Bergensmagasinet nr 12

HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG!

RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50

«NAFFEN» ER HISTORIE

BJØRSVIK VIL LØFTE KVAMSKOGEN

WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTG AVE NR 12/2016 ONSDAG 2. NOVEMBER

HEIDI HØLLELAND:

HJERTEMAGI I NYGÅRDSPARKEN

OVE THUE E' TILBAKE

BENT SKJÆRSTAD:

VERDEN SETT FRA BRYGGEN

PÅ JAKT ETTER NOE NYTT?

Gratis parkering under tak.

Ta turen innom Bergens flotteste kjøpesenter!

73

Butikker, spisesteder og treningssenter

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

NYE

RAV4 HYBRID BESTANDIG HYBRIDTEKNOLOGI

Dokumentert driftssikkerhet 20 års erfaring

Met.lakk og vinterhjul inkludert i prisen.

RAV4 Hybrid Active S AWD, 197 hk 459.000,- 2WD, 197 hk 418.000,-*

197 hk/est. 400 Nm • 0 – 100 på 8,3 sek • Tilhengervekt AWD Hybrid på 1 650 kg • Automatgir er standard

Jæger

Jæger

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: RAV4 HYBRID AWD fra 0,5 l/mil, 117 g/km, 9,2 mg/km RAV4 HYBRID 2WD fra 0,49 l/mil, 115 g/km, 7,1 mg/km.

Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Minde

Åsane

Voss

Kanalveien 111 Tlf.: 55 33 55 00

Myrdalsvn. 20 Tlf.: 55 33 48 00

Strandavn. 500Kanalveien Bleivassvegen Myrdalsvn.

1 Steindalsvn.

20 140 Strandavn. 500 111 Tlf.: 56 52 30 20 Tlf.: Tlf.: 55 Tlf.: 3356 4855 0004 55 Tlf.: 56 52 30 20 Tlf.: 55 3356 5531 0033 80

jaegerbil.no

Minde Sotra jaeger.no

Åsane Norheimsund Voss

Sotra

Norheimsund

Bleivassvegen 1 Tlf.: 56 31 33 80

Steindalsvn. 140 Tlf.: 56 55 04 55

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

DET GÅR NESTEN IKKJE AN Jeg kan ha vært åtte. Jeg kan ha vært ti. Brann kan ha rykket opp. De kan ha rykket ned. Brann var alltid på vei et sted. People in motion. Opp og ned. Frem og til­ bake. Lagets uforutsigbarhet var det eneste forutsigbare.

Tok de oss til himmels den ene helgen, lurte helvete rundt neste sving. Scoret de i første omgang, var det bare å forberede seg på baksmellen i andre. En bergen­ ser er vant til oppturer og nedturer.

Likefullt sto han der. Midt ute på banen. Midt i all elendigheten. Og påsto at vi var så god at det gikk ­nesten ikkje an. Og så rykket vi ned.

Som nordmenn kunne vi sette vår lit til Bobbysocks.

Vi kunne stole på Grete Waitz. Og da Hallvar Thoresen scoret mot England, fikk Bjørge Lillelien oss til å tro at vi kunne vinne verdensmesterskapet i fotball.

Men som bergensere? Jo, vi hadde selvsagt Ole Bull.

Edvard Grieg. Kniksen. Sissel. Rune Larsen. Helge ­Jordal. Og vi hadde Saft. Ett år før jeg ble født vant Saft Europatoppen med People in Motion. Låtskriveren og vokalisten het Ove. Den gangen kunne man hete Ove. I Trondheim var det for eksempel en som het Ove Aunli. Jeg kommer i grunnen ikke på noen flere.

Akkurat slik jeg hadde tryglet min far om kassetten til Knutsen & Ludvigsen tryglet jeg min far om Brann-kassetten. Begge ble spilt til båndet krøllet seg.

Og ettersom jeg bare var åtte, eller kanskje ti, trodde jeg at alle fotballklubbene i Norge hadde slike support­ ersanger.

Senere forsto jeg selvsagt at dette ikke var tilfelle.

I ngen fotballklubber i Norge hadde slike supporter­ ­ sanger. Ingen var, eller er, i nærheten. Dag Ingebrigtsen (Rosenborg-sangen) er ingen ordkunstner, ingen poet, ingen forfatter.

Med låter som People in Motion, Svigermor på Voss, Sykkelturen og Bymann og stril har Ove Thue skrevet seg inn historiebøkene på Vestlandet, og legger du til de udødelige Brann-sangene, er det vanskelig å finne låt­ skriverens make.

Nå er han tilbake. Litt eldre. Men like kvikk. Like frekk. Og like skarp.

Det går nesten ikkje an.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

HOVEDSAKEN Stemmen fra TV2 – Jeg har flere ganger besøkt flyktningeleirer i Libanon. Første gangen var det fortsatt håp om å vende tilbake. Da jeg kom tilbake, og møtte de samme menneskene, var håpet fullstendig borte, forteller utenriksreporter i TV2, Bent Skjærstad.

Side 4-7 REPORTASJEN Fokus på mulighetene – Vi har folk her fra alle generasjoner, og alle er med og deltar på en positiv måte. Det blir som et lite samfunn, sier Liv Berentsen fra Sætregården, som både er besøksgård, har egen rideskole, driver med arbeidstrening og er dagaktivitetssenter for personer med demens.

Side 10-11 GRüNDEREN PUSSER OPP «NAFFEN» – Vi skal bidra med vårt til å ta Kvamskogen ut av denne depresjonen og skape en ny handleopplevelse her oppe, sier Ove-­ Henning Bjørsvik, som har kjøpt «Naffen» og døper den om til Kvamskogen Landhandleri.

Side 12-14

BERGENSEREN Tid for Thue – Jeg er veldig spent på mottakelsen, sier Ove Thue, som er tilbake med albumet En tid for kjærlighet. Nå lover den bergenske rockelegenden fra Saft flere plateutgivelser.

Side 21-24 INTERVJUET Hjertemedisin – Hjertefred er for mennesker som går gjennom en vanskelig periode. Man skal ikke tenke at ens egen sorg ikke er like stor som andres, sier Heidi Gaustad Hølleland.

På søndag arrangerer hun Hjertefred i ­Nygårdsparken for sjette gang.

Side 26-27 KULTUR Dylan på nynorsk – Bob Dylan treffer meg veldig personlig.

Samtidig er det han skriver om ganske universelt, sier artisten Tom Roger Aadland.

Denne høsten er han aktuell med sin andre samling av nynorsk-tolkninger av årets nobelprisvinner i litteratur.

Side 37-41

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 16. november B ER G EN S M AG A S I N E T

3

UTSYN FRA BRYGGEN – Her kommer hele verden til meg, sier TV2-journalist Bent Skjærstad, som tok oss med til Bastant, en av hans favorittkafeer på Bryggen.

FAVORITTSTED PÅ BRYGGEN: – Jeg kommer ofte i prat med folk her, enten det er tyskere, japanere eller skandinaver. Kanskje fordi jeg er glad i mennesker, sier Bent Skjærstad.

D

ette er mer enn tomme ord fra den energiske utenriksreporteren, som de siste årene har laget reportasjer både fra Syria, Nord-Korea, Nepal – og Hollywood. Flere bekjente av ham stopper for å si hei og veksle noen ord i løpet av inter­ vjuet, og han sier at dette er et sted der han gjør det motsatte av det han gjør i jobben.

Han har mange reisedøgn i løpet av et år, og er vant til å sette seg på et fly på kort varsel.

Gjerne til et krigsherjet område, og ofte for å formidle historier som griper seerne langt inn i hjerteroten. Men her, i et trangt lite smau på Bryggen, kan han sitte rolig og drikke ­favorittkaffen, og oppleve at folk fra hele verden kommer til ham. Ikke fordi de har noe spesielt ønske om å treffe ham, men rett og slett fordi Bent Skjærstad har en egen evne til å komme i kontakt med folk; bryte isen med folk han aldri har sett før, og neppe vil se igjen heller.

4

B ER G EN S M AG A S I N E T

Å LEVE AV LIDENSKAPEN

NEDBEMANNING PÅ NØSTET

– Jeg kommer ofte i prat med folk her, enten det er tyskere, japanere eller skandinaver. Kanskje fordi jeg er glad i mennesker, sier han.

– Det er vel også en forutsetning for jobben du gjør?

– Ja, men også i livet. Jeg er et sosialt vesen.

Det er slik man lærer om seg selv, om andre og om livet. Det å ha lidenskap til yrket er et ­privilegium; og jeg er veldig takknemlig for at jeg har den jobben jeg har i dag. Samtidig er jeg veldig glad i andre mennesker som har liden­ skap til det de driver med, uansett hva det skulle være.

– Er det der du «treffer»?

– Ofte. Du har musikere, kokker, bartendere, kunstnere; den eneste feilen med å ramse opp slik, er alle du ikke nevner. Jeg tror at det er blitt større rom i dag for å kunne leve av liden­ skapen sin.

Alt er likevel ikke rosenrødt hos TV-kanalen med adresse på Nøstet. I slutten av september kom nyheten om at TV2 skal spare 350 millioner.

Dette gjør de ved å legge ned lokalkontor, flytte folk fra Oslo til Bergen og fjerne 50-60 årsverk i nyhetsavdelingene. «Målet er å oppnå flest mulig frivillige løsninger, og vi vil løse det med den nødvendige respekten», sa TV2-sjef Olav T. Sandnes i et intervju med NRK Hordaland, der det kom frem at totalt 177 ansatte er på vei ut fra mediehuset.

– Det er ingen tvil om at vi, som andre medier, går gjennom en tøff tid, og jeg skjønner at mange som leser om dette i avisen, tror at det er full krise i TV2, sier Skjærstad, som har jobbet i tv-kanalen siden 1995.

– Kuttene er selvfølgelig dramatiske, men på møtet der dette ble lagt frem, ble vi også presen­ tert for spennende satsinger innen nyheter. Jeg

KRIGENS BARN: Fem millioner mennesker, halvparten av dem barn, har flyktet over grensen til Syrias naboland. Bildet er tatt i en flyktningeleir i Libanon.

(Foto: Bent Skjærstad)

GRAVD FREM FRA RUINENE: 22 timer etter jordskjelvkatastrofen i Nepal, ble en liten baby gravd frem fra ruinene, i live. – Et lite lyspunkt midt oppi all elendigheten under jordskjelvet i Nepal, sier Bent Skjærstad.

(Foto: TV2)

PÅ OPPDRAG I SYRIA: Bent Skjærstad venter ved en av mange kontrollposter på vei fra Damaskus til Daraa.

(Foto: Aage Aune)

synes også at det var et spennende valg å ansette Karianne Solbrekke som ny sjef for nyhets­ kanalen. Hun har bakgrunn fra BA og TV2, og er en person som en person som mange internt har respekt for.

KUNNE TATT SLUTTPAKKE – Hva ligger i den nye satsingen?

– Jeg kan ikke gå for mye inn på det ennå.

Men trekkene ser spennende ut.

– Fortsetter du med å jobbe utenriks?

– Alle fikk tilbud om sluttpakke, men jeg valgte å bli værende. Per i dag har jeg en jobb som jeg er utrolig glad i, og som det ser ut til at det fortsatt vil være behov for. Jeg har lyst til å være med videre på det som…

Han trekker pusten, tenker seg om i et mikro­ sekund.

– Internt er det ikke alle som tror at dette blir så dystert som det virker, sett utenfra.

– Du har i hvert fall en spennende jobb, der du får reise en del, kommenterer jeg.

– Ja, det blir en del reisevirksomhet, alt fra to dager til to uker. Noen reiser skjer på kort varsel, andre krever mer forberedelser, med tanke på ting som logistikk, visum og sikker­ het. Det meste må vi kunne ordne selv.

– Får du roet ned i hotellbaren, innimellom oppdragene?

– Det blir lite av det når jeg er på reise. Myten om journalister som drikker whisky i baren og nyter kveldene, er nettopp det; en myte. Når jeg er på reise, så er det beinhard jobbing.

DE GODE OPPLEVELSENE BEINHARD JOBBING – Hva gjør du når du vurderer sikkerheten?

– Det handler om å se på situasjonen i de områdene vi skal inn i, og snakke med folk som har lokalkunnskap. Men det er ingen tvil om at det er blitt farligere å reise til slike områder.

– Blir du redd?

– Mange spør om det. Hva er definisjonen på å være redd? Du overlever ikke om du ikke er våken; tenker at ting kan skje. Dersom du går totalt uredd inn i en situasjon, så får du ikke med deg farene.

Noen ganger er det vanskelig å unngå å bli per­ sonlig engasjert i det han opplever. Slik var det i april 2015, da han dekket jordskjelvet i Nepal.

22 timer etter katastrofen ble en liten baby gravd frem fra ruinene, i live. Guttens navn var Sonit Awal, og Skjærstad sammen med resten av TV2­teamet som var der fikk et gripende møte med ham og familien hans.

– Jeg ser mye elendighet på denne typen reiser, men også mye fint; folk som prøver å hjelpe. Det er de gode opplevelsene.

– Du har også vært i Syria?

B ER G EN S M AG A S I N E T

5

– Det er alltid en fare for at dekningen av konflikter blir altfor svart/hvit.

Det er en av de tingene der vi må være varsomme.

DELT BY: Bent Skjærstad i Daraa, der TV2-teamet oppholdt seg i den regimekontrollerte delen. Her ser han inn mot de opprørskontrollerte delene av byen. (Foto: Aage Aune)

– Ja, i de regimekontrollerte områdene, blant annet i Homs og Daraa. Vi var der på visum fra regimet, og da er det begrenset hva vi får se og oppleve. Man merker krigen godt der også, men situasjonen er mye verre i de områdene som bombes av regimet og russerne.

Krigen i Syria fortsetter å rase nesten seks år etter at protestene mot regjeringen brøt ut i mars 2011. Amnesty International anslår at rundt 400.000 mennesker har blitt drept siden konflikten startet. Tall fra FN viser at 13,5 mil­ lioner syrere trenger nødhjelp, og at fem mil­ lioner, halvparten av dem barn, har flyktet over grensen til Syrias naboland. Tyrkia har tatt imot 2,5 millioner, Libanon over én million.

– Første gangen jeg var der, var det fortsatt håp om å vende tilbake. Da jeg kom tilbake, og møtte de samme menneskene, var håpet fulls­ tendig borte. Dette er mennesker som har mistet familien sin, hjemmet sitt, og bor under ganske vanskelige forhold i Libanon. Det var ufattelig trist å se dem igjen, og høre at de ikke har et håp for seg selv eller barna sine.

– En del av de som ytrer seg i den norske de­ batten, mener at det er bedre å hjelpe flyktnin­ gene der de er, i stedet for å ta imot dem her.

Hva tenker du om det?

– Det blir litt som med mye annen debatt. Må det alltid være enten eller? Det er mitt svar på det.

NÅR HÅPET FORSVINNER

REISER I MYANMAR OG NORD-KOREA

– Jeg har flere ganger besøkt flyktningeleirer i Libanon. De du møter der er de som ikke har råd til å ta den farefulle ferden til Europa, for­ teller han.

Skjærstad har også reist en del i Nord-Korea og Myanmar.

– Første gang jeg var i Myanmar, var under syklonen i 2008. Da snek vi oss inn med busi­

6

B ER G EN S M AG A S I N E T

nessvisum og små kamera, forteller han.

– Siste gang var under valget i fjor, da NLD, Aung San Suu Kyis parti, fikk flertall. Jeg har møtt mange opposisjonelle som har jobbet i flere tiår for dette. De har blitt torturert og fengslet, men har aldri gitt seg. Det var et stort øyeblikk å se dem gå til valgurnene.

Besøkene i Nord-Korea var i 2013 og 2014, sammen med kunstneren Morten Traavik.

– Når du reiser dit, har du oppasser med deg hele tiden, noe som legger begrensninger på hva man får se og hvem man får møte. Det viktigste for meg er at jeg prøver å se «mennesket bak monsteret», sier han.

– Etter tre reiser til Nord-Korea fatter jeg enda ikke hvordan det er mulig at så mange mennesker lever inne i den boblen de gjør, uten å få informasjon om verden utenfor.

MØTER MED ISLAMISTER Han har flere ganger de siste årene truffet og

RØD TELEFON: – Denne røde telefonen stod der vi ble plassert under en markering i Pyongyang i Nord-Korea. Ingen kunne helt forklare hvorfor, forteller Bent Skjærstad. Bildet er tatt på Kim il Sung plassen i forbindelse med en markering. (Foto: Bent Skjærstad)

VALGET I MYANMAR: Aung San Suu Kyis parti fikk flertall under fjorårets valg i Myanmar. – Jeg har møtt mange opposisjonelle som har blitt torturert og fengslet, men aldri gitt seg. Det var et stort øyeblikk å se dem gå til valgurnene, sier Bent Skjærstad.

(Foto: TV2)

intervjuet både høyreradikale og islamister i Storbritannia, blant annet han som i dag omtales som den nye Jihadi John (IS-krigeren som har figurert i flere halshuggingsvideoer) ­etter at den forrige døde.

– Det viktigste for meg er at jeg prøver å se «mennesket bak monsteret».

– Første gangen jeg intervjuet islamister, var i 2010. Jeg oppfattet dem da som sinte og ­f ru­strerte unge menn, men jeg hadde aldri sett for meg at de skulle ende der de er idag. Det er veldig vanskelig å forstå hvordan så mange ­p ersoner som lever i vårt samfunn og land som Storbritannia kan reise til Syria og slutte seg til en så grufull terrororganisasjon som IS.

– Tror du at den vestlige mediedekningen har noe av skylden; at det skapes fiendebilder?

Han tenker seg litt om, ser opp mot den uskylds­ blå himmelen over det trange bryggesmauet.

– Jeg kan si det slik, at det er veldig stor ­forskjell på hvordan store internasjonale nyhet­ skanaler som Al Jazeera, Russia Today, BBC og CNN dekker en del hendelser. Mye av det kan være preget av propaganda, men det handler også om at de betrakter konfliktene på ulik måte. Det er alltid en fare for at dekningen av konflikter blir altfor svart/hvit. Det er en av de tingene der vi må være varsomme.

– Jeg har ikke vært der selv, men jeg har besøkt områder i London som omtales på samme måte, sier han.

– Det opplevdes ikke som noe problem med å være der. De islamistgruppene som i sin tid ville erklære de som no go-soner, jubler nok når store medier er villig til å spre den propagan­ daen, sier han.

– Ofte er det slik, at det skapes en forestilling om at «slik er det», og så blir den sannhet; noe som understreker viktigheten av at vi fortsatt får lov å reise til slike steder, og formidle våre egne erfaringer til seerne.

«NO GO-SONER» I LONDON På forsommeren sendte NRK Urix en mye ­omdiskutert reportasje, der de hevdet at over 50 bydeler i Sverige er blinket ut som spesielt ­utsatte områder, hvor kriminelle nettverk har mye makt, og hvor lovløsheten råder.

– Finnes det slike «no go-soner» i Stockholm?

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

7

Vestlandske Heiltremøblar MØBLER MED SJEL

Vestlandske Heiltremøblar

NORSK PRODUSERTE MØBLER ETTER DINE ØNSKER OG MÅL

SPISEBORD I HEILSTAV EIK Formen på beina er designet av Vestlandske Heiltremøblar.

SPISEBORD I HEILSTAV EIK Formen på beina er designet av Vestlandske Heiltremøblar.

BARSKAPENE er laga av furustokker som Fyllingen Maskin har tatt opp fra Strandkaien. I følge forfatter Jo Gjerstad er dette stokker som har ligget der som fundaBARSKAPENE er laga av furustokker som Fyllingen Maskin har ment for sjøboder like etter brannen i 1702. Toppen på barskapet viser at treet er tatt opp Strand-kaien.

I følge Jo Gjerstad er dette felt med øks.fra Historien om stokkene får duforfatter på metallskilt festet til barskapet. stokker som har ligget der som funda-ment for sjøboder like etter brannen i 1702. Toppen på barskapet viser at treet er felt med øks.

Historien om stokkene får du på metallskilt festet til barskapet.

VEDLIKEHOLDSVENNLIGE UTEMØBLER med samme form som spisebord. Møblene er laget av royalimpregnert materiale (kokt linolje) og har en garanti på 50 år mot råte.

