Bergensmagasinet 2 17 issuu

Har du en gammel oljetank?

FARGESPILL:

OI-OI-OLE OG ALLE LYDENE

NORTANK TILBYR: Fylling av oljetanken med herdeskum.

Oppgraving, tømming, rensing og fjerning av oljetanker.

Ring oss nå

926 78 000 Les mer på

Oljetankspesialisten i Bergen

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

U TG AV E N R 2/2017 ONSDAG 25. JANUAR

TRYGVE TØNJUM:

EIKEDALENGRÜNDEREN SATSER FRISKT

VEGARD SLETTEN:

– VI SKAL LØFTE FREM BERGENSERNE

KARI TRAA OG GRUNDEREVENTYRET:

DET BEGYNTE MED EN LUE

BIL:

DET BESTE FRA TO VERDENER

GRATIS parkering under tak

GJØR ET KUPP Se www.horisont.no

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

SKYVEDØRSGARDEROBER

50% Spar opptil 50% på skyvedører!

BESTILL INNEN 28. JANUAR OG

20%

SPAR PÅ MONTERING

D E M A T

!

L Å M

BESØK VÅRE BUTIKKER PÅ NORDÅS OG I ÅSANE NORDÅSDALEN 25 (VIS A VIS ELKJØP - SAMME BYGG SOM TEPPESENTERET) HESTHAUGVEGEN 16 (SAMME BYGG SOM REMA 1000 & SKEIDAR)

GODE PARKERINGSMULIGHETER

ÅPNINGSTIDER: MANDAG - TORSDAG: 10-18 FREDAG – LØRDAG:

10-16

www.slide.no

Tilbudet gjelder utvalgte fronter i butikk og kan ikke kombineres med andre tilbud og rabatter. Med forbehold om utsolgt og skrivefeil.

JANUARSALGET FORTSETTER

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

FLAMMEN I MAGEN Da vi våren 2016 definerte Bergensmagasinets visjon, kunne vi bare ane hvilket eventyr vi hadde startet på.

Vi skulle løfte frem bergensere. Musikere. Kunstnere.

Film­­skapere. Designere. Idrettsutøvere. Bedriftsledere.

Grundere med vyer og tro på seg selv og sitt prosjekt.

Ildsjeler med vinger og tro på andre.

Det er alle disse bergenserne vi om en måned skal gjøre ære på under utdelingen av Bergensprisen.

– Vi har en svært levende by med utrolig mange dyktige folk, og de fortjener å løftes frem, sier daglig leder i Bergensmagasinet, Vegard Sletten, og mannen bak Bergens­prisen.

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

Og kan hende var det på tide med en pris. For det er hevet over en hver tvil at vi er gode til å lage fest, og at vi er fremragende til å fremheve oss selv. Men en kveld der vi hyller og hedrer fremstående bergensere har manglet.

Det mangler ikke på dyktige mennesker som kan både formulere og motivere.

– Du trenger en drøm som er så stor at du ikke er helt sikker på at du klarer det, sa Roger Gjelsvik i årets første utgave.

– Hvis det ikke er vanskelig, blir det ikke bra, uttaler Ole Hamre i dagens magasin.

– Jeg blir motivert av å hjelpe frem nye talenter, sier Ruben Nesse i det lokale plateselskapet Brilliance.

– Du må rett og slett gi full gass og ikke fokusere på problemer, mener Roger Iversen.

I vår iver etter å møte Bergens bankende hjerter, kjenne på brosteinens pulsåre og føle på sjelen mellom fjellene, treffer vi de mest interessante menneskene. Og felles for dem alle er at de har en flamme i magen. Du kan høre det sprake. Du kan se flammen gløde.

Og enda har vi bare pirket i byens overflate.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

HOVEDSAKEN Et pusterom Anne-Lises sønn gikk bort noen dager før julaften i 2012. Nå inviterer hun til konsert i Korskirken for rusmisbrukere, pårørende og venner. Sammen med musiker Calle Hamre vil hun vise at rusavhengige også er individer, og gi dem og familien en times pusterom fra hverdagens problemer. Side 4-5 REPORTASJEN Setter pris på bergenserne – Vi har en svært levende by med utrolig mange dyktige folk, enten det er innen musikk, kultur og design eller reiseliv, idrett og næring. Disse fortjener å bli løftet frem, mener daglig leder for Bergensmagasinet, Vegard Sletten. 24. februar inviterer han til Bergen Awards. Side 8-9 BERGENSEREN Hobbyentreprenøren – Hadde jeg spurt noen om hjelp, så hadde det kostet skjorten. Jeg har vært rundt i byen og sopt sammen materialer overalt, og det koster ikke penger, bare tid og krefter, sier altmuligmannen, Roger Iversen som stadig vekk har nye prosjekter på gang. Side 17-20

VOSSINGEN Gründer-suksess i 15 år – Jeg syntes luene vi måtte bruke som landslagsutøvere var så stygge, så jeg strikket alltid mine egne, sier Kari Traa. Og slik begynte gründereventyret til jenten fra Voss.

En lue ble til en hel kleskolleksjon og penger på bok. Side 22-27 BIL En bil som tenker selv – Elbilmarkedet er kommet for å bli, og det kommer nå modeller med lenger rekkevidde, sier salgsdirektør Rolf Johannesen ved Jæger Automobil. Bergensmagasinet fikk en testtur med Toyotas helt nye C-HR (Coupé High Rider), og det er helt klart en bil som forener det beste fra to verdener. Side 38-39 KULTUR – Må digge det selv – Jeg er opptatt av å ha et godt produkt. At jeg gir ut noe som jeg digger selv. Dessuten må det ha en viss intensitet og særegenhet; at det ikke høres ut som noe som andre gjorde i fjor, sier Ruben Nesse, som driver plateselskapet Brilliance Records.

Side 47

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 8. februar BERGENSMAGA SINE T

3

ET PUSTEROM I KORSKIRKEN Anne-Lises sønn var flink til å skjule rusmisbruket. Noen dager før julen i 2012 gikk han bort.

Neste fredag inviterer Anne-Lise Berge og Calle Hamre til konsert og et pusterom i Korskirken.

SAMMEN : Anne-Lise Berge og Calle Hamre inviterer til konserten SAMMEN i Korskirken, og ønsker at rusmisbrukere, pårørende og alle andre som vil skal få en time der de kan få fri fra problemene sine.

A

nne-Lise Berge begynte å jobbe som miljøarbeider på Møtestedet i 2010.

Dette er et lavterskeltilbud i regi av Kirkens Bymisjon, med matservering for rusavhengige som også får treffe noen å prate med.

Anne-Lise hadde en sønn som var rus­ mis­ bruker, og det var slik hun kom i kontakt med Kirkens Bymisjon og Møtestedet.

– I forbindelse med en julekonsert i 2011 kom en av brukerne bort til meg og spurte hvorfor det ikke blir arrangert julekonsert for dem? Jeg svarte

konserter gjennom året der brukere inviteres til å delta gratis.

BEGYNT MED HASJ

Julen 2012 arrangerte hun en konsert for rus­mis­ brukere, pårørende og frivillige i bymisjon­ en i Bergen. Den gangen fikk hun hjelp fra Helge Nilsen og en av de fast ansatte i Kirkens Bymisjon.

– Etter en pause bestemte jeg meg for at jeg ville prøve igjen, og derfor tok jeg kontakt med Calle Hamre tidlig på høsten i fjor. Jeg visste at han var opptatt av rusomsorg, og hadde erfaring med å jobbe med rusavhengige.

Calle nikker.

– Det er ikke det å slutte med rus som – Jeg har jobbet i Frelsesarmeen i er problemet; det er å holde seg rusfri.

Bakkegaten som miljøarbeider, og så har jeg vært med som musiker for Kirkens Bymisjon på ulike arrange­menter, og det at Kirkens bymisjon arrangerer jule­konsert. Da har vært kjekt å få være med og bidra. svarte brukeren: Det har ikke vi råd til å gå på.

Anne-Lises sønn, Fredrik, begynte med rus da Det stemmer at noen av Kirkens Bymisjons han var i 16-17-årsalderen, og døde av rusrelatert konserter før jul koster penger, men de er i utgangspunktet for bedrifter, og inntektene går sykdom da han var 39 år, mens han var utenlands til bymisjonens arbeid for blant andre rusmis­ på ferie.

– Fredrik begynte med hasj, og så gikk han brukere. Kirkens Bymisjon har en rekke andre

4

BERGENSMAGASINET

gradvis videre. Vi visste at han en sjelden gang røykte hasj, men ikke at han tok sterkere stoffer.

Det forsto vi først da han var nærmere 30 år.

Men han hadde vært rusfri i et år da han døde 16. desember 2012. Rett etter at jeg hadde arrangert julekonsert i Korskirken.

FØLER SKYLD – Hvilke følelser sitter man igjen med som mor?

– Nå har det gått fire år siden han døde, så det er ikke så vanskelig å snakke om nå som det har vært tidligere. Da var det en utrolig tøff tid, og slik var det over flere år. Du sitter igjen med blandede følelser. Du føler skyld. Du føler at dette burde du ha klart å ordne opp i.

– Vi prøvde. Men Fredrik ville rett og slett ikke ha hjelp. Han mente han skulle klare det selv. Og på en måte så klarte han det selv også. Rett før han døde sa han at han var klar over at han skulle dø, for han hadde vært tre ganger på sykehuset det siste året. Han sa også til oss at han hadde hatt et fint liv. Han var jo også på jobb til det siste. Jeg husker at tiltakslederen på Møtestedet sa at han ville aldri trodd at Fredrik var rusmisbruker, for

han gikk kledd som og så ut som folk flest. Han var også veldig flink til å skjule misbruket sitt.

– En dag var han ubetenksom og trakk opp skjorteermet, og da så jeg stikkene i armen. Min første tanke var at han hadde tatt noen sprøyter hos legen, men da jeg så hvordan han skyndte seg å dra ned igjen skjorteermet for å skjule stikkene, forsto jeg, forteller Anne-Lise.

Fredrik hadde eget firma hvor han jobbet som daglig leder.

– Til og med hans aller beste kamerat, som hadde delt bolig med ham, nektet i begravelsen å tro at Fredrik var rusmisbruker. Han som drev Møtestedet sa til meg at om ikke jeg hadde fortalt det, så hadde han aldri trodd at Fredrik hadde et rusproblem; han trodde han kom der for å være med noen kamerater.

Fredrik gikk også i lange perioder uten dop, og da var det som om Anne-Lise glemte pro­blemet en stund. Men så begynte han å ruse seg igjen.

HOLDE SEG RUSFRI Calle Hamre har gjennom sitt engasjement i både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon møtt mange mennesker som er rusavhengige, og har etterhvert gjort seg noen meninger om hva som er de største utfordringene for en bruker.

– Det er ikke det å slutte med rus som er problemet; det er å holde seg rusfri. Alle kan slutte å ruse seg, og så er man dårlig noen dager før man kommer seg på beina igjen. Men hva skjer da? Hva skal du fylle dagene med? Det er da ettervern er så utrolig viktig.

– Kanskje vi kan se dette i et større bilde – vi har jo en åpen russcene hver helg i Bergen. Vi har et forbudt stoff som gjør at noen blir jaget, men vi bevilger oss selv som nasjon flatfylla hver helg, med påfølgende stort trykk på helse, barnevern og politi. Men politikerne tør ikke å røre alkoholen og problemene den medfører, påpeker Hamre.

– Vi fotfølger folk og arresterer dem for ett gram hasj. De får ikke vise seg i sentrum, da blir da jaget ut igjen. Dette er jo mennesker som trenger hjelp, som er ensomme og som har behov for kon­ takt. Vi må forstå at de er mennesker med samme behov som deg og meg. Se på de som er på metadon.

De har vært vant til å være på farten fra morgen til kveld for å skaffe penger til rusav­hen­gigheten sin, og nå sitter de i en kommunal leilighet uten noe nettverk. Alle de kjenner er i rusmiljøet, et miljø de nå skal holde seg borte fra. Hva gjør du da? Det er klart det er utfordrende, sier Hamre.

MENINGSFYLT HVERDAG – Så hva gjør vi?

– Jeg er enig med Anne-Lise; jeg tror på etter­ vern. Jeg har snakket om det før, men nevner det gjerne igjen: Musikkterapi er et godt eksempel på et tilbud hvor man kan oppleve mestring og få en meningsfylt hverdag. Folk kommer til meg og sier at de ikke kunne klart seg uten musikkterapi.

Jeg tror det vanskeligste for en rusavhengig er å gå fra sitt gamle liv hvor man har sitt kontaktnett og så over til å starte et nytt liv, uten rus og uten kontaktnett. Da er det kanskje ikke så rart at mange får tilbakefall.

– Har vi også et stereotypisk bilde av hvordan en rusmisbruker ser ut?

– Ja, jeg husker et eksempel fra den gangen vi skulle ha konsert rett før jul i 2012, så hadde vi laget julepresanger som vi skulle gi til rusmis­ brukerne. Da kom det en person frem til oss for å få en gave, og han så ut som alle oss, for å si det slik. Da sa vi at gavene var beregnet på rusmis­ brukere, og da måtte han si som sant var, at han var en rusmisbruker, forteller Berge.

– Det er også en av hensiktene med en slik konsert, sier Calle Hamre.

– Vi vil vise at rusmisbrukere også er individer.

Ikke bare en masse. Det er mennesker vi snakker om. Vi må drive en mer human narkotikapolitikk.

Vi må ikke fotfølge narkomane, vi må ikke jage dem rundt og ut av byen.

– Hva vil du med konserten, Anne-Lise?

– Det handler om å skape noe sammen. Det er for alle, men først og fremst tenker vi at rusmisbrukere og pårørende skal få en time der de kan få fri fra problemene sine. Det er den fine stunden jeg er ute etter å skape, men også at det kan være en minnestund for de som har mistet noen som de var glad i.

Konserten i Korskirken har fått navnet SAMMEN, og er en gratis markeringskonsert for rus­ mis­ brukere, deres pårørende, venner og andre berørte.

Arrangementet finner sted 3. februar klokken 19.00.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

FAKTA Støttekonsert i Korskirken • Konserten i Korskirken 3. februar er gratis, og selv om den først og fremst arrangeres for rusmisbrukere og deres pårørende, er alle velkommen. Anne Lise Berge er initiativtaker.

• Artister: Tine Taule (Splean, Uteseileren og Bergens ukronede souldronning), Steinar Hjelmbrekke (ex-Major Parkinson), Simen Walle, trioen Calle Hamre, William Hut & Viggo Krüger (Butterfly Garden, Poor Rich Ones, Pogo Pops), og koret Dixie med Bergen Beatlegenden Helge Nilsen og skuespiller Tore Nysæther.

• Kveldens konferansier er den tidligere gatepresten i Kirkens Bymisjon, Thor Brekkeflat.

• Bymisjonen har også seks konserter før jul for bedrifter. Disse bedriftene betaler, og inntekten går til Kirkens Bymisjon.

• I 2015 fikk også brukere fra Møtestedet være med, men dette avhenger litt av om ansatte kan være med som følge på konsertene, som er på kveldstid.

• Kirkens Bymisjon har ellers et arrange­ ment i Korskirken hver julaften, og dette er gratis. Publikum får mat, drikke, musikk, underholdning og gaver.

KOMMUNEN SNUR Bergen Kommune står nå klar til å overta driften av musikkterapi­prosjektet MOT 82.

Tilbudet blir dermed permanent.

MUSIKK SOM MEDISIN: – Uten musikkterapien tror jeg at min tilværelse hadde føltes ganske meningsløs, sa Kristina Melbøe til Bergens­ magasinet i oktober, her på øving sammen med musikkterapibandet Aesthetic Mind. Fra venstre: Kristina Melbøe, Lasse Tuastad, Malena Grov Ottesen og Linn Kiara Eeg Manuelpillai.

I vår forrige utgave skrev vi at Musikkterapiprosjektet MOT 82 hadde fått 750.000 kroner i støtte fra ExtraStiftelsen, slik at tilbudet kunne videreføres. Bergensmagasinet får nå opplyst at Bergen kommune har sagt seg villig til å overta driften av prosjektet.

MOT 82 er et pilotprosjekt i musikkterapi, og hadde opprinnelig finansiering ut 2016.

– Det er enormt viktig å få dette videreført.

Her mener jeg at kommunen har et ansvar, uttalte Lasse Tuastad, musikkterapeut ved Bjørgvin distriktpsykiatriske sykehus (DPS) og første­amanuensis ved Universitetet i Bergen, til Bergensmagasinet i høst, med henvisning til at prosjektet så langt hadde slitt med å få byråd og lokalbyråkrati i tale.

Nå har altså kommunen snudd.

– Jeg er svært takknemlig, sier klinikkdirektør ved Bjørgvin DPS, Gro Fanebust, som spesielt vil berømme spesialrådgiver Audun Pedersen og kommunaldirektør Finn Strand for at de tok kontakt og sørget for at MOT 82 nå blir videreført.

– Dette er et viktig tiltak for denne pasient­ gruppen, sier hun.

– Det å utøve musikk innebærer å være med i samfunnet og ha kontakt med andre mennesker. Prosjektet er en måte å integrere pasienter med psykiske helsevansker inn i lokal­samfunnet, slik at de kan ta del i det vanlige kulturtilbudet som er for befolk­ ningen generelt.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

5

Tide

FERIEREISER GRATISBILLETTER REISELIVSDAGEN I BERGEN

Bestill ditt eksemplar av vår reisebrosjyre på

BUSSREISER

og få gratisbilletter til reiselivsdagen i Bergen, 28. januar

Europa og Norge byr på mangfold, fra små og sjarmerende, til storslagne opplevelser. Sammen med gamle og nye reisevenner vil bussreisen i seg selv være en viktig del av din ferie. Sjåfør og reiseleder er vertskap og vil sørge for en behagelig og interessant tur. Felles for alle turer er at oppholdet fylles med utflukter til nærliggende severdigheter.

Et utvalg av våre mest populære bussferier HOLLAND BLOMSTRING RHINEN I FLAMMER GARDASJØEN VAKRE VESTLAND TYROL

Se ferie.tide.no for mer informasjon

REISER MED FLY På disse turene er alt tilrettelagt. Våre dyktige reiseledere sørger for at reise og opphold gir deg opplevelser som sitter i lenge etter at du er kommet hjem. På våre temareiser setter vi kultur og naturopplevelsene i høysete. Med buss, og noen tilfeller båt, utforsker vi lokale severdigheter.

Et utvalg av våre mest populære reiser PÅSKETUR TIL KRAKOW MADEIRA FÆRØYENE

Se ferie.tide.no for mer informasjon

AKTIV FERIE Tide tilbyr aktive ferier i alle vanskelighetsgrader, hvor du kan kombinere aktivitet og nytelse mens du utforsker vakre reisemål til fots eller fra sykkelsetet. Er du i turform? Da har du mye å velge mellom.

FRA KUN

10.940,-

Et utvalg av våre mest populære aktiv-reiser ØYHOPPING I KROATIA MED SYKKEL/VANDRING PILEGRIMSVANDRING SANTIAGO DE COMPOSTELA VANDRING I CINQUE TERRE VANDRING DOLOMITTENE

Se ferie.tide.no/aktiv for mer informasjon

HURTIGRUTEN Tide er en av Hurtigrutens agenter og tilbyr alle Hurtigrutens distansereiser og ekspedisjoner.

Et utvalg av våre turer med Hurtigruten HURTIGRUTEN ATLANTERHAVETS PERLER HURTIGRUTEN BERGEN - CASABLANCA HURTIGRUTEN JULEN 2017

Se ferie.tide.no for mer informasjon

Foto: Hurtigruten

Foto: Hurtigruten

Tlf. 05505 | reiser@tide.no | ferie.tide.no

Foto: Shutterstock.com

ferie.tide.no/bestill-katalog

Barnevennlig og bynært

Annen planløsning?

Er du tidlig ute strekker vi oss langt for at boligen din skal bli perfekt. Ønsker du større stue?

Eller et gjestetoalett?

Spør oss om hva som er mulig med akkurat den leiligheten du ønsker!

37 nye barnevennlige leiligheter på Landås Priser fra kun kr. 2 900 000,Landåskollen nær skole, barnehager og fritidstilbud

Landåskollen bygges rett ved nye Landås skole, kun 6 minutter unna Haukeland sjukehus. Fotballbane og flere fritidstilbud rett oppe i gaten. Her blir det rom for både små og store familier.

