portfolio mesi koponen
1
2
kort om meg Jeg flyttet til Oslo høst 2013 etter å ha fullført mastergrad i arkitektur ved Aalto Universitetet i Helsinki. Jeg har jobbet i Norge i seks år, primært med leilighetsbygg og utdanningsbygg, og med oppgaver som har variert fra tidligfase til detaljeringsfase. Det har vært viktig for meg å bygge opp en allsidig kompetanse, for å føle at jeg stadig lærer nye ting, og kan følge prosjekter fra tidlige idéskisser til ferdig detaljert bygg. Jeg ser på meg selv som reflektert og analytisk; jeg tenker kritisk, verdsetter direkte kommunikasjon, forstår sammensatte problemstillinger, og har en finsk mørk sans
for humor. Jeg trives med å løse komplekse problemstillinger som krever dypt konsentrasjon. Samtidig er de mest inspirerende dagene på jobb når man sitter i en gruppe og myldrer idéer, og det oppstår en felles entusiasme. De beste idéene bygger ofte på folks ulike livserfaringer og bakgrunn. Jeg mener at hvert prosjekt er et ansvar og en mulighet til å skape noe meningsfullt for andre mennesker. Arkitektur har en evne til å skape dype følelsesmessige reaksjoner i oss gjennom sanseopplevelser. Det er dypt tilfredstillende å være i kontakt med naturmaterialer som eldes vakkert med årene
og viser tidens gang. Dette er en spennende tid med store endringer i byggebransjen. Hvordan vi svarer på klimautfordringer er en sammensatt problemstilling, som krever tverrfaglig innsats og åpenhet fra oss arkitekter. Samarbeid med andre fag gir oss kunnskap til å jobbe mot en helhetlig tenkning som kan gi oss et mer variert bygget miljø, og bedre, mer robuste løsninger som varer over tid.
3
4
CV.......................................................................................6-7 Red Square Pavilion........................................................8-11 Sentrum brannstasjon..................................................12-17 Berger Hage...................................................................18-23 Bolig Saltrød..................................................................24-27 Tananger havneområde................................................28-33 Fabeltunet.....................................................................34-39 Tvedestrand videregående skole.................................40-43 Vevde rammer ...............................................................44-47 Prosjekter faring............................................................42-43
5
CV kontaktinformasjon
født: 28.08.1986 e-post: koponen.mesi@gmail.com telefon: 48 85 46 88
arbeidserfaring
2017-
Goa Arkitektkontor, Oslo Arkitekt. Arbeid med leilighetsbygg fra eneboliger til leilighetskomplekser, fra tidligfase til detalj- og gjennomføringsfase.
2014-2017
DBC AS, Oslo Arkitekt, nøkkelkompetanse i tidlig fase og mulighetsstudier. Prosjekter omfatter primært utdanningsbygg, med hotellbygg og kulturbygg.
2014
0047 - Platform for art, architecture and urbanism, Oslo Prosjektassistent for “Høyblokka Revisited”.
2009-2013
Hannu Jaakkola Architects, Helsinki Praktikant/Juniorarkitekt, opparbeidet kompetanse i detalj- og gjennomføringsfase. Arbeid med leilighetsbygg, kontorbygg og utdanningsbygg.
2007
Bygningsarbeider, SRV, Espoo Praktikant på byggeplass.
utdanning
2008-2013
Master of Science i Arkitektur, Aalto Universitetet Hovedfag - Bygningsdesign Fordypning - Creative Sustainability minor study program Uteksaminert med hedersbevisning Tildelt Annikki Paasikivi Stipend - merittbasert stipend
6
2008-2009
Utvekslingsstudent, Technische Universität Berlin
2005-2008
Bachelor of Science i Arkitektur, Aalto-Universitetet
etterutdanning
utmerkelser
datakunnskaper
publisert i
2015 2015 2014 2014
NAL Akademiet - Vakre detaljer for vårt klima Arkitektbedriftene i Norge - tverrfaglig kunnskap og prosjektfaser NAL Akademiet - Oppgradering av eldre bygg til moderne bruk Graphisoft - ArchiCad videregående kurs
2. plass i idékonkurranse for the Red Square Tolerance Pavilion med forslag “The Red Prism” i samarbeid med Ida Sandvik
Generell høy kompetanse innen programvare, særlig: ArchiCad, AutoCad, SketchUp, Revit, Rhino, Adobe Creative Suite, MS Office, Artlantis.
The Red Square Pavilion omtalt i Archdaily (10.01.2015) The Red Square Pavilion omtalt i Future Arquitecturas (51/52 “Revista de concursos de arquitectura”, april 2016)
språk
referanser
norsk finsk engelsk svensk tysk fransk
-
flytende skriftlig og muntlig morsmål flytende skriftlig og muntlig god mellomnivå mellomnivå
Frank Nodland /Kristin Jarmund Arkitekter +47 992 89 300 Kjetil Bakken-Engelsen /Link Arkitektur +47 902 26 599
7
8
01 2014 Idékonkurranse Samarbeider: Ida Sandvik Juryens kommentar: This project features a series of clever solutions to engaging and sharing the subject of tolerance. The choice to position the pavilion so that it crosses the entire width of the square is successful in its utilitarian nature of intercepting all visitors crossing the square. In this same position it is also forming a metaphorical blockade against the military routes outlined in the paving of the square. The slightly voyeuristic nature of the concept is also provocative in the manner that
Red square pavilion everyone in the square becomes a participant in educating the public about tolerance. Through many plied layers of colored glass, one’s view of the passersby in the square is reduced to a series of silhouettes, which poetically alludes to the fact that without the pretense of our own prejudices (i.e. a clear view of another human being that we can judge), we are all equal. Aside from the strong and clear ideas incorporated into this project, the presentation itself is equally powerful in its clarity and simplicity. Of particular note is the eloquence of the narrative on the first board, which the judges found to be at the heart of the idea of the competition.
Additional noteworthy details reveal themselves as one realizes, for example, that the image on the first board is illustrating a red square, and is yet in philosophical contrast to the Red Square competition site itself. The project is successful in clearly illustrating an idea that directly confronts intolerance - that everything is not always as it seems - and that it is only through understanding and acceptance that we can embrace tolerance. Vårt forslag “the Red Prism” fikk 2. premie ut av 120 innsendte bidrag.
9
Fasade 1:200
Workshop
Gallery
Library // Conference
Group councelling
Gallery // Workshop
Reception
CafĂŠ
Floor plan 1:200 plantegning
10
crossing Red Square - contact with pavilion
crossing Red Square - contact with pavilion
pavilion aligns with Red Square grid
pavilion aligned with Red Square military grid
simplicity outside - complexity inside
simplicity outside - complexity inside
equality seen through pavilion walls
equality seen through pavilion walls
11
12
illustrasjon av Playtime
Volumet delesi ito to og og tilpasses to ulike Volumet deles tilpasses to kontekster den historiske mot vest og den kulturelle, ulike-aktivitetsorienterte kontekster - den historiske langs havnepromenaden. mot vest og den kulturelle mot Havnepromenaden.
Det etableres en spalte mellom de to volumene Det etableres en spalte mellom som gir visuell forbindelse på tvers av tomta, og de to volumene som gir visuell gir vertikal åpenhet i hele bygningens høyde.
forbindelse på tvers av tomten.
Alle sentrale funksjoner plasseres i tilknytning av spalten og bindes effektivt sammen av den sentralt plasserte trappen.
Perspekt
Fasade sørøst 1:200
Alle sentrale funksjoner plasseres i tilknytning av i spalten Alle sentrale funksjoner plasseres tilknytning av og bindes effektivt sammen av av den ogspalten bindes effektivt sammen sentralt plasserte trappen.
Det etableres en spalte mellom de to volumene om gir visuell forbindelse på tvers av tomta, og ir vertikal åpenhet i hele bygningens høyde.
den sentralt plasserte trappen.
02 2020 (Goa Arkitektkontor) Plan- og designkonkurranse ARK: Sondre Gundersen, Mesi Koponen, Laureen Putzolu Tomten for den nye brannstasjonen i Bjørvika ligger ved enden av Festningsallmenningen og inngår i en helhetlig plan for alle de syv allmenningene i Bjørvika, med havnepromenaden som knytter dem sammen. Denne planen setter bylivet og aktivitetene først, og Festningsallmenningen beskrives som et grønt byrom med kunst- og kulturaktiviteter. Det er her den nye brannstasjonen skal
Spalten utvides slik at innholdet eksponeres parken i sør, og Spalten utvides slik mot at innholdet eksponeres mot parken sør,rommene og slik at rommene får best mulig sliki at får best mulig utsyns- og solforhold. utsyns- og solforhold.
Spalten videreføres i parken utenfor. Dette skaperutenfor. en tydelig Spalten videreføres i parken Dette skaper en helhet i formspråket og enog tydelig kobling mellom uterom bygg. kobling mellom uterom og bygg.
Sentrum brannstasjon plasseres, tilsynelatende i motsetning til hvordan dette området er tenkt og planlagt. Vårt forslag prøver å kombinere disse to motsetningene – de strenge funksjonelle og logistiske kravene til en brannstasjon, med det åpne, utadvendte og aktivitetsorienterte kulturprogrammet. Tomten ligger ved kanten av den historiske bystrukturen – Kvadraturen. Den nære konteksten er det gamle Oslo – med Festningsverket, Militærhospitalet og Havnelageret som fremtredende bygninger. Hvis man løfter blikket til den større sammenhengen ser man Fjordbyen og det nye Oslo - med de store kulturbyggene Operaen, Hovedbiblioteket og Munchmuseet. Det
er disse to kontekstene bygget skal være en del av. Vi har derfor tenkt bygget som to deler: hvor den bakre delen inngår i en nær historisk kontekst, og hvor den fremre delen inngår i Bjørvikas eklektiske twistpose av uttrykksfulle og varierte bygg. Når man ankommer fra Grev Wedels Plass i vest møter man et enkelt renskåret volum, med tyngde og en rød «teglfasade» som henspiller på de historiske bygningene. Møter man bygget fra havnepromenaden eller kikker over fra Operataket, vil man se en svevende rød baldakin, som flyter fritt mellom grønne trær og ulike kunst- og kulturinstallasjoner.
0 1 2
5
0 1 2
5
0 1 2
5
13
Dynamiske moduler
Dynamiske moduler Dynamiske moduler
Biotoper
BiotoperBiotoper
Vannspeil
Vannspeil Regnbed med benk Vannspeil
Blomsterbed Gress med benk Regnbed med benk med benk Blomsterbed
Regnbed med benk
r Fuglemoduler Pollinatormoduler Sommerfuglmoduler Fuglemoduler Sommerfuglmoduler Urbane biotoper med planter tilpasset Urbane biotoper med Overvannssystem, planter tilpasset fordrøyer vann Overvannssystem, og fordrøyer og og Regnbed Regnbed samlervann overvann filtrerer samler overvann og filtrerer spesifikke irrigerer parkens vegetasjon / planter irrigerer parkens / planter før det gjennom det vegetasjon gjennom plantelaget blir plantelaget før det blir Vegetasjon Vegetasjon VegetasjonVegetasjon Vegetasjonarter = ekosystem spesifikke arter = ekosystem som irrigasjon av parken distribuert som irrigasjon av parken Reirbokser Nektar Nektar Reirbokser Nektar Attraktivt for fugler Attraktivt for distribuert fugler
Pollinatormoduler Fuglemoduler/ Rørbokser Sommerfuglmoduler
Urbane biotoper med planter tilpasset spesifikke arter - økosystem
Brannstasjonparken Det er to hovedgrep som strukturerer utformingen av uterommet: Videreføring av bygningens karakteristiske spalte i den ene retningen og videreføringen av Kvadraturstrukturen i den andre. Spaltens uttrykk og utforming videreføres i plassgulvet både mot nord og sør, og trekker de besøkende mot inngangspartiet på den ene siden, og det eksponerte innholdet på den andre siden. Dette forankrer byg-
Overvannssystem fordrøyer vann og gir vann til parkens vegetasjon, attraktivt for fugler
Samler overvann før det blir distribuert til parken
get på plassen og skaper en helhet i formspråket og en tydelig kobling mellom uterom og bygg. Det overordnete språket er gjennomgående i hele parken, men innholdet endrer seg i karakter. Mot vest er vannet tema, og etableres gjennom flere lave basseng og vannspeil. Bassengene fordrøyer vannet som distribueres til planter og bedd. I plassen foran spalten kommer strukturen til syne i gulvets avgrensning og orientering. Mot øst tiltar det grønne, først som
Gress Gangvei Gangvei
Situasjonsplan 0 1 2 5 1:200
Situasjons 10 0 1 2
0 1 2
5
10 0 1 2
0 1 2
5
10 0 1 2
Gangvei Benk
Kunstutstillingsmoduler Benk Kunstutstillingsmoduler
Gresstriper, permeable overflater Gresstriper, permeable Sitte og overflater leke og grobunn for planter og grobunn for planter
Gresstriper, permeable overflater og grobunn for planter
spredt beplantning i langsgående bedd, og etterhvert som en åpen park mot havnepromenaden. For å skape biologisk mangfold er parken satt sammen av mange ulike biotoper tilpasset ulike arter. Hver biotop inneholder et utvalg planter tilpasset en spesifikke art, og som vil gi dem mulighet til å utvikle seg i en urban kontekst. Overordnet er det lagt vekt på enkelhet og fleksibilitet slik at parken/plassen kan romme et stort spekter av ulike aktiviteter.
Sitte og leke
Kunstu
B åp
SYKLER
ent
op
TEKN.
p
7 m2
17 m2
VASKEHALL 85 m2
10 stk
åpen t op
p
avfall
LAGER T¯ Y 10 m2
LAGER UTSTYR
20 m2
VOGNHALL 374 m2
RENGJ¯ R. VERKT¯ Y 14 m2
SKITTEN
RENGJ¯ R. UTSTYR 14 m2
T¯ RKEROM BRANNT¯ Y 28 m2
åp to en pp
REN GARDEROBE
92 m2
WC D.
WC H.
3 m2
A
3 m2
A
RENT LAGER 32 m
2
lading
Volumoppbygging
B
B
Plan 1:200 Plan 1.1.etgetg 1:200
KOMPRESSOR
åp
ne ent
d
9 m2
åpen t op
p
åpen t ned
KOMPRESSOR 9 m2
WC HC
WC D.
12 m2
WC H.
3 m2
RINGSP.
åp
OPPL® 5 m2
en to
pp
3 m2
M¯ TEROM 35 m2
LAGER/"KIOSK"
16 m2
åp ed tn en
KJ¯ KKEN
åpen t op
p
60 m2
A
A
STUE
Plan 2.2. etgetg 1:200 Plan 1:200
B
som atte gså plan med ken elvis Det sør. kan
B
åp
ent op
p
62 m2
HVILEROM
BADSTU
10 m2
HVILEROM 10 m2
HVILEROM
HVILEROM
10 m2
10 m2
HVILEROM
10 m2
HVILEROM 11 m2
DUSJ H. 5 m2
åpen t ne
d
8 m2
DUSJ D.
WC
6 m2
3 m2
WC
WC
WC
3 m2
3 m2
WC
3 m2
3 m2
WC
3 m2
WC 2 m2
GARDEROBE 96 m2
10 m2
LAGER SENGET¯ Y 26 m2
d
WC
åp
en t ne
3 m2
HVILEROM
KONTOR BRANNM. 15 m2
ene og k at gen sell
10 m2
T¯ RKEROM
15 m2
19 m2
WC 3 m2
15 m2
10 m2
KONTOR UNDER.
45 m2
LAGER 9 m2
WC ent ne
d
3 m2
åp
3 m2
10 m2
18 m2
10 m2
VASKEROM
WC 3 m2
åp
B
3 m2
10 m2
Plan 3.3.etg Plan etg1:200 1:200
WC
HVILEROM
en t ne
d
45 m2
A
HVILEROM
KONTOR
15 m2
STYRKETRENING
HVILEROM
WC
LAGER
10 m2
A
HVILEROM
KONDISJONSTRENING
200
10 m2
3 m2
HVILEROM
WC
HVILEROM
KONTOR SJ¯
10 m2
3 m2
HVILEROM
WC
TAMPEN BRENNER
16
Hovedgrepet bak utformingen er et enkelt bygningsvolum som deles i to – med en gjennomgående spalte i bygningens fulle høyde. Den overordnete arkitektoniske muligheten dette gir, er å kunne skape to ulike uttrykk – hvor ett inngår i den historiske konteksten mot vest, og hvor det andre ses i sammenheng med kulturbyggene og kunstinstallasjonene langs havnepromenaden. Et annet viktig fokus i utformingen har vært å formidle eller eksponere innholdet på en interessant og inspirerende måte. Den åpne spalten er kjernen i dette. Alle funksjoner er orientert mot spalten og er synlig fra utsiden. Ved å se inn i spalten får man innblikk i alle brannstasjonens sentrale funksjoner. Når alarmen går våkner spalten til liv, og det er mulig å følge hele gangen i en utrykning.
Bygningen er svært rasjonelt organisert med fokus på optimal logistikk og flyt i arbeidshverdagen til de ansatte. Spalten er det strukturerende elementet og gir gode lys- og utsynsforhold for samtlige oppholdsrom. Hovedtrappen
er plassert sentralt i spalten og knytter effektivt alle funksjonene sammen. Åpenheten skaper god oversikt og innbyr til opphold, og er med på å styrke det sosiale samholdet på stasjonen. Kun de individuelle hvilerommene er trukket
tilbake og ligger adskilt fra de øvrige oppholdsrommene. Orienteringen av oppholdsrommene inn mot spalten gjør at fasadene mot vest kan holdes ganske lukket, og gi god skjerming mot støy der trafikken er størst.
17
illustrasjon av Eve images 18
03 2017-2020 (Goa Arkitektkontor) Leilighetsbygg, Lørenskog ARK: Nora Nordhaug, Mesi Koponen, Agata Jaszczyk, Sondre Gundersen Berger Hage ligger i overgangen mellom til dels høy og tett urban boligbebyggelse og et mer lavbebygd villaområde i sør. Vi har jobbet med å skape en god overgang mellom disse ulike typologiene, både i bygningsvolum, i materialbruk og i detaljering. To lamellbygg er plassert nord og nordvest på tomten. Lamellbyggene skaper definerte gaterom mot
Berger Hage den mere urbane delen av konteksten. Leilighetene er i hovedsak gjennomgående og åpner seg med store vinduer og balkonger mot en felles indre hage i sør eller mot et nyetablert parkrom i vest. En premiss i reguleringsplanen var en vertikal inndeling for lamellfasadene, enten med bruk av farge eller materialskifte. Lamellene er kledt med elokserte strekkmetallpaneler, hvor hver oppgang har sin metalliske nyanse, som går fra varme sølvtoner via gull til bronse. De ulike metallnyansene veileder beboere og besøkere til de ulike oppgangene. Mot felleshagen er metallnyansene med på å skape en leken tetris av balkongrekkverk og vertikale solskjermingspaneler
hvor de individuelle leilighetene blir synliggjort. Nær villabebyggelsen sør for tomta, står fire punkthus som trapper seg ned i høyde for å megle mellom de urbane blokkbyggene og villaene. Byggene danner åpninger mot parken i vest. Leilighetene er generøse hjørneleiligheter med mye fasade og utsikt til flere retninger. Punkthusene får fasader med stramt trepanel i varierende bredder, som referanse til småhusbebyggelsen. Det naturlige panelet står i kontrast med balkongfronter i strekkmetall.
19
20
21
KONSEPT FOR ARKITEKTUR
skala
KONSEPT FOR ARKITEKTUR
skala
urban
KONSEPT FOR ARKITEKTUR
identitet
landlig
identitet
landlig
urban
KONSEPT FOR ARKITEKTUR
landlig
urban
KONSEPT FOR ARKITEKTUR
individualitet
landlig
urban
KONSEPT FOR ARKITEKTUR
individualitet
urban
landlig
urban
landlig
Lamellbyggene er kledt med elokserte strekkmetallpaneler, hvor hver oppgang får sin metalliske nyanse. De ulike metallnyansene veileder beboere og besøkende til de ulike oppgangene. Mot felleshagen er metallnyansene med til å skape en leken tetris av balkongrekkverk og vertikale solskjermingspaneler hvor de individuelle leilighetene blir synliggjort.
22
17 17
17
fasadekledning eloksert strekkmetall
Cembrit-plate beslag fasadebΠnd RAL 7021
f.g. 3. etg +175,40
Cembrit-plate 40
405
40
72
72
23 9 8 296
beslag over vindu RAL 7021
296
130
u.k. horisontal beslag
120 23 9 8
u.k. fasadekledning
15 15
15 15
405
vertikalbeslag (RAL 7021) markerer overgang av strekkmetallfarger pΠfasadene
beslag fasadebΠnd, RAL 7021
230
beslag fasadebΠnd, RAL 7021
fasadekledning eloksert strekkmetall vertikalbeslag (RAL 7021) markerer overgang av strekkmetallfarger pΠfasadene
A 13
13
48
48
A
fasadekledning eloksert strekkmetall
1 620
beslag rundt vindu RAL 7021
fasadekledning eloksert strekkmetall beslag fasadebΠnd, RAL 7021 Cembrit-plate
beslag rundt vindu RAL 7021
40
Cembrit-plate
750
72
40
vannbord farge RAL 7021
tett metallplate under vindu
A
metallplate under vindu
Fasadene er satt sammen av strekkmetallpaneler og horisontale beslag plassert i etasjeskillene. Under vinduene monteres det en metallplate i flukt med byggets værhud. Strekkmetallpanelene lektes ut for å gi fasadene dybde.
23
24
04 2018(Goa Arkitektkontor) Enebolig, Arendal ARK: Mesi Koponen Kundene til bolig Saltrød er et par i femtiårene, Stein Ove og Nora, som vurderer å flytte fra Oslo til Arendal, hvor Nora har vokst opp. Begge har voksne barn fra tidligere ekteskap, og liker å være omgitt av venner og familie. Et utgangspunkt for huset var å tilpasse det relativt store programmet i en kontekst av små bygningsvolumer, på en tomt av beskjeden størrelse. Programmet ble delt i
Bolig Saltrød to bygningsvolumer; hovedhuset og et anneks med ekstra soverom for gjester og den store familien. Nora jobber som coach i alternativ terapi og skal holde en del workshopper i huset. Annekset er en lett måte å skape privatliv for de ulike besøkende og familien. Hovedvolumet er plassert på et sted på tomten hvor utsikten åpner seg ut mot Fransholmen. Hovedhuset sitter på svaberg hvor terrenget begynner å falle mot strandlinjen og åpner seg mot sjøen med store vinduer. Utsikten fra stuen domineres av hav og himmel. Hovedhuset har samme proporsjoner og takvinkel som nabohuset, men mønelinjen er speilvendt. Gesimslinjen på hovedhuset fortsetter den
dominerende gesimslinjen i området sett fra sjøsiden. Annekset er delt i to volumer som følger terrenget på tomten. Annekset får en kortere utsikt mot den andre siden av Saltrødbukten. Rommene er omgitt av lav vegetasjon og har en atmosfære av å være litt til siden med mer privatliv enn hovedhuset. Det er kort vei til brygge og badstue fra gjesterommene. Hovedhuset og annekset er koblet sammen av et sommerkjøkken rettet mot kveldssol. Furutrærne som vokser på tomten er bevart og skaper en lun atmosfære for utekjøkkenet.
25
I planleggingen av huset har det vært et stort fokus på soner mellom inne og ute som binder huset sammen med naturen og sørger for steder man kan være ute beskyttet fra vind og regn. Nivåene i bygningene følger terrenget på tomten. For å komme inn til huset fra avkjørselen ledes besøkeren ned en trapp; på vei ned åpner landskapet seg sakte mot sjøen. I likhet med husene i området vil fasadene av bygningene være
i trekledning. Inne i huset skal opplevelsen av natur styrkes ved å bruke naturmaterialer som har duft og tekstur. Teksturen i materialene vises frem med hjelp av overlys over hovedtrapp og takvinduer i hovedsomverommet og korridoren i annekset. Takvinduet i soverommet var også et spesielt ønske fra Stein Ove, som liker å ligge i sengen og høre på regn som slår på vinduet ovenpå.
+6,3
+10,6
+6,8
+3,0
27
Hovedinngang bolig
de
Gang- og sykkelvei til boligområ
170 m2
Bolig Vannspeil Hovedinngang bolig
Gang- og sykkelvei til utdanningssenteret
180 m2
Bolig Hovedinngang til kontorer og leiligheter
Nedkjøring til parkeringskjeller
Hovedinngang til kontorer og leiligheter
Verksted
150 m2
470 m2
B Butikker
Hovedinngang til kontorer og leiligheter
Skøytebane Besøkssenter Informasjonstavle
608 m2
Gang- og sykkelvei til handelssentrum
Kulturhus
Butikker
Terrasse cafe
A
Petanque-bane
Ballspill
Bibliotek
107 m2
711 m2
Skatepark
107 m2
Torg
Benk
Parken
Galleri Fleksibelt areal
Kjerne
Terrasse cafe
Lekeplass
Vannspeil
130 m2
40 m2 107 m2
Marked
Butikker
Klatring/buldring
107 m2
Sykkelsti
Hovedinngang bolig
Hovedinngang bolig
Marked Marked
Lekeplass
Sykkelsti
Butikker 372 m2
Butikker
Shared space Trær langs gate
Busstop Parkering for fiskere
180 m2
Kiosk
Fiskernes bygning
Busskontor
Kai
130 m2
Offentlige toaletter
Kiosk
20 m2
Korttidsparkering
Kiosk
20 m2
20 m2
Sykkelutleie
Perspektiv 1 Sitteområde
Promenade 20 m2
Pop-up butikk
130 m2
Kiosk
20 m2
Restaurant
Kajakklubb
90 m2
Basseng
Bolig Bolig 430 m2
Adkomst til parkeringskjeller Trær langs gate
Hovedinngang bolig
Bolig
Vannaktiviteter Perspektiv 2 Badstue 20 m2
B
A
A
05 2019 (Goa Arkitektkontor) Idékonkurranse ARK: Laureen Putzolu, Mesi Koponen, Isaac Voelcker Med utgangspunkt i Tanangers aktive fiskerihavn og lange maritime tradisjoner, skal det stakes ut en ny retning for utvikling av tettstedet og forstaden, som i løpet av de neste 30 årene forventes å tredoble innbyggertallet. Som tilfellet er for mange andre tettsteder langs kysten, har de stedlige strukturer og bygningsmiljøet vokst frem som et resultat av pragmatiske beslutninger og tilpasning til enkeltvirk-
Tananger havneområde somheter. Arbeidet med områdeplanen har avdekket behovet for en samlet plan som kan knytte de ulike områdene tettere opptil hverandre, og som kan danne rammen for utvikling og realisering av vekstambisjoner i pakt med stedlig bygningsmiljø, lokale næringer, en levende fiskeindustri og unike naturkvaliteter. Prosjektets hovedgrep tar for seg forbindelsen fra øst til vest innen planområdet, og arbeider med hvordan denne knyttes tettere på kaien i et sammenhengende forløp av rekreative oppholdssoner og varierte funksjoner. Sentralt i planen foreslås etablert en paviljong som skal fungere som et åpen flerbruksrom som binder alle ele-
mentene i planen sammen. Dette sentrale omdreiningspunktet i Tananger er utformet som en forlengelse av både torget, parken og kaien. Bygningskonstruksjonen vil i seg selv bli et landemerke og en identitetsbærer for Tananger sentrum. Formen representerer den karakteristiske sammensetningen av sjøboder og bryggelandskapet typisk for området. Materialene og konstruksjonen er inspirert av tradisjonell båtbyggerkunst, der spantene utgjør det bærende elementet og danner rammen om plassen under. Paviljongen, og de fleksible rommene, fungerer på denne måten som et oppholdsrom som legger til rette for en rekke ulike aktiviteter, og som forbinder øst, vest og sør i planområdet.
29
Bibliotek
illustrasjon av Places Studio
Workshop
Butikker, cafĂŠ og boliger
Info + fellesarealer Marked + skatepark
Park
Eksisterende galleri
Butikker og boliger
Badstue
Kajakk-klubb
Kiosk
Havnepromenade
Lager for fiskeutstyr
Shared space
Marked Fellesareal
Info + skatepark
FORBINDELSESPUNKT
BLANDING AV AKTIVITETER
AKTIV PROMENADE
Sentralt i planen foreslås etablert en paviljong som skal fungere som et åpent flerbruksrom som binder alle elementene i planen sammen. Dette sentrale omdreiningspunktet i Tananger er utformet som en forlengelse av både torget, parken og kaien. Alle aktivitetene møtes under det store taket.
Paviljongen og de fleksible rommene fungerer som et oppholdsrom som legger til rette for en rekke ulike aktiviteter, og som forbinder øst, vest og sør i planområdet. Paviljongen danner også en overdekket og beskyttet arena der aktiviteter kan utspille seg uavhengig av værforholdene.
Det maritime byrommet oppstår der kaien møter paviljongen, torget og parken. Rommet defineres av to mindre bygningsvolumer. I den første opprettholdes fiskemottaket og arealer for redskaper. Den andre bygningen vil fungere som venteplass for buss og bussholdeplass, et offentlig toalett og et utsalgssted for iskrem. Langs kaien etableres det en promenade med flere mindre og fleksible paviljonger for temporære utstillinger og markedsarrangementer. Promenaden leder ut til enden av piren der det etableres et senter for vannaktivitet.
FORBINDELSESPUNKT
BLANDING AV AKTIVITETER
AKTIV PROMENADE
Sentralt i planen foreslås etablert en paviljong som skal fungere som et åpent flerbruksrom som binder alle elementene i planen sammen. Dette sentrale omdreiningspunktet i Tananger FASE 1 er utformet som en forlengelse av både torget, UTBYGGING AV PAVILJONGER - AKTIVISERING AV BYENS NY SENTRUM parken og kaien. Alle aktivitetene møtes under det store taket.
Paviljongen og de fleksible rommene fungerer som et oppholdsrom som legger til rette for en rekke ulike aktiviteter, og som forbinder øst, vest og sør i planområdet. Paviljongen 2 en overdekket og beskyttet arena danner FASE også UTBYGGING AV BYTORGET - OMRAMMING AV HOVEDGATEN der aktiviteter kan utspille seg uavhengig av værforholdene.
Det maritime byrommet oppstår der kaien møter paviljongen, torget og parken. Langs kaien etableres det en promenade med flere mindre og fleksible paviljonger for temporære FASEmarkedsarrangementer. 3 utstillinger og PromUTBYGGING AV PARKEN - FORBINDELSE TIL HANDELSOMRÅDET enaden leder ut til enden av piren der det etableres et senter for vannaktivitet.
Flerbrukspaviljong : 2200 m2 BRA Kaipaviljonger : 440 m2 BRA Havnepromenade paviljonger : 100 m2 BRA Vannaktiviteter paviljonger : 110 m2 BRA Total : 2850 m2 BRA
Bibliotek - kontor - bolig - 4 etasjer : 2845 m2 BRA Workshop - kontor - bolig - 4 etasjer : 1880 m2 BRA Butikker - kontor - bolig - 4 etasjer : 2430 m2 BRA Paviljong : 131 m2 BRA Total : 7285 m2 BRA
Butikker - bolig - 3 etasjer : 1120 m2 BRA Butikker - bolig - 3 etasjer : 1290 m2 BRA 3 boligbygninger - 3 etasjer : 1500 m2 BRA Total : 3910 m2 BRA Total alle faser : 14 050 m2 BRA
Torg Park
Kai
PERSPEKTIV 2 - HAVNEOMRÅDETS SILHUETT PÅ KVELDSTID
32
FLERBRUKSPAVILJONGEN
VANNAKTIVITET
FISKERESTAURANTEN
FLERBRUKSPAVILJONGEN Den sentrale flerbrukspaviljongen binder kaien, parken og torget sammen. I relasjon til kaien etableres tre mindre Den sentrale flerbrukspaviljongen binder kaien, parken og boderFLERBRUKSPAVILJONGEN som rommer fiskemarked, grønnsaksmarked, og mat torget sammen. I relasjon til kaien etableres tre mindre fra lokale produsenter. I møtet med parken legges detparken opp og Den sentrale flerbrukspaviljongen kaien, boder som rommer fiskemarked,binder grønnsaksmarked, og mat til entorget skatepark som blir delvis til overdekket, slik at unge kan sammen. I relasjon kaienmed etableres mindre fra lokale produsenter. I møtet parkentre legges det opp skateboder og sykle under allefiskemarked, værforhold. grønnsaksmarked, og mat som rommer til en skatepark som blir delvis overdekket, slik at unge kan I relasjon til torget etableres to mindre lokaler til fraskate lokale I møtet med parken legges det opp ogprodusenter. sykle under alle værforhold. offentlig formål. Den som ene tenkes somoverdekket, turistkontorslik ogat unge kan tilIen skatepark blir delvis relasjon til torget etableres to mindre lokaler til informasjonssenter, og den andre som et fleksibelt skate og sykle under alle værforhold. offentlig formål. Den ene tenkes som turistkontor og lokaleI relasjon til bruk for ulike arrangementer som for eksempel til torget etableres mindre til informasjonssenter, og dento andre somlokaler et fleksibelt danseforestilling, kino, middager for eldre med mer. Arealet offentlig formål. Den ene arrangementer tenkes som turistkontor og lokale til bruk for ulike som for eksempel i midten av paviljongen erog etden åpent sirkulasjonsareal, og informasjonssenter, andre som fleksibelt danseforestilling, kino, middager for et eldre med mer. Arealet arrangementer i defor omkringliggende lokalene kan lokale til bruk ulike arrangementer som forlett eksempelog i midten av paviljongen er et åpent sirkulasjonsareal, utvides til å inkludere dette arealet også. danseforestilling, middager for eldre med mer. Arealet arrangementer ikino, de omkringliggende lokalene kan lett i midten et åpent sirkulasjonsareal, og utvidesav tilpaviljongen å inkludereer dette arealet også. arrangementer i de omkringliggende lokalene kan lett utvides til å inkludere dette arealet også.
VANNAKTIVITET Langs kaien etableres det en tre-dekket promenade som leder ut til enden av piren der det etableres et senter for Langs kaien etableres det en tre-dekket promenade som VANNAKTIVITET vannaktivitet. Senteret vil bringe lokale og besøkende leder ut til enden av piren der det etableres et senter for tettere på vannet gjennom det ulikeenformer for interaksjon med Langs kaien etableres tre-dekket som vannaktivitet. Senteret vil bringe lokalepromenade og besøkende vann,leder og vilutinneholde et saltvannsbasseng med flytene avgjennom piren derulike det etableres senter for med tetteretilpåenden vannet former foretinteraksjon badstue, utleie av kajakk og vil padle brett (SUP). vannaktivitet. Senteret bringe lokale og besøkende vann, og vil inneholde et saltvannsbasseng med flytene En del av piren vil også reserveres for de lokale fiskerne, slik tettere på vannet gjennom former for(SUP). interaksjon med badstue, utleie av kajakk ulike og padle brett formålet erog i dag. vann, vilpiren inneholde et saltvannsbasseng med flytene En del av vil også reserveres for de lokale fiskerne, slik badstue, av kajakk og padle brett (SUP). formåletutleie er i dag. En del av piren vil også reserveres for de lokale fiskerne, slik formålet er i dag.
FISKERESTAURANTEN Fiskerestauranten blir en naturlig utvidelse av kaien i øst. Restauranten skaper le for sitteplassene langs kaien og Fiskerestauranten blir en naturlig utvidelse av kaien i øst. FISKERESTAURANTEN er utformet som et glasshus med avstivende treskjelett. Restauranten skaper le for sitteplassene langs kaien og Restauranten blir et lysendeenlandemerke på kveldstiden Fiskerestauranten naturlig av kaien i øst. er utformet som blir et glasshus medutvidelse avstivende treskjelett. og åpner for utsøkte opplevelser med fantastisk utsikt ogog Restauranten skaper for sitteplassene langs kaien Restauranten blir etlelysende landemerke på kveldstiden nærkontakt med som vannet. erog utformet et glasshus med avstivende treskjelett. åpner for utsøkte opplevelser med fantastisk utsikt og Restauranten lysende landemerke på kveldstiden nærkontakt blir medetvannet. og åpner for utsøkte opplevelser med fantastisk utsikt og nærkontakt med vannet.
FLERBRUKSPAVILJONG
VANNAKTIVITET
FISKERESTAURANTEN
Den sentrale flerbrukspaviljongen binder kaien, parken og torget sammen. I relasjon til kaien etableres tre mindre boder som rommer fiskemarked, grønnsaksmarked, og mat fra lokale produsenter. I møtet med parken legges det opp til en skatepark som blir delvis overdekket. I relasjon til torget etableres to mindre lokaler til offentlig formål. Den ene tenkes som turistkontor og informasjonssenter, og den andre som et fleksibelt lokale til bruk for ulike arrangementer som for eksempel danseforestilling, kino, eller middager for eldre.
Langs kaien etableres det en tre-dekket promenade som leder ut til enden av piren der det etableres et senter for vannaktivitet. Senteret vil bringe lokale og besøkende tettere på vannet gjennom ulike former for interaksjon med vann, og vil inneholde et saltvannsbasseng med flytene badstue, utleie av kajakk og padle brett (SUP). En del av piren vil også reserveres for de lokale fiskerne, slik formålet er i dag.
Fiskerestauranten blir en naturlig utvidelse av kaien i øst. Restauranten skaper le for sitteplassene langs kaien og er utformet som et glasshus med avstivende treskjelett. Restauranten blir et lysende landemerke på kveldstiden og åpner for utsøkte opplevelser med fantastisk utsikt og nærkontakt med vannet.
SNITT B-B 1:300 SNITT B-B 1:300 SNITT B-B 1:300
33
illustrasjon av Beauty & the Bit
34
06 2019(Goa Arkitektkontor) Leilighetsbygg, Sørum ARK: Mesi Koponen, Laureen Putzolu, Nora Aursand Iversen Samarbeidende rådgiver: (LARK) Grindaker Fabeltunet blir første fase av et boligområde som ligger ti minutters gangavstand fra Frogner sentrum i Sørum kommune. Tomten ligger mellom Gardermoebanen i øst og Haldenvegen i vest, og er i dag matjord. I en ny reguleringsplan for området er det lagt til rette for at jernbanestasjonen som nå
Fabeltunet er i Frogner sentrum skal flyttes til Gardermobanen. Dette fører til betraktelig fortetting rundt den femtidige stasjonen. Det er et ønske fra kommunen at den fremtidige utviklingen bærer preg av urbane gaterom og har en stor andel av leilighetsbygg. Bebyggelsen er organisert i tun bestående av rekkehus og lave leilighetsbygg for å skjerme felleshager fra støy og for å skape en stedsfølelse i et område hvor det er lite kontekst fra før av. Eventyrforteller P.C. Asbjørnsen bodde i en periode i sin ungdom på Blaker; prosjektets landskapskonsept har hentet inspirasjon i historiene om unge Asbjørnsens tid i området.
Hvert tun har fått sitt eget tema, som henspiller til kjente landskapsreferanser hentet fra fortellingene til Asbjørnsen og Moe. Det nordligste tunet, bestående av utelukkende småhus, er gitt tema ´Lysningen´. Boligenes adkomstvei er organisert rundt et grønt uterom med rik beplanting og mindre ´lysninger´ for opphold og lek. Det midterste tunet, som også tjener som kvartalslekeplass, er gitt tema ´Blåne´. Her er terrenget gitt en mykt bølgende utforming, der terrenget i seg selv innbyr til ulike former for lek og aktivitet. Det sørligste tunet har tema ´Marken´ og preges av en frodig beplanting, med referanser til tradisjonelt åkerlandskap.
35
og B3
Lysningen
Anko
mstve
i til B
Haldenvegen fv 17
1
1, B2
Blåne
Marken
36
Åker Marken Ødemarken Stikke til skogs Lysning i skogen Tette skogen Haugen Bekken Berget Hagen Blåne Elv Grind Port
4-ROMS 79 m2
3-ROMS 73 m2
3-ROMS 63 m2 SOV
SOV
SOV
SOV
SOV
Bad Kjøkken
Kjøkken Bad
SOV
SOV
Bad
Bad
Kjøkken
Bad
Kjøkken Bad Kjøkken SOV
Stue
SOV
SOV
SOV
Stue
Stue
Stue SOV
Stue
FABELTUNET
FABELTUNET
FABELTUNET
Boligblokkene er formet med karakteristiske høydesprang og oppdelte volumer, som spiller på skalaen av småhusbebyggelsen. Høydesprangene sørger for frodige takterrasser og gode lysforhold både på bakkeplan og inne i leilighetene.
Leilighetene i prosjektet er planlagt med fleksible planløsninger, som gjør det mulig å velge mellom flere soverom eller en større stue. Målet er å gi beboere mulighet til å relativt lett tilpasse leilighetene til forskjellige livssituasjoner. Når folk bor i området over lengre tid, lærer naboene kanskje kjenne hverandre, og en følelse av felle-
skap og nabolag kan formes. De fleksible leilighetene tiltrekker seg ulike brukergrupper, fra førstegangskjøpere til barnefamilier og pensjonister som flytter fra enebolig til leilighet. Andre fokusområder har vært utsiktsakser og alternative ruter gjennom leilighetene.
37
Med referanse til småhusbebyggelsen, får også boligblokkene fasader i stående trepanel med spiler, med felt av metallplater der bebyggelsens gesims brytes.
Vi har jobbet med et system for fasadene hvor vinduene får ulike formater og størrelser ettersom hvor de opptrer i bygget. Dette sikrer gode dagslysforhold i leilighetene samtidig som man sørger for å be-
Fasader
grense innsyn der hvor dette er ønskelig. De ulike formatene skaper en tilforlatelig fasadekomposisjon, hvor man likevel kan oppfatte det underliggende funksjonelle regelverket.
Fasadesystem
Fasadesystem
Plassering, støy, privatliv
Vinduene forholder seg til møblering av rommene LE PRIVACY SCA
-View -Light -Without visual contact with neighbours -No balcony shadow
Soverom
TRAIN
TRAC
-Less light -Visual contact with neighbours
K NO ISE
Y SCAL
E
-Medium light -Possible visual contact with neighbours if 2 or 3 stories
PRIVAC
TRUCKS
ISE ROAD NO
-View -Light -Without visual contact with neighbours
-Garden -Less light -Visual contact with neighbours
APARTMENT BUILDING
ROW HOUSES
Stue
FABELTUNET
Fasader
illustrasjon av Beauty & the Bit
Tomta som er valgt ut ligger nært Tvedestrand sentrum og med god tilkomst fra fv. 410. Tomta omkranses av boligbebyggelse i nord og øst, mens den mot sør møter et sammenhengende skogsområde.
rv410
Kolle
Terrenget faller fra kote 60-70 moh langs fv. 410 og ned til Mjåvann som ligger på kote 38. Området er sterkt kupert, skogkledt og med helning mot vest. Terrenget rundt Mjåvann er nærmest urørt i sin helhet.
Bronsbunapen
Tvedestrand sentrum 700m
+100
Skogsområde Kolle
Området har klare landskapsmessige kvaliteter som vi mener bør ivaretas og skjermes mot inngrep: • Bevaring av Bronsbunapen med eksisterende skogsvegetasjon • Bevaring av oppstikkende mindre koller • Bevaring av bekkedrag i nordvest • Bevaring av badeområde langs Mjåvann • Bevaring av eksisterende stiforbindelser langs vannet og ut i skogsområdet mot sør • Generelt bevare en buffersone langs Mjåvann for å sikre allmenn ferdsel og eksisterende landskapskarakter
UTVIKLING AV TOMTEN Viktige landskapspremisser
Kolle Kolle
stier
Kolle
Bekkedrag stier
Ny tilko
Mjåvann, +38
Badeplassen
fra E 18
OMFANG AREALKRAV
FUNKSJONER Omfang areal
Særlige landskapsmessige kvaliteter skole
flerbrukshall
friidrett- og kunstgressbane TOMTEAREAL= 145 daa
Blågrønn struktur
Oppfylling med rene masser sikrer volum for fordrøyning og infiltrasjon av overvann • Permeable flater på stier og oppholdsareal kan bidra til fordrøyning og infiltrasjon Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune / Tvedestrand • Naturlige flomveier som med forsinkelse leder overvann i åpne grøfter og renner gjennom anlegget før det kontrollert ledes ut i Mjåvann
Bronsbunapen - bevaring av et markant landskapstrekk
anlegg for kasteøvelser
Bevaring av en buffersone fra vannet og opp til kote 43’ish
Beholde eksisterende stiforbindelser fra tomta og ut i tilgrensende skogsområder
sandvolleyball x3
•
sandhåndballbane streetbasket
kommune
skateanlegg frisbeegolf parkering/snuplass/kiss and ride
Idrettsbanen, 100 x 180 m Innholder:
retning
Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune / Tvedestrand kommune
•
Kunstgressbane
•
Løpebaner
•
Kulestøt
•
Diskosring
•
Lengdegroper
•
Stavhopp
Flerbrukshallen 5770 m² BTA
NORD
oppstillingsplass for buss MC-parkering
Skolebygg 13400 m² BTA
byggelinje flerbrukshall
Bronsbunapen
byggelinje skolebygg
Mjåvann
40
11
GET kolle knutepunkt/ rundkjøring
+60
Parkering gangadkomst i park-akse
on e i sør
gang/sykkelvei
n
+55
elte
n
tribune
tribune
eksisterende stier
driftsvei
driftsvei
kolle
+50
ndelse
+48
torg
+50
flerbrukshall
kolle
bekk
+38
Bronsbunapen
kolle
friidrettog kunstgressbane
+55
kastebane
+100
kolle
+65 mulig utvidelse
Skole
mot sør
+55
nærmiljøanlegg i turdrag ny forbindelse til
sikt-akse Mjåvann
• • • • • •
• • • •
NORD
ny tursti sikt-akse rundløype
Idrettsbane og nærmiljøanlegg
Park og siktakser
Idrettsbanen ligger på kote +48 • Naturlig tribune mot nord • Mulig tribune anlagt på tak av flerbrukshall i sør • Kastebane med grusdekke i øst, 30 m tilløp og maksimal kastelende 40 m Gressplen for opphold mellom grusbane for kast og driftsvei Forstøtningsmur for idrettsbane får innfelt ikke har vært bygget før”. I dette 2016 betongfelt for klatretak/buldrevegg Alle sandaktiviteter legges ut i forbindelseligger med at skoleanlegget skulle ha (DBC) badeplass, med enkelt tribuneanlegg i treen nyskapende arkitektur som er i samspill Mulighetsstudie, regulering Skateanlegg plasseres på nedside av skoletorg formed naturen og med eleå skjerme bebyggelse og skole for støy, ca 550 m²fra lokal byggeskikk, og at menter skolen for skulle bygges som plusshus. Prosjektleder (ARK): og opp til torget benyttes Parkdrag fra adkomst frisbeegolf Christian Bjørvik BåtanleggCelius og brygge anlegges vest for skolen
07
ARK: Mesi Koponen Regulering: Bård Magnus Fauske Samarbeidende rådgiver: Bar Bakke (LARK) Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i oktober 2013 at ny videregående skole skulle bygges i Tvedestrand. Kommunen ønsket ”en skole som
eksisterende stier
brygge
badeområdet
badeområde
sammenhengende grøntdrag gang/sykkelvei
Der hvor mulig bevares koller og ekesiterende vegetasjon Gangakse fra fv. 410 etableres som en grønn parkakse Siktlinjer mellom byggene ivaretas for luftighet i anlegget
Tvedestrand vgs
Det som skulle inngå i reguleringsplanen var i hovedsak en ny videregående skole, en ny flerbrukshall, ny kunstgressbane og andre utearealer tilhørende videregående skole. I tillegg skulle det reguleres inn løsninger for nødvendig infrastruktur som vei og parkering, herunder ny forbindelsesvei mellom ny E18 fra Grendatøl ned til eksisterende fv 410 i området ved Gladstad i Tvedestrand. Planområdet består i hovedsak av skog, vegetasjon og vann, og har et areal
på ca. 145 daa. Hovedhensikten med mulighetsstudien var å bidra til mer kunnskap om tomten og planområdet. Dette innebar bl.a. å kartlegge utbyggingsmuligheter sett i forhold til eksisterende og ny infrastruktur gitt tomtens naturlige omgivelser og kvaliteter, organisering Mulighetsstudie. av området, Nypåvideregående byggefla-skole med idretts- og fritidsanlegg. ter, på nivåer og høyder, volumer, massebalanse, adkomster og kommunikasjon. I arbeidet med mulighetsstudien har vi hatt fokus på å ivareta gode landskaps- og naturkvaliteter i området, på å sikre en bærekraftig og miljøvennlig løsning med lite intern trafikk på området, samt å sikre at området blir lett tilgjengelig for innbyggerne i Tvedestrand.
41
F
Teorirom Teorirom Aula, administrasjon Aula,kontor, kontor, administrasjon Verksted Verksted Lager/varelevering Lager/ varelevering
tespis, Dyrkningsarealer oppholdRomprogram NA
Flerbrukshall Flerbrukshall
- arealer
Vi har jobbet med 3d-modell for å synliggjøre og strukturere programmet i rommets 3 dimensjoner. Formålet er å verifisere at området mulighetsstudien mener er et godt byggeområde lar seg bebygge med en bygning som skal romme skolens behov. Vi har generelt identifisert arealer som trenger adkomst ut til praksisområder (blå), og fellesarealer (gul) som vil være gunstige å bruke til å binde bygningens funksjoner sammen, og som adkomstpunkt for bygningen. De røde arealene er de som i utgangspunktet kan være hvor som helst i bygningen, og som ikke har +45 direkte behov for utgang til bakkeplan. Ubehandlet terreng Idrettsbane Idrettsbane Idrettshall Arealtabellen viser hvordan vi har behandlet romprogrammet. Vi38har brukt bruttonettofaktor på nettoarealene og fått bruttoarealer.
42
Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune / Tvedestrand kommune
Dette gir en prinsipiell og overordnet tilnærming til volumet. B/N-faktor skal blant annet dekke areal for teknisk rom og kommunikasjonsarealer. Dersom man f.eks setter av 700m2 til teknisk rom under terreng, vil effektiv B/N-faktor være 1,37 for bygget generelt. Vi tenker at på dette stadiet er det ikke kritisk om volumene som brukes er litt for store, det ville tvert i mot vært verre om de var vist for små. Formålet med å vise arealoppsettet er å belyse hva slags areal som er vist i 3 farger i illustrasjonene, og på den måten bidra til sporbarhet.
Torg Torg
Skole gjennom Skole gjennom glasspassasje glasspassasje
Utespis, Dyrkningsarealer Utespis, Dyrkningsarealer uteopphold NA Uteopphold
Kompa
Den kompa På grunn a energieffekt muligheter tomten har til terreng, o formen min
Kompakt løsning
• •
Ho De effe • I fø ha og • Fel • Allt • Teo • Ute øst Fotavtrykk
Den kompakte løsningen representerer en tidstypisk skoledesign. På grunn av den kompakte formen har bygningen høy areal- og energieffektivitet og korte avstander. Reduserte gangareal skaper muligheter til mer fleksible læringsrealer. Plassert på den aktuelle tomten har den kompakte løsningen mindre muligheter for å tilpasses til terrengforhold, og har mye mørkt areal i første etasje, noe som kan gjøre formen mindre fleksibel til endringer. • • • • • • •
Hovedinngang til torg, et naturlig samlingspunkt. Den kompakte løsningen har effektiv og fleksibel intern kommunikasjon. I første etasje må funksjoner som ikke har dagslyskrav (tekniske rom, driftsareal, kultursal og garderober) plasseres i mørk sone mot fjellet. Fellesfunksjoner ligger samlet rundt vrimleområdet. Alltid kort avstand til fellessone. Teorirom ligger samlet med korte avstander. Utearbeidssone, verksteder og varelevering på østside av bygningsmasse, tilkoblet til driftsvei.
VOLUMSTUDIER Typologi 3 - Finger
En sem
Den semi-k og den lang torg, og un Teor beskyttede tomta. Aula Løsn
Verk Ho
• •
Semi-kompakt løsning Økonomigård
Ubehandlet terreng
Den semi-kompakte løsningen viser til en løsning mellom den kompakte og den langstrakte formen, hvor fellesarealene er samlet rundt et kompakt torg, og undervisningsarealene er samlet i lameller. Løsningen skaper beskyttede utearealer og kommuniserer bra med de naturlige platåene på tomta. Løsningen er lett å tilpasse til ulike terrengforhold. • • • • • • •
Hovedinngang til torg, et naturlig samlingspunkt. Løsningen har ganske effektiv intern kommunikasjon. Funksjoner som ikke har dagslyskrav (tekniske rom, driftsareal), kan plasseres mot fjellet i første etasje eller i kjeller. Fellesfunksjoner ligger samlet rundt vrimleområdet. Lengre avstand til fellessone fra lamellene. Teorirom ligger samlet med god utsikt. Utearbeidssone, verksteder og varelevering på østside av bygningsmasse, tilkoblet til driftsvei.
36
Skole
Undervisning Ubehandlet natur,
gjennom torg
ute
Lø Lage
effe Fu (tek mo Fel Le Teo Ute på
•
gangsti
• • • •
Fotavtrykk
VOLUMSTUDIER Typologi 2 - Pinne
Langstrak
Den langstrakt tilpasses tilTeor ulik glasspassasje, Aulae for typologien skaper mindre Verk
+60 +50
Langstrakt løsning Den langstrakte løsningen representerer en typologi som lett kan tilpasses til ulike terrengforhold. Volumen er delt i midten av en intern glasspassasje, som har bibliotek og kantine som endepunkt. Ulempen for typologien er lange interne avstander, og lange korridorer som skaper mindre fleksible undervisningsarealer. • • • • • • •
Hovedinngang til glasspassasje, et naturlig samlingspunkt. Løsningen har lange interne forbindelser og mye korridor. Funksjoner som ikke har dagslyskrav (tekniske rom, driftsareal), kan plasseres mot fjellet i første etasje. Fellesfunksjoner ligger samlet rundt vrimleområdet. Alltid kort avstand til fellessone. Teorirom ligger samlet med best utsikt. Utearbeidssone, verksteder og varelevering på østsiden av bygningsmasse, tilkoblet til driftsvei.
+45
Skole
40
gjennom torg
Uteopphold, utespis
Ubehandlet natur
• • • • • • •
Lage Hoved Løsnin Funks rom, d Fellesf Alltid k Teoriro Utearb østsid
Fotavtrykk 39
43
44
ION
NS
2
E MOM NT
N
OVERTURN I
NG
CO M RE SS IO
1
TE
3
D
XE FI SE
BA DS LOA
RESISTING
OVERTURN I
NG
CES OR
2016 (DBC) Åpen plan- og designkonkurranse ARK: Mesi Koponen, Assad Ansar, Julian Kinal Samarbeidende rådgiver: (RIB) Eckersley & O´Callaghan Konkurranseoppgaven fra Rogaland Fylkeskommune og Statens vegvesen Region Vest var å utarbeide forslag til utforming av bussholdeplasser med overbygg/ klimaskjerming langs planlagte Bussveien-traséene i Stavangerregionen.
F
08
Vevde rammer En holdeplass for den nye BRT-linjen må ha egen sterk identitet men samtidig være lett å reprodusere i varierende kontekst. Sammen med Eckersley & O´Callaghan har vi utarbeidet et forslag som kombinerer et spennende strukturelt konsept med modularitet, en lett gjenkjennelig ikonisk silhuett og en rytme som bryter ned den lange holdeplassbebyggelsen. Vi utviklet Stavangers typiske taksilhuett til et landskap av skråtak som vever seg inn i hverandre. Hver seksjon har én funksjon, som f. eks. sitteplasser, ståplasser eller billettautomat plassert i en tykk bakramme. Den sterke bakrammen støtter et vevd nettverk av tynnere tremembraner, som slipper
inn dagslys. Gjennom en struktur av sammenflettede treelementer skapes en både effektiv, ikonisk og strukturelt uttrykksfull ramme. Konstruksjonen er, i sin enkleste forstand, en treutkragning med en fast base og treelementer som danner uthenget. De sammenflettede tremembranene leder belastningene mot foten av bakrammen. Formen er et resultat av å fjerne alle elementer som hindrer utsyn eller fri passasje gjennom plattformen. Tverrsnittet til holdeplassens laveste punkt skaper en kurve for å sikre at fri passasje -sonen har tilstrekkelig høyde.
45
Konseptet har to typer rammer, som kan være gjentatt i ulike rytmer. Det lange lehuset blir et system av “småhus”, som har en menneskelig skala og skaper ly. Formen kan forlenges eller forkortes uendelig ved å tilføye eller fjerne rammer.
46
Glass anvendes som en utvendig bekledning primært for å gi brukeren ly, men også for å oppnå maksimal beskyttelse av treet. Konstruksjonen åpner og gir gjennomsiktighet som forsyner naturlig lys og gir fritt utsyn og siktlinjer i trafikkbildet. I selve
konstruksjonen er ingen elementer overflødige – det gjør holdeplassen effektiv og bærekraftig.
47
prosjekterfaring bolig 2019 -
Fabeltunet, Sørum 15000 m2 leilighetskompleks, fra mulighetsstudie til forprosjekt, prosjektansvarlig
2018 -
Bolig Saltrød, Arendal 200 m2 enebolig, fra skisse- til forprosjekt, prosjektansvarlig
2018 - 2019
Trosterudveien 45 , Oslo 380 m2 tomannsbolig, fra for- til detaljprosjekt, prosjektansvarlig
2017 - 2020
Berger Hage, Lørenskog 13750 m2 leilighetskompleks, medarbeider fra skisse- til detaljprosjekt
2011 - 2012
As Oy Helsingin Lorenzo, Helsinki 7300 m2 leilighetskompleks, medarbeider i detaljprosjekt
2012 - 2013
As Oy Helsingin Aamukahvi, Helsinki 5500 m2 leilighetskompleks, medarbeider i detaljprosjekt
2010 - 2012
Koy Kahvimestari 1 og 2, Helsinki 11 000 m2 leilighetskompleks, medarbeider i detaljprosjekt
2011 - 2012
Saukonpaasi (Vesihiisi), Helsinki 12500 m2 leilighetskompleks, medarbeider i detaljprosjekt
utdanning 2016
Sandvika barneskole 8500 m2, mulighetsstudie, prosjektansvarlig
2016
Tvedestrand VGS 20 000 m2, medarbeider i mulighetsstudie
2015 - 2016
Nansenparken barnehage 3500 m2, medarbeider i konkurransegrunnlag for TE
2015
Grefsen barnehage 2600 m2, medarbeider i konkurransegrunnlag for TE
2014
Nordtvedt barnehage, Oslo 600 m2, konkurranseutkast, prosjektansvarlig
2014
Lillo GĂĽrd barnehage, Oslo 1000 m2, mulighetsstudie, prosjektansvarlig
2013
Sininen lintu, Lahti 8800 m2 skole, barnehage og bibliotek, medarbeider i konkurranse og skisseprosjekt
2009 - 2010
Ritaharju skole, Oulu 12 000 m2 skole, barnehage og bibliotek, medarbeider i detaljprosjekt
48
kultur 2019
Tananger Havneområde, 30 daa, medarbeider i åpen plan- og designkonkurranse
2014
Kinopaviljong i Nasjonalbiblioteket 110 m2, mulighetsstudie, prosjektansvarlig
2020
Sentrum brannstasjon 3000 m2, medarbeider i åpen plan- og designkonkurranse
overnatting 2014 - 2016
Hemsedal Alpine Suites 13 200 m2, ferieleilighetskompleks, medarbeider fra skisse- til detaljprosjekt
2014
Sentralbygg, Narvikfjell 5000 m2, kombinert overnattings- og servicebygg, mulighetsstudie
2016
Bogstad camping 127 daa, lukket plan- og designkonkurranse, prosjektansvarlig
helse 2015
Gamle Kirkeveien 80, Fredrikstad. 200 m2, 3 omsorgsboliger, medarbeider fra skisse- til detaljprosjekt
2014
Bekkestua omsorgsboliger, Bærum 850 m2 tilbygg, rehabilitering av en etasje, medarbeider i detaljprosjekt
2015
Hallingdal sjukestugu/ Ål helsetun, 9000 m2 utviding og rehabilitering av sykehus, medarbeider i forprosjekt
2013
A house like a village, Rovaniemi, diplomarbeid 9500 m2, hybridbygning med omsorgsboliger, barnehage og idrettssenter
2010
Anneks til National Institute of Health and Welfare 7100 m2 medarbeider i forprosjekt
infrastruktur 2016
Bussveien Åpen plan- og designkonkurranse om bussholdeplasskonsept i samarbeid med britisk ingeniørfirma Eckersley & O´Callaghan, prosjektansvarlig
2020
Utvidelse av terminalen Non-Schengen Øst, Oslo Lufthavn Gardermoen, 30 000 m2, råbygg og tett bygg, medarbeider i detaljprosjekt
49
50