Lofoten Avfallsselskap by Amedia Ressurs Harstad

Miljønytt Lofoten Avfallsselskap IKS

1. UTGAVE 2020 - ÅRGANG 26.

NY “TIDSALDER”

Lofoten Avfallsselskap IKS tar et stort steg videre, med oppgradering av innendørs sorteringshaller der kundene kan sortere og levere avfall. Først ut er Leknes Miljøstasjon.

AVFALLSPOESI Siden avfallsselskapet ble etablert i nitti kildesorteres det i dag helt vanvittig! Søppel har fått verdi og blitt til avfall Utviklingen har skjedd med høyt turtall

Lofoten Avfallsselskap IKS fyller 30 år i 2020, og ønsket i den anledning å få eksterne øyne til å se på oss. Lofotposten Marked tok utfordringen - God lesning!

Fra svarte sekker til fine dunker når vi jobber på lag, gjenvinningen funker Med resirkulering av glass, papir, metall og plast er ikke vårt kjøp og forbruk til like stor last.

Hilsen oss i LAS

Renovasjon bidrar til å holde naturen ren og vedlike, Målet for oss alle er jo et forsøplingsfritt Lofot-rike I år feirer vi en hyggelig alder. Vi tar vare på ressursene, og unngår rabalder!

INNHOLD Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 03 Utvikling i 30 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 04 30 år for miljøet- og stolt av det. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 05 Med fra starten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 06 Kunstfunnet!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 07 Hvem er vi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 08 Slik ble Clean Up Lofoten til.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Strandrydding nytter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Sorteringsguide for avfallsordningen i Lofoten. . . . 12 Brann på Haugen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Vær obs på brann-farlig avfall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Holdningsskapende arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Hva vi finner langs veien vår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Haugen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Trevirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Brukt, men ikke ubrukelig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Ny betalingsstruktur for privatpersoner som leverer kildesortert avfall... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Leknes Miljøstasjon har åpnet ny hall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Gratulasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 - Et tilfredsstillende oppdrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Veien videre for LAS og avfallsbransjen. . . . . . . . . . . . . . . . 23

LAS JUBILEUMSMAGASIN 2020 Utgiver: Produksjon: Grafisk: Foto: Omslagsfoto: Trykk: Opplag: Kontakt:

Lofoten Avfallsselskap IKS Lofotposten Marked Amedia Ressurs Harstad AS Sander Lied Edvardsen, Lofoten Avfallsselskap IKS og arkiv Colin Moldenhauer/Unsplash Polaris Trykk, Heimdal 11.000 Monica Kleffelgård Hartviksen (LAS) monica@las-lofoten.no — Tlf: 982 11 113

Christine J. Husjord (Lofotposten) cjh@lofotposten.no — Tlf: 975 23 425

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

FORORD Før Lofoten Avfallsselskap IKS ble en del av vår hverdag, var avfallshåndtering noe vi i svært liten grad hadde fokus på. Søppel var søppel, og alt gikk i samme sekk (og i verste fall, i fjæra). På hentedagene ble sekken satt ut, gjerne med ei veltet trillebår over, slik at måsen ikke skulle forsyne seg. Sekkens videre reise var vi lykkelig uvitende om, men vi ante at de ble arkivert for evigheta på det som het «søppelplasser». Der ligger de fortsatt, og om tusen år kan garbologer, altså de som forsker på avfall, grave de opp igjen. Det de finner vil fortelle mye om hvordan vi levde i etterkrigstiden, før vi begynte å sortere og gjenvinne. Skjønt vi sorterte til en viss grad før LAS kom også, men ikke ut i fra en standard vi ville vært bekjent med i dag. Større el-artikler, slik som kjøleskap og komfyrer ble dumpet fra biler med tilhenger i bratte skråninger etter mørkets frembrudd. Rivningsavfall ble gravd ned eller brent, og spillolje fant veien ned i bakken. Vi grøsser av dette i dag, men vi snakker om nær fortid. En litt komisk observasjon var da en gammel mann gikk ut av huset sitt i Henningsvær under en liten storm og kastet en pose søppel opp i luften slik at den ble tatt med vinden og blåste på hav. Komisk fordi det var så fjernt fra normalen. Så kom LAS, med sine deponier, sine dunker og ikke minst den famøse matavfallsreaktoren ved anlegget i Haugen. Norge har nok sett mer velfungerende teknologi, men Lofotens befolkning hadde i det minste noe å snakke om på slutten av nittitallet. Heldigvis har deler av utstyret fått sin gjenbruk, og anlegget i Haugen var i hvert fall langt framme, og man hadde tenkt veldig riktig.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

I dag er LAS en viktig medspiller i de flestes øyne, og du må lete en god stund for å finne noen som ikke vil at avfall skal inngå i et kretsløp. For det er der vi er i dag. Avfall gjenvinnes. Det utgjør en ressurs, enten i form av gjenbruk eller som utnyttelse av energi. Fraksjonen restavfall blir stadig mindre i volum, og vi graver den ikke ned. Miljømessig er det nemlig et regnskap med store plusser å tilby restavfall på det åpne markedet for brensel til fjernvarme og energikrevende industri. Ser man på fraksjonene på en miljøstasjon i dag, er det ingen tvil om at begrepet gjenvinning er noe vi driver med, og ikke bare snakker om. I jubileumsåret er det også endringer i vente for innbyggerne i Lofoten. Egne dunker for glass og metall blir delt ut til husstandene, og på Leknes Miljøstasjon får du nå kjøre inn i en sorteringshall når du kommer med avfall. Det gir mer presis sortering, skjerming for vær og vind, samt bedre forhold for så vel kunder som ansatte. Reisen fra svarte sekker under trillebåra til å gjenvinne nesten alt, har med andre ord vært kort og hektisk, og den er langt fra over. Hvert år fremover vil vi kunne se tilbake på endringer som har samme fellesnevnere; vern om miljøet, bærekraft, gjenvinning og ressursutnyttelse. Med dette som bakteppe, håper vi at du som leser dette jubileumsmagasinet ser at LAS hver dag gjør en jobb for å redusere fotavtrykket vårt og at ressursene vi har tilgjengelig på jorda må inngå i et kretsløp. LAS forteller at de er stolte av å gjøre denne jobben, men hadde ikke klart den uten innsatsen fra dere abonnenter. Sortering begynner ute hos dere, og så tar LAS over stafettpinnen når avfallet leveres inn.

UTVIKLING I 30 ÅR Gjermund Vian er daglig leder i Lofoten Avfallsselskap og har jobbet i bedriften helt siden driften startet opp i Haugen for 25 år siden. For ham er det ingen tvil om at avfallsbransjen har forandret seg mye på disse årene. - For å se utviklingen som har vært i bransjen kan man bl.a. se på tallene. På de siste 30 årene har avfallsmengden tredoblet seg, fra rundt 10.000 tonn til over 30.000 tonn i året, forteller Vian. Før deponiet i Haugen ble etablert ble avfallet gravd ned usortert på 3 ulike deponier i Lofoten. I dag er det flere haller med sorteringsmaskiner, presser, kverner, og sikteanlegg i sving for å håndtere avfallet. I August 1995 fikk vi første registrering av papp inn fra bedrifter i Lofoten, dette var starten på kildesortering, og totalt kom det inn 103 tonn papp dette året. Til sammenlikning ble over 28000 tonn av forskjellige avfallsfraksjoner levert til gjenvinning i 2019, hvor papp og papir utgjorde rundt 2000 tonn. Det er flere grunner til at mengden avfall har økt så mye i løpet av disse årene. Blant annet har det blitt større fokus på å levere inn avfall, og økonomisk vekst gjenspeiler seg også i

avfallsmengdene. Nå er også ting tilrettelagt for mer detaljert sortering for å ta vare på ressursene i avfallet. For at ressursene i avfallet skal kunne utnyttes best mulig er det svært viktig at avfallet sorteres riktig hos husholdningene og bedriftene, slik at vi oppnår best mulig kvalitet på produktene vi sender fra oss. - Det har hele tiden vært ei utvikling på behandlingen av avfall. Som vi vet så sorterte vi ikke på samme måte da LAS startet opp, som nå. Når det gjelder elektronisk- og farlig avfall har det vært ei stor utvikling sier han og utdyper; - Det kan henge sammen med at folk handler mer elektronikk og bytter ut ting oftere enn man gjorde før. Den største grunnen for større mengde avfall er uansett økonomisk vekst i samfunnet. Det medfører uten tvil mer avfall. STABILITET ER EN NØKKEL Staben til LAS har økt jevnt og trutt siden selskapet startet driften sin, og teller i dag 19 fast ansatte. I tillegg kommer en del prosjektstillinger. Disse har på hver sin måte bidratt til å gjøre LAS til den suksessen det etterhvert har blitt. - Jeg må si at det er de ansatte som har gjort at vi har oppnådd resultatene våre. Vi har en veldig stabil arbeidsstokk med høy kompetanse, og flere av disse har jobbet her i 20-25 år. Så det er en rutinert gjeng vi har. Noen har såklart gått av med pensjon, og nye flinke folk har kommet til. Det er de som er limet i hele totalpakken for bedriften, skryter Vian.

