Bergensmagasinet

► Åpner avløp ► Rørfornying ► Rørinspeksjon ► Slamsuging

926 78 000

08.00 – 18.00

les mer på

balt.no

KIMBERLY GJØR OPPRØR

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

ERNA SOLBERG:

UTG AVE NR 5/2017 ONSDAG 8. MARS

MARTINE ONSTAD:

– ÅRET HAR

SKADET AV SINGELLIVET

365

KVINNEDAGER CECILIE LØVEID:

SKRIVER IKKE «VIRKELIGHETSLITTERATUR»

PÅ JAKT ETTER NOE NYTT?

Gratis parkering under tak

Ta turen innom Bergens flotteste kjøpesenter!

73

Butikker, spisesteder og treningssenter

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

Alle baderomsmøbler

fra Vedum

-20%

MARSKAMPANJE Takdusjer fra Damixa

-20%

Damixa Rowan høy kjøkkenkran

1.850,-

Ferdig montert

3.350,-*

Damixa Rowan

servantkran

1.190,-

Ferdig montert

2.690,-*

Porsgrund Trevi Basic

toale m/propensete 2.298,Ferdig montert 4.490,-*

*Forbehold: Prisen gjelder utski ning av eksisterende produkt.

Inkluderer transport inntil 30 km tur/retur. Forbehold om at stoppekran er tilgjengelig og funksjonell.

MONTERING? Vårt komple e håndverkteam med rørleggere, snekkere og murere står til din disposisjon. De e enten di behov er mindre rørleggerarbeider, service-avtale eller rehabilitering av bad.

LAGUNEVEIEN 21 | SPELHAUGEN 6 unikvvs.no | T: 55 59 61 50 | facebook.com/unikvvs.no

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

KJÆRE DATTER Du er bare ti år gammel, og jeg blir noen ganger for­ bauset over hvor voksen du er. Hvordan du skiller mellom rett og galt i skolegården, og gjennomskuer hun som setter dere venninner opp mot hverandre. Da en jente ble mobbet og truet, var det du som tok henne med hjem og trøstet henne.

I stuen vår henger det et bilde som viser hvordan du tar hånden til lillesøsteren din på vei opp bakken til skolen på hennes første skoledag.

Du møter voksne med respekt, og forventer å bli møtt med den samme respekten.

Som regel er du trygg på deg selv. Klok. Skarp.

Omtenksom. Du leser bøker så raskt, at vi er på ­fornavn med de som jobber på biblioteket. Selvbildet ditt er skjørt; ikke på skolen, blir vi fortalt, men vi jobber fremdeles med å få deg til å tro på at du er god i fotball. Men du har selvtillit nok til å dra på leir i vinterferien, uten venninner, men sammen med mange andre ukjente jenter. Du ville det selv. Jeg ­hadde aldri turt som tiåring.

Kjære datter. Det hender at vi krangler. Du er bestemt. Du har din egen vilje. Du gir deg ikke så lett.

Når det skyer over, kan det gå litt tid. Med oss begge.

Jeg vet at de blå øynene, de lyse krøllene og det vakre smilet allerede har gjort inntrykk på guttene.

Når du sover søtt, etter å ha gitt meg en klem hver eneste kveld, hender det at jeg forestiller meg hvordan det blir når det plutselig ringer på døren. Når du skal på fest. Når du skal treffe gutter. Mange av dem er sympatiske. Noen empatiske. Andre mer proble­ matiske.

Kjære datter. Jeg håper han gir deg kjærlighet og omtanke. Og jeg forventer at han viser deg respekt.

Jeg tror det er dette siste ordet som er aller viktigst på en dag som denne, 8. mars.

Dagens magasin er viet kvinner. Det var en enkel beslutning. Bergen er full av dyktige kvinner. Én av dem er Erna Solberg. Klok. Raus. Og med en sterk vilje.

Jeg har lagt merke til at du liker henne. Du må gjerne ha henne som forbilde. Hun viser respekt, krever respekt og får respekt.

Ikke helt ulikt deg.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

HOVEDSAKEN DA HUN VÅKNET, VAR BEINA BORTE Mandag 12. januar 2009 havnet Anniken Kvaal i koma. Da hun våknet, var begge beina amputert. Det samme var en arm og en hånd.

Livet ble totalt forandret for kunstneren.

Side 4-9 GRUNDEREN KAN IKKE JOBBE GRATIS – Mange kreative frilansere føler seg presset til å gjøre arbeid gratis, eller tør ikke å spørre om en rettferdig pris, fordi de er redde for at oppgaven dermed vil gis til noen andre. Men man kan ikke jobbe gratis for at andre skal tjene penger, sier Kimberly Larsen, gründer av Time To Riot.

Side 12-14 BERGENSEREN BYENS FJERDE STATSMINISTER – Da jeg ble statsminister, var det 17 år siden Gro gikk av. Mye har forandret seg siden den gangen, også når det gjelder kvinners roller.

Det er enklere å være kvinnelig politiker i dag.

Tiden da du ble målt mer på kjønn enn på politikk er stort sett over, sier Erna Solberg.

Side 16-20

SMAK SJØMATHOVEDSTADEN – Vi bør lokke turister til byen vår, ikke på tross av maten, men på grunn av autentisk sjømat og lokalmat, sier daglig leder av Matarena og prosjektleder for Smak av kysten, Alexandra Krage Angell.

Side 24-25 KULTUR SKRIVER IKKE «VIRKELIGHETSLITTERATUR» – Jeg synes litt synd på forfattere som åpner seg for papiret. Da er det bedre å åpne seg for en venn, sier Cecilie Løveid. Nå er hun, sammen med Tore Vagn Lid, nominert til Ibsenprisen.

Side 36-38 PÅ TAMPEN NEI TIL TELJEKANT-LIKESTILLING «I kvinnefrigjeringa er det kvinners kropp, liv, arbeid og premiss som må leggjast til grunn.

I eit slikt perspektiv vert kvinneleg verneplikt i beste fall visjonslaust og heilt likestilt foreldrepermisjon ei slags statsfeministisk teljekant-likestilling som ikkje tek utgangspunkt i kvinna», skriv Oddny I. Miljeteig.

Side 54-55

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 22. mars B ER G EN S M AG A S I N E T

3

– Klaging og syting er noe av det verste jeg hører, for det er så mange som ikke gidder å gjøre noe med situasjonen de klager over.

ENORME SMERTER: På ettermiddagen en januardag i 2009 får Anniken besøk av sin datter. Hun føler seg kald på føttene, og ber datteren om å kjøpe noen ullsokker, en sjokolade og en cola. Plutselig skyter enorme smerter gjennom Annikens ben.

4

B ER G EN S M AG A S I N E T

NÅR HUN VÅKNER, ER ­B EGGE BEINA AMPUTERT Det skjer plutselig, uten forvarsel. Anniken Kvaal havner i koma. Når hun våkner, er begge hennes ben, en arm, og en hånd blitt amputert.

D

et er mandag morgen, 12. januar 2009. I helgen har Anniken tatt ned juletreet sammen med barnebarnet, men utviklet i løpet av søndagen influensasymp­ tomer, og har hatt en dårlig natt. Mens hennes ekte­ mann, Alf Erik, gjør seg klar til å reise på møte i Oslo, føler Anniken seg så dårlig at hun bestemmer seg for å bli hjemme fra jobb.

Men Anniken er mer bekymret enn normalt. Noe med symptomene stemmer ikke helt. Hun ber sin mann om å ikke dra fra henne. Alf Erik kontakter sine kollegaer i Oslo, og informerer dem om at han blir værende i Bergen.

Kort tid etter, er Alf Erik i bilen, på vei med ­A nniken til akuttavdelingen på Haukeland sykehus.

– Jeg følte at det ikke nyttet å reise til legevakten først, at dette hastet mer. Jeg hadde nylig gjennom­ gått en nyretransplantasjon, og legene var nok­ ­ekstra på vakt, så de tok i mot meg på sykehuset, sier Kvaal.

– Etter noen undersøkelser kunne de ikke se at det var noe akutt fare, og sa at jeg mest sannsynlig kunne bli skrevet ut på ettermiddagen. Alf Erik drar derfor likevel til Oslo.

På ettermiddagen får Anniken besøk av sin d ­ atter.

Hun føler seg kald på føttene, og ber datteren om å kjøpe noen ullsokker, en sjokolade og en cola.

Men Anniken klarer ikke å bli varm. Kulden som begynte i føttene, sprer seg gjennom hele kroppen, som en gysende advarsel om at noe forferdelig galt er i ferd med å skje. Om at noe inni henne holder en iskald finger på avtrekkeren.

Plutselig, som skarpe skudd, skyter enorme smerter gjennom Annikens ben, og deretter ­gjennom armene. For hvert slag hennes hjerte slår, er hennes eget blod nå i ferd med å ta hennes liv.

Etter dette husker ikke Anniken så mye.

EN DRAKAMP OM LIVET Anniken er blitt blodforgiftet. Kampen om å redde hennes liv er nå i gang. I løpet av de neste ukene,

forsøker leger desperat å behandle henne med anti­ biotika, men til liten nytte.

– Det viste seg at blodforgiftningen kom av en lungebakterie som vi alle har i kroppen, og som var kommet ut i blodet mitt. Men antibiotikaen klarte ikke å ta bakterien, og den fikk herje vilt, sier ­A nniken.

Men situasjonen skal bli verre. Mot alle inten­ sjoner, fører legenes forsøk på å redde Anniken henne lengre og lengre inn i dødens grep.

Grunnet blodforgiftningen og mangel på sirkula­ sjon, begynner Annikens vev, organer og kropps­ deler å dø. Legene ser ingen annen utvei. De må amputere.

Men sykdommen krever mer av Anniken sin ­kropp enn legene kunne ane. Først av venstre arm, så av høyre, deretter av begge bena. Deler av nesen blir også fjernet. Dersom legene ikke snart får ­kontroll, må Annikens familie forberede seg på det verste.

ET STERKT HJERTE Mens Anniken har ligget i kunstig koma, har krop­ pen utkjempet slag etter slag.

– Jeg lå 10 døgn i respirator på intensiven, og hadde totalt 33 døgn med pustehjelp. I løpet av ­ denne perioden hadde jeg ni operasjoner, og jeg lå sammenlagt 42 døgn på brannskaden, forteller ­Kvaal.

– Jeg lå lenge i koma, men de vekket meg mellom hver amputasjon for å fortelle meg hva som skulle skje. Jeg var ikke mye tilstede, men da jeg til slutt våknet helt, så var jeg fullstendig klar over hva som hadde skjedd.

Hennes blod var blitt forgiftet, men for Anniken kom det aldri på tale at hennes tanker også skulle bli det.

– Jeg var ikke hysterisk, jeg var helt rolig. Jeg ­erkjente at det som hadde skjedd, hadde skjedd. Jeg er nok en personen som er veldig realistisk. Jeg ­hadde ikke kapasitet til å tenke på noe annet enn å

B ER G EN S M AG A S I N E T

5

PROTESER: Anniken bruker proteser under begge knærne, og har en finmotorisert protese på høyre hånd, som ble amputert under håndleddet. Venstrearmen ble amputert over albuen.

leve her og nå, og å klare å trene meg litt mer opp fra dag til dag.

En stund må Anniken også ha en sonde i ­magen. Den transplanterte nyren har sluttet å fungere, og trenger dialyse to ganger per dag.

– Legene trodde at nyren ikke kunne reddes, men plutselig en dag begynte den å fungere, til legenes store overraskelse, sier Kvaal.

– Heldigvis har jeg et veldig sterkt hjerte og sterke lunger. Derfor klarte jeg å overleve.

EN HJERTEVENN I NØD Anniken og Alf Erik møtte hverandre på gym­ naset i hjembyen Hammerfest, og har vært i lag ­siden de var 16 år gamle. Sammen har de to barn, og fem barnebarn.

Sykdommen forandret mye, men paret ser ­ingen grunn til at livet de deler til hverdags og til fest skal være så veldig annerledes enn før. ­Hendelsen har derimot satt det å leve i et litt ­annet perspektiv.

– Som ung lever man livet, og tar alt som en selvfølge. Nå nyter vi livet, og verdsetter de gode opplevelsene. Det er ingen vits i å utsette ting, for

6

B ER G EN S M AG A S I N E T

vi vet aldri hva fremtiden bringer. Derfor reiser vi mye, og ser at å reise som funksjonshemmet ikke er noe hinder. På alle flyplasser får vi jo full service, sier Anniken.

– Støtten som Alf Erik og resten av familien gir er helt fantastisk. Jeg tror ikke det finnes noen som er flinkere og greiere enn Alf Erik.

Han er veldig medfølende, og har hele tiden vært til stede. Når man blir funksjonshemmet er man jo mer avhengig av hjelp, og blir dermed ­blottlagt mer enn ellers. Åpenheten mellom meg og ­familien har vokst, og forholdet til Alf Erik har fått en helt annen dybde, dypere enn noen gang.

Anniken skulle likevel ønske at ektemannen slapp å gjøre så mye for henne. Sammen har de jobbet med å tilrettelegge for at hun skal være så selvstendig som mulig. Blant annet flyttet de så snart som mulig til en romslig leilighet med heistilgang, like i nærheten av deres datter og barnebarn. Hver morgen kommer en hjemme­ sykepleier innom for å hjelpe med faste behov, men resten klarer Anniken stort sett selv.

– Jeg bruker proteser under begge knærne, og har en finmotorisert protese på høyre hånd, som

ble amputert under håndleddet. Venstrearmen ble amputert over albuen, så den protesen blir litt tung og tungvint å gå med, og kommer egent­ lig bare i veien, så jeg går vanligvis uten den, sier Anniken, som fortsatt holder seg relativt fysisk aktiv.

– Jeg kan gå korte turer på inntil en kilometer, og med motorisert rullestol kan jeg kjøre på ­lengre turer langs veier, og på grusveier i fjellet.

Jeg er utdannet vernepleier, og jobber 50 prosent for samme arbeidsgiver som før jeg ble syk, i dag som fagkonsulent i Tjenester til utviklings­ hemmede i Bergen kommune. Og så maler jeg.

Med en spesialtilpasset bil kjører Anniken dit hun ønsker, når hun ønsker. Et sted hun og Alf Erik ofte reiser til, er deres hytte i Strandvik i Fusa, rundt en times kjøretid fra Bergen.

Godt oppi fjellsiden, med en slående vakker utsikt over Bjørnafjorden til Folgefonna i vest, utfolder Anniken seg som før innen kunsten.

EN PENN I HÅNDEN Inspirert av arkitekturen, naturen og det s­ pesielle grå lyset som finnes i Nord-Norge, har Anniken

HELDIG: – Alf Erik er en utrolig fin motivator, og jeg er heldig som har noen som kan løfte meg slik opp, smiler Anniken.

gjennom mange år laget mye stemningsfull og kontrastfylt malerkunst. Kanskje noe av det ­verste med å miste sin høyre hånd, var tanken på å aldri kunne male igjen.

– Da jeg fikk håndprotesen, var jeg bare så glad for å kunne trykke på fjernkontrollen og gripe en gaffel. Men med salget av det gamle ­huset, måtte jeg jo signere på papirene. Da jeg fikk en penn i hånden, oppdaget jeg at jeg kunne skrive på akkurat samme måte som før. ­B evegelsen ligger oppe i albuen, ikke i fingrene, og de bittesmå bevegelsene ble helt likedan som før, sier Anniken.

– En dag satte jeg meg ned og malte. Strøkene ble først litt grovere, for jeg var litt skjelven på hånden, men nå er jeg helt trygg i bevegelsene.

Nå lærer jeg meg også å bruke Photoshop med bruk av tegnebrett.

ATELIER PÅ HYTTEN Mens den nye leiligheten er romslig, er den ikke så praktisk å lage store malerier i. Heller ikke på hytten var forholdene for en kunstner helt o ­ ptimal.

8

B ER G EN S M AG A S I N E T

– På hytten satt jeg og malte i et kaldt ved­ skjul med vifteovn, og hadde ikke vindu en gang. Jeg måtte åpne døren for å få inn lys, ler Anniken.

– Jeg legger lag på lag med akrylmaling på maleriene, og skraper og lager konturer som er med på en gradvis oppbygging hvor jeg over tid kan skape dybde og liv i motivene. Det er derfor best når jeg kan gå i fra uferdige malerier og alt utstyr slik det er, og så komme tilbake og fort­ sette der jeg sist avsluttet.

Idyllisk plassert i vestlandsnatur, og kun noen meter i fra hytten, har Alf Erik derfor bygget et eget atelier til Anniken.

– Det var Alf Erik sin idé å bygge atelieret ved siden av hytten. Det er helt fantastisk nå. Når jeg skal male store bilder, kan det gå timevis. I ateli­ eret kan jeg sitte i flere dager, også sent på kveldene, og bare se hva som blir til.

For Anniken har kunsten stor betydning i hennes liv.

– Oppi hele dette her, er det veldig viktig å ha en hobby, noe annet å tenke på, så jeg er utrolig

– Nå nyter vi livet, og verdsetter de gode opplevelsene. Det er ingen vits i å utsette ting, for vi vet aldri hva fremtiden bringer.

EGET ATELIER: Hun legger lag på lag med akrylmaling på male­riene i sitt eget atelier, som mannen bygget noen meter fra hytten.

glad for at Alf Erik har bygget dette. Nå må jeg bare våge å vise frem kunsten, smiler Anniken.

Å TØRRE Å VÆRE SYNLIG For Anniken har det vært viktig at familie, ­venner, kollegaer, kjente og ukjente skal kunne tørre å snakke med og omgås henne etter at hun er blitt funksjonshemmet. For å gjøre det lettere for andre, må Anniken selv våge å snakke om det som har hendt – og tørre å være synlig.

– Det er viktig å strekke frem protesehånden og hilse på folk. Jeg sier alltid, hei, jeg har protese­ hånd. Folk kvepper jo til, men da er ­barrieren brutt, sier Kvaal.

– På arbeid har jeg lov til å være ærlig og si at nå har jeg en drittdag, og de forstår det. Det er viktig å være åpen for omgivelsene, og jo mer åpen man er, jo lettere er det for folk å takle deg, fordi folk blir veldig utsikker når de er rundt en funskjonhemmet, spesielt hvis man har det tungt. Å gjemme seg innendørs var aldri et alternativ.

– Jeg staser meg opp med sminke og hår, og med neglelakk på protesehånden. Jeg kommer

meg ut i naturen og kjenner på frisk luft og ­dufter. Jeg leker så mye som jeg kan med barne­ barna, og vi maler og baker sammen. Det gjør meg trist at jeg ikke kan hjelpe mer til med barnebarna, og at jeg ikke kan kjenne følelsen av å stryke dem med hånden over kinnet eller kjenne en ordentlig klem, men jeg tillater meg ikke å tenke for negativt, jeg vil fokusere på det jeg kan gjøre.

MAN MÅ LA SEG LØFTE Selv om Anniken realistisk sett kunne ha mer å klage på enn de fleste, bruker hun ikke energien sin på det.

– Klaging og syting er noe av det verste jeg hører, for det er så mange som ikke gidder å gjøre noe med situasjonen de klager over. Det er viktig at man ikke bruker tid på ting som ikke fungerer, da finner man heller en løsning.

– Jeg var en hårsbredd fra døden, og da lærer man seg å leve i nuet. Det er greit å være sint og forbannet og lei seg, det skal man, men man må for guds skyld ikke være nede i elendigheten for

lenge. Jeg har tunge og trasige dager, og er ­bevisst på det, og da er det greit å ligge og se på TV og spise pizza og sjokolade og alt det der.

