Huset fullt av jaktkompiser Stein Are Wara er litt over snittet opptatt av hund. Nå har han huset fullt av 16 irsksettere. Etterhvert skal de alle bli klare til å være med på jakt. SIDE 14 OG 15
Bilag til Finnmarken torsdag 4. september 2014
2
JAKT
Torsdag 4. september 2014
FINNMARKEN
Midt i blinken
– Nei, det er ikke snakk om, jeg skal ikke skyte! – Klart du skal, hvorfor ikke? – Neeeii ... Våpen og sånn, det er liksom ikke noe for meg. Det nærmer seg slutten på en reportasjetur til Vardø en gang i mars, og siste post på programmet er skytterlagets framstøt mot kommunens
Et bilag fra Finnmarken 4. september 2014 Konst. ansvarlig redaktør og daglig leder: Sverre Joakimsen
– Friluftsliv har gitt meg
KONGSFJORDDALEN: Arne-Kristian Arntzen (68) er ikke i tvil om at han kan takke et aktivt friluftsliv for sin gode helse. Han mener jakt, fiske og bærplukking er beste medisin. ALF HELGE JENSEN ahj@finnmarken.no
Han startet sin karriere som jeger med å tjuvlåne farens gevær. Turen endte med at han skjøt en hare. – Jeg var 15 år. Jeg benyttet anledningen da pappa sov middagshvil. Han tok det pent. Det hører med til historien at jeg hadde vært med ham på noen småturer. Hadde også fått prøve hagla, men da under full kontroll fra hans side, forteller Arne-Kristian Arntzen. Opprinnelig er han fra Fredvang i Lofoten. Det var ikke bare med jakt han fulgte i farens fotspor. Det ble tidlig klart at ArneKristian skulle bli fisker. Til Finnmark kom han i 1962. Da som egner i Båtsfjord. Så ble han mannskap hos den kjente skipperen Roald Evensen, som i 1964 valgte Berlevåg som bosted. Det har Arne-Kristian mange ganger vært glad for.
Jakteldorado – Jeg oppdaget fort at jeg var kommet til et sted med fantastiske muligheter for friluftsliv. I 1965 var jeg første gang på jakt i områdene ved Berlevåg. Siden har det blitt mange turer fra Gulgo i vest, Kongsfjorddalen ikke minst og videre østover mot Båtsfjord. Overalt treffer man på fjellryper, men ikke nødvendigvis på hver tur. Noen ganger blir jeg fri, forteller Arne-Kristian.
Det har blitt mange turer fra Gulgo i vest, Kongsfjorddalen ikke minst og videre østover mot Båtsfjord. Overalt treffer man på fjellryper.
"
ARNE-KRISTIAN ARNTZEN
I Berlevåg var det også en annen rype han jaktet på, nemlig Grete med pikenavn Smelror. Det ble søt musikk, ekteskap og etter hvert tre pikebarn.
SVIGERFARS HAGLE: Arne-Kristian Arntzen har to hagler, men han bruker helst den han holder på bildet. Den fikk han i gave fra svigerfaren da dene ikke Finnmarken møtte ekteparet i deres flotte hytte i Kongsfjorddalen. Hytta har vært utgangspunkt for mange jaktturer. Tidligere var Grete med på noen turer, men nå velger hun stort sett å være jaktenke. – Jeg er vant med at ArneKristian er ute på tur. Han er ivrig laksefisker også. Men bærturer er jeg gjerne med på, sier Grete.
Jaktet mest i dårlig vær Arne-Kristian er ikke som rypejegere flest. Han har ingen hellig jaktuke eller lignende. Som
skipper på egne båter opp gjennom årene var det fisket som var viktigst. – I godvær måtte jeg selvsagt på sjøen. Jaktturene tok jeg når det var landligge på grunn av dårlig vær. Og i noen helger. Litt ruskevær har ikke hindret meg fra å jakte. Det er bare å kle seg godt, sier Arne-Kristian. Hagla som han bruker mest, er en gave fra svigerfaren Åge Smelror. I sin tid hadde de mange jaktturer sammen. – Svigerfar var veldig glad i hagla. Den kjøpte han i voksen alder for pengene fra en livspo-
lise som hans far kjøpte til ham da svigerfar var bare guttunge. Da han ikke klarte å gå på jakt lenger, fikk jeg hagla til min store glede.
Måtte på do Arne-Kristian har ikke, i motsetning til rypejegere flest, noen skrytebilder av jeger og ryper. Derimot har han ei tegning som gjør han flirfull hver gang han ser den. Tegningen henger i et flott innredet loftsrom på hytta. – Det er furterommet mitt, sier Arne-Kristian med glimt i
øyet. Tegningen viser en jeger sett bakfra med buksene nede mens han brenner løs med hagla. Historien er som følger: Arne-Kristian, for anledningen med magebesvær, var på jakt sammen med en kamerat. De jaktet et stykke fra hverandre. Etter hvert måtte Arne-Kristian ta en pause «på naturens vegne.» Mens han satt der med buksa nede, skremte kompisen opp en stor rypeflokk. – Jeg reagerte på instinkt, fikk tak i hagla og skjøt begge skuddene med buksa nede, men ingen ryper falt. Historien kom
FINNMARKEN
JAKT
Torsdag 4. september 2014
kvinner, de har invitert alle som vil til en prøvekveld uten skumle blikk fra dømmende menn, men få har møtt opp, ja, bortsett fra meg, er det bare en kvinne til – instruktørens kone. – Men nå har jo du kommet, så da er dere to, sier instruktør nummer to, Arnkjell Hansen, og han tar ikke nei for et nei, han Arnkjell, så plutselig står også journalisten med et våpen i hendene, sett inn ammunisjon, ta ladegrep, sikt, avtrekkeren halvt inn, fortsett å sikte, skyt. Skyt. Skyt. Skyt. Skyt. Fem skudd og så fem til –
først på feil skyteskive, men når den feilen er kartlagt og utbedret, går alt så meget bedre, og kanskje er det sånn at våpen er noe for meg likevel? Det ble aldri noe av den reportasjen den gangen i mars, men i dag kan du lese om en dame som har hatt en opplevelse som ligner litt, nemlig instruktør Arnkjells utvalgte. Det siste året har Merethe Pettersen fulgt med mannen sin på skytebanen, og på kort tid har hun skutt blink flere ganger enn mange av gutta
god helse
– og i år skal hun på rypejakt for første gang. I den andre enden av skalaen finner vi Arne-Kristian Arntzen (68), som har skutt i over femti år. Han mener han kan takke friluftsinteressen for at han har helsa i behold, og det må jo sies å være vel så viktig som å skyte til gull på skytebanen. Så: Om du er skyteglad eller ei kan jo målet for de neste ukene være å ta seg et par turer på vidda – skyt en rype, fell en elg, plukk noen bær, pust inn frisk luft, svett ut hverdagens mas. Dét er midt i blinken, det.
3
Skal du på jakt?
LIZ REKVE (54), PROSJEKTLEDER
– Jeg er nå på Kreta og her jakter jeg bare på det gode liv! Men til vanlig jakter jeg ikke, jeg er støttemedlem i Jeger og Fisk og kom til Finnmark for å jakte og stå i elva. Jeg har nemlig bodd i Finnmark i 3,5 år og 3,5 har jeg vært i tidsklemma. Håpet er å få tid til å gjøre det jeg har drømt om etter at prosjektet jeg jobber med er ferdig.
FAVORITTTERRENG:
Arne-Kristian Arntzen i området der han gjerne jakter; i Kongsfjorddalen med flott utsikt over fjorden. FOTO: PR IVAT
GEIR KNUTSEN (55), ORDFØRER
ARTIG TEGNING: Arne-Kristian Arntzen har innredet et flott «furterom» på loftet i hytta. Der henger ei artig tegning av en jeger med buksene nede.
– Nei, jeg har aldri jaktet. Opp igjennom årene har jeg brukt stort sett hver helg til idrettsliv. Jeg har prioritert det på fritiden fremfor jakt.
LISS-ELLEN RAMSTAD (34), RÅDGIVER PÅ SAMETINGET
ke lenger klarte å gå på jakt. Bjørn Larsen, en flink tegner i Berlevåg, for øre. Ikke lenge etter fikk jeg tegningen i gave fra ham. Den har vært et like kjært som muntert minne i mange år, forteller Arne-Kristian. Han synes det er bra at det er mye fokus på å bevare rypebestanden, men synes man er i overkant forsiktig med fjellrypa. – Jeg tror ikke det er noen fare for den på kysten av Finnmark med dagens jakttrykk. Ofte har jeg fjellet for meg selv. Bestanden har gjennom alle år variert, men stort sett er det ryper nok.
ALLE FOTO: ALF HELGE JENSEN
Det er greit nok at man bare får ta tre hver dag, men det hadde neppe gjort noe om dagskvota på tre fjellryper ble fjernet.
Pensjonist Etter et langt liv som fisker er Arne-Kristian nå mest pensjonist, men ikke mer enn at han og svigersønnen Kjell Gunnar Johnsen nylig gjorde seg ferdig med krabbekvota på en av båtene de har sammen. Arne-Kristian er også med eiersida for 15-millionersbåten som snart kommer til Berlevåg, men den skal han ikke ro med.
HYTTEPARADIS: Ekteparet Grete og Arne-Kristian Arntzen har sitt sommerparadis på hytta i Kongsfjorddalen. Første del av den ble i sin tid bygd av rektømmer. – Jeg har kjørt ganske hardt som fisker gjennom mange tiår. Kroppen har fått bra med juling, men et aktivt friluftsliv har gjort at jeg har tålt påkjenningen. Heretter skal jeg mest kose meg. Det blir god tid til jakt og fiske, og til vinteren skal vi være et par måneder på Gran Canaria. Våre vinterlige ferieturer til Kanariøyene har blitt stadig lengre. Sist vinter var vi ni uker borte, sier den vordende pensjonist. Som nevnt er han også ivrig laksefisker. Det blir mange turer til Kongsfjordelva. Noen av dem veldig korte.
– Det er ikke lov å ta mer enn to laks om dagen, noe som er veldig bra. Men mange står der hele dagen, får laks etter laks på kroken, får dem på land og setter dem ut igjen. For meg er slik fang-og-slipp helt forferdelig. Fisken er mat og skal spises, ikke pines unødig. Det har skjedd at jeg har fått min dagskvote på bare 20 minutter. Da er det bare å rusle tilbake til hytta. For meg er det helt utenkelig å fiske bare for å sette laksen ut igjen, sier Arne-Kristian Arntzen. Engasjert som alltid.
– Vi har ikke fått elgvald i år, men jeg har skutt opp og skal med hunden min, Gáisá, gå blodsporprøven. Om vi består så kanskje vi blir med noen andre som gjestejegere.
TOVE ALSTADSÆTHER (47), BARNEHAGELEDER
– Nei, jeg jakter ikke. Interessen har aldri vært der, men dere kommer nok til å se meg på fjellet likevel.
4
JAKT
FINNMARKEN
Torsdag 4. september 2014
Ekstrautstyr i sikte
YPPERSTE KLASSE: En god kikkert kan være en nyttig investering for jegeren. Her har Arve Wandsvik en Swarovski av ypperste kvalitet – med innebygget avstandsmåler.
BEGGE FOTO: TORBJØRN ITTELIN
VADSØ: Om du ønsker å ha de beste forutsetningene for en vellykket jakt, finnes det mange nyttige hjelpemidler du kan skaffe deg. TORBJØRN ITTELIN ti@finnmarken.no
– Mange skaffer seg svært dyrt og godt utstyr til jakta for at de skal ha de beste forutsetningene for en fin jakttur, sier innehaver av våpenforretningen Kaliber i Vadsø, Arve Wandsvik.
Går for kvalitet Han drar fram en kikkert av det ypperste merke, anerkjente Swarovski. – Denne har det beste av optikk, og så har den innebygd avstandsmåler, forteller han. – Og prisen, spør vi. – Den ligger på omlag 20.000 kroner. Og det er det noen som prioriterer.
Jegerne setter kvaliteten på kikkerten sin veldig høyt.
"
ARVE WANDSVIK Innehaver av Kaliber
– Jegerne setter kvaliteten på kikkerten sin veldig høyt. Så denne type kikkerter i den prisklassen selger vi noen av, til alle typer jegere, forteller han.
Stødig avtrekk Til selve jakta finnes også mange andre typer redskaper og hjelpemidler som vil kunne bidra til at det blir blinkskudd eller bom når det avgjørende øyeblikket kommer. Skytestokk er ett av disse hjelpemid-
SIKKER SKYTING: En skytestokk kan vise seg å være en god investering når skuddet
skal avfyres.
lene. Denne skal hjelpe til med å ha støtte til våpenet under skyting. Mange lager den selv av et godt bjørkeemne i skogen, men den finnes selvsagt i flere fabrikkutgaver. – Det finnes de med to bein og de med tre bein, korte og lange, løse og de du kan montere på våpenet, forteller Arve. Gode jaktradioer og hørselvern som kan kobles opp mot radioen er andre gode hjelpemidler eksempelvis under elgjakta. – Her finnes det et stort utvalg i alle prisklasser, og svært mange velger å ansakffe seg de dyre med god kvalitet, sier Arve.
Flere bruksmuligheter Så skal man selvsagt ha det litt bekvemt på jaktturen. For eksempel er flere typer
duker å finne på markedet, som Fjellduken og Jervenduken. Disse kan også deles inn i flere typer, foret og ikke-foret, kamuflasje og ikkekamuflasje. – Disse dukene har flere bruksmuligheter, og er mer og mer vanlig blant jegerne, forteller ekspert Arve, som mener jegerne stort er flinke til å prioritere de rette tingene. – De aller fleste har godt utstyr til en vellykket jakt, og de forbereder seg godt både i forhold til trening med våpen og kjennskap til terrenget de skal jakte i. Det er etter mitt syn viktig å trene mye med våpenet man skal bruke på jakt, trene på forskjellige skytestillinger slik at man blir trygg med våpenet.
GODT FORBEREDT: Gode forberedelser, det vil si mye skytetrening og godt utstyr, øker sjansene for en vellykket jakt. ILLUSTRASJONSFOTO
Dette har også med sikkerhet å gjøre, sier han.
Lade batteriene At man skal unne seg litt ekstra når man er ute i «bushen» synes Arve er helt greit. – Mange tar dette som en fin ferie, og lader opp batteriene. Da kan man unne seg litt god mat og drikke, gode sovefasiliteter og godt utstyr ellers. Om det blir dårlig vær og mye regn, skal man kunne oppleve det som en hyggelig og vellykket jakttur, sier innehaveren av forretningen Kaliber som har holdt til i det gamle Bjerck-bygget i Vadsø sentrum siden 2010. Men om kort tid er han på flyttefot til adskillig større lokaler. – Vi flytter ned til Ørtangen i slutten av året, forteller han om framtidsplanene.
FINNMARKEN
JAKT
Torsdag 4. september 2014
% ( + ) ** * & )
% # $' )&$ # ( ) % % )*( $ # $' % (+" ( ) $$ * "%&#& )&$ & % & ( % ( ) $. #.) )&$ * %" #* * #.)
" !!+)* ( )* " % !+)* ( ) &( #.) ( + , #
& % &(*) ** ( )+") )) % )' ( ( , & " ( "&$ &(* %
( ) % % )*( $ & &( # ( , ($ %
*.' ( $ )) % ## ( % "" # # )* % #. # ) ' ( "* ' .**
--- & % %& ## % & % %& *#
DAGSKVOTER: Middels tetthet med ryper gjør at det ogsü i ür blir dagskvoter pü
Bestand pĂĽ det jevne
ryper.
VADSĂ˜: Rypejegerne i Finnmark kan ikke vente seg noen form for bonanza nĂĽr de snart skal ut pĂĽ rypejakt. TORBJĂ˜RN ITTELIN ti@finnmarken.no
Takseringsresultatene fra Finnmarkseiendommen (FeFo) viser litt under middels tettheter av lirype og middels kyllingproduksjon i Finnmark denne høsten. FeFo oppfordrer derfor fortsatt til mütehold, og ber jegere styre avskytingen mot ungfugl, som har dürligere vinteroverlevelse enn voksenfugl.
Dagskvoter Det innføres dagskvoter pü fem ryper pü hele Finnmarkseiendommen for alle jegere, og en del begrensninger for bosatte utenfor Finnmark. Vi presiserer at for Sør-Varanger innføres dagskvote pü fem hønsefugl totalt, hvorav inntil to skogsfugl. Hvert ür takseres lirype- og storfuglbestandene pü Finnmarkseiendommen i
ARKIVFOTO
starten av august. Dette gir et bilde av hvor mye lirype og skogsfugl det finnes i terrenget. Resultater fra takseringen er et viktig ledd i en bÌrekraftig forvaltning av hønsefuglbestanden i Finnmark, og danner grunnlaget for de reguleringer som gjøres. Etter ürets taksering er det besluttet at det skal innføres dagskvoter for alle jegere, og moderate begrensninger i tillatt jakttrykk for bosatte utenfor Finnmark.
Under middels I Ă˜st-Finnmark viser takseringsresultatene litt under middels tettheter, med til dels store lokale variasjoner. Takseringen av skogsfugl og lirype i Pasvik resulterte i for fĂĽ observasjoner til ĂĽ beregne tetthet og produksjon. Det totale gjennomsnittet for produksjon hos lirype i Finnmark i perioden 1985-2014 har vĂŚrt 3,8 kylling per høne. Tetthetsberegninger gjort for Finnmark i perioden 2000-2014 har variert mellom 3 og 35 liryper per km2, med et gjennomsnitt pĂĽ 13.
Gode tilbud! %tyr á2v0 jaktuts
pĂĽ alt a
llsko m.m. je f r, lĂŚ k , im belter, re nisjon) mmu (gjelder ikke a
Vi lagerfører ammunisjon til hagle, rifle og luftvüpen
á20%
pĂĽ leirduer og n nisjo leirdueammu
Tilbudet gjelder t.o.m 14. september
Følg oss pü
Tlf: 78 99 33 00 • Fax: 78 99 31 56 • post@randal.g-sport.no Mobil: Lars: 95 277 330
5
6
JAKT
Torsdag 4. september 2014
FINNMARKEN
Skal du på jakt?
TORFINN VASSVIK(42), HANDELESMANN
– Ja, jeg er en veldig ivrig jeger. Jeg har starta med gåsejakt, og skal både på elgog rypejakt. Jakt og fangst gir meg veldig mye.
BJØRG ELI MASTERNES(54), BUTIKKEIER
– Kanskje. Det hender nemlig at jeg er med for å sitte på post, men i år er det heldigvis mye å gjøre på campingplassen. Mannen min jakter i hvertfall, også for vi se om jeg blir med.
TRENES OPP: Det blir første ordentlige jakttur for både Ida Ulle og hunden Tundra i år. Mens Ida endelig får lov til å skyte selv, skal Tundra i stor grad bare være med i år.
Lokket på vidda av VARDØ: Med to sylferske jaktprøver i boks og hver sin jaktglade mann i hus, er Ida Ulle og Merethe Pettersen klare for sin aller første rypejakt. ANNIKEN RENSLO SANDVIK ars@finnmarken.no
WILLY PEDERSEN (33), LÆRER
– Ja, jeg skal på rypejakt, men jeg sier ikke hvor da det er veldig hemmelig. Jeg har satt en kvote på 20 ryper per år for meg og min familie.
– Hva som fikk meg til å ville begynne å jakte? Nei, jeg traff jo en knakende kjekk kar, da! Ida Ulle har akkurat kommet hjem fra jobb, og blir møtt av to sprettende engelske settere da hun kommer opp trappen fra kjelleren, det er fire år gamle Lita og sju måneder gamle Tundra, begge to gjør seg i disse dager klare til jakt. Sammen med Ida, altså. – Jeg fikk jegerprøven i bursdagsgave av ham, faktisk. Egentlig skulle jeg ta den i fjor
Jeg fikk jegerprøven i bursdagsgave av ham, faktisk.
"
IDA ULLE
høst, men det ble avlyst. Så da ble det i vår i stedet. Jeg er jo veldig interessert i friluftsliv, og jakt er jo noe av det man kan holde på med her, sier hun.
Gruser alle med våpen På den andre siden av Vardø by er også Merethe Pettersen klar for sin første jakt. Hun tok jegerprøven sammen med Ida Ulle – også hun lokket til skytebanen av sin skyteglade mann, Arnkjell Hansen. – Egentlig er det jo han som holder på med skytinga, men det siste året har jeg
vært med på skytebanen, og det har vært artig, forteller hun. Det er en underdrivelse, mener Arnkjell. I vår skulle nemlig gutta i Vardø skyteklubb skyte dugleiksmerket, og da skjøt Merethe til gull på første forsøk. – Hun har brukt to måneder på å gruse alle, sier han. – Ja, det har gått fort. Det er kanskje det som gjør det så artig. Men det er gjerne sånn at vi jenter skyter godt. Det er ingen som har noen forventninger til oss, og vi legger ikke så stort press på oss selv. Mannfolkan skal liksom være supermann og cowboy, mener Merethe. Men nå er det altså jakt det skal handle om, og ikke baneskyting. At det er noe helt annet, har Merethe Pettersen for lengst funnet ut av.
LENA KRISTIANSEN(41) UTMARKSFORVALTER
– Ja, jeg gleder meg til dette hver høst. Jeg skal på elgjakt sammen med samboer og venner. Om vi fortsatt jakter så lenge som til barnas høstferie, så blir de også med.
RETT NED: På første tur uten bånd viser Tundra gode takter som jakthund. Her setter hun seg kontant ned da rypa letter – helt etter boka.
TIL GULL: Merethe Pettersen fikk fort taket på skytingen. Her skyter hun dugleiksmerket, og fikk gull på første forsøk. FOTO: ARNKJELL HANSEN
FINNMARKEN
JAKT
Torsdag 4. september 2014
VARETAXI
7
DAGLIGE TURER: Vadsø-Vardø Tana-Kirkenes
Tlf. 950 24 411 911 59 611 www.hildonens-transport.no post@hildonens-transport.no YFM 30006 FLAKBOGGIVOGN Vekt 192 kg, Max last 1 000 kg, Hjul 22”.
KR 14.990,NYHET! Biltilhenger: 4p 380 txi 185x380 1300 kg totalvekt. skrutipp
KR
27.500,TBX 700
veil. pris 129.900,-
Tilbud
Tana Bilglass A/S
TURVENNER: Nå som Merethe Pettersen har jaktprøven i boks, har familien
Grenveien 14, 9845 Tana, Tlf: 78 92 75 94, Mobil: 481 88 006
enda en ting de kan gjøre sammen. Det er Arnkjell Hansen glad for, og Teodor klager tilsynelatende heller ikke.
v mannfolket – Vi var og skjøt leirduer, og det var ikke akkurat den store opplevelsen for min del, for å si det sånn. Men jeg er tålmodig, jeg står for eksempel glatt i seks timer uten å få fisk. Også er dette litt for å kunne gå i lag også. Ungene har jo flyttet ut, så nå har vi god tid, sier hun.
119.900,-
Stort utvalg i hundefòr og utstyr
Sportslig fokus Antakelig blir det også turer sammen med venneparet Ida og Stian. Til sammen blir det en fin, liten gjeng, Merethe og Arnkjell, har nemlig med seg labradoren Teodor og gordon setteren Kaisa, mens Ida og Stian har Lita og Tundra. Sistnevnte ble vardøværing da Ida Ulle bestemte seg for å bli jeger, og de siste månedene har gått med på lydighetstrening. Nå som båndtvangen er opphevet, blir det også lange turer for å gi valpen søkserfaring. Første mål er naturlig nok å gjøre henne til jakthund, men Ida har et håp om at hun skal vise seg ekstra god. – Det er jo ingen som jakter for å overleve lenger, det er det sportslige det handler om. Og det er jaktsporten jeg syns er artig også. Egentlig har jeg stor respekt for de rypene som har klart seg helt til høsten. Jeg syns ikke de skal slaktes ned, sier Ida. Dermed blir det jakt mest for kosens skyld i høst, med et mål om at Tundra skal ta til seg noen triks fra den eldre hunden Lita. – Det er jo den første jakthunden jeg har, så jeg har ikke NM-ambisjoner akkurat. Men det blir artig å se hvor flink hun
Royal Canin Endurance 4800. Provit Frysetørket Vom
32% protein, 30% fett
299,-
750,-/sekk, 15 kg
1 kg pose (8måltider)
STORE PLANER: Ida Ulle håper hun
kan konkurrere sammen med hunden Tundra. Det er nemlig den sportslige siden av jakta hun er aller mest opptatt av. kan bli, sier hun. Også hjelper det jo at jakten nå blir til enda en felles interesse for paret. – Jeg er ikke så glad i å fiske, så det får han ha for seg selv. Men jakt syns jeg er artig, sier hun. Og det er Stian Elverum glad for. – Det blir litt lettere å holde på med dette hvis den andre også er med på det. Det går ikke an å ha to hunder i hus hvis ikke begge er interessert, sier han.
2 for 1
Vi har også: 15 kg Troll Ekstrem m/30% protein og 21% fett 15 kg Labb Ekstrem m/28% protein og 30% fett
Hver 8. sekk gratis uansett Hundefòr (glelder ikke tilbuds- eller kampanjevarer.
Johan Knudtzens Gate 6,
8
jakt
Torsdag 4. september 2014
DET FLASKER SEG: Husets yngste flater helt ut når det er tid for flaskekos på pappas fang.
SÅ VAR DET NATTA: Av og til er det fint å endelig få ta kvelden, synes vesle David.
Finnmarken
SKIFTESTUA: Med småbarn i hus går det med mye tid til «klær på, klær av, klær på». Så også for Camilla og pappa Lars.
Lars Larsen er den virkelige «Mannen som skulle stelle hjemme»
Rollebytte under jakta VESTRE JAKOBSELV: Det gikk ikke veldig bra med mannen som i eventyret «skulle stelle hjemme». Lars Larsen spår at han neppe vil ende med hodet i grøtgryta. Kenneth Strømsvåg ks@finnmarken.no
— Nå er jeg jo ikke helt uten erfaring, så jeg gjetter meg til at dette vil gå rett så bra. Hun får nå bare komme seg ut på denne elgjakten sin, sier Lars Larsen (41), med et lurt blikk bort på kjæresten og moren til hans to barn, Gunlaug Egeland (38).
Jakttid – for mor Lars og Gunlaug har til nå laget to velskapte barn, David (2) og Camilla (7 måneder). 25. september ringer klokkene for elgjakta. Da kler mor seg for én uke til skogs, i jakten på skogens konge. – Jaktlaget jeg er med på har tre elger vi kan felle. Vår jakt starter med en hel uke ute i jaktfeltet. Jeg gleder meg stort, til noen deilige dager til skogs, smiler mamma Gunlaug.
Hverdager som vanlig Det betyr samtidig at Lars blir kongen på haugen på hjemmebane. Det er dermed duket for en uryddig døgnrytme, middager på bensinstasjonen, sein ankomst i barnehage for David og en generelt dårlig hygiene for trioen, både personlig og i huset. Eller..? — Haha, for avishistoriens del hadde det selvsagt vært gøyalt om det var sånn. Og med et kjøleskap fylt opp av bokser med ferdig laget middag fra hu mor, merket med ukedagene. Men det er altså ikke sånn. Det blir hverdager som vanlig, med de samme rutinene som barna er vant med, sier Lars.
Nei takk til vaskemaskin Pappa Lars stortrives nemlig som småbarnspappa. Og ifølge ryktene (les: mammaen i huset) er han særdeles aktiv i alt som skal til for å få en travel hverdag til å gå opp. — Lars er flink til å lage mat, han er flinkt til å rydde og fikse, og han er ikke redd for å ta i et
ROLLEBYTTE: Om noen dager legger mamma Gunlaug Egeland ut på jakt. Pappa Lars Larsen sklir dermed inn i rollen som mannen fra eventyret, han som måtte stelle hjemme. Han gleder seg til en uke alene med David og Camilla. ALLE FOTO: KENNETH STRØMSVÅG tak med vaskefille og støvsuger. Så en uke borte er jeg overhodet ikke bekymret for å være. Og gjetter jeg rett, så venter det en del klesvask. Akkurat der har han litt å gå på, sier Gunlaug. Det skriver Lars under på. – Altså, om jeg virkelig hadde måttet, så ville jeg nok klart å dra i gang vaskemaskinen, men helst ikke. Da tar jeg heller en ekstra runde med støvsugeren for å skape balanse i «hvem gjør hva hjemme»-regnskapet vårt, smiler Lars.
Som det skal være Selv om han er en relativt fersk pappa, og det ble to på rappen,
Min lidenskap er rypejakta. Så det blir da naturopplevelser på meg også.
"
lars larsen
har Lars raskt funnet seg godt til rette i papparollen. – Det gjør ting mye greiere, både nå – og på sikt – at jeg får disse stundene alene med barna. Jeg tror det er godt for oss, og akkurat slik det bør være, sier Lars, som også ser fram til jakt selv. — Min lidenskap er rypejakta. Så det blir da naturopplevelser på meg også, slår Lars Larsen fast.
RYDDINGS, IGJEN: Det å rydde unna lekene fra stua er en øvelse som neppe kan legges bort på noen år, slår Lars fast.
FINNMARKEN
JAKT
Torsdag 4. september 2014
IVRIG HJELPER: David tar mer enn gjerne i et tak og hjelper pappa med støvsugingen.
PUSS PUSS: Det blir ikke hull i tenner som er rene. Det vet unge David.
Det gjør ting mye greiere, både nå – og på sikt – at jeg får disse stundene alene med barna. Jeg tror det er godt for oss.
" RENT OG PENT: Flaskene til husets yngste må selvsagt være rene. Her viser Lars med trente hender hvordan flaskene steriliseres.
LARS LARSEN
LEKEMORO: Dagen blir ikke helt den samme uten denne tida på gulvet, for pappa Lars, David og Camilla.
Mitsubishi Pajero
TOPPMODELLEN INSTYLE+
Varebil nå fra kr 472.500,-
• Automatgir • Xenonlys • Skinnseter • Automatisk klimaanlegg • Regnsensor • USB • SD-navigasjonssystem • Ryggekamera • Rockford premium lydanlegg m.m.
NÆRINGSLEASING
fra kr 2.700,pr. mnd*. Ekskl. mva
GARANTI
Mellom bakkar og gberg tiltilekstremt gunstig pris Mellom bakk b g ekstremt gunstig pris Pajeros stilfulle og tidløse design reflekterer at dette er en bil skapt for å erobre de mest utfordrende og krevende terreng. Med kraften fra elektronisk styrt Super Select 4WD, Active Stability og Traction Control har bilen et utrolig godt grep på veien. For de virkelig ekstreme kjøreforholdene har du også muligheten til å velge 4WD med låst bakre differensial. Mitsubishi Pajero tar deg sikkert og komfortabelt frem uansett hvor du skal.
Pajero personbil fra kr 839.700,- Pajero varebil fra kr 422.500,Pris er inkl. mva, frakt og andre lev. omk. Forbruk: 8,6 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 227 g/km. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. *Leasing 36 mnd. 60.000 km, bilpris kr 473.000,- Rente 3,95% Forskuddsleie kr 50.000,- Termingebyr kr 95,- Etableringskostnader kr 3.990,-. Pris ekskl. mva. Med forbehold om evt. trykkfeil.
5 ÅR 100.000km
9
10
jakt
Torsdag 4. september 2014
Finnmarken
#finnsta
Høsten er her
PEN, MEN USPISELIG: Fluesoppen er fin å se på, men gjør seg ikke på matfatet. Ann Mari Lukkari har tatt dette fine soppbildet.
HYTTETUR: Lykken er ei rødmalt lita hytte på fjellet, mener instagrambrukeren cala7678. Hun ser fram til flere fine turer hit før vinteren kommer snikende.
Bladene gulner. Blomstene visner. Fuglene trekker sørover. Temperaturen synker. Det er ikke tvil om at høsten er over oss, men det betyr ikke at alt er bare sorgen. Ny årstid åpner også for mange muligheter. Bærbuskene bugner, og de tålmodige av oss kan fylle frysere med både multer, blåbær og tyttebær. De aller ivrigste hiver seg også rundt og lager saft, syltetøy og andre godsaker. Høsten gir oss også mulighet til å være utendørs uten å bli plaget av innpåslitne mygg eller svermende veps. Og gode fiskemuligheter er det ennå flere steder. Og for å ikke snakke om jakta, som mange av oss nå går og tripper etter. Uansett om du skal ut for å jakte, plukke bær, trekke frisk luft – eller kose deg inne i sofaen, ønsker vi deg en fin høst. Del gjerne dine høstbilder med oss, ved å bruke emneknaggen #finnsta på Instagram.
PÅ TAMPEN: Thomas Lien var heldig og fikk denne fine
laksen på kroken i høst.
BLÅBÆRHØST: Ingenting er som ei bøtte full av antioksidanter, mener Sissel Andreassen.
BÅLKOS: Båltenning i fjæra er hyggelig, og kanskje ekstra hyggelig en helt vanlig tirsdags kveld på seinsommeren. Bildet er tatt av Trine Beate Johansen.
PÅ BÆRTUR: Det er mange som jakter på viddas gull, deriblant Maria Udtian, som har tatt dette bildet.
FARGEPALETT: Hege Methi synes fargene som lyser fra naturen er som et fargeskrin.
PÅ FISKETUR: Turjenta Regine Emilie er ofte ute på tur, og dette bildet er tatt på vei til å utforske nye fiskevann.
FINNMARKEN
JAKT
Torsdag 4. september 2014
SuPeRTilBuD på ATV-henger Ved kjøp av ny Outlander MAX 650 XT T3 får du multihengeren for kun kr 5.000,(verdi kr 14.990,-)
Alle Can-Am modellene leveres med 3-trinns Servostyring og Winsj som Standard Outlander 6x6 1000 XT, Fra
160 300,- inkl. MVA
Outlander MAX 650 XT T3 m/BRP-Multihenger
138 300,- inkl. MVA 2015 modell Outlander MAX 1000 XT-P T3
148 900,- inkl. MVA
2015 modell Outlander 500 DPS T3,
90 900,- inkl MVA
brp.com
THE WORLD IS OUR PLAYGROUND
Høsten er vakker NYHET: RAV4 2.0 diesel Active 124 hk 4WD
Toyota Rav4 PAKKETILBUD:
Inkluderer pakke med cruise control, el.vinduer bak, tåkelys og 15’’ alu, vinterhjul og gummimatter.
www.harila.no - din Toyotaforhandler i nord
JUBILEUMSPRIS
399.000,-
Harila AS - Finnmarks største bilforhandler Vestre Jakobselv - Tlf: 78 95 45 60 Hammerfest - Tlf: 78 40 78 20 Alta - Tlf: 78 44 56 00
ÅPNINGSTIDER:
Mandag - fredag: 08.00-16.00 (Vestre Jakobselv: 07.30-15.30)
Besøk vår Facebook-side: Harila-gruppen Toyota og Lexus
11
12
JAKT
Torsdag 4. september 2014
FINNMARKEN
Det er jakttid, er det ikke? , 2 9 5 , nå kr.1
PPS Micro Start XP1 hjelpestarter og batteribank
-20%
Er du et tur menneske? ATV, motorsykkel, snøscooter? uansett .... Denne vil starte dem alle når når du er tom får strøm på fjellet, MANGE ganger! Lader også gps, telefon, pc.. En sikkerhet Alle burde ha om uhellet skulle være ute! Perfekt til fjellturer og ekspeditoner, bruk den som lys i teltet, koble den direkte til alt av 12v++
GJØR DEG KLAR FOR
JAKTSESONGEN -30% på LED lys mange forskjellige størrelser
Besøk vår nettbutikk!
inkl. r e s i r Alle p
UTSTYR FOR
Kr10.000,-
Kjøp en Polaris 6x6 ATV eller UTV før 30. september og få med utstyr for Kr 10.000,-
VELG TRYGT - VELG MARKEDSLEDEREN
ovn
Tlf. 78 99 24 00 - Nybrottsveien 70, 9910 Bjørnevatn
Finnmarken
jakt
Torsdag 4. september 2014
13
Bygda uten mannfolk
ENSOMME: «Kun» kvinner og barn er igjen i Nesseby under jakta. Fra venstre: Lone Sofie Noste, May Elly Myhre, Hanne Iversen og Hilde Michelsen. Alle foto: Stian Hansen
NESSEBY: Når firhjulingene står i kø rundt bensinstasjonen og karene løper rundt og tester utstyr, da er elgjakta snart i gang. Så plutselig er bare kvinner og barn igjen. Stian Hansen
sh@finnmarken.no
Nesseby er omtrent støvsugd for mannfolk ettermiddagen før elgjakta starter, 24. september. Hanne Iversen og venninnene ser fram til en svært rolig måned i den lille kommunen. – Før jakta starter er det fullt kaos her. Firhjulingene står i kø ved stasjonen.
Kjerringene må sitte i garasjen med en walkietalkie mens gubbene kjører rundt og tester forbindelsen, forteller Hilde Michelsen.
Unntakstilstand Hun sier mennene ikke er tilsnakkelige de to siste ukene før jakta starter. Utstyr må fikses og prøves, og ekspedisjonen planlegges.
De stresser og roter med telt, firhjuling, slakteutstyr, presenninger og alt annet. Vi merker stresset.
"
hanne iversen
– De stresser og roter med telt, firhjuling, slakteutstyr, presenninger og alt
KAOS: I følge damene rundt bordet, tar de kaotiske tilstandene brått slutt når jakta starter.
annet. Vi merker stresset, sier Hanne. Brått blir bygda helt stille. Dagen før jaktstart forsvinner mennene. – Vi slapper av, puster ut og nyter friheten, forteller Hilde. Jakta går godt i kommunen. Nessebys elgbestand ble 75 individer fattigere forrige sesong. 202 elg ble tatt i nabokommunen Tana. Øst-Finnmarks resterende kommuner hadde fra 27 til null fellinger. Totalt i Finnmark ble 768 elg skutt forrige sesong. Bråbrems i byråkratiet er ifølge Hanne et tegn på at jakta er i gang. – Det er nesten unntakstilstand i Nesseby. Hvis folk skal ha kontakt med bedrifter eller kommunen, er ingen av mennene å få tak i, sier hun. Et vanlig svar å få hvis man oppsøker
BRÅSTANS: Byråkratiet er i følge jaktenkene lite betjent under jakta.
byråkratiet i månedsskiftet september/ oktober, er «det må vente til etter jakta».
Slitsomt for alle Hanne er medlem av formannskapet, og dristet seg til å foreslå en møtedato midt i jakta. Det gikk ikke gjennom. – Når de kommer tilbake i slutten av oktober er de slitne, men vi må jo være hjemme med ungene, påpeker Hanne. – Hvorfor jakter ikke dere? – Jeg var med for noen år siden, og kunne skutt en elg, men torde ikke, forteller hun. – Hva synes dere om at karene forsvinner? – Selvfølgelig må de få jakte elg, svarer Hanne kjapt. Formannskapsmøtet ble plottet inn 2. september – i god tid før jaktforberedelsene.
FIKK NEI: Hanne Iversen (til venstre for Hilde Michelsen) prøvde å legge et møte til jakta.
14
jakt
Torsdag 4. september 2014
Finnmarken
Valpekull født rett før jakta:
Fikk 14 nye jaktpartnere VADSØ: Irsk settere har alltid tatt opp mye av tiden til Stein Are Wara (40). Med totalt 16 av dem i huset, er kjærlighet til rasen en nødvendighet. Stian Hansen
sh@finnmarken.no
Irsk setteren Sara (3) satte for snart tre uker siden 14 valper til verden. Knøttene har åpnet øynene, gjesper og ligger tett inntil hverandre hjemme hos Stein Are Wara. – De kan være litt mer stri enn engelsk settere, men er veldig robuste. Ute på jakt springer de i seks uker, sier Wara til Finnmarken. Vadsøværingen viser fram det nye kullet, som vikler seg i hundekassen inne i huset. Han viser hvordan man får valpene til å gjespe ved å forsiktig stryke dem på halsen. Wara beholder en selv. Resten skal selges, og ender trolig som jakthunder. – Et par uker til, så er de gamle nok til å ha ute. Foreløpig er de stille, men når de begynner å springe, blir det hektisk her, tipper Wara. Irsk setter er også kjent som rød setter, og brukes til fuglejakt. Når rasen finner et bytte, indikerer den retning og blir stående. Rasen krever mye oppmerksomhet og aktivitet. Den er mindre utbredt enn sin slekting engelsk setter.
Lukker ørene Elementær dressur begynner tidlig. Valpene lærer å sitte, stå og ligge. Når hundene er rundt ett år gamle, lærer Wara dem å jakte fugl. Han viser fram to viktige treningsverktøy. «Dummyen» er en tomflaske med rypefjær surret rundt seg. Med den blir hundene vant til lukta av fugl. Når hundene markerer, kan de ifølge Wara bli sittende i transe. – De lukker omtrent ørene. Et lite rykk i lina bryter transen, forklarer han.
Familiehund Hundeoppdretteren anser seg ikke som en flittig jeger. Noen turer etter rype blir det likevel; mest for hundenes skyld.
Valpenes mor, Sara, og hennes nevø Z (2) trasker rundt på eiendommen til Wara. Han har hatt rasen siden barndommen. – Vi har hatt engelsk setter i familien så lenge jeg kan huske. Jeg var ti-elleve år gammel da vi fikk den første. Det ballet på seg da de begynte å få egne valper, forteller han.
Lemmenjeger Med riktig disiplin og trening blir setterne gode jakthunder. – Jeg synes de er fine hunder. Når vi er i fjellet jakter jeg rype og de lemmen, sier Wara smilende. Hundene har ikke funnet mange lemmen i år. Kanskje tar de en og annen mus ved slutten av dagen. – Irsk settere er typisk jakthund, men de benyttes også av en del turfolk. Folk som liker å gå i fjellet, og ikke nødvendigvis jakter selv, forteller Wara.
STRESS: Når disse 14 valpene begynner å løpe, regner Wara med å få nok å gjøre.
Jakthunder ■■ Settere: Hundefamilie som
typisk brukes til jakt av fugl. Når setterne lokaliserer et bytte, indikerer den hvor det er i stedet for å forfølge det. Gordon setter søker ikke like vidstrakt som de andre setterne, men regnes som særlig godt utrustet for å jakte tiur. Irsk setter ble avlet fram med tanke på jakt i våtmark. ■■ Golden retriever: Norges mest populære retrieverhund, og vannapporterende. Rasen elsker å svømme, og ble avlet fram for å hente bytte som lander i vann. Høy intelligens gjør rasen velegnet som blant annet førerhund, rdningshund og bombesøkehund. ■■ Norsk elghund grå: Brukes til jakt på storvilt. Hunden kan lose slik at elgen blir sående, eller lede jegeren fram til viltet. Rasen er en av Norges mest populære, men regnes som eksotisk utenfor Norden. Dagens elghunder er antatt å være etterkommer av en rase som har eksistert i Norden siden før vikingtiden, men moderne tester indikerer at rasen er under 200 år gammel. ■■ Beagle: Liten hund avlet fram i Storbritannia for å spore hare, kanin, rev og annet småvilt. Grunnet sin gode luktesans er den svært populær innen tolljenesten og politiet. Hunden har et sterkt jaktinstinkt, og jager om den kommer løs. Kilde: Wikipedia
TRENING: «Dummyen» Stein-Are Wara holder, brukes til å forberede hundene på fuglejakt. Irsk settere er alle foto: Stian Hansen glade i jakt, og ypperlige turkamerater.
FINNMARKEN
JAKT
Torsdag 4. september 2014
15
VANT: Det ble hjemmeseier til Flux, eid av Stig Moen fra Vadsø. Katti, med eier Gerd FOTO: VIDAR AASTRØM Søderholm og fører Are Suhr, tok 2. plass i VK.
Sju hunder fikk premie VADSØ: Vadsø Jeger og Fiskeforening holdt sin fuglehundprøve i helga. STIAN HANSEN
sh@finnmarken.no
Terrenget var ifølge prøveleder Vidar Aastrøm godt besatt med ryper. – Mange av hundene trenger nok en finpussing av dressuren før jakta starter, mener Aastrøm. Alle 65 startende hunder fikk prøve
seg, og sju ble premiert i løpet av helga. Følgende tobeinte er på medaljelisten: Unghund: Ole Herman Aansløkken, Vardø; lkka Korhonen, Finland Åpen klasse: Monica Svendsen/Jan-Arvid Arild, Hammerfest; Jan-Arvid Arild, Hammerfest; Kåre P. Nytrøen, Alta Vinnerklassen (VK) Stig Moen, Vadsø; Gerd Søderholm/ Are Suhr, Alta
Vi har et stort utValg aV jaktklær!
Mye nytt i jaktsko
Ved kjøp av jaktbukse eller jakke får du med en Bergans fleecejakke (Verdi 600,-) på kjøpet! (Så langt lageret rekker) en sovende sammen. pig rolige, og tilbringer tid elø for er ne lpe Va : DT NYFØ
Lydløs jaktdress til barn:
1299,-
Sykler og sykkeltilbehør Sykkelbekledning
SLEKTA: Sara (3) og Z (2) patruljerer eiendommen til Stein Are Wara. Selv om huset er fullt av nyfødte valper, er de vennlige mot gjester.
Vadsø tlf 789 51200
30% 50%
d u b l i t t Ja k å abonner p n e F i n n m a r k or pir f a p å p t e r å t u
kr
449,-
e-Avis
kr
349,-
89 555 00 Ring oss på 7 -post til e eller sender finnmarken.no t@ n e m abonne
Ja takk
BREV
Jeg ønsker å abonnere på Finnmarken
❑ Papir ❑ Digital Navn:
............................................................................
Adresse:
........................................................................
Postnr/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf.:
...............................................................................
E-post:
..........................................................................
Svarsending 9613 0098 OSLO