AHO - GK6 '21 - Fellesrom sted og territorier i Nord by Michaël Stas

FELLESROM sted og territorier i Nord vårsemesteret 2021

Framtidsminner Ballstad i Lofoten

Lærer Kjerstin Uhre, Marja Folde, Michaël Stas Sensorer Karl Otto Ellefsen, Nuno Almeida, Kjerstin Uhre Forelesere, gjestekritikere og bidragsytere Navid Navid, Karin Helms, Michael Jones, Karl Otto Ellefsen, Tora Arctander, Aaron Feicht, Mary-Ann og Børge Iversen, Camilla Figenschou, Andrea W Hveding, Henrik Lande, Franciska Seifert Eliassen, Jona Kleinlein, Remi Solberg, Sigve Olsen Jochen Caesar, Heidi Bergsli, Eva-Mari Rahkola, Janike Kampevold Larsen, Kari Anne Bråthen, Rebekka Christophersen, Sanjey Sureshkumar, Gustav Oliver Gunvaldsen Studenter Amanda Ellisif Arnesen, Trine Hveding Øvstebø, Iris Røise Aasebø, Live Victoria Hesland Nore, Bilal Mohammad Khushi, Roger Walvåg, Lene Hauge, Sverre Drange Sletten, Otto Francis Kornhubers, Rebecca Gjelstad, Fredrik Van Der Horst, Karl Inge Rosén, Tale Marker, Axel Ottar, Kaveh Kawousi, Astrid Aune Tveita

FELLESROM sted og territorier i Nord

Framtidsminner Ballstad i Lofoten

Inhold Landskapet uten mennesket, 07 og mennesket i landskapet del en 16 INNSIRKLINGER del to FRAMTIDSBILDER OG 108 PROSJEKTER

Landskapet uten mennesket, og mennesket i landskapet.

Karl Inge Rosén (tekst for Landskapstheorikurs med prof. Janike Kampevold Larsen) Innledning Den påfølgende teksten er skrevet med bakgrunn i kurset ”Landskapsteori - Forståelse og lesning av nordlige landskap” og har som formål å knytte individuelt prosjektarbeid opp mot mer generelle problemstillinger, temaer og debatter innenfor kontemporær landskapsteori. Dette vil både fungere som et utvidende og forklarende komplement til selve designprosjektet og stå som en akademisk redegjørelse i seg selv. Jeg har valgt å organisere teksten min som en sammenhengende prosjektbeskrivelse, snarere enn å ta for meg hver av pensumtekstene i kronologisk rekkefølge. På denne måten håper jeg å kunne diskutere stoffet opp mot det individuelle prosjektet på en mer dyptgående og interessant måte, og samtidig produsere et lesbart og engasjerende materiale som kan stå for seg selv. Vårens prosjektarbeid tar utgangspunkt i et tradisjonelt fiskevær i Lofoten, kalt Ballstad. Som vi skal se representerer dette en unik landskapsmessig kontekst, som tar opp i seg og eksponerer en rekke interessante problemstillinger. Jeg skal her se nærmere på noen av disse, og foreta en gjennomgående analyse av både nordområdene som geografisk og politisk bakteppe, Lofoten som territoriell og landskapsmessig struktur, Ballstad som fiskevær og rural kystbosetting og til slutt min egen individuelle tomt som et strategisk punkt for arkitektonisk inngripen. For selv om Ballstad på mange måter representerer noe unikt, spesialisert og kanskje litt snevert i en global sammenheng vil perspektiver fra den brede, internasjonale diskursen kunne bidra til å gi et utvidet og nyanserende blikk på mange av problemstillingene vi møter på her. Og selv om et lite, isolert fiskevær på kanten av verden blir uendelig smått og ubetydelig sett i sammenheng med millionbyer er faktum at nordområdenes skjebne vil få avgjørende betydning for verdenssamfunnet. Ballstad blir med dette et optimalt laboratorium for å eksponere sentrale utfordringer, utforske mulige framtidsscenarier og generere nye typologier for hvordan fremtidens fiskevær kan posisjonere seg i og kanskje til og med gripe inn i - dette nye landskapet.

”The landscape lies all around us, ever accessible and inechaustible. Anyone can look, but we all need help to see that it is at once a panorama, a composition, a palimpsest, a microcosmos; that in every prospect there can be more and more that meets the eye” (Meinig, 1979). Nordområdene - én geopolitisk konstellasjon Ingen steder i verden ser man klimaendringene skride raskere og mer dramatisk frem enn i nordområdene; i Arktis. Og ingen steder vil disse endringene ha større og mer gjennomgripende konsekvenser for både internasjonal økonomi og politikk, og de store, globale natursystemene. Det er derfor av avgjørende betydning at arktiske nasjoner, som Norge, tar grep og forbereder seg på det som vil komme. For når temperaturen i atmosfæren sakte, men sikkert stiger smelter de store islagrene som har akkumulert her over årtusener og den mektige innlandsisen trekker seg tilbake. På én side vil dette frigjøre enorme mengder ferskvann - som deretter flommer ut i verdenshavene og påvirker globale havnivåer. På en annen side vil det også åpne tidligere utilgjengelige områder, og avdekke strategiske transportruter og enorme naturresurser som olje, gass og mineraler. Verdens stormakter har vært bevisst på dette i lang tid, og det foregår nå et slags internasjonalt kappløp for å sikre seg best mulig tilgang på disse. En potensiell transportrute fra Kina til Europa gjennom Barentshavet er foreløpig det mest aktuelle i denne sammenheng. Som Karl Otto Ellefsen tar opp i sin bok ”North atlantic coast, a monography of place” (2019), kan det derfor være hensiktsmessig å forholde seg til ”nordområdene” som én stor geopolitisk konstellasjon, delvis uavhengig av nasjonale og administrative grenser. For Norge betyr dette at relasjonene mot øst, nord og vest er av minst like stor betydning som de sørover, og distriktspolitikken Norge fører overfor de nordlige landsdelene kommer til å få stor betydning for hvor vi til slutt ender opp på det internasjonale spillbrettet ”når støvet har lagt seg” og nye maktforhold etableres. Dette utgjør bakgrunnen for den såkalte Nordområdestrategien, først introdusert i 2006, som omfatter en rekke politiske grep for å styrke Norges 7

posisjon i dette nye landskapet, stimulere til ytterligere vekst og ressursutnyttelse, og samtidig sikre vern av sårbare naturområder. Vi har imidlertid en lang vei å gå på dette området, ikke bare på grunn av at Nord Norge rent geografisk preges av store avstander, hardt klima og karrig topografi, men også fordi regionen gjennom årtier har lidd under økende statlig sentralisering og økonomisk deregulering. Uten nødvendig infrastruktur, offentlige innskudd og fremtidsrettet næringsutvikling er ikke samfunnene lenger i stand til å holde følge, og Nord Norge har opplevd en gradvis fraflytting og degenerering. Dette gjelder særlig de mer perifere øysamfunnene, som for eksempel Lofoten. Lofoten - det rurales problem Denne utviklingen kan virke besynderlig med tanke på de enorme naturressursene som finnes i nord; både i form av vakre og dramatiske landskap som verdsettes høyt av turister og i form av råstoff som fisk, petroleum og mineraler som alle har høy økonomisk verdi. Hvorfor kommer ikke disse ressursene lokalsamfunnene i nord til gode? Her kommer vi til kjernen av problemet. Det er nemlig i distriktene, ute i selve landskapet, at Nord Norges enorme ressurser faktisk foreligger. Ikke i de større urbane sentrene. Og all fremtidig utvikling av regionen må derfor på en eller annen måte forholde seg til og ta utgangspunkt i det rurale. Det rurale, landsbygda, har historisk sett alltid vært sterkt knytta opp mot matproduksjon og uttak av naturressurser, mens det urbane har vært dominert av handel, produksjon og tjenester. Disse to kategoriene har gitt opphav til ulike fysiske miljøer og måter å leve på, og fortellinger rundt dem har sedimentert seg i kulturen vår til en slik grad at det nesten kan oppfattes som en ”moderne mytologi”. Men med fremveksten av klimaendringer, ny teknologi og en verdensomspennende markedsøkonomi ser man nå at dette forholdet sakte men sikkert er i ferd med å gå i oppløsning. ”Byer” omfatter i dag store, funksjonelle nettverk som strekker seg langt utover sine opprinnelige grenser og ”landsbygda” er i ferd med å koloniseres av storskala industri og internasjonal masseturisme. Som vi skal se gjelder dette i aller høyeste grad også for Nord Norge, og det hersker i det hele tatt stor usikkerhet rundt hva slags rolle og betydning ”det rurale” skal ha i fremtiden. Janike Kampvold Larsen tar opp et interessant poeng i denne sammenheng. I sin artikkel ”Geologic presence in a twenty-first-century scenic garden” (2014), illustrerer hun hvordan konseptene landschaft

og landskip kan brukes til å forstå utfordringene det rurale nord nå står overfor, og avdekke noen grunnleggende problematiske tendenser i norsk distriktspolitikk. Begrepet ”landskip” stammer fra en nederlandsk maleritradisjon, og kan knyttes til en forståelse av landskap som scenisk representasjon, altså en avbildning. ”Landschaft” stammer på sin side fra middelalderens Nord Europa, og er et mer administrativt og juridisk begrep som assosieres med landskap som territorie, altså en ressurs. På tross av at disse begrepene legger til rette for to helt ulike syn på hva som konstituerer et landskap, er de fundamentalt sett like ved at de fronter et perseptuelt regime basert på avstand og distanse til omgivelsene, som så legger til grunn for en påfølgende appropriasjon og kommodifisering av landskapet. Dette blir problematisk sett i lys av at naturen foreligger som en dynamisk, sammensatt og produktiv enhet, hvis tilblivelse strekker seg mange millioner av år tilbake i tid, og hvis utfoldelse avhenger av et mangfold av aktører; ikke bare oss mennesker. Kampvold Larsen bruker dette begrepsparet for å karakterisere situasjonen i Nord Norge som bestående av to primære landskapskonstellasjoner, eksemplifisert gjennom de Nasjonale turistvegene og ”the high north”. De Nasjonale turistvegene korresponderer med begrepet landskip, og beskrives som en slags nasjonalromantisk iscenesettelse av det arktiske landskapet til fordel for gjennomreisende bilturister. Her får landskapet rollen som en statisk, passiv og fremfor alt nostalgisk avbildning, nøye tilrettelagt og iscenesatt for å kunne observeres på avstand. The high north korresponderer på sin side med begrepet landschaft, og handler om nordområdene som et slags internasjonalt interessefelt for storskala utvinningsindustri, moden for videre økonomisk utvikling. I dette tilfellet blir også landskapet redusert til noe grunnleggende passivt og statisk, løsrevet fra de større sammenhengene i naturen. Men heller enn en tilbakeskuende avbildning som skal bevares, ser man her en verdifullt og framtidsrettet ressurs som skal utnyttes. I begge disse situasjonene blir landskapets dynamiske tidsaspekt og latente produktivitet fullstendig neglisjert, og naturen approprieres, koloniseres og kommodifiseres i menneskets bilde. Forfatteren legger vekt på at det er måten vi ser på og betrakter omgivelsene våre at kjernen av problemet ligger, at det er i de perseptuelle regimene som preger kulturen vår at noe går galt.

Fiskeværene - hverdagslandskapenes fremtid Jakob Meløe tar opp et interessant poeng i denne sammenheng. I boka ”The two landscapes of Northern Norway” (1990) legger han rammene for en slags aktiv ”prakseologi” og fremholder at for å virkelig få innsikt i og kunnskap om et gitt landskap så må vi ta del i de virksomhetene og aktivitetene som konstituerer det; ikke bare stå på utsiden og høre om det, lese om det eller studere det. Dette kan tolkes utover det rent epistemologiske og bli et slags ontologisk standpunkt for at det er gjennom disse praksisene og virksomhetene at landskapet i egentlig forstand oppstår og blir til. Uten disse vil ikke landskapet bare miste sin lesbarhet og mening - det vil på sett og viss også opphøre og eksistere som landskap. ”The concept of adequate anchoring also implies the concept of adequate shelter. In a world where no one is seeking shelter, in that world there is no shelter. If there are no fishermen, or other seafaring people, seeking refuge from foul weather, then there are no havens” (Meløe, 1988). Her viser han til det tradisjonelle kystfisket langs øyene i Nord Norge og samenes reindrift på Finnmarksvidda og beskriver hvordan disse praksisene gir opphav til en rekke særegne landskapstypologier. I tillegg er det slik at enhver diskusjon rundt arealbruk og landrettigheter forutsetter at alle involverte parter kjenner til og er komfortable med et felles språk, en terminologi. Og siden det i følge Meløe er virksomheten i landskapet som konstituerer vår forståelse av det, blir det ikke tilstrekkelig å kun ta vare på disse tradisjonelle praksisene, vi må også selv ta del i dem for å sikre meningsfull utveksling. Meløe hjelper oss her med å tilegne de tradisjonelle rurale kulturene i Norge en utvidet betydning og verdi i relasjon til det industrialiserte storsamfunnet. På spørsmålet om hvorvidt vi egentlig vil at det skal fortsette å bo mennesker i de karrige, men vakre landskapene i nord kan vi derfor svare ”ja”. For gjennom å verne om disse bosettingsformene sørger vi samtidig for å opprettholde de praksisene og virksomhetene som gjør landskapet forståelig og betydningsfullt. Dette synet kan imidlertid ende opp som noe essensialistisk. For er det egentlig legitimt å si at et landskap kun har én sannhet og kun tilhører én veldig spesifikk gruppe? Meløe stopper nemlig ikke ved at disse tradisjonelle kulturene med sine landskapssensitive praksiser konstituerer ett landskap, dog et landskap som kan lære oss noe av betydning om verden. Han går videre til å si at de konstituerer det eneste landskapet, og at mennesker som ikke selv har vokst opp i og har sin tilknytning til disse kulturene aldri i egentlig forstand vil kunne

”What if we were to consider landscapes as something other than produced, displayed, and managed by us, and for us? We would have to consider them as agents of time that stand in a dynamic relationship with us and other agents, such as geology. Such a redirection of attention requires a development of perceptual regimes that may help us build sustainable connections to our environment, and to establish land as a presence that exists both within and outside of human mediation.” (Kampvold Larsen, 2014). Jeg vil argumentere for at dette ikke bare kan gi oss et større og rikere bilde av selve landskapet; men også av menneskene som på ulike måter lever i og er avhengige av det. Man ser ikke landskapet utover det menneskelige, og man ser ikke mennesket i landskapet. For samtidig med at det rurale nord enten degenerer til pittoreske turistattraksjoner, eller overtas av storskala utvinningsindustri forsvinner også de tradisjonelle bosettingene. Og her er vi tilbake til der vi begynte. Nord Norge besitter enorme naturressurser, både i form av vakre landskap og verdifullt råstoff; hvorfor kommer ikke disse ressursene lokalsamfunnene til gode? En del av svaret kan altså forstås i sammenheng med hvordan både staten Norge og det internasjonale storsamfunnet forholder seg til nordområdene. Med et perseptuelt regime basert på avstand og distanse ser man ikke de komplekse realitetene som skjuler seg bak naturskjønne fossefall og dyrebare oljereservoarer, og noe verdifullt går tapt. Man ser en avbildning eller en ressurs, men ikke et sted i egentlig forstand. Vi står derfor på mange måter overfor et valg. Vil vi at det skal fortsette å bo mennesker i de karrige og isolerte, men å så vakre landskapene i nord, eller synes vi det er greit at stedene forsvinner, at folk flytter og at kunnskapen som ligger lagret i disse samfunnene eroderer? Sagt på en annen måte: finnes det i det hele tatt verdier og kvaliteter i tradisjonelle, landskapssensitive levesett, som det selv i en moderne industrinasjon som Norge er verdt å ta vare på? Hvis dette er tilfellet, må vi finne måter å sikre lokal avkastning og lokal sysselsetting der ressursene faktisk finnes. Vi må finne måter å koble det arktiske landskapet, og da særlig fisken, til mennesker i de lokale kystsamfunnene. Hvis ikke vil de med stor sikkerhet dø. Det er på mange måter premisset for hele kurset, og utgangspunktet for all videre prosjektering.