Men blir jeg der, så må jeg gi beskjed, om at nå må de få meg ut av det.

For Anniken har en god dose humor og ikke minst gode støttespillere betydd mye for hvordan hun har det i dag. For å dele av sine erfaringer, har hun etter invitasjon fra HR-avdelingen i ­B ergen kommune blant annet holdt foredrag om hvordan man etter langt sykefravær klarer å komme tilbake til arbeidslivet som funksjons­ hemmet.

– Man har ikke alltid kreftene i seg selv, og man må uten tvil ha litt hjelp utenfra. Alf Erik er en utrolig fin motivator, og jeg er heldig som har noen som kan løfte meg slik opp, smiler A ­ nniken.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

9

vestkanten.no

Timetilbud 100-kroners-tilbud Supertilbud hele dagen

Les avisen pĂĽ vestkanten.no

Kundeklubbtilbud

NattĂĽpent FREDAG 10. MARS

TIL KL. 24

110 butikker | Badeland | Bowlinghall | Curling | Ishall | Treningssenter

Kampanjerente 1,99%

Leveringsklare!!! C 350 e Plug-in Hybrid.

C 350 e sedan

3.995,-

C 350 e stasjonsvogn pr. mnd.

Kjøpspris 519.900,-

4.195,-

pr. mnd.

Kjøpspris 555.900,-

• • • • • • • • • •

279 hk 31 km elektrisk rekevidde* Avantgarde Line 7-trinns automatgir Metallic lakk Ryggekamera LED Hovedlys Luftfjæring Elektrisk bakluke Hengerfeste

• • • • • • • • • •

Setekomfortpakke Kupevarmer med kjølefunksjon Forberedelse for Garmin Navigasjon DAB+ med bluetooth handsfree Sportsseter og sort taktrekk Vinterhjul på lettmetallfelger Midtarmlene og skiluke Parkeringsassistent 17”/18” lettmetallfelger 2017-modell

Rekkevidden vil variere avhengig av en rekke faktorer som kjørestil, varme- og kjølebehov, kjørerute og forvarming. Finansieringstilbudet er basert på startleie kr 75.000,-, nom. kampanjerente 1,99 %. Leieperiode 36 mnd/45.000 km. Total leiekostnad C350 e sedan kr 224.070,-, Total leiekostnad C350e stv. kr 231.270,-. Pris inkl. lev. Bergen. Termingebyr er inkl. Årsavgift og etableringsgebyr kommer i tillegg. Alle priser inkl. mva. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,21-0,24 l/mil. CO2-utslipp 48-55 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS.

Bertel O. Steen Bergen - Åsane, 55 39 31 60, www.bosbergen.no Bertel O. Steen Bergen - Minde, 55 20 54 00, www.bosbergen.no

Betanien laboratorie- og røntgensenter Laboratoriet ved Betanien laboratorie-og røntgensenter har åpen poliklinikk for blodprøvetaking mandag til fredag fra kl. 08.00-14.00.

Det er ingen timebestilling - bare ta med rekvisisjon fra behandler/lege.

Hos oss er det liten ventetid og gratis parkering.

Betanien laboratorie- og røntgensenter, Vestlundveien 23 A, 5145 Fyllingsdalen Tlf. 05612 • post@betanien.no • www.betanien.no

GRÜNDEREN

KUNDER VET IKKE: – Mange kunder vet rett og slett ikke hvor mange timers arbeid, hvilke dyre utdannelser, og hvilket dyrt utstyr og materialer som kan være involvert i å skape for eksempel gode bilder, videoer eller nettsider.

– VI MÅ SLUTTE Å JOBBE GRATIS – Det finnes en slags romantisk tanke om den sultende, strevende kunstneren, men det er faktisk ikke noe romantisk ved det i det hele tatt. Folk med kreative yrker skal også spise og leve, påpeker gründer av Time To Riot, Kimberly Larsen.

1 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

F

rilansere innen kreative yrker opplever ofte at kunder ikke forstår verdien av ­deres arbeid. Ikke sjelden forventes det at oppdrag skal gjøres gratis, eller til en urimelig lav pris. For Kimberly er det er viktig at den kreative frilanser tør å be om rettferdig lønn for sitt arbeid.

– Det er på tide å gjøre opprør; vi må få bort idéen om at man skal lide for kunsten, sier ­K imberly.

Mange vil nok huske Kimberly som skuespiller i Hotel Cæsar, der hun bare 18 år gammel ­debuterte som den mystiske Tause Tove. Siden da har trettiseksåringen rukket å være program­ leder, reporter, journalist, regissør, TV- og film produsent, musikkmanager for blant annet MGP-deltaker Carl Espen Thorbjørnsen og casting-­ ansvarlig for Stjernekamp, Allsang på Grensen, 4-Stjerners middag og Idol. I tillegg har hun studert og arbeidet med kreative fag, pro­ sjekter og selskaper i England og USA. Under en periode på tre år, drev Kimberly med thaiboksing i Thailand. Tilbake på mer hjemlige trakter, slår Kimberly nå et slag for den kreative frilanser sin verdighet – og lommebok.

– Mange kreative frilansere føler seg presset til å gjøre arbeid gratis eller nesten gratis, eller tør ikke å spørre om en rettferdig pris, fordi de er redde for at oppgaven dermed vil gis til noen ­andre. Men man kan ikke jobbe gratis for at ­andre skal tjene penger, sier Kimberly.

OM KUNDER OG KUNNSKAP Bergensmagasinet møter den energiske gründeren på en kafé i Gågaten. Våren 2016 etablerte K imberly den internett-baserte tjenesten time­ ­ toRIOT.com, en plattform for kjøp og salg av kreative tjenester under godt informerte og rettferdige premisser for både kunden og ­ ­frilanseren. Nylig var Kimberly en av tre nomi­ nerte til Bergen Awards sin kategori Årets Gründer 2016, og selskapet er allerede estimert til en verdi på 40 millioner kroner.

I kombinasjon med et treffende eksempel, forklarer Kimberly bakgrunnen for etableringen av selskapet med opprør på agendaen.

– Gjennom lang erfaring i kreative miljøer, tenker jeg egentlig at hovedproblemet er at vi har manglet en felles møteplass, hvor premissene kan tilrettelegges for hvordan man kjøper og selger kreative tjenester. Dette er en ekstremt ­ prosjektbasert industri, og krever hyppige anset­ telser. Uten tilgang på et nettverk med verifiserte frilansere, og uten et sted med kontinuerlig til­

gang på jobber som passer frilanseren sine kri­ terier, skaper dette en uforutsigbar og komplisert prosess.

I tillegg opplever Kimberly at det blant kunder ikke er nok forståelse og kunnskap om hva krea­ tive tjenester bør koste, og hvorfor.

– Mange kunder vet rett og slett ikke hvor mange timers arbeid, hvilke dyre utdannelser, og hvilket dyrt utstyr og materialer som kan være involvert i å skape for eksempel gode bilder, ­videoer eller nettsider. Skal man for eksempel lage en video, vil vanligvis et stort utvalg av godt utstyr gi finere resultater. På vår nettside skal vi lage et verktøy der kunden selv kan se hvordan et resultat vil bli dersom man bruker ett kamera, to kameraer, ett eller flere lamper og flere andre ting som kan påvirke det endelige resultatet, men dermed også den rettferdige prisen, sier hun.

Likevel forventer mange at en kunstner skal være takknemlig om de bare tagges på sosiale medier.

– Man ber jo ikke en hjernekirurg om å gjøre en operasjon gratis til gjengjeld for den gode ­eksponeringen han vil få på Instagram når du tagger ham der etterpå, ler Kimberly.

OM OPPRUSTNING TIL GRÜNDERLIVET Den 21. mars deltar Kimberly som foredrags­ holder på Gründermessen 2017. Her vil hun ­fortelle åpent om hvordan rusmisbruk, ungdom­ s­hjem og thai-boksing har forberedt henne på gründerlivet.

Da Kimberly var ung, jobbet hennes mor som modell, og var gift med en mann i oljeindustrien.

På grunn av dette vokste Kimberly opp i Norge, Sveits, England og Holland. Da hun var syv år gammel, snakket hun norsk, engelsk og neder­ landsk. Sistnevnte språk snakker hun ikke lenger.

– Jeg husker det øyeblikket jeg «glemte» ­nederlandsk. Jeg ble ertet av noen andre barn fordi jeg snakket med en nederlandsk gutt på ­alder med min bror, som gikk i en barnehage like ved hvor jeg bodde på Ullern. Etter ertingen gikk jeg lange omveier for å unngå den stakkars ­gutten. Så ble jeg konfrontert av guttens og mine foreldre på skøytebanen, og jeg sa «men jeg kan ikke hollandsk». Det angrer jeg på nå, sier ­K imberly.

For Kimberly bød barndommen på følelser hun ikke helt kunne takle. Tolv år gammel begynner Kimberly å ruse seg. Hun kommer ikke overens med sine foreldre, og vet ikke hvordan hun skal fortelle noen om de vanskelige følelsene hun har. Oppførselen blir til slutt så

B ER G EN S M AG A S I N E T

13

ALLSIDIG: Kimberly debuterte som skuespiller i Hotel Cæsar bare 18 år gammel. Siden har hun jobbet som programleder, reporter, journalist, regissør, TV- og filmprodusent, musikkmanager og casting-ansvarlig.

utagerende at hun sendes på ungdomshjem. 17 år gammel blir hun alenemor til en liten gutt.

– Før han ble født, hadde jeg allerede bestemt meg for at skulle jeg bli noe, så måtte jeg selv ta de riktige valgene. Det gikk opp for meg at alt egentlig handler om de valgene man tar for seg selv. Jeg ville bo for meg selv, og jeg ville bli skuespiller. Alt det negative jeg hadde opplevd, lærte meg tidlig at får man et slag i trynet, så må man velge om man skal bli liggende, eller om man skal reise seg opp igjen, sier Kimberly.

– Da jeg drev med thai-boksing, slo treneren meg på beina med en kjepp når jeg ikke løftet dem høyt nok. Jeg var full i blåmerker, men ­samtidig har jeg aldri følt meg så sterk, og jeg lærte at jeg faktisk tåler så mye mer enn jeg skulle trodd. Denne troen på seg selv er også noe som kommer godt med om man skal bli gründer, for man må lære seg å takle mange slag i form av svaret nei.

OM MANGEL PÅ KREATIVT ARBEID Selv har Kimberly aldri strevd for å finne krea­ tivt arbeid. Hun har sett seg rundt, og gått dit frilanseren trengtes. Å være litt som poteten som kan brukes til alt, kan komme godt med.

Hennes erfaringer fra både inn- og utland ­viser derimot at suksess som frilanser i stor grad baserer seg på frilanserens egne personlige og

14

B ER G EN S M AG A S I N E T

profesjonelle nettverk. Mange kreative jobber blir nemlig aldri annonsert på nett.

– Vi er blitt vant til å bli fortalt at det ikke finnes arbeid for de kreative der ute, at utdan­ nelsen din på 600 000 kroner er bortkastet, at du er heldig om du etter 10 års gratis arbeid kan få stille inn fokuset på kameraet i en storfilm, og da blir man litt oppgitt, sier Kimberly.

– Vi har hatt ute nærmere 400 jobber på sidene våre de siste månedene, så jobbene er der ute!

Hos Time To Riot samles alt på ett sted. Den som registrerer seg, får sin egen personlige nett­ side, og både frilansere og kunder kan vise seg frem, danne nettverk og inngå avtaler.

– Når bare én person kontakter meg og sier at de fikk jobb på grunn av Time To Riot, føler jeg virkelig at alt slitet er verdt det. Nå jobber vi for å etablere oss ordentlig utenfor Norge også, sier Kimberly.

Kimberly er gift med den bergenske musikeren og låtskriveren Josefin Winther, og bor for tiden 50/50 i Bergen og Oslo.

Etter sommeren er planen å bo mye i LA, for å etablere Time To Riot i USA.

Tekst og foto: Britt Embry

ANNONSE

VI HAR KORT VENTETID!

Erfaring gir trygghet Bjørn Tore Haga har jobbet 16 år som overlege innen plastikkirurgi både på offentlige- og private sykehus. Det gir ham en trygghet i jobben som er spesielt viktig for pasientene.

Får telefonnummeret til overlegen

På Volvat Medisinske Senter i Ulriksdal i Bergen får Bjørn Tore Haga inn pasienter som hovedsakelig ønsker kosmetisk behandling, enten i form av øyelokksoperasjon, ansiktskirurgi, ulike former for brystkirurgi, fettsuging eller bukplastikk. Dette er operasjoner som mange har tenkt nøye på over lang tid og som gjør at de kanskje vil få det bedre med seg selv. Det Haga ofte erfarer er at pasientene er opptatt av er hvem som skal utføre behandlingen.

– Jeg opplever at de som skal få en kosmetisk behandling ønsker en erfaren kirurg. Jeg er innstilt på å gjøre det beste for mine pasienter, både før under og etter operasjon, sier han.

Selv om det er veldig lav risiko for komplikasjoner ved kosmetiske operasjoner, gir Haga alle pasientene sitt private telefonnummer etter operasjonen, slik at vedkommende kan ringe om det skulle være noe.

Nøye gjennomgang

Bjørn Tore Haga jobber både på Volvat Medisinske Senter og på Haukeland universitetssykehus.

Jobbene utfyller hverandre godt da han gjør ulike plastiske inngrep på de to sykehusene.

– Jeg jobber kontinuerlig med faget og mengdetrening er det som må til for å få mye erfaring, sier han og fortsetter: – Erfaring er med på å sikre at det blir best mulig resultat.

Ved alle operasjoner på Volvat har man først en konsultasjon med kirurgen om hva som skal skje i forkant, under- og etter operasjonen. Her går man gjennom inngrepet og diskuterer for eksempel hvilke proteser som skal settes inn hvis det gjelder brystforstørrelse.

Det er viktig både for Haga og pasienten at begge er inneforstått med hva som skal gjøres og hvilket resultat som kan forventes. Alle kontroller etter operasjon er gratis, da Volvat synes det er viktig å ivareta pasientene på en best mulig måte.

De har også egen vaktberedskap som pasientene kan benytte seg av hvis noe skulle skje etter et inngrep.

Kosmetisk kirurgi er en retning innenfor plastisk kirurgi som blant annet omfatter brystproteser, brystløft, brystreduksjon, brystrekonstruksjon, ansikts­ løft, øyelokksoperasjon, fettsuging og bukplastikk (mageplastikk).

som kommer godt med. Haga gjennomfører alle sine operasjoner med musikk på høyttaleranlegget, enten det er jazz, pop eller rock.

– Jeg har en teori om at jeg presterer best med musikk på operasjonsstuen. Da jobber de to hjernehalvdelene godt sammen.

Haga er glad i å jobbe med mennesker, og liker den effektiviteten og forutsigbarheten som kjennetegner Volvat.

– Her kan jeg jobbe veldig presist og snakke direkte med pasienten om hva som fungerer og ikke fungerer. Det er med på å skape den tryggheten som pasientene er opptatt av når de skal gjøre kosmetiske inngrep, avslutter han.

Musikk på operasjonsstuen

Bjørn Tore Haga skulle egentlig ikke bli lege, men fikk smaken på det likevel da han i sin ungdom jobbet som portør. At hans far og søster er plastikkirurger har nok også påvirket ham.

Helt siden 1989 har han jobbet for Volvat.

I løpet av så mange år skaper man noen vaner

Volvat Medisinske Senter AS

Laguneveien 9, 5239 Rådal Telefon: 55 11 20 00 www.volvat.no

BERGENSEREN

– KAMPEN FOR KVINNERS RETTIGHETER FOREGÅR HVER DAG, HELE ÅRET, SIER STATSMINISTER ERNA SOLBERG – Samfunnet vårt har i dag mye større muligheter for kvinner, men det finnes fortsatt saker som det er viktig å kjempe for. Denne kampen foregår hver dag, hele året, sier Erna Solberg.

BERGENS FJERDE STATSMINISTER: Erna Solberg er den fjerde statsministeren med bakgrunn fra Bergen, etter Christian Michelsen (1905-1907), Wollert Konow (1910-1912) og Johan Ludwig Mowinckel (1924-1926, 1928-1931 og 1933-1935).

16

B ER G EN S M AG A S I N E T

B ER G EN S M AG A S I N E T

17

SIER DET HUN MENER: – Folk på Østlandet opplever oss bergensere som litt direkte. Men det går greit i andre deler av landet, sier Erna Solberg.

B

ergensmagasinet treffer statsministeren på det som for henne nok er en ganske normal dag. Vi tildeles 45 minutter, og hun kombinerer intervjuet med å innta en travel lunsj på Bocca.

I gaten like utenfor rigger TV2 opp kamera for å gjøre et intervju med henne så fort vi er ferdig.

Tempoet til tross så er hun litt satt ut denne ­dagen, etter at hun forstuet foten på vei ut av bilen ved Oslo Lufthavn. Vi åpner intervjuet med å spørre henne hva Den internasjonale kvinnedagen betyr for henne.

– Kvinnedagen er en fin anledning til å hedre alle kvinner som har stått på i kampen for mer likestilling, svarer hun.

– Samfunnet vårt har i dag mye større muligheter for kvinner, men det finnes fortsatt saker som det er viktig å kjempe for. Denne kampen foregår hver dag, hele året.

GUTTER I UTDANNINGSSYSTEMET – Din mann Sindre Finnes har snakket om hvor viktig det er å stille opp for hverandre på hjemme­ bane, og dele på husarbeidet?

– Ja, det er ganske avgjørende. Jeg er heldig som har en mann som har tatt mer enn halvparten av jobben hjemme både da jeg var partileder og statsråd. Det hadde vært vanskelig å ha leder­ stillinger uten hans støtte.

Bergensmagasinet trykker i dag en kronikk av Camilla Stoltenberg, der hun tar opp problemet med at gutter er taperne i det moderne skolesy­ stemet. Erna Solberg er enig i at dette er en stor utfordring som man ikke helt ser løsningen på.

– Guttene får likevel bedre betalt i arbeids­ livet; er det ikke rart? Dette skyldes at menn fortsatt har et bredere arbeidsmarked enn kvin­ ner. Men vi trenger å vite mer om hvordan skolen og læringsprosessen fungerer for gutter.

– Camilla Stoltenberg tror at biologisk mod­ ning kan være en del av forklaringen på dette utdanningsgapet. Hva tenker du om det?

– Det kan godt tenkes at det er en riktig teori.

Noen tror at det handler om måten man organi­ serer skolen på. Vi trenger å vite mer om dette før vi konkluderer.

VIKTIGE FOREGANGSKVINNER – Du er Norges andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland. Hva vil du si om hennes betydning?

– Hun måtte bryte noen barrierer som jeg slapp. Det er mer behagelig å være nummer to; jeg kan nok være litt mer meg selv og litt mindre symbol, sier hun.

– Da jeg ble statsminister, var det 17 år siden

1 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

Gro gikk av. Mye har forandret seg siden den gangen, også når det gjelder kvinners roller. Det er enklere å være kvinnelig politiker i dag. Tiden da du ble målt mer på kjønn enn på politikk er stort sett over.

– Kaci Kullmann Five var vel også en viktig foregangskvinne?

– Helt klart. Det var veldig trist at hun døde nå, bare 65 år gammel. Hun var en pioner på lik linje med Gro, og var i en årrekke Høyres frem­ ste kvinnelige politiker. Jeg satt i Høyres arbeids­ utvalg da hun var partiets leder, og hun ledet Unge Høyre da jeg ble politisk aktiv.

Det politiske lederskapet er mindre mannsorien­tert i Norge enn i andre europeiske land. Erna Solberg synes i den sammenheng at det er interessant å merke seg at nesten alle Europas kvinnelige statsministre er konserva­ ­ tive. En av disse er Angela Merkel.

– Hun er en europeisk leder av dimensjoner.

Jeg er imponert over måten hun klarer å skape samarbeid og løse ting i fellesskap.

ERNA PÅ VALG – Apropos samarbeid; det virker som regjeringen sliter litt med å samarbeide med støttepartiene KrF og Venstre?

– Ja, men vi har vist at vi klarer å finne ­løsninger. Uenighetene skygger for all den gode politikken de fire borgerlige partiene har fått til sammen. Arbeiderpartiet på sin side stiller for første gang til valg uten at de har et klart regjer­ ingsalternativ. Det er mer orden på borgerlig side.

– Er du fortsatt statsminister etter høstens valg?

– Jeg skal i hvert fall jobbe hardt for å få det til.

Det mest interessante er at vi ikke har hatt noen kritisk uro på borgerlig side i den siste fireårs­ perioden. Da er det mer uavklart på venstresid­ en. Kravene Jens Stoltenberg satte til lederskap ved forrige valg innfris ikke av Støre.

– Hva tenker du på da?

– Det med at velgerne har krav til å vite hvilken regjering de stemmer på. Her møter Arbeider­ partiet seg selv i døren.

Stortingsvalget i Norge kommer ett år etter et av vår tids merkeligste og mest overraskende valg. Hele verden ble tatt på sengen da resultatet av det amerikanske presidentvalget begynte å sive inn. Erna Solbergs første møte med Donald Trump blir under NATO-toppmøtet i Brussel i mai.

BLE OPPRINGT AV TRUMP: – Det var en hyggelig samtale, der vi snakket mest om NATO og sikkerhetspolitikk, sier Erna Solberg.

KLAR FOR TRUMP-MØTE – Det å møte Trump må være markant forskjellig fra å drøfte problemstillinger med Angela Merkel. Hvordan forbereder du deg?

– Det blir ikke så annerledes enn når jeg for­ bereder meg til møter med andre land. Jeg leser meg opp på hva den amerikanske administra­ sjonen mener. De viktigste sakene vi skal snakke om, går på NATO-samarbeidet og hvordan medlemslandene skal nå målet om å bruke to prosent av BNP til forsvar innen ti år.

– Skal du ha et eget møte med Trump?

– Det foreligger ingen planer om det nå. Jeg snakket med ham i høst, i en slik typisk samtale der en nyvalgt president ringer til 150 statsledere.

Det var en hyggelig samtale, der vi snakket mest om NATO og sikkerhetspolitikk.

– Frykter du at USA skal bli et mer lukket ­samfunn?

– Det er en generell tendens i verden nå til mer lukkethet. Slike ting går alltid i bølger. Norge er et lite land med en åpen økonomi. Vi er avhengig av eksportinntekter, så det er viktig at de inter­ nasjonale handelsspillereglene følges. Dette er en utfordring vi har i forhold til flere land enn USA. – Russland er for tiden svært kritisk til Norge.

Hvordan reagerer du på brevet dere mottok fra den russiske ambassaden?

– Dette må man bare se i det vanlige bildet der de rettferdiggjør sine handlinger, etter PSTs ­rapport om datahacking og visumnekt for Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande. Det var

2 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

ikke noe nytt i det brevet, annet enn en beskriv­ else av virkeligheten slik russerne ser den.

FÆRRE ASYLSØKERE TIL NORGE Vi merker at vår tilmålte tid begynner å løpe ut.

Statsministerens kommunikasjonsrådgiver ser på klokken, og vi gjør oss klar til å avrunde med noen ferdig formulerte spørsmål.

– Da du var kommunalminister i Bondevik II-regjeringen (2001-2005) etablerte du en prak­ sis for rask behandling av asylsøknader som åpenbart ikke hadde noe grunnlag. Samtidig un­ derstreket du at landet var avhengig av innvan­ dring for å møte befolkningsnedgang, og at selvhjulpenhet måtte være det førende prinsip­ pet. Gjelder dette fortsatt?

– Ja. I senere tid har vi hatt stor innvandring fra EØS-området, så akkurat nå trenger vi ikke så mange flere.

– Hva med helsevesenet? Er det ikke stort ­behov der for flere hender?

– Etterspørselen øker i takt med at vi blir flere eldre i samfunnet. Samtidig er mange av oppgavene blitt enklere, slik at vi kan bruke ­ ­ressursene på en bedre måte.

BOLIGMARKEDET HINDRER GHETTOFISERING Europa opplevde en historisk stor tilstrømming av asylsøkere i 2015. Mens det kom rundt 12.000 asylsøkere til Norge per år i 2013 og 2014, ble det registrert over 31.000 i 2015.

­ ntallet gikk betydelig ned i 2016, med i under­ A kant av 3.500 nye asylsøkere, etter at regjeringen vedtok flere innstrammingstiltak. Omfanget har vært mye større i Sverige, som tok imot 163.000 asylsøkere i 2015 og 29.000 i fjor.

– Norge ligger høyt oppe i europeisk sammen­ heng, sett i forhold til befolkningsgrunnlaget, men Sverige er eksepsjonelt annerledes, sier ­Solberg, som mener at Norge likevel har en stor fordel foran vårt naboland i øst når det kommer til integrering av våre nye landskvinner og menn.

– Sverige har et regulert boligmarked der det er få som eier egen bolig. Danmark har noe av det samme, med stor andel utleieleiligheter. Jeg tror at dette skaper en større grad av ghettofi­ sering, mener hun.

– I Norge er det mange flere som eier egen bolig, og som kjøper seg oppover i bolig­ ­ markedet. Dette skyldes at vi ble senere industri­ alisert enn Sverige, og at vi i etterkrigstiden ­hadde en bevisst politikk for å sikre at folk eide egen bolig.

– Så dette henger ikke sammen med Høyres frislipp av boligmarkedet?

– Hehe, nei. Selv om regjeringen har lagt opp til en systematisk integreringspolitikk, så kan vi ikke ta æren for alt. Dette har med den grunn­ leggende strukturen å gjøre.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

29

00 PR. KG

25

RØKT SVINEKNOKE

KARBONADEDEIG

Røkt, Nordfjord, 29,00 pr. kg

Gilde, 220 g, 113,64 pr. kg

29

00 PR. PK

5

00 PR. KG

MIDDAGSPØLSER

ENERGI/VALMUE/HAVRESTYKKER

Nordfjord, 29,00 pr. kg

Mesterbakeren, 100 g, 50,00 pr. kg

10 SMOOTHIE 0,25 L UTVALGTE VARIANTER BaRe, 40,00 pr. l, eks. pant

00

PR. STK

10

00

PR. STK

RØDE EPLER BaRe, 10,00 pr . kg

Gjelder i Hordaland (ikke Etne) til og med 12.03.2017 - Kun til private husholdninger. Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og at noen varer kan være utsolgt.

00 PR. KG

100 000 NYE GRØNNE ARBEIDSPLASSER Fornybarkonferansen 2017 fokuserer på jobbskaping i grønne næringer.

D

et overordnede målet for Norge er 100.000 grønne arbeidsplasser, og på ­ konferansen settes fokus på hvor de kommer, når de kommer, og i hvilke næringer vi kan forvente vekst.

Ikke minst er konferansen en «hør og lær»-arena der fremtredende aktører fra Norge, Sverige og ­ ­Danmark gir råd om nettopp dette.

Jannicke Hilland fra BKK vil fokusere på Vestlandets mulighets­ ­ rom til å ­utvikle flere grønne arbeids­ plasser. På konferansen vil også sjefen i Innovasjon Norge, Anita ­ Krohn Traaseth, presentere organisa­ sjonens visjon for hvordan ny vekst skal skje.

Noe av det mest spennende blir å høre om Facebook sin etablering av

datasenter i Luleå i Sverige. Matz Engman, s­jefen i Luleå Næringsliv, forteller historien om det målrettede arbeidet med å tiltrekke seg en av de største fiskene til et av Europas største datasentre.

Facebook har skapt nærmere 5000 arbeids­plasser i Luleå som følge av etableringen. I de neste årene skal det etableres en rekke nye datasentre for store aktører i Europa, og Vest­ landet må ­jobbe aktivt for å få noen av dem. Men da må man samle seg om gode prosjekter slik at de store aktørene Google, A ­ pple og Twitter ønsker å velge aktører på Vestlandet som samarbeidspartnere.

Fornybarkonferansen 2017, onsdag 15. mars kl. 09.00 – 18:00, Quality Hotel Edvard Grieg.

NY VEKST: Sjefen i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, kommer på Fornybarkonferansen for å presentere ­organisasjonens visjon for hvordan ny vekst skal skje.

NYTT BAD?

Vi tilbyr totalrehabili­ tering av bad, og innehar alle fagfelt

s Gratin g befari

VI UTFØRER OGSÅ: ˃Rehabilitering av fasader og piper F lislegging, pussing, muring og ˃ montering av ildsted ˃Støping og avretting av gulv

Tlf. 48205078 – Landåslien 43, 5097 Bergen

B ER G EN S M AG A S I N E T

23

FISK PÅ TALLERKENEN – Hvorfor spiser ikke nordmenn mer fisk? spør daglig leder av Matarena AS og prosjektleder for Smak av kysten, Alexandra Krage Angell.

NORGES SJØMATHOVEDSTAD: – Bergensere og nordmenn flest overraskende lite om alt det gode vår kyst kan by på, sier prosjektleder for Smak av kysten, Alexandra Krage Angell.

tilbudet av god sjømat i Norge, er at jeg, med bakgrunn fra reiselivsbransjen og sjømatnærin­ gen, var veldig opptatt av å oppleve maten når jeg var ute og reiste, og at jeg til sammenligning fikk servert mye dårligere tilberedt sjømat i Norge. I utlandet er den såkalte dagens fangst å finne i mang en meny og fiskedisk, mens i Norge er man fortsatt ofte låst til idéen om at det som står fast på menyen, er det som skal serveres, og at kunden skal kunne forvente å få det samme hver gang de kommer. Vi må utnytte de fan­ tastiske mulighetene som byr seg, og leve mer både med og av sesongene i havet, sier Angell.

I Norge betyr dette at mye god sjømat er blitt kastet på havet igjen, fordi det ikke har vært interesse for å ta det i bruk. Dessuten må det kunnskap til for å vite hvordan det skal brukes.

– Fiskerne har rett og slett ikke kunnet ­forvente å få solgt sin bifangst. Men nå ønsker fiskehandlere og restauranter å ta imot alt ­fiskeren har tatt opp, og at kunder som resultat blir mer og mer nysgjerrige på nye gode smaker.

Vi har jo tilgang på mer enn 200 spiselige arter i våre farvann, og vi bruker bare en brøkdel.

At en fisk er for stygg til å etes, er også en oppfatning som forandrer seg.

– Nordmenn spiser mye med øynene, og vil ofte velge vekk en stygg fisk til fordel for en pen en. Blant annet blir skolest, som har smak av hummer, kastet på sjøen igjen, men det er jo gal­ skap, sier Angell.

FORVENTNINGSFULLE TURISTER

F

or ti år siden tok Alexandra Krage Angell sats, og hoppet ut i det hovedsakelig mannsdominerte farvannet som den nor­ ske sjømatnæringen befant seg i. Siden da har Angell, som prosjektleder i foreningen Smak av kysten, bidratt til å danne en arena hvor kunnskap utvikles, nysgjerrighet pirres, og inte­ ressen for norsk sjømat blant både fagfolk og konsumenter økes.

På Akvariet møter Bergensmagasinet en sprudlende leder under den årlige inspirasjons­ samlingen for medlemmene i Smak av kysten.

Deltakerne er spisesteder med fokus på sjømat, fiskemottak, produsenter, grossister, spesialiserte fiskebutikker og forskere som møtes for å dele erfaringer, hente informasjon og inspirasjon.

Og interesseområdene for i år er klare.

24

B ER G EN S M AG A S I N E T

BIFANGST PÅ MENYEN Mange konsumenter og yrkesfaglige setter i dag større krav til miljøvennlige og bærekraftige produkter. Smak av kysten går i bresjen for bruk av bifangst, som er det fiskerne får opp, men som de ikke direkte fisker på, inkludert arter som har liten økonomisk verdi. Skate, knurr og skjell­ brosme er noen av artene som det er brukbar til­ gang på, og som restaurantene i større grad kan presentere på sine menyer. Prosjektet er finansi­ ert av Hordaland fylkeskommune.

Foruten bredere kunnskap og utvalg hos fiske­ handlere og sjømatrestauranter, jobber Smak av kysten for at ringvirkningene av deres innsats også skal nå opp i Ola og Kari Nordmanns kjøkkengryter.

– Det som gjorde meg interessert i å utvikle

I tillegg til bifangst og bærekraftighet, står tilrettelegging av sjømatopplevelser til våre mange turister høyt på målplanen. Spesielt er dette viktig nå som Bergensregionen er blitt medlem i Unesco sitt kreative nettverk innen gastronomi.

Med fokus på det som for mange nordmenn er nye måter å tilberede sjømat på, som hever kvaliteten og smaken, er målet å nå opp til ­ mange av våre turisters kunnskaper og ­forventinger til god sjømat.

– Norge er verdenskjent for sin sjømat. Det er ikke så rart når vi eksporterer 95 prosent av alt vi tar opp. Dersom vi forvalter ressursene bærekraftig og godt, sies det at sjømat vil bli Norges nye olje. Men mange turister blir over­ rasket når de kommer hit, og opplever at heller enn å tilbys utsøkt sjømat, får de valget mellom en hamburger, lasagne eller dårlig tilberedt fish' n chips, ler Angell.

Nordmenn har en tendens til å foretrekke det de har blitt vant til å spise, og det kan ta mange år før noe nytt blir populært.

– Bergen har noen av landets beste restauranter, og det jobbes iherdig med å posisjonere seg sterkere på det gastronomiske kartet.

FAKTA • Et kulinarisk nettverk for sjømat, etablert av Norsk Sjømatsenter i 2006, og som i dag drives av Matarena AS. • Har 70 medlemsbedrifter fra hele landet, som representerer verdikjeden av sjømat: Fiskemottak, sjømatprodusenter, grossister, fiskehandlere og restauranter. Hovedvekten av medlemsbedriftene kommer fra Hordaland.

• Smak av kysten har til formål å tilføre kunnskap om og øke bruken av sjømat ved å tilby beboere, tilreisende og turister unike opplevelser knyttet til sjømat og kystkultur.

• Kunnskapsutvikling innen sjømat er det bærende elementet i konseptet.

Spisesteder og fiskehandlere gjennomgår et årlig kompetanseprogram, og deltar i utviklingsprosjekter og aktiviteter for å tilby sine gjester og kunder de beste sjømatopplevelsene. Det jobbes tett med forskningsmiljøene.

RIK BIFANGST: I Norge blir mye god sjømat kastet på havet igjen i mangel på interesse eller kunnskap for å ta det i bruk. Smak av kysten jobber aktivt for at bifangst skal bli en naturlig del av både restauranter, fiskebutikker og dagligvarekjeder sitt utvalg.

• Gjennom samarbeid i hele verdikjeden bidrar nettverket til å utvikle økt mangfold og kvalitet på restauranter og hos fiskehandlere, og dermed være et viktig vindu utad for norsk sjømatnæring.

• Foruten å drifte Smak av kysten, har Matarena også ansvar for utvikling og drift av Bergen Matfestival, og jobber aktivt for å styrke samarbeidet mellom sjømat- og landbruksnæringen • Mer informasjon: smakavkysten.no

TEKNIKK I SMAK: Christoffer Davidsen, sølvvinner i den gastronomiske konkurransen Bocuse d'Or, viser hvordan hvermansen med enkle grep og litt mer spennende ingredienser kan skape sjømatretter i verdensklasse i sitt eget hjem.

SILD I SUSHI: Det er kun fantasien som setter grenser for tilberedelse av god sjømat. Spennende tilberedt sild i sushi gir en ny smaksopplevelse.

– Vi er generelt trauste og mer opptatt av lave priser enn kvalitet. Skal vi så tilsette maten vår mer smak, er det fortsatt ofte salt vi bruker, og flere turister klager på hvor salt maten vår er, særlig japanere. Det finnes jo så mye annet deilig man kan smaksette sjømat med, og som gir en helt annen smaksopplevelse, som alger og urter, foreslår Angell.

– Med den fantastiske tilgangen vi har til fersk sjømat, og med Bergens posisjon som Norges sjømathovedstad, bør vi som reiselivsdestinasjon lokke turister til byen vår, ikke på tross av mat­ en, men på grunn av autentisk sjømat og lokal­ mat. Vi har så mye mer å tilby enn fjorder og fjell – og det må vi få frem! I Bergen bør vi være stolte av at vi har noen av landets beste restauranter, og at det jobbes iherdig med å posisjonere seg sterkere på det gastronomiske kartet.

kvinner, og flere av dem entrer scenen for å tale om selskapene de representerer.

Men for Angell er det likevel litt underlig at ikke enda flere kvinner har tatt del i matbransjen generelt.

– Mange kvinner er opptatt av mat, men det er likevel flest menn som jobber og konkurrerer med mat på toppnivå. Med dagens samfunn, og for dem som ønsker det, bør det være mulig også for kvinner å kombinere denne typen arbeid med familieliv, sier prosjektlederen, som selv er mor til tre.

– Og så forbarmer jo kvinner seg gjerne litt mer over ting som ser litt stygge og stusselige ut, så med en kvinnelig sjef på kjøkkenet, har kanskje knurren og havmusen reelle sjanser til å havne på menyen, sier hun og ler.

FUN FACT Sommerfavoritten blåskjell smaker ­faktisk best i månedene fra oktober til og med mars. For mer informasjon om når på året et utvalg norsk sjømat er på sitt beste, se: sesongkalender.no

FLERE KVINNER I NÆRINGEN En sjømatnæring dominert av menn ser nå også ut til å være i endring. Under inspirasjonssamlingen er en god porsjon av de rundt 80 deltakerne

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

25

Oppgrader til en tryggere hverdag!

TILBUDET INNEHOLDER:

OPPGRADER TIL ET TRYGGERE OG ENKLERE SIKRINGSSKAP I DAG!

1 stk. Hovedsikring 2 x 32A – 63A Samt opp til 8 stk nye Jordfeilautomater, eksempelvis: 3 stk Jordfeilautomater 2 x 10A 4 stk Jordfeilautomater 2 x 16A 1 stk Jordfeilautomat 2 x 25A

Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet?

Skift til automatsikringer og du behøver aldri mer: • frykte varmgang pga. dårlig tilskrudde sikringer frykte berøringsskade • • være usikker på hvilken sikring som er gått • tenke på reservelager av sikringer (ill. foto)

Samlet kampanjepris for utskiftning inkl.arbeid: kun kr

Vet du at 4 av 10 branner i Norge skyldes feil i det elektriske anlegget?

Ved andre effektbehov enn det som er tilbud, vil dette også kunne forhåndsprises.

VED BESTILLING AV DETTE KAMPANJETILBUDET INNEN 14 DAGER vil Dere også få tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr 600,- inkl mva.

Vi er også behjelpelig med å gi råd vedrørende energisparende tiltak for å få strømregningen din ned.

7.500,inkl. mva.

KONTAKT OSS! KONTAKT OSS! Tlf. 04090, tastevalg 2 (Region Vest) Åpningstid Man-Fred kl. 08.00 – 15.00 send e-post med din kontaktinfo til: kristian.karlsen@sonnico.no – Du vil da bli kontaktet i løpet av kort tid.

Opplev Island og Færøyene Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene.

Temareiser for enkeltpersoner: Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Bilferie på Island

Pris fra kr 8.690,Inkl. fly, leiebil og 4 netter Pris per person når 2 reiser sammen Kart og forslag til severdigheter

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

Land og Saga

Reise 2. - 6. august 2017 Pris fra kr 14. 590,inkl. flyreise, overnatting, måltider og utflukter med guide på Island

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Opplevelser på Færøyene

Rundreise med guide 7. - 11. august 2017 Pris per person fra kr 14.790,inkl. flyreise, overnatting, program med guide og måltider.

FAKTA FOLKETRYGDEN OG PENSJONSKONTO • Arbeidstakere som har innskuddspensjon får inntil 7% av lønnen satt inn på en pensjonskonto for inntekter opp til 660.000. For høyere inntekt kan prosentsatsen være høyere.

KVINNER OG PENSJON: – Finn ut hvor mye arbeidsgiver sparer for deg. Hvis bedriften har minimumsordningen på to prosent av lønnen, er det lurt å spare ekstra selv, råder Sølvi Martinsen.

PENSJONSRÅD FOR KVINNER – Det bør være et familieprosjekt at pensjonssparing foregår i navnet til den som har lavest inntekt, mener ­pensjonsrådgiver Sølvi Martinsen, som engasjerer seg for at kvinner må ta kontroll over egen pensjonssparing.

L

ikestillingen i Norge er kommet langt sammenlignet med andre land, men i ­arbeidsmarkedet er det fremdeles store lønnsforskjeller. Mens kvinner i 2015 hadde en gjennomsnittlig årslønn på 354.000 kroner, lå mennenes gjennomsnitt på 530.000 kroner.

Det er også langt flere kvinner som har deltids­ stillinger. Derfor finnes det mange kvinner som bør ta sikte på å spare til egen pensjon, og helst komme i gang så raskt som mulig. For kvinner i parforhold, kan det være en god idé at mannen bidrar til sparingen.

LANGSIKTIG SPARING – Mannen har oftest bedre inntekt og god ­pensjonsordning. Da blir det rettferdig at for­ skjellene utjevnes ved at felles sparing skjer hos den som har svakest utgangspunkt for pens­ jonsøkonomien, mener Martinsen.

– Det kan også gi bedre totalpensjon fordi kvinner i mange tilfeller er mer disiplinerte ­sparere. Menn har ofte en noe overdreven tillit til egne investeringsferdigheter, mens kvinner er mer langsiktige og tålmodige, noe som kan gi høyere avkastning på lang sikt.

Martinsen har jobbet i bransjen siden 1982, og har tilbrakt de siste fem årene i Gabler Steen­ berg Plahte, som blant annet tilbyr forsikrings­ megling, forvaltning av pensjonskasser og ­konsulentvirksomhet.

SKAFF DEG OVERSIKT Det første man bør gjøre er å sette seg inn i hvilken type pensjonsordning man selv har. Gå inn på nav.no eller norskpensjon.no for å finne ut hva du vil få i pensjon.

– Sjekk pensjonen for begge ektefeller for å se forskjellene og finne ut hvem som bør prioriteres i den private egensparingen. Det kan være en god trygghet for den som har lavest lønn, og sann­ synligvis den dårligste pensjonsordningen, å vite at man i hvert fall har kontroll over sin egen ­sparing.

Dersom man jobber deltid eller har en inn­ skuddspensjonsordning med lave innskudds­ satser, bør det opprettes en sparing med formål å øke din fremtidige pensjon.

– Vi vet at folketrygden blir dårligere for frem­ tidens pensjonister, og da må den enkelte ta grep selv. De fleste har nå innskuddspensjon, og det er relativt enkelt å logge seg inn på sin pensjonsord­ ning på nettet og finne sin egen risikoprofil.

TA GREP OM EGEN SPARING Bedriften setter som regel innskuddspensjonen inn på sparing med lav risiko fordi det bør være den enkeltes eget valg å ta risiko. Resultatet på lang sikt er lav pensjon. Det enkleste er å følge forsikringsselskapenes valg, hvor det velges risiko ut fra alder.

– Finn ut hvor mye arbeidsgiver sparer for deg.

Hvis bedriften har minimumsordningen på to prosent av lønnen, er det lurt å spare ekstra selv.

• Du kan selv velge om sparingen skal skje trygt med lav avkastning eller i aksjefond med større svingninger, med god forventet avkastning på lang sikt.

• Folketrygd og offentlig pensjon skal levealderjusteres: Når vi lever lenger og skal ha livsvarig pensjon, blir pensjonen redusert i takt med økningen slik at ikke Statens utgifter øker.

• For alle som er født etter 1962 skal alle år med inntekt telle med i opptjeningen av alders­ pensjon i folketrygden. Her gjelder ikke de gamle reglene om at de 20 beste årene ga god pensjon. Mange år med deltid eller lange studier vil redusere folketrygden.

Setter du av 1000 kroner i måneden fra du er 30 år, kan du ha spart opp 1.576.000 kroner ­innen du er 67 år, forutsatt seks prosent avkast­ ning. Utsetter du sparingen med fem år, kan du «tape» hele 450.000 kroner. Derfor er det lurt å komme i gang tidlig.

JUSTERING FOR LEVEALDER Mange jobber i stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning, og har en offentlig pensjonsordning. Her må man være klar over at ytelsen på pensjonen, for eksempel 66 prosent av lønn, likevel kan være en god del lavere enn dette nivået.

– Bakgrunnen er at det er innført levealders­ justering. For en som er født på 80-tallet er gjerne det reelle pensjonsnivået på 50 prosent.

Da blir det ekstra viktig med egen sparing.

Martinsen jobber blant annet med bedrifter som gjør endringer i pensjonsordningene sine, og har hatt mange samtaler med ansatte som ønsker råd.

– Hva spør folk om?

– Mange vil vite mer om fondsparing. Noen blir litt engstelig over valget, og er usikre på hvor pensjonen skal plasseres. Det er lurt å følge litt med, og så kan man selvfølgelig bytte underveis.

Når det er snakk om en lang tidshorisont, kan man tillate seg høy risiko.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

27

Annonse

NTERIØR & NSPIRASJON BERGEN NORDEN OG VERDEN Norden og Verden er en konseptbutikk med håndplukket design fra kunstnerisk sterke leverandører i Norden og Europa, preget av stolthet over lokal tilhørighet, kultur og natur.

I London, Paris, Milano og Amsterdam finner vi de vakreste ting.

Spesialiteter: Pledd, puter, grafiske trykk, keramikk og lamper.

Vi har også showroom for Scandinavian Surface tapeter.

www.nordenogverden.no Tlf: 957 54 123 Adr: Fjøsangerveien 33 A, på Danmarksplass Åpningstider: Kl 10-18

VÅRENS NYHETER ER PÅ VEI!

SCANDINAVIAN SURFACE Tapet med internsjonal suksess designes i Bergen!

Velkommen til vårt showroom på Danmarksplassfor en titt.

Vi holder til i Fjøsangerveien, sammen med butikken Norden og Verden. Du finner hele kolleksjonen på våre nettsider. Tapetene produseres utenfor Stockholm og du bestiller enkelt og trygt via nett. Leveringstid er 4-7 dager.

www.scandinaviansurface.com Adr: Fjøsangervn. 33 A Tlf: 957 54 123 Åpningstider: Kl 10-18

LYS-HUSET LYS-HUSET holder til i eget bygg på Nyborg i Åsane, hvor vi har solgt belysning i over 35 år. Vi kan tilby et bredt utvalg innen belysning, og vi er stolt av vårt rikholdige utvalg av lyskilder. Ikke minst har vi lagt stor vekt på fagkunnskap og service. For ett år siden ble vi kåret til «årets lampebutikk i Norge».

Velkommen til en hyggelig handel! www.lys-huset.no Tlf: 55 18 09 00 Adr: Nordre Langarinden 7, 5131 Nyborg Åpningstider: 10-19 (16)

KAMELONE

Kamelone er en unik livsstilsbutikk og nettbutikk, med designperler fra blant annet Skandinavia, Nederland, Italia og Frankrike. Vi nevner blant annet lamper fra Jieldé, Seletti, Gubi og HK-Living, stoler og møbler fra Ton, Tolix, og Gervasoni. Plakater fra ViaMartine, Playtype og mye mer. Produktene er av høy kvalitet og tidsriktig design.

NORDISK ROM Nordisk rom er en uavhengig interiørbutikk som satser på nordiske kvalitetsleverandører som Hay, Muuto, Northern lighting, Normann Copenhagen og String. Vi har et godt og variert utvalg av interiørprodukter, belysning og møbler fra langt over 30 små og store leverandører. Vi ble etablert i 2011, uti fra en lidenskapelig interesse for interiør. Vi har også en nettbutikk, men aller størst utvalg finnes i butikken.

For oss er personlig service viktig, og vi gjør alltid vårt ytterste for å veilede kunden til gode kjøp som varer. Vi vil bidra til gode hjem!

Nordiskrom.no instagram Facebook Adr: Øyro 31, 5200 OS Tlf: 56 57 60 00 Åpningstider: Kl 10-18 (15)

2MORROW'S FAVOURITES 2Morrow’s Favourites er et lite gründerselskap som tråler globen etter unike produkter og merkevarer som ikke selges i Norge og Norden i dag, men som tilfører noe nytt i sitt segment. Vi er ikke låst til noen kategori, men skal finne de utvalgte skattene som er laget med lidenskap, holder høy kvalitet, utstråler råflott design og gir en wow-effekt når de blir brukt. Som for eksempel Pasotti-paraplyer. Håndlagde i Italia og kommer i mange fantastiske varianter. Vi ønsker å gjøre paraplyen til et tilbehør som løfter antrekket og humøret ditt.

Adr: Strandkaien 16, 5013 Bergen Tlf: 46 90 80 56 | 41 67 66 58 Åpningstider: Mandag - fredag kl 10-16

Velkommen til Kamelone for inspirasjon og en hyggelig handel. www.kamelonebutikken.no Adr: Strandkaien 18, 5013 Bergen Tlf: 408 58 408 Åpningstider: Kl 11-17

BLISS INTERIØR

Velkommen til Bliss Interiør! Hos oss finner du det meste du trenger for å innrede både hus og hytte Vi har flotte møbler og lekre interiørprodukter og tilbehør. Vi tilbyr produkter i en tidløs, avslappet og klassisk stil. Liker du det rustikke og tøffe, eller trives du best med glam og interiør som skinner? Hos oss finner du litt av begge deler. Vi har et bredt spekter i vårt sortimentet - dette gjør at de fleste kan finne noe de liker hos oss. Våre leverandører har lang fartstid i markedet og er kjent for å levere kvalitet.

www.blissinterior.no Indre Arnavegen 166, 5261 Indre Arna Tlf: 991 54 040 Åpningstider: Tirs-tors kl 12-18 Lørdag kl 10-14

HJEM KJÆRE HJEM

Den eklektiske interiørforretningen Hjem Kjære Hjem ligger i hjertet av Bergen Sentrum i historiske Vågsbunnen.

Vi utvikler interiør basert på personlighet, arkitektur og konsept. Vi fører et rikt utvalg av interiørtekstiler, solskjerming, gulvtepper, maling, tapet og møbler.

Våre interiørdesignere skreddersyr løsninger for store og små prosjekter. www.hkhas.no Tlf: 55 31 95 60 Adr: Vestre Skostredet 2 E-post: info@hkhas.no Åpningstider: Hverdager (unntatt torsdag): kl 10-17 Tors: kl 10-19, Lør: kl 11-16

Hybrid, plug-in eller helt elektrisk?

Niro Hybrid fra

271.200,-

Optima sedan Plug-in Hybrid fra

377.200,-

Valget er ditt

Soul Electric fra

221.600,-

KOMMER SOM STASJONSVOGN I JUNI! Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 8.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 37 g/km, forbruk fra 0,16 l/mil v/bl. kjøring.

Kia kan nå tilby et stort utvalg spennende drivlinjer. Uansett hvilken modell som passer ditt behov, får du en bil med masse utstyr og Norges beste nybilgaranti på hele 7 år inkludert i prisen. Ta turen innom oss og prøvekjør din favoritt!

BOS Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 www.bosasane.no BOS Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosminde.no

Vi hjelper deg å lykkes!

Bli med i en verdensomspennende kvinneorganisasjon

Graduate Women - Norway

Foto: Anita Perrone

Utdanning for jenter og kvinner står sentralt i vårt internasjonale arbeid. Vil du være med å påvirke global politikk i forhold til utdanning og menneskerettigheter for jenter og kvinner? Bli medlem i

GW-N (tidligere Norske Kvinnelige Akademikere) og GWI (Graduate Women International, tidligere IFUW).

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 14. mars.

Har du lærevansker eller andre utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Empowering women and girls through lifelong education for leadership, decisionmaking and peace. GWI is in special consultative status with ECOSOC and is an NGO maintaining official relations with UNESCO.

http://www.graduatewomen.org

www.facebook.com/graduatewomennorway

Graduate Women - Norway har arbeidet for rett til utdanning og likestilling siden det ble grunnlagt i 1920. I et samfunn som i økende grad diskuterer kvinnesak og menneskerettigheter er det viktig at stemmene til unge og eldre kvinner med høyere utdanning blir hørt.

Medlemskap: kr. 250 pr. år inkluderer medlemskap i GWI, FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklings Spørsmål) og UWE (University Women of Europe.)

Studenter kr. 150,Anne Holden Rønning achrroen@gmail.com

(International contact GW-N)

FORTSATT LANGT IGJEN TIL LIKESTILLING – Skal det fortsette i samme tempo som i dag, så vil det ta mange hundre år før verdens kvinner og menn er likestilte, sier ordfører Marte Mjøs Persen (Ap).

FEIRER KVINNEDAGEN MED VENNINNER: – Dette er en dag hvor vi viser solidaritet med kvinner i alle land, sier Marte Mjøs Persen, som også benytter kvinnedagen til å ta litt «fri» på kveldstid, og møte venninner for en middag.

O

rdføreren har hatt et bevisst forhold til kvinnedagen like siden hun var barn, da hun feiret sammen med moren og hennes venninner.

– For meg er dette en dag hvor vi både feirer det som er oppnådd, kjemper for nye rettigheter og viser solidaritet med kvinner i alle land, sier Persen.

– Likestilling og kvinnekamp handler om like­ verd, om å bekjempe strukturell forskjellsbehandling. Et velfungerende samfunn må inkludere alle grupper. Kvinner og menn kommer i alle innpakninger når det gjelder alder, funksjon­ sevne, etnisk bakgrunn og seksuell orientering, og ulike diskrimineringsgrunnlag krysser hver­ andre.

VOLD MOT KVINNER – Hva er den viktigste kvinnekampen i dag?

– Jeg mener at det fortsatt er kamp for økono­ miske rettigheter og vold mot kvinner og barn.

Heltid, likelønn, og barnehageplass, som gjør at en kan være i full jobb. Økonomisk selvsten­ dighet betyr også at en ikke trenger å bli i et voldelig eller destruktivt forhold fordi en ikke greier det økonomiske.

Vold mot kvinner er fortsatt et stort sam­ funnsproblem, og hun mener at seksualisert vold må bekjempes med alle tilgjengelige midler. I Norge har nær 10 prosent av kvinner vært utsatt for voldtekt. Nesten like mange lever med vold i nære relasjoner.

– Vold mot kvinner finner sted i alle samfunn og alle kulturer. Daglig hører vi om jenter og kvinner som blir voldtatt og drept i krig og konflikt.

32

B ER G EN S M AG A S I N E T

LIKESTILLING KOMMER ALLE TIL GODE – Hvilken kvinnesak mener du er den viktigste som er vunnet?

– Retten til svangerskapspermisjon og barne­ hageplass. Og i nyere tid, tredeling av permisjo­ nen slik at pappaene har blitt enda viktigere som omsorgspersoner for barna, ikke bare som forsørgere. Det fører til mer likestilling. Jeg liker ikke utviklingen den nåværende regjeringen har tatt med at fedre nå er blitt fratatt sine rettigheter til å være hjemme med barn.

– Hvilke endringer ønsker du deg for din egen datter som voksen?

– At vi blir kvitt kroppshysteriet. At det skal være greit å være den en er, at kjønn ikke er viktig lenger. Og så ønsker jeg henne selvsagt en snill og god partner som elsker og respekterer henne for den hun er, og at hun kan gjøre akkurat det hun vil uten fordommer eller hindringer. Om det er å bli anleggsmaskinfører, forsker, sykepleier eller bankdirektør, sier hun, og legger til at hun ønsker det samme for sønnene sine.

– Kampen for et mer likestilt samfunn er viktig for alle, også menn. Hvis vi klarer å kvitte oss med kjønnsstereotyper, kommer det alle mennesker til gode.

EN LITEN FREMGANG – Hvordan står det til med likestillingen i poli­ tikken?

– Vi ser en tydelig skjevhet i representasjonen blant kjønnene, og mange andre skjevheter i tillegg til kjønn også, for den saks skyld. Riktig­ nok har vi en kvinnelig statsminister i Norge i dag, men vi har kun 120 kvinnelige ordførere.

De utgjør 28 prosent av landets ordførere.

Til tross for at mange av oss vil si at det er for lite, så er dette faktisk en økning på seks prosent fra valget i 2011. Blant kommunestyrerepresent­ antene er nær fire av ti kvinner, en økning på én prosent i følge Statistisk sentralbyrå. Også fra 2007 til 2011 var det en økning på én prosent.

– Det går altså fremover med kvinnerepre­ sentasjonen, problemet slik jeg ser det er at det går alt for sakte.

KAMPEN OM PAROLENE – Hvert eneste år har det vært uenigheter og kampvoteringer om parolegrunnlaget på 8. mars. Hvorfor blir det slik?

– Det skyldes at de ulike partiene og feminis­ tiske retningene strides om hva som er de beste løsningene for å oppnå et mer likestilt samfunn.

Hun understreker at når vi snakker om kvin­ nekamp og likestilling, så må vi også huske på at kvinner representerer halvparten av verdens be­ folkning.

– Det ville vært helt umulig å bare finne felles sannheter. Derfor vil vi også i norsk politikk ha ulike synspunkter og synsvinkler på konkrete løsninger i folks hverdagsliv, så vel som mer strukturelle problemstillinger knyttet til femi­ nisme og likestilling, sier hun.

– En ting kan vi hver fall være enig om; det vil ta mange hundre år før verdens kvinner og menn er likestilte skal det fortsette i samme tempo som det gjør i dag. Derfor skal jeg gå i tog på 8. mars, for hvis vi ikke kjemper, så går det enda saktere.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

– SLUTT MED HETSINGEN AV KVINNER – Om man har langt blondt hår, kort lilla hår eller en rund midje bør ikke ha noe å si.

Det er saken som skal diskuteres og ikke kvinnen, sier Silje Hjemdal (Frp).

KVINNEKAMPEN ER UNIVERSELL: – Vi har et solidarisk ansvar for våre medsøstre. Tvangsekteskap, barnebruder, kjønnslemlestelse og tildekkelse er ikke noe vi trenger å ha forståelse for utfra kulturell bakgrunn, sier Silje Hjemdal.

F

or det profilerte bystyremedlemmet og fylkestingspolitikeren er kvinnedagen først og fremst en påminner om at like­ stilling mellom kjønn ikke er en selvfølge.

– Selv om Norge var tidlig ute i verdenssam­ menheng med å gi kvinner allmenn stemmerett, var kampen også her lang og stigmatiserende, sier hun.

At det har nyttet å kjempe, ble tydelig under hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i 2013.

Kvinners rettigheter og posisjon i det norske samfunnet er vesentlig endret. Jentene er i dag i flertall på mange av de prestisjetunge studiene, og har befestet viktige roller innen næringslivet, som for eksempel ledere av LO og NHO.

BORGERLIG FEMINISME – Det at vi har mange kvinnelige partiledere, ikke minst en statsminister og finansminister som ikke er kvotert inn, men valgt på bakgrunn av dyktighet, viser at vi er kommet en lang vei, sier Hjemdal, som ikke blir å se i det tradisjonelle 8. mars-toget i dag.

– Da deltar jeg heller i en debatt om kvinners stilling eller et arrangement som hyller dem.

I fjor inviterte hun derfor, sammen med Høyre og Venstre, til debatt på biblioteket om borgerlig feminisme og hvilke likestillingsutfordringer vi har i Norge i dag. Forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstitutt, Asle Toje, innledet til debatt.

– Dette ga meg mye mer enn den årlige krangelen om hvilke paroler som skal godkjennes og ikke, sier hun, og understreker at det finnes like mange ulike kvinner som det finnes ulike mennesker, og at det er ingen selvfølge at venstresiden skal ha definisjonsmakten på hvilke saker kvinner skal engasjere seg i og ikke.

– Når det er sagt, er det også viktig å minne om at det er mange kamper vi gjerne står sammen

om, som for eksempel bekjempelse av vold i hjemmet og overgrep mot kvinner. Voldtekt er et samfunnsproblem også i Norge, ikke bare i den store verden. Det er en viktig kampsak for meg at de som begår slike overgrep skal straffes, og det hardt.

– Vi må aldri gå i den fellen at vi aksepterer undertrykkelse av kvinner med en annen etnisitet, uansett om den er religiøst eller kulturelt begrunnet

USUNN DEBATTKULTUR

selv om dette er en kamp som bør kjempes året rundt, mener Hjemdal.

– Tilsløring er tvang og et symbol på under­ kastelse av patriarkatet. Vi må aldri gå i den fellen at vi aksepterer undertrykkelse av kvinner med en annen etnisitet, uansett om den er religiøst eller kulturelt begrunnet, sier hun.

En annen sak hun synes det er viktig å engasjere seg i, er måten kvinner blir møtt på når de deltar i den offentlige debatten.

– Noen ganger forventes vi å tåle ikke bare kritikk, men regelrett hets. Dette ser vi overfor fremtredende debattanter som Sylvi Lishaug (Frp) og Hadia Tajik (AP), sier hun.

– Kvinner blir i større grad enn menn hetset på bakgrunn av kjønn og utsende. Om man har langt blondt hår, kort lilla hår eller en rund midje bør ikke ha noe å si. Det er saken som skal disku­ teres, og ikke kvinnen.

Hjemdal mener ellers at utfordringene er større i andre land, der basale rettigheter som lik rett til utdanning, likhet for loven og organisasjonsfrihet ikke er en selvfølge.

– Mange kvinner får ikke selv velge sin ekte­ felle eller ytre seg fritt, og en så banal ting som å vise seg uten hijab kan i noen land til og med være straffbart, sier hun.

INTERNASJONAL KVINNEKAMP En av de kvinnekampene som virkelig har gjort inntrykk på henne det siste året, var My stealthy freedom i Iran (mystealthyfreedom.net). I solidaritet med landets kvinner, og som en protest mot hijabpåbudet, ikledde iranske menn seg skaut, og la ut bilder av dette på sosiale medier.

– Det er nesten utenkelig at kvinner som ikke bærer hijab risikerer bot eller i verste fall fengsel fordi man har vist håret sitt. Kvinnedagen er en dag slike problemstillinger bør få større fokus,

STERKE INNVANDRERSTEMMER Hun mener at dette bør bli en av de store ut­ fordringene også i den norske debatten i årene som kommer.

– Vi må tørre å snakke innvandrerkvinnenes sak dersom vi skal ha troverdighet i likestillingsspørsmål og kvinnekamp. Noe annet er total ansvarsfraskrivelse og et uttrykk for kulturrelativisme på sitt verste, mener hun.

– Det som kanskje gleder meg mest, er at sta­ dig flere av kvinnene med innvandrerbakgrunn selv nå hiver seg inn i den betente debatten. Vi har Safia Abdi Haase, som sto frem på NRK og fortalte om kjønnslemlestelse, Shabana Rehman Gaarder med mullaløftet, og Amal Aden, som ofte har tatt ordet i det offentlige ordskiftet.

– Dette har gjerne en høy pris i form av trusler og represalier, så dette er virkelig heltinner som går foran og som åpner dørene for dem som kommer etter. De fortjener å bli tatt på alvor. Her kan jeg forstå at likestillingsaktivister fra minoritetsmiljøene føler at norske feminister har sviktet.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

33

El-sykkel test

“Mest for pengene!”

HAR DU VARER/TJENESTER DU ØNSKER Å FÅ SOLGT I BERGEN? ► B ERGENSMAGASINET ER BERGENS STØRSTE MARKEDSKANAL FOR ANNONSER ► V I HAR GODE REFERANSER, BÅDE INNENFOR VARER OG TJENESTER. Ta kontakt for uforpliktende samtale og gode priser.

Thomas Thuland 936 89 240 Erik Hatleli Aasen 45260302 Vidar Pedersen 974 00 652

Norges mest solgte el-sykkel siden 2007!

Du finner oss på: www.safe-way.no Safetech Tlf.: 41209655

NYE PEUGEOT 2008 SUV NYE

PEUGEOT

3008SUV

KOMFORT MØTER TEKNOLOGI

2008 ALLURE 110 HK PURETECH AUTOMAT Kampanjepris kun kr

PARKERINGSVARMER

256.800,-

kun 9.900,-

Inkludert panorama glasstak og klasseledende automat

Spar 21.100,-

PEUGEOT 308 SW

FRA

299.900,NYSKAPENDE TEKNOLOGI / ADAPTIV CRUICE CONTROL / FOCAL PREMIUM HIFI-SYSTEM

308 SW ALLURE 110 HK Kampanjepris

299.900,-

Inkludert panorama glasstak, ryggekamera og vinterhjul.

Spar 18.700,-

Priser er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp 2008 103 g/km. Drivstofforbruk bl.kjøring 0,48 l/mil. 3008 fra 100 -129 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,40 - 0,58 l/mil. 308 SW CO2 utslipp 100 g/km. Drivstofforbruk bl.kjøring 0,42 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

KULTUR

– KUNSTNERYRKET ER AKKURAT LIKE PRAGMATISK SOM ALLE ANDRE YRKER – Det er kommet en idé inn i verden om at mange kunstnere er beåndet av noe spesielt.

Sannheten er at de enten har vært fattige, sinnssyke eller har drukket for mye absint, sier Cecilie Løveid, selv en forfatter som vet alt om hva forfattergjerningen egentlig handler om: Arbeid, arbeid, arbeid - og en fridag innimellom.

CECILIE LØVEIDS SKRIVEBORD: – Jeg liker å jobbe i notatbøker, der jeg skriver ting jeg kommer på, eller limer inn et bilde, sier Cecilie Løveid.

D

Det er vår i luften den dagen Bergensmagasinet kommer på besøk til Cecilie Løveid. Hun bor i et vernet hus på Elsesro, like innenfor den sørvendte inngangen til Gamle Bergen, og sitter ute og nyter solen idet vi kommer gående langs den smale stien opp til henne.

Bare det å sette foten innenfor dette området føles som å gå hundre år tilbake i tiden, og det er nesten så vi venter å finne Hans Jæger, Oda Krohg og resten av Kristiania-bohemen sittende ved bordet idet vi stiger inn i spisestuen hennes.

KATTER FRA VERDENSROMMET Det gjør vi ikke, derimot hilses vi velkommen av tre helt spesielle katter. Disse er alle av rasen cornish rex, og kunne lett passert som vennlige og intelligente romvesener i en science fiction-film.

Ja, de minner rett og slett litt om miniatyrutgaver av na’vi-folket fra Pandora, for de som har sett James Cameron-filmen Avatar.

Den største av dem kommer helt bort til meg, og hilser ved å stryke nesen mot min nese. «Han biter sikkert ikke» tenker jeg, og stryker min nese tilbake. Gjennom resten av intervjuet blir alle de tre kattene gående og spankulere rundt på bordet, stryker seg inntil oss, prøver å skyve ned laptop-lokkene våre - og irriterer matmor grønn ved stadig å skyve lampeskjermen av bordlampen.

– Han vet godt at jeg ikke liker det, sier hun.

De tre gir oss ikke noe valg, vi er nødt til å åpne intervjuet med å snakke pent om katter.

3 6

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Historien om cornish rex-kattene begynner med en ukjent far, forteller hun.

– De er resultatet av en mutasjon. Den første av dem ble født i Cornwall i 1950. Ingen av forel­ drene dens har sett slik ut.

– Det sies at en hund beundrer mennesket, mens med katten går beundringen andre veien.

Hvorfor blir vi så betatt av katter?

– Kjære folk. Det er en mystikk der, det er noe helt spesielt med katter. De er smarte, lever sitt eget liv og klarer seg helt utmerket godt uten oss.

Likevel liker de å være med mennesker. Jeg har lest et sted at mjauingen er noe de har utviklet for å få oss til å like dem. Katter mjauer ikke seg imellom.

LØVEID FRA LØVSTAKKEN – Din egen historie begynner også med en far du ikke kjente, sier jeg, i et forsøk på å bygge bro over til hennes eget liv.

– Ja. Jeg fikk etternavnet hans, men traff ham ikke før jeg var 17 år gammel. Senere har jeg fått vite at jeg ble «vist frem» til ham noen ganger i oppveksten; at vi «var på samme sted».

Da Cecilie ble født, var faren gift med en annen kvinne enn hennes mor. Moren var sjøkvinne; hun var hovmester i en restaurant på en stor passasjerbåt, og var bare hjemme på besøk.

– Vi bodde aldri sammen. Jeg er oppvokst i Løvstakkveien hos mine besteforeldre. Og onkel og fetter.

– Var det en spesiell oppvekst?

– Alle oppvekster er spesielle.

– Savnet du foreldrene dine?

– På en måte. På den annen side så er tilværelsen normal når den er normal, samme hvor unormal den er. Jeg var vant til å ha det slik.

– Har du søsken?

– Ja, jeg har mange halvsøsken. Min far hadde mange barn.

RADIOTEATER OG ROMANER Cecilie Løveids forfattergjerning begynte tidlig.

Bare 16 år gammel sendte hun sine første dikt til Jan Erik Vold, selv om hun drømte mest om å bli noe innen billedkunst eller film.

– Jeg intervjuet en skuespiller ved Den Nationale Scene for skoleavisen, og allerede da kjente jeg på en dragning.

– Mot å spille teater?

– Til å begynne med trodde jeg at det var det, så jeg begynte å arbeide bak kulissene for å få litt erfaring. Jeg var både statist, sufflør og rekvisitør.

Diktene jeg skrev, kalte jeg bare for tekster; det jeg var mest interessert i, var film.

Hun skrev noen filmmanus, uten at noen av dem vant i «tombolaen», som tildelingen av støtte ble kalt. I stedet ble det fjernsynsfilm og radioteater, samt fem såkalte «punktromaner» (en slags løst sammensatt roman som er mer i slekt med poesi enn med tradisjonelle episke romaner); alle skrevet mot et bergensk bakteppe.

På bordet foran oss ligger en rykende fersk pocket fra Kolon forlag med tittelen Romaner

FAKTA SKRIVER IKKE «VIRKELIGHETSLITTERATUR»: – Jeg synes litt synd på forfattere som åpner seg for papiret. Da er det bedre å åpne seg for en venn, sier Cecilie Løveid.

CECILIE LØVEID • Født i 1951 i Mysen og bor i Bergen, hvor hun også vokste opp.

• Ved siden av å være forfatter, arbeider hun som skrivelærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.

• Bosatt i København fra 1999-2011 • Redaksjonsmedlem av tidsskriftet Profil på 60–70-tallet.

• Debuterte med romanen Most i 1972.

• Forfatterskapet omfatter både lyrikk, drama, operalibretti, barnebøker og tekster til performance art.

• Hennes skuespill har vært oppført tallrike ganger i inn- og utland, på teaterscener og i radio og fjernsyn.

• Hun har også opptrådt i egne performance-forestillinger, og samarbeidet med flere komponister og billedkunstnere.

• Cecilie Løveid var Festspilldikter ved Festspillene i Bergen 1991, har sittet i Forfatterforeningens litterære råd og Dramatikerforbundets Dramatiske Råd og vært norsk representant ved Bonnerbiennalen.

1972-1979. 70-tallsromanene hennes Most, Tenk om isen skulle komme, Alltid skyer over Askøy og Sug er her samlet i ett bind.

– Jeg oppdaget at jeg kunne sette sammen prosatekster, filmmanus og andre småting jeg hadde skrevet til en helhet. Denne måten å skrive på var uvanlig den gangen, og ble litt forhånet. Det var noe mistenkelig med en ung kvinne som skrev om egne erfaringer.

KUNST ER KUNST – Du skrev «virkelighetslitteratur»?

– Nei. Det kan like gjerne tenkes at det som virker aller mest selvbiografisk ikke er sant. Kunst er kunst, det er en egen kanal for menneskene til å uttrykke seg. Jeg synes litt synd på forfattere som åpner seg for papiret. Da er det bedre å åpne seg for en venn, sier hun.

– Den gamle kunstnermyten er svært gjennomhullet. Kunstneryrket er akkurat like pragmatisk som andre yrker. Det er kommet en idé inn i verden om at mange kunstnere er beåndet av noe spesielt. Sannheten er at de enten har vært sinns­ syke eller har drukket for mye absint. Kunst kommer alltid til i en liten krets som anerkjenner deg. Salgsvare blir den først når den kommer ut av den kretsen, men det starter alltid med kunstnernes kunstnere. Og så må det finnes seriøs kritikk. Uten den kommer du ingen vei.

Dette bringer oss over på å snakke om Vår ære/ vår makt, der Cecilie Løveid og Tore Vagn Lid har laget sin egen versjon av Nordahl Grieg-stykket Vår ære og vår makt, og sydd det sammen med musikk, foto og film. Stykket er nettopp blitt nominert til Ibsenprisen, der vinneren offentliggjøres på Ibsenhuset i Skien 22. mars.

– Dersom vi vinner, blir dette min tredje Ibsen­ pris, sier hun, tydelig stolt.

Vår ære/vår makt ble for øvrig tildelt hele tre priser under fjorårets Heddapris-utdeling: Beste regi, Beste scenografi (Olav Myrtvedt) og Beste scenetekst.

Forestillingen gjorde suksess på Den Nationale Scene i fjor, og settes opp på nytt til høsten.

– Det var så mange som ikke fikk billetter, og vi følte at stykket ikke var utspilt. Det er en helt igjennom musikalsk forestilling.

NORDAHL GRIEG FOR VÅR TID Originalstykket ble uroppført på Den Nationale Scene våren 1935, og tar opp rederes spekulasjon

og overflod med sjøfolkenes risikofylte arbeid under første verdenskrig. Det fikk et stort publi­ kum, både i Bergen og på Nationaltheatret, som også satte det opp samme år.

– Vår versjon er en bearbeidelse av Nordahl Griegs opprinnelige stykke, der vi også trekker inn ting fra biografien hans. Grieg var en liten gutt under første verdenskrig, og en voksen mann da han skrev Vår ære og vår makt. Han hadde opprinnelig tenkt stykket som en film, men ble overtalt til å skrive det for Den Nationale Scene.

– Hva vil dere med stykket?

– Vel, vi er begge litt teaterbarn, og opptatt av kommunismen. Besteforeldrene mine var kom­ munister. Min mor var opprinnelig skuespiller, på det gamle Komedia. Så det var et veldig naturlig stoff å ta fatt i.

– Tanken var å se om det gikk an å få stykket til å fungere i vår tid. Et stykke som var veldig moderne i 1935 er ikke det nå lenger. Så vi kuttet og vi skrev nytt, fikk Nordahl selv og hans Gerd med i stykket, og tok inn både teaterhistorie og politisk historie.

på Obstfelder-diktet Rugen skjælver, men det er ikke hele sannheten, forteller hun.

– På den tiden hadde jeg nettopp kommet ut fra et kjærlighetsforhold. Sammenligningen med en rugåker, som «tåler noen knekkete aks» kom derfra; det med at det finnes flere muligheter.

– Jeg tar det av og til med når jeg leser opp.

Når jeg har lest hele diktet, tar jeg det da gjerne fra begynnelsen igjen, slik at det blir syklisk, sier hun, og deklamerer åpningslinjene: «Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en mann / på tur. / Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at østavinden fikk tak så jeg kom i bølger. / Ville du komme i mine bølger da?»

– Temaet er kjærligheten, med erotiske under­ toner om lyst og intensiteten av møtet, fortsetter hun, og siterer videre: «Så fløy du / med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet / nystekt brød».

– Tilværelsen er normal når den er normal, samme hvor unormal den er.

DUFTEN AV NYSTEKT BRØD – Et av dine aller mest populære dikt, Rug (først publisert i Dagbladet i 1978, og tatt med i romanen Sug (1979), journ. komm.), er en hyllest eller et svar på et dikt fra en annen norsk poet, fra en halvannen generasjon før Nordahl Grieg. Hvor­ for er du så opptatt av Sigbjørn Obstfelder?

– Jeg har ikke lest hele forfatterskapet, men diktene hans blir aldri uttømt, de er så friske som om de skulle vært skrevet i dag. De har denne muntligheten. Dikt var den gangen noe veldig stivt og høytidelig. Obstfelder skrev mange av dem etter en periode i USA. Her i Norge har det rimløse diktet vært bekjempet som uønsket og mindreverdig.

Rug er et vakkert dikt som passer fint inn i samlinger med kjærlighetsdikt, eller opplest i brylluper. Den norske komponisten Synne Skouen har satt musikk til de to diktene (Obstfelders og Løveids), mens folkrockgruppen Synsbedragerne har laget og spilt inn en sang av Løveids dikt.

– Hvordan føles det å ha satt et slikt dikt inn i verden?

– Da jeg skrev det, følte jeg at det gikk fort og gærent, samtidig som jeg hadde en uvanlig fornemmelse av at nå lager jeg noe stort. Jeg tenkte

ALLE DE ENSOMME BARNA – Diktet Det usynlige barnet er din hyllest til Tove Janson. Identifiserte du deg med hennes fortelling om Det usynlige barnet?

– Det må jeg ha gjort siden den satt så godt i, sier hun.

– Mummimamma ordner opp?

– Ja, hun klarer å få tingene på plass.

For de som ikke kjenner denne fortellingen, så handler den om Ninni, et barn som er blitt usy­ nlig etter å ha «blitt utsatt for ironi» fra en tante hun har bodd hos. Mummimammas kjærlighet og omsorg gjør henne gradvis mer synlig, men det er først når hun erkjenner sitt eget sinne, og biter Mummipappa i halen, at hun blir helt synlig.

Løveid har også skrevet et dikt til Astrid Lind­ gren. Det er så vakkert at det burde vært sitert i sin helhet. Her er et kort utdrag: «Jeg kunne være din forelder / og du kunne være min forelder / og vi kunne passe på uteliggervalpene / med lange bløte ører / Sånne som jeg ønsket meg / Uteliggervalpene får alltid / det de trenger av stell og kjærlighet».

– Det er et litt tullete dikt. Det må være lov å leke.

B ER G EN S M AG A S I N E T

37

FAMILIEVAREHUSET - alltid fornuftige priser BESTSELGER RUBINGARN

STØRST PÅ

GARN • 300 FARGER R • 20 GARNKVALITETE GG • 12 METER GARNVE

sparkjøp.no HETTEGENSER HERRE KUN

149

19

PR NØSTE 2 PK T-SKJORTE Velg mellom rund eller v-hals.

Str. S-3XL

100% BOMULL

3 PK BOXER STRETCH PK Str. S-3XL

3

149 2 PK

JOGGEBUKSE HERRE KUN

99

Fåes også i marine og sort

ULLBODY 6 fargevalg

79 129 REN NY ULL

199 str XS-XL

149 str XS-XL

299 str 36-41

199 str 36-41

REGNJAKKE

399

Åsane - Bergen Sentrum - Drotningsvik Senter - Kokstad

FRA EN ANNEN PLANET: Cecile Løveid bor sammen med tre cornish rex-katter, en rase som lett kunne passert som vennlige og intelligente romvesener i en science fiction-film.

UTVALGTE BØKER • Romaner 1972-1979 (romaner, Kolon 2017 • Skuespill 3 (dramatikk, Kolon 2014) • Dikt 2001-2013 (lyrikk, Kolon, 2013) • Flytterester (lyrikk, Kolon, 2012) • Skuespill 2 (dramatikk, Kolon, 2011) • Skuespill 1 (dramatikk, Kolon, 2007) • Fars ansikt (barnebok, Gyldendal Tiden, 2000) • Mykt glass - Dikt i utvalg (lyrikk, Kolon, 1999) • Den riktige vind (dramatikk, Gyldendal Tiden, 1999) • Lille Pille og Lille Fille i den Dype skogs ballett (billedbok, Gyldendal, 1998) • Hund får besøk (billedbok, Gyldendal, 1992) • Lille Pille Og Lille Fille i den Dype skogs teater (barnebok, Gyldendal, 1990)

– Lindgren ga vekk sønnen sin?

– Han ble plassert i et fosterhjem i København, men hun hentet ham hjem til Stockholm noen år senere, etter at fostermoren døde. Så hun fikk ham tilbake.

– Hun skriver mye om ensomme barn?

– Ja. Det er nok ikke bare selvbiografisk, men jeg tror at det med sønnen hennes må ha ridd henne som en mare.

KVINNEDAGENS VIKTIGSTE PAROLE – Slipper menn unna med mer? Jeg tenker på alle fedre som har vært fraværende i sine barns liv?

– Det er klart, men menn har også et hardt liv.

På sett og vis er de mer utsatt for ting, like fra mors liv. De bukker lettere under. Dessuten er det alle de testosteron-tingene, det med at de mister fatningen. Er det ikke retning på det, kan det fort gå riktig galt.

– Kunne en kvinne tillatt seg å oppføre seg på samme vis som Donald Trump?

PLAKATER OG MESSEMATERIELL

– Nei, det tror jeg ikke, men det var litt synd for Hillary Clinton at han var så underholdende, Hun holder på formene, og er så korrekt at det nesten er irriterende. Han fortjener jo ikke oppmerksomheten vår.

– Verdens kvinner lever fortsatt under dominansen av patriarkatet.

Det er ikke noe å tvile på.

– Hva tenker du om Kvinnedagen? Trenger vi den fortsatt?

– Verden trenger den. Verdens kvinner lever fortsatt under dominansen av patriarkatet. Det er ikke noe å tvile på, sier hun.

– Det er synd at mange unge jenter ikke er bev­ isste på dette. De er blitt fortalt at de har alle muligheter, noe som for så vidt ikke er usant, men de møter likevel dette usynlige glasstaket i

eget liv. Et eksempel på det er når de får barn, da oppstår det en merkelig forskjell på far og mor.

Kvinners indre liv forandrer seg veldig med gra­ viditet og fødsel.

– Hva er den viktigste parolen for dagen i dag?

– Å holde ut.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

Kolon forlag har nettopp publisert en pocket -utgave der de har samlet fire av Cecilie Løveids 70-tallsromaner (Most, Tenk om isen skulle komme, Alltid skyer over Askøy og Sug) under tittelen Romaner 1972-1979.

Cecilie Løveid og Tore Vagn Lids musikalversjon av Nordahl Griegs Vår ære og vår makt (under tittelen Vår ære/vår makt) gjorde stor suksess i fjor, og settes til høsten opp på nytt på Den Nationale Scene.

INSTAGRAMKONKURRANSE #AXAPOLAR

HVORDAN FÅR DU

HVERDAGSENERGI?

Del ditt bilde med oss på Instagram

#AXA Polar

VINN FLOTTE PREMIER!

BERGEN, tlf: 55 55 20 20 OSLO, tlf: 21 66 69 27

Roll Ups, messevegger og plakater gjør deg mer synlig B ER G EN M AG A Sproil.

I N E T www.molvik.no 39 på messer og arrangementer. Molvik skreddersyr dinSvisuelle

GRATIS

KONSERT

Lørdag 11. mars – Bergen (Festplassen) kl. 1600

KURT NILSEN

JESPER JENSET

ISAC ELLIOT

ATLE

Konferansier

Michael TUNGEVAAG & RAABAN Andreassen Konkurranser og aktiviteter starter kl. 1400

Se vinterlyd.no for mer informasjon.

Send GAVE til 2277 og støtt Krafttak mot kreft med kr 200,-

50x70 plakat Vinterlyd 2017 - Bergen.indd 1

17.02.2017 11:16:33

tilbyr følgende tjenester: Alt innen tak: Alle typer takstein Skifer Membran PVC Takrenner/beslag Stillas Rehabilitering

A-Tak As Johan Berentzen vei 41 5160 Laksevåg Tlf: 55 34 03 40 Faks: 55 94 19 60 post@a-tak.no Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum.

DET FINNES INGEN KUR FOR KJÆRLIGHET – Jeg er litt redd for at han jeg skriver om var den eneste kjærligheten jeg skulle få, sier Martine Onstad, som til høsten kommer med den selvbiografiske boken Singelskadet.

D

u kjenner henne kanskje som den ene halvparten av bloggerne/youtuberne Tara og Martine, som skrev om og laget videoer om dating. Hun er også kjent som en av stemmene i programposten Storbymorgen på P5 Bergen. Nå har Martine Onstad skrevet boken Singelskadet, som kommer ut på Panta forlag til høsten.

– Menn føler seg truet av kvinner som har det maskuline; som er litt tøffe, åpner hun idet vi setter oss ned på en liten kafé like utenfor Bergen sentrum.

Hun ser rett på meg, det er tydelig at dette er viktig for henne.

– Jeg og Tara var harde i uttrykket vårt. Vi hadde sterke meninger, og var tydelige på hva vi mente. Menn jeg har snakket med har sagt at det ble litt skremmende.

HVEM JAKTER PÅ HVEM – Hva snakket dere om?

– Vi var åpen om det meste. Jeg fortalte at jeg så på porno. Mange kvinner tør ikke å si det fordi de føler at det er skambelagt. Sannheten er at kvinner har like mye lyst som menn, men vi holder gjerne litt tilbake fordi vi ikke skal bli sett på som ludder, eller av frykt for at han skal miste interessen. Det betyr mye hvordan du oppfører deg etterpå, hvis du har hatt en one night stand.

Er du avvisende dagen etter, har han ikke fått deg likevel, selv om dere har ligget sammen. Så da må han fortsatt jakte for å få deg. Alt handler om innstilling.

– Tittelen på boken din er Singelskadet. Hvorfor er det så viktig å være to?

– Det er det man søker. Jeg har alltid vært ekstremt opptatt av kjærligheten. Ikke det at jeg har så stort behov for å løpe etter gutter; det jeg søker etter, er en sjelevenn.

– Du er romantisk?

– Ekstremt.

– Hvem er din sjelevenn?

– Det vet jeg når jeg ser ham inn i øynene.

Mannen i boken var en av dem. Jeg har møtt flere menn som jeg på en måte har «kjent igjen»; som har gitt meg en følelse av at jeg kjenner dem, selv om jeg ikke har møtt dem før. Kanskje vi har hatt en forbindelse i et tidligere liv; det tror jeg.

– Det lurer jeg fremdeles på. Han ble sint på meg for en liten filleting.

– Var det slik, at du elsket mer enn du ble elsket tilbake?

– Elske er et sterkt ord, men nei, det føltes ikke slik. Han var veldig frempå, mens jeg holdt mer tilbake. Det var som en kamp der han prøvde å få meg til å falle for han. Da jeg traff ham, var jeg litt mannevond, etter å ha hatt noen dårlige erfaringer med menn.

– Hva var du mest forelsket i, mannen eller selve forelskelsen?

– Hehe. Det er ikke lett å svare på det; det er nesten slik at man ikke forstår seg selv til slutt, at man mister tilliten til sitt eget følelsesregister.

Det føltes bare så utrolig riktig. Jeg kan ikke forstå at noen kan vise deg så mye engasjement og kjærlighet, for så bare, helt ut av det blå, dytte deg bort. Når du forlater noen, glemmer du det fort, mens den som blir forlatt, må slite med tapet mye lenger. I hvert fall når det føles som om du mistet den eneste rette.

SNUSK OG MÅNE

FORELSKET I FORELSKELSEN

– Det finnes ingen kur for kjærlighet, for å sitere Leonard Cohen?

– Ja, du er overlatt til å finne ut av det selv. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal klare å komme over det, men har ikke klart det ennå, selv om det er mer enn et år siden. Det synes jeg er pinlig å innrømme, og ikke minst frustrerende.

– Har du fortsatt kontakt med ham?

– Nei, men jeg ser ham hver helg når jeg er på byen. Det er kjipt; en stadig påminnelse om at han er der.

– Vet han om boken?

– Ja. Han har sagt at det er kult, men jeg tror ikke at han mener det samme når han leser den.

Det er nok kult å bli min Christian Grey, men ikke like kult når jeg bretter ut følelser og tanker jeg har om ham.

– Er han anonymisert?

– Ja. Jeg har kalt ham for Snusk, mens jeg heter Måne. Han var et snuskete one night stand, mens jeg var jenten som trodde hun hadde landet på månen. Vi fikk to uker sammen her i Bergen, før han reiste på en jobb i Australia.

– Og så avsluttet han det?

– Ja. Han raste fra seg, og lot meg stå igjen som et spørsmålstegn.

– Men du jakter på den ene?

– Ja, og jeg trodde også at jeg hadde funnet ham. Jeg er litt redd for at han jeg skriver om i boken var den eneste kjærligheten jeg skulle få.

Det var så intenst; det er vanskelig å tro at jeg noensinne vil kunne oppleve noe like sterkt. Vi fikk så kort tid, likevel var det som om jeg kjente ham fra første dag.

– Hvorfor tok det slutt?

– Hva legger du i ordet «singelskadet»?

– Først og fremst at man har dårlig erfaring med dating, enten det er fordi man ikke forelsker seg i noen, ikke vil slippe noen innpå seg, er desperat, eller har vært singel så lenge at man ikke takler intimitet på samme måten, forklarer hun.

– Da jeg var med ham, kunne jeg være meg selv.

42

B ER G EN S M AG A S I N E T

JEGER OG BYTTE

Jeg liker fortsatt å date, men med en gang noen krever for mye av meg, trekker jeg meg tilbake.

– Du skulle hatt en katt, sier jeg, men hun hører meg knapt.

– Teoriene om at han du helst vil ha, er han du ikke kan få, og at du blir forelsket når du blir kritisert, det stemmer så jævlig, fortsetter hun.

– Du tror mer på en som kritiserer deg enn en som gir deg komplimenter. Det er som om han ser den sanne deg.

– En annen side av dette er vel å spille «hard to get»?

– Ja, det er litt av det samme. Det er det som er så trist. Helt tragisk. Jeg fungerer slik selv. De fleste synes det er mer spennende når noen virker utilgjengelig.

– Da er vi vel tilbake ved mannen som jeger, og som mister interessen når byttet er nedlagt?

– Ja, men jeg er en jeger selv. Det er det som er problemet mitt.

HVOR ER VIKINGMANNEN? – Hva ser du etter selv, hva er du på jakt etter?

– Jeg kunne gitt deg en liste. Som liten, tenkte jeg at jeg aldri ville gifte meg med en som pappa; jeg syntes han var utrolig streng, kritisk, sta og påståelig. Samtidig er han veldig respektert og trygg på seg selv. Ironisk nok er det dét jeg ser etter i dag.

De jeg har blitt interessert i, har alle vært veldig alfa, veldig fryktløse. Men de må også være reflekterte.

– Du jakter på den sterke mannen?

– Ja, han som tør å være mann. Hvor er vikingmannen? Det er liksom ikke noe skille lenger; menn tar pedikyr, napper brynene og barberer seg under armene.

– Er det ikke bra at menn kan vedkjenne seg sine feminine sider?

– Det er nok politisk korrekt å svare ja på det, men jeg sier nei.

– Er det Donald Trump som er idealet?

– Langt ifra. Han er maskulin på sin måte, men jeg kunne aldri tenke meg å være med en som er så trangsynt, uvitende og arrogant. Dessuten styres han veldig av følelser. Min idealmann styres mer av rettferdighet.

– Hvem er drømmemannen?

– Justin Trudeau, statsministeren i Canada.

Han setter kvinner og menn like høyt, og bærer seg selv på en selvsikker måte. Selv om han er ydmyk, er han ikke unnskyldende, og han finner seg ikke i bullshit. Regjeringen hans har flere nas­ jonaliteter med, og like mange kvinner som menn.

Jeg føler at han er opptatt av å krydre livet sitt.

– Er han ledig?

– Nei, han er gift. Det er synd.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Britt Embry

SKRIVER I JEG-FORM: – Boken er ­basert på min egen historie. 90 prosent av det som står i den er sant, resten er fiksjon, sier Martine Onstad.

– Han var et snuskete one night stand, mens jeg var jenten som trodde hun hadde landet på månen.

B ER G EN S M AG A S I N E T

43

KLAR FOR TITTELKAMP I BERGEN – Jeg føler meg privilegert som får gjøre denne kampen utendørs. Jeg får gåsehud bare av tanken, sa en opprømt Cecilia Brækhus da hun møtte b ­ ergenspressen sammen med argentinske Erica Farias. De to møtes til tittelkamp på Koengen fredag 9. juni.

C

ecilia Brækhus er ubestridt verdens­ mester i boksing med VM-titlene WBC, WBO, IBF og WBA. I helgen viste hun «The Swedish Princess» ­K lara Svensson i Oslo Spektrum at dette er titler hun ikke har tenkt å gi fra seg.

Hennes motstander blir altså argentinske Erica Farias, som var verdensmester i lettvektklassen i fire år før hun gikk opp til lett weltervekt, og la hevd på verdensmestertittelen der også. De to møtes i Brækhus’ vektklasse, weltervekt.

– Dette kommer til å bli den neste storkampen på lista etter Thriller in Manila og Rumble in the Jungle, sa daglig leder i First Lady Promotion, Morten Andreassen, da han presenterte som­ merens store boksehappening – som allerede har fått tittelen Battle of Bergen.

Brækhus vokste opp i Sandviken, i kort avstand fra Bergenhus Festning og Koengen. Dette kan dermed definitivt regnes som hennes hjemmebane.

– Jeg gikk på kickboksing-trening i Sentralba­ det, og har alltid Bergen med meg. Det føles stort å komme tilbake hit etter 20 år, og det for den største kvinneboksekampen noensinne, sier hun.

Brækhus avslutter med å skryte av sin kom­ mende motstander.

– All ære til Svensson, men Farias holder et helt annet nivå.

Erica Farias takker for komplimentet, og retur­ nerer det.

– Jeg har stor respekt for Cecilia. Alle jenter som tar på seg boksehansker, ser opp til henne. For å slå henne, blir jeg nødt til å holde hodet kaldt og hjertet varmt.

For Cecilia Brækhus handler nå alt om å behol­ de boksetronen. Teamet hennes lover en helaftens folkefest med en rekke spennende amatør- og proffkamper, før hoved­ kampen introduseres av legendariske Michael Buffer, som har tjent en formue på den paten­ terte matchintroen «let’s get rrrready to rumble».

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

ALLE KAN FINNE FLINKE FOLK. VI FINNER DE SOM PASSER. I løpet av fire år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no 4 4

B ER G EN S M AG A S I N E T

MØTES TIL TITTELKAMP: Boksesportens to desidert største kvinnelige profiler møtes på Koengen 9. juni, på det tredje proffstevnet som arrangeres i Norge etter at forbudet ble hevet. bokse en VM-kamp i hjembyen.

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

500,-

ELP AKUTTHJ RING 3 900 77 33 Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

DE SMÅ TINGENE – Det handler om å tørre å skildre de små tingene, sier Marthe Wang. Etter et møte med Jan Eggum løsnet det for låtskrivertalentet.

TIL DEG: – Jeg er opptatt av formidling, både når jeg synger og har konserter, sier Marthe Wang, som har fått mange nordmenn til å nynne på Til Deg. Hun spilte på Bergen Awards 24. februar, og har releasekonsert 10. mars på Østre i Skostredet. Albumet heter Ut og se noe annet, og fikk terningkast 5 i Bergensmagasinet.

M

arthe Wang vokste opp i en musikalsk familie på Bønes, begge foreldrene drev mye med musikk og det ble en viktig del av oppvek­ sten. Foreldrene ledet barnekorene i kirken på Bønes, og Marthe spilte piano på Kulturskolen.

Hun sang også en rekke ganger med Rune Larsen på Haukeland sykehus på julaften, hvor hun var med fra hun var fire år gammel.

26-åringen gikk på Fjellsdalen og Lynghaug skole, og senere på musikklinjen på Langhaugen.

LISTET PÅ RADIO – Det var viktige år for meg. Jeg hadde en san­ glærer som heter Bodil Eldhuset. Hun introdus­ erte meg for standardlåter innen jazz, og jeg slukte det rått. Bodil betydde mye for meg, og jeg hadde fine år på Langhaugen, sier Marthe.

Hun søkte seg inn på Musikkhøyskolen i Oslo og gikk på jazzlinjen. Det var der hun begynte å skrive låter, etter press fra en lærer. Så møtte hun Markus Lillehaug Johnsen, som blant annet har spilt med Maria Mena, og kunne åpne en dør inn i musikkmiljøet i hovedstaden.

– Så samlet vi en gjeng, og brukte halvannet år på å lage dette albumet som kom for en måned siden. Det er en tøff bransje, og det er mange om beinet, sier Wang.

Men så ble Til deg listet på P1, og den unge artisten fikk et slags gjennombrudd.

KJENNER DET I MAGEN – Kan du fortelle om Til deg?

– Det var på høsten rett før jeg skulle spille inn platen, jeg var ute og gikk. En venninne holdt på å miste mannen sin i ung alder. Man kan noen

4 6

B ER G EN S M AG A S I N E T

ganger kjenne at man tenker mye på noen, man kjenner det i magen, men det var ingenting jeg kunne gjøre eller si. Så gikk jeg der og tenkte på henne, og hvor heldig jeg var som hadde familien min og vennene mine, samtidig som jeg gikk og så på alle på gaten, det er var surt og kaldt, typ­ isk bergensvær, og da kom stikkordet: Til deg.

– Refrenget er uten tekst?

– Ja, vi forsøkte med ulike tekster: «Hold ut», «pust ut». Vi prøvde mye forskjellig, men jeg ville ikke komme med et tydelig budskap, for da avgrenser du låten ganske mye, og egentlig sier jeg vel nok i versene. Går det an å ha et refreng uten tekst, der man bare nynner? spurte vi oss selv. Ja, det gikk an, smiler Marthe.

– Også Hon drar er en tekst som gjør inntrykk.

Egentlig gjør den vondt. Er du noen ganger redd for at folk skal tro at du skriver om deg selv?

– Det har jeg tenkt masse på. Det kan være utleverende å synge på norsk, og sånn er det også i mange av disse låtene. På en måte er det fint at folk ikke vet så mye om hva som ligger bak; det er fint om folk kan få sitt eget forhold til låtene.

Hon drar er jo ganske hard. Den synes jeg er hard å synge selv.

Å SKRIVE ENKELT – Hon drar og Ukjent venn skrev jeg rett etter at jeg hadde vært med på en låtskrivingsinspiras­ jonstime med Jan Eggum. Han var innom på musikkhøyskolen og spilte og snakket om hvordan han skrev låter. Akkurat da var jeg i en låttørke, og var veldig klar for å få hjelp.

– Han snakket blant annet om det å tørre å skrive enkelt, å skildre de små tingene. Det trenger ikke være så komplisert poesi.

– På Ukjent venn skifter du fortellerperspektiv?

– Ja, det er kanskje litt eggumsk igjen, han skriver ofte i tredjeperson, og det liker jeg. Da kan man sitte på utsiden og observere. Å skrive historier synes jeg er veldig spennende, det job­ ber jeg en del med.

– Men nå er jeg glad for at jeg skriver på norsk.

Jeg er opptatt av formidling, både når jeg synger og har konserter, og hvis jeg ikke har noe å for­ midle, så blir det ikke så viktig på en måte.

– Det er vanskelig å velge, fordi det er noe med klangen i engelsk som jeg liker godt, for eksem­ pel, og det er noe skummelt, nært og direkte med å skrive på norsk. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg sang på engelsk, da blir det ikke så nært.

Man slipper lett unna med en dårlig tekst på en­ gelsk. Det kan være fint å synge baby på engelsk.

Det fungerer ikke nødvendigvis på norsk.

MAGI I TELTET – Du har én engelsk tekst på albumet, Stay?

– Jeg prøvde å oversette den, men jeg fikk det ikke til. Jeg klarte ikke å skape den rette stemnin­ gen, da ble det en annen låt.

– Nå blir det vel Bergenfest i sommer?

– Vi får se. Det hadde selvsagt vært gøy å spille på hjemmebane. Både Nattjazz eller Bergenfest står høyt på listen – Du kunne spilt i Magic Mirrors-teltet?

– Absolutt, det er en dødskul scene med en perfekt atmosfære for musikken min.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

FAKTA

FIKK PRISEN FOR ÅRETS BEDRIFT: – Bergen er allerede verdensledende innen innovasjon, det er Vizrt og andre bedrifter i Mediaklyngen et bevis på, sa Ingrid Agasøster.

ÅRETS 11 PRISVINNERE • Årets gründer: Dyrekassen, som ifølge juryen har overbevist dyreeierne ved å ha viktig kompetanse og forkjærlighet for dyr.

• Årets artist/band: Hjerteslag, som kan se tilbake på et år med to utsolgte hus på Garage og et nytt album som har høstet terningkast 5 hos blant andre Dagbladet, Aftenposten, BT, Gaffa og P3.

• Årets unge idrettstalent: Kristian Blummenfelt, den første nordmann som kvalifiserte seg til OL i triatlon. I OL-debuten ble det en sterk 13. plass.

• Årets idrettsbragd: Kristoffer Brun, som slo gjennom som verdensmester i 2013. OLfinalen i Rio ble jevn og spennende, og i mål var gutta bare noen tideler fra gull og hundredeler fra sølv.

– BEDRE ENN LAS VEGAS – Eg har stått på scenen i Las Vegas og mottatt en pris, men detta e’ mykje kjekkare. Detta varma hjertet vårt, sa Ingrid Agasøster fra Vizrt under Bergen Awards fredag 24. februar.

V

izrt, som er et verdensledende grafikkselskap med utspring fra TV 2 på 1990-tallet, ble tildelt prisen for Årets bedrift. De har fortsatt hovedkontor i Bergen, selv om selskapet etter hvert har etablert 40 filialer over hele verden og har kunder i mer enn 100 land.

Selskapet vant en høythengende pris under NAB Show i Las Vegas ifjor, og er i skrivende stund nominert i to kategorier til Digital Studio Awards, som holdes i Dubai 22. mars. I tillegg kan vi nevne at Bergen næringsråd kåret Ingrid Agasøster til årets Sunniva for 2016, en pris som er ment som en motivasjon for å få flere kvinner inn i ledende posisjoner.

STORSLÅTT OG PROFESJONELT Tidenes første Bergen Awards ble ellers et storslått og gjennomført profesjonelt arrange­ ment, stilsikkert ledet av den kjente The Streamprogramlederen, radiostemmen og trommeslager­ en Tarjei Strøm. Såpass synes jeg det må være lov å si, selv som journalist i Bergensmagasinet.

Her var 11 velfortjente prisvinnere og 20 nest­ en like velfortjente nominerte. Underholdningen mellom prisutdelingene var av høyeste klasse, blant annet med live fremføringer av to av årets beste norske singler så langt: Marthe Wang med

Til Deg og Tron Jensen med Det var du som fikk meg te’. Vi fikk også en av fjorårets beste: Endre Nordvik med den Hothouse Flowers-inspirerte (noen som husker pauseinnslaget deres Don’t Go fra MGP 1988 i Dublin?) singelen fra i fjor sommer, Like Old Friends.

HILSEN FRA STATSMINISTEREN I tillegg fikk vi to humornumre fra Tonje & Sandra som allerede fortjener klassikerstatus (Filharmo­ niens supporterklubb og sangnummeret basert på 4 Non Blondes gamle hit, What’s Up?). Det hele ble avsluttet med forrykende, svett, funky og Princeinfluert dansemusikk fra The Flying Dancing Kings.

De fremmøtte fikk også en hilsen fra Erna Solberg, der hun oppfordret til å fortsette diskus­ jonen om hvem i Bergen som fortjener en pris etter prisutdelingen. Den hansken håper vi mange plukker opp, frem mot neste års Bergen Awards.

Selve prisstatuetten viser byfjellet Løvstakken, støpt i sølv og plassert på en betongsokkel med Bergensprisen og navn på mottaker inngravert.

Prisene de nærmeste seks årene vil dermed være modeller av de resterende byfjellene. For å si det med Pokemon, lett omskrevet: Collect ’em all!

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

• Årets døråpner: Pål Voltersvik, Klinisk institutt 2 ved Haukeland sykehus var utvikler, initiativtaker og vertskap da Northern Europe Conference on Travel Medicine (NECTM) ble holdt i Bergen - med over 15 millioner i omsetning.

• Årets markedsfører: Bergen Live, den enkeltstående kulturaktøren som skaper mest ringvirkninger for næringslivet i Bergen.

• Årets designer: Norwegian Rain. De er en stor internasjonal suksess, og merkevaren deres spores utvilsomt tilbake til regnbyen Bergen.

• Årets bedrift: Vizrt, en inspirasjon og en motor for nye bedriftsetableringer i medieklyngen i Bergen.

• Årets kulturbegivenhet: Vill Vill Vest, en splitter ny musikkfestival som klarte å samle bransje, artister og et bredt spekter av publikum.

• Årets ildsjel: Robin Dale Oen. Da Alexander Dale Oen døde, hadde storebror Robin gitt ham et løfte om å realisere deres felles drøm om et opplevingssenter for barn og unge.

• Årets hederspris: Dennis Reksten; en genuin og hjertevarm person, med en lidenskap for musikken som få - om noen - kan vise maken til.

PRISSTATUETT INSPIRERT AV BYFJELLENE: Den første Bergenspris-statuetten er inspirert av byfjellet Løvstakken. Den er designet av Per Finne Design, og produsert i samarbeid med Arven, Prototype (Morten Sandnes), Bergen Makers ved Bergen Teknologi-overføring, Nyskapingsparken, GCE Subsea, Høgskolen på Vestlandet ved Hassan Momeni, Tunge Ting og Design Region Bergen.

(MMS-foto: Vegard Sletten)

B ER G EN S M AG A S I N E T

47

SKANDINAVIAS STØRSTE IP-RÅDGIVER ETABLERER SEG I BERGEN! Zacco er et av Europas største rådgivingsselskaper innenfor immaterielle rettigheter (IP), dvs. patent, varemerke, markedsføringsrett, design, opphavsrett og annen rettslig beskyttelse av innovasjon. Våre mer enn 150 rådgivere omfatter høyt kvalifiserte advokater og patentfullmektiger innen alle fagområder, som tilbyr et komplett utvalg av tjenester innen IP. Vi holder til i BTOs lokaler, Vilvite-senteret, Thormøhlensgate 51.

HAR DU SPØRSMÅL OM IP? Ta kontakt med Thor Mosaker på tlf 93 43 51 63 eller thor.mosaker@zacco.com for å avtale et møte.

www.zacco.no

- alt det beste under samme tak

HELT TIDEN TONJE OG SANDRA MED

BT, BA, BERGENSMAGASINET

R A U R B E F .

2 E N E C S L L U PREMIERE OLE B

SPILLES JANUAR, FEBRUAR OG MARS

MARIT VOLDSÆTER med Helge Jordal PRE SE NT E R AV

24-27. mai Ole Bull Scene

SHOWPAKKER I BOCCA RESTAURANT

STORM I GLASSET

Ole Bull Scene

Presentert av Stand Up Norge

Premiere 21.09

OPPVARMET TERRASSE

SPRUDLENDE AFTERNOON TEA HVER LØRDAG KL14-18

OLEBULLSCENE.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 06154 BESTILLING AV SHOWMENY I BOCCA RESTAURANT: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO 55321145

Ole Bull Scene - alt det beste under samme tak

P R O M OAV D E L I N G E N . N O

NULL i BIOLOGI

PÅ ØRET

NYE SINGLER MISS TATI: Woman Endelig en ny singel fra Miss Tati, som slipper debutalbumet i slutten av april.

Woman er en helstøpt, selvsikker, kul og funky raplåt, med tung beat og skjærende synther, tydelig inspirert av både Erykah Badu og Lauryn Hill, uten at hun trenger å stille seg i skyggen fra noen av dem.

SIGRID MOLDESTAD: Det var du (med Aasmund Nordstoga og Sver) En annen artist vi venter på mer fra, er folkemusikeren og visesangeren Sigrid ­ Moldestad fra Åsane. Hun lover nytt ­album til høsten, frem til det kan du nyte hennes nye singel Det var du, som er et samarbeidsprosjekt med Aasmund Nordstoga og gruppen Sver. Låten er basert på diktet Den Bergtekne av Jan-Magnus Bruheim (1914-1988), «Ein folkyswingande glad duett i kjærleikens teikn» sier hun selv. Hvem kan stå imot det?

MYRNA BRAZA: City of Stars Myrna Brazas nye singel er hennes ­versjon av City of Stars fra musikalfilmen La La Land, der den synges både av Ryan ­Gosling alene og i duett med Emma Stone.

Tilsatt et mye større lydbilde, med tunge trommer, blir dette en helt annen låt. ­Stilmessig står den nærmest perfekt til stemmen hennes, som har denne til­ talende blandingen av sårhet og vennlighet. Hør også hennes dramatiske tolkning av The Ballad of Sweeney Todd, med skjelvesynth, hamrende piano og trommer som mer danser rundt enn spiller til melodien.

MIRIAM T & THE BEE’S: Step on Up Presseskrivet omtaler Miriam Tumyr som «en av Norges klart råeste soulstemmer».

Akkurat det vet jeg ikke om jeg vil underskrive på, men hun plasserer seg tydelig et sted mellom Amy Winehouse og Hanne Boel. Dessverre er dette et landskap der det finnes svært mange dyktige sangere, trenger du bekreftelse på det, er det bare å stikke innom nærmeste karaokebar. Så ja, hun synger bra, men det føles som noe jeg har hørt hundre ganger før.

GABRIELLE: Venter Den andre singelen fra Gabrielles kommende album skaper ikke like umiddelbar vorspiel-stemning som Vekk meg opp.

Dette er mer tilbakelent, tungt og groovy, og er vel nettopp det tittelen lover: Noe å spille mens vi venter på neste topp ti-singel fra henne.

Magne Fonn Hafskor

5 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

EN DRAMATISK FØDSEL REBEKKA KARIJORD: Mother Tongue (CD) Våren 2014 var Rebekka Karijord gravid, og kon­ taktet sykehuset fordi hun hadde en følelse av at noe ikke stemte. «De ba meg gå til jordmoren ­dagen et­ ter. Av en eller annen grunn var jeg utrolig sta og argumen­terte. Tilslutt sa de; ok kom inn, vi har fått en tid ledig nå» for­ teller hun selv.

Tyve minutter etter at hun og mannen ankom sykehuset, ble datteren forløst med keisersnitt, to måneder for tidlig. I månedsvis satt Karijord time etter time urørlig i en stol, med barnet hud mot hud, fortsatt tilkoblet pustemaskiner og ­kuvøse. Hun begynte å synge for det lille barnet. «Jeg følte at en av de få konkrete tingene jeg kunne gi henne var vibrasjonene av min stemme gjennom min ­kropp inn i hennes, som at hun fortsatt var inne i magen» forteller hun.

De fleste av låtene på plata begynte slik. Noen ble også skrevet på Hawaii i forkant av fødselen. Der møtte hun Hawaiis sanglegende Kekuhi Keali’ikanaka‘oleohaililani, som synger en hellig, urgammel chant på platen (I Will Follow You Into The Wild). Den ligger som tredje låt, men fungerer også bra som en inngang til denne musikken, siden det på en måte høres ut som om hun synger noen inn i verden.

Albumet åpner med Morula, der hun synger om graviditeten, ­akkompagnert av gjentagende ordløse stemme- og pustelyder, rullende trommer og klaver. «My body is a home / to a will of it’s own» synger hun, en følelse mange mødre nok kan underskrive på. «Det å være gravid var fantastisk, og samtidig utrolig surrealistisk og skremmende.

Det er en annen kropp, som tar hva den trenger, uavhengig av hva jeg mener» sier Karijord selv.

Waimanalo («friskt vann») er neste låt. Dette er et sted på Hawaii, kjent for en større park med sjølevende pattedyr og fugler. Jeg vet ikke hva sammenhengen er her, men sangen med samme navn åpner med dryppende harpelignende klavertoner, og en tekst om både solskinn, bølger og kyststripe, holdt i et tonespråk som virker noe mantra­ lignende og uforløst - noe som muligens er meningen. Det er som om hun venter på noe.

The Orbit er annerledes. Dette kunne vært albumets singel, dersom Karijord var opptatt av slikt. Den åpner med en rytme hentet fra The Cures The Lovecats, og har en melodi som nesten umiddelbart setter seg i minnet. «Your gravity is my command» synger hun til det ennå ufødte barnet, før hun tar oss rett inn i dramaet med Your Name. «This is a riot of blood and steel / bending me open violently» nærmest hvisker hun, før sparsomt klaver og mørke syntlyder trekker oss inn i all ­angsten og frykten knyttet til en fødsel som er alt annet enn ­normal.

På Six Careful Hands er det verste overstått. «Still you weigh more than the sun the moon the stars the universe» synger hun mykt til den vesle kroppen som «fell into this world». Så får vi platens hjerte, den vakre Home, der hun synger om hvordan hennes og barnets hjerter slår i takt, illustrert med stigende og fallende sequencer-toner. Helt til slutt får vi Mausoleum, som er akkurat det tittelen lover: En hyllest til alle kvinner som har gått opp stiene før henne. «My mothers and their mothers and theirs mothers / I salute them here» synger hun, nesten som et slagord for Den internasjonale kvinnedagen.

Magne Fonn Hafskor

PÅ KINO

TYNN SUPPE PÅ GAMLE KNOKLER

MUSIKK SOM VÅPEN LES AMAZONES AFRIQUE – République Amazone (CD) Denne burde kommet ut idag på Kvinnedagen, men du tåler å vente to dager til fredag, da den slippes på Peter Gabriels etikett Real­ world. For bak denne overstyrte og skittenelektroniske afrofunken står intet mindre enn det som må være en vestafrikansk super­ gruppe: Angélique Kidjo, Inna Modja, Kandia Kouyaté, Mamani Keita, Mariam Doumbia, Mariam Koné, Massan Coulibaly, Mou­ neissa Tandina, Nneka, Pamela Badjogo og Rokia Koné.

De 12 afrikanske amasonene bruker musikken som våpen i kampen mot seksuell utbytting og vold mot kvinner. Debutsingelen fra 2015, med den stolte tittelen I Play the Kora, er med på platen (kora er et strengeinstrument som etter tradisjonen ikke er tillatt for kvinner å spille på). «Rise up and fight injustice because we're all equal» synger de.

Inntektene fra denne singelen gikk for øvrig til The Panzi Foundation; en organisasjon som har gitt legehjelp til rundt 90.000 kvinner og unge jenter med underlivsskader, de fleste av dem etter å ha vært utsatt for vold og voldtekt i Den demokratiske republikken Kongo.

Magne Fonn Hafskor

SKJØNNHET OG STYRKE IBIBIO SOUND MACHINE – Uyai (CD) Dersom du var en av de heldige som fikk med deg Ibibio Sound Machines forrykende show i Magic Mirrors-teltet under sommerens Bergen­ fest, så vet du hva du har i vente her: Ekte afri­ kansk highlife, tilsatt moderne elektronikk og jazzblåsere, og med den britisk/nigerianske vokalisten Eno Williams i front.

Hun tilhører selv den store nigerianske folke­ gruppen ibibio (derav bandnavnet), og har den ghanesiske afrofunk-legenden Alfred «Kari» Bannerman med i bandet (Osibisa, Konkoma).

Albumets tittel uttales «you eye», og betyr «skjønnhet»; ment både som en referanse til ­frihetselskende og sterke kvinner generelt og til modige kvinner i Ebos egen familie.

Albumet åpner med en sang om de 276 skolejentene som ble kidnappet i 2014 av den ­islamistiske terroristorganisasjonen Boko Haram. «Why should girls be denied the right to education, and why should people in general not be free to be who they want to be in their life?» synger hun, mens musikken raser av gårde på hurtige dansebeats, Prince-lignende gi­ tarlicks og tøffe ska-blåsere.

The Chant er en elektronisk danselåt med stilig call and response-sang i refrenget, Quiet en rolig synthballade, Lullaby en groovy perkusjons- og synthdrevet vuggevise, med god plass til svalt og bluesy gitarspill fra Bannermann, mens Joy og Power of 3 er mer av den samme uimotståelige afrofunken.

Låten som kommer til å sette farge på denne våren er likevel The Pot Is On Fire. Den låter som noe Prince kunne ristet ut av ermet på 80-tallet, tilsatt heftige afrobeats. Teksten, med klar dobbelbetydning, handler om ventetiden mens man koker opp en spennende gryte.

Magne Fonn Hafskor

ACTION FOR BARN: Naomi Lien Hasselberg spiller den handlekraftige Nora i Trio - Jakten på Olavsskrinet.

(Foto: NordicStories AS/Nordisk Film Distribusjon)

TRIO – JAKTEN PÅ OLAVSSKRINET Leggbeinet til Olav den hellige spiller en sentral rolle i Eva Dahrs barneaction Jakten på Olavs­ skrinet. Det blir stjålet fra Nidarosdomen av internasjonale kunsttyver på jakt etter et smykke med helbredende makt. De fire tenåringsdetektivene tar saken.

Dette er kinoversjonen av den populære serien Trio, som fremdeles går på NRK. Nora (Naomi Lien Hasselberg), Lars (Bjørnar Lysfoss Hagesveen), Emma (Franziska Thørnquist) og Simen (Henrik ­Hines Grape) er fire detektiver som løser arkeo­ logiske gåter med moderne metoder. Lars er nemlig datageni, og det er ingen gåte han ikke klarer å knekke med noen tastetrykk på laptopen.

Denne gangen må de hindre supertyven Lady Zhen (Minh-Kai Phan-Thi) å få tak i Olavsskrinet, som er gjemt på et hemmelig sted i Norge. Det blir et kappløp mot skurkene gjennom hele landet.

Det starter i Skjåk, men i heseblesende tempo ­befinner vi oss snart i Oslo, Trondheim, Berlin og Lofoten.

Det raske tempoet i filmen er nok et bevisst grep for å dekke over hvor tynt og lite troverdig manuset er. Ungdommene behøver ikke å forholde seg til kjedelige faktorer som tid eller økonomi, men forflytter seg hvor som helst på noen timer.

De er ikke plaget med foreldre som stiller spørsmål; de eneste voksne i filmen er skurkene. Bortsett fra Nora, som har en bestefar (Reidar Sørensen) med på laget. Og datanerden Lars kan hacke seg inn i alarmsystemer i Berlin og operativsystemer til helikoptre. Alle gåter og problemer løses raskt og friksjonsfritt uten at publikum helt blir forklart hvordan det skjer.

Regissør Eva Dahr er en svært erfaren filmarbeider. Hun er hovedlærer i regi ved den norske filmskolen i Lillehammer, og har jobbet både med film og fjernsyn i flere tiår. Men dette manuset var ikke til å redde. Trio – Jakten på Olavsskrinet er et ­forsøk på å surfe på en fjernsynssuksess uten at de har klart å overføre historien til en helaftens film.

Det er episoder som henger dårlig sammen. ­Fortellingen lugger rett og slett. Synd, for gode barnefilmer lages det ikke nok av i Norge.

Dag Arne Nilssen

B ER G EN S M AG A S I N E T

51

Bli en del av morgendagens business cluster!

4500 ARBEIDSPLASSER ET PULSERENDE MILJØ MIDT I BYENS KNUTEPUNKT FASILITETER SOM FREMMER TRIVSEL IDENTITETSBYGGENDE KONTORLOKALER

Vi har ledige lokaler - kontakt oss i dag!

Inspirasjon til innovasjon!

Følg med på www.bara.no

SNAKK MED MEG OM MULIGHETENE Kristin Steinsland Utleieansvarlig kristin@bara.no 951 29 418

KRONIKK

HVOR BLE DET AV ALLE GUTTA? Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle.

J

eg er guttegæren. Ikke som den gang jeg lengtet dypt og urolig etter den ene gutten, han jeg ikke visste hvem var, han jeg så etter i alle gutter. Nei, guttegæern på en annen måte. Jeg merker at jeg tenker stadig mer på dette: Hvor det ble av alle gutta?

Jeg er født på 1950-tallet. I løpet av min leve­ tid har menn gått fra å være vinnere til å bli ­tapere i utdanningssystemet. Gutter får dårligere karakterer enn jenter i ungdomsskolen og på ­videregående, og de er i mindretall på videre­ gående skoler med høye karakterkrav.

TAPER I UTDANNINGSSYSTEMET Gutter utgjør 40 prosent av de som tar høyere utdanning og bare 10 til 25 prosent av studen­ tene på studier som medisin, psykologi og jus der det er spesielt vanskelig å komme inn.

Menn er nå også i mindretall blant de som tar doktorgrad. Alt dette er alvorlig, men det mest alvorlige er at menn er i klart flertall blant de som faller fra i videregående skole og de som i økende grad taper i utdanningssystemet og i samfunnet.

Siden 1970-tallet har utdanningsgapet mellom kvinner og menn økt hele tiden, og fra 1990-tallet har det tatt av. Ikke bare i Norge, men i så godt som alle OECD-land. Gapet får lite oppmerk­ somhet, trass i at det er en av de store endringene i samfunnet, på linje med eldrebølgen, inn­ vandring, urbanisering og kvinnefrigjøring.

MENN TAPER I UTDANNINGSSYSTEMET: Camilla Stoltenbergs hypotese er at utdanningsgapet, helt eller delvis, skyldes at gutter utvikler seg senere enn jenter.

(Foto: NordForsk/Terje Heiestad)

MODNES ULIKT Det var antagelig ikke meningen at dette utdan­ ningsgapet skulle oppstå i likestillingens tids­ alder. Jeg tror ikke noen ville det slik. Men hvor­ for skjedde det? Det vet vi ikke. I januar 2015 skrev Katrine Løken i Dagens Næringsliv at for­ hold utenfor skolen som hittil er undersøkt, bare forklarer en liten andel av kjønnsgapet i utdan­

Jenter født tidlig på året kan ­biologisk sett være flere år «eldre» enn gutter født sent på året.

­ aldersforskjellen» mellom gutter og jenter er på « sitt største. Noen, særlig jenter, er nesten ut­ vokste, mens andre, særlig gutter, knapt har kommet i stemmeskiftet. Hjernen er en del av kroppen og utvikler seg med den. Jenter født tidlig på året kan biologisk sett være flere år ­ ­«eldre» enn gutter født sent på året, likevel går de i samme klasse og måles mot hverandre.

DANMARK SKILLER SEG UT

Hvis ulik biologisk modning er en forklaring, hvorfor var det ikke slik før? Biologien er den samme, gutter kom senere i puberteten på 1950-tallet også. Svaret er antagelig at jenter ning, mens forhold ved skolene – som lærernes ikke hadde samme mulighet til utdanning. Jenter kjønn eller om skolene er private eller offentlige ble diskriminert. Men etter hvert som sjanse­ – ikke forklarer noe. likheten for jenter ble en realitet, ble de bio­ Selv har jeg ikke forsket på dette ennå, og det logiske forskjellene mellom gutter og jenter er kanskje ikke mitt fagfelt, men jeg har en­ ­viktige, i guttenes disfavør. ­hypotese om årsaken: Skyldes utdanningsgapet, Finnes det forskning som kan peke i retning av helt eller delvis, at gutter utvikler seg senere enn at ulik biologisk modning er en forklaring på jenter? ­utdanningsgapet? Ja. Flere studier har vist at det Barn i ungdomsskolen får karakterer som skal er en sammenheng mellom når på året man er prege dem for livet mens de befinner seg i helt født, altså om man er eldst eller yngst i klassen, ulike faser av puberteten og den biologiske og skoleprestasjoner. I tillegg har man nå i

mange land funnet ut at barn som er født om høsten har høyere risiko for å få en ADHD-diag­ nose enn de som er født om våren.

Unntaket er Danmark. Det interessante er at Danmark skiller seg fra andre land også fordi det er vanlig at barn begynner på skolen senere enn ved 6 års alder. Kan det tenkes at den prag­ matiske danske tilnærmingen til alder ved skole­ start kan redusere risikoen for en ADHD-­ diagnose? Og kan det igjen tenkes å ha betydning for skoleprestasjoner og frafall i videregående skole?

Det haster å utforske dette og finne ut hva vi skal gjøre. Utdanningsgapet mellom menn og kvinner og konsekvensene for samfunnet på sikt, er en av våre store samfunnsutfordringer. Vi har skapt nye urettferdige kjønnsforskjeller før vi har rukket å kvitte oss med de gamle. Vi som trenger alle hodene, alle menneskene.

Kronikken har tidligere stått på trykk i Morgenbladet.

Av Camilla Stoltenberg Direktør ved Folkehelseinstituttet

B ER G EN S M AG A S I N E T

53

PÅ TAMPEN

KVINNEDAGEN HAR VORE FØRE SI TID I 107 ÅR «Dersom du ikkje er føre di tid, kjem den aldri!» Utsegna tilhøyrer SVs fyrste partileiar, Berit Ås, framleis still going strong som glødande feminist i det ho ikkje er langt frå 90.

8.

mars står for døra – igjen. Og igjen høyrer vi maset om at Kvinnedagen er utgått på dato, at i Noreg er kvinner meir enn nok likestilte menn – og at kvinnesak er noko som høyrde 70-talet til. Skal ein snakka om kvinneundertrykking i Noreg, er det muslimske kvinner vi talar om, og slett ikkje dei av oss som kan skriva historia vår mellom bakkar og berg attende i fleire hundreår.

Men hallo? Skal eg oppsummera status for norske kvinners frigjering anno 2016, seier eg: «Hemsedalssaka.» Er du med? Andrea Voll Voldum frå Lærdal kjem og skal halda appell 8. mars i Bergen. Så la oss smella til med tala fyrst som sist, for vald og overgrep mot kvinner i det landet somme meiner «likestillinga har gått for langt»: I 2014 vart resultatet av den første store valdsog valdtektundersøkinga i Noreg lagd fram.

Undersøkinga er gjennomført av Nasjo­ ­ nalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag frå Justisdepartementet.

Undersøkinga fann mellom anna at 9,4 prosent av kvinner i Noreg har opplevd å bli valdtekne, mot 1,1 prosent av mennene.

9,4 prosent av kvinner. Det betyr det same som 200.000 kvinner. 200.000. Det er fleire enn det er innbyggjarar i Stavanger eller Trondheim – og berre 70.000 færre enn dei som totalt bur i Bergen. Det er eit kolossalt tal!

• H alvparten (49 prosent) av kvinnene som ­rapporterte valdtekt, hadde opplevd valdtekt før fylte 18 år.

• D et er ingenting som tyder på at valdtekt mot unge kvinner har gått ned over tid. Like mange

NEI TIL TELJEKANT-LIKESTILLING: «I kvinnefri­g jeringa er det kvinners kropp, liv, arbeid og premiss som må leggjast til grunn. I eit slikt perspektiv vert kvinneleg verneplikt i beste fall visjonslaust og heilt likestilt foreldrepermisjon ei slags statsfeministisk teljekant-­likestilling som ikkje tek utgangspunkt i kvinna», skriv Oddny I. Miljeteig.

Foto: Øyvind Toft

yngre som eldre kvinner rapporterte valdtekt før fylte 18 år.

• S eksuelle overgrep mot kvinner og menn blir stort sett utførte av menn.

• D ei aller fleste valdtektsoffer kjende over­ griparen. Dei største gruppene av valdtekts­ menn var vener, kjende, nabo, kollega og kjærast/partnar eller tidlegare kjærast/part­ nar.

Så tek vi løna med det same. Ulikeløna. Kvinne­ løna står og stangar på 86-87 prosent av mannsløna. Det er kvinnefråtrekket. Og prosentar er ikkje kroner. Det er kronene vi lever av, og det er dei siste hundrelappane som avgjer om vi kan ha det vesle ekstra i kvardagen og førebu jula som høgtid. Økonomisk sjølvstende er grunnmuren i kvinne­frigjering. For ja, 8. mars er det kvinne­ frigjering vi talar om. Ikkje likestilling. Likestil­ lingsomgrepet er for veikt. Det har i seg at det underordna kjønnet skal nå opp til det over­ ordna kjønnet. Men kvinnefrigjering skal ikkje skje på mannssamfunnets premissar. I kvinne­ frigjeringa er det kvinners kropp, liv, arbeid og premiss som må leggjast til grunn. I eit slikt ­perspektiv vert kvinneleg verneplikt i beste fall visjonslaust og heilt likestilt foreldrepermisjon ei slags statsfeministisk teljekant-likestilling som ikkje tek utgangspunkt i kvinna.

8. mars er kvinnerørslas internasjonale kamp­ dag, nett som 1. mai er arbeidarrørslas internas­ jonale kamdag. Og festdag. For på desse dagane feirar vi våre sigrar og manifesterer våre kampar.

Og nei, det er ikkje berre «utfordringar», det er kampar, mine damer (og herrar)!

Arbeidarkvinnenes forløpar til 8. mars i Noreg var Fyrstikkarbeidarstreiken i 1889. I oktober la fyrstikkararbeiderskene på Bryn og Grønvold fyrstikkfabrikkar i Kristiania ned arbeidet – mot dårlege arbeidsforhold og eit lønsnedslag på 20 prosent. Dei fekk stifta fagforeining, og med det gjeve signalet til ei brei organisasjonsrørsle av kvinnelege arbeidarar, i og utanfor industrien.

Det var i 1910 at den internasjonale sosia­ listiske kvinnekongressen i København vedtok å innstifta Den internasjonale kvinnedagen som eigen kampdag for kvinners rettar, og for freden.

Kongressen talde 130 kvinner frå 16 land, blant dei Anna Gjøstein frå Noreg. Det var Clara ­Z etkin som reiste forslaget, og difor er 8. mars uløyseleg knytt til hennar namn. Clara Zetkin, ei kvinnesakskvinne det står respekt og heilt ekte kvinnehistorie av.

Det er uvisst kva land som først tok opp feiringa av kvinnedagen. Tyskland, Austerrike, Danmark og Sveits var tidleg ute, fylgde av Frankrike i 1912 og Russland i 1913. I 1914 fall 8. mars på ein søndag, og dette var fyrste gongen datoen vart fast kopla saman med kvinnedagen. I det norske tidsskriftet «Kvinden» reknar ein med at demonstrasjonane det året hadde samla 80.000 deltakarar.

I ein del historieskriving har Arbeidarkvinne­ dagen 8. mars 1917 vorte tilskriven å utløysa februarrevolusjonen i Russland. Det båra laus

Oddny Irene Miljeteig er nestleiar i SV, gruppeleiar for SVs bystyregruppe i ­Bergen og leiar for bystyrets Helse- og sosialkomite.

Ho har vore sjukemeld sidan sommaren 2015.

med demonstrasjonar og opptog. Arbeidar­ kvinnene gjekk ut på gata og krov «brød og fred». Dette vart, i følgje Aleksandra Kollontaj, ein av faktorane som utløyste februarrevolu­ sjonen, og med det tsarveldets fall. Aleksandra Kollontaj var forresten verdas fyrste kvinnelege diplomat og ambassadør!

Både fyrste verdskrigen, den fascistiske fram­ marsjen i mellomkrigstida og så andre verds­ krigen skuva 8. mars i bakgrunnen eller stogga han heilt. Den 8. mars 1945 vart det rett nok halde ein ­internasjonal kvinnekonferanse i Al­ bert Hall i London. Skipinga av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund tok oppatt 8. mars-tradisjonen etter krigen. Men 8. mars fekk først skikkeleg gjennomslagskraft med den nye kvinnerørsla, i Noreg frå og med 1973.

Raudstrømpene oppstod i USA på 60-talet som ein radikal motsats til tidlegare «blue stock­ ings». Kvar 8. mars kler eg på meg knallraude strømper og kjenner på arven frå tidlegare genera­sjonars kvinneforkjemparar.

Kvinnekampen er, som arbeidarkampen, inter­nasjonal. Det har med oss alle å gjera at ­jenteborn i titusental i India og Kina framleis vert sette ut for å døy – avdi dei har «feil kjønn»!

At Trump kuttar bistand for kvinnehelse og ­reproduktive rettar vil bety død for tusenvis av kvinner og utrygge abortar for endå fleire. At eins­ lege, kvinnelege forsørgjarar her heime ­toppar fattigdomsstatistikken – det er kvinneun­ dertrykking og manar til kvinnekamp.

Bergens eigne Shilan Shorsh møtte døden 39 år gammal etter langvarige trugsmål og trakas­ sering. Heile Noregs Amal Aden må ha politi­ vakt med seg kvarhelst ho går. Det er alle kvin­ ners sak! Dei «skamlause» unge kvinnene skal ha vår alles solidaritet!

Så ser det ut til at vi, 107 år etter Clara Zetkin sitt banebrytande forslag om ein internasjonal kvinnedag, må ta kampen for sjølve kvinne­ omgrepet. Green Party i Storbritannia skal ha foreslått at kjønnskategoriane skal vera «men» og «non-men.» Det er så vi fyk attlengs gjennom hundreåra via Aristoteles til kvinna som skapt av mannens ribbein.

Kjønnsforskinga vitskapleggjer visstnok dette, eller liknande. Dette er alvorleg. For det finst ­ingen kvinnekamp utan at «kvinne» finst som omgrep. LHBT+-befolkninga må få si frigjering utan at kvinner skal usynleggjerast, medan manns-omgrepet skal stå endå meir fjellstøtt.

Kvinnekampen krev tolmod - og utolmod. Nye generasjonar kjem til, kvart år, og kjempar for gamle og nye saker. Seks timars arbeidsdag er eit snart 100 år gammalt krav som stadig er like omstridd og grensesprengjande. Sexkjøpslova må forsvarast dagleg mot den internasjonale prostitusjonslobbyen, som ikler seg mange andlet, i Noreg jamvel Amnesty sitt andlet.

For kvinnekampen gjeld det at gamle kampar stadig er nye kampar – og jamvel visjonære ­kampar, tiår etter tiår. Vi kan trygt slå fast at 8. mars markerer 107 år som føre si tid!

Oddny I. Miljeteig

B ER G EN S M AG A S I N E T

55

FRYDENBØ PRESENTERER

Volvo V90 FRYDENBØ EDITION vinterdekk

8-trinns automatgir

firehjulsdrift

kraftig motor

Volvo on Call

wifi hotspot

navigasjon

metaliclakk

KAMPANJEPRIS KR:

LEASING PR MÅNED KR:

DU SPARER KR:

DU SPARER KR:

599 000,-

4 999,-

35 250,-

35 250,-

Veiledende pris kr 634 250,- Pris inkluderer frakt-, leverings- og administrasjonskostnader levert forhandler.

MINDE 55 59 97 00

ÅSANE 55 53 68 00

KJØKKELVIK 55 50 15 40

SANDANE 57 86 61 00

SOGNDAL 57 67 34 00

FØRDE 57 83 72 00

KRISTIANSAND 38 04 90 00

Etableringsgebyr kr 4 863,- Månedsleie kr 4 999,og totalpris kr 263 827,- – vil variere med rentenivået.

3 års bindingstid. Årlig kjørelengde 15 000 km.

Alle priser inkludert MVA.

MANDAL 38 26 03 22

Design og layout: Frydenbø Inhouse. Med forbehold om trykkfeil. Avbildet bil er et illustrasjonsfoto og kan avvike fra kampanjemodell.

Komplett bil - ingen tillegg Volvo V90 D3 Momentum Frydenbø Edition inkluderer: