Miljø og helse nr. 2 - 2017 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

MiljĂ¸ & helse

Takk for oss! Side 2 Landsomfattende inneklimatilsyn Side 3-5 Solariumstilsyn Side 10-12 Muggsopp og helse Side 15-18

- et tidsskrift fra Nettverk for miljĂ¸rettet folkehelsearbeid

2/17 Ă&#x2026;rgang 36

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Leder Randi Helland Stråtveit er leder i NEMFO. Hun arbeider til daglig som avdelingsleder for miljørettet helsevern og skjenkekontroll hos Rogaland brann og redning IKS.

Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid – NEMFO Teknisk Hygienisk Forum ble grunnlagt

I januar 2017 kom det nye bestem-

for ca. 37 år siden. I 1996 ble forenin-

melser i forskrift om miljørettet helse-

Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas

gens navn Forum for miljø og helse og

vern om beredskap ved miljøhendelser.

i 2016 til NEMFO. I alle disse årene har

I henhold til disse skal kommunene

Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegård Tilde Nygård Line Aasli Moen Lasse Elden Randi Helland Stråtveit

foreningen gitt ut fagtidsskriftet Miljø

ha oversikt over befolkningens hel-

& helse som har vært et faglig tilskudd

setilstanden og identifisere risiko-

for medlemmene. Redaksjonsgruppen

faktorer i miljøet gjennom risiko- og

har opp gjennom årene bestått av

sårbarhetsanalyser. Dette skal brukes i

Utgiver: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Randi Helland Stråtveit Brannstasjonsveien 2 4312 SANDNES

frivillige som jobber i miljørettet helse-

beredskapsplanleggingen. Videre skal

vernmiljøet rundt om i landet. De har

kommunene iverksette nødvendige

bidratt til fagstoff selv og innhentet

tiltak for å forebygge, håndtere og

interessante artikler fra andre.

begrense negative helsekonsekvenser.

Vi er i en tid med stadig økende

Mange kommuner er nå i gang med

grad av digitalisering. Med NEMFOs

å vurdere kapasitet og kompetanse

2- 4 utgivelser i året, blir artiklene fort

til å håndtere miljøhendelser, samt i

Produksjon/trykk:

foreldet før de kommer på trykk. Det

hvilke tilfeller det er behov for bistand

Synkron Media AS

er behov for å nå raskere ut med infor-

fra Folkehelseinstituttet eller andre

masjon. Det er også utgifter knyttet

kompetansemiljøer.

Telefon: 51 50 23 79 E-post: post@nemfo.no Hjemmeside: www.nemfo.no

til utgivelsen av tidsskriftet som kan

NEMFO sin årskonferanse 2018 skal

komme til nytte andre steder. Styret

være i Alta 6. og 7. juni. Sett av datoene

i NEMFO har derfor besluttet å avvi-

til denne viktige møteplassen!

kle det trykte tidsskriftet og satse

Styret i NEMFO takker alle som har

på nyhetsbrev og videreutvikling av

bidratt med stoff til tidsskriftet Miljø &

våre andre informasjonskanaler som

helse opp gjennom årene. Vi er fortsatt

internettsidene, yammernettverket

avhengig av ditt faglige engasjement

og facebooksiden.

og innspill som kan deles i vårt nyhets-

Dette siste nummeret av Miljø &

- et tidsskrift fra Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

brev og i våre digitale kanaler.

helse tar for seg flere sider ved tilsyns-

Med hilsen

arbeidet i kommunene som er en viktig

Styret i NEMFO

del av folkehelsearbeidet.

Randi Helland Stråtveit

Inneklimatilsyn over hele landet Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid – NEMFO – har tatt initiativ til og tilrettelagt for det første kommunale tilsynssamarbeidet innen miljørettet helsevern på tvers av kommune og fylkesgrenser. Alle landets kommuner ble invitert med på en tilsynskampanje med tema inneklima i skoler, og 112 kommuner deltok. Tilsynsperioden var fra 1.10.2016 til 1.03.2017. Tekst: Rune Skatt og Kristin Tørum

Den nasjonale kampanjen avdekket dårlig inneklima på mange skoler. Klasserommet på bildet er kun brukt som illustrasjon. (Foto: Leif Harboe/Flickr.com)

I henhold til folkehelselovens § 9 skal

gjennomfører jevnlige tilsynskampanjer

arbeidsevne. Satsning på barns fysiske

kommunene føre tilsyn med faktorer

i samarbeid med bydelene, for å øke

skolemiljø er et godt folkehelsetiltak.

og forhold i miljøet som til enhver tid

tilsynsfrekvensen og få til en mer ensar-

Undersøkelser utført av Helsedirek

direkte eller indirekte kan ha innvirk-

tet praksis i bydelene. Vi så potensialet i

toratet, senest i 2013, viser at det fort-

ning på helsen. Selv om tilsyn kan være

disse tilsynskampanjene og at vi hadde

satt er en lang vei å gå før alle skoler

et godt virkemiddel til forbedring, er

muligheten til å gjøre noe tilsvarende

er godkjent etter forskrift om miljøret-

det ofte ressurskrevende å føre tilsyn.

på nasjonalt plan.

tet helsevern i barnehager og skoler. Det føres for lite tilsyn i kommunene,

NEMFO og tilsynskampanjer

Tilsynstema

avvik lukkes ikke og tilsyn med egne

NEMFO er et faglig nettverk for per-

Nasjonale myndigheter har den senere

virksomheter kan skape utfordringer.

soner, institusjoner og virksomheter

tiden hatt fokus på betydningen inne-

Det var derfor naturlig for NEMFO å

innen miljørettet folkehelsearbeid. I

klima har på barn og unges helse.

velge inneklima i skoler for den første

nettverksarbeidet ble NEMFO kjent

Forskning viser også at inneklima har

nasjonale tilsynskampanjen.

med at Helseetaten i Oslo kommune

stor betydning for skoleprestasjoner og

Tilsynskampanjen

tige hjelpemidler for kommunene i

flere tilsynskampanjer i regi av NEMFO.

For å få med flest mulig kommuner på

tilsynskampanjen:

De som har svart er også gjennomgå-

tilsynssamarbeidet måtte terskelen for å delta være lav. Alt av tilsynsmate-

- Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern – IS-2288

ende fornøyd med tilsynsmateriellet. 22 kommuner sier at tilsynskampanjen

riell (dokumentmaler, sjekklister, inter-

- Veileder i tilsyn med radon i skoler,

har medvirket til at det er gjennom-

vjuguider, rapporter) ble utarbeidet av

barnehager og utleieboliger – IS-2409

ført tilsyn de ellers ikke ville gjort. De

en arbeidsgruppe i regi av NEMFO og

fleste kommuner mener at tidspunktet

gjort tilgjengelig på internett. Det ble

for og varigheten på tilsynsperioden

også laget en gjennomføringsplan.

Resultater

var tilfredsstillende. De understreker

De som ønsket ble invitert med inn

Etter kampanjen har NEMFO sendt

likevel viktigheten av at informasjon

på NEMFOs samarbeidsnettverk på

ut elektronisk spørreskjema til de 125

om tilsynskampanjen kommer i tide

Yammer.com, en arena for å diskutere

kommunene som var påmeldt tilsyns-

før egne tilsynsplaner fastlegges.

og dele erfaringer.

kampanjen. Det er kommet inn svar for

Alle skoler i de deltakende kom-

De enkelte tilsynsmyndigheter i

112 kommuner. Tilsynsrepresentanter

munene har fått informasjon om til-

kommunene kunne så enkelt gjøre de

for vertskommunemodeller og IKS-er

synskampanjen, totalt 1462 skoler. Av

tilpasninger de måtte ønske i tilsyns-

har sendt inn svar på vegne av flere

disse er det gjennomført tilsyn med

materiellet, gjennomføre de planlagte

kommuner de har ført tilsyn med.

467 skoler, fordelt på 261 barnesko-

tilsyn og følge opp eventuelle funn.