FOKUS PÅ MILJØ Både lokalt og nasjonalt har avfallsselskapene fått og tatt et stort ansvar når det kommer til miljø. Det gjelder sortering, behandling av farlig avfall og egne initiativer som strandrydding. - Det er viktig for oss at man skal få ei korrekt håndtering av avfall. For å få til det har det blitt gjort mye holdningsskapende arbeid. Blant annet ser vi jo at det er en del mindre søppelbål og dumping rundt omkring nå, enn det var for 20-30 år siden, forklarer Vian. Samtidig har LAS gjennom initiativet med strandrydding fått folk med på ryddeaksjoner, som har gitt svært positive resultater. - Arbeidet med strandrydding som har blitt tatt tak i og løftet frem med Clean Up Lofoten har ført til et økt fokus på dette med marin forsøpling og forsøpling generelt. Utviklingen har vært positiv over disse årene og vi ser at lokalbefolkningen i Lofoten er veldig miljøbevisste og opptatte av gjenvinning, sier Vian. Har Lofoten blitt renere siden LAS startet? - Fordi innbyggerne og bedriftene har fokus på sortering og ikke minst levering av avfall til godkjent mottak har vi en høy gjenvinningsgrad. Det er ingen tvil om at det har mye å si for hvordan det ser ut rundt oss. - Siden starten med svarte søppelsekker, til sortering og økt grad av miljøbevissthet, så har Lofoten definitivt blitt mye renere, avslutter Vian.

Her er daglig leder for Lofoten Avfallsselskap IKS, Gjermund Vian, på åpningen av den nye hallen på Leknes. Til venstre ser du han i en yngre utgave som engasjert driftssjef.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

30 ÅR FOR MILJØET - og stolt av det Når du tenker på LAS er det ikke sikkert at miljøet er det første du tenker på, men det er ingen tvil om at miljøet er det første LAS tenker på. Private husholdinger står for 20% av dette, 14% kommer fra industri og 21% fra tjenesteytende næring. Den største andelen på 24%, kommer fra bygge- og anleggsvirksomhet.

Vi lar informasjons- og kvalitetsleder, Monica Kleffelgård Hartviksen, utdype: Hvorfor henger LAS og miljøet sammen som hånd i hanske? – Forurensningsloven ble vedtatt i 1983, og har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning, samt å redusere mengden avfall og fremme en bedre avfallsbehandling. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, at det går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse, forteller Kleffelgård Hartviksen, og fortsetter:

– Avfall er en følge av forbruk og produksjon, så når vi snakker om økonomisk vekst og kjøpekraft, så er det altså en avfallsmengde i kjølvannet av dette, sier Kleffelgård Hartviksen. Hun er sterkt opptatt av at alle må huske at de er en del av naturen og avhengige av at den må være i balanse. Det er ingen tvil om at hun stolt over LAS sitt bidrag.

– Herunder skal avfall tas hånd om, slik at det minst mulig blir til skade og ulempe. Det skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Dette gjelder såfremt gjenvinning kan forsvares ut fra miljøog ressurshensyn, samt økonomiske forhold. Kostnaden ved å hindre eller begrense forurensing og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen/ avfallet. Prinsippet med at forurenser betaler er et bærende element gjennom hele lovverket. Forurenser kan med andre ord også kalles avfallseier eller avfallsprodusent (ref. produsentansvar).

– Vi er også stolte av å ha bidratt til å fjerne eierløst marint avfall frå vår kystlinje, faktisk er vi p.t. oppe i 290 tonn siden 2011!

– Satt på spissen, spiser du en sjokolade er det din plikt og ditt ansvar å sørge for at emballasjen havner i en avfallsdunk, og så har du de store aktørene som river og renoverer bygg og har tonnevis med avfall. Stor eller liten avfallsprodusent, avfallet skal uansett til godkjent mottak, forklarer hun.

- Men vi blir ikke bedre enn det sorteringsarbeidet som legges ned hjemme og på jobb. Det er sammen vi gjør en god jobb - og da gir det også resultat for miljøet. Derfor sier vi også “SAMMEN holder vi Lofoten ren!”.

I følge SSB.no ble det i det norske samfunn levert 11,82 millioner tonn avfall i 2018.

Lofoten Avfallsselskap var tidlig ute med å sette fokus på marint eierløst avfall.

Utvikling mengder

Tonn

Monica Kleffelgård Hartviksen gjør sin del av samfunnsbidraget på strandryddeaksjon.

– Jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier at de ansatte i LAS er stolte over å være den aktøren som samler inn avfall fra husholdningene, og tar i mot avfall fra hele næringslivet i Lofoten, og slik sett sørger for at det ikke havner på avveie. Vi er stolte av å være en partner for næringsaktører og offentlig sektor, ved å bistå med kompetanse, og å finne gode løsninger for håndtering av avfall. I 2019 tok vi imot 38.000 tonn!

AVFALLSMENGDENE ØKER

40.000 35.000

Grafen viser utviklingen av mengde avfall som er mottatt av avfallsselskapet i perioden 1997-2019. Avfallsmengden er tredoblet i løpet av disse 23 årene.

30.000 25.000

Gjennvinningsgraden var i 2019 på 75,8%. Det er en nedgang siden 2018, hvor den var på 93,2%. Dette skyldes store mengder lettere forurenset masse som er mottatt og lagt på deponi. Korrigerer man for dette er gjenvinningsgraden oppe i 91,4%

20.000 15.000 10.000 5.000 0

15 20

Våtorganisk

Energi

07 20

Papir

9 199

199

7 199

Deponi

Øvrig

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

MED FRA STARTEN Til sammen har de 75 års erfaring fra avfallsbransjen. Sammen har de vært med på en formidabel utvikling innen avfallshåndtering, og stadig nye retningslinjer de må forholde seg til. Trioen Grethe Isaksen (sekretær), Stig-Tore Benjaminsen (driftsleder) og Dag Arne Eltoft (fagarbeider) startet alle i LAS på Haugen i 1995 og er blant dem med lengst fartstid i bedriften. At de etter 25 år fortsatt er her, og gleder seg til hver arbeidsdag, mener de er et godt bevis på hvor fin arbeidsplassen er. Det er mange gode grunner til at de har blitt værende så lenge og de er samstemte om at et godt arbeidsmiljø har mye av æren. - Det er en veldig trivelig arbeidsplass uten mange konflikter. LAS er flink til å tilrettelegge, så lenge man får jobben gjort, forklarer Grethe Isaksen.

- Da vi startet drømte man jo aldri om at det skulle bli sånn som det har blitt nå. Før sto folk og grov i skit og mannskit når man “jobbet på fyllinga”, men nå er det et helt vanlig industriområde. Alt går maskinelt, sier Stig-Tore og mimrer tilbake: - Nå skal alt gjenvinnes. Det har vært ei artig utvikling til det bedre. - HAR BLITT EKSPERTER

- Det har bestandig vært et godt miljø og en trygg arbeidsplass, samstemmer Stig-Tore, og Dag Arne legger til:

I starten var det bare jern, papp og restavfall som ble sortert ut, men i 1998 gikk man over til at husstandene selv fikk ansvar for å kildesortere i egne dunker hjemme. Et ansvar innbyggerne har behersket meget bra.

- Tonen er lett og lystig, jeg har trivdes fra dag èn. Man har litt fleksibilitet på det man gjør, og samtidig får man være med på å planlegge nye investeringer og driftsløsninger. Man er med på ei utvikling, det skjer ting i bransjen hele tiden.

- Jeg har personlig utviklet meg veldig mye. Da jeg startet tenkte jeg at dette kunne bli kjedelig over tid og at jeg ikke kom til å holde på så lenge, men det var da endringene i avfallsbransjen startet for fullt, forteller Stig-Tore ivrig.

Og akkurat det med utvikling er et av hovedpunktene i LAS’ historie. Siden selskapet ble startet i 1990 har det skjedd enormt mye i avfallsbransjen.

Det er ikke bare innbyggerne i Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes som etterhvert har blitt flinke til å sortere. For å holde tritt med nye tider har de ansatte hos LAS også tilegnet seg kompetanse underveis.

RIVENDE UTVIKLING Da de tre startet var det fortsatt slik at avfall ble hentet i svarte søppelsekker og stort sett alt avfall ble kjørt på et felles deponi.

