3 minute read
2. Videreutvikle en politikk for å sikre verftenes
Konkurransekraft
Verftene er en helt avgjørende del av den norske maritime klyngen. Overfor verftene klargjør rederiene sine krav og behov, og nye løsninger og ny teknologi utvikles i samspillet mellom disse og mellom utstyrsleverandører, designere og verft.
Verftene er hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn langs kysten. De bidrar stort til lokal verdiskaping og sysselsetting. Verftenes innovasjons- og omstillingsevne er en av hovedårsakene til at de fortsatt er en viktig del av norsk maritim næring.
Norsk skipsverft bygget lenge hovedsakelig offshorefartøy. Disse utgjorde rundt 80 til 90 prosent av aktiviteten. I dag utgjør offshorefartøy en ubetydelig del av verftenes ordrebøker. Passasjer- og cruiseskip, havbruksfartøyer, fiskefartøyer, ferger og fartøy tilknyttet montering og drift av vindkraft til havs utgjør hovedsakelig ordrebøkene i dag. Det vektlegges å utvikle klima- og miljøvennlig teknologi.
Omstilling, nye innovative løsninger og nye vekstmuligheter i havnæringene vil være sentralt for verftenes videre utvikling.
Lønnsomheten ved norske skipsverft har den senere tiden vært utfordrende. Denne situasjonen er i stor grad en følge av verftenes omstilling mot nye segmenter. På lengre sikt har denne omstillingen vært helt kritisk for å sikre overlevelsen til norsk verftsindustri. Mindre verft som bygger for havbruksnæringen og som satser på ombygging og service, har imidlertid gjort det bedre.
For å sikre fremtiden til dette viktige maritime segmentet er det behov for en målrettet verftspolitikk. Myndighetene må i større grad utnytte handlingsrommet internasjonalt regelverk gir for finansiering og annen støtte, og i større grad enn i dag bygge statlige fartøy i Norge.
En stor andel av statlige skip har nemlig i de siste årene blitt bygget i utlandet. Et viktig signal fra staten vil være å opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser som kan gi råd og støtte til offentlige etater og fylkeskommuner i anbudsprosessene.
Norske verft har kapasitet til å bygge, vedlikeholde og reparere større fartøy. Derfor utgjør verftene en viktig del av vår samfunnskritiske infrastruktur. Både pandemien og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer behovet for å hegne om verftene som en viktig bestanddel i vår nasjonale, sikkerhetspolitiske infrastruktur.
Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:
• Innføre en forskuddsgaranti for norske skipsverft
• Opprette et nytt virkemiddel for finansiering av implementeringsfasen for opptaket av grønn teknologi. I dag finnes det ikke lenger støtte til å hybridisere offshorefartøy. Dette reduserer aktiviteten ved norske verft.
• Forsere planleggingen og byggingen av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Med bakgrunn i EØS-avtalens artikkel 123 å bygge nye fartøy til Sjøforsvaret i Norge.
• Legge til rette for at flere fartøy med offentlig anbud bygges i Norge ved å oppdatere offentlige anbudskontrakter på norsk hvor miljø, HMS, lærlingeordninger, grønne kraftkilder og ringvirkninger til lokalsamfunnet vektlegges høyere. Åpenhetsloven bør ligge til grunn.
• Følge opp Stortingets vedtak om å etablere en ekspertenhet for offentlige anskaffelser som kan gi råd til offentlige etater og fylkeskommuner i anbudsprosesser.
• Opprette ny kondemneringsordning for alle fartøystyper for å få fart på den maritime sirkulærøkonomien og sikre flåtefornyelse. Ordningens innretning bør sikre mer aktivitet ved norske verft.
• Foreta en revisjon av handlingsplanen for opprydningstiltak i forurenset sjøbunn utenfor skipsverft.
3. Videreutvikle offshorenæringen
Norsk olje- og gassvirksomhet vil være en viktig del av den maritime næringsstrukturen i overskuelig framtid. Det er en tett kobling mellom maritim næring og norsk oljeog gassvirksomhet. Sammen bidrar disse næringene til nye teknologiske løsninger som vil muliggjøre overgangen til lav- og nullutslippssamfunnet.
Den norske maritime næringen utviklet seg fra fiskeri- og handelsflåte til å bli globalt ledende innen petro-maritime operasjoner etter hvert som oljeindustrien utviklet seg i Norge.
Olje- og gassvirksomhet vil være en viktig del av den maritime næringsstrukturen i overskuelig fremtid. Den tette koblingen mellom maritim næring og norsk olje- og gassvirksomhet bidrar til at disse næringene vil utvikle nye teknologiske løsninger, som vil muliggjøre overgangen til lav- og nullutslippssamfunnet.
For å få til overgangen til fornybarsamfunnet er det avgjørende å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i den maritime leverandørindustrien på norsk sokkel. Da må det holdes et jevnt og stabilt tempo på tildeling av nye områder for petroleumsaktivitet, både ved konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder, samtidig som det gis incentiver for å sikre at norsk olje- og gassproduksjon skjer ved så lave utslipp som mulig i resten av produksjonstiden.
Videreforedling av norsk gass til klimanøytralt blått hydrogen med karbonfangst og lagring vil medføre et langsiktig behov for norske gassressurser og bidra til å videreutvikle Norges rolle som energipartner for Europa.
Karbonfangst og lagring åpner nye industrielle muligheter innen trygg og effektiv CO2deponering. Dette krever kartlegging av formasjoner, brønnboring og offshoredrift.
Maritimt Forum oppfordrer regjeringen til å:
• Opprettholde forutsigbarheten i tildelingen av nye områder for petroleumsaktivitet både når det gjelder konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder.
• Sikre næringen forutsigbare og langsiktige skatte- og avgiftsregler som sikrer aktørmangfold og sunn konkurranse på norsk sokkel.
• Etablere infrastruktur for videreforedling av naturgass til blått hydrogen og ammoniakk og samt ev. andre energikilder.
• Etablere infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO2.
• Innføre bruk av differansekontrakter for utslippsreduksjoner med hydrogenproduksjon, karbonfangst og lagring (CCS).
• Etablere virkemidler som støtter klimaforberedende tiltak i den eksisterende norske flåten, også innenfor det som anses som «moden grønn teknologi».
• Opprette virkemidler for å dekke kostnadene for offshorerederiene ved innføring av lav- og nullutslippsløsninger på norsk sokkel.