Grimstad kommune årsmelding 2012

ĂĽrsmelding 2012

i det vi sier i det vi gjør

i grimstad kommune jobber vi med mange ulike utfordringer for å nå våre mål. hver dag, hele året.

3 Rådmannen 5 Sammendrag 6 Befolkningsutvikling 10 Visjon og verdier 11 Kommuneplan 14 Mål og resultater 18 Politisk organisering 19 Administrativ organisering 22

Økonomisk hovedoversikt 26 balanse 28

Sektorene / hovedoversikt 30 FinansiellE forhold 38 Medarbeidere 46

likestilling og mangfold Kommunens innbyggere 50

likestilling og mangfold Kommunens medarbeidere 56

Sektor / Kultur og oppveksT 86

Sektor / Helse og sosial 98

Sektor / Samfunn og miljø 100 Sektor / Selvfinans 106 Sektor / Støttefunksjoner 116 Sektor / Fellesområdet

Prioriteringer handler til syvende og sist ikke om 책 si ja, men om 책 si nei

2

Prioriteringer presser seg fram

Per Kristian Vareide Rådmann Grimstad kommune har ”med viten og vilje” som visjon for virksomheten. I praksis betyr dette at vi etterstreber en ”rød tråd” gjennom vårt arbeid, både i det vi planlegger, i det vi sier og i det vi gjør.

Regnskapet og aktiviteten for Grimstad kommune beskrevet i denne årsmeldingen peker på noen utfordringer i et langsiktig perspektiv.

I 2012 ble Grimstad kommune utmeldt av ROBEK-registeret, etter et stort underskudd i regnskapsåret 2008. Bedre styring og fokus på reduserte kostnader førte til positive driftsresultater i årene etter, og muligheten for å bygge opp disposisjonsfond. Imidlertid viser regnskapet for 2012 et merforbruk på 2,2 millioner kroner. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra 2011. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Samtidig viser også regnskapet et vesentlig høyere kostnadsnivå enn budsjettert, men også høyere inntekter enn budsjettert. Hvis det høyere kostnadsnivået fortsetter uten tilsvarende høyere inntekter, vil det økonomiske resultatet for Grimstad bli vedvarende negativt, med den følge at handlingsrommet blir kraftig redusert.

Kostnadsveksten har flere og ulike årsaker, men det synes ikke minst å være en vesentlig kostnadsvekst knyttet til spesielt ressurskrevende brukere, både innen helse- og omsorgssektoren og innen kultur- og oppvekstsektoren. Vi ser en stor vekst i antall omsorgsovertakelser i barnevernet, flere ressurskrevende brukere i pleietjenesten, flere elever på Langemyr skole og ikke minst økt ressursbruk til elever med spesialundervisning i grunnskolen.

Inntektsveksten kommer som en følge av økte rammeoverføringer gjennom inntektssystemet.

Dette skyldes ikke minst en langt høyere skatteinngang for landet samlet sett enn det som var lagt opp til i statsbudsjettet. Skatteinngangen for Grimstad kommune følger imidlertid ikke utviklingen for landet for øvrig, og vi har en nedgang i skatteinntekter i forhold til opprinnelig budsjett og marginalt over nivået fra 2011. Det er ikke sikkert at inntektene vil fortsette å øke i samme takt i årene framover.

Grimstad kommune er inne i en periode med relativt høyt investeringsnivå, blant annet knyttet til ny skole på Fevik, nye omsorgsboliger på Landviktun og overtakelse av Dømmesmoen. Det er også i 2012 fattet vedtak om nytt parkeringsanlegg i fjell, nytt bibliotek og oppstart av nytt sjøfartsmuseum i Grimstad. Dette gir høye framtidige finansielle og driftsmessige kostnader, ikke minst fordi investeringer i høy grad skjer gjennom låneopptak.

Resultatene for 2012 viser derfor at det må identifiseres ulike tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling i kommunen: - Det må identifiseres og implementeres tiltak som på kort og mellomlang sikt kan redusere kostnadsveksten og gi lavere kostnadsnivå.

- Det må identifiseres langsiktige tiltak som reduserer behov for kostbare tiltak for spesielt ressurskrevende brukere, herunder å styrke forebyggende arbeid og tidlig intervensjon.

- Det må iverksettes tiltak for bedre styring og ledelse, og ikke minst arbeides videre for en organisasjonskultur som stimulerer til læring, nytenkning og innovasjon.

Resultatene for 2012 viser derfor at Grimstad kommune står foran store prioriteringsoppgaver i tiden framover. Relativt lave inntekter og høyt investeringsnivå gjør at kommunen ikke lenger kan ta på seg nye store forpliktelser. Prioriteringer handler til syvende og sist ikke om å si ja, men om å si nei.

3

per 31.12.2012 har grimstad kommune 21 594 innbyggere

4

SAmmendrag Per 31.12.2012 har Grimstad kommune 21 594 innbyggere.

Dette er en vekst på 1,4 % i forhold til 2011. Grimstad har fortsatt en ung befolkning. Andelen innbyggere under 25 år utgjør 34,7 % av befolkningen og er 3,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet for 2012.

Grimstad kommune har et netto driftsresultat på 21,6 mill. kroner i 2012. Dette gir en netto resultatgrad på 1,7 %. I 2011 var resultatgraden 3,0 %. Udisponert resultat og avvik i forhold til budsjett var -2,2 mill. kroner i 2012. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra 2011. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. Dette betyr at kommunen ikke kan bygge disposisjonsfond som følge av det negative resultatet. Disposisjonsfondet utgjør 19,2 mill. kroner og 1,6 % av driftsinntektene, mens det burde vært på ca 100 mill. kroner.

Sektorene samlet har et negativt budsjettavvik på 29,1 mill. kroner. Alle sektorene hadde negative avvik. Helse- og sosialsektoren har et avvik i forhold til budsjett på -17,0 mill. kroner i 2012, etter at budsjettrammen til sektoren ble økt med 4,4 mill. kroner i tredje kvartal. Kultur- og oppvekstsektoren hadde et negativt avvik på -8,8 mill. kroner, sektor for samfunn og miljø hadde et avvik på -3,5 mill. kroner og støttefunksjonene hadde samlet et avvik i forhold til budsjett på -1,0 mill. kroner.

Kommunen hadde 1044 faste årsverk og 1368 brutto årsverk i 2012. Det var en økning 3,7 % i brutto årsverk fra 2011 til 2012 og faste årsverk økte med 3,2 %.

I 2012 hadde Grimstad kommune et sykefravær på 7,2 %. Dette er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng i forhold til 2011. Selv om det er en positiv utvikling i sykefraværet, er målsettingen på 6,2 % fra plan for reduksjon av sykefravær ikke nådd.

Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i februar 2013.

Resultatene var bedre nå enn i 2011, og Grimstad kommunes resultater er bedre enn gjennomsnittet for landet Rådmann Halvard Aglen fratrådte sin stilling 1. mai 2012. I perioden fra 1. mai til 1. september 2012 fungerte kommunalsjef Åge Løsnesløkken som rådmann. Løsnesløkken fungerte som rådmann inntil ny rådmann, Per Kristian Vareide, tiltrådte.

5

befolkningsutvikling

Befolkningsvekst Grimstad har vært preget av stabil befolkningsvekst som i de senere år har vært større enn landsgjennomsnittet. Mot slutten av 50-tallet hadde Grimstad ca 10 000 innbyggere (inklusiv Fjære, Landvik og Eide kommuner). I 1988 rundet kommunen 15 000 innbyggere, og i 2009 var det mer enn 20 000 innbyggere bosatt i kommunen. Per 31.12.2012 var det 21 594 innbyggere i Grimstad kommune.

Norges befolkningsvekst har aldri vært så stor som siden 2008.

På 50-tallet var befolkningsveksten ca 1 %. På 80- og 90-tallet var den 0,5 %, mens fra 2008 til 2012 har den vært gjennomsnittlig 1,3 %. Befolkningsveksten i Norge i 2011 og 2012 var historiens største vekst, med mer enn 1,3 %. Denne veksten de senere år skyldes i stor grad økende arbeidsinnvandring til Norge. Grimstad har siden midten av 60-tallet hatt en høyere vekst enn landet forøvrig. I 2012 var befolkningsveksten i Grimstad 1,4 %.

De viktigste kjennetegn ved befolkningssammensetningen og befolkningsutviklingen i Grimstad er: • En relativt ung befolkning.

• Færre innbyggere over 25 år enn i landet forøvrig • Høy mobilitet; mye inn- og utflytting.

• Nettotilflytting er den viktigste faktoren som forklarer befolkningsveksten.

• Konstant vekst i folketallet.

6

1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

befolkningsvekst

Tabellen viser veksten i %.

3,0

2,5

2,0

1,5

1,0

0,5

-0,5

-1,0

Grimstad Norge

7

befolkningsvekst

Fødselsoverskudd

Tabellen under viser at nettotilflyttingen er driveren i befolkningsveksten i Grimstad. Grimstad har i en rekke år hatt en stabil befolkningsvekst. Siden 2003 har gjennomsnittlig vekst vært mer enn 300 innbyggere per år. I 2012 var befolkningstilveksten på 289 personer.

Netto innflytting Total tilvekst

475

450

425

400

375

350

325

300

275

250

225

200

175

150

125

100

75

2008

8

2009

2010

2011

2012

befolkningssammensetningen Tabellen viser at Grimstad har en forholdsvis stor andel unge innbyggere under 25 år. Denne andelen utgjør 34,7 % av befolkningen og er 3,2 prosentpoeng større enn landsgjennomsnittet.

Grimstad

Kommunen har en mindre andel eldre innbyggere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt for innbyggere over 80 år. ”Eldrebølgen” kommer derfor noe senere og i et noe saktere tempo i Grimstad enn i andre kommuner.

Norge

Illustrasjonenen i tabellen representerer begge kjønn.

60

55

50

45

40

35

30

25

20

15

10

5

o år

1-5 år

6-15 år

16-18 år

19-24 år

25-66 år

67-79 år

80+ år

9

visjon og verdier

GRIMSTAD - med viten og vilje Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Vi vil lykkes gjennom å bli bedre til det vi allerede er best til: vilje til samspill mellom frivillig innsats, næringsliv, kommune, stat og fylke. Dette skal gjøre Grimstad til en drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region og et eksempel på alt som kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. Ved å forene krefter, skal vi klare mer enn det som forventes av en liten by. Grimstad vil kombinere småbyens opplevelse av nærhet og tilhørighet med mangfold og valgfrihet fra større steder. For den som ønsker begge deler, er vårt mål å skape Norges beste sted å bo: En åpen og romslig skjærgårdsby med gode muligheter for utdanning, jobb og fritid. Grimstad kommune skal være en nøktern organisasjon som leverer solide tjenester til en voksende befolkning. Fellesskapet skal styre i stort gjennom god samfunnsplanlegging - som også er åpen for at i en by med stor skaperkraft blir nye veier noen ganger til mens vi går.

Etiske retningslinjer Kommunestyret har vedtatt etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Grimstad kommune. Grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter lover og store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er derfor viktig at holdningene og handlingene til folkevalgte og ansatte gjenspeiler en høy etisk standard. Folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige forhold.

10

Kommuneplanen 2011-2023 Grimstad kommunestyre vedtok i møte 29.august 2011 i sak 65/11 ny kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023.

Kommuneplanen har fire satsingsområder, med klimautfordringene som et gjennomgående tema for satsingsområdene og arealdelen.

Næringsutvikling I Grimstads næringsliv utvikles både ny teknologi og tradisjonelle næringer.

Universitetsbyen Grimstad er en anerkjent universitetsby.

levekår og folkehelse Grimstad har en aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle.

kommunen som organisasjon Grimstad er en åpen kommune med innbyggernes tillit.

delmål • Grimstad har et attraktivt sentrum med særpreg.

• Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt samarbeid og utvikling.

• Grimstad utnytter særegne kvaliteter og muligheter.

delmål • Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby.

• Området Campus Grimstad er et nasjonalt senter for anvendt teknologi.

• Grimstad er kjent for godt samspill mellom universitet, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter.

delmål • Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle.

• Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive.

• Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag.

delmål • Grimstad kommune er en kompetent organisasjon med høy etisk standard og tilstrekkelig kapasitet.

• Grimstad kommune er en aktiv samfunnsutvikler og lagspiller.

• Grimstad kommune har en sunn kommuneøkonomi.

• Grimstad kommune har en klar rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjonen.

• Grimstad kommune har en klimavennlig drift og forvaltning.

• Grimstad kommune har god kvalitet på sine tjenester.

11

Grimstad kommune bygger sin virksomhet pĂĽ verdiene:

Ă…penhet Redelighet Respekt Mot

12

Bjørn Konsulent Torunn Innfordringskonsulent

13

Mål og resultater

ROBEK-registeret Grimstad kommune ble skrevet ut av ROBEK-registeret i juni 2012. Dette var i henhold til politisk vedtatt plan.

Disposisjonsfond Det er ikke bygd disposisjonsfond i 2012. Disposisjonsfondet økte med 17,6 millioner i 2011. Kommunen har ikke et tilstrekkelig disposisjonsfond. Disposisjonsfondets størrelse bør være ca. 100 millioner kroner. Dette tilsvarer 6,7 % av de samlede inntektene. I dag har vi et disposisjonsfond på 1,6 % av inntektene.

Gjeldsgrad Grimstad kommune har en netto lånegjeldsgrad på 66,7 % i 2012. Målet i kommuneplanen er å ha en gjeldsgrad på 60 %. I handlingsprogrammet 2013-2016 er det lagt opp til en økning av gjeldsgraden. Målet er ikke nådd.

Folkehelsetiltak Det er økt deltakelse i Frisklivssentralen gjennom utvikling av flere gruppetilbud innen fysisk aktivitet. Det er bl.a. startet opp en egen gruppe for overvektige barn, og det er opprettet en styrketreningsgruppe.

Forebyggingsarbeid og rehabilitering for hjemmeboende eldre Hjemmerehabiliteringsprosjekt ble igangsatt i 2012, og rehabiliteringsbehov ble kartlagt. Prosjekt forebyggende hjemmebesøk ble også startet.

Sjønære arealer Områdeplanen for sjønære arealer ble vedtatt av kommunestyret i 2012. Det foreligger også en juridisk vurdering av eiendomsforholdene mellom havnekapitalen og kommunen.

Kommunal planstrategi I 2012 gjorde Grimstad kommune – som en av de første i landet – vedtak om kommunal planstrategi. Vedtaket ble fattet av kommunestyret i juni 2012.

Tilrettelegging for flere kommunale tomter Målsettingen for 2012 var å regulere og tilrettelegge større og mindre boligområder i 2012. Arbeidet med boligområdet i Ramshaugveien ble startet i 2012, og arbeidet med utvidelse av Myråsen er pågående. Drøftingssak om kommunens tomteog boligstrategi ble lagt fram til politisk behandling i desember 2012.

Ny Fevik skole Bygging av ny 1-10 skole startet 10. april 2012. Samtidig flyttet elever og lærere inn i midlertidige skolelokaler på Haugenes.

Ny skole skal stå ferdig i desember 2013.

14

Tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i skolene Kommunestyret vedtok i mars 2012 å øke budsjettet for innkjøp av PCer til skolene, slik at PCer som ble kjøpt inn i 2007 og 2008 kunne skiftes ut. Dette ble gjennomført i løpet av året.

Plan for IKT i skoler og barnehager ble vedtatt av kommunestyret i juni 2012. Høsten 2012 hadde skolene en PC per 3,2 elever. Målet for barnetrinnet er 3 elever per PC, og 2 elever per PC i ungdomstrinnet. Målet er dermed ikke nådd for alle skolene, men eksempelvis har Grimstad ungdomsskole 2,2 elever per PC. Det forventes at målet nås fullt ut i 2013. Økt lærertetthet Kommunestyret vedtok i budsjett 2012 å styrke grunnskolen med fem nye lærerårsverk i 2012. GSI-rapporteringen viser at antall lærerårsverk økte med fire i 2012.

Opprettholde full barnehagedekning Grimstad hadde full barnehagedekning også i 2012. Behovsanalyse for barnehageplasser er utarbeidet.

Kvalitet i barnehagetilbudet Kommunal kompetanseplan for barnehagene 2012/2013 ble vedtatt av kommunestyret i april 2012. Det er gjennomført fire ordinære tilsyn. De siste tre årene har de fleste barnehagene i kommunen hatt tilsyn etter barnehageloven og etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager.

Tidlig innsats Prosjektet Barn i rusfamilier startet opp i 2012. Opplæring i Kvellomodellen er gjennomført i barnehagene i 2012, og arbeidet igangsettes første kvartal 2013.

Nytt bibliotek Planleggingen av biblioteket er i gang og det skal være tatt i bruk før Grimstad kommunes 200-årsjubileum i 2016.

Norskprøven på voksenopplæringen Målet er at 80 % av elevene på voksenopplæringen skal bestå norskprøven. Resultatet i 2012 var at 77 % bestod den skriftlige prøven, mens 92 % bestod den muntlige prøven.

Otto Brannformann

15

politisk organisering Etter valget høsten 2011 ble det vedtatt følgende politisk organisering for Grimstad kommune.

Organiseringen er uendret i 2012.

Kommunestyret Hans Antonsen (V) 35 representanter

Administrasjonsutvalg Hans Antonsen (V) Formannskap 7+3 arbeidstakerrepres.

Helse- og sosialutvalget Terje Stalleland (FrP) 7 representanter

16

Kontrollutvalget Lene Langemyr (FrP) 6 representanter

Teknisk utvalg

Formannskapet

Per Svenningsen(AP) 7 representanter

Hans Antonsen (V) 7 representanter

Oppvekst- og utdanningsutvalget Knut Mørland (KrF) 7 representanter

Kultur- og miljøutvalget Arnt Gunnar Tønnesen (V) 7 representanter

administrativ organisering

Rådmann Per Kristian Vareide

HR-avdelingen Alf Stensli

Administrasjons- og kommunikasjonsavd.

Ragnhild Sigurdsøn

Økonomiavdelingen Helge Moen

Samfunns- og miljøsektoren Åge Løsnesløkken 6 enheter

Kultur- og oppvekstsektoren Bjørn Kristian Pedersen 19 enheter

Helse- og sosialsektoren Ivar Lyngstad 10 enheter 17

Organisasjonsendringer Rådmann Halvard Aglen fratrådte sin stilling 1. mai 2012. I perioden fra 1. mai til 1. september 2012 var kommunalsjef Åge Løsnesløkken konstituert rådmann, og i kommunalsjefens sted fungerte enhetsleder Heidi Sten-Halvorsen. Åge Løsnesløkken fungerte som rådmann inntil ny rådmann, Per Kristian Vareide, tiltrådte.

1. januar 2012 ble informasjons- og serviceavdelingen (ISA) og rådmannens stab slått sammen. Den nye avdelingen heter administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen (AKA). Svein Frøytlog var konstituert leder. Ny leder for avdelingen, kommunikasjonssjef Ragnhild Sigurdsøn, tiltrådte stillingen 1.juni.

Overordnet planarbeid (kommuneplan, temaplaner, utrednings- og analysearbeid, bruker- og innbyggerundersøkelser) var oppgaver som ble overført fra rådmannens stab til sektor for samfunn og miljø (tidl. teknisk sektor). Helhetlig virksomhetsstyring ble overført til økonomiavdelingen.

Sektor for kultur og oppvekst tilsatte Niels Songe-Møller som skolesjef/assisterende kommunalsjef i august 2012.

Sektor for helse og sosial har vært stabil. Et unntak er organiseringen av tjenester for enslige mindreårige flyktninger, som ble etablert som en separat avdeling under sosial- og barnevernstjenesten i 2012. Landviktun ble også tatt i bruk i 2012.

Videre ble pleie- og omsorgstjenesten redusert fra fem til fire enheter.

18

19

økonomisk hovedoversikt

20

35 %

28 %

Rammetilskudd

29 %

3%

33 %

Skatteinntekter

2012

2011 Eiendomsskatt

33 %

3%

36 % Andre driftskostnader

Skatteinntekter

Eiendomsskatt

Andre driftsinntekter

Rammetilskudd

4%

4%

38 %

59 %

58 %

2012

Netto lønn

2011

Avskrivninger

37 %

Andre driftsutgifter

Diagrammene viser til driftsresultatene som kommer mer utfyllende pĂĽ neste side.

21

økonomisk hovedoversikt Tabellen viser tallene i tusen kroner.

regnskap

avvik

2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

rammetilskudd

465 589

398 409

426 400

450 900

14 689

-3

skatteinntekter

442 890

439 616

475 300

445 000

-2 110

0

46 990

42 246

46 200

47 200

-210

0

384 385

337 612

330 554

370 952

13 443

-4

1 339 854

1 217 883

1 278 454

1 314 052

25 802

-2

netto lønn*

772 492

709 205

742 753

763 609

-8 883

-1

andre driftsutgifter

508 595

442 174

474 131

480 286

-28 309

-6

avskrivninger

50 624

47 751

46 000

52 000

1 376

3

sum kostnad

1 331 711

1 199 130

1 262 833

1 295 895

-35 816

-3

8 143

18 753

15 570

18 157

-10 014

55

50 624

47 751

46 000

52 000

-1 376

3

-37 149

-30 041

-52 426

-47 544

10 395

22

netto driftsresultat

21 618

36 462

9 144

22 613

-995

-4

bruk av avsetninger

20 429

4 385

1 903

19 316

1 114

6

-41 645

-23 096

-11 047

-41 929

284

-1

403

17 752

0

0

403

-

32 887

33 737

9 069

33 460

573

2

eiendomsskatt andre driftsinntekter sum inntekt

brutto driftsresultat motpost avskrivning netto finans kostnader

avsetninger regnskapsm. mindreforbruk *inkl. lønnsrefusjon

22

budsjett

Driftsresultat Grimstad kommune har et netto driftsresultat på +21,6 mill. kroner i 2012. Dette gir en netto resultatgrad på 1,7 %. Budsjettet la også opp til en netto resultatgrad på 1,7 %. I 2011 var resultatgraden 3,0 %. Dette netto driftsresultatet er 1,0 mill. kroner lavere enn budsjettert. Resultat etter avsetninger, udisponert resultat, er på -2,2 mill. kroner. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra 2011. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Udisponert resultat utgjør 0,16 % av kommunens samlede inntekter.

