ART NOUVEAU
er du klar til å lære om Art Nouveau, eller lære mer enn det du kan? Denne brosjyren er laget for å gi deg all informasjon du trenger om stilepoken Art Nouveau. Brosjyren inneholder alt fra hvordan stilepoken begynte, til hvordan den fant plass i norsk arkitektur. Art Nouveau skiller seg ut fra andre stilepoker fordi den er så vakker og leken; den er rett og slett spennende. Les denne brosjyren med kjærlighet og les den som om du skulle lese et eventyr, for Art Nouveau har mye og tilby med!
Art Nouveau (1890-1900) var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og anvendt kunst – spesielt dekorativ kunst og var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet. Det tyske navnet for Art Nouveau, Jugendstil betyr «ungdomsstil» og er inspirert av magasinet Die Jugend, som promoterte kunstretningen. Navnet «art nouveau» er fransk for «ny kunst». Kunstretningen er kjennetegnet av organiske former, med motiver inspirert av blomster og planter. Motivene inneholder ofte bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren Alfons Mucha. Han laget en litografiskplakat som dukket opp på gaten i Paris den 1 januar 1895, som reklame for skuespillet «Gismonda» av Victorien Sardou, med Sarah Bernhardt i hovedrollen. Både plakaten og stykket ble en suksess over natten, og introduserte den nye kunstneriske stilen og dens grunnlegger til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt Style Mucha, men den ble etter hvert hetende art nouveau. Jugendstil fins både i Europa og USA. I Spania er den særlig godt representert i Barcelona i form av katalansk modernisme.
Jugendstilen er preget av enkle og grasiøse former, buktende linjer, runde hjørner, rytmisk spill. Et underliggende kjennetegn var understrekingen av sammenhengen med og tilhørighet til naturen. Motivene ble ofte hentet fra naturen: slyngplanter, bladornamentikk og svaner var blant yndlingsmotivene; former som lot seg bruke i jugendstilens linjespill. Jugendstilen bygget videre på arts and craftbevegelsen og var et opprør mot industrialismen og masseproduksjonen. Et viktig prinsipp var å unngå det rette og regelmessige. Det førte til et nytt innslag i formgivning og typografi: asymmetrien. Det ble lagt sterk vekt på funksjon: stolen ble en «forlengelse» av menneskekroppen. Jugend bredde seg over hele Europa og omfattet alle områder av kunst, håndverk, brukskunst, arkitektur og moter. Jugendstilen tillot ikke innblanding av fremmedelementer og hadde en renhet og et særpreg ved seg som gjorde at den fikk en oppryddende effekt i forhold til det stilrotet som hadde preget mesteparten av 1800-tallet, ikke minst innenfor typografien. Typografien ble sterkt preget av jugendstilen både gjennom utforming av skrifter og i selve det typografiske formuttrykket. Blant de mer kjente skriftene som stammer fra denne perioden er Souvenir, Cheltenham og Hobo, mens Eckmann Schrift er blant de mer outrerte. Nordisk antikva har også et svakt jugendpreg. Det er i dag flere moderne nytegnede skrifter som er inspirert av jugendstilen, Benguiat er en av de mest populære.
Art Nouveau (1890-1900) var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og anvendt kunst – spesielt dekorativ kunst og var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet. Det tyske navnet for Art Nouveau, Jugendstil betyr «ungdomsstil» og er inspirert av magasinet Die Jugend, som promoterte kunstretningen. Navnet «art nouveau» er fransk for «ny kunst». Kunstretningen er kjennetegnet av organiske former, med motiver inspirert av blomster og planter. Motivene inneholder ofte bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren Alfons Mucha. Han laget en litografiskplakat som dukket opp på gaten i Paris den 1 januar 1895, som reklame for skuespillet «Gismonda» av Victorien Sardou, med Sarah Bernhardt i hovedrollen. Både plakaten og stykket ble en suksess over natten, og introduserte den nye kunstneriske stilen og dens grunnlegger til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt Style Mucha, men den ble etter hvert hetende art nouveau. Jugendstil fins både i Europa og USA. I Spania er den særlig godt representert i Barcelona i form av katalansk modernisme.
Alfons Mucha og William Morris er stilepokens mest kjente kunstrnere; de lagde de vakreste bilder med dybde og følelser.
Alfons Mucha, tsjekkisk maler, kunsthåndverker, plakatkunstner grafiker og designer. Slo igjennom som plakatkunstner 1894 i Art Nouveau style og ble knyttet til Sarah Bernhardt-teateret, der han fortsatte å lage plakater av stilepoken - Han står som den franske Art Nouveaus mest karakteristiske plakatkunstner. Mucha sin kunst merker seg ut gjennom linjeeffekter som vektlegger det todimensjonale ved bildet. Han kombinerte disse med en eleganse og symmetri som får en til å tenke på sesessjonistene i Wien.
Morris var en engelsk kunstner, forfatter, sosialist og aktivist. Han var en av grunnleggerne av formgivningsbevegelsen Arts and Crafts (stilepoke før Art Nouveau). Han er best kjent som formgiver av tapet og mønstervevninger, forfatter av lyrikk, fiksjon og en foregangsmann innenfor den engelske sosialbevegelsen. Morris var veldig opptatt av gode materialer og godt atbeid og at formene skulle bestemmes ut i fra god funksjon. Morris ville vidreutvikle Arts And Crafts, og det ble Art Nouveau.
Bakgrunnen for dragestilen er å finne på begynnelsen av 1800-tallet da man ble veldig opptatte av det nasjonale og oldnorske. Det var stor interesse for middelalderen og vikingtiden. Noen av de mest kjente vikingskipsgravene ble gravd opp på 1800-tallet. Dragen ble sett på som et nasjonalt symbol. Inspirasjonen til dragestilen var stavkirker, den oldnorske dyreornamentikken og den romanske pynteslyngen. I 1841 fikk en for første gang se norsk middelalder -ornamentikk i utsmykning i fugleværelset på det kongelige slott. Motiver som ranker, drageslynger og andre ornamenter var i begynnelsen av dragestien påvirket av middelalderen. Men ble med tiden utviklet etter fantasien. Fra
1890-årene begynte den nye stilen Art Nouveau å påvirke dragestilen med sine organiske former. Borgund stavkirke Mange arkitekter forlot dragestilen for Art Nouveau stilen, men folk bygde hus i dragestilen helt opp mot mellomkrigstiden. Inne i husene var stilen også blitt inspirert av middelalderinteriøret, med tømmervegger og takstoler. Man skar ut drager og rankeornamentikk der man syntes det passet seg, på bjelker, rundt dører osv. Stoler, skap, bord og sofaer ble gjerne omformet fra middelalderens møbler som hadde dragehoder og rankeornamentikk.