- Utviklinga har vært enorm ettersom vi den gang kjørte nesten alt på fyllinga, til at vi nå nesten ikke kjører noe på fyllinga, forteller Dag Arne.

- Alle sammen har lært veldig mye og blitt skolert tett hele veien for å holde tritt med nye retningslinjer, noe som har vært fantastisk.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Enda har vi ikke hatt kjedelige dager egentlig, og tida har gått veldig fort, smiler han. - Vi har på en måte blitt eksperter på avfall, legger Dag Arne til. VIL UTNYTTE AVFALL ENDA MER I FREMTIDEN Søppelhåndtering er og vil videre være en av nøkkelfunksjonene i samfunnet. Og som Grethe så riktig sier “søppel blir du ikke kvitt, det vil alltid være her”. Men utnyttelsen blir stadig forbedret. - Forandringen i fremtiden vil nok være at det blir enda mer detaljert sortering. Nå heter det ikke avfall eller søppel lenger, det heter ressurs. For alt avfallet kan utnyttes, forteller Grethe. For ressursene går inn i et kretsløp der de blant annet kan brukes til å lage helt nye ting av det gamle, og det som ikke kan bli noe nytt, kan omdannes til energi. - Vi vil nok se enda mer materialgjenvinning i fremtiden, og jeg tror at gjenvinningsgraden kommer til å øke enda mer. Det blir bare mer spennende å være på arbeidsplassen.

100 ÅR MED LAS: Til sammen har Stig Tore Benjaminsen (fra venstre), Grethe Isaksen, Gjermund Vian og Dag Arne Eltoft jobbet 100 år i LAS.

KUNSTFUNNET! Anders Iversen på LAS i Svolvær husker ikke nøyaktig hvilket årstall det var, men han opplevde noe helt spesielt da han var på jobb. Med stor iver forteller han om da han fant et stort bilde malt av kunstneren Yngve Henriksen. Under ei opprydding på kunstnersenteret hadde bildet, ved en tilfeldighet, blitt kastet sammen med en masse annet skrot. - Jeg husker de drev å ryddet hele dagen og var mange turer innom. Jeg satt i hjullasteren og presset det som var i containeren. Men plutselig var det noe som sa meg “sjekk den kassen der”, da tok jeg bare litt i hjørnet på kassen med grabben og fikk hull på den. Da kom det frem noe blått. Et svært blått maleri. Så tar jeg det ut og ser med en gang hvem som har malt det, og det var jo han Yngve. Så snur jeg det så står det 45 000,- på baksiden. Bildet var ca. 80 cm høy og 1 til halvannen meter bredt, så det var et virkelig stort maleri han hadde funnet containeren. - Så ringte jeg til Yngve og han kom oppover til oss og fikk det tilbake. Han sa at verdien i hvert fall hadde steget med 10 000,- siden den lappen jeg så var satt på. Så det var jo verdt 55 000,- så det er vel det rareste og mest spennende jeg har kommet over.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Anders Iversen, Stasjonsansvarlig Svolvær Miljøstasjon

HVEM ER VI?

Kommer du til Svolvær Miljøstasjon blir du møtt av stasjonsansvarlig Anders Iversen og vektoperatør Mareno Arntzen. Begge har vært på stasjoen en drøyt 10 år, og veileder deg gjerne med hvordan du kaster avfallet. Husk at alle må kjøre over vekta når de kommer inn.

Gutta i Haugen er gjengen som holder maskineriet i gang - her er det ikke noe å si på utstyret når store maskiner av merkene CAT, Volvo og Fuchs går løs på avfallslassene som blir levert. Fagarbeider Dag Arne Eltoft er ekspert på pressing og håndtering av jern og metaller, Sebastian Nicolaisen er vektoperatøren som tok steget videre som fagarbeider og er å finne på de fleste steder i Haugen og Roy-Tore Larsen som sørger for at restavfallet blir kvernet og sendt til forbrenning.

Fagarbeider Geir-Tore Nilsen er mannen som presser papir, papp og de ulike plastfraksjonene som kommer inn til Haugen. En viktig jobb, hvor kvalitet på sortering er viktig. Er det mye “forurensning” av annet avfall, får vi avvik fra mottaker - og det ønsker vi jo ikke.

I Fjøsdalen er det Tor Fredrik Grundstad som er fungerende stasjonsansvarlig. De andre dagene er han å finne i Haugen hvor han bistår med forskjellige oppgaver.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Maskinkjørerne Jan Henrik Pettersen, Fritz Kaspersen og Roy Kenneth Benjaminsen håndterer noen tonn hvert år, som av de ulike fraksjonene skal forberedes til foredling. Her er det matavfallet blir til jord, usortert blir til flere fraksjoner og mottakskontroll gjøres for de inerte masser som skal på deponi.

VÅRE AVDELINGER • Leknes Miljøstasjon (mer om det på side 19) • Svolvær Miljøstasjon • Fjøsdalen Miljøstasjon • Haugen Miljøstasjon, sorteringsanlegg og deponi

På hovedkontoret på Leknes ivaretas alle administrasjoner. (fra v.) Frank Johansen er prosjektleder som prosjekterer alt fra store anbud til julekalender. Stig-Tore Benjaminsen hører egentlig til i Haugen, men har hatt tilhold i adm under korona-tiden. Marianne Flaaten er administrasjonssekretær og sannsynligheten er stor for at det er henne du møter når du ringer oss eller oppsøker oss i skranken. Sekretær Grethe Isaksen har ansvaret for å følge opp alle abonnenter for renovasjon og slam. Marte Nygård er økonomikonsulent og den alle vender seg til når det nærmer seg lønningsdag. Marit Gressetvold er koordinator for strand-og kystrydding i prosjektet Clean Up Lofoten og Monica Kleffelgård Hartviksen er informasjons- og kvalitetsleder, i tillegg til å være prosjektleder for Clean Up Lofoten. Foran har vi nestleder Ole Marius Rostad, som også er drifts- og økonomisjef. Og til sist, sjefen selv, daglig leder Gjermund Vian.

Stasjonsanvarlig Odd Arne Rasmussen gleder seg over ny hall og en ny hverdag ved Leknes Miljøstasjon. Både Amanda Rasmussen og William Nicolaisen er ekstrahjelp og bistår kundene med å laste av avfallet. Inne på vekta finner du Iren Markussen, som gleder seg over at det nå er mulig for husholdningskunder å levere over volum, og ikke bare vekt.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

SLIK BLE CLEAN UP LOFOTEN TIL I 2011 ble et av de viktigste organiserte miljøtiltakene i Lofoten satt i gang, og i 2015 så ble prosjektet en realitet. I dag er det et kjent merkenavn i enkelte kretser. Etter stadig mer fokus på forsøpling i naturen rundt om i verden, har vi forstått at Lofoten var tidlig ute med å sette fokus på strandsøppel. Vi lurte på hva forhistorien var, og spurte prosjektleder Monica Kleffelgård Hartviksen. – På nyåret i 2011 hadde vi tilfeldigvis sett noen youtube-snutter om “the garbage patch” i Stillehavet - og man tenkte, hvordan ser det egentlig ut i Lofoten? Vakre landskapsbilder er jo sjelden beskjemmet med forsøpling, forteller Monica Kleffelgård Hartviksen i LAS, engasjert. Hun forteller at det dukket opp noen bilder fra Tromsø som viste mye forsøpling på stranda. Bo Eide som hadde tatt bildene tipset videre til Hold Norge Rent. Det var bra timing, da det var i starten av ei mobilisering for strandrydding i Norge. – LAS ble da med som en pilot i dette arbeidet. Samtidig fikk vi dialog med Erlend Standal (Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet), som var medskribent på rapporten “Kunnskap om marint søppel i Norge 2010”. På den tiden fant man nesten ingenting ved å google marint avfall i Norge, og jeg visste da om bare 3 personer som holdt på innen dette feltet, sier Kleffelgård Hartviksen Tilbake til våren 2011, da inviterte LAS Lofotens innbyggere til historiens første “Strandryddeuka i Lofoten”. Det ble ryddet 13 tonn det første året. – Dette var i tett samarbeid med de miljøansvarlige i våre eierkommuner. Det fantes ingen offentlig finansiering på dette tidspunktet, så LAS bidro fra sitt overskudd fra næringsdelen, opplyser hun. “PROTESTAKSJON” Marint avfall ble regnet som såkalt eierløst avfall, og med det menes at forurenser ikke er kjent, eller det er uhensiktsmessig å bruke masse tid på å finne denne og kreve denne for betaling for å levere avfallet. – Det var på den tiden ytret ønske om at kostnaden for rydding og mottak av avfall skulle legges på innbyggerne som bodde i kommunen, forteller Kleffelgård Hartviksen, og fortsetter: – LAS hevdet og mener fortsatt at dette bryter med “forurenser betaler”-prinsippet, slik at Strandryddingen også var en liten protestaksjon på akkurat dette, smiler hun. I dag er det det heldigvis finansiering, mens innbyggerne i Lofoten deltar som frivillige med ryddingen. Hvor det marine avfallet kom fra var det på denne tiden tvil om. På den ene siden mente man at avfallet kom langveis fra, og på den andre siden mente man at det bare var de lokale som kastet.

