Kundemagasin RK

KUNDEMAGASIN

DESEMBER 2014 Vi gir deg verden

Utgiver og redaksjonelt ansvarlig: Repv책g Kraftlag og InfraNord. Trykk: Finnmark Dagblad

2

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014.

Aldri har visjonen vært viktigere enn nå

Brenner do Elektriske branner brenner mest. Dette er et utrykk som ofte viser seg å stemme. Repvåg Kraft-lag SA oppfordrer alle sine kunder til jevnlig å sjekke både elektrisk utstyr, brannvarslere og andre elektriske installasjoner i huset.

– Hvis man ser på statistikker over antall branner og brannårsaker i Norge, er det ofte elektrisk utstyr og utdaterte elektriske installasjoner som er årsaken til at branner oppstår, forteller Ingar Hermansen i Repvåg Kraftlag SA.

Aldri har vel vår visjon «Alltid til sted på 71g nord» betydd mere for oss enn akkurat i disse dager.

Energibransjens fremtid diskuteres nå, med utgangspunkt i rapporten «Et bedre organisert strømnett».Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg ledet av Eivind Reiten. Utvalget ble satt ned av Olje og Energiminister Ola Borten Mo. Denhar nylig vært på høring av Olje- og energidepartementet (OED), ogkommer med flere forslag som vil kunne føre til færre lokale energiselskaper i Norge. Sentralt i rapporten er et sterkt fordyrende og byråkratiserende forslaget om at nettvirksomheten skal etableres i et helt eget selskap, atskilt fra energiselskapets øvrige virksomhet. Dette kalles også selskapsmessig og funksjonelt skille.

Forslaget innebærer nye lederstillinger i de nye selskapene, noe som hindrer den rasjonelle og effektive driften vi har i dag. Årsaken er at det hevdes at de mindre selskapene ikke er robuste nok til å møte fremtidige krav til investeringer og kompetanse. Noen steder kan dette være riktig, men de fleste mindre og mellomstore selskapene har solid økonomi og god kompetanse. Dette gjelder også for oss i Repvåg Kraftlag SA. Vi mener at et regnskapsmessig skille med bakgrunn i dagens regelverk i utgangspunktet er tilstrekkelig til å ha fokus på effektiv drift og riktig kostnadsfordeling.

Ekstrakostnaden ved forbud mot bruk av felles ressurser får kundene på nettleien og gjennom dårligere tjenester.Et stort mer distriktsfiendtlig forslag er det lenge siden denne bransjen har sett.

Leveringssikkerheten i Norge er i verdenstoppen og oppgavene i strømnettet løses på en god måte. Dette beskriver også rapporten veldig godt. Men forslagene til hvordan strømnettet bør organiseres i fremtiden ser likevel bort fra de faktiske forhold. Det hevdes at dagens nettselskaper ikke kan løse framtidens utfordringer knyttet til investeringer og bemanning. Rapportens

dyre og unødvendige forslag for å løse dette vil i verste fall tvinge selskapene til å fusjonere og sentralisere driften.

Byråkratisering og sentralisering vil gjøre norsk energiforsyning i distriktene langt dårligere enn det vi har i dag. Rapportens største problem er at det slett ikke er behov for virkemidlene som foreslås. Det er ikke de mindre selskapene som har de største kapitalutfordringene. Tvert imot driver mange av oss mindre og mellomstore selskaper svært effektivt, og utnytter ressursene i selskapet godt. Vi legger til rette for næringsutvikling gjennom blant annet fiberutbygging, og vi har god beredskap.

God beredskap ivaretas gjennom lokal tilstedeværelse. Dette ser vi i alle større uværshendelser. Om Repvåg Kraftlag SA forsvinner vil vi her i lokalsamfunnet også miste en stor del av mannskapet vårt. Dette vil føre til lengre avbrudd for våre kunder og samfunnet vårt blir langt mere sårbart.

8. oktober la dagens regjering frem forslag til statsbudsjett. For Repvåg Kraftlag og våre kunder var det et spørsmål som hang svært høyt. Hva blir bevilgningen til utjevning av overføringstariffer. I 2013 fikk våre kunder 10,2 MNOK ut av en bevilgning på 120 MNOK. I 2014 ble dette beløpet senket til 30 MNOK noe som førte til at vi falt ut av ordningen.

Etter å ha søkt etter denne posten i statsbudsjettet fant jeg at beløpet var ytterligere redusert til 20 MNOK. Tariffutjevningsutvalget der også undertegnede er representert henstilte om at beløpet burde økes til 60 MNOK. Saken ble gjenstand for forhandlinger, og beløpet ble hevet til 40 MNOK. For Repvåg Kraftlags kunder betyr dette 5,474 MNOK og en reduksjon i nettleien på 4,6 øre/kWh i snitt.

Det får bli årets julegave fra Repvåg Kraftlag til våre kunder som bor i et område med mye nett, lange avstander og få kunder.

Elverkssjefen ønsker alle kunder God Jul og Godt Nytt År.

Høytid for brann Desember måned er høytid for familiehygge, innekos, god mat og brann.

– Det brenner nesten 50 prosent så ofte i desember måned som det gjør resten av årets måneder, og dette kommer av at mange stresser og er uoppmerksomme. De vasker og tørker klær om natten, og det er større belastning på det elektriske anlegget på grunn av mye lys både ute og inne, enn ellers i året, sier han.

– Man skal aldri bruke elektriske installasjoner slik som vaskemaskin og tørketrommel når man selv ikke er hjemme eller ikke er våken slik at man kan observere og følge med. Som oftest så begynner slike ting å brenne når man minst forventer det, advarer Hermansen.

Ingen garanti selv om utstyret er nytt Alle elektriske installasjoner og utstyr kan ta fyr. Det er ingen garanti om utstyret er nytt.

– Det er ingen branngaranti at det elektriske utstyret er nytt. Det som ofte er årsaken til brann er eldre installasjon som ikke takler det økte forbruket. Vi har et mye større forbruk på strøm i dag enn vi hadde for tjue år siden, og anleggene er i mange tilfeller ikke i stand til å tåle den økte bruken. Vi ser ofte når vi er ute på inspeksjoner at folk pusser opp kjøkken og bad i husene sine, også glemmer de det elektriske anlegget.

Dette kan kanskje forklares med at strøm er en «usynlig» vare som vi ikke ser, og dermed blir dette mange ganger skjøvet bakover på prioriteringslisten.

Oppgrader det elektriske anlegget – De nye anleggene har kapasitet og flere kurser som gjør at de takler dagens strømforbruk og dermed ikke har en så stor brannrisiko som et eldre anlegg, sier han.

Hermansen sier at det er lurt å sjekke elektrisk utstyr ofte, og sjekke at alt er i orden i sikringsskapet.

– Går en lyspære for eksempel veldig ofte, så kan dette være et tegn på at utstyret er defekt. Sjekk også ventilatorer og hold den ren for fett. Ventilatoren kan være en livsfarlig katalysator om du for eksempel skulle få et lite branntilløp på komfyren. Det er viktig og alltid har slukkeskum og slukkebokser tilgjengelig, slik at du får slukket fort om det for eksempel skulle ta fyr i smultring gryta eller frityrkokeren. Dette er en billig forsikring som man rett og slett ikke har råd å være foruten, av-

Jul og nytt

Desember er årets klart verste brannmåned. Faktisk brenner nesten 50 prosent flere boliger denne måneden enn i en gjennomsnittlig måned ellers i året.

Dette er skremmende tall, og en påminnelse om at alle bør være ekstra oppmerksom på brannfaren i julemåneden. Pass derfor på å bytte batteri i røykvarslerne og test om de virker som de skal.

Hvorfor brenner det?

Det er de typiske brannårsakene som dominerer også i desember: – Glemte gryter på komfyren og uforsiktighet ved bruk av levende lys. Ikke så rart, kanskje. I desember kokes og stekes det jo mer mat enn vanlig.

– Det tennes også langt flere levende lys enn vanlig.

– I tillegg slår vi på all mulig slags elektrisk julebelysning. Kosen skal vi selvfølgelig beholde men les våre sikkerhetstips først.

Økt forbruk i jula – Større påkjenning på elektrisk anlegget.

– Gamle elanlegg, større fare.

– Oppgradering i samme grad som å bytte kjøkken og pusse opp bad etc – Bytt ut batteri oftere enn 1 gang i året

Hovedregel: – Slå alltid av julebelysningen om natta og når du ikke er hjemme.

Mer spenning enn vi har godt av!

Både tradisjonell juletrebelysning og moderne minibelysning består av mengde smålamper som er seriekoblet. Når en av lyspærene ryker, oppstår en forbikobling i pærens sokkel som gjør at resten av lyspærene fortsatt lyser - men med økt styrke!

Dersom halvparten av lyspærene går i stykker, får de gjenværende pærene dobbel spenning, og dermed firedobbel effekt. En slik effektøkning fører til overoppheting som kan antenne et tørt juletre, julepynt eller annet brennbart materiale i nærheten.

Bruk riktige lyspærer Bruk aldri lyspærer som er sterkere enn det lampen er beregnet for. Lampen skal være merket med maksimal pærestyrke. Svimerker på eller rundt lampen er et alvorlig faresignal.

Bruk belysningen til det den er beregnet for Følg alltid bruksanvisningen for belysningen, og bruk den kun til det den er beregnet for. Unngå bruk av skjøteledninger.

3

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014.

obbelt så ofte i desember

BILLIG BRANNFORSIKRING: Ingar Hermansen på Repvåg Kraftlag SA oppfordrer alle til å skaffe seg en slik slukkeboks - og ha den lett tilgjengelig hele tiden.

tår er høytid for brann Mikse og fikse Lek ikke «hobbyelektriker» ved f.eks. å kutte slynger av belysning og koble sammen med andre ting.

Det er forbudt. Forsøk heller ikke å reparere skadet elektrisk belysning selv. Overlat dette til kvalifisert elektroreparatør.

Hobbyelektrikeren, en trussel mot brann- og elsikkerheten Elektrisitet er en farlig vare og må håndteres riktig og med forsiktighet. Hobbyelektrikeren er en trussel mot brann- og elsikkerheten i norske boliger. For å komme hobbyelektrikerne bedre til livs, stilles det strenge krav til forbrukerinformasjon ved markedsføring og salg av elektrisk materiell.

Det er svært begrenset hva en ufaglært har lov til å gjøre med det elektriske anlegget. Grunnen til dette er åpenbar; gjør man noe feil, kan resultatet bli brann eller at noen får strøm.

Matlaging på komfyr Uforsiktighet, uoppmerksomhet og glemsomhet ved koking og steking på komfyr er den vanligste brannårsaken i norske hjem også i julen. Vi lager mer mat, kanskje også mat vi vanligvis ikke lager, samtidig som vi stresser med alle de andre juleforberedelsene. Her er noen gode råd for

å ta vare på brannsikkerheten:

Hovedregel – Hold alltid oppsikt med en komfyr som står på.

Koking Bli i kjøkkenet til maten koker opp, og skru ned varmen før du eventuelt går ut av rommet. Hold deg i umiddelbar nærhet til kjøkkenet mens maten koker. La aldri komfyren stå på mens du er ute av huset.

Steking Ved steking blir temperaturen gjerne høyere enn ved koking, og fett/olje kan lett ta fyr dersom det blir for varmt. Du bør derfor oppholde deg i umiddelbar nærhet til komfyren hele tiden mens du steker med sterk varme. Ha et lokk lett tilgjengelig. Dette kan du raskt dekke gryten eller stekepannen med dersom fettet/oljen antenner.

Frityr/smult Ved smultkoking og frityrsteking er brannfaren ekstra stor, og du bør stå ved komfyren hele tiden.

Vær forsiktig med temperaturen, slik at oljen ikke tar fyr. Skulle uhellet skje, forsøk aldri å slokke flammene ved hjelp av vann. Det vil gi en eksplosjonsartet brann

med fatale konsekvenser. Ha heller et lokk som dekker hele gryten lett tilgjengelig. Ved flammer, legg lokket over gryten, slå av komfyren og trekk gryten forsiktig av platen. La den stå og avkjøles.

Ventilator De fleste har en ventilator med avtrekksvifte montert over komfyren. Over tid samler det seg store mengder fett her. Det er svært viktig at ventilatoren rengjøres jevnlig. Mange branner har startet fordi strålevarme fra komfyren har antent fettet i ventilatoren.

Matlaging og alkohol Dessverre skyldes mange branner kombinasjonen av koking/steking og høyt alkoholinntak. I beruset tilstand blir man mindre oppmerksom, man har lettere for å glemme at komfyren står på, og sjansen er også større for at man sovner fra hele matlagingen.

Alkohol og bruk av komfyr passer dårlig sammen. Overlat matlagingen til en som er edru!

Sjekkliste for egenkontroll Som eier av boligen er du ansvarlig for brannsikkerheten. Ved jevnlige egenkontroller kan du gjøre mye for å redusere brann-

risikoen. Her har vi listet opp noe av hva du bør sjekke.

Hver dag før du legger deg: – Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av – Slå av TV-en med avknappen der slik finnes, ikke bare med fjernkontrollen – Sjekk at levende lys er slokket – Sjekk at ingen ovner er tildekket

Lukter det svidd?

Det første som kan være greit å se etter er utvendige tegn på feil.

– Hvis du ser at stikkontakten er brent, er det et dårlig tegn. Du kan også kjenne etter om det er kabler som er varme.

Vær observant Er det noen elektriske utstyr som ikke oppfører seg som de skal?

Kanskje en pære som ryker etter kort tid, eller varmekabler som ikke skrur seg på? Det kan tyde på feil i anlegget, men det kan også bare være feil på produktet. Uansett er det lurt å følge med på om slike ting skjer ofte.

Hver måned: – Test røykvarsleren – Test jordfeilbryter i sikringsskapet

Hvert kvartal: – Sjekk at nåla i trykkmåleren på brannslokkeapparatet peker på det grønne feltet – Vend pulverapparatet opp ned et par ganger, slik at pulveret ikke klumper seg – Sjekk at husbrannslangen er tilkoblet og fungerer – Rengjør kjøkkenvifta for brannfarlig fett Hvert halvår: – Gjennomfør brannøvelse for hele familien – Undersøk om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskapet – Stram til skrusikringene i sikringsskapet Sjekk sikringsskapet Det er mye du kan gjøre selv av elektrisk fikling, men et sted du må holde hendene unna er sikringsskapet. Du kan selvfølgelig skifte sikringer eller slå dem av og på hvis du har automatsikringer, men begynner du å skru, så bryter du loven.

Hvert år: – Bytt batteri i røykvarsleren – Se etter svimerker i støpsler, kontakter, lamper og lignende

4

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014.

SIKRER NETT TIL FOLKET: Magnus Nielsen, Tom Wagelid og Nils Pettersen jobber for å stadig forbedre fibertilgangen til innbyggerne i deres nedslagsfelt.

Jobber mot stadig nye høyder Det er ikke bare nye områder som skal få fiber fra Infranord, men kundene i etablerte områder skal sikres et godt vedlikeholdt nett som leverer den kapasiteten kunden vil ha.

Infranord er som kjent et heleid datterselskap av Repvåg Kraftlag SA. Som man også kjenner til, så må de aller fleste nyetableringer «krype» litt før de kan gå.

Nå er Infranord på god vei til å stå på egne ben, og der skal vi forbli.

Ser fremover – Vi ser frem til å kunne regne på jobben med utbygging av fiber til alle private og bedriftskunder i Billefjord og Olderfjord. Her har Porsanger kommune fått tilskudd fra Post – og teletilsynet for utbygging av bredband, forteller daglig leder i Infranord Nils Pettersen – Dette er et prosjekt som nå er på trappene, og vi ser frem til å komme i gang med dette.

– Hvis Infranord blir utbygger av også dette prosjektet, kan vi love fiber til alle som bor i det aktuelle utbyggingsområdet, lover han.

Et godt tilbud Å ha fiber til folk handler ikke bare om å ha et tilbud. Det handler om å ha et godt tilbud, som alle kundene til Infranord kan være fornøyde med. Derfor jobbes det kontinuerlig med oppgra-

dering av kapasiteten i nettet.

– Vi oppgraderer våre tjenester for å kunne levere de tjenester som kundene våre ønsker. Når vi sier tjenester snakker vi om å kunne levere hastigheter på bredband og fiber som en aktivfamilie på nettet trenger og ønsker. I en familie i dag hvor en bruker nettet til å se film, trenger en normalt en linje på 15 Mb, men vi ser at enkelte har behov for 75 Mb fiberlinje for å dekke familiens nettbehov. Dette leverer vi i dag, men jobber med oppgraderinger slik at vi i nær fremtid kan tilby 100 Mb og mer til hver husstand.

– Vi er klare til å møte behovet når det kommer, sier daglig leder.

og nettverkstilkobling, hvordan man lager seg sin egen epost konto og hvordan man gjør enkel feilsøking. Hvis man ikke skulle

finne løsningen på det problemet man har der, har Infranord fibervakt utenom normal åpningstid.

Vi legger driftsmeldinger direkte

ut på nettsiden via vår facebookside, så lik oss på facebook, så kan du kommunisere med oss der også, avslutter han.

Oppgraderinger av installasjoner Oppgraderinger til de nåværende installasjonene er også på plass.

Til Nordvågen er det nå lagt ny fiberlinje i bakken som skal sikre stabilt nett til Nordvågingene.

– Den linjen som var til Nordvågen, var delvis skadet og vi har jobbet mye med å få den nye linjen på plass. Nå som den er på plass, kan vi levere et solid og stabilt nett også dit, uten å trenge å bekymre oss om det blåser litt mer enn normalt langs Nordvågveien, sier han.

Support- hele døgnet InfraNord har gjennom sin nye nettside www.infranord.no etablert en arena hvor du som kunde kan finne svar på enkle support oppgaver, dersom du har problemer med å komme på nett, eller trenger å justere tv-bildet du får gjennom vår Tv-løsning.

– Vi har lagt inn flere linker med tips og veiledning for hvordan man går frem for å løse problemer med for eksempel egen pc

HOVEDSKAP: I dette skapet passerer all trafikken som går gjennom fibernettet til InfraNord AS. Nils Pettersen er daglig leder i firmaet.

5

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

HELT ETTER PLANEN: Arbeid på nylinja til Havøysund, her ved avgreining Elva i Snefjord.

Havøysund-linja er ferdig Nå er den nye 24 kV ledningen mellom Snefjord og Havøysund ferdig.

Dette er en ledning som forsyner Snefjord, Ryggefjord, Myrfjord og deler av Fastlandssiden i Havøysund. Ledningen fungerer også som en reserve for Havøysund og Måsøya.

– Den gamle linjen var fra midten av 1950 - tallet og det var på tide med en omfattende renovering.

Liner, barduner og isolatorer måtte skiftes, samt at stolpene var tynne og ikke ville tåle en ønsket oppgradering. Ledningen er nå bygget som luftlinje fra Snefjord til Hestevannet, og fra Hestevannet til Havøysund som jordkabel.

Kapasiteten er økt i forhold til den gamle linja, og vi har nå en tilnærmet full reserve mellom Snefjord og Havøysund.

– Nå er vi glade for å kunne fortelle at vi er i havn, både tidsmessig og etter budsjett, forteller prosjektleder på den nye reservelinjen til Havøysund, Stein Bjørgulv Isaksen.

Lokale finnmarks-entreprenører På dette prosjektet har Repvåg Kraftlag SA hatt to entreprenører.

Dette har vært Nordkapp Maskin AS, Honningsvåg og Nettbyggern, Alta. Mellom 15 og 20 personer samt en imponerende maskinpark har vært involvert i prosjektet.

– Fem av våre lærlinger har også vært innom linjebyggingen på fjellet, ved at de har hospitert en måned hver hos Nettbyggern, forteller Isaksen.

Utfordringer Prosjektet startet med planlegging på høstparten i 2012, og arbeidet var i gang i 2013.

– Den viktigste faktoren vi har vært nødt til å ta hensyn til er reindriften, og derfor var det den første instansen vi tok kontakt med og gikk i dialog med. Det er to siidaer i dette området, og vi har hatt to byggestopp i løpet av denne anleggsperioden. Dette har vært under kalvingen og under brunsttiden og flyttingen av reinen.

– Vi har hatt veldig god dialog med begge siidaer, og har klart å gjennomføre anleggsperioden innenfor de fristene som var satt, sier han.

Kulturminner – Den andre utfordringen var kulturminner. Vi var nødt til å foreta en befaring av området sammen med Finnmark Fylkeskommune og Sametinget, og det ble funnet noen kulturminner som var fra steinalder. Dette er automatisk

fredet, og vi måtte dermed flytte på noen få master, men heldigvis bare på tegnebrettet. Dette skapte ikke problemer for prosjektet.

– Et stykke ut i planleggingsprosessen valgte vi å gå for jordkabel fra Hestevannet til Havøysund, en strekning på ca. 9 km.

Utfordringen her var graving langs veg; med mye stor stein og fjell, dype grøfter og delvis innsnevring av kjørebanen.

Arbeidet helt etter planen – Dette har gått helt smertefritt, og vi føler at dette arbeidet har gått helt etter boka. Alle de involverte har holdt tidsfristene. Vi har vært heldige med været, og de få utfordringene vi har hatt har vi løst i samarbeid med entreprenørene.

– Vi har ikke hatt noen alvorlige hendelser, ulykker eller nestenulykker i prosjektet. Dette viser at entreprenørene driver

seriøst og har fokus på HMS. Den nye ledningen er lokalforsyning på strekningen Snefjord – Havøysund samt reserveforsyning for Havøysund og Måsøya ved feil eller vedlikehold på 66 kV ledningen. Ledningen kan ikke utnyttes til å transportere kraft fra vindmølleparken Arctic Wind, avslutter Isaksen.

SIKKER LEVERING: Nå er den nye linjen klar, og Havøysund sikret trygg og stabil levering av strøm til plassen.

6

– Var heldig so Jøran Storhaug Uttakleiv (18) er en av de få heldige som har fått seg lærlingeplass i hjembyen Honningsvåg.

– Jeg er akkurat ferdig på VG2 elenergi og var av den grunn ute etter lærlingeplass. Jeg har søkt litt rundt omkring i Finnmark og Nord Troms, og var så heldig å få lærlingeplass her på Repvåg Kraftlag SA, forteller lærling Jøran Storhaug Uttakleiv.

En av de heldige Dette er noe Jøran er veldig glad for, og mener selv han er blant de få heldige. Mange som gikk i klassen hans, har ikke fått lærlingeplass.

– Det ble opprettet en VG3 linje ved Nordkapp Maritime Fagskole og VGS for alle de som ikke

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

har fått plass, slik at de skulle ha et videregående tilbud, forteller han.

Observerer mest- til å begynne med Uttakleiv har vært lærling i knappe to måneder, så arbeidsdagen hans går mye på det helt enkle.

– Jeg gjør det grunnleggende, også ser jeg på hva de andre gjør.

Etter hvert så lærer man mer, og da blir oppgavene også flere.

Uttakleiv er litt usikker på hva han skal gjøre videre når lærlingetiden er over, men han håper på enten fast jobb i Repvåg Kraftlag SA eller å gå videre på skole.

– Det kan hende at jeg går videre på skole for også å ta fagbrev på svakstrøm. Da har jeg begge fagbrevene og står sterkere når jeg skal søke jobb, avslutter han.

Holder «styr» på lærlingene Kim Even Lyder er mannen som holder styr på lærlingene som

Repvåg Kraftlag SA har hvert eneste år.

– Vi prøver å ha 4 lærlinger til enhver tid. Disse fordeler vi på Honningsvåg, Havøysund og Olderfjord. Vi ønsker fortrinnsvis lokale søkere, da får vi stabile søkere når vi lyser ut faste stillinger, forteller Lyder.

Det er mange som vil være lærling på Repvåg Kraftlag SA, og hvert år får de store mengder med søkere.

Fraværet på skolen er en viktig faktor – Det første vi ser på er fraværet som den eventuelle lærlingen har hatt under studietiden. Karakterene er også viktige, så det sier seg selv at det er bare de aller beste som vi ønsker å ha inn her hos oss. De andre tingene som vi ser på og som vi snakker om under et intervju med søkeren, er hvordan de takler å jobbe i team. Under press, samarbeidsevner og om de

er fleksible og kan flytte på seg for å eventuelt jobbe andre steder i perioder. Høydeskrekk anbefales det ikke å ha, og vi danner oss fort et inntrykk under intervjuet, forteller Lyder.

Lyder har vært mye på Nordkapp Maritime Fagskole og VGS og snakket med elevene som går på elektrolinjen om akkurat disse faktorene som er så viktige for å komme seg videre etter at skolegangen er avsluttet.

– Vi ser at fraværet minker år for år, og at det nytter å fortelle elevene at de faktisk må jobbe for å få seg en utdannelse.

Veldig varierende hvem som søker – Det varierer veldig på hvem som søker på jobb her hos oss, men det vi ser er at det er veldig lite jenter som søker. Dette kommer nok av at det er få av de jentene som går elektro, som velger en retning som energimontør.

Lyder forteller at på andre større E-verk, kan man spesialisere mannskapet innen egne retninger, men fordi Repvåg Kraftlag SA er såpass lite E-verk, må alle lære seg alt.

– Det går med en god del ressurser til å ha lærlinger inne og vi bruker mye tid på hver enkelt av lærlingene våre. Slik får de et godt utbytte av læretiden sin og vi får fagprøvekandidater som får gode karakterer. Alt arbeidet vi gjør, skjer etter regelverket og lærlingene må selv være flinke til å sette seg inn i og lese de forskjellige reglene for dette yrket, forteller han.

Veldig heldige med lærlingene – Vi har vært veldig heldige med våre lærlinger. De er flinke å spørre og er nysgjerrige på arbeidet. Slik får vi et godt lærlingeresultat, avslutter Lyder.

Lærerik utplassering

KOMMENDE ELEKTRIKERE: Marius Nylund, Thomas Søderholm, Mathias Hansen og Kenneth Løvland har nylig vært utplassert i Repvåg Kraftlag SA.

Fire elever fra VG2 Elektro har denne høsten hatt utplassering på Repvåg Kraftlag SA og Infranord AS. – Vi sendte søknad om å få utplasseringsplass på Repvåg Kraftlag fordi dette er en bedrift hvor man får oppleve og lære mye, forteller Thomas Søderholm som var ut-

plassert ved kraftlagets avdeling i Olderfjord.

Lærte mye De fire elevene var utplassert i tre uker, og kan fortelle at dette var tre lærerike uker.

– Vi lærte veldig mye og det er veldig artig å få være ute å jobbe, sier Søderholm.

Elektro elevene ble tatt godt imot og ble tatt med på alt som var nyttig for dem å være med på.

– Tror nok at man blir å velge

sterkstrøm som fag når man går ut fra skolen. Det virker mye mer fristende å være ute å jobbe enn å være inne i hus og legge kabler, smiler han.

– Vi som var utplassert her i Honningsvåg har vært med på det meste av arbeidsoppgaver i Repvåg Kraftlag SA. Vi har blant annet vært med å rydde etter feilen i Gjesvær og fått være med på gatelys arbeid. Vi fikk også skøyte kabler, sier Mathias Hansen og Kenneth Løvland.

Tynne fiberkabler Marius Nylund var utplassert på InfraNord AS og han hadde ingen problemer med å skøyte de tynne fiberkablene.

– Vi var mye ute hos kunder og det ble noen reparasjoner. Har også reparert en del rutere og skøytet fiberkabel, forteller Nylund som sammen med de ansatte på InfraNord AS var på produkt seminar på Skaidi.

– Dette var spennende tre uker, og jeg lærte mye.

Alle de fire er enige i at de skal søke seg lærlingeplass på Repvåg Kraftlag Sa når de er ferdige med studietiden.

– Vi vet at det er veldig viktig å ikke ha mye fravær, og at dette er en ting som blir sett på som viktig når bedriftene skal ta inn lærlinger. Vi satser på å holde fraværet på et minimum gjennom hele skoleåret, sier de.

om fikk plass KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

EN GOD ARBEIDSPLASS: Kim Even Lyder er ansvarlig for lærlingene som hvert år tas inn på Repvåg Kraftlag SA. Her står han sammen med lærling Jøran Storhaug Uttakleiv.

SOMMERJOBB: Repvåg Kraftlag SA tar ikke inn skoleungdom i sommerjobber. Derfor dekker de heller en del av lønnen til de flinke ungdommene som hvert år jobber i Parkvesenet i Nordkapp kommune. Der er arbeidsoppgavene blant annet å holde byen ryddig og fri for søppel.

– Dette gjør vi fordi vi ikke selv tar inn sommerarbeidere. I tillegg betalte vi en del av lønnen til kirkegårdpatruljen, sier elverkssjef Oddbjørn Samuelsen.

7

– Vi er l 8

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

I Honningsvåg er det stille på byggefronten for tiden, men hvis man tar turen til Gjesvær, så finner man Nordkapp Havparks splitter nye bygg på 260 m2 som eierne er mer en stolte av.

Her er en stabil og pålitelig strømtilførsel et være eller ikke være for bedriften Nordkapp Havpark as.

– Vi har bygget Nordkapp Havpark as som sammen med vårt andre firma, Barents Cabin and Cruise, skal utfylle hverandre og gi våre gjester den gode opplevelsen som blir husket, sier en entusiastisk Bjørn Dag Jenssen, som sammen med kona Helene W-Kanstad Jenssen har satt sine drømmer ut i livet.

En drøm om å skape arbeidsplasser Ekteparet i fiskeværet Gjesvær hadde en drøm om å skape arbeidsplasser og bygge noe som de kunne være stolte av. Det har de gjort.

– Vi kan nå tilby både Fuglecruise, overnatting, bespisning og havfiske. Alt i nye og flotte lokaler som vi gleder oss til å ta skikkelig i bruk.

Helårsdrift og åpent hele jula De skal ikke ha dette som en sesongarbeidsplass, men satser på helårsdrift.

– Vi skal ikke ha stengte dører i jula, vi holder åpent på alle helligdagene og vi gleder oss til det. Vi vil gi våre gjester alt det de måtte ønske når de kommer til oss, og mange har aldri vært her i nord før.

Nordlysturisme – De som kommer til oss om vinteren ser mye opp på himmelen, sier Jenssen og smiler.

Gjestene har nemlig oppdaget nordlyset. Dette fantastiske lyset som svinger og snor seg på himmelen her i nord i vinterhalvåret.

– Mennesker fra hele verden kommer hit for å oppleve dette fantastiske lyset, og vi føler at det er våre gjester som lærer oss hva vi bør og skal kunne tilby de som kommer hit. Vi må huske på at det er vi som jobber i reiselivsnæringen som er ambassadører for Norge. Det er vi som sitter med kontaktene, og vi har et stort ansvar for å formidle det positive og de gode opplevelsene man kan få her i nord og i Norge, sier han.

Den gode opplevelsen Jenssen har ingen problemer med å fortelle sine gjester hvor de kan få det de etterspør, han sender gjerne gjestene sine til «konkurrentene» innen reiselivet på Magerøya.

– Vi vil jo gi gjesten vår en best mulig opplevelse, og gjesten er jo ikke bare gjest hos oss, men en gjest på Magerøya. Da er det viktig at gjesten får oppleve alt det gode og flotte vi har, og hjelpe til slik at gjesten finner frem til dette.

Vi har nemlig et utall med fantastiske aktører her i Nordkapp, som alle har en spesiell ting å tilby slik at gjesten får den flotte opplevelsen dette skal være. En fornøyd gjest forteller om sine opplevelser, og dette er den beste reklamen man kan få. Slik får man andre som aldri har vært her til å komme hit, og slik kommer gjestene tilbake til oss, sier Jenssen.

– Når vi ser smilet på en fornøyd gjest fordi de har fått en god opplevelse, så vet vi at de «sladrer», sier Jenssen.

bebygd fra før av.

Når man står inne i den nye restauranten, er det havet som er den umiddelbare utsikten. Havet og Gjesværstappan. Fuglelivet og bølgene som til tider fråder rundt holmer og skjær. En idyll- uansett vær.

– Vi har hatt den lokale entreprenøren Gjesvær maskin og transport as til å fylle ut hele området som det nye servicebygget står på. Her har vi plass til at gjestene våre kan parkere både busser og biler, og dette var en viktig faktor for oss i denne prosessen.

Avhengig av strøm For bedriftene til ekteparet er en solid og stabil strøm leveranse et være- eller ikke være.

– Vi har opplevd strømbrudd, og da har vi vært nødt til å ta våre gjester inn i vårt private hus hvor vi har hatt fyring og varme. Der-

med er det ekstremt viktig at man ikke får strømbrudd, dette betyr mye for helhetsopplevelsen til våre gjester. De skal være gode og varme, og de skal ha fiber og internett mens de besøker oss, sier han som berømmer både «guttan og jenta» som har hengt i stokkene i all slags vær for å gi fiskeværet Gjesvær en solid og stabil strømtilførsel.

Står respekt av arbeidet – Jeg tar av meg hatten for det arbeidet de har gjort, det står respekt av dette. Det har vært lagt ned et utrettelig arbeid for å få til både strøm og fibertilkoblingen hit til oss. På denne måten viser Repvåg Kraftlag Sa og Infranord as at også vi små betyr mye. De er en institusjon som bryr seg om sine kunder, og dette er viktig, avslutter Jenssen i Gjesvær.

Kundeservice Dette kan de. Kundeservice. Noe de stadig tilbakevendende gjestene minner om. Og de stadig nye gjestene som egentlig ikke hadde tenkt seg så langt nord noensinne, som kommer fordi de har hørt om dette flotte som finnes her oppe.

Både Bjørn Dag og kona Helene har passert de magiske femti år, og deres store drøm er nå snart komplett.

– Min far, Bjørgvin Jenssen, sa engang at hvis du klarer å skape arbeidsplasser DA har du satt spor etter deg. Dette har vi klart. De jobbene vi tilbyr har vist seg å være populære, og vi har nå ansatte på heltid, hele året. Om sommeren i høysesongen har vi fem ansatte, og vi holder også familien vår i arbeid.

Dette er viktig for Bjørn Dag og kona. Å bygge verdier. Skape arbeidsplasser og gode opplevelser.

En kronglete vei mot målet – Vi er veldig fornøyde med hvordan ting har ordnet seg etter hvert. TAR FORM: Slik så det ut på det nye servicebygget til Bjørn Dag Det er ingen lett ting å gå i gang og Helene i september. Nå kan de snart ønske gjester velkommen med en ny-etablering. Veien til dit til dem. vi er nå, har vært lang og kronglete, med et skjemavelde som kan ta knekken på selv den mest ambisiøse grunder, slår han fast.

– Vi har trua, og den har vi hatt hele tiden. Denne klippetrua på at vi skulle nå våre mål, har resultert i 30 sengeplasser, 10 båter, et servicebygg som kan ta imot grupper opp til 80 gjester i slengen. En restaurant, kurs- og konferanse lokaler og vi har også et eget lygarog skrytehjørne som vi håper at lokal befolkningen vil sette pris på. Det er viktig og ikke glemme sine egne og vi forsøker å tenke på alt og alle.

Bygget tomta også. I fjæra.

De har ikke gjort som mange andre som etablerer en slik bedrift STEIN PÅ STEIN: Det har vært et møysommelig arbeid for å på små steder. Bygget inne blant få bygget tomta. Stein på stein er blitt lagt for å hindre havet i å husene. De har tatt utgangspunkt i vaske ut massene. I bakgrunnen ser du andre delen av bedriften til et areal som overhodet ikke var ekteparet i Gjesvær.

liv laga KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

GLADE GUTTER: Det er god stemning på byggeplassen i Gjesvær når sambygdinger stikker innom. Her blir møteplassen i fremtiden.

9

10

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

Skiftet 13 tusen me Ustabil strømførsel førte til at Repvåg Kraftlag SA denne høsten har byttet ut 13 tusen meter med tråd på linjen til Gjesvær.

– Vi har skiftet 13 tusen meter med tråd, alle avgreininger og isolatorer på strekningen fra Thomassen hytta og ned til Gjesvær, forteller Victor Jensen som har vært prosjektleder på dette arbeidet.

– Vi har gjort dette arbeidet hovedsakelig fordi tråden var dårlig, noe vi fikk smertelig erfare forrige vinter. Da hadde vi tre store strømbrudd i løpet av vinteren.

Dette gav kraftlaget store KILEkostnader.

– Alle slike kostnader påvirker rammene våre, forteller Jensen.

hatt mye nytt mannskap i arbeid her, dette har gitt noe flere arbeidstimer men vi ser på dette som en investering i fremtiden.

Prosjektet med Gjesværlinjen har tatt 2200 arbeidstimer.

Linjen fungerer Så langt har linjen tålt påkjenningene fra været og dette forteller at ting fungerer som det skal med den nye linjen.

– Det som er avgjørende for igangsettelse av et slikt kostnadskrevende prosjekt er når ulempene for kundene blir merkbare og KILE kostnaden stor. Gjesværlinjen var helt klart i kategorien

der en reinvestering er forsvarlig.

– Det er viktig å vite når man skal ta investeringen, både å ta denne for tidlig, men også å ta den for sent kan bli omtrent like dyrt.

Slitasjen vi ble oppmerksom på under arbeidet med demontering samt feilen forrige vinter bekreftet at denne delen av linja var moden for utskifting.

Kostnadene på Gjesværlinjen landet på 1,7 millioner kroner.

– I vårt daglige arbeid jobber vi kontinuerlig med å sikre innbyggernes strømforsyninger. Til Gjesvær er det ekstra viktig at alt fungerer da vi på den strekningen ikke har noen omkoblingsmuligheter, avslutter Jensen.

Leid utstyr Tråd og isolatorskifte på slike linjer fører til at vi må koble ut deler av linjen. Det måtte vi også gjøre på Gjesværlinjen og her ble det leid inn omføringskabler fra Alta Kraftlag.

– Dette førte til mindre aggregatkjøring, noe som var en stor fordel for våre strømkunder i Gjesvær.

– Omføringskabler er sårbart utstyr og er normalt ikke brukt på barmark. Det gikk heldigvis bra fordi vi også fikk leid oss en spolevogn så slitasjen på kabelen ble minimal.

Lærlinger med nye erfaringer Også på dette prosjektet har lærlingene til Repvåg Kraftlag SA fått prøve sine ferdigheter.

– Vi har hatt samtlige av våre lærlinger i arbeid på dette prosjektet, og siden de nå har denne erfaringen står vi sterkere neste gang vi går i gang med nye byggeprosjekter, sier Jensen.

Byggeperioden på Gjesværlinjen har vart i 7 uker.

– Vi har hatt noen utfordringer med blant annet vær og vind.

Dette kom imidlertid helt på slutten av byggeperioden når høst og vinter meldte sin ankomst. Vi har

LÆRERIKT: Lærling Eirik Olsen Albertsen var med på kabelstrekket.

Fra venstre: montør John Runar Jensen, lærling Jøran Storhaug Uttakleiv og lærling Erik Holst.

11

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

eter tråd

– Vanskelig uten Honningsvåg skytterlag er en av mange lag og foreninger i Nordkapp og Porsanger som nyter godt av den pengestøtten som Repvåg Kraftlag SA deler ut.

– Dette betyr for oss som et lite lag, et «være eller ikke være» for både driften av laget og for oppgradering av vårt utstyr, forteller nestleder i Honningsvåg skytterlag, Lars Helge Jensen.

Nylig gikk laget til innkjøp av ny elektronisk bane, noe som har ført til at laget har fått flere medlemmer og nye medlemmer er kommet til.

Dette var mulig å realisere takket være støtten fra Repvåg Kraftlag SA. – Vi har vært så heldige at vi har fått årlige bidrag fra Repvåg Kraftlag SA, og dette har gjort at vi har kunnet oppgradere utstyret vårt. Dette er spesielt viktig for å få barn og ungdommer til å få interesse for skytesporten. Det er viktig at de også har utstyr som er tilpasset dem, sier han.

Honningsvåg skytterlag har tett opp mot 60 medlemmer.

INSTRUERER: Her skal flere av de som skal øvelses skyte for storviltprøven i aksjon. Bernt Magne Holmgren instruerer i rett våpenbruk.

VIKTIG JOBB: Gjesvær er nå sikret en stabil og sikker strømtilførsel etter at den nye linjen kom på plass. På bildet ser du Stig Olav Bårdsnes og lærling Sigrid Aresdottir Jørgensen (oppe i stokken), montør John Runar Jensen, lærling Jøran Storhaug Uttakleiv, lærling Erik Holst og elverkssjef Oddbjørn Samuelsen.

12

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

– Drømmejobben i Porsa I Porsanger jobber et team på seks ansatte med å holde innbyggerne med strøm. De er en gjeng med en aldersspredning fra 20 til 63 år, men det legger ingen demper på det gode samholdet.

– Vi er en god gjeng som har et godt samhold både på jobb og på fritiden. Dette er absolutt en jobb å anbefale andre, om du liker å ha en allsidig og variert arbeidsdag i allslags vær, sier Christian Thomassen som begynte som lærling i Repvåg Kraftlag SA i 2001 og ble værende etter at han tok fagbrev i 2003.

andre står snart for tur.

Vedlikehold er viktig Arbeidsdagene til gjengen i Porsanger brukes til vedlikehold og hyttetilkoblinger.

– Vi har kontinuerlig befaring av alle linjene, og da må vi opp i hver enkelt stokk å sjekke både linjer og annet utstyr. Da kommer

det godt med at man ikke har høydeskrekk, det hadde funket veldig dårlig i denne jobben, smiler han.

Linjen som arbeidstokken i Porsanger har ansvaret for strekker seg over 11, 5 mil.

– Det er et langt strekk, som går fra Repvåg i Nordkapp kommune til Kokelv og Stabbursdalen. Om vinteren er det litt lettere å komme seg frem for å inspisere linjene, da bruker vi snøscooter. Noen steder må vi i båt for å få gjort jobben, og dette er mange ganger en utfordrende hverdag, avslutter han.

Hyttestrøm er populært Året som har gått har bydd på utfordringer av varierende grad, og hyttestrøm er blitt en sentral del av deres arbeidshverdag.

– Vi har i år laget rehabilitert en lavspentlinje til nødnett i Kokelv, vi har strekt ny linje til Nordkrings mast på Bringnes, og vi har hatt lavstrømsbefaring på alle trafokretser i Kokelv og Smørfjord. Det vi har sett er at det er en stor økning i tilkoblinger på nye hytter i området vårt, og det virker som om dette er noe alle vil ha. Det er flott at folk ønsker seg strøm på hyttene sine, dette gir oss arbeid, sier Thomassen.

Jobbet på alle lokasjonene Thomassen har arbeidet på alle lokasjonene til Repvåg Kraftlag.

Han har vært fem år i Honningsvåg, tre år i Havøysund og i Olderfjord siden i 2009. Her trives han meget godt, og kunne ikke tenke seg å jobbe med noe annet.

– Dette er en jobb med store variasjoner i arbeidsoppgaver og man har mulighet for å påvirke sin egen arbeidsdag. Vi gjør sjelden de samme tingene hver dag, hvis vi ikke jobber med et prosjekt over tid.

Vær og vind gir utfordringer Thomassen forteller at de største utfordringene kommer med strømbrudd. Strømbrudd kommer sjelden i god vær, og det har vært ganger hvor de har vært nødt til og omtrent krype for å kunne komme seg frem til stedet som feilen har oppstått.

– Vi har gode og stabile linjer, men blir det strømbrudd så er det forårsaket av uvær. Det gir utfordringer, men vi anstrenger oss i det lengste for å få strømmen på plass for våre kunder. Det blir fort dyrt om vi ikke klarer det, nå når vi har kile-kostnader å tenke på. Det er slik at når strømmen begynner å blinke, så går man i ring på stuegulvet og venter på at telefonen skal ringe så man kommer seg på jobb for å finne feilen, sier han.

