Pro Patria nr. 3 - 2016

EXTENDED AWARENESS

The GIRAFFE 8A is a recent extension to Saab’s world-class line-up of surface radar systems. This 3D long-range air surveillance radar system is designed for the highest level of situational awareness and ballistic missile defence – in any climate. The GIRAFFE 8A provides exceptional range and multi-role capabilities, combined with operational flexibility that allows you to virtually look into the future.

GIRAFFE 8A – a member of Saab’s world-class line-up of Surface Radar Solutions.

With our more than 60 years of innovative radar development you can rely on Saab’s thinking edge to provide the capabilities needed to meet future threats and requirements. www.saab.com

+8.6%

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

HVORDAN SKAL FORSVARET OG POLITIET SAMARBEIDE?

NR . 3 | 201 6

INTERPRESS 1295-03

03 RETURUKE 38

Kr. 69,-

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

www.kongsberg.com

INNHOLD

//NR

3

//

2016

Hvorfor ble Belgia terroristenes mål?

Brussel var ikke det opprinnelige målet for ­terroristene.

Hvordan skal Forsvaret og politiet samarbeide?

10

Hvordan skal Forsvaret og politiet samarbeide i situasjoner som truer rikets sikkerhet? Det er blant spørsmålene som et utvalg under ledelse av Arne Røksund nå arbeider med.

Frigjøringsdagen 8. mai opprant med strålende sol fra skyfri himmel NROF avd. Oslo gjennomførte tradisjonen tro en rekke markeringer gjennom dagen.

14

20 Da Tyskland tok Kreta med glidefly Gjennom sitt «Militær­historisk Sælskab» arrangerer NROF avd. Oslo flere foredrag i året.

28

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­ MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Oberstløytnant (P) Paul Markussen 22 47 82 43 E-post: paul.markussen@nrof.no Salgssjef/administrasjon/medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Høsten nyheter fra Militærhistorie

Bøkene kjøpes i alle landets bokhandlere

I HANDEL 1. DESEMBER

Ares forlag As, pb: 54, 3139 Skallestad Tlf: 481 73 918, post@mht.no - www.mht.no

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2016 : 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17, Oslo Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2016: 21. januar, 23. mars, 1. juni, 14. september og 11. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Øvelse Tyr 2012.

Foto: Lars Magne Hovtun/Forsvaret.

Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

«Kan vi innse det denne valghøsten? USA er en våpenfabrikk, Det Hvite Hus er kommando­sentralen, og presidenten er lederen av den neoliberale konspirasjonen for å re-kolonialisere planeten. Landet eksporter­er krig og massefattigdom. På den økonomiske fronten; neoliberal ågervirksomhet, på den militære fronten; ulovlige kriger.

Dette er skyttergravene i USAs kamp for verdensherredømme i det 21. Århundre,» heter det på kommunisten Pål Steigans blogg.

Hvis slike ytringer oppfattes av USA til å være aktuelle meningsstrømninger blant sine allierte i deres syn på sin viktigste alliansepartner i NATO, så er det kanskje ikke til å undres på at folk som Donald Trump kontrer tilbake. Og at USA kan begynne å lure på om det virkelig er verdt innsatsen.

– USA er nødt til å bruke mindre penger på forsvarsalliansen NATO, mener Donald Trump. Vi har ikke råd til å fortsette med dette, sa han i et intervju med avisen Washington Post. Senere samme dag presiserte Trump at han ikke ønsker å legge ned hele NATO. I stedet gjentok han sitt syn om at USA bruker for mye penger på å beskytte sine allierte, og at ressursbruken må begrenses. I et nylig gjennomført TV-intervju fremholdt Trump at andre land «take advantage of us.»

Også NATO-land kan komme til å måtte forholde seg annerledes til USA og til egen innsats for forsvaret med Trump ved roret. Et forsvarsbudsjett på to prosent av BNP slik Norge og flere andre har lovet i NATO kan være et godt sted å begynne.

Mange roper på hjelp fra USA når det drar seg til. USA bærer ofte et stort ansvar både økonomisk og militært for militære operasjoner verden over. Det kan ofte være lett å kritisere USA i ettertid, men hvor var sofasliterne da det smalt? Da det virkelig gjaldt å trygge freden? Stanse krig og terror og aggresjon? Ofre livet for andre land? For andre mennesker i nød. I en konflikt vil det alltid være flere parter og like mange meninger som det er mennesker. Det er likevel avgjørende at noen har evne og vilje til å bruke makt når det gjelder. Riset bak speilet i NATO er at «hvis du ikke er snill mot meg og broren min så kommer USA og tar deg.» Noen tror at denne forsikringen ikke lenger er like gyldig, og stiller spørsmålstegn ved om USA virkelig vil komme sine allierte til unnsetning i en skarp situasjon.

Russland har de siste åtte månedene stått for en rekke til dels meget alvorlige

Fra Akershus festning. situasjoner rettet mot NATO-land eller partnere. Ved tre tilfeller kunne det ha gått menneskeliv, ifølge en rapport fra den britiske tankesmien European Leadership Network (ELN). Det ramses opp 40 hendelser der øst har testet vest. Det kunne ha gått meget galt i tre av disse tilfellene, skriver Aftenposten.

Et slikt tilfelle var da et SAS-fly på vei fra København nesten krasjet i et russisk rekognoseringsfly 3. mars i år. Flyet hadde ikke varslet at det var i området og syntes ikke på radaren til SAS-flyet.

Har USA virkelig mistet sin interesse for sine allierte i NATO? Gjelder ikke lenger artikkel 5?

Har USAs orientering mot Stillehavet bundet opp så mange ressurser at de ikke lenger evner å aksle sine forpliktelser i NATO? Og hvor lenge kan USAs gjeld fortsette å øke før det hele kollapser som i Hellas? Et økonomisk ustabilt USA, verdens sterkeste militærmakt, er ikke noe lystig scenario, selv for lydige allierte som Norge. Fullgode svar på disse spørsmålene får vi ikke før situasjonene skulle inntreffe, noe alle håper i det lengste på å unngå. Derfor venter NATO og USA i det lengste med en åpen konfrontasjon med Russland i Ukraina og Syria. I mellomtiden er det få tegn som tyder på at dagens administrasjon i USA har blitt mer lunkne til sine alliansepartnere. USA øver intenst sammen med sine allierte i NATO. De står skulder ved skulder i Syria. De gjør felles front mot Russland, samtidig som de også forsøker å etablere internasjonal enighet med russerne i viktige spørsmål som berører verdensfreden.

Dermed blir Steigans blogg fortsatt en anakronisme til glede for de siste dagers gamle kommunister som i sin kamp mot liberalismen omfavnet Mao, Stalin og Pol Pot.

Sigbjørn Larsen Redaktør

6 PROPATRIA /3/ 2016

-JEG TRENGER

2000 reserveoffiserer Sitatet kom klart og tydelig fra sjefen i Forsvarets sanitet. Han mente at løsningen er å finne i det sivil-/militære grensesnittet.

TEKST OG FOTO: CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

God stemning i salen blant delegatene.

Årets avdeling i 2015 NROF avd. Helgeland var en klar vinner av «Årets avdeling 2015». De tilbyr gode og varierte aktiviteter til medlemmene. De har lagt vekt på samarbeid med andre aktører i nærområdet sitt. Dette gjelder blant annet skyteaktiviteter med Politiet og Kystvakten, og godt samarbeid med kommunen og andre forsvarsrelaterte organisasjoner. Økonomien og økonomistyringen er god.

Vi gratulerer!

Kontréadmiral Jan Sommerfeldt-Pettersen, FSAN

I

Kontréadmiral Elisabeth Natvig, FD

strålende Bergensvær (sol, skyer og regn i kombinasjon) startet NROFs landsmøte på Sjøkrigs­ skolen. Delegater, forbundsstyre, gjester og sekretariat har funnet sine plasser i aulaen på Sjøkrigs­ skolens under­etasje.

Dekanen på Sjøkrigsskolen, kommandørkaptein Roar Espevik, ønsker oss velkommen til skolen og til Berg­en. Litt senere på dagen fortaller han mer om skolen, selve skolegangen og avslutter med en omvisning i Sjøkrigsskolens ulike simulatorer.

Avtroppende president, Jon Erling Tenvik, sier kort i sin innledning at det nå er viktig at reservistene finner veien tilbake på kartet, gjerne i form av et krigstjenestekort og et ID-kort.

– Vi håper at dette blir noe mer enn bare en dagdrøm, sier Tenvik.

INTERESSANTE OG AKTUELLE FOREDRAG

Ståle Ulriksen, NUPI

Formiddagen lørdag blir dominert av interessante foredrag. Først ut er forsker på NUPI og lærer på Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen. Hans foredrag er om europeisk sikkerhet, -og usikkerhet. Han trekker frem

både historisk lærdom og mulige scenarier.

– Det er mye i vår nære historie som gjør at jeg skjønner at Russland er engstelige, sier Ulriksen.

– Det har vært et skifte fra stabile, dominerende makter som balanserer og utfordrer hverandre. Nå er det mange makter som konkurrerer, det er løse og skiftende allianser.

Dette øker usikkerheten. På papiret er Europas samlede forsvarskapasit­ et stor, men hva vil det si i praksis?, utfordrer han salen på.

Formannen i NROF avd. Oslo, Jon Rogstad, mener forsvarsdebatten offentlig går langs to akser; én rent militærfaglig debatt og én debatt som går kun på det økonomiske.

–Jeg har inntrykk av at det er den økonomiske debatten har størst fokus hos politikerne, sier Rogstad.

– Jeg syns det har blitt en mer politisk debatt om det militærfaglig­e i det siste, svarer Ulriksen.

– Men, jeg tror det må noen flere smeller til før dette erkjennes.

Finansdepartementet har blitt sterkere og sterkere.

– Det er lett å bli litt mollstemt etter et slik foredrag, men jeg håper

>

8 PROPATRIA /3/ 2016

at politikerne også hører hva du sier, kommenterer presidenten etter Ulriksens foredrag.

– Hvis dere nå tror at jeg kommer med alle løsninger på Ståle Ulriksens utfordringer, må jeg dessverre skuffe dere veldig,innleder kontréadmiral Elisabeth Natvig.

Natvig er sjef i Forsvarsdepartementet for avdel­ingen for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging. Hun kan naturlig nok ikke kommentere den kommende langtidsplanen, som legges frem uken etter NROFs landsmøte. Men hun forteller at det forventes mye spørsmål og at det gjøres mange forberedelser fra Stortingets side, selv om det straks er sommerferie.

Langtidsplanen skal debatteres når Stortinget åpner i oktober.

– Utgangspunktet for langtidsplan­en var at forsvarssektor­ en står overfor massive utfordringer og har betydelige mangler. Deretter spør vi «hva gjør vi med det?» og ikke minst «hva er det faktisk mulig å gjøre noe med?», forteller Natvig.

– Den samlede kompetansen i samfunnet må utnyttes bedre. Det vi særlig må se på er den kompetansen soldaten/offiseren tilegner

seg ETTER at de har sluttet i Forsvaret. Vi kjenner ikke til hva de studerer eller jobber med, men her er det mye uutnyttet kompetanse som vi MÅ nytte bedre, avslutter hun.

– FSAN TRENGER RESERVISTER

Sjefen for Forsvarets sanitet, kontréadmiral Jan ­Sommerfelt-Pettersen, er tydelig når han adresserer Landsmøtet.

Sommerfelt-Pettersen er klar på at sanitetsfolk som skal brukes i Forsvaret må ha en militær grunnforståelse; Det er ikke bare å ta av den hvite frakken og ta på uniformen.

Det er miksen av sivilt utdannende folk med god militær forståelse som er viktig for Forsvarets sanitet.

– All totalforsvarslogikk tilsier at løsningen er i grensesnittet sivilt/ militært. Vi må se på hvilke fagfolk vi må ha til riktig tid og på riktig sted, sier Sommerfelt-Pettersen.

– Vi trenger 2000 reserveoffiserer i saniteten til enhver tid. Vi har ikke mer utholdenhet i dag enn én dag.

Da trenger vi reserveoffiseren som kommer samme dag, de har uniformen i skapet, koster nesten ingenting å bruke og har vaksinene

NROFS FORBUNDSSTYRE FOR PERIODEN 2016-2018 Presidentskapet President

Major (R) Terje Surdal

NROF avd. Søndre Østfold

1. visepresident

Løytnant (R) Viggo Hanssen

NROF avd. Mandal

2. visepresident

Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang

NROF avd. Fossumstrøget

Styremedlem

Kaptein (R) Svein Arne Jensen

NROF avd. Helgeland

Styremedlem

Kaptein (R) Sturla Valderaune

NROF avd. Narvik og Omegn

Styremedlem

Fenrik (R) Christian Pedersen

NROF avd. Haugaland

Styremedlem

Oberst (R) Jørn Buø

NROF avd. Oslo

1. varamedlem

Fenrik (R) Hege Nordset

NROF avd. Moss og Omegn

2. varamedlem

Oberstløytnant (R) Arnfinn Vik

NROF avd. Oslo

Styremedlemmer

Varamedlemmer

i orden. Jeg ønsker meg en §13 à la den som er i HV-loven for å kalle på reservistene. Da blir de gripbare. Jeg har ikke tid til å vente på en kongelig resolusjon for å få tak i personell­et, avslutter kontréadmiralen.

LANDMØTESAKER

I tillegg til interessante foredrag er det også saker som skal vedtas, eventuelt forkastes og stemmes over.

NROFs strategi for de kommende to årene ble vedtatt enstemmig. Fra strategien kan følgende nevnes: (1) NROF skal ha et tett og konstruktivt forhold til Forsvaret, (2) NROF skal bidra til å øke sivile arbeidsgiveres forståelse for reservistenes situasjon og de kvaliteter de bringer med seg tilbake fra tjeneste i Forsvaret. (3) En bedre bruk av reserve- og erstatningspersonell vil gi utholdenhet og tilgang på personell og kompetanse som kun koster penger når de brukes. (4) Forsvarets avtale med NROF er et viktig grunnlag for virksomheten i det sivil-/militære grensesnittet.

Deler av medlemskriteriene ble gjennomgått og det ble vedtatt en ny «§4 Medlemsskap» i vedtektene: Rutin­ene for opptak og vurdering av nye medlemmer ble tydeliggjort og personer som ønsker å være medlem i NROF må slutte seg til Forbundets formål og målsetninger.

Videre ble det diskutert hvorvidt NROF skal ha en ungdomsdimensjon i forbundet. Til interessert ungdom kan NROF muligens tilby forsvarsinformasjon, historie og spennende og nyttig friluftsliv. Delegatene kom med gode innspill som tas med videre i arbeidet. ■ Les hele strategien og landsmøteprotokollen på www.nrof.no

10 PROPATRIA /3/ 2016

Fra 7. til 11. juni gjennomførte sivile og militære samarbeidspartnere øvelse Oslofjord til lands og til vanns. Øvelsen var den største på Østlandet i 2015 og skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten.