– Vi bestemte oss derfor tidlig for å registrere funn på et skjema. Ved å se på funnene kunne man se at avfallet var både norsk (trolig lokalt/ regionalt) og at det kom langveis fra. I tillegg har skjemaene funksjon som mottakskontroll, samt at registreringen er med på å øke bevisstheten hos den som kaster. – Når vi fikk en oversikt over hva slags avfall som ble plukket opp, kunne vi også sette i gang et større forebyggende arbeid. INNERSIDA OG YTTERSIDA De siste årene har det blitt mange RIB-turer til litt mer utilgjengelige strender i Lofoten. Den første av disse turene gikk til yttersida og Refsvika i 2012. – Her oppdaget vi at det var mange plastflasker benyttet til drikkevann. Vi så her at det var en forskjell på innersida og yttersida når det gjaldt hvilke opprinnelse flaskene hadde. Dette skulle vise seg å være en god indikator. På grunn av sitt store engasjement mot marint avfall har Monica Kleffelgård Hartviksen fått heder og ære. – I 2012 fikk jeg Gullklypa - ildsjelpris av Hold Norge Rent. Og jeg ble på høsten med i styringsgruppa til prosjektet Hold Norge Rent. Dette gjorde det mulig å løfte arbeidet til LAS også nasjonalt. CLEAN UP LOFOTEN BLIR SKAPT Et av de viktige tiltakene i kampen mot forsøpling er å gå til kildene. Det er der man kan gjøre en jobb slik at det ikke kommer så mye søppel på avveie. – Vi erfarte fort at løsningen var både gode systemer for oppsamlingsenheter, respekt for vær og vind, behov for flere rutiner og eksterne tilsyn for å sette avfall på agendaen. Det er behov for infrastruktur for vann og avløp, siden alle bomullspinner trolig kommer via toalettet. Det er altså ikke bare en holdningsendring som skal til, selv om det også viktig, forteller Kleffelgård Hartviksen. Dette var et arbeid som egentlig var litt utenfor avfallsselskapets mandat for avfallsmottak, og det ble behov for ekstern finansiering for å kunne fortsette arbeidet. Det var her planene om Clean Up Lofoten opp. – Vi fikk tilbakemelding om å slå oss sammene med Lofotrådet, og gjennom dette samarbeidet fikk vi tilgang til skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland, sier hun, og fortsetter:

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

– Vi fikk tilsagn på oppstartsmidler i 2015, samme år som det også kom søkbare midler over statsbudsjettet. Dette betydde at vi kunne sette i gang planene tidligere enn først tenkt. Dette var imidlertid prosjektmidler som øremerkes tiltak, men det var også tiltak vi syntes var nødvendig som krevde “frie midler”. De fikk vi gjennom annonsering fra våre partnere - så tusen takk til dere som har vært med å dra Clean Up Lofoten i de årene det har eksistert. – Vi kan heller ikke nevne Clean Up Lofoten uten å nevne Jan Ivar Rødli og Promo Norge. De gjorde også en viktig jobb i de første årene. Så tusen takk til dem også. I 2018 kom Marit Gressetvold inn som koordinator, og omfanget hadde blitt så stort at man kunne arbeide fulltid med tiltak innenfor dette feltet. OPTIMISTISK FOR FREMTIDEN Parallelt med dannelsen av Clean Up Lofoten har engasjementet i Norge også økt masse, og det ryddes nå langs hele Norges land. Det har kommet flere søkbare midler og nye aktører og grupperinger som rydder. Rydding av marint avfall har også blitt politikk, agendapunkt og aktuelt i media, og det engasjerer tusener i inn og utland. – For meg har det vært en lærerik prosess å være med på. Hardt arbeid, bratt læringskurve der man har fått erfare hvordan folk, politikere og media beveger seg i møte med dette nye fagfeltet, og hvordan utviklingen går når engasjementet vokser. – Deretter er det også håp. Fra man satt og funderte på kontoret til man fant flere som hadde tenkt tanken eller ryddet i det små. Og når vi ser hvor mange som jobber på lag for å løse dette globale problemet i dag, ja da blir jeg rørt - og optimistisk for fremtiden, smiler Monica. – Vi må takke Nordland Fylkeskommune, Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond for tilliten de har hatt til oss og arbeidet som er gjort. Vi vil takke alle som har bidratt til rydding i Lofoten, og til SALT som har løftet statusen til vår folkeforskningen i Lofotanalysen - hvor vi faktisk fikk delt det gode budskap på selveste Dagsrevyen! – I arbeidet med forebygging har vi også hatt glede av å jobbe mye med Norges Fiskarlag, Landbruksrådgivningen og Destinasjon Lofoten. Vi gleder oss til til å se fortsettelsen.

STRANDRYDDING NYTTER Siden LAS startet med strandrydding i 2011 har det blitt registrert en stor mengde informasjon om søppelet som er ryddet. I den ferdige rapporten, Lofotanalysen, er det positive svar for miljøet. - Vi har analysert data fra alle ryddeaksjonene hvor det har blitt registrert. Vi har sett på steder som har blitt ryddet gjentatte ganger, totalt 20 lokaliteter, for å se på hvordan søppelmengden har forandret seg. Deretter så har vi sett på lokaliteter som har blitt ryddet for første gang. For å se om det er noen forskjell, forklarer forsker Marthe Larsen Haarr i SALT. Marit Gressetvold i LAS gjorde klart datasettet som Larsen Haarr,, sammen med kollega i SALT, Michael Pantalos, har analysert. TAR SØPPELET UT AV KARUSELLEN Ei av utfordringane med marint avfall er at det er i bevegelse over tid, hvis det ikke blir plukket opp fra ei strand, så skylles det ut i havet og opp på ei annen strand. Det marine avfallet havner inn i en karusell hvor det forblir helt til det tas ut. - Vi har med Lofotanalysen funnet bevis for at mengden søppel går ned. Når man rydder stranden tar man søppel bort fra omløpet i regionen. Statistikken viser at det funker med opprydding, samtidig ser vi at det er mindre nytt søppel i omløp, og det er bra, sier Larsen Haarr. Det er ikke alltid slik at man kan slå fast hvor gammelt søppelet er, men på de tingene som det er mulig på, er det mindre nytt avfall. Dette vitner om en endring i tilførselen av nytt avfall ifølge Larsen Haarr. - Typisk er at vi ser mindre “på farten”-søppel. Dette er for eksempel ting som kastes ut av bilvinduet, folk som er på utflukt eller på vei et eller annet sted eller over rekka, at vi ser mindre av det tyder på ei holdningsendring og at folk er flinkere til å ta vare på sitt søppel, smiler hun.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Denne endringen vises på innersida av Lofoten, ikke yttersida. Det er fordi havstrømmene er forskjellige, og endringen på innersida viser en nedgang i lokalt og regionalt søppel. POSITIVE FREMTIDSUTSIKTER Av alle tonn med søppel som er plukket på strender i Lofoten er det mest flasker, taustumper, isopor, lokk og korker som er registrert. Uidentifiserbar plast eller lignende teller ikke med i den oversikten. Altså avfall som ikke nødvendigvis har vært ute på en lang reise over havet. - Det er heller ikke like lett å fastslå hvor alle tingene kommer fra. Men på de gjenstandene vi kan se hvor stammer fra så er det flest utenlandske flasker på yttersida. Tettheten av norske flasker er like høy eller høyere på innersida enn yttersida, opplyser Larsen Haarr, og fortsetter: - At vi ser en så tydelig nedgang i lokalt avfall er positivt. Det er et veldig bra signal om at noe har skjedd, at alle som tenker “lille meg teller ikke”, her får bevist at det faktisk nytter. Med så hyggelige resultater av Lofotanalysen er det i hvert fall ingen grunn til å trappe ned med strandrydding, informasjon og sikret at sitt eget søppel ikke havner i havet. - Vi plukker fortsatt privat avfall, så det er alltid mulig å bli enda flinkere til å ta vare på sitt. Vi finner en del bedriftsavfall, og der kan det gjøres noe. Men heldigvis er det slik at vi ser en tydelig positiv trend. Så jeg håper folk fortsetter å rydde. Fortsett å registrer det som blir ryddet, det er viktig, slike analyser som dette er kun mulig fordi folk registrerer det de rydder, oppfordrer Larsen Haarr.