Velg mellom 2-, 3- og 4-roms selveierleiligheter. Er du tidlig ute kan du påvirke planløsningen i leiligheten din. Kanskje ønsker du større stue eller et gjestetoalett?

Spør oss – vi er fleksible.

Takterrasser, lekearealer, heis & garasje!

Privat lekeområde for de minste på baksiden av blokk B gjør hverdagen litt enklere om du er småbarnsforelder. Her kan poden trygt leke eller ta seg en formiddagslur. I tillegg vil det bli et stort privat grøntanlegg mellom byggene, samt to felles takterrasser.

Det vil bli heis i begge bygg og garasje til alle.

Last ned prospekt & priser på

www.landåskollen.no * TA KONTAKT MED OSS I DAG – SÅ HJELPER VI DEG. KONSEPTBYGG EIENDOM AS Olaug M. Hauge Tlf: 98 25 95 58 E-post: olaug.hauge@konseptbygg.no

Bygg A 18 leiligheter Bygg B 19 leiligheter

Flere organisa­sjoner i Bergen har takket ja til å sitte i de forskjellige juryene i Bergen Awards. Vi har spurt hvorfor de vil være med, og hva en slik pris kan bety.

BERGEN AWARDS 2016

– BYEN VÅR FORTJENER EN PRISUTDELING

LILLI-ANNE ALVER

Arven 1868 AS Styreleder/Kreativ leder Arven gleder seg til å bidra med utvikling og produksjon av selve prisen i Bergen Awards.

– Vi er spesielt begeistret for at dette initiativet løfter frem personer og organisasjoner på tvers av fag, virk­ somhet, næring og fokus. Videre ser vi med spenning frem til å samarbeide med Per Finne i utvikling og produksjon av selve prisen. For vår del gir dette en mulighet til å eksperimentere med nye materialer i kombinasjon med sølv og gull basert på et historisk håndverk som Arven 1868 har videreført i snart 150 år.

– Vi har en tradisjon langs kysten med å hjelpe hverandre innen tradisjonelle og utsatte næringer basert på ressur­ ser fra havet. Likevel er det et potensiale for ytterligere bevisst­gjøring og systemati­sering i bruken av eksempel­vis sosiale medier, noe som gir mulighet for ytterligere løft. Vi ser eksempel­vis hvordan bergenske artister blir løftet frem i verden gjennom dagens dynamiske mediebilde.

PIA MØRK ANDREASSEN

– Vi trenger å løfte frem personer, organisasjoner og bedrifter som bidrar positivt til byen vår, sier Vegard Sletten, daglig leder for og en av gründerne bak Bergensmagasinet.

DET BESTE FRA BERGEN: – Dersom dette treffer, at det viser seg at Bergen Awards er noe byen vår vil ha, så kan dette bli virkelig stort, sier Vegard Sletten.

Olympiatoppen Vest Daglig leder

– Jeg synes vi er flinke til å rose hverandre for gode prestasjoner, men vi kan bli enda flinkere, sier daglig leder i Olympiatoppen Vest, Pia Mørk Andreassen.

– Vi synes det er veldig bra at det settes fokus på gode prestasjoner på tvers av ulike bransjer her i Bergen og bergensregionen. Det å samles en kveld for å hedre personer både for prestasjonen de har gjort og for jobben som legges ned, og prioriteringen de må foreta, synes vi er en veldig god ide.

– Alle bransjer har noe å lære av hverandre, og kommer vi dit at vi deler erfaringer og kunnskap, så tror jeg at vi alle kan bli litt bedre på hvert vårt felt. Det er mange dyktige personer og miljøer her i vest som får til utrolige ting, får fantastiske resultater og som er verdens­ledende på sine felt. Dette må vi bli flinkere på å få frem. Sammen kan vi få en levende landsdel som heier på hverandre, løfter hverandre frem og leverer prestasjoner i verdensklasse.

8

BERGENSMAGASINET

I

deen kom til ham etter mange år som aktiv i næringslivet i Bergen, blant annet med styreverv i Salgs og reklame­foreningen og medlemskap i Bergen næringsråd.

– Bergen Awards skal være et arrangement i forlengelsen av ideen bak Bergensmagasinet, sier han, og viser til det publikasjonen har som visjon: «Å løfte frem gründere, talenter, og for øvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by».

SAMMEN ER VI STERKE Tanken bak Bergensmagasinet har hele tiden vært å fokusere på alt det bra som skjer i Bergen. Ideen til Bergen Awards kom da veldig naturlig til innenfor det samme sporet.

– Vi har en svært levende by med utrolig mange dyktige folk, enten det er innen musikk, kultur og design eller reiseliv, idrett og næring. Alle er veldig flinke på det de gjør innen sine egne rammer, sier han.

– Det vi mangler, er at vi én dag i løpet av

året kommer sammen og løfter frem alle disse. Sammen er vi sterke, og alle har glede av en by som går bra.

Vegard Sletten startet forberedelsene til Bergen Awards kort tid etter sommerferien.

Etter hvert innså han at dette var et prosjekt som var for stort til å dra i land alene, og han allierte seg derfor med en rekke lokale bedrifter, foreninger og organisasjoner.

– Jeg tok rett og slett en signingsferd rundt for å lufte ideen og høre om noen ønsket å involvere seg, forteller han.

BYENS MEST FREMTREDENDE Responsen var overveldende, og etter kort tid fikk han på plass både juryansvarlige for alle Bergensprisens elleve kategorier og samar­ beids­ partnere på en rekke andre områder.

Myreze tok på seg arbeidet med å lage alt det audiovisuelle, Per Finne Design og Arven satte i gang med å designe og produsere selve pris­ statuetten, Radisson Blu Royal Hotel på

PETTER TROBE Myreze Daglig leder

– De mest talentfulle folkene i Bergen samlet under ett tak; er det noe å ikke glede seg til? spør Petter Trobe i Myreze.

FAKTA

– Bergen Awards står for noe av det vi har savnet med Bergen, og det er en ære å bli forespurt om å bidra. Dette er et arrangement med dyktige samarbeids­partnere, som kommer til å sørge for en fantastisk dag som fremmer alt det som er bra med Bergen.

Bergensprisen

– Jeg håper og tror at vi kommer dit at vi kan skryte av alle som får til noe i denne byen. Og også skryte av det andre byer får til.

BERGENS-INSPIRERT LOGO: Logoen er designet av Myreze.com, og er blant annet inspirert av vinklene på takkonstruksjonene på Bryggen.

• Bergensprisens visjon er å «motivere til bærekraftig utvikling innen kultur, idrett, politikk og næringsliv til byen og Bergensregionens beste».

• Bergensprisen deles ut en gang hvert år (medio februar). Arrangementet skal holde høy standard, og gi nominerte, vinnere og øvrig publikum en god opplevelse.

• Juryer settes ned av organisasjoner og foreninger i Bergen med oppgave å nominere tre kandidater i aktuell kategori, samt kåre vinner.

• Bergensprisen deles ut i 11 kategorier: - Årets gründer (jury: Nyskapings­parken, prisutdeler: Hilde Indresøvde) - Årets artist/band (jury: Bergen Live, prisutdeler: Frank Nes) - Årets kulturbegivenhet (jury: Ole Bull Scene, prisutdeler: Sølvi Rolland) - Årets unge idrettstalent (jury: Olympiatoppen, prisutdeler: Morten Ivarsen) - Årets idrettsbragd (jury: Olympia­toppen Vest, prisutdeler: Pia Mørk Andreassen) - Årets reiselivsaktør (jury: Bergen Reiselivslag, prisutdeler: Ole Warberg) - Årets markedsfører (jury: Salg og Reklameforeningen, prisutdeler: Roger Holte Olsen - Årets designer (jury: Design Region Bergen, prisutdeler: Monica Hannestad) - Årets bedrift (jury: Bergen Næringsråd, prisutdeler: Marit Warncke) - Årets ildsjel (jury: Bergens­magasinets lesere, prisutdeler: ikke kjent) - Årets hederspris (jury: Bergens­magasinets lesere, prisutdeler: ikke kjent)

Bryggen stiller med lokaler til prisutdelingen, mens Possibility hjelper til med selve eventet.

– Det eneste jeg er litt skuffet over, er at Bergen kommune ikke har involvert seg i større grad.

– Samtidig har jeg forståelse for at det har vært kort varsel, og jeg er sikker på at Bergen kommune vil være representert til neste år.

Som nevnt skal det deles ut elleve priser. Ni av dem er innenfor næringsliv, idrett og kultur, der det handler om å trekke frem de mest frem­ tredende innen hver kategori. I tillegg skal det deles ut to priser i åpne kate­ gorier. Årets heders­­pris tildeles en person som over en år­ rekke har vært i front på sitt område, mens Årets ildsjel går til en person som har vist stor hjertevarme.

SKAL BLI ET ÅRLIG EVENT Kveldens konferansier blir komiker/skue­ spiller Eirik del Barco Soleglad. Han har vært å se i en rekke roller ved Den Nationale Scene.

Etter prisutdelingen blir det afterparty, og da er det The Flying Dancing Kings som skal stå for underholdningen. Bandet består av Tine Taule (vokal), Eirik Fluge (vokal), Anders Bitustøyl (bass), Bjarte Aasmul (gitar), Einar Sogstad (tangenter), Eystein Thue (trommer) og ikke minst blåserrekken The Flying Horns.

– Årets prisutdeling handler om å kjøre ideen gjennom. Til neste år skal vi så dra veksler på alle erfaringene fra i år, og det tredje året skal vi befeste posisjonen. Dersom dette treffer, at det viser seg at Bergen Awards er noe byen vår vil ha, så kan dette bli virkelig stort.

Bergen Awards arrangeres på Radisson Blu Royal Hotel (Bryggen) fredag 24. februar klokken 19.00. Forhåndssalg av billetter på ticketco.no - enten i form av hele bord til bedrifter/organisasjoner eller enkeltbilletter til privatpersoner.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

MONICA HANNESTAD Design Region Bergen Direktør

Monica Hannestad tror Bergen Awards kan styrke samholdet i regionen.

– Bergen har mange priser og utmerkelser innen ulike sjangre. Tidligere hadde vi flere priser som var på tvers.

Dette er en god måte å synliggjøre mangfoldet I byen, samt fremme forståelsen av hva de ulike miljøer arbeider med, og jeg tror at dette vil styrke samholdet i regionen.

– Jeg var på bedriftsbesøk på Austevoll tidligere i år, der en ble spurt om hvordan austevollingene var blitt så gode til å framsnakke hverandre. Vedkommende svarte at «vi passer på å svelge misunnelsen langt ned, og så uhemmet skryte av de som gjorde det godt. Gjennom å skryte av andre, øker selvfølelsen og gir på enden av dagen gode ring­ virkninger tilbake til alle». Dette er noe å bli inspirert av!

NINA ASKVIK

Radisson Blu Royal Hotel Adm. direktør – Vi vil bidra til at Bergen Awards blir gjennomført, sier adm. direktør i Radisson Blu Royal Hotel, Nina Askvik.

– Vi ønsker å være et hotell for bergensere, i tillegg til alle tilreisende til den vakre byen vår, og samtidig bidra til at Bergen Awards kan gjennomføres. Dessuten får vi muligheten til å by på usedvanlig god service med hjerte­ varme og kvalitet, norsk mat fra fjordene, havet, skogen og gårdene i nærheten, flotte og moderne bankett- og møterom, i tillegg til de nostalgiske stuene i sjøhusene på Bryggen.

– Bergensprisen kan hjelpes oss til å bli enda flinkere til å løfte hverandre frem, skryte av hverandre og hjelpe hverandre.

BERGENSMAGA SINE T

9

PRISSTATUETT INSPIRERT AV BYFJELLENE Årets Bergenspris-statuett har fått form etter Løvstakken.

Da er det seks fjell igjen å ta av til de kommende årene.

SAMARBEIDER OM PRISSTATUETT: Prisen skal ikke være for stor, samtidig som den må kunne vises igjen i hyllen, sier Bjørn Steffen Thorsen (til høyre). – Og så må den være lett å putte i frakkelommen når du skal ut på byen, repliserer Per Finne (til venstre).

10

BERGENSMAGASINET

J

eg har vært gjennom minst 20 ulike ideer, forslag og utkast. Et av dem var en skil­lingsbolle i sølv, men den ble nok litt for kitschy, sier Per Finne, som er desig­neren bak Bergenspris-statuetten.

Han endte med å regelrett løfte prisen opp i høyden.

– For å hjelpe meg i arbeidet, satte jeg opp en liste over hva som er typisk for mot­ takerne, som er bergensere, forklarer han.

HVEM ER MOTTAKERNE? Han satt da igjen med stikkordene stolt, synlig, kontrastfull, ærlig, tydelig og dyna­ misk, og da var ikke veien lang opp til toppen av Løvstakken.

– Jeg endte på Byfjellene, og på det som fjellet symboliserer. Tanken er at dette kan være med å løfte prisen litt opp, gi den litt tyngde.

– Hvorfor Løvstakken?

– Vel, vi må jo begynne et sted, så kan prisen ta runden til de resterende fjellene de kommende seks årene.

Statuetten utformes med selve fjellet støpt i sølv, plassert på en betongsokkel med Bergens­prisen og navn på mottaker inn­gra­ vert. Betong­delen støpes av vossabedriften Tunge Ting, mens fjellet og ferdigstillelsen av statuetten utføres av Arven i Dreggen.

– Dette blir en møysommelig prosess, sier produktansvarlig ved Arven, Bjørn Steffen Thorsen.

LITT SOM FALLSKJERMHOPPING Først blir prototypen til overdelen (fjellet) formet for hånd i kobber, i to halvdeler. Dette kalles elektroder. Kobberet skal så «spise» seg ned i stål, slik at man får fremstilt en nøyaktig «nega­tiv» av statuetten. Fjellet blir deretter presset i nysølv, før de to halv­delene loddes sammen, fin­slipes rundt kant­ene, for­ sølves med finsølv og poleres, og limes til slutt på betongsokkelen.

– Det må lages to former eller stanser som det heter, for å kunne produsere fjellet. En bakside og en fremside. Når disse er fer­dig, presses sølvet ned i formen, slik at vi får et nøyaktig preg hver gang, forklarer Thorsen.

– Det er spennende å se hvordan prisen nå tar form, sier Finne, som har funnet stor glede i alle de kreative diskusjonene frem mot det ferdige produktet.

– Det er litt som fallskjermhopping, sier han, som den vossingen han er.

– Akkurat nå sitter vi i flyet på 15.000 fot, klar til å hoppe.

– Så får vi bare håpe at fallskjermen bretter seg fint ut, kommenterer Thorsen.

– Ellers har vi et problem.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Ingvild Festervoll Melien

FAKTA Bergenpris-statuetten

BERGENSPRISEN 2016: Årets pris er inspirert av Løvstakken.

Ideen er at de seks neste prisene vil få form etter de resterende seks fjellene.

• Bergenspris-statuetten er designet av Per Finne (Per Finne Design) fra Voss, og utformet i polymerbetong og sølv.

• Tanken var å knytte prisen til noe som er samlende for hele Bergen, og da dukket Byfjellene opp som tema.

• Stikkordene for utformingen er hentet fra bildet av bergenseren, slik vi både ser oss selv - og gjerne beskrives utenfra: Stolt, synlig, kontrast­full, ærlig, tydelig og dynamisk.

• Årets pris er inspirert av Løvstakken. Ideen er at de seks neste prisene vil få form etter de resterende seks byfjellene.

• Prisstatuetten er produsert i et samarbeid mellom Per Finne Design, Arven, Prototype (Morten Sandnes), Bergen Makers ved Bergen Teknologi­overføring, Nyskapingsparken, OCE Subsea, Høgskolen på Vestlandet ved Hassan Momeni, Tunge Ting og Design Region Bergen.

FAKTA Arven

BERGENSK KVALITETSHÅNDVERK: Visningssenteret i Dreggen har også et gaveutsalg, hvor man kan kjøpe produktene som produseres på stedet. (Foto: Arven)

• Theodor Olsen Sølvvareverksted flyttet i fjor til historiske omgivelser i Dreggen (mellom Mariakirken og Bergenhus Festning), og endret navn til Arven.

• Like siden 1868 har de produsert kvalitetshåndverk i sølv og gull.

• Produktene selges hos landets ledende gullsmeder, og det er ikke få norske hjem som i flere generasjoner har dekket bordet med vakkert sølvbestikk fra Bergen.

• Kjente og kjære design som Stork barnebestikk og Rose sølv er fortsatt blant bestselgerne etter over 100 år i markedet.

• Design, håndverk, kunnskap og erfaring fra tidligere mestere og produsenter videreføres og utvikles for dagens og fremtidens marked.

• Kjente navn som Magnus Aase, Marius Hammer, Jacob Tostrup, Brødrene Lohne og Sigurd Homstvedt er nå alle en del av Arven.

BERGENSMAGA SINE T

11

GRÜNDEREN

FAMILIEBEDRIFT BYGGER FOR FREMTIDEN Eikedalen skisenter fyller 35 år i 2017. Nå skal gründer Trygve Tønjum (71) og sønn og daglig leder, Fredrik Tønjum (46), fortsette å utvikle skianlegget ved inngangen til Kvamskogen.

1 2

BERGENSMAGASINET

T

rygve Tønjum satt i skikretsen i Horda­ land. Da det ble bygget hus i alpin­ entusiastenes treningsanlegg i Eike­ dalen på 70-tallet, var Tønjum en av dem som fikk i oppdrag å sørge for at det ble bygget ny løype. Man ville se på mulighetene for å komme seg lenger innover i dalen.

Det endte med at Tønjum overtok hele pro­ sjektet. Han gikk i gang med å kontakte grunneier og få på plass finansiering. Det første byggetrinnet ble for det meste finansiert gjennom Tønjums eget firma, Tønjum Import AS, som driver med import av frukt og grønnsaker. Trygve Tønjum overtok etter faren tidlig på 70-tallet, mens firmaet har vært i drift siden 1921.

2. juledag i 1982 åpnet Eikedalen skisenter. Øvrige alpintilbud på den tiden var skitrekket i Furudalen og på Voss.

SNØSIKKERT – Tok du en sjanse?

– Jeg synes ikke det. Vi mente det var liv laga, og etterhvert har vi bygget ut gradvis og etter behov.

– Men været er usikkert på Vestlandet?

– Ja, det visste vi jo. Men vi visste også at Eike­dalen er et snøsikkert sted. Vi var jo også inne og så på værstatistikk fra 50- og 60-tallet, og det vi vet er at det alltid har vært mye snø her oppe, men så må man være forberedt på at det hvert syvende år vil komme en skikkelig dårlig vinter. Konklu­ sjonen var at værforholdene er ujevne i Eikedalen, men i snitt over tid er det bra, og dette har vist seg å stemme, forteller Tønjum.

– Hvor kommer din interesse for ski fra?

– Jeg har alltid stått mye på ski. Vi sto på ski når det var snø helt enkelt. Da lagde vi egne slalåmrenn på marken ved Mon Plaisir i Sand­ viken. Ulriksbanen kom i 1962, og da var vi mye der også for å stå på ski. Men vi måtte jo tråkke løypene selv, forteller Tønjum, som ble krets­ mester i slalåm flere ganger, siste gang i 1978.

Han så at interessen for alpin var økende, og han så også at det fantes et marked tett på Vest­ landets hovedstad.

DET VERSTE ÅRET

HAR INVESTERT MYE: – Vi investerte mye på slutten av 80-tallet, og det hadde vi ikke gjort hvis vi ikke forsto at det svarte seg, sier styreleder og grunder, Trygve Tønjum (t.h). Hans sønn, Fredrik, har vært daglig leder siden 1991.

Eikedalen er klassifisert som næranlegg til Bergen. Det betyr at markedet er dagstrafikk fra Bergen, og slik er det fortsatt. Da er man ikke så avhengig av når i sesongen vi starter, som andre skisentre som har tilreisende som kommer lang­ veis fra.

– 300.000 mennesker bor innenfor en times kjøring, og da snakker vi om steder som Bergen, Os, Osterøy, Kvinnherad og Hardanger, sier grunderen, og peker på at folk ikke trenger å plan­legge lang tid i forveien at de skal til Eike­ dalen, men kan bestemme seg kvelden før, eller samme morgen.

