Verdiskapning i en komplett klynge by Maritimt Forum

Rapport for Maritimt Forum 2011

Innhold

Forord

1. Maritim verdiskaping – den nasjonale næringen Viktigste nøkkeltall 2008 og 2009 Maritim næring gjennom finanskriseåret Pilene peker ned etter seks år med vekst Verdiskapingsfall i 2009 Rederienes andel av næringens verdiskaping synker Rederiene – stagnasjon i Norge Maritime utstyrsprodusenter – kraftig vekst Skipsverft – all time high i 2009 Maritime tjenester – liten nedtur i 2009 Store nedskrivninger i 2009 Offshoredreining i norsk maritim næring Maritim er Norges nest største næring

4 4 5 7 7 9 11 13 14 15 16 16 19

2. Kompetanse og innovasjon Høy produktivitet – en kompetansenæring Høye skatteinntekter fra maritim næring Operativ erfaring fra sjøen – kritisk kompetanse i hele klyngen

22 22 23 23

3. Regionale maritime næringer Stavangerområdet er den største maritime regionen Regional spesialisering Flest ansatte i Stavangerområdet Sterkest verdiskapingsvekst i Agder Den regionale betydningen er størst i Møre og Romsdal Balassaindekser som uttrykk for geografisk spesialisering Hva ser vi i krystallkulen?

25 25 27 28 29 30 32 32

4. Datagrunnlag og metodikk

Forord Det heter seg at man sjelden blir profet i eget land. Og det uttrykket føler jeg treffer rimelig bra når det gjelder det maritime næringslivet i Norge. Norsk maritim virksomhet er ofte mer kjent og ikke minst anerkjent i utlandet. Norge er et lite land i verden, men vi er en global maritim stormakt med verdensledende bedrifter i alle ledd av den maritime verdikjeden. Fra rederiene som drivende kjerne via verft og utstyrsleverandører til maritime tjenestetilbydere i alle fasetter. Vi har i Norge i dag en komplett maritim klynge med høy kompetanse i alle ledd og på alle nivå i verdikjeden. Det er dette som er Norges fremste konkurransefortrinn. I generasjoner har vi i Norge utdannet og skolert norske sjøfolk, utviklet kunnskap og teknologi og ekspertise om sjøen. En del av vår nasjonale kunnskapsformue er nettopp denne maritime kompetansen i produkter og tjenester som nå etterspørres over hele verden. Maritimt Forum samler om lag 700 bedrifter og organisasjoner fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Medlemmene er å finne over hele landet og vi har tilstedeværelse i Nord-Norge, Midt-Norge, Nordvestlandet, Bergensregionen, Haugalandet og Sunnhordland, Stavanger-regionen og Sørøstlandet, i tillegg til Maritimt Forum Sentralt som er lokalisert i Oslo. Maritimt Forum er et uttrykk for det maritime fellesskapet i Norge og har som formål bl.a. å bidra til økt samarbeid mellom bedrifter innen maritimt næringsliv, men ikke minst å skape økt forståelse for og oppmerksomhet om den maritime næringens betydning for norsk økonomi og samfunnsliv. Som en viktig oppgave har derfor Maritimt Forum hvert år siden 1996 fulgt utviklingen i næringens verdiskaping. Basert på offisielle regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret, har MENON Business Economics analysert verdiskapingen for oss i over 4000 maritime bedrifter i Norge. De siste resultatene, som du kan lese mer om i denne rapporten, befester maritim nærings betydning for verdiskaping og sysselsetting i nær sagt samtlige av landets 430 kommuner. Samlet sett sysselsetter den maritime næringen om lag 100.000 personer over hele landet og skaper verdier for over 130 milliarder kroner årlig. Det representerer 5,5 prosent av Norges BNP og gjør maritim næring til landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Det er den samlede maritime kompetansen som har brakt oss dit vi er i dag og det er den som vil bringe oss videre. God lesning!

Oslo, 1. mars 2011 Jørn Th. Prangerød Daglig leder Maritimt Forum www.maritimt-forum.no

Norsk maritim verdiskaping 2000-2009 1. Maritim verdiskaping – den nasjonale næringen Viktigste nøkkeltall 2008 og 2009 De viktigste nøkkeltallene for næringen er oppsummert i tabellen nedenfor: Omsetning Mrd NOK Rederier Maritim tjenesteyting Maritimt utstyr Verft Hele maritim næring

2008 219 91 80 42 423

2009 185 81 80 44 392

Verdiskaping Mrd NOK 2008 81 29 22 8 141

2009 71 28 24 10 132

Antall ansatte 2008 36 880 29 143 18 216 13 023 97 262

2009 35 887 28 907 18 575 12472 95 841

Merk at banker, advokatselskaper og finanshus med betydelig andel maritim aktivitet ikke er medregnet. Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og de norske skipsregistrene er heller ikke omfattet av analysene. Hadde vi regnet disse med ville bl.a. antall ansatte passert 100.000. Rederiene er den klart største maritime gruppen, med 185 milliarder kroner i omsetning og 71 milliarder i verdiskaping. Rederiene hadde imidlertid et svakt år i 2009. Både omsetning og verdiskaping falt med ca 15 prosent. Verftene gjorde derimot ”all time high” i finanskriseåret. Dette skyldes ikke minst den betydelige ordrereserven som ble bygget opp i 2007 og 2008. Bransjens samlede driftsresultat (EBITDA) ble femdoblet, fra 450 millioner til 2,2 milliarder. Det resulterte i en verdiskapingsvekst på 27 prosent. For utstyr og tjenester var det bare små endringer.

Figuren nedenfor viser maritim næring inndelt i 10 grupper og de ulike gruppenes størrelse i 2009, målt ved deres samlede verdiskaping (se tekstboks i avsnittet ”Verdiskapingsfall i 2009” for definisjon og forklaring av begrepet verdiskaping). De fire rederigruppene er markert med blå søyler. 2009 er det første året hvor offshorerederiene har høyere verdiskaping enn deepsea-rederiene. Teknologiske tjenester er den klart største gruppen blant maritime tjenesteytere, mens finansielle og juridiske tjenester er i realiteten noe undervurdert, se for øvrig kapittel 4 ”Datagrunnlag og metodikk”. I 2008 hadde både deepsea- og offshorerederiene større verdiskaping enn utstyrsprodusentene, men i 2009 har utstyr blitt den største gruppen.

Samlet verdiskaping i 10 maritime bransjegrupper. Mrd NOK 30 25 20

Verdiskaping 2008 Verdiskaping 2009

15 10 5 0

Offshorerederier

Deepsearederier

Boring og Shortseaproduksjon rederier

Teknologiske tjenester

Havne– og logistikktjenester

Handel

Finansielle Maritimt og juridiske utstyr tjenester

Verft

Maritim næring gjennom finanskriseåret 2009 var et sammensatt år for den maritime næringen i Norge som følge av den internasjonale finanskrisen som slo inn høsten 2008. Etter den lengste oppgangsperioden i frakt- og offshoremarkeder på flere tiår, snudde finanskrisen i 4. kvartal opp ned på den økonomiske situasjonen. Verdenshandelen falt kraftig (se figur neste side), noe som førte til at de fleste fraktmarkedene ble kraftig rammet. Enkelte markeder reagerte umiddelbart. Markedet for bilfrakt, hvor norske selskaper som Wilh. Wilhelmsen, Høegh og UECC er store, falt brått og dramatisk.

Kredittmarkedene stoppet opp, og bankenes rentemarginer skjøt i været. Det bredte seg derfor en frykt for at rederier og andre maritime selskaper ikke ville få refinansiert obligasjonslån som forfalt i 2009, og at inngåtte byggekontrakter ikke ville få finansiering. Kapitaltilførsel til GIEK og Eksportfinans lettet imidlertid på trykket, og det viste seg at de fleste norske rederier og verft kom seg gjennom kriseåret 2009. Som nøkkeltallene i denne rapporten viser, ble 2009 vesentlig bedre enn de fleste fryktet. Riktignok har rederienes omsetning og lønnsomhet falt kraftig, men 2009 endte likevel i pluss, blant annet fordi en stor del av norske rederier opererer på lange kontrakter. For verftenes del hadde de godt med arbeid i perioden, men innslaget av nye ordre i 2009 var nærmest fraværende. Dette har imidlertid bedret seg i 2010. Tall fra Maritim Bransjeforening, Norsk Industri, viser at mens det i 2009 ble inngått kontrakter til en verdi på 2 milliarder, ble det i 2010 inngått kontrakter til en verdi av 18,8 milliarder kroner.

Verdenshandelen 2002 – sept 2009 300

250

200

150

100

0 2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Indikator for verdenshandelen. Januar 2002 = 100. Månedstall. Januar 2002 – september 2009. Indeksen er laget på grunnlag av summen av eksport og import for USA, Japan, Tyskland og Kina. Tallene er regnet om til dollar. Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank.

Norske verft hadde faktisk et av sine beste år noensinne i 2009 på grunn av ordreboken, med høy verdiskapingsvekst og svært god lønnsomhet. Likevel var 2009 og 2010 preget av stor bekymring for verftene, fordi ordrebøkene ble gradvis mindre, og det kom svært få nye bestillinger. Høsten 2010 begynte kontraheringen på verftene å ta seg opp igjen, så ved inngangen til 2011 ser det ut til at den norske maritime næringen har kommet seg gjennom finanskrisen på en imponerende god måte. Regjeringens tiltakspakke for verfts- og utstyrsindustrien som kom våren 2010 var her viktig, men aller viktigst var det at oljeprisnivået og følgelig oljeselskapenes investeringsevne og vilje kom tilbake. Over 80 prosent av det som bygges/utrustes på norske verft er høyteknologiske offshorespesialfartøy. Fallet i verdenshandelen på 11,1 prosent i 2009 ble etterfulgt av en tilsvarende vekst i 2010, så ved inngangen til 2011 er handelen tilbake på nivået før krisen inntraff. Economist Intelligence Unit forventer 5,7 prosent vekst i 2011 og 6,3 prosent året etter. Det burde innebære minst en tilsvarende vekst i fraktbehovet.

Offshoremarkedene har også tatt seg kraftig opp etter at mange lete- og utbyggingsprosjekter ble utsatt i 2009. Dette betyr imidlertid ikke at fremtidsutsiktene for næringen bare er lyse. Før finanskrisen var kontraheringen enormt høy i de fleste skipsfartsmarkeder. Overkontrahering og dermed store mengder ny kapasitet vil prege flere store shippingmarkeder i årene fremover, spesielt tørrbulk og containerfart.

Pilene peker ned etter seks år med vekst Etter forrige krise i 2002 har den norske maritime næringen opplevd en fantastisk vekst. Fra 2004 til 2008 vokste næringens samlede omsetning med ca 20 prosent per år, noe som er illustrert i figuren nedenfor. Etter seks år med vekst ble trenden snudd i 2009. Fallet på 9 prosent er likevel mindre enn mange fryktet.

Årlig endring i norsk maritim nærings samlede omsetning 25 % 20 % 15 % 10% 5% 0 -5 %

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

-10 % -15 %

Verdiskapingsfall i 2009 Som vist ovenfor har næringens samlede omsetning blitt redusert i 2009 etter seks år med sammenhengende vekst. Næringens verdiskaping viser samme utvikling. Begrepet verdiskaping er forklart i boksen nedenfor.

Verdiskaping – hva det er, og hvordan det måles En nærings størrelse kan måles på ulike måter. Det beste målet er etter vårt skjønn verdiskaping. Dette begrepet blir ofte benyttet om forskjellige fenomener, men det har en presis og entydig betydning. Verdiskaping beregnes ganske enkelt som bedriftenes omsetning fraktrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr samtidig at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (heretter EBITDA, hvor EBITDA er forkortelsen for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization). Den maritime næringens verdiskaping er dermed summen av lønnskostnader og EIBTDA i alle bedriftene. Verdiskaping er et godt størrelsesmål av to grunner. For det første unngår man dobbelttelling av varer og tjenester, noe som gjør det meningsfullt å sammenligne verdiskaping på tvers av næringer. Dessuten gir verdiskaping et godt bilde på den samfunnsmessige avkastning av næringsvirksomheten. Det skyldes at verdiskaping fanger opp avlønningen til de viktigste interessentene (stakeholders) i næringen, det vil si de ansatte gjennom lønn, kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, kreditorene gjennom renter på lån, og til slutt eierne gjennom overskudd etter skatt.

Figuren nedenfor viser utviklingen i næringens verdiskaping fra 2000 til 2009. Næringens samlede verdiskaping passerte for første gang 100 milliarder kroner i 2007 og steg til 140 milliarder i 2008, noe som innebærer en dobling fra 2004. I 2009 har imidlertid verdiskapingen sunket med 6 prosent og endte på 132 milliarder kroner1.

Verdiskaping i maritim næring fra 2000 til 2009. Løpende Mrd NOK 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Næringens samlede EBITDA (driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger) Næringens samlede lønnskostnader

Som tekstboksen på forrige side forklarte, består verdiskaping av lønn og EBITDA (driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger). Figuren ovenfor viser at disse to elementenes andel av verdiskapingen har variert betydelig opp gjennom årene. Mens lønnskostnadene har moderate svingninger, varierer næringens samlede driftsresultat betydelig fra år til år. Dette er en naturlig konsekvens av næringens konjunkturer: I gode tider vil alltid lønnsomheten vokse raskere enn lønnskostnadene, og i dårlige tider vil de falle mer enn lønnskostnadene gjør. I gjennomsnitt utgjør lønnskostnadene 60 prosent av verdiskapingen og driftsresultatene (EBITDA) 40 prosent. I årene fra 2006 til 2008 har imidlertid driftsresultatenes andel vært nesten 50 prosent. I 2009 er vi tilbake til en mer normal situasjon.

1 Tallene for 2009 noe undervurdert, så den reelle nedgangen har trolig vært på 2-3 prosent, ikke 6 prosent som figuren antyder. Se for øvrig eget kapittel om datagrunnlag og metodikk.

Rederienes andel av næringens verdiskaping synker For 10 år siden sto rederiene for 2/3 av verdiskapingen i maritim næring. I dag har andelen falt til 54 prosent. Tjenester og verft har økt sine andeler marginalt, fra henholdsvis 20 og 6 til 21 og 7 prosent. Den store forskyvningen går derfor mellom rederier og maritime utstyrsprodusenter. Utstyrsprodusentene har økt sin andel av verdiskapingen fra 8 til 18 prosent. Det bør imidlertid legges til at rederienes andel varierer relativt mye fra år til år. Det skyldes at rederivirksomhet er ekstremt kapitalintensivt og syklisk, slik at aktivitetsnivå og lønnsomhet varierer mer i denne delen av maritim næring enn i de andre gruppene. Det er imidlertid en viktig forskjell fra tidligere. I tidligere perioder hvor rederienes andel av næringens verdiskaping har falt, har det vært nedgangstider, mens rederienes andel de siste årene ikke har økt i en situasjon hvor markedene har vært sterke og lønnsomheten god.

Fordeling av maritim nærings samlede verdiskaping på fire hovedgrupper i 2000

Fordeling av maritim nærings samlede verdiskaping på fire hovedgrupper i 2009

Verft 6%

Verft 7%

Utstyr 8% Utstyr 18 % Tjenester 20 % Rederi 66 %

Tjenester 21 %

Rederi 54 %

Industrien – utstyr og verft – vokser raskest Fra 2004 til 2009 vokste verdiskapingen i maritim næring med 84 prosent. Veksten varierer betydelig mellom de maritime hovedgruppene. Størst er veksten blant utstyrsprodusentene – hele 184 prosent. Deretter følger skipsverftene med 161 prosent, tjenester med 100 og rederier med 55 prosent. Verdiskapingsutviklingen er illustrert i figuren på neste side.

Verdiskaping i maritim næring fordelt på fire hovedgrupper. 2004-2009 i hele mrd NOK 90 80 70 60

2004

2005

2007

2006 2008

2009

20 10 0 Rederi

Tjenester Utstyr

Verft

Det er altså den maritime industrien, i form av verft og utstyrsprodusenter, som de siste årene har hatt klart høyest vekst. Det kan ha flere årsaker. Én årsak er dreiningen mot offshore, hvor verkstedsorienterte og teknologitunge verft har langt større konkurranseevne enn i konvensjonelle skipstyper. Det samme gjelder på utstyrssiden. Norske selskaper lykkes best i markeder hvor teknologiinnholdet er høyt, og kravet til ingeniørkompetanse er stort.

En annen, og relatert, forklaring er at offshoremarkedene både i Norge og internasjonalt har hatt svært høy vekst de siste årene. Det medfører at de offshoreorienterte delene av næringen trolig har opplevd en kraftigere oppgangskonjunktur enn resten av næringen. Den viktigste forklaring er nok likevel at finanskrisen slo raskere inn i rederimarkeder og til dels i tjenestemarkedene enn de gjorde for utstyr og verft. Verftene hadde full aktivitet gjennom hele 2009, og det samme gjelder de fleste produsenter av utstyr til skip og rigger.

Rederiene – stagnasjon i Norge Rederier er den klart største enkeltgruppen i maritim næring. Rederiene har imidlertid hatt langt svakere utvikling enn de andre maritime gruppene de siste årene, og i 2009 falt verdiskapingen med 11 milliarder kroner, det vil si med 13 prosent. Deepsea-rederiene sto for det meste av nedgangen, men også offshorerederiene hadde redusert verdiskaping. Utviklingen i rederienes omsetning og driftsmarginer (driftsresultat i prosent av omsetning) de siste 10 årene er illustrert i figuren nedenfor. Marginene har ligget rundt 12 prosent i perioden 2005-2008 men falt kraftig til 4 prosent i 2009.

Norske rederiers samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2009. Løpende mrd NOK 250

14,0 % 12,0 %

200

10,0 % 150

8,0 % 6,0 %

100

4,0 % 50

Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning) Omsetning i mrd NOK

2,0 % 0

0,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Nedgangen skyldtes i første rekke fallende rater i de fleste skipsfartssegmenter. Bilfrakt, hvor Wilh. Wilhelmsen og Høegh Autoliners er de største selskapene, opplevde et dramatisk fall på slutten av 2008. Markedene har gradvis tatt seg opp igjen, men selskapene hadde negative resultater i 2009. Andre store markeder for norske rederier, som tank, tørrbulk, rigg, ankerhåndtering og forsyning (supply), opplevde også fallende rater i 2009. Med tanke på dette kan det fremstå som overraskende at rederiene likevel oppnådde positive driftsmarginer i 2009. Det skyldes i første rekke at mange store rederier opererer på lange kontrakter som ikke ble reforhandlet i 2009.

En annen viktig årsak til den svake utviklingen blant norske rederier er at mange rederier har valgt å forskyve eller overføre deler av virksomheten ut av Norge de siste årene. Etter innføringen av det nye tonnasjeskatteregimet i 2008 kan det tenkes at trenden snur og at en større del av veksten vil kunne komme i Norge.

Ser man på utviklingen i den norskkontrollerte flåten, finner man samme bildet. Mens den globale flåteveksten har ligget på 7-8 prosent de siste årene, har den norskkontrollerte flåten, målt i antall skip og i tonnasje, ligget nesten flatt. Det har imidlertid vært en betydelig vekst i antall offshorefartøy og rigger. Offshorefartøyene har dessuten blitt vesentlig større og mer avanserte.

Maritime utstyrsprodusenter – kraftig vekst Norske maritime utstyrsprodusenter har hatt en fantastisk sterk utvikling de siste årene. Siden 2005 er den samlede omsetningen doblet og har nå passert 80 milliarder kroner. De to største selskapene, National Oilwell Varco (NOV) og Rolls-Royce Marine, står for mer enn 40 prosent av denne omsetningen. Disse selskapene, som begge har utenlandske eiere, har hatt kraftig vekst de siste årene. NOV alene har nesten firedoblet omsetningen fra 6,7 til 24 milliarder kroner fra 2006 til 2009.

Utstyrsprodusentenes verdiskaping er nesten tredoblet siden 2004, noe som fremgår av figuren nedenfor. Lønnsomheten har også hatt solid utvikling. Et samlet driftsresultat på 10 milliarder kroner i 2009, noe som ga en driftsmargin på 12 prosent. Man må helt tilbake til 1997 for å finne et år med høyere lønnsomhet, men den gangen var aktivitetsnivået vesentlig lavere enn i dag.

Norske maritime utstyrsprodusenters samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2009. Løpende mrd NOK 90

14,0 %

12,0 %

70 10,0 %

60 50

8,0 %

6,0 %

4,0 %

Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning) Omsetning i mrd NOK

2,0 %

10 0

0,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Skipsverft – all time high i 2009 Verftene har også økt verdiskapingen hvert år siden 2002, men i 2008 snudde det. Til tross for rekordhøy kontrahering flere år på rad og rekordstore ordrebøker, fikk verftene problemer. To skipsverft gikk konkurs i 2008; Havyard Solstrand og Karmsund Maritime. I tillegg gikk STX med underskudd. Det var primært to årsaker til sviktende resultater; forsinkelser og kraftig kostnadsøkning. Med bakgrunn i tidligere inngåtte kontrakter fikk verftene i 2009 igjen et løft, med 27 prosent verdiskapingsvekst sammenliknet med året før. Det skyldtes først og fremst at verftenes driftsmarginer økte fra 0,2 til 3,9 prosent det året.

Norske skipsverfts samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2009. Løpende mrd NOK 50

4,5 %

4,0 %

3,5 %

3,0 %

2,5 %

25 2,0 %

1,5 %

15 10

1,0 %

0,5 %

Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning) Omsetning i mrd NOK

0,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Verftenes omsetning har økt betydelig mer enn verdiskapingen de siste årene, noe som tyder på at norske verft har økt outsourcingsgraden de senere årene. I stedet for å ansette flere, har mange verft inngått kontrakter med bemanningsselskaper. Dette øker verftenes fleksibilitet og kan være en fornuftig tilpasning til store variasjoner i ordreinngang. Verftene har i mindre grad klart å omsette høyt aktivitetsnivå i lønnsomhet.

Maritime tjenester – liten nedtur i 2009 Maritim tjenesteyting, det vil si forsikring, sjørett, klassifisering, megling og havnetjenester, har oppnådd høy vekst de siste årene. Lønnsomheten har også vist god utvikling fra relativt magre år etter århundreskiftet. I 2006-2008 lå driftsmarginene i gjennomsnitt på ca 8 prosent.

Fra 2004 til 2008 ble verdiskapingen doblet. I 2009 stoppet den positive utviklingen, og både omsetning og verdiskaping falt. Lønnsomheten holdt seg imidlertid relativt godt oppe, med en driftsmargin i overkant av 6 prosent, noe høyere enn i 2004 og 2005.

Norske maritime tjenesteyteres samlede omsetning og driftsmargin fra 2000 til 2009. Løpende mrd NOK 100

10,0 %

9,0 %

8,0 %

7,0 %

6,0 %

5,0 %

4,0 %

3,0 %

2,0 %

1,0 %

Driftsmargin (driftsresultat i % av omsetning) Omsetning i mrd NOK

0,0 %

0 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Store nedskrivninger i 2009 I tillegg til de årlige avskrivninger som maritime bedrifter gjennomfører for sine investeringer, er de pålagt å oppeller nedjustere sine skip og andre eiendeler i takt med endringer i markedsverdi. Som følge av finanskrisen og fallende ratenivåer, har også bruktprisene på skip og rigger falt. Det medfører at mange bedrifter har måttet skrive ned verdiene på sine eiendeler, noe som er illustrert med rød farge i figuren nedenfor. I 2005 ble bedriftenes samlede eierandeler skrevet opp, trolig som følge av at shippingmarkedene tok seg kraftig opp i 2004 og 2005. I 2006 var det kun marginale verdiendringer, mens nedskrivningene økte kraftig de neste årene og endte på nesten 8 milliarder kroner i 2009.2

Av- og nedskrivninger i maritim næring fra 2000 til 2009. Løpende mrd NOK 35 30 25

Nedskrivninger

Avskrivninger

15 10 5 0

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Det er rederiene som står for det meste av nedskrivningene. I 2009 ble rederienes verdier nedskrevet med 7,6 milliarder, det vil alene si 96 prosent av næringen samlet sett. Det skyldes at rederivirksomhet er svært kapitalintensivt, og at mye av selskapenes verdier ligger i skip og flytende enheter. Det er også interessant å observere at maritime bedrifter i Oslo-området står for 55 prosent av nedskrivningene, til tross for at regionens andel av total verdiskaping er 17 prosent.

Offshoredreining i norsk maritim næring Helt siden det ble startet utbygging av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel på 1970- tallet har norske maritime bedrifter orientert seg mot offshorevirksomhet. Mange av de tradisjonelle rederiene og fiskebåtrederiene etablerte offshorerederier, og en rekke verft omstilte virksomheten mot fabrikasjon av plattformer, spesialfartøy og moduler til petroleumsvirksomhet. Dette medfører at bedriftenes lønnsomhet fremstår som dårligere enn kontantstrømmene (det vil si innbetalinger minus utbetalinger) skulle tilsi. Dette er en viktig årsak til at verdiskapingen har falt betydelig mindre enn omsetningen og lønnsomheten har gjort.

Mitt skip er lastet med... HOVEDDATA: Rederi: Solstad Offshore ASA, Skudeneshavn. StĂ¸rste private arbeidsgiveren pĂĽ KarmĂ¸y med ďż˝ďż˝ďż˝ďż˝ ansatte, hvorav ca 88ďż˝ norske sjĂ¸folk Verft: STX Europe i BrattvĂĽg Klasseselskap: Det norske Veritas Flagg: Norsk ordinĂŚrt skipsregister (NOR) Besetning: ďż˝6 norske sjĂ¸folk Finansiering: EksportďŹ nans ASA, garantert av DnB NOR Bank ASA og GIEK Kontraktsverdi: ďż˝ďż˝ďż˝ mill. kr Oppdrag: NordsjĂ¸en Lengde o.a.: ďż˝ďż˝ m / Bredde: ďż˝ďż˝ m

Norske offshorerederier eier og driver den mest avanserte offshoreďŹ&#x201A;ĂĽten i verden. For hvert offshoreskip som bygges i Norge, skapes hundrevis av arbeidsplasser, spesielt langs norskekysten. Byggingen av ankerhĂĽndteringsfartĂ¸yet â&#x20AC;?Normand Prosperâ&#x20AC;? viser dette. Skipet ble levert ďż˝. april ďż˝ďż˝ďż˝ďż˝ fra STX Norway Offshore i BrattvĂĽg til Solstad Offshore ASA i Skudeneshavn. Skipet er designet av STX Europe, og under tester har skipet oppnĂĽdd en trekkraft pĂĽ hele ďż˝ďż˝ďż˝ tonn og en fart pĂĽ ďż˝ďż˝,ďż˝ knop. FartĂ¸yet er godt egnet for operasjoner pĂĽ dypt vann verden over.

Dette er de 91 norske utstyrsleverandĂ¸rene: MĂ¸re og Romsdal Ahlsell Norge AS, Ă&#x2026;lesund: *ODVVÂżEHUULVW AM Instrumentering AS, Ă&#x2026;lesund: Flowmeter Astrup AS, Ă&#x2026;lesund: Metaller og metallvarer Brude Safety AS, Ă&#x2026;lesund: Brann- og redningsutstyr BrĂ¸drene Dahl AS, Ă&#x2026;lesund: 5ÂĄU YHQWLOHU Ă&#x20AC;HQVHU RJ ÂżWWLQJV Bunker Oil AS, Ă&#x2026;lesund: Fuel til oppstart og prĂ¸vetur Cramo AS, Ă&#x2026;lesund: Leie av diverse verktĂ¸y og utstyr 'HW 1RUVNH 9HULWDV &HUWLĂ&#x20AC;FDWLRQ $6 cOHVXQG .ODVVLÂżVHULQJ VWÂĄ\ RJ YLEUDVMRQVPnOLQJHU Epoxy Produkter Norge AS, Ă&#x2026;lesund: Epocast GS-Hydro Norge AS, Ă&#x2026;lesund: 6ODQJHU NREOLQJHU RJ ÂżWWLQJV MĂ¸re Beslag AS, Ă&#x2026;lesund: Masterkey system MĂ¸re Sveisesenter AS, Ă&#x2026;lesund: Sveiseutstyr og materiell Ă&#x2DC;degaard Berging AS, Ă&#x2026;lesund: LĂ¸fting med Ă&#x20AC;\WHNUDQ WDXEnWWMHQHVWHU RJ OHNWHUWUDQVSRUW Vektertjenesten AS, Ă&#x2026;lesund: Dykkertjenester Per Solem Kontorutstyr â&#x20AC;&#x201C; MĂ¸bler, Ă&#x2026;lesund: Foss safe STX Norway Offshore Design AS, Ă&#x2026;lesund: Design og konsulenttjenester

Tess MĂ¸re AS Ă&#x2026;lesund / BrattvĂĽg: HĂ¸ytrykkspylere, slanger og kuplinger Tingstad AS, Ă&#x2026;lesund: Festemidler Tools Maskin og Skipsutstyr AS, Ă&#x2026;lesund: 'UHLHEHQN Tveten Marin AS, Ă&#x2026;lesund: Survey pĂĽ sjĂ¸sikring Tyrholm & Farstad AS, Ă&#x2026;lesund: Transportoppdrag pĂĽ sjĂ¸ og land Metizoft AS, FosnavĂĽg: Green Passport-dokumentasjon Sperre AS, EllingsĂ¸y: Starting Air Compressors Aakre Mekaniske AS, HaramsĂ¸y: Maskinering og annen mekanisk produksjon MĂ¸renot AS, SĂ¸vik: Diverse tauverk Pyro AS, SĂ¸vik: Kjel STX Norway Electro AS, SĂ¸vik: Elektrisk installasjon, IAS & PMS, tavler, trafoer, automasjon og ventilasjon GurskĂ¸y Sveiseindustri AS, Gursken: FortĂ¸yningsluker, plattformer og landgang Plany A/S, Gursken: Fasongsydde SUHVHQQLQJHU DQWLĂ&#x20AC;DPH GVT Produksjon AS, Vatne: Montasje watermist-system Hatlehol Produkter AS, Vatne: Skilt til maskinsystemer

BERGEN

HAUGESUND

OSLO

Solstad Offshore ASA har hovedkontor i Skudeneshavn. Rederiets ďŹ&#x201A;ĂĽte bestĂĽr av ďż˝ďż˝ skip. Skipene opererer i dag over hele verden hvorav ca halvparten har oppdrag utenfor NordsjĂ¸en. Solstad har avdelingskontorer i bĂĽde Aberdeen, Singapore og Brasil.

Vest-Agder Alu Design Services AS,16 Kristiansand: Skipperstoler TTS Marine Cranes AS, Kristiansand: Davit HL9D MOB3500

Rolls-Royce Marine AS, Deck Machinery â&#x20AC;&#x201C; BrattvĂĽg, BrattvĂĽg: AHT vinsj, cargorailkranene og hekkrull, haikjeft og tauepinner Jets Vacuum AS, Hareid: Toaletter og sanitĂŚrsystem Libra-Plast AS, Hareid: DĂ¸rer og luker Odim AS HjĂ¸rungavĂĽg, Hareid: /DJHUWURPOHU IRU ÂżEHUWDX Odim AS / Corrosion & Water-Control, Hareid: .RUURVMRQVEHVN\WWHOVH Rolls-Royce Marine AS.Steering Systems, Tennfjord: Tenfjord Steering Gear Mare Safety AS, Ulsteinvik: 02% EnW )5& KRVSLWDOXWVW\U E\VVH RJ PHVVHXWVW\U Rolls-Royce Marine AS dep: Propulsion â&#x20AC;&#x201C; Ulsteinvik, Ulsteinvik: Transverse Thruster og Ulstein Aquamaster Maritim Motor AS, Tomrefjord: 9LEUDVMRQVGHPSHUH PCS Construction AS, Tomrefjord: 0DOLQJVDUEHLGHU Tomrefjord RĂ¸r og Montering AS, Tomrefjord: Leveranse av rĂ¸r til lavtrykks hydraulikk og ruller Nilsen Frys & KjĂ¸leteknikk AS, Kristiansund: Fryse- og kjĂ¸lemaskiner Varde AS (Nor-Pro AS), Kristiansund: NORPRO fairleads Odim Abas AS, Aukra: Proviantkran

Akershus Constructor Norge AS, HĂ¸vik: Skap til verksted og lager Ing. Per Gjerdrum AS, Hvalstad: Pumper, kjĂ¸lere og ferskvannsgenerator Transportutstyr AS, Skedmokorset: lĂ¸fte- og transportutstyr Wilhelmsen Ships Equipment, Lysaker: Brannslukkeustsyr, sveiseutstyr og spylemonitorer

Sogn og Fjordane FlorĂ¸ Mekaniske Verksted AS, FlorĂ¸: Komplettering av eksossystemet West Industri & Skipsservice AS, FlorĂ¸: 5ÂĄURSSOHJJ IRU K\GUDXOLNN WLO URSHUHHO IRU ÂżEHUWDX

Rogaland Marine Aluminium AS, KarmĂ¸y: Helideck

BODĂ&#x2DC;

Slyngstad Reklame AS, Vatne: *UDYHULQJ DY E\JJQU VNLOW Einar Valde AS, Skodje: Transportoppdrag Froma Maskin AS, Skodje: Borremaskiner Peter Stette AS, Skodje: Produksjon av GLYHUVH EUDNHWWHU RJ NRPSRQHQWHU BĂ¸fjorden Sag AS, BĂ¸fjorden: Levering og legging av tredekk Brastad Skipsservice AS, Tresfjord: Innsjau av utstyr og montering av sideport, hekkrull, haikjefter, tauepinner og centering device Filtra AS, Ă&#x2DC;rskog: Filtrerings- og UV strĂĽlingsutstyr JT Mekaniske AS, Ă&#x2DC;rskog: Proviantheis og diverse rustfrie produkter Helland RĂ¸r AS, Vestnes: Produksjon og montering av servosystem, tauepinner og haikjeft BrĂ¸drene Langset AS, Molde: Innsjauing, VMÂĄVLNULQJ RJ PRQWHULQJVDUEHLGHU O. Ă&#x2DC;verland AS, Molde: 1DYLJDVMRQV RJ VDPEDQGVXWVW\U Hjelseth Transport AS, BrattvĂĽg: Diverse transportoppdrag Johansen Maritime AS, BrattvĂĽg: Produksjon og montering av rĂ¸rsystemer

Ă&#x2026;LESUND

Hordaland Bergen Skipsinnredning AS, Ă&#x2026;gotnes: ,QQUHGQLQJVDUEHLGHQH TTS Ships Equipment AS, Bergen: Sideport Sotra Marine Produkter AS, Sotra: Anker og ankerkjetting

Nordland Rapp Bomek A, BodĂ¸: Trossetromler

Oslo Alfa Laval Nordic AS, Oslo: Separatorer Becker Marine Systems GmbH & Co. KG, Oslo: Ror Castrol BP Fuels & Lubricants AS, Oslo: SmĂ¸remidler EnviroPac AS, Oslo: (PEDOODVMHSUHVVH FencoNor AS, Oslo: Fendere ISS Facility Services AS, Oslo: %\JJ9DVN DY E\JJQU Ă&#x2DC;wre-Johnsen AS, Oslo: CJC â&#x201E;˘ Marine Filter Separator PMC Servi AS, Oslo: Vindusviskere Pon Power AS, Oslo: Generatorset RWO Marine Water Technology / Goltens Oslo AS, Oslo: Lensevannseparator Seasafe Transport AS, Oslo: ' ULQJHU HWF Tamrotor Marine Compressors AS, Oslo: $UEHLGV RJ LQVWUXPHQWOXIWNRPSUHVVRU RJ WÂĄUNHU Viking Life-Saving Equipment Norge AS, Oslo: Redningsdrakt Buskerud International Maling AS â&#x20AC;&#x201C; EUR, Slemmestad: Malingsystem Kongsberg Maritime AS, Kongsberg: Dynamisk posisjoneringssystem Teck Skotselv AS, Ă&#x2DC;vre Eiker: Tank nr 3NivĂĽmĂĽler til FO Service tank PS

KRISTIANSAND

Aust-Agder Menon Business Economics TeamTec AS, Tvedestrand: Incinerator

IMS AS USA / Norge, Akland: Vanntette dĂ¸rer

Vestfold /HLI .ÂĄOQHU ,QJHQLÂĄUĂ&#x20AC;UPD $6 1ÂĄWWHUÂĄ\ Magnetisk nivĂĽindikator Telemark Maritimt Forum Ulefos Brug AS, Ulefos: StĂĽldĂ¸rer

Kilde: Norges Rederiforbund 3006_verdiskapning i en maritim klynge.indd 16

6/30/2011 1:32:01 PM

Offshoredreiningen i maritim næring har derfor gått gradvis over flere tiår, men det er mye som tyder på at dreiningen har akselerert de siste 10 årene. I figuren nedenfor er de maritime gruppene (fire rederigrupper, fire tjenestegrupper, samt utstyr og verft) rangert etter vekst i verdiskaping siste 10 år. De typiske offshoregruppene er markert med rødt, mens de øvrige er markert med blått. Figuren viser at de fire offshoregruppene har hatt høyest vekst, mens de øvrige seks gruppene har hatt lavest. Aller svakest verdiskapingsutvikling finner vi blant deepsearederiene. Denne gruppen har null-vekst i verdiskaping siste 10 år.

Det er minst fire årsaker til offshoredreiningen:

• Kraftig vekst i investeringene på norsk sokkel

• Sterk vekst i internasjonale markedet

• Svekket utvikling og utflytting i konvensjonelle rederisegmenter

• Høyere krav til og større innslag av høyteknologiske elementer

Verdiskapingsvekst i % blant 10 maritime grupper i Norge fra 2000 til 2009. OFFSHOREGRUPPER I RØDT, ØVRIG I BLÅTT 500 % 400 % 300 % 200 % 10 %

r ie er are d se

sie ll tje e o ne g st er

e isk

rid

r de -re ts ea or

Fin

rie

el nd Sh

e no lo gi sk Te k

og e-

st er ne tje

ne kt je lo gi st

pr od og g Ha vn

st er

n uk sjo

ft Ve r Bo rin

or er ed Off sh

iti

m tu

Den etablerte maritime næringsklyngen i Norge har vært god grobunn for at kompetansekraft gjennom hele verdikjeden har virket innovasjonsfremmende for utvikling av nye teknologitunge skipskonsepter. Vi skal senere se at det er regionene som domineres av offshorevirksomhet som har hatt klart høyest vekst de siste årene – til tross for at oljeproduksjonen på norsk sokkel er fallende og funnraten synkende. Siste betydelig funn var Ormen Lange i 1997.

Maritim er Norges nest største internasjonale næring Maritim næring utgjør ca 5,5 prosent av Norges BNP. Denne andelen inkluderer offentlig sektor, samt statens inntekter fra olje- og gassvirksomhet og avkastningen på Statens Pensjonsfond Utland (”oljefondet”). Holder vi offentlig sektor og inntektene fra olje- og gasselskapene utenfor utgjør den maritime andelen av BNP rundt 8 prosent. Figuren nedenfor viser at næringens andel av BNP har økt betydelig siden 2000. Særlig i perioden 2005-2008 vokste næringens nasjonale betydning.

Norsk maritim nærings andel av BNP. Kilde: Menon og SSB 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Gjennom prosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” er 12 norske næringer definert og avgrenset, og det er bygget opp komplette populasjoner for alle næringene. Det er naturlig å benytte denne næringsinndelingen for å rangere norske næringer etter størrelse. Figuren nedenfor viser at maritim næring var Norges fjerde største næring i 2009. Det bør imidlertid tillegges at to av næringene som er større enn maritim – bygg, anlegg og eiendom, og handelsvirksomhet, er skjermede næringer som i all hovedsak opererer i lokale og nasjonale markeder med liten internasjonal konkurranse. Maritim sektor er dermed den nest største av de internasjonale næringene i Norge.

Norges 12 største næringer, rangert etter verdiskaping i 2009. Mrd NOK 600 500 400 300 200 100

k ru

ha vb

io g

at er Fis ke r

al le

ro g

so ftw ar e

liv ise

ed m og om

ø m ne

ar e Fo r

ny b

io lse ,b

Te le k

rg io g

ed m te k

so g He

ilj

te k

l ka pi

im an

ar it Fin

sv el nd Ha

eg g

irk

so m

do m

or e off sh og By gg ,a

as s Ol je ,g

Antall norske ansatte noe ned, men fortsatt nær 100.000 Det er i overkant av 95.300 direkte ansatte i den maritime næringen i Norge.3 Etter en fallende trend i sysselsettingen siden slutten av 1990-tallet, har det vært en markant økning i sysselsettingen siden 2005, før den går marginalt ned i 2009. Antall ansatte er relativt jevnt fordelt mellom de fire hovedgruppene. Rederiene har 37 prosent, utstyrsprodusentene 19 prosent, tjenesteleverandørene 30 prosent, og verftene 13 prosent. Antall personer i arbeid på verftene er vesentlig høyere, fordi verftene har leid inn arbeidskraft, for eksempel fra Romania, Polen o.a., gjennom bemanningsselskaper. På den annen side ville også rederier og utstyrsprodusentene hatt vesentlig høyere total sysselsetting dersom man inkluderte ansatte i datterselskap eller underleverandører utenfor Norge. For eksempel sysselsetter norske rederier om lag 40.000 utenlandske sjøfolk i tillegg til de 18.000 norske.

Antall ansatte i maritim næring i Norge. 2000-2009 120 000 100 000 80 000 Verft Utstyr Tjenester Rederi

60 000 40 000 20 000 0 2000

20001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Bank, finans og advokatselskaper er ikke inkludert. Både Nordea og DNB Nor har for eksempel sitt hovedsete for sine shippingaktiviteter i Oslo. I tillegg er ansatte i Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og havnene i Norge ikke medregnet i vårt materiale.

2. Kompetanse og innovasjon Høy produktivitet – en kompetansenæring Maritim virksomhet blir i stadig økende grad kunnskapsbasert. Flere prosesser bidrar til denne utviklingen. Som vi har berørt allerede, står maritime bedrifter, både rederier, utstyrsprodusenter, verft og tjenesteytere, sentralt i den avanserte teknologiutviklingen i olje- og gassnæringen. Spesialskip, posisjoneringssystemer og styringssystemer er noen eksempler. For det annet blir skipsfart i økende grad en del av komplekse internasjonale logistikksystemer, noe som krever avanserte databaser, overvåkningssystemer og kommunikasjonsformer. Norske aktører som Wilh. Wilhelmsen, Kongsberg Maritime og Det norske Veritas er sentrale i denne utviklingen. For det tredje stilles det stadig høyere krav til sikkerhet og miljø, noe som fører til kontinuerlige innovasjoner og teknologiutvikling gjennom samspillet i den norske maritime klyngen.

Det høye kompetanseinnholdet i maritim næring lar seg lese ut av bedriftenes lønnskostnader per ansatt. Disse er et uttrykk for arbeidskraftens produktivitet og representerer et minimumsnivå for de ansattes gjennomsnittlige bidrag til bedriftenes verdiskaping. Dersom lønnskostnader per ansatt er høyere enn de ansattes bidrag til verdiskapingen vil bedriftene tape penger og på sikt forsvinne fra markedene.

Produktivitet i maritim næring og i norsk næringsliv som helhet, målt som gjennomsnittlige lønnskostnader per ansatt og verdiskaping per ansatt i 2007-2009. 1 600 1 400 1 200 1 000

Maritim næring Hele norsk næringsliv

800 600 400 200 0

Lønn per ansatt

Kilde: D&B/Menon

Verdiskaping per ansatt

Høye skatteinntekter fra maritim næring Norge er et høykostland og må ha et næringsliv som tåler et høyt lønnsnivå. Figuren på forrige side viser at lønnsnivået i maritim næring ligger vesentlig høyere enn i norsk næringsliv generelt. Faktisk er gjennomsnittlig lønnsnivå i maritim næring mer enn 50 prosent høyere enn i en gjennomsnittlig norsk bedrift, og denne forskjellen har økt de siste årene. Det kan vanskelig tolkes annerledes enn at produktivitetsnivået er vesentlig høyere i maritim næring enn i de fleste andre næringer i Norge. Også verdiskaping per ansatt er vesentlig høyere i maritim næring enn i hele norsk næringsliv. Skatteinngangen fra ansatte i maritim næring er betydelig. Med samlede lønnskostnader i på 79 mrd kroner kan summen av arbeidsgiveravgift og inntektsskatt beregnes til snaut 35 milliarder kroner – i gjennomsnitt 360000 kroner per ansatt i næring. De høye skatteinntektene skyldes at lønnsnivået i næringen er betydelig høyere enn gjennomsnittet i norsk næringsliv, noe som igjen skyldes de ansattes kompetanse og produktivitet. Dersom lønnsnivået i maritim næring ble redusert til gjennomsnittsnivået i norsk næringsliv, ville skatteinngangen bli redusert med om lag 18 milliarder kroner – etter at man har korrigert for refusjonen av skatt for norske sjøfolk (nettolønn).

Operativ erfaring fra sjøen – kritisk kompetanse i hele klyngen Antall norske sjøfolk er gått noe ned, og var i 2009 17.958.4 Rederier i utenriksfarten er kjennetegnet ved en liten andel underordnede nordmenn, men relativt høy andel norske offiserer. NOR-flaggede skip som går i fraktefart langs kysten har norske ansatte, også i underordnede stillinger. Offshorefartøy har i hovedsak både norske offiserer og underordnet mannskap og utgjør den største gruppe skip med norsk bemanning, i tillegg til fergerederiene Color Line og Hurtigruten.

Det er bred enighet i maritim næring om at praktisk og operativ erfaring fra sjøen representerer en kritisk type kompetanse for hele næringen – også i de landbaserte segmentene og for offentlige aktører som losvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. 4

Kilde: SSB og NAV

Det illustreres gjennom den store spredningen av sjøoffiserer blant de ansatte i hele næringen. En kartlegging utført i forbindelse med prosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” om maritim næring viser at 11 prosent av de ansatte i norske rederier har sjøoffisersutdannelse. For skipsverft, maritime tjenesteytere og utstyrsprodusenter er andelen henholdsvis 7, 6 og 4 prosent.

Ansatte i maritim næring med sjøoffisersutdannelse, fordelt på fire hovedgrupper. 12 %

4 500 4 000

10 %

3 500 8%

3 000 2 500

Antall ansatte med sjøoffisersutdannelse (høyre akse)

2 000 1 500

1 000 2%

500 0

Rederi Tjenester Utstyr

Kilde: Menon (2011)

Verft

Andel av totalt antall ansatte med sjøoffisersutdannelse

3. Regionale maritime næringer Nedenfor er den maritime næringen i Norge delt inn i 9 regioner. Inndelingen følger de regionale Maritime Forum (med unntak av Buskerud, Telemark, Vestfold (BTV) og Agder som nå er slått sammen). De ni regionene er:

1. Osloområdet – Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark

2. BTV – Buskerud, Telemark og Vestfold

3. Agder – Øst- og Vest-Agder

4. Rogaland Sør – Stavangerområdet og Rogaland sør for Boknafjorden

5. Haugalandet og Sunnhordland – Haugesundområdet og Rogaland nord for Boknafjorden

6. Hordaland med Sogn og Fjordane – Hordaland uten Sunnhordland, men med Sogn og Fjordane

7. Møre og Romsdal

8. Trøndelag – både Sør- og Nord-Trøndelag

9. Nord-Norge – Nordland, Troms og Finnmark

Stavangerområdet er den største maritime regionen Målt i verdiskaping er Rogaland Sør den største maritime regionen i Norge. I denne regionen er det meste av den maritime aktiviteten orientert mot offshore. De største selskapene er riggselskaper som Seadrill, offshoreleverandører som Subsea 7, samt seismikkselskaper som Western Geco.

Verdiskaping i maritim næring i ni regioner. Mrd NOK 30 25

Lønnskostnader

EBITDA (Driftsresultat før av- og nedskrivninger

15 10 5

ag el Tr øn d

No rg e No rd -

ud , og Tele Ve ma st fo rk ld

sk er

Ha ug ho ala rd nd la / nd nn Su

Ro m og ør e M

Ag de

l sd a

et rå d lo om Os

St R av og an ala ge nd ro m Sør rå de – t H So or gn da og lan Fj d m or da ed ne

Den nest største regionen er Hordaland med Sogn og Fjordane. Bergen er en typisk skipsfartsby, hvor vi finner store rederier som Grieg Star Shipping og Odfjell. I regionen er det ellers utstyrsprodusenter som Frank Mohn og Bergen Group som dominerer. Osloområdet er den tredje største maritime regionen. I geografisk utstrekning er regionen stor (fem fylker), men det aller meste av aktiviteten er konsentrert rundt Oslo og domineres av rederihovedkontorer og spesialiserte tjenesteytere. Osloområdet, som tidligere i overveiende grad var dominert av rederier, er nå i ferd med å bli et maritimt finanssentrum, dominert av hovedkontorvirksomhet for store eiergrupperinger som Fredriksen-gruppen og AWilhelmsen, samt finansielle og juridiske tjenester. Det er likevel flere store fullintegrerte rederiselskaper i Osloområdet, som Wilh. Wilhelmsen, Høegh og Klaveness, samt tjenesteleverandører som Det norske Veritas og Platou.

Den samlede verdiskapingen, både Bergen- og Osloområdet slik de kommer til uttrykk i figuren på neste side, er undervurdert, fordi den maritime delen av store finansselskaper som DnB NOR, Nordea og Pareto ikke er inkludert. Det er heller ikke advokatselskaper som Wikborg Rein eller Wiersholm.

Regional spesialisering Det er store variasjoner mellom de maritime regionene med hensyn til sammensetting av virksomheter, noe som fremgår av figuren nedenfor. Oslo og Bergen er de ledende rederibyer i Norge, selv om Stavangerområdet og Møre og Romsdal har hatt kraftig vekst i rederivirksomheten de siste årene. I Oslo og Bergen er det deepsea-rederier som dominerer, mens den største konsentrasjonen av offshorerederier er i Møre og Romsdal. I Stavangerområdet er det riggselskaper og undervannsentreprenører som utgjør de viktigste rederitypen.

Verdiskaping i ni maritime regioner fordelt på fire hovedgrupper. Gjennomsnitt 2007-2009. Mrd NOK 30 25 20

Verft

Utstyr

Tjenester

Rederier

g la de Tr øn

er u

d, og Tele Ve ma st fo rk ld

rg e No No rd -

Ha ug ho ala rd nd la / nd nn Su

Ro m og ør e M

Ag d

Sø r d an ga l Ro

So gn rda og lan Fj d m or da ed ne

lo o

rå de

Maritime tjenester er klart størst i Osloområdet, mens utstyrsproduksjon domineres av Agder og Møre og Romsdal. Møre og Romsdal er for øvrig, sammen med Haugalandet/Sunnhordland, regionen som ligger tettest opp mot den nasjonale profilen. Disse to regionene kan derfor betraktes som tilnærmet “komplette” regionale maritime næringsklynger, mens de øvrige regionene er mer spesialisert.

Flest ansatte i Stavangerområdet Det er snaut 100.000 ansatte i maritim næring i Norge. Rolls-Royce Marine, Color Line, Hurtigruten, Det Norske Veritas og National Oilwell Varco er bedriftene med flest ansatte. Stavangerområdet (Rogaland Sør for Boknafjorden) er den største maritime regionen i Norge målt etter antall ansatte, med 18.000 medarbeidere. Deretter følger Møre og Romsdal og Bergensområdet (Hordaland med Sogn og Fjordane).

Antall ansatte i maritim næring fordelt på ni regioner 20 000

80 %

18 000

70 %

16 000

60 %

14 000 12 000

50 %

10 000

40 %

8 000

30 %

6 000

20 %

4 000

ag el Tr øn d

rg e No rd No

er u

Ag de Bu

nn Su

d, og Tele Ve ma st fo rk ld

Ha ug ho ala rd nd la / nd

10 %

St av Rog an al ge an ro d S m rå ør de M t ør e og Ro m sd al H So or gn da og lan Fj d m or da ed ne Os lo om rå de t

2 000

Antall maritimt ansatte i 2009 Vekst i antall maritimt ansatte fra 2000 til 2009

Den høyeste veksten i antall ansatte de siste 10 årene er det BTV-regionen (Buskerud, Telemark og Vestfold). Den regionale næringen hadde 3500 ansatte i 2000. Ti år senere er antall ansatte vokst til 6000. Også Agder, Stavangerområdet og Møre og Romsdal har hatt høy vekst i antall ansatte.

Sterkest verdiskapingsvekst i Agder Maritim næring har vokst kraftig de siste årene, særlig i perioden 2004-2008. Regionen som har opplevd høyest vekst er Agder. De siste 10 årene har verdiskapingen blant de maritime bedriftene i denne regionen blitt 6-doblet (500 prosent vekst!). Møre og Romsdal har også hatt klart høyere vekst enn gjennomsnittet i næringen, med nær en 4-dobling på 10 år. Veksten har vært spesielt sterk etter 2005.

Vekst i maritim verdiskaping fra 2000 til 2009 i ni regioner 600 % 500 %

Vekst siste fem år (2005-2009)

400 % 300 %

Vekst første fem år (2000-2004)

200 % 100 %

et rå d m lo o Os

St av Rog an al ge an ro d S m rå ør de t So Hor gn da og lan Fj d m or da ed ne

No rg e No rd -

ag el Tr øn d

ug al a rd nd la / nd ho

nn Su

ud , og Tele Ve ma st fo rk ld

sk er Bu

ør e

Ag d

Fem regioner har hatt en vekst i underkant av 200 prosent, også det betydelig over landsgjennomsnittet på 143 prosent. De to regionene som trekker ned gjennomsnittet er Oslo- og Bergensområdet. Veksten i disse to tradisjonelle rederiregionene ligger også under den gjennomsnittlige veksten i norsk næringsliv som helhet i samme periode.

Den regionale betydningen er størst i Møre og Romsdal Figuren nedenfor viser hvor stor økonomisk betydning maritim næring har i de ni regionene, målt som næringens andel av næringslivets totale verdiskaping i regionen. Tallene er basert på et gjennomsnitt av årene 2007 til 2009, for å unngå tilfeldige variasjoner knyttet til ustabile markeder. Haugalandet/Sunnhordland har i tidligere analyser vært den regionen hvor maritim næring har stått for den aller største andelen av regionens samlede verdiskaping i privat sektor. I 2009 økte andelen i Møre og Romsdal, mens den falt i Haugaland/Sunnhordland. Det er imidlertid små forskjeller.

Maritim nærings andel av næringslivets totale verdiskaping i ni regioner. Gjennomsnitt 2007-2009. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5%

et rå d om lo Os

g la de

St av Rog an al ge an ro d S m rå ør de t

er sk Bu

Tr øn

ud , og Tele Ve ma st fo rk ld

rg e No rd No

So Hor gn da og lan Fj d m or da ed ne

er Ag d

Ha ug ho ala rd nd la / nd nn Su

ør e

I begge regioner utgjør maritim næring mer enn 35 prosent av næringslivets verdiskaping. Disse to regionene er derfor i ekstrem grad avhengig av utviklingen i maritim næring. Næringen har også svært stor betydning for sysselsettingen. Mer enn hver tredje lønnskrone i Møre og Romsdal og Haugaland/Sunnhordland betales til ansatte i maritim næring. Det betyr at offentlig velferd i disse regionene er svært avhengig av hvordan det går med den maritime næringen, fordi en stor andel av regionenes skatteinntekter kommer fra ansatte i denne næringen.

Verdens stĂ¸rste rigg HOVEDDATA: Selskap: Aker Drilling ASA, Stavanger Verft: Aker Stord AS, et selskap i Aker Solutions Type: Halvt nedsenkbar borerigg Design: Aker H-6e Klasseselskap: Det norske Veritas Flagg: Nassau, Bahamas Besetning: Kan totalt ha 140 personer om bord Kontraktsverdi: Over 5 mrd. Nkr Oppdrag: Langsiktig borekontrakt pĂĽ norsk sokkel Lengde o.a.: 120 m / Bredde: 77 m

Over 17.000 ĂĽrsverk ble utfĂ¸rt for ĂĽ ferdigstille Aker Spitsbergen. Til sammen skaper de to nye riggene, Aker Spitsbergen og Aker Barents, som utstyrleverandĂ¸rene leverte til, 400 nye permanente arbeidsplasser i NordsjĂ¸en. Hele den faste bemanningen til Aker Drilling er nordmenn. Aker Drilling er dermed en offshore boreentreprenĂ¸r med to av verdens stĂ¸rste, mest avanserte og mest robuste halvt nedsenkbare borerigger. Aker Spitsbergen er en sjettegenerasjons Aker H6-e rigg som er bygget for sikre og effektive operasjoner i krevende miljĂ¸er og pĂĽ dypt vann verden over â&#x20AC;&#x201C; hele ĂĽret â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ i arktiske strĂ¸k. Dette sikrer effektive operasjoner under vĂŚrforhold som tvinger andre enheter til ĂĽ stenge sin virksomhet, som igjen gir vesentlige bidrag til ĂĽ mĂ¸te oljeselskapers krav til kostnadseffektivitet.

BODĂ&#x2DC;

Dette er de 95 norske utstyrsleverandĂ¸rene: Hordaland Compower as, Bergen: 7HOHNRP NUDIWIRUV\QLQJ Euro Supply Bergen as, Bergen: StĂĽlstrukturer Rolls Royce, Bergen N, Bergen: +RYHGVWUÂĄPJHQHUDWRU W.Giertsen Services AS, Bergen: StĂĽlstrukturer Sea Surveillance as, Blomsterdalen: 5DGDU Norwegian Piping AS, Fyllingsdalen: Superduplex til VYHLVHSURVHG\UH GS-Hydro Norge AS, Godvik: .UDJHÂżWWLQJV Eide Marine Tech AS, HĂ¸ylandsbygd: FortĂ¸yningskjetting TESS vest as, Kokstad: 9HUNVWHGVXWVW\U Vestpak AS, Nesttun: 3DNQLQJHU RJ ULQJHU WHĂ&#x20AC;RQSODWH Viking Life Saving Equipment, SkogsvĂĽg: 5HGQLQJVVWUÂĄPSH $ 6WRUG *UDĂ&#x20AC;VNH $6 6WRUG 2SHUDVMRQVPDQXDOHU RJ KnQGEÂĄNHU IRU ULJJHQ Aker Kvaerner, Stord: Kabelstiger HDG og accessories, stĂĽlplater, VWnOSURÂżOHU UHNNYHUN L DOXPLQLXP MaskinhjĂ¸rnet AS, Stord: Lagerbokser, stĂĽlutrustning Onninen AS, Stord: (OHNWULVN PDWHULHOO, mDWHULHOO IRU EIT kontainer EMG Rogaland Jernevare Stord AS, Stord: %ROWHU PXWUH RJ VNLYHU Unistrut bolter, stĂĽlutrusning og bolter Stord Maskin Industri AS, Stord: 6SMHOGYHQWLOHU Tess Stord, Stord: Fleksible slanger og koblinger Valvatne Trelast AS, Stord: $OXPLQLXPVVWLJH WUHYLUNH 6HUYLFH $6 WĂ¤rtsilĂ¤ Automation Norway AS, Stord: (OHNWULVN V\VWHP RJ PHUNHW XWVW\U HIIHNWEU\WHU Helifuel A/S, Sveio: 0RWRUGULYVWRII XWVW\U Mento, Ă&#x2026;gotnes: Filtre og siler Rogaland Ruukki Norge AS, Bryne: KonstruksjonsstĂĽl Marine Aluminium, Haugesund: $OXPLQLXPVUHNNYHUN Marine HVAC AS, KarmĂ¸y: +9$& V\VWHP Ă&#x2DC;glĂŚnd System AS, Kleppe: .DEHOVNXIIHU VWLJHU RJ WLOEHKÂĄU UÂĄUVWÂĄWWHU WRSVLGH $6 Ruukki Norge AS, Bryne: StĂĽlplater North Sea Cables Norge AS, Sandnes: 6WUÂĄPIRUGHOLQJVNDEOHU Teksal Hineco AS, Sandnes: 7HWWLQJVVNULQ IRU +7 NDEOHU WLO WDQN Module System Services, Sandnes: 5LVWHU SODQNHU RJ IHVWHDQRUGQLQJHU Intelecom, Sola: 7HOHIRQV\VWHP Ahlsell Norge AS, Stavanger: .DUERQVWnOUÂĄU PXWWHUH RJ Ă&#x20AC;HQVHU 'XSOH[ 6XSHU 'XSOH[ VWnOUÂĄU RJ Ă&#x20AC;HQVHU WLWDQLXPVWnO UÂĄU RJ Ă&#x20AC;HQVHU Arne BĂ¸ Pedersen A/S, Stavanger: 6WnOXWVW\U RJ JXPPL GMC Produkt as, Stavanger: Lastering IKM Products as, Stavanger: )HOWLQVWUXPHQWHW M.E.D.C., Stavanger: +ÂĄ\WWDOHUH IRU 3$ V\VWHP Marine HVAC AS, Stavanger: 9HQWLODVMRQVSURGXNWHU Norsk StĂĽl as, Stavanger: StĂĽlplater, UXOOHWH SURÂżOHU DOXPLQLXP SURÂżOHU RJ SODWHU ULVWHU SODQNHU RJ IHVWHDQRUGQLQJHU VWnOXWUXVWQLQJ VÂĄPOÂĄV UÂĄUIRUPHGH Rumag Skilt & Reklame as, Stavanger: ,QIRUPDVMRQ VLNNHUKHWV RJ LG VNLOW Scan Tech AS, Stavanger: 1HGYDVNLQJVV\VWHP 30*0'66 UDGLR RJ YDQOLJ UDGLR Schlumberger, Stavanger: Tranberg A.S, Stavanger: Nippler Viking Moorings, Stavanger: &KDVHUH

Nord-TrĂ¸ndelag Aker KvĂŚrner Cold Bending A/S, Verdal: BĂ¸yde bend

Nordland Rapp Bomek AS, BodĂ¸: 'ÂĄUHU PDQQKXOOVGHNVOHU

SĂ¸r-TrĂ¸ndelag Erling Haug A/S, Trondheim: Midlertidig slepeutstyr

Akershus Telesafe Consulting as, Asker: $9 XWVW\U GDWD RJ WHOHIRQQHWWYHUN Telenor Satelite Services, Fornebu: 6DWHOLWWNRPPXQLNDVMRQ GS-Hydro Norge AS, Frogner: 9HQWLOHU Norsk Hydro Produksjon as, Lysaker: .DUERQVWnO WLWDQLXP VÂĄPOÂĄVH UÂĄU Tyco Building Services Products AS, LĂ¸renskog: Unistrut skinner JF.Knutsen AS, Nesbru: 0HUNHODSSULQWHU '\PR 5KLQR Pro 5000 MPO SGP Varmeteknikk AS, Sandvika: Trykktanker Weland AS, Skedsmokorset: )HVWHGHOHU WLO ULVWYHUN 3DUNHU +DQLĂ&#x20AC;Q $ 6 6NL ,QVWUXPHQWHULQJ UÂĄUV\VWHPHU TuroTeknikk, Slependen: 3XPSHU

MĂ¸re og Romsdal Aker KvĂŚrner Stord AS, Ormen Lange, Aukra: Strukturell utrustning Rolls Royce, BrĂĽtvĂĽg, N, BrattvĂĽg: Ledehjul Jets Vacuum, Hareid: Kloakkbehandling TRONDHEIM Glamox, Molde: 1HRQO\V RJ Ă&#x20AC;RPO\V LQYHQWDU Brady AS, Ă&#x2026;lesund: .DEHOPHUNHU $.6

Ă&#x2026;LESUND

BERGEN

OSLO STAVANGER

KRISTIANSAND Vest-Agder Parat Halvorsen AS, Flekkefjord: 'DPSNMHOHU Aker Maritime Hydraulics AS, Kristiansand: &ORVHG &LUFXLW 7HOHYLVLRQ &&79 ERUHWnUQ PHG XWVW\U 5DPULJ ERUHXWVW\U 7RS 'ULYH ERUH NRQWUROOV\VWHP WHQVLRQV\VWHP KÂĄ\WU\NNVPDQLIROG rĂ¸rhĂĽndteringsutstyr, %23 DQG ;07 +DQGOLQJ (TXLSPHQW YLQVMHU EXONWDQNHU RJ DVVRVLHUW XWVW\U YDVNHV\VWHP IRU WDQN SXPSHU WLO ERUHWMHQVWHU ERUHVODPEODQGHU ERUHVODPUHQVHU EORZ RXW SUHYHQWRU %23 ERUHVODPSXPSHU DYOHGQLQJVV\VWHP VWLJHUÂĄUV\VWHP beskyttelsesstruktur boredekk :0( )LUHĂ&#x20AC;JKWLQJ 6\VWHPV 1RGHODQG Brannslukningsutstyr Aust-Agder Menon Economics IMS AS, Akland:Business 9DQQWHWWH GÂĄUHU Aker KvĂŚrner Pusnes AS, Arendal: $QNHUYLQVMHU Norsafe, FĂŚrvik: /LYEnWHU RJ PDQQ RYHU ERUG EnW

Oslo BjĂ¸rge Solberg & Andersen, Oslo: .RQWUROOYHQWLOHU VSMHOGYHQWLOHU Ca-Nor KjĂ¸leservice AS, Oslo: .MÂĄOHOHPHQWHU Dillinger Hutte Norge AS, Oslo: StĂĽlplater Draeger Safety Norgre AS, Oslo: Sikkerhetsutstyr LM Maskin, Oslo: /ÂĄIWHXWVW\U Motek A/S, Oslo: )HVWH PDWHULDO IRU JUDWLQJ $NHU 6WRUG Novenco, Oslo: +9$& RJ OXIWKnQGWHULQJVHQKHWHU Siemens A/S, Oil & Gas Division, Oslo: 8+) 5DGLR og personsĂ¸k Stahl Syberg AS, Oslo: Stikkontakter, koblingsbokser, RYHUJDQJHU $.6 Staubo Elektro Maskin, Oslo: /RPPHO\NW WLO 3$ RJ 3$%; V\VWHP QDYLJDVMRQVKMHOSHPLGOHU Roxtec AS, Ă&#x2DC;sterĂĽs: Multikabelspassasjer Buskerud Draka Norsk Kabel as, Drammen: 6WUÂĄP LQVWUXPHQW RJ WHOHNRPNDEOHU Pall Norge AS, HĂ¸nefoss: 'LHVHO RJ EUHQVHOROMH UHQVHV\VWHP Kongsberg Maritime, Kongsberg: ,QWHJUHUW NRQWUROOV\VWHP Aker Kvaerner Subsea, Eureka, Lier: %UDQQ RJ VMÂĄYDQQV NMÂĄOHSXPSHU Certex Norge AS, Slemmestad: Surringsutstyr Procab AS, Solbergelva: (QGHDYVOXWQLQJ DSC Engineering AS, Tranby: ,QQHQGÂĄUV SUHIDEULNHUWH GÂĄUHU Vestfold Jotron Phontech as, Horten: +ÂĄ\WWDOHU RJ DODUPDQOHJJ Process Partner as, Larvik: 3ODWWIRUPXWVW\U CSD Sealing & Protecting Systems AS, Sandefjord: Tettingsplugger Jotun A/S, Sandefjord: Maling RM Perforering AS, Stokke: 3HUIRUHUWH SODWHU Torgy Mek , TĂ¸nsberg: 5ÂĄU ULVWHU K\OVHU SODWHU RVY Telemark DNH, KragerĂ¸: HĂ¸yttalere Maritimt/LQMHERULQJ IRU %RQGXUDEROWHU Forum Furmanite AS, Porsgrunn: Scana Skarpenord, Rjukan: +\GUDXOLVN VWUÂĄPHQKHW Bufab Norge AS, Skien: 6WnOXWUXVWQLQJ IRU WRSVLGH

Kilde: Norges Rederiforbund 3006_verdiskapning i en maritim klynge.indd 30

6/30/2011 1:32:06 PM

Balassaindekser som uttrykk for geografisk spesialisering For å få et mål på om en næring er over- eller underrepresentert i en region, kan man konstruere en såkalt Balassaindeks. Denne indeksen beregnes som maritim nærings andel av regionens verdiskaping delt på den nasjonale næringens andel av nasjonal verdiskaping. Er indeksen 1, ligger man på landsgjennomsnittet. Er den 2, betyr det at den regionale næringen er dobbelt så stor som landsgjennomsnittet. Figuren nedenfor viser at maritim næring er nesten fem ganger så stor i Møre og Romsdal og i Haugaland/ Sunnhordland som i landet som helhet. Også i Agder, Bergensområdet (Hordaland med Sogn og Fjordane) og i Nord-Norge er næringen overrepresentert. I de fire siste regionene; Buskerud, Telemark og Vestfold, og i Trøndelag, Stavangerområdet og i Osloområdet, er næringen underrepresentert.