SORTERINGSGUIDE FOR AVFA

For fullstendig oversikt se v

Matavfall

Papir

Plastemballasje

Frukt og grønnsaker

Aviser

Plastposer

Reklame

Rene plastkanner, beger og bokser

Bakverk

Te i poser, kaffefilter og kaffegrut

Skalldyr og fisk

Ukeblader

Konvolutter med/uten vindu

Restavfall

Isopor

Glass- og metallemballasje

Aluminiumsfolie/beger

Glassemballasje Bleier

Påleggsemballasje Aske (emballeres i dobbel pose med dobbel knute)

Glassflasker

Plastflasker for vaskemidler, sjampo eller dressinger

Stearinlys

Hermetikkbokser (tomme)

Blomsterpotter i plast

Suppeposer

Emballasjeposer

Plastleker

Kjøttrester Kartong

Kork (metall)

Eggeskall Melkekartonger

Metallokk

Eggekartonger Juicekartonger

Tilgriset papir og servietter i mindre mengder

Gavepapir Øl- og mineralvannsbokser uten pant

Bøker, myk perm

Skyll, rist og kast

Bøker, hard perm

Tilgriset plast i restavfall

Telyskapsler

Nøtteskall

Tøm, skyll og kast Dobbelknute Dobbelknute Biopose med dobbelknute

LAS Lofoten avfallsselskap IKS — Lekneskroken 3, Postboks 99, 8376 Leknes — Telefon: 907 63 659 — www.las-lofoten.no — post@las-lofoten.no

ALLSORDNINGEN I LOFOTEN

vår nettside: las-lofoten.no

Tekstiler, klær og sko

Farlig avfall

EE-avfall

Klær

Maling, beis, lakk

Elektriske leker

Nye midlertidige krav Lim

Motor-/spillolje

Kjemikalier

Lyspærer/sparepærer

Blekkpatroner

Jern og metall

Greiner, kvister, løv

Inert avfall

Ugress

Dekk

Potteplanter og blomster (ikke potten)

Trevirke

Blinkende joggesko

Barbermaskiner

Hårfønere

Gips

Datautstyr

Spraybokser med drivgass

Brune- og hvitevarer

Ledninger Bilbatterier

Gress

Mobiltelefoner

Klokker

Småbatterier

Hageavfall

Andre avfallstyper som skal utsorteres

Leveres gratis tilbake til butikk.

Ugress, potteplanter og blomster kan også kastes i matavfall Svartelistede planter: - Lupin - Tromsøpalmen - Kjempebjørnekjeks - Sitkagran/Lutzgran - Parklirenke (Slirenkearter) - Kjempespringfrø - Rynkerose

Fritidsbåter

CCA-impregnert trevirke

Disse artene må ikke legges i hageavfallet som de er, men må «drepes» først. Når plantene har frø, må de leveres som restavfall.

Vindu med PBC eller klorparafin

Tøyinnsamling eller gjenvinningsstasjon Miljøstasjon

Lofoten Avfallsselskap IKS

BRANN PÅ HAUGEN To ansatte hos LAS oppdaget brannen på Haugen da de var på vei hjem til Svolvær etter et personalmøte på Leknes. – Da vi kom forbi Grunnstad så vi en masse røyk fra deponiet. Der sto den digre sorteringshallen i full fyr. Det sa Anders Iversen og Espen Johansen til Lofotposten da de ble intervjuet om saken 3. september 2013. Brannmannskapet kjempet hele natten for å slukke brannen og hindre den fra å spre seg. Ca. 100 tonn restavfall brant i den 1100 m² store hallen, og skapte en mengde gasser i luften. For å få ut gassene måtte veggene på hallen rives. Mellom 40-50 personer var med i slokkearbeidet, blant annet flere av LAS’ egne ansatte. Til slutt ble brannen slokket og nabobygg gikk klar av flammene. Dermed ble maskiner og andre verdifulle ting berget.

VÆR OBS PÅ BRANNFARLIG AVFALL Bare i år har det vært flere branntilløp. Spesielt nødbluss blir feilaktig kastet med annet avfall, og har forårsaket røykutvikling både i jernpressa, i container på miljøstasjonen og hallen hvor restavfallet kvernes. Både nødbluss og fyrverkeri som ikke er benyttet, skal leveres tilbake til forhandler da dette regnes som eksplosiver. Litiumbatterier er en annen artikkel som må behandles med forsiktighet, da de kan selvantenne. Branntilløp kan forårsake store skader, så det er noe man ønsker å unngå. Vi ber derfor om at du er aktsom når du håndterer denne type avfall og respekterer at avfallsselskapet ikke har lov å ta det imot.

Brannfarlig og selvantennelig avfall må ikke kastes i restavfallet! Nødbluss og fyrverkeri regnes som eksplosiver og skal leveres tilbake til forhandler.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID I følge Renovasjonsforskriften §1.3 er mandatet at “Avfallsselskapet skal aktivt arbeide for økt kunnskap om avfallshåndtering, og påvirke holdninger til bedre miljø- og hygienerettet avfallsbehandling i husholdningene”. For at man skal lykkes med gjenvinning av avfall, må det både være god sortering i utgangspunktet og systemer/infrastruktur som legger til rette for dette. Siden man er så avhengige av god sortering fra den som skal kaste avfall, er det viktig at abonnenter og næringsliv har kompetanse om hvordan dette gjøres. Og avfallsselskapets jobb blir å informere og spre kompetanse om dette. Svært mange i Lofoten har et stort engasjement i kildesortering, og har omfavnet nye avfallstyper. Spesielt har det vært mange positive tilbakemeldinger da det ble innført sortering på tekstiler og emballasjeplast fra husholdning. Det virket som mange fikk seg en a-ha opplevelse når man så hvor mye av avfallet som faktisk var emballasjeplast.

LAS tilbyr foredrag til skoler, og tilpasser til alle klassetrinn. Har vi kapasitet forsøker vi også å stille opp for andre som ønsker innlegg fra oss også. Per i dag har LAS ikke egne undervisningslokaler, og er derfor et av de få avfallsselskap i Norge som tilbyr å komme til skolene. I de siste årene har marin forsøpling fått stor oppsving, og LAS har bidratt med kunnskap også utover Lofotens grenser. LAS har faktisk

delt erfaringer både på Grønland, i Russland og i Thailand, samt flere steder i Norge. Det er også populært for skoleklasser å besøke miljøstasjonen slik at barna selv kan se hvordan arbeidet gjøres. Hvis det er noen lærere som har lyst til at vi skal besøke klassen, er det bare å ta kontakt.

LAS informerer Lofotsamfunnet gjennom Miljønytt og i form av foredrag. Etterhvert kom internett med egen nettside og sosiale medier, hvor vi p.t er på facebook. Annonser og medieomtale er også viktig for å nå frem til ulike målgrupper. Men Rom ble ikke bygd på en dag, og myten om at alt legges på en dynge er dessverre heller ikke død. Om man tviler er man heller ikke så i mottakelig for ny informasjon og å endre sine vaner. Men vi fortsetter arbeidet uansett.

HVA VI FINNER LANGS VEIEN VÅR Når man ser på hva som kastes, kan man også si noe om hvem som kaster. I år var det på tide å se litt på hva vi finner langs veiene våre. Vi har gjennomført både plukkanalyse og kontrollryddinger. Til sammen er ca. 360 kg avfall analysert. Analysen bestod av gjennomgang av innsamlet avfall, samt 2 stk kontrollryddinger. På topp på kontrollryddinger finner man sigarettsneiper på en klar førsteplass. I plukkanalysen var det husholdingsrelatert emballasje som det var mest av, tett fulgt av sjokoladepapir. På den ene av kontrolldistansene var remser med landbruksplast nesten på topp. Drikkekartong, drikkebokser og flasker var også ganske frekvent. Ut over dette var isopor, veistikker (enten hele eller i deler), snusbokser og bæreposer representert blant topp 15. Om man ser videre forbi topp 15 så var det eksempler på både byggvareplast, engangstape, strips og takpapp, samt tekstiler, blomsterpotter, og bildeler av plast. På kontrollryddingen derimot var aluminiumsfolie høyt oppe på listen – men det kan være tilfeldig. Enkelte funn var fra avfall som antakeligvis har blåst avgårde under avfallshåndtering, slik som pappemballasje, fulle poser med restavfall (dårlig sortert) (notert funn av 3 stk) og reklamemateriell. Siden Lofoten er en værutsatt plass er det ekstra

Drikkebokser er det en del av, og energidrikk er en gjenganger

viktig å sikre både dunker og sekker godt når vinden står på som verst! Funn av både trampoliner, lokk til avfallsdunk og postkasselokk sier vel kanskje litt om kreftene som er i sving. Lysestakene i metall og posen med varmeovner derimot, har enten falt av fra en bilhenger eller blitt dumpet. Vi har funnet veldig mye forskjellig, som blant annet en sammentapet krabbeklo, øremerke for sau, julepynt, lampeskjermer, CD-plater, medisiner av ulike slag, kasseroller, bestikk, gavebånd, og gravlykter med mer. Oppsummert er nok en stor andel av avfallet i grøfta fra noe som skal spises eller drikkes, og som havner der på grunn passering til fots, sykkel eller bil. En del av avfallet kommer fra “aktivitet” i området, enten det er bolighus, industri eller landbruk. Noe kommer nok også fra last som ikke er sikret. Vi tror mye av avfallet som havner i grøfta kan havne på rett plass, med litt holdningsendringer og årvåkenhet. Men noe vil det nok være, så da er det flott om alle bidrar i å få ryddet det opp slik at det ser fint ut rundt oss.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Snusboksen er en gjenganger i grøfta

HAUGEN På Haugen miljøstasjon, sorteringsanlegg og deponi har LAS sin største produksjon og håndtering av avfall. Det er dette som på en måte blir hovedstasjonen for avfallshåndtering i Lofoten. Hit kommer avfallet fra alle de andre miljøstasjonene og renovasjonsrutene, for så å bli behandlet, foredlet eller kjørt på deponi. - Vi sorterer det som kommer inn hit slik at det havner på de riktige stedene. Vi gjør det vi kan for å ta vare på mest mulig av det som blir levert. Som for eksempel den båten her, forteller Dag Arne Eltoft, når han viser rundt på anlegget. Han har vært med helt siden LAS startet opp her i Haugen i 1995 og har fulgt utviklingen i bransjen tett. Gjennom sin tid i avfallsbransjen har han og kollegene opparbeidet seg en dyptgående kunnskap om avfall og hvordan det skal håndteres. - Denne småbåten plukkes fra hverandre bit for bit. Metall hit, batteri dit, plast en annen plass og så videre. På denne måten går vi over ting som leveres, slik at alt havner der det skal, forteller han. STOR TRAFIKK - HØY GJENVINNINGSGRAD Mye av avfallet som kommer inn hit er enklere å sortere enn en båt som plukkes fra hverandre. Store plastrør, matavfall, trevirke og husholdningsplast er blant tingene som ligger fint samlet på sine respektive avdelinger. Det er i det hele tatt veldig mange kilo avfall som leveres, enten fra private husholdninger eller næringsliv. Hver dag er det stor trafikk opp til Haugen av store lastebiler som leverer og henter. Og over tid har LAS opparbeidet seg en høy gjenvinningsgrad av avfallet.

- Ting blir sortert ut og bringes til andre steder for å gjenvinnes til nye ting eller for å energigjenvinnes, forklarer Dag Arne. Hele tiden er det noe som skjer på anlegget, nye biler som kommer til og andre som drar. Maskiner kjører rundt på området for å flytte på store mengder av søppel. Innover det store området ligger det til venstre store hauger med forskjellig treverk klar til å bearbeides. - Lengst inn her har vi komposthauger. Det er her matavfallet og våtorganisk avfall havner. Dette legges da i ranker og i forskjellige omganger kvernes, vendes og modnes dette slik at det blir prima jord av det, sier han. Til høyre for dette ligger deponiet som stammer fra oppstarten her på Haugen. Fra den tiden nesten alt ble kjørt på deponi. Videre er det et nytt deponi. - Før gikk nesten alt i en haug her, men nå er det nesten ingenting. Det har vært ei utrolig utvikling, smiler Dag Arne. Til høyre for vektbua ved inngangen, er det flere store haller. En er for farlig avfall og slikt som må behandles svært forsiktig. I de andre er det store mengder papp som presses sammen til store firkanter, restavfall og plast. På baksiden av hallene står det store båser med metaller. - Vi har mye som skjer rundt oss her, så det er jo sånn sett ikke kjedelige dager, sier han. Det er en møysommelig prosess alt avfallet går igjennom fra det selges som produkt, brukes, kastes og havner hos LAS. Her behandles det på riktig måte slik at vi alle får mest mulig ut av det.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Historisk bilde fra arkiv

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Trevirke En av de avfallstypene vi får inn mye av, er forskjellige typer trevirke. Vi erfarer at det ikke alltid er lett å se om materialet er behandlet med maling og lakk, om det er impregnert når grønnfargen begynner å forsvinne, eller om det helt rent og naturlig trevirke. Derfor feilsorteres det dessverre også noe feil. Fra 1. juni ble derfor rent og urent trevirke slått sammen til avfallstypen trevirke. Trykkimpregnert trevirke og kreosotimpregnert trevirke skal sorteres som egen fraksjon, da dette regnes som farlig avfall.

Ny betalingsstruktur for privatpersoner som leverer kildesortert avfall. Til tider er det lang kø for å levere avfall på miljøstasjonen. Dette har LAS tatt grep for å endre, slik at trafikken over vekta flyter bedre. Fra 1. juni leveres betalbart avfall til en kubikkspris. De fleste andre avfallstyper er gratis å levere for husholdninger. Gratisfraksjonene er papir, bølgepapp, husholdningsplast, folieplast, glass- og metallemballasje, EE-avfall, hvitevarer, farlig avfall (inntil 1000 kg pr år), jern/metaller, lyskilder, batterier og hageavfall. Alle som besøker miljøstasjonen må kjøre over vekta for mottakskontroll og veiledning, men slipper da å kjøre flere ganger, ettersom mengden avfall estimeres ved innkjøring. Dette betinger imidlertid at avfallet sorteres. Hvis avfallet ikke sorteres, regnes det som usortert, og betales pr kg. Å betale etter volum er et tilbud vi har på Leknes, Svolvær og Fjøsdalen Miljøstasjon. I Haugen er det kun mulighet for å levere avfallet over vekt.

Brukt, men ikke ubrukelig I gamle dager var det vanlig å ha en bøtte med “mask” (matavfall), som ble tatt med i fjøsen og gitt som dyrefór. Etterhvert som åra gikk havnet matavfallet i restavfallet. Siden matavfallet er fullt av næring, er det en dårlig utnyttelse av en viktig ressurs. Matavfall inneholder næringsstoffer, blant annet fosfor som er en knapphetsfaktor i dag mtp utvinning av kunstgjødsel. Derfor er det viktig å ta vare på verdien i avfallet. For best mulig ressursutnyttelse av matavfall, har LAS gått for såkalt kompostering som behandlingsmetode, kortreist, behandling ved anlegget vårt i Haugen. Matavfall egner seg dessuten lite til energigjenvinning. Som dere kjenner til, bli det ofte vått i matavfallsdunken. og det brenner ganske dårlig. Derfor er rett måte å kaste dette avfallet på, å sortere det som i matavfallet, i biopose laget av maisstivelse (eller i egen kompostbinge/bokashi). Og resultatet, blir et godt jordforbedringsprodukt .

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

LEKNES MILJØSTASJON HAR ÅPNET NY HALL Fra i sommer blir det veldig mye enklere å levere avfall på miljøstasjonen på Leknes. Da står nemlig en fiks ferdig avfallshåndteringshall klar til bruk. Stasjonsansvarlig, Odd-Arne Rasmussen, på Leknes gleder seg veldig til den nye oppgraderingen står klar til bruk. Stasjonen tar imot det meste bortsett fra våtorganisk avfall. Her håndteres det blant annet farlig avfall, risikoog smitteavfall, treverk, elektronikk og så videre. - Det er mange fraksjoner å holde styr på, og så går det mye tid på å følge opp og veilede kunder slik at avfallet blir sortert riktig, sier Rasmussen, og fortsetter: - Med denne nye hallen er det veldig godt oppmerket, sånn at man kan se nøyaktig hvor man skal legge ting. I den nye hallen kommer man inn i nordenden, det er samme sortering på høyre og venstre side i hallen, og elektronisk avfall i midten, slik det skal bli veldig effektivt å levere fra seg det man har. Totalt blir det 11 containere med de ulike fraksjonene. - Dette vil gjøre at det blir en veldig fin flyt i leveringen, og når du har kjørt gjennom hallen så skal du være ferdig. Det blir en veldig stor hall så det skal være godt med plass, forteller han. Dermed blir ikke miljøstasjonen så væravhengig, ettersom det blir levering med tak over hodet hele året. - Det fine er at vi får stå i hus å holde på. Før kunne det være at folk heiv litt fort i fra seg fordi det var surt og kaldt ute, men nå kan de ta seg litt bedre tid. Dette blir veldig bra, smiler Rasmussen.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

GRATULASJONER NANCY STRAND - AVFALL NORGE

LILLIAN RASMUSSEN - ORDFØRER MOSKENES

Kjære alle i Lofoten Avfallsselskap! Gratulerer med 30 år i miljøets tjeneste!

Gratulerer med jubileum! Hvilken oppfattelse har dere av LAS? Vi mener de gjør en god jobb for kommunene, og de har vært i front med fokus på miljø.