innlemmes i det: ”A landscape belongs to those who belong to it. So this landscape belongs to the Saami reindeer herders. The truth about it is what their life with the reindeer has taught them about it. The reindeer herders’ description of this landscape is the only description of it that is fit to guide their own activities in it. And there are no other activities in it. Any description of this landscape that does not fit with the reindeer herders’ description of it is foreign to it” (Meløe, 1988). Som nevnt tidligere er de rurale kystbosettingene i Nord imidlertid ikke museer og er helt avhengige av å kunne konkurrere på det internasjonale markedet dersom de skal overleve. For å gjøre dette må de tilpasse seg ny teknologi og endrede reguleringer, og gjennom dette finne sin plass i den moderne verden. Den opprinnelige målsettingen med å sikre lokal avkastning og lokal sysselsetting der ressursene faktisk finnes, vil dermed ikke ganske enkelt innebære å bevare og rekonstruere en ideell fortid, ”fordi det er denne som utgjør den eneste sannheten om landskapet”. Det er allerede alt for sent. Å sikre fiskeværenes fremtid handler heller om å sørge for at ressursene forvaltes på en bærekraftig måte, at de ikke ledes vekk fra lokale aktører, og at ingen enkelthensyn for lov til å dominere over de andre. Det tradisjonelle kystfisket vil fortsatt bestå og være en kilde til landskapsmessig kunnskap og identitet, men om fiskebåtene skal ha elektrisk motor eller drives av god gammeldags årekraft er i grunn ganske irrelevant i denne sammenheng. Marius Fiskevold kan bidra til å nyansere denne situasjonen litt. I teksten ”Landskap oppstår og oppløses” (2019) beskriver han bakgrunnen for Vegaøyenes innlemmelse på unesco’s verdensarvliste, og illustrerer hvordan dette bidro til å avdekket noen interessante problemstillinger i forhold til nytt og gammelt - eller bevaring og nyskaping - i landskapet. For mens Vegaøyene i aller høyeste grad besitter et særegent kulturlandskap med betydelig, internasjonal bevaringsverdi, er regionen under stadig økende press fra markedsøkonomiske krefter i den moderne havbruksnæringen. Dette reiser spørsmålet: kan moderne havbruk, som for eksempel oppdrettsanlegg, være forenelig med bevaring av kulturlandskap, er det slik at den ene må beskyttes mot den andre? Fiskevold tar her utgangspunkt landskapsanalyse som operasjonelt verktøy for å etablere en normativ kobling mellom landskapets visuelle kvaliteter og tilhørende verdier. Konklusjonen de kom frem til var at nei, moderne havbruk på en

industriell skala er faktisk ikke forenelig med kulturlandskapet slik det lå til grunn for innlemmelse på verdensarvlisten. Årsaken lå først og fremst i at disse landskapene representerer to så ulike måter å forholde seg til naturen på at tilstedeværelsen av det nye underminerer verdien av det gamle. ”Der den tradisjonelle fiskerbonden innredet livet sitt etter naturressursene i området, tar den moderne havbrukeren området i bruk som et ledd i en industrialisert og fragmentert produksjonslinje. Der fiskerbonden virket direkte med naturkreftene, virker havbruket med en beregnet og kontrollert del av naturkreftene...” (Fiskevold, 2019). Dette illustrerer et særlig viktig poeng i forhold til arbeid med kulturlandskap i en kontemporær kontekst, nemlig: hvordan kan vi sikre livskraftige rurale lokalsamfunn, og samtidig beskytte tilhørende landskapsverdier mot kapitalistisk rovdrift? Her foreligger det en fin balansegang som det kan være svært vanskelig å få øye på, og det vil ofte være problematisk å skille den ene fra den andre. For mens det er riktig at de rurale bosettingene i nord tross alt ikke er museer og må kunne konkurrere på det internasjonale markedet for å bestå, så er det kanskje ikke tilstrekkelig å kun ”sikre lokal sysselsetting og lokal avkastning der ressursene faktisk finnes”. Oppdrettsnæringen kan jo i aller høyeste grad skape arbeidsplasser, generere avkastning og gjennom dette bli en økonomisk ressurs for lokalsamfunnene. Man må i tillegg ta høyde for landskapet som materiell formidler av underliggende verdier og holdninger, og inkludere dette i vurderingen av nye tiltak; selv om det skulle gå på bekostning av eventuelle økonomiske insentiver. Her blir landskapsanalysen et essensielt verktøy for å ta vare på og forvalte landskapet som fellesgode, som demokratisk problem. Det mest interessante her er imidlertid ikke konklusjonen de kom frem til i tilfellet med Vegaøyene, men hvordan arbeidet med analysen i seg selv bidro til å åpne opp for et større og mer nyansert landskapsbegrep. Fiskevold fremhever her sammenhengen mellom ulike aktørers perseptuelle regimer, hvilke materielle endringer landskapet utsettes for og hvordan felleskapet så velger å ta stilling til det, og illustrerer at det er gjennom denne vekselvirkningen at landskapet i egentlig forstand oppstår - og kanskje opphører. Dette tvinger oss til å vurdere landskapet som en løpende, sosialt situert prosess, heller enn et statisk øyeblikksbilde bestående av en rekke stabile komponenter. En henvisning til den Europeiske landskapskonvensjonen kan her være på sin plass; 10

både for å oppsummere de viktigste poengene, og for å etablere diskursen i en større, internasjonal kontekst. Den europeiske landskapskonvensjonen er ”en regional konvensjon der målet er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene”. Den er utarbeidet som en reaksjon på det man oppfatter som tiltakende mangel på sammenheng, langsiktighet og forutsigbarhet i det bygde miljø, og forsøker å stake ut en ny retning for en ny tid. Mens den tidligere nevnte Nordområdestrategien primært tar for seg næringsutvikling, har altså landskapskonvensjonen et større fokus på selve landskapet, og hvordan dette fortoner seg som romlig og sosial konstellasjon. Den Europeiske landskapskonvensjonen representerer på mange måter noe nytt i det at den legger til grunn for en veldig bred definisjon av landskap, som også inkluderer en subjektiv og fenomenologisk dimensjon; et landskap slik vi opplever det på grunnlag av våre tidligere erfaringer og kunnskaper. Dette kan fungere som en slags motgift mot den tidligere nevnte distansen som preger kreftene som nå virker i nordområdene, og utvider samtidig betydningen av praksis som inngang til landskapet. I tillegg etablerer den ”landskap” som en slags felles grunn der alle kan møtes på lik linje, og skaper gjennom dette en sårt tiltrengt kobling mellom utformingen av omgivelsene våre og liberale kjerneverdier som menneskerettigheter, demokrati og sosial tilhørighet. Den Europeiske landskapskonvensjonen tvinger oss således til å revurdere hverdagslandskapene - der mennesker faktisk bor og lever - og vi er plutselig i stand til å se steder i egentlig forstand. Steder som både omfatter landskapet uten mennesket, og mennesket i landskapet.

til lokale aktører slik at det blir mulig for vanlige mennesker å bo og leve der, og slik at landskapet ikke reduseres til en idealisert avbildning eller en beholder med naturressurser. Dette vil innebære å ta et oppgjør med den approprierende og kommodifiserende distansen som særlig preger kreftene som nå virker i nordområdene, og i større grad inkludere det subjektive og fenomenologiske aspektet; altså hvordan mennesker opplever, virker i og deretter verdsetter omgivelsene sine. Samtidig må vi oppløse forestillingen om landskapet som et statisk øyeblikksbilde, og ta høyde for det dynamiske tidsaspektet; altså hvordan landskapet foreligger som en kontinuerlig prosess som oppstår og opphører i et komplekst samspill av både sosiale og materielle betingelser. Dette vil gi opphav til et perseptuelt regime som gjør oss i stand til å vurdere steder på en rikere og mer nyansert måte. Men hvordan vil dette se ut i praksis? Hvordan skal man gå frem for å koble ressursene til lokale aktører på en hensiktsmessig måte? Hva er det egentlig som ligger i begrepet ”bærekraftig stedsutvikling”? Faktum er i hvert fall at noen bygder dør, mens andre opplever en voldsom revitalisering og vekst, og man er ikke helt sikre på hvorfor det er slik. I boka ”Innovative bygdemiljø - ildsjeler og nyskapingsarbeid” (2010) beskriver Odd Jarl Borch og Anniken Førde noen potensielle årsaker bak dette fenomenet. Som utgangspunkt for analysen sin har de tatt utgangspunkt i Sørøya og undersøkt hendelsene som ledet opp til fiskenæringens kollaps i 2002, og hvordan lokalsamfunnet i etterkant har klart å stabilisere seg. På denne måten vil de utfordre den såkalte ”myten om den harmoniske nyskapingsbyda”, og etablere noen generelle årsakssammenhenger. Myten om den harmoniske nyskapingsbygda går ut på en forestilling om ”den innovative bygda som ein stad der eldsjeler møter mindre motstand. Den innovative bygda gir assosiasjonar til eit bygdesamfunn med større toleranse for nye idear, ei bygd der inbyggjarane støttar godt opp om nye tiltak og heiar fram personar med idear og tiltakslyst, og der janteloven er overvunnen og bygdedyret utsletta” (Borch og Førde, 2010). Med andre ord: noen steder har ganske enkelt en særegen kultur for nyskaping, og det er kun dette som forklarer de store forskjellene. Forfatterene problematiserer denne forestillingen, og viser at selv i de mest vellykkede eksemplene har det gjennom hele prosessen foregått konflikt, interne drakamper og splid. Suksessen deres kan derfor heller tilskrives hvordan de var i stand til å koble sammen lokale aktører og lokal kompetanse på

Fiskeværene - innovativ nyskaping og bærekraftig stedsutvikling Jeg har nå lagt opp til at det hersker en slags gjensidig ekskluderende konflikt mellom industri, turisme og lokalsamfunn i nord. At hvis man ikke gjør noe drastisk nå så vil landskapet enten koloniseres av storskala industri, eller overlates til internasjonal masseturisme, og da vil lokalsamfunnene og stedene dø. Dette er selvfølgelig ikke tilfellet, og situasjonen er mye mer nyansert. Både industri og turisme vil utgjøre en viktig komponent i disse stedenes overlevelse, og dette trenger overhodet ikke å gå på bekostning av hverken landskapsverdier eller bomiljø. Poenget er først og fremst å virkelig slå fast at ressursgrunnlaget på en eller annen måte må kobles 11

nye måter, og gjennom dette skape produktive nettverk. Kilden til innovasjon og entreprenørskap i denne sammenheng handlet altså først og fremst om nye former for samarbeid og interaksjon innad i lokalsamfunnet, som videreførte og bygget på eksisterende kompetanse - ikke om individuelle ildsjeler som alene forårsaket revolusjon, eller om helt nye former for næring. Forfatterene argumenterer derfor for en forståelse av kultur som relasjonelt situerte prosesser, kontra kun statiske egenskaper ved mennesker og objekter. I et slik syn er ikke romlige og materielle forhold, det vil si landskapet, redusert til en slags passiv scene der kulturen utspiller seg, men blir selv en aktiv og dynamisk komponent i produksjon av kultur. ”Nyskaping” er således ikke en kvalitet som en kultur eller et sted kan sies å ha, eller ikke ha. Nyskaping og innovasjon er snarere noe mennesker kontinuerlig gjør i aktiv samhandling med andre. I forhold til spørsmålet om hvordan man skal klare å knytte ressursene i nord opp mot de rurale lokalsamfunnene, handler det derfor kanskje like mye om å reorganisere selve lokalsamfunnet slik at de samme ressursene kan utnyttes på andre måter. Gjennom dette kan nye verdikjeder oppstå, og nye økonomier blomstre. For Nord Norge er det nemlig ressursene i havet, og særlig fisken, som er det primære livsgrunnlaget; havet er det som i det hele tatt muliggjør og opprettholder menneskelig bosetting i dette dramatiske landskapet. Sånn har det alltid vært, og sånn er det på mange måter fremdeles.

økonomisk utvikling går fra å handle om bærekraftig stedsutvikling til å ende opp som kapitalistisk rovdrift på landet. En velfungerende og innbringende fiskenæring er nemlig overhodet ikke avhengig av lokalsamfunnet rundt for å opprettholde seg selv, og kan uten problemer erstatte lokal arbeidskraft med sesongbasert arbeidsinnvandring. Ellefsen betegner dette som en slags moderne ”arbeidsleir”, befolket av et postindustrielt prekariat. Med introduksjonen av trålere og helårsbasert havfiske står også mindre fiskevær i fare for å falle utenfor det større nettverket i industrien og plutselig ende opp som overflødige og tilsidesatt, uten annet enn turisme å berge seg på. Disse betegner Ellefsen som en slags ”rekreasjonsruin”, befolket av pensjonister og skuelystne turister. Jeg vil argumentere for at disse to scenarioene til en viss grad kan forstås i lys av Kampvold Larsens begrepspar landschaft og landskip; landskap som nostalgisk avbildning og landskap som økonomisk ressurs. For mens nasjonale turistveier og internasjonale gruveselskaper på mange måter representerer noe ganske annet enn fiskevær, er det i mine øyne de samme drivkreftene og holdningene som ligger bak. I det første tilfellet er det lokalsamfunnet som fjernes fra ressursene slik at kun industrien står igjen - i det andre er det ressursene som fjernes fra landskapet slik at kun ruinene forblir. Men hva da med de fiskeværene som ikke havner i noen av disse fellene? Det er nemlig et tredje alternativ: at den nyliberale situasjonen som råder i dag sakte men sikkert stabiliseres, slik at fisken, industrien og lokalsamfunnet eksisterer i en relativ likevekt med hverandre. Her vil også havnearealene som materiell forlengelse av den markedskapitalistisk fiksenæringa fungere som premissetter for all øvrig stedsutvikling, men den vil ikke løsrive seg fullstendig fra lokalsamfunnet. Lokal arbeidskraft vil fremdeles råde, og koblingen mellom fisken og kystsamfunnene vil vokse seg sterkere. Hvilke problemstillinger blir aktuelle i dette scenarioet? Ballstad havner under denne kategorien, og det er dette scenarioet som danner utgangspunktet for mitt prosjekt.

Fiskeværene - 3 scenarioer for fremtiden Hva er det så som skjer med fiskeværene i Lofoten? Hvordan fortoner situasjonen seg i dag? Karl Otto Ellefsen (2019) legger vekt på at den største forandringen som preger fiskeværene i dag, handler om overgangen fra synoptisk velferdsstat i etterkrigstida til dagens nyliberale markedsøkonomi. For mens etterkrigstidas planleggingspraksiser hadde høye ambisjoner om kommunal forvaltning og helhetlig stedsutvikling, ser man i dag en mer inkrementell og prosjektdrevet utvikling. Her får de stadig voksende havnearealene, operasjonalisert og rasjonalisert som fiskenæringas kontaktpunkt mot ressursene i havet, rollen som primus motor i lokalsamfunnet. Rent økonomisk er dette uproblematisk så lenge det fremdeles er fisk i havet, og fiskenæringa fortsetter å generere betydelige mengder arbeidsplasser og lokal avkastning. Problemet inntreffer først når de økonomiske insentivene i en markedskapitalistisk fiskenæring løsriver seg fra og går på bekostning av stedene; når

Ballstad slip - stedets fenonolgi Ballstad er et sentralt fiskevær i Vestvågøy kommune med et folketall på 800 mennesker, og en rik historie som strekker seg over 1000 år tilbake i tid. På grunn av sin lange historie preges Ballstad av en sterk stedsidentitet som på mange områder står sterkere enn tilknytningen til Vestvågøy kommune. Øya er et fiskevær fremfor noe. Samtidig er det et av de få 12

stedene i Lofoten som har opplevd betydelig vekst i de senere år. Dette skyldes i stor grad øyas grunstig plassering rett ut mot de rike fiskeområdene i Vestfjorden og utløpet til Nappstraumen. Samtidig er Ballstad innehaver av en av de viktigste og mest avgjørende støttenæringene for hele fiskeindustrien i Lofoten, nemlig slipen. Ballstad slip ble etablert i 1918, og har utviklet seg kontinuerlig over de siste 100 årene i takt med nye reguleringer i fiskeriet, stortstilt teknologisk utvikling og introduksjonen av nye økonomiske paradigmer. I dag huser den skipsverft, skipshandel og flåteservice, og er en av de viktigste årsakene til at lokalsamfunnet på Ballstad rent økonomisk klarer seg såpass bra. Fiskere fra hele regionen kommer hit for å utføre vedlikehold på fartøyene sine, og bringer med dette en gjevn flyt av penger inn i lokalsamfunnet. Utfordringen nå er imidlertid at kvotesystemet og den politiske organiseringen av fiskerinæringa stadig favoriserer de store båtene med størst lasteromskapasitet. Kombinert med teknologiske nyvinninger innenfor moderne skipskonstruksjon har dette ført til heller oppsiktsvekkende og overdimensjonerte båtdesign, hvor lasterommet har fått ese ut i dybde og bredde. Dette kan tolkes som et symptom på en større samfunnsmessig tendens, ikke bare i Nord Norge, men på en global skala. Nemlig at små, finmaskede og lokalt forankrede strukturer gradvis erstattes av større, mer homogene og mer internasjonale enheter. I Nord Norge henger dette sammen med den sosialdemokratiske velferdsstatens industrialiseringen av landsbygda etter krigen, og videreføres langt på vei av dagens markedskapitalistiske logikk. I henhold til ”realistisk byanalyse” som fagtradisjon, kan man kanskje si at man har gått fra horisontale til vertikale bindinger; fra det stedbundne og lokale som liksom reiser seg opp fra jorda, til det funksjonelle og internasjonale som etableres gjennom økonomiske og politiske allianser. Med denne økningen i skala og størrelsesorden kan man risikere at ressursene sakte men sikkert havner på færre hender - rett og slett fordi at både fiskekvotene og båtene er for dyre til at mindre aktører kan komme seg inn på markedet - og landskapet opplever en påfølgende monopolisering. En annen konsekvens av at fartøyene vokser seg større og større er at fiskenæringas ulike støttefunksjoner, som slipen, stadig må utvide arealene sine for å holde følge. Dette gjelder for øvrig også selve landskapet, og den finmaskede og varierte topografien i kystlinja må nå flere steder vike for de enorme fartøyene. Det siste leddet i denne utviklingen er en planlagt muddring av sundet

mellom Ballstadlandet og Ballstadøya, med påfølgende utfylling av et gigantisk nytt industriområdet tilknyttet Ballstad slip. Kommunens intensjon her er på én side å støtte opp om en av kommunens viktigste industriaktører, men på en annen side vil de også benytte anledningen til å anlegge nye kommunale kaiplasser og rydde opp i de sterkt forurensede massene på bunnen av sundet. Dette representerer sterke krefter. Her kan man imidlertid spørre seg: fungerer dette som ledende premiss for stedsutvikling? For det første kan ikke denne utviklingen fortsette i det samme tempoet for alltid. Ballstad er når alt kommer til alt bare ”en liten øy”, og har derfor noen iboende romlige begrensninger. Hva vil skje når båtene har blitt for store til å i det hele tatt komme seg inn i sundet? For det andre innebærer den nye fyllinga et såpass omfattende og radikalt inngrep i landskapet at man ikke uten videre bare kan kjøre på med planene. Jeg tolker denne utviklingen i retning av at de økonomiske kreftene i den markedskapitalistiske fiskenæringa er i ferd med å havne i konflikt med behovene til lokalsamfunnet, og gå på bekostning av sosial og økologisk bærekraft på Ballstad; det vil Ballstad som hverdagslandskap og demokratisk fellesrom. Et viktig moment i prosjektet mitt ble dermed å drøfte sammenhengen mellom den politiske organiseringen av fiskerinæringa, utformingen på båtene og de romlige konsekvensene av dette inne på land, og undersøke om det på en eller annen måte ville være mulig å mediere disse relasjonene med et strategisk inngrep. Det første grepet mitt var å ta i bruk det sterkt omskiftende klimaet i nord til å reintrodusere en slags årsbetont midlertidighet og temporæritet på stedet. Ballstad er tross alt en del av det arktiske landskapet, og jeg ønsket å utnytte den enorme energien som oppstår i disse svingningene til å generere en egen form for bevegelse og intensitet. Dette gjaldt både de klimatiske forutsetningene i seg selv, som temperatur, lys, vind og fuktighet, og hvordan disse på ulike måter legger til grunn for forskjellige interaksjoner mellom menneske og miljø. Særlig la jeg vekt på variasjoner i fiskebestanden, og hvordan kystfisket som praksis endrer seg gjennom året. Samtidig håpet jeg gjennom dette å kunne avdekke noen åpninger og mellomrom i den ellers så rigide bruken av slipen, som så kunne fungere som utgangspunkt for et prosjekt. I økologiske termer er derfor prosjektet mitt grunnlagt i fenologi, det vil si læren om regulere endringer i naturen på grunnlag av årsbetonte klimaendringer. Fenologien ble min inngang til de fenomenologiske og temporære 13

Referanseliste

aspektene ved landskapet, og gjorde meg i stand til å se slipen i kontekst av en dynamisk, sosialt situert prosess i kontinuerlig dialog med sine materielle betingelser - ikke bare som ledd i en økonomisk mekaniske designet for å dra mest mulig profitt ut av fiskenæringa. Helt konkret løste jeg dette ved å la den nye og den eksisterende slipen være i drift til ulike tider av året, slik at de omkringliggende industriarealene kunne frigjøres i korte perioder og åpnes opp for andre formål. For å etablere dette skillet tok jeg utgangspunkt i det eksisterende fiskemottaket ytterst på fyllinga, og la grensen for overgangen langs veien som leder til og fra dette. På denne måten kunne jeg også til en viss grad fremheve og opphøye det lille fiskemottaket der der stod; uendelig lite og alene blant de gigantiske skipshallene tilknyttet slipen. Dette for å markere at det er ressursene i havet, fisken, som det hele i egentlig forstand oppstår fra, og det er dette naturstoffet vi må forvalte dersom vi skal overleve i det karrige landskapet. Slipen er bare en støttefunksjon som akkurat på Ballstad har fått en litt for stor og dominerende rolle. Her forsøkte jeg altså å korrigere blikket vårt med en romlig intervensjon, og etablere en kobling mot tilhørende landskapsverdier. Intensjonen min med å åpne opp industriarealene på denne måten og gi rom til andre former for bruk var imidlertid ikke egentlig å ”gjøre et innhugg” i slipen, og begrense dens funksjonalitet til fordel for sosial og økologisk bærekraft. Sagt på en annen måte: jeg så aldri slipen som noe stort og destruktivt som måtte temmes, begrenses og påtvinges moralske kvaliteter utenfra. Det hadde i grunn vært ganske uinteressant som prosjekt. Intensjonen min var heller å se om jeg kunne utvide og berike slipens funksjon som urbant senter på Ballstad ved å introdusere den til landskapets egne rytmer, og la den svinge i takt med disse. På denne måten håpet jeg kunne la livet utenfor ”sive inn” i mellomrommene som da oppstod, og utnytte dette overlappet til å skape produktive synergier mellom både industri, turisme og lokalsamfunn. Jeg er litt usikker på om jeg lyktes, men tankene vil jeg ta med meg videre.

Ellefsen, K. O. (2019). North atlantic coast - a monography of place. Oslo: Pax forlag. Meinig, D. W. (1979). The intepretation of ordinary landscapes - geographical essays. London: Oxford univerity press. Larsen, J. K. (2014). Geological presence in a twenty-first-century scenic garden. London: Routladge. Meløe, J. (1990). The two landscapes of northern Norway. Institute of Social Science, University of Tromsø, N-9000. Fiskevold, M. (2019). Landskap oppstår og oppløses. Fem fortellinger om landskap. Borch, O. J, Førde, A. (2010). Innovative bygdemiljø - ildsjeler og nyskapingsarbeid. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.

del en INNSIRKLINGER

Lofoten

(XL) Vestvågøy

(L) bukt : Leknes, Gravdal, Ballstad (centrum vest) og Stamsund (øst)

(M) Ballstad

Framtidsminer i Ballstad Hvilken rolle kan landskapsarkitekturen spille i utviklingen av Ballstads framtidsminne og utviklingsbaner? Utarbeidelse av fire fremtidsbilder av Ballstad vil gi grunnleggende forståelse av tettsteder og territorier som resultat av økonomiske, politiske og kulturelle krefter.

Kurset har sett på hvilke ytre og indre forhold som bidrar til å endre Lofotbygda Ballstad i Vestvågøy Kommune og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra med en nyskapende tilnærming til bærekraftig stedsutvikling som vitaliserer lokal kontekst, sammenhenger og lokale praksiser. Overordnet skulle studentene tilegne seg kompetanse i å formulere urbanistiske tilnærminger og metoder som henter viten fra landskapsteoretiske forståelsesmodeller og omsette disse til et landskapsarkitektonisk prosjekt. Å kunne fortolke og integrere viten om lokale praksiser i eget prosjektarbeid og å Integrere viten om økologiske forhold i utviklingen av landskapsarkitektoniske strategier og prosjekter.

Fellesrom Semestret bygde på kunnskapen og ferdighetene som ble opparbeidet særlig i det femte semesteret. Studio har fortsatt videre på arbeidet innenfor urbanisme og landskapsarkitektur, og har blitt introdusert for nordlige og subarktiske geografier, og utfordringer. Kurset har hatt som mål å syntetisere kunnskap om naturmiljø, kulturlandskap, samfunn og kulturutfoldelse som utgangspunkt for utforming av fellesrom. I dette arbeidet har kurset sett på hvilke ytre og indre forhold som bidrar til å endre Ballstad, og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra med en nyskapende tilnærming til bærekraftig stedsutvikling som vitaliserer lokal kontekst, sammenhenger og lokale praksiser.

FASE I Forberedende forståelse

av landskapsbeskrivelse som underlag for planleggings- og prosjekteringsprosessen. Med utgangspunkt i Kari Anne Bråtens undervisning om sentrale temaer i landskapsøkologi kartla vi abiotiske og biotiske variabler i Lofoten, natur- og miljøverdier, biologiske bevaringsverdier og globale endringskrefter. Dynamiske landskap tematiseres og diskuteres som utgangspunkt for en strategisk tilnærming til stedsutvikling. Digitale møter med Vestvågøy kommune og lokale aktører ga innblikk i forvaltning og planlegging av landskap, kulturforvaltning og samfunnsplanlegging. Hvilke planer, ambisjoner, drømmer og bekymringer gjør seg gjeldende i den offentlige samtalen? Hvilke endringskrefter er virksomme og hvilken rolle kan landskapsarkitekturen spille i utviklingen av Ballstads framtidsminne og utviklingsbaner? Utarbeidelse av fire fremtidsbilder av Ballstad ga en forståelse av tettsteder og territorier som resultat av økonomiske, politiske og kulturelle krefter.

De fem første ukene var en forberedelse i tegning og digital modell gjennom lesning av Ballstad med utgangspunkt i forholdet mellom bebyggelse og infrastruktur, innmark og utmark, strandsone, havn og hav. Vi startet med kartlegging av bygd landskap og morfologi for å gi grunnleggende innsikt i, og erfaring med metoder og verktøy for landskapsbasert kartlegging og analyse. I denne delen ble studentene introdusert for en forståelse av territoriet. I tillegg til å lære metoder i landskaps- og stedsanalyse var det en målsetning at diagram og kartproduksjonen skulle forsterke og homogenisere tegneferdighetene og de digitale modellbyggingsferdighetene til deltagerne i studioet. I andre del av fase I var knyttet til landskapsøkologikurset. Denne delen hadde som mål å gi grunnleggende forståelse 50

topografisk lesning med snitter

topografisk lesning med kategorisering av høydekurver

FASE II Feltarbeid Feltarbeid i Lofotbygda Ballstad i Vestvågøy kommune dannet det videre grunnlaget for semesteroppgaven. Feltarbeidet bidrog til forståelsen av stedet Ballstad gjennom dialog med aktører i lokalsamfunnet og opplevelse av landskapet. Samtaler og analyser av lokale kontekster ga innsikt i lokalt forankrete tilnærminger til samfunnsutviklingen. Studentene arbeidet innenfor en ramme av bærekraftig stedsutvikling, i denne fasen prøvde de ut de sosiale dimensjonene og den personlige, subjektive erfaringen av det som var kartlagt. Studentene ble introdusert for lokalt forankrete tilnærminger til samfunnsutviklingen og til opplevelsen av stedet. Gjennom samtaler, intervju og praktisk arbeid ble økologiske og sosiale dimensjoner diskutert, implementert og overført til strategiske planer (framtidsbildene) og form (landskapsarkitektoniske konsepter). Dialog med aktører i lokalsamfunnet, studentarbeider på stedet og studentenes egne erfaringer bidrog til forståelsen av stedet.

samenarbeid med Kabelvåg filmskola

frihandstegning på stedet

frihandstegning

1:1 Skissering Overskuddsmaterialer fra fiskeindustrien [les: tau, lingarn, fiskekasser, presenninger o.l.] brukes som instrumenter for å skape midlertidige intervensjoner i et utvalgt offentlig rom på Ballstad. Skisseringene skal fortelle noe om stedet og om stedets fremtid. Med de ulike instrumentene kan det trekkes linjer, settes grenser, definere overflater og volumer. Derfor kan både flyt og funksjoner på stedet redigeres ved å inkludere, ekskludere, filtrere, avskille eller koble sammen landskapelige

elementer. materialene i omgivelsene blir tonegivende for arbeidet. Øvelsen åpner opp for å diskutere, bli kjent med stedet og lære å lese private/ semiprivate/semioffentlige og offentlige soner. Denne øvelsen handler i stor grad om å kalibrere forholdet mellom det som er tenkt eller forestilt om et sted og det som er kroppslig og romlig sansbart på stedet. Det legges stor vekt på en intuitiv og utforskende prosess, hvor den umiddelbare responsen fra.

FASE III Framtidsminner Denne fasen foregikk i studio. På bakgrunn av fase 1 og 2 utviklet og designet studentene individuelle landskapsarkitektoniske prosjekt i Ballstad som fortolker og integrererte viten om lokale praksiser og forståelsen av muligheter, problemstillinger, sted og kontekst studentene hadde opparbeidet seg i eget prosjektarbeid. De individuelle landskapsarkitektoniske prosjektene ble designet både i forhold til et fysisk sted på Ballstad og i forhold til et av fremtidsbildene studioet har utviklet. Slik sett kunne prosjektene konseptualiseres som framtidsminner, minner fra fremtidige hendelser, med designede landskaper av estetisk verdi.

Integrering av økologi

Kari Anne Bråthen (prof. økologi og økosystemer)

Ballstad har mye natur og by på. Ikke bare sjøvann og fjell, men også en rik biodiversitet av arter, økologiske samfunn og systemer. Studentene så dette og integrerte økologisk forståelse for naturlig forekommende biodiversitet i sin landskapsarkitektur - i helhetlige, bærekraftige og spennende design. Samtlige studiodesign-prosjekt framhevet natur som stedegne arter, økologiske samfunn og systemer - selv der de naturgitte forholdene var endret vesentlig - og viste en vilje og forståelse for stedets naturgitte utgangspunkt. Arbeidet med å integrere økologi inn i studiodesignprosjektene - med opsjon om å vise til hvorfor økologisk forståelse eventuelt ikke var relevant - var del av kurset «økologi for landskapsarkitekter» som gikk parallellt med GK6. Ingen benyttet opsjonen. Prosjektets sesong- og suksesjonsfaseendringer

”Kystlyngheier er åpne, heipregete og i hovedsak trebare områder dominert av dvergbusker, først og fremst røsslyng (Calluna vulgaris), og med et varierende innhold av gress, halvgress og urter” - Miljødirektoratet

Prosjektets sesong- og suksesjonsfaseendringer

I mitt prosjekt ønsker jeg å jobbe med en mosaikkplan for å svi av ulike deler av vegetasjonen ved ”Kystlynghe 5 års intervaller. Hvert 5.år skal en ulik del svis som en markering på vårjevndøgn, som en strategisk forvaltning av et historisk landskap. Kriterier som må oppfylles er frostfri mark, regnfritt dvergbusker, f vær og svak vind. Bråtebrannen vil derfor ikke nødvendigvis finne sted ved samme tid hvert 5.år, men variere med forholdene som er tilstede.

I mitt prosje 5 års i strategisk vær og sv

Diagrammet viser hvorodan hovedvegetasjonen i området vil veksle i farger gjennom året, også når det er snø. Ettersom ulik vegetasjon blomstrer på ulik tid av året, vil også fargene variere godt gjennom året.

Ved å spille på suksesjonsstadier av vegetasjon, ønsker jeg å oppnå en høy biodiversitet i området som spiller sammen med økosystemet som kystlynghei er en del av.

Prosjektets sesong- og suksesjonsfaseendringer

102

Ved å spille som spiller s

Livssyklus

Pl a 4 t nkto il ni 6 u sk ke fa r se

Befruktede egg (0.05 mm)

Gyting

Kjønnsceller slippes ut i åpent vann. Hunner gyter flere ganger i løpet av gytesesongen

Nylig hekket

D-formede larver

Moden voksen (80 - 240 mm) Blåskjellene kan leve i flere år og fortsetter å vokse

Metamorfe larver (0.3 mm) Fot, gjeller og skallrage utvikles

Livssyklus

Reproduktiv voksen Blåskjellene begynner å produsere kjønnceller når de når 40-50 mm

Primæroppgjør

d Mo

ase gsf nin

(0.3 -1 mm) Etter 3-4 uker forvandles larven til en blåskjellyngel som forankrer seg til faste overflater ved hjelp av en sterk byssustråd.

Ungdom (>27 mm)

Blåskjellene lever de første ukene av sitt liv som larver i de frie vannmassesene, før de finner et underlag å feste seg på og omdannes til skjell.

Endelig oppgjør (6 mm) Blåskjellet forankrer seg til faste overflater og her vokser blåskjellet videre

Bildetekst her

Crustacea Crustacea

Crustacea

Annelida Annelida

Annelida

Bivalvia Bivalvia

Bivalvia

Leire Gastropoda

Leire

Gastropoda

Silt Leire Silt Sand

Gastropoda Sand Silt Grus Grus Sand Asteroidea Grus

Asteroidea Kartlegging av områder med naturtyper som er ansett som svært viktige da de er habitat for forholdvis mange bunnorganismer, har en rik bløtbunnsfauna og fungerer som gyteområder. I det skraverte området er det kartlagt en Skjellsandbunn som regnes en geologisk ressurs, hvor en finner kalkskall fra skjell, kråkeboller, snegler og kalkalger. De røde områdene rundt Gjermesøya er det kartlagt Bløtbunnsområder som er habitat for blant annet børstemark, muslinger og krepsdyr. Kartlegging av områder med naturtyper som er ansett som svært viktige da de er habitat for forholdvis mange bunnorganismer, har en rik bløtbunnsfauna og fungerer som gyteområder. I det skraverte området er det kartlagt en Skjellsandbunn som regnes en geologisk ressurs, hvor en finner kalkskall fra skjell, kråkeboller, snegler og kalkalger. De røde områdene rundt Gjermesøya er det kartlagt Bløtbunnsområder som er habitat for blant annet børstemark, muslinger og krepsdyr.

Bildetekst her

Kartlegging av områder med naturtyper som er ansett som svært viktige da de er habitat for forholdvis mange bunnorganismer, har en rik bløtbunnsfauna og fungerer som gyteområder. I det skraverte området er det kartlagt en Skjellsandbunn som regnes en geologisk ressurs, hvor en finner kalkskall fra skjell, kråkeboller, snegler og kalkalger. De røde områdene rundt Gjermesøya er det kartlagt Bløtbunnsområder som er habitat for blant annet børstemark, muslinger og krepsdyr.

103

Asteroidea

Tilrettelegge for Krykkja

Skape plass i bygget hvor krykkja kan hekke, som ikke skaper konflikt, men gir en kvalitet til plassen.

Tilrettelegge for Krykkja

Biologiske bevaringsverdier:

Skape plasshentet i bygget hvor krykkja kan hekke, som ikke skaper konflikt, men gir en kvalitet til Informasjon fra artsdatabanken plassen.

Biologiske bevaringsverdier. Det er ikke registret noen arter på selve prosjektområdet, men i nærliggende områder er det fire fuglearter som er rødlistet.

Dvergdykker

Tachybaptus ruficollis

Krykkje

Rissa tridactyla

Stær

Sturnus vulgaris

Lomvi

Uria aalge

Bildetekst her

104

Bildetekst her

105

106

107

108

del to FRAMTIDSBILDER OG PROSJEKTER

109

110

111

112

113

Å LÆRE

Rebecca Gjelstad, Otto Francis Kornhubers, Karl Inge Rosén, Fredrik Van Der Horst Å lære ved å registrere, analysere og undersøke Ballstad som ”forskningssenter” - et sted for viten-skapelig kunnskapsproduksjon. Potensiale: Ballstad er en øy, og utgjør derfor en liten, avsondret og monitorerbar enhet, med lang kystlinje og et stort mangfold av naturlige og menneskeskapte situasjoner. Problemstilling: at de varierte og mangfoldige for-utsetningene på Ballstad sakte men sikkert fylles igjen og forsøples, slik at alt blir likere, dødere og mer distansert fra sin naturlige kontekst.

Å lære ved å oppleve, erfare og sanse.

Ballstad som ”nasjonalpark” - et sted for subjekti-ve opplevelser og erfaringer. Potensiale: ballstad er et dramatisk og særegent sted, med evne til å generere sterke, formative inn-trykk og opplevelser. Problemstilling: at det særegne landskapet rundt Ballstad privatiseres og bygges ned, slik at land-skapet i seg selv mister sine opprinnelige kvaliteter, og at vanlige folk ikke lenger vil ha tilgang til det.

Å lære ved å lese, høre og studere. Ballstad som ”museum” - et sted for lagring og forvalting av lokal historie. Potensiale: Ballstad har vært et fiskevær i over 1000 år, og har ikke vært gjenstand for omfattende sanering og omstrukturering. Problemstilling: at de historiske sporene og den rike kulturarven på Ballstad rives opp og erstattes av noe mer homogent, standardisert og gentrifi-sert, slik at kunnskapen som ligger lagret i disse strukturene forsvinner.

Å lære ved å gjøre, ta del i og praktisere. Ballstad som ”utdanningsinstitusjon” - et sted for opplæring, trening og overføring av tradisjoner. Potensiale: Ballstad er et aktivt og levende sted som fremdeles har et nært forhold til tradisjonelle, landskapsbaserte praksiser. Problemstilling: at den tradisjonelle bruken av marine ressurser på Ballstad mekaniseres og au-tomatiseres til en slik grad at mennesket bygger seg selv ut av landskapet, og gjør sin tilstedevæ-relse overflødig.

114

Potensielle læringsrom - hva kan man lære av? Og på hvilken måte kan man lære?

115

Mulige problemstillinger

116

Business as usual - mulige problemstillinger. • Purkrotet har blitt drenert, fyllt igjen og planert for å gi rom til utvidet havnevirksomhet, slik at det som før var et lite, særegent økosystem nå har blitt redusert til en steinfylling. • Havneområdene tilknyttet fiskenæringen har blitt industrialisert og automatisert til en slik grad at det ikke lenger er ønskelig eller trygt for vanlige mennesker å oppholde seg der. • Nordsiden av Ballstad har blitt solgt til private aktører, som har bygget ut de sårbare myrom-rådene, og planert ut de mange gravhaugene fra jernalderen. • De gamle fiskegjellene har blitt fjernet til fordel for store, elektriske lagerhus med klimakontroll og fjernstyring. • Friområdene rundt Ballstad har blitt solgt til in-ternasjonale gruveselskaper som borrer etter verdifulle mineraler, og raserer landskapet med storskala infrastruktur. • Forsøpling fra gruvedrift, fiske og økt byggeak-tivitet i strandsonen har forgiftet de marine øko-systemene rundt Ballstad.

117

Våre prosjektområder markert i sort

118

Framtidsbilder på Ballstad • Lære om klimaendringer ved å tydeliggjøre, fremheve og tilgjengeliggjøre dem i selve land-skapet. • Forske på klimaendringer og naturbruk ved å utnytte de allsidige, små og kontrollerbare for-holdene som finnes på øya. • Utnytte den voksende masseturismen til å spre kunnskap og opplyse mennesker om arktiske ressurser og verdier.. • Ta vare på og forvalte den rike kulturarven på ballstad for å motvirke økende globalisering og gentrifisering, og bevare tradisjonelle måter å leve på. • Bruke den voksende industrien/næringen på ballstad som et laboratorium for å teste ut og utvikle ny teknologi. • Bedrive opplæring og arbeidstrening til både tilreisende og lokalbefolkning gjennom tradi-sjonelle praksiser. • Tilrettelegge og tilgjengeliggjøre det vakre og dramatiske landskapet for å øke kunnskap og oppmerksomhet om naturlige verdier.

119

snitt

120

Vannveier Fredrik Van Der Horst

Prosjktet tar utgangspunkt i overvannsproblematikk på tomten, og rødlistet fuglearter i nærområdet. Et tidligere fiskeindustri-bygg splittes og gir plass til naturen. Ferskvannet føres gjennom bygget og ned til havet. Vegetasjon får mulighetent til å etablere seg inn i bygget. Krykkjene får rom til hekking og er med på å skape en ny fortelling av stedet. hvor grensene hviskes ut. Andre halvdelen av bygget får rom til kontorer og en uprogrammert åpen hall, som kan fungere som et fellesrom i Ballstad.

121

122

123

124

125

Mellom Purkrotet og Vestfjorden Otto Francis Kornhubers

Mellom Purkrotet og Vestfjorden finner man et område som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet i form av fjellsprenging, terrengfylling og industribygging. Fiskehjeller står som et rekkverk mot havet. Samtidig er dette et populært turområde som byr på utsikter mot havet, interessante tidevannsforhold og et spesielt landskap. Prosjektet handler om å lære å finne eksisterende kvaliteter i et ”leftover” område for å forsterke dette som et viktig friluftsområde og hindre nedbygging av området i framtida. Dette oppnås ved å kartlegge en viktig naturtype, avdekke trusler og legge fram en forvaltningsplan.

126

Flere fjellknauser har blitt sprengt og steinmassene har blitt brukt til å jevne ut terrenget og gi plass for fiskehjeller. Det har også blitt fylt inn mellom Ballstadøya og de nærmeste holmene slik at holmene er nå en del av øya. Purkrotet har på grunn av dette blir nærmest avskåret fra havet og den eneste koblingen mellom Purkrotet og Vestfjorden er et lite rør. Dimensjonen på røret gjør at tidevannet i Purkrotet er i etterslep. Under fiskehjellene har man en frodig jordsmonn på grunn av næringsrike dråper fra tørrfisken. Hver sommer vokser en høystaudeeng under disse. Sentralt på tomta er det høystaudekratt der det vokser selje og sitkagran. Sitkagran har antakeligvis spredd seg til området fra plantefeltene på Ballstadlandet. Sitkagrana kan potensielt ta over hele området, hvis den ikke blir holdt i sjakk. Et viktig tiltak vil være å fjerne sitkatrærne før de vokser til kjønnsmoden alder som er 10 år. På denne måten hindrer man at sitkagran sprer seg videre uten at man må bruke store ressurser på å felle store trær. Der den største fjellknausen var før sprenginga ligger det nå rester - store steinblokker av monzonitt (en magmatisk bergart som er typisk for Lofoten), strødd utover en tynn eng som vokser opp av steinmel. Steinblokkene danner en slags halv-amfi og kan benyttes som en plass der større grupper mennesker kan samles og sitte sammen. Steinblokkene kan få overflatebehandling for å få fram de estetiske kvalitetene ved steinen som er noe mørkere enn granitt, men ikke så mørk som larvikitt. Overflatebehandlingen vil også markere at steinblokkene ikke bare er tilfeldige rester fra steinsprenginga, men er også en del av en plan. I en bue som er uberørt av terrengarbeidene finner man kystlynghei - en truet naturtype. Dette er et treløs kulturlandskap der røsslyng og krekling er dominerende arter og danner et vintergrønt teppe mellom bergoverflatene. En godt nedtråkket sti følger denne buen rundt nordsiden av tomta og markerer at dette er et ofte foretrukket turmål. Her finner man innslag av små rogn og bjørketrær og enkelte overvokste røsslyng planter. For å hindre gjengroing av denne kystlyngheia må den brennes. Da vil man brenne vekk de vedaktige stammene og gamle lyngplanter, men frøbanken og røttene i jorda

Kartdiagram

bevares. Første året etter brenning vil raskt voksende gressarter dominere i området. Senere vil de nye skuddene av røsslyng og krekling overta. Et dynamisk landskap. Lokal engasjement i lyngbrenninga vil bevare kunnskapen om forvaltningen av kystlynghei, øke oppmerksomheten rundt den truede naturtypen og bidra til et nærere forhold til naturen og dens verdi. Kartdiagrammet ovenfor viser de viktigste elementene ved prosjektet. De mørke rundingene markerer trær som må fjernes. Steinplassen er uthevet i midten. Kystlyngheia er markert med skravur.

127

Plantegning

128

Området byr på mangfold av opplevelser både om sommeren og vinteren. Når det bygges mer på Ballstadøya er et slikt grøntområde enda viktigere for de korte hverdagsturene med hunden, eller for å se ut i havet. Et lavterskel friområde som sameksisterer med fiskeindustrien i sør og boligfelt i nordvest. Å legge fram en forvaltningsplan for dette området handler om å forsterke og bevare disse verdiene for framtidens Ballstad. Da blir dette ikke lenger et gjenglemt område som venter på en ny fase med utbygging, men heller et område som vi aktivt tar vare på og bruker.

129

Kystlynghei er en truet naturtype. Kystlynghei er et kulturlandskap som ble til da steinalderbondene begynte å rydde skog langs europas vestkysten så tidlig som for 5000 år siden. Dette ble gjort for å opprette beiteareal til beitedyr. Kystlyngheia strekker seg fra Portugal i sør til Lofoten i nord. 90% av kystlyngheia er grodd igjen som følge av endret arealbruk og opphør av vedlikehold. Den viktigste arten i kystlyngheia er røssling (Calluna vulgaris). For å opprettholde beitekvaliteten og hindre gjengroing av naturtypen må kystlyngheiene brennes med jevne mellomrom, gjerne med 5 - 10 års intervaller. Da brennes de vedaktige stammene av gammel røsslyng og trær eller busker som har kommet opp. I tillegg til å bære med seg kulturarven er kystlyngheia også hjem for mange insekter som har funnet sin nisje akkurat i denne naturtypen og disse vil gå tapt hvis naturtypen forsvinner.

Utsikten fra kystlyngheia nordover på tomta

Røsslyng og krekling veksler mellom hverandre i patcher mellom berget

130

Sitkagran (Picea sitchensis) er en fremmedart som naturlig vokser langs nord-vest kysten i Amerika. På 60- og 70-tallet ble det plantet mye sitkagran langs kysten i Norge. Sitkagran sprer seg fra plantefeltene og utkonkurrerer hjemmehørende arter og har dermed en ødeleggende effekt på biodiversitet og naturtyper, blant annet den truede naturtypen kystlynghei.

Inne i sitkaskogen på utkanten av Ballstadlandet - mørkt og tett

Høystaudekratt på tomta - sitkagran har spredd seg til ytterst på Ballstadøya og vil med tiden ta over, hvis ikke man aktivt fjerner sitkagrana

131

Matkulturlandskap Rebecca Gjelstad

Prosjektet ønsker å tilgjengeliggjøre Ballstads unike og tradisjonsrike matkultur for besøkende. Det ligger så mye kunnskap, erfaring og potensiale hos fiskerne, som har spilt en avgjørende rolle for Ballstad som fiskevær i lang, lang tid, som jeg ønsker å tilgjengeliggjøre. Jeg ønsker å skape et fellesrom og læringsrom for fiskere og besøkende, hvor en slik kunnskapsveksling kan foregå. Ved å kombinere fiskeindustri, turisme og matnæring kan besøkende på Ballstad lære av fiskerne gjennom arrangerte, guidede turer, kurs, seminarer eller gjennom tilfeldige møter.

Restaurant

Matnæring

Fiskeindustri

Turisme Turisme

Kjøkken

Workshop-rom

Fellesrom

Fiskeindustri

Restaurant

Kjøkken

Workshop-rom

Fellesrom

Fiskeindustri

Fellesrom/offentlig arealer

Jeg ønsker å skape et læringsrom og fellesrom mellom fiskere og besøkende. På den måten kan besøkende, turister, skoleklasser, barnehageelever eller lokale lære ved å lytte, høre på fiskerne, observere, eller ved å aktivt delta på fisketurer, fangst, sanking av tang, og videre bearbeidelse av marine arter.

132

Vest-Lofoten videregående skole

Lærlingplasser innen restaurantog matfag Live Lofoten Stamsund - kokk, servitør Bunnpris Leknes - butikkslakter Lærlingplasser innen restaurantSamdriftskjøkkenet AS - instutisjonskokk og matfag Vest-Lofoten vgsLive - instutisjonskokk Lofoten Stamsund - kokk, servitør

Bunnpris Leknes - butikkslakter Samdriftskjøkkenet AS - instutisjonskokk

Under behandling: Vest-Lofoten vgs - instutisjonskokk Under behandling:

Scandic Hotel Lofoten - kokk Hotel Lofoten - kokk HemmingoddenScandic Lofoten - kokk Hemmingodden Lofoten - kokk

Utdanningsnivå Ballstad Vestvågøy kommune informerer om at Ballstad har et relativt lavt utdanningsnivå, hvilket henger sammen med at de mest vanlige jobbene er innen jordbruk, fiske, handel og bygg. Kommunen har et ønske om å bedre utdanningsnivået, men de har ikke kommet med en kompetanseplan enda. De har derimot gjennomført et prøveprosjekt Kulinarisk senter Lofoten, med mål om å øke rekrutteringen til restaurantog matfaglinjen på Vest-Lofoten vgs. som opplever lav rekruttering, og potensiell nedleggelse. Jeg ønsker å etablere en restaurant her for å skape flere arbeidsplasser og lærlingplasser, slik at kompetansebehovet stiger parallelt med utdanningsnivået. Jeg ønsker at kombinasjonen av fisketurisme og matnæring skal bidra til å øke interesse for matkulturen på Ballstad, samt matlaging generelt, og verdien av marine arter, spesielt med sikte på fremtidige potensielle kokker og restaurantmedarbeidere.

Restaurant Lofoten Food Studio Himmel og Havn Kræmmervika Havn (Hattvika Lodge) Café: Café Ballstad Dagligvarebutikk: Joker Ballstad Lærlingplasser innen restaurantog matfag under behandling: Himmel og Havn

Matnæringer på Ballstad

133

Restaurant Lofoten Food Studio Himmel og Havn Kræmmervika Havn (Hattvika Lodge) Café: Café Ballstad Dagligvarebutikk: Joker Ballstad

134

Matkulturlandskap Jeg ønsker å ta vare på og utvide eksisterende fiskeindustri så opplevelser knyttet til fiskeri og fangst skal gjøres tilgjengelige for flere, og jeg ønsker å gjenetablere bruk av fiskehjeller som har eksistert tidligere på tomten, derav navnet ”Hjelle-skjæret”. Utenfor restauranten er det fellesoppholdsarealer hvor fiskere kan spise lunsj og besøkende spise, i tillegg til flere utendørs bord og bålpanne hvor man kan koke blåskjell, sløyve fisk, henge opp tang til tørk osv. Jeg ønsker å tilgjengeliggjøre opplevelse av vann, flo og fjære og de marine artene som lever her, derfor skaper jeg ulike kanter i relasjon til vann. - også for å øke artsmangfold og for å bevare den marine naturtypen som finnes her, nemlig bløtbunn. Tidevannsforskjellene er som regel på +/- 2.5 m og kan være opp til 3 m eller mer ved ekstreme tilfeller. Jeg ønsker å utnytte de mulighetene dette dynamiske landskapsrommet gir ved å: legge ulike elementer som stepping stones, treelementer du kan balansere på, som også gir habitat for filterrenserne blåskjell, og en terreassert betongkonstruksjon samt trebrygge som gir ulike muligheter for aktivitet og opplevelse av vann ulike tider av døgnet. Også stiene på tomten avhenger av tidevannsnivået. Noen ganger kan du bevege deg på de stiene nærmere havoverflaten, andre ganger er disse under vann og en del av det marine landskapet. 135

Ulike kanter på Ballstad, gir ulik opplevelse av vann og biodiversitet, her: fylling

Naturlig fjellgrunn

Hver farge representerer en funksjonell gruppe og høyere biodiveristet, her: trebrygge

Betongkonstruksjon

Snitt over lekelandskapet ved høyeste astronomiske tidevann (HAT)

Snitt over lekelandskapet ved normal null / middel vannstand. Ved dette eller lavere tidevannsnivå vil stepping stones og havbunnen, i noen grad, være tilgjengelig

136

Bildet til venstre viser eksisterende situasjon. Bildet til høyre: Viser hvordan strategi om økologisk gradient i relasjon til vannet vil se ut flere steder på Ballstad

Visualisering av matkulturlandskapet på Ballstad, med fokus på læring gjennom å se, oppleve, lytte, erfare og delta.

137

Ballstad slip - Fire årstider Karl Inge Rosén

Mitt prosjektet har fått tittelen ”Ballstad slip - Fire årstider”, og er et landskapssensitivt alternativ til utbygging av ny slip på Ballstad. Ved å introdusere et lukket industriområde til det sterkt skiftende nordlige klimaet og la det svinge i takt med dette, vil jeg avdekke noen strategiske åpninger og mellomrom hvor ”landskapet” får lov til å sive inn. Her oppstår det overlapp og synergier som kan berike disse arealenes funksjon som lokalsentrum, uten å gå på bekostning av deres betydelige økonomiske potensial. På denne måten vil jeg undersøke mulighetene for å kombinere industri med fellesromfunksjoner og lokal biodiversitet, og generere nye typologier for fremtidens fiksevær.

138

Bakgrunn og problemstilling. Ballstad slip ble etablert i 1918, og har utviklet seg kontinuerlig over de siste 100 årene i takt med fiskerinæringa. I dag huser den skipsverft, skipshandel og flåteservice, og er den desidert største økonomiske aktøren på Ballstad. Fiskere fra hele regionen kommer hit for å utføre vedlikehold på fartøyene sine, og bringer med dette en gjevn flyt av penger inn i lokalsamfunnet. Utfordringen nå er imidlertid at markedsøkonomiske krefter og politiske reguleringer innad i fiskeriet stadig favoriserer de største båtene med størst lasteromskapasitet. Dette fører til at båtene vokser utover alle proporsjoner, og fiskenæringas ulike støttefunksjoner (som slipen) må utvide drastisk for å holde følge. Dette kan tolkes som et symptom på en større samfunnsmessig tendens hvor små, finmaskede og lokalt forankrede strukturer gradvis erstattes av større, mer homogene og mer internasjonale enheter. Det siste leddet i denne utviklingen er en planlagt muddring av sundet mellom Ballstadlandet og Ballstadøya, med påfølgende utfylling av et gigantisk nytt industriområdet tilknyttet slipen. Fungerer dette som premiss for stedsutvikling? Hva vil skje med Ballstad som økologisk struktur og demokratisk fellesrom?

Reguleringsplan. Kilde: Vest Vågøy kommune

Illustrasjonsplan: kilde: Vaag arkitekter

139

Konsept og strategi. Denne utviklingen blir problematisk sett i lys av de større landskapsmessige sammenhengene på øya. Kartet til høyre illustrerer 3 sentrale punkter, nemlig at 1. kystlinja som vender inn mot land bygges igjen, og de økologiske relasjonene brytes, 2. de få fellesrommene som eksisterer spises opp av de ekspanderende havnearealene, og 3. øya opplever en tiltakende funksjonsseparering mellom industri, bolig og natur. Jeg tror ikke den nye slipen vil bidra til å mediere disse tendensene. Prosjektet mitt tar derfor utgangspunkt i kommunens forslag, men forsøker å tilpasse dette enorme industriarealet en større og utvidet bruk, slik at sosial og økologisk bærekraft blir ivaretatt.

Analysekart: tre utfordringer.

For å oppnå dette introduserer jeg slipen til det sterkt omskiftende nordlige klimaet, og lar den svinge i takt med dette. Det vil si: jeg etablerer et klart skille mellom den nye og den gamle slipen, og lar dem være i drift til ulike tider av året basert på den stadig flukturerende aktiviteten i fiskenæringa. På denne måten kan både bygningene og de omkringliggende arealene i deler av året frigjøres til offentlige formål, og danne strategiske koblinger mot den omkringliggende konteksten. Her vil ulike programmer og funksjoner møte hverandre, og danne produktive overlapp og synergier. Slik berikes slipens funksjon som lokalsentrum på Ballstad.

Utgangspunkt: forslag fra Vaag Arkitekter

I tillegg etableres det tre økologiske gradienter ned mot sjøen som åpner opp for lokal biodiversitet og definerer de store, tomme utearealene. Overgangene medieres av multifunksjonelle buffersoner. Om våren når skreifisket er i full gang, skal begge skipshallene være i full drift og de økologiske gradientene fungere som hekkeplasser. Om sommeren når fisken trekker lenger ut, skal kun den eksisterende skipshallen være i drift, og de nye industriarealene konverteres til offentlige rom med kobling mot et turistanlegg. Om høsten og vinteren når bare lokalbefolkningen er igjen, skal kun den nye skipshallen være i drift, og de eksisterende industriarealene konverteres til offentlige rom med kobling mot allmenningen.

Utgangspunkt: forslag fra Vaag Arkitekter

140

Utgangspunkt: forslag fra Vaag Arkitekter

Steg 1: etablere skille mellom ny og eksisterende slip

Steg 2: etablere koblinger mot omkringliggende kontekst

Steg 3: etablere 3 økologiske gradienter + sirkulær kobling rundt

Steg 4: etablere buffersoner for å mediere overgangene

Resultat: multifunksjonelt og dynamisk industriområde

141

142

Vår - begge sipshaller i drift

Sommer - kun eksisterende skipshall i drift

Høst/vinter - kun ny skipshall i drift

143

Å BO

Iris Røise Aasebø, Amanda Ellisif Arnesen, Trine Hveding Øvstebø, Live Victoria Noren

Hva hvis man tilrettelegger programmer i uterommet som aktivt skal bidra til å øke bokvaliteten på Ballstad? Uterommet som et aktive rom for å bidra til økt bokvalitet på Ballstad. Ved å studere dagens situasjon på Ballstad, over eksisterende program og funksjoner, fikk vi et overblikk over hvordan de fleste aktive rom idag er innendørs. Tilknyttet disse rommene blir det etablert sentraliteter i forhold til hvilke sentrale funksjoner som finnes i tilknytning til rommet som er. Ved å etablere innholdsrike uterom, som er tilpasset Ballstads befolkning og bosituasjon, ønsker vi å øke bokvaliteten på Ballstad. For å plassere kvalitetsrike uterom i Ballstad, ble det utviklet 6 elementer som del av den helhetlige strategien om å forbedre bokvaliteten.

144

145

146

Scenariokart Hvilke uterom-elementer kan bidra til å øke bokvaliteten til de som bor her? Kartet viser også gruppens 4 områder for videre prosjektutvikling i tilknytning til elementene.

147

Av Amanda Ellisif Arnesen

148 1

MELLOM ROM Amanda Ellisif Arnesen

Prosjektet Mellom Rom handler om å redesigne uteområder ved å ta i bruk den stedegne vegetasjonen. Ved å fjerne unødige asfaltdekker vil man kunne skape mykere og mer taktile uterom. Dette vil skape en ny kontekst på odden, både for å appellere til nye beboerne og nye sosiale programmer. Fra 1999 av skjedde et skifte i virksomheter på odden fra mer lokal industri til kultur og turisme. Likevel har omgivelsene i liten grad endret seg. Våg arkitekter har, sammen med grunneier, planlagt boliger i noen av de tomme industribyggene langs brygga. Med dette vil odden igjen stå overfor en forandring. Det er med disse endringene fra interesse i industri til interesse i bolig at behovet for endring av uterommene oppstår. For som man kan se på grunn av områdets tidligere bruk er de fleste åpne flater i dag asfalterte. 149 2

Vinrose av VÅR på Ballstad

Vindrose av VINTER på Ballstad

Vinrose av VÅR på Ballstad

Vindrose av VINTER på Ballstad

Vindrose av HØST på Ballstad

Vindrose av SOMMER på Ballstad

Vindrose av HØST på Ballstad

Vindrose av SOMMER på Ballstad

For å undersøke hvor de gode uteområdene er har jeg analysert vind- og solforholdene på stedet. For å undersøke hvorhyppighet de gode uteområdene er Ved har jeg analysert vind- og solforholdene på stedet. Vindrosene forteller og vindretning. å tegne opp vindpiler iforhold til byggene

Vindrosene fortellervinden hyppighet og vindretning. tegne opp vindpiler iforhold til byggene vil man se hvordan påvirker stedet. SomVed manåser er det mest vind fra syd, -spesielt om vil man se hvordan vinden påvirker stedet. Som man ser er det mest vind fra syd, -spesielt sommeren der det nesten bare kommer vind sydfra. De skraverte sonene er steder der detom oppstår sommeren det nesten bare kommer vind sydfra. De skraverte der deter oppstår le. Når mander kombinerer vindrosene fra de forskjellige årstidene vilsonene man se er at steder det definitivt mest le. Når man kombinerer vindrosene fra de forskjellige årstidene vil man se at det definitivt er vind fra syd, men også en del fra nord-vest, og le-sonene skjer for det meste på nordsiden av mest vind fra syd, men også en del fra nord-vest, og le-sonene skjer for det meste på nordsiden av bygningene. Nedenfor er det skyggediagrammer for stedet. bygningene. Nedenfor er det skyggediagrammer for stedet.

SOL OG SKYGGE, morgen

SOL OG SKYGGE, dag

SOL OG SKYGGE, morgen

SOL OG SKYGGE, dag

SOL OG SKYGGE, kveld SOL OG SKYGGE, kveld

150 3

2 15 12

2126

0 2

1515

1212

6 15 6 0

0 6

6 2 12

2 6

12 6 15

6 12

15 6

6 15

15 0

SOL, SKYGGE, VIND OG LE. Le-sonene er i skyggen, mens12 sola er der vinden er.

22 12 Videre så sammenliknet jeg vindanalysen med6 skyggeanalysen. Siden sola går fra 0 0 Spesielt øst, langs syd og ned i vest vil skyggene kastes på nordsiden av byggene. 6 der byggene står tettest og på kaisiden legger skyggen seg tydeligst. Slik det 6 kommer frem er de beste solveggene på sydsiden, -på samme side som der vinden 6 treffer. Verken vind eller sol kan endres, men jeg finner ut at de beste uterommene vil være tett inntil sørveggene mot hovedveien. 2 2 0 0

151 4

HVA FINNES AV VEGETASJON PÅ OMRÅDET

HVORDAN OMDANNE ASFALTDEKKENE

Lavstaudeeng

Asfalten dekker hele bakken

Høgstaudeeng

Kutte ut deler av bakken og legge ned jord

Enggranskog med høgstaudeengutforming

Vegetasjonen vokser frem

Viktigst var det at transformasjonen for prosjektet skulle være enkel og realistisk nok for å gjennomføre. Jeg har undersøkt hva som finnes av vegetasjon på odden, og området består av samfunn av gress, eng og granskog. Mer spesifikt Lavstaudeeng, høgstaudeeng og enggranskog med høgstaudeeng. Det er disse vegetasjonene jeg vil bringe inn og ta i bruk når jeg skal redesigne uteområdene på odden. Ideen er å bryte opp deler av asfalten, grave ut fyllmasse, fylle opp med jord og så hente transplanter fra vegetasjonen rundt. Også noen steder er tanken å knuse og gruse opp asfalten slik at man går på singel istedet for asfalt. Her vil gress kunne etablere seg over tid. 152

De to diagrammer til høyre viser kjøremønstrene på stedet og asfaltdekket, den første viser slik det er idag, og den andre viser hvordan jeg tenker det. Her har jeg gjort en avgjørelse på hvor det er nødvendig å bevare fulle asfaltdekker og hvor det ikke er det. Mye av asfalten er fjernet og erstattet med vegetasjon og eller knust opp. Jeg har heller laget nye mindre veier, noen bare for gående og andre med plass til biler. Overvann er tenkt å gå ned i parken og langs med veien. Hovedplassen

Asfaltdekket slik det er idag, med de kjørelinjene som behøves.

skjer på midten langs veien og ved siden av det nye kulturhuset, -ut her er det planlagt kafe og derfor er det også plass for uteservering. Jeg åpner også opp flere av byggene for mulighet for offentlig eller kommersielt bruk. Både garasjen her, og det gamle trevarelageret her står idag tomt og har muligheter for å omprogrammeres. Foreslått asfaltdekke med de kjørelinjene som behøves.

153 6

Gjensidig nytte Trine Hveding Øvstebø

Prosjektfokus er å skape tilgjengelighet til havkanten med en økologisk tilnærming med fellesrom som tematikk.

Strategi for prosjektutvikling Tilgjengelighet

Økologisk tilnærming

Tilgjengelighet til havkanten Tilgang mellom systemene på land og i havet

Trålefiske utsletter vegetasjon på havbunnen. Dette ønsker jeg å sette fokus på ved å etablere nye områder med tang og tare

154

Fellesrom Transformere bruk av nedlagt industribygg og landskapsområdet til fasilitering av fellesrom

Tilgjengelighet Havkant

Programmering av havkant

Tilgjengelig havkant

Tilgjengelig Næring Turisme Fylling

Hovedfunn fra intervju Arbeid er hovedårsaken til at jeg er på Ballstad.

Familielivet og venner gjør at Ballstad er et fint sted å bo.

Generelt trenger Ballstad flere møtesteder.

Havet og naturen gjør

Det er lite å gjøre for ungdom, ofte henger de utenfor Joker

dette til et fint sted å være

155

Tilgjengelighet til havkanten Snitt og plan viser hvordan havkantens helning og oppbygning tilrettelegger for møter med havet samt møter mellom land og hav .

156

Soneinndeling Flo

Planter som tåler salt. Røtter binder jorden

Normal vannstand

Første møtet mellom systemene

Livet som utspiller seg i fjæresonen

157

Fjære

Tang og Tare

Havkanten i forhold til havetsbevegelse

Fjære -1

Normal vannstand 0

Flo +1

Strøklengde: Lengde x varighet i vind i sammeretning Fremside utsatt for slag fra havet, derav erosjonssikring og grovere masser her.

Erosjonssikring er byggverk for å beskytte strandbredder mot erosjon (nedslitning av landflaten) og ødeleggelse fra strøm og bølgeslag.

Ekstremflo +2 158

Illustrasjoner av prosjektområdet

159

Ballstadfølelsen Iris Røise Aasebø

Området jeg har valgt blir omtalt som Ballstads sentrum. Her finner du nærbutikken Joker, kafé, hotspot for fiskebåter, slipen og busstopp. Her er også Almenningen hvor folk møtes på «Ballstad-dagan», og hvor det feires 17. mai. Området brer seg fra industripromenaden og den nye fyllingen som befinner seg vest på Ballstadøya, til rundt hjørnet ved Jokeren og til utsikten mot havet og fyrtårnet i sør-øst. Man opplever alt fra støy til ro, fra industri til rekreasjon. Ser man mot området fra Ballstadlandet er det den fargerike slipen og bebyggelsen som fanger blikket. Om morgenen står sola opp like bak, noe som beriker utsikten både på stedet men også ut mot stedet.

160

Da vi var i Ballstad og snakket med folk som oppholder seg på stedet, er det tydelig at den største kvaliteten ved Ballstad er det hyggelige lokalsamfunnet. Kafeen er stappfull av folk, og alle hilser hyggelig på oss, og snakker til oss som om vi kjenner hverandre. På Jokeren sitter det arbeidere på pause, imens de snakker med de ansatte på butikken, som setter pose etter pose bak kassen for og så kjøre varene hjem for folk som bor langt unna. Utenfor, mellom kafeen og Jokeren er en forfallen parkeringsplass. Den grå flaten er ikke vakker å se på, men er likevel et av de mest sentrale fellesrommene i Ballstad. Folk, biler og båter om hverandre. Jeg har ønsket å ta vare på disse gode øyeblikkene, og jeg har ønsket å bygge videre på den varme atmosfæren som allerede eksisterer. Mitt design vil ta vare på og styrke Ballstadfølelsen, og løfte stedet slik at det bli et enda hyggeligere Kontekst / 1:1000for befolkningen. fellesrom Eksisterende situasjon

Eksisterende situasjon viser hvordan mitt valgte område ligger i forhold til boligområdet, og i forhold til odden. Kommer det en overgang her, vil det trolig kunne gi enda mer trykk i området.

ontekst / foto der fra sted / hverdag

Jeg ønsker å tilgjeneliggjøre som sentrum for befolkingen Fremtidens situasjon viserstedet en tilgjengelig bykjerne, og et fleksibelt fellesrom som vil virke attraktivt både for innbyggerne, men også for sommerens turister.

ontekst / foto der fra sted / dagens situasjon Nonstinden

kafé

De sosiale rommene

Utsikt

Dagens situasjon Snitt gjennom Ballstadlandet og -øya. I langsnittet ser man hvordan stedet forholder seg til odden i vest, og til bergknaus-naturen mot øst. Her har man også utsikt mot Nonstinden, noe som er en stort kvalitet ved stedet.

1:1000

Bildetekst her (fotoer fra Google street view)

Foto: Google Street View

161

Hva brukes allmenningen til i dag?

Strategi

Bildetekst her

Illustrasjon over strategi

Målet ved designet er å skape et fellesrom hvor arbeidere og innbyggere kan sameksistere – noe som de gjør i dag, men som vil være viktig å ta med inn i videre planlegging av stedet. Stedet kan i dag oppfattes som litt kaotisk, og der bilen får mesteparten av plassen. Jeg ønsker at designet skal ha samme funksjon som i dag, men være mer organisert og samtidig mer fleksibelt for ulik bruk. Det er nødvendig å finne ut av hvilke behov som må dekkes i designet av allmenningen. Arbeidere trenger blant annet plass til garn og nøter, plass til båt, tilgjengelig toalett, verksted og sittemuligheter (rød ramme). Innbyggerne trenger

blant annet plass til bil, sittemuligheter, rom for å være sosiale, barnevennlighet, og gjerne nærbutikk. I tillegg er det ønsket å kunne sitte ute under tak (grønn ramme). Programmering som allerede eksisterer på stedet, og som dekker noen av disse behovene, er kafé, parkering, matbutikk, tilgang til kai/brygge, og rom for å kunne ha arrangementer (tykk blå ramme). Programmering som jeg ønsker å legge til: paviljong, lekeareal, sittemuligheter og et mer fleksibelt toalett. I tillegg til dette ønsker jeg å tilrettelegge for en grønn programmering, som flere grønne arealer og overvannshåndtering (tynn blå ramme).

162

Konsept I designet ønsker jeg som sagt å bygge videre på den eksisterende situasjonen. Under er et snittprinsipp som viser konseptet. Først vil jeg redefinere gulvet, og legge til ulik struktur og materialitet. Dette for å skape en romlighet og dynamikk. Redefinisjonen av gulvet handler om å bruke deler av eksisterende asfalt, eventuelt gi den en farge, og erstatte deler av asfalten med et annet type dekke. Dette for å indikere det mer bilfrie området hvor barn leker og folk kan sitte og ta en kaffepause, kontra hvor bilene kan kjøre og parkere.

Til slutt vil jeg definere en blågrønn utforming, hvor jeg tilrettelegger for grønne arealer og håndterer vann. Av grønne arealer er det begrenset hva som er mulig å få til, både fordi omtrent hele stedet er en fylling og det er vanskelig å etablere plantearter som trenger lange røtter, men også fordi allmenningen må ha plass til en hel del funksjoner, så arealet er begrenset. Likevel har jeg satt ut noen grønne bed, både for overvannshåndtering, men også for å gjøre rommet litt hyggeligere.

Deretter vil jeg tilrettelegge for elementer og programmering, som er basert på programmeringsstrategien som vist på forrige side. Av elementer og programmering utover det som allerede eksisterer, har jeg designet et større og mer fleksibelt toalett, benker, bed, paviljong, et lekeareal for barn, samt belysning.

BLÅGRØNN UTFORMING ELEMENTER OG PROGRAMMERING REDEFINISJON AV GULVET

EKSISTERENDE SITUASJON

KAFÉ PAVILJONG

Snittprinsipp for design

163

Designprosjekt Utenfor, mellom kafeen og butikken, er en forfallen parkeingsplass. Den store, grå flaten er ikke vakker å se på, men likevel er dette en av de mest sentrale fellesrommene i Ballstad og her er det stadig aktivitet. Folk og biler om hverandre – industrikulturen og den sosiale innbyggerkulturen krysser hverandre i alle retninger. Jeg har ønsket å ta vare på disse gode øyeblikkene som eksisterer her i designprosessen. Samtidig har jeg ønsket å fremme de gode kvalitetene, og organisere i det mindre gode kvalitetene.

Designprosjekt Snitt 1:20 / nytt design

Ved parkeringsplass / Rommet er tilegnet parkering, både for privat og industrielt bruk. Det har fått en grønnere karakter, med bedkonstruksjon ved veien for å håndtere overvann, i tillegg til et grønt rom ved parkeringsområdet med lokale arter. Den eksisterende asfalten er bevart, men farget for å skape liv på stedet.

rsom at edet at . Det er yper og

KAFÉ

KAFÉ Ved kafé/paviljong / Den eksisterende kaféen er bevart, og en ny belegning er lagt rundt. Belegningen er permeabelt, og vil invitere til bilfri bruk. Paviljongen er tilrettelagt for utendørs opphold i all slags vær, og kan også åpnes opp for feks. konserter eller marked.

et viser, yllingen område kaféen.

, vare

I tillegg har jeg ønsket å gi Ballstad sentrum det attraktive utseende som det fortjener, uten å ta bort sjarmen. Gulvet er designet for å tåle den sameksistensen som skjer mellom bil og mennesket. Jeg har tatt utgangspunkt i den eksisterende havnekanten, men gjort den lettere og ryddigere. Det er installert enkle elementer som benker, lekeplass, paviljong og regnbed, samt at jeg vil fjerne noe asfalt for å erstatte med grønne arealer. Stedet er designet for å ta vare på og styrke Ballstadfølelsen, og løfte stedet slik at det blir en enda hyggeligere møteplass for innbyggerne.

TOYOTA

JOKER

DEX-001

Ved nærbutikken / Eksisterende asfalt er bevart men farget for å virke mer inviterende for opphold. Et større og mer fleksibel utetoalett er plassert her. Bedkonstruksjoner for å skape romlighet på stedet. Bryggen går videre rundt toalettbygget, og kobler seg på den asfalterte flaten.

3 2

2 4

5 6

6 7

Eksisterende situasjon

Fremtidens situasjon

8 9 10 11

8 9 10 11 12

Farget asfalt

Eksisterende grøntareal

Gummiasfalt

Benk

Farget asfalt

Eksisterende grøntareal

Gummiasfalt

Benk

13 14 15

Brostein

Eksisterende berg

Vegetasjon i bed

Nye trær / busker

Lav vegetasjon

Eksisterende trær

164

14 15

Brostein

Eksisterende berg

Vegetasjon i bed

Nye trær / busker

Lav vegetasjon

Eksisterende trær

Designprosjekt Snitt 1:200

KAFÉ

prosjekt / 1:200 asjon / diagrammer

KAFÉ

Snitt gjennom prosjektområdet

3 2 4

5 6 7

8 9 10 11 12

Farget asfalt

Eksisterende grøntareal

13 14

Gummiasfalt

Benk

Brostein

Eksisterende berg

Vegetasjon i bed

Nye trær / busker

Lav vegetasjon

Eksisterende trær

3 2 4

5 6 7

8 9 10 11 12

Farget asfalt

Eksisterende grøntareal

Gummiasfalt

Benk

Brostein

Eksisterende berg

13 14 15

3 2 4

5 6 7

8 9 10 11 12

Farget asfalt

Eksisterende grøntareal

Gummiasfalt

Benk

Brostein

Eksisterende berg

Vegetasjon i bed

Nye trær / busker

Lav vegetasjon

Eksisterende trær

13 14 15

Samlet / Her er alle elementene samlet. Om det i fremtiden skal bygges ny kafé og ny Joker, vil det være enkelt å la seg gjøre i og med at belegningen ikke er ekslusiv, Fremtidens situasjon og det er mulig å gjøre om strukturene. Stedet vil fortsatt kunne være et fellesrom som brukes, selv uten innendørsprogrammene.

165

Vegetasjon i bed

Nye trær / busker

Lav vegetasjon

Eksisterende trær

Gjentakelser Live Victoria Noren

Ballstadøya består av et småkupert terreng, der små knauser består av stort artsmangfold, historiske monumenter og tidligere historiske landskap som står i fare for å gro igjen. Prosjektet handler om hvordan ta tilbake knausene som fellesrom, både for menneskene som lever på øya og også for biodivserstiteten som eksisterer her. Ved å gi hver hovedknaus en funksjon, en aktivitet eller et formål, kan disse knausene igjen etableres som nye fellesrom, og skape en visuell forbindelse mellom de små toppene på øya. Gjennom forståelse av tidligere funksjon og verdi til det truede kulturhistoriske kystlandskapet som finnes der, blant annet kystlynghei, kan dette skape en interesse og et ønske om forvaltning av dette landskapet.

Utsnittet viser hvilke topper som står i fare for å bygges ut i fremtiden.

Bildet viser hvordan, ved å ta tilbake knausene som fellesrom, det kan etableres visuelle forbindelser mellom disse.

166

Ved å gi plass til historiske landskap på øya, kan dette skape stoppesteder langs en ny etablert tursti rundt øya, som et fellesrom, der både artsmangfold og mennesker får plass, uten å gå langs bilveiene. Eksempler på aktiviteter som kan skje langs turstien er blant annet et utendørs aktivitetsområde, som tar det omkringliggende terrenget og bebyggelsen i bruk. Bildet viser hvordan dagens eksisterende turstier kan forbindes og forbedres ved å kominere knauser og tursti.

Planutsnittet viser hvordan et knausområde kan programmeres av for eksempel en utendørs lekeplass, hvor lek kan foregå inne / ute , eller ved fjæra / i terrenget.

167

Bildeutsnittet viser hvordan det historiske kulturlandskapet kystlynghei over tid uten forvaltning, foreldes, og overtas av gran- og furuskog, som truer naturtypen.

168

Kystlynghei er en del av et historisk kulturlandskap som finnes på Ballstad. Denne naturtypen er et vesentlig bidrag til det biologiske mangfoldet langs kyststrøkene, men regnes idag som en av Norges mest truede naturtyper. Milde vintre langs kysten gjorde tidligere at beitedyrene kunne gå lenge ute, og regelmessig brenning har tidligere holdt vegetasjonstypen i sjakk. Vestvågøy er den kommunen som i særklasse har det mest varierte og autentiske kulturlandskapet i Lofoten. Kystlyngheier er åpne, heipregete og i hovedsak trebare områder dominert av dvergbusker, først og fremst røsslyng (Calluna vulgaris), og med et varierende innhold av gress, halvgress og urter. Ved å etablere en mosaikkplan for å svi av ulike deler av vegetasjonen ved 5 års intervaller i markeringen av vårjevndøgn, forvaltes strategisk det historiske landskapet.

169

Snittet viser hvordan terrenget endrer seg fra utkikkspunktet på toppen av hinderløypa, til det småkupperte terrenget nedenfor.

Snittet viser hvordan området gir rom for aktivitet både innendørs og utendørs, samt også hvordan det etableres ulike soner til ulike formål på området.

170

Ved å trekke inn fjæra, og på denne måten skape en større økologisk gradient mellom fjære og høgstaudeeng, skaper dette et rikt biologisk mangfold.

Kystlyngheien som er oppdaget på øya, ligger i nær tilknytning til to barnehager, som kan få god utnytte av kunnskapen og forvaltningen av naturtypen, samt det omkringliggende lekearealet.

171

Å FERIERE

Sverre Drange Sletten, Lene Hauge, Bilal Mohammad Khushi, Roger Walvåg

Reiseliv har utviklet seg til å bli en av de viktigste syselsettingsmotorene i norsk næringsliv. Som et av Lofotens største aktive fiskevær er Ballstad i en unik posisjon hvor det kan tilby besøkende det vannvittige naturlandskapet Lofoten har å tilby, i tillegg til en sterk kultur. Dette gir Ballstad muligheten for å kunne tilby både tradisjonelle og moderne vekstnæringer. Det kan bli et fantastisk sted å ferriere!

Plantegning business as usual

172

Snitt og diagram, økt sentralisering

Sentralisering. Da studentene ved 3. klasse Landskapsarkitektur på AHO besøkte Ballstad var det tydelig gjennom egne oberservasjoner og samtaler med innbyggere knyttet til turisnæringen at av de største utfordringene i for turistnæringen på Ballstad er utviklingen av industrinæring. Utviklingen de siste årene har vært sterkt preget av en sentralisert Næringsutvikling i industri. Mye av den tradisjonelle fiskerinæringen forsvinner blir dermed mindre spredt i vågen.

Hvis næringsutviklingen stadig blir mer sentralisert mister man det unike overlappet og potensielt en stor kilde for moderne næring gjennom turisme. Det er også verdt å nevne at det ikke er en svart, hvitt situasjon og som primær sysselsetter er fiskeri næringen et viktig område å gjøre gode beslutninger.

En av de største kvalitetene Ballstad har som turistnæring er hvor tett knyttet den er til den tradisjonelle næringen i vågen. Når man våkner og trår ut av rorbuen om morgenen blir man møtt av et par fiskere som stille gjør klar båten sin for en lang dag på sjøen, ute i vågen skriker måkene over en båt som allerede er på vei ut mot havet mellom bratte fjell. Dette er en kvalitet helt unik for Ballstad.

Utsikt fra Soltrand rorbuer & fisk

173

Snitt og diagram, et overlapp i næringer

174

Et overlapp I vårt fremtidsscenario ønsker vi dermed å ta nytte av overlappet som skjer mellom turistnæringen og den eksisterende næringen på Ballstad. Dette tilrettelegger for en spennende opplevelse hvor turister kan få oppleve litt av den tradisjonen og kulturen som gjør Ballstad unik. I tillegg vil en økt turisme kunne være med å skape nytt liv i tradisjonelle næringen gjennom kreative løsninger som for eksempel Sjøstrand Rorbuer & fisk, hvor turister kan være med på fisketurer sammen med en lokal og lære om tradisjonene og livet til en fisker. Det vil også skape muligheten for fremtidige kreative løsninger. og nye næringer som kan etableres og styrke næringslivet på Ballstad

175

Scenario 2

Scenario 2 Ivaretar Ballstads kvaliteter

Ivaretar Ballstads kvaliteter med blanding hetrogen med hetrogen av blanding av turisme og turisme industri gjensidig ogfor industri for vekst i begge næringer gjensidig vekst i begge

næringer

Plantegning fremtidsbilde

176

Bildetekst her

177

178

Restaurering av fjæra Sverre Drange Sletten

Fjæra er en sentral og kritisk viktig naturtype for nordlige økosystemer. Artene som befinner seg i fjæra utgjør den viktigste næringskilden for et mangfold av arter, fra vadende trekkfugler til oter. Under kalde vintre er fjæra som følge av golfstrømmen, den eneste delen av landskapet som ikke er dekket i snø. I tillegg til den uerstattelige økologiske verdien fjæra bringer, har den også hatt stor betydning for oss mennesker. Når vi er barn er den for mange introduksjonen til et spennende rom for læring og observering. Seinere et vakkert og rolig landskap som også minner oss på naturkreftene rundt oss. Til tross for all verdien den bringer har fjæra vært utsatt for en voldom arealbruk i vår tid. Stadig mer av kystlinjene våre består av bratte kanter med lav biodiversitet. Dette prosjektet er en forskning på å restaurere fjæra og det den gir oss.

179

Restaurering av fjæra Ballstad, Vestvågøy 3.år landskap

3 Trinns strategi For å tydeliggjøre fremgangsmåten i prosjektet, består det av 3 steg: Økt instrømming, konstruert fjære og sosialt fellesrom. Hvert av disse stegene tar utgangspunkt i naturtypen(Bløtbunns-fjæra) for å skape et bærekraftig økosystem som gir en sosial verdi for innbyggere og besøkende på Ballstad. Det er også en strategi som gir muligheter for fremtidig oppskalering for å bedre kvaliteten både i vannkanten og vågen.

3 trinnsstrategi illustrasjon

180

Steg 1: Økt instrømming En av de viktigste dynamikkene i fjæra er tidevannstrømmene. Når molobroen til Ballstadøyen ble bygget kuttet den gjennomstrømningen i vannmassene for vågen. For å restaurere vannkvaliteten er det derfor nødvendig å skape en større åpning i moloen. Det vil også være med å åpne opp vågen for det omringende landskapet og skape en ny kobling for aktivitet og tur.

Økologi kart

Åpning av molobro snitt/Illustrasjon

181

Steg 2: Rekonstruere fjæra En av de største endringsdriverne i Ballstad-vågen; fyllmasser er en kombinert løsning hvor mudring av havbunnen har vært igangsatt for tilrettelegging av dyptgående båter knyttet til fiskerinæringen . De utgravde massene blir så tatt i bruk som fyllmasser for å utarbeide nye tomter langs vannkanten. Et viktig funn i kartleggingsfasen av restaureringsprosjektet på Ballstad var at denne planleggingen har mislykkes i å ta stilling til tapet av fellesrommet som den naturlige vannkanten og fjæra utgjorde. Restaureringsprosjektet er ikke en direkte kritikk til planleggingen, men ser heller på hvordan man kan bruke fyllmassene på en alternativ måte og skape nye kvaliteter i vannkanten. En diversifisert vannkant med varierte bruksområder vil styrke det hverdagslige landskapet i vågen. og åpne den opp for flere mennesker.

Plantegning 1:200

En vei ut i landskapet

182

Steg 2: Sosialt fellesrom Et sosialt fellemrom i fjæra vil være med å skape en bevissthet og kobling mellom mennesker og landskapet de er en del av. Prosjektet ønsker også å etablere en balanse mellom rom skapt for mennesker og rom skapt for dyr for å styrke denne koblingen. Samtidig kan det også skape et trygt rom som er spennende å utforske og lære i for barn. Barn som leker i fjæra illustrasjon.

Landskapssnitt

183

Kaikanten Bilal Mohammad Khushi

Stedskvaliteter Området på Ballstadøya ligger sentralt. Øyaveien (hovedveien) fører ned til dette området, og det ligger godt synlig fra Odden. Det flate området langs kystlinjen ligger omringet av fjellvegger i nord, og med en nærhet til vannet i sør. Landskapet består hovedsakelig av asfalt og andre harde overflater, og er også godt eksponert for både sol og vind, da det ligger åpent og ubeskyttet fra sør-siden.

Prosjektområde

Det åpne landskapet gir også god oversikt over alt det omkringliggende og fungerer som et panorama-punkt. Fra fartøy som seiler inn gjennom moloene, til Nonstinden i vest (retning sør). En del av fasaden til Ballstad Slip er også mulig å se fra området.

Aksosnitt: En serie på 9 snitt i en avstand på 30 meter hver.

184

inngrep Kobling av Øya og Odden Å koble Ballstadøya med odden er var et av mine første tanker for området. En stor del av det feriere kommer av oppleve. Ved forbedret kollektiv samferdsel vil det bli lettere for å oppleve de forskjellige stedene på området til fots.

Eksisterende situasjonsplan

En planetær park Jobbe med omgivelsene, og ta det beste Ballstad har å tilby av opplevelser - gjennom hele året. Utnytte de lange polarnettene og også sommernettene, som en del av feriesteder og utover det globale.

Sollys graf på området & introduksjon av autonome ferjer

185

186

En møteplass / et sentrum Til slutt prøve å unytte plasseringen til det valgte området ved å skape rom for opphold, rekreasjon og ved funksjonelle ingrep. Gjøre sentrum “klarere” for de besøkende. Bryggene Universelt utformet og med tilgang til flytebrygga fra begge sider. For venting på ferja er det tilrettelagt for å sitte på betongkonstruksjone / eller ved benkene langs bryggepromenaden. Denne løsningen er i utgangspunktet ment som et svar på den “usynlige brygga” mellom Odden og Øya. Piren Som et tiltak for å komme nærmere vannet. Formet ut ifra den opprinnelige piren som er der i dag. Istedenfor noen nye konstruksjoner er den formet slik som den er fra en bananform. De rette høydekurvene rundt piren og langs bryggekanten er av steinmaterialer og også en av elementene på området som vil se utvikling i løpet av de neste årene. Bølgene på Ballstad vil gi disse en egen struktur i løpet av tiden.

187

Observatoriet Mørket som en del av feriestedet. Den klare stjernehimmelen over Ballstad skal kunne observeres fra denne plassen. Mye lysforurensning gjør det vanskelig, men med en lokal Sky Law kan dette kombineres med mobile stjernekikkerter på de autonome ferjene. Amfiet strekker seg til frontsiden av observatoriet for å kunne nyte utsikten mot universet selv når det ikke er ledig inne. Den urbane skog En økologisk løsning for å mykne opp i området, ved å la disse trærne vokse med parken. Treslagene består av de som allerede finnes på området. Selje, Furu og Gran. Trærne vil strekke seg oppover langs ravinen og fungere som følger: Parken skal fungere som en helårspark, og på lik måte som utsikten mot universet vil disse fungere som et annet element for rekreasjon. Badestranda En badestrand med åpen utsikt inn mot fastlandet (gjennom moloene). Vil hovedsakelig bli brukt i sommermånedene, med et oppholdsområde under tak. Rampe for utstyr.

188

Forholdet mellom Øya og Odden

Plan, Odden

”I kveldsmørket på en plass utenfor New York, på et utsiktspunkt hvor man med ett blikk kan omfatte 8 millioner menneskers hjem. Storbyen der borte er en lang glitrende driver, en spiralgalakse fra siden.” - Thomas Tranströmer, Schubertiade

Fiskebåtene som i Ballstad-innbygernes hjem - spiralgalakse

189

Fryseriveien Roger Walvåg

Mellom Ballstadøyas viktigste møteplass, allmenningen og den gamle fiskefilétfabrikken ligger fryseriveien. Strekningen var før en viktig arbeidsplass med mye aktivitet. Byggene er nå lager for biler, fritidsbåter og fiskeutstyr. Langs denne strekningen er det en flere arealer uten tydelig program. For å skape friksjon mellom ulike grupper mennesker, turister og de som bor der, har jeg valgt å etablere møteplasser som også åpner for lek. Dette vil bidra til å lage fellesrom for barn, og skape mulighet for at foreldre og eldre kan møtes. Tørrfisklager Nå: Tomt

Minnesmerke

Filetanlegg

Nedlagt på 70-Tallet Nå: Delvis brukt som tørrfisklager (2. og 3. etc) 1. etc er lager til transportfirma

Bygget på 70-Tallet Nedlagt på 80-Tallet Nå: Lager

Nå : ?

Fryseriveien

Prosjektområde

Nonstinden

Fryseriveien

Heimbrygga

Før: Firskebruk (150 år) Sløyeskur i den lave delen foran Nå: Stort sett tomt, noe lager. Redningsskøyta har lokaler her Skal: Rives. til fordel for leilighetsbygg

Hattvika

Filetanlegg med fryserom

Kull-lager

Fiskefilétfabrikken

hattvika lodge

Væreiergården

Skal bli overnatting / museum

Prosjektområde

190

Disse møtestedene langs fryseriveien er med på å bevare tilgangen til landskapsrommet med havna, fjellene, havet, og muligheten for å observere aktiviteten i havna. Det er akkurat disse praksisene som finner sted i Ballstad, sammen med landskapet, som er grunnen til at mange turister velger å dra til Ballstad. Det levende fiskeværet, og ikke et nedlagt fiskevær.

Veinettet som et nettverk til å etablere lekeplasser der veiene møter Øyaveien og langs Fryseriveien for å sikre tilgangen til landskapsrommet. Prosjektene skal fungere som en snøballeffekt for å skape mer friksjon mellom lokalbefolkning og tilreisende.

Hvalbein 1

Hvalbein 2

hvalbein 3

Pullert

Blåse (lys)

Blåsehaug

Haug

Hjell

Huske

La gri

Ved å etablere et kartotek av elementer som kan settes sammen på på ulike måter kan man skape et mangfold av situasjoner, sammen med å tilpasse de til de ulike økologiske systemene som er på stedene. Ved å skape møteplasser med mulighet for lek, som drar Ek veksel på økosystemer kan en sis ter en 14 d g e pa rusp sit bærekraftig stedsutvikling skje, rke la ua rin ss sjon gsp las som kan være til fordel for de ser økologiske systemene, gjennom intigrering og bevistgjøring. På den måten slipper man å miste biodiversitet og beholder stedegene plantesystemer.

191

Høgstaudeeng

Bygg

Grus / asfalt

Konsepttegning

1:100 Snitt med Vegabua, Skulptur og uformell lagring

1:100 Snitt promenade

192

sis

ter en d g r pa usp e sit rke la ua rin ss sjon gsp las ser

gri

1:200

Plantegning

193

Allmenningen

Fryseriveien

Forbindelsen mellom allmenningen og Fryseriveien fram til prosjektområdet

For å få prosjektet til å fungere optimalt så må forbinnelsen mellom tomta og allmenningen gjøre sterkere. Inspirert av prosjektene til Aldo van Eyck i Amsterdam etter krigen der han lage et alfabet av elementer som kunne repeteres for å lage en stor mangfold av sitasjoner. På denne måten ble det bygget 700 lekeplasser. området med lillemoloen egner seg for å skape et fellesrom med bruk av kartotektet, og der det ikke er plass til elementer kan man bruke farge for å invitere og lede.

194

1:200 Eksempel på hvordan prosjektet på lillemoloen kan se ut.

Konsepttegninger

195

Moloen camping

INNBYGGERES

HOLDNING TIL TURISME - mangel på tilrettelegging utgjør grunnlaget for negative holdninger – og ikke turismen i seg selv.

Lene Hauge

Prosjektet er forankret i scenariet «Å feriere», hvor vi ser for oss en høyere grad av overlapp mellom turist- og fiskerinæring. Tre rapporter utgjør bakteppet for scenariet og prosjektet: Den første er nylig publiserte strategier fra regjeringen for mer bærekraftig og kortreist turisme i fremtiden. Nummer to er forskning som peker på en økende trend - globalt og nasjonalt, for kulturrelatert reiseliv. Den siste er en studie fra Nordlandsforskning som undersøker innbyggeres holdninger til turisme i Lofoten, denne konkluderer med at det er mangel på tilrettelagt infrastruktur som danner grunnlaget for negative holdninger – og ikke turismen i seg selv. Dette gjelder særlig telting i hager, innmark og utmark – med påfølgende slitasje på natur, biltrafikk og manglende serviceanlegg med dusj og toalett.

KYST- OG FISKERINÆRING

- KULTUR OG HVERDAGSLIV

TURISME

- KORTREIST, NATUR, KULTUR OG OPPLEVELSER

Dynamikker STRATEGI - FRA SPREDT TIL KONSENTRERT TELTING - VERN AV SÅRBARE NATUROMRÅDER

spredt telting

konsentrert telting

Strategi - fra spredt til konsentrert telting vern av sårbare naturområder

FISH-PACKING -Bruk av eksisterende mobilitet

Fish-packing bruk av eksisterende mobilitet

196

MODELL TOMT OG KONTEKST 1:1000

SEKS ULIKE LANDSKAPSROM

Boliger

Naturomdråder 0

20 meter

Boliger

Purkrotet

Hattvika

rden

Vestfjorden

KONTEKST 1:2500 Industri

KONTEKST 1:2500

aktiviteter og bevegelse

TURISME

FISKERINÆRING

TURISME

NATUR

FRITIDSRELATERT AKTIVITET

197

FISKERINÆRING

NATUR

FRITIDSRELATERT AKTIVITET

TIVITET (2018)

januar

Februar

januar januar

Februar Februar

FebruarFebruar

Mars

Juni

Juli

Juni

August

Juli

ntswatch.no Kilde: Barentswatch.no

AKTIVITET TURISME Juli AKTIVITET TURISME

Juli

INNBYGGERE TURISME INNBYGGERE TURISME

INNBYGGERE FISKERINÆRING INNBYGGERE FISKERINÆRING

fiskeaktivitet (2018)

FISKERINÆRING August FISKERINÆRING

August

VINTER

VÅR

VINTER

VÅR

AKTIVITET AKTIVITET SOMMER

aktivitet på tomt

SOMMER

AKTIVITET

SOMMER SOMMER

Mars

Juli

Kilde: Barentswatch.no

Juni

Tomten er preget av fiskhjeller med et frodig bunn- og feltsjikt som resultat av næring fra avfallet etter tørr- fiskproduksjon. Den er i tillegg et viktig habitat for flere truede fuglearter som er avhengige av det biologiske mangfoldet som finnes på tomten i dag. Jeg har derfor designet et prosjekt som er fintfølende for økologien på stedet – samtidig som det skal øke stedets funksjoner i et helårsperspektiv. Varierte og sesongbaserte aktiviteter på tomten skal samle både turisme, fis- kerinæring og lokalbefolkning ved å tilby servicefunksjoner og overnatting, kulturtilbud, og tørrfiskproduksjon. Prosjektet er nedskalert og nøkternt – både for å passe et mindre kystsamfunns økonomiske- og sosiale rammer, samt spille på det pragmatiske underlaget som preger mye av det bebygde landskapet i Lofoten.

TURISME

August

VÅR VÅR

TURISME INNBYGGERE

TURISME INNBYGGERE HØST HØST

198

FISKERINÆRING HØST HØST

INNBYGGERE FISKERINÆRING

FISKERINÆRING

OVERNATTING

KLATRESTATIV

VINDSKJERMING

UTEKINO

overnatting

klatrestativ

PLAN 1:200

KUNST

utenkino

HESJER

kunst

vindskjerming

soleskjerming

hytter

toalett dusj Kjøkken vaskerom

slåtteng

opphold, bad

199

økologi

ØKOLOGI

Fuglereier i stolpene

Gode levevilkår for stæren

Avfall fra fisk, næring til jord, innsekter og mikroorganimser

Frøene tråkkes ned og får mulighet til å sette seg. Større biomangfold flere humbler, bier og sommerfugler

Årlig slått og høsting gir bedre forutsetninger for flere arter - fører til høyere biodiversitet

UTFYLLINGER OG ENDRINGER

Høyere vekster, gode gjemmesteder for fugler som hekker. Mark og innsekter spises.

Ved høsting/hesjing spres frø Mark gir god og porøs jord. Luft og vann til røtter

SNITT 1:100 ØKOLOGISK VANNKVALITET

GRUNNFORHOLD

SNITT 1:100

UTFYLLINGER OG ENDRINGER

jordekke

SNITT 1:100

Sol

SMVK - moderat

SNITT 1:100

ØKT BIODIVERSITET TOTALT Sol

nauturlig - svært god

Sol ØKOLOGISK VANNKVALITET

GRUNNFORHOLD

grunnlendt

ØKT BIODIVERSITET TOTALT fjell i dagen

ØKT BIODIVERSITET TOTALT

Sol Vann føres bort og ut mot hjellene

Konveks form, vannet føres ut og gir jordekke tørrere bunn - endrer plantesamfunn

Eksisterende plantesamfunn under og rundt hjellene

Vann føres bort og ut mot hjellene

Konveks form, vannet føres ut og gir tørrere bunn - endrer plantesamfunn

Eksisterende plantesamfunn under og rundt hjellene

Vann føres bort og ut nauturlig grunnlendt - svært hjellene god mot

Konveks form, vannet føres ut og gir tørrere bunn - endrer plantesamfunn

Eksisterende plantesamfunn under og rundt hjellene

ØKT BIODIVERSITET TOTALT SMVK - moderat

Varme Vann føres bort og ut mot hjellene

Konveks form, vannet føres ut og gir tørrere bunn - endrer fjell i dagen plantesamfunn

Eksisterende plantesamfunn under og rundt hjellene

Varme

Le for vind

Vannet dreneres

Slått midten av juli

Le for vind

Vannet dreneres

Slått midten av juli

200

sandholdig jord

Høyere vekster, større bladverk

Feit, næringsrik og fuktig jord

sandholdig jord

Høyere vekster, større bladverk

Feit, næringsrik og fuktig jord

konsert MARKED

marked

201

Å ARBEIDE

Kaveh Kawousi, Tale Marker, Axel Ottar, Astrid Aune Tveita

Hva hvis trålerkvotene gis til kystfiskeflåten? Hva hvis Ballstad utvikler et større mangfold av næringer? Ettersom Ballstad er et kystsamfunn og et fiskevær, er det vanskelig å se bort fra fiskeriindustrien som har vært med på å forme Ballstad. Det er og vanskelig å komme unna fiskeripolitikken og kvoteordningene. Tendensen nå er at båtene blir større, at det kan fiskes hele året. Fisken i havet sendes ut av landet og gjør private redere rike. Det bærekraftige linefisket, hvor fisken kommer hvit og fin inn i båten, blir utkonkurrert av trålere som kan ta opp tonnevis av fisk og fylle store fryselagre og lasterom. Tendensen får konsekvenser også på land, da industrien på land gradvis viskes ut. Fiskemottak og fiskefabrikker må vike i fordel for fryselager. Båtene blir større og håndverket, og arbeidet rundt virket forsvinner mer og mer.

Linefisket

Trålevirksomhet

202

160 + ft 160 + ft

70 - 160 ft 70 - 160 ft

0 - 70 ft 0 - 70 ft

203

2004

2009

Havnebassengets kant har endret seg gjennom fyllinger og industrielle anlegg

204

2009

2015

> N

Situasjonsplan over Ballstad og kommunale planer for utgravinger og fyllinger

205

Vi har sett på hvilke ressurser som finnes på Ballstad og som kan fungere som innganger til etablering av nye lokale næringer. Dette kan være med på å gjøre stedet næringsdyktig året rundt. Eksempler på lokale ressurser som ikke utnyttes i næringsvirksomhet i dag er blåskjell, ærfuglen med sitt edderdun, molter og tang og tare.

kart over aktuele industrier i Ballstad og omgivelser

206

> N

Framtidskart

207

Allmenning Kaveh Kawousi

Prosjekt introduksjon Curabitur lorem arcu, consectetur quis leo quis, pretium tempus neque. Fusce auctor nisi sed varius condimentum. Nullam pharetra blandit congue. Phasellus non elit sit amet sapien eleifend pretium. Nulla interdum nunc nunc, id tempus enim faucibus rutrum. Aenean et eleifend massa, id cursus urna. Nam in bibendum nisl, a tempor felis. Cras molestie ipsum a nibh rhoncus tempus. Nam sollicitudin ex et porta faucibus. Etiam pulvinar euismod mattis. Nam non neque non massa aliquet semper accumsan eget dolor. Praesent nec purus elit. Nunc semper tincidunt enim, ac pharetra sem tristique ac. Nulla luctus ac orci posuere auctor. Morbi laoreet, neque et ornare ullamcorper, nunc enim congue lacus.

Ballstadøya og Væreiergården sett fra Ballstadodden. Året er 1902, det er lofotfiske, og de mange tilreisende fiskebåtene danner et hav av master. Historier har blitt fortalt om at båtene på sitt meste sto så tett at man tørrskodd kunne ta seg over sundet.

to sentrale systemer av fellesrom i Ballstad: havnen (blått) og landeveien (rosa). Landeveien brytes i møte med Ballstadsundet.

projektets hovedkonsept, som er å forbinde landeveien gjennom å bebygge sundet, og med det skape en forsterket figur av fellesrom.

208

Fotografiet understreker havnens historisk viktige rolle som fellesrom og allmenn ferdselsåre. På begge sider av sundet har Ballstads sentraliteter naturlig vokst fram, og det er også på begge sider av sundet at Ballstad skal vokse i fremtiden. De gamle mottakene og sløyeskurene må tre til side for boligbebyggelse, næringslokaler og kulturhus. Gjennom en mudring av havnen og utfylling ved Allmenningskaia skal dessuten trålerne ønskes velkommen til Ballstad. I løpet av det siste århundret har landeveien i stadig større grad fått en viktig rolle som et system av fellesrom. Dette har vært en naturlig konsekvens som følge av bilismen, endringer i næring og bosetning i nord, og vært forsterket av en fiskeripolitikk som verdsetter få, store aktører framfor mange små. Landeveien brytes imidlertid i møte med sundet. De to systemene av fellesrom står i konflikt. På nordsiden ender landeveien i skyggen av Væreiergården. Her er et nedlagt sløyeskur som huser tilreisende sesongarbeidere, som skal rives for å gi plass til boliger. På sørsiden ender landeveien mellom en nedlagt industrihall, som skal transformeres til boliger, og Kaikanten Delikatesser. I dette mellomrommet oppbevares overskuddsmaterialer. Bærebjelken i Ballstad har alltid vært fisken, og fisken står også sentralt i Ballstads utviklingsplaner og industrisatsning. Industriens utvikling viser imidlertid at det er en motsetning mellom Ballstads historiske praksiser og bosetningsform, og ny industri. Videre konstatererer Lov om forvaltning av viltlevande marine ressurser, kjent som havressurslova, at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Å utforske alternativer til et trålerfiske som skader våre felles marine ressurser og kulturarv er derfor i vår felles interesse. Paragrafen gir og opphav til noen sentrale spørsmål i kontekst av Ballstad: Hvem skal få dra nytte av havressursene utenfor Ballstad? Hvem har retten til å krysse sundet?

Prosjektet trekker veksel på eksisterende, stedsegne økologiske samfunn.

Scenario ’Å arbeide’ innebærer en framtid der Ballstad ikke satser på trålerfisket, men utvikler en industri basert på helårsutnyttelse av lokale ressurser som bakteppe for turisme og kunnskapsnæring. Prosjektet ’Allmenningen’ forsøker å adressere konflikten mellom de to systemene av fellesrom, samt konflikten mellom trålerfisket og de materielle og immaterielle kulturminnene. Prosjektet kan

oppsummeres gjennom fire hovedgrep: 1. Sundet bebygges for å sammenkoble landeveien. En vippebro lar båter passere, men åpningen er ikke stor nok for å slippe gjennom trålere. 2. Broen blir til et bygg, som huser de fremmede. Arbeiderne får en verdig og symboltung plassering i Ballstad. 3. To steder blir til der bebyggelsen lander. Hagen til Væreiergården utvides helt ned til vannkanten. Mellomrommet forblir et rom for oppbevaring, men med ny mening og forsterket stedsfølelse. 4. Ved å trekke veksel på lokalt forekommende litorale arter etableres en tareskog under bebyggelsen, som virker filtrerende på det forurensede havnebassenget.

209

Eksisterende situasjon. I løpet av semesteret ble tre ulike muligheter for urbanisering av sundet utforsket, i tre ulike skalaer. Til slutt ble alternativet med minst fotavtrykk utforsket videre.

X: Nabolag

210

M: Gate

S: Bro med bygning

211

Framtidsminne av Ballstadsundet.

212

Væreiergården - transformeres

Væreiergården transformeres

Butikker og servering - får bli

Butikker og servering får bli

Forlatt industri - transformeres eller rives

213

50 m 50 m

Steinrøyskant

214

Ballstad fiske- og dunvær Tale Marker

Dette prosjektet har som mål å introdusere en ny produksjon og næring på Ballstad som kan fungere sammen med det etablerte fisket. Samtidig som man reetablerer ærfuglhabitater og gode hekkeområder, som dessuten vil være gunstig for den generelle fuglebestanden.

215

Hekkeområder Avgrenset for menneskelig ferdsel (april-mai)

Produksjonsbygg

Tilgang på vannet

Utsiktstårn

Utsiktpunkt

1. 2.

216

F E

A oter Lutra lutra B rev Vulpes vulpes C svartbak Larus marinus D havørn Haliaeetus albicilla E kråke Corvus cornix

F ravn Corvus corax G mink Neovison vison

Over er en oversikt over ærfuglens naturlige fiender. Artene finnes, som ærfuglen, naturlig i Nordland og på Ballstad. En del av arbeidet med å få opp en fuglebestand vil handle om å forvalte disse. Samtidig har man tradisjonalt hjulpet ærfuglen å skjule seg ved å lage såkalte værhus. Her får ærfuglen et gjemmested for rovdyr, samtidig som at dunen den avgir i reiret holdes tørr og ikke blåser bort. Dette forenkler høstingen av dunet. Under er ulike eksempler på hvordan værhus tradisjonelt har vært utformet.

217

108 cm

Værhus-design

På grunn av hormonelle endringer i hekkeperioden feller ærfuglhunnen omtrent 17 gram grå, utrolig lett og myk dun, i reiret

E-unger tar til sjøen med ea

Duna samles inn så snart e-ungene har forlatt reiret

Prosessen

218

Edderdunet må tørkes, ristes og grovrenses, harpes og finrenses

> N

Værhus i plan

219

Vannkvaliteter og retninger

220

BALLSTAD BAD Axel Ottar

Lokalpolitikere vil sentralisere svømmehallene i Vestvågøy. Ved å anlegge et større svømmeanlegg i Leknes. Dette vil medføre at større del av svømmeundervisningen går med til transport. Ballstad bad motstiller seg dette, ved å desentralisere svømmeundervisningen, og relatere den til havet. Første fase av prosjektet tar for seg en forbedring i vannkvaliteten i Purkrotet ved å øke vannsirkulasjonen mellom vannet og havet, og ved å demme opp overvann. Andre fase av prosjektet transformeres området rundt Purkrotet til en attraksjon og en badeplass.

221

VANNKVALITET Vannet var tidligere en del av havet, men utfylling av kystlinja har ført til at den eneste relasjonen mellom de to vannmassene er et lite betongrør, som regulerer vannstanden i Purkrotet ved flo og fjære. Dette har ført til endring i vannkvaliteten til Purkrotet. Det er ikke et vann egnet for mennesker. En annen art har imidlertid funnet sin nisje i dette grumsete stillestående vannet, nemlig dvergdykkeren. Dvergdykkeren er en rødlistet fugleart som har funnets seg til rette i Purkrotet. Siden den er en truet art er det viktig for prosjektet mitt å tilrettelegge for at denne fuglen skal kunne fortsette å ha Purkrotet som habitat. Samtidig tolker jeg i mitt prosjekt denne vannmassen som en ruin etterlatt av den industrielle utviklingen i Ballstad. Målet mitt med prosjektet er å revitalisere purkrotet som Badeplass og landskapselement, og samtidig bevare de unike økologiske kvalitetene som har gjort det til et viktig habitat for dvergdykkeren. Ved å åpne opp mellom Purkrotet og havet ved to punkter dannes det større gjennomstrømning av friskt havvann. Løsmassene fra åpningene blir brukt til å danne tre demninger som i tillegg til å håndtere overvann, danner habitater for dvergdykkeren.

Ballstad bad

rde rob e

222

Overvann

Utendørs varm stamp

Overvann Overvann Brakkvann

Brakkvann

Innendørs svømmebasseng med klor

SMVF (moderat kvalitet) åpnet til havet for økt gjennomstrømning for å bedre kvaliteten

SMVF (moderat kvalitet) åpnet til havet for økt gjennomstrømning for å Saltvannsbasseng bedre kvaliteten

SMVF (moderat kvalitet)

Naturlig vannforekomst (meget høy kvalitet)

Brakkvann Brakkvann

SMVF SMVF (moderat (moderat kvalitet) kvalitet) åpnet åpnet til havet til havet forfor øktøkt gjennomstrømning gjennomstrømning forfor åå bedre bedre kvaliteten kvaliteten 223

Utendørs Utendørs varm varm stamp stamp

Saltvannsbasseng

Innendørs Innendørs svømmebasseng svømmebasseng med med klor klor Saltvannsbasseng Saltvannsbasseng

Nedbørsfelt og dreneringslinjer

Historisk landform

Jordsmonn og kanttypologi

Vann og avløp

Mobilitet

Fiskeri- og turistnæring

224

Sjøbad

Svømmehall

225

Vannrommet Astrid Aune Tveita

I takt med endringen i kystflåten, har Vestvågøy kommune lagt frem strategier og planarbeid for utviklingen av Ballstad havn. Hovedhensikten med dette arbeidet vil være å tilrettelegge for nye industrilokaler, kaiplasser, næringslokaler og utbygging av dyphavner for å kunne tilpasse seg utviklingen innen fiskenæringa. Ballstad havn er allerede påvirket av en sterkt forurenset grunn, da havna består av tankanlegg, verksteder og kaianlegg med stor båttrafikk som har tilført havna giftige kjemikalier. Tilpasningen som er lagt til grunn for å kunne betjene de større fiskefartøyene har ført til stadig nye fyllplasser og tap av uberørte kystlinjer, og vil dersom denne utviklingen fortsetter uforandret, føre til økt skipstrafikk og belaste naturen med ny tilførsel av miljøgifter. Ved bruk av blåskjell tar prosjektet sikte på å bedre vannkvaliteten i havnebassenget, og for å forhindre arealtap og utbygging av uberørte kystlinjer har jeg valgt å ta tak i de allerede utbygde havneområdene på Ballstad. 226

Harde kanter - betong - rip-rap - kai Myke kanter - fjæresone

Fiskemottak, rorbuer og fabrikker skal ikke bli gjenstand for lagring, men fungere som mottak og prosesseringslokaler for de uutnyttede ressursene som finnes i havet. Kart som illustrerer industrilokalene som skal bli tatt i bruk som prosesseringslokaler, samt koblingen mellom båttrafikk og transport. Fiskemottak, rorbuer og fabrikker skal ikke bli gjenstand for lagring, men fungere som mottak og prosesseringslokaler for de uutnyttede ressursene som finnes i havet. Kart som illustrerer industrilokalene som skal bli tatt i bruk som prosesseringslokaler, samt koblingen mellom båttrafikk og transport.

227

Blåskjellstrukturer

Plan over Gjermesøya

Spor etter fiskeriindustrien

228

4 1 2

5 3 4

7 8

9 10 11

229

230

Fiskemottak, rorbuer og fabrikker skal ikke bli gjenstand for lagring, men fungere som mottak og prosseseringslokaler. Forvaltningen av de marine ressursene skal skje lokalt, og vil sikre sysselsetting og bosetting på Ballstad

231

232

233

234

235

236

237

238

239

240

241

242

243

244

245

246