– Mange kommer opp og er her noen timer på formiddagen, andre kommer senere.

– Ett år var spesielt dårlig?

– Ja, 1991 var det verste året. Da hadde vi full sesong når det gjelder antall driftsdager, men de

BERGENSMAGA SINE T

13

IDYLL PÅ FJELLET: – Vi trenger 10-12 gode dager av 110. Og det må være helg eller ferie, sier Trygve Tønjum. Andre helgen i januar fikk han den første solfylte helgen han trengte.

gode, flotte dagene kom onsdag og torsdag; når det nærmet seg helg kom tåken; vi hadde verken helg eller påske med skiforhold. Da omsatte vi for 3.5 millioner. Det tilsvarer 3-4 gode helger.

Da hadde vi dessuten nettopp bygget stolheisen, så litt bekymret var vi jo.

– Men så kom 1992 og bedret resultatet betyde­lig, og OL-vinteren i 1994 var også veldig god, egentlig med for mye snø.

– Og i dag har dere investert i snøkanoner?

– Ja, snøkanoner må vi ha. Det handler først og fremst om å få laget en god såle. Å ha et godt underlag er viktig.

SØNNEN OVERTAR Trygve Tønjum har tre sønner og en datter. Midt i det aller verste skiåret tok én av Trygves sønner, Fredrik, over som daglig leder i Eikedalen ski­ senter. Han var da 21 år gammel, men hadde vokst opp i skibakken i Samnanger ved inngangen til Kvamskogen, og dessuten tilbrakt utallige timer med ski på beina på Ustaoset og på Geilo hvor familien hadde hytte.

– Det var egentlig ikke planen at jeg skulle overta som daglig leder; det handlet mer om til­ feldigheter. Men jeg angrer ikke på at det ble slik; vi har hatt mange fine år i Eikedalen, sier Fredrik Tønjum.

Han kan fortelle om en skibedrift som går kontinuerlig året rundt, med noen måneder fri midt på sommeren. Eikedalen skisenter har fem helårsansatte, og når skientusiastene pakker ned skiene på våren, må Tønjum og hans med­ arbeidere i gang med å sjekke og vedlikeholde maskiner og utstyr etter vinteren. I august/ september starter arbeidet opp igjen, blant annet med å skyte ut og planere løypen i høyden.

Den daglige lederen er involvert i det meste, og når Bergensmagasinet kommer på besøk en solrik søndag midt i januar, er det Tønjum som står på parkeringsplassen og organiserer parkeringen.

– Jeg liker å være involvert i alt, selv om det

14

BERGENSMAGASINET

har blitt mer kontorarbeid de siste årene. Det er ute i skitrekket du har full oversikt, og det er her du får informasjon om hvor skoen trykker og hva som må ordnes.

En av hemmelighetene bak suksessen i Eike­ dalen tror han skyldes kontinuitet.

– To av dem som jobber her har vært her like lenge som meg selv. To andre har vært her i 15 år, og det er sjelden vi søker etter folk. Våre faste ansatte har vært her over tid, og det samme gjelder sesongarbeiderne. Dermed har vi blitt en fin gjeng som samarbeider bra, og jeg tror denne kontinuiteten er viktig for å drifte et skianlegg på best mulig måte, sier Fredrik Tønjum.

BRA MED KONKURRANSE Trygve Tønjum er også tilstede i Eikedalen denne søndagen, og kan glede seg over nesten totusen mennesker i skianlegget.

– Når forsto du at et skisenter en time fra Bergen ville bli god butikk?

– Jeg har ikke et spesielt øyeblikk å vise til, men vi investerte mye på slutten av 80-tallet, og det hadde vi ikke gjort hvis vi ikke forsto at det svarte seg.

– Samtidig er det ikke noen dans på roser å drive et skisenter. Når været er så skiftende som det er nært kysten, er det vanskelig å budsjettere.

Helt enkelt sagt: Vi trenger 10-12 gode dager av 110. Og det må være helg eller ferie. En god onsdag slår ikke særlig ut, men kveldskjøringen er viktig for oss, sier Tønjum senior.

– Hva med konkurransen? Myrkdalen inve­ sterer også?

– Konkurranse er bare positivt. Jo større kapa­ sitet totalt, jo flere mennesker står på ski. Voss og Furudalen var der jo da vi bygget, og da var kapa­ siteten for liten på store dager. Da begrenser du veksten i markedet. Etterhvert som blant andre Myrkdalen og Røldal har bygget ut, så glir det fint alle steder, også på de virkelig flotte dagene.

Det glir på gode dager med mye folk når kø­

tiden holder seg under 8 minutter i heisene, selv om mange opplever ventetiden som lenger.

– Hvor mange mennesker er det i Eikedalen på en toppdag?

– Opp mot 3000. Da fungerer det greit; det er mange skitrekk å velge mellom, selv om vi må bruke veier til parkering.

At et skikort i Eikedalen er rimeligere enn på Geilo, er ikke unaturlig.

– Vi er blant de beste på pris. Det er helt bevisst og handler om at vi skal ha folk ut av hjemmet og opp til oss en lørdag eller søndag for å stå på ski. På Geilo eller i Hemsedal er du alle­

SKIFTENDE VÆR: 2500 mennesker dro til Eikedalen denne søndagen med blå himmel og ypperlige skiforhold. To dager senere begynte det å regne.

rede på plass i en hytte eller på et hotell, og du har betalt en større sum for en hel helg. Da er folk mindre opptatt av hva skikortet koster.

INGEN TENDENSER, BARE VARIASJONER Suksessen fungerer ikke som noen hvilepute for Tønjum-familien, som stadig investerer i anlegget.

– De siste fem årene er det løypeplanering som hat stått på programmet. Vi spenger og graver og legger på finmasse, og dette gjør vi for å bli rustet til å åpne skianlegget tidligere i sesongen med mindre snø i anlegget.

– Interessen for å komme tidligere i gang med

skisesongen øker blant mange, og da ønsker vi å kunne tilby dem muligheten. Det betyr at for­ holdene lenger oppe i bakkene må være gode, og det er det vi arbeider med opp mot toppen på 920 meter over havet, opplyser Tønjum.

Utvidelse med flere heiser diskuteres jevnlig, men åtte heiser har tatt godt unna, understreker Tønjum.

Det er sjefen selv som har overoppsyn med løypene.

– Vi har svært god skipatrulje, men med min bak­grunn liker jeg å ha oversikten over det sikker­ ­hetsmessige og dessuten sikre at løype­kvali­teten er god nok.

– Hva tenker du om klimaendringene?

– Vi kan ikke si at vi har merket så mye til det i de 34 årene vi har holdt på i Eikedalen. Det har vært det samme elendige været hele veien. Det blåser kanskje litt mer i fjellet nå, men vi har ingen tall som kan bekrefte dette.

– Været er vel like ustabilt som det alltid har vært. Vi kan egentlig ikke si at vi har registrert noen tendens, bare store variasjoner, sier Tønjum.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

15

A Smarter Way To Repair

Avdeling i Åsane og Kokstad

Riper i lakken?

SMARTERE REPARASJON AV BILSKADER

6480 8198 MPS Micropaint Åsane Litleåsvegen 79, 5132 Nyborg asane@mpsmicropaint.no

6480 8197 MPS Micropaint Kokstad Kokstadvegen 31D, 5257 Kokstad kokstad@mpsmicropaint.no

BERGENSEREN

ENTREPRENØREN PÅ NØSTET – Jeg er kanskje litt sær, sier Roy Roger Iversen, oppkalt etter den amerikanske countrysangeren og western-skuespilleren Roy Rogers. Laksevågsgutten har flere prosjekter gående samtidig, og snart skal han grave frem den gamle Sukkerhusbryggen på Nøstet.

ROY ROGERS: – Far var blant annet i USA, og der var Roy Rogers stor. Det er derfor jeg heter Roy Roger Iversen, sier altmuligmannen fra Gravdal.

Navn: Roy Roger Iversen.

Født: 26. februar 1960.

Oppvokst: Gravdal, Laksevåg.

Bor: Åsane.

Familie: Gift med Maria Mirela, far til Bianca og Thomas Alexander.

Yrke: Utdannet mekaniker. Jobber som altmuligmann, ansvarlig for restaurering av diverse bygg.

R

oger Iversen, som ikke bruker Roy, ville dra til Paris som 15-åring sammen med to kamerater på midten av 70-tallet. De to andre fikk ikke lov av foreldrene.

Roger dro alene.

– Man dro jo ut før i tiden. Altså før min tid.

Våre foreldre vokste opp under krigen, og den generasjonen var vant til at man dro ut. Men altså, jeg hadde vel ikke vært overlykkelig om barna mine ville dra ut. Men jeg hadde tillatt det.

Vi har sittet ved bordet innerst i Nøsteboden i ti minutter i det døren går opp i andre enden av rommet og en dame kommer inn. De siste fredagene har Roger Iversen stått bak et initiativ til å selge fisk fra båt klokken 12.00 ved kaien på Nøstet.

– Hei, roper Iversen gjennom rommet.

– Hei, selger dere ikke fisk i dag?

– Joda, men det er flyttet til klokken 14. Du er hjertelig velkommen da.

ROY ROGERS Iversen ser på meg igjen med fast blikk. Hvor var vi?

– Min far dro til sjøs som 15-åring. Foreldrene hans var skilt, og så syntes han det var så trist å være hjemme. Så fikk han reise ut, og da så han verden før han var tyve. Han var mekaniker.

– Far var blant annet i USA, og der var Roy Rogers stor. Det er derfor jeg heter Roy Roger.

Hvis du har et slikt navn, så er det sannsynlig at faren din var sjømann, smiler Iversen og drar hånden gjennom den svarte manken.

Mannen, som fyller 57 i neste måned, vokste opp på Gravdal i Laksevåg. Han var tidlig neve­ dyktig.

– Husk at det var annerledes da vi vokste opp. Da var det jo steinkrig mellom ulike gater i nabolaget. Vi drev med pil og bue og skjøt på hverandre. Vi klatret i trær. Jeg husker vi hadde disser i trærne, og klatret så høyt som mulig for å se hvem som turte å disse høyest. Hadde jeg sett barna mine gjøre det i dag, så hadde jeg blitt hysterisk. Vi kastet femøringer på strek og vi lagde våre egne leker, våre egne kassebiler, våre egne hytter. Jeg husker vi bygget en musefarm.

BERGENSMAGA SINE T

17

PUSSET OPP: Roger Iversen foran de fem bygningene i Nøstegaten som han kjøpte for én krone, og siden har rustet opp og satt i stand. Han har finansiert oppussingen selv. Arkivfoto: Øyvind Toft

Jeg har alltid vært interessert i å bygge ting. Og vi var mye ute. Hele tiden. Jeg ser ikke så mye til dette i dag.

Når man ser på det arbeidet Iversen har gjort de siste årene, skulle man tro han var enten tømrer eller håndverker, men slik er det ikke.

og dro til Spania hvor han bodde i åtte måneder på Gran Canaria mens han la en plan for hva han skulle drive med videre.

– Det var da jeg bestemte meg for å dra til Tyskland. Jeg har alltid likt Tyskland, og bosatte meg i Hamburg, hvor jeg drev en kunst og antikvitetshandel i ti år.

– Når du driver butikk, så låser du deg veldig fysisk til det stedet.

– Som ung synes man det er spennende å reise.

For meg var det mer interessant å Men så traff jeg min kone. reise rundt og kjøpe opp kunst og levere inn til auksjoner, for da tar de seg av salget; du mister tid hvis – Jeg gikk i lære som mekaniker, og tenkte egentlig å bli maskiningeniør. Jeg ville ta grunn­ du skal selge selv, forklarer Iversen.

Han var på reise i tyve år, og bare sporadisk leggende mekanikk for å få den basisen på plass.

Men så fikk jeg jobb på plattform i Nordsjøen i hjemme i Norge.

– Som ung synes man det er spennende å reise. fem år og var mye ute, forteller 56-åringen.

Men så traff jeg min kone.

Iversen traff Mirela på forretningsreise i PÅ REISE I ASIA På Statfjord B var det to uker på og fire uker av. Romania for 20 år siden. Sammen har de barna Da hadde han bolig i Bangkok og reiste rundt i Bianca (14) og Thomas Alexander (12). Det er konen som driver Nøsteboden.

Asia.

– Mirela er sykepleier, og skulle egentlig jobbe – I Thailand er det mange flinke håndverkere som lager flotte bronseskulpturer, og jeg kjøpte på Haukeland sykehus da vi kom tilbake til opp masse og solgte det i Tyskland, hvor jeg Norge. Men så kjøpte jeg dette bygget, og reno­ verte det. Og så spurte jeg om hun ville ta seg av senere flyttet og bodde i ti år.

Men før det sluttet han på plattform og flyttet driften. Først tenkte vi å lage et teater her, men til Brüssel, hvor han drev en Jaguar-forretning. så ble det restaurant og bar i stedet.

På tampen av 80-tallet solgte han alt han hadde,

1 8

BERGENSMAGASINET

LAFTESTOKK FRA KLOKKARVIK KIRKE Nøsteboden er den siste gjenværende sjøboden på Nøstet, og ble reist på midten av 1600-tallet.

Bygget var i veldig dårlig forfatning da Roger Iversen gikk i gang med rehabiliteringen.

– Alltid når du bygger, og holder på alene, så må du utvikle det litt etter litt.

– Har dere erfaring fra å drive en restaurant og pub?

– Nei, ikke denne typen. Men all handel er jo egentlig det samme. Selv om du selvsagt bør ha litt sansen for mat og være opp­tatt av kvalitet.

– Og økonomi?

– Joda, men du kan si at det er ikke noe problem å gjøre butikk, vi snakker jo språket.

Det viktigste er at du kan språket, da klarer du resten. Stort sett. Hvis du vil.

Iversen ler.

– Du må jo være innstilt på det. Men det er klart at alt sammen har jo kostet mye penger.

Døren går opp igjen. En eldre herre stiger inn med fisk i blikket.

– Er det fisk du ser etter? roper Iversen gjennom rommet.

– Ja, er det ikke fisk i dag?

– Joda, men vi har flyttet det til klokken 14, sier Iversen.

– Åja, sier mannen.

– Hvis du kommer kvart på så kommer du foran i køen.

– Jeg har vært én gang på Brann Stadion, og da var det en elektromesse der.

IVRIG SAMLER: Iversen har samlet på ting hele livet.

Mye av det henger på veggene på Nøstet.

– Hva kostet bygget?

– Jeg betalte 1.7 millioner. Det hadde en minus­ verdi på 35 millioner. Huset var kondem­nert. Det var hull gjennom gulvet. Jeg måtte jekke opp hele bygget, jeg skiftet alle bjelkene; denne laftestokken er fra gamle Klokkarvik kirke, den er 400 år gammel, sier Iversen og peker.

– Stenderne her kommer fra Georgernes verft, baren der borte kommer fra Jonsvollsgaten 10, stolene kommer fra gamle Hotell Norge, de skulle de kaste. Her er nitti prosent gjenbruk.

Bordene har jeg laget selv, Bak deg henger det en takkeplakett som jeg fikk laget til tidligere byantikvar, Siri Myrvoll, sier Iversen.

JOBBET I FIRE ÅR – Hvordan har du hatt muligheten til å gjøre dette? Du hadde ikke inntekt mens du arbeidet med renoveringen?

– Jeg hadde jo spart opp en del. Så det gikk greit, men det gjelder å kontrollere forbruket ditt etter hva du har også. Jeg var her atten timer i døgnet, hver dag hele uken i fire år. Jeg blir for­ bannet når jeg hører eller leser om folk som har seks timers arbeidsdager. Har de slått seg i håvve, eller? Seks timer? Du rekker jo pokker ikke å kjøre på jobben en gang, du må jo snu når du er kommet frem! Det er jo galskap.

– Hadde jeg spurt noen om hjelp, så hadde det kostet skjorten. Jeg har vært rundt i byen og sopt sammen materialer overalt, og det koster ikke penger, bare tid og krefter. Jeg fikk tørrmur og dører av Ole Jan Strønen. Materialer, som ellers ville blitt kastet, av Trond Mohn. Christian Rieber er også en støttespiller, og jeg har fått mye materiale av ham. Men jeg har ikke mottatt pengestøtte fra noen, påpeker Iversen.

– Det meste som sto her måtte byttes ut; jeg tror jeg hadde tyve containere med råttent materiale. Og så må du rett og slett gi full gass og ikke fokusere på problemer. Man må være villig til å ofre mye og være fokusert på oppgaven.

– Du er mekaniker, ikke tømrer eller snekker.

Det er kanskje litt uventet når man ser alt snekkerarbeidet som du har gjort?

– Joda, men som mekaniker så går det på tusendeler. Og her går det på millimeter. Det er egentlig lett. Nesten alle kan jobbe med tre, påstår Iversen.

Nøsteboden åpnet i 2009, og har gått med over­skudd fra første stund. I 2015 omsatte restau­ ranten for drøyt åtte millioner kroner, og kunne notere et resultat på knapt en million.

LAURIE BLE RØRT Iversen er også opptatt av kunst, og er venn både

med maleren Laurie Grundt og multikunstneren Oddvar Torsheim.

– Jeg lager et galleri rett over gaten her, og jeg har tanker om å lage et museum for Oddvar Torsheim.

– Hvordan oppsto kontakten?

– Jeg kjente Laurie Grundt, og de to er kame­ rater. Jeg inviterte Laurie en dag og sa han måtte komme ned i Nøsteboden og få seg middag her hos oss. Dette ble arrangert i samarbeid med Det Glade Bergen og Erik Ivarson Blindheim – for­ øvrig en person som alltid er positiv og som alltid stiller opp og gir mye av seg selv. Det Laurie ikke visste, var at vi hadde invitert 120 gjester. Deri­ blant Monica Mæland, som holdt velkomsttalen.

Laurie ble veldig rørt.

Iversen har på privat basis, sammen med støttespillerne sine, pusset opp et helt kvartal på Nøstet, like over veien fra Nøsteboden. Han drømte om prosjektet i mer enn ti år før det endelig ble åpnet høsten 2015.

Det var her sjømennene kom i land og besøkte bordellet på Nøstet helt tilbake til reformasjonen på 1500-tallet. På det meste hadde Bergen 150 bordeller. Nå er altså ett av dem ivaretatt og restaurert av Iversen.

– Jeg har tatt utgangspunkt i barokken, som jeg har vært interessert i siden jeg var midt i

BERGENSMAGA SINE T

19

OVERSKUDD: Roger er vert, men det er konen som driver Nøsteboden, som gikk med overskudd allerede første året.

tenårene. Jeg reiste altså rundt alene fra jeg var 15 år på ferie og så på monumentale byggverk, siden jeg var interessert i arkitektur og historie.

Du må kjenne historien din. Det er viktig. Og jeg ville gjøre arbeidet selv, understreker altmulig­ mannen.

Døren går opp igjen. En mann kommer inn i Nøsteboden.

– Vi begynner klokken to, roper Iversen.

– Åja, var det ikke tolv?

– Joda, men vi har flyttet det.

– Jeg skulle lånt toalettet.

– Ingen problem. Innerst til høyre.

FISK FRA BÅT – Salg av fisk fra båt har jeg jobbet med lenge. Det handler først og fremst om utvikling av havnen.

Paal Christian Mowinckel og jeg har tenkt litt på at vi skal grave frem den gamle Sukkerhusbryggen, som ligger under asfalten utenfor Nøsteboden.

Og så har jeg reist mange ganger til Grüne Woche i Berlin, Europas største matmesse, og da blir jeg inspirert til å utvikle et eget marked her. De som driver med fiskeoppkjøp har løyet i flere år, og skylder på Mattilsynet. Jeg har fått hjelp til jussen i det av Jan Fridthjof Bernt, og det viser seg at fiskeoppkjøperne slår seg sammen og nekter å gi ut lisens til disse småbåtene, så jeg har tatt en ringerunde, og småbåtene har vært redde for å bryte loven. Mattilsynet sier at de ikke bryter loven, men man må følge reglene, som for eksempel at man må ha tanker i båten for opp­ bevaring av levende fisk, og det handler jo om at fisken skal få oksygen.

– Hvorfor gjør du dette?