Foto: Erik-Anant Stedjan Narayan, Forsvaret.

HVORDAN SKAL FORSVARET OG POLITIET SAMARBEIDE?

Hvordan skal Forsvaret og politiet samarbeide i situasjoner som truer rikets sikkerhet? Det er blant spørsmålene som et utvalg under ledelse av Arne Røksund nå arbeider med. Utvalgsarbeidet følger opp noen av Gjørv-kommisjonens kritiske anmerkninger etter 22.juli terroren i 2011.

SIGBJØRN LARSEN

>

12 PROPATRIA /3/ 2016

– Reguleringen av Forsvarets støtte til politiet må være oversiktlig og tydelig. Vi setter derfor ned et utvalg med representant­ er fra begge sektorer og med bred kompetanse, som vil se nærmere på dette, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Samfunnets samlede ressurser må utnyttes på best mulig måte, og det er viktig at Forsvaret og politiet samarbeider godt og effektivt.

RØKSUND-UTVALGET

- Vårt mandat er å utarbeide forslag til ny beredskapsinstruks, sier Arne Røksund. Han ledet også utvalget som foreslo endringer i politiet som følge av svikt avdekket under terrorhandlingene 22. juli 2011. Utvalget skrev «Politianalysen» i juni 2013.

Arne Røksund er utdannet ved Sjøkrigsskolen, har seilt flere år på kystvaktfartøy, har vært sjef for Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole, har i fire år vært ekspedisjonssjef i avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet, og er i dag assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet.

Arne Røksund, assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet.

Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Sjøkrigsskolen og NUPI. Foto: NUPI

SAMMEN MOT TERROR

kan involveres? Hvilke våpen skal kunne settes inn?

I en artikkel i Aftenposten tidligere i år av Frode Sætran trekkes det opp noen av utford­ ringene for utvalgets arbeid: Skal Forsvarets tyngre våpen og flere soldater trekkes inn tidligere i bistanden til politiet? Bakteppet er terrorhendelser i Europa. Er reglene for bruk av Forsvaret for strenge i dag? Hva skjer i det øyeblikk politiet ikke har våpen eller personell til å møte en trussel mot det norske samfunn­ et? Kalles Forsvaret raskt nok inn? Er reglene for strenge for bruk av Forsvaret i dag? Bør Norge gjøre som England, der tre gjerningsmenn i en gitt situasjon er nok til at Forsvaret

SKAL SIKRE BEST MULIG SAM­ ARBEID I SKARPE SITUASJONER

– Dette er blant de spørsmålene vi nå skal vurdere sier Røksund til Pro Patria. Hvordan kan Forsvaret og Politiet samarbeide best mulig i skarpe situasjoner. Vi må sikre at dette samarbeidet skjer best mulig og unngå uklare kommandolinjer og profesjonsstrid. Det handler om hvordan Forsvaret kan understøtte politiet best mulig der politiets ressurser er uttømt. Det handler om volum, og om vi har et effektivt beslutningssystem for å iverksette bistand til politiet.

Væpnede gardister utenfor UD under øvelse Tyr i 2012. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret.

Vi skal også se på om dagens instruks svarer på de utfordringene vi ser rundt oss. Vi skal også vurder­e hva som er utfordringene, og hvordan dette håndteres i andre land. Vi skal blant annet studere terrorhendelsene i Europa.

POLITIPROTEST

Sist det ble foreslått å utvide Forsvarets oppdrag i fredstid protesterte politiet kraftig. Et forslag til ny lov for bistand som ble behandlet i 2013 var altfor mye på Forsvarets premisser, hevdet politidirektør Odd Reidar Humlegård, i følge Aftenposten.

– Utvalg­et som nå er i arbeid er satt sammen av folk fra både politi,- forsvar- og justissektoren for nettopp å unngå slike mulige slagsider, sier Røksund.

KOMMANDOSENTRAL?

– Den eneste måten å få dette til å fungere på, er å bygge det opp en kommandosentral som er direkte underlagt statsministeren. Det sier Ståle Ulriksen som er forsker og lærer på Sjøkrigsskolen og NUPI. Kommandosentralen bør bemannes med representanter både fra politiet, Forsvaret, brannvesenet og helsevesenet. Da kan en slik kommandosentral håndtere alt naturkatastrofer, terrorangrep, skipsforlis, praktisk talt hva som helst, sier Ulriksen.

- Jeg vil ikke forskuttere utvalgets konklusjoner, men dette er et av tiltakene vi ser på, bekrefter Røksund.

ULIKE VÅPENINSTRUKSER

- I dag har politiet og Forsvaret forskjellige våpeninstrukser.

Forsvar­ets er strengere. Vi må spørre om dette legger hindringer i veien for bistand fra Forsvaret.

Men det kan også hende at våpeninstruksen bør være slik den er, sier Røksund.

- Det er både på øvelser og i ulike skarpe situasjoner avdekket flere samarbeidsutfordringer mellom ­Forsvaret og politiet i fredstid, sier Røksund. Det er derfor vi skal se nærmere på hvordan dette sam­arbeidet kan fungere best mulig til samfunnets beste. Dette handler om vår sikkerhet. Derfor er det viktig at dette samarbeidet kan fungere optimalt og at det i alle fall ikke er noe lovmessige hindringer i veien for et best mulig samarbeid eller at det er uklare kommando­linjer som i tillegg vanskeliggjøres av profesjonsuenighet, sier Røksund. ■

KOMMANDOSENTRALEN BØR BEMANNES MED REPRESENTANTER BÅDE FRA POLITIET, FORSVARET, BRANNVESENET OG HELSEVESENET.

14 PROPATRIA /3/ 2016

Garden heiser flagget på festningen.

–EN FIN DAG Frigjøringsdagen 8. mai opprant med strålende sol fra skyfri himmel. NROF avd. Oslo gjennomførte tradisjonen tro en rekke markeringer gjennom dagen.

– Frigjøringsdagen er en fin dag, sier kommandant på Akershus festning oberst Ole-Asbjørn Fauske. Den gir oss anledning til å stoppe opp og hedre dem som har gjort en spesiell innsats for at Norge er et fritt land.

AV SIGBJØRN LARSEN

D Kommandant på Akershus festning, oberst Ole-Asbjørn Fauske.

en 8. mai er også den offisielle veterandagen, sier Fauske. På mange måter har dette revitalisert frigjøringsdagen.

Våre soldater hjemme og ute fortjener all den støtte og oppmerksomhet de kan få, både mens de er i tjeneste i krevende oppdrag og når de kommer hjem, sier Fauske. De som har gått foran oss og kjempet for vår

Fanevoktere ved Martin Linges grav.

frihet fortjener også at vi minnes dem og hedrer dem på denne dagen, sier Fauske. Presis klokken 0800 sørget HM Kongens garde for at flagget gikk til topps på festning­en etter alle kunstens regler.

– ER FRIGJØRINGSDAGEN EGENTLIG DEN 9.?

- Tyskerne kapitulerte formelt klokken

2400 den 8. mai 1945, sa major Hans Henrik Thaulow fra NROF avd. Oslo i sin tale ved Martin Linges grav på Vestre Gravlund. Ved kongelig resolusjon den 12. oktober 1945 ble det nøyaktige tidspunkt for frigjøringen fastsatt til 9. mai 1945 kl. 00.01. – Kanskje vi egentlig burde ha feiret frigjøringsdagen den 9. mai? spurte Thaulow.

Han mintes også hvor sterkt enken etter Martin Linge ønsket å få være til stede under en slik minnemarkering i Oslo, og at hun like før hun døde faktisk fikk oppleve det. Det går en linje fra Martin Linges innsats til dagens forsvar, sa Thaulow. Han understreket også betydningen av å styrke Forsvaret økonomisk. Forsvarssjefen har bedt om 175

>

16 PROPATRIA /3/ 2016

milliarder over 20 år. På oljefondet står det nå 7100 milliard­er, minnet Thaulow om.

repetisjonsøvelser, sier han. Major Hans Henrik Thaulow legger ned blomster på general Fleischers grav på Vår Frelsers Gravlund i Oslo, flankert av fanevokterne kaptein Jarl Brekke og fenrik Arild Lohrbauer.

LINGEKLUBBEN ÅPNET

NROF avd. Oslo hadde også sørget for å åpne Lingeklubben på Akershus festning for enkel servering i anledning frigjøringsdagen. Lingeklubben ble innstiftet av de gjen­ værende medlemmene av Kompani Linge, og har hatt sitt tilhold i de samme lokalene på Akershus festning helt fram til i dag. NROF avd. Oslo har også hatt kontor i klubbens lokaler gjennom en årrekke.

TIDEN MODEN FOR NORSK RESERVESTYRKE?

– General Robert Mood sa i sin tid at Norge i høyden kunne forsvare en norsk bydel som Røa eller Sinsen i en uke, sa major Hans Henrik Thaulow, fra NROF avd. Oslo da han holdt tale ved Carl Gustav Fleischers grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Dette husker folk og det er alvorlig. For det stiller spørsmål ved troverdigheten til vårt forsvar og vår forsvarsevne, sa Thaulow. Utviklingen har gått fra et norsk mobiliseringsforsvar der alle

Oscarsborg festnings venner.

Fra venstre ser vi leder av venne­ forening­en Torild Stumo, Rita Hirsum Lystad og Kirsten Fergestad.

OBERST BIRGER ERIKSEN HEDRET

Major Hans Henrik Thaulow, NROF avd. Oslo

måtte tjenestegjøre i Forsvaret, til et mer profesjonelt forsvar, sa Thaulow. Mange har ment at dette er en uunngåelig konsekvens av at Forsvaret har blitt mer spesialisert og kompetansekrevende. Da skal vi huske på at norske soldater alltid har hevdet seg godt sammenliknet med andre lands profesjonelle soldater i ulike sammenhenger gjennom hele vår historie. Den norske mobiliseringshæren stod lenger mot det tyske angrepet i 1940 enn land som Frankrike, Nederland og Danmark. Kanskje er tiden moden for å tenke nytt om verneplikten og om å etablere en reservestyrke, men da må det trenes og øves med jevnlige

I samarbeid med Oscarsborg Festnings venner hedret NROF avd.

Oslo også oberst Birger Eriksen under frigjøringsdagen den 8. mai.

Venneforeningen var til stede under arrangementet på Vår Frelsers gravlund i Oslo og la den blomster på oberst Birger Eriksens grav. ■

Den oppvoksende slekt lærer av NROFs arrangementer...

Hvem var Martin Linge?

Hvem var Carl Gustav Fleischer?

Hvem var Birger Eriksen?

Kaptein Martin Linge var en av

General Carl Gustav Fleischer var

Oberst Birger Eriksen var kom­

under andre verdenskrig. Han

styrkene i Nord-Norge. Fleischer ledet de

Den 9. april 1940 åpnet festningen

de sentrale motstandsheltene ledet oppbyggingen av

Kompani Linge i Storbritannia.

Han fikk organisert Shetlands­

transporten med fiskeskøyter til og fra Norge. Han deltok under

øverstkommanderende for de norske

norske styrkene til den første seieren mot Hitlers soldater under kampene som førte til den allierte gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under slaget om Narvik.

raidet mot Lofoten, og ble såret.

- Generalene Fleischer og Ruge var uenige

tilgang til tyske kodebøker som

annet i sin minnetale. De var også uenige

Dette raidet gav de allierte

gjorde at de knekte nazistenes kode, og dermed fikk verdifull informasjon om krigens videre gang. Senere ledet Linge det vellykkede raidet mot Måløy.

Martin Linge ble i følge

lokalhistoriker Terje Sølvberg selv skutt i bakhold av tyske

snikskyttere, da han ville ta seg

inn i hotellet på Måløy, der flere

tyske soldater hadde forskanset seg, under Måløyraidet den 23. desember 1941. Hans

innsats og ledelse inspirerte den norske motstandskampen.

Kompani Linge levde videre helt til krigens slutt og flere av de sentrale sabotasjeaksjonene i Norge bak fiendens linjer ble

gjennomført av motstandshelte­ ne fra dette kompaniet.

om strategiske valg, sa Thaulow blant om hvem som skulle dra og hvem som

skulle bli i Norge. Begge så det som et

svik mot sine soldater under sin komman­ do dersom de måtte forlate dem og reise ut av landet. Fleischer mente også at

konge og regjering måtte stå i Norge.

Mot sin vilje ble Fleischer beordret til å

følge med over til Storbritannia ombord

på oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» den

8. juni 1940. Da hadde de allierte styrkene som hadde kjempet sammen med de

norske styrkene i slaget om Narvik, gitt

opp å yte videre motstand mot den tyske krigsmaskinen i Norge.

General Fleischers navn vekker sterke

følelser hos mange. Noen mener at han

aldri fikk den heder han fortjente. Uansett var det han som ledet de norske styrkene da de allierte vant sin første seier over Hitler under andre verdenskrig. Det fortjenes å minnes.

mandant på Oscarsborg festning. ild mot det tyske slagskipet

”Blücher”. Skipet ble senket i

Drøbaksundet. 650 mennesker

mistet livet. Soldatene i den tyske

invasjonsstyrken som var om bord hoppet ut i det iskalde vannet i et brennende inferno av olje.

Senkningen av Blücher medførte at invasjonen ble så forsinket at

Konge og Regjeringen kunne komme seg ut av landet og i

sikkerhet. – Ja, ja, enten blir det krigskors eller krigsrett, skal

oberst Birger Eriksen ha uttalt da Blücher gikk ned i Drøbaksundet.

” Han fikk en urettmessig behand­ ling etter krigen. Den staute

obersten ble regelrett mobbet.

Han ble riktignok dekorert med krigskorset med sverd, den

høyeste militære utmerkelse man

kan få. Foruten dette var det liten ære å hente», skriver historikeren

og forfatteren Aage G. Sivertsen i boken «9. april 1940 – et historisk bedrag».

Kompani Linge og Skottlandbriga­ dens innsats ble også hedret av

NROF avd. Oslo på Frigjøringsda­ gen.

18 PROPATRIA /3/ 2016

Kampanje fra NROF:

BRUK RESERVISTENE! - Dette er overskriften på pamfletten som NROF i sender ut til alle landets stortingsrepresentanter, sier informasjonsansvarlig i NROF Camilla Briså.

