Maritimt Forum rapport 2017 by Maritimt Forum

Maritim rapport

2017

Maritim rapport 2017

Innhold 3 4 6 8 10 12 14 16 18 19 20 21 22 23 24 25 26 28 30 36 38 42

Om undersøkelsen Statistikk: Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland DeepOcean fikk ny hovedeier og frisk kapital Blant storhavnene i Norge Eurosupply satser teknisk med kvinne på topp Idéklekkeriet på Husøy Lærekontrakt til alle - politikk virker Kommunikasjonssjef med fokus på motivasjon og framtid Maritimt Forum ber om et havdepartement Mange skip hos Aibel Med frekvensomformer 1.000 for ny arbeidsgiver Nautikkens hus åpnet Om å være på lag med fremtiden Subseamuligheter i Høgskolen på Vestlandet Sambo med Aibel Jentene på nautikk Skipsfarten etter Paris Skråblikk: Vi i de globale ferdselsårene Store forventninger Utsiktene for 2017 Medlemsoversikt: Medlemmer i Maritimt Forum Saman er ein mindre aleine om maritim miljøteknologi

Foto: Heine Birkeland

Om undersøkelsen

Sverre Meling jr.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

Spørreskjema ble i 2016 sendt ut til 120 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke inkludert. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte. Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører. Rapporten er skrevet av Sverre Meling jr. daglig leder i Maritimt Forum for Haugaland og Sunnhordland Tidsrom for undersøkelsen Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 11. november til 19. desember 2016. Bedriftenes lokalisering Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar. Svarprosent Av 120 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 85. Dette gir en svarprosent på nær 71.

Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative. 2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn. 3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt. 4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen. 5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999 påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i HSH sin undersøkelse. I 1999 var Austevoll med i undersøkelsen som Maritimt Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må også gjøre oppmerksom på at svarprosenten fra Austevoll i senere år, når vi selv har innhentet data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

Maritim rapport 2017

Omsetning - samlet For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd.kr.)

10 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Samlet omsetting 16,50 13,35 14,84 15,50 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12 41,28 48,28 52,00 52,05 39,79

Omsetning mrd.: 39,79 (-23,6%)

Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2016 var kr. 39,79 milliarder, ned 23,6 % fra 2015. Nedgangen fra i fjor er betydelig, men forventet. Lav oljepris og redusert aktivitet offshore forklarer det meste. Bedriftene som omsatte for kr. 39,79 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 1,97 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 41,76 milliarder. Til tross for svingninger i årenes løp, utflating i fjor og relativt stor nedgang det siste året, har veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999. Den forteller om en region hvor den maritime næringen fortsatt er toneangivende.

Omsetning dersom inflasjonsjustert Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i desember 2015 (januar til desember 2016 ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut som grafen på side 5. Eksport I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2016 utgjør andelen kr. 17,22 milliarder (41,2 %). Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier med 58 % av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Omsetning - inflasjonsjustert For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

10 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Samlet omsetting 22,47 17,30 18,71 19,42 20,68 24,03 35,16 41,45 37,18 37,32 33,00 37,94 43,99 50,42 53,21 53,26 39,79

Karmøy

12,5%

4,97 mrd.kr

Haugesund

33,8%

13,45 mrd.kr

Bømlo

6,8%

2,72 mrd.kr

Stord

15,6%

6,19 mrd.kr

Andre0kommuner 5

31,3% 10

12,45 mrd.kr 25 30

Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger i Fitjar, Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo. Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF-konsernet som er med i årets undersøkelse. Vi har derfor plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll kom med i vår rapport først i 2001.

Fra 2007 frem til 2012 markerte Stord seg med en sterk nedgang på statistikken som viser omsetning fordelt på kommuner. Stord gikk fra en andel av regionens omsetning på over 30 % til rundt 12 %. I 2013 så vi at kommunen igjen hadde vekst, og dette fortsatte i 2014 og holdt seg stabilt i 2015 da Stord var størst av alle de maritime kommunene på Haugalandet og i Sunnhordland. Den offshorerettede virksomheten er særlig sterk på Stord. I 2016 faller Stord på ny ganske mye tilbake. Når Haugesund styrker sin relative posisjon, har det blant annet sammenheng med at enkelte shippingsegmenter er mindre påvirket av offshorekrisen.

Maritim rapport 2017

DeepOcean fikk ny hovedeier og frisk kapital Det internasjonale investeringsselskapet Triton inngikk i slutten av november 2016 avtale om å gå inn som majoritetseiere i DeepOcean.

– Tritons inntreden på eiersiden og en tilhørende kapitaltilførsel gjør at DeepOcean står godt rustet til å håndtere den vanskelige situasjonen som svært mange virksomheter i olje- og gassindustrien opplever. Samtidig gir det konsernet muligheter til å utnytte vekstmuligheter som byr seg både innen olje og gass og i fornybarmarkedet, meldte DeepOcean i en pressemelding. – I Triton har DeepOcean fått en langsiktig majoritetseier som har dokumentert kompetanse innen strategi, forretningsutvikling og operasjonell kunnskap. Samtidig gir tilførselen av egenkapital selskapet en konkurransefordel fordi kunder i økende grad vektlegger soliditet og langsiktig økonomisk bærekraft når de skal inngå kontrakter i et krevende marked, sa konsernsjef Bart Heijermans i DeepOcean. – Vi er takknemlige for den støtte vi har fått fra alle som har vært involvert i dette arbeidet den siste tiden. Både ansatte, aksjonærer, långivere, redere og selvfølgelig Triton har bidratt for å få denne avtalen på plass, sa Heijermans.

Transaksjonen var ventet sluttført rundt nyttår. Om Triton – Triton er et investeringsselskap som eier mellomstore virksomheter i Nord-Europa, Italia og Spania. Triton investerer hovedsakelig i selskaper med potensial til å skape langsiktige verdier, gjennom ulike økonomiske sykluser, meldte DeepOcean i pressemeldingen. - Etablert i 1997 - Har gjennomført mer enn 50 investeringer og bidratt i mer enn 100 oppkjøp. - Har i dag eierandeler i 28 selskap som har en samlet omsetning på omkring 13,4 milliarder euro og mer enn 75 000 ansatte. - Kontorer i Oslo, København, Frankfurt, Helsinki, Jersey, London, Luxembourg, Milano, New York, Shanghai og Stockholm

Triton er et investeringsselskap som gir råd til fond som eier mellomstore virksomheter med hovedkontor i Nord-Europa, Italia og Spania, og investeringen i DeepOcean gjøres også av et slikt fond. Investeringsselskapet har fulgt DeepOcean og bransjen tett og i lang tid og kjenner derfor selskapet og markedene godt. – Vårt mål er å legge til rette sammen med øvrige aksjonærer for at DeepOcean skal vokse i årene som kommer, og gjennom dette skape langsiktige verdier. Vi mener DeepOcean kan bli en pådriver til konsolidering i bransjen. For å oppnå dette, vil vi bidra med vår strategiske innsikt og vår operasjonelle kunnskap, sa Fredrik Brynildsen som koordinerer Tritons norske investeringsrådgivningsaktivitet.

Ottar Mæland, Chief Commercial Officer DeepOcean Group Holding, var godt fornøyd med å få Triton inn på eiersiden. Foto: DeepOcean.

For trening, kurs og maritim kompetanse, se: www.simsea.no

MIND FOR MARINE What better way is there to cut emissions and future-proof your vessel than to combine a Power Drive with permanent magnet drive train technology to create a diesel electric, hybrid or fully electric system? As masters of DC-hub distribution and redundancy, we’ll help you switch to absolute endurance. Ask us how.

www.theswitch.com

Vi takker for samarbeidet i året som har gått.

Maritim rapport 2017

Blant storhavnene i Norge I følge SSB sin siste havnestatistikk er kun Bergen og Narvik større havner enn Karmsund. Oslo er mindre. – Karmsund er et av de mest aktive havneområdene i Norge, bekrefter havnedirektøren.

Statistisk Sentralbyrå sin statistikk for 2. kvartal 2016 forteller at det ble lastet og losset 46 millioner tonn gods i de største norske havnene. Listen over andeler av dette godset ser slik ut.:

Bergen

23,8%

Narvik

11,5%

Karmsund

6,9%

Porsgrunn

5,8%

Oslo

3,4%

Trondheim

2,8%

All statistikk lyver. Derfor har vi spurt om en kommentar fra havnedirektør Tore Gautesen. – Statistikken er korrekt, men viser last over hele havneområdet i Karmsund, og det samme for alle de andre havnene. Det betyr at både offentlig kai og privat kai er med med. I Karmsund er Kårstø og Hydro store private havner. For Bergen er for eksempel Mongstad med, og i Narvik er malmkaiene med. Også disse er private, sier Gautesen. Han forteller at Karmsund faktisk er blant havnene i Norden med flest anløp, 38.000 hvert år. Dette inkluderer ferger og hurtigbåter. Containertrafikken over Husøy er dessuten i vekst.

Havnedirektør Tore Gautesen.

– I år forventer vi 17.000 TEU, som er all time high, og for 2017 forventer vi å passere 20.000. Ser vi tilbake til 2013 var det 6.900 TEU som gikk over kai. Det betyr at vi nesten klarer en tredobling på fire år. Målet vårt er å passere 30.000 TEU innen 2020, sier Tore Gautesen.

Anvansert lab for Energilagringsystemer

Power Drives Avanserte Energilagringsystemer

Landstrømsanlegg

Westcon Power & Automation leverer komplette løsninger innen elektro og automasjonssystem til alle typer skip. Vi har stort fokus på å levere smarte grønne løsninger for det maritime markedet.

Westcon Power & Automation Jektevikvegen 41 N-5582 Ølensvåg

+47 47 46 80 00

sales.wpa@westcon.no

http://westcon.no/wpa

Sikkerhet, Teamwork, Kundefokus, Innovasjon og Integritet er våre kjerneverdier. De gjenspeiles i våre forretningsprinsipper og operasjonsfilosofi. Vi ivrer alltid etter å finne de beste subsealøsningene for våre kunder. Vi tror kundene merker forskjellen.

www.deepoceangroup.com DEEPOCEAN ER EN GLOBAL LEVERANDØR AV SIKRE, INNOVATIVE HØYKVALITETSLØSNINGER FOR SUBSEA INDUSTRIEN. VI HAR EN FLÅTE AV EFFEKTIVE SUBSEA SERVICE- OG KONSTRUKSJONSFARTØYER SOM ER GODT TILPASSET VÅRE KUNDER SINE BEHOV. VÅRE ANSATTE ER NØKKELEN TIL VÅR SUKSESS OG GJØR AT VI STADIG LEVERER KOSTNADSEFFEKTIVE OG SPESIALTILPASSEDE SUBSEATJENESTER I ET GLOBALT MARKED. NEDERLAND

NORGE

STORBRITANNIA

MEXICO

BRASIL

SINGAPORE

GHANA

Maritim rapport 2017

Eurosupply satser teknisk med kvinne på topp Eurosupply i Bøvågen satser sterkere på den sakkyndige delen av sin virksomheten, og på salg av tekniske produkter og tjenester, med ny kvinne i ledelsen.

Gunbjørg Nygård Haugstulen kom nylig fra DeepOcean. Hun begynte i stillingen sin som leder for Eurosupply, avdeling Haugesund, den 1. september. Tidligere leder har vært Sjur Lothe Horn, helt tilbake fra tiden da Eurosupply, avd. Haugesund, het Sjur Lothe Skipshandel. Satsing på tekniske produkter og tjenester – Vi er fortsatt en tradisjonell skipshandler med samme varesortiment som tidligere og med betydelige leveranser til skip og rigg, men vi satser nå også sterkere på teknisk produkter og tjenester innenfor løst løfteutstyr, lastsikring og verktøy. Dette er et marked hvor vi hevder oss godt i konkurransen med andre lokale aktører, sier Gunbjørg Nygård Haugstulen. Det er krevende å konkurrere på pris med store vareleverandører innenfor tradisjonell skipshandel. Et lokalt fortrinn har likevel alltid vært at maritime leverandører på Haugalandet og i Sunnhordland «fikser alt».

kom til DeepOcean i 2012 og ble der i fire år. – Jeg synes det er spennende å komme til Eurosupply i Haugesund som leder. Her sitter jeg på andre siden av bordet sammenlignet med da jeg var prosjektingeniør og prosjektleder hos DeepOcean. Jeg får bruke kunnskapene mine på en ny måte. Så er det jo en mannsdominert næring da. Kjekt å få sette mitt fotavtrykk som kvinne, smiler Haugstulen. Pilen peker oppover Samlet har Eurosupply 50 ansatte. Hovedkontoret ligger i Bergen. Sju av de ansatte holder til på Haugalandet. – Pilen peker oppover for våre tekniske leveranser. Vi økte omsetningen i 2015 og ser en enda større økning i år, sier Gunbjørg Nygård Haugstulen.

– Er ikke Eurosupply en slags «one stop shop» for alle skip og rigger som har behov for en leveranse? – Det er vi på alle måter fortsatt. Også i dette ligger et konkurransefortrinn, og i dette å opprettholde kvaliteten til tross for prispresset. Det betyr mye for meg, svarer Haugstulen. Født og oppvokst med båt Hun er så å si født og oppvokst med båt. Først i farens kombisjark i Florø. Senere som eneste jente på det fartøytekniske skipsingeniørstudiet ved Høgskolen i Bergen, for deretter å ha vært innom både W. Giertsen Services og DOF Subsea før hun

Gunbjørg Nygård Haugstulen.

Out of the blue comes green

NCE Maritime CleanTech samlar deltakarar frå heile den maritime verdikjeda Gjennom samarbeid i klynge utviklar deltakarane nye energieffektive løysingar og banebrytande miljøteknologi som reduserer skadelege utslepp frå maritime aktivitetar.

Følg oss Lær meir på

maritimecleantech.no

Maritim rapport 2017

Idéklekkeriet på Husøy Idéklekkeriet på Husøy. Vi fikk syn for sagn under åpningen av Weston Power & Automation sitt batterilaboratorium.

Ett tredvetalls av Westcon Power & Automation sine forbindelser brukte torsdagsettermiddagen oppunder ferietid i slutten av juni til å la seg orientere om innovasjonsarbeidet i bedriften. Imponerende fremmøte til en imponerende presentasjon av nyskapende arbeid. Det handlet ikke bare om det nye toppmoderne batterilaboratoriet og simulatoren plassert i sokkeletasjen, men også om landstrømløsninger for skip og rigger, nye digitale verktøyer for inspeksjon foruten maskinkontrollog sikkerhetssystemet ENCOS, utviklet av Westcon Power & Automation. – Vi har hatt en bevisst strategi om å satse på utvikling av egen teknologi inhouse. Ellers hadde det jo ikke vært noe gøy. Slik har vi også fått en attraktiv arbeidsplass og et kreativt, godt miljø, sa en samlet automasjonsgjeng på Husøy til Westcon sitt eget magasin, “Westcontact”, og det var denne holdningen som også preget kundesamlingen.

Jens Magnar Tveit forklarer i WPA sitt nye batterilaboratorium.

Dette var stedet for teknologiinteresse og forbedringsarbeid innenfor så vel miljø som øvrig maritim drift. – Du kan godt skrive at åpningen av det nye “show-rommet” vårt, med batterilaboratorium og simulator for testing og kompetanseheving, var hovedgrunnen til at vi inviterte til denne samlingen, sier leder for salg og forretningsutvikling, Frode Skaar. Da føyer vi til at Westcon Power & Automation i april installerte sitt første batterisystem om bord i et skip. Det var på Eidesviks Viking Energy, som var og er den eneste båten i verden som er godkjent med DNV GL Power klassenotasjon for DP. Eidesvik og Norge ligger langt fremme i utviklingen av miljøvennlig batteriteknologi for skip, og bidraget blant annet fra den lokale klyngeorganisasjonen NCE Maritime Clean Tech til arbeidet som skjer hos Eidesvik, Westcon Power & Automation og andre bedrifter på dette området, ble fremhevet ved åpningen av batterilaboratoriet.

Omsetning - verft For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Samlet omsetting 8,55 4,7 5,41 6,19 6,2 7,52 11,98 14,87 10,4 9,95 7,82 11,8 14,05 17,89 19,07 18,27 9,99

Offshoreverft 6,95 3,95 4,09 5,00 5,60 6,87 10,84 12,00 8,16 7,82 5,90 10,61 12,88 17,41 17,93 17,49 8,78

Skipsverft 1,60 0,75 1,32 1,19 0,60 0,65 1,14 2,87 2,24 2,13 1,92 1,06 0,89 0,89 1,14 0,79 1,21

Omsetning mrd.: 9,99 (-45,3%)

Samlet omsetning i 2016 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 9,99 milliarder. Av dette gjaldt kr. 8,78 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, inklusive landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 1,21 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. (NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for omsetningstall som sysselsettingstall.)

Nedgangen i omsetningen hos verftene fra 2015 til 2016 er på 45,3 % og altså betydelig større enn den gjennomsnittlige nedgangen i klyngen. Det synes dramatisk, og er det selvsagt også, men både i 2015 og i 2016 har store aktører vunnet viktige kontrakter som gjør at utsiktene for 2017 ser lysere ut. En grad av optimisme varsles da også fra sentrale ledere.

Maritim rapport 2017

Lærekontrakt til alle – politikk virker Inge Jarl Auestad i Maritimt Opplæringskontor sørvest forteller at alle har fått lærekontrakt i løpet av høsten. – Politikk virker, sier han.

Ved det maritime opplæringskontoret i Haugesund, som dekker Sørvest-Norge, stod ingen som ønsker læreplass på vent ved inngangen til desember 2016. På landsbasis stod tre på vent mens det er tegnet 519 kontrakter. – Faktum er at vi har ledige plasser, men noen befinner seg i områder som er litt utilgjengelige for den store søkermassen, forklarer Auestad.

For den sørvestlige delen av landet var likevel situasjonen bedre enn i andre deler. Statistikken viser at fra de maritime fagskoleeller høyskoleutdanningene fra Bergen i nord til Haugesund i sør hadde 131 fått plass, mens 17 stod uten tidlig i desember. Av disse 17 var 6 fra tidligere år. Til sammenligning hadde 140 fått plass av de som har tatt utdanningen sin i Midt-Norge eller Møre og Romsdal, mens 38 stod uten plass hvorav 15 fra tidligere år.

– Dette er selvsagt veldig positivt i forhold til hva vi hadde fryktet. Store deler av offshoreflåten, som tradisjonelt har mange opplæringsplasser, ligger i opplag, føyer han til. – Men hva kan da forklaringen være? – Forklaringen er blant annet at politikk virker. Vi har gjort en undersøkelse blant medlemsrederiene våre som forteller oss at kombinasjonen med endring i fartsområdebegrensningene og en refusjonsordning i NIS som stiller krav om opplæringsstillinger ombord, har gitt et løft i inntaket, både av lærlinger og kadetter, svarer Auestad. Han legger til at også andre tiltak har gitt positiv virkning. – Adgangen til å ha lærlinger på ferger i fartsområde 1 og 2, endringer i arbeidstiden ombord, og støtte fra Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, har også spilt inn, sier Inge Jarl Auestad. For kadettene er likevel ikke situasjonen like gunstig. Kadettkoordinatoren i Maritimt Forum, Tor Egil Fjelde, meldte tidlig i desember at 443 maritime høgskolestudenter hadde fått kadettplass. – Det er positivt, men 181 står fortsatt uten plass. På samme tidspunkt i fjor hadde 418 fått plass, mens 161 stod uten, sa Tor Egil Fjelde.

Inge Jarl Auestad.

www.hvl.no Høgskolen

Stord/Haugesund er no Høgskulen på Vestlandet, men vi held framleis til midt i den maritime klynga på Haugalandet. Fusjonen har gitt oss ei breiare fagleg plattform og vi vil auka satsinga vår på maritim utdanning og forsking. Høgskulen på Vestlandet, campus Haugesund, tilbyr: • Bachelor i nautikk og Bachelor i nautikk Y-veg (for deg som har fagbrev som matros eller fiskar) • Etter- og vidareutdanningsemne spesielt retta mot maritim næring • Doktorgradsutdanning i nautiske operasjonar Forskingsområda våre: • Maritimt kompetansesenter • Petromaritim FoU • Maritime Safety (MarSafe)

KARMSUND HAVN IKS

Bli kjend med Høgskulen på Vestlandet på www.hvl.no

Maritim rapport 2017

Kommunikasjonssjef med fokus på motivasjon og framtid Marie Engelsen Launes har ansvaret for kommunikasjon i utfordrande tider. Ho er kommunikasjonssjef i Wärtsilä Norge med avdelingar på åtte ulike lokasjonar i Noreg.

– Fokus for oss som jobbar innan kommunikasjon no er å oppretthalde motivasjonen i organisasjonen etter endringsprosessen me har vore gjennom og få medarbeidarane våre til å sjå framover. Vekk frå daglige kriseoppdateringar i media og vekk frå det som har vore. Me må og ha sterkt fokus på kundar og sal, seier ho. Wärtsilä har verksemd i heile 70 land, men berre i Noreg jobbar 27 nasjonalitetar. Det fortel at den krysskulturelle kommunikasjonen og er viktig. – Eg tok kommunikasjonsutdanninga mi i Skottland. Skottar er opne, interesserte i andre kulturar, godlynte og høflege. Eg likte meg i Edinburgh. No trivst eg i Wärtsilä, seier ho.

andre aktørane i bransjen, om å stadig levere betre og meir effektive løysningar. Så er det ellers slik at Wärtsilä har tre selskap på Austlandet som har hatt mykje å gjere den siste tida. – Dei leverer mellom anna løysingar for gasstankare, og eksporterer 96 prosent, fortel Marie Engelsen Launes. Marie Engelsen Launes har åtte år røynsle frå Wärtsilä. Berre i løpet av denne tida har informasjonshjulet spunne stadig raskare rundt. – Min jobb er å sikre at tilsette på alle lokasjonane våre får den informasjonen dei ynskjer, før media skriv om saka, avsluttar ho.

Det er fem selskap i Wärtsilä Norge. I Sunnhordland finst to av desse. – Det er klart at 2015 og 2016 har vore eutfordrande år for det me driv med i Sunnhordland. Verksemden vår her er mykje offshoreretta. Me har måtte seie opp 150 av medarbeidarane våre som er rundt 15 prosent av alle dei me har hatt her i Sunnhordland. Slikt er tungt for dei som blir råka direkte gjennom oppseiing, men og for dei som blir att, fortel Marie. Wärtsilä satsar tungt på miljøteknologi og ser von i alle anboda som no kjem i fergemarknaden. – 28 berre i år. Dessutan skjer det spennande ting i fiskeri, seier Marie Engelsen Launes. Ho legg til at det er ei viktig oppgåve å kommunisere miljøløysingane i marknaden og inn mot samarbeidspartnarane. – Dessutan handlar det jo også om å jobbe heile tida med å betre operasjonane våre. Me kjemper same kampen som dei

Marie Engelsen Launes.

Omsetning - rederier For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Samlet omsetting 2,7 0 4,45 5,10 5,08 6,18 7,07 8,35 9,54 10,61 12,09 12,95 14,83 16,68 21,06 22,20 23,65 20,87

Omsetning mrd.: 20,87 (-11,8%)

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2016 kr. 20,87 milliarder. Dette er en nedgang fra 2015 på kr. 2,78 milliarder (11,8 %). Rederiene eier og driver offshore serviceskip, bøyelastere, taubåter, LNG-tankere, bulk og containerskip. Det er innenfor segmentet av offshore serviceskip vi ser en markant nedgang i omsetningen.

ordre fra Østensjø Rederi, til fortøyningsbåter og taubåter for samme rederi, over offshore serviceskip til bøyelastere.

Av 14 rederier svarer kun ett at de tror på en god omsetning 2017. 8 svarer middels, mens 5 rederier mener omsetningen vil bli dårlig. 4 rederier vil investere mer i 2017 sammenlignet med i 2016. 5 vil investere det samme og 5 mindre. Samlet sett viser disse svarene en like avventende holdning ved inngangen til 2017 som ved inngangen til 2016.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 288 skip. I år er antallet 275 med en samlet bruttotonnasje på 3.901.823. Det må her sies at bruttotonnasje er en god måleenhet for tank- og bulkskip hva gjelder å vise størrelse. Ettersom vår region har overvekt av offshorefartøy ville en fått et bedre bilde av flåtens størrelse om en hadde spurt etter kaskoverdi. Offshoreflåten kan nemlig karakteriseres med lav bruttotonnasje, men svært høy byggepris.

Rederiene melder at de har 15 skip i ordre med samlet kontraktsverdi kr. 8,65 milliarder. I fjor var tilsvarende tall 22 skip i ordre for kr. 23,84 milliarder. Skipene som står i ordre, spenner fra to spesialskip for offshore vind markedet, begge i

Av de 15 skipene som står i ordre, bygges 14 i utlandet og ett i Norge. 6 skip planlegges å skulle ha utenlandsk flagg. 9 planlegges å skulle ha NOR eller NIS.

Maritim rapport 2017

Maritimt Forum ber om et havdepartement I anledning av at regjeringen har bedt om innspill til en ny havstrategi, ber styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland regjeringen vurdere et eget havdepartement.

Styrets utgangspunkt er et ønske om en bedre offentlig samordning av strategier og myndighetsutøvelse. I regjeringens havstrategi skal alle havets muligheter skal sees under ett, det vil si olje, gass, gruvedrift på og under havbunnen, offshore vind, fiskeri, havbruk og skipsfart. Det vide omfanget skiller den nye strategien fra den maritime strategien som ble presentert i 2015. På denne bakgrunn spiller altså styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland inn ønsket om et havdepartement. – Da kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken ble lagt under Samferdselsdepartementet, var dette er skritt i riktig retning for en bedre samordning av transportpolitikken til sjøs med luft, vei og bane. Fortsatt er det imidlertid en vei å gå for å få en optimal samordning av alle regjeringens strategier og myndighetsutøvelse knyttet til havet. Sjøfartsdirektoratet, fiskeri og havbruk er for eksempel underlagt Nærings- og Fiskeridepartementet, ikke Samferdselsdepartementet, heter det blant annet i en høringsuttalelse fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Monica Mæland og regjeringen har bedt om innspill til en ny havstrategi. Her innleder hun på Haugesundkonferansen.

– Det bør i den nye havstrategien være et mål at alle vedtatte strategier og iverksatte forskningsprogrammer knyttet til havet sees i sammenheng og settes i stand til å kommuniserer med en annen. Det samme gjelder den fremtidige myndighetsutøvelsen knyttet til havet. Vårt ønske er at regjeringen vurderer å opprette et eget departement for havet, heter det videre.

kpmg.no

Hold stø kurs i juridiske farvann KPMG Law Advokatfirma i Haugesund og på Stord gir forretningsjuridisk bistand til rederier og andre aktører i den maritime sektor. Ta kontakt, så finner vi de gode løsningene sammen.

Øystein T. Meidell Dahle Advokat/Director T: +47 4063 9898 oystein.meidell.dahle@kpmg.no

Gjermund Viland Advokat/Manager T: +47 4063 5430 gjermund.viland@kpmg.no

Hallvard Totland Advokatfullmektig/Manager T: +47 4151 9603 hallvard.totland@kpmg.no

Mange skip hos Aibel Det er blitt 33 år siden HMV leverte sitt siste nybygg innenfor skipsbygging, men skipsrelaterte aktiviteter er fortsatt høy.

For ikke lang tid tilbake lå ikke mindre enn fire offshoreskip inne hos Aibel samtidig. Det var North Sea Giant lengst mot Nordsjøhallen, Rem Gambler i tørrdokken, deretter Normand Reach og Edda Fides. Aibel sier at verftet i Haugesund er stolte over å kunne tilby effektive verkstedsopphold og skipsreparasjoner til et økende antall kunder. Hadde bildet blitt tatt et par dager senere, ville man også kunne ha sett to av Østensjøs taubåter, ett av rederiets forsyningsskip foruten Solstads Normand Installer ligge langs Garpaskjærskaien utenfor Aibel sitt verftsområde. Og for den som lurer på hvem som tok levering av HMV sitt siste nybygg innenfor skipsbygging, så var det Solstad da skudeneshavnrederiet tok levering av Normand Prosper. Året etter, det vil si i 1984, ble Nordsjøhallen innviet og verftet var på full fart inn i modul- og riggmarkedet.

Foto: Birger Hovland / Aibel.

Maritim rapport 2017

Med frekvensomformer 1.000 for ny arbeidsgiver Asbjørn Halsebakke og 16 andre med ham har fra 1. november fått ny arbeidsgiver. The Switch satser i Norge.

Asbjørn Halsebakke var inntil nylig i Wärtsilä Norway, men tidligere i høst solgte Wärtsilä virksomheten sin innenfor lavspent- og mellomspentomformere, som er spesialisert for bruk i skip og rigger, til finske The Switch som også overtok Wärtsiläs testsenter på Stord og deler av selskapets produksjonsfasiliteter på Stord og i Trondheim.

Selv om The Switch i Norge vil utvide kundegrunnlaget sitt, forblir Wärtsilä den største kunden. – Foreløpig er Wärtsilä den eneste kunden vår, smiler Halsebakke.

– Vi har store ambisjoner i Norge, sier Asbjørn Halsebakke som nå er daglig leder for The Switch Marine Drives Norway. Han forteller at tre oppsigelser ble unngått i og med at The Switch kom inn i Norge, og han understreker at han tror på vekst fremover, også i antallet sysselsatte. – Det er utrolig mange dyktige ingeniører i regionen vår, og det må vi utnytte, sier han. The Switch ble grunnlagt i Finland i 2005, men har allerede 175 ansatte. Markedet har i hovedsak vært industri og vind med motorer i produktporteføljen. Med kjøpet av Wärtsilä Norways produksjon av frekvensomformere satser The Switch mot det maritime markedet hvor de nå kan tilby pakkeløsninger. – Men ikke bare det maritime. Vi ser for oss et marked også innenfor andre bransjer, for eksempel gruvedrift, utdyper Halsebakke. The Switch i Finland eies i sin tur hundre prosent av det japanske teknologiselskapet Yasakawa. Det åpner døren inn mot det asiatiske markedet. – Samtidig passer japansk, langsiktig eierskap oss godt, sier Asbjørn Halsebakke. Han viser oss Wärtsilä, nå The Switch, sin siste frekvensomformer. – Det er vårt produkt nummer 1.000 som skal til Norled sin ferge Folgefonn, sier han.

Asbjørn Halsebakke.

Nautikkens hus i Haugesund åpnet Ordfører Arne-Christian Mohn åpnet i august “Nautikkens hus” i Haugesund. Det kan være begynnelsen på det maritime senteret.

Nautikkens hus ligger i det nordvestre hjørnet av Rådhusplassen. Her skal høgskolens maritime personale ha kontorer fremover. Selve høgskolebygget for sørenden av Rådhusplassen er nemlig sprengt.

Ordfører Arne-Christian Mohn sprettet kaken som var laget for anledningen. Han måtte imidlertid haste videre til et formannskapsmøte med berammet oppstart til samme tidspunkt som Nautikkens hus skulle åpnes.

– Vi ser frem mot et maritimt senter tilknyttet høgskolen. Nautikkens hus er en midlertidig løsning for å få kontorplass nok til ansatte, sa rektor Liv Reidun Grimstvedt.

– Men jeg prioriterte dere, sa Mohn med et smil og til applaus fra ansatte og studenter.

Både Mohn og Grimstvedt fremhevet Haugesund som skipsfartsby og maritim hovedstad. Under åpningen var Nautikkens hus ikke bare fylt til randen av ansatte, men også alle nautikkstudentene var til stede, samlet anslagsvis mellom 50 og 100, sannsynligvis nærmest det siste.

Ordfører Arne-Christian Mohn spretter kaken.

Nautikkens hus.

Maritim rapport 2017

Solstads Normand Subsea på Garpaskjær.

Om å være på lag med fremtiden I 1938 skrev Sjur Lothe en roman han kalte “Det blir aldri som før”. Tidene skifter. Solstad, Harding og DOF vet dette. De vil være på lag med fremtiden.

Solstad Offshore og Aker Solstad har vært gjennom tørrlast med second hand tonnasje på 60-tallet, semi-containerskip og enkle forsyningsskip på 70-tallet, krise midt på 80-tallet, med påfølgende intern konsolidering i et tiår frem i tid, børsnotering i 1997, sterk vekst i subsea og konstruksjon i nyere tid for så å få offshorekrisen midt i fleisen fra 2014, samme året som rederiet feiret 50-årsjubileum. Aker ASA gikk i juni 2016 inn i Solstad Offshore med 500 millioner kroner, og Skudeneshavn-rederiet ble spydspissen i en konsolidering i næringen hvor Rem Offshore senere er blitt fusjonert inn i Solstad. Harding og Palfinger Harding sin historie skriver seg tilbake til 1928 og patenteringen av Schat-davitene. Deretter over “livbåtens” far, Gerhard Skaala, som begynte sin produksjon i 1945, til Jens Ulltveit-Moes inntreden i 1986, og Herkules-fondet i 2012. Men det stanset ikke der. Noenlunde samtidig med at Aker kom inn i Solstad ble østerrikske Palfinger eier i Harding. Også her handler det om konsolidering i bransjen. DOF DOF valgte en annen vri. Møgster-familien er store både i offshore og fisk og garanterte for 750 millioner kroner i en samlet egenkapitalemisjon i offshorerederiet DOF på opptil 1,2 milliarder. Dette som ledd i en refinansieringsplan. Samtidig kjøpte Møgster gjennom Lerøy Seafood ut Aker av hvitfisk-segmentet, og Kjell Inge Røkke fikk slik mer penger til sine investeringer, som for eksempel å ta en rolle i konsolideringen blant offshorerederiene.

Det er ikke noe nytt at det aldri blir som før. Det er heller ikke noe nytt at det er de som faktisk erkjenner dette, som overlever på lang sikt. Knutsen og NYK En parallell til Aker sin inntreden i Solstad, er japanske NYK sin inntreden i Knutsen for seks år siden. Dette er blitt en suksess og har gitt det lokale skipsfartsmiljøet ny stimulans og Knutsen nye muligheter. NYK kom til Knutsen fordi haugesundrederiet var best på bøyelast. Aker kom til Solstad Offshore fordi skudeneshavnrederiet er best på offshoreserviceskip. Krisen Krisen deler av den maritime næringen står i nå kan bare sammenlignes med følgene av fraktsammenbruddet høsten 1920 og følgene av oljekrisen høsten 1973. Da må rederier og næring evne å snu seg rundt for å forholde seg til virkeligheten slik den er blitt. Det blir aldri som før Lars Peder Solstad sitt utgangspunkt har vært rederiets interesser fremfor sine egne. Palfinger hadde ikke kjøpt Harding om de ikke trodde på bedriften og på norsk maritim utstyrsindustri. Helge Møgster sa til Dagens Næringsliv at han har tro på bransjen på lang sikt, ellers ville ikke familien ha puttet inn 750 millioner kroner. Det lyder bra. Titlene i en triologi haugesundforfatteren Sjur Lothe gav ut etter krigen lyder “Underveis”, “Mot målet” og “Den nye dag”. Bevegelse og dynamikk som vel sier det meste om hva dette handler om. Nei, det blir aldri som før.

Subseamuligheter i Høgskolen på Vestlandet Fra nyttår er Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane blitt til Høgskolen på Vestlandet. Det kan subseamiljøet tjene på.

Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Bergen var begge godt representert på Subsea Operations Conference i august. Her møttes noen av de ansatte innenfor økonomi- og ingeniørstudiene for første gang. – De tre høgskolene skal ha fagsamlinger utover høsten. Da vil miljøene våre møtes og diskutere potensialet i fusjonen i detalj, men det er spennende å møtes slik som dette, sa Jens Christian Lindaas. Han er studieleder for ingeniør på HSH. Høgskolen i Bergen har en egen linje for undervannsteknologi, drift og vedlikehold. På HSH er subsea en integrert del av maskiningeniørstudiet.

– Det blir viktig med samkjøring fremover. Studiet vårt i Bergen er praksistungt, og vi ser gode muligheter i koblingen mot industrien på Haugalandet og i Sunnhordland og den nære relasjonen HSH har mot denne, sa Tone Røkenes som er studiekoordinator for subsea ved Høgskolen i Bergen. Når fusjonen nå er på plass, vil det samlede forsknings- og utdanningsrettede ingeniørmiljøet på Vestlandet være betydelig tyngre enn tidligere. Studieleder på HSH for økonomifag, Tone Merete Brekke, understreker fra sitt ståsted at tverrfagligheten mellom økonomifag og ingeniørfag også er viktig.

F.v. Jens Christian Lindaas (HSH), Anne Isabelle Robbestad (HSH), Svein Ole Opdahl (HIB), Tone Røkenes (HIB), Randi Sønderland (HSH) og Tone Merete Brekke (HSH).

Maritim rapport 2017

Sambo med Aibel Reach Subsea er blitt samboer med Aibel på Garpaskjær. Samarbeidsavtalen de to selskapene inngikk i mai materialiserer seg.

Garpaskjær For noen uker siden flyttet Reach Subsea fra kontorer i Haugesund sentrum til kontorer i sjette etasje i bygget på Garpaskjær hvor også Aibel er leietaker. Fra disse kontorene har adm. dir. Jostein Alendal og hans folk i Reach Subsea nærkontakt ikke bare med samarbeidspartner Aibel, men også med subsea-fartøyer som ligger til kai og med aktivitetene på Aibel sitt verftsområde. – Vi er begynt å samarbeide rundt prosjekter hvor kunde har behov for både Aibel og vår kompetanse. Da er det nyttig å sitte nær hverandre, forklarer Alendal. Samarbeidsavtale Grunntanken i samarbeidsavtalen mellom Aibel og Reach Subsea er å utnytte ressursene hos begge selskapene for å kunne håndtere komplekse prosjekter som krever prosjektledelse, engineering, fabrikasjon og installasjon, mekanisk ferdigstillelse, montering og demontering samt ROV-operasjoner. – Går det ellers greit med Reach Subsea? Markedet – Jeg mener vi klarer oss bra. Alt vi driver med har riktignok kort horisont, og vi får ikke betalt som før, men vi har trimmet organisasjonen og både utstyret vårt og folkene våre er i aktivitet. Det siste året har utnyttelsesgraden på utstyret vært over 80 prosent og på offshore folkene våre 100 prosent, svarer Jostein Alendal. Han er på den annen side glad Reach Subsea ikke eier egne skip. – Du får langt i fra betalt for «stålet» i dag, utdyper han.

Jostein Alendal. Aibel i bakgrunnen.

Aksjonærer Reach Subsea leier inn skip fra ulike rederier, deriblant Solstad og Østensjø. Begge ble for en stund tilbake aksjonærer som kompensasjon for ratekutt, men Østensjø har allerede solgt sin aksjepost. Gjennom «Normand Drift» sitter Solstad på 5,48 prosent av aksjekapitalen i Reach Subsea. Selv har Jostein Alendal 5,81 prosent og styreleder Kåre Johannes Lie har 7,91 prosent. De to største aksjepostene på 30,3 og 9,55 prosent eies av henholdsvis Accello og North Energy Capital hvor Oslobaserte investoren Anders Onarheim er sentral i begge. Reach Subsea er notert på Oslo Børs. – Er det krevende å være børsnotert? Jeg tenker på innsyn, rapportering og informasjonshåndtering? – Nei, vi opplever det ikke slik. Det er faktisk veldig disiplinerende. Vi må ha alt på stell og rapportere ordentlig til markedet. Kvalitet Jostein Alendal er avslutningsvis opptatt av å poengtere følgende: – Selv om vi får dårligere betalt i dagens marked, opprettholder vi kvaliteten på det vi gjør. – Men betyr ikke dette at kundene får levert samme vare uansett hvor dårlig de betaler? – Nei, slik kan du ikke se det. Prisen styres av tilbud og etterspørsel den, og for tiden er det overvekt av tilbud, smiler Jostein Alendal.

Jarle Jacobsen Ekspert på maritime batterisystemer

Den foretrukne maritime administrasjonen

Våre erfarne eksperter har inngående kunnskap om fremtidsrettet teknologi Vi verner om stolte tradisjoner og støtter opp om nyskaping i skipsfarten 7.

Tlf.: + 47 52 74 50 00

post@sdir.no

www.sdir.no

Jentene på nautikk Sant skal sies. Av rundt 70 avgangsstudenter som kom til det årvisse arrangementet i mai/juni som markerer at rederinæringen overtar studentene etter tre års maritime studier på Høgskolen Stord/Haugesund, eller etter to års maritim fagskole ved Karmsund videregående skole, var flertallet gutter, men uten at nøyaktig statistikk er gjort opp, virket det denne gangen som det kvinnelige innslaget var høyere enn noen gang tidligere. – Da vi begynte med dette kullet for tre år siden, mener jeg å huske at jentene utgjorde om lag 25 prosent av nautikkstudentene ved HSH det året, sa Johanne Marie Trovåg som er studieleder.

Lederen i Haugesund Rederiforening, adm. dir. Jan Fredrik Meling i Eidesvik Offshore, hilste studentene under bordsetet. – Dere kommer ut fra studiene i en krevende tid for næringen. Derfor kan noen av dere komme til å oppleve at fødselen som sjøoffiserer blir trang, men jeg mener likefullt dere har gjort et godt studievalg, sa Meling med henvisning til at konjunkturene alltid har gått opp og ned for rederinæringen.

Maritim rapport 2017

Skipsfarten etter Paris

Jan Fredrik Meling

Skipsfarten ble holdt utenfor klimaavtalen i Paris. Nå tas det tak i IMO.

I høst ble det oppnådd enighet i den internasjonale maritime organisasjonen om strengere krav til svovelinnholdet i marin bunkers. Fra og med 1. januar 2020 må alle skip gå på bunkers med maks. 0,5 % svovel, ned fra 3,5 %. De nye utslippskravene vil føre til drastisk reduksjon i SOx-utslippene fra skipsfarten og bidra til bedre luftkvalitet i havner og farleder.

1. mars 2018. Denne våren skal det også fastsettes en strategi for reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart.

IMOs miljøkomite (Marine Environment Protection Commitee) har også vedtatt å etablere et Nitrogenoxides Emmission Control Area (NECA) i området fra Nordsjøen til den engelske kanal og Østersjøen fra 1. januar 2021. Dette betyr at alle skip som seiler i dette området må forholde seg til strenge regler for å slippe ut NOx. Dermed ligger det an til at utslippene av NOx vil reduseres med omlag 80-85 %.

– Dette er svært gledelig. Mange norske rederier har i flere år sørget for å lansere skip med teknologiske løsninger som har redusert utslipp betydelig, og det er bra at det tas tak i dette internasjonalt, sa Jan Fredrik Meling som er styreleder i Haugesund Rederiforening, styremedlem i Norges Rederiforbund og adm. dir. i Eidesvik Offshore da vedtaket i IMO ble kjent.

Dessuten har IMOs miljøkomité kommet til enighet om nye krav til rapportering av klimagassutslipp. Dette kravet trer i kraft

Flere norske rederier og maritime organisasjoner har ønsket at det tas initiativ i IMO for å få en samordnet politikk på globalt nivå.

Samlet omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

12 10

2 0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Samlet omsetning 4,90 4,00 4,15 4,23 4,30 5,15 9,20 11,35 11,77 11,51 9,73 8,55 10,83 9,33 10,48 10,14 8,93

Omsetning leverandører 3,53 3,70 3,65 4,00 7,05 8,50 9,28 9,00 6,76 5,41 6,16 4,94 6,88 6,12 4,94

Omsetning tjenesteytende 0,62 0,53 0,65 1,15 2,15 2,85 2,49 2,51 2,97 3,14 4,67 4,39 3,59 4,01 3,99

Omsetning mrd.: 8,93 (-11,9%)

Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Siden 2002 har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig. Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet lavere i 2016 sammenlignet med året før. Nedgangen rammer særlig leverandørene. 13 bedrifter tror omsetningen i 2016 blir god, 36 mener den blir middels, mens 12 bedrifter tror omsetningen blir dårlig i 2017. 12 bedrifter vil investere mer i 2017 sammenlignet med i 2016, 25 vil investere det samme, mens 24 vil investere mindre. Tallene skiller seg ikke mye fra i fjor og forteller samlet sett om usikkerhet knyttet til hva som kommer.

Maritim rapport 2017

Skråblikk: Vi i de globale ferdselsårene Sestao Knutsen gikk sensommers gjennom Panamakanalen. Hun kom fra Trinidad og skulle til Chile. Gjennom Gatun-slusene, over Miraflores til Balboa og Panamabukten.

Der fulgte hun i fotsporene til Guaymi-indianerne, conquestadoren Vasco Nunez de Balboa, den amerikanske presidenten Theodor Roosevelt og et tusentalls sjøfolk fra Haugalandet og Sunnhordland, i alle fall fra den gang Knut Knutsen OAS etablerte en linje mellom Skandinavia og vestkysten av Sør-Amerika i 1927 til denne ble nedlagt i 1970, ja etter dette

også. Som Suez er Panamakanalen en pulsåre i verdensøkonomien. Her gikk altså Sestao Knutsen. Som en levende blodcelle i verdenskroppen. I årsberetningen til Haugesund Rederiforening for 1934 heter det at veksten av transportert gods gjennom Panamakanalen var på 21 prosent fra januar til september dette året sammenlignet med fjoråret. Dette var 20 år etter at kanalen åpnet. I en liten by i et lite land langt mot nord, midt under depresjonen, fant man det verdt å fremheve veksten. Man gledet seg også over at veksten gjennom Suez hadde vært på 5,3 prosent, om enn noe mindre enn i Panamakanalen. Dette forteller mye om regionen vår. En region som seiler med i de globale ferdselsårene og møter de verdenspolitiske begivenhetene på veien.

Sestao Knutsen inn i slusene - foto Knutsen OAS Shipping.

Panamakanalen er blitt utvidet for at større skip skal kunne passere. Blant annet slike som Sestao Knutsen. Med en forventet prislapp på over 5,25 milliarder USD stod det strid om utvidelsen, og den var oppe til folkeavstemning i 2006. At folket godtok utvidelsen, har sikkert sammenheng med at konkurrerende alternativer var kommet på banen. Det bygges nå en kanal gjennom Nicaragua. I alle fall er den påbegynt. Et Hong Kong basert kinesisk selskap, HKND Group, står bak sammen med nicaraguanske myndigheter. Denne kanalen blir tre ganger så lang som Panamakanalen og er ment å skulle ta enda større skip. Selskapet argumenterer på sine nettsider for behovet og viser til økt handel mellom østkysten av USA og Asia spesifikt, men også generelt som følge av globaliseringen.

Sestao Knutsen gjennom Panamakanalen. Foto: Knutsen OAS Shipping.

Styreleder og eier Wang Jing i HKND Group kan ha forbindelser til den politiske ledelsen i Beijing. Det gjør kanalen gjennom Nicaragua til storpolitikk. Amerikanske strategiske interesser tilsa at USA hadde full kontroll over Panamakanalen frem til den 31. desember 1999. Washington følger nok prosjektet mellom kineserne og Daniel Ortegas sandinist-styre i Nicaragua med argusøyne. Også på hjemmebane slår maskinstemplene dypt i skipets indre i takt med de store begivenhetene. Aker kjøpte seg i juni 2016 inn i Solstad etter å ha solgt seg ut av hvitfisk. Solstad Offshore blir slik spydspissen i en konsolidering blant offshorerederiene. Rem Offshore ble fusjonert med Solstad etter at Aker kjøpte seg opp i Fosnavågrederiets obligasjonsgjeld og stoppet ledelsens opprinnelige refinansieringsplan til fordel for en sammenslåing med storebror i sør. Hovedkontoret skal ligge i Skudeneshavn, men det stopper nok ikke her. “This is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning», sa Winston Churchill etter slaget ved El Alamein i november 1942. Krigslykken var i ferd med å snu, men det var langt frem. Ørkensanden i Egypt var fortsatt like tørr. Ikke bare Panamakanalen er blitt utvidet. Suezkanalen er blitt utvidet til nær samme prislapp. Militærregimet i landet håper på inntekstvekst i en ellers skrantende økonomi. De lever farlig. Ungdomsledigheten i Egypt er ifølge The Economist på over 40 prosent, og unge som uteksamineres fra universitetene har større sannsynlighet for å bli gående arbeidsledige enn de

mange i landet som nesten er analfabeter. Ikke bare Egypt, men hele Midtøsten er i krise. Suez-kanalen kan bli stengt slik den var det fra 1967 til 1975. Da skyter oljeprisen i været, og det globale bildet endrer seg, som for skipsfarten. Knutsen OAS Shipping har fått god styrefart etter at den japanske rederigiganten Nippon Yusen Kaisha kom inn i 2010. Det skal vi håpe også Solstad Offshore får med Aker på laget, men enhver kan selvsagt ønske at alt var som før. I en næringen hvis hjerteslag dunker mot brystkassen slik som slepebåtene rykker i manilahampen i det de holder Sestao Knutsen stø i slusene gjennom Panama, blir det likevel aldri slik. Den maritime næringens skjebne er bundet sammen med viserne på verdensuret som sidene tidenes morgen har frembrakt nye tider. Det er dette som gjør næringen så spennende og Haugalandet og Sunnhordland til er verdifullt sted å bo for nye generasjoner.

Maritim rapport 2017

Arne-Christian Mohn åpner Haugesund International School. Rektor Fabio Corvaglia t.v.

Store forventninger! 18 elever begynte 18. august på nyetablerte Haugesund International School. Ordfører Arne-Christian Mohn klippet snoren.

Det lå store forventninger i luften. Fra elevene, fra lærerne, fra rektor, foreldre og fra ordføreren. Mohn fortalte om egne, gode erfaringer med å ha barn på internasjonal skole i Barcelona og ønsket selvsagt velkommen til Haugesund, – en by bygget på sild og skipsfart, med festivaler og mye annet spennende, som han sa. Det eneste han ikke kunne love, var gode muligheter for soling og badeliv. Rektor Fabio Corvaglia fortalte om initiativet som lå bak skolen og arbeidet med å få den i gang. Så fikk han alle elevene med på et heiarop for H.I.S., Haugesund International School før de fikk tildelt “klasse” og “klasselærer”. På en IB-skole som Haugesund International School heter det PYP og MYP, eller primary years programme og middle years programme.

Elevene stilte forventningsfullt opp sammen med sin lærer. Veldig likt det som ellers skjedde på Rossabø skole i Haugesund denne dagen. Det var barn og unge med energi og lærelyst etter en lang og god sommerferie hvor man så. Ryggesekker stod stilt opp utenfor innganger og ved klasserom. Så var altså et nytt skoleår i gang. Haugesund International School leier ved Rossabø barneskole, men tilbyr selv undervisning fra 1. til 10. klasse. Skolens ledelse forventer 30 elever i skoleåret 2017/18.

Sysselsatte - samlet for lokal maritim næring For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft.

15000

20000

10000

15000

10000

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Totalt antall sysselsatte 11.209 11.200 11.567 11.098 11.144 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127 15.024 14.858 18.227 18.424 17.297 15.986 14.610

Under opplæring: 14.610 (-8,6%) Karmøy

18,5%

2706

Haugesund

37%

5410

Bømlo

11,2%

1632

Stord

13,6%

1981

Andre kommuner 0

19,7% 10

2881 25

Samlet antall sysselsatte i 2016 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 14.610 personer (årsverk). Dette er en nedgang på 1.376 personer fra 2016, eller 8,6 %. Over de to siste årene har nedgangen vært enda mer dramatisk. Nedgangen skjer særlig innenfor utenlandske sjøfolk, men

det er et stort bortfall av arbeidsplasser ikke bare i rederiene, men også innenfor de andre kategoriene av maritime bedrifter. I 2015 holdt omsetningen seg opp samtidig som sysselsettingen falt. Gjennom 2016 har sysselsettingen falt parallelt med omsetningen. Det betyr at bedriftene begynte å kutte kostnader tidlig i 2015, som et føre var prinsipp.

Maritim rapport 2017

Sysselsatte - verft For Haugalandet og Sunnhordland.

5000

4000

3000

2000

1000

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Verft samlet 4.090 3.433 3.592 3.348 3.380 3.318 3.510 3.814 4.013 3.854 3.839 4.603 4.723 4.885 4.795 4.338 4.131

Offshoreverft 3.340 2.995 3.116 2.902 2.985 2.939 3.112 3.256 3.477 3.422 3.390 4.395 4.551 4.734 4.577 4.145 3.596

Skipsverft 744 436 476 446 395 379 398 558 536 432 449 208 172 151 218 193 535

I arbeid: 4.131 (-4,8%) Samlet antall sysselsatte i 2016 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.131 personer (årsverk). Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Nedgangen fra 2015 er på 4,8 %.

Sysselsatte - rederier For Haugalandet og Sunnhordland.

10000

8000

6000

4000

2000

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Totalt antall sysselsatte 2.775 3.506 3.765 3.740 4.088 4.561 4.831 5.311 5.388 5.639 5.894 5.832 8.177 7.911 8.176 7.383 6.755

Norske sjøfolk 1.557 1.984 2.129 2.132 2.436 2.564 2.637 2.831 2.906 2.900 2.818 3.017 3.209 2.940 2.889 2.485 2.309

Utenlandske sjøfolk 1.036 1.354 1.430 1.390 1.420 1.743 1.898 2.080 2.101 2.321 2.656 2.895 4.183 4.038 4.056 4.282 3.584

Administrasjon 182 168 206 218 232 254 296 400 381 418 420 460 785 933 1.231 616 862

I arbeid: 6.755 (-8,5%) Samlet antall sysselsatte i 2016 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 6.755 personer, en nedgang på 628 fra i fjor tilsvarende 8,5 %. Nedgangen i prosent for antallet norske sjøfolk er på 7,1 % mens den er på hele 16,3 % for utenlandske sjøfolk. Forklaringen kan være at flere skip som blir lagt i opplag, har internasjonale bemanningsmodeller. Ofte blir norske sjøfolk permittert, mens utenlandske blir sagt opp.

Maritim rapport 2017

Sysselsatte - leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland.

6000 5000

4000

3000

2000

1000

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Sysselsatte samlet 4.043 4.044 4.139 3.973 3.676 3.841 4.655 4.976 5.493 5.634 5.291 3.883 5.459 5.628 4.326 4.264 3.724

Leverandører 3.717 3.613 3.298 3.310 3.803 4.092 4.337 4.455 4.038 2.530 2.714 2.767 2.631 2.519 2.251

Tjenesteytende 422 360 378 531 852 884 1.156 1.179 1.253 1.353 2.745 2.854 1.695 1.745 1.473

I arbeid: 3.724 (-12,7%) Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 3.724. Dette er en nedgang på 540 fra i fjor, eller 12,7 %.

Opplæringsstillinger Alle fag i regionens deltagende bedrifter.

1000

800

600

400

200

Årstall

Rederi

Verft

Leverandør

Tjenesteytende

Totalt

2011

314

140

548

2012

450

182

786

2013

388

222

115

803

2014

405

229

117

785

2015

246

181

114

564

2016

204

190

104

513

2000

Under opplæring: 513 (-9%) 1500

Rekrutering

Nedgangen i antallet opplæringsstillinger tilsvarer nedgangen i antallet sysselsatte i den maritime klyngen på Haugalandet og i 1000 Sunnhordland. Det er liten trøst i at nedgangen var større i fjor. Samlet sett, over de to siste årene, er utviklingen bekymringsfull i forhold til å opprettholde kompetansen i klyngen. 500

Maritim rapport 2017

Utsiktene for 2017 Årets rapport forteller om en næring som gjennom 2016, men også gjennom 2015, har fått hard medfart. Det er ennå ingen klare tegn på at det vil snu selv om oljeprisen den siste tiden har steget noe.

Høsten 2016 brøyt enkelte seismikkfartøyer opplagsbøyene. Det kan tas som et godt tegn. Utviklingen av nye felt offshore begynner med seismikkskyting og vurderes ofte som er et varsel om aktivitet og økt fremtidstro. Mange viser til offshore vind. Det gjøres spennende kontrakter i dette markedet, men markedet for offshore vind er fortsatt lite sammenlignet med olje og gass. Bedriftene som svarer i vår undersøkelse, mener det heller ikke vil utgjøre mer enn rundt 6 % av omsetningen i nær fremtid. For øvrig skal det være sagt at den maritime næringen er sammensatt. Det er bedrifter som opplever vekst og gode framtidsutsikter. Omsetning og investering For tre år siden meldte 47,5 % av bedriftene at de trodde omsetningen fremover kom til å bli god. Dette falt til 35 % for to år siden og til 20,5 % i fjor, men stiger ørlite til 21,7 % i år.

56,6 % svarer dette mot 57,8 % i fjor. Andelen som mener omsetningen kommer til å bli dårlig er 21,7 %, nesten tilsvarende som i fjor. Samlet sett er det rimelig å konkludere med at optimismen fortsatt ikke kan sies å være tilbake etter de to siste årenes bratte nedtur. Vi spurte hvordan bedriftene ville investere i 2017. 20,4 % vil investere mer enn i 2016, 42,2 % det samme og 37,3 % mindre. Også investeringslysten er mye den samme som i fjor. Sysselsetting I fjor meldte bedriftene at de netto antok 621 arbeidstakere måtte forlate jobbene sine. Dessverre er tallet blitt mye høyre. Det ble 1.376, eller over dobbelt så mange. Det meldes fra bedriftene nå at man har planer om 103 nyansettelser, men 270 nye oppsigelser. Nettotallet gir en reduksjon i antallet arbeidsplasser på 167 hvilket i lys av de to siste årenes utvikling er lite hyggelig.

Storparten av bedriftene mener omsetningen vil bli middels.

- møteplass for den maritime klyngen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Vi arbeider aktivt for å synliggjøre, fremme og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt. Konferansene og medlemsmøtene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre og kan utvikle seg faglig. Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter. Vi ønsker alle innspill til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt velkommen. Det kan være innspill til innhold i konferanser og medlemsmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt

arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt. Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen. Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Nord-Rogaland, deler av Ryfylke, Sunnhordland og deler av Hardanger inklusive Odda-området. Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

Deltakende bedrifter En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

A. Olufsen Ship & Offshore Aasen Shipping AF Decom Offshore Aibel Haugesund Alf Lea & Co. Apply Leirvik Arriva Shipping

Bilfinger Industrial Services Norway BRI Offshore Brommeland Eletronikk Brødr. Klovning Shipping Brødrene Dahl Bømlo Skipsservice

Imenco International SOS Norway

Jacobsen Marineconsult John K. Haaland

Karmsund Industriteknikk Karmsund Servicebase Karmøy Skipsconsult Karmøy Winch Karmøys Skipsconsult Management Knutsen OAS Shipping Kopervik Group Kværner Stord Kystdesign

Carl J. Amundsen COG Offshore

DeepOcean DeepOcean Shipping DeepWell Deltapump DNVGL Haugesund Dof DP Filterteknikk

Level Group Lorentz Storesund & Sønner LOS Gruppen

Marine Aluminium Matre Maskin Mecan Mera

Saga Subsea Salt Ship Design Servogear Simsea Solstad Offshore Steinsvik Group SubseaPartner

Tools Haugesund

Unisea Uno Offshore Utsira Servicesenter

Vassnes Solutions Velde Supply Vestkai Vico

Westcon Power & Automation Westcon Yards Wärtsilä Norway Østensjø Rederi

Åkrehamn Trålbøteri Eidesvik Offshore Eurosupply Haugesund

North Sea Container Line Norwegian Maritime Services

Fitjar Mekaniske Verksted Future Solutions

Oceangoing Olaussen Metall Oma Baatbyggeri Palantir PDS Protek

H.R. Sandvold Hagland Shipping Halvorsen Power System Bømlo Harald Halvorsen Harding Safety Hatteland Display Hellesøy verft

R. G. Hagland Reach Subsea Remek ResQ Haugesund

Maritim rapport 2017

Austevoll

Rederi og verft i regionen

Fitjar

Stord

Kun medlemmer av Martimt Forum er tatt med.

Fitjar kommune

Haugesund kommune

Fitjar Mekaniske Verksted

COG Offshore

Bømlo kommune Bømlo Skipsservice Aasen Shipping Eidesvik Offshore Napier

Brødr. Klovning Shipping Østensjø Rederi Knutsen OAS Shipping

Sveio

Aibel Hagland Shipping DeepOcean Shipping North Sea Container Line

Austevoll kommune

Karmøy kommune

Dof Management

KTM Shipping Kopervik Ship Management

Stord kommune

Bømlo Bømlo

Haugesund

Solstad Offshore Skude Industri

Oma Baatbyggeri

Oceangoing

Kvinnherad kommune

Samlet

Hellesøy Verft

Samlet

Etne kommune Sunnhordland Mek. Verksted

Vindafjord kommune

Tysvær

Utsira

Omsetning

39,79 mrd

Eksport

17,22 mrd

Sysselsatte

14 610

Karmøy Bokn

Rederier Omsetning

20,87 mrd

Sysselsatte

6 755

Westcon Yard

Offshoreverft

Arriva Shipping

Omsetning

8,78 mrd

Sysselsatte

3 596

Skipsverft Omsetning

1,21 mrd

Sysselsatte 535

Odda 39

Folgefonn

Tjenesteytende i regionen

Kvinnherad

Kun medlemmer av Martimt Forum er tatt med.

Etne

BRI Offshore

Haugesund kommune

Karmøy kommune

Carl J. Amundsen

Atea

G Travel

Harald Halvorsen

ComCon

Karmøy Skipconsult

Advokat Sigvald Mortveit

Garp Design

Unisea

Johs. Lothe

Haugesund Sparebank

Karmøy Skipsconsult Management

Kraft & Lothe Shipping

Reach Subsea

Skudenes & Aakra Sparebank

Handelsbanken

Norwegian Maritime Services

KPMG

DeepWell

Vindafjord

Bømlo kommune LOS Elektro Aasen Chartering Future Solutions

Ernst & Young R.G. Hagland Sparebank 1 SR Bank PricewaterHouseCoopers ResQ NST Contracting

39,79 mrd

17,22 mrd

14 610

Omsetning

Woco

Omsetning

Nordea Bank

Eksport

Deloitte

Sysselsatte

John K. Haaland & Co. Accpron247

Tjenesteytende

Utsira Servicesenter

DeepOcean Pds Protek

Samlet

Utsira kommune

Danske Bank

DnB

3,99 mrd

Omsetning

International SOS

1 473

Sysselsatte

Uni Research Polytec IF-skadeforsikring Vestkai

Kvinnherad komune Seaway Innovation

Stord kommune DnB Salt Ship Design Palantir

Fitjar kommune Wärtsilä Ship Design

Uno Offshore Intelecom Group HRC Personalhuset Maritime Sea-Cargo Haugesund DNV GL 4Safety Jacobsen Marineconsult LOC Haugesund Global Maritime Simsea Subsea Partner

Vindafjord kommune Hatteland Display Vats

Maritim rapport 2017

Austevoll

Leverandører i regionen

Fitjar

Stord

Kun medlemmer av Martimt Forum er tatt med.

Odda kommune

Stord kommune

Odda Plast AS

Unitech Offshore

Bømlo Bømlo

The Switch

Kvinnherad kommune

Bømlo kommune

Sveio

Harding (Palfinger) Maritime Service

Matre Maskin

Sunde Industri & Offshore

Servogear Halvorsen Power System

Tysvær kommune Steinsvik Gruppen DP Filterteknikk

Wärtsilä Norge Olvondo

Karmøy kommune Haugesund

GMC Storesund Marine

Haugesund kommune Imenco Jatec Olaussen Metall Kystdesign Alf Lea & Co. Brannvern Brommeland Elektronikk Tess Haugesund H.R Sandvold Rørhandel Tools Karmsund Servicebase

Tysvær

Marine Aluminum Remek Karmøy Winch Åkrehamn Trålbøter

Utsira

Lorentz Storesund & Sønner Viking Life-saving Equipment Westcon Power & Automation Vico & Co. Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel MarLog

Samlet

Velde Supply A. Olufsen Ship & Offshore

Samlet

Techno-Dive

Omsetning

39,79 mrd

Haugaland Industri

Eksport

17,22 mrd

Mera

Sysselsatte

14 610

Saga Subsea Otech

Leverandører

Level Group

Omsetning

4,94 mrd

Sysselsatte

2 251

Karmøy Bokn

Odda 41

Folgefonn

Kvinnherad

Utdanning og offentlige instanser i regionen Kun medlemmer av Martimt Forum er tatt med.

Haugesund kommune

Bømlo kommune

Etne Vindafjord

Maritimt Opplæringskontor

Bømlo kommune

Folkeuniversitetet Vestlandet

Rubbestadneset V.g.s

Karmsund Videregående Skole Haugaland Videregående Skole Haugesundskonferansen LO i Haugesund og omegn

Stord kommune Høgskolen Stord/Haugesund

Haugesund kommune Karmsund Havn NAV Haugesund Kystverket Vest AOF Haugaland Høgskolen Stord/Haugesund

Sveio kommune Sveio kommune

Tysvær kommune

Andre Tysvær kommune Rogaland Fylkeskommune

Samlet

Karmøy kommune Karmøy kommune

Omsetning

39,79 mrd

17,22 mrd

14 610

Åkrahamn V.g.s

Omsetning Eksport Sysselsatte

Bokn kommune Bokn kommune

Utsira kommune Utsira kommune

Maritim rapport 2017

Slik ser ei klynge ut! Deltakarar i NCE Maritime CleanTech samla.

Saman er ein mindre aleine om maritim miljøteknologi NCE Maritime CleanTech opplever sterk vekst, og i fjor fekk klynga den nasjonale Sivaprisen for sitt gode innovasjonsmiljø. Kva er det som skaper eit slikt innovasjonsmiljø?

I regionen vår opplever næringsklynga NCE Maritime CleanTech stor pågang frå verksemder som vil samarbeida om å utvikla nye miljøteknologiske løysingar. Hovudvekta av dei over 60 deltakarverksemdene høyrer heime mellom Stavanger og Bergen, og berre i 2016 kom det til 18 nye i klynga som samlar deltakarar frå heile den maritime verdikjeda. Samarbeid som motor for smart og grøn omstilling - Klyngesamarbeid er avgjerande for å driva fram grøn innovasjon. Gjennom slikt samarbeid løyser ein konkrete samfunnsutfordringar, seier berekraftsdirektør Bjørn K. Haugland i DNV GL. I desember deltok Haugland på årskonferansen i NCE Maritime CleanTech. Konferansens hovudtema var ”smartare og grønare løysingar”, og Haugland viste mellom anna til korleis FNs berekraftsmål kan omsetjast til konkrete forretningsmoglegheiter for vår regionale maritime klynge. Konkrete løysingar viktig i nyskaping Då NCE Maritime CleanTech blei heidra med Sivaprisen for innovasjonsmiljøet sitt, var det særleg arbeidet med konkrete løysingar som blei trekt fram. Gjennom nye batteri- og hybride system i både ferje- og offshoreflåten, har klynga vist særlege kvalitetar innanfor nyutvikling.

- Det har vore viktig å gjennomføra fullskala demonstrasjon av ny teknologi i eksisterande drift, slik det for eksempel er gjort på ferja MS Folgefonn i rute mellom Stord og Tysnes. ”Seeing is believing” gjeld i denne bransjen. Når teknologien er demonstrert oppstår det tillit i marknaden. Samtidig er det vanskeleg som enkeltbedrift å realisera nyvinningar heilt aleine. Her har klyngeorganisasjonen ei viktig rolle for å kopla aktørar saman i prosjekt, samt bidra til å sikra finansiering, seier dagleg leiar Hege Økland i NCE Maritime CleanTech. Havnæringar i vekst – samarbeid på tvers OECD spår at havnæringane kjem til å veksa stort framover. Det kan sikra både verdiskaping og sysselsetting i Noreg, ikkje minst i regionen her i vest. - Me samarbeider difor tett med andre havklynger innan subsea og havbruk. Ved å delta aktivt i samarbeid blir ein betre rusta til å løysa nye oppgåver, seier Økland.

MODERN CLASS FOR SMARTER OPERATIONS Today’s market needs smarter solutions – and a smarter classification partner. Find out how our modern classification solutions can turn possibilities into opportunities – and make your operations safer, smarter and greener. Learn more at dnvgl.com/maritime

Oppstrøm. Nedstrøm. Kontantstrøm. Vi vet forskjellen. sr-bank.no

iversenskogen.no Foto: Sverre Meling jr.

maritimt-forum.no