2013-02 Midtøsten i fokus

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 2/2013 | 39. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

NRK overrasker

I februar satte NRK Dagsrevyen endelig fokus på jødehat i det palestinske samfunnet og PAs belønning av terrorister. Utgangs­ punktet var MIFFs bok Dobbeltspill.

SIDE 6, 7, 8 og 9

Fullstendig ulikt fokus

Norge bruker titalls millioner kroner på grupper som henger israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske soldater krig­ føring blir samtidig møtt med øredøvende stillhet. SIDE 10 og 11

- Takk for at du holder fast ved det jødiske folkets rett til en jødisk stat i vårt historiske hjemland, og for at du modig forsvarer denne retten i FN. Takk for at du styrker de ubrytelige båndene mellom våre to nasjoner, sa statsminister Benjamin Netanyahu da han ønsket president Barack Obama velkommen til Israel.

Obama forsøker på ny - USA står sammen med staten Israel fordi det er i vår fundamentale sikkerhetsinteresse, sa Barack Obama. Å stå sammen med Israel gjør verden til et bedre sted, la han til.

USAs president kom med mange kjærlighetserklæringer til israelerne under sitt statsbesøk i mars. Samtidig kom han også med kritikk av bosetninger og utfordringer til regjeringen.

I USA er militære forberedelser i gang for et mulig angrep mot Iran. Det har gitt Obama større troverdighet. Presidenten har også fått i stand en normalsering av forholdet med Tyrkia.

SIDE 2 og 3 + mye mer på miff.no

2

NR 2/2013

www.miff.no

Israels 33. regjering

Israels 33. regjering etter opprettelsen av den moderne staten i 1948 har støtte fra 68 av 120 Knesset-mandater. Koalisjonen består av Likud/Israel Beiteinu, Yesh Atid, Bayit Yehudi og Hatnua.

Etter langvarige og tøffe forhandlinger kom statsminister Benjamin Netanyahu omsider i mål med sin tredje regjeringskoalisjon. Denne gang ble han presset av Yesh Atid og Bayit Yehud til å utelate de ultraortodokse partiene.

De to viktigste innenrikspolitiske sakene for den neste regjeringen blir økonomiske og sosiale spørsmål, mener avisen Ha’aretz. Den forrige regjeringen etterlater seg et underskudd på BNP tilsvarende 40 milliarder kroner fra i fjor. Dette må spares inn, samtidig som de fattige og middelk­ lassen er under et tungt økonomisk press. Viktigst av alt blir det å bygge mange nye boliger, for å redusere “boligprisinflasjonen” som har rammet det israelske markedet. Les mye mer om israelsk politikk på miff.no.

Kenneth O. Bakken

Israels nye regjering har 22 medlemmer, foruten statsminister Benjamin Netanyahu. Her sammen med president Shimon Peres. Se mer presentasjon av statsrådene på miff.no. (Foto: GPO)

Obama: - Israels gjenfødelse Under sitt statsbesøk i Israel understreket Barack Obama forbindelsen jødene har hatt til landet i mer enn tre tusen år.

Odd Myrland, Kenneth O. BakkeN oG CONrad Myrland

På miff.no kan du lese en rekke utfyl­ lende artikler om presidentbesøket. Her er bare noen korte utdrag.

- Obamas støttetaler [under besøket] ligner på dem som er gitt tidligere av de beste venner Israel har hatt i Washington, Bill Clinton og George W. Bush, mener Aluf Benn i Ha'aretz. Ari Shavit mener hele besøket var “en enestående amerikansk-israelsk klem”, som “kan tvinge Jerusalem til å arbeide for en viktig fredsskapende agenda”.

- Barack Obama, som av mange israelere ble sett på som en kald president før dette besøket – som en som støtter Israel av plikt, men uten virkelig empati – forvandlet dette inntrykket under sin maktdemonstrasjon av en tale [til studentene i Jerusalem], skriver David Horovitz, redaktør i Times of Israel.

Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred.

Første utgave utgitt i 1975.

Utkommer seks ganger årlig.

Redaksjon av denne utgave avsluttet fredag 22. mars 2013.

Avisredaktør Odd Myrland Mob. 95 88 69 77 E-post: myod@online.no Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

- Denne talen var fra en lidenskapelig pro-israelsk talsmann, en sann venn og zionist. En venstreorientert zionist, som brukte sin karisma, sin autoritet og sin formuleringsevne for å dra israelerne over på sin side, skriver Horovitz.

Gjenfødelse

Ved starten av sin første periode holdt Obama en tale i Kairo hvor han knyttet staten Israels eksistensberettigelse utelukkende til Holocaust. Nå snakket han positivt om zionismen og understreket den forbindelsen jødene har hatt til landet i mer enn 3.000 år. Og etter århundrer av eksil og forfølgelse, uten sidestykke i menneskehetens historie, var grunnleggelsen av den jødiske staten Israel en gjenfødelse, en forløsning som ikke er likt noe annet i historien, sa Obama i talen sin under velkomstseremonien.

Tidligere Knesset-medlem Einat Wilf, som har stått makten i Israel nær, sier at det er feil at det har vært et dårlig forhold mellom Israel og USA. I Obamas første periode har samarbeidet militært og på etterretning vært glimrende. Samarbeidet har vært mer omfattende enn noen gang før. Besøket nå synliggjør det nære forholdet som har vært.

Hun tror at samarbeidet blir enda varmere.

- Palestinerne har rett på stat

Obama understreket i sine taler at et grunnleggende element i en varig fred må være en sterk og

President Barack Obama forsikret statsminister Benjamin Netanyahu og israelerne om sitt vennskap under besøket i mars. De to statslederne hadde et mye varmere kroppsspråk enn tidligere. (Foto: GPO)

sikker jødisk stat hvor Israels sikkerhetsbehov er garantert. Men i hovedtalen til israelske studenter hadde Obama også utfordringer til Israel.

- Det palestinske folkets rett til å styre over seg selv og rett på rettferdighet [...] må anerkjennes. Prøv å sette deg selv i deres sko. Se på verden gjennom deres øyne. Det er ikke rettferdig at et palestinsk barn ikke kan vokse opp i en egen stat, og at hun vil leve med en fremmed hær som kontrollerer bevegelsen til foreldrene hver eneste dag. Det er ikke rettferdig når bosettervold mot palestinerne ikke blir straffet. Det er ikke rett å hindre palestinerne fra å dyrke sin egen mark, å hindre studenter fra å reise rundt på Vestbredden, eller å kaste palestinske familier ut av sine hjem. Verken okkupasjon

eller utkasting er svaret. Akkurat som Israel bygget en stat i sitt eget hjemland, så har palestinerne rett til å være et fritt folk i sitt eget land, sa Obama.

Til tross for slike uttalelser, er det allmenne inntrykket i Israel at presidenten legger mye mindre press på Israel nå i forbindelse med forholdet til palestinerne enn tidligere. Wilf tror at Obama er innhentet av virkeligheten.

Han har innsett at konflikten mellom Israel og palestinerne er en marginal konflikt i det store bildet. Hun tror Obamas besøk kommer til å styrke det utmerkede sikkerhetssamarbeidet som allerede eksisterer.

Koordinerer Iran

Statsminister Benjamin Netanyahu stod ved siden av Obama på pressekonferansen og sa at presi-

denten har lovt at USA skal forhindre Iran fra å få atomvåpen.

Obama bekreftet det. Dersom fredelige midler ikke går, vil USA gjøre det som er nødvendig.

Netanyahu forbeholdt seg retten til å gå til ensidig aksjon, han sa at Israel ikke kan være avhengig i sitt forsvar av noen, selv ikke sin beste venn. Han sa at jo mer troverdig en militær trussel [fra USA og Israel] er, jo mer sannsynlig er det at saken kan ordnes fredelig.

- I USA er militære forberedelser i gang for et mulig angrep mot Iran. Det har bevist for folk her [i Israel] at Obama er troverdig, skriver Benn.

Wilf påpeker at det er strukturelle forskjeller mellom USA og Israel som alltid vil gi de to landene forskjellig perspektiv: Størrelse, avstand fra Iran, mili-

www.miff.no

Raketter avfyrt mot Sderot

Fire raketter slo ned i nærheten av Sderot torsdag morgen 21. mars. Angrepet kom samtidig som USAs president Barack Obama var på besøk. Obama besøkte Sderot under sitt forrige besøk i Israel som senator. Én av rakettene traff bakgården til et hus i Sderot, mens en annen landet på et åpent område. De to siste rakettene landet på palestinsk side av sikkerhetsgjerdet mot Gazastripen. Ingen ble skadet i angrepene. - Vi fordømmer vold mot sivile, uansett hvor det er begått. Vi støtter opprettelsen av en gjensidig og omfattende ro på Gazastripen, kommenterte Mahmoud Abbas gjennom sin rådgiver.

Kenneth O. Bakken

3

NR 2/2013

Yesh Atid klart størst på ny måling

Fredag 22. mars, like før deadline på denne avisen, kom det melding om en telefon­ samtale som statsminister Benjamin Netanyahu har hatt med sin kollega Tayyip Erdogan. Netanyahu beklaget at tyrkiske aktivister ble drept ombord på Mavi Mar­ mara og tilbød erstatning til familiene. Erdogan varslet normalisering i forholdet.

Hadde det blitt avholdt nyvalg i slutten av februar, ville Yesh Atid fått 30 seter i nasjonalforsamlingen, mens Likud/Israel Beiteinu måtte nøyd seg med 22.

Det er tydelig at både Yesh Atid og Bayit Yehudi belønnes for sine krav om virkelige endringer, for å sikre en mer allmenn verneplikt og en økt arabisk og ultra-ortodoks deltakelse i arbeidslivet. Mens førstnevnte kunne plusset på 11 mandater siden valget for en måned siden, går Naftali Ben­ netts parti fram 3 mandater.

Likud og Israel Beiteinu straffes trolig for å vise lite tegn til å endre politikken nevneverdig, på tross av at velgerne krevde det i valget. Samar­ beidslisten mister ytterligere ni mandater, mens Hatnua har mistet en tredjedel av sin oppslutning etter å ha ført sine velgere bak lyset og blitt en del av regjeringen.

Statsminister Benjamin Netanyahu begynner også å merke et trover­ dighetsproblem, siden 65 prosent av respondentene svarer at de ikke stoler på ham. Kun Tzipi Livni har mindre troverdighet, med 69 prosent.

På motsatt side av skalaen er det 59 prosent som svarer at de stoler på Yair Lapid og 54 prosent på Bennett.

Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

Normalisering med Tyrkia?

er uten sidestykke tær styrke, hvor sterk trusselen er. For Israel er trusselen fra Iran eksistensiell i egentlig forstand, altså den israelske befolkningen er truet med fysisk utslettelse.

Wilf trodde at Israel og USA vil avtale å ikke overraske hverandre, men koordinere sine tiltak, i forhold til Iran.

Oppfatter USA som problemet

På israelsk høyreside har Obama-besøket fått en mer kjølig velkomst. Bosetteren Elyakim Ha’etzni undrer om det ikke egentlig er amerikanerne og Obama selv som er problemet i forholdet med palestinerne, snarere enn løsningen.

- De arabiske statenes forventninger om amerikansk press på oss, gjør dem selv mer radikale, skriver Ha’etzni i Yedioth Aharonoth. Han mener USAs krav om å stadig gi bort flere landområder til palestinerne, “bare fører arabiske kniver nærmere strupene våre”.

- Mens de fleste palestinerne er imot formelle avtaler [med Israel], så er sameksistens likevel et eksisterende faktum. Så Vestens insistering på at araberne skal undertegne dokumenter [om å anerkjenne Israel] – en forrædersk handling for deres vedkommende – er uforklarlig. Et slikt dokument vil ikke ha noen verdi og ingen ville ha implementert det, tror han.

Naftali Bennett, leder for Bayit Yehudi og ny handelsminister, var en av de første israelske politikerne som kommenterte Obamas tale.

- Tiden er kommet for en større grad av oppfinnsomhet og innovasjon i arbeidet med å løse Midtøsten-konflikten. Generelt kan en heller ikke okkupere land innenfor ens eget land, sa Bennett før han på diplomatisk vis la til: “Men jeg er sikker på at Obamas ord ble sagt på grunnlag av omtanke og sant vennskap.”

Hvis bare Israel gir...

Da Obama ble president i januar 2009, var oppfatningen i Washington at det manglet bare ganske lite på at en avtale mellom Israel og palestinerne var i boks.

I praksis var det da Israel som skulle stå for de innrømmelsene som skulle gjøre at man kunne nå fram til en varig fred. – Den senere utviklingen [mange vil si det som skjedde før 2009 også for dem som ville se det] viser at det ikke er så enkelt. [Palestinerne forlanger ”rett til å vende tilbake”, noe som gjør fred helt umulig.]

Iran og palestinerne

Da statsminister Benjamin Netanyahu besøkte Obama i mai 2009, sa presidenten at hvis det ble framgang på “det palestinske sporet”, ville det bli lettere å samle den arabiske verden til støtte for arbeidet med å forhindre Iran i å få atomvåpen. Netanyahu sa det motsatte: Hvis Iran fikk arbeide fritt med sitt atomprogram, ville de stå sterkt og støtte en uforson-

Om du vil ha det beste!

lig holdning fra palestinernes side. Hvis Iran blir svekket, vil det bli lettere å få palestinerne med på laget. Saudi-Arabia har sagt rett ut at det ikke er noen sammenheng mellom Irans atomprogram og palestinerne.

Iran må stoppes uavhengig av forholdet til palestinerne.

Nå er forskjellen i syn mellom USA og Israel vesentlig mindre enn i 2009, og man gjør vel ingen noen urett ved å si at amerikanerne har fått mer forståelse for Israels oppfatninger. Men noen av disse motsetningene ligger der ennå, selv om det er i mindre grad.

- Vi kan ikke gi opp, fordi unge israelere og palestinere fortjener en bedre framtid enn denne, som er definert av konflikt, sa Barack Obama under pressekonferansen med Mahmoud Abbas i Ramallah. Han antydet samtidig at det kan ta tid, da han påpekte at hans egne jenter ikke hadde hatt de samme muligheter i USA for noen tiår siden.

Kampan (Kjøp 2, f

å 1 gratis

Helsekremer Primero P (Psoriasis ) torget.miff.no

Primero E (Eksem) www.helsebua.no

je!

Primero M (Muskel/ledd) 47 17 41 96

)

4

NR 2/2013

www.miff.no

MIFF i Washington Lokale MIFF-møter

Se www.miff.no/Moter/ for flere møter som eventuelt ikke ble meldt inn innen trykketid.

Drammen, 4. april kl. 19 Forsker Cecilie Hellestveit holder foredrag i MIFF Drammen: Israel og palestinerne.

Cafe Album, Albumsgate 8 (tidl.

Bragernes eldresenter) Kristiansand, 4. april kl. 19 Odd Myrland, redaktør av Midt­ østen i fokus, holder foredrag i MIFF Kristiansand: Det politiske livet i Israel.

Ynglingeforeningen, Dronnin­ gens gate 37.

Bergen, 4. april kl. 19 Frode F. Jacobsen holder foredrag i MIFF Bergen: Jødiske minoriteter i muslimske land.

Bergen Rådhus, Rådhusgaten 10.

Stavanger, 8. april kl. 19 Dagfinn Rian holder foredrag i MIFF Stavanger: Myten om jødenes verdenskonspirasjon.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll. Østfold, 8. april kl. 18 Hans Petter Grønvold: Sannheten du aldri hører om Israel og Midtøsten. Ekholt kirkes kjellerstue, Skogveien 24, Dilling.

Porsgrunn, 24. april kl. 19 Dagfinn Rian holder foredrag i MIFF Grenland: Den store løgnen om den jødiske verdenskonspirasjonen. Høyskolen Telemark avd.

Porsgrunn, Kjølnes Ring.

Trondheim, 24. april kl. 19 Odd Myrland holder foredrag i MIFF Trondheim: Jødehat i de beste kretser. Tomasskolen, Fest­ ningsgata 2.

Bjerkreim, 26. april kl. 19.30 Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, holder foredrag i ung­ domsforeningen Fokus: Hvordan skapes det falske bildet av Israel?

Bjerkreim bedehus.

Kristiansand, 2. mai kl. 19 MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen holder foredrag i MIFF Kristiansand: Dobbeltspill.

Ynglingeforeningen, Dronnin­ gens gate 37.

Stavanger, 6. mai kl. 19 Debattmøte i MIFF Stavanger.

Trygve Brekke leder debatt med repr. for politiske partier.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll.

Hallingdal, 8. mai kl. 19 Feiring av Israels 65-års nasjonal­ dag. Tale ved ambassadør Naim Araidi. Kulturinnslag. Appell. God servering. Solstad Hotell, Gol. Porsgrunn, 29. mai kl. 19 Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen holder foredrag i MIFF Grenland.

Høyskolen Telemark avd. Pors­ grunn, Kjølnes Ring.

I begynnelsen av mars deltok MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen på AIPACs årlige konferanse i Washington.

Kenneth O. Bakken

AIPAC er den største pro-israelske grasrotbevegelsen i USA med over 100.000 medlemmer og et årlig budsjett på over 300 millioner kroner. Policy Conference 2013, som Rasmussen deltok på, blir markedsført som den største samlingen til pro-israelske bevegelsen. Opp mot 13.000 deltakere var ventet.

Vanligvis møter både statsministeren i Israel og presidenten i USA på disse konferansene. Men i år sendte Obama sin visepresident Joe Biden, mens Israels statsminister Benjamin Netanyahu holdt et foredrag via satelittvideo.

MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen reiste over for å få faglig påfyll og knytte kontakter.

Du kan lese hans blogg fra konferansen på miff.no/x-AIPAC2013. htm

Morten Fjell Rasmussen utenfor Capitol Hill i Washington.

(Foto: Kenneth Rasmussen)

MIFF Drammen til HL-senteret, 1. juni kl. 11 MIFF Drammen inviterer til tur med omvisning og oriente­ ring på Holocaust-senteret på Bygdøy. Buss med avgang fra Bragernes kirke i Drammen kl.

11.00, retur kl. 16-17. Egenandel stipuleres til mellom kr. 200-300 per person. Påmelding tlf. 920 93 971.

Stavanger, 3. juni kl. 19 David M. Weinberg holder foredrag i MIFF Stavanger: Den islamske krigen mot Israel, og hvorfor Israel vinner.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll.

Vil du møte Israels ansikter?

16.-23. oktober inviterer Hjelp Jødene Hjem og MIFF til en spennende Israel-tur. Reiseledere er Torbjørn Ekroll og Ida Husveg.

Fra MIFF deltar styremedlem Jan Benjamin Rødner, som også representerer MIFF i HJH. - Vi møter Israels jødiske immigranter og kommer inn steder der ikke mange nordmenn har vært. Slik får vi innblikk i israelernes hverdag og de mange utfordringene som møter nye innvandrere i fedrenes land, opplyser turlederne. I turprogrammet vil du også finne besøk på bibelhistoriske steder og andre severdigheter, og det blir tid til egen disposisjon.

HJH har et stort kontaktnett med spennede mennesker som gjør en stor innsats for å hjelpe nye israelere til rette.

- De har et engasjement og oppfinnsomhet som imponerer.

Vi vil at du skal få anledning til å møte noen av dem. Derfor har vi lagt inn i vårt program besøk på

flere av de prosjektene HJH støtter. Det er interessant å oppleve det store, frivillige arbeid som gjøres for unge og gamle immigrantene. Du vil også få se hva pengene som HJH har samlet inn er blitt brukt til, sier Ekroll.

Deltakerne på turen får besøke Ibim, et nyoppusset mottakssenter som mottar immigranter fra Gondar i Etiopia. HJH har bevilget penger både til flybilletter for noen av disse immigrantene og til oppussing av familieleilighetene, som var svært nedslitte.

- Vi vil presisere at man ikke behøver å være med på alt. Hvis du syns det blir for mye program og trenger tid til å fordøye inntrykkene eller gjøre noe annet, kan du gjerne bli «hjemme» en dag, sier Ekroll.

Ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for å melde deg på. Telefon: 38 12 56 60 Fax. 38 12 56 61 E-post: post@fokusreiser.no Last ned dagsprogram her fokusreiser.no

Verv medlem og delta i trekning Alle MIFF-medlemmer som verver nye medlemmer fra 27. mars til 31. mai 2013 deltar i loddtrekning av én ny iPad med Retina-skjerm (verdi kr.

3.890,-). Du får ett lodd i trekningen per hvert nytt medlem du verver, og familiemedlemskap regnes som to lodd.

Send inn adressene til de nye medlemmene til post@miff.no eller

ring/ SMS 41 17 67 80. Du kan også fylle ut skjemaet Bli medlem av MIFF på miff.no. Husk å legge inn ditt navn som verver.

Tips til vervearbeidet: Forklar dine venner og kjente hvorfor du selv er medlem av MIFF og støtter vårt arbeid.

Fortell dem at de mottar Midtøsten i fokus seks ganger i året, samt

invitasjon til interessante møter og seminarer. Årsprisene til de ulike medlemskategoriene finner du nede til høyre på motstående side.

Familiemedlemskap regnes som to medlemmer. Til slutt kan du fortelle dem at de selv kan delta i trekning av en ny iPad dersom de tegner seg som medlem og betaler årskontingent innen 31. mai (se under).

Bli medlem og delta i trekning Alle nye som tegner medlemskap i Med Israel for fred (MIFF) fra 14. mars 2013 og betaler kontingent innen 31. mai 2013, deltar i trekning av én ny iPad med Retina-skjerm (verdi kr.

3.890,-).

Målet er å nå 7000 medlemmer innen 1. juni 2013. MIFF trenger i overkant 6 nye Israel-venner hver dag for å nå målet, og du kan hjelpe oss!

Til ikke-medlemmer: Den beste måten du kan hjelpe på, er å regis­ trere deg som medlem. Ta kontakt i dag!

Til medlemmer: Kjenner du noen i din familie eller omgangskrets som burde være medlem av MIFF? Fortell om vårt arbeid, og henvis dem til miff. no. Du kan også tilby dem å ordne registrering av medlemskap. Det

tar to minutt å fylle ut skjemaet på nettsiden.

Gi en ekstra gave til MIFF. En stor andel av MIFFs budsjett går til markedsføring for å mobilisere nye medlemmer. Bli aktiv i ditt nærmeste lokallag, ta med folk på MIFF-møter og arranger stands etc.

www.miff.no

5

NR 2/2013

På Israel-konferansen på Stav Hotel i Trondheim kan du høre Jan Benjamin Rødner (f.v.), Naim Araidi, George Deek og David M. Weinberg.

Velkommen til MIFFs Israel-konferanse 2013 Det er tid for å melde seg på årets høydepunkt for Israel-venner fra hele landet. Her finner du program, priser og kort presentasjon av foredragsholderne.

Conrad Myrland

MIFF arrangerer sin årlige Israel-konferanse og landsmøte på

Stav Hotel fra fredag 31. mai til søndag 2. juni 2013.

Priser Israelkonferansen 2013

Booking av hotell og deltakelse skjer kun gjennom Med Israel for fred.

Send din påmelding gjennom skjema på miff.no, på e-post til post@miff.no eller ring 41 17 67 80.

Deltakelse forhåndsbetales innen 24. mai 2012.

Påmeldingsfrist er søndag 5. mai.

To overnattinger Stav Hotel Prisene dekker konferanseavgift og alle måltider nevnt i programmet.

Enkeltrom fredag til søndag kr 2400,Dobbeltrom fredag til søndag kr 2200,- pr person Én overnatting Stav Hotel Prisene dekker konferanseavgift og måltider nevnt i programmet.

