Aarbok 2016 bryggens venner by Molvik

Ã&#x2026;RBOK 2016

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN

INNHOLD Målsetting for Bryggens Venner Målsetting for Stiftelsen Bryggen Leder Bryggens Venner Leder Stiftelsen Bryggen Antall besøkende på Bryggen Bryggen i bilder, før og nå Galgen og maskopi Bryggen har fått verdensarvkoordinator Unesco chair på plass Unesco-kommisjonen Norge besøkte Bryggen Fasadeduk på Bredsgårdens sjøstuer Nikolaikirkeallmenning Bumerke på Bredsgårdens sjøstuer Å g jenskape et barokkvindu fra 1700-tallet på Bryggen Bryggen i hånden Rehabiliteringsprosjektet Bryggens Museum - sprek 40-åring Nei til bybane over Bryggen - stunt og markering Bryggens Venner til hansabyen Gdansk i Polen Høstmøtet Bryggens Venner og Raff designuke 2016 Bryggens Venner har to ekstra gode venner Bryggens Venners julemøte Kulturminnefestival på Bryggen Festningsdagene Hansadagene – en suksess for Bryggen og Bergen! Hansadager på Bjørndalsskogen skole Tørrfiskoperaen Querini Årsberetning for Bryggens Venner Regnskap Bryggens Venner Årsberetning for Stiftelsen Bryggen Regnskap Stiftelsen Bryggen Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen

ANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Amitec, Anders O Grevstad, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Holberg Fondene, Bergen By Expert, Bergen Guideservice, Bergen Storsenter, Bryggen Husflid AS, Bryggen kunstskole, Bryggeloftet & stuene restaurant, Friele Gruppen, Steinsenteret Clarion Collection Hotel Havnekontoret, DNAH-group/festplassen, Feriereiser, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, G. C. Rieber Fondene, Handelsbanken, J. H. Nævdal Bygg AS, Juhl’s Silver Gallery, Jebsens, Jægergruppen, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, Multiconsult, Nokas Secure Solutions AS, Nordea, PWC, Radisson BLU, Sparebanken Vest, TING, Urheims Elektrokompani AS.

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen’s almennyttige fond.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

3 3 4 5 6 7 10 10 11 12 13 14 17 21 25 26 30 31 34 36 37 38 40 42 43 44 45 46 47 50 52 55 59

MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen. Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdenskulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen. Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har mer enn 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidragsytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedalsgården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende område begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffersone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger. For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet: - Søke å overta og drive de bygninger som nevnt ovenfor. - Forsøke å innpasse virksomheter som antas naturlig i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål. - Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene. - Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon. - Fremme forskning om Bryggen, dens bygge skikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc. - Formidle kunnskap og forskningsresultater. - Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde. Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

SAMARBEID MELLOM AKTØRENE PÅ BRYGGEN - EN FORUTSETNING FOR Å LYKKES! Takket være Asbjørn Herteig og innsatsen til en rekke bergensere og organisasjoner ble Bryggens Venner etablert 27. november 1962 med det formål å sikre en verdig bevaring og utvikling av Bryggen. JANICKE RUNSHAUG FOSS, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Samme dag stiftet Bryggens Venner Stiftelsen Bryggen. Bryggen hadde fått en egen organisa sjon. Ikke minst takket være disse to organisa sjonene eksisterer fortsatt Bryggen – vårt verdensarvsted og bergensernes stolthet. Flere aktører er med årene kommet til på Bryggen, og samarbeidet mellom dem er stadig bedre. Ifølge nye nasjonale føringer skal et verdensarv sted ha en verdensarvkoordinator, et verdensarv råd og verdensarvsenter. Hvert sted må finne sin beste form. Skissen til den overordnede organisering rundt verdensarvstedet Bryggen ble nærmest ferdig i 2016. Viktige miljøer og aktører på Bryggen som Riksantikvaren, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner, Bryggens Private Gårdeier forening, Bymuseet i Bergen/Bryggens Museum, Museum Vest/Hanseatisk Museum, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og den nyoppnevnte UNESCO Chair er del av den foreslåtte organiseringen - primært i fagråd og/eller som observatører. Den nytilsatte verdensarvkoordinatoren vil ha en viktig samlende og koordinerende funksjon. Verdensarvrådet blir forankret på høyt politisk nivå. Det kan være viktig for å få det nødvendige fokus, men det er også bekymringsfullt. Verdensarvrådet har ansvar for å melde fra når verdensarven er truet. Er det bukken som passer havresekken? Skal de melde seg selv? 4

Det er politikernes ansvar at reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen fra 2006 ikke er rullert eller fulgt opp. Reguleringsplanen hadde som mål å utvikle funksjonell forbindelse til Vågen. Gjennomgangstrafikken og parkering skulle fjernes, og det ble pekt på som spesielt viktig å gjenopprette allmenningens romslige og funksjonelle forbindelse til Vågen. Denne forbin delsen reflekterer Bryggens handelstradisjoner – hovedgrunnen til at Bryggen fikk verdensarv status i 1979. Siste ord i bybanesaken er neppe sagt, men var det ikke politisk toppledelse som degraderte Bryggen til en brikke i et politisk spill? Organiseringen rundt verdensarvstedet er viktig. Samarbeid, tillit og respekt er vel så viktig for å lykkes. Med unntak av Hanseatisk Museum er samtlige av de 62 byggene som inngår i verdens arven Bryggen i privat eie eller eid av Stiftelsen Bryggen. Det gjelder også passasjene. Eierne og andre viktige aktører på Bryggen må bli sett på som viktige deler av organiseringen ikke minst må de bli hørt i beslutningsproses sen. Skjer det, betyr den nye organiseringen en styrke for Bryggen og et viktig skritt i retning av verdig bevaring og utvikling av verdensarvstedet Bryggen.

VI TAR VARE PÅ BRYGGEN FOR FREMTIDEN Stiftelsen Bryggens snart 55-årige historie og visjon bygger på solide fundamenter. Om disse tåler tidens tann like godt som det tømmeret vi bruker i restau reringen av bolverkene vil vise seg, men enkelte prinsipper fremstår like friske i dag som i 1962. KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Stiftelsen Bryggen eier nå 38 av til sammen 62 bygninger på verdensarvstedet. Tallet på egne eiendommer øker, om enn sakte, og med rykk og napp. I Stiftelsens evighetsperspektiv betyr det at vi er på rett vei. Eierskap betyr noe for oss, og det har sammen heng med at vi har tillit til hvordan vi løser oppgaven når det gjelder hvordan Bryggen skal vernes for fremtiden. I avisannonser for hundre år siden kunne man lese om virksomheter som djervt meddelte at «vi anbefaler oss». Det kan virke overmodig, men vi må tillate oss å ha tro på at det vi gjør er riktig for Bryggen, Bergen og verdensarven. Samtidig vet vi at vi er langt fra å ha svaret på alle utfordringene vi står overfor, både i nå- og fremtid. I så måte står begrepet ‘vern’ sentralt. Det er et mangefasettert uttrykk, og vi legger ulike dimensjoner til grunn for vernebegrepet. Med vern mener vi bevaring. Det mest nærlig gende er fysisk beskyttelse mot forfall, skade og ødeleggelse. Stiftelsen har fysisk bevaring som sin hovedoppgave nr. 1. Den fysiske bevaringen ser vi ikke minst i restaureringsarbeidet i Breds gårdens fasade. Det er et imponerende skue. Store, midlertidige vindusflater gir innsyn for alle som går forbi, borgere og besøkende tillike. Det er ikke alltid like kjekt for tømrerne å jobbe i fullt påsyn, men det er svært verdifullt for opp levelsen av Bryggen at de gjør det. Tradisjons håndverket og istandsettelsen av bygningene er en del av det vi gir tilbake til samfunnet. Vern er et ord som lett kan forbindes med noe musealt. En institusjon med åpningstider,

adgangskontroll og kontrollert fremvisning av utvalgte gjenstander. I skyggen av statistikker som bekrefter høye besøkstall og utsikter til ytterligere vekst i reiselivsnæringen, er det lett å bruke vern som utgangspunkt for å drøfte viktige prinsipper. Bryggen er en åpen og tilgjengelig del av Bergen by. Derom hersker ingen tvil. Bryggen er intet museum, og Stiftelsen har aldri forfektet slike holdninger. Tvert om. Det bærende prinsipp for å ta vare på Bryggen har vært vern gjennom bruk. Likevel må vi tillate oss å reise de spørsmålene som dukker opp i kjøl vannet av intensivt bruk. Det er betimelig å spørre om opplevelseskvaliteten for de som står i kø i passasjene når det er på sitt verste. Kø er det også når det gjelder praktiske forhold: Stiftelsen tok fatt i en annen, praktisk problem stilling for noen år siden, da det ble åpnet to publikumstoaletter i Jacobsfjorden. De driftes av Stiftelsen, men tilbudet er ikke godt nok. Bergen kommune bør komme på banen og vise ansvar. Vi må dessuten erkjenne at Bryggen byr på dårlige forhold til besøkende utenom den lyse årstiden. Vi har et skrikende behov for å opp gradere belysningen. Stiftelsen og Bryggens Venner har gått i bresjen for å utarbeide en lysplan, men vi trenger bistand til å gjennomføre den. Bergen kommune har i flere omganger avslått å bidra med midler til dette, til tross for uttalte ønsker om å bidra til å høyne opplevelses verdien av verdensarvstedet. Bryggen har en spennende historie, men fremtiden ser ikke verst ut, den heller. 5

BESØKSUTVIKLINGEN PÅ BRYGGEN Stiftelsen Bryggen fikk i 2005 montert telleapparater på Bryggen, som gir oss nøkkeltall for besøkstilstrømning. Selv om man ved tellingene ikke klarer å skille lokaltrafikk fra turisttrafikk, mener vi tellingene gir et rimelig godt estimat på utviklingen i turisttrafikken. BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Tallene for samlet antall besøk de siste to år ser slik ut: 2015 2016 Vekst

1 384 637 1 459 000 5,4%

1600000

Bryggen, passasjer, antall besøk

1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Utvikling per år i antall besøk Bryggen. Merk: For 2016 har vi på grunn av istandsetting av Bredsgården 1-2a hatt nedetid på tellere, slik at vi har beregnet sum besøkstall i passasjene Bryggen fra historisk sammenheng målere imellom.

Veksten på 5,4% fra 2015 til 2016 føyer seg godt inn i en tendens vi har sett siden 2010. På den ene siden er høye besøkstall gledelig for Bergen som reisemål. På den annen siden representerer veksten, og med besøkene sterkt konsen trert i mai-oktober, en betydelig utfordring for et verdensarvsted som Bryggen. Særlig gjelder det slitasje, bosshåndtering, toalett fasiliteter og de sikkerhetsmessige sider knyttet til brannvern. 6

Store arrangementer, som her fra Hansadagene i juni 2016, betyr folkeliv - men også en rekke utfordringer hva gjelder sikkerhet og infra struktur. Og noen må gjerne rydde når vert og vertinne har lagt seg!

Figur 2. Store arrangementer, som her fra Hansadagene i juni 2016, betyr folkeliv - men også en rekke utfordringer hva gjelder sikkerhet og infrastruktur. Og noen må gjerne rydde når vert og vertinne har lagt seg!

BRYGGEN FØR OG NÅ Føljetongen om endringene på Bryggen fortsetter. Vi har i år plukket ut fire paralleller som både illustrerer endringer og stabilitet. I et miljø der det er stor menneskelig aktivitet vil det uvegerlig skje forandringer, noen til det bedre, noen antakelig til det verre. ELIN JENSEN OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Enhjørningen

Gammelt foto Atelier K.K. (Sign: UBBKK-N-286-078). Fotoet viser frontområdet Søndre Bredsgården-EnhjørningsgårdenNordre Svensgården midt på 1920-tallet.

Nytt foto. Foto: Bernt-Håvard Øyen februar 2017. Istandsetting foregår både i Søndre Bredsgård og i Nordre Svensgård. Vi ser at en del fasade endringer har funnet sted i frontbygningen i Enhjørningsgården (Einarsgården), da særlig i 1. etasje. Maskinfirma C. Dahm AS er i dag lokali sert i Nordåsdalen i Fana.

Fra sørvest mot Julehuset

Gammelt foto: Nils Busvold. 1936 eller 1937. Signatur: ubb-bs-ok-11860-013. Foto av Bryggefronten i sør, Holmedalsgården 8a og 9a og 9b. Frontarealene trafikkeres av hest og lastebiler i skjønn forening. Begge front bygningene i Holmedalsgården er malt i en dus grønnfarge. 8

Nytt Foto: Elin Jensen, des. 2016. Brostein er dels blitt erstattet av asfalt og hester med turister. Brannen i 1958 har etterlatt et åpent sår i bakkant av 9a, og der et riggskur har erstattet 9b. Den duse grønnfargen på kledningen i frontbygningene er blitt erstattet av en rødfarge.

Fra Steinkjeller mot vest

Gammelt foto: HJ. Hansteen ca. 1963: Vestover mot Jakobsfjorden. Bygning 6e i Jakobsfjorden ble besluttet revet da Bryggestredet ble tatt opp som en del av brannsikringen etter 1955-brannen. Selv om arealene nødvendigvis fremstår som en byggeplass, etterlater fotoet også et inntrykk av det rot og den til dels bedrøvelige tilstand mange bygninger var i rett etter annen verdenskrig og fremover på 1960-tallet. Alt var nødvendigvis ikke bedre før!

Nytt foto: Elin Jensen, des. 2016. Bryggestredet ble etablert utover midt på 1960-tallet, og nedover passasjen og langs veggen til Atelier Hetland har en stor tørrfisk funnet en plass – en kunstnerisk modell i lerk utformet av italieneren Alessandro Pavone i 2011.

Jakobsfjorden mot midthuset

Gammelt foto (ukjent fotograf, tatt i 1912, i eie av Ralph Wilson). Foto fra Jakobsfjordens sval over mot Bellgården. Harmens kontor befant seg i 3. etasje, de to nederste etasjene var lager. Firmaet Harmens ble etablert av Georg Harmens (1810-1887) i 1836 og videreført av sønnen Johan Cordt Harmens (1837-1916), før det opphørte i 1912. Et 6 fags «barokkvindu» ses som en del av kjøpmannsstuen, over trappehuset.

Nytt foto: Elin Jensen des. 2016. Trappehuset i Bellgården 7c er revet og vegglivet mot nord er en god del endret. Ellers er hovedstrukturene oppover i Jakobsfjorden intakt. 9

GALGEN OG MASKOPI JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER, BYMUSEET I BERGEN

Kan du slå deg på brystet og skryte av at du vet hva en maskopi er? Eller hva Galgen på Bryggen var? Om du kan det er du nok i mindretall og fortjener litt beundrende blikk. Mens Galgen var en bygård på Bryggen (i Dreggen) på 1300- og 1400-tallet, var maskopi en betegnelse på kompa niskap blant de hanseatiske kjøpmennene. Den vanligste formen for maskopi var at en hanse atisk kjøpmann kjøpte en stue på Bryggen, for så å inngå en avtale med en som skulle drive stuen på hans vegne. Kjøpmannen ble da en forvalter og måtte oppholde seg i Bergen. Kjennskap til hva både Galgen og maskopi er kan du få på Bryggeleksikonet på nettsiden til Prosjekt Bryggen. På hovedsiden til denne nett siden ligger en lenke videre til leksikonet. Leksikonet er spesiallaget for Prosjekt Bryggen, og byr på nesten 200 større og mindre artikler

som omhandler den historiske Bryggen. Om du velger å gå inn f.eks. på Holmedalen og der trykker seg videre til kilder til Holmedalens eldste historie kan du bli ført videre til en side som gir tilgang til diplomer hvor gården er nevnt – helt tilbake til 1309. Og i det doku mentet kan du lese om bannlysing av de tyske vintersitterne. Leksikonet er en perle for alle som er interessert i Bryggens historie, og det er hele tiden under utvikling og nye artikler legges til. Redaktør for det hele er Bryggen-kjenneren fremfor noen, professor Geir Atle Ersland. Om dette virker spennende kan du gå inn på www.prosjektbryggen.no og klikke deg videre til Bryggenleksikonet nede til høyre på siden. Her finner du interessant lesestoff i timevis.

BRYGGEN HAR FÅTT VERDENSARVKOORDINATOR HEGE AGATHE BAKKE-ALISØY, VERDENSARVKOORDINATOR

I dag er det 9 verdensarvsteder i Norge og det har kommet nye nasjonale føringer for hvordan staten ønsker at verdensarvarbeidet skal organi seres for å kunne oppfylle internasjonale forplik telser. Staten ønsker at hvert verdensarvsted skal ha et verdensarvråd, en verdensarvkoordinator og et verdensarvsenter. Dersom alt går etter planen skal en ny organisering og struktur for verdens arvarbeidet være på plass innen sommeren 2017. Bergen har allerede fått på plass en egen stats finansiert, stilling som verdensarvkoordinator, fra 1.mai 2016. Stillingen, som er statlig finansiert, vil bli fast fra starten av 2017. Verdensarvkoordinatoren skal fungere som et nav i verdensarvarbeidet og bidra til en god lokal forankring og god informasjonsflyt mellom de ulike lokale, regionale og nasjonale aktørene. Verdensarvkoordinatoren skal ha en vertskaps rolle for verdensarvstedet. Siden 1.mai 2016 har undertegnede vært midler tidig ansatt som verdenskoordinator før jeg ble 10

fast tilsatt ved inngangen til 2017. I denne perioden har jeg vært inkludert i arbeidet med å utforme en ny struktur for verdensarvarbeidet i Bergen og i tillegg invitert inn i utredningen om et verdensarvsenter i Bergen. Jeg har blitt godt tatt imot og har et godt samarbeid med alle de viktige aktørene på Bryggen. Bryggen engasjerer mange og det er vel få verdensarvsteder i Norge som kan vise til et slikt sterkt engasjement som vi har her i Bergen. Det er utrolig inspirerende å få være en del av dette engasjementet og jeg håper at denne stillingen kan bidra til et enda tettere samarbeidet mellom de ulike aktørene slik at alle føler seg inkludert og ivaretatt. Det vil være det beste for verdens arvstedet Bryggen. Det er fremdeles mange jeg ikke har rukket å møte som jeg ser frem til å møte. Jeg er veldig takknemlig for den varme mottagelsen jeg så langt har fått og ønsker at vi sammen kan ivareta verdensarvstedet Bryggen på best mulig måte.

UNESCO CHAIR PÅ PLASS Sommeren 2016 takket professor Geir Atle Ersland ja til stillingen som UNESCO Chair ved Universitetet i Bergen. Stillingens temaområde er «Bærekraftig kulturog naturvern». Vi har tatt en samtale med Ersland. DIREKTØR BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN, I SAMTALE MED PROFESSOR GEIR ATLE ERSL AND, UNESCO CHAIR

Geir Atle Ersland (f. 1957), opprinnelig fra Stord, har siden 2011 vært professor i historie ved UiB, ved Institutt for arkeologi, historie, kulturog religionsvitenskap. Han har særlig viet sin forskergjerning til middelalderhistorens mange fasetter, både by- og eiendomshistorie, kirke historie og militærhistorie. Av særlig relevans for Bryggen er det at Ersland har spesialisert seg på hanseatisk historie, herunder det hanseatiske arkivmateriale. Det er m.a.o. en bryggenkjenner av rang som nå går i gang med sitt virke som UNESCO Chair! Professoratet blir en del av UNESCOs internasjonale nettverk UNITWIN, som omfatter nærmere 800 professorater ved universiteter over hele verden, fordelt på en lang rekke tema. Arbeidsformen er å bygge på bredt samarbeid og jobbe innen tverrfaglige nettverk som gir ny innsikt og ny kunnskap. Redaksjonen: Først av alt: Gratulerer med stillingen! Hvilke forventninger har du til den og til arbeidet? Ersland: Jeg håper at stillingens skal gjøre det mulig for Universitetet i Bergen å være en aktiv part innenfor kulturog naturhistorisk forsk ning, og de utfordringene som aktualiseres både når det gjelder klimaspørsmål og bærekraftig utvikling. Bærekraft kan lett bli et honnørord i denne sammenhengen, og det enkle svaret at alt var bedre før holder ikke. Snarere tvert imot er det menneskelig aktivitet i fortida som har skapt både klima- og miljøproblemer. Jeg har derfor et mål om at stillingen skal bidra til et kritisk lys på det bildet kulturog naturhistorisk forskning skaper både av fortid, nåtid og framtid. Samtidig ligger det til stillingen at jeg skal ta initiativ til at slike tema kan få en større plass i skoleunder visning og ved formidlingsinstitusjoner.

Redaksjonen: Som UNESCO-Chair ligger det vel til stillingen å både være «katalysator» og «vaktbikkje». På hvilke områder mener du det nå er særlige utfordringer for Bryggen? Ersland: Det er en del av stillingen at jeg skal engasjere meg i alle UNESCO-relatert saker som Universitetet får henvendelse om eller som det er saklig å engasjere seg i. Bryggen har siden 1950-tallet og de internasjonalt kjente arkeolo giske undersøkelsene vært nært knyttet til Universitetets forsknings- og formidlings aktivitet. World Heritage-status gjør Bryggen til et selvskrevet interessefelt for UNESCO-stillingen. Selv om stillingen ikke gir et forvaltningsansvar, mener jeg at UNESCO-tilknytningen gir et utgangspunkt for å ha synspunkter både på hvordan et kulturminne forvaltes og formidles. Politiske beslutninger skal respekteres, men faglig debatt kan aldri avgjøres ved avstemming. Redaksjonen: Å sørge for at de fremragende universelle verdiene som Bryggen representerer beskyttes godt ihht. UNESCO-konvensjonene og blir allment kjent for befolkningen og våre politikere, hva skal til? Ersland: Bryggen har hatt mange dyktige formid lere og forvaltere, som Christian Koren Wiberg på 1920- og Asbjørn Herteig på 1960- tallet. Bryggen er ikke lenger truet av å bli revet. Det som i dag er utfordringen er å formidle betydningen, kanskje særlig i et byutviklingsperspektiv. Bryggen representerer noe som er større enn både hanse atens handel eller middelalderens by. Bryggen er et element i byens utviklingshistorie fra Olav Kyrres dager til vår tid, og her har det kanskje ikke blitt klart nok formidlet at Bryggens struktur eller topografi er typisk for tidlige bydanning i NordEuropa, der sammenhengen mellom bebyggelse og havnefront er en avgjørende faktor for å forstå verdenskulturminnet. 11

UNESCO-KOMMISJONEN NORGE BESØKTE BRYGGEN Den 3. november 2016 fikk Bryggen besøk av den norske UNESCOkommisjonen. Gruppen var særlig opptatt av hvordan Verdensarven Bryggen forvaltes - og de ville høre om de lokale utfordringer. BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Den 3. november 2016 fikk Bryggen besøk av den norske UNESCO-kommisjonen. Gruppen var særlig opptatt av hvordan verdensarven Bryggen forvaltes - og de ville høre om de lokale utfordringer.

Bryggens mange aktører

Ved møtet på Rådhuset fikk Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeier forening, Byantikvaren, Verdenarvkoordinator, Bymuseet i Bergen/Bryggens Museum og Museum Vest/Hanseatisk museum presentere små og store utfordringer for kommisjonen. Forutsigbarhet og sårbarhet var et viktig tema som flere var inne på, bl.a. innen istandsetting og sikringsarbeidene. Utfordringene rundt masseturisme og hvordan man skal styre sommertrafikken til Bryggen var et annet.

Arbeidet med et verdensarvsenter og tiltak for å styre felles formidling mot ulike brukergrupper ble løftet frem av museene og Stiftelsen Bryggen. UNESCO-kommisjonen Norge skal etter sitt samfunnsoppdrag kartlegge saker og bistå de lokale kreftene for beskyttelse av kulturarven. I tillegg jobber kommisjonen med; Utdanning for alle, vitenskapelig samarbeid og ytringsfrihet. Leder er Tora Aasland, (leder), fylkesmann i Rogaland. Tanja Kristine Hegge, er generalsekretær for Den norske UNESCO-kommisjonen. Etter lunsj fikk kommisjonen anledning til å befare Bryggen og de fikk demonstrert ulike problemstillinger som Stiftelsen arbeider med. Unesco-kommisjonen på omvisning på Bryggen. Leder Tora Aasland i midten.

Demonstrasjon av snekkerfaget og vindusproduksjon på verkstedet.

FASADEDUK PÅ BREDSGÅRDENS SJØSTUER I forbindelse med istandsettingsarbeidene i Bredsgårdens frontbygninger valgte Stiftelsen Bryggen å få produsert fasadeduker i 1:1 som illuderer bygningene før istandsetting. Innkjøpet ble g jennomført med bidrag fra Bryggens Venner. AV AGATHE HOFF, RESTAURERINGSARKITEKT, STIFTELSEN BRYGGEN

Prosjekter over mange år!

En gjennomgripende istandsetting av front bygninger på Bryggen tar mange år. Husene skal avstives, deles av og løftes ved hjelp av jekkerigg. Fundamenter skal graves ut og bol verk, laftekasse og bjelkelag skal erstattes og repareres. Det å ta ut vinduer, demontere kled ning, dører og listverk – å temporært ødelegge det visuelle inntrykket – er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Istandsettingsprosjektene innebærer at bygningsfasader for en periode må tildekkes, både som beskyttelse av bygningene og av sikkerhetsmessige årsaker.

Skut og duk

For å beskytte alle besøkende i forhold til bygge plassarbeidene samtidig som man får vist frem det faglige arbeidet, valgte vi også i dette prosjektet å sette opp en skut med store vinduer foran frontfasadene til bygningene Søndre Bredsgården 1-2a og 2a. Det er vel liten tvil om at disse vinduene er blant de mest besøkte «utstillingsvinduer» i Bergen! Over skuten i

1. etasje valgte vi i 2016 å gå til innkjøp og mon tasje av en fasadeduk for hver av bygningene. Dukene ble levert av firma markedsmateriell.no. Dukene er produsert som såkalte «meshbannere»; de er semipermeable og hindrer regn i å trenge inn, samtidig som noe vind slippes gjennom. De er montert på en treramme på selve jekkeriggen slik at bygningene kan justeres på og arbeides med uavhengig av fronten. Vi regner med at dukene på våre to prosjekter vil bli stående frem til remontering av kledning og ferdigstillelse av prosjektet i 2019. Vi håper bergensere og besøkende ser med milde øyne på arbeidene – den istandsettingen vi foretar er helt grunnleggende for å bevare verdensarven en dyd av nødvendighet. Tilbakemeldinger fra publikum har vært svært positive. Som kjent er Bryggen i Bergen et yndet motiv og vi mener fasadedukene bidrar til en verdig visuell bevaring av kulturminnet, mens det faktiske istandsettingsarbeidet foregår bak dem.

Fasadeduk og skut på Søndre Bredsgårdens frontfasader. Foto: Stiftelsen Bryggen 2016. Figur 1. Fasadeduk og skut på Søndre Bredsgårdens frontfasader. Foto: Stiftelsen Bryggen 2016.

NIKOLAIKIRKEALLMENNING – EIT SENTRALELEMENT I UTFORMINGA AV BRYGGEN MED EI FRAMTID? GEIR ATLE ERSL AND, PROFESSOR OG UNESCO CHAIR

Allmenningar i mellomalderen og brannallmeningar

I 1865 kjøpte Bergen kommune bryggegarden Kappen. Kappen var nabogarden sør for Holme dalen, og er dokumentert så tidleg som i 1309. Formålet for kommunens oppkjøp var å utvida Smedsmuget, ein passasje frå Øvregaten og ned til Vågen. Etter utvidinga fekk denne passasjen navnet Nikolaikirkeallmenning. Allmenningen er i dag eit markant skille mellom den søre delen av Bryggen som blei riven og nybygt i åra 1899 – 1911. På nordsida ligg dei bryggegardane som overlevde brann i 1955 og -58, og dei dels rekonstruerte sjøhusa med hotellet og Bryggens Museum. Nikolaikirkeallmenningen slik vi kjenner han i dag er altså 151 år gammal i år, men det fantes ein eldre tradisjon for ein allmenning kalt Nicolaiallmenning på 1700-talet. Navnet finst på stadsbyggmeister Johan Joachim Reichborns prospekt over Vågen i 1768 (sjå illustrasjon), og

i borgarmeister Hilbrandt Meyers bergens beskrivelse frå 1764. Det er mulig at dette var ein navnetradisjon som gjekk lengre tilbake i tid, henta frå Magnus Lagabøtes bylov frå 1276, der alle allmenningane ved slutten av 1200-talet er nemnt. Bylova omtalar i alt seks allmennin gar. Frå nord mot sør var det Mariaallmenning, Buaallmenning, Breidaallmenning, Nikolai kirkeallmenning, Autaallmenning og ein all menning der det ikkje blir oppgitt namn, men som blir omtalt som den allmenningen som ligg nærmast Halvardskirkegården i Vågsbunnen. Johan Christian Koren Wiberg hevda i boka Bidrag til Bergens kulturhistorie (1908) at allmen ningane var frå tida før Bergen blei til, der allmenningane opphavleg var sjøvegar for gardsbruk som låg i området mellom Stølen og Skansen. Bernt Lorentzen drøfta også opphavet til allmenningane i doktoravhandlinga Gård og grunn i Bergen i middelalderen (1952). I motset ning til Koren Wiberg, hevda Lorentzen at

Utsnitt frå J. J. Reichborns panorama over Bryggen i 1768. Nr. 7 Er Kjøpmannsstuen, nr. 8. Nicolayallmenning og nr. 9 er Kappen. Originalen ligg i Byarkivet.

allmenningane var del av ei nyregulering etter bybrannen i 1248, og at det er denne regu leringa som er reflektert i Bylova frå 1276.

Gamla Stan i Stockholm, men her er dei kalla brinck, gata og gränd. I Lübeck er det til svarande Grube, Strasse og Gang.

På slutten av 1200-talet var det bare ei gate eller strete i byen, Øvrestretet (Øvregaten). Øvre stretets funksjon var fri ferdsel i bakkant av bebyggelsen som låg ned mot Vågen. Allmenninganes funksjon var i følgje Bylova å sikra fri ferdsel og tilgang til Vågen for dei som hadde hus langs Øvregaten. Veitene blei deri mot rekna som private passasjar for huseigarane langs veita. Truleg har dei eldste bergenske smuga opphavet i mellomalderens veiter.

Allmenningen i Bergen har altså parallellar i andre byar frå mellomalderen, men dei allmen ningane vi finn i Bergen i dag har ein annan funksjon enn dei i Bylova, som bestemte at allmenninganes viktigaste oppgåve var å gi fri tilgang til Vågen for alle byfolk.

Anten Bylovas tekst om veiter, gater og allmen ningar er uttrykk for ei regulering etter bybran nen i 1248 eller har eldre opphav, er det likevel slik at denne tredelinga ikkje er eit særsyn for Bergen. Snarare er dei element i ein mellom aldersk bystruktur som er typisk for havnebyar. Eksempelvis finn vi allmenning, gate og smug i

Dei allmenningane vi finn i Bergens sentrum i dag er brannallmenningar, dei er anlagt som branngater som skal hindra brann å spreia seg frå ein bydel til ein annan. Dette var ein ide som hanseatane på Bryggen lanserte etter bybrannen i 1476. Då gjorde kontoret avtale med grunn eigarane om at enkelte gardsrekker ikkje skulle gjenreisast. På den måten blei bebyggelsen på Bryggen delt inn i fire deler skilt frå kvarandre med öde Düften (ubygde tomter). Blant borgar ane i byen ser det ut til at eit tilsvarande tiltak første gong blei sett i verk etter ein brann på Strandsiden i 1562. Da blei Murallmenningen anlagt, og etter ein brann i Vågsbunnen 20 år seinare kom Korskirkeallmenning. Utover på 1600- og 1700-talet kom det stadig fleire slike brannallmenningar. Den einaste mellomlalderallmenningen som har overlevd er Auteallmenning, men han blei utvida til brannallmenning i 1643, då hanse atane reiv den sørlegaste bryggegarden, Rotmansgarden, slik at det skulle bli større avstand mellom Bryggen og Vågsbunnen. Etter brannen i 1702 forsvann også nabogarden Vetrliden.

Nikolaikirkeallmenning og Breidaallmenning – byens sentrum i mellomalderen

Navnet Nikolaikirkeallmenning er bare kjent ein gong i skriftlege kjelder frå mellomalderen, og det er i Bylova frå 1276. I eit brev frå 1315 blir det opplyst at byens stemnestove (rådhus) låg på Breidaallmenning. Koren Wiberg fann restar etter Stemnestova med byens vinkjellar i ei 15

arkeologisk utgraving i 1908, nettopp på traseen for Nikolaikirkeallmenning. Nikolaikirkeallmen ning ser dermed ut til å ha skifta navn til Breida allmenning før 1315. Flest opplysningar om Breidaallmennig får vi i ein serie dokument eller leigekontraktar frå omkring 1440 og 1480 mellom Det hanseatiske Kontoret og byrådet i Bergen. Allmennings grunn blei rekna som byens eigedom, og byrådet leigde bort slik grunn for å spe på ein slunken bykasse. Blant anna leigde rådet ut ei tomt på Breidaallmenning mellom Stemnestova og Torget. Torget høyrer vi første gong om i Bylova, men det er først i denne leigekontrakten, inngått omkring 1437, vi får vita kvar Torget låg. Tomta mellom Torget og Stemnestova brukte kontoret til å reisa Kjøpmannsstuen, Kontorets eige administrasjonshus. Dette stod til bybran nen i 1702, blei gjenreist i 1712, men rive i 1911 og seinare sett opp i Matre i Nordhordland, der står bygningen i dag. Med Stemnestova, Torget og Det hanseatiske kontorets administrasjonshus, framstod Breida allmenningen som byens sentrum. Her fanst dei viktigaste møteplassane for det offentleg ordskiftet, både for eliten i byrådet og folk flest som besøkte Torget. I 1558 flytta lensherren Christoffer Valkendorf Torget og Rådhuset inn i Vågsbunnen, og dermed var det slutt på at byens sentrum låg midt på Bryggen. Sjølv om byborgarane fleire gonger tidlegare hadde sendt krav til kongen om eit nytt torg og rådhus, og argumentert med at torget låg for gunstig til for hanseatane, var flyttinga også ei tilpassing til byutviklinga generelt. Byen hadde i hundreåret før flyttinga stadig blitt meir tettbygt utover Nordnes, og Vågsbunnen var på 1500-talet no eit meir naturleg midtpunkt enn Torget og allmenningen midt på Bryggen. I eit langt perspektiv kan vi sjå dagens Nikolai kirkeallmenning som ein allmenning med røter tilbake i alle fall til midten av 1200-talet, og som i mellomalderen representerte byens sentrum. Spørsmålet som må stillast i dag er om det er

ønskjeleg å ta dette med i formidlinga av Bryggens historie og forvaltinga av verdsarv minnet Bryggen. Da den søre delen av Bryggen blei riven i åra 1899 – 1911, blei også Nikolaikirkeallmenning delt på langs med ei forhøging, eit repos som dekka til området på nordsida av Vinkjellaren, frå kaien på Bryggen og opp til Øvregaten. I 1980-åra blei det bygt eit parkeringshus over ruinen etter Vinkjellaren, det som sannsynlegvis hadde vore underetasjen til Stemnestova. Reposet og parkeringshuset har tilslørt sentral byhistoriske funksjonar på Bryggen, og tre spørsmål melder seg: Kan reposet som i dag deler Nikolaikirkeallmen ning på langs, fjernast og kjellarruinen gjerast synleg? Kan den bratte øvre delen av allmenningen opp mot Øvregaten utnyttast som eit naturleg amfi for kulturelle og festleg anledningar, og kanskje politiske debattmøte? Bør plassen ut mot kaikanten utviklast som ein torgplass? Slike spørsmål må diskuterast i forhold til på den eine sida kor ønskjeleg det er å satsa på å vera historisk tilbakeskuande, og på den andre sida i kor stor grad verdsarvminnet Bryggen skal sjåast på i ein historisk-topografisk kontekst. Bryggen representerer den typiske nordeuropeiske mellomalderbyen, og er eine ståande ved at her er det opphavlege forholdet mellom havn og kai og bebyggelse bevart. At kaien er utvida i det siste hundreåret er ikkje eit argument mot dette. Ei slik utviding i Vågen starta med utfyllingar alt på 1100-talet. Det er andre tiltak frå slutten av 1800-talet og seinare, som har tilslørt opplevinga av den mellom alderske byplanen. Bydelen var samansett av bebyggelse, torg, rådhus, gater og kai, og utgjorde ein struktur samansett av mange element, og fekk alt i mellomalderen navnet Bryggen. Ei revitalisering av Nikolaikirkeallmen ning kan bli eit avgjerande tiltak for å formidla, oppleva og forstå Bryggen, og dermed at vi unngår at verdsarvstaden aleine blir oppfatta som ei samling husrekker.

BUMERKE PÅ BREDSGÅRDENS SJØSTUER Bumerker er velkjent i eldre norsk byggetradisjon og slike merker dukker også opp på Bryggen. Merkene som ble funnet på Bredsgårdens søndre sjøstue er indikert Bumerke på Bredsgårdens sjøstuer å stamme fra Liland på Voss. Bumerker og bruken av slike er omtalt i artikkelen. Marius RøbechOGogBERNT-HÅVARD Bernt-Håvard Øyen MARIUS RØBECH ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsen Bryggen Hva er et bumerke?

• identifikasjonsmerke: en bestemt person eller institusjon opptrer og bruker merket (også Et bumerke er et kjennetegn som er dannet av merker i segl og mynt) forholdsvis enkle linjer eller streker, eventuelt Bumerker er velkjent i eldre eller norsk byggetradisjon og slike merker dukker også opp på Brygge • signaturmerke på dokumenter med små bifigurer som stjerner prikker. Merkene ble plassert funnet innenfor på Bredsgårdens sjøstue er indikert å stamme • eiermerke: merke trær, buskap og løsørefra Liland på Bumerker som kan være en skjold søndre for å markere eierforhold formet innramming, særlig ved bruk i segl. Det Bumerker og bruken av slike er omtalt i artikkelen. • «stuemerke» og eiermerke på annen fast har vært diskutert om begrepet bumerke også eiendom skal omfatte mer naturalistiske figurer brukt • jakt- og fangstmerke på våpen og redskap Hva et bumerke? som er kjennetegn bl.a. i segl, så som hammer • eiermerke på stein eller i fast fjell på og tang, fugl på kvist m.fl. eiendomsgrense Et bumerke ertype et kjennetegn dannet av forholdsvis enkle linjer eller streker, eventue • steinhoggermerke på bygningsstein, Bumerker er en grafiske figurersom som er er kjent bl.a. i kan kirkebygg i mange land og som disse går langt tilbake historien,Bumerker små bifigurer stjerner eller iprikker. være plassert innenfor en skjoldform • håndverkermerke/produsentmerke så langt det finnes streklignende tegn risset Det eller har vært innramming, særlig ved bruk i segl. diskutert om begrepet bumerke også skal o • kontrollmerke og garantimerke som skåret inn i varige materialer. Bergkunsten er det mer naturalistiske figurer brukt som kjennetegn bl.a. i segl, så som hammer og tang, fugl på myndighetstegn og godkjenningstegn eldste bevarte formog symbolspråk (Helskog m.fl. • varemerke og merke i markedsføring (logo) 2013). Runene og runealfabetet, slik det etter hvert • opprinnelsesmerke geografisk fremstår i vårt tidlige skriftspråk (Fig.1), utgjør en • tømmermerke, skogsmerke, fløtningsmerke senere del av denne utviklingen. Ikke rent sjelden Bumerker er en type grafiske figurer som er kjent i mange land og disse går langt tilbake i hi vil det for bumerker oppstå usikkerhet ved om så langterdet finnes risset eller skåret inn i varige materialer. Bergkunsten Istandsetting gir muligheter for tegnene ment å værestreklignende identifikasjon fortegn personer kunnskapsinnhenting eller ombevarte de er ment å ha andre funksjoner, særlig eldste formog symbolspråk (Helskog 2013). Runene og runealfabetet, slik det etter Under avdekkingsfasen i arbeidet med som symbolske religiøse tegn eller lig(Fig.1), nende. utgjør fremstår i vårtogtidlige skriftspråk en senere del av denne utviklingen. Ikke rent restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a våren Flere har knyttet bumerkene til overtro, og mener vil det for bumerker oppstå usikkerhet ved om tegnene er ment å være identifikasjon for pe 2016 fant Marius Røbech to interessante merker merkene kan ha fungert som en beskyttelse mot eller de(Krag er ment ha andre funksjoner, særlig somi laftet. symbolske religiøse tegn eller lign skåret inn Det var og to nesten identiske onde om makter 1960,åCappelen 2005) Flere har knyttet bumerkene til2013). overtro. Man mener at merkene kan ha som formål og fun merker plassert på laftestokker i dråpefallet tilsvarende som bergkunsten (Helskog bygningene. Plasseringensom (Fig.2) en beskyttelse mot onde makter (Krag 1960,mellom Cappelen 2005) tilsvarende bergkunsten ( uttrykker at merkene er hugget inn før stokkene Bumerkenes ulike funksjoner som kjennetegn 2013). ble tilpasset, siden de er plassert så høyt oppe på fremstår som:

Figur 1. Den eldre norrøne «futharken. Figur 1. Det eldre norrøne runealfabetet eller «futarken».

Figur 2. Piler angir høydenivået for merkene funnet på laft i Bredsgården 1-2a og 2a. Pilene angir omtrent høyde merkene ligger på laftet. Det nederste merket er 50 cm inn fra front. Det øverste merket ligger ca. 4 m inn fra fronten. Figur 2. Piler angir høydenivået for merkene funnet på laft i Bredsgården 1-2a og 2a. Pilene angir omtrent høyde merkene veggen. De erDet plassert om lag midt Bockholdt ligger på laftet. nederste merket er 50 på cm lafte inn fra front. Det Johan øversteC. merket ligger ca......................................1717 4 m inn fra fronten.

stokkens sideflate.

Det er i tidens løp funnet en del bumerker på Bryggen og det er blitt knyttet flere teorier til betydningen av disse. Johan Koren Wiberg gjorde sterke koblinger av bumerkene til kjøp

Peter Reder..................................................1720 Gabriel M. Pauli..........................................1728 Friedrich Kramer.........................................1733 Johan C. Krøepelien.................................. 1740 Krøpeliens enke.......................................... 1754 Friedrich Fredrichs..................................... 1752 Johan F. Krøepelien....................................1759 Hinrich Tontz............................................. 1780 Philip Sudmann..........................................1801 Philip Sudmann jr..................................... 1826 Carl Angell................................................. 1842 Dankert Kahrs.............................................1856 Johan Lange............................................... 1888 Olaf Runshaug............................................1912

Figur 3. Bumerkene i Bredsgården. Merkene er ca. 8 cm høye. mennenes eierskap av bygninger, samt eiernes gjenstander på Bryggen (Koren Wiberg 1935). Det angis at bumerkene har vært beholdt nokså uforandret mellom eiere og forvaltere i flere hundre år. Bergensfarermerket til herskapet Siemers (Fig. 5) fra Lübeck som eide en stue i Bredsgården rundt år 1700 skal ha gått i arv gjennom følgende eiere: 18

Figur 4. Detaljer fra bumerket i Bredsgården. Merket er antakelig skjært ut med hoggjern eller en kvass kniv. Hullene erfunnet forårsaket avpå Bryggen stripet borebille. Det er i tidens løp en del bumerker og det er blitt knyttet flere teorier til Figur 4. Detaljer fra bumerket i Bredsgården. Merket er antakelig skjært ut med hoggjern eller en kvass kniv. Hullene er forårsaket av stripet borebille.

betydningen av disse. Johan Koren Wiberg gjorde sterke koblinger av bumerkene til kjøpmennenes eierskap av bygninger, samt eiernes gjenstander på Bryggen (Koren Wiberg 1935). Det angis at bumerkene har vært beholdt nokså uforandret mellom eiere og forvaltere i flere hundre år. Bergensfarermerket til herskapet Siemers fra Lübeck som eide en stue i Bredsgården rundt år 1700 skal ha gått i arv gjennom følgende eiere: Johan C. Bockholdt Peter Reder Gabriel M. Pauli Friedrich Kramer Johan C. Krøepelien

1717 1720 1728 1733 1740

lokal tilvirkning før loftene ble satt opp på Bryggen.

Vi søkte i kilder for aktuelle bumerker i omlandet til Bergen (Koren Wiberg 1935, Kindem 1935, Haukanes 1944, Vik 1962). I Vossaboki (Kindem 1935) er det beskrevet over 920 bumerker fra Voss herred. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen og Bredsgården ble rammet av en stor brann 19. mai 1702. Selv om mye tyder på at enkle bygg raskt ble reist og Bryggens handels funksjon derigjennom ivaretatt, regner vi med at det tok minst 10-15 år før Bryggen var gjenopp bygget til gammel storhet. Mest dekkende synes Figur 5. Bumerket som skal ha fulgt eiere/forvaltere av det derfor å studere bumerker fra personer som Bredsgården. var yrkesaktive mellom 1690 og 1720. Figur 5. Bumerket som skal ha fulgt eiere/forvaltere av Bredsgården. Blant bumerkene fra Voss ligner flere på de vi Siden vi fant to merker høyt oppe på laftet i Siden vi fant merkervirker høyt det oppe laftetfinner i annen etasje og Men inn mot dråpefallet i Bredsgården. sorterer vi på tids virker de annen etasje mot to dråpefallet, lite på sann rommet Bryggen ble gjenreist etter storbrannen sannsynlig at merkene er knyttet til overtro i tilfellet Bredsgårdens sjøstue. Kjøpmannen k synlig at merkene er knyttet til overtro i tilfellet minker antallet. Under er vist to eksempler med slike Bredsgårdens sjøstue. Kjøpmannen kan tenkes ha merket bygget med sin signatur. Men det virker da lite hensiktsmessig å plassere likhetstrekk til merkene på Bryggen. å ha merket bygget med sin signatur. Men det et så lite tilgjengelig sted. Utførelsen av merkingen er også interessant. Merkene som ble virker da lite hensiktsmessig å plassere slike i Søndre Bredsgården var 3-4 mm dype og med ren noen tilfeller Merke Nr skjærflate. 26 er MikkjelI Bø fra 1710 og Nrer71det er beskre skjul og på et så lite tilgjengelig sted. Utførelsen enkle riss iinteressant. overflaten, andresom gangerBrynjulv er merkingen og av påkostet. Liland framer 1712.utførlig Utførelsen merket Det kan avgjøres merkingen er også Merkene kan nok ha variert noe fra gang til gang. Men både kniv, huggjern var eller (Koren Wiberg 1935). blebrukt funnet i Søndre Bredsgården 3-4eget mm merkejern detaljene er såpass spesifikke at vi i dette tilfellet dype og med ren skjærflate. I noen tilfeller er det finner det sannsynlig at merket på Bredsgården beskrevet at det gjøres enkle riss i overflaten, 1-2a synes å ha tilhørt Brynjulv Liland. Brynjulv andre ganger er merkingen mer utførlig og Vi finner nedtegnelser om huggjern at tømmerLiland ble bestilt fra bønder og sagbrukseier bodde og heltlevert i vestenden av Vangsvatnet påkostet. Detflere kan være brukt både kniv, (gnr. 246). Vossaboki omtaler gården: omland til kjøpmenn gårdeiere eller eget merkejern (Koren og Wiberg 1935). i Bergen (f.eks. Kloster 1945, Revheim 1954, Døssland 1

fremstår da viktig i en leveranse å sørge for synlig merking for flere operasjoner:

“Liland har vore einbølt gard til 1890. Landkommi Vi finner flere nedtegnelser om at tømmer ble sjonen skriv 1661 um Liland at skyldi var 1 laup 2 bestilt og levert fra bønder og sagbrukseiere i - Hogst, tilvirking og fremkjøring til utislagsplass sjøein eller vassdrag pund 6 mark, atved der var brukar og vedaskog og Bergens omland til kjøpmenn og gårdeiere i Fløting/flåting eller annen transport per båt til Bergen (etter 1883 også med jernb fureskog med småtimber. I matrikkelen 1723 er sagt Bergen (f.eks. Kloster 1945, Revheim 1954, Døssland Det fremstår da viktig ipå en Bryggenat der var ein liten humlagard, skog til brensel og - 1998). Bearbeiding og oppsett husvøling, ikkje noko fiske, men elles som i 1661. leveranse å sørge for synlig merking for flere Garden var tungbrukt og åkrane var skinnæme. operasjoner: Tømmer og tilhugne stokker og bjelker trenger en identifikasjon og bumerkene synes vikt - Hogst, tilvirking og fremkjøring til utislags henseende. I hvilken plass ved sjø eller vassdraggrad hustømmer ble bearbeidet fra sjøfraktet rundtømmer på Brygg «halvfabrikata» lokalt per før båt transport til byen, fremstår fortsatt uavklart. Bare unnta - Fløting/flåting eller tilvirket annen transport til Bergenmerker (etter 1883 med jernbanen) funnet og også nummerering på laftet og omfarene som skulle tilsi lokal tilvirkning før l - Bearbeiding oppsett på Bryggen satt opp påogBryggen.

Tømmer og tilhugne stokker og bjelker trenger en identifikasjon og bumerkene synes viktige i søkte i kilder forgrad aktuelle bumerker såVi henseende. I hvilken hustømmer ble i omlandet til Bergen (Koren Wiberg 1935, Kindem 1 bearbeidet fra 1944, sjøfraktet på Haukanes Vikrundtømmer 1962). I Vossaboki (Kindem 1935) er det beskrevet over 920 bumerke Bryggen eller fra «halvfabrikata» tilvirket lokalt herred. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen og Bredsgården ble rammet av storbran før transport til byen, fremstår fortsatt uavklart. 1702. Selv om tydermerker på atog enkle raskt6.ble reisti og Bryggens handelsfunksjon der Bumerke Bredsgården sammenliknet med to Bare unntaksvis harmye vi funnet numbygg Figur ivaretatt, regner vi med at detskulle tok tilsi minst 10-15 Bryggen var gjenoppbygget til gamm merkerår frafør Voss. merering på laftet og omfarene som

Mest dekkende synes det derfor å studere bumerker fra personer som var yrkesaktive me 19 og 1720. Figur 3. Bumerke i Bredsgården sammenliknet med to merker fra Voss.

Skyldi var likeins til 1838 då ho vart umskrivi til 5 dalar 2 ort 4 skill. Der var fure- og vedaskog jamvel til sal.” Gården drev med m.a.o. salg av småfallent furu tømmer. Gården ligger lokalisert i vestenden av Vangsvatnet og er sentral for handel og tran sport av tømmer fra de skogrike bygdene i Voss, Vinje, Bordalen og Raundalen og vestover mot Horvei, Vassvøri og videre mot Sørfjorden/ Osterøy og Bergen. Vossaboki skildrer hvordan handelen av tømmeret gikk fore: “Både i 1700-talet og til ikring 1880-åri kom kvart år strilar til Voss og kjøpte timber. Det var helst Ostringar som var timbermenn i Bergen. På Voss var dei vanleg kalla tymborstridla. Dei reiste um kring på skogagardane i mai månad og tinga timber som då var framkøyrt på elvabakken, mælte det upp og betalte ikring halvparten av kjøpesum men. Seljaren sytte so for, når vårflaumen kom, å fløyta timbret fram til Lilandsosen. Når timbret åt dei ymse seljarar var kome til osen, vanleg i slutten av juni, kom seljarane og kjøparane saman der. Timbret vart då levert og betalt ut. Timberstokkar som kom umerkte til osen, kalla dei for ølkubbar. Øl vart kjøpt for det som kom inn ved salet av dei og skift munnleg. Etter gamal sedvane selde eigaren av osen øl dei dagane timberleveringi stod på, og det vart ofte livleg på leveringsdagane. Kjøparane førde timbret for det meste til Bergen. I eldre tid vart stundom timber flatøksa på roti og selt som flat timber.” Bumerket sammen med teksten over gir indika sjoner på at tømmeret i dette tilfellet enten har blitt teljet/flatøkset/rydd før det ble transportert til Bergen. Vi kan dog ikke utelukke at Liland har tatt del i byggearbeidet på Bryggen. Om vi forutsetter at bumerket tilhører Brynjulv Liland kan dette være et eksempel på hvordan tøm meret har funnet sin vei fra Vossebygda til

Bryggen. Kjøpmennene hyret tymborstridla fra bygdene i Nordhordland og Voss; Myking, Hamre, Hosanger, Gjerstad og Vassvøri til å gjenoppbygge «loftene» sine i årene etter stor brannen i 1702. Kjøpmannen på Bryggen tinger tømmer av Liland. Tidlig sommer fløtes og fraktes tømmeret fra Liland ned Vosso til Seimvatnet, videre over Evangervatnet og til Bolstadøyri. Flåtemuseet på Bolstad gir et godt bilde på historien om denne tidlige virkes transporten. Det var vanlig å benytte store tømmerflåter som ble rodd og seilt ut fjordene til Bergen (Revheim 1954, Døssland 1998). Vel fremme i Bergen settes så opp bygningene i søndre Bredsgården. Referanser

Cappelen, H. 2005. http://www.cappelen-krefting.no/ hans/bumerkerinorge.htm Døssland, A. (red). 1998. Strilesoga. Nord-og Midhordland gjennom tidende. Band 3, 1650-1800. Eide forlag, Bergen. Haukanes, K. og J. 1944. Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo. Helskog, K. 2013. Bergkunsten. Samtale med maktene. En historie om Verdensarven i Alta. Tromsø Museums Skrifter XXXIII, Tromsø. Kindem, L. (red.) 1935. Vossaboki. Vol. 2. Voss historielag, Voss. Kloster, R. 1945. Håndverksbygden og bygdehåndverkeren. Bergen museums årbok, Bergen. Koren Wiberg, J. 1935. «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen. Krag, H. 1960. «Tømmermerker og bomerker», Heraldisk Tidsskrift 1/53, København. Revheim, J. 1954. Nordhordlendinger på bygningsarbeid i Bergen. Årbok Hordaland Landbruksmuseum 1953/54, 145-164. Vik, J. H. 1962. Bumerke frå Kvam i Hordaland, Hardanger Historielags tilleggsskrift nr. 13, Øystese.

Å GJENSKAPE ET BAROKKVINDU FRA 1700-TALLET PÅ BRYGGEN Hvordan lager man i dag et barokkvindu til bruk på Bryggen, nærmere bestemt i Bredsgården 1-2a? Dette hovedspørsmålet ble stilt i et forskningsarbeid ved NTNU g jennomført av snekkere. RUNE HOFSLUNDSENGEN, ATLE ØSTREM OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Bakgrunn

I forbindelse med at Stiftelsen Bryggen vinteren 2015/16 startet restaureringsprosjektet i Søndre Bredsgården med sjøstuene i 1-2a og 2a ble det besluttet at vinduet på østvegg, 2. etasje, i gjen nomslaget, skulle tilbakeføres til det opprinnelige fire-rams-barokkvinduet. Vi har ikke med sikker het klart å fastslå tidspunktet for når dette vinduet først ble satt inn i bygningen, men etter alle sole merker har et slikt vindu prydet sjøstuen i gjen nomslaget i nærmere 200 år, fra andre halvdel av 1700-tallet og helt frem til annen verdenskrig. Ut fra det vi kjenner til har barokkvinduet gått tapt en gang på 1940- tallet, antakelig ble det fjernet i kjølvannet av eksplosjonsulykken i 1944. Et foto fra Bredsgårdens passasje av Schumann-Olsen fra 1920- tallet gir oss noen rammer for ytre mål og hovedstrukturer. Vinduet ble målt inn og tegnet av arkitekt Z.M. Kielland om lag 1880, og er kunstnerisk gjengitt av Koren Wibeerg (1899). Ingen fysiske spor av det opprinnelige vinduet er bevart og vi mangler detaljert dokumentasjon og kunnskap om hvorledes et slikt barokkvindu ble produsert. Hva gjør man da? Stiftelsen Bryggens snekkere Rune Hofslunds engen og Atle Østrem var i gang med en bachelor-utdanning ved HiST/NTNU og valgte å ta for seg denne problemstillingen i sin eksamensoppgave (2016).

- Vinduet har bestått av likeverdige vindus rammer avdelt med stående midtpost og liggende losholt. - Rammeprofiler er høvlet med en glasshøvel med fals på utsiden og en skråfas på innsiden som går over i en vinkelrett flate mot glasset. Ved å undersøke andre originale barokkvinduer i Bergen (Damsgård hovedgård, Zander Kaaes Stiftelse, St. Jørgen Hospital, samt Pütterstuen og Finnegården på Bryggen) fikk man samlet kunnskap om hvilket lokalt uttrykk, proveniens, slike barokkvinduer opptrer med: - Sprossene er sirlig profilert på innsiden og er høvlet med sprossehøvler som tar utside og innside for seg. - Vindusposten er formet med en stor halvstaff mot en platt som går over i en hull-kil på hver side. Ved å undersøke andre originale barokkvinduer i Bergen (Damsgård hovedgård, Zander Kaaes Stiftelse, Jørgen Hospital, er Pütterstuen-Bryggen, Finnegården-Bryggen) - Innsiden avSt.losholten satt sammen av flere fikk man samlet kunnskap om hvilket lokalt uttrykk, proveniens, slike barokkvinduer opptrer med: falser, avsluttet med en halvstaff øverst. - Sprossene å være sirlig profilerttilsvarer på innsiden og fals er høvlet med sprossehøvler som tar - Falsene i synes vindusposten i karmer, utside og innside for seg. Vindusposten er formet med en stor halvstaff mot en platt som over i en hull-kil på hver mens fals i losholt oftest er dypere somgårfølge side. av- at underramme er bygd ut med drypp-kant. Innsiden av losholten er satt sammen av flere falser, avsluttet med en halvstaff øverst. -

Falsene i vindusposten tilsvarer fals i karmer, mens fals i losholt oftest er dypere som følge av at underramme er bygd ut med drypp-kant.

Hvordan er et vindu bygd opp?

Hvordan er et vindu bygd opp? Terminologien for vinduer er omfattende og en Terminologien for vinduer omfattende og ensom del kjenner nok begreper som bunn-karm, del kjenner noker begreper bunn-karm, side- side-karm, midtpost, tverrpost (losholt), fag, sprosse, ramme, mv. (Fig.1).

Å lete etter nålen i høystakken!

Å finne ut hvordan et barokkvindu er detaljert og ikke minst hvordan komponentene og helheten i sin tid ble produsert er en krevende oppgave. Ut fra det man kunne lese av foto og tegningsgrunnlag fra Bryggen kunne følgende legges til grunn: - Mål for ytter-rammen ble på bakgrunn av vindusåpning i laft og fototolkning estimert til 130 x 130 cm.

Figur 1. Eksempel på hhv krysspost-vindu (venstre) og to-rams vindu (høyre). Figur 1. Eksempel på hhv krysspost-vindu (venstre) og to-rams vindu (høyre).

«Barokkvinduet» som i sin tid var plassert i gjennomslaget i Bredgsårdens passasje var et fire-rams, vindu. Antall småruter totalt er 36. Det ferdigproduserte vinduet, før glassing, er vist i Fig. 2.

karm, midtpost, tverrpost (losholt), fag, sprosse og ramme, mv. (Fig.1). «Barokkvinduet» som i sin tid var plassert i gjennomslaget i Bredgsårdens passasje var et fire-rams vindu. Antall småruter totalt er 36. Det ferdigproduserte vinduet, før glassing, er vist i Fig. 2. La oss se nærmere på produksjons

Vindusrammen ble produsert av skårne bord, kløyvd etter margen. Margen har så blitt rettet og slisset er justert på bredde slik at det meste av yteveden fjernet. Falsen for glasset blir høvlet der restene av margen er, slik at ungdomsved og marg også faller bort. Dermed sitter man igjen med i hovedsak kantved av al i rammene der rettsida vender ut (Fig. 3). Dette er viktig for varigheten av virket og vinduet.. Foruten regelmessig stell og vedlikehold av vinduer med kitting og maling er materialkvalitet en viktig komponent for å få et vindu med lang levetid. På nyere vinduer finnes det eksempler på at yteved (flaskved) og den indre del av margen, når vedlikeholdet er dårlig, etter relativt kort tid blir utsatt for råte (Drange et al. 2003). For å kunne få fremskaffet sprosser, poster og

Figur 2. Ferdig produsert barokkvindu for Søndre Bredsgården 1-2a, klar til glassing. Foto: Hofslunds engen og Østrem, april 2016. Materialbruk Figur 2. Ferdig produsert barokkvindu for Søndre Bredsgården 1-2a, klar til glassing. Foto: Hofslundsengen og Østrem, april 2016.

Det ble benyttet kjerneved av furu (al) i rammer og sprosser. Årring-bredden i materialene som ble benyttet er noe varierende, fra 0,7-2,5 mm, men innenfor det vi gjerne karakteriserer som normalt, tettvokst furuvirke. Kjerneveden fremstår mørkerød og det forekommer lite svart-kvist i bord og plank. Materialene som ble valgt ut var snekkertørr trelast og har slått seg lite. Vindusrammen ble produsert av skårne bord, kløyvd etter margen. Margen har så blitt rettet og slisset er justert på bredde slik at det meste av yteveden fjernes. Falsen for glasset blir høvlet der restene av margen er slik at ungdomsveden og marg også faller bort. Dermed sitter man igjen med i hovedsak kantved av al i rammene der rettsida vender ut (Fig. 3). Dette anses som viktig for varigheten av vinduet.

prosessen.

Materialbruk

Figur 4. Deler og profiler på et barokkvindu. Legg merke til de ulike profilene på losholdt og midtpost med falser, hulkil og staff. Montasje: Hofslundsengen og Østrem 2016. losholt med de angitte profiler måtte man først finne frem til egnede høvler som passet profilene i vinduselementene. Falshøvler m/profiler fra samlingene til snekker Sjur Nesheim i Granvin, De Heibergske Samlinger i Sogn, Voss folke museum, Bygdesamlingen i Granvin og Stiftelsen Bryggens ble undersøkt. Foruten falshøvler måtte man i ulike operasjoner i vinduskarmproduksjonen benytte skrubbhøvel, slettokse, semshøvel og pusshøvel. Denne type høvler hadde man rimelig bra tilgang på.

Figur 3. Prinsippskisse for hvor i stokken man bør ta ut sprosse-emner til vindusproduksjon. Tegning: Elin Jensen, SB. 22

Best treff hva gjelder å fremstille en bueformet profil fikk man fra av en staffhøvel fra Voss folkemuseum. Videre fant man en liten staff høvel i Granvin bygdesamling som samsvarte med de staffinger man observerte i siden av vindusposten på St. Jørgens Hospital. Disse to

høvlene ble derfor besluttet kopiert. Man var nå klar for å sette i gang med forsøk, teste ut varianter av høvler ved bestemte arbeidsmetoder og eventuelt gjennomføre mindre modifika sjoner av verktøy og arbeidsoperasjoner. Til slutt ble en kvalitativ analyse gjennomført med følgende hovedkonklusjoner:

Figur 5. Oppbygging av en høvel, prinsipp og navn på deler. Montasje: Hofslundsengen og Østrem, SB. - En staffhøvel basert på en eldre høvel fra Voss folkemuseum fungerte godt for fremstilling av profilene, men høveltypen krever særs nøye tilpasning av stålet. Høvelen er fleksibel ved at den har anleggsflate på begge sider og fungerer godt i produksjon av denne type vindu. - Det er indikasjoner på at man benyttet øks i første fase for å lette tilvirkning av fals med senere høvel, falshøvlene og nothøvlene som ble testet ut med sideanlegg og dybdestopp fungerte også tilfredsstillende. - Håndverkskunnskap er helt nødvendig for å kunne forstå hvordan vindu i sin tid ble bygget.

Figur 6. Eldre staffhøvel og produksjon av kopi.

Å kjenne til hvilke verktøy som har vært i bruk og å kunne bruke disse er grunnleggende.

Om å bevare eldre trevinduer

Ramme og karm i trevinduer har et gitt fukt innhold i veden, når det er nylaget av snekkertørt virke om lag 12 vektprosent. Fukten finnes bundet i celleveggene eller som damp i luften i porene i materialet. Etter at vinduet er satt inn i en vegg, er det lokalklimaet som har betydning for den relative luftfuktigheten i porer og celle vegg. Jo lavere temperatur, jo mindre fukt klarer luften å holde på, og relativ fuktighet øker. En ser likevel at tre er relativt damptett, slik at fuktig luft fra innemiljøet har liten betydning for fuktinnholdet i selve profilet. Enkle tiltak, f.eks. tettramme, er vist å kunne bidra til bedre kom fort og mindre varmetap i gamle vinduer (Homb og Uvsløkk 2012, Stenby 2015). Nedbør er en utfordring. En perfekt malingsfilm skal i utgangspunktet verne mot vannopptak, men sprekker og andre skader vil gjerne i tidens løp forekomme og vil føre til oppfukting om vinduet ikke er skjermet mot direkte regnpå kjenning. Nedbøren lager en væskefilm på utsiden av malingsfilmen og fukt blir trukket inn via sprekkene, ved kapillærsuging. Siden tre er finporøst, har det stort potensial for å trekke mye fukt. Når det slutter å regne og vannfilmen fordamper, tørker karmen og sprosser ut igjen, hovedsakelig ved diffusjon. Under uttørkingen blir fukt fra områder et stykke inne i tredelen transportert utover. Malingsfilmens damptetthet avgjør hvor fort uttørkingen kan skje. Målinger og beregninger viser at fukt i karm og vindus

deler ikke alltid har sjans å tørke ut før en ny regnperiode og ny fuktbelastning inntreffer. Dette gir økt risiko for råteskader.

For å oppsummere;

- Det er generelt viktig med en god konstruktiv utforming av et trevindu med hellende falser, dryppebrett og dryppneser. God overflate behandling kan redusere fuktopptaket. - Et godt takutspring kan beskytte både vegger og vinduer mot sol og nedbør. - De fleste skader på vinduer oppstår som en følge av fuktighet som trenger inn i vindus profilene. Det er svært viktig at sammen føyningene er tette, og at profilene er utformet slik at vann ikke trenger inn i fuger og spalter. - En riktig overflatebehandling på ut- og inn siden av trevinduer er viktig både for å redu sere oppfuktingen og for å gi profilene god uttørkingsmulighet. - Vann må aldri bli liggende i fuger og falser. Det bør føres vekk, helst ved at det er fall utover på bunnkarmen og rammen. - God klaring i fuger mellom vannbrettbeslag og

endeved ved sidekarm på vinduet, samt nedre fuge mellom karm og ramme er viktig. Ende ved består av tusenvis av avkuttede vedceller som fungerer som sugerør. Ubehandlet ende ved kan suge fukt og regnvann 15–20 cm inn i borda ved kapillærkrefter. Referanser

Byggforsk 2016. Eldre vinduer. Vindusformer og materialer. ISSN 2387-6328. Rapp. 733.161. Drange, T., Aanesen, H.O., Brænne, J. 2003. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. 6. opplag. Universitetsforlaget, Oslo. Hofslundsengen, R. & Østrem, A. 2017. Vindussnikkringa i Bergen på 1700-talet. Ein studie av profilane i karmar og krysspost med tilhøyrande høvlar. Bacheloroppgåve, Teknisk bygningsvern og restaurering, NTNU, Inst. for bygg og miljø. Homb, A. & Uvsløkk, S. 2012. Energieffektive bevaringsverdige vinduer. Målinger og beregninger. Sintef-rapport. Stenby, O. C. 2015. Varmeisolering av gamle vinduer. https://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelthus/vinduer-og-doerer/artikler-vinduer-og-doerer/ varmeisolering-av-gamle-vinduer.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER! Bryggen trenger deg! Du kan g jøre en forskjell. For bare 250 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs Verdenarvsteder. Vi er mer enn 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og g jøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og stemme. Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen. Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner. 24

BRYGGEN I HÅNDEN

Du har kanskje allerede sett dem. Små skilt med nedlastbare QR-koder plassert ulike steder på Bryggen. De er ikke prangende og de er ikke fargerike. Likevel hender det at målet med skiltet vurderes så viktig at det likevel henges opp. Og det å informere besøkende til Bryggen om hva de ser – hvilke kulturskatt de står i eller fremfor – er viktig. JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER, BYMUSEET I BERGEN

Og hvem er «vi»? Vi er Bymuseet i Bergen og Museum Vest og har i samspill med eierne utviklet den digitale vandringen «Bryggen i hånden». Denne vandringen kan du ta når du selv måtte ønske det. Det eneste du trenger er en smart-telefon med en QR-skanner. Gjennom 14 QR-punkt på Bryggen kan du lære om Bryggens historie, og graden av informasjon du får på de ulike punktene bestemmer du for en stor grad selv. Når du står foran et punkt vil du få informasjon om noe i umiddelbar nærhet. Gjennom å lese teksten vil du få kunnskap om hva du ser og mulighet til å dykke ned i historien. Hvor langt du vil dykke bestemmer du selv gjennom å trykke – eller ikke – på lenker som fører deg videre. Sidene er krydret med bilder som visualiserer et eldre uttrykk og endring i dette.

Vi ønsker at oppdatert informasjon om Bryggen og Bryggens historie er tilgjengelig for de som besøker verdensarvstedet. I samarbeid med eierne har vi derfor gått i gang med å lage et digitalt tilbud.

Og om du har vansker med å finne det første skiltet – ikke gi opp. Det er verdt letingen. Og har du først funnet ett punkt og lastet det ned, finner du der et kart til de øvrige 13 punktene. “Bryggen i hånden” er finansiert med støtte av Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

DET HANSEATISKE MUSEUM, FINNEGÅRDEN.

REHABILITERINGSPROSJEKTET

Det Hanseatiske Museum er et enestående kulturminne i Europa ved at de originale bygninger og interiører fra hansatiden (tidlig 1700-tallet) er bevart. Museumsbygningene inkludert murtasken (1879) er fredet og står oppført på UNESCOs verdensarvliste. AV JAN LOHNE, SENIORARKITEKT

Fra fredningsdokumentet: ””Dei kulturhistoriske verdiane ved bygningen er særleg knytte til den arkitektoniske utforminga og til historia som del av først det hanseatiske og, sidan midten av 1700-talet, det norske Kontoret på Bryggen. Sjøstova i Finnegården er både i fasaden og innvendes den best bevarte av alle handelsstovene på Bryggen” 19. mai 1702 opplevde Bergen den største bybrannen noensinne. Flere av bygningene som ble gjenreist etter brannen står på Bryggen i dag. Finnegården, som før brannen var en enkelt gård, ble gjenreist 1704-1707 som en dobbelgård. Den ble anlagt på grunnen etter de tidligere gårdene Schaften, Ridstaden og Boldergarten. Finnegården ble da den innerste (sørligste) av bryggegårdene. I søndre rekke i Finnegården ble det oppført tre handelstuer, en schøtstue og et ildhus, mens nordsiden fikk to handelstuer. Etter gjenoppbyggingen ble det ved Finnegården også oppført fire tasker i tre, tre mot sør (en for hver stue) og en mot nord (ved fremre stue). Dette var enetasjes lagerbygg med direkte forbindelse inn i gårdens boder i 1. etasje og fungerte sammen med disse. Frem til 1715 var det i tillegg til sjø stuen også en landstue i den bakre del. Denne var eid av Ludolf Hammecken fra Bremen, men ble siden solgt til Luder Westerhoff og innlem met i sjøstuen. I 1865 kjøpte Johan Willhelm Olsen Finne gårdens stue nr. 1 (sjøstuen) for å drive nord landshandel, men nordlandshandelen var nedadgående og stadig flere kjøpmenn bygget om stuene for nye formål. Det meste av 1700tallets interiør gikk tapt i denne perioden som følge av endringene. Det var således heldig at Olsen kom til Bryggen og at det var Finnegården han overtok, Finnegården som i dag er den mest 26

autentiske av stuene på Bryggen og som nå er Det Hanseatiske Museum. Olsen var en av få som på den tid skjønte verdien av kulturminnet Bryggen og som hadde mulighet til å gjøre noe med det. Alt like etter at han hadde kjøpt Finne gården begynte han å samle på gamle gjenstan der og dokumenter fra Bryggen. 26. juli 1872 var Prins Oscar Fredrik på besøk i Finnegården og han ga Olsen støtte til bevarings arbeidet. Datoen for dette besøket regnes som Det Hanseatiske Museums stiftelsesdag og museet har vært drevet sammenhengende siden da. Ettersom gjenstandssamlingen vokste ble det plassmangel for handelsvirksomheten. Olsen fikk da oppført den nåværende murtasken som erstatning for den tidligere trebygningen. Dette var et resultat av virksomhetens dreining mot utleie. Bygningen ble kalt ”Finnegårds-Bazaren”. Murtasken sto ferdig i 1879 og er tegnet av daværende stadskonduktør C. F. v. d. Lippe (1833-1901). Som følge av en reguleringsplan i 1898 startet rivingen av Bryggens sydlige gårder og etableringen av dampskipskaien frem til Nikolaikirkealmenning startet. Kaien ble bygget høyere enn tidligere for å tilpasses de nye rute båtene. Dermed ble det nivåforskjell i forhold til Finnegårdens fasade. I 1920 ble derfor terrenget ved museet også hevet og lagt ca. 70 cm opp etter ytterveggen. Fra 1905 og utover reiste også de nye mur gårdene seg nord for Finnegården. Dette var store murgårder med gavler side om side etter tysk forbilde. Gårdene ble bygget med full kjeller og med pumper for å pumpe vann fra

synk i kjellergulvet. Dette fikk også Bryggen 3 og er en av årsakene til setningsskader i grunnen under Finnegården. Allerede i 1922 ble det rapportert om setnings problemer. Fremre del av veggen mot Bryggen 3 ble refundamentert få år senere. Etter dette har det flere ganger, og senest i 1993 1995, vært gjort tiltak i øvre del av fundamentet for å stabi lisere bygningen. Det ble også gjort endringer med bærevegger og bjelkelag for å tilpasse bygningen til ny bruk, særlig i perioden fra1879 til 1914, med den konsekvens at bygningen ble sterkt svekket. Det har altså over mange år vært setnings problemer i Finnegården. Grunnvannstanden er ustabil og mange faktorer påvirker negativt,også tidevannsvariasjonene i Vågen Situasjonen er ikke gunstig og det er råteskader i bolverk og i nedre deler av vegg og gulvbjelker. Setningene i grunnen har, sammen med svekket bygning ført til skjevsetninger.

Dagens situasjon

Setningsmålinger foretatt etter 2008 viser store setninger i grunnen og i bygningen. Det er spesielt skjevsetningene som utgjør et problem, blant annet ble det registret store utbulinger på taskens yttervegg. I 2011 ble teglveggen midler tidig sikret ved at den ble forankret til det baken forliggende stolpeverk med muranker. Bergen kommune har deretter fulgt opp og utarbeide en utredning av skadesituasjonen (Setnings problemer, rapport nr. 2, (2014)) som konklu derte med at det er nødvendig å gjøre tiltak for å stabilisere grunnvannstanden, tilbakeføre og fornye bolverksfundamentet, heve bygningen slik at den er tilpasset dagens gatenivå, samt forsterke bygningen ved å tilbakeføre viktige deler av bærekonstruksjonene, inkludert lafte kasser. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et forprosjekt for istandsetting av Det Hanseatiske Museum. (”Forprosjektrapport for Det Hanse atiske Museum”, datert 3.6.2016).

Prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet var bygningens setningsutvikling, behovet for å heve bygget tilpasset dagens gatenivå, samt oppgradering og utvidelse av museumslokalene og behov for nye rømningstrapper.

Med bakgrunn i dette og gjennom under søkelser av byggets tilstand, sirkulasjons mønstre, museumsdriftens behov, legger vi fram følgende forslag: Det arkitektoniske hovedgrepet blir å ivareta den originale 1700-bygningen og tydeliggjøre den som museets viktigste utstillingsobjekt. Ved en tilbakeføring til original planløsning med tradisjonelle byggemetoder, omfatter styrkingen av Sjøboden at bygningen i størst mulig grad rendyrkes til utstillingsformål. Et av de sentrale tiltakene i tilbakeføring av Sjøstuen, er å tydelig gjøre opprinnelige bruksmønster av bygningen, blant annet ved å åpne opp fra svalgangene. For å kunne ivareta museets behov for frem tidsrettet og moderne formidling, frigis arealene i tasken til mer moderne museumsinfrastruktur. Overordnede intensjoner i prosjektet: • Hele bygningen heves og refundamenteres prosessuelt. • Mest mulig museumsarealer. Administrasjon flyttes ut av bygget. • Sjøstuen tilbakeføres til tilnærmet original stand. • Tasken oppgraderes til å romme nye museumslokaler som tillater moderne utstillingsformer og som gir tilgang til deler av museet for bevegelseshemmede • Koren Wibergs vegg er en ny tilføyelse til museet med rømningstrapp for sjøbod, samt nye utstillingsmuligheter. • Museumsopplevelsen deles i to mellom den autentiske sjøboden og murtasken med sine fleksible utstillingslokaler. Mens murtasken vil være tilgjengelig for alle vil tilgang til sjøboden være noe mer restriktiv. Dermed vil museet ha bedre kontroll på tålegrensen for bruk av sjø boden samtidig som det vil være åpent for alle. Sjøstuen skal forsterkes ved at konstruksjoner tilbakeføres så langt det er dokumenterbart. Det innebærer å tilbakeføre endringer gjort etter 1879. Sjøstuen skal oppleves som autentisk og uforstyrret av moderne installasjoner og inn grep. Den skal behandles som et museums objekt i seg selv og ha den høyeste prioritet i prosjektet. Det å besøke sjøboden skal være som å foreta en tidsreise, mens et besøk i tasken vil tilby moderne utstillinger og funksjoner. Tasken har gjennomgått mange endringer og huset mange funksjoner siden oppføringen i 27

1879 da 1. etasje inneholdt butikker og lager. De siste 20 årene har museet disponert hele tasken som resepsjon og butikk i 1. etasje og administ rasjon og lagerrom i 2. og 3. etasje. I det fore slåtte prosjektet flyttes museets administrasjon ut av bygget. Tasken vil nå romme inngang/ resepsjon med butikk i 1. etasje, og 150 m2 fleksible utstillingslokaler tilpasset et moderne museum i 2. og 3. etasje. Koren Wibergs Kontor i 2. etasje fra 1917 blir gjort tilgjengelig for publikum. Det Hanseatiske Museum har tidligere ikke vært tilgjengelig for rullestolbrukere, men utstilling ene i tasken vil nå bli gjort tilgjengelig for bevegelseshemmede. En ny hovedtrapp legges til taskens østlige ende (mot Finnegården 2a). I forbindelse med den nye trappen tilføyes et løftebord for bevegelseshemmede.

Koren Wibergs vegg

Et behov for nye trapper for rømning og visningsrunder i muséet er del av grunnlaget for prosjektet. Det ble tidlig avgjort at det ikke er forsvarlig med en ny rømningstrapp inne i 1700-tallsbygningen, derfor plasseres en av rømningstrappene i bakgården som deles mel lom Finnegården 1A, 2A, 6A og Bryggen 3. Situasjonen rundt passasjen er ikke kommu nisert i museet nå. Her foregikk heising av varer inn i lagrene, transportering av tørrfisk, osv. I dag er fasaden til sjøboden, som vender inn mot bak gården, skjult bak en nyere trapp og luker som tetter den opprinnelig åpne svalgangen. Et viktig grep i foreslått løsning er å åpne svalgangen til sjøboden. For at dette skal være mulig må det innføres en brannskillevegg mot nabobebyg gelsen.

KOREN WIBERGS VEGG I vår foreslåtte løsning er brannskilleveggen en fysisk forlengelse av den nye rømningstrappen i bakgården. De to er i sitt uttrykk helhetlig og moderne. Dette er gjort med hensikt slik at det skal være klart og tydelig hva som er gammelt og hva som er tilført. Intensjonen bak å under streke kontrasten mellom gammelt og nytt er at det gamle kommer tydeligere frem. Brannskilleveggen står kun en meter fra sjøbodens fasade på det smaleste og vil utgjøre utsikten fra svalgangen. Denne utsikten vil kunne regisseres i form at utstilte bilder, objekter og projiseringer på veggen av historiske bilder og informasjon. Konseptet kan minne om Koren Wiberg sin regissering av museets utstilling, derfor får den nye tilføyelsen navnet: Koren Wibergs vegg. Sett fra første etasje og fra reposene på etasje nivå vil museet kunne formidle en opplevelse av Sjøbodens nordside slik den opprinnelig frem sto, med åpne svalganger, en passasje der varer ble fraktet ut og inn og gi et gløtt ut mot Bryggen. Prosjektgruppe består av Sweco Norge AS, b+b arkitekter AS og Jan Lohne Arkitekter AS.

Fasade sør

Bod 26,0 m2

Bod 25,2 m2

Sjøboden

35,0 m2

83,7 m2

Taske

T 101

S 105

S 104

21,5 m2

Koren Wibergs Vegg

S 102

24,4

Gaards Kleven

S 101

FF EE

3 3

32,0

Sval

S 103

30,0 m2

Bod

S 106

S 107a 23,0 m2

Trapperom

T 101a

1,6 m2

Tavle

107h

2,1 m2

107g

1,9

Avfall

107f

7,4 m2

1,8 m2

S 107c

2,2 m2

S 107e

2,2 m2

S 107d

5,2 m2

HWC

S 107b

3,9 m2

Salt bod

S 108

Rømningstrapp

KW 102

Gard/Lager/Tavle

KW 101

9,6 m2

4 4

7 7

Fasade nord

Fasade sør

FF EE

Fasade nord

Fasade øs t

6 6

Bod

5 5

Fasade vest

Beskrivelse

#RIB: Firm #RIE: Firm #RIV: Firm

RIB :

RIE :

RIV :

Finnegården 1A

DHM Det Hans Museum

Prosjekt

Tiltakshaver

Forprosjekt

Fase:

b+b arkitekt ARK :

Prosjekteringsgruppen:

Lokalisering:

Rev

1. etasje planlagt løsning

Type tegning:

A203

Tegningsnr.:

BRYGGENS MUSEUM - SPREK 40-ÅRING 18. mai 2016 var det nøyaktig 40 år siden Bryggens Museum åpnet dørene og publikum ble ønsket velkommen til dette flotte arkitekttegnede og etter hvert prisbelønte museumsbygget. I denne lille artikkelen kan du lese litt om hva museet på Bryggen kunne by på i 2016. JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER, BYMUSEET I BERGEN

I dag er 40-åringen litt rufsete i kantene – uten at det på noen som helst måte er til hinder for åpning av nye og spennende utstillinger og lansering av nye tilbud. I 2016 presenterte vi tre utstillinger, hvorav to var egenproduserte. Den første markerte 100-årsdagen for bybrannen i 1916, og noe senere sto den spennende arkeo logiske utstillingen «Hvor kommer du fra?» klar, bygget over rykende ferske forskningsresul tater. Til sist åpnet vi utstillingen «Heim», en flott utstilling med kunstner Martha Nerhus sine arbeider i strikket kobbertråd.

tredje nykommer i 2016 var lanseringen av en ny vandring for besøkende i hovedsesong: «Handel, kirke og konge». Turen starter på Bryggens Museum, fortsetter i Mariakirken, et av byens eldste stående bygg, og ender på Bergenhus festning med et besøk i Rosenkrantztårnet.

Etter i lang tid å ha arbeidet med utviklingen av en egen butikkolleksjon, ble den endelig lansert på Bryggens Museum i november. Kolleksjonen er inspirert av de arkeologiske samlingene vi finner på museet. Rammen for lanseringen var en annen nykommer: Kulturbar. Kulturbar er et forsøk på å nå nye publikumsgrupper og å presentere formidlingen vår innenfor nye rammer. Museet ble åpnet på kveldstid med gratistilbud til nytt og gammelt publikum. En

Men hva med de rufsete kantene? Vi kan berolige den bekymrede museumsvenn med at det allerede i 2017 vil komme betydelige opp graderinger; blant annet vil hele bygget få nye vinduer. Det er en gladsak av mange grunner, ikke minst fordi flere av de eksisterende vinduene er punkterte. Og i 2018 starter vi den store og etterlengtede oppgraderingen av publi kumsarealene innendørs, en oppgradering som skal resultere i nye basisutstillinger året etter.

Bryggens Venner var medstiftere av Bryggens Museum og så med velvillige øyne på en søknad fra Bymuseet om støtte til innkjøp av et piano til auditoriet i anledning 40-årsfeiringen. Dermed var nok en etterlengtet nykommer på plass.

NEI TIL BYBANE OVER BRYGGEN - STUNT OG MARKERING Planer om å anlegge en bybane foran verdensarvstedet Bryggen, førte til at Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen valgte å engasjere seg i debatten. Organisasjonene har g jennom lang tid spredd faglig informasjon og tatt initiativ til flere markeringer. PET TER A. VISTED, BRYGGENS VENNER

I 2010 åpnet første delstrekning av bybanen i Bergen, fra sentrum til Nesttun. Utbyggingen videre av banen, ikke minst traseen gjennom sentrum, har skapt stor debatt i perioden etter dette.

det fremgår at Bryggen skal være bilfri. Områd ene foran Bryggen skulle være ”vrimleområder for bergensere og turister” – nærhet til sjøen er et sentralt element i verdensarvstatusen!

I starten var flere mulige traseer til Åsane disku tert, men ingen uten ødeleggende konsekvenser for den historiske byen fra Gamle Rådhus, over Bryggen og til langt ut i Sandviken.

I mai 2014 innkalte Bryggens Venner til debatt møte om Bryggen og hvordan vi ønsker at den skal fremstå for våre fremtidige bergensere og turister! Hvordan kan vi gjøre vår verdensarv mer attraktiv og unngå at Bryggen bare blir en kulisse? Deltakerne i debatten var Peter Christian Frølich (Høyre), Harald Schjelderup (Arbeiderpartiet), Julie Andersland (Venstre) og Tor A. Woldseth (Fremskrittspartiet). Ordstyrer var undertegnede. Konklusjonen etter debatten var krystall-klar! Det var kun Venstre som argu menterte for en bybane over Bryggen. Øvrige

Ett av alternativene var at bybanen skulle gå over Bryggen. Både Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner følte det var på tide å engasjere seg og tok saken opp til behandling i sine styrer. En bybane over Bryggen ville være lite tilfreds stillende for utvikling av Bryggen og i strid med intensjonen i reguleringsplanen av 2006 hvor

Debattmøte

Den 42 m. lange bybaneduken vekket medias interesse. debattdeltakere var tydelige på det motsatte. Senere har Arbeiderpartiet ved Harald Schjelderup flere ganger gjentatt at det ikke er aktuelt å gå inn for en Bybane over Bryggen.

knekke selv om de var skuffet over Arbeider partiet som gikk imot egne uttalelser og løfter i forbindelse med valgkampen 2015.

Selvsagt har ikke alle samme syn på saken. Mens noen er motstandere er andre for, noen tvilende og andre likegyldige. Det er viktig at alle stemmer blir hørt. Argumentene som fremkom i media var derfor mange, og synspunktene ble hyppig kommentert fra flere hold. Etter mitt syn var BA flinkere til å få frem varierte synspunkter enn BT, som i større grad tidlig synes å ha dan net seg et klart bilde av at en bybane over Bryggen var ønskelig.

Nå måtte det aksjonering til! Dette er noe aktør ene på Bryggen sjelden gjør. Arbeidet med en markering, hvor målet var å formidle at de negative konsekvensene ved en bybane over Bryggen var underkommunisert, startet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen, Fortidsminneforeningen og to politiske partier med ulikt politisk ståsted.

Motstanden mot traseen over Bryggen mener jeg kom tydelig frem ved at nær mere 80 % av Bergens befolkning stemte på partier som var imot bybane over Bryggen ved siste lokalvalg. 80 % - det er mye! Dessverre skulle vi etter valget bli vitne til en politisk snuoperasjon, ikke minst fra Arbeiderpartiet. Men verken Stiftelsen Bryggen eller Bryggens Venner lot seg 32

Aksjonering

Medias interesse for Bryggen økte betydelig 11. februar 2016 da et banner med 42 meters vognsett ble hengt opp på Bryggen for å illu strere hva vi kan forvente oss. Reaksjonene var mange, og ikke alle kunne forstå at det var et riktig bilde som ble presentert.

Vi vant den gangen, og vi skal klare det denne gangen også! Over Bryggen skal bybanen aldri gå!

20. februar var dagen for markeringen, og mange sentrale personer fra politikken, kultur-, reise- og næringsliv holdt appell, og mer enn 500 mennesker hadde møtt frem for å høre på. Resultatet av en underskriftskampanje med mer enn 5000 underskrifter ble overlevert Byråd Anna Elisa Tryti. Markeringen fikk mye medieomtale både i sosiale medier, TV og aviser, og det ble skrevet en rekke debattinnlegg. Spesielt viktig var et felles innlegg i Bergens Tidende der gruppelederne i Frem skrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet og Rødt pekte på at de ikke ville gi opp kampen mot bybane over Bryggen. Med en vellykket markering friskt i minne invi terte Bryggens Venner igjen til en markering 14. april foran Det Gamle Rådhus. Bryggen er altfor viktig til å bli redusert til en brikke i et politisk spill, og bergenserne ble oppfordret til å markere det før Arbeiderpartiets gruppemøte der de skulle avgi stemmer i saken. Mange hundre mennesker møtte frem med bannere, plakater og slagord, for å gi uttrykk for sin misnøye. Vi minnes 1955 og ønskene om å rive ”hele rukkelet”, som Bryggen den gang ble kalt. Men den gang som nå var det også et annet motto. ”Bryggen skal reddes”

14. april inviterte Bryggens Venner igjen til markering mot bybane over Bryggen.

MEDLEMSAKTIVITETER

OPPLEVELSESRIK TUR MED BRYGGENS VENNER TIL HANSABYEN GDANSK I POLEN 21.-25. april 2016 dro 25 forventningsfulle medlemmer av Bryggens Venner fra Bergen via København til Gdansk, med sine turledere Connie Moberg, Ragnar Waagbø, Jan Henry Sunde og Gerd Marit Grinde i spissen. GUNNY & EIRIK HANSEN, TURDELTAKERE

mellom 1981-83! Kirken har 7 inn ganger, 37 vinduer, 31 kapell og et tårn som rager 78m i været. Den store astro nomiske klokken fra 1464 viser bl.a. tid, dato, månens posisjon og faser. «Adam og Eva» ringer klokkene hver time! En virkelig storartet kirke i dobbel forstand! Etter disse mektige inntrykkene avslut tet vi vår første kveld med middagsbuffe på hotellet.

Havnen i Gdansk. Etter en behagelig flytur kom vi vel frem til Gdansk torsdag den 21. april. På flyplassen møtte vi Helena, vår fantastiske guide. Hun er ansatt ved Universitetet i Gdansk og snakker utmerket norsk. Kunnskapsrik og med gode formidlingsevner var hun i stor grad med på å høyne opplevelsene på oppholdet vårt! Vel innkvartert på vårt hotell for oppholdet Radisson Blu - midt i hjertet av Gdansk, dro vi med Helena i spissen på Byvandring i den sentrale delen av byen. 9o % av Gdansk ble ødelagt i 1945, men er i dag så godt som bygget opp igjen i samme stil. Fra kanalen, som danner bryggen, strekker gatene seg parallelle innover der St.Mary’s Church tårner seg opp. Den er bygget i romansk stil fra 1394. Etter bombingen var hele taket i kirken borte - bare deler av veggene sto igjen. Foran et stort glassmaleri i koret står et flott, gullmalt alterskap. Kirken er den største mursteinskirken i verden, 105.5 m lang og 66 m bred og rommer 25.000 men nesker! Det var nyttig da medlemmer av fag foreningen Solidaritet søkte tilflukt her i tiden 34

Fredag 22. april dro vi etter en smakfull frokost til det gamle skipsverftet i Gdansk, selve symbolet på den frihetskampen de polske arbeiderne førte, med Lech Walesa i spissen. Walesa ble leder av fagforenin gen Solidaritet, den første uavhengige fag organisasjonen i Øst-Europa, og han var meget politisk engasjert. Lech Walesa ble senere valgt som president i Polen fra 1990-1995. På kommunehuset i Gdansk fikk vi så et langt foredrag om den polsk-norske venneforeningen, som i desember 2015 var 32 år. Hovedmålet for dette samarbeidet er å vekke interesse i Polen for norsk kultur og samfunn. En svært viktig del av deres arbeid er å gi elevene i den videre gående skolen undervisning om hansatiden og samarbeidet med de hanseatiske byene og Bergen. Det vektlegges at de unge blir bevisst denne viktige perioden i Gdansk historie! Neste stopp var Oliwia Kathedralen, der vi fikk høre en flott orgelkonsert (til og med litt Grieg innimellom!) på kirkens berømte orgel. Det er fra 1755 og Europas største av denne type, med trompetspillende engler som innimellom beveget seg når orget ble spilt på! Det har 7896 piper og kan bl.a. lage lyder av rennende vann, dyrelyder og menneskestemmer! Så gikk ferden videre til Sopot. Gdansk, Gdynia

MEDLEMSAKTIVITETER og Sopot danner storbyområdet Trippelbyen med over 1 million innbyggere. Sopot er badeog feriebyen med Europas lengste molo. Ytterst på denne lå restaurant Meredian, der vi fikk en utsøkt lunsj. Kveldens flotte middag ble inntatt på Pos Lossiem, i gåavstand fra hotellet. Lørdag 23. april var viet besøk på Malbork, verdens største, gotiske ridderborg ( i dag også museum). Den sto ferdig i 1406, og i 1997 kom den på Unescos verdensarvliste. På de ca. 6 milene fra Gdansk til byen Malbork fikk vi innføring i ridder livet og middelalderen av vår eminente og kunn skapsrike Ole Røsholdt! Malbork (Marienburg) ble bygget av tyskere i 1370, som hovedsete for riddernes stormestere. Borgen var tredelt: en økonomidel, stormesterens palass og høyborgen (klosteret). 60 % av borgen ble ødelagt av den Røde arme i 1945. Etter besøket på Malbork fikk vi en god lunsj på Restaurant Gotic før vi returnerte til hotellet. Kveldens middag ble inntatt på den kjente Restaurant Brovarnia. Søndag den 24. april - i herlig sol og litt kjølig (÷1 grad om natten!) forlot vi hotellet etter en som vanlig- god frokost! Nå skulle vi til bryggen, der det sorte piratskipet, Cwarna Perla, lå klar til å ta oss en halvtimes tur ut til Westerplatte, kjent for at den andre verdenskrigen startet her i 1939. På båtturen passerte vi de store kranene fra de gamle, nedlagte skipsverftene som nå står som minnesbautaer, gamle festninger fra 1400-tallet, kornkamre, stein og grushauger og gamle tre

Malbork, verdens største gotiske ridderborg. kaier. Et av de nyere verftene bygger for tiden 2 nye skip for offshorevirksomheten, for norske eiere. Etter en liten spasertur fra kaien var vi fremme ved Westerplatte. Polen hadde et militært transitt depot her med 88 soldater. P.g.a. spenningen i 1939 økte Polen depotet til 182 soldater. Det var ingen befestning her, men et forsterket vakthus skjult i skogen. Et stort minnesmerke er reist til minne om de falne soldatene, og det kan sees fra sjøsiden også. Lunsjen på Restaurant Latajacy smakte veldig godt, og vi ble som vanlig veldig gode og mette. Reisekomiteen hadde funnet svært gode restauranter til oss! En velsmakende avskjedsmiddag ble holdt på restaurant Filharmonica om kvelden, der to sjarmerende, unge studenter spilte fiolin og cello for oss under måltidet! En flott avslutning på begivenhetsfulle dager! Mandag 25. april var avsatt til fri disposisjon. På ettermiddagen var det avgang til flyplassen, og returen gikk via København til Bergen der vi ankom i rute kl. 22.20. 5 begivenhetsrike dager fikk vi i en spennende og vakker by. Polen har sin dystre historie, men Gdansk er en by vi så gjerne kommer tilbake til! En stor takk til reisekomiteen som hadde til rettelagt alt så bra, til alle de hyggelige reisedel takerne og ikke minst til Bryggens Venner for en svært vellykket tur!

Sopot, på Europas lengste molo. 35

MEDLEMSAKTIVITETER

HØSTMØTET Tirsdag 13. september var det duket for Bryggens Venners årlige høstmøte. Vi startet kvelden med registrering og loddsalg på Bryggens Museum før vi gikk ned i auditoriet hvor medlemmene ble ønsket velkommen av styreleder Janicke Runshaug Foss. Styreleder benyttet anledningen til å informere om relevante nyheter siden sist før hun introduserte kvelden foredragsholder. JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER BYMUSEET I BERGEN

Få kjenner Bryggen som professor Geir Atle Ersland, og det er alltid en fryd å høre ham gi nye perspektiver på Bryggen og dens historie. Mange gledet seg derfor til å høre foredraget som han hadde kalt «Nikolaikirkeallmenning – sentralaksen i middelalderbyen».

skal forstå Bryggens betydning som kultur minne må man også forstå Nikolaikirken og Breidaalmenningens betydning for bydelens utvikling. Til siste presenterte Ersland noen tanker omkring hvordan allmenningen kan bli sentral i videreutviklingen av Bryggen.

Den eldste byens kjerne var sentrert rundt Bryggen gjennom hele middelalderen og her var Nikolaikirken og Breidaalmenningen en stor betydning. Midt på allmenningen lå byens Stevnestove (Rådhus) og nedenfor mot Vågen byens eldste kjente torg. Mellom torget og Stevnestova bygde hanseatene på 1400-tallet et eget administrasjonshus. Om man fullt og helt

Etter Erslands foredrag gikk veien videre til Schøtstuene og en deilig plukkfiskrett. I tillegg ble det selvsagt både sang og loddtrekning. 114 personer deltok på møtet. Vi har all grunn til å tro at kveldens tema var av interesse for våre medlemmer og at rammene for høstmøtet var gode og hyggelige.

MEDLEMSAKTIVITETER

Bymuseets direktør Marianne L. Nielsen presenterer Bryggens Museums nye kolleksjon. Med runeskrift. Kolleksjonen er utviklet sammen med lokale designere. Foto: Pernille Sommer

BRYGGENS VENNER OG RAFF DESIGNUKE 2016 Design Region Bergen og Bryggens Venner har i flere år hatt et godt samarbeid. Spesielt under Raff Designuke – Norges eneste designuke. CECILIE BANNOW, DESIGN REGION BERGEN

Under Raff Designuke, har Bryggens Venner bidratt med historie, kultur, lokaler og tradi sjonsrik mat til både utstillere og foredrags holdere. Under Raff Designuke 2016, inviterte Bryggens Venner og Bymuseet i Bergen årets internasjo nale foredragsholdere som Dr. Patricia Moore og Sara Jessica Kessin, samt samarbeidspartnere og andre interesserte til en historisk omvisning i Rosenkrantztårnet. Dette var fascinerende og spennende for både tilreisende og arrangører. Design Region Bergen og designuken heier fram Bryggens Venner som arbeider for bevar ing av viktige kulturminner i Bergen. Men hva

betyr historien om ikke menigmann får innsikt og tilgang til minnene? Takk for at dere inviterer og åpner opp for oss! Bryggens Venner var også samarbeidspartner under Raff Designfrokost – Attraksjoner til begjær. Bymuseet i Bergen, Fløyen og Akvariet i Bergen fortalte denne morgenen hvordan de bruker designkompetanse og Design Thinking for å tenke nytt og sørge for at enda flere ønsker å besøke og bruke opplevelsene de tilbyr. Design Thinking er et fantastisk innovasjonsog endringsverktøy og vi er stolte og glade for å se at også reiseliv, turistnæringen og kulturtil bydere nå gjør suksess med designmetodikk! 37

MEDLEMSAKTIVITETER

BRYGGENS VENNER HAR TO EKSTRA GODE VENNER Bryggens Venner er stifter av Stiftelsen Bryggen og medstifter av Bryggens Museum. Det var derfor ekstra stas å gi disse to gode vennene hovedoppmerksomheten på medlemsmøtet 14. juni. PET TER A. VISTED, BRYGGENS VENNER

Medlemsmøtet etterfulgte årsmøtet for 2015, og ble ledet av styremedlem Gerhard A. Runshaug. Styreleder i Bryggens Venner Janicke Runshaug Foss introduserte de begge ved å gi et kort historisk tilbakeblikk. Bryggen har brent mange ganger i løpet av sin lange historie. Dagens fredete trehusbebyggelse er oppført etter den store brannen i 1702, men også etter det har brann rammet Bryggen – både i 1955 og sist i 1958. Brannen i 1955 ble etterfulgt av store arkeologiske utgravinger ledet av konservator Asbjørn Herteig. Selv om de mektige kultur lagene under den stående bebyggelsen på Bryggen ikke var ukjent før dette, var det Herteig som for alvor fikk byens befolkning til å forstå betydningen av skattene under bakken. På samme måte kjempet han en lang og viktig kamp for bevaringen av den bestående trehus bebyggelsen. På 50-tallet var nemlig det nemlig ikke gitt at folk ønsket Bryggen bevart og uttalelser som ”riv hele Bryggen” og ”få vekk rottereiret, som lukter vondt!” var ikke uvanlige.

Herteig skal ha stor ære for at både Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen ble opprettet 27. november 1962 og at Bryggens Museum åpnet sine dører for publikum i 1976. Stiftelsen Bryggen er den største gårdeieren på Bryggen, og på medlemsmøtet orienterte direktør Bernt-Håvard Øyen og restaurerings snekker Rasmus Nygård om arbeidet de gjør, rammevilkår og utfordringer. Stiftelsen må i sitt arbeid forholde seg til både Riksantikvarens og UNESCOS krav, samt Lov om Kulturminner. Stiftelsen er opptatt av å ta vare på autensitet i bygningene og legger autensitetsteorier til grunn for sine vernemetoder. Det finnes ingen fasit, men i samarbeid med kulturminne-forvalt ningen bygger en på stikkordene nysgjerrighet, ærbødighet, nennsomhet, tålmodighet og glede! Alt snekkerarbeid Stiftelsen Bryggen utfører på bygningene, er tradisjonshåndverk. Snekkerne lager også egne verktøy, som er mest mulig

MEDLEMSAKTIVITETER unge håndverkere for å sikre arbeidet som kompetansesenter innen restaureringsteknikk.

Så godt å ha to kulturinteresserte sønner med på møtet. identiske med de som opprinnelig ble brukt. Til lafting brukes furu. Alt arbeid må dokumenteres ordentlig ihht. krav Riksantikvaren stiller. Bruk av gammelt verktøy har økt siden 1998. I grunnen under bygningen på hele Bryggen ligger godt bevarte bolverk, som er avgjørende for Bryggens eksistens. Når det gjelder oppjek king av husene for å skifte de mest råtne og nedslitte partiene som ligger mot bolverkene, får en bruke nyere metoder. For å restaurere Bryggen totalt har Riksanti kvaren opprettet ”Prosjekt Bryggen”, som bidrar med ca. 12 mill kr. hvert år, fra år 2000 og i mange år fremover. Det er ikke tvil om at metodene som benyttes både er tidkrevende og kostbare, men samtidig er det å kunne hånd verket helst sentralt for en verdig istandsetting av kulturminnet. I sitt arbeid videre ønsker Stiftelsen Bryggen å sikre kontinuitet, repetere prosesser og å involvere

Bryggens Museum sikrer formidlingen av arkeologien fra Bryggen. Bryggens Museum er 40 år i 2016 og har siden åpningen 18. mai 1976 hatt mer enn 1,5 mill. besøkende og flere enn 400 utstillinger. Museumspedagog Knut Høiaas ved Bymuseet i Bergen ga oss et lite tilbakeblikk, samt løftet litt på lokket i forholdt til noen av planen museet har for årene som kommer. Asbjørn Herteigs iherdige arbeid for oppret telsen av dette kontroversielle og internasjonalt spesielle museum ble støttet av skipsreder Erling Dekke Næss, som bidro med til sammen ca. 12 millioner 1962-kroner (ca. 80 millioner 2016-kroner). Nå er på nytt store investerings planer for museet på gang. Et stort prosjekt som skal fornye basisutstillingene og alle publikums arealene er igangsatt. Prosjektet er nå ca. halv finansiert, og planen er å stenge museet for publikum etter sesongen 2018 og åpne døren på nytt 18. mai 2019. Men det skjer mye spennende før det. Ikke minst skal en fantastisk utstilling, som viser forhistorisk gull fra Bulgaria. Åpningen er plan lagt tidlig på høsten 2017, like før sykkel-VM. Tradisjonen tro ble det servert fiskesuppe, og kvelden ble avsluttet med loddtrekning og vår kjære Bryggesang.

Stor interesse for å høre om arbeidet med bevaring av Bryggen.

MEDLEMSAKTIVITETER

EN FULLSATT MARIAKIRKE VAR RAMMEN RUND BRYGGENS VENNERS JULEMØTE 8. DESEMBER 2016 Vi må ha et skikkelig ”julete” julemøte i Bryggens Venner i år, sa vårt kjære seniormedlem Kjell Moberg (84) – ”Å eg ve vere med! ”Ja – slik ble det! PET TER ANDREAS VISTED, BRYGGENS VENNER

Han gir seg ikke – den gode hedersmann – og glade er vi for det! Så satte han og hele Program komiteen i gang. Og ”Julete” ble det! Oppmøte i Mariakirken kl. ti på syv. Vi ble mot tatt av tidsriktige, utkledde Hanseater – og vandret inn til vakkert orgelspill av Kantor Karstein Askeland. Styreleder Janicke Runshaug Foss ønsker velkommen, men blir avbrutt av høylydt, tysk samtale fra ”bakrommet”- her samtaler hanseatene og nordlendinger om tørrfisken. Inn kommer den tyske kjøbmann, som henvender seg – på tysk – til publikum. I fulle ”pontifikalier”står våre gode kjøbmann Kjell og skal fortelle litt om Mariakirkens historie, men først en salme: ”Gjør døren høy….” Før han kommer skikkelig i gang med sin historiefortelling, lyder vakker, nærmest gregoriansk, sang fra bak i kirken. 40

Inn kommer arkeolog Alf Tore Hommedal, som på ca. 15 minutter klarer å fengsle Brygge vennene med god informasjon om Mariakirken – en fremragende opplevelse og en meget dyktig sanger. Stor takk til Alf Tore for innsatsen! Så sang vi ”Det kimer nå til Julefest…”. Deretter vakkert postludium. Kollekten skal denne gang gå til kirkens Cembalo. Vi fikk inn kr. 7.500, og Bryggens Venner bidrar med et tilsvarende beløp. Avmarsj til Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotell Bryggen. 196 av våre medlemmer deltok på dette spennende julemøte, som var fylt opp med gode opplevelser. Styreleder Janicke hilste igjen alle og orienterte kort om 500-års jubileet for Martin Luther og reformasjonen som feires i mars 2017.

MEDLEMSAKTIVITETER

Hansakjøbmann Kjell forteller om handelen på Bryggen. Kjell Moberg orienterte om sitt hjertebarn tørr fisken. Tørrfisk som råstoff er kanskje brukt så langt tilbake som 3-4 tusen år! Tørrfisken redder folk fra sult og nød, og allerede fra 1191 har vi de første nedtegninger om dette produktet, som er verdenskjent. Mange er de historier vi kan for telle fra sydligere strøk – rundt Middelhavet. På det meste utgjorde tørrfisk over 80% av all uten landshandel – langt mer enn oljen i dag. Svolvær er tørrfisken vugge. Gjennom Kåre Espolin Johnsons bilder forstår vi arbeidet med alt fra fangst, bearbeiding, frakting og salg, før videre eksport til det internasjonale markedet. Denne historien fikk og den Kongefamilien servert ved sitt besøk på Bryggen i sommer – av Kjell Moberg. De fikk også smake tørrfiskretten 1564, så nå har Kjell omdøpt retten til ”Den kongelige tørrfiskrett Bryggen 1564” – et HMS produkt: Helse – Miljø – Sikringskost. Denne retten ble så servert til godt fornøyde medlem mer.

Den kongelige tørrfiskretten Bryggen 1564.

Alf Tore Hommedal imponerte med sin sang.

Bryggequiz ble delt ut, og det var ett lag per bord. Svarene fra de respektive lagene ble gjennomgått av nabobordet og vinnerne fikk marsipangris i premie. Morsomt og gøy og selvfølgelig litt nyttig kunnskap om Bryggen, tørrfisk, klostre, Mariakirken og vår egen forening. Takk til Janicke Larsen, som hadde laget quizen. Loddtrekning i regi av Kjell er alltid vellykket, slik også denne gangen, hvor vi hadde mange og fine premier, primært vin. Kvelden ble avsluttet med «Deilig er jorden» - en verdig avslutning på en vellykket kveld. Styreleder Janicke takket Kjell og program komiteen for kveldens arrangement, styret for flott innsats og ønsket alle en riktig God Jul og Godt Nytt År.

Vi hygget oss alle sammen. 41

MEDLEMSAKTIVITETER

KULTURMINNEFESTIVAL PÅ BRYGGEN Kulturminnefestivalen «Ruiner, hull og andre hemmeligheter» har vært et fast årlig arrangement siden 2009. I 2016 gikk det av stabelen søndag 24. april. Barnas Kulturhus var arrangør, og Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen var blant medarrangørene. CONNIE MOBERG, BRYGGENS VENNER

Aktivitetene var gratis og festivalområdet strakk seg fra Dramshusenes skur, via Bryggen til Bergenhus festning og over til Nykirken på den andre siden av Vågen. Mange barn var med på oppdagelsesferd oppe i dagen eller nede i det underjordiske Bergen. Det var kampoppvisning av Kongshirden i 1260, og utforsking av middelalderområdet på Bergenhus festning. Ikke minst den fortel lende og lekende omvisningen i de to ruinene etter Lavranskirken og Maria Gildeskåle syntes barna var gøy. På Thetamuseet kom mange barn i følge med voksne og fikk høre Odd Erik Bostrøm fra Bryggens Venner fortelle den spennende historien om de entusiastiske ungdommenes motstand under okkupasjonen av Bergen under 2. verdenskrig.

aktivitet. Mange barn med foreldre og bestefor eldre deltok på skattejakten på Bryggen. De fikk da også en god innføring i Bryggens historie. I Svensgården fikk både voksne og barn kyndig veiledning i hvorledes vi restaurerer Bryggen. Barna kunne også prøve seg med øks og høvel under veiledning av dyktige tømrere fra Stiftelsen Bryggen. Deltakerne kunne også høre eventyr i historiske omgivelser og delta i rolle spill, fortellinger, sang og lek. I Dramshusens skur fikk barna banke tørrfisk, og på plenen utenfor Bryggens Museum stilte kulturfirmaet Tidsreiser med historiske leker og sverdkamp. Bryggen er full av hemmelige historier og bygninger slik byen en gang var. Takk til Barnas kulturhus og alle medarrangørene for en spen nende og opplevelsesrik søndag på Bryggen.

På “Visitorsenter/Stikk Innom” var det også stor

Tørrfisken er det alltid gøy å sitte på.

MEDLEMSAKTIVITETER

FESTNINGSDAGENE Festningsdagene på Bergenhus gikk i år av stabelen 27. og 28. august. Festningsdagene er et samarbeid mellom Bymuseet i Bergen, Nasjonale Festningsverk, Statsbygg og Kommandantskapet på Bergenhus. JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER, BYMUSEET I BERGEN

Bryggens Venner syns dette er et fint arrange ment som i stor grad setter søkelyset på Bergens middelalderhistorie, men også festningens historie i nyere tid. Vi inviterte derfor, i år som i fjor, våre medlemmer og medlemmers barn til å delta gratis. Mange benyttet seg av tilbudet, og

tilbakemeldingene var meget gode. Festnings dagene har et rikholdig tilbud til voksne og barn med blant annet fekting, kampoppvisning, bueskyting, kastemaskin, middelaldermarked, smedarbeid og konserter. Festningsdagene var besøkt av 2230 mennesker de to dagene.

Foto: Eivind Senneset/Bergen kommune

MEDLEMSAKTIVITETER

HANSADAGENE – EN SUKSESS FOR BRYGGEN OG BERGEN! 9.-12. juni 2016 ble de 36. Internasjonale Hansadagene arrangert i Bergen av Bergen kommune, ved Bergen City Event, og i samarbeid med Bergen og Omland Havnevesen (BOH) og Sjøforsvaret. KJERSTI HALVORSEN, BERGEN CIT Y EVENT

Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen var vesentlige i planleggings- og gjennomførings delen, og var blant annet representert i hoved 44

komiteen. Foreningene gjorde en fantastisk innsats på Bryggen under arrangementet, gav viktige økonomisk støtte til både tørrfiskopera og barneskoler og har på den måten bidratt til at den hanseatiske historie fremdeles lever i beste velgående i Bergen. Vi takker for samarbeidet!

Foto: Eivind Senneset/Bergen kommune

For gjennomføringen av Hansadagene 2016, ble det opprettet en hovedkomité som fungerte som et rådgivende og beslutningsdyktig organ. Komiteen hadde 22 medlemmer fordelt på representanter fra Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Forsvaret, næringslivet og sam arbeidspartnere. Arrangementet ble en stor suksess med mer enn 200 000 besøkende, og tusenvis av tilreisende fra inn- og utland. Totalt 1130 representanter fra 78 hansabyer og 15 nasjoner deltok. En stor del av arrangementet var den hanseatiske historien og Bryggen, og det falt derfor helt naturlig med et godt samarbeid mellom Hansa 2016, Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen.

MEDLEMSAKTIVITETER

HANSADAGER PÅ BJØRNDALSSKOGEN SKOLE Skoleåret 2015-2016 hadde Bjørndalsskogen skole et ekstra fokus på hansatiden. Det skulle være hansadager i Bergen på våren, og vi fant ut at det var en glimrende mulighet til å ha et lokalt fokus. LENE-MARIA ENGEN, BJØRNDALSSKOGEN SKOLE

8. juni kom endelig dagen for selve utstillingen på skolen. Foreldre, besteforeldre og alt som kunne krype og gå var invitert til denne flotte begivenheten. Alle elevene fikk utstilt sine ting, og stod glade lig og forklarte til interesserte besøkende. Alle fikk smake tørrfisk og ingefærøl, og oppleve skuespill fra scenen.

Engasjerte elever bygger Bryggegårder. Alle elevene på skolen lærte om hansatiden, og hva den var. De var på besøk på Hanseatisk museum, og var på byvandring. Alle klassene skulle i løpet av året produsere et produkt relatert til hansatiden som skulle presenteres på en utstilling i mai. Til slutt skulle selvfølgelig hele skolen på Hansadagene i byen- der vi hadde fått i oppdrag å levere ut velkomstplakater til alle byene.

Endelig kom Hansadagene, og 300 spente barn og voksne suste inn til byen. Der var det fest og moro og elevene fikk delt ut plakatene sine til imponerte tilreisende. Vi fikk også tatt et flott gruppebilde med Marte Mjøs Persen. Tusen takk til Bryggens Venner for et bidrag på 10.000 kr. til å kunne gi elevene våre mange flotte opplevelser med den viktige historien vår.

13. april hadde vi et lite stunt som en forsmak på arbeidet. Alle elevene jobbet da med utstillingen utendørs i skole gården. De yngste elevene fikk også se noen av de eldste elevene i roller der de var drenger på Bryggen og jobbet hardt. Alle elevene fikk også smake tørrfisk. Styreleder i Bryggens Venner Janicke Runshaug Foss overleverte kr. 10.000 som støtte til arbeidet. Spennende! 45

MED BRYGGENS VENNERS STØTTE TIL TØRRFISKOPERAEN QUERINI GIKK STARTSKUDDET! 9.-12. juni 2016 var Bergen igjen - etter 20 år - vertsby for Hansadagene. Hva var vel da mer naturlig enn en tørrfiskopera i Bergen? BODIL BORCHGREVINK-RICHARDSEN, INITIATIV TAKER TIL Å FÅ OPERAEN TIL BERGEN

Tørrfiskoperaen Querini ble framført under den 40 meter lange tørrfiskhjellen som var montert på Bryggen med Håkonshallen som bakteppe og jekten Brødrene ved kaien. Bodil Borchgrevink-Richardsen fikk ideen om å få Querini til tørrfiskbyen Bergen etter å ha sett forestillingen på sitt hjemsted Røst i Lofoten i 2014. Ledelsen i Hansadagene var med, og med støtte fra Bryggens Venner på de første 10.000 av totalbudsjettet på 250.000 gikk startskuddet, og ideen kunne bli virkelighet. Solistene kom

fra Oslo og koret fra Røst - 20 tilsammen - fløyet gratis til Bergen av Widerøe. Beretningen om Querini og hans menn finnes i Vatikanets bibliotek. Querini la ut fra Venezia med kurs mot Flandern i sitt skip med 68 mann i 1431. De forliste, og 11 strandet på Røst hvor de levde med lokalbefolkningen i 6 måneder før de i 1432 med tørrfisklast kom sørover og hjem til Venezia medbringende tørrfisk som skulle bli og er en betydelig eksportvare fra Norge til Italia.

BRYGGENS VENNER ÅRSBERETNING FOR 2016 2016 har vært et aktivt år Bryggens Venner. Diskusjon, planer og vedtak om bybanetrasé foran trehusbebyggelsen på Bryggen har krevd mye ressurser, og siste ord er heller ikke sagt ved utgangen av 2016. Pr. 31.12.2015 hadde Bryggens Venner 1110 medlemmer. Medlemstallet er relativt stabilt. Utfordringen fremover er å verve yngre medlemmer – de fremtidige forvalterne og brukerne av Bryggen.

Medlemsmøter, medlemstur og annen aktivitet

I 2016 har det blant annet vært avholdt en medlemstur og tre medlemsmøter. 1. 21.-25.april dro Bryggens Venner på den årlige medlemsturen. 29 glade Bryggen venner dro i Hanseatenes fotspor til Gdansk og området rundt. 2. Mange hadde møtt frem på årsmøte og det påfølgende medlemsmøtet 14. juni for å høre om arbeidet til våre to gode venner eller ret tere sagt Bryggens Venners barn. Det var stor interesse for å høre om Stiftelsen Bryggens restaureringsarbeid, og også om Bryggens Museums planer om ny basisutstilling. 3. 13. september var dato for høstmøtet. Interessen var stor for høre på nyutnevnt Unescosprofessor Geir Atle Erslands foredrag om «Nikolaikirkealmenningen – sentralaksen i middelalderbyen», og de ble ikke skuffet. I Schøtstuene er det alltid stemningsfullt, og her ble det etter foredraget servert en vel smakende plukkfiskrett. 4. Bryggens Venners julemøte er blitt en tradi sjon. 8. desember fikk over 200 medlemmer innlede julen med Karstein Askeland og orgelbrusen i Mariakirken. Deretter gikk turen til Kongesalen på Radisson Blu der vi ble servert tørrfiskretten «Bryggen 1564».

Andre medlemstilbud og aktiviteter. Bryggens Venner har også gitt tilbud om eller deltatt i en rekke andre arrangementer. - Onsdag 13. april inviterte Bryggens Venner til konsert i Mariakirken med Karstein Askeland på det nye orgelet. Prestisjekorene Bergen Domkirkes Jentekor og Octavia framførte vakre verk.

- Kulturminnefestivalen ”Ruiner, Hull og andre hemmeligheter” ble arrangert på Bryggen søndag 24. april. Arrangør var Barnas Kultur hus, og Bryggens Venner var samarbeids partner. - 27. og 28. august inviterte Bryggens Venner medlemmer og medlemmers barn til Festningsdagene . - Medlemmene i Bryggens Venner blir invitert til utstillingsåpningene på Bryggens Museum. Dette er populært blant våre medlemmer. - Bryggens Venners medlemmer har også fri adgang til Bryggens Museum, Hanseatisk Museum og Schøtstuene. - Bryggens Venner har inngått avtale med Den Nasjonale Scene om gunstige billetter på enkelte forestillinger. I 2016 ble spesielt forestillingen om «Spellemann på taket» godt mottatt. - Som et ledd i arbeidet for å få mer liv på Bryggen utenom turistsesongen har Bryggens Venner avtale med Bryggen Tracteursted om 10% rabatt på mat i perioden oktober til april. Benytt dette tilbudet og bruk Bryggen! - Stikk innom – besøkssenteret i Midthuset gir informasjon om Bryggen. Det er et møtested for Bryggenvenner og har holdt åpent utenom turistsesongen tirsdag og torsdag 12.00 – 15.00 og lørdag 11.00 – 14.00. - Bryggens Venner har bidratt med kr. 40 000 til nye duker på gårdene som er under restau rering. Er du medlem i Bryggens Venner har du på en måte ”aksje” i dukene og har bidratt til at fasaden på Bryggen til enhver tid er presentabel. - Våren 2016 har elevene ved Bjørndalsskogen skole arbeidet med prosjekt Hansatiden. Bryggens Venner støttet arbeidet med kr. 10 000. - Støtten på kr. 10 000 til Querinioperaen bidro til at den kom til Bergen under Hansadagene. - Som takk for støtte til Bergen Middelaldermusikkdager 16.-19. september

fikk Bryggens Venners medlemmer fri adgang til så godt som samtlige konserter. - Som medstifter av Bryggens Museum har Bryggens Venner et tett samarbeid med Bymuseet i Bergen/Bryggens Museum, og støttet Bryggens museum med kr. 20.000 til et digitalt stagepiano. Styremøter samt viktige saker og samarbeid. Styret har hatt 10 styremøter i 2016. Bryggens Venner har måttet engasjere seg i bybane debatten og deltatt på møter i sakens anledning, søkt og spredd faglig informasjon. 5. april hadde styreleder deputasjon i Komite for miljø og byutvikling og informerte om de negative konsekvensene ved bybanetrase over Bryggen. Bryggens Venner har også tatt initiativ til flere markeringer, bl.a. 20. februar og 14. april 2016.

Styret i Bryggens Venner

Prosjekt «Skilt og Lys på Bryggen» er viktig. Bryggens Venner har deltatt i prosjektarbeidet. Dette er et viktig prosjekt for å skape aktivitet og sikkerhet på Bryggen hele året. Det er skuffende at prosjektet i 2016 ikke har fått nødvendig støtte fra Bergen kommune. AG9, vår aktivitetsgruppe av 2009, er utrolig viktig for oss. Våre medlemmer oppfordres til å melde seg som AG9ere. Kontakten og samarbeidet på Bryggen mellom Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen, museene, andre aktører på Bryggen, Fortidsminneforenin gen og antikvariske myndigheter i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er godt. Styreleder Janicke Runshaug Foss har sittet i hovedkomiteen for Hansadagene 2016 sammen med andre viktige premissgivere og aktører på Bryggen.

Fra venstre: Petter A. Visted (nestleder), Connie Moberg (styremedlem), Jan H Sunde (styremedlem), Janicke Larsen (styremedlem), Janicke Runshaug Foss (styreleder), Beate Roscher Salen (varamedlem). Varamedlem Jacob Mæhle var ikke til stede da bildet ble tatt.

Styrerepresentasjon

• Bryggens Museum. Som en av medstifterne har Bryggens Venner styreplass i Bryggens Museum. Janicke Runshaug Foss innehar denne posisjon og er nestleder i styret. • Stiftelsen Bryggen. Som stifter av Stiftelsen Bryggen er Bryggens Venner representert med to styremedlemmer i Stiftelsen Bryggen. Petter A. Visted og Janicke Runshaug Foss innehar disse posisjonene. • Bymuseet i Bergen. Janicke Runshaug Foss er styreleder i Bymuseet i Bergen. Dette ansees også som viktig for arbeidet i Bryggens Venner. Det etableres kontakter og utveksles nyttig informasjon. • Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland. Petter A. Visted er styremedlem i Fortidsminneforeningen, Bergen og Horda land. Dette ansees også som viktig for arbeidet i Bryggens Venner.

Annet

Regnskap/budsjett. • Vår økonomi er meget god, og det fremlegges i 2016 et overskudd på kr 52.933 mot et budsjet tert overskudd på kr 33.600. Inngående egen kapital var kr 956.213, og egenkapital pr. 31.12.16 er kr 1.009.146. • Medlemskontingent for 2016 var kr. 250,- for enkelt medlemskap, kr. 2.500,- for livsvarig medlemskap. Styret foreslår ingen kontingent endring. • Kontakt med medlemmene skjer fortrinnsvis via medlemsmøter, nettsiden, epost og Face book. Brev pr. post er ressurskrevende. Våre medlemmer oppfordres til å benytte epost og informere om endringer i kontaktdata. • Grasrotandel. Har du registret Bryggens Venner som mottaker av din grasrotandel? Hvis ikke, oppfordres du til å registrere deg. I 2016 ga det oss kr. 12.189,-. • Årboken for 2016. Styremedlem Jan H. Sunde har koordinert arbeidet. Stor takk til ham og alle som har bidratt i arbeidet. • Annonsører og støttespillere. Styret vil takke våre annonsører og støttespillere. Gjennom sin støtte til Årboken gjør de det mulig å utarbeide årboken og også stimulerer oss til å være aktive – til beste for Bryggen. Bryggens Venner ønsker fortsatt flere medlem mer. Hjelp oss i arbeidet med å verve flere støttespillere for Bryggen. Hjelp oss å utvikle og å ta vare på Bryggen for fremtidige generasjoner.

ÅRSREGNSKAP 2016 BRYGGENS VENNER RESULTATRENGSKAP

2015

2016

Budsjett 2017

217 259

237 772

235 000

Prosjekter

14 518

37 428

39 000

Bidrag fra Norsk Tipping

9 600

12 189

12 000

100 000

110 000

Andre inntekter

10 000

Designbryggeriet

7 300

Inntekter Medlemskontingent

Annonseinntekter

Andre inntekter Sum inntekter

350

10 000

351 377

397 389

396 000

9 800

10 000

86 450

119 305

167 000

9 738

11 892

11 000

Kostnader Prosjektkostnader Støtte til prosjekter Prosjektkostnader Stikk Innom/Ag9 Møter

30 360

7 508

37 000

Årbok

48 219

50 094

50 000

Kontorutgifter

129 241

157 055

120 700

Kontorutgifter

154 861

129 241

162 400

304 008

355 654

395 700

Driftsresultat

47 369

41 735

300

Renteinntekter

17 627

11 199

11 200

Rentekostnader

-309 52 934

11 500

Sum Kostnader

Året resultat

64 687

BALANSE

2015

2016

6 686

7 265

Bankinnskudd

963 178

1 066 636

Sum Eiendeler

969 864

1 073 901

13 650

64 755

891 526

956 213

64 687

52 933

969 863

1 073 901

Eiendeler Driftsmidler/fordringer

Gjeld og egenkapital Kortsiktig g jeld og avsetninger Egenkapital Årets overskudd/underskudd Sum g jeld og egenkapital

Petter A. Visted

Jan H. Sunde

Janicke Larsen Beate Roscher Salen

Connie Moberg

Jacob Mæhle

Janicke Runshaug Foss

Med forbehold om årsmøtets godkjenning.

ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGEN 2016 Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, eier 38 av 62 bygninger innenfor “Verdenskulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med forvaltningen er å ivareta bygningsmassen og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden. Sikkerhetsarbeid, istandsetting og vedlikehold

Brannvern- og sikkerhetsarbeidet er blant våre aller viktigste oppgaver. Her inngår bl.a. drift, kontroll og service sprinkleranlegg, fornying av brannslokkere samt kursing, opplæring og oppfølging av leietakere i brannvern. Stiftelsen Bryggen samarbeider med de øvrige gårdeiere på Bryggen om sikkerhetsforanstaltninger i “Sikkerhetsrådet”. Vi utfører vaktmestertjenester og drifter fellesarealer på Bryggen i tillegg til å være bestiller av sikkerhetstjenester som andre utfører for oss. En ny risiko- og sikkerhets(ROS) analyse for Bryggen som ble fremlagt i 2016 gir viktige føringer for vårt videre arbeid, prioriteringer og satsinger. Stiftelsens Bryggens restaurering- og vedlike holdsarbeid har vært omfattende i 2016. Hoved aktiviteten har vært restaureringsarbeidet med sjøstuene i Bredsgården 1-2a og 2a, finansiert gjennom “Prosjekt Bryggen». Hovedprosjektet skal etter plan avsluttes i 2019. Tre-trinns-struk turen med et forprosjekt, og med forundersøkel ser før hovedprosjektet igangsettes, synes å fungere tilfredsstillende og øker presisjonen i planene. I tillegg til hovedprosjektet har vi foretatt en del avsluttende arbeider i Bugården og flere små og store jobber innen vedlikehold av bygningsmassen. Sykkelskuret ble bl.a. reist og har fått på nytt tak høsten 2016. Jevnlig vedlikehold er en sentral del av Stiftelsens arbeid og i 2016 har det vært utført en rekke arbeider som motvirker forfall; Ettersyn, ulike reparasjoner, malingsarbeider, utskiftninger etc. (jfr. virksomhetsmelding). I tillegg er det utført arbeider med fornyelse av el-anlegg i bygning ene (inntaksledninger, nye skap, nye kurser, fjerning av eldre ledninger), samt fornying av ledelys og av alarmanlegg mv. Med i overkant av 70 virksomheter i våre lokaler er det en betyde lig mengde mennesker som skal håndteres, og rollen som ansvarlig utleier må følges opp. 52

Informasjon og formidling

Gjennom året 2016 har vi målt og beregnet 1,49 millioner besøkende inn i passasjene på Bryggen, hvorav vi regner at ca. 200 000 passeringer er lokaltrafikk, fra ansatte og leietakere. Besøksveksten vi har målt de fore gående år fortsetter, med særlig stor trafikk i juni, juli og august, mellom 300- og 400 000 besøkende per måned. Stiftelsen Bryggen er opptatt av hvilke minner våre besøkende sitter igjen med fra Bryggen. Masseturismen er svært krevende, og med mindre det skjer forbedringer i organisering og i infrastruktur for å ta imot de store turistgruppene, mener Stiftelsen tiden nå er moden for at besøkstrafikken reguleres i sommermånedene. Bekymringer om den sterke turisttrafikkveksten på Bryggen har blitt kom munisert til vertskommunen og kulturvern myndigheter over flere år. I vår bekymring ligger det ikke minst sikkerhetsmessige betraktninger. For å bidra i viktig informasjons- og formidlings arbeid om Bryggen og verdensarven bemanner Stiftelsen et besøkssenter i midtbygningen i Jakobsfjorden i turistsesongen, mai til september. Det legges ned et stort og godt arbeid her. Vi tilrettelegger og lager info-materiell om Bryggen og Stiftelsens arbeid på egne og andres nettsider, til aviser, magasiner, fjernsyn og radio. Vi har i 2016 fortsatt det gode samarbeidet med Bergen kommune om “Ka skal du bli” og vi har hatt inne lærlinger og praksiselever på kurs og opplæring. Tilbakemeldingene er gode. Ungdommer finner våre aktiviteter interessante. Stiftelsen Bryggen er vertskap for en rekke studentgrupper fra høgskoler og universiteter og vi guider og holder foredrag for besøksgrupper med informasjon om Bryggen og Stiftelsens arbeid. Det er avholdt 6 styremøter i 2016 og 44 saker har vært til behandling. I juni gjennomførte

styret og fagutvalget en fagtur til Alta der for midling av kulturog verdensarv var hovedtema. Stiftelsen fikk styrket sine relasjoner til Verdens arvsenteret og Alta Museum. I fagutvalg og i økonomiutvalg har det vært avholdt flere møter der bl.a. restaureringsfaglige og praktiske spørsmål i relasjon til restaurering, utleie og eiendomsforvaltning har blitt drøftet. Utvalgene bidrar med viktige faglige funderte råd og innspill til administrasjon og styre.

Redeg jørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i. Prosjektene utgjør i det vesentlige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen. Stiftelsen Bryggens ordinære drift og kjernevirk somhet for 2016 viser et overskudd på kr 851 770,- Dette er et driftsresultat noe høyere enn for 2015. I vurderingen av årets resultat bør det vektlegges at veksten i utleieinntektene fortsetter samtidig som Stiftelsen har klart å holde driftsog lønnskostnader nede. Arbeidene som gjen nomføres i Prosjekt Bryggen viser noe minus, men er samtidig i en fase der egenandelene er relativt små.

Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen

Styret mener at forutsetninger for drift er til stede. Regnskapet er gjort opp under denne forutsetning. Det er forventet en stabilitet vedr. tilskudd til istandsettings- og sikringsarbeidet og vedlikeholdsarbeidet i 2017. Leieinntektene viser en positiv vekst og den likviditetsmessige situasjonen er god. Den bokførte egenkapitalen er på kr. 4 589 558,-. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontant strømmene. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid.

Personal og arbeidsmiljø

Sykefraværet har i 2016 vært på totalt 7,5%. Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 2,3%. En av våre snekkere har hatt permisjon siste halvår og en tømrer har vært i permisjon hele året Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller skader i 2016. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Tiltak for å videreføre et godt arbeids miljø jobbes det med fortløpende. Stiftelsen Bryggen er gjennom avtale med NAV knyttet til ordningen IA (inkluderende arbeidsliv). Stiftelsen Bryggen har gjennom avtale med Salutis HMS AS (HMS-gruppen, Sandviken) oppfølging av arbeidsmiljøspørsmål. Det avholdes jevnlige møter mellom ledelsen og de ansatte.

Ytre miljø

Stiftelsens drift og virksomhet forurenser ikke det ytre miljø gjennom utslipp. Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er mulig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmeto dikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile tradisjonell byggeskikk. Det inne bærer blant annet bruk av råstoff og materialer som hentes i regionen og som tilvirkes på tradisjonelt vis. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor verneforskriftenes rammer. Vi har i 2016 igangsatt et arbeid for å forbedre avfalls håndteringen, bl.a. gjennom bedre sortering.

Likestillingsarbeid

Stiftelsen arbeider for å sikre gode arbeidsforhold for alle uansett kjønn. I 2016 har bedriften ca. 80% av årsverkene dekket av mannlig arbeids kraft. Nyrekruttering og avlønning skal skje uten hensyntaken til kjønn. Styret for Stiftelsen Bryggen består av 3 kvinner og 6 menn.

Stiftelsen Bryggen har i 2016 lønnet ca. 16,5 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 13,0 årsverk. Ti av disse har vært direkte enga sjert med restaurering av bygningene på Bryggen, mens 3,5 årsverk går med til drift- og vedlikeholdsoppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings-

og brannsikkerhetsoppgaver. Om lag 2,0 årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens 1,5 årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleie forhold, økonomi, regnskap, mv. Det har i 2016 kun vært begrenset utleie av arbeidskraft, da behovene har vært store i egne aktiviteter.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om mot standskampen i Norge under siste verdenskrig. Stiftelsens informasjonsmedarbeidere guider i museet som en del av formidlingsvirksomheten. Fra og med i 2008 ble driften av Theta-museet slått sammen med Stiftelsen Bryggen sin øvrige formidling og museet fremstår derfor ikke lenger med et selvstendig regnskap. Gjennom samarbeidet med Bryggens Venner har det vært gjort en stor innsats for å fremvise museet. Totalt har det vært registrert 807 besøkende i 2016.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte bygningene og grunn mot skader. Det

statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting av bygninger, Prosjekt Bryggen, er særdeles viktig for istandsettingen. Stiftelsen mener at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjonshåndverk og fagmiljø fremover må sikres, uten avbrudd. Stiftelsen har i 2016 hatt et godt samarbeid med våre kulturvernmyndig heter; Byantikvaren, Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren. I tillegg må nevnes et godt samarbeid med Bryggen Private Gårdeier forening, med Bryggens Museum, Hanseatisk Museum og Bryggens Venner. Verdensarv koordinator for Bryggen er nå blitt en realitet. Stiftelsen håper dette ytterligere vil styrke rela sjonene på Bryggen. Styret vil rette en særskilt takk til Stiftelsens ansatte for solid og god inn sats gjennom året. Arbeidene preges av et høyt faglig nivå fra en stab som utviser stor dyktighet. Bredsgården, Bryggen i Bergen, 28.03-2017

RESULTATREGNSKAP FOR 2016 STIFTELSEN BRYGGEN For noter, se www.stiftelsenbryggen.no

RESULTATREGNSKAP Avg.pliktig omsetning, salg tjenester

2016

2015

305 690

234 654

13 037 379

10 979 898

7 048 113

6 342 728

Annen driftsinntekt

1 120 853

1 004 636

Sum driftsinntekt

21 512 036

18 561 916

Tilskudd til prosjekter Husleieinntekt

Bygningsmatriell

-1 177 619

-970 409

Entreprenørkostnad

-3 567 883

-2 326 450

Lønnskostnad

-9 708 273

-9 558 958

-382 168

-366 784

Avskr. driftsmidler og immatr eiend. Annen driftskostnad

-5 569 815

-4 321 135

-20 405 758

-17 543 736

1 106 278

1 018 180

Annen renteinntekt

8 864

45 753

Annen finansinntekt

3 072

2 937

Sum finansinntekter

11 936

48 690

Annen rentekostnad

-265 133

-269 400

Sum driftskostnad Driftsresultat

Annen finanskostnad

-1311

-40 572

Sum finanskostnader

-266 444

-309 971

Netto finans

-254 508

-261281

Ordinært resultat før skattekostn.

851 770

756 899

Ordinær resultat

851 770

756 899

Årsresultat

851 770

756 899

843 101

756 899

Overføringer Overføringer til/fra fond Overføringer til/fra egenkap. Sum overføringer og disp.

8669

851 770

756 899 55

BALANSE

2016

2015

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

9 075 886

9 458 054

Sum varige driftsmidler

9 075 886

9 458 054

Andre fordringer

280 080

292 558

Sum finansielle anleggsmidler

280 080

292 558

9 355 966

9 750 612

Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler

Sum anleggsmidler OmlĂ¸psmidler Varer

185 539

180 181

Sum varer

185 539

180 181

Kundefordringer

1 507 067

3 397 634

Andre fordringer

438 784

55 8671

Sum fordringer

1 945 851

3 956 305

Bankinnskudd og lign.

4 170 877

3 450 547

Sum bankinnskudd, kontanter og lign.

4 170 877

3 450 547

Sum omlĂ¸psmidler

6 302 266

7 587 032

Sum eiendeler

15 658 232

17 337 645

Fordringer

BALANSE

2016

2015

Grunnkapital

200 000

Sum innskutt egenkap.

200 000

2 800 000

1 956 899

1 589 558

1 580 899

Sum opptjent egenkapital

4 389 558

3 537 788

Sum egenkapital

4 589 558

3 737 788

Andre avsetning for forpliktelser

2 183 622

3 772 600

Sum avsetning for forpliktelser

2 183 622

3 772 600

Gjeld til kredittinst.

6 831 250

7 356 250

Sum annen langs. g jeld

6 831 250

7 356 250

Sum langsiktig g jeld

9 014 872

11 128 850

Egenkapital og g jeld Egenkapital Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital Eiendomsfond Annen egenkapital

Gjeld Avsetning for forpliktelser

Annen langsiktig g jeld

Kortsiktig g jeld Leverandørg jeld

525 642

813 888

Skyldig offent. avg

658 591

640 396

Annen kortsiktig g jeld

869 570

1 016 722

Sum kortsiktig g jeld

2 053 802

2 471 007

Sum g jeld

11 068 674

13 599 856

Sum egenkap og g jeld

15 658 232

17 337 645

Bergen, 28.3. 2017

Kim Fordyce Ling jærde Styreleder

Trygve Michael Fett Nestleder

Gudrun Mathisen Styremedlem

Janicke Beatrice Runshaug Foss Styremedlem

Petter Andreas Visted Styremedlem

Helge Tveit Styremedlem

Jan-Thore Urheim Styremedlem

Rasmus Nygaard Styremedlem

Bente Mathisen Styremedlem Bernt-Håvard Øyen Direktør

Bryggen trenger din grasrotandel! HVA ER GRASROTANDELEN? Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM? Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Bryggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Bryggen som et velholdt og levende kulturområde.

Bryggens Venner

STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2016 Året 2016 preges av flere store arrangementer, bl.a. Hansadagene, men for Stiftelsen er det de mange små oppgaver og innsatser som er aller viktigst i vårt langsiktige bevaringsarbeid. Mye godt arbeid har vært g jennomført i 2016. Stiftelsen har en dyktig arbeidsstokk som er godt skolert til å håndtere de mange små og store utfordringer det er «å drifte» et verdensarvsted. Dette g jør vi samtidig som antall besøkende til Bryggen fortsetter å øke. Bryggen i sentrum?

Stiftelsen Bryggen (SB) viderefører sin utleie politikk, der vi forsøker å stimulere et mangfold av aktiviteter og virksomheter innenfor sunne økonomisk rammer. Per i dag er utleiefordelin gen for våre leiearealer om lag 1/3 kunst- og kunsthåndverksbedrifter, 1/3 er butikker/ restauranter/foretak og 1/3 er småfirmaer, konsulenter, arkitekter, mv. Stiftelsen ønsker å ha en god bredde av virksomheter på Bryggen. Som utleier er våre ca. 70 små og mellom-store virksomheter innen mange sektorer viktige for hvordan Bryggen oppleves. Stiftelsen Bryggen er bekymret over de endringer i rammevilkår som finner sted hva gjelder forretningsdrift i bysent rum. Spesialforretninger og nisjebedrifter synes å forsvinne fra sentrum i økende tempo, tilkomst strupes og fordyres, og åpningstidene smalnes inn. Virksomheter innen «leisure and pleasure» innretter seg mot turistene og opplever nok gode sommersesonger, men resten av året er driftsvil kårene svært krevende. Mange dører er dessverre vinterstengte. Stiftelsen finner grunn til å påpeke at bysentrum ikke bare må betraktes fra et systemperspektiv som forretninger og samferd selsknutepunkter, men heller nedenfra og innen fra – som en livsnerve og sosial arena. Et levende bysentrum må tilby mangfold, variasjon, selv utfoldelse og opplevelse, stabilitet, vern og omsorg. Med en historisk unik urban kjerne - en verdensarv plassert midt i sentrum, er det kanskje på tide å innstille tankesettet mer mot hva som gjør sentrum attraktivt for borgere? For noen tiår siden var det historiske sentrum noe man oppsøkte, noe man reiste til for et sett av tjenester, varer og kultur. I dag kan det synes som om det er viktigere å stimulere utvikling av en trafikk-korridor slik at man kostnads-ineffek tivt kan reise herfra. Forstå det den som kan!

Lys i tunellen?

Bryggen og vi som er aktører her fikk i forbind else med «bybanesaken» tilkjennegitt sterk interesse og medfølelse fra politikere både i posisjon og opposisjon. Vi har også merket oss

Turisttrafikken og antall besøkende fortsetter å stige, i 2016 ble nær 1,5 mill besøkende registrert. Her fra Hansadagene i juni 2016, og Søndre Holmedalsgården. Foto: BHØ. 59

en lang rekke lovnader om involvering og dia log. Men vi må vel kjølig konstatere at interessen, spesielt fra mediehusene, etter februar 2016 har stilnet hen. Med et skråblikk kan man hevde at Bryggen er god å ty til når det skal avholdes store arrangementer og offisielle besøk, når Bergen skal løftes frem i media og i festtaler. Derimot blir det ganske stille når det bes om bidrag for å få realisert infrastruktur tiltak på Bryggen, f.eks. lys- og skiltplan. I mange tiår har ønsket om redusert trafikk belastning og behovet for å styrke kontakten mellom Bryggens bygninger og Vågen blitt forsøkt synliggjort av Stiftelsen. I bunn ligger det et langsiktig utviklingsperspektiv. En opprusting av kaiarealet, stolpehus, vippebom mer, sykkelsti og fortau, brostein og tredekke, belysning, skilting og møblering har stiftelsen i lang tid etterlyst, og en slik opprusting fremstår som en nødvendig forutsetning for en verdig bevaring av Bryggen som verdensarv. Stiftelsen nærer bekymring for at Bergen kommune og andre utbyggere reguleringsmessig fremmer partielle tiltak. Dette gjør at man mister av syne helheten og de universelle fremragende verdier som verdensarven springer ut fra og som skal beskyttes. Reguleringsplaner oppfattes av mange politikere og byplanleggere som fersk vare. De senere års diskusjoner har aktualisert behovet for at Bryggen får en faktisk buffersone.

Om å utvikle og formidle verdensarven

Den beste garanti for at kulturminner ivaretas på en god måte er dedikerte og motiverte eiere med økonomisk styrke til å gjennomføre tiltak. SB samarbeider godt med de andre private gård eierne. Stiftelsen Bryggen er opptatt av at man fremover på en bedre måte enn i dag får presen tert verdensarvverdiene. For å klare det må det til et utstrakt, tillitsfullt samarbeid mellom Bryggens mange aktører. Vi har i 2016 vært deltaker i et viktig innledende arbeid om lokali sering og utfordringer for et verdenarvsenter på Bryggen, sammen med Hanseatisk museum (Museum Vest) og Bryggens Museum (Bymuseet i Bergen), et arbeid på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune. Alta, Geiranger, Vega og Røros har allerede fått etablert eller har kommet et godt stykke på vei med planene om egne verdens arvsentre. Stiftelsens styre og fagutvalg besøkte i juni 2016 verdensarven i Alta (bergkunsten, Struves meridianbue), og fikk på en god måte 60

illustrert hvordan et slikt arbeid her legges opp. Et verdensarvsenter vil, om det organiseres godt, kunne være en spydspiss i en profesjonell formidling av verdensarven. Bryggen og Bergen har mange aktører som formidler sider av Bryggens og Bergens historie. Godt samarbeid må til for å sikre en god og dekkende formidling til alle brukergrupper.

ISTANDSETTING OG SIKRINGS ARBEIDER Arbeidene foregår innenfor «Prosjekt Bryggen», der Hordaland fylkeskommune v/Fylkeskonser vatoren koordinerer tiltak, foretar prioriteringer av prosjekter, samt behandler budsjett og utfører kontroll sammen med Riksantikvaren. SB som tiltakshaver fremmer søknader på prosjekter om istandsetting og sikring og gjennomfører disse. Prosjekter i 2016 er:

Søndre Bredsgårdens sjøstuer. Bygning 1-2a PB-109.1 og Bygning 2a PB-109.2

Forundersøkelsene ble ferdigstilt i begynnelsen av året. Stillas ble reist for å demontere kledning og ta ut vinduer på begge bygninger. Bygge plassen ligger slik til at sikkerhet i relasjon til besøkende og tilfeldig forbipasserende må stå i høysetet - til enhver tid. Forventinger om at tiltakene i minst mulig grad skal være synlig er stor, fra mange hold. Mye innsats går med til å fortløpende sikre bygningene, byggeplassen, passasjene, fasadene, naboeiendommene, til gangen til bedriftene etc. gjennom året. Sløys og kledning ble løsnet mot naboen i Enhjørnings gården. Siden Enhjørningens frontbygning er åpen for restaurantgjester og gjester også uten om arbeidstid har det her blitt stilt ekstra store krav. Gjennomslaget til Bredsgårdens passasje krever også tilpasninger da naboeiendommen 1a og Stiftelsen egne leietakere i Bredsgården er helt avhengige av tilkomst. Betongen ble fjernet fra gulvene i 1. etasje. Bygning 2b ble klargjort som en del av bygge plassen. 1. etasje til verktøy, 2. etasje til lagring av bygningsdeler. Øvrig kledning, lister og nødvendige interiører ble demontert, merket og lagret som klargjøring for jekkerigg og løft. Bygningene blir løst fra hverandre og fra bygning 2b. Sløyser mot nabo bygninger ble sikret og utbedret for å fungere under -og etter løft.

NIKU gjennomførte fargeundersøkelser og analyser av interiørene i 2.- og 3. etasje i 1-2a, samt 3. etasje 2a. Laftet i frontfasaden i 1-2a ble også analysert for malingrester etter at kledningen var demontert. Rapport på arbeidet foreligger.

Enhjørningen og i dråpefallet. Etter en arkeolo gisk utgraving for jekkesøylene ble hullene fylt med pukk på duk, så geonett, en 450 kompositt plate med ståldrager i rustfri utførelse. Disse vil bli liggende etter refundamenteringen er på plass.

Kontrakt ble inngått med Lofthus Liftjigg AS for å løfte bygningene av fundamentene, og en midlertidig avstempling ble planlagt for å kunne grave ut grøfter til jekkesøylene som skulle løfte bygningene. Midlertidig avstempling var ikke inkludert hverken på fremdriftsplan eller bud sjett. Årsaken til at slikt måtte med var liten bæreevne i massene, og faren for undergraving av søyler i Enhjørningen og det trange dråpe fallet mellom bygningene. Nødvendige tillatelser ble hentet inn fra Hfk og RA-Vest. Bygningene ble avstivet med stolper, rammer og skråavstiv ere for at bygningene skulle tåle en avstempling og fremtidig løft.

Jekkesøyler for hovedriggen ble montert, midlertidig avstempling fjernet og bygningene ble løftet i uke 17. Mot bygning 1a stod det meste i ro, mens vi rettet opp mot dråpefall og mot front. På det meste ble det løftet 40 cm, på det minste ble kun vekten tatt av fundamentene.

Midlertidig avstempling ble gjennomført. Utgrav ing av grøfter ble gjort der jekkepunkt for riggens jekkesøyler skulle stå langs sørveggen mot

Det ble bygget en ramme på jekkesøylene i front. Vi hadde behov for å komme godt til bygningene, samtidig som de må beskyttes mot vær og vind i perioden de står uten kledning. Stiftelsen møter vanligvis kritikk når en bygning er dekket med stillas i korte perioder for maling og vedlikehold. Siden disse bygningene vil måtte stå uten kledning i flere år valgte vi å bestille fasadeduker med trykk av bygningene. Flere viktige arrangementer og kongebesøk har gitt oss bekreftelse på at investeringen har vært fornuftig. For å unngå at fasadeduken må remonteres hver gang bygningen endrer posi sjon valgte vi å feste den på en ramme på jekkesøylene i fasaden. På den måten er duken stabil og bygningene fleksibel bak. Stillas ble demontert og permanent skut ble bygget med informasjonsskilt og store pleksiglassløsninger for formidling. Permanent bygge-gjerde ble bygget i Enhjørningsgårdens passasje. Alt nytt treverk ble malt inn med passasjens farger. Vi bestilte informasjonsskilt, lamper og omlegging av vanninntak for spyleslange til gården. Utgravingen av fundamentene ble gjennomført på litt under 5 uker. Utgravingen ble utført noe mer grovmasket enn vi vanligvis foretar arkeo logiske utgravinger. Vi benyttet transportbånd i arbeidet, en svært effektiv hjelp. Rapport på utgravingen ble produsert. For fundamentering under bolverket ble benyttet en pukk-blanding av 16-32 mm og 32-64 mm over duk og geonett. Tillatelse for refundamentering ble, etter søk nad, gitt av Hfk. Anbudsrunde på el-arbeider og brannvarsling ble gjennomført og Laksevåg Elektro as og Caverion AS ble henholdsvis valgt som utførende entreprenør.

Marius Røbech bruker bandkniv og tilpasser en bol verksstokk i Bredsgården. Foto: Elin Jensen, Stiftelsen Bryggen.

I påvente av et nytt løft, denne gangen for å kunne arbeide med bolverk og laft, produserte vi 61

Stiftelsen Bryggen bestemte seg i 2015 for å bestille en fasadeduk som kunne anvendes for istandsettingsarbeidene. Her er duken under montasje i januar 2016. Foto: BHØ. en del håndhøvlet kledning til fronten på 1-2a. Gjennomgang av laftets tilstand ble gjennom ført, utfra de avdekkinger som var gjort. Det store vinduet mot passasjen i østveggen av 1-2a ble rekonstruert som en oppgave på NTNU av våre snekkere. Omfattende kunnskapsinn henting ble gjort på forhånd og arbeidet ble nøye dokumentert gjennom blogg, videoer og rapport. Bygningene ble løftet i uke 34. Løpende sikring og utbedring av kontaktflater ble gjennomført. Endelig høyde på bygningene ble avklart i etter kant av løftet. Bygning 2a lot seg ikke løfte så mye i bakkant som planlagt, og innbyrdes for hold mellom de to bygningene i front ble beholdt. Videre ble 4 lag bolverk lagt i begge bygninger. Arbeidet med syll og laft startet tidlig høst i begge bygninger. Skåret gulv til 2a ble bestilt og lagt ferdig i oktober. Montasjen er vekselvis rot og topp, festet til bolverket med tre plugger. For gulv i 1-2a ble rundstokker bestilt og man har startet margkløyving for gulv i 1. etasje. Plankedekket i Bredsgårdens passasje ble tatt opp og nødvendig tilkomst ble gravet ut for å komme til avløpsrør for ny tilkobling fra avløps rør i grunnen, det ble også trukket ny el-kabel til begge bygningene fra inntaksskapet i Breds gården 1d. Arbeidet i Søndre Bredsgården for 2016 har 62

gått meget tilfredsstillende. Vi lå ved årsskiftet 2016/17 foran fremdriftsplan. Reviderte planer, dokumentasjon med fotografering, registrering, logging og oppfølging mot innleide konsulenter og myndigheter har gjennom 2016 fulgt alt annet arbeidet.

Materialbanken (PB-502)

I et så langvarig og relativt omfattende istandset tingsprogram som Prosjekt Bryggen er tilgang på egnede byggematerialer viktig. En del av de sortimenter som benyttes er bestillingsvare med til dels lang leveringstid. Som et tilsvar på disse utfordringene valgte prosjektet midt på 2000tallet å etablere en materialbank. Materialbank med lagringsplass til bolverkstømmer, bjelker, laftetømmer, etc. ligger ved tidligere Garnes garnisonleir i Arna. Materialbanken har i 2016 servet istandsettingsprosjektene i Bredsgården på en god måte.

Bugården Ba. PB-108.1 & Bugården Bb PB-108.2. Dokumentasjon.

Arbeidet er noe forsinket grunnet kapasitets utfordringer, delrapporter er ferdig, mens endelig sluttrapport ferdigstilles ila våren 2017.

Felles brannsikring (PB 205.1)

Det ble i januar 2016 etter dialog med Horda land fylkeskommune gitt anledning til å benytte de bevilgede sikringsmidler til utbedring av hovedstamme sprinkler i Holmedalsgården.

Her er Inge J. Børve og Tom Gangstøe i gang med å utforme margkløyvde stokker til gulvbord i Bredsgården. Foto: EJ.

Bryggen sikkerhetsråd hadde prioritert at dette strekket burde settes i stand snarest og etter de hovedplaner som er lagt for sprinklerledninger og sentraler. Arbeidet ble prosjektert og igang satt i juni 2016 av firma A.O. Grevstad AS. Ny hovedstamme ble oppført fra sprinklersentral oppover i dråpefallet Bellgården/N. Holmedals gården. Det gjenstår en del arbeid for å få ny hovedstamme operativ og påkoblet de bakre bygninger i Bellgården. Stiftelsen håper prosjektet av sikkerhetsmessigehensyn snarlig blir realisert.

Felles drift (PB-501)

Midlene stilles til disposisjon for følgende tre hovedoppgaver: i) Vakthold, innleide tjenester i overvåkning av Bryggen og sikringstjenester fra vaktselskap ii) Taksjekk og takkontroll, overvåkning av tak, mønepanner, takrenner, sløyser og nedløp iii) Drift av sprinkleranlegg (sprinklerstrøm, alarmer, årskontroll, FG-kontroll)

På vektersiden ble det i 2015 inngått en avtale om overvåkning og vakthold med NOKAS som

gjelder også i 2016. Foruten lukking og stenging av porter omfatter tjenestene standard vekter arbeid, bortvisning av uønskede personer, nattpatruljer mv. Vaktholdtjenestene på Bryggen i 2016 skiller seg ikke vesentlig fra tidligere år, men kostnadene har økt. På drift av sprinkler anlegg inngår postene spriklerstrøm, overvåk ning og kontroll/service samt oppretting av større avvik etter FG-kontroll/ESS-kontroll. Problemer som oppstår på sprinkleranlegget knyttet til bygningenes setninger, rørbelastnin ger og rørknekk ble i 2016 utbedret med større arbeider i Nordre Bredsgården og i Svens gården. Dette var tidligere identifisert i FGkontroll i 2014 som svært alvorlige feil og hvor man i 2016 fikk lukket avvikene. Arbeidene ble utført av sprinklerfima A.O. Grevstad AS. Taksjekk ble gjennomført senhøstes og ble rapportert til andre gårdeiere/Hfk i okt./nov. 2016. Siste års stormer medfører at en god del takstein ut av posisjon måtte legges på plass. Takrenner fylles lett opp av løv, bystøv mv. Det er en forholdsvis omfattende jobb å få dette fjernet, men det er viktig at renner og nedløp fungerer godt for den langsiktige bevaring av bygningene.

UTREDNING- FORSKNINGFORMIDLINGSPROSJEKTER Fasadeundersøkelser

PÅ oppdrag fra RA har NIKU under ledelse av forsker Tone Olstad hatt oppdrag om fargebruk mv. på Bryggen, og har i den forbindelse samar beidet med SB, i 2016 om Bredsgården 1-2a og 2a. Målsettingen har vært å få en oversikt over aldersverdier, kronologi og en kartlegging av farger, materialbruk og vinduer i frontfasadene på Bryggen. Arbeidet rapporteres fortløpende gjennom NIKUs rapportserier.

Setninger-setningsmålinger

På oppdrag fra PB og RA har ANKO AS i 2016 gjort nye nivellementer for å måle setninger på Bryggen. Målingene som utføres gir oss nøy aktige tall for x-y-z bevegelser for bygningene. Resultatene gjengis i Rapporter: Bryggen i Bergen. Bevegelsesmålinger. Rapp. ANKO AS.

Gravearbeider-arkeologi

NIKU v/Rory Dunlop har vært konsulent vedr. prøvegraving og utgravingsarbeid i forbindelsen med istandsettings- og vedlikeholdsprosjekter i Bredsgården 1-2a og 2a. I dette inngår bl.a fortolkning av funn, kronologier på kulturlagene

etc. Det utarbeides arbeidsrapporter i for bindelse med de ulike prosjektene. For datering av trevirke, saltanalyse og jordprøver, benyttes renommerte fagaktører.

Theta-museet

Thetamuseet ligger på loftet i Enhjørnings gården og er et rekonstruert rom egnet for å formidle historien om motstandskamp under siste verdenskrig. Her hadde Theta-gruppen sin base og de sendte i krigens første to år radio meldinger til England om okkupasjonsmaktens aktivitet. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de ungdommene som var involvert i arbeidet ble senere fengslet og tortu rert. I 2016 er det registrert i overkant av 800 besøkende, av disse ca. 200 i forbindelse med «ruin-festivalen». Stiftelsen får hjelp av Bryggens Venner til å bemanne museet i sommerhalvåret.

Formidlingsoppgaver

Stiftelsens medarbeidere bidrar med en rekke fagforedrag/omvisninger/guiding i løpet av året. I første rekke er det studenter, offentlige for valtning og etater, forskningsmiljøer, kultur vernere, firmaer og skoleverk som ønsker vår bistand, der det formidles stoff om bygningene på Bryggen, håndverket, bygningsmiljøet og

Runar Grønlie legger tak på «sykkelskuret» i Jacobsfjorden. Sykkelskuret er tegnet av arkitekt Einar Mørk og er konstruert og bygget av snekker Rune Hofslundsengen. Foto: EJ. 64

istandsettingsprosjektene. Direktør, arkitekter og tømrere har i 2016 hatt 12 foredragsoppdrag. Stiftelsen Bryggen drifter besøkssenteret i Midt huset i Jakobsfjorden. Senteret er åpent fra medio mai til medio sept. og er bemannet med egne guider. Utenfor hovedsesongen bemannes det med personell fra Bryggens Venner. Senteret selger bøker og informasjonsmateriell, og vi har en utstilling med historiske verktøy. I løpet av et år registrerer vi nær 1,5 mill. personer i passasjene, og det er nødvendig med et informasjons- og besøkssenter å kunne gi de besøkende et positivt møte med Bryggen. Stiftelsen drifter egne websider. I tillegg leverer vi fagstoff og info om våre aktiviteter til www. bryggensvenner.no og www.prosjektbryggen.no

Opplæringstiltak på Bryggen

”Ka skal du bli” er et prosjekt hvor elevene skal bli presentert mulige yrkesvalg. SB har velvillig bidratt i dette arrangementet i mange år, der ungdommer i en aktivitetsdag i mars får prøve seg i tømringsfaget. I 2016 er tradisjonsrike håndverkssamlinger på Dovre og i Norheimsund blitt prioritert med deltakelse. Vi har i 2016 en rekrutt i lære, Sondre Mjanger. Stiftelsen Bryggen har i 2016 stilt opp med praksisplasser for flere elever i videregående skoler i Bergen og omlandskommuner som ønsker fordypning i snekkerfag/tømrerfaglige emner. To av våre tømrere, Rune Hofslundengen og Atle Østrem har gjort ferdig en Bachelor-utdan ning innen restaureringshåndverk i NTNU.

Arrangementer

”Ruiner- hull og andre hemmeligheter” er et familiearrangement i april med fokus på barns lek og nysgjerrighet. SBs ansatte sørger bl.a. for en standplass med demonstrasjon av verktøy. «Festspillene» foregår siste ukene i mai. SB samarbeider med FiB om arrangementer og flagging. «Hansadagene» gikk av stabelen første helgen i juni. Arrangementet samlet ca. 250 000 mennesker over 3 dager på Bryggen. Tredje helgen i juni besøkte HM Kongen, Dronningen og kongefamilien Bryggen.

Vedlikehold

Følgende større ”vedlikeholdsprosjekter” er gjennomført i 2016, og hvor kommunale tilskudd inngår; - Nytt strøminntak og skap, ombygging av el.rom i Jakobsfjorden, 7g - Nytt inntak skap med automatsikringer til Midthuset - Vasking, skraping og maling vegg, front Hjortegården - Vasking, skraping og maling, nordvegg Bellgården 7g - Utskifting av eldre, skadet plankedekke i Bredsgården, Jakobsfjorden og Holmedalsgården. - Maling 1 et. nordvegg og sval Bugården - Reparasjon av utette takvinduer, 18 stk. - Spyling og vasking av passasjedekke og brostein Bryggestredet - Tømming av sandkummer - Oppsett av sykkelskur, 6-7c bak «Hetland atelier» - Utskifting av kjøkken, Hetland, 6-7c, 2et. - Utskifting av kjøkken, Bredsgården 1f. 1 et. - Utskifting av kjøkken, Jakobsfjorden 6c, 3 et. - Utskifting av kjøkken, Bellgården 7g, 1 et. - Utskiftning av kjøkken, Bellgården 7e, 3 et. - Etablering av lager for sprinklerdeler i Holmedalsgården 8a, 1.et. - Drift av postrom i N. Bredsgården 1d. - Utbedringer og utskiftninger inntak og el.skap, 1f. - Utbedringer/fornyinger på eldre utelys, Jakobsfjorden/Bredsgårdens passasje - Reparasjon Bredsgården 1e, utbedringer stolper, gulv i sval, bjelker, tak og ark

Brannvern- og sikring

Arbeidet koordineres av brannvernleder Pål Gangstøe. Oppgavene er bl.a. å føre ukentlig kontroll med sprinklersentral og å holde kontakten med brannvesenet vedr innsatsplaner. I tillegg arrangerer Stiftelsen brann- og evakueringsøvelser for alle som er våre leie takere på Bryggen, og andre på Bryggen får anledning til å delta. I 2016 deltok 170 leietakere fra Stiftelsen Bryggen og 5 fra de private gård eierne på brannvernopplæring. Sikkerhetsrådet tar opp jevnlig spørsmål omkring brannvern tiltak og sikkerhet. Et hovedspørsmål fremover er hvor innsatsen bør settes inn for å forbedre/ fornye sprinkleranlegget. Det er ikke til å komme forbi at utbedringer på dette feltet er 65

dyrt, og større fornyelsesarbeider må suksessivt tas som en del av istandsettingsprosjektene. En ROS-analyse om Bryggen ble fremlagt i mai 2016. Arbeidet, utført at Multiconsult og finan siert av RA, peker på forbedringsområder hva gjelder brannvern og sikkerhetsarbeid på Bryggen. Stiftelsen Bryggen fikk i 2016 etter søknad tildelt kr. 50 000 fra IF-trygghetsfond for utskiftning av brannslokningsapparater.

HMS-arbeid, IA-arbeid

Verneombud er Rasmus Nygaard. SB har avtale med Salutis/HMS-senteret i Sandviken om systematisk gjennomgang av arbeid og tiltak. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeids plassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen er med i IA (inkluderende arbeidsliv) og med oppfølging fra NAV-Hordaland.

Ansatte

Stiftelsens faste personale ved utgangen av 2016 var: Bernt-Håvard Øyen, direktør Agathe Hoff, restaureringsarkitekt Christian Senneseth, forretningsfører Hege Johansen Hauge, renholder Elin Jensen, teknisk tegner/arkivar Sondre M. Andersen, restaureringshåndverker Inge Johan Børve, restaureringshåndverker Bjarte Guldbrandsen, restaureringshåndverker Martin Herrmann, restaureringshåndverker (permisjon) Rune Hofslundsengen, restaureringshåndverker Arne Hopland, vaktmester/ restaureringshåndverker Rasmus Nygaard, restaureringshåndverker Marius T. Røbech, restaureringshåndverker Pål Gangstøe, restaureringshåndverker/ brannvernleder Tom Gangstøe, restaureringshåndverker Atle Østrem, restaureringshåndverker (permisjon) Sondre Mjanger, lærling Runar Grønlie, vaktmester

Stiftelsens styre

Stiftelsens styre ved utgangen av 2016 var: Kim F. Lingjærde, styrets leder Tryggve Fett, nestformann, oppnevnt av Fortidsminneforeningen Gudrun Mathisen, styremedlem Helge Tveit, styremedlem Bente Mathisen, styremedlem Jan-Thore Urheim, styremedlem Petter A. Visted, styremedlem, Bryggens Venners representant Janicke R. Foss, styremedlem, Bryggens Venners representant Rasmus Nygaard, styremedlem, ansattes representant

Fagutvalgets medlemmer Tryggve Fett (leder) Kim F. Lingjærde Siri S. Lexau Gudrun Mathisen Bente Mathisen Jan Lohne Tom Gangstøe Bernt-Håvard Øyen

Økonomiutvalgets medlemmer Kim F. Lingjærde (leder) Jan-Thore Urheim Helge Tveit Bernt-Håvard Øyen

Styremøter

Det har i 2016 vært avholdt 6 ordinære styre møter. Antall saker til behandling har vært 44.

Revisor

Statsautorisert revisor Astri Vårdal reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper.

Velger du å dra på tur med Ferie

Vi kan gi deg tips og insp

Velger du å dra på tur m ed Ferie Reiser Bergen, er utvalget sto Storbyweekend, gruppereise Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

”Du ringer

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner” ”Du ringer, vi finner”

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbe

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

ELEKTROENTREPRENØREN

autorisert elinstallatør

SENTRUM

Spar opptil 35% på strømregningen Installer varmestyrIng. motta enøk-støtte.

Spesialavtale for Vestbomedlemmer!

SIKKERHETSINSTALLASJONER � Energiøkonomisering � � Varmegulv �

� � � �

Rehab. gamle anlegg Brannvarslingsanlegg

� Internkontroll � � Sikringsskap �

URHEIMS ELEKTROKOMPANI A/S AUT.EL-INSTALLATØR • AUT.TELEINSTALLATØR

Chr. Michelsens gate 9, 5012 Bergen - Tlf. 55 90 44 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

ELFAG – NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER www.elfag.no - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

we bring THE fjords to YOUR TABLe

+47 477 10 467 bergen@26north.no Bryggen 47, 5003 Bergen

B. FRIELE & SØNNER AS

Bryggen 19 Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge. Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen! 63

www.teknisk-industrivern.no

Vi kan BRANNvern

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Be

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til 73

Storbyweekend, gruppereiser, cruise e

www.pwc.no

Spisskompetanse for sjømatindustrien Som sjømennene som seilte til og fra Bryggen i gamle dager, kan dagens selskaper i sjømatindustrien trenge assistanse til å navigere i både med- og motvind. PwC Seafood Industry Centre kan tilby både spisskompetanse og tverrfaglige team av personer med erfaring fra fiskeri og sjømat, som ellers jobber innen fagavdelingene for jus, rådgivning, transaksjonsstøtte og revisjon. Skal selskapet deres ut i internasjonalt farvann, har PwC et globalt nettverk som står klart til å bistå. For mer - se pwc.no, eller ta direkte kontakt med oss: Torben Foss, advokat & leder PwC Seafood Centre, Tlf 95261299, Torben.foss@no.pwc.com

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet, og et uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Bryggens_venner_134x105.indd 1

1/31/2012 7:52:20 PM

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Ber 75

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til

Storbyweekend, gruppereiser, cruise el

”Du ringer, vi finner”

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner”

Byvandringer med pubstopp og bynøtter Bli med på oppdagelsesferd i gater og smau og hør om det særegne bergenske. • Nordnes • Marken • Sandviken • Bryggen • Laksevåg • Holmen • Varg Veum mm. Varighet ca 2 timer. Se vandringsmenyen på www.bergenbyexpert.no info@bergenbyexpert.no Telefon 55 70 60 88 Teatergaten 19, 5010 Bergen Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

Grieg Star is a fully integrated shipping company and owner of one of the worldâ&#x20AC;&#x2122;s largest open hatch fleets. griegstar.com

A solid And dynamic pArtner 70

«Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiere som gjennom mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn. Med en årlig omsetning på ca. 1.5 milliarder kroner og 300 motiverte og engasjerte medarbeidere, så er vi alltid beredt til å tjene våre mange faste og nye oppdragsgivere.

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105B, Mindeparken Postboks 3 Kristianborg, 5822 Bergen Tlf: 55 20 62 00

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

– K Vi fo www.LAB.no om rh a n inn d om ler for nors et k s go kif dt er tilb ud

Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

www.jebsens.com Gullskogården, Bryggen 47 • 5003 Bergen, Norway • Tel. +47 53 05 00 00

BERGEN GUIDESERVICE AS – i hjertet av Bryggen! Besøk oss i Holmedalsgården 4

Alle typer arrangementer med og uten guide

– Transport, bespisning, underholdning – For bedrifter og private foredragsvirksomheten – Guiding hele åretVipåhar 20 språk FredagsAkademiet, kveldskole Kontakt oss på: info@bergenguideservice.no eller for barn og voksne, utstillinger, Tlf. 55301060 utleie av Arent Meyers Kjeller www.bergenguideservice.no til selskaper, kurs m.m. 80

VI ER HER. SPV spv.no / 05555

Anders O. Grevstad AS leverer og installerer alt innen rørtekniske anlegg og ventilasjon-/klimaanlegg, og har gleden av å bistå Bryggen med vedlikehold, reparasjoner og nyinstallasjon innenfor slokke/sprinkleranlegg. Bryggen satser mye på brannsikkerhet og gir oss utfordringer, men i samarbeid med driftsansvarlig, brukere og arkitekter finner vi gode løsninger. Anders O. Grevstad er en tilgjengelig bedrift og har utover ordinær arbeidstid etablert en vaktordning der våre samarbeidspartnere får hjelp når det er behov for det.

Conrad Mohrsvei 15, 5072 Bergen Tlf. 55 30 69 00 Sprinklervakt: 90 54 03 04 Rørleggervakt: 55 30 69 30 www.grevstad.no

78 82

Et selskap i Allier Gruppen

Multiconsult AS Multiconsult AS bidrar bidrar med med kunnskap kunnskap for å redde Bryggen for å redde Bryggen Multiconsult ASA har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet Multiconsult AS har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen. Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen. Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette kunnskapssamarbeidet. kunnskapssamarbeidet. I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder:: I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder: Geoteknikk Geoteknikk Grunnundersøkelser og feltarbeid Grunnundersøkelser og feltarbeid Ingeniørgeologi Ingeniørgeologi Miljøgeologi Bygge-Miljøgeologi og anleggsteknikk Veg-, vannavløpsteknikk Byggeog og anleggsteknikk Veg-,Landskapsarkitektur vann- og avløpsteknikk Landskapsarkitektur Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert i at det nå er gjennomført flere tiltak for å Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert i at det nå gjennomføres tiltak for å redusere setningsutviklingen på Bryggen, ved å heve grunnvannstanden på og rundt redusere setningsutviklingen på Bryggen, ved å heve grunnvannstanden på og rundt verdenskulturminnet. Dette har vist seg å redusere nedbrytningen av kulturlagene i grunnen verdenskulturminnet. Dette tiltaket reduserer nedbrytningen av kulturlagene i grunnen og og setningsskadeutviklingen på bygningene. Det er også gjennomført andre tiltak, som å setningsskadeutviklingen på bygningene. Det gjennomføres også andre tiltak, som å bedre bedre overflatedreneringen og restaurere fundamentene under bygningene. Alle utførte tiltak overflatedreneringen og restaurere fundamentene under bygningene. er i tråd med gamle metoder og håndtverkstradisjoner. Tiltakene skal være bærekraftige og Alle tiltak som utføres skal være i tråd med gamle metoder og håndtverkstradisjoner. Tiltakene bestandige, og således medvirke til å opprettholde området sin høye nasjonale og skal være bærekraftige og bestandige, og således medvirke til å opprettholde området sin internasjonale status. høye nasjonale og internasjonale status. Multiconsult har ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innen forretningsområdene Bygg & Eiendom, Industri, Olje & Gass, Samferdsel, Fornybar Energi, & Miljø og By & Multiconsult har ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innenVann forretningsområdene Samfunn. Multiconsult har kontorer over hele landet og totalt ca. 1780 Norge. Bygg og eiendom, Industri, Olje og gass, Samferdsel oghar infrastruktur, samtansatte Energi, imiljø og I Bergen og omegn er det rundt medarbeidere. naturressurser. Multiconsult har265 kontorer over hele landet og har totalt ca. 1500 ansatte. I Bergen er det 240 medarbeidere. www.multiconsult.no

BRYGGENS VENNER Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no