Rammetilskudd Rammetilskuddet var på 465,6 mill. kroner i 2012. Dette inkluderer en inntektsutjevning på 39,7 mill. kroner, som følge av svak skatteinngang gjennom året. Landet for øvrig hadde vekst i skatteinntektene på 8,4 % mot budsjettert 4,5 % i statsbudsjettet. Økningen i rammetilskudd fra 2011 til 2012 på 67,2 mill. kroner forklares med nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen på 22,2 mill. kroner (33 %) og den økte inntektsutjevningen fra 2011 til 2012 med 26,0 mill. kroner (39 %). Innbygger- og deflatorvekst utgjør 19,0 mill. kroner (28 %). Det ble opprinnelig budsjettert med 426,4 mill. kroner i rammetilskudd. Budsjettet ble gjennom vedtak i kvartalsrapportene økt med 24,5 mill. kroner til 450,9 mill. kroner. Det er et budsjettavvik på +14,7 mill. kroner, som et resultat av skatteutjevningen.

Skatteinntektene Skatteinntektene var 442,9 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 3,3 mill. kroner og 0,8 % i forhold til 2011. Det er verdt å merke seg at Grimstad kommune hadde innbyggervekst på 1,4 % i 2012, samt at landet hadde en lønnsvekst på omlag 4 %.

Skatteinntektene per innbygger er svake og utgjør i 2012 86,7 % av landsgjennomsnittet. Tidligere år har skatteinntektene per innbygger vært over 90 % av landsgjennomsnittet. Realskatteveksten i Grimstad er negativ i 2012. Skattebudsjettet ble justert ned med 30,3 mill. kroner gjennom kvartalsrapporteringen fra 475,3 mill. kroner til 445,0 mill. kroner. Etter denne justeringen er det et budsjettavvik på -2,1 mill. kroner. Dette må ses i sammenheng med det positive avviket i rammetilskuddet, som forklares med inntektsutjevning som er en kompensasjonsordning for skattesvikt.

Samlet sett er de frie inntektene (rammetilskudd + skatteinntekter) på 908,5 mill. kroner mot 895,9 mill. kroner budsjettert, slik at det er et budsjettavvik på +12,6 mill. kroner.

Eiendomsskatten Eiendomsskatten ble 47,0 mill. kroner i 2012. Økningen fra 2011 på 4,7 mill. kroner knyttes til politiske vedtak om økt eiendomsskatt i form av 10 % oppjustering av eiendomsskattegrunnlaget i budsjettet for 2012. Eiendomsskatten ble justert opp med 1,0 mill. kroner gjennom kvartalsrapportene slik at avvik i forhold til revidert budsjett er -0,2 mill. kroner.

Netto lønnsutgifter Netto lønnsutgifter var på 772,5 mill. kroner i 2012. Dette utgjorde 1 143,9 faste årsverk og 1 367,5 bruttoårsverk inklusiv engasjementer, timelønnede og overtid. Lønnsutgiftene økte med 63,3 mill. kroner fra 2011 til 2012. Dette er en økning på 8,2 %. Lønnsoppgjøret i 2012 utgjorde 4,5 %. Den øvrige veksten på 3,7 % forklares av 48,7 flere brutto årsverk. Det er et avvik i forhold til budsjett på -8,9 mill. kroner som kan relateres direkte til sektorenes avvik, og forklares i sektorenes kapitler.

Netto lønn er inklusiv lønnsrefusjoner, som utgjør 32,9 mill. kroner for 2012. Denne refusjonen er på samme nivå som 2011 når det justeres for redusert sykefravær og lønnsøkninger.

Tallene er presentert på nettonivå for å øke tilgjengeligheten og forståelsen. Denne framstillingen er forøvrig i tråd med regnskapsreglene for privat virksomhet.

Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter var på 508,6 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 66,4 mill. kroner eller 15,0 % fra 2012. 22 mill. kroner av økningen knyttes direkte til samhandlingsreformen, som var en ny funksjon i 2012. Justert for dette er kostnadsveksten likevel 10,0 %. Økningen fordeler seg relativt jevnt mellom de ulike sektorene. Det er et avvik i forhold til budsjett på -28,3 mill. kroner. Dette avviket må ses i sammenheng med det positive avviket innenfor andre driftsinntekter og netto lønnsutgifter. Avviket relateres til sektorenes avvik og forklares under kapitlet for hver sektor. Årets avskrivninger Årets avskrivninger var på 50,6 mill. kroner. Dette er en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til 2011. Årsaken til denne økningen er at flere nye bygg og anlegg er tatt i bruk i 2012.

Netto finansutgifter Netto finansutgifter ble på 37,1 mill. kroner i 2012. Dette var 7,1 mill. kroner mer enn i 2011. Avvik i forhold til budsjett er på +10,4 mill. kroner. Dette forklares med lavere netto renteutgifter, som utgjør 9,0 mill. kroner. Dette er differansen mellom budsjettert rentenivå på 4 % og det reelle rentenivået som er på 3,2 % i 2012. Budsjett 2013 legger opp til et rentenivå på 3,5 %. I tillegg er det økt utbytte fra Agder Energi AS på 1,4 mill. kroner i forhold til budsjett.

Netto avsetning til fond Netto avsetning til fond er 21,2 mill. kroner. 15,2 mill. kroner av dette er fjorårets udisponerte resultat som ble avsatt til disposisjonsfond. Øvrige disponeringer er avsetninger og oppløsninger av bundne fond.

Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter var på 384,4 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 46,8 mill. kroner i forhold til 2011. Mer enn 12 mill. kroner av økningen kyttes direkte til etablering av et nytt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere innenfor sosial- og barneverntjenesten. Ut over dette er det en reell vekst i andre driftsinntekter på 34 mill. kroner, eller 10 %. Denne økningen er knyttet til generell aktivitets- og prisstigning. Andre driftsinntekter har et avvik i forhold til budsjett på +13,4 mill. kroner. Dette avviket må ses i sammenheng med avviket innenfor andre driftsutgifter på -28,3 mill. kroner. Inntektsavviket forklares i sektorenes kapitler.

23

balanse per 31/12/12 eiendeler

31.12.12

31.12.11

Tallene vises i mill. kroner

Anleggsmidler

1 769,20

1 642,90

pensjonsmidler

1 048,40

971,00

omløpsmidler

408,40

322,30

sum eiendeler

3226,00

2 936,20

432,20

462,10

PENSJONSFORPLIKTELSER

1 394,10

1 276,90

LANGSIKTIG GJELD

1 192,20

1 024,60

KORTSIKTIG GJELD

207,50

172,60

3 226,00

2 936,20

gjeld og egenkapital Tallene vises i mill. kroner

EGENKAPITAL

SUM GJELD OG EGENKAPITAL

24

Jonas Brannkonstabel

25

sektorene hovedoversikt økonomisk hovedoversikt Sektorene Tallene vises i tusen kroner.

regnskap

budsjett

2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

støttefunksjoner

38 074

36 176

36 143

37 115

-959

-3

fellesområder

35 353

33 940

56 793

36 933

1 580

4

helse og sosial

374 159

333 023

343 603

357 188

-16 971

-5

kultur og oppvekst

405 613

371 539

398 391

396 824

-8 788

-2

samfunn og miljø

92 439

71 149

80 821

88 890

-3 549

-4

kirke og trossamfunn

16 018

14 994

15 290

15 650

-368

-2

961 656

860 821

931 041

932 601

-29 055

-3

-961 656

-860 821

-931 041

-932 601

-29 055

-3

resultat eks. selvfinans

0

0

0

0

0

0

selvfinansierende

0

0

0

0

0

0

sum drift finans

3%

8%

4%

2%

2%

4%

10 %

4%

2012

2011

42 %

39 %

39 %

43 %

Støttefunksjoner

26

avvik

Helse og sosial

Kultur og oppvekst

Fellesområder

Samfunn og miljø

Kirke- og trossamfunn

Årsresultat Grimstad kommunes årsresultat etter avsetninger, udisponert resultat, er -2,2 mill. kroner. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra 2011. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. Dette resultatet inngår i finanskapittelet i denne oversikten. Korrigert for dette skulle avviket innenfor finanssektoren vært +26,8 mill. kroner.

Støttefunksjonene hadde samlet et avvik på -1,0 mill. kroner i 2012. Det er HR-avdelingen som har det største merforbruket innenfor støttefunksjonene. I 2011 var budsjettavviket -0,1 mill. kroner.

Fellesområdet har et positivt avvik på +1,6 mill. kroner i 2012.

Dette skyldtes at det ble belastet mindre enn avsatt til lønnsoppgjøret. I 2011 var budsjettavviket +3,9 mill. kroner.

Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2012 et budsjettavvik på -8,8 mill. kroner. I 2011 hadde sektoren et budsjettavvik på +3,4 mill. kroner. Avviket i 2012 skyldes i all hovedsak merforbruk på sektorens fellesområde, som inkluderer skoleskyss og kjøp av elevplasser på Langemyr skole.

Helse- og sosialsektoren har et avvik i forhold til budsjett på -17,0 mill. kroner i 2012. Til sammenligning hadde sektoren i 2011 et budsjettavvik på -6,6 mill. kroner. Budsjettrammen til sektoren ble økt med 4,4 mill. kroner i tredje kvartal 2012. Det er et negativt avvik på netto lønn på 9,3 mill. kroner, og det største avviket har de to sykehjemmene, hjemmetjenesten og boveiledertjenesten. I boveiledertjenesten skyldes merforbruket på lønn en aktivitetsøkning. Det negative resultatet på 8,6 mill. kroner på andre driftsutgifter er hovedsakelig knyttet til sosial- og barnevernstjenestene.

Sektor for samfunn og miljø hadde et avvik i forhold til budsjett på -3,5 mill. kroner. Til sammenligning hadde sektoren i 2011 et budsjettavvik på +4,6 mill. kroner.

Det negative resultatet for 2012 skyldes merforbruk knyttet til lønnskostnader innenfor renhold og svømmehall, innkjøp av eksterne renholdstjenester som ble avsluttet på et senere tidspunkt enn det var lagt til grunn i budsjettet, samt stort snøfall i desember. Underskuddet på sektoren blir synliggjort innenfor enhetene kommunalteknikk og bygg- og eiendomstjenesten.

Selvfinansområdene har drevet i henhold til budsjett i 2012.

Det er en ekstra avsetning til fond i sektoren utover det som var budsjettert.

27

FinansiellE forhold kommunen ble skrevet ut av robek-registeret sommeren 2012

I 2008 hadde Grimstad kommune et regnskapsmessig resultat (merforbruk) på -39,7 mill. kroner. Som følge av dette fikk kommunen en så stor ubalanse i økonomien, at en ble oppført i Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) ROBEKregister. Realiteten var at brutto driftsutgifter var større enn brutto driftsinntekter. Som følge av denne økonomiske situasjonen fattet kommunestyret en plan for å komme i økonomisk balanse. Denne planen ble fulgt, og kommunen ble skrevet ut av ROBEK-registeret sommeren 2012. brutto driftsinntekter PER innbygger Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter.

69 000 68 000 67 000 66 000 65 000 64 000 63 000 62 000 61 000 60 000 59 000 58 000 57 000 56 000 55 000 54 000 53 000 52 000

Grimstad

51 000

Kostragruppe 13

50 000

Norge (utenom Oslo)

28

2012

2011

2010

2009

2008

49 000

skatteinntekter i kroner PER innbygger

% 6,7 de an vl

Gr

im

sta

da

vl Gr

im

sta

da

da sta im Gr

t8

2,8 t9 de an

an vl

an vl da sta im Gr

%

% 3,7 de

t1 de

t9 de an vl da sta im Gr

t9

03

5,5

%

,9%

Hovedårsaken til kommunens lave inntekter, er en skattesvikt som har pågått fra 2009 til 2012. Fra å ha skatteinntekter som var 4 % høyere enn landsgjennomsnittet i 2009, hadde kommunen i 2012 skatteinntekter som var 13 % lavere enn landsgjennomsnittet. Skattesvikten fra 2009 til 2012 utgjør ca 20 mill. kroner netto for Grimstad kommune. Det er da korrigert for økt inntektsutjevning.

24 000 23 800 23 600 23 400 23 200 23 000 22 800 22 600 22 400 22 200 22 000 21 800 21 600 21 400 21 200

Grimstad

21 000

Norge (utenom Oslo)

20 800

2012

2011

2010

2009

2008

20 600

29

brutto driftsutgifter PER innbygger Brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten, og er en produktivitetsindikator.

67 000 66 000 65 000 64 000 63 000 62 000 61 000 60 000 59 000 58 000 57 000 56 000 55 000 54 000

Grimstad

53 000

Kostragruppe 13

52 000

Norge (utenom Oslo)

30

2012

2011

2010

2009

2008

51 000

netto driftsresultatgrad Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av kommunens totale driftsinntekter. Kommuneplanen for Grimstad legger opp til en netto resultatgrad p책 3 %.

3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5

-0,5 -1,0 -1,5 -2,0 -2,5 -3,0 -3,5

Grimstad

-4,0

Kostragruppe 13

-4,5

Norge (utenom Oslo)

2012

2011

2010

2009

2008

-5,0

31

Likviditet Arbeidskapitalens driftsdel er summen av omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, bundne fond og ubrukte lånemidler. Det er det vi har av fri likviditet til å dekke løpende betalingsforpliktelser.

Grimstad kommune har hatt en forbedring i likviditeten fra 2009 til 2012.

Arbeidskapitalen var på sitt svakeste i 2009 etter flere år med underskudd. Arbeidskapitalen var i 2012 14,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er 9,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Kommunen har så langt ikke hatt problemer med å dekke løpende betalingsforpliktelser, men må følge nøye med på utviklingen i likvidstrømmen. arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter

28,0

26,0

24,0

22,0

20,0

18,0

16,0

14,0

12,0

10,0

8,0

6,0 Grimstad 4,0 Kostragruppe 13 Norge (utenom Oslo)

32

2012

2011

2010

2009

2008

2,0

Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av bĂĽde til drift og investering.

Grimstads kommune har et disposisjonsfond i 2012 pü 21,5 mill. kroner. Dette utgjør 1,6 % av kommunens brutto driftsinntekter.

disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

7,0

6,5

6,0

5,5

5,0

4,5

4,0

3,5

3,0

2,5

2,0

1,5 Grimstad 1,0 Kostragruppe 13 Norge (utenom Oslo)

2012

2011

2010

2009

2008

0,5

33

I tillegg til et lavt disposisjonsfond er også likviditeten og arbeidskapitalen svak i Grimstad kommune. KRD har endret regnskapsreglene i kommunen permanent innenfor feriepengehåndtering, periodisering av renter og håndtering av ressurskrevende brukere. Dette fører til at det er utbetalt 12,7 mill. kroner mer enn bokført i regnskapet. Det er derfor behov for en grunnlikviditet og et fond tilsvarende disse postene. I tillegg har KRD lagt om reglene for regnskapsføringen av pensjonskostnadene. Dette betyr at kommunen har et premieavvik i balansen på 66,2 mill. kroner som ikke er kostnadsført. Meningen er at dette skal kostnadsføres i framtiden, og dette er en post som vurderes løpende i balansen fra år til år. Denne posten har fram til nå vært økende, noe som har ført til svekket likviditet.

disposisjonsfond i grimstad kommune For å dekke likviditetsmessige forhold i balansen er det behov for et disposisjonsfond på 66,2 mill. kroner i 2012 og 97,8 mill. i 2013. Tallene vises i mill. kroner.

estimat 2008

2009

2010

2011

2012

2013

12,7

12,7

12,7

12,7

12,7

12,7

-

-

3,5

2,9

3,6

4,0

pensjonsfond ( premieavvik)

42,3

39,0

46,2

47,1

66,2

81,1

disposisjonsfond - behov

55,1

51,8

62,4

62,7

82,5

97,8

fond for negativ likviditet havnefond

34

Fond Det skilles mellom fire typer fond (saldo er per 31.12.2012): Disposisjonsfond er 18,8 mill. kroner. Dette er en styrking med 15,2 mill. kroner i 2012. Styrkingen kommer av disponering av resultat fra 2011 med 15,1 mill. kroner for Grimstad kommune og 0,6 mill. i budsjettert avsetning for Grimstad havn. Disposisjonsfondet er også en ”buffer” til å ta uforutsette utgifter gjennom drifts/budsjettåret.

Bundne driftsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i driftsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler, eller selvkost fond (VARF fond). Saldo er 28 mill. kroner, og en økning på 6,4 mill. kroner i 2012. Denne økningen i 2012 skyldes i all hovedsak avsetning til VAR-fond, og øremerkede midler innen helse/sosial- og kultursektoren.

Ubundne investeringsfond er fond som fritt kan nyttes til dekning av utgifter i investeringsregnskapet. Saldo er 25,9 mill. kroner, økt med 8,8 mill. kroner i 2012. Endringen skyldes avsetninger i forbindelse med disponering for regnskapssaken for 2011 og salg av eiendom.

Bundne investeringsfond er fond som er avsatt til bestemte investeringsformål. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd og gaver. Saldo er 38,3 mill. kroner, en økning på 9,6 mill. kroner i 2012. Endringen skyldes i all hovedsak innbetaling av ekstraordinære avdrag i forbindelse med lån.

fondsutvikling

Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Disponible fond

45 000 000

40 000 000

35 000 000

30 000 000

25 000 000

20 000 000

15 000 000

10 000 000

5 000 000

2008

2009

2010

2011

2012

35

Langsiktig gjeld Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutning 2012 en samlet lånegjeld på 1 192,1 mill. kroner Inkludert i denne ligger; formidlingslån i Husbanken på 173,5 mill. kroner og lån til selvfinansierende tjenester (vann/avløp) på 188,6 mill. kroner.

I forbindelse med låneopptak i 2012 ble det ved en feiltakelse tatt opp 30 mill. kroner for mye i lån. Disse midlene ligger som ubrukte lånemidler, og vil bli tilbakebetalt i løpet av 2013.

netto lånegjeld i % Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler).

72

71

70

69

68

67

66

65

64

63

62 Grimstad 61 Kostragruppe 13 Norge (utenom Oslo)

36

2012

2011

2010

2009

2008

60

netto lånegjeld PER innbygger Netto lånegjeld utgjør 42 394 kroner per innbygger i Grimstad i 2012. På landsbasis er netto lånegjeld per innbygger 44 032 kr.

I 2013 vil netto lånegjeld per innbygger øke med 8 002 til 50 396.

Dette er i henhold til vedtatt handlingsprogram.

45 000

44 000

43 000

42 000

41 000

40 000

39 000

38 000

37 000

36 000

35 000

34 000 Grimstad 33 000 Kostragruppe 13 Norge (utenom Oslo)

2012

2011

2010

2009

2008

32 000

37

medarbeidere

Hovedmål

38

Det er et mål for kommunen å redusere sykefraværet. Det er gjort i løpet av 2012, selv om resultatet ikke er like høyt som målet. Videre er det et mål å bedre resultater på medarbeiderundersøkelsen. Våre ansatte er gjennomgående tilfreds med kommunen som arbeidsplass.

Porforia Renholder Oddvar Renholder

39

Definisjoner Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en summering av faktiske kontrakter.

Faste årsverk viser tall basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret.

Tidsavgrensede årsverk er basert på alle ansatte med tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være vikarer for ansatte ved bl. a. sykdom, permisjon, prosjekt- og engasjementstillinger, samt lærlinger.

Antallet variable årsverk viser utbetalte timer omgjort til årsverk, altså all utbetalt variabel lønn fra kommunen. Dette inkluderer både timelønn omregnet til årsverk og overtidstimer omregnet til årsverk. Omregningen til årsverk er gjort for å kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til faste stillinger på en helhetlig måte.

Brutto årsverk viser totalt forbruk av årsverk i løpet av året.

Dette inkluderer faste årsverk, tidsavgrensede ansettelser og variabel lønn (timelønnede og overtid) omregnet til årsverk.

Antall brutto årsverk er dermed ikke likt det antall medarbeidere man har på arbeidsplassen. Årsverksanalyse I starten av 2011 ble det gjort noen endringer i periodisering av lønn og regnskap. Derfor er enkelte tall fra 2011 endret i denne årsmeldingen, og tallene er dermed sammenlignbare.

Antallet faste årsverk i 2012 har en økning på linje med året før, og henger sammen med aktivitetsutviklingen i kommunen.

Den øvrige økningen i brutto årsverk skyldes en økning i årsverk knyttet til ordinær timelønn. Utviklingen for timelønnet arbeid er ikke tilfredsstillende. Både utviklingen for tidsavgrensede årsverk og for overtid er svært stabile i forhold til året før, med en svak nedgang for begge.

40

årsverksanalyse personaldata 2012

2011

endring

%

faste årsverk

1043,9

1011,2

32,7

3,2

brutto årsverk

1367,5

1318,8

48,7

3,7

92,8

92,6

0,2

-

nærværsprosent

variable årsverk 2012

2011

endring

%

12,2

13,5

-1,3

-9,6

timelønn årsverk

152,3

133

19,3

14,5

Sum variable årsverk

164,5

146,5

18,0

12,3

overtid årsverk

I diagrammene under er tallene for 2012 og 2011 vist i en større bredde for å gi flere detaljer omkring utviklingen av årsverk.

Det har vært en reduksjon i støtteenhetene med ca 3 brutto årsverk, og en økning i samfunns- og miljøsektoren med omtrent 6 brutto årsverk. Det er en økning i brutto årsverk på ca 25 i helse- og sosialsektoren, og ca 20 i kultur- og oppvekstsektoren. Sammenhengen mellom disse er forklart i sektorenes egne kapitler.

50 % 50 %

50 %

22 % 6%

26 %

2012

19 %

3% 14 %

2%

7% faste årsverk Grimstad kommune

Helse og sosial

8% Grimstad kommune

Grimstad kommune

Støtteenheter

Støtteenheter

Helse og sosial

Helse og sosial

2012

2012

37 %

Samfunn og miljø

Samfunn og miljø

Kultur og oppvekst tidsavgrenset

Kultur og oppvekst timelønn

Kultur og oppvekst

8%

Støttefunksjoner

Samfunn og miljø

50 % 50 %

50 %

23 % 6%

22 %

2011

19 %

3%

8% Grimstad kommune

Grimstad kommune

Støtte og stab

Støtte og stab

Helse og sosial

Helse og sosial

2011

18 %

2%

7%

Grimstad kommune

2011

36 % Teknisk sektor

Teknisk sektor

Kultur og oppvekst tidsavgrenset

faste årsverk Helse og sosial

6%

Kultur og oppvekst

Kultur og oppvekst timelønn

Støttefunksjoner

Teknisk sektor

41

Turnover og nye stillinger I løpet av året har 18 medarbeidere gått over på attføring eller uførepensjon, mot 27 i 2011. 14 ansatte har valgt avtalefestet pensjon (AFP) i løpet av året, dette er en nedgang på 1. 12 ansatte har gått over på alderspensjon.

I løpet av året er det foretatt 55 faste nytilsettinger. Disse fordeler seg slik på sektorene: 5 i støtteavdelingene, 27 i helse- og sosialsektoren, 7 i samfunns- og miljøsektoren og 16 i kultur- og oppvekstsektoren. Dette betyr at vi har en svært lav turnover, noe vi også registrerer på gjennomsnittsalderen for ansatte.

Kompetanseutvikling I løpet av 2012 ble det avholdt kurs innen arbeidsrett og behandling av personalsaker for ledere.

Det har vært flere kurs for ledere og merkantilt personale i praktisk lønnsarbeid, og opplæring i nye rutiner og verktøy. Det har vært avholdt flere kurs i HMS. Det har videre vært avholdt kurs i saksbehandling, introduksjonskurs for nytilsatte og kursing i ulike IKT-verktøy.

I tillegg skjer det en stadig kompetanseutvikling i sektorer og enheter. Dette foregår ikke bare i form av kurs, men også i form av kollegaveiledning og forskjellige interne møter.

Sykefraværsanalyse Reduksjonen i sykefraværet fortsetter. Fremstillingen til høyre viser at sykefraværet generelt er lavere i 2012 enn i 2011. Det har ikke vært mulig å finne konkrete forklaringer på hvorfor fraværet var høyere sommeren 2012 enn sommeren 2011. For øvrig følger utviklingen den normale årsutviklingen, med februar som måneden med høyest fravær.

Enkelte mål er ikke oppnådd, men tendensen går i riktig retning. Målet for 2013 er tilsvarende målet regjeringen har satt for det nasjonale sykefraværet. Det er en kjensgjerning at kommunal sektor har et høyere sykefravær enn for eksempel finansnæringen. Både arbeidets art, sammensetning av yrkesgrupper og kjønnsbalanse er faktorer av betydning.

Kommunen har hatt fokus på sykefraværsoppfølging, og ser en forbedring. Tiltaket Dialogplassen og den tette kontakten med sykemeldte medarbeidere, kan være en forklaring på nedgangen i sykefraværet. Hensikten med Dialogplassen er at en så tidlig som mulig kan sette i verk tiltak for å forhindre sykemelding, og få den sykemeldte tilbake i jobb eller over i andre tiltak. I 2012 deltok 105 medarbeidere i Dialogplassen. 11 ansatte har fått intern omplassering til nytt ordinært arbeid.

Dialogplassen er blitt en viktig del av det bedriftsinterne attføringsarbeidet i kommunen, og tilbakemeldingene er gode. NAV rapporterer at de har færre saker som nå kalles inn til dialogmøte 2 (dvs. etter 26 ukers sykemelding). Videre går færre medarbeidere over på arbeidsavklaringspenger etter endt sykepengeår. Dette betyr at folk raskere er tilbake i jobb. Dialogplassen behandler også saker før sykemelding.

19 arbeidsulykker ble meldt i løpet av 2012, fem av disse er sendt til NAV. Ingen av ulykkene karakteriseres som alvorlige. Videre er mange ønskede hendelser meldt inn i kommunens HMSkvalitetssystem. Dette er positivt, da det gir mulighet til å iverksette korrigerende tiltak. Det er flest meldinger om vold og/eller trakassering, med hele 776 rapporterte hendelser. De fleste av disse gjelder forhold våre ansatte er utsatt for fra brukere. Dette viser at kommunens satsning på håndtering av utfordrende atferd (HUA) er viktig.

42

sykefraværsanalyse Selv om det er en reduksjon i sykefraværet, er målsettingen på 6,20 % ikke nådd.

10,0

9,0

8,0

7,0 2012 6,0 2011 2010

Desember

November

Oktober

September

August

Juli

Juni

Mai

April

Mars

Februar

Januar

5,0

8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Grimstad Kommune 1,0 Mål 0,5

2010

2011

2012

43

hele 74 % er tilfreds med arbeidssituasjonen i grimstad kommune

Medarbeiderundersøkelse 2011 Grimstad kommune har gjennomført medarbeiderundersøkelser for alle ansatte annethvert år siden 2005. I februar 2011 besvarte 72 % av medarbeiderne undersøkelsen, noe som ga et godt grunnlag for analyse og identifisering og utvikling av forbedringstiltak. Resultatene var generelt bedre i 2011 enn i 2009. For seks av de elleve temaene det spørres om i undersøkelsen, var Grimstad kommunes resultater over gjennomsnittet for landet.

Oppfølgingsarbeidet etter undersøkelsen inkluderte ca. 160 ulike tiltak i hele kommuneorganisasjonen.

Medarbeiderundersøkelse 2013 I februar 2013 gjennomførte Grimstad kommune en ny medarbeiderundersøkelse for alle ansatte. Hele 79 % av de ansatte deltok i undersøkelsen, en oppslutning som er bedre enn noensinne, og også veldig bra i et nasjonalt perspektiv. Resultatene er også de beste så langt.

På en skala fra 1 til 6, der 6 er det beste, er helhetsvurderingen av Grimstad kommune som arbeidsplass 74 % (4,7), sammenlignet med 70 % (4,5) i 2011.

Ingen sektorer i kommunen skiller seg ut med markant mer tilfredse medarbeidere enn de andre (helse og sosial 4,6, kultur og oppvekst 4,7, teknisk sektor 4,7 og støttefunksjoner 4,6). Grimstad kommunes ansatte er litt mer tilfredse med sin arbeidsplass enn gjennomsnittet av alle norske kommuner.

Sammenliknet med forrige undersøkelse rapporterer de ansatte en vesentlig bedring på spørsmålene som omhandler mobbing, varsling og diskriminering på arbeidsplassen, og når det gjelder overordnet ledelse. Ingen områder har en dårligere score enn de tidligere undersøkelsene. Dette viser at kontinuerlig innsats for arbeidsmiljø og med ledelse gir resultater, og dette skal vi fortsatt ha spesielt fokus på.

Medarbeiderundersøkelsen har vært et svært nyttig redskap for å identifisere områder kommunen skal ta fatt i for å forberede arbeidsmiljøet i enhetene. Blant annet kan vi lese av undersøkelsen at man ikke har løst deltidsproblematikken, og at mange ansatte, spesielt innen ledelse og administrasjon, ikke føler at de har god nok tid til å gjøre jobben sin.

Resultatene fra undersøkelsen vil danne grunnlag for kommunens videre arbeid med handlingsplaner og tiltak over de neste to årene.

44

medarbeiderundersøkelse Medarbeidertilfredshet er vist i prosent.

74,0

73,0

72,0

71,0

70,0

69,0

68,0

67,0

66,0

65,0

64,0

Grimstad

63,0

Norge

2013

2011

2009

2007

62,0

medarbeiderundersøkelsene har vært et svært nyttig redskap for å kunne forbedre arbeidsmiljøet i enhetene 45

likestilling og mangfold Kommunens innbyggere

Hovedmål

Målet med likestillingsloven er å oppnå full likestilling. Kvinner og menn skal få samme muligheter, og handlinger som bryter dette prinsippet er ulovlige. Likestillingsloven legger føringer for at det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Hovedmål

Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innen sitt virkeområde. Det skal tilbys likeverdige tjenester til hele befolkningen, og tjenestene skal treffe alle med hensyn til bl. a. kjønn, minoriteter og funksjonsevne.

Data i dette kapittelet gjelder for alle innbyggerne i Grimstad kommune, basert på SSBs likestillingsindeks. De beskriver i hvilken grad det er forskjeller mellom kvinner og menn innad i kommunenog hvordan disse forskjellene varierer mellom regionene. Indeksen omfatter offentlig tilrettelegging som barnehagedekning, næringsstruktur og utdanningsmønster, men også tidsbruk – fordeling på arbeid og omsorg, politisk deltagelse og inntekt. Indeksen måler kun likestilling mellom kvinner og menn, ikke likestilling mellom ulike grupper etter for eksempel etnisitet, funksjonsevne eller seksuell identitet.

likestilling Grimstad skårer høyt på barnehagedekning, uttak av fedrekvote, kjønnsbalanse i kommunestyret, utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet. Dette er faktorer som er med å bedre likestillingsindeksen for Grimstad.

Nasjonalt øker forskjellen i utdanningsnivå mellom kvinner og menn, hvor kvinners utdanningsnivå er høyere enn for menn.

Aust Agder har et generelt lavt utdanningsnivå. Grimstad skiller seg ut med et høyere utdanningsnivå for begge kjønn.

Selv om kvinners utdanningsnivå øker i forhold til menns, gir ikke dette utslag i likere fordeling av deltidsarbeid og inntekt.

Kvinners utbredte deltidsarbeid er en likestillingsutfordring for svært mange kommuner, og store forskjeller i deltidsarbeid genererer i mange tilfeller også et inntektsgap mellom kvinner og menn.

I Grimstad er det stor andel av deltidsarbeid både blant kvinner og menn. Dette fører til et stort inntektsgap mellom kvinner og menn i kommunen. Tendensen for Grimstad stemmer med tendensen for landsdelen, hvor det er en stor grad av deltidsarbeid, skjevhet i inntekt og kjønnsfordeling blant ledere sammenlignet med majoriteten av andre kommuner.

46

Grimstad

Kilde: SSB

Norge

indikator for kjønnslikestilling

94 %

89 %

91 %

2010

37 %

90 % 2011

37 %

2010

Andel barn i barnehage, 1-5 år.

25 %

38 %

38 % 2011

Andel kvinner blant kommunestyrerepresentantene.

29%

24 %

28 %

26 %

31 %

2010

26 %

31 %

83 %

77 %

2011

Andel menn og kvinner med høyere utdanning.

81 %

73 %

83 %

77 %

2010

80 %

73 % 2011

Andel menn og kvinner i arbeidsstyrken mellom 20-66 år.

47

indikator for kjønnslikestilling Kilde: SSB

Grimstad Norge

409

260

433

286

2010 Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn og kvinner, tall i 1000.

48

462

271

453 2011

300

store forskjeller i deltidsarbeid genererer inntektsgap blant kvinner og menn

indikator for sysselsetting Andel sysselsatte menn og kvinner mellom 20-66 책r, som jobber deltid.

Kvinner Menn

47 %

17 %

45 %

grimstad 2010

36 %

grimstad 2011

15 %

landet 2010

16 %

36 %

14 %

landet 2011

49

likestilling og mangfold kommunens medarbeiderne

Hovedmål

Grimstad kommune arbeider aktivt for likestilling og mot diskriminering. Det arbeides for å få en jevn kjønnsbalanse mellom kvinner og menn blant de ansatte, samt å redusere ufrivillig deltid. Kommunen arbeider for å oppnå mangfold i arbeidsstokken slik at organisasjonen gjenspeiler befolkningen.

Grimstad kommune har 1 437 antall fast ansatte som dekker 1 090 årsverk, med en kvinneandel på 79 prosent. Kommunen har mangfold og har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter.

Grimstad kommune er en IA-bedrift, hvor det arbeides med tilrettelegging og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin restarbeidsevne fremfor uførhet.

Kjønnsbalanse Fordeling mellom menn og kvinner mellom sektorene er svært tradisjonell, med hovedvekt av kvinner både i helse- og sosialsektoren og i kultur- og oppvekstsektoren. Kjønnsfordelingen mellom sektorene er normal for en kommune, og henger sammen med tradisjonelle valg av yrker. Grimstad kommune har en utfordring i å øke andelen menn i kultur- og oppvekstsektoren, og i omsorgsyrkene.

På nasjonal basis blir det stadig flere kvinnelige ledere, spesielt i mellomsjiktet. Dette gjenspeiles i Grimstad, hvor en stor andel av lederne på mellomnivåer er kvinner.

Blant 36 enhetsledere (inkl. kemner og regnskapssjef) utgjør kvinneandelen 48 %. Kjønnsbalansen er noe skjev, med flest kvinner blant enhetsledere og flest menn i rådmannens ledergruppe. Kvinner finner vi overvekt av i barnehagene, og innen pleie- og omsorgstjenestene. Blant mellomledere, som fagledere, fagansvarlige og seksjonsledere, finner vi også et tradisjonelt mønster.

50

Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling, og sikre like muligheter og rettigheter. Kommunen skal hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Stillingsstørrelse Antall ansatte med deltidsstillinger i kommunen er stor, hele 59 % av de ansatte arbeider deltid. Av kvinner er det 69 % som arbeider deltid, mens 23 % av menn har deltidsstillinger.

Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter.

Grimstad har som mål at ansatte skal ha forutsigbarhet i sin arbeidssituasjon og en stillingsstørrelse til å leve av. En undersøkelse blant kommunens ansatte fra 2010 viser at deltid ofte er et bevisst valg, dvs. frivillig deltid. Det var flere som ønsket å øke sin stillingsprosent, men da innen sammen enhet, ikke ved å jobbe i ulike enheter.

Forskjellene mellom gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner og menn er størst i teknisk sektor, og minst i helse- og sosialsektoren. Helse- og sosialsektoren er likevel den sektoren med lavest stillingsstørrelser, med et gjennomsnitt på 61 prosent.

Det er en utfordring innen denne sektoren å øke stillingsstørrelsene til de ansatte. Årsaken til bruk av deltidsstillinger er organiseringen av arbeidet, fordi store deler av sektoren skal være i drift døgnet rundt hele året.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er 74 prosent.

Dette er en liten økning fra i fjor, da gjennomsnitt var ca 72 prosent. Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter.

kjønnsbalanse etter sektor Kvinner Menn

Kvinner

Kvinner

Kvin

Menn

Men

Menn

K 79 % M 21 %

K 77 % M 23 %

K 88 % M 12 %

grimstad totalt

støttefunksjoner

helse og sosial

Kvinner

Kvinner

Kvin

Menn

Menn

Men

K 81 % M 19 %

K 37 % M 63 %

K 48 % M 52 %

kultur og oppvekst

samfunn og miljø

ledernivå

stillingsstørrelse

ALLE

KVINNER

MENN

grimstad totalt

74 %

71 %

87 %

støttefunksjoner

91 %

88 %

100 %

helse og sosial

61 %

60 %

71 %

kultur og oppvekst

83 %

82 %

91 %

samfunn og miljø

91 %

84 %

95 %

51

Likelønn Lønnspolitikken i Grimstad kommune utøves gjennom løpende lønnsfastsettelse ved rekruttering, og gjennom tariffestede lønnsforhandlinger/lønnsreguleringer. Lønn fastsettes ved tilsetting og ved lokale forhandlinger på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen (HTA). Avtaleverket er kjønnsnøytralt, med lik avlønning uavhengig av kjønn. Grimstad kommunes lønnspolitisk plan fremhever at den lokale lønnspolitikken skal bidra til at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement. gjennomsnittlig årslønn 2012 Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn i 1000 kr.

Kvinner i Grimstad kommune har i snitt en årslønn på 401 000,mens menn har en snittlønn på kr 445 000,- Dette innebærer at kvinner i snitt har 10 % lavere årslønn enn menn. Størst forskjell mellom kvinner og menn finner vi i støttefunksjonene, mens det i kultur- og oppvekstsektoren er minst forskjell.

Lønnsforskjeller varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper. Dette ser vi gjenspeiles i avlønning mellom sektorene. Gjennomgående høyest avlønning finner vi i støtte- og stabsfunksjoner. Her finner vi også størst forskjell mellom kjønnene. En forklaring på dette er at vi i denne gruppen har flere mannlige toppledere. Blant sektorene er det kultur- og oppvekstsektoren som har høyest avlønning, dette gjelder for begge kjønn.

Kvinner utdanner seg oftere innen omsorgsfag og undervisning, og menn innen teknikk og naturvitenskap. Grimstad kommune er svært tradisjonell i forhold til kjønnsfordeling i de ulike stillingsgrupper. Hovedvekten av sykepleierne, helsefagarbeidere og førskolelærere er kvinner, mens vi finner menn i ingeniørstillinger og tekniske yrker.

600

580

Avlønning for de fleste av kommunes ansatte skjer i hovedsak via innplassering i minstelønnstabell, som fastsettes via sentrale forhandlinger. Dette omfatter ufaglærte, faglærte og høyskolegrupper som sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og undervisningspersonell. Dette er grupper som har sentralt fremforhandlede minstelønnstabeller basert på ansiennitet og stillingskategori.

560

540

520

500

480

460

440

420

400

380

360

340

320 Kvinner Menn

52

Samfunn og miljø

Kultur og oppvekst

Helse og sosial

Støttefunksjoner

Grimstad totalt

300

Vi ser at det er en jevn fordeling av lønn mellom kjønnene i forhold til utdanning, med unntak av ufaglærte og ansatte med høyere akademisk utdanning. Blant gruppen av ufaglærte henger dette sammen med aldersammensetning og opptjening av lønnsansiennitet. Hovedvekten av kvinnene i denne gruppen har full lønnsansiennitet, mens menn har liten lønnsansiennitet.

lønn etter utdanning

2011

2012

540

540

520

520

500

500

480

480

460

460

440

440

420

420

400

400

380

380

360

360

340

340

320

320 Kvinner

300

Menn

Høyere akad. utdanning

Undervisingspersonell

Høyere utdanning < 3 år

Høyere utdanning > 3 år

Faglært

Ufaglært

Høyere akad. utdanning

Undervisingspersonell

Høyere utdanning < 3 år

Høyere utdanning > 3 år

Faglært

Ufaglært

300

53

Lederlønn Lønn til toppledere og enhetsledere fastsettes årlig ved lokale forhandlinger. Lønn fastsettes på bakgrunn av kriteriene i Grimstadkommunes lønnspolitiske plan og gjenspeiler enhetens størrelse, med tanke på antall årsverk, budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. I tillegg gjøres en individuell vurdering i forhold til innsats og resultatoppnåelse.

Den totale lønnsdifferansen mellom kvinner og menn i lederstillinger har sunket. En årsak har vært en bevisst holdning til likelønn basert på PØFI-modellen (lederens ansvar for personal, økonomi, fag og informasjon). Kvinnelige enhetsledere har lavere gjennomsnittlig årslønn enn menn, spesielt innen kulturog oppvekstsektoren. Forskjellen henger sammen med enhetens størrelse, med tanke på antall årsverk, budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. Vi finner flest kvinnelige ledere i de minste enhetene. Dette påvirker lønnsnivået blant kvinnelige enhetslederne.

gjennomsnittlig lederlønn for Enhetsledere Tabellen viser gjennomsnittlig inntekt for enhetsledere i 1000 kr.

Kvinner Menn

640

640

635

635

630

630

625

625

620

620

615

615

610

610

605

605

600

600

595

595

590

590

585

585

580

580

575

575

570

570

565

565

560

560

Samfunn og miljø

645

Kultur og oppvekst

645

Helse og sosial

650

Støttefunksjoner

650

Samfunn og miljø

655

Kultur og oppvekst

655

Helse og sosial

660

Støttefunksjoner

660

Grimstad totalt 54

2012

Grimstad totalt

2011

PERSONALPOLITISKE SATSINGER Livsfasepolitikk Kommunen skal tilrettelegge arbeidssituasjonen for alle livsfaser så langt det er mulig. Det er samtidig slik at all tilrettelegging er midlertidig. Det viktigste virkemiddelet for utøvelse av livsfasepolitikk er god dialog mellom ledere og medarbeidere.

Kommunen satser på å bevisstgjøre lederne, og videreutvikle ledernes relasjons- og dialogkompetanse.

Etter- og videreutdanning Kommunen har et godt regelverk for utdanningspermisjoner, og arbeider for å utvikle en god praksis, slik at ansatte gis mulighet for etter- og videreutdanning. Dette er med på å heve utdanningsnivået blant de ansatte. Eksempelvis har kommunen satset på å gi renholdere mulighet for å ta fagbrev, et tiltak som treffer en stor andel kvinner og ansatte fra minoritetsgrupper.

Tilrettelegging for ansatte i forhold til religiøse høytidstager, hvor arbeidstaker gis rett på inntil to dager fri i forbindelse med religiøse høytidsdager for sin religion, skjer i henhold til lov om trudomssamfunn og ymist anna.

Tiltak i forhold til etnisitet og nedsatt funksjonsevne Etnisitet Virksomheter som ønsker å registrere opplysninger om ansattes etniske bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne må gjøre dette anonymt, og det må være frivillig å registrere opplysningene. I tillegg må slike opplysninger oppbevares som sensitive personopplysninger, og Datatilsynet skal rådføres. Grimstad kommune har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter, men har ikke registrerte opplysninger om ansattes nasjonalitet. Det er derfor ikke mulig å rapportere data angående antall ansatte med minoritetsbakgrunn.

Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling og sikre like muligheter og rettigheter, hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Ved rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne. Kommunen ønsker å sikre likeverdig behandling i intervjusituasjonen, og skal alltid invitere minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju.

Aktiviteter 2012 Grimstad kommune har vedtatt mål i henhold til IA-avtalen for å fremme inkludering og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Aktivitetsplikten har ellers blitt håndtert ved å oppfordre kvinner, personer med annen etnisk bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne til å søke på ledige stillinger i Grimstad kommune. I tillegg er det før utlysning av stillinger vurdert om stillingene kan brukes til å øke størrelsen på eksisterende deltidsstillinger.

Kommunen arbeider med å redusere ufrivilling deltid og øke stillingsstørrelse. Dette innebærer blant annet iverksetting av retningslinjer for redusert bruk av deltid slik at flest mulig skal få tilbud om full stilling, samt ivareta kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt ønsker det.

Planlagte aktiviteter Grimstad har i kommuneplanen vedtatt å være et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag. Sosial tilhørighet handler om å få være deltaker i samfunnet på likeverdige vilkår, uavhengig av funksjonsevne og ressursstyrke. For at alle skal kunne delta i samfunnslivet, må vi ta hensyn til språk og kulturforskjeller. Dette er styrende i forhold til arbeidet for å fremme likestilling og inkludering.

Deltid/heltid Kommunen arbeider videre med å redusere ufrivillig deltid og å øke stillingsstørrelser for at flest mulig skal få tilbud om full stilling, samt ivareta kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt ønsker det.

Det legges til rette for at kvalifiserte deltidsansatte kan kombinere stillinger på tvers av enhetene.

Arbeidsgiver skal sammen med tillitsvalgte være pådrivere for å finne løsninger som både fjerner stillinger under 60 prosent og gir økte stillinger til de som ønsker det. Her skal man i særlig grad ha fokus på ansatte med stillingsstørrelser under 40 prosent, det vil si en stillingsstørrelse som ikke er pensjonsgivende Funksjonsevne Som en del av IA-arbeidet har Grimstad kommune delmål for bedre tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Etnisitet Grimstad kommune arbeider for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn slik at andel ansatte med minoritetsbakgrunn gjenspeiler kommunes befolkning innen de forskjellige arbeidsområder/nivåer.

Funksjonsevne Grimstad kommune er en IA-bedrift. Det arbeides med tilrettelegging og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan fungere i en arbeidssituasjon. Grimstad kommune har ansatte med nedsatt funksjonsevne, men har ikke registrert opplysninger om ansattes nedsatte funksjonsevne eller funksjonshemminger, og kan derfor ikke rapportere på antall. Ved god tilrettelegging kan en redusert funksjonsevne likevel innebære full arbeidsevne. Ved rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne.

55

kultur og oppvekstsektoren Hovedmål

Hovedmål

Hovedmål

56

Arbeidet i grunnskolen med å bedre balansen mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring har god fremdrift. Prosjekt spesialundervisning er godt forankret i skolene. Tilpasset opplæring både for elever som trenger ekstra bistand og elever som trenger større faglige utfordringer gis gjennom NyGivprosjektet, og ved at 27 elever på 10. trinn tar fag på Dahlske videregående skole.

De kommunale barnehagene har et samlet positivt regnskapsresultat i 2012. Regnskapet viser et mindreforbruk på 0,12 mill. kroner i forhold til samlet budsjett på 25,4 mill. kroner. Samsvar mellom regnskap og budsjett i de kommunale barnehagene gir forutsigbarhet for de private barnehagene.

Kulturlørdagene på Fagskolen har vært en suksess. Tilbudet når mange barn, også dem som ellers ikke deltar på så mange kulturaktiviteter. Opplevelseskortet for ungdom ble innført høsten 2012, og dette er et etterlengtet tilbud til barn og unge i familier med dårlig økonomi.

Jakob Barnehagebarn Eimen Barnehagebarn

57

Kultur- og oppvekstsektoren består av 19 tjenesteenheter, hvorav fem barnehager og ni grunnskoler, i tillegg til kvalifiseringstjenesten, Langemyr skole, veilednings- og utviklingstjenesten, kulturtjenesten og bibliotektjenesten.

Grunnskolene inkluderer to ungdomsskoler, èn 1-10 skole og seks 1-7 skoler. Den pågående byggingen av ny skole fra 1. til 10. trinn på Fevik med plass til 750 elever innebærer endringer i skolestrukturen i østre deler av kommunen fra høsten 2014.

Den minste skolen har 110 elever (Eide) og den største har 470 elever (Holviga). Kvalifiseringstjenesten inkluderer voksenopplæringen og flyktningtjenesten.

sektorleder Bjørn kristian pedersen

ORGANISERING 19 tjenesteenheter utgjør kultur- og oppvekstsektoren. Ann M. Knutsen har vært enhetsleder ved Eide skole fra august 2012 for Espen C. Svendsen, som er sykmeldt. Niels SongeMøller begynte som skolesjef/assisterende kommunalsjef i august. Ansettelse av skolesjef har spesielt muliggjort en tettere oppfølging av og støtte til skolene i forhold til kommunens satsingsområder.

DRIFTEN Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2012 et revidert budsjett på 396,7 mill. kroner og et regnskapsresultat på 405,6 mil. kroner. Sektoren hadde et samlet merforbruk på 8,8 mill. kroner. I 2011, 2010 og 2009 hadde sektoren et mindreforbruk hvert år på mellom 2,6 og 3,4 mill. kroner.

Merforbruket i 2012 skyldes i all hovedsak merforbruk på sektorens fellesområde. Fellesområdet inkluderer bl.a. budsjett for Grimstad kommunes elever på Langemyr skole, kostnader til elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole, kostnader til skoleskyss og inntekter fra/utgifter til ”gjesteelever”, dvs. inntekter for elever fra andre kommuner som går på skole i Grimstad, og utgifter til elever fra Grimstad som går på skole i andre kommuner.

Elever fra Grimstad på Langemyr skole Kostnadene i 2012 for Grimstad kommunes elever på Langemyr (21 elever) var 6,7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Etter 2. kvartal hadde fellesområdet et merforbruk på 3,2 mill. kroner, som i hovedsak skyldes kostnadene for kommunens elever på Langemyr. Fellesområdet har i flere år hatt et merforbruk p.g.a. kostnadene til kommunens elever på denne skolen. I kvartalsrapporten for 2. kvartal ble det opplyst at felleområdet ville få et merforbruk i 2012. Merkostnadene skyldes primært at budsjettet over tid ikke er blitt konsekvensjustert i forhold til økningen i antall elever. I budsjettet for 2013 er det lagt inn en økning på 4,0 mill. kroner for å sikre et mer reelt budsjett til kommunens elever på Langemyr. I tillegg er det lagt et innsparingskrav på skolen på 2,0 mill. kroner.

Hesnes Montessoriskole Grimstad kommune har etter opplæringsloven plikt til å dekke kostnadene til elever med vedtak om spesialundervisning på private skoler. Antall elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole har økt de siste par skole58

årene. Skoleåret 2010/2011 hadde skolen seks elever med vedtak om spesialundervisning. Våren 2012 hadde skolen åtte elever med vedtak, mens det var 10 elever med vedtak om spesialundervisning ved skolestart høsten 2012.

Kommunens kostnader til elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole var i 2012 1,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det er kommunen som fatter vedtak om spesialundervisning på grunnlag av tilråding fra PP-tjenesten. Også på dette området har det de siste årene vært et merforbruk som ikke er blitt konsekvensjustert.

Skoleskyss og gjesteelever Resterende merforbruk på fellesområdet skyldes skoleskyss og at kommunens utgifter til ”gjesteelever” har vært høyere enn inntektene. Grimstad har høyere kostnader for våre elever som går på skole i andre kommuner enn vi har inntekter fra andre kommuner som har gjesteelever ved våre skoler. Årsverk og sykefravær Antall brutto årsverk i sektoren har økt med 18 årsverk, fra 553 årsverk i 2011 til 571 årsverk i 2012. Brutto årsverk inkluderer alle faste årsverk og timelønte omregnet til årsverk, i tillegg til overtidstimer omregnet til årsverk. Antall brutto årsverk er derfor i direkte samsvar med antall medarbeidere på en arbeidsplass.

Grunnskolene har samlet fått flere lærerårsverk som følge av økt budsjettramme i 2012 for å øke lærertettheten på 1.- 4. trinn og på ungdomstrinnet. I følge GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) er antall årsverk for undervisningspersonale økt fra 242 årsverk i oktober 2011 til 246 årsverk i oktober 2012. Det har imidlertid i samme periode vært en økning av ressurser som benyttes til spesialundervisning, og økningen i lærertetthet er mindre enn økningen i ressurser som benyttes til spesialundervisning.

Sykefraværet i kultur- og oppvekstsektoren var høyere i 2012 enn i 2011, 7,2 % i 2012 mot 6,2 % i 2011. I kvartalsrapport for 2. kvartal er det en feil i nærværstallene. I rapporten står det at nærværet var på 91,9 i andre kvartal 2011, men det riktige skulle vært 94,5. 94,5 er et svært høyt nærværstall. Det høye nærværet fortsatte i 3. kvartal 2011. Totalt sett var nærværstallene for 2011 svært positive. Nærværstallene for 2012 viser en nedgang, men nærværet er fortsatt høyt. Forklaringen på nedgangen er at nærværet var unormalt høyt i 2011, mens det i 2012 har vært en utvikling som kan betegnes som normalisering. Kultur- og oppvekstsektoren bidrar også i 2012 til å trekke opp nærværsprosenten i kommunen.

driftsdata

budsjett

regnskap

avvik

2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

304 566

286 537

293 713

305 272

706

0

-122 558

-114 149

-106 627

-117 772

4 786

-4

andre utgifter

223 605

199 151

211 305

209 325

-14 280

-7

netto utgift

405 613

371 539

398 391

396 824

-8 788

-2

netto lønn inntekter

personaldata 2012

2011

endring

%

faste årsverk

462,3

457,9

4,4

1

brutto årsverk

571,5

553,4

18,1

3

92,8

93,8

1,0

-

nærværsprosent

aktivitetsdata barnehage 2012

2011

endring

%

barn på heltid

210

201

9

4,5

barn på deltid

40

43

-3

-7,0

barn 3-5 år

155

139

16

11,5

barn 1-2 år

95

102

-7

-6,9

250

244

6

2,5

sum barn

aktivitetsdata grunnskole 2012

2011

endring

%

2 898

2 876

22

0,8

spesialunderv. ped.

29 513

25 141

4 372

17,4

spesialunderv. ass.

58 313

55 590

2 723

4,9

antall elever

59

langemyr skole Diagrammet viser utviklingen i antall elever ved Langemyr skole fra Grimstad og øvrige kommuner fra høsten 2001 til høsten 2012.

30,0

28,0

26,0

24,0

22,0

20,0

18,0

16,0

14,0

12,0

10,0

8,0

6,0 Grimstad 4,0 Andre kommuner

60

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2,0

hesnes montessoriskole Diagrammet viser utviklingen i antall elever med vedtak om spesialundervisning ved Hesnes Montessoriskole og økningen i ressursbruken de siste årene.

Timer til pedagog Timer til assistent

4500

4000

3500

3000

2500

2000

1500

1000

500

2008-09

2009-10

2010-11

2011-12

2012-13

5

6*

6

8

9

ANTALL BARN MED VEDTAK

* Økning med 1 våren 2010 61

spesialundervisning Diagrammet viser utviklingen i andel elever i prosent ved grunnskolen som har vedtak om spesialundervisning. Grimstad har fremdeles flere elever med vedtak om spesialundervisning enn sammenlignbare kommuner, men antall elever med vedtak økte ikke fra 2011 til 2012.

11,0

10,0

9,0

8,0

7,0

6,0

5,0

4,0

3,0 Grimstad 2,0 Kostragruppe 13 Norge (utenom Oslo)

62

2012

2011

2010

2009

2008

1,0

GRUNNSKOLEN De ni kommunale grunnskolene i Grimstad hadde til sammen 2 898 elever høsten 2012. I tillegg hadde Langemyr skole 21 elever, og 29 elever tok grunnskoleopplæring gjennom voksenopplæringen. Hesnes Montessoriskole hadde 55 elever høsten 2012.

Regnskapsresultat 2012 De ni grunnskolene hadde i 2012 et samlet revidert årsbudsjett på 188,4 mill. kroner. Skolene hadde et samlet merforbruk på 0,5 mill. kroner (0,25 %). Seks skoler har merforbruk og tre skoler har mindreforbruk. Holvika skole har det største merforbruket, på 1,2 mill. kroner, mens Jappa skole har det største mindreforbruket, på 0,8 mill. kroner. For ytterligere informasjon vises til årsmeldingen for den enkelte skole.

Prosjekt spesialundervisning og tilpasset opplæring (TPO) Antall elever med vedtak om spesialundervisning og ressursbruken til elever med vedtak har de siste årene økt både i Grimstad og på landsbasis, men mer i Grimstad enn i landet forøvrig.

Hovedintensjonen for prosjektet, som har pågått i hele 2012 og skal avsluttes medio 2013, er ”Hvordan gi alle elever best mulig opplæring – med de ressursene vi har tilgjengelig”. I Kommunestyre-sak 11/80 vedtok kommunestyret et mål om at Grimstad kommune skal redusere spesialundervisningen for de høyeste trinnene i skolen.

Spesialundervisning er en krevende form for opplæring, blant annet fordi det stilles store krav til formalia i form av rapportering, kartlegging og dokumentasjon knyttet til rettigheten. Med en høy andel elever med spesialundervisning ved en skole ”låser” man ressurser som ellers kunne ha blitt brukt mer fleksibelt i undervisningen. Dette gir grunn til å se på om dagens ressursbruk er hensiktsmessig. Spørsmålet er om elevene kan få et kvalitativt like godt undervisningstilbud med en annen måte å bruke ressursene på.

Alle skolene i kommunen, med unntak av Langemyr skole og Hesnes Montesorriskole, er direkte involvert i prosjektet. PPtjenesten har lagt om sin praksis og innført nye møtepunkt ute på skolene, for å imøtekomme skolenes behov for veiledning og for å bidra til å redusere behovet for henvisninger av enkeltbarn.

Kortsiktig mål for skoleåret 2012/2013 er at Grimstad kommune skal ha en klar reduksjon i andel elever som har vedtak om spesialundervisning. Arbeidet startet i skoleåret 2012/2013 og det skal være reduksjon fra og med skoleåret 2013/2014.

Langsiktig mål har et fireårsperspektiv (2012 – 2016). Målet er at gjennomsnittlig færre enn 6 % av elevene i Grimstadskolen skal ha vedtak om spesialundervisning (tall fra GSI 2016).

Færre enn 8 % av elevene på 8 – 10 trinn har vedtak om spesialundervisning.

Ungdomsskolelever fra Grimstad tar fag på Dahlske videregående skole Forskriftene til opplæringsloven gir anledning for elever fra grunnskolen til å ta ett eller flere fag fra det første året på videregående skole. Grimstad kommune har, som en av få kommuner, benyttet denne muligheten, og har i flere år hatt grunnskoleelever ved Dahlske videregående skole. Antall elever som benytter seg av tilbudet varierer fra år til år. I skoleåret 2012/2013 tar hele 27 elever fra ungdomsskolene i Grimstad matematikk og/eller engelsk på Dahlske. Det gjør også 16 elever fra Grimstad ungdomsskole og 11 elever fra Holviga skole. Det meldes også om at resultatene elevene oppnår kan være meget gode. Tilpasset opplæring i skolen skal ivareta alle elever, og denne ordningen er et godt eksempel på at tilpasset opplæring også gjelder de faglig sterke elevene.

Brukerundersøkelse i SFO Våren 2012 ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant foreldre som har barn i SFO. Undersøkelsen består av 27 spørsmål om ulike sider ved SFO-driften.

Generelt var skåren høyere (bedre) på alle spørsmål og variabler sammenlignet med undersøkelsen i 2009. Det eneste spørsmålet som skårer dårligere er hvor fornøyde foreldre er med prisen man betaler for opphold i SFO. Resultatene varierte mellom SFO-tilbudene i kommunen. Frivoll SFO hadde de aller beste resultatene.

Ny GIV NyGIV er et statlig initiert prosjekt som retter seg mot elever på 10. trinn med svake karakterer, men som ikke har vedtak om spesialundervisning. Intensjonen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning, slik at de opplever økt mestring og motivasjon i overgangen - og i gjennomføringen av - videregående opplæring. Det er gjort meget gode erfaringer med denne type opplæring i AustAgder. Grimstad kommune deltar fra og med 2012 med elever fra alle våre tre ungdomsskoler, og prosjektlederen i vår region er rekruttert fra Fjære ungdomsskole. Lærerne som gir de aktuelle elevene opplæring, deltar i et omfattende opplæringsprogram, og har gitt tilbakemelding om at denne kompetansen er meget nyttig. Det er derfor etablert et kompetansenettverk med disse lærerne, slik at flere elever kan nyte godt av kompetansen deres. NyGIV-arbeidet sikres videreført i Grimstad gjennom tiltak som etableres vår og høst i 2013.

Langemyr skole – veien videre Langemyr skole har et svært godt omdømme og skal i løpet av 2013 bli rustet opp og rehabilitert. Filialene man til nå har benyttet grunnet stort elevtall skal legges ned i takt med at elevtallet gradvis blir redusert etter hvert som elever fullfører sin opplæring der. Det vil i løpet av to år være et betydelig lavere elevtall ved skolen enn hva som er tilfelle nå. Det kommer imidlertid nye søkere til skolen. For at man skal kunne holde elevtallet på et ønsket nivå, må man derfor utarbeide forutsetninger og kriterier for hvilke elever som kan få plass.

Høsten 2012 ble det startet et arbeid med å utforme gode inntakskriterier, og oppnevning av eget inntaksteam for skolen.

63

Læringsresultater og nasjonale prøver Et av de viktigste innsatsområdene i Grimstad kommune er å bedre læringsresultatene i barneskolen og ungdomsskolen.

Elevene i våre skoler skårer jevnt over bra, men potensialet er til stede for å oppnå bedre resultater. Flere tiltak ble derfor iverksatt i 2012 (og fortsetter i 2013) for å forbedre resultater.

Grimstad kommunes skoler har deltatt – og deltar - i prosjektet ”Økt læringsutbytte”. Her er blant annet klasseledelse et meget sentralt tema. Det ble også i 2012 etablert en arbeidsgruppe med skolesjefen og lærere på 4. trinn. Intensjonen er å gi gjensidig veiledning og hjelp i arbeidet med økte leserferdigheter på 4. trinn. Nok et tiltak som ble iverksatt i 2012 er at alle skoler deltar i nettverksarbeid knyttet sammen i tre ”kretser”, der barneskolene og de tre ungdomsskolelenes ledere møtes for å analysere resultatene på de nasjonale prøvene med tanke på å iverksette tiltak for å øke elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk, samt elevenes eksamenskarakterer. Det er også nedsatt tre ressursgrupper i hhv. matematikk, engelsk og norsk, for blant annet å sette opp kriterier for ønskede kvalifikasjoner hos elevene etter endt 7. klasse. De samme tre gruppene utarbeider lokale prøver for 7. trinn som tar utgangspunkt i kriteriene nevnt foran. Dette tiltaket setter økt fokus på de tre fagene i barneskolen, og det hjelper ungdomsskolene til raskt å iverksette tiltak som kurs og andre intensive virkemidler for å sikre elevene best mulig utgangspunkt for videre opplæring de siste tre årene i grunnskolen.

I tillegg til de overnevnte tiltakene, er resultater på nasjonale prøver et hovedelement i lederkontraktene for skolelederne.

Skolesjefen følger dette opp gjennom veiledning og flere oppfølgingssamtaler med den enkelte leder.

De seks påfølgende diagrammene viser resultater på nasjonale prøver de siste fem årene, lesing på 5.trinn, engelsk på 8. trinn og regning på 9. trinn. Målet for Grimstadskolen er å ha færre elever på det laveste mestringsnivået (nivå 1) og flere på det høyeste enn gjennomsnittet i landet. Diagrammene viser at målet er nådd flere år, men ikke hvert år. Resultatene i 2012 var noe svakere enn gjennomsnittet de siste fem årene.

64

5. trinn lesing mestringsniv책 1

5. trinn lesing mestringsniv책 3

Grimstad Aust-Agder

22,0

30,0

20,0

28,0

18,0

26,0

16,0

24,0

14,0

22,0

12,0

20,0

10,0

2012

32,0

2011

24,0

2010

34,0

2009

26,0

2012

36,0

2011

28,0

2010

38,0

2009

30,0

2008

40,0

2008

Norge

65

Norge

12,0

12,0

11,5

11,5

11,0

11,0

10,5

10,5

10,0

10,0

9,5

9,5

9,0

9,0

8,5

8,5

8,0

8,0

7,5

7,5

7,0

7,0

6,5

6,5

6,0

6,0

5,5

5,5

5,0

5,0

2012

12,5

2011

12,5

2012

13,0

2011

13,0

2010

13,5

2009

13,5

2008 66

8. trinn engelsk mestringsniv책 5

2010

8. trinn engelsk mestringsniv책 1

2009

Aust-Agder

2008

Grimstad

9. trinn regning mestringsniv책 1

9. trinn regning mestringsniv책 5

23,5

23,0

22,5

22,0

21,5

21,0

20,5 6,0 20,0 5,5 19,5 5,0 19,0 4,5 18,5 4,0 18,0 3,5 17,5 3,0 17,0 2,5 16,5 2,0 16,0 1,5 15,5 1,0 15,0

2012

2011

2010

2012

2011

2010

0,5

67

Prosjekt for økt læringsutbytte Prosjekt ”Økt læringsutbytte i Aust-Agder” startet opp i 2011, etter at en felles søknad om skjønnsmidler fra alle kommunene i fylket ble innvilget. Prosjektet skal bidra i arbeidet med å øke læringsutbyttet for elevene i Aust-Agder. Dette har sin bakgrunn i at vi på tross av godt kvalifiserte lærere og mange ressurser i regionen, skårer lavt når det gjelder resultater på nasjonale prøver og målinger innen forhold knyttet til læringsutbytte og skoleprestasjoner generelt.

Etter at prosjektet fikk fornyet støtte i 2012, ble innsatsområdene rettet mot ledelse og regning. Innenfor området ledelse inngår klasseledelse, skoleledelse og overordnet ledelse. Tiltakene i prosjektet henvender seg til lærere og ledere i hele fylket. Innen området regning har kursingen i all hovedsak foregått ute på skolene blant personalet og direkte i klasserom. Alle kursene som arrangeres er gratis for deltakerne, men vikarutgifter og reise må kommunene dekke selv.

Kompetansetiltakene har som mål å nå alle kommunene i Aust-Agder, og det satses på tiltak som går over tid, i motsetning til enkeltstående kursdager. Skoleåret 2012/2013 har det vært gjennomført en kursrekke med opplæring både for rektorer og for lærere innen temaet ledelse. Kursene har i noen grad gått sammen og noen grad gått parallelt. Lærernes evaluering av denne opplæringen var 5,3 poeng, på en skala som ender på 6 poeng i positiv valør. Enkelte skoler i Grimstad har valgt å invitere med kursholderne fra dette opplegget særskilt til hele sine kollegagrupper, fordi man har vært så fornøyd med faglig innhold og kursholder. Kursingen innen temaet regning foregår i regi av Vitensenteret i Arendal. Også her gir skolene svært gode tilbakemeldinger på kursinnhold og opplegg.

Det er søkt om skjønnsmidler også i 2013, og søknaden er nylig innvilget med 1,1 millioner for kalenderåret.

IKT i Grimstadskolen I 2012 fikk skolene til sammen 1 117 nye PCer. De aller fleste PCer fra 2007 og 2008 ble dermed skiftet ut, resten blir skiftet ut våren 2013. Kapasiteten på det trådløse nettet i skolene har vært for dårlig. Høsten 2012 ble det trådløse nettet oppgradert og utbygd. Skolene melder om god kapasitet etter at oppgraderingen av IKT-planen ”Digitale verktøy i barnehage og skole” ble politisk behandlet våren 2012, og vedtatt av kommunestyret 18. juni.

En arbeidsgruppe som jobbet med evaluering av nåværende pedagogiske programmer og forslag til ny felles programpakke for Grimstadskolen ble etablert i februar 2012. Gruppens konklusjon ble lagt fram og felles avklaring foretatt på skoleleder-/ temamøte med skoleledere og IKT-koordinatorer i mars 2013.

68

Prosjekt om barn og unge med komplekse traumer Grunnskolen i Grimstad møter barn og unge med ulike utfordringer som adferdsproblemer, utagering, vold, mangel på grenser, ufin språkbruk m.m. I vanskelige situasjoner kan lærerne som står midt opp i situasjonen bli handlingslammet og rådville, og en kan stå i fare for å gripe til tiltak som kan forsterke adferden i stedet for å hjelpe. Fra januar 2012 er det gjennomført et prosjekt i samarbeid med RVTS Sør (Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Sør). Ulike traumer påvirker barns utvikling og læreevne. Skolene har behov for kunnskap om hva som skjer med barn som utsettes for ulike traumer, og de trenger handlingskompetanse for å kunne forstå og hjelpe disse barna. Dette påvirker lærernes praksis og gjør dem bedre i stand til å gi læring og omsorg til alle elever. Skolen uttrykker stor tilfredshet med satsingen og skoleringen de får. RVTS Sør har meget dyktige medarbeidere som gjør en utmerket innsats overfor skolene. Det er rettet en henvendelse til RVTS Sør hvor det blir spurt om det finnes muligheter for å forlenge prosjektet slik at to eller tre nye skoler kan få denne kompetansen fra 2014.

Fjæreskolene og Fevik skole – prosessen frem mot høsten 2014 Høsten 2012 ble det startet et omstillingsarbeid med tanke på at nye Fevik skole høsten 2014 skal åpne for elever på alle ti årstrinnene i grunnskolen. Ca. halvparten av elevene som går på Fjære ungdomsskole skal da flytte til Fevik skole. I denne prosessen vil det være et omfattende rekrutteringsarbeid knyttet til nye stillinger ved Fevik skole. Parallelt vil det bli en nedbemanning ved Fjære ungdomsskole. Som følge av at det blir færre elever ved Fjære ungdomsskole høsten 2014, vil det bli frigjort undervisningslokaler som Fjære barneskole skal benytte.

Diagrammet til venstre viser gjennomsnittlig gruppestørrelse på 1.-4. trinn i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Gruppestørrelsen er en parameter som viser forholdet mellom elevtimer og pedagogtimer. Lærertettheten i Grimstad økte i 2012 og nærmet seg lærertettheten til sammenlignbare kommuner.

Det er et mål for Grimstad å øke lærertettheten, spesielt på 1.- 4.trinn.

Diagrammet til høyre viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler i kroner per elev. Kostnader til skoleskyss og skolelokaler er ikke inkludert i kostnadene.

Grimstad har høyere driftsutgifter til grunnskolesektoren enn sammenlignbare kommuner i forhold til samlede driftsutgifter.

Samtidig har vi lavere kostnader per elev enn sammenlignbare kommuner. Årsaken er at Grimstad har forholdsvis flere innbyggere 0-15 år enn sammenlignbare kommuner.

Fotnote: Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Det betyr at tallet på skoler, elever, spesialundervisning, årstimer og gruppestørrelse ikke er direkte sammenlignbart med tidligere år. Ved publiseringen i 2013 har elevtallet ved ordinære grunnskoler og spesialskoler blitt slått sammen tilbake i tid i årgangene 2008-2010.

80.000

14,5

78.000

14,0

76.000

13,5

74.000

13,0

72.000

12,5

70.000

12,0

68.000

11,5

66.000

11,0

64.000

10,5

62.000

10,0

60.000

2012

15,0

2011

85.000

2010

15,5

2009

90.000

2008

16,0

2012

kostra-tall / brutto driftsutgifter per elev

2011

kostra-tall 1.-4. trinn / gruppestørrelser

2010

Norge

2009

Aust-Agder

2008

Grimstad

69

BARNEHAGE Grimstad har full barnehagedekning.

Høsten 2012 var det til sammen 1 295 barn som gikk i barnehage i Grimstad. De fem kommunale barnehagene hadde til sammen 250 barn og de 25 private barnehagene hadde til sammen 1 045 barn, hvorav 51 gikk i familiebarnehager og 994 i ordinære private barnehager.

Regnskapsresultat 2012 De fem kommunale barnehagene hadde i 2012 et samlet revidert budsjett på 25,4 mill. kroner. Barnehagene hadde et samlet mindreforbruk på 0,12 mill. kroner (0,5 %). Grimstad kommune har i alt utbetalt 111,2 mill. kroner i drifts- og kapitaltilskudd til private barnehageeiere i 2012. Tilskudd til åpne barnehager og private familiebarnehager er en del av disse tallene (6,4 mill. kroner), men disse følger nasjonale satser siden kommunen ikke har tilsvarende egne barnehager. Beløpet som er utbetalt til de ordinære private barnehagene var 104,8 mill. kroner (inkludert trekket på 8,2 mill. kroner omtalt nedenfor).

Mindreforbruket i de kommunale barnehagene i 2011 medførte at de ordinære private barnehagene måtte tilbakebetale deler av det kommunale driftstilskuddet. Private barnehager får først tilskudd basert på budsjetterte kommunale barnehagekostnader. Dette skal deretter, iht. statlig regelverk, gjøres opp/ avregnes mot regnskapsførte kostnader. Differansen avregnes i påfølgende år (2012 for 2011 osv.). Mindreforbruket i de kommunale barnehagene i 2011 medførte et trekk på 8,2 mill. kroner i 2012.

I regnskapet for 2012 er det lagt inn en forventet mindreutbetaling (kortsiktig fordring) på 0,64 mill. kroner for 2013. Dette betyr altså at kommunen også i 2013 skal trekke private barnehager grunnet mindre kommunale barnehagekostnader enn budsjettert i 2012. Men beløpet blir altså vesentlig mindre enn forrige år.

70

Tidlig innsats – Kvellometoden Innføring av Kvellometoden i barnehagene var i 2012 et viktig tiltak for økt fokus på tidlig innsats og tverretatlig samarbeid.

Kvellometoden har som mål at de barna som har behov for bistand skal bli sett, identifisert og få rett hjelp allerede mens de er i barnehagealder. Målet er å hjelpe før problemene blir for store. Kartlegging skal foregå ved at et tverrfaglig team bestående av representanter fra PP-tjenesten, helsestasjon, barnevern og fysio- og ergoterapitjenesten observerer en gruppe barn i barnehagen. Foresatte blir orientert om metoden og har mulighet for å reservere seg fra at deres barn skal bli observert. Ansatte i fire kommunale barnehager i Grimstad deltok i opplæring i Kvellometoden i regi av Fylkesmannen i september 2012. Deretter har det vært gjennomført studiesirkler for alle deltakere. I mars 2013 starter observasjonsteamene sitt arbeid i to barnehager.

Barn som har behov for ekstra ressurser i barnehagene Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemning, språk- og talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser. Opplæringsloven gir barn rett til individuelle ressurser, mens ekstraressurser etter barnehageloven hjelper enkeltbarn og grupper av barn i det daglige virket i barnehagen.

De ekstraresursene som settes inn i barnehagene er et viktig tiltak for å ivareta intensjonene i lov, retningslinjer og Kommuneplan om tidlig innsats. Fra 2009 (ca 40 barn) til i dag har vi sett en jevn økning i barn det søkes ekstra ressurser for. I dag er det ca 60 barn som har ekstra ressurser, enten etter opplæringsloven eller barnehageloven. Når barn med nedsatt funksjonsevne får innvilget utsatt skolestart, fører det til ekstra kostnader på barnehageområdet. Forrige skoleår gjaldt dette 5 barn.

antall barn i barnehage Diagrammet viser utviklingen i antall barn i barnehagene i Grimstad fra 2008 til 2012. Tellingen er gjort per 15. desember hvert 책r.

Kommunale barnehager Private barnehager Familiebarnehager

1 100 1 050 1 000 950 900 850 800 750 700 650 600 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50

2008

2009

2010

2011

2012

71

Grimstad

Aust-Agder

Norge

Barnehagebarn med ekstra ressurser

andel barn i kommunale barnehager

Diagrammet under viser andel barnehagebarn med ekstra ressurser til styrket tilbud i forhold til alle barn i barnehage. Fra 2009 til 2012 har andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad økt fra 8,5 % til 13,4 %. Andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad er likevel lavere enn sammenlignbare kommuner.

Kilde: KOSTRA

Diagrammet under viser forholdet mellom barn som gĂĽr i kommunale og private barnehager i Grimstad og i sammenlignbare kommuner. Grimstad har flere barn i private barnehager enn sammenlignbare kommuner.

54,0

52,0

50,0

48,0

13,0

36,0

12,0

34,0

11,0

32,0

10,0

30,0

9,0

28,0

8,0

26,0

7,0

24,0

6,0

22,0

5,0

20,0

72

2012

38,0

2011

14,0

2010

40,0

2009

15,0

2012

42,0

2011

16,0

2010

44,0

2009

17,0

2008

46,0

7,2

7,2

7,1

7,1

7,0

7,0

6,9

6,9

6,8

6,8

6,7

6,7

6,6

6,6

6,5

6,5

6,4

6,4

6,3

6,3

6,2

6,2

6,1

6,1

6,0

6,0

2012

7,3

2012

7,3

2011

7,4

2010

7,4

2009

7,5

2008

7,5

2011

Diagrammet under viser antall barn korrigert for alder per årsverk i private barnehager. De siste fem årene har antall barn per årsverk i private barnehager i Grimstad vært relativt stabilt, også sett i forhold til sammenlignbare kommuner.

2010

Diagrammet under viser antall barn korrigert for alder (ett og toåringer teller som to barn, treåringer teller som 1½ barn) per årsverk i kommunale barnehager. Etter innsparingstiltakene i de kommunale barnehager etter merforbruket i 2008, er antall barn per årsverk i 2012 igjen i nærheten av sammenlignbare kommuner. Kilde: KOSTRA

2009

barn per årsverk privat

2008

barn per årsverk kommunale

73

VOKSENOPPLÆRING OG INTEGRERING Kvalifiseringstjenesten består av voksenopplæringen og flyktningtjenesten. Høsten 2012 kjøpte kommunen tidligere Frivoll videregående skole av Aust-Agder fylkeskommune, og kvalifiseringstjenesten har dermed fått forutsigbarhet m.h.t. lokalisering. I 2012 ble det bosatt 35 nye flyktninger i kommunen.

Regnskapsresultat 2012 Kvalifiseringstjenesten hadde i 2012 et mindreforbruk i forhold til budsjett på 0,4 mill. kroner.

Bosetting av flyktninger Kommunestyret vedtak om bosetting i 2012 var på 25 personer med familiegjenforeninger i tillegg. I 2012 ble det bosatt til sammen 35 personer. På ordinær kvote ble det bosatt 21 personer, 16 voksne og 12 barn. Av barna var det fire enslige mindreårige flyktninger. I tillegg var det 11 familiegjenforeninger, fire voksne og sju barn, samt fire personer fra 2011-kvoten.

Flyktningene som ble bosatt i 2012 kom fra ulike nasjonaliteter som Eritrea, Somalia og Afghanistan og Kurdistan/Iran.

Kvalifiseringstjenesten har et tett samarbeid med NAV om gjennomføring av introduksjonsprogrammet for flyktningene.

Flyktningtjenesten samarbeider tett med barneverntjenesten når det gjelder bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

Norsk for innvandrere Norskprøver for innvandrere gjennomføres tre ganger per år, og består av en skriftlig og en muntlig del. I den skriftlige delen blir man testet i lytte-, lese- og skriveferdigheter, mens i den muntlige delen testes ferdighetene innen å fortelle og samtale. Det er to ulike norskprøver. Kompetansemålene for norskprøve 2 er at deltakeren forstår enkelt dagligspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. På norskprøve 3 måles det om deltakerne kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i dagliglivet, og man kan forstå klare skriftlige og muntlige framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid. For å bestå må man ha oppnådd kompetansemålene for alle ferdighetene i hver av delene.

Resultatene er gode sett i forhold til landsgjennomsnittet. God undervisning og et trygt læringsmiljø med fokus på mestring har bidratt til dette.

Nedleggelsen av asylmottaket for enslige mindreårige på Egra Asylmottaket for enslige mindreårige flyktninger på Egra ble nedlagt i juni 2012. I gjennomsnitt deltok ca. 15 av de enslige mindreårige fra asylmottaket i norskopplæring på kvalifiseringstjenesten. De fleste deltok en kort periode da bosettingsvedtakene for ungdommer i mottak ble hurtig behandlet. Dette førte til krevende pedagogiske oppgaver for lærerne, og organisatoriske utfordringer i forhold til å kunne tilby god tilpasset opplæring. Det var et tett og konstruktivt samarbeid med personalet på mottaket, noe som var inspirerende og ga resultater på tross av pedagogiske og organisatoriske utfordringer. Den flyktningefaglige kompetansen på voksenopplæringen ble utviklet gjennom dette arbeidet.

74

Familiegjenforening

antall flyktninger bosatt i grimstad

Enslig mindreĂĽrige

Diagrammet viser antall flyktninger bosatt i Grimstad i perioden 2006 â&#x20AC;&#x201C; 2012. For mer informasjon om bosetting vises det til ĂĽrsmeldingen fra kvalifiseringstjenesten.

Bosettinger totalt

52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

75

resultat for norskpørve 2 for innvandrere

Grimstad, bestått

Diagrammene viser andel bestått for norskprøve 2 for innvandrere de siste fire årene sammenlignet med resultatene for hele landet.

Landet, bestått

muntlig

2012 93 %

2011 91%

2010 86 %

2009 84 %

2012 89 %

2011 91 %

2010 92 %

2009 92 %

2011 62 %

2011 73 %

2010 67 %

2009 75 %

2012 62 %

2011 62 %

2010 61%

2009 62 %

skriftlig

76

Grimstad, bestått

resultat for norskpørve 3 for innvandrere

Landet, bestått

Diagrammene viser andel bestått for norskprøve 3 for innvandrere de siste fire årene sammenlignet med resultatene for hele landet.

muntlig

2012 78 %

2012 74 %

2011 77 %

2010 89 %

2009 67 %

2010 78 %

2009 81 %

skriftlig

2011 69 %

2012 51 %

2011 53 %

2010 55 %

2009 50 %

2010 52 %

2009 55 %

77

KULTUR OG BIBLIOTEK De ansatte i kulturtjenesten og bibliotektjenesten er kommunens kulturarbeidere. Kulturskolen, Barnebokfestivalen, Den kulturelle skolesekken og en rekke andre større og mindre aktiviteter hører inn under disse tjenestene. Kommunestyret bevilget i desember 2012 5 mill. kroner per år fra 2014 til etablering av nytt bibliotek i sentrum.

Regnskapsresultat 2012 Kulturtjenesten og bibliotektjenesten hadde i 2012 et samlet mindreforbruk på 0,5 mill. kroner (2,2 %). Mindreforbruket skyldtes i hovedsak at bibliotekfilialen på Fevik har vært stengt siden mars 2012 p.g.a. utbygging av ny skole på Fevik.

Skole-/folkebibliotekprosjekt Siden bibliotekfilialen på Fevik har vært stengt, har biblioteket hatt anledning til å bruke noen midler til skolebibliotekkoordinator i 80 % stilling i 1 ½ år.

Det arbeides med kompetanseheving for skolebibliotekarene i Grimstad kommune gjennom nettverkssamlinger og kursing.

Et av hovedmålene er å utvikle og prøve ut strategier for litteraturformidling og opplæring innen informasjonskompetanse.

Folkebiblioteket er blitt mer synlig i skolen, og deres tjenester benyttes i større grad, for eksempel med bokkasser både til fag- og skjønnlitteratur. Biblioteket er involvert i arbeidsgruppe for leseforståelse. Med dette følger man også opp Bibliotekplan for Agder, vedtatt i kommunestyret i 2012.

Lesehunden Molly Terapihunder har i mange år bidratt til et bedre liv for mange mennesker i forskjellige situasjoner. I Norge utdannes det nå slike hunder i regi av Norsk Terapihundskole med direkte fokus på lesetrening hos barn. Grimstad bibliotek er stolte av å være det første folkebibliotek som tilbyr en slik tjeneste. Siden oktober 2012 har kongepuddelen Molly og hennes eier Carol Østby gledet mange små lesere ved Grimstad bibliotek hver mandag, og vi har vært vitne til mange gledesutbrudd fra barn som tidligere ikke har våget å lese høyt, eller som strever med å knekke lesekoden. Molly ligger ved barnets side, gjerne med hodet i fanget mens hun blir lest for og kost med, og hunden viser med all tydelighet at hun trives med jobben sin. Også barn som har vært redde for hunder sitter nå og leser for Molly.

En gang i uken er Carol og Molly på Eide skole, og alle som vil, får lese for henne etter tur - en stor suksess. Det er intensjonen at hunden skal brukes i skolene i samarbeid med spesialpedagoger for dem som trenger ekstra lesetrening.

Barnebokfestivalen Den 6. barnebokfestivalen ble arrangert fra 18. – 22. april 2012.

Målsetting med festivalen er å spre leselyst og leseglede til barn og unge i Grimstad ved å tilby inspirerende forfatterbesøk til skoler og barnehager, formidle god litteratur til de unge, og ved å lage litterære arrangementer for store og små lesehester.

Målgruppen er barn og unge 0-16 år i Grimstad kommune.

Programmet var rikholdig, med ca 100 arrangementer av forskjellig størrelse. Det var tilbud om forfatterbesøk i skolene, eventyrstunder, eventyrparade, skrivekurs, illustrasjonskurs, litterær redesign-workshop, teater og andre forestillinger, fagseminar, forfatterkvelder, bokanmeldelser i lokalavisen, opplesninger, utstillinger med mer.

Alle skoleelever 3.-10. trinn fikk besøk av minst en forfatter i løpet av festivalen. Arrangementene hadde til sammen over 4000 publikummere.

78

Kulturlørdagene på Fagskolen Prosjektet med gratis kulturlørdag startet på Fagskolen i 2010, som et lavterskeltilbud fra kulturtjenesten til barn 2-12 år. Ett av ønskene våre har vært å nå barn som ikke ellers deltar på så mange kulturaktiviteter. I 2012 har det vært 7 arrangementer, og hvert arrangement har hatt et eget navn som gjenspeiler tema på aktivitetene. Lørdagene hadde ulike tema som lysende lørdag, maskeradelørdag, sommerlørdag, superlørdag, dyrisk lørdag, varm lørdag og stjernelørdag. Det har vært 250300 personer innom hver lørdag, og de fleste deltar på flere aktiviteter i løpet av tiden de er på huset. Kulturtjenesten har fått mange positive tilbakemeldinger og flotte oppslag i lokalavisene.

Sjøfartsmuseum i Hasseldalen Våren 2012 fikk Grimstad bys museer tilbud fra Trine og Atle Bergshaven om å disponere arealer i Hasseldalen til sjøfartsmuseum. Kommunestyret behandlet saken i august og var enstemmig positive til tilbudet. Høsten 2012 ble det arbeidet videre for å konkretisere en avtale mellom kommunen, museet og Bergshaven. Kommunestyret drøftet saken i budsjettbehandlingen i desember 2012, og i en egen sak i februar 2013.

Avtalen ble undertegnet av partene 11. februar 2013. Etter planen skal et nytt sjøfartsmuseum i Hasseldalen være en realitet sommeren 2014.

Andre arrangementer og aktiviteter Opplevelseskortet ble innført for å gi barn og unge i familier med dårlig økonomi bedre muligheter til å delta på fritidsaktiviteter og kulturopplevelser. Kontingent og utstyr i foreninger, billetter til Dyreparken i Kristiansand, klippekort til svømmehallen, kinobilletter, billetter til fotballkamper og teaterforestilling var blant tilbudene.

Det nye ungdomstilbudet Ung Arena er i oppstarten, og det har vært arrangert noen kurs og verksteder i løpet av året. I tillegg ble det arrangert et kick off i november. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er et av de faste arrangementene for ungdom i Grimstad. Mønstringen har god deltakelse.

Kortfilmfestivalen feiret 25 år i Grimstad 2012. Dette ble markert fra kommunens side. I tillegg var HKH Kronprins Haakon til stede ved åpningen. Festivalen har et spennende program med kortfilm og dokumentarfilmer, men det er fortsatt vanskelig å pirre nysgjerrigheten til lokalbefolkningen.

driftsutgifter for kultursektoren Diagrammet viser netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Grimstad har lavere driftsutgifter til kulturomr책det enn sammenlignbare kommuner. Kilde: KOSTRA

2000

1900

1800

1700

1600

1500

1400

1300

Grimstad

1200

Gruppe 13 1100 Norge

2012

2011

2010

2009

2008

1000

79

driftsutgifter til aktivitetstilbud Diagrammet viser netto driftsutgifter til barn og unge per innbygger i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Årsaken til at Grimstad har lave driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge, er bl.a. at de fleste sammenlignbare kommunene har ansatte i kommunale fritidsklubber. Etableringen av UngArena fra høsten 2013 vil bidra til at Grimstad kommer nærmere de andre kommunene på dette KOSTRA-parameteret kommende år. Kilde: KOSTRA

190

180

170

160

150

140

130

120

110

100

90

80

70 Grimstad Gruppe 13

60

80

2012

2011

2010

2009

2008

Norge

elever i kulturskolen Diagrammet viser andel elever i grunnskolealder, 6 til 15 책r, i kommunens musikk- og kulturskole. Tabellen vises i prosent.

Diagrammet viser at Grimstad har relativt f책 elever i den kommunale kulturskolen sammenlignet med andre kommuner.

Elevtallet gikk ned fra 2010 til 2011, og har fortsatt 책 g책 ned fra 2011 til 2012. Kilde: KOSTRA

15,5

15,0

14,5

14,0

13,5

13,0

12,5

12,0

11,5

11,0

10,5

10,0

9,5

9,0

8,5 Grimstad Gruppe 13

8,0

2012

2011

2010

2009

2008

Norge

81

resultat og måloppnåelse 2012 sektor / kultur og oppvekst

82

Mål nådd

Mål delvis nådd

Mål ikke nådd

Målsetning for skole: Minst fem lærere skal ta videreutdanning i tråd med satsningsområdene i kommunal plan for kompetanseutvikling i skolen.

Fem lærere avsluttet videreutdannning våren 2012. Sju lærere startet videreutdanning høsten 2012 og fullfører våren 2013.

Målsetning for skole: Skolehverdagen er godt tilrettelagt for bruk av digitale verktøy m.h.t utstyr og kompetanse.

Kommunestyret vedtok i mars å øke budsjettet for innkjøp av PCer i 2012 til skolene slik at PCer innkjøpt i 2007 og 2008 kan bli skiftet ut. PCer kjøpt inn og levert til skolene. Plan for IKT i skoler og barnehager ble vedtatt av kommunestyret i juni (K-sak 82/2012).

Målsetning for skole: Skolene i Grimstad lærer systematisk av hverandre og samordner undervisning og fagutvikling.

