Årsmelding for Sunnfjord Energi 2010

Page 1

Ă…rsmelding

2010


ENERGIHUSET MED EIT ALLSIDIG OG VEKSANDE TEKNOLOGIMILJØ

02/2010


24% AV INNBYGGJARANE I SOGN OG FJORDANE FÅR STRAUM VIA KRAFTLINJENE TIL SUNNFJORD ENERGI

Om selskapet

INNHALD

Sunnfjord Energi AS er organisert i 4 avdelingar: stasjonar, nett, marknad og administrasjon. Selskapet har tilsaman 123 tilsette ved utgongen av året. Føremålet med selskapet slik det er uttrykt i vedtektene er å syte for produksjon, overføring og omsetning av energi, og stå for utbygging av naudsynte anlegg i samband med dette. Selskapet skal arbeide for ei sikker og rasjonell energiforsyning i eigarkommunane. Verksemda kan og drivast i samarbeid med eller deltaking i andre føretak med same eller liknande føremål.

01

02

03

Om selskapet

s. 03

Direktøren har ordet

s. 04

Om Sunnfjord Energi

s. 06

Hovudtal

s. 07

Eigarar og styre

s. 08

Organisasjon

s. 09

Årsmelding

s. 10

Resultatrekneskap

s. 17

Balanse

s. 18

Kontantstraumoppstilling

s. 20

Notar

s. 21

Revisjonsmelding

s. 36

Frå våre forretningsområde

s. 38

Verdiskapingsrekneskap

s. 43

ÅRSMELDING 2010 SUNNFJORD ENERGI Design: Inform Media Foto: Oskar Andersen, Dieter Schneider, David Zadig www.sunnfjordenergi.no

Forsyningsområdet dekkjer ca. 3100 km2 i 7 kommunar frå Solund i vest til Jølster i aust. Selskapet står også for dagleg drift av BKK sitt nett i Høyanger Kommune på nordsida av Sognefjorden. Ved inngangen til 4. kvartal 2010 fekk 25877 innbyggjarar straum via kraftlinjene til Sunnfjord Energi. Hovudkontoret er lokalisert i Førde. Andre oppmøteplassar utanom hovudkontoret er: Skei i Jølster, Sande i Gaular, Hålandsfossen i Fjaler, Staurdalen i Hyllestad, kraftstasjonen Øvre Svultingen, Hardbakke i Solund og Kyrkjebø i Høyanger. Pr. 31.12.10 var 14.568 kundar kopla til linjenettet som består av: • 151 km med 132 og 66 kV (kilo Volt) linjer • 1116 km med 22 kV linjer og kabel • 1433 km med lågspentlinjer og lågspentkabel • 9 sekundærstasjonar • 1057 større og mindre transformatorar (nettstasjonar) Sunnfjord Energi AS eig 7 kraftstasjonar med samla middelproduksjon på 245 GWh. Dette dekkjer om lag 70 % av samla kraftforbruk i konsesjonsområdet. Sunnfjord Energi AS er også hovudaksjonær i Fossheim Energiverk AS med middelproduksjon 25 GWh og i Kjøsnesfjorden Kraftverk AS med venta middelproduksjon på 247 GWh. Samla middelproduksjon for konsernet er 517 GWh. Konsernet Sunnfjord Energi består av Sunnfjord Energi AS, Fossheim Energiverk AS og Kjøsnesfjorden Kraftverk AS. Sunnfjord Energi AS har to tilknytte selskap, Enivest AS og Etrygg AS.


Direktøren har ordet

Milepælar nådd nye i sikte Fredrik H. Behrens

Foto: David Zadig

Dei viktigaste måla for Sunnfjord Energi er å sikre ei god straumforsyning til kundane og å auke verdiane for eigarane gjennom meir miljøvenleg kraftproduksjon og betre utnytting av ressursane i selskapet. I 2010 har vi hatt god framdrift mot desse måla. Straumnettet til Sunnfjord Energi har aldri vore meir belasta enn i 2010. Vinteren i 1. og 4. kvartal var utfordrande, likevel var leveringstryggleiken i 2010 høgare enn nokon gong før.

Forbruk og produksjon per mnd i 2010 70,0 60,0

Produksjon

50,0 40,0 30,0 20,0

Forbruk

10,0 0,0 Målt i millonar kWh

1

2

3

4

5

6

7

Månad

8

9

10

11

12

I oktober var Myklebustdalen transformatorstasjon i Jølster på plass. Sjølve transformatoren vart frakta heilt frå Slovenia på ein 23 meter lang bil med hengar og er montert i utfordrande terreng. Det er den første av dei store brikkene for å betre tilgang til nett og gjere konsesjonsområdet klart for stor venta vekst i småkraftutbygginga. Dermed får småkraftleverandørane i området levert straumen sin på marknaden. Deira effekt om sommaren kjem allereie opp i 50 000 kilowatt men dei bidreg lite til vinterforsyninga i kalde år. Den største milepælen, reint ressursmessig, var opninga av Kjøsnesfjorden Kraftverk i september. Stasjonen vart starta opp for første gong alt 17. april,

04/2010


Direktøren har ordet

nær tre månader før planen og kom i regulær drift tidsnok til å fange opp heile sesongen med avrenning i nedslagsfelta. Det ga ein stor auke i resultat for konsernet og eit godt resultat første året for Kjøsnesfjorden Kraftverk AS. Prosjektet er ei dristig satsing for Sunnfjord Energi AS. Kjøsnesfjorden Kraftverk krev høgare kraftpris framover enn vi har sett i tidligare år og resultatet i dotterselskapet vart derfor halde igjen i selskapet for å bygge soliditet.

Vinteren 2010 var uvanleg kald og tørr. Det same gjentok seg på slutten av året med tidleg vinter og kuldeperiode. Sommaren var normal, men samla fekk vi berre 75 % av venta årleg tilsig til dei eldre stasjonane. Dei høge vinterprisane på 60-70 øre per kilowattime har ikkje slått inn i økonomien i stor grad. Bidraget frå stasjonane vart sikra frå sommarprisar på litt over 35 øre per kilowattime. Det er månadene juli til oktober som oftast tel mest i Sunnfjord Energi sin økonomi. Samla sett fekk kraftproduksjonen i morselskapet resultat som budsjettert.

Den største milepælen, reint ressursmessig, var opninga av Kjøsnesfjorden Kraftverk i september. I 2010 var det stor ubalanse mellom produksjon og forbruk i forsyningsområdet. I dei kaldaste periodane var belastninga opp mot 100 000 kilowatt i nettet, medan eigen produksjon var så låg som berre 4 000. Dei kom frå magasinet i Nordstrandsvatnet. Om sommaren var produksjonen enkelte dagar over 140 000 kilowatt medan forbruket var 30 000. Utan sikre forbindelsar med omverda kan ikkje Sunnfjord Energi klare å forsyne området vinterstid eller få ut overskotskrafta i sommarhalvåret. Årsaka ligg i små og få magasin på berre 20 % av årsproduksjonen og det meste må produserast når vatnet naturleg kjem ned vassdraga. Vêret er ujamt, det er berre to år sidan vi hadde flaum og produserte overskot i januar. Investeringa i Kjøsnesfjorden vart sluttført og nettinvesteringane tok over som det største området for investering. Det vil det framleis vere i dei komande åra. Vi har gjort opp meir heilskaplege planar for vidare utvikling av nettet og det viser at det her vil ligge tunge investeringar kvart år framover. Investeringane knyter seg til oppgradering og modernisering av eksisterande nett og til å bygge nye nettanlegg for å få ny fornybar energi fram til marknaden. I forsyningsområdet er det mange planar for realisering av nye småkraftverk og modernisering av eldre vasskraftverk. Saman med planar om store vindkraftprosjekt er det mykje ny verdiskaping som vonleg vert realisert når kapasiteten inn og ut av fylket er på plass gjennom den nye 420 kVforbindelsen mellom Sogndal og Ørskog. Vindkraft og modernisering av eldre vasskraftverk vil også betre den lokale vinterkraftforsyninga i kalde år.

Det var ei bragd då våre tilsette henta opp ein 9 kilometer lang kabel som eit anna selskap mista i Sognefjorden og nytta den til å førebu erstatningar av eldre fjordspenn i ytre område. Symbolsk var opninga av ladestasjonane for elbilar også ein viktig milepæl for framtida, med høgtidleg opning av dei første ladepunkta i Førde, Hyllestad og Solund. Det er no 48 ladepunkt i leveringsområdet vårt. Også fiberutbygginga har høg aktivitet. Sommaren 2010 hadde vi lagt heile 250 kilometer med høghastigheits dataliner, dels til eige bruk og dels til utleige. Sunnfjord Energi jobbar strategisk og systematisk med rekruttering, heilt frå grunnskulenivå og framover i skulesystemet. Vi tek inn ungdomar på utplassering, nyttar sommarvikarar på alle utdanningstrinn, får gjort nødvendig prosjektarbeid saman med studentar i sommarjobb og tar del i fylket sine initiativ for rekruttering av kompetanse. NHO og Framtidsfylket må nemnast som drivande i samarbeidet. Vi tek inn lærlingar, og har “trainee”-ordning for høgare utdanna. Arbeidet med dette gjer at vi i aukande grad lukkast med å trekke til oss nødvendig og god kompetanse. Gjennom rekrutteringa opplever vi at Førde og omliggande område er ein stadig meir attraktiv stad å etablere seg også for par som forventar å finne to kompetansekrevjande jobbar der dei vil bu. I rekrutteringa er det kombinasjonen av erfarne medarbeidarar med inngåande kjennskap til alle aktivitetsområda våre, og nye flinke medarbeidarar med kritiske auge og fersk teoretisk kunnskap vi leitar fram. Målet er å drive kontinuerleg modernisering av arbeidsprosessar og oppnå betre og tryggare drift. God drift er nødvendig for å løfte blikket og sjå framover. Bedrifta har hatt fleire tilsyn frå styresmaktene i året og har vist til gode resultat i eigen kontroll med verksemda. Eg lyt særskilt nemne miljøtilsynet i Brulandsfossen Kraftverk i desember som konkluderte med at vi har eit system for intern kontroll med miljøtilhøve som er godt framme i bransjen og stettar krava. Vi har halde fram med stor innsats i forbetring av persontryggleik og arbeidsmiljø. Vi fekk tidleg på året tilbakeslag, ein vekst i talet på fråværsskade og også aukande sjukefråvær. Innsatsen i året har ført til at tala igjen kjem ned. Arbeidet med vidare vekst i kraftproduksjon basert på både vatn, vind og fjernvarme held fram. Vi er aktive i prosjekt i Jølstra, i Svultingen, på Lutelandet og i Solund og har ei alternativ løysing for fjernvarme i Førde som vert marknadsført. Året 2010 har gitt mange spennande utfordringar og vi kan seie oss nøgde med dei gode resultata som er oppnådd. Vi er klare for framtida.


01 Om Sunnfjord Energi

t e t t e n i d i nedet

0,017%

06/2010


Hovudtal og nøkkeltal Sunnfjord Energi AS

Konsern

2009

2010

Tal i heile mill. kr

2010

2009

328

410

Driftsinntekter

493

328

169

208

118

153

Herav energi

298

170

153

117

59

92

57

88

Driftsresultat

155

60

Ordinært resultat før skatt

121

78

38

52

Årsresultat

76

61

847

870

Anleggsmidlar

1665

1614

128

173

Omløpsmidlar

182

162

519

517

Eigenkapital

555

532

RESULTATREKNESKAP

overføring

BALANSE

347

364

Langsiktig gjeld

1156

1130

108

163

Kortsiktig gjeld

137

113

975

1044

1847

1776

18,0 %

22,3 %

Netto driftsmargin

31,5 %

18,4 %

Totalkapital RENTABILITET

7,4 %

9,9 %

Eigenkapitalrentabilitet

14,1 %

12,0 %

7,0 %

10,5 %

Totalkapitalrentabilitet

9,0 %

5,0 %

30,0 %

30,0 %

3,9

16,6

SOLIDITET 53,2 %

49,5 %

7,5

6,1

Eigenkapitalandel Rentedekningsgrad LIKVIDITET

68,0

105,7

Kontantstraum frå drifta

122,1

47,9

-114,1

-66,4

Kontantstraum frå investeringar

-102,0

-283,9

Kontantstraum frå finansiering

32,7

-32,9

-13,4

6,4

-26,6

224,8

Netto endring i likvidar

-6,6

-11,2

1,20

1,10

Likviditetsgrad 1

1,30

1,40

241

184

PRODUKSJON, GWh

423

267

14400

14568

14568

14400

374

401

FORBRUK i forsyningsområdet, GWh

401

374

252

260

KRAFTSAL til sluttbruk, GWh

260

252

110

112

Tilsette, årsverk pr 31.12

112

110

ANDRE HOVUDTAL KUNDAR i forsyningsområdet

Definisjonar Netto driftsmargin = Driftsresultat / driftsinntekter x100 Eigenkapitalrentabilitet = (Resultat før ekstraordinære postar - skattekostnader )/ gjennomsnittleg eigenkapital x 100 Totalkapitalrentabilitet = (Resultat før ekstraordinære postar + finanskostnader ) / gjennomsnittleg totalkapital x 100 Eigenkapitalandel = Eigenkapital / totalkapital x 100 Rentedekningsgrad = (Resultat før ekstraordinære postar + finanskostnader ) / finanskostnader Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidlar / kortsiktig gjeld Resultat før ekstraordinære postar er i rekneskapen identisk med resultat før skattekostnader


01 Om Sunnfjord Energi

Eigarar og styre

Frå venstre: Stein Valvik, Nils Gjerland, Jenny Følling, Gerd Dvergsdal, Arild Horsevik, Jan Herstad, Harry Mowatt, Mass-Kjell Myklebust og Atle Neteland.

Eigarar og styre

Eigarar 4,33% 3,31%

Styret pr. 31.12. 2010 Styreleiar Harry Mowatt Nestleiar Atle Neteland Styremedlem Gerd Dvergsdal Styremedlem Arild Horsevik Styremedlem Jenny Følling Styremedlem Stein Valvik Styremedlem Nils Gjerland Styremedlem Mass-Kjell Myklebust 1. varamedlem Jan Herstad 2. varamedlem Gunn Åmdal Mongstad Varamedlem Helge Stølsvik, vara for Arild Horsevik Varamedlem Marianne Haglund, vara for Stein Valvik Varamedlem for Atle Neteland: Birger C. Schønberg

08/2010

7,54% 6,83%

37,45%

7,54% 10,82%

22,19%

BKK AS (37,45%)

Hyllestad kommune (6,83%)

Fjaler kommune (10,82%)

Jølster kommune (7,54%)

Førde kommune (22,19%)

Naustdal kommune (3,31%)

Gaular kommune (7,54%)

Solund kommune (4,33%)


Organisasjon

Organisasjonskart 31.12.2010

ADM. DIREKTØR Fredrik H. Behrens

PERSONALSJEF Marit Moene

VASSDRAGSTEKN. ANSV.

SENIORRÅDGJEVAR Per Storegjerde

SAKKUNNIG DRIFTSLEIAR

Oddvar Helgås

Helge Robert Midtbø

SENIORRÅDGJEVAR Atle Stubhaug

ADMINISTRASJONSSJEF Ingvar Byrkjeland

MARKNADSSJEF Rune Reed

NETTSJEF Helge Robert Midtbø

PRODUKSJONSSJEF Fredrik H. Behrens

Rekneskap

Elengros

Måling

IKT

Sekretariat

Kundekontakt

Drift/plan

Ny kraft

Entreprenør/sal av tenester

Stasjonsdrift

DLE

Samband/ driftssentral

Lønn

HMS Kart/arkiv Montasje Base Ytre Base Indre


02 Ă…rsmelding

Trygg g n i n y ors f m u stra Rein va sskraft

10/2010


Årsmelding

Sunnfjord Energi er eit vertikalt integrert energikonsern med 2 dotterselskap, Kjøsnesfjorden Kraftverk AS (73%) og Fossheim Energiverk AS ( 60%). Vi har røtene våre i 7 kommunar i Sunnfjord og Ytre Sogn og historie tilbake til 1914.

Sunnfjord Energi er eit vertikalt integrert energikonsern med 2 dotterselskap, Kjøsnesfjorden Kraftverk AS (73%) og Fossheim Energiverk AS ( 60%). Vi har røtene våre i 7 kommunar i Sunnfjord og Ytre Sogn og historie tilbake til 1914. Sunnfjord Energi AS sin forretningsidè er å syte for lønsam produksjon, overføring og omsetning av miljøvenleg energi, og skape ny aktivitet innanfor område som kan ha tilknyting kjerneaktivitetane og der vi kan utnytte selskapet sine fortrinn. I tillegg til kjerneaktivitetane tilbyr vi entreprenørtenester, rådgjeving til småkraftutbygging, bygger ut fiber, og sel bustadalarm og varmepumper. I 2010 har konsernet investert 102 millionar. Investeringane i Kjøsnesfjorden Kraftverk(KK) var nærast fullførde i 2009 men avslutninga av prosjektet i 2010 har teke mykje merksemd og det er investert 42 millionar i kraftverket i 2010. Ut over dette har investeringar i tilknyting til nettet og til fiber dominert tala. Største einskildprosjekt var Myklebustdalen transformatorstasjon som opnar for å ta i mot småkraftpotensialet i Jølster. Sunnfjord Energi ønskjer å stå fram som ei drivkraft i arbeid med å opne mogelegheiter for ny lønsam aktivitet for selskapet og for samfunnet rundt oss. I 2010 har vi nådd mål når konsekvensutgreiinga for vindkraftverk i Solund (Sula Kraft) er ferdigstilt og klar for endeleg konsesjonssøknad. Vi tek del i utviklinga på Lutelandet gjennom m.a. nettplanlegging og styredeltaking i Lutelandet Energipark der vi eig gjennom Vestavind Kraft AS. Arbeid med å sjå på utviding av kraftverka i Jølstra har hatt framdrift. Vi har halde fram med forsterking av nettet for å kunne ta inn planlagt småkraftutbygging og betre leveringstryggleiken i konsesjonsområdet. Største arrangement var den offisielle opninga av Kjøsnesfjorden Kraftverk med besøk frå Olje- og energiminister Terje Riis Johansen og et stort oppmøte av gjestar frå fjernt og nær som alle hadde hatt et sterkt engasjement

i realisering av prosjektet. Opninga var 21. september. Prøveproduksjonen starta i april 2010 og god produksjon etter overtaking frå juli månad gav eit særs godt driftsår. Samarbeidet med selskapa i Vestlandsalliansen er ført vidare på ein positiv og konstruktiv måte.

Driftsåret 2010 Kraftproduksjon Samla produksjon i konsernet i 2010 var 423 GWh. Dette er ein kraftig auke frå 267 GWh i 2009 og skuldast at Kjøsnesfjorden Kraftverk leverte heile 221 GWh i sine første 6 driftsmånader. Berekna middelproduksjon i KK er 247 GWh. Venta middelproduksjon i konsernet framover er 517 GWh. Produksjonen i morselskapet Sunnfjord Energi AS (SE) vart 185 GWh mot 241 GWh i 2009. Middelproduksjonen er rekna til 245 GWh. Produksjonen i SE sine stasjonar svingar tett med tilsig og nedbør. Året 2010 ga 80% av normal nedbør og 75% av middelproduksjonen. Vinteren var kaldare og med lite nedbør medan sommaren var varmare enn normalt med normal nedbør. Det er sommaren som har størst innverknad for det vatnet som kjem frå breen på kort sikt. Gjennomsnittsprisen på Nordpool i vårt område vart 43,3 øre mot 29,5 øre i 2009. Høg pris gjennom året har vegd opp for lågare volum enn middelproduksjonen slik at inntektene for kraftproduksjon i morselskapet kom ut noko over det venta for året. Oppetida på stasjonane har vore god. Einskilde feil og revisjonar har vore godt handtert av organisasjonen utan nemneverdig tap av vatn. Nettdrift 2010 har vore eit utfordrande driftsår for Sunnfjord Energi. Året starta med sprengkulde og store energimengder som skulle overførast gjennom nettet.


02 Årsmelding

Avslutninga på året blei også svært kald. I tillegg fikk vi store snømengder i store delar av forsyningsområdet. Vi noterte oss fleire belastningsrekordar i 2010. Sjølv om nettet aldri har hatt så stor last som i 2010 viste det seg at nettet tålte dette godt og vi hadde ingen større utfall knytt til overbelastningar. Avbrotskostnadane blei kraftig redusert i forhold til 2009, frå 6,5 millionar til 2,1 millionar i 2010. Sunnfjord Energi hadde ein leveringstryggleik på 99,983%. Vi har ikkje registrert noko år med høgare leveringstryggleik. Det er vi stolte over. Omrekna betyr dette at kvar av våre 14568 kundar i gjennomsnitt var utan straum i 1 time og 27 minutt i 2010. Det vart i fjor satt leveringsrekord til sluttbrukarar i forsyningsområdet, vi leverte 402 GWh. Dette er ein auke på heile 7,3 % i forhold til 2009. Selskapet har hatt stor fokus på førebyggande vedlikehald, skogrydding, fornying og forbetringsarbeid. Dette arbeidet er viktig for at vi skal ha ein god leveringssikkerheit til våre kundar.

Utvikling i resultat siste 8 år SE 80

Konsern 76,4

70 60,8 60

56 46,8

50

51,5

50,7 45,4

41,2 40

37,9

36,9 32,5

42,3 37,6

34,8 30

30

25,3

20

Transformatorstasjonen har ein 132 kV / 22 kV transformering og har kapasitet til å kunne ta i mot mykje av småkraftpotensialet i området rundt Jølstravatnet. Det er også sett i gang arbeid med fornying av eksisterande transformatorstasjonar. I 2010 blei 22 kV brytaranlegg på Skei transformatorstasjon skifta ut med eit nytt og moderne anlegg. Kraftomsetning Sal til kraftkundar frå SE auka med 3,3%. Leveransar utanfor eige forsyningsområde gjekk ned medan sal i SE sitt forsyningsområde auka. Auken har samanheng med lange kuldeperiodar både i starten og på slutten av året. Nær 100% av kraftleveransane er til marknadspris (spotpris med påslag). Basis for marknadsprisproduktet er Nord Pool Spot områdepris vekta med forbruksmønsteret i vårt område. Trass i stor aktivitet frå eksterne leverandørar er det lite fråfall av kundar. Dette samsvarar godt med dei tilbakemeldingane vi får i jamnlege undersøkingar om kundetilfredsheit. Desse viser at tilliten til Sunnfjord Energi og omdømet vårt hos kundane er godt. Anna verksemd Anna verksemd utgjer sal av bustadalarm, sal og drift av varmepumper, entreprenørverksemd, utleige av byggeskåp, fiber, drift av BKK sine anlegg på Høyanger nordside og rådgjevings-tenester/ingeniørtenester til småkraft. Samla omsetning innanfor dette området i morselskapet var 37,7millionar i 2010. Dette er ein auke på nær 9 millionar frå 2009. Det har vore omsetningsauke i alle aktivitetsområda.

10 0

mill. kr

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Potensialet for ny fornybar energi er stort i vårt forsyningsområde. Grunna at kapasiteten i det overliggande nettet i Sogn og Fjordane er sprengt, vil produksjonsanlegg som har fått konsesjon etter 01.04.2009 ikkje få tilgang til nettet. Det vil ikkje bli knytt nye kommersielle produksjonsanlegg til nettet før den planlagde linja mellom Sogndal og Ørskog er på plass. Fleire anlegg i vårt forsyningsområde har fått konsesjon før 01.04.2009 noko som har gjort at vi har satt i gang nettforsterkningar og bygging av nye nettanlegg i 2010. Den største investeringa i nettanlegg i 2010 er Myklebustdalen transformatorstasjon i Jølster kommune.

12/2010

2010 har vort blant dei beste driftsåra vi har hatt for forretningsområdet anna verksemd. Det er stor aktivitet på utbygging av fiberanlegg til eigne anlegg, bedriftskundar og privatpersonar. I samarbeid med Enivest AS har vi 2010 bygd ut fleire bustadfelt i Førde med “fiber til heimen”. Prosjektet har vore utfordrande med korte fristar og fleire løpande prosjekt samtidig. Fiber til heimen prosjektet vert vidareført i 2011. I 2010 har Sunnfjord Energi bygd ut 48 ladepunkt for elbilar og plugg-inn-hybridbilar i forsyningsområdet frå Hardbakke til Jølster. Vi har også sett opp 4 punkt i Høyanger kommune der Sunnfjord Energi har ansvar for drift av nettet. Prosjektet er gjennomført med støtte frå Transnova.


Årsmelding

Årsrekneskapen Rekneskapen er sett opp under føresetnad om framleis drift. Styret vurderer at konsernet har ein solid økonomi og at presentert rekneskap gjev ei rettvisande oversikt over utviklinga av konsernet og konsernet si stilling. Resultatutvikling Driftsresultatet for konsernet vart 155 millionar som er om lag 95 millionar høgare enn i 2009. Første driftsår i Kjøsnesfjorden Kraftverk står for nær 60 millionar av denne auken. I morselskapet vart driftsresultatet 91 millionar mot 59 millionar i 2009. Inntektsført eingongseffekt av planendring for pensjonar og auka overføringsinntekter er hovudårsakene til auken i morselskapet Finanskostnader har auka frå 2009 i hovudsak som følgje av spesielle forhold i 2009. Resultat etter skatt i konsernet vart såleis 76,4 millionar mot 60,8 i 2009. I morselskapet auka resultat etter skatt til 51,5 millionar frå 37,7 i 2009.

Netto finanskostnader i konsernet er 34 millionar i 2010 mot netto finansinntekter på nær 18 millionar i 2009. I 2009 var finanspostar i konsernet påverka av m.a. inntektsføring av estimatavvik på 13 millionar som følgje av vurderte reduserte plikter for framtidige fallrettbetalingar i Kjøsnesfjorden Kraftverk. Pliktene er vurdert tilnærma uendra ved utgangen av 2010. Øvrige finanskostnader i 2010 har auka noko som følgje av høgare rentenivå og nedskriving av aksjeinvesteringar i morselskapet. Skattekostnader auka frå 17 til 45 millionar i konsernet og frå 20 til 37 millionar morselskapet. Høgare kraftprisar aukar grunnrenteskatten. I morselskapet har vi fått endra påstempla merkeyting for Hålandsfossen kraftverk slik at dette kjem under grensa for grunnrenteskatt. Som følgje av dette er det blitt kostnadsført 6,5 millionar av tidlegare utsett grunnrenteskatt- fordel som ein eingongseffekt. SE

Driftsinntektene i konsernet auka frå 328 til 492 millionar i 2010. Inntekter frå energisal auka med 127 millionar som følgje av høgare marknadsprisar på kraft og auka produksjon etter oppstart av Kjøsnesfjorden Kraftverk. Overføringsinntektene auka med 35 millionar som følgje av høgare inntektsramme. Andre driftsinntekter auka med 1,5 millionar.

450

Konsern

400

Områdepris

Kraftproduksjon og Områdepris

50 45

350

40

300

35 30

250

25 200 20 150

15

100

10

50

Innkrevd nettleige auka frå 118 til 133 millionar i 2010. Inntektsramma for innkreving auka samstundes frå 116 til 143 millionar og har medført at Sunnfjord Energi har ei mindreinntekt på 11 millionar ved utgangen av året. Mindreinntekta kan krevast inn frå kundane seinare år. Målsettinga er å styre mindreinntekta mot 0 over tid. Personalkostnader vart redusert frå 81 til 72 millionar. I denne storleiken ligg ein reduksjon av årets pensjonskostnader med 15,4 millionar. Grunnlaget for regulering av pensjonar under utbetaling er frå 1.1.2011 vedteken justert med eit frådrag på 0,75%. Innføring av frådraget blir handsama som ei planendring for ordninga og ført over resultat det året endringa er avklara. Utanom eingongsendringa har personalkostnader auka med 6 millionar som følgje av auke i gjennomsnittleg tal tilsette med 6 personar frå 2009 til 2010 og som følgje av årlege lønsjusteringar. Det er tilsette berre i morselskapet. Drift i dotterselskapa skjer som sal av tenester frå morselskapet i samsvar med driftsavtaler.

5

0

0

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Kontantstraum, investeringar og finansiering I konsernet er kontantstraum frå drifta 122 millionar. Det er investert 102 millionar og kontantstraum frå finansiering er 27 millionar som er 1 millionar lågare enn utbetalte utbyte. Eksterne lån er refinansiert men det er ikkje teke opp nye lån i 2010. Netto likvidar er redusert med 7 millionar. I morselskapet er netto kontantstraum frå drifta 106 millionar. Netto kontantstraum inkluderer tilført lån frå dotterselskapet på slutten av året. Dette har dempa morselskapet sitt behov for driftskreditt i bank. Det er investert 66 millionar og betalt ut 33 millionar i utbyte og som avdrag/nedbetaling på lån. Selskapet har tilsagn om rammer for langsiktig finansiering av investeringar men investeringane er gjennom 2010 også i morselskape finansiert med kontantstraum frå drifta. Netto likvidar i morselskapet har auka med 6 millionar gjennom året.

2009

2010


02 Årsmelding

Balanse og kapitalstruktur Ved årsskiftet hadde konsernet ein eigenkapital på 555 millionar mot 532 millionar i 2009. Eigenkapitalen er gjennom året styrka med tilført resultat etter skatt og utbyte. Årets estimatavvik for pensjonar som blir ført direkte mot eigenkapitalen har medført ein reduksjon med 27 millionar. Reduksjonen skuldast i hovudsak auka plikter som følgje av at diskonteringsrenta for framtidige utbetalingar er redusert meir enn venta framtidige lønsreguleringar, jfr note 8. Eigenkapitaldelen i konsernet var 30,0%, som er uendra frå 2009. Eigenkapitaldelen blir vurdert som god og naudsynt i høve til risiko og framtidige kapitalbehov. Eigenkapitaldelen i morselskapet er 49,5% som er ein nedgang frå 53,2 i 2009. Rentedekningsgraden i konsernet er 3,9. Rentedekningsgraden er resultat før finanskostnader i høve til bokførte finanskostnader. I morselskapet er dekningsgraden 6,1. Analyse av konsernet og morselskapet sin risiko for rentesvingingar viser at selskapet og konsernet er negativt korrelert i høve til renteendringar ved at resultatet aukar svakt om renta går opp. Forholdet mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld er positivt og styret meiner at morselskapet og konsernet har ein sunn kapitalstruktur ved utgangen av 2010. Disponering av årsresultatet Styret gjer framlegg om at årsresultatet for Sunnfjord Energi AS på 51,5 millionar vert disponert med 26,0 millionar til utbyte og 25,5 millionar til annan eigenkapital. Fri eigenkapital i Sunnfjord Energi AS etter avsett framlegg til årets utbyte er 134,2 millionar. Styret ynskjer å halde eit jamt høgt utbyte til eigarane kvart år, vurdert opp mot selskapet sitt resultat og trong for kapital og soliditet. Selskapet har realisert eit stort løft med Kjøsnesfjorden Kraftverk og styret ser trongen for å ha sterk eigenkapital for å kunne tole svingingar i kraftprisar og for å kunne planlegge ytterlegare investeringar i produksjon og utbygging av nettet. Styret meiner såleis at selskapet bør være tilbakehalden med å auke utbytet i høve til tidlegare år.

Andre forhold Sentrale risikofaktorar som påverkar drifta Konsernet er utsett for fleire risikofaktorar. Volum- og prisrisiko knytt til produksjon av kraft er vesentlege

14/2010

risikofaktorar. Styret har så langt vurdert at konsernet kan tåle svingingar som følgje av slike endringar. Selskapet nyttar i liten grad finansielle instrument for sikring av prisar. I 2010 vart det sett i gang vurderingar knytt til behov for finansiell sikring av kraftprisar i Kjøsnesfjorden Kraftverk og styret har vedteke rammer for slik sikring i mars 2011. Svingingar som følgje av tilsig og produksjonsvolum er ikkje sikra. Tilsig i 2010 i Kjøsnesfjorden ga som resultat 221 GWh produsert. Reduksjon av magasinbeholdning var 14 GWh og netto tilsig 207 GWh. Dette tilsvarer om lag 84% av venta middelproduksjon. Dette var i eit år der andre stasjonar i konsernet i gjennomsnitt nådde 75% av middelproduksjonen. Styret vurderer det difor som noko mindre aktuelt å vurdere sikring i høve til volum. NVE ga i 2009 konsesjon til ny sentralnettlinje frå Ørskog til Fardal. Saka vart i 2010 endeleg avgjort på strekninga Fardal – Moskog, men det vart satt i gang utgreiing av nye traséar og også dels sjøkabel på strekninga Moskog – Ørskog. Fram til linja er bygd heilt fram vil konsernet og andre produsentar i Sogn og Fjordane i periodar vere utsett for mogelege flaskehalsar og prispress pga manglande eksportmogelegheiter. I periodar med liten produksjon og stort forbruk vil forbrukarane vere utsett for risiko for unødig høge prisar og utkoplingsrisiko grunna manglande kapasitet for import av kraft i feilsituasjonar. Konsernet har også risiko knytt til rentenivå og likviditet. Vi har trekkfasilitetar gjennom bank for å ha tilstrekkeleg driftslikviditet og har i 2010 gjort førebuingar for hyppigare fakturering med frå 4 til 6 årlege avrekningar for profilmålte kundar, og frå 6 til 12 årlege for timesmålte kundar. Omlegging skjedde frå januar 2011. Svingingar som følgje av renteendringar er vurdert som negativt korrelert med høgare rente då rentebærande aktiva er høgare enn rentebærande gjeld i morselskapet. I Kjøsnesfjorden er det gjort rentebinding for venta lånesaldo fram til 2017 og deretter med om lag 25% av venta saldo fram til 2027 slik at også resultatet i konsernet dei komande åra er negativt korrelert med verknadene av høgare rente. Personell, arbeidsmiljø og tryggleik Sunnfjord Energi AS hadde ved utgangen av 2010 123 tilsette mot 120 i slutten av 2009. Det er ikkje tilsette i dotterselskapa.


Årsmelding

Som byggherre har selskap i konsernet hatt ansvar for eitt større byggeprosjekt gjennom året; bygging av Myklebustdalen transformatorstasjon. Arbeidet er ivareteke med innleigde entreprenørar. Arbeidsmiljø, HMT og sjukefråvær blir rapportert til Sunnfjord Energi som oppdragsgjevar og vi har etter byggeherreforskrifta eit ansvar for å sjå til at det er etablert eit HMT-system og at entreprenøren jobbar systematisk for å trygge arbeidsmiljøet. Det er ikkje meldt om personskade eller andre alvorlege avvik i prosjektet. Det vart gjennom året meldt om ein arbeidsskade i samband med arbeid av innleigde skogryddarar. Arbeidsmiljøet i selskapet er godt. Arbeidsmiljøundersøking frå 2009 og oppfølgingar av denne i m.a. medarbeidarsamtaler viser at tilsette i stor grad trivast på jobb, og at det sosiale miljøet prega av tryggleik og tillit.

mot 62,5% i 2009. Maksimal bonus er lik i kroner for alle tilsette og tilsvarer i underkant av ei halv gjennomsnittleg månadsløn. Selskapet arbeider for likestilling, og oppmodar kvinner om å søke ledige jobbar. Kvinneandelen i styret i Sunnfjord Energi as er 25% (2 av 8). I leiande stillingar er kvinneandelen 20% (1 av 5). Totalt i konsernet er andelen 14%. Selskapet legg tilhøva til rette for personar med nedsett funksjonsevne. Vi ynskjer og å trekke til oss arbeidskraft med ulik etnisk bakgrunn som avspeglar det kulturelle mangfoldet elles i samfunnet.

Sjukefråvær 5,50 %

Sjukefråværet vart på 5,6 % i 2010 mot 4,3 % i 2009. Sjukefråværet har auka dei to siste åra men er likevel lågt målt mot eit generelt sjukefråvær i arbeidslivet. Fråværet er noko over snittet for kraftbransjen. Korttidsfråværet og eigenmeldingar er om lag på same nivå som tidlegare medan langtidsfråværet har ein aukande tendens. Det blir jobba målretta med førebyggande tiltak og med tett oppfølging av oppståtte saker. Målsettinga er eit sjukefråvær under 3%. H1 verdien vart 13,2 mot 4,4 i 2009. Verdien er definert som tal fråværskader per million arbeidde timar og omfatta i 2010 3 arbeidsulukker med samla fråvær på 7 dagar. H1 verdien er noko over bransjetala i 2010 medan den var under bransjesnittet i 2009. Til tross for forholdsvis låge tal er det sentrale HMTmålet 0 skader. Våre tilsette blir dagleg utsett for situasjonar som krev varsemd og opplæring i å sikre mot skader. I 2010 har aktiviteten i HMT arbeidet vorte styrka. Antal rapporterte avvik i avvikssystemet har vore 146 mot 239 i 2009. Eit høgt antal avvik er ikkje eit mål i seg sjølv, men vi har i høve til tidlegare fått etablert eit fungerande verktøy for å kartlegge, jobbe førebyggjande og forbetre arbeidsmiljøet. Bedrifta har endra bonussystemet for dei tilsette frå resultatbonus til meir å reflektere innsatsen og resultat i forbetringsarbeidet. Utmålinga for 2010 vart 71,8 % av oppnåeleg bonus

5,00 %

% av avtala dagsverk

Selskapet etablerte i 2004 seniorpolitikk som blir evaluert kvart år med sikte på å tilpasse den til selskapet sine behov og god utnytting av selskapet sin kompetanse.

SE Konsern

4,50 % 4,00 % 3,50 % 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 %

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Ytre miljø Sunnfjord Energi AS legg vinn på å vere eit miljøretta selskap. Det er etablert kjeldesortering av avfallet på alle arbeidsplassar. Stoffregister, kjemikalierom og substitusjonsvurdering er innført for bruk av kjemiske stoff i verksemda. Produksjon av vasskraft er fornybar og ureinar i liten grad det ytre miljø. Produksjonen medfører lokal variasjon i vassføringa som kan påverke lokale forhold noko. For drifting av det langstrakte kraftnettet og kraftstasjonane disponerer selskapet om lag 75 køyretøy. Desse går i hovudsak på diesel. Så snart teknologiutviklinga legg til rette for det ønskjer selskapet å prøve ut meir miljøvennlege transportmiddel, fortrinnsvis elektrisk drivne.

Framtid Tilhøva etter årsskiftet Styret er ikkje kjend med andre viktige forhold som vedkjem konsernet og morselskapet etter balansedato.

2009

2010


02 Årsmelding

Framtidsutsikter Selskapet har kartlagt ein trong for om lag kr 700 millionar til nettutbygging i forsyningsområdet dei kommande 10 åra. Dette for å for å kunne ta i mot krafta frå dei planlagde småkraftverka vi kjenner til, for fornying av eksisterande nett og for tilpassing til utbygging av vindkraft på kysten og for å kople seg på den nye 420kV linja gjennom fylket. Utbyggingar vil stille krav til styrking av kompetanse, rekruttering av nye dyktige medarbeidarar til bransjen og økonomisk styrke. I Øvre Svultingen pågår fornying av konsesjonsvilkåra. Saka ligg i NVE. Maskinene i denne stasjonen er no 69 år gamle, men i god stand. Ved fornyinga blir det planlagt rom for eit aggregat til som vil doble effekten. Dette vil gje betre utnytting av magasinet. Så snart konsesjonstilhøva er avklara vil utbygging bli vurdert. Stakaldefoss kraftstasjon har passert 57 år. I vassdraget ligg det muligheiter til betydeleg auke i produksjonen ved å utnytte meir av fallet mellom Jølstravatnet og Movatnet. Det er sendt inn melding til NVE om prosjektet i 2009. Det er etablert ei arbeidsgruppe med representantar for Sunnfjord Energi og for dei andre grunneigarane i vassdraga. I 2010 er oppstarta jordskifteprossessar og Sunnfjord Energi har sett i gang eit arbeid med å tilpasse

16/2010

våre fallrettar til mogleg overdraging til eit felles utbyggingsselskap. Dei to siste åra har morselskapet bygd ut fiber for over 20 millionar kroner. Utbygginga skjer med basis i avtale med Enivest AS som leiger fiber og står for sal til kunde. Vi har ambisjonar om utbygging av fiber i fleire år framover etter dette konseptet. Styret vurderer selskapet sitt potensiale for inntening framover som godt. Styret ventar likevel eit resultat i 2011 som er lågare enn for 2010. Dette ut frå at inntektsramma for nett går ned, at resultatet i 2010 var påverka av eingongseffekt knytt til pensjon og at Kjøsnesfjorden får driftskostnader for eit fullt driftsår i rekneskapen for 2011. Selskapet har i 2010 hatt fokus på betra drift, igangsetting av Kjøsnesfjorden Kraftverk, risikostyring og på utvikling av ressursar som kan gje vekst innanfor vårt nedslagsområde. Utviklingsarbeidet skal halde fram med mål om å gje gode ringverknader for eigarane våre på fleire plan, og medverke til at selskapet held fram å vere ein attraktiv arbeidsplass med høg kompetanse og godt omdøme.


Resultatrekneskap Sunnfjord Energi AS 2009

2010

169 192

208 215

117 612

152 957

Konsern Tal i heile 1000 kr

Note

2010

2009

Energisal

3

297 784

169 995

Overføringsinntekter

5

152 789

117 332

41 361

48 893

Andre driftsinntekter

42 041

40 539

328 165

410 065

DRIFTSINNTEKTER

492 614

327 866

99 326

145 945

146 028

92 991

5 770

12 496

10 788

5 924

69 866

62 270

111 841

140 461

41 361

48 893

81 354

71 569

-7 764

-11 956

32 045 52 129

Energikjøp

3

Overføringskostnader Netto energisal

151 756

77 005

Netto overføringsinntekter

142 000

111 408

42 041

40 539

Andre driftsinntekter 7,8

71 686

81 358

Aktiverte personalkostnader

7

-11 956

-7 764

33 424

Avskrivingar

9

44 541

33 146

60 427

Andre driftskostnader

64 632

53 183

6 243

6 524

269 102

318 429

59 063

91 636

4 410 1 392

Personalkostnader

Eigedomsskatt, avgifter, erstatningar

11 737

8 726

337 456

267 563

155 158

60 303

1 957

3 321

4

5 991

19 410

3,4

41 854

5 013

-33 906

17 718

121 252

78 021

44 834

17 244

76 418

60 778

7 308

5 853

DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT

5

6 467

Renter frå selskap i same konsern

4

2 366

Utbytte frå selskap i same konsern

4

Inntekt på investering i tilknytt selskap 1 276

5 206

8 766

17 295

Andre rente- og finansinntekter Andre rente- og finanskostnader

-1 688

-3 255

NETTO FINANSKOSTNADER

57 375

88 381

ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT

19 715

36 851

Skattekostnad på ordinært resultat

37 660

51 530

ÅRSRESULTAT Minoritetsdel av årsresultat

26 000

26 000

Framlegg til utbyte

11 660

25 530

Overført til annan eigenkapital

37 660

51 530

SUM DISPONERT

13


Balanse Sunnfjord Energi AS

Konsern

EIGEDELAR 2009

2010

33 754

29 875

0

0

33 754

29 875

Tal i heile 1000 kr

Note

2010

2009

Utsett skattefordel mm

13

49 099

51 630

Fallrettar

19

56 019

56 019

105 118

107 649

IMMATERIELLE EIGEDELAR

63 192

63 439

177 891

171 412

Kraftstasjonar

299 249

299 170

Overføringsanlegg

9

326 317

299 249

43 024

57 012

Fiber, samband, transportmidler, m.m.

9

57 193

43 237

Anlegg i arbeid

9

2 990 586 345 12 020

20 492 611 524 12 020

Bygningar og tomter m.m.

63 439

63 192

2,9,11 1 063 624

9,11

210 718

VARIGE DRIFTSMIDLAR

20 492

858 520

1 531 065

1 474 915

Investeringar i dotterselskap

10

0

0

14 443

14 818

Investeringar i tilknytt selskap

10

15 589

13 257

182 080

188 546

Lån til føretak i same konsern

12

0

0

13 707

8 282

Investeringar i aksjar og andelar

10

8 282

13 707

4 266

5 186

Obligasjonar og andre fordringar

7

5 186

4 266

29 057

31 230

1 665 240

1 613 795

6

6 455

6 132

226 516

228 853

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR

846 615

870 252

SUM ANLEGGSMIDLAR

6 132

6 455

71 144

109 673

Kundefordringar

12

109 562

68 684

22 524

22 553

Andre fordringar

4,5

28 255

42 739

93 668

132 226

137 818

111 423

28 344

34 734

37 748

44 309

182 020

161 864

1 847 260

1 775 659

128 144

173 415

974 759 1 043 667

18/2010

LAGER AV MATERIELL

FORDRINGAR BANKINNSKOT, KONTANTAR M.M. SUM OMLØPSMIDLAR SUM EIGEDELAR

17


Balanse Sunnfjord Energi AS

Konsern

EIGENKAPITAL OG GJELD 2009

2010

Tal i heile 1000 kr

200 000

200 000

Aksjekapital

153 001

153 001

Overkursfond

Note

2010

2009

15

200 000

200 000

153 001

153 001

185 684

164 094

Innskoten eigenkapital

Opptent eigenkapital 165 950 0 518 952

164 120 0 517 122

Annan eigenkapital Minoritetsinteresser SUM EIGENKAPITAL

15 993

15 314

14

554 679

532 409

8

68 740

43 803

43 803

68 740

Pensjonsplikter

43 803

68 740

AVSETNING FOR PLIKTER

303 672

295 303

Gjeld til kredittinstitusjonar

11

881 003

890 572

0

0

Øvrig langsiktig gjeld

11

129 378

120 444

1 010 381

1 011 016

1 577

0

Andre avsetningar for plikter

303 672

295 303

19

ANNA LANGSIKTIG GJELD

75 673 119 476

0

1 467

18 907

34 649

Leverandørgjeld

12

22 649

19 079

20 255

22 332

Betalbar skatt

13

31 813

20 592

21 199

19 860

Skuldige offentlege avgifter

22 046

21 199

26 000

26 000

Framlegg til utbyte

26 789

27 578

21 971

Gjeld til kredittinstitusjonar

76 679 145 419

58 195

Anna kortsiktig gjeld

108 332

162 502

KORTSIKTIG GJELD

455 807

526 545

974 759 1 043 667

4,18

31 907

24 309

136 781

112 757

SUM GJELD

1 292 582

1 243 249

SUM EIGENKAPITAL OG GJELD

1 847 260

1 775 659


Kontantstraumoppstilling Sunnfjord Energi AS 2009

Konsern

2010

Tal i heile 1000 kr

2010

2009

Resultat før skattekostnad

121 252

78 021

Betalte skattar

-15 645

-16 883

5 232

-12 940

+ =likviditetstilføring, - =likviditetsbruk KONTANTSTRAUM FRÅ DRIFTA 57 375

88 381

-26 308

-20 255

0

0

Estimatavvik plikter til framtidig utbetaling Gevinst ved sal av driftsmidlar

-167

0

32 045

33 424

0

5 475

0

-167

Ordinære avskrivingar

44 541

33 146

Inntekt frå investering i tilknytt selskap utan kontanteffekt

-1 957

-3 321

5 475

0

Nedskriving av finansielle anleggsmidlar

4 029

-13 063

Pensjonskostnad utan kontanteffekt

-13 063

4 029

66 973

93 962

Sum tilført frå verksemda i perioden

145 835

81 885

-921

-38 529

Endring i kundefordringar

-40 878

542

1 468

15 742

Endring i leverandørgjeld

3 569

-23 581

1 910

-1 339

Endring i off. avgifter, skattetr. m.m.

848

1 752

-1 289

36 195

13 060

-12 568

-103

-323

-323

-103

68 038

105 708

122 110

47 927

-39 631

-58 768

-100 856

-277 328

Endring i andre tidsavgrensingspostar Endring i lager NETTO KONTANTSTRAUM FRÅ DRIFTA,

A

KONTANTSTRAUM FRÅ INVESTERINGAR 236

165

-74 742

-7 812

-114 137

-66 415

Investeringar i varige driftsmidlar Sal av varige driftsmidlar (salssum) Investering i finansielle anleggmidlar NETTO KONTANTSTRAUM FRÅ INVESTERINGAR, B

165

236

-1 345

-6 824

-102 036

-283 915

1 577

-38 461

208 934

301 222

KONTANTSTRAUM FRÅ FINANSIERING -38 461

1 467

107 000

200 000

Endring i driftskreditt Opptak av ny langsiktig gjeld

-9 809

-208 369

-209 569

-11 009

-26 000

-26 000

Betalt utbyte

Nedbetaling av langsiktig gjeld

-27 578

-26 928

32 730

-32 902

NETTO KONTANTSTRAUM FRÅ FINANSIERING, C

-26 636

224 825

-13 368

6 391

NETTO ENDRING I LIKVIDAR I PERIODEN, A+B+C

-6 561

-11 163

41 712

28 344

Kasse, bank m.v. ved inngangen til perioden

44 309

55 472

28 345

34 735

Kasse, bank m.v. ved utgangen av perioden

37 748

44 309

20/2010


02 Notar

Note 1 Rekneskapsprinsipp Rekneskapen er presentert i samsvar med krav i rekneskapslova og god rekneskapsskikk i Norge. Noteopplysningar er identiske for konsern og morselskap om ikkje anna er sagt. Konsolideringsprinsipp Aksjar i dotterselskap, selskap der Sunnfjord Energi AS direkte eller indirekte eig meir enn 50%, er i morselskapet vurdert etter kostmetoden. I konsernrekneskapen er eigarskapen konsolidert inn etter oppkjøpsmetoden ved at bokført verdi av aksjane er eliminert mot eigenkapitalen i dotterselskapet på kjøpstidspunktet. Eventuelle meir-/mindreverdiar er lagt til aktuell aktiva eller gjeld, og avskrive/handsama likt med denne posten. Tilknytt selskap er einingar der konsernet har eigarskap og stemmeandel mellom 20 og 50%. Tilknytt selskap er i morselskapet vurdert etter kostmetoden. I konsernrekneskapen er andel av resultat ført som finansinntekt og lagt til balanseført verdi og eigenkapital (eigenkapitalmetoden). Inngåande balanse blir ikkje omarbeidd ved endring av klassifisering som tilknytt selskap eller dotterselskap i løpet av året. Intern omsetning og mellomvære mellom selskapa i konsernet er eliminert. Det er brukt einsarta rekneskapsprinsipp i konsernselskapa sine rekneskap. Oversikt over dotterselskap og tilknytte selskap går fram i note 10. Klassifisering og vurdering av eigedelar og gjeld Eigedelar bestemt til varig eige eller bruk er klassifisert som anleggsmidlar. Andre eigedelar inkludert fordringar som forfell til betaling innan eitt år, er klassifisert som omløpsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium nytta, men første års avdrag på langsiktige lån er inkludert i langsiktig gjeld. Anleggmidlar blir vurdert til historisk kost, men blir nedskrivne til verkeleg verdi når verdifallet er venta å vere varig. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid blir avskrivne planmessig. Langsiktig og kortsiktig gjeld blir balanseført til nominell motteken sum på etableringstidspunktet, og nedskriven i takt med faktisk nedbetaling. Omløpsmidlar blir vurdert til det lågaste av historisk kost og verkeleg verdi. Immaterielle eigedelar Verdi av fallrett i Kjøsnesfjorden Kraftverk er aktivert til anskaffelseskost/noverdi av framtidige utbetalingar på tidspunkt for byggestart. Endring av noverdi av framtidig utbetaling blir ført som estimatavvik over resultat og med justering av avsetning for plikter. Estimatavvik kjem fram som endring i plikter ved utgangen av året etter

ny utrekning med oppdaterte føresetnader om rente, prisbaner og venta produksjon, minus utbetalingar i året. Varige driftsmidlar, avskriving og aktivering Varige driftsmidlar er vurdert til historisk kostpris med frådrag for ordinære avskrivingar. Avskriving skjer planmessig i tråd med bransjemessig tilrådde satsar. Gevinst og tap ved sal av varige driftsmidlar er ført som ordinær driftsinntekt/-kostnad. Eigne investeringsarbeid blir aktivert etter standardsats basert på utførte timar utan påslag for forteneste, og ført som reduksjon av personalkostnader. Anlegg under utføring blir bokført til kostpris, og avskrive frå det tidspunktet anlegget blir teke i bruk. Renter som knyter seg til anlegg under utføring blir aktivert som ein del av kostprisen. I konsernrekneskapen er rentekostnader mellom konsernselskap aktivert som del av anlegg i arbeid, avgrensa oppad til storleik av samla rentekostnader i ytande selskap. Magasinbehaldningar Magasinbehaldningar vert ikkje balanseført, og endring i magasinbehaldning er tilsvarande ikkje resultatført. Selskapet sin magasinkapasitet er relativt liten i høve til middelproduksjonen. Variasjon i nedbør og tilsig frå år til år betyr difor vesentleg meir for total produksjon og inntekt. Inntekts- og kostnadsføring Som hovudregel er inntekter ført på det året dei er opptent (oppteningsprinsippet), og utgifter er kostnadsført i same periode som tilhøyrande inntekt (samanstillingsprinsippet). Energisal i morselskapet er vist som sal til sluttkundar og engrossal over børs (Nord Pool ASA). Inntekter frå energisal i sluttbrukarmarknaden er periodisert etter avrekna forbruk pr balansedato. Kundegrupper med timesmåling, og andre kundar med effekt over 50 KW, blir avrekna annankvar månad. Kundegrupper med forbruk under 8000 kWh og næringskundar med effektuttak under 50 kW blir avrekna årleg med kvartalsvis akonto. Resterande kundegrupper, i hovudsak privatkundar, har i 2010 avlesing og avrekning kvart kvartal. Kjøp av energi skjer via børs samt frå lokale produsentar. Overføringsinntekter er inntekter frå transport av kraft i selskapet sitt linjenett. Inntekter frå overføring er regulert av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i form av vedtak om inntektsramme. Overføringsinntektene i rekneskapen viser inntektsført frå sluttkundar, andre netteigarar og kraftprodusentar og korrigert med meir-/ mindreinntekter. Meir-/mindreinntekter oppstår som av-


02 Notar vik mellom netto utfakturerte overførings-inntekter og eigedomsskatt knytt til nettanlegg med frådrag av tillatt inntektsramme frå NVE og avbrotskostnader. Meir-/ mindreinntekter blir balanseført som gjeld eller fordring mot nettkundane og renterekna i samsvar med rentesats fastsett av NVE. Overføringskostnader er nettleige til overordna og sideordna nett, og innmating frå kraftprodusentar. Innmatingskostnader/-inntekter frå eigne kraftstasjonar er eliminert i rekneskapen til morselskapet. Kraftkontrakter for framtidig levering Kontrakter for framtidig levering med avtala pris og pårekneleg leveringsvolum blir samanstilt for definerte leveringsperiodar, og verdsett i høve til gjeldande marknadspris eller realisasjonspris på balansetidspunktet. Ved underdekning (om volum av salskontrakter er større enn volum av kjøpskontrakter) blir vurdering gjort mot sjølvkost for eigenproduksjon innanfor pårekneleg produksjonsvolum. Eventuelt urealisert tap blir kostnadsført, medan urealisert gevinst ikkje blir inntektsført i dei tilfelle at ein har underdekning. Jamfør også note 3. Pensjonskostnader Pensjonskostnader og pensjonsplikter for Sunnfjord Energi AS er handsama i samsvar med prinsippa i norsk rekneskapsstandard for pensjonskostnader, NRS 6A SORIE. SORIE-løysinga er at pensjonsmidlar og pensjonsplikter pr 31.12 blir balanseført til faktiske verdiar med unntak av eventuelle uamortiserte planendringar. Sunnfjord Energi AS har ei offentlig pensjonsordning. Pensjonskostnad i perioden vert sett til estimert pensjonskostnad pr. 1.1. i rekneskapsperioden og med same aktuarmessige føresetnader som vart nytta pr 31.12. i forrige rekneskapsperiode. Aktuarmessige gevinstar og tap som oppstår ved differanse mellom estimert pensjonskostnad i perioden og faktisk pensjonskostnad, blir ført mot eigenkapitalen etter justering for utsett skatt. Pensjonsordninga er å sjå som ein ytingsplan. Perioden sin netto pensjonskostnad er inkludert i personalkostnader, og består av pensjonsopptening i perioden, rentekostnader på utrekna plikter, fråtrekt venta avkasting på pensjonsmidlane. Pensjonspliktene er utrekna på grunnlag av langsiktige vurderingar av diskonteringsrente, avkasting på pensjonsmidlar, lønsvekst, regulering av pensjonar under utbetaling og demografiske føresetnader om død- og uføreutvikling. Spesifikasjon av pensjonskostnad og plikter er vist i note 8. I dotterselskap er det ingen tilsette. Erstatningar og leige av vassrettar Selskapet betaler erstatning til grunneigarar som følgje av vasskraftutbygging, og for bruksrett til vassfall og grunn. Erstatningane blir gjort opp og bokført i form av eingongsbetalingar, årlege kontantutbetalingar eller leveransar av erstatningskraft. Eingongsbetalingar og kjøp av fallrettar blir aktivert som ein del av anleggsinvesteringa. I morselskapet er årlege kostnader i hovudsak motsvara av tilhøyrande inntekter frå bruk av rettane (samanstillingsprinsippet). Årlege kostnader som ikkje er motsvara av inntekter for bruk av rettane er balanseført

22/2010

som plikter. Pliktene er utrekna ved neddiskontering av venta framtidige utbetalingar. Skattar Konsernet sin skattekostnad omfattar betalbar skatt (overskotsskatt), grunnrenteskatt, naturressursskatt, samt endring i utsett skatt knytt til allmenn inntekt og grunnrenteinntekt. Utsett skatt og eventuell utsett skattefordel for allmenn inntekt og grunnrenteinntekt er presentert kvar for seg i balansen. Særskilde skattar knytt til kraftproduksjon er naturressursskatt og grunnrenteskatt. Naturressursskatt til kommune og fylkeskommune blir fastsett med grunnlag i eit gjennomsnitt av det einskilde kraftverket sin produksjon i likningsåret, og dei føregåande 6 åra. Skatten blir samordna med overskotsskatten slik at naturressursskatt som overstig overskotsskatten er ein forskotsbetalt skatt som blir framført med renter. Grunnrenteskatt til staten blir fastsett ut frå skattemessig driftsresultat for det einskilde kraftverket minus ei utrekna friinntekt. Friinntekta skal tilsvare ei normalavkastning på skattemessig verdi av kraftverket sine driftsmidlar. Overskot som utnytting av naturressursen gjev, ut over normalavkastning, blir skattlagt. Skattekostnaden for grunnrente består av betalbar skatt og endring i utsett skatt. I utsett skatt blir det teke omsyn til: • Midlertidige forskjellar mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar for kraftverk • Akkumulerte negative grunnrenteinntekter • Midlertidige forskjellar knytt til netto pensjonsplikter for kraftverket. Den delen av den akkumulerte negative grunnrenteinntekta som ut frå dei mest sannsynlige føresetnadene kan nyttast innanfor ein 10 års periode blir aktivert med nominell sats 30%. Eigedomsskatt er ein overskotsuavhengig skatt, og blir utrekna på grunnlag av eigedomsskattetakstar for nettanlegg, eigedomar og kraftstasjonar. Skatten utgjer maksimalt 0,7% av desse takstane. Eigedomsskatt er i rekneskapen klassifisert som driftskostnad. Bruk av estimat For fastsetting av storleikar med usikkert utfall er det i morselskapet og konsernrekneskapen nytta beste estimat på bakgrunn av tilgjengeleg informasjon på tidspunktet for avlegging av rekneskapen. Dette gjeld særleg for pensjonsplikter, utsett skattefordel, avskrivingar, verdi av immaterielle eigedelar og avsetningar for plikter. Framtidige hendingar kan medføre at estimat endrar seg. Forutsetningar for estimat blir vurdert løpande og eventuelle endringar i estimat blir rekneskapsført i den perioden endringane oppstår. Kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstilling er utarbeidd med basis i den indirekte metode. Vi tek utgangspunkt i resultat før skatt og presenterer kontantstraumar frå ordinær drift, investeringsverksemd og finansieringsverksemd i året.


Notar Note 2 Magasinbehaldning/ produserte mengder For konsernet samla var magasinbehaldninga ved utgangen av året 48,4 GWh, som utgjer 48% av samla magasinkapasitet og 9% av middelproduksjonen. Etter oppstart av Kjøsnesfjorden er samanliknbar magasinkapasitet ved inngangen til året 64,8 GWh som utgjorde 64% av magasinkapasiteten. Samla magasinkapasitet i konsernet er 101,7GWh. Magasinbehaldning i morselskapet ved utgangen av året tilsvararar 20,4 GWh, og 52% av samla magasinkapasitet og 8% av middelproduksjonen. Samla magasinkapasitet knytt til kraftverka er 39,3 GWh. Ved inngangen til året var magasinbehaldninga 23,8 GWh, som utgjorde 61% av magasinkapasiteten.

Produksjon i konsernet 2010 var 423 GWh mot 267 GWh i 2009. Tilsvarande tal for morselskapet var høvesvis 184 og 241 GWh. Middelproduksjon i konsernet er rekna til 517 GWh, og for morselskapet 245 GWh.

Note 3 Finansiell marknadsrisiko Handel kraftmarknaden - kraftprisrisiko: Som kraftprodusent vil Sunnfjord Energi sine inntekter variere med svingingar i marknadsprisane på kraft og med svingingar i produksjon. Låg kraftpris har historisk til ein viss grad vore vegd opp av store tilsig og høgare produserte mengder. Prisane på alternative energikjelder og kvoteprisar for CO2-utslepp påverkar marknadsprisane i stadig større grad. Grunnrenteskatt (skatt på profitt ut over risikofri rente) vil dempe svingingane av endra kraftprisar og produksjon i selskapsrekneskapen. Konsernselskapet Kjøsnesfjorden Kraftverk AS har første driftsår i 2010. Styret skal i 2011 ta stilling til om ein skal sikre deler av selskapet sin produksjon. Inntil vidare har ein vurdert at konsernet sin samla soliditet er tilstrekkelig til at ein ikkje er avhengig av sikring av produksjonen. Som kraftseljar er Sunnfjord Energi utsett for risiko ved at kraftprisar inn kan endre seg raskare enn selskapet har høve til å justere mot kunde. Denne risikoen er sterkt redusert ved at selskapet sitt hovudprodukt til sluttkundar er marknadspris (vekta områdepris) pluss margin. Over 99 % av kundane vel dette produktet i slutten av 2010. Styret har vedteke rammer for handel med finansielle kraftkontrakter på Nord Pool. Pr. 31.12.10 var Sunnfjord Energi ikkje eksponert i kraftfinansielle instrument. Alle inngådde kontrakter i 2010 eller tidlegare hadde utløpsdato før 31.12.10. Verdien av finansielle kraftkontrakter blir ikkje balanseført. Handel i finansmarknaden – renterisiko I finansmarknaden har konsernet nytta rentebyteavtalar (renteswap) som sikringsinstrument for langsiktige lån, jamfør også note 11. Resultat av avtalene blir bokført ved realisering saman med ordinært renteforfall for sikringsobjektet. Verdien av avtalene blir såleis ikkje balanseført. Avtalane hadde negativ marknadsverdi på til

saman kr 32,9 millionar ved årsskiftet, jamfør gjennomsnittsrente på portefølje som går fram i note 11. Sunnfjord Energi er også eksponert for renterisiko gjennom inntektsramma for nett, friinntekt knytt til grunnrenteskatt ved kraftproduksjon og pensjonar. Ved renteauke, sett isolert frå andre eksterne faktorar, vil dei største utslaga komme i form av auka avkasting på bokført nettkapital og dermed auka inntektsramme, og auka rentekostnader. Effektane vil delvis motverke kvarandre og ikkje gje vesentlege utslag i morselskapet. For konsernet vil renteendringar ha avgrensa effekt på grunn av rentesikringsavtalar inngått i Kjøsnesfjorden Kraftverk. Aktiv handel i kraftmarknaden og med renteprodukt vil til ein viss grad kunne dempe resultatsvingingar. På sikt er det usikkert om dette gjev betre avkasting for aksjonærane enn ved i hovudsak å følgje marknadssvingingane og sikre marginar på kundekontrakter med fastprisavtaler. Det er vurdert at morselskapet sin soliditet er slik at behovet for å ”forsikre seg” mot svingande marknadsprisar er avgrensa. I konsernet har vi sikra lånerenta i samband med finansiering av Kjøsnesfjorden kraftverk. Handel i valutamarknaden Morselskapet var ved årsskiftet ikkje eksponert for valutarisiko knytt til sal av forwardkontrakter via NordPool. Selskapet er eksponert for valutarisiko knytt til prisen på sal av eigenprodusert kraft på Nord Pool. Selskapet har ingen valutasikring knytt til useld kraft. Konsernet har heller ingen sikringsavtaler for valuta pr. 31.12.10. Valutasikring knytt til kjøp av elektromekanisk utstyr ved Kjøsnesfjorden kraftverk vart avslutta i 2010 etter ferdigstilling av kraftverket.


Note 4 Spesifikasjon av postar som er slått saman i resultat- og balanserekneskap

a) Rente- og finansinntekter / kostnader

Morselskap

Konsern

Tal i heile 1000 kr

2010

2009

2010

2009

Renteinntekter

4 139

1 276

4 808

1 452

Renteinntekter frå selskap i same konsern

6 467

4 410

Aksjeutbyte/gevinst ved sal av aksjar

1 068

Inntekt på investering i tilknytt selskap

2 366

1 074 1 392

Andre finansinntekter

1 957

3 321

109

17 958

Sum andre rente- og finansinntekter

14 040

7 078

7 948

22 731

Rentekostnader

11 012

8 446

24 753

4 035

6 283

320

17 101

976

17 295

8 766

41 854

5 013

Andre finanskostnader Sum andre rente- og finanskostnader b) Andre fordringar Tal i heile 1000 kr Forskotsbetalte kostnader og påløpte inntekter

Morselskap 2010

2009

Konsern 2010

2009

5 487

13 351

11 189

33 566

Mindreinntekt, og renter av mindreinntekt

17 066

9 173

17 066

9 173

Sum andre fordringar

22 553

22 524

28 255

42 739

c) Anna kortsiktig gjeld

Morselskap

Konsern

Tal i heile 1000 kr

2010

2009

2010

2009

Påløpt løn og feriepengar

8 785

7 659

8 785

7 659

Påløpte kostnader og forskotsbetalte inntekter

4 706

5 442

16 418

7 780

5 629

7 795

5 629

7 795

1 075

1 075

1 075

1 075

58 195

21 971

31 907

24 309

Meirinntekt i regionalnett og renter av meirinntekt Kortsiktig konserngjeld Andre avsetningar Sum anna kortsiktig gjeld

38 000

Note 5 Rekneskapsinformasjon for nettverksemda Morselskapet er organisert i forretningsområda nett, produksjon, marknad og entreprenør/tenestesal. Forretningsområde nett blir regulert og kontrollert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). I samsvar med presentasjonskrav frå NVE viser vi særskilt rekneskapsinformasjon for nettverksemda (monopolverksemda). Resultatet for konsernet si monopolverksemd er det same som for monopolverksemda til Sunnfjord Energi AS.

24/2010

Aktiviteten innan monopolverksemda er geografisk avgrensa til selskapet sitt forsyningsområde i samsvar med områdekonsesjon. Aktiviteten i konkurranseutsett verksemd skjer i hovudsak innanfor Sogn og Fjordane.


Note 5 forts.

Tal i heile 1000 kr

Driftsresultat AVKASTING Gjennomsnittleg verdi driftsmidlar 1% påslag for driftskapital = Avkastingsgrunnlag NVE Avkasting nettdrift =(driftsresultat *100/avkastningsgrunnlag) NVE rente:

2010

2009

Produksjon Nett- og omsetning verksemd m.v

Sum morselskap

Produksjon Sum Nett- og omsetning morverksemd m.v. selskap

46 978

91 636

22 693

44 658

381 988 3 820 385 808 12,2 %

378 211 3 782 381 993 5,9 %

5,6 %

6,2 %

137 531 -4 379 133 152

111 411 7 299 118 710

Årleg inntektsramme 142 357 Kilekostnad -2 076 Eigedomsskatt nettanlegg 1 313 Tillegg avskrivningar og avkastning på kapital 1 559 B = Justert inntektsramme-inntekt 143 153 A-B = Årets endringar i meir- /mindreinntekt -10 001 pos.tal = meirinntekt Justering e NVE vedtak, ført over resultat 58 Samla endring i meir-/mindreinntekt ført over resultat -9 943

118 296 -6 523 1 243 2 888 115 904 2 806

36 370

59 063

MEIR - / MINDREINNTEKTER i perioden Fakturert inntekt sluttkundar Netto kostnader andre nett og innmating produksjon A = Faktisk inntekt

MEIR - / MINDREINNTEKT i balanse Samla meir/mindreinntekt inkl renter pr 1.1. Justering e NVE vedtak, ført over resultat Årets endringar i meir-/mindreinntekt = Meir/mindreinntekt pr 31.12. Renter av meir/mindreinntekt pr 31.12. inkl KILE = Samla meir-/mindreinntekt pr 31.12. pos.tal = mindreinntekt

1 377 -58 10 001 11 320 116 11 436

Inntektsramma blir fastsett av NVE og blir oppdatert årleg. Vedtak hos NVE omsyn til selskapet sine kostnader, kostnadsnorm/samanlikning med referanseselskapa og nettkapital basert på referanserente, inflasjon og referansepris på kraft. Ikkje levert energi utgjorde 0,0672GWh (67255 kWh) mot 0,112GWh i 2009. Selskapet har desse åra hatt ein leveringstryggleik på hhv 99,98% og 99,97%, målt som estimerte avbrotsmengder i høve til leverte mengder. I tid betyr dette at kvar kunde i forsyningsområdet i gjennomsnitt var utan straum i 1 timar og 27 minutt i 2010 mot 2 timar og 36 minutt i 2009.

4 2 810

4 144 -4 -2 806 1 334 44 1 378

Samla mindreinntekt pr 31.12.2010 er på 11,4 millionar mot mindreinntekt på 1,4 millionar i 2009. Ved fastsetting av nettariffar i legg vi til grunn føresetnader om inntektsramme og estimert utvikling i leverte mengder. Over tid siktar vi oss inn mot at mindreinntekt/meirinntekt skal gå mot null eller svinge rundt null.


Note 6 Lager av materiell Lageret av materiell i morselskapet er i hovudsak innkjøpte standardvarer og reservedelar knytt til vedlikehald og bygging av linjenettet. Lageret er vurdert til inntakskost. Det er gjort frådrag for ukurans med kr 736.863. Frådraget er uendra i høve til 2009.

Note 7 Lønskostnader, tal tilsette, godtgjersler m.m. a) Lønskostnader, tal på tilsette 2010 Tal i heile 1000 kr Løner eks refusjonar Arbeidsgjevaravgift Netto pensjonskostnader *

Morselskap

2009

Konsern Morselskap

Konsern

66 357

61 283

61 283

8 667

8 667

8 217

8 217

-6 668

-6 668

8 510

8 510

66 240

Andre ytingar

3 330

3 330

3 344

3 344

Lønskostnader

71 569

71 686

81 354

81 358

- Aktiverte eigne investeringsarbeid

11 956

11 956

7 764

7 764

Netto lønskostnader

59 613

59 730

73 590

73 594

*) Pensj.kostnad etter frådrag av tilsett-andel på 2% av brutto løn før andel av arbeidsgjevaravgift. Planendring på pensjon gir negativ pensjonskostnad 2010 Gjennomsnitt tal fast tilsette Gjennomsnitt tal årsverk

125 112

125 112

119 110

119 110

I tillegg er det 11 lærlingar i morselskapet og same tal i konsernet ved utgangen av året. I 2009 var det 6 lærlingar i morselskapet og i konsernet ved utgangen av året. Sunnfjord Energi AS har bonusordning som omfattar alle tilsette med ein maksimal sum på kr 16.000 pr tilsett. Det er avsett til saman kr 1,24 mill i bonus for 2010 eksl. arbeidsgjevaravgift og feriepengar. I 2009 var det avsett kr 1,19 mill i bonus. b) Ytingar til leiande personar 2010 Tal i heile 1000 kr Løn

Morselskap

2009 Konsern

Morselskap

Konsern

Adm.dir

Styret

Adm. dir

Styret

Adm. dir

Styret

Adm.dir

Styret

1172

276

1172

434

1031

299

1031

438

Pensjonskostnader

154

0

154

0

169

0

169

0

Anna godtgjersle

129

0

129

0

115

0

115

0

Selskapet har avtale med adm. direktør om pensjonsopptening for løn over den ordinære grensa på 12G. Ordninga er ikkje sikra. Utover dette har selskapet ingen andre plikter ovanfor adm.direktør enn kollektiv pensjonsordning og ordinær oppseiingstid. Ovanfor styreleiar og styremedlemmer er det ingen plikter utanom styrehonorar.

c) Godtgjersle til revisor 2010 Tal i heile 1000 kr Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Andre tjenester

26/2010

Morselskap 200 15

2009 Konsern Morselskap 284 155 15 31 48

Konsern 236 31 48


Note 8 Pensjonsplikter, pensjonsmidlar og pensjonskostnader Pensjonsplikter og pensjonsmidlar Sunnfjord Energi AS har ytingsbasert kollektiv pensjonsordning for sine tilsette. Ordninga tilfredsstiller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon.

Ved utrekning av plikter er følgjande økonomiske føresetnader lagt til grunn:

Diskonteringsrente Venta avkasting på pensjonsmidlar Årleg lønsvekst G-regulering Årleg regulering av pensjonar under utbetaling Uttaksprosent AFP-ordning Gjennomsnittleg arbeidsgjevaravgift

Sikra ytingar Pliktene omfattar i alt 114 aktive og 54 pensjonistar/AFP-pensjonistar i morselskapet. Det er ingen tilsette i konsernselskap utanom morselskapet i 2010. Ordninga gjev ei definert yting i samsvar med tariffavtalen i offentleg sektor (offentleg tenestepensjonsordning). Ytingane er i hovudsak avhengig av oppteningstid og lønsnivå ved nådd pensjonsalder. Full oppteningstid er 30 år. Usikra ytingar Usikra ytingar blir dekte løpande over drift og omfattar avtalefesta pensjon frå 62 år (AFP). Framtidige ytingar vil vere avhengig av tal tilsette som vel å ta ut slik pensjon. Sunnfjord Energi har gjennomført handlingsplan for seniorpolitikk for å legge til rette for at fleire tilsette skal stå i arbeid fram til pensjonsalder. Ordninga gjev høve til å innvilge permisjon med løn i trinn mellom 20% og 40% avhengig av individuelle behov. Dette er eit alternativ til at tilsette går ut i AFP som arbeidsgjevar må betale. Ved utgangen av 2010 hadde 5 tilsette inngått senioravtale og ingen i aktuell målgruppe har gått av med AFP i løpet av året. I 2009 var det 7 personar som hadde senioravtale og ingen var gått ut i AFP.

*) Pensjonsforliket for offentlege pensjonar medfører at pensjon under utbetaling blir regulert med lønsvekst minus 0,75 %. Tidlegare har regulering vore identisk med lønsvekst. Årets endring er handsama som planendring og inntektsført over drift.

Sikra

Usikra

Sum

Sum

ordning

2010

2009

1 Årets pensjonsopptening

7 622

838

8 460

8 427

2 Rentekostnad

5 278

388

5 666

4 863

3 Avkastning på pensjonsmidlar 4 Amort. av plkter ved planendring 5 Amort. av estimeringstap/ (gevinst) 6 Netto pensjonskostnad 7 Arbeidsgiveravgift av tilskot frå selskapet

-4 134

0

-4 134

-3 830

-15 183

-191

-15 374

0

0

0

0

0

-6 417

1 035

-5 382

9 460

1 024

0

1 024

1 243

8 Medlemsinnskot

-1 097

0

-1 097

-998

9 Total pensjonskostnad

-6 490

1 035

-5 455

9 705

1 Pensjonsplikter

149 964

9 846

159 811

131 403

2 Verdi av pensjonsmidlar

-91 070

0

-91 070

-87 600

3 Netto pensjonsplikt (+) / netto midlar (-)

58 894

9 846

68 741

43 803

7 278

1 217

8 495

5 413

1 Netto pensjonsplikt IB=UB forrige år

34 992

8 812

43 803

57 013

2b Årets estimatavvik vedr. pensjoner

38 000

0

38 000

-17 238

3 Netto pensjonskostnad

-6 490

1 035

-5 455

9 705

4 Tilskot frå selskapet inkludert arbeidsgiveravgift

-7 608

0

-7 608

-5 677

0

0

0

0

58 895

9 846

68 741

43 803

B) FINANSIELL STATUS UB

4 Herav arbeidsgiveravgift

C) ENDRING I NETTO PENSJONSPLIKT

5 Utbetalingar over drift 6 Netto pensjonsplikter UB

2009 4,40% 5,60% 4,25% 4,25% 4,25% 20% 14,1%

For demografiske faktorar og avgang er vanlege aktuarføresetnader innanfor forsikring nytta. Alle utrekningar er gjort av aktuar.

ordning

A) PENSJONSKOSTNAD

2010 3,80% 4,60% 3,75% 3,75% 2,97%* 20% 14,1%


Note 9 Varige driftsmidlar Sunnfjord Energi AS Tal i heile 1000 kr Anskaffelseskost 1.1.10 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12.10 Oppskrivingar før 01.01.99 Akkumulerte av- og nedskrivingar 31.12.10 Bokført verdi 31.12.10

Transp.midlar Overføringsutstyr, IT, m.m. anlegg 112 774 491 410 22 441 16 325 165 0 135 051 507 735 34 668

Kraft- Bygningar, stasjonar tomter m.m. 290 768 77 790 676 1 820 0 0 291 444 79 610

Anlegg i arbeid 2 990 17 502 0 20 492

Sum 975 731 58 764 165 1 034 330 34 668

78 031 57 020

243 233 299 170

120 032 171 412

16 171 63 439

0 20 492

457 466 611 524

Årets avskrivingar

8 288

16 407

7 156

1 573

0

33 424

Avskrivingssatsar Avskrivingsplan

6,7 - 33,3% Lineær

2,9 - 4% Lineær

2,5 - 4% Lineær

0 - 2% Lineær

0%

Kraft- Bygningar, stasjonar tomter m.m. 339 021 77 790 870 754 1 820

Konsern Tal i heile 1000 kr Anskaffelseskost 1.1.10 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12.10 Oppskrivingar før 01.01.99 Akkumulerte av- og nedskrivingar 31.12.10 Bokført verdi 31.12.10

Transp.midlar Overføringsutstyr, IT, m.m. anlegg 113 105 491 410 22 441 43 865 165 135 381 535 275 34 668 78 180 57 193

1 209 776

79 610

Anlegg i arbeid 858 520 17 502 855 530 20 492

243 626 146 151 326 317 1 063 624

16 171 63 439

484 128 20 492 1 531 065 44 541

Årets avskrivingar

8 320

16 800

17 848

1 573

Avskrivingssatsar Avskrivingsplan

6,7 - 33,3% Lineær

2,9 - 4% Lineær

0 - 10 % Lineær

0 - 2% Lineær

28/2010

0 - 2% Lineær

Sum 1 879 846 956 382 855 695 1 980 533 34 668


Note 10 Dotterselskap og andre investeringar Forretningskontor

Vår eigardel

Stemmeandel

Bokført verdi

Fossheim Energiverk AS Skei i Jølster Kjøsnesfjorden Kraftverk AS Førde Sum investeringar i dotterselskap

60,0 % 73,0 %

60,0 % 73,0 %

11 765 255 12 020

Kostpris

Vår eigardel

13 693 1 125

49,2 % 45,0 %

Balanseført verdi mor 13 693 1 125

Balanseført verdi konsern 14 954 635

Dotterselskap

Tilknytt selskap Enivest AS Etrygg AS

Selskap presentert etter eigenkapitalmetoden i konsernrekneskapen Opprinnelig anskaffelseskost Inngående balanse 01.01. Andel årets resultat Andre endringer i løpet av året, emisjon Utgående balanse 31.12.10

Enivest AS 13 693

Etrygg AS 750

13 079 1 875

178 82 375 635

14 954

Andre aksjeinvesteringar

Kostpris

Vår eigardel

Vestavind Kraft AS Sula Kraft AS Vestavind Offshore Fjord Invest Sørvest AS Andre mindre investeringar Sum andre aksjeinvesteringer

9 150 143 3 475 900 90 13 758

14,3 % 17,5 % 2,5 % 3,6 %

Balanseført verdi mor 4 575 143 3 475 0 90 8 282

Balanseført verdi konsern 4 575 143 3 475 0 90 8 282

Sunnfjord Energi AS har teikna seg for inntil samla kr 3 millionar i kapital på Fjord Invest Sørvest AS. Aksjeinvesteringar i Vestavind kraft AS og Fjord Invest Sørvest AS er nedskrivne i verdi med høvesvis 50% og 100% i 2010.


Note 11 Langsiktig gjeld Morselskap 2010 2009

Tal i heile 1000 kr a) Gjeld sikra med pant

Balanseført verdi av pantesikra eigedelar: Bygningar 48 306 Kraftstasjonar Sum: 48 306

49 170 49 170

Konsern 2010 2009 14 700 15 900

48 306 28 225 76 531

49 170 29 188 78 358

Bygningar er stilt som pant for driftskreditt i morselskapet innanfor ordinær ramme kr 32 millionar og for garanti frå bank overfor NVE kr 0,37 mill, jf. note 16, og 17.

b) Gjennomsnittleg rente, avdragsprofil og forfall meir enn 5 år etter utgangen av rekneskapsåret: Morselskap

Gjeld til kredittinstitusjonar

Gj.sn rente

2011

Avdragsprofil, tal i heile 1000 kr 2012 2013 2014 2015 Deretter

3,46 %

2 680

2 680

Gj.sn rente

2011

Avdragsprofil, tal i heile 1000 kr 2012 2013 2014 2015 Deretter

Konsern

Gjeld til kredittinstitusjonar

2 680

3 930 10 580

4,59 % 11 018 18 155 18 155 19 405 26 055

Sum

272 753 295 303

Sum

788 215 881 003

Øvrig langsiktig gjeld i konsernet omfattar aksjonærlån frå BKK til Kjøsnesfjorden Kraftverk med til saman 129,4 millionar. Rentebinding: Selskapet nyttar swap/byteavtalar for rentesikring av ein del av gjelda til kredittinstitusjonar. Sikringsprisane er innbakt i gjennomsnittleg rente i tabellane over. Gjennomsnittleg rentebindingstid ved årsskiftet er 0,25 år for morselskapet, og 5,7 år for konsernet, mot 0,25 år for morselskapet og 6,5 år for konsernet i 2009. Konsernet har rentebinding utover 3 mnd på 62,9 % av langsiktig gjeld pr 31.12.10. Morselskapet har ingen rentebinding utover 3 mnd. Tilsvarande tal for 2009 var 64 % for konsernet og ingen rentebinding for morselskapet. For Kjøsnesfjorden Kraftverk AS er det gjort rentesikring for 94,2 % av venta lånesaldo fram til 30.6.2017, deretter for 23,8 % av venta lånesaldo fram til 2027.

Note 12 Mellomvære med føretak i same konsern Tal i heile 1000 kr Lån til føretak i same konsern Kundefordringar Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Sum mellomvære med føretak i same konsern

Morselskap 2010 2009 188 546 182 080 8 227 2 885 -20 828 -31 -38 000 0 175 945 184 934

Lån til føretak i same konsern gjeld aksjonærlån til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS. Aksjonærane i Sula Kraft AS har inngått avtale om tilføring av ansvarleg lån til dette selskapet for utvikling av prosjektet. Bidrag frå Sunnfjord Energi AS vil komme i form av konvertering av fakturering for utviklingsarbeid innanfor ei ramme på kr 0,875 millionar. Pr 31.12.10 er det ytt lån på til saman 0,83 mill. 30/2010


Note 13 Skatt a) Skattekostnad på ordinært resultat Tal i heile 1000 kr Betalbar skatt allmenn inntekt *) Betalbar grunnrenteskatt =Samla betalbar skatt + For mykje / For lite avsett tidlegare år

Morselskap 2010 2009 18 326 16 325 4 006 3 929 22 332 20 255 -1 215

Konsern 2010 2009 18 911 17 161 12 752 -1 018 31 663 16 144 -1 215

+Endring utsett skatt / skattefordel allmenn inntekt -Endring utsett skatt pensjoner (SORIE) ført mot eigenkapital +Endring utsett skatt / skattefordel grunnrenteinntekt = Årets skattekostnad

-3 708 10 640 7 587 36 851

3 974 -4 827 1 528 19 715

-3 154 10 640 5 685 44 834

4 106 -4 827 3 036 17 244

2 556

2 864

2 885 3 575

3 199 3 365

*) herav utrekna naturressursskatt Akkumulert framførbar naturressursskatt

b) Spesifikasjon av betalbar skatt på allmenn inntekt Tal i heile 1000 kr Resultat før skattekostnad Permanente forskjellar Endring midlertidige forskjellar Ført mot EK (pensjonsforpliktelser NRS 6A) Skattepliktig resultat allmenn inntekt Skatt 28%

Morselskap 2010 2009 88 381 57 375 1 825 -2 114 13 243 -14 195 -38 000 17 238 65 449 58 305 18 326 16 325

Betalbar Skatt Betalbar grunnrenteskatt

18 326 4 006

16 325 3 929

= Sum betalbar skatt i balansen

22 332

20 255

c) Spesifikasjon av midlertidige forskjellar / utsett skatt på allmenn inntekt Morselskap Tal i heile 1000 kr Fordel = +, plikt = 2010 2009 Anleggsmidlar -19 603 -17 818 Avsetjingar etter god rekneskapsskikk 1 075 1 075 Varelager, kortsiktige krav m.v. -9 851 118 Gevinst- og tapskonto -241 -301 Pensjonsplikter / pensjonspremiefond 68 740 43 803 Framførbart underskot Netto forskjellar, grunnlag utsett skatt 40 120 26 877

Konsern 2010 2009 -142 779 -114 710 77 754 76 748 -9 851 -159 -241 -301 68 740 48 803 66 559 72 750 60 182 83 131

Utsett skattefordel av nto forskjellar - Ikkje balanseført utsett fordel Utsett skattefordel / skatt alm. inntekt (28%)

11 234

7 526

16 851

11 234

7 526

16 851

21 877 8 180 13 697

Utsett skattefordel / skatt grunnrente (30%) Samla utsett skattefordel / skatt

18 641 29 875

26 228 33 754

32 248 49 099

43 115 51 630

Utsett skattefordel er oppført med utgangspunkt i forventa framtidig inntekt.


d) Spesifikasjon av grunnrenteskatt Kraftstasjonar Sunnfjord Energi AS 2009 Nedre

Tal i heile 1000 kr

Endring skatt av midlertidige forskjellar B) Endring utsett skattefordel A+B= Sum kostnad grunnrenteskatt

Stakalde- Brulands- Hålands-

Svultingen fossen

Taksert bruttoinntekt 10 283 Skattemessige driftskostnader inkl. avskrivingar 4 032 Friinntekt 286 Årets grunnrenteinntekt 5 965 Framført negativ grunnrenteinntekt Grunnlag betalbar grunnrenteskatt 5 965 A) Betalbar grunnrenteskatt 30% 1 789

Konsern

Mo

Totalt

18 172

15 175

fossen

fossen

9 221

52 851

Kjøsnesfj. Fossheim 82 502

6 174 141 528

Sum

10 357

7 501

5 368

27 258

28 418

4 225

59 902

425

1 179

2 005

3 895

18 203

1 162

23 260

7 390

6 495

1 848

21 698

35 881

787

58 366

-23 113

-36 932 -60 045

-6 728 -62 637 -129 410

7 390 -16 618

-35 084 -38 347

29 153 -61 850 -71 044

2 217

4 006

8 746

12 752

-10

-146

1 161

6 711

-130

7 587

-1 902

5 685

-10

-146

1 161

6 711

-130

7 587

-1 902

5 685

1 780

2 071

1 161

6 711

-130

11 593

-1 902

18 437

8 746

Hålandsfossen Kraftverk er frå 2010 under grensa for å bli ilagt grunnrenteskatt. e) Avsett skatt i balansen

Tal i heile 1000 kr Avsett betalbar skatt for rekneskapsåret Til gode / skuldig betalbar skatt for tidlegare år Sum betalbar skatt Utsett skatt / skattefordel allmenn inntekt Utsett skattefordel grunnrenteinntekt Sum utsett skattefordel Netto avsett skatt i balansen

Morselskap 2010 2009 -22 332 -25 796

Konsern 2010 2009 -31 813 -26 125

-22 332

-25 796

-31 813

-26 125

11 234 18 641 29 875

11 456 26 073 37 529

16 851 32 248 49 099

17 759 39 286 57 045

7 543

11 733

17 286

30 920

f) Spesifikasjon av utsett grunnrenteskatt i balansen

Tal i heile 1000 kr

Kraftstasjonar Sunnfjord Energi AS 2009 Nedre Stakalde- Brulands- HålandsSvultingen fossen fossen fossen Mo

Anleggsmidler 9 805 9 222 Framført negativ grunnrenteinntekt Pensjonsplikter 1 285 2 195 Netto forskjellar, grunnlag utsett skatt allm. innt. 11 089 11 416 Utsett skatt / skattefordel i balansen (30%) 3 327 3 425

Tal i heile 1000 kr

-11 354 35 084 1 427 25 157 7 547

Kraftstasjonar Sunnfjord Energi AS 2009 Nedre Stakalde- Brulands- HålandsSvultingen fossen fossen fossen Mo

Anleggsmidler 10 238 9 531 Framført negativ grunnrenteinntekt Pensjonsplikter 819 1 399 Netto forskjellar, grunnlag utsett skatt allm. innt. 11 057 10 930 Utsett skatt / skattefordel i balansen (30%) 3 317 3 279

32/2010

-4 123 16 618 1 981 14 475 4 343

-5 377 22 462 1 262 18 347 5 504

5 435 -12 077 16 480 35 891 455 910 22 370 24 724 6 711 7 417

Konsern Totalt

Fossheim

Sum

21 595 23 760 62 138 18 641

45 355 107 493 13 606 32 248 Konsern

Totalt

Fossheim

Sum

23 574 15 442 87 428 26 228

39 016 126 443 11 705 37 933


Note 14 Eigenkapital Endringar i eigenkapitalen i rekneskapsåret: Morselskap

Eigenkapital pr. 31.12.09

Aksje-

Overkurs-

Annan

kapital

fond

eigenkapital

Konsern Sum

Aksje-

Overkurs-

kapital

fond

Annan

Minoritets-

eigenkapital interese

200 000 153 001 165 951 518 952 200 000 153 001 164 095

Sum

15 314 532 409

Endring grunnet utbytte, kapitaljustering mv. Årets netto estimatavvik pensjonar (SORIE) Resultat 2010

-27 360

-27 360

-27 360

51 530

51 530

76 418

Minoritetsandel av resultat for året

-1 468

Utbyte

-26 000

Eigenkapital 31.12.10

-26 000

-26 000

200 000 153 001 164 121 517 122 200 000 153 001 185 685

Bokført

Oversikt minoritetsinteresser pr 31.12.10

31-12-09

Fossheim Kraftverk AS

15 314

Andre

15 314

76 418 1 468 -788

-26 788

15 995 554 679

Beregnet

Bokført

Avgang justeringer årsresultat 31-12-09 Korrigert 31-12-10

-788

Kjøsnesfjorden Kraftverk AS Sum

Andel av

-27 360

-788

1 468

15 995

5 839

5 839

-5 839

15 995

7 307

21 834

-5 839

15 995

Akkumulert minoritetsandel i konsernet er ved utgangen av året fordelt med 16,0 millionar på Fossheim Energiverk og -0,6 millionar på Kjøsnesfjorden Kraftverk. Det ligg ikkje føre bindande avtale med minoritetane i Kjøsnesfjorden Kraftverk AS om dekking av utrekna negativ minoritetsandel. Av den grunn er utrekna negativ minoritetsandel trekt frå i majoriteten sin del av årsresultat og eigenkapital.

Note 15 Tal aksjar, aksjeeigarar m.m. Selskapet sin aksjekapital er på NOK 200.000.460 fordelt på 101.009 A-aksjar, og 202.022 B-aksjar, kvar lydande på NOK 660. B-aksjar kan berre eigast av staten, norske kommunar og fylkeskommunar samt offentleg eigde energiføretak. I alle andre høve er B-aksjar likestilte med A-aksjar. A-aksjar

B-aksjar

BKK AS

Aksjeeigar

37 823

75 648

Samla aksjetal Eigardel 113 471

37,45 %

Fjaler kommune

10 928

21 855

32 783

10,82 %

Førde kommune

22 412

44 820

67 232

22,19 %

Gaular kommune

7 619

15 240

22 859

7,54 %

Hyllestad kommune

6 899

13 798

20 697

6,83 %

Jølster kommune

7 619

15 240

22 859

7,54 %

Naustdal kommune

3 340

6 682

10 022

3,31 %

Solund kommune Sum

4 369

8 739

13 108

4,33 %

101 009

202 022

303 031

100,0 %


Note 16 Garantiansvar, andre plikter

Note 18 Betinga utfall og andre forhold

Sunnfjord Energi as har stilt sjølvskuldnarkausjon for låneopptak til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS på samla 471 millionar.

Direktoratet for Naturforvaltning har pålagt Sunnfjord Energi as å sette ut totalt 50.000 lakseyngel i Jølstra med 10.000 stk pr. år i perioden 2008 til 2011. Samla restkostnad er estimert til kr 0,3 million. Utgiftsføring skjer i samband med årlege utsett av fisk.

Sunnfjord Energi har stilt sjølvskuldnarkausjon for driftskreditt til Etrygg AS på inntil 0,25 mill. Selskapet har plikta seg til å teikne kapital i Fjord Invest Sørvest. Nærare omtale i note 10 på dette.

