Israel er utsatt for 3640 terrorangrep siden nyttår

AV KJETIL RAVN HANSEN

Nylig ga det israelske forsvaret (IDF) ut en rapport som viser at 52 israelere hadde blitt drept i terrorangrep fra juni 2022 til juni 2023 – 15 av terrorofrene ble drept av terrorister fra byen Jenin i Judea og Samaria. Som MIFF har påpekt lenge, har de palestinske selvstyremyndighetene (PA), som Norge pumper milliarder av skattekroner inn i, mistet kontrollen i flere av sine byer i Judea og Samaria – spesielt byen Jenin, der terrorgrupper nå truer Israels sikkerhet. Israel har vært rammet av en terrorbølge i over ett år og det er ingen indikasjoner på at den vil avta, ifølge en ny rapport fra Rescuers Without Borders (Hatzalah Judea og Samaria), skriver Jewish News Syndicate.

I løpet av første halvår av 2023 har nødetaten registrert 3640 terrorangrep spredt over hele landet, inkl. 2118 hendelser med steinkasting, 799 molotovcocktailangrep, 18 knivangrep og 6 bilangrep.

Antall skytinger i 2023 har allerede overgått det totale antallet skytinger i 2022 med 101 skytinger mot israelere – tallet inkluderer ikke de flere hundre skytingene mot israelsk sikkerhetspersonell i forbindelse med antiterroroperasjoner i palestinske byer.

Siden januar har palestinske terrorister drept 28 mennesker, 362 personer ble såret.

I tillegg har to israelske terrorofre omkommet av skader de pådro seg i tidligere terrorangrep. I februar døde 75 år gamle Shimon Maatuf etter å ha blitt alvorlig skadet i et brutalt økseterrorangrep av to palestinske terrorister i 2022 – i tillegg til Shimon ble tre israelske småbarnsfedre hakket til døde foran barna sine. I forrige måned døde Chana Nachenberg etter at hun ble alvorlig skadet i et selvmordsangrep i 2001 og hadde ligget i koma i 22 år – terrorangrepet tok livet av 15 men- nesker, bl.a. syv barn og en gravid kvinne. Over 100 mennesker ble skadet.

Rescuers Without Borders ble etablert i år 2000 i forbindelse med den andre intifadaen. Den andre intifadaen (2000-2005), ble støttet av den palestinske myndigheten (PA) og krevde livet til over 1100 israelere.

Rescuers Without Borders etablerte først en sivil beredskapsinfrastruktur i Judea og Samaria (Vestbredden), men har siden utvidet responsen til hele landet.

Organisasjonens halvårlige oversikt over antall terroran- grep mot Israel kommer midt i en annen terrorbølge i Jerusalem og i Judea og Samaria.

I går avverget israelske sikkerhetsstyrker et terrorangrep ved Shuafat-sjekkpunktet nordøst i Jerusalem og arresterte en 14 år gammel palestinsk gutt bevæpnet med kniv.

Mandag kastet palestinske terrorister stein mot israelske biler i Nord-Samaria og skadet minst fire israelere, bl.a. en høygravid kvinne. Minst 3 biler ble truffet i angrepet, som skjedde nær rute 55 ved Ma’ale Shomron.

Søndag ble 35 år gamle Elroi

Kapach og døtrene hans, Rachel (9) og Avigayil (14) skadet i et bilterrorangrep i Tekoa-krysset. Ifølge IDF åpnet terroristen ild fra en forbipasserende bil mot offerets bil på en motorvei omtrent 15 km sør for Jerusalem. Terroristen flyktet fra stedet, men ble senere pågrepet av IDF i PA-kontrollerte Betlehem, hvor han hadde barrikadert seg i en moske.

Den iranskstøttede terrorgruppen Hamas, som kontrollerer Gaza, tok på seg ansvaret for angrepet.

Ikke noe nytt med eksamensfusk fra Utdanningsdirektoratet

Aftenposten har avdekket at Utdanningsdirektoratet (Udir) redigerte og diktet opp tillegg i en tale av president John F. Kennedy i en eksamensoppgave. «Adapsjonen nærmer seg etter mitt syn forfalskning av en sentral tekst i politisk historie,» skriver Ingunn Økland, kommentator i Aftenposten. Aftenpostens opprulling minner oss om 2014, da Udir inkluderte en propaganda-SMS av den venstreradikale antisionisten Mads Gilbert i eksamensoppgaven. Udir fremstilte Gilbert feilaktig som et «vitne til krigshandlingene», selv om han som lege i all hovedsak oppholdt seg på sykehuset under krigen i 2009. Direktoratet kom også med en falsk påstand om Israels sikkerhetsbarriere i BetlehemsNoen dager etter eksamen lekket en kilde eksamensbesvarelser til MIFF. Utdanningsdirektoratets bildebruk og tekst virket slik på flere elever at de heller kom med usannheter og fiendtlige politiske uttalelser mot Israel enn å svare på oppgaven. MIFF skrev en omfattende klage til kunnskapsministeren. Men i stedet for å forholde seg til kritikken, prøvde Utdanningsdirektoratet å presse MIFF til å fjerne MIFFs avsløring av propagandaeksamens virkning. Lignende taktikk velger direktoratet i møtet med Aftenpostens avsløringer – de svarer ikke og skjuler seg bak taushetserklæringer. En journalist fra Morgenbladet fikk beskjed av kommunikasjonsdirektøren i Udir om å slutte å kontakte ansatte i direktoratet fordi det er «stressende for organisasjonen». Noen uker etter eksamen i 2014 kunne MIFF komme med enda mer oppsiktsvekkende avsløringer: Ingen av de grundige rapportene etter 2009-krigen hadde spor av en slik episode som ble omtalt i Gilberts propaganda-SMS. Direktoratet ga oss aldri gode svar på MIFFs spørsmål. Det ble nok oppfattet som «stressende for organisasjonen.