4 minute read
Far og datter arrestert for finansiering av Hamas
Kan det være lederen for konferansen i Malmø som nå er arrestert for finansiering av Hamas?
AV CONRAD MYRLAND
Advertisement
Sist i juni ble en 55 år gammel mann og hans 25 år gamle datter arrestert, mistenkt for å finansiere Hamas. Nederlandske påtalemyndigheter mener arrestantene har overført over 64 millioner kroner til organisasjoner som er knyttet til terrorgruppen, melder nederlandsk kringkastingsstiftelse (NOS). Arrestasjonen ble kunngjort mandag 26. juni.
Nederlandsk politi gjorde store beslag av kontanter da de gjennomsøkte et bolighus i Ledschendam i Haag og et forretningslokale i Rotterdam. Det er også tatt beslag i en bankbeholdning på omkring 8,8 millioner kroner, ifølge NOS.
«Det blir antatt at den arresterte mannen og hans datter er involvert i en organisasjon som finansierer Hamas,» skriver NOS.
MIFF kjenner ikke sikkert identiteten til de arresterte i Nederland, men det er svært mye i omtalen til NOS som min- ner om en gammel kjenning – Amin Abu Rashed (alternativ skrivemåte: Rashid). Senest i mai 2023 var Abu Rashed en hovedmann bak en palestinsk konferanse i Malmö. Etter at MIFF satte kritisk søkelys på konferansens Hamas-agenda, valgte en rekke svenske riksdagsmedlemmer å trekke seg som deltakere. Riksdagsmedlemmet Jamal El-Haj valgte å stille opp, men har siden fått sterk kritikk for dette. 22. juni påpekte den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp en rekke koblinger mellom Rashed og Hamas i en artikkel i Svenska Dagbladet. Senest 26. juni var Judiska Ungdomsförbundet i Sverige og Judiska Centralrådet i møte med ledelsen i Socialdemokraterna for å presse fram en sterkere reaksjon mot El-Haj.
Ut fra hva MIFF kan legge sammen fra åpne kilder, kan mye på at det er El-Hajs venn fra Malmö-konferansen som er arrestert i Nederland for finansiering av en terrororganisasjon.
– Abu Rashed feiret sin 55-årsdag i oktober 2022.
– Ifølge Rahids Facebook-konto bor han i Haag. Ledschendam er en bydel i Haag.
– Rashed har en datter, Israa, som feiret 25-årsdag i mai 2023.
– Som sin far, har også Israa uttrykt offentlig at hun er «stolt av Hamas».
– Nederlandsk politi nevner en nederlandsk organisasjon som blir brukt til finansiering av Hamas. Rashed leder Stichting Israa med kontorer i Rotterdam.
– Rashed gjør vanligvis hyppige oppdateringer på sine Facebook og Twitter-profiler, men de er ikke oppdatert etter 21. juni. Ifølge nederlandsk politi skjedde arrestasjonen 22. juni. Israa Charitable Foundation er del av et nettverk som blir kalt «Det godes union», men som amerikanske myndigheter i 2008 påpekte er en finanseringskilde for Hamas. Rashed er avbildet sammen med Hamas-leder Imail Haniyeh. I 2013 ble Rashed erklært som en representant for Hamas i Europa av israelske myndigheter.
Rashed var tidligere tilknyttet
Al Aqsa-foundation, som sikkerhetspolitiet i Nederland erklærte som en front for Hamas og erklærte ulovlig i 2003. Senest i 2017 var han involvert i en demonstrasjon i Nederland, hvor det skal ha blitt ropt arabiske oppfordringer til å drepe jøder.
Etter konferansen i Malmø siste helg i mai kunne MIFF avsløre at barn opptrådte på scenen med Hamas-logoen på brystet. En tilvarende konferanse ble avholdt i Malmø i 2006. Den gang talte Hamas-leder Ismail Haniyeh til deltakerne via videolenke. Før konferansen i 2019, påpekte MIFF at European Palestinians Conference har en Hamas-agenda. Dette ble gjentatt av den danske politikeren Mogens Lykketoft da han talte på konferansen. Da fikk han applaus. Lykketoft sa videre at han ikke var der for å gi støtte til Hamas. Da fikk han ingen applaus. Lykketoft fortalte tilhørerne at det ryktes at han går inn for Israels utslettelse. Da kom applausen. Da Lykketoft tok avstand fra dette, og understreket at han støtter Israels rett til å eksistere, var det stille i salen, rapporterte MIFF Danmark.
Fædrelandsvennen bør frykte mer for palestinsk terrorisme
Samme dag som fire sivile israelere ble skutt og drept av palestinske terrorister kom Fædrelandsvennen med et ensidig angrep på Israel.
AV CONRAD MYRLAND
Tirsdag 20. juni publiserte avisen Fædrelandsvennen et ensidig angrep på Israel på lederplass. MIFFs journalist Bjarte Bjellås tok til motmæle og skrev et tilsvar. Det ble publisert onsdag 21. juni.
Her er MIFFs tilsvar:
På lederplass 20. juni skriver Fædrelandsvennen om det de omtaler som en «eksplosiv israelsk opptrapping» av konflikten. De trekker frem nyheten om at israelske myndigheter har gitt grønt lys til bygging av flere tusen nye boliger i eksisterende bosetninger i Judea og Samaria, eller Vestbredden om du vil.
Avisen uttrykket derimot ingen bekymring for at palestinske myndigheter har mistet kontrollen over byer som Jenin og Nablus, at terrorgrupper som Islamsk Jihad og Hamas får stadig større innflytelse, at det florerer med ulovlige våpen eller at det iranske regimet prøver å destabilisere Vestbredden og sette området i brann.
Samme dag som Fædrelandsvennens lederartikkel kom på trykk ble fire sivile israelere skutt og drept ved en bensinstasjon på Vestbredden. Det betyr at siden nyttår er 25 mennesker drept i palestinsk terrorisme. Blant de drepte er brødrene Yaakov (5) og
Asher (7), brødrene Yaniv (19) og
Hillel (21) og søstrene Rina (15) og Maia (20), samt moren deres Lucy (48). Alle var ubevæpnet og ble henrettet i kaldt blod. Titalls andre israelere er blitt skadet, mange for livet.
For å stanse lignende terrorangrep har det israelske forsvaret hatt en pågående antiterroroperasjon mot terrorceller på Vestbredden, spesielt i byer som nevnte Jenin og Nablus. Da israelske soldater rykket inn i Jenin for å arrestere to mistenkte terrorister mandag 19. juni ble de utsatt for et bakholdsangrep. Først sprengte en veibombe like ved et israelsk militærkjøretøy, før væpnede militante palestinere begynte å skyte og kaste eksplosiver mot de israelske soldatene som satt fast i det ødelagte kjøretøyet. Sju israelske soldater ble skadet og for første gang på 20 år måtte det israelske forsvaret sette inn kamphelikopter for å hjelpe de skadde soldatene med å komme seg ut i live. At det ble tatt i bruk kamphelikopter omtaler avisen som «nok et uttrykk for den opptrappingen av konflikten som den mest høyreekstreme regjeringen i Israels historie står bak». For Fædrelandsvennen er det tydeligvis ikke et uttrykk for at terrorgruppene på Vestbredden nå har tilgang på avanserte veibomber og store mengder skytevåpen. I avisens lederartikkel blir ikke veibomben, bakholdsangrepet eller den kraftige skuddvekslingen med militante palestinere engang nevnt med ett ord. Avisen forkorter hele hendelsen ned til at Israel «drepte palestinere dypt inne på den okkuperte Vestbredden».
Dette er nærmest å holde leserne for narr.
Fædrelandsvennen mener avslutningsvis at dagens israelske regjering bærer hovedansvaret for den spente situasjonen på Vestbredden. Men situasjonen på Vestbredden kom ut av kontroll for flere år siden, lenge før dagens regjering ble tatt i ed. Når palestinske myndigheter ikke lenger klarer å kontrollere sine egne byer, og disse brukes til planlegging av terror, har ikke det israelske forsvaret annet valg enn å rykke inn for å stanse og forhindre angrep mot sivilbefolkningen i Israel. Det er dette som først og fremst bør bekymre avisen. Ikke at jøder ønsker å bosette seg i Judea og Samaria.