Bergensmagasinet nr 13:2017

FLESLAND:

Salg

– EN LUFTHAVN Å VÆRE STOLT AV

6 PAKK

6 PAKK BERGEN STABLESTOLER

SPAR

2394,- 600,BERGEN stablestoler ferdig montert, 6 pakk NÅ 2.394,- (før 2.994,-)

SE FLERE BOHUSTILBUD PÅ MIDTSIDENE

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTG AVE NR 13/2017 ONSDAG 16. AUGUST

SKOLE:

STUDERER I EN SILO

RESTEFESTEN:

MARIT VOLDSÆTER:

BEST FØR, MEN IKKE DÅRLIG ETTER

TILBAKE PÅ SKOLEBENKEN

VI HAR ALT DU TRENGER TIL

SKOLE & STUDIESTART

Taa turen innom Bergens flotteste kjøpesenter!

73

Butikker, spisesteder & treningssenter

INNHOLD

HOVEDSAKEN FOLKEFEST PÅ FLESLAND – Bergen og Vestlandet har endelig fått en lufthavn som alle kan være stolt av, sier lufthavndirektør Aslak Sverdrup. I morgen inviterer han til åpningsfest i og ved det nye terminal­bygget. Totalt terminal­ areal er nå på 85.000 kvadrat­ meter (inkludert den gamle terminalens areal på 22.000 kvadratmeter), og arbeidene er utført innenfor en kostnadsramme på 3,7 milliarder kroner.

Side 4-6

BERGENSMAGASINET

TILBAKE TIL FREMTIDEN Jeg var tilbake. For første gang siden avgangsåret i 1985.

Det var som å være i en tidsmaskin sammen med Marty McFly og Doc. Den gangen, på 70- og 80-tallet gikk jeg snarveien fra rekkehuset i Huldretråkket, over veien, inn på stien, gjennom skogen, mellom tennisbanen og fotballbanen, over lilleplassen og inn på storeplassen. Uten hjelm.

Nå, nesten førti år senere, parkerte jeg foran hovedinngangen til Varden skole, som er totalrenovert. Fasaden mot veien er som før. Ikke så slitt i kantene, ikke så 70-tallsgul, men likevel den samme. Første til sjette klasse. Det var her det skjedde. Det var her vi drømte.

Helt nede i hjørnet lå kontoret til helsesøster. Jeg husker en lege. Jeg husker en sprøyte. Så husker jeg ikke mer.

Vi lå strødd på gulvet.

Rett fram, inn hoveddøren og til høyre lå aulaen, arena for skoleavslutningen. Lenge var det også gudstjeneste der. Vi som skulle konfirmeres måtte møte fast ti søn­ dager i løpet av et år, og jeg gikk de første ti søndagene, liksom for å bli ferdig med det. Som seksåring trodde jeg på Gud og ba stille for meg selv på gutterommet før jeg sovnet. Som 14 år gammel konfirmant var jeg allerede en av dem som tvilte.

Jeg lurer på hva jeg trodde da jeg sang Forelska i lærer’n av The Kids på skoleavslutningen i 1981. Ni år og med popstjernedrømmer i hodet som må ha vært så sterke at frykten og nervøsiteten måtte vike. For jeg husker at jeg sto der foran alle foreldrene og stirret dem rett i øynene.

Jeg skulle ønske at det var I Was Made For Lovin’ You Baby av Kiss. Mye tøffere det. Men jeg var Dag Ingebrigtsen. En fløtepus fra Melhus med gult hår. Lærer Inger Fossen Lunde styrte lyden, og etterpå viste hun tommelen opp og skrøt. Kjære lærer, du ga meg vinger den kvelden.

Jeg hang backstage etterpå med noen jenter og en gutt i klassen. Han var født med stemmeskifte og traff ikke en tone. Jeg husker ikke hva han fremførte, men det spiller ingen rolle, for skulle han ha truffet en eneste tone måtte han ha sunget noe av Ole Paus. Det var det året jeg begynte å skrive norske poptekster i smug. Men jeg var ingen Ole Paus.

I 1984 tagget jeg og noen kompiser den største veggen på skolen. Vi hadde sett Beat Street på kino, og skulle

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

snart reise til New York og drive med graffiti på heltid.

Det var ingen vits i å dra før vi hadde øvd oss litt. Vi byttet på å holde vakt. Trodde ikke noen så oss. Glemte at vaktmesteren bodde i vaktmesterboligen. Rektor Haugstvedt hentet meg i klasserommet og lot meg forstå at han visste at jeg var med på det. Jeg hadde ikke lært å lyve ennå, og da jeg ruslet tilbake til klasserommet, var jeg blitt en tyster. Foreldrene våre måtte bli med for å vaske veggen, bare for å oppdage at vi også hadde være kreative med tusj på doen. Den sure eimen av urin stikker fremdeles i nesen.

Ungdomsskolen kan være brutal. Alvoret kommer sigende. Man må bli noe. Få deg en utdannelse, sier de. Du kan bli hva du vil, sier de. Og hvis man allerede har en anelse om hva man skal bli, så kan det være vanskelig å kjenne lidenskapen i et klasserom med formel og fasit.

Bjørn Myreze sier mye interessant om dette i dagens ­utgave, og jeg kjenner det i hjertet, fordi jeg selv hadde en anelse på ungdomsskolen, og fordi jeg lurer på om mine døtre på åtte og ti vil ha en anelse, eller om de må lete litt i blinde, ta en sjanse og kanskje feile. Å feile kan være bra.

Marit Voldsæter lurte på om hun skulle bli toller. ­Heldigvis tok hun feil, og valgte på nytt. Fikk sjansen på Fyllingsdalen Teater. Fikk sparken av en sjef uten impuls­ kontroll, og prøvde igjen. Fikk sparken. Bet seg fast. ­Nektet å gi seg på Fyllingsdalen Teater. Nå fyller hun Ole Bull scene gjennom hele høsten, og har Komipris på peishyllen, mens Fyllingsdalen Teater synes sterkere enn noen gang med forestillingen Hekseringen.

Tiden på skolen former oss. Beriker oss. Preger oss.

Løfter oss. Skader oss.

Og nå er jeg her. På Varden skole. For første gang siden avgangsåret i 1985. Jeg setter meg i bilen, titter i speilet og ser fargen på håret.

Med ett er jeg tilbake i fremtiden.

Ansv. redaktør Ove Landro

BOTNEN TIL TOPPS Privatskolene Metis videregående skole og Bergen Private Gymnas har i år opplevd rekordinteresse med 2357 søkere til sine 1115 skoleplas­ ser. Dermed er skolene blant de mest populære i Hordaland. Daglig leder for begge skolene, Trond Botnen, mener at det handler om å gi elevene tillit og ansvar.

Side 8-10 BERGENSEREN DET HANDLER OM Å OVERLEVE Marit Voldsæter er så nervøs på premieren at hun konsentrerer seg om å overleve. Nettopp overlevelse er noe hun har lært mer om under arbeidet med sitt nye show, Null i biologi. Og dersom hun lurer på noe, spør hun bare professoren.

Side 20-23 SYVETASJERS ARKITEKTSILO Lett bortgjemt i en gammel kornsilo i Sandviken har studenter og lærere skapt en syv etasjers arkitekthøyskole. – De som vil finne oss, gjør jo det. Vi bruker aldri en krone på publisering, men får likevel flere og flere søkere, sier rektor ved Bergen arkitekthøg­ skole, Cecilie Andersson.

Side 36-39 SKOLE MYREZE FULGTE DRØMMEN – Jeg har inntrykk av at mange velger en utdanning fordi man ikke vet hva man vil bli. Det blir litt saueflokkmentalitet; man følger alle andre fordi man er usikker, sier Björn Myreze. Brandingselskapet hans har kontor både i Bergen og Oslo, og produserer blant annet tv-grafikk og videoproduksjon for kunder som TV 2, NRK og TV Norge.