Hovedhensikten med spørreunder-

ler, 82 ungdomsskoler, 98 kombinerte

I forkant av tilsynskampanjen ga

søkelsen har vært å få svar på om dette

barne- og ungdomsskoler, samt 26

Helsedirektoratet og Statens stråle-

med tilsynskampanjer er noe NEMFO

videregående skoler.

vern ut to nye tilsynsveiledere i mil-

skal gjennomføre flere ganger. 88 pro-

De kommunale tilsynsmyndighe-

jørettet helsevern, som også ble nyt-

sent av de spurte ønsker å delta på

tene ga til sammen 872 avvik og et

Tabell 1: Det ble til sammen gitt 872 avvik under den nasjonale tilsynskampanjen. Disse avvikene fordelte seg slik.

tilsvarende antall anmerkninger på

samarbeidet på tvers av kommune-

klima i skoler. Vi er derfor glad for at

tilsynskampanjen. Avvikene fordelte

og fylkesgrenser. Selv om deltakende

Helsedirektoratet i sitt forventnings-

seg slik som i den avbildede tabellen.

kommuner nesten dekker alle fylker,

brev til fylkesmennene for 2017 har

NEMFO har valgt å ikke gå i dybden

utgjør de likevel bare kun drøyt en fire-

minnet om deres ansvar med hensyn

på avvikene, da det ville blitt en for

del av kommunene. 85 av kommunene

til dette.

omfattende spørreundersøkelse. Det

som deltok er i tillegg representert i

er i stedet tilrettelagt for diskusjoner

en interkommunal enhet.

og deling av erfaringer på NEMFOs område på Yammer.

NEMFO vil på bakgrunn av tilbakemeldinger i spørreundersøkelsen med

Hvorfor ikke flere kommuner velger

stor sannsynlighet gjennomføre flere

å delta når det foreligger en ferdig

landsomfattende tilsynskampanjer.

Statens strålevern har i etterkant

tilsynspakke kan vi bare spekulere i.

Tema, tidspunkter og varighet for nye

av tilsynskampanjen gjennomført en

Det kan være på grunn av manglende

tilsynskampanjer har vi fått innspill

egen spørreundersøkelse overfor de

tilsynsressurser. Vi vet også at kampan-

på og vil komme tilbake til. Målet for

samme kommunene, for å se nærmere

jen ikke passet inn i tilsynsplanene til

fremtidige kampanjer må bli å få med

på hvilke avvik som er gitt med hensyn

enkelte kommuner. Andre kommuner

enda flere kommuner.

til radon. Funnene er publisert i strå-

igjen hadde allerede hadde gjennom-

leverninfo 4/2017 Tilsyn med radon

ført tilsvarende tilsyn.

i skoler.

Rapporten fra tilsynskampanjen er tilgjengelig på NEMFOs nettsider. Det er også tilsynsmateriellet fra tilsyns-

Følger for lite opp

kampanjen om inneklima i skoler, og

En firedel av kommunene

NEMFO mener at fylkesmennene i

det kan når som helst tas i bruk av

NEMFO har tatt initiativ til og tilrette-

liten grad følger opp at kommunene

kommuner som måtte ønske å gjen-

lagt for det første kommunale tilsyns-

fører tilsyn med for eksempel inne-

nomføre tilsvarende tilsyn.

BRUK NEMFO AKTIVT! Tidsskriftet er historie, men for å oppfylle NEMFOs

og vil fortsette å bringe erfaringer fra andre, så vi kan

formål er vi avhengige av at våre medlemmer bidrar

lære av hverandre for å gjøre en bedre jobb.

med sine historier. Vår nettside, vår Yammer-konto

Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med

og våre andre digitale kanaler vil fortsatt oppdateres,

tips! Send dine bidrag til post@nemfo.no.

Tilsynskampanje med rengjøring og smittevern i barnehager i Oslo Helseetaten og flere bydeler i Oslo kommune gjennomførte vinteren 2016 en tilsynskampanje med renhold og smittevern i barnehager. Kampanjen var en del av kommunens tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. Tekst: Morten Vegelbo, Helseetaten, Oslo kommune Den er resultatet av et samarbeid mel-

99 Hvordan håndteres bortfall av

lom bydelene i Oslo og Helseetaten,

renhold?

samt Oppegård kommune og Kontoret

99 H v o r d a n

Det ble til sammen avdekket 88 avvik og 90 merknader innenfor de

gjennomføres

for miljørettet helsevern i Frogn,

hovedrengjøring?

Nesodden og Enebakk. Kampanjen

I tillegg hadde vi barnehagenes

ble gjennomført i løpet av perioden

godkjenningsstatus som tema under

fra november 2015 til mars 2016.

tilsynene.

områder revisjonene omfattet. Ved 11 av barnehagene var det ingen avvik. Tre av disse hadde heller ingen merknader. Avvik defineres som mangel på

Helseetaten sto for samordning, mens

Tilsynstemaet er i tråd med strate-

oppfyllelse av myndighetenes krav.

tilsynene ble utført og fulgt opp av

gier og tiltak i Folkehelseplanen 2013

Merknad er forhold som ikke omfat-

bydelene. Kommunene Asker og

- 2016 for Oslo:

tes av definisjonen for avvik, men der

Oppegård deltok også i kampanjen med en rekke tilsyn. Vi fikk faglig oppdatering på smittevern, samt nyttige råd og innspill fra hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen i Skedsmo kommune.

Strategi 4, punkt 2:

tilsynsmyndighetene mener det er

Alle arenaer der barn og unge opp-

et forbedringspotensial. Dersom en

holder seg er tilrettelagt for utvikling,

merknad ikke rettes opp, kan forholdet

helse og trivsel

over tid utvikle seg til å bli et avvik.

Tiltak 1: Barnehager, skoler og aktivitetsskoler i Oslo skal fremme helse og trivsel

Avvik Resultatene fra tilsynskampanjen

Bakgrunn

Tiltak 3:

viser at avvikshåndteringen og risi-

Hensikten med tilsynet var å se om

Godt inneklima, utemiljø, bomiljø

kovurderingen innen rengjøring og

barnehagene på en systematisk måte

og trygge omgivelser skal vektlegges

smittevern kan bli bedre hos de fleste

etterlever forskrift om miljørettet hel-

i kommunens planlegging

barnehagene som hadde tilsyn. Svake

severn i barnehager og skoler m.v. (her-

punkter generelt sett, er muntlige

etter kalt forskriften). Dette omfattet

Funn

avviksmeldinger som ikke registreres

internkontrollsystemets innhold med

Det var 10 bydeler med i kampanjen.

skriftlig og lite kunnskap og bruk av

vekt på organisasjon og ansvar, kart-

De hadde tilsyn med til sammen 42

risikovurderinger som verktøy. I tillegg

legging og avviksbehandling knyttet til

barnehager. Av disse var 15 kommu-

har mange fått avvik for redusert kva-

renhold og smittevern i barnehagene.

nale og 27 private. Antallet barneha-

Vi hadde disse revisjonstemaene: 99 Hvordan arbeider barnehagen forebyggende med smittevern?

ger som hadde tilsyn utgjør om lag 5 prosent av alle barnehager i Oslo. Det gir et noe svakt grunnlag for å kunne

99 Hvordan håndterer barnehagen syk-

si noe generelt om tilstanden i barne-

domsutbrudd og sykdomsperioder?

hagene innenfor tilsynstemaene, men

99 Hvordan fungerer/praktiseres ruti-

kan likevel gi en pekepinn på aktuelle

nene for håndhygiene? 99 Hvordan følger barnehagen opp rengjøringen innendørs?

innsatsområder.

Figur 1: Antall avvik per kategori

litet på daglig og periodisk rengjøring og hovedrengjøring. Barnehagene har ansvar for å følge opp avvik og anmerkninger som bydelene påpeker i tilsynsrapportene. Bydelene fører tilsyn med at de gjør dette. Merknader Det ble til sammen avdekket 90 merknader innenfor de områdene kampanjen omfattet. Tre av barnehagene hadde ingen merknader. Nesten halvparten av merknadene omhandler utforming, innredning og vedlikehold. Dette er forhold som gjør det vanskeligere for barnehagene å

Figur 3: Fordelingen av svar på oppsummeringsspørsmål..

ivareta tilfredsstillende rengjøring. Eksempler er slitt stellebord, gulvbelegg og kjøkkeninnredning, feil bruk av

Det som kan være verdt å merke seg

er likevel at alle, så nær som to bar-

teppegulv, manglende fuging mellom

fra figuren, er at 29 av barnehagene

nehager bruker Folkehelseinstituttets

klosett og gulv, manglende vedlikehold

mangler risikovurdering innen smitte-

faglige råd for syke barn. Dessuten

av dørkarmer, uferdig interiørarbeid

vern. Det er også mange som mangler

sørger 39 av barnehagene for å infor-

m.m.

rutiner for å håndtere sykdomsutbrudd

mere foresatte om anbefalte råd for

Vi synes det er verdt å nevne at det

og perioder med mye sykdom blant

fravær ved sykdom.

til sammen er 22 merknader på håndhy-

barna. Positivt i denne sammenhengen

giene, smittevern og smittevernrutiner. Oppsummeringsspørsmål

Figur 4: Antall avvik for henholdsvis kommunale og private barnehager fordelt per kategori.

