Miljø og helse, nr. 1 - 2016

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

1-16 Årgang 35

Asylmottak: Miljørettet helseverns rolle Side 19-22 Suksess med buss Side 3-5 Skadeforebyggende forum Side 6-9 Vedlikeholdsplan i skoler og barnehager Side 24-25

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

(Foto: Werner Johanson/Norsk Folkehjelp/Flickr.com)

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegård Malin Heiberg Frank Beck Line Aasli Moen Per Erik Arnø Lasse Elden Randi Helland Stråtveit Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Barn, diesel og luft Jeg har to barn. Begge går nå på en

alle barna må gå for å komme seg inn

relativt nyoppusset skole, med ok inne-

på skolegården. Når barnet endelig er

klima, greie fellesarealer, fungerende

ute av bilen, rygger de resolutt ut i folke-

sanitæranlegg og god trivsel. Skoleveien

mengden, og krever sin plass. Enda en

er kort, oversiktlig og i prinsippet trygg.

gang skvetter barneskoleunger til side

Bortsett fra ti minutter hver dag: de ti

for å unngå å bli overkjørt.

minuttene før skolestart.

Det finnes ikke et eneste punkt i sko-

Foreldrene til de minste barna følger dem selvfølgelig bort til der de skal

lekretsen som er mer enn 15 minutters

stille opp før de går inn. I dag, en kald

gange fra skolen. Likevel er veien fra vårt

vinterdag, talte jeg seks biler som sto på

hus til skolen tettpakket med biler rett før

tomgang på parkeringsplassen alle barna

skolens begynnelse. På vinteren, når

må passere, tre minutter på skolestart.

snøen gjør den glatte kjørebanen smalere

Halvparten av disse bilene var på listen

og brøytekantene spiser av veiarealet,

over dieseljuks-biler som fikk sitt mil-

kommer gjerne bilene med stressede

jøalibi avskiltet i fjor høst, i Volkswagen-

foreldre bak rattet sidelengs, sladdende

skandalen. Dieselstanken var uutholdelig.

nedover bakken mot skolen, kjørende

Vi har kommet en ganske lang vei

oppe på fortauet på grunn av møtende

når det gjelder skolenes innemiljø. Er

biler. Barn og unge skvetter til side for

det på tide å se nærmere på utemiljøet?

å berge seg i trygghet for de skliende

Bør bilene bremses før de kommer dit

turboforeldrenes kjøredoninger. ”Gå på

alle barn må passere for å komme seg

fortauet”, lærer vi barna våre. ”Jeg kan

inn på skolegården? I mange andre land

jo ikke det, for der kjører bilene”, svarer

har kommuner innført forbud mot tom-

min sønn.

gangskjøring. Norge har et slags nasjo-

Når ungene har kommet seg velber-

nalt forbud, i trafikkreglenes §16. Men

get ned bakken, kommer den største

har dette noen gang vært håndhevet?

utfordringen av dem alle: parkeringsplas-

Kanskje miljørettet helsevern er de som

sen. Alle de overstressede, bilkjørende

kan presse på for å gi barna våre et godt

foreldrene parkerer nemlig akkurat der

miljø, også utendørs?

Fra innholdet: Suksess med barnehagebuss.........................................................................side 3 Forebygger skader med samarbeid................................................................side 6 Strategi for universell utforming: eksempler fra Ringerike.............................side 10 Nasjonal tilsynskampanje..............................................................................side 17 Hvordan fungerer miljørettet helseverns tilsyn av norske asylmottak...........side 19 Har de en vedlikeholdsplan?.........................................................................side 24

2

Barnehagebuss-suksess i Stryn Hva om løsningen på barnehageproblemet finnes i et konsept som gir økt kvalitet , økt mobilitet og rimeligere pris? Les om eksempelet fra Stryn.

Tekst: Ingvild Sætren, Tonning barnehage

I Stryn har de blitt glade i bussbarnehagen sin.

I barnehagelovens §8 blir det fastslått

tradisjonelle barnehagebygget? Dette har

sterke høstfarger. Avdeling Vestavinden,

at kommunen har plikt til å tilby plass i

blitt erfaringen til Stryn Kommune gjennom

som rommer førskolegruppa i barnehagen,

barnehage til barn under opplærings-

kjøp og oppstart av barnehagebussen og

er klar til å nyte dagen i sola. I sentrum må

pliktig alder som er bosatt i kommunen.

bussbarnehagebygget som er lokalisert til

vi vente til etter lunch før sola kommer over

Utbyggingsmønster og driftsformer skal

Tonning barnehage.

fjellet og jager bort tåka.

tilpasses lokale forhold og behov. En stram

Det å kunne reise dit været viser seg fra

kommuneøkonomi kan ofte komme i kon-

Reis dit været er bra

sin beste side i kommunen vår er bare en

flikt med krav om et barnehagetilbud med

Midt i Stryn sentrum ligger høsttåken over

av fordelene med å være barn og voksen

god kvalitet til alle barn. Men hva om løs-

Tonning barnehage sine bygninger. Et par

på barnehagebussen. Her følger peda-

ningen kan finnes i et konsept som tilbyr

kilometer unna brer høstsola seg over det

gogikken årstidene, med aktivitet, lek og

økt kvalitet til en rimeligere pris enn det

vakre landskapet som lokker med klare og

læring som følger naturens gang. Ski og

3

er at det er lettere å være en god voksen sammen med barna ute i naturen enn inne i barnehagen. Mange forstyrrende elementer er ute av veien, og det er lettere å fordype seg i samspill og aktivitet med barna. Å være en god rollemodell er viktig – gjennom oss voksne skal barna lære å bli glad i naturen og på kort og lang sikt kunne hente ut en positiv helseeffekt både fysisk og psykisk.

Blir kjent i lokalmiljøet Barnehageloven og Rammeplan for barnehager legger vekt på at barnehagen

Bussen gjør det lettere å komme seg til steder man ellers ikke ville ha oppsøkt.

skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagebussen er et

skøyter om vinteren, snøsmelting og lam-

lærer gjennom egne erfaringer. Den kjente

viktig redskap for barnehagen når vi skal

ming om våren, bading og slåttonn om

barnehagepedagogen Kari Pape sier at

oppfylle dette kravet. Mange barn har ikke

sommeren, turer i skogen og på fjellet,

barna ikke skal fylles, de skal følges. Det er

mulighet til å reise ut av sentrum i helger

bærplukking, sauesanking, besøk i frukt-

lettere å tilpasse det pedagogiske oppleg-

og ferier. Flere familier har ikke bil, ikke alle

hager og grønnsakhager om høsten. Den

get til hvert enkelt barns utviklingsnivå ute

har tradisjoner i sin kultur eller familie til å

mobile pedagogikken gir uante muligheter

i naturen, med en voksen som følger og

ta med barna ut i naturen i all slags vær

til å gi barna rike felles opplevelser. Barna

griper læringen ut fra det barnet er opptatt

og til alle årstider. Vi vil lære alle barn å bli

får stimulert alle sanser i ulike miljø, og

av og tar initiativ til. Personalets erfaring

glad i naturen, å bevege seg i naturen og å

Barnehagebussen er et viktig redskap for at barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skriver artikkelforfatteren.

4

verne om naturen. Vi vil også at alle barn

for barn og voksne. De ansatte er drillet på

er en integrert del. En egen garasje i bar-

skal få sjansen til å bli kjent i sitt lokalmiljø,

sikkerhetsrutiner og beredskapsplaner for

nehagebygget medfører at barna kan gå

i kommunen vår og i nabokommuner, og gi

alle tenkelige situasjoner, og det blir jevn-

innendørs fra sin avdeling til bussen. Alt

dem opplevelser som er med på å skape

lig gjennomført evakueringsøvelser med

nødvendig utstyr blir oppbevart i garasjen

en god og minnerik barndom.

barna. Sjåføren på bussen jobbet tidligere

og er lett å ta med. Vi i Tonning barnehage

Det blir lagt vekt på selvstendighet, å

ved bussfabrikken som bygget bussen, og

føler oss heldige som har fått dette tilbudet.

hjelpe hverandre og å ta ansvar. Gjennom

har kunnskap som gjør ham godt rustet til

En bussbarnehage er så mye mer enn en

mestring av praktiske oppgaver og moto-

å ha ansvar for vedlikehold og renhold i

vanlig barnehage.

riske utfordringer styrker vi barnas selv-

bussen, i tillegg til selve sjåførjobben og

Forskrift om miljøretta helsevern i barne-

følelse og psykiske helse. Barna har sin

arbeidet med barna. Bussen er til enhver

hager og skole har som overordnet mål å

egen hylle og knagg i bussen, de må sette

tid i forskriftsmessig stand.

bidra til et bedre oppvekst og læringsmiljø

skoene pent på plass i skohylla før de

i skoler og barnehager. Den stiller krav til

går inn, og de har selv ansvar for å ta

Bussbarnehagebygg

miljøfaktorer som kan ha innvirkning på

med klær og sekk og legge dette i baga-

Siden august har hverdagen blitt ennå

barna sin helse. Vi mener at en barneha-

sjerommet på bussen. Gode rutiner er

bedre og enklere for barn og voksne på

gebuss er vårt beste verktøy for å bidra til

viktig, både for at barna skal få en trygg

barnehagebussen. Stryn Kommune har

en god oppvekst, et godt læringsmiljø og

ramme rundt barnehagehverdagen, og

som den andre kommunen i Norge bygget

en god fysisk og psykisk helse for barn i

med tanke på sikkerhet og arbeidsmiljø

en bussbarnehage, der barnehagebussen

førskolealder.

