2021
MARITIM RAPPORT Haugalandet og Sunnhordland
Innhold
FORUTSETNINGER:
NORTH SEA CONTAINER LINE:
Innsamling og bearbeiding av materiell
Første lakselast til London SIDE 22
SIDE 5
STATISTIKK:
KARMSUND HAVN:
Den maritime n æringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Historisk avtaleinngåelse i Karmsund Havn
FRA SIDE 6 OG UTOVER
SIDE 23
TORE MEINERT:
KNUTSEN GROUP:
Utsira blir havvindsatsingens «Energy Island»
Første gang et stort cruiseskip er bunkret med LNG i Norge
SIDE 8
SIDE 23
KOMMENTAR:
KYSTVERKET:
Havvind er den sjette bølgen
Beholder et mangfoldig fagmiljø i Haugesund
SIDE 9
SIDE 24
ØSTENSJØ OG WILHELMSEN:
KNUTSEN GROUP:
Partnere i fornybart
KBAL i mål
SIDE 10
SIDE 30
FUSJON:
KIS MARITIME:
Verftet på Stord er nå Aker Solutions
Har etablert seg i Haugesund SIDE 30
SIDE 13
DÅFJORDEN SLIPP:
JENS ULLTVEIT-MOE:
Løyndomen inst i «Vågen»
Regionen god på omstilling – må bli bedre på markedsføring
SIDE 14
SIDE 31
2
BLUESYSTEMS:
SVERRE MELING JR.:
Internasjonalt i vekstkraftige Rubbestadneset
Betraktninger ved Ionas ufrivillige landligge
SIDE 18
SIDE 32
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
AASEN SHIPPING:
NORGES REDERIFORBUND:
En reise i fraktefartøyenes historie
Gikk «live» fra Haugesund om klimanøytral skipsfart
SIDE 34
SIDE 50
AASEN SHIPPING:
KLOVNING SHIPPING:
Full kontroll ved skipsleia
Tankere inn i storpool
SIDE 35
SIDE 51
NY MOB-BÅT:
HVL:
I farta med ResQ
Ny rektor vil ha fem sterke campus
SIDE 36
SIDE 51
DNV GL SCENARIOER:
MERCATOR CREWING:
Staker ut kursen for dekarbonisering av skipsfarten
Møkster kjøpte seg inn i Mercator Crewing
SIDE 37
SIDE 52
NORCE:
SUBSEA OPERATIONS CONFERENCE:
Bygger kompetanse på havteknologi i Haugesund
Avlyste undervannskonferanse i august
SIDE 41
SIDE 52
HVA MED FREMTIDEN:
MARITIMT FORUM FOR HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND:
Utsiktene for 2020 SIDE 42
Styret gjennom året 2020
DELTAKENDE BEDRIFTER:
MEDLEMSOVERSIKT:
Deltakende bedrifter i kartleggingen
Medlemmer i Maritimt Forum
SIDE 53
SIDE 54 - 57
SIDE 44
A. OLUFSEN SHIP & OFFSHORE:
Første skipsskrog overlevert siden 1983 SIDE 48
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
3
En stor takk til alle bidragsytere
4
2021 rapport for den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og i Sunnhordland
Om undersøkelsen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden. Spørreskjema ble i 2020 sendt ut til 134 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Noen havbruksrelaterte virksomheter er også med i undesøkelsen, men ikke rene fiskebåt rederier, fiskeforedling eller olje- og gasselskaper. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnærin gen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte. Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, havbruksrelaterte virksomheter, offshoreverft og leverandører. Rapporten er i sin helhet skrevet av: Sverre Meling jr., daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 2. november til 30. november 2020.
Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell. Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlags materialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative. 2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tall materiale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn. 3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjons justert med mindre annet er eksplisitt angitt. 4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet e ller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen. 5. Målsettingen med undersøkelsen er å synlig gjøre best mulig hvilken aktivitet som faktisk skjer og/eller har sitt utgangspunkt på Haugalandet og i Sunnhordland.
Sverre Meling jr.
Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar. Svarprosent: Av 134 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 88. Dette gir en svarprosent på 65,7 %.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
5
*Tallene fra 1999, 2001 og 2002 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Omsetning – samlet For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 60
50
40
30
20
10
0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
33,56 30,50
35,12
41,28
48,28 52,00 52,05
2016
2017
2018
2019
2020
39,79 40,30 44,01
48,74
47,94
Samlet omsetning 15,50
16,68
19,74
29,53
35,78
32,78
Omsetning mrd. 47,94 Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2020 var kr. 47,94 milliarder. Dette er en liten nedgang fra 2019 på kr. 800 millioner. Det var i begynnelsen av året å forvente at vi i 2020 kunne ha sett en økning i omsetning sammenlignet med 2019, og at en slik økning ville ha brakt oss nær omsetningstallene fra 2014 og 2015, altså årene før offshorekrisen slo inn, men koronakrisen endret på dette. Samtidig er svekkelsen i omsetning langt mindre en svekkelsen i sysselsetting (se senere avsnitt). Bedriftene som omsatte for kr. 47,94 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 1,38 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 49,32 milliarder. Bedriftene beregnet i fjor at 10,6 % av omsetningen i 2020 ville være rettet mot offshore vind. Det var vel optimistisk. Andelen endte på 5,05 prosent. Noe av grunnen er imidlertid utsettelser av prosjekter som følge av pandemien. For 2021 anslår bedriftene at omsetningen rettet mot offshore vind blir 8,5 prosent. I kartleggingen «Maritimt Barometer» som Maritimt Forum gjorde på nasjonalt nivå i september 2020, svarte hele 70 prosent at havvind er et nytt og viktig marked for dem. 6 prosent svarte at havvind innen fem år forventes å være primærmarkedet. Dette siste er opp fra 0,5 prosent i fjor.
6
1,6 %
Veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999 selv om inflasjonsjusterte tall (se neste avsnitt) moderer inntrykket av vekst noe. Omsetningstallene forteller uansett om en region hvor den maritime næringen er toneangivende. Analyseselskapet Menon anslo i 2019 at mer enn 40 prosent av verdiskapingen i regionen skapes i havnæringene.
Eksport I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2020 utgjør andelen kr. 22,11 milliarder (46,12 %). Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier med 70 prosent av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
*Tallene fra 1999, 2001 og 2002 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Omsetning – inflasjonsjustert Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i 2018 (de to siste årene ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut: 60
50
40
30
20
10
0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
36,69
41,71
48,71
55,78 58,85
57,67
42,56
42,32
44,98
48,74
47,94
Samlet omsetning 21,28
22,82 26,58 38,86 46,75
41,27
41,36
Denne oppstillingen forteller at toppåret var 2014, altså året før offshorekrisen meldte sin ankomst. Nedgangen i omsetning siden den gangen er på 18,5 prosent.
Omsetning fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både på Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.
Karmøy Karmøy 15,7 % Haugesund Haugesund 42 %
7,55 mrd 20,15 mrd
Bømlo 7,2 % Bømlo
3,44 mrd
Stord 12 % Stord
5,73 mrd
Andre kommuner 23,1 % Andre kommuner
11,07 mrd 5
10
15
20
25
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
7
Utsira blir havvindsatsingens «Energy Island»
Tore Meinert
Utsira tar mål av seg til å bli et knutepunkt for utbygging og drift av havvindfeltet Utsira Nord, – Startskuddet har gått. Det kan skje mye spennende på Utsira neste ti år, sier næringssjef Tore Meinert. Under «Nyskapingsuken» i regi av Haugaland Vekst, og i Haugesund Rederiforenings lokaler, presenterte Utsiras nye næringssjef hvilke tanker øysamfunnet gjør seg knyttet til de store mulighetene som ligger for verdiskaping og arbeidsplasser ved en utbygging av havvindfeltet Utsira Nord. Menon har lagt frem en rapport som sier at regionen samlet sett kan bli tilført 6.500 arbeidsplasser i utbyggingsfasen og 200 i driftsfasen. Verdiskapingen i utbyggingsfasen er beregnet til 13,5 milliarder kroner. Utsira vil ha sin del av kaken. Tore Meinert viste til planene om en «Dogger Island» lenger sør i Nordsjøen. Dette er en kunstig øy som skal betjene havvindfeltene i området. Den er tiltenkt samme størrelse som Utsira og skal blant annet både ha flyplass og havn. – Vi ser ikke det samme for oss på Utsira, men at kommunen kan bli et knutepunkt for Utsira Nord, er det ingen tvil om, sa Meinert. Han viste til at Utsira kan bli base for service- og vedlikeholdsoperasjoner på Utsira Nord. Dette innebærer lager- og havnefasiliteter.
8
– Reservedeler til vindparken kan bringes ut med utslippsfrie servicebåter eller droner som opereres fra Utsira. Også undervannsfarkoster kan fjern styres fra øya. Det vil ligge store verdier også under havoverflaten. Disse skal også inspiseres, vedlikeholdes og repareres, sa Tore Meinert. Han viste videre til at kraften fra Utsira Nord kan ilandføres til øya slik at Utsira blir som en transformatorstasjon. Den kan dessuten brukes til å produsere hydrogen. – Utsira ligger midt i skipsleden. Skipene kan bunkre hydrogen hos oss, sa Tore Meinert. Næringssjefen poengterte at kostnadene knyttet til havvind må ned og at lokalisering av operasjoner til Utsira vil bidra til nettopp dette. – Utsira ligger ikke lenger enn sju kilometer fra de nærmeste planlagte vindmøllene, sa Meinert. Han avsluttet med å understreke at Utsira har ambisjoner om å bli et nullutslippssamfunn og at det sammen med Haugaland Kraft, og i tilknytning til Utsira Nord, planlegges testfasiliteter for fornybar energi.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Kommentar: Havvind er den sjette bølgen En rapport fra Menon Economics utarbeidet for Haugaland Vekst styrker grunnlaget for å mene at havvind blir den sjette bølgen i den regionale maritime klyngens moderne historie. I rapporten fremkommer det blant annet at Utsira Nord kan sysselsette 6.500 lokalt i utbyggings fasen og 200 i driftsfasen. I tillegg kommer Hywind Tampen og andre prosjekter nasjonalt, men ikke minst internasjonalt. For det meste bunnfast, men også flytende.
•
Den første bølgen kom med sildefiskeriene på 1800-tallet som gav grunnlaget for fremveksten av så vel Haugesund som Skudeneshavn og også satte sitt sterke preg på Bømlo og Sunnhordlandsbassenget.
•
Den andre bølgen kom da silden forsvant i 1870 og krevde omstilling til internasjonal trampfart for de maritime miljøene i både Haugesund og Skudeneshavn.
•
Den tredje bølgen kom med overgangen fra seil til damp, en omstilling som ble gjort enklere fordi silden vendte tilbake i 1897 og kunne bidra til et økonomisk fundament for omstillingen.
•
Den fjerde bølgen kom i mellomkrigstiden og tiden like etter andre verdenskrig med overgangen fra
damp til motor samtidig som de toneangivende rederiene gikk inn i tank- og linjefart.
•
Den femte bølgen kom med olje og gass fra 1969 samtidig som skipsfartskrisen i siste halvdel av 70-tallet og første halvdel av 80-tallet nærmest utraderte den tradisjonelle skipsfarten. Offshorerederiene kom til samtidig som Aker Stord og HMV omstillet seg fra skipsbygging til offshore.
•
Den sjette bølgen er den grønne bølgen som ikke bare omfatter havvind, men også et grønt teknologiskifte i skipsfarten.
Aker Solutions på Stord, Aibel, offshorerederiene og andre er allerede tungt inne i havvind. 8,5 prosent av omsetningen i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland er i 2021 forventet å komme fra havvind. Samtidig tar rederiene i bruk klimavennlig fremdriftsteknologi. Hva som blir den sjuende bølgen, vet ingen i dag, men vi klarer nok å surfe videre på den også. Sverre Meling jr.
Olje- og energiminister Tina Bru åpnet Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i juni 2020
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
9
De to rederigrupperingene vil sammen styrke veksten i fornybar energiselskapet Edda Wind. I september kom meldingen om at Wilhelmsen i første omgang kjøper 25 prosent av Østensjø gruppens ekspanderende offshore vind selskap. Wilhelmsen har også en opsjon på å kjøpe ytterligere 25 prosent innen juni 2021.
