Maritim Rapport 2023

Innhold

FORUTSETNINGER:

Innsamling og bearbeiding av materiell SIDE 5

STATISTIKK:

Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland FRA SIDE 6 OG UTOVER

LOKAL VERDISKAPING: Den magiske havvinden over Utsira SIDE 8

ARVE KLEPPE: Aker Solutions Stord for full musikk SIDE 10

INTERNATIONAL SOS NORGE: Lokal bedriftshelsetjeneste med internasjonalt nedslag SIDE 11

KNUTSEN O.A.S. SHIPPING: Effektivitet som varemerke SIDE 12

SANDVOLD & VELDE SUPPLY: Skafferiet på Solvang SIDE 14

KNUTSEN NYK CARBON CARRIERS: Markedet for CO2-transport vil se sterk vekst SIDE 17

LANGEVÅG PÅ BØMLO: Det investeres for millioner i samhandlingens ånd SIDE 18

PÅ TOKT MED STATSRAAD LEHMKUHL: En sjøens fortelling om kameratskap og utenforskap SIDE 20

KNUTSEN NYK OFFSHORE TANKER: Frida Knutsen er ikke som alle andre SIDE 24

KOMMENTAR: Karmsund Havn skaper verdier - selvsagt! SIDE 26

HAUGESUND REDERIFORENING: Nytt styre for livskraftig rederiforening SIDE 29

EDDA WIND: Edda Breeze på Vippetangen SIDE 30

HAGLAND-GRUPPEN: Haugesunds eldste megler- og rederiforetak er eldre enn du tror SIDE 32

JAN EMBLEMSVÅG: Kjernekraft i maritim næring SIDE 40

HAUGESUNDKONFERANSEN: Å gi inspirasjon blir ledestjerne for Haugesundkonferansen 2023 SIDE 41

MARITIM BETRAKTNING: Poseidon kommer med havets rikdommer SIDE 42

ØSTENSJØ, SOLSTAD OFFSHORE

OG DEEPOCEAN: Satser på fjernstyrte operasjoner SIDE 44

SYNNØVE SEGLEM: Foregangskvinne i skipsfarten SIDE 46

KOMMENTAR: Lokalt eierskap leverer livskraftige lokalsamfunn SIDE 48

AASEN SHIPPING: Første skipsdåp i fraktefartøyenes hovedstad SIDE 49

KNUT CHR. HOVLAND: Uptime gjør klar for flytende havvind SIDE 50

HVA MED FREMTIDEN: Utsiktene for 2023 SIDE 52

NORWEGIAN OFFSHORE RENTAL: Alle piler peker oppover SIDE 54

DELTAKENDE BEDRIFTER: Deltakende bedrifter i kartleggingen SIDE 56

MADS BÅRDSEN: Ydra ser økende muligheter skipsfarten SIDE 60

BREEZE SHIP DESIGN:

Fra null til tretti på to år SIDE 62

CAMILLA REMØY GUDMUNDSON:

Fra Forsvaret til Karmsund Havn SIDE 64

TORA MARGRETHE EIDE: Fra Brussel til Haugesund som mulighetsutvikler SIDE 65

HK SHIPPING GROUP: Hovedgaten i Kopervik er mer enn en gågate SIDE 66

HATTELAND TECHNOLOGY: Stor etterspørsel etter maritimt IT-utstyr fra Haugalandet SIDE 67

GMC: Styrker satsningen på Gismarvik Base SIDE 68

MEDLEMSOVERSIKT: Medlemmer i Maritimt Forum SIDE 66 - 69

En stor takk til alle bidragsytere

Om undersøkelsen

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

Spørreskjema ble i 2023 sendt ut til 140 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Noen havbruksrelaterte virksomheter er også med i undesøkelsen, men ikke rene fiskebåtrederier, fiskeforedling eller olje- og gasselskaper. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, havbruksrelaterte virksomheter, offshoreverft og leverandører.

Rapporten er i all hovedsak skrevet av: Sverre Meling jr., daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 20. oktober til 20. november 2022.

Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Svarprosent: Av 140 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 88. Dette gir en svarprosent på 62,9 %.

Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor noen av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen.

5. Målsettingen med undersøkelsen er å synliggjøre best mulig hvilken aktivitet som faktisk skjer og/ eller har sitt utgangspunkt på Haugalandet og i Sunnhordland.

Sverre Meling jr.

Omsetning – samlet

den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2022 var kr. 57,53 milliarder. Dette er en økning fra 2021 på kr. 7,17 milliarder. I nominelle kroner har vi aldri tidligere målt en så stor omsetning.

Bedriftene som omsatte for kr. 57,53 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 3,01 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 60,54 milliarder.

Bedriftene beregnet i fjor at 8,5 % av omsetningen i 2022 ville være rettet mot offshore vind. Andelen endte på 9,3 prosent. For 2023 anslår bedriftene at andelen av omsetningen rettet mot offshore vind blir 10,6 prosent. Havvindmarkedet er i vekst, og økningen i omsetningen i dette markedet må forstås på denne bakgrunn.

Veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999 selv om inflasjonsjusterte tall (se neste side) moderer inntrykket av vekst noe. Omsetningstallene forteller uansett om en region hvor den

maritime næringen er toneangivende. Analyseselskapet Menon anslo i 2019 at mer enn 40 prosent av verdiskapingen i regionen skapes i havnæringene.

Eksport

I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2022 utgjør andelen kr. 26,91 milliarder (44,45 %).

Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier med 71,17 prosent av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Omsetning – inflasjonsjustert

Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i 2019 (de to siste årene ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut:

oppstillingen forteller at toppåret var 2014, altså året før offshorekrisen meldte sin ankomst. Nedgangen i omsetning siden den gangen er på 6,7 prosent.

fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:

Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både på Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Den magiske havvinden over Utsira

Et forslitt uttrykk. En klisje fra et hopetall av turistbrosjyrer. At dette stedet og hint er magisk. Men nettopp derfor. Magiske Utsira. Eller den magiske havvinden over Utsira. Fordi det står seg.

Det står seg på så mange måter. Det står seg ikke minst i havvinden. Fordi Utsira ligger tett på Utsira Nord. Rett vest i havet for fyrtårnet fra 1843. Der står Grete Rydningen Møgster og speider etter muligheter. Hun er næringssjef i Utsira kommune.

- Like der ute skal det installeres 140 flytende vindmøller over 1.010 kvadratkilometer sjøareal. Det er så stort at jeg tror vi har vanskelig for å fatte det. Helt magisk, sier hun.

EN TRYGG HAVN PÅ UTSIRA

Jo, det står seg. Om ikke akkurat på samme sted, så et annet sted på øya i havgapet, ligger los-hytta. Her har de også sittet og speidet. Speidet etter skip som trengte los. Der skimtet losen med ett noe gjennom havtåken. Et seil, en rigg. Da gjaldt det å kaste seg rundt. Komme seg ut til skipet for å få oppdrag. Det krevdes godt sjømannskap. Nå er Utsira der på ny. Øysamfunnet vil kaste seg rundt. Og det trengs godt sjømannskap. Ikke alle kjenner utfordringene med å finne en trygg havn på Utsira. Ikke byråkratene i Olje- og energidepartementet som arbeider med konsesjonsvilkårene for Utsira Nord. Ikke representantene for konsortiene som vil søke om konsesjon til å bygge ut. De er avhengig av folk på øya.

- Slik skal det være. Vi vil ha noe igjen for havvinden og alle andre av havets ressurser som omgir oss.

Her er dyktige sjøfolk og fiskere. Vi er 200 innbyggere her nå. Det har vært langt flere, men målet fremover er at vi skal bli 250 gjennom etableringer knyttet til utvikling og drift av Utsira Nord, eller at det skal skapes 30 til 50 varige arbeidsplasser, sier Møgster.

Hun tenker på baser for utvikling, drift og vedlikehold. Hun tenker på en transformatorstasjon, og hun tenker på et følgeforskningssenter.

- Et havvindfelt som Utsira Nord får konsekvenser. For fiskeriene, fuglebestanden og miljøet for øvrig. Og for et lite lokalsamfunn som vårt. Vi skal hente kunnskap fra Utsira Nord som skal komme til nytte ved utviklingen og driften av andre, kommende havvindfelt i Norge.

I Nordrevågen legges det til rette for baseaktiviteter knyttet til Utsira Nord.

den maritime næringen på Haugalandet

MAGISKE UTSIRA

Havvinden kan bli magisk, men Utsira er magisk. En hvitmalt kirke fra 1785 ligger midtveis mellom Nordrevågen og Sørevågen. Slik at kirkegjengerne fra de to bygdesamfunnene nord og sør på øya skulle ha like langt å gå søndags formiddag. Like bortenfor ligger bedehuset. Med et tre inntil kortveggen mot sør hvis bladverk nøyaktig følger mønet, greiner som aldri blir høyere, fordi nordavinden kan være røff på Utsira. Da må man søke beskyttelse.

- Jeg er opptatt av beredskapsplanene knyttet til Utsira Nord. Vi har sykestue og gode havner her hos oss. Vi har i grunnen alt å tilby, sier Grete Møgster. Da tenker hun også på flere overnattingssteder og ikke mindre enn tre utesteder med skjenkebevilling. Men viktigst er at folk på Utsira ønsker etableringer knyttet til havvind, og at de tar godt imot nykommere.

- Jeg er selv nykommer. Begynte i jobben som næringssjef i februar i fjor. Jeg føler folk her er imøtekomne og hjelpsomme. Har jeg noe i hendene på vei ut av fergen, spør gjerne noen om å hjelpe med å bære. Det er noe med luften her på Utsira, og med lyset. Det gir klarhet.

DU SNAKKER! HVEM LYTTER?

For Utsira betyr havvindsatsingen mer enn næringsutvikling.

- Det handler like mye om samfunnsutvikling. Utsira er et lite lokalsamfunn med unike kvaliteter. Historien og kulturen er rik. Dette må vi bevare når historien nå skal rulle videre. Vi vil ha en næringsutvikling i harmoni med hvordan Utsira har utviklet seg gjennom århundrer, men med en god del nytt som tar oss videre, sier Møgster.

Ved siden av fyrtårnet ligger en gammel kystmeldestasjon. Her satt folk tilknyttet Forsvaret og meldte

inn opplysninger om passerende trafikk, kanskje helst øst-europeisk, kanskje helst marinefartøy? Hva vet vel vi? Meldestasjonen ble bygget på slutten av 50-tallet, kun en liten hytte, midt under den kalde krigen, og fraflyttet i 1987. Plutselig. Der inne ligger de siste notatbøkene oppslått for hvem som helst å se hvilken etterretning som her ble bedrevet. Etterlatt, som om hytten måtte evakueres brått. På telefonen står en advarsel å lese.

«Du snakker! Hvem lytter?» Som var det i vår egen tid med overvåkningskameraer og desslike. Men Grete Rydningen Møgster er ikke særlig bekymret for at noen skal lytte når hun snakker.

- Vi ønsker å få til noe på Utsira til vårt eget beste, men like mye til hele regionens beste. Vi kommer ingen vei om vi ikke samarbeider. Her er mer enn nok til alle. Til de ulike kommunale interessene i havvindsatsingen, og til de ulike maritime aktørene i den maritime klyngen. Vi vil bygge gode verdikjeder. Det blir magisk, avslutter hun.

Grete Rydningen Møgster ved fyrlykten i fyrtårnet på Utsira. I bakgrunnen ses Utsira Nord.

Aker Solutions Stord for full musikk

Verftsdirektør Arve Kleppe spilte i korpsmusikken da supertankerne ble døpt hos Aker Stord tidlig på 70-tallet. Nå spiller han i et «låveband». På jobb går det også for full musikk.

For faktum er at verftet på Kjøtteinen har ansatt 50 nye medarbeidere i 2022 og planlegger ansettelsen av 150 flere i tiden fremover.

- Mye av musikkgleden har jeg med meg derifra, mimrer Arve Kleppe.

Men han har i grunnen lite tid til å mimre lenge. Vi sitter på kontoret hans i femte etasje på Bleikjehaugen. Da har vi måtte vente litt fordi det kom et hastemøte. Slikt skjer nok relativt ofte. Nå har imidlertid verftsdirektøren god tid.

- Helt til jeg skal hjem til kona klokka fem, smiler han.

Likevel venter en ny avtale i gangen utenfor når vi forlater kontoret klokka to. Den kom nok uventet den også, som så mye annet i løpet av en travel arbeidsdag, men vi er ikke kommet til slutten av vårt eget møte ennå.

- Du sier dere har behov for 150 nye medarbeidere. Det blir vel krevende?

- Vi har mye arbeid nå og god ordrebok. Vi trenger 50 nye fagarbeidere og 100 funksjonærer, ikke minst innenfor engineering, sier Arve Kleppe.

Dagens tall på fast ansatte ligger rundt 1700, men selv om også Arve Kleppe er ny som verftsdirektør fra den 1. juni i år, er ikke han blant dem som begynte i Aker Solutions Stord i 2022.

- Jeg begynte karrieren min i bank, men så kom bankkrisen rundt 1990, og i 1991 var det slutt for min del. Jeg fikk jobb hos Aker Stord som ansvarlig for forsikringer og huslån til ansatte dette året. Siden har jeg vært i systemet, smiler verftsdirektøren.

Han er Stordabu så god som noen, men ble født i Bergen hvor faren var ved BMV i Laksevåg. Som verftet på Stord, var også verftet i Puddefjorden en del av Aker, og slik havnet Kleppe-familien med utsyn til Sunnhordlandsbassenget. Her ble han med årene en del av Ten Sing miljøet.

- Det kan du godt si, og enklere blir det ikke ettersom vi ikke har lyst å tappe andre bedrifter her på Stord for gode folk. Vi ønsker å tiltrekke oss nye medarbeidere utenfra. Det betyr at vi må fremstå som en attraktiv arbeidsplass, men like mye må lokalsamfunnet fremstå som attraktivt. Da handler det om alt i fra gode kommunikasjoner på veg, sjø og i luften, til gode tomter, jobb for to i familien, barnehageplasser samt skole- og kulturtilbud. Vi samarbeider med Stord kommune om dette. Og la meg understreke særskilt; flyplassene på både Sørstokken og Karmøy er viktige for oss. Vi støtter disse så godt vi kan med våre reisende.

Aker Solutions Stord kom seg gjennom pandemien uten at det gikk utover produksjonen.

– Det er vi veldig stolte av, sier Arve Kleppe.

Produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet er den store jobben i 2022, men verftet er også i arbeid med blant annet prosesseringsanlegget til karbonfangst i Northern Light prosjektet og gjenvinningsarbeider.

Arve Kleppe. Foto Aker Solutions

den maritime næringen på

Dette siste skjer på industriområdet Eldøyane. Dessuten har man avsluttet arbeidet med understellene til vindturbinene på Hywind Tampen.

- Har dere forventninger til Utsira Nord?

- Vi er med hvor det skjer. Avhengig av hvordan konseptet blir for utbyggingen av Utsira Nord, vil vi se på hvordan vi kan passe inn og hvilke grep vi eventuelt må gjøre. Til Hywind Tampen leide vi oss inn på Dommersnes i Vindafjord kommune. Hva som kan bli aktuelt vedrørende Utsira Nord, er for tidlig å si, svarer Arve Kleppe.

Det nærmer seg jul. Kriteriene for konsesjonstildelingen på Utsira Nord kan komme på høring om kort tid, men det er godt mulig verftsdirektøren hos Aker Solutions Stord får annet å tenke på før den tid.

– Jeg har spilt til dans på direktørens kundejulebord tolv ganger. Denne julen er ikke det aktuelt. Nå må jeg selv være vert.

– Og hva tenker du om det. Blir det enklere eller vanskeligere?

– Vi får se, ler Arve Kleppe.

Lokal bedriftshelsetjeneste med internasjonalt nedslag

International SOS Norge står fjellstøtt på Vestlandet med bedriftshelsetjeneste til lokale bedrifter, men har noe kun få av konkurrentene kan stille med. Oppfølging internasjonalt.

For en maritim klynge på Haugalandet og i Sunnhordland som ifølge Maritim Rapport 2023 hadde 26,91 milliarder i eksport i 2022, eller 44,45 prosent av den samlede omsetningen, er nok nettopp det internasjonale nedslaget verdt å merke seg.

– Vi har en tung portefølje av tilbud innen bedriftshelsetjeneste inn mot olje- og gassnæringen, men vi ønsker økt tilstedeværelse på Haugalandet og i Sunnhordland inn mot andre bransjer som for eksempel bygg og anlegg, fornybart og maritimt, sier forretningsutvikler Truls Sem Langfeldt-Omre.

Han har selv kontor i Stavanger med 17 medarbeidere rundt seg der, men tilsvarende antall i International SOS Norge jobber i henholdsvis Haugesund og Bergen. Medisinsk direktør for Norge og Danmark, Jarand Hindenes, er en av dem som er tilknyttet haugesundkontoret på Raglamyr.

- International SOS tilbyr risikohåndtering innenfor helse, miljø og sikkerhet i hele verden. Selskapet vårt har om lag 11.000 ansatte i de fleste land på kloden. Det betyr at vi kan følge opp HMS-utfordringer hos en lokal kunde på Haugalandet med ansatte utenlands, på en enkel måte. Vi kan være bindeleddet mellom bedriften og det medisinske tilbudet vi har i for eksempel Rio de Janeiro eller Singapore, sier Hindenes.

Pandemien gav International SOS Norge mye å gjøre.

– Vi utviklet et godt håndteringssystem for smittevern og vaksinering, sier Truls Sem Langfeldt-Omre.

– Det kan være greit å ha med seg videre. Jeg tenker det må være viktig for store bedrifter å planlegge for en god pandemihåndtering. Covid19 er nok dessverre ikke siste gangen vi opplever noe slikt, sier Jarand Hindenes.

Truls Sem Langfeldt-Omre og Jarand Hindenes

Effektivitet som varemerke

Når Knutsen O.A.S. Shippings store byggeprogram ruller av gårde hos Hyundai Samho i Mokpo på sørvestkysten av Korea, står bærekraft og sikker leveranse i høysetet.

Det samme for skipene som bygges ved Hyundais verft i Ulsan.

CHAEBOLENE

Den moderne verftsindustrien i Sør-Korea ble bygget opp fra siste halvdel av forrige århundre basert ikke minst på effektivitet med leveranser til avtalt tidspunkt, om ikke før. Hyundai er ett av de såkalte chaebolene i Korea. Familiekontrollerte industrikonglomerater med tette bånd til myndighetene.

Da den koreanske veksten skjøt fart i 1970-årene, var det blant annet fordi statskontrollerte banker styrte kapitalen mot chaebolene samtidig som de ble tilgodesett med store, offentlige oppdrag innen infrastruktur og annet. På sin side måtte chaebolene vise at de dugde. Være effektive. Grunnleggeren av Hyundai, Chung Ju-yung, en fattig bondesønn fra den nordlige delen av Korea, var blant vinnerne.

EFFEKTIV PRODUKSJONSLINJE

Verftet i Mokpo ble imidlertid grunnlagt av en annen. Det skjedde i 1992 under navnet Halla Heavy Industries. Da «Asia-krisen» kom på slutten av 90-tallet, fikk Hallas problemer og ble i 2002 overtatt av Hyundai. Ulikt Hyundai-verftet i Ulsan med en historie tilbake til 1972, ble imidlertid dagens produksjonslinje i Mokpo i store trekk utlagt for tretti år siden slik den i dag fremstår. Den går fra stållageret til slippen for sjøsetting med i alle fall seks stasjoner underveis.

Her bygges skip på samlebånd. Alle operasjoner er del av et urverk som til riktig tidspunkt, uten rusk i maskineriet, fører byggeprosessen over ulike poster til ferdigstillelse. Fordi verftet i Ulsan er noe eldre, har man måtte tilpasse produksjonslinjen mer underveis.

BÆREKRAFT

På hall P1, halldør P1A, står Hyundai Samho i Mopko sin visjon:

«When we prosper, our nation will prosper and our nation´s prosperity will bring us prosperity”.

En norsk statsminister sa det slik: «Alt henger sammen med alt».

Rekken av store LNG-tankerne Hyundai Samho bygger for Knutsen, bygges for å minimalisere utslippene. Da benyttes blant annet et såkalt «air lubrication system» som minsker skrogets friksjon når det skjærer sjøen. Dette er en videreutvikling av kjent teknologi.

Også vikingskipene var bygget for «luftsmøring» og således ressursoptimal og rask fremdrift.

Etter dåpen av fire LNG-tankere samtidig i Mokpo i mai 2022, startet leveransene av skip til Knutsen O.A.S. i juni og vil pågå et godt stykke frem i tid.

- Vi er svært godt fornøyde med leveransen fra Hyundai her i Mokpo, sa Trygve Seglem da Extremadura, Huelva, Ferrol og Santander, alle med etternavnet Knutsen, ble døpt på forsommeren i fjor.

I mai 2022 fikk Knutsen O.A.S. Shipping døpt fire store LNG-tankere på samme dag i Mokpo i Sør-Korea.

Sandvold & Velde Supply skaffer deg det du trenger. Du behøver ikke en gang ha en sjøoffisers rang.

Skafferiet på Solvang

For ingen skal være i tvil om at skafferiet på en seilskute var hva senere fikk betegnelsen offisersmessen. Underordnet mannskap spiste i ruffen. Hos Sandvold & Velde Supply derimot var alle velkommen. Fra de med maritime skoler på CV-en, til andre i den maritime næringen med allehånde oppgaver i sine respektive organisasjoner. Velkommen til sommerfest i juni 2022 med Per Sigurd Velde som selvoppnevnt skaffer. Den arbeidende styrelederen i SVS syklet rundt til gjestene med forfriskninger i trallen. I 28 graders sommervarme kom det godt med for de rundt 100 gjestene.

For dette er hva SVS egentlig gjør. Selskapet hadde frem til utgangen av oktober en omsetningsvekst på 36 prosent målt mot 2021, og det er bare en grunn til dette. Når logistikk- og verdikjeder er blitt forstyrret av pandemi og krig, klarer SVS likevel å levere. «Alt innen rør, ventilasjon og elektro for industri, oppdrettsnæring, skip og offshore» som de selv ville ha sagt det, eller som de selv sier det, på sine nettsider.

Daglig leder Håkon Sandvold sa det likevel ikke selv da han ønsket velkommen med å introdusere kveldens konsertinnslag, Roger Handeland med band. Det var andre som sa det. Handeland selv for eksempel. Han hadde nylig vært innom som kunde for å få tak i en komponent han ellers ikke visste hvor å få tak i. Og ikke minst sa representanter for rederier og maritime bedrifter det. De småpratet om vertskapet under et mangfold av maritime signalflagg blafrende i den lete sommerbrisen ute på plassen foran kontor- og lagerbygget etter at Roger Handeland med band, i løpet av sin tilmålte tid og et par ekstranummer i tillegg, til fulle hadde rukket å få opp stemningen ytterligere et par hakk. Rosende omtale satt løst.

- Sandvold & Velde Supply skaffer alt!

Per Sigurd Velde i "skafferarbeid" på plassen foran kontor- og lagerbygget til SVS på Solvang i Haugesund.

den maritime næringen på Haugalandet

Samlet omsetning i 2022 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 14,73 milliarder. Av dette gjaldt kr. 11,94 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, inklusive landbaserte olje- og gassanlegg, mens kr. 2,79 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. For offshore- og skipsverft er det en marginal nedgang i omsetningen fra i fjor på 0,9 prosent.

(NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for omsetningstall som sysselsettingstall.)

Kontraktsmassen oppgis til kr. 34,4 milliarder mens den i fjor på dette tidspunktet ble meldt til 19,65 milliarder kroner. Da var likevel nye kontraktsinngåelser «like om hjørnet» slik at fjorårets tall noe tilfeldig ble relativt lavt. Til sammenligning var verftenes kontraktsmasse ved utgangen av 2019 kr. 29,6 milliarder og ved utgangen av 2018 på 28,4 milliarder.

Markedet for CO2-transport vil se sterk vekst

Knutsen NYK Carbon Carriers (KNCC) vil bli en ledende aktør i markedet for transport av CO2. Utsiktene synes lyse.

– I løpet av de to siste årene har antallet konseptog mulighetsstudier innenfor karbonfangst, transport og lagring økt kraftig. Tilsvarende økning har vi sett innenfor antall prosjekter under utvikling. Antallet prosjekter under konstruksjon nær fordoblet seg fra 2021 til i år. Operative prosjekter er høyere enn noensinne med en pen økning fra i fjor, sa administrerende direktør i KNCC, Anders Lepsøe, i Haugesund Rederiforening ultimo oktober.

Lepsøe tror KNCC om ikke lenge er i posisjon til å bestille skip. Det vil bety et nytt rederi basert på teknologi for transport av gass utviklet i Knutsen Group over tjue år.

– Vi ser kosteffektive, skalerbare og fleksible transportløsninger som avgjørende for å lykkes i markedet, sa Lepsøe.

I dag er 60 prosjekter i operasjon, mens 200 er i «pipeline».

– Vi snakker med mulige kunder som per i dag har et transportbehov på flere titalls millioner tonn per år, sa Anders Lepsøe.

Han leder en organisasjon på fem med kontorer i sentrum av Haugesund. De kan fort bli flere.

Anders Lepsøe i Haugesund Rederiforening

Det investeres for millioner i samhandlingens ånd

Bømlo Skipsservice utgjør bare en liten del av investeringsporteføljen til Eidesvik Invest, men bare i dette selskapet investeres det nå for 140 millioner kroner.

mange forbinder Eidesvik Invest først og fremst med skip.

– Det er for så vidt også riktig ettersom eierandelen vår på nær 60 prosent i Eidesvik Offshore er vår største investering, men Eidesvik Invest er en god del mer. Våre investeringer i eiendom gjennom eierskap i Norsea Group og Eldøyane Næringspark på Stord har hatt en god, diversifiserende effekt på vår eksponering mot offshore og energi. Trinnvise oppkjøp og nedsalg i Norsea Group har bidratt vesentlig til den verdiutvikling vi har hatt i Eidesvik Invest og eierselskapene, sa Signe Lund Jansen.

Over en tiårsperiode fra 2012 til 2022 har Eidesvik Invest solgt seg helt ned i Norsea Group. I dag sitter Wilhelmsen New Energy med det fulle eierskapet i baseselskapet. Men investeringen har altså vært svært god for Eidesvik Invest.

Eidesvik Invest er eneeier i Bømlo Skipsservice. Selskapet har under Sveinung Vestbøs ledelse økt omsetningen fra om lag 52 millioner kroner i 2019 til nær 129 millioner kroner i 2021. Parallelt med dette har det vært gjort og gjøres det omfattende investeringer.

– Det investeres nå for 140 millioner hos oss. Vi snakker båtheis, lagerhall, nytt motorverksted og mye annet, sa daglig leder Sveinung Vestbø under et frokostmøte i september i Langevåg i regi av Bømlo Næringsråd.

Han var likevel mest opptatt av investeringene i selve bedriftskulturen. De har ikke nødvendigvis en prislapp. Dette med å ta godt vare på medarbeiderne.

– De betyr egentlig alt, sa Vestbø.

I så måte var han samstemt med eieren, representert ved daglig leder i Eidesvik Invest, Signe Lund Jansen. Hennes utgangspunkt var investeringer i lokalmiljøet, men med forgreininger langt utover dette. Sammen med flere aktører i Langevåg, er det et mantra i Eidesvik Invest å bygge på den sterke kulturen og drivkraften i lokalsamfunnet. Eidesvik Offshore sitt hovedkontor ligger innerst i Langevåg, samlokalisert med Eidesvik Invest, og

Andre investeringer Eidesvik Invest sitter på i dag er blant annet i eiendomsselskapet Klubben Eiendom, i rådgivnings- og regnskapsselskapet SignaturManagement og ikke minst i fiskeri.

– Vi eier i overkant av 14 prosent så vel i Bømlo Fiskerihavn AS som i Hovlandshagen Molo AS, sa Signe Lund Jansen.

Og da er vi delvis tilbake hos Bømlo Skipsservice og ikke minst i dette som har med å utvikle lokalmiljøet å gjøre. Det ene er at Bømlo Skipsservice ligger i Hovlandshagen og er en del av det som utvikles til å bli Bømlo Fiskerihavn. Det andre er at moloen som nå bygges, og planeringsarbeidet som gjøres på land, kommer til å bli avgjørende for økt verdiskaping sør på Bømlo langt inn i fremtiden.

Det investeres for millioner både i fiskerihavnen og den nye moloen.

– Bømlo Skipsservice er ikke et lite verft på et nes. Vi er mer. Det handler om bedriftskultur, men også om samhandling bedrifter imellom. Samhandling mellom bedrifter i Bømlo Fiskerihavn som samhandling mellom verftene i Sunnhordland. Samhandling og optimal utnyttelse av kompetansen vi har i regionen, gir oss økt konkurransekraft. Bare slik kan vi unngå at båtene går til Danmark og Polen for reparasjon, sa Sveinung Vestbø.

Signe Lund Jansen og Sveinung Vestbø.

Samarbeidspartner for bruk av ny og grønn teknologi

Norge som sjøfartsnasjon er internasjonalt helt i tet. Vår oppgave er å legge til rette for en grønnere og tryggere framtid i den maritime sektoren.

– Vi skal sørge for et regelverk som er tilpasset de nye teknologiene, samtidig som sikkerheten ivaretas. Det gjør vi i dialog med næringen. Regelverket må ikke hindre utvikling og bygging av nye fatøyer, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Utviklingen innen digitalisering, automatisering og valg av grønne alternativer skjer i et høyt tempo. Sjøfartsdirektoratet ønsker å være en pådriver for denne utviklingen. I Sjøfartsdirektoratet har vi opparbeidet oss bred erfaring og relevant kompetanse innen ny teknologi.

Har du eller din bedrift planer eller prosjekter som involverer bruk av ny teknologi? Kanskje er dere usikre på om det finnes relevant regelverk? Ta kontakt med oss!

Fakta om Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet bidrar til å sikre Norges posisjon som en ledende sjøfartsnasjon, og til å styrke det norske flaggets positive omdømme. Sjøfartsdirektoratet har en sterk rolle i den norske maritime klyngen og i internasjonale fora gjennom aktiv deltakelse og involvering.

Vil du vite mer?

Skann QR-koden nedenfor eller besøk sdir.no for mer informasjon.

Foto: Inger Røsand, Sjøfartsdirektoratet

En sjøens fortelling om

kameratskap og utenforskap

Håkon Sandvold og Per Sigurd Velde var de eneste fra vår region som ble med på Statsraad Lehmkuhls seilas mellom Japan og Filippinene. Det var i oktober. For å bli bedre ledere. For å utfordre seg selv. For å forstå at vi bare har ett hav og må ta vare på det. En seilas i regi av Norges Rederiforbund, Bergens Rederiforening og Maritime Bergen. 70 medseilere skulle gå om bord fra den lille øya i Okinawa-

gruppen, men en av dem testet positivt på Covid19 i det lille teltet på kaien ved gangbroen. Hans navn var Per Sigurd Velde.

De hadde fløyet om Nordpolen for først å komme til et pandemipreget Tokyo for deretter å fly en tre timers reise sørover, ut i Stillehavet. Ingen flyr over Russland i krigstider. De hadde sett på nyhetene at

Eller en fortelling om at vi alle seiler på det samme havet. Kompanjongene i Sandvold & Velde er i samme båt, men en dag stod den ene av dem igjen på kaien. Ingen av dem syntes om det.

Ombord i Statsraad Lehmkuhl. Foto André Martin Pedersen/Statsraad Lehmkuhl.

rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Nancy Pelosie landet på Taiwan. At Kina raslet med sablene. At Nord-Korea sendte ballistiske missiler som landet i Japanhavet. Tross alt gikk den kommende seilasen i nærliggende farvann. De kunne nok engste seg litt. Eller i det minste kunne de der hjemme engste seg litt, men de var på vei. Eventyret lokket. 70 i hengekøy på banjeren. 70 i riggen for å ta inn seilet. Splitte mine bramseil! Hvilke opplevelser var det ikke som ventet!

Men der stod Per Sigurd igjen på kaikanten. I regnet. Alene. De var enige om at det måtte bli slik, Håkon og Per Sigurd. Best for dem begge to, men sistnevnte følte seg likevel liten og langt hjemmefra. Måtte finne en drosje. Ingen snakket annet enn japansk. Måtte finne et ledige hotellrom. Slike var det få av. Måtte gå i selvpålagt karantene. Lå og leste på rommet i et par dager. Ringte hjem. Var litt uggen i stemmen.

- Jeg har styrt unna Covid i over to og et halvt år, men nå var det altså min tur. Akkurat denne dagen, den dagen det absolutt ikke måtte skje. Det er med enorm bitterhet og blanke øyne jeg sitter her og skriver. Helvetes urettferdig er hva det kjennes som. Jeg er så frustrert og sint at jeg har lyst til å rope, skrev han i dagboken.

Helvetes urettferdig! Men slik er alt så livet. Vi vet det alle sammen, men det må likevel oppleves. For å bli en bedre leder. Per Sigurd Velde kom ikke tomhendt hjem likevel, men sant skal sies. Han håpet i det lengste å bli gjenforent med de andre ved reisens ende i Manila.

De lærte sjømannskap på seilasen mot sør. Om fokk og mesan, om bramseil og mers. Å synge shanties. De opplevde

opprørt hav og blikkstille. De lærte at virksomhetene de kom fra har en fortid på havet og at fremtiden ligger samme sted. «Det siste sunne i den syke verden», som Alexander Kielland skriver i innledningen til romanen «Garman og Worse». Og de kom seg trygt til Manila. De ble mottatt godt der. Med politieskorte gjennom en trafikktung filippinsk hovedstad til en mottakelse for de seilende, under en konferanse, som ble åpnet av Synnøve Seglem. Norge og Filippinene seiler på det samme havet.

Men Per Sigurd kom seg aldri til Manila. Han testet positivt på ny. Etter en uke alene på en Stillehavsøy landet han en regntung høstdag på Helganes og var glad for det. Håkon fikk for sin del med seg flere sider av den filippinske hovedstaden. Også fattigdommen i slummen. Han og en medseiler tok omviserne som de hyrte inn, med på middag, og da skulle det bare mangle at de ikke selv takket ja til å bli med dem hjem senere på dagen. Gjennom trange smau til svært trange boforhold.

– Vi tok ingen bilder der. Du forstår, vi ønsket ikke å fremstå som ufølsomme turister, sier Håkon.

Ja, vi forstår. Vi forstår at Sandvold & Velde Supply mye mulig kan ha blitt en enda bedre bedrift ved at de to eiernes og lederens erfaringer nå er vel så sammensatte som de var før seilasen hvor den ene fikk være med, og den andre måtte stå igjen.

Godt lederskap handler tross alt både om å forstå

En sjøens fortelling om kameratskap og utenforskap.

I riggen. Foto André Martin Pedersen/ Statsraad Lehmkuhl.

Omsetning – rederier

For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

Omsetning mrd. 27,58 + 14 %

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2022 kr. 27,58 milliarder, en oppgang fra 2021 på 3,38 milliarder kroner. Oppgangen fordeler seg på alle segmenter.

Offshorerederienes markeder er i betydelig bedring, tørrlastmarkedet er sterkt og regionens engasjement innenfor bøyelast og LNG-tankskip er i vekst.

Rederiene melder at de har 35 skip i ordre med samlet kontraktsverdi på kr. 52,5 milliarder. I fjor var tilsvarende tall 29 skip i ordre for kr. 30,3 milliarder. To av skipene i ordre er innenfor tørrlastsegmentet, to er innenfor havbruk, 24 er innenfor LNG-tank, to er bøyelastere og fem er spesialskip for offshore vind.

Alle nybyggingskontraktene er gjort i utlandet. 10 av skipene planlegges å ha norsk flagg.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 309 skip. Nå er antallet 296 etter salg av en del offshoretonnasje. 191 av skipene har norsk flagg mot 177 i fjor.

Frida Knutsen er ikke som alle andre

KNOT (Knutsen NYK Offshore Tanker) sin siste bøyelaster har mye nytt utstyr om bord. «Green future» står å lese på en stor tank på dekk på babord side like foran styrehuset.

STOR LNG-TANK TIL BABORD

– Dette er LNG-tanken, forteller Tom Knutsen som hadde tilsynet med Frida da hun ble bygget hos DSME i Sør-Korea. Han vet mer enn de fleste hva som er om bord.

Frida Knutsen kan bruke både diesel og naturgass som bunkers. Med naturgass går utslippene av klimagasser ned. Bunkerstanken for LNG rommer 3.000 kubikkmeter nedkjølt naturgass. Det er nok til mellom ti og femten dagers seilas med marsjfart på 12,9 knop.

– Tanken har et litt ruglete utseende. Det er fordi gassen blir flytende først på minus 163 grader celsius. Dette betyr mye isolasjon, og det forklarer tankens utseende, forklarer Tom Knutsen.

Bunkerstank for LNG til babord ved styrehuset.

VOC-TANK TIL STYRBORD

På styrbord side har bøyelasteren en annen, mindre tank. I denne lagres kondensert avdamping fra lastingen av olje på feltet og fra selve lasten.

– På dekket til Frida Knutsen er det også et stort, hvitt dekkshus. Dette rommer VOC-anlegget. Avdampingen fra lasting og last føres til dette anlegget hvor gassen kondenseres. Deretter går den flytende gassen til tanken på styrbord side hvor den lagres før den brukes til fremdrift i maskineriet. Det handler altså om gjenbruk, men like mye om at ingenting skal slippes ut i atmosfæren, forklarer Tom Knutsen.

AKSELGENERATORER

Nede i maskinrommet er det to store hovedmotorer fra WinGD, produsert på lisens hos Hyundai, og to hjelpemotorer. Hovedmotorene driver to kraftige akslinger til propellene akterut. Dessuten har Frida fire sidepropeller forut og en akterut. Den akterut kan senkes ned fra maskinrommet. To av sidepropellene forut er også nedsenkbare.

- Men dette er ikke spesielt for Frida Knutsen. Det spesielle med Frida er at vi har satt to generatorer på de to propellakslingene. Det er nemlig billigere å lage strøm med en to-takts hovedmotor enn med en fire-takts hjelpemotor. Akselgeneratorene gir økt forbruk av drivstoff for å opprettholde samme fart, men samtidig produserer vi mer strøm. Samlet produserer hjelpemotorene og akselgeneratorene nok til å dekke strømforbruket til en middels stor, norsk by, sier Tom Knutsen.

FEMTEGENERASJONS BØYELASTSYSTEM

I bøyelastingens barndom fra slutten av 1970-tallet og inn på 1990-tallet ble bøyelastsystemet forut styrt fra et baug-hus like over der hvor slangen fra bøyen kobles på. Nå skjer alt fra styrehuset akterut.

– Om bord i Frida Knutsen er installert femtegenerasjon bøyelastsystem. En tjuetommer slange kobles på i baugen. På Goliat, hvor Frida Knutsen skal laste, er slangen fylt med væske. Den er ganske tung. Det krever et tilpasset bøyelastsystem. Slangen heises opp, kobles til og oljen pumpes inn i skipet. Lossingen foregår midtskips, forklarer Tom Knutsen.

BATTERIPAKKER

Frida Knutsen skal drives mest mulig miljøvennlig.

– Hva vi ikke har vært inn på så langt, er de to batteripakkene vi har fått installert ombord. Disse er hver på 350 kilowatt timer. Dette avlaster hjelpemotorene som ikke får belastningen med å kjøres opp for å ta toppene i strømforbruket om bord, for deretter å kjøres ned. Vi kaller bruken av slike batteripakker for «peak shaving». Også dette reduserer skipets utslipp, forklarer Knutsen.

Frida Knutsen er nylig kommet til Norge for å gå inn i kontrakten Knutsen NYK Offshore Tankers har gjort med det italienske energiselskapet Eni. Sindre Knutsen har fulgt etter fra verftet i Sør-Korea.

– De to bøyelasterne er søsterskip. Det innebærer at Sindre vil ha de samme kvalitetene som Frida, avslutter Tom Knutsen.

En av hovedmotorene i maskinrommet.

Karmsund Havn skaper verdier - selvsagt!

Karmsund Havn la frem en ringvirkningsanalyse før jul. Kvintessensen er verdiskaping og vekst. Tallgrunnlaget bekreftes av Maritimt Forums kartlegginger. Og historien gjentar seg.

Ringvirkningsanalysen ble gjort første gang i 2018. Den er felles for flere norske havner og bygger på en metodikk utviklet i 2007 og brukt i mange år for å måle ringvirkningene knyttet til tjue havner i Danmark.

Det bør ikke forundre noen at havner generelt og Karmsund Havn spesielt er viktige regionbyggere målt ut fra flere parametere som for eksempel sysselsetting, omsetning, verdiskaping og skatteinntekter. Transport av varer og passasjerer, og baser for aktiviteter offshore, slik som for fiske, olje og gass, foruten havvind, er avgjørende for at moderne økonomier skal bestå og utvikle seg videre. Historien om de tidligste sivilisasjonene er en historie både om nødvendigheten av tilgang på vann og om farbare elver for handel og samkvem; Tigris, Eufrat, Nilen, Yangtze og Huang He. Og tenk deg, om mulig, et Nederland uten havnene i Amsterdam og Rotterdam, og et Kina uten havnen i Shanghai, verdens største, eller for den saks skyld et Singapore uten havn. Det siste er nærmest en selvmotsigelse. Ja, alle verdens metropoler blir en selvmotsigelse uten tilgang til havn. Det handler ikke bare om å motta nødvendige varer, men å eksportere egne. 80 prosent av verdens varehandelsvolum går på sjø.

4.402 årsverk er ifølge årets ringvirkningsanalyse knyttet til aktivitetene i Karmsund Havn, på en eller annen måte.

Det omsettes for 10,8 milliarder kroner i næringsaktivitet knyttet til Karmsund Havn. Verdiskapingen fra denne aktiviteten måles til 3,7 milliarder kroner.

Skatteinntektene som innløper som følge av havneaktivitetene beregnes i siste ringvirkningsanalyse til 477 millioner kroner.

Alle disse parameterne har hatt betydelig vekst de siste årene. I snitt rundt 50 prosent.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har i de siste tjue årene kartlagt aktivitetsnivået i den samlede maritime klyngen. Denne omfatter både aktivitet tilknyttet Karmsund Havn og annen aktivitet. Veksten vi ser i ringvirkningene fra Karmsund Havn korrelerer med tilsvarende vekst i aktivitetsnivået i den samlede, regionale maritime klyngen.

Selvsagt gjør den det!

Oversiktsbilde Husøy. Foto Karmsund Havn.

den maritime næringen på

Samlet omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter

Omsetning mrd. 15,21 + 34,5 %

Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori.

Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Innenfor kategorien av tjenesteytende bedrifter ble det i 2019 gjort en redefinering av enkelte bedrifters virksomhetsområder med hensyn til hva som skal inkluderes i de regionale omsetningstallene. Dette forklarer i all hovedsak nedgangen i omsetningen fra 2018 til 2019 (se avsnittet om forutsetninger for undersøkelsen).

Sysselsatte - samlet for lokal maritim næring

Samlet antall sysselsatte

2022 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 17.683 (årsverk). Dette er en økning i antall sysselsatte på 791 personer fra 2021, eller 4,68 prosent. Gjennom fjoråret, altså i 2021, var oppgangen på 613 sysselsatte. Oppgangen over de to siste årene blir med det på 1.404 sysselsatte.

Nedgangen i antallet sysselsatte i fra 2019 til 2020 var imidlertid på 812 personer. Denne nedgangen i antallet sysselsatte det første pandemiåret ble langt på vei kompensert i det andre pandemiåret og er altså nå snudd til ny vekst. Samlet sysselsetting i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland nærmer seg nå nivået før offshorekrisen rammet i 2014.

Nytt styre for livskraftig rederiforening

Sindre Matre fra Arriva Shipping ble ny styreleder i Haugesund Rederiforening i mars 2022. Med seg fikk han to kvinner og to menn. Og skipsverdier for over 81 milliarder kroner.

Sindre Matre avløste Synnøve Seglem som styreleder. Hun var da blitt president i Norges Rederiforbund.

Matre er administrerende direktør i Arriva Shipping. Som nestleder fikk han med seg Kenneth Walland. Han er administrerende direktør i Edda Wind. Walland hadde, som Matre, tidligere sittet i styret, men Jorunn Seglem ble nytt, fast styremedlem etter en periode å ha vært varamedlem. Jorunn Seglem leder Knutsen Technology.

To nye varamedlemmer til styret ble valgt på årsmøtet i mars i fjor. Disse er Gitte Gard Talmo som er administrerende direktør i Eidesvik Offshore, og Paal W. Aanensen som er CFO i Hagland Gruppen.

207 skip stod ved inngangen til 2023 innmeldt i Haugesund Rederiforening.

F.v. Paal W. Aanensen (Hagland Shipping), Jorunn Seglem (Knutsen O.A.S. Shipping), Sindre Matre (Arriva Shipping), Kenneth Walland (Edda Wind), og Gitte Gard Talmo (Eidesvik Offshore). Foto Haakon Nordvik.

ANNONSE

Edda Breeze på Vippetangen

Edda Breeze for kai på Vippetangen i Oslo.

Det er ikke daglig kost at et offshoreskip legger til kai i Oslo. Heller ikke et spesialskip for havvind. Men Edda Breeze er hovedstaden verdt, og omvendt.

Så var det også slik, at et rederi fra Haugesund og ett fra Oslo fant hverandre i 2015, og slik oppstod Edda Wind, eieren av Edda Breeze. Vi snakker selvsagt om Østensjø Rederi og Wilh. Wilhelmsen.

Når celebriteter fra politikken og annet steds fra for noen måneder siden ble ønsket velkommen om bord, tok de et fartøy i øyesyn som er klargjort for fremdrift på hydrogen og nullutslipp. Den virkeligheten vil inntreffe om få år.

– Edda Breeze er det første av åtte spesialskip for havvind klargjort for nullutslipp. Hun står som en milepæl i vår historie. Vi mener bestemt at den forestående hydrogenløsningen blir et tidsskifte, sier administrerende direktør Kenneth Walland.

Edda Wind bygger en flåte som allerede til neste år vil bestå av

seks skip i operasjon, og som innen kort tid deretter vil bestå av ti skip. For Edda Breeze venter en tiårs-kontrakt med Ocean Breeze på Bard Offshore vindparken på tysk sokkel. Men først må

all utrustning på plass. Uansett; havvindmarkedet er i vekst.

– Vi bidrar til en suksessfull overgang til fornybar energiproduksjon, smiler Walland.

Ordføreren i Haugesund, Arne Christian Mohn og andre gjester fikk omvisning ombord på Edda Breeze av styrmann Tobias Ljosnes.

ANNONSE

Haugesunds eldste megler- og rederiforetak er eldre enn du tror

Ja, faktisk er Hagland-gruppen eldre enn eierne selv har visst. Riktignok litt hvordan man ser det.

Det er alltid vanskelig å si hvor en historie begynner. Ifølge Bjarne Aagaard Strøm som skrev R. G. Haglands historie til 125-års jubileet i 1997, ble virksomheten etablert i 1872. Dette har også stått i brevhoder og på annet materiale langt tilbake i tid.

Borgerskapsprotokollen som viser når Rasmus Gautsen Hagland fikk seg meddelt handelsborgerskap i kjøpstaden Haugesund.

FRA HAGLAND I SKÅRE

Aagaard Strøm skriver også at Rasmus Gautsen Hagland kom inn til Haugesund fra farsgården på Hagland i Skåre i 1854, altså samme året som Haugesund fikk sine ladestedsrettigheter. Ettersom trettenåringen hadde ambisjoner utover å bli bonde, kan man si at historien til forretningsvirksomheten begynner allerede på 1850-tallet.

Men å si noe slikt, ville nok for de fleste oppleves å trekke det for langt. Rasmus gjorde i mange år tjeneste hos andre før han etablerte virksomhet under eget navn.

MEDDELT HANDELSBORGERSKAP I 1870

Ja vel, når var det så han etablerte virksomhet under eget navn? Så lenge «byfogdens firmaregistre» først starter i 1874, er det ikke mulig å finne en ordinær stiftelsesdato slik vi kjenner dette fra Brønnøysundregistrene i dag. Da må man gå til borgerskapsprotokollene hvor meddelte handelsborgerskap er protokollført. Disse protokollene ligger fysisk i Statsarkivet i Stavanger.

Og der fant vi svaret. Rasmus Gautsen Hagland fikk meddelt sitt handelsborgerskap den 1. desember 1870. Protokollen, signert av byfogden i Haugesund, Martin Nielsen, har følgende ordlyd:

han ikke aktivt sin tilkjente rett til å drive økonomisk ervervsvirksomhet? Vel, det gjorde han nok. For i Ove Caspersens borgerprotokoll over handlende i Haugesund i siste halvdel av 1800-tallet fant vi Hagland oppført som utøver av agentur- og kommisjonsforretning. Årstallet for når denne virksomheten skal ha begynt, var 1870. Protokollene er å finne på Haugesund Folkebibliotek til alles gjennomsyn. Ove Caspersen var en habil lokalhistoriker.

AGENT OG KOMMISJONÆR I 1868

Da gjør en annonse for Brandforsikringsselskapet «Norden» i Morgenbladet den 21. juli 1868 det bare hakket vanskeligere. For her er R. G. Hagland oppført som agent- og kommisjonær i Haugesund allerede på dette tidspunktet. Uten å inneha handelsborgerskap? Ikke umulig. I en ny annonse i Morgenbladet den 3. november 1870, denne gangen for «Den østlandske Skibassuranceforening», står han også oppført som agent. En måned før han faktisk tropper opp på byfogd Martin Nielsens kontor.

Alt kan likevel være i sin skjønneste orden. Sannsynligvis krevde ikke agentur- og kommisjonsvirksomhet et registrert handelsborgerskap. Mye mulig var det bare selskapet man stod som agent for, som måtte ha en ansvarlig med et slikt registrert handelsborgerskap.

«Aar 1870 den 1 December indfandt Handelsbetjent Rasmus Gautsen Hagland sig hos mig og begjærede Handelsborgerskab, idet han foreviste Præstattest, hvorefter han er født i Skaare Sogn den 1te December 1841. – Da intet herfor vides at være til Hinder bliver Borgerskab som Handelsmand i Kjøbstaden Haugesund meddelt hermeldte Rasmus Gautsen Hagland, der aflagde Borgered og saaledes tilkommer borgerlige Rettigheder her i Byen overensstemmende med Handelslovgivningen.»

Like fullt. Den 1. desember 1870 ble Rasmus Gautsen Hagland handelsborger med de «Rettigheder her i Byen overensstemmende med Handelslovgivningen» som Martin Nielsen uttrykte det i sin borgerskapsprotokoll.

Hadde så 29-åringen noen planer utover agenturog kommisjonærforretningene sine? Det kan absolutt tenkes. Haugesund var en voksende skipsfartsby, og Rasmus Gautsen Hagland så sannsynligvis muligheter.

KORRESPONDERENDE REDER 1872

ETABLERT I 1872?

Med andre ord; hva dagens eiere av Haglandgruppen, familien Wendelbo Aanensen, alltid har forholdt seg til, at virksomheten ble etablert i 1872 og i 2022 kunne markere 150-års jubileum, stemmer ikke. Den ble etablert to år før.

Eller?

Det er uklart hva Rasmus drev med de to første årene etter at han fikk sitt handelsborgerskap. Kanskje var det ingenting i det hele tatt? Kanskje benyttet

I Statsarkivet i Stavanger befinner seg ikke bare borgerskapsprotokoller med oversikt over meddelte handelsborgerskap. I arkivet finnes også såkalte magistratprotokoller, og i disse fant vi to såkalte bilbrev. Et slikt bilbrev er utstedt av notarius publicus og attesterer når et skip et bygget, hvor det er bygget, hvem eierne er samt en del annet. Rasmus Gautsen Hagland sitt navn var å finne under to bilbrev, eller oppføringen om du vil, en oppføring den 13. april 1872 og en oppføring den 19. oktober 1872.

I det første bilbrevet står han oppført sammen med flere andre eiere, men hvorav ingen tituleres som «korresponderende reder». En korresponderende reder i 1872 var den personen som hadde det

hjemlige ansvaret for skipets forretningsførsel, mens kapteinen om bord forestod befraktningsoppgaver og forretningsførselen ute til sjøs, ofte langt fra hjembyen, hvilket også betød at kapteinens ansvar for skipets forretninger var langt større den gangen enn i dag.

I det andre bilbrevet, oppføringen som er datert den 19. oktober 1872, står derimot Rasmus Gautsen Hagland oppført som korresponderende reder.

EKSPEDITØR FOR NORNANLINJEN

Og her kan vi være ved historiens slutt, i alle fall med hensyn til vår søken etter når historien til Hagland-gruppen begynte, om enn ikke ved foretakets fortsatte utvikling inn i fremtiden. Det er grunn til å tro at Rasmus Gautsen Hagland selv oppfattet sin inntreden i skipsfartsmiljøet i Haugesund som korresponderende reder som den egentlige begynnelsen. Altså den 19. oktober 1872.

Men som sagt, vi «kan være» ved historiens slutt fordi det også kan tenkes en annen hendelse som så vel Hagland selv som de rundt ham mente representerte hans begynnelse som selvstendig næringsdrivende. Rasmus Gautsen Hagland døde i 1927, og da Haugesund Dagblads omtalte hans bortgang, het det også da at han begynte i 1872, men for å underbygge dette, trakk avisen frem at han dette året

begynte som ekspeditør for Nornanlinjen. Så det så!

Hvor om alle ting er, får det heller være at Rasmus, med utgangspunkt i sitt handelsborgerskap meddelt ham den 1. desember 1870, holdt på med ett og annet før han i 1872 både ble korresponderende reder og ekspeditør.

AANENSEN BEGYNNER I 1911

I 1911 kom Arne W. Aanensen inn i R. G. Haglands forretninger som på dette tidspunktet kun omfattet skipsmeglervirksomhet. I 1927 ble foretaket omgjort til et aksjeselskap og kort tid etter døde altså Rasmus Gautsen Hagland. Han hadde ingen arvinger som kunne overta hvorpå Aanensen kjøpte alle aksjene. I et brevhode fra 1938 opereres det med 1872 som stiftelsesår. Arne W. Aanensen må ha blitt fortalt at slik var det, fra sin arbeidsgiver og partner, Rasmus Gautsen Hagland, men en død mann kan ikke ytre seg, så hvilken spesifikk dato dette året Rasmus selv ville pekt på som den egentlige stiftelsesdatoen får vi aldri vite. Kanskje den 13. april? Kanskje den 19. oktober? Kanskje datoen da han ble ekspeditør for Nornanlinjen?

Hva vi derimot vet var at dagens eiere i Aanensenfamilien markerte Hagland-gruppens 150-års jubileum den 20. august i fjor.

Ledelse og eiere i Hagland-gruppen i 2022. F.v. Øivind W. Aanensen, Paal W. Aanensen, Arne W. Aanensen og Knut W. Aanensen. Foto Haakon Nordvik.

den maritime næringen på Haugalandet

Med gass for framtiden

Det er lansert en rekke muligheter for framtidens fornybare drivstoff, hvilke av disse som vil vinne fram og bli mest attraktive er vanskelig å mene noe sikkert om. Det som synes helt sikkert er at gass kommer til å bli valgt for veldig mange av skipene som ikke kan bli batteridrevet.

Sjøfartsdirektoratet har uttrykt bekymring for at det bygges for få skip som kan bidra til å nå klimamålene. Dette er en bekymring vi deler. Mange redere velger nå å bygge tradisjonelt i påvente av at den «endelige løsningen» skal bli tilgjengelig.

Å vente vil ikke ta oss til målet. Mens vi venter, øker utslippene. Det burde i stedet vært

bygget skip som gir signifikante utslippskutt i dag, og som kan ta oss videre fram mot nullutslipp etterhvert som aktuelle drivstoff blir tilgjengelig. Det betyr at vi må satse på gassdrift, noe som krever et bedre samarbeid mellom myndigheter som setter mål og aktørene som faktisk skal nå målene. Gasnor har ledet an i utviklingen av lavutslippsteknologi med gassdrift for skip i snart 20 år. Vi vil videre, og har som ambisjon å tilby alle våre kunder nullutslippsløsninger innen 2035. Derfor er Gasnor tungt engasjert i produksjon og distribusjon av både biogass og hydrogen.

Ta kontakt med oss hvis du vil høre mer.

Samlet antall sysselsatte i 2022 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.533 personer (årsverk). Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Økningen fra 2021 er på 47 årsverk.

Sunnhordland Samlet antall sysselsatte i 2022 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 9.307 personer, en økning på 114 fra i fjor tilsvarende 1,25 %. Forklaringen på økningen, som kommer til tross for færre skip, er i hovedsak at flere skip er kommet i operasjon etter opplag slik at flere sjøfolk trengs. Dessuten styrkes administrasjonen.

Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 3.843. Dette er 632 flere enn i fjor. Blant annet undervannsmiljøet er i en sterk opphenting etter krevende år under offshorekrisen og pandemien.

Rekruttering

Det er samlet sett en god oppgang siste året i antallet opplæringsstillinger, fra 563 til 651. Dette korrelerer med sysselsettingsveksten. Toppen i antallet opplæringsstillinger ble nådd med 803 opplæringsstillinger i 2013.

Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens helter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats som de fortjener ros for.

Kjernekraft i maritim næring

Professor Jan Emblemsvåg vant seg et publikum under Maritimt Forums møte i Haugesund Rederiforening i oktober. Kjernekraft kan bli løsningen på klimautslippene.

Og ikke bare i maritim næring. I industrien og samfunnslivet for øvrig. Jan Emblemsvåg var klokkeklar på dette. Med argumenter om at kjernekraft har en høy risikofaktor i dag og langt frem i tid, møtte han motstand blant møtedeltakerne, men klarerte med grundige henvisninger til ny teknologi, saltsmeltereaktorer basert på thorium og viste ellers til at debatten så langt i alt for stor grad har vært basert på synsing og mangelfull informasjon.

Jan Emblemsvåg er en sentral bidragsyter i en debatt flere med ham nå reiser. Bakteppet er energikrisen koblet mot en akselererende klimakrise.

– Jeg tror flere vil være villig til å lytte når energikrisen biter seg fast til vinteren, sa blant annet Jan Emblemsvåg.

Presentasjonen hans overfor Maritimt Forums medlemmer lå på et høyt teknisk nivå hvor Jan Emblemsvåg også viste til NuProShip-prosjektet hvor Knutsen O.A.S. Shipping i Haugesund er samarbeidspartner.

Jan Emblemsvåg blir å høre også under Haugesundkonferansen 2023.

Jan Emblemsvåg møtte medlemmer i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland i Haugesund Rederiforening sine lokaler.

den maritime næringen på Haugalandet

Å gi inspirasjon blir ledestjerne for Haugesundkonferansen 2023

I en tid med bemanningsutfordringer i flåten, energikrise og krig i Europa velger programkomiteen for Haugesundkonferansen 2023 likevel å se lyst på det.

- Mulighetene for norsk maritim næring er store, var omkvedet da programkomiteen møttes i Norges Rederiforbund i september for å legge de store linjene for konferansen.

Derfor vil også ungdommen bli trukket frem når konferansen går av stabelen i månedsskiftet januar/februar. Ungdommen og mangfoldet. Og de innlederne som klarer å løfte deltakerne til forsterket innsats for den næringen som en bærebjelke i norsk verdiskaping.

Dette forhindrer ikke at de store spørsmålene som er med å avgjøre fremtiden for næringen også vil

bli tatt opp. En uforutsigbar verden. Konsekvensene av det endrede sikkerhetspolitiske bildet for Sjøforsvaret. Og mer til; grønt skifte, kompetanse, fra veg til sjø og havvind.

Næringsminister Jan Christian Vestre innleder konferansen.

– Bestillingen til statsråden er klar, om vi skal ha lov til å komme med en slik. Sammen skal vi løfte den maritime næringen inn i fremtiden, sier lederen for programkomiteen til Haugesundkonferansen, Sverre Meling jr.

F.v. Ivar Pedersen (Sjøforsvaret), Jahn Cato Bakken (Sjømannsforbundet), Arne-Christian Mohn (Haugesund kommune), Arnt-Einar Litsheim (Norske Havner), Jon Leon Ervik (Kystverket), Evelyn Blom-Dahl (NHO Sjøfart) , Thomas Saxegaard (Norges Rederiforbund), Anne Jorunn Møkster (Simon Møkster Shipping), Kjell Røang (Forskningsrådet), Pia Meling (Massterly/Grieg Green) og Sverre Meling jr. (Maritimt Forum). Dag Inge Aarhus (Sjøfartsdirektoratet) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Viet Dung Vu sin disputas i bystyresalen i Haugesund Rådhus i september var ikke bare spesiell ved at den var den første noensinne i Haugesund, men også ved at doktoranden forsvarte en maritim avhandling. Mon tro hva Knut Knutsen O.A.S. tenkte?

Maritim betraktning: Poseidon kommer med havets rikdommer

DOKTORDISPUTAS BYSTYRESALEN

Fra den høyre delen av triptykonet bak ordførerens stol i bystyresalen så nemlig både gamlerederen og hans hustru, fru Elisabeth, født Bakke, litt skrått ned på Viet Dung Vu der han presenterte arbeidet sitt fra de siste fire årene. En avhandling med den krevende tittel av "Developing user-centred interfaces for marine navigation systems – The S-mode odyssey".

Ja vel, men for å gjøre det litt enklere, kan vi si at avhandlingen handler om brukersentrert utvikling i maritim industri. Om dette gjør deg klokere, er likevel en annen sak. Kanskje kan vi da prøve med i tillegg å anføre at hva Vu gjør i avhandlingen sin er å gi et sett med anbefalinger for organisering og visning av innhold på et grafiske brukergrensesnitt for et bredt spekter av utstyret i styringsrommet til et skip. Da nærmer vi oss poenget

MENNESKET OG TEKNOLOGIEN

Den maritime forskningen på Høgskulen på Vestlandet sin campus i Haugesund handler mye om å forstå mennesket i forhold til teknologien. Fra Helle Oltedal i 2009 gikk inn i et maritimt gaveprofessorat ved det som den gangen var HSH, er det menneskets

rolle i en teknologisk, autonom og digital virkelighet mye har dreid seg om. Gaveprofessoratet som Oltedal fikk ved finansiering fra den lokale rederinæringen, er gjennom mer enn et tiår blitt til et helt forskningsmiljø inklusive en rekke doktorstipendiater. For noen år tilbake ble miljøet supplert med en svenskfødt professor fra Tasmania. Viet Dung Vu går egentlig i Margareta Holtensdotter Lützhöft fotspor. I alle fall satt han under hennes lærestol på Tasmania og har siden, også han, kommet til Norge. Nå har Lützhöft som hovedveileder gitt sitt bidrag til at den unge vietnameseren er blitt doktor.

Men æren tilfaller ham alene. Slik æren tilfaller hver og en av dem som har seilt på de sju verdenshavene for å forsørge seg selv og sine, men samtidig har bygget maritim kunnskap som har gjort Haugesund og regionen rundt til ledende i det maritime miljøet nasjonalt som internasjonalt. Og ikke tilfaller æren bare disse. Den tilfaller også de som passet hus og barn hjemme og som kunne vente både ett og to år på å få sin kjære hjem. Dessuten tilfaller den de som har bygget sine forretninger med stor vilje til å ta risiko. De som har sittet på sine kontorer, slike som for eksempel Knut Knutsen O.A.S.

Hva begynte alt sammen med? Han og Elisabeth stilte seg helt sikkert spørsmålet, da de hørte på Viet Dung Vu, hvor det hele startet? I Alf Rolfsens tredelte maleri, triptykonet, i bystyre-

salen i Haugesund Rådhus, gir svaret seg selv. Havguden og den som kan temme alle ville hester, Poseidon, vises i maleriets midtparti der han med stor kraft og fylde bak et firspann kommer inn på havnen i Haugesund medbringende alle havets rikdommer. Dette er eventyret. Det var her det begynte, men til venstre for havguden, i triptykonets venstre parti, fremstilles hverdagen. Arbeidet. Slitet. Det var her det fortsatte.

Som treåring var ikke Knut Knutsen O.A.S. seg bevisst at det ble etablert en sjømannsskole i hjembyen i 1874, men om han under disputasen til Vu skulle ha tenkt hvor det hele startet, kan det godt ha vært at han ville ha tenkt at det hele startet med sjømannskolen i 1874. Som alle rederne i sjøfartsbyen, før og nå, har også Knut Knutsen O.A.S. hentet mange av sjøfolkene sine fra byens maritime skoler. De ble utviklet gjennom hele det forrige århundret. Navigasjonsskolen, maskinistskolen, kokk- og stuertskolen og Haugesund maritime høgskole fra 1980. At det kom en høgskole i byen på 80-tallet, er særlig verdt å merke seg i vår anledning.

UNIVERSITETSBYEN HAUGESUND

I dag er denne blitt til Høgskulen på Vestlandet. HVL har universitetsambisjoner, og doktordisputasen til Viet Dung Vu må ses i dette lyset. Den er blitt til på høgskolens egen kjøl og er slik et viktig skritt på veien til at høgskolen skal bli et universitet. At disputasen ble gjennomført i Haugesund, forteller at sjøfartsbyen vil ta sin posisjon som universitetsby innenfor rammen av HVL, ikke minst hva gjelder det maritime.

Dette tenkte kanskje Knut Knutsen O.A.S. med hustru, fru Elisabeth, født Bakke, men de er jo døde så det betyr kanskje ikke så mye. Da betyr det mer at ordføreren i Haugesund, Arne-Christian Mohn, fulgte hele disputasen og at Haugesund kommune stilte Rådhuset til disposisjon. Det forteller hvilken betydning historiens første disputas i byen tillegges både av kommunens og høgskolens ledelse og ansatte.

Poseidon har på ny kommet til oss med havets rikdommer.

En stolt doktorand, Viet Dung Vu, i midten. T.v. professor Margareta Holtensdotter Lützhöft og dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Torbjørn Heyerdahl. T.h. instituttleder for maritime studium, Johanne Marie Trovåg og ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn.

for den maritime næringen på Haugalandet og

satser på fjernstyrte operasjoner Østensjø, Solstad Offshore og DeepOcean

Solstad Offshore, DeepOcean Group og Østensjø Group inngikk på forsommeren i 2022 et samarbeid om fjernstyrte tjenester med mål om å redusere kostnader og utslipp for offshorenæringene.

De tre selskapene etablerte to felles foretak (joint venture-selskaper). Et av de to fortakene, Remota AS, skal eie og drive avanserte, landbaserte sentre for fjernstyrte operasjoner. Det andre skal utvikle, eie og drive ubemannede fartøy.

– Solstad, DeepOcean og Østensjø har allerede teknologien, kompetansen og ressursene på plass, men ved å forene krefter vil vi kunne øke kapasiteten, vekstutsiktene og salget av fjernstyrte tjenester. Operatører av offshoreinstallasjoner har utfordret

leverandørindustrien til å levere enda mer kostnadseffektive tjenester. Dette er vårt svar, sa Lars Peder Solstad, konsernsjef i Solstad Offshore, da nyheten ble sluppet i juni.

næringen på

Remotas første Remote Operations Center er allerede i full drift. I kombinasjon med ubemannede fartøy kan samarbeidspartnerne vise til store kostnads- og utslippfordeler.

– Fjernstyrte operasjoner er nøkkelen til å oppnå store utslipps- og kostnadsreduksjoner i shipping og offshore. De nye fortakene vil fremskynde bruken av nye fjernstyrte teknologier, som også vil bidra til å gjøre havbaserte næringer enda mer bærekraftige, sa Håvard Framnes, investeringsdirektør i Østensjø. De tre samarbeidspartnerne eier 33,33 prosent hver i de to foretakene.

UNIKT OPERASJONSSENTER

Remota ledes av Sveinung Soma.

– Med et unikt senter for fjernstyrte operasjoner og tre solide leverandørbedrifter i ryggen, kan vi tilby verdensledende fjernstyrte maritime- og undervannsoperasjoner. Jeg har stor tro på at dette kan endre måten tradisjonelle havbaserte næringer tilnærmer seg offshorearbeid, sier Soma.

Remota tilbyr fjernstyrte operasjoner og halvautonome maritime tjenester til eksisterende fartøy, og fjernstyrte operasjoner for undervannsroboter (ROV-er) og ubemannede fartøy (USV-er). I tillegg vil selskapets første Remote Operations Center fungerer som kontrollrom for droneteknologier.

Senteret har vært drevet av DeepOcean siden 2019 og har operert selskapets ROV-er ut fra Haugesund. Så langt har det fjernstyrt et stort antall undervannsoperasjoner i europeiske farvann og bistått kunder med havbunnsinstallasjoner i tillegg til inspeksjons-, vedlikeholds- og reparasjonsarbeid under vann.

– Nå skalerer vi opp dagens tilbud, og gjør det enda mer kraftfullt. Remota vil ha virksomhet og inntekter fra dag én, og vi vil umiddelbart doble støttekapasiteten ved vårt Remote Operations Center i Haugesund, sa Øyvind Mikaelsen, konsernsjef i DeepOcean, i juni 2022.

Senteret opererer uavhengig av sine tre eiere og tilbyr tjenester til alle operatører, rederier og serviceselskaper over hele verden. I første omgang tilbyr senteret tjenester til offshorerederier og ROVoperatører, før det skal utvide tilbudet til andre næringer.

UBEMANNEDE FARTØY

I tillegg har de tre selskapene opprettet USV AS, et eget selskap for å investere i USV-er som er utstyrt med et fjernstyrt undervannsrobot (WROV) om bord. Denne type fartøy er i stand til å redusere driftskostnadene betraktelig sammenliknet med konvensjonelle offshorefartøy som vanligvis brukes til inspeksjons-, vedlikeholds- og reparasjonsarbeid under vann.

Konseptet med ubemannede fartøy bidrar til bærekraftige maritime operasjoner og kan være en måte å sørge for enda raskere grønn omstilling. Dette som følge av mer effektiv drift, lavere seilingshastighet og betydelig reduserte driftskostnader.

USV-teknologien er utviklet av DeepOcean. De to andre samarbeidspartnerne har vært involvert i sluttfasen av utviklingsarbeidet. Det estimeres at USV-løsningen kan redusere CO2-utlipp med mer enn 90 prosent sammenliknet med et konvensjonelt offshorefartøy som utfører arbeid under vann.

– Ved å ta i bruk USV-er flytter vi kapteinen på land hvor hun eller han fortsatt vil ha kontroll over offshoreoperasjonene. I tillegg til å redusere både kostnader og CO2-utslipp, introduserer det en helt ny sikkerhetsdimensjon. Det betyr også et betydelig forretningspotensial for det felles foretaket vårt, sier Øyvind Mikaelsen i DeepOcean.

F.v. Sveinung Soma (CEO Remota), Håvard Framnes (investeringsdirektør i Østensjø), Øyvind Mikalsen (CEO DeepOcean) og Kjetil Ramstad (CFO Solstad Offshore).