Balassaindekser for maritim næring (næringens andel verdiskaping i regionen relativt til den nasjonale næringens andel av nasjonal verdiskaping) i ni regioner. To perioder. 5 4,5 4 3,5

Balassa 2000-2002

3 2,5

Balassa 2007-2009

2 1,5 1 0,5

et rå d om lo Os

St av Rog an al ge an ro d S m rå ør de t

la de Tr øn

No rd No

er ud , og Tele Ve ma st fo rk ld

rg e

er So Hor gn da og lan Fj d m or da ed ne

Ag d

ug al a rd nd la / nd ho

ør e

Det kan se ut til at den regionale spesialiseringen fortsetter å øke. I de tre regionene hvor maritim næring har størst betydning, har næringens andel av verdiskaping økt siden begynnelsen av tiåret. I de tre regionene hvor næringen har minst betydning, har andelen falt i samme periode.

Hva ser vi i krystallkulen? Denne rapporten analyserer og beskriver utviklingen i maritim næring de siste 10 årene basert på de siste tilgjengelige regnskapstall. Disse utviklingstrekkene forteller altså hvordan det har gått, ikke hvordan det går nå, og heller ikke hvordan det kommer til å gå. Hva vet vi så om året som akkurat er avsluttet, 2010, og hvordan ser prognosene ut for de neste årene?

I 2010 har verdensøkonomien gradvis funnet tilbake til normalen etter rystelsene fra finanskrisen. Verdens samlede BNP økte knapt i 2009, men tok seg kraftig opp igjen året etter, og det forventes at verdensøkonomien vokser med 4,3 prosent i 2011 (IMF). Det medfører at verdenshandelen også vokser, noe som skaper økt etterspørsel etter frakttonnasje. Også offshoremarkedene vokser, som følge av økt lete- og utbyggingsaktivitet, spesielt på dypvannsområder som krever flytende rigger og avanserte maritime operasjoner. Brasil er trolig det mest lovende markedet, og en lang rekke norske rederier og andre maritime selskaper etablerer virksomhet der. Også på norsk sokkel er aktivitetsnivået på vei opp igjen. SSB forventer at investeringene på norsk sokkel skal øke med 10,5 prosent i 2011 etter et betydelig fall i 2010.

At markedene – etterspørselssiden – vender tilbake til den underliggende trendveksten fra før finanskrisen, betyr ikke at alle problemer i maritim næring er løst. Før finanskrisen inntraff, var det bygget opp en enorm latent overkapasitet i de fleste markeder, som følge av en voldsom kontraheringsaktivitet fra optimistiske rederier. I desember 2010 var fremdeles ordreboken av bulkskip på 51 prosent av den eksisterende flåten (Hammer Maritime Strategies). Også i andre skipssegmenter, som tank, offshorefartøy og rigger, er det fremdeles betydelige ordrebøker som skal tømmes de to neste årene. Faktisk var det køene på verdens verft som skapte den fantastiske lønnsomheten i shippingmarkedene. Det tok så lang tid fra kontrahering til levering at tilbudsveksten ikke holdt tritt med etterspørselsveksten. Når tilbudet av skip nærmer seg kapasitetsgrensen, kan ratene i spotmarkedene bli ekstremt høye. I årene som kommer vil situasjonen være motsatt i de fleste markeder, med til dels betydelig overkapasitet. Imidlertid er norske rederier posisjonert i markedssegmenter med spesialiserte skip og langsiktige kontrakter, så fremtidsutsiktene for den norske næringen som helhet ser bedre ut enn prognosene for de konvensjonelle fraktmarkedene skulle tilsi.

Når det gjelder verfts- og utstyrsindustrien var situasjonen den at ordrene tok seg godt opp i 2010. Mens ordreinngangen for norske verft i 2009 var 16 skip til en verdi av 2 milliarder kroner, ble det i fjor kontrahert 51 skip til en verdi av 18,8 milliarder kroner. Halvannen måned inn i 2011 er det inngått kontrakter for bygging av 5 skip til en verdi av 2 milliarder kroner, dvs. det samme som i hele 20095. Over 80 prosent av de inngåtte kontraktene ved norske verft er spesialfartøy til olje- og gassvirksomheten offshore. Det forteller oss at oljepris og investeringsnivået til olje- og gasselskapene vil ha stor betydning for utviklingen i årene som kommer. Nærmere 75 prosent av ordrene ved verftene i Norge er det de norske rederier som inngår. Det at rederiene er etablert i Norge er derfor viktig for de andre segmentene i den norske maritime klyngen.

Maritim bransjeforening i Norsk Industri

4. Datagrunnlag og metodikk I denne rapporten er næringen delt inn i fire hovedgrupper: 1.

REDERIER - det vil si eiere og operatører av skip og andre flytende innretninger, som rigger, flytende produksjonsskip, floteller og lektere. Rederier er i enkelte av analysene videre inndelt i fire undergrupper:

•

Deepsea, det vil si skipssegmenter som tank, tørrbulk, kjemikalier, container og bilfrakt i utenriksfart

•

Shortsea, det vil si nærskipsfart og innenriks fraktefart, samt passasjerferger

•

Offshore, det vil si forsyningsfartøy, ankerhåndteringsfartøy, seismikk- og andre offshorerelaterte spesialskip

•

Boring og produksjon, det vil si riggselskaper, flytende produksjonsenheter (FPSO’er) og undervannsentreprenører

VERFT - kun skipsverft er inkludert - både nybygg, vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner. Rene offshoreleverandørverft er tatt ut av populasjonen

MARITIMT UTSTYR - det vil si produsenter av alle former for utstyr til skip og andre flytende innretninger

MARITIME TJENESTER - dette er en den bredeste gruppen bedrifter og består blant annet av skipsdesignere, skips- og fraktmeglere, skipsforsikring, finansiell og juridiske tjenester, sertifisering, havne- og logistikktjenester, ingeniørtjenester, installatører av maritimt utstyr og skipsutstyrsforhandlere. Tjenester er videre inndelt i følgende undergrupper:

•

Finansielle og juridiske, det vil si meglere, finansiell rådgivning og tilrettelegging, bank (ikke inkludert i datagrunnlaget, se nedenfor), forsikring og advokatselskaper

•

Teknologiske, det vil si design, ingeniørtjenester, klassifisering, FoU og anleggsvirksomhet

•

Havne- og logistikktjenester; det vil si havneselskaper, logistikk og spedisjon

•

Handel, det vil si engros, agenturer og detaljhandel med skipsutstyr

Merk at banker som DnB Nor og Nordea, advokatselskaper som for eksempel Wikborg Rein og finanshus som Pareto ikke er inkludert i tallmaterialet selv om de har en betydelig maritim aktivitet. Det skyldes at den maritime virksomheten ikke er skilt ut i egne datterselskaper og at mindre enn 50 prosent av totalvirksomheten er maritimt rettet. Merk også at offentlig maritim tjenesteyting som Kystverket, Sjøfartsdirektoratet eller de norske skipsregistrene heller ikke er inkludert i tallmaterialet i denne rapporten. Menon har siden 1996 utviklet en regnskapsdatabase bestående av alle aksjeselskaper og andre revisjonspliktige bedrifter i Norge. Menon har derfor en unik database med historikk for de siste 15 årene for alle maritime bedrifter i Norge. Regnskapsdataene er hentet fra Brønnøysundregisteret, tilrettelagt og levert av Dun & Bradstreet. Der kilder ikke er oppgitt, er tallene i denne rapporten basert på dette datagrunnlaget. Antall aktive bedrifter (det vil si omsetning > 0) i populasjonen er 4 271 i 2009. Dette representerer en liten nedgang fra 2008, da antall aktive bedrifter var 4 431.6 Det er flest bedrifter blant maritime tjenesteytere, fulgt av rederier. Tjenestebedriftene er imidlertid i gjennomsnitt svært små. Gjennomsnittsbedriften har mindre enn 50 millioner kroner i omsetning, mens medianbedriften har 5 millioner i omsetning. Utstyrsprodusentene har motsatt profil. Det er 473 maritime utstyrsprodusenter med i populasjonen. Disse er imidlertid store. Gjennomsnittsbedriften har mer enn 300 millioner kroner i omsetning, mens medianbedriften er betydelig mindre, 27 millioner kroner. Den store forskjellen på snitt og median skyldes at utstyrsprodusentene domineres av selskaper som National Oilwell Varco, Rolls-Royce Marine og Kongsberg Maritime. Denne nedgangen skyldes trolig at en del av regnskapene ikke var levert til Brønnøysundregisteret i oktober, da datagrunnlaget ble kjørt ut. Enkelte store bedrifter som ikke var inkludert i 2009-regnskapene er manuelt lagt til, men likevel er det grunn til å tro at tallene for 2009 er noe undervurdert. I tilsvarende analyse i fjor var tallene for 2008 noe undervurdert; disse er oppdatert i årets analyse. På samme måte vil 2009-tallene trolig bli oppjustert noe i neste års analyse.

Maritimt Forum er en samarbeidende stiftelse som representerer den maritime næringsklyngen i Norge. Den maritime næringen gir arbeid til om lag 100 000 nordmenn og skaper verdier for over 130 mrd. kroner årlig. Dette gjør maritim næring til Norges nest største eksportorienterte verdiskaper, etter olje og gass. Maritimt Forum samler over 700 bedrifter og organisasjoner fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i maritim sektor. Sammen representerer Maritimt Forums medlemmer hele verdikjeden – et mangfold som nettopp er den maritime næringen i Norge sitt fremste fortrinn. Medlemmene er å finne over hele landet. Maritimt Forum består av syv regionale fora, i tillegg til Maritimt Forum Sentralt som er lokalisert i Oslo.

Sentralt: Maritimt Forum, Oslo Regionale fora: Maritimt Forum Sørøst, Grimstad Maritimt Forum for Stavanger-regionen, Stavanger Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, Haugesund Maritimt Forum Bergensregionen, Bergen Maritimt Forum Nordvest, Ålesund Maritimt Forum Midt-Norge, Trondheim Maritimt Forum Nord, Narvik Besøk vår nettside: www.maritimt-forum.no ISBN 978-82-300-0832-4