Lofoten Avfallsselskap dekker et område av nasjonal betydning. Det er alltid en glede å møte dere på våre nasjonale arenaer. Og det er ekstra prisverdig at dere har tatt viktige initiativ for å redusere og rydde opp marin forsøpling, og ikke minst bidratt til å spre kunnskap og erfaringer til andre landsdeler. Avfall Norge hilser til lykke med jubileet! LAS fyller 30 år i år, hvordan er deres forhold? LAS er et viktig og aktivt medlem hos Avfall Norge. LAS deltar alltid på årskonferanse, generalforsamling og en rekke sentrale seminarer i Avfall Norge, og har også vært en pådriver for at avfalls- og gjenvinningsbransjen skal finne gode løsninger for å samle inn og håndtere marin forsøpling. Hvilken oppfattelse har dere av LAS? Vi oppfatter LAS som et aktivt selskap som har hatt en viktig pådriverrolle. Har dere merket noen positive endringer hos folk i forbindelse med sortering av avfall og forhold til miljø? Det er generelt økende miljøinteresse i befolkningen, og en vedvarende positiv holdning til å kildesortere som et viktig miljøtiltak. Bransjen jobber kontinuerlig med tiltak som skal gjøre jobben enklere for innbyggerne, for eksempel gjennom felles symboler som kan brukes også på emballasje. Hvorfor er jobben LAS gjør viktig for Lofoten? Lofoten har stor symbolverdi også nasjonalt, og det er flott at vi har et lokalt avfallsselskap som tar en aktiv og synlig rolle.

Hvor viktig er LAS for kommunen? De er viktige for å sikre god avfallshåndtering for innbyggere og tilreisende. Hvorfor er jobben LAS gjør viktig for Lofoten? Vi ønsker at det skal være ryddig og rent rundt oss, og at avfall skal håndteres i tråd med myndighetenes regler. Det er derfor flott at oppgaven kan løses gjennom interkommunalt samarbeid.

TROND KROKEN - ORDFØRER FLAKSTAD Gratulerer med jubileum! Hvilken oppfattelse har dere av LAS? LAS har på en god måte klart å gjøre seg synlig i lokalsamfunnet, samtidig som aktiviteten utvikler seg i takt med nye krav til kildesortering og andre miljøhensyn. Henting av avfall fungerer godt og personalet er blide og serviceinnstilte. LAS har tatt en sentral rolle i bevisstgjøring av miljøarbeid lokalt. Hvor viktig er LAS for kommunen? Renovasjon er en svært viktig oppgave i organiseringen av samfunnet. Ved å unngå forsøpling skapes trygghet og trivsel. LAS har vært flink til å bevisstgjøre både unge, voksne og bedrifter på miljøaspektene med avfall. Kampanjer og informasjon har ført til holdningsendring og nye vaner med tanke på resirkulering. Vi Flakstadfjæringer og alle andre lofotinger har blitt flinkere til å se at avfall kan være en ressurs og at vi dermed kan bidra til å ta vare på miljøet.

REMI SOLBERG - ORDFØRER VESTVÅGØY Gratulerer med 30-årsjubileum!

Hvorfor er jobben LAS gjør viktig for Lofoten? LAS har markert seg som en positiv bidragsyter for å holde Lofoten rent. Gjennom godt likte og stadig mer benyttede tjenester til innbyggere og næringsliv, samt aktiv deltakelse i ryddeaksjoner har LAS gitt Lofoten et løft. Det er artig å høre at besøkende sier: «Det er så rent og fint i Lofoten.».

Hvilken oppfattelse har dere av LAS? LAS er et godt driftet selskap med godt regionalt og nasjonalt omdømme. Hvor viktig er LAS for kommunen? LAS utfører på vegne av kommunene i fastlands Lofoten et viktig samfunnsoppdrag. God avfallshåndtering, sortering og gjenvinning er vesentlige elementer for å nå bærekraftsmålene vi har satt oss. Hvorfor er jobben LAS gjør viktig for Lofoten? Selskapet bidrar til at innbyggere i Lofoten kan velge løsninger som er bra for miljøet. Clean up Lofoten som er et prosjekt i LAS har satt Lofoten på det nasjonale miljøkartet. Mer enn 200 tonn marint avfall har vært ryddet fra våre strender.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

FRANK JOHNSEN - ORDFØRER VÅGAN

ODDLAUG ELLEN KNUTSEN - SEKSJONSLEDER FYLKESMANNEN I NORDLAND

Gratulerer så mye med 30-årsjubileum!

Vi gratulerer med 30 årsjubileet!

Hvilken oppfattelse har dere av LAS? LAS bidrar veldig positivt til et renere Lofoten. De har gjennom sitt arbeid i 30 år fått endret søppel fra å være et problem til å være en ressurs. Hvor viktig er LAS for kommunen? LAS er viktig for kommunen. Gjennom Clean Up Lofoten driver de opprydding som bidrar sterkt til et bedre miljø.

De siste 30 år har det vært en rivende utvikling av avfallsområdet og en økende bevissthet om måten vi håndterer avfallet vårt på. LAS har fått til mye viktig arbeide disse årene, til tross for at de er et lite avfallsselskap. Ikke minst har LAS gjennom Clean Up Lofoten bidratt til økt bevissthet og kunnskap om marin forsøpling.

Hvorfor er jobben LAS gjør viktig for Lofoten? LAS gjør en veldig viktig jobb for alle kommunene i Lofoten, det at vi i felleskap løser oppgaver som den enkelte kommune ikke kan løse alene er bra.

- ET TILFREDSSTILLENDE OPPDRAG Siden 2016 har Kenneth Grav fra Stamsund vært styreleder i LAS, en oppgave han liker svært godt. Hva tenkte du om LAS før du tok fatt på styrevervet? - Som renovasjonsselskapet i Lofoten var inntrykket mitt at det var et veldrevet selskap. Jeg syns det var ei flott utfordring å få være styreleder i et sånt selskap, sier Grav.

– Vi må være fornuftige i valgene vi tar. Sammen med medarbeiderne skal vi holde kostnadene nede og drive ansvarlig. Ei fornuftig drift er svært viktig for oss. Det er tross alt jeg, du og naboene, vanlige borgere, som drifter dette med våre penger, konstaterer styrelederen.

- Det er godt å konstatere at folk er veldig dedikerte. De som jobber i LAS gjør en veldig god jobb og ikke minst er de interessert i å gjøre en innsats for folkene de betjener. Altså innbyggerne. Det er rett og slett flinke folk som jobber her, skryter han.

– Vi har holdt oss under prisstigningen de årene jeg har vært med her. Og det er jeg veldig opptatt av. Det gjelder å ha nøysomhet i alle ledd. Samtidig som vi bruker de ressursene vi må for å holde kvaliteten i alle ledd. Det er vårt ansvar overfor forbrukerne, avslutter Kenneth Grav.

Grav forteller at det har vært givende å komme på innsiden av et slikt selskap, som alle har et forhold til. – Som vanlig borger tenker man kanskje ikke over det som ligger bak. Man har søppelbokser utenfor huset. Men det er faktisk et stort apparat som tar seg av, sorterer og håndterer det, sier han, og fortsetter: – Før kalte man det søppel, men nå har det blitt en ressurs. Det hentes ut mer ressurser fra naturen enn man putter inn, så det er viktig å ta vare på ressursene. Siden gjenvinning har blitt satt i fokus har LAS klart å opparbeide seg en svært høy gjenbruksgrad. Fra å kjøre det meste av avfallet på deponi, til å kun kjøre noen få prosent dit. Fremover ser det bare ut til å bli enda mer strukturert og nøyaktig sortering av avfallet. For befolkningen i Lofoten legges det også til rette for at det skal bli enklere. Senest nå med den nye sorteringshallen på Leknes. – Vi er jo 30 år og nye jubileum skal komme. Det er ei spennende tid, og nå er vi svært fornøyde med den nye hallen som er åpnet på Leknes. Folk er så fornøyde med det nye anlegget. Det klør i fingrene etter å kunne åpne en lignende hall i Fjøsdalen og i Svolvær også, smiler Grav. Men selv om anleggene oppgraderes er det ikke dermed sagt at det skal sløses med penger.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Tidslinje 1990

2001

• Stiftet av kommunene Vestvågøy og Vågan

• Oppstart av henteordning for papir fra husholdninger.

1991-1993

2002

• Vurdering av lokalisering av hovedanlegg

• Regjeringen varsler at tiltak i avfallssektoren i økende grad skal bidra til å nå mål i klimapolitikken.

1994 • Første driftsår til LAS. Bygging av hovedanlegg i Haugen.