Enkeltrom fredag til lørdag: kr 1200,- (eksl. festmiddag lørdag kveld) Dobbeltrom fredag til lørdag: kr 1100,- pr person (eksl. festmiddag) Enkeltrom lørdag til søndag: kr 1350,- (inkl. festmiddag) Dobbeltrom lørdag til søndag: kr 1250,- pr person (inkl. festmiddag) Deltakere uten overnatting på hotellet Konferanseavgift kr 150,- per dag - uten noen måltider.

Dagpakke fredag-lørdag med måltider kr 450,- pr person Dagpakke lørdag-søndag med måltider kr 600,- pr person Utflukt med guidet omvisning i Trondheim sentrum Buss t/r Trondheim sentrum med guidet omvisning i Nidarosdomen, synagogen m.m. Egenandel kr 150,- Betales på forskudd.

Maksimalt ca. 50 deltakere, "først til mølla".

Annet Engelsk-språklige foredrag blir tolket til norsk via høretelefoner. Det er gratis parkering og gratis trådløst nettverk på hotellet.

Reisebeskrivelse

Stav Hotel ligger 10 minutt fra Trondheim lufthavn Værnes og 15 minutt fra Trondheim sentrum. Hotellet er lett å oppdage, fordi det ligger like over E6. Til og fra Værnes flyplassen kan du benytte flybussen som stopper ved hotellet på forespørsel.

Den israelske foredragsholderen David M. Weinberg presenterte vi i forrige avis. Weinberg er direktør med ansvar for samfunnskontakt ved Begin-Sadat senteret for strategiske studier ved Bar-Ilan og leder kontoret som representerer kanadiske jøder i Israel. I tillegg skriver han jevnlig politiske kommentarer og deltar som ekspert både i internasjonale og israelske tv- og radiostasjoner.

Israels ambassadør Naim Araidi blir æresgjest under festmiddagen lørdag kveld. Dagen etter holder viseambassadør

George Deek foredrag om den aktuelle situasjonen i Israel og Midtøsten.

Fredag kveld holder Jan Benjamin Rødner foredrag om palestinsk antisemittisme. Rødner grunnla MIFF på 1970-tallet og er fortsatt medlem av styret.

Etter foredraget blir MIFFs neste bok presentert. Halvmåne og hakekors forteller om alliansen mellom arabere og nazister før og under andre verdenskrig. Lansering av boken skjer til høsten.

Ta kontakt i dag for å melde deg på! Vi ser fram til å treffe deg på landsmøtet!

Program for helgen Fredag 31. mai 1700 Ankomst/ registrering 1815 Kveldsmat (varmrett) 1900 Velkomsthilsen ved MIFFs

styreleder Morten

F. Rasmussen 1905 Foredrag Jan Benj. Rødner:

Palestinsk antisemittisme 2015 Bokpresentasjon

Conrad Myrland:

Halvmåne og hakekors 2030 Sosialt samvær.

Lørdag 1. juni 0800 Frokost 0915 MIFFs generalforsamling 1200 Enkel lunsj

1300

1900

Guidet tur i Trondheim sentrum, bl.a. besøk i synagogen/ Nidarosdomen Festmiddag, underholdning.

Israels ambassadør Naim Araidi deltar med hilsen.

Søndag 2. juni 0830 Frokost 0915 Foredrag David M. Weinberg:

Den islamske krigen mot

Israel og hvorfor Israel vinner 1030 Foredrag George Deek:

Den aktuelle situasjonen 1130 Enkel lunsj 1215 Foredrag David M. Weinberg:

Slik vinner du debatten om

Israel

Med Israel for fred (MIFF)

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.

MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene.

Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radio­programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.

- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.

- MIFF støtter en løsning av flyktninge­problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.

- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.

- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil aner­ kjenne staten Israel.

- MIFF er partipolitisk uavhengig.

Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.

Les mer på www.miff.no.

Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no

Innkalling til generalforsamling Med Israel for fred (MIFF) innkaller alle medlemmer til generalforsam­ ling på Stav Hotel mellom Værnes og Trondheim lørdag 1. juni kl. 09.15.

Generalforsamlingen er MIFFs høyeste besluttende myndighet. For å ha stem­ merett, må gyldig medlemsskap i MIFF være tegnet senest fire måneder før generalforsamlingen.

Dagsorden for ordinær generalforsam­ ling er: 1. Innkalling 2. Navneopprop 3. Godkjennelse av sakslisten 4. Valg av møteleder 5. Valg av møtereferent

6. Valg av to medlemmer til å under­ tegne protokollen sammen med møtelederen 7. Hovedstyrets og lokalforeningenes årsberetninger 8. Regnskaper og revisors beretning 9. Avgjørelse av ansvarsfrihet for styret 10. Behandling av innkomne saker 11. Resolusjoner 12. Fastsettelse av kontingent, bla­ davgift og refusjonsavgift til lokalfore­ ninger 13. Valg av: a. Hovedstyre med varamedlemmer. b. Revisor.

Medlemspriser 2013 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

6

NR 2/2013

www.miff.no

UD angriper varsleren i stedet For UD er det tilsynelatende mer alvorlig at direktøren til Palestinian Media Watch har en adresse den norske regjering ikke ønsker, enn at norske skattepenger går til belønning av menn og kvinner som med overlegg og stolthet har drept jøder – jo flere drepte jo større lønn. Angrepet på Itamar Marcus er svært uverdig.

Conrad Myrland

De siste årene er stadig mer av dobbeltspillet til palestinske selvstyremyndigheter og Fatah blitt avslørt av den israelske organisasjonen Palestinian Media Watch. Deres oversettelse og presentasjon av hva som formidles i palestinsk samfunnsliv på arabisk er også blitt bedre kjent i Norge, ikke minst fordi MIFF jevnlig gjengir PMWs artikler og videoer, har invitert PMWs direktør Itamar Marcus til Norge gjentatte ganger siden 2008 og har utgitt PMWs bok Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen.

UD har stukket hodet i sanden

Både byråkrater og den politiske ledelsen i det norske utenriksdepartementet har gjennomgående valgt å ignorere de alvorlige tilfellene av jødehat, hyllest av terror og delegitimering av Israel som PMW har avdekket. MIFF sendte boken Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen til utenriksdepartementet da den ble utgitt i sommer. Da NRK begynte å jobbe med noen av de viktigste problemstillingene i boken i vinter, hadde ikke UDs politiske ledelse gjort seg kjent med boken. Utenriksdepartementet har også unnlatt helt å svare på MIFFs invitasjon til å se nærmere på hva som formidles av den offisielle palestinske dagsavisen Al-Hayat Al-Jadida.

MIFF inviterte Itamar Marcus, grunnlegger og direktør for PMW, til Norge for første gang i 2008. Besøket førte blant annet til et nyhetsinnsalg på TV2, hvor eksempler på hatformidling fra palestinsk barne-tv ble vist. Utenriksminister Jonas Gahr Støre reagerte den gang med å benekte at norske bistandsmidler finansierer tv-innslag som formidler jødehat. Støre skal siden en gang ha påpekt at Itamar Marcus er bosetter, nærmest som en unnskyldning for å ikke ta inn over seg PMWs dokumentasjon.

Sannheten har vært kjent lenge for dem ikke har stukket hodet i sanden: Norske bistandsmidler som overføres til palestinske selvstyremyndigheters frie budsjett, går blant annet til å finansiere PA TV, hvor eksemplene på hatformidling og hyllest av terrorister er mange.

10. februar 2013 ble dette også kjent endelig for seerne til NRK Dagsrevyen. “Budbringeren [av hatformidling til barn og voksne] er en myndighet som får store beløp fra Norge,” konkluderte journalist Tormod Strand i sin reportasje.

Angrep varsler I

Mindre enn to timer etter reportasjen på Dagsrevyen fulgte statssekretær Torgeir Larsen (ap) opp Støres linje fra 2008. Han angrep varsleren i stedet for problemet.

“For å komplisere litt til. Hoved-

NRKs reportasjer om jødehat i det palestinske samfunnet og PAs belønning av dømte terrorister har sitt norsk. Da saken begynte å rulle etter NRKs reportasjer, var stortingspolitikere godt informert, de hadde alle fått Myrland fra MIFF etter presentasjonen av boken på Stortinget. Se ca. 60 eksempler på hatpropaganda fra (Arkivfoto: Atle Hansen)

kilden, Palestinian Media Watch, ledes av en israelsk bosetter. Tar ikke bort palestinsk hat, men interessant detalj,” skrev Larsen på Twitter.

Larsen har unnlatt å svare på mine tre spørsmål og kommentarer, som jeg postet på Twitter samme kveld.

1. Hva er det som gjør det mer interessant?

2. Du hadde ikke grunn til å tvile på innholdet, sa du til NRK – men er det ikke tvil du reiser her?

3. PMW er ikke hovedkilden, de har bare samlet og oversatt.

Ingen norske arabisk-eksperter, og heller ikke norsk utenriksdepartement, har noen gang reist tvil til oversettelsene som PMW leverer.

Angrep varsler II

28. februar intensiverte UD sine angrep mot Marcus. NRK

PA TV synes NRKs vinkling var “overraskende” og ny Tormod Strands reportasje om jødehat i det palestinske samfunnet har overras­ ket den offisielle palestinske tv-stasjo­ nen. De spør seg hvorfor det har blitt en slik endring i norske medier.

I et nyhetsinnslag 17. februar uttrykte PA TVs nyhetsoppleser «overraskelse» over at NRK lager en «reportasje hvor det blir hevdet at PA TV sprer hat mot Israel». Hvordan kan du forklare, spør han PAs ambassadør i Norge, denne endringen i norske medier mot de palestinske mediene, og spesielt PA TV? Der i gården er man vant med at NRK tonedøvt gjengir versjonen til krefter i Fatah-bevegelsen.

Ambassadør Yasser Al-Najjar starter med å nekte for at det er en generell endring i norske medier. Både nyhet­ soppleseren og ambassadøren antyder at NRK innslaget er en del av en israelsk «kampanje» for å påvirke land som støtter palestinerne, «og stanse norsk bistand» til selvstyremyndighetene.

Da NRKs reportasje kom, krevde opposisjonen på Stortinget at regjer­ ingen skulle ta hatformidlingen opp med palestinske selvstyremyndigheter.

PA TV mener tydeligvis at palestinske myndigheter også har grunn til å ta opp noe med Norge. Hva gjør dere for «å få en forklaring fra Norge, som sterkt

støtter den palestinske sak», spør pro­ gramlederen. Palestinerne vil tydeligvis ha forklaring på at NRK kunne avvike fra normen, og rette et kritisk søkelys mot palestinsk samfunn.

- Ikke vær bekymret. Dette er svake stemmer i de norske mediene, svarer ambassadøren. Slik omtaler han NRK Dagsrevyen, den norske nyhetssend­ ingen med flest seere. Samtidig har jo ambassadøren rett, noen generell endring i norske mediers holdning har vi ikke sett.

- De overdrev alle slags nyhetsinnslag for å skape en negativ holdning blant nordmenn til den palestinske sak og

det palestinske lederskap, men alt dette er feilslått… Vær ikke bekymret. Vi er til stede og vi har erfaring, priset være Allah, i å håndtere kontrainformasjonen som spres av Israel, sier ambassadøren.

Helt til slutt forteller han at represen­ tasjonskontoret for «to dager siden» oppdaget at «den israelske ambassaden har leid et selskap for informasjon­ sarbeid i Norge, og har betalt dem omkring en halv million dollar for å gjennomføre angrepet». Dette er kjent i alle de politiske sirkler i Norge, hevder ambassadøren.

MIFF er ikke kjent med kilden til ambassadørens opplysninger, og om

de er korrekte, men at Israel bruker kommunikasjonsrådgivere er velkjent.

Nyhetsbyrået NTB skrev for eksempel om saken i desember 2010. Kanskje ambassadøren burde ha oppdaget dette for to år siden, og ikke to dager siden?

PA TV berører ikke i det hele tatt i innslaget hva tv-stasjonen er blitt kri­ tisert for etter NRKs program. For dem gjald det fremfor alt å finne ut hvordan NRK kunne være så frekke å gjengi med norsk oversettelse det hatet PA TV selv formidler på arabisk på sin egen tv-stasjon.

Conrad Myrland

www.miff.no

7

NR 2/2013

for roten til problemet drept jøder – jo flere drepte jo større lønn.

Efrat

Itamar Marcus bor i Efrat, den største bosetningen i bosetningsblokken Gush Etzion, som ligger sørvest for Jerusalem. Dette er en bosetningsblokk som alle israelske regjeringer har sagt at de ønsker å beholde på israelsk side under en eventuell grensedragning mot en palestinsk stat. Efrat ligger derfor også vest for sikkerhetsbarrieren.

Allerede i det siste årtusen før Kristi fødsel var Efrat en nabolandsby til Betlehem, i kjerneområdet Judea som i mange hundre år var under sammenhengende jødisk suverenitet.

Gush Etzion ligger øst for “den grønne linje”, og derfor anser den norske regjering bosetningsblokken for å være “ulovlig”. Alle jøder som bodde i området før 1948 ble fordrevet av den jordanske hæren under krigen i 1948, det vil si de heldige som ikke ble massakrert. Da Israel erobret området i en lovlig forsvarskrig i 1967, flyttet etterhvert jøder som hadde bodd i området før 1948 tilbake til sine privateide eiendommer. Siden har folketallet økt til omkring 70.000.

Israel har i forhandlinger tilbudt å gi palestinerne erstatningsområder fra selve Israel for å kunne beholde bosetningsblokker som Gush Etzion i en grensedragning.

Uverdig utgangspunkt i boken Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen. Sommeren 2012 utga Med Israel for fred boken på boken utdelt som gave fra MIFF. På bildet er forfatter Itamar Marcus fra Palestinian Media Watch og Conrad tv-kanalen til palestinske selvstyremyndigheter og tv-kanalen til Hamas tekstet på norsk på MIFFs YouTube-kanal.

Dagsrevyen brukte igjen PMWs avsløringer som grunnlag for en reportasje, denne gang kom det fram at Jonas Gahr Støre har feilinformert Stortinget angående palestinske selvstyremyndigheters lønn til fengslede terrorister. Journalist Tormod Strand fortalte at UD var “opptatt av

å få med at grunnleggeren av Palestinian Media Watch, Itamar Marcus, bor i en ulovlig bosetting på Vestbredden, og at organisasjonen hører til på høyresiden i israelsk politikk”.

Larsen har med dette flyttet sitt angrep på varsleren fra Twitter til Norges største nyhetssending.

Statssekretæren sier riktig nok i innslaget at “belønning av terror ikke er akseptabelt”, men det kan virke som om det nesten er mer alvorlig at Marcus har en adresse den norske regjering ikke ønsker, enn at norske skattepenger går til belønning av menn og kvinner som med overlegg og stolthet har

Statssekretærens angrep på Itamar Marcus er uverdig. Sammen med sine kollegaer har Marcus avdekket graverende ting om hvordan palestinske selvstyremyndigheter benytter norske bistandspenger.

Det mest overveldende beviset er samlet innenfor permene til boken Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen. De siste ukene har vi også fått sett noe av dette på NRK Dagsrevyen. Da kan ikke regjeringen stikke hodet i sanden og si at dette kan vi ikke ta så nøye fordi varsleren bor på en adresse vi ikke liker.

Hva burde vi egentlig kunne forvente å høre? Palestinske selvstyremyndigheter har tidligere løyet for oss angående lønn til terrorister. Takk til Palestinian Media Watch som har avdekket dette, burde Larsen ha sagt.

Og han burde ha lagt til: Hatformidlingen i statsfinansierte og statskontrollerte medier har vært mye mer omfattende enn vi har vært klar over. PMWs avsløringer kan hjelpe oss til å legge riktig press på palestinske ledere slik at det blir en slutt på dette. Innsatsen til Itamar Marcus er slik et arbeid som hjelper oss i retning av en ekte fred på lang sikt.

I stedet lider Itamar Marcus skjebnen som mange varslere lider.

MIFF er kjent med at Itamar Marcus reagerer svært sterkt på UDs påstander.

- Å bo i Efrat er lovlig i følge FNs resolusjon 242 og til og med etter Oslo-avtalene. Det er umoralsk og injurierende å anklage meg for å ha en “ulovlig” adresse, skrev Marcus torsdag kveld.

Politisk nøytral

Palestinian Media Watch er et politisk nøytralt forskningsinstiutt, med medarbeidere fra flere steder i Israel. En av de nærmeste medarbeiderene til Marcus, analytikeren Nan Jacques Zilberdik, bor i den israelske byen Rishon LeZion. Zilberdik er medforfatter av boken Dobbeltspill. Vil hennes bostedsadresse få Torgeir Larsen til å ta avsløringene om jødehatet og belønningssystemet for terrorister som regjeringen er med på å finansiere mer seriøst?

Når andre regjeringer blir konfrontert med de viktige varslingene som Itamar Marcus har kommet med, reagerer de ikke med å angripe mannen som bare har oversatt hva palestinerne selv formidler til sine egne. I 2007 holdt den daværende amerikanske senatoren Hillary Clinton en felles pressekonferanse med Itamar Marcus i det amerikanske Senatet, i anledning en rapport PMW laget om palestinske skolebøker.

Palestinsk representantkontor lyver om jødehat - Jødehat har aldri vært en del av palestinsk kultur, ideologi eller historie, hevder det palestinske representasjon­ skontoret i Norge til NRK. Er det noen norske journalister som har kunnskap nok til å arrestere løgnen?

På 600-tallet kom jødene i landom­ rådene som i dag utgjør Israel, Vestbred­ den og Gaza-stripen under muslimsk dominans, som resten av Nord-Afrika og Midtøsten. Det er en myte at jøder og arabere levde i fred og fordrage­ lighet helt fram til zionistene kom og ødela idyllen på slutten av 1800-tallet.

Jødene i landområdet Palestina ble utsatt for den samme systematiske

undertrykkelsen som andre dhimmier i muslimsk område. Det er begrenset hva vi vet om de forfølgelsene jødene ble utsatt for i tidligere århundrer, for jødene var redde. Ble det kjent at de hadde klaget til utlendinger, ble de utsatt for vold fra araberne.

Mesteparten av jødeforfølgelsene fikk verden aldri vite om, og selv torde de ikke skrive ned noe.

Men en del vet vi likevel. Jødene måtte betale «beskyttelsespenger» for å få lov til å besøke sine hellige steder. Det ville vært helt umulig for jøder å bo i Palestina i det hele tatt hvis ikke jødene i resten av verden hadde

samlet inn penger til dem. Skattene var vesentlig høyere for jødene enn for muslimene. Den samme rettsløsheten som hersket for jøder i resten av den arabiske verden, hersket også i Pales­ tina.

Bare i løpet av de siste par hundre år forteller historien om en rekke angrep mot jøder. I 1799 ble jødeghettoen i Safed i Galilea, en av jødenes hel­ ligste byer, fullstendig rasert av store mengder arabere. I 1834 kom et nytt planlagt angrep. Noen få muslimer fikk en lett straff, men ingenting av det som var plyndret, ble levert tilbake til jødene.

I 1838 var en tysk jøde vitne til et nytt

overfall med vold og plyndring mot jødene i Safed. Både drusere og mus­ limer deltok. Selv ble han blant annet slått og fratatt klærne han bar.

Dette bør være velkjent for palestin­ ernes president Mahmoud Abbas, siden hans familie opprinnelig kommer fra Safed.

I 1840 ble jødene i Damaskus i Syria beskyldt for ritualmord. Forfølgelsene forplantet seg til Palestina også, med vold og drap i jødenes ghettoer.

Disse eksemplene må sees på bakgrunn av at jødene den gangen var absolutte pasifister. Det var dødsstraff for jøder som hadde, for ikke å si brukte,

våpen, selv om det bare var i selvforsvar.

Jødene opptrådte derfor ikke provoka­ torisk. Det var provoserende nok for mange muslimer at jødene i det hele tatt fantes.

Palestina-arabernes jødehat fortsatte også på 1900-tallet, og ble forsterket av lokale lederes nære allianse med nazistene. Alt dette blir grundig beskre­ vet i boken Hakekors og halvmåne som MIFF utgir til høsten. Så lenge Norge og andre fortsetter å ta lett på hatformi­ dlingen og hyllesten av terrorister vil det som har lange kulturelle, ideolo­ giske og historiske røtter fortsette.

Conrad Myrland

8

NR 2/2013

www.miff.no

- Palestinske myndigheter lyver Palestinske myndigheter hevder at palestinske terrorister i israelske fengsler og deres familier får “sosialstønad”.

Men til sine egne kaller de det for “lønn” og understreker at “fangenes sak er sentral”.

Etter at NRK begynte å grave i saken må utenriksdepartementet innrømme at PA feilinformerte Norge.

Kenneth O. Bakken

Denne artikkelen ble publiset på miff. no 15. februar. NRK Dagsrevyen laget en sak om det samme 28. februar, og siden den gang er utenriksdepartementet blitt presset til å bekrefte stadig flere av opplysningene som MIFF har gjengitt fra Palestinian Media Watch.

Etter at MIFF i september 2012 omtalte at palestinske fanger i israelske fengsler og deres familier mottar lønn fra PA, sendte KrFs Kjell Ingolf Ropstad et skriftlig spørsmål til daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre om dette. Fem dager senere kom svaret: - Sosialstønad til innsatte palestinere i palestinske og israelske fengsler og deres familier, er forankret i det palestinske sosial- og trygdesystemet, skrev Støre.

Samme budskapet til Storbritannia

Da Dagbladet skrev om saken året før var svaret fra norsk utenriksdepartement det samme: - PA har på samme måte som andre lands myndigheter en rekke ulike ordninger for sosiale overføringer til sine innbyggere, inkludert personer som sitter i fengsel. Sosialstønad til familiene til palestinere i israelske fengsler inngår i det totale palestinske sosial- og trygdesystemet og er ment å kompensere for bortfall av inntekt, skrev Frode Overland Andersen i en e-post til avisen.

Liknende spørsmål har blitt reist i Storbritannia rundt de palestinske myndighetenes utbe-

talinger til terrorister i israelske fengsler. Også der har svaret fra myndighetene vært det samme.

Det er snakk om “sosialstønad” som først og fremst skal “hjelpe familiene deres som trenger hjelp”, slik viseutenriksminister Alan Duncan har hevdet.

Både den norske og den britiske regjeringen har bekreftet at det er de palestinske myndighetene selv som har informert dem om dette.

Vi blir lurt

Palestinian Media Watch (PMW), som hele tiden har hevdet at dette er snakk om reelle lønnsutbetalinger og ikke sosialhjelp, legger nå fram ferske beviser på at de to giverlandene trolig blir rundlurt.

De påpeker tre ting: 1. PA-minister avviser Norges og Storbritannias terminologi om “sosialstønad” som et “rykte” Til palestinernes eget offisielle nyhetsbyrå, WAFA, avviser Issa Karake, PAs minister for palestinske fanger i israelske fengsler, at det er snakk om sosialstønad.

- Karake fornekter ryktene om å endre lønnen til sosialstønad [...] Han understreker at regjeringen, ledet av statsminister Salam Fayyad, ser på fangenes sak som sentral, og har autorisert reguleringer som støtter og beskytter dem, ut av beundring for deres offer og kamp, skrev WAFA 27. desember 2012.

Med andre ord får fangene penger på grunn av, og ikke på

28. februar klarte NRK-journalist Tormod Strand å presse utenriksdepartementet til å bekrefte “at det finnes en ger som er dømt i israelsk militærdomstol”. Statssekretær Torgeir Larsen medga også at beløpene øker med

måned er 2300 kroner. - Vi er feilinformert av palestinske myndigheter, erkjente utenriksminister Espen Barth Eide t fra NRK Dagsrevyen 21)

tross av, den terror som mange av dem har utsatt israelere for.

Budskapet til de palestinske myndighetene viser seg nok en gang å uttale noe helt annet på arabisk, enn det de sier til sine vestlige giverland.

2. Lønnsutbetalingene fortsetter etter at terroristene har kommet ut i frihet igjen Nok en gang er det den palestinske fangeministeren Issa Karake som bekrefter dette i et intervju med Wattan TV, to dager etter saken i WAFA. Så mange som 4.000 tidligere fanger i israelske fengsler mottar “permanent” og “full månedslønn” fra PA. Overfor en tydelig skeptisk fjernsynsvert hevder

han at regjeringen “prioriterer” å ansette eks-fangene, for å gjøre dem til “produktive personer” for samfunnet. Men mange som mottar lønnen arbeider ikke.

Noen av de frigjorte terroristene opplever også PAs økonomiske problemer på kroppen.

Iyad Abu Khaizaran satt 22 år i israelsk fengsel etter å ha drept en 76 år gammel jøde. Nå klager han på PA som bare har gitt ham halv lønn etter løslatelsen i 2011.

En som har drept jøder fortjener ikke slik behandling, argumenterer han.

3. PA endret språket i lovgivningen fra “lønn” til “sosialstønad” for å tilfredsstille Storbritannia,

for deretter å reversere hele endringen Ifølge Storbritannias viseutenriksminister Alan Duncan skal PA ha innrømmet at at det palestinske lovverket kaller utbetalingene til fangene for “lønn”, men at de har bestemt seg for å endre terminologien til “sosialstønad” etter press fra giverlandene.

Men de palestinske myndighetene fikk ikke ro med det. Fangenes egen interesseorganisasjon, Ahrar Center for Prisoners’ and Human Rights Research, krevde 27. desember at PA-president Mahmoud Abbas “umiddelbart blander seg inn i regjerings beslutning” for å reversere vedtaket. Myndighetene valgte å

UD: – Palestinske myndigheter feilinformerte Norge - Den utilstrekkelige informasjonen man først fikk, mener jeg er svært uheldig, sa utenriksminister Espen Barth Eide til NRK 21. mars. Stortingets kontrol­ lkomité vil fortsatt ha mer forklaring fra utenriksdepartementet.

19. mars sendte utenriksminister Espen Barth Eide et svarbrev til Kontrollog konstitusjonskomiteen på Stortinget angående palestinske selvstyre­ myndigheters lønn til dømte terrorister.

Her skriver blant annet utenriksmin­ isteren: “Norge og andre givere har ikke på noe tidspunkt stilt seg bak PAs

støtteordning til palestinske fanger.

Ordingen er fullt og helt PAs ansvar.”

Han forteller også at PA ga ulik informasjon til norske myndigheter i september 2011 og februar 2013. “PA har (…) en særordning for palestinske fanger i israelske fengsler,” bekrefter Barth Eide nok en gang.

Samme dag ledet Barth Eide giver­ landsmøtet for palestinske myndigheter i Brussel. MIFF sendte følgende utfordring på Twitter: “Espen Barth Eide kan få svar direkte fra [PAs statsminister Salaam] Fayyad i Brussel i dag. Hvordan

fungerer PAs belønningssystem for terrorister?”

- Ja, har tatt opp det, svarte uten­ riksministeren.

NRK Dagsrevyen 21 fulgte opp saken 21. mars. Tidligere har Barth Eide skrevet at PAs upresise informasjon var “uheldig”, nå sier han “utilstrekkelig informasjon” var “svært uheldig”.

- UD benektet først at det fantes en ordning [for lønn til terrorister], men etter å ha undersøkt nøye med Pales­ tina, ser det hele litt annerledes ut, sa journalist Tormod Strand.

Utenriksminister Espen Barth Eide sa det slik: "Jeg har i hvert fall ikke fått dokumentert at det ikke går til folk som er dømt for terror, og det blir opplyst at de som sitter i mange år får mer penger enn de som sitter kortere. Og det er nettopp grunne til at vi, sammen med Storbritannia, har bedt om å få enda mer detaljert informasjon i et brev som vi nylig sendte til palestinske myndigheter."

Stortingsrepresentant Anders Anund­ sen (FrP) sier Kontroll- og konstitusjons­ komiteen på Stortinget vil se nærmere

på saken etter påske.

I 2011 tredoblet statsminister Salam Fayyad lønnsutbetalingene til palesti­ nere som sitter i israelsk fangenskap dømt for sikkerhetsbrudd. Fangene som har strengest straff – fordi de utførte de mest dødbringende terrorangrepene – får høyest lønn, skrev MIFF i september 2012. Det er disse opplysningene som NRK og opposisjonen på Stortinget de siste ukene har presset ut av utenriksde­ partementet.

Conrad Myrland

www.miff.no

9

NR 2/2013

for Norge om lønn til terrorister

NRK-journalist Tormod

Strand

Statssekretær Torgeir Larsen (ap)

Tidligere utenriksminister Jonas

Stortingsrepresentant

har tidligere vunnet SKUP-prisen

har tidligere jobbet i utenrikstje-

Gahr Støre videreformidlet info

Gitmark (Høyre) mener Norge in-

Peter

S.

for undersøkende journalistikk.

nesten og i Dagbladet.

fra PA som viser seg å være feil.

direkte finansierer terror.

- Støre informerte feil om lønn til terrorister

egen støtteordning for palestinske fanstraffens lengde, og sa startbeløpet per

til NRK

21. mars. (Foto: Skjermdump

gi etter, uten at det har skapt reaksjoner i Storbritannia.

PMW mener årsaken til at Storbritannia og Norge fortsatt støtter statsbudsjettet og lønnsutbetalingene til terroristene, er at “PA gir dem falsk informasjon og deler av sannheten”.

- Men ordene fangeministeren (Karake) rettet til palestinerne på arabisk er ikke til å ta feil av: Hensikten med lovene om lønnsutbetalinger til fangene handler ikke om “sosialstønad” basert på deres behov, men handler om “beundring” av deres handlinger, skriver PMW i en artikkel publisert 14. februar.

Journalist Tormod Strand i NRK Dagsrevyen har presset fram en erkjennelse fra Utenriksdepartementet at palestinske terrorister får økt lønn fra palestinske selvstyremyndigheter etter hvor lang dom de har fått. – Jonas Gahr Støre informerte Stortinget på feil måte, sier Høyres Peter S. Gitmark.

kerhetsbrudd. Fangene som har strengest straff – fordi de utførte de mest dødbringende terrorangrepene – får høyest lønn.

Statssekretær Torgeir Larsen sier til NRK at “belønning av terror ikke er akseptabelt”, og varsler at Norge “igjen vil be om presiseringer fra palestinske myndigheter om støttenivåer”.

Conrad Myrland

Etter journalist Tormod Strands reportasje i NRK Dagsrevyen 28. februar var Høyres stortingsrepresentant Peter S. Gitmark i studio for å kommentere. Her følger alle spørsmål og svar: NRKs programleder: Peter Gitmark, hvor alvorlig ser dere på dette?

Peter S. Gitmark: Dette er svært alvorlig og spesielt det faktum at dette kan tyde på å være nærmest en støtteordning til terrordømte i Israel, og ikke minst at det skaleres med hvor lang straffen er.

Men er det ikke rimelig at folk får støtte til opprettholdelse av familie hvis forsørgeren fengsles?

Jo, absolutt, og kantinepenger og også enkle bidrag til familien er helt greit, men å ha store beløp

Torsdag 28. februar kunne NRK Dagsrevyen fortelle mye av det samme som MIFF meldte 15. februar. Den gang refererte vi avsløringen til Palestinian Media Watch, som viser at palestinske selvstyremyndigheter har villedet norske og britiske myndigheter angående lønnsutbetalinger til palestinere i israelsk fangenskap (se artikkel til venstre).

I reportasjen til NRK-journalist Tormod Strand blir Utenriksdepartementet presset til å komme nærmere den samme erkjennelse. Først svarte UD at det ikke dreier seg om lønn, men “at det er støtte til fangers familier og kantinepenger til fanger”.

Lignende svar ga Støre i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i september 2009.

Men Strand ga seg ikke med dette, og ba om utfyllende informasjon. Nå bekrefter UD “at det finnes en egen støtteordning for palestinske fanger som er dømt i israelsk militærdomstol”. Utenriksdepartementet bekrefter også at beløpene øker med straffens lengde, og sier startbeløpet per måned er 2300 kroner.

MIFF har tidligere rapportert at palestinske myndigheter i 2011 tredoblet lønnsutbetalingene til palestinere som sitter i israelsk fangenskap dømt for sik-

Høyre mener Norge indirekte finansierer terror

som 18.000 kroner måneden, som går enten det er til familien eller den enkelte fange fordi vedkommende har begått en terrorhandling, er uakseptabelt.

Mener du da at norske skattepenger går til å finansiere terror?

Ja, dette er jo en indirekte form for det. Men samtidig er det viktig å få fram at norsk støtte til de palestinske områdene er vitalt for å ha en mulighet for å få på plass en tostatsløsning og det er det som må til for fred.

Så dere vil ikke stoppe den støtten? Kort ja eller nei?

Nei. Hvor godt mener du at Stortinget er informert av regjeringen her?

Alt for dårlig. Stortinget er blitt informert ved flere anledninger av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Det som nå kommer frem, viser at utenriksminister Støre, eller tidligere utenriksminister Støre, tok feil og informerte Stortinget på feil måte. Det er naturlig at Kontrollkomiteen tar dette opp og ser om det skal være etterspill i Stortinget rundt for dårlig informasjon.

På miff.no finner du flere artikler om denne saken.

Palestinsk TV fortsetter å hylle terrorister Palestinian Media Watch melder at palestinske selvstyremyndigheters offisielle tv-stasjon har fjernet bilder av framstående terrorister i én mye brukt musikkvideo. Men i andre innslag fortsetter hyllesten av terrorister.

14. februar ble en musikkvideo som hyller tre terrorister som til sammen er dømt for drap på minst 40 men­ nesker vist på palestinske selvstyre­ myndigheters offisielle tv-kanal. Åtte dager senere hyllet samme TV-kanal terrorister som drepte 22 barn og 4 voksne. Igjen er det Palestinian Media

Watch som bringer dette for dagen.

De tre terroristene som blir hyllet i videoen er: Abbas Al-Sayid: Soner 35 livstidsdom­ mer for å ha planlagt to selvmord­ sangrep som til sammen drepte 35 israelere.

Marwan Barghouti: Soner 5 livstidsdommer for å ha planlagt ter­ rorangrep.

Ahmad Sa’adat: Soner 30 år for å ha ledet terrororganisasjonen PFLP. Han skal også ha blitt hyllet av andre i PFLP for å ha stått bak drapet på den israelske

turistministeren Rehavam Ze’evi i 2001, men han har ikke blitt dømt for dette.

De skal bl. a stå bak to selvmord­ sangrep som drepte over 30 og såret over 100. De tre som blir hyllet soner til sammen 40 livstidsdommer i israelske fengsler.

Mens de tre terroristene vises på skjermen, kan man høre følgende sangtekst på musikkvideoen: “Hvor lenge det enn måtte vare, så vil fangenes dører ikke for alltid være lukket… skyene vil forsvinne, og vår ære vil bli gjenopprettet.”

22. februar fortsatte PA TV med å trekke fram andre terrorister, denne gang fra gruppen Democratic Front for the Liberation of Palestine (DFLP). Det ble vist plakater med bilder av 3 terroris­ ter som sto bak Ma’alot massakren, hvor 22 barn og 4 voksne ble drept. Også ifjor ble plakater fra DFLP som hyller terroristene vist på PA TV. PMW trekker også fram et eksempel som viser at PA TV av og til tar hensyn til kritikken som kommer mot deres hyllest av terrorister. I en musikkvideo som ble vist 11 ganger i 2012 og 2 ganger i

januar 2013, ble syv terrorister som har ansvar for drap på mer enn 100 sivile israelere hyllet. Etter at PMW påpekte dette i en rapport 5. februar, er den samme musikkvideoen vist 18 ganger etter 12. februar, men denne gang uten de spesifikke terroristenes ansikter.

Eksemplene fra 14. februar og 22. februar viser at praksisen med hyllest av terrorister imidlertid ikke har stanset.

A. Fagerbakke og C.M.

10

NR 2/2013

www.miff.no

Fullstendig ulik oppmerksomhet De rødgrønne bruker titalls millioner av kroner på å henge israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske medier følger villig opp med enorm overdekning. På den annen side blir norske soldaters krigsinnsats møtt med øredøvende stillhet. På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen!

Odd Myrland og Conrad Myrland

Norske soldater har vært i Afghanistan i drøye 10 år. Der har de drevet med noe som norske myndigheter har benektet har vært krig. Fra myndighetenes side har det helst vært snakk om hvor mye de uniformerte hjalp sivile.

Men i februar kom Afghanistan-undersøkelsen. Den handler naturligvis ikke om hva som er skjedd med afghanere, verken sivile eller militære. Det handler om den psykiske helsen til de norske soldatene. Det er et stort og viktig tema, men det fortsetter den norske trenden med en nesten total mangel på interesse for hvordan det har gått med de norske soldatenes fiender, og med sivile som tilfeldigvis var i veien for ei kule, ei granat eller ei bombe.

Svarprosent

Til tross for at undersøkelsen er utarbeidet av Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvaret, sier undersøkelse muligens mer om hvordan Norge har ført krig enn mye annet.

Totalt har drøyt 4053 av 7232 norske soldater svart på undersøkelsen. Dette er det totale tallet som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001-2011.

Noen av dem som har svart, sier i anonyme nettdebatter at de ikke alltid har svart det de mente.

De måtte legge inn så mye opplysninger om seg selv at de ikke opplevde personvernet godt nok ivaretatt.

Men vi antar at de har svart noenlunde riktig på de spørsmålene som vi skal se nærmere på i denne artikkelen. Det er vel mest om sin egen psykiske helse de har “forbedret” svarene noe, ifølge det de selv antyder.

Forfatterne av rapporten mener de 43,3 prosent som ikke har svart, ville ha svart omtrent likt. Vi har derfor regnet med alle 7232 soldatene i de tallene vi bruker. Det har også reporterne Eystein Røssum og Christina Pletten i Bergens Tidende gjort.

Norske soldater i Afghanistan kan ha tatt flere tusen liv, skrev de i en artikkel 19. februar 2013.

Når Ola fører krig

20 prosent av de norske soldatene – over 1400 soldater – sier de har skutt mot fiender. 13 prosent, 940 norske soldater, tror at de har drept en eller flere fiender.

En prosent, 72 soldater, tror de har drept fra 12-50 soldater hver.

Hvis vi setter et gjennomsnitt på 20, vil det si at denne ene gruppa alene har drept ca. 1400 mennesker, altså omtrent like mange som israelerne drepte under Gaza-krigen i 2008-09. Enhver kan jo for seg selv sammenligne hvilke oppmerksomhet det har fått, afghanerne som denne lille gruppen av norske soldater har drept, og palestinerne som israelske forsvarsstyrker drepte.

De foregående tallene gjaldt hvor mange man tror at man har drept. Når spørsmålet stilles hvor mange man har drept, altså vet sikkert, blir tallene noe mindre.

Det blir anslått at norske styrker har drept mellom to tusen og fire tusen mennesker i Afghanistan fra 2001-2011. Det får forsvinnende liten oppmerksomhet i forhold til alt fokuset på Israels krigføring. (Illustrasjonsfoto: PRT Meymaneh, flickr.com)

Men 650 (9 prosent) er sikre på at de har drept.

Nå kan det vel hende at flere var sammen om å drepe noen av de døde. Men så vil jeg tippe at de som ble drept av bomber, raketter og granater når norske soldater innkalte støtte fra allierte (amerikanske fly m.m.), ikke er med.

På radioprogrammet Her og nå på NRK P1 19. februar 2013 ble det anslått at norske soldater har drept minst 2.000, og ikke utenkelig opp i mot 4.000.

Til sammenligning ble ca. 3900 palestinere, stridene og sivile, drept av israelske sikkerhetsstyrker i 16-års perioden fra 1987 til og med 2003. I løpet av ti år i Afghanistan kan norske styrker ha drept omtrent like mange afghanere som det totale antallet palestinere som ble drept under den første og andre intifadaen til sammen!

Ofre for Israel og ofre for Norge

Når Israel fører krig, er det en rekke organisasjoner som under-

søker hvert eneste offer, om israelerne brukte sterkere våpen enn nødvendig, om det ikke hadde gått an å være mer forsiktig, om angrepet var nødvendig. Det skal ikke mye til før det er snakk om krigsforbrytelser. Som MIFF kunne avsløre 20. februar 2013, gir den norske regjeringen betydelige beløp til slike israelske organisasjoner. Også internasjonale og palestinske organisasjoner som har som hovedmål å henge ut israelske soldater for de minste forseelser, får titalls millioner av kroner i støtte.

Disse 2-4.000 afghanerne som er drept av norske soldater, er det ingen som bryr seg om. Eller kan noen fortelle meg hvilke undersøkelser som er gjort av hver enkelt trefning og hvordan krigen ble ført der?

Forskjellen mellom den enorme iveren for å dokumentere og straffeforfølge israelske soldater og den totale mangelen på iver mot vestlige soldater ellers er ekstremt påfallende. Effekten blir ekstreme misoppfatninger hos store deler av det norske folk –

som for eksempel at 4 av 10 tror Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig. Effekten blir Israel-hat, og dermed også jødehat, og jeg kan vanskelig se andre mulige motiver enn at de som styrer denne syke prioriteringen – i pengebruk og mediedekning – må være drevet av glødende jødehat.

ønsket at forhandlinger skulle vært forsøkt i større grad før man slapp bombene løs.

Gaddafi tilbød våpenhvile, Norge ignorerte det.

Bombene traff både militære og sivile.

Bare 25 % av de norske bombe­ toktene var forhåndsplanlagt, altså at pilotene visste på forhånd hva som skulle bombes. I de andre tilfellene fant piloten bombemålene der og da, i hen­

hold til engasjementsreglene. Det kom ingen klarering fra noen på bakken. Det var et stort ansvar.

“Det er stygge ting du ofte ser,” sa en av pilotene. Særlig i debriefingen, altså da man så det etterpå, på større skjerm hvor man ser flere detaljer. Natos piloter bombet også i tettbygde strøk. “Det bør ikke være en overraskelse for noen som driver i denne bransjen at det går med liv på bakken når du dropper bomber,” sa en av pilotene.

Brudd på krigens lover

På spørsmål om de norske soldatene har vært vitne til brutalitet mot sivilbefolkningen, fanger eller fengslede, svarer hele 19 prosent ja. Det tilsvarer 1370 norske soldater. Jeg går da ut fra at det er fra Norges og våre alliertes side disse mulige bruddene på krigens lover i hovedsak ble påført. En prosent, 72 soldater, har sett brutalitet mot sivilbefolkningen 12-50 ganger.

42 prosent sier de har sett ting som er moralsk betenkelig. (Det er vel også underforstått at det gjelder fra “vår” side.) 11 prosent

«Gode bomber» i Libya og Gaza I NRK Brennpunkt torsdag 12. mars 2013 var krigen i Libya i mars til oktober 2011, og spesielt den norske bombinga der, tema. Blant de opplysningene som kom fram, var disse: Norske F-16-fly slapp 588 bomber over Afrika. Nato slapp i alt 7642 bomber over Libya fra mars til oktober 2011. Om lag 30.000 mennesker anslås å ha blitt drept under borgerkrigen.

Det er fortsatt hemmelig hva bombene traff. (Med andre ord: Hvor

mange stridende og hvor mange sivile som ble drept og skadet av Norges og Natos bomber.)

Norges bombing bidro til at opprør­ erne i Libya vant og at maktbalansen i Nord-Afrika ble endret.

Det var enighet i Stortinget om Norges krigføring. Det var nesten ingen debatt om saken. Den norske kirke uttrykte full tillit til regjeringen. Norske humanitære organisasjoner var lite opptatt av saken.

Norges innsats bygde i stor grad på at Libyas daværende leder, Gaddafi, brukte flyvåpenet mot egne sivile. Det har siden vist seg grunn til å sette store spørsmålstegn ved om han gjorde det.

En FN-resolusjon med støtte fra Den arabiske liga gav et grunnlag for intervensjonen. Men støtten var ikke så enstemmig som man kanskje hadde inntrykk av, fordi mange land – arabiske og andre – avstod fra å stemme. Og flere av dem som støttet resolusjonen,

www.miff.no

11

NR 2/2013

på norsk og israelsk krigføring Norge gir mest av alle til «polariserende virksomhet»

Skjermdump fra NRK Brennpunkt 12. mars 2013. - Man skal ikke stille forskjellige krav til israelske soldaters krigføring på den ene siden og vestlige soldaters (inkludert norske) på den andre. Hvis det ikke skal være noen upartisk undersøkelse av Norges og Natos krigføring i Libya, må man godta tilsvarende handlinger utført av israelske piloter og soldater, skriver Odd Myrland.

sier de har vært med på ting som var moralsk betenkelig.

Iver mot Israel, total likegyldighet med våre egne

Norske myndigheter bruker store beløp på å betale israelere for å finne fram og fortelle om israelske soldater, bosettere og andre som gjør slike ting mot palestinere. Jeg har ikke registrert noen norsk organisasjon av typen Breaking the silence og lignende, til tross for at denne undersøkelsen altså beviser at det var mye som kunne legges fram angående vestlige soldater også.

Se det opp mot hverandre: Den norske regjering gir store penger til dem som kan avsløre israelske brudd på krigens lover.

Samme regjering gir null kroner til å avsløre brudd fra norske og allierte soldater.

Når var det sist tale om å stille noen norske soldater for retten for krigsforbrytelser? Eller allierte soldater? Selv mulige etterforskning hører vi ikke om.

Afrikanske forhandlere kom med et veikart for fred under borgerkri­ gen. Gaddafi godtok det, Nato sa nei, ingen politisk fredsløsning var aktuell.

Og bombingen fortsatte. – Gaddafi hadde støtte fra deler av befolkningen.

“Norske bomber stoppet fredsforsøket i Libya,” sa reporteren i NRK. To norske fly bombet Gaddafis residens i Tripoli. Ifølge Libya ble tre mennesker drept og 45 skadet, blant dem flere barn. Amerikanske journal­

Det er et spørsmål om ikke den palestinske muslimske reporteren Khaled Abu Toameh hadde rett da han i sin tid holdt et foredrag i det britiske Parlamentet: Jeg finner få europeere som egentlig vil hjelpe palestinerne. Det de vil, er å være imot Israel.

Israelerne skal behandles likt

og vært vitne til, har med det gitt fra seg enhver moralsk rett til å kritisere israelerne.

Men nå skal de vestlige soldatene snart trekkes ut. Da gjelder det å glemme dette så fort som mulig, slik at man kan fortsette å gi folk inntrykk av at israelerne er akkurat som nazistene, og all annen krig er langt mer humanitær.

Skal man overse eventuelle krigsforbrytelser som blir begått av israelske soldater? Nei, vi er for at israelske soldater skal behandles likt norske, danske, britiske, amerikanske, franske osv. soldater, vestlige soldater.

Handlinger som har ført til straff for disse soldatene, skal føre til lignende straff for israelske. Men å ha regler for israelerne som man ikke på noen måte forsøker å gjennomføre for andre, er rent jødehat.

De store norske mediene (med NRK og de største avisene i spissen) som ikke griper ordentlig fatt i disse tingene som norske soldater har vært med på

“Overproporsjonal styrke”

ister rapporterte at det ikke var noen militære installasjoner i nærheten av bombenedslagene. Danske fly bombet huset hvor Gaddafi oppholdt seg.

Hans yngste sønn og tre barnebarn ble drept. Daværende utenriksminister Støre sa: “At sivile blir drept, er noe vi må beklage hver gang.”

Norge holdt sterkt på at bombingen ikke var for å få til regime-endring, men på å beskytte sivile. At man bombet Gaddafis residens og gikk inn i kamp­

situasjoner og støttet opprørerne, hadde visst ikke noe med det å gjøre.

Jacob Zuma fra Sør-Afrika krevde at den internasjonale straffedomstolen måtte undersøke Natos og Norges krigsinnsats med henblikk på mulige krigsforbrytelser, og fordi “vi hadde bombet i stykker meglingsforsøket til Den afrikanske union”. I sluttfasen omdefinerte Nato en rekke åpenbart sivile mål til militære mål.

Det er hykleri i beste fall, og

Undersøkelsen fra Forsvaret ble presentert på mandag. Hittil har vi bare registrert at Bergens Tidende (og på bakgrunn av BToppslaget Her og nå i NRK) har grepet fatt i hva norske soldater kollektivt røper om norsk krigsinnsats. BT har snakket med en stortingsrepresentant som er overrasket over de høye tallene.

- Vi har sett tallene i undersøkelsen, og de må få snakke for seg selv. Men det er ikke tvil om at det har vært intense kamper og tøffe tak. Ti nordmenn er jo også blitt drept i Afghanistan, sier major Christian Øverli i

Forsvarsdepartementet i artikkelen hvor BT beregner de høye dødstallene. Mange nordmenn dømmer Israel på bakgrunn av forholdstallet mellom drepte på palestinsk og israelsk side. Det tydelig at Norge kommer mye dårligere ut, og ikke er redd for å bruke “overproporsjonal styrke”.

Så vidt vi kan se, er det ingen andre norske medier eller politikere som finner grunn til å gripe fatt i de høye afghanske tapstallene som norske soldater sier de har forårsaket. Da saken kom opp i Stortingets spørretime onsdag 20. februar, var det, ifølge BTs referat, ikke tusenvis av afghanske liv som var årsak til debatt, men hvorvidt undersøkelsen var godt nok gjennomført.

Det er opprørende å registrere den totale likegyldigheten som norske myndigheter og medier flest viser til hva norske soldater har gjort i Afghanistan, i sammenligning med den enorme interessen de samme viser for ofrene for Israels krigføring.

jødehat i verste, å fordømme Israel for krigføring som ligger innenfor rammen av det vestlige land selv, inkludert Norge, gjør. Og det er hykleri i beste fall, og jødehat i verste, at hver eneste trefning og hver eneste bombe fra israelere blir gransket og vurdert om den var nødvendig der og da, om man kunne ha brukt ei mindre bombe, osv.

– når det er null undersøkelse i etter­ kant av vestlige lands engasjement.

Odd Myrland

En rekke israelske organisasjoner, ofte langt ute på den politiske venstresiden, får en stor andel av sin finansiering fra europeiske stater. Norge er landet som gir i særklasse mest til de organisas­ jonene som NGO Monitor mener driver “polariserende virksomhet”.

Hva ville nordmenn flest tenke dersom fremmede stater finansierte norske organisasjoner som brukte sin energi på å demonisere Norge for selfangst, trekke norske apartheidskoler inn for FN, blåse opp norske krig­ shandlinger som grove krigsforbrytelser og avvise det norske flertallets rett til å definere sitt verdigrunnlag?

Det er arbeid av lignende karakter Norge støtter i Israel.

I 2011 vedtok den israelske nasjon­ alforsamlingen Knesset en lov som krever at organisasjoner som mottar støtte fra fremmede stater eller statlige organisasjoner rapporterer dette offentlig. På grunnlag av innrapporterte tall per 11. februar har NGO Monitor laget en rapport om 2012-bidragene.

NGO Monitor setter et kritisk søkelys på aktiviteten til israelske grupper som hevder å fremme menneskerettigheter og humanitære spørsmål. B’Tselem, en av organisasjonene som blir utsatt for kritikk, anklager NGO Monitor for å være en heiagjeng for den høyreorienterte regjeringen.

Totalt har 31 israelske organisasjoner rapportert bidrag på til sammen 60 millioner kroner fra fremmede stater.

NGO Monitor mener 14 av disse organ­ isasjonene er “involvert i polariserende aktivitet og politisk arbeid i tilknytning til den arabisk-israelske konflikt”. De andre organisasjonene er enten opptatt av andre spørsmål i det israelske sam­ funnet, eller har en “hovedaktivitet som er rettet mot samarbeid og samek­ sistens”.

De 14 organisasjonene som NGO Monitor finner problematiske, har rap­ portert mottak av 39 millioner kroner fra fremmede stater i 2012. Nesten 9 millioner av disse kommer fra Norge.

Dette er betydelig mer enn EU og Tysk­ land, og mer enn Danmark, Nederland, Sverige og Sveits til sammen. De fire sistnevnte land kanaliserer helt eller delvis sitt bistandsarbeid gjennom et eget utviklingssenter i Ramallah.

Organisasjonene NGO Monitor klassifiserer som “involvert i polaris­ erende aktivitet og politisk arbeid i tilknytning til den arabisk-israelske konflikten” er disse: B’Tselem, Physicians for Human Rights-Israel (PHR-I), Public Committee Against Torture in Israel (PCATI), Yesh Din, Bimkom, Ir Amim, Keshev,Association for Civil Rights in Israel (ACRI), Hamoked, Social TV, Geneva Initiative (H.L Education), Rabbis for Human Rights (RHR), and Gisha.

Kun én israelsk organisasjon som NGO Monitor ikke klassifiserer som “polariserende” rapporterer støtte fra Norge. Det er MEET, som har mottatt 991.000 kroner fra den norske ambas­ saden i Tel Aviv. MEET søker å skape et felles profesjonelt språk mellom israel­ ske og palestinske unge ledere.

Denne artikkelen er sterkt forkortet.

For NGO Monitors kritikk av organisas­ jonene Norge støtter, se miff.no.

12

NR 2/2013

www.miff.no

Jødehat fjernet fra turistside

I Sør-Israel har IDF simulert kampsituasjoner som de kan møte i en eventuell ny konflikt med Hizbollah i Libanon. Dypt inne i Negev-ørkenen forbereder Israel seg på en ny krig mot Hizbollah. Flere og flere i den militære ledelsen frykter at situasjonen i Syria, dersom den forverrer seg, kan spre seg til Israel. Bashar Assad kan i en slik situasjon ønske å åpne en ny krigsfront, for å avlede oppmerksomheten til opprørsstyrkene. I så fall vil også Hizbollah, Assads allierte terrorgruppe i Libanon, bli dratt inn i konflikten.

Jødehat på forsiden av nettsted om Osloøyene er fjernet etter at saken ble anmeldt av DMT i januar. – MIFFs tips til DMT har medført at de forferdelige ankla­ gene er fjernet, påpeker Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF. Nettstedet osloøyene.no har i flere år hatt en rødfarget tekst på forsiden hvor ”israelske jøders ideologi” ble likestilt med “Adolf Hitlers ideologi”.

I løpet av de siste ukene er den røde teksten som inneholdt jødehat og demonisering av Israel fjernet. Dette skjedde etter at MIFF varslet Det Mosa­ iske Trossamfund og DMT anmeldte saken til politiet. MIFF varslet om saken på Facebook første gang i mai 2012.

Kenneth O. Bakken

Conrad Myrland

- Hizbollah må inn på EUs liste over terrororganisasjoner

Etterforskningen i Bulgaria bekrefter at Hizbollah stod bak terrorangrepet mot israelske turister i juli 2012. En kanadisk og en australsk statsborgere deltok i angrepet. – Det er på høy tid at Hizbollah kommer inn på EUs liste over terrororganisasjoner, mener den britiske avisen The Times.

18. juli 2012 omkring klokken 17.30 ble det utløst en kraftig eksplosjon i en buss fullastet med israelske turister på flyplassen i feriebyen Burgas i Bulgaria. Fem israelere og den bulgarske buss-sjåføren ble drept. 36 israelere ble skadet, tre av dem kritisk.

Israelske talsmenn var raskt ut med å rette en anklagende pekefinger mot Iran og Hizbollah. I februar bekreftet myndighetene i Bulgaria – etter syv måneders etterforskning – at Hizbollah kan knyttes til angrepet.

To av de mistenkte for bombeangrepet har bodd i Libanon i flere år, men de har pass fra Canada og Australia.

Conrad Myrland

Forbereder seg på neste Hizbollah-krig

Hizbollah forbereder krig mot Hizbollah bruker store ressurser på å forberede krig med Israel. Og Israel tar, på sin side, mottiltak. Så langt har dette vært en slags terrorbalanse. Men det skal lite til før en stor krig bryter ut.

Odd Myrland

Fra Israel kan man se at hundrevis av nye bygninger er kommet opp i shia-muslimske landsbyer i Sør-Libanon, mens de kristne landsbyene mer eller mindre er som før. De nye bygningene er et ledd i Hizbollahs krigsforberedelser.

Israel har langt større ildkraft enn Hizbollah. Derfor finner Hizbollah det vanskelig å krige mot Israel i åpne områder. Derfor har Hizbollah, som er shia-muslimsk likesom Iran, kjøpt land i utkanten av landsbyene, bygget hjem og solgt eller leid disse hjemmene ut for en billig penge. Betingelsen er at hvert slikt hjem må ha minst en utskytningsrampe for raketter i et av rommene eller i kjelleren, og i tillegg en rekke raketter som kan skytes ut raskt når ordren kommer.

Dessuten har Hizbollah satt opp en rekke forsvarsstillinger i landsbyene. Der er det avanserte, russiske panservern-raketter som er kommet fra Syria. Det er lagt store mengder eksplosiver langs veiene. Inne i landsbyene er det våpenlagre. Mange steder er det underjordiske skjulesteder som skal beskytte Hizbollah mot israelske våpen og gjøre det vanskeligere for israelsk etterretning å finne ut hva som skjer.

Omtrent 180 shia-muslimske landsbyer og småbyer mellom Zahrani-elva og grensen mot Israel er blitt forvandlet til kampsoner hvor Hizbollah har forberedt, over og under jorda, den neste krigen med Israel. Hizbollah har nå omkring 65.000 raketter til disposisjon.

Syria og Hizbollah

Hizbollah støtter president Assad i Syria mot opprørerne. Bashar Assad har gitt Hizbollah mer avanserte våpen enn hans far, Hafez Assad, gav. De fleste tunge rakettene og panservern-rakettene har Hizbollah fått fra Syria, ikke Iran. Hizbollah sørger for at det området som shia-muslimene kontrollerer i Nord-Libanon og det området Assads alawitter kontrollerer i Vest-Syria, henger sammen, så forsyninger og forsterkninger kan gå begge veier.

Når kommer krigen?

Noen israelere tror at lederen for Hizbollah, Nasrallah, ikke ønsker krig i denne omgangen, i hvert fall ikke før valget i Libanon i juni 2013. Men Hizbollah vokter hele tiden på Israel, og vil kanskje slå til hvis de tror at Israel planlegger å slå til først.

Begge parter har et stort antall raketter og artilleri, og Israel har kampfly. Den som slår til først, vil kunne ødelegge så mye at det begrenser motpartens mulighet til å slå tilbake.

Den syriske regjeringen ventes å falle i en ikke altfor fjern framtid. Da vil Hizbollah bli stående med bare Iran som støttespiller, og kan vanskelig si nei til et krav fra Iran om å starte krig mot Israel. Dette kan være for å vende oppmerksomheten bort fra iranske atomvåpen, eller som et svar dersom Israel og/eller USA angriper iranske atominstallasjoner.

Raketter

Lederen for Hizbollah heter Hassan Nasrallah. Ifølge en ikke

navngitt person som journalist Ron Ben-Yishai i Yedioth Aharonoth fester lit til, har Nasrallah lært seg hebraisk for å forstå det israelske samfunnet så godt som mulig. Han har funnet ut at israelerne ikke bryr seg så veldig mye om raketter som treffer utenfor Tel Aviv-området eller treffer viktig infrastruktur. Det vil virke sterkt i Israel hvis Hizbollah klarer å skyte ned fly eller senke skip.

Krigen vil fra Hizbollahs side starte med at man skyter så mange raketter som mulig så raskt som mulig mot sårbare mål, før Israel får svart for sterkt. Blant de aktuelle målene er flyplasser, lagringssteder for våpen, ammunisjon m.m. for reservestyrkene, veier som fører til fronten, samlingssteder for reservesoldater. Hizbollah har nå en god del raketter som er mye mer nøyaktige enn noe Israel har vært utsatt for tidligere.

Israels rakettforsvar, med Iron Dome (Jernkuppelen) og andre systemet, kan ikke i tilstrekkelig grad beskytte hele landet mot Hizbollahs 65.000 raketter. Det Israel må gjøre, er derfor å slå til så raskt som mulig mot så mange rakettutskytningsramper for mulig for å få stanset rakettangrepene mest mulig. Hizbollah regner med at det vil gå noen timer, kanskje mer, før Israels flyvåpen kan operere fritt over Libanon (pga. moderne luftforsvarsraketter). Hvor mye og raskt Israel kan nøytralisere Hizbollahs luftvern, er kanskje ett av de store spørsmålene, og hvor effektivt flyvåpenet vil kunne operere med rakettregn mot flyplassene i Israel.

Landkrig

Nasrallah har funnet ut at i motsetning til de fleste land, reagerer israelerne sterkere når soldater blir drept og såret enn når sivile blir drept og såret. Det skyldes kanskje at svært mange i den israelske eliten selv har sønner, brødre, ektemenn, barnebarn og

To israelske biler totalskadet av en Katyusha-rakett avfyrt av Hizbollah under

fedre som soldater, eller er soldater selv.

Hvis og når israelske tropper invaderer Libanon, vil de derfor bli møtt med taktikk og våpen som skal være egnet til å skape størst mulig tap blant de israelske soldatene. Tusener av avanserte panservern-raketter, bomber og bombekastere er utplassert i landsbyene, som tidligere nevnt.

Håpet er å drepe hundrevis av israelske soldater. Det vil gi Nasrallah – i hans og hans tilhengeres øyne – en moralsk og fysisk seier uten sidestykke. Det samme gjelder om de klarer å skyte ned en del fly og senke noen skip.

Israelske soldater trener på å erobre områder som blir forsvart på de måtene Hizbollah legger opp til. De israelske Merkava-

tanksene har Windbreaker, som kan stanse panservernraketter før de når fram.

Raid inn i Israel

Spesialstyrker i Hizbollah forbereder raid inn i Israel. Man vil ta kontroll over veier nær og langs grensen. Disse aksjonene er ment å forsinke Israels reaksjoner for å stanse rakettregnet, slik at det kan vare lenger. – En del av disse spesialstyrkene er sendt til Syria og slåss nå sammen med Assads styrker. Dermed får de en uvurderlig kamperfaring.

Israels svar

Israel følger naturligvis med på alt Hizbollah gjør og planlegger mottiltak. Israel har blant annet mobile systemer for å samle inn

www.miff.no

Forliksrådet dømte Klassekampen

Klassekampen hadde ikke rett til å bryte avtalen de inngikk med MIFF om annon­ seinnrykk. Det er den klare konklusjonen til Forliksrådet i Oslo. MIFFs styrem­ edlem Jan Benjamin Rødner tror fortsatt annonse­nekten var politisk motivert.

Forliksrådet i Oslo dømte slik: “Klassekampen AS v/ styrets formann dømmes til å trykke 3 helsides annonser, fordelt på én lørdag samt onsdag og fredag i uken etter, for boken Dobbelt­ spill utgitt av Med Israel [for fred] for den avtalte pris av kr 15.000.”

Klassekampen valgte å ikke anke dommen fra Forliksrådet, og trykket annonsene i begynnelsen av mars.

Conrad Myrland

Hvor lenge vil Bashar Assad sitte?

Mangeårig MIFF-medlem Herman Kahan (bildet) er blitt utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, Norges gjeveste orden. Tildelingen av ordenstegnene fant sted 18. februar. Ifølge Slottet ble Herman Kahan utnevnt som kommandør “for hans innsats for å fremme toleranse og forståelse”. Kahan overlevde Auschwitz.

USAs avtroppende utenriksminister Hillary Clinton tror Bashar Assad er ferdig i løpet av to måneder. Iraks statsminister Nuri al-Maliki tror Assad fremdeles er ved makten om to år.

Det er ulike oppfatninger av hvor lenge presidenten i Syria, Bashar Assad, vil bli sittende. Allerede nå kontrollerer jo opprørere og kurdere deler av landet. Noen sier at Assads dager snart er talte. USAs utgående utenriksminister, Hillary Clinton, sa nylig i et intervju med ei saudisk avis som utgis i London, Asharq al-Awsat, at hun trodde at Assad vil falle innen to måneder.

I Irak er flertallet av befolkningen shia-muslimer. Statsministeren i Irak, Nuri al-Maliki, er derfor også shia-muslim. Han har av den grunnen nokså nær forbindelse med det største shia-muslimske landet, Iran. Iran har igjen nær kontakt med Syria. Assad og de som ellers har makta i Syria, tilhører religiøst sett alawitter. Alawittene regnes som en slags shia-muslimsk sekt.

Statsminister Maliki sier at han kjenner Syria meget godt. Han mener at om to år vil Assad fremdeles ikke ha falt. Han sier at flere minoritetsgrup­ per i Syria vil kjempe sammen med Assad-regimet mot opprørerne, som stort sett er sunni-muslimer, skriver Jerusalem Post.

Kenneth O. bakken

Odd Myrland

Kahan utnevnt til St. Olavs-kommandør

Israel

Total skjevhet i dekningen Jeg har gått inn på google.no og søkt på “palestinske flyktninger”. På 0,2 sekunder fant systemet omtrent 17.400 tilfeller av utrykket på norske nettsteder.

Wikipedia, FN, miff.no, Aftenposten, Vårt Land, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, ABC-nyheter, Palestina-komiteen, Antirasistisk Senter, NRK, Fafo, fagforbundet. no er blant dem som står på de første sidene. Og slik fortsetter det. De er omtalt i utrolig mange sammenhenger og utrolig mange steder.

Så langt så greit. Men som kjent (?) har det flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Så hvor mye omtale har jødiske flyktninger i alminnelighet og jødiske flyktninger fra fra arabiske land i særdeleshet fått på norske nettsteder? Søk på “jødiske flyktninger” avslører svaret.

Jeg forventet at det var et veldig lavt tall. Men på 0,2 sekunder fant systemet hele 4.120 resultater, altså forekomster av uttrykket “jødiske flyktninger”. Jeg ble gledelig overrasket og bestemte

krigen i 2006. (Arkivfoto: GPO)

og systematisere etterretning mens krigen pågår.

Med den typen krig Hizbollah legger opp til, med meget sterk blanding av sivile og militære områder, kan israelerne ta mindre hensyn til sivile enn de har gjort tidligere. Det kan derfor bli ganske store tap i Libanon. Israel holder den libanesiske regjeringen ansvarlig for det som skjer i Libanon.

Det er to måter å stanse rakettene på: Den ene er å ødelegge alle utskytningsrampene. Det er antakelig bare delvis mulig. Den andre er å gjennomføre så store ødeleggelser i Libanon generelt at prisen for å angripe Israel blir for høy. Israel blir nødt til å gjøre det som er nødvendig.

Ikke noe land kan leve med et

13

NR 2/2013

slikt rakettregn som Hizbollah legger opp til. Det er langt mer enn noe Hamas i Gaza har kunnet stille opp.

Konklusjon

Yishai siterer en ikke navngitt israeler som tydeligvis vet hva han snakker om. Han sier at de rakettene som rammer Israel hvis det blir krig, vil ha en sterkt ødeleggende virkning i Israel.

Det vil bli drepte og sårede israelere, og mye vil gå galt for Israel. Men krigen vil ende med at Hizbollah er helt nøytralisert, og ikke vil våge å starte på nytt på mange år.

Kilde: En analyse på to artikler av Ron Ben-Yishai på Ynetnews (Yedioth Aharonoth) den 10. februar og 11. februar.

meg for å studere dette nærmere.

Da fikk jeg se følgende mønster: Et stort antall steder var jødiske flyktninger fra nazismen omtalt.

Det er i mainstream media. Det er meget bra. En stor takk til alle som skriver ordentlig om Holocaust og alt som har med det å gjøre!

Men jeg hadde håpet (men ikke forventet) også å finne noe om jødiske flyktninger fra arabiske land og andre steder etter krigen.

Og jeg fant en god del eksempler på det. Men det var på miff.no, de kristne avisene Norge IDAG og Dagen, og nettsteder som israeltoday.no, antisemittisme. no, Hjelp Jødene Hjem, Ordet og Israel, Karmel og andre spesielt Israel-vennlige steder med utbredelse stort sett for spesielt interesserte. Dessuten er det omtalt av debattanter på VGs debattside og andre debattsider.

Men på de første 10 sidene (med 100 “resultater”) fant jeg ikke ett eneste eksempel på at noen mainstream norske medier, organisasjoner eller akademiske institusjoner hadde gjengitt noe om jødiske flyktninger fra ara-

biske land. At jødene er fordrevet fra hele det arabiske området, er totalt tabu, nevnes overhodet ikke. Ikke ett eneste sted! Å omtale jødiske flyktninger fra arabiske land kunne vel komme til å forstyrre det bildet man ønsker å skape: Jødehat er et europeisk fenomen, og jødene i Israel er stort sett europeere som har latt araberne lide for jødehatet i Europa.

Denne ubalansen i denne sentrale saken er vel i seg selv en av de viktigste forklaringene på at jødehatet har fått lov å bre mer og mer om seg. Så lenge dette varer, frykter jeg at jødehatet i Norge vil øke, samme hva man ellers måtte si og gjøre.

I april 2008 vedtok den amerikanske Kongressen at det er forbudt for amerikanske tjenestemenn å snakke om arabiske (palestinske) flyktninger fra Israel uten ved samme anledning også å omtale jødiske flyktninger fra arabiske land. Kunne vi fått inn litt av det, ville trolig mye vært annerledes.

Odd Myrland

Uro på Vestbredden På IBAs dagsrevy tirsdag 26. februar ble professor Mordechai Kedar fra Bar-Ilan-universitetet i Israel intervjuet.

Bakgrunnen er uroen på Vestbredden, ikke minst i sammenheng med en lang­ varig sultestreik av noen palestinske fanger og en palestinsk fange som døde i fengslet. Dette er en fri gjengivelse av det som kom fram i intervjuet.

En rakett ble avfyrt fra Gaza mot Ashkelon tirsdag. Det er den første raketten siden krigen mellom Israel og Gaza i november. Ingen personer kom til skade, men en vei ble skadet. Det som var uventet ved den raketten, var at det var Fatahs Al-Aqsa Martyrbrigader som tok ansvar for å ha skutt raketten.

Fatah styrer på Vestbredden, mens Hamas styrer i Gaza, og de to organisas­ jonene har vært bitre fiender. Fatah sa at raketten var som svar på den palestin­ ske fangen som døde i israelsk fengsel.

Hamas må ha tillatt dette. Hamas har en strategisk plan om å ta over Vestbred­

den også, slik de overtok Gaza. Folk på Vestbredden er misfornøyde med Mahmoud Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene (PA). PA er nær konkurs. Det er ikke nok jobber, ikke nok penger. Hamas fyrer opp under misnøyen.

Og så en viktig sak. President Obama har annonsert at han vil komme og besøke Israel og de palestinske områdene i nær framtid. I mange år har det vært slik at når en framstående amerikaner kommer på besøk, blir det bråk. Da skal palestinerne vise amerikanerne at de må “gjøre” noe. Det er da underforstått at amerikanerne skal presse Israel. Så når Obama skal komme, blir det bråk. Israel er mer avhengig av PA til å holde situasjonen under en viss kontroll enn professor Kedar liker. Israel tillater stadig flere palestinske “politi­ folk”, det vil i praksis si soldater. De får sin trening i Jordan, og kommer tilbake med amerikanske våpen.

Kedar ser bare en mulig løsning: La de større palestinske byene på Vestbredden bli syv selvstyrte emirater.

Det er ulike stammer, ulike klaner, ulike familier, som ikke kan fungere ordentlig sammen. Kedar mener at man bør kop­ iere systemet fra emiratene i Golfen inn på Vestbredden. Det er det eneste sta­ bile systemet i den arabiske verden, sier Kedar. Alle de arabiske statene består av ulike religiøse grupper, stammer, etniske grupper osv, og faller før eller senere fra hverandre i et blodbad. Den eneste stabile løsningen i Midtøsten er å skape homogene – ensartede – enheter [slik det i stor grad er blitt i ulike deler av Irak og vel blir i Syria, der de ulike gruppene dreper og jager hverandre slik at hver gruppe flykter til sitt eget område].

Det er vel stor mulighet for at verken USA, Israel eller palestinerne selv vil følge Kedars råd. Men det forteller noe om situasjonen i alle arabiske land.

Odd Myrland

14

NR 2/2013

www.miff.no

Les mer om alle disse sakene på miff.no.

Raketter funnet ved arabisk skole

Nær Akko i Nord-Israel fant politiet nylig panservern-raketter og granater til bærbare kanoner. Disse våpnene ble nylig funnet i et dreneringsrør og en liten dam på området til en skole og en barnehage.

Der var også eksplosiver og hundrevis av geværkuler, melder Jerusa­ lem Post. Man vet ikke ennå hvem som har stjålet våpnene og hvem som oppbevarte dem. Landsbyen har både muslimske, kristne og drusiske innbyggere. I en arabisk skole i Taiba, øst for Kfar Saba, fant politi et gevær og en pistol under golvet i et klasserom.

En talsmann for israelske myndigheter sa at man mener at våpnene skal brukes til kriminell virksomhet, altså ikke til terror. Kanskje skal de brukes i feider mellom klaner. Men det er et stort marked for slike våpen, og man kan tjene godt på å selge dem. En enkelt panservern-rakett koster over 100.000 kroner. Politiet satser spesielt på å bekjempe våpenhandel i den arabiske sektoren, for våpen der utgjør en stor trussel mot dagliglivet.

Odd Myrland

Romfartøy på månen i 2015?

Israelsk romfartøy på månen innen tre år. En utoptisk drøm eller et realistisk mål? Ifølge SpaceIL er svaret definitivt det siste.

Senatet vurderer automatisk Israelbistand ved krig med Iran

Dersom Israel blir presset til å angripe atommål i Iran, vil USA automatisk gi Jerusalem økonomisk og militær bistand. Det er et forslag den amerikan­ ske Kongressen nå skal vurdere.

Første Knessetmedlem født i USA på 30 år

Rabbiner og Yesh Atid-politiker Dov Lipman måtte gi opp sitt amerikanske statsborgerskap for å kunne bli medlem av Knesset.

- Vi står for 10 prosent av nasjonal eksport Den verdensledende amerikanske pros­ essorprodusenten Intels base i Israel er den største private arbeidsgiveren i landet. Men dersom ikke tiltak blir gjort for å endre utdanningen i Israel, kan de stå i fare for å miste sin teknologiske overlegenhet, mener Intels Israel-sjef Mooly Eden.

Krever lederrollen i Shas for seg selv

Aryeh Deri truer med å trekke seg fra Knesset og stille som ordførerkandidat i Jerusalem dersom han ikke får styre Shas alene.

9 av 10 amerikanere misliker Iran

Ingen land i verden er mer mislikt blant amerikanerne enn Iran. To av tre ameri­ kanere liker imidlertid Israel.

- Vesten forstår ikke

På Oslo Symposium sa israeleren Moshe Sharon at Vesten må ta på seg nye briller, dersom de ønsker å tolke virke­ ligheten i Midtøsten riktig.

- PAs skolebøker mye verre enn Journalist Ben-Dror Yemini og Palestinian Media Watch mener rapporten som kom i februar hvitvasker hatet som fortsatt finnes i palestinske skolebøker. IMPACT-SE gir også knusende kritikk av rapporten.

Kenneth O. Bakken

Rådet for religiøse institusjoner i Det hellige land har siden 2009 hatt en arbeidsgruppe i gang for å finne ut hvilket bilde som dannes i palestinske og israelske skolebøker av “de andre”. Utdanner palestinske og israelske myndigheter sine barn til sameksistens og fred? Er det ting som kan forbedres?

Både det israelske sjefsrabbinatet, muslimske og kristne ledere utgjør det religiøse rådet.

De arbeider for dialog og forståelse mellom ulike religioner i Israel og de palestinske selvstyreområdene.

Internasjonal oppmerksomhet

Den amerikanske professoren Bruce Wexler har deltatt i arbeidsgruppen, som også har mottatt 2,5 millioner kroner i støtte fra det amerikanske utenriksdepartementet. Wexler fikk med seg den israelske professoren Daniel Bar-Tal fra Universitetet i Tel Aviv og den palestinske professoren Sami Adwan fra Universitetet i Betlehem.

Stryk fra eget vitenskapelig råd

Rapporten får knusende kritikk fra ulike kanter i Israel. Utdanningsdepartementet har avvist hele rapporten, som de mener har store metodiske mangler.

Dessuten mener de at skolebøkene som det ultra-ortodokse skolesystemet bruker, får for stort fokus.

Daniel Bar-Tal har siden forsvart seg selv mot anklagene som har kommet blant annet fra utdanningsdepartementet, ved å hevde at de tramper på hans integritet. Men selv forskningsrapportens vitenskapelige rådgivningspanel, bestående av professorene Amnon Groiss og Elihu Richter, vil ikke gå god for arbeidet i sin nåværende form.

Ma’ariv-journalist Ben-Dror Yemini skriver i et debattinnlegg at han har fått tak i de notatene som disse to skrev underveis i prosessen.

- Disse to professorene fant betydelige metodiske svakheter og “utelatelsen av over 40 sentrale tekster” som finnes i palestinske skolebøker. For å klargjøre: Disse utelatte tekstene er nettopp de som inneholder størst grad av hatytringer (“invaderende slanger”; “fienden som skjærer opp en kvinnes buk” og så videre). Kravet om at disse tekstene skulle inkluderes ble avvist, med den unnskyldning at det ikke var avgjort om ordene refererte til israelere eller jøder.

Virkelig? Hvordan kunne vi overse at palestinerne virkelig mente svenskene, skriver Yemini med bitende ironi.

Kritikk blir også rettet mot mye av de såkalte “positive referansene” som Bar-Tal og hans forskningskolleger mener eksisterer i palestinske skolebøker i forhold til motparten. For eksempel blir sabbaten nevnt i skolebøkene, trekker forskerne frem. Men

Journalist Ben-Dror Yemini holdt to foredrag på MIFFs Israel-konferanse i Sandnes sommeren 2012. (Arkivfoto:

den palestinske teksten som det refereres til, står egentlig i en sammenheng som viser at det er snakk om en negativ referanse, mener Groiss og Richter.

Jesus framstilles som den gode mannen som helbreder mennesker på sabbaten, mens jødene angivelig ikke gjør det samme.

Yemini påpeker at jødisk lov har utviklet seg til å godta alt livreddende arbeid på sabbaten, også for ikke-jøder.

Araberhat å nevne München-OL?

Yemini er også svært kritisk til mye av kritikken mot israelske skolebøker som framkommer i rapporten.

- Under temabolken om negative referanser til “de andre”, inkluderer studien selv bare korte henvisninger i israelske bøker til Farhud-pogromene mot irakiske jøder i 1941 – og massakren på israelske sportsmenn under OL i München, som eksempler på negativ portrettering av araberne.

Hva er det egentlig studiens forfattere forsøker å si? Er det forbudt å nevne disse hendelsene?

Eller kanskje burde bøkene skrives om, slik at det står “muslimske frihetskjempere som lykkes med å ramme jødiske kriminelle i Bagdad og München”?, undrer den tydelig provoserte journalisten.

- I de israelske tekstene finner man humanistiske beskrivelser av islam og muslimer, samt en lengsel etter fred. Palestinske bøker er helt uten slike synspunkter.

Og rapporten dekker over den totale kontrasten mellom de to utdanningssystemene. I tillegg unnskylder rapporten problematiske usannheter på den palestinske siden. De, som alle vet, er den svake part. Derfor er alt lov for dem. I virkeligheten burde tilknytningen snus helt på hodet: Fordi palestinerne blir badet i hatbudskap, selvbedrag og en utdanning til å hate andre, forblir de svake og rejeksjonistiske. Men Bar-Tal snur alt dette på hodet, legger han til.

www.miff.no

Økonomisk vekst mindre enn antatt

Veksten i den israelske økonomien var på 3,1 prosent i fjor, 0,2 prosent under Statistisk sentralbyrås tidligere esti­ mater. Gassinntekter redder økonomien i 2013.

Saudi-Arabia vurderer å endre henrettelsesmetode

Saudi-arabiske myndigheter har prob­ lemer med å skaffe seg nok “offisielle sverdmenn”, og vurderer å gå over fra dødsstraff ved offentlig halshugging til dødelig skudd.

15

NR 2/2013

Regjeringspartiene enige om økt sperregrense

Sperregrensen for neste Knesset-valg blir på 4 prosent. Det er bestemt i koalis­ jonsforhandlingene.

FN-skoler legger grunnlag for konflikt i nye generasjoner FN-organisasjonen UNRWA dyrker frem en ny generasjon palestinere som drømmer om å “kaste stein på jøder og slakte jøder”. En ny dokumentarfilm viser hvordan barna indoktrineres i å drømme om en framtid hvor Israel er borte fra kartet.

Oljefondet investerer nye milliarder i Israel

Oljefondets investeringer i israelske statsobligasjoner ble mer enn tjuedo­ blet i 2012, ifølge avisen Klassekampen.

Arabere i Israel reddere enn jøder for angrep

Israelske arabere er mer redde for at landet skal bli angrepet av en fiendtlig stat, enn det de jødiske israelerne er.

Aldri tidligere i de 13 årene målingen "Nasjonal robusthet" er tatt opp, har den jødiske befolkningen vært roligere i forhold til tanken om angrep fra en annen stat.

Iran: Annen måte å lage atomvåpen på

Iranerne har begynt å følge et nytt spor for å lage atomvåpen, gjennom å ta i bruk tungtvann, bekrefter israelsk fjernsynskanal.

På IBAs dagsrevy onsdag 27. februar 2013 var det en reportasje fra den britiske avisen Daily Telegraph. Her er noe av innholdet, fritt gjengitt: Det er to måter å lage atombomber på. Den ene måten, som man hittil har vært opptatt av for Irans vedkommende, er å bruke anriket uran. Den andre måten er å bruke plutonium. Det er dette siste man frykter er tilfellet nå. Dersom man skal lage atomvåpen av plutonium, må man begynne med å lage tungtvann. Så må man bruke dette i en tungtvanns-reaktor.

Så må plutonium-brensel utvinnes av dette, det må behandles så det kan brukes i atomvåpen. Det ser ut for at de har nådd det første trinnet. Man regner med at de ikke er i stand til å gjennomføre det tredje og siste trin­ net ennå. Men iranerne følger altså nå to mulige veier mot atomvåpen.

At iranerne selv anser dette anlegget i Arak som meget viktig, kan man se ved at det er bedre luftforsvar ved dette anlegget enn ved noe annet anlegg. Dette anlegget skal tidligere ha vært åpent for inspeksjon av IAEA, det internasjonale atomenergi-byrået. Men siden august 2011 har ingen inspektører fått lov til å komme dit.

Odd Myrland

israelske

Conrad Myrland)

Yemini mener at den israelske forskeren, som tilhører Me’eretz partiet, har hatt en politisk agenda og vært forutinntatt i sitt arbeid.

Tøff framtid for PAkritikere

Det tragiske er, skriver Yemini, hvordan denne rapporten allerede har fått så mye ukritisk omtale internasjonalt. For israelske diplomater og andre som kjemper for å presse fram endringer i det palestinske utdanningssystemet, bort fra propaganda om hat, vil kampen nå bli svært mye tøffere.

- En positiv ting skal bli sagt om Bar-Tal: Han ønsker virke-

lig å kjempe for anerkjennelse og forståelse. Han er imot hatbudskap. Dessverre vil denne rapporten ikke gjøre annet enn å stemple “godkjent” på disse hatbudskapene [han egentlig vil bekjempe], skriver Yemini.

Kritikk fra PMW

Den samme konklusjonen trekker Palestinian Media Watch (PMW) i sin vurdering av rapporten. Også Institute for Monitoring Peace and Cultural Tolerance in School Education (IMPACT-SE) ved Det hebraiske universitetet gir rapporten en knusende dom, og plukker fra hverandre de fleste av konklusjonene i rapporten.

SV kan ikke tjenesteutsette jobben mot jødehat På nettsiden til SV er det flere artikler som nevner Israel enn artikler om syv av verdens mest blodige konflikter til sammen.

Det er like mange artikler som nevner Israel som Russland, Finland og Danmark. Ingen andre land møter skarpere vinkling: 3 av 4 artikler har klart anti-israelsk budskap allerede i overskriften.

I februar besøkte to SV-statsråder Holocaust-senteret. Inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen lovte 1 million kroner årlig i økte bevilgninger for å styrke “skolerettet arbeid mot antisemittisme”.

SV-statsrådene skal ha ros for å øke støtten til Holocaustsenteret, men partiet kan ikke tjenesteutsette kampen mot antisemittisme. Det er først og fremst en jobb SV kan og må gjøre internt. Tjenesteutsetting er vel SV i utgangspunktet negativ til?

Er de villig til å gjøre en jobb selv, kan de begynne med å se på sine egne nettsider, for eksempel.

Selv om hver eneste artikkel om Israel og Palestina-konflikten på SVs nettside skulle ha vært faktabasert og rettferdig, ser vi likevel et ekstremt overfokus på denne konflikten som i seg selv skaper et falskt bilde.

Individuelle Google-søk på Burma, Colombia, Mexico, Pakistan, Somalia, Sudan og Syria gir til sammen færre treff på SVs nettside enn Israel. I disse landene pågår det væpnede konflikter som krever tusenvis – i noen tilfeller titusenvis – av menneskeliv hvert år.

Israel (1380) er nevnt mer enn Afghanistan (1170), Irak (867), Libya (344) og Libanon (166), land hvor Norge har deltatt i krigshandlinger eller hatt militært engasjement de siste tiårene.

Palestina etter EU, USA og FN

I tillegg til de 1380 artiklene som gir treff på Israel, er det 1760 treff på søkeordet “Palestina”. Mange av disse overlapper nok hverandre, når de to søkeordene er nevnt i samme artikkel. Såvidt vi kan se, er det kun tre internasjonale aktører som er nevnt oftere enn Palestina på SVs nettside, det er EU (3580), USA (2070) og FN (1910). Interessen for andre land blekner helt i forhold til Palestina.

Et raskt blikk på de første titalls søkeresultatene i Google avslører hva tonen er når det gjelder SVs dekning av Israel. Minst tre av fire artikler har et klart anti-israelsk eller Israel-kritisk budskap allerede i overskriften. Palestinaartiklene er ikke uventet preget av heiarop.

Sammenligner man for eksempel med overskriftene for treff på Kina-søk er det slående at de skarpe vinklingene helt forsvinner. “Kina og menneskerettighetene” er kanskje det nærmeste man kommer en kritisk vinkling i overskrift i dette tilfellet. Det samme er tilfelle for andre land hvor dødstallene er ti og hundre ganger større enn i noen konflikter Israel er involvert i, land som ikke er frie og hvor det pågår systematiske brudd på menneske-

rettighetene. Ja, til og med land som “okkuperer” og som bygger “murer”.

Dersom det ble gjort lignende undersøkelser av hvilke internasjonale konflikter SVs topppolitikere velger å skrive om på blogger og sosiale medier, ville et lignende bilde avtegnet seg.

Fokuset på Israel og Palestina overskygger alt annet, og dermed skapes et falsk inntrykk, spesielt hos partiets medlemmer, av at dette er verdens viktigste konflikt. Bunnlinjen i budskapet blir at Israel er det største hinderet for verdensfred.

Jobben må begynne internt

I en fullkommen verden skulle SV kunne demonisere Israel så mye de vil, uten at det fikk følger for nordmenns holdning til jøder, norske jøder som har valgt å bo i Norge til tross for at den jødiske staten ville ønsket dem hjertelig velkommen. Men slik fungerer det ikke. Dersom det fantes bare ett muslimsk land i verden, ville alt for mange oppfatte politiske signaler mot dette landet som et signal mot alle verdens muslimer. Det finnes bare et jødisk land i verden – Israel.

SVs kamp mot antisemittisme må derfor begynne internt. Så lenge det ekstreme overfokuset på Israel fortsetter, enten det er kritikk som er rettmessig eller urettmessig, kan ikke SV stanse jødehatet.

Denne artikkelen er dessverre betydelig forkortet. Alt på miff.no.

Conrad Myrland

SV modererer tonen mot Israel i sitt nye program Det nye arbeidsprogrammet til SV sier ingenting om “rett til å vende tilbake” for palestinske flyktninger. Dermed fjerner SV det som MIFF har kritisert partiet aller sterkest for de siste årene, kravet som ville føre til avvikling av Israel som en jødisk stat dersom det

skulle bli tvunget gjennom. Også ellers er tonen dempet.

Formuleringer som ga støtte til palestinsk stat “med Øst-Jerusalem som hovedstad” og “flyktningenes rett til å vende tilbake” er nå borte. Det samme er også “kampen mot apartheidmuren”

og tanker om “sanksjoner innen kultur, idrett og akademia”. MIFF påpekte dette i forkant av SVs landsmøte i mars. Se alt på miff.no. Representanter for partiet sa til avisen Dagen at partiets politikk er uendret, man har bare kortet inn på formuleringene.

16

NR 2/2013

www.miff.no

Vil gjøre søndag til fridag i Israel

Den persisk-fødte israelske sangeren Rita sang om fred på hebraisk, farsi og engelsk i salen til generalforsamling i FN. “Toner for fred,” var arrangert av Israels FN-ambas­ sadør. Les mer og se video av konserten på miff.no. (Foto: Beit Hatfutsot)

Bayit Yehudi tror fri på søndagen vil gjøre det enklere for religiøse jøder å praktisere sabbaten på lørdagen og samtidig gi dem økt kulturell frihet. I dag har israelere offisielt halvannen dag fri hver uke. Fra fredag klokken 12:00 om vinteren og fra klokken 13:00 om sommeren, til og med lørdag kveld. Men sabbatsforberedelser og -feiring spiser stort sett opp alle disse timene for den religiøse befolkningen og gjør det vanskeligere å få tid til kulturelle aktiviteter. Det ønsker Bayit Yehudi å gjøre noe med. Det israelske svaret på LO, Histadrut, vurderer nå om de skal støtte forslaget. Næringslivets representanter vil trolig være mer skeptiske, siden det vil bety betraktelige tap av inntekter.

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Klager fordi han bare får “halv lønn” fra palestinske myndigheter

Iyad Abu Khaizaran satt 22 år i israelsk fengsel etter å ha drept en 76 år gammel jøde. Nå klager han på PA som bare har gitt ham halv lønn etter løslatelsen i 2011. En som har drept jøder fortjener ikke slik behandling, argumenterer han.

PA TV intervjuet terroristen 29. mars 2012. Der forteller han hvordan han og alle andre palestinske fanger, enten de er fra Hamas, Islamsk Jihad, Fatah eller andre grupperinger, mottar full lønn fra de palestinske myndighetene.

Men Abu Khaizaran forklarer også hvordan han føler seg glemt etter å ha sluppet ut av fangenskap igjen, siden han nå “kun” mottar halv lønn fra PA. - Siden den dagen vi ble sluppet fri fra fengsel, har vi mottatt halv lønn. [...]

Vi drepte jøder. Jeg personlig drepte jøder. Jeg drepte bosettere og skadet soldater. Mitt hus ble ødelagt og jeg har 11 kuler i kroppen. Jeg har sittet 22 år i israelsk fengsel, forklarer han. Se mer på miff.no.

Kenneth O. Bakken

Sang om fred for FNs generalforsamling

Rev sine israelske søstre i håret “Kvinnefrigjøring i alle land!” het det i en hovedparole for kvinnedagen i Trondheim. Samtidig krevde de trønderske kvinner boikott av det eneste landet i Midtøsten hvor kvinner har frihet. Ja, du vet hvilket.

Conrad Myrland

Den internasjonale kvinnedagen i Trondheim 8. mars ble også brukt til å markere 100-års jubileet for kvinners stemmerett i Norge, ifølge programmet.

Stemmerett ja. Man skulle da kanskje tro at krav om boikott kunne rettes mot land hvor kvinner ennå ikke har en slik rett?

Ta Saudi Arabia for eksempel.

Kongen varslet i 2011 at kvinner skal få lov til å stemme for første gang i 2015. Det vil da ikke gjelde nasjonale valg, men valg på halvparten av kommunerepresentantene. Den andre halvparten blir utpekt. Eller ta Libanon. Der er det obligatorisk for menn å stemme, kvinner kan stemme dersom de vil, men bare dersom de har grunnskoleutdanning. Ingen av disse landene blir utsatt for krav om boikott.

Kvinnefrigjøring

8. mars komiteen ville ha kvinnefrigjøring i alle land. I Global Gender Gap-rapporten til World Economic Forum for 2012 kommer landene Jordan, Libanon, Tyrkia, Egypt, Iran og Saudi Arabia alle inn blant de 15 landene som har minst likestilling.

Men heller ikke her finner man målet for boikottkravet. Syria, Tsjad, Pakistan og Jemen, de fire

som kommer aller nederst, er også fritatt.

Landet som kvinnene i Trøndelag vil boikotte ligger i øvre halvdel av rangeringen, foran EU-land som Frankrike (57), Slovakia (70), Tsjekkia (73), Kypros (79), Italia (80), Ungarn (81) og Hellas (82).

Landet som skal boikottes er det eneste landet som blir nevnt i parolene. Det er det eneste landet i hele nabolaget som er klassifisert som et fritt land av organisasjonen Freedom House.

Voldtekter på Gaza-stripen

Kvinnene i Trøndelag vil ha endring i voldtektsloven, et nei skal være et nei, sier de i en annen parole. Det er lite engasjement å spore for lovendringer hos naboene til landet som skal boikottes.

Tvert imot er boikott-kravet en strategisk del av den politiske agendaen til dette regimet.

Journalist Åshild Eidem forteller om situasjonen for kvinner på Gaza-stripen i sin nye bok Spillet om Gaza.

“Gazas strafferett diskriminerer kvinner på en rekke områder.

For eksempel er strafferammen for utroskap to år for kvinner og seks måneder for menn. Menn

De røde kvinner i Trondheim angriper sine israelske søstre i parolene på kvinnedagen, men lukker øynene for at situasjonen for kvinner i hele Israels nabolag er ekstremt mye dårligere. (Illustrasjonsfoto: Sebastyne Young, flickr.com)

kan dessuten bare straffes dersom handlingen blir begått utenfor ekteparets hjem, mens kvinner kan straffes uansett hvor handlingen skjer. Et annet eksempel er voldtektssaker: Dersom voldtektsmannen går med på å gifte seg med offeret, slipper han straff. I tillegg er strafferammen for æresdrap i Gaza maksimum to år, betydelig lavere enn for andre drap. I mange tilfeller slipper gjerningsmannen etterforskning. Denne muligheten til redusert straff har drapsmannen utnyttet ved å bruke ære som et dekke for andre motiver.”

Ifølge Eidem er familievold ikke straffbart på Gaza-stripen.

Hun siterer statistikk fra Det palestinske statistiske sentralbyrå som viser at nesten 60 prosent av kvinnene i Gaza by ble utsatt for vold av sine ektemenn i 2011.

Skilsmisselovene er slik at kvinner som blir mishandlet i praksis må gi opp all økonomisk trygghet for å løse seg fra ekteskapet.

Demonstrantene i Trondheim krevde også likelønn nå. Så lenge halvparten av kvinnene på Gazastripen gifter seg før de blir 19 år, igjen ifølge Eidem, er det neppe en luksus som deres palestinske søstre kan forvente å dele med trønderne.

Ikke alt er fullkomment når det gjelder kvinners situasjon i Israel. Men den er fantastisk mye bedre enn i nabolandene. Kravet om boikott av Israel er alltid dumt og umoralsk, men ekstra frastøtende på en dag som kvinnedagen. Å velge ut Israel som angrepsmål på kvinnedagen vitner om total forakt for situasjonen til flere hundre millioner kvinner som lever under ekstremt vanskelige forhold. Fire millioner israelske kvinner må føle det verre enn om deres søstre i Trondheim skulle revet dem i håret.

Hamas nekter kvinner å løpe maraton I Trondheim ropte norske kvinner 8. mars på boikott av Israel. Hos Israels naboer på Gaza-stripen blir kvinner nektet å løpe maraton av myndighetene.

Organisasjonen UNRWA, som er FNs organisasjon for palestinske flyktningers etterkommere, melder at de har sett seg nødt til avlyse et maratonløp i Gaza som var planlagt 10. april.

- Dette fordi myndighetene på Gaza ikke tillater at kvinner deltar, skriver UNRWA i en pressemelding. UNRWA uttrykker dyp beklagelse, spesielt overfor løperne som hadde planlagt å

delta i maratonen. Internasjonale løpere som likevel ønsker å komme til Gaza, vil få et alternativt program, melder organ­ isasjonen. UNRWAs maraton i Gaza er arrangert to år tidligere, og inntektene

har gått til sommerprogram for barn.

551 lokale deltakere var påmeldt til løpet 10. april, inkludert 266 kvinner. Fra utlandet var det ventet 256 deltakere, blant dem 119 kvinner.

www.miff.no

17

NR 2/2013

Miss Israel er etiopier Yityish Aynaw er den første etiopiske jøden i Israel som har vunnet Miss Israel-konkurransen. 21-åringen kom til Israel som tolvåring.

Kenneth O. Bakken

Den ferske vinneren av Miss Israel er etiopisk-jødiske Yityish Aynaw. (Foto: israel21c_internal, flickr.com)

Bare ni år etter at hun kom til Israel for første gang skal Yityish Aynaw representere sitt nye land i Miss World og Miss Universe. Israel har forøvrig vunnet begge konkurransene én gang, i henholdsvis 1998 og 1976. Yityish Aynaw har ingen modellbakgrunn fra tidligere, opplyser Times of Israel.

Ifølge den ferske vinneren ønsker hun å kjempe for “å endre holdninger til mørkhudede modeller” og bli den første etiopisk-jødiske fjernsynsverten i hjemlandet en gang i framtiden.

Aynaw var offiser i hæren da hun gjennomførte førstegangstjenesten. Hun skryter av hvordan hun og hennes medetiopiere “ble kastet uti” det offentlige skolesystemet, slik at de “raskt lærte å svømme” og lære en ny kultur å kjenne.

Ikke bare innen skjønnhetskonkurransen har kvinner med etiopisk bakgrunn i Israel fått et gjennombrudd. Da Yesh Atid ble det nest største Knessetpartiet i valget med 19 mandater, ble Pnina Tamano-Shata første etiopiske kvinne i nasjonalforsamlingen.

Det siste forsøket på å framstille Israel som rasistisk plukket fra hverandre De anklagede israelske orgaIsrael er det eneste vestlige landet som nisasjonene benekter i stor grad ikke bare har åpnet grensene, men anklagene om overtramp. også aktivt hentet inn sorte afrikanere Velment Det som er klart, er at israelerne i stort antall. Internasjonale medier, holdt kurs for kvinnene i Etioinkludert Dagbladet, bruker israelske pia, mens de satt i flyktningleir Abeba. Målet var ikke, avsløringer av det som bærer alle preg idetAddis hevdes sterkt, å hindre etioav å være velment helserådgivning til å pierne i å få mange barn, for ikke å si barn i det hele tatt. Målet framstille Israel som rasistisk. var å lære kvinnene til å la det odd Myrland

I desember 2012 ble det sendt en tv-reportasje i Israel hvor det hevdes at jødiske kvinner fra Etiopia rutinemessig har fått sprøyter hver tredje måned av Depo Provera. Det er en prevensjons-sprøyte som også brukes i Norge, og gis hver tredje måned her også.

Bakgrunnsmaterialet for rapporten er intervjuer med 35 etiopisk-jødiske kvinner. Det er altså et ganske lite utvalg av den etiopiske befolkningen i Israel, som teller omtrent 121.000 mennesker ifølge Wikipedia.

Kritikken går særlig på tre forhold:

I noen tilfeller skal disse kvinnene ha fått p-sprøyter uten at de alle forstod hva sprøytene gjaldt.

I andre tilfeller skal noen av de ansatte israelerne ha brukt så sterke overtalelser at det nærmet seg, og kanskje i noen tilfeller overskred, grensen for tvang.

Det tredje anklagepunktet, som noen vil si er det sterkeste, er at mange kvinner ikke har fått god nok informasjon om alternative prevensjonsmetoder, særlig p-pillen, til tross for at p-pillen har færre bivirkninger enn p-sprøyten, særlig ved langvarig bruk.

gå lengre tid mellom fødslene.

Det skulle forbause meg mye om det ikke er det også norsk helsepersonell sier i land hvor mange kvinner har mange fødsler tett på hverandre. – Det er jo også slik at den store bekymringen i Israel er at det fødes for få jødiske barn.

Så etiopisk-jødiske barn er generelt velkomne, i hvert fall når de kommer slik at deres mor kan ha en god helse. I Israel er levealderen høyere enn i Norge, så det israelske helsevesenet er innstilt på at alle skal ha god helse.

Det er anklager om at vilje til å ta p-sprøyter ble knyttet sammen med hvor mye hjelp man fikk.

Det benektes på det sterkeste at det skulle være politikk fra organisasjonenes side.

Det blir også påstått at etiopisk-jødiske kvinner er fortalt at de ikke ville få komme til Israel hvis de ikke brukte prevensjon.

Det benektes også. Hvis jeg skal spekulere i det, kunne det kanskje være en misforståelse i forbindelse med at kvinner i siste del av graviditeten frarådes eller ikke tillates å reise med fly.

Fødselsraten blant de etiopiske innvandrerne er redusert med 20 prosent de siste 10 årene. Jeg kan tenke meg at utviklingen i tallene i Norge for innvandrere fra Etiopia, Somalia og andre afrikanske land ikke er så veldig forskjellig.

Blant argumenter israelere skal ha brukt overfor de etiopisk-jødiske kvinnene, er at livet er lettere hvis man ikke får så mange barn, og at mindre familier er vanlige i Israel. Det skulle ikke forbause meg om det har hendt at norsk helsepersonell har brukt lignende argumenter.

En av våre kildeartikler forteller at p-sprøyten er den mest populære formen for fødselskontroll blant kvinner i Etiopia generelt, altså kvinner som ikke har noe med jøder og Israel å gjøre.

En grunn kan kanskje være at en sprøyte hver tredje måned

stiller små krav til å huske en daglig pille. Og annen grunn kan kanskje være at en sprøyte hver tredje måned gir små muligheter for menn (som kanskje synes at mange barn beviser deres maskulinitet) til å blande seg i saken.

Det som er skjedd nå når noen kvinner har gjengitt sin opplevelse av sakene, er at det er innskjerpet at før man setter p-sprøyter, skal man forvisse seg om at kvinnen vet hva sprøyten gjelder og godtar den. Og likeså at alle skal få informasjon om alternative prevensjonsformer.

Jeg vil tro at det ikke innebærer noen stor endring i gjeldende praksis.

Det er grunn til å tro at det har vært lite annet enn velmente handlinger og ord i denne saken.

Og de etiopiske jødene i Israel står fremdeles meget sterkt på at de jødene som ennå befinner seg i Etiopia, skal ha anledning til å komme til Israel.

Den som vil se vil se hvor skjevt og urettferdig denne saken kan rapporteres, kan se artikkel på Dagbladet.no.

For kilder se denne artikkelen på miff.no.

18

NR 2/2013

- Israel kan oppnå energiuavhengighet

Det er fullt mulig for Israel å gå fra energikrise til å bevege seg mot energiuavhengighet slik USA har gjort, argumenterer Harold Hamm, formann i Continental Resources. Det enorme behovet USA har for energi vil om bare få år bli dekket, som følge av de nye skifergassboringene over enorme områder sentralt i landet. Mange eksperter tror dette vil hjelpe amerikanerne med å ikke måtte vike fra sine høyeste interesser i utenriks­ politikken, fordi de ikke lenger vil være avhengige av oljen fra OPEC-land.

Israel har også funnet store mengder olje og gass utenfor Middel­ havskysten. Et av de største gassfunnene de siste tiårene på verdensbasis er feltet Leviathan. Den amerikanske multimilliardæren og konsernsjefen for Continental Resources, Harold Hamm – USAs 30. rikeste mann – er svært optimistisk på vegne av Israel. - Dette vil føre dem på god vei mot der de ønsker å være (energiuavhengig). Jeg er mentalt optimistisk. Når vi ser tilbake trodde vi i USA at vi var i varig nedgang i oljeutvinningen. Nå har vi funnet ut at det er vi sannelig ikke, forklarer han til Jerusalem Post.

Kenneth O. Bakken

www.miff.no

Vil ha revolusjon i forhold til Israel

Oljeboring på Golan-høyden

Den britiske forskeren Ed Husain (bildet) mener muslimsk boikott av Israel er en foreldet politikk som mest av alt rammer palestinerne. Boikott av “zion­ istiske varer” har vært arabisk politikk siden Den arabiske ligaen innledet den i 1945 – tre år før Israels opprettelse.

Er du muslim og besøker Det hellige land i dag, vil du bli fordømt som en pro-israelsk kjetter og risikere isolasjon, hevder den muslimske forskeren Ed Husain ved Middle Eastern Studies ved Council on Foreign Relations. Han har også utgitt boken “The Islamist“, der han beskriver hvordan han ble islamist i en alder av 16 år. Les mer på miff.no. (Foto: Martin Grüner Larsen, flickr.com)

Genie Energy er tildelt den første lisensen for å drive leteboring etter olje på Golanhøyden. De kan bore fra Katzrin i nord til Tzemach i sør.

Kilder opplyser til Globes Online at selskapet Genie Energy har vunnet kampen om den første borelisensen på Golan. Tidligere Knesset-medlem og regjeringsmedlem Effie Eitam leder selskapet. Blant aksjeeierne inngår Rupert Murdoch og Lord Jacob Rothschild. Den tidligere amerikanske visepresidenten Dick Cheney skal være rådgiver for selskapet.

Israel erobret Golan-høydene i 1967 i en forsvarskrig mot Syria.

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Conrad Myrlands tale på Oslo Målet er å se fortsatt sterk vekst i bevegelsen som deler støtten og drømmen uttrykt i MIFFs motto: “Med Israel for fred”, konkluderte Conrad Myrland under sin tale på Oslo Symposium.

Han pekte også ut tre nye retninger for en ny norsk Midtøsten-politikk.

Conrad MYRLANd

Tale av Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred, på Oslo Symposium 28. februar 2013.

Her følger manuset som var forhåndsskrevet, framføring avvek bare ubetydelig. Videoopptak av talen ligger på YouTube.

— Palestina er vårt land, jødene er våre hunder! Palestina er vårt land, jødene er våre hunder!

Slik ropte de muslimske araberne som plyndret og herjet det jødiske kvarteret i Jerusalems gamleby i april 1920. Fem jøder ble drept og over 200 skadet i opptøyene. De toneangivende ledere var ikke mer opptatt av Palestinas selvstendighet enn at de den gang tok til orde for å bli en del av Syria.

For 93 år siden var det omkring 90.000 jøder i området som Storbritannia hadde erobret fra det osmanske riket. Jødene hadde ingen stat, ingen slagkraftige militære grupper og kunne ikke fordømmes for å okkupere en eneste kvadratmeter. Likevel ble deres tilstedeværelse i området møtt med hat og vold fra deres arabiske naboer.

I dag hører vi trusler om en ny palestinsk intifada. Vi kaller det gjerne den tredje, men det har vært et stort antall små og store “intifadaer” de siste 93 årene.

Myten hevder palestinerne har satt i gang intifada og terror som et svar på israelsk okkupasjon og bosetninger. Historien forteller noe annet. Det var angrep mot

jøder på 1800-tallet, da området fremdeles var under osmansk kontroll og jødisk innvandring ikke var begynt. Det var terror mot jøder i tiårene før statsdannelsen i 1948. Det var stadig terror inn i Israel før Israel erobret Vestbredden og Gaza i en lovlig forsvarskrig i 1967. Selvmordsbombe-angrep kom på rad og rekke mens Israel trakk seg ut av palestinske byer på 1990tallet. Den andre intifadaen ble startet høsten 2000 til tross for at Israel hadde kommet med tilbud om en nesten full tilbaketrekning fra Vestbredden og hele Gaza.

Myten bygger på det falske premisset at Israel enkelt kan få fred dersom landet bare trekker seg tilbake fra landområder. Sinai, Libanon og Gaza er stikkord som burde være nok til å punktere slike tanker. Hva om Syria kunne ha brukt sine våpen – som de i 1982 og fra 2011 har brukt til å drepe sine egne innbyggere i titusentall – til å bombardere Nord-Israel fra høydedragene på Golan?

Nei, freden må bygge på noe dypere enn at Israel avgir landområder i bytte mot en underskrift på et papir. Den må komme fra en grunnleggende aksept hos naboene for at Israel – en stat med jødisk identitet og et klart jødisk flertall – er kommet for å forbli i området. Alt snakk om “fred” og “rettferdighet” i Midtøsten uten en slik klar aksept må bestemt avvises.

Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred. (Foto: Johnny Vaet Nordskog)

Israels to nærmeste naboer uttrykker sitt syn på Israels eksistens på litt ulike måter. “Islam vil eliminere Israel,” slår Hamasregimet i Gaza fast i sitt politiske grunnlagsdokument. Fatah, som kontrollerer de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah, brukte senest i forrige måned en jubileumslogo hvor Israel var visket bort og hele området fra Middelhavet til Jordan-elven dekket av et palestina-skjerf. De feiret 48-årsdag, til minne om deres første væpnede angrep mot Israel – da terrorister prøvde å ramme drikkevannsforsyningen til hundretusenvis av israelere.

— Jeg var på min første tur til Israel sommeren 1995. Det var den gang “Oslo” ennå ikke hadde blitt knyttet like sterkt til bomber, blod og tårer i israeler-

nes bevissthet som denne byens navn er i dag.

Tvert imot, freden var nå på god vei, trodde mange. Min ungdommelige optimisme ble flere hakk dempet av det vi opplevde da vår norske reisegruppe skulle inn på Gaza. Da måtte Norges sjefsrabbiner Michael Melchior forlate bussen. Det var ikke trygt for en mann som i klesdrakt tydelig var en religiøs jøde å bli med inn i området som var kontrollert av fredsprisvinneren Yasser Arafat.

Hvilken fred var dette? 18 år senere kjenner vi svaret. Det har blitt år med knuste forventninger og alt for mange knuste liv.

Men PLO har anerkjent Israel og sier de ønsker en tostatsløsning, vil noen innvende. Ja, Yasser Arafat skrev at han anerkjente Israels rett til å eksistere,

men holdt til sin dødsdag fast på et politisk krav som vil gjøre Israel til en arabisk stat dersom Israel skulle bli presset til å gå med på det. Også dagens Fatahledere står fast på kravet, og de forklarer i klartekst at anerkjennelsen aldri ble gitt til Israel som en jødisk stat.

Fatah-toppen Nabil Shaath sier det slik: “De palestinske selvstyremyndighetene vil aldri anerkjenne Israel som en jødisk stat.

En slik erklæring vil direkte true muslimer og kristne i Israel og forhindre de palestinske flyktningene, som forlot sine hjem og landsbyer for tiår siden, fra å bli gitt sin rett til å vende tilbake.”

Her er vi ved kjernen i konflikten. Israel kan ikke forbli en jødisk stat, ifølge de såkalte “moderate” palestinske lederne.

De samme lederne planlegger et Palestina som, ifølge grunnlovsutkastet, skal være arabisk og islamsk, med sharia som grunnlag for lovgivningen. Men Israel kan ikke ha jødisk identitet.

Skuffende få har vilje eller mot til å fordømme denne dobbeltmoralen.

Yasser Arafats krav, som fortsatt står fast, er at Israel skal tvinges til å åpne dørene for 1948-flyktningenes fem, seks millioner etterkommere. Selv om palestinerne skulle få en stat vil ikke flyktningenes etterkommere få statsborgerskap der, blir vi fortalt. Nei, de skal brukes i den demografiske krigen mot Israel.

En åpning for millioner av palestinere inn i Israel vil raskt føre til at jødene kommer i mindretall. Selvsagt vil mange av dem velge å bo i en moderne, velfungerende og fri stat, som ligger på nivå med Danmark og Finland på FNs levekårsindeks. Den eneste jødiske staten i verden vil forsvinne, og vil bli erstattet av en arabisk stat nummer 23 og en muslimsk stat nummer 59. Jødene vil på ny stå overfor den samme skjebne som

www.miff.no

19

NR 2/2013

Gilad Shalit mottok Kåre Kristiansens minnepris

Gilad Shalit, som ble holdt i fullstendig isolasjon av Hamas i over fem år, ble 28. februar tildelt Kåre Kristiansens min­ nepris. Se hans takketale til deltakerne på Oslo Symposium.

Gilad Shalit selv er for tiden på reise i Australia og New Zealand. Det var hans far Noam Shalit som mottok minneprisen i Oslo.

Kåre Kristiansen var styreleder i Med Israel for fred fra 1991 til 1993.

Kåre Kristiansens minnepris ble delt ut for første gang under Oslo Sympo­ sium i 2011. Den gang gikk prisen til Yad Vashem.

Conrad Myrland

Teknisk Ukeblad presenterer israelsk rakettforsvar for passasjerfly

SAS og Norwegian følger med på utviklingen av rakettforsvarssystemer for passasjerfly, melder Teknisk Ukeblad. Magasinet presenterer løsningene til Elbit Systems Electro Optics.

Conrad Myrland

Symposium etniske og religiøse minoriteter møter i Irak, Sudan, Egypt, Syria, eller andre land som har opplevd såkalt “arabisk vår” de siste årene.

Det vil bety for jødene i beste fall fordrivelse, i verste fall nedslaktning.

Dette kan vi på ingen måte akseptere. Israelere flest viser fortsatt vilje til å gjøre kompromisser når det gjelder landområder, men bare dersom det blir to stater for to folk, hvor én av dem skal forbli jødisk. Nabostaten må heller ikke kunne bli en militær trussel mot Israel.

— De siste 70-80 årene er antallet jøder i den arabiske verden gått ned fra omlag én million til under ti tusen. I land etter land ble jødene jaget på flukt, især etter at araberne fikk sin selvstendighet.

Allerede i første år med frihet, i 1934 – 14 år før Israel ble opprettet, gjennomførte den irakske regjeringen et tiltak som tydeligvis hastet: Etter nesten tre tusen års jødisk sivilisasjon i Irak, fikk jødene forbud mot å undervise i sitt hellige språk hebraisk. Mange ble avsatt fra offentlige stillinger bare fordi de var jøder.

I 1941 ble det igjen innført ekstraskatt for jøder, slik jøder og kristne i Midtøsten hadde vært tvunget til å leve med i århundrer under muslimsk dominans.

Det ble argumentert med at skatten skulle gå til beskyttelse. Men beskyttelsen var ikke bedre enn at politiet og hæren var aktivt med ved en rekke angrep på jødenes ghettoer. I et angrep på Bagdad-ghettoen i 1941 ble 175 jøder drept, hundrevis såret, og mer enn 14.000 jøder ble frastjålet eiendom eller ble utsatt for hærverk.

Lignende historier kan fortelles fra hele den arabiske verden. Også i land hvor jødene i utgangspunktet ikke ivret for å flytte til Israel ble diskrimineringen og forfølgelsen stadig inten-

sivert inntil det nesten ikke var noen jøder igjen.

Arabisk motstand mot Israel sluttet helt å være rimelig etter at jødene ble jaget på flukt fra de arabiske nabolandene. Et flertall av jødene fra arabiske land fikk en nødhavn og en ny framtid i Israel.

Jødene var en minoritet på omlag to prosent i de arabiske land. Det lille området Israel – hvor de nå er blitt presset sammen, er mindre enn 0,2 prosent av de arabiske landområdene. Det har flyktet flere jøder som et resultat av at Israel ble opprettet, enn arabere som flyktet som resultat av angrepskrigen araberne førte mot det jødiske samfunnet før og etter 1948.

Mye av dette er ukjent, også for dem som i utgangspunktet ønsker å forsvare Israel. Jeg vil anbefale alle å sette seg mer inn i dette gjennom artikler på Med Israel for freds nettside, miff.no eller vårt magasin som er delt ut til konferansedeltakerne.

— Her har jeg ikke tatt tid til å si noe om norske mediers Israeldekning, som er grunnleggende urettferdig. En faktasjekk på historieforfalskningen i denne ukens Brennpunkt-program kunne fylt et helt foredrag alene. I forrige uke kom det fram at norske soldater kan ha drept like mange afghanere som palestinere som er drept i konflikt med Israel i de to intifadaene til sammen. Tenk på hvor skrikende ulikt dette er dekket.

Også mye annet kunne vært nevnt. Men la meg bruke mine siste to minutter på å peke ut tre punkter for kursendring i norsk politikk.

For det første må regjeringen bestemt avvise palestinernes krav om “rett til å vende tilbake”. Fortell dem at dette er en rett ingen andre store flyktninggrupper har fått. Det har gått alt for lang tid og jødiske flyktninger har tatt

deres plass. “Rett til å vende tilbake” er et krav som hindrer en løsning, og må motarbeides i alle sine utgaver. Det må bort fra SVs arbeidsprogram, ellers må nordmenn som støtter jødenes rett til en stat stemme SV ut av regjeringen. Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd må trekke sin støtte til kravet, eller innrømme at de ønsker å avvikle Israel.

Norsk Folkehjelp må begynne å arbeide med flyktninger i Gaza slik de gjør med flyktninger i Norge: Integrere dem der de bor.

I dag bruker Norge flere hundre millioner kroner på organisasjoner som overfører gamle sår til nye generasjoner og dyrker fram en urealistisk drøm om tilbakevending. Det er arbeid imot fred og må avsluttes straks.

For det andre må kunnskap om jødiske flyktninger fra arabiske land inn i norsk skole. Det må også bli slutt på fortielsen av jødenes århundrelange historie under systematisk diskriminering i muslimske og arabiske land.

Sist, men ikke minst, må regjeringen endre hele sin økonomiske bistand til palestinerne. Pengekranen må stanses helt til grupper som støtter “rett til å vende tilbake”. Millioner av kroner som i dag finansierer internasjonale svertekampanjer mot Israel kan bli brukt til mer fredsfremmende prosjekter. Norge kan ikke lenger godta at palestinerne bruker vår bistand til å formidle jødehat og hylle terrorister i statsfinansierte og statskontrollerte medier. Vi ønsker ikke å se en eneste norsk skattekrone brukt til å finansiere skoler og idrettsparker oppkalt etter terrorister som med overlegg og stolthet drepte flest mulig jødiske kvinner og barn.

Målet er å se fortsatt sterk vekst i bevegelsen som deler støtten og drømmen uttrykt i MIFFs motto: Med Israel for fred. Takk til alle dere som står sammen med oss!

Professor Hilde Henriksen Waage. (Pressebilde)

Alle data taler imot professorens påstander Professor Hilde Henriksen Waage fortier Benjamin Netanyahus tilbud om en demilitarisert palestinsk stat og hevder Israels regjering “trappet opp byggingen av jødiske bosetninger kraftig” fra mars 2009. Dataene fra Peace Now – alle bosetningskritikeres favorittorganisasjon – viser at hun tar feil.

Henriksen Waage er professor i historie ved Universitet i Oslo. Hun har Midtøsten som spesialfelt. NRK Ytring publiserte en artikkel av professoren 6. februar 2013. Her spør hun seg selv om USAs president Barack Obama kommer til å bruke “pengene og våpnene” for å presse Israel til å endre politikk.

Feil I Henriksen Waage begynner med å gå fire år tilbake i tid, da Barack Obama var fersk president og Benjamin Netanyahu startet sin andre periode som Israels statsminister.

“Spriket i politiske holdninger mellom den nye administrasjonen i Washington og den nye regjeringen i Jerusalem kunne knapt ha vært større.

Netanyahu var overhodet ikke interes­ sert i å løse konflikten med palestin­ erne,” skriver Henriksen Waage.

Her har vi første feil. Da Benjamin Netanyahu holdt sin første store utenrikspolitiske tale, ved Bar Ilan uni­ versitetet 14. juni 2009, lød den første setningen slik: “Fred var alltid målet til vårt folk. Våre profeter hadde en visjon om fred, vi hilser hverandre med fred, våre bønner slutter med ordet fred.”

Senere i talen sa han: “Jeg fortalte president Obama i Washington, at dersom vi får en garanti om demili­ tarisering, og dersom palestinerne anerkjenne Israel som en jødisk stat, er vi klar til å gå med på en virkelig fred­ savtale, en demilitarisert palestinsk stat side om side ved den jødiske staten.”

Dette er neppe en løsning som

Henriksen Waage ser for seg, men for å tolke det som at Netanyahu overhodet ikke er interessert i å løse konflikten må man ha veldig liten grad av velvilje.

Feil II Netanyahu nektet å imøtekomme Obamas ønske om stans i utbygging av bosetninger, fortsetter Waage. “Han [Israels statsminister] satte i stedet i gang et nytt, ambisiøst bosetting­ sprogram både på Vestbredden og i Øst-Jerusalem,” skriver hun.

Alle data taler imot professorens påstand, men hun regner tydeligvis med at hun kan framsette slikt uten å bli arrestert. Tall fra den venstreo­ rienterte organisasjonen Peace Now viser at Netanyahu-regjeringen de første årene var svært tilbakeholdne med å gi byggetillatelser i israelske bosetninger. Peace Now beskriver det slik i sin rapport fra januar 2013: “I løpet av sine to første år i posisjon unngikk Netanyahu-regjeringen i hovedsak å utstede anbud for byg­ ging i bosetningene på Vestbredden, og utstedte kun noen få for bygging i bosetningene i Øst-Jerusalem (totalt 833 boligenheter).” Dette var bare én tredel i forhold til de to foregående år i Ehud Olmerts regjeringsperiode.

Peace Nows tall for påbegynte boliger utenfor “den grønne linje” bekrefter det samme mønsteret. I 2009 ble 1963 boliger påbegynt, en betydelig nedgang fra 2324 året før. I 2010 gikk antallet videre ned til 730.

Waage skriver om et nytt og ambisiøst bosetningsprogram.

Faktum er at både bygging og nye byttetillatelser ble kraftig redusert i begynnelsen av Netanyahus regjer­ ingsperiode. Dataene fra Peace Now er der for alle som vil se. Les videre på miff.no. Der finner du beskrivelse av ytterliggere fire feil i den samme artikkelen til Henriksen Waage.

Conrad MYRLANd

20

NR 2/2013

www.miff.no

Fransk by gir æresborgerskap til palestinsk terrorist

Treåring kritisk skadet etter steinkasting

Fordi det ble kastet stein mot bilen deres, kolliderte en israelsk kvinne og hennes tre døtre med en lastebil på Vestbredden 14. mars. Alle de fire ble skadet i ulykken, både mor Adva Biton (40 år), hennes tre døtre Avigail (4), Na’ama (5) og Adele (3). Treårige Adele ble alvorlig skadet, mens resten av familien pådro seg moderate skader.

Det palestinske angrepet med steinkasting fant sted på Route 5 mellom bosetningen Ariel og Tel Aviv. Både en lastebil og personbilen til Biton-familien kom ut av sine kjørebaner da steinene haglet mot dem.

Kjøretøyene krasjet inn i siden på hverandre. Lastebilsjåføren pådro seg lettere skader. Det samme gjorde en bussjåfør som også ble rammet av steiner på samme sted.

Familien Biton var på vei hjem etter et besøk hos sin bestemor. Elds­ tedatter Moriya (8) ble ikke med på turen, ettersom hun besøkte en ven­ ninne. Noen timer etter ulykken pådro en mann og hans ti år gamle sønn seg lettere skader, etter å ha blitt steinet på samme sted.

Moran Mazor representerer Israel i Eurovision

KDAM 2013 ble vunnet av den kvinnelige sangeren Moran Mazor, som nå skal repre­ sentere Israel i de internasjonale finalene av Eurovision. (Foto: IBA)

I 2001 deltok han i mordet på den israelske turistministeren Rehavam Ze’evi.

Tolv år senere får han æresborgerskap i den franske byen Bezons. Rehavam Ze’evi var israelsk general og politiker, og lå nokså langt ute til høyre i det politiske landskapet i Israel. I 2001 var han turist­ minister i den israelske regjeringen. 17. oktober 2001 ble han skutt og drept av fire palestinske terrorister i Hyatt-hotellet på Scopus-fjellet i Jerusalem. En av dem som skjøt, het Majdi Al-Rimawi. Han sitter nå i fengsel i Israel for drapet. 20. februar kunne PA TV fortelle at Al-Rimawi er blitt æresborger i Bezons, en forstad til Paris.

Odd Myrland

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Bak gardinene til Israels fiender Spillet om Gaza er en sjelden bok.

Journalist Åshild Eidem behandler palestinerne på Gaza-stripen som voksne folk og ser dem ikke utelukkende ut fra offer-perspektivet.

Conrad MYRLANd

I januar utga Cappelen Damm boken Spillet om Gaza av den unge journalisten Åshild Eidem (30). Eidem har bodd både i Jerusalem og Teheran, og skrevet for blant annet Aftenposten og Morgenbladet.

Eidems første bok bygger på reportasjeskildringer fra hennes tre besøk i Gaza i 2011, til sammen opphold på to og en halv måned. Samtalene og opplevelsene sammen med bokens fire palestinske hovedpersoner blander forfatteren på en god måte med mye interessant og aktuell informasjon fra et rikt tilfang av skriftlige kilder.

Det er ikke hvert år det kommer ut en bok om Gaza på norsk hvor det fortelles allerede på første side at Israel er angrepet med over 12.800 raketter og granater fra området.

“Palestinerne fremstilles ofte med to konkurrerende fortellinger,” skriver Eidem, “som ansvarsløse ofre eller terrorister.” Hennes uttrykte mål er å nyansere begge.

Hun gjør det med å presentere oss for en ung kvinnelig feminist og politisk aktivist, en fremstående kvinnelig Hamas-politiker, en forretningsmann som har tjent seg rik på smugleraktivitet i Rafah-området og en militær leder i Qassam-brigadene (de væpnede styrkene til Hamas).

“Når det gjelder konflikten, har også palestinerne ansvar,” skriver Eidem i forordet. Selv om hun lar intervjuobjektene komme til orde med sterke anklager mot Israel, gjengir hun også israelske argumenter og hun gir et mye mer usminket bilde av hva som

skjer på Gaza-stripen enn det vi pleier å lese fra norske journalister. Dette er en bok som vi kan anbefale varmt for alle som ønsker kunnskap om hva som foregår i Israels nabolag.

Bestill boken fra torget.miff.no

Viktige opplysninger

Boken er spekket med opplysninger som nok ofte er dårlig kjent i Norge. Her gjengir vi bare et lite utvalg i kortform.

Siden Hamas tok makten fra Fatah-lojale sikkerhetsstyrker på Gaza-stripen i 2007 har titusenvis av ansatte i de palestinske selvstyremyndighetene streiket mot Hamas-myndighetene. Disse får fremdeles lønninger fra Fatahkontrollerte PA i Ramallah, noe som blir finansiert av internasjonal bistand.

“Hamas står for en moderat linje i islamiseringsspørsmål, sammenlignet med for eksempel Taliban: Den ønsker å islamisere samfunnet gradvis, i hovedsak uten bruk av tvang.”

I 2011 var det stor frykt blant utlendinger i Gaza for å bli kidnappet av salafi-jihadister. “Selv har jeg ikke sett en eneste annen utlending gå på gaten, bortsett fra i hotellområdet. De som jobber i de største organisasjonene kjører rundt i pansrede biler, og har portforbud om kveldene. Mange har knapt lov til å bevege seg til fots,” skriver Eidem.

Abu Hamid, offiseren i Qassam-brigadene, viser den norske journalisten at han skjuler en 20 kilos rakett under sofaen.

Over halvparten av befolkningen i Gaza er under 18 år.

Journalist Åshild Eidem har skrevet boken Spillet om Gaza.

Da tunnelindustrien i Rafahområdet var på sitt høyeste, sysselsatte den opptil 20.000 menn.

For å ikke miste markedsandeler for leveranser til Gaza, har tunneleiere flere ganger iverksatt rakettangrep mot Israel for å framprovosere stenging av de israelske grensestasjonene. Tunneleieren Abu Abdallah forteller at han kjente andre tunneleiere som hadde betalt 200-300 dollar for å avfyre raketter når israelerne åpnet grensene. Var grensestasjonene stengt, ble det høyere priser på varene som gikk gjennom tunnelene.

I mars 2011, da det var spede demonstrasjoner for “arabisk vår” på Gaza-stripen, arresterte Hamas-myndighetene hundrevis av demonstranter og banket dem opp med køller. “Politi og

etterretning fengslet og angrep også en rekke journalister, og konfiskerte eller ødela utstyret deres,” forteller Eidem. Feministen Ebaa forteller hvordan Hamas-politiet splitter opp og sprer mistro i aktivistmiljøet.

I 1995 utviste Libya 30.000 palestinere i protest mot at PLO inngikk avtaler med Israel [Osloprosessen].

Familievold er ikke straffbart på Gaza-stripen. Les mer om hvordan Eidem beskriver situasjonen for palestinske kvinner i artikkelen River sine israelske søstre i håret på kvinnedagen.

Nesten halvparten av kvinnene som giftet seg i 2011 var under 19 år.

Den kvinnelige Hamas-politikeren Umm Nidal gråt da hennes yngste sønn skulle ut på terror-

oppdrag. I mars 2002 skjøt og drepte han fem tenåringer i den daværende israelske bosetningen Atzmona på Gaza-stripen. “Ikke feiltolk tårene mine. De er tårene til en mor som er i ferd med å gi bort sønnen sin i giftemål til de vakre huriene [jomfruer som venter islamske martyrer drept i jihad] i paradis,” sa Nidal til sin sønn.

Nidal har også noen ord å si om klesdrakt. “Jeg tror at dersom en kvinne viser mer enn hendene og ansiktet, vil hun motta en svært hard tortur fra Gud på dommedag.” De som bruker hijab “på en usann måte, vil bli hengt etter håret i helvete”. Å ikke bruke hijab sammenligner hun med narkotika, tyveri og drap. [Nidal døde forøvrig i mars, og hun ble æret av Abbas Zaki fra Fatahs sentralkomité.]

Palestinere på Gaza-stripen feirer ofte med å skyte kraftige skuddsalver opp i luften. Det er ikke uvanlig at folk i Gaza blir skadet eller drept når tyngdekraften får kulene til å returnere til bakken.

“Vi forsyner grupper som PFLP og al-Ahrar med våpen,” forteller Qassam-offiseren Abu Hamid. Han mener ingen jøder kan bo i framtidens Palestina, som ifølge ham også skal inkludere dagens Israel.

Eidem nevner Fafo-undersøkelsen fra 2005 som viste at 79 prosent av Gazas befolkning støttet al-Qaida-bombinger i USA og Europa.

Det blir ofte hevdet at ingen vestlige journalister var på Gazastripen under krigen i 2008/2009.

Den italienske journalisten Vittorio Arrigoni var på plass. I april 2011 ble han drept med hengning av en salafist-jihad gruppe på Gaza-stripen. “Hendelsen rystet hele Gazastripen,” skriver Eidem.

Hvordan Abu Hamid lærer sine egne småbarn opp til å drepe jøder, gjengir vi ikke i detaljer, av hensyn til sarte lesere.

www.miff.no

Landeplage fra Egypt

Sør-Israel ble rammet av en voldsom gresshoppesverm fra Egypt i mars.

Myndighetene frykter at en ny sverm er på vei.

Den siste uken har land­ bruksmyndighetene i Israel aktivt kjempet en kamp mot en voldsom gresshoppesverm, som kommer inn i SørIsrael via Egypt. Ved bruk av plantevern­ midler håper de å begrense skadene på avlingene. Øst for El Arish på Sinai-halvøyen har nok en sverm blitt oppdaget, på flere hundre millioner gresshopper. Lokale myndigheter i Sør-Israel har spurt Egypt om lov til å fly småfly inn over Sinai. Hen­ sikten er å bekjempe gresshoppene med plantevernmidler.

Kenneth O. Bakken

21

NR 2/2013

- Sterkt forhold til Netanyahu

De siste tiårene har den katolske kirke bedret forholdet til jøder og jødedommen betydelig. Flere jødiske ledere tror pave Frans I (bildet) kommer til å fortsette å dyrke det gode forholdet. Både Simon Wiesenthal-senteret og Anti-Defamation League har varslet i pressemelding at de har gode forventninger.

Forholdet til Benjamin Netanyahu har blitt kraftig forbedret, sier Jordans kong Abdullah II. Men han mener Israel må gå med på en palestinsk stat, eller risikere å ende opp som en apartheidstat.

I et intervju med The Atlantic forklarer kong Abdullah II at forholdet mellom ham og Israels statsminister Benjamin Netanyahu nå er “veldig sterkt”. - Våre diskusjoner har virkelig blitt bedre, sier han.

Men Jordans statsoverhode er redd for at det allerede kan være for sent å få på plass en tostatsløsning.

- Det kan være for sent allerede for en tostatsløsning. Jeg vet ikke. Jeg er bekymret for om den muligheten allerede er bak oss, sier han.

Resultatet, ifølge Abdullah, blir “Isratina”. En arabisk-jødisk fellesstat.

- Dersom Israel ikke går med på en palestinsk stat veldig raskt, vil apartheid eller demokrati bli valgene de har. Det praktiske spørsmålet er: Kan Israel utøve permanent kontroll over palestinerne som er avskåret [på Vestbredden og Gaza] i all framtid, eller risikerer de til slutt å ende opp som Sør-Afrika, som ikke kunne overleve som en pariastat? Den eneste måten en kan beholde en jødisk del, er dersom en får til en tostatsløsning, understreker han.

Odd Myrland

Kenneth O. Bakken

Jødiske ledere hilser pave Frans I velkommen

Skremmer Israel-lobbyen amerikanske politikere til å gjøre dumme ting?

USAs nye forsvarsminister Chuck Hagel hadde på forhånd trukket en gammel uttalelse om jødelobben i USA. I Senatets høring ble det tydelig at han ikke kunne gi ett eneste eksempel på sine anklager.

Odd MYRLANd

En av de anklagene mot Israel som stadig kommer, er påstander om den nesten allmektige Israellobbyen i USA – noen velger også å kalle det jødelobbyen. I forbindelse med høringene i det amerikanske Senatet angående om Chuck Hagel skal godkjennes

som ny forsvarsminister i USA, fikk han spørsmål ut fra hva han tidligere har sagt om trusselen fra de atomvåpnene Iran er i ferd med å lage, mange mener at han er for svak på dette feltet.

Den republikanske senatoren Lindsey Graham fra Sør-Caro-

lina tok også opp temaet “Israellobbyen”. Han siterte en tidligere uttalelse av Hagel. Den var slik: “Den jødiske lobbyen skremmer [intimidates] mange her oppe [på Capitol Hill]. Jeg er ikke en israelsk senator, jeg er en senator i USA. Dette presset får oss noen ganger til å gjøre dumme ting.”

Graham begynte med å påpeke at Hagel selv har sagt at han ikke burde ha brukt uttrykket “den jødiske lobbyen”, men et annet uttrykk. Deretter gav Graham Hagel denne utfordringen: “Navngi én person i det amerikanske Senatet som du mener er blitt skremt [intimidated] av Israels lobby.” Hagel begynte på et unnvikende svar, men Graham

avbrøt ham og sa igjen: “Navngi én.” Hagel svarte: “Jeg vet ikke.”

Altså han kunne ikke navngi noen.

Graham sa at han ikke kunne tenke seg en mer provoserende uttalelse om forholdet mellom USA, Israel og Senatet eller Kongressen enn det Hagel sa [om at senatorer blir skremt og lar seg skremme til å gjøre dumme ting].

Så gav Graham en utfordring til: “Si en dum [dumb] ting som vi [Kongressen] er blitt presset [goaded] til å gjøre på grunn av presset fra dem israelske eller jødiske lobbyen.” Hagel forsøkte igjen å snakke seg vekk. Graham presiserte: “Gi et eksempel på

hvor vi er blitt skremt til å gjøre noe dumt, angående Midtøsten, Israel eller noe annet sted.” Hagel svarte: “Vel, jeg kan ikke gi deg noe slikt eksempel.”

Hagel beklaget sin uttalelse.

En av USA fremste politikere kan ikke komme med et eneste eksempel på at Israel-lobbyen presser fram dumme avgjørelser.

Hagel sa at han ville forsikre “vår venn og allierte Israel” at USA skal sørge for at Israel opprettholder det militære kvalitetsforspranget i regionen. Han vil fortsette å støtte systemer som for eksempel Iron Dome [Jernkuppelen, som stanser raketter i flukt].

Målrettede drap og harde forhørsmetoder George W. Bush og Dick Cheney ble fordømt som “krigsforbrytere” for tøffe forhørsmetoder. De samme som dømte Bush og Cheney, er stort sett stille når Barack Obama sender tusenvis av terrorister inn i “den store søvnen”, påpeker journalist Clifford D. May (bildet).

Odd MYRLANd

Denne artikkelen handler om USAs krigføring og behandling av fanger. Men de samme grunnleggende tankene er aktuelle for Israel også.

USAs forrige president og visepresident, George W. Bush og Dick Cheney, ble av noen kalt “krigsforbrytere” fordi de brukte “utvidede forhørs-teknikker” slik som å forhindre søvn for omtrent hundre terroristers vedkommende. Noen brukte ord som gulag (Stalins fangeleirer hvor

millioner omkom av sult, kulde og manglende medisinsk hjelp), KGB-metoder m.m.

Bush gav justisdepartementet i oppdrag å studere relevante amerikanske og internasjonale lover for å avgjøre hvilke forhørsmetoder som var tillatelige og hvilke ikke. Bush’ kritikere kalte dette for “torturnotatene”. Ut fra disse notatene ble ca. ett hundre personer utsatt for forhør med søvnmangel og andre teknikker. Tre personer ble utsatt for “water-

boarding” (på norsk ofte oversatt “vanntortur”, man føler at man drukner selv om man ikke gjør det).

Men mange av dem som kritiserte Bush for slikt, har ikke vært særlig ivrige etter å kritisere president Barack Obama for å sende tusener av terrorister inn i “den store søvnen”. Obama har nemlig brukt droner til å drepe mer enn 2.500 mennesker i Pakistan og Jemen, altså land hvor USA offisielt ikke fører krig, ifølge en kilde som omhyggelig følger med på drone-operasjonene.

Les mer i arkivartikkel fra 2009: Etter at Barack Obama ble president, har USA i økende grad tatt i bruk de samme metodene som den israelske hæren i kampen mot terrornettverket alQaida og Taliban i Afghanistan.

Målrettede drap av terrorledere gjennomført med ubemannede fly – metoden som Israel har fått så kraftig fordømmelse for – blir brukt mye mer av amerikanske styrker under fredsprisvinneren Obama enn under George W. Bush.

Den amerikanske journalisten Clifford D. May mener at man må skille mellom krig og kriminalitet. Al Qaida og lignende grupper har erklært USA krig. Da må de finne seg i å bli behandlet etter krigens lover, ikke etter de lovene politiet må følge.

Han mener også det er viktig at de som er arrestert, mistenkt for terror, ikke vet hvor langt amerikanerne kan gå i “fysisk press” (tortur). Dersom klare regler for forhør er kjent, kan terroristene

trenes opp til å tåle akkurat det som de kan møte. Jo mer terroristen frykter at det blir brukt harde metoder, jo mindre sannsynlig er det at de som forhører, behøver å gjøre det.

Obamas advokater mener at dødelig makt (i dette tilfellet bomber fra droner) kan brukes når et mulig terror-angrep er “nært forestående” (imminent), og dette blir forstått nokså elastisk. Og dessuten når det ikke er praktisk mulig (“infeasible”) å arrestere terroristen [for eksempel fordi han befinner seg i Pakistan og andre områder utenfor amerikansk kontroll].

Kilde: En artikkel av Clifford D. May på Israel Hayom 24. februar 2013. May har jobbet både for Newsweek og New York Times. I oktober 2007 ble han kåret som nummer 94 på en rangering av “de hundre mest innflytelsesrike konservative i Amerika” av Daily Telegraph.

22

NR 2/2013

www.miff.no

Internasjonale helsearbeidere Hamas gjør det vanskeligere å reise fra Gaza

Er du bosatt på Gaza-stripen og ønsker å besøke Israel eller Vestbredden, må du søke om et ekstra visum fra Hamas. Gaza-stripens myndigheter har i en årrekke klaget på hvor “isolert” og “okkupert” lokalbefolkningen er av Israel. Men nå gjør Hamas det selv vanskeligere for innbyggerne å reise derifra, rapporterer Times of Israel. Alle som skal til Israel eller Vestbredden gjennom Erez-overgangen, må søke om et ekstra visum fra Hamas' innen­ riksdepartementet, varsler myndighetene. Det palestinske mennesker­ ettighetssenteret på Gaza-stripen reagerer.

- Denne beslutningen vil bare øke lidelsene til de allerede begrensede folkemengdene som får lov til å reise gjennom overgangen av israel­ ske styrker, sier de i en pressemelding. Hamas har også, ifølge Yedioth Aharonoth, nylig nektet å motta en forsyning av våpen fra Libya. “Israelske sporings- og spionutstyr” ble avdekket i en tidligere forsyning.

Kenneth O. Bakken

Britisk politiker nektet debatt med israeler

Den pro-palestinske politikeren George Galloway (bildet), medlem av Underhuset for “Respect Party”, nektet å delta i en debatt da han fant ut at hans debattmot­ stander var israeler. Da var det slutt på respekten. Galloway stormet ut av salen.

Kenneth O. Bakken

Siden 1971 har 750 studenter fra 90 land blitt utdannet i et felles ettårig fellespro­ gram ved Det hebraiske universitetet og Hadassah sykehuset i Jerusalem.

Mange av de tidligere studentene er blitt ledere i sine hjemland og internas­ jonalt. De arbeider mot sykdommer, ekstrem fattigdom og for god helse rundt om i verden. Studenter fra fattige land får stipender så studiet blir mulig for dem.

Nylig var det for andre gang en gjenforening av tidligere studenter.

Det var 70 deltakere fra 20 land, melder Jerusalem Post. De skal bruke ni dager på å gjennomgå nye forskningsresultater på viktige felter innenfor helsesektoren.

Odd Myrland

Eisenhower angret etter 1956 Dwight D. Eisenhower presset Israel til å trekke seg ut av Sinai etter Suezkrisen i 1956. Senere i livet angret han.

USA fikk ikke noe igjen fra araberstatene, Nasser ble styrket og Israel fikk ikke noen fredsavtale.

Odd MYRLANd

Dwight D. Eisenhower var en av de aller mest kjente generalene fra 2. verdenskrig. I årene 1953 til 1961 var han president i USA. Det som skjedde i 1956, var at presidenten i Egypt, Gamal Abdel Nasser, nasjonaliserte Suez-kanalen. Den var bygd for europeiske penger, og dermed eid av europeere. Egypt overtok den.

Israel hadde i en periode planlagt krig mot Egypt, ikke minst på bakgrunn av en omfattende terror fra egyptisk side mot sivile i Israel. Nå ble det et samarbeid mellom Storbritannia, Frankrike og Israel. Israel skulle erobre Sinai-halvøya. Så skulle de to europeiske landene bruke krigen som et påskudd for å sende soldater til kanalsonen for å “beskytte” den og overta kontrollen over den.

Da krigen kom, overtok Israel kontrollen over Sinai på få dager.

Etter noe somling fikk britene og franskmennene også soldater på plass. Så langt gikk det slik de tre landene hadde planlagt.

De hadde regnet med at USA skulle være uenig i deres aksjon mot Egypt. Men de hadde ikke regnet med at president Eisenhower skulle reagere så sterkt som han gjorde. Han forlangte meget sterkt at landene straks skulle trekke sine tropper tilbake. Men det lyktes Israel å få en avtale, blant annet om FN-tropper på grensen mellom Israel og Egypt.

Det reduserte terroren sterkt og gav Israel vel ti år med relativ fred fram til 1967.

USA truet Israel med økonomiske sanksjoner, å holde tilbake økonomisk hjelp. [Sovjetunionen truet med å bruke atomvåpen mot Israel. Det er en viktig bakgrunn for at Israel måtte skaffe seg atomvåpen.] Dermed måtte Israel trekke seg tilbake uten å få noen egentlig fred med Egypt.

For araberne står dette som et mønster på hvordan en amerikansk president skal være: En som presser Israel til å gjøre innrømmelser det selv ikke ser seg tjent med, uten at araberne behøver å inngå noen varig fred med et Israel som har jødisk flertall.

Dore Gold er tidligere israelsk FN-ambassadør, rådgiver for Sharon og Netanyahu og mye annet. Nå leder han Jerusalem Center for Public Affairs. 8. februar 2013 hadde han en artikkel på Israel Hayom om president Eisenhowers syn senere i livet på sin politikk under Suez-krigen i 1956.

Gold forteller at i 1965 sa Eisenhower til en jødisk leder at når han så tilbake på Suezkrisen, angret han på hva han gjorde. “Jeg skulle aldri ha presset Israel til å evakuere Sinai.”

Richard Nixon, som var Eisenhowers visepresident i 1956, sa også at Eisenhower angret senere i livet det han gjorde i 1956.

Styrket Nasser

Hvorfor gikk Eisenhower så sterkt ut mot Israel? Han håpet at det ville føre til en allianse med en rekke arabiske stater, kanskje en Nato-lignende allianse.

President Dwight D. Eisenhower. (Foto: Det hvite hus)

I stedet styrket det Nasser og bidro til en utvikling som førte til en rekke revolusjoner i ulike arabiske land, blant annet i Irak i 1958.

At Eisenhower hadde endret syn, fikk muligens betydning i 1967 i oppkjøringa til seksdagerskrigen. Det er i hvert fall kjent at daværende president Lyndon B.

Johnson ringte til Eisenhower og spurte om Eisenhowers syn på at Nasser stengte Tiran-stredet for israelske skip. Eisenhower sa at USA hadde lovet Israel at hvis Nasser stengte stredet, ville Israel ha rett til forsvare seg.

Eisenhowers vurdering av det han hadde gjort i 1956, bidro vel også til at president Johnson

bestemte seg for å ikke presse israelerne til å trekke seg tilbake fra områdene de hadde erobret i seksdagerskrigen uten først å få en fredsavtale.

Kanskje det også bidrar til å forhindre at president Obama vil bruke sin andre presidentperiode til å presse Israel til tiltak landet ikke er tjent med.

www.miff.no

To helikopterpiloter drept i ulykke

Israelske forskere kurerer sjeldne genfeil

To israelske helikopterpiloter i Luftfors­ varet ble drept under et øvingsoppdrag sør for Gedera natt til tirsdag 12. mars.

IAF mistet kontakt med Cobra-heliko­ pteret under øvelsen natt til tirsdag, da det befant seg i nærheten av kibbutz Revadim sør for Gedera. IDF satte i gang søk for å finne helikopteret og dets to piloter. Det viste seg at begge pilotene ble drept i en helikopterstyrt på hvet­ eåkrene til kibbutzen. Ofrenes familier er informert om hendelsen.

Pilotene lettet fra en militærbase i Sentral-Israel, sammen med et annet helikopter. Begge skulle returnere til basen etter endt oppdrag, men kun et av dem vendte tilbake.

Direkterute til Tel Aviv i sommer

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Arkia Israel Airlines vil fra 8. juli tilby direkterute mellom Gardermoen og Tel Aviv én gang i uken gjennom hele sommeren. Flyene vil lette fra Israel klokken 05:20 og lande i Oslo 09:35 på morgenen hver mandag. Returruten går fra 11:05 til 16:50, lokale tider. Det har blitt klart etter at Israels samferdselsminister Yisrael Katz god­ kjente Arkias anbud på ruten, forklarer OsloAirports.com.

Arkia Israel Airlines ble opprettet i 1949 og er Israels nest største flyselskap. I dag flyr de til 25 byer i 16 forskjellige land, hvor 22 av disse destinasjonene befinner seg utenfor Israels grenser. (Foto: N i c o_, flickr.com)

Bosetteres versjon Når vi leser kilder som er negative til Israel, støter vi ofte på historier om at jødiske bosettere har brukt vold mot palestinere. Noen ganger er anklagene støttet av vitner fra Vesten, for eksempel fra “ledsagerprogrammet” til Kirkens Nødhjelp.

Det som regnes som noe av det verste, er såkalte “prislapp”-angrep (“price tag”), hvor jøder angriper arabere som straff for noe den israelske regjeringen har gjort, for eksempel å rive en jødisk “utpost” eller lignende.

Altså arabere (palestinere) skal straffes for noe ikke de selv, men den israelske regjeringen, har gjort. Slike ting kan verken vi i MIFF eller noen andre ans­ tendige mennesker forsvare.

Nå skal vi imidlertid gjøre noe vi i MIFF sjelden gjør: Vi skal la bosetterne selv komme til orde. Det følgende stoffet er, gjengitt med våre ord, fra en artikkel utgitt av Tazpit, et nyhetsbyrå som sokner til bosetterne. Så får man ta det for hva det er: Bosetternes versjon, som også fortjener å høres av og til.

Torsdag 21. februar 2013 fikk politiet en rapport fra landsbyen Kusra på Vestbredden. Noen hadde satt fyr på seks biler. Et blått israelsk identitetskort var funnet på stedet. Mediene offentlig­ gjorde at det jødiske samfunnet Aish Kodesh, som ligger i nærheten, var ansvarlig for ødeleggelsen, og at det var et “prislapp”-angrep fordi israelske myndigheter hadde ødelagt noen jødiske hjem i en “ulovlig bosetning”.

En talsmann for det jødiske samfun­ net benektet at noen jøder hadde gjort dette. Politiet forhørte flere av innbyggerne i den arabiske byen. Det de sa, stemte ikke med det de tekniske sporene viste. Identitetskortet viste seg å tilhøre en israelsk soldat, men han hadde vært i landsbyen flere dager før

23

NR 2/2013

hærverket skjedde.

Etterforskningen til politiet konklud­ erte med at det var arabiske innbyggere i den arabiske landsbyen som hadde utført hærverket, for at man skulle kunne legge skylda på jødene.

Den jødiske talsmannen sier til Tazpit at de siste månedene har jødene i området daglig blitt angrepet av hundrevis av arabiske vandaler. De ødelegger eiendom og avlinger, kaster steiner og brannbomber mot jødenes hjem. Det fører til store økonomiske tap for jødene. Arabere forsøker hele tiden å provosere, og deres versjon blir i utgangspunktet trodd uten videre.

Hensikten er at araberne skal kunne ta kontroll over statsjord i området og en generell PR-gevinst i forhold til jødene på Vestbredden. Det israelske forsvaret er ikke til stede i så stor grad at de jødiske bosetterne føler seg trygge.

Som sagt: Dette var bosetternes vers­ jon et bestemt sted på Vestbredden. Det svaret norske Israel-fiender automatisk vil gi, er at jøder ikke har noe i dette området å gjøre, problemet er løst når de kommer seg vekk.

Til det svarer israelerne at ifølge våpenhvile-avtalen fra 1949 og senere avtaler skal man forhandle om hvor grensen skal gå. Blant annet ønsker palestinerne en korridor mellom Vestbredden og Gaza, altså å få en del av Israel. Når det skal være en utveksling av landområder, er det for enkelt å si at alle jøder som bor på Vestbredden er ulovlige. Løsningen er å få på plass en fredsavtale med klart definerte grenser og straff for lovbrudd – begge veier. Det er mulig når araberne oppgir sitt krav om “rett til å vende tilbake”.

Odd Myrland

En ny teknikk kan kurere syndromer som forårsaker hareskår og palates hos babyer. Dette takket være israelske og franske forskere.

Forskergruppen består av eksperter fra Technion teknologiske institutt i Haifa og Descartes-universitetet i Paris. Syndromene står bak genfeil som gir defekter på neglene, i svettekjertlene, tennene, fingrene, hodeskallen og ansiktsbeinene, samt et syndrom som tilslører hornhinnene og truer offeret med blindhet. Disse og over 150 andre genetiske syndromer hører inn under fellesbetegnelsen ectodermal dysplasi, som rammer alle slags organer i kroppen. Men symptomene til gruppen er svært like, noe som var årsaken til at forsøket kom igang. De oppdaget at de fleste av dem skyldes mutasjon i genet p63. Sju av 10.000 israelske barn er rammet av en form for ectodermal dysplasi hvert år, først og fremst hos lyshudede.

Forskergruppen tok celleprøver og omdannet dem til stamceller som inneholdt genfeilen. Det viste seg at disse cellene ikke klarte å gjennom­ føre omdanningsprosessen for å bli hud- og hornhinneceller. Ved å tilføre et kjemisk stoff i prosessen, klarte imidlertid ekspertene å forbedre den skadde funksjonen. Forskningen vil forbedre hud- og hornhinneproduks­ jon hos slike pasienter i framtiden. Alt som gjenstår er kliniske forsøk.

Kenneth O. Bakken

MIFF lyser fred over Johann Bjerkes minne Med Israel for fred har mottatt det triste budskapet at en av våre kjære medarbeidere og tillitsvalgte, Johann Bjerke, gikk bort torsdag 7. mars, nær 78 år gammel. Bjerke var MIFFs styreleder fra 1998-2001.

Johann har i flere år kjempet mot kreften, men 7. mars måtte han gi tapt.

Johanns liv var rikt og mangfoldig. Han hadde yrkesmilitær bakgrunn fra flyvåpenet.

Derefter tok han sivil tilleggsutdannelse og hadde en serie ulike jobber inntil han de siste 15 årene av sin yrkesaktive karriere var ansatt i Norsk Hydro.

Johanns kjennskap til og forståelse for Midtøstenkonflikten fikk han da han var stasjonert i Jordan 19801982. Der lærte han konflikten å kjenne slik araberne så den. Johann så at mange av deres påstander var klart feilaktige. Han kunne ikke kjøpe deres argumenter og bestemte seg for å forsøke å finne fakta selv. Dette ble opptakten til en sterk interesse for å informere.

Johann følte at verden bedriver hets mot Israel som er både utilbørlig og ubegrunnet.

Johann Bjerke, slik vi husker ham - alltid med et smil på lur.

(Arkivfoto)

Dette førte Johann til å bli formann i MIFF Skien i årene 1990-93. I 1990/91 og fra 1995 var han medlem av hovedstyret. Han var styreleder av hovedstyret fra 1998 til 2001.

Gjennom sin formannstid var Johann særlig opptatt av at palestinske ledere ikke var interessert i en virkelig fred med Israel og at fredsprosessen var et narrespill. Dess-

verre har tiden gitt Johann så altfor rett i det.

Johann ledet MIFF med en stor evne til å spre godt humør og positivitet rundt seg. På samme måte som han bar sin sykdom med et imponerende godt humør. Johann tok på seg viktige oppgaver for å bringe MIFF videre i organisasjonens viktige arbeide. Vi håper mange vil følge hans eksempel med et sterkt engasjement for Israel og Israels sak i Norge.

Johann vil bli savnet for sin smittende latter, sitt sterke engasjement for Israel og sin usvikelige tro på at det nyttet å arbeide for å få sannheten frem.

Men det viktigste for Johann var hans familie som betydde alt for ham. Johann efterlater seg sin kjære kone Gro, sønnene Sjur og Hauk, 8 barnebarn og 2 oldebarn.

MIFF ønsker Johanns familie og venner alt godt i en tid med savn og sorg. Vi lyser fred over Johann Bjerkes minne.

JAN BENJ. RØDNER St yremedlem MIFF

NR 2/2013

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN Skreddersydde reiser til glede og inspirasjon. Mange turer er fulltegnet, men på nedenstående turer kan vi tilby plass.

NB: Enkelte turer har kun få ledige plasser.

TEMAREISER I KRISTEN REGI 11/4 12/5 25/5 20/6

Kontrollpostene på Vestbredden har effektivt stanset angrep. (Foto: Jean & Nathalie, flickr.com)

Når en prest gir jødene skylden for jødehatet Ivar Aartun lager seg en definisjon av antisemittisme som gjør at han kan dømme Israel – verdens eneste jødiske land – som “kanskje det mest antisemittiske land i verden”.

Conrad MYRLANd

Stavanger Aftenblad trykket fredag 1. mars et leserinnlegg av presten Ivar Aartun. Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, har sendt følgende replikk til avisen.

Det er selvsagt mye annet å kommentere med innlegget, men dette er omkring grensen for hovedinnlegg i avisen.

Er Israel en terrorstat? spør Ivar Aartun i sitt innlegg 1. mars. Han gir noen eksempler på det han ser som “systematiske og brutale overgrep” mot palestinerne.

Eksemplene er ikke knyttet til tid og sted slik at det er mulig å gi kommentarer til enkeltepisodene. De blir stående igjen som sverting fra anonyme kilder.

Om husødeleggelser er det generelt å si at dette skjer som et tiltak mot bygg som er satt opp ulovlig, og at riving blir varslet.

Ingen jødiske bosetninger rives, hevder Aartun. Kanskje det er nødvendig å minne ham på Gaza i 2005 – hvor tusenvis av jøders hjem ble revet? Palestinerne bygger 20 ganger flere boliger enn israelske bosettere hvert år.

Kontrollsperringene på Vestbredden ble satt opp som et tiltak mot å få stanset væpnede angrep, og har vist seg effektive. At dette reduserer bevegelsesfrihet for palestinere som ikke er involvert i krig mot Israel er beklagelig, men også for disse er det positivt

at konfliktnivået er blitt betydelig redusert som et resultat.

Barack Obama sendte ifjor en utsending til Sverige for å undersøke situasjonen for jøder i Malmö. Aartun omtaler presidentens utsending som “jødepolitiet”. Det høres ikke en liten smule foraktelig ut, som om Obama ikke har lov til å bry seg om svenske jøders ve og vel.

Når jødene gjør noe negativt mot arabere er det antisemittisme, fortsetter Aartun, for araberne er også del av den semittiske språkgruppen. “Legger en denne betydningen til grunn, er Israel i dag kanskje det mest antisemittiske land i verden,” skriver han.

Problemet er at Aartun ikke selv kan bestemme betydningen av antisemittisme. Det er hat mot jøder, og ingenting annet. Å gi jøder kollektivt skyld for antisemittisme, slik Aartun her gjør er et element i det gamle jødehatet.

Da er det ikke rart at han går videre og hevder denne varianten av jødehat er borte, det skal ha forsvunnet med krigen. Det nye jødehatet mener Aartun har kun én forklaring, “den brutale, jødiske undertrykkelse av palestinerne”.

Eller kan det forklares blant annet i halvsannhetene som Aartun selv og andre formid-

ler? Aartun skriver om Shatilamassakren, uten å nevne at den ble gjennomført av en libanesisk militsgruppe ledet av Elie Hobeika. Han klager over at ingen israelere er stilt til ansvar, uten å nevne at Hobeika senere ble topp-politiker i Libanon. Skal ansvaret først og fremst legges hos dem som gjennomførte en kriminell handling, eller hos dem som i verste fall kan anklages for at de ikke forstod hvor intenst hatet var innbyrdes mellom de arabiske gruppene i den libanesiske borgerkrigen?

Til slutt indikerer Aartun at “en ny, etnisk rensing av palestinerne” kan være en løsning.

Han underkjenner fullstendig at antallet palestinere i området har økt med ti ganger de siste hundre år. At jøder i arabiske land er redusert fra 1 million til under 10.000 i samme periode forties.

Forventet levealder for palestinerne under israelsk kontroll har økt fra 54 år i 1970 til over 73 år.

Til tross for alt Israel med rette og urette anklages for å ha gjort, ligger palestinerne på nivå med Egypt på FNs levekårsindeks. De har bedre levekår enn indonesiere, marokkanere, indere og folk i 70 andre land.

De siste 25 år er omlag åtte tusen palestinere, stridende og sivile, drept i konflikt med israelske sikkerhetsstyrker. Det tilsvarer omlag én person i døgnet.

Etter andre verdenskrig er antall muslimer drept i væpnet konflikt over 450 per døgn, og dødstall på samme nivå fortsetter til i dag. Det er den ekstreme overdekningen av Israels kriger, uten sammenligning med andre, som først og fremst gir et fortegnet bilde av landet og folket.

ISRAEL ISRAEL HELLAS NORGE

Bladet Evangelisten, Kurt Urhaug, Sigmund Måge Vårtur, Arne Gundersen, Morgan Ramberg I Paulus fotspor, Per Larsen Busstur til Landssommerstevnet i Finnmark, Alfhild og Steinar Harila, Helga og Kjell Ivar Andersen 23/6 ISRAEL Knotten og Morkens famileturkonsept.

28/6 ISRAEL Ungdomstur, Ariel Frøytland 28/6 ISRAEL Rundtur og badeferie.

Marianne K. Skyvulstad, Eivind Pettersen 2/8 POLEN Warszawa – Krakow. John Edv. Olsen 30/8 TYSKLAND I Luther’s Fotspor. Kjell Farestveit, Gunnar Morten Areklett 5/9 USA Washington - Amish.folket – Lancaster – NQC I Louisville – Alexandria. Vidar Søyland, Jan Tanggaard 7/9 USA Atlanta – Gatlinburg – Louisville - Nashville – Memphis.

Rolf Ove Hammen, Tom G. Gabrielsen 14/9 MALTA Radio Øst, Jorunn og Nils-Gunnar Haraldseid 17/9 ITALIA Toscana, Frans av Assisis fotspor. Jens-Erik Barstad I samarbeid med Vårt Lands Reiseklubb.

17/9 ISRAEL Joffi Norge (Ordet og Israel) sin Ungdomstur.

Magnar Hellesøy, Ariel Frøytland DIREKTEFLY TIL ISRAEL I FORBINDELSE MED LØVHYTTEFESTEN 18/9 – 28/9 PÅSTIGNING BERGEN, OSLO OG STAVANGER » Våre kristne/jødiske røtter.

Dag Øyvind Østereng, Borgny og Per Åge Skretting » BIBELFERIE I BIBELENS LAND, bosted Natanya Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold 24/9 ISRAEL Med fridager, sol og bading. Idar Simonsen 26/9 ISRAEL Filadelfia, Kr.sand, Wiggo Skagestad, Thor Harald Evenstad DIREKTEFLY TIL ISRAEL ETTER LØVHYTTEFESTEN 28/9 – 8/10 PÅSTIGNING BERGEN, OSLO OG STAVANGER » NPAI, Jon Erling Henriksen » Tore T. Christiansen » 30 –års jubileumstur med Evangeliesenteret og Sandvik Folkehøyskole.

Lise Karlsen, Monika og Holger Johansen » ISRAEL OG JORDAN. Roar Bredal 4/10 ISRAEL AgapeKirka. Unni og Mark Wootton 5/10 ISRAEL Høstferie. Knut Svenning, Ariel Frøytland 5/10 KINA Shanghai og Beijing, Snefrid og Jan Ivar Nilsen 6/10 ISRAEL Jubileumstur, Torhild, Bjarne Thorstein og Leif Thorstein Grotbæk 6/10 ISRAEL Grødem Menighet, Evy-Gunn Knotten, Henrik Petersson, Bente og Oddvin Eggebø 16/10 ISRAEL m. Hjelp Jødene Hjem og MIFF. Torbjørn Ekroll, Ida Husveg 29/10 ISRAEL Marit og Birger U. Håvik 5/11 ISRAEL fra Dan til Beersheba. Arvid Hunemo, John Edv. Olsen 16/11 ISRAEL Kjell Ivar Haukland, Torbjørn Corneliussen, Ariel Frøytland

KULTUR- OG HISTORIEREISER 26/4 ISRAEL Vårtur med MIFF til Israel for KUNNSKAP OG HYGGE. Hallgrim Berg og Mette Follestad 8/6 USA Minnesota, North Dakota og South Dakota, Vidar Søyland, Jon Espeland 28/6 PERU I sommerferien, Arild Espegren 8/9 MIDDELHAVSCRUISE Med Kunnskapsreise, Gerd Helga og Lidvar Nygjerde 26/9 SPANIA, Santiago De Compostella. Dag Johansen 28/9 ISRAEL Tema kunst, kultur og vin. Reidun Bugge 3/10 ISRAEL OG VESTBREDDEN I samarbeid med Vårt Lands Reiseklubb. Fartein Valen-Sendstad 6/10 PERU I høstferien, Arild Espegren 10/10 POLEN Krakow. Kunnskapsreise m. Gerd Helga og Lidvar Nygjerde 9/11 PERU Forsommer i november. Arild Espegren 9/11 BOLIVIA Magne Rydland, Jon Espeland 19/11 CUBA med Havanna og Varadero Trygve Torgersen

Se katalogen og les mer om turene på

www.fokusreiser.no

ta g jerne kontakt på telefon eller epost

Tlf 38 12 56 60 • post@fokusreiser.no