3stb ny realisme i et nøtteskall

Bildet: Liv Ullmann som An-Magritt i filmen med samme navn NY REALISME I ET NØTTESKALL Innen 1910 var alle ”de fire store” opphøyd til saligheten, men realismen var ikke død! Etter et intermesso med nyromantikk fra 1890 til sånn ca. 1905, skulle tiårene som fulgte bli en ny gullalder for realismen i norsk litteratur. Nå med en litt annen vri. Også i våre naboland og på kloden ellers skrives det litteratur i verdensklasse i denne perioden. Her er det grunn til å trekke frem særlig Nord-Amerika.

Under oppslaget: ”Romaner du bør kjenne til på tidlig 1900-tall” fikk elevene i klasse 3STB ved Sandvika vgs (våren 2013) hver sin forfatter og sin roman eller romanserie som de skulle presentere på ett faktaark.

Altså: én elev − én forfatter − én roman(serie) − ett ark!

Her er resultatet!

1/29

MATHIAS: Forfatter: Per Sivle (1857−1904) Kort om livet: Per Sivle (født 6. april 1857 i Flåm, død 6. september 1904 i Kristiania) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm i Aurland kommune I Sogn og Fjordane, men vokste opp ved Stalheim, i dag i Voss kommune i Hordaland. Vintrene 1872-1874 gikk han på folkehøyskole i Sogndal, og i 1876 dro han til Oslo for å ta studentereksamen, men ble etter en tid så syk at han måtte gi opp sine studieplaner. I stedet ble Sivle selvlært dikter og avismann Kort om forfatterskapet: Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold. I diktene sine kjemper han to kamper: Han vil ha et fritt Norge, og han forsøker å finne ut av motsetningene sitt eget sinn. Han var opptatt av norsk selvstendighet fra Sverige, men begikk selvmord i 1904 og fikk dermed aldri oppleve den norske selvstendigheten han kjempet så sterkt for. Diktingen hans i 1890-årene peker fram mot selvstendigheten i 1905. Han brukte historiske personer som modeller for den innsatsen han mente hans landsmenn burde gjøre. Regnet i sider har han ingen stor litterær produksjon, men han ville noe med hvert eneste dikt.

Roman: Streik (1891) Handling i romanen: Romanen bygger på en faktisk hendelse i Drammen i 1881, da en storstreik blant byens sagbruksarbeidere ble slått ned med militærmakt. En arbeider ble skutt, og to døde senere av skadene de fikk av bajonettstikk. Handlingen i romanen er lagt til den fiktive trelastbyen Langestrand. Her får vi blant annet høre om kynisk forretningsmoral, nød og armod, men også humoristiske skildringer av personer og folkeliv.

Bibliografi: En digters drøm. Tidsaanden tilegnet (under namnet Simon de Vita), 1878 • Digte (under namnet Peder Sivle), 1879 • Sogor. Ein Bundel, 1887 • Vossa-Stubba, 1887 • Streik, 1891 • Noreg, 1894 • Nye Vossa-Stubbar, 1894 • Sivle-Stubbar, 1895 • Skaldemaal, 1896 • Nationalt Selvmord, 1897 • En Fyrstikke og andre Viser, 1898 • Folk og Fæ, 1898 •

•

Olavs-Kvæde, 1901

2/29

PETTER: Forfatter: Thomas Mann (1875−1955) Kort om livet: Thomas Mann var en tysk forfatter og Nobelprisvinner i litteratur (1929). Han ble født den 6. juni 1875 i Lübeck i SchleswigHolstein, Tyskland. Mann var sønn av en senator og kjøpmann, men faren døde da Thomas var 15 år og familien flyttet til München. Han giftet seg med Katharina Hedwig Pringsheim, datter av en prominent, sekularisert jødisk familie som var blant de rikeste i München. I 1933 emigrert familien først til Frankrike, senere til Sveits, grunnet nasjonalsosialistenes stramme grep om Tyskland. I 1941 flyttet de videre til USA og slo seg ned nord for L.A. I 1944 fikk familien amerikansk statsborgerskap. Under krigen jobbet Mann mot det nazistiske regime ved å spre antinazistisk propaganda. Denne var også til dels rettet mot amerikanske opposisjonelle for å dra USA med i krigen på de alliertes side. I 1951 flyttet familien tilbake til Zürich etter å ha blitt gransket for antiamerikansk virksomhet, der de måtte gjøre rede for sitt forhold til Stalin og kommunismen. Thomas Mann døde i Zürich 12. august 1955.

Kort om forfatterskapet: Thomas Mann har blitt kalt den viktigste tyskspråklige forfatter i det 20. århundre, og i 1929 vant han Nobelprisen i litteratur for romanen «Huset Buddenbrooks». De fleste av hans romaner omhandler spenningen mellom usikre, dødselskende kunstner og den lovlydige, livsbekreftende borger. Selv om størsteparten av Manns litterære produksjon fant sted i første halvdel av 1900-tallet er hans stil tydelig preget av litteraturen fra det forrige århundret. Blant Thomas Manns inspirasjonskilder finner vi de store russiske forfatterne Leo Tolstoj og Dostojevskij, samt blant annet Sigmund Freud, Wagner, Edgar Allan Poe, Martin Luther.

Roman: «Huset Buddenbrook» Handling i romanen

Bibliografi:

Romanens handling utspiller seg i Lübeck og følger den rike kjøpmannsfamilien Buddenbrook gjennom fire generasjoner, og leseren blir vitne til familiens gradvise forfall.

Der kleine Herr Friedemann (1898) novellesamling Huset Buddenbrook (1901) roman Tonio Kröger (1903) novelle Hans kongelige høyhet (1909) Døden i Venedig (1912) fortelling Trolldomsfjellet (1924) roman Mario und der Zauberer (1930) fortelling Josef og hans brødre (1933–43) tetralogi Das Problem der Freiheit, 1937, ikke oversatt Lotte in Weimar, Roman 1939, oversatt 2007 Die vertauschten Köpfe – Eine indische Legende (1940) Doktor Faustus (1947) roman Der Erwählte (1951) roman Storsvindleren Krull (1922) (tidl. norsk tittel: Plattenslageren)

3/29

ANDREA: Forfatter: Jack London (1876−1916) Kort om livet: Jack London var en Amerikansk forfatter som i sitt liv var innom en rekke yrker, men levde den siste tiden som landstryker som skildret i romanen The Road fra 1907. Han gikk i en kort periode på California University i 1896, der han ble svært opptatt av Darwin og Marx. Deres teorier påvirket Jack London, og han forble sosialist fra den tid og resten av hans liv. Allikevel var han også sterkt påvirket av den tyske filologen Friedrich Nietzsche, noe som ofte kunne overskride de sosialistiske tankene i hans bøker.

Jack London levde et svært aktivt liv. Han var krigskorrespondent, dro på seilekspedisjoner i det karibiske hav og Stillehavet, var foreleser over hele verden, og jobbet som journalist i Mexico.

Kort om forfatterskapet: Jack London ga ut sin første samling av noveller i 1900, The Son of the Wolf. Han var en meget produktiv mann, der han to år etter utgivelsen allerede var en kjent forfatter, ikke bare i sitt eget hjemland, men også i England og andre europeiske land. Han hadde da allerede en rekke noveller og en roman bak seg. Noen av hans mest kjente bøker er dyrefortellinger som The Call of the Wild (Når villdyret våkner) fra 1903 som handler om en hund som blir leder av en ulveflokk. Deretter har vi også White flag fra 1906, og Jerry of the Islands fra 1917 som regnes som noen av Londons mest kjente verker.

Roman: Når villdyret våkner (The Call of the Wild), 1903 Handling i romanen: Når villdyret våkner, er Jack Londons mest kjente bok og handler om blandingshunden Buck som blir leder av en flokk med ulver. Buck var en familiehund, men blir stjålet fra sin trygge tilværelse og selges og tas med til Alaska. Der blir han satt som sledehund og blir nødt til å tilpasse seg den harde livsstilen der instinktene hans våkner til livet. Buck har flere eiere, og ender tilslutt hos en som behandler han godt og gir han frihet til å løpe rundt. Buck finner en dag eieren sin drept av indianere, og han vender dermed til naturen og begynner å leve sammen med ulver. Han har allerede da tilpasset seg villmarken, og får små valper med en av ulvene. Indianerne oppdager at ulvene får en ny farge på pelsen sin, og frykter dette nye «beistet».

Protagonisten i boken er Buck, altså en hund, noe som gjør at boken ofte blir oppfattet som en barnebok, selv om boken er skrevet med en mørk tone og inneholder scener med vold og mishandling. .

Bibliografi: (utdrag) The Cruise of the Dazzler (1902) A Daughter of the Snows (1902) The Call of the Wild (1903) The Sea-Wolf (1904) The Game (1905) White Fang (1906) Before Adam (1907) The Iron Heel (1908) Martin Eden (1909) Burning Daylight (1910) Adventure (1911) The Scarlet Plague (1912) A Son of the Sun (1912) The Abysmal Brute (1913) The Valley of the Moon (1913)

4/29

AKSEL: Forfatter: Ragnhild Jølsen (1875−1908) Kort om livet: Født 1875 i Enebakk, Akershus. Kom fra en slekt med stor interesse for kunst og teknikk. I slekta kunne man finne tilfeller av felespill, treskjæring og oppfinnelser. Faren var en av de tidlige industripersonene i Norge og drev storgården Ekeberg gård som var Skandinavias største fyrstikk fabrikk. Da Ragnhild var 14 år sluttet de med gårdsbruket som hadde vært i familien i flere århundre. Neste stopp var Kristiania hvor Ragnhild begynte på Hartvig Nilssens skole. De flyttet imidlertid tilbake til gården da Ragnhild fylte 21 år. Det var tungt for henne å oppleve gården i fritt fall og det var nå grunnlaget for å skrive kom frem. I 1903 døde hennes mor og i samme år kom hennes første roman. Året etter ble gården solgt og i 1906 døde faren. 33 år gammel dør Ragnhild Jølsen i 1908 med flere uferdige prosjekter.

Kort om forfatterskapet: Forfatterskapet til Ragnhild Jølsen er preget av sterke skildringer av kvinner. Spesielt kvinner med høye forventninger til livet, men som blir tilintetgjort i møte med virkeligheten går ofte igjen. Et annet vesentlig tema er forholdet mellom slekt og individ.

Roman: Rikka Gan, 1904 Handling i romanen:

Bibliografi:

Handlingen finner sted på Gan gård i begynnelsen av 1800-tallet. Gan er dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka i flere generasjoner. Gården blir etter hvert solgt til den rike Mattias Aga. Etterkommere av Torsen slekten får lov til å bo på Gan, men de bor der på nåde, og Rikke må stille kroppen sin til disposisjon for Aga. En spesiell ting ved denne romanen er at kvinneskikkelsene er sterke personligheter, mens mennene blir fremstilt som svake og pinglete. Et eksempel på dette er at gården går i arv fra mor til datter, og ikke far til sønn.

Ve's mor (1903) Rikka Gan (1904) Fernanda Mona (1905) Hollases Krønike (1906) Brukshistorier (1907) Efterlatte arbeider (1908)

5/29

KRISTIAN: Forfatter: Sigrid Undset (1882−1949) Kort om livet: Sigrid Undset ble født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark. Hun er en norsk forfatter som er spesielt kjent for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen, som hun fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928 (Kristin Lavransdatter). På grunn av sin markerte holdning mot nazismen, Hitler og jødehatet måtte hun forlate Norge under 2.verdenskrig.

Sigrid Undseth var i en årrekke med i foreningen Forfatterforeningens litterære råd, og var foreningens formann fra 1935 til 1940.

Hun døde 10. juni 1949 på Lillehammer.

Kort om forfatterskapet: Sigrid Undset debuterte i en alder i 1907 med samtidsromanen Fru Marta Oulie, men gjennombruddet hennes kom først i 1911 med romanen Jenny. Etter å ha fått et forfatterstipend dro hun til Italia, og jobbet som forfatter på heltid.

Roman: Jenny (1911) Handling i romanen: Romanen handler om en kunstnerjente, Jenny, som bor i Roma og gjør det godt som kunstner men som derimot mislykkes i kjærlighetslivet. Hun gifter seg med Helge Gram, men skiller seg fra han. Så innleder hun et forhold til Helges far, Gert. De venter barn sammen, men da barnet dør mister Jenny all livsglede og flykter. Det ender med at Jenny tar selvmord.

Bibliografi: 1907: Fru Marta Oulie, roman 1908: Den lykkelige alder, noveller 1911: Jenny, roman 1915: Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord 1918: De kloge jomfruer (noveller) 1919: Et kvindesynspunkt (essays) 1920–22: Kristin Lavransdatter (romantrilogi), («Kransen» (1920), «Husfrue» (1921) og «Korset» (1922).)

1925: Sankt Halvards liv, død og jærtegn 1925: Olav Audunssøn i Hestviken (roman) 1927: Olav Audunssøn og hans barn (roman) 1927: Katholsk propaganda (essays) 1929: Gymnadenia (romaner) 1930: Den brændende busk (roman) 1930: Hellig Olav, Norges konge (hagiografi) 1932: Ida Elisabeth (roman) 1934: Elleve aar (selvbiografisk roman) 1936: Den trofaste hustru (roman) 1937: Norske helgener (hagiografi) 1938: Selvportretter og landskapsbileder (historie) 1939: Madame Dorthea (roman) 1945: Tilbake til fremtiden (memoarer) 1947: Lykkelige dager (memoarer) (engelsk utgave i 1942)

6/29

INGERID: Forfatter: Knut Hamsun (egentlig Pedersen), f. 1859 d.1952 Kort om livet: Knut ble født i Gudbrandsdalen, men familien flyttet nordover til gården Hamsund i Nordland da han var tre.

I 1882 dro han til USA og ble der i 2 og 1/2 år, og hadde forskjellige jobber der. På 1890-tallet holdt han flere foredrag der han bl.a. kritiserte store forfattere som Henrik Ibsen for å bare drive «Samfundsreformation og typedigtning». Etter første verdenskrig ble Hamsun mer og mer politisk engasjert, og sympatiserte med den voksende nazismen. Senere er det blitt diskutert om man kan hylle Hamsun som forfatter, uavhengig av hans politiske ståsted.

Koert om forfatterskapet: Hamsun debuterte med fortellingen Den gaadefulde. En kjærlighedshistorie fra Nordland i 1877. Senere gav han ut dikt og fortellinger, men det var romanen Sult (1890) som gjorde ham kjent og satte ham i opposisjon til realismen.

På begynnelsen av 1900-tallet vendte han seg mer og mer mot en tradisjonell og realistisk skriveform, selv om han beholdt sin spesielle skrivemåte. I 1917 kom Markens grøde, som han fikk Nobelprisen for i 1920. Hans samlede verker ble for første gang publisert i sin helhet i en 15-binds utgivelse to år etter hans død.

Roman: Markens grøde (1917) Handling i romanen:

Bibliografi: Hovedpersonen Isak Sellanraa er en Den Gaadefulde : en kjærlighedshistorie fra ordfattig mann som etablerer et gårdsbruk Nordland, 1877 fra en enkel jordlapp. Boken er en hyllest Sult, 1890 til jordbruket. Isaks forhold til arbeid, Mysterier, 1892 kjærlighet og alderdom skildres med Pan : af Løjtnant Thomas Glahns Papirer, 1894 innlevelse og følelse.

Victoria : en kærligheds historie, 1898 Isak og kona Inger får to sønner sammen.

Munken Vendt, 1903 Da hun føder en datter med hareskår slik hun har selv, dreper hun barnet og må sone Det vilde Kor : digte, 1904 fengsel i byen. Ved hennes hjemkomst Sværmere, 1904 kommer konflikten mellom by og land Benoni, 1908 tydelig frem.

Rosa : af student Parelius' papirer, 1908 «Mennesket og naturen bombarderer ikke Segelfoss by, 1915 hverandre, de gir hverandre rett, de Markens Grøde, 1917 konkurrerer ikke, kappløper ikke efter noe, Landstrykere, 1927 de følges ad. (Markens grøde)» August, 1930 Men livet lever, 1933 Ringen sluttet, 1936 Paa gjengrodde stier, 1949

7/29

KINE: Forfatter: Olav Duun (1876−1939) Kort om livet: • • • • •

Født i Namdalen 1876 Nord-trøndersk miljø Drev med fiske før han begynte på lærerskolen i Levanger Giftet seg i 1908 med Emma Møller.

Flyttet til Botne, der han bodde til sin død i 1939.

Kort om forfatterskapet: Duun debuterte med en samling historier, Løglege skruvar og anna folk (1907). Han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelsesevne. Olav Duun var heimstaddikter, og mye av forfatterskapet hans er lagt til Namsos-traktene, der han kom fra. Han benyttet Namsos-dialekt i diktningen sin. Romanen, Medmenneske (1929) ble regnet som en av de beste i norsk litteratur. Romanen handler om Ragnhild som dreper sin psykopatiske svigerfar for å redde sin egen mann.

Roman: Juvikingar, 1918 Handling i romanen: Juvikingar er en slektsroman som forteller historien til de første generasjonene i Juvikætten. Den første juvikingen kom fra sør (Sparbu eller Stod), og slår seg ned på den fiktive øya Juvika.

Vi følger Per, som er den første juvikingen, sønnen Anders og deretter følger vi generasjonene nedover i slekten. Juvikingene er uredde, og bruker ikke vold og makt for å få sin vilje.

Vi møter den neste generasjonen etter Per Anders: Per, Jens, Ane og Åsel. Per og jens arver gården etter faren sammen, som etter hvert blir satt på prøve. Senere drar begge to, og Per sliter med å leve opp til faren sin.

Bibliografi: Løglege skruvar og anna folk, 1907 Paa tvert, 1909 Tre venner, 1914 Juvikfolke (6 bind) 1918-23 Blind-Anders (eventyr og bygdesagn), 1924 Olsøygutane, 1927 Medmenneske, 1929 Siste leveåre, 1933 Ettermæle, 1932 Menneske og maktene, 1938 Soger og forteljingar1−4, 1976

8/29

THOMAS: Forfatter: Hans E. Kinck (1865−1926) Kort om livet: Hans Ernst Kinck ble født 1865 i Øksfjord i Finnmark, og da han var seks år flyttet han til Setedalen hvor han hvor han gikk inn i en verden av sagn, folketro og mystikk. Han studerte i Oslo hvor han fullførte sin embetseksamen i filologi, og i 1884 tok han Examen Artium. I 1893 giftet han seg med forfatter Minda Ramm og han døde 13.oktober 1926 i Oslo.

Kort om forfatterskapet: Hans forfatterskap er stort i omfang og av høy kvalitet. Han var romanforfatter, dikter, essayist, dramatiker og novellist, og hentet temaer fra norsk virkelighet til italiensk middelalder og tidlig barokk. Han debuterte i 1892 med romanen Huldren, men hand gjennombrudd var med novellesamlingen Flaggermusvinger i 1895. karakterene i bøkene hans slet ofte med ensomhet og et dypt behov for sosialt felleskap, og han er kjent for å klare å skildre sinnet til barn og kvinner.

Roman: Sneskavlen brast, 1918-1919 Handling i romanen:

Bibliografi:

Trebindsromanen Sneskavlen brast (1918– 19) gir et helhetsbilde av Norge presentert gjennom en vestlandsbygd i en overgangstid, hvor bondekulturen søker utover seg selv, mens embetsmannskulturen, den sneskavl som den griper etter, er i smuldring og brister. Hovedpersonen, den unge fru Sofie, gjennomlever en krise, hvor hennes innfølingsevne blir for tung å bære, så hun svinger over i “løyer”, dvs. skaper situasjoner hvor menneskenes motiver avsløres. Som dikteren selv skaper hun “komedie til sinnets renselse”. Romanen ender likevel med tro på en lysere fremtid.

1892: Huldren, roman 1895: Flaggermusvinger, noveller.

1899: Trækfugle og andre, noveller 1908: Driftekaren, drama 1918–19: Sneskavlen brast I – III, roman 1924: Storhetstid, sakprosa 1926: Mot ballade, novella

9/29

KARINE: Forfatter: Gabriel Scott (1874−1958) Kort om livet: Gabriel Scott ble født i Skottland før han flyttet til Kristiansand for å studere. Han fikk aldri særlig gode karakterer på skolen, men debuterte i 1894 med de nyromantiske Digte. Etter hvert begynte han i tillegg til dikt å skrive teaterstykker, barnebøker og noen noveller.

Gabriel Scott hadde tre ekteskap, der to av dem endte med skilsmisse.

Hans første ekteskap var med Ellen Johansen i 1901. Han giftet seg for siste gang i 1918 med Birgit Gabrielsen, og ble boende med henne på Tromøya utenfor Arendal til sin død.

Kort om forfatterskapet: Etter han debut i 1894 fulgte flere utgivelser av Gabriel Scott, også disse med en lyrisk grunntone. Han fikk suksess med den morsomme juleskildringen Tante Pose¸ som også senere (i 1940) har blitt filmatisert. Etter dette kom den kvasse komedien Himmeluret, eventyret Det flyvende bord og guttefortellingen Trip, trap, træsko.

Scotts mesterverk er likevel boken Kilden, eller Brevet om fiskeren Markus, fra 1918, som av hans biograf Truls Erik Dahl blitt beskrevet som en “spinoza-wergelandsk naturbibel”.

Roman: Kilden (1918) Handling i romanen:

Bibliografi:

Kilden kom ut etter første verdenskrig, og er Scotts mest folkekjære verk. Den handler om den ydmyke og enfoldige sørlandsfiskeren Markus. Fortellingen handler om hans forhold til liv og død, mennesker og dyr, havet og himmelen.

Alt dette fyller Markus med glede, og han kjenner kilden spre seg inni seg. På tross av sterk motbør fra menneskene rundt han klarer Markus å sette pris på alt i livet, uansett om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle.

1894: Digte, dikt 1902: Trip, trap, træsko, barnebok 1904: Tante Pose 1905: Det flyvende bord 1905: Himmeluret 1906. Camilla Dyring, roman 1908: Hollænder-Jonas 1910: Babels taarn 1910: Gutten i røiken 1912: Sølvfaks 1915: Jernbyrden; historien om Jan Vibe 1917: Enok Rubens levnedsløp 1918: Kilden eller Brevet om fiskeren Markus 1921: Det gylne evangelium 1925: Stien eller Kristofer med kvisten 1926: Sven Morgendug 1927: Hyrden 1928: Fant, roman 1930: Josefa, roman 1936: Helgenen, roman 1939: De vergeløse 1940: Våren (trilogien En drøm om en drøm; 1) 1947: Høsten (trilogien En drøm om en drøm; 3) 1952: Fergemannen

10/29

MARKUS: Forfatter: Kristofer Uppdal (1878−1961) Kort om livet: Kristofer Uppdal, født 1878 i Beitstad i NordTrøndelag, var en norsk forfatter. Familien kom fra små kår på landsbygda, og foreldrene gikk konkurs på gården Opdal i 1883.

Familien flyttet så til Steinkjer. Kristofer hadde med dette ingen trygg tidlig oppvekst.

Han fikk etter hvert spart opp til to års utdannelse på Namsos folkehøgskole, 1996-98, der han ble svært språkbevisst og holdt fast ved nynorsken.

I 1910 dro han til Kristiania for å vie all sin tid til forfatterskapet. Der gjorde han seg raskt markert, og gav tidlig ut en rekke romaner.

Verdenskrigen, 1914-18, satte sterkt preg på Uppdal, som fryktet revolusjonen i Russland. Han støttet derfor stemmerett til alle og norsk demokrati.

Etter 1924 var livet preget av flytting og vanskeligheter.

Kort om forfatterskapet: I 1896 skrev han sitt først kjente dikt Fram til strid i forbindelse med etableringen av et nytt lokallag. Kristofer Uppdal skulle tidlig vise seg å bli en sterk representant for landsmålet, da han mente at dette måtte bli det nye språket i Norge. I 1905 debuterte han med to diktsamlinger; Kvæde og Ung Sorg.

Etter krigen var Updal sterkt opptatt av å fremme nynorsken og begynte den litterære produksjonen for fullt. Deriblant kom romanen Stigeren i 1919. I 1924 sa det stopp.

Ekteskapet raknet og motivasjonen var borte.

Roman: Stigeren, 1919 Handling i romanen:

Bibliografi:

Stigeren er det første bindet i romanserien Dansen gjennom skuggeheimen.

•

Hovedpersonen i boka er stiger, arbeidsformann, Arnfinn Landsem. Stigeren representerer vilje, kraft og pågangsmot, egenskaper som Uppdal så som karakteristiske for anleggsarbeideren.

Boken tar også for seg kollisjonen mellom alkoholvanene i byen og avholdsholdningen på bygda.

1911-1924: Dansen gjennom skuggeheimen • Stigeren, 1919 • Trolldom i lufta, 1912 • Vandringa, 1923 • Kongen, 1920 • Dansen gjenom skuggeheimen, 1911 • Domkyrkjebyggjaren • I skiftet, 1922 • Røysingfolke, 1914 • Fjellskjeringa , 1924 • Herdsla, 1924 Samt enkelte diktsamlinger

11/29

ERLEND: Forfatter: Johan Bojer (1872−1959) Kort om livet: Johan Kristoffer Bojer, født 6. mars 1872 i Orkdal, var en norsk forfatter som døde 3. juli 1959. Flere og de mest kjente bøkene han skrev, er knyttet til hjembygda hans, Rissa, og folket som var der. «Den siste viking» regnes som en av hans viktigste bøker. Han debuterte som forfatter i 1893.

Bøkene hans er ikke bare lest i Norge, men også oversatt til flere språk og vunnet stor popularitet i utlandet. Av kritikk han har fått, kan man trekke frem at han til tider har vist språklig usikkerhet, og kan virke overfladisk.

Kort om forfatterskapet: Han første bok var «Unge tanker» og denne ble utgitt under pseudonymet J.K Hansson. Han hadde et gjennombrudd med romanen «Et folketog» der han ville vise at den herskende politiske interesse var en fare for folkets åndelige sunnhet, mens sympatien ligger hos jevne, arbeidende mennesker.

Roman: Den siste viking, 1921 Handling i romanen: Skildrer kystmiljøet rundt Rissa. Stedet er avhengig av lofotfisket for å kunne livberge seg. Kristaver Myran, som har seilt flere ganger vinterstid på lofotfisket, kjøper seg en båt «Kobben» som har kullseilt flere vintre på rad.

Med på kjøpet følger et fargerikt mannskap. De møter motgang, men også medgang.

Bibliografi: 1893 Unge tanker (roman, utgitt under navnet Johan K. Hansson) • 1895 Helga (roman) • 1896 Et folketog (roman) • 1899 Den evige krig (roman) • 1900 Moder Lea (roman) • 1902 En pilgrimsgang (roman) • 1903 Troens makt (roman) • 1908 Vårt rike (roman) • 1911 Liv (roman) • 1913 Fangen som sang (roman) • 1917 Verdens ansikt (roman) • 1919 Dyrendal (roman) • 1921 Den siste viking (roman) • 1924 Vår egen stamme (roman) • 1927 Det nye tempel (roman) • 1929 Folk ved sjøen (roman) • 1931 Mens årene går (roman) • 1933 Huset og havet (roman) • 1935 Dagen og natten (roman) • 1938 Kongens karer (roman) • 1948 Skyld (roman) • 1952 Lov og liv (roman) •

12/29

MARGRETHE: Forfatter: Mikkjel Fønhus (1894−1973) Kort om livet: Mikkjel Fønhus var en norsk journalist, skribent og forfatter. Han bodde hele livet sitt i Sør-Aurdal, men unntak av to korte opphold i Oslo, først som student og senere som journalist i Norge Intelligenz-Seddler. Han reiste mye, blant annet til Afrika, NordAmerika, Finland, Nord-Norge og Svalbard. På disse reisene skaffet han materialer til fortellingene sine.

Kort om forfatterskapet: Det meste av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, skildringer av dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen. Han debuterte med Skoggangsmannen i 1917. Trollelgen kom i 1921 og er hans mest elskede bok.

Roman: Trollelgen (1921) Handling i romanen:

Bibliografi (et utvalg):

Boken handler om en morløs elg som blir kalt Rauten av bygdefolket, fordi den rauter som et krøtter i høstkveldene. Etter hvert bygger det seg opp myter rundt denne elgen, som ikke setter vanlige elgfar, som bly ikke biter på og som folk sjelden kan få øye på. Jegerne vil ikke jage Rauten, fordi de ser på ham som et åndelig vesen. Men én jeger, Gaupa, gir seg ikke og gjør alt han kan for å få tak i "trollelgen".

Skoggangsmand, 1917 Der vildmarken suser, 1919 Det skriker fra Kverrvilljuvet, 1920 Troll-Elgen, 1921 Under polarlyset. En fortælling fra Spitsbergen, 1922 Raudalsdansen. To fortellinger fra Valdres, 1924 Gråbeinstad, 1925 (utgitt 1993) Reinsbukken på Jotunfjell, 1926 Fjellkongen, 1930 Løvene i Kilimatui, 1931 Varg, 1933 Skiløperen, 1936 Beveren bygger ved Svartkjenn, 1937 Veien over fjellet, 1939 Kampen mot villmarka. Nybyggerroman, 1946 Tredalsmåren, 1950 I hine hårde dage, 1960 Halling-Svarten, (posthumt) 1975 Fjellkaren på Grefstadlegeret, 1978 Storskogen faller, 1978 Underlig hare i Kinnrudskogen, 1978

13/29

HARALD: Forfatter: Ole Edvard Rølvaag (1876−1931) Kort om livet: Født i Dønna i 1876 Norsk-amerikansk, utvandret 20 år gammel til USA Studerte ved St. Olaf College, ble lærer og i 1906 professor i norsk Første utgave refusert av Aschehoug Norwegian-American Historical Association 1925 Død 1931

Kort om forfatterskapet: Amerikabreve (1912) Paa glemte veie (1914) To Tullinger (1920) Lengselens baat (1921) I de dage – Fortællinger (1924) I de dage – Riket Grundlegges (1925) Peder Seier (1928) Den signede dag (1931) Pure Gold (1930) utgitt på norsk Rent Gull (1932) Roman: I de dage (1924) Handling i romanen:

Bibliografi:

En gruppe mennesker fra Helgeland reiser vestover til USA og slår seg ned i South Dakota i 1873. De dyrker jorden, bygger hus, skole og kirke. Romanen følger disse menneskenes liv og utfordringer som nybyggere.

Amerikabreve (1912) Paa glemte veie (1914) To Tullinger (1920) Lengselens baat (1921) I de dage – Fortællinger (1924) I de dage – Riket Grundlegges (1925) Peder Seier (1928) Den signede dag (1931) Pure Gold (1930) utgitt på norsk Rent Gull (1932)

14/29

IDA: Forfatter: Francis Scott Fitzgerald (1896−1940) Kort om livet: F. Scott Fitzgerald var en irsk-amerikansk forfatter som vokste opp under 1. verdenskrig. Begge hans foreldre var katolske, og han gikk derfor på to ulike katolske skoler da han bodde i New York. Fitzgerald sier selv han ble en forfatter da moren mistet to av sine barn, tre måneder før han ble født. Fitzgerald var lenge en alkoholiker, men han hevdet selv å ha tuberkulose. Mange mente tuberkulosen bare var en unnskyldning for å skjule alkoholproblemet han slet med.

Kort om forfatterskapet: F. Scott Fitzgerald regnes som en av de største amerikanske forfatterne i det 20. århundre.

Han skildrer overklassen i det amerikanske samfunnet med fester, brutalitet, og overflatiske relasjoner.

Roman: Den store Gatsby, 1925 Handling i romanen: Den store Gatsby tar for seg klasseforskjeller, og forskjellen på nye og gamle penger. Den skildrer overflatiske relasjoner, og liv som er preget av rykter, inntrykk og meningsløse fester.

Hovedpersonen Gatsby stammer fra en fattig familie, og har klart å opparbeide seg en formue, i håp om å vinne tilbake sin store kjærlighet. Han tror at dersom han klarer å gjøre noe stort ut av seg selv, vil hun velge å komme tilbake til han.

Romanen skildrer samfunnet på en brutal og ærlig måte. Den legger ikke skjul på de mørkere sidene ved livet, og gir et inntrykk av hvordan situasjonen var for mange mennesker på den tiden – med store ønsker om å etablere seg, og komme bort fra sin fortid.

Bibliografi: Romaner: • This Side of Paradise (1920) • The Beautiful and Damned (1922) • The Great Gatsby (1925) • Tender is the Night (1934) • The Love of the Last Tycoon (1940) Noveller: • Flappers and Philosophers (1920) • Tales of the Jazz Age (1922) • All the Sad Young Men (1926) • Taps at Reveille (1935) • The Pat Hobby Stories (1962) • The Short Stories of F. Scott Fitzgerald (1989)

15/29

ANNA: Forfatter: Cora Sandel (1880-1947) Kort om livet: Hennes egentlige navn var Sara Fabricius. Hun ble født i Oslo, Kristiania i 1880. Våren 1893 flyttet hun med familien (foreldre og to yngre brødre) til Tromsø. Faren var embetsmann, og familien hadde god råd.

Cora Sandel drømte også om å bli maler, og hun gikk også på malerskole, men denne drømmen ble ikke noe videre utviklet og hun flyttet i 1906 til Paris. Hun giftet seg i 1913 med Anders Jönsson, en svensk bildehugger, og sammen fikk de sønnen Erik. De bosatte seg i Sverige, og ble senere skilt, men Sara var fortsatt bosatt i Sverige og døde der i 1974.

Kort om forfatterskapet: Sandel begynte på den kommunale pikeskole, mens hun i 1897 tok middelskoleeksamen, og hun gikk ut med veldig bra karakter i norsk og språk. I Paris ble hun boende i 15 år, og hun begynte her å skrive småstykker som hun sendte inn til diverse aviser. I 1926 debuterte hun med romanen Alberte og Jakob, og dette gjorde hun under pseudonymet Cora Sandel.

Sandel skriver hovedsakelig noveller og romaner, og hennes debut ble en stor suksess. Hun ga også ut en etterkrigsroman «kranses konditori» som ble en enda større publikumssuksess, og den ble også dramatisert av Helge Krog. Selv om hun hadde en stor litterær suksess skjulte hun seg bak forfatternavnet, og levde et ellers tilbaketrukket liv.

Roman: Alberte og Jacob, 1926 Handling i romanen: Dette var hennes debut roman, og en del av en triologi (Alberte og Jacob, Alberte og friheten, Bare Alberte) og det er en utviklingsroman. Vi følger altså Alberte sin utvikling igjennom livet, hvor hun vokser opp i en embetsmannfamilie.

Alberte sin utvikling handler om identitet og selvrealisering, som kvinne og kunstner. Handlingen er tenkt å foregå fra 1903-1904. Alberte er hjemme og plages av selvforakt og ensomhet. Alberte trives ikke hjemme og fryser bestandig (Vi kan finne flere likhetstrekk mellom Alberte og Sara, og vi kan tenke oss at dette er en selvbiografi). Jacob (Alberte sin bror) har det mye friere enn Alberte selv. Jacob drar til sjøs og bort fra familien mens Alberte blir igjen med moren. Moren ønsker at Alberte skal bli husmor, mens Alberte har en drøm om å bli malerinne i Paris.

Bibliografi: Alberte og Jakob, roman 1926 • En blå sofa, noveller 1927 • Alberte og friheten, roman 1931 • Carmen og Maja, noveller 1932 • Mange takk, doktor, noveller 1935 • Bare Alberte, roman 1939 • Dyr jeg har kjent, noveller 1946 • Kranes konditori, roman 1945 (filmatisert i 1951) • Figurer på mørk bunn, noveller 1949 • Kjøp ikke Dondi, roman 1958 • Barnet som elsket veier, tidligere uutgitte noveller og tegninger, 1973 •

16/29

KRISTOFFER: Forfatter: Ernest Hemingway (1899−1961) Kort om livet: Ernest Miller Hemingway (født 21. juli 1899 i Oak Park, Illinois, død 2. juli 1961 i Ketchum, Idaho) var en amerikansk forfatter av romaner og noveller, blant annet med utgangspunkt i egne erfaringer fra den første verdenskrig, den spanske borgerkrigen, og den andre verdenskrig.

Kort om forfatterskapet: Hemingways litterære karakterer er ofte sterke mannlige individualister, ofte fortolket som projeksjoner av hans egen personlighet, som må makte eller uttrykke «verdighet under press». Mye av handlingen og omgivelsene i Hemingways tekster er basert på hans eget liv og egen livsstil. Alkoholforbruket er én ting som går igjen i flere av hans romaner og noveller. Hans forfatterskap inkluderer ofte krig, storviltjakt, sportsfiske og kunstnerliv, som var sentrale elementer i hans eget liv.

Roman: Farvel til våpnene, 1929 Handling i romanen: Farvel til våpnene handler om den amerikanske løytnanten Frederic Henry som frivillig befinner seg ved den italienske fronten under første verdenskrig som ambulansesjåfør i den den italienske hæren nær grensen til fienden Østerrike. En dag etter en langperm møter han den engelske sykepleieren Catherine Barkley og utvikler et forhold med henne og blir senere en av hennes pasienter etter at han blir såret ved fronten under Caporetto-offensiven. Etter et opphold på et sykehus i Milano og friske meldingen nærmer seg, bestemmer han seg å desertere samme med Catherine som venter deres felles barn. De bestemmer seg til å flykte til den nøytrale Sveits og vende krigen og elendigheten ryggen for å dyrke sin felles kjærlighet. Skjebnen deres ville det annerledes.

Bibliografi (utvalg): •

Indian Camp (1926)

•

The Sun Also Rises (1926)

•

A Farewell to Arms (1929)

The Short Happy Life of Francis Macomber (1935) •

•

For Whom the Bell Tolls (1940)

•

The Old Man and the Sea (1951)

•

A Moveable Feast (1964, posthumous)

•

True at First Light (1999)

17/29

THALIA Forfatter: Sigurd Christiansen (1891−1947) Kort om livet: Sigurd Christiansen (født: 17. november 1891 i Drammen, død 23. oktober 1947 i Drammen). Han var en norsk forfatter. Han vokste opp i et småborgerlig miljø og var bosatt i Drammen omtrent hele sitt liv.

Han begynte å skrive som ganske ung og allerede i 1907 kunne man lese Ærlighed varer altid længst i bladet «Norske Gutter». Som årene gikk ble han en betydelig dikter, men var lite kjent i de litterære kretser.

Til tross for hans bøker fikk god kritikk.

Kort om forfatterskapet: I forfatterskapet drøfter han etiske spørsmål med dyp alvor. Han ble i sin samtid oppfattet som en del av den kulturkonservative kretsen.

Roman: To levende og en død, 1931 Handling i romanen: En roman over rettferdighetstemaet, der menneskene som har lidt under urett etter en postran får oppreisning.

I «to levende og en død» er det ikke bare hovedpersonen som går igjennom den pinefulle veien, men også hans kone og hans venn Lydersen må leve igjennom andres skjebne for å kunne forstå seg selv.

Det stilles spørsmål i boken og det er mennesket som er viktig eller det materielle?

Bibliografi (utvalg): • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Seireren, 1915 Thomas Hergel, 1917 Vort eget liv, 1918 Offerdøden, skuespill i fire akter, 1919 Ved Golgata, 1920 Døperen, dramatisk dikt, 1921 Blodet, 1923 Indgangen, 1925 Edmund Jahr, skuespill, 1926 Sverdene, 1927 Idyllen om Sander, noveller, 1928 Riket, 1929 En reise i natten, skuespill i fire akter, 1931 To levende og en død, 1931 Dydens have, komedie i fire akter, 1932 Agner i stormen, 1933 Drømmen og livet, 1935 Det ensomme hjerte, 1938 Mannen fra bensinstasjonen, 1941 Menneskenes lodd, 1945 Alexander Paulovitsj. Et spill i ti avdelinger, 1947

18/29

SUNNIVA L Forfatter: Martin Andersen Nexø (1869−1954) Kort om livet: Født: 26. april 1869 i København.

Martin ble født med navnet Martine Andersen, men han ville ikke at hans bøker skulle stå øverst til venstre hos bokhandleren (under Andersen). Derfor lan han til navnet på barndomskjemmet Nexø som etternavn. Martin Andersen Nexøs bøker var mest kjent utenfor Danmarks grenser i for eksempel Tyskland og Sovjetunionen, fordi temaene han skrev om, fattige og undertrykte mennesker, var mest etterspurt der. Nexø er også kjent innenfor politikken.

Kort om forfatterskapet: I 1893 skrev Nexø en artikkel som handlet om "St. Hansaften paa Bornholm". I denne artikkelen presenterer han to viktige temaer: allmennhetens lykkedrøm og kvinnen som kultur- og livsbærer. Han utformer begge disse temaene i novellen Lotterisvensken. Frem til 1905 skrev Nexø om tidstypiske temaer, tendenser og stilarter.

Fattigdom var et tema Nexø skrev en del om, og i mange noveller og artikler viste han at "Fattigdommen er internasjonal". Romanene til Nexø foregår ofte i borgerlige miljøer og den vanskelige kjærligheten blir skildret.

Roman: Barndom (Pelle Erobreren), 1932 Handling i romanen:

Bibliografi:

Pelle Erobreren er en roman i fire deler; Barndom, Læreår, Den store kamp og Gryet. Romanen handler om Pelle som er sønn av svenskene Lasse og Bengtha.

Lasse og Pelle flytter til Bornholm etter at Benghta dør. De er fattige, men likevel er Pelle fylt av pågangsmot og livslyst.

Pelle ender opp som skomakerlærling og han flytter til København. Han har en drøm om å erobre verden og gjøre den til et bedre sted å leve for den samfunnsklassen han tilhører. Han er aktiv i arbeiderbevegelsens kamp for rettferdighet. Pelle er blitt et bilde på den nye vidunderlige menneske som kombinerer maskuline og feminine verdier. Han er blitt husket som en helt som de kommunistiske land kunne speile seg i.

Skygger, 1898 Det bødes der for, 1899 En Moder, 1900 Familien Franck, 1901 Dryss, 1902 Pelle erobreren (Barndom, Læreår, Den store kamp og Gryet), 1906–10 Ditte menneskebarn (2 bind), 1917–21 Midt i en Jærntid, 1929 Morten hin Røde, 1945 Den fortabte Generation, 1948 Jeanette, 1957 (uferdig)

19/29

DONALD: Forfatter: Trygve Gulbrandsen (1894–1964) Kort om livet: Norsk forfatter, forretningsmann, journalist. Skrev mye i Idretts blader, likte best friidrett og dekket sporten i OL. Han er også regnet som å ha brakt orientering til Norge. Han tjente derimot mest som tobakkselger og importerte tobakk varer til Norge, og reiste mye rundt I Europa på forretningsturer. I 1940 realiserte han bondedrømmen da familien hans flyttet til Eidsberg.

Kort om forfatterskapet: Han er mest kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene hans er oversatt til over 30 språk og har solgt over 12 millioner eksemplarer over hele verden. Rett før andre verdenskrig var han på fjerdeplass på verdensstatistikken.

Roman: Og bakom synger skogene (1933) Handling i romanen: Og bakom synger skogene er den første boken i Bjørndaltrilogien. Boken handler om Dag Bjørndal og hans konflikt med en landsby som ser på seg selv som den beste bygda. Gjennom denne konflikten mister han nære og lærer seg selv forretning for å framme sin egen landsby sin handel og makt.

Fortellingen følger hele hans liv til hans død.

Bibliografi: Og bakom synger skogene, 1933 Det blåser fra Dauingfjell, 1934 Ingen vei går utenom, 1935 Noveller og fortellinger: «Prestebud av Bjørndals saga», Aftenposten, 24. desember 1921.

«Da Gammel-Dag var blitt veik», Nationen, 21. desember 1933.

«Den sorte port», Aftenposten, 24. desember 1936.

I tillegg en rekke artikler i Idrætsliv, 19161930.

20/29

KAJA: Forfatter: Sigurd Hoel (1890−1960) Kort om livet: Sigurd Hoel vokste opp i Odalen. Etter skolegang i Kristiania begynte han å studere i 1910, men måtte forsørge seg blant annet som forsikringsselger og lærer. I 1924 reiste han til Berlin for å studere sosialismen, og her skrev han sin første roman, Syvstjernen. Han fortsatte til Paris, hvor han møtte Caroline Schweigaard Nicolaysen, som han giftet seg med i Norge i 1927. De ble skilt i 1936, og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan. Under krigen vendte Hoel og hans kone tilbake til Odalen. Han deltok i motstandsbevegelsen, og skrev artikler for motstandspressen. I 1943 måtte han flykte til Sverige. Hoel var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952, og var formann for Riksmålsforbundet fra 1956 til 1959. Han døde av slag, 69 år gammel.

Kort om forfatterskapet: I universitetstiden var Hoel redaktør for bladet «Minerva». Hans litterære karriere begynte med novellen «Idioten» (1918), og i 1920 skrev han komedien Den enes død sammen med vennen Finn Bø. Han ble konsulent for Gyldendal Norsk Forlag, og Erling Falk gjorde ham til redaktør for «Mot Dag». I 1933 skrev Hoel romanen Veien til verdens ende som regnes som ett av hans hovedverker, sammen med bl.a. romanen Møte ved milepelen (1947). I denne romanen tar han både avstand fra nazismen og problematiserer krigsoppgjøret. Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal norsk forlag satte Hoel sitt preg på en hele generasjon innen norsk litteratur. Fra 1929–1959 var han redaktør for forlagets «Gule Serie», der han introduserte flere utenlandske forfattere, ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker, blant annet verker av forfattere som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og Franz Kafka. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene 50 gule (1939) og De siste 51 gule (1959).

Roman: Veien til verdens ende, 1933 Handling i romanen: Romanen "Veien til verdens ende" handler om Anders og hans tanker og opplevelser under oppveksten. Vi følger Anders fra han er fire år til han er i konfirmasjonsalder. Mange av hendelsene i boken er selvstendige, men er likevel alle med på å forme hans barndom. Anders vokser opp på landsbygda, og familien hans tilhører det øverste sjiktet i samfunnet. Anders er verken yngst eller eldst i søskenflokken, men han er den eneste gutten i tillegg til lillebroren Harald, som dør som baby.

Anders har ikke mye kontakt med foreldrene sine, og er mye alene. Han er en ensom og ofte misforstått gutt, som utforsker verden.

Bibliografi (utvalg): Syvstjernen, 1924 Syndere i sommersol, 1927 En dag i oktober, 1931 Veien til verdens ende, 1933.

Fjorten dager før frostnettene, 1935 Sesam sesam, 1938 Arvestålet, 1941 Møte ved milepelen, 1947 Jeg er blitt glad i en annen, 1951 Stevnemøte med glemte år, 1954 Ved foten av Babels tårn, 1956 Trollringen, 1956

21/29

AURORA: Forfatter: Ivar Lo-Johanson (1901−1990) Kort om livet: Ivar Lo-Johanson var født 23. februar 1901 i Ösmo, og er en svensk forfatter. Han døde i 1990 i Stockholm. Johanson har mye av æren for at stataresystemet opphørte. Han vokste opp i et landarbeidermiljø, noe som vi kan kjenne igjen i forfatterskapet hans.

Kort om forfatterskapet: Johanson skrev mye om fattigdom, og mente at i litteraturen burde det sees fra deres perspektiv. Han debuterte i 1927 med en reportasjebok, Vagabondliv i Frankrike etterfulgt av Nederstigen i dödsriket to år senere, som er en skildring av Londons fattige. Det fineste i Lo-Johanssons produksjon er hans selvbiografiske romaner, åtte bind fra 1951–1960. I romanene Geniet (1947) og Lyckan (1962) gir seksualiteten innfallsvinkelen til ensomhet og fellesskapsbestrebelser, individ og kollektiv, som er det sentrale problemkomplekset i forfatterskapet. (Ukjent, 2013) I sine siste år samlet han eldre og nyere tekster om arbeiderdiktning og sosialreportasje i Till en författare i 1988 og Skriva för livet i 1989. Mange av bøkene hans er oversatt til norsk.

Roman: Godnatt, jord (1933) Handling i romanen:

Bibliografi: (utvalg)

Den selvbiografisk fargede Godnatt, jord (1933), en av arbeiderlitteraturens store utviklingsromaner. Den ble den første av hans bøker om jordbruksarbeiderne.

Handlingen foregår i den første halvdelen av 1900 tallet.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Vagabondliv i Frankrike (1927) Ett lag historier (1928) Mina städers ansikten (1930) Jag tvivlar på idrotten (1931) Måna är död (1932) Godnatt, jord (1933) Kungsgatan (1935) Statarna (1936–37) Jordproletärerna (1941) Bara en mor (1939) Traktorn (1943) Geniet (1947) Elektra Kvinna år 2070 (1967) "Passionssviten" (1968–72) Lyckan (1962) Astronomens hus (1966) Ordets makt (1973) Lastbara berättelser (1974) Till en författare (1988) Skriva för livet (1989)

22/29

NINA: Forfatter: Johan Borgen (1902−1979) Kort om livet: Han er født 28. april 1902 og døde 16. oktober 1979. Han ble født inn i en velstående advokatfamilie, som den yngste av 4 sønner. Han kom fra et konservativt miljø, men utviklet radikale ideer. Etter han tok artium begynte han å jobbe i dagbladet. I dagbladet startet han sin kjente Mumle Gåsegg spalte. Under krigen ble han arrestert av tyskerne, og plassert på Grini. Han jobbet også som scene instruktør i Oslo. I 1934 giftet han seg, og han fikk to døtre og en sønn.

Bilde av forfatter

Kort om forfatterskapet: Han startet som nevnt tidligere i Dagbladet, og hans første bok kom raskt. Den ble utgitt i 1925. Han startet etter den med den kjente Mumle Gåsegg-spalten. Etter oppholdet på Grini skrev han boka Dager på Grini. Etter krigen ble han også teater- og litteraturkritiker i kommunist avisen «Friheten». Han var også aktiv i radioen og en fast gjest i programmet «Søndagsposten». Da han fikk sitt virkelige gjennombrudd med Lillelord i 1955 hadde han allerede gitt ut seks romaner. Han ga ut ni novellesamlinger.

En av hans mest kjente noveller er «Elsk meg bort fra min bristende barndom», som også ga ham førsteprisen (delt) i en internasjonal novellekonkurranse i The New York Herald Tribune i 1961. Borgen fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1967.

Roman: Lillelord (1955) Handling i romanen: En selvbiografisk roman, om unge Borgen rundt krigsutbruddet i 1914. Boken åpner med et juleselskap på beste vestkant der den unge Wilfred etablerer sin veslevoksne ”identitet”, sjarmerende og ufordragelig på samme tid. Dette er den første boken i trilogien om Wilfred Sagen (Lillelord), en rikt begavet, men spaltet og holdningsløs gutt og mann. Handlingen er fra Oslo i tiden omkring 1914 til mai 1945. I denne første boken kan leserne følge ham i hans utvikling som barn og ung mann. De andre bøkene i trilogien er: De mørke kilder og Vi har ham nå.

Bibliografi/Romaner: Når alt kommer til alt (1934) Lille dommedag (pseudonym: Jørgen Hattemaker) (1935) Ingen sommer. Utgitt på svensk 1944. På norsk 1946.

Kjærlighetsstien (1946) Jenny og påfuglen (1949) Lillelord (1955) De mørke kilder (1956) Vi har ham nå (1957) Jeg (1959) Sorry Boy (pseudonym: Ola Ullern) (1961) Blåtind (1964) Den røde tåken (1967) Min arm, min tarm (1972) Den store havfrue (1973) Eksempler (1974)

23/29

SUNNIVA S: Forfatter: Arthur Omre (1887−1967) Kort om livet: Arthur Omre også kjent som Ole Arthur Omre Antonisen Antoniussen Juel ble født 17. desember 1887 i Horten i Vestfold og død i 1967. Omre slo igjennom som forfatter i 1935.

Omre prøvde seg som sjømann med tanke på å bli skipper, men la fra seg tanken og begynte på Horten tekniske skole, og tok eksamen i 1908. Etter å ha reist og jobbet mye, gikk han konkurs og vendte seg mot kriminelle miljøer. Han satt flere år i fengsel for spritsmugling, og da han slapp ut i 1935 ga han ut sin første roman, Smuglere.

Kort om forfatterskapet: Omre skrev flere "hardkokte" romaner i en Hemingway-stil som skildret kriminelle miljøer og brakte noe nytt inn i norsk litteratur. Han var med på å skape en ny, moderne kultur i Norge. Omre skildret halv- til hel kriminelle miljøer i storbyene, og fikk mye oppmerksomhet for sin skrivemåte. Romanene han var noe nytt og fascinerende for veldig mange. Novellene og romanene var ikke bare realistiske, men nærmest dokumentariske. I hvor stor grad handlingene i novellene og romanene til Omre er sanne, er fortsatt uvisst. Andre verdenskrig preget skrivestilen til Omre, han begynte å skrive mer tradisjonelt som for eksempel i trilogien Mikkelfanten, Svarte-Paal og Ek & Co som kom ut i 1955, 1956 og 1957.

Roman: Smuglere, 1935 Handling i romanen:

Bibliografi: (utdrag)

Smuglere handler om en smugler miljø i Oslo på 1920-tallet. Boken er skrevet i førsteperson hvor jeg-personen er en fattig, fest glad arkitekt som bor i Oslo.

Jeg-personen får stadig mindre å gjøre på jobben og må ta opp lån for å betale regningene. Han får vanskeligheter med å tilbakebetale pengene han har lånt og blir introdusert til et kriminelt smuglermiljø. Han flytter sammen med sin gode ved og med-smugler Hugo Larsen, og sammen jobber de for å tjene mest mulig penger gjennom spritsmugling. Jeg-personen havner i fengsel flere ganger, og første gang klarer han å rømme. Han blir senere satt inn igjen og sitter inn i en lengre periode før han blir løslatt. Han vender tilbake til smugler miljøet og blir igjen satt i fengsel. Denne gangen for godt.

Smuglere (1935), roman Flukten (1936), roman Sukkenes bro (1937), roman Kristinus Bergman (1938), roman Intermesso (1939), roman Det onde øie (1940), roman Harmoni (1941), roman Det hender iblant … (1941), noveller Mysterium i Rovsøy (1942), kriminalroman Linedansere (1945), skuespill Det femte bud (1947), skuespill Stort sett pent vær (1948), noveller Skiftende bris (1950), noveller Vagabond i Gosen (1953), roman Gullmyntene og andre historier (1954), noveller Mikkelfanten (1955), Svarte-Paal (1956), Ek & Co. (1957), romantrilogi Frydenlund (1965), roman Den røde silkekjolen og andre noveller (1966)

24/29

TUVA: Forfatter: Nini Roll Anker (1873−1942) Kort om livet: Nini er født i Molde i 1873, der hun også vokste opp. Nini kom fra et overklassemiljø og giftet seg med godseieren Peter Anker.

De bosatte seg på Knivsø, senere på Rød Herregård. I løpet av ekteskapet arbeidet hun for å bedre forholdene til arbeiderne og familiene som var avhengige av Anker-godset. Peter og Nini skilte seg, men i 1910 giftet hun seg med fetteren hans, Johan Anker, han ble den store kjærligheten i hennes liv. Hun døde i 1942.

Kort om forfatterskapet: Hun debuterte i 1898 med romanen «I blinde», under navnet Jo Nein. Hun ga ut 28 bøker.

Hun var en av de første i norsk litteratur som skrev om arbeiderkvinner, f. eks. i «Lill-Anna og andre», fra 1906. Nini var en av de første som skildret arbeiderkvinners vilkår. Sitt kunstneriske gjennombrudd opplevde hun i 1909 med «Benedicte Stendal». Hennes hovedverk er «Det svake kjøn», fra 1915. Det var i ekteskap med Johan Anker at hennes litterære karriere virkelig tok til. Hennes bøker er blitt dramatisert og oppsatt på Nationaltheatret, samt dramatisert for fjernsyn. Sist nevnte i 1980 av romanen «Den som henger i en tråd», fra 1935.

Roman: Den som henger i en tråd (1935) Handling i romanen:

Bibliografi:

Handlingen utspiller seg i en liten by på Vestlandet. Konfeksjonsindustrien er i vekst, men det er også de sosiale motsetningene.

Fabrikkjentene sliter – for dårlig akkord, og det står strid om retten til å organisere seg.

Bokens hovedperson Karen Anna Hustad, «Karna», lever sammen med sin sykelige, pietistiske mor. Moren synes Karnas opprørskhet er syndig - men datterens forbitrelse over sine egne og sine medsøstres kår blir stadig større.

I blinde (1898) Lill-Anna og andre (1906) Benedicte Stendal (1909) Det svake kjøn (1915) Fru Castrups datter (1918) Kirken (1921) Piken (1925) Enken (1932) På ærens mark (1934) Den som henger i en tråd (1935)

25/29

SUSANNE: Forfatter: Eyvind Johnson (1900−1976) Kort om livet: Eyvind Johnson ble født 29. juli 1900, og døde 25. august 1976. Johnson var en svensk forfatter, medlem av Svenska Akademien fra 1957. I 1920-årene bodde han for det meste i Berlin og Paris, og han var også senere utenlands i lengre perioder. Han ble tildelt Samfundet De nios pris 1936, Doblougfondets pris 1960, Nordisk Råds litteraturpris 1962 og Nobelprisen sammen med Harry Martinson i 1974. Med novellesamlingen De fyra främlingarna (1924), stod han frem som en utpreget proletarforfatter med sosial tendens og realistisk form.

Kort om forfatterskapet: I perioden 1942–1945 var Johnson med i redaksjonen av den illegale avisen «Håndslag», som ble smuglet over grensen til Norge. Under krigen kom også hans omfangsrike trebindsverk om Krilon (1941–43). Etter 2. verdenskrig skrev han noen (svakere) selvbiografiske romaner, debattromaner om Europa i etterkrigstiden, men fremfor alt historiske romaner. I1946 utkom et av dikterens hovedverker, Strändernas svall (dramatisert 1948), en moderne Odyssevs-roman. I 1949 kom Drömmar om rosor och eld, en hekseroman fra 1600-tallets Frankrike. I Molnen över Metapontion (1957) vender han tilbake til antikken.

Roman: Her har du ditt liv! (1935) Handling i romanen:

Bibliografi:

Boken handler om Olof og hans hverdag når han prøver å passe inn i samfunnet. Sakte men sikkert oppdager han litteraturen, politikken og kjærligheten.

I mesteparten av romanen får man lese om Olof slitsomme og farlige arbeid ved et sagbruk. Hans intellektuelle appetitt vekkes gjennom lesning, som etter hvert resulterer i historien om Johanna. Denne beretningen bygger en skrøne som Olof har fått høre av arbeidskameratene og handler om hvordan Johannas far selger skogen sin til den svenske staten og kjøper et orgel for pengene. Dette orgelet fører etter hvert til at faren mister sin forstand.

Johnson beviste med denne romanen sin storhet som forfatter. Her har du ditt liv! vever sammen realisme og fiksjon i skildringen av en arbeidende befolknings slit for å bygge det moderne Sverige.

1924 De fyra främlingarna 1925 Timans och rättfärdigheten 1927 Stad i mörker 1928 Stad i ljus 1930 Avsked till Hamlet 1932 Bobinack 1933 Regn i gryningen 1934 Än en gång kapten 1934 Nu var det 1914 1935 Här har du ditt liv!

1936 Se dig inte om!

1937 Slutspel i ungdomen 1940 Soldatens återkomst 1942 Krilons resa 1946 Strändernas svall 1949 Drömmar om rosor och eld 1951 Lägg undan solen 1961 Spår förbi Kolonos - en berättelse 1964 Livsdagen lång 1968 Favel ensam 1973 Några steg mot tystnaden

26/29

ERIK: Forfatter: John Steinbeck (1902-1968) Kort om livet: John Steinbeck er en av 1900-tallets ledende amerikanske forfattere.

Han fikk i 1962 Nobelprisen i litteratur for «på en gång realistiska och fantasifulla berättarkonst, utmärkt av medkännande humor och social skarpsyn». Var med i en kommunistisk bevegelse, men ble aldri overbevist kommunist. Tross dette var han i store trekk enig med Marx, og fant mye inspirasjon i hans tekster. Han var gift tre ganger, i perioden 1930−1943 med marxisten Carol, og dette satte preg på hans forfatterskap og holdning til politikk.

Kort om forfatterskapet: John Steinbeck skrev opplysende tekster, og hadde sterke politiske synspunkter. For eksempel var han en sterk motstander av amerikansk engasjement i Vietnam-krigen. Dette var på denne tiden nesten en selvfølge for en selvstendig, samfunnskritisk forfatter fra California. Han var først og fremst romantiker, men blir også ansett som en politisk kritisk person, som ofte lot filosofering komme i veien for sin troverdighet.

Roman: Vredens druer (1940) Handling i romanen:

Bibliografi: (utvalg)

Romanen omhandler depresjonsårene, og forteller historien om en familie av landbruksarbeidere. Denne familien blir drevet fra gården av tørke, og blir tvunget til å flytte vestover. Romanen tar et klart standpunkt for amerikanske jordbrukere og landarbeidere, og i teksten skjuler Steinbeck en rekke med forslag til forbedringer og kooperative løsninger på problemene med industrialisering.

Cup of Gold 1929 – Månens gylne beger (1955) The Pastures of Heaven 1932 – Paradisets enger (1974) To a God Unknown 1933 – Til en ukjent Gud (1961) Tortilla Flat 1935 – Dagdrivergjengen (1938 først) Of Mice and Men 1937 – Om mus og menn (1939) The Grapes of Wrath 1939 – Vredens druer (1940) The Moon Is Down 1942 – Natt uten måne (1945) The Pearl 1947 – Perlen (1945) The Wayward Bus 1947 – Buss på avveier (1949) Log from the Sea of Cortez 1951 – Eventyr på Mexicokysten (1953) East of Eden 1952 – Øst for Eden (1953) Sweet Thursday 1954 – Alle tiders torsdag (1955) The Short Reign of Pippin IV 1957 – Pippin IV's korte regjering (1957) The Winter of Our Discontent 1961 – Vår misnøyes vinter (1961)

27/29

RAKEL: Forfatter: Johan Nordahl Grieg (1902−1943) Kort om livet: født 1. november 1902 i Bergen, død 2. desember 1943. Skutt ned over Berlin (41 år) • lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist.

• En av Norges mest markante diktere i sin levetid • Produktiv i 21 år • Politisk kontroversiell på grunn av sitt stalinistiske ståsted og sitt mangeårige engasjement for Sovjetunionens regime, formidlet gjennom en rekke polemiske artikler, en roman og som formann i Sovjetunionens Venner.

Kort om forfatterskapet: • en forfatter under stadig utvikling: • 1920-årene var han splittet mellom det ytre og det indre livs temaer (eks. diktsamlingen Stene i strømmen) • 1930-årene var han splittet mellom tro og tvil, og mellom handling og skriving som virkemiddel i kampen mot fascismen.

• Tvilen ble sterkere i 1940-årene, særlig når det gjaldt spørsmålet om hva et enkelt menneske kunne klare å utrette.

«Norge i våre hjerter» − en kjærlighetserklæring til det gode Norge. Ble han hyllet som den kanskje største fedrelandsdikteren siden Henrik Wergeland Roman: Ung må verden ennu være (1938) Handling i romanen Romanen er skrevet på bakgrunn av Griegs opphold i Sovjetunionen som regimets gjest mellom 1933 og 1935 og er et polemisk forsvar for Josef Stalins politikk.

Første del av romanen handler mer allment om opplevelsene i Sovjetunionen i første halvdel av 1930-tallet. Den andre delen er et forsvar for Moskvaprosessene og en kritikk av vestlige lands ikkeinnblanding i borgerkrigen mellom høyresiden og venstresiden i Spania.

Romanens tittel er tatt fra Henrik Wergelands dikt «Følg Kaldet!».

Ung må verden ennu være var den siste boken Grieg utgav.

Bibliografi: (utvalg) Rundt Kap det gode Håp: Vers fra sjøen (1922), dikt Bergenstoget plyndret i natt (1923), spenningsroman.

Skrevet under pseudonymet Jonathan Jerv sammen med Nils Lie. Skibet gaar videre (1924), roman Kinesiske dage (1927), brevsamling Norge i våre hjerter (1929), dikt De unge døde (1932), essaysamling Vår ære og vår makt (1935), skuespill «Til Ungdommen» (1936), dikt Nederlaget: Et skuespill om Pariser-kommunen (1937) Spansk sommer (1938), reportasjesamling Ung må verden ennu være (1938), roman Posthume verk: Friheten (1945), dikt Flagget (1945), artikler og taler fra september 1940 til oktober 1943 blant annet: «Gulltransporten»

Håbet (1946), dikt Morgen over Finnmarksvidden (1967), dikt

28/29

IVER: Forfatter: Ronald Fangen (1895−1946) Kort om livet: Født i 1895, døde i en flyulykke i 1946. Ronald Fangen var sønn av en ingeniør og hadde 5 søsken. Han leste om filosofi tidlig i livet, allerede i tenårene, men fikk ikke tatt middelskoleeksamen som følge av sykdom. Han sendte inn artikler til VG og ble ansatt her i 1913. Under andre verdenskrig ble han den første forfatteren til å bli fanget av nazistene. Han ble kjent for sine kritiske tekster.

Kort om forfatterskapet: Fangens forfatterskap var preget av samtiden. Han var en våken debattant og kommenterte gjerne verden rundt seg i sine verker. En typisk Fangen-roman er «Nogen unge mennesker», hvor forholdet mellom sterk og svak person, samt den sterke personens bruk av makt ovenfor den svake. Personene i bøkene hans er ofte bærere av det han oppfatter som sentrale ideer i samtiden, og han klarer dermed å skape individer samtidig som han viser en hel idé eller klasse i samfunnet.

Roman: Borgerfesten (1939) Handling i romanen:

Bibliografi:

Handlingen foregår i Bergen. Personene med i romanen er to unge skolekamerater. Den ene gutten er sønn av en general og den andre er sønn av en skomaker. I denne romanen ønsker Fangen å sette spørsmålstegn ved hvem som er deltakere og tilskuere i eget liv, og om vi mennesker er brikker i et spill eller spillets leder. Boka kaster lys over hva slags klima innbyggerne i Bergen lever med, hva de er opptatt av og hva som påvirker dagliglivet.

De svake. En fortælling, 1915 Nogen unge mennesker, 1929 En kvinnes vei, 1933 En lysets engel, 1945

29/29