Note 17 Bankinnskot, kontantar m.m. I posten inngår bundne midlar på skattetrekkskonto med kr 3,5 millionar, og på depotkonti som trygd for plikter mot Nord Pool ASA i samband med fysisk og finansiell krafthandel på samla kr 4,2 millionar, samt for depotkonti som trygd for plikter for Statnett på regulerkraft kr 5,6 mill, totalt kr 13,3 millionar. Bundne midlar for konsernet er kr 3,5 millionar på skattetrekkskonti og elles same summar.

Selskapet eig fallrett med tilhøyrande frikraftplikter i elva Nausta. Elva vart verna for større vasskraftutbygging i 2005. Årlege frikraftplikter blir utgiftsført ved betaling. Totale plikter er estimert til kr 1,075 million og er balanseført. Forpliktelsen er basert på ein evigvarande horisont, ved neddiskonteringa er det brukt faktor som ved liknande berekningar i konsernet. Avklaring omkring utbygging i elva kan redusere framtidige plikter. Dotterselskap i konsernet, Kjøsnesfjorden Kraftverk, er i forhandlingar med hovudleverandør om sluttbeløp på ferdigstillinga av kraftverket.

Morselskapet har trekkrett i bank på inntil kr 32 millionar.

Note 19 Avsetning for plikter Avsetning for plikter i konsernet omfattar vurdert verdi av framtidige fallrettutbetalingar i samsvar med avtale om overtaking av fallrettar, og utbetaling av vederlag i 40 år frå produksjonsstart. Framtidige plikter kjem fram basert på oppdaterte prisbaner fastsett på noteringar på Nordpool, diskonteringsrente i samsvar med endring i underliggande risikofri rente og venta produksjonsvolum. Noverdien er utrekna på følgande måte:

Bevegelsar i perioden Bokført noverdi pr 31.12.2009

75 673 000

Utbetaling i perioden

-4 226 000

Estimatavvik ført over resultatrekneskapen Renter ført over resultatrekneskapen Bokført noverdi pr 31.12.2010

-132 000 5 364 000 76 679 000

Føresetnader Oppstartstidspunkt Første år med utbetaling Antal år med utbetaling Årleg venta produksjonsvolum Diskonteringsrente (WACC)

Juli 2010 2011 40 247 GWh 7,1 %

Prisbane: Observerte nominelle prisar, NP pr. 30.12.10 - 2015, deretter 2,5 % årleg auke.

34/2010


SUNNFJORD ENERGI MED FOKUS PÅ TRYGGLEIK OG SIKKERHEIT


Revisjonsmelding

36/2010



03 Fr책 v책re forretningsomr책de

517 GWh

rein vasskraft

38/2010


Kraftomsetning

Rekninga til Sunnfjord Energi sine straumkundar i forsyningsområdet består av 3 delar som i 2010 fordelte seg slik som diagram til høgre syner: straumpris (39 %), nettleige (31 %) og offentlege avgifter (30 %).

45 40 35 30 øre/kWh

Det er 2 tilsette som er knytt direkte til området kraftomsetning. For avrekning og kundehandsaming kjøper kraftomsetning interne tenester frå fellesområdet. Omsetninga for dette forretningsområdet er på heile 223 mill. kr. i 2010. Marknaden var prega av historisk høge straumprisar og rekord- høgt forbruk i driftsåret.

Årsprisar Vekta områdepris eks. avg.

25 20 15 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Totalpris pr. kWh ved 20.000 kWh/år fordelt på kraft, nett og avgifter i 2010

Produksjon Dette forretningsområdet har 18 tilsette og samla omsetning utgjer 76 mill.kr. i 2010. Selskapet har 7 heileigde kraftstasjonar. Det er ytterlegare 2 kraftstasjonar i dotterselskapa Kjøsnesfjorden Kraftverk AS og Fossheim Energiverk AS som blir drifta av Sunnfjord Energi sine tilsette. Etter 4 års byggjetid vart Kjøsnesfjorden kraftverk sett i ordinær drift i 2010.

Bilde: opninga av Kjøsnesfjorden Kraftverk.

Til straumleverandør Til netteigar Offentlege avgifter

31%

Magasinfylling 100

70

40

10 1

3

5

7 2006

Investeringar i ny kapasitet har vore på eit svært høgt nivå dei siste åra pga. av Kjøsnesfjorden kraftverk. På kort sikt er det ikkje planlagt store investeringar i dette forretningsområdet, men vi arbeider med fleire moglege utbyggingsprosjekt.

39%

prosent

I prisområde NO 5 der våre kraftverk er lokalisert, har året vore prega av låge magasinfyllingar og høge prisar som i resten av landet. Året starta med magasinfylling på 54,1 % som gjekk ned til 48 % ved nyttår, medan medianverdi er 70 %. Streng kulde både i 1. og 4. kvartal og historisk høgt forbruk kombinert med langt mindre nedbør enn normalt, har gjort forsyningssituasjonen anstrengt i heile Sør Norge.

30%

9

11 2007

13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 2008

2009

2010

2011

Median

Minimum

Maksimum


03 Frå våre forretningsområde

Nettdrift

Ikkje levert energi

Ikkje varsla Varsla

Forretningsområdet har flest tilsette med 60 personar knytt direkte til nettdrift. Omsetninga i 2010 var 159 mill. kr. Det er inntektsramme bestemt av NVE som avgjer storleiken på inntektene for dette forretningsområdet. Sunnfjord Energi sitt forsyningsområde utgjer 7 kommunar i Sunnfjord og Ytre Sogn.

100000

kWh

80000 60000 40000 20000

Ikkje levert energi var på eit historisk lågt nivå i 2010, og tilsvarte at kvar kunde var utan straum i gjennomsnitt 1 time og 27 minutt.

0 2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

År

I tillegg til drift av eige nett har Sunnfjord Energi også teke på seg drift av BKK sitt nett på Høyanger nordside. Dette er eit entreprenøroppdrag med BKK som oppdragsgjevar. Inntekter og kostnader knytt til dette oppdraget blir rekneskapsført under anna verksemd.

Produksjon i morselskapet sine kraftstasjonar 350 300 250 200 150

Nett krev årleg store investeringar for å erstatte gamalt nett, sikre god leveringssikkerheit og for å ta imot ny produksjon frå minikraftverk.

100 50 0

2000

2001

2002

2003

1. kvartal

Effekt og energimengde

2004

2005

2006 2007

2. kvartal

3. kvartal

2009

2010

4. kvartal

Eining 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002

Levert sluttbrukar over distribusjonsnettet Av dette prioritert leveranse Tap i nettet

40/2010

2008

GWh 402 GWh 378,5 GWh 31,0

374 350 30,1

370 345 30,5

365 340 32,0

340 318 29,4

338 319 32,5

321 309 26,8

311 300 26,3

357 336 26,7


Selskapet sine kraftstasjonar Stakaldefossen kraftstasjon Midlare produksjon: 61.500.000 kWh/år Maks yting: 10.500 kW Turbin: 2 stk Francis Fallhøgde: ca 40 m Maks vassforbruk: ca 36 m3/sek Byggeår 1954

FORSYNINGSOMRÅDET DEKKJER CA 3100 KM2 I 7 KOMMUNAR, FRÅ SOLUND I VEST TIL STAR-DALEN I JØLSTER I AUST.

Anna verksemd Anna verksemd omfattar entreprenørverksemd, fiber, småkraftavdeling, varmepumper og alarm. Samla omsetning for anna verksemd var 38 mill. kr. i 2010. Det 18 tilsette knytt til denne verksemda. Det blir gjennomført store nyinvesteringar i fiber kvart år. Resten av området har lite eller ingen løpande investeringsbehov. Dei andre tilsette i selskapet høyrer til fellesområde som består av abonnement / avrekning, bedriftsleiing, administrasjonsavdeling, IT, samband og drift bygningar. Det er til saman 18 tilsette i desse områda.

Brulandsfossen kraftstasjon Midlare produksjon: 55.500.000 kWh/år Maks yting: 12.500 kW Turbin: 1 stk Francis - frå 1934 1 stk Kaplan - frå 1989 Fallhøgde: ca 20 m Maks vassforbruk: ca 78 m3/sek Byggeår 1914/1989 Hålandsfossen kraftstasjon Midlare produksjon: 20.000.000 kWh/år Maks yting: 4.300 kW Turbin: 1 stk Francis - 2.000 kW 1 stk Francis - 4.200 kW Fallhøgde: ca 60 m Maks vassforbruk: ca 9,5 m3/sek Byggeår 1917/1997 Nedre Svultingen kraftstasjon Midlare produksjon: 36.000.000 kWh/år Maks yting: 8.400 kW Turbin: 2 stk Francis Fallhøgde: ca 71 m Maks vassforbruk: ca 17 m3/sek Byggeår 1964 Tveit kraftstasjon Kombinert kraftstasjon og vassverk Midlare produksjon: 6.000.000 kWh/år Maks yting: 950 kW Turbin: 1 stk Pelton Fallhøgde: ca 386 m Maks vassforbruk: ca 0,3 m3/sek Byggeår 1983 Øvre Svultingen kraftstasjon Midlare produksjon: 26.000.000 kWh/år Maks yting: 4.300 kW Turbin: 1 stk Francis Fallhøgde: ca 114 m Maks vassforbruk: ca 4,8 m3/sek Byggeår 1941 Mo kraftstasjon Kraftproduksjon og drikkevassforsyning

Kraftstasjonar i dotterselskap Kjøsnesfjorden kraftverk Venta midlare produksjon: 247.000.000 KWh/år Maks Yting: 84.000 kW Turbin: 1 stk Pelton Fallhøgde: 785 m Maks. vassforbruk: 12 m3/sek Byggeår 2010

Fossheim kraftverk Midlare produksjon: 25.000.000 KW/år Maks Yting: 8.700 kW Turbin: 1 stk Pelton Fallhøgde: 327 m Maks. vassforbruk: 3 m3/sek Byggeår 1995

Installasjon Mo Maks yting: 10.500 kW Turbin: 2-stråla Pelton Fallhøgde: ca 540 m Installasjon drikkevassforsyning Refsdal Maks yting: 425 kW Turbin: Pelton Fallhøgde: ca 420 m Samla midlare produksjon: 40.000.000 kWh/år Maks vassforbruk: ca 2m3/sek Byggeår: 2000


ALL PRODUKSJON AV ELKRAFT I SUNNFJORD ENERGI KJEM FRÅ MILJØVENLEGE VASSKRAFTANLEGG.

42/2010


Samfunnsrekneskap og verdiskaping Samfunnsrekneskapen viser verdiar som er skapt gjennom innsats av arbeidskraft, kapital, kunnskap og teknologi, og korleis desse verdiane blir fordelt. Dei tilsette får sin del gjennom løn og sosiale ytingar. Kapitalinnskytarane får sin del som renter, utbyte og tilbakehaldne verdiar i selskapet. Stat og kommune får sin del i form

Sunnfjord Energi AS 2009

2010

373 420 463 178 151 445 209 071 221 975 254 106 32 045 33 424 189 930 220 683 7 079 14 040 197 008 234 722

av skattar og avgifter. Sunnfjord Energi sine eigarar får del i verdiskapinga i form av verdistinging på eigedelar (som delvis knyter seg til tilbakehaldne verdiar), i form av utbyte til kapitalinnskytarar, og i form av skattar og avgifter direkte til kommunen.

Konsern Tal i heile 1000 kr VERDISKAPING Driftsinntekter 1) - forbruk av innkjøpte varer 2) = Brutto verdiskaping i eiga verksemd -kapitalslit (ordinære avskrivingar) = Netto verdiskaping i eiga verksemd + finansinntekter = Verdiar til fordeling

2010

2009

545 727 212 341 333 386 44 541 288 845 7 948 296 793

373 122 146 453 226 668 33 146 193 522 22 731 216 253

74 970 21 117

80 905 18 812

41 854 27 972

5 013 29 944

44 834 8 319 50 398

17 244 6 036 46 277

11 660 25 530 197 008 234 722

VERDIFORDELING TILSETTE - Brutto personalkostnader 3) (av dette skattetrekk) KAPITALINNSKYTARAR - renter til långjevarar - utbyte STAT OG KOMMUNE - overskotsskatt - eigedomsskatt - avgifter 4) SELSKAPET - tilbakehaldne verdiar Fordelte verdiar

48 446 296 793

30 834 216 253

41,1 % 17,6 % 35,4 % 5,9 % 100,0 %

VERDIFORDELING I PROSENT TILSETTE KAPITALINNSKYTARAR STAT OG KOMMUNE SELSKAPET Fordelte verdiar

25,3 % 23,5 % 34,9 % 16,3 % 100,0 %

37,4 % 16,2 % 32,2 % 14,3 % 100,0 %

80 901 18 812

74 858 21 117

8 766 26 000

17 295 26 000

19 715 3 688 46 277

36 851 3 796 50 393

31,9 % 18,4 % 38,8 % 10,9 % 100,0 %

1) Driftsinntekter = inkludert forbruksavgifter og aktivert eige investeringsarbeid, ekskl påslag for mva 2) Forbruk av innkjøpte varer og tenester = overføringskostnader og andre driftskostnader utanom konsesjonsavgifter og eigedomsskatt 3) Brutto personalkostnader = arbeidskraftkostnader ekskl. arbeidsgjevaravgift 4) Avgifter = konsesjonsavgifter, arbeidsgjevaravgift og forbruksavgift


Inform Media / www.inform-media.no

Sunnfjord Energi AS Energihuset Firdavegen 5, Førde Postadresse: boks 123, 6801 Førde Telefon 57 72 23 00 firmapost@sunnfjordenergi.no www.sunnfjordenergi.no

Foto: Oskar Andersen, Dieter Schneider, David Zadig

25.877 INNBYGGJARAR FÅR STRAUM VIA KRAFTLINJENE TIL SUNNFJORD ENERGI AS.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.