Maritim Rapport 2025

MARITIM RAPPORT 2025

Haugalandet og Sunnhordland

Innhold

FORUTSETNINGER:

Deltakende bedrifter, innsamling og bearbeiding av materiell

SIDE 4-5

STATISTIKK:

Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

FRA SIDE 6 OG UTOVER

SEAM:

Utslippskutt lik tre gangeren av lokal bilpark SIDE 8

SUBSEAPARTNER:

Dykker som aldri før SIDE 12

TESS KARMØY:

Millardfest for TESS Vest SIDE 14

IT-DRIFT OG SIKKERHETSTJENESTER:

Edda Wind Management og EMP Secure med samarbeidsavtale SIDE 17

SVEINUNG VESTBØ :

Headhunted tilbake til Havyard SIDE 18

MØTEKVELD:

Det store subsea-eventyret SIDE 20

KOMMENTAR:

DeepOcean – et eventyr under vann SIDE 22

ROGALANDSTINGET:

Nullutslipp fra offshoreskip på sokkelen? SIDE 28

NYTT MEDLEM: Vindafjord kommune med i Maritimt Forum SIDE 29

KOMMENTAR:

«Sjøblindhet» kan kureres! SIDE 30

MARITIMT OPPLÆRINGSKONTOR: Sertifisert miljøfyrtårn og nye kontorer samtidig SIDE 33

HAVER ADVOKATFIRMA: Skipsfartshistorie som lagbygging for Haver SIDE 35

NYE BESTILLINGER: Et kvantesprang for Hagland SIDE 36

THOR KRUKHAUG: Østensjø Rederi er litt som hjemme SIDE 38

KARMSUND VGS: En ny vår for maritim utdanning SIDE 44

KOMMENTAR: Det ble flagget i byen og på havnen SIDE 46

MEDLEMSOVERSIKT:

Medlemmer i Maritimt Forum SIDE 74 - 77

CARLOS GARCES:

Bifrost Tug bryter isen SIDE 47

WÄRTSILÄ:

Verdens største hel-elektriske Ro-Pax med teknologi fra Vestlandet SIDE 48

SAMLET UNDER ETT NAVN: Presto! SIDE 49

ZEEROV:

Kosteffektivt + Klimavennlig + Kult = Kystdesign SIDE 50

KOMMENTAR:

Lang natts ferd mot dag SIDE 52

NOR OFFSHORE RENTAL: Investerer i fremtiden SIDE 54

HVA MED FREMTIDEN: Utsiktene for 2025 SIDE 56

KNCC: Et gjennombrudd innenfor karbonfangst, transport og lagring SIDE 57

NORDSJØHALLEN:

Blåhall Blues SIDE 58

REMOTA: Fremtiden formes fjernstyrt SIDE 60

HAUGESUNDKONFERANSEN 2024:

Maritim uke oppsummert SIDE 62

FØRSTE SAMLING:

Trangt om plassen hos YoungShip Haugesund SIDE 63

NYTT MEDLEM: IKM satser på Haugalandet SIDE 64

SALT SHIP DESIGN: Fra ordretørke til ordrerekord på ett år SIDE 66

NEXT WAVE 2024: Den neste bølgen SIDE 68

SUBSEA INNOVATION DAY: Tjueen nasjonaliteter samlet hos RTS i Åkrehamn SIDE 69

HAUGESUND INTERNATIONAL SCHOOL: De internasjonale skolene i Norge ber regjeringen revurdere finansieringen

SIDE 70

KVINNER I KULING: Kvinner erobrer maritim næring med kuling i kastene SIDE 72

Deltakende bedrifter

En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

A

• A. Olufsen Ship & Offshore • Aibel Haugesund • Aker Solutions Stord • Arriva Shipping

B • Blue Systems • Breeze Ship Design • Brommeland Eletronikk • Bømlo Skipsservice

C • COG Offshore • Com Con

D • Deep Wind Offshore • DeepOcean • DNV Haugesund • DOF • DP Filter

E • Edda Wind • Eidesvik Offshore • EMP Secure • Elden Haugesund • Eurojuris Haugesund • Eurosupply Haugalandet

F • Fitjar Mekaniske Verksted

H

• Hagland Shipping • Harald Halvorsen • Hatteland Technology • Haver Haugesund

• HK Shipping Group • Haakonsen Marine

I • IKM Elektrodrift • Ifchor Galbraiths Offshore & Renewables • Imenco • Inspectio

J • Jacobsen Marine Survey

K

• Karmsund Havn • Karmsund Servicebase • Karmøy Winch • Karmøy Skipsconsult Managment

• KIS Maritime • Klovning Shipping • Knutsen OAS Shipping • KTM Shipping • Kystdesign

L • Leirvik • Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • LOS Marine

M • Maersk Training - Haugesund • Marin Elektro • Marine Aluminium • Marine Manager

• Marton Jakobsen Transport • Matre • Mercator Crewing • Molgas Energy Group

N • Napier • North Sea Container Line • Norwegian Offshore Rental

O • Odda Plast • Oma Baatbyggeri

P • Personalhuset HRC Offshore • Plastron • Presto

R • R. G. Hagland • Reach Subsea • Remek

• Saga Subsea • Salt Ship Design • Sandvold & Velde Supply • SEAM • Servogear • Simsea

S

• Smart Automation • Solstad Offshore • Source Gallileo Norge • Storesund Marine Services

• Subseapartner • Subshore

T • Techno Dive • Tronds Marine

U • UniSea • Uptime International

V • Vico • Viewpoint Seafood

W • Westcon Yards • Wärtsilä Norway

Y • Ydra

Z • Zinus

Ø

• Østensjø Rederi

Å • Åkrehamn Trålbøteri • Aasen Shipping

Om undersøkelsen

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

Spørreskjema ble i 2025 sendt ut til 138 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke med i undersøkelsen. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører.

Ansvarlig for rapporten:

Sverre Meling jr., daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Tidsrom for undersøkelsen:

Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 22. oktober til 25. november 2024.

Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira, Fitjar og Ullensvang

Svarprosent:

Av 138 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 90. Dette gir en svarprosent på 65 prosent.

Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor noen av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen. Vi deler opp den enkelte bedriftens omsetningen i hva som er rettet mot offshore og maritimt i forhold til hva som ikke kan regnes som dette, men gjør ikke det samme når vi teller sysselsatte.

5. Målsettingen med undersøkelsen er å synliggjøre best mulig hvilken aktivitet som faktisk skjer og/eller har sitt utgangspunkt på Haugalandet og i Sunnhordland.

Sverre Meling jr.

For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2024 var kr. 80,58 milliarder. Dette er en økning fra 2023 på kr. 7,58 milliarder. Verken i nominelle kroner eller i inflasjonsjusterte tall har omsetningen noensinne vært høyere.

Bedriftene som omsatte for kr. 80,58 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 3,3 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 83,88 milliarder.

Bedriftene beregnet i fjor at 11,2 prosent av omsetningen i 2024 ville være rettet mot havvind. Andelen endte på 9,6 prosent. For 2025 anslår bedriftene at andelen av omsetningen rettet mot havvind blir 8,6 prosent. Reduksjonen i forventet omsetning mot havvind kan skyldes at den lenge bebudede norske havvindsatsingen ennå ikke har materialisert seg.

Veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999 selv om inflasjonsjusterte tall (se neste avsnitt) moderer inntrykket av vekst noe.

Omsetningstallene forteller om en region hvor den maritime næringen er toneangivende

Eksport

I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2024 utgjør andelen kr. 41,43 milliarder (49,4 %).

Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier med 75,6 prosent av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Omsetning – inflasjonsjustert

Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i 2023, blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut:

Denne oppstillingen forteller at siste toppår før årets, var 2014, altså året før offshorekrisen meldte sin ankomst. Med den kraftige veksten i 2023, og med den noe mindre veksten i 2024, har vi siden den gangen samlet sett en omsetningsvekst på 15,8 prosent.

Omsetning fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:

Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både på Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo. Når «andre» kommuner utgjør en så stor andel, er det fordi disse kommunene har færre enn fire bedrifter som har rapport inn sin omsetning. De som har rapport inn, er likevel store bedrifter.

Utslippskutt lik tre gangeren av lokal bilpark

Det var ifølge SSB 15.912 fossilbiler i Haugesund og på Karmøy i 2023. SEAM har gjennom det grønne skiftet så langt bidratt med teknologileveranser som har gitt et samlet utslippskutt lik 50.000 fossilbiler per år.

Dette betyr at bedriften på Husøy, i samarbeid med sine kunder og partnere, har bidratt til samlet utslippskutt per år lik alle fossilbiler på Karmøy og i Haugesund i 2023, … og langt utover dette.

SEAM sitt kontorbygg på Husøy. Foto SEAM.

– Hvordan har dere regnet utslipp fra en fossilbil? Vi snakker jo om ulike størrelser og om bensin kontra diesel?

– Dette er gjennomsnittstall basert på modeller som lages i EU, svarer Helene Gundersen. Hun er markedskoordinator hos SEAM.

I STERK VEKST

Bedriften er en ledende leverandør av utslippsfrie fremdrifts- og automasjonsløsninger. Antallet ansatte har kommer opp i 160, og omsetningen er forventet å bikke 800 millioner kroner i år.

– Vi har en markedsandel innenfor vårt segment på om lag 35 prosent i Norge. De største konkurrentene er Siemens og ABB. Så langt i vår historie har vi levert lav- og nullutslippsløsninger til 90 skip, forteller Gunvald Mortvedt som leder SEAM.

Den altoverveiende delen av kundemassen er norske rederier, men SEAM følger mange av disse ut når skipene bygges i utlandet.

– I dag er kun om lag 20 prosent av kundene våre utenlandske rederier, men vi har en klar målsetting om å øke denne andelen til 50 prosent, sier Mortvedt.

SAMMENSATT PORTEFØLJE

Fordelt på skipstyper har SEAM levert flest løsninger til mindre cruiseskip, ferger, herunder verdens første passasjerferge med flytende hydrogen, og offshoreskip foruten at ladeløsninger utgjør en betydelig andel av porteføljen. På listen står dessuten oppført seks tørrlastskip og en taubåt.

– Taubåten er amerikansk. I høst ferdigstilte vi et spennende samarbeid med Amogy med utvikling av kraftsystemer, integrerte automasjonssystemer og sikkerhetssystemer for å demonstrere deres ammoniakkteknologi. Dette er et skritt i retning av å realisere utslippsfri sjøtransport med ammoniakk som drivstoff. Amogy har kontorer i New York, Houston og i Stavanger og er eiet av blant andre av Amazon. Samarbeidet med dem har blitt en døråpner for oss til det nordamerikanske markedet, sier Gunvald Mortvedt..

Helene Gundersen og Gunvald Mortvedt.

FJERNSTYRTE, AUTONOME FARTØY

Han gleder seg også over samarbeidet SEAM har med DeepOcean, Østensjø Rederi og Solstad Offshore som partnere innen hybrid diesel-elektrisk fremdrift med full automatisering og kraftelektronikkpakke i byggingen av fjernstyrte, autonome fartøy gjennom JV-selskapet USV AS. I tillegg til å levere kraft og automasjon om bord, leverer SEAM også systemene for automasjon og sikkerhet i ROC (remote operation center).

- Det ligger i dette at en USV er fjernstyrt, at den opereres uten bemanning om bord. Dette stiller store krav til at alle systemer fullt ut er mest mulig autonome. Funksjoner som ikke automatiseres, må gjøres tilgjengelig for fjernstyring. Dette igjen øker kompleksiteten og størrelsen for spesielt automasjonssystemet, men også kraftsystemet må tilpasses dette behovet i forhold til konvensjonelle bemannede fartøy, utdyper Mortvedt.

KJERNEKRAFT

Ammoniakk, hydrogen, batteri og kjernekraft. For SEAM betyr energibæreren mindre. Karmøy-bedriften leverer en sømløs integrering av kraft, automatisering og kontroll. Innenfor transoseanisk fart, altså skipsfart over lange strekninger, også kalt deep sea, er i dag verken ammoniakk, hydrogen eller batteri noen løsning. Men det er kjernekraft.

– Ja, kjernekraft kan bli løsningen for store skip på verdenshavene, og da er vi der med våre fremdriftsog automasjonsløsninger, smiler Mortvedt.

FULL KONTROLL I OSLOFJORDEN

En til halvannen million mennesker av Norges nær 5,5 millioner innbyggere bor rundt Oslofjorden. Alle som en av disse som bruker passasjerbåt til og fra ulike gjøremål, kan stole på at SEAM har kontroll på fremdriften. Gunvald Mortvedt og folkene hans har levert fremdrifts- og automasjonsløsningene til de tre helelektriske Nesoddbåtene og til de fem helelektriske «Oslofjord» I til V. Dessuten jobber de tett med Norled i utviklingen av en «batteribytterobot». Denne skal installeres i Pipervika like nedenfor Oslo Rådhus og kan beskues av alle promenerende på Aker Brygge.

– Ganske artig at dette kommer fra Karmøy, smiler Mortvedt.

MANGEL PÅ KOMPETANSE OG PLASS

Av de 160 ansatte er 100 ingeniører. Dessuten har SEAM hatt et rekordopptak på 21 lærlinger i 2024. Men kompetansetilgangen på Haugalandet er en utfordring.

– Vi har opprettet kontorer både på Stord og i Bergen. I Bergen har vi gjort det fordi vi mangler folk i vår egen region. Det blir litt til dette at bedrifter som vår, stjeler fra hverandre.

Med økningen i antallet ansatte og i aktivitet følger behovet for mer plass. SEAM har i 2024 fått ferdigstilt 2.115 nye kvadratmeter.

– Dette er fjerde byggetrinn her hos oss. Vi får mange nye kontorer i tillegg til mer plass for produksjon og lagring. Samlet areal er etter utbyggingen på 6.164 kvadratmeter, sier Helene Gundersen.

Fra SEAM sin produksjon på Husøy. Foto SEAM.

Et hav av juridisk kompetanse

Eurojuris Haugesund tilbyr regionens største juridiske fagmiljø, lokalt og internasjonalt. Vi bistår med alle typer rettsspørsmål og tvister.

Haugesund | Etne | Åkra

52 70 10 30 | eurojurishaugesund.no

Din totalleverandør av filter til maritim industri –kvalitet og pålitelighet i fokus!

post@dpfilter.no dpfilter.no

52 75 40 00

For 25 år siden var tonen at dykking offshore skulle avvikles. ROV skulle ta over alle oppgaver under vann i Nordsjøen. Men alt kan og bør ikke gjøres med ROV, det er verken kostnadsmessig fornuftig, eller operasjonelt mulig.

SubseaPartner i Haugesund lever i dag godt på det.

SubseaPartner dykker som aldri før

– Vi utfører overflateforsynt dykking ned til 50 meter på norsk- og britisk kontinentalsokkel. Ettersom alle for et par tiår tilbake snakket om at dykking offshore skulle ta slutt, har det vært lite rekruttering til bransjen. Vi er faktisk alene om å bygge opp kompetanse innen overflateforsynt dykking offshore på norsk sokkel, sier Anders Remøy Bertelsen som leder SubseaPartner.

Selskapet opplever en ny vår. Ikke bare fordi Vår Energi er blitt en veldig viktig kunde, men fordi røde tall og betydelig omsetningsfall for noen få år tilbake er snudd helt rundt. Som en del av den positive utviklingen inngår også rammeavtalen SubseaPartner vant med Equinor tidligere i 2024. Den omfatter dykkeintervensjonstjenester på den såkalte PRS-en foruten planlagte aktiviteter innenfor vanlige feltoperasjoner, byggeprosjekter og modifikasjoner.

STOLTENBERG

Anders Remøy Bertelsen og Pål Christian Meyer viser rundt på SubseaPartners lokasjon på Stoltenberg. Den innbefatter så vel vanlige kontorer som kaianlegg for mobilisering, lager og verksted. Men den innbefatter også noe mer. Noe litt mer udefinerbart. En dør inn til et lite kontor står på gløtt. På døren er sandblåst «Stolt-Nielsen Rederi AS». Og det lille kontoret er omgjort til «museum». Med rekvisitter etter Stolt-Nielsens tid på Stoltenberg. Jacob StoltNielsen jr. flyttet Stolt-Nielsen Seaway hit i 1985 og ble værende til 1999. På dørskiltet til høyre for kontordøren leser vi at Jon Are Hvalbye satt her. Hvem er han?

– Jo, det har seg slik at Jon Are har knytninger til kontoret vårt tilbake i Stolt-tiden da han jobbet med Stolt-Nielsens dykkeoperasjoner. Nå jobber han med dykking i Equinor og er vår hovedkontakt for beredskap og planlagt arbeid. Ganske utrolig, ikke sant, smiler Pål Christian Meyer.

Ja, det er i sannhet utrolig hva som har kommet ut av Jacob Stolt-Nielsens satsing på undervannsoperasjoner med utgangspunkt i Haugesund. Det hele tok til så langt tilbake i tid som for femti år siden, altså i 1974. SubseaPartner er et resultat av dette, sammen med flere andre selskaper i byen og regionen.

ET LEKENT ARBEIDSMILJØ

Men altså noe litt mer «udefinerbart». Den historiske atmosfæren på Stoltenberg er for så vidt ganske definerbar. Det er ikke bare på kontoret til Jon Are Hvalby at vi finner historiske gjenstander. Utenfor er

SubseaPartner har sitt eget lille “museum”.

utstilt dykkerutstyr som kan skrive seg noen tiår tilbake i tid, men i etasjen under står utstilt dykkerutstyr som må være hundre år gammelt. Likevel; det er ikke en gammelmodig gjeng vi er på besøk hos. På Stoltenberg finner vi i dag de mest avanserte dykkesystemene som finnes i verden for bruk offshore under de strengeste krav og krevende forhold.

Og så var det menneskene da!

Da er det nok å se på organisasjonskartet. Skal vi si at dette like mye illustrerer et dukkehus, eller et sted hvor de ansatte kan utvikle seg? Det var dette med noe udefinerbart…

I lager- og verkstedhallen under kontorene er den lille havfruen malt over en hel veggflate. Med en skattkiste full av dukater, en havhest og en dykker som kommer ned fra havoverflaten, eller fra taket om du vil. Jo da, her skulle alle muligheter ligge. Mer kan vi ikke si om det.

VERDIENE

Men det kan Anders Remøy Bertelsen.

– Vi har definert noen kjerneverdier. I disse ligger at vi først og fremst skal være ærlige, inkluderende og positive, men også at vi skal ha det gøy på jobb, sier han.

I bunn for det hele ligger uansett det operasjonelle. SubseaPartner driver altså med dykking. Det betyr at dykkeren i bunn og grunn er hele selskapets fokus. Hans eller hennes arbeidsmiljø og sikkerhet betyr alt.

– Du kan godt si at det er som en trakt. Hele vår organisasjon er til for at den ene eller de to dykkerne vi har under vann tilknyttet en operasjon, skal lykkes med jobben. Men langt viktigere er at jobben utføres på en trygg måte. Derfor er vi andre til for å understøtte dykkeren. Så følger det av dette at dykking offshore i dag er noe annet enn for 50 år siden, i den såkalte pionerdykkingens tid. Det er faktisk veldig viktig å få frem at med alt arbeidet med utvikling innen sikkerhetskultur, teknologi, regulatoriske krav og utdanning over et halvt århundre, så fortjener ikke lengre dykking offshore det negative rykte fra fortiden. Offshore dykking er en helt trygg og kostnadseffektiv løsning nå og i fremtiden, sier Bertelsen.

Organisasjonskartet til SubseaPartner. Illustrasjon ­ Linn Isabel Eielsen.

Pål Christian Meyer (t.v.) er leder for forretningsutvikling i SubseaPartner. Anders Remøy Bertelsen er daglig leder.

TESS Karmøy er en del av TESS Vest. På forsommeren i 2024 feiret sistnevnte at milliarden i omsetning er nådd. – Det går så det suser også her hos oss, sa Sven Egil Ytreland i TESS Karmøy.

Millardfest for TESS Vest

Like ved TESS sin lokasjon på Husøy lå Solstad Offshores «Normand Navigator».

– Vi har hatt en del arbeid om bord når skipet har ligget for mobilisering, sa Ytreland.

TESS Karmøy er Solstad Offshore sitt kontaktpunkt for TESS sine leveranser globalt. Samlet omsetter TESS for over seks milliarder kroner.

– Vi har utviklet samarbeidet vårt med Solstad over tid. Rederiet er blitt en viktig kunde for oss, men vi leverer også til andre aktører her i fiskerihavnen, og til for eksempel Norsk Hydro like sør for oss. Egentlig har TESS kunder i alle bransjer.

Det handler om slanger og rør, verktøy og maskiner, bekledning, ja en rekke produkter.

Sven Egil Ytreland i TESS Karmøy utenfor avdelingens lokasjon på Husøy.

– Vi har utviklet et eget oppfølgingssystem som vi kaller «TESS Hose Management». For eksempel har alle slanger om bord i et skip som vi har levert til, en egen id-merking. Når noe skal skiftes ut, er det nok å vise til denne merkingen, og vi sørger for utskifting. TESS er til stede i en rekke offshorebaser rundt om i verden, så arbeidet går smidig, forklarer Sven Egil Ytreland.

Han har nå tittel «teknisk salg», men ledet inntil på vårparten i 2024 TESS Karmøy. Nå har Tor Harald Berg overtatt.

– Jeg begynte hos TESS Karmøy for 25 år siden. I om lag 18 år har jeg vært daglig leder. Dette er en fin og spennende arbeidsplass, smiler Sven Egil Ytreland.

Omsetning – verft

For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) Omsetning mrd. 18,93 + 14 %

Samlet omsetning i 2024 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 18,93 milliarder. Av dette gjaldt kr. 15,95 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, mens kr. 2,98 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. For offshore- og skipsverft er det en oppgang i omsetningen fra i fjor på 12,3 prosent.

(NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for omsetningstall som sysselsettingstall.)

Kontraktsmassen oppgis til kr. 66,21 milliarder mens den i fjor på dette tidspunktet ble meldt til 71,06 milliarder kroner. Selv om det er en liten nedgang i kontraktsmassen, er den fortsatt historisk høy. Slik lover den svært bra for aktiviteten fremover så vel innenfor fornybart som olje og gass.

Edda Wind Management og EMP Secure har inngått samarbeidsavtale

Avtalen ble inngått på sensommer i 2024 og omfatter IT-drift og sikkerhetstjenester. - Vi hadde en god evalueringsprosess med fire forskjellige tilbydere, men landet på EMP Secure, sier Rune Strøm Stange i Edda Wind Management.

EMP Secure skal levere en hybrid tjenesteleveranse til Edda Wind.

- Havvindrederiet har behov for fleksibilitet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet i sin IT-infrastruktur, het det i en pressemelding.

Inkludert i avtalen skal EMP Secure drifte skipene til Edda Wind. Disse brukes til å transportere personell og utstyr til vindparker offshore. Skipene har avansert teknologi som krever høy grad av IT-kompetanse og sikkerhet.

EMP Secure har en dedikert Ship Services-avdeling for å ivareta de særskilte behovene til rederinæringen. Selskapet har utviklet sitt eget skybaserte design.

- Vi har god lokal kompetanse med fokus på automatisering og fjernarbeid. Vi reiser også ut til skipene ved behov. Gjennom teamet vårt leveres IT-støtte til ulike rederier og en verdensomspennende flåte, sier Dag Haaland, salgsdirektør i EMP Secure.

Rederinæringen møter et økende trusselbilde innenfor cyber.

- Gjennom et partnerskap ønsker EMP Secure å sikre verdiene til Edda Wind på en best mulig måte, het det i pressemeldingen som gikk ut i slutten av juli 2024.

Cybersikkerhet er blitt stadig mer aktuelt i skipsfarten og en rekke nye krav har kommet den siste tiden.

- Vi hadde en god evalueringsprosess med fire forskjellige tilbydere, men landet på at EMP Secure var en konkurransedyktig og trygg partner for oss. De viste god

forståelse for vårt behov, sier Rune Strøm Stange, Vice President Technical Operations i Edda Wind Management.

- EMP Secure leverer IT-sikkerhets- og driftstjenester og er en del av Hatteland-konsernet. Selskapet har en multicloud-leveransemodell der standardiserte tjenester leveres fra egen høysikret fjellhall i kombinasjon med offentlige skyløsninger fra bl.a. Microsoft og Amazon Web Services. Med særlig tyngde innen sikkerhet og compliance, opplever vi sterk interesse blant annet fra aktører innen rederinæringen, het det avslutningsvis i pressemeldingen.

Salgsdirektør Dag Haaland i EMP Secure (t.v.) og Rune Strøm Stange i Edda Wind. Foto EMP Secure.

Headhunted tilbake til Havyard

Sveinung Vestbø var produksjonsdirektør hos Havyard i Leirvik før han ble leder for Bømlo Skipsservice. 1. mars går turen nordover igjen. Men han kommer til å savne den unike maritime klyngen i Sunnhordland og på Haugalandet.

– Jeg kan ikke få rost det lokale maritime miljøet nok. I Langevåg, i Sunnhordland og på Haugalandet. Helt fantastisk, sier Vestbø.

Og det samme kan i grunnen sies om ham selv. Han har tatt Bømlo Skipsservice fra en omsetning fra 51 millioner kroner i 2019 til dagens nærmere 240 millioner. Nær fem-gangeren på fem år, med andre ord. I dag heter verftet i Leirvik Tersan Havyard etter oppkjøp fra den tyrkiske verftsgrupperingen i fjor.

– Jeg har stor tro på den nye modellen. Tersan vil investere mye i det norske verftet sitt og tilføre Tersan Havyard betydelig nybyggingsaktivitet, men verftet i Norge vil dessuten være kontraktspart for rederiene for alle prosjektene som blir inngått med Tersan Havyard, sier Sveinung Vestbø.

Han går til en enda større lederoppgave enn han har hatt i Langevåg, i alle fall om vi måler i omsetningens størrelse og antallet ansatte. Tersan har drøye 5.000 ansatte i Tyrkia. Verftet i Leirvik vil i løpet av høsten 2025 ha mellom 400 og 500 inklusive innleie. Ordreboken til Tersan Havyard er kommet opp i nær to milliarder kroner.

– Men det var like fullt en vanskelig beslutning å ta etter å ha fått tilbudet. Det var tross alt ikke jeg som søkte. Så jeg måtte går flere runder med meg selv, understreker han.

Fremtiden til Bømlo Skipsservice ser han lyst på.

– Vi har håndtert den store veksten de siste årene med et topp moderne anlegg og i fellesskap med alle våre fantastiske ansatte, gode eiere og kunder som viser oss stor tillit.

Mer reising, i alle fall målt i pendling, blir det likevel ikke. Sveinung Vestbø bor i Norheimsund og har ukependlet til Langevåg.

– Reisen nordover fra Norheimsund til Leirvik i Sogn blir ikke så mye lenger, smiler han.

Sveinung Vestbø har hatt flere jern i ilden i Sunnhordland og på Haugalandet enn bare å være administrerende direktør for Bømlo Skipsservice. Han har blant annet også sittet som vara til styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland og har møtt i flere styremøter.

Sveinung Vestbø

Samarbeidspartner for bruk av ny og grønn teknologi

Norge som sjøfartsnasjon er internasjonalt helt i tet. Vår oppgave er å legge til rette for en grønnere og tryggere framtid i den maritime sektoren.

– Vi skal sørge for et regelverk som er tilpasset de nye teknologiene, samtidig som sikkerheten ivaretas. Det gjør vi i dialog med næringen. Regelverket må ikke hindre utvikling og bygging av nye fartøyer, sier konstituert sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.

Utviklingen innen digitalisering, automatisering og valg av grønne alternativer skjer i et høyt tempo. Sjøfartsdirektoratet ønsker å være en pådriver for denne utviklingen.

I Sjøfartsdirektoratet har vi opparbeidet oss bred erfaring og relevant kompetanse innen ny teknologi.

Har du eller din bedrift planer eller prosjekter som involverer bruk av ny teknologi? Kanskje er dere usikre på om det finnes relevant regelverk? Ta kontakt med oss!

Fakta om Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet bidrar til å sikre Norges posisjon som en ledende sjøfartsnasjon, og til å styrke det norske flaggets positive omdømme. Sjøfartsdirektoratet har en sterk rolle i den norske maritime klyngen og i internasjonale fora gjennom aktiv deltakelse og involvering.

Vil du vite mer?

Skann QR­koden for mer informasjon.

Alf Tore Sørheim. Foto: Sjøfartsdirektoratet

Det store subsea­eventyret

I rekken av møtekvelder som markerer store skifter i regionens næringsutvikling, var turen kommet til etableringen av DeepOcean i 1999. Men den etableringen er bare en del av historien.

Det er tidligere leder i Næringsforeningen Haugalandet og tidligere journalist Egil Severeide som står bak møtekveldkonseptet. Han har tidligere behandlet byggingen av Nordsjøhallen på HMV, nå Aibel, og utflyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund.

Etableringen av DeepOcean som selskap med registrering i Brønnøysund den 8. april 1999, skulle vise seg å bli skjellsettende for den videre utviklingen

av undervannsmiljøet i så vel sjøfartsbyen som i regionen for øvrig.

Olaf Alexander Hansen som leder DeepOcean Europe og er plassjef i Haugesund, kunne fortelle at konsernet samlet i 2024 vil omsette for rundt 8 milliarder kroner hvorav om lag 80 prosent «spinner ut» fra Haugesund, som han uttrykte det. Han forutså videre en dobling av omsetningen fem år frem i tid. Bare i Haugesund har DeepOcean 300 ingeniører i

Disse fire karene har lagt grunnlaget for en samlet omsetning i 2024 for henholdsvis Reach Subsea, DeepOcean og Imenco på rundt regnet 12 millarder kroner. Regnet i antall arbeidsplasser lokalt og globalt dreier det seg om i overkant av 2.100. F.v. Jostein Alendal, Kåre Johannes Lie, Gerhard Skåleskog og Geir Egil Østebøvik.

Vi er utrolig takknemlige overfor gründerne i DeepOcean, sa dagens sjef for Europa i selskapet, Olaf Alexander Hansen.

arbeid ved kontoret i Karmsundgata. Dessuten jobber mange lokale offshore. Samlet har konsernet nær 1.400 ansatte.

Det begynte med 4,5 millioner kroner i 1999 og elleve ansatte ved utgangen av året.

Men som sagt, etableringen av DeepOcean er bare en del av historien, for det var noe før 1999, og DeepOcean har gjort mer enn «å spinne» omsetning med utgangspunkt i virksomheten i Haugesund.

Det som var før, var ikke minst Stolt-Nielsen Seaway fra 1974, med Jacob Stolt-Nielsen jr. som den store undervannsentreprenøren, og med dykkerpioneerer som Magne Vågslid på lønningslisten, men nevnt ble

Reach Remote scale up er det viktigste vekstområdet i Reach

Subsea, sa Birgitte W. Johansen og pekte med dette på Reach Subsea sin satsing på fjernstyrte, autonome farkoster.

Ingunn Øvereng Iveland presenterte Imenco. ­ Vi har en omsetning på en millard og 450 ansatte, sa blant annet hun.

også Ole Andreas Knutsen som prøvde å dra i gang ny undervannsaktivitet som et nytt bein å stå på da det gikk nedover med den tradisjonelle rederivirksomheten. At det i februar 1999 ble kjent at det som da var blitt til Stolt Comex Seaway, skulle flytte virksomheten selskapet hadde i Haugesund til Stavanger, muliggjorde en raskere vekst for DeepOcean som på dette tidspunktet var under etablering. Mye god kompetanse ble raskt tilgjengelig.

Det som kom som en følge av DeepOcean, var svært mye, men to selskaper som kan sies å stå i en forlengelse av etableringen, er Reach Subsea og Imenco. Jostein Alendal var blant gründerne i DeepOcean, men solgte seg helt ut da Trico Marine kjøpte selskapet i 2008. Det gav støtet til etableringen av Reach Subsea samme år. I 2011 kom en annen av gründerne i DeepOcean inn, nemlig Kåre Johannes Lie, og i 2012 gikk Reach Subsea på børs.

– Vi gjorde det med kun seks ansatte, men har hittil i år omsatt for to milliarder kroner og har nå 450 ansatte, sa finanssjefen i Reach Subsea, Birgitte W. Johansen.

Også Imenco er blitt et milliardkonsern etter at Geir Egil Østebøvik kjøpet selskapet i 1999. Da hadde han forlatt Stolt Comex Seaway og var klar for å etablere sitt eget. Ny administrerende direktør fra den 1. oktober i år er Ingunn Øvereng Iveland. Hun presenterte selskapet av i dag fremfor de vel hundre fremmøtte i Haugesund Folkebibliotek.

Reach Subsea og Imenco er sammen med DeepOcean i dag bærebjelker i det regionale undervannsmiljøet, men også andre, store bedrifter inngår i subsea-klyngen. En ting er offshorerederiene som står for båtleveranser, men nevnt ble også selskaper som Kystdesign, NOR Offshore Rental og Subseapartner.

Faksimile av forsiden til Haugesunds Avis den 9. april 1999, dagen etter at DeepOcean er blitt etablert. Overskriften "Nytt dykkarselskap" var misvisende, men oppslaget ble lagt merke til av mange som kom til å følge undervannsenreprenøren i tiden fremover. F.v. Kåre Johannes Lie, administrerende direktør, Johan Rokstad og Lars Peder Solstad fra henholdsvis Østensjø Rederi og Solstad Offshore.

DeepOcean – et eventyr under vann

Slik lyder bokens tittel. Datoen er den 8. april. Jubileet er 25 år. Årstallet er altså 1999. Men vi begynner et par måneder tidligere.

I bilen på veg inn til Kårstø står radioen på. Arne Wathne er med. Også Kåre Johannes Lie. Det blir stille i bilen. De lokale nyhetene presenteres av NRKs nyhetsoppleser i Stavanger:

- Stolt Comex Seaway flytter fra Haugesund til Stavanger.

De skal inn til Statoil for å presentere planene om etableringen av et nytt subsea-selskap. Nå blir det klart at deres tidligere arbeidsgiver skal ut av lokalene på Stoltenberg, men langt viktigere er at mye survey-kompetanse blir tilgjengelig. Hele miljøet på Stoltenberg vil ikke flytte til Stavanger, eller begynne en pendlertilværelse over Boknafjorden. Der og da bestemmer de seg. Det som skal komme til å bli DeepOcean skal også tilby survey-tjenester, sammen med ROV-tjenester for øvrig. Dette skal Statoil få vite. Samme dag. I møtet de har avtalt.

Så tilfeldig er verden. Så mye er avhengig av flaks. Å være der på det rette tidspunktet. Det er nesten

som vi kan avslutte historien om DeepOcean her, men det kan vi selvsagt ikke. Den er nettopp begynt, og vi har ikke engang begynt med begynnelsen.

Og dette er viktig å merke seg. Begynnelsen! Fordi alt for mange tror at begynnelsen var at Stolt flyttet til Stavanger. Slik var det ikke!

Nei, slik var det ikke, men akkurat nå kan vi ikke hefte oss videre ved dette. Akkurat nå må vi heller prøve å få tak på hvilket selskap som egentlig var i sin spede begynnelse for 25 år siden. Som til sammen fem gründere stod bak; Kåre Johanne Lie, Arne Wathne, Gerhard Skåleskog, Jostein Alendal og Per Arne Strømø.

DEEPOCEAN – ET EVENTYR UNDER VANN.

Langt ute i havet er vannet så blått som bladene på den vakreste kornblomst og så klart som det reneste glass. Men det er meget dypt, dypere enn noe ankertau når. En måtte stille mange kirketårn ovenpå hverandre for å rekke fra bunnen og opp over vannet.

Slik setter H. C. Andersen ord på eventyret under vann, men dybdene i fortellingen om DeepOcean rekker lenger enn til den lille havfruens forunderlige verden i havdypet. Disse dybdene innbyr til refleksjon rundt hva DeepOcean egentlig var og fortsatt er. Riktignok kan sikkert alle være enige i at en omsetningsvekst gjennom et kvart århundre fra noen få millioner til nær seks milliarder, og en sysselsettingsvekst fra et titalls til nær 1.300 medarbeidere, i seg selv er et eventyr, men vi må spørre:

Hvordan kunne noe slikt lykkes? Hvordan ble et slikt eventyr til, og hvor ligger forutsetningene for at det skal fortsette?

Jeg har bare skrevet en bok om DeepOcean. Lest hva andre har skrevet, hva DeepOcean har skrevet om seg selv, i årsberetninger og pressmeldinger, og snakket med mange som har arbeidet i selskapet, hvorpå min fortelling er blitt til.

MIN FORTELLING!

Jeg har ikke noe fasitsvar. Nei, slett ikke, men fortellingen leder like fullt entydig frem mot dagens kjerneverdier:

Attitude, courage og teamwork.

Forkortet ACT. Handling, «can do», stå-på-vilje, evnen til å snu seg raskt rundt, men like mye holdninger, mot og lagarbeid. Et ønske om å bygge noe. Et ønske om å gjøre det i åpenhet, hvor ingen skal måtte kjenne på andres fordømmelse i fellesskapets søken frem mot den beste løsningen. Et ønske om å dele, vinne nettopp den kontrakten, ta DeepOcean videre.

Astrid Margrethe Lie og Johanne Halvorsen Øveraas er i dag henholdsvis HR Director Europe og Deputy Managing Director Europe. Med ACT på kjellerdressen, Atttitude, courage og teamwork. Her om bord i Edda Freya.

SAMMEN!

Året da DeepOcean ble til var Kjell Magne Bondevik statsminister i Norge. Bill Clinton var president i USA, og Lewinsky-saken overskygget amerikansk politikk. Senatet hadde saken til behandling i januar og februar dette året. I Haugesund var Finn Martin Vallersnes ordfører, og oljeprisen hadde i noen måneder før registeringen av DeepOcean i Brønnøysund den 8. april vært nede i 10 dollar fatet.

Arne Wathne og Kåre Johannes Lie

Siden kom finanskrisen. Siden kom etterspørselsboom i offshoremarkedene. Siden kom offshorekrisen. Siden kom pandemien. Siden kom ny etterspørselsboom.

Noen ville ha føyd til, … at etter Bondevik kom Stoltenberg, deretter Solberg, deretter Støre.

De ville ha hatt et poeng, for DeepOcean sin 25-årige historie handler ikke bare om oppturer og nedturer, riktignok mest det første, men også om demokrati.

DEMOKRATI?

Ja, også demokrati, men ikke bare demokrati. Demokrati og kompetanse! En bedriftskultur bygget på medansvar, innflytelse og kunnskap! Dessuten klyngetenkning!

De fem gründerne bak DeepOcean var medeiere i selskapet. Samlet satt de den første tiden på en tredjedel av aksjene. Kompetansen sin hadde de, litt forenklet sagt, fra Stolt og fra århundrer med maritim næringsvirksomhet på Haugalandet.

Hvem var så de øvrige eierne i disse første årene?

De som faktisk gjorde DeepOcean mulig. Det var to lokale rederier. Solstad Offshore og Østensjø Rederi eide en tredjedel hver. Slik er det ikke i dag, men klyngetenkningen lever i beste velgående. Bak dagens Remota og USV, det siste i teknologiutvikling, et skritt i det grønne skiftet, står, ja nettopp, DeepOcean, Solstad og Østensjø.

Også nye medarbeidere ble i de første årene tilbudt eierskap gjennom opsjonsprogrammer. I desember 2005 ble det børsnotering. Senere kom et oppkjøpsforsøk fra DOF og en full overtakelse fra Trico Marine. Da finanskrisen rev grunnlaget under sistnevntes eierskap, kom obligasjonseierne inn, og i 2016, midt under offshorekrisen, nåværende eier, Triton.

Men uavhengig av eierskapet har hele tiden filosofien vært å holde på den unike bedriftskulturen. Tuftet på medarbeidernes kompetanse og evne til å snu seg raskt rundt, gripe mulighetene og løfte i flokk. Hvorfor ofrer de seg? Fordi de opplever å være en del av noe større enn dem selv. Noe de vil bruke tiden sin på. Selvsagt for betaling, men slett ikke bare dette!

Alle kvinner og menn på «dekk». Full kjørecontainer for ROV med alle ROV­operatørene i anledning skiftoverføring mellom dag og natt på Dina Star i 2023. Alle på nattskiftet må få vite hva dagskiftet har gjort av arbeid.

Det første jeg kjente på da jeg begynte å skrive om DeepOcean, var at det ville bli viktig å beskrive denne særegne bedriftskulturen, men dette ble også det vanskeligste. Det er lettere å skrive om harde fakta, slik som oppkjøp, fusjoner, børsnotering, aksjekurser, nye skip, finans og regnskapstall. Mennesker er så mye vanskeligere å begripe.

For å bøte på dette, ba jeg Øyvind Mikaelsen om hjelp. Han var i Stolt Comex Seaway da DeepOcean oppstod som en konkurrent. Han fulgte DeepOcean fra sidelinjen helt frem til han selv ble tilbudt stillingen som toppsjef med tiltredelse den 1. mai 2018.

HVA VAR DET HAN HADDE SETT?

HVA HADDE HAN SKJØNT?

- Fra vår spede begynnelse til dagens suksesser har hvert kapittel vært preget av entreprenørskap, fellesskap, engasjement og viljen til å vokse sammen. Denne jubileumsboken er ikke bare en feiring av tall og prestasjoner, men en hyllest til de menneskene som har gjort alt dette mulig - våre grunnleggere som våget, våre unike ansatte med sine «can do» egenskaper, våre partnere, og ikke minst, våre lojale støttespillere, skriver Øyvind i forordet.

Demokratiet sies ofte å være truet i dag. Både ute og hjemme. Da har det en verdi også i et større perspektiv som selskap å bygge en bedriftskultur som inkluderer. En kultur som gjør at medarbeiderne

opplever å ta del i noe større enn seg selv. Ja, det handler om demokratiet i stort, men også om klimakrise og tiltak for å lykkes med det grønne skiftet. DeepOcean har som målsetting å kutte 45 prosent av klimautslippene innen 2030 og operere utslippsfritt i 2040.

Denne erkjennelsen av å være en del av noe større enn seg selv, av betydningen av en god bedriftskultur, kompetanse, klyngetenkning og DeepOceans plass i et større bilde, tror jeg i bunn og grunn har gjort at DeepOcean er blitt til et eventyr under vann, og denne erkjennelsen tror jeg er DeepOceans største verdi å bygge fremtiden på.

Derfor blir det ikke noe «snipp, snapp, snute» i dette eventyret, men en fortsettelse.

Eller som H. C. Andersen har sagt det i «Den lille havfrue»:

Om tre hundre år svever vi slik, helt inn i Guds rike! «Vi skal komme dit før», var det en som hvisket.

Kommentar v/ Sverre Meling jr. ­ daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

Øyvind Mikaelsen har vært administerende direktør i DeepOcean fra 1. mai 2018.

Omsetning – rederier

For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

Omsetning

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2024 kr. 43,57 milliarder, en oppgang fra 2023 på 4,07 milliarder kroner. Oppgangen fordeler seg på alle segmenter og kommer til tross for en liten nedgang i antallet skip i operasjon.

Rederiene melder at de har 41 skip i ordre med samlet kontraktsverdi på kr. 44,54 milliarder. I fjor var tilsvarende tall 36 skip i ordre for kr. 48,63 milliarder. 11 av skipene i ordre er innenfor tørrlastsegmentet, 2 er innenfor offshore, 1 er taubåt, 2 er innenfor havbruk, 14 er innenfor LNG-tank, 5 er bøyelastere og 6 er spesialskip for offshore vind.

To av skipene skal bygges i Norge, resten i utlandet. 25 av skipene planlegges å ha norsk flagg.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 266 skip. Nå er antallet 262. 160 av skipene har norsk flagg mot 163 i fjor.

Rogalandstinget 2024. F.v. Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, stortingsrepresentantene Margret Hagerup (H), Aleksander Stokkebø (H), Lisa Marie Ness Klungland (SP), Tor Inge Eidesen (SP), Tina Bru (H), Torstein Tvedt Solberg (AP), vararepresentant Naomi Wessel (Rødt), stortingsrepresentantene Terje Halleland (FrP) og Roy Steffensen (FrP), vararepresentant Paal Kloster (SV) og Bernt Jæger, adm. dir. i Næringsforeningen Haugalandet.

Nullutslipp fra offshoreskip på sokkelen?

Marie Launes i Eidsvik Offshore stilte spørsmål om realismen i et nullutslippskrav overfor stortingspolitikerne fra Rogaland på det såkalte «Rogalandstinget» den 21. oktober. Hun hadde selv svar å meddele.

Bakgrunnen er at det i regjeringens samarbeidsplattform fra Hurdal heter at det skal stilles krav om lavutslippsløsninger «fra 2025 og nullutslipp fra 2030 til offshore supplyskip» samtidig som Stortinget har vedtatt utslippsfrie offshoreskip innen 2029.

Men hvordan dette vedtaket skal forstås og implementeres er fortsatt uklart. Gjelder det for eksempel kun nybygg, eller hele den eksisterende flåten?

Launes er bærekraftsdirektør hos Eidesvik Offshore.

– Eidesvik får verdens første ammoniakkdrevne offshorefartøy med ombyggingen av Viking Energy i Apollo-prosjektet. Hun skal på ammoniakkdrift for Equinor fra 2026, og med en ammoniakkmotor skal vi oppnå 70 prosent reduksjon i klimautslippene. Ikke alle eksisterende forsyningsskip er egnet til ombygging til nullutslipp, og et absolutt krav om dette vil kunne være ineffektivt, kunne Marie Launes fortelle Rogalandsbenken.

Samtidig pekte hun blant annet på at krav om fallende utslippsintensitet for eksisterende skip kan være et alternativ.

Likevel mente hun det vil være realistisk å se på nullutslippskrav for nye skip, vel og merke forsyningsskip.

– Disse utgjør den største andelen av offshoreskip på sokkelen. De har en forutsigbar ruteprofil, er

regelmessig i havn, benyttes av alle operatørselskapene, går i stor grad på lange kontrakter og er relativt sammenlignbare, forklarte Launes.

Hun uttrykte større usikkerhet knyttet til konstruksjonskipene.

– De har en langt mer uforutsigbar ruteprofil enn konstruksjonsskipene, gjerne med lange perioder til havs, og de har kortere prosjektkontrakter i ulike deler av verden.

Elefanten i rommet er uansett kostnadene. Hvem skal betale?

– Krav om null- og lavutslipp koster svært mye å implementere. Rederiene har ikke muligheten for å ta slike kostnader. Derfor må Enova og det øvrige virkemiddelapparatet innrettes med tanke på å kunne støtte omstillingen for offshorefartøy. Dessuten er det veldig viktig at vi får et CO2-fond på plass der avgiftene skipsfarten betaler går tilbake til omstillingstiltak, og jeg vil også peke på differansekontrakter som er godt verktøy, sa Marie Launes.

Vindafjord kommune med i Maritimt Forum

Mange av kommunane på Haugalandet og i Sunnhordland har lenge vore med, og i 2024 kom altså også Vindafjord inn. – Høgst naturleg. Maritim næring veg tungt hos oss, seier Halfdan Krohn-Brekke.

Krohn-Brekke er kommunalsjef for samfunnsutvikling i kommunen.

– På sparket nemner eg Westcon, Arriva, Omega, Hatteland og AF Decom som verksemder med tilknytning til både maritim næring og til kommunen vår, utdjupar han.

Og med det seier Krohn-Brekke at det er snakk om så vel milliardomsetning som mange arbeidsplassar.

– Vindafjord har vekst i folketalet, og skal me lykkast med slik vekst frametter, er næringslivet vårt heilt avgjerande. Difor vel me å støtte opp om arbeidet i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. Det var eit einstemmig formannskap som som sa ja til medlemskap.

- Maritimt Forum gjer ein viktig jobb for å fremje og støtte den maritime næringa. Eit medlemskap er fyst og fremst for å støtte dette arbeidet, men også for å i større grad ta del i nettverkene kring forumet. Den maritime næringa er ein viktig del av kommunens næringsliv, heitte det i saksframlegget til møtet.

Marie Launes er bærekraftsdirektør hos Eidesvik Offshore.

F.v. ordførar i Vindafjord kommune, Ole Johan Vierdal, kommunalsjef samfunnsutvikling, Halfdan Krohn­Brekke og kommunedirektør Yngve Folven Bergesen. Foto Vidafjord kommune.

«Sjøblindhet» kan kureres!

Direktøren for beredskapsavdelingen i Rederiforbundet, Audun Halvorsen, lanserte et nytt, treffende begrep på Haugesundkonferansen; «sjøblindhet».

Det handler om at det norske samfunnet med 5,5 millioner mennesker og under en promille av verdens samlede befolkningen, ikke har forstått betydningen av at landet vi bor i er verdens femte største sjøfartsnasjon målt i verdi av utenriksflåten.

Verdens femte største målt i verdi! I et av verdens minste land målt i befolkning!

Det eneste lignende begrepet nordmenn kjenner til er «snøblindhet». Det må være fordi vi er blitt så godt vant i årene siden forrige verdenskrig, at det kun er sportslige aktiviteter som teller.

Det kan komme til å koste oss dyrt. Ikke bare med hensyn til fortsatt verdiskaping, men også i en ny krigs- eller konfliktsituasjon.

Nå har vi heldigvis ingen grunn til å tro at det skal gå så langt, men forberedt må vi være. Derfor samlet Stortinget seg våren 2024 om en svært ambisiøs langtidsplan for Forsvaret. Forsvarsminister Bjørn A. Gram presenterte denne for Haugesundkonferansen med hovedvekten på Sjøforsvaret og på den maritime næringens betydning for totalforsvaret. Han levnet liten tvil om hvor viktig begge deler er hver for seg og sett i sammenheng.

Forsvarsministerens innlegg fulgte et innlegg fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss hvor statsråden blant annet fortalte om en reise til Sør-Korea hvor hun hadde fått syn for sagn om hvor stor den norske maritime næringen er i utlandet. I morgenstillhetens land har norske rederier et omfattende byggeprogram fulgt av norske, maritime leverandører.

Så sjøblindhet kan kureres! Det handler kun om tiden vi står og går i. Verken forsvarsministeren eller fiskeri- og havminister innbød til skitur på fjellet. De var mer opptatt av de store trafikkårene på sjøen. Så om ikke lang tid ser vi nok eget land og verden for øvrig med friske øyne. Vi kan i alle fall håpe!

Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

Fiskeri­ og havminister Marianne Sivertsen Næss åpnet den maritime uken, hvor Haugesundkonferansen inngår, fra ordførerens talerstol i bystyresalen i Haugesund Rådhus.

Samlet omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter

For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Sysselsatte - samlet for lokal maritim næring

For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft.

Samlet antall sysselsatte i 2024 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 18.558 (årsverk). Dette er en økning i antall sysselsatte på 1.176 personer fra 2023, eller 6,8 prosent. Innleiet arbeidskraft inngår ikke i tallene.

De sysselsatte fordeler seg slik på kommunene:

Sertifisert miljøfyrtårn og nye kontorer

samtidig

Samtidig som ordføreren i Haugesund, Nils Konrad Bua, kunne gratulere

Maritim Opplæring Sørvest som «Miljøfyrtårn», kunne han legge til gratulasjon med nye lokaler.

F.v. ordføreren i Haugesund, Nils Konrad Bua, Aina Lehmann, ansvarlig for sertifiseringsprosessen hos Maritim Opplæring Sørvest, daglig leder Inge Jarl Auestad og styreleder Per Stange.

Å bli sertifisert som «Miljøfyrtårn» innebærer å følge visse standarder for bærekraftig drift. Det er ordføreren i den enkelte kommune hvor virksomheten hører hjemme som tildeler sertifikatet.

For Maritim Opplæring Sørvest ble dagen for tildelingen litt mer. Opplæringskontoret med oppfølgingsansvaret for 430 maritime lærlinger og med 50 medlemsrederier hjemmehørende fra Sogn i nord til Kristiansand i sør har i alle år siden etableringen i 1996 holdt til i Sjøfartsbygget på Indre kai i Haugesund. I 2024 var det imidlertid på tide med en renovering av kontoret og slik ble ordførerens besøk også til en markering av gjenåpnede lokaler.

– Vi begynte med flikking på en list og lysarmaturer som måtte repareres og endte opp med at huseier Hagland bestemte seg for å totalrenovere hele etasjen. Nå har vi fått hensiktsmessige kontorer i et mye åpnere lokale, sa opplæringskontorets leder, Inge Jarl Auestad.

Flere av medlemsrederiene var til stede med HRdirektør Per Stange fra Solstad Offshore i spissen i egenskap av å være styreleder for Maritim Opplæring Sørvest.

KIS MARITIME AS

KIS MARITIME AS er bindeleddet mellom sjøfartsnæringen og KIS Gruppen som samlet kompetanseenhet.

Vi tilbyr et fullstendig program for kontroll, sertifisering, reparasjon, MRT, rådgivning, service og forebyggende vedlikehold av alle fartøyets løfteinnretninger og LSA utstyr.

Avdelinger i Bergen og Haugesund, med godt utstyrte verksteder for større oppdrag

kis.maritime@kis.no

Vi skal bidra til at flere bedrifter innen maritim sektor lykkes

Hos oss blir bedrifter, lag og foreninger tatt godt vare på av lokale rådgivere. Med økonomien på stell, hjelper vi deg å lykkes.

Skipsfartshistorie som lagbygging for

Haver

Haver Advokatfirma møttes ultimo august i Haugesund for lagbygging faglig og sosialt. Skipsfartshistorien fulgte dem fra Rådhuset via Rederiforeningen til Vibrandsøy.

Haver har kontorer i Stavanger, på Bryne og i Haugesund hvorav sistnevnte ble opprettet så seint som i 2023 med innflytting i nye lokaler i toppetasjen av “DNB-bygget” i 2024.

På Rådhuset fortalte ordfører Nils Konrad Bua om gaven i 1921 på en million kroner fra skipsreder Knut Knutsen O.A.S., i dagens pengeverdi rundt 26 millioner kroner, som la grunnlaget for byggingen av Rådhuset.

I Haugesund Rederiforening møtte den juridiske kompetansen i Haver alle formenn og styreledere fra Johannes Sundfør i 1910 til sist avtrådte styreleder Synnøve Seglem. Riktignok i form av ledernes portretter lyssatt med fortellinger om dette og hint. Herunder veksten i tonnasje som på dette tidspunktet, altså i august 2024, talte 161 skip verdt 115,5 milliarder kroner foruten et nybyggingsprogram på 35 skip til en investering av rundt 50 milliarder kroner.

Deretter gikk turen gjennom Smedasundet mot sør ombord i “Johanne Karine”, forbi Stoltenberg med fortellingen om Botholf Stolt-Nielsen og hans barnebarn Jacob jr. sine meritter fra sild til subsea og deretter fortellingen ute i Karmsundet om Haugesund Mekaniske Verksteds reise fra reparasjonsverft for byens skipsflåte til dagens offshore- og fornybarverft, Aibel.

På Vibrandsøy dukket så sannelig Knut Knutsen O.A.S. opp på ny, med flosshatt og det hele, riktignok i skikkelsen til daglig leder i Maritimt Forum.

- Mitt navn er Knut Knutsen O.A.S., og jeg er av de største skipsrederne Haugesund har hatt. Jeg døde i 1946, men ikke tenk på det. Jeg er den rette til å fortelle om Vibrandsøy. Det som var her ute. Hvorfor Vibrandsøy egentlig betyr så mye i min families historie, ja i byens historie, sa blant annet Knutsen og fikk til og med sagt noe om premie- og avlsoksen “Vibran”.

Som det heter i skolestilene: “Etterpå var alle i Haver enige om at det hadde vært en fin tur både faglig og sosialt.»

Juridisk kompetanse i Haver samlet foran Rådhuset i Haugesund.

Et kvantesprang for Hagland

Hagland Shipping bestilte på forsommeren i 2024 fire nye skip hver på 5.000 dødvekttonn til samlet i overkant av 800 millioner kroner. – Et kvantesprang for selskapet, sier ledelsen.

Hagland Premier for kai i Haugesund.

Haglands historie går tilbake til 1872. Det betyr at nyheten som ble sluppet i juni, inngår i en fortelling som strekker seg over 152 år. Aldri før har Hagland plassert en så stor ordre.

– Skipene kommer til å gå inn i operasjonsmønsteret vi allerede har. Vi gjør dette fordi vi tror på konkurransekraften i grønn skipsfart hvor Norge er et foregangsland. Skipene legger opp til nullutslipp i havn og betydelige reduksjoner av utslipp til havs. Ved levering av disse fire skipene vil minimum 75 prosent av Haglands egeneide flåte være utstyrt med batterihybrid teknologi, sier administrerende direktør Øivind W. Aanensen.

I anledning av at nyheten ble sluppet, hadde rederi-, eiendoms- og meklerhuset tatt «Hagland Premier» til kai. Ansatte med arbeidsplass i Sjøfartsbygget like ved kom om bord. Det gjorde også Haugesunds ordfører, Nils Konrad Bua.

– Vi trenger slik satsing i byen vår. Det gir arbeidsplasser, og det befester Haugesund som en fremoverlent sjøfartsby. Vi har det desidert største nybyggingsprogrammet av alle norske, regionale skipsfartsmiljøer, sier Bua.

Med Haglands kontrahering kom nybyggingsprogrammet på Haugalandet og i Sunnhordland på dette tidspunktet opp i samlet 39 skip til i overkant av 50 milliarder kroner.

De fire nye skipene vil gi en rekke arbeidsplasser på både sjø og land, hvorav åtte norske kapteiner.

– På land trenger vi folk til å følge opp byggingen av skipene, og om bord vil vi nå satse på å ha både lærlinger og kadetter hvor vi tidligere har hatt lærlinger. Når skipene leveres, blir det behov for flere folk i driften, sier Knut W. Aanensen.

Det første av de fire skipene er planlagt levert fra Royal Bodewes i Nederland allerede ved utløpet av 2025. Så følger de tre øvrige i de påfølgende to årene. I forkant har allerede Hagland gjort seg gode erfaringer med det nederlandske verftet. Hagland Shipping fikk november 2023 overlevert siste skip av tre nybygg hos Royal Bodewes.

- De nye skipene vil være av samme design, men med flere nyvinninger som altså ytterligere vil redusere utslippene. Vi er stolte over å kunne inngå enda en kontrakt for nybygg med den ypperste miljøteknologien som er kommersielt tilgjengelig. Erfaringen med de tre siste skipene er svært gode, og de nye vil utgjøre en ytterligere forbedring, sier administrerende direktør Paal W. Aanensen.

Hagland Premier rigget godt ved Indre kai.

– Vi er på vei fra Lierstranda til Skogn med en stor last tømmer, fortalte kaptein Odd Jarle Alnes. Når han ikke seiler for Hagland Shipping, har han bosted i Hareid kommune i Møre og Romsdal.

F.v. på broen til Hagland Premier ­ Øivind W. Aanensen, adm. dir., Odd Jarle Alnes, kaptein, Nils Konrad Bua, ordfører i Haugesund, Paal W. Aanensen, adm. dir.

Østensjø Rederi er litt som hjemme

Thor Krukhaug har flere grunner til at han valgte å takke ja til stillingen som Financial Manager i Østensjø Rederi, men en disse grunnene er at han føler seg litt som hjemme

I alle fall etter vel en uke på kontoret. For vindusutsikten mot vest byr på Haugesunds livsnerve, Smedasundet, i litt opprørt tilstand med sønnavind tidlig i oktober, og interiøret er fra da det ble drevet skipshandel i bygget. Rustikt, kan være det rette ordet, men Thor Krukhaug forbinder det mest med sjøhuset fra 1911 hjemme i Kulleseidkanalen på Bømlo.

Eller «hjemme»?

– Jeg er oppvokst på Bømlo, men har bodd i Haugesund fra 2005, smiler Thor.

Det betyr at han på sett og vis likevel pendlet «feil vei» da han i nær fjorten år jobbet for Eidesvik Offshore mellom 2005 og 2018. Deretter ble det Haugesund Sparebank, Knutsen Group og Deep Wind Offshore, før den første arbeidsdagen i Østensjø Rederi opprant den 1. oktober i 2024.

– Med siviløkonomutdanning fra Norges Handelshøyskole og videreutdanning som finansanalytiker ligger den faglige interessen min naturlig nok innenfor økonomi og finans, men også innenfor maritim næring spesielt. I rederinæringen tilfredsstilles den faglige nysgjerrigheten på flere områder samtidig som jeg også har søkt utfordringer utover disse. Et eksempel på dette er å ha fått lov til å jobbe med fornybarprosjekter sammen med franske EDF som en viktig partner for Deep Wind Offshore.

Noe er altså kjent i Østensjø Rederi, mens noe er nytt. Av det kjente inngår arbeidsoppgaver Thor

Krukhaug har hatt både i Eidesvik Offshore og Knutsen.

– Men så er Østensjø i markeder som skiller seg fra begge disse, slik som accommodation og taubåt, kommenterer han.

Foreldrene til Thor Krukhaug var lærere, men drev småbruk på si. Til småbruket lå som seg hør og bør et sjøhus, midt i vakre Kulleseidkanalen. Det er her, på småbruket og i sjøhuset, at Thor med familien nå bruker så vel mange helger som feriedager.

– Jeg er gift og har to jenter i skolepliktig alder. Vi har mye å ta oss til både på Bømlo og i Haugesund. Alltid noe som skal repareres og holdes vedlike på et gammelt småbruk, og alltid fritidsaktiviteter som skal følges opp hjemme i Haugesund etter skoletid, smiler Thor.

Småbruket ved Kulleseidkanalen på Bømlo.

Thor Krukhaug

Gasnor

and Molgas:

One

Brand, One Future for LNG as Molgas Energy Group

We are excited to announce the unification of Gasnor and Molgas under MOLGAS ENERGY GROUP. This merger strengthens our position as a global leader in the LNG industry, allowing us to innovate and expand our reach.

With over 30 years of experience and operations in 16 countries, Molgas supplies low carbon fuel to the Mobility, Marine and Industrial sector. Our extensive assets and in-house energy sourcing ensure clean, cost-competitive fuels delivered with the highest standards of safety and reliability.

Our commitment to excellence, sustainability, and customer satisfaction drives us forward. Together, we will shape the future of clean energy as MOLGAS ENERGY GROUP.

Sysselsatte – verft

For Haugalandet og Sunnhordland

I arbeid 4.925 + 7,8 %

Samlet antall sysselsatte i 2024 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.925 personer (årsverk). Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Økningen fra 2023 er på 358 årsverk.

Sysselsatte – rederier

For Haugalandet og Sunnhordland

I arbeid 8.803 + 7,6 %

Samlet antall sysselsatte i 2024 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 8.803 personer, en økning på 621 fra i fjor tilsvarende 7,6 prosent. Med et stort byggeprogram følger at sjøfolk må ansettes for opplæring m.m. i forkant av et det enkelte skipet leveres. Det er planlagt en rekke overleveringer i 2025.

For Haugalandet og Sunnhordland

Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 4.830. Dette er 167 flere enn i fjor.

Alle fag i regionens deltagende bedrifter

Under opplæring 716 + 1,1 %

Rekruttering

Det er samlet sett en liten oppgang siste året i antallet opplæringsstillinger, fra 708 til 716 hvorav verftene og rederiene står for oppgangen, mens det noe nedgang blant leverandører og tjenesteytende bedrifter.

Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens helter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats som de fortjener ros for.

En ny vår for maritim utdanning

Etter 150 år med maritim utdanning i Haugesund uten øvingsbåt, er den tidligere redningsskøyten Hjelm Waage nå på plass ved Karmsund vgs. – Kjempekjekt, sier elevene.

Simen Velde (t.v.) og Ole Kristian Kristiansen er elever på VG2 maritime fag. De tror den nye øvingsbåten vil bli et veldig godt tilskudd i utdanningen.

Behovet for øvingsbåt i tidligere tider var nok mindre enn i dag. Unge reiste tidlig ut på sjøen, fikk praktisk erfaring og gikk i land for å ta teoretisk utdannelse, eller båtliv var en del av oppveksten. Ettersom vegtransport mange steder har

avløst ferger og hurtigbåter, har behovet for nærhet til båt og sjøliv bare økt.

Dette er det ene.

Det andre er at nye fagplaner stiller større krav til praksis i den maritime grunnutdanningen. For det er den maritime grunnutdanningen vi snakker om i anledning Karmsund vgs. Skolen har tre klasser på VG2 og VG3 foruten et voksenopplæringstilbud. Det er på dette nivået grunnlaget legges for dem som velger et yrkesrettet skoleløp mot en karriere på sjøen.

– Vi får ikke bare ny øvingsbåt. Vi bygger også nytt bygg på skoleområdet vårt hvor vi skal samle all videregående maritim utdanning ved Karmsund. Sammen med Fagskolen sitt byggeprosjekt, får vi på

plass en hel maritim utdanningsklynge her ved Karmsundet, sier rektor Kjell Inge Bråtveit.

Et par hundre elever var til stede da Karmsund vgs. stolt viste frem den nye øvingsbåten den 30. oktober. Rogaland Fylkeskommune har tatt et krafttak for maritim utdanning hva angår opprettelsen av klasser så vel som nytt skolebygg og ny øvingsbåt. Samtidig har Haugesund Rederiforening bidratt til finansieringen av båten.

– Dette blir en veldig god båt for oss. Folkene våre har lett lenge, sett på flere båter, men Hjelm Waage kom best ut. Nå er den sertifisert for et mannskap på seksten, men vi bygger om til en sertifisering for 35, sier Bråtveit.

En del av arrangementet rundt den nye øvingsbåten var at elever på VG2 viste frem en redningsøvelse med personell i sjøen som skulle ta seg over i en redningsflåte. Elevene får opplæring i dette hos Maersk Training på Bleivik som en del av utdanningstilbudet.

VG2 elever ved Karmsund vgs. viser frem en redningsøvelse.

Katrine Sivertsen (t.v.) og Marte Hunsbedt går i dag på VG1, men sjekker ut mulighetene i maritim utdanning ombord i Karmsund vgs. sin nye øvingsbåt.

Per Sigurd Velde

Det ble flagget i byen og på havnen

Lett omskrevet fra Bjørnstjerne

Bjørnson; «Det flager i byen og paa havnen». Vi er i Skudeneshavn. Ikke i 1884, men i 2024. Byens borgere flagget for Solstad Offshore.

Anledningen var at hjørnesteinsbedriften feiret 60 år i september. Med flere hundre fremmøtte i Parken. Prolog, panelsamtale og Stangeland Brassband. Dessuten våknet «Damå i parken» til live. Gallionsfiguren har hengt der fra 1925. Nær hundre år etter fant hun det for godt å blande seg inn. Mente seg å vite mer enn Lars Peder om hva som har skjedd ved farleden gjennom tidene.

Det får så være.

– Vi bodde mange år i Brasil, men etter endt utdanning var jeg bestemt på at jeg ville hjem. Jeg ville ha jobb hos Solstad. Det fikk jeg, smilte Lovise Falnes Ellingsen under panelsamtalen.

Asbjørn Heradstveit har vært i rederiet siden 1994. Født og oppvokst sør for Boknafjorden ville han likevel om bord på de oransje og hvite båtene med «S-en» og det norske flagget i skorsteinen.

– Men ikke tro at det bare var enkelt. Solstad skulle likesom helst ha folk fra Haugalandet, men jeg stod på og kom meg inn. Første båt ble Normand Ondur, sa Asbjørn.

Gjennom hele Søragadå hang det flagg utenfor boligene. Oppe på Havnafjellet likeså. Over gaten var det festet vimpler. Solen skinte. Temperaturmåleren viste rundt 25. Alt stemte for Solstad Offshore denne dagen.

I museet i Mælandsgården hadde Solstad Offshore laget til en egen utstilling som viste utviklingen gjennom de siste 60 årene.

Damå i Parken (Dagmar Lunde) blandet seg inn i panelsamtalen. Sverre Meling jr. ledet samtalen (t.v.). Bak Damå sitter Asbjørn Heradstveit. Deretter Lovise Falnes Ellingsen, Johannes Solstad og Lars Peder Solstad.

Det har ikke vært tilfellet alle dager.

«Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik, det stig i all sin venleik stort og vilt og atter møter meg så mjukt og mildt.»

Slik sang Sissel Kyrkjebø på 50-årsjubileet i 2014. Men det som møtte kort tid etter var ikke særlig mykt og mildt. Det var kraftig fallende oljepris. Det var innstramninger hos kundene. Det var offshorekrise. Ja, det var KRISE med store bokstaver. Ikke den første i Solstads historie, det kunne ha vært snakket lenge om krisen i 1986 og 1987 med påfølgende opphør av nybygg i ti år, men krisen som kom utover vinteren i 2015, var dypere.

Lars Peder Solstad snakket om grepene som måtte tas og om fremtiden, men ble avbrutt av Damå i Parken. Hun var mer opptatt av Lars Peder sin far, rederigründeren, enn dagens sjef:

- Meg og an Johannes har jo hatt litt av det sama livet. Me har seilt øvealt på dei sju hav før me gjekk i land og slo oss te ro her i Skudenes. Ja, eg blei jo nagla fast te et fjell, men han Johannes nagla seg fast han og. Endå han hadde kontaktar og kontraktar øve heile verden, så va det akkurat her i Skudenes han ville ha hovedkvarteret sitt. Og ka det har betydd for byen! Du ane ikkje kor mången stolte folk som opp gjønå årå har komt te meg og fortalt at nå har de fått seg jobb. Og ikkje kass jobb så helst, men jobb i sjølvaste Solstad rederi. Nei folk her e nesten liga kry av Solstad som de e av meg. Og det seie ikkje så lide!

Fremtiden ligger der uansett, og Johannes Solstad, vi får vel si junior i denne sammenhengen, representerer denne. Som far og farfar, seiler han sin egen sjø. Tar nautikkutdanningen ved NTNU i Ålesund og har tro på mulighetene som ligger til sjøs, digitalisering og fjernstyrte farkoster aldri så mye.

– De vil trenge den maritime kompetansen vår uansett, sa Johannes.

Hans-Knut Skår er en del av toppledelsen i Solstad Offshore, men han dirigerer også Stangeland Brassband. Han og bandet hadde satt sammen et musikalsk program som tok publikum med på en musikalsk reise til alle markedene Solstad Offshore opererer i globalt. Avslutningen var likevel mest talende. En fanfare til fremtiden!

Bifrost Tug bryter isen

Som var det et utrykk for fremtidshåpet som nå preger Solstad Offshore.

Fremtidshåp eller ikke. For en iakttaker er det vel så interessant å legge merke til hvilke menneskelige og kulturelle verdier som omslutter Solstad. Flaggene i Søragadå. Oppmøtet i Parken. Entusiasmen til rederiets medarbeidere. Ja, sommerbyen Skudeneshavn.

Uavhengig av markedenes volatilitet, skaper dette et rom for å utnytte mulighetene også 60 år fremover i tid.

Kommentar v/ Sverre Meling jr. ­ daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

Selskapet som blant annet skal gjøre isbryting enklere og mer miljøvennlig, fikk ny leder i desember 2023.

Carlos Garces og Bifrost Tug var med i DNB NXT sin “pitche­konkurranse” i Festiviteten i Haugesund den 24. oktober.

Bifrost Tug er lokalisert i Dåfjorden på Stord hvor Dåfjorden Slipp har bygget taubåten «Liam». Selv kom Carlos Garces fra Barcelona til Haugesund for fire år siden. Da hadde han blant annet lagt bak seg ingeniørstudier i hjembyen foruten å ha avlagt en mastergrad i marinteknikk i Glasgow. Til Haugesund kom han for å etablere seg i Flow Maritime Accelerator, et akseleratorprogram for oppstarts- og vekstselskaper. For like i overkant av et halvår siden ble han så rekruttert inn som leder av Bifrost Tug.

– Vi har ulike satsingsområder i selskapet, men med en hovedmålsetting om å gjøre taubåt- og arbeidsbåtdrift mer effektivt, sikrere og mer miljøvennlig. Nå har vi spesielt fokus på to av våre patenter, en isbryter som i prinsippet skal kunne monteres foran baugen på ethvert fartøy og forbedre isbrytingen og en flap montert på en propelldyse som kan redusere drivstofforbruket opptil 25 prosent, sier Garces.

Uttestingen har skjedd med taubåten «Liam» og gitt gode resultater. Isbryteren som monteres på taubåten brekker tykk is i god bredde med relativ lav trekkraft. Dette gir god virkning på klimautslippene fra operasjonen.

Det er en internasjonal atmosfære rundt Bifrost Tug og Dåfjorden. En ting er at lederen er spansk med høyere maritime studier fra Skottland. Selskapet har også representasjon i Estland ved Finskebukten. Her kan isen ligge tykk vinterstid.

– Vi er spente på ulike prosjekter vi forbereder. Bedrifter forstår fordelene for økonomien og miljøet. Vi ser frem til aktivitet på ulike lokasjoner, smiler Carlos Garces.

I bagasjen har han ellers kjente lokale navn. Lauritz Eidesvik er styreleder med Marie Louise Aanensen og Steinar Andersen som styremedlemmer.

Verdens største hel­elektriske Ro­Pax med

teknologi fra Vestlandet

Elektriske skip drevet av batterier blir stadig mer interessante for rederier som ønsker å være bærekraftige. Nå er dette også aktuelt for store ferger og for lengre avstander. Et slikt eksempel er en ny Ro­pax ferje som bygges på verftet Incat på Tasmania, bestilt av Argentinske Buquebús.

Dette blir verdens største nullutslipps, lettvekts katamaranferje, drevet av et batterielektrisk fremdriftssystem og vannjetter, alt fra Wärtsilä. Incats sør-amerikanske kunde, Buquebús, vil operere fartøyet mellom Argentina og Uruguay. Fergen, som vil ha en total lengde på 130 meter, vil ha kapasitet til å frakte 2100 passasjerer og 225 kjøretøy og kan i tillegg skryte av en 2000 kvm tax-free butikk.

KRAFT FRA BATTERIER OG ÅTTE ELEKTRISKE VANNJETTER

- Hovedframdriften er åtte kompakte og lette aksialstrøms vannjetter som er designet og optimalisert for middels hastighet på 25 knop. Vannjettene drives av åtte svært effektive permanentmagnet e-motorer i et kompakt og lett design, forteller Bjørnar Skogseth, leder for forskning og

utvikling i Wärtsilä Ship Electrifications med kontor hos Wärtsilä på Heiane på Stord.

I tillegg kommer utstyr som elektrisk kraftsystem, energistyringssystem, >40 MWh batterimoduler og et avansert fremdriftskontrollsystem.

- Wärtsiläs R&D avdeling på Stord har benyttet både maskinlæring og kunstig intelligens (KI) til å utvikle et meget avansert kontrollsystem, noe som er avgjørende for at et så komplekst system skal fungere sømløst i alle forhold, sier Skogseth.

TEKNOLOGI FRA VESTLANDET

I tillegg til Wärtsilä er en rekke leverandører fra Vestlandet helt avgjørende for å levere en robust totalløsning til Incat.

Verdens største nullutslipps, lettvekts katamaranferje, drevet av et batterielektrisk fremdriftssystem og vannjetter.

- Batterisystemet fra Corvus bidrar til et system med optimal virkningsgrad. The Switch på Stord har levert multi-megawatt DC distribusjonssystemer som sikrer stabil og sikker drift. Og Zinus på Bømlo leverer ladetårn, mens Wärtsilä står for resten av

anlegget, som til sammen sørger for rask og sikker lading fra land, sier Bjørnar Skogseth.

Hele systemet, med alle modulene, har det siste året vært bygget og grundig testkjørt ved Wärtsilä sitt anlegg i Grunnavågen på Stord.

INCAT OG WÄRTSILÄ

Gjennom 30 år har Wärtsilä og Incat samarbeidet i utviklingen av waterjets, og Wärtsilä har levert over 200 vannjetter til Incat Shipyard.

I løpet av disse årene har Incats katamaraner blitt raskere, større, og mer effektive. I 2012 drev Wärtsiläs to 1720 mm aksialstrøms vannjetter Buquebús-fartøyet Francisco som da nådde den forbløffende hastigheten på 58,1 knop (107,6 km/t). Det gjorde det til verdens raskeste skip - selvfølgelig registrert i Guinness rekordbok.

Samlet under ett navn: Presto!

Alf Lea & Co Brannvern AS og BSS AS er nå samlet under ett navn. - Ved å kombinere styrkene til Alf Lea og BSS under Presto-banneret, er vi posisjonert til å levere enestående kompetanse og innovasjon innen brannvern, sier salgsleder Marius Lund

Mange på Haugalandet forbinder Alf Lea med virksomheten på Kortanes på Risøy. Slik som BSS (Brann & Sikkerhets Service), ble Alf Lea en del av Presto for noen år tilbake.

– Ikke bare har vi skiftet navn, vi har også flyttet all virksomheten vår opp til Raglamyr hvor vi dessuten tilbyr kursvirksomhet gjennom Presto Training (Trygg Kurs), smiler Lund.

Han understreker at selv om navnet er endret, forblir forpliktelsen til å tilby eksepsjonelle løsninger som minimerer risikoen for brann og ulykker, den samme. - Som tidligere vil dette skje gjennom rådgivning, markedets bredeste opplæringstilbud, bærekraftige sikkerhetsprodukter og service i verdensklasse. Presto er i utvikling med et utvidet produktutvalg, forbedrede tjenester og et enda mer omfattende opplæringstilbud.

– Vi snakker alt fra avanserte slokkesystemer til moderne hjertestartere og andre førstehjelpsprodukter. Og vi fortsetter å heve kompetansenivået på våre teknikere slik at vi kan bistå kundene på flere områder. Med stadig flere miljøkrav og nå et stort søkelys på å fjerne PFAS, er vi helt i front med metoder for sanering av slokkesystemer. Så må jeg også få nevne opplæringstilbudet vårt. Gjennom Presto Training tilbyr vi et bredt spekter

av kurs, sertifiseringer og opplæring innen de fleste bransjer. Vi er landsdekkende og kan holde opplæring på våre godt utstyrte fasiliteter, eller ute hos kundene, forklarer Marius Lund.

Han understreker nærheten til den maritime klyngen, ikke minst på Haugalandet og i Sunnhordland.

Buquebús­fartøyet Francisco, verdens raskeste skip i 2022 med 58,1 knop. Foto ­ Incat Buquebus.

Marius Kjerrgård Lund har bosted i Kopervik. Bildet er tatt på Indre kai i Haugesund. Kortanes i bakgrunnen.

Kosteffektivt + Klimavennlig + Kult = Kystdesign

Kystdesign slo ikke bare på stortrommen da ROV­ene de nå har produsert for Reach Subsea ble lansert i april 2024; Zeerov. På trommeskinnet danset et ordspill som boblene i sjøvannet under neddykking.

«Zeerov» alluderer så vel sjø som undervannsfarkost og «zero», altså nullutslipp. Alt i ett ord. For det handler om to elektriske ROV-er som skal lades om bord i Reach Remotes nye autonome farkoster før de dykker ned i havdypet for å gjøre arbeidet sitt, uten fare for spill av hydraulikkolje, uten utslipp for øvrig.

Kosteffektivt. Klimavennlig. Kult. Kystdesign.

Et hundretalls gjester, minst, bivånet lanseringen i Kysdesigns store produksjonshall i Aksdal Næringspark. Zeerov hang i taket over det store testbassenget. Ja, stort er bassenget til testbasseng å være, men bare ti meter dypt. Ingenting mot de 1.400 meterne som Zeerov kan operere under vann. Den

hang i taket, før prosjektleder Vidar Nordgård Håland kunne trekke duken til side. Avduke nyvinningen.

Stolt.

Prosjektet han hadde ledet ble iverksatt i 2022. Reach Subsea utfordret Kystdesign. Men sikkert like mye motsatt. Dette er hva nærhet handler om. Klyngedynamikk og konkurranse. Slik har Haugalandet og Sunnhordland utviklet et av verdens fremste undervannsmiljøer.

Kjartan Kjetland serverte kortreist mat. Kosteffektivt, klimavennlig, kult, Kystdesign.

Slik seiler Zeerov inn i markedet.

Bjørg Mathisen Døving fra Reach Subsea og Jan Christian Torvestad fra Equinor på scenen etter avdukningen.

Redefining the standard in equipment rental services!

Significant provider of rental equipment to the offshore, subsea, and renewable energy industries.

Equipment you can count on, people you can trust.

Lang natts ferd mot dag

I 2011 blei draumen om fiskerihamn på Søre Bømlo skapt av lokale eldsjeler i næringslivet. Tretten år etter blei hamna opna i juni 2024.

Det mangla ikkje på at det blei brukt symbolske bilete frå talarstolen denne dagen, alt i frå Paulus første brev til korinterane, til Brann stadion. Slik som at kjærleiken er størst av desse tre; tro håp og kjærleik, til at «gullet skal hem», med andre ord fisken.

Det alt dette likevel skulle seie noko om, er at dagen var stor. Ein av dei største i soga til Langevåg.

Ikkje då rart at Hillestveit skulekorps spelte «Gammel jegermarsj», noko så nær ein kan kome ein nasjonalmarsj.

Det første gjennombrotet kom i 2017 då fiskerihamna kom inn i andre planfase av Nasjonal Transportplan. Fleire gode krefter måtte trekkje i lag for å oppnå dette. Dernest står 2020 som eit merkeår. Då blei

fiskerihamnene overført frå stat til fylkeskommunar, og på Bømlo kunne Vestland fylkekommune ta grep med garantiar. Viktig har det og vore at Kystverket og Karmsund Havn kom med på laget.

Det viktigaste av alt i dette prosjektet har likevel vore, slik me ser det, den lokalpatriotismen som har lege bak. Den har kome til uttrykk på ulike vis. Ikkje minst som under mønstringa av heile lokalsamfunnet i februar 2020.

- Politikarane har ikkje eit val, skreiv me då.

Men mest av alt at det lokale næringslivet sa seg viljuge til å forskuttera 165 millionar kroner.

– Slike gutar det vil gamle Noreg ha.

Ja, er me først på dette med kjente marsjer, trekk me likeså godt fram gymnastikklærar Johan Nicolaisen sin gamle gymnastikkmarsj, “Mot i brystet”.

For evnen til å halde ut, har vore avgjerande for at den største moloen i Noreg no har lege fiskerihamna i smult farvann og slik allereie har vore med til å leggje grunnlaget for investeringar for meir enn to milliardar i utviding av skipsverft, utviding av lakseslakteri, utviding av maskineringsfabrikk, investeringar i bløggebåtar, fiskefartøy og konsesjonar med påfølgande 155 arbeidplassar, mange av dei i Langevåg.

Og meir vil det bli. Så vår kommentar er eigentleg såre enkel.

Gratulerer!

Kommentar v/ Sverre Meling, dagleg leiar i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Mykje folk samla seg under opninga av fiskerihamna.

Fylkesordførarer i Vestland, Jon Askeland, klipper snora.

Investerer vi i havet, investerer vi i fremtiden

Bransjeeksperter innen havnæringene

DNB har i mer enn 100 år vært bank for havnæringene. Vi er rådgiver for bedrifter langs hele kystlinjen av Norge og er stolte av industrikompetansen dette har gitt oss.

Selv om DNB først og fremst er en norsk bank, er vi også tilstede i utlandet. Dette er spesielt viktig for at norske bedrifter med et internasjonalt marked skal kunne vokse utover sine egne landegrenser.

Har du gode idéer eller prosjekter, er du velkommen til å kontakte et av våre kontorer langs kysten. Ring oss gjerne på telefon 915 04800.

→ dnb.no

Investerer i fremtiden

NOR Offshore Rental investerte for over 250 millioner kroner i 2024 og planlegger betydelige investeringer i årene som kommer. Like viktige er investeringene i humankapitalen

– Vi har tre lærlinger nå med en målsetting om sju til åtte om ikke lenge, forteller adm. dir. Tore Gautesen. Det handler om lærlinger i flere fag, herunder mekaniske fag, logistikk-, dataelektroniker-, elektroog kontorfag. De nåværende lærlingene i selskapet er to i mekaniske fag og en i logistikkfaget.

Vi møter Tore Gautesen på hans kontor i Aksdal Næringspark. CFO Gustav Nesse er også med.

– Finansinvesteringene vi nå gjør er både i bygget vårt her i næringsparken og i utstyr, tilføyer Nesse.

F.v. Tore Gautesen, adm. dir. i NOR Offshore Rental, sammen med lærlingene Tore Jaran Gabrielsen, Louise Hognaland og Peder Saltvedt.

NOR Offshore Rental har utviklet en avansert utstyrspark for utleie til en rekke store undervannsentreprenører. Forretningsfilosofien er å levere høykvalitet subsea-utstyr og komplette løsninger, med den beste oppfølging overfor kunde. Det betyr blant annet å kunne levere det mest avanserte og best vedlikeholdte utstyret. Men slikt utstyr koster penger. Mye penger.

Og NOR er i en god posisjon.

– Markedene vi er i, både innenfor olje, gass og fornybart, er gode. Det gjør at vi leverer solide resultater og er godt rigget for videre vekst, forklarer Tore Gautesen.

Parallelt med økningen i antallet lærlinger går en økning i antallet ansatte. Fra 25 i april i 2024 til forventet 50 ansatte i starten av 2025.

– Omsetningen vår er forventet å følge økningen i antallet ansatte og flere lærlinger. I 2024 lander omsetningen på rundt 300 millioner kroner, mens vi regner med i overkant av 500 millioner kroner i omsetning i 2025. Denne utviklingen løper parallelt med at vi har globale ambisjoner, altså å være til stede med utstyr samt vedlikeholds- og reparasjonstjenester i viktige markeder, sier Gautesen.

Over 20 prosent av omsetningen til NOR er allerede opp imot havvind. Tilnærmet alt av dette er uten-

for Norge. Samtidig gjøres en stor andel av investeringene nå innenfor surveysegmentet, både mot fornybart og mot olje og gass.

– Jeg vil ikke legge skjul på at vi har ambisjoner om å vokse betydelig, men vi ønsker ikke å vokse mer eller raskere enn at vi kan levere høy kvalitet, avslutter Tore Gautesen

NOR Offshore Rental bygger ut med nye lager­, verksteds­, logistikk og kontorfasiliteter.

Tore Gautesen og Gustav Nesse

Utsiktene for 2025

Verden er mer uforutsigbar enn på lenge, med fortsatt krig i Ukraina og på Gaza samt muligheter for handelskrig og økt proteksjonisme. Klimakrisen er dessuten fortsatt akutt. Samtidig melder bedriftene i den maritime næringen på Haugalandet og Sunnhordland om godt fremtidshåp.

BEDRIFTENES FREMTIDSUTSIKTER

I 2023 meldte 62,9 prosent av bedriftene om gode utsikter for 2024, mens 37,1 prosent meldte om middels utsikter. Ingen meldte om dårlige utsikter.

I 2024 melder 68,5 prosent av bedriftene om gode utsikter for 2025 og 31,5 % melder om middels utsikter. Heller ikke nå er det noen som melder om dårlige utsikter.

Konklusjonen på dette må bli at bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland går inn i 2025 med fortsatt betydelig grad av optimisme.

SYSSELSETTING

I fjor meldte bedriftene at man hadde planer om netto 682 nye årsverk i 2024. Det endte med 1.176 nye årsverk.

For 2025 melder bedriftene at de netto vil ansette 893 nye. Også dette et uttrykk for betydelig optimisme.

NÆRINGSPOLITIKK

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland favner både arbeidstaker og arbeidsgiversiden, og de politiske prioriteringene kan i noen saker variere mellom disse. Det er derfor viktig å gjøre oppmerksom på at det er arbeidsgiversiden representert ved bedriftsledelsen som svarer i våre årlige kartlegginger.

3 prosent sier seg godt fornøyd med myndighetenes næringspolitikk. 49 prosent sier seg middels fornøyd, mens 48 prosent sier seg lite fornøyd.

Sammenlignet med fjoråret får myndighetene nå mindre anerkjennelse for næringspolitikken sin. Som begrunnelse for dette vises det blant annet til skatte- og avgiftspolitikken, få stimuli for investeringer, høy rente og lav kronekurs som følge myndighetenes politikk, formueskattens uheldige virkninger på norsk eierskap, liten fremdrift i havvindsatsingen, uforutsigbarhet, manglende satsing på sjøtransport og havner i det grønne skiftet, begrensninger i mulighetene for innleie av arbeidskraft, den uavklarte situasjonen omkring et CO2fond, prosessen rundt norsk lønn i norske farvann og en refusjonsordning for sysselsetting av sjøfolk som ikke inflasjonsjusteres.

HAVVIND

Gjennom et tiår har havvind vært et voksende marked for maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland. I 2024 omsatte bedriftene i den regionale maritime klyngen for 8,05 milliarder kroner inn mot dette markedet, eller for ti prosent av den maritime totalomsetningen, men det må noteres at bedriftene forventer en nedgang i havvindomsetningen i 2025, fra ti prosent av totalomsetningen til 8,9 prosent. Ettersom det globale havvindmarkedet er i vekst, er det rimelig å tilskrive nedgangen svekket tiltro til den norske havvindsatsingen etter mange utsettelser.

Oppstartshjelp

Arbeidsgiveravgi

Lavutslippsløsninger

Særnorske miljøkrav Taktløshet

Handlekra

Virkemiddelapparatet

Kostnader

Rammebetingelser

Privat eierskap

Skatt

Sjøtransport

Eksportbedri er

Grunnrenteskatt

Strømpriser

Uforutsigbarhet Skatt på arbeidende kapital

Avgi er

Formueskatt

Innleid personell

Lytter ikke

Støtteordninger

KNCC i et gjennombrudd innenfor karbonfangst, transport og lagring

Et trekløver hvor haugesundbaserte Knutsen NYK Carbon Carriers (KNCC) inngår sammen med de to japanske selskapene JX Nippon Oil & Gas Exploration Corporation (JX) og Nippon Yusen Kabushiki Kaisha (NYK) gjennomførte i 2024 et demonstrasjonseksperiment for optimalisering av prosessen med flytendegjøring av CO2.

- Vi er sikre på at dette vil bidra til å redusere kostnadene og arealbehovet knyttet til å gjøre CO2 flytende hvilket har vært en utfordring i arbeidet med karbonfangst, transport og lagring. Dette vil igjen kunne bidra til realiseringen av nullutslipp i så vel Japan som i andre land, sa Tsutomu Yokoyama, administrerende direktør i NYK Line, i en pressemelding.

Oliver Hagen Smith leder KNCC fra kontorer i Haraldsgata. Selskapet har som mål å bygge tankskip som skal frakte CO2 fra fangst til lagring.

- Dette er et stort gjennombrudd innenfor karbonfangst, transport og lagring. Metoden vi har utviklet for å gjøre CO flytende vil være en game-changer da den muliggjør sømløs flytendegjøring av CO2 i eksportprosessen, sier han.

I tillegg har KNCC gjort en studie sammen med konsulentselskapet Pace CCS av transport av CO2

under forhøyet trykk. Da handler det om at korrosjon og dannelse av tørris er en stor utfordring knyttet til karbonfangst, transport og lagring.

- Denne studien gir tillit til at tankskip for transport av CO2 under forhøyet trykk kan hente CO2 fra ethvert fangstanlegg uten behov for fjerning av komponenter enten det er hydrogen, nitrogen og metan, eller de som gir uønskede kjemiske reaksjoner, sier Oliver Hagen-Smith.

KNCC er et JV-selskap mellom Knutsen Group og japanske Nippon Yusen Kaisha (NYK). Målsetting er å utvikle et rederi som skal bli verdens største innenfor transport av CO2.

– Vi mener at vi utvikler en verdensledende teknologi, og at vi skal kunne bidra til oppnåelsen av nullutslippsmålene globalt, sier Hagen-Smith.

Oliver Hagen­Smith

Blåhall Blues

Dette er fortellingen om hvordan Nordsjøhallen ble til, eller i alle fall nesten. – Evig takknemlig for beslutningen som ble tatt, sa uansett dagens sjef for Aibels verft i Haugesund. Men Geir Worum fikk mest taletid.

Og det fortjente han. Tema var tross alt «beslutninger som har endret regionen». I serien «milepæler» i lokalhistorien. Etter initiativ og under ledelse av Egil Severeide. På Haugesund Folkebibliotek i april 2024. Geir Worum kom til Haugesund Mekaniske Verksted (HMV) i 1976. I 1982 ble han administrerende direktør. I 1983 fikk han gjennom beslutningen om å bygge Nordsjøhallen. Den politiske beslutningsprosessen gikk rekordraskt. Kun halvannen måned gikk før endelig klarsignal til å reise den 50 meter høye hallen ble gitt av et enstemmig bystyre. I 1984 ble hallen innviet av daværende statsminister Kåre Willoch. Kort tid etter fulgte en utvidelse.

– Geir Worum var en pådriver i HMVs omstilling fra skips- til oljerelatert virksomhet. At Nordsjøhallen ble bygget, skyldes i stor grad hans visjoner om å gjøre HMV til en av de sentrale aktørene på dekksog modulmarkedet, skriver Arne Langhelle og Ole Dalhaug i HMV sin hundreårshistorie fra 2000.

Selv sa Geir Worum til Egil Severeide og et publikum på rundt 100 fremmøtte, at «beslutningen var helt nødvendig». Med det mente han enkelt og greit at vi ikke hadde hatt et Aibel i Haugesund som vi i dag

har, uten at Nordsjøhallen ble bygget for 40 år siden. Det skjønte også datidens kommunepolitikere. At dette handlet om fremtiden for byen.

Lars Inge Hellestveit leder Aibel Haugesund i dag. – Vi har rundt 1.800 ansatte i Haugesund nå. Ordrereserven vår strekker seg ut i 2026, og til neste år er vi 125 år, sa han.

Dessuten dette med å være takknemlig.

Takknemlige var nok også Risøy-bandet som avsluttet det hele med sin «Blåhall Blues». Til tross for at særlig prosessen rundt utvidelsen av Nordsjøhallen skapte en del brudulje på øya. Til tross for at innseilingen til og utsynet fra Risøy ble endret, som for resten av byens befolkning. Normalt spiller de aldri utenfor Risøy, men de gjorde et unntak denne gangen.

For «det som er bra for Aibel, er bra for oss alle»,… eller er det ikke noe slikt det lyder?

Geir Worum fikk i alle fall en velfortjent applaus.

Nordsjøhallen ved siden av Dolwin Epsilon.

Komfortable valg

Rundt om i verda har tusenvis av fartøyeigarar valt produkta våre, og vel å gjere det igjen og igjen.

Integrated Automation

Power Management

Electric and hybrid propulsion

Tank Monitoring System

Besøk gjerne

vår nettside:

Me er av dei raskast veksande totalleverandørane av integrerte elektroog automasjonsløysingar i Noreg.

Med leveransar til alle moglege fartøystypar og fokus på dei beste løysingane for kunde og miljø.

Vår tilnærming er tett og god dialog med reiar, verft og shipsdesignar.

Fremtiden formes fjernstyrt

I ett av kontrollrommene til Remota satt tre fra DeepOcean. En trainee, en operatør og en supervisor. De fjernstyrer fremtiden. På en måte!

Det var da Maritimt Forum og Remota i samarbeid arrangerte et frokostmøte for om lag 25 deltakere, at det ble synlig hvordan fjernstyringen av operasjoner offshore blant annet handler om fleksibilitet for arbeidstakerne. For i ett av kontrollrommene satt Oline Vea, og det gjorde hun fordi hun om kort tid skulle avlegge en fagprøve. Derfor kunne Oline ikke være på sjøen, som hun ellers ville ha vært, men måtte være tilgjengelig på land.

- Veldig greit for meg, smilte hun.

Men litt mer ble synlig. Dette med opplæring. For Karl Johan Kallevik er trainee hos DeepOcean innenfor styring av ROV-operasjoner offshore fra et kontrollsenter på land. Verken han eller Oline Vea har den lengste erfaringen. Det har imidlertid Richard Mikkelsen som har vært i DeepOcean fra 2001. Han satt litt i bakgrunnen og hadde oversikten med alt som skjedde på skjermene, eller faktisk med det som skjedde der ute under vann. Med lang erfaring fra slik operasjoner offshore, overførte han denne på det som blir fremtiden for mange offshoreoperasjoner:

Fjernstyring.

- Vi gir fjernkontrollen til kundene våre, sa adm. dir. Sveinung Soma da han presenterte Remota for Maritimt Forums medlemmer.

Med det mente han at Remota verken eier eller skal eie skip eller utstyr om bord, men tilby kundene fjernstyrings- og overvåkingstjenster. Punktum. Det være seg fjernstyring av fartøy, gangveier og undervannsfarkoster, eller for eksempel overvåking av maskineriet om bord.

Sveinung Soma stod selv med en fjernkontroll i hånden. Den brukte han til å dra gjennom en presentasjon om hvordan Remota ser for seg fremtiden for eget selskap, men i grunnen handlet det om langt mer.

Det handlet og handler om at store deler av fremtiden formes fjernstyrt.

Karl Johan Kallevik (nærmest), Oline Vea og Richard Mikkelsen, alle fra DeepOcean. I bakgrunnen en av deltakerne på Maritimt Forums og Remotas frokostmøte, Karl Martin Hansen fra Maritim Opplæring Sørvest.

Vi utdanner og forsker for Norges maritime framtid

Høgskulen på Vestlandet tilbyr praksisnære maritime studium på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Vi utdanner kandidater som kan seile morgendagens skip eller lede framtidens operasjoner i den landbaserte delen av den maritime næringen.

Våre forskningsmiljø deltar aktivt i klynger og nettverk og har et tett samarbeid med maritim næring, universitet og forskningsinstitutt internasjonalt.

Ta kontakt! Sammen skal vi jobbe for at Norge går inn i framtida som en verdensledende havnasjon.

Institutt for maskin- og maritime studium: hvl.no/maritime

Senter for sjøsikkerhet: hvl.no/sjosikkerhet

Haugesundkonferansen 2024

Maritim uke oppsummert

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) åpnet uken som ble avholdt ultimo september. Regjeringen var ellers sterkt representert, sammen med 1.100 deltakere på 40 arrangementer.

Foruten den ansvarlige statsråden for maritim politikk, deltok også forsvarsminister Bjørn A. Gram (Sp), begge på Haugesundkonferansen, mens statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), stod for åpningen av Sjøsikkerhetskonferansen. Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Even Tronstad Sagebakken (Ap), deltok på Sjøfartsdirektoratets “Flaggfrokost”.

- Det er nesten som om regjeringen kunne avholdt regjeringskonferanse i Haugesund denne uken, smiler Sverre Meling jr. i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland med programansvaret for Haugesundkonferansen.

- Vi hadde samlet 27 ulike bedrifter og organisasjoner som bidro til at alle arrangementene fant sted, forteller markedssjefen i Sjøfartsdirektoratet, André Sæbø.

Initiativet til uken kom fra John Malvin Økland som er avdelingsdirektør for administrasjonsavdelingen i Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet har for øvrig vært helt avgjørende for å kunne løfte et så stort arrangement.

- Det har også vært viktig at en så tung aktør som DNV valgte å gå inn som hovedstøttespiller. Evalueringen fra deltakerne var positiv, så vi kan uten forbehold meddele at den første uken av september 2025 er satt av til en gjentakelse, sier Sverre Meling jr.

Knut Vassbotn i samtale med energiminister Terje Aasland (AP).

Foruten de 40 arrangementene som offisielt lå under den maritime uken, ble det avholdt et titalls møter utover dette.

Trangt om plassen hos YoungShip

Haugesund

Etter stillstand under pandemien reiste YoungShip Haugesund seg som en fugl Fønix fra asken da Elisabeth Torkellsen som ny styreleder ønsket velkommen til første samling på To Glass Vinotek. Det skjedde den 7. november. Lokalet var fullt opp av fremtiden for den maritime næringen.

Til daglig er Elisabeth Torkellsen advokatfullmektig hos Eurojuris Haugesund. Hun dro gjennom YoungShip Haugesund sin historie og kunne vise til flere år med aktivitet før Covid-19 stengte landet ned, men i dag med et ønske om igjen å kunne samle unge i den maritime næringen til faglig påfyll og godt samvær.

På historie-feltet fikk hun litt konkurranse fra ordføreren i Haugesund, Nils Konrad Bua, som tok forsamlingen tilbake til byens grunnleggelse i 1854 og ellers fortalte om tidligere tiders omstillinger i skipsfarten, men hvis hovedpoeng var at han stod fremfor næringens fremtid ved å se så mange fremmøtte.

Deretter presenterte DeepOcean, Østensjø Rederi og Source Galileo Norge seg, eller subsea, skipsfart og havvind servert på et brett slik meningen er at YoungShip fremover skal gi medlemmene sine innsikt i hva lokale bedrifter holder på med og tenker om fremtiden.

STYRET I YOUNGSHIP HAUGESUND;

-

• Knut Hovda

– Eurojuris

- nestleder – Kystverket

• Jo Andre Vestvik

- styremedlem – Storesund Marine Service

• Solveig Elisabeth Gjersvik Tjøsvoll

- styremedlem – DeepOcean

• Sara Margrethe Strand

- styremedlem – Hagland

• Magnus Vestrheim

- styremedlem – SourceGalileo

• Odd Andreas Rydningen

- varamedlem – RTC Offshore

• Eirik Matre Særsten

- varamedlem – North Sea Container Line

YoungShip Haugesund i To Glass Vinotek i november.

• Elisabeth Torkellsen

styreleder

IKM satser på Haugalandet

– I 2023 kjøpte vi Elektrodrift i Haugesund som da ble til IKM Elektrodrift. Haugalandet og Sunnhordland er en spennende region for oss, sier Emeline Medhaug.

Hun er prosjektleder for service onshore og offshore i IKM Elektro på Haugalandet.

– Jeg begynte i IKM Elektro for ti år siden og satt mange år på Åkra. Da jeg begynte, hadde IKM Elektro samlet rundt 70 medarbeidere. Nå er vi nær 450, innenfor elektro og elektro mekaniske fag etter at IKM Gruppen har gjort flere oppkjøp det siste året, fortsetter hun.

IKM er i norsk målestokk et stort konsern. IKM Elektro er bare en liten del av dette. Samlet har konsernet 3.500 medarbeidere og består av 52 selskaper. Ståle Kyllingstad er eier og toppsjef. Hovedkontoret ligger på Sola.

Elektrodrift ble altså kjøpt opp i 2023, men Per Dagfinn Stueland har fortsatt en eierandel i det som nå er IKM Elektrodrift.

– Vi hadde en god merkevare. Derfor snakker vi både om IKM Elektro og IKM Elektrodrift, men vi opererer som ett selskap, forklarer Stueland.

Han har selv 30 års erfaring fra bransjen, men Elektrodrift har en historie som går 71 år tilbake i tid.

– Det er klart at IKM Elektro var opptatt av ikke bare å satse på Haugalandet og i Sunnhordland da de kjøpte Elektrodrift, men også av kompetansen. Vi snakker om åtte dyktige medarbeidere. Så legger jeg gjerne til at IKM i april 2024 også kjøpte Karsten Moholt. Det styrker posisjonen vår i markedet på større roterende utstyr, ja at vi i det hele tatt kan ta på oss større oppdrag, sier Emeline Medhaug.

Apropos kompetanse. IKM Elektrodrift har også en spesialitet.

– Ja, det er riktig. Vi er godkjent lærebedrift for såkalte «viklere». Disse er det få av i Norge i dag, men vi tror at med et stadig sterkere fokus på å ta vare på i stedet for kaste, har det stor verdi at vi lærer opp medarbeidere som kan demontere og remontere elektromotorer, smiler Per Dagfinn Stueland.

Med flere kunder i rederi-, subsea- og i verftsbransjen, og med et ønske om å satse på Haugalandet og Sunnhordland, meldte IKM Elektrodrift seg inn i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland i 2024.

Per Dagfinn Stueland og Emeline Medhaug.

Fra ordretørke til ordrerekord på ett år

I 2023 var det ordretørke hos Salt Ship Design. I 2024 setter skipsdesignselskapet rekord med kontrakter for 20 nye fartøy på tegnebrettet. – Beste året noensinne, sier daglig

leder Andreas Siglen.

Og beste år noensinne måles mot årene bakover i tid til da Salt Ship Design ble etablert i 2012. I dag har selskapet kunder fra Hellas, Tyskland, Kypros, Storbritannia, Japan, Frankrike, Danmark og Sverige, men grunnstammen er norsk, ja ikke bare norsk, men lokal.

LOKAL FORANKRING

– Vi arbeider sammen med Edda Wind på åtte av deres nybygg, tegnet tidligere i år også kontrakt med Østensjø Rederi på deres nye Ocean Energy Support Vessel og har designet USV-en som Østensjø

Egil Sandvik, Andreas Siglen og Simon Gundegjerde. I bakgrunnen brønnbåten Ronja Maløy, designet av Salt Ship Design.

Rederi, DeepOcean og Solstad Offshore bygger sammen gjennom sitt felleseide selskap for fjernstyrte, autonome fartøy. Dessuten har vi gjort Napier sine to bløggebåter som nå bygges. Samtidig er det slik at noe av det første vi gjorde tilbake i 2012, var Østensjø Rederis hotellskip «Edda Fortis». Samme året begynte vi på arbeidet med Eidesvik Offshore sitt store konstruksjonsskip «Viking Neptun», forteller styreleder Egil Sandvik.

Ser vi bort fra bløggebåtene til Napier, er ikke fiskeriene med i styrelederens oversikt over hva som pågår med lokal tilknytning i 2024. Salt Ship Design har designet to fiskefartøy som nå bygges hos Westcon i Ølensvåg. Dessuten arbeider de sammen med Kongsberg om designet på de 28 standardfartøyene som Sjøforsvaret skal ha med utgangspunkt i den nye langtidsplanen for Forsvaret. Også flere av disse kan komme til å bli bygget lokalt.

Simon Gundegjerde er prosjektleder for Østensjø Rederis nye Ocean Energy Support Vessel som nå er under bygging.

– Fleksibilitet er stikkordet. Vi designer et flerbruksskip med tre hovedformål. Det skal kunne gjøre lett konstruksjonsarbeid med 250-tonns kran om bord, dessuten kabellegging med 5.000 tonn kapasitet foruten å tjene som hotellskip. Som hotellskip skal skipet samlet kunne ha 230 om bord. Med andre ord skal skipet kunne brukes i ulike segmenter av markedet offshore, inklusive innenfor havvind, forklarer han.

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

På hovedkontoret til Salt Ship Design i Leirvik på Stord jobber det 40 hvorav de fleste er ingeniører. Like oppe i gaten ligger konkurrenten Breeze Ship Design som også rekrutterer høykvalifisert ingeniørkompetanse.

– Men i rekrutteringsarbeidet er vi ikke konkurrenter. Vi samarbeider. Nylig hadde vi rundt 30 ingeniørstudenter fra Høgskulen på Vestlandet her hos oss. De besøkte også Breeze. Ja, vi organiserte besøket samme med dem. Jeg mener det er positivt både for utviklingen av kompetanse og rekrutteringsarbeidet at vi har et bredt ingeniørmiljø her i Leirvik, og da kunne jeg ha trukket inn andre bedrifter også, for eksempel Aker Solutions og Leirvik AS, sier Andreas Siglen.

Han føyer til at Salt Ship Design hadde tolv studenter i sommerjobb i 2024.

– Så er det nok slik at de fleste vi rekrutterer har tilhørighet til Sunnhordland. I alle fall ser vi at de som fra før har familie i regionen, ofte er det som blir værende hos oss.

INTERNASJONALT UTSYN

Ja, 40 medarbeidere i Leirvik, men Salt Ship Design er mer enn som så. Selskapet har 60 medarbeidere i Gdynia i Polen og 20 i Novi Sad i Serbia, men dette er likevel kun den ene siden av Salt Ship Designs internasjonale profil. Vi har allerede nevnt alle kundene fra andre land enn Norge.

– Vi deltar på Nor Shipping og gjør en del tilsvarende messer innen- og utenlands, men faktum er at mange kommer til oss med forespørsler. Husk at vi opererer i en spesialisert nisje hvor vi vil være spesialister på det som ikke er gjort før. Vi designer fartøy som gjør operasjoner, ikke som seiler fra A til B. Innenfor offshore, herunder spesialiserte havvindfartøyer, og fiskerier er Norge, Sunnhordland og Haugalandet langt fremme. Salt Ship Design er en del av den norske maritime klyngen og av den regionale maritime klyngen. Ja, vi hadde ikke vært her om det ikke var for denne klyngen. I de spesialiserte segmentene som vi er i, ser verden der ute til oss for de beste løsningene, smiler Egil Sandvik.

Simon Gundegjerde og Andreas Siglen ved en modell av et av fartøyene Salt Ship Design har designet for Edda Wind.

Den neste bølgen

Deltakere i lederutviklingsprogrammet «Next Wave» besøkte Haugesund Rederiforening i november. De fikk god bevertning av både mat og drikke foruten kunnskap om den lokale rederinæringen, men hvor Knutsen Group «tok kaka». Direktøren for nybygging og innovasjon, Jarle Østenstad, hadde mye på hjertet.

Og det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Østenstad fylte en time før middagen med så mye innhold at «den neste bølgen» av ledere ikke kom på at det var en stund siden lunsj.

Hør bare her:

• Knutsen Group har 27 bøyelaster, 29 LNG-tankere og to FSO-er i operasjon. Fem bøyelastere og 14 LNG-tankere er under bygging.

• Knutsen Group har om lag 2.450 sjøfolk og 250 landansatte.

• Knutsen Group er største eier og operatør av bøyelastere i verden.

• Knutsen Group har en fast ordrebok på 12 milliarder USD og opsjoner på 12,3 milliarder USD.

• Knutsen Group har fra levering av LNG-tankeren Cadiz Knutsen i 2004 til leveringen av LNG-tankeren Alicante Knutsen i 2022 reduserte drivstofforbruket, og således klimagassutslippene, med nær 50 prosent til tross for at Cadiz Knutsen måler 138.000 m3 mens Alicante Knutsen er større med sine 174 m3.

• Knutsen Group vurderer nye design og nye fremdriftsløsninger mht. blant annet skrogdesign, landstrøm, driftsoptimalisering, utnyttelse av vind, kjernekraft og biofuel.

• Knutsen Group bygger om sin første LNG-tanker, Bilbao Knutsen, for bruk som FSU i Honduras.

• Knutsen Group arbeider med utviklingen av Knutsen NYK Carbon Carriers som skal inn i markedet for transport av CO2 fra fangst til lagring.

• Knutsen Group arbeider med utviklingen av et HTVPskip, dvs. et skip som tar ustabilisert olje til land for prosessering. Dette reduserer operasjonene offshore og kan gjøre små og fjerntliggende felt lønnsomme.

• Knutsen Group arbeider med mulighetene for ombygging av eldre bøyelastere fra olje til havvindinstallasjon.

Og mer til. Knutsen Group er nok for sin del også en del av «den neste bølgen».

Next Wave er et lederutviklingsprogram i regi av Maritime Bergen, BI og HVL. Det er et tilbud til personer i den maritime næringen som har om lag ti års yrkeserfaring. Programmet har plass til 25/30 og ble for første gang kjørt i 2022/23. Nå kjøres «andre runde». Deltakerne kommer fra ulike deler av den maritime, med erfaring både fra sjø og land.

Next Wave 2024 i Haugesund Rederiforening

Tjueen nasjonaliteter samlet hos RTS i Åkrehamn

Når subsea-selskapet på Åkra står som vertskap for «Subsea Innovation Day», stiller «verden» opp. Årets arrangement hadde over 150 deltakere.

- RTS er mer enn et selskap for utleie av subsea-utstyr. Vi utvikler også teknologi for å løse kundenes behov, forteller Tore Hafte Staalesen som leder RTS.

RTS er i sterk vekst, og det samme er oppslutningen om «Subsea Innovation Day».

- I 2024 kom folk fra 21 nasjoner. De kommer for å få siste nytt fra innovasjonsfronten, fortsetter Staalesen.

RTS representerer vertskapet. Norwegian Forum for Offshore survey and Positioning (NOSP) står for deg faglige innholdet. Forumet har en bred agenda.

- Vi arbeider blant annet sammen med Høgskulen på Vestlandet for å få etablert et kurs på 10 studiepoeng innenfor offshore survey operasjoner, kunne Stuart Duncan fra NOSP opplyse om da han ønsket velkommen. Til daglig arbeider Duncan i DOF.

Han oppfordret publikum til å komme med innspill til innhold i kurset som både vil være for studenter og folk som jobber i bransjen.

Den 5. september i Åkrehamn

Subsea Innovation Day 2024.

Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og

Sunnhordland gjennom året 2024

Det skjer årlig utskiftninger i Maritimt Forum sitt styre. I konstituerende styremøtet i februar 2024 ble Runar Skarstein gjenvalgt som styreleder med Synnøve Seglem som nestleder.

Runar Skarstein og Synnøve Seglem ble henholdsvis styreleder og nestleder i 2018. Nye i styret i 2024 har vært Nils Konrad Bua (Haugesund kommune) og Jorunn Steensnæs (HVL). Gunny Sandvik (Salt Ship Design) er nytt varamedlem.

Runar Skarstein – styreleder Synnøve Seglem – nestleder

STYRET I 2024 ER SAMMENSATT SLIK:

• Runar Skarstein - leder (Sparebank 1 Sør-Norge)

• Synnøve Seglem - nestleder (Knutsen OAS Shipping)

• Kristine Skeie (HK Shipping Group)

• Gunnar Amland (LO / Sjømannsforbundet)

• Øystein Matre (Westcon)

• Jorunn Steensnæs (Høgskulen på Vestlandet)

• Nils Konrad Bua (Haugesund kommune)

• Ruth Ø. Eriksen (Sveio kommune)

• Håkon Sandvold (Sandvold & Velde Supply)

STYRET HAR HATT TRE VARAMEDLEMMER:

• Gunny Sandvik (Salt Ship Design)

• Sveinung Vestbø (Bømlo Skipsservice)

• Marianne Eidesvik (Eidesvik Offshore)

De internasjonale skolene i Norge ber regjeringen revurdere finansieringen

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har styrerepresentasjon i Haugesund International School. Skolen har siden oppstart i 2016 vært i en god utvikling, men regjeringens endringer i finansieringsmodellen til norske friskoler skaper usikkerhet

Haugesund International School har i dag 37 elever. Sammen med lærere og foreldre samler skolen 57 nasjonaliteter.

I en samling på Sommarøy utenfor Tromsø møttes for første gang et utvalg styreledere og styremedlemmer i de internasjonale skolene sammen med skolenes ledelse. Man samlet seg om følgende uttalelse:

Ledere og styrerepresentanter fra de internasjonale skolene i Norge har vært samlet på Sommarøy utenfor Tromsø for lagbygging, samarbeid og for samhandling rundt å sikre skolene fortsatt tilstedeværelse landet rundt.

Bakgrunnen for at sistnevnte ikke lenger er noen selvfølge, er endringene regjeringen har gjort i finansieringsmodellen for friskolene og uforutsigbarheten som har fulgt av dette.

De internasjonale skolene sikrer Norge tilgang på internasjonal arbeidskraft og bidrar til større mangfold i samfunnet. Derfor har en svekket statlig finansiering vært svært vanskelig både å forholde seg til og å forstå. Skolene kan om kort tid befinne seg i et alvorlig, økonomisk uføre.

De internasjonale skolene i Norge vil derfor be de politiske myndighetene om å utvise forståelse for disse skolenes særegne rolle og revurdere nåværende finansieringsmodell.

Et utvalg styrledere og styremedlemmer i de internasjonale skolene i Norge sammen med skolenes ledelse samlet på Sommarøy i Troms.

CNC FRES

A. Olufsen Ship & Offshore AS

Bordstørrelse

2160 x 760 mm. Opptil 1800 kg tunge arbeidsstykker.

Ytelse

DNM 750L er en meget kraftig maskin som med 28 kw i spindelmotoren kan ta oppgaver med mye avsponing og gjøre dette med høy nøyaktighet.

Vi har valgt en variant hvor spindelen er direkte koplet til hovedmotoren og gir hele 12000 o/min. Dette gjør at vi har en fleksibel maskin som både er velegnet for kraftig maskinering, og også for hurtig maskinering i lette materialer som aluminium.

Vi får en effektiv maskin egnet for varierte oppgaver.

Tlf: +47 52 70 62 30

E-post: post@aoso.no Killingøy 16, 5515 Haugesund www.aoso.no

F.v. Sigrun Sagedahl i Haver Advokatfirma, Jorunn Steensnæs hos HVL, Birgitte W. Johansen i Reach Subsea, Tine Osmundsen i Karmsund Havn, Marie Aanensen i Karmsund Group og Elisabeth Hønsi i Hagland Finans og Maritimt Forum.

Kvinner erobrer maritim næring med kuling i kastene

«Kvinner i Kuling». Maritimt Forums møteplass for å få flere kvinner inn i maritim næring. ­ Veldig givende, smiler Eldbjørg Kalbekkdalen og Siri Frette.

Ingeniører, økonomer, nautikere og andre. Et førtitalls kvinner hos vertskapet, Haver Advokatfirma i slutten av oktober. Studenter og rollemodeller i næringen. Personlige livsløpfortellinger og karrierevalg. Om å tørre å si ja til en utfordring. De som vil, og de som har vist at de kan.

Eldbjørg Kallbekkdalen og Siri Frette tar begge det ettårige realfagkurset ved Høgskulen på Vestlandet, campus Haugesund.

- Vi kom begge til HVL fra Ølen vgs. med yrkesfaglig bakgrunn. Realfagkurset tar vi som forberedelse til videre studier, forteller Siri Frette.

- Foredragene her i dag har vært varierte. Vi får innsyn i ulike muligheter og blikk for forskjellige veier å gå, legger Eldbjørg Kallbekkdalen til.

Siri kommer fra Etne. Eldbjørg fra Suldal. De møtte Marie Aanensen i Karmsund Group, Birgitte W. Johansen i Reach Subsea, Jorunn Steensnæs hos HVL, Tine Osmundsen i Karmsund Havn (nå i NOR Offshore Rental) og Sigrun Sagedahl i Haver Advokatfirma som alle fortalte om sin vei inn i maritim næring. Dessuten en rekke ressurskvinner som møtte studentene til «speed-dating».

Skal vi også trekke frem de kvinnelige pionerene Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen nok en gang?

- Ja, gjerne det, om enn aldri så mye har grodd i deres fotefar så langt. «Beine vegen» ligger tross alt fortsatt et sted bak horisonten, sier Elisabeth Hønsi som ledet arrangementet på vegne av Maritimt Forum.

Eldbjørg Kallbekkdalen og Siri Frette

ANNONSE

FITJAR

VINDAFJORD

HAUGESUND KARMØY

AUSTEVOLL

(kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med) BØMLO

Rederi og verft i regionen

SAMLET

Omsetning 80,58 mrd

Eksport 41,43 mrd

Sysselsatte 18.588

REDERIER

Omsetning 43,57 mrd

Sysselsatte 8.803

OFFSHOREVERFT

Omsetning 15,95 mrd

Sysselsatte 4.149

SKIPSVERFT

Omsetning 2,98 mrd Sysselsatte 776

FITJAR KOMMUNE

• Fitjar Mekaniske Verksted

BØMLO KOMMUNE

• Bømlo Skipsservice

Aasen Shipping

Eidesvik Offshore

• Napier

AUSTEVOLL KOMMUNE

• Dof Management

STORD KOMMUNE

Oma Baatbyggeri

VINDAFJORD KOMMUNE

• Westcon Yard

• Arriva Shipping

HAUGESUND KOMMUNE

• COG Offshore

• Brødr. Klovning Shipping

• Østensjø Rederi

• Knutsen OAS Shipping

Aibel

Hagland Shipping

• North Sea Container Line

• Edda Wind

KARMØY KOMMUNE

KTM Shipping

HK Shipping Group

• Solstad Offshore

VINDAFJORD

Tjenesteytende i regionen

(kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

HAUGESUND KOMMUNE

Harald Halvorsen

• Advokat Sigvald Mortveit

• Johs. Lothe

• Kraft & Lothe Shipping

TJENESTEYTERE

Omsetning 8,92 mrd

BØMLO KOMMUNE

Aasen Chartering

GAC Norway

• Blue Systems

• Marine Manager

• Maritime Measurement

Services

Bømlo Teknologi Invest

STORD KOMMUNE

• Breeze Ship Design

• DnB

• Salt Ship Design

Marlink

BDO

ULLENSVANG KOMMUNE

• Din Omstilling

• Handelsbanken

R.G. Hagland

Danske Bank

• Sparebank 1 SR Bank

• DeepOcean

• PricewaterHouseCoopers

• Deloitte

DnB

International SOS

• Vestkai

• Ifchor Galbraiths Offshore & Renewables

Personalhuset HRC Offshore

Sea-Cargo Haugesund

• DNV

• Atea

• ComCon

Haugesund Sparebank

Reach Subsea

• Simsea Real Operations

• Norce

• Mercator Crewing

• Netnordic

Eurojuris Haugesund

Karmøy Naturstein Sjø

• EMP Secure

TYSVÆR

Grinde Maritime Viewpoint

• TH Stava

• Raus HR

• Maersk Training

• Haver Advokatfirma

Safetec

Remota

• AOF Vestlandet

• Miles

• Elden Advokatfirma

• Haugaland Sjø

Appex

Jacobsen Marine Survey

TYSVÆR KOMMUNE

• Haugaland Næringspark

KARMØY KOMMUNE

G Travel

• Karmøy Skipconsult

• UniSea

• Karmøy Skipsconsult Management

Skudenes & Aakra

Sparebank

• Jakobsen Transport

• Inspectio

VINDAFJORD KOMMUNE

Omega Subsea

KVINNHERAD

Leverandører i regionen

(kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET

Omsetning 80,58 mrd

Eksport 41,43 mrd

Sysselsatte 18.588

UTSTYRSLEVERANDØRER

Omsetning 9,16 mrd

Sysselsatte 2.703

KVINNHERAD KOMMUNE

• Tronds Marine Service

BØMLO KOMMUNE

Matre Maskin

• Servogear

• Wärtsilä Norge

• LOS Gruppen

• Sunnhordland Technologies

Zinus Smart Automation

STORD KOMMUNE

• The Switch

• Bifrost Tug

SVEIO KOMMUNE

• Helifuel

HAUGESUND KOMMUNE Jatec

• Olaussen Metall

• Presto

• Brommeland Elektronikk

• Tess Haugesund Sandvold & Velde Supply Tools

• Karmsund Servicebase

• A. Olufsen Ship & Offshore

• Techno-Dive

• Saga Subsea Level Group

KIS Maritime

• Deep Wind Offshore

• Siemens Energy

• Source Galileo Norsk Havvind

Alfred Nesset Automasjon

SubseaPartner

• Solar Norge

• IKM Elektrodrift

TYSVÆR KOMMUNE

DP Filter

• GMC

• Imenco

• Hatteland Technology

• Kystdesign

Norwegian Offshore Rental

TYSVÆR

HAUGESUND

KARMØY KOMMUNE

Storesund Marine

• Marine Aluminum

• ReMek

• Karmøy Winch

• Åkrehamn Trålbøteri

Viking Life-saving Equipment

• Lorentz Storesund & Sønner

• Vico & Co.

• Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel MarLog

Ydra

• Plastron

• Molgas Energy Group

• Haakonsen Marine

Uptime International

SEAM

Vest Kontakt

• Marin Elektro

• Rental & Technology Services

Tess Karmøy

SVEIO

STORD

KARMØY

VINDAFJORD

KARMØY

SVEIO HAUGESUND

Utdannings- og offentlige institusjoner i regionen

(kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET

Omsetning 80,58 mrd

Eksport 41,43 mrd

Sysselsatte 18.588

BØMLO KOMMUNE

• Bømlo kommune

• Bømlo vidaregåande skule

STORD KOMMUNE Høgskulen på Vestlandet

SVEIO KOMMUNE

• Sveio kommune

TYSVÆR KOMMUNE Tysvær kommune

KARMØY KOMMUNE

• Karmøy kommune

• Åkrahamn videregående skole

BOKN KOMMUNE

• Bokn kommune

UTSIRA KOMMUNE

• Utsira kommune

HAUGESUND KOMMUNE

Maritim Opplæring Sørvest

• Karmsund videregående skole

• Haugesundskonferansen

• LO i Haugesund og omegn Haugesund kommune Karmsund Havn

• NAV Haugesund

• Kystverket Vest

• Høgskulen på Vestlandet

• Fagskolen Rogaland

VINDAFJORD KOMMUNE

• Vindafjord kommune

ANDRE

Rogaland Fylkeskommune

BØMLO

UTSIRA

BOKN

En møteplass for den maritime klyngen

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen.

Vi arbeider aktivt for å synliggjøre og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt. Konferansene, medlemsmøtene, nettmøtene og nyhetsbrevene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre, kan utvikle seg faglig og får nyttig informasjon.

Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene og nyhetsbrevene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter.

Vi ønsker alle innspill velkommen til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt. Det kan være innspill til innhold i konferanser, medlemsmøter, nettmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine

innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt.

Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen.

Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Haugalandet og Sunnhordland.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

Globalt eller lokalt?

Ja takk, begge deler.

Du kjenner nærområdet ditt. Det gjør vi også. Deloitte skaper verdier i og for regionen samtidig som vi benytter oss av vår globale kompetanse.

Vi leverer revisjon, advokattjenester, finansiell rådgivning, risikoanalyser og konsulenttjenester.

Sammen med deg finner vi de beste løsningene.

maritimt­forum.no