– Det er for å skape et miljø. Hva hjelper det å bygge flotte bygninger hvis du kommer til en død by. De fleste nordmenn som reiste til Amerika reiste fra Vestlandet, og de aller fleste av dem dro ut fra Sukkerhusbryggen. Det ligger en historie begravd her, og jeg ser for meg å tilbakeføre Sukkerhusbryggen slik den opprinnelig var. Det var her amerikareisen startet på 1800- og 1900-tallet. Denne bryggen var det siste de så da de dro fra landet, og det første de så da de kom tilbake. Nå ser det ut som en parkeringsplass.

Hva kan vi gjøre med det? Jo, vi kan tilbakeføre noe av det miljøet som en gang var her. Hvem skal betale det? Vi kan betale det selv. Hvorfor skal vi skylde på politikerne, de gjør sitt beste, mener Iversen. Som forøvrig er i dialog med byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti.

– Responsen har vært bra?

– Første gang kom det 50-60 stykker. Så kom det hundre og nå er det kanskje 150 i kø, og vi må tilrettelegge for at vi kan fortsette med dette og utvikle salget. Jeg har snakket med Kyst­ kultursenteret i Sandviken, og jeg har også pratet med Rieber i Solheimsviken. Innen to ukers tid kan vi starte opp med sjømat fra båt begge disse stedene.

Iversen har flere prosjekter, og er i dialog med Kriminalomsorgen i frihet. Han vil gi de innsatte noe meningsfylt å drive med.

20

BERGENSMAGASINET

SJØMAT FRA BÅT: Hver fredag klokken 14.00 legger fiskere til kai ved Sukkerhusbryggen på Nøstet. Da Bergensmagasinet var der i midten av januar, var køen lang. Iversen organiserer, og spanderer kaffe på sjømatinteresserte bergensere.

EN DØR-IDÈ – Det koster mye penger å ha folk i fengsel. Når de kommer ut, er de like langt. Hva om de som sitter inne kan lære noe, ikke bare lage skjærebrett eller lage fuglekasser, men lære seg et håndverk?

– Da kan de gjøre oppdrag, for eksempel på kommunale og statlige bygg, der det trengs reno­ vering, og på den måten gir du noe tilbake til samfunnet ved at du faktisk gjør noe sam­funns­ nyttig. Da er tanken at jeg kommer og lærer dem opp. Det er mange kommunale bygg rundt om­ kring som er falleferdige, og kommunen har ikke penger til å renovere disse, sier Iversen, og under­ streker at mye av arbeidet er enkelt, og han mener at alle kan klare det.

Han viser et bilde av en dør som fungerte som inngangen til Spisekroken på Nordnes. Restau­ ranten ville skifte ut døren fra 1860, men Iversen hadde andre planer, og forteller om fresing og

grunning og maling og innsettelse av sibirsk bjerk, og nå står døren der, god som ny. Hele jobben ble gjort gratis av Iversen i for­bindelse med 20-årsjubileet til Spisekroken.

Helt A4 er han ikke, og det ønsker han heller ikke å være. På spørsmål om han var opptatt av fotball som guttunge, rister han på hodet.

– Jeg har vært én gang på Brann Stadion, og da var det en elektromesse der. Jeg kjøpte meg et nytt sikringsskap og nytt utstyr.

Roger Iversen smiler.

– Du vet, folk sitter mye og ser på serier, og det spiser tid. Alle kan ikke holde på med dette som jeg holder på med, og det er ikke nød­ven­ digvis noe galt med å se tv-serier, altså – men det må ikke overta livet ditt.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BÅTMEGLING BÅTMEGLING BÅTMEGLING

• • •

SERVICE/VINTEROPPLAG

•

FORSIKRING

SERVICE/VINTEROPPLAG SERVICE/VINTEROPPLAG

• •

FORSIKRING FORSIKRING

• • •

BÅTFINANS BÅTFINANS BÅTFINANS

Vi sees på båtmessen

Dra til sjøs

2.-5. februar 2017, på Sotra Arena.

Gratis adgang!

La båtdrømmen bli virkelighet La båtdrømmen bli virkelighet La båtdrømmen bli virkelighet Selge båt - eller kjøpe båt?

Selge båt - eller kjøpe båt? Kom innom standnr. 316!

Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Velkommen til Bergen Marinesenter Velkommen til Bergen Marinesenter

Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergenersentrum, Bergen kjernevirksomhet meglingVågen. av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenters Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god med markedsføring, kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet.

Som båtmegler lang erfaringstort ivaretar vi kjøper og selgers profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele interesse landet samt byens beste beliggenhet.

Som kjøper dra nytte av våre og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring.

Selger tilbyskan goddu markedsføring, stortkontakter kundenettverk over hele samt byensfinansiering beste beliggenhet.

Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap omlandet båt, vedlikehold, og forsikring.

Kontakt oss for enduuforpliktende for sikkerhets skyld. om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring.

Som kjøper dra nytte av prat, våre og kunnskap Kontakt oss kan for en uforpliktende prat, kontakter for sikkerhets skyld.

Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS Bergen Marinesenter AS C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no Bergen Marinesenter AS C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

VOSSINGEN

– VI MÅ VÅGE Å LEKE – Happier, healthier, stronger, er Kari Traas slagord. Hun ble suksessgründer av sitt eget klesmerke ved en tilfeldighet.

2 2

BERGENSMAGASINET

LITT CRAZY: – Jeg var blitt kjent fordi jeg vant OL-gull i 2002, og fordi jeg skilte meg ut som litt crazy, noe som førte til at jeg fikk ekstra oppmerksomhet i media, sier Kari Traa. Kleskolleksjonen hennes ble en umiddelbar suksess.

D

et var i 2002 at gründereventyret startet for Kari Traa. Nå har OL-, VM- og verdenscup-mesteren i kule­ kjøring jevnet ut alle humper på sin vei mot klesstoppen, og hun har sam­tidig banet vei for at andre kvinnelige sportsutøvere også har kunnet utvikle sports- og fritidskolleksjoner.

Kari har vært en ivrig strikker og hekler siden hun var liten, og har fortsatt den fargerike luen med masse mønster på som hun gav sin bestemor da hun var åtte år gammel. Under ulike skimesterskap gikk mang en ledig stund med til å lage nettopp en spesiell type hodeplagg.

– Hans Engelsen Eide, en tidligere kulekjører fra Voss, hadde agentur på sportsmerket Bula.

Jeg syntes luene vi måtte bruke som landslags­ utøvere var så stygge, så jeg strikket alltid mine egne, og sydde sponsormerkene på dem i stedet.

Så strikket jeg flere, og ga dem til de andre som var med på verdenscup-turné, ler Kari.

EN FINSTRIKKET IDÉ Bergensmagasinet møter Kari inne på kafé Tre Brør, midt i sentrum av Voss, og vi rekker ut en hånd for å hilse på henne. Men Kari reiser seg og gir heller en god klem, og samtalen går straks på skinner.

På seg har Kari en hjemmestrikket lue, med grønne gran­trær og snøkledte fjell, og en fargerik regnbue mot en lyseblå himmel.

– Jeg hadde en grønn favorittlue som jeg gikk med hele tiden, men så begynte folk å spørre om jeg var singel, sier Kari.

I disse dager signaliserer nemlig grønn lue at du er på utkikk etter kjærligheten, og at andre single kan ta kontakt med deg.

– Men jeg har jo kjæreste! Så jeg gav den grønne luen til en singel dame på Instagram, og strikket meg en ny. Men så begynte folk å spørre om jeg er homoseksuell, fordi det er en regnbue på den! ler Kari.

Designeventyret begynte da Kari var 28 år gammel. En naturlig avslutning på skikarrieren nærmet seg, hennes jevnaldrende var begynt å trekke seg, og Kari grublet mye på hva hun skulle gjøre videre i livet.

– Det jeg visste, var at jeg til tross for at jeg elsket å bo med dem, ville flytte ut av mine foreldre sitt hus innen jeg var 30, og at jeg måtte skape noe med hendene. Jeg har alltid vært glad i å lage ting og i å restaurere ting. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle bli møbeltapetserer eller gullsmed. Men to venner av meg, Hans Engelsen Eide og Jan Øyvind Lauritzen, sa at med så mange luer som jeg drev og strikket, så måtte jeg selvfølgelig lage luer! Vi tre startet Kari Traa AS sammen sommeren 2002, sier Kari.

FARGELØSE SPORTSKL ÆR FOR MENN I løpet av vintersesongen 2002/2003 solgte Kari Traa AS 20.000 dameluer, og omsatte for tre millioner kroner. At det fantes et større marked for sportstøy rettet mot kvinner, og ikke minst for energiske farger, virket sole­ klart, og en utvidelse av sortimentet til t-skjorter, bukser og hettegensere kom kort tid etter.

BERGENSMAGA SINE T

23

LOV Å VISE STYRKE: – Under OL i Nagano var jeg sterk som en okse, og veide 82 kilo. Jeg ser at modeller blir fortalt at de for eksempel ikke får ha synlige muskler, men jeg synes at jenter også skal kunne vise styrke hvis de vil.

Men at merkevaren Kari Traa skulle bli fullt så stort som det har blitt, handler i følge Kari vel så mye om at hun var på rett sted til rett tid.

– Jeg var blitt kjent fordi jeg vant OL gull i 2002, og fordi jeg skilte meg ut som litt crazy i ting jeg gjorde, noe som førte til at jeg fikk ekstra oppmerksomhet i media. I tillegg var sports­ butik­ker på den tiden mye mer masku­line, med mange ting for menn og med kjedelige, mørke farger. Jeg tror Kari Traa som varemerke var med på utviklingen av sports- og fritidsklær til damer, og på å lage klær med masse mønstre og farger. I dag ser vi at sportsbutikker har egne dame­avdelinger, er fargerike, og at andre kvinne­

Sammenlagt har paraplyorganisasjonen Active Brands nå 170 ansatte, og blant andre Therese Johaug, Bjørn Dæhli og merket Bula hører hjemme i samme selskap. De ansatte er fordelt i ulike byer og land, inkludert et kontor i Kina, landet hvor klærne til Kari Traa-merket sys, sier Kari.

ET BUDEIENAVN

Å velge navn og logo er to av de største avgjørel­ sene et selskap står overfor, og det var i begge tilfeller ikke helt enkelt å velge for den olympiske mesteren.

– Jeg ville finne et kult navn til vårt nyopp­ startede merke, men mine to kompanjonger mente det skulle hete «Kari Traa». Men jeg syntes navnet mitt hørtes ut som et – Det jeg nok er mest stolt av, er alle gammelt budeienavn, Kari var lik­ som noe gamle damer het, og det var arbeidsplassene vi etterhvert har skapt. kort og stutt, jeg kunne liksom ikke kalle merket for det. Men så skriver lige sportsutøvere har kommet til med egne jeg etter­navnet med to a’er, og det gir en slags merker, sier Kari. symme­tri i navnet, så da ble det Kari Traa.

Siden oppstart har bedriften vokst kontinuer­ En fast logo tok det derimot lenger tid å finne lig, både i sortiment, omsetning og geografisk. De på. første åtte årene etter oppstart, bodde Kari i Oslo.

– De første årene hadde vi en ny logo hver – Det jeg nok er mest stolt av, er alle arbeids­ sesong, men vi fant ut at vi måtte få en fast en. plassene vi etterhvert har skapt.

En logo som vil passe for jenter og som symbo­

24

BERGENSMAGASINET

liserte litt meg. Så vi tenkte at en sommer­fugl er feminin, men at den i logoen kunne ha litt skarpe kanter. Jenter skal ikke være redde for å ha litt kanter og å kjøre på, slik som guttene gjør. Sam­ tidig symboliserer sommerfuglen at man skal våge å fly, og det gjorde liksom jeg da jeg stod på ski og når jeg hopper i fallskjerm. Rød­fargen er jo også en sterk kvinnefarge. Og så er logoen tidløs og klassisk, slik som Nike. Jeg er så for­ nøyd med den, smiler Kari.

Konkurransedagene, da Kari med ski på beina fløy fire-fem meter opp i luften og ned igjen, er kanskje forbi, men luftige konkurranser blir det likevel fortsatt.

– Nå hopper jeg mye i fallskjerm, mest ved VFS Vertical Formation Skydiving, og jeg var med i NM både innendørs og utendørs i fjor, hvor jeg kom på 2. plass innendørs og 3. plass ute, sier Kari.

EKSOTISK I USA – MEN OGSÅ I SVERIGE I dag er Kari Traa, som også markedsføres under navnet KT, å regne som husholdningsnavn i Norge. I 2006 begynte selskapet å eksportere til utlandet, og interessen for produktene har også vokst der ute. Men ulike land verdsetter ulike ting.

NYE PEUGEOT 2008 SUV NYE

PEUGEOT

3008SUV

KOMFORT MØTER TEKNOLOGI

2008 ALLURE 110 HK PURETECH AUTOMAT Kampanjepris kun kr

PARKERINGSVARMER

256.800,-

kun 9.900,-

Inkludert panorama glasstak og klasseledende automat

Spar 21.100,-

PEUGEOT 308 SW

FRA

299.900,-

308 SW ALLURE 110 HK Kampanjepris

NYSKAPENDE TEKNOLOGI / ADAPTIV CRUICE CONTROL / FOCAL PREMIUM HIFI-SYSTEM

299.900,-

Inkludert panorama glasstak, ryggekamera og vinterhjul.

Spar 18.700,-

Priser er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp 2008 103 g/km. Drivstofforbruk bl.kjøring 0,48 l/mil. 3008 fra 100 -129 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,40 - 0,58 l/mil. 308 SW CO2 utslipp 100 g/km. Drivstofforbruk bl.kjøring 0,42 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

megn n og o e g r e r for B gjelde t e d u Tilb

Oppgrader til en tryggere hverdag!

OPPGRADER TIL ET TRYGGERE OG ENKLERE SIKRINGSSKAP I DAG! Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet?

Skift til automatsikringer og du behøver aldri mer: • frykte varmgang pga. dårlig tilskrudde sikringer • frykte berøringsskade • være usikker på hvilken sikring som er gått tenke på reservelager • av sikringer (ill. foto)

Samlet kampanjepris for utskiftning inkl.arbeid: kun kr

Vet du at 4 av 10 branner i Norge skyldes feil i det elektriske anlegget?

7.500,inkl. mva.

TILBUDET INNEHOLDER: 1 stk. Hovedsikring 2 x 32A – 63A Samt opp til 8 stk nye Jordfeilautomater, eksempelvis: 3 stk Jordfeilautomater 2 x 10A 4 stk Jordfeilautomater 2 x 16A 1 stk Jordfeilautomat 2 x 25A Ved andre effektbehov enn det som er tilbud, vil dette også kunne forhåndsprises.

VED BESTILLING AV DETTE KAMPANJETILBUDET INNEN 14 DAGER vil Dere også få tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr 600,- inkl mva.

Vi er også behjelpelig med å gi råd vedrørende energisparende tiltak for å få strømregningen din ned.

KONTAKT OSS! KONTAKT OSS! Tlf. 04090, tastevalg 2 (Region Vest) Åpningstid Man-Fred kl. 08.00 – 15.00 send e-post med din kontaktinfo til: kristian.karlsen@sonnico.no – Du vil da bli kontaktet i løpet av kort tid.

HELT VANLIG: – Jeg en helt vanlig bygdajente som har fulgt interessene mine, og det tror jeg er det viktigste man kan gjøre, sier Kari Traa.

– I USA selges nå et utvalg produkter i 200 butikker. Der borte er det fort gjort at hvis en kjede fatter interesse, så er du plutselig i 500 butikker til, men vi har valgt å satse på ski­sted­ ene, som for eksempel i Colorado og de nord­lige

26

BERGENSMAGASINET

statene, og Canada, selvsagt. I USA liker de tanken på at jeg vant OL-gull, og på samme måte som at vi nordmenn liker å handle ting fra andre steder, så er nok merket vårt litt eksotisk for dem, sier Kari.

Men mens mange nordmenn og andre verd­ setter Kari Traa-merket særlig for sine gode ullplagg, er ikke svenskene like interessert i ull.

– I fjor omsatte vi for 100 millioner i Sverige.

Men selv om det er kaldt hos dem også, så har

– Folk synes gjerne vi er litt galne på Voss, men på Voss dukker folk fremdeles opp på døren uten avtale, og det er kjekt. Folk går liksom litt roligere og har bedre tid her.

funksjonen av ullprodukter tett på kroppen. I tillegg har vi hatt stor økning på treningsklærne våre.

FOSTERMOR TIL TO LAM For en vossing er det gjerne naturlig med en forkjærlighet for ull, og til den som ullen kommer fra. Kari ville gjerne hatt en katt, men kjæresten er allergisk. En midlertidig løsning var å bli fostermor til to små lam.

– De heter Maia og Lisa! sier Kari begeistret, og finner frem mobilen.

I en videosnutt løper et hvitt og et svart lam gjennom stuen til Kari, begge med en liten bleie godt festet rundt stumpen.

– Jeg måtte gi dem melkeerstatning, og klarte aldri helt å gi dem den rette dosen, så de hadde stadig vekk «drito», ler Kari, og viser bilder av to begeistrede lam i baksetet på en av deres mange kjekke bilturer med matmor.

– Det er et stort ansvar å ta vare på dyr. Da høsten kom og de var blitt «ungdommer», måtte jeg ta dem tilbake til bonden, Kjartan Bergsvåg, han som var med i Jakten på kjærligheten. Men jeg reiser opp på besøk til dem, og de kjenner meg igjen.

KAR I TRÅ’

svenskene ikke tradisjon for å bruke ull like mye som vi i Norge, men bruker heller syntetiske stoffer og bomull. De siste årene har vi hatt en enorm vekst i Sverige, og mye av årsaken er at svenske jenter nå har oppdaget den fantastiske

I 2010, flyttet Kari, som nå var blitt gravid, sammen med kjæresten til Voss.

– Vi ville ikke at våre barn skulle vokse opp i Oslo. Folk synes gjerne vi er litt galne på Voss, men her dukker folk fremdeles opp på døren uten avtale, og det er kjekt. Folk går liksom litt roligere og har bedre tid. Og uansett hvor man er, så kan man gå rett ut i naturen. Det jeg virkelig savnet fra Oslo, var sushi, men nå har vi fått sushi på Voss også!

Ved spørsmål om ikke menn skulle ønske at de fikk gå i Kari Traa, er svaret et klart: «Ja, hele tiden!»

– Hva kaller man en mann i G-streng på Voss?

En Kar i trå’! ler hun.

– Vi får hele tiden forespørsler om å designe plagg til menn. Vi laget en liten kolleksjon kalt Kar i Traa en gang, for å bidra til oppmerksomhet rundt prostatakreft. Da brukte vi underdelen fra sommerfugllogoen, for når man deler sommer­ fuglen i to så ligner den på en bart! Men Kari Traa lager klær til damer, det var det vi bestemte oss for å gjøre, og det fungerer. Vi hadde en todelt filosofi bak merket ved oppstart: Vi skulle være et rendyrket jentemerke, og være fargerike.

Likevel er det ikke rent sjelden at Kari får øye på en «kar i Traa».

– En gang møtte jeg KrF-politiker Knut Arild Hareide, og han sa at når han er på offisielle oppdrag, så liker han veldig godt å gå i norsk design, og at han ofte brukte Kari Traa. Jeg måtte spørre ham om han visste at det kun var til damer, og han svarte at ja, det gjorde han, men de passet jo så fint til ham! G-strengen brukte han derimot ikke, ler Kari.

STYRKE I SLAGORD Til fremvisning av kolleksjoner, ser ikke Kari

etter perfekte modeller, men etter sunne og ekte modeller, enten de har muskler eller mage.

– For nuns and knockouts, er et av våre slag­ ord. Våre klær er til alle typer damer, sier Kari.

Kari tenker mye på det presset som unge jenter og kvinner føler på i dag, og gjør sitt beste for at hennes to døtre skal vokse opp fri i sinn og kropp.

– Jeg er så glad for at jeg vokste opp på en tid uten alt presset om å prestere i absolutt alt og å se helt perfekt ut, slik mange unge i dag forsøker å leve opp til. Under OL i Nagano var jeg sterk som en okse, og hadde så mye muskler godt gjemt under et tykt spekklag at jeg veide 82 kilo.

Jeg ser at modeller blir fortalt at de for eksempel ikke får ha synlige muskler, men jeg synes at jenter også skal kunne vise styrke hvis de vil, sier Kari, som er 168 cm høy.

