Repvag kl kundemagasin

1

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Vi gir deg verden

2

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Oddbjørn Samuelsen elverkssjef Repvåg Kraftlag SA

Gir noe ekstra tilbake til lokalsamfunnet I Nordkapp er vi nå midt inne i Nordkappfestivalen.

Denne helgen er det klassetreff, og utflyttede og fastboende samles for å mimre og minnes tiden som var.

De som kommer reisende, håper og forventer å møte kommunen de reiste i fra som en fortsatt aktiv og kulturell kommune.

Vi som bor her gjør det vi kan for å ta imot alle gjester og gi alle som ønsker det et påfyll av vår mangfoldige kultur med derpå sterkt stigende hjemlengsel.

I Måsøy er akkurat Måsøydagene avsluttet, og også der er det frivilligheten som sørger for et aktivt kultur og idrettsliv.

Lignende arrangement har vi også i de andre kommunene i vårt forsyningsområde.

For å kunne fremstå som aktive kommuner må det en god porsjon med frivillighet og dugnad til. I det bildet er Repvåg Kraftlag en av bidragsyterne til det lokale mangfoldet.

Dette gjennom våre bidrag fra fonds for samfunnsnyttige formål. I 2014 delte vi ut kr. 1.325.000,-, og hittil i 2015 har vi fordelt kr.

1.063.000,- fra fondet til lag og foreninger i vårt forsyningsområde.

Dette er vår måte å gi noe ekstra tilbake til lokalsamfunnet på i tillegg til lokal tilstedeværelse og «kortreist» god lokal beredskap når vinterstormene herjer med oss.

Når alle veier er stengt, hurtigruta ligger i ly for været i Alta og Widerøe flyr over, er vi prisgitt vår egen evne til å sikre våre kunder en stabil strømforsyning. Sist vinter fikk vi virkelig testet vår utholdenhet og beredskap.

Med ca. 14 dager med sammenhengende uvær måtte vi alle trå til.

Det var også avgjørende at vi har et beredskapslager som er tilstrekkelig stort slik at vi kunne foreta feilretting etter hvert som feilene oppsto.

Vår beredskap er tuftet på vår lokalkunnskap om hvor uforutsigbare værgudene er på 71 g Nord, og rekruttering av mannskap fra vårt eget forsyningsområde.

Disse er vant til de klimatiske forholdene her.

Jeg har i tidligere kundemagasin skrevet om strukturdebatten som pågår i vår bransje, som for øvrig er svært lik den igangsatte kom-

munereformen.

Prosessene er styrt av et byråkrati og politikere som har tro på at sentraliserte store «robuste» enheter, vil gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud og beredskap.

Jeg har ingen tro på at vi som bor i et distrikt i en større sammenslutning hverken vil få bedre beredskap eller høyere kvalitet på de kommunale tjenestene.

Våre grisgrendte områder vil ha svært liten interesse for en sentral administrasjon i en storkommune eller et stort energiverk.

Det er en kjensgjerning at jo lenger du kommer ut i randsonen fra et sentrum, jo mindre fokus får området.

Avstandsulempen og fremkommeligheten vinterstid er andre faktorer man også må ha med seg.

Verdiskapningen Repvåg Kraftlag står for i vårt forsyningsområde er heller ikke ubetydelig. Skulle vi bli tvunget til en fusjon med et større energiverk, vil verdiskapningen og arbeidsplassene bli kraftig redusert.

Repvåg Kraftlag ved elverkssjefen sitter ikke stille og ser på at den uheldige utviklingen skjer.

Vi er aktive i strukturdebatten gjennom deltakelse i DEFOs strukturutvalg, og vi mobiliserer politikere som kan tale vår sak.

Nå er det nå engang slik at det er de beste som vil overleve og bli sterkere gjennom omstillinger, og vi i Repvåg Kraftlag velger å rigge oss til å kunne komme styrket ut av også denne sentraliseringsbølgen.

Vi har meget dyktige og omstillingsklare medarbeidere som vil kunne klare de endringene som måtte komme.

I august kjører vi en ny kundeundersøkelse.

Vi vil da få svar fra våre kunder om vi har en god nok tilstedeværelse og om vi bør endre på noe av det vi driver med i dag.

Det er for kundene våre vi er her, og da er det viktig at vi spør dere om hva der mener om oss.

Når TNS gallup ringer noen av dere, håper vi på gode og ærlige svar.

Vi i Repvåg Kraftlag ønsker alle våre kunder en riktig fin sommer.

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

3

DELEGATER: Lars H. Jensen, Rolf A. Nicolaisen, Irene Ramberg Eliassen, Ulf Stødle, Bente Ravlo, Werner Hansen, Alfred Stabel og Bjørnar Pettersen.

På bildet ser dere årsmøtedelegatene som møtte på årsmøtet 7. mai i år. Delegatene er kundenes tillitsvalgte i Repvåg Kraftlag sitt øverste organ, som er årsmøte.

Slik er Repvåg Kraftlag organisert: Delegatene velges på valgkretsmøtene som avholdes i våre tre valgkretser som er Nordkapp, Måsøy og Porsanger/Kvalsund.

På valgkretsmøtene møter vi kundene våre direkte. Det har ikke vært den store folkevandringen til disse møtene noe elverkssjefen synes er syn. Det er tross alt på disse møtene kundene velger sine

tillitsvalgte, og det burde i seg selv friste mange til å komme. I tillegg informerer Repvåg Kraftlag om sin aktivitet og er åpen for spørsmål.

Valgkretsmøtene avholdes årlig i Nordkapp og Måsøy, og annen hvert år i Porsanger/Kvalsund valgkrets. Hyppigheten av møtene er styrt av tjenestetiden for delegatene som nå er på 2 år. Forøvrig den samme tjenestetiden som vårt styre har.

Styret består av fem medlemmer der 4 velges av årsmøtedelegatene og 1 velges av og blant de ansatte.

Drøy vinter for Kraftlaget Fra den 9. februar til den 15. februar var det flere hendelser som berørte forsyningsområdet til Repvåg kraftlag Sa spesielt mye.

– Dette skyltes ettervirkningene av stormen «Ole», som ikke traff oss direkte, men vi fikk virkelig merke ettervirkningene av denne, forteller nettsjef i Repvåg Kraftlag SA, Terje Olsen.

– Både «Ole» og de stormene som fulgte denne hakk i hæl, laget problemer for nettet og strømleveransen.

I gang med prosessen Disse ettervirkningene og hendelsene påkrever både utbedringer og fornyelser av linjer og kabler, og dette arbeidet er nå i gang.

Arbeidet med nye linjer på de mest utsatte og slitte strekningene på Magerøya, har fått en prislapp på mellom 30 og 40 millioner kroner, avhengig av hvilken løsning som blir valgt.

– Enten må vi fornye luftledningene, eller så må vi kable. Det er snakk om lange strekninger, og dette blir en stor kostnad uansett hvilken løsning som blir valgt, sier Olsen.

Reparasjoner i år – Vi er nødt til å gjøre noen reparasjoner slik at vi kan møte en ny vinter med stormer og de utfordringene som været gir oss. Tilstanden på nettet er nå noe redusert, og vi må gjøre tiltak straks.

Deretter må vi begynne arbeidet med utbedringene som skal være permanente.

Ledningen til Kamøyvær og Skarsvåg ble bygd i 1953 fra Storbukt transformatorstasjon.

Gjesværledningen ble samtidig bygget fra Sarnes transformatorstasjon.

I 1975 ble det etablert en ring/tverrforbindelse over Magerøya mellom Skarsvågledningen og Gjesværledningen for å kunne opprettholde forsyningen ved feil og arbeid på deler av ledningen, eller ved feil i Sarnes transformatorstasjon som da var vanskelig tilgjengelig før Fatima ble etablert.

Vinterens driftsforstyrrelser viser at det nå er nødvendig å igangsette en fornyelse av 22 kV ledningen fra Storbukt transformatorstasjon til Kamøyvær, Skarsvåg og Kjæftavann.

FEILRETTING: Michael Holmgren ute på feilretting i Skipsfjorden. Scandic hotellet i bakgrunnen.

Anlegget slites – Når isolatorer, avledere og enGjesværledningen og tverrfor- disse. Forskriftenes strenge bygdeavslutninger på kablene eldes et trådbrudd sist vinter. bindelsen til Skarsvågledningen getekniske krav gjør at luftledblir overflaten ru og det dannes er fornyet de siste ti årene og ninger blir forholdsmessig dyre i brente krypestrømsveier. Etter Uvær og stengte veier hvert faller ledningen oftere og Olsen forteller at det er spesielt på kraftlaget forventer at dette holder forhold til kabling. Tar man i betraktning ekstremvær, større leveoftere ut ved salt, sludd og nedis- de sjø-nære områdene at proble- noen år til.

– I fjor måtte det gjøres utbed- tidskostnader med luftledninger, ing. Dette ender med større ska- mene med salting er størst. På der og ulemper, også for kundene, fjellet er det vinden som er en ringer og utskiftinger av isolatorer drift, ettersyn, vedlikehold og på ledningen over mot Duken mot KILE-kostnader for et luftledninsier Olsen. dominerende årsak.

– Spesielt mellom Storbukt og – Uvær og stengte veier fører Skarsvåg og Nordkapp etter flere gsanlegg, så er det kabling eller jordkabler som vinner. Ulempen Kamøyvær oppsto det mange feil til at vi ikke kommer i gang med feil under uvær i fjor vinter. eller usikkerheten med jordkabler under ekstremværet i vinter som feilsøking og feilretting med en kan være lengere feilrettingstid, har satt sine spor. Dette gjelder gang, og det oppstår mange gan- Flere alternativer også for 22 kV avgreiningen til ger flere feil som gjør at vi må ta Nettsjefen ser for seg to til tre al- spesielt vinterstid, avslutter nettsHonningsvågfjellet og fra Sarnes dette forløpende når vi kommer til ternativer ved en fornyelse av de jefen som nå er i gang med arbeidet med å se på de alternativer til og til tverrforbindelsen på led- området, og ikke kan prioritere de områdene som er kritiske: – Vi ser på luftledninger, jord- utbedringer som er mest hensiktsningen til Gjesvær. Også mellom områder og feil med høyest kabler eller en kombinasjon av messige.

Nordvågen og Kjelvik oppsto det KILE-kostnad.

4

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

DET NYE STYRET: Fra venstre Eli Nilsen administrasjonssjef, Stein B. Isaksen, Odd Arne Nilsen, Jan Morten Hansen, Anne Haraldsvik, John A. Aase og Oddbjørn Samuelsen elverkssjef. FOTO: Fredrik Kveen

7. mai 2015 avholdt Repvåg Kraftlag SA årsmøte.

Under valg av styret ble følgende fire valgt inn: Stein B. Isaksen som ansattes representant, Odd Arne Nilsen som styremedlem fra Nordkapp, Jan Morten Hansen som styreleder fra Nordkapp, Anne

Haraldsvik som styremedlem fra Porsanger / Kvalsund og John Aase som styremedlem fra Måsøy. I tillegg valgte de ansatte Jonas Johnsen som observatør i styret.

Forsyner oss selv med kraft Den 29. februar i år gikk hele Nord-Norge i svart, bokstavelig talt. I Repvåg kraftlags forsyningsområde var forbrukerne uten strøm i kun 37 minutter.

Dette nettutfallet som rammet hele Nord-Norge, skyltes et brudd på strømkabel i Ofoten. Dette resulterte i at blant annet Tromsø og Troms var utsatt for strømbrudd opptil et døgns varighet og soneutkoblinger.

I Repvåg kraftlags forsyningsområde gikk strømmen klokken 15.12 og var tilbake i de tusen hjem klokken 15.49.

Opprettholdt Øst-Finnmark – Normalt får vi vår forsyning via Skaidi. Denne gangen klarte Statnett som overordnet nettleverandør å opprettholde strømnettet i Øst-Finnmark. Dermed kunne vi koble inn Havøygavlen vindpark som strømleverandør, og fikk koblet oss på slik at vi var selvforsynt med strøm på denne måten, forteller nettsjef Terje Roger Olsen.

Må være på «nett» En vindmøllepark kan ikke levere strøm uten å være koblet opp mot et «stivt» nett, og vil dermed ikke produsere strøm i det hele tatt uten å være koblet til.

– Med hjelp av strøm fra både Russland og Finland klarte man på denne måten å opprettholde strømforsyningen i ØstFinnmark, og vi opprettholdte strømforsyningen i vårt forsyningsområdet ved hjelp av Havøygavlen vindpark og Repvåg kraftstasjon.

KONTROLL: Nettsjef i Repvåg Kraftlag SA, Terje Roger Olsen Viktig å opprettholde Olsen understreker at dette viser hvor viktig det er å opprettholde produksjonen i vårt nærområde.

– Det gikk fort å få koblet til når vi fikk klarsignal fra Statnett som har det overordnede ansvaret for nettet. Det viser også viktigheten med å ha mannskap og personell lokalt, sier han.

Ikke fjernstyrt Repvåg kraftstasjon vil også stoppe opp ved et slikt strømutfall, og denne må startes opp manuelt.

– Vi kan ikke starte kraftstasjonen automatisk, noe som betyr at vi må ha mannskaper på plass i kraftstasjonen for å få denne i

gang igjen. Stengte veier kan dermed føre til at det tar litt tid å få startet opp produksjonen i kraftstasjonen, og det gjør Havøygavlen til en enda viktigere del av kraftproduksjonen i vårt forsyningsområde.

Havøygavlen vindpark produserer 34 MW, mens Repvåg

kraftstasjon produserer 4 MW. Til sammen forbruker Repvåg Kraftlags forsyningsområde ca.

25 MW, noe som viser at vi ikke bare er selvforsynt med kraft, men kan også eksportere kraft der det måtte være behov.

5

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Sikkerheten i høysetet

SPENNINGSPRØVE: Cato Kiil Søderholm tar her en spenningsprøve på anlegget. Dette er noe som gjøres for å sjekke om det er spenning på anlegget før jording kobles på.

Hvert eneste år går ingeniørene, montørene og lærlingene ved Repvåg Kraftlag SA gjennom FSE- forskriften.

– Vi er pliktig gjennom lovverket til å følge FSE. FSE er en for-

skrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, forteller ingeniør Stein Bjørgulv Isaksen. Den skal ivareta sikkerheten for liv, helse og materielle verdier.

Gjennomgangen av FSE varierer annen hvert år mellom interne kurs hvor Isaksen er instruktør, og nettbasert opplæring.

Håper på konsesjon Heller ikke i 2014 fornyet NVE/OED konsesjonen for Repvåg Kraftverk.

Det vil si at kraftstasjonen i Reinelva ved Repvåg fortsatt driver på midlertidig tillatelse fra OED. Søknaden om konsesjon er i 2015 sendt ut på høring og det ser ut til at konsesjonen kan være på plass i løpet av 2015.

– Vi håper at vi nå får konsesjonen på plass slik at vi kan starte med planlegging av renoveringen av både vannveier og kraftstasjon, sier elverkssjef Oddbjørn Samuelsen.

To høringsforslag Pr. nå er det kommet inn to høringsforslag som går ut på å få en minstevannføring i Lafjordelva.

– Dersom NVE pålegger oss minstevannføring vil det fordyre prosjektet med mange millioner.

Det vil dermed bli et svært marginalt prosjekt. Frem til i dag har vi hatt greit overskudd som igjen har kunnet gått til blant annet lag og foreninger, avslutter elverkssjefen.

MIDLERTIDIG TILLATELSE: Repvåg kraftverk drives på midlertidig tillatelse.

Dette håper man skal endre seg i år.

Trygghet – Vi gjennomgår faremomenter ved arbeid ved elektriske anlegg, som fare for strømgjennomgang og lysbuer. Ved å se på ulykkesstatistikk og rapporterte ulykker og nestenulykker kan vi lære av hendelser som har skjedd. Videre setter forskriften bestemte krav til

planlegging og gjennomføring av arbeid på elektriske anlegg.

Både nettbasert og interne kurs – Vi bruker normalt en dag i året på dette. I tillegg setter FSE krav om årlig øvelse og instruksjon i førstehjelp og nedfiring fra mast, forteller Isaksen.

Det dreier seg om sikkerheten

til de ansatte, og dette sikres gjennom å følge faste rutiner for arbeid i elektriske anlegg.

Isaksen sier at Repvåg Kraftlags kunder skal vite at deres ansatte er skikket til å ivareta sikkerheten på alle de anlegg som er i drift.

6

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Samfunnsregnskap og ringvirkninger Repvåg kraftlag skaper ringvirkninger lokalt og er en betydelig samfunnsyter i for de forskjellige lag og foreninger i forsyningsområdet.

43 prosent av kapitalflyten går til verdiskapning i forsyningsområdet, mens 30 prosent går til regionen.

Repvåg kraftlag betalte totalt 11.1 millioner i skatt i 2014.

Dette fordeler seg på eiendomsskatt, forskuddsskatt, selskapsskatt og arbeidsgiveravgift. Energibransjen fikk innført full arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014.

For kraftlaget sin del utgjorde dette 580 000 kroner i utbetalinger.

Den totale verdiskapningen Samfunnsregnskapet er en gjennomgang av selskapets totale verdiskapninger og forsøker å peke på indirekte og direkte sysselsettingseffekter, både lokalt og regionalt.

Samfunnsregnskapet er laget for å gi en alternativ og nyttig synliggjøring av selskapets verdiskapning og verdi for lokalsamfunnet og eierne.

Repvåg Kraftlags formål er å skape varige verdier for medlemmer og lokalsamfunn og bidra til positiv samfunnsutvikling i sel-

– Tusen takk for støtten Elevene på 10. trinn ved Honningsvåg skole er nå kommet hjem igjen og kan fortelle om fantastiske opplevelser og en nydelig klassetur. De ønsker å takke sine hjelpere for å ha gjort turen mulig, og da spesielt vil de takke Repvåg Kraftlag SA for pengestøtten.

– Vi er veldig takknemlige for pengen vi har fått fra Repvåg Kraftlag SA, som ga oss 10 000 kroner til denne klasseturen, sier reiseleder Christel Lindholm.

TAKKER: Denne gjengen fra 10. trinn ved Honningsvåg skole fikk 10 000 kroner i støtte fra Repvåg Kraftlag SA for å reise på klassetur til Barcelona.

skapets forsyningsområde, samtidig som vi skal drive elektrisitet nettet effektivt og med høy grad av beredskap. Sitat Oddbjørn ÅPEN Vårt verdigrunnlag er ÅPEN og grunnlaget er arbeidet frem av eierer og ansatte i Repvåg Kraftlag. ÅPEN står for: Åpen organisasjon. Vi skal kommunisere vårt budskap tydelig, informasjonen skal være lett tilgjengelig.

Pålitelig. Vi skal være til å stole på.

Effektiv. Vi skal bestrebe oss på å finne effektive løsninger og bruke ressusrer fornuftig.

Nærhet. Vi skal ta vare på hverandre og være der kundene er.

Stort forsyningsområdet Vårt forsyningsområdet er stort og værhardt og vi forsyner hele Nordkapp kommune og Måsøy kommune. I tillegg forsyner vi Kokelv i Kvalsund kommune og hele vestsiden av Porsangerfjorden i Porsanger kommune.

Til sammen har selskapet 1268 km nett. Det vil si 294 meter per kunde. Til sammenligning har Alta 169 meter per kunde totalt, 2029 km nett.

Totalt i konsernet var det ansatt 41 personer i 2014. Dette inkluderer 5 lærlinger og tre ansatte i

InfraNord.

Ekstrakostnader Selskapet har i 2014 hatt 930 timer varslede avbrudd og 1187 ikke varslede avbrudd.

Dette har gitt Repvåg Kraftlag en ekstrakostnad på 2. 7 millioner kroner.

Beredskapen er god da hele selskapet har vaktordninger 365 dager i året, både i Honningsvåg, Olderfjord og Havøysund.

Dispensasjon Kraftstasjonen drives på dispensasjon på 12 året.

Vi har søkt om konsesjon og det er positivt innstilling fra OED til NVE. NVE behandler fortsatt søknaden.

Kraftstasjonen begynner å dra på årene og det er nødvendig med investeringer for at den skal kunne tilfredsstille dagens krav. Det må investeres i ny demning til Ørretvann, samt renovering av demning Lafjordvann.

I tillegg til renovering av turbin, generator og kjøleanlegg.

Kraftstasjonen omsetter for 5.4 millioner kroner i året og har et overskudd på 3 millioner. Disse tallene varierer i takt med kraftprisen.

Handler lokalt De lokale innkjøpene inkluderer handel med privat næringsliv i

vårt forsyningsområdet. Fordelingen viser at 79 prosent av de lokale innkjøpene gjøres i Nordkapp. Dette skyldes i hovedsak investeringsprosjektet med den nye Havøysundlinja hvor hovedentreprenøren for kabelleggingen i prosjektet, Nordkapp Maskin AS, er fra Nordkapp. Trekker vi entreprenøren ut av regnestykket foretas 63 prosent av innkjøpene i Nordkapp.

I Nordkapp kommune kan disse ungdommene sees i det lokale parkvesenet og i kirkegårds patruljen. Ungdommenes arbeid er å rydde, klippe gress og fjerne ugress og ta enkelt vedlikehold som maling og lignende. Videre bidrar Repvåg kraftlag med mindre bidrag til lag og foreninger, det være seg annonser eller reklame. Totalt utgjør dette 60 000 kroner i året.

Regionale kjøp i 2014 ligger på 10 prosent. Mens de resterende 90 prosent ligger i Finnmark.

Totalt er det gjort innkjøp hos ulike leverandører for rundt 55 MNOK. 20 % av dette er gjort i forsyningsområdet, mens 47 % er handlet i resten av Finnmark og Troms.

Pynter til jul Repvåg kraftlag bidrar også med å henge opp og ta ned lyslenker i forbindelse med jul. Dette har en kostnad på 30 000 kroner. I 2014 ble Arctic Race of Norway arrangert i vårt forsyningsområdet.

I dette arbeidet bidro Repvåg kraftlag med dugnad med kostand på til sammen 42 000 kroner samt et bidra på 140 000 kroner fra Fonds for Samfunnsnyttige Formål.

Fra aksjeselskap til samvirkelag Repvåg kraftlag Sa ble omdannet fra AL (Aksjelag) til SA (samvirke) i 2010 og omfattes dermed av lov om samvirkeforetak.

Avsetningen av midler til fond for samfunnsnyttige formål skal fordeles etter en fordelingsnøkkel der det tas utgangspunkt i antall medlemmer i hver enkelt kommune per 31. 12 hvert år.

Bidrar med lønnsmidler I samarbeid med kommunene bidrar Repvåg kraftlag med lønnsmidler til ungdom i sommerjobb.

En oppsummering av verdiskapningen fra Repvåg kraftlag viser at 43 prosent går til å skape lokale ringvirkninger. 30 prosent gir regionale ringvirkninger, mens 27 prosent går til staten og resten av landet.

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Åpent museum i Nordkappfestivalen

HISTORIE: Alle har nå en mulighet til å komme innom museet i kjelleren i Repvåg Kraftlag bygget midt i Storgata.

Repvåg Kraftlag SA har noe så unikt som et eget museum i hovedbyggets kjeller.

Her har Odd Holmgren, mangeårig ansatt i Repvåg Kraftlag SA, fått utfolde seg og her har han skapt en unik samling med bilder og utstyr helt fra kraftselskapets spede begynnelse.

– Vi holder åpent hele festivaluken, fra 8. juni og frem til og med 13. juni forteller Holmgren som ønsker alle som har lyst å ta en titt på både kraftlagets historie og krigshistorien fra Nordkapp kommune, velkommen ned i kjelleren hvor museet ligger.

– Det er mange som har ytret et ønske om å komme og se på dette og som har vist sin interesse. Derfor holder vi åpent under hele Nordkappfestivalen.

Skal minne oss om vår fortid Hovedbudskapet med denne samlingen og utstillingen er å minne oss om både tvangsevakueringen, brenningen av våre hjem og tilslutt oppbyggingen og utviklingen i samfunnet vårt. Dette henger nemlig sammen med alt- uten strøm ingen industri, uten industri, ingen utvikling.

Viktig historie – Dette er ikke gammelt «skram-

mel», det er viktig historie som minner om en tid som aldri må glemmes, sier Holmgren engasjert.

Holmgren sier at det er lett å ta en bok og lese om vår krigshistorie, men tar man turen ned i museet i Kraftlagbygget får man det mer handfast. Mer nært.

– Det er lettere å forholde seg til det du kan se og fysisk ta i. Det kan man her. Det er få som egentlig tenker over hvilken stor oppgave det var å bygge opp samfunnet vårt igjen, sier han som minnes krigen og oppbyggingen veldig sterkt.

Fornøyd med utstillingen Selv er Holmgren veldig fornøyd med det de har fått til nede i museet, og han forteller at det er mange som har sett utstillingen som har gitt veldig gode tilbakemeldinger.

– De som har sett denne utstillingen forteller at dette er noe de ikke finner noen andre steder. Det er viktig å huske på at uten strøm så hadde vi ikke hatt noen utvikling i samfunnet vårt. Straks det kom opp et nytt hus eller en brakke i gjenreisningstiden, så var kraftlaget der og koblet strøm til de som bodde der.

– Dermed utviklet også næringslivet seg, avslutter den blide «museumsdirektøren».

KRIGSHISTORIE: Det er jubileumsår i år, og i museet hos Repvåg Kraftlag SA kan du se hvordan denne delen av vår historie påvirket vår kommune.

7

8

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Spenning i – Tett og nært samarbeid

ISHAVSKRAFT: Foto: Marius Fiskum / www.mariusfiskum.no Ishavskraft.

Repvåg Kraftlag SA og Ishavskraft AS har en felles historie og et tett og nært samarbeid, noe som kommer kundene til gode. Nå skal de bli enda tettere sammensveiset.

Kraftmarkedet har vært i kontinuerlig endring siden energiloven så dagens lys i 1990. Loven sørget for et fritt marked for kjøp og salg av strøm, og dermed også en markedsstyrt energiutbygging som er mindre avhengig av prognoser og politiske vedtak.

– I 1997 så Repvåg Kraftlag sammen med fire andre kraftlag i Nord Troms og Finnmark at det nye strømmarkedet ville bli krevende å håndtere alene. Vi gikk derfor sammen om å etablere et felles selskap for salg av strøm, sier Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef i Repvåg Kraftlag og fortsetter: – Dette gjorde vi for å sikre at våre kunder skulle få det beste tilbudet av produkter og tjenester i det nye strømmarkedet og vi bestemte oss også for å konkurrere på den nasjonale arenaen. Ishavskraft ble etablert som kraftleverandør og vi kan i dag stolt se tilbake på en reise som viser at beslutningen var riktig.

En av Norges største Ishavskraft AS er i dag en av Norges største kraftomsetningsselskaper, Nord-Norges største strømleverandør og en aktør som gir betydelige ringer i vann her i nord i form av kompetanse, arbeidsplasser, skatter, utbytte til eierne og ikke minst støtte til kultur og idrett spesielt rettet mot barn og unge. Selskapet er 100 % eiet av kraftlagene i Troms og Finnmark.

– Kraftlag som er bygget opp gjennom elektrifiseringen av landsdelen, finansiert over strømregningen av flere generasjoner.

Det er derfor viktig å påpeke at Ishavskraft er eid av folket i Troms og Finnmark forklarer Stig A. Hanssen, markedsdirektør i Ishavskraft AS. Rammes hardt av klimaforandringer Ishavskraft AS har sitt opphav i Vest-Finnmark, i et arktisk rike hvor bitende vinder kommer med uforminsket kraft rett fra Nordpolen. Her kan kulden være så streng at hver solstråle mottas som en gave og sommeren så kort og hektisk at den ikke føles som en årstid, men som en fest. Forskerne mener at dette området vil rammes ekstra tidlig og særlig hardt av de klimaforandringer vi står foran.

Historisk har eierne av Ishavskraft, deriblant Repvåg Kraftlag tuftet sin virksomhet på produk-

sjon og leveranse av fornybar energi fra vannkraft.

– I dag er dette en viktig del av løsningen på verdens klimautfordringer og Ishavskraft fronter disse verdiene i det nasjonale markedet. Ishavskraft tilbyr 100 % fornybar energi fra luft og vann og leverer blant annet til Storting og regjering, til Operaen i Bjørvika, til flere millioner hotellgjester i året, til de største butikkjedene og til folk flest.

– For oss som omgir oss med magisk arktisk natur gir det en ekstra stolthet at vi fronter en virksomhet som har satt bærekraft og fremtidsrettede energiløsninger øverst på agendaen, kan Hanssen stolt slå fast.

Strømmarkedet Grovt sett kan vi dele den gamle «kraftforsyninga» opp i tre kjerneprosesser: Produksjon av strøm, distribusjon av strøm (nettleien på din strømregning) og salg av strøm (kraftprisen på din strømregning).

Du som strømkunde har blant annet fått merke denne endringen gjennom en mer presis strømregning som viser deg elementene du betaler for. Strømregningen består i dag av: – Nettleie – Fastbeløp pr. år (dekker faste kostnader til måling, avregning og forbruksinformasjon)

– Energiledd – ørepris pr. kWh som dekker drift og vedlikehold av nett – Offentlige avgifter – Private kunder i Nord Norge er fritatt MVA (næring betaler MVA) – Forbruksavgift (13,65 øre/kWh i 2015) – private kunder i Nord Troms og Finnmark er fritatt også denne avgiften – Avgift til Energifondet(Enova) – 1 øre/kWh for private kunder – Kraftpris Avhenger av hvilket produkt du kjøper men kan normalt være satt sammen av: – Fastbeløp – Kraftpris – øre/kWh For et gjennomsnittlig husholdningsforbruk på 20 000 kWh/år.

Husholdning/hytter er fritatt offentlige avgifter i Repvåg Kraftlags forsyningsområde.

Monopolregulert nettleie Det hadde ikke vært god samfunnsøkonomi å la ulike selskaper konkurrere om å bygge strømnett/kraftledninger frem til hver enkelt strømkunde.

– Derfor har myndighetene sørget for at de lokale kraftselskapene har monopol på å bygge og drifte strømnettet der du bor.

Denne virksomheten følges tett opp av myndighetene (Norges vassdrags- og energidirektorat) og har strenge krav til kvalitet og

effektiv drift, slik at dine kostnader hele tiden holdes på et minimum i forhold til den kvaliteten du forventer.

Konkurranseutsatt strøm I dag er strømmarkedet overfylt av ulike strømprodukter med ulik risiko, ulike navn og et virvar tjenester knyttet til produktet. Da er det kjekt å vite at alle strømleverandørene kjøper råvaren – strømmen – i det samme markedet og må derfor betale stort sett samme pris for den strømmen de skal levere til deg.

– Det betyr at det er liten forskjell mellom sammenlignbare produkter fra de forskjellige leverandørene og erfaringene viser også at det er små forskjeller i pris mellom de ulike produktene.

Tre hovedprodukter Ishavskraft har valgt å gjøre det enkelt for kundene og tilbyr tre hovedprodukter som kundene kan velge mellom.

– Innkjøpspris – du får markedsprisen (prisen på strømbørsen) og følger markedet tett både opp og ned – Fastpris – det andre ytterpunktet, du binder prisen din for en periode og vet hva du skal betale – Felles Kraft – det beste fra begge alternativene over. Ishavskraft følger markedet tett, binder prisen din dersom markedsprisen øker og lar deg flyte med markedet når prisen går ned.

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

hverdagen Sammenhengen – Repvåg Kraftlag og Ishavskraft har som dere skjønner alltid vært naturlig tett knyttet sammen. Vi utgjør i fellesskap den verdikjeden som du tar for gitt og som gir deg varm kaffe om morgenen, en varm dusj eller lyser opp i mørketida. Vi synes konkurranse i strømmarkedet er flott, det sikrer deg det beste tilbudet på strøm fra mange tilbydere og det sikrer at vår egen strømleverandør Ishavskraft blir holdt i ørene og må være på tå hev for å tilfredsstille dine ønsker og behov.

– Det overskuddet Ishavskraft har skapt siden etableringen kommer eierne til gode i form av utbytte og for oss i Repvåg kraftlag betyr det at vi har midler som vi kan investere i organisasjons-, idretts- og kulturlivet lokalt avslutter Samuelsen.

Ren konkurransekraft til folket i nord!

Klarer du å forestille deg strøm?

Usynlige partikler som vibrerer inni ledningene. Som først blir synlige når de passerer igjennom pæra i stuelampa. Eller får trommelen i vaskemaskinen din til å rotere. Eller høyttaleren på barnerommet til å danse. Strøm er like uforståelig som solstråler, vinden eller havstrømmene. Og like ekte.

Strøm fra Ishavskraft er et ektefødt barn av naturen. Enorme krefter som bremses ørlite grann og føres inn i ledningsnettet som vever samfunnet sammen. Tappet fra en evig syklus.

Omsorg for omgivelsene ligger dypt i oss mennesker. Det er slik vi har levd i tusener av år. Av og med naturen. Flammer i et leirbål og sildring i en iskald bekk, gir oss ro og krefter vi ikke kan forklare. Som energi fra et større kretsløp.

Vi i Ishavskraft tror på det samme som deg. Noe er for viktig til å tukles med.

Derfor selger vi fornybar energi.

Fakta om Ishavskraft – Nord-Norges største kraftleverandør – Eid av folket i Troms og Finnmark – Vinner av den nasjonale Kundeserviceprisen «best i test» to år på rad – Aktiv sponsor for kultur og idrett spesielt rettet mot barn og unge i Troms og Finnmark – Kunder i hele landet, både bedrifter, kommuner og private – Eget kompetansemiljø og handelsbord for energi (verdens nordligste) – Hjelper kunder å bruke mindre energi – best for miljøet og pengeboka

Sponsormidler 2015

9

10

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Lojale kunder Nils Pettersen, daglig leder i InfraNord AS mener grunnlaget for å lykkes ligger i fornøyde og lojale kunder.

InfraNord AS har den siste tiden fem doblet hastigheten på det som var laveste hastighet og tre doblet dette på det nest laveste.

– Vi har forhandlet frem nye priser på leveranse av fiber inn til oss, og fortjenesten dette utgjør gir vi tilbake til kundene våre. I stedet for at vi skal få kundene til

å kjøpe høyere hastighet for mer penger, så gir vi kundene denne muligheten til samme pris som de har hatt hele tiden.

Etablering tar tid – Å kunne drive med fibersatsing i denne delen av Norge, krever lojale kunder. Det tar tid å etablere seg og komme i balanse, sier han.

For oss er god kundesupport og stabile tjenester et kjempe fortrinn. Vi søker å reparere feil så raskt som mulig når disse oppstår.

Vi har mange fornøyde kunder som kan bekrefte vår evne til å reparer feil, slik at kundene får

tvn tilbake, selv på 17. mai, smiler Pettersen.

– Vi jobber hele tiden med å få leveransen opp og større hastighet ut til våre kunder. Vi ønsker at våre privatkunder skal ha gode hastigheter.

Trenden hos de fleste nettleverandører er at kunden får mer og mer for pengene, eller samme pris for mer hastighet på nettet. Slik tenker også InfraNord AS som nett og fiberleverandør.

– Vi gir tilbake til kundene våre og det er viktig å tenke langsiktig og vi ønsker med denne tankegangen å beholde kundene våre.

God hastighet skapte «krøll» – Vi har veldig god hastighet i vårt fibernett, faktisk så bra hastighet at vi har opplevd den siste tiden omkring 10 angrep på nettet vårt fra aggressive virussendere fra andre deler av verden. Leverandøren vår har veldig fokus på dette, så om det oppdages virus hos noen av våre kunder blir nettet lukket ned automatisk for å renske dette, forteller han.

I vinter opplevde InfraNord AS mange angrep av virus på nettet, som resulterte i at nettet hos de kundene som ble «brukt» til å

sende ut virus låste seg.

– Opplever kunden at nettet går usedvanlig tregt, kan det være noe slikt som dette som er årsaken. I de fleste tilfeller spres virus ved at en laster ned filer fra «falske» nettsider eller via e-post vedlegg.

Virus kan legge seg i maskinen din og ligge der, «sovende» til en aktuell dato hvor det setter i gang et samkjørt angrep mot noen i nettet, avslutter Pettersen.

Verdens nordligste fiberbygd I Skarsvåg finner du ikke bare verdens nordligste fiskevær, her finner du også verdens nordligste fiberkunder.

Idylliske Skarsvåg, ligger nært et av verdens mest besøkte turistattraksjoner, Nordkapp.

Helt fra internettets spede inntog i Nordkapp kommune har det vært Telenor eller Direct Connect som har vært enerådende på å kunne tilby nett til befolkningen både her i Skarsvåg, men også i de andre fiskeværene på Magerøya. Det var før InfraNord as etablerte seg.

I juni i 2013 var det imidlertid klart for innbyggerne i Skarsvåg å kunne knytte seg på den etterlengtede fiber linjen til InfraNord.

Veldig fornøyd kunde Dette er i alle fall ikke noe fiberkunde Leif Figenschou har angret et sekund på, og så ivrig var han på å få dette til at han like godt hjalp til med å grave siste delen av grøften som skulle til for at fiberen skulle kunne kobles til i Skarsvåg.

– Ja, jeg grov grøft sammen med entreprenøren for at det skulle gå fortere, flirer Figenschou som tenker på dette som tiden før og etter fibertilkoblingen.

– Det vi hadde av internettlinje var helt utrolig dårlig, og i dagens samfunn så er internett blitt en like viktig infrastruktur som vann og avløp. Dermed var det viktig for oss i Skarsvåg å få dette på plass på en skikkelig måte også her, sier han.

Fikk gjennomført et «umulig» prosjekt Skarsvågingene er veldig glade for at Finnmark Fylkeskommune gikk inn med støtte slik at det ble mulig å gjennomføre en fiber tilkobling på et så lite sted som Skarsvåg. Uten denne penge støtten vill ikke dette prosjektet blitt realisert.

– Vi diskuterte hvorvidt vi skulle gjøre jobben med å grave grøftene for å få lagt ned fiberen på dugnad, men sammen med InfraNord så fant vi en løsning når den fylkeskommunale støtten var på plass.

Samlet kunder Det startet i Kamøyvær, hvor Kamøyvær bygdelag heiv seg rundt og tegnet fiberavtaler med innbyggerne. Den samme modellen brukte Stedsutvalget i Skarsvåg også for å få mest mulig navn på listen sin for å synliggjøre behovet med en fibertilkobling.

– Når dette var gjort, så gikk det fort, sier han som sammen med daværende daglig leder i InfraNord as gikk rundt i Skarsvåg og banket på dørene til folk for å skaffe underskrifter på «fiberlisten» sin.

Viktig å få de samme tilbudene Figenschau mener at selv om de bor i utkantstrøk, så er det viktig å kunne ha samme tilbudene som de kan få andre steder i mer sentrale strøk.

– Fiberen betyr at alle som vil bo her, og som er avhengige av fiber og nett for eksempel i arbeidssammenheng kan etablere seg her. Dette er viktig, og ikke minst er det riktig å få slike ting på plass, selv for et så lite sted som Skarsvåg.

En annen ting som Figenschou peker på er at han som kunde hos InfraNord føler seg verdsatt og ivaretatt.

– Vi erfarer og ser at de som leverer fiber og de ansatte i InfraNord gjør det de kan for at vi skal være fornøyd, ha god hastighet på nettet, samt at de retter eventuelle feil veldig fort. Summen av dette gjør at jeg som kunde vet at jeg kan stole på nettleverandøren min, og jeg er veldig fornøyd med å være kunde i InfraNord.

Hjelpemann Leif er ikke bare fornøyd fiberkunde: han er også InfraNords egen hjelpemann i Skarsvåg.

– Når strømmen blinker er det av og til at fibernoden ikke starter automatisk. Da kan jeg gå å starte denne, slik at tilkoblingen kommer på plass fortere enn om det skulle kommet folk fra Honningsvåg for å koble dette til igjen.

Dette gjør jeg gjerne, og for de som har aggregat hjemme kan de benytte seg av internett og fiber FORNØYD: Leif Figenschou er fornøyd fiberkunde og har ingen problemer med å anbefale dette selv om strømmen er gått. produktet til alle han kjenner. nettet i dagens samfunn. Her beta- reiser og mye mer. Det å ha en ront nett, og ikke minst stabilt En viktig del av hverdagen til ler man regninger, holder kontakt stabil nettilgang som sikrer sync- nett, er veldig viktig avslutter han. folk flest – Man er blitt avhengig av inter- med venner og familie, bestiller

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

med utfordringer

e til kundene. Her rettes feil i Storbukt i uvær.

BLÅSTE BORT: Hengeren ble tatt av vinden og tredd ned på et skilt i uværet.

Denne hendelsen fant sted mens mannskapet var ute og rettet feil.

VINTERVÆR: Cato Søderholm er her ute på feilretting i snekov ved Kamøyværlinja. I vinter måtte alt tilgjengelig mannskap «trø til».

13

12

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Stormfull vinter m Årets vinter har ikke vært av de mest snørike, men den snøen som har vært er blitt flyttet på i et høyt tempo av værgudene.

Dette har gitt mannskapet til Repvåg Kraftlag SA utfordringer og reparasjoner som i arbeidstid har overskredet tidligere års time tall med flere hundre timer.

I vinter har man brukt alle de ressurser som har vært tilgjengelige for å feilsøke og finne feil. Vi har måttet hente inn mannskaper fra Olderfjord til feilretting til sone Honningsvåg og ved sone Havøysund.

– Vi bruker det vi har tilgjengelig av mannskaper under slike forhold, sier Victor Jensen som er driftssjef i Repvåg Kraftlag SA. Lange perioder og mange timer Feilperiodene har vart fra oktober til midten av mars, og så mange timer som mannskapene har brukt i år, over 1500 timer, kan ikke Jensen finne tilbake til at de har brukt før.

– Dette er timer som er direkte relatert til feilsøking og feilretting, og vi har vanligvis mellom 300 til 400 timer i de samme tidsperiodene tidligere år.

– Det er mye arbeid når feil oppstår. Det skal kobles, feilen skal finnes, det skal rigges til utstyr, feilen skal rettes og det skal befares etter uvær, forteller Jensen.

Fortsatt gjenstår mye etterarbeid før feil er utbedret permanent.

Fokus er å få strømmen tilbake – Fokus er hele tiden å få strømmen tilbake til forbrukerne, og det er sjelden i solskinn og stille vær at strømmen går. Dette har de

merket spesielt godt denne vintersesongen, hvor strømblink og ising har vært overrepresentert.

– Vi er blitt bedre på sikkerhetstenking, men vi tilkaller alltid mannskap uansett hvor håpløst været er. Vi har alltid overordnet vakt og montørvakt på plass, og vi gjør våre vurderinger før vi sender ut mannskap på feilsøking og retting.

I vinter har man opplevd at det har oppstått situasjoner som kunne blitt farlige, på grunn av elendig sikt og i noen tilfeller også rasfare. Da har man vurdert faremomentene og sikkerhetsrisikoene som mannskapene kan bli utsatt for.

Sikkerheten først I feilsituasjoner har vi fokus på å gjenopprette strømforsyning, men sikkerheten til våre ansatte skal komme i første rekke.

– Vi sender ikke ut mannskap som ikke er kjent i området når været er dårlig. Det er en sikkerhetsvurdering overordnet vakt skal ta i samråd med montørene, sier Jensen.

Hindret vedlikehold Været har vært et problem i vinter, av alle de dagene de har hatt mulighet til å jobbe på linjene, er det bare 20 dager i hele vinter at været har tillatt dette.

Det var planlagt oppstart på vedlikehold av 60 kV linjen i februar, men tiden har denne vinteren gått til feilretting eller så har været vært så elendig at det har hindret mannskapet.

– I noen tilfeller har vi rett og slett ikke klart å komme oss til de områdene som det har vært påkrevd at vi skulle jobbet i, og mange ganger har vi vært nødt til å starte direkte fra stasjonen til det stedet der det har vært feil med scooter fordi ferdsel med bil ikke har vært mulig.

– Vi har i noen tilfeller fått bistand fra Veidekke og fra brøytemannskap for å komme frem, fordi veiene har vært stengte på grunn av været forteller han.

I vinter har ising på linjene og trådbrudd både i Måsøy, på Magerøya og på innlandet vært et gjennomgående problem.

Skredfaren er verst – Det verste scenarioet er skredfaren, og det man prater om før man drar ut er viktigheten med å passe på seg selv. Der ute i uværet er montørene alene og de må kunne berge seg selv om situasjoner skulle oppstå i det området de arbeider i, sier Jensen og fortsetter: – Her er lokalkunnskapen enormt viktig og vi vurderer alltid faremomentene straks vi henter inn folk utenfra. Vi sender sjelden ut personell som ikke er lokalkjent i terrenget og området det jobbes i. Det er som oftest montøren selv som må avgjøre om forholdene tillater å fortsette feilsøking og videre arbeid. I de tilfeller hvor vi har måtte avbryte arbeidet har været vært ekstremt.

I vinter har det vært flere nesten uhell hvor mannskapet har mistet sikten og har holdt på å kjøre utenfor skavler og heng.

Slike hendelser blir rapportert og vi bruker dem i vårt sikkerhetsarbeid.

Hard medfart Vindstyrke er også et problem, og utstyret får veldig ofte hard medfart.

– I vinter ble en av hengerne som ble brukt til frakting av snøscooter vrengt av kroken på bilen, kastet opp i luften, før den ble tredd ned på et skilt. Dette skjedde under en befaring til Skarsvåg hvor vi var utkalt på grunn av utfall på fibernettet til Skarsvåg, det ble en heftig tur over fjellet sier driftssjefen.

Store kostnader i hvert blink For Repvåg Kraftlag utgjør et hvert blink på linjene store kostnader. Vi gjennomgår disse kostnadene og vurderer hvor vi må sette inn tiltak og prøver på denne måten å unngå fremtidige feil og KILE kostnader på linjene våre.

Regionalnettet ut til Magerøya har denne vinteren stått for de største kostnadene, og for hvert blink utgjør dette opp mot 80 tusen kroner i KILE kostnader.

Til sammen utgjør dette store summer.

Skal varsles – Ved ising vil kundene oppleve «blink» på strømnettet. Det er som oftest når vi må koble ut linjer for å rette feil at kunden merker dette som et reelt strømbrudd.

Når utkobling kan planlegges varsler vi dette på SMS via våre nettsider og for noen områder via Radio Strømløs.

Værvindu – Vedlikeholdet vårt er systematisk, og vi ser at montørene våre ikke kan være noen pyser. Det krever sin mann og kvinne å jobbe ute på 71g nord, og de arbeider også på planlagt arbeid i alle typer vær og vind.

– «Vær-vinduet» som vi har tilgjengelig for å komme oss på fjellet med utstyr har vært kort i år.

Snøen kom sent, og det tinte tidlig. Den siste vinteren lå snøen i en langt kortere periode, og når vi i tillegg har hatt usedvanlig mye vind med påfølgende snøfokk og stengte veier blir det ikke mange dager til effektivt arbeid.

Tidligere år har vi kunnet arbeide på fjellet og tatt oss opp med scooter helt til i midten av mai, avslutter Jensen.

I STORM: Det viktigste er å få strømmen tilbake

I STOKKEN: Jon Runar Jensen bytter isolatorer oppe på Honningsvågfjellet.

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

med utfordringer

e til kundene. Her rettes feil i Storbukt i uvær.

BLÅSTE BORT: Hengeren ble tatt av vinden og tredd ned på et skilt i uværet.

Denne hendelsen fant sted mens mannskapet var ute og rettet feil.

VINTERVÆR: Cato Søderholm er her ute på feilretting i snekov ved Kamøyværlinja. I vinter måtte alt tilgjengelig mannskap «trø til».

13

14

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

– Enkelt og praktisk

LETT: Eli Nilsen anbefaler alle til å tegne E-faktura

E-faktura er en enkel måte å betale regninger på, det er bare å legge inn regningen EN gang og deretter går det av seg selv.

Responsen har vært stor siden Repvåg Kraftlag SA lanserte sin

E-faktura konkurranse i 2014.

Nå er de i gang med tredje runde av denne konkurransen, og ny vinner av 2000 kroner er trukket ut.

– Vi er fornøyde med responsen også denne gangen, sier Eli Nilsen i Repvåg Kraftlag SA som kan fortelle at de fra 1. 1 til 1.5 har fått 103 nye e-faktura brukere.

Dette er fem færre en forrige

runde, men Nilsen er fornøyd.

Mange gode grunner til å bruke E-faktura – Vi oppfordrer alle til å gå over til E-faktura av mange grunner: – Det er mye lettere for våre kunder å ha e-faktura, fordi denne regningen aldri kommer bort i posten, det er akkurat den samme regningen men den er elektronisk og kommer rett inn i din nettbank.

Du slipper arbeidet med omadressering av post om du flytter og du slipper å taste lange kid-nummer.

Du kan se alle detaljene på regningen på nett, akkurat som en vanlig papirregning. Dette er enkelt og krever bare et tastetrykk, så er regningen betalt.

– Regningen finner alltid veien til rett kunde.

Enkelt å komme i gang Når du skal opprette E-faktura er det få ting du trenger å gjøre.

Dette er altså superenkelt i tillegg til at det er praktisk.

– Når du går inn i nettbanken for å betale den regningen du har fått i posten, vil det dukke opp et spørsmål om du ønsker å tegne efaktura. Hvis du godkjenner denne forespørselen, så er det gjort og du er E-faktura kunde.

Det er nå nærmere 1000 kunder som benytter seg av E-faktura.

Lønner seg å tegne E-faktura Kari Anne Løkke Pettersen tegnet i januar Efaktura avtale med Repvåg Kraftlag SA. Det var nyttig og lønnsomt.

HELDIG: Det var 103 som tegnet E-faktura i perioden konkurransen var, og Kari Anne var den som var så heldig å få overrakt gavekortet av Eli Nilsen på Repvåg Kraftlag.

Repvåg Kraftlag SA har nå trukket ut en vinner av konkurransen de har hatt, og vinneren kunne glad innkassere premien på 2000 kroner i form av et Spend On kort.

Premien kan brukes hvor som helst til hva som helst.

– Vi tegnet E-faktura for at det skulle bli enklere å holde styr på regningen. Dette var noe vi hadde tenkt på å gjøre lenge, men i januar fikk vi det endelig gjort, sier vinneren som skal bruke premien lokalt.

– Disse pengene blir nok brukt til å handle ferieklær til ungene her i Honningsvåg, sier hun.

15

KUNDEMAGASIN JUNI 2015

Bygger nye bakkebetjente anlegg

BYTTER NEDFØRINGER: Her er Christian Thomassen på Ingafjellet og bytter nedføringer.

Det befares og planlegges nå for ferdigstillelse av krav om nedbygging av mastearrangement. Alle stasjonene i Måsøydistriktet skal nå være bakkebetjente anlegg.

– Dette har med sikkerhet å gjøre, forteller Ståle Hanssen ved Repvåg kraftlags avdeling i Måsøy.

Innen 2017 skal alle nettstasjoner være bakkebetjent etter krav fra NVE. Vedlikeholds sesong Det jobbes også med vedlikehold og befaring av linjen mellom Sandfjordbakken og Tufjord på

Rolvsøy.

– I 1983 ble det foretatt trådskifte på denne linjen. I vinter fikk vi trådbrudd og så at tråden var svært korrodert. Vi må derfor gjøre en del vedlikehold i form av trådbytte og annet vedlikehold.

Dette blir en forholdsvis stor jobb for oss, og lik jobben våre montører gjorde på Gjesværlinja.

I Tufjord finner man fiskebruket Tufjordbruket as, som er en stor næringslivsaktør i området.

– Det er viktig å sikre stabil og god strømtilførsel til den enkelte strømkunde, både liten og stor, sier Hanssen.

Ettersyn av anlegg Avdelingen i Måsøy kommune har brukt mye tid på befaring og

ettersyn av lavspenningsanleggene sine både på øyene og området rundt.

– Vi brukte nye tid på befaring i fjor, blant annet på Ingøy. Mye av anlegget begynner å bli gammelt og vi ser at vi må gjøre en del vedlikehold. Vi har nå 1/4 del av øya igjen, og vi tar sikte på å bli ferdig med dette arbeidet i sommer.

– Det er høysesong for vedlikeholdsarbeid nå om sommeren, og vi jobber intensivt for å få unna mest mulig, sier Hanssen.

Vedlikehold av sjøkabelanlegg – Kabelanleggene går til alle øyene i vårt distrikt, som er tilknyttet strømnettet. Havøysund, Rolvsøy, Ingøy, Måsøy, samt Ma-

gerøya.

Sjøkabel anlegget er blitt befart nylig, og her har man tatt grep for å sikre at ikke kablene tærer opp på havbunnen.

– Det er blitt gjort tiltak med sjøkabel anlegget, som blant annet er at kablene er blitt forankret i havbunnen og det er blitt etter montert anode-anlegg på kablene som skal forlenge levetiden til anlegget.

Coroteam har nyutviklet ett eget anlegg, for å utprøve i vårt distrikt, og etter ett års drift, virker det som anleggene er meget godt utført. Har ikke hatt avbrudd på anleggene i tidsrommet.

FAKTA Om Repvåg Kraftlag sa 1949 - 22kv linjen Storbukt – Honningsvåg- Nordvågen ble etablert 1950 - Tirpitz aggretaget kjøpes fra Høvding skipshugging i Sandnessjøen 1953 – 1. november starter Repvåg vannverk 1954 /56 - Porsangerlinjen ble utbygd 1956 - 20. juli ble Havøysund tilkoblet nettet

1