SIGBJØRN LARSEN

– Det er en god idé at reservistenes kompetanse utnyttes bedre enn i dag. Reservistene bør være den ressursen de faktisk er og utnyttes deretter, sier Senterpartiets representant i Stortingets Utenriks- og forsvarskomité Liv Signe Navarsete. Hun understreker også at det er viktig å få til gode avtaler med den enkelte reservists sivile arbeidsgiver. – Dette vil gi en vinn/vinn for alle parter, avslutter hun i det hun får overrakt NROFs pamlett «Bruk reservistene» av Camilla Briså. Foto: Ståle Sandholt, NROF.

«RESERVISTENE KAN BRUKES AKTIVT FOR Å FYLLE TOMROM I FORSVARETS ORGANISASJON UNDER DEPLOYERING AV FASTE STYRKER OG DE KAN BRUKES I UTVALGTE STILLINGER I DEPLOYERTE AVDELINGER.»

- Vi sender den også til statsministeren, forsvarsministeren, justisministeren, utenriksministeren og politisk ledelse i disse departementene, sier Briså. Forsvars­ ledelsen mottar den, alle distriktssjefer i Heimevernet mottar den og alle generalinspektørene. Alle forsvarsrelaterte organisasjoner mottar den også.

Budskapet til NROF er at samfunnets kompetanse må brukes bedre. Ved å bruke reservistene vil Norge få utholdenhet og tilgang på personell og kompetanse som kun koster penger når de brukes.

Dette ønsker vi å arbeide for i Norge. Vi tror at reservist­enes kompetanse vil bli utnyttet bedre hvis den sivile arbeidsgiveren er klar over den «grønne» kompetansen den enkelte ansatt har, avslutter Camilla Briså. ■

HVA KAN RESERVISTENE GJØRE?

Reservistene kan brukes aktivt for å fylle tomrom i Forsvarets organisasjon under deployering av faste styrker og de kan brukes i utvalgte stillinger i deployerte avdelinger. Reservister kan også inngå som nøkkelpersonell i samarbeid med sivile partnere. Ved optimal utnyttelse av reservestyrker kan det frigjøres ressurser som kan brukes for både operativ leveranse og for å øke Forsvarets evne til å håndtere komplekse situasjoner.

BRUK RESERVISTENE

ETABLERING AV EN RESERVISTORDNING

- Grensesnittet mellom Forsvarets styrkestruktur og reservistene må avklares. Det må utredes hvor mange reservister det er behov for og hvilke kompetansekrav som skal stilles. Kan det være lurt å tenke ulike beredskapsnivå hos reservistene? sier Briså.

– Gode samarbeidsordninger mellom Forsvaret og sivile arbeidsgivere må etableres. Økonomiaspektet er viktig for den enkelte reservist, sivil arbeidsgiver og for Forsvaret, fortsetter hun.

www.nrof.no

BROBYGGING, KOMPETANSE OG MULIGHETER

Et tett og inkluderende samarbeid med det sivile samfunnet vil bidra til å bygge en bro mellom Forsvaret og private/offentlige virksomheter.

– I andre land vet vi at det å støtte Forsvaret er en naturlig del i en bedrifts overordnede sosiale ansvar.

ØNSKER DU Å LESE PAMFLETTEN? Klikk deg inn på www.nrof.no eller send en e-post til oss på post@nrof.no, så sender vi den i posten til deg.

20 PROPATRIA /3/ 2016

Ettermiddagen 22. mars lå det skarpskyttere på taket av Norges hus i Brussel. To terrorangrep hadde rystet Europas hovedstad, og ingen visste om det var mer i vente. Til sammen 35 mennesker ble drept denne tirsdags morgenen. Selvmordsbombere angrep hovedflyplassen Zaventem, en drøy time smalt en bombe på Brussels travle metrolinje.

HVORFOR BLE BELGIA TERRORISTENES MÅL? Brussel har stor symbolverdi. Byen er base for mektige internasjonale organisasjoner som EU og NATO, men Brussel var ikke det opprinnelige målet for ­terroristene.

AV REIDUN J. SAMUELSEN

Pågrepne fra terrornettverket har forklart belgisk påtalemyndighet at de planla et nytt angrep på Paris.

Planene ble endret etter hvert som flere sentrale personer ble pågrep­ et. De fikk dårlig tid, og valgte Brussel fordi det lå nærmere basen.

Så da kunne angrepet like godt ha kommet et annet sted? Det var i Brussel basen lå, og akkurat det var ikke tilfeldig.

LOVLØSE BYDELER

Molenbeek, Forest, Schaerbeek, dette er navn på innvandrertette bydeler i Brussel som har vært i nyhetene det siste halvåret. Her har unge, rotløse menn blitt rekruttert til tjeneste for IS i Syria, her har terroristene hatt sine gjemme­steder, og her har de kunnet forberede terrorangrep i visshet om at mange av innbyg-

gerne føler seg mer på lag med dem enn med belgisk politi og samfunn. Disse bydelene, har i likhet med enkelte svenske forsteder, områder der politiet ikke har kontroll.

Noen uker etter den skjebnesvangre tirsdagen i mars, uttalte Belgias innenriksminister at «en betydelig andel av byens muslim­ er danset i gatene» etter angrep­ et. Han ble møtt med sterk kritikk, men uttalelsen har festet seg som et bilde på det fragmenterte, belgiske samfunnet. Terrorgruppen Den islamske staten har påtatt seg ansvaret for angrepet, og rundt halvparten av den belgiske befolkningen har svart at innen­ riks­ministeren gjorde en riktig evaluering av situasjonen da han sa at deler av den muslimske befolkning­en feiret grusomhetene.

UTENFORSKAPET

Belgia er et land midt i Vest-Europa, bare litt større enn Hedmark fylke.

11 millioner innbyggere lever sammen her, de deler nasjonalitet men ikke nødvendigvis en nasjonal identitet. Belgisk politikk preges av den dype splittelsen mellom nederlandsktalende i Flandern og fransktalende i Vallonia. Utpreget lokalt selvstyre, mange ulike myndighetsnivåer, samt dårlig samarbeid mellom regionene, har blant annet gitt et lite effektivt etterretningsvesen. Brussel by som har 1,2 millioner innbyggere, er delt opp i seks politidistrikter og 19 kommun­ er. Det sier seg selv at det kan være vanskelig å få oversikten og fange opp faresignalene i tide.

I Brussel er det flere undergrupp­ er enn i resten av landet. En stor andel europeiske arbeidsinnvan-

Norges Hus voktes av det belgiske forsvaret i dagene etter terrorangrepet. Foto: Reidun Samuelsen.

22 PROPATRIA /3/ 2016

Foto: NTB/Scanpix

drer­e bor i storbyen, i tillegg kommer gruppen med ikke-europeiske bakgrunn. Rundt 25 prosent av Brussels innbyggere er muslimer, 70 prosent av dem av marokkansk bakgrunn, 20 prosent kom opprinnelig fra Tyrkia. Navnet Mohammed har i flere år tronet på første eller andreplass i statistikken over navn gitt til nye guttebabyer i Brussel.

Det er i disse miljøene, blant barna til arbeidsinnvandrerne som kom fra Marokko og Tyrkia på 1960-tallet, en først og fremst finner grupper som lever på utsiden av det belgiske samfunnet.

For et par år siden kom en større ungdomsundersøkelse fra Youth Research Platform som viser at unge i Brussel holder seg til «sine egne».

Kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn avgjør hvem du blir venner med og hvem du vil gifte deg med. Trenden fikk merkelappen «LAT», som står for ­living-apart-together.

UNGE, ARBEIDSLEDIGE MENN

Sosialt sett er det et gap mellom de ulike bydelene og de ulike delene av befolkningen. Den manglende integreringen er like tydelig – og antagelig mer alvorlig – når en ser

på det belgiske arbeidsmarkedet.

Statistikk fra National Bank of Belgium viser at det er like mange arbeidsledige blant annengenerasjonsinnvandrere, som blant førstegenerasjonsinnvandrerne. I motsetning til hva en ser i andre EU-land, har ikke annengenerasjonsinnvandrerne avansert i det belgiske samfunnet selv om de har både belgisk skolegang, språkkunnskaper og en samfunnskunnskap som foreldrene ikke hadde.

Gruppen er fortsatt tydelig over­ representert på arbeidsledighetsstatistikken.

– Det var først da han ble ferdig på videregående og skulle ha et arbeidsår før studiene, at han merket det. At han ikke var like god som andre belgiere. Det marokkanske etternavnet, utseendet, det var nok til at han stilte bakerst i jobb­køen, forteller Geraldine Henneghien som jeg intervjuet i Molenbeek i våres.

Hennes sønn ble en av mange fremmedkrigere som har reist fra Molenbeek for å kjempe med terrorgruppen IS i Syria. Han døde for litt over et år siden.

– Min sønn var ikke et monster, han var en helt vanlig gutt på leting etter en identitet, en oppgave her i livet. Dette kan skje hvor som helst der unge mennesker havner mellom to kulturer eller opplever å bli utestengt fra samfunnet. Vi må ikke være naive, sier Geraldine Henneghien.

Det tok bare fire måneder fra sønnen Anis begynte i en ny, radikal moské 18 år gammel, til han var overbevist om at han måtte reise til Syria. Han ble et lett bytte for agentene, de tilbød tilhørighet.

Henneghien er skråsikker på at han aldri ville ha latt seg verve hvis han ikke hadde følt seg diskriminert av det belgiske samfunnet.

KOLONIAL HANGOVER?

Innvandringen til Belgia begynte for alvor med arbeidsinnvandringen fra Marokko og Tyrkia på 1960-tallet.

Landet trengte arbeidskraften, innvandrerne trengte en jobb. Ingen regnet med at de skulle bli. Etter hvert hentet mennene familien til Belgia, men ordet integrering var ennå ikke på den politiske dags­ ordenen. Først på 1990-tallet ble dette et tema i Belgia som i mange andre vest-­europeiske land, ifølge Migration Policy Institute (MPI), som har sitt Europa-kontor i Brussel.

Det ble stilt få krav til Belgias nye landsmenn. Helt frem til 2011 fikk de rutinemessig innvilget familiegjenforening, uavhengig av om de var i stand til å forsørge seg selv og familien.

På 1800- og 1900-tallet hadde Belgia flere kolonier i Afrika; størst var Belgisk Kongo der Kong Leopold II utnyttet landet, og mishandlet befolkningen. Har belgiernes dårlige samvittighet for kongens herjinger i Afrika påvirket innvandringspolitikken, spør jeg Hanne Beirens, som er leder ved MGIs Europa-kontor?

– Det er nok elementer av en «kolonial hangover» her, men først og fremst er innvandringspolitikken resultatet av manglende enighet blant politikerne, svarer hun.

Det var under regjeringskrisen i 2011, da Belgia ble styrt av et forretningsministerium i over 500 dager, at det ble vedtatt å stille krav om økonomisk bæreevne for den som søkte om familiegjenforening.

Først da ble det enighet i salen.

ganda for å fange unge menn, men selve nettverket de blir en del av har mer fokus på kriminalitet enn på Allah.

SAUDISK MOSKÉ VED EUROPA-KVARTALET

• Tirsdag 22. mars klokken 07.58 utløste Ibrahim el-Bakraoui bomben han hadde festet til kroppen inne i avganghallen på Zawentem flyplass i Brussel.

• Klokken 09.22 utløste broren Khalid en bombe inne i kupeen på metroen mens toget rullet ut av Maelbeek stasjon.

Flere har pekt på avtalen Kong Baudouin inngikk med Saudi-Arabia i 1967, når en skal forklare hvorfor radikal islam har grobunn i enkelte muslimske miljøer i Belgia. Kongen ga saudierne en gedigen tomt like ved Europa-kvartalet i bytte mot oljefordeler. På tomten ble byens første moské reist, den er fortsatt Brussels største. I tillegg ble det bygget et islamsk kultursenter.

Men det er ikke i miljøet rundt La Grand Mosquée det er rekruttert flest fremmedkrigere fra Brussel. En liten radikal menighet i Molenbeek har sendt flest belgiske unge menn i krigen. Politiet har avdekket agentenes bruk av religiøs propa-

FRA SMÅKJELTRINGER TIL SELVMORDSBOMBERE

I dagene etter terrorangrepet, der belgierne var mer eller mindre lammet av grusomhetene, stilte både innenriks- og justisministeren sine plasser til disposisjon. Askegrå og dratte i ansiktet leste de opp sine avskjedssøknader, som ble avslått av statsminister Charles Michel. I stedet ble ministrene overlatt til å svare på hvorfor politiet hadde latt Ibrahim og Khalid El Bakraoui være på frifot etter gjentatte brudd på vilkårene for prøveløslatelse.

Brødrene vokste opp i Brussel, de har marokkansk familiebakgrunn, og var kjenninger av politiet. De var tidligere dømt for blant annet bankran og biltyverier. Under terroraksjonen avanserte de til selvmordsbombere:

Reidun J. Samuelsen er utenriks­

journalist i Aftenposten, bosatt i

Brussel. Hun er utdannet statsviter, og har gått Sjefskurset ved Forsvarets høgskole.

24 PROPATRIA /3/ 2016

Manglende kunnskap – Mangelen på kunnskap, er den største utfordringen vi står overfor.

Det var budskapet til direktør for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet NSM, Kjetil Nilsen, da han nylig holdt et av de innledende foredragene på det første Cyber Symposium i Norge i regi av NTNU i samarbeid med Center for Cyber and Information Security (CCIS) og Simula.

TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN – Dette er ikke et område for outsourcing, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, da han åpnet symposiet, der ulike fagmiljøer, fra blant annet Forsvaret, forskningsinstitusjoner og det private næringslivet satte hverandre i stevne på Litteraturhuset i Oslo for å rette fokus på cyberutfordringer og kryptering.

MERKEL AVLYTTET

– Betydningen av kontroll med egen kryptering og sikker kommunikasjon gikk nok opp for flere etter at telefonen til Angela Merkel ble avlyttet, sier administrerende direktør for EIDEL, Tore Havstein.

Bedriften på Eidsvoll leverer blant annet krypteringsløsninger til Forsvaret.

STOLER VI IKKE PÅ AMERIKANERNE?

Flere talere på konferansen tok til orde for at det er et problem at Europa ikke har sin egen hardware og software, fordi USA i så lang tid har dominert den teknologiske utviklingen. -Stoler vi ikke på amerikanerne, våre nærmeste allierte? Pro Patria stilte spørsmålet til kommunikasjonssjef Kjell Helge Grandhagen i Cyberforsvaret:

- Dette har i mitt hode ingen ting med USA, Snowden, NSA eller noe slikt å gjøre, sier Grandhagen, men heller en erkjennelse av at noen hemmeligheter har en nasjonalstat behov for å beholde, og gode kryptorutiner og en god egen kryptoindustri er en god måte å ivareta behovet for hemmelighetshold på. Så koster selvsagt det også penger, og det fordrer en evne til å ivareta, utvikle og styre kompetanse - som både UIB og NTNU var inne på.

FORSVARETS UTFORDRINGER

For Forsvaret er det NSM som ivaretar de fleste av kryptobehovene våre, så NSMs utfordringer er i betydelig grad de samme som Forsvarets. Noe ligger på moderniseringssiden, evnen til å videre utvikle det nettverksbaserte forsvar for å få maksimal effekt ut av en begrenset struktur. Noe ligger på investeringssiden, altså evne og vilje til å investere i ny teknologi og IT-baserte løsninger for operative formål, sier Grandhagen.

-Sikkerhet er selvsagt en evig sirkulær utfordring hvor hver løsning man finner erstattes av nye utfordringer som må håndteres i en evig runddans. Trusselen håndteres og presenteres godt av de ugraderte

trusselvurderingene til NSM, E-tjenesten og PST. En ekstra utfordring er selvsagt at selve kommunikasjonsinfrastrukturen til Forsvaret er aldrende - noe som gir en stabilitetsutfordring, og hvor man pågående jobber med moderniserings- og reinvesteringsprosjekter, sier Grandhagen.

MÅ BYGGE KOMPETANSE I NORGE

– Dette er noe vi skal bli gode på i Norge. Vi må ta styringen på dette selv, sa statssekretær Bjørn Haugsted blant annet. -Markedet liker hvordan Norge jobber med krypto, sier Havstein i EIDEL. Hos oss er det ingen hemmelige bakdører. Nasjonal kontroll med egen kryptering er viktig. Det handler om rikets sikkerhet, sier Havstein.

Cybersymposiet ble fulgt med interesse av ulike fagmiljøer i Forsvaret, forskningsmiljøer og næringsliv.

Også det amerikanske og det russiske forsvaret hadde sine representanter til stede på symposiet i Oslo.

KONSTANT TRUSSEL

– Det skjer cyberangrep mot Norge hele tiden, men som ellers i samfunnet så varierer kriminalitetens alvorlighetsgrad fra å stjele en lommebok til å utsette et annet land for spionasje, sier Torgeir Broen og Torbjørn

Forsvaret fra Norge, USA og Russland var representert på det første symposium om Cyber og kryptering i Norge.

Kveberg. Begge forsker på Cyberangrep ved Forsvarets forskningsinstitutt.

seniorrådgiver i analyse og beredskap i DSB.

RUSSISKE ANGREP

Det begynte med at den 332 meter høye Häglaredsmasten kollapset søndag 15. mai i år. Saken etterforskes som sabotasje. Noen dager senere opplevde Sverige radarhavari og sammenbrudd hos nødetatene og jernbanen. Passasjerene ved Arlanda-flyplassen i Stockholm kunne bare stå i kø foran lystavlene med kansellerte avganger. En svikt i datasystemene førte til at alle fly rundt Stockholm og Göteborg ble tvunget på bakken. Totalt måtte 113 fly innstilles, ifølge Svenska Dagbladet. Tidligere i mai tok uvedkommende seg inn i en bygning ved en mindre telemast i Tranemo og kuttet en del av en fiberkabel, noe som førte til store problemer for redningstjenesten.

Alarmsystemet til SOS alarm satt ut

De mest kjente eksemplene på politisk motivert hacking er de russiske angrepene på Georgia i 2008 og Estland i 2007 og Stuxnet-viruset som ødela iranske atomreaktorer i 2010.

- Lille julaften i 2015 ble flere kraftverk i Vest-Ukraina offer for omfattende og samtidige digitale angrep. Hackere tok lyset og varmen fra 230.000 ukrainere.

– Det er kaldt i Ukraina om vinteren, poengterte Kjetil Nilsen i NSM. SÅRBARHET

– Vi er blitt helt avhengig av denne typen kommunikasjon. Det har skapt en ny type sårbarhet i samfunnet, sier Janniche Cramer,

CYBERHYBRIDKRIG MOT SVERIGE?

av spill, så ingen som ringte nødnummeret kunne høres. Samtidig lå den svenske jernbanens billettsystem nede av ukjent årsak.

BLIR ÅRLIG

Det var første gang at alle disse aktørene med ”en aksje» i fagfeltet cyber og kryptering tok et samlet initiativ til et slikt fagsymposium om dette emnet. Men det blir ikke det siste. De ulike fagmiljøene var enige om at det skapte stor nytte av å diskutere temaene på tvers og med innspill fra ulike fagmiljøer. Digitalisering og teknologi vil bare bli viktigere og viktigere i fremtidens samfunn. Dermed vil disse problemstillingene bli stadig mer aktuelle og møte stadig nye utfordringer, ikke minst fra Forsvarets side. Dermed ble man enige om at et slikt fagsymposiym skulle arrangeres som et årlig arrangement. ■

26 PROPATRIA /3/ 2016

SLIK PLANLEGGES NORGES FORSVAR Stortinget behandler i disse dager langtidsplanen for forsvaret av Norge.

Hvordan blir en slik plan til og hvilke hensyn er det som tas?

SIGBJØRN LARSEN

Elisabeth Natvig leder avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Sammen med den politiske ledelsen, legger hun og kommandør Rune Andersen siste hånd på verket av årets langtidsplan. Foto: Sigbjørn Larsen.

«ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER, TEKNOLOGISK UTVIKLING OG ENDRINGER I DET STRATEGISKE BILDET SPILLER OGSÅ INN.»

- Vi har en statsråd som er på jobb klokken 0600 og har stor interesse og kunnskap om forsvarspolitikk.

Hun nøler ikke med å kalle oss inn for å diskutere ulike temaer. I sluttfasen har hun bedt oss om å være klare til å stille fra klokken 0700 om morgenen. Det er inspirerende og moro. Arbeidet med langtids­ planen er det viktigste arbeidet i departementet i løpet av denne periode. Langtidsplanen er en detaljert plan for perioden 2017-20, og beskriver også hvordan Forsvaret skal utvikle seg i den kommende 20-årsperioden, selv om det er Stortinget som gjennom de årlige bevilgningene til forsvarsbudsjettet har ansvaret for at det faktisk blir noe av planen! Det er denne 20-­årsperioden Forsvarssjefen sikter til når han har beskrevet de negative konsekvensene dersom Forsvaret ikke får tilført minst 175 milliarder kroner. Langtidsplanen legger derfor føringene for hvilket forsvar vi skal ha fremover, sier Elisabeth Natvig og Rune Andersen i Forsvarsdepartementet.

– Det går en kule varmt om dagen, innrømmer kontréadmiral Elisabeth Natvig i avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvars­ departementet. Sammen med den politiske ledelsen, legger hun og kaptein Rune Andersen siste hånd på verket som det har vært jobbet intenst med fra flere hold i snart to år. Mange delanalyser og rapporter er innarbeidet i planen. Særlig viktig er forsvarssjefens fagmilitære råd hvor alle forsvarsgrenene har

kommet med innspill. Parallelt med dette har det vært flere utredninger som for eksempel utredningen fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, utredningen om maritim overvåkning, McKinsey-rapporten som tok for seg økonomi, ledelse og støtte, FFIs utredninger, vernepliktsutvalget og ekspertgruppen som ble ledet av Rolf Tamnes. Så blir disse utredningene samlet og ulike hensyn vektet.

Det er også mange andre hensyn som tas inn i en LTP-sammenheng.

Vi samarbeider med Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunaldepartementet og Kulturdepartementet, sier Natvig.

– Kultur? Ja vi har jo musikk og museer! Det er vår oppgave å balansere økonomiske hensyn, utenrikspolitiske hensyn, distrikts­ politiske hensyn og så videre i dette arbeidet.

I de ukentlige regjeringskonferansene diskuteres ulike temaer fort­ løpende. Noe avgjøres kjapt. Noe ønsker man å utrede nærmere.

– Økonomiske rammebetingelser, teknologisk utvikling og endringer i det strategiske bildet spiller også inn. – Er det noen som har gjort mer for Forsvaret enn Putin?, spør jeg.

Natvig ler. – Jeg skjønner at du kan spørre om det, men vår oppgave i en langtidsplan er også å se forbi ulike svingninger. Dersom Norge skal investere i kampfly og ubåt så vil dette legge føringer for lang tid fremover. Det er slike lange linjer vi må planlegge for i et langtidsperspektiv. Men selvsagt spiller også endrede sikkerhetspolitiske

Untitled-2 1

omgivelser inn. Her hadde vi kanskje sluppet oss litt for langt ned i tider med fredelige tilstander i vår del av verden.

– Vi kunne ikke leve videre med en dårlig tilstand i Forsvaret som på en måte ble skjult for offentligheten om hvor dårlig det stod til. Det betyr ikke at folk tidligere bevisst forsøkte å dekke over virkeligheten. Det var en annen tid. Gamle systemer fases ut og nye kommer til. I andre tider ble det prioritert annerledes og gjort noen bevisste politiske prioriteringer og valg. For vår del var det viktig at vi måtte få fram de behovene som Forsvaret reelt sett har for å løse de oppgaver som Forsvaret skal gjøre.

Denne langtidsplanen har et bredt utgangspunkt og gjennomgår hele Forsvaret. Det gjelder operativ struktur, base og støttefunksjoner, økonomi, forholdet til våre allierte.

Denne langtidsplanen har derfor et mer omfattende utgangspunkt enn nye kampfly og baselokalisering for disse, som utløste forrige langtidsplan.

Langtidsplanen legges frem av Regjeringen den 17. juni. Vi regner ikke med å kunne legge oss på stranden. Da begynner diskusjonen i offentligheten! ■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52

28 PROPATRIA /3/ 2016

DA TYSKLAND TOK KRETA MED GLIDEFLY Landing på Kreta 1941.

Erobringen av Kreta, Foto: Wikipedia

Gjennom sitt «Militær­historisk Sælskab» arrangerer NROF avd. Oslo flere interessante foredrag gjennom året.

AV SIGBJØRN LARSEN Stein Lockwood Meyer fra NROF avd Oslo.

>

30 PROPATRIA /3/ 2016

J

eg hadde gleden av å være tilstede da Stein Lockwood Meyer fra NROF avd. Oslo holdt et spennende foredrag om da Tyskland tok Kreta med glidefly. En dramatisk militær operasjon som fant sted i mai 1941, da Tyskland på ti døgn erobret Kreta fra luften med glidefly, fallskjermsoldater og bergjegere i transportfly.

TRENTE I NORGE

– En av hovedaktørgruppene blant de tyske fallskjermsoldatene som ble sendt til Kreta hadde vært og ”trent” i Norge i april og mai 1940, begynner Meyer. Et foto viser de tyske fallskjermjegerne på Fornebu.

De tyske fallskjermjegerne var lett bevæpnet (med pistol/maskinpistol og håndgranater) da de skulle hoppe i fallskjerm. Operasjonen på Kreta var den første strategiske operasjon gjennomført utelukkende med luftbårne styrker. Den 10. mai 1940 hadde tyskerne med hell angrepet fortet Eben-Emael i Belgia overraskende med stillegående glidefly. De hadde senere i mai 1940 sluppet fallskjermjegere over Bjørnfjell nær grensen til Sverige. Et særtrekk i tillegg til den spesielle hjelmen, var at de utenpå langbuksene sine hadde kortbukser. I varmt vær kunne de da blant annet skifte til lettere antrekk.

TYSKERNE MEST INNOVATIVE

Tyskerne var ikke nødvendigvis best materielt utstyrt, men de var mest innovative på det taktiske, fremholdt Meyer. I 1939 hadde italienerne erobret Albania. De hadde også Rhodos og Libya. Britene kontrollerte Egypt. Tyskerne ønsket at Balkan-området skulle forbli mest mulig nøytralt, som Tyrkia.Tyskland var avhengig av den viktige oljekilden i Romania og de ønsket mest

mulig ro i området. Men så angrep italienerne Hellas i 1940. Britene kom Hellas til unnsetning og benyttet anledningen til å etablere fly- og marinebaser på Kreta.

Tyskerne ønsket da å få britene unna. Den greske statsministeren Metaxas hadde paradoksalt nok Mussolini som forbilde. Han hadde likevel bygget sterke forsvarsverk i nord før han døde i slutten av januar 1941. Romania og Bulgaria var mest knyttet til Tyskland.

Bulgaria ønsket seg også strategisk adkomst til Egeerhavet.

Britene var enerådende på sjøen i Middelhavet etter å ha slått italienerne ved Matapan våren 1941.

STERKEST I LUFTEN

Tyskerne var sterkest i luften med 280 bombefly, 180 jagerfly, 150 stupbombere, 500 transportfly og 80 glidefly. De hadde til sammen 15000 fallskjermjegere og bergjegere til disposisjon, samt 2700 italienske soldater. På Kreta stod det 44000 allierte soldater. 15000 briter, resten australske, new zealendere og grekere. Da invasjonen var et faktum grep også de sivile kreterne til våpen og stakk ned tyske soldater med kniver og høygafler.

USPORTSLIG

Tysklands angrep på Hellas og Jugoslavia startet via Bulgaria 6. april 1941. Til å begynne med under dette felttoget var de tyske soldatene preget av gentlemanstakter. Etter at de greske soldatene ved Metaxas-linjen hadde forsvart seg djervt med våpen i hånd, ble de applaudert fram under full honnør av tyske soldater, da de overgav seg. De fikk fritt leide etter sin heroiske motstand. Senere

syntes tyskerne at det var usportslig av grekerne å beskyte fallskjermsoldater mens de fortsatt var i luften.

På Kreta hadde de allierte styrkene sin marinebase i Sudabukten og flybase i Maleme. Hovedkvarteret lå nær Chania. Ved Akropolis i Athen heiste tyske styrker hakekorsflagget. Da startet motstandskampen i Hellas.

KNAKK DEN TYSKE KODEN

General Freiberg fra New Zealand hadde kommandoen på Kreta.

Takket være raidet i Lofoten hadde de allierte knekket den tyske koden, så de kjente angrepsplanene.

Generalene hadde imidlertid fått beskjed om å holde tett. Freiberg hadde også misforstått ett av de tyske telegrammene og trodde at hovedangrepet ville komme sjøverts. Han holdt derfor stridsvognene i beredskap i bakre linje for å spare dem til sjøangrepet som aldri kom.

BRINKEN VAR DÅRLIG BESTYKKET

Kreta var blant annet befestet med svenske 40 mm Bofors-kanoner til luftforsvaret av flyplassene og marinebasen. Britene hadde også kystartilleri-stillinger på øya. Tidlig om morgenen 20. mai 1941 ankom 70-80 glidefly lydløst i grålysningen.

Ombord i hvert fly befant det seg et lag på ti tyske soldater. Brinken ved flyplassen var dårlig bestykket.

På høyde 107 like ved flyplassen skulle britiske soldater ha kontrollert området, men hadde misforstått oppdraget og trukket seg tilbake.

BRUKTE ELVELEIET

I et uttørket elveleie ved broen inn til flyplassen kunne flere av glideflyene lande og soldatene krabbe ut uten at ilden fra flyplassen kunne nå dem. Nå tok de seg videre inn i

TYSKE FALLSKJERMJEGERNE PÅ FORNEBU. DE TYSKE FALLSKJERMJEGERNE VAR LETT BEVÆPNET (MED PISTOL/MASKINPISTOL OG HÅNDGRANATER) NÅR DE SKULLE HOPPE I FALLSKJERM.

området mest mulig kamuflert av det tørre elveleiet. Men flere av glideflyene var ikke så heldige og krasjlandet med store personskader til følge.

Like etter kom fallskjermsoldatene svevende, og landet så spredt at de ofte ikke traff de brohodene som

glideflyene skulle opprette. Mange landet (og ble sittende fast) i trær, som lett bytte for greske sivilister og allierte soldater. De av dem som dalte ned i tørre bambuskratt, fikk vel den aller mest bestialske skjebnen da de ble spiddet av de sylskarpe bambusstokkene. Grekerne som

tok livet av dem foretok nærmest barmhjertighetsdrap. Operasjonen var nær ved å mislykkes fullstendig.

Av den første angrepsstyrken på 3000 mann ble 1800 drept av de allierte allerede det første døgnet.

General Freiberg gikk til sengs den kvelden trygg på seier.

>

32 PROPATRIA /3/ 2016

Tyske fallskjermsoldater på Kreta i 1941.

Foto: Wikipedia

GRUSOM HEVN

Tyskerne tok en grusom hevn etter de neste angrepsbølgene.

Sivile krigsdeltakere og flere

medborgere i små byer ble henrettet.

Under heftig beskytning hadde tyskerne klart å lande et transportfly

på flyplassen. Dette satte nytt mot i de tyske soldatene. General Student som ledet operasjonen mente at hvis de klarte å forsterke angrepsstyrken

tvunget til retrett. Etter at marinebasen i Soudabukten måtte oppgis valgte de allierte å evakuer­e Kreta. Britene flyktet over fjellene og kom seg unna med marinefartøy og ubåter, blant annet til Aleksandria i Egypt.

Egypt var så britisk at britene utgav egne militære frimerker fra landet. De allierte led store tap.

4123 var drept. Fire kryssere og seks destroyere ble senket.

Hangarskip var ødelagt. De 150 stupbomberne hadde også gjort en formidabel innsats. Tyske og italienske soldater møtte hverandre på Kreta. Italienerne tok over en del av øya. Bulgarerne ble belønnet med en kyststrekning.

KRETA STRATEGISK VIKTIG

på flyplassen i Maleme så ville det kunne bli utgangspunktet for å ta Kreta. Tyskerne fikk inn store deler av 5. Bergdivisjon fra kvelden den

21. mai og de nærmeste dagene.

Strategien var vellykket. Etter harde nærkamper ved Galatas, Rethymnon og Iraklion ble de allierte

Tyskland angrep Sovjetunionen litt senere, 22. juni i 1941. Bolsjevismen ble ansett å være den største fienden mot sivilisasjonen. Antakelig hadde angrepet på Kreta kostet Hitler så mange fly at han ikke klarte å forsyne styrkene ved Stalingrad. Etter angrepet på Kreta forbød Hitler flere angrep på denne måten med fallskjerm­ soldat­er. Operasjonen på Kreta kan dermed på flere måter ha fått viktig betydning for krigens videre gang. Kreta var uansett kommet under tysk kontroll. - Det hindret de allierte å bruke Kreta som hovedflybase. Det hindret også at tyskernes oljebrønn i Romania ble skadet. Det har i ettertid vært diskutert om Italia var en styrke eller svakhet for Tyskland. Uten Mussolinis mislykkede angrep på Hellas hadde i alle fall ikke Tyskland trengt å bruke så mye tid og ressurser på Balkan, sier Meyer.

Mussolini ble for øvrig styrtet allerede i 1943, men dannet da med tysk hjelp en marionett-stat i Nord-Italia. ■

34 PROPATRIA /3/ 2016

– Kan du reis i morra?

Tre ulike historier ble fortalt av tre veteraner fra tre veteranforbund i Ridehuset 8. mai.

AV CAMILLA BRISÅ

I

anledning 8. mai-markeringen i Oslo, gikk NROF sammen med NVIO, SIOPS, Forsvarsdepartement­ et og Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) sammen om «Hør min historie» i Ridehuset på Akershus festning. Spørsmålet i tittelen fikk NROFs Terje Surdal i sitt første møte med det sivile arbeidslivet tilbake på midten av 1990-tallet etter avsluttet tjeneste i Forsvaret på Balkan.

– Jeg tenkte jo at jeg skulle forsøke meg i det sivile arbeidsliv etter noen år i Forsvaret, forteller Terje til de fremmøtte i Ridehuset.

– Det var naturlig for meg å kontakte Norsk Folkehjelp og høre om

jobb der. Det var da spørsmålet kom: «Kan du reis i morra?», ler Terje. Men han fortsetter: – Det var også tydelig at Norsk Folkehjelp visste hva det ville si å ha jobbet ute for Forsvaret. De verdsatte kompetansen og erfaringen fra internasjonale oppdrag i sine prosjekter og det var mindre fokus på de øvrige detaljene i CV`en.

VERDSETTELSE AV KOMPETANSE

Men en særlig «sivil» jobb var det ikke, nei. Det ble over seks år med minerydding i Nord-Irak/Kurdistan, Mosambik, Angola, Bosnia og Herzegovina samt Kambodsja.

Deretter tok Terje med seg erfaringene og kompetansen han har bygget opp inn i næringslivet, og arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap hvor han i dag har et regionalt ansvar.

– Min erfaring er at det sivile samfunnet verdsetter kompetansen og erfaringen personell fra interna-

sjonal tjeneste bringer med seg.

Dette har vært fellesnevneren i mitt yrkesliv de 20 årene som har gått siden jeg var i FN-tjeneste på Balkan. Det være seg innen humanitær bistandsorganisasjon her hjemme eller ute i internasjonal sammenheng, fra næringslivet og nå i dag innen samfunnssikkerhet og beredskap. For meg er det å være veteran først og fremst et uttrykk unik erfaring og kompetanse som samfunnet verdsetter, poengterer han.

Terje Surdal fortalte sin historie til 300 tilhørere i Ridehuset og da var det fullt med publikum sittende i både trappen og stående på siden.

Sammen med Anne Sigrid Stai fra SIOPS og Freddy Bolle fra NVIO, fikk publikum tre personlige historier. Forsvarsminister Ine ME Søreide åpnet «Hør min historie» med å si at historiene til veteranene er like forskjellig som de menneskene som forteller dem. ■

«ALLE RESERVISTER ER IKKE VETERANER, MEN ALLE VETERANER ER RESERVISTER – TERJE SURDAL, NROF»

Klikk deg inn på www.nrof.no og les mer!

Meld på laget til post@nrof.no Startkontingenten er kr. 1000,- pr lag.

Bli med på en utfordring utenom det vanlige

NROFs PATRULJELØP 23. til 25. september OPPMØTE OG FORLEGNING BLIR HØYTORP FORT I ØSTFOLD

Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag – i dagslys og nattemørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og –oppdrag, generell forsvarskunnskap (f.eks. NATO) og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper. Konkur­ ransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld.

Innkvartering vil bli på Høytorp Fort og lagene må være selvforsynte med mat under hele oppdraget.

Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal.

Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet. Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster.

36 PROPATRIA /3/ 2016

NROFS VÅRKONKURRANSER I SKYTING

VESTLANDET Klasse 1 1. plass

Odd Johan Bentsen

Avd. Haugaland

2. plass

Geir Birger Haug

Avd. Haugaland

3. plass

Ingebrigt Rossehaug

Avd. Haugaland

1. plass

Odd Johan Bentsen

Avd. Haugaland

2. plass

Geir Birger Haug

Avd. Haugaland

3. plass

Frode Karlsen

Avd. Bergen

1. plass

Jakob Kråkevik

Avd. Voss

2. plass

Per Ivar Bruvik

Avd. Voss

Klasse 2

Klasse 4

Lørdag 30. april og lørdag 7. mai var det igjen duket for NROFs vårkonkurranser i skyting.

Konkurransen hos NROF avd. Midt-Troms trakk flest deltagere med over 50 startende skyttere fordelt på fire klasser. På Vestlandet var det NROF avd. Bergen som sørget for gjennomføringen, på Østlandet NROF avd. Øvre Romerike og i Midt-Norge var det avdelingene Stjørdal og Inn-Trøndelag i fellesskap. Vi takker arrangører og deltagere for godt gjennomførte konkurranser!

AVD. BERGEN I: Pulsen skal opp før skyting – 100 meter løping før skyting på 200 meter. Foto: Stian Arnesen.

AVD. BERGEN: …venter på klarsignalet …

Foto: Stian Arnesen

AVD. ØVRE ROMERIKE: Vinnerne fra alle fire klassene fra gjennomføringen på Østlandet. Fra venstre: Ivar Rinde, Bernt Noodt, Lars Tore Ruud og Kim Karlsen.

NORD-NORGE

MIDT-NORGE Klasse 1

Klasse 1 1. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

2. plass

Dag Magne Hellemo

Avd. Midt-Troms

3. plass

Geir Bjerregård

Avd. Midt-Troms

1. plass

Knut Grongstad

Avd. Stjørdal

2. plass

Geir Gjendem

Avd. Stjørdal

3. plass

Åge Lier

Avd. Stjørdal

1. plass

Geir Gjendem

Avd. Stjørdal

2. plass

Nils Håvard Dahl

Avd. Inn-Trøndelag

3. plass

Lars Haga

Avd. Sør-Trøndelag

Ivar D. Eide

Avd. Stjørdal

Knut Grongstad

Avd. Stjørdal

Klasse 2

Klasse 2 1. plass

Stein Hugo Berntsen

Avd. Midt-Troms

2. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

3. plass

Geir Bjerregård

Avd. Midt-Troms

Klasse 3

Klasse 3 1. plass

Sturla Valderaune

Avd. Narvik

2. plass

Tor Erling Larsen

Avd. Midt-Troms

Klasse 4

1. plass

Klasse 4 1. plass

1. plass

Torbjørn Solli

Avd. Tromsø

2. plass

Daniel Bolsøy

Avd. Midt-Troms

3. plass

Hugo Edvardsen

Avd. Tromsø

ØSTLANDET Klasse 1 1. plass

Bernt Noodt

Avd. Sør-Trøndelag

2. plass

Ståle Sandholt

Avd. Øvre Romerike

3. plass

Halvor Ajer

Avd. Oslo

1. plass

Lars Tore Ruud

Avd. Oslo

2. plass

Kim Karlsen

Avd. Vestfold

3. plass

Bernt Noodt

Avd. Sør-Trøndelag

1. plass

Ivar Rinde

Avd. Oslo

2. plass

Torstein Dynna

Avd. Vestoppland

3. plass

Simon Ileby

Avd. Søndre Østfold

1. plass

Kim Karlsen

Avd. Vestfold

2. plass

Halvor Ajer

Avd. Oslo

Klasse 2

Klasse 3

Klasse 4 AVD. MIDT-TROMS: God gjennomføring i Nord-Norge. De aller fleste deltagerne og arrangørstab på Setermoen skytefelt.

38

PROPATRIA /3/ 2016

Ny kunnskap til glede for mange medlemmer NROF utdanner jevnlig nye skyteinstruktører. Instruktørene skal så tilbake i egen avdeling og bidra slik at kompetansen blant NROFs medlemmer øker på skytebanen.

TEKST OG FOTO: CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

Kurselevene trenes i å føre hverandre gjennom ulike øvelser.

NROF avd. Lofoten er en liten avdeling som er i ferd med å bygge seg opp og har god tilstrømning av nye medlemmer.

-Det er viktig å høyne kompetansen i avdelingene slik at vi kan tilby gode aktiviteter, sier lederen i avd.

Lofoten, Ingvar Rist Bogetveit.

– Da må vi på kurs!

KURSINNHOLD

Når man er deltager på et skytekurs, er det naturlig nok mye tid som tilbringes på selve skytebanen. Men vel så viktig er å gi deltagerne på instruktørkurset opplæring i NROFs skytterorganisasjon, skytereglement, sikkerhet- og våpenbehandling.

Etikk er også en viktig del av kurset

og alle kveldene er satt av til teori og påfølgende diskusjoner.

UTTAK AV DELTAGERE

Det er entusiastene som er på Steinsjøen denne langhelgen. For å bli vurdert som deltager på instruktørkurset skal man i utgangspunktet være nivå 3-skytter

Øvelsene må bygges og gjøres bedre

Instruktører og elever samlet.

og ha erfaring som skytter på dette nivået. Forbundet ser også på andre med relevant erfaring. Det er den lokale avdelingen som søker plass på vegne av skytteren. Ønsket fra lokalt hold vurderes opp mot geografisk behov i hele NROF. – Det er viktig å få utdannet skyteinstruktører i de avdelingene som ikke

har dette i dag, sier Geir Birger Haug, leder i NROFs Skyteutvalg.

– Da får vi mer aktivitet i alle avdelingene. Samtidig er det viktig at vi ser dekningen i landet under ett, sier han.

Deltageren fra NROF avd. Nordmøre er glad for å være på kurs.

– Når jeg nå forhåpentligvis blir skyteinstruktør på søndag ettermid-

dag, blir vi to i min avdeling, sier Per Kristian Kleven med et smil og fortsetter: – Det er alltid greit å ha en kollega å diskutere og planlegge sammen med. Det gjør alle skyte­ aktivitetene i avdelingen mer robuste og vi blir mer fleksible, mener han. ■

40

PROPATRIA /3/ 2016

NM I SK ISK YT IN G

Standplasspersonellet fra Hæren og NROF

LOKAL STØTTE Tidlig i april ble NM i militær skiskyting avviklet på Bardufoss. NROF avd. Midt-Troms har bistått Operasjonsstøtte Hæren flere ganger tidligere i slike sammenhenger.

AV TORBJØRN FOLKESTAD, NROF AVD. MIDT-TROMS, TEKST OG FOTO BORT MED «RUSTEN»

Lag 17 på vei inn til standplass første dag.

Det tar ikke mange minuttene i grønt, før NROF’erne hadde ristet av seg «rusten» og var helproffe befalingsmenn.

Den første dagen var noe hustrig for litt «kultiverte» eldre reserveoffiserer, men med godt humør og varm kaffe kom varmen fort. Noen av oss fikk også prøve den nye membranuniformen for første gang, og fikk se hva den var god for. Her fordres det noe varmt under, men bevares, meget bra.

Både vind og vanntett og ikke noe fuktig legeme under.

Lagskyting første dag.

drevet på som aktiv skytter, som hans farfar og far.

Lt. Harry er i meget god form og er den av oss reserveoffiserer som har lengst og bredest erfaring innen skyting og ikke minst innen sikkerhet. Kunnskap og ferdigheter koblet sammen med en god hukommelse er absolutt en ressurs.

FORTSATT BISTAND TIL HÆREN

FULL INNSATS OG GOD DISIPLIN

Første dagen av konkurransen var det patruljeløp. Damene hadde lag på tre «mann», der to av jentene skjøt og den tredje var lagfører og ga ildordrene. Lagfører hadde ikke våpen og laget skjøt på samme skive. De skjøt tre skudd på elektroniske skiver og avstanden var 100 m. Guttene var fire mann på laget inkludert lagfører.

Dag to var det påskestemning og vindstille da de første skytterne kom sigende inn på standplass. Dette var en individuell øvelse, der de skjøt to ganger fem skudd. Vi hadde delt opp

standplassen med ti plasser, hvorav seks av skivene ble betjent av NROF. Vi må berømme både unge soldater og befal som gikk løpet. Det var full innsats og god disiplin på skytebanen.

Sikkerheten ble vel tatt vare på av erfarne skyttere og standplassledere fra både NROF og fra Hærens styrker på Bardufoss.

LANG ERFARING

Lt. Harry Bjerregaard er 75 år. Han løsnet sitt første skudd i 1948 med en Krag Jørgensen og brukte ryggsekken til faren som anlegg. Siden har han

NROF avd. Midt-Troms er ferdig med innsatsen for denne gang. Snart skal det arrangeres vårtreff og deretter Nordkalott-treff.

Programmet for NROF avd.

Midt-Troms er fullt. Vi har imidlertid lite folk påmeldt til å bidra på Landsskytterstevnet. Dette skyldes ganske enkelt at mange av medlemmene skal delta som skyttere.

Neste oppdrag vi har fått forespørsel om å bistå i, er når Hæren skal avvikle Militært NM i Infanteriløp på Skjold. Vi har allerede mange medlemmer som har meldt sin interesse for å hjelpe til her.

Vi tror den innsatsen NROF i dag bidrar med, og kan bidra med, er en ressurs for vårt forsvar.

Ikke bare at vi er rimelige i drift, men også som kontaktpersoner mellom det sivile samfunn og Forsvaret. ■

HØSTENS KURS OG SAMLINGER

Høsten er kurstid!

Notér deg nå de aktuelle datoene for kursene du kunne tenke deg å delta på.

Ønsker du å delta på ett eller flere av kursene, meld deg på til post@nrof.no

MILITÆRMAKTSEMINAR MILITÆRMAKTSEMINAR

Lørdag 19. og søndag 20. november arrangeres årets militærmaktseminar i samarbeid med Forsvarets stabsskole. Hva gjør Norge for å møte nye sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa? Hva er Forsvarets rolle og hvilke utfordringer står Forsvaret overfor i lys av den nye langtidsplanen? Det vil bli kjente foredragsholdere som spenner vidt.

FAGSAMLING SANITET – «SANITET PÅ KJØL» FAGSAMLING SANITET – «SANITET PÅ KJØL»

Lørdag 3. september på Sessvollmoen. Forsvarets sanitet (FSAN) og NROF går også i år sammen om å arrangere en fagsamling for sanitetspersonell. Det blir historier fra «Operasjon Ocean Shield», «Siem Pilot» og «KNM Maud». Lær om evakueringskjeden, ny drill og om strategiske erfaringer fra NAD’en i Afghanistan. På slutten av dagen blir det en tur på skytebanen for å gjenoppfriske gammel kunnskap.

Du må ha sanitetsutdannelse fra det sivile eller Forsvaret (veterinær, farmasøyt, lege, ambulansearbeider eller sykepleier) og ha gjennomført minimum førstegangstjeneste for å delta. Du må også være villig til å stå på interesseliste hos FSAN og NROF.

PSYOPSKURS

PSYOPSKURS

Lørdag 15. og søndag 16. oktober blir det psyopskurs. Lær mer om ulike typer propaganda som brukes, medieoperasjoner og få innsikt i tidligere (og pågående) psykologiske operasjoner. Kurset holdes i Oslo, er ugradert og vi stiller ingen krav til sikkerhetsklarering.

OVERLEVELSE BARMARK

OVERLEVELSE BARMARK

Onsdag 5. oktober til søndag 9. oktober. NROFs overlevelseskurs går av stabelen på Vestlandet og Tittelsnes Fort. Dette er et grunnleggende kurs i overlevelse på Vestlandet med alt dette har å bety av vær og natur. Deltagerne vil få innføring i nødbivuakk, mat og vann i skog og fjære, gjøre opp ild og varme, fangstmetoder og bruk av naturen.

AV JON ERLING TENVIK, PRESIDENT NROF

TAKK FOR MEG! På Landsmøtet i Bergen 11. – 12. juni ble major (R) Terje Surdal valgt til ny president i NROF. Jeg gratulerer Terje med vervet og gleder meg til å følge NROF under hans lederskap. Terje er usedvanlig godt kvalifisert for rollen og har solid erfaring både militært og sivilt, nasjonalt og internasjonalt og har lang fartstid fra NROF i Østfold, i Forbundsstyret og i CIOR. Landsmøtet inneholdt gode diskusjoner og det gleder meg at vi står samlet i valg av strategi og handlingsplan fremover. Landsmøtet vedtok en tydelig og kraftfull resolusjon som er gjengitt i sin

helhet på side 9 i dette nummer av Pro Patria.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som bidro til et vellykket landsmøte; Sjøkrigsskolens stab, foredragsholdere, delegater, sekretariatet og andre støttespillere.

Samtidig ønsker jeg det nye forbundsstyret lykke til med ansvar­ et for Nijmegenmarsjen i sommer og med arbeidet fremover.

Takk for fire utfordrende og givende år! God sommer og god seilas videre. ■ Jon Erling Tenvik Ex president

«LANDSMØTET INNEHOLDT GODE DISKUSJONER OG DET GLEDER MEG AT VI STÅR SAMLET I VALG AV STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FREMOVER.» JON ERLING TENVIK

Praten går lett i pausene under landsmøtet.

44 PROPATRIA /3/ 2016

BLIR DU VÅT PÅ BEINA – bytt sokker I mars reiste Eirik Kittelsen fra NROF avd. Moss og Omegn til Sverige for å delta på kurs i grunnleggende vintertjeneste hos våre kolleger i Förvarsutbildarna.

AV CAMILLA BRISÅ

I

løpet av fem kursdager i Jämtland, fikk deltagerne grunnleggende kjennskap til hvordan man skal ta vare på seg selv og sine soldater hvis man kommer ut for dårlig vær i et arktisk miljø.

– Kurset var strålende, det var utrolig dyktige instruktører med lang fartstid i det svenske forsvaret, sier Eirik Kittelsen.

– Vi lærte om det å melde været, tolke en værmelding, samt kunnskap om skyer og vindretninger, forteller han. Bruk av lavinehunder ble også demonstrert og vi lærte å søke i snøskred selv.

PRAKTISK TILNÆRMING

– Det var et praktisk kurs og foregikk primært med ski på bena. Vi sov i telt og snøhuler. På de lange strekningene snørekjørte vi bak beltevogner for en mest effektiv forflytning. Det ble også instruert i bruk av skredsøker samt gitt ­demonstrasjon av hvordan lavinehunder brukes.

– Mye handler jo om å være rask og effektiv slik at man får løst oppdraget og gjort de grep som skal til for å opprettholde strids­

evnen, mener Eirik og fortsetter: – Bortimot alt vi lærte er direkte overførbart til det sivile liv på tur i

fjellet eller i et annet kaldt miljø.

Jeg anbefaler kurset på det varme­ ste! ■

Våte sokker og våte bein kan gi dårlig stridsevne.

Ta på deg tørt tøy når du kan. Eirik Kittelsen til høyre.

Mat smaker godt ute, ikke minst når man lager den selv.

Snørekjøring bak beltevogn går bra så lenge ingen faller.

VÅRE KRIGSMINNER:

DEL 3: SLUTTEN

Måløyraidets betydning Måløy-raidet har i ettertid blitt oppsummert som en militær suksess.

AV SIGBJØRN LARSEN

75 Ã…R SIDEN

>

48 PROPATRIA /3/ 2016

Historisk foto.

A

lle fiskeoljefabrikker så vel som kystbatterier og kommunikasjonssentre ble destruert, og det tyske nærværet på øyene ble eliminert. En rekke skip i tysk tjeneste ble senket, fiendtlig infrastruktur ble bombet og tre hundre tyske soldater ble drept eller tatt til fange.

De allierte kommandostyrker fikk amfibisk erfaring som de seinere skulle bruke under landgangene i Afrika og Europa. Den aller viktigste av disse, var D-dagen 6. juni 1944, da en million soldater ble fraktet over den engelske kanal til Frankrike. Blant soldatene som krysset kanalen denne dagen fantes det flere som hadde høstet sin første erfaring på norskekysten.

I 1989 kunne britene avsløre en spesiell triumf som et resultat av Måløyraidet. Blant etterretningsmaterialet som styrkene hadde fått med seg tilbake fra det tyske

hovedkvarteret i Måløy var en komplett oversikt over de tyske festningsverkene langs kysten av Vest-Europa. Den fordelen dette alene gav de allierte til planleggingen av den videre krigføringen i Normandie kan vanskelig overvurderes.

Måløyraidet gav dessuten verdifull erfaring som generalprøve for en full skala kombinert operasjon av hær, marine og flyvåpen. Ikke minst med tanke på den videre planleggingen av den største av alle slike kombinerte operasjoner, invasjonen i Normandie i 1944, som innledet frigjøringen av det europeiske kontinentet.

Churchill og lederen av de kombinerte operasjonene i Storbritannia lord Louis Mountbatten hadde sørget for å sende med et stort filmteam med styrken til Måløy. Filmen om de alliertes seier over Hitlers armeer i den strategisk

viktige havna for tyskerne i Norge, gikk sin seiersgang på filmaviser og i militærleirer rundt om i den frie verden, og var et sterkt bevis for at de allierte kunne seire over nazistene. Intervjuer og bilder fra gatekampene i Måløy ble trykket i aviser over hele verden. Også i de illegale avisene og i radiosendingene fra London.

Dette virket sterkt oppløftende for folk i England og Norge og bidro til å styrke motstandskampen.

Håpet var tent om at de allierte kunne seire. ”I Hitlers hovedkvarter skapte Måløyraidet en nervøsitet på grensa til panikk,” skriver professor Olav Riste. Hitler gikk på limpinnen. Etter flere møter med regjering og militære i tiden som fulgte var Hitler ikke i tvil. ”Nå kom slaget om Norge.” Det måtte ikke skje. I et notat fra førerens egen hånd fra den 22. januar 1942 heter det at

Norge er ”skjebneområdet” i krigen. Hitlers mottrekk ble å opprette ”Festung Norwegen.”

Hitler gav ordre om å flytte alle større krigsskip til Norge for å avverge en kommende alliert invasjon. Alt tungt artilleri skulle også sendes nordover. Kystfestningene skulle bygges ut, og hær og luftstyrker økes. Store styrker ble dermed bundet opp i Norge. Ved krigens slutt stod det 365 000 soldater i Norge.

Måløyraidet førte til en fatal feilvurdering og førte til at nazistene bandt opp store militære ressurser i Norge til forsvar mot en alliert invasjon som aldri kom. I stedet planla Churchill sammen med USA den store invasjonen i Normandie som innledet naziregimets fall.

Måløyraidet fikk også politiske konsekvenser. Quisling ble stoppet av Reichskommisar Terboven og ble likevel ikke innsatt som Ministerpresident i Norge, slik planen opprin-

nelig var. I stedet skulle alt være som før i Norge med fast tysk kontroll, siden Norge etter Måløyraidet var blitt et sensitivt og risikofylt område av stor strategisk betydning. ■ Måløyraidsenteret

Intervju Terje Sølvberg

Oscarsborg Festnings venner Grey Nuts Wikipedia

Store Norske Leksikon

50 PROPATRIA /3/ 2016

DEBATTINNLEGG

Generalen som glemte soldatene Vi må ikke forledes til å tro at det finnes snarveier til forsvaret av landet vårt. Forsvaret Norge trenger inneholder blant annet nye kampfly, undervannsbåter, en modernisert og mekanisert brigade, en forsterket grensevakt og et modernisert heimevern – som et minimum.

AV GENERALMAJOR ODIN JOHANNESSEN, GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN

I

en tid med stadig skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer må vi ha et bevisst forhold til hvordan vi innretter vårt forsvar.

Hæren skal utvikle seg i takt med tiden og omgivelsene. En bakstrev­ersk og sendrektig hær har ingen behov for. Ikke NATO – Ikke Norge.

General og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen skrev nylig i Aftenposten at «de norske soldatene vil kaste sine billige våpen fra seg og gå hjem – med god grunn.» Som sjef for Hæren kan jeg ikke la en slik holdning stå uimotsagt.

Soldater er i fellesskapets tjeneste. Tjenesten betyr at samfunnet, nasjonen og avdel­ ingen settes foran den enkeltes behov. Vi kaster ikke fra oss våpnene selv om motstanderen tilsynelatende har overtaket. Det har aldri vært holdningen vår, verken politisk eller militært. Den norske soldaten har nemlig vernevilje.

De soldatene Diesen beskriver tjenestegjør ikke i den samme ­Hæren som meg. Jeg tjenestegjør

sammen med kompetente soldater med integritet. Sammen med soldater fra Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og de øvrige delene av Forsvaret har vi mot til å forsvare landet - med våre liv om nødvendig. Soldatene har vist dette i utenlandsoperasjoner og gjennom verneplikt og tjeneste hjemme. Mange er blitt dekorert for sin heltemodige innsats.

Diesen er også uenig med både Forsvarssjefen og hærledelsen om organisering og bevæpning av Hæren. Han vil legge ned brigad­ en og kutte ut pansrede våpen­ bærere. En slik innretning er noe jeg på det sterkeste vil advare imot. Sammen med noen svært få andre, fremstiller Diesen en idé for

landforsvaret med lette og presumptivt rimelige enheter. Dette forslaget til forsvarskonsept innebærer at vi gir opp deler av landet uten kamp. Det kan være folkerettslig problematisk. Et landforsvar uten brigaden er å gi opp det balanserte førstelinjeforsvaret vi trenger.

Våre allierte er organisert med brigader som sine kampenheter på land. Når NATO stiller krav til Norge, er det moderniserte, mekaniserte styrker med evne til full krigsinnsats de ber om.

Hæren kan i dag ikke beskytte seg mot trusler fra luften. Vi trenger kampluftvern. Det eldste materiellet vi har, artilleriet, ble anskaffet på 60-tallet. Det nyeste, kampvognene, kom i 2015. Vi tvinges til å operere på det eldste systemets premisser. Det duger ikke. Stortinget har derfor besluttet å kjøpe kampluftvern og nytt artilleri, samt å forlenge levetiden til stridsvognene våre. Tilsvarende avgjørelser om modernisering er fattet i syv andre NATO-land, pluss Sverige, Finland; - og Russland.

Moderniseringsprogrammet for Hæren er derfor riktig, nøkternt og operativt nødvendig.

Forsvarsjefen mener videre at Hæren skal ha kampavdelinger i Finnmark, som en eventuell angriper må ta hensyn til for å få territoriell kontroll. Ingenting slår tilstedeværelse. Med denne styrken som en del av Brigade Nord blir det mulig å svare riktig på enhver trussel. Fordi Brigade Nord er alliansetilpasset gjør vi

hele alliansen til vårt forsvar.

Vei­­valg er ofte verdivalg. Vi må vekte verdier, teknologi og ressurser mot den verden vi ser rundt oss. I Hæren har vi menneskene i sentrum. Det er de som har viljen til forsvar. Teknologi er et hjelpemiddel som må brukes med menneskelig kompetanse og omhu.

Forsvaret samvirker på sjøen, i luften og på land. Det gir et effektivt forsvar og politisk hand-

lingsrom. Med høy kompetanse, moderniserte plattformer og alliansetilpasning kan det norske Forsvaret være mye mer slagkraftig enn det vårt beskjedne volum skulle tilsi. Det har en krigsforebyggende effekt. Et forsvar som ikke utkjemper en krig i Norge, men som forebygger krig, er en strategisk seier. Minimumsforsvar­ et som fagmilitært er best til det, er beskrevet i Forsvarsjefens anbefaling. ■

Hærens befalskole på mestringsøvelse i mai 2016.

Foto: Anette Ask, Forsvaret

BILDER FRA

8. mai er en dag for feiring og takknemlighet og en stor dag i NROF-Norge.

Det var markeringer, kransenedleggelser og taler i svært mange av våre avdelinger.

AV CAMILLA BRISÅ

PÅ HJUL MED VETERANER Milene fra veteransenteret på Bæreia til Akershus festning ble gjennomført med stil. I år var det også en kortere familie­ løype som gikk fra Akershus festning til Fornebu og retur til festningen. Begge gruppene syklet inn til stormende jubel og over 50 syklister ble hilst velkommen av forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.

Foto: Camilla Briså

PÅ STAND PÅ AF NROFs sekretariat hadde stand på Akershus festning.

Sammen med mange frivillige forsvarsorganisasjoner stod Terje Surdal, 2. visepresident i NROF, på stand. Fra venstre Anne Margrethe Krogseth, veterankontakt i NAV Oslo og Akershus, Hanne Garder, KFB, og Terje Surdal.

Foto: Camilla Briså

NROF AVD. RINGERIKE

NROF AVD. NARVIK

NROF AVD. BERGEN II:

NROF avd. Ringerikes formann, Ola Hoel, holder tale under markeringen ved minnestøtten på Helgelandsmoen.

Foto: M. Lauritsen.

Tradisjonen tro legger NROF avd. Narvik og Omegn ned krans på minnestøtten på Bjørnfjell.

Ski og klisterføre var riktige følgesvenner i år.

NROF avd. Bergen er vel den NROF-­ avdelingen som har flest oppdrag 8. mai. Det er en travel dag, men det hindrer likevel ikke at gamle kjente slår av en prat når de møtes. Foto: Stian Arnesen, NROF avd. Bergen.

NROF AVD. SUNNHORD­ LAND Ved Stord Kyrkje holdt NROF avd.

Sunnhordland minnemarkering ved krigsminnesmerket. Fredrik Ugland Litleskare holdt minnetale og det var sang av Leirvik Mannskor.

NROF AVD. BERGEN I: Den 90 år gamle NROF’eren Egil Hetlevik har satt seg foran en grav på Møllendal Gravplass i anledning minnemarkeringen som ble holdt av Forsvaret, NROF avd. Bergen og Bergen Militære Samfunn. Tankene går kanskje tilbake til maidagene i 1945 og kanskje hvorfor det er så viktig å ikke glemme? Foto: Stian Arnesen, NROF avd. Bergen.

JØRGEN BERGRAV

En hektisk vår AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF

V

«MED EN NY LEDELSE, ER NROF GODT RUSTET TIL Å TA FATT PÅ DET VIDERE ARBEIDET. DEN FØRSTE PRØVESTEINEN BLIR Å GJENNOMFØRE ADMINISTRASJON OG STØTTE FOR ALLE DE 425 NORSKE MILITÆRE DELTAKERE I NIJMEGEN-MARSJEN I MIDTEN AV JULI.» JØRGEN BERGGRAV

i lever i en uforutsigbar verden. Dette skaper frykt og uro og krever at våre politiske ledere prioriterer et troverdig forsvar. Og for alle som er opptatt av Forsvaret, har det vært en spennende vår! Sjelden har forsvars­debatten gått i så «høye bølger» som nå, og interessen for Forsvar­et er større enn på mange år. Det har også preget oss i NROF, både lokalt og sentralt. Det gir mulig­het­er for å påvirke, - og bli påvirket. Ikke minst var NROFs Landsmøte opptatt av denne saken, og vedtok etter spennende diskusjoner en resolusjon du kan lese et annet sted i bladet.

Men det var ikke bare Forsvarets situasjon som ble diskutert på Landsmøtet. NROFs avtale med Forsvaret, som er et viktig fundament for aktivitetene i avdelingene, skal revideres til høsten. Mye arbeid er lagt ned i forberedelsene for dette, og Landsmøtet bidro med gode innspill. En annen sak som ble diskutert med stort engasjement, var hvem som bør kunne være medlemmer i For­ bund­et og hva slags rettighet­er de ulike medlemmene skal ha.

Dette er noe som diskuteres i avdelingene, og som noen steder også blir ganske følelsesladet. For Forbundsstyret og sekretariatet er det avgjørende å få ta del i avdeling­enes erfaringer og lytte til deres syn, slik at vi best mulig kan

forvalte NROFs interesser. For at dette også skal lette arbeidet ute i avdelingene, tar vi sikte på å samle erfaringene i en ny håndbok for NROF. Meningen er at en trykt utgave skal være ute i slutten av oktober.

Men et Landsmøte er mer enn saker som skal diskuteres og vedtekter som skal vurderes. Valg på ny ledelse er kanskje noe av det mest spennende. Denne gangen ble president Jon Erling Tenvik, første visepresident Tom Gjestvang og styremedlem Jan A Molberg takket for sin fine innsats.

For meg som generalsekretær, har naturligvis forholdet til presidenten vært spesielt viktig. Under Jon Erling Tenviks lederskap har Forbundet hatt en meget positiv utvikling. Han har imponert med sin kunnskap, sitt strategiske blikk og sin strukturerte ledelse.

Forholdet til den militære og politiske ledelsen er svært godt, og reservistene er satt på kartet i langt større grad enn før. Jon Erling Tenvik har i stor grad satt spor etter seg i norsk og internasjonalt reservistmiljø.

Med en ny ledelse, er NROF godt rustet til å ta fatt på det videre arbeidet. Den første prøvesteinen blir å gjennomføre administrasjon og støtte for alle de 425 norske militære deltakere i Nijmegen-marsjen i midten av juli. I alt blir vi 30 NROFere som reiser

ned, og selv om jeg må tilstå at jeg har litt «sommerfugler i magen», så tror jeg at dette vil være en flott mulighet for å profilere oss, bidra til å få flere medlemmer og vise at vi kan.

Høsten ser også ut til å bli aktiv!

For oss i sekretariatet vil flytting til nye lokaler være en milepæl.

Etter mange år i Skippergata 17, flytter vi til Bygning 60 på Akershus festning. Her skal vi dele lokaler med Veteranforbundet NVIO, Kvinners Frivillige Beredskap og lottene. Dette gir nye muligheter og ikke minst nærhet til våre samarbeidspartnere i Forsvaret.

Men de viktigste aktivitetene skjer lokalt. Avd. Fossumstrøget skal gjennomføre patruljeløp, og det ser ut til å bli veldig spennende. Det skal arrangeres overlevelseskurs, og kurs på Forvarets høgskole om militærmakt og forsvarskunnskap. Vi fortsetter også samarbeidet med Forsvarets sanitet og arrangerer igjen en «fagsamling sanitet».

Psyopskurs blir det også i år.

Lokalt fortsetter det gode arbeidet i avdelingene, med idrett, skyting, foredrag og kameratslig samvær. Et tema som helt sikkert vil bli diskutert mye, er Forsvarets videre utvikling, når vi ser hvordan Stortinget behandler den nye Langtidsplanen. Jeg takker alle for innsatsen i vår og for at dere står på og støtter forsvarssaken. ■

Jeg ønsker alle en riktig god sommer!

Termokopp fra LifeVenture Termos fra PRIMUS

250,-

250,-

NROFs sitteunderlag

45,-

Ønsker du å bestille varer?

Send en e-post til post@nrof.no og skriv hva du ønsker å kjøpe, navnet ditt, postadressen og medlemsnummeret ditt.

Du bestiller ved å innbetale ønsket vare og antall til

kto nr: 1503.58.51302

58 PROPATRIA /3/ 2016

Bli med på førpremiere på filmen «Kongens Nei» NROF inviterer til lukket før­ premiere på filmen «Kongens Nei». Sett av datoen lørdag 17. september kl. 1545, Colosseum Kino i Oslo.

Filmen vil bli innledet med et kort foredrag av dagens kommandant på Oscarsborg Festning, major Svein Erik Kirknes. Billettene koster kr. 150,- pr stk. Du som kjøper billetter må være NROF-medlem, men du står fritt til å ta med gjester/ venner/familie. Førstemann til mølla gjelder!

Send en e-post til kongensnei@nrof.no for billettbestilling. Bestillingen er gyldig nå den er bekreftet og billettene er betalt.

Billettene sendes ut i august.

“Kongens Nei” handler om de tre mest dramatiske døgn i Norges historie, kongefamiliens flukt fra den tyske krigsmakten og kong Haakons vanskelige valg etter Tysklands invasjon av Norge og senkningen av Blücher ved Oscarsborg natt til 9. april 1940. ■

VEL GJENNOMFØRT PÅ HEISTADMOEN Hele 53 skyttere møtte på Heistadmoen skytefelt lørdag 7. mai for å delta i konkurransen. NROF avd.

Kongsberg hadde forberedt en dag med mange og utfordrende skyteøvelser. Forholdene lå godt til rette for en god Nivå 3-konkurranse.

Deltakerne fikk et arrangement de var svært godt fornøyd med.

– Dette er årets høydepunkt, sier Christian ­Pedersen fra NROF avd.

Haugaland. –Det har vært en lang og slitsom dag, men det er dette vi trener for gjennom hele året.

Det premieres i klasse 2 (5.56) og seierspallen ble slik: 1. plass 2. plass 3. plass

Thomas Tiller Erik Dahl Martin Due

NROF avd. Kongsberg NROF avd. Sør-Trøndelag NROF avd. Vestfold

60 PROPATRIA /3/ 2016

Nyåpning av Milorgcella «Roligheten» på Krokskogen Cellekameratene hadde invitert til nyåpning av Milorgcella «Roligheten» om kvelden på selveste 7. juni. Tordenværet over Holebygda tidlig ettermiddag skremte ikke Holeværingene fra å gå til cella midt inne på Krokskogen.

AV OLA Ø. HOEL, NROF AVD. RINGERIKE

– Godt over 100 personer hadde funnet veien innover Krokskogen tirsdag 7. juni. Foto: Ola Ø. Hoel

Over 100 personer hadde tatt turen innover og benket seg foran cella.

Deriblant var også Odd Ruud Johbraaten som bodde på cella vinteren 1944-1945. Ole With, som bare var tenåring i krigsårene, var ordonnans mellom flere celler på Krokskogen vinteren 44-45. Dessut­ en har han vært en av pådriverne for å få restaurert hytta.

Hole musikkorps åpnet underholdningene med et par feiende marsjer. Cellekameratene orienterte om restaureringen. Kameratene består av bl.a. en arkitekt og tre ingeniører og de var litt bekymret for hvem som skulle gjøre det praktiske arbeidet. Resultatet viser at de hadde fått det til likevel.

Bjørn Geirr Harsson orienterte om arbeidet som ble gjort tidlig på 1990-tallet med registrering av cellene i distrikt D14.2. Den gangen var «Roligheten» så forfallen at den ble oppgitt.

Major Harald Sauro fra HV-03 holdt en hilsningstale og det samme gjorde ordfører Per Berger fra Hole. Operasanger Per Vollestad

(Holeværing som bor i Bærum) sang et utvalg partisansanger som var skrevet av gutta på skauen i løpet av vinteren 1944-1945.

Hole musikkorps avsluttet underholdningen med å spille nasjonal­ sangen.

Cellekameraten kunne til slutt servere alle gjestene boller og kaffe.

De greide denne praktiske delen også.

Cellekameratene ønsker at hytta blir brukt av besøkende. Inne er det samlet en del dokumentasjon om bruken vinteren 1944-1945 og om restaureringen. Hytta vil bli låst, men besøkende vil få opplyst koden ved å ta kontakt med Cellekameratene. ■ FAKTA «Roligheten» ligger på Krokskogen i Hole kommune på Ringerike. Hytta ble bygget høsten 1944 av Milorggruppe 14242 Hole og ble brukt som skjulested for motstandsfolk. Etter over 350 dugnadstimer er nå restaureringsarbeidet ferdig.

CELLEKAMERATENE, som består av åtte menn fra Hole, står bak og Sparebankstiftelsen Ringerike har gitt tilskudd til materialer.

– Major Harald Sauro fra HV-03 holder tale for de fremmøtte. Foto: Ola Ø. Hoel

Ny president i NROF Han har pakket sekken og er klar for Nijmegen! I ryggsekken har han også med seg erfaringer blant annet som minerydder i Bosnia, Irak, Angola, Mosambik og ­Kambodsja. Nå overtar Terje Surdal som nyvalgt president i NROF. – NROF ble stiftet i 1896 og er dermed 120 år i år, sier Terje Surdal.

Organisasjonen har en lang og tradisjonsrik historie. Som øverste tillitsvalgte, er jeg ydmyk i forhold til å forvalte det ansvaret det medfører. I så måte bygger jeg på de beste tradisjoner, den mest kjente av de tidligere lederne i NROF var kanskje Sam Eyde, som også var reservist, og som blant annet stiftet Elkem og Norsk Hydro.

SIVIL-/MILITÆR BAKGRUNN OG KOMPETANSE

Terje Surdal kommer opprinnelig fra «dalstroka innafor,» nærmere bestemt Sirdal. Etter endt befalskol­e og krigsskole gikk veien videre til Bosnia og til tjeneste for FN. Senere skulle han blant annet komme til å arbeide for Norsk Folkehjelp i internasjonale operasjon­er blant annet som minerydder. – Vi reiste motstrøms mot flykningstrømmen fra Saddams Irak og tok oss inn i landet uten pass. Vi hadde fått et oppdrag og løste det. Under beskyttelse av den lokale opprørslederen Jalal Talabani utførte minerydderne sitt livsfarlige og samtidig livsviktige oppdrag.

-Flere ganger møtte jeg Talibani over en kopp te for å diskutere prosjektets videre utvikling. Lite ante jeg da at det var Iraks neste president vi hadde foran oss! Som minerydder i flere internasjonale

PRESIDENT MED RYGGSEKK: NROF har ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring for den norske militære kontingenten og jeg vil være sanitetssjef for de 425 marsjerende.

Nijmegenmarsjen har 100-års jubileum i år så dette ser vi frem til, sier Surdal.

operasjoner har Surdal lang og verdifull erfaring. – Få ting gir større glede enn når et område er ryddet for miner og vi kan gi det tilbake til en takknemlig lokalbefolkning, sier Surdal.

NROF OPPRETTHOLDER SIN RELEVANS

Ikke alle organisasjoner oppretthold­er sin relevans gjennom 120 år. NROF gjør det – gjennom skiftende og krevende perioder i historien. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag, de krevende valg og prioriteringer som våre folkevalgte står overfor, ikke minst i forhold til Langtidsplanen for Forsvaret bærer bud om at vi også i årene fremover vil stå overfor store endringer og utfordringer. Det var et samstemt Landsmøte som vedtok resolusjonen som er tydelig på hva vi som Forbund har av forventninger til våre folkevalgte. Et relevant forsvar er garantisten for vårt velferdssamfunn og vedgår oss

alle. Forsvarssjefen har i sitt fag­ militære råd beskrevet en nøktern struktur og skissert en mer robust sammensetning som gir økt og nødvendig kapasitet innen overvåkning og suverenitetshevdelse, og som gjør at Norge på en bedre måte kan oppfylle våre forpliktelser og løse NATOs felles oppgaver. Når fremtidens forsvar nå skal vedtas gjennom ny LTP er det først og fremst Forsvarssjefens vurdering som må legges til grunn for hva slags struktur som skal velges.

NROF OG VEIEN VIDERE

- NROF skal fortsatt være en aktiv støttespiller for Forsvaret, sier Surdal; spesielt skal vi videreutvikle samarbeidet med Forsvarets sanitet (FSAN) og HV for best mulig bruk av ressursene og til støtte for Totalforsvaret.

Ellers skal NROF utvikle medlemstilbudet innen grunnpilarene idrett, informasjon, kompetanse og kultur og tradisjon. Da omfavner vi hele medlemsmassen vår. ■

62 PROPATRIA /3/ 2016

KJEKT Å HA

THERM-A-REST HONCHO PONCHO

INNOV-8 X-TALON 212

Liker du å sitte foran bålet gjennom kjølige sommerkvelder?

Eller ved elvebredden mens dobben på markdraget dovent beveger seg i strømmen? Honcho Poncho er vindtett og vannavstøtende, har hette med snorstramming, en stor kengurulomme i fronten og er isolert med det syntetiske isolasjonsmaterialet 37,5™. Fungerer også som ekstra varmeteppe over soveposen. Veier 882 gram. www.vertikal.no

Krevende løpeterreng krever sko som er stabile.

Mange foretrekker en ganske flat modell for best mulig kontakt med underlaget. X-Talon 212 har en relativt smal lest (Precision Fit) og tynn sålekonstruksjon med bare 6 mm dropp, noe som også gjør skoen godt egnet for forfotløping. En yttersåle med klebrig Sticky Rubber gir godt grep på de fleste underlag. Dame- og herremodell. www.innov-8.no

1460,-

1599,-

HOKA SPEEDGOAT

SPY WILSHIRE GUNMETAL

Skal du bruke sommerferien til å forbedre formen? Da burde du teste stiløping. Speedgoat er en komfortabel løpesko for alle typer stier. Den har en sømløs, lett overdel og en Vibram Mega Grip yttersåle som med sine 4 millimeter dype knotter griper tak i underlaget. Active Foot Frame gir stabilitet og støtte fra sålens sidevegger. Hele 27,5/32.5 millimeter støtdemping under forfot/hæl gir 5 millimeter dropp, skoen passer dermed både for forfotløping og for deg som lander på hælen. Dame- og herremodell. www.hoka.no

Klassiske pilotbriller er aldri feil, spesielt når de er modernisert med SPYs farge- og kontrastforsterkende Happy Lens-teknologi. 100 % UV-beskyttelse. Dame- og herremodell. www.bcsport.no

1899,-

EAGLE GASSBRENNER FMS102 er en lett, kompakt og effektiv gassbrenner for turer der du vil bære lettest mulig sekk. Brenneren er produsert i titan og veier kun 98 gram! En stor brennflate gir hurtig oppvarming av kjele eller stekepanne. Tre sammenleggbare ben gir god stabilitet. Passer standard gassbokser med gjenger. Forhandles av mange sports- og villmarksbutikker, prisen kan variere noe. www.eagleproducts.no

1.299,-.

15.990,-

Bli med på en eksotisk rundreise i det fargerike Sri Lanka

Sri Lanka – Indiahavets perle

Innta Ceylon-teen i hagen til et av Asias eldste førsteklasses hotell Galle Face.

Ta del i Colombos hektiske hverdag, og få innblikk i den blodige konflikten mellom de beryktede tamilske tigrene og singaleserne på øya. Møt elefanter og blåhval. Besøk en av de smaragdgrønne te-plantasjene, og se soloppgangen fra hellige Adam’s Peak.

Opplev UNESCO vernede Kandy og stillheten i buddhisttemplene. Nyt late stranddager på vakre Unawatuna Beach med sine karakteristiske styltefiskere og sin berømte ingefærmarinerte languster.

Alt dette får du for KUN 19 950,– per person i dobbeltrom:

23. januar–4. februar 2017

Fly og alle skatter, 10 overnattinger med frokost på førsteklasses hoteller, transport og lokalguider, 1 lunsj og 6 middager, entré til steder som besøkes, utflukter i rundreiseprogram, togtur med Rajadani express, hvalsafari og norsk reiseleder som er med på hele turen og deler av sin kunnskap.

Les mer på vistatravel.no og be om spesialprogram.

Besøk vår nettside for fullstendig reiseoversikt og priser på

www.vistatravel.no Fridtjof Nansens Plass 5, Oslo I

21 99 56 00

Kontakt oss på

info@vistatravel.no

64 PROPATRIA /3/ 2016

LESERINNLEGG

Vi er Heimevernet!

Snart henger jeg på nytt min svarte kappe i skapet, legger fra meg lovboken og finner frem hjelm, stridsvest og våpen for å forsvare rettsstaten.

Selv om lov og ord er mektige våpen, kan en rettsstat ikke over­ leve uten evnen til å forsvare seg selv med nødvendig, demokratisk makt.

Flere sabotasjeaksjoner i Sverige den siste tiden med ukjente gjerningsmenn og et uklart trusselbilde bidrar til å øke vissheten om at tjeneste for samfunnssikkerhet er riktig å bruke fritid på.

Jeg møter på Heistadmoen, sammen med læreren, fagforeningslederen, mammaen i babypermisjon, ingeniøren og rakettforskeren. Helt vanlige folk fra ditt nærmiljø – med familie, venner, barn, søsken og foreldre - som har en unik, sivil-militær kompetanse til

AV SJAK R. HAAHEIM, ADVOKAT OG OFFISER I INNSATSSTYRKE GUNNERSIDE, HV-03

bruk for å verne, vokte og virke i det samfunnet de bor i til daglig.

Vi er Heimevernet - Forsvarets desidert største avdeling med 45.000 deltidssoldater. HV er storebror i Forsvaret: Vi er mer enn dobbelt så mange som de andre forsvarsgrenene til sammen.

Vi er Heimevernet – som gir politimester, fylkesmann og ordfører trygghet for at de alltid har utrykningsklare mannskaper i bakhånd ved krise.

Vi er Heimevernet - av folket, for folket: En militær landforsvarsavdeling som verner, vokter og virker i nærmiljøet.

Vi er Heimevernet – den eneste avdelingen i Forsvaret som har klart å gjennomføre en dyptgripende kvalitetsreform: Fra den lett tykk­ falne HV-gubben for 20 år siden, til en moderne og motivert HV-soldat i god fysisk form i dag.

Skarpskyttere fra HV-14 på øvelse Ofotr i Troms. Foto: Kristian Kapelrud, Forsvaret.

Stortinget har gitt HV i oppdrag å forsvare 97 prosent av landterritoriet – men bevilger bare tre prosent av forsvarsbudsjettet for å løse oppdraget. Fra 2015 til 2016 opplevde HV kutt på 50 millioner.

Som demokrati kan vi ikke akseptere kutt i nødvendig forsvar for rettsstaten.

«Rest-Hæren» er avhengig av storebror HV, storebror er avhengig av lillebrors tyngre våpensystemer.

HV garanterer for et nasjonalt landforsvar, hvor lokalkunnskap, forsvarsvilje, forsvarsevne og støtte i lokalmiljøet gir HV fordeler som en fiende aldri vil ha og som en liten hær aldri vil få.

Derfor må Stortinget doble bevilgningen til Heimevernet – fra tre til seks prosent av forsvarsbudsjettet. En dobling av bevilgningene vil raskt firedoble kampkraften.

Minst. ■

LESERINNLEGG

Forsvar nå - eller om 20 år?

Langsiktig planlegging er nødvendig, men langsiktighet må ikke fortrenge de nære utfordringene.

AV NILS HOLME

Espen Skjelland, avdelingssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt, understreker nødvendigheten av langsiktighet i forsvarsplanleggingen (DN 9. mai). Ingen med faglig innsikt vil være uenig med ham.

Han vil også finne bred støtte for vurderingen at det ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen er «grunn til å bruke budsjettene slik at vi får mye kampkraft ut av dagens forsvar på kort sikt».

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er tydelig forverret, og forsvaret har pga. mangeårig underfinansiering nesten ingen kapasitet ut over den som kreves for de løpende vaktoppgavene hjemme og deltagelsen i internasjonale operasjoner ute. På grunn av huller i personelloppsetningene og mangler i vedlikehold og forsyninger er bare en liten del av Forsvarets avdelinger, fartøyer og fly oppsatt som forutsatt for krigsinnsats.

Den umiddelbare utfordringen er altså å få det forsvaret vi har vedtatt på papiret, men bare delvis har i virkeligheten, opp i kampklar stand.

Det vil kreve budsjettøkninger med tre mrd. kr. hvert år i de kommende fire år, og deretter vedlikehold av budsjettets kjøpekraft, ifølge Forsvarssjefens fagmilitære råd

(FMR). Samlet for kommende fireårsperiode blir økningen altså 30 mrd. kr.

Dette er dramatisk ettersom budsjettøkninger av slik størrelse ikke kan gjennomføres uten at det går ut over andre budsjettposter. Så skulle man tro at dette var tema for politisk debatt. Men slik er det ikke.

FMR og den kommende langtidsproposisjonen om Forsvaret har en tidshorisont på 20 år, 2015-2034.

Hensikten med en så lang planperiode er å vise konsistens i planene over tid. Mange av dagens disposisjoner medfører, som Skjelland påpeker, bindinger i personellstruktur og driftsutgifter over lang tid. I tråd med denne planrammen er også de nødvendige budsjettøkningene summert opp til 175 mrd. kr. til og med 2034. Dette er imidlertid en ganske løs indikasjon, gitt usikkerhetene i planer og kostnader.

Men så opplever vi at nettopp tallet 175 blir det sentrale tema i debatten. Vil regjeringen bare gå for 150 milliarder? - eller 160? – eller 165? Og hva mener Arbeiderpartiet?

Politisk er denne vinklingen av debatten neppe uttrykk for trang til langsiktig forpliktelse, slik Skjelland

ser som nødvendig. Den politiske arvesynden er nettopp å vedta oppløftende planer med små utgifter nå, og større i en fjernere fremtid. Politikernes bekymring for budsjettbalansen over 20 år kan forstås som en avsporing fra denne regjeringens og dette stortingets ansvar. Det første og viktigste spørsmålet nå er om man vil prioritere til sammen 30 mrd. kr. over de kommende fire år, - og tre mrd. i neste års budsjett – for å bringe det førstelinjeforsvaret Stortinget tidligere har vedtatt i brukbar stand, så raskt som praktisk mulig. I motsatt fall oppgis altså førstelinjeforsvaret, og dermed grunnlaget for både sikkerhetspolitikken og langtidsplanens anbefaling (og budsjettramme).

Det avgjørende tallet i dag er hverken 150 eller 175, men 30. Den første politiske milepælen er ikke år 2034, men 2020. Planen for utviklingen av forsvaret etter 2020 er viktig, men en realistisk behandling forutsetter avklaring av de nære spørsmål om førstelinjeforsvaret. ■

Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe.

Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget SASTA i 100%erull, med pennelomme et velrenomert finsk selskapog som lager for montering på stridsvest eller som sekk.

SOURCE drikkesystemer skrivesaker avgjørelsene ute i felt eller som puster. for alle forhold. jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene.

Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster.

SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

www.kongsberg.com

EXTENDED AWARENESS

The GIRAFFE 8A is a recent extension to Saab’s world-class line-up of surface radar systems. This 3D long-range air surveillance radar system is designed for the highest level of situational awareness and ballistic missile defence – in any climate. The GIRAFFE 8A provides exceptional range and multi-role capabilities, combined with operational flexibility that allows you to virtually look into the future.

GIRAFFE 8A – a member of Saab’s world-class line-up of Surface Radar Solutions.

With our more than 60 years of innovative radar development you can rely on Saab’s thinking edge to provide the capabilities needed to meet future threats and requirements. www.saab.com

+8.6%

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

HVORDAN SKAL FORSVARET OG POLITIET SAMARBEIDE?

NR . 3 | 201 6

INTERPRESS 1295-03

03 RETURUKE 38

Kr. 69,-