Foto: Haakon Nordvik.

Foregangskvinne i skipsfarten

Seglem ble valgt som forbundets andre kvinnelige president siden etableringen i 1909. I Haugesund Rederiforening ble hun den første kvinnelige leder siden etableringen i 1910. Dette vervet tiltrådte hun i 2019 og gikk ut av like etter at hun var valgt som president i Rederiforbundet.

Elisabeth Grieg var den første kvinnelige presidenten i Norges Rederiforbund. Hun hadde vervet fra 2008 til 2010.

Foruten valget av Synnøve Seglem som president, fikk Sindre Matre fra Arriva Shipping fornyet tillitt som styremedlem i Norges Rederiforbund i mars 2022. Kenneth Walland fra Edda Wind kom inn som nytt varamedlem til styret. Matre er i dag styreleder i Haugesund Rederiforening, mens Walland er nestleder.

- Maritim næring er en av Norges mest spennende og fremoverlente næringer. Vi har store ambisjoner om å utvikle teknologi og løsninger for utslippsfri skipsfart og sikre verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven som president i Rederiforbundet i det som er en spennende, men også krevende tid for skipsfarten, sa Synnøve Seglem ved tiltredelsen som norsk skipsfarts fremste tillitsvalgte.

Skipsfarten står foran store endringer de neste årene, og det må utvikles politikk og virkemidler som gjør at nye løsninger utvikles samtidig som Norge forblir konkurransedyktige internasjonalt.

For å lykkes er med dette er Synnøve Seglem opptatt av at næringen må bli flinkere til å rekruttere kvinner.

- Hvis vi skal finne gode løsninger på de store utfordringene næringen står overfor, er vi avhengig av å tiltrekke oss de beste hodene. Jeg er stolt av at vi nå har et styre i Rederiforbundet der 40 prosent er kvinner og de neste årene skal vi fortsette å jobbe målrettet med å rekruttere og motivere flere kvinner til å bli i næringen, samt få flere kvinner til stå i lederstillinger og styreverv, sier hun.

Synnøve Seglem. Foto Haakon Nordvik.

Synnøve Seglem ble valgt til president i Norges Rederiforbund i mars 2022. Som den andre i historien. I Haugesund var hun den første.

Regionens mulighetsutvikler

Les mer om hva vi jobber med på www.h-vekst.no

Lokalt eierskap leverer livskraftige lokalsamfunn

Når utenlandsk kapital får stadig bedre arbeidsbetingelser i Norge enn lokalt eierskap, er det på tide at vanlige folk roper et varsko.

Formuesskatten er omstridt. La så være! De med bredest rygg må gjerne få den største børen å bære. Problemet er når dette går ut over lokal verdiskaping i form av reduserte investeringer, innovasjonstørke og færre og mer usikre arbeidsplasser.

Det kan godt tenkes at eierne av børsnoterte havbruksselskaper skulle vært forberedt da verdien av selskapene kollapset en dag i slutten av september som følge av at regjeringens forslag til «lakseskatt» ble kjent. Så vel uvanlige folk som vanlige folk tapte 60 milliarder kroner i løpet av få handleminutter på Oslo Børs. Som brukere av allmenningen på sjøen som har gitt såkalt superprofitt, skulle de kanskje uten videre ha akseptert å bli ilagt en grunnrenteskatt. Problemet er når dette går ut over lokal verdiskaping i form av reduserte investeringer, innovasjonstørke og færre og mer usikre arbeidsplasser.

Måten formuesskatten er innrettet på, gjør at eiere i norsk næringsliv må tappe bedriftene sine for å betale skatten. Dette må de gjøre i gode som i dårlige tider. Norske eiere blir slik en belastning for bedriftene de eier og alle som arbeider der. Resultatet har i en del tilfeller blitt salg til internasjonale aktører som ikke må betale formuesskatt. Og bare for å understreke; Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ønsker utenlandsk kapital velkommen. Det som er problemet, er at skjevheten i skattebelastningen fører til en ubønnhørlig og stadig svekkelse av norsk eierskap og kontroll. Norsk sokkel hadde f.eks. aldri blitt det episenteret for investeringer, produktivitetsvekst, sikkerhet, klimakrav og teknologiutvikling uten denne balansen mellom internasjonal og nasjonal kapital.

Vanlige folk blir fremmedgjort når arbeidsplassene deres selges helt ut. Det blir lengre avstand til beslutningene, og vi ser at disse ofte mangler omsyn til utviklingen av lokalsamfunnet.

Det må finnes måter å innrette formuesskatten på som ikke gir slike utslag.

Flere havbruksselskaper varslet investeringsstans høsten 2022. Etter «lakseskatten» blir samlet skattesats 62 prosent, i alle fall slik det ble lagt opp til fra regjeringens side da forslaget ble gjort kjent. Om investeringsstansen blir langvarig, vil det gå sterkt utover verft og leverandørbedrifter i maritim næring

og berøre utallige lokalsamfunn. Kollapsen i verdsettelsen av havbruksselskapene i tiden etter regjeringens pressekonferanse tyder på at regjeringen heller skulle ha gått gradvis frem. Ingen er tjent med slike sjokk.

I denne omgang lar vi kraftselskapene og den bråe måten rammebetingelsene har blitt endret på for disse ligge, men dynamikken er den samme; maritim næring har grunn til å frykte investeringstørke, investorflukt og manglende satsing i hele verdikjeder også her.

Det er på tide at alle gode krefter i norsk politikk og arbeidsliv finner langsiktige og omforente løsninger som sikrer fortsatt lokalt eierskap av bedriftene våre, gjerne sammen med utenlandsk kapital. Det vil gi lokal verdiskaping i form av investeringer, innovasjon og flere og sikrere arbeidsplasser.

Da blir vi også i stand til å løse fellesskapsutfordringene.

Lokalt eierskap gir lokal verdiskaping i form av investeringer, innovasjon og flere og sikrere arbeidsplasser. Med andre ord; juvelen i kronen. Illustrasjonsbilde fra Rosenborg slott i København (de danske kronjuvelene).

Første skipsdåp i fraktefartøyenes hovedstad

Mosterhamn var i forrige århundre et sentrum for fraktefart på sjøen, men aldri ble et skip døpt i bygda. Den 24. oktober skjedde det endelig.

– Måtte Gud velsigne seilasen din, sa gudmor Alma Johannessen på ti år da hun lot flasken suse mot skipssiden til Aasfoss, for anledningen fortøyd ved Aasen Shippings egen kai i Mosterhamn.

Hun er datteren til Aksel Johannessen, teknisk sjef i rederiet.

Daglig leder Torbjørn Torkelsen ledet det hele.

– Vi er stolte over å kunne få lov til å invitere bygdefolket til denne skipsdåpen. Aasfoss representerer en fornyelse i Aasen Shipping. Vi begynte å planlegge nybygg for fire år siden. Aasfoss er nøye planlagt og tilpasset havnene hun skal gå til, sa Torkelsen.

Aasfoss er søsterskipet til Aasfjell. Begge skipene er bygget i Nederland hos Royal Bodewes. Begge er på i overkant av 9.000 dødvekttonn, og begge er utstyrt med batteripakker for å eliminere utslipp i og nær havn. Aasfjell ble levert rundt årsskiftet 2021/22, men hun ble døpt ved verftet i Groningen. Både Aasfoss og Aasfjell er såkalte «selvlossere». Det vil si at de har gravemaskin om bord. Hele Aasen Shippings flåte på ni skip er selvlossere.

På topp i 1953 var det 75 fraktefartøy i Mosterhamn, men alle var kjøpt i annenhåndsmarkedet. Samtaler med skipsfartskyndige i bygda og med skipsfartshistoriker Dag Bakka jr. som blant annet har skrevet bok om fraktefarten i Mosterhamn, gir grunnlag for å trekke den slutningen at dåpen av Aasfoss var den første i sitt slag i sjøfartsbygda ved Bømlafjorden.

– Aasfoss er registrert i NIS og har norsk flagg i hekken, forteller Torbjørn Torkelsen.

Aasfoss for kai hos Aasen Shipping i Mosterhamn.

Gudmor Alma Johannessen. T.v. daglig leder Torbjørn Torkelsen i Aasen Shipping.

Uptime gjør klar for flytende havvind

Nå lanseres et digitalt økosystem som skal effektivisere havvindoperasjonene.

Uptime International på Karmøy har utviklet et digitalt økosystem som sikrer smart og autonom drift og operasjon av gangveier mellom to flytende installasjoner. Bakgrunnen er energiselskapenes og rederienes ønske om å få ned kostnader og miljøavtrykk ved å dekke flest mulig vindturbiner per servicefartøy i løpet av kortere tid foruten å sørge for mest mulig oppetid for vindturbinene.

- Gevinstene fra økosystemet spenner fra sikrere logistikkoperasjoner, redusert tidsforbruk fra operasjonen starter til den er avsluttet, redusert drivstofforbruk og reduserte CO2-utslipp fra servicefartøyet.

Det neste havvind-eventyret ligger på dypt vann, og vi har utviklet teknologi som håndterer utfordringene som hører med til flytende havvind, sier administrerende direktør i Uptime, Knut Chr. Hovland. Han forklarer at 80 prosent av verdens vindressurser ligger i områder der vannet er så dypt at en må benytte flytende installasjoner som ankres fast til havbunnen.

VINDTURBINER OG SERVICEFARTØY I UTAKT

Andreas Seth, senior vice president rental and services i Uptime International, sier at en av utfordringene ved flytende havvind er at både vindturbinene og servicefartøyene følger bølgebevegelsene, og det som oftest i utakt.

– De to installasjonene beveger seg uavhengig av hverandre, spesielt når det er mye vind, havstrømmer eller bølger. Under slike forhold kan det være vanskelig å vite med sikkerhet når det er trygt å lan-

Knut Chr. Hovland er administrerende direktør i Uptime International.

de gangbroen fra servicefartøyet til vindturbinen, eller når en bør koble fra, sier Seth.

FLEKSIBELT OG SELVLÆRENDE ØKOSYSTEM

Uptimes digitale økosystem av digitale løsninger skal gjøre det enklere å fjernstyre operasjonene, eller gjøre dem selvstyrte.

– Dette er et økosystem som kontinuerlig registrerer, analyserer og lærer av påvirkninger. Det gir operatøren innsikt og beslutningsstøtte som bidrar til å gjøre operasjonen stadig mer effektiv og lønnsom, med et stadig mindre miljøavtrykk, forteller Andreas Seth.

Systemet har fått samlebetegnelsen UPTIME Digital Ecosystem. Det er et fleksibelt og selvlærende økosystem som foreløpig består av kontrollsystemet for gangbroen, digital sporing av personell og utstyr som beveger seg over gangbroen, en autonom palle-robot og en skytjeneste som anvender og

systematiserer data for bedre beslutningstøtte på tvers av skip og operasjoner.

BIDRAG TIL GRØNN OMSTILLING

– Tapt oppetid for vindturbinene er tapt produksjon av grønn energi. Derfor er det viktig at tiden det tar å koble til og fra gangbroen, overføre og returnere personell og varer, og gjennomføre service på vindmøllene, er så kort og trygg som mulig, avslutter Seth.

Uptimes digitale økosystem.

Utsiktene for 2023

Da pandemien endelig slapp taket i første halvår 2022, gikk Russland til krig mot Ukraina. Krigen har blant annet medvirket til en energikrise i Europa.

I tillegg har det i 2022 vært spenning mellom Kina og USA knyttet til Taiwan. Kvintessensen av alt dette er at fremtidsutsiktene overordnet sett er mer uforutsigbare enn på lenge.

Samtidig melder bedriftene i den maritime næringen på Haugalandet og Sunnhordland om godt fremtidshåp. Det er å håpe at den geopolitiske situasjonen stabiliserer seg i 2023 og at det uttrykte fremtidshåpet materialiserer seg i god økonomi for bedriftene og sikre arbeidsplasser.

BEDRIFTENES FREMTIDSUTSIKTER

I 2021 meldte 58,4 % av bedriftene at omsetningen i 2022 kom til å bli god, mens 36 % meldte at de i 2022 ville investere mer enn i 2021. 51,7 % meldte at de ville investere det samme i 2022 som i 2021. Denne gangen har vi slått spørsmålene om utsiktene for omsetning og investering sammen og rett og slett spurt «hvordan utsiktene er for 2023».

60,2 % melder om gode utsikter, 38,6 % melder om middels utsikter, mens kun 1,2 % prosent, eller en bedrift, melder om dårlige utsikter.

Konklusjonen på dette må bli at bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland går inn i 2023 med en betydelig grad av optimisme.

SYSSELSETTING

I fjor meldte bedriftene at man hadde planer om netto 471 nye årsverk i 2022. Det viste seg altså å bli en økning på 791 årsverk. For 2023 melder bedriftene at de netto vil ansette 632 nye. Også dette et uttrykk for betydelig optimisme.

MANGFOLD

Nytt i fjorårets maritime rapport var at vi begynte å kartlegge kjønnsbalansen i ledende posisjoner i bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland.

Vi stiller følgende spørsmål: «Er begge kjønn representert i bedriftens ledergruppe?»

Det er stor forskjell på størrelsen av bedriftene som svarer i undersøkelsen, og definisjonen av hva som menes med en ledergruppe, vil sannsynligvis påvirkes blant annet av dette. Uansett er kjønnsbalansen relativt god, og ikke minst er den i bedring.

55 prosent av bedriftene hadde ved utgangen av 2021 begge kjønn representert i ledergruppen. Ved

utgangen av 2022 er dette blitt til at 61 prosent av bedriftene har begge kjønn representert i ledergruppen.

Fortsatt er det likevel mange bedrifter som kun har det ene kjønnet representert i ledelsen, og vi antar dette kjønnet er det mannlige.

Spørsmålet som ble stilt avklarer heller ikke hvor stor andel kjønnene utgjør av den enkelte bedrift sin ledergruppe.

NÆRINGSPOLITIKK

Det har vært en urolig politisk høst med strid omkring strømstøtte, innføring av grunnrenteskatt i havbruk og i kraftbransjen, økt formueskatt, økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner og et omdiskutert lovforslag omkring norske lønnsog arbeidsvilkår i norske farvann.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland favner både arbeidstaker og arbeidsgiversiden, og de politiske prioriteringene kan i noen saker variere mellom disse. Det er derfor viktig å gjøre oppmerk-

som på at det er arbeidsgiversiden representert ved bedriftsledelsen som svarer i våre årlige kartlegginger.

I år spurte vi bedriftene for første gang siden kartleggingene startet i 2001 om hvor fornøyde de er med myndighetenes næringspolitikk.

4,5 prosent sier seg godt fornøyd. 36,4 prosent sier seg middels fornøyd, mens 59,1 prosent sier seg lite fornøyd.

Dette uttrykker en betydelig uro omkring næringspolitikken.

HAVVIND

Gjennom et tiår har havvind vært et voksende marked for maritime bedrifter, og dette markedets andel av omsetningen til bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland er økende. I 2022 omsatte disse bedriftene for kr. 5,66 milliarder i havvindmarkedet, eller 9,3 prosent av den samlede omsetningen. I 2023 forventes andelen av den samlede omsetningen å øke til 10,6 prosent.

Alle piler peker oppover

– Vi er 14 ansatte her på Haugalandet nå. Dessuten har vi to i Aberdeen. Å finne kompetente medarbeidere er ingen lett sak, men kommer vi over noen, ansetter vi, sier Gislason.

Norwegian Offshore Rental nærmer seg for første gang siden etableringen i 2011 en viktig milepæl i enhver bedrifts utvikling. 100 millioner i omsetning. Det skyldes ikke minst at subsea-markedet er i sterk fremgang. Kundene til NOR er i dette markedet, både undervannsentreprenører og rederier, og etter en lang offshorekrise, gjør de det stadig bedre så vel innenfor olje og gass som innenfor fornybart. – Når vi allerede tenker utvidelse av lager, inne og ute, er det ikke minst fordi vi har tro på havvind i tiden fremover, forklarer Olafur Gislason.

NOR er et utspring av Imenco. I alle fall på den måten at Jan Sigurd Østebøvik hadde forretningsideen og fikk sin far, Geir Egil Østebøvik, med på eiersiden. Imidlertid er det ingen av de to som arbeider i NOR. Det gjør heller ikke styrelederen, Mads Bårdsen. Han leder selv en annen bedrift som nylig har kommet på plass i Aksdal Næringspark. Nærmere bestemt Ydra, lokalisert kun et par steinkast fra NOR.

Aksdal Næringspark er i ferd med å utvikle seg til en maritim klynge i seg selv. Flere medlemsbedrifter i

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland holder etter hvert til her.

– Dette er en gunstig beliggenhet. En ting er at omkostninger knyttet til tomt og bygg er akseptable. Like viktig er logistikken. Vi ligger i krysningspunktet mellom to akser øst/vest og nord/sør. Vi leverer for eksempel til kunder i Risavika, CCB på Ågotnes og Killingøy, eller vi sender utstyr med fly fra Helganes, sier Olafur Gislason.

Han og medarbeiderne hans har et spennende forretningskonsept å forvalte. Det handler om å ha tilgjengelig avansert subsea-utstyr som kundene kan trenge å leie. Enten fordi de får økt arbeidsmengden sin og plutselig befinner seg i en situasjon hvor de må ha inn mer utstyr enn hva de selv har, eller fordi det er utstyr de ikke ofte bruker og derfor er tjent med å leie.

– Vi har per i dag utstyr i NOR til en verdi rundt 150 millioner kroner og ser for oss nyinvesteringer også her. Så er det ikke slik at vi bare leier ut utstyr som vi selv har kjøpt inn. Vi gjør også reparasjoner og vedlikehold på utstyr som leveres inn til oss med slik service for øyet, avslutter Olafur Gislason.

Det går bra med bedriften Olafur Gislason leder. Så bra at Norwegian Offshore Rental (NOR) kun fem måneder etter innflytting i nytt bygg i Aksdal Næringspark, vurderer å ekspandere sine fasiliteter.

Olafur Gislason

den maritime næringen på

Lokalt nærvær, personlig engasjement

ScaleAQ sin unike styrke ligger hos våre ansatte. Vi er stolte av å ha 800 av de mest kompetente, solide og innovative hjernene innen havbruk.

Solide mennesker gir solid bærekraftig virksomhet, for våre kunder og for ScaleAQ. Lokal tilstedeværelse betyr sterke relasjoner, å være der, og løse utfordringer der de er. Vi er din rådgiver og partner. Du finner oss der det er havbruk.

Våre lokasjoner i Sør-Norge: Haugesund • Bømlo • Bergen

Vi utdanner og forsker for Norges maritime framtid

Høgskulen på Vestlandet tilbyr praksisnære maritime studium på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Vi utdanner kandidater som kan seile morgendagens skip eller lede framtidens operasjoner i den landbaserte delen av den maritime næringen.

Våre forskningsmiljø deltar aktivt i klynger og nettverk og har et tett samarbeid med maritim næring, universitet og forskningsinstitutt nasjonalt og internasjonalt.

Ta kontakt! Sammen skal vi jobbe for at Norge går inn i framtida som en verdensledende havnasjon.

Institutt for maritime studium: hvl.no/maritime Senter for sjøsikkerhet: hvl.no/sjosikkerhet

Karmsund

Helgeland Florø

What determines the maritime fuel mix of the future?

By 2030, 5% of the energy for shipping should come from carbon-neutral fuels. The new Maritime Forecast to 2050 report outlines under what conditions each new possible fuel type will proliferate and what production, distribution and bunkering infrastructure investments are required. Download your free copy. dnv.com/maritime-forecast

næringen på

Med 80 prosent av omsetningen inn mot havbruksnæringen, har pumpeprodusenten et solid fotfeste, men daglig leder Mads Bårdsen sier skipsfarten kan bli et nytt vekstområde.

Ydra ser økende muligheter skipsfarten

For vekst har det vært de siste årene, fra 20 ansatte i 2018 til 50 ansatte i dag, men fordelt på to lokasjoner, Husøy og Frakkagjerd, har resultatet av veksten kanskje ikke vært synlig for alle. Nå er det imidlertid annerledes. Egentlig veldig annerledes. Med utsikt mot nordvest over Aksdalsvatnet mot Alvanuten og Helgelandsfjellet, og mot nordøst mot Folgefonna, i alle fall på gode dager, ligger Ydra, sammen med RamBase og Inosa, to andre bedrifter i Hatteland-systemet, på den kanskje beste tomten i Aksdal Næringspark. I et splitter nytt bygg. Synlig for alle og med fritt utsyn.

- Vårt mål er å bli et sentrum for utvikling i pumpeindustrien, sier Bårdsen.

En slik visjon krever nok nettopp et fritt utsyn. Dessuten en beliggenhet på E39 midtveis mellom Stavanger og Bergen, store investeringer både i nytt bygg og nytt utstyr, men også et arbeidsmiljø som fremmer det beste i medarbeiderne.

Interiøret går i betong, stål og naturmaterialer. Her er romslighet kombinert med funksjonalisme og plass for hele mennesket. Administrasjon og produksjon er

Mads Bårdsen viser frem "Thorion-pumpen".

rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

forbundet med korridorer for visuell kontakt. De går gjennom kuøyer, som vindusventiler på skip, eller i arkitekturhistorien også kalt «Guds øye». De bringer sammenheng i arbeidet. Motvirker fremmedgjøring og avstand.

– Bærekraft er avgjørende for oss. I alle ledd. Det vi bygger skal vare. Både når det gjelder produktene våre og folkene våre, sier Bårdsen.

Skipsfarten er et satsingsområde. I august lanserte Ydra et stort innovasjonsprosjekt kalt «Thorion».

- Thorion er en serie med energieffektive pumper med DC-drift for tilpasning til batteri- og hybriddrift, forbedret strømningsbilde samt sensorer og connectivity for bedre integrering i styringssystemer. Størrelse på elektromotorene skal reduseres med om lag 50 prosent og vekt av enhetene skal reduseres med opp imot 80 prosent. Dette vil, sammen med å eliminere konverteringstap fra DC til AC, redusere energiforbruk og gi mer plass på skip og anlegg, forklarer Mads Bårdsen.

Han sier mer enn dette, men kvintessensen er energisparing. Eller økt bærekraft om du vil. Som for å illustrere poenget, henger et maleri av Håkon Bleken sentralt plassert i ankomsthallen som knytter alle

kontorer og møterom opp mot et atrium. Fargene er i grønt. Maleriet er abstrakt, men materialvalget synes å bestå av gamle aviser. Gjenbruk. Ikke kaste.

– Vi har laget planer basert på FNs bærekraftsmål og sammen med våre ansatte. Det er minimalt med svinn i produksjonen vår, sier Bårdsen.

Han viser frem regionens eneste AutoStore-system. Selskapet eies riktignok ikke lenger av Hatteland, men Ydra har valgt å investere i fremtidsrettet lagerteknologi. Systemet som er integrert med ERPsystemet RamBase, dekker om lag 100 kvadratmeter hos dem. Det består av 3.000 bokser. Hver boks kan deles videre inn.

– Her kan medarbeiderne våre lett få frem deler de trenger i produksjonen samtidig som vi enkelt holder rede på hva vi har tilgjengelig, forklarer Mads Bårdsen.

Han taster inn en kode. Systemet settes i bevegelse. Etter sekunder kommer en boks frem. En av 3.000. Og nettopp i denne ligger det en liten gave til besøkende. En twist, eller et par strømper.

Alle skal komme hjem tørre på beina fra pumpeprodusenten Ydra.

Ankomsthallen hos Ydra. Maleriet av Håkon Bleken henger i trappeoppgangen til venstre.

Fra null til tretti på to år

Breeze Ship Design har hatt en eksepsjonell vekst. Fra Ove Wilhelmsen og Tommy Hivand gikk på Elkjøp for å kjøpe hver sin PC i oktober 2020, er tretti medarbeidere kommet til.

Dette betyr at førsteetasjen i Borggata 8 i sentrum av Leirvik på Stord allerede er blitt for lite.

– Vi flytter snart inn også i andre etasje, forteller administrerende direktør Ove Wilhelmsen.

Da er det samtidig slik at i selvsamme Leirvik befinner et annet ledende skipsdesign-selskap seg. Salt Ship Design har nemlig kontorer nede på kaien. Hvordan det kan ha seg at to skipsdesignmiljøer utvikler seg midtveis mellom skipsfartsbyene Skudeneshavn, Haugesund og Bergen, ja ikke langt fra det maritime miljøet i Langevåg, eller for den saks skyld

på Moster, Rubbestadneset og Heiane, skal historikerne en gang få svare på selv om noe av svaret kanskje allerede er gitt.

Vi sitter med Ove Wilhelmsen i bedriftens møterom. De fleste medarbeiderne sitter i et åpent landskap utenfor. Ove Wilhelmsen er opptatt av mangfold. – Vi har fortsatt for mange menn i godt voksen alder i bransjen. Når vi rekrutterer, ser vi etter unge, både kvinner og menn, sier han.

Ove Wilhelmsen leder Breeze Ship Design.

For ekspansjonen til Breeze Ship Design er ikke slutt. Kundeporteføljen forklarer hvorfor. Den består slett ikke bare av fiske- og havbruksbåter foruten offshoreskip. Her er kjemikalietank og bulk, gasstank og passasjerskip. Ja, nær hele spekteret av skip som kløyver bølgene på de sju verdenshavene. En del av forklaringen ligger i at Breeze Ship Design sprang ut av tidligere Wärtsilä Ship Design og i overensstemmelse med disse fikk med seg oppfølgingen av mange kunder. Med denne bakgrunnen, som også bakover i tid spenner utover Wärtsilä til ikke minst Vik Sandvik, har Breeze Ship Design en referanseliste på over 4.000 fartøyer.

– Vi tilbyr et variert sett av tjenester, alt fra teknisk service over mulighets- og konseptstudier til tidlig design og eventuelt detaljert design, ikke minst innenfor nullutslippsløsninger, forklarer Wilhelmsen.

Selv eier han og med-gründer Tommy Hivand kun 40 prosent av aksjene i Breeze Ship Design. Resten er fordelt på de øvrige ansatte.

– Så langt som mulig er, ønsker vi å trekke de ansatte med som medeiere. Det gir en egen dynamikk til

selskapet. Vi er opptatt av at de som bidrar til å bygge opp bedriften også skal få være med å høste fruktene senere. Det handler om felles innsats og felles belønning, sier Ove Wilhelmsen.

Deretter tar han fram matpakken, for i Breeze Ship Design er det bare kantine onsdager og torsdager.

- Onsdager og torsdager lager en gruppe elever på Stord vidaragåande skule som er avhengig av spesielt tilrettelagt undervisning, rundstykker og suppe til oss. Det er et veldig hyggelig tiltak som gir meningsfylt undervisningstilbud til elevene og god mat til oss.

Det skal likevel sies at direktøren har vært over gaten for å hente et smørbrød til gjesten fra Maritimt Forum som har kommet en fredag formiddag.

– I Leirvik sentrum finnes flere lunsjtilbud, så vi ordner oss om det skulle være gjester på besøk, eller om vi ikke vil smøre matpakken hjemme de dagene kantinetilbudet ikke er der, smiler Ove Wilhelmsen.

ANNONSE

Kongefamilien er fine mennesker. Det vet Camilla Remøy Gudmundson. Hun har og har hatt stabsfunksjoner i Forsvaret. Men nå er det Karmsund Havn som gjelder.

Fra Forsvaret til Karmsund Havn

– Jeg er fortsatt NK kompani, det vil si nestkommanderende, i vertslandsstøttebataljonen til US Marines når de kommer på NATO-øvelser til Norge, men for rundt åtte måneder siden begynte jeg som HR- og kommunikasjonsdirektør i Karmsund Havn, sier Camilla Remøy Gudmundson.

Og da er en god del av yrkeskarrieren utelatt. Det vil si mellom tiden i Forsvaret og Karmsund Havn.

Remøy Gudmundson er i dag kun reserveoffiser i Forsvaret. Hun sluttet som heltidsansatt seksjonssjef og adjutant for sjefen for Hærens styrker, i 2005. Deretter har det vært entreprenørselskapet Reinertsen og siden Veidekke. Inntil for åtte måneder siden.

– Sett utenifra opplevde jeg Karmsund Havn som et spennende selskap, et selskap i vekst og med utfordringer fremfor seg. Derfor søkte jeg og fikk jobben.

Camilla Remøy Gudmundson gikk egentlig inn i jobben Tine Osmundsen hadde hatt før hun gikk til Næringsforeningen. Etter at Tine Osmundsen så kom tilbake til Karmsund Havn, har hun nå stillingen som assisterende havnedirektør.

– Vi er fire menn og tre kvinner i ledergruppen. Jeg opplever mangfold og lagånd, ja kort og greit et svært godt arbeidsmiljø i Karmsund Havn, sier Camilla Remøy Gudmundson.

Hun tok befalsskolen etter idrettslinjen på videregående skole. Likte fysiske utfordringer.

– Så hadde jeg en bestefar som var krigsseiler. Hans fortellinger rørte ved noe i meg. Men sant skal sies, at da jeg tok befalsskolen for rundt 20 år siden, måtte jentene være dobbelt så tøffe som guttene for å komme gjennom utdanningen. Det mener jeg. Men i den såkalte «helvetesuken» opplevde jeg at jeg dugde. Var likeså tøff som gutta og vel så det. At jeg hadde evne til å lede frem mot et felles mål. Jeg lærte mye om ledelse og om meg selv i Forsvaret.

Hun lærte også noe om andre. Til og med om andre som stod

betydelig høyere enn henne selv i rang.

– Ved besøk av kongen eller kronprinsen under øvelser, hadde jeg ansvaret for å tilrettelegge besøkene. Det har vært fine opplevelser som har gitt meg tro på monarkiet. Som adjutant for sjefen for Hærens styrker, var jeg i Irak, Afghanistan, Kosovo og USA hvor vi inspiserte norske styrker. Alt sammen veldig lærerikt, sier Camilla Remøy Gudmundson.

Nå er hun med på å utvikle organisasjonen i Karmsund Havn og tar seg av kommunikasjonen internt og eksternt. I et selskap i rivende utvikling, er det formodentlig mer enn nok å henge fingrene i.

Camilla Remøy Gudmundson

Fra Brussel til Haugesund som mulighetsutvikler

Mulighetene ligger like mye på Haugalandet som i EUs hovedstad. Ikke minst innenfor havvind.

Tora Margrethe Eide har kommet hjem på en grønn bølge.

27-åringen begynte som mulighetsutvikler hos Haugaland Vekst like før sommeren. Da kom hun fra en stilling som Europakoordinator ved Stavangerregionens Europakontor i Brussel. Der jobbet hun med ulike prosjekter, ikke minst prosjekter innenfor det grønne skiftet. Så har hun da også en mastergrad i energi, miljø og samfunn fra Universitetet i Stavanger.

– Rollen min i Haugaland Vekst er fortsatt under utforming, men havvind er i porteføljen, sier Tora M. Eide.

Det innebærer blant annet å se regionens havvindsatsing i

lys av den felles strategien for næringsutvikling som kommunene på Haugalandet har vedtatt. Arealplanlegging er en viktig del av dette, som den enkelte kommune må jobbe aktivt med.

Tora M. Eide er ikke ukjent med maritim næring fra tidligere.

- Jeg skrev masteroppgaven min om den grønne omstillingen i den maritime næringen; om de regulatoriske usikkerhetene for den maritime næringen ved overgangen til null utslipp, og hvordan den norske maritime næringen responderte på strengere miljøkrav, på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Hun er glad for å ha kommet tilbake til «Norges maritime hovedstad».

– Det skjer utrolig mye her, ikke minst i den maritime næringen. Jeg ser frem til å gi mitt bidrag i tiden fremover, smiler Tora M. Eide.

Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland gjennom året 2022

Det skjer årlig utskiftninger i Maritimt Forum sitt styre. I konstituerende styremøtet i februar 2022 ble Runar Skarstein gjenvalgt som styreleder med Synnøve Seglem som nestleder.

Runar Skarstein og Synnøve Seglem ble henholdsvis styreleder og nestleder i 2018. Nye i styret fra februar 2022 har vært Øystein Matre (Westcon) og Håkon Sandvold (Sandvold & Velde)

STYRET I 2022 HAR VÆRT SAMMENSATT SLIK:

• Runar Skarstein - leder (Sparebank 1 SR-Bank)

• Synnøve Seglem - nestleder (Knutsen OAS Shipping)

• Arne W. Aanensen (Hagland Gruppen)

• Gunnar Amland (LO / Sjømannsforbundet)

• Øystein Matre (Westcon)

• Tore Gautesen (Karmsund Havn)

• Arne-Christian Mohn (Haugesund kommune)

• Ruth Ø. Eriksen (Sveio kommune)

• Håkon Sandvold (Sandvold & Velde Supply)

Runar Skarstein er styreleder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

Tora M. Eide

Hovedgaten i Kopervik er mer enn en gågate

I annen etasje over «herreekviperingen» er HK Shipping Group på plass i nye rederilokaler. Kristine Skeie bestyrer en butikk med gode inntekter. – Ja, siden høsten i fjor har markedet vi er i fått et fint oppsving, bekrefter hun.

Etter fusjonen med Høyer-gruppen i 2017 leder Kristine Skeie et konsern med 23 bulkskip i flåten. Disse seiler for det meste i nord-europeiske farvann, for det aller meste utenfor Norge, men virksomheten faller likevel under betegnelsen «nærskipsfart».

Med seg på kontoret i Kopervik har hun likevel bare to medarbeidere. Kari Hatteland på regnskap og Ivar Arne Legland som operasjonssjef for flåten. Det innebærer blant annet at han er daglig leder i alle de skipseiende selskapene i konsernet i tillegg til managementselskapet. I Porsgrunn er det et titalls personer på kontoret. Dessuten har HK Shipping Group mannskapsavdeling i Latvia og teknisk drift i Polen.

Men topplederen sitter altså i Hovedgaten. Her har i grunnen Kristine Skeie, Ivar Arne Legland og Kari Hatteland sittet lenge, bare det at nå er adressen nr. 26, mens den tidligere var nr. 57. Denne siste adressen er mer kjent som «Frimann Skeie». Det står i alle fall med stor skrift på kortveggen vendt mot Kopervik Havn. Farfaren til Kristine Skeie etablerte seg her i 1930 og drev i tiårene etter en omfattende forretningsvirksomhet som inkluderte både skipshandel og fraktefart.

– Bygget er fra 1840. Det var vemodig å selge det, men Hovedgaten nr. 57 tjente ikke våre behov lenger. Vi trengte noe mer moderne. Vi er veldig fornøyde

med at valget falt på Hovedgaten nr. 26, sier Kristine Skeie.

Hun synes ikke det er noe problem at en stor del av rederiets administrasjon sitter i Porsgrunn.

– Samarbeidet går utmerket til tross for avstanden, men skal jeg ha fysiske møter med avdelingen der borte, blir det bil enten over fjellet eller langs Sørlandet. Det er enklere enn å fly til Gardermoen for å ta seg videre derifra.

– Hvordan kan det ha seg at markedet er blitt så godt?

– Svaret er sammensatt, men noe kan ligge i Covid19. Tidlig i pandemien var det tøft å drive, og flere konkurrenter bukket under. De drev marginalt i forkant og fant det umulig å drive videre når pandemien gjorde ting enda vanskeligere. Slik endret markedsbalansen seg. Etterspørselen etter tonnasje ble større enn tilbudet, svarer Ivar Arne Legland.

Fra gateplan i Koperviks gågate kan man lese «HK Shipping Group» på vinduene i andre etasje over butikken som altså selger herreklær. Men da må man se litt opp. Om alle likevel gjør det, vil de bli oppmerksomme på en virksomhet av betydelig omfang. Det kan være et perspektiv verdt å ta med seg.

Ivar Arne Legland og Kristine Skeie

rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Stor etterspørsel etter maritimt IT-utstyr fra Haugalandet

Maritime aktører stiller stadig høyere krav til IT-utstyret sitt. Det betyr fulle ordrebøker for Aksdal-veteranen Hatteland Technology.

Sjøfarten blir mer digital for hver dag som går. Det merkes bak veggene til Hatteland Technology. Den tradisjonsrike bedriften produserer monitorer, datamaskiner og nettverksutstyr som er designet, testet og sertifisert for det globale maritime markedet.

– 2022 ble et historisk godt år. Ordrereserven tyder på at neste år blir enda bedre, sier administrerende direktør Lars Skjelbred-Eriksen.

Etter mange år som nøkkelperson i selskapet, tok han over roret i august i år og er synlig stolt over virksomheten han leder.

— Det er nok ikke mange som er klar over at vi lager IT-utstyr på dette nivået i Norge. Men fra lokalene våre her i Aksdal produserer og eksporterer vi store mengder avansert IT-utstyr, til en svært kvalitetsbevisst maritim næring. Jeg synes jo det er tøft at det vi får til her i Aksdal har gitt oss et navn i en av verdens største næringer.

EN GLOBAL AKTØR — MED AKSDAL SOM HJEMMEBANE

I dag er Hatteland Technology et internasjonalt selskap med kunderelasjoner og partnerskap i høy klasse. Det er i stor grad takket være kompetanse på Haugalandet.

Hovedkontoret i Aksdal utgjør kjernen av virksomheten. Det er et fullspekket lokale med rundt 120 mennesker som jobber med produksjon, test og service, produktutvikling og mye mer. Og selv om den maritime næringen er viktig, er Hatteland Technology en betydelig leverandør også til andre bransjer, blant annet innenfor sikkerhet og automasjon. Dermed ligger alt til rette for at den høye aktiviteten i Aksdal vedvarer.

- Vi er i vekst og ser alltid etter personer med rett innstilling og vilje til å gjøre det lille ekstra. For meg er det viktig å ha med både gamle og nye krefter når vi skal videreutvikle Hatteland Technology. Så bare ta kontakt om du vil bli bedre kjent med oss, smiler Skjelbred-Eriksen.

Lars Skjelbred-Eriksen

GMC styrker satsningen på Gismarvik Base

– Industrikonsernet GMC har som mål å vokse, også innenfor nye og grønne områder. Haugalandet er en spennende region innen bærekraftig utvikling, og for GMC er det viktig å være til stede i regionen, sier Thomas A. Vang, konsernsjef i GMC.

Vang startet som konsernsjef i GMC i september og er spent på utviklingen i industrien.

– Optimismen i næringen gir oss god grobunn for videreutvikling og vekst. Økt tilstedeværelse i Gismarvik er en viktig del av denne satsningen, sier Vang.

PIT STOP FOR MARITIME TJENESTER

Gismarvik Base består av havneanlegg og dypvannskai. Basen er et knutepunkt for logistikken til sjøs og på E39 og E134.

– Vi opplever gode nettverk og svært høy grad av kompetanse i regionen rundt Gismarvik. Vi benytter oss av dyktige lokale leverandører innenfor ulike profesjoner. Dette gir Gismarvik Base mulighet til å fungere som et pit stop for maritime tjenester og service, et grønt knutepunkt for industrien, sier Bengt Olav Gåsøy,

daglig leder i GMC Marine Partner.

Stavanger-konsernet GMC styrker nå satsningen på Gismarvik Base i Haugaland Næringspark. Basen blir et viktig sted for det grønne skiftet i industrien.

Fra venstre Bengt Olav Gåsøy, daglig leder, GMC Marine Partner, Torgeir Strøm, driftsleder Gismarvik Base og Thomas A. Vang, konsernsjef, GMC. Foto: Marianne Helgesen.

GMC har ansvar for drift og tilrettelegging i havnen. Gismarvik Base består av store verksted- og lagerhaller, kontorbygg og garderobefasiliteter, samt maskiner og utstyr for effektiv logistikk. De store havnearealene benyttes både til korte og langsiktige leieforhold.

– GMC tilbyr et bredt omfang av tjenester innen skipsservice, baselogistikk og marine operasjoner. Vi har alt fra elektro og automasjon, skipsreparasjon, baselogistikk og lager, til utleie av tungt maritimt utstyr til industrier som driver offshore. I Stavanger er hovedbasen vår i Mekjarvik, men vi har oppdrag både onshore og offshore. Nå skal vi også tilby en verdifull totalpakke til gamle og nye kunder fra Gismarvik. Vi har stor tro på fremtiden i Haugaland Næringspark, sier Thomas A. Vang.

NØKKELPERSON PÅ PLASS

I desember startet Torgeir Strøm som driftsleder på Gismarvik Base. Strøm blir en nøkkelperson i operatørrollen til GMC i havnen. GMC skal være et bindeledd mellom aktørene i parken og tilrettelegge for de som ønsker aktivitet på basen.

– Jeg har gledet meg til å ta fatt på oppdraget og ser frem til å jobbe med spennende prosjekter og ulike aktører her i Gismarvik, sier Torgeir Strøm.

– Haugaland Næringspark har stort potensiale, og vi skal nå bidra med å gjøre Gismarvik Base til et

attraktivt valg for bærekraftige prosjekter, sier Bengt Olav Gåsøy, daglig leder i GMC Marine Partner.

VIKTIG ROLLE FOR REGIONEN

– Haugaland Næringspark er Norges største ferdigregulerte næringsområde. Det ligger i sentrum av betydelig industriell virksomhet. Parken har en klar ambisjon om å tiltrekke seg grønn industri og aktører med behov for store arealer og energi. Nå er vi klare for flere spennende prosjekter og ser frem til et godt samarbeid med GMC videre, sier Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.

De store arealene i Gismarvik Base viste seg å være svært gunstige i prosjektet til det amerikanske teknologiselskapet Makani. Teknologiselskapet testet en flygende drage som produserer strøm til havs. I etterkant av dette prosjektet har det blitt gjennomfør flere arealkrevende prosjekter innenfor fornybar energi.

– Den skjermede plasseringen i Gismarvik er svært god med tanke på dybder og innseiling. I tillegg er det nærhet til strategiske lokasjoner ute på sokkelen. Når vi er i dialog med aktører som jobber mot havvindprosjekter, får de litt bakoversveis når de ser anlegget. Det må nesten ses med egne øyne, området er veldig stort, sier Gåsøy.

Tiril Fjell leder Haugaland Næringspark

HAUGESUND KOMMUNE

En møteplass for den petromaritime klyngen

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Med maritim næring tenkes alt som har med havet å gjøre.

Vi arbeider aktivt for å synliggjøre og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt. Konferansene, medlemsmøtene, nettmøtene og nyhetsbrevene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre, kan utvikle seg faglig og får nyttig informasjon.

Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene og nyhetsbrevene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter.

Vi ønsker alle innspill velkommen til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt. Det kan være innspill til innhold i konferanser, medlemsmøter, nettmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt.

Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om

maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen.

Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, havbruksaktører, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Haugalandet og Sunnhordland.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.