Hvorfor forstår ikke journalister at frontavsnitt i andre verdenskrig?

theid og menneskerettighetsbrudd selv om det kommer fra mennesker som opererer i en verden hvor den sterkeste rett gjelder og fordommer hersker.

De tror på anklager mot Israel som kommer fra folk som ikke en gang gir menneskerettigheter til sitt eget folk, langt mindre minoriteter, kvinner og deres selverklærte fiender. Det er en ting å motarbeide eksempler på fordommer i en kultur som er innstilt på å motarbeide fordommer, noe annet er det å rapportere, som troverdige, beskrivelser av Israel som «apartheid» fra en politisk kultur som er de facto, om ikke de jure, apartheid. Journalister som vet at palestinere dreper sivile med overlegg og danser av glede når de lykkes, burde møte palestinske klager om at Israel går inn for å ramme sivile med en stor dose skepsis.

Landes fordømmer folk som kaller israelerne for nazister, samtidig som de ignorerer bevisene på at Israels fiender beundrer nazistene og ønsker å fullføre Hitlers folkemord på jødene.

forkynner folkemord i kombinasjon med verdenserobring, dersom de politiske myndighetene kringkaster slike taler og massemordere følger dem opp. Men det blir nesten ikke dekket når det kommer fra palestinsk hold. Leserne sitter igjen med inntrykk av at palestinerne bare ønsker frihet, og at israelerne nekter dem denne rettigheten.

De får ikke vite om hatet og lysten til utryddelse som gir næring til den palestinske volden.

logi hvor nyheter om jøder som oppfører seg dårlig tjener til å gi leseren bekreftelse på sin egenverdi.

Uttrykket erstatningsteologi er hentet fra kristendommen.

arabere, har null eller lite interesse.

ganda har som hensikt, må man bruke den på palestinerne, men ikke på israelerne. Palestinerne som er svake kan ikke holdes ansvarlig for sine handlinger.

Dersom undertrykte reagerer med vold, ligger ansvaret hos dem som provoserte dem. Israel, på den andre siden, blir holdt til ekstremt høye standarder. Men også israelske institusjoner og elite holder landet til høye standarder, og derfor er for eksempel andelen mellom sivile og stridende drepte palestinere lavere i Israels konflikter enn i noen andre urbane konflikter. Noen ganger innrømmer Israels kritikere at de holder de holder Israel til høyere standarder, men de innrømmer ikke at de samtidig holder Israels fiender, triumfialistiske muslimer, til en (mye) lavere standard. Hvis israelske soldater ved en feil har drept en journalist, blir det hovedoppslag igjen og igjen, mens resten av de 197 arabiske journalistene som ble drept mellom 2014 og 2021 ikke blir nevnt.

Israels kritikere nøyer seg ikke bare med dobbeltstandard. Noen går videre og skrur av sin kritiske tekning og velger å tro på anklager om rasisme, apar-

«De som ikke forstår at Israel er den siste aktive fronten av andre verdenskrig, forstår verken dynamikken av den psykotiske episoden blant nasjonene for et århundre siden, eller hvordan disse dynamikkene har overlevd til denne dag i Midtøsten.»

De lave forventningers rasisme registrerer dårlig palestinsk oppførsel som motstand mot en utålelig undertrykkende fiende. Israels gode oppførsel, bevis på deres grunnleggende forpliktelse til liberale og humanistiske verdier, blir framstilt som billig propaganda for å flytte oppmerksomheten bort fra israelsk undertrykkelse av palestinerne: rettigheter for LGTBminoriteter – pink-washing, katastrofehjelp – aid-washing, stort utvalg vegan-restauranter – vegan-washing, miljøvennlige tiltak – green-washing – likestilling i forsvarsstyrkene – lilla-vasking, muligheter for svarte jøder – Etiopia-washing.

3. Den dødelige kombinasjonen av jihad-skremsel og post-kolonialistisk ideologi

Man skulle tro, fortsetter Landes, at journalister ville lage sak på det dersom noen grupper

En av de «offentlige hemmelighetene» blant Midtøstenjournalister, er hvor omfattende truslene og presset er fra palestinsk hold. Men dette aksepterer journalistene stilltiende, fordi de ser på konflikten med postkolonialistiske briller. Israelerne er en kolonialistisk inntrenger og palestinerne et uskyldig urfolk. Derfor, når de bøyer seg for presset, er det frivillig, ja til og med nobelt. De stiller seg på siden til den svake part. Sovjetunionens propaganda erklærte at «PLO er den eneste representanten for det palestinske folk». Journalistene som støtter frigjøring, innser ikke at den palestinske eliten hele tiden ofrer sitt eget folk til elitens fordel. Forsøk på å kritisere Hamas eller PLO blir ansett som å «gi skylden til offeret», selv om disse aktørene har direkte fordel av å gjøre sitt eget folk til offer. En bevegelse som etter alle normale definisjoner ville blitt stemplet som ytre-høyre – fascistiske tiltak som tortur av politiske dissidenter, kvinnefiendtlighet, rasisme, undertrykkelse av vanlige folk og minoriteter – blir gitt glorien av å være «folkefrigjøring».

4. Psykologisk erstatningsteologi og den usunne appetitten for jøder som oppfører seg dårlig

Men palestinsk press og trusler kan ikke alene forklare hvorfor en stor del av vestlige journalister fullstendig har gjort seg til mikrofonstativ for det palestinske narrativet. For Israelvenner er det da lett å forklare dette med antisemittisme, men denne brede, av og til mystiske anklagen, hjelper oss ikke alltid til å forstå kilden til fiendskapet, argumenterer Landes. Han peker i stedet på en form for psykologisk erstatningsteo-

Noen kristne retninger mener at kristne har erstattet jødene som Guds utvalgte folk. Understorstått ligger det en selvforståelse hos disse kristne at de har forbigått jødene i moralsk og etisk lære. Da statsmakten etter hvert gjorde kristendommen til sin egen, kom også den triumfalistiske tanken «vår religion er den rette, fordi vi hersker». Både i det kristne Europa og det muslimske Midtøsten ble det innført lover som degraderte og diskriminerte jøder. Hvis man ser på dette fenomenet psykologisk, blir erstatningsteologien en uhyggelig form for identitetsskapning hvor man hevder overtak over de som har en status som man mest misunner og derfor også forakter. Det er mekanismen som får oss til å se større ut hvis vår rival ser mindre ut. Jo mer usikre de som hevder seg er på sin overlegenhet, jo mer fiendtlige er de mot dem som konkurrerer på en måte de opplever utålelig, skriver Landes. I det kristne Europa ble jøder tvunget til å vende det andre kinnet til når kristne inspirert av erstatningsteologi slo dem. I den muslimske verden var de samme mekanismer satt i system gjennom dhimmiordningen.

Gjennom opplysningstiden og inn i moderne sekularisme har erstatningsteologien gått videre. Det eneste opplysningstidens filosofer ikke avviste av kristen overtro som de ellers foraktet var ofte den fiendtlige holdningen til jøder. Landes nevner blant annet Jostein Gaarders 2006-artikkel i Aftenposten, Guds utvalgte folk, som eksempel.

Andre eksempler på psykologisk erstatningsteologi er ikke like tydelige, men det viser seg i medienes overdekning av nyheter som kan stille jøder, og særlig jødiske israelere, i et dårlig lys. Nyheter fra Israel, Vestbredden og Gaza selger mye bedre enn nabolandet Syria, påpeker Landes. Palestinere som blir drept i konfrontasjon med Israel har stor interesse, palestinerne som blir torturert og drept av sine egne ledere, eller andre

Noen jøder, «drevet av et perfeksjonistisk moralsk imperativ», er også opphengt mye mer i hva andre jøder gjør galt enn hva andre folkeslag gjør galt. Dette er en messiansk tenkning hvor alt ansvar ligger hos «oss jøder», og man unngår det tilsynelatende nedlatende å peke fingre mot noen andre. Men denne høyverdige humanitære rasismen oppmuntrer i virkeligheten virkelige antisemitter som får jøde-vasket sitt fiendskap.

5. Apokalyptisk tusenårsentusiasme

Historikeren Norman Cohn forklarte et apokalyptisk tusenårsentusiastisk tankesett omtrent slik: I disse tider med farer uten sidestykke, er verden gjennomsyret av ondskap, og kampen mellom «de gode» (oss) og den forferdelige ondskapen har startet. Bare etter at ondskapen er ødelagt, kan tusenårsriket med fred, harmoni og velstand begynne.

Apokalyptiske bevegelser som har tatt makt, har ofte begått maktovergrep for å tvinge sin rene ideologi eller religion på andre, alt under påskudd av å skape det fullkomne samfunn. Slike bevegelser kan spre seg uten en tro på Gud, men aldri uten troen på en satan. Dagens woke-bevegelse deler for eksempel den ultimate onde fiende med apokalyptiske jihadister – USA og Israel blir sett på som den store og den lille Satan. Men Landes minner om hva som skjedde etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979 – kommunistene som først var allierte med islamistene, ble eliminert etter at islamistene kom til makten. Landes avslutter sitt essay med følgende setning: I det minste når det gjelder de mer dramatiske overgrepene, kan det være at den «nye antisemittismen» er en mindre konsekvens av de nye intellektuelle revolusjonene, enn en prinsipielt medvirkende årsak til både at de har gått fra ytterkantene til sentrum, og styrken til deres dødsinstinkt. Landes kaller det dødelig journalisme.

Hamas ønsker å skape en multifront mot Israel

I et nylig intervju med den Hamastilknyttede avisen «Felesteen» (Palestina), avslørte senior Hamas-funksjonær Musa Abu Marzouk den iransk-støttede terrorgruppens strategi for å skape en «multifront» mot Israel. Hamas-strategien er å skape en tilstand av konstant ustabilitet og sårbarhet i den jødiske staten i møte med flere samtidige trusler, skriver Baruch Yedid i Jewish News Syndicate (JNS). Hamas sin strategi er å være en aktiv aktør i Irans «motstandsakse» og finansielle stabilisering av Gaza via arabisk bistand. Multifronten krever omfattende koordinering og har fått fart siden Hamas sluttet seg til Irans «Jerusalem-akse» i 2021. Alliansen inkluderer også de iranskstøttede terrororganisasjonene Hizbollah, Palestinian

Islamic Jihad (PIJ) og andre proxy-militser. Hamas’ fornyelse av forholdet til Syria var et avgjørende vendepunkt for alliansen, som fungerer som Irans motvekt til Abraham-avtalen, som siden 2020 har skapt et tettere forhold og samarbeid mellom Israel og flere arabiske/muslimske land. Iran spiller en avgjørende rolle med penger, våpen og teknologisk støtte til palestinske terrorgrupper. Saudi-Arabia og Iran har også kommet nærmere hverandre. Hamas sine forsøk på å styrke sin posisjon i Judea og Samaria, har også utfordringer – terrorgruppen er i en komplisert situasjon på grunn av økende rivalisering med terrorgruppen PIJ i Gaza, samt økende rivalisering med de palestinske myndighetene (PA).

AV KJETIL RAVN HANSEN