Vær tidlig ute med mål og bestilling, så kan dere samles rundt nytt bord til jul.

NYHET

SPESIALPRIS!

Kuskinn sort/hvit 2990,- (3490,-) Kuskinn glatt brun og sort 2490,- (2990,-) Åpningstider Hverdager kl. 8.00-16.00 Lørdag kl. 10.00-15.00

TI KN LB AL U LD *

TI KN LB AL U LD *

Ekstra åpningstid: Onsdag-fredag 08.00-20.00 i uke 33.

Vi produserer etter dine ønsker og mål!

Velkommen innom!

Telefon

5212 SØFTELAND www.moblar.no - post@moblar.no

56 30 22 03

2990,-

*Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 05.11

HOLLYWOODSPEIL kr

3700,-

1 m i diameter. *Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 05.11

VEDLIKEHOLDSVENNLIGE UTEMØBLER med samme form som spisebord. Møblene er laget av royalimpregnert materiale (kokt linolje) og har en garanti på 50 år mot råte.

TI KN LB AL U LD *

NYHET

KUSKINN, sort/hvit til kr

NYTT SPISEBORD TIL JUL?

Telefon

901 93 831

KUSKINN, brun til kr

2490,-

*Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 05.11

V I H A R S TO R T U T V A LG A V L A M P E R O G I N T E R I Ø R

Vestlandske Heiltremøblar

ÅPNINGSTIDER Man–Fre: 08.00–16.00 Denne uken ons–fre 08.00–20.00 Laurdag: 10.00–15.00

BUTIKKUTSALG Gåssandvegen 1, 5212 Søfteland Tlf: 56 30 22 03 / 901 93 831 post@moblar.no / www.moblar.no

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

Du finner oss i Åsane Storsenter 4.etg.

Følg oss på facebook.com/arkentannlege og tanntips.no

ALZHEIMER INGEN HINDRING – Sykdom er ikke et tema her. Vi fokuserer alltid på ressursene og mulighetene, sier Liv Berentsen.

DAGAKTIVITETSSENTER FOR DEMENTE: ­Inntil fem personer med ulike demens­lidelser ­møtes på Sætregården tre ganger i uken.

Fra venstre: Magne Rolland, Ivar Kjenes, Liv Berentsen og Alf Gunnar Kvalheim.

S

ætregården ligger idyllisk til i Hordvik, med rike turmuligheter rett utenfor stue­ døren – og en en drift som kombinerer ­tradisjonelt norsk landbruk med en rekke omsorgstilbud. I tillegg til å være besøksgård for barnehager og skoler, kan de by på både terapi­ ridning, rideskole, arbeidstrening (via NAV) og dagaktivitetssenter for personer med demens.

– Parkeringsplassen her er stort sett full, sier Liv Berentsen, som driver gården sammen med sin mann, Robert Berentsen.

Hun inviterer oss på en kopp kaffe sammen med tre av dagens deltagere på dagaktivitetstilbudet.

TRE GODE VENNER – Jeg har drevet gård selv, i Langedalen, forteller Magne Rolland, som har vært bussjåfør i sitt yrkesaktive liv.

Alf Gunnar Kvalheim fra Nyborg i Åsane er også godt kjent med gårdsdrift. Han er oppvokst på en gård i Manger, men har jobbet som industri­arbeider.

– Du har en demens-sykdom. Føler du at det å være her er noe som hjelper på den?

– Sykdommen har jeg med meg, den blir ikke borte bare ved å knipse.

Da vil han heller snakke om Ulvatnet, som nå er råvannskilde for Radøy vannverk.

– Det er trist at vi ikke får fiske der lenger, sier han.

10

B ER G EN S M AG A S I N E T

Inntil fem personer med ulike demenslidelser møtes på Sætregården tre ganger i uken. ­Tredjemann i dagens gruppe er Ivar Kjenes fra Jægerbakken, pensjonert rørlegger, og tidligere fotballspiller for Viggo.

VG-MANNEN ER MED – Det er veldig greit å være her. Vi går mye på tur, og Liv er en veldig kjekk dame, sier Ivar.

Han forteller videre at han hentes hjemme av Robert Berentsen, som alltid tar seg tid til å stoppe på en bensinstasjon slik at han får kjøpt dagens VG. – Nå kommer VG-mannen, sier de da, smiler han.

Ivar vokste opp i Chr. Michelsensgate, der hans far drev et renseri.

– Var du kjuagutt?

– Jeg gikk på Christi Krybbe skole, og var en snill gutt, svarer han på det.

– Har du vært på gård før?

– Ja, på Hundvin. Min onkel hadde gård der i gamle dager. Jeg liker hester.

– Du har vært på hesteryggen her hos oss, ­supplerer Liv. – Det stemmer.

– Ja, og så tråkket jeg utfor og ble stående fast.

Heldigvis hjalp dere meg opp igjen, ellers hadde jeg nok stått der ennå.

De andre ler. Det er i det hele tatt god stem­ ning rundt bordet. Liv Berentsens innledende ord om at de ikke fokuserer på sykdom er mer enn et munnhell. De virker som en sammen­ sveiset gjeng som ikke tar seg selv så høytidelig, og som liker å spøke litt med hverandre.

– Vi starter alltid dagen med at vi sitter her og maser litt, sier Ivar.

UTSIKT FRA TELLEVIKTOPPEN De er ute store deler av tiden, og benytter seg mye av turområdene. Et av de mest populære stedene er Telleviktoppen. Derfra er det formi­ dabel utsikt mot Frekhaug, Øygarden og nordre deler av Askøy.

– Det gjør godt å komme seg opp der, sier Ivar, og tar en kunstpause mens han sjekker at de ­andre følger med.

– Men vi må ta fallskjerm ned igjen.

De tre ler litt innforstått, før de tar på seg jakker og sko, og går ut på tunet. Der venter den aldrende fjordingen Andrea, som setter stor pris på å få litt stell og oppmerksomhet fra de tre ­karene.

HUMOR OG TRIVSEL – Og så er du godt dreven med å kjøre trillebår, legger hun til.

ET GODT STED FOR DYR OG MENNESKER – Jeg og Robert har alltid hatt et ønske om å

Hver søndag holder Sætregården åpent for alle, med muligheter til å hilse på dyrene, ri på hestene/ponniene og ta en kaffe i kafeen.

(Foto: Martin Lundsvoll)

FAKTA SÆTREGÅRDEN MINIATYRSAMFUNN: – Vi har folk her fra alle generasjoner, og alle er med og deltar på en positiv måte.

Det blir som et lite samfunn, sier Liv Berentsen.

drive sosialt med dyr og mennesker, sier Liv ­B erentsen.

Hun var stalljente på Sætregården i oppvek­ sten, mens mannen, Robert Berentsen, jobbet her som stallmester. Dette var tilbake på begynnelsen av 80-tallet, da Sætregården var en barnevernsinstitusjon med plass for 5-6 ung­ dommer. Denne ble nedlagt i 1986. De to for­ paktet lenge nabogården, og etter hvert også Sætregården, før de kjøpte den i 2012.

Gårdsdyrene er alt fra spelsau, dexterkveg og hester til høns, påfugl, kaniner og marsvin. Og katter; en gård uten katt er et fattig sted.

STOR AKTIVITET Har du vært innom tunet, vet du at det stort sett

• Sætregården tar imot besøk fra barnehager/førskolebarn, de driver egen rideskole, samt at de tilbyr arbeid/arbeidstrening (via NAV), terapiridning, tiltak innen psykisk helsevern, rusrelatert omsorg og tiltak for eldre med demens.

alltid er folk her. De fleste aktivitetene drives på dagtid. På kveldene driver ekteparet sin egen rideskole, og hver søndag holder de åpen besøks­ gård for alle.

– Når har du fri?

– Fri? spør hun, omtrent som om det var et fremmedord.

– Hehe. Vi jobber nok mye, men vi har også ansatte. Og på lørdagene har vi ingenting fast, heller ikke fredag ettermiddag.

– Så da blir det tid til gullrekken på tv?

– Ja, da er det Nytt på nytt.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

• Området er på 1100 mål (med utmark), og ligger høyt og åpent til, med trygge gårdsveier rundt, godt tilrettelagt for alle brukere.

• Gårdens visjon er «å gi hverandre gode dager».

• Eierne ønsker å drive et allsidig og ­sosialt landbruk der folk kan finne gode opplevelser med dyr og natur.

• Gården er godkjent som Inn på tunet-gård, noe som betyr at Bergen kommune kan kjøpe helse og ­omsorgstjenester fra dem.

• Dagaktivitetssenteret for personer med demens ble startet opp i 2008, og drives i samarbeid med Bergen kommune og Åsane hjemmesykepleie.

GODE DAGER I LIVETS HØST «En dag og en reise» er tittelen på en ny bok og vandreutstilling.

Gjennom ord og bilder presenteres her ni dagaktivitetstilbud for demente.

B

oken, som er blitt til i samarbeid mellom Aldring og helse, Kirkens bymisjon og SINTEF, og med støtte fra Kavlifondet, viser frem mangfoldet av dagaktivitetstilbud tilrettelagt for hjemmeboende personer med ­ ­demens.

Rune Aarbø Reinaas har ført boken i pennen, og bildene er tatt av Martin Lundsvoll. De ulike tilbudene, blant annet på Sætregården, løftes her frem som eksempler på hvordan hjemmeboende personer med demens skal kunne leve gode dager. Intensjonen med boken er å gi ideer til ­utvikling av flere dagaktivitetstilbud for demente.

Ni aktivitetstilbud er valgt ut og presentert i

tekst og bilder. Det er laget en utstilling av boken, og den er nå på rundreise i de represen­ terte kommunene. Ordføreren i Lindås åpnet ut­ stillingen, og siden har den vært innom både Bergen rådhus og Sametinget. Siste stopp på ­rundreisen er på Sætregården, der den står nå.

Vandreutstillingen «En dag og en reise» står på Sætregården til og med 13. november. Boken kan bestilles fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Mer informasjon: aldringoghelse.no Tekst: Magne Fonn Hafskor

AKTIV ALDERDOM FOR DEMENTE: Robert Berentsen (til venstre) og Ivar Kjenes finner fór til hestene på Sætregården; et av bildene som er med i den nye vandreutstillingen.

Foto: Martin Lundsvoll

B ER G EN S M AG A S I N E T

11

GRÜNDEREN

BJØRSVIK TAR « NAFFEN » OG KVAMSKOGEN UT AV DEPRESJONEN – Det første vi gjorde var å kaste ut pommes frites’en, sier Ove-Henning Bjørsvik.

Grunderen har kjøpt «Naffen» på Kvamskogen og gitt den nytt navn.

GÅRDSBUTIKK: En entusiastisk Ove-Henning Bjørsvik lover en ­gårdsbutikk hvor man får kjøpt dagligvarer med lokale råvarer og et bakeriutsalg med nybakte boller. Gründeren åpner døren lørdag 3. desember.

FAKTA • Ove-Henning Bjørsvik er utdannet tømrer. Han tok master på handels­ høyskolen som etterutdanning. ­Bjørsvik har jobbet som daglig leder i Bir Privat i åtte år, og han har jobbet for engrosselskapet Nelson Garden.

• Bjørsvik har også bygget opp et eget firma som solgte småposene som f­ ølger med snittblomster.

• Han har jobbet med gründer­ utvikling i Business Region Bergen • 10. oktober 2014 åpnet han Evanger Landhandleri sammen med sin kone, Monika, som er daglig leder.

• Bjørsvik har kjøpt NAF Kro & Camping AS som på folkemunne blir kalt «Naffen». Bjørsviks forretning vil få navnet Kvamskogen Landhandleri.

1 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

N

AF Kro & Camping, bedre kjent som «Naffen» på Kvamskogen, ble lagt ut for salg til 6.5 millioner kro­ ner tidligere i år.

I sommer slo Ove-Henning Bjørsvik og Svein Jakobsen til og kjøpte, gjennom sitt felles eien­ domsselskap, den 7.5 mål store eiendommen som innbefatter selve kroen, campingplassen med 200 parkeringsplasser, ti hytter og to leiligheter.

EVANGER-EVENTYRET Historien om overtagelsen av Naffen starter egentlig i Voss kommune. I oktober i 2014 åpnet Bjørsvik nemlig Evanger Landhandleri. Han hadde kjøpt en gård på Brekkhus to år tidligere, og startet arbeidet med å restaurere gårdsbruket som hadde stått urørt siden 1985. Midt i arbei­ det så bergenseren at nærbutikken i Evanger ble lagt ned, og han tok kontakt med eieren av ­butikkbygget, Heine Mestad.

– Vi tok en øl sammen og i løpet av kvelden og natten ble vi enige om overtagelse av butikken på Evanger.

– Hva ville du?

– Jeg var og er opptatt av å gjøre ting anner­ ledes og smartere. Skal man starte noe nytt kan man ikke bare gjøre mer av det samme som alle andre gjør. Dette er nærmest blitt et slags motto for meg: Vi må tenke smartere, sier Bjørsvik.

Planen var å skape en gårdsbutikk med daglig­ vare-sortiment, interiør og bakeri.

– Og det har vi gjennomført. Det går selvsagt ikke alltid slik du har tenkt, men når vi i dag, etter to år, ser tilbake på planene våre, ble det omtrent som vi bestemte oss for.

– Hva er nøkkelen for å lykkes?

– Å tenke merkevarebygging og å være anner­ ledes. Gjør du noe annerledes har du større mulighet for å lykkes. Man trenger ikke alltid å løpe fortest, sier Bjørsvik.

– Du kan ikke konkurrere med Rema på pris.

Du må finne din nisje og så må du bli best i verden på akkurat det. Da har du et fortrinn.

Gjør du ting annerledes har du større muligheter for å lykkes.

UT MED DET GAMLE: Bjørsvik kaster i disse dager ut inventaret i hytten som mange kjenner som NAF Kro & Camping. Mye arbeid gjenstår før kroen blir Kvamskogen Landhandleri.

EN BAKER BANKER PÅ – Vi er også heldige som traff på to gutter fra Kristiansand, Per Eivind og Geir Inge Vik, som har etablert Snarkjøp­kjeden, den eneste frie kjøpmannskjeden i Norge.

Snarkjøp­kjeden er uavhengig av store handels­ hus som for eksempel Norgesgruppen. I dag er det 31 kjøpmenn i Norge som handler på siden av systemet, og kan kjøpe varer der de mener det er riktig for dem å gjøre det. Det er fire­fem butikker på Vestlandet som handler sammen i Snarkjøp­kjeden.

Dette er et frivillig innkjøpssamarbeid slik kjedene var før, da kjøpmannen avgjorde hva man ville ha. Ikke motsatt, slik som nå, der kjedene kommer med føringer på hva kjøpman­ nen skal ta inn av varer.

– Mangfoldet for forbrukeren er borte; kjøp­ mannen i dag bestemmer bortimot ingenting. På Evanger Landhandleri kan vi ta inn de varene vi vil, blant annet gjennom Snarkjøp­kjeden men også fra andre lokale leverandører.

Bjørsvik ønsker flest mulig varer fra lokale

– Hele Kvamskogen har i mange år lidd under en depresjon.

Se bare på hva som har skjedd både på «Naffen» og Ungdomsheimen. Vi skal bidra med vårt til å ta Kvamskogen ut av denne depresjonen og skape en ny handleopplevelse her oppe.

produsenter. Fenalåret er produsert i Evanger, smøret er fra Tyssen gard og butikken selger blant annet øl fra Voss Bryggeri.

– Interessen var stor fra første dag?

– Det eksploderte. Egentlig skulle datteren vår og hennes kusine drive butikken, men det ble for mye for dem. Det er mine kone, Monika, som driver butikken nå. Hun tok permisjon fra jobben i Aker Solutions, men i 2015 sa hun opp der for å jobbe videre med å utvikle butikken på Evanger.

– Kan du fortelle om bakeren og bakeriet?

– Jeg kom over et bakeri som var til salgs i Sund senter. Jeg kjøpte det og flyttet det opp til Evanger. Hvem skal bake da? spurte Monika.

Hun hadde jo mer enn nok å gjøre fra før. Plutse­ lig sto det en kar som heter Jon Langvandbråten i butikken. Han er baker, og hadde hørt at vi hadde kjøpt et bakeri. Han jobber på Evanger pølsefabrikk, men etter at han er ferdig på jobb, kommer han til oss og lager håndlaget brød på gamlemåten. Han lager de utroligste bakervarer.

Dette er lidenskapen hans. Han kommer fredag og lørdag og sørger for at det er ferske varer i butikken. Jon lager verdens beste kanelsnurrer.

Det virker ikke typisk for Bjørsvik å skryte; han har bare denne ene gjennomgående, og kanskje bevisste, overdrivelsen om at noe er verdens beste.

– Tjener dere penger?

B ER G EN S M AG A S I N E T

13

SOM BESTILT: Plutselig en dag sto det en baker på trappen ­utenfor Levanger Landhandleri. Han heter Jon Lanvandsbråten.

(Foto: Privat)

på «Naffen» og Ungdomsheimen. Dette må man komme ut av. Vi skal bidra med vårt til å ta Kvamskogen ut av denne depresjonen og skape en ny handleopplevelse her oppe. Det handler om å ta det første initiativet og gjøre en endring.

Vi må skape liv på Kvamskogen igjen, sier han.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Vi skal lage en gardsbutikk hvor vi har dagligvarer med lokale råvarer og bakeriutsalg med verdens beste boller. Vi skal ha ølsalg på samme måten som i Evanger med lokale ølpro­ dusenter.

Bjørsvik ønsker også å lage ferdige matretter som man kan ta med seg.

– Vi legger ned restauranten, men vil tilby matretter som kundene kan ta med seg. Vi vil ha en varmdisk med hjemmelagede kjøttkaker, ­raspeballer og pannekaker. Videre skal vi tilby verdens beste softis og gi folk den samme opp­ levelsen som de fikk da de reiste til NAF-hytten og kjøpte is og kaffi og tok en pause. Her skal du få softis med rørte jordbær fra Bergsdalen på Dale.

– Igjen: Vi må gjøre noe annerledes, vi må skille oss ut. Det første vi gjorde da vi kom opp her var å kaste ut pommes fritesen, sier Bjørsvik.

SAMNANGER OG NORHEIMSUND

LOKALE VARER: Både på Evanger og på Kvamskogen satser Bjørsvik-familien på kortreist mat og drikke.

– Det er små marginer. Da vi overtok butikken fra forrige eier omsatte han for 3.2 millioner. I vårt første hele år i 2015 omsatte vi for 7.4 ­millioner og så langt i år har vi økt omsetningen med 19 prosent. Men overskuddet var på 42.000, så dette er ingen gullgruve, dette er ikke Rema, det er ikke her man tar ut store lønninger, men så er det heller ikke pengene som driver oss. Jeg vil vise at det går an. Så kommer pengene ­etter­hvert. Når noe går bra over tid, og dersom du bruker pengene fornuftig, investerer lokalt og

14

B ER G EN S M AG A S I N E T

holder på lenge nok, så vil fortjenesten komme, sier Bjørsvik.

LIV PÅ KVAMSKOGEN Nå skal altså Ove-Henning Bjørsvik videreføre suksessen fra Evanger, og i vinter åpner han Kvamskogen Landhandleri. Mange har prøvd før ham, uten å lykkes. Det er Bjørsvik naturlig­ vis klar over; det trigger ham bare enda mer.

– Hele Kvamskogen har i mange år lidd under en depresjon. Se bare på hva som har skjedd både

– Hvor mye betyr pris?

– Folk er selvsagt prisbevisste. Men vi er ikke dyre. Rema er billigere enn oss på noen pro­ dukter. Men vi er for eksempel billigere på både tannkrem og løk, men hos oss kan du kjøpe én løk dersom du vil det. Du trenger ikke kjøpe store kvanta, som selvsagt er billigere hos Rema.

Da kjøper du mindre, og kaster også mindre.

Det er også et poeng for oss. Prisene hos oss er helt greie, og når folk oppdager det så kommer de og handler, men billigst blir vi aldri.

– Hva tenker du om konkurransen fra Kiwi og Bjørkheim i Samnanger?

– Nå kommer det også en Spar i tillegg, som også tilhører Norgesgruppen, som da vil ha mono­pol på dagligvarer i Samnanger. Konkur­ ranse vil det alltid være, og folk kan jo reise til Norheimsund også. Nettopp derfor må vi tilby noe som er annerledes.

– I stedet for å dra til Norheimsund må folk komme bort til oss og få en opplevelse. De skal få håndtappet øl fra Voss Bryggeri, de skal få smake Traa øl, utviklet av Kari Traa og Voss Felles­bryggeri. Dette er ting som mange ikke har hørt om, men jeg tror det er marked for det. Folk skal få smake vårt spesielle bacon, vår egen lefse, ­nybakt brød.

– Når du kommer til oss skal du få den gode helgefølelsen samtidig som du skal kunne handle det du trenger, sier Bjørsvik.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

VELKOMMEN TIL KAMPANJEUKE I JACOB KJØDES VEG 17 PÅ PARADIS

KLASSISK OG MODERNE INTERIØR SKAL DU INNREDE ET HJEM ER DET EN UTFORDRING I SEG SELV. DET ER MANGE VALG Å TA. MED VÅR LANGE OG BREDE ERFARING, GIR VI DEG GODE RÅD OG FORSLAG TIL DITT HUS, LEILIGHET ELLER FRITIDSBOLIG. VI HAR ET STORT UTVALG AV MØBLER, LAMPER, GARDINER, TAPETER, SOLAVSKJERMING MM.

ALLE GLASSBORD

10%

Vakre Hjem leverer interiørkonsulent-tjenester i Bergen TA KONTAKT PÅ tlf 55126320 eller 90774635 ÅPNINGSTIDER: Man–fre 10–18, Torsdag 10–19, Lørdag 10–16

TILBUDET GJELDER TIL 12. NOV

FØLG OSS PÅ FACEBOOK WWW.VAKREHJEMINTERIOR.NO

J U L E B O R D P Å B RY G G E N ?

TA MED VENNER, FAMILIE ELLER DIN BEDRIFT PÅ EN HELAFTEN I MAJESTETISKE KONGESALEN HOS RADISSON BLU ROYAL PÅ BRYGGEN. BESØK VÅR FACEBOOK-SIDE FOR MER INFORMASJON OG JULEBORDPROGRAM: FACEBOOK.COM/RADISSONBERGEN

FRA KR 695,KONTAKT OSS I DAG FOR ET UFORPLIKTENDE TILBUD:

EHJ@RADISSONBLU.COM T: +47 55 54 30 12

UANSETT TILSTAND, DIN BIL BLIR REN! SUPERVASK fra 599,-*

■

■

Utvendig håndvask Innvendig rengjøring, støvsuging, vindusvask Vask av dører, karmer, felgrens, dashfresh og gummifornyelse

FØR

ETTER

FØR

ETTER

Vi reparerer også smålakkskader og er godkjent dekkverksted

■ ■ ■

KVALITET AV

L

* avhengig av størrelse på bil

YDE KUN R

■

NØ

DE

■

Lakkrens og polering Dyprens av seter, tak og tepper Utvendig håndvask Innvendig rengjøring, støvsuging, vindusvask Vask av dører, karmer, felgrens, asfaltfjerning, dashfresh og gummifornyelse

FOR

ABSOLUTT 3 fra 2.999,-*

Sentralt - like ved Bybanestopp

Absolutt Bilpleie AS - Møllensdalsveien 1 - 5009 Bergen - Tlf. 40 10 81 81 - www.absoluttbilpleie.no -

E P RISE

R

■

Absolutt-Bilpleie

Vandring og ferieopphold i Andalucia januar-februar 2017

I år tilbyr vi et flott vinterprogram i Spania med flere valgmuligheter. Vi bor i Nerja, en sjarmerende og vakker by på Costa del Sol, ca. 50 km øst for Malaga, og her er kontrastene passe store. Fra strandlinjen med sin nydelige promenade ved Middelhavet – til fjellene som ruver i bakgrunnen. Vår reiseleder er selvsagt med fra Norge. Nerja er et godt alternativ for de som ønsker seg bort fra snø, holke og is her hjemme, samt et ypperlig utgangspunkt for flotte vandreturer. Uansett hvilket program du velger, bor vi på Hotel Parador de Nerja, et firestjerners hotell på en klippe ovenfor stranden. Direktefly fra Bergen til Malaga.

FERIEOPPHOLD PÅ SOLKYSTEN 2 UKERS OPPHOLD, 21/1–4/2, 2017 Ønsker du ikke vandreuke, kan du velge å være i to uker nyte av Nerja som du selv vil og kanskje delta på utflukter som reiseleder vil tilby.

Halvpensjon inkl.

FRA

14.480,-

Se ferie.tide.no for mer informasjon

VANDRING MED EKSTRAUKE 2 UKERS OPPHOLD, 21/1–4/2, 2017 Vandreferie med påfølgende ekstrauke.

Halvpensjon og nistepakke på vandreuken inkl.

FRA

15.995,-

Se ferie.tide.no for mer informasjon

VANDRING ANDALUCIA 1 UKES OPPHOLD, 21/1–28/1, 2017

FRA KUN

10.940,-

Det blir flotte vandreturer hver dag sammen med vår vandreguide og reiseleder. Halvpensjon og nistepakke inkl.

FRA

10.690,-

Se ferie.tide.no for mer informasjon

FLERE REISEMÅL Hyggetur Ulvik (buss) 11-13/11 fra kr. 2.700,Lübeck julemarked (buss) 7-12/12 fra kr. 8.490,Praha julemarked (fly) 8/12-11/12 fra kr. 5.390,Nyttårscruise København (Fjordline) 29/12-1/1 fra kr. 3.790,Pilegrimsvandring Sarria - Santiago (fly) 8-15/4 fra kr. 15.500,Kroatia - øyhopping og vandring (fly/cruise) 3-10/5 fra kr. 11.500,Cinque Terre - vandring (fly) 5-10/5 fra kr. 11.900,Cinque Terre, Italia

Bestill din reise til Andalucia i dag, få kr. 500 i rabatt!

Påmelding tlf 05505 eller

ferie.tide.no

ETTERLYSER MER RISIKOKAPITAL I BERGEN – Risikokapital er en mangelvare i mange byer, og Bergen er ikke noe unntak.

Det er derfor arenaer som entreprenørskapsuken er viktige, sier Hans Fredrik Hag og Erlend Waaler.

INNOVATIV UKE: Hans Fredrik Hag (t.v) og Erlend Waaler ­brenner for innovasjon og entreprenørskap. – Entreprenørskapsuken er en gyllen mulighet til å oppdage hvilken samlekraft vi har i byen vår.

Det jobbes knallhardt av mange i Bergen med å skape ny t­ eknologi, nye tjenester og prosesser som skal bringe ­samfunnet fremover.

1 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

G

lobal Entrepreneurship Week (GEW) er et internasjonalt arrangement som setter innovasjon og entreprenørskap i fokus. I løpet av fem dager samles gründere, investorer og andre innovatører fra ulike miljøer og bransjer for samtaler, idémyldring og nyskaping. Entreprenørskapsuken a­ rrangeres samtidig i 160 byer verden over, og mandag 14. november vil Bergen fylles av en ­innovativ energi. Det er opp til hver enkelt ­deltaker å skape sitt eget arrangement, og deretter er det fritt for alle interesserte å møte opp til et forhåpentligvis produktivt og inspirerende møte.

Dette er fjerde året på rad entreprenørskap­s­ uken arrangeres i Bergen, men årets uke blir enda mer forseggjort enn de tidligere. Bergen teknologioverføring (BTO), ved prosjektleder ­ Hans Fredrik Hag (31), har i år ansvaret for gjennomføringen og markedsføringen av arrange­mentene.

BYGGE NETTVERK – Arrangeringen av entreprenørskapsuken i ­B ergen har vært basert på frivillighet, og er en grasrotbevegelse som nå har vokst seg stor. Uken er fortsatt tuftet på dugnad, men i år har vi fått

mer struktur, og vi har gjort store forbedringer knyttet til kommunikasjonen. Uken har nå en egen nettside, med all nødvendig informasjon samlet på ett sted. Det skal være enkelt for deltakerne å finne informasjon om de ulike arrangementene og tidsplaner, og enkelt for ­ ­arrangørene å opprette sine egne arrangementer.

I styregruppen sitter også Erlend Waaler (36) fra DNB, en bank som har vært aktiv i entre­ prenørmiljøet i Bergen i mange år. DNB besitter et stort nettverk av investorer og kunder, fra både person- og bedriftsmarkedet.

– Vi er med for å bygge nettverk rundt entre­ prenørskapsmiljøet; å gjøre det enda sterkere og større. Det er i alles interesse at miljøet vokser.

Det finnes mange selskaper som trenger innova­ sjonspåfyll, som kan være aktuelle kunder for gründerne.

SKAPE ARENAER Uken er et arrangement for faglig påfyll og inspi­ rasjon, og alle som jobber med entreprenørskap og innovasjon kan lage sitt eget arrangement.

Det spiller ingen rolle om det er et enmannsfirma eller store aktører i næringslivet. For arrangørene er det viktig å vise frem kompetansen som finnes i Bergen og vestlandsregionen.

– Alle får muligheten til å invitere folk inn til sine lokaler og fortelle hva de holder på med. Vi tror på fremsnakking av ulike initiativer for ­innovasjon og entreprenørskap, og så tror vi at et slikt arrangement gir selskaper en glimrende mulighet til å vise seg frem utenfor sitt eget ­miljø.

Uken er også en særlig viktig arena for nærings­ klyngene, som nå får muligheten til å vise seg frem for et enda større publikum, forteller ­Waaler.

– Det å få være en pådriver for å skape arenaer hvor disse kundegruppene kan møtes er betyd­ ningsfullt for DNB, og vi sørger for at vi er til stede i miljøer hvor det settes fokus på entre­ prenørskap. Vi kan blant annet bidra med kom­ petanse, realisering og tilgang til nettverket vårt.

MER RISIKOKAPITAL Styringsgruppen består av representanter fra næringslivet, de frivillige og det offentlige. ­Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Etablerersenteret, BTO og DNB er blant ­ de ­representerte. Også nettverket Startup Bergen, som har vært ansvarlige for gjennomføringen av

GEW tidligere, er med som samarbeidspartner i år. I tillegg er Christina Sundli-Hardig fra Q-Meieriene, Helge Hannisdal fra Quantfolio og Katrine Marthinsen fra Folkelig viktige bidragsytere.

Det er ikke bare i Bergen det skjer; det er også satt opp arrangementer på Voss, Stord og ­L eirvik. Hittil har uken hovedsakelig vært en arena for gründerne, og i år har det vært viktig å få investorene og næringsaktørene på banen.

– Risikokapital er en mangelvare i mange byer, og Bergen er ikke noe unntak. Det er derfor slike arenaer er viktige. Terskelen til å invitere til seg selv og vise frem er lav. Det trengs mer risiko­ kapital til å investere i tidligfase- og vekst­ selskaper, sier Waaler.

INNOVASJON OG VERDISKAPING De som er interesserte i hva slags arrangementer som foregår i løpet av uken, kan ta en titt på GEW Bergens arrangementskalender på nett­ siden eller følge Facebook-gruppen.

– Hva blir ukens høydepunkt?

– Det er duket for mange spennende arrange­ menter. Corporate Innovation-dagen blir nok et av høydepunktene for gründere. Her får de knyttet kontakt med næringslivet og de store ­ selskapene. Her stiller blant andre represen­ ­ tanter fra Skandiabanken, Telenor, Evry, Fjord­ kraft, DNB og Tryg forsikring. Oppstarts­ selskaper får muligheten til å diskutere sine tjenester og produkter med det som kan være en potensiell førstekunde. De store selskapene kan finne tjenester som allerede er laget og se på muligheten til å samarbeide om et utviklings­ arbeid. I tillegg kan de etablerte selskapene sette seg ned sammen og diskutere utfordringer og lære av hverandre, sier Hag. Ellers står aktører fra næringslivet bak flere arrangementer. Konsulentselskapet Bouvet, som jobber med IT-teknologi og kommunikasjon, inviterer til et møte med «Menneskene bak ­ ­robotene». Her vil deltakere få høre om robot­ teknologi. Det er også planlagt kurs om Google Analytics, sosiale medier og hvordan man ­starter opp sitt eget selskap. Onsdagen samles næring­ sklyngene innen havnæringen til et felles arrange­ ment om «Innovasjon i Havrommet», hvor man får høre om bruk av innovative ­løsninger i det våte element.

Hag tror slike arrangementer er svært viktig

for å bygge opp Bergen til å bli en best mulig by for økt innovasjon og verdiskapning.

– Det nytter ikke at alle sitter på hver sin lille tue, og håper på det beste. Her må man ut og snakke med både konkurrenter og potensielle ­samarbeidspartnere.

GASELLEKONFERANSEN I BERGEN Torsdag kveld samles arrangører og deltakere til DNBs store entreprenørskapsfest. Her blir det utdeling av Bergen kommunes etablererpris, og dagen etter offentliggjøres vinneren av idé­ konkurransen på Bergen næringsråds årskonfe­ ranse. Konkurransen er et samarbeid mellom Sparebanken Vest og Bergen teknologioverføring som skal stimulere til at enda flere forsknings­ baserte ideer når samfunnet gjennom ny­ teknologi og nye tjenester. Den årlige gaselle­ ­ konferansen, som arrangeres av Dagens ­Næring­s­liv, legges også til Bergen samme uke.

Her hedres bedriftene i Hordaland som vokser raskest.

– Det er stas at det i løpet av uken arrangeres to store konferanser for næringslivet, og at det skal deles ut to priser for etablering og forsk­ ning. Det er tydelig at dette er uken for både næringslivsaktører og gründere, skyter Hag inn.

Til gründerne har Waaler og Hag følgende råd: – Det handler om å tørre å selge inn idéen sin; det nytter ikke å sitte og holde på den. Deretter er det viktig å ta med seg tilbakemeldinger, og sørge for å forbedre produktet ut fra tilbake­ meldingene man får.

Duoen oppfordrer interesserte til å ta turen ­innom et av de mange arrangementene.

– Entreprenørskapsuken er en gyllen mulighet til å oppdage hvilken samlekraft vi har i byen vår. Det jobbes knallhardt av mange i Bergen med å skape ny teknologi, nye tjenester og­ ­prosesser som skal bringe samfunnet fremover.

Vi må bli flinkere til å vise frem alt det flotte vi skaper. Global Entrepreneurship Week er en ­arena for dette. Vi sørger for at folk får treffe hverandre, og det er disse møtene som avgjør om det blir en suksess.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

19

Mix & Match

Boots apotek Fyllingsdalen

Boots apotek Nestun

Folke Bernadottesvei 52, tlf: 55 17 55 00

Østre Nesttunvei 16, tlf: 55 13 12 60

Boots apotek Kilden

Boots apotek Sandsli

Kilden senter, tlf: 55 98 30 80

Aurdalslia 14, tlf: 55 99 12 60

Boots apotek Laksevåg

Boots apotek Spelhaugen

Kringsjåvn. 83/89, tlf: 55 94 71 20

Krokatjønnv. 11a, tlf: 55 17 60 10

Boots apotek Loddefjord

Boots apotek Bryggen

Vestkanten Loddefjordvn. 2, tlf: 55 93 18 80

Vetrlidsalmenningen 11, tlf: 56 12 54 00

”Julevarer” inkluderer gavepakninger, julegodt og smågaver til barn. 3 for 2 – vi spanderer det rimeligste produktet. Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud og varer t.o.m. 24.12.16, eller så langt beholdningen rekker.

BERGENSEREN

THUE TILBAKE: – Saft ga seg alt for tidlig, sier låtskriver og vokalist i bandet, Ove Thue. Denne uken er han tilbake og gir ut albumet «En tid for kjærlighet» med lanseringskonsert på Nøsteboden.

THUE IN MOTION 45 år etter at han skrev People in Motion er Ove Thue fremdeles i bevegelse.

Denne uken er han ute med nytt album.

B ER G EN S M AG A S I N E T

21

GLIMT I ØYET: – Jeg har brukt mye selvironi i disse Brann-sangene. For eksempel: «Vi er så god at det går nesten ikkje an». Det må synges med glimt i øyet. Og det er utrolig mange ungdommer som kommer og sier at de koser seg med tekstene, og det er jo litt kjekt å høre, sier Thue.

O

ve Thue var vokalist og låtskriver i Saft, og er mannen bak People in Motion., Sykkelturen, Svigermor på Voss, Bymann og Stril, og ikke minst: Thue er mannen bak de legendariske Brann-­ sangene: Heia Brann, Vi e’ de beste, Vi e på vei til Ullevaal og Vi går frem.

I 1995 fylte han Oslo Spektrum med fotball­ gale bergensere. Siden ble det stille. Hva skjedde?

KNØSESMAUET Ove Thue bodde sine to første år i en lofts­ leilighet i Knøsesmauet. Storebror Trygve ble født sommeren 1950. Ove kom sommeren etter.

I 1957 fikk brødrene en lillesøster, Reidun ­Margrethe.

– Oppkalt etter mor og far, Magnhild og ­Ragnar, forteller Ove. – Hun er like musikalsk som oss og kunne ­sikkert vært med i Saft hvis hun hadde vært født samtidig med oss.

Ove var flink med ord. Og glad i Brann. Denne kombinasjonen skulle gi ham en helt spesiell plass i mange bergenseres hjerter. Det kommer vi tilbake til.

TREKKSPILL & BEATLES – Min bror og jeg bodde en kort periode på dette

2 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

berømte barnehjemmet, Solgården, som var Frelsesarmeens barnehjem i Bergen. Du vet, de så på unger på en helt annen måte den gangen.

Min far jobbet, han hadde eget firma, og så skulle min mor ha en operasjon. Jeg var to år gammel og opplevde å se ut vinduet og se min far gå forbi. Dette var så traumatisk at jeg husker det klart i dag, sier Thue.

– Da vi kom ut derfra, meg og min bror, var vi gode og runde. Ifølge min mor var vi helt ­apatiske.

På et barndomsbilde der Ove er tre år og Trygve fire, ser vi storebroren smile det smilet vi har sett ham smile mange ganger. Lillebroren ser nærmest skeptisk ut.

– Da vi var ungdommer skjønte foreldrene våre at min bror var et musikalsk geni, så de spanderte trekkspilltimer på han. Men dette var i 1963, samme året som Beatles ga ut sin første plate. Det ødela alt; det var ikke kult med trekkspill. Så vi fikk velge instrument. Han som spiller med meg nå, Per Bolstad, var ikke like heldig. Han fikk kun velge farge på trekkspillet.

Han har spilt trekkspill i alle år. For oss så ble trekkspill nesten et skjellsord. Men vår foreldre­ generasjon spilte jo trekkspill alle sammen. Min far spilte trekkspill, og alle søsknene til min far spilte trekkspill.

FRUKT & POTETER – Når ble musikkgnisten tent i deg?

– Min far var grossist og virksomheten het Frukt & Poteter. Jeg ble sendt rundt til alle butikkene med varer. Ettersom jeg tjente penger, så hadde jeg råd til å kjøpe en gitar. Mens min bror, ­teknisk anlagt og nevedyktig, laget en gitar på sløyden. Men den måtte jeg spille på, fordi han var mye bedre enn meg.

– Jeg var vel egentlig bare med på kjøtt og flesk. Og hadde heller aldri til de grader hodet inni musikken som min bror. For meg var det mye idrett.

– Det var ikke gitt at du skulle drive med musikk?

– Neida, men jeg var med. Det var litt sånn som de dårligste spillerne på et fotballag. De blir alltid plassert ute mot sidelinjen. De får ikke spille foran, og ikke bak. Men gjerne back. Så jeg var med på rytmegitar. Da vi var rundt femten begynte vi å spille ute. Men du vet, å være rytme­ gitarist i et shadowsband når du er keivhendt og ikke har snudd gitaren – det var ikke helt enkelt.

– Når forsto du at du kunne uttrykke deg godt med ord?

– Det var vel ikke før i slutten av tenårene. Da Saft fikk platekontrakt med Polydor, som senere ble Universal, så var det stort sett med mine

BRØDRENE THUE: Trygve (t.v.) og Ove Thue som henholdsvis tre og fire år. Bildet viser at jeg ikke var like trygg på fotografen som Trygve, som alltid har hatt lett for å smile, skriver Ove Thue i heftet som følger med samle-albumet «4 x 20 fra Ove Thue».

BRANN-SANGER: Forsiden og baksiden på Brann-platen fra 1974 er fra samme billedserie, men med forskjellig uttrykk.

SAFT: Slik så den tyske utgaven av People in motion-singlen ut da den kom i 1971. Fra venstre: Tom Harry Halvorsen, Magne Lunde, Trygve Thue, Rolf Skogstrand og Ove Thue.

RAGNAROCK: Saft på Ragnarockfestivalen i 1973.

låter. Da var jeg nitten. Og siden jeg hadde et så svært hår på den tiden fikk jeg all fokus.

I 1975 kom Brødrene Thue­albumet, hvor «Vi to» aldri ble gitt ut som single, men ble likevel nummer én på Norsktoppen i 1976.

SKREV HIT-LÅT PÅ GUTTEROMMET Da Ove var to år gammel flyttet familien til Adolph Bergsvei på Landås, også kjent som «Chicago». Det var der de vokste opp, Thue­ brødrene og deres lillesøster. Og det var der, på gutterommet, «People in Motion» ble skrevet av 19 år gamle Ove Thue, sommeren 1971. Låten lå fjorten uker på VG­listen, og gikk til topps på Europatoppen foran Slade fra Storbritannia. To år senere fikk bandet Spellemannprisen.

19 og 20 år gamle sto bandmedlemmene på den internasjonale satsingslisten til Polydor. Det gjorde også et nederlandsk band med navnet Fo­ cus. Valget falt på nederlenderne, som opplevde stor suksess i Europa.

– Jeg leste i Bergensmagasinet at Piddi Fjeld­ stad i Pompel sa det var vanskelig å få aksept i Oslo. Vi var jo så heldig at vi fikk platekontrakt i hovedstaden og flyttet derfor til Oslo, og ble styrt derfra i mange år.

Men i 1974 var bandet i ferd med å gå i opp­ løsning.

– Vi hadde en periode der vi ble booket som danseband. Vi var ikke enige om at vi skulle gi oss. Selv mente jeg vi skulle fortsette.

BYEN E’ BERGEN – Brann­platen «Vi e’ de beste» kom i 1974.

Hvorfor ble Brann­sangene dine så populære?

– Jeg tror det er fordi teksten er kjemisk fri for fiendtlighet, intoleranse og jeg holdt på å si fremmedfrykt. Jeg har brukt mye selvironi i disse Brann­sangene. For eksempel: «Vi er så god at det går nesten ikkje an». Det må synges med glimt i øyet. Og det er utrolig mange ung­ dommer som kommer og sier at de koser seg med tekstene, og det er jo litt kjekt å høre.

– Jeg tror det e kjuagutt­stemningen. Det trøkket som ligger i uttrykket. Av alle de supportersangene jeg har hørt på Stadion og på Store Stå, så liker jeg aller best den hvor de synger: «Vi e berømte Brann fra Bergen, vi vinner serien i år», og så legger de til: «Ja, visst faen gjør vi det, som i 1963». Den er utrolig vittig. Det er akkurat den der kvikkheten kombinert med det folkelige. Det trøkket som ligger i den setningen. Litt kjuagutt.

– Dette merker jeg når jeg spiller på eldresentre også. De eldre damene liker kvikke låter. De liker en grov vits og de liker kvikke låter.

Vi smiler begge to.

– I den perioden der med brødrene Thue, så fikk jeg plutselig en programlederjobb i et TV­program på NRK som var inspirert av Good Old Days på BCC. Rolf Berentsen var program­ leder, jeg husker ikke om han ble syk, i hvert fall så fikk jeg være programleder. Greien var at du skulle bruke masse adjektiver for å blåse opp forventningene til artistene som skulle spille. Da ble folk oppmerksom på meg og jeg fikk masse tilbud; det skulle ikke mer til enn én vellykket fjernsynsopptreden.

UT AV ULRIKSTUNNELEN Etter det har Ove Thue levd i alle år av å under­ holde. «People in motion» spilles forøvrig frem­ deles på radioen, den er blitt brukt i flere norske filmer og CC Cowboys gjorde sin egen versjon av den. «Heia Brann» og «Vi e de beste» er blitt udødelige klassikere.

– Jeg har på en måte vært privilegert fordi sangene mine lever sitt eget liv.

– Husker du når du skrev setningen «byen ’e Bergen og laget er Brann, stedet er stadion og syng alle mann»?

– Begge de klassiske Brann­sangene skrev jeg i den gode, gamle restaurant­vognen på toget mellom Oslo og Bergen, med hvite duker og eget B ER G EN S M AG A S I N E T

23

kjøkken og mye bedre kapasitet enn i dagens ­bistro. Refrenget på «Heia Brann» ble til i det vi kom ut av Ulrikstunnelen og byen åpnet seg foran meg: «Byen e Bergen og laget er Brann».

Da min yngste datter, Gøril (nå 18) var liten, trodde hun at byen vår het: Byen e’ Bergen. Siden ble hun toppscorer på Varegg/Sandviken med 20 mål på ikke fullt så mange kamper.

– Mange husker deg som underholder på Brann stadion?

– Spesielt fra tiden da Knut Kristiansen var sjef. Han så potensialet i mine sanger, og han brukte meg utrolig mye. Både som pauseinnslag på stadion og på fester. Han ringte alltid meg.

Men etter at han sluttet har det vært færre ­henvendelser fra Brann stadion.

– Så ringte de plutselig fra Stadion i sommer i forbindelse med markeringen av 40-årsjubileet for cupfinalen mellom Brann og Sogndal i 1976, som forøvrig Brann vant 2-1. Det var Steinar Aase som ringte. Brann møtte Rosenborg den kvelden, og jeg fikk møte Per Ravn Omdal og Arne Scheie då jeg spilte på banketten. Det var kjekt.

FØR HUSEKLEPP SLUTTER – 1995, Oslo Spektrum? Fortell!

– Jeg hadde monopol på å synge Brann-sanger frem til og med ’95. Supporterne fulgte meg på alle cupfinale-show. Det var et fantastisk vellyk­ ket show det året, ikke minst fordi Sandviken­damene var i cupfinalen samtidig, og vi hadde mobilisert alle Brann-supporterne til å støtte Sandviken dagen før. De vant. Og da Sandviken­� -jentene kom inn på scenen i Oslo Spektrum og Krohnengen brassband spilte «We are the cham­ pions», så var det en sånn stemning at jeg holdt på å få nervesammenbrudd, for jeg tenkte at vi kan ikke gå videre nå. Dette er så bra, dette er et sånt klimaks, at alt etter dette må bare bli ned­ tur. Men det ble det ikke.

– Du tok en økonomisk sjanse?

– Jada. Men da var jeg ganske trygg på at jeg kunne fylle Oslo Spektrum. Men etter det har supporterne overtatt regien på cupfinaleshow, så då har jeg bare vært et innslag.

– Da vi tok seriegullet i 2007 fikk du hele Fest­ plassen til å synge om Huseklepp?

– Ja, nå har jeg endelig spilt inn den sangen.

– Og nå slutter han?

– Ja, der har du den igjen. Det er helt utrolig.

Så god som han var.

– Går du på Stadion?

– Ja, av og til. Men jeg ser stort sett alle kamp­ ene på tv. Jeg har vært på Stadion så mange ganger.

– Du har trent og konkurrert mye?

– Jeg er plattfot, så jeg har aldri vært så god til å løpe. Men på sykkel var jeg god til å spurte, så jeg vant en god del ritt tidlig på 80-tallet. Ulriken rundt. Fana rundt vant jeg to år på rad. Os rundt.

Lindås rundt. Jeg kjørte mange sykkelritt.

SYKLER IKKE LENGER TIL VOSS – Du har løpt både halv- og helmaraton også?

– Ja, jeg har løpt en og en halv maraton også.

24

B ER G EN S M AG A S I N E T

Trolløpet, som er en og en halv maraton på ­asfalt. To ganger har jeg gjort det.

– Hvorfor?

– For å ta Jernmannstatuetten. Da må man altså sykle Bergen-Voss, gå 7-fjellsturen, svømme 5000 meter, løpe Bergen maraton og Trolløpet samme året. Og det har jeg gjort to ganger, i 2003 og 2004. Jeg så også 11-tallet i Stoltz’n det året jeg fylte femti. Jeg var sprek helt til jeg ble noen og femti.

– Hva skjedde da?

– Jeg fikk blodpropp i begge lungene. I bad­ stuen etter Stoltz’n i 2007 så jeg en kul under kneet. Men jeg tenkte jo ikke at det kunne være blodpropp. Året etter løp jeg Flåm-Finse og kjente underveis at jeg nesten mistet følelsen i det ene beinet, men jeg slet meg i mål, jeg skulle spille på Finse, og egentlig skulle jeg løpe videre dagen etter, men jeg hadde ikke sjans. Utover høsten slet jeg med pusten i oppoverbakker, og hang ikke med på trening. Da jeg oppsøkte lege fikk jeg konstatert blodpropp på begge lungene og nå går jeg på blodfortynnende. Jeg klarer å sykle, men jeg sykler ikke lenger til Voss, og jeg løper ikke lenger i Stoltz’n.

– Det kom noe godt ut av det. Med mindre idrett har jeg jo tid til å prioritere karrieren. Mye takket være min kone, Gerd, som har ­hjulpet meg å sette et større fokus på musikken igjen, og jeg har spilt inn utrolig mange sanger. Jeg har forsåvidt produsert låter jevnt og trutt, jeg, men jeg har ikke hatt råd til å spille de inn. Nå blir det orden på det.

VARME INSTRUMENTER – Gjør du mange spillejobber fremdeles?

– Ja. Det har vært nokså stabilt. Denne uken har jeg hatt to jobber. Så kan det være tre-fire i måneden, og så kan det gå en måned uten jobb, men jeg har klart meg økonomisk. Samtidig har jeg fått prioritere fjellturer og trening opp ­gjennom årene.

– Er det bedrifter som booker deg?

– Ja. Ofte.

– Hva vil de ha?

– Jeg kommer ikke utenom sykkelturen til Voss. Den slår veldig godt an. Så har jeg en god del andre låter nå som kan overraske.

Thue håper å få gitt ut flere plater i årene som kommer, og innser at han ikke har fulgt godt med i tiden.

– Jeg håper det blir en del plateutgivelser. Jeg har hittil ikke gitt ut plater på Spotify, men ­vurderer det denne gangen. Streaming og ned­ lasting... jeg er jo ikke der i det hele tatt, men det spørs om ikke du er nødt til å følge strømmen.

– Kan du fortelle om platen En tid for kjærlighet, som kommer ut om noen dager?

– Det begynte egentlig med at jeg bestemte jeg for å bruke varme instrumenter, organiske klanger, jeg var litt «fed up» med rockeut­trykket.

Spesielt etter å ha sett Ray Davies i Grieghallen.

Han hadde med jeg en gjeng med ungdommer som holdt på å sprenge trommehinnene våre, de spelte så høyt, og det ble så veldig elektrisk, men Ray Davis har jo laget masse låter som gjerne

kunne hatt en annen instrumentering. Jeg så også en konsert med Leonard Cohen, som pakker inn låtene sine i helt andre akustiske ­ klanger.

– Vi begynte å spille inn det nye albumet i ­februar 2014, men jeg måtte ta en pause for å gjøre ferdig «4x20»-samlingen. Vi fortsatte på platen i år, og jeg har valg ut låter som passer til den besetningen jeg har med mine faste musikere Per Bolstad og Elisabeth Vannebo, som også har skrevet flotte arrangementer for messingblåsere.

På to av låtene har jeg med Fana-koret, med dirigent Jens Holstad, som også har laget ­ ­arrangementene, og jeg har også med meg Frank Jacobsen på trommer og Jan Kåre Hystad på saksofon.

– Jeg er veldig spent på mottakelsen, erkjenner Thue.

VI GA OSS FOR TIDLIG – Bård Ose forlangte i 1995 at du måtte gi ut alle låtene dine på CD i samlet form. I fjor, 20 år etter kom samle-platen. Hva skjedde egentlig ­ ­etter Oslo Spektrum i 1995?

– Hvorfor tok det 20 år? Vel, jeg begynte vel ikke å tenke på det før noen år senere, og ikke hadde jeg økonomi til å gjøre det på egenhånd heller. Jeg visste at min bror hadde en del av masterne, men han viste ingen interesse for å bli med på prosjektet og så gikk tiden.

– Samtidig har jeg vært opptatt med boken «Rock og Sprell mellom 7 fjell» og min egen «Visebok for bymann og stril», som tok all min tid. Omsider sendte jeg alt jeg hadde av singel­ plater, kassetter, LP-plater og spolebånd til ­Nationalbiblioteket i Mo i Rana, som digitali­ serte alt. Universal hadde rettigheter til mye av materialet, men ville ikke gi det ut. De hadde ingenting i mot at jeg ga det ut selv. Jeg fikk god hjelp av Rune Bendiksen som satt på mye av Brødrene Thue-stoffet, og så ble alt mastret og fikset av min gode venn Erling Mehl som på 80-tallet drev Stress Records. Det kostet meg 200.000 å gjøre prosjektet ferdig, og jeg er kjempe­fornøyd med resultatet som ble en bok med fire CD’er.

– Angrer du på noe karrieremessig?

– Saft ga seg alt for tidlig. Men jeg har hatt muligheten til å kombinere karrieren med trening og konkurranser. Fordi jeg har laget ­ ­disse låtene som lever sitt eget liv, har jeg hatt spillejobber lokalt i Bergen og omegn i alle år, og jeg har sluppet å reise på turneer. Dermed har jeg kunnet fokusere på livskvalitet og et liv uten stress.

– Jeg føler meg privilegert i så måte.

Ove Thue gir ut ny cd med navn: «En tid for kjærlighet» torsdag 3. november med lanserings­ konsert på Nøsteboden samme kveld. Er du­ ­interessert i samle-cd’ene «4 x 20 fra Ove Thue» kan du sjekke hjemmesiden hans, ovethue.no

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

Kampanjerente 0,99% Serviceavtale 3 år inkludert!

Ferdig utstyrt A 180 AMG Plus. Spar kr 51.000,A 180 AMG Plus pr. mnd.

2.195,-

Kjøpspris 369.900,-

• • • • • • • •

AMG Line 7-trinns automatgir Stor 8” fargeskjerm Ryggekamera LED Hovedlys Lys- og siktpakke DAB+ med bluetooth handsfree Forberedelse for Garmin Navigasjon

• • • • • • • •

Sportsseter og sort taktrekk Vinterhjul på lettmetallfelger Midtarmlene og skiluke 122 Hk Bensinturbo 18” Lettmetallfelger Sportsratt i skinn Sportsunderstell Diamond Grill

A-Klasse fra kr 290.700,-. Finansieringstilbudet er basert på startleie kr 70.000,-, nom. kampanjerente 0,99 %. Leieperiode 36 mnd/30.000 km. Total leiekostnad 154.270,-. Termingebyr er inkl. Årsavgift og etableringsgebyr kommer i tillegg. Pris inkl. lev. Bergen. Alle priser inkl. mva. Serviceavtale: Goldstar 3 år / 45 000 km. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Forbruk blandet kjøring: 0,51-0,54 l/mil. CO2-utslipp: 119-126 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Tilbudet gjelder til 31. desember 2016.

Bertel O. Steen Bergen - Åsane - 55 39 31 60, www.bosbergen.no Bertel O. Steen Bergen - Minde - 55 20 54 00, www.bosbergen.no

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

FRED I HJERTET – Det handler ikke om å komme over noe, men å lære seg å leve med savnet og sorgen, sier Heidi Gaustad Hølleland. På søndag arrangerer hun Hjertefred for sjette gang.

MAGISK I PARKEN: – ­Nygårdsparken er magisk.

Det er Norges fineste park, sier Heidi Gaustad Hølleland. Hun understreker at Hjertefred er for alle mennesker som går gjennom en vanskelig periode.

I

2008 fikk Heidi og hennes mann, Frode, en liten gutt. Fødselen var tøff og Heidi husker dagene som fulgte som kaotiske.

– Først er du glad for å ha fått et barn, men så er du opprørt over at du kan miste det.

Sønnen vår svevde mellom liv og død, og etter seks dager døde han. Følelsesmessig opplever man alt; fra den største gleden til det største ­tapet og sorgen man kan forestille seg. Dette var vår førstefødte, og det var utrolig tøft både for oss og familien rundt.

FOLK RUNDT SEG Hølleland jobbet i Bir på den tiden, og gjennom bedriftshelsetjenesten fikk hun og mannen ­kontakt med Atle Dyregrov og Senter for krise­ psykologi.

– Det at jeg og mannen min fikk snakket med psykolog var utrolig viktig for oss. Vi er to men­ nesker som opplever dette forskjellig; selv om tapet er felles, er man på ulike stadier i sorgen, og man uttrykker seg på hver sin måte. Her er det viktig å få profesjonell hjelp.

– Da er det også viktig å ha folk rundt seg som vet litt om akkurat de tingene, slik at man får luftet tankene man har; de som ikke har opplevd

26

B ER G EN S M AG A S I N E T

et slikt tap som vi snakker om, vil ikke forstå hva man sliter med. Det er også viktig å ha folk rundt seg som ikke bare bryr seg med én gang det har skjedd, eller i måneden etter, men som er der også etter flere år, for du vil gå gjennom en enorm endring i de årene det tar å jobbe seg ­gjennom dette, sier Hølleland.

– For noen generasjoner siden skulle man gjerne legge det vonde bak seg, men dette har kanskje endret seg?

– Ja, før kunne man kanskje bli oppfordret til å glemme det og gå videre, og det er et forferdelig dårlig råd. Da pakker du det bare inn og så ligger alle følelsene innkapslet som en vond greie som du egentlig bare drar med deg. Det blir tungt. Du bærer på både sorg og sinne, og alle disse skumle tingene må du få ut og ikke gå og dra på. Det er viktig at folk er der for deg, og at de er rause med hva de tillater at du sier og gjør.

– Opplever du at mange venner og pårørende er redde i en slik situasjon?

– Ja, vi er veldig redde. Men hva er vi så redde for? Det er et mysterium som jeg gjerne skulle hatt svar på. Jeg opplevde det selv, folk tok ­omveier når de så oss på gaten, folk var redde, det var ingen som kom på døren med unntak av

de som hadde opplevd noe lignende, de kom og var der for oss, og der merker man en forskjell.

– Hva vil du si til dem som er redde?

– Bare gjør det. Bare gå bort til huset deres.

Ring på den døren. Du trenger ikke å si så mye.

Du trenger ikke å åpne munnen en gang, du kan bare stå der med en blomst, eller legg et kort i postkassen, bak et brød; det handler bare om å være der.

– Husk at de som har opplevd noe vondt er tusen ganger reddere enn deg. Og det er veldig tøft å møte venner igjen etter å ha opplevd noe som dette. Du skal på jobb, møte naboen, handle i butikken hvor du treffer noen kjente, du skal gå på et idrettsarrangementet hvor alle vet det, men det er ingen som sier noe. Sånt er tøft.

GRUNNEN RIVES BORT Heidi forteller om mennesker som opplever å få en identitetskrise i slike situasjoner.

– Hvis du har mistet mannen din eller barnet ditt så spør man gjerne seg selv: Hvem er jeg egentlig? Er jeg gift? Er jeg en mor? Jeg har jo ikke noen barn. Hvem er man egentlig?

Spørsmålene kommer. Grunnen rives bort under føttene dine. Fremtidsdrømmen og visjonen du hadde for hvordan livet ditt skulle bli, endres.

Hølleland har erfart at noen finner ut at de må lage seg nye mål i livet, og begynner å stille seg fundamentale spørsmål om hva som egentlig skal være deres liv.

– Det blir litt sånn 40-årskrise der du liksom kjenner etter: Er jeg på rett vei, har jeg de ver­ diene som er meg, står jeg for det jeg sier at jeg gjør? Har jeg den jobben som jeg trives med?

Omgås jeg med de menneskene som er bra for meg? Og er vi bra for hverandre? Hvem er jeg og hva skal jeg være? Det er en krevende prosess, sier Hølleland.

– Er det typisk at omgivelsene etter en stund forventer at du skal ha kommet over tapet?

– Ja, men å komme over det er feil uttrykk.

Det handler ikke om å komme over noe, men du må lære å ta sorgen med deg. Jo mer du snakker om det, jo mer du møter folk og våger å være ærlig om hvordan du har det og møter folk med åpenhet, så vil du se at det etterhvert blir mindre og mindre smertefullt. Og det er smerten du ­ønsker å ta vekk. Sorgen vil alltid være der, men det er smerten ved å kjenne på det som sliter deg ut, og det er den du ønsker å få vekk. Den enorme, lammende og knusende fysiske smerten som du har; du får jo ikke puste en gang, for­ teller Heidi.

– Jeg pleier å si at etter at du opplever noe sånt, så er det første året et overlevelsesår. Du klarer ikke leve fullt ut da, men du vil ha små øyeblikk, små drypp der du glemmer hva som har skjedd.

FRA SORG TIL SAVN – Hva med høytider?

– Ja, de kommer jo. Fødselsdager, farsdager og morsdager for oss som har mistet et barn, og det vil du ta med deg videre i begynnelsen. Og så

kommer skolestart og alle ting som du skulle ­opplevd, det er som et slag i bakhodet, oj, det var i dag. Det er kampen mot trollet.

– Forandrer sorgen seg?

– På et tidspunkt vil sorgen gå over til et slags savn. Man skulle gjerne ønske at ting var anner­ ledes. Døden er så utrolig endelig. Sorg over skilsmisse eller en uenighet er ikke uopprettelig.

Døden er konstant, du kan ikke gjøre noe med det.

– Har dere bilde av Henrik i stuen?

– Nei, de eneste bildene vi har av ham er fra da han var veldig syk og preget. Men det er heller ikke slik at vi gjemmer ham. Vi har en tanke om å få malt et bilde av ham, men ting tar tid. Jeg synes fremdeles det er beintøft. Det er ikke slik at «nå er det greit»; jeg skulle veldig gjerne hatt tre barn. Vi vil alltid mangle den ene. Vår datter vet at hun har en storebror, og det er ikke slik at det er et ikke-tema. Det er en naturlig del av vårt liv, vi snakker ikke om ham til dagen, men ­dukker det opp, så er det et greit tema.

Heidi og Frode har fått to barn etter Henrik.

En jente og en gutt.

– Jenten begynte på skole i år, gutten blir to år på Hjertefred-dagen. Det blir en magisk dag for oss.

– Hvorfor Nygårdsparken?

– Fordi det er Norges fineste park. Den er magisk, men trengte en revitalisering. Vi vet jo at

FAKTA • Hjertefred ble utviklet av Bjørg Thorallsdottir i Sandvika, og den første markeringen fant sted i 2006.

• Siden har arrangementet spredd seg til tyve steder i ­Norge.

• Heidi Gaustad Hølleland er prosjektleder for Hjertefred i Bergen, hvor kvelden ble arrangert første gang i 2011.

• Anita Engen er også en sterk bidragsyter.

• Det første året i Bergen kom det 250 menne­sker.

• Siden har tallet økt for hvert år, og i fjor var det 2500 menne­ sker i Nygårdsparken.

• Årets Hjertefred arrangeres søndag 6. november klokken 18.00. Blant artistene som skal opptre i år er Myrna Braza.

– Det er smerten du ønsker å ta vekk.

Sorgen vil alltid være der.

narkomane i mange år har oppholdt seg der, og de har vi invitert ned til oss. De har vel opplevd flere dødsfall i sine relasjoner enn noen av oss.

Da vi valgte å ha arrangementet utendørs, var det blant annet fordi vi ville skape en kveld uten terskel. Alle kan komme. Hjertefred er for mennesker som går gjennom en vanskelig­ ­ ­periode. Man skal ikke tenke at ens egen sorg ikke er like stor som andres. Du kommer som den du er og blir møtt som den du er og det du har med deg. Hvorfor skal vi vekte sorgen vår?

For den som opplever sorg er det forferdelig ­uansett, og du kan ikke sammenligne.

– Hvorfor kommer folk på Hjertefred foruten å minnes noen?

– Hvorfor går vi i kirken i julen, men ikke ellers i året? Jeg tror vi har behov for å være en del av noe større, at det fins noe mer. Det er ikke alt vi kan forklare, men kanskje vi ikke skal forklare alt heller. På Hjertefred har vi engler og andre elementer som vi forbinder med religion, men arrangementet er livssynsnøytralt.

– Alle er hjertelig velkommen til en kveld som handler om å finne fred i hjertet.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

27

GJØR DEG KLAR TIL KALDE DAGER KARI TRAA H/Z KNIT

SJEKK PRISEN:

DAME

Strikkegenser med mykt materiale i ull og akryl gir en perfekt blanding av isolasjon og komfort.

Str. XS-XL.

99

Kr: 899,-

KR. 399,MAX 2 PAR

LMNTS HEMSEDAL FILTTØFLER

SJEKK PRISEN:

299

DAME/HERRE

Stilige filttøfler med gummisåle som holder føttene dine varme. Perfekt til bruk på hytten eller hjemme. Perfekt til kalde dager!

Str. 36-42/40-46 (Små i str-gå opp en str!)

Kr. 399,-

KR. 899,-

HELLY HANSEN ULLUNDERTØY UNISEX TRØYE HH_logo_500x309.indd 1

02-03-07 08:58:13

Markedets beste superundertøy i ull. Den unike Lifa®fiberteknologien holder huden din tørr, mens førsteklasses merinoull isolerer svært godt og fører bort fuktighet.

Str. S-XXL. Kr. 599,-

BERGANS HAGLEBU INSULATED JACKET DAME/HERRE

Meget anvendelig og behagelig 2-lags skijakke godt egnet for moderat aktivitet under tøffe værforhold. Bergans Element Active®-membranen gir god pusteevne i tillegg til vind- og vanntetthet.

Vattert med varmeisolerende Bergans ArcticInsulation.

Str. XS-XL/S-XXL.

Kr. 2899,-

SJEKK PRISEN

SJEKK PRISEN:

1999

299

KARI TRAA ULLA TRØYE/BUKSE TIL JENTE Ull trøye og bukse for jenter som elsker snø og en frisk og sporty stil.

100 % merinoull Str. 8-12 år.

PR. DEL:

149

DEVOLD ACTIVE JUNIOR

TRØYE/BUKSE TIL JUNIOR Deilig, myk kløfri 2-lags ull.

Perfekt blanding av superundertøy og merinoull.

Str. 6-16 år.

PR. DEL:

199

DAME:

299 KARI TRAA MYRBLÅ JAKKE

Kari Traa Myrblå-jakken er vindtett og det hurtigtørkende materialet gir maksimal komfort under løpeturen.

Str. S-XL. Kr. 699,-

DAME:

199 KARI TRAA MYRBLÅ LS En klassisk langermet treningstrøye med perfekt passform og god yteevne til mange forskellige aktiviteter.

Str. XS-XL.

KARI TRAA MASKE ULLUNDERTØY

DAME Kari Traa Maske er stilig ullundertøy.

Teknisk ullblanding som varmer og puster. Str. S-XL. Kr: 699,-

KARI TRAA TINA FLEECEJAKKE KR. 449,- Str.

XS-XL.

DAME:

299

PR. DEL:

299

SALOMON XA CENTOR GTX DAME/HERRE Teknisk trail joggesko med stabilitet og en nøyaktig passform.

Str: 36-42,5/40,5-48.

Kr. 1199,SJEKK PRISEN:

899

MX Sport Askøy AMFI Askøy

tlf. 55 11 77 77

MX Sport Sletten Sletten senter tlf. 55 11 77 77

MX Sport Laguneparken

tlf. 55 11 77 77

MX Sport Åsane Gullgruven

MX Sport Os AMFI Os

tlf. 55 11 77 77

MX Sport Atleten Knarvik senter tlf. 56 35 04 15

tlf. 55 11 77 77

UTVALGET KAN VARIERE I DE ULIKE BUTIKKENE.

WWW.MXNETT.NO

Det tas forbehold om trykkfeil og utsolgte varer.

KAMPANJEDATO: Fra 2. nov. - 5. nov 2016 så langt lageret rekker.

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

500,-

ELP AKUTTHJ RING 3 900 77 33 Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

Det klare alternativet til streng

Ta kontakt for en uforpliktende vurdering!

Usynlig tannregulering Invisalign er en nesten helt usynlig skinnebehandling som regulerer tennene ved hjelp av tilpassede, avtakbare og gjennomsiktige plastskinner. Annenhver uke byttes den skreddersydde tannskinnen med en ny for neste behandlingsperiode. Invisalign kan benyttes ved enkle kosmetiske behandlinger og mindre korrigeringer, og kan benyttes for å forbedre små feilstillinger som ”tipping” av tenner og trangstillinger. Hver tannnskinne er skreddersydd for dine tenner.

Tennene vil gradvis bli flyttet, uke for uke, mot den forhåndsberegnede tannstillingen tannlegen bestemmer.

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

RAUSHET PÅ MENYEN – Både Høststormen, Damemiddagen og Herremiddagen handler om å blande folk som ellers ikke møtes, sier finansmann, selskapsarrangør og nettverksbygger Thorstein Selvik.

BLANDER PÅ TVERS: Formålet med alle de tre arrangementene er å samle folk på tvers av yrker, bransjer, alder, geografi – og utenfor de mest tradisjonelle nettverkene. Bildet er fra årets Herremiddag, som ble holdt ved Harbour Brygge & Hotell i Sandviken.

P

åmeldingen er allerede i gang til årets utgave av Høststormen, som har vært ­ ­arrangert hvert år siden 1979. Mannen bak heter Thorstein Selvik, som også er kjent for å arrangere den årlige Herremiddagen – og søsterarrangementet Damemiddagen.

– Alle de tre arrangementene handler om å blande folk på tvers av yrker, bransjer, alder og geografi. Bergen er en siloby. Miljøene møtes ikke. Folk kjenner sitt eget miljø, private venner, og ikke andre. Her har vi noe å lære fra Oslo, København og London, der det er mer fri flyt av kontakter, sier han.

KJUAGUTTER OG KJUAJENTER – Samtidig skal de være så verdensvante i Oslo, og ikke la seg begeistre. Stemningskurven er helt flat. Ingenting er godt nok; de tror at de er verdens navle. Her i Bergen er vi mer uformelle og begeistrede. Det bor en kjuagutt eller kjua­ jente i de fleste av oss.

– Vi bygger nettverk. Det er mange andre anledninger der kvinner kan være med, sa ­ daværende leder i Bergen Næringsråd, Egil ­Herman Sjursen, til Bergens Tidende før Herre­ middagen i 2004.

Dette fikk Trine Eilertsen, daværende politisk redaktør i Bergens Tidende, til å komme med en bredside mot arrangementet. «Nei, kvinnene hører hjemme på pussige oppfinnelser som ­Høststormen. (…) Der kan de være harmløse samtalepartnere som det er behagelig å hvile øynene på. Men nettverksbygging? Nei, se det er for gutta» skrev hun i innlegget, som hadde­ ­tittelen «Herremiddag fra fortiden».

MIDDAG FOR TREBENTE KATTER Thorstein Selvik er fortsatt ikke helt ferdig med Eilertsens innlegg.

32

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Årets Herremiddag var den 16. i rekken, så arrangementet har overlevd til tross for å ha blitt æreskjelt av Trine Eilertsen, sier Selvik, samtidig som han understreker at han alltid har hatt et godt forhold til henne.

– Hun er smart, og det liker jeg. Men kanskje v‎ar det politisk korrekte så dominerende at hun svimlet. Du vet, unge, hi‎ ppe journalister ved begynnelsen av et nytt årtusen. Dagbladet sa‎ forøvrig at de ikke gadd å skrive om herremid­ dager i Oslo; da ville de ikke fått tid til annet.

– Det er ikke så mange damer på Brann heller.

Jeg synes det må være tillatt å arrangere en p ­ rivat middag, enten det er kun for trebente katter eller menn fra Sogn.

HVORDAN BLI AMERIKANER – Kvinnene på Høststormen da, er de bare til pynt, slik Eilertsen hevdet?

– Slettes ikke. Vi har stor entusiasme og takk­ nemlighet for at folk vil komme. Vår stil er å være inkluderende, og ikke arrogante og klikkete.

– Er det i tråd med en bergensk raushet?

– Ja, men etter å ha bodd mange år i Canada og USA, er jeg er også inspirert av den hippie­ greia med at alle er en venn, sier han.

– Nordmenn må kjenne noen i 30 år før de er villig til å kalle noen for en venn. Jeg sier heller at du er min venn inntil det motsatte er bevist.

Flytter du fra Bergen til Paris, er du fortsatt ­bergenseren som bor i Paris 20 år senere. Reiser du til USA, er du amerikaner fem minutter etter at du har gått av flyet.

TREFFSIKKER BOKHANDLER – Det var noen kvinner med på årets Herremid­ dag. Har du utvidet konseptet?

– Hehe. Nei, det har alltid vært noen damer med. Bakgrunnen for middagen er å lage en

a­ rena der man treffer folk som man ikke ellers ville møtt. Dette kan være alt fra lokale eien­ domskonger, advokater, skipsredere og inve­ storer til kunstnere, folk fra mediebransjen og offentlig ansatte.

Bergensmagasinet registrerte at toppsjefen for John Fredriksen-rederiet Frontline, Robert Hvide MacLeod, var med på årets Herremiddag, likeså eiendomskongene Geir Hove og Jarle Nordnes, samt Jon Trygve Hegnar, Chris Rytter, Håkon Sæterøy og andre Oslo-investorer.

Selv hadde vi samtaler med alt fra en eier av et treningsstudio, salgsledere, vår lokale festspill­ sjef, webdesignere og grafikere, til en fest­ arrangør fra Nord-Norge, en politiker fra ­S enterpartiet og en tidligere bokhandler.

«Jeg lærte meg å se på folk hvilke bøker de leste allerede i det de kom inn i butikken» skrøt sistnevnte. «Pøh» sa jeg, og utfordret ham til å gjette hvilke forfattere jeg holder høyest i hevd.

«Jens Bjørneboe» svarte han, noe jeg motvillig innrømmet, siden det er en forfatter jeg en gang har skrevet særoppgave om.

«Og så tror jeg at du liker Neil Gaiman» la han til, og traff meg midt i hjertet. Finnes det noen annen forfatter i dag med tilsvarende uut­ tømmelig fantasi og iderikdom? Jeg tviler på det.

Gaiman er unik. Det kan man også si om ­S elviks ambisjon om å forene folk på tvers av vante skille­linjer. For du kan ikke planlegge at de gode møtene skal finne sted, verken i stor littera­ tur eller i virkeligheten. Men du kan gjøre mye for å skape muligheter for at de skal oppstå.

Høststormen holdes i Rekstensamlingene­­fredag 25. november.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

Kampanjedager

30 års kjøkkengaranti

KJØP KJØKKEN FOR 50.000,FÅ HVITEVAREPAKKE FOR 35.000,-

PÅ SKUFFER, HENGSLER, FRONTER OG SKAP

*

* Gjelder ved kjøp av kjøkken for kr 50.000 eks. montering og må hentes i butikk. Hvitevarepakken inkluderer en flott innebygd pyrolyseovn i stål og induksjonstopp 80 cm med touch, booster og slipte kanter. Tilbudet gjelder så lenge lageret rekker. Besøk nærmeste butikk eller se mer på nettoline.no

www.nettoline.no

Spelhaugen 6

5147 Fyllingsdalen

Tlf. 55 15 50 00

www.bka-as.no

Gunnlafjellet

Prisant. kr 1 450 000

stisk beliggenhet på et høydedrag like ved Strusshamn. er kort kjøreavstand til Kleppestø og sentrale Askøy. Ca ådet er det kort vei til Strusshamn skole og flere arnehage og Skogen barnehage. Det er også kort har man Follese idrettsplass ikke mn senter.

Prisant.

Omkostn.

Fra kr 1 450 000 + omk. ca. 2,5%

Tomt ca.

Eierform Mer info

Fra 545 til 872 Eiertomt eiendomsmegler1.no

kun 1

2m inu tter

til B erg e Sen natursjønn Eneboligtomternmed trum !

d, Avdelingsleder / Megler MNEF

Eneboligtomter til salgs på Lønvarden – få igjen!

Salget foretas ved Thomas Bull Wingaard hos Eiendomsmegler 1. Megler vil på vegne av Askøy Tomteselskap følge opp alle interessenter på våre eneboligtomter, og svarer gjerne på de spørsmål du måtte ha om mulig kjøp av tomt på Lønvarden.

Askøy

Lønvarden/Gunnla

Nyt utsikten mot Bergen

SALGSSTART PÅ DE SISTE 21 TOMTENE!!

Nytt boligfelt i regi av Askøy Tomteselskap med fantastisk belig Eneboligområde med friområder og lekeplasser. Det er kort kjø 15-20 min. kjøring til Bergen sentrum . Fra tomteområdet er de barnehager som Strusshamn barnehage, Grønmyr barnehage KUN FÅ TOMTER IGJEN! kjøreavstand til Follese skole og Kleppe skole. Videre har man F langt unna. Kort avstand til Askøy senter og Strusshamn senter.

Kontakt Thomas Bull Wingaard, Avdelin Telefon 970 09 902 Kontakt Thomas Bull Wingaard Blå farge = ledige tomter til salgs

Avdelingsleder / Megler MNEF Telefon 970 09 902

Inkluderer vinterhjul, takstativ og skiboks

Klare for sesongstart Maiken C. Falla er verdens raskeste kvinnelige skiløper. I år stiller hun ekstra godt forberedt med sin splitter nye Kia Sportage – full av utstyr og preppet med den komplette vinterpakken. Nå får du som kjøper ny Sportage i utstyrsvariantene Active, Exclusive eller GT Line både vinterhjul, takstativ og skiboks inkludert i prisen. Med på kjøpet får du også Norges beste nybilgaranti på hele 7 år. Les mer og sjekk den imponerende utstyrslisten på kia.com.

Kia Sportage fullspekket med utstyr og vinterpakke fra 334.900,-

Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 7.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2utslipp fra 119 g/km, forbruk fra 0,46 l/mil v/bl. kjøring. *16” vinterhjul m/alufelger, takstativ i stål og Packline FX SUV skiboks. Tilbudet gjelder et begrenset antall 2016modeller på lager. Kampanjen gjelder til 31.12 eller så langt lageret rekker. Hovedsponsor for NSF Langrenn er Sparebank1.

BOS Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 www.bosasane.no BOS Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosminde.no

Foto: Anita Perrone

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 15. november

Velkommen til vår flotte utstilling på Milde, Like ved Arboretet

Har du lærevansker eller andre utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus Mildeveien 99 5259 Hjellestad Epost: post@gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

Foto: Rune Bendiksen

FÅ MED VINTERPAKKE! VERDI: 31.000,-*

NYE PEUGEOT 2008 SUV BEHERSKER ALLE FORHOLD

ACTIVE CITY BRAKE / MIRROR SCREEN / ÅRETS MOTOR 2008 ALLURE 110 HK PURETECH BENSIN Lanseringstilbud: Klasseledende automat til kun

Spar kr 17.000,Kampanjepris kun kr

4.900,- og panorama glasstak til kr 0,-

249.900,-

Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp fra 103 g/km.

Drivstofforbruk blandet kjøring 0,48 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

Bertel O. Steen Bergen - Åsane, Liamyranre 3 Tlf: 55 39 31 60, www.bosbergen.no Bertel O. Steen Bergen - Minde, Kanalveien 51 Tlf: 55 20 54 00, www.bosbergen.no

KULTUR

– Dypest sett er vi alle ensomme. Noe av kjernen ligger der. Antagelig er det årsaken til at vi så lett identifiserer oss med slike plater.

NORSKÆTTET INDIANER: – Helt siden jeg var liten har jeg hørt at min oldemor var indianer; at tippoldeforeldrene mine hadde adoptert henne i Minnesota, sier Tom Roger Aadland.

(Foto: Magne Fonn Hafskor)

EN INDIANER FRA HAUGESUND Etter seks album, hvorav to med nynorske gjendiktinger av Bob Dylan-sanger, er haugesunderen Tom Roger Aadland i ferd med å bli en folkekjær artist.

Det begynte i Cape Town, der en musikkjournalist anbefalte ham å turnere i Irland.

B ER G EN S M AG A S I N E T

37

GLEMMER TIDEN NÅR HAN SPILLER: – Jeg har ikke en lineær tidsoppfatning. Rekkefølgen ting skjer i betyr ikke så mye for meg, sier Tom Roger Aadland.

(Foto: Arash Taheri)

3 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

E

n musikkjournalist som Tom Roger ­Aadland traff under et opphold i Cape Town, rådet ham til å reise til Irland.

«Musikken din vil passe godt der» sa

han.

– Jeg tok ham på ordet, reiste til ­I rland og tur­ nerte der i noen år.

Debutplaten hans, Obviously Embraced fra 2007, ble også spilt inn der, med irske musikere.

– Hvorfor var du i Sør-Afrika?

– Å, det er en lang historie. Min kone bodde der den gangen, og bor der fortsatt halve året.

Den første turneen jeg gjorde med egne låter, var i Sør-Afrika.

Hjemme igjen i Norge leste han seg opp på den grønne øyen i vest, og booket 14 konserter i ­Irland med norsk band. Dette var høsten 2004.

Siden har han ikke sett seg tilbake, og klarer nå å leve av artistkarrieren.

STOLTHET OG VERDIGHET – Jeg blir ikke rik av dette, men jeg har det heller ikke dårlig. Det beste er at jeg kan gjøre det jeg har lyst til, og slipper å gjøre ting som jeg ikke liker.

Det musikalske landskapet han beveger seg i, er inspirert både av rock, roots, blues – og årets nobelprisvinner i litteratur, Bob Dylan.

– En ting som går litt igjen hos Dylan, er dette med kjærlighetslengsel og ensomhet. Dette er også et gjennomgangstema hos de gamle bluesmesterne. De blir aldri ynkelige, har masse trøkk, og står oppreist selv når de synger om all verdens ulykker. Det er en stolthet der som jeg liker, sier han.

– Derimot setter jeg ikke så stor pris på «whining» låtskrivere. Jeg tenker at formid­ ­ lingen skal gjøres med verdighet og styrke, selv når du synger om triste og mørke skjebner.

– Du er også litt over i country?

– Ja, jeg har et lite vindu der. Jeg vokste opp med Johnny Cash­kassetter 15 år før det ble kult.

Min far var sjømann, og kjøpte de med hjem fra Rotterdam.

øynene. «Slik er det» er kommentaren hans når dramatiske ting skjer. Tidsreisen blir da en tilflukt, der han kan oppholde seg et annet sted i flere år – for senere å vende tilbake i nøyaktig samme sekund som han dro.

TRISTE SANGER MED VAKRE MELODIER

NÅR ALT FLYTER

– Var faren din musikalsk?

– Jeg tror det. Han var litt sånn «dypt vann»; ikke særlig pratsom, men ganske tenksom. Av og til sa han ting som avslørte at han hadde fått med seg mer enn jeg hadde trodd. Han døde for to år siden. Jeg husker at han helt på slutten sa noe om den irske folkemusikken; at det er utrolig vakre melodier, og at alle sangene er triste. Det er jo faktisk noe av essensen. Selv ante jeg ikke at han hadde fått med seg irsk musikk i det hele tatt.

– Planlegger du å gjøre flere plater i Irland?

– Det er ikke umulig. Jeg merker at jeg savner å være der. Irene har en genuin musikkjærlighet som jeg er veldig sjarmert av. Lastebilsjåfører med hender dobbelt så store som mine kunne komme bort etter konsertene mine og kommen­ tere tekstlinjer. Tekst og musikk er på en måte integrert i folkesjelen der.

– Har du tatt noen av opplevelsene fra Irland med i dine egne tekster?

– Ja, jeg tror det. Det å være på veien, eller å være på vei, er helt klart et viktig element i sangene mine. Uansett hvor bofaste vi føler oss, så er vi alle på vei.

– Fra vugge til grav?

– Ingenting er statisk. Jeg har ikke en lineær tidsoppfatning. Rekkefølgen ting skjer i betyr ikke så mye for meg. Dersom livet vurderes lineært, vil det siste valget en tar være det viktigste.

– Er det dette Bob Dylan er inne på i albumtit­ telen Time Out of Mind (1997)?

– Opprinnelig er det et Shakespeare­sitat, med flere betydninger. Men det kan nok tolkes slik.

Direkte oversatt betyr det «tid fjernet fra sinnet».

– Da er man vel i flytsonen?

– Ja, det er litt den verdenen som man kan komme inn i gjennom musikken. Jeg kan oppleve det i begge ender av spekteret, både når jeg skriver låter og når jeg spiller, det med at tiden forsvinner når du går inn i noe.

Jeg minnes noe Peter Bastian skrev i boken Ind i musikken (Gyldendal Danmark, 1987): «Det er flintrende likegyldigt om jeg vedtager at følel­ serne kommer fra mig selv eller om de kommer fra publikum; de er i mig, så jeg spiller ut fra det der er i mig».

– Har du opplevd dette på konserter, at du spiller på publikum?

– Jeg synes at jeg har merket det de siste par årene; at jeg har mindre innflytelse på hvordan konsertene blir. Det skjer stadig oftere at kon­ sertene lever sitt eget liv. På det beste er det snakk om en felles opplevelse mellom artist og publikum.

– Jeg opplevde det samme i Irland og Sør­ Afrika. Kontrasten er stor til den vanlige vestlige tenkemåten om at artisten er leverandør og publikum konsumenter. Da er det finere når en føler at det er noe en opplever sammen, og at det ikke er så viktig hvem som lager lyden.

LIVET SOM TIDSREISENDE

DAMER I REGN

– Er du kjent med Carl Gustav Jungs teori om synkronisitet, det med meningsfulle sammen­ treff i tid?

– Ja, og jeg har stadig vekk slike opplevelser.

Folk som kjenner meg godt, har sagt at jeg skrev ting da jeg var yngre som de kjente igjen senere.

Noen sier at Bob Dylan­albumet Blonde on Blonde er skrevet i kode; at det er så mystisk; det med at vidt forskjellige ting kan skje i en og samme sang.

– Dersom du godtar at tidsfølelsen er oppløst, slik det kan være i drømmer, at ting oppleves fragmentarisk, så er det ikke problematisk i det hele tatt. Bare annerledes.

Jeg forstår hva han mener. Det blir litt som i Kurt Vonnegut­romanen Slaktehus 5, der hoved­ personen Billy Pilgrim reiser i tid mellom ulike perioder i livet sitt, nesten bare ved å blunke med

– Hvorfor er du så fascinert av Bob Dylan?

Den ellers så taletrengte musikeren blir stille en stund. Han tar seg til haken; sender et blikk ut på bergensregnet utenfor, der noen damer med regnfrakk og paraply krysser gaten, lett frem­ overbøyd og med skuldrene litt oppskutt.

– Jeg tror… dersom jeg skal si én ting, så er det det at jeg føler at han treffer meg veldig per­ sonlig. Mange jeg har snakket med sier at de føler det på samme måte. Samtidig er han ikke noen utpreget selvbiografisk skribent. Det han skriver om, er ganske universelt.

– Han skriver svært sårt om skilsmissen fra Sara Lownds?

– Ja, det er riktig. Jeg tenker mer på alle kastene han har gjort, ting som han har om­ favnet. Bob Dylan er nok et menneske som lytter mye til magefølelsen; det er en inderlighet i alt

han gjør. Han har heller aldri vært redd for å skuffe publikum, sier Aadland, og viser både til da Dylan «gikk elektrisk» på Bringing It All Back Home (1965) – og da han ga ut den rene countryplaten Nashville Skyline (1969) midt i hippietiden.

FRA MESTERENS HÅND – Hva synes du om de to siste platene hans, der han covrer gamle Sinatra­svisker?

– Vel, jeg liker platene, og unner ham å gjøre det, selv om jeg helst ville hatt en plate med nye Dylan­låter. Han synger veldig bra på disse platene, noe som nok har overrasket mange, siden han har lagt seg på en grusevokal på mange av de senere albumene.

– Hvilken Dylan­plate er favoritten din?

– Blonde on Blonde, svarer han, uten å tenke.

– Highway 61 Revisited er et bedre album; det er vanskelig å toppe Like a Rolling Stone. Men det er noe med tekstene på Blonde on Blonde.

– Det er et veldig kjærlighetslengtende album, med veldig mye av det som kjennetegner den beste bluesen; det med uoppfylt kjærlighet. To av hans virkelig store kjærlighetslåter er med her, først I Want You, som handler om lengsel, og helt til slutt den platesidelange Sad Eyed Lady of the Lowlands. «Should I wait?» spør han i refrenget, samtidig som vi vet at han var nygift da han skrev den.

– Hvordan påvirker Bob Dylan dine egne sanger?

– Ikke så mye musikalsk, tror jeg. Det går mest på tekstene, og på der Dylan møter bluesen; og rastløsheten, dette med at svært få ting er opplagte, og at ting kan forstås på minst to måter. Der tror jeg du har noe av essensen både i Bob Dylan og en del andre forfattere som jeg liker.

TOM WAITS PÅ NYNORSK – Hvordan er det å oversette tekstene hans til nynorsk?

– Håndverksmessig er det en utfordring. Rim og klang er viktige deler av tekstene. For min del hjelper det at jeg tenker både som sanger og låtskriver. Kriteriet mitt er at det skal låte bra når jeg synger det.

– Hvorfor gjør du det? Trenger vi Bob Dylan i norsk språkdrakt?

– Nei, vi trenger egentlig ingenting. Svaret ville vært det samme om du spurte meg om hvorfor jeg skriver en sang. Du kan si mye om det psyko­ logiske. Men den egentlige årsaken er at jeg gjør det fordi jeg har lyst til å synge de.

– Kunne du tenkt deg å gjendikte andre større artister, som Tom Waits, Bruce Springsteen eller Joni Mitchell?

B ER G EN S M AG A S I N E T

39

A Smarter Way To Repair

Avdeling i Åsane og Kokstad

Riper i lakken?

SMARTERE REPARASJON AV BILSKADER

6480 8198 MPS Micropaint Åsane Litleåsvegen 79, 5132 Nyborg asane@mpsmicropaint.no

ALLE KAN FINNE FLINKE FOLK. VI FINNER DE SOM PASSER. I løpet av fire år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no

6480 8197 MPS Micropaint Kokstad Kokstadvegen 31D, 5257 Kokstad kokstad@mpsmicropaint.no

– Jeg håper det. Nå er jeg ikke så bev­ andret i Tom Waits’ verden, men jeg tror at sangene hans ville lydet bra på nynorsk.

NÅR SJELEN GRÅTER – Jeg likte veldig godt Rapport frå eit grensehotell, som var ditt forrige album med egne sanger. «Eg elskar deg meir enn meg sjølv / Eg ønskjer du var her i kveld / Og at eg kunne finne ord for / Alt det hjartet ustanseleg ropar» synger du i tittellåten. Er det den private Tom Roger Aadland vi møter på denne ­platen?

– Vel, det er litt begge deler. Det er ikke slik, at jeg sitter og observerer folk for å putte de inn i en sang, men jeg ser at jeg har skrevet linjer i jeg-form som handler om andre.

– Nå er utgangspunktet alltid mitt eget apparat som går gjennom verden, at det er noe som jeg opplever selv. ­ Sangene mine er ikke dagbøker, jeg prøver ikke å… da jeg hadde valgt ut de 11 låtene til Grensehotell, så jeg, nesten til min forun­ dring, at de handlet veldig mye om en­ somhet og lengsel etter kjærlighet, til tross for at jeg har vært lykkelig gift i 14 år.

INDIANSK PROFIL – Det er vel et lite paradoks?

– Ja. Det er jo… du kan si at dypest sett er vi alle ensomme. Noe av kjernen ­ligger

der. Antagelig er det årsaken til at vi så lett identifiserer oss med slike plater.

– Det høres ut som et bra sted å sette strek, sier jeg, og tar ham med ut i r­ egnet for å ta bilder.

Aadland er vant til å posere, så det er lett å få gode portretter av ham.

– Du ser litt indiansk ut, kommen­terer jeg når jeg studerer profilen hans gjen­ nom kameralinsen.

– Det er morsomt at du sier det, ­svarer han.

– Helt siden jeg var liten har jeg hørt at min oldemor var indianer; at tipp­ oldeforeldrene mine hadde adoptert henne i Minnesota. Jeg har aldri trodd helt på det, men nå blir jeg nødt til å finn ut mer om det.

DYLAN-SANGER PÅ LITTERATURHUSET: Tom Roger Aadland gjorde en flott intimkonsert på Litteraturhuset i oktober, med Sigbjørn Apeland i rollen som Al Kooper.

(Foto: Johanne Sofie Glomseth)

Tom Roger Aadland spiller på Litte­ raturhuset i Bergen 29. november i forbindelse med lanseringen av litter­ aturprofessor Gisle Selnes’ Dylan-bio­ grafi Den store sangen. Du kan også se ham i Fjell folkeboksamling (Straume) 22. november – og i konsertserien Bergen Live Sessions (Ole Bull Scene) 17. januar. Mer informasjon: tomrogeraadland.com Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

41

MAGISK KOMBINASJON: Musikk satt sammen av lydsamplinger, tabla og ­overtonesang høres på papiret ganske m ­ erkelig ut. – Men kombinasjonen blir helt ­magisk når du legger fiolin på toppen, sier Roger Huckle (til venstre).

Til høyre: Marcus Davidson.

NOTER PÅ TVERS Britiske komponister skal alltid ha så pretensiøse titler på verkene sine.

Men bak de utilgjengelige ordspillene skjuler det seg ofte både vakker og spennende musikk.

42

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Da vi begynte, hadde vi ingen idé om hvor dette skulle ende.

Denne musikken har bare vokst frem av seg selv.

T

ittelen «Standing Waves» er et nytt stykke fra Marcus Davidson og Roger Huckle, to britiske komponister som begge har gjort bergensere av seg etter å ha funnet kjærligheten her i regnbyen.

– Handler stykket om surfing i Fanafjorden? spør jeg.

– Hehe. Det kunne det gjort, men tittelen er hentet fra fysikken. Musikknoter er stående bølger, det samme er nordlyset. Alt som finnes er egentlig stående bølger; et bord, eller stoffer i fast tilstand.

BRITISK LOGIKK Marcus Davidson er opprinnelig fra Edvard ­Elgars fødeby Worcester (uttales «wuster», med sedvanlig britisk logikk), mens Roger Huckle kommer fra Bristol, der han fortsatt delvis bor.

De to komponistene traff hverandre tilfeldig etter en konsert på Litteraturhuset, der et utdrag fra Marcus Davidsons komposisjon The Conscious Sky (det var det med titler, ja) ble ­ fremført. Siden har de jobbet sammen.

– Kjente du til utgivelsene hans på Touch?

– Nei. Jeg visste ingenting om hvem han var; men husker at jeg likte teksturen i det korte musikkstykket hans.

Selv har han bakgrunn som klassisk fiolinist, og spilte i Bergen filharmoniske orkester i perioden 1985-1990. Han startet sitt eget ­ ­orkester, Bristol Ensemble, i 1994, og har også vært involvert i britisk popmusikk.

SPILTE I DEXYS – Jeg var en av tre fiolinister i Dexys Midnight Runners, forteller han, og en kjent melodi begynner straks å surre i hodet mitt.

– Ja, det var i Come on Eileen-tiden, bekrefter han.

– My pop star time. Jeg ble med da de gjorde en svært interessant overgang fra blåseinstru­ menter til strykere. Det var bare det, at ingen hadde fortalt blåserne at de var overflødige, så de bare satt der mens vi spilte.

Han ble ikke værende lenge, men rakk å spille på suksess-albumet Too Rye Aye (1982). Siden har han konsentrert seg mest om å spille klassisk musikk, med et repertoar som spenner fra ­Mozart og Beethoven til moderne komponister som Arvo Pärt og Philip Glass.

Nå havner jeg litt utpå her, men dette er svært interessant, ikke minst sett i lys av tidligere ­artikler i Bergensmagasinet om musikkterapi.

– Vi når 700 barn i alderen 4-11 år, sier han.

– Det interessante med å starte så tidlig, er at de lærer å forstå musikk som et eget språk.

Mye av denne undervisningen foregår i fattige områder med mange sosiale utfordringer.

– Lærerne har sett store forandringer med elevene etter at vi begynte med dette prosjektet.

Miljøet og samarbeidet er bedre, og de klarer ­lettere å konsentrere seg om skolearbeidet.

– Har du studert musikkterapi?

– Nei, men jeg kjenner Leslie Bunt, som har samarbeidet med det norske musikkterapi-­ miljøet.

EN FEST FOR ØRENE Nå har vi pratet oss helt bort fra den kommende konserten med de stående bølgene, men vi henter oss fort inn igjen.

– Vi har utviklet stykket som en slags lydtapet, forklarer Marcus Davidson, som ikke har ­kommet til orde på en stund.

– Jeg har skapt en slags virtuell sampler, med en lyd for hver tangent. Noen av lydene har jeg laget selv, andre er samplet fra naturen. Det føles som om jeg spiller på universet.

For å fremføre stykket, har de to invitert med seg den indiske tabla-spilleren Sanju Sahai og den britiske overtone-sangeren Jayson Stillwell.

Ifølge pressemeldingen for fremførelsen av Standing Waves førstkommende lørdag, så blir dette en konsert der de fire herremennene, ved hjelp av fiolin, tabla, overtonevokal, piano, elek­ tronikk, samplinger og film vil la deg få se og høre selve jordens pulsårer, intet mindre.

– Det vil bli en fest for ørene, lover Davidson.

– Er det vanskelig tilgjengelig musikk?

– Den åpner svært melodiøst, og trekker deg bare inn, sier Huckle.

– For oss har det vært en reise. Da vi begynte, hadde vi ingen idé om hvor dette skulle ende, sier Davidson.

– Denne musikken har bare vokst frem av seg selv.

Standing Waves har premiere på Østre ­(Skostredet 3), lørdag 5. november kl. 19.30

MUSIKKTERAPI FOR SKOLEELEVER Gjennom sitt eget Bristol Ensemble driver han også utstrakt musikkundervisning av skolebarn.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

FAKTA MARCUS DAVIDSON • Den britiske komponisten Marcus Davidson har bodd i Fana siden 2010.

• Han er opptatt av å lage musikk som reflekterer naturens lyder, og bruker gjerne lydopptak som del av komposisjonene.

• I verket Biesymfonien (2009) har han satt kormusikk til opptak av summende bier. Han samarbeidet her med Chris Watson (Cabaret Voltaire, Hafler Trio), og musikken er utgitt av selskapet Touch på albumet Cross Pollination (2011).

• På denne duoens andre samarbeid, Sea Polyphonies (2012), blandet de korsang med havets lyder - blant annet med opptak fra Bryggen i Bergen.

• Marcus er medlem av Spire, et orgelprosjekt startet av platesel­ skapet Touch. De har spilt på flere festivaler rundt i Europa, blant annet Bergen kirkeautunnale (2013).

• På bestilling skrev han hardingfelestykket Huldrasang for Osterøy Spel- og Dansarlag. Dette er med på deres album Fela Liv (2013).

• Mer informasjon: www.marcusdavidson.net

FAKTA ROGER HUCKLE • Britisk fiolinist og komponist.

• Siden 2013 har han bodd delvis i Bergen og delvis i hjembyen Bristol.

• Startet det profesjonelle kammer­ orkesteret Bristol Ensemble i 1994.

• Spilte med Bergen filharmoniske orkester i perioden 1985-1990.

• Var en kort periode én av tre fiolinister i popgruppen Dexys Midnight Runners, og spiller på bandets største hit, Come on Eileen (1982).

• Mer informasjon: www.bristolensemble.com

B ER G EN S M AG A S I N E T

43

Bjørg Thorhallsdottir©

Velkommen til en vakker og magisk kveld, full av kjærlighet og lys for å minnes våre kjære som har gått bort.

ALLEHELGENSDAGEN

Søndag 6. november kl. 18.00 i Nygårdsparken, Bergen Alle er varmt velkommen til å tenne lys fra kl 17.

Husk å kle deg godt! Ull er gull, det er kaldt nå.

Gratis adgang.

Hjertefred logo i Illustrator format

www.hjertefred.org

Ole Bull Huset - alt det beste under samme tak

2-RETTERS JULELUNSJ KR. 345,-

KUNDELUNSJ MED BYENS BESTE BELIGGENHET

FRA 10. NOVEMBER

VENNELUNSJ MED FØRJULSSTEMNING

FØRJULSHYGGE MED GODE KOLLEGER

OLE BULL SCENE LEDIGE BILLETTER I NOVEMBER OG DESEMBER

BERGENSMAGASINET Super-Dagfinn! | VG Dagfinn Lyngbø hos sine egne! | BA Dagfinn Lyngbø er supersmud! | DAGBLADET

VELKOMMEN TIL NYDELIG JULELUNSJ I VÅR STEMNINGSFULLE RESTAURANT. FOR RESERVASJON: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO • T: 55321145

OLE BULL SCENE 8. NOVEMBER

LILLE OLE BULL FRA 9. NOVEMBER

OLE BULL SCENE 18. DESEMBER

PREMIERE 2. FEBRUAR 2017

LILLE HAVANNA MED BERGEN VISTA SOCIAL CLUB • EN FREDAG I MÅNEDEN TIL JUL

BOBLENDE STORM I AFTERNOON GLASSET TEA HVER LØRDAG KL14-18

2. ETG. PÅ OLE BULL SCENE - ØVRE OLE BULLS PLASS 3 - OLEBULLSCENE.NO

OLEBULLHUSET.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 01654 Ole Bull Huset - alt det beste under samme tak

Oppgrader til en tryggere hverdag!

TILBUDET INNEHOLDER:

OPPGRADER TIL ET TRYGGERE OG ENKLERE SIKRINGSSKAP I DAG!

1 stk. Hovedsikring 2 x 32A – 63A Samt opp til 8 stk nye Jordfeilautomater, eksempelvis: 3 stk Jordfeilautomater 2 x 10A 4 stk Jordfeilautomater 2 x 16A 1 stk Jordfeilautomat 2 x 25A

Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet?

Skift til automatsikringer og du behøver aldri mer: • frykte varmgang pga. dårlig tilskrudde sikringer frykte berøringsskade • • være usikker på hvilken sikring som er gått • tenke på reservelager av sikringer (ill. foto)

Samlet kampanjepris for utskiftning inkl.arbeid: kun kr

Vet du at 4 av 10 branner i Norge skyldes feil i det elektriske anlegget?

7.500,inkl. mva.

Ved andre effektbehov enn det som er tilbud, vil dette også kunne forhåndsprises.

VED BESTILLING AV DETTE KAMPANJETILBUDET INNEN 14 DAGER vil Dere også få tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr 600,- inkl mva.

Vi er også behjelpelig med å gi råd vedrørende energisparende tiltak for å få strømregningen din ned.

KONTAKT OSS! KONTAKT OSS! Tlf. 04090, tastevalg 2 (Region Vest) Åpningstid Man-Fred kl. 08.00 – 15.00 send e-post med din kontaktinfo til: kristian.karlsen@sonnico.no – Du vil da bli kontaktet i løpet av kort tid.

Julegaver

Gøye og engasjerende

Vitenbutikken på VilVite er full av kreative leker, eksperimenter og byggesett for små og store. Årskort til VilVite er også et godt alternativ.

BERGENS STØRSTE MARKEDSKANAL ANNONSERING SOM VIRKER TA KONTAKT FOR ET USLÅELIG TILBUD:

Åpningstider VilFinne Ordinært: som VilVite.

1.-23. desember Man-fre 9-16 Lør-søn 10-17 Foto: Thor Brødreskift

annonse@bergensmagasinet.no

www.bergensmagasinet.no vilvite.no

STRILEKULTUR I BY’N: Singel & Sand tar utgangspunkt i sangene og tekstene til Monrad Holm Johnsen og Josef G. Larssen. Strilekulturen på 60- og 70-tallet står i fokus, og skuespillerne som formidler karakterene er, (f.v): Yvonne Algrøy, Cato Jensen, Helga Golten og Claus Sellevoll.

ANDRE BOLLER MED ­S INGEL-STRILENE Strileshowet fra 2005 har fått sin oppfølger. Nå er Claus, Cato, Yvonne og Helga tilbake med Singel & Sand – da ska’ bli andre boller!

4 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

V

i møtte Claus Sellevoll og Cato Jensen to uker før premieren på runde to med Singel & Sand. De er spente; det ­første barnet klarte seg bra og fikk gode ­karakterer. Først var det fulle hus på Ole Bull, og deretter tok de med seg Singel-forestil­ lingen på Hordaland-turné, før det datt en invi­ tasjon til Seattle ned i postkassen, og Cato og Claus dro avgårde for å underholde norsk-ameri­ kanere. Da alle hadde fått sitt, var det gått tre år.

Nå er de altså tilbake; skuespillerne er de samme, og Arvid Ones står også denne gangen for regien.

LÅTENE ER KJERNEN – Forestillingen baserer vi først og fremst på tekstene og musikken til Josef G. Larssen og ­ Monrad Holm Johnsen. Vi tar utgangspunkt i låtenes tematikk og lager overganger og fortellinger basert på disse sangene, forteller Cato og Claus.

bakgrunnen du har og de som har levd før deg, legger Claus til.

– Og så er det vel sånn at unger synes det er fantastisk når bestemor og bestefar forteller ­historier fra da de var liten, og slik har jo vi også hatt det. I tillegg fins det masse dialektord og ut­ trykk som folk gjerne vet om, men som ikke er fremme i dagligtalen og derfor er blitt litt glemt.

Vi tar disse frem igjen, som små drops ­underveis i forestillingen.

– Er det striler eller bergensere som kommer?

– Begge deler. Før har vi sett at mange striler flyttet fra landet og inn til byen, og de siste årene har vi sett at det har snudd; folk flytter fra byen og ut på bygden. Samtidig er det jo lenge siden Vinskvetten beviste at strilehumor har noe for seg i byen; de spilte for fulle hus på Logen alle­ rede på 90-tallet, så dette tror vi kan gå bra.

PLUSS OG MINUS

Miljøet på scenen er bygget rundt Krambua i bygda, og Arvid Ones har sammen med skuespil­ lerne bygget et miljø fra 60- og 70-tallet.

– Jeg har sunget på disse sangene siden jeg var liten, men det er jo først i voksen alder at man forstår innholdet i tekstene. Nå skal vi tolke dette på vår måte og gi sangene et nytt lydbilde uten å ødelegge nerven i låtene, forteller Cato.

– Musikken har fått en annen kulør, legger Claus til.

– Mange av sangene er blitt mer popdyrket på en del plasser der det var potensiale for å gjøre det.

– Hvor går den geografiske grensen for hvor ­latteren ikke sitter fullt så løst?

– Når du passerer Hardangervidda blir det tyngre å komme igjennom til folk, sier Claus.

– Og drar du sørover på Vestlandet så er det sånn at i det du passerer Haugesund så merker du en forskjell. Nordover begynner det å bli ­t yngre fra Ålesund og oppover, sier Cato.

– Samtidig tror jeg dette er i ferd med å endre seg. Det var nok verre på 60-tallet. Det var ­klarere skiller den gangen.

– Hvordan jobber dere med karakterene?

Hjelper det for eksempel å få på kjeledressen og frakken?

– Man må ta tak i og jobbe med holdningen til karakteren du skal formidle. Og så kan du hente mye ut av teksten. Samtidig jobber jo Arvid Ones med å finne nyanser i oss; karakterene skal stå til hverandre.

– Cato sin karakter er jovial, mens min er mer direkte og sier det folk bare våger å tenke, sier Claus.

– Det må være pluss og minus for at det skal fungere og bli et interessant miljø, supplerer Cato.

– Litt konflikt må det være?

– Ja. Motsetninger er viktig.

KULTURARVEN

STRYKER OG OMROKERER

– Føler dere et ansvar for å ta vare på og formidle kulturarven?

– Vi er født på feil tid. Vi har lyst til å få ­oppleve den tiden på 60-tallet, så da må vi gjøre det på denne måten, smiler Cato.

– Samtidig har det noe med kjærligheten til

– Det nærmer seg premieren – hvordan er det med nervene?

– Helt fint frem til nå, når du spør, smiler Claus.

– I den fasen vi er i nå, før premieren, jobber vi med å tette hullene; vi stryker og omrokerer, sier Cato.

– Vi er født på feil tid. Vi har lyst til å få oppleve den tiden på 60-tallet, så da må vi gjøre det på denne måten. Samtidig har det noe med kjærligheten til bakgrunnen du har og de som har levd før deg.

– På Vestlandsrevyen husker jeg at vi rev vekk 15 minutter etter generalprøven natt til premi­ eren, på bakgrunn av tre prøveforestillinger. Åpningsnumrene fungerte på ingen måte, vi­ ­ r yddet unna og det fungerte som en kule på ­ ­premieren. Jeg husker at jeg ikke var nervøs for de nye femten minuttene, men mer nervøs for det andre stoffet som vi hadde øvd inn over tid, sier Claus.

– Justerer dere underveis?

– Det kan skje, men det hender vel oftere at regissøren må stramme inn litt. Når du har spilt så lenge at du skal begynne å underholde deg selv for å holde liv i gnisten, da er det ikke så kjekt for publikum. Dette har jeg opplevd når en har spilt hundre forestillinger. Da har jeg sett ­eksempler på intern humor som kan forstyrre fremdriften i et stykke, sier Claus.

– Det er ofte faren med å spille et stykke for lenge, så jeg får ikke håpe dette blir en suksess, smiler han.

DA KJEM VATN – Drar dere veksler på egne besteforeldre i fore­ stillingen?

– Ja, det er flere replikker som er ordrett fra noe bestefaren min har sagt, forteller Claus.

– Et eksempel kan være når en stril smaker på en spekepølse, omtrent som man smaker vin. Så står han der og smatter, men i stedet for å skryte uhemmet av hvor godt det er – en stril skryter ikke – så sier han gjerne: Da va’kje nåkke direkte usmak på denna pølso!

– Det er skryt, for såvidt, men på Vestlandet tar man ikke av, du skal være nøktern.

– Og så er det alltid gøy å snakke om været, samstemmer de to.

Og forklarer hvordan strilen liksom kikker skeptisk opp mot himmelen, og omtaler været som han: – Eg like han ikkje, eg trur han kjem med vatn i dag.

Eller når strilen er skeptisk også når været er fint.

– Han e fin i dag.

– Jau, men da va no’kje detta dei meldte.

Singel & Sand – Da ska’ bli andre boller har premiere på Hordaland Teater i Logen torsdag 3. november.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

49

PÅ ØRET TÅRER I GLASSET

CLAUDIA SCOTT – Let The Ribbons Fly – (CD) Mitt forhold til Claudia Scotts mange plate­ utgivelser kan lett kalles overfladisk. Jeg husker at hun en gang i tiden var en bejublet artist i musikkmagasinet Beat, og minnes svakt samarbeidet med Casino Steel og Ottar «Big Hand» Johansen. Den gangen var jeg ingen stor fan av countrymusikk (eller «heste­ jazz», som vi kalte det).

Siden har jeg blitt eldre, og lært meg å like country som nærmer seg blues; der tårene som gråtes ned i ølglasset er mer medfølende enn sentimentale. Eva Cassidy rørte meg dypt, men hun er vel neppe country, mer en sjangerkryssende vokalist som kunne ta hvilken som helst sang og gjøre den til sin egen. De Rick Rubin-produserte Johnny Cash-platene fant meg også hjemme (for en sorti, for en aggresjon fra en døende mann, ja, jeg tenker på hans tolkning av Trent Reznors Hurt).

Claudias nye album er dedikert til hennes far, countrymusikeren Clive Scott, som døde i fjor, og hun har med både en egenkompo­ nert hyllest til ham, A Picture of My Dad and I (nydelig gitardominert låt, med stor lyd), der hun deler noen gode minner om ham, og Clive Scott selv i et sjeldent liveopptak fra 1968, der han fremfører klassikeren Love­ sick Blues.

«And I’m lo-o-o-nesome / I’ve got the lovesick blues» jodler han, og lar gitaren punktere klagesangen med noen optimistiske og twangy gitartoner helt til slutt. Låten er skrevet av Hank Williams, som nesten opp­ fant rock’n roll, før han utåndet, sterkt alko­ holisert, i baksetet på en Cadillac, kun 29 år gammel.

Mens jeg skriver dette, fylles ørene mine med Cool Water, den tredje låten på albumet, etter to helt gjenomsnittlige åpningslåter.

«Cool water, coming down from the hills»

synger Claudia, mollstemt og skjebnetungt, med sjarmerende ruhet i stemmen. Det lyder som om Daniel Lanois skulle produsert en Amy Winehouse låt, og fått med Ry Cooder på gitar.

Let the Ribbons Fly er nesten allsangvenn­ lig, med to korte soloer halvveis inn (først gitar, så surkleorgel), If the Stars Were to Fall er en innsmigrende trøsteballade, sunget slik avventende, nesten Man in the Long Black Coat-aktig (ala Dylan), komplett med munnspill og fiolin. Absolutt godkjent.

Home er chugga-chugga-køntri, og fort glemt når det som må være albumets sterk­ este kort legges på bordet. Satan’s Paradise er helt gjennomført bra, fra den tunge beaten, veggen av gitarer, lekre små detaljer i lyd­ bildet, og et midtparti der hun synger nesten helt alene, kun akkompagnert av en enkel rytme og litt gitar. Jeg regner med at denne låten kan strekkes mye lengre ut live; tre minutter er altfor kort tid å være i et slikt ­selskap.

Magne Fonn Hafskor

MUSIKK I STEDET FOR MEDISIN SOUL PARTY – Wicked Times – (EP) Denne EPen er siste ledd i behandlingen «samfunnsmusikkterapi» for John Francis McAuley (sang, gitar) og Preben Samuelsen (trommer). Målet er «å styrke sosialt nettverk gjennom kulturell deltakelse i samfunnet».

De to musikerne hadde aldri spilt sammen før de møtte hverandre på Bjørgvin DPS, der de sammen med musikkterapeut Øystein ­Lydvo (bass) har tatt seks egenkomponerte låter med til Duper Studio og produsenttroll­ mannen Yngve Sætre. Debutplaten blir uan­ sett det siste vi får høre fra denne trioen, bort sett fra konserter de skal spille under denne ukens Inne, ute og eigedrive-festival (se under).

Musikalsk er dette en bra blanding av indiegitar (mye flotte detaljer, og rålekker ­ solo i platens beste låt, No More Sad Times That’s Why), funk og soul – og med en vokalist som har hørt mye på Damon Albarn.

Musikkterapeutene ved Bjørgvin DPS arran­ gerer denne uken festival med artister fra tre­

5 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

trinnsmodellen «inne, ute og eigedrive». I dag kl. 20.00 blir det Psykisk kan du være sjøl-konsert på Garage, og i morgen kl. 19.00 blir det MOT82-konsert på U82-huset (like bak Åsane storsenter).

Magne Fonn Hafskor

LYDEN AV FESTPLASSEN

FESTPLASSEN – Kommer Ned – (CD) Liker du britisk new wave fra 80-tallet? Jeg tenker på band/artister som XTC, Magazine, Elvis Costello og John Hiatt. Legg til sterk inspirasjon fra de bergenske skrangleska-heltene The Aller Værste!, og du har et noenlunde bilde av hvordan Festplassen høres ut.

Bandet består av en regelrett «who’s who» av bergensmusikere: Viggo Krüger (Pogo Pops), Martin Smith-Sivertsen (Alzheimer Silverspurs, Byrådet; det siste riktig nok ikke et band), Halldis Madsen (My ­Misspent Youth), Roar Ruus Finsås (Radiofantomene) og Tor Harald Rødseth (Alzheimer Silverspurs, ­Butterfly Garden, Decemberface, Jem-Jem Due).

Dette i seg selv borger ikke for kvalitet, og det må nok innrømmes at ikke alle låtene overlever mer enn én gjennomspilling for undertegnede. Det virker nesten som om de er lagt opp kronologisk etter når de ble spilt inn, for her er en jevn stigning utover albumet.

Den første jeg biter meg fast i er in-yer-face-låten Kommunikasjonssvikt; jeg skulle gjerne sett den ordføreren som valgte å åpne til debatt i Bergen bystyre med denne. «Er det meg eller deg som ikke kan lytte» spørres det, mens bandet koker opp en ugjennomtrengelig lydmur – som til slutt sprekker med en liten dubekko-effekt.

Dødssynd minner om one-hit-wonderboy Plastic Bertrands Ça Plane Pour Moi, komplett med wobbly synther, gitarloop i refrenget og deadpan vokal fra Halldis Madsen – som etter hvert stiger mot kravstore høyder. Tøft er ordet.

Annet er også bra. Dette er en litt sår ballade, litt i slekt med Siouxsie & the Banshees’ Lunar Camel. Jepp, det er en sang om uoppfylt kjærlighet («du kom meg fint i møte / men du kom ikkje helt frem / det var en ting du skjulte / som ikkje ville ut»). Nydelig, blått og melankolsk, før hun mot slutten roper ut budskapet: «Jeg vil se ditt ansikt».

Midtvintersdrøm tar det litt opp igjen, med fyrrig bassrytme, mye gitar og stilig spikerpiano. Lyden av musikk ligger helt til slutt, fire minutter med en blanding av behagelig hawaii-gitar (tenk High Llamas) og groovy krautrock ala Amon Düül II – og igjen denne litt såre vokalen. Bergenske sangstemmer kler litt melankoli, spesielt som her, når hun drar den opp i en høylytt klage på refrenget - før det hele tones helt ned – og ut.

Magne Fonn Hafskor

TETT PÅ RADKA

RADKA TONEFF: Live in Hamburg Denne konsertplaten kom første gang ut 12 år etter at opptakene ble gjort på en tysk jazzklubb, og 11 år etter hennes død. Nå foreligger den endelig på fein­ schmeckerformatet vinyl, og da i en 180 grams 2LP-ut­ gave med gatefold-omslag.

Albumet er satt sammen av opptak fra den tyske radio­stasjonen NDR, som sendte direkte fra konserten.

Lyden er dermed ikke i samme spitzengefühl-klasse som hennes evige klassiker, Fairytales, uten at det betyr noe fra eller til, siden dette er det eneste offisielt tilgjengelige konsertopptaket med hennes magiske sangkunst (når får vi høre gjennombruddskonserten fra Molde i 1976?

Eller opptak fra legendariske Club 7?)

Musikerne er Steve Dobrogosz (piano), hennes daværende kjæreste Arild Andersen (bass) og Alex Riel (trommer). Siden dette er en konsert, er det rikelig ­anledning til å slippe seg helt løs, noe de tre gjør i et lengre parti allerede på albumets andre låt; Radkas ­intense tolkning av Stephen Bishops Never Letting Go. Innertieren kommer hakk i hæl; hennes tolkning av ­Ornette Colemans Lonely Woman. Hør denne etter hennes tolkning av My Funny Valentine (fra Fairytales), og du er tett på essensen av hennes kunst. Årets nobelprisvinner i litteratur er også med i en flott tolkning; når Radka synger Just Like a Woman, er det som om sangen er skrevet til henne (med hennes egne personlige omskrivninger): «I take just like a woman / I make love just like a woman / And I ache just like a woman / but I break up just like a little girl».

Hun synger også en tradisjonell sang fra Bulgaria (faren hennes var den bulgarske folkesangeren Toni Toneff), der åpningen nok låt fremmedartet den gangen.

I dag, noen tiår etter at Trio Bulgarika og resten av det bulgarske radiokoret nådde ører utenfor hjemlandet, blir det mer som et gjenhør med en kjær venn. Dessuten hopper den fort over i intense Fire (skrevet av Arild ­A ndersen og Nikki Giovanni), der stemmen hennes blir som et instrument i seg selv.

Patti Austins Havana Candy blir da noe helt annet; dette er et humoristisk skråblikk på Cuba, sunget med fake aksent og en heftig latinamerikansk rytme. Til sist får vi Jeffery Osbornes og bandet L.T.D.s Let’s All Live and Give Together (her under tittelen We’ll Be ­Together).

Dette er en låt som handler om hvordan verden kan bli et bedre sted dersom vi fjerner hatet fra hjertene våre.

Passende nok rekker vi akkurat å høre en publikummer rope «we love you!» før applausen tones raskt og nådeløst ut.

Magne Fonn Hafskor

PEILING PÅ POP

DELILLOS – PEILING PÅ SEILING – (CD) Dette er deLillos-plate nummer 16, og i tillegg har de gitt ut noen samleplater. Karrieren har vært innholdsrik, fra å være den nye originale stemmen i norsk poprock (Suser avgårde, 1986), dobbeltal­ bumet og maktdemonstrasjonen med tredjeplaten som plasserte dem i norsk rockehistorie en gang for alle (Hjernen er alene, 1989), den undervurderte platen med gjesteopptreden av Joachim Nielsen (Varme mennesker, 1991), monsterhitene Neste sommer og Kokken Tor (Neste sommer, 1993), livealbumet som befestet deres posisjon (Mere, 1994), via plater som bare unntaksvis lever opp til forventningene (Kast alle papirene, 1999, og Midt i begynnelsen, 2002), via trio-tiden der Øystein Paasche på trommer ble byttet ut med Rune Lindstrøm (Suser videre, 2006, Huskeglemme, 2009), og tilbake til originalgjengen med Lars Lillo-Stenberg i godt gammel slag på låten Tapetser meg i gangen før du går (Vi er på vei vi kanke snu, 2012), til skuffelsen for to år siden (Rett og slett livet, 2014).

Det er nok av dem som har avskrevet dem. Det er kanskje ikke så rart; kvaliteten på utgivelsene har uten tvil vært bedre på de første 15 årene enn de siste 15. For denne høsten er det altså 30 år siden debuten med platecoveret hvor Lars Lillo-Stenberg, som liten gutt, sitter i en seilbåt som suser avgårde.

Er det tilfeldig at platecoveret på årets albumet har et motiv med bandmedlemmene, som lekefigurer, i en seilbåt? Likhetene med klassikeren fra 80-tallet stopper ikke der. Ikke bare inneholder nevnte debutalbum en låt som heter Siste sommerferie­ dag, men lytt til gitarintroen på

Første ettersommerdag fra denne høstens album og se om den ikke også minner deg om Min beibi dro avsted.

Men det begynner med Jesus­ mannen, hvor Lars Beckstrøm er i nesten like god form som på Nittenåttifire (Varme mennesker 1991), og han lurer på hvor det er blitt av bygdeoriginalene. Det fortsetter med Peiling på seiling, som handler om den vellykkede mannen som har alt, karriere, venner som liker ham, kolleger som respekterer ham, men han har ikke oppfylt drømmen om å seile rundt jorden; det er en ny Lillo-klassiker som vokser frem her, og som musikalsk finner sin naturlige plass i Kokken Tor-landskapet.

Graham Nash er en hyllest fra Lars Lillo-Stenberg, slik han også har hyllet Neil Young med en sang.

Vakkert og stemningsfullt. Som din egen mann er en sang om mannen som er blitt far, og som ser frem til den dagen han kan gå på byen igjen, uten å måtte ordne med barnevakt.

Den lystige poplåten om drømmer og forventninger endrer seg i siste vers, men melodien er fremdeles lystig i det teksten ebber ut med at «snart er du 60 og ønsker bare ferie, to sesonger på rappen av en tv-serie, mens barna er på byen natta lang».

Det kalde vannet er en grusom og vakker Lars Lillo-Stenberg-komposisjon som ingen gjør ham etter i Norge, og Aldri epleslang er en vemodig vise om barna som bare vil sitte inne og spille spill eller se en film. Hele bandet korer: Da-ta-da-ta-da-ta.

Peiling på seiling peker bakover og fremover. Nærmere en ny deLillos­-klassiker kommer du ikke.

Ove Landro

B ER G EN S M AG A S I N E T

51

PÅ KINO

Stephen Frears viser nok en gang at ingen gjør kostymefilmer slik britene kan.

FLORENCE FOSTER JENKINS REGI: Stephen Frears

ROMANTISK KOSTYMEDRAMA: Florence Foster Jenkins (Meryl Streep) med sin elskede St. Clair Bayfield (Hugh Grant).

(Foto: SF Studios)

STREEP SOM SJARMERENDE SKRULLE Meryl Streep byr på nok et minneverdig kvinneportrett på film. Denne gangen om den eksentriske sosietetsdamen Florence Foster Jenkins. Hun trodde hun hadde århundrets gullstrupe, men var i virkeligheten tonedøv.

H

andlingen foregår i New York på 1940-tallet. Den arbeidsløse musike­ ren Cosmé McMoon (Simon Helberg) tror han har skutt gullfuglen da han blir ansatt som huspianist hos den rike mrs. Jenkins. Men jobben blir mer krevende enn han har forestilt seg, da han på daglig basis må akkompagnere fruen under hennes sangøvelser.

Hun synger helt grusomt, og øvinger med sangpedagog bringer ingen fremskritt. Selv ­synes hun at det låter strålende, og ektemannen St. Clair Bayfield (Hugh Grant) lar henne leve i troen ved å betale omgivelsene for å holde munn om sannheten. Alt går strålende, helt til F lorence leier Carnegie Hall for å holde sin ­ første offentlige konsert.

SYFILIS OG ARSENIKK Selvsagt er Meryl Streep verdt hele kinobilletten alene. Selv i en tilsynelatende lettlivet komedie som denne, makter hun å få fram nyanser i skil­ dringen av Florence. Publikum merker snart at det ligger noe mørkt over karakteren; en skjebne det ikke blir snakket om. Forstår hun at hun blir holdt for narr, men velger å late som ingen ting?

Virkelighetens Florence Foster Jenkins giftet seg som syttenåring, og ble smittet av syfilis av sin første ektemann. På den tiden var sykdom­ men uhelbredelig, men de prøvde å kurere med medisiner som inneholdt arsenikk og kvikksølv.

52

B ER G EN S M AG A S I N E T

Lang tids bruk av slike preparater kan gi nevro­ logiske utfall og skader på hørselsnervene.

Mange tror at dette var årsaken til hennes kuriøse oppførsel.

­ anerene. Simon Helberg, som spiller pianis­ m ten, er mest kjent i Norge for sin rolle i fjernsyns­ serien The Big Bang Theory.

MORSOM OG VELSPILT GODE SKUESPILLERE Streeps Florence-karakter er veldig i slekt med den hun spilte som fjernsynskokken Julia Child for noen år siden, eksentrisk og elskelig. Hun flagrer og ler, fullstendig uhemmet av omgiv­ elsene. Hun er en skuespiller som takler alle slags roller, også de tøffe. Det så vi da hun fremstilte Margaret Thatcher i Jernkvinnen, eller motemagasinet Vogues fryktede redaktør Anna Wintour i The Devil Wears Prada.

Hugh Grant gjør også en god figur i filmen.

Han er mest kjent for en endeløs rekke av ­romantiske komedier, slik også denne gangen.

Rollen som omsorgsfull ektemann med elsker­ inne på si, er slik vi kjenner ham. Det er den samme perfekte diksjonen og de snobbete

Regissør Stephen Frears har gjort det til en ­spesialitet å levere kvalitetsunderholdning for et voksent publikum. Han er mannen bak popu­ lære filmer som Philomena, The Queen og Mrs. Henderson presenterer, og har nok en gang vist at ingen gjør kostymefilmer slik britene kan.

Florence Foster Jenkins er kanskje ikke noen stor film, men den er morsom og velspilt. Og for oss nordmenn minner den oss om at vi også en gang hadde en eksentrisk vokalist blant oss. ­I ngen sang slik som Olga Marie Mikalsen. Også hun opptrådte i Carnegie Hall.

Florence Foster Jenkins har premiere på Bergen kino fredag 4. november.

Dag Arne Nilssen

KINOTOPPEN UKE 43 Mest sett på Bergen kino i forrige uke 1. Kongens nei 2. Børning 2 3. Bridget Jones’ baby 4. Trolls 5. Inferno 6. Miss Peregrine’s Home For Peculiar Children 7. The Magnificent Seven 8. Don’t Breathe 9. Masterminds 10. Café Society

MISS PEREGINE’S HOME FOR PECULIAR CHILDREN

UNDERLIGE BARN: Noen av barnehjemmets beboere.

REGI: Tim Burton

(Foto: 20th Century Fox)

FALLER MELLOM TO STOLER Etter noen anonyme produksjoner glimter det til i Tim Burtons siste film, som er basert på en bestselgende fantasy-bok av Ransom Riggs. Men noen stor filmopp­ levelse er det ikke.

S

ekstenåringen Jake (Asa Butterfield) mister bestefaren Abe (Terence Stamp) under ­bisarre omstendigheter. De hadde et nært forhold, og bestefaren fortalte mange fantas­ tiske historier fra barnehjemmet i Wales der han vokste opp.

Som et ledd i sorgprosessen drar Jake og faren til Wales for å oppsøke barnehjemmet, bare for å finne ut at det ble bombet under k ­ rigen. Men merkelige ting begynner å skje. Jake havner i en tidsportal, og befinner seg plutselig i 1943 mens barnehjemmet ennå er bebodd.

Det viser seg at Miss Peregrine (Eva Green) har samlet barn med fantastiske evner, for å skjerme dem mot utenverdenen. Selv er hun en ymbryne; en som har makt til å lage tidsportaler lik den Jake havnet i. Hun kan også skape seg om til en fugl. Men barnehjemmet trues av ­hollowgasts; monstre som vil drepe barna for selv å bli mennesker igjen.

DRØY KOST Dette er ikke en film for de yngste, til tross for

12 års aldersgrense. Til det er enkelte scener for groteske og angstfremkallende, nok til mareritt i uker fremover. Selv for voksne er det temmelig drøyt til tider. I tillegg kommer ­hoppene i tid, som kan være vanskelig å følge med på. En liten advarsel også til dem som har et nært forhold til boken. Jane Goldman har tatt seg noen friheter som ikke alle vil like.

Som manusforfatter til to X-Men-filmer ­t idligere, har hun et skarpt øye for karakterer med superkrefter. Og overnaturlige krefter er nettopp hva de spesielle barna har, gjerne tilknyttet de fire elementene luft, vann, ild og jord. En er usynlig, og en annen supersterk.

Likheten med konvensjonelle superhelter er stor.

STJELER FRA ANDRE FILMER Det er som om Tim Burton fråtser i filmbibli­ oteket, og aller mest stjeler han fra sine egne filmer. Miss Peregine’s er full av referanser, enten visuelle eller fortellende, til andre filmer.

De ligger der for dem som vil lete; pekere til

Edward Saksehånd, Mars Attacks!, Big Fish og Corpse Bride.

Monstrene er mistenkelig lik de som det ja­ panske animasjonsstudioet Studio Ghibli har presentert for publikum, og hovedpersonen Jake minner om Harry Potter. Han har over­ naturlige evner, men vet ikke om det selv. Og scenen med kjempende beinrangler er en hyllest til Ray Harryhausens banebrytende stop mo­ tion-teknikk i Jason og argonautene fra 1963.

Det er tydelig at Burton har hatt det morsomt under innspillingen.

Men de fleste av publikummerne vil ha en an­ nen opplevelse av filmen. Den har en langsom og omstendelig stigning i første halvdel, før man raser utforbakke og virkemidlene pøses ut mot slutten. Den blir til tider både rotete og ma­ sete, men det verste er at den faller mellom to stoler. Den er for skummel og lite tilgjengelig for barn, men ikke skummel nok for det voksne publikum. Da hjelper ikke engang en hvithåret Samuel L. Jackson i sin mest demoniske rolle.

Dag Arne Nilssen

For skummel og lite tilgjengelig for barn, men ikke skummel nok for det voksne publikum.

B ER G EN S M AG A S I N E T

53

tilbyr følgende tjenester: Alt innen tak: Alle typer takstein Skifer Membran PVC Takrenner/beslag Stillas Rehabilitering

A-Tak As Johan Berentzen vei 41 5160 Laksevåg Tlf: 55 34 03 40 Faks: 55 94 19 60 post@a-tak.no Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum.

PÅ TAMPEN

ETTER REGNET Digital teknologi er vår tids fremste økonomiske fenomen. Fra dette fenomenet har den såkalte delingsøkonomien oppstått, og møter oss stadig flere steder, i bransje etter bransje.

D

Illustrasjon: Sigve Solberg

ette er en kraftig vind som feier over verden. Vi må derfor tilrettelegge utviklingen i delingsøkonomien, og utfordringene må løses. Så lett er det, og så vanskelig. Det er vanskelig å forby fremt­ iden. Og i hvert fall sjelden å anbefale.

Vi kan ikke avfeie disse markante endringene, det blir som seilskuteskipperne som fornektet damp, eller hestedrosjeeierne som ignorerte bilen. Verden trenger ikke forurensende drosjer og privatbiler. Verden trenger effektiv og miljø­ vennlig persontransport. Fornektes dette, står man igjen på perrongen og har tapt. Og verre: samfunnet har tapt.

Husk, poenget er at samfunnet har stor ledig kapasitet. Det er for mange gjenstander alle steder, i privat som i offentlig sektor, for mange ting som knapt brukes. Og i hvert fall brukes tingene med varierende utnyttingsgrad gjennom døgnet. Dette er feil fra både et moralsk, ressurs­ messig, miljømessig og økonomisk ståsted.

Ny digital teknologi effektiviserer ressurs­ utnyttelsen. Konkurransen skjerpes, og det er bra. Det skal vi være glade for, ellers blir våre holdninger reaksjonære. Å tviholde på det bestående er sjelden det beste. Men å forandre og å akseptere forandring er lett å si, vanskeligere å

gjøre. For lovverk og politikk henger igjen fra det gamle industrisamfunnet.

Et hovedpoeng er hvordan man kan utnytte det store økonomiske potensialet i delings­ økonomien og samtidig opprettholde et trygt og seriøst arbeidsliv. Delingsplattformene må være etisk forsvarlige. Dette er ikke lett. Myndigheter alle steder klør seg i hodet. Hva med alle mulige forskrifter? Hva med løyver, skatteregler og rett­ ferdighet? Hva med arbeidstakerrettigheter og arbeidsgiveransvar?

Hodekløen fortsetter, og det legges til grunn mye skjønnsmessig vurdering fra skattekontor og andre myndigheter. Politiet stopper Uber­ sjåfører i Oslo. For de har jo ikke løyve, og det sier forskriften at de må ha. Jaja, jeg klør meg også i hodet. Hvem er de snille, hvem er de slemme?

Fremskrittets vei er ikke enkel. Transaksjoner som inneholder penger medfører et juridisk ansvar og en generell skatteplikt. Så lett å forstå, og så vanskelig å håndheve. «Hvor mye Airbnb­ utleie skal til, før Mattilsynet må sjekke kjøk­ kenet ditt? Hvor mye Uber­kjøring går, før dros­ jeløyve må til?», spør Rune Foshaug i NHO. Debatten raser.

Delingsøkonomien gir også store muligheter.

Nye jobber skapes. Mange av jobbene utføres av selvstendig næringsdrivende. Og flere selvstendig næringsdrivende er hva Norge trenger. Det øker dynamikk og fleksibilitet i vårt noe stive arbeid­ sliv. Og det gir meningsfylde og frihet til indivi­

dene. Tendensen er klar: Det blir færre fast ansatte, og andelen frilansere i arbeidsmarkedet øker sterkt.

I et sammenlignbart land som Storbritannia er det anslått at opp til 40 prosent av alle nye job­ ber snart vil dekkes av selvstendige. Dette har en rekke konsekvenser, men som et hovedpoeng kan det sies at tilknytningsformene til arbeids­ markedet er mindre viktige enn at folk faktisk jobber. Satt på spissen: I en ikke fjern fremtid

– Tendensen er klar: Det blir færre fast ansatte og andelen frilansere i arbeidsmarkedet øker sterkt.

kan det faktisk være tryggere å ikke være fast ansatt. En har mer fleksibilitet og større valg­ frihet.

Delingsøkonomien vil spille en stor rolle i dette. Nye jobber skapes, samfunnet drives mer effektivt, og transformasjonen vekk fra olje glir (!) lettere. Eller for å si det med den amerikanske reggae­artisten/låtskriveren Johnny Nash’ gamle nr. 1­hit, I can See Clearly Now: «I can see clearly now, the rain is gone. I can see all obstacles in my way. Gone are the dark clouds that had me blind. It’s gonna be a bright, bright, bright sunshiny day».

Thorstein Selvik

B ER G EN S M AG A S I N E T

55

! SALGSFINALE ! SALGSFINALE ! SALGSFINALE ! SALGSFINALE !

SISTE SJANSE

J

FRYDENBØ ER 100 ÅR - VI FEIRER MED

E UM S PA KK

EN

Vinterhjul & 3 års service

FANTASTISKE BILER TIL FANTASTISKE PRISER

kr 9 990,KU

N 1 0 0 BIL E R

VOLVO V40 CC T3, SUMMUM

Leasing pr mnd:

Leasing pr mnd:

1 916,-

2 691,-

Startleie kr 48 600,-

Startleie kr 48 600,-

Dette får du med: City Safety • Fartsavhengig elektronisk servostyring • Ryggesensor • High Performance lydanlegg • DAB+ radio • Digitalt kombiinstrument • El. innfellbare speil med bakkebelysning • Nøkkelløs start • Skinnseter • 17” lettmetallfelger.

Dette får du med: City Safety • Nøkkelløs start • Skinnseter • High Performance lydanlegg med 5” berøringskjerm og Bluetooth™ • Ryggesensor • DAB+ radio • Digitalt 8” instrumentpanel • El. innfellbare speil med bakkebelysning • 17” lettmetallfelger

Volvo V40 T2, Inscription: kr 299 000,- . Veil. pris kr 340 000,- Du sparer kr: 41.000,Leasing kr 1 916,- pr mnd. Startleie kr 48 600,- Etableringsgebyr kr 4 863,Totalprisen kr 122 439,- og månedsleie vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid.

Total kjørelengde 45 000 km.

Volvo V40CC T3, Summum: kr 329 000,- . Veil. pris kr 376 000,- Du sparer kr: 47.000,Leasing kr 2 691,- pr mnd . Startleie kr 48 600,- Etableringsgebyr kr 4 863,Totalprisen kr 150 339,- og månedsleie vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid.

Total kjørelengde 45 000 km.

VOLVO V60 D5, TWIN ENGINE,

UTSTYRSVINNEREN

PLUG-IN HYBRID, MOMENTUM, AUT

VOLVO XC60 D4, SUMMUM

LIMITED EDITION MED AWD

Leasing pr mnd:

Leasing pr mnd:

3 655,-

5 199,-

Startleie kr 59 900,-

Startleie kr 69 900,-

Dette får du med: City Safety • Skinntrukket ratt med silkematt metallpanel • Regnsensor High Performance lydanlegg • Bluetooth™ • DAB+ radio • Active Dual Xenon • Digitalt instrumentpanel • El. innfellbare speil med bakkebelysning • 16” lettmetallfelger

Dette får du med: City Safety • Adaptiv Cruisecontrol • Volvo on Call nød og assistansesystem Kollisjonsvarsler med autobrems • Avstandskontroll • Fotgjerngervarsling med auto brems • Syklistvarsling med autobrems • Filvarsler • Skiltgjenkjennelse • High Perfor mance Sensus Connect, 4x50W/8 høyttalere. Inkluderer DVDspiller, 7” skjerm, USB, Bluetooth, Audiostreaming

Volvo V60 D5, Twin Engine, Plug-in Hybrid, Momentum, Automatgir: kr 489 000,- .

Veil. pris kr 540 000,- Du sparer kr: 51.000,- | Leasing kr 3 655, - pr mnd.

Startleie kr 59 900,- Etableringsgebyr kr 4 863,- Totalprisen kr 196 343,- og månedsleie vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid. Total kjørelengde 45 000 km.

MINDE 55 59 97 00

ÅSANE 55 53 68 00

KJØKKELVIK 55 50 15 40

frydenbo_ 100_ ar_ kampanje_ helside_ leasing_ salgsfinale.indd 1

SANDANE 57 86 61 00

SOGNDAL 57 67 34 00

Volvo XC60 D4, Summum, Limited Edition med AWD: kr 599 000,- . Veil. pris kr 679 100,Du sparer kr: 80 100,- | Leasing kr 5 199,- pr mnd. Startleie kr 69 900,- Etableringsgebyr kr 4 863,- Totalprisen kr 261 927,- og månedsleie vil variere med rente-nivået.

3 års bindingstid. Total kjørelengde 45 000 km.

FØRDE 57 83 72 00

KRISTIANSAND 38 04 90 00

Design og layout: Frydenbø Inhouse. Med forbehold om trykkfeil. Avbildet bil er et illustrasjonsfoto og kan avvike fra kampanjemodell.

VOLVO V40 T2, INSCRIPTION

IL UB

MANDAL 38 26 03 22

26/10/2016 21:24