1995 • Anlegget i Haugen, samt miljøstasjonene i Storeidøya og Osan kom i drift. • Etter 1. juni ble det forbudt å brenne såkalt kommunalt avfall. • Fyllplassene i Myklevika og i Osan legges ned. Det ble mulig å sortering bølgepapp.

2004 • Anlegg for uttak av deponigassen metan etableres. Metangass er ansett som en viktig klimagass, og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten.

2007 • Hall for håndtering av restavfall og usortert avfall bygges. Hallen benyttes til mottakskontroll og sortering av avfall .

2008

1996 • Moskenes og Flakstad går inn som eiere. • Returordning for drikkekartong og glassemballasje.

• LAS arrangerer kurs om bygg- og anleggsavfall for entreprenører i Lofoten.

• Fyllplass i Fjøsdalen legges ned. • Returavtale for bildekk, de kan nå leveres tilbake til forhandler. • For å sortere ut papir fra husholdning, hadde LAS 6 containere plassert på ulike lokasjoner i Lofoten.

2009 • Deponiforbudet trådte i kraft 1.juli, dette var et tiltak for bedre ressursutnyttelse og betydde at det ikke lenger var lov å deponere organisk avfall.

1997 • Forbud mot deponering av våtorganisk matavfall fra 1.1.97. • Deponi er fortsatt omtalt som «fyllinga». • Det ble mulig å utsortere jern og metall som egen fraksjon. • Det ble delt ut 2 dunker til hver husstand (i tillegg til felles oppsamlingscontainere for papir), og det klargjøres til hjemmehenting hos abonnentene. • Oppstart med tømming av septiktanker. • Oppstart returkartonglotteriet, og fokus på skyll -brett - stapp for få tatt vare på den gode papirkvaliteten i drikkekartongene, som egner seg godt til gjenvinning.

1998 • LAS starter opp med å fakturere selv, 3 kommuner til å starte med. Det var uten ocr (KID-nummer), og alle bilagene måtte legges inn manuelt! • Innsamling av avfall fra husstanden startet opp. Det ble samlet inn 2 fraksjoner, våtorganisk/matavfall og restavfall. Papir ble samlet inn på felles returpunkt. • Reaktorer for håndtering av matavfall ble installert. • Forskrift om EE-avfall vedtatt.

1999

2010 • Fokuset på å få farlig avfall (tidligere spesialavfall) utsortert og miljøsanert, er viktig. Nå tilbys abonnentene å deponere i en “Rødboks” for å samle farlig avfall og småelektronikk hjemme, inntil dette tas med på miljøstasjonen. • Mulighet for å levere klær til Fretex på våre stasjoner. Dette var noe svært mange av Lofotens befolkning var opptatt av, og LAS fikk svært mange spørsmål og positive tilbakemeldinger på denne fraksjonen. • LAS har alltid hatt fokus på kompostering og kortreist behandling, ref. kompostering i Haugen, men synes også det er fint at husstandene lager jord, og arrangerte kurs i hjemmekompostering for abonnenter i Kabelvåg og på Leknes. • LAS er medeier i selskapet Nofir (Norsk Fiskeriretur). Nofir har lagt ned et banebrytende arbeid for gjenvinning av kassert fiskeredskap og utstyr fra oppdrettsbransjen. Se mer på www.nofir.no • Et stort steg for å få slutt på brenning og dumping av gammelt utstyr.

2011 • Lofotens første strandryddeuke. LAS starter opp arbeidet med marint eierløst avfall som en av Norges første. Prosjektleder ble tildelt prisen som årets ildsjel 2011, av Hold Norge Rent. • Det blir egen utsortering på miljøstasjonene for emballasjeplast fra husholdninger.

• Avgift på sluttbehandling av avfall til deponi ble innført (deponiavgift til staten)

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

2012:

2016

• LAS tilrettelegger for e-faktura

• LAS ble tildelt Vestvågøy kommunes miljøpris.

• Sammen med resten av landet satte LAS fokus med kampanjen «fra null verdi til full verdi».

• Større krav til kvalitet på avfallet vi sender videre til foredling, gjorde det nødvendig med ny lagerhall for plast og papir. Denne blir ferdigstilt.

• Utsortering av inert avfall. Inert betyr “ikke-brennbart” og havner på deponi, i motsetning til annet restavfall som går til energi.

2017 • Deponiet utvides.

2013 • Sorteringshallen ødelagt av brann.

• LAS godkjent for mottak av kasserte fritidsbåter, som betyr at de blir gratis å levere og det er mulig å søke refusjon hos miljødirektoratet.

• Gips innføres som egen fraksjon.

• Arrangerte workshop om økt turisme og avfallsproblematikk.

• Regjeringen legger frem en avfallsstrategi «Fra avfall til ressurs». De mest sentrale elementene er forpliktende avtale med matvarebransjen om å redusere matsvinnet og øke gjenvinningen av plastavfall og bygg- og anleggsavfall. Strategien setter også fokus på økt gjenvinning av tekstil- og elektronisk avfall.

2018 • Endringer i behandling av restavfall, fra ballepresse til kvern og sikt.

2014

2019

• Utdeling av dunk til papir, noe som gjør det lettere og mindre belastende for renovatørene når de slipper å løfte.

• Mange oljetanker ble levert som følge av forbudet fra 1.1.2020.

• LAS deltok i den nasjonale kampanjen,«Hjelp oss å gjøre landet vårt mindre giftig»

• Dovett kampanje. Det er bare tiss, bæsj og dopapir som skal i toalett - annet “avfall” skal i en avfallsbøtte. • Haugen blir satelittmottak for campingvogner i samarbeid med LIAS.

2015

2020

• Clean Up Lofoten ble etablert, når LAS fikk oppstartsmidler i form av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland. Lofotrådet gikk inn som prosjekteier, sammen med LAS. Det ble også mottatt midler fra Miljødirektoratet, som ble øremerket både workshop med Norges Fiskarlag om marint avfall fra fiskeri og oppdrettsnæring, og rydding på utilgjengelige steder med RIB hvor vi fikk hjelp av frivillige hender til ryddingen.

• Ny innendørs sorteringshall – en viktig oppgradering av miljøstasjonen på Leknes. • Renseanlegg for sigevann ferdigstilt i Haugen.

• LAS begynte med henteordning for emballasjeplast, hvor mange abonnenter fikk seg en aha opplevelse, når de så hvor god plass det ble i restavfallet etterpå.

VEIEN VIDERE FOR LAS OG AVFALLSBRANSJEN – Nå er det sirkulær økonomi som er i fokus. I en sirkulær økonomi så skal produktene brukes så lenge som mulig, repareres og oppgraderes så langt det lar seg gjøre. Så skal det materialgjenvinnes slik at man kan lage det på nytt og at minst mulig av avfallet går tapt. Med tanke på råvarer er vi nødt til å tenke på hva og hvordan vi bruker ting, forteller daglig leder i LAS, Gjermund Vian.

– Målet er at man skal kunne ta mer vare på tingene istedenfor å kjøpe og kaste. Vi ønsker å tilrettelegge for de som har fokus på den biten. Det er veldig mye ressurser i avfall. Og dette vil vi utnytte enda mer av i fremtiden, avslutter Vian.

En god del av de ressursene som i dag energigjenvinnes skal de nå prøve å ta ut til materialgjenvinning. Når avfall energigjenvinnes går det til godkjente ovner og brennes, slik at man for eksempel kan varme opp vann.

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS | WWW.LAS-LOFOTEN.NO

Lofoten Avfallsselskap IKS

ÅPNINGSTIDER LAS ADMINISTRASJON

Leknes Man-fre: 08.00-15.30 Telefontid: 08.30 – 15.00

SVOLVÆR MILJØSTASJON

Osan Man, ons, tors, fre: 08.00 – 15.00 Tirs: 08.00 – 18.00 (oktober – mars) Tirs: 10.00 – 20.00 (april – september)

LEKNES MILJØSTASJON

Storeidøya Man, tirs, ons, fre: 08.00-15.00 Tors: 08.00-18.00 (oktober -mars) Tors: 10.00 – 20.00 (april – september)

FJØSDALEN MILJØSTASJON

Fjøsdalen Ons: 10.00 – 18.00 (oktober – mars) Ons: 10.00-20.00 (april – september) Fre: 12.00-16.00 (kun juni, juli, aug.)

HAUGEN AVFALLSDEPONI

Sorteringsanlegg Man-fre: 08.00 – 15.30.

Sammen holder vi Lofoten ren! VÅRE TELEFONNUMMER

FINN OSS PÅ NETT:

Administrasjon: 907 63 659 Svolvær Miljøstasjon: 907 63 952 Leknes Miljøstasjon: 908 07 947 Haugen: 908 02 895

www.las-lofoten.no www.facebook.com/las.lofoten www.cleanuplofoten.no www.facebook.com/cleanuplofoten