2013 Maritim Rapport

2013 RT O P P RA PÅ N E G N I R Æ LAND IME N D T I R R O A H N M N N U DE OG I S T E D N A L HAUGA

Foto: A. Lodden

Introduksjon

i g n i r æ n iv s n a p s k e n! g o o i g l e a r t i e v m n i E it r a m e d n e d landets le 2012 var et godt år. Vår regions petromaritime næring sysselsatte over 18 000 mennesker og hadde en samlet omsetning på nesten 43 ­milliarder kroner – og Maritimt Forum fikk tre nye m ­ edlemsbedrifter. Vi er stolte over å kunne fastslå at forumet representerer en av l­andets største og mest komplette petromaritime klynger.

2013 blir et viktig år for maritim næring. Det skal være stortingsvalg, og for M ­ aritimt Forum betyr det økt fokus på næringens rammevilkår. I den ­sammenhengen er ­Maritim Rapport et viktig redskap, da den viser ­hvilken verdiskaping og hvilke positive r­ingvirkninger maritim næring i vår ­region står for. Vi retter derfor en stor takk til alle bedrifter som år etter år ­deltar med statistikk til rapporten. Vi hilser også velkommen til de 13 nye ­bedriftene som for første gang har bidratt til årets rapport og ser fram til flere år med positivt statistisk samarbeid.

En stor takk går også til dem som har tatt seg tid til å skrive artikler til årets maritime rapport – artikler som gir et lite innblikk i det som rører seg i regionen.

Maritim Rapport – hva og hvorfor?

Fra 2001 har Maritimt Forum årlig utarbeidet og distribuert Maritim ­Rapport, med i­nformasjon fra og om de maritime bedriftene i regionen vår. Rapporten betyr svært mye for det politiske arbeidet vi gjør, både næringspolitisk og utdanningspolitisk. Omdømmemessig er den også ­ ­viktig ved at den bidrar til å vise fram og gjøre klyngen attraktiv for arbeidskraft og kompetanse i og utenfor regionen. Også i denne sammenhengen er rapporten et fint sted å eksponere og profilere egen bedrift. Rapporten kan også være en gjensidig inspirasjon for bedriftene i klyngen, ettersom den tydeliggjør den kompetansen og verdiskapingen som de alle bidrar med og/eller er den del av.

Målet med Maritim Rapport er å synliggjøre en så stor del av den ­maritime klyngen i r­egionen som mulig. Derfor deltar også noen få lokale ­petromaritime bedrifter som ikke er medlemmer av Maritimt Forum. De aller fleste bidragsyterne er imidlertid ­medlemmer og ser nytten av å ­støtte et forum med hovedfokus på å fremme ­næringens rammevilkår, både regionalt og nasjonalt. Vår region har et høyt utviklingstempo og stadige nyetableringer. Derfor ønsker vi alle bedrifter med virksomhet relatert til ­petromaritim næring velkommen som medlemmer i Maritimt Forum – og som bidragsytere til en enda bedre og mer fullstendig rapport de neste årene. Statistikken vil i år bli tilsendt alle medlemsbedrifter i form av en PowerPoint-­presentasjon. Benytt den gjerne til å synliggjøre klyngen du er en del av. Er du ikke medlem? Meld deg inn og bli en del av et nettverk som arbeider for å bedre dine r­ ammevilkår – sammen står vi sterkere!

Du finner mer informasjon på www.maritimt-forum.no

En klynge med allsidighet og trøkk

Regionens klynge er både allsidig og stor. I fjor sysselsatte regionens ­petromaritime næring 18 227 mennesker og hadde en samlet omsetning på nesten 43 milliarder k­ roner! Alt tilsier at disse tallene skal øke y­ tterligere i 2013. Bedriftene i regionen ser nemlig særdeles optimistisk på dette året.

Regionen kan også rose seg av å ha en komplett klynge. Vi kan tilby ­ ­ maritim ­ utdanning både gjennom fagskole og høyskole, vi har forsknings­institusjoner, finans, verft,­subsea, rederi, ­utstyrsleverandører

2

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

og t­jenesteytende bedrifter. Hovedkontoret til Sjøfartsdirektoratet samt ­Kystverkets ­regionskontor for vestlandet, Kystverket region vest, finnes også i regionen.

Hvordan sikre regionens fortsatte framgang?

Det omfattende maritime miljøet som regionen har opparbeidet seg, kan tilskrives ­dyktige medarbeidere og eiere som tør å satse. Samarbeid ­mellom ulike aktører på tvers av bransjer samt evnen til å kombinere ­praktisk kompetanse med akademia har gitt oss en kompetanse som er unik i verdenssammenheng. Dette kommer til uttrykk hver eneste dag i innovasjonsarbeidet til lokale bedrifter. En videreutvikling av n­ æringen vil alltid kreve ressurser i form av kapital og risikovillige bedriftseiere, men innovasjon og utvikling i en bedrift krever også tilgang på dyktige medarbeidere; fagarbeidere og akademikere. Fafo-rapporten ”Fra sjø til land”, som kom ut i 2012, viser at sju av ti maritime bedriftsledere mener ­erfaringsbasert kunnskap fra sjøen er avgjørende for videreutvikling og innovasjon i egen bedrift.

Økt satsing på kompetanse, rekruttering og forskning

Det er den samlede maritime kompetansen som er grunnlaget for den verdiskapingen norsk petromaritim næring står for, og som er springbrettet inn i framtiden. Denne kompetansen må ivaretas og stadig utvikles for å kunne møte framtidige utfordringer. For oss i Maritimt Forum er derfor rekruttering til næringen samt styrking av maritim utdanning og m ­ aritime forskningsmiljøer viktige satsingsområder. Hva gjelder rekruttering, er ­informasjonsarbeid rettet mot ungdommene i regionen ­viktig. Sammen må vi vise dem mulighetene som finnes innad i hele den maritime klyngen. Her finnes jobb- og utviklingsmuligheter for alle!

Det er mitt håp at vi i 2013 sammen kan fortelle de gode historiene om innovasjon, gode rollemodeller og spennende nye kontrakter! Å s­ ynliggjøre enkeltpersoners og bedrifters suksesshistorier er en ressurs, ikke bare i framtidig rekrutteringsarbeid blant unge, men også for å tiltrekke ­kompetanse til regionen som helhet. Vi må få fram at det er her hos oss det skjer – i Norges maritime hovedstad!

Jeg ser fram til et spennende, innovativt og drivende positivt år sammen med dere i en ekspansiv og sprudlende næring!

Solveig Røkenes daglig leder, Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

INNHOLD StatIstikk:

Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

s.

5

Omsetning og sysselsatte

s.

8

Utsiktene for 2013

s. 19

SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND:

Den maritime næringen - selve drivkraften i Sunnhordland Karmsund Havnevesen:

Uten havnene stopper Norge

s. 24 s. 24

Sjøfartsdirektoratet:

Arbeider for fleire skip under norsk flagg

s. 27

Norsk Designråd:

Maritim suksess med design

s. 28

Forskere ved nautikkstudiet på HSH

Refleksjoner rundt sikkerhetsstyring

s. 30

Statoil, PRS Pool:

Verdensledende fagmiljø innen avanserte undervannsoperasjoner OPPTEK:

Kompetansebygging – hjelper det?

s. 32 s. 34

medlemsoversikt:

Den maritime klynge

s. 36

– møteplassen for hele den petromaritime klyngen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen.

Vi arbeider aktivt for å synliggjøre, fremme og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt.

Vi arrangerer kurs og holder konferanser og medlemsmøter for å bidra til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre. Dette er igjen med på å styrke næringens felles identitet og skape økt samarbeid mellom aktørene i klyngen – og kan bidra til nye forretningsmuligheter. ­Medlemsbedriftene er hjertelig velkomne til å bidra med innspill til både kurstema, bedriftsbesøk, saker som fortjener oppmerksomhet på nettsiden og saker de ønsker at stiftelsen skal ha fokus på. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant – for regionen generelt og din bedrift spesielt.

Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase som kan nyttiggjøres i informasjonsarbeid om maritim næring og dennes ­betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen og bidrar derfor årlig med ­oppdatert ­informasjon gjennom Maritim Rapport. Medlemsmassen består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende ­virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Nord-Rogaland, deler av Ryfylke, Sunnhordland og deler av Hardanger inklusive Odda-området.

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

3

ginungagap.no

Visste du at et av landets største maritime filterlager ligger i Haugesund?

La oss sørge for driftssikkerheten, så kan du stikke ut kursen!

Dp Filterteknikk AS har levert varer og tjenester til norske rederier i over 60 år. Vi er norsk importør av filter fra Donaldson Filtration Solution og Mann & Hummel – to av verdens største filterprodusenter.

Med leveranser worldwide følger vi varene fram til skipets adresse.

Dp Filterteknikk AS er ikke bare filter: Bosch dieselverksted, batterier, start/dynamo, deler til Alfa Laval separatorer.

Frakkagjerdvegen 148 5563 Førresfjorden Tlf 52 75 40 00 post@dpgruppen.no dpgruppen.no

FREMTIDEN LIGGER I HAVET Shipping, Offshore and Logistics er et av hovedområdene i DNBs internasjonale strategi. Basert på vår omfattende kunnskap og erfaring tilbyr vi et langsiktig syn og en forpliktelse til den maritime industrien. DNB tilbyr bedrifts- og investeringstjenester, og vi er stolte av at mange av verdens ledende maritime selskaper velger oss som deres finansielle partner.

Vi har global tilstedeværelse gjennom våre kontorer i New York, London, Singapore, Oslo, Bergen, Shanghai og Athen.

dnb.no

4

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSE

UTVIKLER TEKNOLOGI FOR EN GRØNNERE MARITIM NÆRING Næringsklyngen Maritime CleanTech West (MCTW) har ambisjon om å bidra til å kutte utslippene fra maritime aktiviteter - både lokalt og globalt. Deltakere i MCTW hevder at klyngesamarbeid er nødvendig for å kunne være i framkant i teknologiutviklingen og dermed opprettholde næringen sin framtidige konkurranseposisjon.

– Maritime CleanTech West (MCTW) arbeider med utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av teknologi og prosesser som kan bidra til å gjøre den maritime næringen mer bærekraftig. Særlig har klyngen fokus på energi-optimaliserte løsninger som gir reduserte utslipp til luft og sjø, forteller prosjektleder for MCTW, Hege Økland.

Batteriteknologi og nullutslipp MCTW er en ung organisasjon som i løpet av kort tid har gjort seg bemerket ved å få fram innovative utviklingsprosjekt der lav- og nullutslippteknologi blir utviklet og demonstrert. Økland trekker fram prosjektet «Folgefonn», som et eksempel på et samarbeidsprosjekt i klyngen. I dette prosjektet blir avanserte batterisystem installert om bord på en av Norled sine ferjer, og batteriene blir ladet med fornybar energi fra land. Prosjektet har fått 18,5 mill. kr i støtte fra Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge. MCTW er med i Arenaprogrammet til Innovasjon Norge, og får finansiell og faglig støtte til å videreutvikle klyngesamarbeidet innen maritim miljøteknologi.

Samarbeid gir nødvendig helhetstenking – Utvikling av miljøteknologi innen maritim sektor krever helhetstenking, slik at man utvikler konsepter med lavest mulig vekt og optimalisert effektforbruk. Behovet for helhetstenking er bakgrunnen for bedriftssamarbeidet som flere av våre utviklingsprosjekt bygger på. De samarbeidende bedriftene har hver sine ulike kompetanseområder som kreves for å skape en helt ny og helhetlig innovasjonsløsning med

tre hovedmål: Energieffektivisering, lavt eller null miljøutslipp og lavest mulig investeringskostnad, sier prosjektleder Hege Økland.

Globalt ledende MCTW har deltakere fra hele den maritime verdikjeden: design, verft, utstyr og rederi, klasseselskap og FoU-miljø.

– Nesten samtlige av bedriftene i klyngen er globalt ledende innen sine fagfelt, og ligger langt fremme i utvikling av miljøteknologi i internasjonal sammenheng. Flere av aktørene har demonstrert banebrytende teknologi for brenselceller gjennom FellowShip-prosjektet. Aktørene i prosjektet, DNV, Eidesvik og Wärtsilä Norway har nå tatt prosjektet over i en ny fase og installerer batterier om bord i et hybrid system, sier Økland og forteller videre at MCTW nå er i gang med nye utviklingsprosjekt i samarbeid med forskings- og utviklings-miljø og det offentlige virkemiddelapparatet.

Mer informasjon?

Hege Økland oppfordrer interesserte til å ta kontakt pr epost: post@maritimecleantech.no www.mctw.no

NETTVERK FOR SAMARBEID OM INNOVASJON OG DEMONSTRASJON AV NY TEKNOLOGI Maritime CleanTech West er en uavhengig organisasjon som består av næringsaktører og forskningsmiljø fra og med Bergens-regionen til Haugesundsregionen. Medlemmene er engasjert i miljøvennlige skip og framdriftsløsinger, energieffektivisering, nye og mer miljøvennlige energiformer og -produksjon. Flere av aktørene er ledende innen sin teknologi globalt, som i samarbeid med andre lokale og regionale aktører tilbyr verdensledende kompetanse innen sine fagfelt.

PARTNERS:

Mecmar AS®

FINANSIELL OG FAGLIG STØTTE TIL UTVIKLING

Mechanical and marine engineering

mecmar

Maritime CleanTech West ble i 2011 kvalifisert til deltagelse i Arena, et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Gjennom Arena får Maritime CleanTech West finansiell og faglig støtte til å videreutvikle klyngesamarbeidet innen maritim miljøteknologi.

PARTNERS:

– Arenaprosjektet vil være viktig for å synliggjøre Maritime CleanTech West nasjonalt og internasjonalt. Videre skal vi gjennom Arena sikre en systematisk aktivitet som vil styrke innovasjonsevnen og samarbeidet i regionen, sier Økland.

PARTNERS:

Mecmar AS®®

Mecmar and AS Mechanical Prosjektleder for Mechanical and marine engineering marine engineering Maritime CleanTech West, Hege Økland mecmar mecmar

PARTNERS:

Mecmar AS®

Mechanical and marine engineering

Mecmar AS®

PARTNERS: PARTNERS:

mecmar

Mechanical and marine engineering

Våre partnere:

mecmar

BERGEN

Mecmar AS®® ® Mecmar AS Mecmar AS Mechanical and

KARMØY

BERGEN BERGEN

K A R TG R UN N L AG: S TAT EN S K A R T V ER K (CC- BY-SA -3. 0)

marine engineering Mechanical and Mechanical and marine engineering marine engineering

mecmar mecmar mecmar

www.maritimecleantech.no

BERGE A-3.

-3.

0) 0)

www.maritimecleante

6

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Foto: Eidesvik / Øyvind Sætre

Maritim Rapport - januar 2013

i g n i r æ n iv s n pa s k e n! g o o i g l re ta i e v m n i E it ar m e d n e d landets le Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har hvert år ­siden 2001 presentert en rapport hvor vi tar mål av oss til å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region og å si noe om hvordan bedriftene ser på fremtiden.

Spørreskjema ble i 2012 sendt ut til 135 bedrifter som driver maritim ­næringsvirksomhet. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann og landbaserte olje- og ­ ­gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og ­leverandørvirksomhet.

Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke tatt med. Heller ikke o­ffentlige maritime institusjoner som for eksempel ­Sjøfarts­direktoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, ­særlig i Haugesund, som har en stor del av ­utlånsporteføljen sin rettet mot ­maritime bedrifter, men det er vanskelig å s­ ammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder ­størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, ­disse typene bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, s­ kipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører.

Rapporten er skrevet av daglig leder Solveig Røkenes.

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avgav svar i tidsrommet fra den 1. desember til 21. desember 2012.

Bedriftenes lokalitet: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Svarprosent: Av 135 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 100.

Dette gir en svarprosent på 74.

Forutsetninger for ­innsamling og bearbeiding av materiell Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og ­bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke ­forsøkt å ­anslå samletallene som ville ha fremkommet dersom alle maritime bedrifter på ­Haugalandet og i Sunnhordland svarte. ­Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor våre tall ikke er særlig langt i fra sannheten.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år, men vi sørger for at variasjonen i antallet bedrifter som svarer blir relativt liten slik at sammenligningen mellom de ulike årene gir et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de a­ nsatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med, er at bedriften de er ansatt i har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland.

5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/­ Haugesund gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999, ­påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i Høgskolens ­undersøkelse. Grunnen var at de ble tatt med i en undersøkelse som Maritime Forum ­Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må ­imidlertid gjøre oppmerksom på at svarprosenten på Austevoll i senere år, da vi selv har forestått innsamlingen av data, har vært for lav til at ­rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

7

41.28 mrd +17,5 %

Omsetning

Samlet omsetning for den petromaritime klyngen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

50

40

30

20

10 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Samlet omsetning

16,50

13,35

14,84

15,50

16,68

19,74

29,53

35,78

32,78

33,56

30,50

35,12

41,28

Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var i 2012 kr. 41,28 milliarder. Dette kan gi inntrykk av en økning fra 2011 til 2012 på 6,16 mrd eller 17,5%, men tallet inneholder statistikk fra 13 bedrifter som ikke tidligere har vært en del av rapporten. Ser en bort fra omsetningen til de disse bedriftene, samt justerer fjorårets tall med de tre bedriftene som ikke deltok i år, ser tallene litt annerledes ut.

Omsetningen for 2011 var da på 35,1 mrd, mens den for 2012 var 40,34 mrd. Dette gir en oppgang fra 2011 på ca. 5,24 mrd som gir en prosentvis økning på ca 15%. Sammenligner en omsetningen med toppåret 2007 har vi en økning på 4,56 mrd (12,74%).

Bedriftene som omsatte for 41,28 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som petro-maritim. Samlet var ­omsetningen her på kr. 1,61 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 42,89 milliarder.

Inflasjonsjusterte tall:

Inflasjonsjusteres tallene er oppgangen fra 2007 til 2012 på 1,36%. Fra 2011 til 2012 finner vi en oppgang på 13,47%. I begge disse utregningene ser vi bort fra bedriftene som har svart i år, men som ikke var del av undersøkelsen i fjor. Tar vi med alle bedriftene som har svart i årets undersøkelse, får vi en økning på 3,75 % fra toppåret 2007 til 2012 og en økning på 16,12 % fra 2011 til 2012.

Omsetning fordelt på kommuner Vi gjør oppmerksom på at bedriftenes omsetning er plassert i den ­kommunen hvor ­bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for ­eksempel omsetningen til Wärtsila, som har avdelinger både på Fitjar, Bømlo, Stord og i Haugesund, i fordelingen på ­kommuner blir plassert i Bømlo.

Omsetningen i 2012 fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:

12%

Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF Management som har svart i årets undersøkelse. Vi har derfor plassert Austevoll i ­kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll, først kom med i vår rapport i 2001.

8%

Fra 2007 har Stord markert seg med en sterk nedgang på ­ denne ­statistikken. I 2008 stod den tunge industrielle klyngen rundt Aker (nå Kværner Stord) og Apply Leirvik for hele 25 % av den ­samlede o­ msetningen i regionen. I 2012 står disse bedriftene for 11,63% av innrapportert ­omsetning.

33%

Karmøy Haugesund

2013 rapport for den maritime næringen på Haugaland og i Sunnhordland

15%

6,37 mrd

14,9%

14,35 mrd

33,5%

Bømlo

3,43 mrd

8,0%

Stord

5,06 mrd

11,8%

13,68 mrd

31,9%

Andre kommuner

8

32%

42.89 mrd +13,5 %

Inflasjonsjustert omsetning

Samlet omsetning for den petromaritime klyngen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

50

40

30

20

10 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Samlet omsetning

21,29

16,21

17,79

18,14

19,43

22,64

33,12

39,80

35,15

35,24

31,26

35,55

41,28

Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i november 2012 (januar til oktober 2012 blir ikke inflasjonsjustert), blir ­utviklingen fra 1999 til i dag seende ut slik som grafen over.

Foto: Solstad / Haakon Nordvik

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

9

14.05 mrd +19,1 %

Omsetning – verft

Samlet omsetning for verftene på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

15 12 9 6 3 0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Verft samlet

8,55

4,70

5,41

6,19

6,20

7,52

11,98

14,87

10,40

9,95

7,82

11,80

14,05

Offshoreverft

6,95

3,95

4,09

5,00

5,60

6,87

10,84

12,00

8,16

7,82

5,90

10,61

12,88

Skipsverft

1,60

0,75

1,32

1,19

0,60

0,65

1,14

2,87

2,24

2,13

1,92

1,06

0,89

Samlet omsetning i 2012 for verftene på Haugalandet og i ­Sunnhordland var kr. 14,05 milliarder. Av dette rettet kr. 12,882 milliarder seg mot offshorerettet verftsvirk­ ­ somhet, inkl. landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 0,893 milliarder mot skipsbygging og r­eparasjon. Kr 0,28 mrd av ­omsetningen var rettet mot annet enn offshorerettet v­ erftsvirksomhet og skip.

Videre vekst avhenger også av bedrifters evne til omstilling. Det har ­verftene i vår region vist at de evner. Et godt eksempel her er Aibel som over få år har gått fra ­tradisjonell verftsdrift til å bli regionens s­tørste ­ingeniørbedrift. Hva gjelder ­offshorenæringen så er den i endring fra ­store installasjoner til undervannsløsninger. Det betyr at o­ ffshoreverftene våre i fremtiden må vinne vedlikeholds- og m ­ odifikasjonskontraktene, ­opphuggingskontraktene samt utbyggingen av de landbaserte løsningene (NB.: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/­ for ­ilandføring av olje og gass. eller ­reparere skip, men også driver med reparasjon av for eksempel ­borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshorerettet I fjorårets rapport kom det også frem av ­verftsnæringens besvarelser at ­verftsvirksomhet.) de ønsket å satse på offshore v­ indmølleparker som et nytt marked. I fjor mente næringen selv at 11 % at den totale omsetningen i fremtiden vil Omsetningen for verftene er samlet kr. 2,03 milliarder mer enn hva den var basere seg på dette ­markedet, mot bare 2 % i 2012. I år er det bare to i 2011. Noe av forklaringen er stor aktivitet på regionens tre største verft verft som mener at de vil ha omsetning frem i tid knyttet til Offshore Wind.

Aibel, Kværner Stord og Westcon.

Vi kan her nevne Westcon sine kontrakter med COSL (COSL Promoter) og Deepsea B­ ergen, Aibel sine kontrakt med Shell (Draugen) og Statoil (Gullfaks B, Dagny, Draugen) og Kværner Stord sin kontrakt med Lundin Norway As (Edvard Grieg) samt byggingen av landanlegget ved Ormen Lange på Aukra.

Fra toppåret 2007 er det likevel en nedgang på 1,095 milliarder. Vi skal derimot ­glede oss over at vi har hatt en stigende kurve fra 2007 til i dag.

Dette på tross av en ­finanskrise som har rammet Europa og verden hardt.

I gruppen av verft øker omsetningen til offshoreverftene med kr. 2,23 milliarder fra 2011. Skipsverftenes omsetning synker med kr. 0,17 mrd.

Samlet sett er den regionale ­verftsnæringen relativt optimistisk hva angår 2013. Av 11 verft svarer 5 at de tror på en god omsetning i 2013. 6 verft svarer at omsetningen vil bli middels det kommende året. Ingen verft sier de vil investere mindre i 2013 enn de gjorde i 2012. Hele 5 verft ø­ nsker derimot å investere mer til neste år. Av disse er 3 skipsbyggingsverft.

Resterende 6 verft sier at de vil opprettholde investeringsnivået fra 2012.

Når vi ser at kontraktsmassen for 2012 er på kr. 16,69 mrd hvorav kr. 1,185 mrd er for skipsverftene er optimismen begrunnet.

Foto: Marine Aluminium på Westcon / Haakon Nordvik

10

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

16.68 mrd +12,5 %

Omsetning – rederier

Samlet omsetning for rederiene på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

20

15

10

5

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Samlet omsetning

2,70

4,45

5,10

5,08

6,18

7,07

8,35

9,54

10,61

12,09

12,95

14,83

16,68

Samlet omsetning i 2012 for rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 16,68 milliarder. Dette er en økning i omsetningen fra 2011 til 2012 på kr. 1,85 milliarder. Dette skyldes i all hovedsak vekst i de største offshore rederiene.

Omsetningsøkningen i rederiene kommer til tross for virkningene av finanskrisen og svake markeder innenfor enkelte skipsfartssegmenter. I fjor på denne tiden eide og /eller drev rederiene 263 skip. I år er antallet 259 med en samlet bruttotonnasje på 4 406 530.

Rederiene har 11 skip i ordre med en antatt kontraktsverdi på kr 8,1 mrd. Av disse skal 6 bygges i utlandet og 5 ved norske verft. Det er ingen skip som skal bygges ved lokale verft. 2 av skipene er planlagt lagt inn under norsk flagg og 9 under utenlandske flagg.

Foto: A. Lodden

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

11

10.83 mrd +26,7 %

Omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter

Samlet omsetning for leverandører og tjenesteytende bedrifter på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

12 10 8 6 4 2 0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Omsetning samlet

4,90

4,00

4,15

4,23

4,30

5,15

9,20

11,35

11,77

11,51

9,73

8,55

10,83

Omst. leverandør

3,53

3,70

3,65

4,00

7,05

8,50

9,28

9,00

6,76

5,41

6,15

Omst. tjenesteytende

0,62

0,53

0,65

1,15

2,15

2,85

2,49

2,51

2,97

3,14

4,67

Det kan være vanskelig å bestemme om en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Siden har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig. Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun den ene kategorien. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet kr. 2,28 milliarder mer enn i 2011. Ser en bort fra de bedriftene som er nye for årets undersøkelse så har vi likevel en økning på kr. 1,31 mrd. Aktørene selv rapporterer en økt vekst hos eksisterende kunder som nærmer seg nivået før finanskrisen. Særlig positivt er det for de som leverer tjenester til olje/gass og offshore næringen hvor aktivitetsnivået gjennom hele finanskrisen har vært bra. Leverandører til skipsmarkedet rapporterer noe varierende aktivitet som følger av lave rater for deler av tonnasjen som bulk, container, kjemikalietank samt økt konkurranse fra utlandet.

Eksport I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede ­omsetningen som er eksport. Den gangen gikk kr. 14,37 milliarder (45,6%) som eksport av en samlet omsetning (både maritimt rettet og landbasert).

I 2012 er det 16,11 milliarder (43%) av omsetningen som er eksportrettet, noe som er en nedgang på 1% fra i fjor.

Det er fortsatt stor usikkerhet i verdensøkonomien og dette har preget markedet også i 2012. Sviktende etterspørsel fra handelspartnere i Europa og ellers i verden gir en negativ trend i omsetningstallene. Det er særlig i gruppen av rederier og utstyrsleverandører vi finner tunge innslag av eksportrettet virksomhet med henholdsvis (73 % og 37 %) av total omsetning.

Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

12

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

3.369 nye i arbeid

+22,7 %

Samlet antall sysselsatte Ikke innleid arbeidskraft

20000

17500

15000

12500

10000 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Samlet omsetning 11.209

11.200

11,567

11.098

11.144

11.720

12.996

14.101

14.894

15.127

15.024

14.858

18.227

Samlet antall sysselsatte i 2012 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 18 227 personer. Dette er en oppgang på 3 369 personer fra 2011. Denne oppgangen skyldes en formidabel økning hos tjenesteytende bedrifter som har doblet sine antall ansatte siden i fjor. Rederiene har også hatt en stor økning på 26,3%. Den eneste nedgangen har vært hos skipsverft hvor en har hatt en nedjustering av ansatte på ca. 17,3%. Resultatet over blir ikke nevneverdig endret om en justerer for de 13 nye bedriftene som er med i årets undersøkelse da de nye bedriftene står for 264 ansatte til sammen.

Sysselsatte fordelt på kommuner: De sysselsatte fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:

11%

20%

11%

19% 39%

Foto: Eidesvik / Øyvind Sætre

Karmøy

3 377

18,53%

Haugesund

7 144

39,19%

Bømlo

2 054

11,27%

Stord

2 085

11,44%

Andre kommuner

3 567

19,57%

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

13

120 nye i

arbeid

+2,7 %

Sysselsatte – verft Sysselsatte for verftene på Haugalandet og Sunnhordland.

5000 4000 3000 2000 1000 0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Verft samlet

4.090

3.433

3.592

3.348

3.380

3.318

3.510

3.814

4.013

3.854

3.839

4.603

4.723

Offshoreverft

3.340

2.995

3.116

2.902

2.985

2.939

3.112

3.256

3.477

3.422

3.390

4.395

4.551

Skipsverft

744

436

476

446

395

379

398

558

536

432

449

208

172

Samlet antall sysselsatte i 2012 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4 723 personer. Av disse arbeidet 4 551 i offshorerettet ­verftsvirksomhet og 172 med ­skipsbygging og reparasjon. Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleiet arbeidskraft.

Offshore verft har økt antall ansatte med 156 personer, mens tradisjonelle skipsverft har måttet redusere antall ansatte med 36 personer i 2012. Dette gir oss en økning i antall sysselsatte i verftssektoren fra 2011 til 2012 på 120 personer.

Foto: A. Lodden

14

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

2213 nye i arbeid

+26,3 %

Sysselsatte – rederier Sysselsatte for rederiene på Haugalandet og Sunnhordland.

10000 8000 6000 4000 2000 0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Totalt antall sysselsatte

2.775

3.506

3.765

3.740

4.088

4.561

4.831

5.311

5.388

5.636

5.894

5.832

8.045

Norske sjøfolk

1.557

1.984

2.129

2.132

2.436

2.564

2.637

2.831

2.906

2.900

2.818

3.017

3.209

Utenlandske sjøfolk

1.036

1.354

1.430

1.390

1.420

1.743

1.898

2.080

2.101

2.321

2.656

2.895

4.183

Administrasjon

182

168

206

218

232

254

296

400

381

418

420

460

653

Samlet antall sysselsatte i 2012 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 8 045 personer. Dette er en økning på 26,26%. Av dette er 3 209 norske sjøfolk, 4 183 utenlandske sjøfolk, mens 653 arbeider i administrasjonen. Den største økningen hos rederiene har skjedd i administrasjonen (42%) og i antall utenlandske sjøfolk ansatt (44%). Forklaringen på en fortsatt vekst i antallet utenlandske sjøfolk er som i fjor, økt internasjonalisering og fartsområder hvor annet lands flagg kreves kombinert med i enkelte tilfeller behovet for å redusere kostnader.

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

15

1576 nye i arbeid

+41 %

Sysselsatte - leverandører og tjenesteytende bedrifter Sysselsatte for leverandører og tjenesteytende bedrifter på Haugalandet og Sunnhordland.

6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Sysselsatte samlet

4.043

4.044

4.139

3.973

3.676

3.841

4.655

4.976

5.493

5.634

5.291

3.883

5.459

Leverandører

3.717

3.613

3.298

3.310

3.803

4.092

4.337

4.455

4.038

2.530

2.714

Tjenesteytende

422

360

378

531

852

884

1.156

1.179

1.253

1.353

2.745

Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland har økt veldig det siste året og er nå på samlet 5 459 personer. Dette er en oppgang på hele 1 576 personer fra i fjor (41%). Selv om en justerer for de nye bedriftene som er med i årets undersøkelse har en likevel en økning i antall ansatte innenfor denne kategorien på 33,8%. Det er særlig i bedrifter som retter seg mot offshore og olje/ gass at en ser den største veksten.

Det er de tjenesteytende bedriftene som har hatt en formidabel økning i antallet sysselsatte fra 2011 til 2012 på hele 1392 personer. Dette gir over en dobling av antall ansatte innenfor denne sektoren. Hva gjelder leverandørbedrifter så har økningen vært mer moderat med 184 personer (7,27%). En må presisere her at fordelingen av bedrifter i de ulike kategoriene har sine utfordringer. Viser til innledningen for omsetningen til disse kategoriene på side 12.

16

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Foto: Wärtsilä / Magne Langåker

786 UNDER

OPPLÆRING

+43,4 %

Rekruttering Opplæringsstillinger i regionen

500 400 300 200 100 0

450

182

80

74

Rederi

Verft

Leverandører

Tjenesteytende

Fylkene Rogaland og Hordaland er de fylkene i landet som tar inn flest lærlinger og kan skilte med tall som er opp i mot det dobbelte av andre fylker. Vår egen region er en stor bidragsyter til dette. Som tabellen under viser så har samtlige maritime bedrifter økt sitt inntak av lærlinger i året som gikk. Verftene har økt med 30%, Rederiene med 43% leverandørene med 35% og tjenesteytende har mer enn doblet inntak av l­ærlinger. Dette viser at regionen vår har forstått viktigheten og verdien som ligger i langsiktig investering i fremtidig kompetanse.

Rederiene i regionen har alltid vært flinke til å ha opplæringsstillinger. De er også avhengig av intern opplæring for å opprettholde egen rekruttering da alle ledd i m ­ aritim utdanning inneholder krav til praksis om bord. Tallene i tabellen inneholder både l­ærlinger, kadetter og lærlinger i fag som elektriker og kokk. Av de 450 opplærings­stillingene oppgitt for rederi er 209 av disse lærlinger i maritime fag.

Hvert år stiller hundrevis av opplæringsansvarlige sin egen kunnskap og tålmodighet til disposisjon for regionens ungdommer med ett mål for øye; skape kunnskapsrike ­medarbeidere for egen bedrift. I dette arbeidet gjør enkeltpersoner og bedrifter en ­fantastisk innsats hver eneste dag som de absolutt fortjener ros for. Gjennom o­ pplæringsperioden får bedriften mulighet til å bli kjent med en fremtidig kollega, samt gitt en god innføring i egen bedrift og dens arbeidsmetodikk og produksjon. Av de fleste bedrifter anses lærlingordningen for å være den viktigste rekrutteringsplattformen for å sikre egen bedrift relevant arbeidskraft for fremtiden.

Bedrift

2011

2012

Rederi

314

450

Verft

140

182

59

80

Leverandører Tjenesteytende Totalt:

35

74

548

786

Foto: Solstad / Haakon Nordvik

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

17

169 NYE

LOKALE LÆREPLASSER

–6%

Lærlinginntak Matros og Motormann

200

150

100

50

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sørøst

82

44

68

23

60

53

62

64

60

75

70

49

70

Sørvest

190

191

155

130

142

130

154

151

164

176

147

180

169

Nordvest

62

53

57

61

66

92

91

91

105

96

98

101

120

Nord Norge

60

64

62

64

60

62

68

72

80

82

98

100

108

Forsvaret

31

40

60

52

40

45

38

36

60

52

55

63

Fiskeri

43

33

39

35

33

71

27

63

48

81

56

80

Lærlinginntak i Norge for matros- og motormannsfagene:

Regionen vår har flere opplæringskontor med fokus på maritim opplæring. Opplæringskontoret for maritime fag som har sitt kontor i Haugesund er landets største hva gjelder inntak av lærlinger i fag som matros og motormann. De har riktignok et nedslagsfelt som rekker utover vår region og som strekker seg fra Kristiansand til og med Bergen. Kontoret har i samarbeid med de andre opplæringskontorene i landet samlet statistikk over lærlinginntak i hele landet siden 1997 og opplyser om et inntak på hele 610 lærlinger i 2012.

Maritime lærlinger fordelt på regioner: 13%

11%

10% 28% 18% 20%

Foto: Sandfrakt

18

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Sørøst Sørvest Nordvest Nord Norge Forsvaret Fiskeri

13 0 2 R O F E N UTSIKTE 2012 har vært et godt år for Norge og vår region. Den maritime n ­ æringen vår er i stor grad rettet inn mot olje- og gassvirksomhet, og de i­nternasjonale vekstutsiktene i dette markedet synes gode.

Foto: Knutsen OAS Shipping

Generelt

Høy oljepris og mange funn på norsk sokkel vil gi ytterligere utbygginger av sokkelen noe som vil gi mer arbeid til bedrifter også i vår region. Bare på de neste tre årene vil antall rigger på sokkelen stige fra dagens 31 til 49 i 2015. Dette vil føre til økt aktivitet for bedrifter i vår region som retter seg inn mot dette markedet og danner nok g­ runnlaget for at regionens næring mener 2013 vil bli et enda bedre år enn 2012.

For bedrifter som i stor grad har sin handel mot Europa og resten av ­verden og i et marked som enda står stille etter finanskrisens inntog er det også optimisme å spore. Den største utfordringen bedriftene ser i horisonten er tilgang på ­relevant kompetanse. Tross dette og en verden som fremdeles er preget av økonomiske uroligheter ser altså vår region optimistisk på neste års ­aktivitetsnivå.

Omsetning og investering

Vi spurte bedriftene hvordan de ville vurdere utsikten for omsetningen i 2013.

62% svarer god, 47% svarer middels, og 2% svarer dårlig. Vi spurte også hvordan bedriftene ville investere i 2013. 44% sier de vil i­nvestere mer enn i 2012, 49% vil investere det samme og 18% vil i­nvestere mindre.

Ut i fra svarene på disse spørsmålene kan man spore en markant oppgang i ­optimisme fra i fjor til i år. Investeringsviljen går fra 24,4% for 2012 til hele 44% for 2013. ­Forventet omsetning for 2013 bærer også preg av stor tro på at markedet skal forbedre seg ytterligere. Bare 42,2% av bedriftene forventet økt omsetning i 2012, mens hele 62% av bedriftene ser for seg økt omsetning i 2013.

Sysselsetting

Økt aktivitet på norsk sokkel vil gi et skrikende behov for arbeidskraft de neste årene. For å bemanne og drifte de nye riggene som ­kommer på norsk sokkel de neste tre årene vil det bli behov for 4 500 nye ­ansatte. ­Behovet er stort for alt fra plattformsjefer, ­operatører, sveisere, d­ekkarbeidere, ­kranoperatører og boresjefer. Hva gjelder vår region har 64 bedrifter svart at de samlet planlegger 973 flere sysselsatte i 2013 s­ ammenlignet med i 2012, justerer en for de bedriftene som planlegger nedjustering av ­ansatte, så vil regionen få 872 nye arbeidsplasser i 2013. Dette ­dreier seg særlig om personell med undervannsteknologisk k­ ompetanse, ­ingeniører og sjøfolk. Mange av de nye arbeidsplassene planlegges som faste ­arbeidsplasser.

Kampen om tilgang på kvalifisert personell vil bli den største u­ tfordringen frem i tid. Bedriftene vil måtte tenke nytt fremover også hva gjelder menneskelige ressurser i egen bedrift. Økt konkurranse mellom ­bedrifter for å få tak i ansatte vil kunne føre til større utskiftninger på en a­ rbeidsplass.

Erstatning av ansatte er både kostbart, t­idkrevende og vanskelig. Bedrifter som ønsker vekst må derfor i fremtiden ­måtte håndtere den ­mesterlige kunnskapen å beholde nåværende ansatte samt klare å t­iltrekke seg nye hoder.

Når vi i år har stilt spørsmålet om bedriftene planlegger å øke eller å ­redusere antallet sysselsatte i det kommende året, har vi ikke skilt ut ­innleid arbeidskraft.

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

19

Forventet omsetning i 2013 Forventet omsetning for den maritime næringen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

30 25 20 15 10 5

Mindre Det samme Mer

0 Verft

Offshoreverft

Skipsverft

Rederi

Leverandører Tjenesteytende

Forventet investering i 2013 Forventet investering for den maritime næringen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

20

15

10

5 Mindre Det samme Mer

0 Verft

Offshoreverft

Foto: Westcon / Øyvind Sætre

20

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Skipsverft

Rederi

Foto: Westcon / Øyvind Sætre

Leverandører Tjenesteytende

Deltagende bedrifter A • A.Olufsen Skipsservice • Aasen chartering • Aasen Shipping • Accpron • Acrylicon Rogaland • AF Decom Offshore • Aibel • Apply Leirvik

• Apply Oil&Gas • AS Haugaland Industri • AS Lothe Invest • Bauer Nilsen A • Bergen Group Risnes • Bergen Group Skarveland • Brødrene Dahl • Brødrene Klovning Shipping • Bunndata • Bømlo Skipsservice • Carl J. Amundsen • COG offshore • DeepOcean • DeepOcean Shipping • DeepWell • Deltapump • Det Norske Veritas • DOF Management • DP Filterteknikk • Dreieservice • Eidesvik Offshore A • EssCom • Eta Energi • Eurosupply • Fitjar Mekaniske Verft • Fugro Rue • Hagland Shipping • Harald Halvorsen AS • Hatteland display • Haugaland HMS • Hellesøy verft • HR Sandvold • IF • Imenco • Johs Lothe • Johs Sundfør • Karmøy Skipsconsult • Karmøy skipsconsult managemnt a.s • Karmøy Winch • Karmsund Maritime • Knutsen O Shipping • Kopervik gruppen • KTM shipping • Kværner Stord • Kystdesign • Kystkompetanse • Kyvik industrivarehuset L • Lorentz Storesund & Sønner • LOS Elektro M • Marin Elektro • Marine Aluminium Aanensen & Co • Marine Aluminium • Matre Maskin • MERA • MMC Skogland N • Noreq • North sea container line • Norwegian Maritime Services • NST Contracting O • Ognøysjefen • Oma Baatbyggeri P • Palantir AS• PDS Protek • Polytec R • R.G. Hagland • ReMek • ResQ S • Salt Ship Design • Sandfrakt Holding • Servogear • Skude Verft • Smart Automation • Solstad Offshore A • SpareBank 1 SR-Bank • Steinsvik Group • ­Stillastjenester • Storesletten Rederi • Sunde Industri & Offshore T • Teleconsult Project • TOOLS Vest U • Umoe Schat-Harding Equipment • Unisea • Utsira Servicesenter V • Velde Supply • Via Egenecia Haugesund • Vico • Viking Life-Saving Equipment W • Westcon • Westcon Power & Automation • Wärtsilä Norway Ø • Østensjø Rederi Å • Åkrehamn Trålbøteri

B C D E F H I J K

En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært ­mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

Steinariversen.no

“Haugaland HMS har over en rekke år levert tjenester til DeepOcean både onshore og offshore. Haugaland HMS har vært en utmerket samarbeidspartner. De har utvist stor fleksibilitet og ypperlig evne til å løse de oppdragene de har blitt tildelt.”

John Marius Trøen, HSEQS Director i DeepOcean

HMS OMBORD OG I OFFSHOREINDUSTRIEN Lei en av våre offshore sykepleiere/HMS-rådgivere eller HMS-ingeniører Offshorepakken består av - støtte fra landorganisasjonen vår - prosedyrer som sikrer oppgaver om bord - godkjent medisinsk arkiv - forebyggende HMS-arbeid - akuttbehandling og beredskap - sikkerhetsledelse - arbeidstillatelser

HMS-ingeniører som konsulenter - et produkt for den petromaritime næringen med behov for HMS konsulentbistand:

Searisk - et nettbasert verktøy for en effektiv gjennomføring av risikovurderinger

- HMS & K-rådgivere - HMS & K-koordinatorer - HMS & K-ledelse

www.haugaland-hms.no

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

21

:

næringen

i n rafte k v Selve dri dland Sunnhor ime Den marit

I Sunnhordland er den maritime næringen grunnstammen som får andre ­bransjer og samfunnet ellers til å blomstre, mener styreleder i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Liv Kari Eskeland.

At folk har tro på en framtid i Sunnhordland, og velger å investere i hus, familie og et liv her, er kanskje den viktigste effekten og det mest verdifulle bidraget den maritime næringen gir til regionen, mener styreleder i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Liv Kari Eskeland.

Med leveransene av livrednings- og dekksutstyr til fartøy og offshoreinstallasjoner verden rundt, er Noreq AS en viktig bidragsyter til verdiskapningen i den maritime klyngen i Sunnhordland.

Maritim næringsvirksomhet har i en årrekke vært en av grunnsteinene i næringslivet i de åtte sunnhordlandskommunene. Tall fra 2009 viste at hele 317 bedrifter i Sunnhordland opererte innen den maritime næringen.

Bransjen sysselsatte da 6170 personer i regionen, og hadde en samlet omsetning på nær 16,7 milliarder kroner.

i kommunene. Samtidig mener styrelederen at optimismen som kommer med nye kontrakter, er vel så viktig.

- At folk har tro på en framtid i Sunnhordland, og velger å investere i hus, familie og et liv her, er kanskje den viktigste effekten og det mest verdifulle bidraget den maritime næringen gir til regionen.

- Den maritime næringen er fremdeles selve drivkraften i ­Sunnhordland.

Bare fra desember 2011 til mai 2012 sikret den maritime klyngen i ­regionen kontrakter for svimlende 25 milliarder kroner. Det viser hvor ­viktig verdiskapningen i denne næringen er for oss. I disse kontraktene ligger det mye godt arbeid i årene som kommer, samtidig som aktiviteten gir s­ tore, positive ringvirkninger for resten av næringslivet og lokalsamfunnene i ­regionen, konstaterer Liv Kari Eskeland. Hun er styreleder i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, regionrådet for de åtte kommunene.

Spennende muligheter

Innovasjonskraft

Hun mener de maritimt- og offshorerettede bedriftene i regionen viser en kontinuerlig vilje til å endre og utvikle seg.

- Næringen har en innovasjonskraft som gjør at bedriftene hele tiden ­klarer å ligge i fremste rekke. De kommer stadig opp med nye design, produkter, løsninger og tjenester som gjør dem ettertraktede i hele verden.

Dette er helt essensielt, for bare firmaer som har evnen til å forandre seg ­greier å være stabile i generasjoner. Dette evner den maritime næringen i ­Sunnhordland til fulle. De gyver løs på nye og utfordrende prosjekter, og er langt framme med å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Her lokalt ser vi for eksempel at både lokale rederi og teknologileverandører går i bresjen for å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi, sier Eskeland.

Som ordfører i Stord, vet hun hvor viktig de lokale arbeidsplassene og ­skattekronene fra den maritime næringsvirksomheten er for ­velferdstilbudet

22

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Eskeland mener kombinasjonen av industri- og kompetansearbeidsplasser gir mange spennende jobbalternativer i den maritime næringen.

- Bransjen opplever i dag en mangel på ingeniører, så her er det gode jobbmuligheter for de som er interessert. Samtidig er næringen så ­ stor og variert, at den er åpen for et vell av andre yrkesgrupper – alt fra ­fagarbeidere til økonomer, prosjektleder, sjøfolk og jurister. Her får du ­mulighet til å gjøre karriere lokalt, men også ute i den store verden – ­siden så mange bedrifter er internasjonale. Og samtidig som du har spennende dager på jobb, byr Sunnhordland i tillegg på fantastiske bo- og ­oppvekstforhold, og ikke minst unike muligheter for naturopplevelser og fritidsaktiviteter, reklamerer Eskeland.

Bjørn Sturle Hillestad, markedssjef i Noreq.

Hun får støtte av markedssjef Bjørn Sturle Hillestad i Noreq AS på H ­ usnes, som leverer livrednings- og d­ ekksutstyr til fartøy og offshoreinstallasjoner ­verden rundt.

- I den maritime næringen er ikke drømmejobben langt unna. Men jeg tror ikke folk i Norge, eller på ­Vestlandet for den saks skyld, er helt klar over de mange gode mulighetene som finnes i regionen. På utdanningsmesser og

Jobb for begge

Noreq har opplevd stor ekspansjon siden oppstarten med fem tilsette i 2006. I dag har firmaet over 120 ansatte på verdensbasis. Nær 40 av disse jobber på hovedkontoret på Husnes, der både salgsavdelingen og økonomiavdelingen er utvidet med flere ansatte det siste året.

- Sammen med resten av bransjen fortsetter også vi jakten på flere ­ingeniører, forteller markedssjefen.

At de åtte kommunene i Sunnhordland også har masse attraktive jobber å tilby i andre bransjer, ser han som et stort pluss for rekrutteringsarbeidet.

- Nye ansatte har ofte en partner, og det er viktig at regionen kan tilby spennende jobbalternativer også utenfor den maritime klyngen. Det kan vi i Sunnhordland i dag. Samtidig kan mangfoldet bli enda større. Derfor har vi i Noreq tatt med oss gründerånden vår og engasjert oss i det lokale næringsarbeidet i Kvinnherad, for å bidra med fødselshjelp i etableringen av helt nye bedrifter, forteller Hillestad.

FAKTA:

Samarbeidsrådet for Sunnhordland: • Regionråd for kommunene Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Vindafjord, Fusa og Haugesund kommuner er observatører i rådet.

• Rådet er satt sammen av alle ordførerne og rådmennene i de åtte medlemskommunene.

• Samarbeidsrådet skal: - Fremme Sunnhordlands interesser - Fremme og samordne tiltaksarbeid i Sunnhordland, med særlig vekt på regional utvikling, næringsutvikling og ­i­nfrastruktur - Være pådriver for bedre kommunikasjoner i Sunnhordland - Utvikle en samordnet og effektiv markedsføring av ­Sunnhordland - Være pådriver for kultur- og identitetsskapende tiltaksarbeid - Arbeide for kommunenes rammevilkår

Oktan Stord , foto: Øyvind Sætre

andre rekrutteringsarrangement opplever jeg stadig at folk blir overrasket over den store spennvidden næringen representerer i Sunnhordland, og jeg får meg rett som det er en overraskelse selv også, humrer Hillestad.

Shipbuilding Shiprepairs Rigrepairs

Westcon Group is a leading provider of the best and most innovative solutions, services and products within onshore and offshore, energy and maritime industries. Westcon Group consists of the companies Westcon Yard, Westcon Løfteteknikk and Westcon Power & Automation. Our operations are mainly located in the Haugesund and Stavanger region, with branches also in Helgeland and Poland. Turnover in 2011 was NOK 4.4 billion and we have over 750 employees. Cost-effective productions, well-developed facilities and highly qualified workers are the key to satisfied customers who comes back again and again.

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

23

Sigurd Eikje Havnedirektør i Karmsund Havnevesen

e n e n v ha n Ute

ge Nor stopper

Langs hele vår langstrakte kystlinje er det et yrende liv og stor aktivitet på og ved havnene. Tidlig og sent er folk og maskiner i arbeid, store og små skip kaster loss eller legger til. Varer lastes og losses. Likevel er ikke alt som det burde være.

For samfunnets satsing på sjøtransport og utbygging av nødvendig ­infrastruktur i ­tilknytning til våre havner står ikke i forhold til verken ø­ nsker, behov eller ­signalisert satsing fra myndighetene. Dette til tross for at ­sjøtransporten har svært høy p­ unktlighet, lave miljøkonsekvenser og høy kapasitet.

Kamp om arealet

Rundt om i norske havnebyer er det – som alle andre steder – hard kamp om de ­sentrale arealene. Dyktige og framsynte politikere på H ­ augalandet besluttet ­allerede på 90-tallet at Husøy skulle være regionens ­trafikkhavn.

Her finnes utviklings-og u­ tvidelsesmuligheter. Nå blomstrer annen v­iktig virksomhet på Garpeskjær – noe som er helt avgjørende for hele vår ­region.

Karmsund havnevesen har bedt om ny ­reguleringsplan for ­Killingøyområdet for å få økt havneareal. Miljøet som er bygget opp på basen er unikt – både nasjonalt og internasjonalt. Økt satsing på ­havneområde er viktig for å sikre en god vareflyt og for å bygge opp under lokalt og regionalt næringsliv.

Sparer miljøet

De fleste har nok innsett at vi ikke har vært flinke nok å ta vare på miljøet.

Norge har et miljøregnskap som krever ulike handlinger og tiltak for å nå målene. Hva gjelder utslipp av CO2, så viser beregninger at lastebil, skip og jernbane, står for henholdsvis 81 prosent, 18 prosent og 1 prosent av de tre transportformenes samlede utslipp. Det illustrerer med tydelighet behovet for og nødvendigheten av å styrke sjøtransporten. Når vi også vet at et tog kan ta 20 semitrailere, mens et skip kan frakte opp mot 200 semitrailere, så bør det være et tankekors til fordel for økt satsing på sjøtransport.

Styrke livsnerven

For framtidig vekst og utvikling - i hele landet - er det viktig å finne ­løsninger som både utvikler havnene og styrker norsk sjøtransport totalt sett. Og én ting er ganske klart: Uten havnene stopper Norge. Så enkelt er det – og samtidig så komplekst og utfordrende. Det er på høy tid å ta utfordringen.

Så får vi heller akseptere at laste-og losseoperasjoner medfører noe støy for de som bor ved slike anlegg. Det er nettopp sjøtransport og fiske som har gitt livsgrunnlaget for oss som bor på Vestlandet.

FAKTA:

Karmsund Havnevesen (IKS) • Eies av Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bømlo, Bokn og Sveio • Administrasjon på Killingøy og havnevakt på Husøy • 15 ansatte • 8500 m kailinje • Omsetning 2011 kr 59,4 mill, resultat kr 23,4 mill • Budsjett 2013, omsetning kr 57 mill, resultat 8,9 mill • Eier 50% av Garpeskjær Eiendom AS • 29568 anløp i 2011 • 7643 TEU i 2011 Det arbeides kontinuerlig med utvikling av Killingøy Subsea & ­Offshorebase. Sammen med Destinasjonsselskapet arbeider ­Karmsund havn med å gjøre regionen attraktiv for cruiserederiene.

Vi begynner allerede å se resultater av arbeidet. Utvidelse av ­havneareal er under planlegging både på Husøy og Killingøy.

24

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

MANPOWER HAUGESUND – din kompetansepartner

Vi har lang erfaring med å levere fleksible bemannings-løsninger til den maritime bransjen i vår region.

Enten du trenger en medarbeider for midlertidig ansettelse, eller en ny kollega på fast basis, bistår vi deg gjerne med vårt personlige engasjement, brede kompetanse og innovative løsninger.

Manpower AS, Sørhauggata 128, 5527 Haugesund 22 01 80 00 – www.manpower.no

TRAVEL SOLUTIONS

For the Offshore and Shipping Industry

Haugesund tlf: 52 85 88 80 hau@viatravel.no - Husøyveien 260, N-4299 Avaldsnes foto:Heine Birkeland

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

25

THE POWER TO HANDLE THE COMPLEXITY OF RISK

Since 1864, DNV has built a global capacity to help our clients identify, assess and manage risk – whether they are designing and building a new cruise ship to operating a fleet of gas tankers. We can help you handle the complexity of risk and safely improve your business performance.

Classification • Strategy and change • People, competence and the environment • Verification • Technology and innovation • Operational excellence • Petroleum services

www.dnv.com

Swift and dramatic changes in business conditions, stricter regulations, intense public scrutiny: managing risk has never been so critical – and more complex.

Offshore Accommodation | Construction | SubSea | Platform Supply

www.ostensjo.no

Østensjø Rederi P.O.Box 394, 5501 Haugesund, Norway | Tel.: +47 52 70 45 45 | Fax: +47 52 70 45 50 | post@ostensjo.no | www.ostensjo.no

26

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Foto: Bjarte Amble/ Sjøfartsdirektoratet

Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

atet: tor k Sjøfartsdire

p i k s e r i e l rf o f r e d i e b g Ar g a l f k s r under no

Den maritime næringa er ei av dei viktigaste næringane i Noreg. Få andre land har ei så komplett maritim klynge. Mange norske maritime verksemder er ­verdsleiande på sine fagfelt. Næringa skaffar inntekter til landet og sikrar ­sysselsetting og busetting langs kysten.

Haugalandet og Sunnhordland er eit Noreg i miniatyr, med ei breitt ­samansatt maritim klynge som spelar ei avgjerande rolle for r­egionen og nasjonen. Noreg er ein av dei store flaggstatane i verda. Norske ­styresmakter ønskjer å ta vare på dei maritime næringane, og i regjeringa sin maritime strategi heiter det at Noreg skal vera ein attraktiv flaggstat og ein verdsleiande maritim nasjon.

Foto: Haakon Nordvik

Strategien handlar sjølvsagt mykje om konkurransedyktige rammevilkår, men gode o­ ffentlege tenester er også viktig dersom Noreg skal halda sin posisjon som ­verdsleiande maritim nasjon.

Som ein lekk i arbeidet med å gjera Noreg til ein attraktiv flaggstat vart S­ jøfartsdirektoratet og Skipsregistra (NIS og NOR) slått saman frå 1. januar 2012. ­Føremålet med samanslåinga var å etablera ein ­heilskapleg sjøfartsadministrasjon.

Det er 25 år sidan Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) vart etablert.

Det er ikkje mi oppgåve å skriva historia, men eg trur likevel eg tør påstå at dette registeret har vore heilt avgjerande for å oppretthalda Noreg sin posisjon som leiande skipsfartsnasjon.

Den nye sjøfartsadministrasjonen, med hovudkontor i Haugesund, satsar no vidare på å få fleire skip inn i NIS. Skipsregistra NIS og NOR skal f­ ramleis vera attraktive kvalitetsregister, og målet er å få fleire norske reiarar til å flagga heim, samt å få utanlandske reiarlag til å sjå fordelane ved å seila under norsk flagg. Men vi skal også ta godt vare på dei reiarane som alt har norskregistrerte skip.

Tilhøva bør liggja godt til rette for at NIS igjen skal veksa. For å sikra skipsfartsnæringa internasjonal konkurransekraft har næringa fått rammevilkår andre næringar ikkje har. Refusjonsordninga for sjøfolk og gunstige skattereglar for reiarlag er døme på det.

For å sikra oppslutnad om desse ordningane og for å sikra heilskapen i den maritime klynga er det viktig å snu utviklinga i NIS, slik at nedgangen i talet på registrerte skip stoppar.

Eg håpar ein meir samla norsk sjøfartsadministrasjon kan vera eit bidrag, men eg vil også utfordra skipsfartsnæringa til å vurdera kva den kan bidra med for å snu utviklinga.

Foto: Steinar Haugberg/Sjøfartsdirektoratet

FAKTA:

Skipsregistrene nis/nor Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) Opprettet i 1987. Hovedformålet med NIS er å sikre at norskeide skip blir registrert under norsk flagg. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår. For skip registrert i NIS er det ikke krav om at ­eierselskapet er etablert i Norge, men teknisk eller kommersiell drift av skipene må skje fra Norge.

Skip registrert i NIS tillates ikke å føre last eller passasjer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses i denne sammenheng også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) Opprettet i 1992. For skip som er registrert i NOR gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår. De fleste av disse skipene opererer i ­nærskipsfart langs n­ orskekysten og på norsk kontinentalsokkel.

Pliktig registering i NOR: • Ethvert norsk skip med største lengde 15 meter (49,2 fot) eller mer, dersom det ikke er registrert i annets lands register.

• Boreplattformer og lignende flyttbare innretninger.

Frivillig registrering i NOR, blant annet: • Norske skip med lengde 7 – 15 meter.

• Merkepliktige fiskerfartøyer.

• Skip som utelukkende eller hovedsakelig skal brukes i ­næringsvirksomhet (uansett lengde).

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

27

I forbindelse med sertifisering satte Umoe Schat-Hardings livbåt FF1200 verdensrekord med et v­ ellykket frittfall-stup fra 60 meter i august 2012.

Foto: Arild Lokøy

28

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

gn i s e d d e m ss e s k u s m i t i

Jan R. Stavik Administrerende direktør i Norsk Designråd

Mar

Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Det norske miljøet er et av de mest komplette i sitt tilbud av tjenester, produkter og ekspertise.

Bruk av designkompetanse er et viktig verktøy for innovasjon og helhetlig ­tenkning, og bidrar til økt internasjonal konkurransekraft.

Innovasjonsevne er helt avgjørende for norske aktører som vil ­hevde seg internasjonalt i maritim sektor. Norge er et høykostland, og ­norske bedrifter konkurrerer med aktører i land som har en brøkdel av ­lønnskostnadene våre. God design handler om brukervennlighet og utvikling av ­hensiktsmessige og helhetlige løsninger. Ved å bruke designmetodikk som ­innovasjonsverktøy kan vi utfordre etablerte sannheter og oppnå reell ­nyskaping. Først da får vi radikalt bedre produkter og tjenester, og ikke bare finpussede versjoner av tidligere utgaver.

Skal man jobbe strategisk med design, er det en forutsetning at man går metodisk til verks helt fra starten av i utviklingen av nye produkter og tjenester, slik som for eksempel Umoe Schat-Harding, Aptomar og Ulstein har gjort.

Eksempler på bruk av design i maritim sektor

Umoe Schat-Hardings livbåt FF1200 representerer en milepæl i ­utviklingen av frittfall-livbåter. Et verdensrekordstup ble utført som en del av s­ ertifiseringen av båten. Når forholdet mellom produkt og bruker ­ivaretas på høyt nivå, resulterer dette i en vellykket og innovativ design.

På tross av alle begrensninger og krav er formgivingen brakt et langt steg videre. I tillegg til rask evakuering er brukernes komfort ivaretatt på en god måte. Nye, bakovervendte seter med bedre seler, mer plass til hver passasjer og ­bedre plassering av setene gjør det raskere å fylle båten.

Båtens form sørger for lavere påkjenninger for både passasjerer og fartøy idet båten treffer vannflaten.

Aptomar ble etablert i 2005 og har sitt utspring i forskningsmiljøet på NTNU. I samarbeid med Kadabra Produktdesign har firmaet utviklet SECurus, et system som lar båter, plattformer, fly og helikoptre dele informasjon i redningssituasjoner eller ved oljelekkasjer. Systemet kombinerer dynamisk posisjonsteknologi, kamerateknologi og søkelysfunksjonalitet til en innovativ og meget brukervennlig løsning, som er bærende for produktets suksess. På to år økte Aptomar omsetningen fra 11 til nærmere 100 millioner kroner i 2011, og firmaet har oppnådd god effekt av sine investeringer i riktig designkompetanse.

Høsten 2012 lanserte Ulstein Group verdensnyheten ULSTEIN B­ RIDGE V­ ISION™ under den store olje- og energimessen i Stavanger. Siden 2009 har verftet og industrikonsernet jobbet med utviklingen av k­onseptet.

Det hele startet med at Ulstein fikk økonomisk støtte til et brukerstyrt ­idéutviklingsprosjekt fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) hos Norsk Designråd. Den nye brovisjonen beskriver en skipsbro der operatøren får opp informasjon direkte på broens vinduer ved hjelp av projektorer. ­Dermed slipper mannskapet å velge mellom å se på dataskjermen og det som foregår utenfor skipet.

Dette betyr at konsentrasjonen øker, mens sjansen for ulykker og skader går ned. Tore Ulstein sier: «Vi har lykkes i å nå målet vårt om å utvikle en brukervennlig bro med et forenklet brukergrensesnitt, og jeg tror at Ulstein Brigde Vision™ kan bli en innovasjon på linje med X-BOW®-­ skroglinjeformen.»

FAKTA:

Norsk Designråd Norsk Designråd fremmer bruk av design som et strategisk ­innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og ­lønnsomhet i norsk næringsliv. Det er vår erfaring at strategisk bruk av design bidrar til at bedrifter i langt større grad lykkes med kommersielt ­forankret nytenking. Norsk Designråd ble etablert av Norges ­E­ksportråd og Industriforbundet (NHO) i 1963, les mer om oss på www.norskdesign.no.

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

29

Helle Oltedal, en av 4 forskere ved forskninggruppen på nautikkstudiet ved HSH.

ner o j s k e l ref ring y t s s erhet k k i s t d n ru

I henhold til ISM-koden og norsk lovgivning må alle rederier ha et ­sikker­hetsstyringssystem som omfatter framgangsmåter for å sikre at ­avvik, ­ulykker og farlige situasjoner rapporteres, undersøkes og analyseres.

Formålet er, blant annet, å forbedre sikkerheten under operasjoner.

Foto: HSH / Jonatan Svensson

Kort og godt handler sikkerhetsstyring om å kunne forutse og dermed forebygge ­hendelser som fremdeles ikke har skjedd – med bakgrunn i det som allerede har skjedd. Informasjon om tidligere hendelser føres inn i systemet i form av ulike t­yper rapporter som sikkerhetsobservasjoner, avvik, prosedyrebrudd, teknisk svikt og så v­ idere.

Ofte er det store mengder informasjon som skal håndteres i et slikt ­system, og for å skaffe oversikt og systematikk i arbeidet tar de fleste i bruk ulike elektroniske ­programvarer som leverer enkle løsninger for å ­kategorisere årsaker og fastsette målindikatorer (ofte kalt Key P­ erformance ­Indicators, KPI’s). Dermed letter de kartleggingen av utviklingen over tid og

30

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

f­orbedrer mulighetene for å utvikle målrettede forebyggende tiltak. Det brukes store pengesummer og andre ressurser på planer og systemer for sikkerhets­styring, og det er viktig å sikre at man får mest mulig igjen for i­­nvesteringene. Et viktig spørsmål er dermed om sikkerhetsstyrings­ systemene fungerer som de skal, det vil si om de faktisk øker ­sikkerheten.

Kanskje er det ­overraskende for mange, men innen forskning er det ­fremdeles ingen ­empiri som har påvist sammenheng mellom systematisk sikkerhetsstyring og ulykkesnivå.

Man kan tenke seg mange ulike innfallsvinkler for å besvare denne ­problemstillingen, men det er økende aksept innenfor fagfeltet for at

s­ ikkerhetsstyringssystemets funksjonalitet er personavhengig og i m ­ indre grad defineres av den tekniske løsningen eller programvaren som er valgt. Det er med andre ord hvordan systemet brukes som i størst grad ­avgjør om det fungerer. Predefinerte årsakskategorier og KPI-er blir i noen ­tilfeller brukt ukritisk – men enda viktigere er det hvem i organisasjonen som ­avgjør hva som er årsaken i en gitt hendelse, hvor flink man er til å a­ vdekke underliggende og o­ rganisatoriske årsaker samt hvem som er ­involvert i analyser og granskninger. Hva som identifiseres som årsak, er ofte en subjektiv vurdering avhengig av p­ersonens egen bakgrunn, ­erfaring ­­ og kompetanse. I praksis vil det si at nærmest identiske h­ endelser kan gis ulik årsaksforklaring avhengig av hvem som er involvert. I og med at ­årsaks­forklaringen gir forutsetningen for hvilke forebyggende tiltak som utvikles, kan tilnærmet identiske hendelser dermed føre til svært ulike ­tiltak.

En grunnleggende forutsetning for at et sikkerhetsstyringsystem skal ­fungere er at innrapporterte hendelser reflekterer den reelle risikoen i ­operasjonene. I denne ­sammenhengen er det hensiktsmessig at man først og fremst skiller mellom ulike typer ulykker: personulykker og storulykker.

Personulykker er ofte enklere å f­ orstå enn storulykker, som ofte har en mer uforutsigbar og kompleks årsaksstruktur. D ­ ermed kan storulykker verken forstås eller forebygges ut ifra samme tilnærming som person­ulykker.

I flere selskap blir personulykker brukt som et mål på sikkerheten, men spørsmålet om hvorvidt dette er et godt mål på det generelle ­sikkerhetsnivået, gjenstår. Vi har flere eksempler på at så ikke er tilfellet.

BP’s approach to safety largely ­focused on personal safety rather than on addressing ­major hazards. BP Group and the Texas City ­officials almost exclusively focused on, measured, and rewarded reductions in injury rates and days away from work rather than the improved performance of its process ­safety systems.

CSB report 2007, s. 155.

I mars 2005 medførte en e­ ksplosjon ved BPs raffineri i Texas City at 15 personer mistet livet og nær 200 ble skadet. I granskningsrapporten – som vist i utdraget fra rapporten nedenfor – kom det fram at toppledelsen ved BP ble oppfattet å være mer opptatt av personskadestatistikk enn av faktorer som påvirket storulykkesrisikoen.

Det samme var tilfellet ved Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen i 2010 – hvor 11 personer mistet livet og 17 kom til skade. Samme dag som den første ­eksplosjonen i­nntraff om bord på installasjonen, ble det markert og feiret med kake at de ­hadde oppnådd sju år uten f­raværsskader – uten at dette på noen måte reflekterte at ­operasjonene om bord var sikre.

For å kunne håndtere storulykker trenger man en felles mental forståelse av hva risiko er og hvordan den oppstår.

En gjennomgang av flere navigasjonsulykker i Nordsjøen - alle med ­storulykkepotensial – har avdekket to situasjonsbestemte forhold som var fremtredende i disse hendelsesforløpene:

Foto: HSH / Øyvind Sætre

s­ ikkerhetsstyringssystemet? Blir svikt og uklarheter knyttet til broledelse i det hele tatt ansett som en risiko i organisasjonen? Dersom vi skal ta tak i ­denne typen hendelser, er første steg at organisasjonen har en felles forståelse av at slike forhold knyttet til broledelse utgjør en risiko – da vil det med større sannsynlighet bli rapportert inn i systemet når avvik forekommer.

Den andre hovedgruppen er relatert til teknisk svikt. Svikt i teknologi og maskineri er noe som alltid vil kunne forekomme. I tillegg er slik svikt ofte av ulik karakter, noe som gir en stor grad av uforutsigbarhet. Om bord er det krav om at ulike typer øvelser og trening skal gjennomføres på jevnlig basis – men hvordan blir disse gjennomført? Ofte er disse planlagt i ­forkant, under forhold hvor det ikke er andre forstyrrelser til stede – og de er dermed mindre realistiske. Trening på nødsituasjoner handler ikke bare om å kontrollere at systemene fungerer. Av tidligere hendelser har man lært at det også handler om å tolke situasjonen korrekt – en situasjon som man i forkant ikke har forutsetninger til å vite hvordan vil utarte seg.

Det er imidlertid mulig å legge inn denne type uforutsigbarhet i trening og øvelser om bord – et eksempel kan være å simulere en situasjon der noe uforutsett skjer, som at hovedmotor, DP eller thrustere ikke fungerer som forventet, for så å observere hvordan besetningen på broen håndterer situasjonen.

En rekke forhold påvirker effektiviteten av systematisk sikkerhetsstyring, langt flere enn hva som er nevnt her. Uavhengig av dette er det viktig for organisasjoner å ta et kritisk tilbakeblikk på eksisterende praksis, dersom man ønsker å forbedre sikkerhetsstyringen i egen organisasjon. En god start kan være å utvikle en felles forståelse av hva som ligger i de ulike begrepene – hva er risiko, hvordan defineres en årsak og hva er et avvik – og at alle er klar over sin egen rolle i dette systemet.

1. Vaktskifte, kommunikasjon, rolleavklaring og ansvarsfordeling på broen 2. Teknisk svikt hvor besetningen på broen ikke forstod problemet, og dermed ikke gjorde nødvendige inngrep, slik som å gå over til manuell styring eller nødstyring, i tide I det første tilfellet kan man identifisere ledelse på broen som en ­viktig ­faktor, men hvor ofte blir denne typen hendelser rapportert inn i

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

31

n e n n i ø j l i m g fa e d n e er d n e o l j s s n e d opera Ver s n n a v er d un erte s n a v a PRS POOL

Jan Olav Berge, leder av PRS Pool, Statoil

Pipeline Repair System (PRS) Pool er verdens mest omfattende base for reparasjonsberedskap for offshore-rørledninger og ligger i hjertet av ­Haugalandsregionen – på Killingøy Offshore-base i Haugesund.

Foto: Statoil

32

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

PRS Pool, som ble opprettet i 1987, er et samarbeid mellom selskaper som eier og ­drifter offshore-rørledninger. Da PRS Pool i høst feiret sitt 25-årsjubileum, kunne ­Statoil som ansvarlig leder av poolen se tilbake på en begivenhetsrik historie med enorm utvikling, flere verdensrekorder og unike teknologier på merittlisten. I dag har poolen 47 norske og internasjonale medlemmer og dekker til sammen over 14 000 kilometer rørledninger i dimensjoner fra 8 til 48 tommers diameter. Utstyret er bygget for å kunne utføre avanserte operasjoner helt ned til 1000 meters vanndyp.

Rørledningsnettverket på og fra norsk sokkel transporterer enorme ­verdier daglig, og enkelte rørsystemer er svært viktige for energitilførselen til ­europeiske land. Skulle det oppstå skade på en slik rørledning, vil det få enorme økonomiske konsekvenser og føre til økt omdømmerisiko for ­Norge som gassleverandør i det europeiske marked.

Avansert teknologi

PRS Pool har utstyr både for midlertidige reparasjoner av mindre skader, utstyr som kan fjerne ulike typer belegg utvendig på rørene og utstyr for permanente reparasjoner som gjenoppretter rørets design og forlenger dets levetid med opptil 50 år. Utstyret benyttes også til planlagte oppgaver i forbindelse med nye utbygginger i Nordsjøen. På vanndyp ned til 180 meter brukes fortsatt dykkere for å gjøre en del av arbeidsoperasjonene, men på dypere vann må alt gjøres helt fjernstyrt.

Foto: Statoil

Det meste av utstyret er spesialutviklet og bygget av PRS-miljøet selv, og mange lokale leverandører står bak store delleveranser og s­ pesialprodukter som benyttes av PRS. Det lokale næringslivet i Haugalandsregionen er en viktig brikke for å kunne drifte PRS Pool-basen effektivt.

I 1996 ble en rørledning for første gang koblet sammen under vann ved bruk av en såkalt reparasjonskobling, dette ble gjort som et bevis på at man om nødvendig kunne utføre reparasjoner på vanndyp helt ned til 600 meter.

Technip Norge i nært samarbeid med DeepOcean er i dag ­hovedleverandør til PRS Pool og har det daglige ansvaret for drift av basen på Killingøy. Til sammen jobber ­omtrent 100 personer på basen, fordelt på a­ dministrasjon, ingeniørtjenester og tekniske/­ operative tjenester, som også opererer ­utstyret offshore når det kreves. Personellet får unike utfordringer på ­høyteknologisk nivå, og det kreves ekspertise både innen ledelse, ­automasjon, elektro, mekanisk og hydrauliske fag.

I senere tid har mye fokus vært rettet mot såkalt hot-tap teknologi. Dette innebærer at man kan koble en ny rørledning til en eksisterende rørledning som er i full produksjon, alt uten en omfattende og kostbar nedstengning av ledningen som er i drift. Her har PRS-miljøet utviklet et unikt ­fjernstyrt verktøysett som både kan sveise et nytt grenrør inn mot eksisterende ­rørledning og verktøy for selve hot-tap boreoperasjonen. Innen dette ­området har PRS-miljøet siden 2008 utført flere banebrytende operasjoner og besitter utstyr og kompetanse som er helt enestående på verdensbasis.

Verdensrekorder på rekke og rad

PRS-miljøet har i årenes løp stått for en rekke teknologiske gjennombrudd og ­tilhørende «verdensrekorder».Allerede i 1988 gjennomførte man den første undervanns-rørsveisen fjernstyrt fra d­ ykkerfartøyet, riktignok med dykkere til stede som monterte utstyr og foretok målinger underveis.

Fjernstyrt teknologi for sveising under vann har stått sentralt i d­enne ­utviklingen. Vi utfører i dag sveising i trykkammer ned til trykk som ­tilsvarer 2500 meters vanndyp og har – med sveising på 940 meter utført i ­Sognefjorden i 2011 – verdensrekorden. I løpet av 2013 skal vi installere utstyr på Killingøy som muliggjør sveising ved trykk som tilsvarer 4000 meters vanndyp.

Framtiden krever langsiktig tenkning

Utvikling av ny teknologi tar gjerne mange år, og erfaring viser at tiden fra idé til første offshoreoperasjon gjerne kan være om lag ti år. Rørledningsnettet i Nordsjøen skal ennå eksistere i mange tiår framover, og behovet for reparasjoner, m ­ odifikasjoner og nye tilpasninger vil vedvare. PRS-miljøet jobber i dag med neste generasjon r­eparasjonsteknologi, som skal dekke framtidens behov, og da har man en horisont på 10–20 år fram i tiden.

Dette gir perspektiver som skaper spennende oppgaver både for egne ansatte og for lokal industri i regionen.

Foto: Statoil

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

33

g n i g g y b e s Kompetan er det?

– hjelp

Mads Frantsen Daglig leder OPPTEK

I Norge er det kamp om hoder og hender. Dette har den lokale industrien forstått og tatt på alvor. Siden “itj no kjem tå seg sjøl” har industrien satt seg i førersetet for å sikre sin del: Ungdom på vei ut i yrkeslivet. Å framskaffe kvalifisert arbeidskraft for framtiden er en av de aller ­viktigste ­oppgavene industrien har. Det er også den viktigste faktoren for fortsatt ­eksistens.

Hjelper det?

Opptek har, siden oppstarten for ti år siden, hatt kontinuerlig fokus på kvalitetsforbedring i yrkesfagopplæringen. Vi er aktive i faget Prosjekt til fordypning, som gir ungdomsskoleelever muligheten til å prøve ut ­arbeidsplasser og fag i forkant av søkingen til videregående. Ordningen gir elever større trygghet for å ha tatt riktig valg, noe som igjen har redusert frafallet blant lærlingene og etterspørselen om fagbytte eller bedriftsbytte underveis. Utprøvingen har også gjort det enklere for bedrifter å velge ut kandidater.

Kvalitetsarbeid og kvalitetssikring gir en vinn–vinn situasjon: • Elevene gis bedre forutsetninger for å lykkes med de valgene de gjør – og får en smidig overgang til arbeidslivet.

• Industrien får tilgang på motiverte og riktige kandidater til sine ­virksomheter.

Opplæringskontoret for teknologifag vil i samarbeid med elevene, ­skolene og bedriftene fortsette å sikre rekruttering og dermed industriens ­livsgrunnlag. Årets inntak av lærlinger viser at vi er på rett vei: Mot 60 lærlinger i 2011 er antallet for 2012 oppe i 90!

Læreplanene i Kunnskapsløftet er svært generelle. Dette gir stor ­frihet, men åpner samtidig for ulike tolkninger. Vår erfaring tilsier at det i ­opplæringssammenheng er stort behov for å være spesifikk, samt å søke klarhet. Opptek utviklet derfor bedriftsspesifikke læreplaner for sine m ­ edlemsbedrifter. Planene sikrer forutsigbarhet og gir trygghet, to ­nøkkelfaktorer i god opplæring. Dette har vært til uvurderlig hjelp for ­lærlingene våre og bedriftenes instruktører. De mer detaljerte læreplanene tar utgangspunkt i bedriften som lærlingen er hos og beskriver nøyaktig hva som skal læres, tilpasset de produkter og verktøy, den teknologi og de metoder som det faktisk arbeides med i bedriften.

Bruk av Opptek-modellen inn mot instruktører i bedriftene kan også ses i sammenheng med kvaliteten og nivået på lærlinger som tar fagprøven.

Fra 2011 til 2012 steg antall lærlinger som gikk ut med karakteren bestått meget på fagprøven, med 23 prosent!

Konklusjon: DET HJELPER! FAKTA:

Opplæringskontoret for ­teknologifag på Haugalandet

Instruktøropplæring som tar for seg profesjonalisering av mottaksog i­nstruktørrollen overfor lærlingene, er også noe Opptek tilbyr sine ­medlemmer. Kursopplegget, som er utviklet av Opptek, har i 2011 blitt testet ut i samarbeid med opplæringskontorene for helse- og sosialfag samt fag innen bygg, anlegg og elektro. Så langt har 100 deltakere fra medlemsbedriftene deltatt, og det legges opp til en utstrakt videreføring av kurset.

100

Læretid start Læretid slutt Arkivert Hevet

80 60

Opptek ble startet i 2003 og eies av nær 50 lokale industribedrifter, mange av dem i Maritim klynge. Kontoret har i dag informasjonsansvar for 20 ulike teknologifag og har ca. 150 lærlinger uplassert i regionens bedrifter. Et antall som har vært stabilt/økende over tid!

100 80 60

40

40

20

20

0

34

2008

2009

2010

2011

2012

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Ikke møtt Uten prøveresultat

0

2011

2012

Vi er stolte over å finansiere nybygget til Østensjø som skal leveres høsten 2013.

»

NETTVERK STYRKER NÆRINGSLIVET »

CARBON14

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

Petromaritim utdanning og forskning Vi har et særskilt fokus på teknisk, økonomisk og organisatorisk usikkerhetshåndtering - og komplekse maritime operasjoner.

Vi har partnerskapsavtaler med både rederier og industribedrifter.

Avtalene sikrer at vi har relevante studietilbud på alle våre linjer, praksis- og kadettplasser, oppdaterte gjesteforelesere, mulighet for bedriftsbesøk og praksisnære prosjektoppgaver.

maritim ledelse. Våre økonomistudenter kan fordype seg enten i finans-, organisasjons- eller regnskapsfag.

Vi har spennende forskningsprosjekter innen kompleksitet i ­petromaritime operasjoner, sikkerhetsledelse og - kultur i s­ kipsfarten, Vi utdanner maskiningeniører og er den eneste høgskolen i landet som brannteknologi, teknisk sikkerhet og maritim anvendelse av IT. ­Prosjektene er finansiert gjennom Norges Forskningsråd og flere tilbyr ingeniørutdanning innen brann og sikkerhet/kvalitet. Sammen lokale bedrifter. Gassco og rederiene i regionen støtter og utfordrer oss med Universitetet i Bergen tilbyr vi en mastergard i teknisk sikkerhet. med professorater innen våre satsingsområder.

Innen maritim utdanning har vi fokus på offshoreteknologi og

www.hsh.no

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

35

Rederi og verft i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

FITJAR KOMMUNE • Fitjar Mekaniske Verkstad

BØMLO KOMMUNE • Wärtsilä Norge • Bømlo Skipsservice • Aasen Shipping • Eidesvik Offshore

HAUGESUND KOMMUNE • Continental Ship Management • Brødr. Klovning Shipping • Østensjø Rederi • Marine Aluminium Group • Knutsen Oas Shipping • Aibel • Hagland Shipping AS

KARMØY KOMMUNE • Ktm Shipping As • Kopervik Ship Management • Storesletten Rederi • Norwegian Maritime Services • Solstad Shipping • Skude Verft

36

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

AUSTEVOLL KOMMUNE • Dof Management As

KVINNHERAD KOMMUNE • Hellesøy Verft • Eidsvik Skipsbyggeri As

STORD KOMMUNE • Oma Baatbyggeri

VINDAFJORD KOMMUNE • Westcon Yard • Sandfrakt

ETNE KOMMUNE • Sunnhordland Mek. Verksted

TYSVÆR KOMMUNE • Falck Management

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

41,28 mrd 16,11 mrd 18 227

REDERIER Omsetning Sysselsatte

16,68 mrd 8 045

OFFSHOREVERFT Omsetning Sysselsatte

12,88 mrd 4 551

SKIPSVERFT Omsetning 0,89 mrd Sysselsatte 172

Tjenesteytende i regionen

KVINNHERAD KOMMUNE • Sunde Industri & Offshore

(kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

BØMLO KOMMUNE • LOS Elektro • Aasen Chartering HAUGESUND KOMMUNE • Carl J. Amundsen • Det Norske Veritas • Harald Halvorsen • Johs. Lothe • Johs. Sundfør • Kraft & Lothe Shipping • Handelsbanken • KPMG • Ernst & Young • R.G. Hagland • Fokus Bank • Sparebank 1 Sr Bank • Haugaland Industri • Deep Ocean • PricewaterHouseCoopers • Pds Protek • Resq • NST Contracting • Woco • Nordea Bank • Deloitte • John K. Haaland & Co. • Manpower Haugesund • Accpron • DnB • Haugaland Hms-senter • Polytec • IF-skadeforsikring • Haugaland Brannsikring • Human A/S • Intelecom Group • HRC Personalhuset Maritime • Jacobsen Marineconsult UTSIRA KOMMUNE • Utsira Service Senter

STORD KOMMUNE • Fokus Bank • DnB

VINDAFJORD KOMMUNE • Hatteland Display Vats

TYSVÆR KOMMUNE • Falck Management

KARMØY KOMMUNE • Via Travel Haugesund • Marin Elektro • Karmøy Skipconsult • Unisea • Karmøy Skipsconsult Management • Skudenes & Aakra Sparebank

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte TJENESTEYTERE Omsetning Sysselsatte

41,28 mrd 16,11 mrd 18 227 4,67 mrd 2 745

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

37

Leverandører i regionen

ODDA KOMMUNE • Odda Plast AS

(kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

AUSTEVOLL KOMMUNE • Rolls Royce avd. Austevoll

BØMLO KOMMUNE • Matre Maskin • Servogear • Mosterfarm

SVEIO KOMMUNE • Mera • Teleconsult Projects

HAUGESUND KOMMUNE • Imenco A/S • Jatec AS • Olaussen Metall • Kystdesign • Alf Lea & Co. • Fugro Rue • Tess Haugesund • H.R Sandvold Rørhandel • Maskinforret. Thv. Christensen • Marine Aluminium Aanensen & CO. • Velde Supply • Haugesund Sparebank • North Sea Container Line • GMC World Wide Services • Olufsen Skipsservice • Reach Subsea • Wrist Europe (Norway) • Viking Life-saving Equipment • Techno-dive • Bauer-Nilsen • Westcon Power & Automation • Vico & Co.

38

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

KVINNHERAD KOMMUNE • Umoe Schat-Harding Equipment • Maritime Service • Bergen Group Skarveland • Eide Marine Tech • Eide Marine Services

STORD KOMMUNE • Smart Automation • Noreq • Apply

TYSVÆR KOMMUNE • Steinsvik Gruppen • DP Filterteknikk

KARMØY KOMMUNE • Storesund Marine • Remek • Karmøy Winch • Åkrehamn Trålbøter

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

41,28 mrd 16,11 mrd 18 227

UTSTYRSLEVERANDØRER Omsetning 6,15 mrd Sysselsatte 2 714

Utdanning og offentlige instanser i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

BØMLO KOMMUNE • Bømlo kommune • Rubbestadneset V.g.s

STORD KOMMUNE • Høgskulen Stord/Haugesund

SVEIO KOMMUNE • Sveio kommune

HAUGESUND KOMMUNE • Maritimt Opplæringskontor • Folkeuniversitetet Vestlandet • Simsea • Karmsund Videregående Skole • Haugaland Videregående Skole • Haugesundskonferansen • LO i Haugesund og omegn • Haugesund kommune • Karmsund Havnevesen • NAV Haugesund • Sjøfartsdirektoratet (Ikke Medlem) • Kystverket Vest • AOF Haugaland • Høgskulen Stord/Haugesund

UTSIRA KOMMUNE • Utsira kommune

ANDRE • Rogaland Fylkeskommune • Fraktefartøyenes Rederiforbund

TYSVÆR KOMMUNE • Tysvær kommune

BOKN KOMMUNE • Bokn kommune

KARMØY KOMMUNE • Karmøy kommune • Åkrahamn V.g.s

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

41,28 mrd 16,11 mrd 18 227

2013 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

39

CARBON14

www.maritimt-forum.no