Fordeler arbeidskraften Alle de tre avdelingene til Repvåg Kraftlag SA fordeler arbeidskraften mellom seg, og hjelper hverandre ved behov.

– Vi reiser rundt på tvers av avdelingene, og blir det feil på andre steder en der vi er, så hjelper vi med å få dette reparert. En god ordning som også bidrar til å øke kompetansen på de som arbeider i Repvåg Kraftlag SA. I Porsanger det det fire montører, en kontoransatt og en lærling.

– Den ene av lærlingene våre har nettopp tatt fagbrevet, og den

HYTTESTRØM: Geir Morten Smikop kobler til hyttekunde i Kolvik.

INGEN HØYDESKREKK: Geir Morten Smikop på oppretting 66KV.

NY MAST: Christian Thomassen kobler til ny mast på Bringnes.

OPPRETTING: Roy Pedersen, Christian Thomassen og lærling Eirik Olsen Albertsen revolveringsmast på Havøysundlinja.

13

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

anger

ÅPNET MUSEET: Jonas Gahr Støre, her sammen med Odd Holmgren og elverkssjef Oddbjørn Samuelsen, åpnet det historisk viktige museet i Repvåg Kraftlags kjeller.

Stor stas at Støre åpnet museet Nå er endelig museet som rommer Repvåg Kraftlags historie, arbeiderbevegelsens historie og en del av vår krigshistorie åpnet.

Museet finner du i kjelleren på Repvåg Kraftlagbygget midt i Honningsvåg sentrum.

– Det var selvfølgelig kjempehyggelig at det var Jonas Gahr Støre som stod for den høytidelige åpningen, sier en fornøyd «museumsdirektør» Odd Holmgren.

Historie verdt å ta vare på – Kjelleren rommer nå en gjenreisningshistorie som vi er veldig glade for å kunne ta vare på og som er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer eller bare få et innblikk i hva som finnes her nede, sier han.

Det er ikke bare den «elektriske» delen av historien som finnes nede i det ny-åpnede museet. Her finner du en ganske unik gjenreisningshistorie som viser hvordan Honningsvåg og Magerøya ble bygget opp igjen etter å ha blitt lagt i ruiner under krigens siste måneder.

retter opp 66KV

Elektrisitet var alfa og omega – Vi må huske at det bare var kirken som sto igjen i Nordkapp kommune. Alt av telefonledninger og strømledninger ble fjernet og kuttet ned, forteller Holmgren som selv var en av de som var med å bygge opp vanndemningen i Nordvågen som ble sprengt under

krigen.

– Det er blitt lagt ned veldig mye tid i arbeidet med å samle inn alle gjenstander og historiske aspekter til denne utstillingen.

Jobbet på dugnad – Frem til 2013 så var arbeidet som ble lagt ned i å samle sammen gjenstander og fakta gjort på dugnad. Jeg fikk så tildelt kjellerlokalet i Repvåg Kraftlags bygg, og etter det ble dette en jobb. Dette er godt egnede lokaler, og ledelsen i Repvåg Kraftlag SA så også verdien i å ta vare på det historiske utstyret. Dermed fikk jeg frie hender til å bygge dette opp. Museet inneholder tre hovedelementer som er kraftforsyningens historie fra 1885 og frem til i dag, arbeiderbevegelsens arbeide opp gjennom årene og

gjenreisningshistorien, forteller Holmgren.

– Det meste dreier seg om strøm, og viser at det var omtrent umulig å bygge opp samfunnet igjen etter krigen uten tilgang på elektrisitet. Den første tiden gikk det mest i aggregat. Kraftlaget ble stiftet i 1948.

Historien er samlet her – Alt utstyret som ble brukt til å bygge opp etter krigen er samlet her, og viser blant annet at på den tiden var alt basert på manuell drift, mens det i dag er automatisk og fjernstyrt, sier han.

Flere prosjekter Museet i Repvåg Kraftlags bygg er rikholdig og absolutt hvert et besøk, og selv om Holmgren begynner å bli «voksen», så er han ikke ferdig med sine prosjekter.

Det neste har han allerede klart for seg. Tirpitz aggregatet som forsynte Honningsvåg med strøm lenge etter krigen, vil han flytte og gjøre tilgjengelig for folk flest.

– Jeg ønsker å få dette sentralt plassert, og gjort tilgjengelig for alle slik at de kan få se også denne viktige delen av vår historie.

Anlegget står i dag i et brakkebygg inne på det gamle fergeleiet, og Holmgren mener det er på høy tid å få flyttet dette derifra.

– Hvis vi ikke tar vare på dette nå, så kommer det til å bli ødelagt.

Det ønsker man ikke, og jeg har gode kontakter både i Repvåg Kraftlag SA og andre steder slik at man kan få realisert også dette prosjektet, avslutter Holmgren.

CELEBERT: Det var mange som ønsket å se nærmere på hva som var samlet av historiske gjenstander på museet.

14

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

– Lettere å repar Det er et stort område arbeidsstokken på seks pluss lærlingen i Havøysund avdelingen har ansvar for, og mye av dette området er dekket av hav. Da trenger man båt.

– Vi har nå fått kjøpt inn en Polar Circel Sport 785 som letter hverdagen betraktelig for oss som har mange øyer vi skal betjene i forbindelse med trygg og sikker leveranse av strøm til folket i området, forteller Espen Johansen i Repvåg Kraftlag SA sin Havøysund avdeling.

Mange øyer – Båten brukes til å kjøre mellom de øyene som er her, både Rolfsøy, Masøy og Ingøy. Dette er

områder som vi tidligere har vært nødt til å benytte rutegående fartøy eller så har vi vært nødt til å leie skyss til dette formålet for å komme oss til plassen der feil har oppstått. Dette er noe som mange ganger har vært mer tidkrevende enn nødvendig. Nå kommer vi oss fort ut for å lokalisere og reparere feil, og vi slipper å bruke dyrebar arbeidstid på å vente på rutegående trafikk, sier han.

– Vi har også vært i Honningsvåg med båten, hvor den har vært i brukt i arbeid.

Sparer penger og tid – Dette er en investering som har vist seg å være både tidsbesparende og ikke minst kostnadsbesparende for Repvåg Kraftlag SA, og vi får også rettet feilen slik at våre kunder får tilbake strømmen fortere en tidligere, avslutter Johansen.

MER EFFEKTIVT: Nyanskaffelsen gjør arbeidet for Havøysund avdelingen mer effektivt. De sparer tid med egen båt.

EN LETTERE ARBEIDSDAG: Erik Holst, lærling, Espen Johansen, montør og Trygve Giæver, vedlikehold setter pris på a oppstå.

Prosjekt – strøm til ny tunnel Repvåg Kraftlag SA er nå i gang med å forberede strømleveransen til den nye Skarvbergtunnelen.

Det skal ikke stå på strømmen når arbeidet med nybyggingen starter.

– Vi er nå inne i planleggingsfasen i forbindelse med strømleveransen til den nye Skarvbergtunnelen, forteller nettsjef i Repvåg Kraftlag SA, Terje Olsen.

– Repvåg Kraftlag SA har fått forespørsel fra Statens Vegvesen nå når den nye Skarvbergtunnelen er under planlegging, og det skal ikke stå på oss når arbeidet med dette skal starte, sier Olsen.

Strøm til begge sider Statens Vegvesen trenger strøm til begge sidene av den nye tunnelen, fordi de starter byggingen i hver sin ende.

– Dette vil i første omgang handle om byggestrøm som etter bygging blir gjort permanent i form av kabel som blir lagt i bakken langs veien. Denne kabelen skal også forsyne det nye overbygget i Sortvika som i dag får strøm fra aggregat, forteller han.

sesjon til NVE. Dette er en prosess som tar et år. Er det noen som er uenige i vår søknad, kan dette fort ta to år til. Derfor er vi i forkant i gang med å forhandle med reindriften for å få disse spørsmålene avklart i god tid. Vi skal allerede i desember ha et møte med de siidaene som har sitt område der.

– Vi ønsker å komme i mål med dette på forhand og bli enige med aktørene, sier Olsen.

Ny avgreining For å kunne forsyne disse to tunnelene med strøm, må Repvåg Kraftlag SA bygge en ny 66 kV avgreining ned til Fløytvika fra Sortvikhøgda. Der må det bygges en ny transformatorstasjon. Forsyningen som i dag går ned dit har ikke mer kapasitet enn til Sortviktunnelen, som den forsyner i dag.

– For å kunne gjennomføre dette må vi søke om anleggskon-

Høyspent i bakken – Fra den planlagte transformatorstasjonen skal det legges en høyspent kabel i bakken på en strekning på omtrent 5 km som skal dekke både det nye overbygget i Sortvika, Sortviktunnelen og den planlagte nye tunnelen i Skarvberget.

– Dette med å få strømmen på plass før byggestart er viktig for Statens Vegvesen. De kommer ikke i gang med bygging før de har strøm, avslutter Terje Olsen.

STRØM TIL TUNNELER: Terje Olsen viser her på kartet hvor den nye avgreiningen

rere feil

15

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014

JUBILANT: Geir Arne Nergård har jobbet i Repvåg Kraftlag SA i 40 år. Her trives han godt.

40 år i kraftlaget Geir Arne Nergård har jobbet i Repvåg Kraftlag SA siden sommeren 1974. I år kan Nergård se tilbake på 40 år i bedriften.

– Jeg begynte som hjelpearbeider i Repvåg Kraftlag SA sommeren 1974. Da var jeg akkurat ferdig på skolen og hadde et ønske om å flytte hjem til Havøysund. Da til-

at de nå kan rette feil fortere når det skulle

Trives godt Nergård forteller at han trives veldig godt, ellers hadde han ikke vært i samme bedrift i 40 år.

– Dette er en fin og god arbeidsplass og her trives man, sier jubilanten.

Nergård forteller om stor utvik-

ling både på utstyrsfronten og med linjene. Dette er vel også den største forskjellen fra da han ble ansatt i 1974 og frem til i dag.

– Man viste at når det ble dårlig vær, så var det bare å gjøre seg klar. Når feil på linjene oppsto, så måtte vi ut og finne feil og rette denne.

I sin karriere i Repvåg Kraftlag SA har Nergård jobbet som montør og som avdelingsleder. Dette i en kombinasjon.

– Jeg jobber nå femti prosent stilling og trives med det, avslutter han.

Nyansatt i Olderfjord Geir Morten Smikop (28) fullførte lærlingetiden sin i Repvåg Kraftlag SA, og nå er Smikop i fast jobb i samme bedrift.

– Jeg er fra Gausdal, men når samboeren min fikk seg fast jobb i Lakselv bestemte jeg meg for å fullføre utdanningen min innen sterk strøm. Har fra før fagbrev som elektroreparatør, men ønsket større utfordringer enn å reparere hvitevarer, sier han.

Det har han fått, og hverdagen byr nå på mye friskluft for gausdalingen.

– Dette er drømmejobben for de som er glade i å være ute, og arbeidsoppgavene består i alt fra feilretting til nybygg og andre oppgaver, sier han fornøyd.

Smikop er veldig glad for å ha fått fast jobb i Repvåg Kraftlag SA, en jobb han tenker å bli lenge i.

skal bygges.

budet om jobb i Repvåg Kraftlag SA kom, var det klart man slo til, forteller han.

– Da jeg begynte i 1974 ble det opprettet egen avdeling i Havøysund og vi var da to ansatte i Havøysund.

FØLGER MED: Geir Morten Smikop følger med inntaket de holder på å montere.

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2014.

Suksess med E-faktura

BRUK E-FAKTURA: Eli Nilsen i Repvåg Kraftlag SA anbefaler alle kundene å tegne e-faktura. Dette lønner seg på flere måter.

Repvåg Kraftlag SA kjører like godt sommerens E-faktura konkurranse på nytt, og håper på stor respons også denne gangen.

– Vi fikk stor respons på vår forrige konkurranse, der vi oppfordret våre kunder til å tegne Efaktura, forteller Eli Nilsen i Repvåg Kraftlag SA. – Der var alle som tegnet Efaktura med i trekningen av et gavekort og responsen var god.

Det var 101 kunder som gikk over

på E-faktura i perioden mellom juni og september, og dette er vi godt fornøyde med. Nå ønsker vi å få enda flere over på E-faktura, og vi frister derfor enda en gang med et gavekort på 2000 kroner.

Med i trekning De som tegner E-faktura i peri-

oden januar til mai, er dermed med i denne trekningen.

– Å ha E-faktura er veldig mye lettere for våre kunder. Dette er akkurat samme regningen som du ville fått i posten, forskjellen er at den er elektronisk. Du slipper både arbeid med omadressering av post om du skulle flytte, og du slipper å trykke lange kidnummer. Fakturaen ligger i nettbanken, og du kan se alle detaljene akkurat som med en vanlig papirregning. Man sparer mye tid med å slippe å taste kid-nummer og man sparer miljøet for papir, forteller Åse Stormo.

– Det er enkelt. Bare et tastetrykk, så er den godkjent og betalt.

Blir aldri borte i posten Regningen blir dermed aldri borte i posten og adresseforandring er heller aldri et problem.

– Regningen finner alltid veien til rett kunde, og det er bare å godkjenne i den andre enden, smiler de.

For å opprette en E-faktura er det få ting du trenger å gjøre.

– Når du går inn i nettbanken for å betale regningen du har fått i posten, vil det dukke opp et spørsmål om du ønsker å tegne Efaktura. Hvis du da godkjenner denne forespørselen, er du Efaktura kunde.

Vi har i dag 852 privatkunder som bruker E-faktura.

– Mye enklere Vinner av den forrige Efaktura konkurransen til Repvåg Kraftlag SA, Ann Mari Kjempenes, er veldig fornøyd med avtalen hun har inngått. Det er samboeren hennes også.

NÅ TENNES JULELYSENE: Repvåg Kraftlag SA henger hvert eneste år opp julelysene som tennes Storgata i Honningsvåg.

– Dette gjorde vi fordi det er mye enklere en å betale den regningen man får i posten. Vi var egentlig ikke klar over at det var en konkurranse i forbindelse med teg-

ning av E-faktura avtale med Repvåg Kraftlag SA, så vi ble overasket når vi vant, sier Hans Inge Jørgensen.

Jørgensen anbefaler dette til alle han kjenner.

– Dette anbefaler vi andre å gjøre også. Det er mye enklere med E-faktura og fordelene er jo at du slipper å taste lange kidnummer. Du sparer miljøet litt og du vet at du alltid får regningen til rett tid.

E-faktura avtalen ble tegnet til hytta samboerparet har i Kokelv.