Bergensmagasinet 1 17 issu

MARTINE HATLEBREKKE:

VENN MED DE ELDRE

HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG!

RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50 WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

CHRISTIAN OLOWO FRA ANNO:

HALVT NIGERIANER, HELT NORDMANN

L AG

101 0 50

U TG AV E N R 1/ 2017 O N S D A G 11. J A N U A R

ODD-MAGNUS WILLIAMSON:

FORTSETTER I BERGEN

GJELSVIK OM TRENING:

– VI MÅ SKAPE GODE OPPLEVELSER

GRATIS parkering under tak

Se alle våre tilbud horisont.no

30-70%

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

Det smakfulle, vellykede måltidet –starter med råvarene!

Vi o g I var Arn t øns ker nye og gamle kunde r velko m men.

Prøv våre gode, hjemmelagde pølser og vårt eget Brakstadproduserte Eftf. AS pålegg ÅPNINGSTIDER: Man–Fre: 08.00–16.00 Lørdag: 08.00–13.30

Gode parkeringsmuligheter rett utenfor døren

Askøy

H. Brakstad Eftf. AS

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

veien

Her finner du oss

L e ir sen

vikå

Leirviksåsen 31, 5179 Godvik Tlf 55 93 66 75 – Faks 55 93 04 96 E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

DU TRENGER EN DRØM Du trenger noe å strekke deg etter. Du trenger en drøm.

Den må være så stor at du ikke er helt sikker på om du klarer det. Først da er det en drøm, sier Roger Gjelsvik.

2016 er omsider over og jeg er blitt en mann i min tyngste alder. Beltet skriker. Jeg strekker skjortenes tål­ modighet til det ytterste. Dongeribuksen er blitt stram og snerpete. Noen kjøper større klær. Jeg nekter. Det er viktig å sette grenser. Så jeg løper. Jeg puster og peser og kaster fortvilte blikk mot skjortene mine i skapet når jeg er tilbake fra løpeturen. Hvem oppfant slim fit?

– Sunn forfengelighet er bra, sier daglig leder i Turn og Idrettsforeningen Viking, Roger Gjelsvik. Han er dess­ uten ansatt i Olympiatoppen fordi han har peiling på utholdenhet. Han kan et og annet om kosthold og for­ brenning også.

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

– Mat er kilo, trening er gram, sier han. Så jeg må spise mindre. Det skal ikke så mye til etter denne romjulen.

Pepperkaker. Pinnekjøtt. Julebrus. Sjokolade. Ha det.

Gjelsvik mener at vi må finne et miljø vi kan trives i. Han snakker om å skape gode opplevelser. Sammen med andre. Fordi han vet at du kommer til å kjede deg, vet at du kommer til å gå lei. Vet at det begynner å regne. Vet at det blir kaldt. Og da er det ikke nok med forfengelighet; den svikter deg for et deilig kakestykke i sofaen.

Da trenger du noe mer for å komme deg over dørstokken med den nye pulsklokken du fikk fra partneren din til jul. Du vet at den måler hvilepulsen din; det har du testet i romjulen. Nå skal du sjekke makspulsen. Fart.

Skritt. Kilometer. Kalorier.

Alt du trenger er en drøm. Du er ikke kravstor. Det holder at skjortene passer ut dette året også. Du er ikke helt sikker på om du klarer det.

HOVEDSAKEN Å betale for en venn Martine Hatlebrekke har startet Eldrevenn.

Hun vil tilby sosiale tjenester som ikke blir tilbudt av kommunen. – Noen vil nok kjenne på at det er rart å betale for en venn, sier Hatlebrekke, men helsefagarbeideren vet at behovet er tilstede.

Side 4-7

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

BERGENSEREN Frittalende Anno-deltager – Dagens samfunn er blitt så stereotypisk.

Jeg ville være med i Anno for å vise at folk med mørk hudfarge også kan ha norsk blod, sier Christian Olowo, som har norsk mor og nigeriansk far.

Side 10-15 TRENING Store drømmer – Hvis drømmen ikke er større enn at du vet at du klarer det, da er det ikke egentlig en drøm, sier Roger Gjelsvik, som også snakker om hva du bør gjøre for å oppnå trenings­ målene dine i det nye året.

Side 32-34

KULTUR Historier fra Bergen Aber Bergen er den første store dramaserien som produseres i Bergen siden Syv Søstre.

– Det motiverer å ha et produksjonsmiljø på Vestlandet, for det er viktig at vi som bor her kan få fortelle våre historier, sier produsent Eldar Nakken, som styrer den norske avdelingen til ITV Studios fra et kontor midt på Torgalmenningen.

Side 44-45 PÅ KINO Solid håndverk fra Qvisten Animasjon Den nye animasjonsfilmen Dyrene i Hakkebakkeskogen er akkurat slik vi husker historien. Ikke et værhår er forandret fra Thorbjørn Egners klassiske barnebok fra 1954.

Og fremdeles er Klatremus den kuleste musen i skogen, skriver vår filmanmelder, Dag Arne Nilssen.

Side 54-55

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 25. januar BERGENSMAGA SINE T

3

MARTINE TILBYR Å VÆRE EN VENN – Det sosiale er også en del av eldres helse. Jeg vil si at det kan være noe av det viktigste et menneske har. Men det er ikke prioritert, sier Martine Akselberg Hatlebrekke. Nå har hun startet Eldrevenn

4

BERGENSMAGASINET

DET VIKTIGSTE MAN HAR: – Det sosiale er også en del av helsen, og selvsagt veldig viktig. Jeg vil si at det kan være noe av det viktigste et menneske har. Men det er ikke prioritert, sier Martine Hatlebrekke.

H

atlebrekke gikk på helsefag i Knarvik og jobbet som lærling i hjemme­ sykepleien. Der gjorde hun det godt, og i 2010 fikk hun prisen som beste lærling i Bergen kommune.

25-åringen vokste opp på Rolland i Åsane, men da hun startet på utdannelsen sin dro hun til Knarvik og studerte helsefag. Nå er Martine helsefagarbeider, samtidig som hun har flere års arbeidserfaring etter å ha jobbet både på syke­ hjem og i hjemmesykepleien.

– Der likte jeg meg veldig godt, og jeg fortsatte å jobbe i hjemmesykepleien etter lærlingperioden.

Jeg tar fremdeles vakter der, forteller Hatle­ brekke, som også har jobbet på kreftavdelingen på Haukeland sykehus som en del av praksis­ perioden ved skolen i Knarvik.

MØTE MED ELDRE Men det var i hjemmesykepleien hun møtte alle de eldre. De satt ofte alene. Noen av dem uten familie.

– Og de som hadde familie opplevde ofte at de ikke hadde tid til å komme så ofte på besøk. Jeg vet at mange pårørende har dårlig samvittighet.

Mange sliter med den såkalte tidsklemmen.

Men også i hjemmesykepleien kan man få dårlig samvittighet.

– Gjennom praksisperioden møtte jeg mennesker som ga uttrykk for at vi skulle være hos dem lenger. Men i hjemmesykepleien har man begrenset med tid. Man har visse oppgaver

– Dette er sosiale tjenester som ikke blir tilbudt av kommunen.

Jeg tilbyr å være en venn. som man skal gjennomføre innen en angitt tid, og ofte føles ikke det tilstrekkelig. Så når basisbehovet for personen vi besøker er dekket, må vi videre til neste person.

– Hvis man må prioritere, så konsentrerer man seg om helse og mat. Vi må gi de nødvendige medisiner og sørge for at personen får i seg næring. Men det sosiale er også en del av helsen, og selvsagt veldig viktig. Jeg vil si at det kan være noe av det viktigste et menneske har. Men det er ikke prioritert, sier Hatlebrekke.

Hun forstår at det blir sånn, og mener ikke å kritisere helsevesenet.

EN Å PRATE MED – Bergen kommune gjør vel så godt de kan, men det er ikke midler til å dekke behovet som finnes der ute. Og det var i møtene med disse menneskene at ideen vokste frem; hvorfor er det ingen som tilbyr å dekke det sosiale behovet?

Hatlebrekke understreker at hun ikke tilbyr hjemmesykepleietjenester. I dag kan ikke dette privatiseres.

– Dette er sosiale tjenester som ikke blir tilbudt av kommunen. Jeg tilbyr å være en venn.

– Hva gjør du?

BERGENSMAGA SINE T

5

VENN FOR DE ELDRE: Martine Hatlebrekke gikk på helsefag i Knarvik og jobbet som lærling i hjemmesykepleien. I 2011 fikk Martine prisen som beste lærling i Bergen kommune. Nå har hun startet Eldrevenn.

– Det kan for eksempel være å ta en kunde med ut for å gå en tur, slik at de får beveget seg litt, og ikke bare sitter stille. Andre tar jeg med på kafe. Noen vil at jeg skal følge dem til gravplassen. Vi går også på butikken og handler sammen. Noen av kundene er veldig åpen, har mye på hjertet og forteller om gamle dager. De følger med på nyhetene, og vi prater gjerne om siste nytt. I høst har vi blant annet pratet mye om presidentvalget i USA, smiler Hatlebrekke.

– Andre har vært syke, og prater ikke så mye.

Da prater jeg i stedet, og så kommer de kanskje med korte kommentarer.

– Jeg svømmer en gang i uken sammen med kunder. Fysisk aktivitet er bra for helsen. De elsker det. Det hender de sitter i bilen etterpå og gleder seg til å fortelle om svømmingen til de andre som de bor sammen med, og det føles godt. Da vet jeg at de har hatt det bra, forteller Hatlebrekke.

NOEN ER SKEPTISK Hun får flere henvendelser fra eldre som vil at hun for eksempel skal gjøre hagearbeid. Da avslår hun på en hyggelig måte.

– Det er klart at jeg kan hjelpe i hagen, men mitt fokus er livskvalitet og mestringsfølelse. Da må man gjøre ting sammen. Og dersom jeg også kan bidra til å gi dem en hyggelig opplevelse som de kan fortelle andre om, og som kanskje gjør at de kan glede seg til neste gang, så er jeg fornøyd.

Det er det jeg ønsker å få til.

– Er folk skeptisk?

6

BERGENSMAGASINET

– Dette er ganske nytt, og noen vil nok kjenne på at det er rart å betale for sosialt samvær. Som pårørende er foreldre eller besteforeldre kanskje noe av det kjæreste man har, og da vil du også være sikker på at tilbudet er bra og at de får god behandling. De vet jo ikke hvem jeg er, og da er det heller ikke så rart at de vil møte meg på forhånd; det blir som et jobbintervju der jeg for­ teller om meg selv og hva jeg kan tilby. Jeg ønsker å tilrettelegge for hver enkeltes behov. Ingen oppdrag i dag er like.

– Det koster jo penger. Men i dagens samfunn betaler vi oss «fri» fra så mangt. Barnepass, husvask og middagslaging. Man husker på alt dette, men det er fort gjort å glemme de eldre, som ofte er ensomme. Da tenker jeg at det må være greit å betale for at en som føler seg ensom kan få besøk og ha et litt mer sosialt liv enn man ellers ville hatt. Det er ikke så mye om skal til.

– Mange har en travel hverdag, reiser mye i jobben og jeg vet av erfaring at det oppleves godt å vite at foreldre eller pårørende får besøk og eventuelt litt hjelp i hverdagen mens de er borte.

Dette vil nok lette litt på den dårlige samvittig­ heten.

FÆRRE ENSOMME – Men det koster?

– Jeg tar 390 kroner i timen, og håper og tror at det er overkommelig. Jeg ser jo at ikke alle har råd til dette, men jeg er ganske sikker på at det finnes et marked der ute. Jeg vet også at behovet er der.

Martine Akselberg Hatlebrekke driver Eldre­ venn ved siden av studiene på Handelshøyskolen, og er ferdig utdannet siviløkonom i 2018.

– Derfor kan jeg være tålmodig og se hvordan dette utvikler seg, samtidig som jeg også priori­ terer studiene. Men håpet er jo at bedriften skal vokse, og at jeg kan dekke et behov der ute. Jeg mener jo også at dette er en god forretningsidé.

Hun har ikke sluttet å ta vakter i hjemme­ sykepleien.

– Det er en litt spesiell tid å jobbe i hjemme­ sykepleien på, for man kommer jo rett inn i stuen til de eldre, og på julaften spør man gjerne hva

– Noen vil nok kjenne på at det er rart å betale for en venn. de skal. Det er ikke alltid enkelt; man vet jo at det ikke er alle som skal noe, og det hender at jeg vegrer meg for å spørre. Det kan være vanskelig å forlate dem da, når du vet at han eller hun skal sitte alene på julekvelden.

– Jeg vet absolutt at behovet for Eldrevenn er tilstede, og jeg håper virkelig at jeg kan bidra til at færre eldre føler seg ensomme. Og som sagt: Jeg tror at det viktigste for et menneske er sosialt samvær, sier Hatlebrekke.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

SPILLER KORT: Det finnes flere aktører på markedet som tilbyr hjemmehjelptjenester. Som oftest handler det om renhold, følgetjenester og handling på butikken. Hatlebrekke vil først og fremst fokusere på det sosiale, og spiller gjerne kort med de eldre.

FIKK PENGESTØTTE: – Bergen kommune får nå god tid til å komme på banen for å gjøre dette til et permanent tilbud i fremtiden, sier Lasse Tuastad. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

MUSIKKTERAPI REDDET PÅ MÅLSTREKEN

FLERE PRIVATE TILBYDERE Martine Hatlebrekke er ikke alene på markedet, verken i Åsane eller Bergen forøvrig.

F

lere norske kommuner har innført fritt brukervalg. Dette innebærer at du som er innvilget praktisk bi­ stand eller hjemme­sykepleie, fritt kan velge om det offentlige eller private skal hjelpe deg. Her finnes det flere å velge mellom, men du betaler det samme.

Seniorstøtten er den største private leveran­­ døren av hjemmehjelptjenester i Bergen, og er en godkjent kommunal leve­ ran­ dør av hjemme­ hjelp gjennom Fritt brukervalg-ordningen. Prima omsorg er en annen stor aktør i mar­kedet, med hoved­ kontor i Oslo og avdeling i Bergen.

Brita Teigland startet Åsane eldrehjelp høsten 2014. Da hennes far ble syk og satt i rullestol, endte det med at hun reduserte stillingen i sin daværende jobb for å hjelpe faren som bodde på Voss. Da fikk hun ideen til å starte sitt eget firma, for å gjøre hverdagen lettere for andre.

Hun forteller til Bergensmagasinet at hun handler mat, lager mat, og vasker.

Brita Teigland mener behovet er stort.

Janne Anette Sæverås driver Svaler, som er en hjemmehjelp-tjeneste som ble

stiftet i mai 2013 i Nordhordland. Etter et tøft første­år, har hun gått i pluss de siste to, men Sæverås anbefaler ingen å starte hjemme­ hjelp dersom man har drømmer om å tjene mye penger.

– Selv om behovet er stort, hadde jeg tenkt meg om en gang til om jeg skulle startet i dag. Spesielt i Bergen; der er konkurransen tøff, sier hun.

Hennes bedrift tar seg av renhold, følge­tjenester, handling og sosialt.

– Noen er jo villig til å betale det det koster, men du blir ikke rik av dette.

Minste­pensjonister har ikke råd. Og så er det slik at for noen så har kommunen et tilbud som er tilfredsstillende. Så er det også slik at noen eldre ikke vil ut, sier Janne Anette Sæverås.

Men hun er overhodet ikke i tvil om at behovet er tilstede.

– Det varierer litt fra kommune til kom­ mune, og når det gjelder Bergen, så vet jeg som sagt at konkurransen er stor. En god markedsundersøkelse vil avdekke både behov og konkurranse, så det vil jeg abso­ lutt anbefale for dem som skal starte opp nå, sier Sæverås.

Musikkterapi-prosjektet MOT 82 har fått 750.000 kroner i støtte fra ExtraStiftelsen. – Dette var en svært gledelig julegave, og betyr at prosjektet vårt både går videre og kan bli utvidet, sier prosjektleder Lasse Tuastad.

M

OT 82 er et musikkoppfølgings-tilbud til mennesker med psykisk lidelse, lokalisert i kultur­verkstedet U82 i Åsane i samarbeid mellom Helse Bergen, Bergen kommune og Universitetet i Bergen. Tilbudet vektlegger samarbeid, bruker­ medvirkning og tilfriskningsperspektiv i et samspill mellom indi­vid og samfunn. Pilotprosjektet hadde opprinne­lig finansiering ut 2016.

– Det er enormt viktig å få dette videreført. Her mener jeg at kommunen har et ansvar, uttalte Tuastad til Bergensmagasinet i høst, med henvisning til at prosjektet så langt har slitt med å få byråd og lokalbyråkrati i tale.

Slik var det også da Bergensmagasinet fulgte opp saken ved å kontakte sosialbyråd Erlend Horn.

– Det er ikke naturlig at kommunen skal bidra til å finansiere et tilbud i spesialisthelsetjenesten, men vi kan selvsagt delta med å stå bak en søknad om eksterne midler. Dette vil vi gå i dialog om, svarte han på vårt spørsmål om støtte til MOT 82-prosjektet.

Nå ser det likevel ut til at prosjektet er sikret drift både i 2017 og 2018. Extrastiftelsens begrunnelse for den økonomiske støtten de gir er kort: De ønsker å støtte prosjektet i henhold til mottatt søknad.

– Bergen kommune får nå god tid til å komme på banen for å gjøre dette til et permanent tilbud i fremtiden, utfordrer Tuastad, som er musikk­tera­ peut ved Bjørgvin distriktpsykiatriske sykehus (DPS) og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

BERGENSMAGA SINE T

7

Januarsalg Ved bestilling av kjøkkeninnredning eller møbler nå i januar, får du rabatt på

-20 %

Vi fører kjøkkeninnredninger fra norske Huseby, og møbler fra blant andre Englesson.

Våre interiørkonsulenter hjelper deg mer enn gjerne med å finne innredningsproduktertilpasset ditt hjem etter fritidsbolig.

Møbelmesse hos

i Salhusveien 55

Salhusveien 55, 5131 NYBORG Tel. 55 53 98 40 E-post: post@jcinterior.no www.jcinterior.no Åpningstider: Mandag – fredag kl. 9-17 Torsdag kl. 9-20 Lørdag kl. 10-16

Torsdag, fredag og lørdag denne uke.

Gode messetilbud!

BERGENSEREN

HALVT NIGERIANSK, HELT NORSK: – Dagens samfunn er blitt så stereotypisk.

Jeg ville være med i Anno for å vise at folk med mørk hudfarge også kan ha norsk blod, sier Christian Olowo.

10

BERGENSMAGASINET

DEN SLITSOMME HVERDAGSRASISMEN – Jeg ble med i Anno for å vise at jeg ikke er noe annerledes enn andre nordmenn, selv om jeg har en annen hudfarge, sier Christian Olowo.

36

-åringen er født og oppvokst på Flak­tveit, og flyttet nylig tilbake dit. Han har en variert bakgrunn, med både en master­grad i inter­ nasjonal business, en periode som tømmerlærling og utdanning som muskel­terapeut. For tiden job­ ber han som produkt­utvikler ved Molvik Grafisk.

– Jeg har innimellom kjent litt på savnet etter å jobbe med hendene; det å kunne skape noe håndfast, sier han.

Dette er også en del av arven etter morfaren, som, ved siden av at han var lastebilsjåfør, hadde sitt eget tinnverksted i kjelleren, der han laget små vikingskip og andre gjenstander for turist­ butikkene på Bryggen.

– Morfar døde for noen år siden. Vi hadde alltid et godt forhold, og jeg var ofte med ham på verkstedet i kjelleren, forteller Olowo.

søskenflokk på fire, og den eneste av dem som er født i Norge.

TRAFF ALDRI FAREN

– Da min mor var gravid med meg, reiste hun fra far og hjem til Norge. Så jeg er den eneste av mine søsken som aldri fikk møtt min far.

– Hadde du noe kontakt med han?

– Nei. Jeg husker da jeg var liten, og oppdaget at jeg så annerledes ut. Jeg ble nysgjerrig på hvor fargen min kom fra, og prøvde å få tak i ham. Så jeg ringte til Nigerias ambassade i Stockholm og spurte etter min far.

– Hvor gammel var du da?

– Å, jeg må ha vært syv eller åtte år. «Vi skulle gjerne hjulpet deg, men vet du hvor mange mennesker det bor i Nigeria?» svarte de.

Så er Nigeria også et av verdens mest folkerike land, med rundt 190 millioner innbyggere (2015).

MORFARENS VIKINGSKIP Da Christian ble eldre, planla han, sammen med Litt senere på dagen, etter at intervjuet er over og sin eldste bror, å reise for å besøke faren. Dessverre vi går for å treffe Bergensmagasinets fotograf, døde faren før de fikk gjort noe med planene. får akkurat denne historien en liten etterskrift.

– Jeg fikk meg en liten knekk da; det trillet Nede på Bryggen får vi ideen om å kle Olowo noen tårer da nyheten kom. Det gikk opp for meg opp i en genser fra Dale of Norway. Vi går inn på at jeg aldri ville få vite hans historie. Sam­tidig for­ svant lysten til å oppsøke den siden av familien.

– Jeg ble med i Anno for å ha det gøy, og – Vet du hvorfor din mor reiste fra ham? uten noen slagplan. Så får tiden vise hvor – Det var vel et godt gammelt ekte­ langt jeg blir med. skapsbrudd. Slike ting er alltid en per­ son­lig sak. Jeg har en sønn selv, men bor Bryggen Handel, der en hyggelig ekspeditør ikke med moren. Vi har nok hver vår forklaring gjerne lar oss få låne en av genserne. på hvorfor det ble slik.

Så ser Olowo at butikken selger slike små viking­­skip i tinn som han nettopp har fortalt oss DA REFORMASJONEN KOM TIL NORGE om. «Min morfar pleide å lage slike» sier han. Nå gjør vi et hopp i samtalen, et langt hopp, Ekspeditøren ser opp på ham, først muligens litt faktisk, helt tilbake til «det Herrens år» (anno i villrede på grunn av hudfargen. «Han het Leif domini) 1537, som det heter etter gammelt.

Johannesen» opplyser Olowo, og da er ekspedi­ Dette var året da reformasjonen kom til Norge, tøren straks med. «Åja, han var dyktig, og leverte 20 år etter at Martin Luther sendte de 95 tesene mye til oss», sier han, og deler litt minner med om avlatshandelen til biskopen av Brandenburg Olowo om bestefaren hans. og erkebiskopen av Magdeburg. At han i tillegg – Det med å kunne grave litt i slektshistorien skal ha spikret de opp på døren til slottskirken i min var en annen viktig grunn til at jeg ble med Wittenberg, er sannsynligvis en myte som det er i Anno, sier han etterpå. på tide å avlive, nå i jubileumsåret.

Med norsk mor og nigeriansk far er nok denne 1537 er også året der den nye sesongen av Anno mer variert enn for de fleste andre. Det er likevel utspiller seg, og der Christian Olowo er eneste den norske familien han er mest opptatt av. deltager fra Bergen. Trondheim stod da i sentrum Foreldrene hans traff hverandre i London på 60- for et maktspill mellom konge og kirke som kom tallet, og flyttet etter hvert til Lagos, daværende til å endre Norge for all ettertid. Midt i denne hovedstad i Nigeria. Christian er den yngste i en brytningstiden flytter de 14 Anno-del­takerne inn i BERGENSMAGA SINE T

11

HELE ANNO-GJENGEN: Christian Olowo sanmmen med resten av deltagerne i sesong 3 av Anno.

Programleder er Selda Ekiz (helt til høyre).

(Foto: Frank Foss / NRK/STRIX)

bygården til Norges mektigste mann, erkebiskop Olav Engelbrektsson, som flyktet fra Trondheim 1. april det året.

Gjennom ti uker skal de leve og bo som sine forfedre, lære seg nye håndverk og jobbe seg opp i samfunnet, fra fattig til rik, fra lærling til svenn og mester. De må også kjempe for sin plass gjennom utfordrende turneringer og dueller, og hver uke må den som taper, forlate Anno.

FØLTES EKTE – Selv om hele settingen var falsk, så føltes det likevel som å være tilbake i 1537, sier Olowo.

– Det var ikke vanskelig å gå inn i en slik boble.

De eneste vi møtte utenfra, var utkledde statister og filmcrewet. Vi bodde vegg i vegg med Nidaros­ domen, og våknet hver morgen med å se det fantas­ tiske bygget over gjerdet. Det er ikke vanskelig å skjønne at folk fikk en ærefrykt for religionen.

– Hvordan opplevde du oppholdet?

– Du legger ut på en reise både i tid og inn i deg selv. Blottet for all støy i hverdagen blir du mer kjent meg deg selv, på godt og vondt. Dette er noe jeg skulle ønske alle kunne være med på.

1 2

BERGENSMAGASINET

Jeg har lært utrolig mye om meg selv, og seerne vil få se mye ekte følelser.

– Og så måtte du leve sammen med og tilpasse deg 13 fremmede?

– Ja. Vi sov sammen i en hel sal. I begynnelsen lå jeg i en dobbeltseng med to andre gutter. Jeg har en uvane med at om jeg først får et dårlig inntrykk eller blir irritert på noen, så kan det sitte en god stund. I tillegg har jeg alltid sett på meg selv som en person som unngår konflikter.

Her kunne jeg ikke gjøre det. Da fikk jeg en ny åpenbaring om meg selv, for jeg følte aldri at jeg ville vekk fra de andre. Det var en fin gjeng som hadde gjensidig respekt for hverandre, og som måtte løse oppgaver i samarbeid.

JENTENE MOT GUTTENE – Dere var vel to team, jenter mot gutter?

– Ja, konseptet er slik. Hvis jentene vinner, så får de plukke ut en gutt som skal i duell. Resten av gjengen må så delta i en konkurranse, der taperen blir den andre duellanten.

– Savnet du noe underveis?

– Jeg savnet familien, selvfølgelig. Det var også

rart å ikke kunne ta seg en varm dusj, hente en kald øl fra kjøleskapet, eller å ta bilder av «Face­ book-moments» underveis. Men jeg var over­ ­ rasket over hvor lett det var å venne seg av med å ha mobilen i hånden.

Det var verre å ikke kunne høre musikk hver morgen, på vei til jobb, slik han er vant til. En morgen, mens deltagerne spiste frokost sammen, sang en av jentene visen Har du fyr (skrevet av Ola Bremnes).

– Da fikk jeg gåsehud; det ble så sterkt. Det sier litt om settingen, forteller han.

– Dersom jeg hadde hørt den i hverdagen, ville jeg tenkt at det var en fin sang, og ferdig med det. Der inne ble det helt annerledes; du tok til deg sangstemmen, den nordlandske dialekten, klangen, teksten. Alt ble mer intenst og ekte.

SVINEKJØTT TIL MIDDAG – Du har fortalt meg om en hendelse da dere ble servert svinekjøtt. Hva skjedde?

– Vel, kjøtt var ikke hverdagskost i Anno, så jeg ble veldig glad da jeg fikk vite det. En av deltagerne tolket reaksjonen min motsatt, og

Morris Utvalgte kofferter fra Epic, Bjørn Borg og Samsonite

-30 - 50% Vestkanten Bil & MC Skole

Kappahl

Telia

SALG Opptil

3 for 2 på alt tilbehør!

Hva med en fitnesspakke?

Kjøp Fitbit Charge 2, Fitbit vekt og Boston Bluetooth headset (Verdi 3.197,-) kun 2.598,-

(Rød prislapp gjelder)

-50%

3 for 2

F. Lohne

Bowling 1

Home & Cottage

Kozmos

Daniel Wellington Classic Black Cornwall 36 mm (Gjelder kun klokke avbildet) Veil. 1.299,-

Familiebowling.

2 serier bowling, drikke og is.

Pris pr. pers.

Diverse ryer

Brio Kransett.

Komplett med tog og kran.

Veil. 799,-

999,-

169,-

-50%

299,-

Verglas Down Jacket Før 2.499,-

1.499,-

Prisene gjelder så langt beholdningen rekker. Med forbehold om trykkfeil, endringer og utsolgte produkter.

110 butikker | Badeland | Bowlinghall | Curling | Ishall | Treningssenter

spurte meg om jeg kunne spise svin, og om jeg var muslim, sier han.

– Det var ikke noe hun sa for å være stygg, men var nok mer en refleks. Hendelsen viser hvor indoktrinert vi er blitt gjennom media; at du settes i bås på grunn av hudfargen din.

– Ble du lei deg?

– Nei, jeg er blitt vant til slike reaksjoner, på en måte. Jeg er oppvokst med tre eldre fargede søsken, og husker at min mor ble spurt om vi var adopterte.

– Opplevde du rasisme?

– Nei. Jeg tror det hjalp at vi var veldig atle­ tiske. Min eldste bror var på juniorlandslaget i friidrett, og den nest eldste var på aldersbestemte kretslag og landslagssamlinger i fotball frem til han var 19 år og ble skadet. Da spilte han på Branns juniorlag, sammen med blant andre Claus Lundekvam, forteller han.

– Min søster var en utrolig talentfull håndball­ spiller i Tertnes. Selv var jeg god i fotball, og vant alt som var i friidrett. Så jeg var en sterk person som aldri har vært redd for å si fra.

EN KLOK L ÆRER Han stopper litt, tenker seg om.

– Jeg har lyst til å trekke frem Inger Svendsen, som var min lærer på Li skole, sier han.

– Hun tok meg til siden, og gav meg et ekstra ansvar siden hun så at de andre i klassen hørte på meg, noe som ga meg et solid fundament. Det jeg har merket av rasisme opp gjennom årene, har stort sett kommet fra eldre mennesker, enten ved at de har sendt meg stygge blikk eller bedt meg komme meg hjem dit jeg kom fra.

– Hjem til Flaktveit?

– Hehe. Ja, nettopp. Jeg er oppvokst på samme måte som alle andre, selv om det henger igjen en historie om Flaktveit som ikke er helt sann. I dag har vi både ordfører og værdame fra Flaktveit, så ting har endret seg.

Han tror at ryktet Flaktveit fikk henger litt sammen med at det er et ganske nytt sted, uten historie. Da må de som bor der lage historien, og stedet må gjerne gjennom en opprørsk periode før ting setter seg.

– Terje Valen og nabofellesskapet i «Flaktveit vi bryr oss» var viktig; det at innbyggerne selv tok grep. Flaktveit har lært meg samhold og respekt for andre og forskjellige type mennesker.

Det tror jeg er til min fordel i Anno.

14

BERGENSMAGASINET

NÅR HUDFARGEN BLIR EN LOGO

– Når venner snakker om innvandring og – Jeg vet at du ikke kan si noe om utfallet, men fremmedfrykt, sier jeg at jeg er også «en av de mørke»; at det er også meg de snakker om. Sam­ du ble værende en stund på bispegården?

– Hehe. Jeg merker at du er journalist. Det jeg tidig elsker jeg alt som har med Norge å gjøre, kan si, er at jeg gikk inn i spillet for å ha det gøy, og jeg elsker 17. mai av hele mitt hjerte. Men jeg og uten noen slagplan. Så får tiden vise hvor har aldri fått meg til å kjøpe en bunad.

– Hvorfor ikke? langt jeg blir med.

– Fordi jeg vet at det er mange som ikke ville – Er hudfargen din en styrke i bispegården?

– For å si det slik; det er en grunn til at jeg har likt det. Det irriterer meg at jeg tenker slik, at utdannet meg innen markedsføring. Når du har selv om jeg er født og oppvokst her, så kjenner mørk hudfarge, blir du på en måte en logo, sier jeg på at jeg ikke er verdt å ta på meg en bunad.

Man skal være stolt av å være norsk, men det er han.

– Jeg har følt at jeg kan stå litt utenfor og se trist at nasjonalister skal stjele den gode følelsen inn, selv blant venner. Selv om det ikke gir for det norske flagget. Slik skal det ikke være. mening, så føler jeg på et ansvar for å oppføre meg bra hver gang jeg leser en negativ sak om EN INKLUDERENDE BY – Opplevde du noe av dette i 1537 også? utlendinger.

– Nei, samfunnet var helt annerledes den Folk han kjenner, kan si at «jeg liker ikke utlendinger, men jeg liker deg. Du er norsk». gangen. Med borgerbrev i hånden kunne jeg gjøre Olowo har alltid syntes at det er rart hvorfor hva jeg ville, så lenge jeg betalte skatten min.

Handelsstanden den gangen var mye bygget akkurat det må poengteres.

– Det blir litt det samme som folk som gjem­ opp av utlendinger, noe vi her i Bergen er ganske mer seg bak en tittel. Det har jeg aldri likt. Min preget av ennå; byen vår har alltid fått mer respekt for enkeltmennesket er den samme, enten impulser utenfra. om vedkommende er bank­direk­­tør eller vaskehjelp. Jeg tror at det er noe – Selv om det ikke gir mening, så føler jeg på av det jeg har fått med meg fra opp­ et ansvar for å oppføre meg bra hver gang veksten min på Flaktveit, og som har vært viktig for meg flere steder, også i jeg leser en negativ sak om utlendinger.

Anno.

HAR IKKE BUNAD Dette er tydelig noe som opptar ham sterkt, og som han gjerne vil utdype ytterligere.

– De blikkene og de små kommentarene som jeg snakket om; de opplever jeg ennå. Det er helt drøyt. Går jeg forbi en eldre dame i en undergang, så er det første hun gjør å holde på vesken. Slike ting irriterer meg, sier han.

Alle jobber med å bygge identitet i ungdom­ men. For Olowo ble dette ekstra vanskelig, siden han følte både på kropp og sinn at han ikke ble «godkjent» som norsk i samfunnet.

– Siden jeg aldri har vært i Afrika eller kjenner den nigerianske kulturen, så kan du jo tenke deg selv frustrasjonen som kan bygge seg opp når en ikke føler seg hjemme, verken her eller der.

Som tenåring la han vekt på å snakke slik at alle skulle skjønne at han var fra Bergen. Da fikk han gjerne komplimenter for at han var så flink i norsk.

– Bergen er en mer inkluderende by enn Oslo.

Vi har heller ingen østkant og vestkant, slik de har der. Treffer du en bergenser i utlandet, er man «kjommier» med en gang.

Bergen har en sterk identitet, og bergenserne er utrolig stolt av byen. Olowo tror at det også gjør oss mer tolerante overfor andre.

– Det er først når man kjenner på frykten for andre at man blir sint og negativ. Er man trygg i seg selv, at man vet hva man har, blir man også mer mottagelig for andre, mener han.

– Jeg var sammen med en Frp-dame en gang.

Hun sa at hun aldri ville ha vært sammen med meg dersom jeg var innvandrer, selv om jeg var samme person. Det gjorde inntrykk. Jeg føler også på hvordan det er å være annerledes, selv om jeg ikke burde ha noen grunn til det.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

GLAD I DET NORSKE: – De som skriker høyest om at vi er i ferd med å miste det norske, bør heller lære seg en ny folkedans eller et tradisjonelt håndverk.

Da snakker vi, oppfordrer Christian Olowo.

BERGENSMAGA SINE T

15

NYE

PEUGEOT

3008 SUV

KOMFORT MØTER TEKNOLOGI

FRA

299.900,NYSKAPENDE TEKNOLOGI / ADAPTIV CRUICE CONTROL / FOCAL PREMIUM HIFI-SYSTEM

En høyteknologisk bil hvor kompromissløs design og kvalitet er kombinert for å gi deg en helt unik kjøreopplevelse.

Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp fra 104 -129 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,40 - 0,58 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

ANNONSE

FOKUS PÅ RÅDGIVNING: Hos Metis Privatistskole tilbys gratis rådgivning til de som vurderer å ta privatistfag, og mange opplever at det finnes langt bedre og enklere alternativer enn de tidligere trodde.

Rådgivere tilrettelegger fag og under­visning etter privatistens individuelle behov.

– Alle fortjener en ny sjanse Ønsker du å forbedre vitnemålet fra videregående?

Nøkkelen til høyere utdanning og karrieremuligheter er en god rådgiver.

Flere ungdommer og voksne opplever i dag økende krav til høyt karaktersnitt og tøffere krav til presta­ sjoner i forbindelse med skole, studier og arbeid.

Med lang erfaring innen rådgivning og privatist­ undervisning, og med bred kunnskap om hva som rører seg i arbeidsmarkedet, tilbyr Metis Privatistskole Bergen over 60 kurs på dag og kveld – med karaktergaranti.

– For svært mange er det nødvendig å ta privatistfag for å fullføre videregående eller komme inn på høyere utdanning. For mange gir også privatistfag flere valgmuligheter innenfor eksisterende karriere, og ved karriereskifte. Vårt mål er å hjelpe våre privatister med å lykkes, og som første skritt på veien tilbyr vi en uforpliktende og gratis rådgiversamtale, sier rektor Frode Rydland.

Fokus på rådgivning Rydland har jobbet i privatskoler i over 10 år.

– Kvaliteten ligger i klasserommet. Vi har flere lærere som har vært sensorer på nærmere tusen privatist­ eksamener, og som derfor virkelig vet hva som skal til for å gjennomføre en god eksamen, sier Rydland.

– Metis Privatistskole har spesialisert seg på råd­ givning, og det er vel ikke et vitnemål eller kompetanse­bevis vi ikke har vært borti til nå, sier rådgiver Jeanette Kvamme.

Rådgiverne har lang erfaring fra både offentlige og private skoler, både i videregående og i høyere utdanning.

– Rådgiverne våre vet hva som finnes av muligheter, og skreddersyr løsninger som passer til privatistens ønsker, alder og situasjon, sier Rydland.

Han forteller videre at flere potensielle privatister får en aha-opplevelse i møte med rådgivere hos Metis Privatistskole.

Metis Privatistskole ikke forbedrer sine eksisterende karakterer i fag de har tatt andre steder, får privatisten tilbakebetalt kursavgiften.

Men gode karakterer kommer ikke av seg selv.

– Våre karakterer settes av eksterne sensorer, og det er dermed ikke Metis Privatistskole som setter karakterene selv. Fremgang avhenger av privatistens egen innsats, som sammen med vårt gode, helhetlige tilbud legger til rette for at privatisten skal oppnå bra resultater. Skulle privatisten derimot være uheldig og bomme på en oppgave på eksamen, kan karakter­ garantien være god å ha, sier Rydland.

Metis er den eneste privatistskolen i Bergen med karaktergaranti. Bedre karakter, eller pengene tilbake.

Kursene starter i uke 4, og alle våre kurs gir deg rett til støtte i Lånekassen.

Som privatist hos Metis Privatistskole kan du: • Gjøre ferdig vitnemålet ditt • Forbedre karakterer på vitnemålet for å komme inn på drømmestudiet • Forbedre fag mens du går på videregående • Bytte ut fag på vitnemålet

Sentrale og moderne skolelokaler

• Ta kurs inkl. timer med personlig lærer

Med høy kvalitet i alle ledd hos de ansatte er det også viktig at fasilitetene er gode. Hos Metis Privatist­skole under­vises det i moderne klasserom og i faglaboratorier. Privatist­skolen ligger sentralt like ved Bergen Stor­senter, med rask tilgang til tog, buss, bybane og parkering under tak. Skulle privatisten gå glipp av en time, er det i etterkant mulig å oppdatere seg på timens innhold, som læreren legger på nett via itslearning.

• Velge i et bredt kurstilbud med over 60 kurs på dag og kveld

Nytt navn - enda bedre skole Høsten 2016 skiftet Akademiet Privatistskole navn til Metis Privatistskole, og er nå en del av det private utdanningskonsernet Metis Education AS. Metis Education er et bergensbasert utdannings­ konsern, med skoler i Bergen, Oslo og Sandnes.

– Hovedkontoret er i Bergen, og det er vi selvsagt stolte over, sier rektor Rydland.

– Metis er en gudinne i gresk mytologi, og stod for verdiene visdom og dyktighet. Sånn sett kan vi si at skolens nye navn er inspirert av konseptet god rådgivning.

– Mange som kommer hit opplever at det finnes alterna­tiver for dem som er langt bedre og enklere enn hva de tidligere hadde trodd eller visste om, sier Rydland.

Og visdom kommer ofte med årene.

Karaktergaranti

– Men grunnen til at vi gjør dette, er at det føles bra å kunne gjøre en forskjell for dem som opplever enormt karakterpress, for det er beintøft der ute nå. Metis Privatistskole er her fordi vi mener at alle for­tjener en sjanse til å komme inn på drømmestudiet sitt.

Med base i moderne undervisningsmetoder og solid kompetanse hos rådgivere og lærere, tilbyr Metis Privatistskole en karaktergaranti; «bedre karakter eller pengene tilbake». Det betyr at dersom privatisten hos

Metis Privatistskole

• Gå på en skole med sentral beliggenhet, rett ved Bystasjonen • Få undervisning i moderne undervisningslokaler i Lars Hilles gate 17A • Ta helårs- eller halvårkurs • Klasseromsundervisning eller nettstudier • Ta påbygg til generell studiekompetanse, med eller uten fagbrev • Velge rabatterte fagpakker som dekker kravene til å komme inn på ingeniørstudier eller medisinstudier Vi har labkurs inkludert i kursprisen, og tilbyr seks timer i uken i gratis leksehjelp i matematikk.

Husk at du også kan sjekke snittet ditt på karakterkalkulatoren vår på: www.metis.no/privatist/ bergen/radgiving/karakterkalkulator Har du spørsmål? Ta kontakt for gratis rådgivningstime.

Epost: privatist.bergen@metis.no eller telefon 09 321.

www.metis.no

– Vi er alle godt erfarne, og når all vår erfaring blir lagt sammen, så blir det så mange år at det er nesten pinlig. Det er utrolig at vi kan være så unge og ha så mange års erfaring samtidig, ler Rydland.

PRIVATISTSKOLE

GRÜNDEREN

MED ØYE FOR DETALJER

ØKTE BEMANNINGEN: – Siden vi overtok driften i 2005, har vi hatt en god økning på alle tre butikkene hele veien.

I Vaskerelven har vi gått fra å være én optiker til tre på fulltid. Til sammen er vi 22 ansatte i Optiker Bakketeig.

2016 har også vært et bra år, sier Anette Bakketeig, daglig leder for butikken i Vaskerelven.

I 1936 åpnet Optiker Bakketeig dørene for første gang. I dag drives de tre optikerbutikkene av tredjegenerasjonsekteparet Anette og Andreas Bakketeig.

M

annen som startet det hele, Hans Bakketeig, var odelsgutt på gården Bakketeig, på Kaupanger i Sogn.

Da faren mente han burde få seg en utdannelse, reiste han til Bergen som sekstenåring og begynte i lære hos Urmaker Haukås Eide, i Ytre Arna.

Etter endt læretid traff han ordføreren i Os ved en tilfeldighet. Da det kom frem av samtalen at Bakketeig var urmaker, var ordføreren rask med å si at det trengtes en urmaker på Os. Ord­føreren hjalp til med å skaffe lokale, og slik startet historien. 21 år gammel bosatte Bakketeig seg på Os, og i september 1936 etablerte han firmaet H. Bakketeig.

TILBUD TIL NYE OG GAMLE KUNDER I dag består H. Bakketeig av tre butikker Vasker­elven, Øyrane Torg og Os - som alle er en del av den landsdekkende kjeden Interoptik.

Anette Bakketeig er gift med tredjegenerasjons Bakketeig, og er daglig leder for butikken i Vaskerelven. Da familiebedriften i år kunne feire 80-årsjubileum, var det en selvfølge at kundene måtte få ta del av feiringen.

– Vi tilbød gamle og nye kunder 80 prosent avslag på enten glass eller innfatning i en uke.

Og det var virkelig en suksess. Folk var på telefonen kun minutter etter at tilbudsmeldingen

1 8

BERGENSMAGASINET

ble sendt ut. Vi er helt fullbooket i flere uker fremover på alle butikkene.

80 år i optikerbransjen er ingen selvfølge.

– I løpet av de 12 årene jeg har vært en del av bransjen, kan jeg huske én butikk som har hatt 100-årsjubileum. Så 80 år er absolutt lenge.

HOLDT SAMME PROFIL I ALLE ÅR I mai 1937 giftet Hans Bakketeig seg med kjæresten Berly. Hun var tidlig med i driften av butikken; det var hun som var forretningsdamen.

Til å begynne med lå butikken ved Nicolaisen, vis-à-vis banken. Der­ etter flyttet de opp til Postkontoret, og senere bygget Bakketeig nytt forretningslokale på telthusplassen. Der drev han ur og optikk i første etasje. Da sønnen Per Tore og konen Linda kom inn i bildet, bygget de også ut 2. etasje. Der var det verksted, synsprøve­ rom og musikkbutikk.

– På den tiden gikk optiker og ur hånd i hanske, forteller Bakketeig.

– Hva har vært den viktigste suksessfaktoren?

– Det å hele tiden ha fokus på kundeservice og kvalitet preger alt vi gjør. Vi står støtt, uansett konkurranse. Vi har holdt samme profil i alle år, og vi skal være kjente for å levere kvalitet i alle ledd. Kundene våre kommer hit fordi de vet at de får gode produkter og god service. Vi setter alltid av en hel time til hver pasient, slik at ingen skal

føle at de er del av en samlebåndtjeneste. Ifølge tilbakemeldingene fra kundene setter de pris på at vi tar oss tid til dem.

SEKS NÅLEVENDE OPTIKERE Hans Bakketeig tok svenneprøven for optikere i 1978. Senere ble også sønnen Per Tore Bakketeig en del av familiebedriften. Da Hans var rundt 60 år, ønsket han å selge butikken, og Per Tore og konen Linda overtok. Hans fortsatte å jobbe til han var nærmere 80 år.

Andregenerasjons Bakketeig solgte både ur og briller, og brillene ble med tiden en større del av forretningen. Det var da naturlig at begge to tok optikerutdannelsen. På begynnelsen av 80-tallet åpnet Per Tore og Linda Ur og optikk på Sartor Senter.

Da Andreas og Anette var ferdig utdannet i 2004, startet familien opp på Øyrane Torg, og i Vaskerelven året etter. Anette og ektemannen kjøpte ut svigerforeldrene i 2012, og eier i dag de tre butikkene. Bakketeigs svigermor, Linda Bakke­­ teig, driver butikken på Os. Andreas Bakketeig har ansvaret for den administrative delen av bedriften i alle tre butikkene. Sammen tok de tre masterutdanning i USA. Bakketeig­ familien har nå seks optikere.

– Hva er det unike ved en familiebedrift?

– Fordelen er at vi har mange bein å stå på,

GRUNDEREN: Her er Hans Bakketeig i aksjon med en kunde på 40-tallet. Bakketeig var odelsgutt på gården Bakketeig, på Kaupanger i Sogn. Som 16-åring reiste han til Bergen og begynte i lære hos Urmaker Haukås Eide i Ytre Arna. Det var ordføreren i Os som ga ham jobb som urmaker. Bakketeigbedriften skulle senere etablere seg som optiker. Foto: Privat

med så mange optikere. Alle i familien har veldig fokus på fag og kundeservice. Vi har fellesmøter på tvers av de tre butikkene, i tillegg til felles kursing og selvfølgelig felles julebord. Men vi jobber ikke oppi hverandre, og det er nok bare positivt, smiler Bakketeig.

SYNLIGHET ER VIKTIG Optikerbransjen er i stadig utvikling, og for Bakketeig-bedriften er det viktig å holde seg fag­lig oppdatert, gjennom stadige kurs og fagdager. De prioriterer også investeringer i nye instru­me­nter.

De var de første i Bergen som kunne tilby nett­­ hinne­­scanning gjennom instrumentet Opto­map.

Neste på listen blir nytt utstyr til syns­feltmålinger i alle butikkene.

Det er mange optikerkjeder i Bergen, og konkur­ ransen vil alltid være der. Særlig når mange kjeder har fokus på kampanjetilbud og lave priser.

– Interoptik er en kvalitetskjede, og vi foku­serer på å levere en bra opplevelse og et bra produkt. Vi setter pris på tilbakemelding fra kundene, og tar det med oss videre. Det er mange forskjellige optikere, og det virker som det er plass til alle.

Synlighet er viktig i en bransje med mange aktører.

– Beliggenhet er viktig, spesielt i Bergen hvor selve bykjernen er så liten. For oss er det veldig fint å ligge så nært Torgalmenningen, og vi har

veldig mange studenter som kunder. Det blir ikke aktuelt å flytte herfra. Folk kjenner oss fra Vaskerelven.

– Hvordan har 2016 vært så langt?

– Siden vi overtok driften i 2005, har vi hatt en god økning på alle tre butikkene hele veien. I Vaskerelven har vi gått fra å være én optiker til tre på fulltid. Til sammen er vi 22 ansatte i Optiker Bakketeig. 2016 har også vært et bra år.

INTERESSE FOR ØYEHELSE At familiebedriften er opptatt av øyehelse, er ingen hemmelighet. Engasjementet strekker seg til og med utover landegrensene. I 2015 mottok Hans Bjørn Bakketeig, sønn av Hans Bakketeig, prisen for livslang innsats i TV Norge-program­ met «Norske helter», for sitt engasjement for syns­hemmede i Moldova. I løpet av 15 år har over 10 000 svaksynte fått hjelp av Bakketeig og hans medarbeidere. Bakketeig er leder for den norske hjelpeorganisasjonen Hjelp Moldova.

– Hvordan er interessen for øyehelse her i byen?

– Det er helt klart en økende trend at folk er opptatt av å ta vare på øynene sine, og flere ønsker en full øyehelseundersøkelse jevnlig. Vi merker også at kundene våre er mer opptatt av det de har i ansiktet sitt. De fleste har i dag flere enn ett par briller.

Brillemoten er i kontinuerlig endring, og det er stadig endringer i detaljene.

– I det siste har det vært mye retro, og vi har sett mange klassikere gå igjen. Det har særlig vært populært med store, synlige innfatninger, men nå ser vi at også de litt mindre brillene kommer tilbake. Det er mye blanding av plast og metall, og særlig metall er i vinden. Gull- og bronsedetaljer vil prege motebildet nå. Vi merker at folk tør mer, og det er kjekt å se.

ÆRLIGE TILBAKEMELDINGER Er du usikker på om du skal gå for den klassiske modellen eller tørre å kjøre løpet helt ut med siste mote, skal du være sikker på å få ærlig tilbakemelding hos de ansatte.

– Vi gir beskjed - på en fin måte - om brillene ikke passer. Vi ser på alle våre kunder som representanter for butikken, og vi er opptatt av at kundene får briller som passer dem. Vi kurser våre ansatte til å bli brillestylister, og vi forklarer alltid kundene hvorfor de kler enkelte typer inn­ fatninger bedre enn andre. Det tror jeg gir kundene en veldig trygghet.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

19

FOTOGRAFI

BERGEN I DESEMBER Bergensmagasinet jobber med mange dyktige fotografer. Vi ga dem en oppgave som vi kalte for Bergen i desember, hvor de fritt kunne jobbe og se byen gjennom deres øyne og gjennom deres objektiver. Resultatet og en kort presentasjon av fotografene ser du på de neste sidene.

OM BILDENE – Bildene som her er tatt, er gjort for min Instagram-feed. Jeg satte meg som mål da jeg gikk ut og fotograferte Bergen, at jeg skulle forsøke å finne måter å uttrykke min kjærlighet til byen. Byen som har vært min base i det meste av livet. Jeg har flyttet og reist mye, men alltid kommet tilbake til Bergen. Det er ingen tvil om at Bergen ligger mitt hjerte nært. Samtidig har jeg forsøkt å fange den spesielle stemningen som hviler over byen i desember måned, den mørkeste

20

BERGENSMAGASINET

tiden på året, og den tiden på året der været kan være mest omskiftelig.

– HVORFOR FOTOGRAFERER DU? – Jeg har alltid vært fascinert av det at et fotografi kan fange et øyeblikk av tiden. Det er noe utrolig spennende ved at kameraet kan klippe ut et snitt av vår bevegelige og hele tiden omskiftelige verden, og bevare det for evig og alltid. Både det at et bilde kan fange bevegelse – enten raske bevegelser eller så langsomme bevegelser at det

tar år før en oppdager forandringene – og med det også tiden i seg selv som ellers aldri lar seg stoppe. Og når det gjør det, skapes det et dokument som får historisk verdi i seg selv. Sa­ mtidig er styrken til fotografiet ikke en mekanisk reproduksjon av vår virkelighet, men at det kan engasjere og kan formidle følelser.

– Noe av det som opptar meg når jeg foto­ graferer, er å finne historien, enten det er en ytre eller indre historie, og finne en måte å uttrykke den på. Historiefortelling er noe mennesket har

Fotograf:

OTTO VON MÜNCHOW

bedrevet siden tidenes morgen. Når et fotografi kan fortelle en historie som griper betrakteren, har jeg lykkes. Det er ikke sikkert vi ser samme historie, og det synes jeg bare er bra.

– NÅR BEGYNTE INTERESSEN? – Min lidenskap for fotografi går helt tilbake til ungdomstiden. Kanskje det mest var tilfeldigheter som gjorde at jeg ble interessert. Jeg hadde en kamerat som hadde en mor som hadde vært foto­ graf. Det har nok vært utløsende for at kameraten min begynte å fotografere. Vi gikk begge med aviser den gangen. Min kamerat sparte pengene han fikk for jobben for å kunne kjøpe seg et speilreflekskamera (et Praktica fra daværende Øst-Tyskland). Hans voksende interesse fikk sparket i gang min, og opp gjennom ungdoms­ årene dro vi ofte på fototurer i lag.

– HVA SER DU ETTER OG HVORDAN JOBBER DU? – Forut for det å se når jeg fotograferer, må det skje en indre prosess. Jeg må engasjere meg, kjenne noen form for tilknytning til eller ha følelser for det jeg fotograferer. Det jeg foto­ graferer må være viktig for meg. Hvis det ikke er viktig for meg, hvorfor skal det da være viktig for andre? Det gjelder like fullt når jeg foto­ graferer på oppdrag. Også der må jeg finne noe som skaper glød hos meg.

– Under selve fotograferingen legger jeg tankene til side og jobber veldig intuitivt. Det jeg ser etter, er reaksjoner hos dem jeg foto­graferer, relasjoner mellom mennesker, jeg prøver å finne de små talende øyeblikk, gjerne mer subtile øye­ blikk enn de store gestene. Jeg prøver også å finne kontrapunkt, det vil si visuelle elementer som virker sammen, utfyller hverandre eller motsetter hverandre, og som sammen forteller historien.

Det kan være visuelle elemen­ ter som hører sammen eller det kan være tilfeldige ele­ menter som sammen skaper et helt nytt uttrykk. Noe av det som fascinerer meg når jeg foto­gra­ferer, er å gå inn i et visuelt kaos, med mye som beveger seg, eller med et virvar av mange elementer, og forsøker å finne et balansepunkt, skape orden i kaoset. Det er når jeg kan være fluen på veggen, når virkeligheten pågår foran meg og ubemerket av meg, at jeg har min styrke som fotograf.

BERGENSMAGA SINE T

21

Fotograf:

INGVILD FESTERVOLL MELIEN – HVORFOR FOTOGRAFERER DU? – Da jeg var 12 år fikk jeg låne min mors analoge kamera. Det var starten på en hobby, som senere resulterte i fotoutdannelse og som i dag har blitt jobb på heltid i eget firma.

– HVA SER DU ETTER? – Jeg jobber med mye forskjellig i min jobb, alt fra presse, dokumentar, helse, kultur, portrett­ fotografering og brylluper til bokprosjekter og utstillinger. Generelt er jeg glad i å dokumentere hverdagssituasjoner, de vi ser hver dag, men ikke nødvendigvis legger så mye merke til.

– Som fotograf ser jeg så og si alt visuelt, og i mitt tilfelle også grafisk og i mønster. Det kan til tider være litt slitsomt ettersom alt egentlig kan fotograferes.

– Når jeg ser gjennom mitt fotoarkiv, er det en ting som går igjen, nemlig arkitektur. Jeg er veldig glad i å ta bilder av bygninger, byer, urba­ nisme og gjerne det jeg vil kalle uhøytidelig arkitektur. Noe av det beste jeg vet er å ta bilder av helt vanlige blokker der folk bor. De bygnin­ gene man ser på som stygge, men som jeg synes er helt topp å kikke på gjennom linsa. Å finne mønster og symmetri i det hverdagslige er min favoritt.

2 2

BERGENSMAGASINET

Fotograf:

ØYVIND TOFT – HVORFOR FOTOGRAFERER DU? – Fotointeressen våknet i tenårene, men sluknet brått da jeg fikk alt fotoutstyr stjålet på en skoletur. Etter mange år kom det digitale kamera, og interessen retur­nerte.

– HVORDAN JOBBER DU? – For meg er komposisjon viktigst når jeg foto­ graferer, hvordan gjøre bildeflaten dynamisk og spenstig. Favorittmotivet er mennesker, fra por­ trett til dagligliv til konsert.

– HVA SER DU ETTER HOS DE DU TAR BILDE AV? – Ved portrettfotografering leter jeg etter noe uventet og overraskende; et ansikts­uttrykk; en bevegelse som jeg ikke kan tenke meg frem til, men som dukker opp av seg selv. Det viktige er å være våken for slikt, og «skyte» modellen i rette øyeblikk.

– HVORDAN FANT DU FREM TIL MOTIVENE OVER? – Både nissen og hjertet fant jeg i en nedlagt malingsfabrikk her i byen. Litt gatelys fra utsiden gjorde at jeg, ved hjelp av lang eksponeringstid, fikk dem regi­strert på kamerasensoren.

– DU TAR MANGE KONSERTBILDER. HVA ER DET SOM FASCINERER DEG VED DET? – Konsertfoto er intenst og spennende fordi jeg sjelden vet hvilke sprell og ut­trykk artistene vil by og hvilken belysning jeg vil møte. Noen ganger er det full guffe og fantastisk lyssetting, andre ganger er det dystert mørke og stillestående artister som ikke fortrekker en mine. Alle konserter er uansett en utfordring som krever hurtig tenkning og reaksjon.

BERGENSMAGA SINE T

23

ÅRETS STORE BELYSNINGSSALG CIVO TAKLAMPE Ord: 1.198,-

NÅ

MARIA TAKKRONE Patinert (avviker fra bildet) Ord: 1.695,-

598,-

NÅ

NÅ

198,-

798,MARIA Vegglampe, stål Ord: 498,-

NÅ

GABANO TAKLAMPE, Halogen/farget LED m/fjernstyring Ord: 2.095,-

995,-

CABO 1 TAKBESLAG, LED 4-lys Ord: 1.849,-

VEGGLAMPER

15-60%

NÅ

998,-

BOX UTELAMPE GU10 Sort Ord: 598,-

15-70%

NÅ

179,-

995,-

NÅ

1 5 -7 0 %

ALL BELYSNING, SKJERMER OG INTERIØRVARER

UTELAMPER

ALEXIS VEGGLAMPE Med dimmer Ord: 1.895,-

NÅ

GULVLAMPER

15-70%

98,TAKLAMPER

15-50%

EGIZIA TAKBESLAG Ord: 198,-

LEIKA TAKBESLAG Ord: 398,-

NÅ

LINUS GULVLAMPE Hvit og sort Ord: 769,OLIVER GULVLAMPE m/skjerm Ord: 1.769,-

NÅ

498,-

NÅ

398,-

NÅ NÅ

198,-

498,-

298,-

FOX LED Vegglamper med dimmer stål, patinert og sort ord: 449,-

COMET 3-spot hvit Ord: 998,-

TILBUDENE GJELDER SÅ LENGE BEHOLDNINGEN REKKER! Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man–fre: 10 - 20 Lørdag: 10 - 19

VEGAS Uplight m/ leselampe Sort og hvit Ord: 1.949,-

NÅ

998,-

Vi hjelper deg å lykkes!

S

E R N E N KE IN RÅ

Foto: Anita Perrone

PÅ

K

DU

F

S OS

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 17. januar.

Har du lærevansker eller andre utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø.

Bergen Kristne Grunnskole

✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

GRATIS UNDERSØKELSE AV FOT

Barne- og ungdomsskole forankret i kristne verdier Kontakt oss for skoleplass 2017/2018

PLATTFOT Den indre lengdebuen er nedsunket.

Overstrekk på både muskler og leddbånd. Knokler er forskjøvet i forhold til hverandre. Skjever ofte skotøyet på innsiden. Hyppigste symptomer er smerter på innsiden av foten, ankel og kne.

TVERRPLATTFOT Nedsunket forfotbue (tåballene) Trykket på tåballene vil være stort ,slik at man får trykksmerter under forfoten. Ikke uvnalig med nervesmerter frem i tå nr 3 og 4, om man er kraftig nedseget. Andre symptomer kan være at man får hard hud under tåballene, og hammertær.

HULFOT Høy vrist Hælen og tåballene får mye belastning da mellomfoten ikke tar av vekten i steget. Smerter i leggene og ankel er også vanlig pga et «vinglete» tråkk. Sliter skoene ofte skjevt på utsiden.

LÆRING

OPPLEVELSE

FOTTERAPI Vår autoriserte fotterapeut har ledig kapasitet, og kan gi deg behandling / råd om du sliter med torner, hard hud, inngrodde negler og vorter. Tilbyr også fotpleie til de som ønsker dette.

VOI tilpasser innleggssåler, fotsenger, pelotter og tåskillere.

TIMEBESTILLING TLF 55 23 00 98 Mannsverk 4 - Fri parkering - 55 23 00 98 - www.voi.no Aut. Ortopedi-ingeniør, posturolog og aut. fotterapeut

www.bkgs.no

26

BERGENSMAGASINET

– There is more to a good portrait than just making someone look good.

You look for underlying emotions and thoughts, try to put your subject in a particular mindset, and need a quick hand to capture it before it disappears.

– HVORFOR FOTOGRAFERER DU? – I was surrounded by art ever since I was a child. My dad was a hobby painter, and quite a good one at that. Never having any manual skills myself, it took a bit of time until I discovered and fell in love with photography.

– HVORDAN JOBBER DU?

Fotograf:

JAKUB KAMINSKI

– I’m a fashion and portrait photographer. It’s all about subtle details that help convey the story.

There is more to a good portrait than just making someone look good. You look for underlying emotions and thoughts, try to put your subject in a particular mindset, and need a quick hand to capture it before it disappears.

– HVA LIKER DU BEST Å TA BILDE AV? – People. Fashion, portrait, commercial. No matter

how usual a shoot might seem, there’s always a way to present it in an unusual and creative way.

– DU HAR SVART PÅ OPPGAVEN MED EN BILLEDSERIE. HVA HANDLER DEN OM? – The shoot is about Christmas these days, we follow a posh lady carrying way more gifts than she needs to. Spending time with family gives way to snapchat, the holiday spirit is neatly packed, tagged and priced. Christmas has boiled down to this form for many people, unfortunately. But however pessimistic this may look, I believe it to be only a fad, and that money and materialism is something people can grow out of.

Make-up, styling & model: Marita Haugen Tusen takk til Statsraad Lehmkuhl

BERGENSMAGA SINE T

27

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

500,-

ELP AKUTTHJ RING 3 900 77 33 Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

Det klare alternativet til streng

Ta kontakt for en uforpliktende vurdering!

Usynlig tannregulering Invisalign er en nesten helt usynlig skinnebehandling som regulerer tennene ved hjelp av tilpassede, avtakbare og gjennomsiktige plastskinner. Annenhver uke byttes den skreddersydde tannskinnen med en ny for neste behandlingsperiode. Invisalign kan benyttes ved enkle kosmetiske behandlinger og mindre korrigeringer, og kan benyttes for å forbedre små feilstillinger som ”tipping” av tenner og trangstillinger. Hver tannskinne er skreddersydd for dine tenner.

Tennene vil gradvis bli flyttet, uke for uke, mot den forhåndsberegnede tannstillingen tannlegen bestemmer.

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

PEISKUPP hos Din Flamme nå!

Med forbehold om evt. trykkfeil og utsolgte varer.

Velg sort eller grå modell

SPAR

SPAR

2 800,-

3 000,-

13 900 CONTURA 850, NÅ FRA

22 900 CONTURA 556T, NÅ FRA

www.sterkkommunikasjon.no

Velg mellom flere ulike topper

Velg mellom glass eller stål ALLE VIVA 98

SPAR

SPAR

2 500,-

3 190,-

17 995 RAIS VIVA 98 MED SIDEGLASS, NÅ FRA

23 500 RAIS 700 INNSATS MED GLASS, NÅ FRA

Kom til butikken og vi har flere tilbud til deg! Se også www.flamme.no

Tilbudene gjelder til 31. januar

Butikk Loddefjord: Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9, 5178 Loddefjord.

Telefon 55 51 00 30.

Butikk Åsane: Nordre Langarinden 5.

5131 Nyborg Telefon: 55 51 00 30.

Åpningstider: Man.– fre. 09 – 17 Tors. 09 – 19 Lørd. 10 – 14

Er du plaget med kløe eller andre hudlidelser?

Prøv Optima pH4

ANBEFAToLlaEaSs,

av Erlend spesialist i er hudsykdomm

• Ved kløe • Ved lett eksem • Ved lett psoriasis • På overflatesår Du får produktene hos Felleskjøpet Fôr & Fritid på Oasen senter Vi

ligger i 2. etg. ved biblioteket

Felleskjøpet Fôr & Fritid Oasen senter, 5147 Fyllingsdalen Man.-fre. 10-21 Lørdag 10-18 • Tlf.: 03520 • wwww.felleskjopet.no

Prøv Optima pH 4 FÔR & FRITID

• Ved kløe • Ved lett eksem • Ved lett psoriasis • På overflatesår

Avdeling i Åsane og Kokstad Anbefalt av hudlege Erlend Tolaas A Smarter Way To Repair

OPTIMA PRODUKTER AS

www.optima-ph.no

Riper i lakken?

SMARTERE REPARASJON AV BILSKADER

6480 8198 MPS Micropaint Åsane Litleåsvegen 79, 5132 Nyborg asane@mpsmicropaint.no

6480 8197 MPS Micropaint Kokstad Kokstadvegen 31D, 5257 Kokstad kokstad@mpsmicropaint.no

TRENING

– VI MÅ TØRRE Å DRØMME STORT – Hvis drømmen ikke er større enn at du vet at du klarer det, da er det ikke egentlig en drøm, sier Roger Gjelsvik.

DET MÅ VÆRE GØY: – Finn et miljø hvor du trives. Trening kan bli kjedelig, og da trenger du noe annet enn selve treningen som motivasjon, sier Roger Gjelsvik.

32

BERGENSMAGASINET

– Finn et miljø hvor du kan trives. Vær sammen med noen du liker å være sammen med. Finn noe som er motiverende utover det å løfte vekter eller å løpe på møllen. For det blir slitsomt og kjedelig i perioder. Da må du ha noen annet som trekker deg.

J

anuar betyr ny start for mange. Nå skal det trenes.

– Ja, nå kommer de, bekrefter Gjelsvik.

– Det kommer alltid noen den første uken i januar. Men det største trøkket i Vikinghallen kommer den andre og tredje uken, sier lederen i Turn og idrettsforeningen Viking. Klubben har 125-årsjubileum i år. Gjelsvik har vært leder i 21 år, og han har sett idrettsforeningen utvikle seg fra 400 til 3000 medlemmer. Da har han etter­ hvert et grunnlag og en kompetanse for å si noe om barn og voksnes fysiske utvikling, og viktig­heten av å være i aktivitet.

– Det fins en statistikk som viser at det er 50 prosent flere overvektige i Norge i dag enn for 15-20 år siden. Og det er et uttrykk for noe, sier Gjelsvik.

Vi står på utsiktspunktet på Fløyen og myser mot solen. Det er andre dagen i januar, og bergen­serne der nede i byen har sin første arbeids­dag i det nye året. Men etter jobb skal mange av dem ut i mørket eller inn i treningssenteret og svette.

MÅ YTE FOR Å LYKKES – I Viking har vi egne partier for de som er overvektig. Ikke for at de skal slanke seg, men for at de skal få oppleve mestring og glede ved fysisk aktivitet. Det tror jeg vi har en tendens til å glemme litt. Det blir gjerne sånn at fysisk aktivitet bare skal være gøy, og så definerer man gøy med at man ikke skal bli sliten. Det er sjelden riktig. Det er alltid litt kjekkere når man må yte litt for å lykkes; det gjelder alle.

I tillegg blir det litt for tidlig fokus på konkur­ransebiten, mener Gjelsvik, og påpeker at det kan fjerne litt av gleden ved å drive med fysisk aktivitet.

– Den gleden må vi få frem, for det er den som betyr noe. Og dette gjelder både i skolen og i idrettslagene.

– Du er opptatt av både toppen og bredden?

– Ja, helt klart. Vi ser at det ofte ikke er plass til de som kommer sist. Og det er en kjempe­utfordring, for hvis vi skal løfte de beste så må vi også løfte de nest beste. Det er de nest beste som definerer nivået til de beste. Hvis det er lett å bli god, så blir du ikke så god. hvis du må slite for å bli god, så tar det litt lenger tid, men du blir mye bedre.

GODE OPPLEVELSER Viking-lederen er opptatt av at barna må få gode opplevelser i forbindelse med aktivitet.

– Hvis du har dårlige minner fra det å være i aktivitet som barn, hva skjer da som voksen? Det er jo ingen som vil finne på å drive med noe som de husker som kjedelig, eller som de følte de ikke mestret. Derfor handler det om å gi folk en god opplevelse med det de driver med.

– Jeg hører folk si: Min sønn liker ikke å stå på ski. Okei, hvorfor liker han ikke å stå på ski? Har han prøvd? Hva slags forventninger har man? Det er jo ingen som opplever det som gøy å stå på ski første gangen. Ikke andre eller tredje gangen heller.

– Ikke foreldre heller, skyter vi inn.

– Nei, i hvert fall ikke foreldre, det er jo et ..., sier Gjelsvik og biter seg i tungen.

– Men når du har holdt på lenge nok, så ser du at mestringen kommer. Og da kommer gleden ved det også. Det er ingen av barna som står på ski i Eikedalen eller i lysløypen på Fløyen, som har foreldre som har vært med dem bare én gang før de syntes det var gøy; alle har slitt seg gjennom de første forferdelige gangene. Og det gjelder nesten all aktivitet. Du må lære, du må øve, og du må føle en viss form for mestring før du kan kjenne at dette er noe jeg virkelig liker. Den terskelen må vi over, og vi må være villig til å øve lenge nok til at vi kjenner på den mestringen.

BERGENSMAGA SINE T

33

LØPESUKSESS: Bergen City Marathon er blitt en kjempesuksess. I fjor deltok totalt rundt 11.000 mennesker, og når løpet arrangeres i år for syvende gang håper Viking på 12.000 deltagere.

Foto: BMC/Jørgen Pettersen

SKIPPERTAK – Hva med 50-åringen som har fått mage og skal ta et skippertak nå i januar?

– Akkurat nå er det mange som skal gjøre det store når det gjelder å trene. I ukene fremover kommer det store innrykket hos oss og rundt om­ kring på treningssentrene, konstaterer Gjelsvik.

– Det vi vet er at det er veldig lett å begynne, og mye tyngre å fortsette. Og da må du gjøre noe som gir deg glede i fortsettelsen. Finn et miljø hvor du kan trives. Vær sammen med noen du liker å være sammen med. Finn noe som er motiverende utover det å løfte vekter eller å løpe på møllen. For det blir slitsomt og kjedelig i perioder. Da må du ha noe annet som trekker deg. Det å finne et sted hvor det er et godt miljø, og hvor du trives, er mye viktigere enn hvilken type aktivitet du velger å drive med, mener sandviksgutten.

– Vi må skape gode opplevelser. Og så må folk ta i nok til at de kjenner det etterpå, slik at de husker at de har trent. Det er ikke farlig med litt gangsperre. Det gjør bare at du husker at du trente i går, og det er faktisk ganske tilfreds­ stillende.

– Men noen blir for ivrig?

– Begynn forsiktig, men ikke så forsiktig at du ikke kjenner det. Finn et miljø. Vær mer opptatt av hva du kan trives med, enn hva du gjør. I Viking, for å fremheve mitt eget idrettslag, kan du gjøre alt fra å jogge, trene crossfit, spinning, styrke, ski, hva det måtte være.

– Bruker du byfjellene?

– Ja, det gjør jeg. Når man nærmer seg 50 blir man mer opptatt av å ha det bekvemt, og når det pøser så er det kanskje ikke så lett å komme seg ut for en løpetur. Jeg har jo muligheten til å trene inne i Vikinghallen, men jeg velger fjellet. Jeg trives på Fløyen, og jeg trives i Fjellveien; vi har verdens flotteste joggeløype i Fjellveien.

– Går du eller løper du?

– Jeg løper ofte, men det hender jeg går også.

Spesielt i motbakke. Det å gå i motbakke er like

3 4

BERGENSMAGASINET

effektivt som å løpe. Og så er det mye snillere mot kroppen. Og har du dårlig rygg, kne og hofte, så går du opp til Fløyen og tar banen ned. Da slipper du belastningen ved å gå i nedover­bakke.

Utholdenhetstreneren snører på seg løpe­sko­ ene 4-5 ganger i uken. Han er sjelden ute mer enn en time, akkurat nok til at han føler seg bedre.

GØY Å SKRYTE – For min del handler det om velvære. Jeg føler meg mer vel når jeg trener. Og så har det litt med vekt å gjøre.

– Vi er litt forfengelige?

– Ja, men det er bra. Sunn forfengelighet er kjempebra. Men mange har store ambisjoner om at hvis de begynner å trene så skal de gå mye ned i vekt. De ambisjonene må man dempe litt. Det å gå ned i vekt handler om hva du spiser. Mat er kilo, trening er gram.

– Treningen gjør en forskjell, men det viktigste med trening er at du blir mer bevisst. Hvis du begynner å trene tre-fire ganger i uken, så tenker du deg litt mer om når det gjelder hva du spiser. Du får mer overskudd. Og så er det litt gøy å skryte.

– Skryter du?

– Ja. Det å kunne si at du har trent, det er jo litt gøy. Spesielt til noen som gjerne ikke kommer seg opp av sofaen, smiler Gjelsvik.

– Nå er det drøye tre måneder til Bergen City Marathon? Suksessen bare fortsetter?

– Ja, det er mange som har det som nyttårs­ forsett at de skal delta i Bergen City Marathon, og det synes jo vi er veldig kjekt. Det som er viktig med målsetting generelt er at du må vite når du skal oppnå målet ditt, og du må kunne måle det.

Hvis ikke vet du aldri om du nådde målet. Da må du for eksempel sette deg som mål at du skal trene så og så mange ganger i uken, for det går an å telle. Eller du kan ha som mål at du skal delta i et løp, for eksempel Bergen City Marathon. Da har du en konkret motiva­ sjonsfaktor for å gjøre jobben som skal til for å nå målet ditt.

– Det viktigste med Bergen City Marathon er at det er knallgøy. Det er så mye folk, det er så mange som snakker om det, og det er så mye oppmerksomhet rundt løpet.

– Arrangementet gir deg følelsen av å være med på noe som er større enn deg selv. Og det er det viktigste med alle drømmer; den må være litt større enn du tenker at du kan klare. Hvis du lurer på om du kan gå Bergen City Marathon, så skal du ha som mål å løpe. Lurer du på om du skal være med på fem-kilometeren, så kanskje du skal ha som mål å løpe halvmaraton.

– For hvis drømmen ikke er større enn at du vet at du klarer det, da er det ikke egentlig en drøm. Vi må tørre å drømme litt stort.

Tekst og foto: Ove Landro

FAKTA Navn: Roger Gjelsvik Yrke: Daglig leder i Turn og idretts­ foreningen Viking. Ble leder for Olympia­ toppen i 2005, ansatt som coach sentralt i Olympiatoppen i 2007, hovedcoach for alt som har med utholdenhet å gjøre siden 2013.

Aktiv: Tidligere landslagsutøver i kapp­ gang. Var også trener for Trond Nymark.

Bergen City Marathon arrangeres av TIF Viking lørdag 29. april. Allerede 7. januar hadde arrangøren løypeåpning med felles­ trening, og tirsdag 24. januar arrangeres det løpeskole med felles treningsøkt. Sjekk arrangørens nettside for mer informasjon.

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

tilbyr følgende tjenester: Alt innen tak: Alle typer takstein Skifer Membran PVC

Velkommen til vår flotte utstilling på Milde, Like ved Arboretet

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus Mildeveien 99 5259 Hjellestad Epost: post@gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

Takrenner/beslag Stillas Rehabilitering

A-Tak As Johan Berentzen vei 41 5160 Laksevåg Tlf: 55 34 03 40 Faks: 55 94 19 60 post@a-tak.no Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum.

TRENINGSSENTERETS TØFFESTE Street dance, kajakkpadling, klatring, sykling, båtføring, svømming, intervaller og boksing. Det skal godt gjøres å holde tritt med 20 år gamle Marie Strand.

ET GODT TEAM: –Preben Juvik ville gjerne trene med Marie, og de to har det veldig gøy i lag, sier Eli Strand.

H

østen 2015 ble Marie medlem av SATS Elixia på Nesttun. Hennes mor, Eli Strand, var allerede medlem, og spurte på senteret om en personlig trener kunne tenke seg å trene hennes datter.

– Marie hadde drevet med klatring i ti år, og ville prøve noe nytt. Preben Juvik hadde ingen tidligere erfaring med å trene ungdom med Downs, men ville gjerne trene med Marie, og de to har det veldig gøy i lag, sier Eli.

NÅR TRENING BLIR EN LEK Preben har vært personlig trener i fem år, og har 30 forskjellige kunder i uken. Preben forteller at det er timene med Marie han selv får mest trening i.

– Det er sammen med Marie at jeg beveger meg mest, og at treningen blir til en lek. Vi gjør mange av øvelsene sammen, og boksing er noe av det gøyeste vi gjør. Den største fremgangen for Marie er i koordinasjonstrening. Og å danse kan vi andre bare glemme når Marie er her, hun danser bedre enn noen av oss! smiler Preben.

Sang og dans betyr mye for Marie. Høsten 2016 reiste hun på Manger Folkehøyskole for et år, hvor hun går linjen for bolig, musikk og fritid.

3 6

BERGENSMAGASINET

– Jeg liker å synge, og har karaokemaskin.

Musikken jeg liker best, er nok street dance og Justin Bieber, sier Marie.

SOM UNGDOM FLEST Like ved folkehøyskolen har familien til Marie hytte. At Marie i bunn og grunn er som ungdom flest, har Eli et bokstavelig talt vaskeekte eksempel på.

– På folkehøyskolen har Marie lært å vaske sitt eget tøy, men siden hytten vår er så nær, er det fort gjort at hun heller forsøker seg på å overlevere tøyet til sin mor, ler Eli. Mens Marie er på Folkehøyskolen, blir det litt langt til Preben og treningsstudioet.

– Jeg gleder meg veldig til mai, når jeg er tilbake og kan begynne å trene fast her igjen, sier Marie.

– Det er lite fysisk aktivitet for henne å delta i på folkehøyskolen, så hun har med seg et treningsprogram fra Preben som hun kan trene alene med om kvelden. I sommerferien fikk vi også et øvelsesprogram med oss fra Preben når vi skulle på ferie til California, sier Eli.

MER SELVSTENDIG Marie husker de første gangene hun kom til senteret for å trene sammen med Preben.

– Jeg var litt nervøs i starten, men fant ut at det gikk greit. Jeg er blitt mer selvstendig, og det hender jeg gjør ting på egenhånd, som å ta meg en joggetur, sier Marie.

– Det tok bare noen uker før det var mye smil og latter. Jeg er imponert over hvor aktiv og flink hun er, sier Preben.

Gjennom treningen hos SATS Elixia opplever Marie at hun er blitt i bedre form og har fått mer utholdenhet, at hun har fått mye bedre koordi­ nasjon, at hun kan konsentrere seg mer, og at hun har fått større selvtillit.

– Det tok ikke lang tid før Marie ble seg selv, og nå kjenner hun alle på huset, og slipper rett inn i studio når hun kommer fordi alle i resepsjonen kjenner henne, smiler Preben.

– Marie er veldig selvstendig, og det er også veldig viktig når hun skal være her, fordi Preben kan fortelle henne hva hun skal gjøre, og så må hun løse oppgaven selv. Det er «learning by doing», sier Eli.

I RINGEN MED MARIE: – Det er sammen med Marie at jeg beveger meg mest, og at treningen blir til en lek. Vi gjør mange av øvelsene sammen, og boksing er noe av det gøyeste, sier Preben Juvik.

TAR DET FULLT UT: Treningen har gjort at Marie har fått mer utholdenhet, bedre koordinasjon, kan konsentrere seg mer, og har fått større selvtillit.

GLAD I VANN Marie er også glad i aktiviteter både i og på vann. Til 18-årsdagen fikk hun en 10 fots båt med 9,9 hesters påhengsmotor, som hun i følge med en voksen kjører selv på vannet ved hytten.

Hun liker også å padle i kajakk. På folkehøyskolen svømmer hun én gang i uken.

– Hun er ikke redd når hun bader i sjøen, og hopper uti om det er 15 grader, det er ikke noe problem, sier Eli. – Ja, jeg måtte jo det, pappa hadde mistet brillene sine i vannet, og noen måtte jo ned og hente dem, kommenterer Marie greit.

MÅ FÅ FLERE TILBUD Maries mor har alltid stått på for at datteren skal ha de samme mulighetene til å utfolde seg og bli med på opplevelser som andre. Hun ønsker at kommunen, skoler og sportslag må bli flinkere til å tilpasse aktiviteter og inkludere barn og ungdom med forskjellige utfordringer.

– Mange foreldre vet ikke om de få tilbudene som finnes, siden man ikke får så mye informa­ sjon fra idrettslag eller kommune. Når man må finne ut av alt selv og bruke mye energi på å få

ting til, så kan det føles som at disse barna og ungdommene på en måte ekskluderes. Vi har stått på for at Marie ikke skal ha det slik, og de to søstrene til Marie har også vært veldig flinke til å ta henne med, sier Eli. Marie sin søster jobber på en Rema 1000butikk, og via henne har Marie fått anledning til å jobbe på butikken ved siden av skole og trening.

I julen, da hun var en tur hjemom fra folke­ høyskolen, var hun også med som julehjelp. Etter folkehøyskolen skal Marie begynne i fast jobb i denne butikken.

– Marie er flink til å jobbe, og får hele tiden skryt av både ansatte og kunder, sier Eli. – Det er positivt at hun via arbeid og trening får andre mennesker å forholde seg til, og selv om man ligger litt etter de andre, så er det ingen hindring for at ikke man kan gjøre det samme, det gjelder bare å tilrettelegge. Marie spilte håndball i noen år, men sluttet fordi hun følte seg ekskludert, sier Eli. – Her på senteret jobber vi mye med koor­di­ nasjonstrening, og hun er flink med både hånd­ ball og softball, sier Preben.

VIKTIG MED RIKTIG STØTTEKONTAKT Når det gjelder støttekontakter, har moren lett etter kandidater som kan passe hennes datter.

– Kommunen er behjelpelige, men det er vik­ tig å finne noen som kan imøtekomme Maries behov og interesser. For folk er forskjellige, og gledes av ulike ting. Og ettersom Marie må betale for aktivitetene sine, er det kjekt at hun får gjøre det hun selv liker, sier Eli – Hvis man er glad i å gå turer i fjellet eller drive andre aktiviteter, så bør man få en støtte­ kontakt, eller rett og slett en trening­skontakt, som også er det, og ikke en som helst vil gå på kafé.

Nå drømmer Marie om å flytte inn i egen bolig.

– Men den må være nær Bybanen, og jobben, slik at jeg også kan sykle dit, sier den aktive jenten fra Fana.

Tekst og foto: Britt Embry

BERGENSMAGA SINE T

37

Oppgrader til en tryggere hverdag!

OPPGRADER TIL ET TRYGGERE OG ENKLERE SIKRINGSSKAP I DAG! Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet?

Skift til automatsikringer og du behøver aldri mer: • frykte varmgang pga. dårlig tilskrudde sikringer frykte berøringsskade • • være usikker på hvilken sikring som er gått • tenke på reservelager av sikringer (ill. foto)

Samlet kampanjepris for utskiftning inkl.arbeid: kun kr

Vet du at 4 av 10 branner i Norge skyldes feil i det elektriske anlegget?

7.500,inkl. mva.

TILBUDET INNEHOLDER: 1 stk. Hovedsikring 2 x 32A – 63A Samt opp til 8 stk nye Jordfeilautomater, eksempelvis: 3 stk Jordfeilautomater 2 x 10A 4 stk Jordfeilautomater 2 x 16A 1 stk Jordfeilautomat 2 x 25A Ved andre effektbehov enn det som er tilbud, vil dette også kunne forhåndsprises.

VED BESTILLING AV DETTE KAMPANJETILBUDET INNEN 14 DAGER vil Dere også få tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr 600,- inkl mva.

Vi er også behjelpelig med å gi råd vedrørende energisparende tiltak for å få strømregningen din ned.

KONTAKT OSS! KONTAKT OSS! Tlf. 04090, tastevalg 2 (Region Vest) Åpningstid Man-Fred kl. 08.00 – 15.00 send e-post med din kontaktinfo til: kristian.karlsen@sonnico.no – Du vil da bli kontaktet i løpet av kort tid.

Fana Catering + Safari Catering = Sant Safari Catering har kjøpt opp Fana Catering. Både de dyktige ansatte og de flotte lokalene er med videre!

— Vi blir dermed Bergens største cateringsselskap og en solid totalleverandør på catering og selskapslokaler.

Catering til enhver anledning —

Byens beste utvalg av selskapslokaler

Vi hjelper deg ved alle anledninger – både til privat og bedriftsarrangement.

Vi har de beste råvarer, dyktige ansatte og et bredt utvalg av flotte lokaler.

Vi ønsker å gi deg den beste opplevelsen!

Bestill online på safaricatering.no eller ring oss på 55 50 75 00

Tapasmenyen Nuevo Grande — Vår bestselger

TENKER BARE PÅ MEDALJER Halldis Nagell-Dahl fyller 75 i år. Det ser hun i grunnen frem til, for da blir hun yngst i sin klasse og sjansene for seier øker. – Det er bare medaljer jeg er ute etter, sier hun.

V

i møter henne i romjulen. Den slanke damen er lett på foten og tripper bort­ over Fjellveien. Det er syv grader og dusk­regn.

– Perfekt løpevær, sier hun og smiler. Halldis Nagell-Dahl ser ut som en dame som har løpt hele livet. Men selv om hun alltid har vært aktiv, tok det en stund før hun meldte seg på sitt aller første maraton.

NYSGJERRIG PÅ FØLELSEN – Jeg ville løpe lenge før jeg faktisk begynte å løpe maraton. Da jeg så maratonløpere på tv,

4 0

BERGENSMAGASINET

syntes jeg det var så fascinerende å se at de hadde tatt seg helt ut. Og alle var så blide. Jeg ble nysgjerrig på den følelsen som de hadde da de kom i mål. Kan jeg klare dette? tenkte jeg.

– Mitt første maraton var Midnight Sun Marathon i Tromsø i 1992. Samme året jeg fylte 50. Da forsto jeg hva slags følelse det handlet om, for jeg fikk den selv, forteller Halldis.

Det ble 43 hele maraton på henne, og langt flere halve. Det siste hele maraton-løpet fullførte hun i London i 2005. Og det siste løpet på halve distansen gjorde hun unna for 15 år siden i Fana.

Så la hun bort maratonambisjonene.

– Tidene ble dårligere, forklarer damen som har 1.30 på halv og 3.30 på hel som beste­ noterin­ger.

– Da jeg passerte fire timer på helmaraton, selv om jeg trente like mye som før, ga jeg meg med disse lange distansene, sier Halldis, som først et stykke ut i intervjuet røper at hun har løpt to ultraløp på 63 kilometer. Dessuten er hun en rå klatrer; Halldis har deltatt på Stoltzekleiven Opp 24 ganger, og vunnet mange av dem.

Å LØPE I FJELLET – Jeg liker veldig godt å løpe i fjellet. Jeg får

følelsen av å være rik. Det er noe som skjer i kroppen når jeg løper i fjellet. Og så er det jo venn­skapet og miljøet sammen med andre som løper, det har veldig mye å si.

– Hvorfor bestemte du deg for halvmaraton igjen?

– Jeg var med på Vikings fellestreninger i forkant av Bergen City Marathon i fjor, og ble veldig inspirert av menneskene som jeg møtte der. Så kort tid etter løpet bestemte jeg meg for at jeg skulle delta i 2017. Da visste jeg også at jeg måtte trene mer flatt, som vi sier. Jeg kunne ikke bare løpe i fjellene, kroppen måtte også bli vant til å løpe mer statisk på flaten. Johs Slethaug og de andre i løpegruppen Bekkalokket har spurt meg flere ganger om jeg ikke ville være med, og nå takket jeg ja.

– Hva er målet ditt i Bergen City Marathon?

– Å løpe fortest mulig. Jeg trener mye for det nå.

Konkurranseinstinktet er det ingenting å si på. For mens vi prater videre kommer det frem at hun også har konkurrert med flagget på brystet.

Halldis har tre gull i VM i kappgang og både sølv og bronse i terrengløp, både i VM og EM i 70-74 årsklassen.

NYE MULIGHETER Hun deltar også i World Master Mountain Run­ ning, hvor hun har 4., 2. og 3. plass de siste tre årene, og i år håper hun på gull.

– I år er arrangementet i Slovakia siste helgen i august.

– Det er forresten helgen etter Skåla. Der har jeg deltatt 13-14 ganger og vunnet de fleste.

Nå kan hun ikke stoppe heller; ettersom hun fyller 75 år og går opp til 75-79-årsklassen, går hun fra å være eldst til yngst i klassen, noe som naturligvis gir håp om flere medaljer.

– Det er jo medaljer jeg er ute etter. Når jeg er ferdig med et løp er det bare å se frem mot neste løp og nye muligheter. Så håper jeg på flere medaljer.

TRENING OG KAMERATSKAP For ti år siden startet Johs Slethaug, Steinar Øen og Aksel Løvenholm sin egen faste løpe­gruppe.

I dag står 31 løpere på listen med løpere som møtes to ganger i uken og løper ute uansett vær.

D

e tre kameratene er alle i 70-årene, og har løpt tilsammen nesten syv­ hundre halvmaraton. Johs Slethaug er syttitre og et halvt år og står bok­ ført med 250 halve maraton. Da han og kameratene ble pensjonister og fikk bedre tid, ville de begynne å trene på dagtid. Da startet de en uformell løpegruppe som møtes to ganger i uken ved et bekkalok like ved Liavannet i Åsane. Gjengen vokste seg større og større, og da vi møtte gruppen like før jul, var det femten løpere som sto og trippet og ventet på å komme i gang med dagens økt. Snittalderen er sytti år, der én er i slutten av sekstiårene, mens en annen har fylt åttién.

– Det handler bare om trening og kamerat­ skap. Nå vet vi at vi møtes her tirsdag og fre­dag formiddag og løper rundt en mil. Noen løper hjemmefra og har allerede løpt noen kilometer når de kommer, mens andre tar noen ekstra kilometer etterpå, sier Johs Slethaug.

Å VÆRE I BEVEGELSE – Det viktigste er denne faste avtalen hvor vi har det kjekt sammen. Å løpe alene sammen­ lignet med å løpe sammen med andre er som natt og dag, tilføyer Steinar Øen.

– Selv må jeg innrømme at etter nesten et år med akillesskaden min så var det tungt å komme tilbake. Uten Bekkalokket hadde jeg ikke giddet å melde meg på løpingen igjen.

Det handler om miljø, kameratskap og gleden av å være i bevegelse, sier Slethaug som har løpt over tusen mosjonsløp i sitt liv.

Han har 3.03 som rekord på maraton og 1 time og 23 minutter på halvmaraton. Rekord på milen er 36 minutter.

– Jeg får se om jeg løper flere halve maraton. Forskjellen med alderen er at man blir sliten i mange dager etterpå. Jeg pleier å si sånn generelt at all trening opp mot hel eller halv maraton er sunt; jeg er usikker på om selve løpet er spesielt oppbyggende, sier 73-åringen.

SÅ LENGE DET ER GØY Tretten av Bekkalokkets medlemmer jobber også som funksjonærer under Maratonkaru­ sellen, som over elleve år har arrangert rundt seksti løp.

– Vi har deltatt på løp i mange år, takket være mange frivillige funksjonærer. Da er det greit å gi noe tilbake, og det har vi gjort i en del år nå, sier Johs.

– Hva tenker du om 2017-sesongen?

– Jeg fortsetter å løpe så lenge det er gøy, og kommer nok til å løpe rundt tretti løp. Jeg håper jeg fortsatt kan snøre mine egne sko, smiler 73-åringen.

Tekst og foto: Ove Landro

Tekst og foto: Ove Landro

FAKTA Navn: Halldis Nagell-Dahl Fra: Ryfylke i Rogaland, bodd i Bergen i 53 år.

Yrke: Pensjonist, jobbet som husøkonom.

Medlem: Er medlem i Turn og idretts­ foreningen Viking. Er også med i løpe­ gruppene Bekkalokket i Åsane, og Melke­ syregjengen i sentrum.

LØPEGRUPEN BEKKALOKKET: Fra venstre: Terje Kleiveland (70), Steinar Øen (72), Johs Slethaug (73), Per Skaar (69), Aksel Løvenholm (75), Per Watne (72), Harry Thunestvedt (73), Roger Anglevik (70), Halldis Nagell-Dahl (74), Svein Rasmussen (61), Arne Spurkeland (69), Jan Lillemoen (76), Thor Thorsen (71), Bjørn Thunestvedt (81) og Harald Pedersen (74).

BERGENSMAGA SINE T

41

NÅR LIVET TAR EN VENSTRESVING Hun hadde merket at noe var galt da hun kom nyforlovet hjem fra Danmark.

Mens hun befant seg i en park i Sandviken kjente hun seg svimmel.

FIKK ME: – Vi skal fikse hjemmene våre, vi skal på shopping i London, barna skal ha hjelp til skolearbeid samtidig som vi lager middag og de skal kjøres til trening, sier Monica Lien, som vil vise hvordan man kan bygge en buffer mot stress.

M

onica Lien hadde tre forskjellige jobber som hun trivdes i, og lykken smilte privat. Men den dagen hun skulle se på brudekjoler, sa kroppen stopp.

Hun jobbet da som lærer på skolefritids­ ordningen på Krohnengen skole, med 160 barn, som konsulent i kirkens SOS, samt at hun tok ekstravakter på barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus, – Alle tre jobbene var veldig gøye. Alt gikk bra, og det var liksom ikke noe problem å melde meg på salsakurs med kjæresten heller, forteller Lien, som er utdannet lærer og har mellomfag i

4 2

BERGENSMAGASINET

psykologi. I fjor ga hun ut bok, og håper å nå ut til travle damer.

BLEKKSPRUTARMER Det var altså mens hun befant seg i en park i Sandviken at hun merket at noe var galt.

– Det var som om jeg var en blekksprut og at noen dro i alle armene mine. Jeg tenkte at nå må jeg få kappet av meg en av blekksprutarmene før det smeller. Men jeg kuttet ikke en eneste arm, sluttet ikke i en eneste jobb, og da jeg ble syk, ble armene kappet av seg selv, sier Lien.

Hun beskriver symptomene som når man får influensa. Likevel skulle hun se etter brudekjole.

– Det dundret i hodet, og det verket i kroppen.

Det er ikke så ofte man ser etter brudekjole, og jeg skulle til den butikken sammen med søsteren min og se etter brudekjole om jeg så skulle krype, forteller hun.

Det var siste dag Monica var i jobb. September 1997. Mannen var cruisemanager på Englandsbåten, så det endte med at Monica tok båten til England og kjøpte brudekjole i Newcastle. De giftet seg ett år etter at hun ble syk. Midtveis i forlovelsestiden fikk hun diagnosen ME. Men Monica Lien ble altså gift, og de har fått tre barn. Til tross for ME-sykdommen har hun også utdannet seg til kostholdsveileder og såkalt

– Det er ikke så ofte man ser etter brudekjole, og jeg skulle til den butikken sammen med søsteren min og se etter brudekjole om jeg så skulle krype.

Lien peker på at rammene i livet ditt kan bli forandret på kort tid; kanskje blir du syk, kanskje blir pårørende syke. Du blir alenemor eller mister jobben. Du opplever sorg, og trenger kanskje hjelp til å takle den nye situasjonen.

– De første årene hadde vi ikke barn, og han jobbet på Englands-båten. Det gikk jo greit. Men da vi fikk barn, og jeg fremdeles var syk, for­ andret det seg. Mannen min omskolerte seg og er blitt barnehagelærer. Det er jo en endring av rammen rundt hans liv, påpeker Lien.

Monica bestemte seg for å prøve Lightning Process i England, et dyrt kurs som er kjent for gode resultater. Det fungerte dårlig for bergens­ jenten, som opplevde at deltakerne mer eller mindre ble presset til å si at de ble frisk. Mens hun likevel var i England, oppsøkte hun skolen i Cambridge hvor hun en gang hadde studert.

– Der er det mange høye murer; de er gamle og slitte, og de er deprimerende å se på. Så kom jeg til en mur som var malt lyseblå med sommer­ fugler på. Det var jo den samme muren, med de samme grå og triste betingelsene, men noen hadde altså valgt å male sommerfugler på muren sin. Uansett hvilke rammer og betingelser man har i livet sitt så kan man faktisk gjøre et forsøk på å fargelegge dem.

Da hun gikk inn på skolen, la hun merke til en plakat.

– Inne på den gamle skolen min hang det en plakat med et bilde av en bil som var på vei mot et stup; Bilen ville kjøre utfor, med mindre sjåføren foretok en krapp sving. Både dette bildet og den fargerike muren gjorde inntrykk. Livet gjør noen ganger veldig krappe svinger som du ikke har bedt om. Du kan fremdeles få et godt liv, men du må huske å svinge, og innstille deg på en ny retning; det gjelder å tilpasse seg de endringer som livet gir, mener Lien.

GISSELDRAMAET

«inspirerende coach». Hun er ikke i ordinær jobb, men har nokså travle dager med tre barn i skolealder. Hun har skrevet boken «Ta vare på deg selv», som hun gir ut på forlaget som hun selv driver. Nå håper hun å holde foredrag for travle kvinner – før de går ned for telling; Monicas arbeidstittel er: «Gode hverdager, glade liv – fra høye krav til lave skuldre».

ANDRES FORVENTNINGER – Jeg håper å kunne hjelpe damer til å skille mellom hva som er viktig og hva som ikke er så viktig. Og det å frigjøre seg fra alle andres forventninger om hva du bør gjøre.

I 2000 var hun nær ved å bli drept. Hun ble overfalt og knivstukket av leieboeren, som også tok en gutt som gissel. Det viste seg senere at leieboeren sonet en sikringsdom i Monica og ektemannen sitt hus. Som en direkte konsekvens av overfallet, ble reglene for soning i private hjem endret. Dermed skal huseier alltid informeres og gi samtykke før noen soner i hjemmet.

– Jeg skriver om overfallet i boken fordi jeg vil vise hva som skjer med kroppen når du opplever akutt stress. Det er dette som er kroppens opp­ rin­ nelige stressreaksjon. Problemet med våre hektiske hverdager, er at vi får en lavgradig stress­reaksjon som ikke vil gi seg. Det er dette langvarige, kroniske stresset som gjør at vi kan bli utbrente eller «møte veggen».

– Du har fremdeles ME? – Ja, jeg er ikke frisk ennå. Men det går ganske bra, ikke minst fordi jeg har lyttet til kroppen. Det er forskjell på å være utbrent og ha ME. Har man ME tåler man ikke alkohol, man kan være sensitiv for lys, og de færreste orker å trene. Er man utbrent så er det som regel slik at du blir bedre jo mer du trener.

BUFFER MOT STRESS – Du ga ut boken selv?

– Den var antatt, og skulle i utgangspunktet utgis på et forlag i Bergen, men da de måtte inn­ stille alle prosjektene like før trykking, bestemte jeg meg for å ikke gi opp. I stedet startet jeg eget forlag, hentet inn fagfolk som hjalp meg å kvali­ tetssikre innholdet, fakta og dessuten design på boken. Jeg ville gjøre det skikkelig.

Monica Lien har Wigand som mellomnavn, og det ble også navnet på forlaget. Navnet betyr Den som kjemper. Og logoen på boken er en sommerfugl.

– Sommerfuglen representerer frihet. Den handler om å ikke holde seg inne i den lille puppen, styrt av folks forventninger. Vi må ut av rammene som vi har rundt oss, og vi må slå ut vingene. Jeg vil nå ut til travle damer, og gi helt konkrete råd om hvordan de kan få en bedre hverdag og gi tips til stressmestring.

– Vi skal fikse hjemmene våre, vi skal på shopping i London, barna skal ha hjelp til skolearbeid samtidig som vi lager middag og de skal kjøres til trening; vi må finne ut hva som er det gode liv og hvordan vi skal oppnå det. Og så vil jeg vise hvordan vi kan bygge opp en buffer mot stress. For alle opplever stress. Man stresser på jobb, man stresser i forholdet, man stresser med barna – da er det lett å bli utbrent. Men har man en buffer, så tåler man mer.

– Hvordan klarer man å skrive bok med ME? – Noen ganger, når man står overfor noe som synes som en uoverkommelig oppgave, kan det føles som å spise en elefant. Da skal man begynne med små biter. Gjør du det mange nok ganger, kan du nå målet.

Slik jobbet hun også da hun skrev Søtt og Sunt som kom i 2012.

– I 2011 var jeg hjemme med min ett år gamle datter, fordi vi ikke fikk barnehageplass. Da tenkte jeg: Hvis jeg skriver en liten oppskrift når hun tar formiddagshvilen, og én når hun ser på barne-tv, og hvis jeg gjør dette over tid, så blir det til slutt en bok om mat.

– Små skritt, sier Monica Lien og smiler.

Tekst og foto: Ove Landro

FAKTA Monica Wigand Lien f. 1968)

• Utdannet lærer med videreutdanning i psykologi.

• I 1997 ble hun akutt rammet av ME/ utmattelsessyndrom.

• Hun er utdannet kostholdsveileder og inspirerende coach.

• Lien kom i fjor ut med boken Ta vare på deg selv, utgitt på eget forlag.

• Hun har også gitt ut boken Søtt og sunt (Cappelen Damm, 2012) og kokeboken 101 middager for deg som bor alene (Gyldendal, 1991).

BERGENSMAGA SINE T

43

KULTUR

ABERET MED BERGEN Inspirert av suksess-serier som House og Suits, gikk Eldar Nakken og ITV Studios i gang med å produsere advokatdrama fra Bergen. Nå er alt klart for en ny runde med innspillinger på Askøy.

P

rodusent Eldar Nakken styrer den norske avdelin­ gen til ITV Studios fra et kontor midt på Torg­ almenningen. Arbeidslokalet til produksjons­ sel­ skapet er mer spartansk enn det fasjonable, mørke, kontorlandskapet de har skapt for Aber Bergen.

Filmriggen står fortsatt i fabrikklokalene på Askøy; klar til innspilling av sesong 2. På Nakkens kontor i sentrum slipper lyset inn, selv om kontorvinduene ikke har pano­ rama­utsikt. Det er lunsjtid, og stille.

Mediacircus, produksjonsselskapet Eldar Nakken startet i 2006, ble i 2012 kjøpt opp av ITV studios.

Nakken så fordelene med å gå inn i et stort internasjonalt selskap.

– Vi er blitt en del av et spennende nettverk som utveksler erfaringer og idéer. Det største er tilførselen av program­ formater som vi kan selge i Norge; altså rettig­heter til å lage norske reproduk­sjoner av utenlandske konsepter. Viktig er også at det går motsatt vei. Vi får lettere solgt og distri­buert norskproduserte formater til andre land.

BETYDNINGSFULL DRAMAPRODUSENT ITV Studios er i dag Storbritannias største pro­duksjons­ selskap med henhold til salg, distribu­sjon og produksjon på et globalt nivå. I følge Eldar Nakken er oppkjøp av mindre produksjons­selskaper i Europa, som Media­circus, et ledd i en større satsing for å fremme godt innhold.

Eldar Nakken har tidligere uttalt at ITV Studios har som mål å bli en betydningsfull drama­produsent i Norge, og at mye av denne produksjonen fortrinnsvis skal foregå i Bergen.

– Det er en uttalelse jeg står inne for. Drama interes­ serer meg, og det er i tiden at tv-drama er noe som selger.

Publikum vil ha det, både i Norge og inter­nasjonalt.

Nakken synes det er for mye fokus på hvor påkostet de ulike dramaseriene har vært.

– Vi stilte oss spørsmålet: Går det ikke an å lage kvalitets­ drama med lavere budsjetter? Vi ønsket å lage en serie som skal kunne gå i mange sesonger, og så nærmere på ameri­ kanske suksesser som House og Suits. Begge er eksempler på at det er mulig å lage godt drama med mer økonomiske løsninger. Metoden er dialogdrevet drama, og at man begrenser seg til å filme fra bare noen få locations. I House foregår det meste inne på sykehuset. Det geniale, som gjør at publikum blir hektet, ligger i et manus som fokuserer nærmest utelukkende på gode karak­terer og god dialog.

Kjersti Steinsbø, som er episoderegissør på Aber Bergen, kommer inn døren og slutter seg til samtalen.

– Det er et format som krever svært mye av skue­spil­ lerne, og jeg merket under innspillingen at de likte utford­ ringen.

Med så lavt budsjett er det en dyd av nød­vendighet å skrelle av all staffasje, men det åpner også for kreativitet.

Som regissør må man tenke effektivt, og det er en god lærdom. Å hele tiden stille seg spørsmålet: Hva er essensielt i en scene, og i den enkelte episoden? Hva er viktigst?

Steinsbø har vært en sentral manusforfatter og regissør i filmmiljøet i Bergen gjennom mange år. Hun hadde sin spillefilmdebut med Hevn i 2015, og er opptatt av at det vil være positivt for Bergen som filmby at man klarer å opprettholde en kontinuitet i fagmiljøet.

HISTORIER FRA VESTLANDET For Kjersti Steinsbø er det viktig å trekke inn flest mulig folk fra filmmiljøet i Bergen, selv om noen funksjoner nød­ vendigvis må hentes fra Oslo.

4 4

BERGENSMAGASINET

NY VÅR: Produsent Eldar Nakken og regissør Kjersti Steinsbø kan glede seg over at det blir en sesong 2 av Aber Bergen, spilt inn i Bergen og i studio på Askøy. Innspillingene starter til våren.

– Målet må være å gjøre serien så samfunns­a ktuell at dilemmaene i våre fiktive rettssaker blir noe folk diskuterer i lunsjpausen på jobben.

– Aber Bergen er den første store dramaserien som produseres i Bergen siden Syv søstre. Å ta utgangspunkt i et advokatkontor er veldig takk­nemlig, fordi det er et sted der konflikter uavbrutt kommer inn døren. I seriens pro­ sjekt­­beskrivelse ble det lagt vekt på at Bergen er en by som på mange måter har sitt eget univers med sine helt egne regler. Det gjør det ekstra spen­nende å lage advokat­drama herfra.

Eldar Nakken understreker at han ikke driver med filmpolitikk, men filmproduksjon.

– Det motiverer å ha et produksjonsmiljø på Vest­landet, for det er viktig at vi som bor her kan få fortelle våre historier. Dersom alle historiene i norsk film og tv kun skulle formidles av dem som bor midt i Oslo, ville det gi et feil bilde av landet vårt. Men jeg ser det ikke som viktig at alle i teamet må være bosatt på Vestlandet. Man må plukke de beste fagfolkene til den beste prisen. Om det innebærer å måtte flytte en produksjon til Oslo så, ja, i siste instans er jeg villig til det fremfor å legge ned et godt prosjekt.

Kjersti Steinsbø er enig, men hun fremhever likevel viktig­heten av å ha stabile produsenter med gjennom­slags­ ­kraft plassert i Bergen og på Vestlandet.

– Jeg ønsker meg et Bergen som man kan bo og arbeide i, også når man jobber med film og tv. Jeg skriver mye selv, og da tar jeg utgangspunkt i det som er rundt meg. Det er et poeng at det finnes produsenter i Bergen som jeg kan gå til med idéene mine. At det finnes en grobunn for at gode historier oppstår, og at filmkonsepter kan reali­seres i nær­ miljøet.

Eldar Nakken har ambisjoner for Aber Bergen, og mener serien har et stort potensial for videreutvikling.

– Målet må være å gjøre serien så samfunns­aktuell at dilemmaene i våre fiktive rettssaker blir noe folk disku­ terer i lunsjpausen på jobben.

SESONG 2 Få dager etter dette intervjuet fikk Eldar Nakken, Kjersti Steinsbø og resten av produk­sjons­teamet den skuffende beskjeden at Aber Bergen ikke var blant tv-seriene som får støtte fra NFI i 2017.

Det kunne ha betydd kroken på døren for advokatserien, men ITV Studios og TV3 annon­serte rett før jul at de fortsetter med Aber Bergen.

Eldar Nakken er glad for å kunne starte inn­spillingen av sesong 2 på Askøy til våren, som planlagt.

– Når man er TV-produsent må man alltid ha klar en plan B og plan C. I dette tilfellet har vi greid å skru sammen en finansiering ved hjelp av smart budsjettering, og at vårt distribusjons­selskap sam­men med TV 3 strakk seg enda et hakk.

– Dersom Aber Bergen ikke skulle bli det flagg­skipet dere håper på: Kan du si noe mer om ITVs planer i forhold til å være en betydningsfull dramaprodusent i Norge?

– Aber Bergen er viktig for oss, men advokat­serien er ikke den eneste hesten vi satser på. Vi står fast ved at vi har som mål å bli sterke på dramaproduksjon. Vi har for øye­ blikket 10-15 utviklingsprosjekter på bordet, med for­skjel­ lige samarbeidspartnere fra både inn- og utland. Det dreier seg om et bredt spekter av for­mater og sjangre, men felles for alle pro­sjektene er at de er potensielle dramaserier.

Tekst: Camilla Liby Clausen Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

45

– JEG GREIN DA JEG DRO FRA BERGEN Odd-Magnus Williamson (36) har hovedrollen i Aber Bergen, en stor rolle i Nobel, og er i tillegg på teaterscenen mutters alene i Min pappas porno.

ABER BERGEN PÅ ASKØY: Aber Bergen ble for det meste spilt inn i studio, og det er stort sett bare stemningsbilder fra Bergen. Spesielt bergensere ville nok sett mer av byen på skjermen. – Det er budsjettet som begrenser det; vi var helt avhengige av å filme det meste i studioet på Askøy. Det er som med barn som vil på sommerferie til Thailand, men så blir ferien på hytta i Norge., sier Odd-Magnus Williamson til Bergensmagasinet. (Foto: TV3/Rune Bendiksen).

A

dvokatserien «Aber Bergen» ble skrevet med Odd-Magnus i tankene, og dette var noe han ville gjøre. Han legger ikke skjul på at det var fint å bli spurt, for han hater å gå på audition.

I hele fire måneder bodde Odd-Magnus på rom 553 på Scandic Ørnen i Bergen. Han

4 6

BERGENSMAGASINET

beskriver det som en munketilværelse på resort, og legger vekt på at det er fint for selve arbeidet at alt annet, som mat og klær, blir ordnet for ham. Da kan han ha full fokus på det han skal gjøre. Den første måneden jobbet han og resten av gjengen 18 timer om dagen.

– Hva tenker du om karakteren Erik Aber?

– Han er en fin type. Det er jo ikke noe gærent med ham, han har en stor rettferdighetssans.

ER BLITT MER KYNISK Rollen har fått Odd-Magnus til å forstå at mange advokater har en kjerne av godhet, men at de må være knallharde.

– Skuespill, komedie og det at jeg skriver manus selv gjør at det føles litt som å ha tre koner. Jeg vil bytte på å sove med dem.

– Rettferdighetssansen, og vi er begge sjanse­ takere. Vi satser begge på at det går bra.

Men Odd-Magnus er dog ikke like sta som rolle­figuren, og betrakter seg selv som mer kom­ pr­o­­missorientert. Han hadde ikke så mye tid til research, det skulle gjøres i løpet av cirka halv­ annen måned, men han fikk mentorhjelp av advokat John Christian Elden.

– Utfordringen er terminologien, språket, sier Odd-Magnus, og legger til at han gjerne skulle studert litt jus før innspillingen.

Erik Aber har en mystisk tatovering på fingr­ ene, som til sammen utgjør paragraf 18. OddMagnus blunker mens han minner oss på at vi ikke vet hvilken lov det er snakk om.

– Får vi noen gang vite det?

– Kanskje, sier han, og smiler lurt.

EN VELKOMMEN GJEST Skuespilleren snakker tidlig varmt om Bergen.

Han gledet seg til oppholdet, og sier at han alltid har håpet på at han skulle få mulighet til å bo i Bergen i noen måneder. Endelig var det hans tur.

– Nå føler jeg meg ikke lenger som en turist i Bergen, men heller en velkommen gjest.

Odd-Magnus tror at Bergen har forandret seg mye de siste årene, mye takket være musikk.

Han legger til at han også tror at erkebergenseren, eller spradebassen, på et tidspunkt fant volum­ knappen og fikk tatt volumet ned fra 10 til 8. Det setter han pris på.

– Jeg grein da jeg dro fra Bergen. Det var vel­dig vemodig, innrømmer han, og utdyper med å fortelle at det å plutselig skulle dra fra 50 nye venner ikke er lett, selv om det også skulle bli godt å komme hjem til familien og «gamle» venner.

Høydepunktet med Bergen, for Odd-Magnus, var nærheten mellom by og natur. Nærheten til fjellet. Han likte også været godt, og beskriver seg selv som en værmann. I løpet av de fire månedene han var i byen, fikk han vært mye innom både Klubb Kok, Legal og Hem. Han har også mesket seg på Lysverket.

– Denne miljøskaden gjør at de fremstår mer usympatiske, mener skuespilleren, som tror at det å spille advokat, har gjort ham mer kynisk.

– En del av meg er sharia-lover, mens den andre halvdelen er Norges lover.

– Hva er den største likheten mellom OddMagnus og Erik Aber?

– Det er som med barn som vil på sommerferie til Thailand, men så blir ferien på hytta i Norge.

SOM Å HA TRE KONER Mange av oss kjenner ham best fra Torsdag kveld fra Nydalen, så minnet vårt vil kanskje peke ham ut som en moromann. Selv er han fornøyd med variasjonen han nå opplever.

– Jeg er motsatt av Egon Olsen.

Jeg har aldri noen plan.

– Skuespill, komedie og det at jeg skriver manus selv gjør at det føles litt som å ha tre koner. Jeg vil bytte på å sove med dem.

Han har gått tekstlinja på Westerdals, men når det kommer til skuespiller-karrieren, har han lurt seg inn bakdøra til festen, og bestemt seg for å bli der helt til han blir kastet ut. Nå har han også funnet veien inn på teaterscenen i stykket Min pappas porno. Han beskriver det som skummelt og superfett.

– Stykket har en «impact» på folk. Det får eldre menn til å gråte.

Han har også fått ta del i suksessen Nobel.

Han smiler når han forteller om å jobbe med Aksel Hennie; hvordan han ledet an og passet på at «soldatene» brukte masse tid sammen i for­ kant av innspillingen.

– Det skapte en helt super dynamikk. Aksel er unik!

Odd-Magnus mener de mange ulike rollene handler om å finne frem de ulike følelsene i seg selv. Han beskriver det som å skru på brytere som allerede eksisterer inni ham, og som han mener alle har. Noen ganger henter han inspira­ sjon fra et konkret menneske.

– Man hermer på høyt nivå, sier Odd-Magnus.

HAR INGEN PLAN

– Blir det aldri mer Tina og Bettina?

– Aldri si aldri.

Han tar seg en pustepause før han – En del av meg er sharia-lover, mens den fortsetter: andre halvdelen er Norges lover.

– Men da er det nok i så fall fordi en av oss har fått for mye spillegjeld.

Idet samtalen på Bristol hotell nær­mer Filmmiljøet i regnbyen får også mye skryt av seg slutten, ringer telefonen hans. Det er kona. Hun Williamson, som beskriver det som et patent spør om det er greit at hun bidrar med et spørs­mål. miljø som er klare for flere store produksjoner. Odd-Magnus skriver det plik­ toppfyl­ lende ned.

Han tror også at filmmiljøet i Bergen trenger «Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?» lyder store prosjekter. konens spørsmål. Han lander på Morgan Freeman.

– Det kan hende Bergen kan klare å gjøre ting – Men hvis det måtte være en norsk skuespiller annerledes. At de kanskje kan få til noen samar­ da? beid med våre naboland.

– Herbert Nordrum, eller Anders Baasmo Aber Bergen ble spilt inn i studio, men inne­ Christiansen. Ja, jeg vil ha Anders! holder mange stemningsbilder fra Bergen. Noen – Hva er planen videre? ville gjerne hatt mer av Bergen, og det er Odd– Jeg er motsatt av Egon Olsen. Jeg har aldri Magnus enig i. noen plan. For å sitere en surfer jeg møtte i – Det er budsjettet som begrenser det, vi Mexico: «I have no plans, just ideas». skulle gjerne ha filmet alt uten­for studio.

På grunn av den lille tiden de hadde til å spille inn alle epi­sodene, var de helt avhen­gige av å filme Tekst: Maria Ludvigsen det meste i studioet på Askøy.

BERGENSMAGA SINE T

47

NYE

PEUGEOT

3008 SUV

KOMFORT MĂ˜TER TEKNOLOGI

000 husstander. en Storsenter, Bergen Kino, Akvariet, erom, og alle nĂŚrbutikkene i Sandviken/ ne dine fĂĽr du ikke. Samtidig trykkes mvises pĂĽ beste mĂĽte.

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

299.900,Alt innen Alt innen FRA

BILLAKKERING

BILGLASS

NYSKAPENDE TEKNOLOGI / ADAPTIV CRUICE CONTROL / FOCAL PREMIUM HIFI-SYSTEM

En høyteknologisk bil hvor kompromissløs design og kvalitet Idrettsvegen 126, 5353 Straumeer kombinert for ü gi deg en helt unik kjøreopplevelse.

Tlf. 56 32 16 17

Tlf. 56 32 16 17

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp fra 104 -129 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,40 - 0,58 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

en ent Kvartside nsmagasinet.no 52

NG

DER

BERGENSMAG

sartorbiloppretting.no

A/S A/S SARTOR

PRISL 2017

BILOPPRETTING

ETTING NO

NG

RING

RETTING NO

NG

SS

s 3OTRAS STÂ’RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

PRETTING NO

Adr. Idrettsvegen 126, Straume NĂŚringspark Tlf. 56 32 16 17

Bergensmagasinet er størst i Bergen. Ved ĂĽ annonsere i Bergensmagasinet nĂĽr du 100.000 husstander. I tillegg ďŹ nner du avisen gratis pĂĽ stativ ved Bergen Storsenter, Bergen Kino, Akvariet, Ole Bull Scene, Haukeland Sykehus, frisører, venterom, og alle nĂŚrbutikkene i Sandviken/Fjellsiden. Bredere dekning av markedsaktivitetene dine fĂĽr du ikke. Samtidig trykkes Bergensmagasinet i en kvalitet der budskapet fremvises pĂĽ beste mĂĽte.

Ta kontakt med Jan-Rune Viken, janrune@bergensmagasinet.no Tlf. 976 75 095

- alt det beste under samme tak

E N E C S L L U B E L O E R IE M PRE 2. FEBRUAR 2017

HELT TIDEN TONJE OG SANDRA MED

3. OG 4. FEBRUAR

SPILLES JANUAR OG FEBRUAR

OPPVARMET TERRASSE

BOBLENDE AFTERNOON TEA HVER LØRDAG KL14-18

OLEBULLSCENE.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 06154 BESTILLING AV SHOWMENY I BOCCA RESTAURANT: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO 55321145

Ole Bull Scene - alt det beste under samme tak

P R O M OAV D E L I N G E N . N O

SHOWPAKKER I BOCCA RESTAURANT

STORM I GLASSET

TRAPESKUNSTNER MED ENGLEVAKT

TILBAKE I TRAPESEN: Klovneskrekk handler om å prøve, feile og prøve igjen. – Stykket har fått en dobbel positiv slutt for meg, siden jeg har klart å komme meg tilbake i trapesen etter ulykken, sier Vibeke Flesland Havre. (Foto: Thor Brødreskift)

Nettopp hjemvendt fra sirkusskole i Austin, Texas ble skuespiller Vibeke Flesland Havre utsatt for en alvorlig ulykke. Alle planer ble satt på vent, mens hun gradvis trente seg opp igjen. Neste helg kan du se henne på Cornerteateret, der hun er tilbake i en rolle som nå har fått en parallell til hennes eget liv.

D

et jeg fryktet mest, var at jeg ikke lenger kunne være fysisk aktiv, sier Vibeke Flesland Havre, halvveis inn i intervjuet vårt.

Hun forteller oss her detaljert om den vanskelige tiden etter ulykken, der hun både mistet språk, hukommelse og førlighet. Det har vært en lang vei tilbake til livet, og når hun nå spiller klovn i barneteater-forestillingen Klovne­ skrekk, er det på en måte seg selv hun spiller.

Hun har fortsatt store smerter i nakken, og kan ikke trene like hardt som før.

50

BERGENSMAGASINET

– Jeg er nødt til å lytte til kroppen og trene på en litt annen måte, men det går fremover. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått denne muligheten, og håper at jeg kan lage mange fine forestillinger i tiden som kommer.

HJEM FRA SIRKUSSKOLE Klovneskrekk handler om Lille, en klovn som er redd for det meste, men som drømmer om å kunne fly. Temaet er frykt og mestring. Gjennom musikk, skyggeteater og trapeskunster blir barna tatt med inn i et landskap der tyngdekraften

oppheves og alt er mulig. Vibeke Flesland Havre har selv utviklet manus og idé til forestillingen, som opprinnelig hadde premiere i januar 2015.

I slutten av august 2015 kom Havre hjem etter en måned på sirkusskole i USA, der hun hadde videreutviklet forestillingen, og opptrådte med den på sirkusfestivalen på Torshov i Oslo. Planen var å fortsette å spille den rundt i landet, men alt ble satt på vent etter at hun ble alvorlig skadet i en stygg sykkelulykke.

– Jeg kolliderte front mot front med en racersyklist, forteller hun.

MESTRING OG MAGI: – Trapesakrobatikk handler om å prøve å oppheve tyngdekraften, og slik skape en form for magi ved at du mestrer ting du ikke trodde var fysisk mulig, sier Vibeke Flesland Havre.

(Foto: Magne Fonn Hafskor)

BEDRE ENN TRENINGSSENTER

– Han knuste tennene sine i pannen min, mens jeg fikk bløtvevsskader i nakken, lammelser i venstre kroppshalvdel og mistet korttids­ hukom­­melsen.

For en lang periode ble det meste i livet satt på vent. Hun gikk i flere måneder med nakkekrage, og var gjennom omfattende rehabilitering og gjenopptrening på Nordåstunet.

visste ikke om jeg kom til å bli bra nok til å fungere, verken kognitivt eller fysisk. Om jeg kunne fortsette som skuespiller, eller gå en skitur i fjellet.

Jeg er veldig fysisk, jeg elsker å sykle, gå på tur, og stå på snowboard. Tanken på at jeg ikke lenger kunne gjøre de tingene var skrem­mende.

– Når lysnet det?

– Da de tok røntgen av nakken min tre måneder senere. Fremre ligament var ikke røket likevel, så da kunne – Jeg er veldig fysisk, jeg elsker å sykle, gå på tur, jeg begynne å trene opp igjen og stå på snowboard. Tanken på at jeg ikke lenger venstrearmen. Jeg hadde ikke fått lov å løfte noe eller bøye kunne gjøre de tingene var skremmende. meg siden ulykken, og hadde mistet en del muskler. Det var tre måneder i stillhet. Jeg hadde – Jeg følte meg som en gammel dame. Hukom­ egentlig englevakt, jeg kunne like gjerne ha blitt melsen sviktet. Jeg brukte mye gule lapper for å lam fra halsen og ned. Heldigvis var jeg svært hjelpe med å huske avtaler, men glemte de som veltrent da ulykken skjedde. Hadde jeg ikke vært oftest hjemme. det, ville jeg nok blitt lam.

MISTET KORTTIDSMINNET Fra leiligheten på Møhlenpris la hun opp flere alternative ruter alt etter bestemmelsessted.

Skulle hun på Festspillkontoret, la hun veien forbi Hulen, mens besøk på Legevakten gikk via Nygårdsparken.

– Hadde jeg ikke hatt slike ruter, ville jeg ikke visst hvor jeg skulle. Jeg glemte at jeg hadde spist, og spiste gjerne en gang til for å være sikker. Og når det var mørkt om morgenen, kunne jeg tro at det var kveld.

– Hvordan var det å leve i en slik verden, spør jeg, etter å ha forsikret meg om at hun har fått korttidsminnet tilbake.

– Det var en skummel og angstfylt verden, der alt var litt overveldende. Jeg husket ikke navnet på folk jeg kjenner, eller hvor jeg hadde truffet de før. På Nordåstunet sa de at jeg kom til å bli veldig deprimert. Det ble jeg også.

– Jeg kunne ikke bevege meg slik jeg ville, og

EN ENORM FRIHETSFØLELSE Muskelstyrken hadde hun opparbeidet ved å holde på med sirkus og trapes-akrobatikk siden 2004, med kurser både på Cirque School i London, Escola de Circ Rogelio Rivel i Barcelona, Cirque School i LA og Sky Candy i Austin, Texas.

Trapes er rett og slett den «dissen» som brukes på sirkus, bestående av et horisontalt håndtak opphengt med tau eller stålvaier. Treningen består blant annet av tøying, klassisk ballett, og styrke­ trening. Hun har brukt dette i teatersam­menheng tidligere, blant annet i DNS-oppsetningen Ulve­ rock fra 2011, der hun spilte en svale.

– Det å holde på med luftakrobatikk gir meg en helt enorm følelse av frihet. Når jeg er i trapesen, kan jeg ikke tenke på noe annet; da vil jeg falle ned. Det at jeg er så fokusert, gir meg en enda større følelse av frihet; det blir nesten som meditasjon.

Interessen for trapesen begynte med at en av lærerne på teaterskolen mente at hun hadde «en egnet fysikk», og anbefalte henne å gå videre på sirkusskole. Hun begynte derfor på den renom­ merte Cirkus Space i London, der hun fort skjønte at dette var «en fin liten spesialitet» å drive med ved siden av å være skuespiller.

– Dessuten var det en utrolig gøy måte å holde seg i form på; mye bedre enn treningssenter, sier hun, og legger til at trapeskunstene også hjalp henne med å finne balanse i livet utenfor sirkus­ skolen.

– Ligger det noe grunnleggende menneskelig her? undrer jeg, og peker på menneskets evolusjo­ nære fortid i trærne.

– Åja, helt sikkert. Apeinstinktet. Da jeg var liten, elsket jeg å klatre i trær. Jeg tror at det å bruke kroppen fysisk; å leke, danse, synge; er noe vi trenger for å være lykkelig, svarer hun.

– Vi lever i et stillesittende samfunn, enten vi er i bilen, på jobb eller hjemme i sofaen. Jeg tror alle har godt av å henge opp ned en gang i blant.

Det var dét som var mest skummelt med ulykken; tanken på at jeg ikke skulle kunne bevege meg fritt igjen; aldri mer kunne fly i trapesen.

Klovneskrekk spilles på Cornerteateret 21. og 22. januar 2017. På scenen står Vibeke Flesland Havre i rollen som Lille, sammen med musiker Almir Meskovic på trekkspill.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

FAKTA Vibeke Flesland Havre • Utdannet skuespiller som har jobbet med en rekke forskjellige teater­kompanier i England, Spania, USA og Norge.

• Fra 2009 til 2013 var hun ansatt som skuespiller på Den Nationale Scene, deretter var hun skuespiller ved Teateret Vårt i Molde frem til 2014.

• Siden 2014 har hun vært ansatt som skuespiller, dramatiker og regissør for Akershus Teater.

• Hun har også ledet Folkets festspillscene i Bergen siden oppstarten i 2014, der hun har ansvar for konsept, manus og regi.

• Ved siden av dette driver hun sitt eget foretak, VFH-produksjoner, der hun skriver og setter opp egne forestillinger.

• Vibeke Flesland Havre har holdt på med sirkus og trapes siden 2004, og har tatt diverse kurs på Cirque School i London, Escola de Circ Rogelio Rivel i Barcelona, Cirque School i LA og Sky Candy i Austin, Texas.

BERGENSMAGA SINE T

51

THOMAS DYBDAHL USF VERFTET 1. MARS

USF VERFTET LØRDAG 1. APRIL

EKSTRAKONSERT!

USF VERFTET 21. JANUAR

USF VERFTET 7. MARS

USF VERFTET 11. MARS

TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

BERGEN LIVE PARTNER

MIDT MELLOM KOMMERS OG KUNST – Dersom man klarer å lage noe som folk liker, men som samtidig ikke låter som fastfood-musikk, da har man nådd det, sier Stig-Erik SolbakkenSteimler i det albumaktuelle synthpopbandet VLN (uttales («villain»).

AKTUELL MED DEBUTPLATE: VLN inspireres mest av ting som er ute i dagens poplandskap, selv om de helt klart er barn av 90-tallet. (Foto: Frederick Kihle / Kihle Photo)

B

andet ble dannet i 2012, og var til å begynne med en duo bestående av Sol­ bakken-Steimler og Mathilde Espe­ seth, som han ble kjent med da begge studerte musikkvitenskap ved Universi­tetet i Oslo. Hun har vært vokalist i flere band, og spilt på mange av landets største festivaler, blant annet på Norwegian Wood og Slottsfjell (med Freddy & the Casuals og Plyhm).

Den opprinnelige duoen ble i løpet av fjoråret utvidet med Are Nerland (trommer). Steimler bidrar selv på piano, gitar og elektronikk, i tillegg til at han har produsert duoens debut­album, Mechanisms of the Heart, som slippes i morgen 12. januar. Lørdag kveld markerer de dette med egen plateslippkonsert på Café Opera.

KJØLIG YTRE, VARMT INDRE – Vi skrev et par av låtene hjemme på Askøy, blant annet Nordic Chill, som er inspirert av utsikten inn mot Bergen, sier han.

– Det er på en måte litt mørkt og blått; en slags kald og kanskje litt nasjonalromantisk stem­ ning. Teksten har ikke noe med Bergen å gjøre; det går mer på et norsk eller nordisk fenomen; om hvordan vi kan virke litt kalde på utsiden.

– Har dere ellers noe budskap i musikken?

– Der er nok Mathilde bedre til å svare, siden det er hun som skriver tekstene. Men det går mye på selvopplevde ting. Låtskriving kan være en prosess der man kan få utløp for følelser, og mulighet til å bearbeide ting man har vært gjennom, sier Solbakken-Steimler.

Et godt eksempel er Top of the Edge, som kom på singel i høst. Den begynte som en ren pianolåt.

– Stig-Erik følte det var viktig å få inn en god energi i låten som ikke gikk på akkord med teksten og budskapet, forklarer Mathilde Espeseth.

– Det var som om han visste hva jeg følte da jeg laget den. Sangen handler om ensom­het, i tillegg til følelsen av å være forbigått og oversett. Men selv om man tror man er alene er hjelpen og skulderen å gråte på aldri langt unna. Man må bare tørre å be om hjelp.

KJEMPET MOT SKRIVESPERRE En åtte måneder lang skrivesperre lå i forkant av låten. Så ramlet den første strofen inn i hodet hennes en grå vårdag på toppen av St. Hans­haugen i Oslo. Ti minutter senere var teksten klar og en skisse ferdig innspilt på mobiltelefonen.

– Det var som om noe annet tok over. Jeg er ikke religiøs, men der og da føltes det ut som om en større kraft tok tak og ristet meg ut av den grå hverdagen. Ideene bare strøm­met på, forteller Mathilde.

Den unge artisten Emiléa (Emilie Våla Sand) er med som gjestevokalist på singelen.

– Hun har en ømhet i stemmen som er viktig for låten. Hennes vers representerer en mors kjærlighet som løfter deg ut av mørket.

– Ja, og så er det en slags indre dialog der om følelsen av ensomhet; at det kommer til å bli bra. Derfor ville vi ha med Emiléa. Dessuten har hun en stemme som passer til soundet, legger Stig-Erik til.

– Den låter litt som 90-talls synthpop. Er det bevisst?

– Vi hører nok mest på ting som er ute i dagens poplandskap, selv om vi er barn av den tiden. Men mange andre har sagt det samme; spesielt når det gjelder Mathildes vokal. Det er ikke alltid inspirasjoner er bevisste.

THE NORDIC SOUND – Hvorfor har dere engelske tekster?

– Vi kunne gjerne laget låter på norsk; det finnes flere kule eksempler på at det kan fungere bra, blant andre Gabrielle og Lars Vaular. For oss føles det veldig naturlig å ha engelske tekster; det er liksom en utvisking av landegrenser. Norge er et lite marked, og akkurat nå er det mange som snakker om «the nordic sound». Det er ikke lenger slik at folk hever øyenbrynene dersom norske artister gjør det bra i utlandet.

– Og nå slipper dere album. Er det fortsatt et marked for det; i streamingens tidsalder?

– Det er nok blitt slik, at det å gi ut album ikke er så interessant lenger.

De fleste hører mer på enkeltlåter. Så et album er nok blitt et produkt med kortere levetid enn før. For vår del tenker vi at det er noe vi kommer til å selge som «merch» på konserter.

– Hva med å hoppe over CD-platen og heller slippe på vinyl?

– Ja, det er en mulighet, men det koster mer. Kanskje vi gjør det litt på sikt.

– Har dere tenkt oppbygging, at albumet skal føles som en helhet?

– Absolutt, det er noe vi har brukt mye tid på. Vi har mikset det slik at siste låt går sømløst over i åpningslåten. Sangene har ulike uttrykk, men det er meningen at det skal føles som ett stykke når platen spilles.

– Dere legger også vekt på å ha en egen sound?

– Ja. Det vi har av organiske ting, er trommer, perkusjon og vokal. I frem­ tiden kom­mer vi til å trekke inn flere slike ele­menter. Det vi er interes­sert i, er den hybridi­seringen vi oppnår med å blande disse med elektroniske lyder, noe som gjenspeiles i albumets tittel.

For de teknisk interesserte kan vi nevne at han mye av albumet er laget ved hjelp av soft­ware-synther. Miksingen er gjort i Pro-Tools, mens albumet som helhet er produsert i Logic.

VED ET VANNSKILLE – Jeg kunne selvfølgelig brukt andre ting, men jeg liker de utrolige mulighetene du kan ha for hånden når du jobber på en mac. På en måte sier dette noe om hvordan hele musikk­bransjen fungerer på nå. Det har oppstått et vannskille mellom plateselskaper og artister. Alt er blitt mer enkelt, og alt er blitt mer vanskelig. Det er lettere å nå ut, blant annet via Youtube og Soundcloud, men vanskeligere å bli oppdaget.

– Spør du meg, vil jeg jeg si at noen ganger virker det for lett å bli oppdaget og gi ut plate, kommenterer jeg.

– Ja, man kan ha en slik tilnærming også, og jeg merker at jeg blir litt lei av å høre på radio. Mye av det som spilles, låter veldig konstruert, og noen bruker de samme lydene om og om igjen, svarer han.

– VLN lager også kommersiell musikk, men vi prøver å ikke falle inn i de mest lettvinte sporene. Mathilde skriver om ting hun bryr seg om, og vi prøver å lage en musikk som ikke høres ut som alle andre. Du har de sangene som du føler at kun er et produkt, og så er det de sangene der du føler at det ligger noe mer.

– Det ypperste er vel når du kan forene begge verdener i én og samme låt?

– Helt enig. Man kan ha begge deler. Dersom man klarer å lage noe som folk liker, men som samtidig ikke låter som fast­food-musikk, da har man nådd det. For oss som band er det dét vi jobber mot; en sym­biose mellom produktet og det kunstneriske, at vi lager noe vi står inne for det. Så får andre tolke det slik de vil.

VLNs debutalbum, Mechanisms of the Heart, slippes i morgen, 12. januar, og markeres med egen plateslippkonsert på Café Opera lørdag 14. januar kl. 21.00.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

53

PÅ KINO

DYRENE I HAKKEBAKKESKOGEN

DEN KULESTE MUSEN I SKOGEN Den nye animasjonsfilmen Dyrene i Hakkebakkeskogen er akkurat slik vi husker historien. Ikke et værhår er forandret fra Thorbjørn Egners klassiske barnebok fra 1954. Og fremdeles er Klatremus den kuleste musen i skogen.

BARNAS FAVORITT: Klatremus er fremdeles en femtitallsbeatnik.

(Foto: SF Studios/Qvisten Animasjon)

H

an er en lat dagdriver. En døgenikt uten bekymring for morgendagen. Han gid­ der ikke selv å sanke nøtter, men satser på å snylte på vennene sine. Så lenge han får synge og spille gitar, er han fullstendig fornøyd med livet.

Og det går bra, for Klatremus er en hyggelig fyr som alle liker. Og hans glatte tunge redder ham ut av alle vanskelige situasjoner. Selv den slu Mikkel Rev må gi tapt for hans retorikk og overtalelseskunst. Klatremus er en fornøyelig bohem blant skogens grå mus og strebere. Og barnas favoritt. Nå, som for seksti år siden.

Livet i skogen er slik vi husker det fra Egners bok. Vi besøker Bakermester Harepus og ser når

5 4

BERGENSMAGASINET

Bakergutten dobbelpeprer pepperkakene. Vi bi­ våner Bestemor Skogmus’ paraplyflytur (tjue år etter Mary Poppins) og Brumlemanns helge­vask og bortføring. Og hver scene har en vise. Det er de kjente melodiene, men i moderne arrange­ menter fremført av Katzenjammer. Et svært vel­ lykket grep.

Fortellingen tar en morsom vri under allmøtet i skogen. Dyrene er lei av å leve i frykt og terror for å bli drept og spist. Nå bestemmer de at ingen får plage og drepe hverandre. Alle er fornøyde med utfallet, unntatt Mikkel Rev. Han blir tvunget til å bli vegetarianer.

Qvisten Animasjon har tidligere imponert publikum med Flåklypa-filmene, og denne filmen

er ikke noe unntak. Det er et solid håndverk som ligger bak den tidkrevende stop-motionteknikken som er benyttet. Bilde for bilde fotograferes mens dukkenes positur forandres litt for hver gang. Det er slik man skaper illusjonen om at de beveger seg.

Fire sekunders ferdig film klarte man på en god dag, men som oftest ble det mindre. I Bamses fødselsdag var det 22 dukker som skulle leve samtidig. Da klarte de ikke mer enn halvannet sekund ferdig film på en hel arbeidsdag. Det forteller om hvor mye arbeid som ligger bak en helaftens film av denne sorten. Det er rett og slett imponerende.

PASSENGERS

MENS DU SOV Passengers er Morten Tyldums nye fremtidsdrama. Det har blitt en vakker film om menneskelig skjørhet og begrensninger i møte med ekstreme utfordringer.

VEKKET FRA TORNEROSE-SØVNEN: «Hvorfor vekket du meg så tidlig? Jeg kunne sovet i 90 år til». (Foto: United Pictures International)

R

omskipet Avalon er på vei til planeten Homestead II med fem tusen passasjerer.

Turen tar 120 år, og alle menneskene ligger i kunstig dvale for å overleve transporten.

Men noe går galt, og Jim (Chris Pratt) våkner etter bare tretti år. Dermed er han dømt til å leve resten av livet alene, for han vil være død av alderdom før de kommer fram Etter ett år klarer han ikke ensomheten lenger, men bestemmer seg for å vekke noen for å slippe å være alene. Han velger Aurora (Jennifer Lawrence), selv om han på den måten stjeler hele hennes framtid på den nye planeten. Jim holder sannheten om hva han har gjort skjult for henne, men til slutt blir den grusomme hemmeligheten oppdaget.

Isolasjonen og ensomheten i det enorme romskipet er fremragende skildret. Det første året går Jim som en skipbrudden Robinson omkring

uten å ha noe spesielt å bestille. Man kan forstå ønsket om selskap, selv om det han gjør er moralsk forkastelig. Men det er menneskelig. Likevel blir det ikke så mye bedre når Aurora våkner. Som Adam og Eva streifer de rundt i Edens hage av teknologiske fasiliteter mens håpløsheten siger inn. Skjebnen er beseglet og livet har mistet sin mening. Avalon er blitt et fengsel.

Teknisk er Passengers en bragd. Jeg kan knapt huske å ha sett et så lekkert produksjonsdesign som på Avalon. Illusjonen av størrelser og avansert teknologi er fremragende utført, og verdensrommets skjønnhet gir til tider sug i magen. Det er så man får lyst til å oppleve det selv. Det er få skuespillere i filmen. Dermed hviler brorparten av dramaet på skuldrene til Chris Pratt og Jennifer Lawrence, men de klarer seg helt fint. Begge formidler karakterenes følelser på en troverdig måte.

Romfartsfilmer er ofte om isolasjon og ensomhet på flere plan. De seneste åra har vi sett dette gjort i filmer som Gravity og Strandet på Mars, og slik er det også i Passengers. Det er vanskelig å fatte de uendelige avstandene i verdensrommet, og livet er prisgitt en teknologi som ofte svikter.

Men menneskenes indre forandrer seg ikke, der er vi fortsatt styrt av følelser og ønsket om egen vinning. Vi foretar valg som ikke alltid kan forsvares moralsk, men likevel forstå ut fra forutsetningene som oppstår. Morten Tyldum, som er født i Bergen, har nok en gang vist han er en regissør av verdensformat. Hodejegerne og The Imitation Game fikk en bedre mottagelse enn Passengers, uten at det forteller noe om filmens kvaliteter. Den er både spennende og tankevekkende.

BERGENSMAGA SINE T

55

FRA 1. JANUAR Har VI REDUSERT PRISEN PÅ V60 PLUG-IN HYBRID MED HELE KR 71 613,Volvo V60 tilbyr, med sin D6 Twin Engine med hele 288 HK, maksimal ytelse uten kompromiss. Du kan kjøre den som en vanlig bil med ekstra kraft, eller du kan kjøre i stillhet i elektrisk modus med nullutslipp.

Svensk kvalitet på norsk kraft!

Velkommen til prøvekjøring hos Frydenbø Bilsenter VOLVO V60, TWIN ENGINE, D6 MOMENTUM, 288 HK, AWD, AUT Priser fra kr:

499 000,Hele kr: 42 613,- i reduserte avgifter!

MINDE 55 59 97 00

ÅSANE 55 53 68 00

KJØKKELVIK 55 50 15 40

SANDANE 57 86 61 00

SOGNDAL 57 67 34 00

FØRDE 57 83 72 00

KRISTIANSAND 38 04 90 00

MANDAL 38 26 03 22

Design og layout: Frydenbø Inhouse. Med forbehold om trykkfeil. Avbildet bil er et illustrasjonsfoto og kan avvike fra kampanjemodell.

VOLVO V60 TWIN ENGINE D6 MED 288 HK ER EN AVGIFTSVINNER