Maritim verdiskaping 2000-2009 Maritim verdiskaping 2000-2010 Erik W. Jakobsen Menon-publikasjon nr 35 2011
Definisjon av maritim næring Definisjon: – Alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter
Fire hovedgrupper – Rederier – Maritime tjenesteytere – Verft
– Maritime utstyrsprodusenter 2
Kraftig vekst i utstyrs andel av verdiskapingen siden 2000 Fordeling av maritim nærings samlede verdiskaping på fire hovedgrupper i 2000
Utstyr 8%
Fordeling av maritim nærings samlede verdiskaping på fire hovedgrupper i 2010
Verft 6%
Verft 8%
Utstyr 18 %
Tjenester 20 % Rederi 54 % Rederi 66 %
Tjenester 20 %
Maritime hoved- og undergrupper 1. Rederier; det vil si eiere og operatører av skip og andre flytende innretninger, som rigger, flytende produksjonsskip, floteller og lektere. Rederier er videre inndelt i fire undergrupper: – Deepsea, det vil si skipssegmenter som tank, tørrbulk, kjemikalier, container og bilfrakt – Shortsea, det vil si fraktefartøy (nærskipsfart) og passasjerferger – Offshore, det vil si forsyningsfartøy, ankerhåndtering, seismikk- og andre offshorerettede spesialskip – Boring og produksjon, det vil si riggselskaper, FPSO’er og undervannsentreprenører
2. Verft; nybygg, vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner av skip og andre flytende enheter 3. Maritimt utstyr; det vil si produsenter av alle former for utstyr til skip og andre flytende innretninger 4. Maritime tjenester; dette er en den bredeste gruppen bedrifter og består blant annet av skipsdesignere, skips- og fraktmeglere, skipsforsikring, finansielle og juridiske tjenester, sertifisering, havne- og logistikktjenester, offshoreentreprenører, ingeniørtjenester, installatører av utstyr og skipsutstyrsforhandlere. Tjenester er videre inndelt i følgende undergrupper: – Finansielle og juridiske, det vil si meglere, bank, forsikring og advokater – Teknologiske, det vil si design, ingeniørtjenester, klassifisering, FoU og anleggsvirksomhet – Havne- og logistikktjenester; det vil si havneselskaper og spedisjon – Handel, det vil si engros, agenturer og detaljhandel med skipsutstyr
Offshorerederier er den største enkeltgruppen i maritim næring Samlet verdiskaping i 10 maritime bransjegrupper i 2010. Mrd NOK
Offshorerederier passerte deepsea-rederiene i 2009 og ble den største enkeltgruppen i maritim næring. Utviklingen ble forsterket i 2010
Banker som DnB Nor og Nordea, advokatselskaper som Wikborg Rein og finanshus som Pareto er ikke inkludert i tallmaterialet selv om de har en betydelig maritim aktivitet. Det skyldes at den maritime virksomheten ikke er skilt ut i egne datterselskaper og at mindre enn 50 prosent av totalvirksomheten er maritimt rettet.
25
20
15
10
5
-
Deepsea-rederienes andel av verdiskapingen har falt fra 38 til 16 prosent siden 2000 10 maritime gruppers andel av verdiskapingen i næringen i 2000 og i 2010 40%
300%
35%
250%
30%
Deepsea-rederiene sto for nesten 40 prosent av verdiskapingen i maritim næring i 2000. Ti år etter var andelen falt til 16 prosent
Alle offshore-orienterte grupper (blå søyler) har økt sin andel av næringens verdiskapingen siden 2000
Utstyr, offshorerederier og boring/produksjon (rigg, FPSO og undervannsentreprenører) har vokst mer enn 200% siden 2000
200%
25% 150% 20%
100% 15% 50%
10% 5%
0%
0%
-50%
Andel av total i 2010
Andel av total i 2000
Vekst 2001-2010 (høyre akse)
Viktigste nøkkeltall 2009 og 2010 Omsetning
Verdiskaping
Mrd NOK
Mrd NOK
2009
2010
2009
185
177
Maritim tjenesteyting
81
Maritimt utstyr
Verft
Rederier
Hele maritim nĂŚring
Antall ansatte
2010
2009
2010
67
67
35 593
36 241
79
27
25
29 117
28 598
80
69
24
22
18 626
17 794
44
37
10
12 976
12 277
392
359
124
96 312
94 909
10 128
Bemerk at banker, advokatselskaper og finanshus med betydelig andel maritim aktivitet ikke er medregnet. Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og de norske skipsregistrene er heller ikke omfattet av analysene. Hadde vi regnet disse med ville bl.a. antall ansatte passert 100.000.
Voksende betydning for norsk økonomi brutt i 2010 Maritim nærings andel av norsk BNP 6,5 %
6,0 %
5,5 %
5,0 %
4,5 %
4,0 %
3,5 %
3,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Etter 2005 økte maritim nærings andel av landets verdiskaping fra 4,3 til 6,1 prosent – til tross for at dette var en kraftig vekstperiode i hele norsk næringsliv. I 2009 falt oljeprisen kraftig og trakk samlet norsk BNP ned. Dermed økte maritim nærings andel av BNP også i 2009 til tross for at næringens verdiskaping sank med 3 prosent. I 2010 steg oljeprisen igjen, og maritim andel av BNP sank for første gang siden 2005.
Andre år på rad med omsetningsfall Etter krisen i 2002 (kombinasjonen av svake markeder, sterk norsk valuta og høyt norsk rentenivå) økte næringens inntekter hvert år frem til finanskrisen. De to siste årene har inntektsutviklingen vært negativ.
Prosentvis endring fra året før i maritim nærings samlede omsetning 27%
19%
15%
20% 15%
13%
6%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
-7% -13%
-7%
Rederiene sto for fallet i 2009, mens tjenester, utstyr og verft trakk omsetningen ned i 2010
Null-vekst i verdiskaping siste år Verdiskaping i maritim næring i løpende mrd NOK
En nærings verdiskaping er et uttrykk for næringens bidrag til BNP og måles som summen av bedriftenes omsetning fraktrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr samtidig at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (heretter EBITDA). Den maritime næringens verdiskaping er dermed summen av lønnskostnader og EBITDA i alle bedriftene.
Maritim næring har hatt svært høy verdiskapingsvekst etter kriseåret 2002. I 2009 falt verdiskapingen og stabiliserte seg i 2010.
Naturlig nok varierer næringens driftsresultat mer enn lønnskostnadene gjør. Forholdet mellom lønn og driftsresultat økte kraftig etter 2002 og nådde toppen i 2006 med en fordeling på 55/45. I 2009 var fordelingen 66/34.
140 120 100 80 60 40 20
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Lønnskostnader
Driftsresultat (EBITDA)
Forbedret lønnsomhet for rederiene i 2010 Norske rederiers samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2010 250
Rederienes samlede omsetning (driftsinntekter) passerte 200 milliarder kroner i 2008 men falt tiltake til 175 milliarder de to neste årene.
Rederivirksomhet er svært volatil (varierende og risikofull), noe som kan leses av utviklingen i driftsmarginer fra 2000 til 2010 (den orange kurven)
Deepsea-rederiene opplevde svake markeder under finanskrisen og hadde negativ lønnsomhet i 2009, mens 2010 ble et vesentlig bedre år. Offshorerederier, samt rigg- og FPSOselskaper, ble i mindre grad av rammet finanskrisen og hadde relativt høy lønnsomhet i både 2009 og 2010.
14% 12%
200 10% 150
8%
6%
100
4% 50 2% -
0% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Omsetning i mrd NOK (venstre akse) Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning)
Maritime tjenesteytere opplever fall i både inntekter og lønnsomhet Norske maritime tjenesteleverandørers samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2010 100
9%
90
8%
80
7%
70
Norske maritime tjenesteytere opplevde kraftig vekst fra 2003 til 2008 og mer enn doblet omsetningen.
Marginene nådde toppen allerede i 2006 og har siden falt fra 8 til 6 prosent.
Det er svært mange maritime tjenesteytere, ca 2000, og gjennomsnittsbedriften har kun 13 ansatte og 37 millioner kroner i omsetning
6%
60 5% 50 4%
40 3%
30
2%
20
1%
10 -
0% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Omsetning i mrd NOK (venstre akse) Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning)
Ustyrsprodusentenes kraftige vekst har stoppet opp Norske maritime utstyrsprodusenters samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2010 90
Norske utstyrsprodusenter opplevde svært høy vekst fra 2003 til 2009 – omsetningen ble firedoblet. Både inntekter og lønnsomhet fortsatte å stige i 2009, primært på grunn av store ordrebøker. I 2010 falt omsetningen men marginene ble liggende på 12 prosent, langt over nivået på 1990tallet og de første årene etter århundreskiftet.
Det er relativt få utstyrsprodusenter, og gruppen domineres av noen svært store aktører; National Oilwell Varco, RollsRoyce Marine, Kongsberg Maritime og Aker MH.
14%
80
12%
70 10% 60 50
8%
40
6%
30 4%
20 2%
10 -
0% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Omsetning i mrd NOK (venstre akse) Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning)
Fall i omsetning men høy lønnsomhet for skipsverftene Norske skipsverfts samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2010 50
Norske skipsverft produserer i hovedsak offshoreskip og vokste kraftig etter 2004. Veksten fortsatte til og med 2009, som følge av lange ordrebøker. I 2010 falt omsetningen men lå likevel tre ganger høyere enn i 2004.
Verftene har aldri hatt høye marginer, men i 2009 og 2010 har lønnsomheten vært betydelig høyere enn normalt – henholdsvis 4 og 5,7 prosent.
Verftene har flyttet ut det meste av skrogproduksjon til lavkostland, noe som
6%
45 5%
40 35
4%
30 25
3%
20 2%
15 10
1%
5 -
0% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Omsetning i mrd NOK (venstre akse) Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning)
– reduserer verdiskapingen i Norge
– ikke påvirker omsetningen – styrker driftsresultatet og dermed marginene
Bare små endringer i antall ansatte Antall ansatte i maritim næring i Norge fordelt på fire hovedgrupper 120 000
100 000
De siste årene har antall ansatte i maritim næring ligget i underkant av 100.000 personer. Den største veksten i antall ansatte finner vi blant utstyrsprodusenter, men verft og tjenester har også opplevd vekst siden 2005
80 000
60 000
40 000
Rederienes ansatte inkluderer både landansatte og sjøfolk ansatt i norsk-registrerte bedrifter.
20 000
-
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Rederi
Tjenester
Utstyr
Verft
Rogaland Sør er den største maritime region i Norge Maritim verdiskaping i 2010 i ni regioner. Mrd NOK
Stavanger-regionen er den største maritime regionen i Norge med mer enn 25 milliarder kroner i verdiskaping. Det meste av virksomheten er orientert mot olje- og gassvirksomhet. Seadrill og Subsea 7 er de største enkeltaktørene.
Osloområdet er nest størst, men utviklingen har vært svak i denne regionen de siste årene. Det skyldes i første rekke at deepsearederiene i regionen har redusert verdiskapingen i Norge.
30
25 20 15 10 5 -
Lønnskostnader
EBITDA (driftsresultat før avskrivninger)
Stor regional spesialisering Verdiskaping i ni maritime regioner fordelt på 10 hovedgrupper. Mrd NOK i 2010.
Maritim næring har blitt stadig mer regionalt spesialisert de siste 10-20 årene.
Deepsea-rederier finnes nå primært i Bergen- og Oslo-området.
Finansielle og juridiske tjenester finner vi primært i Oslo.
Hele kysten fra Arendal til Kristiansand er blitt offshoreorientert.
Agder domineres totalt av boreutstyr, mens Møre og Romsdal er en komplett klynge for design, utstyrsproduksjon, bygging og operasjon av offshorefartøy
30 Verft 25 Utstyrsprodusenter 20
Finansielle og juridiske tjenester Handel
15
10
Havne- og logistikktjenester Teknologiske tjenester
5
Shortsea shipping
0
Bore- og produksjonsselskaper Deepsea shipping
Offshorerederier
Det maritime Norge Kartet viser antall maritime arbeidsplasser i norske kommuner i 2008. Stor regional betydning i Nord – men mangler kritisk massse
Maritimt Møre Design, utstyr, ogbygging og operasjon av offshorefartøy
Offshore Vestlandet Alle maritime aktiviteter innen leting, utvikling, drift og distribusjon av petroleum
Maritimt kunnskapssenter – NTNU/Marintek
Deep sea shipping Maritime tjenester –
Finansiell, juridisk og teknologisk
BTV: Elektronikk og subsea utstyr Boreklyngen Sørlandet
Agder har hatt klart sterkest vekst siste 10 år Verdiskaping i maritim næring fordelt på ni regioner. 2010 i stolper og vekst 2001-2010 i kurve 350%
Agder har hatt klart høyest vekst av de maritime regionene de siste 10 årene – til tross for at verdiskapingen falt med 10 prosent fra 2009 til 2010. Det er boreutstyrs-selskapene National Oilwell Varco og Aker MH som har stått for det meste av veksten.
Nord-Norge har også hatt høy vekst. Havne- og logistikktjenester er en viktig kilde til veksten.
Oslo- og Bergens-regionene har en langt svakere utvikling enn resten av regionene. Det skyldes primært at disse to byene domineres av deepsearederier som har hatt null-vekst de siste 10 årene
30
300%
25
250%
20
200% 15 150% 10 100% 50%
5
0%
-
Verdiskaping 2010 (mrd NOK)
Verdiskapingsvekst siste 10 år (venstre akse)
Maritim næring står for 35 % av verdiskapingen i Møre og Romsdal og i Haugaland/Sunnhordland Maritim nærings andel av næringslivets total verdiskaping i ni regioner. Gjennomsnitt 2008-2010
Maritim næring har størst regional betydning i Haugaland/Sunnhordland og Møre og Romsdal. Mer enn 1/3 av verdiskapingen i disse to regionene er maritimt basert.
Agder og Bergensregionen har også høy andel maritim næring – henholdsvis 26 og 16 prosent av all verdiskaping i regionen.
Maritim nærings lave andel i Stavangerregionen skyldes at Statoil og de andre oljeselskapene har så enormt høy verdiskaping at de øvrige næringer fremstår som små.
Selv om Osloområdet er den nest største maritime regionen, den regionale betydningen begrenset. Det skyldes at samlet verdiskaping i Osloområdet (som inkluderer Akershus, Østfold og innlandsfylkene) er svært høy
40% 35% 30%
25% 20% 15%
10% 5% 0%
Flest ansatte i Stavanger-regionen og Møre og Romsdal – og høyest vekst Antall ansatte i maritim næring i ni regioner 20000
Stavanger-regionen og Møre og Romsdal har flest ansatte i maritim næring med henholdsvis 18000 og 15000 ansatte. Det er også disse to regionene som har hatt høyest vekst.
Bergens- og Osloområdet har omtrent like mange ansatte, ca 12.000, men veksten har vært betydelig lavere i disse to regionene. Buskerud/Telemark/Vestfold har også betydelig vekst i antall ansatte.
Veksten i antall ansatte i Agder er lav sammenlignet med verdiskapingsveksten. Det betyr at verdiskaping per ansatt har økt betydelig i denne regionen.
80%
18000
70%
16000 60% 14000 50%
12000 10000
40%
8000
30%
6000 20% 4000 10%
2000 0
0%
Antall ansatte i 2010 (venstre akse) Vekst i antall ansatte 2000-2010
Høy verdiskaping og lønn per ansatt i maritim næring Verdiskaping og lønnskostnader per ansatt. Sammenligning av maritim næring med hele norsk næringsliv
Verdiskapingen per ansatt og lønnsnivået er betydelig høyere i maritim næring enn i resten av næringslivet i Norge. Særlig er forskjellen i stor mht lønnskostnader – mer enn 50 prosent høyere i maritim næring.
Lønnskostnader per ansatt er et uttrykk for arbeidskraftens produktivitet og representerer et minimumsnivå for de ansattes gjennomsnittlige bidrag til bedriftenes verdiskaping. Dersom lønnskostnader per ansatt er høyere enn de ansattes bidrag til verdiskapingen vil bedriftene tape penger og på sikt forsvinne fra markedene.
Forskjeller i lønnsnivå mellom næringer fører til store forskjeller i næringenes bidrag til myndighetenes skatteinntekter. Menon har beregnet at dersom lønnsnivået i maritim næring ble redusert til gjennomsnittsnivået i norsk næringsliv, ville skatteinngangen i 2009 bli redusert med om lag 18 milliarder kroner – etter at man har korrigert for refusjonen av skatt for norske sjøfolk (nettolønn).
1 600 1 400 1 200 1 000
800 600 400 200 Verdiskaping per ansatt
Maritim næring
Lønnskostnader per ansatt
Hele norsk næringsliv