Side 26-27 KULTUR SKAL SPEGLE VESTLENDINGEN – I ein by skjer det så mykje meir, og eg trur det er viktig at vi er ein del av eit fagmiljø, seier den nytilsette teatersjefen ved Hordaland Teate, Solrun Toft Iversen, passande nok med kontor i Teatergaten. Snart tek ho med seg resten av det nynorske teateret på Stend, og flyttar inn på Logen.

Side 52-53

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 30. august B ER G EN S M AG A S I N E T

3

STEDET ER BERGEN: Kunstverket utenfor den nye terminalen, med «Bergen?» skrevet i 5,5 meter høye gule bokstaver, heter This Must be the Place. Ifølge kunstneren, islandske Ragnar Kjartansson, handler det om «følelsen av det melankolske i det å være et moderne menneske, konstant på gjennomreise, fra flyplass til flyplass og alltid med en følelse av å være avkoblet».

– DETTE BLIR L ­ ANDETS FINESTE FLYPLASS – Nye Flesland er blitt mye finere enn Gardermoen, sier prosjektdirektør Norvald Thue, og legger til at til og med ansatte ved flyplassen 50 km nord for Oslo har innrømmet det.

4

B ER G EN S M AG A S I N E T

PASSASJERENES BESTE VENN: Gatekunst­ neren Slava Nemes fikk 5x6,5 meter til rådighet på byggets nordside, der han har malt en hund iført pilotlue og flygerbriller.

STOLT LEDERTRIO: – Bergen og Vestlandet har endelig fått en lufthavn som alle kan være stolt av, sier Aslak Sverdrup.

Fra venstre: Norvald Thue, Aina Tysse og Aslak Sverdrup foran den store glassfasaden ved inngangspartiet.

ENKEL INNSJEKKING: Noen meter innenfor inngangspartiet finner du innsjekkautomaten.

Så kommer du til bagasjedropp, deretter sikkerhetskontrollen.

D

et står «Bergen?» på fjellveggen like utenfor det nye inngangspartiet, skrevet med flere meter høye blokkbokstaver, og nesten som en kommentar til Thues entusiastiske utsagn. «Ja, Bergen» svarer vi inni oss, imponert av det lille vi allerede har fått med oss på en liten rundtur i det store nybygget.

KAFÉ MED FJORDUTSIKT En rekke restauranter og butikker (blant andre Narvesen, Starbucks, Altitude, Joe & The Juice, Bølgen & Moi, Fiskeriet, Travel Value, Ting, Æra og Tanum) gjør her de siste forberedelsene frem til åpningen 17. august.

Vi benker oss oppe i kaféområdet på nybygget sammen med prosjektdirektør Norvald Thue,

lufthavndirektør Aslak Sverdrup og sjef for forretningsutvikling Aina Tysse. Her er det høyt under taket og praktfull utsikt mot både fjord, fjell og flyplass gjennom de store panoramavinduene.

Historien om utbyggingen begynte i 2009, da Avinor utlyste en plan- og designkonkurranse for hvordan flyplassen skulle kunne håndtere en forventet trafikkvekst. Vinner ble daværende Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere (nå Nordic Office of Architecture) med konseptet Vingespenn. De forberedende arbeidene ble startet opp i 2012, og 21. mai 2014 la statsminister Erna Solberg ned grunnsteinen til det nye terminalbygget.

ENDESTASJON FOR BYBANEN: Bybanen har endestopp inne i det nye terminalbygget.

UNIK GLASSFASADE Nybygget er det største byggeprosjektet i Bergen B ER G EN S M AG A S I N E T

5

HØYT UNDER TAKET: Glassfasaden og den flotte himlingen gir mye naturlig lys inn i flyterminalen.

siden Haukeland sykehus, med et totalt terminalareal på 85.000 kvadratmeter og bybane­ stasjon i kjelleren. Norvald Thue har vært med siden oppstarten, og er synlig stolt over det de har fått til.

– Det har vært fantastisk å få være med på et slikt prosjekt, sier han.

– Samarbeidet her har vært veldig bra. Vi har hatt en organisasjon på 45-50 personer, som daglig har hatt ansvaret for inntil 800 personer.

Det har vært en stor arbeidsplass, med mange gode kollegaer, så jeg kjenner på litt sorg når jeg nå skal overlate den til Aina og Aslak.

– Er det noe spesielt ved bygget og fasilitetene som du har gledet deg ekstra mye over?

– Glassfasaden på fremsiden av bygget er helt spesiell; den er festet med tykke stålvaiere i en skråstilt belgform, og kan bevege seg 20 centi­ meter innover på midten. Det er den eneste i landet som er utført på en slik måte.

– Det vanskeligste har nok likevel vært å bygge på en flyplass i full drift, men jeg mener at vi har klart det uten at det har gått utover driften til selskapet. Ellers har vi sprengt vekk en million kubikkmeter med stein. Heldigvis har vi kunnet bruke dem til å utvikle flyplassen, i stedet for å frakte de bort.

– Er selve landingsflaten blitt større?

– Nei, men vi har utvidet arealet på flyplassen, og vi har bygget en støyvoll mot naboene i vest.

På en flyplass skjer det byggearbeider hele ­tiden, og allerede dagen etter åpningen skal ting bygges om og flyttes på. Det meste er likevel klart til morgendagens åpningsfest, der stats­ minister Erna Solberg vil stå for den offisielle delen. Ledertrioen gleder seg veldig, og håper at noe av den begeistringen og entusiasmen de føler på vil smitte over både på bergenserne og resten av regionen.

FIRE GANGER STØRRE ENN FØR ÅPNINGSFEST I MORGEN – Hva har vært de største utfordringene under­ veis?

– Bygget i seg selv har vært teknisk komplisert, og vi har hatt en stram fremdrift. Jeg tror vi har satt norgesrekord i byggetid på et så stort pro­ sjekt, sier han.

6

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Vi er til for å betjene de reisende, og gleder oss til å kunne tilby en slik kapasitet og kvalitet til hele Vestlandet, sier Aina Tysse.

– Er det noe du er spesielt stolt over?

– Kor skal eg begynne, sier hun, på klingende bergensk.

– Jeg har jobbet mye med å sikre god

FLYTERMINALENS INNGANGSPARTI: Når den nye flyterminalen åpner i morgen, skal den effektivt kunne møte behovene til vestlen­ dinger og bergensere, næringsliv og reiseliv.

(Foto: Nordic Office of Architecture)

TRE HVERDAGSHELTER: Vekterne gjør en viktig innsats for at de reisende skal føle seg trygge og ivaretatt. Fra venstre: Elisabeth Taskøy Olsen, K ­ aren Marte Bjørgum og Lasse Larsen.

FAKTA NYTT TERMINALBYGG • D en gamle flyterminalen på Flesland ble opprinnelig bygget for 2,8 milli­ oner passasjerer. I dag flyr mer enn seks millioner til eller fra flyplassen i løpet av et år.

• A rbeidet med å løse kapasitetsutfor­ dringene startet i 2008. Løsningen ble å bygge en helt ny flyterminal.

ANKOMST FLESLAND: Flypas­ sasjer Anna Johanne Østlien fra Bergen gleder seg til å ta i bruk det nye terminalbygget.

– Det ­virker veldig oversiktlig og greit, sier hun.

r­ uteu­t vikling til regionen nå når vi får ny kapasi­ tet, og gleder meg stort over de ni nye direkte­ rutene vi har fått i år. Passasjeropplevelsen og den sømløse reisen er viktig både i service og i ­produktene vi tilbyr, og der får vi en vesentlig forbedring med mange nye restauranter og ­butikker. De nye designelementene fra regionen er jeg også stolt over, og håper dette skal glede og skape begeistring hos våre gjester.

– Det nye terminalområdet blir sammenlagt nesten fire ganger så stort som det gamle. Blir det ikke da lett å miste oversikten når man kommer hit passe stresset, og skal finne frem?