FAKTA OM BARNEHAGEBUSSEN: 99 Bussen er bygget og godkjent etter gjeldende EU-direktiv for buss 99 Bussen har alkolås for fører 99 Den er testet og godkjent for veltesikkerhet (R-66) 99 Den er bygget med godkjente brannhemmende materialer 99 Den har godkjente og sertifiserte trepunktsseler på alle stoler 99 Den har automatisk brannslukking i alle tekniske rom 99 Den har både røyk og CO-varsler 99 Den er selvforsynt med strøm og vann 99 Det finnes ikke gass eller bensin inne i bussen (for å redusere brannfaren) 99 Den er bygget på nye og topp moderne chassis med de siste tekniske løsninger som finnes til en moderne buss.

99 Det er kjøkken, toalett og stelleplass i bussen 99 Det er tilrettelagt for å sove/hvile i bussen 99 Skohyller ved døren/skoforbud inne i bussen fører til et godt inneklima i bussen 99 Kort kjøretid til de vanlige reisemålene. Bussen er kun et oppholdssted ved behov, det primære målet er å komme seg ut på tur, oppleve og erfare.

5

Skadeforebyggende forum – et forum for skader, ulykker,

forebygging – og samarbeid Skadeforebyggende forum (Skafor), etablert i 1985, er et kontakt- og samarbeidsorgan for det skadeforebyggende arbeid i Norge. Nettverket består av privat næringsliv, offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Hvert år arrangerer forumet en rekke møter og seminar der forskere, praktikere, statlige institusjoner og private aktører kan møtes for å utveksle erfaringer, utvikle innsikt og kunnskap – og drøfte hvordan vi sammen kan bidra til en tryggere hverdag for folk flest.

Tekst: Eva Jakobson Vaagland Skader etter en ulykke er den vanligste

temperaturen på varmvannet, og færre

dødsårsaken for personer under 45 år.

barn rammes av skåldningsskader.

Hvert år dør cirka 2500 personer i det vi kaller plutselige dødsfall, det vi si død i for-

Barn og eldre

bindelse med ulykker, vold eller selvmord.

Barn og eldre er overrepresentert i ulyk-

Ser vi på kun ulykkesskader er det cirka

kesstatistikken. Barn fordi de er naturlig

2000 personer hvert år. De fleste ulykker

nysgjerrige, de har høy aktivitetsnivå og

inntreffer i eller nær hjemmet. Det er disse

manglende evne til risikovurdering. Eldre

ulykker Skafor er spesielt opptatt av.

fordi kroppen ikke reagerer like raskt som

— Det er mange gode grunner for å

tidligere, hørsel, syn og muskelkraft svikter

arbeide med forebygging. Det sparer den

og mange har balanseproblem. Barne-

rammede og hans/hennes pårørende fra

og eldresikkerhet er også to av Skafors

lidelse og tap og samfunnet for store kost-

satsningsområder, med egne fagråd,

nader, og det bidrar til å redusere sykehus-

årlige temakonferanser og internasjonale

køene. Ulykkesskader krever øyeblikkelig

kontakter.

hjelp og gjør at andre planlagte operasjoner og legeinnsatser må utsettes.

Drukningsforebygging

I folkehelsearbeidet generelt er det er

Forebygging av drukningsulykker er et

stort fokus på livsstilssykdommer, overvekt,

annet satsningsområde. I Norge registreres

diabetes, hjerte- og karlidelser med mer.

i gjennomsnitt cirka 100 drukningsdødsfall

Det er et viktig arbeid, men det tar lang tid å

per år. Manglende svømmeferdigheter,

se resultatene av innsatsen. Når det gjelder

manglende bruk av redningsvest og rus

tes utfordringer, muligheter og praktiske

skadeforebygging, kan vi ofte se raske

er årsaken til mange av disse ulykkene. I

erfaringer.

resultater: bruk mer strøsand, og færre

drukningsforebyggende råd samles orga-

Rådet har for eksempel pekt på man-

faller på glattisen. Sett opp midtdelere og

nisasjoner og institusjoner med ansvar

glende krav og retningslinjer i forhold til

vi slipper front-mot-front-kollisjoner. Senk

for sikkerhet på, i og ved vann. Her drøf-

leidere ved utbygging langs vann. Det bygges mange nye flotte boligområder

6

Vann kan være en risiko, men kan også redde liv. Her opplæring i brannslukning.

og parkanlegg i gamle havneområder. Fin

at man kan lære av det som har skjedd, og

”Vannvettreglene” som Skafor håper skal

utsikt, fint med nærheten til sjøen – men

bruke kunnskapen i forebygging.

bli like kjente som ”Fjellvettreglene”.

hva om noen faller uti? Går det å ta seg

Rådets brosjyre ”Barn, vann og sik-

opp igjen? Rådet peker også på behovet

kerhet” er sendt ut til barnehager over

Systematisk forebygging

for ulykkeskommisjoner som kan samle inn

hele landet. Her presenteres også

Det finnes mye kunnskap om effektiv

mest mulig fakta rundt drukningsulykker slik

forebygging i forhold til ulke målgrupper.

7

Jo mer kunnskap vi har om de ulykker som

kommunene fungerer som foregangskom-

skjer – jo bedre kan vi målrette forebyg-

muner på folkehelsearbeid generelt.

gingstiltak til de riktige målgruppene.

Samarbeid for økt trygghet

Artikkelforfatter Eva Jakobson Vaagland.

Trygge lokalsamfunn — et voksende

Skafor er en medlemsorganisasjon og

nettverk

skal fungere som brobygger mellom pri-

”Trygge lokalsamfunn” er en modell for

vat og offentlig sektor og mellom ulike

systematisk og langsiktig arbeid som

sektorer. Forum for miljø og helse er en

involverer hele kommunen i skade- og

av samarbeidsorganisasjonene, og FMH

ulykkesforebygging. Den nasjonale modell

er representert i Skafors styre ved Astrid

Skafor har utviklet, bygger på det inter-

Rutherford.

nasjonale konseptet Safe Communities,

De som arbeider med skadeforebygging

utviklet i samarbeid med WHO. Modellen

gjennom Skafor synes det er spennende å

er tilpasset norsk virkelighet og de krav

jobbe i en sammenheng hvor du kan møte

som stilles på norske kommuner i lov og

både forskere, ingeniører, helsepersonell,

Harstad kommune fikk redusert skåldnings-

regelverk. Modellen anerkjennes i mange

brannmenn, svømmeinstruktører, politi-

skader hos barn med mer enn 30 pro-

politiske sammenhenger, blant annet i den

menn, representanter for folkehelsesek-

sent da de satte problemet på agendaen.

nye folkehelsemeldingen.

tor og miljørettet helsevern og ikke minst

Helsesøstrene tok konsekvent opp temaet

Modellen bygger på politisk og adminis-

frivillige ildsjeler. Vi trenger bidrag fra alle

med småbarnsforeldre, byens el-butikker

trativ forankring, bredt samarbeid mellom

samfunnssektorer for å forebygge skader

ble med på en informasjonskampanje om

kommunens ulike etater og avdelinger,

og ulykker. Organisasjoner og kommuner

bruk av komfyrvern og lokalavisen fulgte

livsløpsperspektiv, kunnskapsbaserte tiltak

ønskes velkommen til samarbeid.

opp med artikler. Os kommune i Østerdalen

og brede samarbeidsallianser.

konstaterte at antall hoftebrudd ble halv-

Så langt har 22 norske kommuner og

ert når man ga ut strøsand til de eldste.

2 fylker i Norge oppnådd status som god-

Idrettskader kan forebygges med kunn-

kjente Trygge lokalsamfunn eller Safe

skap og riktig oppvarming. Hodeskader

Communities. Mange andre kommuner

i alpinbakkene blir færre med påbud om

deltar i nettverket med sikte på godkjen-

hjelm. Kommuner som satser på styrke-

nelse – eller for å lære mer om modellen.

og balansetrening for eldre registrerer

Trygge lokalsamfunn handler om å sette

færre hoftebrudd. Listen over effektive

klokskap i system. Gjennom jevnlige møter

og kostnadsforsvarlige tiltak kan bli lang.

og seminar samles de medvirkende kom-

Vi mangler ikke kunnskap om hvordan

munene til erfaringsutveksling og best

ulykker skal forebygges - men vi mangler

practice-utvikling.

langsiktige og systematisk satsninger og bruk av best practice.

Veiledningsheftet ”Vestfold viser vei” forteller om Trygge lokalsamfunn-arbeidet

I trafikksikkerhetsarbeidet har det vært

i Vestfold, der hele 9 av 14 kommuner

satset store penger over mange år. Alle

arbeider etter denne modellen. Heftet som

alvorlige ulykker har blitt studert, kunnskap

presenterer arbeidet og organiseringen i

er utviklet og tatt i bruk. Biler og veier er

Vestfold gir også mange eksempler på

blitt sikrere og antall ulykker er blitt sterkt

tiltak som er gjennomført lokalt. Heftet kan

redusert. Mens 469 personer døde i tra-

bestilles på post@skafor.org.

fikkulykker i 1986, var tilsvarende tall i 2014

Transportøkonomisk institutt (TØI) fore-

redusert til 147, samtidig som antall biler

tok i 2014 en evaluering av TL-arbeidet i

har økt betraktelig. Det viser at forebyg-

Vestfold. Evalueringen viser et løft i det

ging virker. Skafor ønsker seg tilsvarende

forebyggende arbeidet for kommuner som

satsninger også på andre skadeområder.

deltar, og den viser også at de medvirkende

8

For mer informasjon se www.skafor.org

Plakaten med ”Vannvettreglene”, som Skadeforebyggende forum håper skal bli like kjent som fjellvettreglene.

Fornøyde barn har lært om sikkerhet på sykkel.

Formålsparagrafen i Skadeforebyggende forum:

I en vanlig by...

Formålet er å styrke og utvikle det skadeforebyggende arbeidet, redusere risiko for

ser på en by med 10 000 innbyggere kan

skader og ulykker som kan føre til personskader og dødsfall, og begrense konsekven-

vi regne med at:

sene av alvorlige ulykker.

80 personer vil søke lege hver måned

Hvis vi med utgangspunkt i nasjonale tall

8 vil bli lagt inn på sykehus

Fakta:

Hver 3. måned vil en dø på grunn av en ulykke

• Fallulykker er den vanligste typen av ulykkesskade i alle aldersgrupper

Vi vet også noe om hvor ulykkene vil finne sted:

• Hoftebrudd koster det norske samfunnet cirka 5 milliarder pr år

25 i hjemmet

• Hver dag oppsøker cirka 1500 nordmenn lege etter en ulykkesskade • Skader og ulykker er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år • 10 prosent av befolkningen skades hvert år • I hver 10. sykehusseng ligger en pasient rammet av en ulykkesskade • Hvis hver 10. ulykke ble forebygget ville samfunnet spare cirka 20 milliarder kr

15 på veien

Trygge lokalsamfunn

14 i sport og idrett

Trygge lokalsamfunn er en modell for lokal skadeforebygging som bygger på politisk

7 i skole, barnehage eller på lekeplass

forankring, livsløpsperspektiv, tverrsektorielt samarbeid, skadedata, bred medvirkning,

3 i friluftsområder

risikovurdering og kunnskapsbaserte tiltak. Modellen er et veiledningskonsept og et

2 på sykehjem

verktøy som skal effektivisere, systematisere og forenkle kommunenes arbeid med

2 andre steder

12 i arbeidslivet

ulykkesforebygging, og sette kommunale oppgaver innenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet.

9

Strategi for universell utforming, Ringerike kommune Ringerike kommune har tatt mål av seg å bli en spennende vekstkommune.

Tekst: Kommuneoverlege Karin Møller og fagansvarlig for miljørettet helsevern Unni Suther Kommunen forventer befolkningsvekst som følge av planer for realisering av dobbeltsporet intercitybane Oslo - Sandvika - Hønefoss med intercitystasjon i Hønefoss (Bergensbanens forkortelse) og ny firefelts E16 Sandvika - Hønefoss. Begge tiltakene planlegges ferdigstilt i 2025. En ny byplan er under utvikling. Den vil omfatte nye sentrumsbarneskoler, boliger og forretning i bysentrum. For å imøtekomme utviklingen og ivareta de funksjonshemmedes kår i samfunnet har Ringerike kommune deltatt i nasjonalt nettverk for universell utforming i 2014-2015.

Fengselshaven i Hønefoss er på det nærmeste universelt utformet. Foto: Ringerike kommune Om prosjektet Ringerike kommune har mottatt økonomisk støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets prosjekt om fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming: «K2 Universell utforming mot nye

i planleggingen i medhold av plan- og

Strategien er utarbeidet i samsvar med

høyder». Kommunens rådgivingsgruppe for

bygningsloven og integreres i arbeidet

bestemmelsene i Diskriminerings- og til-

universell utforming ledet av fagansvarlig

med utvikling av virksomheter, bygg og

gjengelighetsloven, Plan- og bygningslo-

for miljørettet helsevern og med deltakelse

anlegg beregnet for allmennhetens bruk.

ven og Folkehelseloven og er forankret i

fra planavdelingen, byggesakskontoret,

Strategien skal bidra til at byen, tettsteds-

kommunens Samfunnsplan for 2015- 2030

ergoterapitjenesten, Råd for funksjonshem-

sentrene og tilhørende grøntareal får uni-

og i Folkehelsemeldingen for 2012-2030.

mede og kommuneoverlegen utviklet en

versell utforming integrert i løsningene.

Strategien er utviklet for å bidra til at

kommunal strategi for universell utforming.

Rådgivingsgruppen har i prosjektet

det nasjonale målet «Norge universelt

Ringerike kommunes prosjekt for uni-

prioritert brukermedvirkning. I de ulike

utformet i 2025» oppfylles i Ringerike.

versell utforming har bestått i å utvikle

prosjektdeler har frivillige lag, bruker-

Kommunens mål er «Ringerike universelt

en strategi for universell utforming, kart-

grupper og organisasjoner vært involvert.

utformet i 2025».

legge tilgjengeligheten til og i turområder

Erfaringsmessig er løsningene som er til-

Kommunens strategi er utviklet av

i Hønefoss, involvere brukergrupper, fri-

passet brukergrupper med begrenset funk-

kommunens rådgivingsgruppe for uni-

villige lag og foreninger samt publisere

sjonsevne bedre for alle. Disse løsningene

versell utforming med representanter fra

resultatene.

inkluderer alle og øker likeverdet mellom

kommunens Råd for funksjonshemmede,

Kommunens strategi for universell utfor-

mennesker. Strategien legger opp til at

planavdeling, byggesakskontor, ergotera-

ming er utviklet for å sikre at de sju prinsip-

medvirkning i utforming av planer og tiltak

pitjenesten, kommuneoverlegen og miljø-

pene om universell utforming integreres

settes i system, styres og dokumenteres.

rettet helsevern.

10

Strategien har fokus på hvordan vi kan

Verktøyet er testet ut gjennom dialogmøter

oppdatert en internettside www.ringerike.

arbeide for å sikre at universell utforming

mellom byggesak, planavdelingen, ergote-

kommune.no/uu og utviklet et uu-kort for

integreres i løsningene og ikke framstår

rapitjenesten og miljørettet helsevern. Det

utdeling til interesserte. UU-kortet har i til-

som særskilte tiltak.

ene skjemaet er et skjema for risikoanalyse

legg til kommunens nettadresse, følgende

der de fem gruppene av funksjonshem-

informasjon:

Innsatsområder:

mede vurderes i forhold til i hvilken grad

Kommunen vil gjennom arbeid med plan-

de syv prinsippene for universell utforming

legging, tilrettelegging, drift, vedlikehold

vil bli oppfylt for hver av dem. Det andre

og kontroll med omgivelsene, bygg og

er et skjema der grad av tilgjengeligheten

anlegg bidra til å framskaffe oversikt over

for hver av de fem hovedgruppene av

flest mulig på en

tilgjengeligheten i byen og tettstedene,

funksjonshemmede sammenlignes og i

likeverdig måte

gjennom å:

forhold til tekniske og økonomiske for-

• Kartlegge barrierer for universell

hold. De parvise sammenstillingene skal

utforming • Undersøke alternative løsninger for

Universell utforming Utforming av omgivelsene slik at de kan brukes av

Aktivitet for alle

avdekke hvilke områder det er behov for ytterlige oppfølging. Oppfølgingen kan

Resultater

bestå i å beskrive konsekvenser, utforme

Ringerike kommunes prosjekt for uni-

tiltaksplaner, foreta tilpasninger eller andre

versell utforming med økonomisk støtte

tiltak som ikke får optimal universell

endringer. Hjelpeskjemaene er tatt inn i

fra kommunal- og moderniseringsdepar-

utforming

strategidokumentet.

tementet og Statens kartverk har flere

tilgjengelighet • Vurdere risiko og sårbarhet ved

• Sørge for involvering av aktuelle brukergrupper • Foreslå aktuelle løsninger for aksep-

resultatområder: Opplegg for medvirkning

1. Det er utviklet en strategi for universell

I strategien forutsettes det at involvering

utforming i Ringerike kommune.

av brukergrupper skjer tidlig i planproses-

Strategien er utprøvd i dialogmøter i

ser for å få fram de ulike brukergruppenes

flere av kommunens tjenesteområder.

Strategien angir krav til utredning av

behov for tilrettelegging. Forslagsstiller må

Rådgivingsgruppen har gjennom

hvordan universell utforming skal ivaretas

være forberedt på å angi hvilken arbeids-

utvikling av strategien tilegnet seg

i alle planer som utarbeides i medhold av

form brukermedvirkningen skal ha. Alle

kompetanse på prosjektledelse,

Plan- og bygningsloven. Utredningene skal

planer og søknader til kommunene som

brukermedvirkning, strategiutvikling,

omfatte risikoanalyse og en beskrivelse av

omfatter offentlig tilgjengelige bygg og

utprøving og bruk av kvalitetsverktøy.

konsekvensene dersom tilfredsstillende

anlegg, må kunne vedlegges et opplegg

2. Kommunens dokument «Råd og tips

tilgjengelighet ikke oppnås. Dersom univer-

for medvirkning fra brukergrupper, barn og

til universell utforming i Ringerike,

sell utforming ikke kan oppnås må forslags-

unge, samt dokumentasjon på at medvirk-

vedtatt av kommunestyret i 2012» er

stiller være forberedt på å utarbeide en

ning har funnet sted. Dersom medvirkning

revidert. Råd og tips er beregnet for

handlingsplan for når tiltak kan iverksettes

ikke er gjennomførbart, må det kunne

innbyggerne generelt og inngår som

eller utrede hvorfor universell utforming

framlegges en begrunnelse for det.

tabel tilgjengelighet • Gjennomføre tiltak

ikke kan bli ivaretatt.

Strategien omfatter at forslagsstillerne

vedlegg i strategien.

3. Rådgivingsgruppen har

Kartleggingen

kartlagt tilgjengeligheten til og i

må være forberedt på å utrede hvordan

Rådgivingsgruppen har foretatt kartlegging

turområder i byen. Mye brukte

prinsippene for universell utforming skal

av tilgjengelige turområder i byen i samråd

turstier og turområdene langs

imøtekommes for alle hovedgrupper av

med de funksjonshemmedes råd, bruker-

elvene og fossen i sentrum er

funksjonshemmede.

grupper samt lokale lag og foreninger.

kartlagt. Tilgjengelighetskart for

Det er utarbeidet en rapport og kart over

synshemmede, rullestolbrukere

tilgjengeligheten til og i turområder i byen.

og brukere av elektrisk rullestol er

Verktøy for utredninger og risikoanalyser

utarbeidet. Beskrivelse av turområdet

Kommunens rådgivingsgruppe har utviklet

Publisering

hjelpeskjemaer i arbeidet med å sikre iva-

Publisering inngår som en del av prosjektet.

retakelse av krav om universell utforming.

Rådgivingsgruppen har i den anledning

inngår i en tilgjengelighetsrapport.

4. Rådgivingsgruppen har gjennom kartleggingen tilegnet seg

11

Mye brukte turstier og turområdene langs elvene og fossen i sentrum er kartlagt. Tilgjengelighetskart for synshemmede, rullestolbrukere og brukere av elektrisk rullestol er utarbeidet. (Foto: Markus L/Flickr.com) 1. kompetanse på bruk av elektronisk

henvisning til denne internettsiden.

og økt fokus på universell utforming og

kartleggingsverktøy. Planavdelingen,

Miljørettet helsevern utgir ved

brukermedvirkning. Spesielt har det gitt

ergoterapitjenesten og miljørettet

prosjektets avslutning et eget

motivasjon til og mulighet for få fokusere

helsevern har implementert bruk av

nyhetsbrev om kommunens universell

på kvalitetsarbeid, samhandling, publise-

digitalt kartleggingsverktøy i tjenes-

utformings prosjekt. Nyhetsbrevet

ring og utvikling av kartleggingsverktøy. Vi

ten. Kartregistreringene implemente-

publiseres på internett.

har utviklet og testet ut et kvalitetsverktøy

res som viktig verktøy i planleggingen

6. Kommunens rådgivingsgruppe for

for integrering av kravene til universell

og utvikling av områdene. Miljørettet

universell utforming er revitalisert

utforming i planene. Strategien skal bidra

helsevern arbeider med implemen-

gjennom prosjektet, og vil fortsette

til å systematisere og øke kvaliteten på

tering av tilsynsverktøy som skal

arbeidet i henhold til strategien slik

informasjon i søknader og forslag til planer

inkludere universell utforming.

at kommunens del av det nasjonale

for på den måten å framskaffe oversikt over

målet «Norge universelt utformet i

tilgjengeligheten og behov for tiltak slik

2025» oppfylles.

at kommunen på sikt kan etablere bedre

5. Prosjektet har hatt fokus på publisering av rapporter og andre prosjektresultater. Kommunens

12

tilgjengelighet i kommunesentra og byen.

internettside om universell utforming

Konklusjon

er forenklet og oppdatert. Det utgis

Gjennom prosjektet har vi revitalisert vår

et lite «huske-kort» (UU-kort) med

rådgivingsgruppe for universell utforming

Å R S KO N F E R A N S E 2016 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E

ÅRSKONFERANSE

MILJØ OG HELSE I STAVANGER 30. - 31. MAI 2016 Clarion Hotel Stavanger

Å R S KO N F E R A N S E 2016 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E

PROGRAM MANDAG 30. MAI 09.30 - 10.30

REGISTRERING med kaffe og noe å bite i

10.30 - 10.45

VELKOMMEN v/ Christine Sagen Helgø, ordfører Stavanger kommune

10.45 - 11.00

PRESENTASJON AV ROGALAND BRANN OG REDNING IKS, MILJØRETTET HELSEVERN v/ Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder RBR

11.00 - 12.00

HELSEBEREDSKAP VED MILJØ- OG KJEMIKALIEHENDELSER v/ Benedicte Mørkved Larsen, førstekonsulent Helse- og omsorgsdepartementet

12.00 - 13.00

LUNSJ

TEMA: FOLKEHELSE 13.00 - 14.45

INTEGRERING AV MILJØRETTET HELSEVERN I LOKALT FOLKEHELSEARBEID v/ Ole Trygve Stigen, avd.direktør Helsedirektoratet v/ Fylkesmannen i Hordaland v/ Elisabeth W. Haaland, rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune v/ Rolf Bergseth, kommuneoverlege Klepp kommune og fagrådet miljørettet helsevern

14.45 - 15.00

PAUSE

15.00 - 16.00

HUMOR E HEILE VITSEN v/ Per Inge Torkelsen, klovn

17.00

OPPMØTE Skagenkaien for båttur til Lysefjorden og middag på Flor og Fjære

FOTO: Geir Tore Aamdal

FOTO: Geir Tore Aamdal

Å R S KO N F E R A N S E 2016 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E

PROGRAM TIRSDAG 31. MAI TEMA: TILSYN 08.30 - 09.30

ÅRSMØTE FORUM FOR MILJØ OG HELSE

09.30 - 10.30

TILSYN SOM OFFENTLEG STYRINGSVERKEMIDDEL - MÅL OG METODAR v/ Geir Sverre Braut, professor Universitetet i Stavanger

10.30 - 10.45

PAUSE OG UTSJEKKING

10.45 - 11.30

TILSYN MED MILJØRETTET HELSEVERN - NYE VEILEDERE v/ Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet

11.30 - 12.30

LUNSJ

12.30 - 13.00

LANSERING NASJONAL TILSYNSKAMPANJE v/ FMH-arbeidsgruppe

13.00 - 13.30

ETISKE OG PRAKTISKE DILEMMAER I TILSYNSSAMMENHENG v/ Per-Erik Arnø, spesialkonsulent miljørettet helsevern Midtre Namdal

13.30 - 13.45

PAUSE

13.45 - 14.45

ERFARINGER MED FELLES TILSYN VED ASYLMOTTAK v/ Grete Torjusen Tjeltveit, rådgiver miljørettet helsevern RBR v/ Lasse Grahl-Jacobsen, branninspektør RBR v/ Kjell Viste, sjefingeniør, Byggsak Stavanger kommune

14.45 - 15.00

AVSLUTNING

Med forbehold om endringer i programmet.

FOTO: Geir Tore Aamdal

Å R S KO N F E R A N S E 2 0 1 6 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E

PRAKTISK INFORMASJON STED Clarion Hotel Stavanger, Arne Rettedals gate 14, 4008 Stavanger.

Internett: clarionstavanger.no TIDSPUNKT 30. - 31. mai 2016 PÅMELDING TIL KONFERANSEN skjer elektronisk innen 6. mars 2016. Link til påmelding: tilgang.no under fanen “Arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Hotellrom må bestilles av den enkelte deltaker.

GODKJENNING Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor samfunnsmedisin og allmennmedisin (11 timer).

PRISER FOR KONFERANSEN • Full deltakelse medlem (inkl. dagpakker, utflukt og middag) • Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2016 • Full deltakelse ikke medlem • Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag • Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag

3200,3200,3500,1800,2000,-

UTFLUKT OG MIDDAG Båttur til Lysefjorden med utsikt til Prekestolen. Avgang kl.17.00 fra Skagenkaien, Stavanger.

Ankomst Flor og Fjære kl.19.30. Omvisning på øya og middag. Transport tilbake kl.23.30. Ankomst Stavanger ca. kl. 23.50. For mer informasjon se florogfjare.no OVERNATTING Overnattingssted - Clarion Hotel Stavanger. Merk: Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 25. april kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.

30. - 31. mai Pris per døgn enkeltrom m/frokost kr. 1195,Pris per døgn dobbeltrom m/frokost kr. 1295,28. - 29. mai Pris per døgn enkeltrom m/frokost kr. 895,Pris per døgn dobbeltrom m/frokost kr. 995,BESTILLING AV OVERNATTING Oppgi koden GR000199. TLF. 51 50 25 60, eller epost cl.stavanger@choice.no

KONTAKTINFORMASJON Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH) fmh.no Medarrangør er Rogaland brann og redning IKS, avdeling for miljørettet helsevern Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse tel. 51 50 23 79 / 482 16 274 epost: randi.helland.stratveit@rogbr.no

PÅMELDINGSFRIST 13. MARS 2016 FOTO: Geir Tore Aamdal

Nasjonal tilsynskampanje i miljørettet helsevern Styret i Forum og miljø og helse har tatt initiativ til en nasjonal tilsynskampanje innen miljørettet helsevern. Etter innspill på nettstedet Yammer, har styret valgt ut følgende tema: «Inneklima eller innemiljø i skoler». Tilsynskampanjen vil foregå høsten 2016.

Tekst: Kristin Tørum Tilsynskampanjen vil være med bakgrunn i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i blant annet skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Barnas innemiljø i skoler er viktig, og vi mener at en slik nasjonal kampanje kan bidra til å få et større fokus på arbeidsmiljøet for barna, som et viktig folkehelsetiltak.

