Margjit Hjukse er en folkevise fra Telemark. Den er diktet i balladens form og stil og blir klassifisert som en middelalderballade i undergruppen naturmytisk ballade fordi den forteller om møte med et overnaturlig vesen. Visa forteller om Margjit Hjukse som blir bergtatt på veg til kirke og må bli i berget. Visa ble skrevet ned av Magnus Brostrup Landstad i 1851. Bildet: malt av Axel Törneman (1880-1925)
Margjit Hjukse 1
3
Hjukse den stoltaste gard i Sauherad var − tidi fell meg long'e − stolt Margjit var dott'ri oppå den gard − Det er eg som ber sorgji så trong'e.
Stolt Margjit ho gjekk den leii så long, bergekongjen kom etter med hov og med tong.
Stolt Margjit ho reidde seg til kyrkja å gå, so tok ho den vegen til bergjet låg.
Som ho kom der gangande i gård, hennar sæle fa'er ute fyr henne står. "Eg meiner det er Margjit, eg hadde så kjær! å kjære mi dotter, å er du no der!"
Som ho no kom fram med bergevegg, då kom bergekongjen med det lange, kvite skjegg.
Tor Hjukse han tala til dotter si så: "No hev du vori borte i fjorten år.
Og bergekongjen tukka fram gylte stol: "Set deg der, stolt Margjit, og kvil din fot!"
No hev du vori borte i fjorten år, og me hev gråti fyr deg så mang ei tår."
Så gav han henne dei raude stakkar tvo og lauv uti bringa og sylvspente sko.
Han leidde inn stolt Margjit med glede og gråt, så sette han henne i sin mo'ers stol.
Møyane tolv dei reidde hennar hår, den trettande sette gullkruna på.
Men då kom bergekongjen snøgt som ein eid: "Kjem du kje heim att til bonni i kveld?"
Så skjenkte han i av den klåraste vin: "Drikk utor di, allerkjærasten min!"
"Fare no vel då alle i min heim! no kjem eg alli til dikkon meir."
Så var ho i bergjet i dei åri ni, ho fødde søner og døttar tri.
Stolt Margjit sette seg på gangaren grå, ho gret fleire tårir hell hesten ha hår.
2
Ho pikka på bergjet med fingrane små: − tidi fell meg long'e −
Margjit ho sat med sin handtein og spann, då høyrde ho Bøherads kyrkjeklokkur klang. "I bergjet hev eg vori i mange år, no lengtar eg heim til min fa'ers gård. Stolt Margjit ho tala til bergekongjen så: "Må eg få lov til min fa'er å gå?" "Ja, du må få lov til din fa'er å sjå, men du må 'kje vera borte hot ein time hell två.
"Statt opp mi eldste dotter, skrei loka ifrå!" − Det er eg som ber sorgji så trong'e.