Paraplyen 3-17 by Molvik

paraplyen n r . 3 · 2 0 1 7 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

SKRÅBLIKK

FORSKERLEGEN

Hva slags arbeidsmiljø leser vi oss til?

Lokalt lønnsoppgjør ved Universitetet i Bergen 2017

«Det snakkes mye om hva slags leger vi vil bli, men har vi glemt å tenke: hva slags kollegaer blir vi? ?»

«Det ble i årets sentrale forhandlinger besluttet at hele årets pott for lønnsforhandlinger for ansatte tilsluttet Akademikerne skulle fordeles lokalt. »

SIDE 10

SIDE 20 ARBEIDSMEDISINEREN

Et helsefremmende arbeidsmiljø «Hvor er kvalitetssikringen og rammevilkårene rundt en leges hverdag?» SIDE 8

HORDALAND LEGEFORENING

Velkommen til årets høstmøte 22. november på Legenes Hus SIDE 13

LERDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET

FMS har avtale med Helse Vest for utredning og operasjon av TUR-P, åreknuter og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon. Våre fagområder: • Plastkirurgi • Urologi • Generell kirurgi • Øre-nese-hals • Varicer • Fysiterapi/osteopat • Hjerteutredning • Helsesjekk med ultralyd Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no

* 56 øre (4 %) i cashback + 34 øre fast Esso-rabatt. Eks. gjelder ved pumpepris 14 kr/l. Kredittkostnad: eff. rente 16,85 %, 15 000 o/12 mnd, kostnad 1 304, totalt 16 304.

Akademikerkortet Norges råeste drivstoffrabatt og mange andre fordeler Hyggelig bonus på flere restauranter og nettbutikker. Reise- og avbestillingsforsikring med kjøpsforsikring. Tilgang til lounger verden over med Priority Pass. Et eksklusivt kort uten årsgebyr for Akademikermedlemmer. Det er lønnsomt å bruke Danske Bank og være medlem av Den norske legeforening. Ønsker du å prate med oss, kan du ringe VIP-kundeservice på telefon 05550.

Les mer og bestill ditt fordelskort på danskebank.no/akademikerkortet

90 øre* (100 øre ut desember)

Drivstoffrabatt på Esso

Du finner oss i Åsane Storsenter 4.etg.

Spesialister

Kjeveortopedi

Marko Scepanovic

Oral kirurgi

Arild Kvalheim

Oral protetikk

Paul - Arne Hordvik

Endodonti

Vilhjalmur Vilhjalmsson

Spes.kand. oral kirurgi

Torbjørn Pedersen

Vår spesialistgruppe tar i mot henvisninger innen bl.a: - oral kirurgi og oral medisin -

ansiktssmerter kjeveleddslidelser biopsier implantatbehandling snorking/søvnapné

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

Gunnar Ramstad guramst@gmail.com

LEDER

Vel overstått valg? I skrivende stund er det en uke igjen til valget. Vår forening har vært bekymret for at helsepolitikk skulle komme i skyggen av andre tema, men det synes ikke å ha skjedd. Helse har vært et viktig tema for både regjering og opposisjon. Vi har sett lovnader om mange milliarder i ekstra sykehussatsing de neste 4 år; kortere ventelister, satsing på rus/psykiatri og satsing på fastlegeordningen. Politikerne livner litt til i denne fasen, og løft ene blir til dels konkrete. Vi som arbeider i helse tjenesten har hørt slikt før, men bør allikevel følge med. Vi må merke oss hva som blir sagt om våre fagfelt, og huske dette når regjeringskabalen er lagt, og løfter skal innfris. Det er ikke så vanskelig å huske hva som blir sagt, når det gjelder din eller ditt sykehus sin arbeidshverdag. Det prosjektet som nå er i vinden, og som får statlig støtte, er Alisvest. Det er nå tilsatt 14 unge leger i 10 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjor dane. Man forsøker her å se om fastlønnstillinger i 5 år, med fremføring til spesialitet i allmennmedi sin, kan virke rekrutterende til fastlegeordningen. Legeforeningen støtter prosjektet og ser frem til

fortløpende evaluering. Stor honnør til kollega Rolf Tande i Masfjorden som lanserte, og drev det te fremover i startfasen. Bergen kommune drifter nå prosjektet, og det er tilknyttet forskningsmiljø er både i Tromsø og Bergen for følgeforskning. Hordaland legeforening setter stor pris på at Bergen kommune har utarbeidet Plan for lege tjenester og sendt denne på høring. Utarbeidelse av slike planer er sjelden vare i norske kommuner. Her går kommunen gjennom fremtidige behov og prioriteringer når det gjelder legetjenesten i alle deler av kommunens ansvarsområder – ikke minst fastlegeordningen. Arbeidsgruppen har gjort et grundig arbeid, og det foreligger et omfattende og lesverdig dokument. Merkostnader ved forskjel lige tiltak blir synliggjort. Man trenger ikke være enig i hver minste detalj for å se at dette kan bli et godt arbeidsredskap for de neste år. Legeforenin gen går gjerne inn i en konstruktiv prosess med kommunen på dette grunnlag.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 3 · 2017 — 27. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Design: Haltenbanken Annonsering/trykk: Molvik Grafisk christian@molvik.no

nr. 3 · 2017 — paraplyen

Aleris’ tilbyr helhetlige pasientforløp fra diagnostikk til behandling, både på vegne av det offentlige og til private pasienter.

Offentlige avtaler ved Aleris Bergen Våre avdelinger i Bergen har et bredt offentlig tilbud. Pasienten betaler kun egenandel. Aleris Sykehus Nesttun: Ortopedi • Raskere tilbake

Aleris Sykehus Marken: Rygg • Plastikkirurgi • Øye

Aleris Røntgen Bergen: Røntgen • MR • CT • Ultralyd • Beinmassemåling Vi tilbyr i tillegg en rekke helsetjenester til privatbetalende pasienter.

Kontakt oss: Nesttun: tlf: 55 11 80 80 Marken: tlf: 55 59 99 99 Røntgen: tlf: 02343 Henvisninger kan sendes via Norsk Helsenett.

Medisinsk ansvarlig: Grethe Aasved

www.aleris.no

Katja Løvik katja.lovik@gmail.com

REDAKTØR

En representativ legestand Inntakene til de medisinske fakultetene i Norge krever stadig høyere karakterer, samtidig som de rommer færre og færre menn. De kvinnelige studentene tar nå opp over 70% av plassene. Hvordan vil dette påvirke legestanden om 20 år? Allerede i 2005 kunne man lese i Tidsskriftet om at det er for mange kvinner på medisinstu diet. På den tiden forelå det ikke noe ønske om kjønnskvotering fra Norsk medisinstudentfore ning (Nmf), men andelen kvinner har i løpet av de tolv årene fortsatt å stige, og i 2017 er kvotering et hett emne – spesielt blant studenter. Selvsagt er det kjipt å bli kvotert ut. At en gutt får en jentes plass, bare i kraft av å være gutt, vil udiskutabelt føles urettferdig for den enkelte kvinnelige student. Det vil sikkert ikke føles så bra å bli kvotert inn heller. Likevel mener jeg man må se forbi situasjonen til enkeltpersoner og tenke på hvordan arbeidsmiljøet vil påvirkes av en skjev kjønnsbalanse. I tillegg bør vi etterstrebe en legestand som i størst mulig grad representerer befolkningen vi skal behandle – både hva gjelder kjønn og etnisitet. Ikke vær et ettall på jorden – vern om flokken din, lyder Per Fugellis veltalte ord. Slik må vi også se på legestanden. Vi vil på best måte verne om våre pasienter dersom vi slipper litt opp på

IKKE VÆR ET ETTALL PÅ JORDEN – VERN OM FLOKKEN DIN, LYDER PER FUGELLIS VELTALTE ORD.

likestillingsprinsippene, med den konsekvens at noen vil føle seg urettferdig behandlet, for å opp nå det felles beste – en legestand som reflekterer befolkningen. Jeg stiller meg bak Nmfs forslag om innføring av kvotering opptil 30% av det under representerte kjønn fra 2020, dersom ikke trenden har snudd før den tid.

http://tidsskriftet.no/2005/04/mangekvinnerpamedisinstudiet https://yngreleger.no/blogg/fakultetenesoveritimen

nr. 3 · 2017 — paraplyen

ARBEIDSMEDISIN

Et helsefremmende arbeidsmiljø Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening · Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

Jeg er nå inne i andre epoke som tillitsvalgt for NAMF Hordaland. Jeg er takknemlig overfor medlemmene for å få ha den rollen. Legeforeningen er i dag både yrkesorganisasjon og fagforening for alle norske leger. Foreningen har per dags dato det høyeste antall medlemmer noensinne, nærmere 30 000 leger og rundt 4 600 medisinstudenter. Legeforeningens formål er beskrevet i forenin gens lover § 1: A. å virke for høy faglig og yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer B. å fremme medlemmenes sosiale, kollegiale og økonomiske interesser C. å fremme medlemmenes psykiske og fysiske helse D. å fremme legeutdanningen og medisinsk viten skapelig virksomhet E. å fremme tiltak som er egnet til å bedre befolk ningens helse F. å arbeide med helsepolitiske spørsmål Dette er nedfelt i Prinsipprogram for Den norske legeforening i perioden 1.9.201531.8.2019 – med kvalitet og fag som ledestjerne. Arbeidsmiljøloven av 2006 er i hovedsak en lov om forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen. «Forfaren» til AML er «Lov om tilsyn med arbeid i fabrikker (1892)», og to forhold stod da sent ralt — kampen mot barnearbeid og arbeidstidens

paraplyen — nr. 3 · 2017

lengde. Industriens krav om kollektiv organisering skapte det organisatoriske grunnlaget for frem veksten av fagbevegelser. For fagbevegelsen var målet et arbeid å leve av, et arbeid som ikke ødela helsa og retten til et verdig liv. Med basis i dette utviklet det norske samfunnet seg gjennom kollek tiv organisering et lov og avtaleverk som sikret arbeidstakerrettigheter og balanserte forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven gjelder for de fleste arbeids forhold i private og offentlige virksomheter, og formålet er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeids situasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet å sikre trygge ansettelsesforhold og like behandling i arbeidslivet å legge til rette for tilpasninger i arbeidsfor holdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeids takerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med

arbeidslivets parter og med nødvendig vei ledning og kontroll fra offentlig myndighet å bidra til et inkluderende arbeidsliv Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt.

DE STØRSTE BEKYMRINGENE BLANT DE UNGE ER UTBRENTHET, STRESS ELLER SYKDOM PÅ BAKGRUNN AV JOBBEN.

Hva sier forskning om fremtidenes arbeidsliv? Arbeidslivet er i endring. Automatisering og digita lisering vil føre til at mange arbeidsplasser forsvin ner og at nye kommer til. Vi har fått med oss Uber – verdens største taxiselskap, eier ingen biler. Facebookverdens mest populære medie selskap, produserer ikke innhold. Alibaba – verdens høyest verdsatte detalj handel, eier ikke varelager Airbnb – verden største overnattingstilbyder, eier ingen senger Automation everywhere – sikter mot å bli verdens største arbeidsgiver uten å ha ansatte Kanskje de to siste representerer en eller annen form for drift av regionale helsefore tak om noen år? Nå viser derimot ny forskning at en forutsigbar arbeidssituasjon og et trygt og sikkert arbeidsmiljø er viktigere for unge (alderen 1525 år) enn å gjøre karriere. Forholdene de kommende arbeidstakere betrakter som viktigst er

god balanse mellom jobb og fritid fast jobb med forutsigbar inntekt at man har et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Forholdene «å klatre på rangstigen», «å bli leder», og «å starte sin egen bedrift» havner nederst på prioriteringslisten. De største bekymringene blant de unge er utbrenthet, stress eller sykdom på bak grunn av jobben. Dette står ikke særlig i harmoni til formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven. Kanskje Legeforeningen bør vurdere andre moment i prin sipprogrammet sitt i 2019? Har norske leger i dag et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og menings fylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet? Ja, vi er tilpasningsdyktige, men inntil en viss grense. Status for legers arbeidsmiljø er og har vært over en lang periode alarmerende – vi leser stadig i avisene om utslitte og utbrente sykehus leger, eller fastlegeordningens kollaps grunnet mangel på leger. En lege kan ikke skrus sammen og fungere som et teknologisk vidunder selv om dette i en systemtankegang hadde vært ønskedrømmen. Med tanke på arbeidsmiljøloven, hvor er kva litetssikringen og rammevilkårene rundt en leges hverdag? Jeg etterlyser dette fra legeforeningen sin side, og ikke minst fra arbeidsgiver. Fastleger sitter med arbeidsoppgaver som de ikke definerer som sykdom, spesialistene behandler friske folk med privat helseforsikring, og helseforetakene oppfordrer til ressursallokering. Oppgavene øker i omfang, og hvem skal si STOPP? Det viktigste i fremtiden er å sørge for at den nære menneskelige kontakten mellom lege og pasi ent blir opprettholdt. Uavhengig av grad av sosial og teknologisk utvikling er menneskets integritet en særegen og kompleks egenskap, og ikke bare en Muda i et system. For leger vil alltid «av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste» være den viktigste gjerning vi skal utøve. La oss få bevare autonomien og integriteten i vårt yrke.

personlig utvikling og læring

nr. 3 · 2017 — paraplyen

SKRÅBLIKK

Hva slags arbeidsmiljø leser vi oss til? Mille Sofie Stenmarck Stud.med, BA (Honours) Internasjonal politikk og kinesisk msstenmarck@gmail.com HelseNorge er i stadig forandring. Det formes og omformes, nye reguleringer etableres for så å avløses, ordninger kommer på plass før de igjen endres. Sånn skal det være, og vi skal være glade for at det norske folk krever et helsevesen som ser rom for forbedring, og som forsøker å utforske dette rommet. Et helsevesen i stadig endring med fører også at utdannelsene rettet mot et arbeidsliv her, forandres og utvikles. Medisinstudiet i dag er annerledes enn det var for tyve, tredve og førti år siden. Vi studerer en menneskekropp som er rimelig lik, men møtet med den kroppen og det vi kan gjøre med den forandres stadig. Ettersom studiet utvikler seg, har også inn gangsporten til dette studiet endret seg; den er litt høyere, litt smalere, og litt vanskeligere å tre gjennom. Det var aldri lett å få plass på medisin studiet, men aldri har det vært vanskeligere enn nå. Porten krever av sine studenter en iherdig innsats på videregående, og kanskje også i årene etter, der ivrige studenter med drømmen klar foran seg tar opp fag, ofte i flere år, for å se porten endelig åpne seg. Da årets førstekullinger møtte opp på sine nye fakulteter var det nok med blan dede følelser; spenning, nysgjerrighet, forventning, og kanskje lettelse – man er i gang! Og mens nok et kull tar tak på sin utdannelse mot legeyrket, er det verdt å spørre seg: hva slags leger utdanner vi i dag? Helsevesenet er endret, studiet forandrer

paraplyen — nr. 3 · 2017

seg – hva gjør det med de som tar sine første steg i HelseNorge? Det at porten til medisinstudiet gjør seg stadig vanskeligere å trenge gjennom, gjør at de som dytter på må dra opp ermene, og spisse albuene, litt mer enn før. Man konkurrerer om få plasser, og det hjelper ikke bare å prøve sitt beste – man må prestere bedre enn de andre, skal man være en av de heldige. Og det kan ha uheldige etterdønnin ger. For det er ikke lenger slik at man er sikret en turnusplass når studiet er over, og at en tilfeldig loddtrekning avgjør hvor du skal begynne din karriere. Det er nå søknadsbestemt, og da gjelder det å ha en søknad som, igjen, er litt bedre enn de andres. Altså begynner studiet kanskje med litt spisse albuer, og dagens ordning sørger for at det fortsetter slik. Man er medstudenter og venner, men samtidig vet man at etter seks år skal man igjen kjempe om innpass, denne gangen gjennom en ny port, der ikke alle slipper gjennom. Det er flere som søker turnus enn som får det, og det er medisinstudenter så veldig klare over. Derfor handler ikke studiet lenger bare om å studere; det handler om arbeidserfaring som pleieassistent, så sykepleier, så lege med lisens. Det handler om ut plasseringer der man skaffer seg nyttige kontakter, det handler om å vise engasjement og interesse i enhver mulig sammenheng – også når man ikke kjenner på det, som er naturlig i et seks år langt

løp – og det handler om å alltid være på utkikk etter muligheter. Det handler om en god CV, lenge før du er en kandidat. Naturligvis står ikke disse problemstillingene alltid i front hos en medisinstudent. Studiehver dagen handler mest om det nye faget, en eksamen som nærmer seg, en tirsdagskveld med venner og planer for helgen. Men problemstillingene er der, og lar seg ikke glemme. Spørsmålet er da hva dagens ordning, og utfordringene den bringer med seg, gjør med oss som studenter og senere som leger. Kanskje gjør det at vi lærer mer; med ar beidserfaring som pleieassistenter og sykepleiere får vi mer klinisk erfaring, og vi har flere praktiske ferdigheter enn medisinstudenter hadde før. Men mister vi også noe på veien? Vi blir undervist i hvor viktig det er å lære seg å kommunisere med

pasienter, vise varme og omsorg, empati og med menneskelighet. Men vet vi, og husker vi, at vi må ha dette for hverandre også? Det snakkes mye om hva slags leger vi vil bli, men har vi glemt å tenke: hva slags kollegaer blir vi? Det at studiet kulminerer i en kamp om ar beidsplass er ikke unikt for medisin, og er en del av studiehverdagen til svært mange studenter. Mange studier er tøffe, og mange arbeidshverda ger er tøffe. Men når man jobber i helsevesenet er man likevel eksponert for andre typer utfordringer, og kanskje mer komplekse valg – fordi det handler om mennesker, og det handler ofte om menneske lig lidelse. Da er det viktig at man står i et arbeids forhold som støtter og hjelper, som bygger opp og trøster. Er det det dagens ordning oppfordrer til?

nr. 3 · 2017 — paraplyen

ALLMENNLEGEN

Landsstyremøtet 2017 Undertegnede representerer Allmennlegeforeningen region vest i legeforeningens landsstyre, sammen med den tillitsvalgte fra Rogaland. Årets landsstyremøte ble avholdt i Ålesund i månedsskiftet mai/juni. Jeg vil dele noen inntrykk derfra med Paraplyens lesere. Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no En viktig post på landsstyremøtene våre er den helsepolitiske debatten. Til disse debattene invi terer vi alltid sentrale politikere; spesielt helse politikere. For kanskje første gang fant ingen av våre toppolitikere tid til å delta, og dette gikk helt klart ut over debatten. Jeg ønsker å dele noen momenter fra presidentens åpningstale, slik jeg oppfattet dem. Vi er selvsagt stolt av at en av våre egne, Marit Hermansen, en allmennlege, er president i Den norske legeforening. Hun ble for øvrig gjenvalgt for to nye år, ved akklamasjon. Hun holdt en meget god tale, der hun omtalte de viktigste sakene i året som gikk. Det første hun tok opp var naturlig nok syke husstreiken høsten 2016, vår lengste streik noen sinne. Foreningen streiket for å bevare retten til kollektive avtaler ved sykehusene; kollektiv trygg het eller individuell usikkerhet. Vi fikk støtte av en samlet fagbevegelse i vår kamp mot en aggressiv arbeidsgiver. Streiken ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd, og saken skal opp i arbeidsretten. Helsesektoren er forskjellsbehandlet i forhold til andre sektorer, og forskning viser at Norge bruker relativt lite på helse i forhold til flere andre land. Sykehuslegene står under press fra sine sjefer, og det kommer stadige krav om at leger skal

paraplyen — nr. 3 · 2017

jobbe fortere, og at det skal utdannes nye lege spesialister på kortere tid enn før. Politikerne er tilhengere av fastlegeordningen. Fastlegene har en viktig rolle som portnere. Vi skal veilede og henvise innen helsetilbudet. Ordningen har høy tilgjengelighet og sikrer hele befolknin gen tilgang til medisinsk ekspertise. Kunnskap og oversikt over pasientenes helse er fastlegenes spesialitet, og dette blir etterspurt av befolknin gen. Allerede i 2007 sa helsedirektoratet at fast legeordningen måtte styrkes, og at rekrutteringen må sikres. Dessverre var dette kun tomme ord. Vi har ikke sett noen reell styrking av allmennmedi sinen, ingen økte ressurser, og ikke flere fastleger. Dermed ser vi i våre dager at mange kommuner ikke klarer å rekruttere nye fastleger. Sogn og Fjordane frykter at ordningen er i ferd med å bryte sammen. Til slutt uttrykte presidenten bekymring over en mulig tillitskrise mellom legene og det offent lige. Hvis tilliten forsvinner, kommer lover, regler og rigiditet inn, og dette gir en dårligere helse tjeneste. Medbestemmelse og faglig integritet er vesentlig for leger. Dette var en liten smakebit på det foreningen jobber med for tiden. Følg med i Paraplyen for videre oppdateringer fra vår spennende forening.

Høstmøte

Hordaland legeforening ønsker medlemmer med følge hjertelig velkommen til høstmøte på Legenes hus, Kalfarveien 37. Vi presenterer med stor glede årets foredrag:

Kunst og tuberkulose OLE DIDRIK LÆRUM

Betydelige kunstnere og forfattere – galskap og berømmelse JON GEIR HØYERSTEN

22. november 2017 kl. 18:30 Varm mat serveres fra kl. 17:00

Påmelding sendes til hordalandlf@gmail.com eller via en lenke som kommer på mail.

Vel møtt! nr. 3 · 2017 — paraplyen

SAMFUNNSMEDISIN

Pasienten først! LSA Hordaland arrangerte sitt årsmøte 20. juni. Hele 16 av våre 82 medlemmer møtte, hvilket nok representerer prosentvis størst oppmøte sammenliknet med andre yrkesforeninger. En engasjert gjeng! Samfunnsmedisinere er gjerne glad i systemtilnærminger. Kjedelig? Er ikke pasientene viktigst? Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no Undertegnede og ass. fylkeslege Kristin Cotta Schønberg tok gjenvalg som henholdsvis tillits valgt og vara for perioden 01.09.1701.09.19. Vi takker for tilliten og håper å kunne løfte det sam funnsmedisinske perspektivet inn i legeforeningen og i de strukturprosesser norsk helsevesen nå skal gjennom. Revisjon av samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus vil kunne flytte oppgaver og ansvar. Kanskje skal noen av kommunene delta som pilotkommuner i de statlige forsøkene med primærhelseteam. Prioritering internt i kommune helsetjenesten er satt på agendaen, og vil nok bli heftig debattert så snart prioriteringsutvalget leg ger fram sin rapport neste år. Mange kommuner skal bygges på nytt, og nye samfunnsmedisinske tjenester skal rigges. Og opptrappingsplanen for psykisk helse og rusarbeid i kommunene ser ut til å fortsette. Dette er tjenester som til slutt har betydning for folk flest, ikke bare «grupper». For kommuneoverlegen har disse menneskene navn, en adresse vi har besøkt, og pårørende vi snakker med. Samfunnsmedisin er også pasienten først! Videre ser vi at fastlegeordningen er under kryssild, nå prisverdig løftet fram i medielyset gjennom et grundig arbeid i VGredaksjonen. Det er innhentet informasjon fra alle landets kommu ner, og det viser seg at store befolkningsområder sliter med ustabil fastlegedekning. Det interessan te med denne vinklingen er at det i liten grad er

paraplyen — nr. 3 · 2017

legene som klager på egne vegne; det slår sjelden bra an i opinionen. Nei, bekymringen kommer fra helselederne, fastlegenes overordnede. De er for nøyde med legene sine; de vil bare ha litt flere av dem. Dette perspektivet kan være til hjelp i arbei det med å sikre en bærekraftig fastlegeordning. Et viktig lyspunkt er arbeidet med å etablere utdan ningsstillinger i allmennmedisin, etter initiativ fra kommuneoverlege Rolf Martin Tande i Masfjor den. Så langt ser prosjektet svært lovende ut. LSA nasjonalt, og Norsk forening for sam funnsmedisin (NORSAM), hadde sine årsmøter i Trondheim 7. september. Det nevnes at Hordaland er tungt representert i LSA LSAstyret med Kristin Cotta Schønberg og kommuneoverlege Inger C. Uglenes fra Austevoll. Begge fikk fornyet tillit fram til 2019. Marit Voltersvik takket av etter mange års entusiastisk innsats i NORSAMstyret. I årsmøte seminaret over to dager fikk vi belyst saker som barnefattigdom, militær beredskap, nye retnings linjer om skolehelsetjenesten og sammenhenger mellom rus og psykisk helse. Mye tid ble også brukt på arbeidet som nå gjøres innen ehelse. Om noen år har helsetjenesten et felles journalsystem og man vil trolig ikke «sende» informasjon som i dag; informasjonen «deles». Det åpnes for helt nye måter å føre journal på. En omstilling kanskje like stor som overgangen fra papir til datajournal?

Trygt, stabilt og effektivt - Laget for fremtiden

www.infodoc.no

AVTALESPESIALISTEN

Regjeringens mål er å etablere flere driftsavtaler med avtalespesialister. Helse Sør-Øst har sendt ut på høring Regional plan for avtalespesialistområdet Helse Sør-Øst med en kort høringsfrist som utløp 19. juli. Karin Stang Volden Tillitsvalgt, Praktiserende Spesialisters Landsforening Hordaland karin.stang.volden@gmail.com Det er all grunn til å lese dette viktige doku mentet, særlig sett i lys av hvordan De regionale helseforetakenes vurderinger ser ut til å trumfe de politiske mål om avtalespesialistordningen. Dokumentet ligger på legeforeningens nettsider under Høringer. Legeforeningen har sittet i arbeidsgruppen til den regionale planen og har levert skriftlige og muntlige innspill i prosessen. Det endelige hø ringsutkastet er likevel blitt slik at legeforeningen stiller seg kritisk til om planen vil bidra positivt. Høringsutkastet domineres av Helse SørØst sin stemme. Legeforeningen skriver: «(…) Rapporten fremstår dermed ikke som et

paraplyen — nr. 3 · 2017

dokument arbeidet frem av arbeidsgruppen. HF og RHF har hatt det overveldende flertall i gruppen, og rapporten fremstår som et arbeid som i stor grad bygger på HF og RHF sine vurderinger (…) Særlig synes det som vurderingene vedrørende behov for avtalespesialister ikke er fundert i det helhetlige sørgefor ansvaret, men først og fremst er knyttet til behovene kommunisert fra HF.» De gode dialogprosessene som har vært tidligere samt det positive arbeidsklimaet rundt reforhand lingen av Rammeavtalen virker nå langt borte. RHFene ser likevel ikke ut til å forstå at samarbei det oss imellom går gjennom et avtaleverk og ikke gjennom ansettelse og arbeidsgivers styringsrett.

Det burde ikke være vanskelig å innhente tall som viser behovet for avtalespesialister. Grundig arbeid er tidligere gjort både i Helse Midt og i Helse SørØst. Helsedirektoratets «Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015» viser at aktiviteten hos avtalespesialistene utgjorde ca. 27 % av den totale polikliniske aktiviteten innen de somatiske fag områdene og ca. 22 % innen psykisk helsevern for voksne. Helse SørØst laget også høsten 2013 i samar beid med profesjonsforeningene: «Handlingsplan for organisering, prioritering og lokalisering av avtalespesialister i regionen mot 2020». Det finnes tall for nær sagt alt vi gjør i avtale praksis. Eksempelvis er det enkelt utfra NPRtall og Helfo sin takststatistikk å finne antall nyhen viste konsultasjoner i forhold til antall kontroller pr år. For min egen gruppe, indremedisin, viser tallene at 50% er nyhenviste og 50% er kontroller, totalt 210 000 konsultasjoner årlig fordelt på 108

indremedisinere totalt (tall fra 2015). Dette for holdstallet varierer mellom spesialiteter, men det relative antallet nyhenviste ser ut til å øke, noe som er ønsket. I den oversikten som nå ligger i Helse SørØst sin rapport over antall hjemler innen somatikk, psykiatri og psykologi ser vi at det er stor variasjon i antallet mellom RHF ene. Fordelt per 100 000 innbyggere har Helse SørØst 27 årsverk og Helse Vest 21 årsverk avtalespesialister. Innen psykiatri ligger Helse Vest lavt, 2,6 årsverk mens Helse Sør Øst har 4,8: nær dobbelt. Når ventetiden er så lang innen psykisk helse – hvorfor er det da så få avta lepsykiatere i Helse Vest? PSLs administrasjonskurs og årsmøte i Oslo 31.08. til 02.09.17 presenterte flere interessante foredrag også i år. Foredraget «Offentlig og privat helsevesen, hva er den rette miksen?» ved Profes sor Jon Magnussen, NTNU, omtales i Legekunsten i høst. Interessant var også professor Terje Hagens

nr. 3 · 2017 — paraplyen

(UiO) forskningsdata rundt temaet «Private helseforsikringer, anbudskonkurranser og kvalitetsvariasjoner». Jeg merket meg Terje Hagens beskrivelse av at en anbudsutsatt behandling som flyttes fra helse foretak til en privat aktør reduserer HFs utgifter til behandlingen med 25%. Forskjellen skyldes at den private aktøren strømlinjeformer den behandlin gen som tilbys og ikke bruker kostnader på øye blikkelig hjelp eller utdanning. Beløpet tilsvarende 25% ikkeutbetaltkostnad går tilbake til bestiller. Bestiller får ikke IF inntekt eller rammefinansiert den behandlingen som utsettes til privat tilbyder. Likevel er dette netto lønnsomt. Jeg tenker at driften i avtalepraksis har en tilsvarende innret ning og vil være «billig» per pasientbehandling sammenlignet med på sykehus. For pasienten er det viktig selvsagt å få et behandlingstilbud «inne» eller «ute» av høy kvalitet og uten lang ventetid, få god informasjon, kunne medvirke underveis og bli fulgt opp av behandler. Det ligger absolutt til rette for å få dette til i avtalespesialistordningen og denne må utvikles fremover.

FOR PASIENTEN ER DET VIKTIG SELVSAGT Å FÅ ET BEHANDLINGSTILBUD «INNE» ELLER «UTE» AV HØY KVALITET OG UTEN LANG VENTETID (...)

Jeg vil avslutte med en påstand: Avtalespesia listordningen vil miste sine fortrinn om man sam ordner finansieringssystem, pasientadministrative system og rapporteringssystem med helseforeta kene. På disse områdene blir vi nå utfordret.

Egen praksis midt i sentrum av Bergen? Magnus & Co as leier nå ut 4. etasje i Nygårdsgaten 4, like ved Byparken, med plass til fire legespesialister. Lokalene blir levert nyoppusset, hvor hvert behandlingsrom har tilhørende venterom og lab. Fellesarealene består av kjøkken, spise rom, møterom, kurslokale og dame og herregarderobe med dusj og varme kabler. Vi er imøtekommende, fleksible og hjelper deg å løse de eventuelle spesielle behovene du måtte ha for din praksis.

Ta kontakt for mer informasjon. Magnus & Co AS • Post@magnusco.no • 55 100 200

paraplyen — nr. 3 · 2017

Magnus & Co. A/S

Velkommen til Volvat Bergen - Allmennlege - Barnelege - Endokrinolog - Fysioterapeut - Fot- og ankelkirurgi - Generell kirurg - Gynekolog

- Hjertelege - Hudlege - Håndkirurg - Indremedisiner - Jordmor - Karkirurg/Åreknuter - Legevakt - Livss�l/ernæring

- Lungelege - Mage/tarm - Nevrolog - Ortoped - Overvektskirurgi - Plas�kkirurg - Proktologi

- Psykolog - Psykomotoriker - Reisemedisin/vaksine - Ryggkirurgi - Sjømannslege - Urolog - Øre-nese-hals

Kontakt oss på tlf: 55 11 20 00 eller les mer om alle våre tjenester på volvat.no

nr. 3 · 2017 — paraplyen

FORSKERLEGEN

Lokalt lønnsoppgjør ved Universitetet i Bergen 2017 Det ble i årets sentrale forhandlinger besluttet at hele årets pott for lønnsforhandlinger for ansatte tilsluttet Akademikerne skulle fordeles lokalt. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har tillitsvalgte fra de ulike primærforeningene tilsluttet Akademikerne fra juni 2017 hatt en rekke møter om saken internt og senere med arbeidsgiver. Eva Gerdts Professor dr. med. Hovedtillitsvalgt LVS eva.gerdts@med.uib.no Potten for årets lønnsforhandlinger er liten, bereg net ut fra en sentralt forhandlet prosentsats til 0,85% per 1. mai 2017. Det er de som er ansatt ved UiB i hovedstilling og er tilsluttet Akademikerne pr. 1. oktober 2017 som vil få lønnstillegg. Forskjell i medlemsmassen for Akademikerne i mai og okto ber vil kunne innvirke på det prosentvise tilleggets størrelse. Vi har sammen med de andre primærforbund i Akademikerne blitt enige med arbeidsgiver om at det i år ikke skal gjennomføres individuelle lønns forhandlinger, men at årets pott i sin helhet skal fordeles til medlemmene som et likt prosentvis tillegg. Faste kronetillegg gitt i lokale lønnsfor handlinger 2016 skal også inkluderes i prosent beregningen for årets oppgjør. Dette vil sikre alle medlemmer ved UiB en lønnsutvikling i 2017. Den videre prosess innebærer at arbeidsgiver etter

paraplyen — nr. 3 · 2017

lønnskjøring i oktober 2017 vil utarbeide et forslag innenfor den lokale avsetningen som sendes Aka demikerorganisasjonene for kontroll/godkjenning. Det vil så bli avholdt et kort møte ultimo oktober for undertegning av protokoll. At stadig mer av lønnsoppgjøret legges lokalt for ansatte tilsluttet Akademikerne, stiller økte krav både til ansatte ved UiB som er medlem i legeforeningen og til oss som tillitsvalgte. Mens det tidligere hovedsakelig var lokale forhand linger om en mindre del av oppgjøret i år med hovedoppgjør (partallsår), og mellomoppgjør (oddetallsår) var forhandlet sentralt, har hovedan svaret blitt flyttet til de lokale forhandlinger de 2 siste år. Dette har påført tillitsvalgte en betydelig økning i arbeidsoppgavene. Akademikerne tilbyr nå tillitsvalgte kurs i lønnsforhandlinger, og jeg gjennomførte selv nylig et slikt kurs. Det er også

veldig flott at vi ved nylig gjennomført valg av nye tillitsvalgte for legeforeningen ved UiB har fått besatt alle tillitsvalgtpostene: Eva Gerdts (K2) hovedtillitsvalgt Jarle Rørvik (K1) vara hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgt K1 Ole Frithjof Norheim (IGS) avdelingstillits valgt og plasstillitsvalgt IGS Hilde Halland (K2) vara avdelingstillitsvalgt og plasstillitsvalgt K2 Per Øyvind Enger (IBM) plasstillitsvalgt Utover ansvar for lokale lønnsforhandlinger for legeforeningens medlemmer ved UiB, så har vi re presentasjon i informasjons og drøftingsutvalget ved det medisinske fakultet og i Hordaland lege forenings styre, og bistår med råd til medlemmer ved nyansettelse og andre endringer i arbeidsfor hold. Ikke vær redd for å ta kontakt!

AT STADIG MER AV LØNNSOPPGJØRET LEGGES LOKALT FOR ANSATTE TILSLUTTET AKADEMIKERNE, STILLER ØKTE KRAV BÅDE TIL ANSATTE VED UIB SOM ER MEDLEM I LEGEFORENINGEN OG TIL OSS SOM TILLITSVALGTE.

nr. 3 · 2017 — paraplyen

YNGRE LEGER

En ny vår Lorentz Erland Linde YLF lorentzel@gmail.com

Uavhengig av om det i det hele tatt har vært som mer på Vestlandet i 2017, så er denne høsten på mange måter en ny vår for yngre legers forening. Nytt styre, nye foretakstillitsvalgte og mange nye klinikk og avdelingstillitsvalgte står klar til å ta fatt på sine verv. På samme måte som Bergen har lagt bak seg en stormfull sommer har vi som fagforening lagt bak oss noen stormfulle fagforeningsår. Hvordan forholdet mellom Akademikerne og Spekter blir i fremtiden er ikke lett å svare på, men en ting er sikkert: i Helse Bergen skal alle tillitsvalgte ha fokus på konstruktiv dialog og høflighet i møte med arbeidsgiver. Våren 2017 ble åpenhetsun dersøkelsen gjennomført i Helse Bergen. Svaret på denne foreligger og er delt ut til alle klinikker. I kjølvannet av denne ønsker administrerende direktør Eivind Hansen seg dialog mellom ledere og tillitsvalgte på alle nivå. Det er et riktig og godt steg i retning mot et stabilt fagforeningsklima i årene som kommer. Høsten 2017 er spesiell på andre måter også. Turnustjenesten, som ble startet opp på 50tallet, er avviklet og et nytt utdanningsforløp for leger i spesialisering er utarbeidet. Første hovedbolk, LIS1, er obligatorisk for alle spesialiteter og i skri vende stund setter den første LIS1gruppen med leger sine bein innenfor dørene på sykehus landet over (Les gjerne utfyllende artikkel på yngreleger. no). Vi ønsker dere hjertelig velkommen. Det blir spennende å følge dere på veien mot å bli spesialister. Ha en fin og trivelig fagforeningshøst.

paraplyen — nr. 3 · 2017

PÅ SAMME MÅTE SOM BERGEN HAR LAGT BAK SEG EN STORMFULL SOMMER HAR VI SOM FAGFORENING LAGT BAK OSS NOEN STORMFULLE FAGFORENINGSÅR.

Paraplyen retter I styreoversikten for 2017/2019 sto det at Linn H. Trovik er valgt inn fra årsmøtet. Det rette navnet er Arleen Aune. Vi kan også informere om at Cathrine Rath Pedersen er valgt til leder i Nmf Bergen og sitter som styrerepresentant for studentene det kommende året.

Hordaland legeforening arrangerer kurs i praksisdrift på Legenes Hus i Bergen.

Emnekurs i praksisdrift

2. – 3. februar 2018

Program: Fredag 2. februar

Lørdag 3. februar

09.30

Registrering

0830

10.00

Internavtalen, det viktigste dokument i

Kontrakter og reglement. v/Bent

praksisen. v/Gunnar Ramstad

Folkvord og Gunnar Ramstad

Pause

11.45

Omsetning av praksis.

10.15

v/ Gunnar Ramstad 12.30

Beskatning ved drift, kjøp og salg av

11.00

Lunsj 12.45

Takstbruk i allmennpraksis. v/Torill Nydal, HELFO Utgiftsfordeling i gruppepraksis. v/Geir Skogland

16.30

Eie eller leie kontorlokaler? v/Bent Folkvord

13.30

Pause 15.45

SOP, pensjonsordninger. v/Hans Kristian Bakke

Inger Grahl-Madsen, Skatt Vest 14.00

Investering i utstyr – «Small money». v/ Bent Folkvord

fastlegepraksis. v/seniorskattejurist Lunsj

Personalfaktor/personalkostnader.

Hva betyr praksisens kostnadsnivå? v/Bent Folkvord

14.15

Plenumsdiskusjon Slutt

Administrasjon av praksis, fordeling av byrder. v/Geir Skogland

TID: 02.-03.02.2018, HHV. KL. 09.30-17.15 OG KL. 08.30-15.00 STED: LEGENES HUS, KALFARVEIEN 37, BERGEN PRIS: 3.300,- I KURSAVGIFT + DAGPAKKE TO DAGER KR 1130,ANTALL DELTAKERE: CA. 50 OVERNATTING: GRAND HOTEL TERMINUS, EGEN KURSPRIS. DELTAKERNE MÅ SELV BESTILLE HOTELLROM.

Påmelding: innen 12.12.2017 på www.legeforeningen.no/hordaland Se nettsiden for mer informasjon. Kurset søkes godkjent med 15 timer. nr. 3 · 2017 — paraplyen

UNIVERSITETSLEGEN

For lite politikk i fastlegeordninga! Når dette vert lese er valet over og vi kjenner resultatet og kven som skal styre helsepolitikken framover. Steinar Hunskår Faggruppe for allmennmedisin (ALFA) steinar.hunskar@uib.no Men uavhengig av resultatet kan det vere nyttig å reflektere over korleis primærhelsetenesta og fastlegane var tema i valkampen. Tema som priva tisering, IKT, sentralisering, forsking, kompetanse behov og utdanning var viktige tema i debattane, men i minimal grad vart det diskutert eksempel eller tiltak frå kommunane. Igjen var helsepolitikk i stor grad sjukehuspolitikk, og tiltaka for det mes te store pengar som skal brukast der, enten det er milliardar i nye generelle tilskot eller milliardar i spesifikke tiltak for nye legemiddel, diagnostisk teknologi eller bygningar. Til og med den klassis ke krangelen om sjukeheimsplassar var ganske fråverande i år. Eit par veker før valet sette VG søkelys på utfordringane i fastlegeordninga gjennom godt

Pris til Giardiaforskere Giardiagruppen ved Uni Research Helse og UiB ble i sommer tildelt Bergen kommunes forsknings og innovasjonspris for helse og omsorgstjenestene 2017. I begrunnelsen vektlegges det at Giardia gruppen oppfyller kriteriene om forskning og nytteverdi for Bergen. Forskerne tok tak i nye problemstillinger ved Giardiaepidemien i Bergen i 2004, en epidemi som hadde langvarige kon sekvenser for befolkningen og helsetjenestene. Høsten 2004 ble Svartediket, drikkevannskilde for store deler av befolkningen i Bergen sentrum,

paraplyen — nr. 3 · 2017

arbeid med kartlegging av situasjonen og innsikts fulle intervju og kommentarar. Regjeringa slo fast at det ikkje var krise, at «statusen» til fastlegane var aukande og at primærhelseteam ville løyse mykje. Opposisjonen meinte regjeringa ikkje hadde «gjort nok». Men frå alle parti var det tan kevekkande mangel på konkrete tiltak, bruk av nye verkemiddel eller lovnader som kan ha ein prislapp. Eg opplever at politikarar synes fastlegeord ninga er vanskeleg å forstå, og at mange forslag verkar detaljerte og tekniske. Men er ein interes sert nok og har viljen til satsing og endring, så må det vel vere mogeleg å få ein konkret debatt om ord som utdanningsstillingar, listestorleik, attestvelde og rekrutteringstiltak?

forurenset av parasitten Giardia lamblia. Minst 2500 personer i Bergen ble syke med akutt tarm infeksjon. Gruppen har gjennomført forsknings prosjekter av høy kvalitet, og som også gir klare effekter tilbake til helsetjenesten. Dette reflekte res i et 20talls vitenskapelige artikler i ledende internasjonale tidsskrift innen fagfeltet. Den allmennmedisinske delen av Giardia gruppen består i 2017 blant annet av professor Guri Rørtveit, seniorforsker KnutArne Wensaas og stipendiatene Sverre Litleskare og Knut Erik Emberland.

Ph.d.: Kvalitet i AMK-sentralen Eirin Nybø Ellensen disputerte 10.08.2017 for ph.d.graden ved UiB med avhandlingen «Nor wegian Index for Emergency Medical Assistance. Studies on the Use and Precision of the Emergen cy Medical Dispatch Guidelines in Norway». Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (Indeks) er et oppslagsverk som operatørene ved AMKsentra len bruker når de håndterer medisinske nødsam taler på 113 telefonen. Den nasjonale gjennomsnittlige kontaktraten for 113 var 56 per 1 000 innbyggere per år, men va rierte fra 33 til 114 mellom de ulike sentralene. Det var en sammenheng mellom lav bruk av Indeks og at AMK brukte lenger tid på å sette i gang til tak. Indeks sin evne til å identifisere slagpasienter var ganske beskjeden, bare 58% av pasientene ble oppdaget. Halvparten av slagpasientene kontaktet legevakt eller fastlegen i stedet for 113. Eirin Nybø Ellensen (f. 1979) er lege fra UiB i 2006. Hun har vært stipendiat i Stiftelsen norsk luftambulanse og forsker ved Nasjonalt kompetan sesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helse.

Stipend fra AMFF Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for ettårige stipend med oppstart høsten 2017. Det forelå søknader på 12 millioner kroner. Styret hadde 7 millioner å forde le. Hele 6 søkere fra vårt miljø ble tildelt midler: Silje Foldøy Furu, fastlege i Bergen: Barns bruk av fastlege og legevakt. Annette Fosse, fastlege i Mo i Rana: Livets slutt i sykehjem. Satya Pal Sharma, fastlege i Bergen: Outco me in shoulder capsulitis (frozen shoulder), a randomized controlled trial. Hogne Buchvold, fastlege i Bømlo: Skiftar beid og nattarbeid. Kristian Jansen, fastlege i Samnanger: Livets slutt i sykehjem. Stein Nilsen, fastlege i Askøy: Allmennlegen som portvakt.

Millionstøtte til forskning på primærhelsetjenesten UiB får støtte fra Forskningsrådet til et nasjonalt prosjekt som skal gjøre forskning på primærhelse tjenesten enklere og tryggere for både forskere og fastleger. Prosjektleder er professor i allmenn medisin Guri Rørtveit. Søknaden var på over 100 millioner kroner, og det skal i høst være forhand linger om beløpet på kontrakten. Etter en femårs prosjektperiode er det planen at nye prosjekter skal finansiere driften. Målet med prosjektet er å etablere enheter i landets fire regioner med vitenskapelige ledere og assistenter, som blant annet skal bistå fastlegekon torene i kontakten med forskerne. For eksempel skal forskningsassistentene hjelpe til å rekruttere pasienter på legekontorene. Tiltak som dette vil lette arbeidsmengden på fastlegene og sørge for at legene bruker tiden sin effektivt når de deltar i forskning. Den nye infrastrukturen tar sikte på å profesjo nalisere forskning på sykdommer som fastlegene bruker mye tid på. I tillegg skal det opprettes en ITplattform som vil gjøre det mye enklere for fastlegen å finne frem til aktuelle pasienter som kan delta. Det blir også mye lettere for forskere å planlegge prosjekter. Forskningsprosjektet er et nasjonalt samarbeidsprosjekt, mellom Uni Research, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Nasjonalt senter for ehelseforskning og NTNU.

EG OPPLEVER AT POLITIKARAR SYNES FASTLEGEORDNINGA ER VANSKELEG Å FORSTÅ

nr. 3 · 2017 — paraplyen

Vi åpner ny prøvetakingsstasjon i Bergen sentrum 1. november! Adresse: Strandkaien 16 (1. etasje), Vågen

furst.no

Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe: Stein Nilsen Avdelingsleder Tlf. kontor: 56 15 74 00 Tlf. privat: 93 49 95 53 nilsen.stein@gmail.com

Synnøve Lian Johnsen Haukeland Univ.sykehus (KK) Tlf. privat: 55 20 13 62 Tlf. arbeid: 55 97 42 00 synnove.johnsen@helse-bergen.no

Frøydis S. Nilsen Øyrane legesenter Tlf. privat: 56 58 66 77 Mobil: 97 06 94 34 fsnilsen@bgnett.no

Nina Helene Ingebrigtsen Tlf. privat: 55 92 44 77 Mobil: 93 00 74 04 nhi@legenina.no

Jan Wimpelmann Mobil: 98 00 59 30 ja-wim@online.no

For styreoversikt og legetjeneste for leger, se: LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND

Sogn og Fjordane legeforening – støttekolleger: Øystein Melbø Christiansen Psykiatrisk Klinikk, 6800 Førde Tlf. kontor: 57 83 91 75 Fax: 57 83 94 95 Mobil: 90 20 46 00

Geir Kittang Legegruppa SMS, Sunnfjord medisinske senter Mobil: 91 59 09 13 g-kitta@online.no

Einar Melvær Sandven Kommunelegekontoret, 6770 Eid Tlf. kontor: 57 86 30 20 Tlf. privat: 57 86 08 94

Kristin Susanne Mundal LIS, Førde Sentralsjukehus Mobil: 95 78 88 92

Anita Pettersen Kommunelegekontoret, 5966 Eivindvik Tlf. kontor: 57 78 10 90 Tlf. privat: 57 78 42 80

Thomas Vingen Vedeld Kommunelege, Nordfjordeid Mobil: 97 00 44 92 Kjell-Arne Nordgård Fastlege, Florø Mobil: 41 45 96 20

For styreoversikt, se: LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

Journalsystemet

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

for helsetjenesten i Norge       

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør Inntektsbringende