Skolenes personale er aktive som ressurspersoner ved utarbeiding av kompetanseplan. Det er etablert flere nettverk og faggrupper innenfor hovedsatsingsområdene økt læringsutbytte og spesialundervisning/ tilpasset opplæring.

Målsetning for skole: Forbedre balansen mellom tilpasset opplæring (TPO) og spesialundervisning.

Det er gjennomført to fagdager og studietur til skoler i to fylker.

Arbeidet er godt forankret i skolene. Parallelt med avslutningen av selve prosjektet, følges skolene opp tett. Antall vedtak om spesialundervisning økte ikke i 2012 for første gang på flere år. Fylkesmannen har bevilget kr. 100 000,- til prosjektet.

Målsetning for skole: God brukerinformasjon som grunnlag for videreutvikling av tjenestene.

Brukerunderøkelse i SFO er gjennomført som planlagt og ble lagt fram for Oppvekst- og utdanningsutvalget i juni (OOU-sak 25/2012).

Målsetning for skole: Ferdigstille påbegynt byggetrinn ved Landvik skole.

Ny fløy med plass til to klassetrinn på Landvik skole ble ferdigstilt og tatt i bruk av skolen i mars 2012.

Målsetning for skole: Starte utbygging av 1-10 skole på Fevik.

Utbyggingen av ny 1-10 skole startet 10. april 2012. Samtidig flyttet elever og lærere inn i midlertidige skolelokaler i Haugenes.

Målsetning for skole: Bedre læringsutbytte.

Kommunestyret vedtok i budsjett 2012 å styrke grunnskolen med fem nye lærerårsverk i 2012. GSI-rapporteringen viser at antall lærerårsverk økte med fire i 2012

Målsetning for barnehage: Opprettholde full barnehagedekning.

Grimstad hadde full barnehagedekning også i 2012. Barnehagebehovsanalyse ble utarbeidet og lagt fram for politisk behandling i november 2012.

Målsetning for barnehage: Videreutvikle kommunens rolle i forhold til ikkekommunale barnehager.

Informasjonsmøter med private barnehager gjennomført i mars og september 2012. Sak om utfordringer med nytt finansieringssystem ble lagt fram for kommunestyret i november. Det er fremdeles utfordringer i forhold til nytt finansieringssystem for tilskudd til private barnehager.

Målsetning for kultur- og bibliotek: Opprettholde og videreutvikle god kvalitet i barnehagetilbudet.

Kommunal kompetanseplan for barnehagene 2012/2013 ble vedtatt av kommunestyret i april. Det er gjennomført fire ordinære tilsyn. De siste tre årene har de aller fleste av barnehagene i kommunen hatt tilsyn etter barnehageloven.

Målsetning for kultur- og bibliotek: Tidlig innsats for å forebygge vansker.

Prosjektet Barn i rusfamilier er i oppstartfasen. Opplæring i Kvellomodellen er gjennomført. Arbeidet videreføres i 2013.

83

sektor / kultur og oppvekst

Mål delvis nådd

Mål ikke nådd

Målsetning for kultur- og bibliotek: Videreutvikle kulturskoletilbudet.

Kulturskoleplanen ble vedtatt i Kultur- og miljøutvalget i november. Nye tilbud som har vært gjennomført er ”KUL-mat” kurs, introduksjonskurs i kunst for 1. trinn, strykertilbud til voksne og pocket-trompeter i samarbeid med korpsene.

Målsetning for kultur- og bibliotek: God markedsføring av turistbyen Grimstad.

Dikterbyen, Sykkelbyen, Skjærgårdsbyen.

Kontinuerlig oppdatering av www.visitgrimstad.com og sosiale medier. Bidratt til Ibsen- og Hamsundagene, Grimstad Sykkelfestival, Thor og Dag Ottos sykkelløyper, Cliff Diving, Solrikturer og Grimstad Powerboat Show, barneforestilling Skrimmel Skrammel, Sommershow, booking gruppeturer, hvorav ”Dikternes fotspor” for Grimstad Bys Museer. Sykkeltur med guide, byvandringer. Benyttet Visit Sørlandet i markedsarbeidet.

Målsetning for kultur- og bibliotek: Økt fokus på Grimstads kulturminner.

Det er avholdt møter med bl.a. historielag for å få innspill og bidrag til arbeidet. Registreringsarbeidet og det øvrige arbeidet med planen vil fortsette i 2013. Kulturminneplanen kan bli en del av Kommunedelplan Kultur, kfr. plan-strategien. Arrangerer kulturminnedag i samarbeid med muset og historielagene.

Målsetning for kultur- og bibliotek: Ferdigstille kartlegging av idrettsanleggene innen høsten 2012.

84

Mål nådd

Kartleggingsarbeidet pågår og skal innarbeides i Plan for idrett og fysisk aktivitet. Det gjenstår noe skrivearbeid. Ferdigstilles innen april 2013.

Målsetning for kultur- og bibliotek: Planlegging av ny bibliotekfilial på Fevik.

Ny bibliotekfilial er planlagt i den nye 1-10 skolen på Fevik.

Forprosjekt for ny skole vil foreligge ultimo mai.

Målsetning for kultur- og bibliotek: Utarbeide bibliotekplan for kommunen.

Bibliotekplanen vil være en del av arbeidet med Kommunedelplan kultur. Planprogram for Kommunedelplan kultur vil etter planen bli utarbeidet og lagt ut på høring i løpet av 1. halvår 2013.

Målsetning for kultur- og bibliotek: Videreutvikle Grimstad som Dikternes by.

Konkrete arrangementer er gjennomført. Arbeid med strategiplan vil bli sluttført første halvår 2013. Dikternes by vil inngå som tema i Kommunedelplan kultur.

Målsetning for voksenopplæring og integrering: Økt brukermedvirkning i kvalifiseringstjenesten.

Det er gjennomført seks møter i Deltakerrådet i 2012. Klassens time er lagt inn i ukeplan for de ulike gruppene.

Målsetning for voksenopplæring og integrering: 80% av elevene på voksenopplæringen skal bestå norskprøven.

Målsetning for voksenopplæring og integrering: Utarbeide og følge opp plan for arbeidsmiljø/nærværsplan for kvalifiseringstjenesten.

Det jobbes kontinuerlig med å forbedre kartleggingsrutiner og å tilpasse undervisningen. Norsktester gjennomføres tre ganger per år.

Nærværsplan er utarbeidet og flere av tiltakene i planen er gjennomført. Det gjennomføres månedlige møter med enhetens arbeidsmiljøgruppe (AMG).

85

helse- og sosialsektoren Hovedmål

Hovedmål

Hovedmål

86

Deltakelsen i Frisklivsentralen er betydelig økt gjennom at det er utviklet flere gruppetilbud, spesielt innen fysisk aktivitet.

Sektoren har styrket det forebyggende og rehabiliterende arbeid til hjemmeboende eldre for å følge opp iverksettelse av Samhandlingsreformen.

Kommunen har fleksible og brukertilpassede tjenestetilbud på alle nivåer i omsorgstrappen.

Silje Sykepleier

87

Etter omorganiseringen av pleie- og omsorgstjenestene ved inngangen av 2012, består sektoren av 10 enheter: hjemmetjenesten, Feviktun bo- og omsorgssenter, Frivolltun bo- og omsorgssenter, Berge gård, bestillerenheten, sosial- og barnevern, helsetjenesten, boveiledertjenesten, kjøkkentjenesten og NAV Grimstad.

sektorleder ivar lyngstad

ORGANISERING Etter omorganiseringen av pleie- og omsorgstjenestene ved inngangen av 2012, består helse- og sosialsektoren nå av 10 enheter. Omsorgsboligene på Frivolltun ble lagt inn under Frivolltun bo- og omsorgsenter, og hjemmetjenesten med base på Frivolltun og på Feviktun ble slått sammen til hjemmetjenesten. Kari-Anne Johnsen fikk ansvar for hjemmetjenesten, mens Marit Henriksen i begynnelsen av året fikk ansvar for bestillerenheten da tidligere leder gikk av med pensjon. I løpet av året har Hilde Johnsen blitt enhetsleder på Feviktun bo- og omsorgssenter.

DRIFTEN Regnskap Sektoren har et merforbruk på 17,0 mill. kroner i 2012, mens merforbruket i 2011 var på 6.6 mill. kroner.

Det negative avviket på netto lønn er på 9,3 mill. kroner, og det største avviket har de to sykehjemmene, hjemmetjenesten og boveiledertjenesten. På sykehjemmene og hjemmetjenesten skyldes avviket i hovedsak et merforbruk på lønn i forhold til budsjett.

I boveiledertjenesten skyldes merforbruket på lønn organisk vekst og en aktivitetsøkning. Det har her vært en økning i antall faste årsverk. Det positive avviket på 2,1 mill. kroner på inntekter skyldes først og fremst økte inntekter i hjemmetjenesten og ved sykehjemmene.

Det negative resultatet på 8,6 mill. kroner på andre driftsutgifter er hovedsakelig knyttet til sosial- og barnevernstjenesten.

Her er det utgifter til ressurskrevende tjenester det ikke er tatt høyde for i budsjettet. Videre er det økte utgifter til kjøp av omsorgsplasser i rusomsorgen. Det er i tillegg betydelige økte utgifter i barnevernet som har sammenheng med en stor økning i antall omsorgsovertakelser (ca 3,1 mill. kroner). I tillegg er resultatet knyttet til ressurskrevende tjenester i hjemmetjenesten som det ikke er budsjettert med.

Inntektene er ca 1 mill. høyere enn budsjettert, og disse fordeler seg med halvparten på boveiledertjenesten og halvparten i bestillerenheten.

Rådmannen her tatt et initiativ til en analyse av årsakene til avviket mellom budsjett og regnskap for sektoren. En ekstern konsulent blir engasjert, og en analyse vil foreligge i løpet av første halvår 2013.

88

Utviklingen i årsverk og sykefravær Sammenlignet med 2011 er det en økning på faste årsverk i sektoren med 21,5 årsverk. I dette tallet ligger faste årsverk knyttet til enslige mindreårige flyktninger på til sammen 12,6.

Videre skyldes økningen nye stillinger i boveiledertjenesten i forbindelse med etablering av boligen på Landviktun, samt en generell organisk vekst i tjenesten. Økningen skyldes også at midlertidige stillinger er gjort om til faste (eksempelvis brukerstyrte personlige assistenter) og effektuering av budsjettvedtak i kommunestyret (eksempelvis nattjenesten ved Berge Gård, helsetjenesten og sosial/barnevern). Hovedårsaken til økningen av brutto årsverk er knyttet til endringer av faste årsverk og økning i aktivitetstimer (brukerrettet tid) i hjemmetjenesten/ omsorgsboligene, som det ble kompensert for i andre kvartal.

De sistnevnte kommer til uttrykk i brutto årsverk, da økningen i bemanningsbehov er håndtert gjennom å leie inn vikarer.

Nærværet har økt med 1,4 prosentpoeng fra 91 % i 2011 til 92,4 % i 2012. Dette er en positiv utvikling som er et resultat av en god innsats ute i enhetene. Spesielt har enhetene jobbet godt med oppfølging av sykmeldte, samtidig som det er mange gode eksempler på forebyggende tiltak. Fortsatt synes utfordringene med å øke nærværet å være størst i enhetene innen pleie og omsorg, selv om de fleste enheter har en positiv utvikling sammenlignet med i fjor. Feviktun har hatt en positiv utvikling, og dette er et resultat av at det er iverksatt flere adekvate tiltak. Det er ellers spesielt høyt nærvær i helsetjenesten, sosial- og barnevern, bestillerenheten og kjøkkentjenesten, som alle ligger på mellom 95-98 % nærvær. Det er også verdt å merke seg at hjemmetjenesten har hatt en meget positiv utvikling, og nå har et nærvær på 92,2 %.

driftsdata

regnskap

budsjett

avvik

2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

330 672

303 320

298 515

321 381

-9 292

-3

-101 617

-83 812

-71 152

-100 678

939

-1

andre utgifter

145 104

113 516

116 240

136 486

-8 619

-6

netto utgift

374 159

333 023

343 603

357 188

-16 971

-5

netto lønn inntekter

personaldata 2012

2011

endring

%

faste årsverk

400,9

379,4

21,5

1

brutto årsverk

566,7

541,6

25,1

3

92,4

91,0

-1,4

-

nærværsprosent

aktivitetsdata pleie

sykehjemsplasser brukerrettet tid antall brukere

2012

2011

endring

%

112

112

0

0

113.946

101.536

12.410

12,2

508

494

14

2,8

89

UTVIKLINGEN I AKTIVITET Som tabellen på forrige side viser har brukerrettet tid i hjemmetjenesten (f.eks. psykisk helse) samlet sett økt med 12,2 % fra 2011 til 2012. Dette er en betydelig økning, og representerer omregnet til årsverk ca 11 årsverk. Hjemmetjenesten ble styrket med 6,8 årsverk i 2. kvartal gjennom en konsekvensjustering. Imidlertid må endringen i brukerrettet tid fra 2011 til 2012 ses opp mot den jobben som ble gjort inn i tredje kvartal 2011 for å få korrigert og oppdatert de faktiske aktivitetsdataene. Manglende rapportering på brukerrettet tid første halvår 2011 ga lavere tall enn det som var reelt. Selv om en korrigerer for dette, har det vært en markant økning i 2012 sammenlignet med 2011. Tabellen viser at det har vært en økning i antall brukere fra 2011 til 2012 på 14 personer.

Det er altså en utvikling med økende antall brukere, samtidig som funksjonsnivået i dagliglivet (ADL-nivået) til brukere med tjenester i hjemmetjenesten har blitt lavere. Dette bekreftes også av Rune Devold AS sin analyse sammenlignet med den analysen Ressurssenter for omsorgstjenester gjorde for Grimstad i 2009.

Dette viser at pleietyngden har blitt vesentlig tyngre i våre sykehjem (sykere pasienter) i perioden 2008-2011, og særlig på Frivolltun. Dette må ses i lys av at Frivolltun har 8 plasser for mennesker med demenssykdom og utagerende atferd, samt 2 plasser palliasjon (for døende pasienter). Videre viser denne oversikten at funksjonsnivået hos de som får hjemmebaserte tjenester har blitt betydelig lavere de siste årene (ca 20 %).

Dette gjelder brukere i heldøgns omsorgsboliger og de som får ordinære tjenester i eget hjem. Videre bekrefter dette også at terskelen for å få hjemmetjenester har blitt vesentlig høyere i løpet av de siste årene. Dette understøtter Devold sine funn om at ”nåløyet” for å få denne type tjenester i Grimstad er trangt. Kapasiteten i hjemmetjenesten utnyttes med andre ord svært effektivt per i dag.

90

Samhandlingsreformen Fra 1. januar 2012 ble Samhandlingsreformen realisert. Med denne reformen fikk kommunene et medfinansieringsansvar for innbyggernes medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. I 2012 ble det et negativt avvik mellom forventet kostnad og beregnet kostnad for kommunal medfinansiering på 1,8 mill kroner. Grimstad lå i 2012 på landsgjennomsnittet når det gjelder kronebeløp per innbygger. Beløpet som ble lagt inn som forventet kostnad, er basert på DRGtallene for 2010 (aktivitets- og ressursmål på bruk av sykehustjenester). I tillegg ble det gjort noen korreksjoner basert på Magnussen-utvalgets beregninger (alder, antall uføre osv.), og på toppen av dette fikk kommuner med overforbruk i 2010 kompensert dette i 3 år (2012-2014). Dette gjaldt ikke Grimstad. Grimstad hadde i 2009 og 2010 DRG PER 1000 innbyggere på 114 poeng. Grimstad rammes således av to forhold: 1) Lav DRG i 2009 og 2010 medførte lav overføring i 2012 (forventet kostnad) og ingen ekstra kompensasjon. 2) Uventet stor økning i DRG i 2012.

Bortsett fra noe økning i kreftsykdommer, er det ingen unormale helseforhold i Grimstad, som nå ligger på landsgjennomsnittet i sykehusforbruk. Økningen i DRG kan muligens ha sammenheng med underskudd på fastleger, da det viser seg at mange øyeblikkelig-hjelp innleggelser skjer uten at fastlegene har vurdert pasienten. Hvis dette er en faktor, må man forvente bedring nå som det er tilsatt flere fastleger i kommunen. Øyeblikkelig-hjelp innleggelser gjelder primært eldre pasienter, og det er viktig med et tett samarbeid mellom hjemmesykepleie og fastleger.

I 2012 har Grimstad klart å ta i mot alle utskrivingsklare pasienter uten å ha blitt fakturert for overliggende døgn. For året har dette resultatet betydd en besparelse på ca 1,6 mill kroner.

Etablering av døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp (KØH) skal gradvis etableres i løpet av perioden 2012 – 2015 på frivillig basis, men er lovpålagt fra 01.01.16. Sammen med Østre Agder søkte Grimstad kommune om midler til et felles prosjekt ”Øyeblikkelig hjelp døgntilbud” i 2012. Østre Agder og Grimstad fikk ikke midler til oppstart av et slikt prosjekt i 2012. Østre Agder og Grimstad har fått midler til et justert prosjekt i 2013.

Formålet med å opprette KØH døgntilbud er å dempe presset på spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å redusere antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser, og skal i tillegg bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene som da kan motta hjelp nærmere der de bor.

91

hjemmetjenesten nådde målet om et nærvær på over 90%

PLEIE OG OMSORG Tjenestetilbud og innhold Pleie og omsorg består av hjemmetjenesten med base på Frivolltun og på Feviktun. Enheten gir tjenester til i overkant av 260 brukere. Videre består pleie og omsorg av våre to sykehjem; Frivolltun bo- og omsorgssenter og Feviktun bo- og omsorgssenter, med til sammen 112 sengeplasser. Enheten Berge gård senter består av omsorgsboliger, rehabiliteringsavdeling, Vossbakke (boliger psykisk helse og rehabilitering), dagsenter og avdeling for tekniske hjelpemidler. Bestillerenheten har ansvaret for all saksbehandling innen pleie- og omsorgstjenesten og boveiledertjenesten.

Utviklingssenteret for sykehjem (Feviktun) har vært en aktiv pådriver for kunnskaps- og kvalitetsutvikling ved sykehjemmene i Aust-Agder.

Alle enhetene har innført nytt ressursstyringssystem (elektronisk turnus og timelønnssystem) i 2012.

Utviklingen i regnskapet fra 2011-2012 Med unntak av Berge gård senter, har de andre enhetene betydelige avvik i forhold til budsjett, til sammen på ca 9,6 mill. kroner. Bestillerenheten har et positivt resultat på ca 0,5 mill. kroner.

Utviklingen i sykefravær Sammenlignet med 2011 har nærværet ved Feviktun utviklet seg positivt, fra 86,2 % til 90,2 %. Også i hjemmetjenesten har det vært en positiv utvikling, hvor nærværet i 2012 er på 92,2 %,mot 87,4 % i 2011. På Frivolltun har nærværet vært stabilt på ca 89 % i både 2011 og 2012. Ved Berge Gård senter har nærværet gått ned med 1,6 % fra 2011 Bestillerenheten har hatt en positiv utvikling av nærværet, fra 93,2 % i 2011 til 95,2 % i 2012.

Det jobbes godt med arbeidsmiljøet generelt i alle disse enhetene, samtidig som kommunens rutiner for oppfølging av sykmeldte blir fulgt opp aktivt.

92

Utvikling i aktivitet Økningen i brukerrettet tid i de hjemmebaserte tjenestene (inklusive omsorgsboligene) har økt betydelig fra 2011 til 2012.

Spesielt stor har økningen vært i den ordinære hjemmetjenesten ute. Her har økningen vært på 15,2 %. Samtidig har antallet brukere kun økt med 5. Dette indikerer tydelig at pleietyngden er økende de som mottar tjenester, samtidig som terskelen for å få tjenester blir høyere.

I omsorgsboligene øker også pleietyngden, men noe mindre enn i hjemmetjenesten til brukere i private hjem. Den samme tendensen ser vi ved våre to sykehjem. Det vises for øvrig til tabellen som viser endringer i pleietyngde fra 2008 til 2011 i hjemmetjenestene og sykehjemmene. Dette dokumenterer at effektiviteten i de øverste trinn i omsorgstrappa er økende (hjemmetjenesten, omsorgsboliger, sykehjemsplasser).

Fafo-rapporten ”Hvordan fordele omsorg? Utfordringer mellom å prioritere mellom eldre og yngre brukere” (Heidi Gautun m.fl.) omhandler prioriteringsutfordringene kommunene står overfor.

Undersøkelsen påpeker at det ikke har fulgt med nok ressurser med de nye brukerne, og at kommunene fordeler tjenester innenfor stramme økonomiske rammer. Det er ikke grunnlag for å hevde at yngre brukere av pleie- og omsorgstjenester har sterkere individuelle rettigheter enn eldre brukere.

Rapporten peker på at Fylkesmannen kan oppleves som en pådriver for økte kostnader, ved for eksempel omgjøring av klager og slik sett pålegger kommunene å yte tjenester til enkeltbrukere utover det generelle tjenestenivået. Dette er sammen med den generelle utviklingen med en stor vekst innenfor omsorgssektoren med på å gjøre prioriteringsutfordringene større i kommunene.

Omsorgstjenesten er ikke lengre bare ”eldreomsorg”, men også ”yngreomsorg” – og inntektssystemet tar ikke hensyn til de store utgiftene til yngre grupper.

andel brukere og ressursbruk Grimstad har de siste årene registrert en betydelig økning i antall yngre personer som får tildelt pleie- og omsorgstjenester, slik diagrammene under viser. Hele 47 % av brukerne som får tjenester er mellom 0-66 år, og deres andel av tjenestene som tildeles i kommunen er 43 %.

12 %

15 %

0-66 år

24 %

43 %

67-79 år 47 %

80-89 år

30 %

16 %

90 + år

12 %

andel av brukere 0-66 år

andel av ressurser 67-79 år

80-89 år

90+ år

netto driftsutgifter pleie og omsorg

mottakere av hjemmetjenester

Tabellen viser netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger, 67 år og oppover.

Tabellen viser mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere, 67-79 år.

120.000

90,0

115.000

85,0

110.000

80,0

105.000

75,0

100.000

70,0

95.000

65,0

Grimstad Gruppe 13 90.000

Norge (Utenom Oslo)

2012

2011

2010

2009

2012

2011

2010

2009

60,0

93

BOVEILEDERTJENESTER Tjenestetilbud og innhold Boveiledertjenesten yter tjenester til personer med utviklingshemming og andre med stort hjelpebehov, til familier med store omsorgsoppgaver (avlastning), og til støttekontakt. I tillegg har tjenesten et dagsenter som er lokalisert på Dømmesmoen.