Hensikten med tilsynskampanjen er å få til et felles ensartet tilsyn, og at flest mulig kommuner i Norge deltar på kampanjen; at det blir et «lavterskeltilsyn». Temaet vil bli avgrenset, og tilsynsmaterialet med maler og sjekklister vil bli utarbeidet på forhånd. Det vil også kunne legges opp til en forenklet tilsynsmetode.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppgave å jobbe frem forslag til tilsynsmateriale. I arbeidsgruppen sitter: • Svein Kvakland, styret og Molde kommune

”Det bli like fint å jobbe som å dainse”, heter det i klassikeren ”Ellinors vise”. Om den nasjonale tilsynskampanjen kan bidra til det gjenstår å se, men disse barna som danser på en lansering av returselskapet LOOPs kampanje ser unektelig fornøyde ut. Foto: LOOP/ Flickr.com

• Kristin Tørum, styret og Alta kommune • Elin Grønvold Aunet, Trondheim kommune

Arbeidsgruppen er kommet i gang med arbeidet, og har planlagt at det blant annet

• Mona Yri, Tromsø kommune

skal lages gjennomføringsplan og informa-

• Helene Brandshaug, Bærum kom-

sjonsstrategi for tilsynskampanjen.

mune og helsevernetaten i Oslo kommune • Eva Rizi, Re kommune, interkommunal enhet i Vestfold

materiale vil også bli lagt ut på Yammer når det er klart.

Vi ønsker innspill til hvilke temaer innenfor innemiljø vi bør ha med i tilsynet. Send

I samråd med styret i Forum for miljø

gjerne innspill direkte på Yammer, eller ta

og helse samt Helsedirektoratet planleg-

kontakt med noen av oss i arbeidsgruppen.

ges det at materialet til tilsynskampanjen skal presenteres ved årskonferansen i Stavanger 30.-31. mai 2015. Alt tilsyns-

17

Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssykehus

SLCP – veit du kva det er?

SLCP er ei kortform for short-lived climate pollutants. Det er eit samlenamn for ei rekkje svært så ulike kjemiske stoff som har ei relativt kort overleving i atmosfæren og som har evna til å medverka til eit varmare klima. Det er snakk om ei overleving frå få dagar til nokre tiår, altså eit heilt anna og kortare tidsperspektiv enn det som vi høyrer om når det gjeld CO2.

(Foto: Chris Keating/Flickr.com) Eksempel på slike stoff er karbonpartiklar, metan (CH4) og hydrofluorokarbon.

Karbonpartiklane si levetid i atmosfæren er frå nokre dagar til nokre veker. Metan held seg der i eit tiårsperspektiv, det same gjer hydrofluorokarbon.

SLCP blei sett på dagsorden i 2012 gjennom FN-initiativet Climate and Clean Air Coalition to reduce short-lived climate

WHO viser til at det finst utrekningar

kelfilter interessante, like eins utskifting av

pollutants (CCAC). Då var det klimaper-

som kan tyda på at små partiklar (diameter

vedfyringsomnar med dårleg effektivitet.

spektivet som var det rådande. I åra som

2,5 mikrometer eller mindre) i utelufta er

Kanskje litt meir uventa er det at dei påviser

har gått sidan då, har ein fått aukande

skuld i 3,7 millionar for tidlege dødsfall

at ein auka bruk av plantebasert mat og

interesse for dei mogelege helseverkna-

årleg. Oppvarming og fyring i heimane

reduksjon av kjøttforbruket vil redusera

dene av desse stoffa. Ikkje minst ser vi

med fast brensle kan vera skuld i 4,3 mil-

metanutsleppet i så stor grad at det vil

dette tydeleg også her i landet gjennom

lionar dødsfall, hevdar dei. Til samanlikning

kunna ha positiv påverknad i dette store

dei mange mediaoppslaga knytte til dårleg

reknar WHO med at det er 1,24 millionar

spelet.

luftkvalitet på vinterdagar i byar i Noreg

dødsfall på grunn av trafikkulykker kvart

som Bergen, Stavanger og Oslo.

år (2).

Denne rapporten gir eit godt faktagrunnlag når det miljøretta helsevernet i kom-

I oktober 2015 publiserte Verdshelse­

Rapporten støttar seg til data frå FN

munane skal koma med sine tilrådingar i

organisasjonen (WHO) ein omfattande

sitt miljøprogram og hevdar at ved å gjen-

forhold til eventuelle lokale tiltak slik som

rapport om dette (1). I rapporten peikar

nomføra nokre velkjente og rimelege tiltak,

endringar i trafikkordningane og kommunal

dei på at ein ved å redusera utsleppa av

kan ein førebyggja rundt 3,5 millionar for

støtte til utskifting av gamle omnar!

SLCP kan oppnå positive helseeffektar i

tidlege dødsfall årleg innan 2030.

alle fall på tre ulike måtar. Først og fremst

Fleire av dei mest effektive tiltaka er

fordi desse stoffa fører til direkte helse-

sjølvsagt knytte til samferdselssektoren.

1. Scovronick N. Reducing global health

skade på menneske. Men ein reduksjon

Eit av desse tiltaka er å sikra offentleg

risks through mitigation of short-lived

av utsleppa kan også påverka helsa ved

kommunikasjon ferdselsruter som gjer

climate pollutants. Génève: WHO,

at det reduserer risikoen for ekstremvêr og

at dei kan koma kjapt fram, utan venting

2015.

fordi ein unngår skadeleg påverknad på

og køar. Vidare er tiltak knytte til betre

jordbruksprodukt som skal nyttast til mat.

forbrenningsmotorar og bruk av partik-

18

Litteratur:

2. Global status report on road safety 2013. Génève: WHO, 2013.

Hvordan fungerer miljørettet helseverns tilsyn av asylmottak?

De profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse

Ansatte innen miljørettet helsevern opplever at de i for stor grad utøver et skjønnsbasert tilsyn med asylmottak, og etterlyser klarere retninglinjer i lov og forskrift, samt bedre kunnskap om psykososiale forhold. Dette viser min masterstudie basert på en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført ved Nordisk Högskola för Folkhälsovetenskap.

Av Line Ø. Angeloff Asylmottaket er for mange mennesker det

kisk helsehjelp til asylsøkere og flyktninger

første møtet med Norge, og oppholdsti-

bosatt i kommunen, og det er utarbeidet

den varierer mye. Langvarig ventetid på

en egen veileder6 for kommunene som

asylsøknaden kombinert med traumatiske

skal sikre et forsvarlig tilbud og samarbeid

opplevelser i hjemlandet og under flukt

omkring tjenestene. Flere undersøkelser

kan generere alvorlige helsepåkjennin-

har imidlertid uttrykt bekymring for den

ger psykisk og fysisk1. Man finner høyere

totale situasjonen asylsøkere opplever

forekomst av posttraumatisk stressyndrom

over lengre tid i mottak. Blant annet er

(PTSD), angst og depresjon blant flykt-

det avdekket manglende bevissthet om

ninger2. Barn er spesielt utsatt og blir ofte

og etterlevelse av forskrift om miljøret-

oversett av hjelpeapparatet3.

tet helsevern i det lokale helsearbeidet7.

Lengden på oppholdet i asyltilværel-

Folkehelseloven,kapittel 3 om miljørettet

sen (mottak) synes å ha negativ effekt på

helsevern pålegger alle mottak en melde-

helsen. Undersøkelse av barns opphold

plikt til kommunen ved nyetablering eller

i mottak lenger enn ett år indikerer økt

vesentlig endring av driften. Meldeplikten vil

risiko for psykiske problemer. Antall re-

i de fleste tilfeller utløse tilsyn fra helsemyn-

lovverk, veiledere og rammebetingelser er

lokalisasjoner (fire eller flere) innebærer

digheten, utført ved kommuneoverlegen,

tilstrekkelige, og hvilken betydning dette

også en høyere helserisiko4. Trangboddhet

helsesøster eller miljørettet helsevern.

har for kvaliteten på tilsynet som utføres

og lav bostandard preger mange asylmot-

Artikkelforfatter Line Ø. Angeloff.

etter forskrift om miljørettet helsevern.

tak i dag, noe som henger sammen med

Fokus på miljørettet helseverns

at bosituasjonen skal være midlertidig.

tilsynsrolle

Metode

Mangel på nettverk, uvisshet om egen

Min masterstudie ved Nordiska Högskolan

Undersøkelsen ble utført som en tverrsnitt-

fremtid, sykdom og traumer gir slitasje

för Folkhälsovetenskap ble gjennomført i

studie med strukturerte telefonintervju med

over tid, og blir en ytterligere belastning.

2014 for å belyse miljørettet helseverns

82 personer motsvarende 48,8 prosent av

Lang ventetid på asylsøknaden oppfattes

tilsynsrolle rettet mot psykososiale for-

det mulige antallet fagpersoner fra norske

av mottakene selv som den største hind-

hold i asylmottak med langtidsopphold8.

kommuner. Alle landsdelene var repre-

ringen for å skape et godt psykososialt

Hensikten var å vise hvordan de profesjo-

sentert i undersøkelsen. Fagpersonene

miljø i mottakene5.

nelle tilsynsutøverne i kommunene ser på

som ble intervjuet var ansatte med fag-

dagens tilsynspraksis, og i hvilken grad de

område miljørettet helsevern (kommune-

Oppfølging av helsemyndighetene

mener at den er i tråd med lovgivningens

leger, ingeniører, konsulenter, rådgivere

Kommunen har et særskilt ansvar for å

intensjoner. Studien hadde i tillegg som

og helsesøstre). Det ble benyttet et spør-

påse at det gis nødvendig somatisk og psy-

mål å avdekke om tilgjengelige ressurser,

reskjema med 28 spørsmål med oppsatte

19

av ingeniørene opplevde seg i høy grad kompetente, og så mange som 40 prosent opplevde seg i liten grad kompetente.

Det ser også ut til at utdanningsnivå påvirker hvorvidt psykososialt miljø bli vurdert på tilsynene. Blant de som mente at psykososialt miljø ble vurdert i stor grad, hadde 85 prosent mastergrad/PhD eller høyere utdanning. En stor andel av kommunelegene oppga at de i høy grad hadde opparbeidet kompetanse om asylsøkere og flyktninger, mens kun 10 prosent av ingeniørene og ingen av konsulentene mente de hadde opparbeidet slik kompetanse.