– Jeg vet at mange tenker at det nå blir stort og komplisert å finne frem, men sannheten er at det tvert imot blir mye enklere enn før. Folk skal kunne senke skuldrene og kose seg i omgivelsene.

deg og vente på flyet ditt; gjerne inni en av de vakkert utformede arbeidsstasjonene (med wifi, myke seteputer og et lite arbeidsbord til å legge laptopen på). Skal du reise utenlands, fortsetter du gjennom en kort tunnel over til det gamle ­terminalbygget.

– Vi er også i ferd med å planlegge en oppgradering av den gamle terminalen. Byggestart blir i slutten av 2018, forteller Aslak Sverdrup, som ønsker å gi en honnør til alle dyktige ­kollegaer som har bidratt til å få ferdigstilt det nye terminal­bygget innenfor en kostnadsramme på 3,7 milliarder kroner, og levert det til planlagt tid.

– Flesland fremstår nå som en helt ny flyplass, sier han.

– Bergen og Vestlandet har endelig fått en lufthavn som alle kan være stolt av.

LETT Å FINNE FREM Alt er lagt opp helt enkelt og intuitivt gjennom det arkitektene kaller «walk through-prinsippet», slik at det skal bli lett for de reisende å finne frem. Noen meter innenfor inngangspartiet finner du inn­sjekkautomaten. Så kommer du til bagasjedropp, deretter sikker­hetskontrollen.

Etter sikkerhetskontrollen fortsetter man inn i «piren», hvor det er restauranter og butikker, og gater for innlandsflyvninger. Der kan du sette

FOLKEFEST PÅ FLESLAND: Selve åpnings­ arrangementet i morgen er kun for inviterte gjester, men det legges opp til en storstilt ­åpningsfest på utsiden som er åpen for alle.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

• I 2009 gjennomførte Avinor en planog designkonkurranse for utvidelse av det opprinnelige åttekantede ­terminalbygget. Vinner ble davæ­ rende Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere (nå Nordic Office of Architecture) med konseptet Vinge­ spenn.

• I desember 2012 vedtok Avinor å starte de forberedende arbeidene, med tilrettelegging av nødvendige arealer og infrastruktur.

• K onsernstyret i Avinor vedtok i mars 2014 å fullføre utbyggingen, og 21. mai samme år la statsminister Erna Solberg ned grunnsteinen til det nye terminalbygget på Flesland.

• T otalt terminal­areal er 85.000 kvadrat­meter (inkludert den gamle terminalens areal på 22.000 kva­ dratmeter), og arbeidene er utført innenfor en kostnadsramme på 3,7 milliarder kroner.

• T eoretisk kapasitet på den nye ter­ minalen er 7,5 millioner passasjerer årlig, fordelt på seks nye «gater» i det nye terminalbygget og ni i det gamle.

• B ybanen får sin endestasjon i under­ etasjen i det nye terminalbygget, mens holdeplasser for buss og taxi er plassert under broen som går opp til det nye inngangspartiet.

• F oran inngangspartiet er det kort­ tidsparkerkeringsplasser og et lite parkområde.

• D en nye flyterminalen åpner dørene for passasjerene i morgen (17. august).

Samtidig stenger inngangen i dagens terminal.

B ER G EN S M AG A S I N E T

7

BOTNENS PRIVATE FORMEL – Formelen er rett og slett kvalitet. Å finne de rette lærerne, det er det alt dreier seg om, sier Trond Botnen i Metis Education.

HELT PRIVAT: Trond Botnen er daglig leder på begge av konsernets videregående skoler, Metis videregående skole og Bergen Private Gymnas, tidligere kjent som Akademiet.

P

rivatskolene Metis videregåene skole og Bergen Private Gymnas er blant de mest ettertraktede blant elever i Hordaland, og har i år opplevd rekordinteresse med 2357 søkere til sine 1115 skoleplasser.

