Musikk er det beste som finst! Sidan ho var 7 år,
har ho hatt musikken som einaste livspartnar. Men ho manglar ingen ting. Musikk er ekte kjærleik, meiner Tone G. Larsen Tekst : Melissa Nerland Bilete: Melissa Nerland Det er ein vanleg torsdag ettermiddag i Kvalsvika i Herøy Kommune. Det er kaldt ute i vintervêret, sjølv om ikkje snøen har meldt sin framkomst. I den vesle bygda er det lys på bedehuset, og fleire bilar køyrer forbi. Det er korps øving. Du blir møtt av varmen inne i gangen, og ein blir nesten trakka over av alle ungane som skal inn med instrumenta sine. Med ein gang du kjem inn i øvingslokalet, kjenner du den vanlege lukta blanda av ventil olje og metall. Midt i lokalet står Tone, ei viktig brikke, i det store puslespelet, som utgjer eit korps. Ho tek imot meg med eit lurt smil, slik ho alltid gjer, og spør når eg vil starte intervjuet. Eg fortel at vi kan gjerne spele litt fyrst. I alle dei år eg har gått i korps, har eg aldri tenkt så mykje over kven dirigenten eigentleg er. På utsida ser ho kanskje streng og alvorleg ut, men alle som er litt til saman med
Tone i aksjon, med sin kjære trompet. siktig kvifor ho bestemte seg for å ho, forstår fort at det ligg så mykje utdanne seg innan musikk. « Fordi meir der. eg heiter Tone» spøkjer ho. Det fine med Tone, er stemninga du får Klokka er 18, og Tone plystrar av å vere saman med ho. Den er alle inn. Å varme opp med å spele lett og trygg, samtidig så veit ein salmar, er noko korpset alltid har aldri kva ho kan finne på. « Nei, eg gjort, og alle kan alle dei kjekke har jo alltid spelt musikk, og dette nummera i salmeboka utenatt. var heilt naturleg for meg. Dette Stemninga er slik ho skal vere. var eit nytt område når det gjaldt Alle ler og vil gjerne fortelje ting. utdanning når eg var ung, det var Øving er like kjekt sosialt som det kun èin skule i Noreg som hadde er musikalsk sett, alle har eit fel- dette tilbodet.» «Når du seier at du lesskap ein ikkje kan finne over- alltid har spelt musikk, kva meiner alt. Tone ler like mykje som borna du då?» «Eg starta med pianotirundt seg, men held konsentrasjo- mar då eg va 7 år. Eg har ein eldre nen i gang, og korpset spelar. Når bror, som då gjekk i skulekorpset eg sit å spelar saman med dei, gjer vårt. Eg såg veldig opp til han, så det ingen ting at tonane kanskje er eg starta på note kurs når eg var 8 falske. Eg kjenner blodet i krop- år og vart aspirant i skulepen bruse av begeistring berre av å korpset når eg var 9 år. Då fekk eg høyre det. Vi spelar, og tida går så ein klarinett, og det likte eg ikkje. mykje at vi gløymer tida. Eg ville helst spele kornett eller Kl har vorte 19, og Tone seier no althorn, og når eg var heime, lånte er det pause. « Eg vil ta ein røyk, eg ofte kornetten til broren min. Til vi kan vel starte ute?» spør Tone, slutt smiska eg meg til å få spele med Ålesund dialekta si. Som lita kornett». Når ho sa det, tenkte eg syntest eg det var rart at ho snakka på kor typisk av Tone å gjere det. annleis. vi gjekk ut.. Eg spør for- Ho har evna til få folk til å gjere