Maritimt Forums politiske plattform for 2023

FORORD: Vi trenger en aktiv maritim politikk

Den norske maritime klyngen er i dag en av verdens ledende maritime industriklynger. Det skal vi fortsatt være i fremtiden. For å lykkes må vi ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. Da trenger vi en aktiv maritim politikk.

Norge er ett av få land som har en komplett maritim klynge, med verdensledende selskaper i alle ledd. Vi har selskaper og maritimt ansatte som hver dag bidrar til å videreutvikle denne posisjonen. Alle de ansatte i maritim næring bidrar til høy verdiskaping, rask teknologiutvikling og store eksportinntekter.

Det er få andre næringer som er så viktige for Norge som den maritime. Gjennom lang tid har vi utviklet den posisjonen vi har i dag ved samarbeid på tvers av de ulike segmentene i den maritime klyngen. Den erfaringsbaserte kompetansen som sjøfolkene besitter brukes til å utvikle nye teknologier på land. Behovene til norske rederier møtes med nye grønne løsninger fra utstyrsleverandører og verft.

Samtidig har staten spilt en viktig rolle for den posisjonen som vi har opparbeidet. Gjennom gode og forutsigbare rammevilkår har den maritime næringen kunne levere verdensledende produkter og tjenester. Når staten har satset offensivt med nye støtteordninger og innført strengere klima- og miljøkrav, har næringen fulgt opp med grønn teknologi.

Derfor er samspillet stat, næring og forskning så viktig for den videre utviklingen av den norske maritime klyngen. Den norske maritime klyngen vil kunne bli en storeksportør av lav- og nullutslippsteknologi, men da må samspillet mellom stat, næring og forskning hele tiden styrkes og videreutvikles.

Støre-regjeringen viser store maritime ambisjoner i sin regjeringserklæring. Vi er glade for at Hurdalsplattformen uttrykker sterk og tydelig satsing på norske sjøfolk og rederier, at den uttrykker et ønske om høy aktivitet i hele den maritime klyngen, samt at den setter som mål om å arbeide målrettet for å oppnå mer dekarbonisering og digitalisering.

Maritim næring er internasjonal av natur. Derfor er det avgjørende at norske myndigheter støtter opp om internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer i en tid hvor globaliseringen i økende grad utfordres av regionale fremstøt, nasjonale interesser og proteksjonistiske krefter.

I Maritimt Forums politiske plattform kommer vi med konkrete politikkanbefalinger som vil styrke opp om målsettingene som ligger i Hurdalspattformen.

Foto: Anne Lise Norheim

DEN NORSKE MARITIME KLYNGEN:

En av Norges aller viktigste næringer

Norge har en komplett maritim klynge med globalt ledende selskaper innen virksomhetsområder som rederier, riggselskap, klasseselskap, finansinstitusjoner, skipsmeglere, verft og utstyrsleverandører. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er helt avgjørende for bærekraften i klyngen.

Den maritime klyngen er en av Norges aller viktigste næringer. I 2022 sysselsatte klyngen om lag 88 000 kvinner og menn, hadde en omsetting på 498 mrd. kroner og en verdiskaping på 175 mrd. kroner. Maritim næring er Norges nest største bidragsyter til eksportinntekter, etter olje- og gassnæringen. I 2022 eksporterte maritim næring for i overkant av 265 milliarder kroner.

Tabell 1: Nøkkeltall for maritim næring, 2021 og 2022 (estimert).

Kilde: Menon Economics

Den norske maritime næringen er en kunnskapsintensiv, teknologi- og erfaringsbasert næring med sterke globale avtrykk. Den globale konkurransen er tøff og tiltakende. Derfor er norske maritime selskaper avhengig av å hele tiden videreutvikle produkter og produksjonsmetoder. Maritim næring i Norge er derfor kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet.

Den norske modellen, med kort vei mellom fagarbeider og ledelse, skaper hele tiden grobunn for ny teknologi og slagkraftig innovasjon. Det er også helt unikt i verdenssammenheng at konkurrenter, kunder og leverandører arbeider så tett sammen, slik man gjør i Norge.

Den maritime klyngen er i dag blant landets mest kunnskapsintensive og innovative næringer, og den bidrar med rundt ni prosent av all verdiskaping i norsk næringsliv.

Foto: Anne Lise Norheim

Maritim næring skaper arbeidsplasser og velferd over hele landet

Maritime bedrifter og ansatte bidrar med nesten 44 mrd. kroner i skatteinntekter til stat og kommuner (2019), og den maritime klyngen bidrar også til sysselsetting av nesten 62 000 arbeidstakere og en verdiskaping på i overkant av 55 mrd. i andre næringer.

Maritim næring er overrepresentert i mindre sentrale strøk og er dermed en avgjørende bidragsyter for å opprettholde nødvendige servicetilbud i distriktene. Maritime bedrifter legger grunnlaget for livskraften i mange lokalsamfunn langs kysten.

I Nord er Tjeldsund den mest maritime kommunen med 27 pst. av de sysselsatte i næringslivet innen maritim næring. På Østlandet er spesielt Horten viktig, og i sørvest ser vi at Fitjar kommune utpreger seg med 40 pst. maritimt sysselsatte.

De mest maritime kommunene finner vi i nordvest, der Sande kommune og Ulstein kommune har henholdsvis 64 og 62 pst. av privat sysselsetting i maritim klynge.

I 2020 var det i overkant av 4 800 aktive foretak og underavdelinger i den norske maritime næringen. I overkant av 60 prosent av foretakene har ti eller færre ansatte, og 34 prosent av foretakene har mellom ti og 100 ansatte. For maritim næring betyr dette at 95 prosent av alle foretakene er små eller mellomstore bedrifter (SMB). Gruppen av maritime SMB-bedrifter sysselsatte imidlertid kun 42 prosent av alle ansatte i næringen i 2020.

I tillegg til å kjennetegnes som en SMB, er den typiske maritime bedrift lokalisert i distriktene og langs kysten av Norge.

En fremtidsnæring

Maritimt Forum er optimistisk med hensyn til fremtiden for den maritime klyngen. Den vil spille en helt avgjørende rolle i det grønne skiftet. For å fullt ut lykkes med det grønne skiftet, må maritim næring og forskningsmiljøene være tidlig ute med forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av digitale teknologier og bærekraftige løsninger. Myndighetene på sin side må stille strenge klimakrav- og målsettinger og følge opp disse med betydelige offentlige innovasjonssatsinger og forutsigbare rammevilkår.

Figur 2: Kart over kommunefordelt sysselsetting av sansatte i maritim næring i 2022. Sirkler er plassert i sentrum av kommunene. Større sirkel indikerer flere ansatte. Kilde: Menon Economics

1. Videreutvikle forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår

Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og den gir sterke ringvirkninger til andre havnæringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.

Det er helt avgjørende for bærekraften i næringen at grunnleggende rammevilkår forblir forutsigbare og stabile. Tilskuddsordningen for norske sjøfolk (nettolønn), rederiskatteordningen og eksportfinansieringen er med på å opprettholde og videreutvikle norsk maritim sysselsetting og kompetanse. Dette sikrer grunnlaget for utviklingen av bærekraftige skipsfartsløsninger og fremtidens havnæringer.

Norge er et velferdssamfunn med et høyt kostnadsnivå, men vi har sjøfolk med verdensledende kompetanse og erfaring som etterspørres av rederiene. For å sikre fortsatt tilgang på norske sjøfolk om bord på norske skip i internasjonal konkurranse er vi avhengige av en konkurransedyktig tilskuddsordning. En slik tilskuddsordning er avgjørende for å sikre fremtidens behov for operativ, maritim kompetanse samt for å

Foto: Anne Lise Norheim

sikre innovasjonskraften i næringen. I tillegg gjør ordningen det attraktivt å registrere skip i norske skipsregistre. Dette er svært viktig for vår innflytelse på utviklingen av det internasjonale regelverket for skipsfarten.

I 2020 var det i underkant av 26 000 sjøfolk. Antall sjøfolk har holdt seg relativt stabilt de siste årene, til tross for en utfordrende markedssituasjon for næringen. Rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er de sentrale virkemidlene i norsk skipsfartspolitikk. De bidrar til at norske rederier velger norsk flagg og ansetter norske sjøfolk.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Styrke tilskuddsordningene for sysselsetting av norske sjøfolk på norskregistrerte skip og samtidig ivareta en konkurransedyktig norsk rederiskatteordning.

• Utvikle attraktive og konkurransedyktige eksportfinansieringsordninger gjennom Eksportfinansiering Norge (Eksfin) på nivå med andre bransjer i Norge og våre konkurrenter i Europa.

• Styrke og videreutvikle støtte- og investeringsordninger for kompetanseheving, digitalisering, robotisering og automatisering for å bidra til det grønne skiftet.

• Hegne om EØS-avtalen og utnytte handlingsrommet i avtalen for å sikre at flere offentlige oppdrag havner hos norsk industri.

• Innta en ledende og aktiv rolle internasjonalt, gjennom bilaterale relasjoner, men også i internasjonale fora som IMO, for å sikre enhetlige globale krav og reguleringer.

2. Videreutvikle en politikk for å sikre verftenes

konkurransekraft

Verftene er en helt avgjørende del av den norske maritime klyngen. Overfor verftene klargjør rederiene sine krav og behov, og nye løsninger og ny teknologi utvikles i samspillet mellom disse og mellom utstyrsleverandører, designere og verft.

Verftene er hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn langs kysten. De bidrar stort til lokal verdiskaping og sysselsetting. Verftenes innovasjons- og omstillingsevne er en av hovedårsakene til at de fortsatt er en viktig del av norsk maritim næring.

Norsk skipsverft bygget lenge hovedsakelig offshorefartøy. Disse utgjorde rundt 80 til 90 prosent av aktiviteten. I dag utgjør offshorefartøy en ubetydelig del av verftenes ordrebøker. Passasjer- og cruiseskip, havbruksfartøyer, fiskefartøyer, ferger og fartøy tilknyttet montering og drift av vindkraft til havs utgjør hovedsakelig ordrebøkene i dag. Det vektlegges å utvikle klima- og miljøvennlig teknologi.

Green Yard Kleven er ett av de norske nybyggingsverftene. Foto: Green Yard Kleven

Omstilling, nye innovative løsninger og nye vekstmuligheter i havnæringene vil være sentralt for verftenes videre utvikling.

Lønnsomheten ved norske skipsverft har den senere tiden vært utfordrende. Denne situasjonen er i stor grad en følge av verftenes omstilling mot nye segmenter. På lengre sikt har denne omstillingen vært helt kritisk for å sikre overlevelsen til norsk verftsindustri. Mindre verft som bygger for havbruksnæringen og som satser på ombygging og service, har imidlertid gjort det bedre.

For å sikre fremtiden til dette viktige maritime segmentet er det behov for en målrettet verftspolitikk. Myndighetene må i større grad utnytte handlingsrommet internasjonalt regelverk gir for finansiering og annen støtte, og i større grad enn i dag bygge statlige fartøy i Norge.

En stor andel av statlige skip har nemlig i de siste årene blitt bygget i utlandet. Et viktig signal fra staten vil være å opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser som kan gi råd og støtte til offentlige etater og fylkeskommuner i anbudsprosessene.

Norske verft har kapasitet til å bygge, vedlikeholde og reparere større fartøy. Derfor utgjør verftene en viktig del av vår samfunnskritiske infrastruktur. Både pandemien og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer behovet for å hegne om verftene som en viktig bestanddel i vår nasjonale, sikkerhetspolitiske infrastruktur.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Innføre en forskuddsgaranti for norske skipsverft

• Opprette et nytt virkemiddel for finansiering av implementeringsfasen for opptaket av grønn teknologi. I dag finnes det ikke lenger støtte til å hybridisere offshorefartøy. Dette reduserer aktiviteten ved norske verft.

• Forsere planleggingen og byggingen av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Med bakgrunn i EØS-avtalens artikkel 123 å bygge nye fartøy til Sjøforsvaret i Norge.

• Legge til rette for at flere fartøy med offentlig anbud bygges i Norge ved å oppdatere offentlige anbudskontrakter på norsk hvor miljø, HMS, lærlingeordninger, grønne kraftkilder og ringvirkninger til lokalsamfunnet vektlegges høyere. Åpenhetsloven bør ligge til grunn.

• Følge opp Stortingets vedtak om å etablere en ekspertenhet for offentlige anskaffelser som kan gi råd til offentlige etater og fylkeskommuner i anbudsprosesser.

• Opprette ny kondemneringsordning for alle fartøystyper for å få fart på den maritime sirkulærøkonomien og sikre flåtefornyelse. Ordningens innretning bør sikre mer aktivitet ved norske verft.

• Foreta en revisjon av handlingsplanen for opprydningstiltak i forurenset sjøbunn utenfor skipsverft.

3. Videreutvikle offshorenæringen

Norsk olje- og gassvirksomhet vil være en viktig del av den maritime næringsstrukturen i overskuelig framtid. Det er en tett kobling mellom maritim næring og norsk oljeog gassvirksomhet. Sammen bidrar disse næringene til nye teknologiske løsninger som vil muliggjøre overgangen til lav- og nullutslippssamfunnet.

Den norske maritime næringen utviklet seg fra fiskeri- og handelsflåte til å bli globalt ledende innen petro-maritime operasjoner etter hvert som oljeindustrien utviklet seg i Norge.

Olje- og gassvirksomhet vil være en viktig del av den maritime næringsstrukturen i overskuelig fremtid. Den tette koblingen mellom maritim næring og norsk olje- og gassvirksomhet bidrar til at disse næringene vil utvikle nye teknologiske løsninger, som vil muliggjøre overgangen til lav- og nullutslippssamfunnet.

For å få til overgangen til fornybarsamfunnet er det avgjørende å sikre tilstrekkelig

Bøyelaster Frida Knutsen i Åmøyfjorden utenfor Stavanger. Foto Sverre Meling.

kompetanse og kapasitet i den maritime leverandørindustrien på norsk sokkel. Da må det holdes et jevnt og stabilt tempo på tildeling av nye områder for petroleumsaktivitet, både ved konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder, samtidig som det gis incentiver for å sikre at norsk olje- og gassproduksjon skjer ved så lave utslipp som mulig i resten av produksjonstiden.

Videreforedling av norsk gass til klimanøytralt blått hydrogen med karbonfangst og lagring vil medføre et langsiktig behov for norske gassressurser og bidra til å videreutvikle Norges rolle som energipartner for Europa.

Karbonfangst og lagring åpner nye industrielle muligheter innen trygg og effektiv CO2deponering. Dette krever kartlegging av formasjoner, brønnboring og offshoredrift.

Maritimt Forum oppfordrer regjeringen til å:

• Opprettholde forutsigbarheten i tildelingen av nye områder for petroleumsaktivitet både når det gjelder konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder.

• Sikre næringen forutsigbare og langsiktige skatte- og avgiftsregler som sikrer aktørmangfold og sunn konkurranse på norsk sokkel.

• Etablere infrastruktur for videreforedling av naturgass til blått hydrogen og ammoniakk og samt ev. andre energikilder.

• Etablere infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO2.

• Innføre bruk av differansekontrakter for utslippsreduksjoner med hydrogenproduksjon, karbonfangst og lagring (CCS).

• Etablere virkemidler som støtter klimaforberedende tiltak i den eksisterende norske flåten, også innenfor det som anses som «moden grønn teknologi».

• Opprette virkemidler for å dekke kostnadene for offshorerederiene ved innføring av lav- og nullutslippsløsninger på norsk sokkel.

4. Satse

på maritim forskning, utvikling og kompetanse

Norske myndigheter kan bidra til en teknologirevolusjon gjennom forutsigbare rammevilkår og ambisiøse satsinger slik at Norge fortsatt ligger blir sittende i førersetet internasjonalt i utviklingen av ny kompetanse og teknologi.

Det grønne maritime skiftet, digitalisering, autonomi og avanserte roboter er i dag og vil i fremtiden være blant de største teknologiske driverne.

Det er positivt at regjeringen har annonsert en ambisjon om å styrke og forenkle virkemiddelapparatet og den næringsrettede forsknings- og innovasjonspolitikken.

Foto: Anna-Julia Granberg / BLUNDERBUSS

Den maritime klyngens tilgang til fysisk infrastruktur for utvikling og innovasjon er avgjørende for konkurranseevnen og fremtidig verdiskaping i Norge. Derfor er det viktig for Norge som kunnskapsnasjon, og for verdiskapingen med utgangspunkt i havet, at det at det planlagte Ocean Space Laboratories realiseres som planlagt i 2025. Slik får vi etablert et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havteknologi. Det må også legges til rette for og investeres i testfasiliteter nær industrien andre steder i landet.

Det er positivt at norske myndigheter bidrar til åpning av testområder for autonome skip. Det gjør at norske kompetansemiljøer har mulighet til å innta en ledende rolle globalt innenfor maritime områder. Det er også et eksempel på hvordan myndigheter, forskning, utdanning og næringsliv kan samarbeide for å sikre Norge en ledende posisjon internasjonalt.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Følge opp ambisjonene om etablering av Norsk havteknologisenter og bevilge nok midler til forskningsdrevet innovasjon.

• Satse på flere fullskalapiloter: Virkemidler rettet mot skalering og industrialisering er avgjørende for å få mer grønn maritim industriutvikling i Norge.

• Fortsette styrking av den næringsrettede forsknings- og innovasjonspolitikken for maritim næring ved å videreutvikle MAROFF (Maritim virksomhet og offshore operasjoner), andre partnerprogrammet for innovasjon og Forskningsrådets øvrige satsinger.

• Tilgjengeliggjøre prosjektmidler for de nasjonale testområdene for autonome fartøyer.

• Etablere et eget forskningsprogram «BIA HAV» i Forskningsrådet for å styrke samarbeid og dialog på tvers av havnæringene om rundt kunnskaps- og teknologiutvikling.

• At Norge tar et lederskap i internasjonalt samarbeid om havets helse.

• Å bidra til at kartleggingen av mineraler på havbunnen styrkes.

5. Styrke maritim utdanning

Den norske maritime klyngens globale lederposisjon beror på at vi hele tiden ligger i front på utdanning, videreutdanning og kompetanseutvikling. Derfor er det avgjørende at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner som gir oss den riktige kompetansen på sjø og land.

Næringen trenger de beste hodene og de dyktigste hendene. Skal vi beholde vår globalt ledende posisjon, må utdanningen være på høyeste nivå i alle ledd fra grunnskole til høyere utdanning.

Vi trenger økt søkelys på realfag og språk, helt fra grunnskolenivå til høyere utdanning og forskning. De praktiske fagene bør styrkes i grunnskolen med kompetansekrav til lærerne på lik linje med andre fag. Utdanningsløp med spennende og næringsrelevant innhold er i seg selv et godt bidrag til rekruttering. Næringen har også et eget ansvar for å gjøre seg attraktive overfor elever og arbeidssøkende. Dette inkluderer å invitere elever og studenter til egen bedrift, delta på rekrutteringstiltak og stille opplæringsplasser til rådighet.

Finansieringen av teknologiske og maritime fag må styrkes for at Norge skal henge med i den økende globale konkurransen. Det er behov for en nasjonal strategi for

Maritime avgangsstudenter høgskole og fagskole. Foto Sverre Meling.

maritime utdanning og forskning som særlig tar for seg betydningen av den økende digitaliseringen. Dette bør ses i sammenheng med en videreføring av MARKOM 2020 under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Digitaliseringen er nå i ferd med å forandre skipsfarten. Den gir store muligheter for teknologiutvikling og verdiskaping i maritim næring. For å lykkes fordrer det at myndigheter, næringsliv og utdanningssektoren satser på den digitale kompetanse som næringslivet i økende grad vil etterspørre.

Økende automatisering krever høyere kompetanse for mannskapet i alle ledd. Norge er ledende i utviklingen av autonome skip. I tillegg har vi verdensledende kompetanse hos våre sjøfolk, rederier, ingeniører og myndigheter. Vi har alle forutsetninger for at den pågående revolusjonen innen sjøfart fortsatt skal ledes av Norge.

I en tid der kompetansekrav endres raskt er det også behov for en omfattende satsning på etter- og videreutdanning. Myndighetene må sørge for gode ordninger og insentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk kompetanseheving av sine ansatte i et livslangt perspektiv.

Skoleskipene tilbyr yrkesrettet videregående utdanning som har stor verdi for den maritime klyngen. Det er viktig for den norske maritime klyngen at Sørlandets maritime videregående skole og Skoleskipet Gann i Stavanger får utvikle seg i takt med det grønne skiftet for slik å forberede elevene for fremtidens løsninger og teknologi.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Starte en omfattende opplæringspakke for å oppgradere alle sjøfolk innen digitalisering.

• Innlemme og finansiere praksisperioden inn i det maritime utdanningsløpet og sikre god, bærekraftig finansiering av maritime og teknologiske utdanninger.

• Styrke og utvikle maritim utdanning på fagskole- og høgskolenivå og plassere disse utdanningene i finansieringskategori B.

• Koble maritime fag- og høgskoler sammen for å bygge sterke maritime kompetansemiljøer og samtidig etablere gode overgangsordninger mellom fag- og høgskole.

• Øke det statlige driftstilskuddet til skoleskipene slik at de to eksisterende maritime videregående skolene fortsatt kan tilby grunnutdanning i maritime fag om bord i seilende skip. Det er også behov for et eget skoleskip i nord.

• Legge inn større ressurser for å bygge mer kompetanse hos rådgivere i ungdomsskole og videregående skole om næringsrettede utdanninger og muligheter i næringslivet.

• Opprette flere elevplasser og studieplasser i den videregående skolen og på høyskoler/universitet.

6. Styrke sjøtransportens konkurranseevne

Sjøtransport er ikke bare den mest energieffektive transportformen, den er også den mest miljøvennlige. Dersom vi i større grad overfører alle typer gods fra vei til sjø, vil det bidra i stor grad til å redusere utslipp, køer, ulykker og veislitasje.

Hurdalplattformen har klare ambisjoner om å flytte mer gods fra land til sjø. Et samlet Storting har de siste årene også vist stor vilje til å legge til rette for godsoverføring som vil gi reduserte klimautslipp, mindre veislitasje, færre ulykker foruten å gi store samfunnsøkonomiske gevinster også uavhengig av en fremtidig elektrifisering av deler av lastebilparken. For å nå målsettingen om at sjøveien skal kunne ta en større andel av veksten i godstransporten i de kommende årene, må det imidlertid iverksettes tiltak som styrker sjøtransportens konkurransekraft og infrastruktur.

Stortinget har gjennomgående pekt på at det er behov for bevilgninger utover Nasjonal transportplan (NTP) for å nå de fastsatte godsoverføringsmålene. Til tross for dette har sjøtransporten den laveste måloppfyllingsgraden av vei, bane og sjø.

Bergen LNG / Bergen Tankers. Foto Sverre Meling.

Sektoravgiftene som pålegges sjøtransporten, og som inkluderer blant annet losavgiftene og sikkerhetsavgift til drift av fire sjøtrafikksentraler langs kysten, betales i hovedsak av sjøtransporten selv i motsetning til hva er tilfelle for andre transportformer. Når avgiftene på denne måten dekkes av sjøtransporten selv, svekkes konkurranseevnen mot andre transportformer.

Et mer velutviklet marked for innenriks godstransport på sjø vil stimulere til utvikling av mer grønn skipsfartsteknologi. Derfor er satsingen på sjøveien et miljømessig kinderegg: Vi oppnår lavere nasjonale utslipp samtidig som vi kan legge til rette for både norsk teknologiutvikling og verdiskaping.

Shortsea Promotion Centre Norway (SPC-N), som Maritim Forum er vertskapsorganisasjon for, er en viktig aktør i arbeidet med å flytte gods fra vei til sjø. Målsettingen til senteret er å øke kunnskapen om nærskipsfart med sikte på å øke markedsandelene for nærskipsfart, både nasjonalt og i Europa.

Maritimt Forum oppfordrer regjeringen til å:

• At transport av varer i Norge ved eksport og import må sees på helhetlig om vi skal lykkes med godsoverføringen. Sjøtransporten, inkludert havnestrukturen, må derfor løftes opp og bli en viktig del av NTP.

• Prioritere et kraftig løft i sjøtransportens infrastruktur, hvor det legges til rette for effektive og mer automatiserte havneoperasjoner.

• Vurdere og analysere samferdsel og godstransporten i en helhet hvor man identifiserer flere hovedhavner. Myndighetene bør finansiere sikre, effektive og moderne havner med tidsriktig teknologi og infrastruktur som gjør at sjøtransporten i større grad konkurrerer med veitransport.

• Tilskuddordningen for overføring av gods fra vei til sjø må styrkes vesentlig slik at overføringspotensialet kan utnyttes fullt ut.

• Sektoravgiftene for sjøtransporten er for høye, og bidrar til en svekket konkurransesituasjon jf. andre transportformer.

• Lostjenesten må effektiviseres og moderniseres blant annet gjennom å utvikle sterke og høyteknologiske miljøer. Det må fortsatt legges til rette for økt bruk av farledsbevis.

• Utarbeide en nærskipsfartsstrategi som skal styrke nærskipsfartens konkurranseevne sett i lys av Riksrevisjonens rapport om manglende oppfølging av målsettingene for godsoverføringen. Strategien bør ha konkrete mål i form av tonn eller prosentvis vekst slik at måloppnåelse kan evalueres.

• Legge til rette for en grønn omstilling og fornyelse i nærskipsfarten gjennom etablering av en toppfinansieringsordning, høyere avskrivningssats som virkemiddel for å få til flåtefornyelse og støtteordninger for investeringer i klima- og miljøvennlige løsninger på skip.

7. Grønn maritim omstilling

Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet.

I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

En økt CO2-avgift skal vri folk og bedrifters handlingsmønster over i en grønnere retning, men avgiften bør brukes til å forsterke klimaeffekten for eksempel gjennom å opprette et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet. Fondet kan finansiere utvikling av nye klimaløsninger for skipsfarten.

Edda Breeze på Vippetangen i Oslo. Skipet er klargjort for nullutslippsoperasjoner. Foto Sverre Meling.

Norske myndigheter må også sikre norske aktører tilgang til det som kommer av forskningsprogrammer og forskningsmidler, særlig fra EU. Vi opplever at det er et uutnyttet potensial i de store prosjektbevilgningene som kan hentes internasjonalt. Det må legges til rette for norsk deltakelse i disse fra myndighetenes side.

Teknologiske gjennombrudd har begrenset verdi uten at infrastruktur og regelverk kommer tidlig på plass. Vi trenger også virkemidler mer rettet mot skalering og industrialisering. Vi har i dag mange prosjekter med lovende teknologigjennombrudd, men hvor vi ikke klarer å skalere tilstrekkelig eller raskt nok.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Satse på flere fullskalapiloter: Virkemidler rettet mot skalering og industrialisering er avgjørende for å få mer grønn maritim industriutvikling i Norge.

• CO2-avgiften bør brukes som et incentiv for utvikling av grønn teknologi ved at avgiften knyttes opp til et eget CO2-fond på lik linje som med NOx-fondet.

• Regjeringen må sikre at arbeidsplasser ikke blir flagget ut eller lagt ned på grunn av høyere transportkostnader (CO2-avgifter) enn våre naboland og konkurrenter har. Norge er et langstrakt land med påfølgende store transportavstander.

• Opprette differansekontrakter for utslippsreduksjoner (CfD). CfD er en mekanisme som reduserer prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og nye energibærere.

• Utvide løpetiden på risiko- og toppfinansieringslån gitt til finansiering av skip (fra 12 til 18 år) og ta risiko- og toppfinansieringslåneordningene ut av virkemiddelapparatet og inn i banksystemet gjennom statlige garantiordninger.

• Styrke tildelingen til fylkene til lav- og nullutslippsløsninger for bybåter, ferger og hurtigbåter, eller opprette et fond som er øremerket satsningen på hurtigbåter med nullutslipp.

• Opprette nytt virkemiddel for utbredelse/implementering av modne teknologier som bidrar til reduksjon av klimagasser, som f.eks. batterihybridisering.

• Styrke ordningene gjennom virkemiddelapparatet som muliggjør klima- og miljøutbedring i eksisterende flåte og øke støtten til alle klimavennlige teknologier som ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff.

• Videreutvikle kondemneringsordningen til å gjelde flere fartøysgrupper, herunder gjeninnføre en ordning for offshore, for slik å legge grunnen til flåtefornyelse samtidig som aktiviteten ved norske verft sikres. En revidert kondemneringsordning for nærskipsfarten bør notifiseres i EU for å utvide muligheten for ordningen.

• Forsere bred utbygging av standardisert infrastruktur langs kysten for landstrøm og hydrogen. Sikre prismodeller for landstrøm som gir forutsigbare og konkurransedyktige kostnader for brukerne.

8. Styrke den maritime verdikjeden i havbruksnæringen

Den maritime havbruksnæringen er en global næring med virksomheter i flere verdensdeler. Produktene som selges er sjømat, maritime tjenester, maritim teknologi og kunnskap.

Havbruksnæringen er i stor vekst og endring. Dette innebærer store muligheter for maritim næring. Spesielt etter hvert som næringen utvider seg til områder lengre fra kysten. Havbruksnæringen bruker i større og større grad både maritime tjenester, utstyr og kompetanse.

Ordningen med utviklingstillatelser har satt fart på utviklingen av teknologiske løsninger for havbruk til havs. Ved å gjøre offshore og semioffshore havbruk kommersielt lønnsomt ved rett prising av tillatelser, kan det, i tillegg til å legge til rette for økt produksjon av mat fra havet, skapes et viktig marked for norsk maritim industri (utstyr, design, konstruksjon og verft). Tiltaket forventes å gi stor langsiktig effekt, men vil allerede på kort sikt kunne gi flere oppdrag til maritim industri.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Etablere et regelverk for oppdrett av fisk utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjen samt etablere spilleregler mellom havnæringene og gode prosesser for arealavklaring.

• Avklare rolle- og ansvarsfordelingen mellom Fiskeridirektoratet og Sjøfartdirektoratet så raskt som mulig.

• Innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger der forholdene ligger til rette for det.

Drone/inspeksjonsverktøy for fiskehelse i oppdrettsmerd. Foto Einar Magnus Mjåtvedt-Fiskaaen.

9. Realisere havvind på norsk sokkel

Historien om energinasjonen Norge stopper ikke med oljen. Havvind kan bli et nytt, norsk industrieventyr. Mange maritime selskaper er godt i gang. Men det trengs bedre tilgang på prosjekter for å oppnå videre vekst i havvindmarkedet, og det trengs et sterkt hjemmemarked for å lykkes utenfor Norge.

Norges sterke posisjon innen maritim industri gir oss et unikt utgangspunkt for å ta lederrollen i utviklingen av flytende havvind.

Norskbasert havvindindustri kan potensielt omsette for nærmere 85 milliarder kroner i 2050. Det er positivt at områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er åpnet for vindkraft til havs. Dette gjør at næringen kan ta i bruk norsk sokkel som testarena for å utvikle ny teknologi og grønne løsninger.

Modellen med næringsrettede FoU- og omstillingsmidler har vært viktig for å utvikle internasjonalt ledende posisjoner innenfor maritim næring. Derfor bør man bruke samme modell for å utvikle teknologi og løsninger for havvind. Satsning på forskning og utvikling innen hele verdikjeden av havvind er viktig. Det samme er støtteordninger

Edda Wind bygger en rekke spesialskip for havvind. Illustrasjon: Salt Ship Design

og FoU i kombinasjon med kvalitative tildelingskrav om kompetansebygging og teknologiutvikling.

Myndighetene har en viktig rolle i å sette en ambisjon for norsk havvindindustri og legge til rette for at konkurransefortrinnet den norske maritime klyngen besitter kan tas i bruk. Det er gledelig at regjeringen i Hurdalsplattformen ønsker en «storstilt satsing» på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som bl.a. inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Tallfeste en målsetting for etablering av kommersiell havvindproduksjon på norsk sokkel og for norske leveranser til havvindmarkedet. Det bør være en målsetting at det er installert tre gigawatt kapasitet på norsk sokkel innen 2030.

• Det må tildeles konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av 2023. Målsettingen må være at de første vindturbinene kommer i drift i 2028. Det må sikres et aktørmangfold ved tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.

• Nye konsesjonsområder for havvind må åpnes i 2024.

• Innenfor handlingsrommet til EØS-regelverket bør det legges opp til en modell som sikrer norsk aktivitet og innhold.

• Sikre norske forsikringsselskaper mulighet til å delta i byggeprosjekter for havvind på lik linje med sine utenlandske konkurrenter.

• For at norsk havvind skal bli lønnsom, er det helt avgjørende at det legges til rette for hybride kabler slik at oversuddsenergien kan eksporteres til Europa.

• Det bør legges inn krav om bruk av null- og lavutslippsfartøy i konsesjonsvilkårene for havvind.

10. Sikre likestilling i maritim næring

Maritim næring er mannsdominert med en beskjeden kvinneandel på om lag 16 prosent. Kvinneandelen blant norske ansatte til sjøs er knappe 12 prosent. Skal sjønasjonen Norge lykkes med omstillingen vi som land og næring står ovenfor, er vi derfor avhengig av å rekruttere fra hele befolkningen.

Årsakene til den skjeve kjønnsbalansen er mange, men i en undersøkelse vi gjorde tilbake i 2010 så vi at jenter spesielt visste lite om mulighetene innenfor maritim næring. At regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet nå tar aksjon og er i gang med å utarbeide en likestillingsstrategi, finner vi svært positivt, herunder at status i næringen skal kartlegges.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Delfinansiere initiativ og kampanjer spesielt rettet mot kvinner for å bedre kjønnsbalansen i maritim næring.

• Stille krav i NOR og NIS om at sikkerhetsutstyr, garderobe og lugarfasiliteter til sjøs er tilpasset kvinner.

• Sjøfolk seiler ofte uregelmessig og internasjonalt. Kvinnelige sjøfolk bør derfor få unntak i tredelingen av foreldrepermisjonen.

Foto: Anne Lise Norheim

Om Maritimt Forum

Maritimt Forum er en interesseorganisasjon som samler hele den norske maritime næringen. Våre medlemmer har over tid bidratt til å utvikle en verdensledende og helhetlig maritim klynge. Vi har både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden med oss og representerer fellesinteressene til næringen.

Siden 1990 har Maritimt Forum vært en spydspiss for å fremme kunnskapen om landets mest kunnskapsintensive og innovative næring. Vi er også en møteplass for dialog mellom næringen, myndigheter og utdannings- og forskningsmiljøene.

Vår ambisjon er å få gjennomslag for en aktiv maritim politikk. Gjennom tett samarbeid mellom myndigheter, partene i arbeidslivet og forskning legges grunnlaget for vekst i den maritime verdiskapingen, teknologiutviklingen og sysselsettingen i Norge.

Maritimt Forum er etablert med kontorer i hver av de åtte viktigste maritime regionene i Norge. Vi er representert i Nord-Norge, Midt-Norge, Nord-Vestlandet, Bergensregionen, Haugalandet og Sunnhordland, Stavangerregionen, Sørlandet og Oslofjordregionen. I tillegg er Maritimt Forum Sentralt lokalisert i Oslo.

T.v. bak Karsten Sprenger (Kystrederiene), Thomas Saxegaard (Rederiforbundet), Fride Solbakken (Maritimt Forum for Stavangerregionen), Christine Wiig (Maritimt Forum), Tom Kleppestø (Maritimt Forum Oslofjorden), Sigvald Sveinbjørnsson (Maritime Bergen), Sverre Meling (Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland), Bjørn Saltermark (Maritimt Forum Sør), Arnfinn Ingjerd (Maritimt Forum Nordvest), Foran f.v. Wollert Krohn Hansen (Maritimt Forum Midt-Norge), Elise Fiske (Maritimt Forum Nordvest), Vivian Jonsson (Maritimt Forum) og Ivar Engan (Maritimt Forum).

Maritim Forum Sentralt

Ivar Engan

479 04 642

ivar.engan@maritimt-forum.no

Maritimt Forum Sør

Bjørn R. Saltermark

906 63 310

bjorn@gcenode.no

Maritimt Forum Haugalandet og

Sunnhordland

Sverre Meling jr.

952 39 415 sverre.meling@maritimt-forum.no

Maritimt Forum Nordvest

Elise Fiske

932 93 810 elise.fiske@maritimt-forum.no

Maritimt Forum Nord

Tor Andersen

Styreleder, og fungerende daglig leder post@maritimt-forum.no

Ocean Industry Forum Oslofjord (OIFO)

Tom O. Kleppestø

481 44 000 tom.kleppesto@maritimt-forum.no

Maritimt Forum Stavangerregionen

Fride Solbakken

412 31 908 fride.solbakken@maritimt-forum.no

Maritime Bergen

Sigvald Sveinbjørnsson

928 39 359 sigvald@maritimebergen.no

Maritimt Forum Midt-Norge

Wollert Krohn-Hansen

900 25 005 wollert@maritimt-forum.no