Trond Botnen er konsernsjef i Metis Edu­cation og daglig leder for begge skolene, og synes det er interessant at antallet elever som fullfører skolen gjennom Metis Education er betraktelig høyere enn landsgjennomsnittet ved offentlige skoler.

For Botnen er formelen til de gode resultatene både i skole og i andre områder av livet, en lett­ lest oppskrift.

– Det handler om å gi både elever, lærere og alle ansatte tillit og frihet til å ta ansvar, sam­ tidig som man skaper et miljø av gjensidig ­respekt og omtanke, sier Botnen.

VILLE ALLTID BLI L ÆRER – Jeg har alltid likt skole, helt fra jeg var ung. Å

8

B ER G EN S M AG A S I N E T

ønske å bli lærer den gang var ikke akkurat noe man slo seg på brystet av, men jeg har alltid hatt god dialog og kommet overens med barn og ­ungdommer, sier Botnen, som selv vokste opp og gikk på skole i Fyllingsdalen.

Men livet skulle ta mange spennende veier før han endelig tok plass bak kateteret.

– Jeg gikk seks år på lærerskolen, og ville ikke ta opp studielån, så mens jeg studerte begynte jeg å frilanse som journalist i BT og BA, jobbet litt i TV2, og fikk etterhvert full jobb som journalist i Askøyværingen samtidig som jeg fullførte siste semester av lærerstudiene.

Samtidig spilte Botnen håndball for Fyllingen, deretter fem år for Norrøna, før det bar avgårde til Stord i ett år. Botnen var med på å vinne NMgull som junior- og NM-sølv som senior. Midt oppi studier, håndball og journalistikk, giftet Botnen seg 23 år gammel, og ble et år senere far til sitt første barn.

– Jeg må få si at min kone Hilde har vært unik, og er en stor del av grunnen til at jeg har kunne gjøre alt dette. Vi har vært sammen siden vi var russ, og er det fortsatt, smiler Botnen.

Etter å ha lagt opp som håndballspiller, fortsatte håndballkarrieren som topptrener, parallelt med karrieren som journalist.

FORANDRING I 2004 følte Botnen at han var klar for en karriereforandring.

– Jeg kom i kontakt med de som skulle starte opp en ny privat videregående skole kalt Akademiet. Jeg hadde mediebakgrunn, og de skulle starte egen medielinje. Jeg fikk god kontakt med nå avdøde Terje Risa, som grunnla det som da het Akademiet videregående skole og lå på Danmarksplass. Det sa bare klikk, for vi hadde helt make bakgrunn, filosofi og tenkemåte, forteller Botnen.

På denne tiden var han begynt å bli lei journalistikken.

– Jeg merket tidlig tendensen til at ting begynte å skje fort. Nyhetene begynte å bli digitale, og det ble mye løping fordi alt måtte skje på minuttet. Det ble veldig stressende. Så jeg valgte å bli med på å bygge opp medielinjen, og fikk tre uker på meg fra jeg begynte til jeg skulle være klar til å undervise 30 elever i mediefag, ler han.

I 2006 flyttet Metis fra Danmarksplass til dagens lokaler midt i Bergen sentrum i Lars Hilles gate 15-17, hvor Metis-konsernet disponerer 10.000 kvadratmeter. Her ble Bergen Private Gymnas kjøpt opp, og det ble også bestemt å starte opp en privatistskole for elever som skal ta opp igjen fag fra videregående skole for å komme inn på høyere utdanning. Her kom Botnen inn på eiersiden, og er nå en av tre.

– Terje Risa og Helge Teige stilte med navnet, og jeg stilte med arbeidskraft og ble med som deleier. Jeg hadde seng på kontoret og bare jobbet, og fikk privatistskolen opp å gå. Det tok ikke langt tid før vi opplevde en voldsom vekst.

Fra før i dette markedet var det kun privatistskolen Sonans, og vi representerte noe nytt og friskt, sier Botnen.

FLERE FULLFØRER Både i yrkesfag og i studieforberedende fag ligger fullføringsprosenten for studenter i de to private gymnasene i dag godt over de offentlige skolers landsgjennomsnitt.

I følge tall fra NIFU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet for skoleåret 20142015, har en yrkesfagelev hos Metis Education med gjennomsnittlig bakgrunn 70,8 prosent sannsynlighet for å fullføre skolen til vanlig tid.

Dette er 18 prosent høyere enn gjennomsnittet

ved offentlige skoler på 52,8 prosent. I studieforberedende fag er fullføringsprosenten enda høyere, hvor en elev med gjennomsnittlig bakgrunn har hele 95 prosent sannsynlighet for å fullføre, mot et gjennomsnitt på 60,5 prosent i landets offentlige skoler.

Botnen erfarer at det ikke er den enkelte elevens sosiale eller økonomiske bakgrunn, eller typen fag de velger, som avgjør hvor gode resultatene blir, men måten skolen, og dermed også elevene, tilnærmer seg undervisning og læring på.

– Vi har også stort fokus på å lære elevene respekt for andre samt å kunne oppføre seg i samfunnet. – Formelen er rett og slett kvalitet, å finne de rette lærerne, det er det alt dreier seg om, sier Botnen.

– Å være tydelig på budskap og kvalitet med topp lokaler og utstyr, de beste lærerne og de flinkeste ansatte, og å ikke minst sørge for at de ansatte har det godt på jobb. Vårt motto er: Kunnskap med begeistring.

For de ansatte har Metis romslige ordninger, lunsj sponset av arbeidsgiver, reisestudieturer, gratis julebord og sommerfest.

– Dette er fordi vi setter pris på at de er flinke.

Her er det høyt under taket og et godt miljø, og ikke noe rigid system, men en veldig flat struktur. Et sykefravær blant de ansatte på kun én prosent, og et høyt antall elever som består, er tallene som viser at man trives og at vi har en god skole, sier Botnen.

– Skiller de faglige kravene til elevene seg ut hos Metis, sammenlignet med offentlige skoler?

– Vi har elever fra alle typer bakgrunner i alle slags fag, og de faglige kravene til våre elever er de samme som ved offentlige skoler. Ved videregående eksamener kommer sensorer fra det offentlige. Våre privatister har eksamen hos fylkeskommunen, også med eksterne offentlige sensorer. Målet er ikke at alle skal få seksere, men at alle skal gjøre sitt beste og få ut sitt potensiale.

– Kan man som privatskole selv velge hvilke studenter man tar inn, og dermed plukke de elevene man i utgangspunktet mener vil gjøre det best?

– Nei, vi kan ikke velge våre egne elever. Vi har et offentlig godkjent inntaksreglement hvor karakterer fra ungdomsskolen er avgjørende for om en får skoleplass på våre to videregående skoler eller ikke – akkurat som i den offentlige skolen.

– BILLIGERE FOR STATEN Som privat skoleaktør mottar Metis Education sine videregående skoler statsstøtte, men kun 85 prosent av de 120 000 kroner per elev som

offentlige skoler får. Metis-elever betaler derfor skolepenger på 15 000 kroner per skoleår fordelt på ti måneder. Samtidig mottar hver elev en egen Mac som de får beholde.

Konsernet består av åtte selskaper under morselskapet Metis Education, og har 180 ansatte.

Konsernet har to videregående skoler, privatistskoler i henholdsvis Bergen, Oslo og Sandnes, Metis Kompetanse som driver dataopplæringskurs på vegne av NAV og høyskoleutdanning for Høyskolen på Vestlandet, et bemanningsbyrå for lærere, samt et regnskapsbyrå med både interne og eksterne kunder.

– Vi tjener ikke penger på våre videregående skoler. Det morsomme er at noen sier at det offentlige taper penger på at elever går i privat VGS, men for hver elev som får gå hos oss, så sparer staten 15 prosent av kostnaden som de slipper å betale siden eleven ikke går hos fylkeskommunen. Så for det norske samfunnet er det billigere at elevene går hos oss enn i den offentlige skolen. Som private blir vi også sett i kortene hele tiden, og må hele tiden sørge for å ha tipptopp lokaler, godkjenning av Helsevernetaten og at vi følger alle regler, mens de offentlige ikke blir fulgt opp like nøye, påpeker han.

