Budsjettdokument - Bydel Stovner

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

FORORD Byrådet har for 2017, og i økonomiplanperioden 2017-2020 formulert ambisiøse visjoner og satt klare mål for videre utvikling av Oslo. Bydel Stovner har i budsjettet for 2017 og i økonomiplanperioden 2017-20 forsøkt å omsette visjoner og mål til praktisk handling. Vi gjør dette gjennom kontinuerlig forbedring av tjenestene og ved å ta i bruk nye løsninger.

Nye arbeidsverktøy vil bidra til at vi kan få bedre data om og innsikt i innbyggernes behov, samt hvilke løsninger som best kan dekke dette. Bydel Stovner vil derfor i 2017 intensivere utvikling og bruk av verktøy som gir mulighet for digital innhenting av data.

Bestiller-/utførermodellen erstattes av en tillitsmodell hvor medarbeidernes kompetanse blir utfordret i større grad enn før. Tillitsbasert ledelse handler om å starte med innbyggernes behov. Ingen løsning må tilbys uten at det er et behov som skal dekkes. Vi må i alt vi foretar oss stille spørsmålet «hva gir dette av verdi for innbyggeren i Stovner». Tjenestene er ikke til for seg selv, men er et svar på et behov. Det er derfor ikke nok å ha «brukeren i fokus». Det er brukerens fokus, egne mål og verdier som må være utgangspunktet for hva vil tilbyr av løsning.

Om vi tilbyr noe som ikke dekker et behov, sløser vi med kommunens og innbyggernes ressurser.

2017 markerer også oppstart av en ny Groruddalsatsing. Bydel Stovner har ervervet seg viktig kunnskap fra den forrige satsingen som gir oss et svært godt utgangspunkt for å lykkes med en bredere satsing de neste 10 årene. Vi vet at vi ikke vil oppnå varige resultater uten samskaping med lokale ildsjeler. Uten ildsjeler, både frivillige og kommersielle, vil vi ikke lykkes. Den nye satsingen stiller også krav om samhandling på tvers av den tradisjonelle inndelingen av tjenester. Barn og unges behov kan ikke dekkes uten en koordinert innsats. Barn og unge er den viktigste målgruppen for den videre satsingen.

Det fremlagte budsjettforslag og økonomiplan 2017-2020 for Bydel Stovner vurderes å være realistisk innenfor de forutsetninger og rammer bydelen må forholde seg til.

Oslo 21. november 2016

Alv H. Sørland Bydelsdirektør

2

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Innhold 1.

SAMMENDRAG ................................................................................................................................................. 7

2.

OM BYDEL STOVNER ..................................................................................................................................... 8

3.

HOVEDUTFORDRINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN 2017-2020 ...................................................... 9

3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7

ØKONOMISK HANDLEFRIHET – FREMTIDIG OMSTILLINGSBEHOV ............................................................................. 9 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING I BYDEL STOVNER ................................................................................10 OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER FOR BYDEL STOVNER – STRATEGISK PLAN ..................................................11 ØKONOMISK HANDLINGSROM 2017 OG ØKONOMIPLAN FOR 2017-2020 ................................................................12 BYDEL STOVNERS HOVEDUTFORDRINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN ...................................................................13 FØLSOMHETSANALYSE 2017 – 2010 ......................................................................................................................14 KONTINUERLIG FORBEDRING OG INNOVASJON .......................................................................................................14

4.

BUDSJETT 2017.................................................................................................................................................16

4.1 OSLO KOMMUNES BUDSJETT FOR 2017 ..................................................................................................................16 4.1.1 Bydelene – Byrådsavdeling for eldre-, helse og sosiale tjenester og Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. ...................................................................................................................................................................16 4.1.2 Byrådenes (EHS og OVK) mål for sektoren ................................................................................................18 4.2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS).....................................................................................................................19 4.3 AKTIVITETSENDRINGER OG OMSTILLINGSTILTAK I 2017 .......................................................................................20 4.4 BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETTRAMME FOR BYDEL STOVNER I 2017 ...............................................................22 4.5 BYRÅDETS TILLEGGSINNSTILLING 2017 ................................................................................................................23 4.6 BYSTYREBEHANDLING ..........................................................................................................................................23 4.7 BYDELENS TALLBUDSJETT – OVERORDNET NIVÅ ...................................................................................................24 4.7.1 Sentrale fordelinger i bydelens budsjett ......................................................................................................24 4.7.2 Lønns- og prisvekst .....................................................................................................................................25 4.8 BUDSJETTET FORDELT PÅ ARTSGRUPPER FOR HELE BYDELEN................................................................................26 4.8.1 Grafisk fremstilling av brutto driftsutgifter i budsjettet for 2017 ................................................................26 5.

FUNKSJONSOMRÅDE 1: ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTER ............................................27

5.1 FUNKSJONSOMRÅDE 1 – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL ..................................................................................27 5.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner ............................................................................................27 5.2 BYDELSDIREKTØRENS STAB ..................................................................................................................................28 5.2.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................28 5.2.2 Status ...........................................................................................................................................................28 5.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................29 5.2.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................29 5.2.5 Personalplan ...............................................................................................................................................30 5.2.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................30 5.3 AVDELING FOR ØKONOMI OG TEKNISK DRIFT ........................................................................................................30 5.3.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................30 5.3.2 Status ...........................................................................................................................................................31 5.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................31 5.3.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................32 5.3.5 Personalplan ...............................................................................................................................................34 5.3.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................34 5.4 AVDELING FOR HR ................................................................................................................................................34 5.4.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................34 5.4.2 Status ...........................................................................................................................................................35 5.4.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................35 5.4.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................36 5.4.5 Personalplan ...............................................................................................................................................37 5.4.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................37 5.5 AVDELING FOR LOKALSAMFUNN OG KULTUR ........................................................................................................38 5.5.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................38 5.5.2 Status ...........................................................................................................................................................38 5.5.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................39 5.5.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................40 5.5.5 Personalplan ...............................................................................................................................................41 5.5.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................41

3

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5.6 PROGRAMARBEID OG STØRRE PROSJEKTER............................................................................................................41 5.6.1 Groruddalssatsningen .................................................................................................................................41 5.6.2 Felles Intro ..................................................................................................................................................41 6.

FUNKSJONSOMRÅDE 2 .................................................................................................................................42

6.1 AVDELING FOR OPPVEKST ............................................................................................................................42 6.1.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................42 6.1.2 Status ...........................................................................................................................................................42 6.1.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................43 6.1.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................44 6.1.5 Personalplan ...............................................................................................................................................45 6.1.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................45 7.

FUNKSJONSOMRÅDE 2A – BARNEHAGER ..............................................................................................46

7.1 FUNKSJONSOMRÅDE 2A – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL ...............................................................................46 7.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner ............................................................................................46 7.1.2 Obligatoriske sentrale og lokale måltall for funksjonsområde 2A ..............................................................46 7.1.3 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettet .................................................................................................47 7.2 SEKSJON BARNEHAGE ............................................................................................................................................47 7.2.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................47 7.2.2 Status ...........................................................................................................................................................48 7.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................48 7.2.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................49 7.3 SEKSJON TVERRFAGLIG RESSURSSENTER ...........................................................................................................49 7.3.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................49 7.3.2 Status ...........................................................................................................................................................50 7.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................50 7.3.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................51 8.

FUNKSJONSOMRÅDE 2B – OPPVEKST .....................................................................................................52

8.1 FUNKSJONSOMRÅDE 2B – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL ...............................................................................52 8.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner ............................................................................................52 8.1.2 Obligatoriske – sentrale måltall for funksjonsområde 2B...........................................................................52 3.1.1 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettet .................................................................................................53 8.1.3 Budsjettpremisser ........................................................................................................................................54 8.2 SEKSJON BARNEVERN ............................................................................................................................................54 8.2.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................54 8.2.2 Status ...........................................................................................................................................................55 8.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................55 8.2.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................56 8.3 SEKSJON FRITID .....................................................................................................................................................57 8.3.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................57 8.3.2 Status ...........................................................................................................................................................57 8.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................58 8.3.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................58 8.4 KRIMINALITETSFOREBYGGENDE UNGDOMSARBEID ...............................................................................................59 8.4.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................59 8.4.2 Status ...........................................................................................................................................................59 8.4.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................60 8.4.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................60 9.

FUNKSJONSOMRÅDE 3 – HELSE OG OMSORG ......................................................................................61

9.1 FUNKSJONSOMRÅDE 3 – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL ..................................................................................61 9.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner ............................................................................................61 9.1.2 Obligatoriske – sentrale måltall for funksjonsområde 3 .............................................................................61 9.1.3 Obligatoriske – lokale måltall for funksjonsområde 3 ................................................................................62 9.1.4 Obligatoriske nøkkeltall ..............................................................................................................................63 9.1.5 Budsjettpremisser ........................................................................................................................................64 9.2 AVDELING FOR FORVALTNING OG HJEMMETJENESTER ..........................................................................................66 9.2.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................66 9.2.2 Status ...........................................................................................................................................................66

4

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................67 9.2.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................68 9.2.5 Personalplan ...............................................................................................................................................68 9.2.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................69 9.2.7 Forvaltningsseksjonen.................................................................................................................................69 9.2.8 Ansvarsområde............................................................................................................................................69 9.2.9 Status ...........................................................................................................................................................70 9.2.10 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 .......................................................................................70 9.2.11 Mål, strategier og tiltak ..........................................................................................................................70 9.2.12 Seksjoner for hjemmesykepleie, praktisk bistand og mestring................................................................71 9.2.13 Ansvarsområde .......................................................................................................................................71 9.2.14 Status ......................................................................................................................................................71 9.2.15 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 .......................................................................................72 9.2.16 Mål, strategier og tiltak ..........................................................................................................................72 9.3 AVDELING FOR BO- OG DAGTIBUD .........................................................................................................................73 9.3.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................73 9.3.2 Status ...........................................................................................................................................................74 9.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................74 9.3.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................75 9.3.5 Personalplan ...............................................................................................................................................76 9.3.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................76 9.4 AVDELING FOR HELSE ...........................................................................................................................................77 9.4.1 Ansvarsområde............................................................................................................................................77 9.4.2 Status ...........................................................................................................................................................78 9.4.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 ............................................................................................78 9.4.4 Mål, strategier og tiltak...............................................................................................................................79 9.4.5 Personalplan ...............................................................................................................................................80 9.4.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær..........................................................................................80 9.4.7 Seksjon psykisk helsearbeid ........................................................................................................................80 9.4.8 Ansvarsområde............................................................................................................................................80 9.4.9 Status ...........................................................................................................................................................81 9.4.10 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 .......................................................................................81 9.4.11 Mål, strategier og tiltak ..........................................................................................................................82 9.4.12 Seksjon helsestasjon og skolehelsetjenesten ...........................................................................................82 9.4.13 Ansvarsområde .......................................................................................................................................82 9.4.14 Status ......................................................................................................................................................83 9.4.15 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 .......................................................................................84 9.4.16 Mål, strategier og tiltak ..........................................................................................................................84 9.4.17 Seksjon friskliv og mestring ....................................................................................................................85 9.4.18 Ansvarsområde .......................................................................................................................................85 9.4.19 Status ......................................................................................................................................................86 9.4.20 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 .......................................................................................86 9.4.21 Mål, strategier og tiltak ..........................................................................................................................87 9.5 STOVNER ELDRESENTER A/L ................................................................................................................................88 9.6 STOVNER FRIVILLIGSENTRAL ................................................................................................................................88 10.

FUNKSJONSOMRÅDE 4 – SOSIALTJENESTER OG YTELSER .............................................................89

10.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner .......................................................................................89 10.1.2 Obligatoriske – sentrale måltall .............................................................................................................89 10.1.3 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettet .............................................................................................90 10.1.4 Budsjettpremisser ...................................................................................................................................90 10.2 AVDELING FOR SOSIALE TJENESTER NAV ........................................................................................................91 10.2.1 Ansvarsområde .......................................................................................................................................91 10.2.2 Status ......................................................................................................................................................92 10.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 .......................................................................................95 10.2.4 Mål, strategier og tiltak ..........................................................................................................................96 10.2.5 Personalplan ..........................................................................................................................................98 10.2.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær .....................................................................................98 11.

BYDELSUTVALGETS VEDTAK ....................................................................................................................99

11.1 FORDELING AV DRIFTSRAMMEN .......................................................................................................................99 11.1.1 Rammer for videre delegering – fullmakter til bydelsdirektøren 2016 .................................................102

5

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

11.2 ÅRSVERK ........................................................................................................................................................102 11.2.1 Opprettelse og inndragning av årsverk i 2017 .....................................................................................102 11.3 OMDISPONERING AV ØKONOMISK SOSIALHJELP TIL AKTIVE TILTAK I DRIFTSBUDSJETTET. .............................103 11.4 TILSKUDD TIL PRIVATE ...................................................................................................................................103 11.5 BETALINGSSATSER .........................................................................................................................................103 11.5.1 Månedlig oppholdsbetaling i barnehager ............................................................................................103 11.5.2 Betalingssatser for delte plasser...........................................................................................................104 11.5.3 Veiledende normer for økonomisk sosialhjelp. .....................................................................................104 11.5.4 Egenbetaling for trygghetsalarmer ......................................................................................................104 11.5.5 Egenbetaling for TT-reiser i Oslo ........................................................................................................105 11.5.6 Egenbetaling for renhold, matlaging m.m. ...........................................................................................105 11.5.7 Utleie av kommunal grunn. ..................................................................................................................105 11.5.8 Betalingssatser for øvrig. .....................................................................................................................105 11.6 VERBALVEDTAK .............................................................................................................................................106

Vedlegg 1 Forklaring KOSTRA-funksjoner fordelt på funksjonsområder

6

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

1. SAMMENDRAG Bydel Stovner har i dag en sunn økonomi, effektiv drift og god økonomisk styring. Byrådets forslag til økonomiplan for perioden 2017 - 2020 viser et rammekutt som er betydelig redusert sett i forhold til vedtatt økonomiplan for inneværende periode. Dette gir bydelen større økonomisk handlefrihet og det foreslås en satsing i 2017 på 9 millioner på ulike områder.

Bydelen vil gjennomføre utviklingsprosjekter for å få effekt av omstillingstiltak.

Bydel Stovner har en lang tradisjon med kontinuerlig forbedringsarbeid. Bestiller-/utfører modellen avvikles og erstattes med en modell som i større grad vektlegger innbyggerens og brukerens perspektiv når tjenester skal ytes. Dette utfordrer medarbeidernes kompetanse og stiller krav til en nærværende og støttende ledelse. Bydelen satser på digitalisering og selvbetjente løsninger for innbyggerne der det er mulig og hensiktsmessig.

Tidlig innsats, vekt på egenmestring og mobilisering av ressurser, hos brukerne og i befolkningen, er prioriterte strategier for å nå målene. Bydelen innretter tjenestene med utgangspunkt i dette perspektivet, og tilstreber en helhetlig tilnærming.

Hjemmetjenesten har iverksatt ny arbeidsmetodikk i form av tillitsmodell. Tjenesten styrkes med fagressurser for å sikre god tverrfaglig kompetanse. Eldre med funksjonssvikt skal få hjelp og stimuleres til å bo hjemme lengre. Det gis i større grad tjenester i form av rehabilitering i hjemmet med fokus på hverdagsmestring. Ressurser som i dag benyttes til å kjøpe korttidsplasser for rehabilitering omdisponeres til å styrke faglig mestringsteam. Som følge av denne endringen skal antall korttidsplasser reduseres i planperioden.

Sosialtjenesten har fokus på økt mestring gjennom å bistå sosialhjelpsmottakere med overgang til arbeid og egen forsørgelse. Det er særlig viktig at familieforsørgere kommer i arbeid og at ungdom ikke blir mottakere av sosialhjelp. For å lykkes med dette omdisponeres midler fra sosialhjelp til aktive tiltak. Videre styrkes innsatsen med å fremskaffe boliger til vanskeligstilte og til oppfølgingsarbeid for brukere med sammensatt problematikk innen rus og psykisk helse.

Oppvekstavdelingen setter fokus på tverrfaglig samhandling og tidlig innsats overfor utsatte barn og unge. Det forebyggende arbeidet gjennom ressurssenter for barn og familier styrkes.

Barnehagesektoren styrker kompetansen og tilbudet til barn med behov for spesialpedagogisk hjelp organiseres med mål om bedre ressursutnyttelse. Dette forventes å få positiv effekt på bruken av spesialpedagogisk bistand samt bidra til å forebygge barneverntiltak.

Avdeling for bo- og dagtilbud registrerer en stor økning av personer med funksjonshemminger, og derav økt behov for tjenester og tilbud. Det er erfart over tid at små enheter er sårbare i drift, med hensyn til faglig kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Det arbeides for å utvikle mer robuste tjenestesteder, øke fagkompetanse i boligene og videreføre samarbeid på tvers av bydeler.

Helseavdelingen har hovedansvar for bydelens folkehelsearbeid. Forebyggende og helsefremmende arbeid er en viktig grunnpilar i arbeidet. Det satses på videreføring av forebyggende tiltak og tiltak med lav terskel. Rask psykisk helsehjelp, frisklivs- og mestringssenter og helsestasjonens arbeid med tidlig innsats overfor barn og familier styrkes.

Metodikken fra prosjektet nye mødre implementeres i tjenesten.

7

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

2. OM BYDEL STOVNER • • • • • • • •

Bydelen har 32.153 innbyggere pr 1.1.2016 Er den tredje minste bydelen i Oslo etter innbyggertall men den nest største i Groruddalen.

Vil ha en befolkningsøkning på 10 % i 2027. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for Oslo som er på 16,4 %.

36 % bor alene, snittet i Oslo er på 47,6 % 69 % av befolkningen i aldersgruppen 25 til 59 år er sysselsatt, snittet til Oslo er på 78 % I alt 93,2 % av bydelens ressurser brukes til lovpålagte tjenester innen helse, omsorg, sosialtjeneste, barnevern og barnehager.

Bydel Stovner har 991 ansatte fordelt på 815,94 årsverk.

Et direkte valgt bydelsutvalg med underliggende fagkomiteer utgjør bydelens politiske ledelse.

Bydel Stovner ligger nord i Groruddalen og avgrenses i hovedsak av Trondheimsveien og bygrensen mot Lørenskog, Skedsmo og Nittedal. I sør går grensen ved Lørenskog og Ellingsrud langs motorveien. Tilgrensede bydeler er Alna og Grorud. Bydelen består av seks delbydeler; Rommen, Vestli, Fossum, Haugenstua, Stovner og Høybråten.

Bydel Stovner var i perioden 1985-1988 en av fire prøvebydeler der det ble prøvd ut en modell med desentralisering av helse- og omsorgstjenestene samt drift av barnehager. Ved bydelsreformen i 1988 ble bydelen noe utvidet og ved siste bydelsreform i 2004 ble Høybråtenområdet innlemmet og Stovner bydel ble etablert slik den fremstår i dag.

Bydelen hadde tidligere jordbruksarealer som ble benyttet til den store boligutbyggingen i Oslo på 1960 og -70 tallet. Bydelen ble bygget ut med blokker, terrasseblokker og rekkehus.

Utbyggingen ble avsluttet i 1975 med etablering av Stovner Senter. Det er først i de senere år etablert nye boliger i bydelen av større omfang, men det har hele tiden foregått med fortetting av villaområdene. Bydel Stovner har en lav andel av boligblokker på 62 % sammenlignet med Oslo totalt på 71 %. Bydelen har en stor andel av småhus sammenlignet med Oslo som helhet.

I de siste 20 årene har tilflytting til Oslo vært preget av mange med innvandrerbakgrunn. I dag har ca. 50 % av innbyggerne i Stovner bakgrunn fra andre land, langt de fleste fra land utenfor Europa og Nord Amerika.

8

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

3. HOVEDUTFORDRINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN 2017-2020 3.1 ØKONOMISK HANDLEFRIHET – FREMTIDIG OMSTILLINGSBEHOV I byrådets budsjettforslag for 2017 og økonomiplan 2017-2020 beskrives hovedtrekkene i den økonomiske situasjonen til Oslo kommune.

I arbeidet med 2017 budsjettet og økonomiplanen for 2017-2020 er den økonomiske handlefriheten til kommunen styrket. De viktigste elementene som bidrar til å øke den økonomiske handlefriheten sammenlignet med hva som er forutsatt i vedtatt økonomiplan er blant annet endring i frie inntekter, økt inntektsanslag eiendomsskatt bolig, innføring av eiendomsskatt for næring (fra 2018) og besparelser som følge av at lønnsveksten i 2016 ble lavere enn forutsatt. De viktigste elementene som bidrar til å svekke den økonomiske handlefriheten er blant annet økte pensjonskostnader på grunn av utvidet rett til pensjon og nye regler fra Kommunal og moderniserings departementet(KMD), økt husleieavsetning til nye skoler, nedjustering av årlig aksjeutbytte og økt demografikompensasjon på grunn av økende befolkning.

Deler av kommunens økte handlefrihet foreslås i økonomiplanen 2017-2020 disponert til å redusere de rammekuttene som tidligere har ligget inne i kommunenes sektor. For 2017 foreslås det et samlet rammekutt for kommunens virksomheter på 37 mill. eller ca. 0,1 %. For hele økonomiplanperioden 2017-2020 foreslås det et aggregert rammekutt på 330 mill., som er 197 mill. mindre enn vedtatt økonomiplan 2016-2019.

Sterk befolkningsvekst innebærer at det må investeres betydelig for å sikre tilstrekkelig kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet. For å kunne gjennomføre investeringene er det nødvendig for kommunen å gjøre store låneopptak. Det planlegges investeringer for totalt 54,8 mrd. de neste 4 årene, hvor låneandelen utgjør 73 %, tilsvarende 33,4 mrd. I 2017 er andelen lån som finansierer investeringer i anleggsmidler 77 % og utgjør 10,3 mrd. Årlig rente- og avdragsutgifter vil, sammenlignet med 2016, øke med ca. 2,9 mrd. til ca. 6,3 mrd. i 2020. Det er lagt til grunn en langsiktig rente på 2,45 %. Overføringer fra driften finansierer 2 % av investeringene i økonomiplanperioden.

Gjeldsgraden viser størrelsen på kommunens lånegjeld sammenlignet med driftsinntektene. Det er driftsinntektene som skal betjene gjelden. Gjeldsgraden vil øke fra 71 % i 2016 til 97 % i 2020. Veksten er kraftigst i starten av perioden og flater ut mot slutten. En beregnet gjeldsgrad på 97 % ved utgangen av 2020 innebærer at lånegjelden vokser fra 37,7 mrd. i 2016 til 56,6 mrd. i 2020.

Tabell under viser foreslåtte rammereduksjoner i kommende økonomiplanperiode for Oslo kommune, bydelsrammen totalt og Bydel Stovner.

Utvikling rammereduksjoner Oslo kommune totalt Bydelsrammen totalt Bydel Stovner

2017 37 9 0,9

2018 109 33 1,8

2019 184 109 6,2

2020 0 0 0

Sum 330 151 8,9

9

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

3.2

DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING I BYDEL STOVNER

Bydel 11 Stovner - befolkningsprognose for kriteriebefolkningen 2017-2021 1.1.2013 1.1.2014 1.1.2015 1.1.2016 1.1.2017 1.1.2018 1.1.2019 1.1.2020 1.1.2021

0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-39 år 40-66 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år+ 2 478 4 223 1 718 7 875 10 630 2 888 521 281 151 2 506 4 301 1 737 8 142 10 669 3 037 542 266 150 2 485 4 294 1 789 8 246 10 734 3 158 530 287 161 2 469 4 395 1 848 8 337 10 868 3 271 532 298 159 2 487 4 410 1 833 8 483 11 035 3 313 548 332 158 2 506 4 425 1 823 8 521 11 108 3 346 572 356 157 2 484 4 479 1 790 8 548 11 217 3 375 592 360 161 2 500 4 479 1 805 8 559 11 329 3 382 641 345 175 2 512 4 467 1 831 8 598 11 449 3 393 674 346 184

I alt 30 765 31 350 31 684 32 177 32 599 32 815 33 006 33 215 33 454

Tabellen over viser reell befolkningsendring fra 1.1.2013 til 1.1.2016, videre viser den prognostiserte endring i befolkningen fra 1.1.2017 til 1.1.2021. Befolkningen har økt med 1 392 personer eller 4,5 % fra 1.1.13 til 1.1.2016. For Oslo totalt har befolkningen økt 5,5 % i samme tidsrom.

Prognose kriteriebefolkningen i bydel Stovner i perioden 2013-2021: 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0

0-5 år

6-15 år

16-19 år

20-39 år

40-66 år

67-79 år

80-84 år

85-89 år

90 år+

2013

2 478

4 223

1 718

7 875

10 630

2 888

521

281

151

2014

2 506

4 301

1 737

8 142

10 669

3 037

542

266

150

2015

2 485

4 294

1 789

8 246

10 734

3 158

530

287

161

2016

2 469

4 395

1 848

8 337

10 868

3 271

532

298

159

2017

2 487

4 410

1 833

8 483

11 035

3 313

548

332

158

2018

2 506

4 425

1 823

8 521

11 108

3 346

572

356

157

2019

2 484

4 479

1 790

8 548

11 217

3 375

592

360

161

2020

2 500

4 479

1 805

8 559

11 329

3 382

641

345

175

2021

2 512

4 467

1 831

8 598

11 449

3 393

674

346

184

Grafen viser utviklingen i befolkningen i Stovner bydel fra 2013-2021 fordelt på aldersgrupper.

Som grafen viser forventes det en liten økning i den yngste gruppen fra 2016 til 2021 på 43 personer som utgjør 1,7 % økning i denne aldersgruppen.

10

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

I aldersgruppen 67-79 år forventes en økning på 122 personer eller 3,7 % fra 2016-2021. For aldersgruppen 80-84 år forventes en økning på 142 personer eller 26,7 % mens det i aldersgruppen 85-89 år forventes en økning på 48 personer eller 16,1 % fra 2016 til 2021.

Aldersgruppen over 90 år forventes å ha en økning med 25 personer eller 15,8 % i perioden fra 2016 til 2021.

Befolkningssammensetning Befolkningen fordelt på ikke-vestlige innvandrere og norske/vestlige innvandrere 2000-2016.

SSB har innført ny standard for gruppering av personer med innvandringsbakgrunn. Fra 2011 brukes betegnelsen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Begrepene vestlig og ikke-vestlig blir erstattet av verdensdelene.

Begrepet innvandrer omfatter både personer som selv har innvandret og barn av to foreldre som har innvandret. Ikke-vestlige land omfatter Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, samt de europeiske landene Albania, BosniaHercegovina, Hviterussland, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina.

Figuren viser veksten i innvandrerbefolkningen i bydelen de siste seksten årene som andel av hele befolkningen. Figuren viser at andelen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har økt fra 21,8 % til 47,0 % av befolkningen fra 2000 til 2016. Veksten var størst i den første delen av perioden og flater nå mer ut selv om det fortsatt er vekst i innvandrerbefolkningen. Det bor 4.141 færre personer med norsk/vestlig bakgrunn i Stovner bydel i 2016 sammenlignet med år 2000.

3.3

OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER FOR BYDEL STOVNER – STRATEGISK PLAN Bydelens strategiske plan for perioden 2016 – 2020 ble vedtatt av Bydelsutvalget 9.6.2016.

Overordnede strategier er ressursmobilisering og kontinuerlig forbedring og innovasjon.

Gjennom å ha et familieperspektiv i tilnærming til tjenestemottakerne og tilstrebe god kompetanse i utøvelse av tjenestene vil vi yte gode tjenester til befolkningen.

11

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

I pakt med disse føringene legges det vekt på å yte tjenester innen forsvarlig ressursbruk gjennom aktiv medvirkning, kvalitet og rett kompetanse. Bydelen skal tilstrebe kontinuerlig å forbedre tjenestene gjennom nytenking og bruk av tilgjengelig ny teknologi.

Ressursmobilisering innebærer blant annet å innføre en sterkere ansvarliggjøring av den enkelte medarbeider gjennom tillitsmodellen. Tillitsbasert ledelse stiller høye krav til lederskap og utfordrer ledelse og medarbeiderskap. Bydelen satser på organisasjons- og ledelsesutvikling.

Overfor befolkningen vil strategiene bidra til å skape trygge og gode lokalsamfunn som stimulerer til integrering og deltakelse og videre legge til rette for at befolkningen har innflytelse og tar aktivt del i egen hverdag. I avdelingenes oversikter over mål, strategier og tiltak er strategiene systematisk koblet til strategisk plan.

3.4 ØKONOMISK HANDLINGSROM 2017 OG ØKONOMIPLAN FOR 2017-2020 I byrådets forslag til budsjett for 2017 er det en korrigert realøkning på 13,1 millioner kroner i budsjettrammen til Bydel Stovner. I dette beløpet inngår blant annet oppdatering av kriterieverdier, effekt av endring kriteriesystem, for lite kompenserte pensjonskostnader, oppdaterte regnskapsandeler barnevern og sosialhjelp, samt uspesifisert rammereduksjon.

Bydelens økonomiplan 2017-2020 Økonomiplan 2017-2020 i mill kroner Økonomisk status ved inngangen av året Rammekutt i hht byrådets økonomiplan 2017-2020 Satsning /innsparing i økonomiplanperioden Aktivitetsnivå ved inngang til 2017 Ytterligere økt behov utover realendring Økonomisk status ved utgangen av året Estimert årsresultat

2017 47,7 -0,9 -9,1 2,0 -1,0 38,7 -9,0

2018 38,7 -1,8 0,7

2019 37,6 -6,2 7,4

2020 38,7 0,0 9,6

37,6 -1,1

38,7 1,2

48,4 9,6

Øverst i ovenstående tabell vises bydelens økonomiske status ved inngangen til året. Byrådets forslag til økonomiplan 2017-2020 viser et rammekutt som er betraktelig redusert i forhold til vedtatt økonomiplan 2016-2019. Hovedvekten av rammereduksjonen er forskjøvet til slutten av perioden. Dette gir en økonomisk handlingsfrihet. Det foreslås en netto satsing i 2017 på 9,1 millioner på ulike områder. Satsningene ventes å gi en innsparing på 17 mill. kroner mot slutten av perioden. Bydelen forventer å gå inn i økonomiplanperioden med et forbruk tilsvarende 2 millioner lavere enn tildelt budsjett. Dette er hensyntatt i estimert årsresultat for 2017. Videre er det utover kompensasjon for oppdatering av kriterieverdier ytterligere økte behov på 1 million.

Samlet gir dette et estimert årsresultat for 2017 på 9 mill. i merforbruk. Merforbruket forventes redusert til 1 mill. i 2018, før effekten av satsningene slår inn for fullt i slutten av perioden og genererer mindreforbruk. Utgangen av økonomiplanen viser et samlet mindreforbruk på 48,4 millioner kroner. Det er større usikkerhet knyttet til kutt og innsparinger mot slutten av økonomiplanperioden. I 2020 er rammekuttet satt til 0. For å kunne møte uforutsette hendelser og planlegge tjenester på lang sikt bør bydelen ha en reserve som tilsvarer minimum tre prosent av netto driftsbudsjett.

Gevinstrealisering Gevinstrealisering innebærer å planlegge og organisere for å hente ut gevinster av investeringer eller endringstiltak, samt følge opp disse gevinstene slik at de faktisk blir realisert. Hensikten med gevinstrealisering er at det fremmer effektiv ressursbruk og gir økt 12

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

fokus på kvalitative gevinster ved endringstiltak. Det er viktig å ha fokus på gevinster i hele endringsprosessen.

Bydel Stovner er i en prosess med å utvikle gevinstrealiseringsmodeller. Dette vil gi bydelen bedre grunnlag for å gjennomføre utviklingsprosjekter og operasjonalisere omstillingstiltak.

3.5 BYDEL STOVNERS HOVEDUTFORDRINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN Bydel Stovner går inn i økonomiplanperioden med en økonomi som gir mulighet for langsiktig planlegging og investering. For å lykkes i det langsiktige arbeidet må det være fullt fokus på å følge opp og sikre realisering av de planlagte gevinstene.

De utfordringene som er knyttet til befolkningens levekår og særlige behov viser at det er behov for økt endringsfokus og omstillingsdyktige tjenester. Endringene vil hovedsakelig bestå i å utvikle og ta i bruk ny og forbedret kompetanse og nye modeller for kommunikasjon med brukere om tjenestebehov og tjenesteutøvelse.

Bydelen har ansvar for at ansatte i forebyggende sektor har kompetanse til å kartlegge og avdekke skjevutvikling blant barn og unge. Det skal vurderes hvilken kompetanse det er bruk for ved nyansettelser. Det registreres at et høyt antall ungdommer fra bydelen ikke fullfører skolegang. Oppvekstavdelingen har i samarbeid med bydelens øvrige tjenester et særlig ansvar for de ungdommer som dropper ut av skolen.

Barn som begynner på skolen skal ha gode norskkunnskaper. Resultater fra skolenes kartlegging av 1. klassinger utfordrer barnehagene til å jobbe mer systematisk med språkarbeidet så tidlig som mulig. Det er videre nødvendig å samordne bydelens ungdomsarbeid slik at en kan hindre utviklingen av kriminalitet og utenforskap.

Helse -og omsorgstjenesten står i planperioden foran et skifte med hensyn til hvordan økte behov skal løses med samme ressurstilgang, men med økt kvalitet. Bydelens eldrebefolkning er økende og vil fortsette å øke. Videre vil den store økningen av personer med funksjonshemminger og økt behov for tjenester og tilbud være utfordrende og kreve en tverrtjenstlig og tverrfaglig tilnærming fra alle bydelens avdelinger.

Framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, tilstrekkelige oppfølgingstjenester for å mestre boforhold, samt lokal bosetting av personer med en kombinasjon av rus og psykisk lidelse er en annen stor og viktig utfordring for bydelen.

Bydelens sammensatte befolkning, med utfordringer i levekår og helse, vil kreve mye i tilnærming og tjenestetilbud for å bidra til utjevning av helseforskjeller, høyere arbeidsdeltakelse og bedre egenmestring. Arbeidet med å videreføre gode forebyggende tiltak som bidrar til at flere får gode liv må fortsette.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 27 755 -18 650 9 105

2018 27 880 -28 550 -670

2019 25 080 -32 450 -7 370

2020 24 330 -33 950 -9 620

Tabellen over viser bydelens totale investeringer og innsparinger i økonomiplanperioden. Den totale nettoverdien av alle investeringene viser en innsparing på 8,5 mill. for 13

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

økonomiplanperioden. I tillegg avsettes 2,0 millioner i 2017 til digitalisering. Det vises for øvrig til utdypende kommentarer under hver avdeling.

For at inn og utbetalinger på forskjellige tidspunkt skal være sammenlignbare, må alle beløp omregnes til dagens verdi. På grunn av rente, inflasjon og risiko er en krone i fremtiden verdt mindre enn en krone i dag. Nåverdien skal være positiv for at investeringene skal være lønnsomme. Det er i nåverdiberegningen benyttet en risikojustert rente på 4,0 %. Dette er det samme som anbefales av finansdepartementet i rundskriv 109/14: Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

Tabellen under viser nåverdiberegning av bydelens totale netto investering. Den er negativ i investeringsåret men positiv og økende videre i planperioden. Beregningene viser at nåverdien av bydelens totale investeringer er positiv og investeringene samlet er lønnsomme.

Neddiskontert kontantstrøm og NV NV 6 905

Bud 2017 -9 105

Bud 2018 644

Bud 2019 6 814

Bud 2020 8 552

3.6 FØLSOMHETSANALYSE 2017 – 2010 En følsomhetsanalyse skal belyse hvilken innvirkning endrede forutsetninger og uforutsette hendelser kan ha for bydelen. Langtidsbudsjettet viser rammereduksjon i nesten hele økonomiplanperioden. Oslo kommune er en kommune i vekst og trenger å investere for fremtidige behov. Mer og mer av investeringene finansieres gjennom låneopptak. Gjeldsgraden øker og kommunen blir mer sårbar for renteendringer. I tillegg vil økonomiske nedgangstider gi reduserte skatteinntekter. Dette er noen ytre faktorer som vil endre kommunens økonomiske situasjon og dermed påvirke bydelens handlingsrom.

Budsjettene til de enkelte avdelingene gjenspeiler i hovedsak aktivitetsnivået ved utgangen av inneværende år og anses som realistiske. Budsjettet er likevel følsomt for uforutsette hendelser.

Det er usikkerhet knyttet til utviklingen av økonomisk sosialhjelp. Økningen blant eldre og utviklingshemmede kan medføre en ytterligere kostnadsøkning enn allerede forutsatt i budsjettet. Bydelen har de senere årene hatt en kraftig økning i spesialpedagogiske vedtak. I tillegg er det viktig å påpeke at konsekvensen av noen få, tunge barnevernsplasseringer kan medføre store budsjettmessige konsekvenser.

3.7 KONTINUERLIG FORBEDRING OG INNOVASJON Bydel Stovner har en lang tradisjon i kontinuerlig forbedringsarbeid. Gjennom kontinuerlig forbedring er Bydel Stovner kommet langt på vei i å iverksette tillitsbasert ledelse. Fra 1.1.2017 vil det innen pleie- og omsorgstjenester være de samme menneskene i organisasjonen som både fatter vedtak og yter tjenester. Bestiller-/utførermodellen er med andre ord erstattet av en modell hvor medarbeidernes kompetanse blir utfordret i betydelig større grad enn før.

Tillitsbasert ledelse stiller også andre krav til lederskap. Ledere må være nærværende og støttende, og ikke være redde for å ta i et tak når det butter imot.

Bydel Stovner vil gradvis ta i bruk nye digitale verktøy i kartlegging av innbyggernes behov.

Vi ser store muligheter i å kunne kartlegge på nye måter slik at data blir gjort tilgjengelig for 14

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

nye typer analyse- og automatiseringsverktøy. Slike verktøy er allerede tilgjengelig. Det er opp til oss å ta verktøyene i bruk. Vårt mål er å automatisere alt som kan automatiseres, og tilby selvbetjente løsninger for innbyggerne hvor det er mulig og formålstjenlig. I 2017 skal alle avdelinger gjennomføre et digitaliseringsprosjekt med mål om å bedre innbyggerdialog, som f.eks. gjennom bedre kartlegging og analyse av behov.

Bydelen vil om to år møte økte krav til innsparing. Vi vil bruke disse to årene til å gjennomføre omstillingstiltak. Klarer vi å ta ut gevinster fra disse omstillingstiltakene, vil vi kunne møte økte krav til innsparing på en god måte. Gevinstrealisering krever nærværende lederskap og god styring. Bydelen vil i 2017 intensivere arbeidet med å ta i bruk gode verktøy for styring og realisering av gevinster.

15

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

4. BUDSJETT 2017 Budsjettdokumentet er spesifisert på 5 funksjonsområder tilsvarende inndelingen i kriteriefordelingen: FO 1: FO 2A: FO 2B: FO 3: FO 4:

Administrasjon og fellestjenester Barnehager Oppvekst Helse og omsorg Sosialtjenester og ytelser

Bydel Stovner har med avdelingsmodellen valgt en organisering som avviker fra inndelingen i funksjonsområder. For avdelinger med oppgaver som omfatter flere funksjonsområder, er avdelingen forankret til det funksjonsområdet som omfatter avdelingens arbeidsmessige tyngdepunkt. Derfor vil ikke summen av kostnadene til de enkelte avdelingene bli lik summen av funksjonsområdet. Dette vil bli kommentert under de avdelingene som omfatter flere funksjonsområder.

4.1

OSLO KOMMUNES BUDSJETT FOR 2017

4.1.1 Bydelene – Byrådsavdeling for eldre-, helse og sosiale tjenester og Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap.

Byrådsavdeling for eldre-, helse- og sosiale tjenester (EHS) har ansvaret for tjenestetilbudet i bydelene med unntak av barnehagene som ligger under Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK).

Utfordringer i bydelssektoren Bydelene yter tjenester til alle byens innbyggere. Bydelens rammebetingelser er vesentlige for at tjenestene skal ha god kvalitet. Tjenestene skal legge til rette for at innbyggerne skal ha mest mulig kontroll over eget liv, mestre hverdagen og delta i fellesskapet.

Demenssatsing Et særskilt viktig område å styrke i bydelene er tjenester til mennesker med demens. Bydel Frogner har etablert et demensarbeidslag for en gruppe hjemmeboende. Dette innebærer at den enkelte får en fast daglig hjelper og tett oppfølging fra et tverrfaglig arbeidslag som gir stabilitet, kontinuitet og mulighet til å bli godt kjent. Byrådet vil at alle bydeler etablerer tilsvarende arbeidslag i 2017.

Botilbud for mennesker med heldøgns omsorgsbehov Byrådet vil øke antall omsorg+ boliger. Disse er et alternativ til sykehjem for mennesker som trenger trygghet og fellesskap. Omsorg+ er små leiligheter med felles heldøgns vaktordning, servicefunksjoner, fellesarealer, mulighet for kjøp av måltider og tilrettelagt teknologi.

Beboerne i omsorg+ leiligheter får helse- og omsorgstjenester fra bydelenes hjemmetjenester.

Mange eldre kan ha et godt og trygt liv i slike boliger og unngå å flytte inn i institusjon.

Aldersvennlig by Byrådet vil jobbe for å utvikle en by med bedre transporttjenester, inkluderende byområder, boliger og tjenester tilrettelagt for alle aldre.

16

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Bydelsprosjektet Byrådsavdelingen EHS har gjennomført et prosjekt for å finne utviklingsmuligheter og potensial for forbedring av tjenestene i sektoren. Resultatet viser at effektivitet, videreutvikling og modernisering av tjenestene er viktige for å sikre at innbyggerne får tjenester av god kvalitet, innenfor bærekraftige økonomiske rammer. Samtidig viser utfordringsbildet at helseog velferdssektoren i Oslo har behov for innovasjon og utvikling på en rekke områder.

Tillitsbasert ledelse I plattform for byrådssamarbeidet er det nedfelt at tillit ligger til grunn for byrådets styring av Oslo kommune. For byrådet handler økt tillit til ledere og ansatte om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring. Trepartssamarbeid er hjørnesteiner i dette arbeidet.

Byrådet vil sikre bedre samhandling mellom ledelse og ansatte, en bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, mer brukerdeltakelse, bedre tjenester og en mer effektiv bruk av kommunens ressurser. Arbeidet med tillitsbasert ledelse skal gi bedre og mer tilpassede tjeneste.

Innbyggerdialog, samskaping og innovasjon Kommunen skal tilby tilgjengelige, moderne og effektive tjenester som møter innbyggernes individuelle behov. Et langsiktig innovasjonsarbeid skal støtte utvikling av nye tjenester og ny teknologi, samt sikre eierskap til endringer i hele organisasjonen. Innovasjon er en del av hverdagen og innovasjonsprosesser skal derfor kobles sammen med sektorens hovedprosesser og kjernevirksomhet. Innbyggerinvolvering og samskaping er sentralt i innovasjonsarbeidet.

Mestring og selvstendighet Råderett over eget liv forutsetter mulighet for reell innflytelse og medvirkning. Dette er viktige bunnplanker i tillitsmodellen og samskaping. Systematisk innsats for mestring, selvstendighet og nye velferdsteknologiske løsninger vil bidra til økt selvhjulpenhet og selvstendighet.

Byrådet har økt satsningen på velferdsteknologi slik at flere kan ta i bruk ny teknologi som gir trygghet og frihet, samt forenkler hverdagen. Dette vil også kunne frigjøre ressurser og styrke tjenestene til de som trenger det mest.

Barnehjernevernet Barnehjernevernet er en tverrgående satsing som utvikles gjennom tre pilotbydeler; Østensjø, Frogner og Nordre Aker. Navnet barnehjernevernet kommer av nyere hjerneforskning som viser at de aller første leveårene har avgjørende betydning for menneskers helse og utvikling senere i livet.

Satsingen retter seg primært mot de tjenestene som arbeider med de yngste barna og deres familier, fra svangerskap til 6 års alderen. Tjenestene skal ha et felles kunnskapsgrunnlag om barn i alderen 0-6 år, komme tidlig inn og sette inn tilstrekkelig hjelp. Arbeidet skal være bygd på et kjærlig og positivt syn på barn. Kunnskap fra barna selv og medarbeidernes erfaring skal, sammen med forskningskunnskap, brukes i utvikling av beste praksis og gode relasjoner rundt barna.

Nye familier Byrådet vil styrke tidlig innsats på alle nivåer. Særlig viktig er svangerskaps- og fødselsomsorgen. Det er behov for tettere og mer koordinert oppfølging og hjelp til familier som har det vanskelig. Byrådet vil satse på hjemmebesøksprogrammer, som en del av

17

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

barnehjernevernet. Nye familier er en videreutvikling av pilotprosjektet Nye mødre, som Bydel Stovner i dag tilbyr førstegangsfødende i bydelen.

Levekår Byrådet har som ambisjon å redusere og utjamne forskjeller blant innbyggerne i Oslo, herunder bekjempe barnefattigdom. Det er behov for fornyet og mer helhetlig arbeid på tvers av sektorene og samfunnsområder. På denne bakgrunn tas initiativ til et arbeid knyttet til levekår som også skal ses i sammenheng med Barnehjernevernet, tillitsbasert ledelse og arbeid i andre byrådsavdelinger. kompetanse Innføring av tillitsmodellen og etablering av nye tjenester stiller nye kompetansekrav til ledere og medarbeidere. Kompetanseheving kan tilføres gjennom ulike virkemidler som kollegaveiledning, hospitering, kurs og formell kompetanseheving.

Deltakelse og kvalitet i barnehagen Byrådet er bekymret for at det fortsatt er mange barn i Oslo som ikke går i barnehage. Oslo er fylket i Norge med lavest dekningsgrad i barnehager. Bydelene i Groruddalen, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo har lavest barnehagedekning. Her er det også en høy andel av barn med språklige utfordringer og barn som begynner sent i barnehage. Byrådet er spesielt opptatt av å legge til rette for økt barnehagedeltakelse i områder hvor behovet er størst.

I følge byrådet er den viktigste forutsetningen for å forbedre kvaliteten i barnehagene kompetanse. Byrådet er bekymret for at en stor andel av medarbeiderne i barnehagene mangler barnehage- eller barnefaglig kompetanse. Personalet står ofte overfor utfordringer som krever særlig innsats. Det er mange barn med særskilte behov som trenger ekstra oppfølging og støtte.

Et likeverdig barnehagetilbud fordrer at det er kompetanse og bemanning til å dekke barnas behov.

Språk danner utgangspunkt for læring og utvikling senere i livet. Grunnlaget for et godt språk blir lagt i barnehagealder. Det er mange barn som trenger ekstra språklig oppfølging.

4.1.2 Byrådenes (EHS og OVK) mål for sektoren

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Mål Selvstendighet, likestilling, inkludering og fellesskap Trygg, meningsfull og utviklende oppvekst for alle Bedre levekår, rettferdig fordeling og utjevning Gode boliger og gode bomiljøer egnede hjem og institusjon Tjenestene utvikles og ytes i samarbeid med innbyggerne Barnehagebarn skal ha et trygt og inkluderende læringsmiljø, fritt for mobbing Barnehagebarn skal møte ansatte med høy kompetanse og tid til å følge opp den enkelte Barnehagebarn skal få et pedagogisk tilbud som støtter det enkelte barns lek, utvikling og læring.

Barnehagebarn skal utvikle gode språklige og sosiale ferdigheter og være godt forberedt til skolestart.

18

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

4.2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av leder- og medarbeiderskapet. Bydel Stovner skal være en profesjonell arbeidsgiver som ivaretar alle medarbeidere. HMS-arbeidet skal ha et helthetlig fokus der både oppfølging, forebygging og helsefremmende arbeid er sentralt, og hvor inkluderende arbeidsliv (IA)- og AKAN-arbeid ses på som en integrert del av HMS-arbeidet. Godt HMS-arbeid med fokus på forebyggende og helsefremmende faktorer skal være med på å sikre kvalitet, kontinuitet og kompetanse i tjenestene bydelen leverer.

Sykefravær Høyt sykefravær vurderes som en betydelig risiko for leveranse av gode tjenester og arbeidsmiljø. Aktivt HMS-arbeid er en viktig faktor for å redusere sykefraværet.

Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å forebygge og redusere sykefravær, men også en viktig arena for å gi helse gjennom å jobbe med faktorer som motivasjon, engasjement, medbestemmelse og tillit. Som IA-bedrift forplikter Bydel Stovner seg til å jobbe for å redusere sykefraværet og styrke jobbnærværet i samarbeid med myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere, sentralt og lokalt.

Oslo kommunes måltall for sykefravær i 2017 er 8,1 %.

Sykefraværet i Bydel Stovner viser en nedgang fra 2015, og vi velger derfor et måltall tilsvarende Oslo kommune. Det forventes at systematisk arbeid med å redusere fraværet gjennom et godt HMS arbeid vil kunne bidra til å nå målet Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor Oslo Kommunes virksomheter skal gjennomføre medarbeiderundersøkelse for alle ansatte annethvert år. Medarbeiderundersøkelsen som benyttes heter 10-faktor og er spesielt utarbeidet for kommunesektoren med bistand fra forskningsmiljøet. Undersøkelsen baserer seg på forskning på faktorer som er dokumentert viktige, medarbeider- og ledelsesorientert og utviklingsrettet. 10-faktor måler medarbeidernes oppfatninger av viktige forhold på arbeidsplassen og holdninger til jobben. Faktorene er valgt fordi de ses på som særlig relevante for å oppnå engasjement og motivasjon for jobben og er faktorer som lar seg endre, gjennom god ledelse og medarbeiderskap. Medarbeiderundersøkelsen er en kartlegging som legger grunnlag for kompetanseutvikling og systematisk HMS arbeid. Bydel Stovner skal jobbe videre 19

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen og setter dette i sammenheng med HMS og IAarbeidet.

I alt 72 % av medarbeidere i Bydel Stovner svarte på medarbeiderundersøkelsen 10-faktor i 2016. Måltall for Oslo kommune og Bydel Stovner er 80 %.

Miljø og klima Bydelens bilpark fornyes kontinuerlig og består nå av 22 el-biler, dette utgjør 59 % av bilene.

Videre har bydelen 12 fossildrevne personbiler og 3 fossildrevne varebiler. Det tas sikte på å erstatte halvparten av de gjenværende fossildrevne bilene i 2017. Det vil også neste år være behov for å bevare noen fossildrevne biler for å dekke behov som el-bilene fortsatt ikke er i stand til å dekke tilstrekkelig.

Mengden CO2-utslipp fra bilparken er kraftig redusert i takt med overgangen til el-biler. Det forventes en ytterligere nedgang i CO2-utslipp fra bilparken i 2017 i forbindelse med videre utskiftning.

Bydelens strømforbruk har hatt en økning på 3 % i de ti første månedene i 2016 sammenlignet med tilsvarende periode i 2015. I administrasjonsbygget har forbruket blitt redusert med 5 % i samme periode. Dette skyldes i hovedsak utskiftning av gamle lysarmatur med nye, miljøvennlige LED-armatur som er langt mer energieffektive.

Miljøsertifisering Oslo kommune har vedtatt at alle virksomheter skal være miljøsertifiserte. Bydel Stovner har i dag 10 tjenestesteder som er miljøsertifisert etter Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn har vært gjennom en stor revisjonsprosess og nye Miljøfyrtårn ble lansert 21. juni 2016. Endringene har medført færre og mer relevante kriterier som virksomhetene skal sertifiseres etter. Det forventes at dette vil ha en positiv effekt på antall nye sertifiserte tjenestesteder i 2017. Barnehagene har en særlig utfordring da disse må være godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. 40 % av dagens barnehager mangler godkjenningen.

Bydel Stovner har som mål å øke antall sertifiserte tjenestesteder til 15 ved utgangen av 2017. Økt innsats på opplæring i nye digitale verktøy, samt bedre oppfølging av tjenestestedene skal bidra til å nå dette målet.

4.3 AKTIVITETSENDRINGER OG OMSTILLINGSTILTAK I 2017 Bydelen gikk inn i 2016 med et mindreforbruk på 47,7 millioner, som forventes økt med ytterligere 2 millioner i 2016. I Byrådets budsjettforslag er rammekuttet betraktelig redusert for 2017. Dette gir bydelen økonomisk handlingsfrihet som benyttes til å foreta satsinger i henhold til bydelens strategiske føringer; familieperspektiv, ressursmobilisering og kompetanse.

Satsingene vil skje i form av investeringer i endrede og nye arbeidsprosesser, endring i tjenestetilbudet og ny kompetanse. For bydelens ledelse vil det være av stor betydning at investeringene følges opp med realistiske planer for realisering av gevinster.

20

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Aktivitetsendringer og omstillingstiltak for 2017 Nedenfor følger en oversikt over de største endringene i budsjettforslaget for 2017: Aktivitetsendringer/omstillingstiltak i 2017 Aktivitet/omstilling - generelt

Risikonivå

Sum endringer generelt Aktivitet/omstilling - funksjonsområde 1 Økt bemanning endring og utvikling Økt bemanning driftseksjon Anskaffelse og kontraktsoppfølging økt bemanning

0 Risikonivå L

Montering av LED-armatur Anskaffelse av Gat-flex Økt bemanning ressurssenter

900

L

435

L

500

Sum endringer funksjonsområde 1 Aktivitet/omstilling - funksjonsområde 2A

Beløp

1 835 Risikonivå L

500

L

775

L

400

Økt lønnsskrap barnehager

L

-500

Styrket pedagogisk ressurssenter

M

4 000

Sum endringer på funksjonsområde 2A Aktivitet/omstilling - funksjonsområde 2B Reduksjon i driftsutgifter Helsestasjon

5 175 Risikonivå L

-400

L

321

Redusert kjøp av plasser barnevern Sum endringer på funksjonsområde 2B

M

-750

Aktivitet/omstilling - funksjonsområde 3

Risikonivå L

Økt bemanning helsestasjon

Økt bemanning BOD

-829

1 372 1 300

Økt bemanning friskliv og mestering Økt bemanning hjemmetjeneste GY

L L

612

Reduksjon i driftsutgifter omsorgsbolilg

L

-200

Reduksjon bemanning praktisk bistand

L

-1 200

Økt bemanning hjemmetjeneste

L

1 800

Økt kjøp av tjenster til funksjonshemmede

M

5 600

Økt antall langtidsplasser sykehjem

L

4 200

Redusert antall korttidsplasser

L

-2 200

Økte inntekter vederlag sykehjem

L

-1 000

Økning brukervalg hjemmesykepleie

M

2 000

Økning omsorgslønn

L

2 000

Økning av brukerstyrt personlig assistanse

M

1 000

Økning bemanning demensteam

L

1 685

Økt refusjon særlig kostnadskrevende

L

Sum endringer på funksjonsområde 3 Aktivitet/omstilling - funksjonsområde 4 Økt bemanning rus Sum endringer på funksjonsområde 4 Sum totalt

-1 000 15 969

Risikonivå L

700 700 22 850

21

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

4.4

BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETTRAMME FOR BYDEL STOVNER I 2017 Tabellen nedenfor viser oversikt over bydelens netto driftsramme fordelt etter kriterier og tildelinger utenom kriteriesystemet.

2017 Kriteresystemet: Rammer pr. funksjonsområde FO 1 - Administrasjon og fellestjenester FO 2A – Barnehager FO 2B – Oppvekst FO 3 - Helse og omsorg FO 4 - Sosiale tjenester FO 4 - Kvalifiseringsprogram Kriteriefordelt Oversikt over komp.ordninger for ufrivillige kostnadsvariasjoner Egenbetaling alders- og sykehjem Sum Oversikt over særskilte tildelinger: Lokale parker og nærmiljø Avtalefysioterapeuter Husleie kommunale bhg etablert tom 2015 Kapitaltilskudd ikke-komm bhg etablert tom 2014 Tiltak etter Barnehagelovens Kap V. A Groruddalen motorsenter og Rockefabrikken Særskilte midler til barnevern etter delkrit.sett barnevern FO2B "SalTo"-krim.foreb. Tiltak ungdom -kom. Politi Styrking skolehelsetj. Ungdomstrinnet etter elevtall Styrking skolehelsetj. Vdg. Skole, ihht elevtall Skolehelsetjeneste barnetrinnet etter delkrit.sett av FO2B Demensplan Forebyggende innsats hjemmetj. FO3 Aktive tiltak sosialhjelpsreduserende tiltak (FO4 sosialtj.)

Bo-oppfølgingstiltak (FO4-sosialtj.)

Statlig styrking rusomsorg (FO4-sosialtj) Yrkesrettet norsk- opplæring (FO4-sosialtj.)

Sum Lønns og priskompensasjon inkl. pensjon: FO 1 - Administrasjon og fellestjenester FO 2A – Barnehager FO 2B – Oppvekst FO 3 - Helse og omsorg FO 4 - Sosiale tjenester FO 4 - Kvalifiseringsprogram Sum Nettotildeling - ramme

9 441 158 794 200 383 535 466 82 733 30 956 1 017 773

1 787 1 787

189 1 566 18 987 1 558 9 884 4 000 6 580 500 629 751 321 681 2 321 2 706 2 165 1 804 2 345 56 987

349 5 912 6 469 18 015 3 119 923 34 787 1 111 334

22

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

4.5

BYRÅDETS TILLEGGSINNSTILLING 2017

Byrårdets tilleggsinnstilling FO4 - Sosialtj. Bo-oppfølgingstiltak FO2B - Styrking av helsestasjons- tjenesten i bydelene FO3 - Aker helsearena, bydelsbetaling FO2B - Redusert sentralt inntektskrav, bydelene søker tilskudd FO4 Sosialtj. - Aktivitetsplikt sosialhjelps-mottakere under 30 år FO3 - Ressurskrevende tjenester - økt egenandel FO3 - Avlastere økonomiske konsekvenser FO3 - Egenandel tidlig pensjonering og uføre FO2A - Reduksjon i kapital tilskudd ikke komm barnehager FO2A - Økt driftstilskudd familiebarnehager FO2A - Økt foreldrebetailing, overføres til styrking av PPT Alle FO - Generell rammeøkning Sum tilleggsinnstilling Sum ordinær driftsramme etter tilleggsinnstillingen

4.6

2 706 412 -402 -825 992 1 857 2 166 2 771 -35 80 -96 169 9 795 1 121 129

BYSTYREBEHANDLING

Bystyrebehandling Reversering av rammekutt Sum ordinær driftsramme etter vedtak i bystyret Økonomisk sosialhjelp Økt sosialhjelp tilleggsinnstilling Sum økonomisk sosialhjelp etter tilleggsinnstillingen og bystyrets vedtak Bydelsrammen totalt inkl. økonomisk sosialhjelp

458 1 121 587 87 140 1 832 88 972 1 210 559

23

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

4.7

BYDELENS TALLBUDSJETT – OVERORDNET NIVÅ

4.7.1 Sentrale fordelinger i bydelens budsjett 1 Grønne tiltak Arrangementer og kulturløft (bydelsdager) 2 Bedriftshelsetjenesten (BHT) Utdanningspermisjon Opplæringstiltak 3 Velfred ansatte AMU Generelle velferdstiltak 4 Folkehelseplan 5 Frivilligehetmidller Digitalt kart Plan og bygning 6 Informasjon 7 Revisjonshonorar 8 Lønns- og prisstigning Ungdomsrådet Høybråten frivillighetssentral Husleie Folkvang 9 Lærlingeordningen 10 Tiltak spes.ped iht opplæringsloven § 5-7- særskilt tildeling 11 Compilo GAT flex Digitalisering 12 Fritidstilbud for ungdom 13 Ref. utvikl. hemmede fra staten

2017 300 000 300 000 200 000 1 000 000 1 500 000 140 000 300 000 50 000 600 000 80 000 300 000 280 000 13 632 029 10 000 50 000 50 000 2 450 452 13 044 648 100 000 775 000 2 000 000 1 000 000 -38 000 000

1. Det er avsatt kr 300.000,- til grønne tiltak, og til arrangementer og kulturløft (bydelsdager) kr 300.000,-.

2. Det er avsatt kr 200.000,- til bedriftshelsetjenesten (BHT), 1,0 millioner kroner til utdanningspermisjon og 1,5 millioner kroner til opplæringstiltak.

3. Det er avsatt kr 140.000,- til velferdstiltak AMU og kr 300.000,- til generelle velferdstiltak.

4. Det er avsatt kr 50.000,- til Folkehelseplan.

5. Det er avsatt kr 600.000 til frivillighetsmidler og kr 80.000,- til digitalt kartverk.

6. Det er avsatt kr 300.000,- til informasjon.

7. Revisjonshonorar til Oslo kommunerevisjon er avsatt med kr 280.000,-.

8. Lønns- og prisstigning er avsatt med 13,63 millioner kroner. Det er videre avsatt kr 10.000,- til Ungdomsrådet, kroner 50.000,- til Høybråten frivillighetssentral og kr 50.000,- til husleie til eldresenteret på Folkevang.

9. Det er avsatt 2,45 millioner kroner til lærlingeordning i 2017.

10. Det er avsatt 13,045 millioner kroner til spesialpedagogisk bistand iht opplæringsloven – særskilt tildeling.

11. Det er avsatt kr 100.000,- til Kvalitetslosen og kr 775.000 til tidregistreringssystemet GATflex. I tillegg er det avsatt 2,0 mill. til digitalisering.

12. Det er avsatt 1,0 mill. til fritidstilbud for ungdom.

13. Det er avsatt 38,0 millioner kroner i forventet refusjon fra staten vedrørende brukere med særlig ressurskrevende tjenester.

24

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

4.7.2 Lønns- og prisvekst I budsjettrammen til bydelen er det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 2,7 % og en forventet prisvekst på 2,1 %. Lønns- og priskompensasjon gis i form av en deflator med 85 % lønnsandel og 15 % prisandel. Dette gir en deflator på 2,61 %.

På grunn av at lønnsoppgjøret for 2016 ble mindre kostnadskrevende enn forventet, er den sentrale budsjettkompensasjonen til bydelene nedkorrigert for dette ved at det er fastsatt en netto deflator på 2,36 %.

Det er beregnet 14,1 % arbeidsgiveravgift, 12 % feriepenger og 23,2 % til netto pensjonskostnader.

Beregninger i budsjettet: Forventet lønnsvekst (85 %) Forventet prisstigning (15 %) Reell Deflator Netto Deflator

Arbeidsgiveravgift Feriepenger Netto pensjonskostnader

2,70 % 2,10 % 2,61 % 2,36 %

14,10 % 12,00 % 23,20 %

25

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

4.8

BUDSJETTET FORDELT PÅ ARTSGRUPPER FOR HELE BYDELEN BYDELEN TOTALT

10 11 13 14 15 16 17 18 19

Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap Dok 3 Budsjett 2015 2016 2017 713 392 388 687 845 200 739 464 292 302 148 768 344 993 151 359 286 924 189 875 130 173 123 139 183 726 926 121 756 011 99 532 392 103 882 944 2 151 671 2 004 000 2 004 000 1 329 323 968 1 307 497 883 1 388 365 086 -67 264 909 -70 028 498 -72 278 208 -103 108 876 -104 312 385 -104 527 878 -70 775 316 0 0 -1 079 170 -1 000 000 -1 000 000 -242 228 271 -175 340 882 -177 806 086 1 087 095 696 1 132 157 000 1 210 559 000

4.8.1 Grafisk fremstilling av brutto driftsutgifter i budsjettet for 2017

FO 4 Sosialtjenes ter og ytelser 16%

FO 3 Helse og omsorg 50%

FO 1 Adm. og fellestjenest er 2%

FO 2A Barnehager 18%

FO 2B Oppvekst 14%

26

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5. FUNKSJONSOMRÅDE 1: ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTER 5.1

FUNKSJONSOMRÅDE 1 – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL

FO 1 Funksjonsområde 1 Administrasjon og fellestjenester 10 Lønn og sosiale utgifter 11 Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon 13 Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

14 Overføringer 15 Finansutgifter Sum driftsutgifter 16 Salgsinntekter 17 Overføringer med krav til motytelse 18 Overføringer uten krav til motytelse 19 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015

Dok 3

13 991 512

Budsjett 2017 15 947 071

8340060 1 464 808 1 972 164

3 083 873 1 715 965 702 804

3 225 595 1 707 738 902 804

29 315 735 -409 012 -2 172 297 -4 280 907 -413 750 -7 275 966 22 039 769

19 494 154 -682 854 -424 368 0 0 -1 107 222 18 386 932

21 783 207 -528 000 -590 109

17 538 703

2016

-1 118 109 20 665 098

5.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner Kostra Funksjonsområde 1 funksjon Administrasjon og fellestjenester 100 Politisk styring 120

Administrasjon

130

Administrasjonslokaler

180

Diverse felles utgifter

315

Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak

335

Rekreasjon i tettsted

360

Naturforvaltning og friluftsliv

Regnskap 2015

Dok 3 2016

Budsjett 2017

1 124 305

1 601 153

1 601 153

3 113 875

2 333 823

2 386 582

358 193

340 208

333 607

3 076 380

0

0

200 000

0

0

4 585 092

150 000

300 000

58 620

190 000

190 000

385

Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 9 937 054

860

Mopost avskrivninger Totalt FO 1

13 771 748

15 853 757

-413 750

0

0

22 039 769

18 386 931

20 665 098

27

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5.2

10 11 13 14 15 16 17 18

BYDELSDIREKTØRENS STAB 1000 Bydelsdirektørens stab Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. Tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 7 129 759 4 554 108 1 981 639 654 772 895 000 15 215 278 -196 921 -721 848 -46 290 907 -47 209 676 -31 994 397

Dok 3 2016 7 158 094 42 339 273 239 953 395 693

Budsjett 2017 10 241 032 39 868 755 239 953 403 461

50 133 012 -80 000 -37 646 553

50 753 201 -80 000 -38 646 553

-37 726 553 12 406 459

-38 726 553 12 026 648

5.2.1 Ansvarsområde Bydelsdirektørens stab består av assisterende bydelsdirektør med en særlig rolle som endringsleder og spesialrådgiver med kompetanse innen digitalisering og innovasjon. Denne funksjonen skal inspirere og understøtte innovasjon og innføring av ny teknologi i tjenestene.

Fagsjef er bydelsdirektørens faglige rådgiver. Bydelsoverlegen er medisinskfaglig rådgiver med myndighet delegert fra bydelsdirektør, med ansvar for helseovervåkning, miljørettet helsevern, smittevern, funksjoner innen psykisk helsevern og helseperspektivet i bevillings- og plansaker.

Bydelsoverlegens ansvarsområde omfatter også oppfølging av fastleger.

5.2.2 Status I tråd med strategisk plan 2016 – 2020 legges det vekt på å yte tjenester innen forsvarlig ressursbruk gjennom aktiv medvirkning, kvalitet og rett kompetanse. Gjeldende føringer er ressursmobilisering, kompetanseheving og kontinuerlig forbedring av tjenestene gjennom nytenking og bruk av tilgjengelig ny teknologi. Det pågår utviklingsarbeid i flere av tjenestene og i 2017 vil alle avdelinger igangsette prosjekt som innebærer digitalisering av tjenester til befolkningen.

Bydelsoverlegens kontor preges av tilgjengelighet, kontinuitet og stabilitet og samarbeidet mellom fastleger og bydelens tjenesteapparat fungerer godt. Befolkningen er sammensatt og har et økende behov for fastlegetjenester/tolketjenester, behov for nye fastlegehjemler vurderes derfor løpende.

Tilsyn i 2016, innen miljørettet helsevern, har hatt fokus på skoler. Tilsyn utføres etter systemrevisjonsprinsippet og baserer seg på ROS-analyse for virksomhetsområdet. Bydelens skoler er nå godkjent som følge av rehabilitering/rivning og nybygg. Kun ca. 50 % av barnehagene er godkjent etter miljørettet helsevernforskriften. 30 % av barnehagene er ikke godkjent og det påregnes omfattende tiltak for at barnehagene skal bli godkjent i planperioden.

Ny Groruddalssatsing satsing 2017 – 2026 vil videreføre satsing på nærmiljø etter områdeløftmetodikken som er utviklet.

28

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Økte behov i befolkningen kombinert med begrensede økonomiske rammer, utfordrer bydelen til bedre ressursutnyttelse. Utvikling og modernisering av tjenestene er helt nødvendig.

Utvikling av kunnskap om og utprøving av ny teknologi vil være en av bydelens hovedutfordringer i kommende år. Bolig er et grunnleggende velferdsgode. Bydelen har store uløste behov på området og det er nødvendig med en systematisk gjennomgang av alle brukergruppers behov.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 900 0 900

2018 900 0 900

2019 900 0 900

2020 900 0 900

Tabellen viser en styrking med et årsverk som er dedikert til arbeid med digitalisering.

5.2.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1 Bydelens befolkning skal møte en digital bydel.

2

Strategier Kontinuerlig forbedring og innovasjon ved å initiere bruk av digitale løsninger Bydelens tjenester skal Kontinuerlig ha en kvalitet som er i forbedring og samsvar med krav i innovasjon ved å miljørettet helsevern. utvikle systemer for å forbedre innsatsen.

Tiltak - Alle avdelinger gjennomfører ett digitaliseringsprosjekt

-

3

4

Folkehelseperspektivet Ressursmobilisering tillegges vekt i gjennom deltakelse aktuelle planprosesser. og medvirkning i planprosesser.

Bydelen skal oppfylle Gjennom ressursmobilisering målene i den sentrale og kontinuerlig strategien bolig for velferd forbedring utvikle boligløsninger som bidrar til gode liv.

-

-

Utføre og følge opp planlagte tilsyn Miljøsertifisering av interne og eksterne virksomheter Videreutvikle tverrfaglig arbeid /hygieneteam Komme tidlig inn i plansaks- behandling Utarbeide konseptvalgutredning (KVU) for bydelens samlede boligbehov

29

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5.2.5 Personalplan

1000 Bydelsdirektørens stab

2015

2016

2017

4,50

4,50

5,50

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Det er ikke foreslått endringer i 2017 som bidrar til personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

5.2.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1000 Bydelsdirektørens Stab Sykefravær

Resultat 2015 0,5

Resultat 2. tert 2016 0,8

Måltall 2017 1

Tiltak for å opprettholde nærvær: • Tett og riktig individbasert oppfølging • Kontinuerlig fokus på kompetansedeling av god metodikk

5.3

10 11 13 14 15 16 17 18 19

AVDELING FOR ØKONOMI OG TEKNISK DRIFT 1002 Avdeling for økonomi og drift Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. Tjenesteproduksjon* Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 28 503 989 21 413 727 6 857 413 2 981 592 413 750 60 170 470 -4 228 911 -12 395 107 -17 923 -413 750 -17 055 691 43 114 779

Dok 3 2016 34 266 222 28 371 846 2 703 441 1 224 828

Budsjett 2017 37 759 211 33 312 750 2 752 888 1 224 828

66 566 337 -3 407 400 -10 997 486

75 049 677 -3 407 400 -11 612 706

-14 404 886 52 161 451

-15 020 106 60 029 571

5.3.1 Ansvarsområde Bydelens økonomiske ramme og økonomiforvaltning er grunnleggende for den løpende drift for den enkelte tjeneste, og utgangspunktet for det arbeid som avdeling for økonomi og drift skal gjøre innenfor budsjett, økonomioppfølging, regnskap og lønn.

Avdelingens hovedoppgaver er budsjett- og økonomioppfølging jf. økonomireglementet, personalreglementet, anskaffelser, lønnsutbetalinger og regnskapsføring, internkontroll og risikostyring, avleggelse av årsregnskap og virksomhetsrapportering (års- og tertialrapportering og KOSTRA).

I tillegg består avdelingen av IKT-forvaltning, teknisk drift og renhold.

30

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Lover som er styrende for området: • Kommuneloven (internkontroll og økonomi) • Lov om offentlige anskaffelser • Bokføringsloven • Arbeidsmiljøloven

5.3.2 Status I de senere år har det vært økende fokus på virksomhetsstyring i Oslo kommune. Det har også vært en økende tendens til rapportering og sammenligning av tjenesteproduksjonsdata på ulike områder bydelen har ansvaret for. I tråd med avdelingens A3 - rammeverk legges det vekt på å yte tjenester innen forsvarlig ressursbruk gjennom aktiv medvirkning, kvalitet og riktig kompetanse. I 2016 har avdelingen startet flere prosjekter med tanke på digitalisering av avdelingens tjenesteområder og i 2017 vil dette implementeres i utvalgte avdelinger. Økonomiavdelingen jobber målrettet med bydelens økonomi. I 2016 det blitt gjennomført oppfølgingsmøter avdelingsvis med fokus på status og tjenesteproduksjon. I tillegg har det vært særlig fokus på utvalgte områder som økonomisk sosialhjelp, kjøp av sykehjemsplasser, pedagogisk ressurssenter og barnevern. Månedlige prognoser utarbeides. Produksjonsdata, som blant annet antall institusjonsplasser, plasseringsdøgn og vedtakstimer følges opp. Det arbeides kontinuerlig med å ha et korrekt og periodisert regnskap. Det har i 2016 vært særskilt fokus på å forbedre og standardisere rutiner i forbindelse med fakturabehandling og varemottakskontroll. Økonomisystemet og HR – systemet er oppgradert til nyere versjoner. Det har videre vært jobbet med planer og forarbeid for digitalisering av lønns- og fraværsprosesser, samt digitalisering av kontraktsoppfølging og inventarregistrering. Dette skal implementeres i 2017.

Det er viktig at bydelens internkontrollsystem er effektivt og hensiktsmessig. Det stilles stadig større krav til kontrolltiltak, herunder å iverksette tiltak hvor risikovurderinger viser behov for dette. Hovedfokuset knyttet til økonomisk etterlevelseskontroll på internkontrollsystemet er misligheter og korrupsjon. I tillegg til årlige kontroller på samkjøpsavtaler og kredittkort pågår det en kontroll på pengeflyt og anskaffelser. Utvalget er rullerende og avvik korrigeres fortløpende. Lokal tiltaksplan for anskaffelser (2013-2016) har blitt revidert årlig. Denne skal forankre konsernovergripende anskaffelsesstrategi i bydelen. Det skal utarbeides ny tiltaksplan for anskaffelser i 2017.

Driftsseksjonen har ansvaret for bydelens renholdstjeneste og vaktmesterfunksjoner og bistår bydelens tjenester med assistanse knyttet til teknisk drift. Bydelen har investert mye de to siste årene for å redusere vedlikeholdsetterslepet. I tillegg har bydelen startet arbeidet med å utvikle driftsseksjonen til en mer helhetlig seksjon etter forvaltningsmodellen. Renholdseksjonen er samlokalisert med Bydel Alna. Renholdstjenesten har digitalisert alle plantegningene til tjenestesteder hvor renhold utføres og bruker verktøyet Clean Pilot for å øke fleksibiliteten. I 2017 vil vi se på en videreutvikling for verdiskapning i alle ledd med felles kommunikasjonsplattform. I 2017 vil økonomiavdelingen se på en lignende felles kommunikasjonsplattform på drifts- og IKT-området. µ,

5.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Varslede rammereduksjoner for hele planperioden gir utfordringer knyttet til forsvarlig tjenesteproduksjon innen gitte økonomiske rammer. I økonomiplanperioden fokuseres det på å fremskaffe mer pålitelig produksjons- og styringsdata på flere områder. Særlig vil det arbeides med å sikre styringsdata ved oppfølging av investeringer og gevinster.

31

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Bydelen skal tilby tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige, samt ivareta lovkrav som blant annet informasjonssikkerhet. Økonomiavdelingen har to digitaliseringsverktøy som skal implementeres fra 2017. Utfordringer ved å digitalisere interne prosesser er å få de nye verktøyene godt forankret og implementert slik at det kan være en katalysator for forenkling av komplisert regelverk og fornying av området. Omfattende digitaliseringsprosesser stiller også nye behov til bydelens IKT - område. Mulighetene ny teknologi gir medfører også større forventninger blant ansatte. Det har i de siste årene vært en stor økning når det gjelder bruk av nettbrett og andre digitale løsninger. Etterspørselen etter hjelp/support er stadig økende. Økonomiavdelingens IKT- seksjon har vært uendret fra 2006 og er ikke organisert godt nok til å møte det økende kravet.

Bydelen har på grunn av overgang til tillitsreformen avskaffet bestiller/utførermodellen.

Utfordringen er å følge opp kontraktene godt nok når avgjørelsene tas i linja. Det er behov for en kontraktsoppfølger som er dedikert dette formålet i bydelens støttefunksjoner.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 3 500 -1 150 2 350

2018 4 600 -2 100 2 500

2019 2 800 -2 200 600

2020 2 800 -2 200 600

Det er behov for å få på plass en forvaltningsmodell for driftsseksjonens oppgaver. Flere driftsoppgaver utføres i dag på alle avdelinger. Disse oppgavene anses hensiktsmessig å organisere i driftsseksjonen. Resultatet vil gi avdelingene mer tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene og dermed få mer tid til brukerne. For å gjennomføre dette arbeidet er det behov for å styrke driftsseksjonen med ett årsverk.

Investering i LED – armatur har ført til en stor reduksjon i energiforbruket i bydelsadministrasjonen. Det foreslås en ytterligere investering som vil gi økonomisk effekt i minst 10 år. Erfaringene tilsier en innsparing allerede etter år 3. Det investeres 1,0 mill. i LED belysning fordelt på de to neste årene. For å styrke kontraktsoppfølging investeres det i kompetanse i form av ett årsverk.For å møte digitaliseringsutfordringene er det hensiktsmessig å investere på IKT- området. Det foreslås å investere i digitale systemer for lønns- og fraværsprosesser, samt digitalisering av kontraktsoppfølging og inventarregistrering.

5.3.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål Strategier 1.

Bydelen skal ha en forsvarlig økonomistyring og styrt aktivitets- og tjenesteproduksjon

Kompetanseheving gjennom målrettet arbeid i bydelens tjenester

Tiltak -

-

Månedlig utarbeidelse av prognoser Særskilt oppfølging av kjøp av tjenester Sammenstilling og benchmarking av styrings- og produksjonsdata.

Utarbeidelse og oppfølging av budsjett og økonomiplan.

32

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet 2.

Mål Lover og regler som er styrende for området skal overholdes av alle.

Strategier Kompetanseutvikling ved kurs/opplæring av avdelinger som utøver tjenester til befolkningen.

3.

Støttetjenester skal digitaliseres hvor dette medfører bedre service og enklere arbeidsprosesser.

Bidra til kontinuerlig forbedring og innovasjon til avdelinger som utøver tjenester til befolkningen.

4.

Ha et anskaffelsesapparat som innfrir lovkrav, har god kvalitet, samt sikrer oppfølging av at leveransen er i samsvar med inngått avtale.

Kompetanseheving ved interne og eksterne kurs.

5.

Bydelen skal ha tilgang på god IKT kompetanse for å kunne møte den digitaliserte fremtiden med hensyn til infrastruktur og tilfredsstillende servicetjenester.

Kompetanseheving ved interne og eksterne kurs.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon med å følge med på den digitaliserte fremtiden.

Tiltak - Gjennomføre etterlevelseskontroller på bydelens internkontrollsystem.

- Utarbeide overordnet brannvernsarbeid og HMS knyttet til tekniske installasjoner.

- Utvikle standardiserte maler og prosedyrer på økonomiavdelingens område.

- Tilby kurs/opplæring ved behov - Implementere digitaliseringsverktøy for lønn- og fraværsprosesser - Implementere digitaliseringsverktøy for kontraktsoppfølging og inventarregistrering - Se på mulighet for felles kommunikasjonsplattform for drift, renhold og IKT. - Tavlemøter hvor tema er muligheter ved digitalisering.

- Utarbeide ny lokal tiltaksplan for 2017-2020 - Øke avdelingens kompetanse med å investere i ressurs til kontraktsoppfølging - Kontrollere at leveranse fra leverandører er i samsvar med inngått avtale.

- Koordinere 1. linje brukerstøtte - Tilby kurs/opplæring ved behov.

- Definere roller og ansvarsområder

33

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5.3.5 Personalplan

1002 Avdeling for økonomi og drift

2015

2016

2017

33,04

34,04

36,04

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Det er ikke foreslått endringer i 2017 som bidrar til personal- og arbeidsmessige konsekvenser.

5.3.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1002 Avdeling for økonomi og drift Sykefravær

Resultat 2015 3,4

Resultat 2. tert 2016 3,5

Måltall 2017 3,5

Tiltak for å opprettholde nærvær: Det arbeides kontinuerlig med at medarbeiderne skal føle seg mer verdsatte. Det vil fokuseres på at medarbeiderne blir sett, stilles krav til, inkluderes i felles mål og får konstruktive tilbakemeldinger på måloppnåelse.

5.4

10 11 13 14 15 16 17 18

AVDELING FOR HR 1004 Avdeling for HR Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 11 233 433 2 082 580 252 528 198 633

Dok 3 2016 9 082 857 4 302 229 267 801 170 054

Budsjett 2017 10 151 275 4 271 869 267 801 170 054

13 767 174 -38 700 -3 548 981

13 822 942

14 860 999

-696 498

-696 498

-3 587 681 10 179 494

-696 498 13 126 444

-696 498 14 164 501

5.4.1 Ansvarsområde HR avdelingen legger til rette for at virksomhetens personalpolitikk blir fulgt i tråd med lover, avtaler og retningslinjer i Oslo kommune. HR- avdelingen er en støtte for ledere i deres arbeid og skal kunne bistå i HMS/IA arbeid og i å utvikle, beholde og rekruttere riktig kompetanse.

Noen lover og bestemmelser som regulerer HR området: - Arbeidsmiljøloven - Hovedavtalen med underliggende avtaler i Oslo kommune, dok 24 - Oslo kommunes overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene, dok 25 - Oslo kommunes personalreglement - IA avtalen

34

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

HR avdelingen har ansvar for dokumentasjons – og arkivtjenesten. Tjenesten er en intern støttefunksjon for hele virksomheten innenfor sitt fagområde. Tjenesten er rådgivende, sikrer kvalitet og er aktiv pådriver for å utøve mer effektiv saksbehandling og mer samhandling på tvers av avdelinger. Dokumentasjons – og arkivtjenesten har et ansvar for å ivareta kommunens dokumentasjonsbehov i henhold til lovverk.

Noen av de viktigste lover og bestemmelser som regulerer fagområdene i avdelingen: • Arkivlova med forskrifter • Offentleglova med forskrifter • Forvaltningsloven med forskrifter

5.4.2 Status HR avdelingen har i 2016 rekruttert ny kompetanse til avdelingen, noe som har gitt økt mulighet til både å være lederstøtte og bidragsyter i utviklingsarbeid. Høyt sykefravær i virksomheten er en utfordring. HR avdelingen bistår ledere i oppfølging av sykmeldte, men fokuserer i større grad på forebyggende HMS arbeid for å unngå sykdom. Det er iverksatt ulike prosjekter med fokus på helsefremmende faktorer i tett samarbeid med tjenester som har høyt sykefravær. Dette sikrer forankring. Målet er å redusere sykefravær gjennom faktorer som engasjement, motivasjon og medbestemmelse.

Bydel Stovner er lærlingebedrift innenfor helse – og oppvekstfag. Det foregår en kontinuerlig forbedring av arbeidet for å sikre god kvalitet på opplæring av unge arbeidstakere.

Dokumentasjons- og arkivtjenesten har styrket kompetansen innenfor sitt fagområde. Dette har vært nødvendig for å kunne etablere hovedprosjektplan for prosjektet FEA (overgang til fullelektronisk arkiv og forberedelse til implementering av nytt sakarkivsystem). Prosjektet er igangsatt. Prosjektet vil få konsekvenser for arbeidsprosesser. Parallelt med prosjektet utføres den daglige drift ved dokumentasjon- og arkivtjenesten.

5.4.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Oslo kommune gir virksomhetene klare føringer til rollen som arbeidsgiver gjennom lokal personalpolitikk, verdigrunnlag, lederprinsipper og etiske regler. HR arbeidet skal bidra til at virksomheten leverer sine tjenester med god kvalitet.

Bydel Stovner må sørge for å ha kompetanse og ressurser som er tilpasset befolkningens forventninger og behov, både i omfang og innhold. Dette krever ledere og medarbeideres evne og vilje til kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser og en strategisk tilnærming til rekruttering.

Sykefraværet i Bydel Stovner ligger fortsatt vesentlige høyere enn måltall, men varierer mellom tjenestene. Tiltak for å redusere sykefraværet skal ikke være knyttet til eksterne prosjekter men til metoder som sikrer lokal forankring som kan gi varig verdi.

Dokumentasjon- og arkivtjenesten Hovedutfordring er å motivere medarbeidere til å se gevinsten av å ta i bruk saksbehandlerverktøy for sikker informasjons – og dokumentasjonsdeling. Prosjekt fullelektronisk arkiv (FEA) må sørge for å yte og innhente tilstrekkelig informasjon i samspill med medarbeidere i og etter prosjektet.

35

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Sikre forståelse og kunnskap om at all arkivdanning inkludert fagsystemene er delegert arkivleder.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 750 0 750

2018 750 -300 450

2019 750 -300 450

2020 750 -300 450

Tabellen over viser at dokumentasjons – og arkivtjenesten er styrket med en stilling.

Innsparingen skjer ved at stillingen som hovedverneombud reduseres med 50 % ved naturlig avgang. Dette kompenseres med kompetanseheving av lokale verneombud.

5.4.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1.

10-faktor er etablert som felles plattform for målrettet utviklingsarbeid og kompetanseutvikling

2

Strategier Ressursmobilisering og kompetanseutvikling ved å etablere kultur for samarbeid, deling og læring.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon i form av målrettet rekruttering.

Redusere sykefravær i Ressursmobilisering Bydel Stovner til 8,1% med fokus på helsefremmende faktorer. Integrere HMS arbeidet i hverdagen, samt styrke den enkeltes jobbengasjement.

Tiltak - Ha en aktiv rolle i bruk av 10-faktor som metode i avdelingenes arbeids- og utviklingsprosesser - HR tar aktivt del i tjenestenes rekrutteringsprosesser ved å tilby sin kompetanse

-

-

-

-

Kartlegge og bistå tjenestene knyttet til helsefremmende arbeid.

Integrere arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA)og avhengighetsproblematikk (AKAN) i HMS arbeidet Opplæring av tillitsvalgte og vernetjeneste i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) Styrke HMS utvalgene Styrke nærværet gjennom veiledning og opplæring med tema motivasjon og arbeidsglede.

36

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet 1

Mål Strategier Tiltak Ha utviklet og etablert Kompetanseutvikling - Gjennomføre prosjekt gode rutiner for for å involvere fullelektronisk arkiv (FEA) elektronisk medarbeidere i - Forberede implementering saksbehandling. prosesser. av nytt saksbehandlersystem - Nedfelle og bekjentgjøre ansvar for bydelenes dokumentasjonssystemer/ arkiver

5.4.5 Personalplan

1004 HR avdelingen

2015

2016

2017

5,00

5,00

7,00

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Det er ikke foreslått endringer i 2017 som bidrar til personal- og arbeidsmessige konsekvenser.

5.4.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1004 HR Avdelingen Sykefravær

Resultat 2015 10,6

Resultat 2. tert 2016 17,1

Måltall 2017 2

Det høye sykefraværet pr 2.tertial skyldes en langtidssykemelding der den ansatte nå er tilbake i arbeid.

Tiltak for å opprettholde nærvær: • Utvikle kultur for kommunikasjon – og kompetansedeling • Arbeidsoppgaver som motiverer og skaper utvikling og engasjement • Fokus på selvstendighet og initiativ

37

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5.5

10 11 13 14 15 16 17 18

AVDELING FOR LOKALSAMFUNN OG KULTUR 1019 Avdeling for lokalsamfunn og kultur Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 10 242 809 4 147 562 877 573 2 160 323

Dok 3 2016 8 184 220 1 726 456 1 406 924 600 000

Budsjett 2017 8 555 474 1 723 692 1 422 394 800 000

17 428 267 -405 912 -1 736 786 -4 280 907 -6 423 605 11 004 663

11 917 600 -35 000 -227 406

12 501 560 -35 000 -227 406

-262 406 11 655 194

-262 406 12 239 155

5.5.1 Ansvarsområde Avdeling for lokalsamfunn og kultur har ansvar for bydelens generelle arbeid ut mot lokalsamfunnet, slik som kommunikasjon, kultur, idretts- og frivillighetsarbeid. Avdelingen drifter Kultursalen Nedre Fossum gård og Rommen kultursenter med Rommen scene.

Avdelingen har også forvaltningsansvar for bydelens parkområder. Avdelingen skal framskaffe og formidle tverrsektoriell kunnskap og bistå bydelens avdelinger med kompetanse- og metodestøtte på utviklings- og prosjektarbeid. Avdelingen koordinerer den nye Groruddalssatsingen i bydelen og ansvaret for satsingen på nærmiljø. Sekretariatet for Bydelsutvalget og gjennomføringsansvar for kommunevalg og stortingsvalg er tillagt avdelingen.

Politisk sekretariat og valgarbeidet er regulert av kommuneloven, valgloven og forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg. For øvrig er det særlig forvaltnings- og offentlighetsloven, plan- og bygningsloven og forskrift om offentlige anskaffelser, som regulerer arbeidet i avdelingen.

5.5.2 Status Kommunikasjonsfeltet er i rask endring. De forventninger våre medarbeidere, borgere og samarbeidspartnere har til tilgjengelighet, åpenhet og enkelhet stiller nye krav til hvordan vi deler informasjon om oss og mellom oss.

I arbeidet med å realisere bydelens strategiske plan er det behov for effektive kommunikasjonsstrategier og kompetanse som trygger oss i endringsarbeidet.

Gjennom Groruddalssatsingen har bydelen hatt forsøk med ulike måter å arbeide med kommunikasjon. Bydel Stovner har gjennom dette arbeidet blitt ledende blant bydelene og tatt i bruk sosiale medier som Facebook i direkte kommunikasjon med innbyggere. Det er fokus på å styrke lokaldemokratiets rolle i Stovnersamfunnet gjennom forbedring av de politiske prosessene, nye måter å arbeide med politisk tilrettelegging på og kommunikasjonstiltak. For å fortsette, systematisere og lede arbeidet med utvikling av kommunikasjonsarbeidet er det ansatt kommunikasjonssjef og satt av økte ressurser til kommunikasjon.

For å bidra til utviklings- og endringsarbeid i bydelens tjenester, er det ansatt en tjenestedesigner som bistår avdelingene med å utvikle tjenestene i retning av mer brukerorienterte tjenester. Utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med Bydel Alna.

38

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Frivillige lag og organisasjoner utgjør en betydelig frivillig ressurs i bydelen, og bydel Stovner har et omfattende samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette resulterer først og fremst i bredere tilbud for befolkningen gjennom flere arrangementer og flere aktiviteter. I bydelens frivillighetsarbeid har Stovner frivilligsentral en viktig rolle. Samarbeidsavtalen med Kirkens bymisjon om drift av frivilligsentralen fornyes fra og med 2017.

Statistikken forteller at bydelens kulturarenaer er viktige i det lokale kulturlivet og at Rommen scene, som er Groruddalens eneste profesjonelle kulturscene, er attraktiv for både lokale og profesjonelle utøvere. Belegget er økende. Kultursalen i Nedre Fossum gård har også nært fullt belegg på kveldstid, med musikk- og danseundervisning.

Avdeling for lokalsamfunn og kultur bidrar inn i bydelens folkehelsearbeid, blant annet gjennom idrettskonsulentens innsats for fysisk aktivitet og idrett. I bydelens strategiplan for barne- og ungdomsarbeidet er det et mål at bydel Stovner skal være med å bidra til at alle barn på Stovner kan svømme. Satsingen på helhetlig svømmeopplæring for barn og unge gir svært gode resultater sammenlignet med andre bydeler.

5.5.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Bydelens strategiske plan og de utfordringene som ligger foran oss, viser at det er behov for økt endringsfokus i organisasjonen. Strategisk kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å få til endringer. I de kommende årene er det behov for å styrke organisasjonens kultur og infrastruktur for kommunikasjon, kunnskapsdeling og samskaping på tvers av linjeorganisasjonen. Tilbud, faglige utfordringer og sentrale beslutninger må kommuniseres i organisasjonen på en mer koordinert og strukturert måte. Det må legges til rette for økt samhandling med brukere og borgere. Det er et potensiale for å styrke bydelens samfunnsbyggende rolle gjennom bedre kommunikasjon og samarbeid med sivilsamfunnet og folkevalgte. I 2016 skal avdelingen har operativt ansvar for gjennomføringen av stortingsvalget.

Bydelens utfordringer og tjenestenes erfaringer viser at det er nyttig å ta i bruk nye metoder og verktøy for å utvikle mer brukerorienterte tjenester. Gjennom å tilby kompetanse på tjenestedesign og kommunikasjon kan avdelingen bistå i dette endringsarbeidet. I tillegg vil vi gjennom opplæring og veiledning i prosjektmetodikk bidra til at bydelen får økt bevissthet og bedre kompetanse på prosjektarbeid. Det er behov for å ta i bruk mer digitale verktøy i utviklingsarbeidet.

Deltakelse i frivillig sektor har sammenheng med utdanningsnivå og inntekt. I levekårsutsatte områder er det lavere deltakelse og ekstra viktig å styrke frivilligheten. Over noen år har vi sett en utvikling mot et mer delt organisasjonssamfunn der minoritetene og majoritetene deltar ulikt. Dette forsterker behovet for at det utvikles felles arenaer og samarbeid mellom frivillige organisasjoner. Trendene i samfunnet er også at det er en nedgang i kollektiv frivillig deltakelse, men økt grad av virtuell frivillighet. Det er behov for å justere virkemidler og kontakt med frivillig sektor slik at vi kan øke den frivillige aktiviteten i bydelen. Rommen kultursenter skal være relevant for hele bydelens befolkning og være en viktig inkluderingsarena. Det arbeides aktivt for å styrke mangfoldet i senterets brukergruppe.

Bedring av barn og unges svømmeferdigheter forutsetter en helhetlig strategi der bydelen tilbyr vanntilvenning i barnehager, samarbeider med skolene om svømmeopplæring, samt øker kunnskap om hvordan svømmeferdigheter kan vedlikeholds gjennom fritidsaktiviteter og 39

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

involvering av familiene. For at bydelen skal kunne gi tilbud til alle førskolebarna, samt gode fritidstilbud til ungdom, forutsettes det ekstern finansiering, tilgang til trygge svømmeanlegg og profesjonelle instruktører.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 1 050 -200 850

2018 1 050 -200 850

2019 1 050 -200 850

2020 1 050 -200 850

Investeringene i perioden er ansettelse av tjenestedesigner og styrking av kommunikasjonsarbeidet. Dette forventes å gi gevinster i tjenestene der avdelingen bidrar med ressurser og kompetanse. Innsparingene er knyttet til prosjektinntekter.

5.5.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet 1

Mål Befolkningen skal ha innflytelse over og ta aktivt del i utformingen av egen hverdag.

Strategier Ressursmobilisere og sikre kompetanseutvikling gjennom effektivt utviklingsarbeid i bydelens tjenester.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon i tjenester rettet mot befolkningen.

2

Stovner har attraktive og trygge lokalsamfunn som stimulerer til integrering og deltakelse.

Ressursmobilisering, familieperspektivet og kompetanseutvikling gjennom involvering av lokalsamfunnet og målrettet arbeid på områdene kultur, frivillighet, idrett og fysisk aktivitet.

Tiltak - Bruke kommunikasjon som et verktøy for samhandling og ledelse.

- Videreføre utvikling av kommunikasjonsarbeidet - Utvikling og opplæring i metoder for brukerdrevet innovasjon, slik som tjenestedesign.

- Veiledning i prosjekt metodikk - Planlegge, koordinere og igangsette ny Groruddalssatsing - Oppfølging av tiltak i strategiplan for Rommen kultursenter - Oppfølging av tiltak i handlingsplan for frivilligstrategi - Videreutvikle den helhetlige svømmesatsingen - Ivareta bydelens uteområder med god kvalitet - Gjennomføre en prosess med bydelens folkevalgte som tydeliggjør det lokalpolitiske handlingsrommet.

40

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5.5.5 Personalplan

1019 Avdeling for lokalsamfunn og kultur

2015

2016

2017

7,00

7,00

7,00

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Det er ikke foreslått endringer i 2017 som bidrar til personal- og arbeidsmessige konsekvenser.

5.5.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1019 Avdeling for lokalsamfunn og kultur Sykefravær

Resultat 2015 1,2

Resultat 2. tert 2016 2,9

Måltall 2017 2

Tiltak for å opprettholde nærvær: • Tett og riktig individbasert oppfølging • Kontinuerlig fokus på kompetansedeling av god metodikk

5.6

PROGRAMARBEID OG STØRRE PROSJEKTER

5.6.1 Groruddalssatsningen Groruddalssatsingen som startet i 2007 ble avsluttet i 2016. Bydel Stovner har i arbeidet med avslutningen særlig vært opptatt av fullføring og implementering. I 2017 opplever ingen brukere eller borgere at de mister et tilbud som følge av at satsingen er over. Når områdeløftarbeidet avsluttes er det flere prosjekter som skal fullføres, men disse er ivaretatt av samarbeidende etater og virksomheter. Andre tiltak blir videreført i egen eller andres drift.

Oslo kommune og Regjeringen har undertegnet en avtale og en programbeskrivelse for en ny 10-årig Groruddalssatsing. Dette er ikke en direkte videreføring av den forrige, men en tar med seg noe av læringen videre. Den nye Groruddalssatsingen bygger på tre temaer. Dette er sysselsetting, kunnskap og opplæring og nærmiljø. Det konkrete innholdet i dette vil avklares i 2017. Bydelen skal utarbeide en lokal programplan for nærmiljøsatsingen.

5.6.2 Felles Intro Felles introduksjonsprogram for flyktninger for bydelene Stovner, Alna, Grorud og Bjerke ble etablert som forsøksprosjekt fra august 2016. Bydel Stovner v/NAV Stovner er prosjektansvarlig. Målsetning er å oppnå at 70 % av deltakerne oppnår bærekraftig overgang til arbeid/utdanning ved gjennomført program. Samling av ressursene i felles introduksjonsprogram gir større muligheter for å oppnå nødvendig differensiering og utvikling av tilbudet, i samarbeid med Voksenopplæringen og andre aktuelle aktører. Felles introduksjonsprogram vil bl a legge vekt på utvikling av inkluderingskompetanse for å oppnå best mulig forankring i ordinært arbeidsliv.

41

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

6. FUNKSJONSOMRÅDE 2 6.1

10 11 13 14 15 16 17 18

AVDELING FOR OPPVEKST 1020 Avdeling for oppvekst Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 275 999 970 43 437 793 76 707 030 21 018 756

Dok 3 2016 254 506 853 47 658 911 62 453 137 11 195 077

Budsjett 2017 268 905 335 48 701 809 62 965 837 11 469 714

417 163 549 -21 588 463 -33 009 198 -5 722 644 -60 320 305 356 843 243

375 813 978 -28 374 146 -7 866 380

392 042 695 -28 367 717 -7 836 042

-36 240 525 339 573 453

-36 203 759 355 838 936

6.1.1 Ansvarsområde Oppvekstavdelingen har ansvar for barn og unge samt deres familier. I tett samarbeid med de øvrige avdelinger i bydelen skal avdelingen sørge for at barn og unge har gode oppvekstsvilkår.

Oppvekstavdelingen har fire seksjoner: • Barnehageseksjonen • Tverrfaglig ressurssenter • Barneverntjenesten • Seksjon fritid I tillegg er ansvaret for det kriminalitetsforebyggende arbeidet gjennom SaLTo koordinator lagt til avdelingen. Seksjonenes ansvarsområde, samt status, utfordringer og tiltak blir beskrevet i egne underkapitler.

Arbeidet reguleres av følgende lovverk med forskrifter: Lov om barnehager Lov om barneverntjenester Opplæringsloven (spesialpedagogisk bistand til førskolebarn)

6.1.2 Status Erfaringer etter etablering av en egen oppvekstavdeling er et tettere samarbeid mellom tjenestene, men det er fortsatt et potensiale for videre utvikling av samarbeid til det beste for barn og unge og deres familier.

Oppvekstavdelingen setter fokus på tverrfaglig samhandling og tidlig innsats overfor utsatte barn og unge. Dette er et utfordrende arbeid. For å få en enda bedre samhandling har avdeling for oppvekst satt i gang et samhandlingsprosjekt; «Samhandling – gevinst eller tap?». Målet er å få en felles forståelse for de oppgaver som det skal samhandles om. Når gode samhandlingsmodeller er utarbeidet internt i avdelingen, er det naturlig å gjennomføre disse i samhandling med andre avdelinger samt eksterne samarbeidspartnere.

42

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Bydelen har utarbeidet handlingsplan for vold i nære relasjoner. Oppvekstavdelingen koordinerer arbeidet og involverer alle bydelens tjenester.

6.1.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Det registreres at et høyt antall ungdommer fra bydelen ikke fullfører skolegang.

Oppvekstavdelingen har i samarbeid med bydelens øvrige tjenester et særlig ansvar for de ungdommer som dropper ut av skolen. Barn og unge med tiltak i barnevernet er i dette arbeid en viktig gruppe å følge opp. I dette arbeidet er det videre nødvendig med et tett og godt samarbeid med Utdanningsetaten.

Bydelen har ansvar for at ansatte i forebyggende sektor har kompetanse til å kartlegge og avdekke skjevutvikling blant barn og unge. Det skal vurderes hvilken kompetanse det er bruk for ved nyansettelser.

Barn som begynner på skolen skal ha gode norskkunnskaper. Resultater fra skolenes kartlegging av 1. klassinger utfordrer barnehagene til å jobbe mer systematisk med språkarbeidet så tidlig som mulig.

Familiearbeid er viktig i arbeidet med å sikre barn og unges oppvekstsvilkår. Tjenestene skal sikre at alle medarbeidere i organisasjonen har familiefokus når det jobbes med det enkelte barn og ungdom.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 3 875 -1 250 2 625

2018 4 350 -3 500 850

2019 3 350 -3 500 -150

2020 2 600 -3 500 -900

Det fremgår av tabellen at det i 2016 er ansatt en seksjonssjef for barnehager. Barnehagene vil bli fulgt opp tettere. Seksjonssjef vil jobbe tette med styrerne i forhold til systematisk sykefraværsarbeid.

Oppvekstavdelingen har ansatt en medarbeider som i samarbeid med familierådgivere på tverrfaglig ressurssenter skal jobbe forebyggende. Dette vil forebygge barnevernstiltak.

De kommunale barnehager øker kompetansen. Dette vil skje ved ansettelse av fagpedagoger samt omgjøring av stilinger fra barnehagemedarbeider til barne- og ungdomsarbeider. Ved et mer systematisk faglig arbeid vil vedtak om spesialpedagogisk hjelp forebygges.

Ved åpning av nye Fossum barnehage i 2017/2018 vil bydelen tilrettelegge to avdelinger for barn med spesialpedagogisk hjelp. Ved å samle flere barn med vedtak på samme avdeling vil vi kunne tilrettelegge bedre for gruppearbeid.

Tidlig innsats er viktig for bydelens familier. Helseavdelingen og oppvekstavdelingen vil sette i gang et prosjekt hvor det skal jobbes for en tettere samhandling mellom aktuelle seksjoner så tidlig som mulig.

43

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

6.1.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet 1.

Mål Ha fokus på hele familien gjennom samhandling med alle bydelens tjenester.

Strategier Alle medarbeidere skal ha et familieperspektiv og fokus på ressursmobilisering i sitt arbeid.

2.

Ha medarbeidere med riktig kompetanse.

Stimulere til kompetanseutvikling og et godt medarbeiderskap

3.

Bydelen skal sikre at flest mulig fullfører skolegang.

Gjennom familieperspektiv og Ressursmobilisering skal skolefrafall forebygges.

4.

Sykefravær på mindre Kompetanseutvikling enn 9 % og tettere oppfølging av medarbeidere

Tiltak - Videreutvikle felles verktøy for samhandling - Gjennom kommunikasjon og oppfølging sikre at tjenestene benytter bydelens egne tilbud for barn og unge.

- Arbeidet med å ansette fagpedagoger på alle storebarnsavdelinger fortsetter.

- felles og seksjonsvise kompetanseplaner utarbeides - Det skal utarbeides en felles handlingsplan for et helhetlig ungdomsarbeid

-

-

-

Benytte HR avdelingens kompetanse i arbeid med sykefravær.

Sykefravær gjennomgås i alle HMS-møter og formidles til medarbeiderne.

Iverksette tiltak for å mestre stress.

44

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

6.1.5 Personalplan

150 Felles avdeling oppvekst 400 Seksjon barnehager 180 Tverrfaglig senter 160 Barnevernstjenesten 170 Fritidstilbud barn og ungdom 1020 Avdeling for oppvekst

2015 1,00 250,49 24,80 60,00 13,37

2016 1,00 251,49 25,80 60,00 13,37

2017 1,00 254,20 26,80 59,00 13,37

349,66

351,66

354,37

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Barnehageseksjonen har omgjort en korttidsavdeling til en fulltidsavdeling i Haugenstua barnehage. Avdelingen er styrket med 1,71 årsverk.

Gratis kjernetid har gjennom mange år finansiert et årsverk i Smedstua Gård barnehage. Dette årsverk er nå lagt inn i stillingsbudsjettet.

Det er ikke foreslått endringer i 2017 som bidrar til personal- og arbeidsmessige konsekvenser.

6.1.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1020 Avdeling for oppvekst Sykefravær

Resultat 2015 13,1

Resultat 2. tert 2016 11,5

Måltall 2017 9

Tiltak for å opprettholde nærvær: Det er høyt sykefravær i barnehageseksjonen. Det settes i gang et prosjekt hvor tre barnehager skal delta. Ny medarbeiderundersøkelse skal følges opp systematisk i alle seksjoner.

Målekart i barnehageseksjonen følges opp systematisk. Det skal legges til rette for læring og ideutveksling på tvers av seksjoner.

45

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

7. FUNKSJONSOMRÅDE 2A – BARNEHAGER 7.1 FO 2A

FUNKSJONSOMRÅDE 2A – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL

Funksjonsområde 2A Barnehager 10 Lønn og sosiale utgifter 11 Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon 13 Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

14 Overføringer

Regnskap 2015

Dok 3

2016

Budsjett 2017

202 879 605

184 483 612

199 655 461

20 022 607

15 238 956

17 590 217

41 941 148

39 250 759

39 228 369

9 759 206

1 416 662

1 416 662

274 602 566

240 389 989

257 890 709

-21 365 715 -29 537 333 -652 644 -51 555 692

-32 290 445 -6 108 189

-27 490 627 -11 208 255

-38 398 634

-38 698 882

223 046 875

201 991 355

219 191 828

15 Finansutgifter Sum driftsutgifter 16 Salgsinntekter 17 Overføringer med krav til motytelse 18 Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

7.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner Kostra Funksjonsområde 2A funksjon Barnehager 201 Førskole

Regnskap 2015 171 885 333

Dok 3 2016 158 783 877

Budsjett 2017 167 352 064

211

Styrket tilbud til førskolebarn

26 093 223

20 191 215

28 673 500

221

Førskolelokaler og skyss

25 068 318

23 016 260

23 166 264

223 046 875

201 991 352

219 191 828

Totalt FO 2A

7.1.2 Obligatoriske sentrale og lokale måltall for funksjonsområde 2A Måltall for: Funksjonsområde 2A - Barnehager (KOU) Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet**

Måltall 2015 *

Resultat 2015 *

Måltall 2016 *

Måltall 2017 4,5

* Ny undersøkelse fra 2016 med annen skala enn gammel undersøkelse

46

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

7.1.3 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettet Nøkkeltall for FO2A – Barnehager

Oslo 2013

Oslo 2014

Oslo 2015

Bydelen Bydelen Bydelen 2013 2014 2015 Kilde

Foreldres tilfredshet med utvikling Brukerunderog læring i barnehagen 5,0 5,0 5,1 4,9 4,9 4,9 søkelsen Foreldres tilfredshet med barnets Brukerundertrivsel og trygghet i barnehagen 5,3 5,3 5,3 5,2 5,2 5,2 søkelsen Foreldres tilfredshet med Brukerundersamarbeid og medvirkning 4,7 4,7 4,8 4,7 4,6 4,7 søkelsen Andel ansatte i alt i barnehagene KOSTRAmed barnehagelærerutdanning 30,5 % 31,8 % 33,4 % 31,2 % 30,4 % 32,6 % bydel nivå 3 Andel ansatte i alt i barnehagene KOSTRAmed annen pedagogisk utdanning 7,9 % 7,8 % 12,5 % 4,9 % 3,5 % 10,8 % bydel nivå 3 Andel styrere og pedagogiske KOSTRAledere med godkjent utdanning 79,0% 83,6% 86,1 % 82,0 % 87,0 % 89,9 % bydel nivå 3 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal KOSTRAbarnehage 172 087 179 475 183 501 163 927 172 578 180 637 bydel nivå 3 Utbygging Antall barn 1-2 år med KOSTRAbarnehageplass i bydelen 13 358 13 359 13 512 306 310 308 bydel nivå 3 Antall barn 3-5 år med KOSTRAbarnehageplass i bydelen 22 647 22 986 22 970 1 030 1 018 987 bydel nivå 3 * Barn med barnehageplass fra språklige og kulturelle minoriteter / Barn 1-5 når med innvandringsbakgrunn

7.2

10 11 13 14 15 16 17 18

SEKSJON BARNEHAGE

400 Seksjon barnehage Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 170 839 215 15 492 473 38 197 981 8 991 650 233 521 319 -21 362 067 -21 633 776 -652 644 -43 648 487 189 872 833

Dok 3 Budsjett 2017 2016 154 495 000 163 060 868 14 291 621 14 544 163 39 250 759 39 228 369 1 284 547 1 284 547 209 321 927 -27 490 626 -1 386 937

218 117 947 -27 490 627 -1 386 937

-28 877 562 180 444 366

-28 877 564 189 240 383

7.2.1 Ansvarsområde Barnehage er et pedagogisk tilbud til barn i førskolealder. Tilbudet reguleres i Lov om barnehager og rammeplanen for barnehager. Lovverket omfatter kommunale og ikkekommunale barnehager. Seksjon barnehage skal etter Lov om barnehager tilrettelegge for et samordnet opptak. Lovfestet rett til barnehageplass gjelder barn som fyller ett år innen 31.08 i det aktuelle året og som søker barnehageplass ved hovedopptaket innen 1. mars.

Ansvar for godkjenning og tilsyn av både kommunale og ikke-kommunale barnehager er delegert til oppvekstavdelingen, barnehagekontoret. Dette reguleres i Lov om barnehager § 16.

47

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlig tilskudd.

7.2.2 Status Bydelen har 19 kommunale barnehager og 4 private barnehage. Bydelen har 1300 plasser fordelt på henholdsvis 1122 i kommunale og 178 i private barnehager. Samlet er 976 plasser for barn over 3 år og 324 plasser for barn under 3 år. Bydelen tilbyr plass til alle som har lovfestet rett til barnehageplass. Det er likevel ventelister da mange søker plass etter 1. mars og dermed ikke får benyttet sin lovfestede rett til barnehageplass.

Oslo kommune innfører høsten 2016 opptakssystemet IST for barnehager. Opptakssystemet er fulldigitalisert. Foreldre har siden høsten 2016 mulighet til å se hvilken plass de har på ventelisten. Ved tilbud om plass vil foresatte fortsatt få tilbudet på SMS og e-post, hvis de ikke svarer på e-post vil tilbudet i tillegg bli sendt ut i ordinær postgang. Dette sikrer at foresatte mottar barnehagetilbudet. Nasjonal ordning med gratis kjernetid for 3-, 4- og 5 åringer er innført fra august 2016 for familier med samlet inntekt under 417 000,-. Bydel Stovner er omfattet av vedtak i bystyret om gratis kjernetid til 4- og 5 åringer med samlet familieinntekt mellom 417 000,- og 603 000,Andelen minoritetsspråklige barn i bydelens barnehager er 76 %. Bydelens barnehager har over mange år hatt et stort fokus på arbeidet med språkmiljø. Kravene til systematikk i arbeidet har økt etter innføring av Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling og Oslostandard for godt språkmiljø (SPROFF). I samarbeid med PPT har 3 barnehager deltatt i SPROFF. Oslo kommune har et krav om nivå B1 ved fast ansettelse i Oslos barnehager.

Bydelen har siden 2013 hatt systematisk norskopplæring for medarbeidere innenfor målgruppen. Høsten 2016 har opplæringen fokus på en til en opplæring med lærer fra Oslo voksenopplæring Skullerud med mål om bestått norskprøve før nyttår 2016.

7.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Sykefraværet i bydelens kommunale barnehager har over tid vært høyt, noe som påvirker kvaliteten på barnehagetilbudet. Dette er en utfordring det jobbes systematisk med.

Systematisk arbeid med språk i tråd med Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling og Oslostandard for godt språkmiljø skal følges opp i alle kommunale barnehager. Kvaliteten på dette arbeidet er avgjørende for å nå målet om at alle skal kunne norsk før skolestart. Det er en utfordring at foresatte søker få barnehager eller ikke tar i mot tilbud i barnehager de ikke har søkt.

Bydelens barnehager skal jobbe med å forankre familieperspektivet og se sin rolle i laget rundt barnet i tråd med Strategisk plan og programbeskrivelsen for Groruddalssatsingen 2016-2026.

Samhandlingen med andre tjenester til barn og unge i bydelen må videreutvikles.

48

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

7.2.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål Strategier 1.

Alle barn skal kunne Kompetanseheving norsk før skolestart ved å styrke det allmenpedagogiske arbeidet i barnehagene.

2.

Ha fokus på barnet som en del av familien.

7.3 10 11 13 14 15 16 17 18

Kompetanseheving med fokus på familieperspektivet.

Tiltak - Utarbeide lokal plan for systematisk observasjon og oppfølging av barns språkutvikling.

- Norskopplæring for medarbeidere i barnehagene - Kurs/opplæring i temaet barn i familien.

SEKSJON TVERRFAGLIG RESSURSSENTER

180 Tverrfaglig senter Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 24 625 841 1 666 229 369 204 143 726 26 805 000

Dok 3 Budsjett 2017 2016 24 232 919 30 637 557 338 877 381 595 23 464 23 464

31 042 616

-1 580 431

24 595 260 -6 430 -4 375 166

-1 580 431 25 224 569

-4 381 596 20 213 664

-4 344 828 26 697 788

-4 344 828

7.3.1 Ansvarsområde • Rett til spesialpedagogisk hjelp, barnehageloven §19 a , 0-6 år o Veiledning og direkte hjelp • Barn med nedsatt funksjonsevne, barnehageloven § 19 g, 0-6 år o Vurdering av ekstra ressurser og tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne • Språkstøttende tiltak til barn i barnehage, 0-6 år o Tospråklig støtte, språkpedagoger, direkte arbeid og veiledning •

Forebyggende arbeid ovenfor barn og familier o Kartlegging og observasjon o Veiledning og kompetanseheving til barnehagepersonalet og støtteressurser o Foreldreveiledningsgrupper o Individuell foreldreveiledning

49

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

7.3.2 Status Tverrfaglig ressurssenter har i perioden fra 1.1.2016 til 30.10.16 mottatt 100 henvisninger fra barnehage, helsestasjon og barnevern.. Det er iverksatt tiltak i alle disse sakene. Bydelen har mange barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Det registreres mange barn med utviklingsforstyrrelser innenfor autismespekteret, men også en økning av barn med andre diagnoser og store sammensatte vansker. De aller fleste går i ordinære barnehager i bydelen, og det er behov for tett oppfølging i hverdagen for at disse barna skal kunne nyttiggjøre seg en ordinær barnehageplass. Ressurssenteret jobber med veiledning til foreldre og barnehage og direkte hjelp til barnet.

Over 80 barn har mottatt hjelp fra språkpedagog eller tospråklig støtte i løpet av året. Vi ser at hjelpen ofte kommer inn for sent. Det jobbes i samarbeid med utdanningsetaten om implementeringen av metoder for å jobbe mer systematisk med språk i barnehagen.

Språkpedagogene ved ressurssenteret skal ha veiledningsansvar for dette.

Ressurssenteret har videreutviklet familieteamet og jobber med å innarbeide familieperspektivet i praksis. Det er et mål å nå familier med behov for veiledning og støtte på et tidlig tidspunkt. Dette arbeidet er godt i gang i samarbeid med helsestasjon og barnehagene.

Det er etablert flere gruppeveiledningstilbud til foreldre i bydelen. Gruppetilbud medvirker til ressursmobilisering og er med på å skape nettverk hvor foreldre lærer av hverandre. Det har vært gjennomført flere ulike foreldreveiledningsgrupper, også til foreldre som har barn med spesielle behov. Det jobbes med mer samhandling mellom seksjon barnehage og ressurssenteret for barn med spesielle behov og barn med språklig utfordringer.

7.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Det er et stort press i forhold til kapasitet i ressurssenteret, og derfor utfordrende å komme tidlig nok inn i familier for å hindre skjevutvikling. Dette krever tverrfaglig tilnærming og samhandling. Bydelen har mange barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og oppfølging og støtte i hverdagen. Utfordringen er særlig stor for barn med utviklingsforstyrrelser innenfor autismespekteret. Barnehage og ressurssenter skal samarbeide mer om hvordan barn med særlige behov skal ivaretas i bydelens barnehager.

50

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

7.3.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål Strategier 1 Ha et helhetlig Ha samordnet innsats overfor familieperspektiv. barn og familier.

Sikre familieinvolvering og foreldredeltakelse.

2

3

Ha god kvalitet og organisering av arbeidet med barn med særskilte behov

Barn med forsinket språkutvikling skal ivaretas innenfor barnehagens ordinære rammer

Ivareta familieperspektivet gjennom arbeidet i familieteamet.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon ved å søke etter nye tilnærmingsmåter Ressursmobilisering i form av tidlig innsats og systematisk språkarbeid

Tiltak - Kontinuerlig evaluere og utvikle mottaksteam på ressurssenteret - Gjennomføre samhandlingsprosjekt med Avdeling Helse - Holdningsskapende arbeid - Styrke samarbeidet mellom støtteressurser og barnehagens bemanning gjennom bedre samhandling i hverdagen

-

-

Systematisk observasjon og oppfølging av barns språkutvikling og språkmiljø.

Språkpedagogene deltar i arbeidet med en helhetlig plan for språkarbeid i bydelens barnehager

51

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

8. FUNKSJONSOMRÅDE 2B – OPPVEKST 8.1 FUNKSJONSOMRÅDE 2B – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL Helsestasjonen ligger til funksjonsområde 2B men er beskrevet under helseavdelingen, på funksjonsområde 3. Funksjonsområdet omfatter for øvrig barneverntjenesten og seksjon fritid.

FO 2 Funksjonsområde 2B Oppvekst 10 Lønn og sosiale utgifter

Regnskap 2015 102 767 899

96 461 982

Budsjett 2017 97 774 307

29 356 271

48 991 302

44 370 258

40 734 970 12 059 382

25 392 514 10 025 941

25 951 978 10 300 578

184 918 522 -634 033 -13 364 626 -5 145 000 -19 143 659 165 774 863

180 871 739 -2 343 871 -4 376 196

178 397 121 -915 590 -5 904 899

-6 720 067 174 151 672

-6 820 489 171 576 632

11 Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon 13 Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

14 Overføringer 15 Finansutgifter Sum driftsutgifter 16 Salgsinntekter 17 Overføringer med krav til motytelse 18 Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Dok 3

2016

8.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner Kostra Funksjonsområde 2B funksjon Oppvekst 231 Aktivitetstilbud barn og unge

Regnskap 2015 14 519 893

Dok 3 2016 16 796 136

Budsjett 2017 19 131 639

232

Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste

24 231 496

25 162 213

24 922 461

244

Barnevernstjeneste

38 432 258

48 335 618

47 594 871

251

Barneverntiltak i familien

9 053 344

8 698 790

9 154 474

252

Barneverntiltak utenfor familien

79 537 872

75 158 927

71 773 187

165 774 863

174 151 684

172 576 632

Totalt FO 2B

8.1.2 Obligatoriske – sentrale måltall for funksjonsområde 2B Måltall for: Funksjonsområde 2B

Måltall 2015

Resultat 2015

Måltall 2016

Måltall 2017

Barnevern Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd.

100 %

92,0 %

100 %

100 %

52

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

3.1.1 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettet Nøkkeltall for FO2B Oppvekst

Oslo 2013

Oslo 2014

Oslo Stovne Stovne Stovne Kilde2015 r 2013 r 2014 r 2015 grunnlag

Barnevern Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år - barneverntjenesten Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år Antall barn i tiltak som ikke er plasseringstiltak i løpet av året * Antall barn med plasseringstiltak i løpet av året * Antall barn i tiltak som ikke er plasseringstiltak pr 31.12 ** Antall barn med plasseringstiltak pr 31.12 ** Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet Brutto driftutgifter pr barn (f. 244) Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak som ikke er plasseringstiltak (f. 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Andel barn som ikke er i plasseringstiltak av alle barn i tiltak i Antall oppholdsdøgn i barnevernsinstitusjoner **** Gjennomsnittlig oppholdsdøgn pr barn i barnevernsinstitusjon Andel barn med hjelpetiltak som har gyldig tiltaksplan per 31.12.

Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har plasseringsansvaret Antall ubehandlede undersøkelser per 31.12

11 528

11 887

12 172

17 433

16 430

4,7

4,4

4,4

6,1

6,3

4 018

3 811

3 982

306

335

1 812

1 796

1 712

166

149

2 489

2 306

2 457

190

170

1 364

1 362

1 313

125

117

162 299

166 691

48 456

52 454

48 248

54 214

50 792

35 036

35 670

34 263

44 529

33 719

547 293

544 129

69

68

70

65

69

64 227

55 807

53 515

6 316

5 142

158

153

150

218

198

93 %

93 %

94 %

96 %

98 %

3,2

3,2

3,4

3,3

3,4

1 066

1 337

1 363

105

122

2 253

2 410

2 152

2 203

2 705

25,0

26,3

26,7

22,5

24,6

160 327 174 627 148 661

593 207 590 819 549 154

Kostra-bydel 16 247 nivå 2 Kostra-bydel 6,4 nivå 2 Kostra-bydel 357 nivå 3 Kostra-bydel 141 nivå 3 Kostra-bydel 173 nivå 3 Kostra-bydel 105 nivå 3 Kostra-bydel 142 399 nivå 2 Kostra-bydel 47 173 nivå 2 Kostra-bydel 25 448 nivå 2 Kostra-bydel 576 426 nivå 2 Kostra-bydel 72 nivå 3 - beregn. Årsstatistikk 5 136 Tabell 2-4-2-B1 Årsstatistikk 245 Tabell 2-4-2-B1 Årsstatistikk 97 % Tabell 2-4-1-B Årsstatistikk 3,4 Tabell 2-5 Årsstatistikk 102 Tabell 2-3-A

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innbygger 0-20 år (f. 232) Årsverk i alt pr 10 000 innbyggere 0-20 år (f. 232) *****

Kostra-bydel 2 220 nivå 2. årsstatistikk 25,3 tabell 2-B-1-A1

Tilbud til barn og unge Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud Kostra-bydel barn og unge pr innbygger 6-20 år 2 425 2 480 2 220 2 241 2 322 1 719 nivå 2 Nøkkeltallene over for Oslo = bydelene totalt * Grunnet feil i datagrunnlaget til 2 bydeler for 2013, er antall barn uten plasseringstiltak i ca. 100 for lavt og antall med plasseringstiltak ca. 100 for høyt. ** Tall for 2012 er hentet fra årsstatistikk for bydelene, tabell 2-4-1-A1 *** Feil i datagrunnlaget gjør at resultatet for 2013 er litt for lavt. **** Begrenset til typer institusjoner som er omfattet av forskrift om godkjenning. Mer korrekt tallgrunnlag f.o.m. 2013. ***** Teller/nevner på Kostra bydel - nivå 3 Kommunehelsetjeneste og Behovsprofil. Antall årsverk per år/innbyggere 0-20 år ***** Teller/nevner fra årsstatistikk for bydelene. [Antall årsverk per år/innbyggere 0-20 år * 10000] – NB! Endret i 2015 som følge av overgang til registerdata hos ssb og manglende bydelsfordeling, årsstatistikk for bydelene ligger til grunn. ****** Teller/nevner på Kostra bydel – nivå 3 kulturtilbud. Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (f.

231)/innbyggere 6-20 år.

53

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

8.1.3 Budsjettpremisser Budsjettpremisser for KOSTRA-funksjon 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet Antall barn med plasseringstiltak i løpet av budsjettåret Brutto årlige driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (Brutto driftsutgifter f. 252/Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av året) Antall oppholdsdøgn i institusjon i løpet av året (Kun institusjon som faller inn under godkjenningsforskriften - ikke til for eksempel familiesenter, og kun til barn under 18 år) Gjennomsnittlig pris pr oppholdsdøgn (kun døgnprisen art 12929 og 13795 -ikke arten "institusjonstillegg" 14714)

8.2

10 11 13 14 15 16 17 18

Bydelen 135

531 653

4 400

6 505

SEKSJON BARNEVERN

160 Seksjon barnevern Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 67 130 683 21 502 965 35 955 752 10 563 725 135 153 125 -81 314 -8 540 692 -30 000 -8 652 006 126 501 119

Dok 3 Budsjett 2017 2016 64 433 090 62 820 928 29 218 427 29 911 689 20 882 535 21 512 101 9 470 574 9 745 212 124 004 625 -100 000 -1 200 239

123 989 930 -100 000 -1 200 239

-1 300 239 122 704 385

-1 300 239 122 689 691

8.2.1 Ansvarsområde Barneverntjenestens ansvarsområde er å sikre at barn, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenestens virksomhet er hjemlet i lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter, rundskriv med mere. Tiltak etter denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Tiltak kan under gitte forutsetninger opprettholdes til ungdommen er 23 år.

Barneverntjenestens oppgaver er lovpålagte og omfatter mottak og gjennomgang av bekymringsmeldinger, undersøkelser av barns situasjon og iverksetting av tiltak i hjemmet.

Videre har barneverntjenesten, i tilfeller hvor hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, adgang til å kunne plassere barn utenfor hjemmet.

Barneverntjenesten har også et ansvar for å bidra i det generelt forebyggende arbeidet blant barn. Dette omfatter deltakelse i tverrfaglig samarbeid rundt målgruppen, både i form av råd og veiledning og i det konkrete tiltaksarbeidet.

54

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

8.2.2 Status Barneverntjenestens totale utgifter, justert for prisstigning, viste en svak nedgang fra 2014 til 2015. Prognosene for 2016 viser ingen økning av de totale utgiftene. Dette selv om antall plasseringsdøgn i institusjon, som har stor betydning for barneverntjenestens utgifter, har gått noe opp når en sammenligner situasjonen per 01.10.2016 med samme tidspunkt i 2015. Det har vært satt særlig fokus på oppfølging og forhandling av kontraktsinngåelse ved institusjonsopphold, og døgnprisen er redusert sammenlignet med 2015.

Barneverntjenesten har over tid utviklet tiltak i egen regi i form av beredskapshjem og hjemmebaserte miljøterapeutiske tiltak. I løpet av 2016 har antall beredskapshjem blitt redusert fra syv til fem. Reduksjonen skjedde som en følge av redusert behov for beredskapshjemsplasser, ved å tilby tettere oppfølging i hjemmet i kritiske faser, og fordi noen av ungdommene har hatt behov for mer omfattende tiltak enn det rammen av et hjem kan tilby.

Barneverntjenesten satser på rekruttering av fosterhjem både i og utenfor familien. Videre satses det på å gi tilstrekkelig veiledning til fosterforeldre for at de skal kunne stå i oppgaven over tid.

Barneverntjenesten har god kontroll på det forvaltningsmessige arbeidet knyttet til å oppfylle lovens krav og lovpålagte frister. Arbeidet med mottak av meldinger, undersøkelser, evalueringer og tiltaksplaner har tilfredsstillende måloppnåelse. Dette gjelder også den lovpålagte oppfølgingen av barn under omsorg. Det arbeides ut fra en tanke om at god kvalitet på tjenestene og rettsikkerhet for brukere betinger et kontinuerlig fokus på å videreutvikle og styrke det faglige arbeidet.

Det har over flere år vært en jevn økning i antall meldinger til barneverntjenesten, og dette har påvirket den totale arbeidsbelastningen i alle deler av tjenesten. Fra 2014 til 2015 var det en stabilisering av meldingsantallet, og per 01.10.2016 viser meldingstallet en svak oppgang fra 2015. Etter omstilling av barneverntjenesten i 2014 har innretningen av arbeidsmodeller og metoder for å møte utfordringen ved økt meldingstall fungert hensiktsmessig.

Barneverntjenesten jobber systematisk med andre aktører som skole, barnehage, politi og helseinstitusjoner for å sikre at informasjon om barneverntjenestens rolle og mandat blir oppfattet korrekt. Dette for å sikre at andre instanser melder bekymring når dette er nødvendig ut fra barnets behov. Det gjennomføres også møter med frivillige organisasjoner for å informere befolkningen om barneverntjenestens rolle, og for å redusere terskelen rundt det å be om hjelp når nødvendig.

Barneverntjenesten har langt på vei lykkes i å omstille tjenesten i form av å bygge opp egne lokale tiltak som erstatter kjøp av tjenester fra eksterne leverandører. Tjenesten har de senere år hatt et faglig løft ved å systematisere det faglige arbeidet. Utvalgte satsningsområder i denne sammenheng har vært opplæring i metodene Circle of security, Kvellometoden, Barnesamtalen, kultursensitivt barnevern og voldsarbeid. Barn og unges egen kunnskap skal være en vesentlig del av barneverntjenestens arbeid i alle ledd av en barnevernssak, og dette skal være med på å danne grunnlag for barneverntjenestens kontinuerlige forbedringsarbeid.

8.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Barneverntjenesten må være omstillingsdyktig. Det er en utfordring å kunne tilby tjenester i tråd med brukernes behov og utviklingen i bydelens befolkning. Tjenestene skal gjenspeile den utvikling som skjer innen barneversfeltet når det gjelder lovkrav, forskning, metodeutvikling og barn og unges egen kunnskap.

55

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Barneverntjenesten må samarbeide både med andre offentlige instanser og familier som er i behov av hjelp for å sikre tidlig og riktig innsats for barn i risiko. For å oppnå dette må nødvendig og korrekt informasjon om barneverntjenestens rolle og mandat formidles både til samarbeidspartnere og befolkningen.

Mange av barneverntjenestens tiltak medfører store kostnader for bydelen. Det er nødvendig med god ressursutnyttelse for å sikre tidlig og riktig innsats rundt barn i risiko. Ut fra en faglig vurdering er fosterhjem et bedre alternativ enn institusjon for de fleste barn som ikke kan bo hjemme, samtidig som det er en mer gunstig løsning økonomisk. Det er imidlertid en utfordring at det finnes for få egnede fosterhjem, og at barn i noen tilfeller blir plassert på institusjon fordi en ikke klarer å rekruttere fosterhjem. Barneverntjenesten har et særlig ansvar for å finne gode tiltak for barn under barnevernets omsorg. Behovet for fosterhjem blir i liten grad dekket gjennom fosterhjemsavdelingen i barne- og familieetaten, og barneverntjenesten må ofte selv rekruttere fosterhjem. Rekrutteringen skjer i konkurranse med private aktører og andre barneverntjenester. Kjøp av fosterhjemtjenester gjennom private aktører fører til høyere kostnader enn om barneverntjenesten ansetter hjemmene selv.

8.2.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1 Sikre tidlig og riktig innsats for barn i risiko.

2

Ha et omstillingsdyktig tiltaksapparat i egen regi

3

Ha ansatte med høy faglig kompetanse

Strategier Benytte familieperspektiv og ressursmobilisering for å ivareta tidlig innsats.

Tiltak - Sikre god informasjon om barnevernet til befolkning og samarbeidspartnere - Opprettholde mottaksmodell som Fokus på kontinuerlig sikrer rask intervensjon forbedring og i alvorlige saker innovasjon i arbeidet. - Videreutvikle undersøkelsesarbeid og evaluering av tiltakssaker Ressursmobilisering i - Halvårsevalueringer av egne tjenester egne tilbud for å sikre at tiltakene er i tråd med Kontinuerlig målgruppens behov forbedring og innovasjon ved å videreutvikle eget tiltaksapparat.

Sikre - Videreføre og kompetanseheving av videreutvikle ansatte. opplæringstiltak - Sikre kompetanse på utvalgte satsningsområder

56

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet 4

5

8.3

10 11 13 14 15 16 17 18

Mål Barn som ikke kan bo hjemme skal bo i fosterhjem når dette er vurdert å være det best egnede omsorgstiltaket Barnevernet skal utvikles i et samspill mellom forskning, praksiserfaringer og barn og unges egen kunnskap

Strategier Ressursmobilisering for å rekruttere egnede fosterhjem.

Tiltak - Rekruttere fosterhjem i egen regi - Alltid vurdere rekruttering av slektsfosterhjem

Kompetanseheving gjennom systematisk samarbeid med ulike fagmiljøer.

-

Kontinuerlig forbedring og innovasjon

-

Bedre samarbeid med interesseorganisasjoner.

Utvikle egne barnevernsproffer Videreføre samarbeidet med utdanningsinstitusjoner Sikre nødvendig kompetanse blant ansatte i form av kurs/opplæring

SEKSJON FRITID

170 Seksjon fritid Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 12 425 952 4 340 930 2 184 093 1 307 966 20 258 941 -145 082 -1 242 611 -5 040 000 -6 427 693 13 831 248

Dok 3 Budsjett 2017 2016 10 401 393 11 404 848 3 655 851 3 710 228 2 319 843 2 225 368 416 491 416 491 16 793 579 -727 090 -904 038

17 756 935 -727 090 -904 038

-1 631 128 15 162 451

-1 631 128 16 125 807

8.3.1 Ansvarsområde Seksjon fritid har som hovedoppgave å drive fritidsaktiviteter for barn og unge innenfor et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Seksjonen skal utvikle og drifte gode, åpne møteplasser med utgangspunkt i bydelens befolkningssammensetning og bidra til at barn og unge får en god oppvekst og mulighet for å medvirke i utvikling av bydelens fritidstilbud.

Seksjonen driver følgende tjenestesteder: Stovner Rockefabrikk og Oslo ungdommens Motorsenter, som begge er byomfattende tiltak, Verdenshuset Haugenstua, Rommen kultursenter samt ungdomstilbudet #Biblo i samarbeid med Deichmanske bibliotek.

8.3.2 Status Ved å bruke kultur- og sosialfaglig metodikk i barne- og ungdomsarbeidet, skapes det muligheter for tidlig intervensjon på arenaer der barn og unge deltar ut fra egen motivasjon.

Gjennom prosjektarbeid og i den ordinære driften involveres barn og unge i utvikling og gjennomføring av fritidsaktiviteter. Dette gir mestringsopplevelser og kompetanse og mulighet 57

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

til å mobilisere egne ressurser. Seksjonen har et godt samarbeid med idrett, frivillige lag og organisasjoner, noe som er med på å styrke barne- og ungdomsarbeidet i bydelen. Samarbeidet gjør at de lokalene bydelen disponerer brukes på en mer effektiv måte og utløser en større bredde i aktivitetstilbudet til målgruppen. Seksjon fritid har samarbeidsavtaler med eksterne parter om å drive aktiviteter på andres arenaer. Avtalen gir mulighet for en større samhandling med eksterne parter og andre fagfelt som også har fokus på barn og unge.

8.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Verdenshuset og Biblioteket #Biblo er åpne arenaer der barn og ungdom bruker lokalene og tilhørende fasiliteter også utover bemannet åpningstid. Det registreres en økning i antall barn og ungdom på disse arenaene. Samarbeidet med Deichmanske bibliotek avd. Stovner er uavklart på grunn av mulig flytting til nye lokaler i Stovner senter. Seksjon Fritid vil fremover være i dialog med Deichmanske bibliotek om hvilken rolle bydelen skal ha i det fremtidige samarbeid.

Bygningsmassen på Groruddalen motorsenter og skateanlegg er i dårlig forfatning og umoderne etter dagens krav. Det er behov for å følge opp det arbeidet som ble startet gjennom Groruddalsatsningen, områdeløft Haugenstua, om å bygge et nytt motor- og skatesenter.

Med bakgrunn i verbalvedtak i budsjettet for 2016 og ungdomsinitiativ for å få fritidsklubb i bydelen, er det satt ned arbeidsgruppe som skal jobbe frem tre ulike ungdomskonsepter som skal presenteres for politikerne i januar 2017. Dette gir muligheter for å se på hvordan ressursene i seksjon fritid skal benyttes fremover, men gir også en utfordring i forhold til forventninger skapt av ytre forutsetninger som seksjonen selv ikke råder over.

Det jobbes med å utforme en felles kompetanseplan i oppvekstavdelingen. Etter dette arbeid skal seksjon fritid utarbeide en egen kompetanseplan for seksjonen.

8.3.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1.

Alle skal ha lik mulighet til deltakelse på fritidsaktiviteter

2.

Bydelen skal ha et ungdomstiltak med stor grad av brukerinvolvering.

Strategier Ressursmobilisering og informasjon

Tiltak - Jobbe med informasjon og motivasjon internt og Videreføre tilbud som eksternt. har en sosial profil og - Informere via sosiale er allment medier som tilgjengelig. målgruppen benytter.

- Søke prosjektmidler for at hvert tjenestested utvikler minst et fritidstilbud i feriene.

Ressursmobilisering i - Utarbeide et form av medvirkning ungdomskonsept i fra brukerne samarbeid med de ulike brukergruppene

58

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet 3.

4.

8.4

Mål Bydelens barn og unge tar del i utforming av egne aktiviteter.

Hindre negativ utvikling for barn og unge i utsatte grupper

Strategier Tiltak Ressursmobilisering - Barn og unges og kompetanseheving medvirkning ved deltakelse i kartlegges for å kunne utviklingsprosesser. videreutvikle og evaluere aktivitetene.

Kompetanseutvikling - Utarbeide egen i form av felles kompetanseplan kompetanseplan og - Videreføre økt tverrfaglig samhandlingsarbeidet kompetanse. mellom seksjon fritid og barnevern

KRIMINALITETSFOREBYGGENDE UNGDOMSARBEID

8.4.1 Ansvarsområde Salto er samarbeidsmodellen mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Salto-modellen er forankret i kommuneplan Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn (sak 262/15), Salto-koordinator har ansvar for å koordinere det kriminalitetsforebyggende arbeidet i bydelen og legge til rette for at samtlige av bydelens tjenester bidrar inn i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Arbeidet er tverrsektorielt og har som hovedmål å samordne ressursene for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge. Salto har fokus på det kriminalitetsforebyggende arbeidet rettet mot målgruppen 0-23 år samt å forebygge utenforskap, utvikling av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i hele befolkningen.

8.4.2 Status Salto-arbeidet har en lokal forankret styringsgruppe med bydelsdirektør, politistasjonssjef for Stovner politistasjon, områdedirektør for utdanningsetaten samt en bydelspolitiker fra Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen (MOK)..

Tall fra 2015-rapporten om barne- og ungdomskriminalitet i Oslo viser at kriminaliteten blant unge i Oslo fortsetter å synke på tross av økning i aldersgruppen. Ung i Oslo undersøkelsen 2015 viser at 14 % av skoleungdommene i Stovner bydel har blitt tilbudt hasj og 4 % har brukt hasj, noe som er over landssnittet. Fagmiljøene antar at det her er en stor underrapportering, og det rapporteres om økende bruk av cannabis og andre stoffer. Bydelen trenger mer dokumentert kunnskap om dette.

Forebygging av voldelig ekstremisme og kriminalitet på nettet og i samfunnet har vært en del av SaLTo-arbeidet i de siste årene, og det er utarbeidet en veileder for arbeidet med å håndtere bekymring for og forebygging av blant annet hatkriminalitet.

59

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

8.4.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 De viktigste utfordringene i bydelens kriminalitetsforebyggende arbeid fremover er å innrette bydelens ungdomsarbeid slik at en kan hindre utviklingen av kriminalitet og utenforskap.

Det er nødvendig å jobbe tverrsektorielt mellom bydel, skole og politi for å forebygge og redusere rusbruken blant barn og unge i Stovner bydel. Kompetansen i bydelens tjenester må økes slik at det kan jobbes helhetlig med bekjempelse av vold i nære relasjoner, trusler og seksuelle overgrep.

8.4.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1.

Bydelens kriminalitetsforebyggende arbeid skal være forankret i politisk og administrativ ledelse.

2.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal bygges på faktabasert kunnskap.

3.

Aktivt arbeid for forebygging av vold, trusler, mobbing og seksuelle overgrep, samt voldelig ekstremisme og utenforskap.

Strategier Tiltak Ressursmobilisering i - Utarbeide en lokal bydelens tjenester. handlingsplan for SaLTo arbeidet.

Kompetanseutvikling basert på kunnskapsinnhenting.

Ressursmobilisering og kompetanseutvikling internt og eksternt.

-

-

Kartlegge omfanget/ bruk av narkotiske stoffer blant barn og unge i bydelen.

Rullere og følge opp bydelens handlingsplan for Vold i nære relasjoner (VINR).

Informasjon og opplæring av medarbeidere.

60

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9. FUNKSJONSOMRÅDE 3 – HELSE OG OMSORG 9.1

FUNKSJONSOMRÅDE 3 – BUDSJETT, MÅL- OG NØKKELTALL

FO 3 Funksjonsområde 3 Helse og omsorg 10 Lønn og sosiale utgifter

Regnskap 2015

11 Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon 13 Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

14 Overføringer 15 Finansutgifter 16 17 18 19

Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Dok 3

2016

291 156 695

304 193 673

Budsjett 2017 333 768 492

224 589 020

257 851 643

268 447 243

94 088 911

97 328 842

107 616 838

8 995 442 1 348 461

7 180 005

7 195 765

620 178 529 -38 408 988 -43 987 986 -49 701 593 -895 000 -132 993 567 487 184 963

666 554 163 -60 954 826 -49 588 099

717 028 337 -37 378 189 -75 158 008

-110 542 925 556 011 238

-112 536 197 604 492 141

9.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner Kostra Funksjonsområde 3 funksjon Helse og omsorg 233 Annet forebyggende helsearbeid 234 241

Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Diagnose, behandling, rehabilitering

253

Bistand, pleie, omsorg for eldre og funksjons.h.

254 261 733

Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende Institusjonslokaler Transport (ordninger) for funksjonshemmede Totalt FO 3

Regnskap 2015 3 218 239

Dok 3 2016 2 234 820

Budsjett 2017 4 165 356

39 994 634

38 921 690

43 923 323

22 205 458

17 987 599

19 826 500

161 461 185

188 962 217

196 520 743

240 224 270 946 755 19 134 420 487 184 963

286 829 405 718 428 20 357 071 556 011 238

318 237 847 850 588 20 967 784 604 492 141

9.1.2 Obligatoriske – sentrale måltall for funksjonsområde 3 Funksjonsområde 3 Andel av årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning 1) Antall mottakere av hverdagsrehablitering 2)

Måltall Resultat Måltall Måltall 2015 2015 2016 2017 80%

68%

80%

80%

xxx

2 101

2 000

3 000

Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere av hjemmesykepleie

>80%

86 %

>80%

>80%

Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere av praktisk bistand

>80%

86 %

>80%

>80%

1) Kilde: Kostra kvalitetsindikator pleie og omsorg. Mål og resultater omfatter Oslo kommune totalt, dvs. både bydelene og sykehjemsetaten.

2) Nytt måltall i 2016.

61

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.1.3 Obligatoriske – lokale måltall for funksjonsområde 3 Måltall for: Funksjonsområde 3 - Pleie og omsorg

Måltall 2015

Resultat 2015

Måltall 2016

Måltall 2017

1,3 %

1,3 %

1,3 %

1,3 %

7,0 %

6,8 %

7,0 %

7,0 %

30,0 %

26,4 %

30,0 %

30,0 %

45,0 %

47,8 %

50,0 %

50,0 %

1,7 %

2,1 %

1,5 %

1,5 %

8,0 %

9,2 %

9,0 %

9,0 %

30,0 %

23,3 %

30,0 %

25,0 %

Andel sykehjemsb. På tidsbegr opphold i sykehjem 3)

18,0 %

12%

12,0 %

8,0 %

Antall boenheter Omsorg+ for innbyggere over 65 4)

0,1 %

0,1

0,1 %

0,1 %

Direkte tid hos bruker (nærværstid) - hjemmesykepleie 5)

55,0 %

59 %

55,0 %

55,0 %

Direkte tid hos bruker (nærværstid) - Praktisk bistand 5) Andel utførte timer av planlagte timer (reell planlagt ressurst/ress.tid) 6)

65,0 %

67 %

68,0 %

68,0 %

95,0 %

92

95,0 %

95,0 %

Andel utførte vedtatte timer hjemmetjeneste 7)

80,0 %

78

75,0 %

75,0 %

Andel innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) Andel innbyggere 67-79 år som mottar hjemmetjenester per 31.12. 2) Andel innbyggere 80-89 år som mottar hjemmetjenester per 31.12. 2) Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester pr 31.12 2) Andel innbyggere 67-79 år som er beboere i institusjon per 31.12 1) Andel innbyggere 80-89 år som er beboere i institusjon per 31.12 1) Andel innbyggere 90 og over som er beboere i institusjon per 31.12 1)

1) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene eller sosialtjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.

2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. Lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd nr. 3 og lov om sosiale tjenester § 4 – 2a, b og e). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeider, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assisten.

3) Sykehjem, hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene. (Måltallet er endret f.o.m. 2011 fra alle institusjonsbeboere til kun sykehjemsbeboere.

4) Boliger innenfor omsorg+ konseptet, dvs. minimum 50 samlokaliserte med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager i uken (Byrådssak 243/09 Omsorg+ - organisering og innhold).

5) Direktetid hos bruker. Utført tid i brukers hjem med vedtak og uten vedtak ved akutt behov, ringetilsyn, legemiddelhåndtering iht. vedtak, andre tjenester for/sammen med bruker grunnet akutt hjelpebehov hos bruker.

6) Planlagte timer utgjør summen av de tiltakstimer som det er aktuelt å gjennomføre når det er korrigert som følge av at brukeren er på sykehus, korttidsopphold på sykehjem eller av andre grunner ikke tas med.

7) Med vedtakstimer menes de antall timer som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak (Iplos tid). Med utførte vedtakstimer menes antall utførte timer av disse.

62

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.1.4 Obligatoriske nøkkeltall Nøkkeltall for FO3 - Pleie- og omsorg

Oslo 2013

Oslo 2014

Oslo 2015

Resultat Stovner 2013

Resultat Stovner 2014

Resultat Stovner Kilde 2015 for bydelene Kriteriebef.

Korr for shj.b.

3,1 3,1 mm Kostra, nivå 3/ xxx Årsstat.

Andel personer 80+ pr 31.12 3,5 3,3 3,2 3,1 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslo tot. inkl. etater mm) 1) 13 349 13 670 13 868 xxx xxx Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslogjennomsnitt kun for bydelene) 1) 11 443 11 711 11 915 12 299 13 197 13 727 Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleieog omsorgstjenester (Oslo totalt inkl etater mm) 1) 396 902 417 905 439 928 xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleieog omsorgstjenester (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) 342 290 358 010 375 981 352 117 378 406 397 564 Netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker (Oslo totalt inkl etater mm) 1) 218 307 239 183 253 688 xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) 216 016 236 802 244 152 242 521 261 817 268 565 Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 33,2 32,5 31,3 31,1 30,8 29,8 Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,0 1,0 1,0 1,4 1,4 1,3 Andel egne innbyggere 67 - 79 år som mottar hjemmetjenester 2) 7,1 6,8 6,7 6,8 6,5 6,8 Andel egne innbyggere 80-89 år som mottar hjemmetjenester 2) 29,8 28,8 27,1 28,6 27,7 26,4 Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 45,3 44,5 45,0 44,7 46,6 47,8 Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3) 16,3 16,3 16,2 11,8 12,1 11,4 Andel egne innbyggere 67 - 79 år som bor i institusjon 3) 1,9 1,8 1,7 2,2 2,1 2,1 Andel egne innbyggere 80 - 89 år som bor i institusjon 3) 11,2 10,9 11,0 9,5 8,9 9,2 Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 34,0 34,1 33,0 24,0 28,0 23,3 Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 12,1 12,2 12,2 18,9 13,6 12,0 Saksbehandlingstid 5) for søknad om institusjonsplass 3) 12,3 12,9 12,4 13 15 10 Saksbehandlingstid 5) for søknad om praktisk bistand 23,8 26,6 24,1 21 18 18 Saksbehandlingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 7,5 5,2 5,7 8 4 4 Iverksettingstid 5) for søknad om praktisk bistand 8 9,3 10,1 7 11 8 Iverksettingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 2,2 1,4 2,2 2 2 2

Kostra, nivå 3/ Årsstat.

Kostra, nivå 3/ Årsstat.

Kostra, nivå 3/ Årsstat.

Kostra, nivå 3/ Årsstat.

Kostra, nivå 3/ Årsstat. Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk Årsstatistikk

1) Netto driftsutgifter, Kostra nivå 3-, Rapporteres kun ved årsslutt per 31.12

63

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.1.5 Budsjettpremisser Budsjettpremisser - Kostrafunksjon 253

Institusjonsplasser for brukere 67 år og over 3)

Kategori 6)

Forventede kostnader 2017

Andre direkt kjøp Institusjonsplasser Kjøp fra sykehjemsetaten innenbys/utenbys drevet av bydelen Ant plasser Forventet Andre Antall Pris pr bestilt 2017 gj.sn pris planlagte Brutto kostn plasser plass 2017 1) pr plass kjøp 2017 1) pr plass 2017 1)

Sum 2)

Ordinær sykehjemsplass Korttidsplass

835 093 751 584

131 9

109 397 183 6 764 256

Aldershjemsplass

567 864

1

567 864

Plass i skjermet avdeling

835 093

28

23 382 604

Forsterket plass - psykisk helsearbeid

835 093

9

7 515 837

Forsterket plass - annet

835 093

5

4 175 465

Plasser rehabiliteringsavd.

793 339

6

4 760 034

Plasser i andre boformer m/ heldøgns omsorg og pleie

0

Nattopphold 4)

0

Dagopphold 4) Sum institusjonsplasser for brukere 67 år og over

Institusjonsplasser for brukere 66 år og under

Kategori

116 913

5

xxxxxxx

584 565

194 xxxxxxx

0 xxxxxxx

0

Andre direkt kjøp Institusjonsplasser Kjøp fra sykehjemsetaten innenbys/utenbys drevet av bydelen Antall Ant plasser Forventet Andre Brutto kostn plasser Pris pr bestilt 2017 gj.sn pris planlagte 2017 1) kjøp 2017 1) pr plass plass 2017 1) pr plass

157 147 808 Forventede kostnader 2017

Sum 2)

Ordinær sykehjemsplass Korttidsplass

0 0

Aldershjemsplass

0

Plass i skjermet avdeling

0

Forsterket plass - psykisk helsearbeid Forsterket plass - annet

940 809

5

4 704 044

2 119 720

4

8 478 880

Plasser rehabiliteringsavd.

0

Plasser i andre boformer m/ heldøgns omsorg og pleie

0

Plasser i barne- og avlastningsboliger

1 678 830

4

2 006 763

7

Nattopphold 4)

0

Dagopphold 4) Sum institusjonsplasser for brukere 66 år og under

20 762 660 0

0 xxxxxxx

xxxxxxx

13 xxxxxxx

194 xxxxxxx

7

13 xxxxxx

33 945 584

Sum institusjonsplasser totalt for alle aldersgrupper

xxxxxxx

Andre kostnader på kostrafunksjon 253 5)

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

7 191 093 392

Forventede inntekter på kostrafunksjon 253

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

39 284 401 33 857 050

Netto budsjett på kostrafunksjon 253

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

196 520 743

1) Beregnes som gjennomsnittlige antall plasser gjennom året.

2) Sum forventede kostnader beregnes som summen av produktet av pris ganger plass i de tre kategoriene kjøp fra sykehjemsetaten, andre direktekjøp innenbys/utenbys og institusjonsplasser drevet av bydelen selv.

3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i lov om helsetjenester i kommunene eller sosialtjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.

Barneboliger og avlastningsboliger skal være med.

4) Her føres plasser til dagopphold og nattopphold som er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven hvor det kan fattes vedtak om vederlag etter vederlagsforskriften (KOSTRA funksjon253).

5) Andre kostnader kan være en del av bestillerenhetens arbeid som har med vurdering av søknader, tildeling og oppfølging av tjenester til enkeltbrukere som skal knyttes til funksjon 253, samt ressursinnsatsen til den del av merkantile støttefunksjoner som går med til arbeid som er knyttet til betjening av tjenester/tjenestesteder i forbindelse med registrering av brukere, beregning og oppfølging av brukerbetaling og andre merkantile oppgaver som skal føres på funksjon 253.

6) Bydelen kan fritt legge inn nye linjer dersom de ønsker å spesifisere på flere kategorier.

64

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Budsjettpremisser hjemmetjenester - Kostrafunksjon 254 Utførte/ budsjetterte vedtakstimer til mottakere 66 år og under/antall Forventet antall utførte/budsjetterte timer 1) hjemmetjeneste per mnd mottagere 66 - årsgjennomsnitt år og under Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand 2) pr mnd (ekskl. boliger/bofelleskap og BPA)

Utførte/ budsjetterte vedtakstimer til mottakere 67 år og over/antall mottagere 67 år og over Sum

Forventet pris/kostnad pr utførte/ budsjetterte vedtakstime 4)

Forventet årskostnad (ant. vedtakstimer pr mnd* pris * 12 mnd)

294

1 014

1 308

457

7 178 917

14 772

382

15 154

1 069

194 355 802

2 364

114

2 478

293

8 721 719

3 275

5 615

8 890

818

87 246 106

1 080

95

1 175

255

3 594 966

2 673

567

3 240

163

6 345 443

1 192

0

1 192

454

6 496 180

Antall mottagere av kun praktisk bistand

70

151

221 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

Antall mottagere av kun hjemmesykepleie

174

142

316 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

Antall mottagere av både praktisk bistand og hjemmesykepleie

115

145

260 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

Antall mottakere av omsorgslønn

53

9

62 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

Antall mottakere av avlastning utenfor institusjon

33

0

33 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

Gjennomsnittlig antall utførte vedtakstimer praktisk bistand pr mottaker Gjennomsnittlig antall utførte vedtakstimer hjemmesykepleie pr mottaker

4,2

6,7

5,9 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

18,8

32,3

62,6 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

50,4

63,0

52,3 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

36,1

0,0

36,1 xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand i boliger/bofellesskap Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer BPA Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer hjemmesykepleie 2) pr mnd (ekskl. vedt.t. "psykisk helsearbeid"- utført av psyk.sykepl. e.a) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer utført av psykiatriske sykepleiere eller andre (Psykisk helsearbeid) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til omsorgslønn Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til avlastning utenfor institusjon

Gjennomsnittlig antall utførte vedtakstimer omsorgslønn pr mottaker Gjennomsnittlig antall utførte vedtakstimer avlastning utenfor institusjon pr mottaker Andre utgifter på kostrafunksjon 254 3)

xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxx

74 450 198

Forventede inntekter på kostrafunksjon 254

xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxx

70 151 482

Netto budsjett på kostrafunksjon 254

xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxx

318 237 847

1) Med vedtakstimer menes det antall ressurstimer som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak. Med utførte/budsjetterte vedtakstimer menes antall planlagt utførte/budsjetterte timer i henhold til vedtaket.

2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (Jfr lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd nr. 3 og Lov om sosiale tjenester § 4-2 a,b og e).Hjemmesykepleien skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assisten.

3) Andre utgifter kan være innsatsteam, trygghetsalarmer, bestillerkontor, hjelpeverge, fellesutgifter (forsikring, IT kostnader, avsetning til lønnsoppgjør) med mer.

4) Kostnad pr utførte/budsjetterte vedtakstimer kan avvike fra beregnet kostnad pr vedtakstime som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak"

65

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.2

10 11 13 14 15 16 17 18

AVDELING FOR FORVALTNING OG HJEMMETJENESTER 1003 Avdeling for forvaltning og hjemmetjenester Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 103 469 791 196 646 392 82 472 799 4 185 837 39 711 386 814 530 -36 111 986 -9 346 279 -1 387 960 -46 846 225 339 968 306

Dok 3 2016 107 185 631 193 888 427 88 367 668 4 716 855

Budsjett 2017 118 460 822 199 373 139 98 530 101 4 724 847

394 158 581 -34 663 062 -8 354 342

421 088 909 -35 549 659 -8 354 342

-43 017 404 351 141 177

-43 904 001 377 184 908

9.2.1 Ansvarsområde Lover og bestemmelser som regulerer området • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Helsepersonelloven • Pasientrettighetsloven • Tilhørende forskrifter Avdelingen er inndelt i 4 seksjoner og 1 tverrfaglig vurderingsteam.

• Vurderingsteamet mottar og kartlegger alle henvendelser/søknader om helse- og omsorgstjenester der tjenester gis av seksjonene. Vurderingsteamet har ansvar for tildeling og utforming av enkeltvedtak på korttidsplass og langtidsplass. De skal sikre at bruker får informasjon om valgfrihet der hvor dette er aktuelt.

• Seksjon Søknadskontor har bestillerfunskjon med saksbehandling og forvalting av henvendelser/ søknader innen tjenesteområdet funksjonshemmede og psykisk helse.

• Seksjon Vestli og seksjon Høybråten har ansvar for utforming av enkeltvedtak, informasjon om valgfrihet, tildeling og utføring av hjemmesykepleie. Herunder eget fagteam for personer med kognitiv svikt.

• Seksjon rehabilitering og mestring har ansvar for utforming av enkeltvedtak, tildeling og utføring av hverdagsrehabilitering / rehabilitering, praktisk bistand og lavterskeltiltak som Balansekunst og seniorveiledertjeneste.

Organisert i stab til avdelingssjef er følgende ansvarsoppgaver samlet: Vedtak om oppholdsbetaling/egenbetaling/vederlag for tjenester som det kan kreves betaling for, systemansvar for Gerica, bydelens pasientadministrative system innen pleie og omsorg samt bydelens koordinerende enhet. I tillegg avdelingens ansvarsoppgaver for systematisk fagog kvalitetskontroll.

9.2.2 Status Avdeling for forvaltning og hjemmetjenester har i 2016 fokusert på operasjonalisering av strategisk plan og har iverksatt ny arbeidsmetodikk i form av tillittsmodell. Avdelingen har avviklet bestiller/utførermodell på alle funksjonsområder bortsett fra områdene funksjonshemmede, psykisk helsehjelp og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). En partssammensatt styringsgruppe jobber målrettet for å avvikle bestiller/ utførermodell også innen disse funksjonsområdene.

66

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Bydelens bruk av sykehjemsplasser har i 2016 ligget over måltall. Reduksjon av korttids/rehabiliteringsplasser ble i forbindelse med investering/ opprettelse av seksjon rehabilitering og mestring forventet å gi helårseffekt i 2016. Helårseffekt er ikke oppnådd, men med en endring i arbeidsmetodikk nærmer man seg gradvis måltall og innsparingsmålet forventes å være reelt i planperioden ved å overføre forebyggende og rehabiliterende innsats til brukers hjem.

Avdelingen har parallelt med ovennevnte hatt stor aktivitet for å systematisere internkontroll og redusere uønskede hendelser. Det er blant annet ansatt ny kompetanse ved farmasøyt og omdisponert ressurser for kontinuerlig forbedringsarbeid knyttet til bedre internkontroll.

Avdelingen er en aktiv deltaker i nettverk for digitalisering og velferdsteknologi i regi av blant annet Helseetaten. Ett årsverk for prosjektleder skal lede implementeringen av velferdsteknologi. Innen utgangen av 2016 skal alle trygghetsalarmer være digitalisert og GPSprosjektet implementert i drift.

9.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Hovedutfordringer i planperioden er å etablere ensartet informasjon, horisontal, vertikal, intern og ekstern, med tanke på å redusere forventningsgapet for hvilke tjenester avdelingen kan eller skal levere. Helse -og omsorgstjenesten står i planperioden foran et paradigmeskifte for hvordan økte behov skal løses med samme ressurstilgang, men med økt kvalitet. Bydelens eldrebefolkning er økende og vil fortsette å øke. Erfaringstall og befolkningsframskriving viser at behovet for langtidsplass på sykehjem øker og en hovedutfordring er å iverksette tiltak som sikrer at tjenester i hjemmet kan være et alternativ som bruker /pårørende opplever er forsvarlig. Bydelen er i behov av tilrettelagte boliger for å kunne sikre at flere kan bli boende lenger i eget hjem, selv etter at store hjelpebehov inntrer.

Fagsystemer som Gerica og personalsystemet HR er utfordrende for effekten av velferdsteknologi og digitale tjenester. Fagsystemene kan ikke oppdateres i takt med utvikling og muligheter som kommer i planperioden. Utfordringene er her allerede. Et eksempel, i forhold til Gerica er at i dag benytter avdelingen seg i hovedsak av digitaliserte utsendelser til bydelens innbyggere, men på grunn av manglende mulighet for skanning og elektronisk signatur, er det nødvendig å opprettholde ressurskrevende arkivering av papirversjonen da Gerica i dag ikke tilfredsstiller kravene som et fullverdig arkivsystem da lagringsmulighetene ikke følger NOARK 5 standard.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden Investering Innsparing Netto

2017 6 600 -9 000 -2 400

2018 5 850 -10 300 -4 450

2019 5 850 -10 300 -4 450

2020 5 850 -10 300 -4 450

I sin helhet er investeringene knyttet til økning av terapistillinger for å sikre god tverrfaglig kompetanse i forbindelse med opprettelsen av ny seksjon. Tjenesten har endret arbeidsmetodikk og det gis i større grad tjenester i form av rehabilitering i hjemmet med fokus på hverdagsmestring i stedet for rehabilitering i institusjon. Innsparingen er reduksjon i kjøp av antall korttid- og rehabiliteringsplasser.

67

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.2.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål Strategier 1 Bruker skal mestre å Ressursmobilisering ved å bo i eget hjem så tildele rett tjeneste til rett lenge som mulig. tid og involvere bruker/pårørende.

Kompetanseutvikling med styrking av brukernær kompetanse i 1. linje Redusere gapet mellom brukers forventning og hva tjenesten skal yte.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon i utøvelse av tjenesten.

2

Ingen uønskede Kompetanseutvikling med hendelser og avvik fokus på kultur for å melde knyttet til avvik. legemiddelhåndtering

3

Godt og tillitsbasert arbeidsmiljø

Kompetanseutvikling med fokus på holdninger og kultur.

Tiltak - Vurderingsteam sørger for informasjon og forventningsavklaring - Utvikle vurderingsteamets arbeidsmetodikk.

- Utvikle og ta i bruk nøkkeltallsinformasjon i tjenesten.

- Gjennomføre en risikoanalyse for bruk av sykehjemsplasser.

- Styrke tilstedeværelse gjennom døgnet i bolig for eldre.

- Åpne bemannet hjelpemiddellager - Videreutvikle seniorveiledertjeneste og lavterskeltilbud i samarbeid med frivillige.

- Utrede prosjekt for bygging av Omsorg+ - Videreføre arbeidet med etablering av lokale boliger til personer med kognitiv svikt.

- Kompetansekartlegging og faglig veiledning - Videreføre farmasøytstilling - Gjennomføre ny risikoanalyse - Systematisere internkontrollarbeidet.

- Iverksette pilot ”tillitsbasert arbeidsmiljø” - Kursing av ledergruppa - Utvikle nye maler for medarbeidersamtaler - Utvikle tavlemøter - Aktivt bruke kommunens verdigrunnlag (BRER) og 10faktor.

9.2.5 Personalplan 705 Felles forvalting og hjemmetjenester 700 Forvaltningsseksjonen Seksjoner for hjemmetjenester og praktisk bistand 709 Seksjon mestring 1003 Avdeling for forvaltning og hjemmetjeneste

2015 8,00 13,40 79,42 0,00

2016 8,00 10,60 66,03 19,00

2017 15,00 3,60 75,03 18,00

100,82

103,63

111,63

68

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Budsjettforslaget medfører ingen reduksjoner i stillinger eller andre negative personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser. Ett årsverk for fysioterapeut overføres til seksjon helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

9.2.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1003 Avdeling for hjemmetjeneste og forvaltning Sykefravær

Resultat 2015 9,6

Resultat 2. tert 2016 9,1

Måltall 2017 8,5

Tiltak for å opprettholde nærvær: - videreføre felles personalmøte 4 ganger per år med faglig fokus - utvikle en tillittsbasert ledelse med fokus på tydelighet, inkludering og tilstedeværelse.

- iverksette samarbeidsprosjekt med HR avdelingen, tillitsvalgte og vernetjeneste for å utvikle innovative tiltak som skaper verdier som bidrar til tillittskultur og medarbeiderskap.

- invitere til felles sosiale treffpunkt - videreføre tiltaket med felles lunsjtilbud

9.2.7 Forvaltningsseksjonen

10 11 13 14 15 16 17 18

700 Forvaltningsseksjonen Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 24 489 804 190 573 573 81 546 784 459 782 39 711 297 109 654 -34 979 794 -3 947 144

Dok 3 Budsjett 2017 2016 24 230 641 21 793 012 185 278 852 192 373 225 87 376 533 97 538 965 514 959 514 959 297 400 985 -32 105 050 -5 035 460

312 220 161 -33 105 050 -5 035 460

-38 926 938 258 182 716

-37 140 510 260 260 474

-38 140 510 274 079 651

9.2.8 Ansvarsområde Lover og bestemmelser som regulerer området – se punkt 1.1.1 Forvaltningsseksjonen består av en liten seksjon søknadskontor på 2.6 årsverk med ansvar for saksbehandling av søknader om tjenester til funksjonshemmede og psykisk syke. Seksjonen har i tillegg 1,5 årsverk med forvaltningsansvar av brukerstyrt personlig assistanse (BPA), TT-kort og støttekontakt. Søknadskontoret fatter vedtak om tjenester på individnivå. Det er valgfrihet på leverandør innenfor området brukerstyrt personlig assistent og leverandør av dagsenter for funksjonshemmede.

69

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.2.9 Status Det har vært en stor endring i søknadskontorets ansvar i 2016. Bestiller-utfører modell er avviklet innenfor funksjonsområder som dekkes av sykehjemsopphold, hjemmesykepleie, rehabilitering og praktisk bistand. Søknadskontorets ansvarsoppgaver vil reduseres ytterligere ved inngangen av planperioden. Det pågår partssammensatte arbeidsprosesser i samarbeid med Avdeling for bo- og dagtilbud og Helseavdelingen.

Kjøp av plasser/tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (tjenester til funksjonshemmede) har økt inneværende år. Det er særlig innen området avlastning for barn med omfattende funksjonshemminger og bistandsbehov. Bydelens barne- og avlastningsbolig har pr i dag for få plasser til å dekke behovet. Velferdsetaten jobber med å utforme samkjøpsavtaler på flere områder innen dette feltet, noe som på sikt kan bidra til å redusere bydelens arbeid i forbindelse med nye anskaffelser. Avdelingen har fortsatt en utfordring i kontraktsoppfølging og det er etter revisjon igangsatt nyutviklingsarbeid for å etablere nye funksjonsbeskrivelser og prosedyrer som skal sikre god faglig og økonomisk kontroll.

I forbindelse med omlegging av arbeidsmetodikk på søknadskontoret er seksjonslederstillingen omgjort til teamleder for vurderingsteam og det er en pågående arbeidsprosess for å avklare hvordan resterende oppgaver/funksjoner skal ivaretas i planperioden.

9.2.10 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Henvendelser og søknader om TT kort er jevnt økende og seksjonene har ca 3 mnd saksbehandlingstid. Det er i planperioden nødvendig å se om det er avsatt for lite ressurser til å ivareta funksjonen. Det er en utfordring å sikre at kvalitet og tiltak knyttet til kontraktsoppfølging av tjenester/ plasser utenfor kommunal tjenesteproduksjon blir ivaretatt etter krav og forventninger.

9.2.11 Mål, strategier og tiltak Prioritet 1

Mål Ha god oppfølging og kontroll av tjenester som utføres av privat leverandører

Strategier Kompetanseutvikling med vekt på riktig kompetanse på rett sted

2

Ha en optimal ressursforvaltning

God organisering av seksjonens kompetanse

Tiltak - Etablere tydelige oppfølgingsrutiner - Videreføre samarbeid med Helseetaten - Medarbeidersamtaler - Gjennomføre verdistrømsanalyse på behandling av TT søknader

70

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.2.12 Seksjoner for hjemmesykepleie, praktisk bistand og mestring

10 11 13 14 15 16 17 18

706 , 707 og 709 seksjoner for hjemmesykepleie, praktisk bistand og mestring Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015

Dok 3 Budsjett 2017 2016

71 801 390 1 403 086 1 800 289 245

75 223 154 841 001

78 314 748 781 537

49 262

49 262

73 495 521 -1 073 728 -4 141 090

76 113 417 -1 014 609 -2 468 944

79 145 547 -87 720 -2 186 891

-5 214 818 68 280 704

-3 483 553 72 629 864

-2 274 611 76 870 936

9.2.13 Ansvarsområde Lover og bestemmelser som regulerer området – se punkt 1.1.1 Hjemmetjenesten skal gi bydelens befolkning nødvendig bistand i form av hverdagsrehabilitering/rehabilitering, seniorveiledning, praktisk bistand og hjemmesykepleie.

9.2.14 Status Avvikling av bestiller-utfører modell i inneværende år har medført at saksbehandlerkompetanse er organisert i hjemmetjenesteseksjonene. Det er startet opp arbeid som skal sikre god praksis og kompetansehevende tiltak slik at brukers rettssikkerhet ivaretas i ny modell. Bydel Stovner er tidlig sammenlignet med andre bydeler og det pågår arbeidsprosesser som skal sikre god praksis.

Fagteam for personer med kognitiv svikt startet våren 2016 som pilot etter lengre tids planlegging. Erfaringsgrunnlaget er positivt både fra de som mottar tjenesten og medarbeiderne. Teamet er etablert og organisert i seksjon Vestli og består av 4 årsverk med spesialkompetanse.

Hjemmetjenestens seksjoner arbeider målrettet med utvikling av fagteam innenfor de fagfelt der innbyggere har behov av at tjenesten har kompetanse. Inneværende år har gitt gode erfaringer med 4 spesialiserte team innen legemiddeladministrering, hverdagsrehabilitering, kognitiv svikt og tverrfaglig kompetanse i første møte med bruker. Det er jobbet kontinuerlig med kompetanseutvikling og medarbeidere gis økonomisk støtte til videreutdanning. Det er startet planarbeid for uttesting av spesialiserte fagteam innen sårbehandling, palliasjon og psykisk helse.

Sykefraværet i seksjon Vestli og seksjon Høybråten er fortsatt høyt, men det er gledelig at nærværet i de spesialiserte temaene har økt gjennom året, uavhenging om de er turnustjeneste eller ikke. Seksjonene har derfor igangsatt et partssammensatt arbeid med oppgave for å finne innovative tiltak som kan etablere et tillittsbasert arbeidsmiljø.

Opprettelse av Seksjon rehabilitering og mestring har gått som planlagt og det er arbeidet målrettet med implementering, kontinuerlig forbedring og evaluering slik at tjenestene gir en god brukermedvirkning og -opplevelse. Tjenestedesigner har siden februar tilført ny kompetanse, noe som har gitt hjemmetjenestene et verktøy i det videre arbeid i form av en 71

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

visualisert tjenestereise, for å synliggjøre oppgaver og ansvar. Betydningen av kartlegging som grunnlag for å gi rett tjeneste til rett tid er forsterket gjennom dette arbeidet og er skilt ut som oppgave for et eget vurderingsteam. Erfaring så langt fra pårørende, brukere, samarbeidende parter og medarbeidere har vært ensidig positiv.

Tjenestene seniorveileder og balansekunst har i inneværende år blitt styrket med 1 årsverk for å utvikle frivillighetsarbeid og forebyggende tiltak. Det er gjennomført et prosjekt som har arrangert Balansekunst i lokaler på Vestli og Høybråten i tillegg til på Verdenshuset Haugenstua. Kursene har vært godt mottatt og det foreligger en egen evaluering av prosjektet.

Praktisk bistand er ofte første henvendelse om behov for helse og omsorgstjeneste, og tjenesten er som planlagt innlemmet i seksjon rehabilitering og mestring. Dette for å etablere tidlig innsats i form av ressursmobilisering og utsettelse av ytterligere funksjonssvikt. Det er i tillegg gitt kompetansehevende 50 timers kurs om hverdagsrehabilitering som arbeidsmetodikk for alle medarbeidere i praktisk bistand

9.2.15 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Det må vurderes om hjemmesykepleieseksjonene har riktig og nødvendig kompetanse for videreutvikling av tillittsmodellen. Dette spørsmålet må ha kontinuerlig oppmerksomhet. Ved inngangen til planperioden er det en stor utfordring at ikke alle medarbeidere har tilstrekkelig språkforståelse og kommunikasjonskompetanse. Problemet er av en slik art at det er en utfordring å løse på kort sikt. Sykefraværet i hjemmetjenesten er fortsatt for høyt og påvirker kvaliteten på tjenesten til den enkelte bruker og krever mye ressurser.

Jmf Arbeidsmiljølovens §14.4 a har medarbeidere med ufrivillig deltid rett på økning av stilling, hvis de er kontinuerlig benyttet til å dekke opp vakter som ikke kan relateres til ferie eller langvarig navngitte vikariater som eks foreldrepermisjon. I inneværende år har det medført uforutsett høye krav fra deltidsansatte. Dette utgjør en alvorlig utfordring i planperioden hvis det ikke lykkes å finne tiltak som gir kontroll.

9.2.16 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1 Brukere av tjenesten opplever kontinuitet og kjenner sin kontaktperson.

2

Alle vedtak inneholder tilfredsstillende informasjon om tildelt tjeneste og oppfyller forvaltningsrettslige krav.

Strategier God organisering av tjenestens kompetanse og ressurser

Kontinuerlig forbedring og innovasjon i form av standardisering av administrative prosesser.

Tiltak - Operasjonalisere behovsstyrt bemanning.

- Videreføre og utvikle eksiterende og nye fagteam - Pilotere tilbakemeldinger fra brukere på SMS - Styrke saksbehandlerkompetanse med vekt på det juridiske.

- Standardisere vedtaksmaler i samarbeid med Helseetaten

72

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet Mål Strategier Tiltak 3.

Brukere møter en Kompetanseutvikling i medarbeider som opptrer form av holdninger og faglig kompetent og i tråd verdier. med Oslo kommune verdigrunnlag Sikre at kommunens verdigrunnlag implementeres i daglig drift.

9.3

10 11 13 14 15 16 17 18

-

-

Etablere lokal opplæringsplan Gi økonomisk støtte til prioritert videreutdanning Sikre framdrift av pilot tillitsbasert medarbeiderskap Starte refleksjonsgrupper

AVDELING FOR BO- OG DAGTIBUD 1 011 Avdeling for bo- og dagtibud Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 133 823 496 9 038 514 6 148 868 1 823 402

Dok 3 2016 137 110 990 9 219 751 6 124 585 1 331 330

Budsjett 2017 146 657 852 8 421 544 6 164 290 1 331 330

150 834 280 -3 325 779 -28 467 232 -250 000 -32 043 011 118 791 270

153 786 656 -2 557 390 -24 236 498

162 575 016 -2 557 390 -24 236 498

-26 793 888 126 992 768

-26 793 888 135 781 128

9.3.1 Ansvarsområde Avdelingen yter tjenestetilbud i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Lovens kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor de brukere som har diagnosen utviklingshemming.

Avdelingen yter følgende tjenester: • helse- og omsorgstjenester til enkeltpersoner med utviklingshemming, autisme eller fysiske funksjonshemminger i deres egne hjem • tilbud om barnebolig og avlastning i bolig • støttekontakttilbud i gruppe • dagtilbud til personer med utviklingshemming og autisme og til personer med fysiske funksjonshemminger • dagtilbud til eldre og personer med kognitiv svikt • etter skoletidtilbud til ungdom med utviklingshemming og autisme på videregående trinn De fleste av avdelingens tjenestemottakere har et omfattende bistandsbehov, og hovedvekten bor samlokalisert i kommunale omsorgsboliger eller private borettslag. Avdeling for bo- og dagtilbud har syv seksjoner med til sammen 12 tjenestesteder.

73

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.3.2 Status Bydel Stovner har hatt en stor økning i antall personer med funksjonshemminger de siste årene, det siste året med over 30 personer. Økningen er hovedsakelig i aldersgruppen 0-12 år med utviklingshemming og i autismespekteret. Antallet med minoritetsbakgrunn øker i takt med befolkningssammensetningen. På grunnlag av dette vil det i de nærmeste årene bli et økt behov for tilbud og tjenester til målgruppen; i barnehage, avlastning, etter skoletidtilbud, dagtilbud og bistand i eget hjem. Det registreres et økende behov for veiledning til familier med barn med funksjonshemming og atferdsutfordringer. Dette gjelder veiledning rettet mot foreldrerollen, ulike utfordringer som følge av funksjonshemmingen og grensesetting overfor barna. Alle bydelens avdelinger har kontakt med barn med funksjonshemminger og deres familier, og det er et økende fokus og samarbeid på tvers av avdelinger og tjenestesteder.

Tjenester til avdelingens brukere legger beslag på betydelige ressurser. Ordningen med sambruk av personale i bolig og dagsenter har vist seg kostnadseffektivt, men det er likevel behov for å se på ytterligere tiltak. Bydelens søknadskontor er endret i inneværende år, og det pågår en prosess i de tre berørte avdelingene om arbeidsmåter og fordeling av ansvar for arbeid med vedtak og øvrig forvaltning.

Avdelingen yter tjenester til 80 personer hvorav de fleste bor samlokalisert. Barne- og avlastningsboligen flyttet i februar fra Vestlisvingen 196 til Haugentunet i Bydel Alna.

Tjenesten har 11,5 plasser og baseres på samdrift hvor hver bydel eier en personalgruppe, og deler på et årsverk for leder. Lokalene er velegnet til formålet med god tilrettelegging og store muligheter for utfoldelse, lek og samvær for barna. Størrelsen har gjort fagmiljøet mindre sårbart, og alle fagstillinger er besatt.

Avdelingen driver dagtilbud for 3 brukergrupper lokalisert på 3 ulike steder i bydelen, for til sammen ca. 80 brukere. Behov for slike tilbud til personer med utviklingshemming/autisme og eldre med demens er økende.

Avdelingen har i 2016 gjennomført en omfattende kartlegging og evaluering av tjenester og organisering i samarbeid med tillitsvalgte. Dette medfører endringer av både organisatorisk og kvalitetsmessig art. Arbeidet med implementering av tiltakene er påbegynt.

9.3.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Den største utfordringen for avdelingens i planperioden er den store økningen av personer med funksjonshemminger, og derav økt behov for tjenester og tilbud. Dette vil kreve en tverrtjenstlig og tverrfaglig tilnærming fra alle bydelens avdelinger. En vurdering av hvilke områder som vil være hensiktsmessige å digitalisere og modernisere vil være nødvendig for å frigjøre personalressurser for å møte nye behov. Innføring av tillitsmodell og byrådets krav om kvalitetsmessig gode og helhetlige tjenester med fokus på mestring og selvstendighet, innbyggerdialog, samskaping og innovasjon vil utfordre tjenesten på nye måter, både når det gjelder brukermedvirkning, kompetanseheving og rekruttering. Det er en utfordring å dekke det økende behovet for aktivitets- og omsorgstilbud til målgruppene. Videre er det nødvendig å arbeide for en mer stabil og kvalitetsmessig god tjeneste gjennom å redusere sykefravær og rekruttere god og riktig kompetanse. Små tjenestesteder er sårbare i drift og det er behov for å utrede alternativer.

En utvidelse av ordningen med fritt brukervalg for bo- og omsorgstjenester forventes å tre i kraft fra 2017. Dette vil kunne få følger for tjenestetilbudet og er en utfordring.

74

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 2 280 -800 1 480

2018 2 280 -3 300 -1 020

2019 2 280 -3 300 -1 020

2020 2 280 -4 800 -2 520

Avdeling for bo- og dagtilbud investerer i perioden 2 millioner i økt kompetanse på ansatt- og ledernivå, styrking av arbeid med kontinuerlig forbedring, faglig ansvar og myndighet på tjenestestedene, samt endring i metodikk og faglig tilnærming. Avdelingen viderefører tiltaket med å omgjøre stillinger til krav om høgskoleutdanning ved ledighet. Investeringene forventes å gi en netto innsparing på 2, 5 millioner over 2 år på personaltetthet, organisering og endring av drift på tjenestestedene. På bakgrunn av behov for å gjennomføre de tiltak, prosjekter og endringer som er nødvendig for å nå målene er det foretatt en endring i assisterende avdelingssjefs ansvars- og arbeidsoppgaver.

9.3.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1 Bydelen skal ha oversikt over behov for tjenester til personer med utviklingshemming, autisme og fysisk funksjonshemming

2

Bedre stabilitet og kvalitet på tilbudet til avdelingens brukere innenfor bydelens rammer.

Strategier Ressursmobilisering i form av tverrtjenstlig tilnærming til målgruppen.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon i form av utvikling av nye tjenestetilbud Rett kompetanse på rett sted til rett tid.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon

Tiltak - Sørge for at alle nyregistrerte meldes inn til en årlig kartlegging.

- Med grunnlag i kartleggingen vurdere behov for utvidelse av lokaler til dagtilbud og boliger.

- Styrke lederkompetansen.

- Forbedre kvaliteten i aktivitetstilbudet til eldre.

- Utrede mulighet for alternative arbeidstidsordninger - Videreføre satsing og tiltak på ernæring - Vurdere å ta i bruk alternativ faglig tilnærming for deler av brukergruppene - Etablere samlokalisert bolig med 10-12 leiligheter

75

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet 3

4

Mål Samle forvaltningsoppgaver og utøvende tjenester for mennesker med funksjonshemminger i en avdeling Bruker skal motta rett tjeneste med mål om å sikre selvstendighet, egenmestring og brukermedvirkning

Strategier Ressursmobilisering for å øke kvalitet og samhandling i forvaltning og tjenesteutøvelse.

Tiltak - Implementere en ny organisering

Kompetanseheving med vekt på faglig tilnærming

-

Kontinuerlig forbedring og innovasjon

Samhandle med brukere og pårørende

5

Sikre tidlig og riktig innsats overfor funksjonshemmede og deres familier for å forebygge skjevutvikling og behov for omfattende tjenester.

Ressursmobilisering i form av tverrtjenstlig tilnærming til målgruppen.

-

-

Kartlegge og utarbeide en lokal kompetanseplan.

Utrede aktuelle områder for digitalisering og igangsette et prosjekt.

Utrede bruk av velferdsteknologi med tanke på økt selvstendighet og egenmestring Ha et apparat for samordning og veiledning i samarbeid med aktuelle avdelinger Utvikle tilbud for barn og familier i samarbeid med øvrige avdelinger.

9.3.5 Personalplan

1011 Avdeling for bo- og dagtilbud

2015

2016

2017

160,21

163,70

167,10

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Avdelingens samlede stillingsbudsjett får en økning i 2017, hovedsakelig som følge av opprettelse av stillinger for fagansvarlig syke-/vernepleier i hver av avdelingens seksjoner.

Avdelingen har i 2016 opprettet turnus med såkalte langvakter på 12,5 timer på to tjenestesteder. Ordningen er basert på frivillighet og oppfattes hittil som positiv for brukere, og medarbeiderne som har ønsket dette har uttrykt at de er fornøyd. Ordningen vil evalueres i samarbeid med tillitsvalgte i 2017.

9.3.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1011 Avdeling for bo- og dagtilbud Sykefravær

Resultat 2015 12,5

Resultat 2. tert 2016 11,7

Måltall 2017 8,7

76

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Tiltak for å opprettholde nærvær: • Oppfølging av sykefravær vil være en prioritert oppgave for avdelingens ledere i perioden.

• Ledernes kompetanse på området skal styrkes, og lederne gis individuell oppfølging tilpasset den enkeltes behov for å nå avdelingens mål.

• Sykefravær og nærvær som fast tema i avdelingens HMS-utvalg • Tidlig og tett oppfølging av enkeltansatte ved sykmeldinger og hyppige egenmeldinger • Målrettet bruk av tilrettelegging for å forebygge sykefravær • Målrettet og tidsavgrenset tilrettelegging, samt vurdering av mulighet for aktivitet for å sikre sykmeldte kan komme raskt tilbake i jobb.

• Fokus og kompetanseheving på tjenestesteder med stort omfang av skade, vold og trusler

9.4 AVDELING FOR HELSE Avdeling for helse omfatter tjenester innen funksjonsområdene FO2B og FO3. Av praktiske årsaker er alle områder beskrevet her under FO3.

10 11 13 14 15 16 17 18

1012 Avdeling helse Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 53 029 549 5 002 625 11 142 941 497 985

Dok 3 2016 50 447 137 3 785 440 11 126 257 400 380

Budsjett 2017 54 920 015 3 852 361 10 956 951 400 380

69 673 100 -1 336 110 -4 781 681 -1 935 000 -8 052 791 61 620 308

65 759 214 -911 500 -4 724 382

70 129 707 -911 500 -3 354 838

-5 635 882 60 123 333

-4 266 338 65 863 370

9.4.1 Ansvarsområde Avdeling for helse har et overordnet ansvar for bydelens folkehelsearbeid og skal følge opp og sikre tiltak i bydelens folkehelseplan. Avdelingen har i samarbeid med bydelsoverlegen ansvar for helseovervåkning (forskrift til folkehelseloven 2012) og ivaretagelse av helseperspektivet i plansaker sammen med helsekonsulent ved bydelsoverlegens kontor.

Avdelingen ansvarsområde inkluderer også tjenester innen psykisk helse, helsestasjon og skolehelsetjenesten, friskliv og mestring, samt oppfølging av avtalefysioterapeuter, psykososialt kriseteam, folkehelseprosjektet STORK Groruddalen og andre prosjekter knyttet opp mot seksjonene.

Avdelingen er inndelt i 3 seksjoner; • Seksjon psykisk helse som gir tjenester til voksne over 18 år • Seksjon helsestasjon og skolehelsetjeneste som hovedsakelig gir tjenester til barn, unge og dere familier • Seksjon friskliv og mestring som gir tjenester og tiltak til hele befolkningen.

Seksjonenes ansvarsområde, samt status, utfordringer, mål strategier og tiltak blir beskrevet i egne underkapitler.

77

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Arbeidet reguleres av følgende lovverk med forskrifter: • Lov om folkehelsearbeid • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Lov om vern mot smittsomme sykdommer • Pasientrettighetsloven • Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).

9.4.2 Status Folkehelseloven pålegger kommunene/bydelene til en hver tid å ha oversikt over befolkningens helsetilstand samt positive og negative faktorer som påvirker denne. Oslo kommune har siden 2016 utarbeidet bydelsvise helseprofiler, som er samlet i publikasjonen Oslohelsa. Bydelen skårer forskjellig fra Oslo gjennomsnittet på levekårsvariabler som inntekt, utdanning, yrke og etnisitet. Disse parameterne har stor innvirkning på både fysisk og psykisk helse og kan medføre høy sykelighet, spesielt innen diabetes, kreftsykdommer, hjerte/karsykdommer og psykiske lidelser. Helseprofilene vil bli lagt til grunn i utarbeidelse av lokale tiltak, mål og strategier på folkehelseområdet. Folkehelseforum med representanter fra alle avdelinger har regelmessige møter og jobber aktivt med å videreutvikle frisklivstilbud med bl.a. frivillige organisasjoner og idretten. De har påbegynt arbeid med å evaluere bydelens folkehelseplan, og justere den opp mot Oslo Kommunes Folkehelseplan når denne foreligger i 2017.

Avdelingen legger vekt på å ha en kultursensitiv tilnærming ved utvikling av helseforebyggende tiltak.

9.4.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Avdelingens hovedutfordring er å være pådriver og videreføre gode forebyggende tiltak som bidrar til utjevning av helseforskjeller. Det skal bli enklere å velge sunt og helsevennlig og det er nødvendig å tenke nytt samtidig som eksisterende virkemidler skal videreføres. I årene fremover er det behov for et mangfold i utforming av helsetiltak og oppfølging av disse.

Forebyggende og helsefremmende arbeid er en viktig grunnpilar i avdeling for helse. Det er en utfordring å synliggjøre effekten av dette viktige arbeidet. Det er en utfordring til en hver tid å ha oversikt over befolkningens helsetilstand for å kunne utarbeide et samlet oversiktsdokument som grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet. Videre er det en utfordring å få til gode, virksomme og målrettede samarbeidsrutiner internt og eksternt med fokus på familier med sammensatte problemstillinger.

Innføring av tillitsmodell og byrådets krav om kvalitetsmessig gode og helhetlige tjenester vil utfordre avdelingen på nye måter. Nåværende bestiller / utførermodell skal avvikles og det pågår en prosess i de tre berørte avdelingene om arbeidsprosesser og fordeling av ansvar for arbeid med vedtak og øvrig forvaltning.

Oversikt over investeringer og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 5 650 -1 000 4 650

2018 4 200 -1 600 2 600

2019 4 200 -2 400 1 800

2020 4 200 -2 400 1 800

78

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Det investeres 2 årsverk i Stovner frisklivs- og mestringssenter for å videreføre tiltaket etter prosjektperioden. Ungdomskollektivet i omsorgsboligen for personer med psykiske vansker bygges om til 2 roms leiligheter. Ett årsverk fysioterapi omdisponeres fra voksne til barn for å dreie innsatsen mot de aller minste for å forebygge skjevutviklinger i større grad.

Skolehelsetjenesten styrkes med 0,5 årsverk i barneskolen fra særskilt tildeling.

Innsparinger i 2017 tilsvarende 400 000,- tas innen driften.

I langtidsperioden foreslår avdelingen å sikre en videreføring av prosjektstillingene i Oppfølgingsteam rus og psykiatri (ROP) og Rask psykisk helsehjelp (RPH) til faste stillinger.

Disse stillingene dekkes i 2017 av prosjektmidler.

9.4.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål Strategier 1 Bydelens befolkning Ressursmobilisering og har tilbud som kompetanseutvikling for å fremmer fysisk, gjøre befolkningen i stand til psykisk og sosial å ta gode helsevennlige valg. helse, forebygger sykdom og skade, Familieperspektivet med fokus på tiltak som styrker samt bidrar til den enkeltes mestringsevne. utjevning av helseforskjeller.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon

2

Samle forvaltningsoppgaver og utøvende tjenester for mennesker med psykiske lidelser i en avdeling

Ressursmobilisering for å øke kvalitet og samhandling i forvaltning og tjenesteutøvelse.

Tiltak - Følge opp tiltak i bydelens folkehelseplan - Arbeide systematisk og tverrfaglig i bydelens folkehelseforum - Videreutvikle frisklivstilbud og samarbeide med frivillige organisasjoner.

- Utvikle innovative metoder og verktøy til bruk i lokalt folkehelsearbeid - Utvikle og ta i bruk nøkkeltallsinformasjon for utarbeidelse av overordnede helsedata.

- Samarbeide med Helseetaten om videreutvikling av bydelsvise folkehelseprofiler - Implementere en ny organisering

79

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.4.5 Personalplan

899 Felles helse 900 Seksjon psykisk helsearbeid 901 Seksjon helsestasjon og skolehelsetjenesten 902 Seksjon friskliv og mestring 1011 Avdeling for helse

2015 3,00 26,80 23,80 5,00

2016 4,00 26,80 25,80 5,00

2017 5,00 26,80 28,30 5,00

58,60

61,60

65,10

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Avdelingen samlede stillingsbudsjett økes i 2017 som følge av opprettelse av nye stillinger.

Medarbeidere i prosjektstillinger blir fast ansatt og dette gir mulighet for en mer målrettet og langsiktig planlegging av arbeidet.

9.4.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1012 Avdeling for helse Sykefravær

Resultat 2015 5,9

Resultat 2. tert 2016 6,3

Måltall 2017 5,2

Tiltak for å opprettholde nærvær: • Fokus på nærværsarbeid som fremmer godt arbeidsmiljø • Bruke IA avtalens muligheter til kvalitativ god og riktig oppfølging av medarbeidere • Fast tema i HMS utvalg • Årlig fagdag • Sosiale treffpunkter i avdelingen

9.4.7 Seksjon psykisk helsearbeid

10 11 13 14 15 16 17 18

900 Seksjon psykisk helsearbeid Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 21 506 118 904 311 1 311 310 134 717

Dok 3 Budsjett 2017 2016 22 399 326 23 350 721 883 017 906 420 1 351 269 1 188 314 119 278 119 278

23 856 456 -822 990 -673 210

24 752 890 -380 000 -711 284

25 564 733 -380 000 -711 284

-1 496 200 22 360 256

-1 091 284 23 661 606

-1 091 284 24 473 449

9.4.8 Ansvarsområde Psykisk helsearbeid i kommunen omfatter vurdering og oppfølging av den enkelte, deres familier og nettverk. Målgruppen er mennesker med alvorlige psykisk sykdom og rusproblemer. Tjenesten omfatter også forebygging og opplysningsarbeid for å motvirke 80

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

psykisk uhelse, stigmatisering og diskriminering. Brukermedvirkning og brukerinvolvering skal inngå i tilbudet. Seksjon psykisk helse består av samlokaliserte boliger med bistand, psykisk helsearbeidertjeneste og oppfølgingsteam for rus og psykiatri (ROP) i samarbeid med NAV sosialtjenesten.

9.4.9 Status Psykisk helsearbeidertjeneste yter tjenester til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, ofte med behov for livslang oppfølging, for å hindre tilbakefall og re-innleggelser i sykehus. Denne målgruppen samt selvmordstruede er prioritert. ROP teamet som er etablert i samarbeid med NAV følger tett opp mennesker med psykisk lidelse og samtidig rusavhengighet som det ordinære hjelpeapparatet ikke når. Det er etablert et godt samarbeid mellom NAV sosial og psykisk helse samt med spesialisthelsetjenesten og teamet er foreslått fast etablert i den økonomiske langtidsplanen DPS har i 2016 i samarbeid med bydelene etablert et fleksibelt ambulerende team (FASTteam). I samarbeid med DPS er det etablert et helseteam ved et av bydelens fastlegekontor etter canadisk modell. Spesialist fra DPS arbeider 50 % stasjonert på et av bydelens fastlegekontor og samarbeider med bydelen der det er behov for dette. Målet er å forsterke helsetilbudet i regi av fastlegene innen psykisk helse og få en bedre samhandling mellom fastleger, DPS og bydelen.

Det har i 2016 vært jobbet med å bosette i leiligheter utenfor omsorgsboligen, og 6 tidligere beboere er etablert med nærhet til omsorgsboligen. Ungdomskollektivet har ikke fungerer etter intensjonen og det er gjennomført en evaluering av tiltaket. Det er behov for flere boliger til målgruppen og av den grunn foreslås det å tilbakestille kollektivet til to- roms leiligheter.

Byrådet vedtok våren 2015 handlingsplan for psykisk helsearbeid 2015 - 2018. Planen legger føringer for bydelens psykiske helsearbeid de nærmeste årene. Arbeidet er i gang og planen ferdigstilles innen utgangen av året.

9.4.10 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Psykiske helseproblemer er blant de største folkehelseutfordringene i dag. I følge Folkehelseinstituttet vil mellom 30-50 % av den voksne befolkningen få en psykisk lidelse i løpet av livet. Det er en utfordring å gi et godt tilbud til den økende befolkningen med traumeproblematikk. Det er behov for nytenkning og kompetanseheving knyttet til dette.

Flere har stor og sammensatt problematikk. Bruk av tolk øker og er krevende i samtaleterapi Innføring av tillitsmodellen skal bidra til en mer effektiv og kvalitetsmessig utnyttelse av avdelingens ressurser samt vektlegge god samhandling og utforming av tiltak sammen med bruker. Endringer som følge av arbeid med tillitsmodell vil gi behov for nytenkning rundt saksbehandling, involvering av pasientene og endring av kompetanse. Det er en utfordring til en hver tid å sikre tilstrekkelig kapasitet på omsorgsbolig for nye søkere.

81

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.4.11 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål Strategier 1 Øke graden av Ressursmobilisering med vekt selvstendighet og på evne til å mestre eget liv egenmestring hos personer med Kompetanseutvikling av psykiske lidelser. ansatte, med vekt på migrasjonshelse

2

3

Tiltak - Implementere tillitsmodell for området psykisk helse.

- Organisere mottak og henvendelser.

- Kompetanseheving innen traumebehandling og rusarbeid

-

Ha et stabilt og kvalitetsmessig godt tilbud til avdelingens brukere innenfor bydelens rammer.

Ressursmobilisering gjennom å gi riktig tilbud relatert til behovet.

Øke brukermedvirkning for å sikre best mulig mestring av eget liv.

Ressursmobilisering ved å tildele rett tjeneste til rett tid og involvere bruker/pårørende på individ- og systemnivå.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon

-

Bistå beboere fra samlokaliserte boliger ut i egne boliger.

Vurdere ombygging av eksisterende boligløsninger.

Videreføre kontakt med lokallaget Mental Helse Opprette brukerråd

9.4.12 Seksjon helsestasjon og skolehelsetjenesten

10 11 13 14 15 16 17 18

901 Seksjon helsestasjon og skolehelsetjenesten Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 18 872 282 2 713 822 2 667 502 167 622

Dok 3 Budsjett 2017 2016 20 687 685 22 931 799 2 123 459 2 155 902 2 758 723 2 771 188 238 833 238 833

24 421 228 -407 435 -2 089 275

25 808 700 -531 500 -2 506 794

28 097 722 -531 500 -2 506 794

-2 496 710 21 924 518

-3 038 294 22 770 406

-3 038 294 25 059 428

9.4.13 Ansvarsområde Helsestasjons- og skolehelsetjenesten hovedoppgave er å ha tilbud om lovpålagte oppgaver til alle gravide, barn og deres foreldre i aldersgruppen 0- 23 år samt tilbud om fysioterapi/ergoterapi til barn og unge med store sammensatte behov. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har sammen med smittevernoverlege/bydelsoverlege ansvar for smittevern og tuberkulosearbeid.

82

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har følgende ansvarsområder: - Svangerskapsomsorg - Helsestasjonstjeneste til barn 0 – 5 år - Skolehelsetjeneste - Helsestasjon for ungdom - Smittevern og tuberkulosearbeid - Barnefysioterapi og barneergoterapi

9.4.14 Status Helsestasjons- og skolehelsetjenesten oppleves i befolkningen som et faglig godt tilbud og har nær 100 % oppslutning. De fleste familier som oppsøker tjenesten har annen etnisk bakgrunn enn norsk og tjenesten arbeider derfor aktivt med å utvikle verktøy og metoder tilpasset en multietnisk befolkning.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten følger de anbefalte retningslinjer for tjenesten med konsultasjoner i henhold til veilederen samt ekstra oppfølging der det er behov. Helsestasjon 05 år innfører hyppig hjemmebesøk etter modell fra prosjektet Nye Mødre, som i 2017 videreføres for alle bydeler og kalles Nye familier. Alle førstegangsfødende får tilbud om hjemmebesøk fra før fødsel.

Skolehelsetjenesten er omorganisert på grunn av nye og sammenslåtte skoler. Helsesøsters tilgjengelighet på flere skoler er noe økt. Skolehelsetjenesten samarbeider med seksjon friskliv og mestring om et prosjekt rettet mot overvektige barn i 1-4 klasse. Elever og deres foreldre tilbys oppfølging hvor aktiviteter, kosthold og livsstilsendring er i fokus. I 2016 har skolehelsetjenesten hatt større fokus på vaksinedekning blant barn og unge. Det har vært vaksinedugnader for å sørge for at ungdom er fullvaksinert ved utgangen av 10.trinn. I tillegg er det iverksatt et opphentingsprogram for HPV (vaksine mot livmorhalskreft) hvor jenter som tidligere ikke er vaksinert, nå får tilbudet. Helsestasjon for ungdom (HFU) har et etablert tilbud 2 dager i uka med lege og psykolog i tillegg til helsesøster.

Retningslinjer for barselomsorgen anbefaler hjemmebesøk av jordmor rett etter fødsel.

Tjenesten har i 2016 fått økte ressurser til jordmortjenester og har begynt med barselbesøk til førstegangsforeldre rett etter fødsel. Prosjektet familieplanlegging og forebygging av uønsket svangerskap for minoritetskvinner (Fafus) er godt etablert. Prosjektet gir kvinner større mulighet for å delta i det norske samfunn og følge opp barna de allerede har. Det legges vekt på å gi kvinner økt mestring og kunnskap om egen kropp og helse.

Fysio- og ergoterapitjenesten ved helsestasjonen har ansvar for oppfølging av barn med funksjonshemning, i hjemmet, barnehagen og på skolen. Det økende antall barn med funksjonshemning og sammensatt problematikk krever omfattende og livslang tilrettelegging og behandling. Dette er hovedoppgavene til barnefysioterapeutene, et arbeid som fordrer nært samarbeid med familien og andre tjenester i og utenfor bydelen. Fysio- og ergoterapitjenesten tilbyr alle 4-åringer en aktivitetsdag på helsestasjonen, hvor grov- og finmotoriske ferdigheter blir testet. Dette er et svært vellykket samarbeid med barnehagene og et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak som kan avdekke behov tidlig i livet.

Helsestasjonen har smittevern - og migrasjonshelsetjenester for bydelens befolkning. Det tilbys vaksinering ved utenlandsreiser, utføres tuberkulosekontroller samt smitteoppsporing.

Tjenesten tilbyr også førstegangs helseundersøkelse til nyankomne flyktninger og deres

83

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

familiegjenforente. En fastlege har i samarbeid med smittehelsesøster dette som en offentlig oppgave. Dette tilbudet var en pilot og er nå et fast tilbud.

9.4.15 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Forebyggende og helsefremmende arbeid til alle barn, unge og deres familier er en viktig grunnpilar i tjenesten. Bydelens økende antall av barn med store og sammensatte behov utfordrer dette og medfører at vi må søke nye løsninger. Bydelens befolkning skårer lavt på sosioøkonomiske forhold og dette gjenspeiles i tjenesten. Mange strever i oppveksten, har traumer fra krigsopplevelser, dårlig økonomi, språk og arbeidsledighet og trenger bistand fra mange instanser. Samarbeid på tvers av avdelinger som jobber med barn, unge og deres familier må videreutvikles og styrkes for å bygge opp gode tjenester sammen. Helhetlig tilbud og ressursmobilisering fordrer tettere og bedre koordinert samarbeid. Skolebehovsplanen for 2016 – 2026 tilsier fortsatt økning i elevantall med nye utfordringer knyttet til fordeling av ressurser i skolehelsetjenesten og omfordeling av disse.

Jordmødre og helsesøstre registrerer at kort liggetid i sykehus etter fødsel kan være en utfordring med tanke på tilfredsstillende barselomsorg, dette gjelder særlig problemer rundt amming og økt fare for depresjon. Fysio- og ergoterapitjenesten til barn har ansvar for oppfølging av barn og unge med omfattende og livslang problematikk. Fysioterapeutenes arbeid er i hovedsak knyttet opp mot behandling av barn med diagnoser. Det er en utfordring å dreie innsatsen mot de aller minste for å komme tidligere inn for å forebygge skjevutvikling.

9.4.16 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1 Identifisere barn og familier med særlige behov på et tidlig tidspunkt.

2

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har et likeverdig og tilgjengelig tilbud til befolkningen.

Strategier Ressursmobilisering og familieperspektiv med vekt på tidlig intervensjon.

Ressursmobilisering og familieperspektivet.

Kontinuerlig forbedring og innovasjon

Tiltak - Ta i bruk erfaringer fra prosjekt Nye familier.

- Tilby veiledning og forebygging av uønsket svangerskap for minoritetskvinner gjennom prosjekt FAFUS. - Gjennomføre førstegangsundersøkelse til flyktninger og familiegjenforente - Gjennomføre aktivitetsdag for 4-åringer med fysioterapeut - Øke med 1 årsverk fysioterapi - Utvikle tilbud i samarbeid ressurssenter for barn og familier.

- Informere om tilbudet på ulike sosiale medier.

- Delta på foreldremøter i barnehage og skoler - vurdere bruk av digitale verktøy - Ha informasjon tilgjengelig på ulike språk 84

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet 3

Mål Skolehelsetjenesten/ HFU skal gi tilbud som fremmer psykososial helse

Strategier Tiltak Ressursmobilisering og familieperspektiv.

Kompetansesamarbeid med skole og spesialisthelsetjeneste.

-

-

4

Sikre at lovens krav om full vaksinasjonsdekning oppfylles

Ressursmobilisering og kompetanseutvikling for å sikre god vaksinasjonsdekning.

-

Tilby individuelle støttesamtaler Samtalegrupper Utviklingsfremmende samtaler i videregående skole Psykologisk førstehjelp/ undervisningsopplegg Videreføre tilbudet med dropin på skole og helsestasjon for ungdom (HFU).

Følge sentrale vaksinasjonsprogrammer.

Sikre god informasjon om vaksinering.

9.4.17 Seksjon friskliv og mestring

10 11 13 14 15 16 17 18

902 Seksjon friskliv og mestring Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 9 975 129 827 750 563 314 146 483 11 512 676 -104 843 -1 796 395 -1 935 000 -3 836 238 7 676 439

Dok 3 Budsjett 2017 2016 3 689 540 3 796 923 360 698 366 670 664 560 645 744 42 269 42 269 4 757 067

4 851 606

-1 506 304

-136 760

-1 506 304 3 250 763

-136 760 4 714 846

9.4.18 Ansvarsområde Seksjonen består av Stovner frisklivs- og mestringssenter, psykologtjenesten for barn og unge, Jesperud aktivitetssenter, samt prosjektene Rask psykisk helsehjelp, Nye mødre (fra 2017 Nye familier) og Stork Groruddalen.

Seksjon friskliv og mestrings ansvarsområder er å gi generelle lavterskeltilbud til hele befolkningen. Seksjonen skal også gi tilbud for flere brukergrupper med risiko for å utvikle helsesvikt og funksjonsnedsettelse. Seksjonen skal være pådriver og igangsetter av gode forebyggende tiltak når det gjelder befolkningens fysiske og psykiske helse. Seksjonen skal ha et spesielt ansvar for oppfølgingen av folkehelseplanen og bydelens prosjekter knyttet til helseavdelingen.

Seksjonens oppgaver: • drive forebyggende helsearbeid til barn og unge samt fange opp barn og unge i risikogrupper på et tidlig tidspunkt

85

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

• • •

gi et lavterskeltilbud til voksne på Jesperud aktivitetssenter gi et lavterskeltilbud om hjelp til endring av levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold, søvn og tobakk gi et lavterskeltilbud til voksne med lettere til moderate psykiske lidelser

9.4.19 Status Rask Psykisk Helsehjelp er inne i 3. prosjektår. Det er stor pågang av pasienter og tiltaket favner et gjennomsnitt av befolkningen. Prosjektet følgeevalueres av Folkehelseinstituttet.

Resultatene så langt er svært gode og viser signifikant rapportert bedring både knyttet til angst og depresjon. Helsedirektoratet har åpnet for å søke om et 4 år for kommuner/bydeler som har særskilte grunner for å søke. Bydelen har søkt etter oppfordring av Folkehelseinstituttet, da vi er den eneste av de statlige prosjektene som favner en stor minoritetsbefolkning.

Friskliv- og mestringssenteret driver forebyggende tiltak knyttet til helseutfordringer av fysisk og psykisk karakter. Det ytes et bredt spekter av helsefremmende og forebyggende tjenester i samarbeid med andre avdelinger. Spesielt er lavterskeltilbud om trening godt besøkt. Det er startet et nytt gruppetiltak med fysisk aktivitet utendørs høsten 2016. Ny veileder for frisklivssentralene vektlegger tidlig innsats og tiltak rettet mot hele familien spesialt når det gjelder endring hos barn. Stovner frisklivs- og mestringssenter vil i 2017 videreutvikle tiltak rettet mor barn og deres familier i samarbeid med bydelens øvrige avdelinger og frivillige organisasjoner.

Det er utarbeidet samarbeidsrutiner mellom frisklivs- og mestringssenteret, NAV og fastlegene i bydelen for å avklare og bedre helse og funksjonstilstand for personer som trenger særskilt bistand for å komme i arbeid. Samarbeidsrutinene har gitt et mer målrettet og riktig tilbud til brukere. NAV stat har med virkning fra 1.10.2016 avviklet tiltaket Vilje viser vei.

Nye Mødre er implementert ved Stovner helsestasjonen høsten 2016 og videreføres i 2017 som Nye Familier. Oslo Kommune har besluttet at Nye Familier skal implementeres i alle helsestasjoner i Oslo og bydelen vil de neste årene få en sentral rolle i arbeidet med dette.

Stork Groruddalen er videreført som et folkehelsetilbud til aktivitetsskolen. Rommen og Stovner skole er pilotskoler og får samme tilbud som barnehagene fikk når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold. Det jobbes med å utarbeide aktivitets- og kostholdsperm til alle barnehagene. Dette ferdigstilles innen utgangen av 2016. Forskningsprosjektet rettet mot barn med overvekt er inne i sitt 2 år og forskningsresultatene vil presenteres våren 2017.

Psykologtjenesten har i 2016 utviklet et undervisningsopplegg med tema psykisk helse, vold og overgrep. Opplegget er rettet mot lærere i grunnskolen og elever på 2. og 9. trinn. Arbeidet er i gang og alle bydelens skoler vil få undervisning høsten 2016.

Jesperud aktivitetssenter tilbyr og utvikler tiltak i tett samarbeid med sine brukere. Det er stort engasjement og deltagelse i de ulike gruppetilbudene. I 2016 har brukerne sammen med ansatte pusset opp huset innvendig. Kunst fra malergruppen henger på veggene og dette har økt trivsel både for brukere og ansatte.

9.4.20 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Det er et nasjonalt mål å redusere tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte/karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 % innen 2025. For å få til dette er det behov for en betydelig innsats for en mer helsevennlig livsstil. Det skal være lett å gjøre 86

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

helsevennlige valg og det er en utfordring å sette inn de riktige tiltakene, finne gode metoder som fungerer på en enklere, bedre og mer forståelig måte, spesielt rettet mot bydelens multietniske befolkning.

Andel barn med overvekt er økende og i aldersgruppen 8 -12 år er 26 % av barnebefolkningen i de østlige bydelene overvektige. Bydel Stovner skårer sammen med bydelene; Alna og Grorud lavest i Oslo på fysisk aktivitet blant ungdomsskoleelever. Bred forskning viser blant annet at disse barna har langt større disposisjon for å utvikle hjerte/kar og diabetes type 2 i ung voksen alder. Det er nødvendig med et utstrakt samarbeid både internt og eksternt med frivillige og organisasjoner, for å finne gode tilbud knyttet til dette.

Det er et mål at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Deler av innvandrerbefolkningen som har gjennomlevd krig og traumer har en høyere sårbarhet for psykiske lidelser enn befolkningen for øvrig. Det er en utfordring å bygge opp lett tilgjengelige tjenester og gi tidlig innsats.

9.4.21 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1 Tilbudet skal øke egenmestring, ha rehabiliterende og forebyggende effekt, samt være lett tilgjengelig.

2

Helsetilbudet skal bidra til utjevning av helseforskjeller.

Strategier Ressursmobilisering og familieperspektiv i alle deler av arbeidet.

Legge til rette for helsevennlige valg

Ressursmobilisering ved å tilby lavterskel tjenester.

Tiltak - Tilby individuell behandling/ samtalegrupper - Utvikle nye tiltak spesielt rettet mot barn og deres familier - Benytte forskningsbaserte metoder i møte med pasienter og brukere - Videreføre eksisterende lavterskeltilbud som blant annet rask psykisk helsehjelp, barne- og ungdomspsykologene og frisklivs- og mestringssenteret.

- Utvikle tiltak og informasjon om kosthold og fysisk aktivitet.

- Gi kunnskap om faktorer som påvirker helsen.

- Tilby kurs i mestringsog belastningslidelser

87

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

9.5 STOVNER ELDRESENTER A/L Stovner Eldresenter SA har som hovedmål å gjøre hverdagen bedre for bydelens eldre. Senteret er godt besøkt og vil i 2017 arbeide for å skape økt trivsel, samt sikre lønnsom drift ved å videreutvikle og effektivisere egen organisasjon og kvalitetssikre egne rutiner. Mål for 2017 er å øke samhandlingen med bydel Stovner. Eldresenteret skal være en sosial møteplass for bydelens pensjonister.. Vi vil bestrebe oss på å gi gode ernæringsmessige tilbud, samt aktivitetstilbud. Eldresenteret og bydelen samarbeider om felles transport til eldresenteret og vi ønsker at dette tilbudet videreføres også i 2017. Samhandlingen med tilbud om seniorveileders trefftider på eldresenteret og demenskoordinator som kjører pårørende skole på kveldstid er tilbud vi tar med oss i 2017. Eldresenteret ønsker å gi et tilbud til eldre som stimulerer til frivillig innsats, motvirker isolasjon og ensomhet. Vårt mål er å være et sykdomsforebyggende og helsefremmende eldresenter.

Bydelen viderefører tilskuddet til eldresenteret på samme nivå som i 2016.

9.6 STOVNER FRIVILLIGSENTRAL Driften av Stovner Frivilligsentral er og har vært et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Bydel Stovner siden 2006. Stovner Frivilligsentral samarbeider i tillegg med Høybråten Frivilligsentral, som drives på frivillig basis. Stovner Frivilligsentral har de siste årene hatt fokus på å videreutvikle frivilligheten, og har nå et mangfold av aktiviteter i regi av frivillige som gjenspeiler bydelens befolkning. Stovner Frivilligsentral skal stimulere til frivillighet og ha fagkompetanse på frivillig arbeid til nytte for befolkningen, frivillige, lag, organisasjoner og Bydel Stovner. Frivilligsentralen skal være en naturlig møteplass for alle som ønsker å engasjere seg i frivillig arbeid og ha fokus på å skape aktiviteter og mestringsarenaer hvor de frivillige kan bidra med sine ressurser.

Bydelen viderefører tilskuddet til frivilligsentralen på samme nivå som i 2016.

88

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

10.

FUNKSJONSOMRÅDE 4 – SOSIALTJENESTER OG YTELSER

Kostra funksjon 242 243 265 273 275 276 281 283

Funksjonsområde 4 Sosialtjenester og ytelser Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettelse av egen bolig Totalt FO 4

Regnskap Dok 3 Budsjett 2015 2016 2017 35 051 762 38 719 842 40 680 416 8 516 918 6 780 303 11 552 637 8 690 982 12 280 201 12 974 456 3 422 365 100 000 2 445 000 13 909 034 8 263 152 6 728 815 31 316 979 32 232 000 31 879 000 81 280 209 77 312 000 81 372 000 6 860 978 5 928 304 6 000 978 189 049 227 181 615 802 193 633 301

10.1.1 Funksjonsområde fordelt på kostrafunksjoner FO 4 Funksjonsområde 4 Sosialtjenester og ytelser 10 Lønn og sosiale utgifter 11 Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon 13 Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

14 Overføringer 15 Finansutgifter Sum driftsutgifter 16 Salgsinntekter 17 Overføringer med krav til motytelse 18 Overføringer uten krav til motytelse 19 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015

Dok 3

2016

99 049 487

88 714 439

Budsjett 2017 92 318 960

20 581 312 11 645 291 89 124 315 803 210 221 203 615 -6 447 162 -14 046 634 -10 995 172 -665 420 -32 154 388 189 049 226

19 827 357 9 435 059 88 556 979 2 004 000 208 537 834 -5 688 416 -20 233 617

24 453 612 9 222 003 84 267 135 2 004 000 212 265 711 -5 965 802 -11 666 608

-1 000 000 -26 922 033 181 615 801

-1 000 000 -18 632 410 193 633 301

10.1.2 Obligatoriske – sentrale måltall Måltall for: Funksjonsområde 1 og 4 sosialtjenesten med mer (EST) Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned

Måltall 2015

Resultat 2015*

Måltall 2016

Måltall 2017

90 %

71 %

90 %

90 %

Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 mnd

95 %

93 %

95 %

95 %

Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder

85 %

85 %

85 %

85 %

Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker * Kilde: Årsstatistikk for bydelene pr 31.12 2015

95 %

85 %

95 %

95 %

89

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

10.1.3 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettet Nøkkeltall i bydelsbudsjett for FO1/FO4 Sosialtjenesten m.v

Oslo 2013

Oslo 2014

Oslo 2015

Bydelen Bydelen Bydelen Kildegrunnlag 2013 2014 2015 for bydelene

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i løpet av året

17 750

18 620

19 168

1 098

1 106

Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet i løpet av året

2 677

2 656

2 602

186

183

Kostra/Oslo1 243 statistikken Questback /Årsstatistikken for 185 bydelene

1 055

1 167

1 238

63

69

Årsstatistikken 78 for bydelene

3,9

4,0

4,1

5,6

5,6

Kostra/Oslo6,2 statistikken

4,0

4,1

4,0

5,0

4,9

Kostra/Oslo5,5 statistikken

56 975

60 203

64 157

65 323

69 609

Kostra/Oslo69 567 statistikken

5,9

6,0

6,0

6,0

6,3

Kostra/Oslo6,0 statistikken

5,0

5,0

5,1

4,3

4,1

Kostra/Oslo4,4 statistikken

53,0

54,6

54,8

58,3

61,1

Kostra/Oslo58,4 statistikken

46,8

47,9

48,5

47,1

51,0

Kostra/Oslo48,4 statistikken

Antall deltakere i introduksjonsordningen i løpet av året Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år i 1)

forhold til innbyggere 25-66 år Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år i forhold til innbyggere 18-24 år

2)

Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr mottaker (bidrag + lån) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere 18-24 år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

3)

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Tall fra Kostra/Oslostatistikken

1) Sosialhjelpsmottakere 25-66 år pr år delt på antall innbyggere 25-66 år pr 1.1. året etter 2) Sosialhjelpsmottakere 18-24 år pr år delt på antall innbyggere 18-24 år pr 1.1. året etter 3) Andelen for Oslo 2015 er justert ned fra 56,5 ifht korrigeringer i SSB

10.1.4 Budsjettpremisser Budsjettpremisser FO 1 og 4

Bydelen

Gjennomsnittlig antall aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp per måned i budsjettåret Gjennomsnittlig brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp per klient per måned

12 700

Gjennomsittlig antall deltakere i kvalifiseringsprogram pr mnd Gjennomsnittlig brutto utbetalt Kvalifiseringsstønad pr deltaker pr mnd

125 15 000

Gjennomsnittlig antall deltakere i introduksjonsordningen Gjennomsnittlig brutto utbetalt introduksjonsstønad pr mnd

56 12 800

540

90

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

10.2 AVDELING FOR SOSIALE TJENESTER NAV

10 11 13 14 15 16 17 18 19

1013 Avdeling for sosiale tjenester NAV Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp varer/tj. som erstatter kom. tjenesteprod.

Overføringer Finansutgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum driftsinntekter Netto driftsbudsjett

Regnskap 2015 89 959 592 15 825 467 3 434 339 88 234 711 803 210 198 257 319 -32 127 -9 101 764 -10 889 975 -665 420 -20 689 286 177 568 032

Dok 3 2016 79 903 197 13 700 818 433 372 79 498 175 2 004 000 175 539 562 -9 562 840 -1 000 000 -10 562 840 164 976 722

Budsjett 2017 83 813 276 19 561 005 426 711 83 558 330 2 004 000 189 363 322 -1 369 542 -9 562 995 -1 000 000 -11 932 537 177 430 785

10.2.1 Ansvarsområde Området er regulert av Lov om arbeids- og velferdsforvaltingen, Lov om sosiale tjenester i velferdsforvaltningen, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Lov om introduksjonsordning for nyankomne flyktninger, samt tilhørende retningslinjer og rundskriv på områdene.

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse.

Sosialtjenesten skal bistå den enkelte med råd og veiledning, praktisk bistand, tiltak for å forebygge og motvirke rusmiddelproblemer, boligtiltak og økonomisk sosialhjelp. Hjelpen skal medvirke til at den enkelte i størst mulig grad blir selvhjulpen. Tjenesten skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

Sosialtjenesten er samorganisert med stat i NAV-kontoret i en felles arbeids- og velferdsforvaltning, som skal yte tjenester tilpasset den enkelte og arbeidslivets behov, basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av lovverk og tiltaksapparat.

Sosialtjenesten yter følgende tjenester: • råd og veiledning • økonomisk sosialhjelp • hjelp til forvaltning av egen inntekt • boligsosiale virkemidler (startlån/tilskudd, bostøtte, kommunale boliger) • plikt til å skaffe bolig ved akutte behov, bistå til permanente boligløsninger • booppfølging og bomiljøarbeid • oppfølging av rusmiddelmisbrukere og personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), herunder medvirke til lokal boligetablering • kvalifiseringsprogram • Jobbsjansen • bosetting av flyktninger • introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger

91

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Avdeling sosiale tjenester i NAV består av følgende seksjoner: • bolig- og rustiltak • mottak/publikumsmottaket, felles med NAV stat • oppfølging • arbeid og kvalifisering • stab Felles introduksjonsprogram for flyktninger for bydelene Stovner, Alna, Grorud og Bjerke ble etablert som forsøksprosjekt fra august 2016. Bydel Stovner v/NAV Stovner er prosjektansvarlig.

10.2.2 Status Seksjon bolig- og rustiltak Tiltakene på området spenner fra oppfølging av personer med omfattende rus- og psykisk lidelse til bistand i det private boligmarkedet for sosialhjelpsmottakere. Framskaffelse av tilstrekkelig antall boliger til vanskeligstilte betinger målrettet bruk av kommunale boliger i kombinasjon med det private framleiemarkedet. Det arbeides med å øke sirkulasjonen i de kommunale boligene ved at beboere som har tilstrekkelig inntekt kan søke startlån for kjøp av egen bolig. Bydelen arbeider for å inngå tilvisningsavtaler for vanskeligstilte i aktuelle utbyggingsprosjekter. De fleste sosialhjelpsmottakere bor i private framleieforhold. Rapport fra forprosjekt Bedre bomiljø – om utleie i Bydel Stovner viser at den største andelen av framleiemarkedet i Stovner bydel består av private utleiere som leier ut enkeltboliger.

Det er innført tilgang og bistand til elektronisk søknad om startlån og bostøtte, tiltaket støttes av Husbanken/boligsosial innovasjon (BOSIN).

De kommunale blokkene har sammensatte beboergrupper og kan ha utfordringer i bomiljøene.

Det arbeides systematisk med bomiljøene i de kommunale boligkompleksene. Mobilisering av beboernes egne ressurser for å øke bomiljøkvaliteten er et sentralt virkemiddel. Prosjekt Mulighetenes hus samarbeider med bl a beboerrådene, frivillighetssentralen, Leieboerforeningen og Lions Stovner om aktiviteter og tiltak. Det gjennomføres sommerfester for alle beboere, bruktmarked for bydelens barnefamilier med mere. Prosjektet støttes av BOSIN. Virksomheten gir også et godt erfaringsgrunnlag for videre arbeid med nærmiljøtiltak i ny groruddalssatsing.

Boligtiltaket Boligbrua med tilknyttet værested gir tilbud til 12-14 personer i en kommunal boligblokk, med målgruppe personer med omfattende psykososial problematikk. Metodikken housing first legges til grunn: først etablere et boforhold og deretter sikre tilstrekkelig oppfølging og bistand. Samarbeidsavtaler med brukere, ansvarsgrupper og individuell plan er sentrale virkemidler. Boligbrua har vært drevet med ekstern finansiering i seks år og etableres nå som fast tiltak fra 2017. Værestedet rehabiliteres i 2016 og gir økt muligheter for aktiviteter og tiltak, også for andre tjenesteområder i bydelen.

Kartlegging med verktøyet brukerplan i Bydel Stovners tjenester i 2015 viser 238 personer med rusproblemer eller rus og psykisk lidelse. Hoveddelen av disse er kartlagt i sosialtjenesten.

Kartleggingen gir et bilde av funksjonsnivå og tjenestebehov og viser at særlig arbeid/aktivitet, sosial fungering, fysisk og psykisk helse er viktige områder for tjenesteutvikling.

Sosialtjenesten har velfungerende tiltak for oppfølging av rusmisbrukere med mål om behandling og rehabilitering. Tjenesten samarbeider systematisk med spesialisthelsetjenesten, 92

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Velferdsetatens rustiltak, fastleger og bydelens øvrige aktuelle tjenester. Sosialtjenesten har ansvar for bydelens ROP-team (rus og psykisk lidelse) i samarbeid med avdeling helse. Det er etablert gode samarbeidsrutiner med Groruddalen DPS. Denne målgruppa er ofte ikke tilgjengelig for bistand eller behandling verken fra kommunalt nivå eller spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten er ofte den stabile og gjennomgående instans. Det er helt nødvendig med oppbygging av lokal kompetanse og virkemidler, metoden case management benyttes. Det arbeides for å oppnå stabil bosetting og motvirke behov for kostnadskrevende institusjonsplasser. ROP-teamet består av sosialarbeidere, sykepleier og psykolog. Tiltaket støttes av Helsedirektoratet.

Det arbeides med å sikre at bydelen opprettholder tiltak og tjenester til personer som unndrar seg hjelp, hvor det er risiko for å forkomme i egen bolig. Sosialtjenesten benytter aktivt individuell plan for å sikre brukermedvirkning og samordning av tjenester til personer med sammensatte behov. Retten til individuell plan er hjemlet i det aktuelle lovverket for helse- og sosiale tjenester.

Bosetting av flyktninger – introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger Bydelen gjennomfører bosetting av flyktningekvote i henhold til bystyrevedtak. Det er en økende bosetting, fra 26 i 2014 til 41 i 2015 og 49 i 2016. For å oppnå høyere takt i bosetting er det fra utlendings- og integreringsdirektoratene UDI/IMDI åpnet for større grad av selvbosetting, ved at bosettingsklare fra mottakene selv kan finne leiebolig og anmode kommune/bydel om bosetting etter nærmere avtale med IMDI. Dette avhjelper behovet for kommunale boliger til flyktninger, men forutsetter god kontroll med utleiepraksis. Mange flyktninger får familiegjenforening etter bosetting. Bydelen vil gi arbeidet med bosetting og integrering en bredere forankring, særlig mht helsekartlegging og samarbeid med frivillige.

Bydelene i Groruddalen har fra august 2016 etablert felles introduksjonsprogram for flyktninger. Tiltaket er lokalisert på Furuset og er inntil videre et forsøksprosjekt, Bydel Stovner er prosjektansvarlig. Det vises til beskrivelse under punkt 5.6.2.

Sosialhjelp Bydel Stovners befolkning skårer høyest av alle bydelene på behovsindikatorene knyttet til budsjettkriteriene for sosialhjelp. Antall klienter og utbetalingsnivået pr september 2016 er omtrent på nivå med 2015. Overgang til arbeid er det overordnede mål for alle arbeidsføre sosialhjelpsmottakere. Hele NAV-kontorets virkemiddelportefølje benyttes for å oppnå dette.

Det er stor mobilitet blant mottakere av sosialhjelp med hyppige flyttinger mellom bydeler.

Innføring av nytt fagsystem FASIT har påvirket produksjonen i 2016. Systemet er fremdeles under utvikling for å oppnå et tilfredsstillende funksjonsnivå, både når det gjelder saksbehandling, økonomi/regnskap og styringsdata. Forvaltning av ytelsen sosialhjelp innebærer omfattende krav til effektivitet i saksbehandlingen, kontroll av personforhold og stønadsutmåling, samt rådgivning/tiltak for reduksjon av sosialhjelpsbehov.

Oppfølgingsseksjonen har en hensiktsmessig organisering. Seksjonen inneholder familieteam, team for enslige, ungdomsteam og team for eldre, rus og psykiatriproblematikk. Seksjonen innehar også funksjonene helse/arbeidsavklaring og gjeldsrådgivning. På denne måten økes kompetansen knyttet til arbeidet med de ulike brukergruppene, arbeidsretting tydeliggjøres og antall samarbeidspartnere reduseres for den enkelte ansatte med store porteføljer.

Sosialhjelpsforvaltningen krever kontinuerlig forbedringsarbeid. Igangsatte tiltak videreføres: • arbeidsrettet oppfølging overfor alle sosialhjelpsmottakere som vurderes å være aktuelle for arbeidsrettede tiltak 93

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

• •

produksjonskontroll – effektivisering av sosialhjelpsforvaltningen for å oppnå måltall 95 % av søknader om sosialhjelp behandlet innen 14 dager, samt frigjøre kapasitet til brukeroppfølging stønadskontroll – sikre korrekt utmåling, kontroll og tildeling av sosialhjelp

En stor andel av sosialhjelpsmottakerne er barnefamilier, og en overveiende del av disse er innvandrere med lite arbeidserfaring og utdanning. Sosialtjenesten må være særlig oppmerksom på barnas situasjon. Bydelens samlede tiltak for barn og unge er av svært stor betydning for barna i lavinntektsfamilier.

Mange sosialhjelpsmottakere trenger bistand for å få avklart sin helsemessige situasjon, for å komme i arbeid eller oppnå statlige ytelser ved arbeidsuførhet. Sosialtjenesten gjennomfører systematisk oppfølgingsarbeid på området.

Ungdom med risiko for sosialhjelpsavhengighet er en særlig utfordrende gruppe, hvor det er avgjørende å ha en samlet innsats i NAV-kontoret. En god del har omfattende problematikk med stort behov for rådgivning og bistand. Arbeid og utdanning er det overgripende i arbeidet med ungdom. Sosialtjenesten har ansvar for prosjektet NAV i skolen, med to NAV-veiledere utplassert på Stovner videregående skole. Tiltaket har god effekt, og er et svært viktig forebyggende tiltak for å forebygge skolefrafall. NAV Stovner planlegger organisasjonsendringer for å få en bedre samordning av arbeidet rettet mot ungdom.

Arbeids- og kvalifiseringstiltak Kvalifiseringsprogrammet og Jobbsjansen har til enhver tid rundt 170 deltakere i heldags kvalifiseringsprogram. Jobbsjansen tilbyr kvalifiserende heldags program for kvinner og ungdom med innvandrerbakgrunn. Det er oppnådd svært gode resultater mht aktivitetsnivå/måltall og overgang til arbeid og utdanning i 2016.

Det er utviklet effektive og målrettede oppfølgingstiltak med base i Fossum aktivitetshus.

Tilbudet inneholder: • Yrkesrettet norskopplæring i klasserom for deltakere i kvalifiseringsprogrammet • Norskopplæring i bedrift • Mottak av ungdom som henvender seg for å søke sosialhjelp • Arbeidsakademiet – et lokalt kurstilbud for avklaring, motivasjon og egenaktivitet på vei mot arbeid • Ulike gruppetiltak for deltakere i Jobbsjansen, kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet • BydelsRusken Sosialtjenesten benytter ressursene på kvalifiseringsområdet på en effektiv måte, de ulike oppfølgingstiltakene driftes av de tilgjengelige ressursene i samarbeid. Det er svært viktig å ha metoder og muligheter for å kunne arbeide tettere på brukere, med kvalitet på kartlegging, motivasjonsarbeid og ressursmobilisering, samt iverksette hensiktsmessige tiltak som gir resultater for den enkelte. Særlig gruppetiltak er virksomt for å få deltakerne til å mobilisere egne ressurser og øke motivasjonen. Det drives samordnet markedsarbeid i statlig og kommunal linje, for framskaffelse av arbeidsplasser/praksisplasser og oppfølging mot arbeidsgivere. Tiltaket Stovner aktiv ved to tiltakskonsulenter understøtter sosialkonsulentenes arbeid med kartlegging av brukere og iverksetting av arbeidsrettede tiltak. I løpet av 2016 har andel sosialhjelpsmottakere i statlige arbeidsmarkedstiltak vært økende, som et resultat av en samlet innsats i hele NAV-kontoret.

94

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Mange sosialhjelpsmottakere står langt fra arbeidslivet og er kjennetegnet ved utfordringer på flere områder: språk, manglende utdanning og arbeidserfaring, helse- og boligproblemer.

Mange mangler grunn- og videregående skole og har behov for grunnleggende kompetanse som også innebærer språkopplæring. Ny Groruddalsatsing fra 2017 vil ha sysselsetting som et av innsatsområdene. Bydel Stovner deltar sammen med de andre bydelene, Utdanningsetaten, IMDI og NAV Oslo i utvikling av treffsikre tiltak som kan heve sysselsettingsandelen i Groruddalen.

10.2.3 Hovedutfordringer i planperioden 2017-2020 Den største utfordringen er å redusere sosialhjelpsbehovet. Økt overgang til arbeid og det å beholde arbeid er NAV sitt hovedoppdrag. Det er særlig viktig at familieforsørgere kommer i arbeid og at ungdom ikke blir sosialhjelpsmottakere. Sosialhjelpsforvaltningen må sørge for at vilkår om aktivitet følges opp og at forvaltningen ivaretar krav til effektivitet og kontroll, som sikrer korrekt utmåling av sosialhjelp. Sosialtjenesten har utviklet arbeidsrettede oppfølgingstiltak med god kvalitet som kvalifiseringsprogram, Jobbsjansen, yrkesrettet norskopplæring og markedsarbeid. Tiltakene må være under kontinuerlig utvikling for å øke overgang til arbeid. Sosialhjelpsmottakere kan ha sammensatt problematikk som krever bistand både på bolig, rus- og helseområdet. Arbeidsrettet oppfølging må imidlertid omfatte alle sosialhjelpsmottakere der dette er aktuelt, ikke bare de som er i kvalifiseringsprogram eller Jobbsjansen. Tiltaket Stovner aktiv retter seg mot disse og må videreutvikles.

Statlige arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for overgang til arbeid for sosialhjelpsmottakere. Det forutsetter en målrettet og helhetlig bruk av tiltakene på NAVkontoret, slik at dette inngår i en plan som kan føre til overgang til arbeid for den enkelte.

NAV må samarbeide aktivt med bydelens tjenester for å øke antall praksisplasser for NAVbrukere. Markedsarbeidet må videreutvikles helhetlig på NAV-kontoret og i samarbeid med øvrige Groruddalsbydeler. Manglende formalkompetanse / utdanning er en av de største utfordringene for dem som står langt fra arbeidslivet. Mange sosialhjelpsmottakere har behov for norskopplæring uten å ha rettigheter i Voksenopplæringens tilbud. Norskoffensiven i Groruddalen, et lavterskel norsktilbud finansiert av Groruddalssatsingen avsluttes i 2016, og sosialtjenesten vil dermed ikke lenger ha dette som et tiltak for sosialhjelpsmottakere.

Jobbsjanseprogrammet v/IMDI endrer fra 2017 målgruppe til hjemmeværende kvinner som ikke er stønadsmottakere. Tiltaket er da ikke lenger aktuelt for familier som allerede mottar sosialhjelp. Unge er ikke lenger målgruppe for programmet. Sosialtjenesten igangsetter fra 2016 IPS-prosjekt med målgruppe unge med rus/psykiatriproblematikk, støttet av Helsedirektoratet. Metoden indivdual placement and support innebærer bruk av ordinært arbeidsliv med tett oppfølging av både bruker og arbeidsgiver.

Ny Groruddalsatsing gir muligheter til innovasjon og nytenkning på tvers av etater og forvaltningsnivåer på sysselsettingsområdet. Program for økt sysselsetting i Groruddalen inngår fra 2017 i ny Groruddalssatsing, og viderefører samarbeidet mellom bydelene, Utdanningsetaten, IMDI og NAV Oslo. En ser at sysselsettingsutfordringene ikke kan løses av en instans alene, det arbeides med utvikling av samarbeidstiltak.

Framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, tilstrekkelige oppfølgingstjenester for å mestre boforhold, samt lokal bosetting av personer med rus og rus og psykisk lidelse er en stor utfordring for sosialtjenesten. Arbeid- og aktivisering for rusmisbrukere er et område med behov for flere tiltak. Det igangsettes tiltak på dette området med utgangspunkt i Boligbrua og i samarbeid med Velferdsetaten. Tiltaket er et ledd i forebygging og reduksjon av

95

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

sentrumsmiljøene. Sosialtjenesten skal tilstrebe å ha oppfølgingstjenester av høy faglig kvalitet for personer med rus og rus og psykisk lidelse.

Oversikt over investering og innsparing i økonomiplanperioden

Investering Innsparing Netto

2017 3 150 -5 250 -2 100

2018 3 900 -7 250 -3 350

2019 3 900 -10 250 -6 350

2020 3 900 -10 250 -6 350

Tiltaket Boligbrua innarbeides i budsjett ved tre stillinger, hvorav en inngår i investeringsplanen. De to andre finansieres ved øremerket tilskudd til rustiltak i bydelens rammebudsjett. Investering knyttet til boligframskaffer – samarbeid med private utleiere – videreføres i 2017. Innsparing er knyttet til reduksjon av sosialhjelpsbehov, med overføring av sosialhjelp til aktive tiltak.

10.2.4 Mål, strategier og tiltak Prioritet Mål 1 Mobilisere den enkeltes ressurser og mestringsevne.

2

Reduksjon av sosialhjelpsbehov

3.

Ha en effektiv sosialhjelpsforvaltning med høy kvalitet

Strategier Tiltak Ressursmobilisering - Etablere samarbeidsrelasjon skal være som gir reell gjennomgående for brukermedvirkning. all brukeroppfølging. - Kartlegge brukere med fokus på ressurser og bruk av individuell Kompetanseutviklin plan g i form av arbeid med holdninger og verdier.

Ressursmobilisering - Sikre målrettet bruk av gjennom økt evne til virkemidler i tiltaksarbeidet. egen forsørgelse ved - Antall deltakere i overgang til arbeid. kvalifiseringsprogrammet tilsvarer måltall Helseavklaring for - Organisere arbeidet med unge overgang til statlige på NAV Stovner mer helhetlig. trygdeytelser - Utvikle tiltak for å ivareta aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

- Delta aktivt i utvikling og innovasjon ved ny Groruddalsatsing - Foreta en systematisk helsekartlegging med perspektiv på mestring i arbeid.

Ressursmobilisering - Videreføre internt prosjekt – og sosialhjelpsreduserende tiltak kompetanseutvikling - kontinuerlig forbedringsarbeid med bl a bruk av LEANmetodikk

96

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Prioritet Mål 4 Barns situasjon i velferdsavhengige familier ivaretas

Strategier Familieperspektivet og ressursmobilisering for å vurdere familiers hjelpebehov på en helhetlig måte.

Ungdom i barnevernets ettervern gis best mulig utgangspunkt for et selvstendig liv og unngår velferdsavhengighet

5

Sikre vanskeligstilte bolig og nødvendige oppfølgingstjenester

Bidra til at levekårsproblemer ikke setter foreldres omsorgsevne under press og kunne identifisere og tilby bistand ved vold i nære relasjoner.

Ressursmobilisering ved å øke tilgang på boliger til vanskeligstilte Kompetanseutviklin g og ressursmobilisering gjennom booppfølging og helhetlige tjenester for å mestre boforhold.

6

Personer med rusproblemer eller samtidig rus og psykisk lidelse får nødvendig bistand for mestring av eget liv

Ressursmobilisering og kompetanseutvikling ved å videreutvikle tiltakene på rus- og ROP-området

Tiltak - Personer med forsørgeransvar prioriteres til arbeidsrettede tiltak.

- Barnas situasjon kartlegges ved søknad om sosialhjelp - NAV-veileder i videregående skole videreføres i 2017 - Videreføre samhandling med barnevernet om ungdom i ettervern - Forsterke samarbeidet mellom NAV kontoret og øvrige tjenester med fokus på levekårsproblemer.

- Videreføre kompetansetiltak om vold i nære relasjoner og samarbeid med Prosjekt November, Stovner politistasjon

-

-

-

-

-

-

Søke tilvisningsavtaler i nye byggeprosjekter Løpende dialog med byrådsavdelingen (EHS) og Boligbygg om investeringer og nye oppkjøp Delta i felles prosjekt med andre bydeler om utvikling av spesialiserte booppfølgingstjenester Utrede behovet for boliger og oppfølgingstjenester til ungdom Samarbeide med bydelens helsetjenester, Velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten Videreføre aktiviseringstiltak for rusmisbrukere og legemiddelassistert rehabilitering (LAR) pasienter ved Boligbrua og Villa Mar Grorud Gjennomføre prosjekt for unge med rus og psykisk lidelse (IPS)

97

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

10.2.5 Personalplan 1013 Avdeling for sosiale tjenester NAV

2015

2016

2017

55,20

56,20

62,20

Personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Forslag til budsjett vurderes ikke å innebære endringer som har personal- og arbeidsmiljømessige konsekvenser

10.2.6 Sykefravær og tiltak for å opprettholde nærvær 1013 Avdeling for sosiale tjenester NAV Sykefravær

Resultat 2015 7,9

Resultat 2. tert 2016 7,3

Måltall 2017 6

Tiltak for å opprettholde nærvær: • NAV Stovner har felles HMS-utvalg som utarbeider HMS-plan og drøfter saker av betydning for arbeidsmiljøet • Det er lagt vekt på gode rutiner for de ansattes sikkerhet • Det gjennomføres jevnlig kompetansetiltak for kommunikasjon og forebygging/håndtering av vold og trusler • Sykemeldte følges opp i henhold til rutiner • Hensiktsmessig arbeidsfordeling og støtte i arbeidet vurderes som et avgjørende nærværstiltak

98

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

11.

BYDELSUTVALGETS VEDTAK

11.1 FORDELING AV DRIFTSRAMMEN Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2017-2020 fordelt på de fem obligatoriske funksjonsområder og artsgrupper som beskrevet i dette dokument.

Vedtakene innebærer fordeling på funksjonsområder slik at brutto driftsutgifter, inntekter og netto driftsutgifter blir som følger:

FUNKSJONSOMRÅDE 1 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter FUNKSJONSOMRÅDE 2A Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter FUNKSJONSOMRÅDE 2B Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter FUNKSJONSOMRÅDE 3 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter FUNKSJONSOMRÅDE 4 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter BYDELEN TOTALT Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter

Budsjett 2017 21 433 207 -1 118 109 20 315 098 257 890 709 -38 698 882 219 191 828 178 397 121 -6 820 489 171 576 632 717 028 337 -112 536 197 604 492 141 213 615 711 -18 632 410 194 983 301

1 388 365 086 -177 806 086 1 210 559 000

99

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Brutto og netto utgifter pr. kostrafunksjon FO1 Kostra Kostrafunksjonens navn

Brutto driftsutgifter

Inntekter

Netto driftsutgifter

100

Politisk styring og kontrollorganer

1 606 153

-5 000

1 601 153

120

Administrasjon

2 416 582

-30 000

2 386 582

130

Administrasjonslokaler

381 422

-47 815

333 607

335

Rekreasjon i tettsted

150 000

360

Naturforvaltning og friluftsliv

200 000

-10 000

190 000

385

Andre kulturaktiviteter

16 679 051

-1 025 294

15 653 757

21 433 207

-1 118 109

20 315 098

Brutto driftsutgifter

Inntekter

Netto driftsutgifter

196 019 494

-28 667 429

167 352 064

SUM FO1

150 000

FO2A Kostra Kostrafunksjonens navn 201

Førskole

211

Styrket tilbud til førskolebarn

33 048 214

-4 374 714

28 673 500

221

Førskolelokaler og skyss

28 823 002

-5 656 738

23 166 264

257 890 709

-38 698 882

219 191 828

Brutto driftsutgifter

Inntekter

Netto driftsutgifter

Sum FO 2A FO2B Kostra Kostrafunksjonens navn 231

Aktivitetstilbud barn og unge

19 833 460

-1 701 821

18 131 639

232

Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste

28 202 928

-3 280 467

24 922 461

244

Barneverntjeneste

49 304 072

-1 709 201

47 594 871

251

Barneverntiltak i familien

9 160 474

-6 000

9 154 474

252

Barneverntiltak utenfor familien

71 896 187

-123 000

71 773 187

178 397 121

-6 820 489

171 576 632

Brutto driftsutgifter

Inntekter

Netto driftsutgifter

4 270 017

-104 661

4 165 356

Sum FO 2B FO3 Kostra Kostrafunksjonens navn 233

Forebyggende arbeid, helse og sosial

2341

Aktivisering eldre og funksjonsh. under 67 år

47 878 687

-5 947 352

41 931 336

2342

Aktivisering, eldre og funksjonsh. 67 og eldre

2 209 333

-217 346

1 991 987

241

Diagnose, behandling, rehabilitering

21 797 890

-1 971 390

19 826 500

2531

Pleie, omsorg, hjelp i institusjon under 67 år

36 707 941

-2 114 800

34 593 141

2532

Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 67 år og eldre

193 669 852

-31 742 250

161 927 602

254 2611 733

Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Institusjonslokaler under 67 år Transport for funksjonshemmede Sum FO 3

388 389 329 -70 151 482 1 137 504 -286 915 20 967 784 0 717 028 337 -112 536 197

318 237 847 850 588 20 967 784 604 492 141

100

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

FO 4 Kostra Kostrafunksjonens navn

Brutto driftsutgifter

Inntekter

Netto driftsutgifter

242

Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid

44 603 081

-2 572 665

42 030 416

243

Tilbud til personer med rusproblemer

11 572 968

-20330,25

11 552 637

265 273 275 276 281 283

Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettholdelse av egen Sum FO 4

17 964 344 2 455 000 13 347 458 32 004 000 84 372 000 7 296 861 213 615 711

-4 989 888 -10 000 -6 618 643 -125 000 -3 000 000 -1 295 883 -18 632 410

12 974 456 2 445 000 6 728 815 31 879 000 81 372 000 6 000 978 194 983 301

1 388 365 086 -177 806 086

1 210 559 000

Totalt budsjett 2017

Brutto og netto utgifter pr. resultatenhet

Avdeling 1000 1002 1004 1019 1020 1003 1011 1012 1013 Sum

Avdelingens navn Bydelsdirektørens stab Avdeling for økonomi og drift Avdeling for personal og organisasjon Avdeling for lokalsamfunn og kultur Avdeling for oppvekst Avdeling for hjemmetjenester og forvaltning Avdeling for bo- og dagtilbud Avdeling for helse Avdeling for sosiale tjenester NAV Bydelen totalt

Brutto driftsutgifter 50 953 201 75 049 677 14 860 999 12 301 560 392 042 695 421 088 909 162 575 016 70 129 707 189 363 322 1 388 365 086

Inntekter -38 726 553 -15 020 106 -696 498 -262 406 -36 203 759 -43 904 001 -26 793 888 -4 266 338 -11 932 537 -177 806 086

Netto driftsutgifter 12 226 648 60 029 571 14 164 501 12 039 154 355 838 936 377 184 908 135 781 128 65 863 369 177 430 785 1 210 559 000

101

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

11.1.1 Rammer for videre delegering – fullmakter til bydelsdirektøren 2016 a) Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordelingen innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. b) Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper på driftsbudsjettets utgifts- og inntektsside innenfor følgende funksjonsområder: Funksjonsområde 1 : Administrasjon og fellestjenester Funksjonsområde 2A: Barnehager Funksjonsområde 2B: Oppvekst Funksjonsområde 3 : Helse og omsorg Funksjonsområde 4 : Sosialtjenester og ytelser c) Bydelsdirektøren gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett.

Følgende forutsetninger legges til grunn for fullmaktene: Justeringene må ikke føre til endringer i aktivitetsforutsetningene i forhold til bydelsutvalgets vedtak, herunder vedtatte måltall og aktivitetsplaner.

Justeringene må i sum, i løpet av budsjettåret, ikke overstige 10 % av bydelsutvalgets opprinnelig vedtatte bruttobudsjett for det enkelte funksjonsområde.

Justeringene må ikke berøre bevilgninger som etter bystyrets budsjettvedtak er ført opp til spesielle angitte formål.

-

11.2 ÅRSVERK

11.2.1 Opprettelse og inndragning av årsverk i 2017 Økning Avdeling Navn 1000 Strategisk ledelse 1002 Avdeling for økonomi

1,00 2,00

1003 1004

Avdeling for hjemmetjenester og forvalting Avdeling for HR

11,00 2,00

1011

Avdeling for bo- og dagtilbud

3,40

1012

Helseavdelingen

4,50

1013

NAV Sosialtjenesten

6,00

1020

Oppvekst

2,71

Sum bydelen

32,61

Reduksjon

Netto økning/ reduksjon Kommentarer 1,00 Opprettet 1 årsverk ass. Bydelsdirektør 2,00 Opprettet 1 årsvek driftseksjon og 1 årsverk kontraktsoppfølging Opprettet 1 årsverk på Høybråten hjemmesykepleie, 1 årsverk Vestli hjemesykepleie, 2 årsverk Rehabilitering og mestring, 1 årsverk felles hj.tjeneste og forvaltning, 1 årsverk dagtilbud GY 91, 5 årsverk demsteam, -2,00 9,00 reduksjon 2 årsverk praktisk bistand 2,00 Opprettet 1 årsverk arkiv, 1årsverk HR Opprettet 0,4 årsverk fagansvarlige i Solbakken, Haugenstua dagsenter, Anna Pleym, Hvitveisenga, Haugentunet og Stigenga. Det opprettes 1 3,40 årsverk felles BOD ass. Avdelingsjef Opprettet 1 årsverk psykolog, 1 årsverk helsesøster, 0,4 årsverk jordmor, økt fysio, 2 årsverk folkehelsemedarbeider. Det reduseres med 2 årsverk -2,00 2,50 tilretteleggere Det opprettes 2 årsverk felles intro, 3 årsverk boligbrua, 1 årsverk 6,00 sosialkonsulent Det opprettes 1,71 Haugenstua barnehage omgjøring fra korttidsplasser til 2,71 heltidsplasser. Det opprettes 1 årsverk Smedstua barnehage 0,00 0,00 0,00 -4,00 28,61

Antall årsverk i Bydel Stovner fastsettes pr. 01.01.2017 til 815,94 årsverk.

102

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

11.3 OMDISPONERING AV ØKONOMISK SOSIALHJELP TIL AKTIVE TILTAK I DRIFTSBUDSJETTET. Det omdisponeres kr. 7.600.000,- fra økonomisk sosialhjelp til styrking av sosialhjelpsforvaltningen.

11.4 TILSKUDD TIL PRIVATE Tilskudd til Stovner eldresenter A/L blir i 2017 3.591.548,- , hvorav 1.500.000,- er husleie til Stovner senter og 80.000 er VTA-plasser for 3 personer.

Tilskudd til Stovner frivilligsentral blir 691.211,-, hvorav 180.000,- er husleie til Fossum flerbrukshus.

Tilskudd til Høybråten frivillighetssentral kr. 50.000,-.

Tilskudd til Folkevang eldresenter kr. 50.000,-.

11.5 BETALINGSSATSER

11.5.1 Månedlig oppholdsbetaling i barnehager Bydelsutvalget vedtar de maksimalsatser som Bystyret fastsetter for opphold i barnehager.

Oppholdsbetaling i Oslo kommune justeres i henhold til stortingets behandling av statsbudsjett for 2017.

Satsene gjelder fulltidsplass i kommunale barnehager dvs. 41 timer per uke eller mer i perioden 01.01.-31.12.2017: Årlig inntekt lik eller over kr 500.500 1. barn 2. barn (70 %) 3. barn (50 %)

2 895 2 076 1 530

Kost i barnehagene tilsvarer kr. 165,- per barn per måned, og er inkludert i satsene.

Foresatte med årlig inntekt under kr 500.500 skal etter søknad betale en månedlig sats som på årsbasis tilsvarer 6 % av årlig inntekt. Kostpenger kommer i tillegg. Søskenmoderasjon gjelder også for denne gruppen. Det gis fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre-, fireog femåringer med en samlet årlig inntekt under kr 417.000,-. Fra 01.08.2017 økes inntektsgrensen til kr 428.000,-. For 4-5 åringer i Bydel Stovner settes foresattes inntektsgrense til kr 603.000 fra 01.01.2017 – 31.07.2017 som økes til 619.000,- fra høst 2017.

103

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Tabellen under viser maksimalt samlet personinntekt for krav om gratis kjernetid i 2017.

Maks samlet personinntekt for fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke (gratis kjernetid) 01.01.2017Periode 31.07.2017 Fra 01.08.2017 3-åringer 417 000 428 000 4 og 5 åringer 603 000 619 000

11.5.2 Betalingssatser for delte plasser Søskenmoderasjon er kun gitt til de med heldagsplasser. Denne praksisen foreslås videreført. Årlig inntekt lik eller over kr 500.500,50 % plass

1 448

Foresatte med årlig inntekt under kr 500.500 skal etter søknad betale en månedlig sats som på årsbasis tilsvarer 6 % av årlig inntekt multiplisert med plassandel. Kostpenger kommer i tillegg.

Oppholdsbetaling for korttidsplass (20 t) er deflatorjustert til kr. 1.102,-

11.5.3 Veiledende normer for økonomisk sosialhjelp.

Bydel Stovner følger de veiledende normer for økonomisk sosialhjelp til livsopphold pr. mnd som Bystyret fastsetter for 2017.

Enslig aleneboende Ektepar/samboere Enslige forsørgere Barnetillegg 0-10 år Barnetillegg 11-18 år Unge hjemmeboende 18-23 år

Beløp i kroner 6 747 10 592 7 684 1 519 2 015 2 015

11.5.4 Egenbetaling for trygghetsalarmer Bydelsutvalget vedtar at betaling for trygghetsalarmer videreføres i 2016.

Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag – i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Fra 277.728 (over 3G)

Månedssats i kroner 281

104

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Som et resultat av digitalisering har Bydel Stovner overtatt betalingsansvaret på den digitale nettrafikken til alle brukere med trygghetsalarmer. Betalende brukere i bydelen har en månedssats på kr 281,- jamfør bystyrets vedtak på kr 241,-. Dette er i henhold til avtalen med Helseetaten.

11.5.5 Egenbetaling for TT-reiser i Oslo Egenbetaling for TT-reiser i Oslo

Barn under 18 år

Voksne

27

54

11.5.6 Egenbetaling for renhold, matlaging m.m.

Med hjemmel i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fastsettes fra og med 01.01.2017 følgende betalingssatser og utgifter for renhold, matlaging m.m.: Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag – ihht. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Under kr. 185.162 (under 2 G) Fra kr. 185.152 (2-3 G) Fra kr. 277.728 (3-4 G) Fra kr. 370.304 (over 4G)

Timepris i kroner 33 72 186 308

Utgiftstak i kroner pr måned/pr år (timer) Kr. 200 pr. mnd (6 timer) Kr. 7.200 pr år (100 timer) Kr. 18.600 pr. år (100 timer) Kr. 30.800 pr år (100 timer)

11.5.7 Utleie av kommunal grunn.

Bydelen er delegert myndighet til utleie av kommunal grunn. 2 steder leies ut for salg av juletrær og dekorasjoner i 2017. Leiepris foreslås videreført med kr 1000,- per dag for dagsutleie, og kr 600,- per dag for flere dagers utleie.

11.5.8 Betalingssatser for øvrig.

Betalingssatser settes til bystyrets og Stortingets vedtatte betalingssatser.

105

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

11.6 VERBALVEDTAK Tema Begrunnelse Fritidstilbud Bydelsutvalget ber om øremerket for ungdom avsetning i budsjettet til ungdomsklubb. Det vises til arbeidsgruppe som har jobbet fram tre ulike ungdomskonsepter som skal presenteres for Bydelsutvalget januar 2017.

Kultur- og Bydelsutvalget mener det er viktig å frivillighetsmi ha en romslig pott til kultur- og dler frivillighetsmidler for alle våre frivillige lag og organisasjoner ved de årlige tildelingene. Potten har vært på kr. 400.000 de siste årene.

Bydelsutvalget ønsker å øke denne potten til kr. 600.000.

Grønne tiltak Satsing på grønt/fysiske tiltak i bydelen har gjennom flere år hatt avsetning på kr. 150.000.

Bydelsutvalget vil øke avsetningen fra kr. 150.000 til kr. 300.000.

Vedtak Det avsettes kr. 1.000.000 til fritidstilbud for ungdom. Beløpet tas av reservepotten.

Kultur- og frivillighetsmidler økes til kr. 600.000. Kr. 200.000 tas av reservepotten.

Grønne tiltak økes til kr. 300.000.

Kr. 150.000 tas av reservepotten

Groruddalssatsingen har gitt mulighet til nye tiltak og utbedringer i bydelens grøntområder, veier og gang/sykkelveier i bydelens nærmiljø i perioden 2007 -2016. Denne satsingen er nå over og bydelsutvalget vil øke grønne tiltak i 2017 til kr. 300.000.

Det settes av 600 000 kr til trivselsfremmende tiltak for fordeling mellom omsorgsboligene og andre botiltak, dagsentrene, de tidligere trygdeboligene i bydelen og for barn i levekårsutsatte forhold. Midlene skal kunne brukes til kulturtiltak, utflukter eller andre tiltak som kan øke beboernes og brukernes livskvalitet og trivsel.

Helse- og sosialkomiteen fordeler potten mellom de forskjellige tjenestestedene etter innstilling fra bydelsdirektøren. Det forutsettes at det er utstrakt brukermedvirkning når det bestemmes hvordan pengene skal benyttes på det enkelte tjenestested, og at komiteen får en tilbakemelding om hvordan midlene har blitt benyttet.

106

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Tema Oppfølgin g av sykefravæ r

Investerin ger

Samarbeid med andre bydeler Ungdommens BU

Rekruttering av barn til barnehagene

Begrunnelse Bydelen har oppnådd en god reduksjon i sykefraværet som synes å ligge rett i underkant av 10 %, men er et godt stykke fra måltall i 2016.

Likevel senkes måltall ned til 8,1%.

Vedtak Bydelsutvalget ønsker nært å følge det arbeidet som gjøres for å nå dette måltallet, og ber administrasjonen jevnlig gi tilbakemelding på fremdrift og resultat av dette arbeidet i komiteer og bydelsutvalg.

Investeringer er viktig for å kunne Det er viktig for bydelsutvalget å møte fremtidens behov og muligheter. følge utviklingen gjennom året og Enhver investering innebefatter risiko vi ber derfor om å jevnlig og årets budsjett legger opp til en oppdatering av egeninvestering og -gevinster i de respektive komiteer. kraftig investering (og gevinstrealisering) dette år. Dette i Videre vil man at gjennomførte tillegg til investeringer gjennom egeninvesteringer samt øremerkede midler. investeringer med øremerkede midler, fremgår separat i et investeringsbudsjettregnskap som fremlegges ved jevnlige økonomirapportering til bydelsutvalget.

Det legges opp til en økning av tjenestesamarbeid med andre bydeler.

Bydelsutvalget ber om at det etableres et ungdommens bydelsutvalg på lik linje med ungdommens bystyre.

Bydelsutvalget ber administrasjonen om å utrede et opplegg for dette formålet.

En forutsetning for god integrering er Bydelsutvalget ber derfor at alle barn tilegner seg gode administrasjonen legge fram en ferdigheter i norsk. I Stovner bydel har plan som kan motvirke dette. for mange barn ikke vært på et Planen bør inneholde forslag til tilfredsstillende nivå når de begynner tiltak som i størst mulig grad kan på skolen. Barnehagene er av helt styrke rekrutteringen av barn til avgjørende betydning når det gjelder barnehagene. innlæring av språk og sosial trening.

Det er derfor meget viktig at flest mulig barn begynner i barnehage så tidlig som mulig, og at alle barn deltar på denne arenaen.

Styrkingen av kontantstøtteordningen fra 2017 og svekkelsen av ordningen med gratis kjernetid i vår bydel vil kunne slå svært uheldig ut for dette arbeidet. Resultatet vil kunne bli lavere deltakelse i barnehagene fra de barna som trenger det mest.

107

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Tema Vedlikehold i barnehagene

Omsorg + boliger

TT-kort

Begrunnelse

Vedtak Bydelsutvalget ber administrasjonen om en oversikt over vedlikeholdssituasjonen i barnehagene og utarbeide en prioriteringsliste.

Siden bydel Stovner ikke har Stovner bydel har en svært sammensatt befolkning. Det er derfor Omsorg+ boliger, bes behov for et variert tilbud av bolig for administrasjonen om at det dem som ikke lenger kan bo i utarbeides planer for etablering av hjemmene sine. Arbeiderpartiet ønsker Omsorg+ boliger i vår bydel.

Boligene må ha den service som å gi beboerne tilbud om bolig som passer i de forskjellige livsfasene. gir beboerne muligheter til å føre et aktivt liv tross hjelpebehov. Det er Bystyret i Oslo har vedtatt at det skal være botilbud med heldøgns pleie og av avgjørende betydning at omsorg til ulike grupper av boligene ligger i nærheten av befolkningen jfr. Strategisk boligplan offentlig kommunikasjon. for eldre med hjelpebehov. Det legges Bydelsutvalget ber om tilbakemelding innen 1. juli 2017. vekt på at tilbudet gir eldre med hjelpebehov mulighet for å ha en aktiv tilværelse i et trygt miljø. 2015 utførte PwC en gevinstanalyse av Omsorg+.

Det viser seg at denne boformen ikke bare er et godt tilbud, men også økonomisk lønnsomt. PwC anbefaler derfor at tiltaket videreføres.

For å få TT-kort står det i 9.2.10 at det er 3 måneder saksbehandlings tid for å få svar. Dette kan ikke fortsette, det bør være maks 21 dager (3 uker).

Har kontakt med en som må søke om TT-kort hvert år og denne må betale selv langt inn i det nye året, til det nye TT-kortet kommer.

BU ber administrasjonen arbeide for kortere saksbehandlingstid for tildeling og tilsvarende rask fornyelse av TT-kort jfr budsjettets punkt 9.2.10.

Bydelsutvalget vedtok budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 i sin helhet med de endringsforslag som fremkommer foran jf. protokoll og vedtak av 15.12.2016.

108

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Vedlegg 1

Forklaring KOSTRA-funksjoner fordelt på funksjonsområder Funksjonsområde 1: Administrasjon og fellestjenester Inneholder følgende KOSTRA-funksjoner:

100 Politisk styring Godtgjørelse til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer mm. arrangert av folkevalgte organer (utvalg/nemnder/komiteer), partistøtte og utgifter til valgavvikling.

120 Administrasjon (1) Administrativ ledelse: Til funksjon 120 skal det henføres lederressurser som etter KOSTRA er definert å være administrative ledere, og som leder andre administrative ledere. Administrative ledere er definert til å være ledere som har både økonomiske og administrative fullmakter.

(2) Fordeling av andel lederstilling Dersom en administrativ leder på funksjon 120 yter tjenester for ett eller flere tjenesteområder, og dette utgjør 20 % av stillingen eller mer, skal denne andelen fordeles til tjenestenivået.

Dersom administrative ledere på laveste nivå yter stabs/støttetjenester for overordnet ledelse, skal stillingen fordeles til funksjon 120 dersom ytelsen utgjør 20 % eller mer av stillingen.

(3) Stab-/støttefunksjoner Stabs-/støttefunksjoner knyttet til planlegging, oppfølging og styring av hele kommunen eller av et administrativt ledernivå knyttet til funksjon 120, er i utgangspunktet en del av funksjon 120. Dette omfatter blant annet oppgaver knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning, informasjonsarbeid, kommuneadvokat/-jurist, utvikling av lokalsamfunn og næring, samt arbeid knyttet til organisasjonen eller organisasjonsutvikling.

(4) Fellesfunksjoner Fellesfunksjonene skal i utgangspunktet føres på funksjon 120, men skal fordeles dersom ledelse og medarbeidere yter tjenestespesifikke oppgaver som samlet utgjør minst 20 % av én stilling til tjenesteledere (laveste administrative ledernivå) eller direkte til tjenestefunksjonene.

Fellesfunksjoner som føres på funksjon 120, er bla: o Funksjoner for administrative ledere/medarbeidere som er knyttet til funksjonene 100 Politisk styring eller 120 Administrasjon, slik som resepsjon, sentralbord og andre velferdstiltak. o Felles post- og arkivfunksjon. o Felles lønns- og regnskapsfunksjon, o Felles IKT-løsninger for hele kommunen.

(5) Fellesutgifter Fellesutgifter som føres på funksjon 120, er bla: o Kantine (nettoutgift). o Sekretariat for politisk ledelse. o Bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte o Overordnet HMS-arbeid. o Frikjøp av hovedtillitsvalgte.

109

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

130 Administrasjonslokaler • Utgifter til drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til oppgaver under funksjonene 100, 110 og 120.

• Investeringer i og påkostning av administrasjonslokaler.

• Husleieutgifter ved leie av administrasjonslokaler/bygninger.

• Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak).

335 Rekreasjon i tettsted Opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter.

360 Naturforvaltning og friluftsliv • Funksjoner knyttet til koordinering av miljøvernarbeidet i kommunen, utarbeidelse av miljø- og naturressursprogrammer.

• Sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder som skal være tilgjengelig for allmennheten, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings- og bryggeplasser osv., samt andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Elveforebygging/sikring av friluftsareal.

• Fisk- og viltforvaltning, viltnemnd.

• Prosjekter som går ut over løpende forvaltnings-, verne- og tilretteleggingsoppgaver (f.eks. miljøbyprosjekt, lokale byggeskikkprosjekter m.m.)

• Kartlegging av biologisk mangfold etter én eller flere av DNs håndbøker om kartlegging (kartlegging av marint biologisk mangfold, ferskvannslokaliteter, naturtyper, vilt).

• Tiltak for å opprettholde naturverdier i kartlagte områder.

• Sikring, forvaltning, tilrettelegging og skjøtsel av områder vernet til naturvernformål etter § 25, 1. ledd nr. 6 i Plan- og bygningsloven. Forvaltning av kulturmiljøer føres under 365.

380 • • • •

Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Utgifter og inntekter knyttet til idrettsaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til aktivitetene.

Drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner.

Støtte til drift, vedlikehold og investeringer i idrettsanlegg eid av andre.

Støtte til idrettsarrangementer.

385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg • Utgifter og inntekter knyttet til kulturaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til kulturaktivitetene.

• Tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives av eller baseres på frivillighet.

• Tilskudd til drift/vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg.

• Kulturkonsulent/kulturkontor (funksjoner som i hovedsak arbeider utadrettet mot kommunens kulturorganisasjoner og kulturtiltak).

110

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Funksjonsområde 2A: Barnehager Inneholder følgende KOSTRA-funksjoner

201 Førskole Aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning («basistilbud»), ordinære driftsutgifter (inkl. utgifter til turer, mat, leker osv.). Inventar og utstyr. Administrasjon av den enkelte virksomhet/barnehage (styrer/daglig leder).

211 Styrket tilbud til førskolebarn Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. Utgifter og inntekter som gjelder styrket tilbud for barn i mottaksbarnehage for asylsøkere/flyktninger.

221 Førskolelokaler og skyss • Utgifter til drift og vedlikehold av førskolelokaler (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg/lekeareal).

Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til førskolelokaler.

Dessuten avskrivninger av egne bygg • Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak).

• Skyss av førskolebarn (ekskl. skyss som er del av tilrettelegging av tilbudet for funksjonshemmede barn) inngår i funksjonen.

111

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Funksjonsområde 2B: Oppvekst.

Inneholder følgende KOSTRA-funksjoner

231 Aktivitetstilbud barn og unge Tiltak som i hovedsak er orientert til barn og unge. Omfatter bla. barneparker, fritidsklubber, barne- og ungdomsorganisasjoner, kor, korps, klubber og festivaler. Omfatter både virksomhet i kommunal regi og tilskudd til andre.

232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste All helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste (grunnog videregående skole). Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll, samt barselomsorg.

244 Barneverntjeneste • Drift av barnevernstjenesten.

• Saksbehandling som gjennomføres av ansatte eller personell engasjert i barnevernstjenesten.

• Barnevernsberedskap/barnevernsvakt.

• Utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling.

• Utgifter til tolk.

251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet • Utgifter til tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, herunder: • Utgifter til hjelpetiltak for barn og familier.

• Utgifter til plasser i sentre for foreldre og barn.

• Tiltaksstillinger i barnevernstjenesten.

252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet • Utgifter til tiltak når barnet har plasseringstiltak fra barnevernet, herunder: • Fosterhjem, akuttplassering, institusjon, bofellesskap.

• Hjelpetiltak iverksatt I tillegg til plassering.

• Tilsynsfører i fosterhjem.

112

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Funksjonsområde 3: Helse og omsorg.

Inneholder følgende KOSTRA-funksjoner:

233 Annet forebyggende helsearbeid • Annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjons- og skolehelsetjeneste: • Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven.

• Programmer/kontroller (screening), teknisk/hygienisk personell, veterinær, opplysning/kampanjer.

• Frisklivssentraler.

234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser • Tjenester til eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv.: • Eldresentre og dagsentra for hjemmeboende, • Aktivitetssentre for utviklingshemmede mm, • aktivisering av funksjonshemmede barn utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, • andre dagaktivitetstilbud.

• transporttjenester, • støttekontakt, • matombringing, • trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), • vaktmester, • vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, • ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede, • frivilligsentraler, • frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede • 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering • Utgifter til allmennmedisin som omhandler blant annet: • Turnusleger (for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning) • Fysioterapi (med avtale og kommunalt ansatte i fysiaterapipraksis) • Ergoterapi • Hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter.

• Formidling av hjelpemidler (ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av hjelpemidler) 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr.6 bokstav c) og forskrift om kommunal helse og omsorgsinstitusjon § 1 bosktavene a, c, d (institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barneboliger), herunder avlastningsbolig, aldershjem og sykehjem.

113

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Omfatter også servicefunksjoner som: • Husøkonom, • kjøkken, • kantine/kiosk, • vaskeri, • aktivitør.

Dersom institusjonens servicefunksjoner (for eksempel kjøkken og vaskeri) yter tjenester overfor hjemmeboende, skal disse utgiftene fordeles mellom funksjon 253 og funksjon 234.

Funksjonen omfatter videre: • Medisinske forbruksvarer, • tekniske hjelpemidler, • inventar og utstyr, • administrasjon/ledelse av institusjonen (forutsetningen er at eventuelle ledere ved avdelinger/poster ikke har fullstendig lederansvar), • inntekter av oppholdsbetaling, • utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger, • betalinger utskrivningsklare sykehuspasienter

254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende • Praktisk bistand og opplæring.

• Brukerstyrt personlig assistent • Avlastning utenfor institusjon • Omsorgslønn • Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste.

• Inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester.

261 Institusjonslokaler • Utgifter til drift og vedlikehold av institusjoner for eldre og funksjonshemmede (i helse- og omsorgstjenesteloven) med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg.

• Investeringer i og påkostning av institusjons-/bolokaler.

• Husleieutgifter ved leie av institusjonslokaler/boliger.

• Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak).

733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede Utgifter som følge av økonomisk støtte til transport for funksjonshemmede og andre bevegelseshemmede (i hovedsak eldre).

114

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Funksjonsområde 4: Sosialtjenester og ytelser Inneholder følgende KOSTRA-funksjoner

242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid • Sosialkontortjeneste • Informasjonstiltak • Gjeldsrådgivning • Hjemkonsulent • Flyktningkonsulent, koordinering av flyktningebosetting og -integrering.

• Sosialt forebyggende arbeid (som bevillingsfunksjon/skjenkekontroll, forebyggende rusmiddelarbeid, krisesenter) • Lønn til ansatte i utekontakten (og annen oppsøkende virksomhet) som arbeider med administrative oppgaver, skal føres på funksjon 242 243 Tilbud til personer med rusproblemer • Utgifter til tiltak for rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenestelovens kapittel 6, bl.a.

• Institusjonsopphold • Behandlingstiltak for rusmisbrukere • Ettervern 265 Kommunalt disponerte boliger Utgifter til drift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger der det inngås leiekontrakt, inkludert omsorgsboliger og andre boliger til pleie- og omsorgsformål, boliger til flyktninger (også mindreårige), personalboliger, gjennomgangsboliger mv (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg). Her inngår også investering og påkostning av boligene, husleieutgifter og inntekter og fremskaffelse.

273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi • Organisering av sysselsettingstiltak for arbeidsledige og for yrkes- og utviklingshemmede.

• Tiltaket «jobbsjansen» • Praksisplasser, tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO-bedrifter).

275 Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter som er knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring. I tillegg til selve stønaden, vil dette være kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av introduksjonsordningen.

276 Kvalifiseringsordningen Inntekter og utgifter som er knyttet til §§ 29 og 35 i lov om sosiale tjenester i NAV. I tillegg til selve kvalifiseringsstønaden som utbetales til deltakerne av kvalifiseringsprogrammet, vil inntekter og utgifter knyttet til kap. 5A være kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling, tiltaks- og oppfølgingsutgifter.

115

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

281 Ytelse til livsopphold Alle utgifter til økonomisk sosialhjelp (lån og bidrag) som er hjemlet etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§18 og 19 føres her. Dette omfatter kontantytelser og andre ytelser etter §§ 18 og 19, herunder ytelser som gis i form av reduserte brukerbetalinger eller gratis tjenester der det er brukerbetaling (dekning av utgifter til husleie, barnehage, SFO etc.).

283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig • Boligformidling og bostøtteordninger.

• Botilskudd til pensjonister, kommunal tilleggstrygd, kommunale boligtilskudd og subsidiering av kommunale avgifter, telefon m.m. for pensjonister.

• Husbankens virkemidler, for eksempel etableringslån, formidlingslån, bostøtte, tilskudd til utbedring av bolig og lignende.

• Utlån og avdrag, samt renteutgifter og renteinntekter tilknyttet formidlingslån.

• Behandling av søknader om kommunal bolig, samt annen boligformidling.

• Utgifter knyttet til forvaltning av virkemidler ifm bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, eksempelvis lønnsutgifter knyttet formidling av startlån.

• Planarbeid knyttet til funksjonen føres også her, for eksempel utarbeidelse av lokale boligsosiale handlingsplaner.

• Bomiljøarbeid.

116