Kari har heller ikke noe til overs for mobbing, og spesielt ikke for den ekstreme typen mobbing som ofte skjer i sosiale medier.

– Vi har regler for hvordan vi skal oppføre oss i trafikken, og for hvordan vi skal omgås hverandre, og det bør finnes regler for hvordan vi kan behandle hverandre på nett også. Vi må få lov til å være glade slik vi er, mener Kari.

– Vi har noen ord som hele tiden er med oss når vi lager klær og markedsmateriell; happier, healthier, stronger. Viktige ord som vi vil at jenter skal være for å ha det bra. Som jeg ser meg selv, så er jeg en helt vanlig bygdajente som har fulgt interessene mine, og det tror jeg er det viktigste man kan gjøre.

For Kari Traa går er én av veiene mot et glad­ ere, sunnere og sterkere liv gjennom den fysiske aktiviteten, energien og lekenheten som reflek­ teres i hvert av hennes klesplagg.

– Vi sier: Dare to play! Våg å kast deg ut i «leiken», ha det gøy mens du trener, vær aktiv, men gjør de tingene du liker å gjøre!

Tekst og foto: Britt Embry

FAKTA Navn: Kari Traa Født: 28. Januar 1974.

Fra: Voss.

Yrke: Olympisk mester og verdensmester i freestyle, senere gründer med egen kles­ kolleksjon, startet bedriften Kari Traa AS i 2002.

Meritter i OL og VM: • 1998-OL: Bronse i kulekjøring • 1999-VM: Sølv i singel kulekjøring, sølv i paralell kulekjøring • 2001-VM: Gull i singel kulekjøring, gull i paralell kulekjøring • 2002-OL: Gull i kulekjøring • 2003-VM: Gull i singel kulekjøring, gull i paralell kulekjøring • 2005-VM: Sølv i kulekjøring • 2006-OL: Sølv i kulekjøring.

BERGENSMAGA SINE T

27

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

500,-

ELP AKUTTHJ RING 3 900 77 33 Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

Det klare alternativet til streng

Ta kontakt for en uforpliktende vurdering!

Usynlig tannregulering Invisalign er en nesten helt usynlig skinnebehandling som regulerer tennene ved hjelp av tilpassede, avtakbare og gjennomsiktige plastskinner. Annenhver uke byttes den skreddersydde tannskinnen med en ny for neste behandlingsperiode. Invisalign kan benyttes ved enkle kosmetiske behandlinger og mindre korrigeringer, og kan benyttes for å forbedre små feilstillinger som ”tipping” av tenner og trangstillinger. Hver tannskinne er skreddersydd for dine tenner.

Tennene vil gradvis bli flyttet, uke for uke, mot den forhåndsberegnede tannstillingen tannlegen bestemmer.

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

ANNONSE

– Knær skaper folk Leddslitasjer og leddsmerter kan påvirke våre evner til å bevege oss fritt og smertefritt.

To sprøytestikk hos ortopedisk kirurg og idrettslege Ove Austgulen, kan være løsningen som utelukker kirurgi – også for den som ikke er profesjonell idrettsutøver.

Leddslitasjer og leddsmerter kan påvirke våre evner til å bevege oss fritt og smerte­fritt. To sprøytestikk hos ortopedisk kirurg og idrettslege Ove Austgulen, kan være løsningen som utelukker kirurgi – også for den som ikke er profesjonell idrettsutøver.

Som ortopedisk kirurg og idrettslege ved Volvat Medisinske Senter Bergen avd.

Ulriksdal, holder Ove Austgulen seg stadig i forkant med de mest effektive behandlingsmetoder og operasjonsmetoder ved skader, slitasje og smerter i spesielt skuldre, hofter og knær.

For Austgulen, som i sin hittil 35 år lange legekarriere var idrettslege for Brann i 17 år, er det derimot svært viktig at tilgang til de nyeste og mest virkningsfulle behandlingene ikke kun er forbeholdt profesjonelle idrettsutøvere.

– Enten man spiller toppfotball eller bare vil gå en vanlig ettermiddagstur, så er leddene våre avgjørende for om man faktisk kan gjøre dette, og ikke minst for hvor mye glede vi har av det, sier Austgulen.

Kur i egen kropp Vi bruker beina nesten hele tiden. Beina tar oss fra A til Å, enten man går til butikken, løper etter bussen, står på ski eller kjører bil. 60-70% av Austgulen sine leddpasienter plages av ett bestemt område; nemlig knærne.

– For dem med lette til moderate slitasjeplager, kan en relativt ny behandling som heter PRP, være et godt alternativ. Behandlingen ble utviklet på 70-tallet og begynte å bli populær utover 90-tallet. Den ble brukt både i hjertekirurgi og av kjeveortopeder for å få tannimplantater til å feste seg. Behandlingen fikk stor oppmerksomhet da den i 2009 ble brukt for at to amerikanske fotballspillere med skader skulle rekke å delta i Superbowl det året – noe de grunnet behandlingen gjorde, forteller Austgulen.

PRP står for platerikt plasma. Ved denne teknikken brukes pasientens eget blod som sentrifugeres slik at det platerike plasma skilles fra blodplasma og røde blodlegemer. PRP inneholder konsentrerte mengder av vekstfaktorer og proteiner, og dette kan stimulere til nydannelse av brusk og demping av betennelsesprosesser i leddet. Hovedvirkningen av denne behandlingen kommer i løpet av to til åtte uker.

– Å benytte eget blod til å helbrede slitasje og smerter, erfarer jeg som et langt bedre første alternativ enn at pasienten skal bruke smertestillende og betennelsesdempende medisiner. En del pasienter kan nok ha nytte av fysio­terapi, men jeg ser på denne behandlingen som et bedre alternativ enn kikkhullskirurgi som flere viten­skapelige studier har vist ikke har noen særlig effekt.

Kan unngå kirurgi Austgulen erfarer at det finnes flere fordeler med PRPbehandlingen.

– Pasienten kommer hit, og innen 40 minutter er hele behandlingen gjennomført, uten kirurgi og med lite smerte. Varigheten av behandlingen er mellom ett til to år før neste innsprøyting er nødvendig. Etter behandlingen kan pasienten gå rett ut døren og på jobb. Man kan unngå operasjon – og utsette tidspunktet for en eventuell proteseoperasjon, som er en ganske stor operasjon med lang rehabilitering.

Siden 2013 har PRP-behandlinger økt kraftig i Austgulen sin praksis hos Volvat.

– Av de rundt 600 pasientene jeg så langt har behandlet med PRP, ser vi at behandlingen fungerer i ca 70 % av tilfellene, hvor pasientene deretter lever smerte­fritt eller med betydelig reduserte smerteplager frem til neste behandling. Hos de pasientene som ikke responderer på denne behandlingen, må større kirurgi, som for eksempel protese­ kirurgi, vurderes. PRP er en enkel behandling

med minimale bivirkninger som kan hjelpe ved bruskskader og utsette et eventuelt proteseinngrep, sier Austgulen.

Også innen operasjonsmetoder følger Austgulen med i den seneste utviklingen.

– Vi innfører nå blant annet samme operasjonsmetoder for korsbåndsskader som er benyttet på toppidrettsutøvere i Europa, sier Austgulen.

Kort ventetid – Det pleier å ta mange år før nye behandlinger blir allment akseptert innen offentlig medisin, ettersom det skal foretas mange studier for at dokumentasjonen blir god nok. En stund stod også PRP på dopinglisten, inntil det i 2011 ble bekreftet at blodbehandlingen ikke er prestasjonsfremmende, sier Austgulen.

Austgulen viser til at legers behandling av ledd har utviklet seg betraktelig over tid.

– Det har skjedd en god del siden man på 50- og 60-tallet for eksempel røsket hele menisken ut av kneet, til man skjønte at menisken har en svært viktig funksjon for kneleddet og bør beholdes i størst mulig grad. Jeg opplever stor entusiasme for den type biologisk behandling som PRP representerer, sier Austgulen.

– Jeg har akkurat begynt med en ny behandling som er en videreutvikling av PRP, som heter APS – autolog proteinløsning. PRP blir da sentrifugert en gang til sammen med noen små plastkuler, dette gjør at man får en enda sterkere konsentrasjon av de faktorene som demper betennelsesprosessen i leddet.

Austgulen er tidligere håndball- og basketballspiller, og det var slik han fattet sin store interesse for leddhelse. Selv har han i dag en halv protese i det ene kneet.

– Utvikling av leddslitasje har nok en genetisk årsakskomponent. Flere personer i min nærmeste familie har, eller har hatt, enten hofteprotese eller kneprotese.

Protesene fungerer heldigvis helt fint, men det er selvsagt en fordel om man kan unngå kirurgi og proteseinngrep så lenge som mulig.

Hos Volvat er det mulig å ta kontakt direkte for en vurdering, enten via telefon eller på www.volvat.no.

– Mitt valgspråk er at mer enn klær, så er det knær som skaper folk, smiler Austgulen.

Volvat Medisinske Senter AS

Besøksadresse medisinsk senter: Laguneveien 9, 5239 RÅDAL Besøksadresse sykehus: Ulriksdal 2, 5009 BERGEN Telefon: 55 11 20 00 www.volvat.no

BYGGER LUKSUSBOLIGER PÅ MAGEFØLELSEN – Nesten alt jeg involverer meg i handler om en eller annen form for idealisme. Jeg trigges av magefølelsen, sier Christian Foss, daglig leder og hovedaksjonær for utbyggingen av Skjoldnes i Fana.

32

BERGENSMAGASINET

– Jeg jobber alltid med å finne tilleggsverdier for de som skal leie eller kjøpe.

D

ette er et prosjekt som kommer til å endre hele nærområdet et par stein­kast fra Troldhaugen, Edvard Griegs berømte komponisthjem.

Den 43 mål store tomten vil deles opp med et flott parkområde, plassert på et lokk over motor­ veien, og det vil bli rikelig med tilgang til både sjø, natur og spesiell arkitektur i boligenes umiddelbare nærhet.

ET MINIATYRSAMFUNN – Jeg unnlater å ta prosjekter som jeg ikke føler en emosjonell tilknytting til, sier Christian Foss, og avslører en sjelden entusiasme for noe så prosaisk som boligutbygging.

Men så handler heller ikke dette om å bygge bo­ maskiner til god profitt, men om å utvikle området til å bli nærmest et samfunn i miniatyr.

– Det er slik jeg alltid har jobbet, enten det har vært snakk om å bygge små studentleiligheter i Møllendalsveien eller større prosjekter som dette.

Jeg jobber alltid med å finne tilleggsverdier for de som skal leie eller kjøpe.

Vi begynner intervjuet med en liten runde i om­ rådet. Været er praktfullt, og landskapet og den blå himmelen over speiler seg perfekt i det blikkstille Nordåsvannet. Etter å ha spasert litt rundt i om­­ rådet, går vi ned mot sjøen og båt­huset. På veien passerer vi en verneverdig Konow Lund-villa, som nå skal totalrenoveres i samar­beid med Byanti­kvaren.

MØTESTED FOR FANABUEN Huset har fire etasjer, og Foss ser for seg å kunne ta det i bruk som et nytt møtested for fanabuen.

Underetasjen kan bli vinkjeller, første etasje kan få en lavterskel bevertning, gjerne som en bydels­kafé med fredagstaco og lørdagspizza, mens andre etasje kan bli en business pub og møterom, med nødvendig teknisk utstyr. Toppetasjen kan så omgjøres til to utleiesuiter, der områdets beboere kan plassere gjester.

– Ingenting av det som skjer i Konow-Lundvillaen kommer til å belastes felleskostnader, under­ streker Foss.

– Dette er tenkt som et åpent og selv­fi nan­sierende tilbud.

– Så villaen inngår i prosjektet?

– Ja, men vi beholder den etter at leilighetene er solgt. Både jeg og Jan Ramstad skal bo i prosjektet her. Vi bestemte oss for det allerede for ti år siden.

For oss har dette vært en drøm; en drøm om å skape et fantastisk boprosjekt.

KJØP OG UTVIKLING TILPASSET TERRENGET: Helt i front på byggene vil det bli brukt håndstein, med terreng­ tilpassede fasader, grønne sedum-tak og miljøvennlig trevirke av typen Kebony.

(Foto: Gautehatlem.no)

Christian Foss har drevet med eiendomsutvikling i 20 år, blant annet av Ulriksbanen, Reksten­byggene på Fjøsanger og hotell og leilighets­prosjektet Hotell Sandviken Brygge. Han har bygget et kjøpesenter i Egersund, og etablerte i 1999 billighotellet Crowded House (nå Basic Hotell) i Håkonsgaten.

– Kortversjonen av alt jeg driver med, er kjøp og utvikling. Jeg utvikler alt jeg kjøper. For fem år siden kjøpte vi Wisted teppefabrikker i Møllendals­ veien, og omgjorde byggene til 30 studentleiligheter.

I den gjenværende bygningsmassen fikk han etablert Hyssingen produksjonsskole i samarbeid BERGENSMAGA SINE T

33

– Det har vært nødvendig med en lang prosess, siden dette er et stort prosjekt som berører mange, på ulike måter.

BÅTHUS FOR BEBOERNE: Det nåværende båthuset skal totalrenoveres, og vil få lagt inn kajakker og kanoer til disposisjon for beboerne.

HUS MED SJEL: Den verneverdige Konow Lund-villaen skal totalrenoveres i samarbeid med Byantikvaren, og planlegges å bli tatt i bruk som et nytt møtested for fanabuen.

LOKK OVER MOTORVEIEN: Siste byggetrinn vil knyttes sammen med de to foregående med et såkalt miljølokk over motorveien. Dette vil både lette tilkomsten til området og frigi arealer.

FROKOST MED PANORAMAUTSIKT: Boligenes beliggenhet er i en klasse helt for seg selv.

(Foto: Gautehatlem.no)

med Hordaland Fylkeskommune. Dette er en alterna­ tiv skole som fanger opp ungdom som faller ut av den tradisjonelle modellen. De tilbyr tre fag (kulturverksted, bygg og anlegg og restau­ rant og matfag), og har i tillegg egen kafé drevet av ungdommene selv.

«BABY» PÅ DELING Dette er spennende, og bekrefter noe av inn­ trykket vi får av en gründer som nærmest gløder for prosjektene sine. Slik er det også med Skjold­ nes-utbyggingen.

– Er det din «baby»?

– Opprinnelig var det Jan Ramstads baby. Han kjøpte Villa Skjoldnes i 1992, og fikk en svær tomt med på kjøpet.

Thorstein Selvik var også involvert. Den kjente finansmannen ringte ham og lurte på om han ville bli med og se på et prosjekt.

– Jeg svarte at jeg kan være interessert, men er strak på vei til Kypros med min kone. «Jeg kom­ mer hjem til deg nå» svarte Selvik, og slik ble det.

Selvik og Ramsvik fikk hurtig lagt frem planene, og de tre fikk laget en midlertidig håndskrevet avtale på en serviett, som alle skrev under på.

3 4

BERGENSMAGASINET

– Jeg kjente litt til Jan fra før, siden han er en av de som står bak Rafto-stiftelsen, og har vært kåret til årets ildsjel av Bergens Tidende. Så jeg følte en umiddelbar tillit til ham.

VIL VÆRE LAGSPILLER Prosjektet har ikke vært noen seilas i medvind.

Naboer var negative, og både velforeninger og Norges Miljøvernforbund leverte klager til fylkesmannen. Daværende avdelingsdirektør ved Edvard Grieg Museum på Troldhaugen, Ingrid Røynesdal, stilte seg også svært kritisk.

Skjoldnes Utvikling gjorde derfor en rekke til­ pasninger for å imøtekomme kritikken. «De små justeringene vil ha liten effekt. Vårt eneste poeng hele veien har vært at dette er et svært massivt prosjekt som vil synes svært godt fra Troldhaugen» sa hun til Bergens Tidende i 2012, og uttrykte sam­ tidig skuffelse over at byrådet ikke avviste planen.

– Kritikken har vært en del av regulerings­ prosessen, sier Foss.

– Troldhaugen er en av Bergens beste kvali­ teter. Det er noe helt eget med Nordåsvannet.

– Det har vært litt politisk tautrekking også?

– Det stemmer. Samtidig har vi lagt litt foran,

i og med at prosjektet vårt er utviklet innenfor vedtatt kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Paradis, Nesttun og Nesttun Vest. Den sier noe om ønsket fortetting i dette området. Jeg tror at det likevel har vært nødvendig med en lang prosess, siden dette er et stort prosjekt som berører mange, på ulike måter. Vi er opptatt av en nennsom og skånsom utvik­ling, og har hele tiden ønsket å spille på lag med de kvalitetene som ligger i dette området.

SKAL TILPASSES TERRENGET Dette mener han at også vil gå frem gjennom de kvaliteter som legges inn i prosjektet.

– Hele vegetasjonsbeltet i retning Troldhaugen vil bli bevart. Helt i front på byggene vil det bli brukt håndstein, med terrengtilpassede fasader og grønne sedum-tak (en slags mose, journ. komm.), og trevirket som brukes vil være furu av typen Kebony (patentert miljøvennlig trebe­ handlings­ prosess, utviklet i Norge, journ. komm.), som grå­ nes naturlig over tid.

– Er den litt som sibirsk lerk?

– Ja, men Kebony oppfører seg bedre i vårt fuktige kystklima.

FØRSTE BYGGETRINN: De seks byggene i første byggetrinn består av til sammen 58 leiligheter og én enebolig.

Bildet viser uteområdet foran den største blokken. (Foto: Gautehatlem.no)

FAKTA Skjoldnes-prosjektet

UTSIKT MOT MARMORØYENE: – Setter man seg i en av kajakkene, kan man padle rett over til Marmorøyene på få minutter, sier Christian Foss, her på et av områdets utsiktspunkter.

– Dette er vel også et high end-prosjekt, der det ikke blir spart på noe?

– La meg snu litt på det. Boligutbyggingen i Norge har lenge vært ingeniørdrevet, med mest mulig på kortest mulig tid. Alt har handlet om søyler, dragere og betong. Jeg tror at dette er i ferd med å endre seg.

Han tenker seg litt om før han går videre.

– Se på hvordan vi lever i dag. Folk i dag er på tredemøllen hele tiden. De er involvert i jobb, i fritidssysler og på sosiale medier, og skrur aldri helt av, sier han.

– Mitt brennende ønske er å kunne skape en motvekt til dette; et helhetlig boligprosjekt med fellesområder inspirert av hotell resort-tanke­ gang, men i en fornorsket versjon.

EN NYSGJERRIG INNBYGGER Dette avspeiles gjennom en del av de planlagte fasilitetene. Oppå lokket blir det baner for tennis, badminton og boule, egen ballbinge med opp­ merking for bandy, fotball og basketball, parsell­ hager for beboerne, samt turstier og vrimle­­plasser.

Ved den etablerte karpedammen (til­knyttet Villa Skjoldnes) vil det settes opp benker og terrasser

med liggestoler, det vil etableres utsiktspunkter mot Nordåsvannet, og i båthuset vil det bli lagt inn kajakker og kanoer til disposisjon for beboerne.

– Setter man seg i en av kajakkene, kan man padle rett over til Marmorøyene på få minutter.

Det er et fantastisk friluftsområde, med små lune badeviker og grillplasser.

Nå har vi tråkket mye rundt i området, og journalistblokken min begynner å bli ganske full.

På vei tilbake til Villa Skjoldnes treffer vi på en av områdets opprinnelige innbyggere. Et brunt lite ansikt titter nysgjerrig ned på oss fra en grein oppe i et solid gammelt grantre.

– Jeg har aldri sett ekorn her før, sier Christian Foss, og fisker opp mobiltelefonen for å ta et bilde av den lille krabaten.

– Men dette er noe av det mangfoldet vi ønsker å ta vare på her. Lokket over motorveien blir et rent parkområde, og vi ønsker å bevare mye av naturområdene.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

• Skjoldnes Utvikling eies av Christian Foss (57 prosent), Jan Ramstad (34 prosent, samt at han også eier Villa Skjoldnes) og ATR Eiendom (Tommy Guldbrandsøy og Roger Gjervik) med ni prosent.

• Sammen planlegger de til sammen 14 arkitekttegnede bygg ved Nordåsvannet.

• Totalt boligareal blir på 21.500 kvadrat­ meter, fordelt på 220 boliger.

• Byggene vil bli oppført over tre bygge­ trinn, og være på fra to til fem etasjer.

• Tomten er på 43 mål, inkludert et plan­ lagt lettlokk (med park) over motor­veien.

• Første byggetrinn starter til våren, med planlagt ferdigstillelse i fjerde kvartal 2019.

• Går alt etter planen, vil byggetrinn 2 ferdig­stilles samtidig, inkludert lokk over motorveien med opparbeidet park­ område.

• Bygg 1-5 i første byggetrinn leveres med garderober, baderoms- og kjøkken­inn­ redning fra Kvanum (modell Lindø) og hvitevarer fra Gaggenau.

• Bygg 6 i første byggetrinn leveres med garderober, baderoms- og kjøkken­inn­ redning fra Sigdal og hvitevarer fra Miele.

• Byggene tilknyttes fjernvarme fra BKK. Vannbåren varme via konvektor i himling ved stue/kjøkkendel, samt vannbåren varme i gulv på baderom.

• Det er mulig å få installert gasspeis i leilighetene.

• Det bygges to parkeringskjellere for Bygg 1-5 og for Bygg 6. Det er også mulighet for kjøp av parkeringsplass separat.

• Felles nettverk for telefon, TV og bredbånd. Uttak plasseres i stuen.

• Mer informasjon: www.skjoldnes.no

TRE BYGGETRINN: Boligprosjektet på Skjoldnes er planlagt med tre byggetrinn, her markert med blått (byggetrinn 1), rødt (byggetrinn 2) og lilla (byggetrinn 3). Lokket over motorveien bygges som del av byggetrinn 1, mens den skraverte delen av parken opparbeides først i byggetrinn 2.

BERGENSMAGA SINE T

35

UNIKT PAKKETILBUD FRA MIELE!

STEKEOVN

INDUKSJONSTOPP

OPPVASKMASKIN

KJØLESKAP

H 6260 BP

KM 6344

G 6675 XXL SCVi

K 37222 iD

PureLine design & LCD display

Høytstående bred ramme

Fullintegrert / Rustfritt stål panel

Fullintegrert

Farge: leveres i CleanSteel

4 variokokesoner

New ExtraComfort innredning

Nyttevolum: 334 liter

EasyControl betjening

4 soner med Booster

3D-Bestikkskuff+ / AutoOpen

Direkte montering

76 liters ovnsrom og 5 rillehøyder

1 TwinBooster

Display m/resttid og startforvalg

Kan hengsles om

Pyrolyse & PerfectClean utstyr

Restvarmeindikator & timer

14 kuverter og 41dB

ComfortClean

Direktevalgsbetjening

QuickPowerWash - rent på 58 min.

Superkjøl

Con@ctivity 2.0

6 programmer:

Elektronisk temperaturdisplay

• ECO

og -regulering

Funksjoner: Gratinering, varmluft pluss, pizza & pai, over/undervarme,

Sikkerhet:

• Automatic

DynaCool

undervarme, omluftsgrill og

Sikkerhetsutkobling, låsefunksjon

• Gryter & panner 75 °C

LED belysning

KlimaPluss

Elektronisk barnesikring,

• Lett 50 °C / Fin / Hurtig 40 °C

7 høydejusterbare hyller

Overopphetingsbeskyttelse,

38 dB

Feilovervåking Teknisk data:

Teknisk data:

Teknisk data:

Teknisk data:

Energiklasse A+

220 - 240 V, 25 A

Energiklasse A+++

Energiklasse A++

BxDxH (mm): 560-568 x 550 x

BxDxH (mm): 806 x 526 x 13

BxDxH (mm): 600 x 570 x 845-910

BxDxH (mm): 560-570 x 550 x

593-595

1772-1778

kr. 15 889,-

kr. 13 859,-

kr. 13 229,-

kr. 10 709,-

Veiledende pris kr. 22 699,-

Veiledende pris kr. 19 799,-

Veiledende pris kr. 18 899,-

Veiledende pris kr. 15 299,-

Index Interiør er forhandler av norske Fossline og svenske Kungsäter Kök. I Valkendorfsgaten 7, vis-a-vis Illums Bolighus, har vi flotte lokaler med inspirerende utstillingsmiljø.

Med fokus på god atmosfære og byens kanskje beste service, har Index Interiør etablert seg som kjøkkenforhandleren i Bergen sentrum.

total total løsning løsning

KJØKKEN KJØKKEN BAD BAD GARDEROBE GARDEROBE TOTALRENOVERING TOTALRENOVERING PROSJEKTSTYRING PROSJEKTSTYRING

FOSSLINE FOSSLINE KJØKKEN OG BAD KJØKKEN OG BAD

25% 25% I ALLE PRISI ALLE PRISKLASSER KLASSER

* I JANUAR OG FEBRUAR HAR VI 25% PÅ BESTSELGERNE FRA FOSSLINE OG VANVITTIG PAKKETILBUD FRA MIELE!

* I JANUAR OG FEBRUAR HAR VI 25% PÅ BESTSELGERNE FRA FOSSLINE OG VANVITTIG PAKKETILBUD FRA MIELE!

BESØK OSS PÅ WWW.INDEXINTERIOR.NO BESØK OSS PÅ WWW.INDEXINTERIOR.NO Index Interiør AS ︱ Valkendorfsgaten 7 ︱ 5012 Bergen ︱ 451 73 717 / 416 55 974

Man - OnsInteriør 10 - 17 AS ︱ Torsdag 10 - 18 ︱ Fredag - 16Bergen ︱ Lørdag 10 -73 14717 / 416 55 974 Index ︱ Valkendorfsgaten 7 ︱ 10 5012 ︱ 451

Man - Ons 10 - 17 ︱ Torsdag 10 - 18 ︱ Fredag 10 - 16 ︱ Lørdag 10 - 14

FREMTIDEN ER BENSINFRI Dersom noen hadde sagt for noen år siden at fremtidens biler kun ville slippe ut vanndamp, ville de fleste rynket på nesen og tenkt at jada, himmelen har et eget rom for fantaster.

PREMIERE FOR NY HYBRID-MODELL: – Du slipper å lade batteriet, og den har ingen rekkevidde­ begrensning slik som rene elbiler, sier Rolf Johannesen om den helt nye Toyota C-HR.

S

annheten er at hybridbiler som kun slipper ut vanndamp er her allerede, og snart kommer også modeller der du kan ta deg en blund mens bilen frakter deg til jobb.

Toyotas helt nye C-HR (Coupé High Rider) hører dermed snart fortiden til, i og med at den er en hybridbil som veksler mellom bensin og batteridrift. Men inntil de nye hydrogendrevne hybridene kommer, er dette helt klart en bil som forener det beste fra begge verdener. Bergens­ magasinet fikk en testtur.

BIL SOM TENKER SELV Det føles litt som høytid å sette seg bak rattet i det moderne kjøretøyet, som om jeg for et øye­ blikk får en smak av fremtiden. «Jeg kjører den ut på motorveien» foreslår jeg, etter å ha rullet rolig gjennom to rundkjøringer langs Fjøsanger­ veien. «Gjør gjerne det», svarer salgsdirektør Rolf Johannesen ved Jæger Automobil. Dermed

38

BERGENSMAGASINET

gir jeg den en kickstart ut i 80-sonen, og nyter «parkeringsassistent» (S-IPA) og (kanskje aller den nærmest flygende følelsen du får av å kjøre viktigst, i hvert fall for undertegnede) et spesielt en så stillegående bil. tilpasset JBL lydanlegg med en 576 (!) watts stereo­ Det føles nesten ikke som å kjøre, noe som forsterker som fordeler lyden på totalt ni høyttalere under­­­strekes både av automatgiret, unnskyld-at- (inkludert tre subwoofere og to diskant­høyttalere). jeg-er-til-håndbrekket (plassert mel­­ lom setene nær­­mest for syns skyld), – Elbilmarkedet er kommet for å bli, og det og av at du sitter litt høyere plassert kommer nå modeller med lenger rekkevidde. enn det som er vanlig i andre person­ biler.

Dette er en bil som tenker selv, med en rekke Wow, sier jeg, og angrer straks at jeg lot iPoden sensorer og finesser. Jeg fikk ikke testet det avan­ ligge igjen i min egen bil.

– Men det er fortsatt en bensinbil? sier jeg, serte Toyota Safety Sense, som både har kolli­ sjons­vern (inkludert fotgjenger-gjenkjen­ning), mest for å ha noe å innvende.

– Ja, men den bruker kun 0,3 liter på milen. cruise control, automatisk fjernlys, fil­skifte­varsler med styrekontroll og skiltgjen­kjenning. Men jeg Dessuten slipper du å lade batteriet, og den har ingen rekkeviddebegrensning slik som rene el­ kunne sikkert fort vent meg til alt sammen. biler, svarer Johannesen, og legger til at alle perso­n­­bilmodeller (med ett unntak) de selger nå SELGER NESTEN BARE HYBRIDER Andre morsomme ting er nøkkelfri låsing og start, er hybrider.

OVERSIKTLIG BETJENINGSPANEL: Alle brytere og displayer er lett vendt mot føreren, inkludert en 8-tommers berøringsskjerm med navigasjonsplattform.

FAKTA Toyota C-HR (Coupé High-Rider) • Toyota C-HR er en crossover-bil posi­ sjonert mellom Auris TS og RAV4, og beskrives som «en dynamisk bil med SUV-lignende egen­skaper».

Toyotas Prius-serie har tatt helt av siden den første modellen ble lansert for 20 år siden. I dag står den og de andre Toyota-modellene, samt søstermerket Lexus, for 87,7 prosent av hybrid­markedet i Norge. I løpet av et år eller to lanserer Toyota også en ren elbil, noe denne bil­ produsenten har vært litt tilbakeholdne inntil nå grunnet begrenset rekkevidde og store batterier.

HYDROGENBILEN KOMMER TIL BERGEN – Elbilmarkedet er kommet for å bli, og det kommer nå modeller med lenger rekkevidde, sier Johannesen.

Samtidig ser han frem til å presentere neste genera­ sjon hybridbiler, som går på hydrogen og elektrisitet, og kun slipper ut vanndamp. De har allerede gått et år i Oslo, og snart står Bergen for tur. Uno-X har allerede planlagt to fyllestasjoner, en på Danmarksplass og en i Åsane.

En annen modell han har store forventninger til, er den nye Prius Plug-In, som kommer i mars. Denne kan leveres med solcellepaneler i taket, får en elektrisk rekke­vidde på 63 kilometer, CO2-utslipp på 22 g/km og et bensinforbruk på kun 0,3 liter per mil. Lader du ofte, kan den kjøre enda rimeligere. Grunnet det lave CO2utslippet har den ingen engangsavgift.

HURTIGERE HESTER – Teknologien går fort nå. Henry Ford sa at dersom folk hadde blitt spurt om hva de ønsket seg, så ville de fleste svart hurtigere hester. Så fikk de bensinbiler i stedet. Nå er dette bildet i ferd med å endres på nytt.

– Skyldes dette etterspørsel fra forbrukerne eller bil­ bransjens egne initiativ?

– Forbrukerne har vært viktige. De som kjøpte de første elbilene og hybridene, var virkelig entusi­ aster.

Sam­­tidig bruker bilbransjen mye penger på forskning.

– Det neste blir vel selvkjørende privatbiler?

– Ja, og bussene er allerede kommet. Utford­ringen her i Norge er klimaet, men hele bil­bransjen tror på selv­kjørende biler.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

• Maksimal ytelse er på 122 hestekrefter, CO2-utslippet er på 85 g/km, og bensin­ forbruket er bereg­ net til 0,37 l/mil.

ELEGANT HYBRID: Toyota C-HR vil være tilgjengelig i tre ulike utførelser: Mørk grå, sort/blå og sort/brun. Dekorative elementer er i pianosvart og sølv, og belysning av instrumenter og brytere er i blått. (Foto: Toyota)

• Alternativt kan Toyota C-HR leveres med en 115 hk/85 kW 1.2 liters turbo bensin­motor, som fikk sin debut i Auris. Den er til­gjengelig med en 6-trinns manuell girkasse eller en CVT automatisk girkasse, og sistnevnte er også tilgjenge­lig med firehjulstrekk.

• Det avanserte Toyota Safety Sense inklu­derer kollisjonsvern (inkludert fot­gjengergjenkjenning), adaptive cruise kontroll, filskiftevarsler med styre­kontroll, automatisk fjernlys og skilt-gjenkjenning.

• Tilgjengelig er også utstyr som nøkkelfri låsing og start, farget glass, delskinn, Toyotas S-IPA system (Simple Intelligent Park Assist), 18” alufelger og to-farget metallic lakk.

• C-HR har et spesielt tilpasset JBL lyd system med en 8-kanalers stereo­forsterker på 576 watt og ni høyt­talere, inkludert tre subwoofere og to diskant­høyttalere («horn tweeters»).

• Mer informasjon: www.jaegerbil.no

Bergen får hydrogenbiler • Uno-X Hydrogen skal bygge Bergens to første hydro­gen­ fylle­stasjoner.

• Planen er at fylle­ stasjonene kommer på Danmarksplass og i Åsane.

• Uno-X tar sikte på at stasjonene kommer i drift så snart alle offentlige tillatelser er på plass.

TIDLIG UTE MED NY TEKNOLOGI: Toyota Mirai var en av de første hydrogen­drevne bilmodellene da den ble lansert i 2014.

(Foto: TTTNIS/Creative Commons)

• I første omgang plan­­legges det 20 fyllestasjoner. Målet er at hydrogenbiler kan kjøre i og mellom de største norske byene innen 2020.

• Hydrogenbiler har god plass, rekke­vidden er lang, på stasjonen fylles de opp på tre minutter, og utslippet er kun rent vann.

• De fungerer ved at en brenselcelle konverterer hydrogengass fra tanken og oksygen fra lufta til elektrisitet og vanndamp. Hydrogen­drevne kjøretøy forurenser derfor ikke lokalt.

• Enova har stor tro på hydrogen som en fremtidig energibærer, og bidrar med 19,8 millioner kroner i støtte til fyllestasjonene og elektrolysøren som skal forsyne stasjonene med hydrogen.

• Samtidig vil Bergen Taxi, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune bidra med (i første omgang) å kjøpe til sammen fem hydrogenbiler.

• Enova SF er eid av Olje- og energideparte­mentet, og ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova er lokalisert i Trondheim og har 80 med­arbeidere.

• Mer informasjon: www.enova.no og www.unox.no/hydrogen BERGENSMAGA SINE T

39

Hybrid, plug-in eller helt elektrisk?

Valget er ditt GRATIS VINTERHJUL OG METALLIC LAKK!

Niro Hybrid fra

271.200,-

Optima sedan Plug-in Hybrid fra

377.200,-

Soul Electric fra

221.600,-

KOMMER SOM STASJONSVOGN I JUNI! Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 8.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 37 g/km, forbruk fra 0,16 l/mil v/bl. kjøring. Gratis vinterhjul og metallic lakk gjelder et begrenset antall Soul Electric 2016-modeller.

Kia kan nå tilby et stort utvalg spennende drivlinjer. Uansett hvilken modell som passer ditt behov, får du en bil med masse utstyr og Norges beste nybilgaranti på hele 7 år inkludert i prisen. Ta turen innom oss og prøvekjør din favoritt!

BOS Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 www.bosasane.no BOS Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosminde.no

Onsdag 25 Januar flytter vi inn på Galleriet i 2. Etg. Stor åpningsfest med

-20% på ALLE varer, og med

gode åpningstilbud hele helgen!

Velkommen inn til oss, i nye lokaler

Onsdag 25/1

-20 %

på ALLE varer

Vi hjelper deg å lykkes!

S

E R N E N KE IN RÅ

Foto: Anita Perrone

PÅ

K

DU

F

S OS

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 14. februar.

Har du lærevansker eller andre utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø.

Bergen Kristne Grunnskole

✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Barne- og ungdomsskole forankret i kristne verdier Kontakt oss for skoleplass 2017/2018

LÆRING

Velkommen til vår flotte utstilling på Milde, Like ved Arboretet

OPPLEVELSE

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus Mildeveien 99 5259 Hjellestad Epost: post@gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

www.bkgs.no

LYDEN AV HAMRE Han har spilt på to skiver med geitost. Han dirigerer båter. Han kan snakke lenge om hvor spennende det er å bruke minimalt med ord. Han har instrumentet sitt i navnet. Møt Ole Hamre.

SPILLER PÅ DET MESTE: Ole Hamre er tromme­ slager og perkusjonist, komponist, realistisk idealist og entusiast. Noen ganger sitter han i ro. Da planlegger han neste prosjekt.

4 2

BERGENSMAGASINET

D

u har sikkert hørt lyden av ham, eller sett fartsstripene etter ham. Han er trommeslager og perkusjonist, kompo­ nist, realistisk idealist og entusiast.

Sitter han i ro, er det for å planlegge hva han skal gjøre når han reiser seg opp neste gang.

Han har samarbeidet med mange av våre største musikere, og skrevet flere bestillingsverk.

Han står bak suksesskonseptet Fargespill, og bak Festspillene i Bergens tidligere utendørs­pro­ gram OiOi. Han har klare meninger om kultur­ politikk. Du kan ha støtt på ham i kompa­ni­skap med musikeren Gabriel Fliflet, kanskje når de to årlig har «moret julen inn». Du kan ha sett en versjon av menneske­ instrumentet Folko­ fonen, for eksempel der nasjo­nal­sangen står i sentrum.

Du kan ha sittet der i dressen din på jobben og fått besøk av en uhøy­tidelig kar som har snudd opp ned på arbeids­hverdagen din. Du kan ha gått forbi en samling båter i Vågen som ser ut til å tute på kommando – og det gjør de, det er Ole Hamre som dirigerer dem. Han ser et instrument i det meste – og spiller på det.

HENTE UT DET BESTE I BARNA Klokka 12.00 denne dagen kommer jeg gående langs Haugeveien på Nordnes på vei til Hamres hjemmeadresse. Flyalarmen går. Det er nærlig­ gende å tro at også dette er hans verk.

– Har du slått deg på å iscenesette fly­alarmen, nå?

– Ja, det kunne vært noe, sier Hamre, og begynner øyeblikkelig å se for seg opplegget. Vi blir enige om at det kan bli en utfordrende prosess å få tillatelse.

Da er det mer gjennomførbart å få mer enn 60 barn fra over 30 land til å opptre i en forestilling sammen, selv om det både er en mangfoldig og monumental oppgave. Fargespill hadde sitt start­ skudd under Festspillene i Bergen i 2004, og har siden blitt en selvstendig aktør som bare vokser og vokser. I dag har de eget kontor, åtte ansatte inkludert Hamre og konen – sangeren og peda­ gogen Sissel Saue – og nesten 100 mennesker på scenen i den siste oppsetningen. Mange unge mennesker er interessert i å begynne i Fargespill, men ingen vil slutte. Heller ikke den dedikerte Hamre. De lager ikke forestillingene for å være snille med noen, sier han, men fordi ingen andre kan gjøre akkurat det disse barna og ungdom­ mene gjør.

– Det handler om å hente ut det beste av aktør­ene, hjelpe dem med å realisere potensialet sitt. Når folk ser Fargespill og oppdager at vi får så mye ut av barna på scenen, virker det sjokker­ ende på dem. Men det som er sjokkerende, er at det skal være så sjokkerende.

MESTRING FORUTSETNING FOR L ÆRING Fargespill er i sitt vesen multietniske musikalske møter – der barn og unge fra hele verden bringer musikk og dans fra sine egne hjemland. Summen av alles bidrag, under koreografi, regi og direk­ sjon, utgjør Fargespill. Flere av de unge er kom­ met til Bergen på grunn av vanskeligheter i hjem­ landet. Men Hamre understreker viktig­heten av

å ikke spørre hva folk mangler, men om hva de har. Dette burde man også gjøre mer i klasse­ rommet, mener han.

– Det kan virke som en bagatell, men å stille det spørsmålet er som en kopernikansk vending; det endrer verdensbildet. Det får avgjørende konsekvenser om de ser på seg selv som en ressurs, fremfor som et offer. Det er også det som skaper kraften på scenen.

– Det handler om mestringsfølelse?

– Ja, og alle som jobber med pedagogikk vet at mestring er en betingelse for læring. Din egen tro på at du kan lære noe. Likevel er det ikke alltid man tar konsekvensene av dette i skolen.

– Men ikke alle har en Ole Hamre eller Sissel Saue rundt seg til å sette mot i en, eller en svær, profesjonell forestilling å inngå i?

– Nei, men det er nettopp det – man burde systematisere det blikket i skolen, gjøre det til en del av det å være lærer, til hvordan vi driver skole.

Noen har det blikket fra før, andre har det ikke.

I Fargespill jobber vi også målrettet mot skolen.

Vi holder kurs for lærere og lærerstuden­ter, med metoder og holdninger fra Fargespill-modellen.

– Du har sagt at medlidenhet og forakt er to sider av samme sak?

– Ja, positiv stigmatisering kan være like ille som negativ. Ingenting er verre enn å bli fratatt ansvar for egen skjebne. Det som er viktig, er å behandle hverandre likeverdig. Å stille krav til noen er å ta dem på alvor.

Man må ikke glemme å stille krav til seg selv heller.

– Til kunststudenter pleier jeg å si: «Ta så mye risiko som du til enhver tid kan tåle».

– Ikke mindre?

– Ikke mindre. Det er ukomfortabelt, men effektivt når det kommer til å utvikle seg, å lære.

Det har vi i mente i Fargespill også: «Hvis det ikke er vanskelig, blir det ikke bra». Kunstnere oppsøker jo problemer. Andre velger gjerne minste motstands vei. Men for oss kunstnere er det gjerne sånn at hvis vi ikke har problemer, får vi lage noen.

– Jo mer uoverstigelig, dess bedre?

– Nei, du må ikke legge lista høyere enn du kan klare. Du må ikke sabotere deg selv, slik at du setter deg ut av spill. Hvis det blir alt for vanskelig blir det heller ikke bra.

Når det gjelder likeverdet, er det langt mellom barn og voksne, både som aktører på scenen og som publikum. Man tar gjerne lett på det man skal servere de yngre, sier Ole Hamre.

– Å fremføre kunst for og med barn har lav status, og man undervurderer dem stadig. Men jeg synes det er spennende å spille for barn, og å jobbe med barn som utøvere på scenen. Ingen er mer mottagelige – de er enormt grepet av øye­ blikket. De trenger ikke late som om de er umiddelbare, slik skuespillere gjør. Jeg er veldig fascinert av det autentiske uttrykket, sier han.

ORDSPILL INGEN PROFESJON – OiOi-festivalen var et uttrykk for mange av de samme tingene som Fargespill: møte mellom for­ skjeller. I OiOi utforsket vi rommet mellom fin­ kultur og folkekultur. Tanken var at universet som BERGENSMAGA SINE T

43

VOKSER OG VOKSER: Fargespill hadde sitt startskudd under Festspillene i Bergen i 2004, men har siden blitt en selvstendig aktør som bare vokser og vokser. I den siste oppsetningen er nesten hundre mennesker på scenen.

Festspillene er eksponenter for tilhører alle, ikke bare dem med god utdannelse og den rette adressen.

OiOi så dagens lys i 2006, og eksisterte i fire år. OiOi sto for Opplevelse, Innlevelse, Oppsikt og Innsikt. Slagordet var «Sært og populært», og alle arrangementer skulle kunne frembringe ordet «Oj». Her kunne publikum støte på Berg­ mund Skaslien som hang opp ned i et tre og spilte bratsj, Helge Jordal som kom opp fra et kumlokk og leste Terje Vigen, og programposter med navn som «To hurper og en harpe», «Motor­sag­mas­ sasjen» og «Pølse og poetmos». Det ble delt ut pastiller med påskriften «FestPillene i Bergen».

– Hva hadde livet ditt vært uten ordspill?

– Det er jo ikke profesjonen min, men en effektiv måte å kommunisere på. Ikke alle har et nært forhold til musikk eller teater, men alle har et forhold til språket. Noen ganger har vi startet med tittelen, uten å ane hva selve programposten skulle inneholde, sier han og ler.

– Så har vi laget konseptet ut fra tittelen. Men har du en god tittel, så har du mye også.

Minimalistiske uttrykk fascinerer ham: Hvor få virkemidler kan han bruke for å få sagt noe?

– Man behøver minimalt med signaler for å trigge en verden inni her, sier han og peker på hodet sitt.

– Så lenge man har en kontekst. Som Fargespill har mye av – publikum tenker for eksempel på flyktningsituasjonen når de ser oss, selv om det aldri blir betont.

Han forteller en av sine yndlingshistorier, om

4 4

BERGENSMAGASINET

den franske forfatteren Victor Hugo som akkurat hadde gitt ut «Les Miserables» og var livredd for kritikernes dom. Han sendte telegram til forlaget i Paris, og det eneste han skrev var et spørs­ målstegn. Han fikk et telegram tilbake, der det sto et utropstegn.

– Gitt konteksten, klarer det seg altså i enkelte situasjoner med ett tegn, sier Hamre lykkelig.

Han kan nesten ikke tro det.

MENNESKEVENNEN En annen fellesnevner mellom Fargespill og OiOi finnes i festivalinstrumentet Folkofonen, som hørte til sistnevnte konsept, men som siden er blitt brukt i flere sammenhenger. Hamre ba folk fra alle samfunnslag, fra tiggere til ordførere, om å bidra med stemmen sin. Siden redigerte han det sammen til et stort, kollektivt instrument.

– I Folkofonen kom menneskers historie frem gjennom stemmen og ansiktet deres. Instru­mentet var en kobling mellom enkelt­ mennesket og det store vi-et. I Fargespill har du også det ene barnet som synger, og samtidig lyden av alle samlet.

– Det ligger en stor tro på menneskene i prosjektene du driver med?

– Ja, det hersker en optimisme i dem. En tro på alt som er mulig. Litt sånn Obama-aktig: «Yes, we can!»

– Hvilket slagord hadde det trumpske Farge­ spill hatt?

– «Yes, we can, as long as we get rid of all the idiots!»

– Ikke helt det samme, altså.

– Og jeg mener at man må ikke miste den troen. Det er riktig at tro kan flytte fjell. Hvis du tror noe er mulig, blir det mulig. Hvis du ikke tror noe er mulig, får du det ikke til. Uten at man må være naiv heller, da. Men nettopp i disse trumpske tider trenger vi en tilførsel av tro, vi trenger ideen om at det fins andre muligheter.

Ole Hamre er kjent for å betrakte det meste og de fleste som et mulig instrument. Under en jubileumskonsert for Ivar Aasen på Voss, sam­ men med blant andre Gabriel Fliflet, skar han to skiver av en geitost som han spilte på.

– Jeg slo skivene sammen foran en veldig føl­ som mikrofon, sier han og viser med hendene.

Det virker ikke som om det kan ha vært særlig kraftfullt, til tross for mikrofonens følsomhet.

– Du spiller på Brannsupportere, mannen i gata, flyvertinner, båter og geitost – er det noe du ikke kan spille på?

– Jeg spiller jo på fordommer også. Da antar jeg at man kan spille på det aller meste, sier Ole Hamre.

Ekstraforestilling med Fargespill og Real Ones spilles i Grieghallen 29. januar kl. 18.00. Farge­ spill og Kringkastingsorkesteret opptrer i Oslo 14. mai. Til høsten er det premiere på ny Farge­ spill-forestilling i Bergen.

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Øyvind Toft

Januarsalg Ved bestilling av kjøkkeninnredning eller møbler nå i januar, får du rabatt på

-20 %

Vi fører kjøkkeninnredninger fra norske Huseby, og møbler fra blant andre Englesson.

Våre interiørkonsulenter hjelper deg mer enn gjerne med å finne innredningsproduktertilpasset ditt hjem etter fritidsbolig.

Møbelmesse hos

i Salhusveien 55

Salhusveien 55, 5131 NYBORG Tel. 55 53 98 40 E-post: post@jcinterior.no www.jcinterior.no Åpningstider: Mandag – fredag kl. 9-17 Torsdag kl. 9-20 Lørdag kl. 10-16

Torsdag, fredag og lørdag denne uke.

Gode messetilbud!

SANNHETEN OM VAULAR Lars Vaular har vokst frem som en av Norges fremste artister, med en leken innstilling både til det å være artist og hans rolle som en relativt offentlig person. I august er han tilbake på Bergenhus Festning.

EVIG KJÆRLIGHET: Lars Vaular delte ut roser til publikum på slutten av fjorårets Bergenfest-konsert.

T

il sommeren gjør Lars Vaular kun to konserter i Norge: Han har fått det ærefulle oppdraget med å avslutte årets Øyafestival på festivalens hovedscene, og skal i tillegg gjøre en storkonsert i hjembyen Bergen – på Bergenhus Festning, lørdag 19. august.

HVA ER VIRKELIG?

Denne høsten har vi sett ham i den sterkt selv­ ironiske Youtube-serien Ekte mann, der han ut­ fordrer både kjønnsroller og folks forventninger til ham.

«Uansett hva han prøver på, får han det ikke til. Han vet ikke hva som er virkelig lenger. Han TILBAKE I BERGEN klarer ikke engang betale en regning i nett­ Lars Vaular og Bergenhus Festning har en nær banken» forklarer Vaular til Aftenposten om og spesiell relasjon. I 2014 spilte Lars på Bergen­ karakteren han spiller i serien, en rapper fra fest for et fullsatt Bastionen. Året etter gjorde Bergen ved navn Lars Vaular, som bor i Oslo han et soloshow samme sted, i fjor avsluttet han sammen med konen Malin og sønnen Wilfred.

Tett på virkeligheten eller ren bløff?

Er Vaular musikk-Norges svar på Må vi tro at en fortelling er «sann» dersom Knausgård, eller tuller han bare med hele denne virkelighets-debatten, der den skal være bra? Finnes «sannhet»? forfattere både blir faktasjekket og stilt til ansvar for fiksjonene? Må vi tro at fredagen på Bergenfest på Plenen, og i år skal det en fortelling er «sann» dersom den skal være bra? altså atter en gang dukes for sommerfest på Finnes «sannhet»? festningen i Lars sitt navn.

Det er god grunn til å glede seg, noe de aller OPPGJØR MED EGNE DEMONER fleste som så ham på Bergenfest i fjor nok kan Lars Vaular kom også med den åpenhjertige underskrive på. For ti år etter debutplaten «La singelen Heartbreak Hotel, der vi fikk høre ham hat – Et nytt dagslys» har Lars Vaular vokst frem i duett med Vinz. «Resultatet er elegant, uventet som en av Norges fremste artister, med en lang nedpå og fullt av Vaulars karakteristisk lyriske, rekke både av hitlåter og Spellemannspriser. selvreflekterende tekster. Et løfte om noe godt i

4 6

BERGENSMAGASINET

vente» skrev Bergens Tidendes anmelder, og lot terningen stoppe på fire.

Kanskje er det en Vaular som tar et oppgjør med egne demoner vi her blir vitne til, både i nettserien og musikkvideoen. Men det kan også bare være hans lek med roller, slik vi har sett det før, og med publikums forventninger til den han er blitt, eller som han sier det selv i sangteksten: «Det som skjer er at nederlag det bygger karakter / Men suksess det går til hodet på deg / Eg fikk suksess for nokken trodde på meg / Dragi og Leo, de trodde på meg / Girson, Andreo, de trodde på meg / Måtte tro på de før eg trodde på meg / Måtte bli det eg var for å bli det eg ble / Måtte bli det eg var for å bli det eg e / Alt e inni deg og det meste kan skje / Hvis noen gir deg sjansen til å gi litt mer».

Bergenhus Festning, lørdag 18. august.

Forsalg: Torsdag 19. januar kl. 10.00 – fredag 20. januar kl. 09.00. Ordinært billettsalg fra fredag 20. januar kl. 09.00.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

RUBENS RUBINER – Jeg gir aldri ut noe jeg ikke digger selv, sier Ruben Nesse, som driver plateselskapet Brilliance Records fra et bittelite kontor i Bergen sentrum.

LYSENDE FREMTID FOR VINYLPLATER: – Vi selger rundt 200 vinyl-eksemplarer av hvert album. Ungdommer i dag vil gjerne ha vinylspiller når de blir eldre og får eget sted, sier Ruben Nesse, her ved siden av en spesialdesignet lampe av Birk Nygaard, basert på logoen til Brilliance Records.

S

elskapet begynte som et enkeltmanns­ foretak allerede i 2005, da under navnet Royal Office. På denne tiden spilte Ruben Nesse selv i band, først som trommeslager i hardcorebandet Jeroan Drive, deretter som gitarist i det oslobaserte indie/shoegaze-bandet Simon Says No!.

Brilliance Records har siden oppnådd mye, men så har de også det viktigste i bunn, nemlig en glødende lidenskap for musikk. Ruben Nesse husker ikke helt hvor lenge han har vært interes­sert i musikk, men opplyser at han kjøpte sitt første trommesett mens han fortsatt gikk på barneskolen.

Dette ledet fort til å starte band sammen med kompiser, og siden har det egentlig gått slag i slag.

BEGYNTE SOM HOBBYLABEL – Jeg ble vant til å arrangere turneer og booke konserter for egne band, og begynte etter hvert å hjelpe kompiser med det samme, forteller han.

Den viktigste endringen kom da han reiste til Oslo for å ta utdanning innen kultur og ledelse, som han fullførte i 2011.

– Da kom jeg litt inn i bransjen der borte. Jeg jobbet litt i Artistpartner, litt for Rikskonsertene, og mye frivillig på festivaler.

I Oslo ble han også kjent med Lars Christian Olsen, som drev hobbylabelen Brilliance Records.

De to gikk sammen om å videreføre navnet som et nytt selskap som var både management, booking og label. Olsen trakk seg ut en stund senere for å konsentrere seg om sitt eget band, Tôg, som også var det første bandet som ble signert.

STALLEN VOKSER Siden har Brilliance vært involvert med en lang rekke band og artister, og har i skrivende stund blant andre John Olav Nilsen & Nordsjøen, Mr. Little Jeans, Kakkmaddafakka, Intertwine, britiske Novo Amor og danske Slaughter Beach i stallen.

De har også signert to nye bergenske band, Strange Hellos og Misty Coast (duo bestående av Linn Frøkedal og Richard Myklebust), som begge slipper album til høsten, og på fredag kom debut-EPen til det unge talentet Magnus Bech­ mann, som nå vil være med på deler av Sondre Lerches Norges-turné.

– Hva er det du kan gjøre for en artist?

Hvorfor trenger de deg?

– Vel, du kan si det slik at jeg har vært på begge sider. Jeg vet hvordan det er å være artist, vet hva de trenger. Det er veldig få artister som liker å selge seg selv, sier han.

– Jeg er opptatt av å ha et godt produkt, at jeg gir ut noe som jeg digger selv. Dessuten må det ha en viss intensitet og særegenhet; at det ikke høres ut som noe som andre gjorde i fjor.

– Er det spesielle sjangre du er på jakt etter?

– Med årene er jeg blitt mer åpen for nye ting, men det går nok mest i indiepopog elektro.

– Hva med hiphop?

– Vi har ikke hiphop på Brilliance, men vi samarbeider om promo og distribusjon med Vibbefanger-kollektivet, som blant annet gir ut Hester V75 og Kjartan Lauritzen.

TO SINGLER I MÅNEDEN – Hva hører du på selv?

– My Bloody Valentine, svarer han kontant, uten å tenke.

– Hele den perioden, egentlig, med band som Slowdive og Cocteau Twins. Jeg liker også hard­ core punk fra den samme tiden, som Converge og Tragedy. Av nyere ting er jeg glad i det svenske dreampop-bandet The Radio Dept., og jeg liker også godt kanadiske Alvvays.

Brilliance har høy rotasjon med mange ut­ givelser i året. I tillegg til en rekke album og EPer fra artiststallen, gir de også ut to digitale singler i måneden via underlabelen Diamond Club.

– Er det mulig å tjene penger på dette?

– Den nye streamingmodellen er fersk for alle.

Folks lyttevaner har endret seg veldig. Det som er positivt, er at folk hører mye mer musikk nå enn før.

– Men dere får ikke så mye inntekter av det?

– Det er mange bekker små. Vi bygger opp en katalog; det blir det penger av.

– Dere får betalt per avspilling?

– Ja. Men det å drive label betyr ikke bare inntekter fra streaming. Vi får også inn en del fra radiospilling og bruk av musikk i tv-serier.

FLAGGER IKKE UT – Har dere låter i tv-serier?

– Ja, faktisk en del. Det er mest utenlandske ting. Novo Amor har vært med både i Broad City, Degrassi, Masters of Sex, Across the Line, Teen Mom og Pretty Little Liars. Vi fokuserer mest på USA, min erfaring med norsk tv/film er at de har lave budsjetter for musikk. Men Kjartan Lauritzen hadde en låt med i Skam.

– Hvorfor gjør du dette? Hva driver deg?

– Det er veldig gøy, og jeg blir motivert av å hjelpe frem nye talenter; av å skape noe kreativt sammen med artistene. Musikkbransjen er veldig

spennende; du kan plutselig treffe veldig godt.

Ting utvikler seg raskt, og Norge har en veldig god musikkultur.

– Hvordan er musikkmiljøet i Bergen?

– Helt unikt. Samholdet er godt, folk backer hverandre, og artistene er flinke til å tenke kreativt. Oslo er mye mer bransjete.

– Så du flagger ikke ut til Oslo?

– Nei. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

FAKTA Utgivelsesplan for 2017 Brilliance • 20. januar: Magnus Bechmann (EP) • 27. januar: Misty Coast (singel) • 3. februar: Strange Hellos (singel) • 10. februar: Bloody Beach (singel) • 17. februar: John Olav Nilsen & Nordsjøen (album) • 17. mars: Misty Coast (singel) • 24. mars: Bloody Beach (singel) • 5. mai: Strange Hellos (singel) • 5. mai: Bloody Beach (album) • 12. mai: Misty Coast (singel) • 1. september: Strange Hellos (album) • 15. september: Misty Coast (album) Vibbefanger • 20. januar: Verdensrommet (EP) • 27. januar: Kjartan Lauritzen (singel) • Februar: Hester V75 (singel) • Mars: Kjartan Lauritzen (EP) • April: Hester V75 (EP) Mer informasjon: www.brilliance.no og www.vibbefanger.com BERGENSMAGA SINE T

47

Radisson Blu Bergen, Bryggen Fredag 24. februar 2017 Bergensprisen deles ut i 11 kategorier: Årets ildsjel Årets bedrift Årets gründer Årets designer Årets hederspris Årets artist/band Årets idrettsbragd Årets reiselivsaktør Årets markedsfører Årets kulturbegivenhet Årets unge idrettstalent

MARKEDETS STØRSTE UTVALG AV FRONTER

25%

PÅ KJØKKEN

– gjelder t.o.m 18. februar 2017

UNIKE KJØKKENLØSNINGER Flere gode tilbud på www.bergen-kjokkensenter.no Helleveien 228, 5039 Bergen. Tlf: 55 39 50 60 E-post: post@bergen-kjokkensenter.no

PÅ ØRET

RAPPORT FRA WASHINGTON THE FAR FIELD - The Far Field (CD)

Får du aldri nok av Neil Youngs melankolske 70-tallsklassikere? Synes du at After the Gold Rush er en av de største låtene som er skrevet; rett og slett en milepæl i musikkhistorien? Da er dette for deg. Her er gode låter, laidback fremført med gitar, klaver, fiolin og munnspill, og tekster som på en måte er enkle og kompli­serte på samme tid (akkurat som forbildet).

The Far Field er et helt nytt band fra Tacoma (Washington), en liten by omtrent på størrelse med Bergen. Bandets kjerne består av Ted LeCompte (tangenter) og låtskriver Jon Borcherd­ing (vokal, gitar). Sistnevnte er ingen ringere enn vokalisten fra legendariske Panik Fabrik (Os/Bergen). De gjorde en slags trasha cowpunkboogie et sted mellom Talking Heads (blondine på bass,

manisk vokalist), Elvis Costello (gode låter, intelligente tekster) og The Ramones (nevermind-attitude), og spilte for fulle hus på Garage, USF Verftet, Hulen og Rockefeller (Oslo) i en periode på slutten av 90-tallet.

Etter at bandet ble oppløst, gjorde Jon et mer countryinspirert album som duoen Storm­win­dows (1996, sammen med Renette Marshall) - og med en rekke av byens fremste musikere om bord: Pytten, Yngvar Flatøy, Kåre Sand­ vik, Øystein Fosshagen og Morten Bergstrøm. Så forsvant han fra landet, og dukket opp igjen som eiendomsmegler (!) i hjemlandet.

«Moving back to the States was a total reset for my life. I went back to building houses for a while, then I sold real estate for a while. Finally got involved in the pet business, and now I train dogs for a living» forteller han meg på en Facebook-tråd i forbindelse med plate­slippet.

Ved siden av dette er han altså tilbake som låtskriver, etter en pause på rundt 20 år. Talentet hans er udiskutabelt (dersom du husker Panik Fabrik, vet du det allerede. Jeg kan aldri beklage nok at det aldri ble gjort noen ordentlig studioinnspilling av den gripende The Well).

«In this two tavern town there’s a sense of impending defeat / Because the axis of evil runs right up our street / and the traffic cop is a clown» går teksten i Two Tavern Town, og det er ikke vanskelig å se for seg hvem han sikter til her - eller hva. Denne låten er innspilt live, noe den kler bra, i og med temaet. Ellers er her, som nevnt, mange youngske ballader.

First Frost er en av dem, og helt nydelig, med en litt småtrist og tilbake­ skuende tekst som det er lett å kjenne seg igjen i: «The kids all grow up and they move away / Your world gets a little bit smaller each day / They call on the phone you don’t know what to say / Hope everybody’s still doing ok yeah / Everybody’s ok».

Stemmen hans er den samme som jeg husker fra Panik Fabriks glans­ dager; en slags blanding av ungdommelig energi og weltschmerz, men kanskje noe visere og mer elastisk enn den gangen (jeg tipper han er i midten av femtiårene et sted nå).

Albumet slutter med Reset in Bb, der annen­hver tekstlinje er en gjen­ tagelse av de mantr­alignende ordene «my mind just goes back to the same place». Kanskje han er tilbake i Bergen allerede, om ikke annet, så mentalt?

Magne Fonn Hafskor

HOT I LONDON

MAGNUS BECHMANN - Loners Get Lonely Too (EP) 20 år gamle Magnus Bechmann fra Sandvika er en ny signering på bergenske Brilliance Records (se intervju med Ruben Nesse annet sted i Bergensmagasinet).

Ikke overraskende (norsk pop er veldig i vinden for tiden) har han allerede vært «ukens artist» i den britiske avisen The Guardian – mens NME plukket ham ut som «the hottest brand new act» på By:larm i fjor.

Lever han så opp til hypen? Litt vanskelig å si ennå, men den nye EPen er i hvert fall en bra inngang til det han står for: Litt korthugde poplåter pakket inn i et detaljrikt lydbilde der du stadig hører nye ting.

Unntaket er Loners, som åpner som en enkel akustisk gitarballade der talentet hans får mulighet til å vise seg frem uten all lyden. Så løftes den opp i en gyngende drømmepop-atmosfære, før den, Sufjan Stevens-aktig, brytes av i et kort akustisk parti - og fader ut. Denne låten ligger helt til slutt på EPen, og gjør dermed akkurat det den skal: Peke ut veien videre.

Magne Fonn Hafskor

50

BERGENSMAGASINET

NYE SINGLER JAZZ PÅ NORSK

KARL SEGLEM – Nordic Balm (CD)

IMMY - The Longest Road På fredag kommer den første singelen fra bergensartisten Ingrid Malene Haukeland Steen, tidligere kjent fra Idol på TV2. Låten er skrevet i samarbeid med Knut Glesnes fra Fenrik Lane, og fremføres som et heldig møte mellom indiegoth og outlaw country. Hun synger kledelig nasalt, sårt og med­følende om hvordan «you fed your broken heart so you’d never feel happy, you tore your dreams apart, there is no going back to it», til et lydbilde som har funnet plass til både Nick Cave-piano og koring, samt en knivskarp produksjon som liksom bølger frem og tilbake i tråd med teksten.

SILJA SOL - Ni Liv

Få måneder etter forrige plateslipp (Isglemalbumet 5te) er Karl Seglem (tenorsaksofon, bukkehorn, stemme) ute med nok en langspiller, hans tredje sammen med Eple Trio: Andreas Ulvo (flygel), Sigurd Hole (kontrabass) og Jonas H. Sjøvaag (trommer). Musikken er melodiøs og tiltalende, musikalsk er vel ordet; litt sånn folketoneaktig kveldsstemning i flere av låtene her. Dette er langt fra frivol frijazz eller steril ECM-estetikk. Karl Seglem og hans medmusikere står derimot for en innsmigrende og, ja, vakker jazzmusikk som har potensiale til å nå langt ut.

En referanse kan være Jan Johanssons popu­ lære Jazz på Svenska (1964), selv om det er et helt annet lydlandskap. Fellesnevneren er folke­ tonene, og denne uanstrengte og svært poetiske (eller langstrakte, om du vil) måten de presenteres på.

Nå høres det ut som om alt her er ballader.

Det er det ikke. Eldblome er en fyrrig låt med stort rom for å spille seg varm nok til å briljere på instrumentene (kan fort bli en live-favoritt!), likeså Fjordskimr, som har en slik langsom aksellerasjon, opp mot stadig nye høyder å rope ut en klagesang fra.

Min favoritt så langt er Helgheim, mest fordi den er så leken og samtidig elegant gjort. Alt henger på en måte sammen, selv om det høres ut som et byggverk som hvert øyeblikk kan ramle sammen.

Albumet avsluttes med melankolske Solhaug, en ballade av garbareksk dimensjon, med dryp­ pende klaver, lange saksofontoner, en stå­bass på dyp og buldrende spasertur og en trommeslager som visper seg rundt på katteføtter.

Magne Fonn Hafskor

Silja Sol er nå ute med andre singel fra det kommende albumet, etter høy rotasjon av Dyrene denne høsten.

Med en av Cecilie Løveids rasekatter (cornish rex) på coveret og lyden av en katt som maler i introen er dette en tiltalende sang om hvordan det ville vært å ha ni liv. Dette er også tittelen på både singelen og hennes kommende album. Så er det også en tiltalende og smånaiv sang som handler om de helt store tingene, satt til et tungt og elektronisk lydbilde, mens hun synger de ganske direkte ordene på sin lette og upretensiøse måte. «En gang drømte jeg at jeg hadde flere liv, og kunne rette opp i feil jeg har gjort, valg jeg har tatt og bruke mer tid på de jeg har mistet i dette ene livet», sier hun selv. «Du pleide stoppe meg» synger hun, og avbrytes av en kul akustisk gitar-loop - før refrenget vender tilbake, litt mer insisterende, syngende og håpefullt. Katten liker det den hører, og sier det slik bare katter kan.

ELIDA HØGALMEN - The End Dette var en overraskelse. Elida Høgalmen er enda et nytt bergenstalent (tar det aldri slutt?), som gir oss en høy­ dramatisk ballade som høres ut som et lykkelig møte mellom ABBA (The Day Before You Came) og Meatloafs dramatiske tenåringsangst. Stemmen står i sentrum her.

Hun synger med sterk tilstede­værelse, lyst og klart helt igjennom, like til sangen bare toner ut av seg selv. For min del kunne den gjerne fortsatt i tre minutter til.

TRON JENSEN – Det var du som fikk meg te’ Låtsnekrer Tron Jensen skuffer ikke. Etter fjor­ årets fenomenale album (11 Songs) er han nå godt i gang med å planlegge neste full­lengder. Første smakebit heter Det var du som fikk meg te’, og ble sluppet på singel 6. januar.

Lytter du til P1, har du nok allerede lagt merke til den.

Både tekstmessig og melodisk er den ikke langt unna Hente Stjerner, den gripende trøstevisen fra 11 Songs. Nok en gang synger han på norsk, noe som kler stemmen hans godt. Produksjonen er tett og fin, med gitar og klaver langt fremme i miksen, og en brennende synth i mellomspillet. En referanse kunne vært en av Fra Lippo Lippis lyseste poplåter, for de som husker dem. Forskjellen er at de alltid var et indieband i popklær. Tron Jensen, derimot, er popmusikk fra isse til fot. Han skriver fengende låter som både har den udefinerbare og umiddelbare følelsen som kjennetegner god popmusikk, og samtidig nok kjøtt på beina til at de også kan spilles «i ensomme stunde», for å sitere en kjent melodi fra Norges aller første popartist (Ole Bull).

BERGENSMAGA SINE T

51

PÅ KINO

THE AUTOPSY OF JANE DOE

EN UVANLIG DAG PÅ JOBBEN André Øverdals Hollywood-debut er en skrekkfilm for viderekomne. Her er det ikke antydningens kunst som gjelder, men tvert imot å vise det meste. Det uhyggelige og kvalmende går hånd i hånd. Du er hermed advart.

GRØSSER AV GODT MERKE: Brian Cox og Emile Hirsch avdekker mysteriet rundt Jane Doe. (Foto: SF Studios)

B

rian Cox og Emile Hirsch spiller far og sønn Tilden som har et spesielt yrke. I generasjoner har familen drevet med obduksjoner og kremering i en gammel villa utenfor byen.

En dag får de inn en ung kvinne som er funnet på et drapsåsted. Ingen vet hvem hun er, og hun har ingen synlige tegn på skade. Det blir obdu­ sen­tenes jobb å finne ut hva hun døde av, og dermed avdekke litt av mysteriet. Det de finner ut, er både uforklarlig og sjokkerende.

KLASSISK GRØSSER Alle de klassiske grøsserelementene er på plass.

Her er et skummelt hus, uvær og strømbrudd.

Klaustrofobien ved å være innesperret med en dødelig fare som slår til når du minst venter det.

52

BERGENSMAGASINET

Vi har sett det før, men det virker godt ennå. Det er flott filmet og klippet, og lydeffektene får deg til å hoppe i stolen, gang på gang. Publikum lærer at man ikke skal obdusere midt på natten.

Forresten, finn et annet yrke.

Det er alltid en fornøyelse å se veteranen Brian Cox utfolde seg på lerretet. Siden seksti­ tallet har han spilt i over 200 filmer og fjern­ synsserier, og han har en tyngde og tilstede­ værelse som gir karakterene hans troverdighet.

Et perfekt valg i denne filmen. Emile Hirsch huskes kanskje best fra den flotte filmen Into The Wild, som kom for ti år siden. Men han er en svært erfaren skuespiller til å være født i 1985, og samspillet med Cox gnistrer. De er far og sønn.

TOMMEL OPP André Øverdal hadde stor suksess med den ori­ ginale filmen Trolljegeren for noen år siden. Det var lenge planlagt å lage en amerikansk remake, men prosjektet ble skrinlagt. I stedet fikk Øver­ dal sjansen til å regissere i Hollywood, og den mulig­heten har han ikke skuslet bort.

The Autopsy Of Jane Doe er en grøsser fra den øverste delen av skalaen, og er blitt godt mottatt av publikum. At den fikk tommel opp av spenningsmesteren Stephen King var en hyggelig gest som er blitt lagt merke til. Det er å regne som et kvalitetsstempel blant skrekkfilm-fansen.

Dag Arne Nilssen

FOR 40 ÅR SIDEN

VI ER IKKE ALENE Det er førti år siden filmen Nærkontakt av tredje grad gjorde liv på andre planeter og UFOer til et stuerent samtaleemne. Diskusjonene gikk høylytt i selskapslivet og i lunsjpausene. Dette opptok ikke bare eksentrikere og gærninger. For hvem hadde ikke en gang iblant opplevd noe uforklarlig?

INN FOR LANDING: Tusenvis av mennesker fra hele verden har møtt opp for å ønske de utenomjordiske velkommen. (Foto: Columbia Pictures)

S

teven Spielbergs film ble et fenomen over hele verden. For første gang ble temaet utenomjordisk liv behandlet seriøst på film. Før handlet det mest om ondsinnede marsmenn som ville invadere jorden eller utslette befolkningen.

Filmene var ofte rene allegorier på ameri­ kanernes frykt for et russisk angrep. Særlig på femtitallet, da kommunist-paranoiaen var sterkest.

Men Nærkontakt av tredje grad var annerledes.

Denne gangen var romvesenene vennligsinnede.

De kom i fred, og vi kunne kommunisere med dem.

GLOBALE OPPLEVELSER Richard Dreyfuss spiller familiefaren Roy Neary, som får livet sitt snudd på hodet. Han får en rekke spektakulære syn og opplevelser av de utenom­ jordiske skapningene. Hendelsene er så sterke at han føler at han begynner å miste for­standen. I tillegg har han et indre syn av en form; et bilde av noe han ikke skjønner hva er. Men han føler en dragning mot denne formen, og prøver å lage forskjellige modeller for å finne ut av det.

Til slutt blir gåten avslørt. Det er formen av det vulkanske fjellet Devils Tower i delstaten Wyoming. Han begir seg straks avsted. Da han ankommer, ser han at myndighetene har sperret av hele området. Tusenvis av mennesker fra hele verden har også møtt opp. De har hatt de samme opplevelsene som Roy, og følt den samme til­

lokkelse mot stedet. Det er ved Devils Tower møtet skal finne sted.

Filmen var Spielbergs hjertebarn, og han hadde selv brukt fire år på å skrive manuset.

Men hadde det ikke vært for megasuksessen han fikk med Haisommer to år tidligere, ville ikke filmen blitt til. Til det var den alt for kostbar å produsere. Spielberg tok i bruk datidens mest avanserte teknologi, og var en de første til å benytte computeranimerte spesialeffekter (CGI).

Tittelen hentet han fra J. Allen Hynek, som var professor i astronomi og UFO-forsker. Han spiller seg selv i filmen. Ifølge Hynek var nærkontakt av første grad en visuell opplevelse, slik som en UFO-observasjon. Andre grad var fysiske bevis på kontakt, slik som svimerker og andre synlige spor. Nærkontakt av tredje grad var å møte dem ansikt til ansikt.

ALTERNATIV RELIGION Science fiction-litteratur var en sjanger med lav status på syttitallet, selv om interessen blant publi­ kum alltid har vært der. Verdensrommets uendelighet var et univers av muligheter som kunne utforskes ved hjelp av teknologi. Det lå en optimistisk framtidstro der som fascinerte mange.

For noen ble det en alternativ religion. L. Ron Hubbard var forfatter av sci-fi/fantasy-bøker før han grunnla scientologikirken i USA på femti­ tallet. Sveitseren Erich von Däniken ble berømt

for sine bøker hvor han påsto at utenomjordiske skapninger hadde vært til stede gjennom hele menneskets historie. «Bevisene» fant han både i bibelen og i historiebøkene. For dem som ville tro, var ingen teorier for fantastiske.

HVERMANNSEN I TRØBBEL Det spesielle med Spielbergs film var at publikum kunne møte historien med blanke ark. Man trengte ikke å ha hverken kunnskap eller inter­ esse for emnet for å bli berørt. Familien Neary var en helt vanlig familie, og kunne vært hvem som helst. De reagerte på opplevelsene slik vi ville ha gjort det; de var som oss.

Selv om filmen er en orgie av science fiction, er den på samme tid et mellommennesklig drama vi kan forholde oss til. Det er her filmen har sin styrke. Likevel var det vanskelig for Steven Spiel­ berg å caste hovedrollen. Steve McQueen takket nei, for han ville ikke gråte på film. Siden ble det nei fra Al Pacino, Dustin Hoffman og Gene Hack­ man også. Ingen trodde UFO-filmer ville slå an.

Til slutt fikk Richard Dreyfuss jobben, og dermed sin fineste rolletolkning på film.

Nærkontakt av tredje grad ble en kjempesuksess, og fem år senere laget Spielberg en slags oppfølger i den enda mer kjente E.T. the Extra-Terrestrial.

Dag Arne Nilssen

BERGENSMAGA SINE T

53

- alt det beste under samme tak

E N E C S L L U B E L O E R IE M PRE 2. FEBRUAR 2017

HELT TIDEN TONJE OG SANDRA MED

3. OG 4. FEBRUAR

SPILLES JANUAR OG FEBRUAR

OPPVARMET TERRASSE

BOBLENDE AFTERNOON TEA HVER LØRDAG KL14-18

OLEBULLSCENE.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 06154 BESTILLING AV SHOWMENY I BOCCA RESTAURANT: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO 55321145

Ole Bull Scene - alt det beste under samme tak

P R O M OAV D E L I N G E N . N O

SHOWPAKKER I BOCCA RESTAURANT

STORM I GLASSET

PÅ TAMPEN

ET STEMNINGSRISS FRA NEW YORK Jeg kom til JFK-flyplassen første gang i juni 1974. Det var varmt, svett og fremfor alt annerledes enn Vestlandet, Norge. Eller «Gnore», som vittige tunger sa den gangen.

V

Illustrasjon: Sigve Solberg

i følte oss små på Kennedy-flyplassen.

Passet godt på tingene våre i det rastløse folkehavet. Prikking i huden, tenk vi var i New York! Siden har jeg vært der i snitt mer enn årlig, senest i fjor høst.

Da Norwegian-flyet fra Oslo landet ved Jamaica Bay, var alle om bord glade for å komme frem. Norwegian har fine fly, men de er ikke vel­ dig flinke på service, det å servere mat og drikke, er ikke det Kjoseren liker best. Mann­ skapet syntes kanskje det var en smule anstrengende med alle de 291 passasjerene. Og jeg er litt enig; det var lovlig mange irriterende østlendinger om bord. Blant annet en familie fra tjukkeste Oslo Vest som trodde de eide verden - i hvert fall flyet.

Men det er en annen historie.

Etter landing kom ikke flyet seg til gaten før etter en time i kø. Som flykapteinen sa: «Det er en langt større fugl enn oss som skal ta av, derfor er

flyplassen stengt inntil det har skjedd». Det var vår venn Obama og hans gigantiske Boeing 747, «Air Force One». 60 lange minutter senere for­ svant Obama-fuglen i en sky av svart røyk (klima­ forhandlinger eller ikke klimaforhandlin­ger). Og vi andre kom oss til gaten og kunne gå i land.

I den gule drosjen på vei til Manhattan skaper New York fremdeles en sitring. Men USA i dag er en herre i reparasjonsstadiet, ikke den strut­ tende ungdommen fra 1974. Den ujevne asfalten innover Atlantic Avenue gjennom Queens og Brooklyn kjennes nesten som Vågsbunnen i Bergen. Selv på Manhattan er veidekket mange steder så dårlig at man nesten ler. Svak offentlig økonomi får ta skylden, men en vittig ire sa at hullene alltid vil være der; de holder folk i arbeid.

Og i NY graves det mer enn til og med i Oslo.

NY skal fornyes, vær ikke i tvil! Man prøver hardt å gjøre det samme som i Norge og Bergen; å tiltrekke seg enda mer hjernekraft, og spesielt innen ingeniørfag og grunderskap. Cornell Universitetet åpner høsten 2017 en svær NYcampus på Roosevelt Island i East River, hvor etablering av nye teknobedrifter er et hovedmål.

Ordentlig praktiske bedrifter med arbeidsplasser.

New York University, den gamle mastodonten i downtown, har ledende programmer blant annet i musikkbusiness og andre kulturnæringer. Noen av de beste folkene jeg har møtt i noen bransje.

Musikkbusiness, smak på ordet. NYU rocks.

Den digitale revolusjonen føles overalt. Selv trauste NY Taxi (til en tredjedel av norsk pris) har bedre betalingsløsninger enn i Norge. Folk stumper i asfalthullene mens de twitrer, mailer, sms-er, surfer og til og med snakker i smart­tele­ fonene sine. I Meatpacking District er de trendy kafeene overfylte av geeks og nerds og whizkids i alle aldre. Smarte mennesker, smarte løsninger, selve byen (ikke bare jeg) sitrer.

Borgermesteren er i alle kanaler: Et mer moderne NY er målet, et renere NY. Nye arbeids­ plasser! Og det kommer de til å klare. Det er en dynamisk atmosfære i Det Store Eplet som få andre steder i verden.

Byens utfordringer er voldsomme. Men de vil bli løst på grunn av hjernekraften og innsatsviljen.

Man tør å snakke om talenter, om å vinne. Ikke bare om å skape. Og byen, «de fem bouroughs», heier og tilrettelegger. Til tross for en byadmi­ nistrasjon som er nesten like ujevn som asfalten.

Akkurat som i Bergen.

Thorstein Selvik

BERGENSMAGA SINE T

55