Pro patria nr. 5 - 2014

EXTREME TECHNOLOGY

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 5 | 201 4

KONGSBERG

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in the defence, in space.

office.kda@kongsberg.com www.kongsberg.com

MED RUSSLAND PÅ GRENSEN

Interpress Norge

RETURUKE

Kr. 69,-

9

ww

ØSTFRONTEN OG TYSKE FALLSKJERMJEGERE I NORGE 1940 Østfronten er den første om mest omfattende boken utgitt på norsk om krigen på Østfronten 1941– 45. Leser du denne vil du få en grunnlegende forståelse av slagene og hvorfor det gikk som det gikk,på denne slagmarken som avgjorde Den andre verdenskrig.

Les den dramatiske historien om de Tyske fallskjermjegernes angrep på Norge i april og mai 1940. Norsk krigshistorie på sitt aller beste. Rikt illustrert med bilder, kart og tegninger av Andreas Hauge

Spesialtilbud til NROFs medlemmer:

Nå kun kr 299,- pr bok (Ordinær pris kr. 399,- pr bok)

(+ kr. 66,- i porto)

Bøkene er på 400 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Østfronten for kr. 299,- + porto.

Ja, jeg bestiller Tyske fallskjermjegere i Norge 1940 for kr. 299,- + porto.

Bestiller du begge bøkene sendes de portofritt!

Fyll ut og send inn.

Navn:

RESPONSE PAYEE SVARSENDING NORVEGE

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

INNHOLD

//NR

5

//

2014

33

Finsk/Svensk forsvarssamarbeid Finland og Sverige vil samarbeide tettere om forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Norske styrker i Latvia

Norske elitesoldater er i Latvia og trener sammen med styrker fra USA, Latvia og Estland under NATOs kommando.

Kongsberg Gruppen Kongsberg Gruppen ble stiftet 20. mars 1814 av bergmester Poul Steenstrup.

6

Overlevelse barmark Overlevelseskurs i regi av NROF avd. Haugaland.

20

40

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Salgssjef/administrasjon/ medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Gunnar Sønstebys minnefond - Gunnar Sønstebys minnefond ønsker å hedre alle som har bidratt til en innsats for fred og frihet i tråd med Gunnar Sønstebys ånd, både før og nå, sier Hans Hermann Horn. Han er en av initiativtakerne til minnefondet som nå har kommet opp i over 7 millioner kroner. Han oppfordrer alle som liker tanken om å støtte fondet.

Alle gaver er velkomne, sier han. Både store og små. Fondets første utdeling vil være i 2015. Med denne utgaven av Pro Patria vil du få mulig­heten til å sikre deg krigsseilermedaljen gratis fra ­Samlerhuset.

Administrerende direktør i Samlerhuset Ole Bjørn Fausa oppfordrer på sin side nettopp alle til å bidra til å yte en støtte til minnefondet. ”Så lenge jeg lever skal jeg gjøre mitt til at vi aldri glemmer hva kampen dreide seg om. Vi skal ikke ta de grunn­leggende verdiene vårt demokrati er tuftet på for gitt.

Vi skal benytte enhver anledning til å minne hverandre på viktigheten av å ivareta et levende og engasjert demokrati.”

Dette er et av de aller viktigste budskap Gunnar Sønsteby etterlot seg.

For å fortsette arbeidet Gunnar Sønsteby gjorde ønsker vi å invitere deg til å bidra til et minnefond som skal stimulere videre arbeid for fred og demokrati. Fondet skal etableres med minimum ti millioner kroner i kapital.

STIFTELSEN GUNNAR SØNSTEBYS MINNEFOND har til formål å utdele Gunnar Sønstebys pris til den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunn­ leggende verdier i vårt demokrati, herunder holdt forsvarslinjen levende og bidratt til at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet. Prisen utdeles når, og med det beløp, styret finner riktig.

Stiftelsen kan i tillegg gi økonomisk støtte til forskning, utdanning og annet arbeid med informasjon om okkupasjonstiden 1940 til 1945, samt til formål som ivaretar norske krigsveteraners interesser.

Fondets konto: 1503 40 03065

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2014: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2014: 24. januar, 21. mars, 6. juni, 12. september og 14. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

LJØMERKET MI

colorlab.no

1

06

72

204

The Norwegian Color Research Laboratory

Tr y k k e ri

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Merkur Grafisk er PSO-sertifisert.

Vi tar kvalitet på alvor!

For første gang står norske styrker i Latvia og øver sammen med amerikanske, latviske og estiske styrker under NATOs kommando, i den tidligere Sovjetrepublikken. Selv om russerne trakk seg ut av Latvia i 1994, så er det fortsatt en betydelig russisk minoritet i landet på 29 prosent. Russland under Putin har argumentert med at det kan bli nødvendig å forsvare russere og russiske interesser i utlandet. Derfor frykter balterne innerst inne for utviklingen i Russland, selv om få vil snakke om det, av frykt for å irritere den sovende russiske bjørnen. Som den norske utenriksminister Knut Frydenlund i sin tid uttalte: ”Det er mulig at den russiske bjørnen sover. Det kan likevel gjøre vondt når den snur seg.”

Latvierne som Pro Patria snakket med i Riga sier at det øker NATO-alliansens troverdighet at de norske soldatene står i Latvia. Latviernes operasjonsoffiser Kaspars Pudans gav da også klart uttrykk for sin takknemlighet over det latvisk-norske forsvarssamarbeidet. Han var samtidig omhyggelig med å understreke at øvelsen hadde vært planlagt i lang tid, og ikke hadde noen sammenheng med hendelsene i Ukraina å gjøre. Det er ikke økt spenning i Latvia og det er ingen hendelser med Russland på grensen, i følge Pudans. Øvelsen har beroligende og avskrekkende hensikt, sier den norske styrkesjefen Otto Løvland. Latvierne skal se at vi kommer dem til unnsetning hvis noe skulle skje. Det sender også et tydelig signal til Russland om at alliansen står samlet, sier Løvland.

Ved den norsk/russiske grensen er det rolig, med unntak av den økte russiske flyaktiviteten.

Det direkte militære samarbeidet har stoppet opp. Den norsk/russiske skypeforbindelsen i Murmansk sjekkes likevel jevnlig. i følge FOHs sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde.

Norsk og russisk kystvakt samarbeider som før, og nylig var den russiske utenriksminister Sergej Lavrov til stede på norsk side av grensen sammen med Norges statsminister Erna Solberg, for å markere frigjøringen av Kirkenes. Russerne har som kjent en vesentlig del av æren for frigjøringen av Nord-Norge under 2. verdenskrig, og trakk seg fredelig tilbake fra Norge da krigen tok slutt. Ingen av partene synes for øyeblikket å være interesserte i en eskalering av spenningsnivået i nordområdene.

Dette har man også merket seg i Sverige og Finland, som ikke er medlemmer av NATO. Der må man stole på egne krefter. Derfor søker svensker og finner nå et tettere samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Situasjonen i Østersjøen uroer svensker og finner. Der har man hatt et økende antall av russiske flyvninger over finsk og svensk territorium. Det svenske forsvaret har også nylig bekreftet krenkelse gjennomført av en utenlandsk ubåt i svensk farvann, men kan ikke si noe om hvilken nasjon farkosten kom fra. Det finnes et Europa før og etter Krim. Et mulig angrep avvises ikke lenger i våre naboland som en utopi, selv om det heller ikke er spesielt sannsynlig.

Under en særdeles godt besøkt militærfaglig konferanse i regi av Folk og Forsvar på Hanaholmen i Helsinki nylig diskuterte man blant annet nettopp finsk/svensk forsvars­ samarbeid. Spørsmålet om NATO-medlemskap kom også naturlig opp på dagsorden. Noen mente at Finland og Sverige nærmest allerede hadde fått ”gullkort i NATO” gjennom deres partneravtaler med alliansen. Det ble imidlertid også vist til at NATOs generalsekretær hadde understreket at partneravtalen slett ikke innebærer noen form for sikkerhetsgaranti i en krisesituasjon. Det ble vist til at Ukraina også er en partner i NATO uten at det tilsynelatende har hatt nevneverdig effekt under den pågående russiske anekteringen av Krim.

Da den tidligere finske utenriksministeren Pertti Paasio under en pressekonferanse i Washington for noen år siden fikk spørsmålet: Er det ikke fryktelig problematisk at ditt land har en så lang grense mot Russland, svarte han megetsigende: Jeg synes det hadde vært fryktelig mye mer problematisk om vårt land ikke hadde hatt en så lang grense mot Russland.

Sigbjørn Larsen Redaktør

6

PROPATRIA 5 2014

I den russisk ortrodokse katedralen i Riga ber prelaten om fred og forsoning mellom land og folk.

NORSKE STYR

I den russisk ortodokse katedralen i Riga messer prelaten om fred og forståelse mellom land og folk, men i øst strammer Putin grepet. Norske elitesoldater er i Latvia og trener sammen med styrker fra USA, Latvia og Estland under NATOs kommando. – Vi er takknemlige og stolte over at vi kan stå sammen med nordmennene, sier Latvias operasjonsoffiser Kaspars Pudans. Det betyr mye for alliansens troverdighet at de norske styrkene er her.

TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

RKER I LATVIA

8

PROPATRIA 5 2014

Som et beroligelsesog avskrekkingstiltak er det besluttet at NATO- alliansen skal styrke sitt nærvær i Øst-Europa. Norge støtter dette tiltaket ved å sende en militæravdeling til Lativa for trening og øving.

Norske soldater rykker frem mens granatene eksploderer.

Over flere år har Norge hatt et tett samarbeid med Latvia. Dette har inkludert trening og øving, men også et integrert operativt samarbeid i Afghanistan.

Styrken fra Telemark bataljon skal tjenestegjøre 2 måneder i Latvia. I denne perioden skal de delta i en omfattende øvelse med latviske og allierte avdelinger. Videre vil programmet omfatte egentrening og trening og øving sammen med latviske styrker.

”DE NORSKE SOLDATENE I LATVIA ER EN MANIFESTASJON AV AT NATO-ALLIANSEN KAN UNDERSTØTTE HVERANDRE. AT VI HAR VILJE TIL Å KOMME HVERANDRE TIL UNNSETNING.” Styrkesjef Otto Løvland

ADAZI, LATVIA (PP) SIGBJØRN LARSEN: For første gang har en del av den norske hæren vært stasjonert i Latvia som en del av en multilateral styrke som øver sammen under NATOs kommando.

Elitesoldatene fra Telemarksbataljonen er spydspissen i Norges forsvar.

160 mann, stridsvogner, infanteri­ soldater, ingeniører, sanitet og ledelse har etablert seg i den gamle russiske leiren Adazi utenfor Riga i Latvia, som i dag er overtatt av den latviske hæren.

LENGE PLANLAGT ØVELSE

Russerne forlot Latvia så sent som i 1994. – De brant og ødela det meste her i militærleiren før de dro, forteller Kaspars Pudans. Han er G3 eller operasjonsoffiser for Latvia i leiren, som i flere måneder i høst også har huset estiske, amerikanske og norske styrker.

Selv om alle bedyrer at operasjon­ en har vært planlagt i lang tid, og lenge før den russiske intervensjon­ en i Ukraina, så har den økte internasjonale spenningen selvsagt også aktualisert NATOs behov for økt tilstedeværelse for beroligelse og avskrekking i alliansens medlemsland, som også grenser til Russland.

Norske stormpanservogner kjører så sandspruten står, og etterlater seg dype spor i Latvias flate sandholdige furumoer. Terrenget gir ikke mye beskyttelse. En to meter høy forhøyning blir plutselig strategisk viktig i det pannekakeflate landskap­et. Vinden er et dårlig gjemmested. Kanonene er ladet med skarpt. Snart blinker det til og kraftige drønn flerrer gjennom landskapet. Kanonløpet i stridsvognene CV 90 kan pumpe ut opp til 200 sylskarpe skudd fra Nammo på Raufoss i minuttet. Norske elitesoldater rykker fram mens granatene

eksploderer dem om ørene. - Over 100. - 40. - For kort. - 200. – Rett på! Soldatene kommuniserer hele tiden med hverandre. Soldatene rykker stadig nærmere målet mens de dekker hverandre. Ett er sikkert.

Jeg ville ikke ha møtt disse karene på den andre siden. Ikke på vilkår!

Jeg blir nesten litt stolt av å være norsk selv når jeg ser disse gutta i aksjon. De kjemper side om side med norsk flagg på uniformen. De er profesjonelle. De vet hva de gjør og de trener seriøst hver eneste dag. – Vi vet jo at det en dag kan bli alvor, sier en av dem alvorlig.

Samtidig så er det vel heller ingen som tror at russerne for alvor vil finne på å stelle til virkelige store verdens­problemer for seg selv og andre. Hva skulle de ha å tjene på det? De norske soldatene som uttaler seg vil helst ikke fremstå med navn og bilde. Noen har allerede opplevd at familien har blitt kontaktet på en ugrei måte hjemme i Norge.

En del av den norske hæren under øvelse i Latvia.

Stridspanservognene kommer seg godt fram i det latviske landskapet.

>

10 PROPATRIA 5 2014

”DEN NORSKE TILSTEDEVÆRELSEN ER VIKTIG FOR LATVIA, OG STYRKER ALLIANSENS TROVERDIGHET.” Operasjonsoffiser for de latviske styrkene, Kaspars Pudans.

Norske soldater og stridsvognførere øver i Latvia.

12 PROPATRIA 5 2014

Innkvarteringen i leiren er spartansk med opp til 16 mann på samme rom.

SPARTANSKE FORHOLD

Otto Løvland er styrkesjef for de norske styrkene i Latvia. Han tar i mot i KO, en container fylt med elektronikk, dataskjermer, kart og kommunikasjonslinjer i nærheten av den norske kasernen. Vi får en omvisning av relativt spartanske boforhold for de norske soldatene.

Rommene har køyesenger med opptil 16 mann på samme rom.

Privatlivet må ordnes ved at noen har trukket kamuflasjen rundt sengen for å få litt nattero. Her lever og bor de norske styrkene mens de er i Latvia. Noen lengter kanskje tilbake til de dype skogene

ved Rena, men alle er innstilt på å gjøre en jobb. Legen kommer og må ta med en soldat, som har skadet benet, til røntgen.

Livet i leiren går sin gang for vognførere, soldater, mekanikere og alle dem som faktisk må til for at en hærstyrke kan fungere optimalt.

Norske mekanikere har tauet inn en amerikansk bergingsvogn som selv måtte berges. Snart er et lag i full gang med å skru, for å få den ut igjen i felt hurtigst mulig. – Har du vasket rommet? Hva gjør den hjelmen der? Her er bilnøkkelen.

Prøv å ikke kollidere! Løvland har en bestemt men munter tone overfor sine kollegaer i den norske leiren, og alle vet hvem som er sjefen.

OPPRIKTIG TAKKNEMLIGHET

Styrkesjef Otto Løvland.

Etter å ha deltatt på NATOs øvelse ”Silver arrow” er oppdraget tilstedeværelse i Latvia. – Vi ønsker å vise at Alliansen gjelder, at vi kommer hverandre til unnsetning når vi trenger det, sier Løvland. latvierne og nordmennene er gamle kjente. Flere av dem har stått skulder ved skulder i Afghanistan.

Det er en kameratslig og hyggelig tone mellom ham og den latviske operasjonsoffiseren. Vi øver sammen og er godt samkjørte sier de. latvierne er bekymret for utviklingen i øst. Forsvarsministeren og forsvarssjefen i Latvia har begge besøkt de norske styrkene og uttrykt oppriktig takknemlighet for at vi er her, sier Løvland.

Paradoksalt nok beskytter dermed NATO et land der en stor minoritet av befolkningen også er russere. – Det tenker vi ikke på, sier Løvland.

For oss er dette som et hvilket som helst annet oppdrag.

Vi får en oppgave og utfører den.

Hvor i verden det er spiller ingen rolle.

DET ULMER UNDER OVERFLATEN

Det er fred i Latvia, men det ulmer under overflaten. Ved valget har kun latviske statsborgere stemmerett. For å bli latvisk statsborger må familien ha bodd i landet siden 1941. Det betyr at praktisk talt mange russere, eller over 120.000 mennesker, mangler stemmerett i valg. Den russiske minoriteten får heller ikke lære russisk på skolen.

– Politikk og etniske spørsmål kan jeg ikke snakke om, understreker Kaspars Pudans i den latviske militærleiren. – Hvorfor ikke? tenker jeg. Allerede her er vi jo på ville veier hvis en offiser i den latviske hær får munnkurv mot å uttale seg om det som egentlig kan være en kime til konflikt i samfunnet. Likevel svarer han klart på spørsmålet om Latvia har oppfattet noen økt russisk aktivitet langs grensen. – Nei! sier han med ettertrykk. Det har vi ikke.

Spenningsnivået er heller ikke hevet

Latvias operasjonsoffiser Kaspars Pudans.

hos oss. Vi utfører en lenge planlagt militærøvelse i samarbeid med Norge og NATO, understreker han.

Den har ingenting med den russiske aktiviteten i Ukraina å gjøre. Han poengterer likevel at den norske tilstedeværelsen er viktig for Latvia, og styrker alliansens troverdighet.

MESSEN I RIGA

Jeg går inn i den russisk ortodokse katedralen i Riga og tenner et lys for min kjæreste og meg, og ber for oss. Messen er i full gang, og kvinnenes vakre og flerstemte krystallklare sang toner opp mot alteret der Jomfru Maria og Jesusbarnet er omkranset av levende lys.

Presten messer foran, under kappen av purpur og gull. Kvinnene i koret svarer med sang. – Det er ikke lov å ta bilder her! sier kirketjeneren bryskt til meg da jeg drar opp mobilen for å knipse et par minner fra Riga. – Hvorfor ikke? spør jeg trassig. Jeg tar meg i å tenke at jeg er fra Vesten. Jeg tar meg i å tenke at jeg tar bilder av hva som helst, når det måtte passe meg. Han bare peker mot forbudsskiltet. – Kirke!

Sier han. – Jeg ser det, sier jeg, men hvorfor? – Snakker du russisk?

Spør han. – Nei, må jeg innrømme.

Han trekker på skuldrene. Jeg snakker ikke engelsk, sier han. Og så er vi like langt. Vi forstår hver-

andre ikke , tenker jeg. Kanskje det rett og slett er det som er en del av problemet? Den manglende forståelse, språklig og kulturelt?

cyberspace, så øver de norske soldatene i Latvia på konvensjonell krigføring.

BEROLIGELSE OG AVSKREKKING

Det er forsvarets dag i Latvia.

Forsvarstoppene holder tale til minne om Rigas frigjøring. De minner de fremmøtte om de soldatene som forsvarte Riga, og som så ærefullt klarte å befri byen og holde den. Paradesoldatene står oppmarsjert. Fanen holdes høyt.

Soldatene står i stram giv akt.

Presisjonen er upåklagelig. Det legges ned blomster på frihets­ monumentet, det gjøres honnør og det marsjeres i gatene. Musikken spiller. Etterpå er det fest med smilende folk i byen med røde og hvite bånd av latviske farger i flagget nær hjertet. En gammel dame på en benk drikker vodka rett fra flasken. Ellers er det urtebrennevinet ”Rigabalsam” som er spesialiteten herfra. Det er imidlertid ingen grøftefyll å se. Det er bare glade mennesker. Familier med barn som er ute og leier hverandre, og går fredelige i gatene for å vise sin deltakelse og støtte til forsvaret av et fritt Latvia. Etterpå spiser de på en av Rigas mange hyggelige restauranter.

Gresskarsuppe og villsvin er blant tilbudet fra det latviske kjøkken, og bygg-gryn og sylteagurker. De feirer frigjørings­dagen. Forsvarets dag.

– I opinionsundersøkelser i Latvia får forsvaret, kirken og media høyest score, forteller Pudans. Alle vi møtte i Latvia hadde fred i blikket. I Riga er stemningen svært rolig og fredelig, og du kan kjøpe vakre smykker av ”amber from the baltic sea” på jule­markedet i Riga

– Beroligelse og avskrekking, messer Løvland i leiren. Vi ønsker å vise at alliansen gjelder. De norske soldatene i Latvia er en manifestasjon av at NATO-alliansen kan understøtte hverandre. At vi har vilje til å komme hverandre til unnsetning. Det er flagget som gjelder mest. Øvelsen gikk veldig bra. Det er alltid utfordringer med språk og sambandssystemer, men jeg har et positivt inntrykk av profesjonaliteten til estere og latviere. De har naturlig tilpasset seg NATO. De har også operert mye sammen med oss i Afghanistan og Irak.

Hva skjer hvis spydspissen av den norske hæren befinner seg i Latvia dersom det bryter ut en krig hjemme? Spørsmålet aktualiseres ikke bare av at norske soldater over lang tid har stått stasjonert i Latvia, men også fordi at Telemarksbataljonen fra 1. januar 2015 vil komme til å bli en del av NATOs ”brannslukningsstyrke” som når som helst kan bli satt inn hvor som helst i verden der NATO til en hver tid måtte ønske det. – Responstiden vår er gradert informasjon, sier ­Løvland. Vi klarer noe på kort sikt, og mye på litt lengre sikt, beroliger han. Selv om fiendebildet i dag er svært mye mer uoversiktlig og kan opptre som alt fra uuniformerte soldater som tar kontroll med ulike områder og anlegg, til terrorister som er helt uforutsigbare eller bryter seg inn i

FORSVARETS DAG

>

14 PROPATRIA 5 2014

Soldatparade under Forsvarets dag i Latvia.

16 PROPATRIA 5 2014

Ledende offiserer i Latvia berømmet Rigas frigjøring under forsvarets dag.

sammen med andre latviske souvernirer som strikkede votter, hjemmelagde drops og mat. Men under den fredelige overflaten ulmer det.

Omtrent som den populære dukken ”babusjka,” som du også kan kjøpe i souvernirbutikkene, der stadig flere dukker kommer til syne, om du åpner den første, så har også det latviske samfunnet stadig flere lag, om du åpner de ytterste skall.

Svært få ønsker å snakke om forholdet til Russland

eller om den etniske minoriteten i landet. Selv om alt tilsyne­latende er rolig på overflaten, så er latvierne også urolige for utviklingen i øst.

STOLER IKKE PÅ RUSSERNE

– Mitt inntrykk etter å ha vært her i åtte uker er at latvierne ikke stoler helt på russerne, sier en norsk MP. Her får de også inn russiske medier. Det

bildet de gir, stemmer ikke alltid over ens med virkeligheten. For oss er 2. Verdenskrig langt unna. For latvierne sluttet den russiske okkupasjonen i 1994.

Derfor skaper det tillit og trygghet at Norge og USA er til stede i Latvia i urolige tider.

Latvia som grenser til Russland. Latvia som har en stor russisk minoritet som ingen vil snakke om. Latvia som hegner om sin frihet og selvstendighet

Blomsternedleggelse på krigsmonumentet i Riga.

med latviske soldater i flotte parader, og smilende mennesker som leier

hverandre fredelig i gatene. Latvia som innerst inne likevel er

Folk i Riga kan fortsatt nyte en fredelig kveld i middeladerbyen.

bekymret over utviklingen i øst. Latvia som uttrykker oppriktig takknemlighet over at norske soldater kan øve sammen med dem. Derfor er de norske styrkenes tilstedeværelse i Latvia viktig. Det er om lag 30 mil til den russiske grensen fra Riga. Dermed skulle ikke russerne være unødig provosert av vestlig militær aktivitet

nær grensen. Likevel er styrker fra ulike NATO-land som øver sammen i Latvia, og som er stasjonert over lengre tid i et av Russlands nærmeste naboland, et klart signal til Russland om at alliansen står sammen og mener alvor. latvierne synes foreløpig å værer beroliget. Om russerne er like avskrekket gjenstår å se. Foreløpig kan soldatene øve sammen i fred. ■

BLI MED NROF TIL Jeg har med dette gleden av å invitere deg som medlem av NROF til våre arrangementer i feltidrett.

Gjennom året arrangerer vi flere treningssamlinger, et norsk mesterskap på Sessvollmoen, og et nordisk mesterskap i feltidrett i Halmstad, sammen ved våre nordiske søsterorganisasjoner.

Det arrangeres også en femkamp i feltidrett våren 2015, mest sannsynlig på Krigsskolen i Oslo.

Militær feltidrett og mangekamp er lagidretter der lag på tre-fire deltakere kjemper i vennskapelig kappedyst innenfor ulike disipliner. For kvalifisering til Washington legges det vekt på øvelser som svømming, hinderbaneløp, skyting, orientering mv. Lagene i feltidrett og mangekamp er også aktuelle deltakere i NROFs patruljeløp. De som er aktive gjennom vinteren og frem mot sommeren, vil komme i betraktning for laguttaket til CIOR – til Washington i 2015.

NROF premierer deltakerne ved å sette sammen inntil to lag med tur; betalt reise og opphold til CIOR, «verdensmesterskapet» i feltidrett/mangekamp i Washington juli/august 2015! Nå har nettopp du sjansen til å bli tatt ut!

Gå inn på vår facebookside NROFreserve og meld din interesse!

Eller les mer om dette på www.nrof.no.

Vi håper å se nettopp deg som aktiv innenfor feltidrett, mangekamp og patruljeløp. Vi håper at nettopp du kvalifiserer deg for turen til Washington!

Du kan også melde din interesse ved å sende mail til post@nrof.no.

JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR, Norske Reserveoffisers Forbund

WASHINGTON!

20 PROPATRIA 5 2014

OVERLEVELSE BARMARK

Det gjelder 책 finne le. Det gjelder 책 ha utsyn. Det gjelder 책 f책 taket tett og holde vannet ute.

Rensing av vann, orientering i terrenget, bygging av biuvakk, overleve p책 mat som man finner ute og slakting av lam. Det er bare noen av ingrediensene p책 overlevelseskurset i regi av NROF avd. Haugaland.

22 PROPATRIA 5 2014

Bygging av fangstfeller.

”DET REGNET OG BLÅSTE OG VAR ET UFYSELIG VÆR DA VI ANKOM TITTELSNES FORT SAMMEN MED DE ANDRE BOLDE MENN SOM HADDE MELDT SEG PÅ TIL NROFS KURS ”OVERLEVELSE BARMARK.”

TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

Tørr ved må man ha!

GEIR BIRGER HAUG tar i mot oss på det gamle Tittelsnes fort utenfor Haugesund. Fortet ble bygget av tyskerne for å ha kontroll med Bømlofjorden og innseilingen til Bergen. Et tilsvarende fort var det på Stord og Nesheim. Fortsatt kan du se bunkere og kanonstillinger i terrenget. 48 tyskere bodde i et hus her da fortet var en del av ”Festnung Norwegen.” Forsvaret overtok fortet etter krigen, så ble det overført til HV. I dag benyttes fortet blant annet av NROF avd.

Haugaland.

Det regnet og blåste og var et ufyselig vær da vi ankom Tittelsnes fort sammen med de andre bolde menn som hadde meldt seg på til NROFs kurs ”Overlevelse Barmark.”

– Godt vær! smilte Haug. Som erfaren lensmann i området er han godt vant til vestlandsværet.

Snarefangst og matsanking stod først på programmet. Instruktørene med Odd Johan Bentsen og Geir Sindre Ringdal i spissen sørget for en lærerik time med hva man kan finne i fjæra og overleve på. Til og med planter som kan benyttes som medisiner.

>

24 PROPATRIA 5 2014

NY BOK

– SKYTEVÅPEN BENYTTET AV FORSVARET SIDEN 1859 Boken omhandler de skytevåpen som har vært benyttet i Forsvaret etter 1859 med egne kapitler for pistoler, revolvere, maskinpistoler, rifler og karabiner, maskingeværer, mitraljøser og hagler.

Boken utgjør et grundig dokumentert referanseverk over norske militærvåpen.

Den er utarbeidet i et samarbeid mellom Forsvarsmuseet og Norsk Våpenhistorisk Selskap.

Prisen er kr 395,- og du får kjøpt den i museumsbutikken på Forsvarsmuseet eller i Forsvarsmuseets venners netthandel på www.fmuv.no.

Vi minner også om boken ”Norsk Artilleri 1814 – 1895” Denne boken gir alle artilleri – interesserte eksakte opplysninger om benevnelser på artillerimateriellet og dets tilbehør på 1800 tallet. Den koster nr kr 50,- og fås kjøpt samme sted.

Det gjelder 책 finne tyri som kan brenne godt og never s책 man kan f책 ilden til 책 ta fatt.

>

26 PROPATRIA 5 2014

Har du prøvd å sy sammen et åpent sår i huden noen gang? Det lærer du også på overlevelses­ kurset. Du får rett og slett utlevert en stykke flesk fra en gris med et kutt i. Under oppsyn av instruktør Herman Luhr, som er en erfaren lege, får man gode råd om hvordan man skal gå fram for å få det best mulig til.

Ut i naturen bærer det med hele gruppen. Det orienteres om hvordan bygge biuvakk. Slik at man kan få seg tak over hodet. Det gjelder å holde seg tørr. Det gjelder å ikke bygge skjulet under en rotvelt som kan klappe sammen over deg. Det gjelder å finne le. Det gjelder å ha utsyn. Det gjelder å få taket tett og det gjelder å holde vannet ute.

Soldatene gikk trøstig i gang. Snart

MELD DEG PÅ VINTEROVERLEVELSESKURS I SVERIGE FÅ NYTTIG KUNNSKAP OG EN SOLID PORSJON UTFORDRING I JÄMTLAND Grunnleggende kurs i «vintertjänst» og videregående «överlevnad vinter» er begge kurs som er aktuelle for NROFs medlemmer. Utfordre deg selv og få nyttig kunnskap til bruk i norsk vintervær.

13 mil rett øst for Trondheim, ikke langt fra Åre, ligger Försvarsutbildarna sitt øvingssenter og øvingsfelt midt i hjertet av i Jämtland.

Adkomstveien er enkel; tog eller bil.

ER DU INTERESSERT I DELTAGELSE? TA KONTAKT MED OSS PÅ

post@nrof.no.

var den ene biuvakken etter den andre ferdig. Det kan faktisk bli ganske koselig under et slikt mosetak av grener og mose på en seng av bar. Mosen holder vannet ute og fungerer godt som drener­ ing av taket. Alle fikk det tørt og fint inne i biuvakken. Noen brukte et gammelt steingjerde som vegg.

Andre et tre eller en fjellvegg i terrenget. Snart var alle biuvakkene kommet opp og ly var sikret for vind og vær. Ikke minst var de godt kamuflert i terrenget. Ingen kunne drømme om at NROF avd.

Haugaland lå mannsterke i det vesle skogholtet ned mot sjøen.

Så var det ved og matsanking. En god soldat sanker hele tiden mens han går og oppholder seg i naturen.

”SNEGLER, SKJELL, TANG OG SOPP OG BÆR KAN SANKES UTE OG SPISES. STRANDKRABBER KAN KOKES. SANKING OG FORBEREDELSER BØR SKJE I LYSET. FOR NÅR DET BLIR MØRKT SÅ ER DET IKKE MULIG Å SE ELLER FINNE NOE SOM HELST.”

Det gjelder å finne tyri som kan brenne godt og never så man kan få ilden til å ta fatt. Snegler, skjell, tang og sopp og bær kan sankes ute og spises. Strandkrabber kan kokes.

Sanking og forberedelser bør skje i lyset. For når det blir mørkt så er det ikke mulig å se eller finne noe som helst. Å være soldat i felt er ikke noe latmannsliv. H ­ eldigvis vanket det en stridsrasjon til lunsj.

På kvelden ble en stor presenning spent over en felles møte- og bålplass som et tak. Visste du at du kan få til å tenne opp ild med stålull og batteri? Ikke jeg i alle fall inntil jeg hadde vært på dette kurset.

Fyrstål er også en mulighet for å slå gnister og tenne. Varme oppstår av friksjon. Men det skal erfaring til for å tenne opp varme på steinaldervis med å gni pinne mot treet så det antenner. Det kan være greiere å bryte seg inn i en sjøbu i en ­nødsituasjon for å få tak i stålull og batteri, eller for den sak skyld og få knabbet fyrstikker og lighter.

Rensing av vann stod også på programmet på overlevelseskurset.

Du kan faktisk rense vann selv ved hjelp av en bøtte med hull i ­bunnen. Legg steiner nederst. Finn tak i trekull for eksempel fra et gammelt bål, knus det og bland det inn med torvjord fra myra i en deig, legg så på et lag med mose, og deretter steiner på toppen av det hele for å holde det hele på plass.

La det bli igjen plass nok til vann på toppen av disse lagene. Fyll opp bøtta til litt over halvveis. Så graver du et hull i myra, som er like dypt som bøtta. Snart vil vannet sive inn i bøtta og bli renset av seg selv gjennom disse lagene. Ja, vi var skeptiske, men drakk av vannet alle mann. Det smakte kanskje ikke så godt. Det så kanskje ikke så fristende ut. Men det var rent vann. Jeg tok sjansen selv. Ingen ble syke.

Svenskene har forsket mye på dette med å overleve i felt. Denne

vannrensemetoden er godt testet og utprøvet. I en nødsituasjon er det svært viktig med rent vann. Det kan du faktisk få til med enkle midler som dette. Og det kan være helt avgjørende i en nødsituasjon.

Neste dag fikk den enkelte et oppdrag om å orientere seg i terrenget og komme seg til en avtalt møteplass på kartet. Alle kom fram og etablerte seg på nytt. Så ble de ”reddet” av allierte styrker.

Kvelden i forveien hadde vi alle fått være med på slakting av lam. Under kyndig og erfaren ledelse av den lokale slakteren fikk alle et svært bra kurs i hvordan man slakter og tilbereder vilt, eller i dette tilfelle et lam. Hva man bør passe på, hvordan det skal flås og henges og parteres. Hvordan innmaten skal fjernes forsiktig slik at ikke noe skal komme i kjøttet. Etter å ha vært noen dager i felt smakte lammet fortreffelig.

Dette er et kurs der man lærer å overleve i felt. Du har kanskje med deg stridssekk og våpen. Ellers må du klare deg selv. Kurset er et meget bra introduksjonskurs for deg som har lyst til å lære mer om hvordan du overlever i naturen.Kurset kan varmt anbefales for nybegynnere så vel som litt mer erfarne. Det er et svært nyttig kurs med dyktige instruktører.

Faglig bra innhold og mange nyttige tips. Ikke minst så treffer du mange hyggelige mennesker og kan knytte nye venner og få godt kameratskap.

Fordi alle er innstilt på å være sammen og hjelpe hverandre. ■

28 PROPATRIA 5 2014

NORDFLÅTEN OPP

Russland startet i 2008 en ærgjerrig militær opprustning som er en av de ­største i russisk forsvarshistorie. Frem til 2020 skal landet satse over 4.000 milliarder kroner (21 trillioner rubler). En fjerdedel kanaliseres til atom­ styrkene. Høyest prioritet har de strategiske atomubåtene og angrepsubåtene. Flesteparten hører hjemme på Kola.

TEKST: TOR HUSBY

Fra 2011 har veksten i forsvarsbudsjettet vært større enn veksten i brutto nasjonalprodukt. Over 4 prosent av BNP går til militære formål, mens USA bruker 3,8 prosent. Men USAs BNP er 7 ganger høyere enn Russlands. Det russiske forsvarsbudsjettet er på 3. plass etter USAs og Kinas.

TREKKER NED

– Fremgangen i russisk opprustning har ikke vært så stor som ambisjonene. Korrupsjonen, som øker i takt

Havnen i Severomorsk. Sammen med småbyene Rosljakovo, Safonovo, Safonovo-1, Severomorsk-3 og Sjtsjukozero har Severomorsk et folketall på ca. 53.800 innbyggere (2002). Foto: http://commons.wikimedia.org/

AV BØLGEDALEN

med forsvarsbudsjettene, sies å sluke en femtedel av satsingen.

Pengene blir borte i godt organiserte nettverk, underslag, overfakturering osv. Produksjonsapparatet ved marineverftene er mer nedslitt enn

ved tilsvarende verft i Sør Korea, Polen etc. Situasjonen svekker forsvarsevnen. Korrupsjonen gjennomsyrer hele samfunnet, fremhever FFI-forsker Kristian Åtland til Pro Patria.

Likevel, mye er oppnådd: Den russiske Nordflåten er på vei opp av bølgedalen etter Sovjetunionens fall. Nordflåten har mellom 40 og 50 store og mellomstore skip kloss ved Finnmark. Flaggskipet er verdens største overflatekampskip, den tunge atomdrevne missilkrysseren ”Peter den store” (”Piotr Velikiy”) på 28.000 tonn og med høy ildkraft. Øvelsene har tatt seg

>

30 PROPATRIA 5 2014

”DEN RUSSISKE NORDFLÅTEN ER PÅ VEI OPP AV BØLGEDALEN ETTER SOVJETUNIONENS FALL. NORDFLÅTEN HAR MELLOM 40 OG 50 STORE OG MELLOMSTORE SKIP KLOSS VED FINNMARK.”

kraftig opp de siste år, – over og under vann.

– DET SKJER MYE VÅPEN­TESTING i Kvitsjøen, det øves med strategiske bombefly og maritime patruljefly i Barentshavet, Polhavet og Norske­ havet. Marinen har også begynt å seile østover langs den nordlige sjørute, mens en del baser fra Sovjettiden er blitt gjenåpnet. Den motoriserte infanteribrigaden i Petsjenga og marineinfanteriregimentet i Sputnik, ikke langt unna, er blitt høyt prioritert.

Begge avdelinger har fått moderne materiell og er blitt underlagt Nordflåten. Langs Kolakysten øves det jevnlig på lansetting fra landgangsfartøyer.

Marinen har en rekke store og mellomstore landgangsfartøyer.

Russland legger vekt på å kunne landsette styrker på en fiendtlig strand. Landgangsbåter er et litt gammeldags konsept som andre land har forlatt til fordel for bruk av helikoptre, sier Åtland.

CYBERKRIG

Russlands styrker er blitt mye bedre på fellesoperasjoner mellom avdelinger fra alle forsvarsgrener, inklusive cyberområdet som er blitt en del av det russiske operasjonskonseptet. Dette så man på Krim. Der ble mobiltelefonnettet slått ut.

I selve Ukraina var Russland enda mer cyberproff. NATOs åpne nettsider lå nede i en periode.

– Det som skjedde på Krim er grunnlag for et nærmere studium, understreker Åtland.

– Den første av de nyeste strategiske ubåtene, ”Jurij Dolgorukov”, av

”Borej”- klassen er allerede i tjeneste i Nordflåten. Den er på 14.700 tonn, og utrustes nå med 16 interkontinentale ”Bulava”- missiler med seks stridshoder hver. 8 av 20 testutskytninger av ”Bulava” var mislykkede, bl.a. som følge av produksjonsfeil.

Under den 21. utskytning i sommer ble en ”Bulava” skutt opp fra en neddykket ”Typhoon”- ubåt i Kvitsjøen til Kamtsjatka - 8.000 km unna.

Denne testskytingen var vellykket, opplyser Kristian Åtland.

I alt åtte strategiske ”Borej”- ubåt­er skal bygges og fordeles likt mellom Nordflåten i Severomorsk og Stillehavsflåtens ubåtbase i Viljutsjinsk på Kamtsjatka.

Men siden byggingen av de nye strategiske ubåtene går tregt, forblir ryggraden i Nordflåten de 6-7 strategiske ubåtene av Delta 4-­klassen som ble operative mellom 1984-1990. De har 16 interkontinentale missiler av ”Sineva”-klassen, hver med fire stridshoder.

På byggeprogrammet står også bygging av 4 enheter av angreps­ ubåter av ”Yasen”-klassen. I desember. 2013 ble den første, ”Severodvinsk”, operativ og gikk inn i Nordflåten. Nr. to ”Kazan”, er under bygging. Klassen er på 7.700 – 8.600 tonn og kan gå ned til 600 m. dyp..

-”Yasen”- klassen er mer stille­ gående og har bedre våpen enn den gamle ”Akula”og ”Oscar”-klassene som de skal erstatte. De er blant annet utstyrt med miner, torpedoer og kryssermissiler som kan brukes mot sjø-og landmål. Men jeg tviler på at de nye ubåtene er på høyde med

de beste amerikanske angreps­ ubåtene som jo også moderniseres, mener Åtland.

HANGARSKIP

Russlands eneste hangarskip ­”Admiral Kuznetsov” (55.000 t., 1.960 manns besetning, 626 flymannskaper, 21 fly, 20 helikoptre, 12 kryssermissiler SS-19 Shipwreck) var tidligere flaggskip, men det trekkes snart ut fra Nord­flåten for å gjennomgå flere års oppgradering.

Snart forsterkes imidlertid hangarskipselementet av to franskbygde helikopterbærende fartøyer av ”Mistral”- klassen. (”Vladivostok”) og (”Sebastopol”) Det har vært spekulasjoner om at Russland kan stasjonere dem på Kola, men Stillehavsflåten ser ut til å få dem.

Til tross for at Frankrike har vært under sterkt NATO-press for å legge kontrakten på is, er det ennå ikke skjedd. I sommer hadde den russiske marinen personell i Frankrike for å gjøre seg kjent med hangarskipet, som primært er designet for landgangsoperasjoner.

Den tidligere sjefen for den russiske marinen, admiral Vladimir Vysotskij, har sagt at hvis Russland hadde hatt et slikt skip under konflikten med Georgia i 2008 kunne de russiske målene ha vært nådd i løpet av 40 minutter i stedet for 26 timer.

– Russlands kontrakt går ut på å kjøpe fire ”Mistral”- fartøyer til nesten 11 milliarder kroner pr. stykk, ”Vladivostok” skal leveres i høst, mens det andre sjøsettes før jul.

To til skal bygges på lisens ved et russisk verft. Jeg tviler på at den siste delen av kontrakten oppfylles, mener Åtland. ■

Lagt på is Det norsk-russiske militære samarbeidet er lagt på is ut 2014 som følge av Russlands anneksjon av Krim og aggresjon mot Ukraina. Nedfrysingen rammer Pomor-­ øvelsene og militær besøksutveksling.

FFI-forsker og Russlandekspert Kristian Åtland.

Foto: Tor Husby

– Dette gjør det vanskelig for Norge å få innsikt i hva som skjer på russisk side, og kan øke gjensidig mistenksomhet. Tilliten er blitt svekket, konstaterer Åtland.

Flaggskipet Den atomdrevne kampkrysseren ”Peter den store” rangerer med sine 28.000 tonn (fullt lastet) som verdens største overflatekampskip. Det har vært flaggskipet i Nordflåten siden det ble operativt i 1998. Opprinnelig skulle det hete ”Jurij Andropov” etter partisjefen som i en stakket stund overtok konkursboet etter Bresjnev i Kreml i 1982.

TEKST: TOR HUSBY

Atomkrysseren, som var det fjerde skipet i ”Kirov”- klassen, ble designet for å ta opp kampen mot store fiendtlige overflateenheter og beskytte Nordflåtens egne fartøyer mot ubåter og fly under den kalde krigen. Kjølen ble strukket allerede i 1986, men kjempekryseren ble ikke sjøsatt før ti år senere. Til formålet har den tre ”Kamov”- helikoptre utrustet for å bekjempe ubåter, 20 SS-19 missiler mot overflate­ fartøyer og strutter av anti-fly missiler fra forrest til akters. Med atom­ reaktor har den ubegrenset rekkevidde og har deltatt i marineøvelser i det karibiske hav, det indiske hav og i Stillehavet. I fjor seilte den langs den nordlige skipsrute nord for Sibir.

– To søsterskip til flaggskipet er i møllpose, men det er planer om å ta dem ut, modernisere og oppgradere dem, opplyser Kristian Åtland.

Men kystvaktsamarbeidet, samt søk og redningssamarbeidet består. Det samme gjelder samarbeidet mellom grensekommisariatene og kommunikasjonskanalen mellom FOH på Reitan og hovedkvarteret for Nordflåten, samt Barentssamarbeidet. Det er ingen endring i Russlands syn på Svalbard, men Moskva er opptatt av hvordan russerne behandles på øygruppen. De utgjør 20 prosent av folketallet der oppe. Vi hadde neppe fått til en delelinjeavtale i dag.

– Oppbringing av fiskefartøyer kan bli et problem i fremtiden og krisehåndtering kan følgelig bli en viktig oppgave fremover. Russlands handlinger på Krim og i Ukraina viser at landet har både evne og vilje til å bruke sine maktmidler.

Det er desto viktigere å holde oversikt over russisk aktivitet på fiskeri-og forsvarsfronten, sier forskeren.

32 PROPATRIA 5 2014

Kjører 80 mil for å delta i mesterskap NROF-mesterskapet i skyting samler medlemmer fra hele landet. I år foregikk mesterskapet hos avd. Midt-Troms og på Setermoen lørdag 20. september. For dem som ikke bruker fly som transportmiddel, er det bil som gjelder. Og, de som kjører desidert lengst er deltagerne fra avd. Varanger som logger 160 mil denne helgen.

AV HELGE GULBRANDSEN, NROF AVD. MIDT-TROMS Arrangørstaben var på plass fredag for å organisere skytebaner, innkvartering, innpassering, proviant mv. Det ble en enkel og hyggelig sammenkomst for deltagerne på fredag kveld.

Lørdagen opprant med regn, men heldigvis ingen vind. Konkurransen startet med opprop, orientering om konkurransen og våpenkontroll.

Deretter ble lagene fordelt på 200 meters bane og kortholdsbane. På 200-meteren er det elektroniske skiver og registreringen av treff fungerte som det skulle. På kortholdsbanen derimot er det manuell registrering og med paraply og tilhørende paraplyoperatør gikk registreringen av treff også her knirkefritt.

Etter en velfortjent lunsjpause, rullerte lagene og byttet skytebane. På grunn av restriksjoner fra Forsvaret fikk man ikke bruke helfigurskiver på 100 meters banen, og denne øvelsen foregikk derfor på en sivil skytebane.

Til slutt var det tydelig hvem som ble beste skytter i de ulike kategoriene. Alle klassene er kombinasjonsøvelser mellom rifle og pistol, men klassifiseres ut fra riflene. Etter siste avfyrte skudd var det klart for premieutdeling på det såkalte “millionbygget” til HV-16. De tre beste i hver klasse fikk sine respektive medaljer, i tillegg til at det ble delt ut ordinære premier.

Premieutdelingen var siste post på programmet og hjemreisen stod for tur. De langveis­ farende med både bil og fly, valgte å bli til søndag slik at man kunne kjøre i dagslys og at det gikk fly dit man skulle.

NROF avd. Midt-Troms takker for støtte fra HV-16, skytebaneadministrasjonen på Setermoen og Bardu Skytterlag. Arrangementet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten denne støtten!

Fornøyde medaljemottakere: Rolf Hansen (tv) fra avd. Narvik tok 2. plass i klasse 1, i midten Stein Hugo Berntsen fra avd. Midt-Troms som tok førsteplass i klasse 1 og andreplass i klasse 2, til høyre Geir Bjerregaard fra avd. Midt-Troms som tok tredjeplass i klasse 2. Foto: Scott Gilmour.

RESULTATER:

KLASSE 1 – RIFLER I KALIBER 7.62 1. plass, Stein Hugo Berntsen, NROF avd. Midt-Troms 2. plass, Rolf Hansen, NROF avd. Narvik 3. plass, Kjetil Jørgensen, NROF avd. Lofoten 4. plass, Sigbjørn Henriksen, NROF avd. Midt-Troms 5. plass, Simon Ileby, NROF avd. Søndre Østfold KLASSE 2 – RIFLER I KALIBER 5.56 1. plass, Kjetil Jørgensen, NROF avd. Lofoten 2. plass, Stein Hugo Berntsen, NROF avd. Midt-Troms 3. plass, Geir Bjerregaard, NROF avd. Midt-Troms 4. plass, Jan-Kristian Hansen, NROF avd. Midt-Troms 5. plass, Majka Øvergård, NROF avd. Lofoten KLASSE 3 - BOLTRIFLER 1. plass, Simon Ileby, NROF avd. Søndre Østfold 2. plass, Jørn Arve Vedhugnes, NROF avd. Varanger

MED ”GULLKORT” TIL NATO?

Finland og Sverige vil samarbeide tettere om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Medlemskap i NATO er foreløpig ikke aktuell politikk. Til sammen bebuder Finland og Sverige investeringer for til sammen 15 milliarder euro for å øke forsvarsevnen i tiden som kommer. Dette var noe av det som fremkom på konferansen om svensk/finsk forsvarssamarbeid i regi av det svenske ”Folk og Forsvar” på Hanaholmen i Helsingfors nylig.

TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

34 PROPATRIA 5 2014

­ RUSSLAND OPPFATTER ALLEREDE SVERIGE SOM ET NATO-LAND. ” VI FÅR DERMED ALLE ULEMPENE DETTE MEDFØRER, MEN INGEN AV FORDELENE VED FAKTISK Å VÆRE DET.” Forsvarsanalytiker, Tomas Bertelman

Noen hevdet at Sverige og Finland allerede har skaffet seg gullkort til NATO takket være partneravtalene med alliansen. NATOs generalsekretær er imidlertid tydelig på at en partneravtale med NATO i fredstid ikke betyr en sikkerhetsgaranti i krigstid. Sverige og Finland kan derfor ikke, slik som medlems­ landene i NATO kan gjøre det; å påberope seg artikkel 5; der et angrep på en av dem vil være å anse som et angrep på hele alliansen, med gjensidig respons som et mulig utfall. Det ble minnet om at også Ukraina har en partneravtale med NATO uten at det tilsynelatende har ført til nevneverdig resultater under den pågående russiske anekteringen av Krim.

BARE ULEMPER, INGEN FORDELER

Den svenske forsvarsanalytikeren Tomas Bertelman oppsummerte nylig sin utredning for det svenske forsvarsdepartementet slik: ­”Russland oppfatter allerede Sverige som et NATO-land. Vi får dermed alle ulempene dette medfører, men ingen av fordelene ved faktisk å være det.”

NATO-MEDLEMSKAP, IKKE AKTUELL POLITIKK

For første gang så er det nå flertall i en meningsmåling i Sverige for svensk NATO-medlemskap, ble det opplyst på konferansen. Flere av de tilstedeværende politikerne fra begge land tok til orde for at konsekvensene ved et eventuelt

­ ATO-medlemskap burde utredes N nærmere, og at Sverige og Finland burde søke å finne sammen i en felles kurs i NATO-sammenheng.

Noen var imidlertid også mot at spørsmålet i det hele tatt skulle utredes og ville i stedet satse helt og fullt på forsvarssamarbeidet mellom Sverige og Finalnd.

Folk i Finland er fra vi blir født opplært til hva som kan hende dersom vi får Russland i fanget, og hva det betyr å ha felles grense med Russland, ble det poengtert fra forskerhold. Dermed kan Finland og Sverige nærme seg dette spørsmålet noe ulikt, ble det fremholdt.

En twittermelding fra salen, som løpende ble kringkastet på storskjerm under konferansen, hevdet at finske politikere i flere tiår nærmest har lagt lokk på debatten. ”Värfor er Nato diskussionen så svagt in Finland? Derfor at politikerna har praktiskt taget förbjudit det før nestan hela- 90 och 00-talet,” het det i tweeten.

På konferansen ble spørsmålet i alle fall diskutert, men NATO-medlemskap synes ikke å være aktuell politikk for noen av de to landene akkurat nå. Opposisjonen i Sverige kritiserte den nåværende svenske regjeringen for å lukke døren til NATO ved å si så klart nei til svensk NATO-medlemskap, i stedet for å åpne døren på gløtt og være åpne for ulike muligheter, slik den forrige regjeringen hadde vært det. Dette mente opposisjonen ble et

­ aradoks når regjeringen samtidig p har påpekt at partneravtalen med NATO og svensk deltakelse i NATOs responsforce samtidig fremheves som viktigere enn noen gang.

ADMIRALENES RÅD

Admiralene som var til stede under konferansen og som øvde sammen med NATO var ikke i tvil om hvilket råd de ville gi til politikerne. Det er vel og bra med NATO-øvelser, men vi kommer til et punkt der melding­er forutsettes å skulle gå kryptert.

Denne krypteringen er klassifisert som hemmelig teknologi av NATO. Dermed trenger øvelsen tre mann ekstra for å overkomme dette for å oversette budskap for svensker og finner. Likevel kan det gå svært lang tid fra en slik melding eller informasjoner om ulike observasjoner og overvåkningsbilder blir gitt, til at de faktisk når frem, i følge de fagmilitære. Når dette er tilfelle i en øvelse med NATO, så kan man jo bare tenke seg hva som kan skje i en reell situasjon der man er avhengig av flere manuelle operasjoner.

I fremtiden vil det handle enda mer om tilgang til avansert amerikansk satellitt-teknologi, ble det hevdet.

Hvis vi blir de siste til å få tilgang til denne moderne og helt avgjørende teknologien så kan vi også bli de siste til å vinne krigen, ble det fremholdt.

MARX FORTSATT GURU

Karl Marx ble børstet støv av ved konferansens begynnelse ved at

Har vi grunn til å frykte spør det finske magasinet Venäjä.

>

36 PROPATRIA 5 2014

”FINLAND OG SVERIGE KAN IKKE SOM BALTERNE OG POLEN PÅBEROPE SEG ARTIKKEL 5, MEN MÅ STOLE PÅ EGNE KREFTER. VÅRT FORSVAR MÅ VÆRE TROVERDIG OG VI MÅ KUNNE FORSVARE HELE LANDET.” Finlands forsvarsminister, Carl Haglund

det ble fremsatt en tese, antitese og syntese. Tesen er at det ikke er sannsynlig med et NATO medlemskap. Antitesen er at det heller ikke er sannsynlig at NATO-landene Norge og Danmark vil gå så langt at de vil planlegge for felles krig­ føring, og felles styrker sammen med Sverige og Finland i tilfelle krise. Antitesen blir dermed at det er mest sannsynlig med finsk svensk samarbeid. – Det skulle salige Karl Marx ha visst der han sitter på jordkanten av sin grav, at han fortsatt er guru i forsvarspolitikken, bemerket møtedirigenten.

DATING

Politikerne sammenlignet samarbeid­et mellom de to land som en seriøs dating. Det er klokt å forholde seg seriøst til dater i vår alder, ble det spøkt med. Men det er ikke sikkert at det dermed også blir både forlovelse og giftemål.

Uansett er det et stykke igjen dit, men vi planlegger og øver sammen, selv om vi ikke bygger noen ny forsvarsallianse. – Når man har blitt så gammel som meg, så kan det godt være at du fortsatt kan ha god lyst på en vakker kvinne, men at du mangler evnen, repliserte en lege

fra Åland i salen, som en analogi til utviklingen i det svensk/finske forsvaret, til stor munterhet. En svensk kommentator mente at det kun var en liten minoritet som virkelig trodde på at Sverige var i stand til å forsvare seg selv.

230 000 MANN UNDER VÅPEN

Finlands forsvarsminister Carl Haglund viste til at Finland takket være sitt mobiliseringsforsvar med allmenn verneplikt kan mønstre 230.000 mann under våpen.

Reservistene utgjør en betydelig del av det finske forsvaret, fremholdt han.

Finland og Sverige kan ikke som balterne og Polen påberope seg artikkel 5, men må stole på egne krefter. Vårt forsvar må være tro­ verdig og vi må kunne forsvare hele landet, sa Haglund. Samtidig informerte han om at det finske forsvaret hadde vært gjennom en kraftig omstilling. Vi har på en måte krympet uniformen samtidig med at vi har fått kraftigere muskler, sa han, og siktet til innsparinger på 200 millioner euro på personellsiden, samtidig som forsvaret hadde gjort flere nyanskaffelser på materiellsiden og skaffet seg en mer moderne

organisering. Mange lokalsamfunn har blødd når regimenter legges ned, sa Haglund.

DRØMTE OM DEMOKRATI I RUSSLAND

Lenge drømte vi om at Russland skulle kunne utvikle seg til et vestlig demokrati. Det skjedde ikke.

I stedet så har det sikkerhetspolitiske klimaet dramatisk forverret seg.

Terskelen for Russlands bruk av makt for å oppnå politiske mål er blitt lavere. Situasjonen i Europa har blitt mørkere takket være Russlands handlinger. Det er bekreftet at en utenlandsk miniubåt har krenket svensk territorium i den svenske skjærgården. Vi ser stadig russiske krenkinger av luftrommet. Situasjonen er svært alvorlig. Samtidig ser vi ingen direkte militær trussel mot Finland og Sverige akkurat nå. Vi fikk imidlertid et forvarsel om at noe kunne komme til å endre seg med Russlands handlinger i Georgia allerede i 2008. At Russland ikke forholder seg til internasjonale overenskomster er en realitet som vi ikke kan komme unna. Det er i lys av denne virkeligheten at vi må utvikle vårt forsvar. Vi står foran store investeringer. Totalt bebudet

Finland og Sverige forsvarsmessige investeringer på til sammen 15 milliarder euro på konferansen. Da blir innsparingene på 200 millioner euro i det finske forsvaret fort spist opp.

Hær, flyvåpen og marine må alle styrke sin operasjonelle evne ble det fremholdt. Nye helikoptre, flere fly, missilystemer for langtrekkende operasjoner og ny ubåt står blant annet på ønskelisten.

SVENSK URO

Statssekretaær Jan Salustrand i det svenske forsvarsdepartementet mente at miniubåten i den svenske skjærgården hadde vekket forsvars­ interessen i Sverige. Vi snakker ikke lenger om at det svenske forsvaret skal være krigsklare i løpet av seks år, men om tre måneder og helst om en uke, sa Salustrand. Russlands handlinger i Ukraina er urovekkende og uakseptable. En stor utfordring for europeisk sikkerhet, sa ­Salustrand. Vi kan ikke lenger utelukke at ikke også vi en gang i fremtiden vil kunne komme til å stå overfor å møte en angrepstrussel.

Et forsvarssamarbeid mellom Sverige og Finland har bred folkelig støtte. Vi vil i tiden som kommer utvikle dette ytterligere. Samtidig vil vi opprettholde våre internasjo-

nale forpliktelser. Sverige har blant annet en FN-styrke i Mali på 250 mann. Finland og Sverige har Østersjøen sammen. Forsvaret av Åland og Gotland byr på store utfordringer. Vi må være årvåkne.

Et ordtak sier at ”Kosakken tar det som er løst.” Vi kan heller ikke regne med at andre land vil komme oss til unnsetning. Vi må derfor klare oss alene. Vi kan heller ikke stikke av fra regningen og la andre betale. Et forsvarssamarbeid mellom Finland og Sverige koster penger. Vi har mange felles øvelser.

Ikke minst har marinenes amfibiestyrker et meget godt utviklet samarbeid gjennom de siste 15 år.

Også våre to lands flyvåpen øver mye sammen. Vi snakker nå om felles befalsutdanning, sjøovervåkningssamarbeid og planlegger flere aktiviteter sammen i tiden som kommer. Vi kjører engelsk som øvelsesspråk og er interoperable med NATO. Vi har de samme kanoner, samme radare, samme ildgivningssystem og samme granatkastere.

Vi har til og med et felles anskaffelsesprogram, men det er likevel fortsatt lovmessig problematisk at for eksempel Finlands marine kan hjelpe Sverige i en ubåtjakt. Vi vil

også se på basestrukturer og havner. Enheter integreres steg for steg. Vi øver sammen i Polen.

MEDIENES DRAMATISKE OVERDRIVELSER

Mediene er med på å dramatisere situasjonen med sine dramatiske krigstyper. Noen ganger burde de gå mer i seg selv og sjekke opplysningene bedre før de publiseres.

Kveldsavisenes dramatiske sjokk­ effekter kan bare gjøre vondt verre.

I følge mediene var det agenter i strandkanten, skummel oppførsel av tankfartøyer og rykter om nødmelding­er i forbindelse med miniubåten. Det viste seg å være en ørretfisker, normal tankaktivitet og ingen nødmeldinger. Mediene burde kanskje være litt mer selvkritiske.

SPØRSMÅL HENGENDE I LUFTEN

Den finske admiralen Kari Herkonen avsluttet sitt innlegg på konferansen med å understreke at Finland og Sverige samarbeider tett. Til politikerne hadde han bare et spørsmål. – Hur longt vill ni at vi skall gå? Spørsmålet ble hengende i luften. Spørsmålet i et rykende ferskt finsk magasin på flyplassen i Helsingfors med Putin smurt ut over hele forsiden, blir imidlertid også fortsatt hengende påtrengende i luften: – Har vi egentlig noen grunn til å frykte? ■

”VI SNAKKER IKKE LENGER OM AT DET SVENSKE FORSVARET SKAL VÆRE KRIGSKLARE I LØPET AV SEKS ÅR, MEN OM TRE MÅNEDER OG HELST OM EN UKE.” Statssekretaær, Jan Salustrand

38 PROPATRIA 5 2014

PÅ BESØK HOS OVERVÅKERNE AV HELGE GULBRANDSEN, NROF AVD. MIDT-TROMS

CRC Sørreisa driver, i likhet med stasjonen på Mågerø i Vestfold, overvåking av luftrommet. I sommer var en stor gruppe fra NROF avdelingene Midt-Troms og Tromsø, elever fra den sivile flyskolen på Bardufoss og ungdommer fra HVU på besøk hos nettopp de som passer på luftrommet over Norge.

På CRC ble vi som vanlig godt mottatt og det var stasjonssjef oberst Stig Haugen som ønsket oss velkommen. På veggene i inngangstunnelen hang store og flotte bilder av stasjonens historie fra starten på 50-tallet og fram til i dag. Det var interessant å se utviklingen frem til i dag. Inne i brief-rommet fikk vi høre grundig om stasjonens historikk, nåværende oppgaver og om utfordringer.

Oberst Stig Haugen, sjef på CRC Sørreisa, sammen med gruppen fra NROF avdelingene Midt-Troms og Tromsø.

Ikke minst ble det også diskutert fremtidens utfordringer.

Det ble en god runde med spørsmål og etter spørsmål-og-svar-runden, bar det inn i ops-rommet.

Her fikk vi se både gammelt og nytt utstyr, samt demonstrasjon av hvordan det jobbes i det daglige.

Etter ca. 3 timer inne i fjellet var besøket over og vi sitter igjen med god kunnskap om hvordan overvåkning av luftrommet foregår og ikke minst de dyktige menneskene som utfører en viktig jobb!

Vi retter en stor takk til stasjonssjefen for at vi fikk komme og at de satt av tid til å gi oss. ■

40 PROPATRIA 5 2014

Kongsberg Gruppen ble stiftet 20. mars 1814 av bergmester Poul Steenstrup. Bakgrunnen for etableringen var ønske om å skape nye arbeidsplasser i en tid hvor Kongsberg by led under nød og fattigdom.

Etableringen kan også sees i sammenheng med at Norge på den tiden var preget av ønske om nasjonal selvstendighet.

AV: OVE RONNY HARALDSEN, CORPORATE COMMUNICATION MANAGER, KONGSBERG GRUPPEN.

Gjennom Kongsberg renner elva Numedalslügen. Den har forsynt industrien med kraft siden Sølvverket ble etablert i 1624.

42 PROPATRIA 5 2014

”I 1930-ÅRENE HANG KRIGSTRUSSELEN IGJEN OVER EUROPA. BORGERKRIGEN I SPANIA HADDE VIST VERDEN HVILKE ØDELEGGELSER BOMBER FRA FLY KUNNE UTRETTE.”

KONGSBERG VÅPENFABRIKK kom snart i gang med rifleproduksjon til det norske forsvaret.

Utover 1800-tallet ble en rekke modeller utviklet og levert. Det store internasjonale gjennombruddet kom i 1888 da direktør Ole H ­ ermann Johannes Krag og korpsbørsemaker Erik Jørgensen vise fram prototypen på sitt nye magasingevær.

Mekanismen skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende på våpenproduksjonens område.

Geværet ble først antatt som armégevær av den danske hær i 1889. Tre år etter ble Krag-­ Jørgensen et verdenskjent begrep, da USA besluttet å utstyre sine soldater med dette geværet.

Krag-Jørgensen skulle dominere produksjonen ved Kongsberg Våpenfabrikk frem til 1918 da 1. verdenskrig var over. Året 1918 markerer begynnelsen på Kongsberg Våpenfabrikks sivile produksjon. Da fikk våpenfabrikken tillatelse til å produsere sivile våpen, verktøy, samt deler til skipsindustrien og hvalfangst­ flåten.

I 1930-årene hang krigstrusselen igjen over Europa. Borgerkrigen i Spania hadde vist verden hvilke ødeleggelser bomber fra fly kunne utrette. Norske myndigheter beordret produksjon av luftvernkanoner. Noen av disse var involvert i kamper da ­Nazi-Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.

Gjennom krigsårene 1940 til 1945 sto Kongsberg Våpenfabrikk under tysk kontroll. Det ble i krigsårene produsert 40 mm Boforskanoner, geværer, mitraljøser og pistoler. Produksjonen kom imidlertid aldri opp i et slikt antall okkupasjonsmakten ønsket seg.

Dette skyltes delvis tilgang til

Kongsberg Våpenfabrikk feirer 150-års jubileum (1814-1964). Statsminister Einar Gerhardsen (nr. 2 f.v.) var en interessert gjest, direktør Bjarne Hurlen (t.v.).

>

44 PROPATRIA 5 2014

råvarer, men også motstand blant fabrikkens arbeidere.

Etter 2. verdenskrig ble KONGSBERG utpekt som en av de store industribyggerne i Norge. Våpenfabrikken var ikke lenger under militær kommando, og i 1953 vedtok Stortinget en storstilt modernisering av bedriften. Bakgrunnen for dette var ønske om å bygge en nasjonal, høyteknologisk forsvarsindustri som kunne dekke det norske forsvarets behov, samt bidra teknologisk inn mot NATO. Etableringen av Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller i 1947 var et ledd i samme strategi, hvor norske myndigheter så det som ønskelig at Forsvaret hadde en nasjonal industripartner som kunne realisere teknologien. Fra 1950-tallet og frem til dags dato har dette samarbeidet avstedkommet en rekke forsvarssystemer som for eksempel Penguin-missilet, NASAMS luftvern, undervannsfarkosten HUGIN og Naval Strike Missile.

Det maritime sporet i Kongsberg Gruppens historie starter for alvor på 1970-tallet og sammenfaller med oppdagelsen av olje i Nordsjøen. Selskaper som senere skulle bli en del av Kongsberg Gruppen, slik som Simrad og Norcontrol, hadde imidlertid gjennom flere tiår levert ekkolodd og automasjonssystemer til fiske- og handelsflåten.

1970-tallet ble likevel det tiåret hvor Kongsberg Våpenfabrikk skulle posisjonere seg inn mot så vel maritim næring, som petroleumssektoren. Dynamisk posisjonering og undervannsinstallasjoner var revolusjonerende teknologi, som ga industrien på Kongsberg et teknologisk forsprang som gjelder den dag i dag. Året 1987 er et vendepunkt i historien. Kongsberg Våpenfabrikk var delt inn i divisjoner som produ-

I 1998 ble luftvernsystemet Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS) erklart operativt. NASAMS er et nettverksbasert luftvern med hoy slagkraft og mobilitet. Utviklet for a verne militare og sivile installasjoner, avdelinger, befolkningssentra og annen infrastruktur mot angrep fra lufta. Aktive missiler og flere typer sensorer gir NASAMS en formidabel ildkraft.

”1970-TALLET BLE LIKEVEL DET TIÅRET HVOR KONGSBERG VÅPENFABRIKK SKULLE POSISJONERE SEG INN MOT SÅ VEL MARITIM NÆRING, SOM PETROLEUMSSEKTOREN. DYNAMISK POSISJONERING OG UNDERVANNSINSTALLASJONER VAR REVOLUSJONERENDE TEKNOLOGI, SOM GA INDUSTRIEN PÅ KONGSBERG ET TEKNOLOGISK FORSPRANG SOM GJELDER DEN DAG I DAG.”

>

46 PROPATRIA 5 2014

Den 17. mai 1977 ble det første systemet for dynamisk posisjonering fra KONGSBERG satt i drift. Dynamisk posisjonering betyr at et fartøy holdes i ro ved hjelp av propeller i stedet for anker. Systemet beregner hvordan vind og havstrømmer forsøker å flytte fartøyet, og kompenserer disse kreftene gjennom avansert kybernetikk.

serte bildeler, flydeler, gassturbiner, oljeinstallasjoner, maritimt utstyr, tegnemaskiner og forsvarsmateriell.

Innovasjonen var høy – det var imidlertid ikke lønnsomheten.

Staten, som eide samtlige aksjer, valgte derfor å selge unna alt bortsett fra forsvarsdivisjonen som fortsatte under navnet Norsk Forsvarsteknologi.

Først i 1995 tok bedriften tilbake navnet og ble hetende Kongsberg Gruppen. Dermed fulgte en lang rekke oppkjøp, hvor blant annet maritim divisjon ble kjøpt tilbake. I 1997 samlet Kongsberg Gruppen virksomheten i datterselskapene Kongsberg Maritime AS og Kongsberg Defence & Aerospace AS. Ved årtusenskiftet grep Kongs-

berg Gruppen muligheten da behovet for en fjernstyrt våpenløsning for kjøretøy meldte seg.

Kongsberg Gruppens løsning viste seg å være så effektiv at det amerikanske forsvaret snart ble en stor kunde. I 2008 ble virksomheten skilt ut som eget forretningsområde under navnet Kongsberg Protech Systems. Øvrig forsvarsvirksomhet

Etter mer enn ti års utvikling kunne Penguin-missilet introduseres til det norske og tyrkiske forsvaret i 1972. Missilet var et av verdens første av sitt slag i den vestlige verden. Den unike infrarøde søkeren gjorde missilet anvendbart i kystnære områder, hvor radarstyrte missiler ikke kunne brukes. En ny og forbedret utgave av missilet ble introdusert tidlig på 80-tallet, og ble en stor kommersiell suksess.

Missilet ble senere videreutviklet og tilpasset kampfly og helikopter.

”I 2008 BLE VIRKSOMHETEN SKILT UT SOM EGET FORRETNINGSOMRÅDE UNDER NAVNET KONGSBERG PROTECH SYSTEMS. ØVRIG FORSVARSVIRKSOMHET FORTSATTE UNDER NAVNET KONGSBERG DEFENCE SYSTEMS SOM LEVERER BLANT ANNET LUFTVERN, MISSILER, KOMMANDO- OG KONTROLLSYSTEMER, FLYDELER OG KOMMUNIKASJON.” fortsatte under navnet Kongsberg Defence Systems som leverer blant annet luftvern, missiler, kommandoog kontrollsystemer, flydeler og kommunikasjon.

Samme år ble også Kongsberg Oil & Gas Technologies etablert.

Miljøer fra Kongsberg Maritime som hadde jobbet med simuleringsteknologi innen olje- og gass, ble

omorganisert under ny ledelse. I løpet av få år har Kongsberg Oil & Gas Technologies utvidet virksomheten til å innbefatte hardwareløsninger på havbunnen, softwareløsninger for boring av brønn og beslutningsstøtte.

Ved inngangen til 2014 omsetter Kongsberg Gruppen for 16,3 milliarder norske kroner og har om

lag 7500 medarbeidere i mer enn 25 land. Kongsberg Gruppen består i dag av fire forretningsområder: Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence Systems, Kongsberg Protech Systems og Kongsberg Oil & Gas Technologies. ■

48 PROPATRIA 5 2014

Reserveoffiserer kjører

«Blåvegen»

Europaveg 12, «Blåvegen», er en 910 km lang veitrase som går fra Mo i Rana og østover inn i Sverige, forbi byer som Hemavann, Storumann og ender i Umeå. Herfra fortsetter veien via ferje over til Finland, Vasa og helt til Tammerfors og Helsingfors.

AV SVEIN ARNE JENSEN, NROF AVD. HELGELAND

The Thistle Pipe Band fra Stockholm ble etablert i 1968 og har sine kolleger i Storbritannia som forbilder.

Reserveoffiserer i Vasa, Umeå og Mo i Rana hadde i mange år et årlig treff – «Blåvegentreffet», som dessverre opphørte for noen år siden grunnet økonomi. Men, vennskapet og kontakten har vi fortsatt.

Umeå er i år, sammen med Riga, utpekt til europeisk kulturhovedstad. Umeå har gjennom året hatt mange kulturarrangementer og reserveoffiserer fra både Finland og Norge ble invitert til å delta av kollegene i Reservofficerssällskapet i Västerbotten (ROSIV). Helgen 5.-7. september reiste derfor representanter fra NROF avd. Helgeland for å delta under «Garnisonens Dag».

Fredag var det forbrødring, foredrag og besøk på Europas fineste gitarmuseum. Musikken stod

I og med at det var musikken som var i hovedfokus i Umeå, var det naturlig med et besøk på «Guitars – the Museum» som en del av det offisielle programmet. Museet åpnet i februar i år og rommer ca. 500 instrumenter i utstillingen, samt musikkbutikk og klubbscene.

i sentrum denne helgen. Fredag kveld var det konsert med Hemvärnets Musikkår og den ble avsluttet med besøk på Regementsmuseet.

Lørdag var vi innom flere av forsvarets informasjonsboder som var strategisk plassert utenfor byens forskjellige kjøpesenter. Hver stand fikk besøk av forskjellige militærorkestre som Norra Militärkåren bestående av korps fra Luleå, Östersund, Lycksele og Umeå.

Livgardens Dragonmusikkår var på besøk fra Stockholm, sammen med The Thistle Pipe Band. På kvelden var det konsert i Noliahallen hvor samtlige band underholdt oss i en to timer lang konsert.

En flott helg i både musikkens- og forbrødringens tegn!

PS. Søndag var vi invitert med på skytebanen for å prøve oss på kravet til det svenske skyttermerket, dessverre var det ingen av oss som klarte det. ■

Sivilutgaven av forsvarets HK416 og HK417 - Våpnene kan tilpasses NROF skyteprogram klasse I og II Vi kan også levere spesialtilpasset utgave identisk med forsvarets HK417 som langholdsrifle

HECKLER & KOCH JEVNAKER AGENTUR www.jevnagent.no post@jevnagent.no

NROF-MESTERSKAP I KALIBER .22LR Søndag 9. november arrangerte NROF avd. Kongsberg mesterskapet på vegne av forbundet og konkurransen foregikk i skytterhuset i Olledalen i Asker.

I tillegg til at avd. Kongsberg stod for gjennomføringen, var de også dominerende blant deltagerne og på toppen av resultatlisten.

Vi gratulerer vinnerne!

1. plass Jon Andersen, NROF avd. Kongsberg 2. plass Thomas Tiller, NROF avd. Kongsberg 3. plass Svein Helge Hennum, NROF avd. Kongsberg

.nrof.no Se www ndig for fullste te. resultatlis

NROF

avd. Nedenes inviterer befalskolleger og forsvarsvenner til Ball Pro Patria Lørdag 10. januar kl. 1830 i Arendal Gamle Rådhus

Det blir aperitiff og gallamiddag.

Etter festmiddagen hygger vi oss i nydelige omgivelser i Arendal Gamle Rådhus og åpner dansen med stilig polonaise til topp musikk.

Pris pr. kuvert kr. 850,- og må betales til kto. 2938 12 50200 innen 20. desember 2014.

Påmeldingen er endelig når registrert på konto.

ANTREKK: Damer: Selskapsantrekk/mørk uniform/ messeuniform/galla.

Herrer: Smoking/livkjole/messeuniform/ mørk uniform/galla.

BINDENDE påmelding innen 20. desember 2014.

52 PROPATRIA 5 2014

Omvisning p책 brua var noe av det deltagerne fikk med seg p책 kystvaktskipet.

KYSTVAKTA OG NROF

UNDERVISER

& INFORMERER

54 PROPATRIA 5 2014

Det er ikke ofte at Kystvaktas besetninger er på skytebanen. Det er heller ikke ofte at NROF avd.

Helgeland har blåkledd personell i flertall på nettopp skytebanen. Denne lørdagen i september var det derimot det.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG NROF Besetningen fra KV Magnus Lagabøte skulle få etterlengtet skytetrening og befal og mannskap skulle få være en dag på pistolbanen i Åenget, rett utenfor Mo i Rana, sammen med kyndige instruktører fra NROF avd. Helgeland.

Det ble gitt instruksjon før skytterne gikk i gang. Etter mange runder med treningsskyting, skulle økten avsluttes med forsøk på å klare det militære skarpskyttermerket. Hele seks av ti klarte dette! Det var skipssjefen på KV Magnus Lagabøte som selv sto for utdelingen av merket til sine gaster. Han klarte selv også merket og fikk det overlevert av NROFs Svein Arne Jensen.

Etter timene på skytebanen dro både skyttere og instruktører tilbake til kystvaktskipet. Nå var det skipssjefens tur til å gi NROF’erne påfyll av kunnskap. I overkant av 30 medlemmer fra avd. Helgeland møtte frem sammen med inviterte fra NVIOs lokale avdeling og politihøgskolestudenter på politistasjon ved Mo. Skipssjefen ga en god orientering om Kystvaktas oppgaver og utfordringer for et lydhørt publikum. Omvisning på fartøyet med ytterligere breifing var det også satt av god tid til.

Som seg hør og bør, ble avd.

Helgelands vimpel høytidelig overrukket skipssjefen og KV Magnus Lagabøtes crest ble gitt som gave i retur.

– Vi setter stor pris på å få bidra inn mot Forsvaret og Kystvakta, sier

lederen i avd. Helgeland, Arne Kristiansen. -Hvis vi kan være med på å utvikle skyteferdighetene blant blåkledde, gjør vi veldig gjerne det, sier han. Og, det er flott å få mulighet til å ta med medlemmer og andre interesserte til en undervisningstime og bli oppdatert på Kystvaktas oppgaver og utfordringer. Dette må jo bare være en vinn-vinn-situasjon, avslutter Kristiansen. ■

Fornøyde politihøgskolestudenter fikk også mulighet til å være med og stilte med et godt antall.

Teori og gjennomgang før trening på skytebanen – målet er det militære skarpskyttermerket.

56 PROPATRIA 5 2014

FELTDAG

for seniorer med ”nogo attåt”

Mål på tre ulike avstander skal treffes. – Dette var vanskeligere enn det så ut til, sa oberst (P) Arne Hagtvedt.

Lørdag 20. september kombinerte NROF avd. Ringerike sin høstkonkurranse med NROFs «feltdag for seniorer» på Ringerike Skytesenter. Det møtte 18 deltakere, men det kunne gjerne ha vært flere.

AV OLA Ø. HOEL, NROF AVD. RINGERIKE

Dagen opprant i tåke og gjorde skytingen litt vanskeligere enn nødvendig for seniorøyne. Men, de fleste gjennomførte øvelsen med stil. Håndgranatkastingen foregikk med dødsforakt, på et ambisjons­ nivå som var mest på det humoristiske. Ringerike og Hole hjelpekorps stod for oppgaven i førstehjelp.

Hjelpekorpsets oppsummering i etterkant var at enkelte deltakere hadde sine førstehjelpskunnskaper fra en litt svunnen tid og burde nok ha et oppfriskningskurs med oppdaterte behandlingsmetoder.

Avstandsbedømmelsen var nok litt vanskelig i tåka, og det var der de fleste fikk færrest poeng. Deltakerne gjorde det bedre på måloppdagelse og veldig bra på teorispørsmålene.

Om alderen gjorde at de praktiske øvelsene kunne gitt bedre resultat, så slo alder og stor erfaring inn på de teoretiske spørsmålene. Der scoret alle mange poeng!

Vi hadde base på Ringerike Skytesenter. Her skjøt vi med AG3 og resultatservice holdt til her. I pausen mellom ferdig konkurranse og ferdig resultat var det matservering. Vertene vartet opp med varm mat; grillede karbonader og pølser med nydelig salat til. Nå var vi kommet til den sosiale delen av feltdagen.

Vi ble beæret med besøk av vår visepresident, Tom Gjestvang, som hilste fra NROF. Han delte også ut Forsvarsministerens premie til fenr.

Bjørn Sørum, avd. Ringerike, som hadde oppnådd 18 godkjente prøver i pistolskyting. Det hadde tatt Sørum 24 år å oppnå det. Gratulerer!

NROF-veteran Karsten Hansen dukket opp og hadde med seg en rusten «jerndings» han hadde funnet ved Eggemoen flyplass.

Den bar preg av å ha ligget lenge i jorda og det var tysk tekst på den.

Ingen visste hva det var, men at den stammet fra perioden 1940-45 ble vi enige om. Og, det var derfor Karsten Hansen var kommet.

Nettopp for å fortelle om sine opplevelser i denne perioden.

Han fortalte om da krigen kom til Ringerike og hvordan han stod hjemme og så hvordan den tyske fremrykningen i Haugsbygd (ved Klekken) gikk etter som gårdene brant. Han ønsket å fortelle mer, men da måtte vi bli med ca 400 m lengre inn i skogen til hytta «Fuglesang». Denne hytta var et senter for motstandskampen til Vågårds­ gruppa, som han tilhørte, og den var en del av den mer kjente Osvaldgruppa.

Etter en liten fottur i uveisomt terreng, kom vi fram til hytta «Fuglesang». Der hadde Vågårdsgruppa sitt tilhold og øvingsområde. Karsten fortalte om sine opplevelser under krigen og sitt fangenskap etter at han og broren Reidar ble arrestert sommeren 1944. Karsten ble satt i Tårnet på Akershus Festning. En av

>

58 PROPATRIA 5 2014

deltakerne spurte om Karsten hadde hatt noe kontakt med dennes onkel.

Det viste seg at de satt i Tårnet samtidig og Karsten kunne fortelle om tortur av onkelen. Det kom fram at denne onkelen og Karstens bror, Reidar, begge ble henrettet samtidig i Trandumskogen høsten 1944.

For oss som var med på denne turen til «Fuglesang», var det en sterk opplevelse med tanke på hva vi hørte Karsten fortelle og hyttas atmosfære. Jeg, for min del, hadde litt problemer med å få lagt nakkehår­ene tilbake på plass etter å ha hørt hva Karsten Hansen fortalte oss. ■ NROFs visepresident Tom Gjestvang overrekker forbundets crest til krigsveteran, motstandsmann og langvarig NROF-medlem Karstsen Hansen som stod for en meget interessant ”historietime”.

Anna-dukken er med; munn til munn skal utføres samt korrekt hjertemassasje.

Røde kors stilte med mannskap.

Karsten Hansen orienterte om hendelsene akkurat der i området i 1940-44. Høsten 1944 ble han arrestert og frem til mai 1945 satt han i tårnet på Akershus, på Grini og SS-leiren i Mysen.

Etter hvert ledet Karsten deltagerne på en fottur i temmelig kupert lende opp i høydene.

Som bildene viser er ikke høy alder noe hinder for hans lendegående egenskaper!

Resultatene blir notert.

Alle var gjennom AG3- og pistolskyting.

60 PROPATRIA 5 2014

Kjære NROF-venner Når jeg skriver dette, sitter jeg på flyplassen i Sandnessjøen og venter på flyet sørover etter en tankevekkende dag. Det var NROF avd. Alstahaug som sammen med Petter Dass-museet hadde invitert til markering av 70-årsdagen for senkning­en av slaveskipene Rigel og Korsnes, som ble senket av britiske fly.

AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF FOTOGRAF: JOHN HENRIK KLÆBOE, HELGELANDS BLAD

Om lag 2.500 mennesker ble drept, de fleste var sovjetiske krigsfanger.

Det ble en flott markering, med mange mennesker og god dekning.

Jeg er stolt over det avd. Alstahaug har fått til!

Etter en slik dag er det naturlig å reflektere over hva vi kan gjøre for at slike grusomheter ikke skal skje igjen.

Vi lever i en urolig tid og mange kan se mørke skyer i horisonten. Fra tid til annen kan man lese at «Forsvaret ligger med brukket rygg», og ikke kan løse sine oppgaver. Jeg er ikke enig i slike elendighetsbeskrivelser. Forsvar­ et er ikke bygget ned. Det er bygget om. Volum er «vekslet inn» i kvalitet og reaksjonsevne, og Forsvar­et er langt bedre skikket til å løse dagens oppgaver enn den kalde krigens skreddersydde invasjons­forsvar ville ha vært.

Betyr det så at alt er rosenrødt?

Langt i fra! Forsvaret har en rekke utfordringer, og heldigvis er det åpenhet og vilje til å løse dem. Det er særlig to områder som peker seg ut.

Det ene er økonomien. I forhold til de fleste andre europeiske land har Norge et ganske bra forsvarsbudsjett.

Men det er behov for at budsjettene økes, om Forsvaret skal klare å

gjennomføre en rekke nødvendige prosjekter og samtidig drifte Forsvar­et på en god måte. Derfor er det viktig at medlemmene snakker godt om Forsvaret, slik at betalingsviljen og viljen til å prioritere Forsvaret opprettholdes.

Den andre hovedutfordringen er personell og kompetanse. Norge er det landet i Europa med høyest lønnskostnader og størst lønnsvekst.

Det er ingen stor overraskelse at personellutgiftene spiller større rolle hos oss, enn i de fleste andre land.

Når vi samtidig tar inn over oss at kompetansebehovet i Forsvaret øker i takt med den sikkerhetspolitiske uforutsigbarheten, er det innlysende at man bør vurdere nøye gjennom hvilke oppgaver som bør løses av fast lønnet personell, og hvilke som bør løses med personell man bare betaler for når det er behov for dem. Dette er NROFs hovedbudskap til forsvars­ ledelsen.

Et samlet landsmøte har gitt klare føringer om hvordan kursen skal settes for NROFs videre seilas: Vi skal fokusere på reservistenes plass i Forsvaret og totalforsvaret. Jeg er overbevist om at den beste måten er å arbeide sammen med Forsvaret,

innenfor den retning som Forsvaret styrer etter. Det blir som å sette hesten foran vognen, og ikke omvendt. Jeg tror et annet veivalg vil være ødeleggende for å opprettholde og videreutvikle de ordninger som både medlemmene og Forsvaret har glede av. «Planen» er derfor: a) Skape forståelse for reservistenes merverdiskapning for forsvars­ evnen, b) bidra til praktiske ordninger som tjener både reservistene og samfunnet, c) utnytte NROFs styrke som et forbund for kompetent befal og reservister til å tilpasse vårt ­arbeidsprogram og d) gjøre aktivitetene inspirerende og inkluderende, slik at det ­vedlike­holder kompetanse og fremmer forsvarsviljen blant alle medlemmene.

Til dette trenger vi hjelp av deg.

Retningen er valgt, men vi trenger dine innspill om hvordan vi skal gjøre det i praksis. Er det noe som bør vektlegges mer og annet som bør tones ned? Og hva kan vi gjøre for å bedre kontakten mellom medlemmene, avdelingene og oss sentralt. ■

Generalsekretær Jørgen Berggrav holder tale i forbindelse med minnemarkeringen på Tjøtta internasjonale krigskirkegård.

Det var flere taler, blant annet av ordfører i Alstahaug, Bård Anders Langø, og ministerråden ved den russiske ambassaden.

Etter minnemarkeringen her, var det samling på Petter Dass-Museet med flere foredrag og ikke minst en samtale med tidsvitne Torbjørn Tilrem som var med og reddet overlevende etter skipsforlisene.

ProPatria_Desember_Layout 1 17.11.14 13:58 Side 1

Containerløsninger til forsvaret

BNS er en av Nordens ledende aktører på containere og leverer blant annet skreddersydde containerløsninger til Forsvaret.

bns.no | salg@bns.no | 22 90 92 50

62 PROPATRIA 5 2014

Norden og Baltikum:

Det strategiske spillet Ikke siden den kalde krigen har vestlige land vært i en situasjon der militærmakten brukes aktivt politisk for å skremme, teste reaksjoner og derved ha politiske effekter.

JANNE HAALAND MATLARY

Vi tenker ofte at militærmakten kun har effekt når den brukes aktivt i felt, i en operasjon. Men dette er langt fra riktig. Militærmakten har alltid politiske effekter, som Clausewitz påpekte: når man reduserer forsvaret, når man ruster opp, når man øver langs et annet lands grense eller bygger opp forsvarsverker der, og når man utøver press direkte og når man avskrekker. Hvis vi sier at bruken av militærmakt faller i tre kategorier: Avskrekking, tvangsdiplomati/trusler, og aktiv bruk i operasjoner, ser vi straks at den russiske bruken av militærmakt omfatter i alle fall de to siste metoder i året som gikk: Store troppeforflytninger til grensen mot Ukraina er en indirekte trussel, og som derved ofte får den ­politiske effekt at politikerne kan bøye seg for presset av frykt. Også store og ikke-varslede øvelser utgjør trusler, dette er såkalt ‘sabelrasling’. Russland har også brukt militærmakten i felt, på en direkte måte i år, ved annekteringen av Krim og ved deltagelse med både tropper og militære bidrag i Øst-Ukraina.

Det er i lys av dette bakteppet vi må tolke den militære aktiviteten i og rundt Østersjøen. Fakta om denne er kjent gjennom media: I løpet av 2014 har det vært mer enn 40 tilfeller av russisk fly- og maritim aktivitet rundt Østersjøen spesielt, men Norden og Europa generelt. Noen av disse er grensekrenkelser av luftrommet, i Baltikum, Finland, og Sverige. Det er store utplasseringer av russiske styrker i området rundt Baltikum og Kaliningrad1 , som er meget viktig ­strategisk for Russland. En flybase planlegges i ­Hviterussland. Flyaktiviteten langs både norskekysten og i Østersjøen er på høyde med den kalde krigen, og øvelsen Zapad (vest) i 2013 inneholdt angrep på

­ tockholmsområdet i scenariet. Gotland ble overfløyet S av russiske fly som ble avskåret av danske fly, men dette viste også svakheter i svensk beredskap. Finland er under press ved at både utenriksminister Lavrov og andre russiske politikere har sagt at en søknad om NATO-medlemskap vil være uklokt for Finland – noe som er trussel og en innblanding i indre anliggender ut fra den normale forståelsen av suverenitet. Sverige hadde sin store test i skjærgården i oktober da en fremmed ubåt ble identifisert, men aldri funnet. Dagen etter ubåtjakten var avblåst seilte Russland en ubåt med flagget hevet gjennom Øresund, som er ­internasjonalt farvann, og latterliggjorde den svenske ubåtjakten. ­Ubåten var nederlandsk, mente man i Moskva, og selv ikke en NATO-ubåt kunne Sverige finne…

For Norges vedkommende har beredskapen blitt testet jevnlig i året som gikk, og det har vært episoder der russiske fly har lagt seg rett foran våre F-16 fly som er gått opp for å observere, som rapportert i media 1.12. På en NATO-konferanse på Chatham House i London sa en tidligere generalsekretær i NATO: «(The Russians) are testing every element of the air space».2 Vi har altså med en inngående testing av militære reaksjoner å gjøre, både med hensyn til NATOs enkeltland – de baltiske og Norge spesielt, men også lenger ned på kontinentet – samt med en inngående testing av finsk og svensk militær beredskap og reaksjoner.

For NATOs vedkommende kan vi konstatere at beredskapen fungerer meget godt, men det er ­foreløpig ikke klart hvordan en kritisk situasjon i Baltikum vil bli håndtert. Amerikanske styrker skal utplasser­ es der i større monn enn nå, inkludert stridsvogner.

1 Se en oversikt av Kaas, Karel, «Russiske styrker i Østersjøområdet», Norges Forsvar, s. 28-32, nr. 5,2014

2 1.11.2014

Janne Haaland Matlary var en av foredragsholderne under NROFs militærmaktseminar i november. Her sitter hun i panelet klar til å svare på spørsmål fra salen sammen med, fra venstre, NROFs Arne Bjerkeseth, Arild Eikeland fra Forsvarsdepartementet og ytterst til høyre oberstløytnant Terje Ågren fra Forsvarets stabsskole.

Dette bringer meg til et punkt som vi må gjenoppdage: ting skjer som ikke er planlagt eller som er uintenderte konsekvenser fordi situasjoner lett kan komme ut av kontroll. Når man tester militære reaksjoner, kan ting skje som ikke var planlagt: eskalering fordi noen gjorde noe overilet, misforsto eller overreagerte.

Dette kjenner enhver som har med militærmakt å gjøre, og det var et poeng Clausewitz skrev om. Det er derfor stater har som hovedregel å varsle hverandre, være tilbakeholdne, være forsiktige når du øver, forflytter tropper, etc. Desto mer foruroligende er den økte flyaktiviteten i det siste året hvor bl a sivil

luftfart ikke varsles om russiske tokt. Å ‘dippe inn’ over et annet lands luftrom er også risikabelt, som det vil være å rekognosere med ubåt eller ‘rasle med sablene’ ved troppeansamlinger. Vi må derfor ­konstatere at russerne tar risiko og utsetter andre land for risiko ved å bedrive sin testing av våre reaksjoner.

Dette er i seg selv negativt og foruroligende.

Men poenget er vel også nettopp dette, å skape uro og frykt hos land rundt Østersjøen. Mens vi kan anta at NATO avskrekker effektivt dersom grensekrenkende militær aktivitet skulle forekomme, er det mye vanskeligere for NATO å avskrekke såkalt ‘hybrid-krig’ som

>

64 PROPATRIA 5 2014

er en blanding av virkemidler og som ikke er en direkte militær trussel som er identifiserbar. Skulle det oppstå et væpnet opprør av lokale russere i Latvia, er dette da en NATO-sak? Selvsagt ikke, det er et indre anliggende som Latvia selv må ordne opp i. Denne type scenario er det balterne frykter mest, og ser man på Krim-eksemplet og delvis Øst-Ukraina, er det lett å forstå. Å avskrekke et slikt scenario er meget vanskelig, ennsi umulig. Det må i så fall politiske krefter gjøre, i samarbeid med EU og andre som har politikk på minoriteters rettigheter. Men selv da kan noen utenfra drive med undergraving, såkalt ‘subversion’. Balterne bør ha både NATOs og EUs hovedfokus fremover.

La oss se på Finland og Sverige: Hvorfor søker de ikke medlemskap i NATO nå, er vel et naturlig ­spørsmål. Her kommer vi rett inn i et meget komplisert strategisk spill: Jo mer disse landene føler seg truet, desto mer vil de bli tilbøyelige til å søke NATOs trygghet i art 5.

Men dette kan også begrense den russiske aktiviteten overfor dem: Jo mer Russland tror at de vil gå for ­medlemskap, desto mer kontraproduktivt blir det for Russland å legge press på dem, for Russland ønsker ikke at de blir NATO-medlemmer. Disse to landene kan derfor holde medlemskapsspørsmålet frem som en mot-trussel – blir dere for nærgående, søker vi NATO. Men kan de ikke bare heller bli med i NATO, da? Så er de trygge for godt. Her må man huske på at de ikke uten videre får dette til – det er tung motstand mot NATO i begge land, som ønsker å forbli nøytrale i fredstid. Det er riktignok fremtredende politikere som ønsker medlemsskap – som den finske statsministeren Alexander Stubb og den avgåtte svenske utenriksministeren Carl Bildt, men fremdeles er hovedvekten i opinion mot medlemskap. Men det kan også hende at man er forsiktig av frykt for russiske reaksjoner, spesielt i Finland.

Et siste strategisk poeng er imidlertid et skrekk-scenario: Vi vet at dersom et land har ­pågående grensekonflikter med en nabo, kan det ikke søke EU- eller NATO-medlemskap. Dette er situasjonen for Georgia og Ukraina nå. Russland har en slik grensekonflikt med begge land, noe tidligere Moskva-korrespondent Hans Wilhelm ­Steinfeld påpekte som et strategisk trekk for å ­forhindre at de søkte medlemskap i noen av ­organisasjonene.

Og det er også et annet viktig strategisk poeng – ‘mulighetsvinduet’ for å komme inn i NATO kan lukke seg for både Finland og Sverige dersom det skulle være mye konflikt med Russland for noen av dem. Da

vil ikke NATOs 28 land våge å ta risikoen ved å ta dem opp, av frykt for russiske reaksjoner. Dette er et moment begge land bør tenke mye over. Når er det mulig for dem å nærme seg NATO? Reaksjoner blir det uansett, men jeg vil tro at jo før, jo heller er det beste rådet å gi. For Russland er dette et insentiv for å legge nettopp slikt press, selv om reaksjonen da også kan bli at de søker medlemskap. Sterkt press er derfor en risikabel strategi, men en som kan gi ‘best resultat’.

På meget kort tid er militærmakten tatt ut av møllposen i Nord-Europa som aktivt utenrikspolitisk virkemiddel. Det er Russland som har startet ballet, men vi må alle danse. Den strategiske interaksjon har mange utslag og farlige muligheter. Sverige og Finland – ­Østersjøland med naboskap til Baltikum – bør tenke meget nøye gjennom sin fremtidige sikkerhetspolitiske strategi og ta ledelse selv. De to land bør koordinere sin strategi – samhold gir styrke. Så lenge de er utenfor NATO har de ingen art 5 garanti, uansett politikernes ønsketenkning om det motsatte.

Billigst på LUFTGEVÆR i Norge Prisgaranti: Finner du samme luftvåpen billigere andre steder i Norge får du samme pris.

Nyhet: magasinlader til AG3 Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

www.sandefjordpaintball.no

2015 blir et viktig år for Forsvaret Det nærmer seg jul og vi står ved inngangen til et nytt år. Som president i NROF vil jeg benytte anledningen til å takke våre medlemmer og tillitsvalgte i 57 avdelinger landet rundt for den innsatsen dere legger ned for NROF, Forsvaret og Norge.

AV JON ERLING TENVIK, PRESIDENT NROF Innsatsen er imponerende og blir lagt merke til. I 2015 ønsker jeg at denne innsatsen i enda tydeligere grad kommer frem og blir lagt merke til av enda flere. Dette er vårt viktigste bidrag til økt forsvarsevne og forståelse for forsvarssaken fremover.

I forrige Pro Patria skrev jeg om forventningene til forsvarsbudsjettet for 2015. Selv om budsjettet ikke er endelig vedtatt i Stortinget, er det ikke grunn til å tro at forsvarsbudsjettet kommer til å avvike fra budsjettforslaget. Dette innebærer at det er bred politisk enighet om de 43,8 milliardene som blir bevilg­ et til Forsvaret neste år, tilsvarende 1,6 % av BNP. Men, for å nå opp til NATOs ambisjonsnivå om 2% av BNP ligger vi 10–12 milliarder kr bak. Dette er et nivå vi må komme opp på for å ta høyde for de viktige materiellanskaffelsene som vi står foran når det gjelder jagerfly, undervannsbåter, maritime patruljefly, helikoptre, ildkraft og mobilitet i hæren osv. Ellers er det jo ikke slik at forsvarsbudsjett ift BNP er det eneste nøkkeltallet som sier noe om

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

Untitled-2 1

forsvarsevnen. Hva man får ut av hver krone er kanskje vel så viktig.

For å øke forsvarsevnen på kort og mellomlang sikt er tiltak for å i større grad ta i bruk det materiellet som allerede er anskaffet av stor betydning. Derfor er det gledelig at generalinspektøren for Sjøforsvaret tar til orde for å se på seilings- og tjenestemønsteret i Kysteskadren (Marinen) slik at vi får flere operative besetninger som kan øke tilgjengeligheten på fregatter og korvetter langs kysten og i internasjonale operasjoner. For å få dette til blir det viktig å rekruttere, beholde og re-rekruttere relevant personell. Her blir reservistene en viktig komponent, særlig i spesialistfunksjoner.

Forsvaret har igangsatt en rekke utredninger som kommer med sine anbefalinger i 2015. Først ut er reservistutvalget som allerede i januar kommer med sine anbefalinger. Men, reservistordningene er avhengig av Forsvarets fremtidige innretning. Dette skal Forsvarssjefens fagmilitære råd arbeide med.

Deres anbefaling kommer i oktober.

I tillegg er det nedsatt et nytt vernepliktsutvalg og det arbeides med innføring av ny befalsordning.

I denne situasjon­en er det godt å vite at den strategien som NROFs landsmøte vedtok i juni fortsatt er relevant. Vi arbeider i NROF på alle nivå med å sette denne godt forankrede strategi ut i livet. Så får

04.09.12 09:52

vi se hvordan Forsvaret blir seende ut fra 2016 og utover. Mitt stalltips er at det i fremtiden kommer til å bli enda strengere krav til operativ evne og effektivitet i alle ledd. Skal vi få de ekstra milliardene som Forsvaret kommer til å trenge fremover er det viktig at befolkningen er trygge på at de midlene Forsvaret allerede får forvaltes på en optimal måte. Således er det positivt at Forsvaret nå går inn i en periode hvor «hver sten skal snus».

NROF støtter dette arbeidet og vi er rede til å bidra for forsvarssaken og forsvars­evnen i årene som kommer.

Med dette vil jeg ønske alle medlemmer og tillitsvalgte en riktig god jul og et godt nytt år! ■

SASTA Jaktdress for herre og dame

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MEDLEMSKONTINGENTEN

FOR 2015

ER VEDLAGT PRO PATRIA Vi ber alle mottagerne av Pro Patria om å være oppmerksomme på at medlemskontingenten for 2015 også i år ligger pakket sammen med bladet; adresseetiketten er det samme som kontingentgiroen.

Kontingenten er kr. 550,Er du yngre enn 25 år eller eldre enn 65 år, er kontingenten kr. 350,Befalsskoleelever betaler kr. 100,-

ww

ØSTFRONTEN OG TYSKE FALLSKJERMJEGERE I NORGE 1940 Østfronten er den første om mest omfattende boken utgitt på norsk om krigen på Østfronten 1941– 45. Leser du denne vil du få en grunnlegende forståelse av slagene og hvorfor det gikk som det gikk,på denne slagmarken som avgjorde Den andre verdenskrig.

Les den dramatiske historien om de Tyske fallskjermjegernes angrep på Norge i april og mai 1940. Norsk krigshistorie på sitt aller beste. Rikt illustrert med bilder, kart og tegninger av Andreas Hauge

Spesialtilbud til NROFs medlemmer:

Nå kun kr 299,- pr bok (Ordinær pris kr. 399,- pr bok)

(+ kr. 66,- i porto)

Bøkene er på 400 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Østfronten for kr. 299,- + porto.

Ja, jeg bestiller Tyske fallskjermjegere i Norge 1940 for kr. 299,- + porto.

Bestiller du begge bøkene sendes de portofritt!

Fyll ut og send inn.

Navn:

RESPONSE PAYEE SVARSENDING NORVEGE

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

EXTREME TECHNOLOGY

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 5 | 201 4

KONGSBERG

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in the defence, in space.

office.kda@kongsberg.com www.kongsberg.com

MED RUSSLAND PÅ GRENSEN

Interpress Norge

RETURUKE

Kr. 69,-

9