Bergensmagasinet nr. 17

STORE INNKJØP

LAVE PRISER! KLIKK HER FOR Å SE TILBUDSAVIS

980 MILL GLASS AV600 WIFI PANELOVN

WiFi ovnene kan du styre via en app fra hvor som helst i verden.

Passer til rom på 8-11 m², maks 600 W. Med overopphetingsvern og IPX4 våtromsgodkjenning. Mål (HxDxB) 66,5x7,8 x40 cm (inkl. brakett)

TROND EGIL SOLTVEDT:

FRA STANGHELLE TIL SAN SIRO SIDE 28-31

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTGAVE NR 17/2018 ONSDAG 24.OK TOBER

JØRN HAFSLUND:

OSTEGALSKAP I FANA SIDE 12-14

MARIT WARNCKE:

FRA SKOLETAPER TIL DIREKTØR

KNASK ELLER KNEP ANSIKTSMALING FLYING CAKERY PERLECAFE SMAKSPRØVER

SIDE 18-22

VELKOMMEN TIL

HALLOWEEN FEI RING LØRDAG 27. OKTOBER

LARS LILLO-STENBERG:

LURT AV «KJIPE-LARS» SIDE 44-47

Gratis parkering under tak

BESØK Frydenbø på NORGES STØRSTE Bilmesse 2.- 4. NOVEMBER Besøk oss på stand nr 108 i Sotra Arena, hvor vi viser frem våre premium Plug-in Hybrider. Opplev blant annet vinneren av World Car of the Year 2018, Volvo XC60 T8.

Alle våre biler – selvfølgelig til utrolige messepriser!

VELKOMMEN TIL FRYDENBØ

MINDE 55 59 97 00

ÅSANE 55 53 68 00

KJØKKELVIK 55 50 15 40

SARTOR 92 82 07 58

KRISTIANSAND 38 04 90 00

MANDAL 38 26 03 22

FØRDE 57 83 72 00

SANDANE 57 86 61 00

SOGNDAL 57 67 34 00

SE VÅRE BILER PÅ FRYDENBO-BIL.NO

INNHOLD – HAR DU VONDE FØTTER? Det var etter å ha sett Nils Arne Eggen bli intervjuet av Anne Lindmo på NRK, mens jeg satt sammen med min bror og svigerinne og mine barn og deres barn – alle driver med fotball, turn eller håndball – at alle minnene strømmet på.

Jeg er lettrørt, og kjente at jeg ble sentimental da trenerlegenden kom inn i studio med krykker, eller var det stokk, jeg husker ikke, for jeg måtte skjerpe meg for ikke å begynne å grine midt i fredagsunderholdningen med sjokolade, ostepop og mobiltelefoner.

Jeg liker ikke når Eggen koketterer og later som om han ikke ville at Otto Ulseth skulle skrive bok om ham, og jeg synes ikke noe om at han ikke bare innrømmer at han er beæret over at de skal reise en statue av ham utenfor Lerkendal.

Det er en misforstått jordnærhet han prøver seg på, Eggen, når han liksom skal være så norsk, passe inn blant oss andre, og det kler ham dårlig. Men jeg elsker jo trønderen, og det er sterke ord fra en som har gått på Brann Stadion siden tidlig på 80-tallet, da Brann rykket opp og ned og var like pålitelig som været på hvilken som helst årstid i Bergen.

Så begynte han å snakke om sønnen som tok sitt eget liv, og det var like før det raknet for meg igjen, mens jeg så minstejenten forsyne seg av ostepopen for hvem vet hvilken gang, før hun lente seg tilbake i sofaen sammen med søsteren, kusinene og fetteren med et stort smil om munnen, vi hadde gått tur til Steinkvanndalen dagen før, i strålende solskinnsvær, og jeg er blitt så pass gammel at jeg plutselig kan stoppe opp, helt ut av det blå, og tenke, mens Steinkvanndalsvatnet glimret med sitt nærvær, at vi er heldige, det var høstferie, og vi skulle egentlig badet i øs pøsende regnvær.

Mobilen er knust, mobildataen sporløst borte, vi har ikke wifi på hytten, så jeg måtte vente til jeg kom hjem før jeg kunne gjøre et Google-søk på «godfoten», teorien Eggen ofte snakker om, og som er tittelen på boken han ga ut for snart tyve år siden.

– Har du vonde føtter? spurte Google tilbake.

Vonde føtter for pokker? Klart jeg har vonde føtter.

Jeg nærmer meg femti, drar meg selv ut på asfalten flere ganger i uken, mens jeg kikker hastig på pulsklokken, for å sjekke hvor langt jeg har løpt, hvor mye jeg har forbrent, og tar en ekstra sløyfe i tilfelle jeg får lyst på chips når jeg kommer hjem.

som jobber sammen og pusher hverandre for å bli best i verden, «godfoten»-teorien i praksis, mens faren, eller treneren eller hva han er til en hver tid, slenger om seg med opphissede kommentarer, og ingen tør å hoste i nærheten av guttene, for da er det på håvve ut?

«Godfoten» handler om å spille hverandre gode. På fotballbanen. I skolekorpset. På teateret. På danseparketten. På arbeidsplassen.

Du må gjerne ha typer som skiller seg ut, som har selvtillit, som kjører solo innimellom, men det er kun når alle forstår betydningen av å jobbe sammen mot et felles mål at man kan vinne.

Dette forsto Nils Arne Eggen. Han brukte begrepet komplimenterende ferdigheter. Han snakket fremfor alt om samhandling. Han trodde alt var mulig. Han nektet å la geografi definere potensial. En nordmann har samme forutsetninger som en argentiner eller italiener. Og han fikk laget sitt til å tro på det.

Derfor scoret Trond Egil Soltvedt mot AC Milan og Juventus. Gutten som bare ville spille fotball på en liten plass. Uten fotballbane. Som byttet lag når han ikke fikk drible og være seg selv. Som ringte til Viking når Brann nølte. Og som fikk drømmen oppfylt da han som Coventry-spiller slo Manchester United og David Beckham i Premier League.

Som guttunge var han en dribler; som voksen ble han en lagspiller. Ingen løp mer og jobbet hardere enn Trond Egil Soltvedt på Stadion på 90-tallet.

Ingen. Helt til han ikke fikk lov lenger. Og gikk gratis til Rosenborg.

Akkurat hvor mye som står på spill kommende søndag når Brann møter Rosenborg på Stadion, vet jeg ikke her jeg sitter en uke før, men jeg vet at jeg bryr meg. Jeg vil så inderlig at Kristoffer Barmen scorer. Eller Brann-nykommeren Christian Eggen Rismark, for den saks skyld, trønder og Nils Arnes barnebarn.

Og så håper jeg at jeg klarer å være tålmodig som trener for alle spillerne på jenter 12. Også for dem som ikke kjører solo, som ikke er stappfull av sult, som ikke nødvendigvis er typiske vinnerskaller.

Fordi jeg var en slik selv.

Nå har jeg bare vonde føtter.

Så er det altså ikke slik at alle tenker på Nils Arne Eggen og fotball når de hører begrepet «godfoten».

Og det fins folk som ikke bryr seg om Brann slår Rosenborg på søndag. Jeg vet om folk som blåser av idrett generelt. Er det virkelig sant? Ikke en gang Ingebrigtsen-brødrene og pappa Gjert? Tre brødre

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Salgssjef Thomas Thuland thomas@bergensmagasinet.no Tlf: 93689240 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet

BERGENSMAGASINET

HOVEDSAKEN EN VIKTIG GLOBAL MERKEDAG – Min tilknytting til FN er så personlig at jeg har opplevd at venner har blitt drept, sier Kai Grieg, som blant annet har bodd med geriljaen i Myanmar og vært med og arrangert folkeavstemming i Øst-Timor.

I dag er han kommunikasjonsrådgiver for FN-sambandet, og ser frem til en rekke arrangementer i forbindelse med markeringen av FN-dagen.

Side 4-9 GRÜNDEREN LAGER OST MED EN DOSE GALSKAP Med gull i NM og bronse i VM er det blitt betydelig mer oppmerksomhet rundt ekteparet Jørn og Ruth Hafslund, som tok over gården på Krokeide i 1990. Nå er Hafslund-familien klar for Oste-VM i Bergen, og satser på flere medaljer. – Jeg tror du må ha en dose galskap om du skal lykkes, sier Jørn Hafslund.

Side 12-14 BERGENSEREN MED SYMPATI FOR DAGENS UNGE – I dagens system hadde jeg sannsynligvis blitt en som ikke fullførte videregående, og om jeg hadde hanglet meg gjennom, ville alle universitetsstudier vært lukket for meg.

Dette tenker jeg på hver gang jeg hører om det store skolefrafallet blant dagens unge, sier Marit Warncke, som i dag sitter som administrerende direktør for Bergen Næringsråd.

Side 18-22 BIL BERGEN I VERDENSTOPPEN – I løpet av første halvår 2019 vil hver femte bil som passerer bomringen være elektrisk, sier Sølve Sondbø, fylkeskommunens klima og ressurssjef, som gleder seg stort over at hele 62 prosent av nyregistrerte biler i forrige måned var elbiler, 9 prosent hybrider og 11 prosent plugin-hybrider.

Når det gjelder bensin- og dieseldrevne biler, var tilsvarende tall henholdsvis 12 og 6 prosent.

Side 38-40 KULTUR MEDAASPRISEN TIL «OSHLO-ARTIST» – Jeg hadde aldri hørt om prisen før.

Dermed har jeg ikke gått og tenkt på om jeg kan komme til å få Medaasprisen. Men da jeg fikk vite at jeg var mottager i år, syntes jeg det var veldig, veldig hyggelig, sier Lars Lillo-Stenberg. På mandag mottar han Medaasprisen på Den Nationale Scene.

Side 44-47

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 7. november BERGENSMAGA SINE T

3

FN-DAGEN 2018:

I FELTEN FOR FN – Min tilknytting til FN er så personlig at jeg har opplevd at venner har blitt drept, sier Kai Grieg, som blant annet har bodd med geriljaen i Myanmar og vært med og arrangert folkeavstemming i Øst-Timor. I dag er han kommunikasjonsrådgiver for FN-sambandet, og ser frem til en rekke arrangementer i forbindelse med markeringen av FN-dagen.

FELTARBEID I BURMA: – Jeg ville undersøke hvorfor folk støtter en geriljabevegelse, sier Kai Grieg, som på midten av 90-tallet bodde sammen med en gruppe som sloss for selvstyre for monfolket i det daværende Burma (nå Myanmar). Foto: Privat

4

BERGENSMAGASINET

– Militsen drepte huseieren der jeg jobbet, den ene tolken min, og en av sjåførene; alle de fikk tak i som hadde samarbeidet med FN.

K

ai Grieg er en mann som gløder både for internasjonalt fredsarbeid, miljøvern og handikappedes rettigheter. Han har tidligere vært leder av Naturvernforbundet Hordaland og sittet som styremedlem både i Raftostiftelsen, Den Norske Burmakomité og FN-sambandet Vest.

HOVEDFAG Mye av engasjementet hans skriver seg fra erfaringer han gjorde som ung antropologistudent i grenseområdene mellom Thailand og det daværende Burma (nå Myanmar).

Dette var tilbake på nittitallet, da Kai Grieg tok hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Hovedfagsoppgaven hans handlet om det burmesiske monfolket – en minoritetsgruppe som drev motstand mot militærregimet – og i perioden 1993-1994 bodde han med en av geriljagruppene som kjempet for selvstyre.

– Jeg ville undersøke hvorfor folk støtter en geriljabevegelse. Svaret er at de, ved å vise lojalitet, får en trygghet tilbake. Når staten ikke kan gi folk trygghet, vil de søke det andre steder, forteller Grieg.

– Det sentrale ordet er sikkerhet, som handler både om å stoppe folk fra å skyte deg, å sørge for helsehjelp, og å gi tilgang på mat.

– Hva med skole? Hører ikke det også med i et slikt bilde?

– Ja, det er klart viktig i et langtidsperspektiv.

Da jeg var i Øst-Timor under gjenoppbyggingen, var skole noe av det første vi fikk på plass.

ET MOT AV EN ANNEN VERDEN Kai Grieg ble med i FN-sambandet allerede i 1991, mens han fortsatt var student. De første større internasjonale oppdragene hans for FN var knyttet til frigjøringen av Øst-Timor i 1999.

Han var først med på å arrangere folkeavstemming om landets uavhengighet. Grieg ble tildelt Bonobaro, som ble regnet som landets farligste distrikt – blant annet fordi lederen for militsen kom derfra.

– En amerikansk kollega sa at det var mye farligere å arbeide med folk som er lite motiverte, så jeg skrev på listen at jeg kunne arbeide alle steder, sier Grieg.

– Det første vi gjorde var å lage manntall i de fire landsbyene jeg hadde ansvar for. Oppmøtet på folkeavstemmingen noen uker senere var på 99,9 prosent. Den manglende tusendelen skyldtes at to av de vi hadde registrert, hadde dødd i mellomtiden.

– Så oppmøtet var egentlig 100 prosent?

– Ja, det var det. Dette var svaret på drømmen deres om selvstendighet.

FAKTA FN-SAMBANDET OG FN-DAGEN • FN-sambandet i Norge er en norsk uavhengig informasjonsorganisasjon med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde.

• Organisasjonens hovedmål er å øke kunnskapen i den norske befolkning om FN og FN-relaterte spørsmål.

• Skoleverket, inkludert lærere og lærerstudenter, samt media er organisasjonens viktigste målgrupper.

• Organisasjonen ble opprettet 14. oktober 1946.

• FN-sambandet har seks distriktskontorer som har ansvaret for ulike deler av landet. Kontoret i Bergen dekker Hordaland og Sogn og Fjordane.

• Internasjonalt er FN-sambandet tilknyttet et globalt nettverk av FN-forbund gjennom World Federation of United Nations Associations (WFUNA).

• FN-sambandet står for mye av aktivitetene rundt den årlige markeringen av FN-dagen (24. oktober) og FN-uken (20.-26. oktober).

• I Bergen markeres årets FN-dag blant annet med konsert og utdeling av roser ved Musikkpaviljongen og egen aktivitetsdag for påmeldte barneskoler, der de får lære om FNs bærekraftsmål.

• Det blir også panelsamtale på Det Akademiske Kvarter om norsk bistand, og om den fungerer.

Dette arrangementet er et samarbeid mellom SAIH, Spire Bergen og Changemaker Bergen Student.

• I tillegg blir det en rekke Internasjonal ukeaktiviteter, med utstillinger, konserter, paneldebatter, rollespill og filmvisninger.

• Mer informasjon: www.fn.no

Valgresultatet ble 80 prosent i favør av selvstendighet. Militsen hadde lovet å gå til krig dersom folket stemte for uavhengighet, og slik ble det også.

– Jeg har tenkt mye på det senere; at folket visste at landet ville bli brent ned om de stemte for uavhengighet. Likevel gjorde de det. De hadde et mot av en annen verden.

BRENTE NED LANDET Med støtte fra indonesiske militærgrupperinger begynte militsen straks å ødelegge infrastruktur og drepe folk de hadde på listene sine.

– De drepte huseieren der jeg jobbet, den ene

BERGENSMAGA SINE T

5

MARKERER FN-DAGEN: – Når FN først har vedtatt å gjøre noe, så klarer de å gjennomføre det, sier Kai Grieg, kommunikasjonsrådgiver ved FN-sambandet; en organisasjon han beskriver som «FNs kritiske fanklubb».

Foto: Magne Fonn Hafskor

tolken min, og en av sjåførene; alle de fikk tak i som hadde samarbeidet med FN. Mange kom seg unna ved å rømme til huler i fjellet. Jeg fikk brev fra den andre tolken min, Francisco. «As you can see I’m still alive» skrev han.

til Øst-Timor ble erklært uavhengig i 2002.

– Da ansatte jeg lærere og sykepleiere i «mitt» distrikt, og var med på å bygge opp administrasjonen.

GEVÆRET KLIKKET Mens militsen brente ned landet, ble de FNansatte evakuert. Indonesia hadde garantert for sikkerheten, men klarte ikke lenger å holde på den. Utfordringen var at det var nettopp de indonesiske soldatene – som skulle passe på FN og hindre krigen – som stod bak massakrene.

– Når staten ikke kan gi folk trygghet, vil de søke det andre steder.

Så fikk Australia – med tillatelse fra Indonesia – sikkerhetsrådet i FN med på å gjennomføre en fredsbevarende operasjon.

– Jeg stod i havnen da krigsskipene fra Australia kom. Da hadde jeg tårer i øynene. De som gikk rundt og skjøt likte ikke å bli skutt tilbake på.

Noen måneder senere kom Kai Grieg tilbake til landet som «civil affairs officer» i FNs interimregjering (FN styrte landet i tre år etter folkeavstemmingen i 1999), og ble værende frem

6

BERGENSMAGASINET

– Hvordan er forholdene der i dag?

– Øst-Timor er fortsatt et fattig land, men det er faktisk fredelig.

– Opplevde du selv å bli truet under den mest dramatiske tiden? Var du redd?

– Nei, jeg var ikke redd, det var ikke på den måten. Soldatene kastet håndgranater og skjøt rundt seg på veiene, men jeg var overbevist om at de siktet ved siden av oss. Det var selvsagt ikke helt trygt – mange av dem var fulle eller høye på amfetamin – men oss skulle de bare skremme.

Det mest dramatiske opplevde han like etter folkeavstemmingen. Da han skulle hente bagasjen sin, traff han og følget på en mann som siktet på dem med en hjemmelaget muskedunder.

– Han prøvde å skyte på oss, men geværet klikket. Vi var i bil, så vi snudde fort og kjørte derfra. I bagasjen hadde jeg en bunke med tskjorter fra Bergen Turlag som det var meningen at jeg skulle gi til folk. Det var litt rart da jeg så disse tskjortene på folk senere; åpenbart hentet fra min stjålne bagasje.

EN KRITISK FANKLUBB Etter at Kai Grieg kom tilbake til Norge og Bergen, har han vært engasjert i fredsarbeid på flere plan. I 2006 ble han ansatt som kommunikasjonsrådgiver ved FN-sambandets vestlandskontor. Dette er en uavhengig norsk informasjonsorganisasjon, med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde.

– Jeg omtaler oss gjerne som FNs kritiske fanklubb, sier Grieg.

– Vi støtter opp om FN, men ser samtidig manglene og skjevhetene; som det med at noen land har større makt i sikkerhetsrådet enn andre.

Verdensorganisasjonen kan dermed reagere ulikt på samme situasjon i ulike land, noe Grieg mener at er et stort dilemma. På den ene siden kan FN ikke bli sterkere enn det medlemslandene vil de skal være, på den andre har de faktisk klart å hindre mange kriger.

– En av sjefene mine i Øst-Timor sa at FN er som en elefant. Har den først bestemt seg for å gjøre noe, så kan den ikke stoppes, om det så betyr at den må rive ned trær for å komme gjennom.

I den pågående borgerkrigen i Jemen har «elefanten» tydeligvis inntatt hvileposisjon.

Konflikten er mellom myndighetene og opprørere

Spar strøm og få kosen på kjøpet Vi hjelper deg med alt fra planlegging til ferdig installasjon

Peisovner fra 6.990,-

Før

Kakkelovn fra 71.200,-

Elementpeiser fra 17.900,-

Etter Peiskassett i din gamle peis. Vi fjerner den gamle innsatsen uten å skade murverket.

Vi bygger din peis slik du ønsker – se det store utvalget av peiser på vår hjemmeside, eller i vår butikk.

Litleåsvegen 47, Åsane Tlf. 56 12 31 00 Post@bergenvarmesenter.no

www.bergenvarmesenter.no

FALSK TRYGGHET: Indonesiske soldater skulle passe på FN og hindre krigen i Øst-Timor. – Utfordringen var at det var nettopp disse som stod bak massakrene, sier Kai Grieg, som på bildet sitter sammen med en ubevæpnet FN-soldat fra New Zealand. Foto: Privat

FØR FOLKEAVSTEMMINGEN: – I mitt område hadde geriljaen lagt seg til i påvente av valget. Mange av dem hadde lovet å ikke klippe håret før landet var trygt, forteller Kai Grieg. Foto: Privat)

fra Houthi-bevegelsen, som representerer den sjiamuslimske befolkningen nord i Jemen, og støttes av Iran.

En Saudi-Arabia-ledet militærkoalisjon har deltatt på myndighetenes side siden 2015, da konflikten eskalerte til en brutal borgerkrig.

Denne koalisjonen støttes av USA og andre. FN har kalt krigen i Jemen verdens største humanitære krise.

– Akkurat nå er dette den konflikten vi fokuserer mest på her i FN-sambandet, sier Grieg.

– Nok engang er det sivilbefolkningen som blir ofrene. Det er trist at FN ikke har klart å vise styrke der. Selve konflikten burde vært enkel å løse opp i. Et minimum burde vært å få opphevet blokaden, slik at det ble mulig å komme inn med mat og medisiner.

HJEMMELAGET KINO: Mens Kai arbeidet på Øst-Timor, laget han kino – først med en bærbar datamaskin, senere med projektor, generator og lydanlegg. – Det var viktig å skape underholdning, noe konkret alle kunne glede seg over i en tid uten elektrisitet og under vanskelige forhold, sier Kai Grieg, som stikker hodet opp litt bak på bildet. (Foto: Privat)

SER SLUTTEN PÅ OLJEALDEREN Kai Griegs jobb i FN-sambandet handler mest om informasjonsarbeid rettet mot videregående skoler og studenter. I de siste årene har han arbeidet mye med å formidle klimaløsninger, med undervisning basert på elevenes innlevelse og engasjement.

– For at vi skal få en bærekraftig utvikling må vi endre måten vi lever på. Elevene blir overrasket når vi viser at vi kan lage plastposer og sugerør av mais. De er rundt femti prosent dyrere å produsere, men det er billigere om vi skalerer opp, sier han.

EU-kommisjonen la i mai frem forslag om blant annet å forby salg av engangsplast der det finnes alternativer til plast i produktene, og det jobbes med å få på plass tilsvarende regelverk i Norge.

– Vi er midt i det skiftet nå, både når det

8

BERGENSMAGASINET

gjelder plast og overgang fra bensinbiler til elbiler. Gjennom undervisning kan vi bidra til å rive ned sperrene som finnes mot de endringene som vi vet må komme. Tenk på bilene, som alltid har kastet bort energien fra bremsene. Elbilene tar denne opp som ladeenergi. Det går ikke an å være imot det.

– Kritikerne hevder at miljøregnskapet likevel ikke går i hop, siden man bruker store mengder fossilt brennstoff i produksjonen av elbilene?

– Ja, og det er et reelt argument. Målet må derfor være å få verden over på fornybar energi innen de neste 20 årene, enten den kommer fra vind- eller solkraft. Kanskje det skjer av seg selv.

VINDMØLLER OG VILLAKS – Vindmøller møter også stor motstand, både på grunn av infrastrukturen rundt dem og fugler som får kuttet hodet av?

– Problemet der er at vindkraften krasjer med

– Et bærekraftmål må være å redusere all gjødslingen av vannet og havet. Vi mennesker risikerer å forandre sammensetningen av luften, overgjødsle havet, fjerne alle fiskene, og hugge ned alle skogene.

FAKTA KAI GRIEG • Født 1965 i Bergen, og oppvokst på Fjøsanger.

• Utdanning: Hovedfag i sosialantropologi, med feltarbeid i Thailand og Burma (nå Myanmar).

• 2006-: Kommunikasjonsrådgiver ved FNsambandets vestlandskontor.

• 2003-2004: Fagsjef og undervisningsleder ved Stiftelsen Egil Raftos Hus. Arbeidet med å fremme menneskerettighetsundervisning i skoleverket.

• 2004: Konsulent for verdensbankens Community Empowerment Project (CEP), som gikk ut på å vurdere i hvilken grad dette tok hensyn til lokalsamfunnene.

• 2000-2002: Civil Affairs Officer i FNs overgangsregjering i Øst-Timor, først som ansvarlig for å ansette og veilede lokale ledere etter frigjøringen, og fra januar 2002 ansvarlig for undervisning av fylkesadministrasjonen i Viqueque-fylket.

• 1999: Ble med på FN-oppdrag i Øst-Timor (United Nations Mission to East-Timor), der han gjennomførte folkeavstemmingen om uavhengighet i Bobonaro by.

• 1991-1995: Styremedlem i FN-sambandet Vest.

• 1991-2001: Først medlem av studentgruppen, senere styremedlem ved Thorolf Raftos Stiftelse for menneskets rettigheter (Raftostiftelsen).

• 1986-2006: Ulike verv i Vestlandske Naturvernforening / Naturvernforbundet Hordaland. Satt som leder av foreningen i perioden 1989-1991.

PÅ TELTTUR MED FAMILIEN: Kai Griegs foreldre tok ofte barna med ut i naturen, og var sterkt engasjerte i miljøvern.

– Min mor hadde et uttrykk om at de som kastet boss i naturen burde vært puttet i fengsel for majestetsfornærmelse, siden de ikke viste respekt for kongeriket, forteller han. Foto: Privat

tradisjonelt miljøvern, der mantraet er at «når det ser galt ut, så er det galt», sier han.

oppdrett, noe han mener vil redusere bruken av miljøgifter.

Slik sett er deler av miljøbevegelsens kamp mot utbyggingen av vindmøller helt i tråd med romanfiguren Don Quijote.

– Det er litt meningsløst at hver eneste av oss betaler kloakkavgift for å slippe ut de samme giftene som oppdrettsanleggene, sier han, og utdyper: – Et bærekraftmål må være å redusere all gjødslingen av vannet og havet. Vi mennesker risikerer å forandre sammensetningen av luften, overgjødsle havet, fjerne alle fiskene, og hugge ned alle skogene.

– Mitt svar er at vi er nødt til å gjøre det vi tror er best. Vi kan bare handle ut fra de opplysningene vi har i dag, mener Grieg.

– Satt litt på spissen kan du si at dagens sjøfuglbestand stuper, mens havørner stiger i antall. Da kan noen avkuttede havørnhoder bidra til at andre fugler får det bedre.

Da er han mer bekymret for den gjenværende norske villaksbestanden, som han hevder ikke er større enn at den kunne fått plass i ett oppdrettsanlegg. Her mener han at det er på høy tid med en radikal endring, ikke minst med tanke på miljøet i fjordene våre. Løsningen han har mest tro på, er å gå over til landbasert

VERDIEN AV ET VASSDRAG Kai Grieg hevder at vårt forbruk av fossilt brennstoff tilsvarer at vi hvert år brente ned en skog like stor som det afrikanske kontinentet.

– Ideen enkelte har om at dette ikke påvirker havet og luften er mildt sagt pussig. Klimaforskerne sier at vi får mer regn på grunn av klimaendringene. Her i Bergen har vi nå 20

prosent mer regn.

Kai Griegs engasjement for miljøvern går helt tilbake til barndommen. Han husker spesielt byggingen av søndre innfartsåre i 1977. Da stod han på stand sammen med moren for å samle inn underskrifter mot sjølinjen og Fjøsangerkrysset – Barndomsmiljøet mitt ble ødelagt da de bygget motorvei tvers gjennom stedet, sier han.

– Argumentet var at det er billigere å bygge veier gjennom elver og vann, siden man slipper å betale for landarealet. Sett fra naturens side er dette derimot det mest produktive og verdifulle arealet. Vi må komme oss bort fra denne «mennesket alene»-tankegangen. Verdien av et vassdrag kan ikke måles i penger.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

9

VELKOMMEN TIL

HALLOWEENFEI RING LØRDAG 27. OKTOBER

Vi inviterer til skremmende moro for store og små barn på Horisont. Kle deg ut og bli med på knask eller knep, perle halloweenfigurer i vår perlecafé og få morsom ansiktsmaling. Vi gleder oss til en skummelt bra dag sammen med dere!

KNASK ELLER KNEP PÅ SENTERET Kl. 12-16

NB! Oppstart under rulletrappen v/Obs

PERLECAFÉ

Kl. 12- 16 v/Sats

ANSIKTSMALING

Kl. 12-16 v/Kozmos

GLITTER OG FARGE I HÅR

Kl. 12-16 v/Kozmos

SMAK DEILIGE GRESSKARLAPPER Kl. 13-15 under rulletrappen v/Obs

FLYING CAKERY POP UP SHOP Kl. 10-17 i lokalet v/Obs!

horisont.no

#horisontshopping

20% kundeklubb-rabatt på listverk, malingsutstyr og skruer/festemidler

159,-

pr. pl.

268,2,5L

MALINGSKLAR PLATE

BLISS VEGGMALING

Arbor Malingsklar Klikk brukes i rom hvor det skal males og du ønsker en slett vegg. Platen kan benyttes i alle rom hvor det ikke stilles krav til fuktbestandige materialer (Klimaklasse 1).

Helsevennlig, silkematt interiørmaling for vegger i tørre rom. Fri for løsemidler og skadelig avdamping. Minimal lukt. Høy vaskbarhet og garantert dekk med to strøk. Anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund.

79,-

pr. pl.

FOCUS SKYGGE HVIT MDF

159,m2

PERGO LAMINATGULV

2199,-

69,HÅNDSAG XL-BYGG

Sensation New England Eik Plank.

Storaneset 20, 5260 Indre Arna Vågsgaten 6, 5160 Laksevåg Tlf. 55 34 87 00 E-post: felles.arna@xl-bygg.no Tlf. 055 34 87 00 E-post: felles.laksevag@xl-bygg.no Man, ons, fre 0700-1700, tors 0700-1900, lør 0900-1500 Man, ons, fre 0700-1700, tors 0700-1900, lør 0900-1500

BOSCH DRILL 18V med 2 batterier.

Salhusveien 55, 5131 Nyborg Tlf. 055 34 87 00 Man, ons, fre 0700-1700, tors 0700-1900, lør 0900-1500

Tilbudene gjelder t.o.m. 29.10. 2018

xl-bygg.no

GRÜNDEREN

OST PÅ HJERNEN — Jeg tror du må ha en dose galskap om du skal lykkes, sier Jørn Hafslund. Bonden fra Krokeide har ost på hjernen og VM-medalje på veggen. Nå kommer Oste-VM til Bergen.

VANT PRIS: Siden 2006 har Jørn Hafslund laget ost på gården på Krokeide. Mest omtalt er den prisvinnende «Eldgammal Fanaost», som kan vise til gull i NM og bronse i VM.

D

et er altoppslukende, smiler Jørn Hafslund.

På Ostegården i Fana produseres det blant annet yoghurt, brie og camembert.

Men mest omtalt er den prisvinnende

1 2

BERGENSMAGASINET

«Eldgammal Fanaost». Med gull i NM og bronse i VM, er det blitt betydelig mer oppmerksomhet rundt ekteparet Jørn og Ruth Hafslund, som tok over gården i 1990.

Gården har sitt opphav fra 1600-tallet, og i

tillegg til melkeproduksjon gjennom mange generasjoner, ble det tidligere også drevet transport av fisk til Nord-Norge. I dag er det bare tradisjonell gårdsdrift i tillegg til produksjon av prisvinnende oster.

VERDENS BESTE: – Vi har lært oss ysting fra verdens beste innen faget, og stor interesse for faget gjør at vi hele tiden arbeider med å gjøre produktet bedre, sier Hafslund.

NOE NYTT – I 2006 tenkte vi at vi ville finne på noe nytt. Vi vi ville gjøre noe med den fine melken vi produserer her på gården, og ost var et godt alternativ. Jeg hadde en plan om at jeg alene skulle lage en ost 1-2 ganger i uken. Men etterspørselen var stor, og det gikk ikke med meg alene. Nå har vi 4 ½ årsverk på gården utenom meg, forteller Jørn Hafslund.

Populariteten og etterspørselen etter Hafslunds prisvinnende produkter bare øker.

Problemet er at en «Eldgammal Fanaost» skal lagres i halvannet til to år, og det går ennå en stund før ostene som ble laget i perioden rundt VM-bronsen i fjor kommer på markedet. Faktisk må du vente helt til sommeren.

Det er ikke aktuelt å kutte ned på lagringstiden.

Hafslund mener nemlig at kombinasjonen av de gode beiteforholdene og det å gi seg god tid og begrense produksjon og volum, er bakgrunnen for suksessen.

Men ikke hele. Hafslund legger ikke skjul på at det også er snakk om mye arbeid.

LITT GALSKAP – Sykt mye arbeid, sier han og smiler.

– Og så må man samarbeide med andre bedrifter, tenke nytt, og være pinlig nøyaktig på det man driver med. Gode råvarer er selvsagt også viktig. Vi bruker vår egen melk. Og så tror jeg du må ha litt galskap i hodet for å tørre å satse og tidvis jobbe 12-14-timersdager.

Men Hafslund har planer om å trappe ned, og suksessen de siste årene gjør det enklere å la andre ta over.

– Dersom en gründer ikke klarer å komme seg ut av produksjonen, blir det vanskelig. Han må ut og fronte produktet.

Hva hjelper det å ha verdens beste produkt, hvis ikke folk får høre om det?

L ÆRT AV DE BESTE Engen til Ostegården består av mange gressorter, som gjør at foret til kyrne blir sammensatt, noe som gir en spesiell melk. Det produseres camembert og brie etter originale, franske oppskrifter, men også halvfast ost, ferskost og drenert yoghurt.

– Men det jeg har vært gjennom med så lange dager, ville jeg ikke gjort igjen, sier han.

Jørn forteller at konen er regnskapssjef for gårdsdriften.

– Vi har lært oss ysting fra verdens beste innen faget, og stor interesse for ysting gjør at vi hele tiden arbeider med å gjøre produktet bedre.

Ostene produseres i et moderne ysteri, som ligger vegg i vegg med husdyrene.

– Hun jobber i psykiatrien og er en del av støtteapparatet her på gården, sier han og smiler.

Så det er litt av hemmeligheten bak suksessen.

Humoren synes å være en viktig del av

– Min beste venn er psykolog, så det hjelper jo også på, sier Hafslund og ler.

BERGENSMAGA SINE T

13

3500 OSTER FRA HELE VERDEN MODNINGSPROSESS: På modningslageret bugner det av store oster. De største ostene er 60 kilo, og må snues av to personer to ganger i døgnet.

The World Cheese Awards har samlet oste-produsenter og kjøpere i over 30 år. Når Oste-VM kommer til Bergen 2. november er det med rekordmange 3500 oster fra hele verden.

NATURLIG: – Bergen er en av UNESCOs utvalgte gastronomi-byer, og derfor var det naturlig å legge mesterskapet hit, sier Bernt Bucher-Johannessen.

Foto: Ketil Blom

hverdagen. En av historiene som går på Ostegården er at de første utgavene av camembert og brie ble testet på naboene.

Da ostene falt i god smak og Jørn Hafslund så at naboene dro friske og raske på jobb neste dag, var testen bestått.

RÅD TIL Å ANSETTE – Vi har jo gjort dette samtidig som barna vokste opp med behov for hjelp til lekser og andre ting, så det har vært tøft. Det var først i 2012 at vi hadde råd til å ansette folk takket være vekstmidler fra Innovasjon Norge.

– Da kunne jeg frigjøre meg selv og dra ut og fronte produktene våre. Og først da økte omsetningen. Uten Innovasjon Norge hadde vi ikke vært der vi er i dag. Dersom en gründer ikke klarer å komme seg ut av produksjonen, blir det vanskelig. Han må ut og fronte produktet. Hva hjelper det å ha verdens beste produkt, hvis ikke folk får høre om det? spør Hafslund.

Nå omsetter Ostegården for 4,2 millioner, og sitter igjen med et pent overskudd og medaljer for sin osteproduksjon både nasjonalt og internasjonalt. Når Oste-VM arrangeres i Bergen, stiller Ostegården med produktene Eldgammal Fanaost, Fanaost og Jørns Brie.

Oste-VM arrangeres i Grieghallen 2.-3. november.

FAKTA OSTEGÅRDENS SPESIALITET-MERKEDE OSTER • Ostegården lager hvitmuggoster på den gamle, originale måten med egen produsert kultur og under lave temperaturer slik at ostene modnes over lang tid. Fanaost og Jørns brie er tildelt Spesialitet for unik smak.

• Jørns brie er en hvitmuggost produsert etter fransk oppskrift, laget av pasteurisert kumelk fra egen besetning. Den har fast kjerne som modnes utenfra og inn. Jørns brie skiller seg spesielt ut med sin firkantede form, fremfor den mer vanlige runde brie-formen.

• Fanaost er en mild, rund og halvfast ost laget på pasteurisert kumelk. Osten er lagret minimum tre måneder. Dette produktet er folkelig, og veldig anvendelig på kjøkkenet. Basert på en original nederlandsk oppskrift som kan minne om Gouda.

OM SPESIALITET Merkeordningen Spesialitet forvaltes av den uavhengige stiftelsen Matmerk, og oppdraget utføres med støtte fra Mat- og Landbruksdepartementet.

Merket skal bidra til større mangfold og verdiskaping i norsk matproduksjon.

Ser du etter det offisielle Spesialitet-merket, vet du at du får gode produkter som er: • Produsert i Norge • Laget av lokale og norske råvarer, gjerne også basert på lokale oppskrifter.

Tekst og foto: Ove Landro

• Vurdert og godkjent av en uavhengig fagjury med høy matfaglig kompetanse.

D

en norske blåmuggosten Kraftkar fra Tingvollost ble kåret til verdens beste ost blant 3000 konkurrenter i San Sebastian i 2016. Da øynet daglig leder for Hanen, Bernt Bucher-Johannessen, muligheten for å legge inn en søknad om at VM kunne arrangeres i Bergen. Og slik ble det.

ET NATURLIG VALG – Jeg er veldig stolt over at vi fikk Oste-VM til Norge. Bergen er en av UNESCOs utvalgte gastronomi-byer, og derfor var det naturlig å legge mesterskapet hit. Vi skal være både inne i og utenfor Grieghallen i november, så det blir både vakkert og surt, smiler Bucher-Johannessen.

Konkurransen starter fredag 2. november og da skal 230 dommere, hvorav 50 norske, begynne å smake på alle de 3500 ostene som er påmeldt. Semifinalen går samme ettermiddag, og antall oster vil da være redusert til 66. Til slutt teller finalen 16 oster som konkurrerer om VM-tittelen.

Johannessen opplyser at alt er åpent for publikum, og han håper bergenserne tar turen til Dovregubbens hall.

SMAKER FRA HELE VERDEN – Det blir mulig å smake på hundrevis av forskjellige oster fra hele verden, og ikke minst bli bedre kjent med smakene fra Norge. Vi kan dessuten lokke med både sider fra Hardanger og øl fra Bergen, sier Bucher-Johannessen.

Dessuten kommer det rundt 40 utstillere med sine unike produkter på Bondens marked på Edvard Griegs Plass, og for barna blir det aktiviteter i Dovregubbens hall på lørdagen.

– Så her får både store og små prøve seg på smaker fra hele verden, samtidig som man kan få se de beste oste-produsentene nasjonalt og internasjonalt konkurrere om å bli best i verden, vurdert av høyt kvalifiserte dommere med Ørjan Johannessen i spissen, sier en engasjert Hanenleder foran VM i Bergen.

Tekst og foto: Ove Landro

14

BERGENSMAGASINET

Mellom bakkar og Bergen..

... finnes det mange osteskatter.

Når TINE yster ost g jør vi det med stolthet, kjærlighet og fantastiske råvarer fra den norske bonden.

Vi lager ost til matpakker, til kos og for de virkelig store anledningene.

2.-3. november blir det ostefest i Bergen. TINE er stolt hovedsamarbeidspartner av årets oste-VM og utstiller på publikumsfestivalen Matnasjonen Norge i Grieghallen. 3000 kvm med ost, deltakere fra ysterier fra hele Norge og verden, osteretter laget av kokker og smaksprøver er noe av det som venter 2.-3. november.

For mer informasjon og billetter: www.ostevm.no

Forbehold om feil

S PA R

Med forbehold om evt. trykkfeil.

sterkkommunikasjon.no

3 000,-

19 900,! å n p p u k gjør et peis

www.sterkkommunikasjon.no

CON TUR A 556G, N Å FR A

S PA R

SPAR

3 000,-

3 000,-

HELE SERIEN

HELE SERIEN

R A I S P E I S I N N S ATS 5 0 0: 2 NÅ FRA

24 375,-

R AIS 70 0 PEISINNSATS, NÅ FR A

21 000,PEISOVN

SPA R

3 000,-

PEIS

C O N TURA 5 1 0G H VI T, N Å FRA

16 900,-

Butikk Loddefjord:

Butikk Åsane:

Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9

Nordre Langarinden 5

5178 Loddefjortd

5131 Nyborg

Telefon 55 51 00 30

Telefon: 55 51 00 30

www.flamme.no

STÅLSKORSTEIN SKORSTEINSREHABILITERING VARMEPUMPE

UNNGÅ

Annonse

HELSE Mannens prostata vokser med alderen. Det skjer for de fleste i forskjellig grad og det er helt normalt. Problemene oppstår når den forstørrede prostatakjertelen klemmer på urinrøret og forstyrrer vannlatingen.

NATTISSING! Har du en eller flere av disse plagene?

10

SJEKK DEG SELV

tegn på at prostataen din er forstørret!

Du har begynt å tisse oftere Du må opp om natten for å late vannet Du må vente litt før du kan begynne å tisse Du må anstrenge deg for å starte med å tisse Du stopper og starter under vannlatingen Du har en svak urinstråle Det er vanskelig å utsette toalettbesøkene

Cirka halvparten av alle menn over 50 år får problemer med vannlating. Mange velger å leve med problemene, men det er uklokt viser ny forskning.

Godartet forstørrelse av prostata

Flere nye forskningsforsøk med naturstoffer har vist gode resultater i forhold Nattissing, problemer med å urinere til både bedre blæretømming, færre eller en følelse av at blæren aldri er nattlige vannlatinger og en styrket helt tom ... Når menn når en viss alder urinstråle. opplever veldig mange problemer med I Norden har det norske firmaet vannlatingen. Det skyldes i de fleste tilfeller prostatakjertelen som helt na- Wellvita introdusert produktet Sabalix, turlig vokser med alderen og dermed som nettopp er basert på de spesielle etterhvert begynner å klemme på urin- dvergpalmebærene. Sabalix inneholder i tillegg det understøttende mineralet røret. sink, som bidrar til et normalt testosteronnivå i kroppen.

Tiss og tabu I andre land er naturmidler ofte Problemer med å tisse blir ofte betraktet som en litt pinlig sak, og det tabuet førstevalget fremfor medisiner. Som gjør at mange menn går rundt med et eksempel brukes dvergpalmebær i oppfattelsen at ”det må man bare lære å Tyskland som hjelp mot problemer leve med.”

Flere advarer imidlertid nå PROSTATA mot den innstillingen – en URINRØRET godartet forstørret prostata går nemlig ikke kun ut over menns vannlating. Hos størsteparten medfører tilstanden etterhvert også forstyrret nat- En forstørret prostatakjertel klemmer tesøvn og et uregelmessig urinrøret og forstyrrer vannlatingen. søvnmønster.

Det kan starte et skred av BOESF Tap av sexlyst konsekvenser.

Hvis vannlatingsproblemer blir for Det er med andre ord mange gode store kan det bli snakk om mer grunner til å ikke bare la det stå til. drastiske behandlingsmetoder. Disse kan imidlertid være forbundet med Naturmidler kan hjelpe en rekke bivirkninger, som får mange Heldigvis er det gode muligheter for å til å se dette som aller siste utvei. gjøre noe med både nattissing og vann- Tap av sexlyst, tretthet og latingsplager før problemene for alvor svimmelhet er noen av følgene som tar overhånd. skremmer.

Det føles som om blæren aldri er helt tom Det drypper på slutten av vannlatingen

Markant bedring etter kun 2 uker Bjørn Nilsen har nå fått orden på vannlatingsproblemene sine takket være dvergpalme-ekstraktet i naturmiddelet Sabalix.

Bjørn Nilsen er en trivelig finnmarking som de siste 50 årene har bodd sørpå, nærmere bestemt i Drammen.

Han trives i leiligheten sin i 9. etasje med fantastisk utsikt over Kobbervikdalen.

Som så mange menn over 50 år begynte han å få problemer med vannlatingen.

Blæren ble aldri helt tømt

– Det begynte med hyppige toalettbesøk og et press i nedre del av magen. Det var som om jeg aldri helt fikk tømt blæren. Det var fryktelig ubehagelig og problemene økte bare på.

Han vurderte om han måtte gå å få noe for plagene, for noe måtte gjøres. Men da han leste om det naturlige produktet Sabalix i en annonse, ville han teste det ut først.

– Etter kun 2 uker merket jeg en markant bedring, og nå er jeg helt kvitt plagene, sier han.

– Sabalix fungerer veldig godt for meg, så jeg fortsetter nå å holder meg til det 100% naturlige, sier Bjørn fornøyd.

HER KAN DU KJØPE SABALIX SLIK VIRKER DET!

Du kan få første pakke med Sabalix på Wellvitas leveringsservice til 1/2 pris.

Nå kun kr 169,- for 60 dagers forbruk.

Dvergpalmen (Sabal serrulata) Du har en sterk vannlatingstrang Har du store plager bør du oppsøke lege for å utelukke sykdom.

Maya-indianerne mente at bærene fra dvergpalmen hadde helsemessige egenskaper. Moderne studier viser at de hadde rett, og det er dokumentert at planten motvirker prostataproblemer.

Hemmeligheten bak virkestoffene i dvergpalmen, som findes i Sabalix-tabletterne, er at de hemmer denne omdannelsen og dermed virker reduserende på størrelsen av kjertelen.

RING: 37 08 13 00

Hverdager kl. 8-16

WEB: www.wellvita.no Ingen bindingstid. Betal etter at varen er mottatt

BERGENSEREN

EN UROKRÅKE AV DIMENSJONER Det er vanskelig å tro Marit Warncke når hun forteller om en skolegang der hun så vidt kom seg gjennom videregående med ståkarakterer.

Men slik var det, helt til hun begynte å studere ved Universitetet i Bergen – og senere gikk ut med den beste karakteren som til da var gitt på en hovedoppgave ved Psykologisk fakultet i Bergen.

KONTOR MED UTSIKT: Marit Warnckes kontor ligger i sjette etasje i Handelens og Sjøfartens hus – med god utsikt mot parkområdet ved Lille Lungegårdsvann og Ulriken.

J

eg elsket å gå på skolen, men fulgte ikke med på noe av det som skjedde fremme på kateteret, og opparbeidet meg etter hvert gedigne kunnskapshull, forteller Warncke.

– Jeg var opptatt av alt annet rundt meg, og var antagelig en urokråke av dimensjoner.

For i det hele tatt å komme seg videre til gymnaset, måtte hun gå det siste skoleåret om igjen. Dette året brukte hun til å lage skolerevy, samt at hun i egenskap av elevrådsleder «arrangerte sit down-streiker for all verdens bagateller». Hun kom seg gjennom det på et vis, men karakterene i matte og tysk lå fortsatt mot stryk.

BEGYNTE STUDIENE MED BLANKE ARK – Heldigvis ble jeg aldri stemplet som en skoletaper eller teorisvak, for jeg elsket å lese og skrive, og var alltid flink i norsk, selv om jeg den dag i dag hverken er stø i midterste del av alfabetet eller gangetabellen, og enda ikke kan bøye et eneste tysk verb.

Til tross for de dårlige karakterene kom hun inn på idrettslinjen ved det daværende Åsane gymnas (med noe drahjelp siden hun hadde en bror som gjorde det skarpt i svømming; «jeg hadde selv ingen sportslige talenter eller interesser» bedyrer hun).

– De tre årene jeg gikk der har jeg fullstendig

fortrengt, selv om det å være sist og dårligst i absolutt alt, og å bruke all energi på å unngå i stedet for å prøve å bli bedre, også er en form for dannelse.

Hun smiler litt skjevt, eller holder pusten et øyeblikk, omtrent som en komiker som tar en kunstpause for å sikre at publikum er med før hun kommer til poenget.

– Da jeg begynte å studere i 1978, føltes det som å begynne med blanke ark. Jeg fikk topp karakterer på forberedende, og gikk senere ut fra embetsstudiene i psykologi med den beste karakteren som til da var gitt på en hovedoppgave på Psykologisk Fakultet i Bergen, forteller hun.

– Det å være sist og dårligst i absolutt alt, og å bruke all energi på å unngå i stedet for å prøve å bli bedre, er også en form for dannelse.

HØNE I HANEKURVEN: Marit Warncke var den første kvinnelige styreleder i Bergen Næringsråd. Øverst fra venstre: Nic Nilsen (1989-1991), Odd Strand (1991-1992), Asbjørn Birkeland (1992-1995), Paul-Chr Rieber (1995-1997), Kjell J. Rognaldsen (1997-1999), Reidar Lien (1999-2001), Olav Munch (20012004), Egil Herman Sjursen (2004-2006), Marit Warncke (2006-2007), Harald Nævdal (2007-2009), Erik Bøckmann (2009-2011), Johannes D Neteland (2011-2013), Jan Erik Kjerpeseth (2013-2015) og Ole-Eirik Lerøy (2015-2017).

Nåværende styreleder (ikke avbildet) er Lisbet Nærø.

– I dagens system hadde jeg sannsynligvis blitt en som ikke fullførte videregående, og om jeg hadde hanglet meg gjennom, ville alle universitetsstudier vært lukket for meg. Dette tenker jeg på hver gang jeg hører om det store skolefrafallet blant dagens unge.

– Jeg var senere så heldig at jeg hadde to fantastiske veiledere som løftet meg frem, og som jeg etter hvert jobbet tett sammen med i løpet av studietiden.

– Den ene var Holger Ursin – som hadde svært høye forventninger til sine studenter, og aldri så problemer, kun muligheter – den andre Magne Raundalen, den mest fantastiske av alle barnepsykologer jeg vet om, alltid på de svakestes side, og alltid villig til å dele raust av sin kunnskap og sine erfaringer. Han var også en fantastisk støtte for meg i barnevernet, der jeg jobbet ved siden av studiet.

ASTRONAUTFORSKNING I USA Warncke jobbet med barnevern i hele studietiden, og kunne gjerne tenkt seg å fortsette med det etter at hun var blitt psykolog.

– Men det var liten interesse for å ansette

psykologer i barnevernet på den tiden, så jeg startet i stedet som forsker ved Falck Nutec etter endt studietid.

– Du ble værende der en stund?

– Ja. Egentlig hadde jeg tenkt at jeg bare skulle være der en liten stund, men det ble mer enn 20 år. Jeg jobbet først med dypdykking, og var med på flere av eksperimentdykkene vi utførte i trykkamrene der.

Dette ledet til et forskningsopphold i USA ved Ames Research Centre og Stanford University, der hun forsket på utvelgelseskriterier av astronauter og piloter.

– Det er mange likheter mellom det å være isolert i verdensrommet og på havbunnen i en dykkerklokke. Vi prøvde å finne metoder til å selektere «the right stuff» for disse jobbene.

Tilbake i Bergen jobbet hun mye med beredskaps- og ledertrening av livbåtførere, brannlagsledere og plattformsjefer, og ledet arbeidet med å bygge opp et senter for krise- og beredskapsledelse. Etter hvert ble hun ansatt som direktør for Nutec-sentrene på Vestlandet, med tilleggsansvar for fagutvikling, personal og

IKT for Nutec Skandinavia.

Etter å ha vært ansatt i ti år ved sikkerhetsopplærings-bedriften, ble Marit Warncke valgt som styreleder, et verv hun hadde frem til 2006, da hun ble ansatt som administrerende direktør i Bergen Næringsråd. Her var det også tilfeldighetene som rådet.

GALLAMIDDAG MED PLASS TIL BEGGE KJØNN – Ut av det blå ble jeg tildelt Sunnivaprisen for 2001, forteller hun.

– Etter det ble jeg trukket inn i flere av ressursgruppene i Bergen Næringsråd, kom etterhvert med i styret, ble styreleder og til slutt ansatt som administrerende direktør.

Sunnivaprisen, som ble etablert i år 2000, er oppkalt etter Bergens skytshelgen St. Sunniva, og deles ut årlig av Bergen Næringsråd i samarbeid med Grieg-gruppen. Mottakeren skal være «en kvinnelig leder på vei oppover», for slik å være «en motivasjon for å få flere kvinner inn i ledende posisjoner og sikre et mangfold i næringslivet på ledernivå». Dette er også noe Marit Warncke brenner sterkt for.

FLYTT INN I SPLITTER NYE LOKALER PÅ HAUKÅS! il t n e m ! n m e o g Velk ha Ber a m a Y

M V K 00

D I E L T U

30

LEDIGE LOKALER FRA 1.000 TIL 3.000 KVM. Moderne lokaler i nytt bygg på Haukås, med topp profilering mot E39. God tilkomst og rikelig med parkeringsplasser.

3.000 kvm av bygget er utleid til Yamaha og Flisekompaniet. Vi har igjen ledige lokaler fra 1.000 til 3.000 kvm som kan benyttes til arealkrevende varesalg/industri/lager. Reguleringen for området tillater ikke dagligvarer.

Benytt sjansen nå til å flytte inn i et nabolag med en god handelsmiks! Naboene består av blant annet Coop Obs! Bygg, Cramo, Montér, Megaflis, Kverneland Bil, Circle K og Felleskjøpet..

Ta kontakt med Gaute Henriksen på telefon: 908 86 041 for en hyggelig prat om bedriftens behov og ønsker.

K 3 M UN INU FRA TTER IKEA

KLAR FOR STUDIER: – Jeg har fullstendig fortrengt gynmnasårene, sier Marit Warncke, som her er fotografert kort før hun inntok forelesningssalene ved Universitetet i Bergen.

PÅ VEI TIL USA: Som nyutdannet psykolog reiste Marit Warncke på forskningsopphold i USA. Hennes eldste sønn, som da var tre måneder gammel, var med i barnevogn. (Foto: Privat)

– Utviklingen med å få flere kvinner inn i ledelse går fortvilende seint, sier hun.

– Arbeidsmarkedet i Norge er ekstremt kjønnsdelt, der veldig mange velger tradisjonelt.

Kvinner søker seg til det offentlige, menn til det private. Selv i de selskapene der det er mange kvinner på mellomledernivå, er det likevel oftest menn som får toppstillingene.

– Hvorfor tror du at det er blitt slik?

– En del av forklaringen skyldes nok måten toppledere rekrutteres på. Argumentet går gjerne på at kvinnene sier at de ikke ønsker en høyere stilling i selskapet. Da svarer jeg at du rekrutterer ikke toppledere fra dem som er seksjonsledere, men fra kvinner som for lengst har vist at de kan og vil.

– Du har også sagt hva du mener om den årlige Herremiddagen?

– Ja. Det er mange år siden jeg uttalte meg om den, men jeg synes fortsatt at det er ganske tullete, dersom dette skal være en nettverksarena for å knytte viktige forretningskontakter til gjensidig nytte, sier hun.

– Det ble heller ikke noe bedre av at det ble invitert til en egen Kvinnemiddag til trøst for kvinnene. Menn og kvinner må selvsagt gjerne ha hyggelig kjønnsdelt samvær og arrangementer, men min rolle som leder i Bergen Næringslivsråd er å skape fellesarenaer. Jeg tror ikke vi får flere kvinnelige ledere av at menn og kvinner har hver sine arrangementer. Skal kvinner ta mer makt, må de gå inn på de arenaene makten er samlet.

Selv inviterer hun snart til Bergen Næringsråds

årskonferanse, som i år avholdes 16. november.

Tradisjonen tro avsluttes konferansen med en større gallamiddag for 500 gjester – der begge kjønn er godt representert.

– Vi har et ønske om å løfte frem de virksomheter og bedrifter som bruker FNs bærekraftsmål for å innovere sin forretningsmodell.

tar opp bærekraft, klima og samfunnsansvar – ikke i et dommedagsperspektiv, men ved å gi kunnskap og løfte frem de mulighetene dette også gir for næringslivet.

– Første gangen jeg satte klima på agendaen – med Terje Isungset som spilte på en smeltende istrompet – lurte folk på hva dette hadde med næringsliv å gjøre. Nå står vi midt i det. Du må ha lukket ned alt av mentalt inntak dersom du ikke erkjenner at klimatrusselen er reell.

– Næringslivet har vel også en helt sentral rolle dersom det skal være håp om å nå FNs bærekraftsmål?

Foredragsholdere og talere har hun hentet både fra politikk, næringsliv og forskning: Statsminister Erna Solberg, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, sjøfartsdirektør Olav Akselsen, Lerøy Seafood-direktør Henning Beltestad, REV Ocean-leder Nina Jensen, Wang Min (Kinas ambassadør til Norge) og en rekke andre. Overskriftene er FNs bærekraftsmål, geopolitiske utfordringer, finansiell risiko og Norges rolle som havnasjon i arbeidet med å utvikle en bærekraftig havøkonomi.

VERDEN TRENGER LEDERSKAP – Årskonferansen handler både om de store globale utfordringene, og om hvordan vi lokalt kan bidra til å løse dem, sier Warncke.

– I det daglige jobber vi med stort og smått, fra veibygging og kollektivtrafikk til rammevilkår for næringslivet, men denne dagen skal vi løfte oss og se på vår rolle i de globale trendene.

– Ja, helt klart. Vi har akkurat fått en dyster rapport fra Klimapanelet. Det er ikke mulig å klare dette uten at næringslivet tar en aktiv rolle, vel å merke i tett samarbeid med politikerne og det de gir av nye reguleringer, men også insentiver.

Ingen av de utfordringene verden nå står overfor kan løses innenfor enkeltstater eller landegrenser. Warncke mener derfor at verden nå – mer enn noensinne tidligere – trenger sterkt lederskap og samarbeid på tvers av landegrensene.

HELLER VEIPRISING ENN BOMPENGER – Vi står midt i en varslet katastrofe, der forskerne sier at klimaet blir våtere, varmere og villere. Da kan vi ikke lukke øynene og le av det hele hver gang det kommer noen litt kaldere dager, sier hun.

Dette er det 11. året på råd at Årskonferansen

BERGENSMAGA SINE T

21

SUNNIVAPRISEN 2017: Marit Warncke ble tildelt Sunnivaprisen som en av de første i 2002. Siden er det blitt kåret mange flere kvinnelige ledertalenter. Bildet er fra Bergen Næringsråds julelunsj i fjor, der prisen gikk til Marianne Wik Sætre i Fana Sparebank. (Foto: Cecilie Bannow/Bergen Næringsråd)

igjen med et dokument der planetaten alltid vil kunne finne en paragraf som kan brukes til å forsinke eller stoppe utbygging. Et eksempel er byrådets forslag om makshøyde på fire etasjer som hovedregel i Bergen.

DRØMMEN OM SENTRUMSBOLIG – Bergen har begrenset med areal, og da må vi tåle at det bygges i høyden enkelte steder, mener hun.

– Våre medlemmer har reagert sterkt på byrådets forslag, som de mener vil bety unntaksbehandling hver gang det søkes om å bygge høyere. Dersom kommunedelplanen vedtas slik den ligger nå, mener vi at det vil være til hinder for å få til en fortetting i sentrale deler av Bergen.

Warncke sier at hun har stor forståelse for at folk flytter til Askøy og Nordhordland, der drømmen om rekkehus og en liten hageflekk er mer oppnåelig.

– Jeg tenker mye på det at folk føler seg hjelpeløse; at det ikke hjelper så mye i den store sammenhengen om vi sorterer plast og papir. På ett nivå er det riktig. Derfor må alle som har en stemme være med og gi politikerne våre motet til å ta de upopulære avgjørelsene.

verdensarvstedet enn den drønnende bilelven som vi har der i dag. Det var synd at vi ikke fikk en kontinuerlig videre utbygging mot Åsane, men i stedet snudde mot Fyllingsdalen og satte Åsane på vent.

BYBANEN BYGGER BY – Bompenger og rushtidsavgift er vel en slik avgjørelse?

– Ja, men prisnivået har for lengst passert smertegrensen, og hele det systemet er modent for endring. Det er en logisk inkonsekvens at inntjeningen til å bygge ny infrastruktur blir lavere jo mer du lykkes med å få folk over på å reise kollektivt.

Bergen Næringsråd har tatt til orde for veiprising i stedet for bompenger, der du betaler for den veien du kjører på.

– Jeg forstår godt at folk i Åsane reagerer på at de betaler for bybane til Fyllingsdalen, samtidig som de selv sitter i kø nordover.

Fordelene med Bybanen er mange. De mest åpenbare er at den binder sammen og utvider Sentrum ut til bydelene, og at den skaper ny vekst og utvikling rundt stoppestedene. Bybanen gir også en forutsigbarhet både for investorer og boligkjøpere. Mens bussruter kan flyttes over natten, så ligger bybanetraseen fast.

Et viktig poeng i denne sammenhengen er fortetting. Boligprisene i Sentrum har steget til værs, og stadig flere bergensere bosetter seg i nabokommuner – og dagpendler til jobb i Bergen.

Uansett løsning er hun enig i at trafikken inn mot sentrum må begrenses.

– Denne byen kan ikke løse veksten vår med å ta flere biler inn. Vi som har levd en stund husker køene, med Norges største veikryss på Danmarksplass. Det vi trenger, er en ringvei som går hele veien rundt, og at biltrafikken gjennom sentrum legges i tunneler, mens kollektivtrafikken går i dagen.

– Dette er en stor utfordring. Vi ser også at handelsnæringen i Sentrum taper for kjøpesentrene utenfor bykjernen, sier Warncke.

– Den eneste måten å holde et sentrum levende med handel på, er ved å sikre et stort nok kundegrunnlag. Du bor ikke i Åsane, jobber på Sandsli og handler dagligvarer i Sentrum. I dag er det studentene som holder liv i Sentrum, så det med å bygge flere sentrale studentboliger er en viktig del av dette – siden det vil demme opp for hyblifisering. Men vi må også gjøre det attraktivt for barnefamilier å bo i Sentrum.

– Du vil fjerne trafikken over Bryggen?

– Hehe, jeg skjønner hvor du vil. Jeg var en av dem som ble overrasket over motstanden mot å legge Bybanen over Bryggen. Det ville vært bedre å ha en stillegående bybane som seiler forbi

Bergen kommune er nå i prosessen med å vedta ny kommunedelplan, og Bergen Næringsråd har her vært inne som høringsinstans.

Marit Warncke reagerer på hvor detaljert denne settes opp, og frykter at kommunen blir sittende

2 2

BERGENSMAGASINET

– Realiteten i dag er at det blir for dyrt å bo sentralt i Bergen. Jeg tror at både utbyggerne og politikerne er ganske enige om hvordan de ønsker at byen vår skal utvikle seg. Derfor hadde det hjulpet godt om vi gjorde dette litt mindre regelstyrt, noe som selvsagt vil kreve mer tillit mellom partene. Vi klarer ikke å bygge denne byen uten et godt privat/offentlig samarbeid.

KVADRATUREN I BERGEN Hun ser ut vinduet fra kontoret, som ligger i sjette etasje i Handelens og Sjøfartens hus i Olav Kyrresgate, og inviterer oss med ut på balkongen – der vi har god utsikt både mot Ulriken og opp mot det som mange omtaler som Bergens Broadway.

– Men Den Nationale Scene bryter symmetrien. Bygget burde vært flyttet litt nærmere Ricks, sier hun, og ler.

Bergensmagasinets fotograf er enig; sier at han har lagt merke til det samme.

– Det kan kanskje løses med å bygge ut på bygningens høyre side, foreslår jeg.

– Ja, nettopp. DNS bør absolutt bygges sammen med Ricks og resten av bygget, slik at de endelig får nok boltreplass, sier Warncke.

Det synes vi alle tre er en god løsning, så da er det bare å håpe at noen griper tak i dette forslaget, oppstått helt ad hoc. Kristian Kvart ville gledet seg.

Bergen Næringråds årskonferanse holdes i Grieghallen fredag 16. november. Se hele programmet på Bergen Næringsråds nettside, bergen-chamber.no.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

b i leum

nattĂĽpent torsdag 1.nov.

30 ĂĽr

ju galleriet.com

jubileum torsdag 1.nov / KLOKKEN 18–24

DJ oG SMAKSPRØVER KLOKKEN 18–21

GOODIEBAGS til medlemmer Posene deles ut hver time, så her er det førstemann til mølla.

KLOKKEN 09–24

Gode tilbud hele dagen

VINN SHOPPIN for 30.00

Sammen med vår stylist gå nyttige tips om trender, en e og kr. 30.000 til å bruke på ak

1988

Se galleriet.com

dommer fra symesterskapet

Stylist & moteekspert

ANDREAS FEET

LUCIANA THUNEM

Andreas kan gi deg gode tips og råd både til hverdag og til fest.

Få hjelp med styling og frisk opp hverdagsantrekket. Luciana gir hotte trendtips!

18–21

NG 00,-

ce l ebr

shop med eksperthjelp at i o n

år du i butikkene våre, får egen personlig shopper kkurat det du vil.

2018

JOIN THE CLUB Registrer deg i dag. Send SMS med kodeord GALLERIET til 2242 Som medlem mottar du en rekke faste medlemsfordeler, tilbud og inspirasjon.

MBER E M

N LY O S

ANNONSE

EN BLOMSTEROASE MIDT I BYØRKENEN

ET FRODIG SKATTKAMMER: I en liten blomsterbutikk på Tårnplass skjuler det seg fargerike blomsterskatter og spennende pyntegjenstander til en hver smak. Travle og trivelige dager blir det for lærling Tord Parraga, nestleder Karianne Bøyum Fykse, og (til høyre) blomsterdekoratør Øyvind Hansen.

Tårnplassen 3, 5012 Bergen Tlf. 55 30 70 00/ 55 23 00 36 Bestille blomster: bestilling@blomsterdekor.no Nettbutikk: www.blomsterdekortaarnplass.no

TRENDER OG TRADISJONER: Rosa og oransje er to av høstens trendfarger, og gjør seg like bra til både tradisjonelle og trendbaserte kreasjoner.

Butikkleder Stine Mariell Mundheim står for denne vakre høstlige buketten.

– Vi prøver å skape en oase i butikken, et blomsterhav hvor folk kan komme inn og få inspirasjon og få lyst til å ha mange planter og blomster hjemme, sier Karianne Bøyum Fykse ved Blomsterdekor.

Da det ble kjent at Finn Schjøll Blomster snart ville gå konkurs, kjøpte tidligere deleier i den lille fargerike blomsterbutikken på Tårnplass, Ove Hetlevik, den ut av konsernet. Nå har den populære butikken fått tilbake sitt opprinnelige navn, og heter igjen Blomsterdekor.

Nestleder og blomsterdekoratør Karianne Bøyum Fykse velger å se positivt på at blomsterbutikken ikke lenger er en del av noen andres konsept.

– Nå kan vi dyrke litt mer det å bli oss, for vi skal ikke ligne på noen andre, smiler Fykse, og legger til at butikken strekker seg langt for at kunden skal bli glad – Vi spør kundene hva de vil ha, og spesialdesigner basert på det de ønsker. Vi har

BUGNER AV ERFARING: Øyvind Hansen har vært blomsterdekoratør hos Blomsterdekor siden 1994, og deler mer enn gjerne sine ideer og kunnskaper med dem som kommer innom.

gjerne møter med dem som ønsker det, og skaper hvert design ut i fra det som passer kundens ønsker og lokaler, sier hun.

Butikken dekorerer hos hoteller og bedrifter slik at ting matcher og det blir en fin helhet, og til de som har store inneplanter tilbyr de i tillegg regelmessig stell av disse.

TRADISJONER OG TRENDER

Blomsterdekor ønsker å være et levende skattkammer til glede for en hver smak og anledning. Mens noen kunder liker følelsen av tradisjon i de blomster og pyntegjenstander de omgir seg med, ønsker andre å utsmykke sine hjem og liv med de siste trender.

Butikkleder og blomsterdekoratør Stine Mariell Mundheim forteller at mye av butikkens særegenhet kommer av å hele tiden la seg inspirere av nye trender, innen alt fra brudebuketter og sorgbinderi, til blomster og planter til arbeid og til fest.

– Vi prøver så godt vi kan å bestille inn de siste trendene til ny sesong. De store fjærene vi har går på trend, og nå er det litt greiner og fjær, gress og strå, og store blader det går i, sier Mundheim.

ORANSJE ER HØSTENS FARGE

I høst er det særlig én farge som har gjort seg gjeldende blant blomsterbuketter og -dekorasjoner i de bergenske hjem.

– I dag har gjerne folk litt lite farger hjemme, det er mye grå-, blå- og grønntoner det går i nå. Så å sette en knalloransje bukett på bordet for å sprite opp litt er det veldig mange som gjør nå.

Hun tror at oransje-trenden kommer til å vare frem til jul, og så kommer julen til å være litt mer grønn enn den har vært før, med grønt og gull, også til julepynt.

– Men vi skal selvfølgelig også ha rødt, sølv og hvitt og alt som er tradisjonelt, slik at vi har noe for alle, forsikrer Fykse.

Vi leverer utsøkte blomster til alle anledninger, du bestemmer anledningen

FOTBALLEVENTYRET SOM STARTET PÅ STANGHELLE I mangel på fotballbane og i ly for regnet sto guttungen Trond Egil alene i undergangen av betong og skjøt mot veggen i timevis. Tyve år senere var han sentral da Rosenborg slo AC Milan i det som omtales som mirakelet på San Siro. Nå går han selv foran når over 40 millioner i gave fra Trond Mohn skal bli til en innendørs fotballhall på Meland.

NY HALL: Trond Egil Soltvedt er daglig leder i idrettslaget Kvernbit, og bak ham bygges en ny innendørs fotballhall som skal stå klar til våren, etter en gave på over 40 millioner fra Trond Mohn.

F

or mange av oss er Stanghelle et sted hvor toget stopper på vei til Voss. For Trond Egil Soltvedt representerer plassen hjemstedet med barndomsminner om fjell, sjø og fotball på løkken.

Han er født på Voss, men bodde sine tre første år på Dale. Deretter vokste Soltvedt opp på Stanghelle. Han var glad i å fiske, og hjalp ofte til på gården til besteforeldrene. Med to foreldre i arbeid på Dale Industrier er Trond Egil Soltvedt et produkt av arbeiderklassen.

I mangel på fotballbaner på Stanghelle, spilte de på det som fantes av små gressflekker. Og mens bilene suste over ham på riksveien, sto Trond Egil under broen og dunket ballen mot

28

BERGENSMAGASINET

betongveggene så det smalt. Pasning og mottak.

Pasning og mottak. Til alle døgnets tider.

TRIKSET TIL SKOLEN Det var en drøy kilometer fra huset til gamleskolen hvor han gikk, og Trond Egil bestemte seg for at han skulle klare å trikse ballen hele veien fram, og ga seg ikke før han fikk det til. For ham var det lek, og samtidig en besettelse. At det skulle være med å legge grunnlaget for en ballbehandling som skulle ta ham til den øverste ligaen i England, kunne han ikke vite, der han la seg om kvelden sammen med ballen, og kunne kjenne den spesielle lukten som kom fra fotballen når læret skallet av.

Eldstebroren Magne var syv år eldre, men lot

lillebroren være med å spille med de store guttene. Den spede karen fikk stå helt fremst med målet, og ga alt i duellene med de eldre og langt større guttene.

Stanghelle hadde ikke idrettslag, så de som ville begynne på fotballag måtte dra til Dale. Var du fra Dale, spilte du på Dale 1. Var du fra Stanghelle, Langhelle eller Vaksdal spilte du for Dale 2.

Trond Egil var tidlig god med ballen. Timene med triksing på vei til skolen, hvor læreren lot ham få ha ballen med seg under pulten, ga resultater. Han var ikke bare god med ballen; han elsket å drible. Noen ganger ble det mye.

Historiene om Trond Egils dribleferdigheter er mange, og en av dem forteller om en gutt som

kunne finne på å drible et par gutter, vende hjem igjen på banen for så å drible guttene en gang til.

SLUTTET I PROTEST På Dale hadde Trond Egil en trener som prøvde å lære guttene å spille sammen som et lag. Trond Egil var glad i lagkameratene sine, og stolt over å være en del av laget, men han var enda gladere i å drible, og kunne ikke la være.

Treneren fikk nok, og ga klar beskjed til Trond Egil om at han måtte slutte å drible så mye. Trond Egil ble sint, og løp hjem til faren og gråt. Dette gjentok seg på trening etter trening.

Elleve år gammel bestemte han seg for å begynne på Dale 1.

– Da sa faren min at det kunne jeg få lov til, men da måtte jeg komme meg på trening inne i Dale på egen hånd, 8-9 kilometer fra der vi bodde, og enten måtte jeg sykle, ta toget eller haike. Det siste var under forutsetning av at det var en bil som kom fra nærområdet og som jeg kjente. Da sa jeg at jeg skulle ta toget, og fikk penger av faren min, men bestemte meg for å sykle eller haike; slik hadde jeg lommepenger til sjokolade, smiler Trond Egil.

TRENERENS UNNSKYLDNING Soltvedt fant seg raskt til rette, og da Dale 1 skulle møte Dale 2, vant hans nye lag 4-0 og Trond Egil scoret alle målene.

– Da løp jeg bort til gamletreneren og sa takk for sist og takket for kampen. Så mye betydde det for meg.

Da faren til Trond Egil døde av kreft 10. februar i 2006, 64 år gammel, var det samme dag som moren hadde bursdag. Trond Egil stakk først innom sykehuset i Bergen for å hilse på faren, som døde senere samme dag.

Gamletreneren fra Dale 2 kom i begravelsen.

Etter en stund ba han Trond Egil om å bli med inn på kjøkkenet for en prat. Treneren, som hadde vært så lei av driblingen, men som hadde fulgt med på Trond Egils eventyrlige karriere, så ham nå inn i øynene og sa: «Trond Egil, du hadde rett».

Soltvedt får et sørgmodig drag over fjeset.

Han blir blank i øynene.

– Jeg merker jo at jeg blir litt emosjonell her nå, men fotballen betydde så mye for meg. At jeg skulle få så mye kjeft for å gjøre det jeg elsket mest var vanskelig for en liten gutt. Og det treneren sa til meg i begravelsen til faren min var fint av ham.

BENNY OG VIKING I familien Soltvedt holdt brødrene med Manchester United, mens faren var Leedssupporter. Selv ble Trond Egil Stoke-fan på grunn av kompisen Kjell Boge. Tippekampen

lørdag ettermiddag var ukens høydepunkt.

Samtidig var han opptatt av Brann, og sammen med faren og brødrene dro de inn til Bergen for å se favorittlaget.

– Jeg husker jo godt Bjørn Tronstad, Steinar Aase, Paul «Pølle» Danielsen og Terje Rolland.

Og Helge Karlsen og Egil Austbø. Jeg husker Kjell Rune Pedersen godt også, og han fikk jeg æren av å spille på lag med i Ny-Krohnborg der han var lagets eldste og jeg var nykommer.

– Jeg har alltid vært opptatt av å si til meg selv: Du skal levere. Uansett hva som skjer skal i hvert fall ingen ta deg på innsatsen. Hvis du gir alt, så er det «fair enough» om du taper. Det gjelder vel for det meste i livet.

Soltvedt debuterte på A-laget til Dale som 15-åring, han scoret to mål i debuten mot Minde, og var toppscorer i alle tre sesongene for moderklubben før Ny-Krohnborg hentet ham til byen i 1985. Der ble han toppscorer i begge sesongene, før verneplikten sendte ham til Madla hvor han gikk inn i Marinen.

Han hadde blitt kontaktet av sportssjef i Brann, Arve Mokkelbost, og Teitur Thordarson var hentet som trener for rødtrøyene. Men så hørte han ikke mer, og bestemte seg for å ringe til Viking og spørre om han kunne få være med dem på trening.

Det første året fikk han 21 kamper i datidens 2. divisjon, klubben rykket opp og Soltvedt tilbrakte fire minnerike år i Stavanger under Benny Lennartsson. Stanghelle-gutten fikk foruten opprykket oppleve seriemesterskap, cupfinale-seier og europacup.

– Benny har betydd mye for meg. Det viktigste jeg lærte i Viking var at samhold kan flytte fjell.

Vi var en fantastisk kameratgjeng som ikke bare spilte fotball, men som hadde det utrolig kjekt sosialt. Jeg er overbevist om at det har mye å si når man skal prestere sammen på fotballbanen.

– Det var også der jeg traff Monja Helene, og vi har vært gift i 26 år. Hun har betydd alt for meg, sier Soltvedt.

Han smiler.

– Hun har lært meg mye, ikke minst om kosthold. Jeg hadde jo ikke peiling.

HJEM TIL BRANN I 1992 tok Brann på ny kontakt. Benny Lennartsson skulle være med i trenerteamet

sammen med Kalle Björklund, og Soltvedt bestemte seg for å vende hjem. Strilen banket inn mål, ble lagets toppscorer tre år på rad og ble raskt en favoritt på Stadion. Toppåret var 1993 da han scoret 17 mål, rundt halvparten fra midtbaneposisjon, på landsbasis bare slått av LSK-spiller Mons Ivar Mjelde, som puttet 19.

Brann ble nummer 7 på tabellen, og nådde semifinalen i cupen med Hallvar Thoresen som trener.

Etter en turbulent periode på 80-tallet med nedrykk og opprykk var Brann omsider blitt et stabilt topplag. Men så kom sjokket. Trond Egil Soltvedt satt i spillerutvalget sammen med Tore Pedersen og Magnus Johansson. Spillergruppen rapporterte om misnøye rundt det defensive spillet, og ytret ønske om å få Kjell Tennfjord inn som en del av trenerteamet. Sunnmøringen hadde hatt suksess med Fyllingen, som overrasket fotball-Norge på begynnelsen av 90-tallet, ikke minst på grunn lagets defensive organisering.

– Jeg fikk et brev om at jeg var oppsagt, og begrunnelsen var at jeg var illojal. Det var tungt.

De som kjenner meg vet hva jeg står for; illojal har jeg aldri blitt kalt verken før eller siden. Derfor kontaktet jeg advokat Sigurd Klomsæt og ville gå til sak mot klubben. Han mente jeg hadde en god sak, og jeg var innstilt på å gå hele veien.

– Men så ble jeg kontaktet av Rosenborg, og jeg måtte ta en vurdering på om jeg skulle dra familien gjennom en rettsak med alt presseoppstyret som det ville medføre, eller løfte blikket og se fremover. Jeg valgte det siste.

SUPPORTER-TOG OG EGGEN-SIRKUS – Supporterne gikk i tog for deg i protest mot Brann-styret?

– Ja, det er klart det gjorde inntrykk på meg.

Jeg har alltid hatt et godt forhold til Brannsupporterne. Tiden i Brann var fantastisk og jeg har mange gode minner, la endelig det være sagt.

Men fotballivet går videre, og jeg ble seriemester med Rosenborg påfølgende sesong. Å spille for Nils Arne Eggen var et eventyr. Jeg har vel aldri lært så mye av en trener som jeg gjorde av Nils Arne. Når han ble sint, frådet det rundt kjeften på ham. Ga du ham motstand, så kunne han først bli sint, men så gikk han inn på kontoret og kom tilbake og ga deg en klem og sa han hadde tenkt litt på det du sa. Sånn er Nils Arne. Du vet, på Lerkendal, i hvert fall den gangen, så snakket man ikke om takhøyde, altså, det fantes ikke tak. Jammen smalt det høyt noen ganger. Men du lærer av det også.

Soltvedt scoret 18 mål i obligatoriske kamper på tre år fra sin midtbaneposisjon, og fikk Kniksenprisen for årets midtbanespiller i 1996.

Høydepunktene foruten seriemesterskapene og et cupmesterskap, var kvartfinalen mot Zinedine Zidane og Juventus i Mesterligaen i 1997. Da

BERGENSMAGA SINE T

29

Den høsten vil for alltid bli husket blant alle fotballinteresserte som den gangen Rosenborg klarte det umulige: Å slå Milan på San Siro.

SCORET MOT MILAN: Trond Egil Soltvedt scorer og utligner til 1-1 på Lerkendal mot AC Milan. Foto: VG

hadde de tatt seg videre fra gruppespillet mot Porto, AC Milan og IFK Göteborg. De måtte vinne den siste kampen borte mot AC Milan. En klubb som hadde vunnet Mesterligaen tre år tidligere.

– Nils Arne var aldri opptatt av hvem vi møtte. Jeg husker han var uvanlig rolig foran møtet med Milan, og i garderoben før vi skulle ut på banen sa han bare at vi skulle stikke ut og ha det gøy. Han hadde en egen evne til å få oss til å tro at alt var mulig. At vi kunne få til hva vi ville. Og vi trodde vi kunne klare det. Vi trodde vi kunne slå AC Milan. Og så handler det litt om det samme som med Benny i Viking; samholdet, kameratskapet; alle i Rosenborg var som i en stor familie, sier Soltvedt, som scoret både mot Milan og Juventus.

Lagene gikk til pause med 1-1. Et resultat som ville sende Milan videre. Rosenborg måtte score i andre omgang.

3 0

BERGENSMAGASINET

– MER ENN JEG DRØMTE OM Etter 70 minutter slo Harald Martin Brattbakk en pasning, inne foran mål steg Vegard Heggem til værs. Og scoret. Rosenborg slo AC Milan 2-1 på San Siro. Så ble det uavgjort og tap i kvartfinalene mot Juventus, men den høsten vil for alltid bli husket blant alle fotballinteresserte som den gangen Rosenborg klarte det umulige: Å slå Milan på San Siro.

Men det endte ikke der for Soltvedt. I 1997 ble han hentet til Coventry av Gordon Strachan.

Senere ble det Southampton, før han avsluttet karrieren i Sheffield Wednesday.

– Jeg har fått oppleve mer enn jeg har drømt om. Å komme fra Stanghelle og få lov å spille i Premier League, og få oppleve som Coventryspiller å vinne 3-2 over et Manchester United-lag med spillere som Beckham, Scholes og Schmeichel på laget var stort. Dette var i romjulen, og min far kom for å se på. Etterpå sa

han at han var stolt av meg. Sånt gjør jo inntrykk, selv på en voksen mann, sier Trond Egil og smiler.

Når vi prater med Soltvedt vet vi ikke utfallet av Branns kamp mot Stabæk. Mens vi sitter på kontoret til Trond Egil i Meland Aktiv – hvor han er daglig leder for Idrettslaget Kvernbit – er det fremdeles håp om gull.

BRANN MOT ROSENBORG – Jeg følger jo med Brann, selv om jeg er enda mer ivrig når det gjelder engelske kamper. Lars Arne Nilsen har gjort en god jobb, og jeg forutsetter at han sier noe annet til spillergruppen enn han gjør til pressen når det gjelder ambisjonsnivået. Det viktigste for Brann er å fokusere på seg selv, kanskje glemme aviser og være inne i sin boble.

– Jeg har alltid vært opptatt av å si til meg selv: Du skal levere. Uansett hva som skjer skal i

FAKTA TROND EGIL SOLTVEDT • Født: 15. februar 1967 på Voss.

• Vokste opp: På Stanghelle, etter sine tre første leveår på Dale.

Duker fra Elvang & Casablanca tepper i ull

-30%

• Familie: Gift med Monja Helene, har to sønner: Ruben (f. 1992) og Mathias (f. 1998). Tre barnebarn.

• Yrke: Daglig leder i Meland Aktiv og idrettslaget Kvernbit.

(Gjelder 24-27 okt og KUN lagervarer)

• Klubber: Dale, Ny-Krohnborg, Viking, Brann, Rosenborg, Coventry, Southampton, Sheffield Wednesday.

• Utmerkelser: Kniksenprisen, årets midtbanespiller i 1996.

• Slo gjennom som Viking-spiller på slutten av 80-tallet med seriemesterskap og cupfinale-gull.

• Toppscorer i Brann tre år på rad. Sparket og sendt gratis i armene på sin argeste konkurrent, Rosenborg, mens Brann-supporterne gikk i tog mot sin egen klubb. Spilte fire år på Lerkendal, sanket seriegull og scoret både mot AC Milan og Juventus i Mesterligaen.

RBK slo Milan og tok seg til kvartfinalen der Zinedine Zidane og Juventus ble for sterke.

• Soltvedts karriere fortsatte i Premier League med Coventry, Southampton og Sheffield Wednesday.

• Soltvedt har spilt fire landskamper for Norge.

hvert fall ingen ta deg på innsatsen. Hvis du gir alt, så er det «fair enough» om du taper. Det gjelder vel for det meste i livet, sier Trond Egil Soltvedt.

Akkurat nå er alt fokuset hans rettet mot det som skjer i og rundt idrettslaget Kvernbit.

– Det er viktig å legge til rette for ungdommen, sier han, og kaster et blikk på anlegget som snart teller to utendørs kunstgressbaner og en innendørs fotballhall, i tillegg til hallen som allerede huser aktiviteter som håndball, volleyball, taekwondo og en klatrevegg, samt et styrkerom, for ikke å glemme Kulturskolens lokaler, hvor barna på Frekhaug lærer å spille piano, gitar og trommer. Alt sammen betalt av Trond Mohn.

Salongtepper SALONGTEPPER Vegg til vegg VEGG TIL VEGG Teppefliser TEPPEFLISER Løpere LØPERE Trappetepper TRAPPE TEPPER Matter MATTER SISALTEPPER UTE TEPPER

Ting har forandret seg siden Trond Egil Soltvedt sto alene i tunnelen under riksveien på Stanghelle og dunket ballen mot betongen så det smalt. Med en kjærlighet til ballen og en vinnerskalle som få andre, dro den lille gutten ut i verden og skrev fotballhistorie sammen med Nils Arne Eggen.

På søndag tar Brann i mot Rosenborg på Stadion, og begge følger spent med. Soltvedt med en fortid i begge klubber.

Eggen med legendestatus i Rosenborg og et barnebarn i Branns forsvarsrekker.

N or dåsdal e n 523 5 Rådal

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Tlf 55 13 86 50 25, www.teppesenteret.com

Tl f: 55 1 3 8 6 50 Tekst og foto: Ove Landro

E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m

Åpningstider Mandag-Onsdag, Fredag 10.00 – 17.00

Torsdag 10.00 – 20.00

fa c eb o o k .c o m / t ep p es ent er et

@t ep p es ent er et

Lørdag 10.00 – 16.00

G L A S R E B O T K O e n a s Å i k k i t u i vår nye b

Dovrefjell jaktdresser

20% Rabattkode

DRESS20*

LIV !

S T F U L I R F G ISKE O F , T K A J L I T STYR T U V A G L A V HUNDEPEILERE K JEMPEUT

Tilbehør til jaktradio

VILTKAMERA

25% Rabattkode TILBEHØR25*

Alt av fiskeutstyr

20% Rabattkode

VAKUUMPAKKERE

HODELYKTER

FISK20*

ULLGENSERE

WOOLNET

WARMWOOL

Alt av ullbekledning

20% Rabattkode

ULL20*

HODEPLAGG

CLASSIC ULLUNDERTØY ULLSOKKER

LER !

V Ø T S G O O K TTE S E T N N A V Å P R KNALLPRISE

* Rabattkoden må oppgis / fremvises i vår butikk.

Kampanjen gjelder til og med 31. oktober – kun i vår butikk i Åsane.

magasinet.no JAKT, FISKE OG FRILUFTSLIV

Liamyrane 8, 5132 Nyborg – Tlf. 462 88 585 Åpningstider: Mandag – fredag: 10.00 – 17.00 | Torsdag: 10.00 – 19.00 | Lørdag: 10.00 – 16.00

BILSIRKUS PÅ SOTRA Sotra Sportsklubb skulle egentlig bare ha en sommerfest for ti år siden, og bestilte et sirkustelt for å gjøre stas på alle medlemmene i klubben. Men så fikk noen en idé om en bilmesse. Nå er den Norges største.

MARKEDSPLASS: – Vi opplever at forhandlerne i bergensområdet samler seg om å lage dette til en stor markedsplass, og at de også strekker seg langt for å komme ut her med sine siste modeller, sier Dan Christensen, daglig leder i Sotra Sportsklubb.

D

en første messen ble arrangert i 2009 i et telt på 1500 kvadratmeter.

Arrangementet hadde 30-35 biler, og slik var det de to-tre første årene, forteller Dan Christensen, daglig leder i Sotra Sportsklubb.

være med, og publikum strømmet til. Bilmessen økte fra 7000 til 10.000 publikummere fra 2015 til 2016.

Men messen vokste, flere bilforhandlere ville

I 2014 sto klubbens nye fotballhall ferdig. Det

3 4

BERGENSMAGASINET

– I fjor håpet vi på 11.000, men så kom det over 12.000 gjester, sier Christensen.

var avgjørende for messens utvikling.

Kvadratmeterplassen økte fra 1500 til 8000, og messen kunne utvide. Fra å ha 35 biler i sin spede begynnelse, kjøres tilsammen 350 biler, inkludert demobiler, inn i arenaene på Sotra neste helg, og det er sannsynlig at publikumsrekorden tangeres på ny for Norges største bilmesse.

350 BILER: Fra å ha 35 biler i sin spede begynnelse, kjøres tilsammen 350 biler, inkludert demobiler, inn i arenaene på Sotra neste fredag.

Det meste av forhandlere i Bergen kommer til Sotra, og Christensen er veldig glad for oppslutningen fra bransjen.

LANSERER NYHETER – Vi opplever at forhandlerne i bergensområdet samler seg om å lage dette til en stor markedsplass, og at de også strekker seg langt for å komme ut her med sine siste modeller, sier han.

– Dette er i sterk utvikling, og vi ser nå at bransjen kjører mer og mer på nyheter i forbindelse med sin utstilling på Sotra.

Da Sandven lanserte Jaguar E-pace på bilmessen i fjor, var det første gang den ble presentert i Skandinavia, og Christensen kunne by på både førpremiere, norgespremiere og til og med europapremiere på enkelte modeller.

– Det merkes på Sotra når 40 journalister, lokale og internasjonale, kommer for å få med seg siste nytt på bilscenen i Europa. Vi er blitt lovet noen spennende nyheter i år også, så det er klart det er gøy både for oss og publikum, sier Christensen.

Bilene kommer i trailere noen dager i forkant, og klubben i vest har etterhvert fått god erfaring med logistikken som hører med et så stort arrangement.

– Denne logistikken handler vi greit hver gang, sammen med bilforhandlerne som er blitt veldig proffe på dette. Når det gjelder publikumstilstrømningen så har vi Kystby-garasjen, en

underjordisk garasje med plass til 1500 biler og heis opp til bakkenivå; alt glir fint.

FRYDENBØ HEMMELIGHETSFULL Også Frydenbø lover å stille med nyheter når bilmessen åpner på Sotra.

– Vi presenterer en nyhet, ja, men hva det er forblir en hemmelighet frem til messeåpningen, smiler salgssjef i Frydenbø, Terje Waagenes.

– Bransjen ser at måten folk handler biler på endres, og det er stadig mer utfordrende å få dem til å komme til butikkene. Folk ønsker å se mer enn ett merke i dag, samtidig som de ikke har lyst til å kjøre fra Kokstad, via Minde til Åsane for å kjøpe bil. Her på Sotra får man alt samlet på ett gulv.

Han legger ikke skjul på at bilmessen genererer salg for bedriften med butikker på Sartor, Minde, i Åsane og Kjøkkelvik.

– Vi selger et betydelig antall biler både under selve messen og i perioden etter. Bilmessen er blitt en hub i Hordaland der kundene kan komme og se og ta på alle merkene. Samtidig får vi som forhandlere treffe kundene våre. Det er

BERGENSMAGA SINE T

35

UNDER SAMME TAK: – Folk er travlere og har flere planer.

På bilmessen finner de alle merkene under samme tak, og de sparer tid, sier salgssjefen på Frydenbø, Terje Waagenes.

FAKTA MESSEKLUBBEN • Idrettslaget Øygard var et idrettslag fra kommunen Fjell på Sotra like utenfor Bergen.

Klubben ble stiftet i 1945. I 2009 slo Foldnes idrettslag, Brattholmen idrettslag og Øygard seg sammen til én klubb, Sotra Sportsklubb. Idrettslaget ble et av regionens største idrettslag med 1745 medlemmer, fordelt på fotball, håndball, basketball, turn og idrettsskole.

Messer er blitt en viktig inntektskilde for klubben, som arrangerer fire i året: • Norges største årlige oljemesse ble arrangert 17.-18. oktober.

• Norges største bilmesse, 2.-4. november.

• Båtmessen Dra til sjøs, 31. januar-3. februar.

• Boligmessen, 15.-17. februar.

– Det er blitt en liten by. Men samtidig er det en by med lokalt tilsnitt; alle føler tilhørighet og eierskap til det vi holder med; vi er ikke større enn det, og det tror jeg er en del av nøkkelen for at vi lykkes. Jeg tror vi kjenner tilhørighet til denne lille kystbyen på en litt annen måte enn i en storby, sier klubblederen som selv er fra Bergen, men er blitt stril i voksen alder.

Han kan fortelle om 29 utstillere, og 17 bilforhandlere. Alle som selger bil skal til Sotra første helgen i november.

– Hva får bilbransjen igjen for en slik messe?

FOLKSOMT: Slik ser det ut fra luften når Norges største bilmesse inviterer hele bilbransjen i Bergen til Sotra.

også et viktig poeng at de som kommer på en bilmesse er i modus for å bytte bil.

Mens en bilkunde tidligere var i butikken fire ganger før han kjøpte bil, er dette tallet nå 1,4.

Kunden er godt forberedt, og har gjort søk på nett og lest seg opp.

– Vi ser at måten folk kjøper bil på endres, og de henter informasjon fra andre kanaler enn tidligere, sier Waagenes.

Han mener kunden har to typer budsjett: Et for kroner og øre, og et for tid.

– Det blir satt av en viss tid for hvor lenge det skal gå før kjøpet gjøres. Dette tror jeg er viktigere enn tidligere. I dag skal folk mye forskjellig; De skal på Ikea, på kino, kafé og kjøpesenter. Folk er travlere og har flere planer.

På bilmessen finner de alle merkene under samme tak, og de sparer tid, sier salgssjefen på Frydenbø.

AVGJØRENDE DUGNADSINNSATS Det er ingen tvil om at bilmessen også er blitt en meget viktig inntektskilde for Sotra Sportsklubb.

3 6

BERGENSMAGASINET

– Helt klart, men mye av årsaken til at vi klarer å tjene penger på messene våre, skyldes dugnadsarbeidet som gjøres hvert år.

Klubben arrangerer 3-4 messer i året, og det totale overskuddet er på rundt to millioner kroner. I tillegg kommer leie av hallene.

– Skulle vi betalt for alt arbeidet som en slik messe fører med seg, hadde vi ikke sittet igjen med et så pent overskudd, understreker Christensen.

Sotra Sportsklubb eier fotballhallen og uteområdet, og bygger nå ny turnhall med bruttoareal på 3.200 kvadratmeter. Den skal stå ferdig til jul. Sotra Arena eies av Fjell kommune.

– Vi bruker pengene vi tjener på messen på drift og vedlikehold. Uten messene hadde vi ikke hatt disse idrettsanleggene som vi har i dag, sier klubbens daglige leder.

DENNE LILLE KYSTBYEN Området på Straume bare noen kilometer fra Sotrabroen omtales som Kystbyen.

– De synes det er kjempeinteressant med en slik messe. Bransjen ser at måten folk handler biler på endres, og det er stadig mer utfordrende å få dem til å komme til butikkene. Folk ønsker å se mer enn ett merke i dag, samtidig som de ikke har lyst til å kjøre fra Kokstad, via Minde til Åsane for å kjøpe bil. Her på Sotra får man alt samlet på ett gulv, vi har lagt godt til rette for alle kundene, og da blir det også bra for forhandlerne.

DRYPPER PÅ NÆRINGSLIVET – Kan det bli enda flere messer på Sotra?

– Vi får masse forespørsler om å ha andre typer messer, fordi det ikke er kapasitet nok i bergensområdet. Men vi har ikke kapasitet til mer vi heller, for vi skal jo først og fremst drive med idrett, og vi kaster idretten ut av byggene når vi har disse messene våre. Dessuten ligger det en begrensing gjennom spillemidlene for hvor mye vi kan bruke hallene for slik drift.

– Men at Bergen og omegn har bruk for et messesenter, det er det ingen tvil om, sier han.

Og det er ikke i tvil om at det lokale næringslivet i Kystbyen på Sotra nyter godt av messene til sportsklubben.

– Både når vi arrangerer idrettsarrangementer og messer, ser vi at det er mye folk på Sartor Senter. Både spisesteder og butikker merker godt at det skjer ting her ute, smiler Christensen.

Tekst og foto: Ove Landro

Jæger Åsane presenterer

et lite innblikk i vårt store utvalg bruktbiler.

Ukens utvalgte:

Toyota Auris Hybrid En bedre kjøreopplevelse. Et bedre liv Auris er en bil du vil glede deg til å kjøre. Den er stilig og dynamisk, og rommer 5 personer pluss bagasje. Med Auris Hybrid er du sikret en smidig bil som er rimelig i drift.

Toyota Auris 1,8 Hybrid E-CVT Active 2014, 58 300 km

kr. 189 000,-

Drive-out

DØG NÅP UTS EN TI UND LLING ER TA K

Feil farge? Vi har flere varianter på lager!

Utvalget hos Jæger Åsane er så stort, at du ikke trenger å si deg fornøyd med noe som er nesten perfekt. Vi har alltid flere varianter inne av alle modeller – mange ulike farger, drivlinjer og årsmodeller – med ulikt antall kilometer på baken.

RØD

GRÅ

SORT

Toyota Auris 1,8 Hybrid

Toyota Auris 1,8 Hybrid

Toyota Auris 1,8 Hybrid

E-CVT Active S 2016, 53 200 km

E-CVT Executive 2013, 33 000 km

E-CVT Active+ 2013, 59 800 km

kr. 249 000,-

kr. 199 000,-

kr. 199 000,-

Bruktbil uten bekymringer Alle våre bruktbiler er sjekket og godkjent i henhold til vår høye standard som autorisert merkeverksted Vi tilbyr gunstig finansiering på stedet • Størst utvalg • Gunstig rente • Bilene leveres med tilstandsrapport

Åsane Myrdalsveien 20 Tlf: 55 33 48 00

Se hele vårt utvalg på jaegerbrukt.no

BEST I VERDEN PÅ ELBIL I september var 62 prosent av nyregistrerte biler i Hordaland elbiler. – Dette er ny all-time-high i noen region i verden, og 10 prosent høyere enn forrige rekord, stråler Sølve Sondbø, som er fylkeskommunens klima og ressurssjef.

GRØNT SKIFTE: – Er du bilforhandler i Hordaland med dieselbiler, så sliter du nå, sier Sølve Sondbø, som jubler over at september var all-time-high for elbil-salget.

D

e ferske tallene viser at av alle de bilene som det ble satt nye skilter på i september (inkludert såkalt bruktimport, som ofte er nye biler), var 18 prosent bensin- og dieseldrevne biler, mens hybrider og plugin-hybrider kunne notere seg for henholdsvis 9 og 11 prosent.

Andelen ladbart (elbil + ladbar hybrid) var dermed på 73 prosent eller nesten tre av fire

38

BERGENSMAGASINET

nyregistrerte biler. Bergenserne sitter nå bak rattet i hele 15.123 elbiler, noe som tilsvarer 12,6 prosent av bilparken.

Tallet er enda høyere ute i trafikkbildet, der 18 prosent av bilene gjennom bomringen nå er elektriske – noe Sondbø forklarer med at stadig flere fra nabokommunene våre bruker elbil når de skal til jobb eller har andre ærend i Vestlandets hovedstad. I tillegg viser det seg at flerbil-

husholdninger bruker elbilen mest.

BEGEISTRET SOM EN BERGENSER – Norge er verdensledende i elektrifisering av bilparken, og Hordaland og Bergen er best i Norge, sier Sondbø, en byråkrat som virker nesten unorsk i sin overstrømmende glede over det ferske tallmaterialet.

Det er så man skulle tro at Sondbø var ektefødt

– I løpet av første halvår av neste år vil hver femte bil som passerer bomringen være elektrisk.

NYREGISTRERTE BILER I HORDALAND: 62 prosent av nyregistrerte biler i forrige måned var elbiler, 9 prosent hybrider og 11 prosent plugin-hybrider. Når det gjelder bensin- og dieseldrevne biler, var tilsvarende tall henholdsvis 12 og 6 prosent.

bergenser, hadde det ikke vært for at han avslører seg med sandefjordsdialekten. Nå er han riktignok gift med en bergensk kvinne, og har vært ansatt i fylkeskommunen siden 2010, så noe av begeistringen her vest må nok ha smittet over på ham.

– Av de store byene i verden er Bergen nå helt i front, legger han til, og arresterer seg selv et øyeblikk i bruken av begrepet «store byer».

Han medgir at Bergen, med et folketall på 280.000, nok har et stykke igjen før vi kan regne oss som en storby. Samtidig er ikke antallet fastboende den eneste måten å regne storhet på.

NORGES ELBIL-HOVEDSTAD I august ble Bergen faktisk kåret til elbilhovedstad av Norsk elbilforening, en pris som ikke bare handler om salg av elbiler, men ifølge statuttene også forutsetter «offensive mål og virkemidler, og politisk vilje til handling for å fremskynde overgangen fra fossil til elektrisk transport». Og da er det bare å gi ordet tilbake til Sondbø, som her har god grunn til å slå seg på brystet – på vegne av både Bergen kommune og fylkeskommunen.

Han viser blant annet til at bergensere i stillegående elbiler kan passere bomringen uten å merke det i lommeboken, og at de slipper unna med halv parkeringsavgift i Bygarasjen. Mange frykter at slike fordeler vil fases ut etter hvert som antallet «fossilbiler» synker, men her mener Sondbø at det er liten grunn til bekymring.

– I løpet av første halvdel av neste år vil hver femte bil som passerer bomringen være elektrisk, sier han.

Det er vedtatt at det da vil koste ti kroner utenom rushtid og 20 etter. Dette henger sammen med at Stortinget har vedtatt at elbilene skal ha minst 50 prosent rabatt i bomringene.

HORDALAND HAR FLEST HURTIGLADERE Hordaland fylkeskommune har samtidig bidratt ved å støtte utbygging av landets mest omfattende nett. Det gjør at det er blitt praktisk å kjøre elbil i Hordaland.

– I Bergen kommune er det nå 43 hurtigladere og 22 Tesla-ladere, forteller Sondbø, som selv kjører rundt i sin tredje elbil siden 2012.

– Har du et lite batteri krever det litt planlegging dersom du skal på lange turer. Sist jeg kjørte til Oslo, hadde jeg et 20 minutters ladestopp i Hallingdal på veien over fjellet, og et tilsvarende i Eidfjord på hjemreisen.

– Hva med vedlikehold? Er det like omfattende som på bensinbiler?

– Vel, du slipper å skifte tennplugger, clutch, girkasse og eksospotte, den bruker ikke motorolje, og du har ingen toppakning som lekker.

Det er betydelig færre bevegelige deler i en elektromotor, så slitasjen er ikke like stor. Mest utsatt er bremsene, som lett korroderer om du ikke bruker de nok. På den andre siden har bremsene den fordelen at energien fra dem brukes til opplading av batteriet.

BENSINBILEN FASES UT Alt tyder på at biler drevet av fossilt brennstoff snart vil forsvinne helt fra norske veier. Stortinget har gått inn for at det kun skal selges nullutslipps personbiler fra 2025. Helt borte vil de forurensende bilene likevel ikke bli, i og med at det nok fortsatt vil finnes et stort bruktbilmarked.

– Det sies at det har skjedd mer i bilbransjen i løpet av de siste årene enn i de 60 foregående, kommenterer Sondbø.

– Vi har allerede biler med softwareoppdatering og selvkjørende egenskaper, og etter hvert blir det kanskje slik at mennesker ikke lenger får lov å kjøre selv, siden det blir tryggere

BERGENSMAGA SINE T

39

av kollektivreisene i Bergen foregår på Bybanens blanke skinner. Antallet kollektivreisende har også økt kraftig.

Fra 2020 skal busstrafikken i Bergen bli fossilfri. Dieseldrevne busser og bilferger blir snart faset ut til fordel for mer miljøvennlige alternativer. Fylkestinget har i den forbindelse bedt Staten om tusen kroner for hvert tonn CO2 de klarer å kutte, men har ikke fått gehør ennå.

– Hadde vi fått dette til, kunne vi elektrifisert enda mer av kollektivnettet enn det vi har råd til i dag, sier Sondbø.

Til tross for dette har fylkeskommunen allerede vedtatt at det skal settes inn 21 elektriske ferger i Hordaland frem mot 2020. Dette er et gedigent løft som kutter 90 prosent av klimagassutsleppene fra fergene.

DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET: – Biltrafikken har gått ned med ti prosent i løpet av de siste fem årene, vi har begynt med elbiler, færre bruker olje eller ved til oppvarming, og vi har fått flere skip over på landstrøm, sier Sølve Sondbø.

å overlate rattet til en automatisk sjåfør.

Det siste tilhører nok fremtiden, selv om det godt kan være at dette er en fremtid de fleste av oss vil få ta del i. Nå er ikke fremtiden bare lys; den siste klimarapporten fra FNs klimapanel er dyster og skremmende lesning.

Denne sier at klimautslippene må halveres innen 2030. For å få dette til, må det utvikles ny teknologi for å fange og lagre CO2, store mengder skog må plantes for å hente CO2 ut fra luften, og kull og olje må fases ut.

Sondbø er likevel optimistisk, og peker på at når elbiler allerede utgjør 18 prosent av veitrafikken i Bergen, så betyr det 18 prosent mindre utslipp.

– Bergensluften var i fjor den reneste på 15 år.

Dette skyldes at biltrafikken har gått ned med ti prosent i løpet av de siste fem årene, vi har begynt med elbiler, færre bruker olje eller ved til oppvarming, og vi har fått flere skip over på landstrøm.

SKAL BYGGE EUROPAS STØRSTE LANDSTRØM-ANLEGG Det siste gjelder foreløpig ikke cruisetrafikken, men den kommer etter. BKK og Bergen Havn har nylig dannet selskapet Bergen Landstrøm, som ifølge BA planlegger å bygge Europas største anlegg for landstrøm. Etter planen skal dette stå klart til cruisesesongen i 2020 starter.

– Forhåpentligvis vil et midlertidig anlegg stå klart allerede til sommeren, sier Sondbø.

– 52.000 tonn CO2 vil kuttes årlig, noe som tilsvarer 6-7 prosent av det samlet veitrafikk i Hordaland slipper ut, sier Sondbø, som nå har snakket seg så varm at han sikkert kunne fått en sparepære til å lyse.

SVOGEREFFEKTEN SLÅR INN – Så fremtiden er elektrisk i Bergen og Hordaland?

– Innen transport går det den veien. De fleste kjenner noen som har gått over til elektrisk, og når du ser naboen kjøre elbil, er det fristende å kjøpe selv også.

Kanskje det blir litt som med røykeloven. Da den ble innført, var motstanden stor, men det tok ikke lang tid før de aller fleste syntes at dette var god og fornuftig politikk.

Om noen år blir det kanskje slik at vi hoderystende snakker om tiden da det var allment akseptert å kjøre rundt i sterkt forurensende biler.

Det er nesten så jeg kan høre samtalene allerede.

Bybanen har også en høyst fortjent plass i dette bildet. De siste tallene viser at 18 prosent

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

Høstmarked

26.–27. oktober

Gode tilbud, smaksprøver og salgsstand

A SECOND CHANCE Bruktmarked 3. etg. 27. oktober kl. 11–16

LOUNGE EDITION

Se Lounge Edition utstilt i våre lokaler!

2019 / EKSEPSJONELL SERIE

Pr. mnd.

3960,-*

3,95% nom. rente

I modellåret 2019 lanserer Challenger konseptet «Lounge Edition», som fokuserer på vesentlig bedre plass i bilens sittegruppe, og bedre komfort for passasjerer under kjøring.

Sittegruppen består i tillegg til vendbare fører- og passasjerstoler av to sofaer som vender mot hverandre. Begge sofa- benkene kan enkelt gjøres om til individuelle seter, slik at man får fire komfortable og frittstående sitteplasser under kjøring.

Pris fra kr

799.000,-

Leveringsomkostninger tilkommer 360°, video og detaljer på www.challenger.no HELINTEGRERT

DELINTEGRERT

LITHIUM / SOLCELLEPAKKE

*Gjelder lånepris på 180 mnd.

Med forbehold om 35% egenkapital.

KAMPANJE

-25% •

Teknologi Spenning (V) Kapasitet (ah) Størrelse Vekt

BRUKTE BILER – KAMPANJEPRIS PÅ 2018-MODELLER Eura Mobil Integra Line 720 EB • Separate senger • Stor garasje • 150 HK, automatgir • Alde sentralvarme • DAB Radio/GPS/Bluetooth • Markise, sykkelstativ • Km.stand 750

LiFePO4 12 100 307x169x215 12,8 kg

SKANBATT Bluetooth Litium Batteri 12V 100AH 150A BMS

LITH-BLUE12100B150 er et glimrende lithium batteri som er beregnet til forbruk i bobil, båt, hytte, camping eller andre strømkrevende applikasjoner. Batteriet har en avansert innebygd BMS (battery managing system) på hele 150A, som sørger for å beskytte batteriet mot for høy ladestrøm og temperatur, samt at den sikrer mot overbelastning.

Batteriet har dessuten innebygd Bluetooth som gir deg full tilgang til følgende via appen (Android og Apple): - Full kontroll på ladestatus og batterispenning - Viser tilgjengelig kapasitet og aktuelt forbruk - Viser antall utladninger - Visere temperatur på cellene - Gir deg «helsetilstand» på batteriet

1.249.900,-

Solcellepakke Bobil • 160W Mono solcellepanel • 20A Regulator med LCD • Festebraketter m/skruer • Kabel til panel og batteri • Takgjennomføring • Lim (Sikaflex 252i)

Challenger 195 Genesis Ford Transit 350M TDCI 170 Hk 2,0L

Intropris:

• Stor dobbelseng og senkeseng foran • Under 6m • 170 HK, automatgir • Markise • DAB radio/Cd/Bluetooth • Km.stand 6600

Prisen er inkl. mva, ferdig montert

755.000,-

14.990,- Veil. 19.995,Gjelder bestillinger før 31.12.2018

Åpningstider: Man – Fred 09 – 17 Lørdag 10 – 14 Arve Opsahl Bobil Bergen Lønningsflaten 13 5258 Blomsterdalen Telefon: 400 01 881 E-post: frode@aoas.no / ulf@aoas.no www.aoas.no

G N I L A M G I L L I B D I T L L A

HOS OBS BYGG!

159

SOM VIST PÅ TV

BUTINOX INTERIØR STUE, GANG & SOV En silkematt akrylmaling til vegg, panel og list.

Overmalbar etter 1 time.

3 liters spann

LYS EIK

SOM VIST PÅ TV

179

RUSTIKK EIK

Fra kr

109

179

Dekor Transit Custom

Oppsett på dekor Transit Custom kort modell.

Obs Bygg

1O LITERS SPANN

SCANOX MEDIUMSPARKEL Til skjøtsparkling, flekksparkling og helsparkling.

Anbefales til bygningsplater, mur og betong. Gir god vedheft til underlaget, har gode fyllegenskaper og er lett å slipe. For tørre rom.

10 liters spann

KOKSTAD • ÅSANE • MIDTUN 7-21 (9-18) DRIVE-IN: 7-21 (9-18) Tilbudene gjelder tom. Lørdag 27. oktober.

Forbehold om utsolgt og trykkfeil

Leiebil

290,2 timer

DECO PANEL BASIC SKYGGE

DECO 3-STAVS PARKETT

Pris pr plate. 11 mm MDF skygge veggpanel i fargen bomull.

Miljøvennlig og godt for inneklima. Mål (HxBxL) 11x620x2390 mm.

Kan monteres direkte på stendere

Pris pr m².

Rustikk eik kr 179,-. Lys eik kr 269,-.

3-stavs med matt lakk.

Mål (BxL) 207x2200 mm. Selges i pakker à 3,18 m²

LAGUNEN • SARTOR 9-21 (9-18) 290,SARTOR TRELASTAVD 7-21 (9-18)

20 ÅRS GARANTI

Leiebil

290,-

Leiebil

NÅ

2 timer

2 timer

Adresse Nedre Nøttveit 58 Sist oppdatert 05.01.2018

|

5238 Rådal

|

Telefon 55 11 97 00

|

Telefax 55 11 97 01 | E-post flex@flex.no | Utforming Yngve J. Floen |

Telefon 55 11 97 15 | 995 74 558 |

E-post yngvej@flex.no

GJØR ET KUPP TIL

!

T E M M O R BADE - KOMPLETT MASSASJEKAB INETT - 6 DYSER

5495

DUXA BAD BASIC LUX MASSASJEDUSJKABINETT

Solid kabinett med 6 justerbare massasjedyser, hånddusj med 5 innstillinger og Sintef godkjent blandebatteri. 5 mm herdet glass på vegger og dører.

Sorte bakvegger med sikkerhetsfilm. Avtagbar front - enkel rengjøring.

Leveres med dusjgarnityr i forkrommet messing. Mål: 100 x 100 cm, høyde: 215 cm

SOM VIST PÅ TV

5995 9990 68

95

DOORIA BASIC MILANO 3020 YTTERDØR

ADURO 9 PEISOVN

GIPSPLATE STANDARD

Med 2-lags isolérglass, sporfrest utside og slett innside. Hvit.

Mål: B 90/100 x H 200/210 cm. Dørvrider er ikke inkludert.

5 års garanti på fabrikkfeil og 10 år på form. BESTILLINGSVARE

Konveksjonsovn med Aduro-tronic - en automatisk lufttilførsel som gir enkel betjening, ren forbrenning og opptil 40% mindre vedforbruk.

Vedlengde opptil 39 cm. Røykuttak på topp og bak. Driftsområde: 3-9 kW, oppvarmingsareal 30-140 m². Vekt: 98 kg. Energimerke A+

Pris pr plate. Benyttes til alle typer innvendige vegger og tak.

Mål (HxBxL) 13x1200x2400 mm

Å KAN DU LEIE BIL HOS OSS FOR KUN 290,-/2 TIMER Inkludert alt.

Gjelder ikke Obs Bygg Lagunen!

Spar penger på alt du handler hos Coop.

Husk å bruke medlemskortet ditt!

KULTUR

KJIPE-LARS KOM OSHLO-LARS I FORKJØPET – Jeg hadde tenkt å gi ut en singel som skulle hete «Livet er en liten dings» under mitt navn «Lars», forteller Lars Lillo-Stenberg. Men Lars Kilevold kom ham i forkjøpet med «Livet er for kjipt». På mandag mottar Lillo-Stenberg Medaasprisen.

EN INNRØMMELSE: – Prisen har vokst på meg, for å si det sånn, du vet, jeg må komme med en innrømmelse: Jeg hadde aldri hørt om prisen før. Men da jeg fikk vite at jeg var mottager i år, syntes jeg det var veldig, veldig hyggelig, sier Lars Lillo-Stenberg.

D

et var på midten av åttitallet. Vi hadde i vår nasjonale musikalske stall Åge Aleksandersen, Jahn Teigen og Anita Skorgan, The Kids, Vazelina Bilopphøggers. Vi hadde Marius Müller, Casino Steel og Claudia Scott, Dollie, Trond Granlund, Jannicke, Drama, Olav Stedje, Ole I’Dole, The

4 4

BERGENSMAGASINET

Monroes, Lava, Stavangerensemblet. Vi hadde Kjøtt, The Aller Værste og Jokke & Valentinerne.

Vi hadde Raga Rockers, og Dum Dum Boys eksisterte, men hadde sitt gjennomslag til gode.

For å nevne noen. Vi hadde en bred norsk flora av vise- og popsangere, og av rocke- og punkband, selv om vi liksom aldri klarte å bli

internasjonalt store før a-ha kom i 1985 med sin Hunting High and Low. Våre naboer svenskene var flinkere der.

DET STORE I DET LILLE Det vi i alle fall ikke hadde, var noen som sang om en dame som forsvant i en blå folkevogn

– Jeg kan ikke ta ansvar for at noen sier at det språket jeg snakker ikke er dialekt. I Bergen har de jo også sosiolekt, ikke sant, noen sier ‘jeg’ og ‘meg’ og ‘ikke’, det handler om hvor de er vokst opp. Men sosiolekt eller ikke, Oslo Vest-språket er jo mitt morsmål.

sammen med ekle gutter, bærende på en bassgitar, og etterlatende en kis som måtte spille badminton med far. Dette var noe nytt. Det var også nytt for oss at vi kunne være tøffe i pyjamas.

Vi måtte også ta stilling til: Hvor tøff kan man egentlig bli i pyjamas? Og hvor tøft var dette Oslo Vest-språket? Det var mye å tenke over da deLillos ble en realitet.

Men de slo gjennom. Umiddelbart. Noe i oss, Norge nasjonen, ville ha det rare bandet fra Oslo som pludret om stort og smått, mest smått. Men det små strakte seg mot det store, for lille Oslo var tross alt en egen planet, i alle fall når personen i teksten gikk bedugget hjem fra nachspiel. Litt senere kom Hjernen er alene, og stort større blir det jo ikke, enn #denfølelsen.

Siden er deLillos blitt mindre rare, rett og slett bare popstjerner. Ellers så er det vi som bare er blitt med på reisen.

Med noen unntak er det Lars Lillo-Stenberg som har stått for tekstproduksjonen. Den litt sky og keitete mannen med den lyse Neil Youngstemmen, som når han kom på scenen var alt annet enn keitete. Nå har deLillos over 30 år bak seg med produksjon av sanger som en etter en er trykket til nordmenns bryst: Suser avgårde, Nei ikke gjør det, Stakkars Oslo, Kokken Tor, Smak av honning, Neste sommer, Om og om og om og om igjen, La oss bli fri fra all nostalgi. Og så bortetter. I dag heter tre av fire i bandet Lars, for enkelhets skyld.

Nesttun. Han har nettopp vært på biblioteket over gaten og blitt bokbadet om sin bok om Nini Stoltenberg. Nå tar han pizzaen i øyensyn, og sier: – Den pizzaen var stor til å være liten.

Hans kone Andrine Sæther, skuespilleren, stirrer ned på sin rullekebab som er tre meter lang og pakket inn i aluminiumsfolie. Her skal ingen gå sultne hjem. Om vi får av ytterskallet, for å si det med smurfene.

– Hva mener du med at dere i hovedstaden hadde nok som det var?

– Jeg tenker på at vi vokste opp i en tid hvor vi fikk lov til å spille et sted bare fordi vi var i Oslo, mens de fra Stadlandet kanskje ikke hadde det like enkelt. Kanskje var faren din der på Stadlandet i tillegg rørlegger og tenkte at du også skulle bli rørlegger. Men tidligere var det faktisk de mest musikalsk-fremmelige rørleggerbarna som varmet opp for oss på bygdene. Slik er det jo ikke lenger. Nå har alt endret seg, etter Idol og alle de musikkonkurransene. Det hersker ikke de samme begrensningene. I dag tror jeg familier overalt respekterer en ung slektning som vil satse på musikk.

I tillegg nevner han de oslobaserte musikkavisene Puls og Nye takter, som begge eksisterte fra slutten av 70-tallet, og Beat, som startet opp omtrent samtidig med deLillos, og som tok hovedstadsmusikerne under sine vinger.

Han føler at de fikk litt ekstra drahjelp.

ER IKKE MORSMÅLET EN EKTE DIALEKT? Lars Lillo-Stenberg er årets mottager av Medaasprisen, som går til utøvende kunstnere som tar utgangspunkt i lokale musikalske tradisjoner og som bruker egen dialekt. For noen er det kanskje overraskende at den går til en Oslo Vest-artist, men juryen understreker at dette er ingen distrikts-pris. Den handler om at man bruker dialekten sin, uansett hvor den kommer fra. Hva betyr det for Lillo-Stenberg å motta denne prisen?

– Prisen har vokst på meg, for å si det sånn, du vet, jeg må komme med en innrømmelse: Jeg hadde aldri hørt om prisen før. Dermed har jeg ikke gått og tenkt på om jeg kan komme til å få Medaasprisen. Men da jeg fikk vite at jeg var mottager i år, syntes jeg det var veldig, veldig hyggelig. Og at det er en fra hovedstaden som får den! Jeg tenkte umiddelbart at det var en pris for de som etter hvert har dukket opp fra hver eneste fjordarm eller fjellbygd, som kom derfra til musikkscenen med sin dialekt, slik som tidligere prismottager Odd Nordstoga. Jeg tenkte at vi som er fra Oslo, vi har vel nok som det er.

– Hva mener du med det?

– Hm, sier Lillo-Stenberg og ser ned på tallerkenen sin.

Maten er kommet på bordet, her vi sitter på den italienske restauranten Bella Napoli på

– Det heter seg jo at Oslo Vest-målet ikke er en dialekt, men en sosiolekt, hva tenker du om det?

– Jeg kan ikke ta ansvar for at noen sier at det språket jeg snakker ikke er dialekt. I Bergen har de jo også sosiolekt, ikke sant, noen sier ‘jeg’ og ‘meg’ og ‘ikke’, det handler om hvor de er vokst opp. Men sosiolekt eller ikke, Oslo Vest-språket er jo mitt morsmål.

– Har dere fått høre noen ukvemsord i distriktene om dialekten dere synger på?

– Den dårligste erfaringen vi har hatt med det, var i Oslo, sier han med sh, altså «Oshlo».

OLSENBANDEN-OSLO Han tar en pizzabit og dveler ved det han nettopp har sagt. Ikke innholdet, men uttalen.

– Jeg sa «Osslo» før, men nå sier jeg «Oshlo».

– Hvorfor gjør du det?

– Nei, det kom vel en liten fargelampe opp.

Noen, eller mange nok, ga respons på at jeg sa «Osslo», og så skjedde det noe i meg. I alle fall, da vi turnerte i Nord-Norge da pyjamasfeberen raste overalt, kjente ingen der seg igjen i sosiolektproblematikken i hovedstaden, de visste ganske enkelt ikke at de var på Oslo Vest-kjøret.

Vi hadde heller ikke lagt opp til det. Da vi spilte i Oslo, derimot, ble det tydelig for folk, i

BERGENSMAGA SINE T

45

KJIPE-LARS: – Jeg hadde tenkt å gi ut en singel som skulle hete Livet er en liten dings under mitt navn «Lars», forteller Lars LilloStenberg. Så kom Lars Kilevold ham i forkjøpet med Livet er for kjipt. På mandag mottar Lillo-Stenberg Medaasprisen.

begynnelsen. Der kunne det falle noen ord. Men at jeg gradvis sa Oshlo ble jeg klar over da jeg skulle spille inn Oslosangen, som kom ut på en samleplate sammen med andre artister i 2000. I den første versjonen sang jeg «Osslo», mens på den som havnet på albumet sang jeg «Oshlo».

Da merket jeg, nesten til min overraskelse, at det

siste var mer relevant for meg nå. Sikkert disse damene jeg har vært sammen med, ingen av dem sa «Osslo».

geografien nevnt i brødteksten, hektet de det på i en bildetekst: «Bandet fra Oslo 3», det var liksom viktig å få sagt.

Han forteller at også på deskene i Osloavisene ble det viktig å plassere bandet i en spesifikk bydel i hovedstaden. Var ikke

– Det skjedde noe annet også, om vi går tilbake til tiden med Suser Avgårde. Vi var hos Erling Lund i Sigma Studio; han sa: «Det er så

utrolig deilig å høre at du synger om ‘lille Oslo’».

I punkbandene på den tiden handlet det om å fortelle hvor stort, fælt, betongaktig og storbyaktig Oslo var, og så kom vi med det beskjedne «lille Oslo». Men jeg hadde lyst til å lage det bildet. Og det tror jeg var noe vi ga til folk utover Oslos grenser. Det ble en annen måte å omtale byen på, vi gjorde det til en personlig sak.

Andrine Sæther er nå kommet en fjellørretstørrelse inn i kebaben sin, og legger til: – Og så har vi jo folk som Tor Jonsson og andre forfattere utenbysfra som er kommet til Oslo og skrevet om hvilket søkk den byen er, hvilket høl.

– Halvor hadde briller, og jeg syntes han var så snill, og var så glad i ham. Min bror Ole var også snill, men han hadde jo ikke briller. Jeg trodde at alle som hadde briller var kjempesnille, særlig om de skjelte i tillegg. Det gjorde Ivar Medaas. Første gang jeg så ham på TV, tenkte jeg: Han er snill!

– Ja, sier Lars, – og det var viktig for meg å poengtere at Oslo også hadde en sjarm, og ordlegge meg ut fra det. Jeg er jo vokst opp i en teaterfamilie, har vært med moren min på teatret stadig vekk, møtt Leif Juster, Carsten Byhring og de gamle revystjernene. Jeg tenker litt på hele det der «Olsen-banden-Oslo». Jeg har i tekstene mine lyst til å lene meg mot noe som er meg.

Norsk som sangspråk var altså, for å vise til innledningen, ikke en sjeldenhet. Men innholdet i tekstene fra for eksempel punkbandene, som Lillo-Stenberg sier det fantes «hundrevis» av på den tiden, kunne være mørke.

– Jeg tenkte ikke så mye på språket, mer på at jeg hadde lyst til å formidle noe annet enn angst og faenskap. Jeg var lei av de som skulle være så

jævla ødelagte. Jeg tenkte at en dag skal jeg stå på scenen og gjøre noe annet.

forbundet med Odd Nordstoga og Øystein Sunde.

Andrine nikker med mat i munnen.

– I oppveksten på syttitallet følte jeg en stor flauhet over den norske musikken som ble spilt på radioen, det var vel disse Frem fra glemselengreiene. Jeg syntes ikke norsk passet særlig godt som popspråk. Samtidig elsket jeg Jan Erik Volds poesi, og da Arild Nyquist, som kom fra samme lyrikermiljø, dukket opp med en plate som het Epleslang, med merksnodige tekster, skjønte jeg at norsk likevel kunne være ganske kult.

– Odd Nordstoga ble jeg veldig begeistret for da han entret musikkscenen. For eksempel synes jeg sangen Farvel til deg er fantastisk. Han vet godt at jeg er glad i den, jeg har sagt det til ham.

Vi fikk gleden av å spille sammen ved en anledning. Jeg tenkte at dét var litt by og land, hand i hand.

PÅ KJENTE TRAKTER I BERGEN Men norsk kunne jo være så mangt, akkurat som livet. Noen andre (som het det samme) kunne komme før en med andre (men til forveksling like) formuleringer og en annen (ikke så til forveksling lik) livsinnstilling, og forkludre ens eget navn og budskap.

– DeLillos oppsto da jeg gikk på Foss videregående. Dette var etter at jeg hadde gitt opp ideen om å være soloartist, og dét var det Lars Kilevold som bidro til. Jeg hadde nemlig tenkt å gi ut – under mitt navn «Lars» – en singel som skulle hete «Livet er en liten dings», som faktisk var min første norske tekst. Så går jeg en dag forbi Opus 8, platesjappa i Bygdøy Allé, og hva ser jeg i vinduet? Jo, navnet «Lars» og sangen «Livet er for kjipt». Det var jo veldig uflaks, tenkte jeg.

Så da var det bare å tromme sammen et band, i første omgang. Og så ta livsgleden tilbake. Men alt i alt synes han altså ikke at han har lidd noen nød. Selv om kanskje hjernen er litt alene når han ser ut i det trøstesløse regnet og vet han snart skal krysse gaten over til Bybanen. I det minste er dette kjent land for ham – i sin barndom bodde han i Bergen, store deler av tiden på Slettebakken – et eiendomsmeglerspråklig «steinkast» fra her vi sitter nå – da hans far, skuespilleren Per Lillo-Stenberg, arbeidet på Den Nationale Scene. Unge Lars tilbragte mye tid på det teatret også.

Øystein Sunde ble han introdusert for da broren hans, Halvor, kjøpte LP-en Det året det var så bratt. Og det er Halvor som er linken hans til Ivar Medaas også, viser det seg.

– Halvor hadde briller, og jeg syntes han var så snill, og var så glad i ham. Min bror Ole var også snill, men han hadde jo ikke briller. Jeg trodde at alle som hadde briller var kjempesnille, særlig om de skjelte i tillegg. Det gjorde Ivar Medaas. Første gang jeg så ham på TV, tenkte jeg: Han er snill!

Pizzaen er over halvspist, kebaben er litt mindre lang.

– Ivar Medaas’ versjon av Blåmann er så fint uttrykt, så sympatisk utført, sier Lillo-Stenberg.

– Han gjorde også en versjon av Beatles’ When I’m Sixty-Four som jeg likte godt. Jeg møtte aldri Ivar Medaas selv. Men jeg satt nesten i samme rom som ham en gang, avslutter han oppstemt.

Lars Lillo-Stenberg mottar Medaasprisen på Den Nationale Scene 29. oktober. I tillegg til Stenberg, vil en rekke artister medvirke på den tradisjonsrike Medaaspriskonserten.

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Roy Bjørge

MØTTE NESTEN MEDAAS Blant de tidligere Medaas-prismottagerne jeg nevner for ham, kjenner han seg kanskje tettest

Den beste julematen får du hos oss.

Bestill catering fra Solheim Kjøtt til årets julebord, vi har ett bredt utvalg av julemat og leverer gode porsjoner.

Se vår julemeny på: www.solheimkjott.no Solheim Kjøtt AS har siden 1936 forsynt Bergens beboere med det beste innen ferskvarer og egenproduksjon av pølser, pålegg, spekemat og pinnekjøtt.

Våre åpningstider:

LAKSEVÅG SENTER Man-lør: 10:00 – 18:00

SOLHEIMSGATEN

Man-ons: 08:30 – 16:30 Tors-fre: 08:30 – 18:00 Lør: 09:00 – 16:00

VELKOMMEN TIL BORDS Hvordan lage et festmåltid uten andre råvarer enn fantasien.

TEATERSALEN FLYTTES TIL KIRKEROMMET: Ragnhild Guldbrandsen skal spille oppsetningen av Babettes gjestebud i forskjellige kirker på Vestlandet.

R

agnhild Gudbrandsen entrer Wesselstuen, setter seg ned. Hun har vært på styremøte på Den Nationale Scene, og der har hun fått snitter (det er gjerne det som er kjernen i styremøter, journ. komm.), så hun trenger ikke meny, svarer hun kelneren. Vi holder oss til te og kaffe. Men det er mat det skal handle om, for dagen før dette intervjuet hadde Gudbrandsen premiere på Babettes gjestebud. Hordaland Teater står for oppsetningen som ikke spilles på Logen, men i ulike kirker på Vestlandet utover høsten.

– Det var en smekkfull Olsvik kirke, og et veldig lydhørt publikum, det var overveldende, sier en fornøyd og lettet Gudbrandsen, som også har dramatisert teksten selv.

nesten for en hovedperson å regne. Men i denne oppsetningen er det bare Ragnhild Gudbrandsen, et bord med duk, og to stoler.

– Ja, jeg har jo ingenting å by på! Men det er min oppgave å male det ut, sier hun. Lydmalehjelp får hun fra felespiller Nils Økland, som har arrangert og spilt inn musikk basert på norske og franske salmer.

Metoden er å stole på det som teater i sitt vesen er bygget på: En skuespillers formidlingsevne og publikums vilje til innlevelse.

En publikummer kom etter premieren til Gudbrandsen og sa at hun var blitt så fryktelig sulten, så det var åpenbart vellykket.

MED KIRKEN SOM RAMME Det er et spenningsmoment med premierer, uansett hvor rutinert man er. Dessuten har hun og instruktør Stig Amdam tilbragt prøveperioden i et lite undervisningsrom, og der er det ikke helt samme klang og akustikk som i en kirke.

Vi forbinder Babettes gjestebud, særlig filmen fra 1987, med dette overdådige matbordet, det er

4 8

BERGENSMAGASINET

Danske Karen Blixens novelle handler om den franske gourmetkokken Babette som flykter fra oppstanden i Paris i 1871, og havner i Berlevåg i Nord-Norge, der hun blir husholderske for to eldre søstre. Ingen kjenner bakgrunnen hennes.

Plutselig vinner hun en stor sum penger i et lotteri, og samtidig nærmer det seg en lokal merkedag. Babette bestemmer seg for å bruke

pengene på en overdådig middag, tilberedt til denne merkedagen, der hun inviterer gjester fra nærområdet. Det er bare det at gjestene er pietister og bønder, og er slett ikke vant til å flotte seg slik, faktisk er det snarere en synd.

Men under måltidet skjer det noe med gjestene, stridigheter blir bilagt, forståelse oppstår, ting forløses.

– Det er en historie om nestekjærlighet, men også om skepsis og fremmedfrykt. Nytelse hører jo ikke hjemme i det miljøet. Alt de har forsaket et helt liv får de nå i overflod. De sover i et døgn etterpå. Hva skjer når du takker nei til det som er godt i livet? Hva skjer når du får det likevel? Det er en sanselig historie, sier Gudbrandsen.

Sanseligheten vitner også dette sitatet fra forestillingen om: «Denne kvinnen er i stand til å forvandle et hvilket som helst måltid om til et romantisk elskovseventyr, der en ikke lenger klarer å skjelne mellom åndelig og sjelelig appetitt eller metthet».

Gudbrandsen sier at historien også handler om kunst. Det store måltidet er et kunstverk. Og

Det er interessant det Blixens novelle tar opp om valgene man tar og ikke tar. Det man velger bort. Det er mye å tenke over i dette.

en god kunstopplevelse kan også forløse noe.

– Men tenk på alle forberedelsene, så skal det bare hende én gang! Litt slik som det ofte er med konserter. Jeg kan identifisere meg med det: å forberede seg voldsomt til en kunstfremføring som bare skal resultere i én opplevelse, sier Gudbrandsen, som også er sanger.

– Hvorfor har dere valgt kirker som spillerom?

– Det begynte med en debatt for et års tid siden i Olsvik kirke, som handlet om hvordan og hvorfor bruke kirkerommet til kunstopplevelser, og hvordan ulike aktører tenkte om det. Jeg var invitert som skuespiller, og kom med synspunkter fra min kant. Jeg synes det er fint at det lettes litt på tanken om hva som kan gjøres i en kirke.

Samtidig er det viktig at det er en tekst – om vi snakker om teater – som passer for kirkerommet.

Og jeg tenkte etter denne debatten at Babettes gjestebud måtte egne seg godt.

I tillegg til at Blixens novelle har eksplisitt religiøse temaer, er det også litterære grep som henspiller på kristne fortellinger, som Det siste måltid. De er tolv personer rundt bordet. Babette er av enkelte blitt tolket som en slags kristusfigur.

– Vi driver ikke med forkynning i denne forestillingen. Men jeg tror stoffet kan få publikum til å sitte igjen med noen spørsmål.

Det er ingredienser i historien som rører og beveger. Nåden, for eksempel, er essensiell i kristen forstand, ideen om tilgivelse. Vi har ellers tenkt at scenografien et kirkerom utgjør, taler for seg selv. Det er jo ikke noe man trenger å ta med seg, det bare er der, og gir teksten en ekstra dimensjon.

– Hvem er publikum på disse forestillingene, de som er vant til å gå i teatret eller i kirken?

– Det er jeg spent på. Basert på premieren tror jeg det blir en del kirkegjengere som vanligvis ikke er vant til å gå i teatret, og teatergjengere som vanligvis ikke går i kirken. Her er det potensiale for brobygging.

Kirketurneen har et unntak: To forestillinger skal spilles på Haaheim gård på Tysnes. Det er et historisk hotell med kulturhage, økologisk grunntanke og et konsept som gjerne forener mat og kulturopplevelser. Her får publikum først overvære forestillingen, deretter blir de servert femretters middag som er lagt så tett opp

til menyen fra Babettes gjestebud som mulig, og til sist overnatting.

I Korskirken i Bergen spilles for øvrig, i tillegg til en kveldsforestilling, en formiddagsversjon som er åpen for alle, også for dem som på jevn basis kommer innom Korskirken fordi de trenger et måltid. Det skal de få denne gangen også, i tillegg til en kunstopplevelse.

USELVISKHET OG MESTRINGSFØLELSE Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen det er den eneste glede Dette er de bevingede ord fra Arnulf Øverland, fra diktet «En hustavle». Jeg tenker på dette når jeg ser for meg Babettes kulinariske og uselviske idé som oppstår idet hun får lotteriseddelen.

Men Ragnhild Gudbrandsen mener at Babette også lager måltidet for sin egen del.

– Hun bruker hele premiepotten sin på dette måltidet. Hun gjør det ikke for å få applaus. Hun sier riktignok at når hun får lov til å gi av sitt beste, kan hun gjøre andre lykkelige. Men det er også en tilfredsstillelse for henne å nettopp yte sitt beste, i kunstnerisk forstand. Og det får hun nå mulighet til.

I kirkerommene står også Gudbrandsen og yter sitt beste, og kjenner sikkert en tilfredsstillelse ved å klare å male frem et måltid av ren luft, og gestalte alle personene som sitter rundt bordet. Det er lett å få assosiasjoner til Lille julaften-klassikeren «Grevinnen og hovmesteren», der det slett ikke sitter noen Sir Toby, Mr. Winterbottom, general von Schneider eller Mr. Pomeroy rundt bordet, men hvor vi likevel har en klar forestilling om personlighetene deres.

– Ja, jeg spiller jo alle personene. Jeg er søstrene, General Löwenhielm, menigheten. Det er en klassisk fortellerteknikk. Men det begynner veldig tilforlatelig, jeg står tett på publikum og er bare meg, vi har ikke ønsket å danne noen sånn klassisk «fjerde vegg», altså et definitivt skille mellom scene og sal. Det skal være en direkte måte å fortelle en historie på, ikke jeg som står

langt der oppe ved altertavlen og er sakral. For den del kunne jeg gjort forestillingen her på Wesselstuen nå, jeg har jo teksten i hodet, og vi har bord, duk og stoler.

Det ville vært interessant om hun henvendte seg til langbordet ved siden av oss, der det sitter en gjeng med kollegaer fra en bedrift og har mandagspils (vil for øvrig gjerne sende inn en jobbsøknad til den bedriften), og bare begynte å prate, og så plutselig var de i en forestilling uten at de visste det. Men hun velger å la være.

Valg er også sentralt i Babettes gjestebud, sier Gudbrandsen.

– Tenk på den yngste av de to søstrene, som synger så vidunderlig, hun kunne reist til operaen i Paris, men gjorde det ikke. Babette kunne reist fra Berlevåg da hun vant premien, men hun velger å bli. General Löwenhielm sier under middagen at vi skjelver før vi treffer våre valg i livet. Selv ble han vettskremt da han møtte kjærligheten for første gang, og det tok ham tredve år å sette ord på det. Det er interessant det Blixens novelle tar opp om valgene man tar og ikke tar. Det man velger bort. Det er mye å tenke over i dette.

EGNE MÅLTIDSERFARINGER Når Ragnhild Gudbrandsen får velge mellom premierenerver og å stå på kjøkkenet, velger hun det siste. Det er blitt mye tid på kjøkkenet i oppkjøringen til denne premieren.

– Det roer meg ned å lage mat, å putle omkring på kjøkkenet. Jeg er også vokst opp i et hjem med mye matglede og store selskaper. Gjerne tyve til bords, det er helt greit. Senest i går hadde vi et gjestebud, etter premieren. Men selv liker jeg kanskje bedre å invitere til litt mer intime middager.

– Er det også din erfaring at det å samles rundt måltider kan være forløsende?

– Jeg tror på den gode samtalen rundt et godt måltid mat og drikke. Kulinarisk nytelse som brobygger mellom mennesker. Vi sier ofte etter en slik stund: «Dette var føde for kropp og sjel».

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Roy Bjørge

HALLOWEEN

PÅ AKVARIET I BERGEN

LØRDAG 27. OKTOBER 2018 KL 18 - 21. DØRENE ÅPNER KL 17.30 Billetter kan kjøpes på akvariet.no eller i døren. Egen billett for arrangementet.

SHOWLINE NORWAY AS PRESENTERER:

Bli med ombord på julebordshow med MS showtime og Evy’en!

ON J S A S N SE er n e ’ y v E – ! n y b i e k tilba

Showline inviterer til julebordshow med Evy’en ombord i MS Showtime. Den alltid unge og frittalende bergensdamen vil sette sitt preg på julebordet med 6 forestillinger.

Fredag 23.11 Lørdag 1.12 Lørdag 24.11 Fredag 7.12 Fredag 30.11 Lørdag 8.12 Alle dager fra Kl. 19:00 - 01:30

BESTILLING:

booking@showline.no Tlf: 90 40 11 44 / 913 53 333

Jeg gleder meg som en unge til dette.

Frode Rasmussen

Julebord inkl. Evy Show og velkomstdrikk Dans til live-musikk.

Passer for små og store grupper.

Kr. 890,pr. pers.

STAND UP NORGE PRESENTERER

HØSTENS HUMORSHOW I BERGEN! S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

HALDEN ARBEIDERBLAD

DRAMMENS TIDENDE

AFTENPOSTEN

E NS S J A N! T E RGE SIS I BE

E NS S J A N! T E RGE SIS I BE

DAGBLADET

LOFOTPOSTEN

DAGBLADET

NYE EKSTRAFORESTILLINGER I SALG NÅ!

LILLEHAMMER BYAVIS

OVER

OLE BULL SCENE OLE BULL SCENE FRE 02.11 19:00 Få bill.!

LØR 03.11 19:00 Få bill.!

FRE 09.11 19:00

FRE 09.11 21:30 UTSOLGT! LØR 10.11 19:00 Få bill.!

LES MER PÅ olebullhuset.NO

ons 07.11 19:00 tor 08.11 19:00 tor 15.11 19:00 fre 16.11 19:00 fre 16.11 21:30 lør 17.11 19:00

Få bill.!

Få bill.!

Få bill.!

UTSOLGT! Få bill.!

UTSOLGT!

70.000 solgte bill.!

lør 17.11 21:30 Få bill.! fre 23.11 19:00 UTSOLGT! fre 23.11 21:30 EKSTRA! lør 24.11 19:00 UTSOLGT! lør 24.11 21:30 Få bill.! les mer: olebullhuset.no

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

MORGENKLUBBEN

DAGSAVISEN

ARE KALVØ HYTTEBOK FRÅ HELVETE

VG

PE RN ILLE S ØRE N SE N

GRIEGHALLEN

OLE BULL SCENE

LØR 10.11 19:00 FÅ BILL.!

LØR 10.11 21:30 EKSTRA!

TOR 29.11 19:00 UTSOLGT! FRE 30.11 21:30 UTSOLGT! TOR 29.11 21:30 EKSTRA! LØR 01.12 19:00 UTSOLGT! FRE 30.11 19:00 UTSOLGT! LØR 01.12 21:30 UTSOLGT!

Grupper / hotellpakker: 09901 / www.revyogteater.no

LES MER PÅ olebullhuset.NO

BILLETTER: 55 21 61 50 | 815 33 133 | TICKETMASTER.NO | GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / TLF. 06154

– JEG HAR ET INDRE TRAFIKKLYS – Jeg måtte innføre et indre trafikklys. Når det lyser gult, betyr det at jeg må bremse ned, sier Hanne «HAVA» Vatnøy, som nå er ute med albumet Elysium.

SANGER OM HÅP: – Jeg har vært mer utenfor enn inne i min egen komfortsone de siste årene, sier Hanne Vatnøy. – Det har vært krevende, men jeg føler at det også har gjort meg sterk og uredd. Nye dører åpner seg ikke før du sier fra deg andre ting.

D

et har gått syv år siden forrige album fra bergensartisten, som ble sluppet i Japan året før det ble gjort tilgjengelig for norske platekjøpere. Siden har HAVA kun gitt ut to singler, før hun slapp albumet Elysium i begynnelsen av september.

– Jeg gikk på en smell etter debutplaten, innrømmer hun.

52

BERGENSMAGASINET

– Det var nok et sprik mellom realitetene og mine drømmer og ambisjoner. Jeg ville mye på en gang, men har nok erfart at det lønner seg å ta ett skritt om gangen.

GIKK TOM FOR «BENSIN» – Så du møtte den berømte veggen?

– Ja, jeg har sett den og møtt den, men det er noen år siden nå. Da det skjedde, innførte jeg et

indre trafikklys, med grønt, gult og rødt. Når det lyser gult, betyr det at jeg må bremse ned, forteller Vatnøy.

– På en måte lever jeg i konsekvensen av mine valg; dersom tempoet blir for høyt, har jeg bare meg selv å skylde på. Jeg prøver derfor å holde meg opptatt med det som er kjekt, som å skrive låter; det har jeg aldri stoppet med.

– Jeg vil at hver låt skal være som et kakestykke. Når folk spiser det, skal de få en bit av noe de ikke visste at de trengte.

veldig fint. Jeg vil gjerne lage musikk som gir folk rom for å puste litt, sier hun.

– Det passer også med at jeg har gitt meg selv god tid denne gangen; jeg har på en måte vært på leting etter mitt eget lydbilde.

BIG IN JAPAN Debutplaten Me and My Piano kom som nevnt ut i Japan året før den ble utgitt i Norge. Dette begynte med at hun sendte en demo av låten Take Me to Tokyo til den norske ambassaden i Japan. De fikk så kontakt med et japansk plateselskap som ønsket å signere med henne.

– Det gikk over all forventning. Jeg har jobbet med en japansk agent, som til sammen har arrangert fire promoturneer for meg.

– Hvordan er det å spille for et japansk publikum? Jeg har hørt at de ikke gir applaus mellom låtene?

– Hehe. Det stemmer. Av og til kan det være en litt skremmende opplevelse. Jeg husker godt en konsert, der alle satt med steinansikt like til konserten var ferdig. Da slapp de jubelen løs.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg tror det skyldes det hierarkiske systemet de har, og at de ønsker å vise respekt for den som opptrer. De vil ikke forstyrre, forklarer hun.

ville sagt i Paris: Champs-Élysées. Ideen om å bruke Elysium som platetittel fikk hun etter en samtale med en kunnskapsrik mann hun traff på en togreise.

– Han slo ordet opp i en synonymordbok, der det ble forklart både som et sted og en tilstand av ideell lykke. Så det kan være et synonym både for himmelen og for en tilstand av håp og glede. Det jeg tenker, er at selv når alt virker mørkt og svart, så kan du komme deg ut av det ved å ta ett skritt om gangen.

– Så det er en personlig plate?

– Jeg har aldri gått lettvinte veier i livet, alltid satt meg høye mål – vært litt «flink pike» som vil ta kontroll og planlegge ting – og har vært nødt til å øve meg på å gi slipp; å akseptere og å kunne hvile i ting. Jeg kan ikke bestemme over alle andre, sier hun.

– Det som binder oss – som holder oss tilbake – er frykten, så jeg synger om hvordan du kan overvinne den, og finne friheten og gleden ved å gjøre ting du liker. Jeg vet at jeg er god nok – jeg er glad i meg selv og kjempestolt av det jeg får til – og skriver og synger låter som jeg håper kan bety noe for andre like mye som de betyr noe for meg.

EN EGEN VERDEN – Men det kommer litt an på hvilken scene du spiller på. Jeg har vært på steder der alle hadde solbriller på, og satt og vugget til musikken. Du finner egentlig alle typer publikum der. Japan har berørt litt av mitt hjerte; jeg føler at de trenger meg litt der. Det føles som et privilegium å få spille der, og oppleve hvordan de møter musikken. Det med musikk er ganske unikt.

– Får du energi fra publikum når du spiller der?

– Ikke alltid. Det var noen steder deg jeg følte at jeg bare gav og gav. Da måtte jeg bare se på musikerne i stedet. Et sted var det så stille ute i salen før konserten at jeg måtte kikke ut for å se om det var noen der.

Egentlig skulle hun vært tilbake i Japan nå i sommer, men så ble det utsettelser med det nye albumet.

PÅ DE ELYSISKE MARKER

– Men du trakk deg tilbake?

– Ja, jeg måtte bare roe ned. Kroppen gikk litt tom for «bensin».

– Skal Elysium skal utgis i Japan?

– Ja, det er allerede tilgjengelig digitalt der, men vi har ikke trykket opp fysiske eksemplarer ennå. Meningen er at jeg skal på en ny promoturné i Japan, der jeg skal spille på litt ulike scener, både små og store.

Men nå er hun tilbake, og det med det nye artistnavnet HAVA. Dette er både et akronym for navnet hennes, og et hebraisk kvinnenavn som betyr «å puste».

– Da jeg oppdaget det, syntes jeg det var

Ifølge gresk og romersk mytologi var Elysium et sted der gode og rettferdige mennesker kom til når de døde. På norsk brukes ordet gjerne som en forskjønnende omskrivning for døden; «å komme til de elysiske marker» – eller som de

– Er låtene du skriver på en måte dine barn?

– Ja, jeg tror at alle som lager musikk føler det slik. Du slipper ikke sangene ut før de har fått riktige klær på seg.

– Låten Gold skiller seg litt ut fra de andre på platen, med et østlig-klingende og spartansk elektronisk lydbilde. Er det du som har kledd på den?

– Ja, sammen med produsent Jens Kristian M. Rimau ved Broen Studio. Gold tok meg inn i en slags transe da jeg jobbet med den, forteller hun.

– Jeg elsker det når jeg kan være i et slikt krysningsfelt; det blir som en egen verden som jeg kan utforske. Samtidig er det viktig at produsenten du jobber med har forståelse for hva det er du vil ha ut.

Drømmen hennes er å skape gode lytteropplevelser og stemninger ved hjelp av lys, lyd og en touch av fantasi.

– Jeg vil at hver låt skal være som et kakestykke. Når folk spiser det, skal de få en bit av noe de ikke visste at de trengte.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

53

PÅ SCENEN

EN VITAL KARDEMOMME BY Jeg tror jeg melder flytting til Kardemomme by med en gang.

Den talende kamel er en laidback sørlending.

Løven ser ut som noe hentet dels ut fra et 70-tallsdiskotek og dels fra barne-TV-serien Fragglene. Skuespillerne er særs opplagte.

I den grad dette går an å toppe, vil jeg trekke frem orkesteret, og arrangementene av Helge Lilletvedt. Tobias i tårnets sang («når det blåser i fra vest (…)») er jazzet opp, og musikken og koreografien gir oss en følelse av at Frank Sinatra snart skal entre scenen med linjen «start spreading the news». Tante Sofies «Å huffa meg» er blitt en rockelåt.

Når det er barbermester Sørensens tur på podiet på Kardemommefesten, synger han overraskende nok Kaptein Sorte Bill til et urstilig musikalsk arrangement og koreografi, og den suggererende bassgangen er verdt hele turen.

RØVERNE I FENGSEL: All humor i denne Kardemomme by-forestillingen balanserer fortreffelig mellom utfordrende og vennlig. (Foto: Magnus Skrede)

D

a jeg var liten og var med pappa på Nationaltheatret, der han jobbet, så jeg en gang prøvene på Folk og røvere i Kardemomme by.

Da politimester Bastian kom inn til Kardemomme-festen med et knippe ballonger som han snublet og falt oppå, så de sprakk, lo jeg meg fillete der jeg satt på plysjringen rundt orkestergraven. Jeg lo så lenge at skuespillerne på scenen måtte ta en pause. Til sist lo jeg så mye at jeg falt fra kanten og ned på trombonisten.

I mellomtiden er man blitt en blasert teateranmelder, har sett ørten Kardemomme byoppsetninger, og sukker litt hver gang man ser Thorbjørn Egner på plakaten nok en gang. Hva med samtidsdramatikken?

Alle involverte krefter har gått sammen og skapt et eneste langt overskudd av en forestilling.

DE KJENTE, KJÆRE, LITT ANNERLEDES Men det er helt til man ser Den Nationale Scenes oppsetning av 2018. Denne viser at det kan være hold i det 63 år gamle stykket fremdeles.

Stikkordet er vitalitet. Her har alle involverte krefter gått sammen og skapt et eneste langt overskudd av en forestilling.

Scenografien er utseendemessig som vi venter det, i denne byen som vi kanskje tenker på som norsk, men som snarere er snytt ut av nordafrikansk byggestil. Noen av disse kulturelt-

5 4

BERGENSMAGASINET

geografiske elementene kommer igjen i kostymene, og underbygges altså snarere enn å dempes.

Inn i dette miljøet dukker de opp, alle vi kjenner: Den blide, men konfliktsky politimester Bastian (Herman Ljung Opedal), som heller vil skrive anmeldelser sirlig opp i boken fremfor å gå til arrest av noen. Den ilske tante Sofie (Marianne Nielsen) som mykner i møte med en skitten røver. Den kloke Tobias i tårnet (Gerald Pettersen) som har gode råd til alle som trenger det.

Barbermester Sørensen har i denne oppsetningen fått en outrert, forfengelig gestaltning med lett homofile håndledd og spenner i håret, i Sverre Breiviks skikkelse. Denne anarkistiske byen der man kan gjøre hva man vil bare man er grei og snill, er befolket av litt sprø, men levende mennesker, slår det en. Man får lyst til å flytte dit.

Røvertemaet («vi lister oss så stilt på tå») lanseres første gang i en blanding av Poirot- og James Bond-stil, andre gangen kommer det acapella, noe som jo faktisk skaper spenning.

«Hvor er buksa mi»-sangen er blitt til reggae.

Når barbermester Sørensens vise kommer, er det calypso-stemning i fengslet. Denne orkestergraven må man gjerne jordfeste meg i.

Denne orkestergraven må man gjerne jordfeste meg i.

SÅ LO JEG IGJEN Her er ingen grunn til å trekke frem enkeltprestasjoner, og ikke bare fordi jeg har sluppet opp for plass. Det er fordi dette lasset har hele ensemblet trukket sammen. Det er blitt en gjennomtenkt, underholdende og vital forestilling for barn og voksne.

Så: Lo jeg like mye nå som første gangen jeg så stykket? Ja. Så vil du kanskje tro: Men av en annen type humor, fordi jeg er voksen? Nei, jeg syntes det morsomste var da Jonatan (Tormod Løvold) ikke klarte å hoppe like uanstrengt over en mur som brødrene, fordi han var for tykk.

ORKESTER FRA HIMMELEN Det er fordi de har gjort det så forlokkende. Det er en tydelig og villet regi, en livlig og lystig koreografi, begge deler står Linn Olsen for. Det er en lun og ujålete lyssetting, fargesterke kostymer som materialmessig gir et forbløffende inntrykk av hold.

Scenografien spiller på det kjente, men bebyggelsen er artig og komprimert komponert, og humoren finnes for eksempel i noen veldig slappe palmer som rammer inn scenen. Dreiescenen brukes for dramatisk effekt, tempo og dynamikk, ikke bare til forflytning av miljø.

Dessuten er sceneskiftene elegante, det gjøres noe ut av alt, det er ingen dødtid.

Det er ikke politisk korrekt med lytehumor, men alt ligger i måten man gjør det på. All humor i denne forestillingen balanserer fortreffelig mellom utfordrende og vennlig.

Folk og røvere i Kardemomme by av Thorbjørn Egner. Den Nationale Scene i Bergen.

Forestillingen er anmeldt på bakgrunn av generalprøven. Stykket hadde premiere på lørdag, og spilles frem til 29. desember.

Tekst: Ingvild Bræin

TILBUD PÅ SALTO LADESTASJON Ferdig montert

14 900,-

Førpris 18.939,-

Type 572 - 16 A kurs

JULEBORD I BERGEN

BRYGGEN TRACTEURSTED Nyt velsmakende julemat med lokale råvarer i intime og historiske lokaler.

www.bergenjulebord.no

FLØIEN FOLKERESTAURANT Opplev et tradisjonsrik julebuffet med servering av julegløgg rundt bålet.

Her finner du de smakfulle tilbudene!

Prisen inkluderer:

• Godkjent ladestasjon for elbiler i henhold til IEC 61851 og nye forskrifter fra 1.1.15 • Ladesystem Mode-3 • Forsyning: 230V, 1-fase – 20A sikring • Ladeeffekt > 3,7kW (maks 16A) • Jordfeilvern med DC-beskyttelse (NEK 400:2014) • 3 moduls kombiautomat • 10 meter kabel fra sikringsskap • Reise for installatør inntil 50 km tur/retur • Ett oppmøte og inntil 3 timer elektrikerarbeid • Installasjon og dokumentasjon

Ring og bestill på 55 33 69 99 eller send mail til booking@bellevue.no.

KONTAKT: Damsgårdsveien 16 Telefon: 55 20 79 50 E-post: post@elektroinstallasjon.no www.elektroinstallasjon.no

Vi tar forbehold om plass i sikringsskapet til ny kurs

ÅSTED VALEN DEEPWATER PRESENTERER

/offisiellkristianvalen/

KRISTIAN VALEN NORGES MESTSELGENDE KOMIKER!

SEr ToLkES En rE kk E ny E pa ro di Er ! nyE kJEndi

!

“GA puBLIKuM LATTERKRAMpE” (HA) “NORGES BESTE IMITATOR!” (DAGSAVISEN)

FRA 30. NOVEMBER BILLETTER:TICKETMASTER.NO BERGEN

HoTELLpakkEr: showpakker.no/06154

MYE PÅ SPILL Grufullt underholdende om overmotets og undergangens tiår.

MELLOM BØRS OG SYLTETØY: Når brødrene prøver å overbevise putle-Einar om at de er de virkelige verdiskaperne, går han ikke med på det. For de kan ikke lage syltetøy, som mor kan.

Og når alt kommer til alt, er det dét som betyr noe. Fra venstre: Kim Sørensen, Gard Bjørnstjerne Eidsvold, Per Kjerstad og Cato Skimten Storengen. Foto: Thomas Kvitvik

I

en historie i Donald leste jeg en gang om B-gjengen som ranet en bank: ikke Christiania Bank- og Kreditkasse, men Christiania Krek- og Bandittkasse.

Denne kreative oversetter-vrien er morsom, men i lys av 80-tallet er den bare grusom.

80-tallet var krekenes og bandittenes tiår, og som regel var det en bank like i nærheten av dem.

SELGE SIN EGEN MOR Kredittkassen er en aktør også i Statsteatrets «1980 – Aker Brygge», som hadde bergenspremiere torsdag på Hordaland Teater i Logen.

Banken er her arbeidsplass for sønnen i Kielland-familien, Wilhelm. Broren Alexander er eiendomsmegler. Statsteatret har jobbet seg gjennom norgeshistorien, og er fremme ved hockeysveisen og skulderputenes tiår. Hjemme hos mor på Grefsen, i en beige skinnsofa, sitter Einar, som har spesielle behov, og herfra går Alexander og Wilhelm ut for å erobre verden.

Det kan være at man har en visning i Pilestredet, skal på Øvrevoll galloppbane eller til Ibiza for å feste. Det er mange oppgaver å utføre.

Dessuten må man jo vise frem Casio-klokken sin med kalkulator.

Når de arver en god slump penger etter tante Brynhild, er det duket for å vise sine verste sider.

Til sist handler det bokstavelig talt om å selge sin egen mor, og gå over lik.

5 6

BERGENSMAGASINET

HUMOR OG TEMPO «Signer her» er noe man ofte hørte på 80-tallet.

Det hadde en liflig klang. Senere fikk denne klangen mer en undergangstone. Alt kom jo til å ordne seg, nei vent, det gjorde jo ikke det.

Statsteatret viser hvilken vei det bærer, med mye humor, høyt tempo og strålende skuespillerkunst. Med unntak av skinnsofaen, et par telefoner av ulikt 80-tallskaliber og en gul Walkman er det ikke flere remedier eller scenografiske elementer på scenen – alt ligger i spillet.

Etter en slåsskamp er det ikke noe teaterblod å spore, kun en skuespillers evne til å trekke ansiktet sammen i en grimase som sier «har fått meg en på trynet».

Det er nakent og – skal vi si kostnadseffektivt – teater, som gjennom sin liksom lette stil varsler desto sterkere om det store alvor som oppstår et sted mellom sofaen til mor på Grefsen og takterrassen på Aker Brygge. For det lette var også 80-tallets akilleshæl. Å ta lett på ting, omgås farlige forhold med letthet. Det var et naivt tiår oversvømt av krek og banditter.

DE ENKLE TING Statsteatret og regissør Yngve Sundvor viser også på treffende vis gapet mellom mor Agnes’ generasjon og sønnenes. Det er like mye et verdigap som et tidsgap. Kjærligheten mellom Einar, som ikke er som alle andre, og mor, som ikke har noe imot å være som alle andre

husmødre fra sin tid, er tydelig, men ikke noe verdt, i enkelte andre sønners øyne.

De overser den glatt på vei mot nye høyder; trenger ikke være del av den selv, tror de. Det er faktisk putle-Einar som ser klarest. Han ser de enkle ting, og når vi bare kom ut av 80-tallet, skjønte vi selv at det var de enkle ting som bar det hele.

Etter det rosa, barokke 80-tallet kom da også det mørke, minimalistiske 90-tallet, der ting helst skulle sies med ett ord, for så lenge vi la på ironi, ble det jo i det minste to betydninger.

Men Einar er ikke inne i verken 80- eller 90-talls-sjargong, han har sitt enkle utsyn fra sofaen. Når brødrene prøver å overbevise ham om at de er de virkelige verdiskaperne, går han ikke med på det. For de kan ikke lage syltetøy, som mor kan. Og når alt kommer til alt, er det dét som betyr noe.

1980 – Aker Brygge. Statsteatret i samarbeid med Oslo Nye Teater, Hordaland Teater og Rogaland Teater. Skrevet av Yngve Sundvor i samarbeid med ensemblet. Med: Gard Bjørnstjerne Eidsvold, Per Kjerstad, Cato Skimten Storengen og Kim Sørensen. Regi: Yngve Sundvor.

Tekst: Ingvild Bræin

Et fantastisk måltid er nøkkelen til en vellykket fest

Julebord ____

Catering til julebord eller julebord i et av våre flotte selskapslokaler?

Bestill før 31. oktober og vi spanderer dessert på hele selskapet!

Vi tilbyr tradisjonsrik julemat, med noe for enhver smak.

Se mer på safaricatering.no eller ring tlf: 55 50 75 00

"

FIRE DAGER MED FARGERIK MUSIKK Bergen Internasjonale Musikkfestival er 10 år, og markerer dette med et program med plass til både lokale og internasjonale artister.

TRIO MED TRØKK: Den argentinske trioen Fémina avslutter festivalen med sin blanding av latino, rap og funk. Pressefoto

F

estivalen presenterer både etablerte stjerner og nykommere, og samarbeidsprosjekter på tvers av musikalske og geografiske grenser.

Det blir også en egen ungdomskveld, barnehagekonsert og familiekonsert. Konsertarena er på Bergen Internasjonale Kultursenter i Kong Oscars gate 15.

– Vi skal presentere musikk fra nesten hele verden, blant annet Midtøsten, Sør-Amerika og Afrika, lover festivalsjef Tine Larsen.

TRADISJONSMUSIKK OG BAROKKPOP Det hele sparkes i gang i dag med ungdomskveld, der publikum får møte rapperen KCruz3. Han kom til Bergen fra Kenya for tre år siden, og har allerede markert seg sterkt.

Samme kveld blir det også en opptreden fra L.U.N.A., som er en en tøff kvinnelig bergens-

58

BERGENSMAGASINET

rapper/sanger som ikke er redd for å gå nye veier.

Dagen etter blir det konsert med kurdiske Farzan Darabi. Hun er fra Iran, og spiller på det tradisjonsrike instrumentet tanbour.

Norsk-brasilianske reSouza fortsetter kvelden med folk- og bossanova-inspirert musikk, før Mimmi fra Norge/Senegal avslutter kvelden med store følelser i en sjanger hun selv definerer som barokkpop.

EN SYRISK VERDENSSTJERNE Fredagens program starter med bergensrapperen Action The Man, aka Selim Mutic, deretter blir det urpremiere for Vestland Sound Machine – beskrevet som et møte mellom Ghanas trommetradisjoner og Berlins mørke technoscene – før det som kanskje er festivalens største trekkplaster inntar scenen.

Vi snakker her om den syriske verdensstjernen

Omar Souleyman, som er tilbake i Bergen etter en allerede legendarisk Garage-konsert i midten av mars. Han er blant annet kjent for å ha samarbeidet med Björk, og spiller en slags energisk blanding av tradisjonell arabisk musikk og acid house.

Festivalen avsluttes på lørdag. Først ut da er Faith Mussa fra Malawi, fulgt av somaliske Ayanna, som har med gjester fra Bergens undergrunn – før den argentinske trioen Fémina avslutter det hele med sin blanding av latino, rap og funk. Dette bandet inviterer også til en egen familiekonsert på dagtid lørdag 27. oktober.

Bergen internasjonale musikkfestival, 24. – 27. oktober. Mer informasjon: bergeninternasjonalekultursenter.no

Tekst: Magne Fonn Hafskor

STORFAVORITT I HEARTHSTONE-VM Neste helg drar det norske e-sport-landslaget til Los Angeles som storfavoritter i Hearthstone-VM. Kaptein på Norge er Jahn-Erik Gangstøe fra Skinstø.

J

eg begynte å spille Super Nintendo med brødrene mine da jeg var liten. I 2015 prøvde jeg spillet Hearthstone, og i desember samme år kvalifiserte jeg meg til EM. Siden har jeg vært proff.

Med seg på laget i Los Angeles har åsabuen Jens Bratheim, Casper Notto og Eirik Midtstue.

– Vi har allerede spilt sammen i mange år, og det gjør at kommunikasjonen oss i mellom er så bra som den kan bli, sier Gangstøe.

TAKTIKK OG STRATEGI – Hva er Hearthstone?

– Det er digitalt kortspill. Jeg pleier å forklare det med at det er en kombinasjon mellom sjakk og poker. Det handler mye om taktikk og strategi. Når du møter en spiller på toppnivå og han er like god som deg, er det avgjørende at du har forberedt deg godt. Forberedelse er 70 prosent.

KLAR FOR VM: Jahn-Erik Gangstøe vant NM i Hearthstone i sommer. Nå drar han sammen med tre lagkamerater til Los Angeles for å delta i VM.

26-åringen, som går under navnet «Zorkthar» på nett, ble norgesmester i dataspillet i sommer.

Han er ansatt i klubben Nordavind, som eies av Vålerenga fotballklubb. Gangstøe lever av å

spille i ulike turneringer, og fikk 6000 kroner for NM-tittelen i sommer, men det er internasjonalt det er penger å hente.

PENGER I POTTEN Hver kamp han og lagkameratene vinner i Los Angeles første helgen i november er verdt 25.000 kroner for hver enkelt spiller. Det norske laget er storfavoritter, og hvis dette går veien og JahnErik Gangstøe og hans lag vinner finalen, tjener gjengen en halv million.

– Jeg lever greit av dette nå på fastlønn, men det hjelper selvsagt med premiene fra mesterskapene. Planen er etterhvert at jeg skal inn i ledelsen i klubben, og det føles trygt å vite at jeg har en jobb når jeg er ferdig med e-sport.

Samtidig kan jeg holde på lenge; andre gamere er avhengig av rask reaksjonstid, men i Hearthstone er ikke det viktig, sier Gangstøe, som drar til USA noen dager før mesterskapet for å være litt turist i storbyen før alvoret begynner.

VM i Hearthstone arrangeres i Los Angeles og starter 2. november.

Tekst og foto: Ove Landro

De gode matopplevelsene får du hos oss HOS OSS KAN DU HANDLE DE SAMME KVALITETSVARENE SOM VI LEVERER TIL BYENS BESTE RESTAURANTER, HOTELLER,

Vi har egen ferskvaredisk

NÅ ER ÅRETS PINNEKJØTT HER

345,ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter

Annonsen er utformet av Bergenmagasinet

CAFEER OG CATERINGSELSKAPER TIL MEGET GODE PRISER

Pr. kg

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik B E R G E N S M A G A S I N E T 59 www.hbrakstad.no

25 års erfaring

Spesialkompetanse på Mercedes Benz og Landrover

To av de beste er blitt til en:

Topp moderne verksted Autoriserte fagfolk

Tlf. 55 38 04 44

Service, reparasjoner, EU-kontroll på alle bilmerker

+

Totlandsveien 8, 5224 Nesttun

Tlf. 55 38 04 44

E-post: post@autoteambergen.no

www.autoteambergen.no

!

EN S S E

S

UK RS

TA

VI

N GJE

Er du sikker på sikringene dine?

Kampanjeperiode: 24 okt. - 3 nov.

Jordfeilbryter er påbudt i alle nye bygg. Det hindrer branner.

Eldre anlegg (før 2002) har i utgangspunktet ikke jordfeilbryter.

Gamle sikringer byttes ut med nye jordfeil-automater (automatsikringer) - som hindrer branner og eventuelle elektriske støt, og det blir mye enklere å «skifte» sikringer. Tiltaket gir rabatt hos enkelte forsikringsselskaper.

DISTRIKTETS LAVESTE PRIS? Inkl. 7 sikringskurser + ny hovedsikring og med godkjent avdekning.

Ferdig montert inkl. arbeid, dokumentasjon, garantibevis og kjøring.

5990,-

Vi anbefaler utskifting av gamle sikringer med et gnistrende godt pristilbud!

inkl. mva

Kontakt oss for uforpliktende tilbud!

Tlf: 916 67 165 eller send bilde av skap til mob. 916 67 165 Først til mølla De 50 første kundene som bestiller utskifting av «innmat i sikrigsskap» får HALV PRIS på overspenningsvern.

Snakk med oss om finansiering!

Vi tilbyr rentefri nedbetaling over 12 mnd. (NB! Må avtales ved bestilling)

TLF: POST@ELEKTRO5.NO

PÅ BORDET

Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

NOEN SOM MISLIKER HALLOWEEN? Halloween trenger ikke bli mer enn man gjør ut av det selv. Blir det en kjøpefest, ja, da har jeg lagt opp til det selv.

Høsten er alt for lang og alt for mørk til at vi skal si nei til en feiring som gir litt lys i mørket.

Jeg innrømmer det. I mange år fikk ikke barna mine feire Halloween. Vi holdt oss inne, men delte ut godteri til dem som kom på døren. Jeg hatet alt kjøpepresset rundt Halloween, noe jeg fortsatt gjør. Men så fikk en kollega meg til å tenke litt annerledes.

kvister og marshmallow. Alt ble tatt imot med glede og forsvant ned i magene til små og store.

Det var mye latter rundt bordet den kvelden. Minner som vil sitte i meg for alltid. Så kjære Oddrun, du hadde rett. Det ble mye smil og glede på en ellers så trist høstdag.

Jeg jobbet mange år i BIR. Jeg fikk dermed sett med egne øyne de store avfallsmengdene som kommer inn. Hver og en av oss kaster i snitt 430 kg avfall i året.

430 kg!

Gresskar er blitt mer og mer populært å kjøpe i oktober og frem til Halloween. BAMA forteller at de i år har satt ny rekord i salg av gresskar. Innen midten av oktober hadde de solgt 97 tonn. En økning på hele 45 prosent fra i fjor. Men BAMA ser som renovasjonsselskapene at mange kaster innmaten på gresskaret. Fortsatt er det mange som ikke vet at dette kan spises. Det må vi selvsagt gjøre noe med for å redusere matsvinnet.

For meg ble bare tanken på Halloween synonymt med enda mer avfall. Dermed satte jeg foten ned for denne amerikanske tradisjonen, som jeg bestemte meg for ikke å like. -Kle oss ut kan vi gjøre til nyttår når vi går nyttårsbukk. Eller på karneval på skolen» sa jeg. Barna klaget over at karnevalet bare var annet hvert år og at nyttårsaften bare en gang i året. Men jeg holdt på mitt. Ikke noe Halloween her i huset!

Lag suppe, gratenger, gresskarbrød og gresskarboller. Det er så mye godt du kan bruke gresskaret til. Så lov meg at du ikke bare graver ut innmaten og bruker skallet til lykt. Gresskar er nemlig en delikatesse. Pia Men så nærmet det seg en ny Gulbrandsen, som er kommuHalloween. I BIR fant vi ut at vi nikasjonssjef i BAMA, forteller ikke ville gå ut med «pekefingertil og med at gresskar har lite GRESSKAR ER EN DELIKATESSE: Lov meg at du ikke bare graver ut innmaten og bruker informasjon» før denne dagen i kalorier, inneholder mye betskallet til lykt. Gresskar er nemlig en delikatesse. oktober. Vi ville helle gjøre noe akaroten som kan gi deg en fin morsomt ut av Halloween. En glød i høstmørket, og er bra for kollega tok på seg en skummel fordøyelsen. Det er med andre maske og plasserte seg i et papirspann i Den dagen gikk jeg hjem og tenkte meg godt ord mange gode grunner til å spise mer gresskar! kontorgangen. En annen kollega plasserte seg om. Halloween trenger ikke bli mer enn man bak en plante og stod klar med kamera. Så kom gjør ut av det selv. Blir det en kjøpefest, ja, da Oppskrifter til hva du kan lage av gresskar en tredje, helt uvitende om hva som skulle skje. har jeg lagt opp til det selv. Om kvelden sa jeg til finner du på spisoppmaten.no. Der finner du Da han gikk forbi spannet, spratt det plutselig barna at i år skal dere få feire Halloween. Det også gode tips og ideer til en mer miljøvennlig opp en person med maske og skremte vettet av var jubel i stuen. Jeg ga beskjed om at kostymene Halloween-feiring. ham. Heldigvis gikk det bra. Vi lo godt alle enten måtte lages selv eller arves. Det var selvsagt sammen. Også han som ble skremt. Og filmen, ja helt greit.

Jeg har altså gått fra å mislike Halloween til å den ble uforglemmelig. se på det som en dag der barna og vi voksne Vi kjøpte gresskar for å lage lykt. Vi gravde ut koser oss mye. Ja, det fører til litt godteri på en Like etter dette stuntet kom min gode kollega all innmaten og gresskarfrøene. Vi gjorde dette dag som ofte faller midt i uken. Men jeg opplever Oddrun, som har barn på samme alder som sammen og fikk en utrolig fin stund. Jeg laget ikke godteriet som det viktigste for barna. Det å meg, og sa: «Vi feirer Halloween. Barna elsker suppe og bakte gresskarfrøene i ovnen. Det kle seg ut og gjøre noe sammen med venner er det jo! Høsten er alt for lang og alt for mørk til smakte fortreffelig. Halloween-stemningen var det kjekke. Husk for all del at om du arrangerer at vi skal si nei til en feiring som gir litt lys i satt. Barna fikk invitere venner på Halloween- en Halloween-fest, så inviter også dem som ikke mørket. Dessuten, kostymene kan de lage selv!» fest og vi laget dødningehode-pizza (stor alltid får være med. Vi som voksne har et stort suksess!), gele med øyekuler (!) og spøkelser av ansvar der.

BERGENSMAGA SINE T

61

BYKLINIKKEN PÅ NESTTUN - et bredt helsetilbud Vår poliklinikk har kort ventetid, er åpen for alle og du kan bestille time uten henvisning.

Vi har følgende legespesialiteter: •Kardiolog (hjertesykdom, rytme- eller blodtrykkssykdom m.m.)

•Nevrolog (hodepine, migrene, søvn, ultralyd halskar m.m.)

•Lungelege • Barnelege (astma, allergi, tungpust, langvarig hoste m.m.)

•Nevrofysiolog (skader, svakhet i nerver eller muskler) •Fysikalskmedisiner (skade el. funksjonssvikt i skjelett, ledd el. muskler, opptrening m.m.)

•Ortoped (funksjonssvikt eller skade/smerter i skjelett, ledd m.m.)

Vi har “Fritt behandlingsvalg” på hjertesykdom og ultralyd halskar. Da betaler du vanlig egenandel. “Fritt behandlingsvalg” krever henvising fra lege.

Fanaposten

Ta kontakt på tlf. 55 11 41 50 eller se: https://www.lhl.no/bergen/ Nesttunveien 92, Nesttun (Like ved Meny, Nesttun)

tlf: 55 11 41 50

eller send e-post til: bergen@lhl.no

www.www.lhl.no/klinikkene/bergen/

BYENS BESTE TILBUD? SVÆRT GODT TILBUD PÅ KOMPLETT INSTALLASJON AV UNIVERSELL LADESTASJON FRA GARO TIL EL-BIL. Sønnico gir nå et svært godt tilbud på komplett installasjon av Garo ladestasjon. Garo sin anerkjente ladeløsning passer for alle el-biler.

Garo ladestasjon Kun kr

14.500,for komplett installasjon

PAKKEN INNEHOLDER FØLGENDE: • Ny kurssikring • Inntil 15 meter kabel • Borring i inntil 2 stk trevegger • Komplett installasjon og enkel bruksopplæring • DC vern jordfeilbryter KL. B* *Prisen gjelder komplett installasjon, forutsatt at eksisterende installasjon inneholder overspenningsvern.

• Svært enkel å bruke • Rask lading (inntil 10 mil i timen) • Tilrettelagt for dynamisk lastbalansering • Robust kvalitetsprodukt

ER DU INTERESSERT? KONTAKT OSS I DAG! Tlf. 04090, tastevalg 2 (Region Vest) Direkte: 413 69 707 Åpningstid man-fre kl. 08.00 - 15.00 E-post: fredrik.sande@sonnico.no

PÅ TAMPEN

WOODSTOCK VAR VIKTIG! Til neste år er det 50-årsjubileum for Woodstock-festivalen. Det er et jubileum verden trenger.

Jeg står på hellig grunn i Bethel Woods, New York, i Sullivan County nær grensen mellom Staten New York og nabostaten Pennsylvania.

Bethel Woods er nydelig med grønne, bølgende åser og et naturlig amfi hvor en halv million mennesker (eller mer, ingen vet, billettsystemet brøt sammen, gjerdene brøt sammen) var på tidenes viktigste festival i august 1969.

Liberal og solidarisk tankegang fikk i perioden 1965-1970 et gjennombrudd i et USA hvor subkulturer som hippiebevegelsen ble internalisert i samfunnets hovedstrøm.

1950-tallets rock & roll med Elvis & co. hadde skapt en spire, likeledes beatbevegelsen på 50- og tidlig 60-tall, selv om den forble en subkultur.

Et spesielt poeng er for øvrig at Woodstockfestivalen ble jaget bort fra den opprinnelige lokasjonen ved kunstnerbyen Woodstock, og ble arrangert 90 km unna i Bethel – på jordene til storbonden Max Yasgur. Plakater og billetter var trykket, derfor beholdt man navnet Woodstock.

Er man mange nok, kan man flytte fjell, og er det noe vår mørke, konfronterende, fastlåste og trumpianske tid trenger, så er det fjellflyttere.

Verden var den gangen delt i «the freaks and the straights»; friker versus streitinger.

Woodstockfestivalen i 1969 beskrives av streitingene som en katastrofe av et gjørmebad, men dette er ikke det sentrale. Woodstock var derimot et symbolsk klimaks på 60-tallets kolossale omveltninger, og dreide seg om mye mer enn skitne hippier og en stengt New York State Thruway.

Gitt de kaotiske forholdene skapt av dårlig vær – og minst 450.000 flere publikummere enn de 50.000 man hadde søkt tillatelse for – så var lydkvaliteten revolusjonerende bra. Artistene leverte stort sett prima vare, og overraskende fordragelige forhold eksisterte blant publikum.

Dette er alle festivalers mor, så er det sagt.

Hippiekulturen påvirket fenomener som studentopprør, borgerrettighetskamp, kvinnesak, miljøvern, homokamp, antikrigsbevegelse, forbrukerrettigheter, ny musikk og alternativ filmproduksjon. Dagens kreative miljøer er de skitne hippiene stor takk skyldig. Poenget er «utenfor-boksen-tenkning», utfordring av autoriteter, solidaritet, og uavhengighet fra hierarkier og den tradisjonelle amerikanske konkurranseog markeds-orienteringen.

Woodstock-generasjonen bidro til å skape mye av grunnlaget for informasjons-teknologien i Silicon Valley, og har også påvirket forskning og utvikling mer generelt. Finansnæringen i USA er faktisk full av gamle hippier; smarte alternative folk med innovasjonsevne. Distansen mellom hippier og IT- og finansnerder er langt kortere enn mange ville trodd. Det handler om å forandre det bestående, vrenge og vri på ting, tenke annerledes, etablering av uformelle nettverk og bryte ned fordommer og borgerlig tankegods.

Hippiebevegelsen forandret samfunnet – og reduserte stivheter i klassestruktur – med allehånde grasrotbevegelser, etablering av uformelle nettverk og nedbrytning av borgerlig tankegods.

Satt på spissen stoppet den Vietnamkrigen, avslørte Watergate og hundre andre ting.

Amerikanske maktpersoner – politikere, forretningsfolk, intellektuelle – mange, mange av dem er påvirket av hippietiden. Obama er Grateful Dead-fan, Clinton det samme (Trump prøver, men forstår ikke helt hva det går i).

Vi så annerledes på verden den gangen, musikk var også viktigere enn nå. Det politiske elementet var viktig. Vi var naive, åpne og uskolerte. Det hjalp. Vi skjønte at når Sam Cooke sang A Change is Gonna Come, så betydde det noe. Ting var virkelig i endring.

Marinert i kontroversielle rusmidler og østlig filosofi drømte man om en ny samfunnsorden med mindre konkurranse og mer fellesskap.

Farver og symboler var nye, fremmede og spennende. Det luktet forandring.

Mye falt gjennom etter hvert, verden ble hardere og mer kynisk. Pengene stjal bokstavelig talt showet, og ti år senere kom høyrevind og jappetid med Thatcher og Reagan. Men mye står også igjen fra hippietiden; det er lov å tenke selv og være alternativ. Historien går i bølger, og i 2018 er vi kanskje i ferd med å gå litt lei all materialismen. Flere ser atter etter et enklere og bedre liv, med mer genuint engasjement.

Om noe så er også jeg en gammel hippie! Jeg tror på litt naiv idealisme. Er man mange nok, kan den flytte fjell, og er det noe vår mørke, konfronterende, fastlåste og trumpianske tid trenger, så er det fjellflyttere – enten det er for å redde klimaet eller i hundre andre kamper vi trenger. For å si det med Joni Mitchell: «By the time we got to Woodstock we were half a million strong / Everywhere there were song and celebration / And I dreamed I saw the bomber that day / riding shotguns in the sky / Turning into butterflies above our nation / We are stardust, we are golden / And we got to get ourselves back to the garden.»

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

63

BEST PÅ UTVALG OG PRIS

Superlørdag!

Lørdag 3. november hos Geitanger Bygg.

ALLE LAGERFØRTE GULV SUPERLØRDAGSPRIS:

÷30% ALLE BESTILLINGSVARER KUN SUPERLØRDAG:

÷25%

Alle lagervarer må betales og hentes lørdag 3. november.

Bestillingsvarer må betales lørdag 3. november og hentes innen en uke etter ankomst lager.

Etter dette vil det påløpe lagerleie.

ÅPNINGSTID SUPERLØRDAG: 09.00-15.00

Går vi tom for noe får man selvsagt samme pris om dette må bestilles.

(Dette gjelder ikke partivarer).

Vi steiker skillingsboller i butikken!

Ingen reservasjoner, bestillinger over telefon eller faktura-betaling.

Geitanger Bygg er en ledende aktør innen alt av byggevarer i Bergen.

Vi har den flotteste utstillingen og det største utvalget av gulv.

At våre "Hurragutter" er de greieste folkene i byen, hjelper også på.

Kanalveien 54 Tlf.: 908 050 00 geitangerbygg.no

Åpningstider: Hverdager: 07.00-16.30 Lørdag: 09.00-15.00

Kun kort/kontant.

Kampanjeperiode: Kun lørdag 3. november.