Musikk er det beste som finst! Sidan ho var 7 år,
har ho hatt musikken som einaste livspartnar. Men ho manglar ingen ting. Musikk er ekte kjærleik, meiner Tone G. Larsen Tekst : Melissa Nerland Bilete: Melissa Nerland Det er ein vanleg torsdag ettermiddag i Kvalsvika i Herøy Kommune. Det er kaldt ute i vintervêret, sjølv om ikkje snøen har meldt sin framkomst. I den vesle bygda er det lys på bedehuset, og fleire bilar køyrer forbi. Det er korps øving. Du blir møtt av varmen inne i gangen, og ein blir nesten trakka over av alle ungane som skal inn med instrumenta sine. Med ein gang du kjem inn i øvingslokalet, kjenner du den vanlege lukta blanda av ventil olje og metall. Midt i lokalet står Tone, ei viktig brikke, i det store puslespelet, som utgjer eit korps. Ho tek imot meg med eit lurt smil, slik ho alltid gjer, og spør når eg vil starte intervjuet. Eg fortel at vi kan gjerne spele litt fyrst. I alle dei år eg har gått i korps, har eg aldri tenkt så mykje over kven dirigenten eigentleg er. På utsida ser ho kanskje streng og alvorleg ut, men alle som er litt til saman med
Tone i aksjon, med sin kjære trompet. siktig kvifor ho bestemte seg for å ho, forstår fort at det ligg så mykje utdanne seg innan musikk. « Fordi meir der. eg heiter Tone» spøkjer ho. Det fine med Tone, er stemninga du får Klokka er 18, og Tone plystrar av å vere saman med ho. Den er alle inn. Å varme opp med å spele lett og trygg, samtidig så veit ein salmar, er noko korpset alltid har aldri kva ho kan finne på. « Nei, eg gjort, og alle kan alle dei kjekke har jo alltid spelt musikk, og dette nummera i salmeboka utenatt. var heilt naturleg for meg. Dette Stemninga er slik ho skal vere. var eit nytt område når det gjaldt Alle ler og vil gjerne fortelje ting. utdanning når eg var ung, det var Øving er like kjekt sosialt som det kun èin skule i Noreg som hadde er musikalsk sett, alle har eit fel- dette tilbodet.» «Når du seier at du lesskap ein ikkje kan finne over- alltid har spelt musikk, kva meiner alt. Tone ler like mykje som borna du då?» «Eg starta med pianotirundt seg, men held konsentrasjo- mar då eg va 7 år. Eg har ein eldre nen i gang, og korpset spelar. Når bror, som då gjekk i skulekorpset eg sit å spelar saman med dei, gjer vårt. Eg såg veldig opp til han, så det ingen ting at tonane kanskje er eg starta på note kurs når eg var 8 falske. Eg kjenner blodet i krop- år og vart aspirant i skulepen bruse av begeistring berre av å korpset når eg var 9 år. Då fekk eg høyre det. Vi spelar, og tida går så ein klarinett, og det likte eg ikkje. mykje at vi gløymer tida. Eg ville helst spele kornett eller Kl har vorte 19, og Tone seier no althorn, og når eg var heime, lånte er det pause. « Eg vil ta ein røyk, eg ofte kornetten til broren min. Til vi kan vel starte ute?» spør Tone, slutt smiska eg meg til å få spele med Ålesund dialekta si. Som lita kornett». Når ho sa det, tenkte eg syntest eg det var rart at ho snakka på kor typisk av Tone å gjere det. annleis. vi gjekk ut.. Eg spør for- Ho har evna til få folk til å gjere
ting dei eigentleg ikkje vil. Men som regel så veit Tone at det er til deira beste. «Eg spelte i skulekorpset til eg var ferdig med ungdomsskulen, då reiste eg til Oslo, for å gå på musikkskulen der. Her var det eg møtte min store kjærleik.» Eg stoppa opp litt. Tone er ikkje gift, og har aldri vore det, så vidt eg visste. Ho ser lurt på meg, med eit lite smil. «Trompeten». Sjølvsagt! Tone og trompeten er som pølse og brød. Utan pølsa, er det noko som er feil. « Eg studerte Tone har eit godt forhold til alle sin musikantar, og alle er einige der i 3 år, men eg var ikkje ferdig. om at Tone er kjempe kul! ikkje noko betre i livet enn å høyre No gjekk turen til Wales i England. hadde vi to skulekorps her på øya, musikken. Å det å sjå 40 smilande Der vart eg buande i 4 år å studere Kvalsvik musikkorps å Nerland- barnefjes kome på øving» musikken.» søy skulekorps. Eg var dirigent Ho snur seg mot alle borna, og for begge. Men i 1995 slo vi oss no ser eg faktisk all den gleda og Kva slags instrument kan du å saman, og sidan har eg vore her. kjærleiken som finst der. Ikkje spele? Tone sukkar. «Det er nok Så alt i alt har eg vore dirigent i berre for musikken, men for oss lettare å spørje kva instrument snart 20 år.» Tida har gått frå oss, alle som deler fellesskapen. eg ikkje kan. Men eg kan spele og pausa har gått over tida. Tone Øvinga er over og eg er på veg alle blåseinstrument utan obo og tek to fingrar og plystrar høgt, og heim. Ja, det er faktisk kaldt ute. fagott, pluss at eg kan spele piano, alle kjem inn om litt. «Eit siste Eg går å tenkjer litt for meg sjølv. gitar og slagverk.» Omfanget av spørsmål.» Seier eg. «Korleis har Musikk er verkeleg døra til hjartet alle desse instrumenta er enormt! musikken påverka deg som per- vårt. Og plutseleg, medan eg går, Det å kunne beherske så mange son?» Tone må tenkje seg litt om. ser eg at det snør. «Thank you for instrument, viser at ho har må ha «Musikk er det beste som finst! Det the music» Seier berre eg. eit tolmod og entusiasme for det ho gjer meg til eit betre menneske. Eg gjer, som måler seg med dei promanglar ingen ting, for sjølv kor fesjonelle. Vi går inn, og trompevanskeleg det kan vere, så finst det ten ligg på det vesle bordet, med ei pusse fille på. Tone fortel at det er den same ho kjøpte seg når ho var 16 år. Likevel, kan eg ikkje sjå ei skramme på den. « Det gjelder å vite korleis ein skal behandle eit slik reiskap. Han har jo vore ein del på reparasjon, men eg har alltid vore redd for alt eg eig.» fortel Tone. Då kom eg kom til å tenkje på ein gong då eg var lita. Eg var så sint, fordi eg ikkje ville øve på instrumentet mitt. Eg var så sint at eg kasta kornetten min i golvet, og ein bulk kom fram. Eg sa det aldri til Tone. «Kor lenge har du vore dirigent?» «Eg har vore dirigent i fleire små korps oppigjennom tidene, men det var fyrst for 16 år Glade musikantar. Korps er kjempe kjekt! sidan eg slo meg til ro her. I 1993