Oppsummeringsspørsmålene er sentrale spørsmål som sammenfatter hvordan de enkelte barnehagene innretter seg etter de aktuelle kravene i forskriften, se figur 3. Disse spørsmålene finnes også i intervjuguiden.

Figur 2: Antall merknader per kategori.

I 15 av barnehagene mangler det en

forskriften omfatter. Risikovurderingen

Bydelene prioriterer

tilfredsstillende og fungerende ren-

er utarbeidet av nettverk for miljøret-

Bydelene prioriterer selv hvor mye

holdsplan, og i 11 barnehager er det

tet helsevern i Oslo kommune. Denne

ressurser som avsettes og hvilke virk-

ikke rutiner for å håndtere bortfall

danner grunnlag for bydelenes planleg-

somheter som skal få tilsyn. Kriteriene

av renhold. Dette mener vi er kritiske

ging av tilsyn. Stikkordene smittevern

som blir lagt til grunn for utvelgelsen

punkter. Slike utfordringer skal barne-

og rengjøring er kategorisert med høy

varierer. Eksisterende tilsynsplan, god-

hagene ha rutiner for å løse.

prioritet sammenlignet med andre

kjenningsstatus, hvilken risiko som er

miljøfaktorer i barnehager.

knyttet til tema revisjonen omfatter

Forskjell mellom private og

I Oslo kommune er tilsynsmyn-

m.m. blir lagt til grunn for utvelgelsen.

kommunale?

digheten etter forskriften delegert til

Antallet tilsynsobjekter er så lite, at

bydelene. Bydelene er også godkjen-

Tilsynsmetodikk

de ulikhetene som kan synes av figu-

ningsmyndighet etter forskriften. De

Bydelene brukte systemrevisjons-

ren under kan være tilfeldige. Vi har

velger ut virksomhetene som skal få

metoden for planlegging og gjen-

derfor ikke grunnlag for å påpeke for-

tilsyn, varsler og gjennomfører tilsyn

nomføring av hvert enkelt tilsyn med

skjeller mellom kommunale og private

og bydelene utarbeider og følger opp

utgangspunkt i en felles prosedyre

barnehager.

tilsynsrapportene.

for systemrevisjon. Gjennomføringen

Helseetaten koordinerer tilGjennomføring

synskampanjene

Formålet med tilsynskampanjer: I en

oppsummeringsrapport.

skriver

tilsynskampanje gjennomføres flere

av tilsynene innebærer bl.a. å sende ut tilsynsvarsel, innhente og granske dokumentasjon, åpningsmøte på tilsynsdagen, intervjuer med styrer,

koordinerte tilsyn om samme tema

Felles maler

pedagogisk leder/avdelingsleder og

innenfor en begrenset tidsperiode.

En egen arbeidsgruppe planla kam-

renholdsleder/renholder, samt befa-

Med det oppnås samlet sett en mer

panjen og utarbeidet tilsynsmate-

ring. På denne måten har bydelene

helhetlig vurdering av kvaliteten på

riell. Denne besto av representanter

fått inntrykk av hvordan barnehagene

områdene som revideres og det bidrar

fra Bydel Grünerløkka, Bydel Søndre

bruker systemet og om det er avvik fra

til at også virksomheter som ikke har

Nordstrand, Oppegård kommune,

regelverket eller forbedringspotensial.

vært omfattet av tilsyn får nytteverdi

Frogn kommune og Helseetaten.

Barnehagene skal oppfylle bestem-

av kampanjen.

Gruppen utarbeidet maler for gjen-

melsene i forskriften blant annet gjen-

nomføring av tilsynene. Dette var:

nom å etablere, bruke og vedlikeholde

mer enhetlig praksis bydelene imellom

99 Varsel om tilsyn

et internkontrollsystem. Dette skal

og bedre kvalitet på tilsynene innenfor

99 Intervjuguide med aktuelle momen-

foregå i samarbeid med de ansatte

ter å gjennomgå under selve tilsynet

ved å utvikle lokalt tilpassede rutiner

Tilsynskampanjer bidrar dessuten til

miljørettet helsevern. Risikovurdering av tilsynsobjekter

99 Tilsynsrapport

og prosedyrer ved hjelp av risikovur-

99 Oppsummeringsskjema for hvert

deringer. Sentralt i dette arbeidet er

Valg av tema er blant annet begrunnet i en risikovurdering av de miljøfaktorer

Tabell 1 Ansvarsfordeling mellom bydelene og Helseetaten

enkelt tilsyn

også avvikshåndteringen.

Oppfølging etter tilsyn

Informasjon om kampanjen

Dette har blant annet vært kursing,

Barnehagene er ansvarlige for å

Alle barnehager i Oslo kommune ble

informasjonsmøter og samarbeid med

følge opp avvik og anmerkninger

orientert om tilsynskampanjen gjen-

styrere i barnehagene. Etter kampanjen

som påpekes i tilsynsrapportene.

nom bydelene i forkant. I tillegg orien-

har enkelte bydeler gjennomført infor-

Bydelene fører tilsyn med at dette

terte Helseetaten flere selskaper som

masjonsmøter med bydelens styrere.

gjøres. Barnehagene ble bedt om å

driver private barnehager.

Andre bydeler har etablert tverrfag-

foreslå og vedta korrigerende tiltak

lige arbeidsgrupper for å utarbeide

innen rimelige og fastsatte tidsfrister

Samlerapport og etterarbeid

for de angitte avvik.

prosedyrer.

Etter kampanjen skrev Helseetaten

Dersom noen kunne tenke seg å

Dersom påpekte avvik ikke gis en

en samlerapport med oppsumme-

bruke tilsynsmateriellet eller lese opp-

tilfredsstillende oppfølging slik at det

ring av kampanjen. Rapporten er til-

summeringsrapporten, kan man hente

kan lukkes innen rimelig tid, kan for-

gjengelig for alle barnehager i Oslo.

dette fra Yammer. Det er også mulig å

holdet kreves rettet med hjemmel i

Tilsynskampanjen kan derfor ha nyt-

ta direkte kontakt med Helseetaten for

folkehelseloven kapittel 3. Det kan da

teverdi også for dem som ikke hadde

å få tilsendt rapporten og tilsynsma-

være aktuelt å gi pålegg om retting

tilsynsbesøk.

teriellet, samt enkeltbydel/kommuner

etter § 14.

De enkelte bydelene har bistått barnehagene med oppfølgingstiltak.

som har deltatt i kampanjen for detaljer om de enkelte tilsynene.

Tilsynskampanjen i Oslo finner ikke grunnlag for å skille mellom kommunale og private barnehager. (Foto: Rikard Westman/AcadeMedia)

Nasjonal tilsynskampanje med solarier Statens strålevern og kommunene har nylig gjennomført en nasjonal tilsynskampanje ved mange av landets solarier. Da var de nyeste kravene for solarier i fokus: system for alderskontroll, informasjon til kunden og bestått kunnskapsprøve. Det er 18 årsgrense for å ta solarium i Norge, og soling gir økt risiko for hudkreft. Tekst: Kirsti Bredholt, Statens strålevern Soling i ung alder gir økt risiko for

Tidligere solarietilsyn og undersøkel-

hudkreft. Derfor har mange land innført

ser viser at tilsyn hjelper. Solariekravene

aldersgrense for bruk av solarium. I

etterleves bedre i kommuner som fører

Norge har vi hatt 18-årsgrense siden 1.

tilsyn enn i kommuner som ikke gjør

juli 2012. For å håndheve 18-årsgrensen

det (2).

skal alle solarievirksomheter nå ha et

Statens strålevern er ansvarlig

system for alderskontroll, jf. stråle-

myndighet for stråling fra solarier i

vernforskriften §37 (1). Dette kravet

Norge. Driften av solarier er regulert i

ble innført 1. januar i år.

strålevernforskriften, hjemlet i stråle-

Både Strålevernet og kommunene

vernloven (3).

har fått mange tips om solarievirksom-

Etter at tilsynsansvaret for solarier

heter som ikke etterlever de nye kra-

ble delegert til kommunene i 2004,

vene om alderskontroll, og at kundene

har mange kommuner ført tilsyn med

i mange tilfeller velger disse solariene.

solarievirksomhetene; både varslede,

Samtidig må det påpekes at det er stor

uvarslede og hendelsesbaserte tilsyn.

vilje i solariebransjen til å følge det nye

Kommunene har tilsynsansvar for solarier. (Foto: Statens strålevern/Ronny Østnes)

kommunene, slik at det også har vært

regelverket, og mange har investert

Trenger lokal hjelp

mulig for dem å kontrollere strålings-

mye penger i system for alderskon-

Omlag 1400 solarievirksomheter og

nivået fra solariene. Målingene har

troll. For små solarievirksomheter med

6000 solarier er meldt til Strålevernet.

avdekket mange tilfeller av for sterk

relativt lav omsetning, har dette vært

Erfaring tilsier at det fortsatt er mange

stråling. Eierne har da fått pålegg om

spesielt utfordrende.

virksomheter som ikke er meldt, så

å gjøre tiltak for å få ned strålingsni-

Vi tror at tilsyn med solariene er

de reelle tallene på hvor mange som

våene. Den vanligste årsaken til for

et effektivt virkemiddel for å sikre lik

tilbyr soling i solarier, antas å være

høy stråling er bruk av andre typer

etterlevelse av regelverket, og at fun-

noe høyere.

rør, lamper og filtre enn det som er

nene fra tilsynskampanjen vil gi oss en

I en uoversiktlig bransje med mange

pekepinn på hvor omfattende dette

aktører spredt over hele landet, er det

For å få en viss oversikt over omfan-

problemet er.

tillatt i solariet.

umulig for Strålevernet å følge opp

get av tilsynene, ønsker Strålevernet

Under tilsynskampanjen ble det i

hver enkelt virksomhet. Det er derfor

kopi av kommunenes tilsynsrapporter.

tillegg til sjekk av system for alderskon-

helt avgjørende at lokale myndighe-

Basert på innsendte tilsynsrapporter

troll, kontrollert om ansvarlig for dag-

ter utfører tilsyn for å sikre en best

ser vi at det ofte er de samme kom-

lig drift av solariene og ansatte med

mulig etterlevelse av regelverket, og

munene som utfører tilsyn med solarier.

kundekontakt har bestått en kunn-

dermed en tryggest mulig soling for

skapsprøve, Solarieprøven, og om det

solariekundene.

gis informasjon til kundene om helserisikoen ved å sole seg (§38).

Kan gi hudkreft

De siste årene har Strålevernet lånt

Både soling i solarium og vanlig sol

ut noen enkle måleinstrumenter til

kan være helseskadelig. Umiddelbare

Foto: pixel2008/Flickr.com

effekter av for mye soling kan være

blir oppveid av de skadelige effektene,

Behov for kunnskap

solbrenthet, soleksem og snøblind-

og at man derfor bør benytte andre

Et høyere kunnskapsnivå om helserisi-

het, mens hudkreft, pigmentforand-

kilder til D-vitamin.

koen ved solariumssoling blant aktø-

ringer, rynker og grå stær er mulige langtidseffekter.

Det er anslått at rundt 90 pro-

rene i solariebransjen er viktig. Det

sent av hudkrefttilfellene skyldes

vil kunne bidra til bedre veiledning av

Forskning viser en tydelig sammen-

UV-eksponering fra både sol og sola-

kundene og økt forståelse for viktig-

heng mellom solariebruk og hudkreft.

rium (7). Men til tross for at hudkreft

heten av å følge regelverket.

Kreftrisikoen er ekstra høy for de som

er en kreftform som man i stor grad

For å heve kunnskapsnivået har det

begynner i ung alder, og den øker med

kjenner årsaken til og som dermed kan

vært et krav fra 1. januar 2016 om at

økende solariebruk (4). Solariebruk

forebygges, er forekomsten høy og

ansvarlig for daglig drift og ansatte

er definert som kreftfremkallende av

fortsatt økende i Norge og de andre

med kundekontakt skal ha bestått en

Verdens Helseorganisasjon (WHO-

nordiske landene.

kunnskapsprøve, «Solarieprøven». Ved

IARC, 5).

Ifølge Kreftforeningens solvaneun-

bestått prøve blir det utstedt et bevis

I en EU-rapport om helseeffekter

dersøkelser i 2016 (8,9) har bruken av

ved solariebruk som kom ut i 2016 (6),

solarium gått noe ned de siste årene.

ble det blant annet konkludert med

Utfra antall virksomheter som tilbyr

Skal vite om risiko

at det ikke finnes noen terskelverdi

solarier i Norge, er det imidlertid liten

Fra 1. januar 2015 har det vært et krav

for UV-stråling eller UV-dose med

tvil om at det fortsatt er mange som

om at solarievirksomhetene skal infor-

hensyn til hudkreft, og at det derfor

bruker solarium. I Kreftforeningens

mere den enkelte kunde om relevante

ikke er noen trygg, nedre grense for

solvaneundersøkelse blant ungdom i

risikofaktorer ved solariebruk. For å

solariebruk. Rapporten konkluderte

2016 (8), svarte 8 av 10 at de var under

oppfylle dette kravet, må virksomheten

også med at de positive effektene av

18 år første gang de tok solarium, og

gi alle kundene informasjonsbrosjyren

solariebruk, som D-vitamindannelse,

14 prosent av dem var under 15 år.

«Dette bør du vite før du tar solarium»,

som er gyldig i fem år.

i papirversjon eller i en elektronisk

alle kommunene om å føre jevnlige

løsning. Den skal de få før de soler

tilsyn med solariene, der også øvrige

seg første gang, og deretter årlig. Det

krav til solarier i strålevernforskriften

må være dokumenterbart ovenfor til-

kontrolleres, samt å følge opp sakene

K et al., on behalf of the WHO

synsmyndighetene at virksomheten

fortløpende når det kommer inn tips

International Agency for Research

har oppfylt kravet, ved at kundene

om brudd på regelverket.

on Cancer Monograph Working

signerer for mottatt brosjyre, krysser av i elektronisk løsning e.l.

Tidsskr Nor Legeforen nr. 9, 2017; 137: 608 5. El Ghissassi F, Baan R, Straif

Group, A review of human carciKontaktpersoner i kommunene

nogens—Part D: radiation. Lancet Oncol 2009; 10: 751-2.

Brosjyren om solariebruk gir infor-

Strålevernet ønsker å ha minst én

masjon om hudtyper og råd når det

kontaktperson for solarietilsyn i hver

6. SCHEER. (Scientific Committee

gjelder solariebruk.

kommune eller hvert område ved inter-

on Health, Environmental and

En advarselsplakat og informasjons-

kommunalt samarbeid. Vi sender ut

Emerging Risks), Opinion on bio-

brosjyren skal gi kundene den infor-

informasjon når det er endringer i

logical effects of ultraviolet radia-

masjonen som er nødvendig for at de

regelverk, ved planlagte tilsynskam-

tion relevant to health with par-

skal kjenne til relevante risikofaktorer

panjer og lignende. Informasjonen går

ticular references to sunbeds for

ved bruk av solarium og kunne sole

til registrerte kontaktpersoner, samt

cosmetic purposes. Luxembourg:

seg på en tryggest mulig måte. Fra 1.

til kommunenes postmottak. Dersom

European Union, 2016.

januar 2017 er det obligatorisk å bruke

noen ønsker å legges til på kontaktlista,

https://ec.europa.eu/health/sites/

plakaten «Advarsel!», utarbeidet av

eller det har skjedd endringer i hvem

health/files/scientific_commit-

Strålevernet. Den skal plasseres slik

som skal være kommunens kontakt-

tees/scheer/docs/scheer_o_003.

at ingen andre oppslag tar oppmerk-

person, så ta kontakt med Strålevernet,

pdf

somheten vekk fra plakaten.

gjerne på e-post til solarier@nrpa.no.

7. Statens strålevern. StrålevernRapport 2013:2.

Tips og oppfølging

Referanser

Ultrafiolett stråling, solskader og

Strålevernet får stadig inn tips, for

1. Forskrift 16. desember 2016 nr.

eksempel om manglende alderskontroll

1659 om strålevern og bruk av

http://www.nrpa.no/publikasjon/

og forbrenninger i solarier. Strålevernet

stråling (strålevernforskriften).

straalevernrapport-2013-2-ultrafi-

videresender i slike tilfeller tipset til den

Oslo 2016.

olett-straaling-solskader-og-fore-

aktuelle kommunen med anmodning

https://lovdata.no/dokument/SF/

bygging.pdf

om å følge opp saken. Vi oppfordrer

forskrift/2016-12-16-1659 2. Statens strålevern.

8. Kreftforeningen. Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2016.

StrålevernRapport 2011:12. Solarier

Solingsvaner og solariumsbruk.

i Norge. Regelverk og status etter

https://kreftforeningen.no/glo-

tilsyn.

balassets/om-kreftforeningen/

http://www.nrpa.no/publikasjon/

ressurser-presserom/ungdomsun-

straalevernrapport-2011-12-so-

dersokelse-solingsvaner-2016.pdf

larier-i-norge-regelverk-ogstatus-etter-tilsyn.pdf 3. Lov 12. mai 2000 nr. 36 om

9. Kreftforeningen. Solvaner i den norske befolkningen. Mai 2016. https://kreftforeningen.no/glo-

strålevern og bruk av stråling

balassets/om-kreftforeningen/

(strålevernloven). Oslo 2000.

ressurser-presserom/solvaneun-

https://lovdata.no/dokument/NL/

dersokelse_2016.rapport.pdf

lov/2000-05-12-36 4. Robsahm TE, Stenehjem JS, Veierød MB. 18-årsgrensen for solariebruk skal håndheves.

forebygging.

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, UNN og beredskap ved miljøhendelser Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø er blant annet en andrelinjetjeneste for Nordland, Troms og Finnmarks kommuners miljørettet helsevern. AMA kan bistå kommunene i form av veiledning og samarbeid ved ulike miljø- og helserelaterte problemstillinger. Tekst: Anna Aminoff, overlege Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, UNN

Avdelingen utreder og rådgir også

endring. I januar 2017 kom nye para-

skapsplaner kan utformes. AMA jobber

pasienter ved sykdom og helsepla-

grafer i Forskrift om miljørettet helse-

videre med dette internt.

ger som kan ha sammenheng med

vern der §5 omhandler kommunens

Det planlegges et møte mellom

arbeid og miljø. I slike tilfeller behøves

helseberedskap ved miljøhendelser.

landets arbeids- (og miljø-)medisinske

henvisning fra lege. I tillegg bedriver

Det står blant annet at kommunen

avdelinger og Folkehelseinstituttet i

avdelingen forskning, ofte med en

skal vurdere om de har kapasitet

Bergen i løpet av høsten 2017 hvor

nordområdetilnærming. Vi har blant

og kompetanse til selv å håndtere

beredskap vil bli diskutert. En utfor-

annet fokus på smelteverks-, gruve-,

en miljøhendelse og at de skal inn-

dring i så måte er at de regionale

fiskeri- og sjømatsindustrien, kaldt

hente bistand til Folkehelseinstituttet

arbeids- og miljømedisinske avde-

klima, verneutstyr, medisinsk uforklar-

(FHI) eller annet relevant kompetan-

lingene i liten eller ingen grad har

lige plager, psykisk helse i arbeidslivet,

semiljø der det er behov. AMA kan

fått et formalisert oppdrag og finan-

arbeid som medisin og lederes hånd-

være et slikt relevant kompetanse-

siering som regional miljømedisinsk

tering av psykiske plager hos ansatte.

miljø og ønsker derfor å knytte tettere

andrelinjetjeneste. Som ledd i AMAs

På det miljømedisinske områ-

kontakt med regionens kommuner.

beredskapsarbeid kommer avdelingen

det arrangerer avdelingen i regi av

Dette betyr også at avdelingen må

sannsynligvis til å få en masterstudent

Legeforeningen annet hvert år et kurs

vurdere å ha en egen beredskapsplan,

fra Institutt for ingeniørvitenskap og

i miljømedisin. Kurset avholdes i år,

og temadagen ble arrangert slik at

sikkerhet ved UiT Norges Arktiske

den 18. – 22. september på Linken

AMA skulle kunne lære mer om slikt

universitet i 2018.

i Tromsø. Se http://legeforeningen.

arbeid. Foredragsholdere fra Tromsø

Det var en oppsummering av AMAs

no/Community/kurskatalogen/

kommune, Folkehelseinstituttet,

arbeid innenfor miljømedisin, spesielt

Kurs/?coursenumber=31131 for påmel-

Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland

i forhold til beredskap ved miljøhen-

ding og mer informasjon.

universitetssykehus og Akuttmedisinsk

delser. Ta gjerne kontakt om du vil

AMA arrangerer også årlige miljø-

avdeling ved Universitetssykehuset

vite mer om avdelingen eller har noen

medisinske temadager. Den 9. februar

Nord-Norge var invitert. Deltakerne

spørsmål, anna.aminoff@unn.no.

2017 arrangerte avdelingen en tema-

kom fra hele landet og representerte

dag om beredskap ved miljøhendelser.

mange ulike kommuner, arbeidsme-

Bakgrunnen for dagen var at AMA

disinske sykehusavdelinger og andre.

den senere tid har blitt inkludert i

Det ble diskutert lovverk, hvilke for-

flere kommuners beredskapsplaner

pliktelser ulike instanser har, ønsker

for hendelser under miljørettet hel-

og forventninger til hva en regional

severns ansvarsområde. Detter har

arbeids- og miljømedisinsk avdeling

nok sammenheng med en forskrifts-

kan bidra med, og hvordan bered-

www.unn.no/ama, www.facebook. com/ama.unn

Konfliktrådet – Et alternativ til klagesaks behandling etter folkehelseloven Miljørettet helsevern nettverk Oslo og Akershus inviterte Konfliktrådet for å informere om deres arbeid. Det viser seg at mange saker som meldes miljørettet helsevern kan få en mer hensiktsmessig behandling i Konfliktrådet, særlig der det kan være bakenforliggende forhold partene i mellom. Konfliktrådet benytter mekling som metode. Tekst: Lasse Elden

Mekling skiller seg fra konfliktløsning

Konfliktrådet tar kontakt med den

i domstolene, hvor det ofte handler

andre parten. Det er gratis å få saken

om å få rett og vinne over den andre

sin behandlet i konfliktråd.

parten, eller klagesaksbehandling etter folkehelseloven, der særlovgivningen på området og helsemessig skjønn benyttes. I mekling brukes dialogen - slik at partene i større grad får innsikt i hverandres handlinger, synspunkter og følelser. I konfliktrådsmøtet har du selv innflytelse på hva som skal stå i avtalen, hva som må til for å gjenopprette skaden. Konfliktrådet behandler sakene raskt. I gjennomsnitt tar det 3 til 4 uker fra saken mottas i konfliktrådet til den avsluttes. Kontakt konfliktrådet Har du spørsmål eller trenger et råd? Alle kan ta uforpliktende kontakt med konfliktrådet for informasjon, råd eller veiledning om en aktuell sak. Alle ansatte ved konfliktrådene og meklerne har taushetsplikt. Ønsker du å melde inn en sak til ditt lokale konfliktråd kan du gjøre det ved å ringe - eller sende inn skjema via Konfliktrådets nettside.

Partene

må

samtykke

konfliktrådsbehandling. Kilde: www.konfliktraadet.no/

til

Vurdering av helsefare ved muggsoppsporer Det er lite trolig at noen vil betvile hvorvidt muggsoppsporer kan utelukkes som negativ faktor for helsen. Det er allment kjent at sopp kan inneholde giftstoffer. 3. Mosebok, kapittel 14, vers 33 er vel den første skriftlige påpekning av dette. Ulempe med fuktige boliger ble også nevnt i den Norske Sundhedsloven av 1860. Tekst: Frank Beck Utfordringen ligger nok mer i å finne «Best Practice» med tanke på dokumentasjon av reelle måletall og korrelasjon til inneklimaproblemer og helsepåvirkning. Enkelte boliger lukter muggent, og beboerne lider av astma. Dette vet de fleste miljøhygienikere, men… Innen vitenskapsteorien handler kausalitet om en hendelse eller en handling som «kan» føre til en ny hendelse, mens korrelasjonen er en handling eller hendelse som har en direkte kobling til en annen. I søket etter korrelasjon mellom muggsoppmålinger og negativ helse er det fortsatt mange spørsmål. Dette er et forskningsområde med store metodiske utfordringer.

Ser det slik ut under gulvplatene? Da har du ikke et særlig sunt hus. (Foto: Toshiyuki Imai/ Flickr.com)

Innledning Det finnes muggsopp i luften over

I Folkehelseinstituttets rapport

eller i konstruksjonen. Tidligere større

store deler av jordens overflate. Når

2015:1 ”Anbefalte faglige normer for

fuktskader der materialer ikke er raskt

muggsopp får riktige livsbetingelser

inneklima” 4.3.”Anbefalt faglig norm

uttørket, rengjort eller fjernet kan også

som i korte trekk dreier seg om passe

for fukt og muggsopp. Eksponering

utgjøre en helserisiko. Der slike forhold

varme, organisk stoff som næring, og

for fuktskader eller muggsopp gir økt

påvises skal de utbedres så raskt som

ikke minst fuktighet, kan spredningen

risiko for utvikling eller forverring av

mulig”.

bli betydelig. Som oftest er det mangel

sykdom. Det foreligger imidlertid ikke

Det er med andre ord vanskelig å

på vann som begrenser, og tilgang på

kunnskapsgrunnlag for å sette en hel-

sette klare tall på hva som kan regnes

vann (damp) som fremmer muggsop-

sebasert, tallfestet norm for fukt eller

som akseptabelt, og mindre aksepta-

pens vekst. Derfor er det ved vannlek-

muggsopp i innemiljøer. Vedvarende

belt. Og hva som eventuelt skal kunne

kasjer, fuktighetsansamlinger, lekkasjer

fukt og vekst av muggsopp på over-

karakteriseres som helsefarlig.

fra tak og rør og fuktige kjellere som

flater innendørs og i bygningskon-

Muggsopper er en fellesbetegnelse

ofte skaper problemer. Særlig i de

struksjonen skal unngås. Tegn på risi-

på sopper som danner mikrobiolo-

lukkede rom.

koforhold er også mugglukt og hyppig

giske sporer, eller frø – som igjen kan

forekommende kondens på overflater

danne vekst og nye sporer. Veksten

det er flere mikrober enn muggsoppsporer som er årsak til dette. Eksempelvis er ikke alle klar over bakterien Actinomycetes som gir fra seg en lukt som kan minne om mugglukt. (Men som vanligvis ikke fanges opp i luftprøver). Actinomycetes produserer et organisk stoff kalt Geosmin, og kan oppstå i forbindelse med våt jord. Menneskets luktesans er ekstremt følsom for Geosmin. Følsomheten hos mennesker er oppgitt å være 5 enheter pr trillion. (Polak og Provasi 1992). Det skal med andre ord lite til før man kjenner ubehagelig lukt. (også fra klær). Det er også viktig å ta høyde for at menneskers kvalitative luktesans også

Foto: Mick Talbot/Flickr.com

varierer individuelt. Stressreaksjoner på lukt varierer også. Sannsynligvis

er eksponentiell. Det vil si at en spore

pumpe. Ved alle tre alternativene må

kan gi mer enn 100 millioner nye sporer

det et laboratorium og erfarne fagfolk

innen uker. Det er sporer med vekst-

til for å tolke resultatene.

potensial som måles. (CFU) ”Colony

også terskelen for å kjenne lukt. Denne fornemmelsen av at et hus er fuktig, gir ofte en forutanelse om muggvekst, en annen sak er at midd,

forming units”. Disse sporene er små.

Bakgrunn

insekter, og naturligvis andre sopper -

Rundt en mikron – eller en tusendels

Ofte er muggsopp assosiert med eldre

trives i fuktig miljø – og dermed bidrar

millimeter, noe som gjør at de holder

fuktige boliger, gjerne med vannlekka-

til lukt og ubehag i bygget.

seg svevende lenge i luften. Kort sagt

sjer fra taket og dreneringsproblema-

så er det vann/fukt som kan sette i

tikk. Det er ikke alltid slik. Også boliger

Hvordan vurderes helsefare?

gang skyer av muggsoppsporer. Det

som har gjennomgått uprofesjonell

Ulemper med mugg er velkjent innen

finnes også en rekke ulike arter og

oppussing, og bygg som holder fuk-

matproduksjon og veterinærmedisin,

familier med helt spesifikke livsbe-

tighet inne i konstruksjonen kan ha

særlig fra kornprodukter og fôrvarer til

tingelser og virkninger. Enkelte har

stor mikrobiologisk aktivitet og bety-

dyr. Muggsopper kan via maten med-

karakteristika gjør at man eksempelvis

delig antall muggsopp i pusteluften.

virke til sykdommer som leverskader,

kan sette mugg i sammenheng med

Bygninger med flate tak, manglende

reproduksjonsvansker og kreft. Gifter

råtnende treverk.

lufting i konstruksjonen, og en rekke

fra muggsopper kalles mykotoksiner.

helt spesifikke indikatorer kan gi beret-

Eksempler på toksiner fra muggsopper

tiget mistanke om muggsopp..

i mat er Aflatoksin B1 og Okratoksin

Målemetoder Muggsopp kan måles med tape på

Visse ting bør man være klar over.

A. (Mattilsynet 2015) Muggsopp som

angrepne overflater dersom det er

Ofte vil man få en viss fornemmelse av

beveger seg i pusteluften er vanskeli-

synlig muggvekst. (Sporene fra tapen

om et hus er fuktig. Det kan være lukt,

gere å beregne risiko for, blant annet

kontamineres deretter i laboratoriet -

også fra klær fra folk som holder til i

på grunn av de mange artene, muggs-

på et vekstmedium, slik at det dannes

bygningen. Ofte har hus sin eiendom-

oppenes flyktige vesen, og at de kan

ny vekst). Det kan også tas materi-

melige lukt eller atmosfære. Enkelte

utvikle seg forskjellig i ulike miljøer.

alprøver, eller det kan måles antall

hus kan ha en riktig dårlig sådan. Og

pr kubikkmeter luft ved hjelp av en

En rapport fra 2002 Konkluderer med at muggsopp har en ugunstig

virkning på voksne menneskers astma, og begrunner dette med blant annet med funn som viser at dette er mest alvorlig i eldre hus med nye fuktskader. (J. P. Zock et.al. 2002) En annen rapport fra 2007 fokuserte på personer som hadde bodd i den aktuelle boligen minst 75 prosent av sin levetid, eller de siste 2 årene. Dette ble så fulgt opp videre med profesjonsbaserte undersøkelser av fukt og muggsopp i boligen, og resultatene ble deretter sammenholdt med kliniske undersøkelser av astma. Resultatet var at risiko for astma økte med muggsoppmengde i hovedboligområdet, men ikke i resten av huset. (J. Pekkanen et al 2007) En tredje rapport fra 2011 viser at både

Foto: Lara604/Flickr.com

epidemiologiske undersøkelser og metaanalyser viser sammenheng mel-

Kritisk blikk på målinger.

for å kunne fastslå konsistens og sta-

lom tydelig fukt og mugg har sammen-

Blant fagfolk advares det mot å se

bilitet i målingene? Bør man måle om

heng med økt astmautvikling, piping

seg blind på stive tallverdier. Først

natten? Hva med årstidsvariasjoner?

i lungene, hoste, bronkitt, osv. (M.J.

og fremst på grunn av manglende

Sommer og høst viser seg ofte å være

Mendell et. al. 2011) Det er tydelig i

validering av målemetoder. For å ta

gode tider for muggsopp. Og hva med

disse studiene at det finnes en sam-

det enkleste først – «feilkilder» (bias).

kunnskap om arkitektur og byggfag?

menheng mellom fukt og muggsopp-

Feilkilder er det rikelig av, først og

Hvem kan si seg utlært innen begreper

sporer, og det da en viss pekepinn på

fremst fra biologien selv, det er ikke

som «ringmurer, fuktsperrer, ventilasjon

at det er muggsoppsporer som er den

mulig å ha en garanti for at man måler

og kuldebroer»? Slike detaljer kan ha

utløsende faktoren til inneklimarela-

på en representativ dag, for sporene

stor innvirkning på om muggsoppen

terte helseproblemer.

fra muggsopper lever sitt eget liv ut

trives og dermed vokser.

Det er vanlig å sette tall på risiko,

i fra temperatur, fuktighet, konkur-

spesielt for faktorer som lar seg måle

ranse med andre mikrober, luft, tid

Diskusjon og konklusjon.

eller tallfeste. Muggsoppsporer hører

og næring. Det er heller ikke lett å

Det er fortsatt vanskelig å tallfeste hva

til blant de helsepåvirkerne som må

påvise artsrikdommen fra en prøve

som er et ”kritisk” antall muggsopp i

nyanseres før man setter opp faste

dersom den raskt blir overgrodd av en

inneluft.

tabeller og tall.

hurtigvoksende art. Det er flere ulike

Det kan se ut til at det er en uba-

Som en forsiktig veiledning kan

muggsopper som foretrekker ulikt

lanse mellom såkalt «Evidence-based

man se til en belgisk undersøkelse

vekstmedium – eksempelvis - DG-18,

practice» - kliniske studier og mikro-

fra 1994 – der antall muggsoppspo-

malt og saboraudagar etc. Enkelte av

biologisk erfaring innen dette fagfel-

rer under 500 CFU/m2 ble vurdert

dem er kresne og artsspesifikke, andre

tet. Så langt kan det se ut til at det

som lave, mens antall mellom 500

er mer generøse og lar det meste

eksisterer en «missing link». Det som

og 999 ble betraktet som et medium,

vokse.

mangler er muligens først og fremst

og over 1000 ble vurdert som høyt.

«Reliabilitet» er en annen metodisk

kommunikasjon mellom fagmiljøer.

(Wanner 1994). Men – det er nå man

viktig faktor. Målinger vil alltid inne-

Dernest kan det se ut til at det er et

bør begynne å bli kritisk.

bære en mulighet for feil. Spørsmålet

stort behov for utvikling av standar-

er hvor mange målinger man bør ta

diserte målemetoder.

Innen fagområdet som kalles mil-

99 Zock,J,.P. Jarvis,D,.Luczynska,C,.

4Centre for Public Health Research,

jømålinger skiller man gjerne mellom

Sunyer, J,. Burney,P,. 2002 “Housing

Massey University, Wellington, New

innledende og detaljerte målinger. Det

characteristics, reported mold

Zealand

skal ikke sees bort i fra at vi befinner

exposure, and asthma in the

oss i kategorien tidlig innledende.

99 Pekkanen, J.

Hyvärinen, A.

European Community Respiratory

Haverinen-Shaughnessy,U. Korppi,

Det er viktig at de som jobber med

Health Survey” The Respiratory and

inneklima blir stimulert til å samarbeide

Environmental Health Research

“Moister Damage and childhood

om å samle inn data og erfaring.

Unit, IMIM, Barcelona, and bthe

asthma: A population-based inci-

Department of Public Health

dent case-control study.

For vi vet alle at det er noen fuktige hus som det er «noe» ved. Referanser: 99 Mattilsynet

Sciences, King’s College, London

99 European respiratoryjournal. 1 Dept

99 Mendell,M.J. Mirer AG Cheug K Tong

of Environmental Health, National

M Douwes J. 2009 “A review of the

Public Health Institute, 2 School of

Anbefalte grense-

epidemiologic Evidence” Indoor

Public Health and Clinical Nutrition,

verdier for sopp og mykotok-

Air Quality Section, Environmental

University of Kuopio, and 3 Dept

siner i fôrvarer 19. august 2015

H e a l t h L a b o ra t o r y B ra n c h ,

of Paediatrics, Kuopio University

http://www.mattilsynet.no/

California Department of Public

Hospital, Kuopio, Finland.

dyr_og_dyrehold/for/anbefalte_

Health, Richmond, California, USA;

99 Polak, E.H.; Provasi, J. (1992). ”Odor

grenseverdier_for_innhold_av_

2Indoor Environment Department,

sensitivity to geosmin enantiomers”.

muggsopp_og_mykotoksiner_i_for-

Environmental Energy Technologies

Chemical Senses

varer.6664/binary/Anbefalte%20

Division, Lawrence Berkeley National

99 17: 23. doi:10.1093/chemse/17.1.23

grenseverdier%20for%20inn-

Laboratory, Berkeley, California, USA;

99 Wanner, H.U.; Commission of the

hold%20av%20muggsopp%20

3Department of Population Health

European Communities (CEC)

og%20mykotoksiner%20i%20

Sciences, University of Wisconsin

(1994) Report no. 12. Biological

f%C3%B4rvarer

School of Medicine and Public

particles in indoor environments.

Health, Madison, Wisconsin, USA;

Luxembourg,.

Årskonferanse i Alta Tekst og foto: Kristin Tørum

NEMFO og Alta kommune inviterer til årskonferanse i Alta onsdag 6. juni og torsdag 7. juni 2018. Temaene for konferansen er under planlegging, men Scandic Alta er valgt som konferansested og middagen gjennomføres i magiske Sorrisniva (www.sorrisniva.no), en restaurant ved bredden av den vakre Altaelva! Det planlegges også felles aktivitet for de som kommer opp på kvelden tirsdag 5. juni. Velkommen til Alta! Mer informasjon kommer senere, følg med på NEMFO sin hjemmeside og facebookside for mer informasjon.

Putus, T. Nevalainen A. 2007

Møte i European Federation of Environmental Health (EFEH) EFEH, den europeiske gruppen i International Federation of Environmental Health (IFEH) hadde møte i Tartu, Estland lørdag 11.03.17. Vertskapet var Tartu Health Care College. Tekst: Randi Helland Stråtveit Deltakerne kom fra Estland, Skottland,

helsevern er organisert og hva de inne-

i kraft. Generelle reklamerestriksjoner

Nord-Irland, Portugal, Danmark,

holder i Europa. IFEH støtter tiltaket

er innført rettet mot barn med spesielt

England, Wales, Slovenia, Nederland,

og vil veilede en Erasmus-student fra

fokus på tobakk og overvekt.

Kroatia, Finland og Norge. Fra styret

Coimbra University, Portugal i arbeidet

i Nettverk for miljørettet folkehelsear-

med datainnsamlingen.

beid - NEMFO deltok Astrid Rutherford

- Kroatia fokuserer særlig på miljørettet helsevern og matsikkerhet. - England, Wales og Nord-Irland

som internasjonal kontakt og styrele-

Oppdateringer fra

(E,W and NI) har ny ledelse og har

der Randi Helland Stråtveit.

medlemslandene

gjennomgått store endringer med

Vi ble ønsket velkommen av sty-

- Danmark (EnviNa) Medlemstallene

releder Bernard Forteath i EFEH.

øker og de arrangerer flere kurs for

- Skottland (REHIS) har hatt ned-

Valgperioden for styreleder og sekre-

medlemmene. De arrangerer også en

skjæringer. Lokale myndigheter har

tær går ut i desember og det må velges

årskonferanse.

vedtatt en lokal skatteøkning som

nye for perioden 2018 og 2019.

fokus på å få nye medlemmer.

- Nederland (CVK) Det har vært

skal dekke underskuddet i miljørettet

Etterpå ble vi ønsket velkommen

kontinuerlig omorganisering av orga-

helsevern. Røyking er fremdeles en

av Triin Veber fra Tartu Health Care

nisasjonen de siste årene, men det

stor helsesak.

College.

roer seg nå. Jan Homma går av som styreleder ut 2017.

Miljørettet helsevern i Estland

- Coimbra Health School i Portugal.

Juri Ruut fra Estlands helsestyre pre-

Studentene fortsetter å besøke mel-

senterte miljørettet helsevern som

demslandene og var i Amsterdam i år.

- Tartu Health Care College i Estland planlegger en internasjonal studentkonferanse 23.11.17 som vil bli publisert på IFEH sin nettside. Luftkvalitet i skoler og barnehager

ligger under et samfunnsdepartement

- Finland (KYTHY) Fylkesreform

og tjenesten leveres regionalt gjen-

med 18 nye fylker skal starte 01.01.19.

nom flere lokalkontorer. Formålet er å

Fylkene skal da ha ansvar for helse- og

Astrid Rutherford og Randi Helland

beskytte og bevare helsen til befolknin-

sosialtjenester, redningstjenester og

Stråtveit fra NEMFO hadde innlegg

gen og legge til rette for et sunt miljø.

helse- og miljøtjenester. Kommunene

om inneklima i skoler og barnehager

Hovedområdene er tilsyn med drik-

vil få ansvar for barnehager og skoler,

generelt og om den nasjonale tilsyns-

kevann, bassengbad og friluftsbad,

folkehelse, miljøvern og lokaldemokrati.

kampanjen om inneklima i skolene

miljø- og helsefaktorer i skoler, barne-

Tobakkskadelov ble endret 01.01.17.

hager og ungdomsleirer, støy, vibra-

Nå kan boligkomplekser søke kom-

Liknende undersøkelser har vært

sjoner og ikke-ioniserende stråling,

munene om forbud mot røyking på

gjennomført i Finland, Portugal og

luftforurensning og å gjennomføre

balkonger til private leiligheter.

Kroatia. Dette vil bli fulgt opp i en

vurdering om helserisiko

- Norge (NEMFO) Siste ”Spotlight on” artikkelen på IFEH sin internettside

Samarbeid om utdannelse

www.ifeh.org er fra Norge. NEMFO sin

Ansatte på Tartu Health Care College

årskonferanse er i mai.

har tatt initiativ til å samle inn data om

- Slovenia (CSES og Ljubljana uni-

hvordan utdannelser innen miljørettet

versitet) Tobakkskadelov er nå trådt

i Norge

høsten 2016 og vinteren 2017.

gruppe i IFEH om luftforurensing som skal ledes av Dario Brdaric. Neste møte i EFEH skal være i Amsterdam desember 2017.

Årskonferanse i Trondheim I mai møttes NEMFO til sin største mønstring i løpet av året, årskonferansen. Denne gangen var den lagt til Trondheim, og på idylliske Scandic Nidelven hotell fikk deltakerne innføring i ulike typer tilsyn, samt folkehelse i forhold til byplanlegging, skader og ulykker. Festmiddag og byvandringer var også ingredienser i NEMFOs konferanse. Vi inviterer til Alta neste år! (Alle foto: Svein Kvakland)

Hva synes du om konferansen? Tekst og foto: Ann Kristin Ødegård og Line Aasli Moen

Eva Kristin Krogh, Bydel

Jeg synes konferansen var innholdsrik.

Nordstrand, Oslo kommune:

Særlig utbytte hadde jeg av foredragene om støy og forurensning fra FHI og foredraget fra Skadeforebyggende forum. Det var interessant å høre hvordan andre kommuner jobber med fagfeltet. Satte også pris på det sosiale opplegget med samling rundt måltidene. Lise Brekke, Bydel Gamle Oslo, Oslo kommune:

Årskonferansen i Trondheim gav nyttig faglig påfyll både innenfor tilsyn, miljørettet helsevern og folkehelse. Spesielt syns jeg presentasjonen om forebygging av skader og ulykker og støy og helseeffekter på dag 2 var interessant. Trondheim viste seg jo dessuten fra en flott side med strålende solskinn. Liv Mari Høydal, Miljørettet helsevern Bergen: Dette var min første NEMFOkonferanse, og jeg synes det var veldig bra. Det var både fint å bli kjent med andre som jobber med det samme som meg, og å se hva slags utfordringer og organiseringer av arbeidet som finnes i andre kommuner. Av innleggene synes jeg det var særlig nyttig med det som gikk på støy og luftkvalitet, men likte også innleggene som gikk mer på praktisk erfaringsutveksling. For meg som er ny i gamet er det veldig hjelpsomt å se hvordan andre jobber og tenker.

Presentasjon av Miljørettet helsevern i Bergen kommune

Fv: Eirin Vik, Kari Anne Holsen, Ragnhild Jarlsby, Halldis Haukås Lillefosse, Per H. Fauske, Viviann Sandvik, Liv Mari Høydal og Arild Jensen.

Viviann Sandvik har hovedfag i bio-

reguleringsplaner, inneklima, dyrehold,

nehager, asylmottak og hospits og

logi og har vært avdelingsleder siden

stråling/radon, skadedyr og hygiene-

hygienesertifikat for skip.

februar 2017. Hun har tidligere job-

sertifikat for skip. Kari Anne Holsen er Cand. Scient. i

bet som 8 år som saksbehandler ved Miljørettet helsevern.

Ragnhild Jarlsby har master i human

bioteknologi kjemisk retning fra NTNU

ernæring. Hennes fagområder er skoler

og har tidligere jobbet som yrkeshygi-

Arild Jensen har utdanning fra høg-

og barnehager, forurensning/forsøp-

eniker i Arbeidstilsynet og de 10 siste

skolen i Telemark, miljørettet helsevern.

ling og legionella. Hun får også hull-

årene som konsulent innenfor HMS.

Han har jobbet i 29 år med miljørettet

taking- og tatoveringsvirksomheter,

Hennes fagområder er barnehager og

helsevern i Bergen kommune. Hans

solarium, svømmebasseng og boble-

skoler, støy, reguleringsplaner, asylmot-

fagområde er luftforurensning, hullta-

bad og kjøletårn som sine fagområder.

tak og hospits og hygienesertifikat

king- og tatoveringsvirksomheter, sola-

Haldis Haukås Lillefosse har dok-

for skip.

rium, svømmebasseng og boblebad,

torgrad i biokjemi. Hennes fagom-

kjøletårn og hygienesertifikat for skip.

råder er skoler og barnehager og

Liv Mari Høydal har master i miljøkjemi

reguleringsplaner.

og toksikologi. Hennes fagområder er

Per H. Fauske har hovedfag i biologi/

forurensing og forsøpling, skadedyr,

mikrobiologi og har tidligere jobbet

Eirin Vik har master i miljøkjemi.

med inneklima i privat firma. Hans

Hennes fagområder er skoler og bar-

fagområde er luftforurensning, støy,

dyrehold og hygienesertifikat for skip.

Styret i NEMFO 2017-18

Randi Helland Stråtveit, leder Arbeidssted: avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Rogaland brann og redning IKS Astrid Rutherford, nestleder, internasjonal kontakt Arbeidssted: kommunelege og folkehelserådgiver i Rakkestad kommune med ansvar for miljørettet helsevern, smittevern og forebyggende helsearbeid.

Kristin Tørum, styremedlem, sekretær Arbeidssted: helsekonsulent, Alta kommune Line Aasli Moen, styremedlem, økonomiansvarlig Arbeidssted: rådgiver i Miljøretta helsevern Hallingdal Malin Heiberg, styremedlem Arbeidssted: Rådgiver miljørettet helsevern i Oppegård kommune (ikke på bildet)

Rune Skatt, vara Arbeidssted: spes.ing.Folkehelsekontoret/ Miljørettet helsevern, Bærum kommune Tilde Nygård, vara Arbeidssted: rådgiver avdeling for helse og rehabilitering, Rana kommune På bildet er også Mette Haraldsen, som trakk seg fra styret på grunn av ny jobb.

Aktuell faglitteratur Oslo -ulikhetenes by utgitt på Cappelen Damm Akademisk 2017 - Presenterer ny forskning på ulikhet i Oslo. Tema som tas opp er blant annet: sosial ulikhet i helse, segregering, gentrifisering, migrasjon, nærmiljøets betydning og skolens betydning. Boka er skrevet på en måte som gjør den tilgjengelig for folk utenfor forskningsmiljøet. Boka er relevant for alle som er interessert i kunnskap om hvordan sosial ulikhet oppstår og hvilke konsekvenser det får for samfunnet

B-blad

Returadresse: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Brannstasjonsveien 2 4312 SANDNES

Bli medlem av Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Nettverket har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Som medlem får du redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i NEMFOs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

 Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: post@nemfo.no Skjemaet kan lastes ned på www.nemfo.no Ta kontakt med Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 51 50 23 79 E-post: post@nemfo.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 400

Navn/institusjon: