2010 Maritim Rapport by Maritimt Forum

Den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og i Sunnhordland

RAPPORT

ved Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland januar 2010

Annonse steinariversen.no

2010 ÅREN URS V nd-hms.no K S M H ala w.haug

BEDRIFTSHELSETJENESTE OG HMS-UNDERVISNING Våre HMS-kurs bidrar til økt intern HMS-kompetanse og vår bedriftshelsetjeneste bistår arbeidsgiver, arbeidstakere, arbeidsmiljøutvalg og verneombud i arbeidet med å utvikle et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Våre tjenester tilpasses virksomhetens størrelse og behov og kurs kan gjerne arrangeres hos kunden. Haugaland HMS tilbyr også Medic- og rådgivningstjenester offshore, se vår hjemmeside for mer informasjon.

For mer informasjon: ring tlf 52 70 74 70 eller se www.haugaland-hms.no

World Class Operator of Harbour, Terminal and Anchor Handling Tugs

www.steinariversen.no

Annonse

INNLEDNING Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har hvert år siden 2001 presentert en rapport hvor vi tar mål av oss til å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region og å si noe om hvordan bedriftene ser på fremtiden. I år utgis rapporten i et samarbeid med Arena Offshorefartøy (se rammeteksten ”Ett skritt på veien”) som har gitt oss økonomisk bistand slik at vi blant annet kan distribuere rapporten til flere mottakere. I et eget vedlegg gjøres det rede for visse forutsetninger rapporten bygger på.

BEDRIFTSPOPULASJON Det ble sendt ut spørreskjema til 115 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjoner og bygging av skip, offshorekonstruksjoner og landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gass-selskaper er ikke tatt med. Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså ulik type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører. Disse typebetegnelsene kan ytterligere detaljeres.

TIDFESTING AV UNDERSØKELSEN Bedriftene avgav svar i tidsrommet fra den 13. november til den 18. desember 2009.

SVARPROSENT Av 115 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 85. Dette gir en svarprosent på 74. De største bedriftene er særskilt flinke til å svare. Herav kan nevnes etter størrelsen på den maritimt rettede omsetningen: DOF Mangement, Aker Stord, Aibel, Wärtsilä Norge, Solstad Offshore, Knutsen O.A.S. Shipping, Aker Elektro, West Contractors, DeepOcean, Eidesvik Offshore, Umoe Schat-Harding, Apply Leirvik MT, Østensjø Rederi, Hellesøy Verft, Marine Aluminium, Hatteland Display, Eidsvik Skipsbyggeri, North Sea Container Line, R. G. Hagland, Bergen Group Skarveland, Karmøy Winch, Vassnes Gruppen, Lorentz Storesund & Sønner, Riise Underwater Engineering, Fitjar Mekaniske Verksted, Bauer-Nilsen, Sandfrakt, Apply TB Sunnhordland, Kopervik Ship Management, Imenco, Stillasgruppen, Noreq. Bedriftene som har svart, er lokalisert i følgende kommuner: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

OMSETNING – SAMLET Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var i 2009 kr. 33,56 milliarder. Dette er en økning fra 2008 på kr. 780 millioner (2,4 %), men inflasjonsjusteres tallene, dreier det seg om en liten nedgang. I forbindelse med innsamlingen av årets tallmateriale, er vi dessuten blitt gjort oppmerksom på at det sannsynligvis er blitt innrapportert noe for lavt omsetningstall for ett av de større rederiene i 2008 slik at omsetningsveksten i nominell kroner samlet sett faktisk ikke er kr. 780 millioner, men kanskje nærmere null. Toppen ble nådd i 2007 med 35,76 milliarder i samlet omsetning. Rederiene peker seg ut med vekst i omsetningen, mens det er en mindre nedgang både for verftene og leverandørbedriftene. Omsetningen for de tjenesteytende bedriftene ligger nesten på det samme som i 2008.

Omsetning samlet

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

(milliarder kr.)

16,5

13,35

14,84

15,5

16,68

19,74

29,53

35,76

32,78

33,56

Maritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - omsetning samlet (i milliarder kr.)

Omsetningen i 2009 fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Karmøy Haugesund Bømlo Stord

kr. 4,30 milliarder 12,8 % kr. 9,57 milliarder 28,5 % kr. 4,67 milliarder 13,9 % kr. 6,24 milliarder 18,6 %

Det mest merkbare er at Stord sin andel har falt tilbake en del fra i fjor da den tunge industrielle klyngen rundt Aker og Leirvik MT (nå Apply Leirvik MT) stod for 25 % av den samlede omsetningen i regionen. For øvrig vil vi gjøre oppmerksom på at all virksomheten i Wärtsilä Norge i Sunnhordland og på Haugalandet er lagt inn i tallene fra Bømlo. Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF Management som har svart i årets undersøkelse. Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har få medlemmer i kommunen, og vi har ikke prioritert høyt nok å få opp antallet svar. Derfor har vi plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll, først kom med i vår rapport i 2001. Bedriftene som omsatte for kr. 33,56 milliarder, hadde også noe omsetning inn mot landbasert virksomhet, samlet kr. 720 millioner. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 34,28 milliarder.

Omsetning fordelt på kommuner

Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i november 2009 ( januar til oktober 2009 ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut:

Omsetning samlet

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

(i milliarder kr.)

20,42

15,55

17,06

17,40

18,64

21,71

31,76

38,17

33,71

33,56

Maritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - inflasjonsjustert omsetning samlet (i milliarder kr.)

OMSETNING – VERFT Samlet omsetning i 2009 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 9,95 milliarder. Av dette rettet kr. 7,82 milliarder seg mot offshorerettet verftsvirksomhet, inkl. landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 2,13 milliarder mot skipsbygging og reparasjon. (NB.: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/eller reparere skip, men også driver med reparasjon av for eksempel borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshorerettet verftsvirksomhet.) Omsetningen for verftene er samlet kr. 450 millioner mindre enn hva den var i 2008, men hele kr. 4,92 milliarder mindre enn i 2007. Noe av dette kan skyldes at når verftenes byggeoppdrag strekker seg over lengre perioder, kan tilfeldigheter slå ut i forhold til på hvilket år omsetningen føres, men når dette er sagt, må det føyes til at aktivitetsnivået vi så rundt toppåret 2007 var spesielt. Dette kan illustreres med at 1999 lenge ble regnet som et år med veldig høyt aktivitetsnivå. Omsetningen for verftene samlet sett i 2009 er etter inflasjonsjustering ikke langt fra nivået i 1999, og dette selv etter at Karmsund Maritime har gått konkurs. Omsetningen til offshoreverftene synker med kr. 340 millioner fra 2008, og skipsverftene med kr. 110 millioner. Rederiene som har svart i undersøkelsen, har ingen skipsbyggingskontrakter plassert hos lokale skipsverft, men hadde 3 i fjor og 6 i 2007. Da regner vi ikke med skipsbyggingskontrakten Møkster Shipping i Stavanger har sammen med Riise Underwater Engineering hos West Contractors i Ølensvåg. Vi regner Riise Underwater Engineering ikke som rederi, men som en tjenesteytende bedrift innenfor undervannstjenester.

Fra 0 til 100 på ett år

Ordfører i Karmøy, Kjell Arvid Svendsen, på besøk hos DeepWell og adm. dir. Martha Kold Bakkevig. DeepWell holder til på Husøy i Karmøy kommue.

Da vi laget fjorårets maritime rapport, måtte vi ringe til Martha Kold Bakkevig. I spørreskjemaet som lå til grunn for utarbeidelsen av rapporten, stod det at DeepWell så for seg muligheten av å ansette 100 nye medarbeidere i løpet av 2009. Og da var finanskrisen begynt å rulle! Øynet vi den store suksesshistorien? Et nytt DeepOcean? Ja, det var nettopp hva vi gjorde, men vi måtte høre med Martha. Og la det være sagt med en gang, overskriften henspeiler på hurtig akselerasjon på veien, så å si på Formel 1, for selvsagt var det ansatte i DeepWell ved inngangen til 2009. Faktisk 40 medarbeidere, men likevel, 250 % vekst i sysselsettingen på ett år? Forklar oss, Martha Kold Bakkevig! Og det gjorde hun uten at vi skal gjengi ord om annet. Kjernen i etableringen var som da DeepOcean ble til. Undervannsentrepenøren som ble etablert i 1999 og vokste til et milliardkonsern på under ti år. Maritime Well Service flyttet fra Husøy, men de ansatte ville bli igjen. I dag er det hjernekraften som gjelder! Østensjø Rederi og Solstad Offshore kom med kapital, og DeepWell var et faktum. Gjennombruddet kom i 2008/2009. DeepWell vant en kontrakt med StatoilHydro verdt 500 millioner kroner for gjennomføring av mekaniske wireline operasjoner på Statfjord, Snorre og Sleipner. Da kreves det nyansettelser! DeepWell er et brønnintervensjonsselskap som konkurrerer på kompetanse og teknologi. Her kommer Arena Offshorefartøy inn. Programmet har gitt prosjektstøtte til noe som kalles iPowerTool hvor DeepWell og Imenco er samarbeidspartnere. Hovedmålet i dette prosjektet er å finne en telemetriløsning som kan benyttes for fjernstyring av flerfunksjonelt brønnverktøy samt gi informasjon til operatør om status på operasjonen nede i olje- og gassbrønner.

Aker Spitsbergen, her i Klosterfjorden, ble bygget ved Aker Solutions på Stord sammen med søsterriggen Aker Barents. Begge riggene ble døpt sommerstid i 2009 og er spesialbygget for operasjoner på dypt vann og i værharde områder. Foto: Aker Solutions.

Omsetning

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Verft samlet: Offshoreverft: Skipsverft:

8,55 6,95 1,6

4,7 3,95 0,75

5,41 4,09 1,32

6,19 5 1,19

6,2 5,6 0,6

7,52 6,87 0,65

11,98 10,84 1,14

14,87 12 2,87

10,4 8,16 2,24

9,95 7,82 2,13

(Alle tall i milliarder kroner) Omsetning offshoreverft og skipsverft (i milliarder kr.) Haugalandet og Sunnhordland

2009 har vært preget av kontraktstørke etter finanskrisen ikke bare på lokale verft, men på verft i hele Norge. Dette gjelder så vel offshoreverftene som skipsverftene, men virkningene på både omsetning og sysselsetting vil først slå ut med full kraft på aktivitetsnivået i 2010 og 2011 dersom ikke nye kontrakter landes med det aller første.

Annonse

I m p r o v I n g

s a f e t y

a t

s e a

Umoe Schat-Harding AS Member of the Umoe Group

5470 Rosendal, Norway Tel. +47 53 48 36 00. Fax +47 53 48 36 01 schat.harding@schat-harding.com

www.schat-harding.com

Annonse

A flexible and reliable partner! Our strengths include: • • • •

Flexibility to meet customer requirements Worldwide experience of installing permanent mooring-systems for FPSO´s Proven track record of trenching, cable installation, riser installation, etc Lifting capacity - active heave compensated cranes with lifting capacity up to 400 t, A-frames up to 350 t • Focus on environmental friendly performance

www.solstad.no

SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00

OMSETNING – REDERIER Samlet omsetning i 2009 for rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 12,09 milliarder. Dette er en økning i omsetningen fra 2008 til 2009 på kr. 1,48 milliarder.

1999

Omsetn. rederier (i mill kr.): 2,7

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

4,45

5,1

5,08

6,18

7,07

8,35

9,54

10,61

12,09

Omsetning rederier (i milliarder kr.) Haugalandet og Sunnhordland

Omsetningsøkningen i rederiene kommer til tross for virkningene av finanskrisen med svakere rater og lokale opplag både av offshoreskip og mindre tørrlastskip. I forbindelse med innsamlingen av årets tallmateriale, er vi imidlertid blitt gjort oppmerksom på at det sannsynligvis er blitt innrapportert noe for lavt omsetningstall for ett av de større rederiene i 2008 slik at omsetningsveksten i gruppen ikke faktisk er så stor som den kan se ut til å ha vært. I tillegg kommer at rederiene har fått flere og/eller nyere skip i drift som følge av både oppkjøp og nybygging. I fjor på denne tiden stod 51 skip i ordre til en samlet kontraktsverdi av kr. 30,07 milliarder. I år er antallet 38 til en samlet kontraktsverdi av kr. 23,43 milliarder. I fjor på denne tiden eide og /eller drev rederiene 212 skip. I år er antallet 228. Av skipene som står i ordre skal 25 bygges i utlandet og 13 ved norske verft (ingen lokale). 10 av skipene er planlagt lagt inn under norsk flagg, 28 under fremmed flagg. Det kan være grunn til å merke seg at antallet skip registrert i NOR eller NIS, altså under norsk flagg, er gått ned siden i fjor da det dreide seg om 128 skip mot 126 i år. Dette skjer altså parallelt med oppgangen i det samlede antallet skip som lokale rederier eier og/eller driver fra 212 til 228. Forklaringen er imidlertid neppe at norsk flagg er blitt mindre attraktivt. Den maritime politikken som regjeringen presenterte høsten 2007, er blitt godt mottatt bortsett fra kravet om tilbakebetaling av de såkalte skattekredittene fra den gamle skatteordningen. Forklaringen er heller økt internasjonalisering og fartsområder hvor annet lands flagg kreves selv om behovet for å redusere kostnader nok har spilt inn i noen tilfeller.

OMSETNING – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET Det kan være vanskelig å bestemme om en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Nå gjør vi likevel det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig.

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

3,53 0,62

3,7 0,53

3,65 0,65

4 1,15

7,05 2,15

8,5 2,85

9,28 2,49

9 2,51

Omsetning leverandører

og tjenesteytende virksomhet: 4,9

4 Omsetning tjenesteytende: Omsetning leverandører:

(Alle tall i milliarder kroner)

Trekløveret som former miljø-Norge

Med tilrettelegging om bord for brenselcelledrift, og bygget for drift på miljøvennlig naturgass, var Eidesvik Offshores Viking Lady et naturlig innslag i København under klimatoppmøtet. Sir Richard Branson var en av flere miljøengasjerte, og celebre, gjester som besøkte skipet. Foto: Magne Langåker

De står plantet i en skipsbyggingstradisjon som har røtter tilbake til da den første nordmann trakk farkosten sin på land et sted i Rogaland eller Hordaland for mellom 12 og 13.000 år siden. Kanskje! Og kanskje var det nettopp i Sunnhordland han eller hun gjorde det. Siden har Melderskin og Malmangernuten gitt gjenklang til lyden av skipsbord som klinkes. Hele Sunnhordlandsbassengets maritime kraft speiler seg i disse steile fjellsidene, og ytterst ute skjermes bassenget av skjærgården. Det er i øyriket, på Bømlo og Stord, at vi finner Eidesvik, Wärtsilä og Vik-Sandvik, eller Wärtsilä Ship Design som sistnevnte er en del av i dag. Den første nordmann lot seg lede av de hvite kumulusskyene som fortalte om et fremmed land. Da Det Norske Veritas, det tyske selskapet MTU Onsite Energy, Eidesvik, Wärtsilä og Vik-Sandvik i 2003 gikk sammen om å skape et utslippsfritt skip basert på brenselcelleteknologi, lot de seg også lede av hvite visjoner om et rent miljø. Det var et fremmed land, men Viking Lady er allerede blitt sjøsatt med et brenselcelleanlegg om bord for utprøving. Dessuten er hun bygget for drift på miljøvennlig naturgass og kan spare miljøet for CO2 utslipp tilsvarende utslipp fra 22.000 personbiler i året. Så kommer det neste skrittet. Det heter EFTech og eies av Eidesvik Offshore. Selskapet skal kommersialisere den kunnskapen som så langt er ervervet om brenselcelleteknologien. For eksempel kan et skip med denne teknologien om bord virke som et flytende kraftverk. Vi har mest glede av cruisetrafikken, men når de store skipene ligger inne i fjordene våre, kan vi med det blotte øye se at de forurenser. Skal Eidesvik komme til å ligge der og forsyne dem med ren kraft? I alle fall har EFTech, sammen med eieren Eidesvik i tillegg til samarbeidspartnerne Wärtsilä og Vik-Sandvik, fått støtte fra Arena Offshorefartøy til et forprosjekt som blant annet skal belyse markedspotensialet for slike flytende kraftverk. Når et skip kan leveres som fullt og helt baserer fremdriften på brenselcelleteknologien, er fortsatt uklart. Den første nordmann så heller ikke mer enn omrisset at et land som steg opp fra havet, men han padlet videre og tok landet i besittelse. Det gjør også trekløveret som former miljø-Norge.

Maritim klynge Haugalandet og Sunnhordland – omsetning leverandører og tjenesteytende virksomhet (i milliarder kr.)

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet kr. 260 millioner mindre enn i 2008, men de tjenesteytende bedriftene har en liten økning i omsetningen. Utviklingen må samlet sett sies å være i tråd med omsetningsutviklingen generelt i klyngen.

SYSSELSATTE - SAMLET Samlet antall sysselsatte i 2009 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 15.127 personer. Dette er 233 flere sysselsatte enn i 2008, men samsvarer kun delvis med at bedriftene i fjor sa de ville ansette 572 flere arbeidstakere i løpet av året vi nå har bak oss. Finanskrisen må igjen hentes inn som forklaring på forholdet, men det må ikke få tildekke at bedriftene fortsatt har hatt et behov for mange folk til å ta unna en betydelig ordremasse samt at rederiene har hatt behov for flere sjøfolk til veksten i flåten. Vi gjør samtidig oppmerksom på at sysselsettingstallene dreier seg om bedriftenes egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Sysselsatte samlet: 1999: 2001: 2002: 2003: 2004: 2005: 2006: 2007: 2008: 2009:

11.209 11.200 11.567 11.098 11.144 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127

Fem maritime industribedrifter har en partnerskapsavtale med Høgskolen Stord/Haugesund. Her fra et partnerskapsmøte høsten 2009. F.v. Kjell Håvard Belsvik (Aker Solutions), A. Rune Johansen (HSH), Sylvi Røssland Sørfonn (Atheno), Sverre Meling jr. (Maritimt Forum), Gunnlaug Habbestad (West Contractors), Tove Lise Storrø (Aibel), Lene Holm Grasdal (Apply Leirvik MT) og Nils Askeland (Aker Solutions). Wärtsilä var ikke til stede. Foto: Alf Terje Myklebust

Maritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - sysselsatte samlet (ikke innleid arbeidskraft)

De sysselsatte fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Karmøy Haugesund Bømlo Stord

2.453 4.969 1.908 3.139

16,2 % 32,8 % 12,6 % 20,8 %

Sysselsatte fordelt på kommuner

SYSSELSATTE – VERFT Samlet antall sysselsatte i 2009 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 3.854 personer. Av disse arbeidet 3.422 i offshorerettet verftsvirksomhet og 432 med skipsbygging og reparasjon. Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Nedgangen i antallet sysselsatte i verftssektoren fra 2008 til 2009 er på 159 personer som for en stor del kan forklares med at Karmsund Maritime har gått konkurs.

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Verft samlet: Offshoreverft: Skipsverft:

4.090 3.340 744

3.433 2.995 436

3.592 3.116 476

3.348 2.902 446

3.380 2.985 395

3.318 2.939 379

3.510 3.112 398

3.814 3.256 558

4.013 3.477 536

3.854 3.422 432

Maritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - sysselsatte verft (ikke innleid arbeidskraft)

SYSSELSATTE – REDERIER Samlet antall sysselsatte i 2009 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 5.639 personer. Av dette er 2.900 norske sjøfolk, 2.321 utenlandske sjøfolk, mens 418 arbeider i administrasjon. Økningen i antallet sysselsatte fra 2008 til 2009 er på 251 personer som fordeler seg på utenlandske sjøfolk og administrativt ansatte. Forklaringen er veksten i flåten. Vi ser imidlertid en ørliten nedgang i antallet sysselsatte norske sjøfolk. Når dette skjer parallelt med økningen i antallet sysselsatte utenlandske sjøfolk, mener vi det skyldes økt internasjonalisering og fartsområder hvor annet lands flagg kreves kombinert med i enkelte tilfeller behovet for å redusere kostnader. Isolert sett er 70 norske arbeidsplasser for norske sjøfolk gått tapt i 2009 som følge av utflagging.

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Sysselsatte samlet: Norske sjøfolk: Utenlandske sjøfolk: Administrasjon:

2.775 1.557 1.036 182

3.506 1.984 1.354 168

3.765 2.129 1.430 206

3.740 2.132 1.390 218

4.088 2.436 1.420 232

4.561 2.564 1.743 254

4.831 2.637 1.898 296

5.311 2.831 2.080 400

5.388 2.906 2.101 381

5.639 2.900 2.321 418

Annonse

c r e a t i n g

t r a v e l

s o l u t i o n s

hau@viatravel.no tlf.: 52 85 88 88

Høsten 2009 signerte Knutsen O.A.S. Shipping, Østensjø Rederi, Eidesvik Offshore, Solstad Offshore og ResQ en avtale med Høgskolen Stord/ Haugesund om finansiering over fem år av et professorat innenfor kvalitetssikring og risikohåndtering i sjøfarten. T.v. adm. dir. i Knutsen O.A.S. Shipping, Trygve Seglem. T.h. dekan ved Høgskolen, A. Rune Johansen. Foto: Høgskolen Stord / Haugesund.

Sysselsatte i rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland

Ett skritt på veien

På Verftskonferansen i Ålesund i 2009 snakket eventyreren Rune Gjeldnes om turene sine i Arktis og Antarktis. Helt alene i isødet dreide det seg om ”å ta ett skritt om gangen”. I alle fall før en var nådd halvveis. Ellers ble lysten til å snu for stor. Arena Offshorefartøy er et langt skritt i seg selv, men også et skritt på veien. Mot målet. Mot et Norwegian Center of Expertise i Haugesund. Men la oss begynne med begynnelsen. Høsten 2008 ble det klart at Haugaland Kunnskapspark, i knivskarp konkurranse, hadde vunnet frem med søknaden sin om midler fra Innovasjon Norge sitt Arena-program. Prosjektperiodener fra 1. januar 2009 til 31. desember 2011. Den strategiske agendaen er å få til økt innovasjon og forskning innen komplekse, maritime operasjoner på og fra offshorefartøyer. Det ligger mye rundt dette. – Kanskje kan vi si at det i det hele tatt dreier seg om å utvikle den lokale maritime klyngen, sier prosjektleder Øyvind Olsen. I 2009 kom en regional forsknings- og innovasjonskonferanse opp å stå innenfor rammene av programmet, og et annet sted i denne rapporten omtales prosjektene iPowerTool og EFTech. Styringsgruppen har representasjon fra blant annet Østensjø Rederi, Wärtsilä Ship Design, DeepWell, Høgskolen Stord/Haugesund og Maritimt Forum. Så hva med et Norwegian Center of Expertise? - Jo, lykkes vi med Arena Offshorefartøy, kan det godt tenkes vi også lykkes med en søknad om midler til et Norwegian Center of Expertise, forklarer Øyvind Olsen. - Og for at ingen skal være i tvil, fortsetter han, - et slikt senter vil plassere Haugalandet og Sunnhordland i førstedivisjonen for myndighetenes satsing på utvikling av sterke næringsklynger.

SYSSELSATTE – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET Økningen i antallet sysselsatte i 2009 i leverandørbedriftene er på 118 personer og i de tjenesteytende bedriftene på 23 personer sammenlignet med i 2008. Det dreier det seg om en økning i antallet egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er nå på samlet 5.634 personer.

2006

2007

2008

2009

Sysselsatte samlet: 4.043 4.044 Leverandører: 3.717 3.613 3.298 3.310 3.803 Tjenesteytende: 422 360 378 531 852

4.092 884

4.337 1.156

4.455 1.179

1999

2001

2002

2003

2004

2005

Maritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - sysselsatte leverandører og tjenesteytende virksomhet (ikke innleid arbeidskraft)

Annonse

Riise Underwater Engineering blir kunde i banken. Møkster Rederi blir kunde i banken. West Contractors blir kunde i banken.

170 ÅR MED VERDISKAPING

Vi var der i 2009 da M/V “Atlantis Dweller” blir levert fra West Contractors til Møkster-gruppen. Riise Underwater Engineering er befrakter. Skipet skal benyttes til operasjoner utenfor Afrikas Kyst. Vi gratulerer!

Annonse

Din risiko -- vårt fokus Det Norske Veritas (DNV) arbeider for sikring av liv, verdier og miljø. For å bidra til økt sikkerhet og bedre resultater for våre kunder, er risikostyring hjørnesteinen i våre tjenester. Selskapet har mer enn ca. 9000 ansatte ved 300 kontorer i 100 land, 2600 arbeider ved 20 kontorer i Norge. Våre kunder arbeider innenfor maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosessindustri og offentlig sektor. www.dnv.com

MANAGING RISK

CARBON14 - FOTO: ØYVIND SÆTRE

Annonse

Høgskolen Stord/Haugesund - spesielt relevant for petromaritim næring GRUNNUTDANNING: Vi tilbyr ingeniørutdanning innen maskin, brannteknologi, HMS, rørteknologi og elektro. Vi utdanner også sjøoffiserer med muligheter for fordypning i marine operasjoner. I tillegg utdanner vi økonomer med muligheter for profilering innen finans- og økonomistyring, ledelse og organisasjon og regnskapsføring. Denne høsten har vi i gang et mastergradsstudium innen teknisk sikkerhet i samarbeid med Universitetet i Bergen.

ETTER OG VIDEREUTDANNING: Vi tilbyr også en rekke etter- og videreutdanningskurs med studiepoeng innen prosjektledelse, prosjektplanlegging, ledelse/organisasjon, brannteknologi, verneingeniør, teamledelse til sjøs, foretaksøkonomi, etc. Vi skreddersyr gjerne høgskolekurs for din bedrift. FORSKNING OG UTVIKLING: HSH har flere forsknings- og utviklingsaktiviteter. Sammen med Norges forskningsråd og den maritime næringen i regionen forsker vi bl.a. på reksjonsmønster på bro, kompleksitet og sikkerhet knyttet til maritime operasjoner samt rederienes renommé. I tillegg forsker vi på regionale utviklingsmodeller, teknisk sikkerhet, med mer.

www.hsh.no

Telefon 53 49 13 00 - E-post studie@hsh.no

Dekksmannskaper i arbeid om bord i et av Solstad Offshore sine skip. Foto: Solstad Offshore.

UTSIKTENE FOR 2010 Generelt Høsten 2008 ramlet finanskrisen innover Norge, og selv om aktivitetsnivået har holdt seg oppe i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2009, har virkningene av finanskrisen likevel meldt seg med kontraktstørke for verftene og svakere rater i skipsfartsmarkedene. Det at det ikke er blitt inngått nye kontrakter for verftene, vil først slå ut i 2010 og 2011 og kan medføre betydelig utslag i sysselsettingsevnen både for verftene og leverandørbedriftene.

Omsetning og investering Vi spurte bedriftene hvordan de ville vurdere utsikten for omsetningen i 2010. 23,5 svarer god, 67 % svarer middels, og 9,5 % svarer dårlig. Vi spurte også hvordan bedriftene ville investere i 2010. 24 % sier de vil investere mer enn i 2009, 32 % vil investere det samme og 44 % vil investere mindre (en svarte ”vet ikke”). Begge disse variablene forteller om optimisme eller pessimisme i næringslivet. Sammenligner vi med hva som ble svart i desember 2007, altså før finanskrisen, mente 79 % av bedriftene at omsetningen kom til å bli god, og ingen svarte at den kom til å bli dårlig. 46 % ville investere mer, mens kun 15 % ville investere mindre. I lys av dette er det rimelig å konkludere med at bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland har avmålte forventninger til 2010, men at det ikke samlet sett råder krisestemning. Det er likevel en stor forskjell mellom dette og situasjonen i den ikke konkurranseutsatte delen av norsk økonomi hvor finanskrisen i løpet av høsten 2009 av mange ble avblåst.

Sysselsetting I lys av usikkerheten som råder, er det verdt å merke seg at bedriftene har planer om samlet sett å ansette 82 flere

Annonse

™

MS Viking Lady

arbeidstakere i 2010. Dette er et nettotall. 24 bedrifter sier at de til sammen vil ansette 317 flere, mens 10 sier de vil redusere arbeidsstokken med 235 personer. Det er særlig i rederiene, innenfor undervannstjenester og i ingeniørfagene vi leser et behov for flere ansatte, mens det motsatte er tilfelle innenfor enkelte leverandørbedrifter som er avhengige av aktivitetsnivået i verftssektoren. Det er etter vårt syn symptomatisk for en stor grad av usikkerhet at en større leverandørbedrift unnlater å oppgi antallet for en mulig reduksjon av ansatte, men viser til at markedsutviklingen i 2010 vil avgjøre dette. Haugesund, 05.01.10

VEDLEGG Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå samletallene som ville ha fremkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene er særskilt flinke til å svare. Vi tror derfor våre tall ikke er særlig langt i fra sannheten. 2. Svarprosenten varier noe fra år til år, men vi sørger for at variasjonen i antallet bedrifter som svarer blir relativt liten slik

at sammenligningen mellom de ulike årene gir et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten er særskilt flinke til å svare, riktignok av og til etter tilskyndelse fra oss, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt. 4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen.

Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med, er at bedriften de er ansatt i har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland. Dersom en bedrift har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, men ansatte som er utenlandske statsborgere i landbasert produksjon i utlandet, er imidlertid ikke disse tatt med i våre tall.

5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Hgsd. gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999, påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i Høgskolens undersøkelse. Grunnen var at de ble tatt med i en undersøkelse som Maritime Bergen hadde ansvaret for og som omfattet Bergens-regionen. Vi må imidlertid gjøre oppmerksom på at svarprosenten på Austevoll i senere år, da vi selv har forestått innsamlingen av data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

Klyngeanalyse om forutsetningene for selvforsterkende vekst

70 % av bedriftene som har svart i Polytec sin klyngeanalyse, sier de er fornøyd med tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft i regionen. Her i fra en prisutdeling i 2009 da Norsk Petroleumsforening, avd. Nord-Rogaland og Sunnhordland, Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland og Høgskolen Stord/Haugesund arrangerte sine to årlige konferanser om henholdsvis undervannsoperasjoner og sikkerhet. Ordføreren i Haugesund, Petter Steen jr., overrakte Andreas Wee Mørch (ikke til stede på bildet) og Morten Urrang en pris for en bacheloroppgave innenfor nautikkstudiet, og Ørjan Gloppen, Karl Øyvind Gjertsen og Roar Haugan en pris for en bacheloroppgave innenfor ingeniørstudiet.

Teorien om at det innenfor nærmere definerte næringsklynger er mekanismer som skaper sterkere vekst til bedriftene i klyngen sammenlignet med bedrifter som ikke er del av en slik klynge, har røtter tilbake i forrige århundre. Om den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland er en klynge eller ikke, kan diskuteres, men Polytec har i alle fall nylig gjort en analyse av næringen med søkelyset rettet mot mekanismene som skaper innovasjon. Den viser at flertallet av bedriftene oppfatter regionale og nasjonale kunder som mest krevende. Likevel er det 21 % av bedriftene som svarer at de har en nokså stor eller stor grad av internasjonal markedsposisjon. Når næringen er så vidt internasjonalisert, er det grunn til å tro at innovasjonspresset samlet sett er høyt i næringen. Dette bekreftes også av svarene bedriftene har gitt på spørsmålene om innovasjonsaktivitet. Likevel er det interessant å merke seg at innovasjonsprosessene for det meste er interne. For eksempel oppgir 67 % at de ikke har hatt innovasjonskostnader knyttet til forskning. Dette er en utfordring dersom næringen skal klare å konkurrere internasjonalt i tiden fremover. Med et særskilt høyt norsk kostnadsnivå, blir kravene til kunnskapsinnholdet i produktene desto større. I de tilfellene der de lokale bedriftene skal samarbeide med andre om produktutvikling eller FoU, foretrekker de for øvrig å gjøre det på et nasjonalt plan, ikke regionalt. Polytec viser til at dette kan bety lav tilfredshet med kvaliteten på regionale

aktører, eller at det rett og slett ikke er etablert en kultur for samarbeid omkring innovasjon på Haugalandet og i Sunnhordland. Innovasjon har ikke bare sammenheng med forskning, men også med tilgangen på kompetent arbeidskraft. 63 % av bedriftene karakteriserer kvaliteten på faglært arbeidskraft i regionen som nokså god eller god og tilsvarende 70 % for høyt utdannet arbeidskraft. Når dette sammenlignes med svarene om tilfredshet knyttet til tilgangen på kapital, synes tilfredsheten knyttet til tilgangen på kompetent arbeidskraft å være relativt høy. Kun 29 % oppfatter at tilgangen på privat risikokapital er god i regionen, mens prosentandelen er 35 for offentlig kapital fra for eksempel Innovasjon Norge. Polytec sin klyngeanalyse inneholder enkelte konklusjoner hvor innholdet ikke er nytt, men hvor det er nyttig å få påstandene dokumentert. Hele 80 % av bedriftene svarer at de er fornøyde med kvaliteten på regionale vareleveranser, men kun 35 % er fornøyd med regional kunnskapsbasert tjenesteyting. Dette inkluderer høyskolen, forskningsinstitutter og kunnskapsparker. 38 % har i det hele tatt ikke kjennskap til disse. Kun 2 % oppgir at de har sterke koblinger til regionale FoU aktører. Dersom disse skal medvirke til innovasjon i klyngen, slik forutsetningen er, synes utfordringen å ligge i dagen, både for dem og for næringen som helhet.

Annonse

CREWING THE QUALITY WAY Crewing management – noe for deg? • Mannskap fra Skandinavia, Baltikum og Polen • Konkurransedyktige priser – diverse moduler • Fullt management gjennom vår samarbeidspartner • Gode referanser • Vårt motto er: KVALITET fremfor kvantitet • Du ringer – vi finner!

POSTBOKS 40, Aksdalsenteret 5570 AKSDAL Telefon:52 774703/52774709 Mail: mail@falckmanagement.no

Forskningsinstituttet Polytec i Haugesund jobber flerfaglig for å tilby våre oppdragsgivere best mulig tjenester og samtidig ha fullt trykk på våre forsknings-, utviklings- og innovasjonsoppgaver. Det er skapt fokus på økt teknologiinnovasjon og kartlegging av nye forretningsmuligheter for næringsaktørene i våre to avdelinger; Forskning og innovasjon og Industriell utvikling.

POLYTEC Regionens egen forskningsstiftelse med fokus på forskningsbasert kunnskapsutvikling for Haugalandet og Sunnhordland. Vær med oss å bygge regional forskningstradisjon! Besøk oss på www.polytec.no eller kontakt Thorvald F. Gundersen (52 70 04 70) for et møte om innovasjonsprosjekter og muligheter for finansiering av forskning gjennom virkemiddelapparatet.

www.steinariversen.no

Annonse

reklamebyr책

Postboks 516 - 5501 Haugesund