Denne boken setter søkelyset på et dobbeltspill som har pågått i en årrekke: Mens palestinske myndigheter har forsikret verdenssamfunnet om at de går inn for varig fred basert på en tostatsløsning, forteller de noe helt annet til sin egen befolkning. Utad gir de inntrykk av at de tar avstand fra terror og hat-indoktrinering, men mange eksempler beviser det motsatte. I desember 2011 trakk unesco sin støtte til et palestinsk ungdomsmagasin da den engelske førsteutgaven av denne boken avslørte at Adolf Hitler ble løftet frem som rollemodell.
«Saken er skremmende ... Når man gjør barn til hatets agenter, er forbrytelsen hundre ganger mer alvorlig ... Det finnes ikke noe som haster mer i dag enn den saken dere tar opp i denne boken. Tusen takk for at dere holder oss våkne.»
nobelprisvinner elie wiesel
«Palestinske myndigheter er opptatt av hvordan de oppfattes av verdenssamfunnet. Dette er noe Norge og andre vestlige land bør utnytte for å trekke utviklingen i positiv retning.» morten fjell rasmussen, styreleder med israel for fred
«Det er vanskelig å tro at dette er palestinske myndigheters og plos offisielle tv-kanal, og at den ikke representerer Hamas eller Islamsk jihad … Noe av materialet i boken skaper bekymring, det meste av det gir kvalmefornemmelser.»
ha’aretz 19. feb. 2012
Han har publisert hundrevis av rapporter og artikler om palestinske myndigheter, forelest for medlemmer av den amerikanske Kongressen og andre nasjonalforsamlinger og holdt foredrag ved universiteter og på konferanser verden over.
Dobbeltspill
Itamar Marcus er grunnlegger av og direktør for Palestinian Media Watch.
Dobbeltspill
Sviket mot fredsprosessen
Nan Jacques Zilberdik (danskfødt) er analytiker ved Palestinian Media Watch. Hun har foretatt omfattende analyser av budskapene palestinske myndigheter formidler til barn og voksne når det gjelder Israel og fred og har holdt foredrag om dette i nasjonalforsamlinger og på konferanser.
Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik ISBN 978-82-997797-1-5
,!7II2J9-hhjhbf!
1 MIFF
Innhold Den norske utgiverens forord ................................................................................................ 5 Forord ................................................................................................................................ 7 Om Palestinian Media Watch Watch .................................................................................... 9 Om forfatterne .................................................................................................................. 11 Metodologi ........................................................................................................................ 13 Palestinske myndigheters kontroll over offisielle medier ......................................................... 15
Innledning....................................................................................................................... 17 del 1: Manglende anerkjennelse av Israel .................................................................... 29
Bakgrunn – Manglende anerkjennelse av Israel i pas ideologi, fra 1994 og fram til fredsforhandlingene i 2000 ......................................................... 33 Kapittel 1 – Manglende anerkjennelse av Israels eksistens ..................................................... 47 Kapittel 2 – Manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere .................................... 61 Kapittel 3 – Fornektelse av jødisk og israelsk historie og fabrikkering av en palestinsk historie fra oldtiden av ....................................................... 73 Kapittel 4 – Fjerning av Israel fra kart .......................................................................... 91
del 2: Oppfordring til hat: Demonisering, antisemittisme og hatefulle ytringer ... 103
Bakgrunn – pas oppfordring til hat fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010 ........................ 107 Kapittel 5 – Hatefulle ytringer i dag ............................................................................ 113 Kapittel 6 – Israel er «fienden» til Allah, palestinerne og araberne. ...................................... 127 Kapittel 7 – Anklager og løgner som demoniserer Israel og jødene ...................................... 135 Kapittel 8 – Holocaust: «Omstridt» og «oppspinn» ............................................................. 167 Kapittel 9 – Palestinske myndigheters positive fremstilling av Israel og jøder ...................... 171
© 2011 Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik. © 2011 Palestinian Media Watch (alle oversettelser til engelsk). © 2012 miff Forlag (norsk utgave) Oversetter: Morten Fjell Rasmussen Korrektur: Simon Szajnfeld Omslag, design og layout: Atle Hansen, Oslo Trykk: John Grieg as Boken er satt med Adobe Garamond Pro og Caecilia lt Std
isbn 978-82-997797-1-5 1. opplag 3000
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med kopinor. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. miff forlag er en del av organisasjonen Med Israel for fred (miff ). Med Israel for fred Pb 9101 3006 Drammen E-post: post@miff.no Nettsted: www.miff.no Tlf. 41 17 67 80
del 3: Oppfordring til voldsbruk og hylling av terror........................................... 175
Bakgrunn – pas støtte til voldsbruk og terror fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010 ......... 182 Kapittel 10 – Nasjonalisme som motivasjon: Det er legitimt å benytte vold for å frigjøre «Palestina» .............................................................................. 187 Kapittel 11 – Sosial status som motivasjon: Terrorister hylles som helter og rollemodeller .. 203 Kapittel 12 – Islam som motivasjon: Konflikt med Israel er ribat – en religiøs konflikt/krig for Allah .......................................................................... 243 Kapittel 13 – Terror til rett tid: Veksling mellom terror og diplomati for å oppnå politiske fordeler ................................................................. 253
del 4: En studie av det pa-finansierte tidsskriftet Zayzafuna .................................. 265 Kapittel 14 – Hitler beundret i palestinsk ungdomstidsskrift fordi han drepte jøder .............. 267
Konklusjon ................................................................................................................... 285 Appendiks 1 – Palestinske myndigheters kontroll over offisielle medier ........................................ 289 Appendiks 2 – Bakgrunnsinformasjon om terrorister som hylles av palestinske myndigheter .......................................................................... 295 Appendiks 3 – Israels reaksjon på israelsk ekstremisme og terror mot palestinere ......................... 301 Appendiks 4 – Respons fra usa og unesco etter at den engelske førsteutgaven av Dobbeltspill dokumenterte hvordan Hitler ble hyllet i et ungdomsmagasin ........... 309 Appendiks 5 – Eksempler fra 2012 ..................................................................................... 313 Oversikt over sentrale personer innenfor de palestinske myndighetene .......................................... 319
Den norske utgiverens forord
D
enne boken setter søkelyset på et dobbeltspill som har pågått i en årrekke: Mens de palestinske myndighetene forsikrer verdenssamfunnet om at de går inn for varig fred basert på en tostatsløsning, og at de tar avstand fra terror og hat-indoktrinering, forteller de noe helt annet til sin egen befolkning. Henvendt til sine egne presiserer de at hele Israel er en del av Palestina som skal frigjøres. Folket oppmuntres til å bruke terror for å nå dette målet, men terrorister får også klar beskjed om å være nøye med valg av tidspunkt. Hovedpoenget med terroren er nemlig å oppnå politiske mål, og terror til feil tid skader palestinernes sak.
Foto: M Aase, Creo-x
De palestinske myndighetene har drevet sitt dobbeltspill siden tidlig i Oslo-prosessen. En av denne bokens forfattere, Itamar Marcus, har omtrent like lenge arbeidet med å kartlegge og dokumentere det som foregår. Da Med Israel for fred på slutten av 1990-tallet oversatte en rapport som dokumenterte hat-propaganda i palestinske skolebøker, var forfatteren Itamar Marcus. En viktig grunn til at dobbeltspillet kan fortsette, er at den vestlige verden i liten grad legger press på palestinske myndigheter for å få dem til å endre kurs. Tvert imot hender det ofte at alvoret i saken tones ned. Da tv2 sommeren 2008 spurte utenriksminister Jonas Gahr Støre om det kan tenkes at norske bistandsmidler går til å finansiere tv-produksjoner som hyller terror, svarte han blant annet: «Nei, det mener jeg er helt utenkelig.» Men den gangen, som i dag, gir Norge budsjettstøtte til de palestinske myndighetene. Slik er vi indirekte med på å finansiere disse myndighetenes offentlige tv-stasjon. Som Dobbeltspill dokumenterer, bruker denne tv-stasjonen mye sendetid på å hylle terror. Høsten 2011 var det Dagbladets tur til å stille spørsmål ved om norsk bistand benyttes til å legitimere terror. Bakgrunnen var en rapport om at palestinske myndigheter gir lønn til palestinske terrorister i israelske fengsler. Det norske utenriksdepartementet bekreftet overfor Dagbladet at det finnes en slik ordning, men det ble presentert som «sosialstønad» på linje med ordninger i andre land. Som en kommentar til dette skrev Dagbladet: «At fangene har høyere gjennomsnittslønn enn lærere, soldater og andre som utfører nøkkelfunksjoner i en framtidig palestinsk stat, kommenterer ikke ud.» Hensikten med denne boken er ikke bare å vise eksempler på hat-propaganda, like viktig er det å synliggjøre omfanget av den. Boken viser også at palestinske myndigheter er opptatt av hvordan de oppfattes av verdenssamfunnet. Dette er noe Norge og andre vestlige land bør utnytte for å trekke utviklingen i positiv retning.
Bergen mai 2012 Morten Fjell Rasmussen Styreleder Med Israel for fred 4
5
Om Palestinian Media Watch
P
alestinian media watch (www.palwatch.org) er et israelsk forskningsinstitutt som ble grunnlagt i 1996. Instituttet studerer det palestinske samfunnet og dets trender fra en rekke synsvinkler. pmw fokuserer på budskapene som lederne for palestinske myndigheter (pa), Fatah og Hamas formidler til befolkningen gjennom de mange institusjonene og kommunikasjonskanalene de har kontroll over. Ved å bruke media som et vindu mot det palestinske samfunnet, studerer pmw lederskapets ideologier og innholdet i skolebøker, religiøse prekener, publikasjoner, sosiale og kulturelle aktiviteter med mer. pmw benytter nøkkelindikatorer for å avgjøre om pa forbereder folket sitt på fred eller på en langvarig konfrontasjon med Israel, og i hvilken grad de overholder fredsavtaler. Disse indikatorene inkluderer forskning på pas manglende anerkjennelse av Israel, hat-propaganda, oppfordring til voldsbruk og hylling av terror. Andre forskningsområder innbefatter martyrer og martyrier, barns holdninger og kvinnespørsmål. pmw publiserer sin dokumentasjon og sine analyser gjennom nyhetsbrev, dyptpløyende rapporter, kronikker, avisartikler, dokumentarfilmer og videoklipp. pmw presenterer også sine funn for regjeringsrepresentanter og nasjonalforsamlinger, på akademiske konferanser, på universiteter og i media verden over. Alle pmws oversettere er erfarne eksperter på det arabiske språket; noen av dem har arabisk som morsmål. pmws oversettere og forskere studerer det palestinske samfunnet gjennom skriftlige og visuelle medier, og alle har en dyp forståelse av den palestinske virkeligheten. pmw overvåker de tre palestinske dagsavisene Al-Hayat Al-Jadida, Al-Ayyam og Al-Quds, så vel som palestinske tv-kanaler, deriblant Palestinian Authority Television (pa tv) og Hamas’ Al-Aqsa tv.
8
SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
9
Om forfatterne Itamar Marcus er grunnlegger av og direktør for Palestinian Media Watch. Fra 1998 til 2001 var han i tillegg forskningsleder ved Center for Monitoring the Impact of Peace. I 1999 ble Itamar utnevnt til å representere Israel i forhandlinger med pa om spørsmål som gjaldt hat-propaganda, et tema som skulle drøftes ifølge Wye-avtalen. Han har publisert hundrevis av rapporter og artikler om palestinske myndigheter (pa) i relasjon til palestinske samfunnsforhold, undervisningssektoren og palestinske medier. pmw har lagt spesiell vekt på å kunne dokumentere i hvilken grad pa forbereder palestinerne på fred eller konfrontasjon. Han har forelest for medlemmer av den amerikanske Kongressen og i andre nasjonalforsamlinger, og han har holdt foredrag ved universiteter og på konferanser verden over.
Nan Jacques Zilberdik er analytiker ved Palestinian Media Watch. Sammen med Itamar Marcus skriver hun pmws nyhetsbrev
og rapporter. Hun har blant annet vært med på å skrive rapportene pa Violations of the Road Map, som pmw presenterte for utenrikskomiteen i den amerikanske Kongressen, og From Terrorists to Role Models. Gjennom den siste av disse gjorde pmw verden oppmerksom på pas praksis med å hylle terrorister. Nan har foretatt omfattende analyser av budskapene pa formidler til barn og voksne når det gjelder Israel og fred, og hun holder foredrag om pmws forskningsresultater i nasjonalforsamlinger og på konferanser.
10
SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
11
28
De palestinske myndighetene lærer palestinerne å se for seg en verden uten Israel
innhold:
1
del
Manglende anerkjennelse av Israel
Bakgrunn – Manglende anerkjennelse av Israel i pas ideologi, fra 1994 og fram til fredsforhandlingene i 2010. Kapittel 1 – Manglende anerkjennelse av Israels eksistens. Kapittel 2 – Manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. Kapittel 3 – Fornektelse av jødisk og israelsk historie og fabrikkering av en palestinsk historie fra oldtiden av. Kapittel 4 – Fjerning av Israel fra kart.
29
Del 1
Manglende anerkjennelse av Israel
P
alestinske myndigheter har ikke anerkjent Israel utvetydig og eksplisitt, slik det internasjonale samfunnet har krevet av dem. Det som er utvetydig og eksplisitt, er tvert imot den manglende anerkjennelsen av Israel og Israels rett til å eksistere. Det er dette som innprentes i befolkningen, og det står sentralt i pas ideologi.
Israels eksistens ignoreres i den terminologien som benyttes av pas ledere og pas offisielle medier, ved at Israel rutinemessig blir omtalt som «Palestina». Spørrekonkurranser på pa tv definerer israelske byer som Haifa, Akko og Jaffa som «palestinske», og «Palestina» sies å grense til Libanon, Jordan, Syria og Egypt, men ikke til Israel. Alt dette utelukker eksistensen av Israel. Israel vises ikke på kart over området som henger i pa-myndighetenes offisielle kontorer, kart i logoene for departementene og andre deler av statsapparatet, eller kart på pas nettsider. Andre ganger hender det at Israels eksistens anerkjennes, samtidig som man ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere. Når pa forsikrer det internasjonale samfunnet om at de anerkjenner Israel, heter det at anerkjennelsen av Israel gjelder hele Israel innenfor våpenhvilelinjene fra 1967. Når de benytter ordet «okkupasjon», hevder de å kun referere til Vestbredden, Gaza og Jerusalem. Overfor den palestinske befolkningen, derimot, presenterer pa hele Israel som «okkupert», og staten Israel gis ingen rett til å eksistere. Israelske byer som Jaffa, Haifa og Be’er Sheva blir rutinemessig omtalt som okkuperte byer, og Israel blir omtalt som de «palestinske 1948-områdene» eller bare «1948-områdene». Alle disse begrepene er basert på premisset om at Israel ikke har noen rett til å eksistere. Avvisning av Israels rett til å eksistere bidrar til å legitimere «frigjøringen av Palestina», det vil si ødeleggelsen av Israel.
Som et ledd i delegitimeringen av Israels eksistens fjerner de palestinske myndighetene spor av jødisk historie i området og presenterer staten Israel som en fremmed kolonimakt. pas religionsminister Mahmoud Al-Habbash har oppsummert påstanden om at Israel er en kolonimakt og den politiske betydningen av dette på følgende måte: «Historien beviser at det finnes arabiske, islamske og palestinske rettigheter til dette landområdet som motbeviser alle israelske krav om at de har religiøse og historiske rettigheter til det.»39 Et politisk tv-innslag som ble
39
30
pa tv 2. mars 2010
SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
31
del
1
vist to ganger på pa tv under fredsforhandlingene fremstilte israelerne som fremmede som stjal «Palestina» og derfor burde forlate det. På denne måten ga pa offentlig uttrykk for sin ideologi, hvor avvisning av Israels rett til å eksistere knyttes sammen med oppfordringen til israelerne om å dra: «Jeg [palestineren] er fra Jaffa, jeg er fra Haifa, jeg er fra Akko, jeg er fra Nasaret … du er fra Ukraina, Tyskland, Polen, Russland, Etiopia … Hvorfor har du stjålet hjemlandet mitt …? Dette er mitt hjemland; dra tilbake til ditt eget hjemland.»40 På samme måte viser uttalelser som den Dr. Nasri Qamsiyeh kom med på pa tv hvilket budskap pa formidler til folket sitt. Dr. Nasri Qamsiyeh uttalte at «hele dette landet er okkupert av Israel. Frigjøringen av hele landet, uten unntak, er hver enkelts personlige [religiøse] forpliktelse».41 Når Israels eksistens delegitimeres, blir aldri delegitimeringen kritisert, dementert eller møtt med overraskelse av myndighetspersoner innenfor pa eller programledere på pa tv. Budskapet om at Israels eksistens per definisjon utgjør en «okkupasjon» som det er nødvendig å «frigjøre» seg fra, er faktisk et stadig tilbakevendende tema fra pa-hold. Israel – hvor enn landets grenser måtte gå – blir presentert som en illegitim stat. Det var denne utvetydige og vedvarende palestinske mangelen på anerkjennelse, sammen med målet om å fjerne Israel, som førte til det internasjonale samfunnets krav om at pa «utvetydig og eksplisitt» skulle anerkjenne Israel. Så lenge de palestinske myndighetene fortsetter å delegitimere etableringen av Israel, og å undervise befolkningen sin om at Israel ikke har noen historie i landet og ingen rett til å eksistere overhodet, vil det ikke bli fred. Den viktigste årsaken til at det ikke er blitt innledet en seriøs fredsprosess, er stadig pas manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. pa har lyktes i å forme tankesettet til mange palestinere med denne ideologien. Ifølge meningsmålinger, som gjennomføres jevnlig, er det få palestinere som anerkjenner Israels rett til å eksistere. Prosentandelen varierer fra år til år, men befolkningens ideologi og holdninger til Israel er helt klart preget av undervisning om at hele Israel er illegitimt. I 2010 anerkjente bare 23 prosent av palestinerne Israels rett til å eksistere som hjemland for det jødiske folket, mens 66 prosent mente at «palestinerne må arbeide langsiktig for å få tilbake hele landet og opprette en palestinsk stat der.»42 I juli 2011 forverret tallene seg: bare syv prosent anerkjente Israels rett til å eksistere. 84 prosent støttet arbeidet for å «få tilbake hele landet». Det mest betydningsfulle funnet er fra 2010, da 61 prosent av palestinerne ifølge en meningsmåling ga sin støtte til at Abbas og Netanyahu forhandlet direkte med hverandre. Ifølge den samme undersøkelsen så hele 60 prosent målet for den politiske prosessen, en tostatsløsning, som kun et midlertidig mål på veien mot «én palestinsk stat». Dette ville i praksis utradert hele Israel. I juli 2011 var svarandelen 52 prosent, noe som tyder på at halve befolkningen fortsatt hadde dette synet.43 Noen palestinere ser dessverre ingen motsetning mellom å forhandle med Israel og å arbeide for at Israel avvikles. Faktum er at pa har omtalt forhandlinger som det middelet som skal
40
pa tv 4. og 7. mai 2010
41
pa tv 9. juni 2010
42
Greenberg Quinlan Rosner Research nov. 2010
«The Palestinian Survey», Greenberg Quinlan Rosner Research nov. 2010 og «West Bank and Gaza Frequency Questionnaire» juli 2011, utført på vegne av The Israel Project
43
32
DOBBELTSPI LL
lede frem til oppløsningen av Israel, slik Fatah-parlamentarikeren Najat Abu-Bakr har uttrykt det: «Dette betyr ikke at vi ikke ønsker oss 1948-grensene (dvs. hele Israel) … men det politiske programmet vi [pa] har i dag, går ut på å si at vi ønsker 1967-grensene.»44 Ifølge denne parlamentarikeren sier pa og Fatah at de ønsker seg en tostatsløsning som igjen vil føre til det virkelige målet: at Israel fjernes. Meningsmålingene viser at også befolkningen ser det slik. Pa gjennomfører forhandlinger som en strategi i et narrespill, og store deler av befolkningen støtter dette. Del 1 av Dobbeltspill dokumenterer hvordan de palestinske myndighetene stadig og på ulike måter benekter Israels eksistens og rett til å eksistere. I bakgrunnsdelen presenteres en oversikt over hvordan denne politikken har fått sitt uttrykk siden pa ble etablert. Kapittel 1-4 dokumenterer pas virksomhet i detalj, så vel som uttalelser fra pas ledere og myndighetspersoner gjennom de offisielle mediene, utdanningssystemet, og samfunnsstrukturer under pas kontroll, i løpet av året fra fredsforhandlingene startet i mai 2010.
Bakgrunn Manglende anerkjennelse av Israel i pas ideologi, fra 1994 og fram til fredsforhandlingene i 2010. Siden de palestinske myndighetene ble opprettet i 1994 har de benyttet kultursektoren, utdanningssystemet, media og andre samfunnsstrukturer, til å gi uttrykk for manglende anerkjennelse av Israel. Noen ganger benekter pa at Israel faktisk eksisterer, andre ganger benekter de Israels rett til å eksistere.
Benekting av Israels eksistens Når pa lærer palestinske barn at den israelske byen Jaffa er Palestinas viktigste havneby,45 og at den israelske Genesaretsjøen er «den eneste ferskvanns-sjøen i Palestina»,46 benekter de Israels eksistens. Når pa benytter kart hvor Israel er fjernet og erstattet av «Palestina», sender de på samme vis et klart budskap til palestinsk ungdom om å se for seg en verden uten Israel. Gjennom ord og bilder i undervisningsprogrammer på pa tv presenteres palestinske barn for et Midtøsten hvor Israel ikke er anerkjent og hvor kun «Palestina» eksisterer. Her er tre eksempler på geografikonkurranser på pa tv:
44
pa tv 25. aug. 2008
45
pa tv 26. aug. 2009
46
pa tv 1. sept. 2008
SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
33
del
kap.
1
pa tv lærte barn at de israelske byene Jaffa og Haifa ligger i «vår stat, Palestina» I følgende barneprogram på pa tv ble barn lært opp til å se for seg en verden hvor Israel ikke eksisterer, og hvor hele Israel er en del av «staten Palestina». Programmet gikk en gang i uken i mars, april og mai 2010, og det ble sendt i reprise i juli og august. Barn ble bedt om å identifisere steder på et stort kart med overskriften «Palestina», som inkluderte hele Israel. I en av episodene ble barna bedt om å fortelle om reiser de hadde vært med på, og de nevnte Jaffa, Haifa og Genesaretsjøen. Programlederen ba dem sporenstreks definere alle disse stedene i Israel som del av «vår stat, Palestina». Det arabiske ordet som programlederen brukte for å definere «Palestina», var «dawlat’na», som kan oversettes med «vår stat». Kartet over «Palestina», som inkluderte hele Israel, viste de engelske ordene «Explore your country» («Utforsk landet ditt»), mens det på arabisk stod «Landet mitt er vakkert».
pa tvs kommentator: «En annen del av Palestina er den palestinske kysten som strekker seg langs [Middel-]havet, fra … Ashkelon i sør til Haifa ved Karmel-fjellene. Haifa er en velkjent palestinsk havneby. [Haifa] var vel ansett blant arabere og palestinere, spesielt før den ble okkupert (av Israel) i 1948. Litt lenger nord finner vi Akko. Øst for Akko kommer vi til en by med både historie og betydning, Tiberias. Den ligger nær en kjent sjø, Genesaretsjøen. Jaffa, en eldgammel kystby, er havets brud og palestinernes port ut i verden.» [pa tv 21. juni og 1. okt. 2010, i tillegg til en rekke andre ganger siden 2007]
48
DOBBELTSPI LL
1
del
kap.
1
I barneprogrammet Det beste hjemmet på pa tv ble musikkvideoen «Vi er Palestinas barn» vist sammen med bilder av kart hvor «Palestina» inkluderte hele Israel.
pas offisielle medier fjerner Israel fra kart Dette kartet, hvor det palestinske flagget dekker både hele Israel og pa-områdene, ble kringkastet to ganger på pa tv i løpet av fredsforhandlingene. Oppleseren på pa tv oppfordret alle israelere til å forlate Israel: «Jeg er fra Jaffa, jeg er fra Haifa … du er fra Ukraina, ja, selvsagt, du er fra Tyskland … Dette er mitt hjemland, dra tilbake til ditt eget hjemland.» [pa tv 4. og 7. mai 2010]
[pa tv 14. mai 2010]
Program på pa tv viser en tegning av et kart hvor hele Israel er dekket av et palestinsk flagg I programmet Hev stemmen ble det vist en reportasje fra en av pas sommerleirer. Barna som deltok på leiren hadde tegnet noen tegninger som ble vist frem i programmet. pa tv valgte blant annet å vise en tegning av et kart over «Palestina». Kartet dekket både pa-områdene og hele Israel, og det var dekket av et palestinsk flagg. [pa tv 1. aug. 2010]
Undervisningsprogram for barn på pa tv benytter kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet pa tv viser en skulptur i en av paområdenes byer. Den har form av et «Palestina» hvor Israel er fjernet Under et intervju viste pa tv en skulptur som står i den palestinske byen Tubas. Skulpturen var formet som kartet av et «Palestina» hvor hele Israel er med. [pa tv 13. juli 2010]
Under fredsforhandlingene valgte pa tv å sende et undervisningsprogram for barn hvor et stort kart ble benyttet for å lære barna å se for seg en verden hvor ikke Israel eksisterer. Hver episode av programmet Chiks hadde med en bolk hvor barn fikk lære om steder i «Palestina». På kartet som pa tv benyttet i den sammenhengen, stod de arabiske tekstene «Palestina» og «Landet mitt er vakkert», selv om det inkluderte hele Israel. På kartet fantes også teksten «Utforsk landet ditt» på engelsk. Programmet ble vist en gang i uken i mars, april og mai 2010, og det ble sendt i reprise i juli og august. [pa tv 14., 17. og 28. mars, 4., 11., 18. og 25. april, 2., 9. og 16. mai 2010. programmet gikk i
pa tv viser kart over «Palestina» som erstatter Israel Under et spørreprogram som ble sendt fra landsbyer i Ramallah-området, viste pa tv landsbytorget i Silwad. Der stod en stor skulptur formet som et kart over «Palestina» dekket av et palestinsk flagg. Kartet dekket pa-områdene og hele Israel.
[pa tv 2. sept. 2010]
reprise to ganger daglig 27. og 28. juli og 1., 2., 3., 4., 5., 8., 9., og 10. aug. 2010]
Barneprogram på pa tv viser kart over Palestina som inkluderer Israel
pa tv har innslag fra bedrifter og private hjem med kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet Under en reportasje om den palestinske kulturarven i det ukentlige nyhetsprogrammet Morgennytt fra Palestina, valgte pa tv å presentere et brodert kart over «Palestina», hvor Israel var fjernet.
[pa tv 2. juni 2010] SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
95
4
del
kap.
2
gen eller motivasjonen måtte være. Dette skyldes at barn – selv de som har en sionistisk far og mor [og bor i] en kolonialistisk bosetning – er uskyldige. Enhver som dreper uskyldige barn er en morder … Begrep som «barnedrap» er sionistisk terminologi fremfor noe, og det kan ikke knyttes til palestinere og deres nasjonale kultur. Samtidig, hvem enn som måtte stå bak mordene på barna i Itamar – han er en morder.»
Anklage 6: Israel har som mål å drepe palestinere Demonisering av Israel i et iscenesatt blodig innslag i program på pa tv En dokumentar på pa tv om ambulansepersonell, hvor hensikten var å vise hendelser som er typiske i denne yrkesgruppens hverdag, inkluderte et regissert innslag hvor en skuespiller forestiller en palestiner som med overlegg blir myrdet av en usett israelsk soldat (hebraisk tale høres i bakgrunnen). Den iscenesatte videoen viser de israelske soldatenes «forsettlige» drap ved å plassere en rød sirkel på pannen hans før han blir skutt. Sirkelen minner om kikkertsiktet til en rifle. Når han blir «truffet», skyter en tykk strøm av «blod» ut fra et hull i hodet hans. Mens rulleteksten går over skjermen mot slutten av programmet, vises bilder av et medlem av filmteamet som drikker det falske «blodet» før han smører det som sminke utover skuespillerens panne. [pa tv 24. okt. 2010] Rådgiver for Abbas: Israel begår «kaldblodige mord» «Nimer Hammad, politisk rådgiver for presidenten [Mahmoud Abbas], anklaget i går de israelske okkupasjonsmyndighetene for å forsøke å piske opp stemningen og skape vold, ved å utføre drap og provokasjoner på Vestbredden og presse de palestinske styrkene til å respondere … Israels isolasjon internasjonalt øker, og [landets] kaldblodige mord og de stadige arrestasjonene de utfører vil ikke hjelpe på det. Han nevnte at det nå er fullstendig klart at målet [med drapene og arrestasjonene] er å få den palestinske siden til å svare på en måte som skaper en voldsspiral, som Israel så vil benytte for å bryte det internasjonale presset og isolasjonen.»
[al-hayat al-jadida 10. jan. 2011]
Den følgende artikkelen stod på trykk i kjølvannet av mordene på fem medlemmer av en israelsk familie som ble drept i israelske Itamar 11. mars 2011. To palestinske beboere i den arabiske landsbyen Awarta like ved, Hakim Mazen Awad (18) og Amjad Muhammad Awad (19), ble senere arrestert og tilstod drapene. Likevel skrev pas offisielle dagsavis at «begrep som ’barnedrap’ er sionistisk terminologi fremfor noe». «Det israelske sverdet har trengt dypt ned i palestinsk blod. Det har smadret barns struper, selv foran voksne og eldre. Den sionistiske bøddelens hånd har ikke hvilt et øyeblikk på mange tiår, siden denne avskyelige konflikten startet. Den israelske giljotinen har ikke sluttet å ta palestinske liv, krig etter krig, invasjon etter invasjon … Den edle palestineren, derimot … har nektet å drepe barn, uansett hva unnskyldnin162
DOBBELTSPI LL
[spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 14. mars 2011]
Anklage 7: Jødene konspirerer for å legge Midtøsten under seg Palestinske myndigheter har anklaget Israel for å planlegge å utvide landegrensene for å herske over hele den arabiske verden. Her følger noen eksempler på denne anklagen: Historieprogram på pa tv: Jødene planlegger å herske over Midtøsten Den jordanske akademikeren Muhammad Dohal: «Verken historisk sett eller i vår tid har sionistene kun interessert seg for det palestinske landområdet. Nei, de har interessert seg for mer enn det … Jødene interesserte seg for hele det arabiske landområdet, kan vi si, eller i det minste det arabiske landområdet som omgir Palestina, som Syria, Irak, Egypt og selv deler av Saudi-Arabia, det være seg gjennom aktiv kontroll, kontroll over media eller økonomisk kontroll. Alt dette planla jødene for å kunne herske over regionen med alle dets menneskelige, økonomiske, materielle og andre skatter og ressurser.» [pa tv 10. okt. 2010] Fatah: Netanyahu prøver å ta kontroll og oppnå herredømme over Midtøsten «I en kunngjøring fra kommisjonen for informasjon og kultur uttalte [Fatah-]bevegelsen … at Netanyahus ekstreme regjering forfalsker historiske fakta. Selv om lederen for det israelske partiet Kadima, Tzipi Livni, har akseptert at den palestinske staten ikke er en gave som noen gir [oss], prøver Netanyahu å blåse nytt liv i det sionistiske foretaket ved å planlegge å ta kontroll og oppnå herredømme over Midtøsten. Han benytter alle tilgjengelige midler, både militære og økonomiske.»
[al-hayat al-jadida 17. jan. 2011]
Anklage 8: Israel står bak krisene i den arabiske verden pa anklager jevnlig Israel og jødene for problemer i de palestinske områdene og den arabiske verden. I 2010 og 2011 anklaget pa Israel for å delta i en omfattende internasjonal konspirasjon for å undergrave arabiske og muslimske land, hvor hensikten var å trekke det internasjonale samfunnets oppmerksomhet bort fra palestinske forhold. Ifølge generaldirektøren ved Mahmoud Abbas’ kontor, Abd Al-Rahim, har Israel iscenesatt alle de følgende destruktive hendelsene i den arabiske verden: 1 – Borgerkrigen i Libanon 2 – Delingen av Sudan 3 – Borgerkrigen i Jemen SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
163
7
Kapittel 11
Sosial status som motivasjon: Terrorister hylles som helter og rollemodeller • • •
•
pa kaller sommerleirer, idrettsturneringer og -arrangementer opp etter terrorister pa holder minnetaler og -seremonier for å hylle avdøde terrorister pa hyller fanger dømt for terrorhandlinger pas andre former for hyllest til terrorister
pa kaller sommerleirer, idrettsturneringer og -arrangementer opp etter terrorister
D
e palestinske myndighetenes ungdoms- og sportsdepartement har en avdeling som heter Den nasjonale komiteen for sommerleirer. Denne står bak idrettsarrangementer og sommerleirer. Det er pas viseminister for ungdom og sport som er leirkomiteens øverste leder.
pa ser på sommerleirene sine som en anledning til å undervise palestinsk ungdom om de verdiene de vil fremelske. Vi har tidligere omtalt en representant for pa med regionalt ansvar for sommerleirer. Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010, forklarte han at målet deres var å lære leirdeltakerne å følge «arven etter Yassir Arafat», deriblant det han omtalte som «motstandskampens kultur, kulturen knyttet til steiner og våpen … og kulturen knyttet til shahada (å dø martyrdøden for Allah)».167
Selv før leiraktivitetene starter, blir verdiene knyttet til «steiner», «våpen» og «martyrium» innprentet gjennom at sommerleirene kalles opp etter terrorister som har myrdet israelere og jøder, og som selv led «martyrdøden». Mens fredsforhandlingene pågikk, ble nok en sommerleir oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi. Under en fotballturnering som fant sted mens
167
202
Al-Hayat Al-Jadida 12. aug. 2010
SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
203
Konklusjon
D
e palestinske myndighetene har lykkes med sitt dobbeltspill. Det internasjonale samfunnet er overbevist om at pa ønsker seg en langsiktig fred med Israel. Flertallet i den palestinske befolkningen er overbevist om at hensikten med fredsprosessen er å opprette to stater, og at disse så skal slås sammen til én palestinsk stat.
Mange år før Oslo-avtalen ble inngått i 1993 var det plos offisielle politikk å iverksette en «faseplan» som skulle lede til ødeleggelsen av Israel. Det internasjonale samfunnet har antatt at det palestinske lederskapets aksept av Oslo-avtalen betød at de oppga denne planen og gikk med på å godta Israels eksistens. Basert på denne antagelsen har det internasjonale samfunnet støttet de palestinske myndighetene aktivt, og pa har mottatt betydelige bistandsmidler derfra. pa-ledelsens budskap, aktiviteter og ideologi utfordrer imidlertid denne antagelsen klart, slik de mange hundre eksemplene i Dobbeltspill viser.
På arabisk benekter pa Israels eksistens ved at hele Israel omtales som «Palestina». Israels rett til å eksistere benektes når israelske områder og byer, deriblant Tel Aviv, omtales som «okkupert Palestina». Slike uttalelser står i et motsetningsforhold til pas påstander på engelsk om at de har anerkjent Israel. Benektingen av Israels eksistens, dokumentert i del 1, forsterkes av pas undervisning om at konflikten med Israel er ribat, en religiøs konflikt inntil «oppstandelsens dag». Dette demonstrerer at pa, når de henvender seg til sitt eget folk, ikke har overholdt de grunnleggende forutsetningene som lå til grunn for fredsprosessen, nemlig anerkjennelse av Israel.
pas ustanselige oppvigling til hat, ved at de sprer anklager og fortsetter å demonisere israelere og jøder, dreier seg om noe langt mer enn politisk konflikt. Når pa hevder at Israel med hensikt sprer narkotika og sykdommer, utfører medisinske eksperimenter på fanger, drepte Yassir Arafat med gift og planlegger å ødelegge muslimske hellige steder, går de bevisst inn for å så hat og forhindre enhver mulighet for at det kan skapes et klima for fred og forsoning. Del 2 viser at pas uttalelser på arabisk ikke er i overensstemmelse med de grunnleggende forpliktelsene de helt fra starten har gitt sin tilslutning til ved å love å slutte med hat-indoktrinering. Gjennom sin kompromissløse hyllest av terror har pa gjort mordere til helter og rollemodeller. Steder og arrangementer er for eksempel blitt kalt opp etter terrorister. En terrorist som kapret en buss og drepte flere dusin sivile, har fått sommerleirer og andre arrangementer kalt 284
SVIKET MOT FREDSPROSESSEN
285
opp etter seg, og de som planla München-massakren er blitt hyllet. Denne ødeleggende hyllesten av terror forsterkes av at mange pa-ledere sier at dagens pause i volden ikke representerer en varig avvisning av «væpnet kamp»: I deres øyne er pausen en midlertidig nødvendighet, siden voldsbruk for tiden skader palestinske interesser. Ifølge pas terrordoktrine blir ikke palestinere som myrder israelere sett på som terrorister, og de er ikke skyldige i å ha begått kriminelle handlinger. Palestinerne blir stadig fortalt at det eneste som begrenser bruken av terror, er den politiske effekten – ikke at terrorhandlinger er frastøtende eller umoralsk. Denne tilnærmingen til terror er ikke i tråd med hva verdenssamfunnet har forventet og krevet av de palestinske myndighetene. Da «Kvartetten» satte vilkår for at pa skulle aksepteres som deltaker i internasjonal dialog, sa den ikke at terroren måtte utføres til rett tid. Kravet var at de palestinske myndighetene skulle gi fullstendig avkall på voldsbruk. Hillary Clinton oppsummerte det internasjonale kravet med å si at «vi vil kun samarbeide med en pa-regjering som utvetydig og eksplisitt aksepterer … en forpliktelse på ikkevold …».221 Men det er det motsatte som har skjedd: De palestinske myndighetene fortsetter utvetydig og eksplisitt med å fremstille voldsbruk som et legitimt virkemiddel og med å hylle terrorister som palestinske helter. Det er fortsatt en del av de palestinske myndighetenes politikk at terror skal utføres til rett tid, slik at man har politisk nytte av den. Del 3 dokumenterer at pa ikke overholder det internasjonale samfunnets grunnleggende krav til dem om å forplikte seg på ikkevold. Alle disse grunnleggende avtalebruddene – sammen med forventningen om at Israel skal ødelegges, slik denne fremtrer i palestinsk kultur, sanger og uttalelser fra ledere – viser at de palestinske myndighetene ikke forbereder folket sitt på en varig fred, side ved side med Israel. Undersøkelser bekrefter også at en stor andel av den palestinske befolkningen har akseptert dette budskapet. De palestinske myndighetenes narrespill har ikke bare resultert i at det internasjonale samfunnet er blitt villedet, det utgjør også et svik mot fredsprosessen. En prosess som kan føre til permanent fred og forsoning mellom palestinere og israelere, har åpenbart ikke startet ennå. I mange palestinske sinn har en fredsprosess heller aldri vært intensjonen.
Hillary Clinton uttalte dette i House Appropriations Subcommittee on State, Foreign Operations and Related Programs, i den amerikanske Kongressen 23. april 2009.
221
286
DOBBELTSPI LL
Siste bok i serien
Sjette bok
Femte bok
Fjerde bok
Tredje bok
Andre bok
Dobbeltspill 1
2
3
4
5
6
7
MIFF
MIFF
MIFF
MIFF
MIFF
MIFF
MIFF
Følg med videre i MIFFs bokserie Denne boken er den første i en serie bøker fra Med Israel for fred (miff ). I de neste bøkene vil vi fortsette å sette fokus på aktuelle temaer relatert til Israel, det jødiske folk og Midtøsten. Når bokserien er ferdig, vil bokryggene til sammen skape et vakkert bilde i bokhyllen din. Følg med på miff.no for å sikre deg alle utgivelsene etterhvert som de kommer ut. Med Israel for fred Gjennom saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konflikten, det jødiske folk og dets historie ønsker miff å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk. miff støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. miff støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. miff mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. miff tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. miff driver Nordens største pro-israelske nettsted, www.miff.no. 320