Skjønnsbasert tilsyn På tross av høyt utdanningsnivå, opplever ansatte som driver tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i dag at de i for stor grad utøver et skjønnsbasert tilsyn. Det

Hvordan har egentlig beboerne ved norske asylmottak det? Og hvordan fungerer tilsynet?

(Foto: Line Ø. Angeloff)

etterlyses bedre retningslinjer og tydeligere krav i lover og veiledere. Regelverket oppfattes som vagt og lite målrettet og at det derfor i liten grad er veiledende og

svaralternativer og to åpne spørsmål. Data

ikke bør befatte seg med psykososiale

ble analysert med deskriptiv statistikk og

miljøfaktorer, men på tross av dette hadde

Dette stiller store krav til den ansatte

kvalitativ innholdsanalyse.

75 prosent av informantene gitt avvik på

som fører tilsyn. At informantene hadde

tilsyn som også innebefattet psykososiale

relativt høyt aldersnivå og lang arbeidser-

Psykososialt miljø nedprioriteres

forhold. Den generelle oppfatningen var

faring, sammen med høyt utdanningsnivå,

Størst oppmerksomhet på tilsynene hadde

allikevel at det gjøres for lite for å bedre

kan også være faktorer som bidrar til høyt

fysiske forhold, som utforming, standard

forholdene i mottak, at bedre koordinering

bruk av skjønn i tilsynsarbeidet. En stor

og inneklima. Informantene beskrev man-

og samhandling må til, og at mer ressur-

andel av informantene som utøvde skjønn

gelfulle og dårlige boforhold og la stor

ser må tilføre kommunene for å sikre et

hadde høy score på utdanning. Det opple-

vekt på hvordan dette påvirket beboernes

forsvarlig tilsyn og bedre måloppnåelse i

ves også at det er for stor variasjon mellom

helse og livskvalitet. Dagens situasjon med

arbeidet med psykisk helse i mottakene.

kommunene, og interkommunalt samarbeid

kombinasjon av eldre, slitt bygningsmasse

styrende.

blir trukket frem som en god forsikring for

og for trange boenheter førte til skader

Mangler kompetanse

å sikre en bedre tverrfaglighet og et mer

på bygg, økt brann- og ulykkesfare og

Mange tilsynsutøvere mener de mangler

likeartet tilsyn i mottakene.

konflikter beboerne imellom. Informantene

den nødvendige kompetanse for å vurdere

Videre blir det etterlyst mer kunnskap

mente at miljørettet helsevern fortsatt har

psykososiale forhold. På tross av behovet

direkte rettet mot psykososiale forhold i

et høyt fokus på de fysiske forhold, og at

for mer kunnskap og kompetanse ble det

mottak, kurs, opplæring og bedre rammer

manglende krav i dagens forskrift og vei-

gitt mye avvik (75 prosent hadde gitt avvik

for å kunne gjennomføre et forsvarlig tilsyn.

leder gjør at psykososialt miljø blir mindre

de siste 5 årene), men utdanningsnivå og

Tettere og mer tverrfaglig samarbeid med

vektlagt. Lite fokus på opplæring og kursing

faglig bakgrunn ga varierende utslag. Det

helsefaglig personell og UDI anses som

på området ble også nevnt som en viktig

var først og fremst kommunelegene og

viktig, der interkommunal organisering blir

årsak til denne «nedprioriteringen». En

rådgiverne som uttrykte at de hadde høy

sett på som en styrke for å bedre kvaliteten

stor andel mente at miljørettet helsevern

kompetanse og ga mest avvik, mens ingen

på tilsynene.

20

Er det behov for å endre praksis?

Det kom tydelig frem i undersøkelsen at det er gjort for lite i forhold til å styrke fagfeltet miljørettet helsevern i Norge, og at det mangler klare føringer i lover og regelverk når det gjelder innhold, krav, ansvar og organisering rundt tilsynet med psykososiale forhold. Kun 21 prosent av de spurte mente at dagens retningslinjer og lovverk var tilfredsstillende for å kunne gjennomføre et forsvarlig og relevant tilsyn, noe som kan tyde på at norsk lovverk på dette området er utydelig og fragmentert.

Mange ga uttrykk for at de ikke hadde tid og personell til å gjennomføre så mange tilsyn som de opplevde nødvendig og forsvarlig. Rundt halvparten hadde ikke planlagt tilsyn kommende toårsperiode,

Spill og lek ved norsk asylmottak. (Foto: Werner Anderson/Norsk Folkehjelp/Flickr.com)

og langt færre i kommuner der kommunelegen alene hadde ansvar (oppgav tid- og ressursmangel). Selv om mange av informantene mente at deres arbeid hadde en

Graden av måloppnåelse

ring/systemrevisjoner. Manglende tolk/

viss innvirkning på det psykososiale miljøet,

Kun en tredjedel av informantene oppga

språkproblemer ble av flere ansett som et

mente brorparten at dette ikke kan løses

at tilsynet ga stor eller middels grad av

hinder for å gjennomføre tilsyn rettet mot

av miljørettet helsevern alene.

måloppnåelse i form av å fremme psykisk

psykososiale forhold, og det ble etterlyst

helse i mottak. Bekymringen knyttet til barn

styrkede personellmessige og økonomiske

Senere forskning på bokvalitet

av psykisk syke foreldre, lang behand-

ressurser til tilsynsarbeidet.

En norsk casestudie gjennomført i 2015,

lingstid, dårlige boforhold, isolasjon og

«Bokvalitet på norske asylmottak», konklu-

trangboddhet var fremtredende.

Dette var forhold informantene opplevde at de i liten grad kunne påvirke. Det var

Det er varierende kvalitet på bostandarden ved norske asylmottak. Bildet viser Arna mottakssenter ved Bergen. (Foto: B. Ystebø/Flickr.com)

ansatte i interkommunale selskap (IKS) og ansatte i kommmuner der kommunelegen og/eller helsesøster var involvert i tilsynene som uttrykte høyest måloppnåelse i forhold til å fremme psykisk helse i mottak.

Det kan synes som om interkommunale ordninger gir mer robuste og tverrfaglige fagmiljøer, og informantene uttrykte et generelt ønske om mer tilstedeværelse av kompetent helsepersonell for å bedre kvaliteten på tilsynene.

Det ble også sett på måloppnåelse i forhold til tilsynsmetode. Papirtilsyn skilte seg signifikant ut med lavere grad av måloppnåelse enn tilsyn med befa-

21

derer med at det er stor variasjon på bost-

krav i retningslinjer i lover og forskrift, og i

andarden på norske asylmottak. Studien

større grad samarbeid på tvers av fagom-

viser imidlertid at boliger og omgivelser kan

råder for å imøtekomme behovene til en

brukes aktivt for å bidra til at målene for

utsatt gruppe mennesker/beboere i mottak.

mottakstjenesten oppfylles; som å styrke

5. Berg B, Sveaass N (2005). Det hainnle om å leve. Rapport SINTEF, 2005 6. Helsedirektoratet (2010): Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere,

asylsøkeren for integrering eller retur,

Kilder

samt å sikre verdighet og funksjonsevne9.

1. Folkehelseinstituttet (2010).

flyktninger og familiegjenforente.

Revidert utgave av IS-1022 (2003)

Miljørettet helsevern har en sentral rolle når

Folkehelserapporten 2010.

det gjelder å se på fysiske forhold i mottak,

Helsetilstanden i Norge. Helse blant

av landsomfattende tilsyn i 2004 med

og det kan vise seg å ha større innvirkning

flyktninger og innvandrere.

helsetjenester til nyankomne asyl-

på de psykososiale forhold enn før antatt.

2. Fazel,M et al. (2005). Prevalence of serious mental disorder in 7000 refu-

7. Helsetilsynet (2005). Oppsummering

søkere, flyktninger og familiegjenforente. Rapport 372005.

Oppsummering av resultatene

gees resettled in western countries;

Dårlige boforhold (enkel standard), lang

a systematic review. Lancet, 365,

helseverns tilsyn i norske asylmottak

1309-1314

– de profesjonelles syn på dagens

oppholdstid, lediggang og passivisering synes å være den største utfordringen

3. Lustig, SL et al (2004). Review of

8. Angeloff, L.Ø. (2015). Miljørettet

praksis, kompetanse og målopp-

for det psykososiale miljøet i mottakene.

Child and Adolescent Refugee Mental

nåelse. Masteroppgave, Nordisk

Svært mange som jobber med tilsyn i dag

Health. J Am Acad Child Adolesc

Högskola för Folkhälsovetenskap i

opplever seg maktesløse og innehar for

Psychiatry, vol. 43, pp.24-36

lite kompetente til å vurdere psykososiale

4. Nielsen, SS et al. (2008). Mental

forhold. Det utøves også i dag en stor del

health among children seeking

(2015); Bokvalitet på norske asyl-

skjønnsbasert tilsyn. De viktigste tiltakene

asylum in Denmark – the effect of

mottak. Casestudier. SINTEF/Fag,

for å bedre kvaliteten på tilsynet synes å

lenght of stay and number of reloca-

NTNU, 2015.

være økt kunnskap på feltet spesielt rettet

tions; a cross sectional study. BMC

inn mot psykososiale forhold, tydeligere

Public health 8:293.

Göteborg.

9. Hauge, Å H, Denizou, K, Støa, E

Bruk Miljø & helse aktivt!

22

For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

komme med tips!

frivillige bidrag. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alle

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

Bygninger må holdes rene og tørre Fuktskader er tekniske og bygningsfysiske problemer som skal forebygges og utbedres raskt Tekst: Jan Vilhelm Bakke (1), Rune Becher (2), Trond Bøhlerengen (3), Elisabeth Haugen (4), Sverre Holøs (3), Ebba Wergeland (1), Johan Øvrevik (2).

1) Arbeidstilsynet, 2) Folkehelseinstituttet, 3) SINTEF Byggforsk, 4) PROento AS I Yrkeshygienikeren nummer 2-2015

sykelighet av astma, dyspne, wheeze,

argumenterer Lorentzen et al for å ana-

hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, kols,

Bakke JV. Fukt i bygninger – hva koster

lysere både mugg og bakterier, levende

allergisk snue (rhinitt), eksem og øvre

det? Allergi i praksis 2012: 4: 24-35 http://

og døde for å vurdere om en «fuktskade

luftveissymptomer både hos allergikere og

www.naaf.no/no/naafs-blader/Fagbladet_

har blitt en mikrobiell skade». Innlegget

ikke-allergikere. (Medell et al 2011, Bakke

Allergi_i_Praksis/Allergi-i-Praksis-4--2012/

er basert på Lorentzen & Johanson 2012.

2012, Becher 2015, Sauni et al 2015):

Fukt-i-bygninger--hva-koster-det/

Det reises interessante problemstillinger.

Referanser

Becher R. Anbefalte faglige normer for

Mikrobiologisk forurensning antas med

Utbedring reduserer sykelighet og

inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag

sannsynlighet å kunne bidra til foruren-

bedrer helse.

og normer. Rapport 2015:1. Nasjonalt

sing av inneklima. Trolig er totalmengden

Årsaksmekanismene er ukjent. Markører

folkehelseinstitutt 2015. http://www.fhi.no/

mikrobiologisk forurensning vel så relevant

for mikrobiologi kan ikke brukes til å «frisk-

dokumenter/468437f8f0.pdf

for uønskede helseutfall som antallet leve-

melde» bygg med fuktproblemer. Men det

Lorentzen J, Lundberg T, Johanson G.

dyktige mikroorganismer. Dagens kunn-

er indikasjoner på dose/respons-sammen-

Hvordan vurdere om en fuktskade har blitt

skapsnivå gir imidlertid ikke grunnlag for

heng mellom helseeffekter og omfang/

en mikrobiell skade? Yrkeshygienikeren

å vurdere helserisiko basert på forekomst

utbredelse av fuktskadene.

2015; 2: 12-13.

av mikroorganismer. Vi er derfor bekymret

Bygningsfukt fremstår derfor i det

Lorentzen J, Johanson G. Evaluation

for at mange lesere skal få inntrykk av

vesentlige som et bygningsteknisk

of potentially moisture damaged build-

at omfattende og kostbar mikrobiologisk

og bygningsfysisk tema som ofte har

ing materials should be based on total

kartlegging av fuktskader er nødvendig før

helsekonsekvenser.

counts of both mould and bacteria. Healthy

sanering settes i verk.

Bygninger skal holdes tørre og rene og

Buildings 2012, Proceedings, paper: 7H.4

Det er fortsatt ingen internasjonal kon-

fuktskader skal utbedres snarest mulig,

Mendell MJ, Mirer AG, Cheung K, Tong

sensus om hvordan fukt i bygninger skal

uten å avvente mikrobiologiske eller andre

M, Douwes J. Respiratory and allergic

karakteriseres med mikrobiologisk metode

typer luftanalyser.

health effects of dampness, mold, and

(Bakke 2012, Nevalainen et al 2015).

Ved stor usikkerhet om hvorvidt det

dampness-related agents: a review of the

Dessuten kan nedbrytning av byggema-

faktisk forekommer fuktskader, kan det

epidemiologic evidence. Environ Health

terialer frigjøre kjemiske agens i tillegg til

unntaksvis være grunn til å ta mikrobiolo-

Perspect 2011; 119: 748–756

at mikrobiologisk vekst kan danne toksiner,

giske prøver og målinger som supplerende

Nevalainen A, Täubel M, Hyvärinen A.

allergener og andre biologisk aktive pro-

undersøkelser. Dette gjelder i praksis en

Indoor fungi: companions and contami-

dukter som er krevende å karakterisere og

liten andel av slike saker. Blant annet har

nants. Indoor Air. 2015; 25: 125-56.

vurdere. Selv om bruk av PCR-teknikker

de vist seg nyttige for å avdekke fuktpro-

Sauni R, Verbeek JH, Uitti J, Jauhiainen

har gitt ytterligere muligheter til å kartlegge

blemer i klimainstallasjoner samt i enkelte

M, Kreiss K, Sigsgaard T. Remediating

mikrobiologisk forekomst, foreligger det

tilfeller der man skal vurdere effekten av

buildings damaged by dampness and

ingen god og validert metode for å vurdere

tiltak. Mikrobiologiske metoder kan også

mould for preventing or reducing respira-

helserisiko ved fuktskader (Nevalainen

være nyttige ved tekniske undersøkelser

tory tract symptoms, infections and asthma.

et al 2015). Dagens kunnskap tilsier fort-

av materialprøver.

Cochrane Database Syst Rev. 2015 Feb

satt at bygningsfukt er assosiert med økt

25;2:CD007897.

23

Vedlikeholdsplan for skoler og barnehager Har skolene og barnehagene vedtatte vedlikeholdsplaner?

Tekst: Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet og Morten Frantze, Helsedirektoratet Forskrift om miljørettet helsevern i barne-

har helsemessig tilfredsstillende drift, kan

Vedlikehold starter i planleggingsfasen av

hager og skoler skal som kjent bidra til at

det være kostbart å sette bygget tilbake i

et nytt bygg. Det bør velges løsninger og

miljøet i barnehager og skoler fremmer

tilfredsstillende stand. Spørsmålet er derfor

produkter som er enkle å vedlikeholde,

helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige

om kommunen med hjemmel i forskrift

både med hensyn til tilgjengelighet og

forhold. Forskriften stiller nærmere krav til

om miljørettet helsevern i barnehager og

muligheten for vedlikehold. Ved ferdig­

virksomhetene som skal sikre barn et godt

skoler kan kreve at virksomhetene har en

stillelse av et nytt bygg skal det følge en

arbeidsmiljø. Gjennom kommunenes tilsyn

forpliktende vedlikeholdsplan.

vedlikeholdsdokumentasjon for alle deler

med miljørettet helsevern er det kjent at det

Et slikt krav kan utledes av kravet til god-

av bygget og de tekniske anlegg som skal

er en utfordring for kommunale og private

kjenning i §6. Det følger av bestemmelsen

vedlikeholdes, og driftspersonellet som

eiere å sikre et godt vedlikehold av byg-

at ”søknad skal inneholde dokumentasjon

skal stå for vedlikeholdet, skal gjennomgå

ningsmassen. Disse utfordringene er blant

som viser hvordan virksomhetens eier vil

grundig opplæring.”

annet omtalt i de to siste folkehelsemeldin-

sikre at virksomheten planlegges, etable-

gene Meld. St. 34 (2012-2013) og Meld. St.

res, drives og videreutvikles i samsvar med

Kan gi avvik

19 (2014-2015), og fra Helsedirektoratet

forskriftens bestemmelser.”

Helsedirektoratet legger i veilederne til

og Utdanningsdirektoratets kartlegginger

grunn for god praksis at vedtatt ved-

av godkjenningsstatus for skoler (2007,

Finnes krav til vedlikehold

likeholdsplan inngår i godkjenningen.

2009 og 2013). I den siste kartleggingen

Helsedirektoratet fortolker folkehelseloven

Virksomheter som mangler vedlikeholds-

som Helsedirektoratet gjennomførte av

med forskrifter og har gjennom veilederene

plan kan etter dette gis avvik ved tilsyn.

barnehagene høsten 2015 var ett av spørs-

Miljø og helse i barnehagen (IS-2072) og

Hvis det foreligger en vedlikeholdsplan

målene om virksomhetene har en vedtatt

Miljø og helse i skolen (IS-2073) gjort en

som er mangelfull, bør kommunen som

vedlikeholdsplan.

presisering av kravene til vedlikehold etter

tilsynsmyndighet vurdere om manglene

forskriftens § 7, vedlikeholdsplan etter § 6

er av en slik karakter at det bør gis avvik.

Ikke eksplisitt krav

og krav til renhold og vedlikehold etter § 13.

Kommunene kan videre bruke godkjen-

Forskriften inneholder ikke et eksplisitt krav

I kommentarene til godkjenningsbestem-

ningsordningen som et virkemiddel blant

om at skoler og barnehager skal ha en

melsen sies det blant annet:

annet for å sikre at det foreligger vedlike-

vedtatt plan for vedlikehold. Det er imidlertid

”Forsvarlig drift stiller blant annet krav til

holdsplaner. Gjennom rundskriv I-1/2012

en forutsetning for helsemessig tilfredsstil-

vedlikehold. Det er i denne sammenheng

Om godkjenning av barnehager og skoler

lende drift at det gjøres tiltak for å opprett-

viktig at vedlikeholdet av barnehagen skjer

etter regelverket for miljørettet helsevern

holde teknisk og funksjonell standard på

i henhold til en plan som sikrer at miljøet

gjorde Helse- og omsorgsdepartementet

bygningsmasse. Krav til vedlikehold vil i

til enhver tid er i samsvar med forskriftens

det klart at skoler eller barnehager som

praksis følge av kravet i §7 om at skoler

krav. Det vises også til bestemmelser i

ikke oppfyller kravene i forskrift ikke skal

og barnehager skal ”planlegges, bygges,

plan- og bygningsloven og byggesaksfor-

være godkjent. Der kommunene ved tilsyn

tilrettelegges og drives slik at forskriftens

skrift (SAK 10).1

gir avvik som får konsekvenser for god-

bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene-

Med vedlikehold mener vi tiltak for å

kjenningen, bør oppfølgingen av tilsynet

og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på

opprettholde teknisk og funksjonell stan-

inkludere at det sendes forhåndsvarsel om

en alment akseptert måte”. Når bygninger

dard. Et planlagt, forebyggende vedlikehold

bortfall av godkjenning. Ved ny søknad fra

eller tekniske installasjoner er forringet på

er avgjørende for at bygget med installasjo-

virksomheten bør kommunen etterlyse

en måte som gjør at virksomheten ikke

ner skal fungere som forutsatt i sin levetid.

24

vedtatt vedlikeholdsplan i tråd med kravene

muligheter at regjeringen vil foreta en gjen-

helsevern i barnehager og skoler. I denne

til dokumentasjon i §6.

nomgang og oppdatering av regelverket for

forbindelse vil en tydelig kodifisering av

Det er varslet i Meld. St. 19 (2014-

fysisk og psykososialt miljø i barnehager

krav til vedlikeholdsplan bli vurdert.

2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og

og skoler, herunder forskrift om miljørettet

Miljørettet helsevern-nettverket i Oslo kommune Tekst: Ståle Grøthe, Helseetaten, Oslo kommune Oppgavene innen miljørettet helsevern i Oslo er lagt til bydelene og Helseetaten.

Bydelene er delegert myndighetsoppgaver innenfor bydelsgrensen. Helseetaten har myndighet når saker berører flere bydeler.

Det er 15 bydeler i Oslo kommune som alle har en eller flere fagpersoner innen miljørettet helsevern i tillegg til en bydelsoverlege. Helseetaten har to fagstillinger på miljørettet helsevern i tillegg til kommuneoverlege og smittevernoverlege.

Om nettverket Miljørettet helsvern-nettverket i Oslo har historie nesten tilbake til bydelsreformen i 1988, og har hatt en naturlig tilpasset utvikling til slik det er organisert i dag.

Konsulentene innen miljørettet helsevern i bydelene og Helseetaten er faste

Bymiljøetaten har overvåkningsopppgaver innen blant annet badevann.

(Foto: Monica Løvdahl/MDG/Flickr.com)

medlemmer i nettverket. Det deltar som regel mellom 15 og 20 personer i møtene.

I tillegg inviteres andre fagpersoner som

år er det rekruttert flere med folkehelsevi-

rammer og roller for nettverksdeltakere

jobber med tilgrensende oppgaver når det

tenskaplig bakgrunn.

og rutiner for planlegging, gjennomføring

er aktuelt. Bymiljøetaten har eksempelvis

Helseetaten leder mange nettverk i

miljøovervåkningsoppgaver innen støy,

Oslo kommune. Formål med nettverkene i

luftforurensning, badevann og radon.

Helseetaten er at de skal bidra til forbedring

Innhold i nettverksmøtene

og evaluering.

Nettverket er ledet av Helseetaten, som

og utvikling av den kommunale tjenesteutø-

Det arrangeres seks heldagsmøter i året,

også har en samordnings- og koordine-

velsen gjennom erfaringsoverføring, læring,

to av disse i samarbeid med miljørettet

ringsfunksjon av miljørettet helsevern i

kompetanseoppbygging, effektivisering og

helsevern-nettverket i Akershus.

Oslo. Nettverket har variert kompetanse

samordning på tvers av bydeler og øvrige

og erfaring. Flere av de med lengst fartstid

virksomheter.

Innholdet i møtene er kvalitetsarbeid, aktuelle problemstillinger og informa-

med miljørettet helsevern i Oslo er utdannet

Vi har i 2015 hatt et prosjekt med gjen-

sjonsutveksling, samarbeidsoppgaver,

helsepersonell, videre har en stor andel

nomgang av nettverkene med mål om tyde-

tilsynsoppgaver og kompetansebygging.

bakgrunn fra helse- og miljøstudiet ved

lig forankring, formål og rammer, utarbeide

Samarbeidsparter i andre etater og foretak

Høgskolen i Bø i Telemark og de senere

funksjonsbeskrivelse til nettverksledere,

inviteres regelmessig for å diskutere opp-

25

Hagen pensjonist Tore Hagen, mest kjent som tidligere lærer ved Høgskolen i Telemark, Bø og mangeårig miljøsjef i Notodden kommune, har gått av med pensjon.

Tore Hagen ble ansatt i Notodden kommune i 1969. Han tok på 70-tallet videreutdanning ved Nordiska Hälsovårdshögskolan i Gøteborg og ved Telemark Distriktshøyskole i Bø.

På begynnelsen av 80-tallet startet samarbeidet med Høyskolen i Telemark, Bø om undervisningstjenester. I løpet av sin tid

Det er mange utbyggingssaker som fører til støy for naboer i Oslo.

(Foto: Espen Klem/Flickr.com)

her var Hagen lærer for mange av de som i dag arbeider med miljørettet helsevern.

I 1989 ble Miljøhygienisk avdeling eta-

følgingen av aktuelle saker, eksempelvis

bærer også at vi gjennomgår rutinene

blert, først med Notodden, Hjartdal og

skoleeier, eiendomsforetak for undervis-

for behandling av ulike typer støysaker.

Bø kommuner. Kort tid etter ble Nome og

ningsbygg og barnehagebygg og bymiljø-

Samtidig ser vi på muligheter for elektro-

Sauherad kommuner også med i sam-

etat som har kartleggingsansvar og er foru-

niske tjenester, særlig til behandling av

arbeidet. På 2000-tallet blir Tore Hagen

rensningsmyndighet når det gjelder blant

søknader om bygg- og anleggsstøy og

konstituert som seksjonsleder for helse- og

annet støy, luftforurensning og badevann.

utendørs musikkarrangementer. Dette er

sosialseksjonen i Notodden kommune. Han

Ved siden av nettverksmøtene har vi

et stort volum saker med ganske standard

fikk også jobben som beredskapsleder i

vurderinger.

kommunen.

som mål å arrangere to fagdager per år.

Siste år er det det arrangert kurs i system-

Det er også en prosess gående vedrø-

Tore Hagen ble tildelt Folkehelseprisen

revisjonsmetodikk, lyd og lydmålinger og

rende anskaffelse av et felles saksbehand-

til Forum for miljø og helse i 1998.

kurs i «klart språk».

lingssystem. Det vil kunne bidra til bedre

Tore jobber i praksis fremdeles, på ”pensjo-

samordning og oversikt innen miljørettet

nistvilkår” som han selv sier, i 60 prosents

helsevern i Oslo.

stilling for Notodden kommune.

Aktuelle prosjekter Nå arbeider nettverket med en felles til-

Til slike felles prosjekter oppretter vi ofte

synskampanje med renhold og smittevern

mindre arbeidsgrupper og referansegrup-

i barnehager. Denne tilsynskampanjen vil

per etter erfaring og engasjement.

pågå til og med mars 2016, og vil deretter bli oppsummert i en samlerapport.

Oslo kommune har et spennende mangfold av problemstillinger innen miljørettet

Vi er også i gang med et større løft av

helsevern og er en tjeneste med stor tillit

vårt felles kvalitetssystem med blant annet

og med store ambisjoner. Vi har stor tro

mer omfattende veiledningsmateriale og

på tjenesten for fremtiden og håper det blir

maler. Innen støy jobber vi med å inngå

plass til flere dyktige kolleger i Miljørettet

rammeavtale for støymålinger. Det inne-

helsevern-nettverket vårt.

26

Om Tore Hagen Tekst: Tone Torgersen Jeg har hatt Tore som lærer. Da jeg var

samme iver. Han oppdaterte seg hele tiden

ansatt på Høgskolen i Telemark samarbei-

raskt enten det var nytt regelverk eller nye

det vi om faget miljørettet helsevernforvalt-

måle- eller analysemetoder. En av Tores

ning for studentene, før jeg også fikk et

sterke kvaliteter er at han viser andre tillit

par år som hans kollega i den interkom-

slik at de selv kan vokse, utvikle seg og bli

munale enheten for miljørettet helsevern

selvstendige aktører klare for arbeidslivet.

i Notodden, Hjartdal og Bø.

Det skylder jeg, og mange med meg, ham

Jeg har lært utrolig mye av Tore. Han

en stor takk for.

er tålmodig og kunnskapsrik, og har en

Tore har gjennom flere tiår vært et

god porsjon humor i sin væremåte. Hvert

nærmest fast innslag i lokale aviser som

år med nye studenter – Tore gikk på med

Telen, Varden og Telemarksavisa, enten

Tore Hagen og artikkelforfatter Tone Torgersen.

det dreier seg om drikkevann, utslipp, inneklima eller den sagnomsuste bluesfestivalen på Notodden. Da jeg selv jobbet i Notodden kommune spøkte vi litt

Annonsér i

misunnelig med at dette like mye måtte skyldes Tores mediekåthet som innholdet i sakene. Vi lagde en intern liten avis som jeg mener vi kalte «Notoddenagurken» hvor alle sakene dreide seg om Tore Hagen. Det var et muntert arbeidsmiljø rundt Tore, men agurkavisen måtte velfortjent gå i opplag.

Tore Hagen er først og fremst svært faglig dyktig, og med sine diplomatiske evner har han fått til gode løsninger uten å måtte rasle mye med miljørettet helsevern-paragra-

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

fene. Han er rett og slett en likandes kar!

27

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.

Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).

E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon: