En av Norges aller viktigste næringer

Norge har en komplett maritim klynge med globalt ledende selskaper innen virksomhetsområder som rederier, riggselskap, klasseselskap, finansinstitusjoner, skipsmeglere, verft og utstyrsleverandører. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er helt avgjørende for bærekraften i klyngen.

Den maritime klyngen er en av Norges aller viktigste næringer. I 2022 sysselsatte klyngen om lag 88 000 kvinner og menn, hadde en omsetting på 498 mrd. kroner og en verdiskaping på 175 mrd. kroner. Maritim næring er Norges nest største bidragsyter til eksportinntekter, etter olje- og gassnæringen. I 2022 eksporterte maritim næring for i overkant av 265 milliarder kroner.

Tabell 1: Nøkkeltall for maritim næring, 2021 og 2022 (estimert).

Kilde: Menon Economics

Den norske maritime næringen er en kunnskapsintensiv, teknologi- og erfaringsbasert næring med sterke globale avtrykk. Den globale konkurransen er tøff og tiltakende. Derfor er norske maritime selskaper avhengig av å hele tiden videreutvikle produkter og produksjonsmetoder. Maritim næring i Norge er derfor kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet.

Den norske modellen, med kort vei mellom fagarbeider og ledelse, skaper hele tiden grobunn for ny teknologi og slagkraftig innovasjon. Det er også helt unikt i verdenssammenheng at konkurrenter, kunder og leverandører arbeider så tett sammen, slik man gjør i Norge.

Den maritime klyngen er i dag blant landets mest kunnskapsintensive og innovative næringer, og den bidrar med rundt ni prosent av all verdiskaping i norsk næringsliv.

Maritim næring skaper arbeidsplasser og velferd over hele landet

Maritime bedrifter og ansatte bidrar med nesten 44 mrd. kroner i skatteinntekter til stat og kommuner (2019), og den maritime klyngen bidrar også til sysselsetting av nesten 62 000 arbeidstakere og en verdiskaping på i overkant av 55 mrd. i andre næringer.

Maritim næring er overrepresentert i mindre sentrale strøk og er dermed en avgjørende bidragsyter for å opprettholde nødvendige servicetilbud i distriktene. Maritime bedrifter legger grunnlaget for livskraften i mange lokalsamfunn langs kysten.

I Nord er Tjeldsund den mest maritime kommunen med 27 pst. av de sysselsatte i næringslivet innen maritim næring. På Østlandet er spesielt Horten viktig, og i sørvest ser vi at Fitjar kommune utpreger seg med 40 pst. maritimt sysselsatte.

De mest maritime kommunene finner vi i nordvest, der Sande kommune og Ulstein kommune har henholdsvis 64 og 62 pst. av privat sysselsetting i maritim klynge.

I 2020 var det i overkant av 4 800 aktive foretak og underavdelinger i den norske maritime næringen. I overkant av 60 prosent av foretakene har ti eller færre ansatte, og 34 prosent av foretakene har mellom ti og 100 ansatte. For maritim næring betyr dette at 95 prosent av alle foretakene er små eller mellomstore bedrifter (SMB). Gruppen av maritime SMB-bedrifter sysselsatte imidlertid kun 42 prosent av alle ansatte i næringen i 2020.

I tillegg til å kjennetegnes som en SMB, er den typiske maritime bedrift lokalisert i distriktene og langs kysten av Norge.

En fremtidsnæring

Maritimt Forum er optimistisk med hensyn til fremtiden for den maritime klyngen. Den vil spille en helt avgjørende rolle i det grønne skiftet. For å fullt ut lykkes med det grønne skiftet, må maritim næring og forskningsmiljøene være tidlig ute med forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av digitale teknologier og bærekraftige løsninger. Myndighetene på sin side må stille strenge klimakrav- og målsettinger og følge opp disse med betydelige offentlige innovasjonssatsinger og forutsigbare rammevilkår.