Østensjø og Wilhelmsen partnere i fornybart Edda Wind ble lansert i 2018 og eier og driver offshore servicefartøyer som er designet for o perasjoner knyttet til konstruksjon og vedlikehold av offshore vindparker. - Vi er veldig fornøyde med å få Wilhelmsen som partner i Edda Wind. I løpet av Østensjøs nesten 50 år lange historie med avansert offshorevirksomhet har vi fått erfaring og kunnskap som har gjort det mulig for oss å bli en betydelig leverandør av servicefartøyer innen offshore vind. Wilhelmsens sterke merkevare, kompetanse og globale posisjon, kombinert med selskapenes ambisjon om å utvikle nye grønne løsninger, vil ytterligere styrke Edda Wind sin posisjon som en verdensledende leverandør av offshore vindtjenester. Vi har lært Wilhelmsen å kjenne som et solid og kunnskapsrikt selskap som står for mange av de samme verdiene som Ø stensjø Rederi. Dette gjør meg trygg på at partnerskapet vil være både langvarig og vellykket, sier Johannes Østensjø, eier av Østensjø gruppen. Også adm.dir. i Wilhelmsen Gruppen, Thomas Wilhelmsen, uttrykker stor tilfredshet. Rederiet han leder er en nasjonal og internasjonal storhet i shippingindustrien og har ambisjoner i fornybart. Han holder frem Edda Winds satsing på utslippsfri drift av vindflåten sin i fremtiden. Den raske utviklingen innen offshore vindmarkedet viser igjen hos Edda Wind. Selskapet har to offshore servicefartøy i operasjon på lange kontrakter, samt fire banebrytende fartøy bygget for lav-utslipps teknologi i bestilling hos verft. Nybyggene skal leveres i 2022 og langsiktige befraktningsavtaler er allerede på plass for to av fartøyene. Østensjø Rederi vil fortsatt være ansvarlig for å drifte Edda Wind-flåten. - Med klare ambisjoner om å nå vekstregioner som
10
Johannes Østensjø og Thomas Wilhelmsen. Foto Østensjø Rederi
den amerikanske østkysten og Asia, var tiden inne for Østensjø Rederi å slå seg sammen med en fremtidsrettet, erfaren og global maritim partner. Dette fant vi i Wilhelmsen, som er villig og i stand til å spille en aktiv rolle i jobben med å ta Edda Wind til n este nivå, het det i pressemeldingen som kom medio september. - Å ha to solide eiere som Østensjø og Wilhelmsen vil være en stor fordel for Edda Wind med tanke på veksten som forventes i offshore vind markedet de neste årene. Vi ser frem til å dra nytte av synergiene mellom de to eierne og er glade for å utvide denne virksomheten ytterligere med Wilhelmsen om bord, sier Kenneth Walland, administrerende direktør i Edda Wind og Østensjø Rederi. Partene har blitt enige om ikke å gå ut med d etaljer knyttet til den finansielle transaksjonen. Som en del av aksjonæravtalen er det bestemt at Håvard Framnes, Johannes Østensjø, Jan Eyvin Wang og Geir Flæsen skal danne styret, med to styremedlemmer fra hver eier. Kenneth Walland er administrerende direktør og Ervin Horn er finansdirektør.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
garpdesign.no
The
ROC REMOTE OPERATION CENTRE
Bringing offshore onshore Performing offshore operations onshore reduces the carbon footprint, improves flexibility and are cost-effective for our clients.
Scan QR code to visit the ROC and experience the newest in Remote Operation Technology. SAFER • RELIABLE • CARBON EFFICIENT
Contact: +47 52 70 04 00 • post@deepoceangroup.com www.deepoceangroup.com NORWAY • FRANCE • UNITED KINGDOM • USA • MEXICO • GHANA
KARMSUND HAVN – VESTLANDETS LOGISTIKKNUTEPUNKT
59°25’35”N 5°14’84”E
KARMSUND-HAVN.NO
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
11
*Tallene fra 1999, 2001 og 2002 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Omsetning – verft For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 25
20
15
10
5
0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Samlet omsetning 6,19
6,20
7,52
11,98
14,87
10,40
9,95
7,82
11,80
14,05
17,89
19,07
18,27
9,99
10,06
10,42
15,73
13,32
6,87
10,84
12,00
8,16
7,82
5,90
10,61
12,88
17,41
17,93
17,49
8,78
9,03
8,92
13,5
10,65
0,65
1,14
2,87
2,24
2,13
1,92
1,06
0,89
0,89
1,14
0,79
1,21
1,03
1,5
2,23
2,67
Offshoreverft 5,00
5,60
Skipsverft 1,19
0,60
Omsetning mrd. 13,32
15,3 %
Som med omsetningen for verftene, ser vi altså en viss nedgang også i kontraktsmassen.
12
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Samlet omsetning i 2020 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 13,32 milliarder. Av dette gjaldt kr. 10,65 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, inklusive landbaserte olje- og gassanlegg, mens kr. 2,67 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. Dette er en nedgang fra i fjor på 15 prosent. (NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for omsetningstall som sysselsettingstall.) Kontraktsmassen oppgis til kr. 20,11 milliarder. Ved utgangen av 2019 var den på kr. 29,6 milliarder og ved utgangen av 2018 på 28,4 milliarder. Som med omsetningen for verftene, ser vi altså en viss nedgang også i kontraktsmassen.
Verftet på Stord er nå Aker Solutions Fusjonen mellom Aker Solutions og Kværner ble gjennomført i 2020. Fra mandag 16. november begynte selskapene å fungere som ett. På Stord betyr dette at verftet nå er en del av Aker Solutions.
Kværner ble til Aker Solutions i november 2020. Her fra Kværner på Stord, nå altså Aker Solutions.
Det nye selskapet opererer under navnet Aker Solutions og har 15.000 ansatte på 50 lokasjoner i 25 land. - Det sammenslåtte selskapet har store ambisjoner om å være en konstruktiv bidragsyter til energiomstillingen og vil ha kompetansen, egenskapene og størrelsen til å muliggjøre bærekraftig lavutslippsproduksjon av olje og gass, samt akselerere veksten innen fornybare energiindustrier, sier Odd Naustdal som er kommunikasjonssjef for Aker Solutions på Vestlandet.
sammen med verftene i Verdal, E gersund og Sandnessjøen. De andre segmentene er Engineering, Renewables, Subsea og Electrification, Mainanance & Modification (EMM). Leder for forretningsseg mentet Topsides & Facilities er Sturla Magnus. - Verftet hadde fra 16. november en ny ledergruppe. Terje Johansen fungerte som verftsdirektør frem til årsskiftet da Jarle Henriksrud tok over. Personell på Stord vil ha sentrale oppgaver også inn mot andre deler av Aker Solutions, både innenfor og utenfor Topsides & Facilities, sier Naustdal.
I forbindelse med fusjonen ble det etablert en ny organisasjon for det samlede selskapet. Selskapet er delt inn i fem forretningsegmenter. Verftet på Stord er en del av forretningssegmentet Topsides & F acilities
Sammenslåingen ble markert ved at Aker Solutions-flagget ble heist ved hovedvakten på Eldøyane mandag 16. november om morgenen.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
13
Løyndomen inst i «Vågen» Inst i Vågen, som det heiter i Dåfjorden på Stord, ligg Dåfjorden Slipp. Der er spananade ting på gang. Steinar Andersen. Midt på biletet i bakgrunnen ligg TB Daafjord.
Bifrost Tug AS spring ut av Dåfjorden Slipp. Sist nemnde har røter tilbake til 1915 og eig litt over halvparten av Bifrost Tug. I over hundre år er det blitt reparert båtar ved Dåfjorden Slipp, men no vil eigar og dagleg leiar, Steinar Andersen, noko meir. – Gjennom Bifrost Tug har me teke patent på ein ny isbrytar. Den kan produserast i ulike storleikar og monterast framfor baugen på kva som helst fartøy, for eksempel eit lasteskip som går i islagt farvann, men me tenkjer mest isbrytaren brukt på ein forholdsvis liten taubåt som me sjølve har utvikla, seier Steinar Andersen. Dåfjorden Slipp har ikkje meir enn åtte ansatte, men lyden frå godt arbeid fyller pollen der verkstaden ligg. Ikkje så lett å finne på vegen mellom Sagvåg og Fitjar, men ein særs idyllisk stad for den som tar seg ned frå fylkesveg 545. – Montert på taubåten me bygde i 2018, har våre berekningar vist at isbrytaren kan brekke 1 meter tykk is i 7,5 meter bredde, og dette med ei kraft på berre ca. 4 tonn. Sjølve taubåten måler ikkje meir enn nett under 8 meter i lengde og har kun 750 hestekrefter i seg, likevel er trekk-kraften på imponerende 8,5 tonn! Det er ein effektiv liten krabat som er svært økonomisk å gå med og ikkje minst sparar miljøet for mykje utslipp, fortel Andersen.
14
Taubåten heiter sjølvsagt TB «Daafjord» og blir i dag brukt i ymse oppdrag i nærleiken av Stord, men har og hatt mange oppdrag rundt Bergen, Haugesund og Stavanger. – Me held på med uttestinga av isbrytaren. Målsetjinga vår er å syne at ein litt større taubåt enn «Daafjord» skal kunne brekke rundt 3 meter tykk is i 25 meter bredde. Innovasjon Norge har gitt oss støtte til prosjektet vårt. Eg meiner det me held på med skal gje betre beredskap med lavere klimautslipp i mange havner, seier Andersen. I tillegg held Bifrost Tug på med utviklinga av mellom anna ein slepekrok som skal gjere slepeoperasjonar sikrare og eit høgderor (Flap) som skal gjere slepeoperasjonar primært, men også andre operasjonar på sjøen, meir økonomiske og meir miljøvennlege. - Alle produkta som Bifrost Tug held på å utvikle er det søkt eigne patent på, fortel Steinar Andersen. Han er oppteken av at verdiskapinga rundt det dei held på med, skal skje i Noreg med norsk utstyr og leverandørar. – Me treng finansiering for å kome oss vidare. Alle er velkomen her til oss, smiler Steinar Andersen.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
We are here for you!
Bildet er tatt fra en intern konferanse i 2019.
Watch our video tribute to seafarers and the shipping industry.
www.sdir.no
*Tallene fra 1999, 2001 og 2002 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Omsetning – rederier For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 30
25
20
15
10
5
0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
12,95
14,83
16,68
21,06
22,20 23,65 20,87
21,86
22,09 23,07
24,5
Samlet omsetning 5,08
6,18
7,07
8,35
9,54
10,61
12,09
Omsetning mrd. 24,5 + 6,2 % For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2019 kr. 23,07 milliarder, en liten oppgang fra 2018. Offshorerederiene sliter fortsatt, både med ratenivået og gjeldsbyrden, men antall kontraktsinngåelser har økt, også langsiktige kontrakter. Samtidig er det vekst innenfor havvind. Tørrlast, bøyelast og LNG er spennende markeder å være i for de rederiene som har slik tonnasje. Tørrlast, bøyelast og LNG er spennende m arkeder å være i for de rederiene som har slik tonnasje. Pandemien har gitt betydelige operasjonelle utfordringer og også økte driftsutgifter for disse rederiene så vel som for offshorerederiene. Rederiene melder at de har 23 skip i ordre med samlet kontraktsverdi på kr. 23,5 milliarder. I fjor var tilsvarende tall 9 skip i ordre for kr. 8 milliarder. Vi merker oss at tre av skipene i ordre er innenfor tørrlastsegmentet. Det har ikke vært nybygging innenfor tørrlast på svært lang tid. Øvrige skip i ordre er innenfor LNG, bøyelast og spesialskip for offshore vind.
som kartleggingen som ligger til grunn for M aritim Rapport 2021 ble gjennomført. Kuttforslaget ble reversert i budsjettavtalen mellom regjerings partiene og FrP, og ordningen ble også forbedret for første halvår 2021, men den uforutsigbarheten regjeringen skapte med sitt kuttforslag, kan ha påvirket rederienes svar om flaggvalg på nybyggene. I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 358 skip. Nå er antallet 336 etter salg av en del offshoretonnasje. 175 av skipene har norsk flagg mot 181 i fjor.
Av de 23 skipene som står i ordre, bygges alle i utlandet. 13 av skipene planlegges å ha norsk flagg. Regjeringens forslag i statsbudsjettet om en svekkelse av nettolønnsordningen kom s amtidig
16
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
HVORFOR GÅ OVER FJELLET ETTER RÅD? Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS er Haugalandets største advokatfirma. Våre 18 advokater tilbyr kortreist juridisk bistand til konkurransedyktige priser innenfor de fleste rettsområder. Blant annet solid kompetanse innen kontraktsrett, arbeidsrett, entrepriserett og sjørett/maritimrett. Det globale Eurojurisnettverket gir oss faglig samarbeid med kolleger nasjonalt og internasjonalt, til fordel for våre kunder med operasjoner over hele verden.
HAUGESUND Haraldsgata 90 | ÅKREHAMN Rådhusvegen 11 /13
www.eurojurishaugesund.no / Sentralbord 52 70 10 30
Framtidsretta teknologi forankra i Sunnhordland UTVIKLAR AUTONOME SKIPSLØYSINGAR
INITIATIVTAKAR TIL GRØN SKIPSFART
WÄRTSILÄ SER SAMANHENGEN Wärtsilä er ein global marknadsleiar innanfor komplette kraftløysingar for marine- og energimarknadane. Konsernet har operasjonar på 200 lokasjonar i over 70 land. I Noreg er me rundt 900 tilsette som utviklar og leverer industrileiande produkt og løysingar til skip og offshoreinstallasjonar over heile verda.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
17
Internasjonalt i vekstkraftige Rubbestadneset Bak IT-selskapet BlueSystems finner vi to tyskere, en portugiser og to irakere. De leverer blant annet det komplette driftssystemet AkvaManager. Daglig leder Michael Conrad snakker flytende norsk og russisk og langt på vei også flytende portugisisk. Dessuten selvsagt tysk. – Jeg er født og oppvokst i Jena i det gamle Øst- Tyskland og har en samboer fra Portugal. D essuten har jeg studert i Mannheim, men forfattet diplom arbeidet mitt i Moskva hvor jeg også har jobbet, smiler Conrad. Det siste er grunnen til at mye av systemutviklingen i selskapet skjer i Russland. – Vi har fem systemutviklere i Moskva, sier Michael Conrad. AkvaManager er en programvare spesialutviklet for drift og administrasjon av servicebåter i oppdrettsindustrien. Systemet gir redere en fullintegrert og effektiv løsning for alle administrative oppgaver knyttet til driften av slike fartøy, uavhengig av størrelsen på flåten en opererer. – Vi markedsfører systemet mot havbruksnæringen både i Norge og internasjonalt. Det kan dessuten brukes i hvilket som helst rederi, forteller Conrad. Han føyer til at Bluesystems ellers har spesialkompetanse på maritim industri og er posisjonert for å hjelpe alle maritime bedrifter med IKT-løsninger.
Michael Conrad var på ferie på Vestlandet i 2004 og i 2007 og skjønte at det var i den norske skjærgården han ville bo. Nå har han portugisisk samboer og bor i Bekkjarvik, men i begynnelsen bodde han i Foldrøyhamn på Bømlo. Samboeren jobber sammen med ham i BlueSystems. Det gjør også Peter Fahse. – Jeg bor i Foldrøyhamn, men har bare vært i Norge i om lag et år. Det var Michael som rekrutterte meg. Vi kjente hverandre fra Jena, sier Peter Fahse som i tillegg til IT-bakgrunn har mekanisk bakgrunn. Han har blant annet jobbet for teknologiselskapet Zeiss i Jena. De to andre medarbeiderne i Bluesystems i Norge er to irakere. En har vært hos selskapet i en periode. En begynte i en praksisplass i november. BlueSystem holder til i et maritimt kompetansemiljø i Kompetansegarden på R ubbestadneset. Wave Propulsion, Embicon og Gac holder til i samme etasje. Bygget eies av Veteranlaget Wichmann-Wärtsilä. Like over veien ligger Wärtsilä. Dessuten bygges det ny videregående skole og et teknologi- og forskningssenter like ved. – Rubbestadneset er fremtiden, smiler Michael onrad. C
Michael Conrad og Peter Fahse
18
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
*Tallene fra 1999, 2001 og 2002 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Samlet omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 12
10
8
6
4
2
0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Samlet omsetning 4,23
4,30
5,15
9,20
11,35
11,77
11,51
9,73
8,55
10,83
9,33
10,48
10,41
8,93
8,37
11,5
9,93
10,11
8,50
9,28
9,00
6,76
5,41
6,16
4,94
6,88
6,12
4,94
4,47
5,66
5,95
5,89
2,85
2,49
2,51
2,97
3,14
4,67
4,39
3,59
4,01
3,99
3,90
5,84
3,98
4,22
Omsetning leverandører 3,70
3,65
4,00
7,05
Omsetning leverandører 0,53
0,65
1,15
2,15
Omsetning mrd. 10,11 + 1,8 % Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet. Innenfor kategorien av tjenesteytende bedrifter ble det i 2019 gjort en redefinering av enkelte bedrifters virksomhetsområder med hensyn til hva som skal inkluderes i de regionale omsetningstallene. Dette forklarer i all hovedsak nedgangen i omsetningen fra 2018 til 2019 (se avsnittet om forutsetninger for undersøkelsen).
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
19
*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Sysselsatte - samlet for lokal maritim næring For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft. 20 000
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000 2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
14.894
15.127
15.024 14.858 18.227 18.424 17.297 15.986 14.610 16.001 16.937
2019
2020
Totalt antall sysselsatte 11.144
11.720
12.996
14.101
I arbeid 16.279
17.091 16.279
4,7 %
Samlet antall sysselsatte i 2020 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 16.279 (årsverk). Dette er en nedgang på 812 personer fra 2019, eller 4,75 prosent. En flåtereduksjon hos rederiene på 22 skip forklarer en del av nedgangen. Den har relativt sett rammet norske og utenlandske sjøfolk noenlunde likt, men i absolutte tall er nedgangen i antallet utenlandske sjøfolk om lag dobbelt så stor som nedgangen i antallet norske sjøfolk. De sysselsatte fordeler seg slik på kommunene: Karmøy Karmøy 27,7 %
4.513
Haugesund Haugesund 36,6 %
5.955
Bømlo 8,4 % Bømlo
1.372
StordStord 12,2 %
1.982
Andre kommuner 15,1 % Andre kommuner
2.457 5
20
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
10
15
20
25
Allerede nå kan vi redusere klimagassutslipp med
42%
«LNG er den teknologien som gir de største klima- og miljøgevinstene i dag»
Egil Sørheim er aktivt medlem i turistforeningen i Meløy kommune. I denne kommunen ligger Norges nest største isbre – Svartisen. I tillegg til å være en ivrig friluftsmann er også Egil fiskebåtreder som vil bygge en ny båt med banebrytende teknologi basert på LNG drift. Det er lagt stor vekt på energieffektive løsninger og i tillegg til lavutslippsmotorer og skrogutforming, skal den nye «Selvåg Senior» på 80 meter ha kuldegjenvinning fra LNG tanken. Båten får også «plug-in hybrid» med en stor batteripakke om bord. Vinsjer og pumper som ofte er hydrauliske blir byttet ut med elektriske for maksimal energiutnyttelse. Summen av tiltakene gjør at klimagassutslipp skal reduseres med 42 %, samt at miljøskadelige utslipp blir neglisjerbare. Dette er jo imponerende, men alle tiltakene må nødvendigvis bety økte investeringer – hvorfor vil dere gjøre dette? «Det er riktig at det kan bli dyrt, men for en båt som skal være i drift i mange år framover kan det bli enda dyrere å ikke tenke nytt.
Vi ser jo selv hvordan klimaendringene påvirker både fiskens adferd/utbredelse og naturen rundt oss – og mener at vi må bidra der vi kan. Hele prosessen med utvikling av vårt nye fartøy er gjennomsyret av mål om utslippskutt og effektiv drift. LNG er den teknologien som gir de største klima- og miljøgevinstene i dag. For oss har det også vært viktig at dette er en teknologi som ikke begrenser oss med tanke på enda større kutt i framtiden med muligheter for klimanøytrale drivstoff som biogass eller ammoniakk». Sier Egil Sørheim. Nye Selvåg Senior skal etter planen være i drift i 2023.
Ta kontakt med oss for en samtale om fleksibilitet, muligheter og trygghet.
Stein Petter Eriksen: 909 60 620 905 57 005 Tor Ivar Hetland:
Illustrasjon: Skipsdesign
gasnor.no
F.v. Håvard Apeland (NCL) Truls Ramsli (Ocean Quality) Martin Torkelsen (NCL) og Simon Nesse Økland (Bremnes Seashore). Foto - Peter Tubaas
Første lakselast til London MS Vega Vela satte i september første gang kursen mot London frå Vestlandet med laks frå Bremnes Seashore. North Sea Container Line bryt nye sjøvegar. Frå før hadde NCL faste ruter mellom norskekysten og kontinentet med havnene Rotterdam, Hamburg og Bremerhaven. Bremnes Seashore, med eksportselskapet Ocean Quality, var første kunde som sendte laks med ruta til London. Den gjekk med bil til Haugesund Cargo Terminals på Husøy og tok strake sjøvegen derifrå over Nordsjøen. - Sendinga inneheld BÖMLO, Bremnes Seashore si merkevare for kvalitetslaks som me d istribuerer til utvalde eksportmarknader i Europa og Asia. BÖMLO-merket består av fersk og frosen heil laks, samt ulike filetprodukt, sa utviklingssjef Simon Nesse Økland i Bremnes Seashore då lasta gjekk avgårde. Bremnes Seashore slakta laksen på Bømlo ein måndag føremiddag. Han blei henta med kjølecontainer måndag ettermiddag, lasta om bord på skipet måndag kveld, og vat framme i London onsdag.
- Det er en stolt dag for North Sea Container Line, smilte CEO i NCL, Bente Hetland. - Fersk BÖMLO-laks som skal til kvalitetsbevisste kundar i Storbritannia, har det travelt. Med den nye sjøruta når me marknaden i Storbritannia raskt og effektivt. Fisken blir foredla ved slakteriet på Bømlo, og for oss er det ideelt at ruta går direkte frå Sunnhordland, seier Truls Ramsli, Logistics Manager i Ocean Quality. Når laksetransporten blir flytta frå veg til sjø, blir utslippa redusert med 60 prosent.
Bente Hetland er adm. dir. i North Sea Container Line.
- Regjeringa ønskjer å flytta gods frå veg til sjø, og Kystverket har støtta etableringa med 25 millioner kroner. Med sambandet får laksenæringa for første gang eit reelt alternativ til vogntog for transport av laks til Storbritannia. London har i tillegg ei sentral rolle i transportnettet vidare ut i verda, stod å lese i ei pressemelding.
22
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Historisk avtaleinngåelse i Karmsund Havn Karmsund Havn har vært med oss i over 160 år. Aibel i 120 år. Historien slutter ikke her. En gang var det som i dag er Karmsund Havn, ulike havneavsnitt hvor Haugesund Havn var det største. En gang lå Aibel i Smedasundet som Haugesund Mekaniske Verksted før flyttingen av skipsreparasjonsvirksomheten fant sted til vestsiden av Risøy. I alle år har havnen og verftet levd som i en symbiose. Dette ble ytterligere slått fast ved avtaleinngåelsen som fant sted medio november 2020. – Det er en historisk dag av stor betydning for Karmsund Havn, sa havnedirektør Tore Gautesen. – Dette er en strategisk avtale, sa lederen for Aibel i Haugesund, Ole Sandvik.
I forbindelse med avtaleinngåelsen overleverte Tore Gautesen (t.v.) Ole Sandvik en modell av den nye kranen som kommer til Haugesund Cargo Terminals i mars 2021. Kranen har en løftekapasitet 308 tonn, supplerer nåværende krankapasitet og blir viktig for å betjene Aibel sitt behov.
Avtalen innebærer at Aibel skal ta inn store utstyrskomponenter til Haugesund Cargo Terminals på Husøy. – Vi har begrenset plass på Risøy, forklarte Sandvik. På Husøy vil komponentene bli mellomlagret, men avtalen mellom Karmsund Havn og Aibel åpner også for en utvikling av konstruksjonsaktivitet på arealene.
tene i avtalen mellom Karmsund Havn og Aibel, blir det plass for utvidede aktiviteter på det nye arealet, sa Gautesen.
– Vi skal utvide arealene til Haugesund Cargo Terminals og lage en spesialisert infrastruktur med dype kaier som passer inn i forhold til Aibel sitt behov. Foruten arealet som nå er avsatt til aktivite-
Aibel har store prosjekter på gang. Johan Sverdrup, Dolwin 5 og Dogger Bank er blant disse. – Vi tenker at samarbeidet med Karmsund Havn skal styrke konkurransekraften vår, sa Ole Sandvik.
Første gang et stort cruiseskip er bunkret med LNG i Norge Da Iona ble bunkret med naturgass fra Gasnor, var det Knutsen OAS Shippings «Pioneer Knutsen» som gjorde jobben. Pioneer Knutsen er befraktet av Gasnor. Skipet ble tidligere i år bygget om for å kunne bunkre skip direkte. Til vanlig går Pioneer Knutsen med leveranser av naturgass til ulike fyllestasjoner langs kysten. Nå fikk hun altså æren av å bunkre et stort cruiseskip med LNG for første gang i Norge.
måte. Foreløpig er det levert tre slike skip, mens ca. 30 er kontrahert og under bygging. - Med LNG kuttes klimagassutslipp med 20 – 25 %, mens andre utslipp blir nærmest eliminert. Når disse skipene går med fornybar gass, det vil si biogass, blir de også helt klimanøytrale, sier Sund.
For tiden ligger Iona i midlertidig opplag på Garpeskjær som følge av pandemien, men hun skulle ha hatt med passasjerer langs kysten og inn i norske fjorder. - Med gassdrift kan dette skipet gå i norske verdensarvfjorder uten de miljøskadelige u tslippene som til nå har vært et stort problem, sier Svein Sund som er salgs- og markedssjef i Gasnor. Cruiseindustrien bygger nye gassdrevne skip for å Per Sigurd Velde møte klima- og miljøutfordringene på en effektiv
Cruiseskipet Iona fyller naturgass fra Pioneer Knutsen. Foto Gasnor.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
23
Kystverket beholder et mangfoldig fagmiljø i Haugesund Det stod i vår strid om omorganiseringen av Kystverket. Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland fryktet svekkelse av regionskontoret i Haugesund. – Vi er beroliget, sier Sverre Meling jr.
Arkivfoto: Regiondirektør John Erik Hagen (t.v.) går fra nyttår midlertidig over i en stilling som direktør for digitalisering og innovasjon i Kystverket for senere å bli spesialrådgiver for digitalisering, innovasjon og utadrettet kontakt i en nyopprettet stabsenhet underlagt kystdirektøren. Jon Leon Ervik blir leder for Kystverkets avdeling for navigasjonsteknologi og losforvaltning med base i Haugesund.
Fra 1. januar 2021 er Kystverket organisert i nye virksomhetsområder og fagfunksjoner. I Haugesund vil Kystverkets kontor fortsette å utføre oppgaver lokalt og nasjonalt basert på ny organisasjonsmodell. – Kystverket skal være tilstede i hele landet. Det er vår styrke. Vi skal fortsette å ha tett kontakt med brukere og næringsliv langs kysten. Vi får et Kystverk som vil gi oss bedre samordning på tvers, bedre ressursutnyttelse, tydeligere styringslinjer og robuste kompetansemiljøer som gjør at vi kan styrke fokuset
24
på innovasjon og utvikling, sier kystdirektør Einar Vik Arset i Kystverket. Med mål om å tilrettelegge for konkurransedyktig, sikker og miljøvennlig sjøtransport skal Kystverkets kontor i Haugesund fortsatt ivareta transportetatens oppgaver på Vestlandet. I tillegg skal dagens kompetansesenter ivareta en rekke nasjonale o ppgaver. Haugesundskontoret skal fortsette å u tføre oppgaver innen oppfølging av m aritim h avnesikring (ISPS), kommunale og regionale p lanprosesser,
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
tiltakssøknader etter havne- og farvannsloven og navigasjonsinstallasjoner. Arbeidet skal organiseres etter Kystverkets nye funksjonsmodell fra 1. januar 2021.
STYRKER FAGMILJØET FOR NAVIGASJONSTEKNOLOGI Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland mente at forslaget til ny organisering av Kystverket ville svekke den maritime klyngen og det maritime kompetansemiljøet i regionen, men i Kystverkets nye organisasjon blir det nåværende kompetanse senteret for los og VTS i Haugesund styrket. – Dette opplever vi som svært gledelig, sier Meling. Fra nyåret blir kompetansesenteret en avdeling for navigasjonsteknologi og losforvalting med ansvar for utvikling og forvaltning av sentrale systemer og sensorer, og operative digitale tjenester i Kystverket. Dette er systemer og sensorer som bidrar til sikker og effektiv sjøtransport. Blant systemene som skal forvaltes i Haugesund er meldingstjenesten SafeSeaNet, losformidlingssystemet Njord, skipsidentifikasjonssystemet AIS, radionavigasjonssystemet DGPS, og utvikling av systemet VDES som vil formidle brukervennlig digital informasjon til skip i fremtiden. I tillegg vil avdelingen ivareta utvikling og forvaltning av operative systemer for den nasjonale sjøtrafikksentraltjenesten. Avdelingen er også nasjonal losmyndighet og har ansvar for godkjenning av farledsbevis og sertifisering av loser, samt opplæring og sertifisering av maritime trafikkledere. I tillegg
får avdelingen tilført en ny og viktig kompetanse og ansvar for digitale og autonome løsninger for sjøtransport. – Samtidig som vi blant annet har ansvar for flere av Kystverkets digitale tjenester og systemer, blir avdelingen sentral i utviklingen av fremtidige løsninger innen navigasjonsteknologi for sjøtransport. Vi får et mer samlet fagmiljø innen navigasjonsteknologi, innovasjon og utvikling, og kan derved styrke kompetansen vår innenfor disse områdene, sier leder for kompetansesentret i Haugesund, Jon Leon Ervik.
REGIONDIREKTØREN BLIR DIREKTØR OG DERETTER SPESIALRÅDGIVER John Erik Hagen har i dag stillingen som region direktør. Fra 1. januar blir han inntil videre direktør for digitalisering og innovasjon i Kystverket. Digitalisering av tjenestene i Kystverket er et sentralt satsingsområde, og direktøren skal være pådriver for innovasjon i hele Kystverket. Han skal være sentral i å avdekke og realisere gevinster. Direktørstillingen er lyst ut med tjenestested i Ålesund, og når ny direktør er tiltrådt blir Hagen spesialrådgiver for digitalisering, innovasjon og utadrettet kontakt i en nyopprettet stabsenhet underlagt kystdirektøren. - Her skal jeg bistå i oppfølging av strategisk satsing innen digitalisering, endringsprosjekter og teknologiledelse. Stillingen inkluderer også utadrettet kontakt med relevante brukere, næring og fagmiljø. Og kontorstedet mitt blir Haugesund, smiler John Erik Hagen.
Kystverkets kontor i Haugesund. Foto Kystverket
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
25
*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Sysselsatte – verft For Haugalandet og Sunnhordland 5000
4000
3000
2000
1000
0 2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
3.510
3.814
4.013
3.854
3.839
4.603
4.723
4.885
4.795
4.338
4.131
4.094
4.185
4.330
4.431
3.112
3.256
3.477
3.422
3.390
4.395
4.551
4.734
4.577
4.145
3.596
3.672
3.582
3.711
3.545
398
558
536
432
449
208
172
151
218
193
535
422
603
559
886
Verft samlet 3.380
3.318
Offshoreverft 2.985
2.939
Skipsverft 395
379
I arbeid 4.431 + 2,3 % Samlet antall sysselsatte i 2020 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.431 personer (årsverk). Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Økningen fra 2019 er på 101 årsverk.
26
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Sysselsatte – rederier For Haugalandet og Sunnhordland 10000
8000
6000
4000
2000
0 2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Totalt antall sysselsatte 4.088
4.561
4.831
5.311
5.388
5.636
5.894
5.832
8.177
7.911
8.176
7.383
6.755
8.282
9.066
9.215
8.730
2.637
2.831
2.906
2.900
2.818
3.017
3.209
2.940
2.889
2.485
2.309
2.793
2.780
2.693
2.589
2.080
2.101
2.321
2.656
2.895
4.183
4.038
4.056
4.282
3.584
4.738
5.549
5.606
5.373
400
381
418
420
460
785
933
1.231
616
862
751
737
916
768
Norske sjøfolk 2.436
2.564
Utenlandske sjøfolk 1.420
1.743
1.898
Administrasjon 232
254
296
I arbeid 8.730
5,3 %
Samlet antall sysselsatte i 2020 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 8.730 personer, en nedgang på 485 fra i fjor tilsvarende 5,3 %. Dette kan forklares med at antallet skip er redusert fra 358 til 336.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
27
*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.
Sysselsatte - leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland 6000
5000
4000
3000
2000
1000
0 2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
4.655
4.976
5.493
5.634
5.291
3.883
5.459
5.628
4.326
4.264
3.724
3.625
3.680
3.546
3.118
3.803
4.092
4.337
4.455
4.038
2.530
2.714
2.767
2.631
2.519
2.251
2.140
2.176
2.147
1.740
884
1.156
1.179
1.253
1.353
2.745
2.854
1.695
1.745
1.473
1.485
1.510
1.399
1.378
Sysselsatte samlet 3.676
3.841
Leverandører 3.298
3.310
Tjenesteytende 378
531
852
I arbeid 3.118
12,1 %
Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 3.118. Dette er 428 færre enn i fjor. Det er i hovedsak et mindre antall relativt store leverandørbedrifter som har nedskalert arbeidsstokken.
28
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Opplæringsstillinger Alle fag i regionens deltagende bedrifter 900
750
600
450
300
150
0
Totalt
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
548
786
803
785
564
513
521
558
560
566
Rederi
314
450
388
405
246
204
240
255
256
263
Verft
140
182
222
229
181
190
169
180
181
182
Leverandør
59
80
115
117
114
104
92
93
83
77
Tjenesteytende
35
74
78
34
23
15
20
30
40
44
Under opplæring 566 + 1,0 % Rekruttering Det er samlet sett en ørliten oppgang siste året i antallet opplæringsstillinger, fra 560 til 566, selv om næringen fortsatt er langt fra toppen som ble nådd forut for offshorekrisen.
Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens h elter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats som de fortjener ros for.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
29
KBAL i mål Knutsen Group sitt ballastrensesystem er endelig i mål. Nå åpner mulighetene seg. Rederiet har organisert teknologisatsingen sin i ulike selskaper for PNG, KVOC og KBAL. Sistnevnte h andler om rensing av ballastvann Jorunn Seglem har ledet arbeidet frem mot en godkjenning av KBAL-systemet i USA. Den kom på plass i november etter at det kun gikk hundre dager fra innsendelse av søknad til u tgivelse av sertifikatet. Tidsmessig plasserer det KBAL i tetsjiktet med å få en slik godkjenning fra US Coast Guard. - Den første IMO godkjennelsen kom på plass i 2012. Så ble kravene skjerpet, og USA kom med egne, skjerpede krav. I juni i år ble KBAL godkjent i henhold til IMOs reviderte og strengere regelverk for typegodkjenning av ballastvannsystemer. I november kom USCG godkjenningen på plass, sier Seglem. IMOs ballastvannkonvensjon trådte i kraft i september 2017. Den pålegger alle skip å rense ballastvannet sitt. Dette for å hindre spredning av invaderende arter via skipsballastvann. KBAL er altså Knutsens løsning på utfordringen. Den kombinerer trykk- og vakumteknologi med UV-bestråling for å desinfisere ballastvannet. Så langt er systemet installert på 17 av Knutsens egne skip. Med årets godkjenninger både i IMO og USA, er grunnlaget nå til stede for en kommersialisering av løsningen. – Ja, nå er det tid for å heve blikket. Vi bruker verken filter eller kjemikalier i vår løsning og mener å sitte
Jorunn Seglem
på den beste og mest differensierte teknologien. Det har vært en omfattende sertifiseringsprosess, men vi har klart å gå løpet med relativt små ressurser tilgjengelig. Skal vi høste fruktene, kreves likevel mer. Vi arbeider med hvordan vi nå skal organisere oss for å få full uttelling i retrofit markedet som når sin høyde i 2022, sier Jorunn Seglem.
KIS MARITIME har etablert seg i Haugesund Midt under koronakrisen satser KIS MARITIME i Haugesund. Nærhet til kunder og vekstambisjoner er årsaken. De ser for seg nyansettelser. KIS MARITIME er en del av KIS GRUPPEN. Den eies av 107 av de samlet 277 ansatte. Omsetningen i gruppen var i 2019 om lag 800 millioner kroner. Selskapet har også 150 ansatte i Nederland som omsetter for 200 millioner kroner.
30
KIS MARITIME har 11 ansatte. Omsetningen i selskapet var i 2019 18,5 millioner kroner. KIS MARITIME ledes av Birger Andre Hansen med base i Bergen. Terje Osmundsen er KIS MARITIME sin nye medarbeider i Haugesund.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
- KIS MARITIME er bindeleddet mellom sjøfarts næringen og KIS GRUPPEN som kompetanse enhet. Vi tilbyr et fullstendig program for montering, s ertifisering, reparasjon, rådgivning, service og forebyggende vedlikehold av alle fartøyers løfteinnretninger og løfteutstyr, forteller Birger Andre Hansen. Selskapet innehar godkjenninger for kontroll og re-sertifisering av daviter, livbåter, kraner, løst løfteutstyr, gangveger, fallsikringsutstyr og arbeids utstyr. Dessuten tilbyr de MRT, re-terminering av wire og bollard-pull tester. - Fra KIS MARITIME sin avdeling i Haugesund utfører vi kontroller, service- og reparasjonstjenester direkte mot rederi, managementselskaper og s kipenes ledelse, føyer Terje Osmundsen til. Avdelingen i Haugesund har etablert seg sammen med Saga Subsea på Killingøy. De ser for seg synergi effekter mellom egen virksomhet og Saga Subsea sin.
Terje Osmundsen og Birger Andre Hansen.
– Dere sier dere har vekstambisjoner. Hvor mange nyansettelser kan det bli i Haugesund? – Vi har tro på at vi kan bli mellom 10 og 15, svarer daglig leder Birger Andre Hansen.
Regionen god på omstilling – må bli bedre på markedsføring Jens Ulltveit-Moe har en lang maritim historie i Haugesund og var Maritimt Forums første styreleder. Vi spurte ham om hva han tenker om den regionale maritime klyngen. – Dere har en veldig god maritime kompetanse, er det første Ulltveit-Moe sier. Han kom til Haugesund i 1979 for å snu det kriserammede rederiet Knut Knutsen OAS. Sammen med Trygve Seglem bygde han det som i dag er storrederiet Knutsen OAS Shipping. Selv om Jens UlltveitMoe ble kjøpt ut av Trygve Seglem i 2008, sitter han fortsatt med eierposisjoner i LNG-tankskipsflåten.
– Dere er også gode på omstilling. Da jeg kom til Haugesund, var flere gamle redernavn på vei ut, men i underskogen lå nye navn som etablerte seg og ble en suksess. Jens Ulltveit-Moe
– Jeg vil også si at dere er glitrende på drift, men så er dere dårlige på markedsføring. Det er litt sånn at dere tror at når noen har sagt noe, så blir det slik. Hos dere er det slik. Dere leverer på tid og budsjett, men rundt om i verden er det ikke på samme måte. Dere vinner anbud, men må likevel bli bedre på markedsføring, sier Ulltveit-Moe. Han ble styreleder i Maritimt Forum da organisasjonen ble stiftet i Oslo i april 1990. Samme året kjøpte han Haugesund Mekaniske Verksted som i 1996 ble Sigurd Velde til Umoe Haugesund og i 1998 til UmoePer Olje og Gass.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
31
Betraktninger ved Ionas ufrivillige landligge Av Sverre Meling jr. / Maritimt Forum
Det er vanskelig ikke å tenke på vikingenes herjinger på Iona når cruiseskipet med samme navn ligger til kai i Haugesund. Men skipsnavnet spiller like mye på det grønne. Og i skorsteinen står rederiinitialer som også bringer oss langt tilbake i tid, om ikke helt tilbake til vikingtiden. Heller til den tiden da det var britene som erobret verden. Eller mer presist tilbake til året da folk på Torvestad fikk kommunalt selvstyre. Tross alt er det
de som har best utsikt til Iona. Så var også det som i dag er Haugesund, den gangen en del av Torvestad kommune. Merk at det ikke var motsatt!
Cruiseskipet Iona for kai i Haugesund
32
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Som Karmøy er en øy på vestsiden av Norge, er Iona en øy på vestsiden av Skottland. Også denne preget av grønne gressletter. Skottlands apostel St. Columba grunnla et kloster på Iona i 563, og dette ble selvsagt herjet av vikinger over en periode på to hundre år fra 795 til seint på 900-tallet. Ikke før vikingene ble kristnet, kunne folket på Iona ta sivilisasjonen sin tilbake. Det samme venter vi på når pandemien vil være over, om denne helt sikkert vil vare kortere tid enn de nevnte to århundrer med vikingtokt i vesterled. Det er i det hele tatt pandemien som er grunnen til at Iona ligger der hun ligger. Ved Garpeskjærskaien i Haugesund. Noen vil mene som en garp i seg selv der Union Jack pryder baugpartiet. En skrytepave. “Rule, Britannia! rule the waves: Britons never will be slaves.” Karmsund Havn har uansett vært klare på at cruiseskipet Iona ikke vil representere noen smittefare. - Mannskapet om bord på Iona vil bestå av maksimalt 200 personer. Alt mannskap er testet for Covid-19 før de drar hjemmefra, og det kreves en bekreftelse på at de er negative før de får gå ombord. Mannskapet settes også i karantene om bord for en periode etter påmønstring. Skipet vil befinne seg på avlåst kaiområde, hvor det kun er inspektører fra havnemyndighetene som har mulighet for å åpne. Karmsund Havn og P&O Cruises er enige om interne rutiner som er langt høyere enn de nasjonale kravene i Norge, skrev Karmsund Havn i en pressemelding da Iona kom til Haugesund. Det minner oss sannelig om alvoret.
fra England til den iberiske halvøya, det vil si Spania og Portugal. Tre år senere ble postruten forlenget til Alexandria i Egypt. Dette var ennå 29 år før åpningen av Suez-kanalen i 1869, så i Alexandria måtte den britiske postgangen til India over på landverts transportmidler. I alle fall et stykke. Iona er det største skipet som til nå er bygget for den britiske cruiseindustrien. Hun venter på et søsterskip som også vil måle 184.000 bruttotonn og ha fremdrift basert på naturgass. Med slik fremdrift er det nesten ikke utslipp av SOX og NOX, og utslippet av CO2 reduseres til 70 prosent av utslippet fra skip som går på diesel. Slik er fremdrift på naturgass en bro over mot nullutslipp. Verken batteri eller hydrogen er i dag aktuelle fremdriftsløsninger for så store skip som Iona i internasjonal fart. Om cruiserederiet P&O Cruises har valgt skipsnavn etter grønnkledte enger eller den kristne sivilisasjonens vugge på de britiske øyer vites ikke, men synet av henne gir mange assosiasjoner. Til pandemien og befrielsen fra denne som vi alle venter på, så vel som til erobringer i vesterled og i fjernere verdensdeler. Dessuten til veien vi går for å redusere miljøavtrykket vårt. Det vil egentlig alltid handle om å nå nytt land. Iona er bygget for slikt formål. La oss håpe hun snart får seile.
ANNONSE
Iona kom til Haugesund direkte fra verftet i Papenburg i Tyskland. Der ble hun bygget fra grunnen av. Europa er altså fortsatt konkurransedyktig på byggingen av store, luksuriøse cruiseskip. Fantastisk i seg selv. Papenburg ligger litt oppe i elva Ems. Fra Nordsjøen kommer du først til Emden. Så til skipsfartsbyen Leer, før du når Papenburg. Da har Ems smalnet av. Det er egentlig utrolig at de kan bygge så store skip som Iona der. Og deretter buksere dem ut i rom sjø. Iona ligger altså midlertidig for kai på Garpeskjær i påvente av å gå til hjemmehavn i Southampton. Det handler om ufrivillig landligge som følge av Covid-19, for et splitter nytt skip. Nesten som en brite bortført til trelleskap av en fiende som kom brått på. Om man ikke denne gangen med noen rett skal kunne si at fienden kom fra sørvest-kysten av Norge som så mange ganger for over tusen år siden. Nei, denne gangen har vi tilbudt trygg havn om det har vært aldri så mange restriksjoner knyttet til besøket. Vi kan skryte vi også. P&O er blant Storbritannias eldste rederier, om ikke det eldste. Det ble grunnlagt i 1837, samme året som Stortinget vedtok formannskapslovene om kommunalt selvstyre. Grunnlaget for suksessen til P&O var at rederiet vant kontrakten på å skipe post
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
33
En reise i frakte fartøyenes historie Under åpningen av Aasen Shipping sitt nye kontor i Mosterhamn, sparte ikke de unge krefter på kruttet. Hele Bømlos historie ble lagt på vektskålen.
Utsikt sørover i Bømlafjorden fra Aasen Shippings nye kontorbygg i Mosterhamn.
TORA MOSTRASTRONG
Hele Bømlos historie er kanskje likevel litt sterkt sagt. Bjørn Roar Kippersund begynte med å presentere kvinnen Harald Hårfagre fikk barn med i en alder av 70 år. Tora Mostrastrong ble mor til Håkon den gode uten selv å bli dronning. Så tok han og de to brødrene Ole Martin og Torbjørn historien fremover mot vår tid, over Olav Tryggvassons besøk til Moster i 995, kristenretten i 1024 til utviklingen av fraktefartøy næringen i siste halvdel av 1800-tallet og fremover.
Grønnsteinsbruddet på Hespriholmen fra steinalderen ble ikke nevnt, men de skal være unnskyldt. Til tross for at øksene fra bruddet ble spredt fra Jæren i sør til Sognefjorden i nord og er et uttrykk for en kultur med tydelig bømmeløypreg, var det den motoriserte ferdsel sjøveien som var hovedtemaet.
Hva angår frakten av kalksteinsprodukter, var d ette et ledd i en århundrelang bergverkstradisjon på Bømlo. Foruten grønnsteinsbruddet på Hespri holmen omfatter bergverkshistorien i kommunen et åkerkvartsbrudd i Siggjo, uttak av kleberstein, kis, gull, granitt og marmor. Sistnevnte bergart har i Mosterhamn blitt kalt kalkstein eller limstein. Det er fordi den er blitt brukt til brenning og lesking av kalksement. Slik kalksement ble brukt i Mostra kirkens kistemur. Kirken er fra 1100-tallet og forteller om at utnyttelsen av marmoren går langt tilbake i tid. Kalkbrenningen var imidlertid lenge en glemt næring på Moster. Fra begynnelsen av 1700-tallet og frem til 1820 eksporterte man for eksempel hele marmorblokker til København. Christianborg slott og Christianborg slottskirke ble delvis bygget av marmor fra Bømlo.
SILDEFISKERIENE
FRAKTEFARTEN
HESPRIHOLMEN
Det begynte med sildefiskeriene og med frakt av kalksteinsprodukter. Ettersom mostringene bodde på østsiden av Bømlo, altså vendt innover mot Sunnhordlandsbassenget, satset de i sildefiskeriene mer på losjifartøy og sildeføring enn folket på Bremnes eller Hiskjo som i større grad var fiskere.
34
BERGVERKSHISTORIEN
Fra 1870-årene og frem mot den første verdenskrig ble imidlertid kalksteinsbrenning på ny en viktig næring. Den brente kalken ble solgt som murkalk til Bergen og som gjødsel til gårdbrukere i Hardanger og Sogn og Fjordane. Fruktbøndene brukte den dessuten til å smøre på trestammene til hjelp mot sopp
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
og utøy, og noe kalkstein ble også solgt som pukk til teglsteinsverk, blant annet til verket på Karmøy, eller til kalkbrennerier i Haugesund, Stavanger og Sandnes. Kalksteinsproduktene måtte transporteres til kundene sjøveien, og av denne grunn engasjerte mange mostringer seg i fraktefarten. I mellomkrigstiden konkurrerte mostringene med de etablerte dampskipsruteselskapene med faste ruter flere steder langs kysten, og fra 1920 til 1935 steg antallet fraktebåter fra 23 til 63. Denne utviklingen fortsatte etter den andre verdenskrig. I 1953 var det 75 fraktebåter i Mosterhamn. Fra 60-tallet slo imidlertid konkurransen fra vegtrasnporten inn, og fraktefarten seilte inn i solnedgangen.
AASEN SHIPPING
Men ikke helt. Absolutt ikke. Aasen Shipping har sju selvlossere i flåten og venter levering i 2022 av to nye fra verft i Nederland. Det skal riktignok være sagt at Kippersund og de to blad Torkelsen ikke gikk så grundig til verks som denne utredningen bærer preg av, men deres fortelling var uttrykk for det samme. At Aasen Shipping står i en rik tradisjon om det enn i dag er slik at rederiet står alene tilbake som fraktefart rederi i Mosterhamn.
Full kontroll ved skipsleia Då ordførar Sammy Olsen i oktober klippa snoren til Aasen Shipping sitt nye kontorbygg, kom reiarlaget endå tettare på sjøvegen dei lev av. - Me seier helst at me driv i fraktefarten, sa dagleg leiar i Aasen Shipping, Torbjørn Torkelsen. Slik sette han verksemda inn i ein solid tradisjon. Då far til Torbjørn, og far til han som er leiar for befraktninga i Aasen Chartering, Ole Martin, vaks opp var det nærare 70 fraktebåtar i Mosterhamn. Me snakkar sjølvsagt om barndomen til Hans Martin Torkelsen som grunnla Aasen Shipping då han var blitt vaksen, men likevel berre 27 år gammal. Det var i 1981. - Her i frå kan me sjå alle konkurrentane våre segle forbi, smilte Hans Martin Torkelsen. Og smile kunne han gjere ettersom dei driv i ein sunn konkurranse. Både Hagland og Arriva var til stades, saman med fleire andre, for å gratulere Aasen med det staselege bygget.
Ordføraren på Bømlo, Sammy Olsen, opnar Aasen Shipping sitt nye kontorbygg i Mosterhamn.
Tidlegare var Aasen Shipping ute på Serklau. Også dette ved skipsleia, men ikkje i hovudleia slik som på den gamle kaien ein gong i Anders Grønås sitt eige. Grønås er ein av legendane i fraktefarten i Mosterhamn. Den første leiaren i Fraktefartøyenes Rederiforening, mellom anna. - Eg starta opp i eit husbankhus oppe i Åsen bak ein varmtvannstank, sa Hans Martin. Sidan er kontoret blitt flytta fleire gonger for no altså å vere ute på Dalaneset. Her har elleve medarbeidare kome i gang med operasjonen av ein flåte på sju sjøllossare medan dei venter på leveringa av to splitter nye frå verft i Nederland. Dei kjem i 2022.
Aasen Shipping sitt nye kontorbygg.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
35
Jan Egil Brevik viser frem den nye mob-båten til ResQ. Båten er bygget ved Brødr. Hukkelberg på Aukra.
I farta med ResQ Den nye mob-båten ResQ fikk inn på forsommeren i fjor gjør 30 knop og har kostet fire millioner kroner. – Avgjørende kjøp for oss, sier Jan Egil Brevik. Lederen for beredskaps- og sikkerhetssenteret i Bleivik nord for Haugesund viser til at den gamle mob-båten selskapet hadde, var blitt for gammel. – Den nye har et langt bedre læringsmiljø. For eksempel er lydisoleringen om bord mye bedre. Kursleder og kursdeltakere kan snakke uforstyrret sammen, forklarer Brevik. «Mob» står for «mann over bord». Riggpersonell må trene på å manøvrere slike båter og plukke folk opp fra sjøen. Varigheten på et kurs er fem dager. Den nye båten til ResQ kan ha tre kursdeltakere om bord foruten kurslederen. De øver først i smult farvann inne i Bleivik, deretter i rom sjø ute på Sletta. Det er viktig å lære å jobbe sammen som et lag. – Båten er veldig manøvreringsdyktig med to motorer på 250 hk hver og to vannjeter. Den kan raskt komme tett på en person som ligger i sjøen for å få tatt vedkommende om bord med spesialtilpasset utstyr, sier Jan Egil Brevik.
36
Men han legger ikke skjul på at fire millioner kroner er mye penger. – ResQ ble stengt ned den 12. mars som følge av Covid-19. Alle våre ansatte ble permittert. Så fikk vi levert den nye mob-båten i midten av april, mens vi fortsatt ikke hadde noen aktivitet. Den 27. april kunne vi begynne en gradvis åpning av kurs aktiviteten vår. Nå er alle tilbake på jobb, og p ilene peker i riktig retning. Vi har tro på dette. Ellers hadde vi ikke gjort det, smiler Brevik. ResQ sitt aktivitetsnivå henger tett sammen med aktivitetsnivået på norsk sokkel. – Politikerne våre har diskutert petroleumsskatte regimet under koronakrisen. Vi er spente på investeringsnivået på sokkelen fremover, sier Jan Egil Brevik.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Bruker scenarioer til å stake ut kursen for
dekarbonisering av skipsfarten
Rapporten “Maritime Forecast 2050”, utarbeidet av DNV GL, hjelper rederne med å velge rett drivstoff og rett teknologi for neste generasjons skip. Med utgangspunkt i tre alternative retninger for dekarbonisering av skipsfarten, utforsker denne prognosen en rekke ulike energimikser og scenarioer for flåtesammensetning - basert på energipriser, vekst i etterspørsel og reguleringspolitikk.
Østensjø Rederi tester bruk av «Liquid Organic Hydrogen Carrier» (LOHC), som kan lagre hydrogen i flytende form i eksisterende drivstofftanker. Illustrasjon Østensjø Rederi
Det er flere drivere og aktører som promoterer dekarbonisering av skipsfarten. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har gjort utvikling og distribusjon av karbonnøytrale drivstoff til en sentral del av sin langsiktige strategi for å redusere klimagasser fra skipfart. Poseidon-prinsippene, som er et rammeverk de store shippingbankene stiller seg bak, integrerer klimahensyn i utlånsbeslutningene. Det europeiske parlamentet har på sin side vedtatt å inkludere skipsfarten i sitt kvotehandelsystem. Lasteeiere og befraktere har også begynt å a dressere klimagassutslipp når de velger fraktleverandører. Totaliteten av dette illustrerer presset for å redusere klimagass utslipp fra internasjonal skipsfart.
Risikohåndtering og støtte til beslutninger - Dekarbonisering av skipsfarten kommer til å kreve rask utvikling av teknologi og drivstoff, en storstilt pilot
eringsfase og gode sikkerhetsstandarder, sier Tore Longva, sjefskonsulent i DNV GL - Maritime og hovedforfatter av rapporten. I en tid med s tore endringer, må rederne håndtere mye usikkerhet både i forhold til teknologivalg, reguleringer og marked. Målet er å optimalisere verdien og inntjeningskapasiteten på skipene samtidig som klimagassutslippet reduseres til et akseptabelt nivå. - Ved bruk av en scenariobasert tilnærming er det mulig å få kontroll på disse risikoene og gjøre rederne istand til å ta rett beslutning for sin flåte, sier Longva. - For å modellere effekten på store flåter, har vi oppdatert vårt modelleringsverktøy «GHG Pathway Model», hvor vi kan vurdere alternative drivstoff, drivstoffsystemer og motorer for maritim dekarboni sering opp mot hverandre. Å velge feil drivstoffløsning og teknologi idag, vil føre til betydelige konkurranse messige ulemper senere, sier Longva.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
37
FIGURE 4.4 Decarbonization pathways: Timelines for implementing decarbonization measures and achieving targets.
Decarbonization by 2040 Newbuilds and retrofits: e-ammonia, blue ammonia, bio-methanol
100% reduction in absolute emissions
Drop-in: bio-MGO, e-MGO, bio-LNG and e-LNG
2020
«Maritime Forecast 2050»-rapporten tar i bruk ulike 30 scenarier for å modellere tre potensielle dekarboniseringsløp. De tre løpene er illustrert i grafikken som: «No a mbitions», «IMO ambitions» og «Decarbonization by 2040». I sistnevnte resulterer det økende presset på bransjen i at IMO justerer sin klimagass-strategi, slik at målet enten må nås raskere og/ eller at graden av dekarbonisering øker. «Bio-» indikerer et biodrivstoff, «e-» refererer til elektrobaserte drivstoff og "blue" betyr drivstoff laget av dampreformert naturgass og fangst av biproduktet karbondioksid (CO2). Drop-in drivstoff kan brukes i en motor eller brenselcelle uten behov for andre ettermonteringer som påvirker investeringskostnadene.
2040
2030 Very strict design and operational requirements, or High carbon pricing
IMO ambitions
2030
2040 Very strict design and operational requirements, or
Moderate carbon pricing
High carbon pricing
Absolute emissions could more than double, depending on seaborne transportation demand
2020
Rett valg av drivstoff for neste generasjons skip I de løpene der skipsfarten gjennomgår en dekarbonisering, vil sannsynligvis tre eller fire ulike karbonnøytrale drivstoff bli tatt i bruk på et betydelig antall skip innen 2050. Dette vil utgjøre 60-100 prosent av energiforbruket i skipsfarten ved midten av århundret.
«IMO-scenarioet» - Fossil LNG kommer til å utgjøre en viktig del av utslippsreduksjonen i det kommende tiåret, i p åvente av karbonnøytrale drivstoff. Etter hvert som regelverket strammes inn i 2030 eller 2040 (avhengig av karboniseringsløpet), vil vi se bio-MGO, e-MGO, bio-LNG og e-LNG brukt som drop-in drivstoff for eksisterende skip, og
38
2050
Strict newbuild and operational requirements, or
No ambitions
70% reduction of the carbon-intensity
Drop-in: bio-MGO, e-MGO, bio-LNG and e-LNG
VLSFO/MGO, HFO and LNG
2020
50% reduction in absolute emissions
Newbuilds and retrofits: e-ammonia, blue ammonia, bio-methanol
Fossil fuels dominate the fuel mix
2050 No further newbuild and operational requirements No carbon pricing
biometanol, blå ammoniakk og e-ammoniakk for nybygg og i noen grad retrofit, forteller Longva.
«Dekarbonisering innen 2040» I scenarioet med dekarbonisering innen 2040, vil skipsfarten gå direkte over til å benytte karbonnøytral metanol eller ammoniakk, med bio-MGO og e-MGO som drop-in drivstoff for eksisterende skip. Her forventes det altså ikke å se en overgang der LNG spiller en sentral rolle.
Ingen åpenbar løsning - men noen drivstoff utpeker seg - Det er vanskelig å definere noen klare vinnere blant de ulike dristoffalternativene innenfor samtlige scenarier
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
– alle har sine fordeler og ulemper, påpeker Longva. - Vi ser imidlertid at e-ammoniakk, blå ammoniakk og biometanol ofte kommer ut med høy markedsandel i vår modellering av dekarboniseringsscenarioene, og at disse er de mest lovende karbonnøytrale drivstoff ene i det lange løp.
Hydrogen – en viktig brikke Hydrogen er en viktig brikke i produksjonen av e lektroog blå drivstoff, men er ikke forventet å bli et viktig drivstoff i seg selv for større skip. D ette skyldes i hovedsak at hydrogen som drivstoff er sikkerhetsmessig utfordrende å håndtere og fordrer investering i dyre og og plasskrevende tanker om bord. - Men vi ser at det nå begynner å komme mindre skip som tar i bruk hydrogen, og dette er veldig spennende prosjekter, forteller Longva
Valg av motorer Det å velge motorer som er fleksible med hensyn til drivstoff, kan lette overgangen fra konvensjonelle oljebaserte drivstoff, via drivstoff med lavere karbon avtrykk til karbonnøytralt drivstoff. LNG-motorer som også kan gå på flytende drivstoff vil få stor betydning i det modellerte karboniseringsløpet basert på IMOs ambisjoner om reduksjon av drivhusgasser. - I vår case-studie av et nybygg Panamax bulkskip, vil installasjon av LNG-motor med to drivstoff og tilhørende systemer være det kommersielt mest robuste valget. LNG-motoren med to drivstoff vinner, fordi den kan gå på billigere LNG. Den har også 20-25 prosent mindre «tank til kjølvann»-CO2-utslipp , noe som er en betydelig fordel for å overholde stadig strengere regler. I tillegg er LNG-motorer og drivstoffsystemer fleksible når det gjelder fremtidige drivstoffalternativer, inkludert å sette av plass til drivstofftanker og potensielt gjenbruke dem, sier Tore Longva.
Robust og forutsigbar regulering avgjørende for dekarboniseringen I tillegg til energiprisene, vil reguleringspolitikk og incentivmekanismer være hoveddrivere for å få den maritime næringen til å benytte karbonnøytrale drivstoff og ulike drivstoffmikser fremover. - Studien bekrefter at det er behov for et tydelig, r obust regelverk for å sikre global tilgjengelighet av store mengder karbonnøytralt drivstoff og en trygg bruk av disse. Det er også viktig at regelverket ikke favoriserer noen drivstoff over andre, understreker Longva.
Tore Longva er sjefskonsulent i DNV GL - Maritime og hovedforfatter av Maritime Forecast 2050
erdikjeden innen skipsbygging og den landbaserte v drivstoff-forsyningskjeden. - I det inneværende tiåret må vi derfor sørge for å utvikle tilførselen av karbonnøytralt drivstoff i større havner, i tillegg til løsninger om bord og korrespon derende regelverk, forsetter Longva.
Innovasjon og pilotering Pilotprosjekter er viktig for å teste og modne nye teknologier og løsninger. - Vi ser flere slike spennende prosjekter på Vestlandet. Østensjø Rederi tester for eksempel bruk av «Liquid Organic Hydrogen Carrier» (LOHC), som kan lagre hydrogen i flytende form i eksisterende drivstofftanker. Et annet interessant prosjekt er samarbeidet mellom Eidesvik, Equinor, Wärtsilä, NCE Maritime CleanTech og Prototech, som har fått støtte fra EU til å bygge et offshoreskip med en brenselcelle som skal gå på ammoniakk. -Innovative prosjekter som dette, paralellt med utviklingen av gode sikkerhetsstandarder, vil bidra til å bane vei for dekarboniseringen framover, avslutter Longva.
Overgangen til karbonnøytrale drivstoff vil ha store strategiske og økonomiske implikasjoner både for
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
39
#WeSeaGreen with DNV GL
CHARTING SHIPPING’S PATH TO DECARBONIZATION
Picking the right fuel solution and technologies are critical decisions for shipowners to ensure that their ships are on an acceptable GHG emission trajectory. Our new Maritime Forecast to 2050 supports the industry to navigate the technological, regulatory and market uncertainties surrounding decarbonization. Download your copy at eto.dnvgl.com
Bygger kompetanse på havteknologi i Haugesund Tidligere Polytec har i ett år vært en del av forskningsinstituttet Norce. Forskningsdirektøren for kyst og hav sitter i Haugesund. Etter sammenslåingen av en rekke forskingsinstitutter i Norge, er Norce blitt ledende innenfor flere forskningsområder. Tidligere Polytec i Haugesund ble fusjonert inn i Norce med virkning fra 1. desember 2019. Torleif Lothe fikk tittelen Research Director, Coast and Ocean. – Norce er organisert etter fag. Med andre ord er ikke Haugesund en egen avdeling. Vi er 20 ansatte i Haugesund som rapporterer til ulike personer i Norce, hvor de nå måtte sitte i landet, sier Lothe. Han har store ambisjoner på vegne av eget fag område, men også på vegne av Haugesund. – Vi kommer nok til å bli flere ansatte i Haugesund. Selv blir jeg, veldig forenklet sagt, et koordinat for Norce sin satsing på havteknologi. Det handler blant annet om modellering av bølger, vind og strøm, men i neste omgang også om klima og miljø, forklarer Torleif Lothe.
– Vi kunne ikke tatt på oss store prosjekter uten dette. La meg ta et eksempel. Norce vant i 2019 en rammekontrakt med Vegvesenet om å u tvikle analyser med utgangspunkt i vind-, b ølge- og strømmålinger knyttet til Kyststamvegen. Det handler i hovedsak om å utvikle kunnskapsgrunnlaget som må være på plass for å lage de riktige broløsningene. Uten å ha blitt en del av et større faglig nettverk, ville ikke Polytec kommet på plass i et så stort prosjekt, sier Lothe. Han fremsnakker likevel ikke bare den maritime kompetansen i Norce, men også i lokalmiljøet rundt Norce i Haugesund. – Kystverket, ikke minst med sin avdeling i Haugesund for los og VTS, har hatt stor betydning for vår forskning på bølgehøyder, vind og strøm. Vi har Sjøfartsdirektoratet her og selvsagt også Høgskulen på Vestlandet. Det maritime kompetansemiljøet i vår region er ganske unikt, smiler Torleif Lothe.
Han mener det er en stor fordel for miljøet i Haugesund å ha blitt en del av Norce. Torleif Lothe utenfor kontorlokalene i Haugesund sentrum.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
41
Utsiktene for 2021 Ved inngangen til 2020 så det ut til at flere av markedene hvor bedrifter i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland er engasjert, var i bedring etter flere år med offshorekrise, men så kom koronakrisen i mars. I løpet av året har den særlig påvirket sysselsettingstallene i klyngen. Ved utløpet av året kan det se ut som flere vaksiner blir tilgjengelig i første halvår av 2021. Dette gir grunn til håp om lysere utsikter også for den maritime klyngen, men sjelden har fremtidsutsiktene vært så uforutsigbare som nå. I fjor skrev vi at havvind peker seg ut som et nytt satsingsområde for mange sentrale aktører i den maritime, regionale klyngen, og at det grønne skiftet også åpner muligheter for mange. Dette har forsterket seg gjennom 2020 til tross for at omsetningen inn mot havvind dette året ikke ble som forventet (se avsnittet «omsetning – samlet»). I juni 2020 åpnet olje- og energiminister Tina Bru Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvind. I en rapport utarbeidet av Menon Economics på b estilling fra Haugaland Vekst fremkommer det at Utsira Nord kan sysselsette 6.500 lokalt i utbyggingsfasen og 200 i driftsfasen.
OMSETNING OG INVESTERING
I fjor meldte 45,9 % av bedriftene at de trodde omsetningen neste år kom til å bli god. I 2020 m elder 27,6 % at omsetningen i 2021 kommer til å bli god, altså en betydelig lavere andel enn for ett år siden. Går vi tilbake til 2012, meldte hele 62 prosent at de trodde omsetningen neste år kom til å bli god. Den største andelen av bedriftene mener omsetningen vil bli middels. 61 % svarer dette. Mens ingen i fjor meldte om tro på en dårlig omsetning ett år frem i tid, melder 11,4 % dette i år.
42
Vi spurte hvordan bedriftene ville investere i 2021. 28,7 % vil investere mer enn i 2020, 52,9 % det samme og 18,4 % mindre. Andelen bedrifter som vil investere mer, går noe ned fra i fjor. Det samme gjør andelen bedrifter som vil investere det samme. Andelen som vil investere mindre, nær fordobles fra fjorårets 8,2 %. Konklusjonen på dette må bli at bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland går inn i 2021 med større uvisshet enn de gjorde på samme tid i fjor.
SYSSELSETTING
I fjor meldte bedriftene at man hadde planer om 468 nye årsverk. Kun 4 årsverk var forventet å bli borte, altså et nettotall på 464 nye arbeids plasser. Nå melder bedriftene at de ser for seg 208 nye årsverk i 2021 mot 57 forventede færre årsverk. Netto tilvekst av årsverk tegner således til å bli 151. Sett på bakgrunn av en faktisk sysselsettingssvikt på 4,75 % gjennom 2020, signaliserer ikke troen på 151 nye s tillinger i 2021 noen sterk optimisme, heller en avventende holdning.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Haugalandet og Sunnhordland
2021 rapport for den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og i Sunnhordland
43
Deltakende bedrifter En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.
44
A
• A. Olufsen Ship & Offshore • Accpron • Aasen Shipping • Aibel Haugesund • Aker Solutions Stord • Arriva Shipping
B
• Bluesystems • Brommeland Elektro • Brødrene Dahl • Bømlo Skipsservice
C
• COG Offshore • Com Con
D
• DeepOcean • DeepOcean Shipping • DeepWell • Deltapump • DNV GL Haugesund • DOF • DP Filterteknikk
E
• Eidesvik Havfiske • Eidesvik Offshore • Eurojuris Haugesund
F
• Fitjar Mekaniske Verksted • Future Solutions
G
• Grinde Maritime
H
• Hagland Shipping • Harald Halvorsen • Hatteland Technology • Helifuel • Hellesøy Verft • HK Shipping Group
I
• Imenco
J
• Jacobsen Marine Survey • Johs. Lothe
K
• Karmøy Naturstein Sjø • Karmsund Servicebase • Karmøy Skipsconsult Management • Karmøy Winch • Klovning Shipping • Knutsen OAS Shipping • KTM Shipping • Kystdesign
L
• Leirvik • Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • Los Elektro
M
• Marine Aluminium • Marlog • Marton Jakobsen Transport • Matre Maskin • Mercator Crewing • MMC First Process
N
• Napier • North Sea Container Line • Norwegian Offshore Rental
O
• Olaussen Metall • Oma Båtbyggeri
P
• Personalhuset Staffing Group
R
• R. G. Hagland • Reach Subsea • Remek • ResQ
S
• Salt Ship Design • Sandvold Velde Supply • Scale Aquaculture - region • Servogear • Simsea Real Operations • Smart Automation • Solstad Offshore • Solution Provider • SubseaPartner
T
• Techno Dive • Tronds Marine Service
U
• UniSea • Unitech Offshore • Uno Offshore • Uptime International
V
• Vassnes Power • Vico
W
• Westcon Olvondo • Westcon Power & Automation • Westcon Yards • Wärtsilä Norway
Y
• Ydra
Ø
• Østensjø Rederi
Å
• Åkrehamn Trålbøteri
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Vi gir
t f a r k ngsi r æ n l ti livet
SpareBank 1 SR-Bank gir deg alt på ett sted: En moderne bank med lokalkunnskap om maritime bransjer og næringsliv.
God tilgjengelighet og gode selvbetjenings løsninger.
Alt innen bank, forsikring og regnskap på ett sted.
Vi utdanner og forsker for Norges maritime framtid Skipsfarten er inne i en grønn revolusjon. Norge har behov for ny kompetanse og innovativ forskning som muliggjør en bærekraftig bruk av havressursene i framtiden og sikrer maritim verdiskapning for det norske samfunnet. HVL tilbyr praksisnære maritime studium på bachelor-, masterog ph.d.-nivå. Vi utdanner kandidater som kan seile morgendagens skip eller lede framtidens operasjoner i den landbaserte delen av den maritime næringen. Våre forskningsmiljø deltar aktivt i klynger og nettverk og har et tett samarbeid med maritim næring, universitet og forskningsinstitutt nasjonalt og internasjonalt. Ta kontakt! Sammen skal vi jobbe for at Norge går inn i framtida som en verdensledende havnasjon.
Les mer på hvl.no/maritime
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
45
ANNONSE
Globalt eller lokalt? Ja takk, begge deler. Du kjenner nærområdet ditt. Det gjør vi også. Deloitte skaper verdier i og for regionen samtidig som vi benytter oss av vår globale kompetanse. Vi leverer revisjon, advokattjenester, finansiell rådgivning, risikoanalyser og konsulenttjenester. Sammen med deg finner vi de beste løsningene.
www.deloitte.no
© Deloitte AS
INNOVATIVE LØSNINGER
westcon.no
Omega Design
for en bærekraftig fremtid
YARDS
46
I
POWER & AUTOMATION
I
OLVONDO
I
LØFTETEKNIKK
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
I
DESIGN POLEN
I
GEO
ANNONSE
Techno Dive is your partner for Safe and Efficient Subsea Work. We have global experience gathered throughout the years.
Our Services • Oil & Gas • Shipping • Aquaculture • Heavy Lifting Technology • Subsea Construction
techno-dive.no
Regionens mulighetsutvikler Les mer om hva vi jobber med på www.h-vekst.no
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
47
Første skipsskrog overlevert siden 1983 Ikke siden 1983 er det blitt bygget et skipsskrog i Haugesund før A. Olufsen Ship & Offshore den 30. juli 2020 overleverte «Hovedøya II» til Hellesøy Verft for utrustning. At det var i sin tid landets yngste skipsbyggmester som stod for sjøsettingen ved bedriftens kai på Killingøy, gjorde ikke begivenheten mindre. Arne Olufsen leverte sin første båt som skipsbyggmester ved Karmsund Verft i 1972. I 1977 begynte han for seg selv med skipsreparasjonsarbeid og annet, og nå teller bedriften hans på Killingøy rundt 40 ansatte. Den siste båten som ble bygget i Haugesund, var ved HMV. Verftet overleverte «Normand Prosper» til Solstad på vårparten i 1983.
Sluttkunde og mottaker av «Hovedøya II» er by miljøetaten i Oslo som skal bruke fartøyet i Oslo havnebasseng. Fem norske verft konkurrerte om anbudet. Hellesøy Verft i Løfallstrand gikk altså seirende ut. Blant konkurrentene var to norske verft, ett i Danmark og ett i Holland. Hellesøy har tegnet fartøyet og plasserte altså byggingen av skroget hos Olufsen.
F. v. Arne Olufsen, Ronny Lakselv (Hellesøy Verft), Torgeir Hustad (Bymiljøetaten i Oslo kommune) og Øystein Hellesøy (Hellesøy Verft).
48
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
«Hovedøya II» blir helelektrisk. Skroget veier 65 tonn, er 20 meter langt, 8,5 meter bredt og 3,5 meter dypt. Hellesøy Verft skal levere fartøyet til Oslo kommune i mars/april i år. – Vi har hatt ti til tolv mann i arbeid på skroget siden mars i år, fortalte Arne Olufsen i august. Alt arbeid ble gjort i bedriftens store hall på Killingøy. Et oppdrag som å bygge skroget til «Hovedøya II», utgjør et godt bidrag til aktiviteten hos A. Olufsen Ship & Offshore i et offshoremarked preget av oljeprisfall og korona. – Norge burde kunne konkurrere på skrogbygging også, smiler en fornøyd Arne Olufsen.
Arne Olufsen ved skroget av Hovedøya II.
ANNONSE
Kvalitetspumper og skreddersydde systemer Rådgivning
Service
Rask levering
Vi sørger for å gjøre jobben uten stopp eller forsinkelser. Besøk ydra.no
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
49
Håvard Framnes og Jan Fredrik Meling
Gikk «live» fra Haugesund om klimanøytral skipsfart Da Norges Rederiforbund i mai lanserte strategien sin for en klimanøytral skipsfart innen 2050, fortalte Eidesvik og Østensjø om sine satsinger. I studio i Oslo satt statsminister Erna Solberg og fulgte med. Ordet gikk fra Oslo landet rundt for at statsministeren skulle få høre om substansen i strategien hvor Rederiforbundet fremholder at norsk skipsfart skal ta lederansvar for å utvikle ny teknologi og bærekraftige løsninger for å drastisk redusere utslippene i årene fremover. Sendingen ble streamet og var tilgjengelig også for et bredt publikum. - Vi trenger ny teknologi og nye bærekraftige løsninger, og utviklingen må skje raskt, sier Norges Rederiforbund.
I KLIMASTRATEGIEN TIL FORBUNDET SETTES DISSE MÅLENE:
•
50
Norges Rederiforbunds medlemmer skal kutte klimautslippene med 50% per enhet innen 2030 i forhold til 2008.
• • •
Norges Rederiforbunds medlemmer skal kun bestille skip med nullutslippsteknologi fra 2030. Norges Rederiforbunds medlemmer skal ha en klimanøytral flåte fra 2050. Norges Rederiforbund skal arbeide for et internasjonalt forbud mot drivstoff som ikke er klima nøytralt fra 2050.
På vegne av Eidesvik Offshore fortalte adm. dir. Jan Fredrik Meling om Viking Energy som skal bygges om og blir verdens første offshoreskip som tar i bruk utslippsfri teknologi. Investeringsdirektør Håvard Framnes i Ø stensjø ederi fortalte om skipene rederiet bygger for R havvindmarkedet og at disse blir forberedt for i nstallasjon av nullutslippsteknologi basert på hydrogen.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Ny rektor på HVL vil ha fem sterke campus Gunnar Yttri er blitt tilsatt som rektor ved Høgskulen på Vestlandet med tiltredelse 1. januar 2021. – Jeg vil være en synlig rektor og arbeide for å styrke alle studiestedene, sier han.
Nordic Sira er ett av fire kjemikalietankskip i Brødr. Klovings flåte. Her under prøveturen, den gangen med navnet Clipper Sira.
Klovning-tankere inn i storpool Brødrene Klovning Shippings fire kjemikalietankere går inn i poolen som i november ble etablert av Stolt-Tankers og Essberger Tankers gjennom joint venture selskapet E&S Tankers. Rederiene John T. Essberger og Stolt-Nielsen m eldte samarbeidet seg imellom i en pressemelding den 9. november. I denne heter det at E&S Tankers vil kunne tilby kundene 48 kjemikalietankere i størrelser fra 2.800 dødvekttonn til 11.300 dødvekttonn. Disse skal opereres i Europa, særlig i Middelhavet, Nordvest-Europa og Østersjøen. Oppstart av poolen var den 1. januar 2021. Brødrene Klovning Shipping har fire kjemikalskip med tanker av rustfritt står. Dette er Nordic Saga, Nordic Sira, Nordic Sola og Nordic Sund. Skipene er bygget i perioden fra 2006 til 2008, måler 4.000 dødvekttonn hver, og er flagget i NIS. Skipene opereres k ommersielt av Essberger. Allerede fra den 1. januar 2021 går to av dem inn i den nye poolen, mens de to øvrige seiler på TC-er og først går inn i poolen når disse opphører. Brødrene K lovning Shipping vil som tidligere ha den maritime og tekniske driften av skipene.
Yttri kommer fra stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap ved HVL, har vært tilsatt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane fra 2004 og er dr. philos. i historie fra Universitetet i Oslo. På nyåret avløste han Berit Rokne som rektor. Høgskulen på Vestlandet har campus i Haugesund, på Stord, i Bergen, Sogndal og Førde. – Høgskolen favner om et stort geografisk område på Vestlandet. På Haugalandet og i Sunnhordland er vi opptatt av sterke studiesteder i Haugesund og på Stord. Hva tenker du omkring at HVL har fem campus som alle må få utvikle seg? – Jeg er blitt rektor for å bygge fem sterke campus som skal utvikles ut ifra sine kjennetegn og i nært samarbeid med miljøene som omgir campusene, svarer Gunnar Yttri. Han understreker at han ser de fem campusene som en stor styrke. – De gir oss en unik mulighet for god samhandling, sier han. I Haugesund har den maritime næringen i årtier hegnet om den maritime utdanningen i byen. – Ja, høgskolen har en lang tradisjon i Haugesund for å utvikle kunnskap sammen med den maritime næringen. Det vil vi fortsette med, sier Gunnar Yttri. Gunnar Ytri. Foto HVL - Tove Takvam Uglum
- Vi mener etableringen E&S Tankers styrker markeds posisjonen for skipene i poolen og slik inntjeningen for våre fire kjemikalietankere, sier Arne W. Aanensen som representerer eierne av Brødrene Klovning Shipping og rederiets tankflåte.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
51
Roald Larsen leder Mercator Crewing. Foto Haakon Nordvik.
Møkster kjøpte seg inn i Mercator Crewing Østensjø gruppen solgte 20 prosent av Mercator Crewing til Møkster Investering høsten 2020. - Vi er glade for å kunne delta i videreutvikling av selskapet, sier Anne Jorunn Møkster. Mercator Crewing tilbyr marine besetnings- og skipsadministrasjonstjenester til den maritime industrien. Selskapet, som har over 350 sjøfolk, har hovedkontor i Haugesund med avdelingskontorer i Polen, Litauen og på Filippinene. - Møkster har vært en god kunde hos Mercator Crewing i mange år, så jeg er trygg på at dette partnerskapet vil være en god match, sier Roald Larsen, daglig leder i Mercator Crewing. Han understreker at eierskap fra et solid og kompetent selskap som Møkster kan skape positive synergier. - Vår felles innsats vil bidra til ytterligere vekst i en veldig spennende bransje, samt sikre arbeids plasser for ansatte på sjøen og på land, sier Larsen. Mercator Crewing har en ambisjon om å utvide til nye markeder over hele verden.
lange historie og kompetanse vil styrke Mercator Crewing som en solid leverandør av bemanningstjenester til den globale skipsindustrien. Vi ser frem til det jeg er sikker på at vil bli et vellykket partnerskap, sier Håvard Framnes, investeringsdirektør i Østensjø gruppen og styreleder i Mercator Crewing. Etter salget eier Østensjø gruppen 50 prosent av Mercator Crewing. Ledende ansatte i Østensjø gruppen eier 30 prosent. - Mercator Crewing har levert kvalifisert mannskap og pålitelige tjenester siden 2010, og vi er glade for å delta i videreutvikling av selskapet. Mercator Crewing har vært en nøkkelleverandør av høyt kvalifiserte besetningsmedlemmer til Møkster- flåtens NIS-skip, og vi er sikre på at begge selskapene vil ha nytte av samarbeidet også i fremtiden. Kompetent mannskap er en nødvendighet for å levere våre maritime tjenester til våre kunder, sier Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping.
- Vi var glade for å få Møkster inn som partner i Mercator Crewing for noen måneder siden. Møksters
52
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
Avlyste undervannskonferanse i august Subsea Operations Conference har blitt arrangert under Sildajazzen helt siden 2001, men i år ble konferansen utsatt. – Vi så dessverre ikke at det var mulig for oss å få til konferansen vi hadde planlagt tidlig i august i fjor. Det skyldtes selvsagt korona og at medlemmene av programkomiteen, foredragsholderne og alle i bransjen hadde oppmerksomheten sin først og fremst på å komme gjennom krisen, men da vi måtte ta beslutningen, skyldtes det selvsagt også usikkerhet omkring hvor mange som skulle kunne samle seg når vi kom til august. Subsea Operations Conference har normalt over 100 deltakere, sier Sveinung Soma som leder programkomiteen. Han er til daglig PRS JV Site Manager for Technip-DeepOcean. Soma understreker imidlertid at Subsea Operations Conference kommer sterkt tilbake. – Vi mener konferansen har vært viktig for undervannsmiljøet og gir ikke opp, smiler han.
Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland gjennom året 2020 Det skjer årlig utskiftninger i Maritimt Forum sitt styre. I konstituerende styremøte i februar 2020 ble Runar Skarstein gjenvalgt som styreleder med Synnøve Seglem som nestleder. Runar Skarstein og Synnøve Seglem ble henholdsvis styreleder og nestleder i 2018. Ny i styret fra februar 2020 har vært Ruth Ø. Eriksen. Ruth Ø. Eriksen representerer Sveio kommune og medlemskommunene til Maritimt Forum i Sunnhordland.
STYRET I 2020 HAR VÆRT SAMMENSATT SLIK:
• • • • • • • • •
Runar Skarstein - leder (Sparebank 1 SR-Bank) Synnøve Seglem - nestleder (Knutsen OAS Shipping) Arne W. Aanensen (Hagland Gruppen) Jan Inge Thoresen (LO / Sjømannsforbundet) Mariann Salvesen (Aibel) Tore Gautesen (Karmsund Havn) Arne-Christian Mohn (Haugesund kommune) Ruth Ø. Eriksen (Sveio kommune) Arne Mæland (LOS Gruppen) Runar Skarstein og Synnøve Seglem er henholdsvis leder og nestleder i styret for Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
53
VINDAFJORD
KARMØY STORD
HAUGESUND
FITJAR
BØMLO AUSTEVOLL
Rederi og verft i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)
SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte
47,94 mrd 22,11 mrd 16.279
REDERIER Omsetning 24,5 mrd Sysselsatte 8.730 OFFSHOREVERFT Omsetning 10,65 mrd Sysselsatte 3.545 SKIPSVERFT Omsetning 2,67 mrd Sysselsatte 886
FITJAR KOMMUNE • Fitjar Mekaniske Verksted
VINDAFJORD KOMMUNE • Westcon Yard • Arriva Shipping HAUGESUND KOMMUNE • COG Offshore • Brødr. Klovning Shipping • Østensjø Rederi • Knutsen OAS Shipping • Aibel • Hagland Shipping • DeepOcean Shipping • North Sea Container Line • TH Stava KARMØY KOMMUNE • KTM Shipping • HK Shipping Group • Solstad Offshore
BØMLO KOMMUNE • Bømlo Skipsservice • Aasen Shipping • Eidesvik Offshore • Napier AUSTEVOLL KOMMUNE • Dof Management STORD KOMMUNE • Oma Baatbyggeri
54
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
KVINNHERAD
TYSVÆR
KARMØY STORD
HAUGESUND
BØMLO
Tjenesteytende i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)
SAMLET Omsetning 47,94 mrd Eksport 22,11 mrd Sysselsatte 16.279 TJENESTEYTERE Omsetning 4,22 mrd Sysselsatte 1.378
KVINNHERAD KOMMUNE • Seaway Innovation BØMLO KOMMUNE • Aasen Chartering • GAC Norway STORD KOMMUNE • DnB • Salt Ship Design • Solution Provider • Marlink • BDO HAUGESUND KOMMUNE • Harald Halvorsen • Advokat Sigvald Mortveit • Johs. Lothe • Kraft & Lothe Shipping • Handelsbanken • KPMG
• Ernst & Young • R.G. Hagland • Danske Bank • Sparebank 1 SR Bank • DeepOcean • PricewaterHouseCoopers • ResQ • Nordea Bank • Deloitte • DnB • International SOS • Vestkai • Uno Offshore • HRC Personalhuset Maritime • Sea-Cargo Haugesund • DNV GL • SubseaPartner • BRI Norhull • Atea • ComCon • Haugesund Sparebank • Reach Subsea • Simsea Real Operations • Norce • Mercator Crewing • Netnordic • Eurojuris Haugesund • Karmøy Naturstein Sjø • EMP Secure • Grinde Maritime • Viewpoint
TYSVÆR KOMMUNE • Haugaland Næringspark KARMØY KOMMUNE • NORVA24 Birkeland • G Travel • Karmøy Skipconsult • UniSea • Karmøy Skipsconsult Management • Skudenes & Aakra Sparebank • Jakobsen Transport
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
55
KVINNHERAD
TYSVÆR
KARMØY SVEIO
STORD
HAUGESUND
BØMLO
Leverandører i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)
SAMLET Omsetning 47,94 mrd Eksport 22,11 mrd Sysselsatte 16.279 UTSTYRSLEVERANDØRER Omsetning 5,89 mrd Sysselsatte 1.740
KVINNHERAD KOMMUNE • Tronds Marine Service BØMLO KOMMUNE • Matre Maskin • Servogear • Wärtsilä Norge • LOS Gruppen • Eidesvik Havfiske STORD KOMMUNE • The Switch • Bifrost Tug SVEIO KOMMUNE • Helifuel
56
HAUGESUND KOMMUNE • Jatec • Olaussen Metall • Kystdesign • Alf Lea & Co. Brannvern • Brommeland Elektronikk • Tess Haugesund • Sandvold Velde • Tools • Karmsund Servicebase • A. Olufsen Ship & Offshore • Techno-Dive • Saga Subsea • Level Group • Norwegian Offshore Rental • Norsta Ship Supply • Westcon Olvondo • Unitech • KIS Maritime TYSVÆR KOMMUNE • DP Filterteknikk • ScaleAqua • GMC • Imenco • Hatteland Technology KARMØY KOMMUNE • Storesund Marine • Marine Aluminum • ReMek • Karmøy Winch
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
• Åkrehamn Trålbøter • Viking Life-saving Equipment • Lorentz Storesund & Sønner • Westcon Power & Automation • Vico & Co. • Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel • MarLog • Brødrene Dahl • Ydra • Plastron • Gasnor • Haakonsen Marine • Uptime International
VINDAFJORD BOKN
KARMØY SVEIO
STORD
HAUGESUND
BØMLO UTSIRA
Utdannings- og offentlige institusjoner i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)
SAMLET Omsetning 47,94 mrd Eksport 22,11 mrd Sysselsatte 16.279 BØMLO KOMMUNE • Bømlo kommune • Rubbestadneset Videregående Skole STORD KOMMUNE • Høgskulen på Vestlandet SVEIO KOMMUNE • Sveio kommune
HAUGESUND KOMMUNE • Maritimt Opplæringskontor • Karmsund Videregående Skole • Haugaland Videregående Skole • Haugesundskonferansen • LO i Haugesund og omegn • Haugesund kommune • Karmsund Havn • NAV Haugesund • Kystverket Vest • Høgskulen på Vestlandet • Fagskolen Rogaland ANDRE • Rogaland Fylkeskommune
TYSVÆR KOMMUNE • Tysvær kommune KARMØY KOMMUNE • Karmøy kommune • Åkrahamn Videregående Skole BOKN KOMMUNE • Bokn kommune UTSIRA KOMMUNE • Utsira kommune
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
57
En møteplass for den petromaritime klyngen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Med maritim næring tenkes alt som har med havet å gjøre. Vi arbeider aktivt for å synliggjøre og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt. Konferansene, medlemsmøtene og nettmøtene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre og kan utvikle seg faglig.
58
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen.
Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter. Vi ønsker alle innspill velkommen til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt. Det kan være innspill til innhold i konferanser, medlemsmøter, nettmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt.
Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, havbruksaktører, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Haugalandet og Sunnhordland. Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.
Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om
2021 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland
59
CARBON14
maritimt-forum.no