Kundemagasin Repvåg kraftlag

KUNDEMAGASIN

JUNI 2014

책 Vi gir deg verden

Et steg videre Utgiver og redaksjonelt ansvarlig: Repv책g Kraftlag og InfraNord. Trykk: Finnmark Dagblad

2

KUNDEMAGASIN JUNI 2014.

En sommerbetraktning om mangt og meget i kraftbransjen Da nærmer vi oss midtsommer og ferietid.

Siden vårt forrige magasin, har det vært stor aktivitet på mange arenaer.

I desember 2013 fikk vi beskjeden om at støtten til tariffutjevning ble redusert fra 120 til 30 millioner.

Dette førte til at våre kunder mistet 10.2 millioner.

Dette skulle gå til reduksjon av nettleien. Vi ble dermed tvunget til å heve nettleien fra 1. januar 2014 med 10 %, noe som tilsvarte ca. 5 millioner.

Ingen gladsak Ingen gladsak like før årsskiftet, men når regjeringen ikke valgte å videreføre støtten fullt ut, ble vi kunder dessverre skadelidende.

13. mars kom neste kostnadsøkning gjennom innføring av full arbeidsgiveravgift. For Repvåg Kraftlag betyr dette en ekstrakostnad på ca. 2,9 millioner etter at kompensasjonen på kr. 450.000,er trukket fra.

Må redusere kostnader Flere energiselskap, deriblant Nordkraft i Narvik melder om at denne avgiftsøkningen vil føre til oppsigelser.

Vi er ikke der ennå, men også vi må redusere våre kostnader.

Som jeg nevnte i høst ventet bransjen i spenning på Reitenutvalgets rapport.

Den har fått tittelen «Et bedre organiser strømnett».

Rapporten er lagt ut på Olje- og Energidepartementets hjemmeside. Høringsfrist 01.10.2014.

Utfordringer i struktur og organiserer Ekspertgruppen har drøftet samfunnets mål og forventninger til strømnettet.

Rapporten gir et bilde av dagens organisering og regulering av nettet, og peker på utfordringer ved struktur og organisering av nettvirksomheten.

Ekspertgruppen gir sine anbefalinger og foreslår en rekke tiltak som samlet sett vil bidra til en mer rasjonell nettstruktur, bedre investeringer og økt nøytralitet i sektoren.

Ingen klare føringer Rapporten gir ingen klare føringer om at det eneste saliggjørende er store sentraliserte kraftselskaper.

Den går inn på at det er evnen til å løse oppgavene som må være avgjørende. For oss er dette en selvfølgelighet. Repvåg Kraftlag har alltid hatt fokus på å bygge, samt drifte nettet for å unngå feil.

Utvalget konkluderer også med at bosetningsmønster og topografi setter en del grenser for hva som er fornuftig å gjøre.

Strukturdebatt Det hender at et teoretisk forslag må vike for det praktisk gjennomførbare. Observasjonen utvalget har kommet med, forteller meg at noen av distriktargumentene fra nord er hørt.

Strukturdebatten i vår bransje er sammenlignbar med strukturdebatten i kommunene.

Dersom kommunesammenslåingene blir et faktum, vil sannsynligvis også antallet nettselskap reduseres. Det er i stor grad de som eier nettselskapene.

Det er viktig å minne om at det står bra til i det norske kraftnettet.

Leveringssikkerheten er på over 99 prosent.

Realisere vindpark Finnmark Kraft er nå i gang med prosjektering av Hamnefjell vindpark ved Båtsfjord.

I løpet av høsten vil vi 8 eiere ta stilling til om dette skal realiseres. Isolert sett har denne lokasjonen de beste vindressursene i landet.

Dagens lave kraftpriser og en særdeles høy nettkostnad opp mot Statnett, gjør prosjektet noe mer usikkert.

I tillegg er det svært kapitalkrevende å realisere en vindpark.

Derfor må alle eierne gjøre grundige vurderinger før en beslutning tas.

I vårt eget nett jobbes det for fullt med å ferdigstille 22 kV kabelanlegget fra Hestevann til Havøysund.

Rein-kalving Når det gjelder arbeidet på 22 kV linja fra Snefjord til Hestevann er det nå stillstand på grunn av reindrifta.

Linja går rett igjennom kalvingsområde, og vi må holde oss borte fra 1. mai til 1. juli. Slik det ser ut pr. dags dato blir anlegget ferdigstilt i løpet av oktober i år. Å få en fullverdig reserve fra Snefjord til Havøysund betyr mye for våre kunder i Havøysund.

KILE-kostnader I tillegg reduserer vi vår risiko for KILE kostnad ved feil. Feilen vi hadde på hovedlinjen til Havøysund kostet oss kr.850.000,- for 4,5 t.

Dette er en kostnad som går rett på vår bunnlinje gjennom redusert ramme. Feilen illustrerer behovet for god beredskap.

Akkurat denne dagen var det bare en montør i Havøysund, mens de andre var på jobb ute på øyene.

Montørene våre fra Olderfjord måtte trå til, og reparasjonstiden ble derfor unødig lang.

Bidrar til en ren by Når skolene nå tar ferie er det greit å vite at Repvåg Kraftlag er med på å bidra økonomisk til at fire skoleungdommer skal sørge for at Honningsvåg fremstår som

Elverkssjef i Repvåg Kraftlag SA, Oddbjørn Samuelsen en ren og velstelt sommerby.

Kraftlaget tar ikke inn ungdom til sommerarbeid, da vi ikke har

kapasitet til å følge dem opp. Da er det bra at kirken og teknisk sektor kan ta ansvaret for dette.

Til slutt vil jeg ønske alle inn-

byggerne i vårt forsyningsområde og spesielt våre kunder en riktig fin sommer.

3

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

Avsluttet befaringen på Rolvsøy Montørsone Havøysund har nå avsluttet lavspent befaringen på Rolvsøy.

– Denne kontrollen er en del av vårt systematiske vedlikehold av lavspenningsnettet, 10 års kontroll, forteller Victor Jensen, driftssjef i Repvåg Kraftlag SA. – I området Kalven, på Gunnarnes, vil vi legge kabel i bakken på de mest utsatte områdene, sier han.

Fornyer anlegget Gamle lavspentmaster og oppheng vil fornyes.

– Vi skifter og bygger om 20 lavspentmaster, det henges opp cirka 1000 meter luftledning og det skal legges cirka 1300 meter lavspentkabel, forteller han og fortsetter – Det planlegges også en utbedring av gatelysanleggene på

Rolvsøy, i samråd med Måsøy kommune. Oppheng og ledning fra tidlig 80 tall er moden for utskifting.

Kostbare feil – Feil som oppstår i distriktene blir kostbare i form av transport og lang utbedringstid. Vi ser at feilstatistikken går ned etter befaring og utbedring. Selv om det går mye ressurser til kontroll og utbedringer, ser vi at det er lønnsomt over tid og mindre avbrudd hos kundene, sier driftssjefen.

Lavspentnettet – Vi har også startet befaringen av lavspentnettet på Ingøy. Her vil utbedringen starte til høsten og foregå utover vinteren.

– Det er fra før av gjort store investeringer på høyspenningsnettet på Ingøy, avslutter Jensen.

PÅ BEFARING: Ståle E. Hansen er her på befaring på anlegget på Rolvsøya.

UTBEDRINGER: Vegard Kristiansen og Adrian Sjursen gjør her utbedringer etter befaring på Måsøy.

BEFART: Området Kalven – Rolvsøy.

Samlet alle ansatte

SAMLET: Alle de ansatte i Repvåg Kraftlag SA samlet til seminar i Honningsvåg.

4

KUNDEMAGASIN JUNI 2014.

– Vil fortsette det gode arbeidet

FIBER TIL FOLKET: Nils Roger Pettersen, Tom Wagelid og Magnus Nielsen skal fortsette det gode arbeidet som er lagt ned i InfraNord as, og samtidig ta arbeidet er steg videre for å kunne gi enda bedre service.

InfraNord AS har nå fått ny daglig leder. En daglig leder som ser på både InfraNord as og Honningsvåg som mulighetenes sted.

Nils Roger Pettersen har lang erfaring med fiber. Han har jobbet i mange år i Porsanger og Karasjok innen samme bransje, og fått gode resultater.

– Da denne stillingen som daglig leder i InfraNord as her i Honningsvåg ble ledig, ble jeg interessert. Jeg har bodd i Honningsvåg før, og trivdes da veldig godt. Det hjalp også på at fruen kommer herifra, så når jeg fikk tilbud om stillingen var valget egentlig enkelt. Det måtte bli Honningsvåg, sier Pettersen som ikke bare har lang erfaring fra fiber-bransjen, han har også jobbet i Forsvaret på alliert treningssenter hvor han var stabsoffiser.

– Jeg er også utdannet Fagskoleingeniør på El-kraft, og har dermed en fot innen kraft også. Det er en styrke å kunne forstå også denne siden av jobben, da vi i mange tilfeller jobber i det samme nettet som Repvåg Kraftlag SA. Gleder seg – Til høsten flytter jeg og kona hit, og vi ser virkelig frem til det, smiler han.

Fritiden bruker Pettersen på jakt, fiske og løping. Noe han vil

få anledning til å gjøre mye av på Magerøya.

Pettersen mener det er for tidlig å si om noe skal endres på i den driften som er i dag, men han er klar på at det gode arbeidet skal videreføres.

– Vi har et godt produkt som fungerer og som selger. Nå skal vi inn i en fase hvor vi skal trygge driften, og få alt til å fungere trygt og sikkert, sier han.

Folk som trives gjør en god jobb, det er egentlig så enkelt, smiler han.

Nye produkter Når han tiltrer for fullt fra 1. september, vil han skal se på om det er nye produkter som InfraNord as kan tilby kundene gjennom fiberen.

– De nye produktene vil vi komme til å se mer av etter hvert, men vi vil jobbe aktivt for å bli enda mer synlig for kundene våre.

Bruk nettsiden Hans oppfordring til kundene er å bruke deres side på nettet dersom

det er noe du som kunde lurer på.

Infranord.no inneholder svar på det meste av de daglige problemstillingene en kommer ut for når ting ikke fungerer som forventet på fiberen.

Lettere å finne informasjon – Den største utfordringen vi har i dag, er opplæringen av våre brukere. Vi opplever ofte at det ikke er feil hos oss, men at det er skjedd en feil hjemme hos kunden som følge av feil bruk. Dette lar seg lett rette opp i, men er selvfølgelig frustrerende for de som opplever dette.

Det er nå laget en ny nett-portal for InfraNord as hvor kunden enkelt selv kan gå inn og finne svar på det de lurer på. Facebook er også en arena hvor vi ønsker å være aktivt tilstede for kundene.

– Trenden i dag er slik at fler og fler ønsker å benytte sosiale medier i større grad når de skal kommunisere, så for oss blir det viktig å være tilstede på disse, sier Pettersen.

En inkluderende sjef Som sjef ønsker han å være ryddig, tydelig og motiverende.

– Jeg er en inkluderende leder, og er opptatt av at folk skal trives.

PÅ PLASS: Fiberen er nå koblet til i Gjesvær også, som en av de siste på øya. Noe både utbyggere og ordfører var glade for. Fra venstre : Kristina Hansen, ordfører, Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef, Cato Søderholm, Tom Wagelid og Magnus Nielsen.

5

KUNDEMAGASIN JUNI 2014.

– Enkelt med E-faktura Har du e-faktura trenger du ikke gjøre annet enn å godkjenne fakturaen med et tastetrykk i nettbanken.

– Dette betyr ingen lange kidnummer å taste eller om du flytter, så trenger du ikke tenke på omadressering av regningene dine, forteller Åse Stormo i Repvåg Kraftlag SA. En e-faktura er rett og slett en faktura du med noen få tastetrykk oppretter i nettbanken din.

Lett å følge med Når fakturaen er klar fra Repvåg Kraftlag SA, får de som bruker efaktura, fakturaen i banken.

– Alle detaljene som man får på en vanlig faktura i posten, ligger også i e-fakturaen. E-faktura er en vanlig faktura som legger seg elektronisk i banken i stedet for at den kommer i postkassen, forklarer Stormo.

– Dermed er det veldig enkelt å sjekke sitt forbruk, og man behøver ikke ta kontakt med oss på Repvåg Kraftlag for å spørre om hvor stor regningen er, sier Stormo.

Fakturaen kommer alltid frem – En annen fin ting med dette, er at du aldri trenger å bekymre deg for at regningen skal bli borte i posten. Til nettbanken din kommer den alltid, om du er ute og reiser kan du betale regningen uansett hvor i verden du er, sier Stormo.

Et fast oppdrag – Hvis du ikke ønsker å trykke «godkjenn» på e-fakturaen din,

GJØR DET ENKELT: Å opprette og bruke en E-faktura er enkelt og noe alle som har mulighet til dette burde gjøre, sier Åse Stormo på Repvåg Kraftlag SA. men vil at dette skal gå automatisk, så er det en mulighet for å ha både autogiro og e-faktura. Da blir regningen trukket helt av seg selv, og man trenger overhodet ikke tenke på dette, sier hun.

– Da trekkes dette som et fast

oppdrag.

Bra for miljøet med mindre papir E-faktura betyr mindre bruk av papir noe som er bra for miljøet.

– Vi slipper jo å skrive ut og

sende mange fakturaer til brukerne våre, og det er en fin ting, sier Stormo.

Vinn gavekort Bli e-fakturabruker du og, og vinn gavekort på kr 2.000,-

Blir du e-fakturabruker i perioden 1. juni til 1. oktober er du med i trekningen av et gavekort på kroner 2.000,-

Arbeidsgiveravgiften – Tar et stort innhogg i budsjettet Etter at regjeringen har godtatt endringer i EUs regelverk for regionalstøtte, har dette ført til en økning i arbeidsgiveravgiften fra 0 til 14,1 % for flere sektorer i Nord-Norge. En av disse er Repvåg Kraftlag SA.

– 18. mars slo nyheten om innføring av full arbeidsgiveravgift i energisektoren ned som en bombe.

Endringene i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at Repvåg Kraftlag må betale 14,1 % arbeidsgiveravgift fra og med 1. juli i år. Regjeringen har også foreslått tiltak for å kompensere for de økte kostnadene arbeidsgiveravgiften gir.

For Repvåg Kraftlag innebærer dette en kompensasjon på kr 450.000 i året. Totalt ender vi på en merkostnad på 2,9 millioner kroner i året, forteller Eli Nilsen administrasjonssjef hos Repvåg Kraftlag.

Mistet mange millioner – Siden vi også har mistet utjev-

ningstilskuddet på 10.1 millioner, er det, sammenlagt med arbeidsgiveravgift og manglende utjevningstilskudd, snakk om mange millioner som vi må ta rett av bunnlinja.

– Dermed dukker spørsmålene opp om hvordan vi skal hente inn dette i budsjettet. Økt nettleie?

– Før vi fikk beskjed om at utjevningstilskuddet ville falle bort, var planen å sette ned nettleien til våre nettkunder. Da bortfallet var en realitet var vi i stedet nødt til å øke nettleien med 10 %, noe som ble iverksatt fra 1. januar 2014. Økningen utgjør 50 % av bortfallet av tariffutjevningen.

– Bortfall av utjevningstilskuddet var varslet og er med i budsjettene, arbeidsgiveravgiften derimot, kom brått på og 2,9 millioner kroner er mange penger man skal finne plass til. De økte kostnader, som arbeidsgiveravgift og bortfall av utjevningstilskudd, er dessverre noe kundene våre må dekke inn, sier Nilsen, som understreker at de jobber hardt med å få kostnadsnivået ned.

TREFFSIKRE: Kato Søderholm og Eirik Holst deltok på vegne av Repvåg Kraftlag SA og fikk med seg noen medaljer under Bedriftscupen i vår hvor mange av bedriftene i Nordkapp deltok.

6

KUNDEMAGASIN JUNI 2014.

Strøm på hytta Det er ikke hvert år en ny bolig bygges og tilkobles i vårt forsyningsområde, men det er mange gamle og nye hytter som får installert strøm.

Repvåg kraftlags regler for å få tilkoblet strøm er slik: Anleggsbidrag Hvis tilknytningskostnadene overskrider bunnfradraget på 25 tusen kroner må du betale det overskytende som anleggsbidrag, og hvis du ønsker en annen utførelse enn standard nettilknytning må du betale merkostnaden.

For områder som er blitt elektrifisert i løpet av de siste 10 år gjelder grunnlaget som området ble utbygd etter. Dersom nye tilknyttes så blir felleskostnadene omfordelt, og de som først betalte får tilbakebetalt differansen.

10 års regelen.

Etter 10 år sees det bort fra tidligere kostnader og grunnlaget for anleggsbidraget er de kostnader som tilknytningen medfører. Mer anleggsbidragsreglene kan leses på NVE sine side.

Tilknytningsavtale Ønsker du strømtilførsel kan du kontakte vår nettavdeling som utarbeider og sender en nettilknytningsavtale med tilknytningsvilkår. Deretter engasjerer du en installator som sender en forhåndsmelding for installasjonen.

Hvis du ønsker det kan du utføre en egeninnsats i forbindelse med framføring av strøm, så som å skaffe tillatelse fra grunneier, rydde trace og grave stolpehull eller kabelgrøft, nedlegge kabel, igjenfylling og planering.

Utbyggingstiden er avhengig av omfang og årstid, mellom.

Hvis tilknytningskostnadene

SMØRFJORD: Denne hytten er ny-renovert, og strøm legges nå inn her. overskrider bunnfradraget betales det inn et à konto anleggsbidrag som avregnes etter de faktiske kostnader.

Nettleieavtale Etter at installatøren har ferdigmeldt installasjonen og vi har montert måler og tilkoblet, får du

tilsendt nettleieavtale og nettleievilkår med spørsmål om valg av kraftleverandør fra kundesenteret.

Nettleie og kraftpris Nettleien i 2014 består av et fastledd på 403,33 kr pr måned og et energiledd på 0,31 kr pr kWh. I tillegg kommer kraftprisen for forbruket fra den leverandør du

måtte velge å kjøpe fra.

Det er ikke anledning å få stengt abonnementet deler av året for på den måte å spare nettleie.

Fastleddet løper hele året.

overvåker ikke strømforsyningen inn til hver kunde. Det kan oppstå feil med de konsekvenser det kan ha for motorer, fryseboks og frostsikring.

Leveringssikkerhet Vær oppmerksom på at strømforsyningen kan svikte. Kraftlaget

Repvåg Kraftlag SA- En brobygger

BYGGET BROER: Repvåg Kraftlag SA bygde to broer over rørgata i Repvåg for at både rein og scooterfolk skal kunne ta seg over uten problemer.

7

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

– Sunn kost og god trivsel I kantina til Repvåg Kraftlag SA jobber det to blide damer. Jorunn og Apple har satt sin ære i å holde arbeidsstokken sunn og frisk, og serverer sunn lunsj hver dag.

Denne dagen serveres det omelett, med salat og brød til sultne ansatte.

– I kantina samles hele arbeidstokken til felles lunsj hver dag, forteller Jorunn Samuelsen som har jobbet her i fire år og stortrives.

– Så fremt de ikke er ute og jobber, så kommer de alle inn til lunsj, og dette er både trivelig og sosialt, ikke minst er dette bra for arbeidsmiljøet og man vet at de får i seg sunn mat til lunsj, smiler hun.

– Vi har rundt tjue ansatte som spiser i kantina hver dag.

To blide damer Sammen med Apple Vollan tilbereder hun lunsj hver dag, og annen hver torsdag er det varm lunsj på menyen.

– Da er vårrullene veldig populære, men de setter også stor pris på taco og gode salater, sier Apple som også har jobbet i kantina i fire år og trives veldig godt.

Kake av og til...

Av og til vanker det også kake på de ansatte, og dette er noe damene gjerne gjør som en ekstra liten service.

– Hvis vi vet at noen har bursdag, så lager vi selvfølgelig en kake for å gjøre litt ekstra stas på «bursdagsbanet», sier Jorunn.

Sunn lunsj hver dag Til hverdags serveres det sunne brødskiver med variert pålegg, og dette må til for å holde hardtarbeidende kropper i gang.

– De slipper jo å rote med den matpakken om morgenen, og de får sunn mat servert i trivelig selskap sammen med sine kolleger, sier Jorunn og smiler.

Smiler gjør damene hele tiden, og det er vel liten tvil om at det er fint å få servert lunsj av de blide kantinedamene på Repvåg Kraftlag SA. Ikke bare kantine – I tillegg til kantinedriften, holder vi også orden og vasker i hele administrasjonsbygget, deler av Storbukt stasjon og byggene ved kraftstasjonen ved Repvåg sier de to.

– Dette er overhodet ikke en kjedelig jobb, og man har en variert og innholdsrik arbeidsdag hver dag avslutter damene.

ALLTID MED ET SMIL: Jorunn Samuelsen og Apple Vollan serverer lunsj til de ansatte på Repvåg Kraftlag SA hver dag.

MAT MÅ MAN HA: Repvåg Kraftlag har en kantine alle setter pris på. Og her får sjefen hver dag anledning til å diskutere løst og fast med sine ansatte.

8

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

Et stykke viktig e

STOLT: Odd Holmgren er stolt av utstillingen i kjelleren på Kraftlagbygget, og ønsker å dele historien her nede med andre.

SOLID: Dette er en strømbryter hentet fra Tirpitz- krigsskipet som har gitt strøm til Honningsvåg i en årrekke.

ELEKTRISK HISTORIE: Her kan man «vandre» i den elektriske historien, helt fra 1885 og frem til i dag.

9

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

elektrisk historie I kjelleren på Repvåg Kraftlags bygg midt i Storgata, finner du et museum. Der finner du også Odd Holmgren, som med sine 83 år blir nesten som en syvende far i huset.

Han viste godt at når han ble pensjonist, så skulle han ikke sitte og se i taket. Han skulle finne på nye ting.

Det gjorde han så det holdt, og først ble Nordkapp og omegn turlag dannet.

– Når jeg ble pensjonist så tenkte jeg at da hadde jeg god tid til å vandre rundt på øya og merke løyper. Det har jeg også gjort, og det har vært nok av andre oppgaver også.

Han har skrevet bøker om Nordkapp og han har samlet sammen nok «historie»til å lage museum nede i Kraftlagbyggets kjeller.

Fra da til nå Utstillingen er en samling av utstyr, redskaper, bilder og andre deler som har vært viktige helt fra Repvåg Kraftlags spede begynnelse i 1949.

– Denne utstillingen går egentlig helt tilbake til den elektriske starten i Norge i 1885 og frem til 1985. Vi har imidlertid dratt dette enda lenger, og har en utstilling som ikke er avsluttet, men som fortsetter inn i det som er hverdagen vår i dag, forteller museumsdirektør Odd Holmgren.

Allsidig Den for lengst pensjonerte elektromontøren, ordføreren og LO sekretæren ligger ikke på latsiden, og har gjort kjelleren på Kraftlaget til sin hule. En hule han mer en gjerne deler med andre.

– Her er så mye historie og så mye som vi har lyst å vise fram,

ikke minst er det masse av utstyr her som dagens elektro installatører ikke vet hva er eller noensinne har brukt, sier han.

En rivende utvikling Utstyret har da også forandret seg i en rivende fart, og fra å være stort sett manuelt arbeidsverktøy er det ingen som bruker dette lenger i dag, sier han og viser frem en samling av bor og andre verktøy som for lengst har funnet sin plass på museet.

– Jeg har vært med helt fra starten av, og det er sikkert derfor jeg synes at dette er så viktig å ta vare på og så interessant å jobbe med. Den første høyspentledningen ble bygget fra Honningsvåg til Storbukt, og det var Tirpitz anlegget som var kraftkilden.

Deretter ble det samkjøring mellom Tirpitz aggregatet og den nye kraftstasjonen i Repvåg når den sto ferdig. Hvis man ser seg om her inne, er det veldig mye gjenreisningshistorie å finne. Her kan man se hvordan det så ut i Honningsvåg når man kom hjem etter evakueringen under krigen.

Bare ruiner igjen etter krigen På veggen henger det store bilder i sort-hvitt av et Honningsvåg som bare er ruiner og noen brakker.

Odd Holmgren forteller med innlevelse og entusiasme, og er en vandrende historiebok der han går rundt og viser frem ting både fra da og nå.

– Historie er viktig, både den som er og den som blir til. Her nede finner du begge deler, og historien om Repvåg Kraftlag skrives jo hver dag. Med hvert eneste arbeidsstykke som gjøres her, både på huset og ute i kraftlinjene, sier han entusiastisk og legger til – Sammenhengen finner du her.

Viktige minner For Holmgren selv betyr det å ta vare på og bevare disse viktige minnene mye.

– Det er mange som jobber i elverk i dag som ikke vet hvordan vi jobbet for å få bygget opp og etablere strøm på Magerøya etter krigen. Jeg er heldig som har fått vært med og som kjenner både instrumenter og utstyr. Dessuten betyr hver enkelt installasjon noe for meg, fordi jeg har vært med på å skru de sammen, bit for bit.

Fikk se Tirpitz som krigsskip Holmgren har også et forhold til Tirpitz aggregatet. Ikke bare fordi det har gitt strøm til Magerøya, men fordi han fikk oppleve dette som et flytende krigsskip i 1942 i komagfjord, og etter krigen som vrak med bunnen i været.

Senere fikk han være med å demontere det elektriske i skipet etter at det var bombet.

– Det var en spesiell prosess, og noe som man husker.

Mange som vil se – Dette er det også mange flere som har fattet interessen av, og det er fint å kunne vise dette frem til folk som ønsker å se dette stykket historie som vi har satt opp her nede, sier en stolt museumsdirektør.

Tittelen er det ingen andre en lokalpressen som har gitt Holmgren, men at den passer på han er det liten tvil om.

I glassmonter?

Hans neste prosjekt er å få flyttet selve Tirpitz aggregatet til Honningsvåg og Sjøgata.

– Dette er noe jeg drømmer om å få til. Å kunne ha det historiske aggregatet stående i glassmonter slik at alle kan få se det, sommer som vinter. Det er det neste jeg tenker å begynne å jobbe mot, sier pensjonisten som ikke er i tvil om at det er viktig å sette seg mål.

– Da aggregatet ble flyttet fra veitraséen ved Sifi etter at det ble utrangert, har det stått i lite egnede lokaler. I dag er disse brakkene bare rønner som taket har falt ned på, forteller han og fortsetter – Vi har berget mye av det som var lagret der, men noe er blitt ødelagt. Dette er trist, men vi har berget det viktigste og nå er det bare selve aggregatet igjen å berge derifra, sier Holmgren.

Tyske, gamle aggregat Hvis ikke Tirpitz aggregatet hadde dukket opp til disposisjon for Repvåg Kraftlag, så hadde man vært nødt til å ta til takke med tre tyske aggregater som var i forholdsvis dårlig stand allerede etter krigens slutt.

– Delene fra Tirpitz var mye bedre, og når man ser på for eksempel strømbrytere fra båten, så er det sannelig dimensjoner over dette.

KINO: I dag styres alt fra en pc, før måtte man sette i filmen som kom i store ruller og man måtte ha en egen kinomaskinist til å passe at alt gikk rett for seg. Den gamle elektriske kinomaskinen til Nordkapp kommune er også utstilt i museet til Repvåg Kraftlag SA.

UTVIKLING: De aller første telefonene som Repvåg Kraftlag SA benyttet, finnes også her. Holmgren forteller at med disse var det om å gjøre å finne en linje man kunne koble seg til for at man skulle kunne ringe.

Samarbeid med Nordkappmuseet Holmgren er stolt av museet som han i samarbeid med Repvåg Kraftlag SA har satt sammen.

Han håper at om kun kort tid, så er dette noe som skolebarn- og ungdommer skal få se.

– Vi skal få til et samarbeid med Nordkappmuseet, slik at det er mulig å ta med seg skoleklasser hit og at de på den måten skal kunne få seg en guidet tur gjennom den elektriske historien i Nordkapp, avslutter Holmgren.

10

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

– Bytter ut den Nå skal Gjesværlinjen få ny tråd og nye isolatorer, og arbeidet starter om kun kort tid.

Like før jul i fjor var det en del strømavbrudd på Gjesværlinjen, og man oppdaget en del mangler som må utbedres for å sikre strømforsyningen til innbyggerne i Gjesvær. Dette arbeidet er nå snart i gang.

– Hoveddelen av dette arbeidet går på å bytte ut trådene i linjen, samt bytte isolatorer, forteller prosjektansvarlig i Repvåg Kraftlag SA, Victor Jensen.

Alt av stolper og traveser skal brukes på nytt.

Bytter ut det gamle – Nede i selve Gjesvær er det enda tråder fra femtitallet når denne strømlinjen ble bygget. Det

meste av tråd er imidlertid fra 1975, men er uansett modent for utskifting, forteller Jensen.

– Nå skal hele linjen helt fra Thomassen hytten byttes ut, og dette betyr jo at man må koble ut strømmen enkelte perioder. De nettene man vil jobbe med linjen og man må koble ut strømmen, vil vi kjøre på aggregat til innbyggere. Vi gjør dette arbeidet om natten når det er minst mulig belastning på linjene, forklarer Terje Roger Olsen, nettansvarlig i Repvåg Kraftlag SA. Lages ikke i Norge Tråden som skal byttes ut må spesialbestilles fra Sverige. Det er kun der denne tråden lages.

– Dette har ført til litt forsinkelser på oppstart av arbeidet, men vi håper å være i gang i uke 33. Planen og oversikten over hva som skal gjøres er på plass, og vi har

god oversikt over arbeidet som skal gjøres, sier Victor Jensen.

Arbeidet med å utbedre Gjesværlinjen kalkuleres til ca tre uker, og det vil være en del korte avbrudd. Dette vil annonseres Vær obs!

– Når vi er ferdige med å bytte ut linjer og isolatorer ned i Gjesvær, vil vi starte arbeidet oppe ved Thomassen hytten.

Jensen og Olsen oppfordrer folk til å være obs på den høyspentkabelen som Repvåg Kraftlag SA er nødt til å legge ned som en midlertidig erstatning for linjen som skal byttes ut.

– Denne kabelen er farlig og skal absolutt ikke røres. Vi kommer til å sette opp advarselskilt slik at denne ikke er mulig å ta feil av, men vi oppfordrer folk til å ikke komme nært denne kabelen, sier Olsen.

Dirigerer trafikken I tidsperioden hvor de skal arbeides på linjen ned fra Thomassen hytta og ned mot Gjesvær, vil trafikken bli dirigert under kontrollerte forhold.

– Vi kan ikke ta dette på dagtid på grunn av trafikken, og vil ha dette i kontrollerte former med da å styre trafikken slik at vi har full oversikt.

Dette prosjektet har en prislapp på rundt 800 000 kroner, og det vil være ni mann i arbeid fra Repvåg Kraftlag SA under deler av perioden arbeidet foregår.

– Vi vil også ha tre aggregat i drift i under arbeidet i selve Gjesvær. Vi vil i forkant av dette ta noen belastningsmålinger for å sjekke forbruket på nettet, avslutter Victor Jensen.

Moden for utskifting Midt på 1950 tallet ble strømforsyningen framført til Gjesvær med en 20 km lang høyspentledning fra Sarnes.

– I 1975, samtidig med veiframføring til Gjesvær, ble det bygd en forbindelse fra Skarsvågledningen til Gjesværledningen, forteller Terje Roger Olsen, nettansvarlig i Repvåg Kraftlag SA. – Linjene på deler av Gjesværledningen, fra slakteplassen til Gjesvær, ble samtidig byttet.

Først på 1990 tallet ble linene på ledningen fra Sarnes til slakteplassen byttet ut.

– I 2004 ble igjen linene og denne gang også isolatorer byttet i det mest utsatte området, fra slakteplassen til Thomassenhytta, på Gjesværledningen forteller Olsen og fortsetter – I 2013 skjedde det tre hendelser (feil) på Gjesværledningen, en mellom Sarnes og tverrforbindelsen, og to mellom Thomassenhytta og Gjesvær.

Mange feil på rad 15/11 2013 var det et 5,5 timers strømbrudd for Gjesvær. Det var et isolatorbrudd og en brent travers mellom Thomassenhytta og Gjesvær.

3-4/12 2013 var det et 28 timers avbrudd for Gjesvær. Det var et BYTTER LINER: Alle linene og isolatorene skal byttes på Gjesværlinjen. Kun stokkene skal brukes isolatorbrudd og en brent stolpe på nytt. og en linjebryter som havarerte nader ved både planlagte og ikke ved tverrforbindelsen. planlagte avbrudd i strømforsyn11-12/12 2013 var det et 14 ti- Olsen.

De tre feilene som skjedde ut- ingen. Det er NVE som fastsetter første 12-24 timene og 1400 kr fra mers avbrudd for Gjesvær og 13 timer for Skarsvåg. Det var flere løste kostnader for kraftlaget på inntektsrammen for nettselskape- 24 til 48 timer. Kraftlaget har på linjefeil og en linjebryter som ha- ca. 1 mill. kr. fordelt slik: repara- ne. KILE-kostnadene fratrekkes sin hjemmeside og på annen måte sjon 300 000 kr, kompensasjon til selskapets inntektsramme. Rep- informert om dette og at krav om varerte på Kamøyværhøyda. berørte kunder 100 000 kr og våg kraftlags KILE-kostnader lig- kompensasjon må være fremmet ger i størrelsesorden 1,5 – 2,5 innen 3 måneder.

KILE 600 000 kr.

Uvær og stengte veier Skjema som skal benyttes fås mill. kr/år.

– Medvirkende til at det ble så ved henvendelse til kraftlagets lange utkoblinger er at hendelsene Må bære kundenes kostnader kundesenter eller det kan lastes skjedde i uvær med stengte veier KILE betyr kvalitetsjusterte inn- Kan søke om kompensasjon over øya. Mannskapet foretok tektsrammer ved ikke levert Kunder kan søke kraftlaget om ned på kraftlagets hjemmeside. feilsøking og feilretting på fjellet i energi. Nettselskapene må på kompensasjon ved langvarige mørke med snøscooter, forteller denne måte bære kundenes kost- strømbrudd. Det gis 600 kr for de

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

11

n gamle linjen

GJESVÆR: Nå får innbyggerne her stabilt nett etter at man har bestemt seg for å bytte ut de gamle trådene og isolatorene.

12

KUNDEMAG ASIN JUNI 2014

– Vanskelig å få til uten Arctic Race of Norway skal arrangeres i Nordkapp i august. For å få til den store folkefesten man ønsker, er det helt nødvendig med støtte.

– Vi er veldig glad for sponsorstøtten vi har fått fra Repvåg Kraftlag og at de også bidrar i organisasjonen Arctic Race – Nordkapp, forteller Mariell Frantzen i Visit Nordkapp.

– Det er helt nødvendig at lokale bedrifter som har mulighet til det bidrar med midler eller ressurser. Dette gjør oss i stand til å håndtere ett slikt stort arrangement som Arctic Race of Norway er for Nordkappsamfunnet. Til sammenligning så er Arctic Race også ett av de største arrangementene som Tromsø kommune skal være vertskap for, sier Frantzen Blir brukt fornuftig – Pengene vil bli brukt til organisering, lønninger, markedsføring og innkjøp av nødvendige tjenester, forteller Frantzen.

– For å kunne håndtere vertskapsrollen for Arctic Race i Nordkapp har vi laget en organisasjon der vi har grupper som jobber med infrastruktur, folkefest, markedsføring, overnatting og frivillige. Vi er så heldige å ha representanter i vår organisasjon fra Nordkapp Næringshage, Nordkapp kommune, Ordfører, Rådmann, Boreal, Avinor, HHI, Destinasjon 71 grader Nord, Corner,

ÅRETS FOLKEFEST: Mariell Frantzen gleder seg til Arctic Race of Norway kommer til Nordkapp.

Visit Nordkapp, lokalt politi, Scandic og som nevnt tidligere Repvåg Kraftlag. I tillegg har vi en rekke privatpersoner, forteller Frantzen.

– I tilligg til alt dette har vi et samarbeid med vertskapskommunene Hammerfest, Alta og Kvænangen, samt god dialog med Porsanger, Finnmark idrettskrets og

Tromsø.

Internasjonalt – For de som ikke vet så mye om Arctic Race of Norway, så er det et internasjonalt sykkelritt som for første gang ble arrangert i Nordland i fjor, forteller hun og fortsetter – I år er det vertskapskommunene Hammerfest, Nordkapp, Alta, Kvænangen og Tromsø som har overtatt stafettpinnen fra fjorårets Arctic Race suksess i Nordland. Da gikk rittet fra Bodø til Harstad, via Vesterålen og Lofoten.

– Vi er stolte over å ha overtatt denne stafettpinnen, og det jobbes på spreng for å videreføre denne suksessen og samtidig legge til rette for at arrangøren av Arctic Race blir like godt i varetatt også i år.

masjonen som omhandler parkering, transport på plass slik at vi kan begynne å informere folket som har tenkt seg til Magerøya disse dagene. Det handler om hvor de kan parkere, tidspunktene for når veiene blir stengt og hvilke veier det gjelder og så videre, sier hun.

Lokal kompetanse – For Nordkapp betyr ARN at vi får større lokal kompetanse for å kunne håndtere store arrangement og aktiviteter. Bedrifter som normalt ikke samarbeider eller er på samme arena bidrar nå til å løfte Nordkappsamfunnet.

– Dette er omdømmebygging som også skaper bolyst engasjement og stolthet. Det vil også føre til økt lokal omsetning for det lokale næringsliv. Vi ser også at vi kan får enda nærmere bånd mellom kommune, næringsliv, lag og Godt i gang med planleggingen foreninger, avslutter Mariell Fran– Vi er godt i gang i planleggingen tzen i Visit Nordkapp. og jobber på spreng for å få infor-

FAKTA Arctic Race of Norway – mer enn bare ett sykkelritt

FOLKEFEST: Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort (til venstre), Nordkapp-ordfører Kristina Hansen, TV 2s sykkelekspert Dag Otto Lauritzen og daglig leder i Arctic Race of Norway gleder seg til folkefest i Honningsvåg.

– Dette rittet har fått veldig stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt, og med tanke på den naturen som rittet går gjennom er dette en opplevelse for både syklister, publikum og lokalbefolkning, og for noen rett og slett et eventyr.

– Rittet kommer til å bli vist direkte til tv-seere i 160 land.

– Til sammenligning så vises VM på SKI til 6 land, Eurovision til 48 land.

– For TV2 er Arctic Race det mest betydningsfulle sportsprogrammet i år, og antagelig også årene framover.

– Fjoråret ga 74 timer med TV-sendinger fra rittet til 110 land, 11,5 millioner seere på Eurosport, samt to og en halv time direktesending på TV2 hver dag er ett bevis på at Arctic Race ble en stor TV-suksess.

– I tillegg ble det skrevet 5800 nyhetsartikler relatert til rittet i tradisjonelle medier.

– På Facebook ble Arctic Race det 8. Største sykkelarrangementet i verden. Noe som er enestående i norsk sammenheng.

– I år er det 158 land som er interesserte å vise fra Arctic Race.. og TV2 skal utvidet tv-sendingene. Med andre ord en stor og viktig profilering for kommunen, næringslivet og reiselivet.

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

13

– Støtten betyr alfa og omega

VIKTIG Å SAMLES: Det er mange mennesker som setter stor pris på å kunne få delta på Helsesports uka, som er den eneste i sitt slag i Norge. Foto : Kurt Ulriksen

For at det skal være mulig å kunne tilby Helsesportsuken hvert år, er man helt avhengig av støtten fra Repvåg Kraftlag SA. – Denne støtten betyr alfa og omega for oss, og vi er avhengig av mange gode støttespillere for å kunne få dette til, forteller ukeleder Trygve Myrmel.

Helsesportsuken er en uke med aktiviteter ute i Guds frie natur, sosiale aktiviteter, konkurranser og mye god mat for deltagerne.

Mange mennesker – Vi har 39 deltagere, som hver og en har med seg ledsagere. til sammen er vi 130 personer med ledsagere og deltagere samlet denne uken, forteller Myrmel.

– Vi er nødt til å være så mange ledsagere, for det krever en del å få dette i havn. Noen av deltagerne trenger flere ledsagere med seg.

Vil ikke hjem Myrmel forteller at deltagerne setter meget stor pris på denne uken, og mange har overhodet ikke lyst å reise hjem når uken er over.

– Det å være med på dette settes veldig høyt for de som deltar, mange sitter inne på institusjon

resten av året, så det å få komme ut å være sammen med andre ute i Guds frie natur gjør en stor forskjell for deltagerne. Vi er veldig glade for at vi kan tilby dette, og vi ser og hører at dette blir satt enormt pris på, sier ukelederen.

Noe annet en hverdagen Myrmel forteller at de i løpet av denne uken får utfolde seg og være med på aktiviteter sammen med kyndige mennesker, samt delta på den sosiale arena på en helt annen måte en i hverdagen.

– Vi er ute hele dagen, vi går på ski og vi kjører scooter. Vi koser oss med vinteraktiviteter, og legger til rette for at alle, uansett handikap, skal få være med på alt vi tilbyr. Etter endt dag ute i naturen, er det middag og senere på kvelden har vi konkurranser og sosial sammenkomst.

Arrangeres bare i Finnmark Helsesports uka for funksjonshemmede arrangeres bare i Finnmark, og de får påmeldinger fra hele landet.

– Det er er stort ønske at man skulle kunne få til dette andre steder i Norge også, men da trenger vi slike viktige støttespillere som Repvåg Kraftlag SA er også i de andre fylkene, avslutter Myrmel.

I SLEDE: Per Kristian og ledsager fra Lions, klar for tur med hest og slede under helsesportsuka.

14

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

BLIR EN GOD SOMMER: Både kirkeverge Jurgen Noack og teknisk sjef Per Ivar Pettersen er glade for at sommerpatruljen snart er på plass.

– Viktig for kommunen vår I Nordkapp kommune, som er en turistkommune, er det viktig å holde parker og kirkegårder rene og pene. Her trår Repvåg Kraftlag SA støt-tende til med midler for å få dette til.

Hver sommer får ungdommer i Nordkapp mulighet til å søke seg sommerjobb hvor arbeidet går ut på å holde det rent og ryddig på vår vakre øy.

– Vi ansetter hver sommer en god del ungdommer som får som oppdrag å rydde søppel, klippe gress, male offentlige bygg samt gjøre lett vedlikeholdsarbeid for at det skal se rent og pent ut her, sier teknisk sjef i Nordkapp, Per Ivar Pettersen.

Gull verdt – Uten støtten fra Repvåg Kraftlag SA som stiller opp med støtte slik at vi kan ta inn flere ungdommer i arbeid, så hadde dette blitt vanskelig å gjennomføre, sier han.

– Dette krever en del ressurser, de skal følges opp og de skal administreres. Dette er arbeid som krever at de gjør en innsats, og vi ser tydelig forskjellen på for eksempel parkene våre og kirkegårdene etter at sommerpatruljen er kommet i arbeid, forteller han.

Handler om trivsel Det betyr mye for innbyggerne i Nordkapp også, ikke bare for de flere tusen turistene som besøker oss om sommeren, at det er pent her.

– De har i så måte en veldig viktig jobb, og de er synlige ute blant folk og arbeidet de gjør blir lagt merke til på en positiv måte.

– De representerer Nordkapp kommune, og vi er stolte av det arbeidet disse ungdommene får til i løpet av sine uker som ansatt i kommunen.

av Riksantikvaren.

– Det arbeidet som skal gjøres med kirken i Honningsvåg, må gjøres etter de reglene som Riksantikvaren har satt. Det er ikke bare å gå på med hammer og spiker og fikse ting der nei, sier Noack.

Forplikter – Vi er en turistby, og dette forplikter. Turistene måler oss opp mot den standarden vi fremviser lokalt, og vi ønsker ikke at hverken innbyggerne eller de tilreisende skal føle at de bor i en skitten by. Dette sørger sommerpat-

ruljen for at vi ikke gjør, skryter han.

– Dette handler også om trivsel, og vi ser på sommerpatruljen som en viktig ressurs i lokalsamfunnet, avslutter Pettersen og Noack.

Stramt budsjett For Nordkapp kirke sin del, som har et stramt budsjett å forholde seg til, betyr kanskje støtten fra Repvåg Kraftlag SA enda mer.

– Vi har syv kirkegårder og tre kirker å ta vare på i vårt område, forteller kirkeverge Jurgen Noack.

– Etter vinteren er det alltid gravstøtter som må rettes opp, jord som må fylles på og gress som må klippes jevnlig for at kirkegårdene skal fremstå som det området man vil det skal være.

Det er mange som vandrer på kirkegårdene og finner ro her, da må ikke området være preget av dårlig vedlikehold. Dette er veldig viktig.

– Hvis vi ikke hadde hatt mulighet til å ansette ungdommer hver sommer, så hadde dette arbeidet blitt mye dyrere, og man hadde neppe klart å fullføre alt som må gjøres, sier Noack.

Utejobb hele sommeren Ungdommene jobber ute gjennom hele sommeren, i regn som i solskinn.

– At vi får denne støtten fra Repvåg Kraftlag SA er derfor et fantastisk lokalt tiltak, som ikke bare bidrar til å holde skoleungdommer i arbeid, men også sørger for at vi har pene kirkegårder over hele øya, slår han fast.

Kirken i Honningsvåg er nå 130 år gammel, og denne er fredet

MALING I ELVEDALEN: I fjor ble blant annet Varmestua i Elvedalen som ny når Tonje Tauselv og Silje Pettersen var ferdige med den.

15

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

– Viktig med gravemelding før du graver Trenden er å legge mer og mer av kabler og ledninger i bakken, og dette gir de som skal grave i bakken en utfordring.

– Man ønsker ikke lenger å ha kabler og ledninger hengende i stokker, men graver ned det som kan graves ned, forteller driftssjef i Repvåg Kraftlag SA, Victor Jensen.

–Fiberen er også kommet, den er lagt i bakken i store deler av vårt område og det er ikke lenger bare i tettbygde strøk at man legger kabler i bakken.

– Vi anbefaler alle som skal grave å ta kontakt med din kommune, og innhenter en gravetillatelse for det arbeidet du skal gjøre. Da har du sikret at det ikke er noe som ligger i bakken hvor du skal grave, og sparer deg selv og andre instanser for både arbeid og kostnader, sier Jensen.

– Det kan selvfølgelig være feil i kart og manglende registrering.

Oppdager du kabler som ikke er avmerket av RKSA eller andre etater ønsker vi at det meldes. Vi vil da sjekke ut om kabelen er i bruk og registrere kabel i kartverk.

Kan bli dyrt å grave feil Mange er ikke klar over det, men du kan faktisk bli sittende med millionkrav om du skader kabler eller forårsaker strømstans.

Et komplett skrekkscenario er et krav i millionklassen.

– Kanskje har du lånt deg en NYTT INNTAK: Eirik Holst, Cato Kiil Søderholm og John Runar Jensen graver grøft til ny inntakskabel i Kamøyvær. minigraver, og er uheldig og treffer på kabler og skader dem. Det kan bli kostbart. Erstatningskravet som tidligere ble belastet E- Livsfarlig – Vi har sett at det er viktig med varierer og styres mye i forhold til verket. KILE-kostnaden et utspenning, vil person som berører opplæring i forhold til sikkerhet I tillegg til at man kan få krav mot tiden strømmen har vært brutt og trykk for de samfunnsøkonomiske den kunne opprette en strømbane. ved graving. Vi har avholdt kurs hvilke type kunder som rammes, kostnadene, i tillegg kommer seg, er det direkte livsfarlig om Berøring er derfor livsfarlig. Sit- for entreprenører. Kursene er noe man treffer en høyspentkabel. reparasjonskostnader, forklarer forklarer driftssjef Victor Jensen.

Dersom en maskin er satt under ter man i en maskin satt under vi vil gjøre til en årlig foreteelse.

Man vil få et krav på bakgrunn Victor Jensen. spenning, har man to alternativ; Her lærer man om legging og av en KILE-kostnad, en kostnad bli sittende rolig til anlegget er håndtering av kabler i grøft, avfrakoblet, eller hoppe ned og bort slutter han. fra maskinen så langt som mulig med samlede ben, og hoppe videre med samlede ben.

Viktig med opplæring

KILE-kostnader

I det enkelte nettselskaps kostnadsgrunnlag inngår et element, KILE (kvalitetsjusterte inntekts-rammer ved ikke levert energi), dette for å internalisere sluttbrukernes avbruddskostnader i nettselskapenes driftsøkonomiske vurderinger.

Frem til 2009 omfattet KILEordningen kun langvarige avbrudd, dvs. avbrudd med varighet over tre minutter, og KILEkostnader ble beregnet med utgangspunkt i faste satser for ulike sluttbrukergrupper.

VIKTIG: Gravetillatelse er viktig å innhente før man starter et arbeid. På denne måten minsker man sjansen for skader på høyspentkabler som kan gi erstatningskrav i millionklassen og alvorlige ulykker, sier driftssjef Victor Jensen.

Fra og med 2009 omfatter KILE-ordningen også kortvarige avbrudd, og KILE-

kostnader beregnes ved kostnadsfunksjoner som tar hensyn til at avbruddets varighet og tidspunktet det inntreffer har stor betydning for verdien av de aktuelle avbruddskostnader.

Kostnadsfunksjonene ble oppdatert med virkning fra 2014.

16

KUNDEMAGASIN JUNI 2014

HAVØYSUND: Kvalvikfjellet med Havøysund i bakgrunnen.

– Klare til høsten Havøysund-prosjektet går fremover, og netteier er fornøyd med arbeidet.

– Nå er prosjektet halvveis, og vi jobber parallelt med to prosjekter på en gang. Disse består i på den ene siden å bygge ny luftledning fra Snefjord til Hestevannet, mens de siste 10 kilometrene består av jordkabel i grøft, forteller Stein Bjørgulv Isaksen, som er prosjektleder på Havøysundprosjektet.

Stopper for rein-kalvingen Det er akkurat nå stopp i arbeidet med luftledningen på grunn av rein-kalvingen, men i juli er de i gang igjen.

– Reindriftsloven er sterk, og vi respekterer byggestoppen i kalvingstiden som er fra 1. mai til 1. juli. Dette gir et fordyrende stopp i arbeidet, men vi har en god dialog med reindriften og respekterer at det må være slik, sier Isaksen.

Været er den største utfordringen Det er været som har vært den største utfordringen for entreprenøren Nettbyggern i dette prosjektet, men et havari på en gravemaskin har også forsinket noe.

Det har ikke vært noen skader, ulykker eller uhell hittil i prosjektet verken på personell eller materiell. Dette viser at det legges stor vekt på helse, miljø og sikkerhet, HMS, og nøye oppfølging på alle ledd i prosjektet, sier Isaksen.

Dyktige lærlinger Under hele prosjektet har det vært til sammen fem lærlinger fra de forskjellige avdelingene til Repvåg Kraftlag SA i arbeid, noe som Isaksen sier har vært meget bra.

– Lærlingene har hatt ca. fire uker hver på dette prosjektet.

Dette er positivt både for lærlingene og entreprenøren, men også for oss som arbeidsgiver, fordi de tilegner seg viktig kompetanse som et kraftlag er avhengig av, sier han.

– Lærlingene har også fått veldig gode tilbakemeldinger for godt utført arbeid, og det er vi veldig fornøyde med.

– De har fulgt arbeidsdagen til nettbyggeren hele veien, og tilbragt arbeidsdagen ute. Nå er disse lærlingene fullt i stand til å bygge linjer, sier Isaksen.

Ferdig til høsten Isaksen regner med at prosjektet er klart for overlevering høsten 2014.

– De delene av prosjektet som er ferdig, er satt i drift etter hvert som det har blitt ferdig. Vi er fornøyd, og vi holder tidsplanen og den økonomiske rammen på dette.

Isaksen forteller at det var tvingende nødvendig med ny linje, da den gamle var 60 år og med økende feil og mangler.

– Feil på linjene koster, og Havøysund trengte ny linje, avslutter Isaksen.

NYE STOKKER: Seks mann er i produksjon ved anlegget. Opplæring på lærlingene til Repvåg Kraftlag SA på linjemontasje og strekking utføres, og lærlingene får gode tilbakemeldinger på arbeidet de gjør fra anleggsleder.