Ole Reistad var en unik nordmann! Side

Ole Reistad var en unik nordmann!

Da tyske soldater inntok Norge 9. april 1940 slo kaptein Ole Reistad alarm, bemannet syv fly fra Speidervingen på Kjeller og fløy dem nordover. Fra sin nye base på Bardufoss var vingsjefens flyflåte en uvurderlig støtte under de norske og allierte styrkenes kamp mot okkupasjonsmakten under gjenerobringen av Narvik og fram til demobiliseringen 10. juni.

- Ole Reistad var på mange måter en unik nordmann, sier styreleder Jørn Erik Berntsen i Reistadløpet AS, selskapet som i dag organiserer minneløpet som i 1958 ble arrangert for første gang for å hedre idrettshelten, flygeren, offiseren, friluftsmannen og samfunnsbyggeren fra Furuset i Oslo.

Uredd og forut for sin tid

17. mai 1945 kom han tilbake til Bardufoss som beordret sjef for Luftkommando Nord, og her markerte han seg som en samfunnsbygger av rang.

- Han var en ener som idrettsutøver, men mest av alt en enestående leder. Uredd, og helt uten autoritetsangst. En type leder som var forut for sin tid, og som fant fram det beste i alle han hadde rundt seg, en som kunne motivere og som hadde selvtillit og mot nok til å treffe egne valg og stå for dem. Han var en type leder som vi aldri kan få nok av, ledere som nekter å være nikkedukker for sentrale myndigheter og som definitivt setter nasjonens beste framfor seg selv, sier Berntsen. - Du har selv bred erfaring fra Forsvaret og har blant annet ledet norske styrker i utenlandsoperasjoner og vært sjef for Finnmark Landforsvarsstyrke. Har Ole Reistad fått den posisjon han fortjener som offiser innenfor det norske forsvar? - Hans idrettsprestasjoner med NM-gull i femkamp, OL-gull i militært patruljeløp (St. Moritz 1928) og Egebergs Ærespris har nok overskygget hans innsats som flyger, offiser og samfunnsbygger i for sterk grad. Det som for meg står sterkest er det arbeid han la ned da han kom tilbake etter krigen som sjef for Luftkommando Nord-Norge. Han vant raskt en enorm posisjon for måten han greide å håndtere flere tusen internerte tyske soldater, russiske krigsfanger og til dels hevntørstige nordmenn på. Det var en enorm prestasjon.

I tillegg må han berømmes for å ta selvstendige standpunkt, ikke bare i forhold til norske myndigheter, men også britene som han mente forsynte seg for grovt av det krigsbytte som tyskerne etterlot i Nord-Norge, forteller Jørn Erik Berntsen.

Etterlot seg markante spor i Indre Troms

Styrelederen i minneløpet un-

Da Ole Reistad kom til Bardufoss 17. mai 1945 hadde han med seg tre levende brunbjørner han fikk i gave da han forlot Little Norway i Canada. Her ansikt til ansikt med binna Fanny inne på flystasjonen. Foto fra boken Legenden Ole Reistad, Andreas Fossland 1998.

Ole Reistad ledet de norske laget fram til seier i prøveøvelsen militært patruljeløp under OL i St. Moritz i Sveits i 1928. Før den siste bratte nedkjøringen mot mål var ordren enkel: - Samling i bånn! Foto: NTB

derstreker at Reistads lederegenskaper ble godt dokumentert den perioden han bestyrte den norske flyskolen i Little Norway i Canada.

Også som offiser etter frigjøringen i 1945 framsto han som en militær leder i særklasse. I Indre-Troms blir han også takket for alt han gikk i bresjen for og som har tjent det sivile samfunn, Kampenhytta, skihytta på Møllerhaugen, idrettsplassen og svømmebassenget for å nevne noe. Han var likt av alle, og vi må nok bli flinkere til å ta dette med oss inn i framtida, sier Jørn Erik Berntsen.

Krig og død

Etter demobilseringen i Nord-Norge 10. juni 1940 flyktet Ole Reistad via Moskva, Sibir og Japan til Canada. Der meldte han seg ved Little Norway, Flyvåpenets nyopprettede treningsleir i Toronto, og ble straks beordret til å overta kommandoen. Reistad var en dynamisk og motiverende leder som sveiset hele personellet sammen til et team med ett mål. “The Spirit of Little Norway.» Ved frigjøringen i 1945 ble Ole Reistad beordret til Bardufoss der han ble sjef for Luftkommando Nord-Norge. Han ble kjent som en viljesterk og markant sjef, men etter få år ble han syk og måtte gjennomgå en vanskelig operasjon på Rikshospitalet.

Han døde 22. desember 1949 som en følge av hjernesvulst, bare 51 år gammel. Selv om han døde midt i sitt livsverk fikk han satt varige spor etter seg. I en nekrolog skrevet på

Ole Reistad var en unik nordmann!

Ole Reistad la ikke skjul på hvor han trivdes som best i Indre-Troms: «Den storhet, enkelthet og strålende natur som hersker her inne i Skoelvdalen, gjør at man med åpne sanser kan suge til seg det mest styrkende og friskeste Norge og verden har å by på.» Foto fra boken Legenden Ole Reistad, Andreas Fossland 1998.

hans dødsdag ble han av Leif Bøhn i Aftenposten omtalt som en uerstattelig ressurs for Norge.

«Med ham er en av Norges mest særpregede offiserstyper og en sportsmann av de helt sjeldne gått bort. Det vil vekke sorg i vide kretser at denne lysluggete kraftkaren, et jern i arbeidet for forsvaret og for idrettsungdommen, er revet vekk mens han ennu sto i sin fulle kraft, og med en erfaringssum fra livet i forsvarets og idrettens tjeneste som representerte en stor og levende kapital.»

Samling i bånn

Ole Reistad var kjent som både skiløper og friidrettsmann. Han ledet patruljen som vant gull i militært patruljeløp under OL i St. Moritz i 1928. Fra dette mesterskapet stammer også uttrykket «Samling i bånn!» Laget hans sto ovenfor en krevende utforkjøring som gjorde det umulig for laget å holde sammen hele veien nedover. Kommandoen var enkelt og greit «Samling i bånn!». Det ble seier og det ble antydet at det var denne nedkjøringen som knekte konkurrentene.

Oberst Ole Reistad vil for alle tider stå som et ideal for norsk ungdom. Han var en foregangsmann i fred, en leder i ufredstider og han hadde de fysiske egenskaper som sagaen setter opp mot idealet.

Til Bardufoss med tre brunbjørner

Ole Reistad hadde med seg en liten bjørnefamilie til Bardufoss da han i 1945 returnerte fra Little Norway i Canada. Det var ei binne med to unger og de fikk navnene Fanny, Per og Pål. De fikk sin egen innhengning inne på leirområdet på Bardufoss Flystasjon.

Disse bjørnene ble en stor attraksjon for både de ansatte på stasjonen og for sivilbefolkningen i området. Nysgjerrige tilskuere fôret bjørnene med all mulig mat som ikke var ansett som bjørnemat og det resulterte i at Per ble matforgiftet og døde. Pål rømte fra innhengningen høsten 1948, men ble Styreleder Jørn Erik Berntsen i Reistadløpet mener Ole Reistad var enestående, på alle måter. Med støtte i sin egen erfaring omtaler han Reistad som en unik nordmann. Foto: Privat.

funnet sovende i et tidligere tysk bunkeranlegg på stasjonen.

Ole Reistads minneløp

Reistadløpet ble arrangert første gang i 1958 og startet på Artillerisletta i Bardu med målgang på Bardufoss. Etter hvert ble starten flyttet til skistadion i Bardu og løypa var 30 kilometer gjennom vekslende skog- og fjellterreng. Hensikten med minneløpet er å ivareta oberst Ole Reistads minne og den betydningen han har hatt for idrett og friluftsliv. Her legges også vekt på hans engasjement for samarbeidet mellom det sivile og militære samfunn.

I 2017 flytter Reistadløpet starten fra skistadion i Bardu tilbake til Artillerisletta der det hele begynte. I tillegg ble det etablert en ekstra distanse på 50 kilometer som en del av Visma Ski Classics. Reistadløpet består dermed av to valgfrie løyper på 34 og 50 kilometer.

Kilder: Andreas Fossland: Legenden Ole Reistad. Hans Liv og Virke på Bardufoss, 1945-1949 (1998) Vidkun Haugli: 85 år siden «Samling i bånn» (artikkel i Nordlys 2. april 2013)