Alle voksne utviklingshemmede har en dagaktivitet en eller flere dager i uka. Det er etablert flotte og funksjonelle boliger for 6 personer på Landvik i 2012. Tjenesten bidrar til at brukerne får et så høyt/godt funksjonsnivå som mulig.

Utviklingen i regnskapet fra 2011-2012 Boveiledertjenesten har et betydelig merforbruk på 5,6 mill. kroner i 2012 sett opp mot budsjett. Det er flere årsaker til dette. Tjenesten hadde kjente kostnader på ca 3,4 mill. kroner det ikke ble funnet plass til i budsjettet. I tillegg ble det ved en administrativ feil lagt inn for lite ressurser til drift av de nye boligene på Landviktun i 2012 (i overkant av 1 mill. kroner) i budsjettet. I tillegg var enheten pålagt et resultatkrav på ca 2,3 mill. kroner. Med disse forutsetningene lagt til grunn, har ikke enheten klart å tilpasse seg de vedtatte rammer. Enheten har gjennom en stor økning i antall vedtak om omsorgslønn fått en merutgift i 2012 på 1,1 mill. kroner. Et nytt tiltak omkring en bruker har gitt utgifter på ca 0,5 mill. kroner. I tillegg fikk boveiledertjenesten en inntektssvikt i ressurskrevende tjenester på 0,5 mill. kroner.

Utviklingen i årsverk og sykefravær Enheten har vokst betydelig i løpet av 2012. Årsaken til dette er først og fremst etableringen av boligene på Landviktun, og et nytt brukertiltak som ble etablert medio 2012. Det er viktig å understreke at deler av disse årsverkene blir finansiert gjennom ordningen med ressurskrevende tjenester. Nærværet i enheten har gått ned fra 92 % i 2011 til 90,8 5 i 2012. Dette vurderes ikke som urovekkende. Tjenesten har gjennomgående scoret høyt på medarbeiderundersøkelsene, og ledelsen jobber godt med arbeidsmiljøet i alle boligene.

HELSETJENESTER Tjenestetilbud og innhold Helsetjenesten består av helsesøster- og jordmortjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten, familiesenteret, psykisk helse, Brannstasjonen legesenter, allmennlegetjenesten, miljørettet helsevern og folkehelsearbeid. Enheten har fokus på helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid både for barn/ungdom/familier og voksne/eldre.

Det er rekruttert økte legeressurser for å sikre fastlegetilbud til befolkningen. Det er jobbet aktivt med å implementere forebyggende programmer til barn, unge og familier for å styrke foreldre/foresatte i omsorgsrollen. Fokus blir satt på barn som bekymrer. Det viktige arbeidet med å innføre modell for Familiens hus er påbegynt. Dette innebærer utvikling av et helhetlig tjenestetilbud gjennom samlokalisering av de aktuelle tjenestene.

Utviklingen i regnskapet fra 2011-2012 Helsetjenesten har et mindreforbruk i 2012 på ca kr 300.000,-, selv om enheten har hatt utgifter til fastlegeavtaler og legevaktssamarbeid på godt i overkant av 1 mill. kroner den ikke ble kompensert for i budsjettet. Mindreforbruket skyldes sparte lønnsutgifter fordi faglederstillingen i psykisk helse har stått vakant deler av året. I tillegg har effektueringen av vedtatte stillinger blitt gjort et stykke inn i året, og dette har redusert lønnskostnader.

94

Utviklingen i årsverk og sykefravær Samlet sett er antall faste årsverk i enheten i 2012 økt fra 39,0 i 2011 til 41,2 i 2012. Dette skyldes tilsetting av ny fastlege, samt opprettelsen av mindre stillingsandeler som er politisk vedtatt (helsesøster, fysioterapi). I tillegg har stillingen som folkehelsekoordinator blitt gjort fast. Det faktiske antallet faste årsverk er på 46,8, men på grunn av svangerskapspermisjoner og sykdom som har medført bruk av vikarer, framkommer dette som lavere i enhetens personaldata. Nærværet har hatt en fin utvikling fra 93,3 % i 2011 til 96,3 % i 2012. Målsettingen om et nærvær på 96 % ble således nådd.

SOSIALtjenesten, BARNEVERN OG NAV Tjenestetilbud og innhold Sosialtjenesten består av rusteam, miljøtjeneste og jobbsentralen. Barnevernet har i oppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. I tillegg har enheten ansvar for tildeling av kommunale sosialboliger og startlån/tilskudd.

NAV Grimstad har ansvar for økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet for flyktninger.

Jobbsentralen har hatt en viktig funksjon i 2012 for å få folk i arbeid og utdanning gjennom kvalifiseringsprogrammet. Alle arbeidssøkende brukere som trenger bistand for å komme i jobb, får tilbud om veiledning og vurdert arbeidsrettede tiltak.

I alt 68 % av deltakerne på introduksjonsprogrammet gikk over i arbeid eller utdanning. Grimstad ble dermed nummer 12 på landsbasis av kommuner med mer enn 10 deltakere i programmet.

Utviklingen i regnskapet fra 2011-2012 Sosial/barnevern har et betydelig negativt regnskapsresultat på 4,6 mill. kroner. Det er marginale avvik på netto lønnsutgifter og inntekter. Det er utgiftene som er større enn budsjettert.

Barnevernets andel av dette er 3,1 mill. kroner (se utvikling på dette området på neste side), mens kjøp av omsorgsplasser for rusmiddelmisbrukere utgjør ca 1,5 mill. kroner.

NAV Grimstad har et betydelig mindreforbruk på i overkant av 2,8 mill. kroner i 2012. Hovedårsaken til dette er reduksjon av økonomisk sosialhjelp. Det ble ved inngangen av året satt inn en rekke tiltak som har gitt positive effekter på utbetalingene til sosialhjelp. Det vises her til enhetsleders årsmelding.

I 2012 ble ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere etablert som eget ansvarsområde. Budsjettet for sosial og barnevern ble detaljbudsjettert på nytt, og lagt inn som opprinnelig budsjett. Dette medførte avvik i bruttotallene i hovedsektoren for enheten. Det påvirket ikke enhetens nettoramme bevilget av kommunestyret. Denne revideringen skulle vært lagt inn som en budsjettjustering.

Utviklingen i årsverk og sykefravær Økningene i årsverk i sosial/barnevern fra 2011 til 2012 er knyttet til etableringen av 2 døgnbemannede boliger for enslige mindreårige flyktninger. I tillegg ble det gjennomført tilsettinger i 3 stillinger som ble holdt vakant i begynnelsen av året. I NAV Grimstad er det marginale endringer i antall årsverk.

Nærværet i sosial/barnevern har hatt en positiv utvikling fra 93,7 % i 2011 til 96,4 % i 2012. Også i NAV Grimstad har nærværet hatt en positiv utvikling, og er i 2012 på 94,1 %.

utvikling i aktivitet - barnevern 2012

2011

endring

%

fosterhjem ( omsorgsovertakelser)

47

37

10

27

fosterhjem frivillig ( hjelpetiltak)

16

19

-3

-16,6

3

0

3

-

66

56

10

17,8

hjelpetiltak hjemme

129

142

13

-9,2

Totalt antall barn i tiltak

195

198

-3

-1,5

institusjon sum antall barn i tiltak (linje 1-3)

50

Tabellen viser utviklingen i for ulike typer tiltak i barnevernet, og underbygger årsakene til de økte utgifter denne delen av tjenesten har hatt fra 2011 til 2012.

45

Som tabellen viser, har antall barn i fosterhjem (omsorgsovertakelser og frivillig) og institusjon økt med 10 (17,8 %) fra utgangen av 2011 til utgangen av 2012. Den økonomiske årlige effekten av dette er 3,5-3,8 mill. kroner. Antall hjelpetiltak hjemme (i familien) har i samme periode blitt redusert med 13.

Dette er forebyggende tiltak, som blir salderingspost når tiltak utenfor familien (fosterhjem/institusjon) øker. En har klare indikasjoner på at økningen i antall tiltak utenfor hjemmet er knyttet til økt forekomst av foreldre/pårørende med psykiske helseproblemer, gjerne kombinert med rus.

40

35

30

25

20

15

Fosterhjem (omsorgsovertakelser)

10

Fosterhjem frivillig (hjelpetiltak) Institusjon

5

2012

2011 95

resultat og måloppnåelse 2012 sektor / helse og sosial

96

Mål nådd

Mål delvis nådd

Mål ikke nådd

Målsetning for helse og sosial: Økt deltakelse i Frisklivsentralen gjennom utvikling av flere gruppetilbud, spesielt innen fysisk aktivitet.

KID-kurs (kurs i depresjonsmestring) igangsatt.

Kjøpt sirkeltreningsutstyr til FLS. Overvektsgruppe barn startet opp.

Styrketreningsgruppe opprettet.

Flere brukerstyrte grupper i startfasen.

Målsetning for helse og sosial: Fremme barns helse, trivsel, sosiale- og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade.

Evaluering av prosedyrer for tilsyn igangsatt, som en del av total gjennomgang av internkontrollsystemet for miljørettet helsevern. Samarbeid med Kristiansand og Arendal kommuner.

Målsetning for helse og sosial: Styrke forebyggende og rehabiliterende arbeid til hjemmeboende eldre for å følge opp iverksettelse av Samhandlingsreformen.

Hjemmerehabiliteringsprosjekt i gang.

Kartlegging av rehabiliteringsbehov utarbeidet.

Prosjektet forebyggende hjemmebesøk har kommet godt i gang.

Påbegynt utarbeidelse av Plan for fysioterapi og ergoterapi i samarbeid med fysioterapeuter i privat praksis.

Arbeides med å styrke rehabiliteringsteamet.

Undervisning for hjemmetjenesten innen rehabilitering er utarbeidet og skal iverksettes i begynnelsen av 2013.

Målsetning for helse og sosial: Sikre størst mulig grad av fleksible og brukertilpassede tjenestetilbud på alle nivåer i omsorgstrappen.

Bestillerenheten sammen med de øvrige enhetene i pleie- og omsorg jobber kontinuerlig med å sikre gode pasientforløp.

Målsetning for helse og sosial: Øke antall nye frivillige/partnere med minst 25.

Målet er nådd.

rune devold as sin drifts- og ressursanalyse viser en omsorgstrapp som har god effektivitet

97

samfunns- og miljøsektoren Hovedmål

Hovedmål

98

I 2012 er arbeidet med Områdeplan for de sjønære arealer gjennomført.

I 2012 gjorde Grimstad kommune – som en av de første i landet – vedtak om kommunal planstrategi.

I 2012 ble alle store investeringsprosjekter i kommunen gjennomført i henhold til fremdriftsplan og innenfor de budsjetterte rammer.

Anette Prosjektleder

99

Sektor for samfunn og miljø består av seks tjenesteenheter: brann- og feiertjenesten, bygg- og eiendomstjenesten, kommunaltekniske tjenester, oppmålingstjenesten, byggesakstjenesten og plan-, miljø- og landbrukstjenesten (PML).

De to store driftsenhetene, bygg- og eiendomstjenesten og kommunaltekniske tjenester, har også ansvaret for kommunens investeringsprosjekter innenfor bygg, anlegg og infrastruktur. I tillegg har sektoren ansvar for overordnet samfunnsplanlegging (kommuneplanen, planstrategier, kommunedelplaner) og regionalt samarbeid. De selvfinansierende tjenestene (vann, avløp, renovasjon og feiertjenesten) kommenteres i eget kapittel.

sektorleder åge løsnesløkken

ORGANISERING Fra nyttår 2012 overtok sektoren ansvaret for overordnet samfunnsplanlegging og regionalt samarbeid. Dette lå tidligere i rådmannens stab. Denne organiseringen har gitt en bedre koordinering mellom plan-, miljø- og landbrukstjenesten og overordnet planarbeid. Sektoren har endret navn fra teknisk sektor til sektor for samfunn og miljø.

Fra nyttår 2012 ble forvaltningstjenesten delt opp i tre mindre enheter: oppmålingstjenesten, byggesakstjenesten og plan-, miljø- og landbrukstjenesten. I denne forbindelse ble det foretatt en reduksjon i nivåer ved at enhetslederfunksjonen og fagansvarligfunksjonen for de ulike enhetene ble slått sammen.

En beholdt imidlertid fagansvarlig for landbruk innenfor PML. Fra nyttår 2012 ble Gunnar Gundersen og Heidi Sten-Halvorsen enhetsledere i henholdsvis oppmålingstjenesten og PML. Ny enhetsleder for byggesakstjenesten, Kai Fagervik, ble tilsatt og startet opp medio mai 2012.

Fungerende leder i administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen, Svein Frøytlog, gikk sommeren 2012 over i en stilling som spesialrådgiver med vekt på miljøfyrtårnsertifisering.

I perioden fra 1. mai til 1. september 2012 fungerte kommunalsjef Åge Løsnesløkken som rådmann inntil Per Kristian Vareide var på plass. I kommunalsjefens sted fungerte enhetsleder Heidi Sten-Halvorsen.

I forbindelse med omorganiseringen av forvaltningstjenesten har ikke alle lønnskostnader blitt korrekt plassert i 2012. Når en ser disse tre enhetene i sammenheng (den tidligere forvaltningstjenesten) er resultatet om lag i balanse (+ 114 000) og på samme nivå som resultatet for 2011. Det er likevel slik at enhetene oppmåling og PML kommer ut med et positivt resultat, mens byggesak har et merforbruk. Merforbruket skyldes i hovedsak erstatningsutbetaling etter en sak i 2010 og kostnader knyttet til opparbeidelse av kvalitetssystem og etablering av byggesakstorget. Byggesak har også noe reduserte driftsinntekter i forhold til budsjett.

Sektor for samfunn og miljø har hatt en økning i faste årsverk sammenlignet med fjoråret på ca 4-5 % (5,8 stillinger). Økningen skyldes i hovedsak følgende forhold: Sektoren overtok fra nyttår to årsverk fra rådmannens stab knyttet til overordnet samfunnsplanlegging. I løpet av 2012 overtok kommunen ansvaret for driften på Dømmesmoen, og det har vært tilsatt ressurser både innenfor kommunalteknikk og innenfor byggog eiendomstjenesten med tanke på å drifte anlegget. Brannog feiertjenesten har fått tilført en ny stilling iht. forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det ble i sommer etablert en stilling med ansvar for miljøfyrtårnsertifisering.

At vikarer innen renhold er omgjort til faste stillinger, medfører også en årsverksøkning. Økningen i brutto årsverk tilsvarer om lag den økningen en kan se i faste årsverk. Dette betyr at bruk av overtid og vikarer ligger på samme nivå som i 2011.

DRIFTEN

Nærværet ligger på omtrent samme nivå som i 2011, med et gjennomsnittlig sykefravær på ca. 7 %. Sektoren har hatt langtidssykemeldinger innenfor flere av enhetene.

Regnskapet for 2012 viser at sektor for samfunn og miljø, selvfinansområdene holdt utenom, hadde et merforbruk på kr.

3,5 mill. Til sammenligning hadde sektoren i 2011 et positivt resultat på kr. 4,6 mill. Det negative resultatet for 2012 skyldes i hovedsak tre forhold: merforbruk knyttet til lønnskostnader innenfor renhold og svømmehall, innkjøp av eksterne renholdstjenester som ble avsluttet på et senere tidspunkt enn det var lagt til grunn i budsjettet, samt uvanlig mye snøfall i desember. Underskuddet i sektoren blir synliggjort innenfor de to store driftenhetene kommunalteknikk og bygg- og eiendomstjenesten.

Lavest nærvær har bygg- og eiendomstjenesten med 91,5 %.

Innenfor renhold er det i 2012 iverksatt styrking av lederressurser med tanke på opplæring og oppfølging, samt at det er gjort organisatoriske endringer av driften. Nærværstall for januar 2013 kan tyde på en god utvikling innenfor dette området.

Brann- og feiertjenesten har som tidligere år, et lite, positivt resultat.

100

Best resultat har PML og oppmåling, med et nærvær på 98,8 %.

driftsdata

regnskap

budsjett

avvik

2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

72 742

66 600

69 453

71 022

-1 720

-2

-46 027

-46 364

-4 1 219

-42 499

3 528

-8

andre utgifter

65 723

50 913

52 587

60 367

-5 356

-9

netto utgift

92 439

71 149

80 821

88 890

-3 549

-4

netto lønn inntekter

personaldata 2012

2011

endring

%

faste årsverk

134,2

128,4

5,8

5

brutto årsverk

160,1

154,5

5,6

4

92,9

93,3

-0,4

-

nærværsprosent

101

DE STORE PLANENE Planstrategien Kommunal planstrategi er et nytt hjelpemiddel i plan og bygningsloven, jfr. plan- og bygningslovens kapittel 10. Formålet er at kommunestyret tidlig i valgperioden skal fastlegge hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere for å legge til rette for en god utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres, og om det er behov for andre kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer.

Grimstad kommune var i forkant med dette arbeidet, og planstrategien ble vedtatt i juni 2012 etter at den hadde vært ute på høring.

Kommuneplanen Etter at planstrategien var vedtatt, startet forarbeidet til rullering av kommuneplanen. ”Rammer for utarbeidelse av planprogram til kommuneplanen” ble lagt fram for kommuneplanutvalget i første møte i 2013.

Kommunedelplanene Planstrategien legger opp til at det skal utarbeides en rekke kommunedelplaner de kommende årene. Det er kommunedelplaner for helse, for barnehage, for skole, for kultur, for idrett og friluftsliv, for samferdsel og trafikk, for tidlig innsats og for grøntstruktur.

Planprogrammet for kommunedelplan for grøntstruktur ble utarbeidet i 2012 og ble sendt på høring i kommuneplanutvalgets første møte i 2013.

I planstrategien var det også lagt opp til egne kommunedelplaner for Fevik, for Homborsund/Eide og for Lauvstøområdet.

Disse ble gjennom vedtatte tekstforslag utsatt og/eller endret (jfr. PS 152/12).

Områdeplanene Områdeplanen for de sjønære arealer i Grimstad sentrum ble ferdigstilt i 2012 (merk at det likevel gjenstår klagebehandling av planen i 2013). Dette har vært et stort arbeid over flere år, som skal legge til rette for en offensiv utvikling av sentrale arealer i Grimstad.

Da områdeplanen for campus Grimstad var ferdig ble det startet opp et arbeid med utbyggingsavtale for området. Dette har vært et ressurskrevende arbeid, men vil ligge som en forutsetning for utvikling av området. I henhold til fremdriftsplanen legges det opp til å ha en utbyggingsavtale på plass før sommeren 2013.

Som et ledd i utviklingen av campusområdet, skal en ny kollektivterminal lokaliseres. I løpet av prosessen med områdeplanen, har flere lokaliseringer vært drøftet: på området der Flisesenteret/Norflis er lokalisert, mellom Dahlske videregående skole og Tønnevolds eiendom, og på parkeringsområdet nord/vest for Misjonskirken. Det siste alternativet er pt. det som arbeides videre med i samarbeid med Statens vegvesen.

Områdeplanen for de sjønære arealer har aktualisert spørsmålet om Grimstads framtid som havneby. Et arbeid med å få avklart den såkalte havnekapitalen har pågått over tid. Den nye havne- og farvannsloven åpner opp for at kommunene kan få frigjort havnekapitalen til andre formål etter søknad til departementet. I forkant av en slik søknad må det blant annet klargjøres hva som er kommunal eiendom og hva som er 102

havneeiendom. I Grimstad er dette arbeidet krevende, og det er mange spørsmål som må avklares. Blant annet er det slik at arealer midt i havneområdene som har vært disponert av havn, eies av kommunen, mens andre arealer fremstår som felleseie mellom aktørene. Det må i en søknad til departementet også klargjøres hva en evt. frigjort havnekapital skal brukes til.

Energi- og klimaplanen En revisjon av energi- og klimaplanen ble foretatt i 2012 og vedtatt i kommunestyrets første møte i 2013. Det ble ikke sett som hensiktsmessig at planen som ble vedtatt i 2010, skulle ha en gjennomgående revisjon. I revisjonsarbeidet ble det vektlagt å få tydeliggjort prioriterte tiltak for energi- og klimaarbeidet de kommende årene. Av de konkrete handlingspunkter som fremkommer i den reviderte planen, var de to første punktene (nedenfor) allerede igangsatt i 2012 iht. tidligere politiske vedtak. Det tredje punktet ble ytterligere styrket gjennom vedtatt tekstforslag i budsjett 2013 (PS 152/12), og arbeidet startet opp nyttår 2013.

• Starte miljøfyrtårnsertifisering av kommunale enheter.

• Utrede muligheten for nærvarmeanlegg basert på grunn- varme til kommunale bygg og anlegg på Landvik.

• Utrede og planlegge utfasing av gass som grunnlast til undervarme på Levermyr kunstgressbane.

BEFOLKNING, TOMTER OG BOLIGER Folketall og boliger i Grimstad Grimstad kommune hadde ifølge tall fra SSB en befolkningsvekst på 1,4 % i 2012. Dette er 0,1 % høyere enn landsgjennomsnittet, og 0,3 % høyere enn gjennomsnittet i Aust Agder.

Per 01.01.2013 er det ifølge SSB-tall totalt 21 594 innbyggere i Grimstad.

Per utgangen av 2011 var det registrert 9 720 boligenheter i Grimstad mot 9 071 boliger i 2009 og 8 629 i 2006. Andelen eneboliger i Grimstad er nedadgående, men endringen skjer ikke fort. Det var per 2011 registrert 7 101 eneboliger i kommunen og 2 619 ulike typer av konsentrert bebyggelse. Andelen eneboliger var i 2006 på 79 %, i 2009 var denne 77 %, og i 2011 var den på 73 %.

Tomte- og boligpolitikk I budsjett 2012 satte sektoren opp som målsetting å legge til rette for flere kommunale tomter for private boliger. Arbeidet med å ferdigstille boligfeltet i Ramshaugveien er pågående.

Etter planen skal tomtene være ferdig for salg før sommeren 2013. Området består av 22 boenheter, hvorav 16 er eneboligtomter.

Reguleringsplan for et område i Morholtåsen ble 2. gangs behandlet i desember 2012. Det er avsatt midler i budsjett 2013 til utvikling av dette området. Målsettingen er å ha tomter til salgs i dette området i løpet av 2014.

I desember 2012 la rådmannen en drøftingssak vedrørende kommunens tomte- og boligstrategi fram for kommunestyret.

Kommunestyret gjorde vedtak om at det skal fremmes en sak om etablering av et kommunalt tomteselskap, etablert som et kommunalt foretak. Arbeidet med denne saken er pågående.

KOMMUNENS BYGNINGSMASSE

FESTIVALER OG ARRANGEMENTER

Dømmesmoen og Frivoll videregående skole Grimstad kommune har i løpet av 2012 gjort disposisjoner og kjøp som innebærer at en flytter kommunal virksomhet over fra leide til eide lokaler.

Sektor for samfunn og miljø spiller en sentral rolle i forbindelse med byenss festivaler og arrangementer.

Etter vedtak i budsjett 2012 kjøpte kommunen Dømmesmoen av Statsbygg, og etter en overgangsperiode sommeren 2012 har nå kommunen selv ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold både av bygningsmasse og utearealer. Det er i all hovedsak kommunens egen virksomhet som vil flytte inn i lokalene, blant annet ved at helsestasjonen og familiesenteret flyttes fra Oddensenteret og opp til Dømmesmoen. Gjennom en begrenset ombygging som vil skje i 2013, er det målsettingen at et Familiens hus kan åpne i samlede lokaler til høsten.Om man skal videreføre anlegget i den standard tidligere eier gjorde, vil det medføre betydelige kostnader.

I 2012 kjøpte Grimstad kommune Frivoll videregående skole av fylkeskommunen. Eiendommen ligger mellom Frivolltun og Dømmesmoen, og kommunen har over flere år leid bygningsmassen til bruk for kvalifiseringstjenesten. Frivoll videregående skole har ikke hatt samme nivå for vedlikehold som Dømmesmoen.

Fevik skole og Landvikområdet Grimstad kommune har i 2012 hatt store byggeprosjekter gående. Fevik skole (1-10) er kommunens største byggeprosjekt noen gang. Gjennomføringen av prosjektet har hittil vært holdt innenfor kostnadsrammen og i samsvar med fremdriftsplanen.

Midlertidig skole har i byggeperioden vært etablert i form av modulbygg på Haugenes.

Landvikområdet har i 2012 vært gjennom en betydelig transformasjon. Kommunen overtok forsamlingslokalet på Solvang, og Landviktun med Landviktun 7 (de såkalte ”PU-boligene”) og Landviktun 16 (omsorgsboligene) er oppført på den tidligere grusbanen. Gjennomføringen av prosjektene er holdt innenfor kostnadsrammer og fremdriftsplan.

Utvidelse av skolekapasiteten ved Landvik skole er gjennomført ved at skolen har fått en ny fløy. Gjennomføringen av prosjektet er holdt innenfor kostnadsrammer og fremdriftsplan.

Det nye bygget ble åpnet våren 2012.

En oversikt utarbeidet av kommunalteknikk viser at det bidras inn mot følgende arrangementer: Skifestivalen, Barnebokfestivalen, Kulturlørdagen, 17. mai, Livsgledeuka, Kortfilmfestivalen, Konserter i kirkeamfiet, Nytelsesfestivalen, Grimstad sykkelfestival, Powerboat show, Ibsen- og Hamsundagene, Båtmessen ”Høstkuppet”, årlig arrangement for travklubben, Kongemarsjen, sommerskolen på Groos, Sommerrally (ikke i 2012), samt div. sykkelløp, arrangementer på Levermyr og julemarked.

Kommunaltekniske tjenester bruker bortimot 0,5 mill. kr til tilrettelegging, transport og renovasjon i forbindelse med disse arrangementene.

ØVRIGE OPPLYSNINGER Norske kommuner skal innen 2015 ha gjennomført et adresseprosjekt der alle eiendommer får gatenavn og gatenummer. I Grimstad er det oppmålingstjenesten som utfører denne oppgaven, og arbeidet er snart gjennomført.

I løpet av 2012 har det blitt utført mye vedlikeholdsarbeid og asfaltering på dårlige asfaltveier. Blant annet har det vært en oppgradering av flere av sideveiene til FV404 i Øvre Landvik.

På oppdrag fra Statens vegvesen etablerte kommunaltekniske tjenester de nye midlertidige busstoppene utenfor Oddensenteret og nedenfor Arrestplassen.

I forbindelse med arbeidet med å få etablert flere småbåtplasser i Grimstad, ble det i 2012 avklart at i det området som etter undersøkelser viste seg mest hensiktsmessig, Skjevika, ønsker grunneierne selv å bygge ut båthavn i privat regi. Det er forventet at det blir meldt oppstart av plan i løpet av våren 2013.

Når en betrakter kommunens store byggeprosjekter over en periode på flere år, er det liten tvil om at det har vært riktig prioritering både økonomisk og fremdriftsmessig å satse på å bygge kompetanse blant egen ansatte til å drive disse prosjektene, fremfor å basere seg på innkjøpte konsulenter.

I januar 2012 gjorde kommunestyret vedtak om at Imås skulle få bygge ny kunstgressbanen på Landvik. I denne forbindelse er det utarbeidet reguleringsplan og gjennomført grunnerverv.

Gamle Landvik alderhjem er solgt.

103

resultat og måloppnåelse 2012 sektor / samfunn og miljø

104

Mål nådd

Mål delvis nådd

Mål ikke nådd

Målsetning for samfunn og miljø: Ha kvalitetssystemer som sikrer god kvalitet på kommunens tjenester (saksbehandling og kundebehandling innen fagområdene).

Oppdatere eiendoms- og markslagsgrense i forbindelse med produksjonstilskudd og offentlige støtteordninger er gjennomført.

Målsetning for samfunn og miljø: Revisjon av gårdskart.

Evaluering av prosedyrer for tilsyn igangsatt, som en del av total gjennomgang av internkontrollsystemet for miljørettet helsevern. Samarbeid med Kristiansand og Arendal kommuner.

Målsetning for samfunn og miljø: Revisjon av vegnorm (i samarbeid med Arendal kommune).

Utarbeide en norm som er felles for Arendal og Grimstad.

Prosjektgruppen var etablert og godt i gang med arbeidet. De som har vært engasjert i prosjektet fra Arendal, slutter i sine stillinger. Dette har medført at Arendal ikke har kunnet prioritere vegnormen. Grimstad kommune vil gjennomføre en revisjon av vegnormen på egen hånd.

Målsetning for samfunn og miljø: Legge til rette for flere kommunale tomter for private boliger.

Målsettingen for 2012 var regulering og tilrettelegging av større og mindre boligområder i 2012 og videre i planperioden. Arbeidet med boligområder i Ramshaugveien og Myråsen er pågående. Drøftingssak mht kommunens tomte- og boligstrategi ble lagt fram til politisk behandling i desember 2012.

Målsetning for samfunn og miljø: Sørge for akseptabel vedlikeholdsstandard på kommunens rekreasjonsområder.

Prioritere arealer der det ferdes mange mennesker, samt barns lekeområder. Arbeidet er pågående innenfor de ressurser som er til rådighet.

Målsetning for samfunn og miljø: Sørge for akseptabel vedlikeholdsstandard på kommunale bygg.

Arbeidet med å utarbeide tilstandsrapporter er pågående og ihht fremdrift. Tilstandsrapportene for alle bygg skal være klare før sommeren 2013. Det utarbeides årlige vedlikeholdsplaner på grunnlag av tilgjengelige tilstandsrapporter og de økonomiske rammene som ligger i årsbudsjettet.

Målsetning for samfunn og miljø: Gjøre vedtak om kommunal planstrategi.

Målsetning for samfunn og miljø: Gjøre vedtak om Områdeplan for sjønære arealer i Grimstad sentrum.

Planstrategi vedtatt av kommunestyret i juni 2012.

Hovedprinsipper for utbyggingsavtale ble vedtatt av kommunestyret i juni 2012.

Forhandlingene om utbyggingsavtale er pågående. Arbeidet skal etter planen avsluttes før sommeren 2013.

Målsetning for samfunn og miljø: Oppfølging av Områdeplan for Campus Grimstad.

Hovedprinsipper for utbyggingsavtale ble vedtatt av kommunestyret i juni 2012. Forhandlingene om utbyggingsavtale er pågående. Arbeidet skal etter planen avsluttes før sommeren 2013.

Målsetning for samfunn og miljø: Revidere og omdanne kommunale vedtekter (parkering, uteopphold og lekeplasser, skilt og reklame) til kommuneplanbestemmelser.

Målsettingen for 2012 vår å etablere prosjekter som sikrer framdrift mht. nødvendige prosesser og vedtak i løpet av kommuneplanperioden. Arbeidet er pågående og ihht. fremdriftsplanen.

Målsetning for samfunn og miljø: Grøntstrukturplan for Grimstad kommune.

Målsettingen for 2012 var å etablere prosjekt som sikrer framdrift mht. nødvendige prosesser og vedtak. Prosjekt er etablert. Planprogram ble utsendt på høring i februar 2013. Arbeidet vil gå parallelt med Kommuneplanen.

Målsetning for samfunn og miljø: Revisjon av Energi- og klimaplanen.

Revisjon av Energi- og klimaplanen som en konkretisering av handlingsplanen. Revisjonen ble foretatt i 2012, og vedtatt på første KS-møte i 2013.

105

selvfinansområdet

Hovedmål

Hovedmål

106

Kommunen har et veldrevet vann- og avløpsanlegg. Bortsett fra tre mindre, forsinkede tiltak, har en også i 2012 klart å gjennomføre investeringene i handlingsprogrammet. Kommunen gjør et systematisk arbeid for å redusere innlekking av overvann til kloakknettet.

Kommunen hadde i 2012 færre brannutrykninger. Det gjøres et godt forebyggende arbeid gjennom opplæring, øvelser, tilsyn og feiing.

Siv Miljøarbeider

107

Selvfinansområdet omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), samt feiertjenesten. VAR-området hører inn under enheten kommunaltekniske tjenester, mens feiertjenesten hører innunder enheten brann- og feiertjenesten.

sektorleder åge løsnesløkken

godt forebyggende arbeid med opplæring, øvelser og tilsyn gir effekt

DRIFTEN Regnskap De selvfinansierende områder i kommunen styres i hovedsak etter fastlagte handlingsplaner for drift og vedlikehold. Inntektene kommer inn i form av utskrevne gebyrer til brukerne.

Siden dette er selvfinansområder, har de enkelte områdene, vann, avløp, renovasjon, slamrenovasjon og feiertjenesten sine egne fond. Regnskapene gjøres opp i null ved at en enten bruker av fondene eller avsetter til fond. Det er ikke anledning til å bygge opp fond over flere år. Dette innebærer at en med 4-5 års mellomrom må ”tappe” evt. oppbygde fond.

I 2012 ble det på alle områdene samlet sett avsatt ca. 3 mill. kr til fond, hovedsakelig innenfor vann og avløp.

Feiertjenesten og renovasjon har tatt ut til sammen ca. kr. 380 000 av sine fond.

Selvfinansområdene har med mindre avvik drevet i henhold til budsjett. Merinntekten skyldes kloakkoppgjøret fra 2011. Merkostnadene skyldes internfordeling av kostnader og avsetning til fond utover det som var budsjettert.

Personaldata for områdene er presentert henholdsvis under kommunaltekniske tjenester og brann- og feiertjenesten.

BESKRIVELSE AV DE ENKELTE OMRÅDENE VAR-området avgir egen rapport. Det samme gjør feiertjenesten. For flere detaljer henvises det til disse rapportene.

108

driftsdata

regnskap

netto lønn inntekter andre utgifter netto utgift

budsjett

avvik

2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

14 774

13 895

14 665

14 665

-109

-1

-76 314

-72 864

-75 630

-73 680

2 635

0

61 540

58 970

60 965

59 015

-2 526

-4

0

0

0

0

0

-

størrelse på fond selvfinansområdet

Diagrammene viser utviklingen av fond innenfor selvfinansområdene. Tallene vises i tusen.

2010

2011

Vann

Avløp

2010

228

2011 2012

Vann

Vann

Avløp

Avløp

Renovasjon

2012

Renovasjon

Slam

Slam

Feiing

Feiing

Renovasjon

Slam

Feiing

794

3 203

148

371

2 929

2 686

2 997

123

1 033

3 847

4 306

2 899

510

728

109

støttefunksjonene

Hovedmål

Fra juni av har kommunestyremøter blitt overført på web-TV. I september ble en kommunal facebookside lansert. Facebooksiden hadde i underkant av 700 likere ved årets slutt, og har blitt etablert som en av kommunens faste kommunikasjonskanaler.

Hovedmål

Økonomiavdelingen tok i 2011 i bruk et nytt budsjettverktøy.

Dette har gjort budsjettarbeidet i 2012 mer effektivt. Kommunen innførte e-faktura i 2012. Stat og kommune har krav om å levere dette formatet. E-faktura vil være besparende over tid.

Hovedmål

HR-rådgivere driver mer aktivt arbeid ut mot alle enheter, og enhetsledernes tilbakemeldinger er at de er fornøyd med samarbeidet og bistanden. Andre aktiviteter er revidering av lønnspolitisk plan og gjennomføring av lønnsoppgjør.

Støttefunksjonene omfatter økonomiavdelingen, HR-avdelingen og administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen (AKA). Økonomiavdelingen har ansvar for budsjett, regnskap, økonomistyring, skatt og gebyrer/fakturering. HR-avdelingen, med ansvar for organisasjons- og lederutvikling, personal, lønn og HMS. AKA ivaretar sentralbord- og publikumstjenester, informasjonstjenester på innbyggerportal og ansattportal, post-, arkiv- og dokumenttjenester, jus, IKT, innkjøp og politisk sekretariat. I tillegg til disse tre støttefunksjonene omfatter området rådmannen.

DRIFTEN Samlet sett hadde støttefunksjonene for 2012 et merforbruk på 1,0 mill. kroner. HR-avdelingen hadde alene et merforbruk på kr 1,0 mill. kroner, noe som i hovedsak skyldes merforbruk på lønn/vikar og innkjøp ifm. flytting til nye lokaler. AKA hadde et merforbruk på kr 0,5 mill. kroner, som bl.a skyldtes at fordeling av internkostnader til VAR-området og overføringen til AKA ble redusert med 0,2 mill. kroner. I tillegg har AKA hatt ekstra kostnader i 2012 ifm. lønn og utstyr til den nye lederstøttefunksjonen som ble ansatt i henhold til KS-vedtak i juni.

Fasttelefon- og portokostnadene har også hatt et overforbruk.

I støttefunksjonene økonomiavdelingen og skatteseksjonen ble stillinger holdt vakante og det ble ikke benyttet vikarer ved sykefravær. Dette medførte et mindreforbruk på 0,9 mill. kroner. Rådmannens kostnadssted hadde også et merforbruk som i hovedsak skyldes kostnadene til rekruttering av ny rådmann.

110

driftsdata

regnskap

budsjett

avvik

2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

netto lønn

37 700

32 649

32 732

38 549

849

2

inntekter

-8 806

-5 165

-4 454

-9 386

-580

6

9 180

8 691

7 865

7 952

-1 228

-15

38 074

36 176

36 143

37 115

-959

-3

andre utgifter netto utgift

personaldata 2012

2011

endring

%

faste årsverk

46,3

45,6

0,7

2

brutto årsverk

68,1

70,1

-2,0

-3

nærværsprosent

92,8

94,8

0

-

111

resultat og måloppnåelse 2012 støttefunksjonene

Mål nådd

Mål delvis nådd

Målsetning for administrasjon- og kommunikasjonsavdelingen: Utarbeide en informasjons- og kommunikasjonsstrategi.

Er vedtatt og iverksatt.

Målsetning for administrasjon- og kommunikasjonsavdelingen: Gjøre kommunen lettere tilgjengelig for Grimstads innbyggere.

Publikum skal kunne ha nådd kommunen via Innbyggerportalen, ved besøk/fremmøte, telefonkontakt, papirpost og epost.

Kommunal facebookside med ”veggtjeneste”.

Målsetning for administrasjon- og kommunikasjonsavdelingen: En åpen kommune.

Digitalisering og automatisering skal være prioritert. Ivaretatt og videreutviklet digitale tjenester med sikte på døgnåpen forvaltning og dialog med innbyggerne. Fulgt opp bruker- og innbyggerhenvendelser. Merinnsyn skal være praktisert. Ivaretatt en aktiv kommunikasjons- og informasjonsstrategi - åpen kommune med innbyggernes tillit.

Målsetning for administrasjon- og kommunikasjonsavdelingen: Bidra til en mer aktiv informasjons-tankegang i hele kommuneorganisasjonen.

Alle tjenesteenheter skal ha oppdatert tjenestebeskrivelse.

Gjennoført tiltak og holdningsskapende arbeid i forhold til informasjons- og tjenesteservice. Ivaretatt informasjonssikkerheten.

Målsetning for administrasjon- og kommunikasjonsavdelingen: Støtte de folkevalgte i deres arbeid.

Ivaretatt saksbehandling/forvaltning og fremlagt grunnlag for gode beslutninger i styrer, råd og utvalg.

Rapporterer på oppfølging av politiske vedtak.

112

Mål ikke nådd

Målsetning for økonomiavdelingen: Overta ansvar for kommunens virksomhetsstyring.

Det benyttes manuelle systemer. Styringssystemet SAS ble avviklet i 2012.

Målsetning for økonomiavdelingen: Dokumentere rutiner og økonomiprosesser.

Det har vært gjennomført flere prosessmodelleringer og rutiner er dokumentert.

Målsetning for økonomiavdelingen: Alle sektorer /enheter skal delta i driftsoppfølgingssamtaler.

Det gjennomføres månedlige oppfølgingssamtaler med sektorledere og enhetsledere i kommunen.

Målsetning for økonomiavdelingen: Etablere et digitalt budsjettverktøy.

IKT-system implementert. Budsjettverktøyet er blitt benyttet i budsjettprosessen for 2013.

113

støttefunksjonene

Målsetning for hr-avdelingen: Iverksette utviklingsprogram basert på visjon og verdier.

Målsetning for hr-avdelingen: Gjennomgang av enhetsledernes og fagledernes ansvar, oppgaver og avlønning.

Implementere kompetanseplan.

Målsetning for hr-avdelingen: Innføre selvbetjeningsløsning.

Mål nådd

Mål delvis nådd

Mål ikke nådd

Programskisse er under arbeid sammen med rådmann.

Ikke iverksatt enda.

Arbeid startet med innledende møter for å finne standpunkt da det er mye som er gjort i de to største sektorene.

Arbeidet er startet.

Lønnspolitisk plan er ferdig.

Målsetning for hr-avdelingen: Revidere Lønnspolitisk plan og Arbeidsgiverstrategi.

Arbeidsgiverstrategi er ikke ferdig.

Målsetning for hr-avdelingen: Oppfølging av alle enhetsledere hvert kvartal på HR-tall.

Oppfølging skjer helt i hht plan. Innholdet er under utvikling. Øk- og HR-rådgiverne går sammen i helse- og sosialsektoren.

Målsetning for hr-avdelingen: Utbetale korrekt lønn den 12. hver måned, og utføre et fullstendig refusjonsarbeid.

Lønningskontoret utfører sitt arbeid i tråd med rutiner og retningslinjer. Kompetanseutvikling skjer ihht plan.

Forberede og gjennomføre lønnsforhandlinger.

114

Arbeid i henhold til plan. Streikeberedskap gjennomgått.

115

fellesområdet Budsjettet for fellesområdet er i hovedsak basert på en videreføring av dagens aktivitetsnivå. Innenfor fellesområdet ble det i 2012 avsatt midler til å drifte den nye politiske utvalgsstrukturen.

Hovedmål

Grimstad kommune skal utvide og forbedre det digitale tjenestetilbudet. Etterspurte tjenester skal prioriteres.

Fellesområdet inneholder områder og poster som er felles for hele kommunen, og som ikke klart kan henføres til noen spesiell sektor eller tjenesteenhet. Dette gjelder politisk styring, overformynderi, felles IKT, interkommunalt samarbeid for revisjon, utgifter til personellforsikringer etc.

DRIFTEN Fellesområdet hadde i 2012 et mindreforbruk på 1,6 mill.

Resultatet av lønnsoppgjøret som for 2012 kostet mindre enn budsjettert er hovedårsaken til det store mindreforbruket på fellesområdet. En sentral post for fellesområdet er lønnsoppgjøret, og for 2012 kostet dette mindre enn budsjettert. Det blir avsatt midler for å gjennomføre et lønnsoppgjør etter føringene i statsbudsjettet. Prisøkning i forsikringer og kontingenter fra 2011 til 2012 medførte at kommunens forsikringer fikk et merforbruk på kr 0,4 mill. kroner i forhold til budsjett.

regnskap 2012

2011

opprinnelig

revidert

avvik

%

8 089

6 533

29 227

9 544

1 455

15

-783

-873

-442

-391

392

-100

andre utgifter

28 048

28 283

28 008

27 780

-268

-1

netto utgift

35 353

33 940

56 793

36 933

1 580

4

netto lønn inntekter

116

budsjett

Ellen Sykepleier

117

resultat og måloppnåelse 2012 fellesområdeT

118

Mål nådd

Mål delvis nådd

Mål ikke nådd

Målsetning for fellesområdene: Drifting av ny politisk struktur.

Sekretær er ansatt i AKA til å jobbe som lederstøttefunksjon for rådmann, ordfører, kommunalsjefer.

Målsetning for fellesområdene: Innføre nye tekniske løsninger slik at kommunestyremøter kan vises på web-TV og satsing på Det Digitale Agder (DDA).

Tiltaket er gjennomført, og kommunestyremøter kan vises på web-TV.

Målsetning for fellesområdene: Oppfølging av mål og strategier kommunen.

Støttefunksjonene har et særlig ansvar for oppfølging av mål og strategier i ny kommuneplan. Gode kommunale vedtak er avhengig av godt samspill og godt tillitsforhold mellom innbyggerne, lokalpolitikerne og den lokale administrasjon.

Grimstad er en åpen kommune med innbyggernes tillit, er definert som hovedmål for kommunen som organisasjon.

grimstad kommune skal utvide og forbedre det digitale tjenestetilbudet

119

i grimstad kommune jobber vi med mange ulike utfordringer for å nå våre mål. hver dag, hele året.

i grimstad kommune er vi opptatt av den røde trüden i det vi sier, i det vi gjør

Arendalsveien 23 4878 Grimstad, Norway Telefon / 37 25 03 00 Mail / postmottak@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no www.facebook.com/grimstadkommune Ă&#x2026;RSMELDING 2012 Ansvarlig utgiver / Grimstad kommune Prosjektleder ĂĽrsmelding / Monica H. Nordby Grafisk utforming / meogdu.no Foto / Stian Herdal Trykk / birkelandtrykkeri.no Papir / 300 gr Edixion Offset omslag

150 gr Edixion innmat