TIDLIG MED TEKNOLOGI Botnen synes at privatskoler også fortjener litt skryt for positive tiltak og gode resultater.

– Det media ofte omtaler er positive ting og ny teknologisk utvikling innenfor de offentlige skolene. Som oftest er dette noe vi har hatt eller gjort på våre skoler mange år tidligere; men media vegrer seg for å omtale det som skjer hos oss fordi vi er privatskoler. Vi var for eksempel den første videregående skolen som ga hver elev sin egen datamaskin i 2004 – mange år før dette skjedde på de offentlige videregående skolene. Vi var først ute med digitale undervisningstavler i samtlige klasserom, forteller Botnen.

– Media drukner folk i all informasjon fra det offentlige, og glemmer at vi utenom fylkeskommunen er den største skoleaktøren på Vestlandet, med 1100 videregående elever og 2000 privatister hvert år i 10.000 kvadratmeter med moderne lokaler som omsetter for 200 millioner.

Det er ofte kun de offentlige skolene som omtales i media, og det er synd for alle de som går her og jobber her at ikke de får den positive oppmerksomheten de fortjener.

– Men vi merker at andre også kommer etter med utstyr, og det er ikke lenger der slaget står, men enda sterkere på kvaliteten hos lærerne, hvor det ikke bare er å være dyktigst på fag og teori, men rett og slett at de brenner for faget sitt og engasjerer seg i elevene og har mest mulig tid til å være i klasserommet. Elevene kan også B ER G EN S M AG A S I N E T

9

KUNNSKAP MED BEGEISTRING: – Målet vårt er at folk skal ønke og gjøre det bra, sier Trond Botnen, her foran skolen i Lars Hillesgate.

FAKTA • T rond Botnen (f. 1968) er kon­ sernsjef for Metis Education og daglig leder på begge av konser­ nets videregående skoler, Metis videregående skole og Bergen Private Gymnas, tidligere kjent som Akademiet.

• H an er lærerutdannet, men har også jobbet som journalist i BT, BA og Askøyværingen.

• M ange husker også Botnen som håndballspiller; han startet som 10-åring i Viking Bergen, før han meldte overgang til Fyllingen.

Senere ble det spill på øverste nivå i Norrøna, hvor Botnen var klubbens toppscorer i flere år.

• S om trener ledet han både Stord og Fyllingen opp en divisjon.

– Ved siden av å drive en god skole – er det ikke også slik at dere er en bedrift som skal tjene penger, og aller helst kunne ta ut noe utbytte på slutten av året?

– De to videregående skolene tjener ikke penger. Her går alt av statsstøtte og elevbetaling til skoledriften. Men våre to videregående skoler er kun to av ti datterselskap i Metis-konsernet. I de andre åtte selskapene – som har både interne og eksterne kunder, men ingen statsstøtte – der ønsker vi selvfølgelig å gå i pluss når året er omme, sier Botnen.

L ÆRER GJENSIDIG RESPEKT

sende mail til lærerne selv om det er helg, og får raskt svar.

KRITISKE SPØRSMÅL Akademiet fikk for en tid tilbake kritiske spørsmål fordi eierne tok ut utbytte fra selskaper som leverer tjenester til skolen. «Ved å opprette selskaper som selger varer og tjenester til skolene, kan eierne av norske privatskoler dermed tjene penger uten å ta ut ulovlig utbytte,» skrev VG i 2012.

– Hva er din kommentar til dette, Botnen?

– Både morselskapet Metis Education og datter­ selskapene eksisterte lenge før Metis ­startet sine videregående skoler. Uten infrastrukturen, fleksibiliteten og tilgang til tjenester fra disse selskapene ville det ikke vært mulig å bygge to gode skoler på så kort tid. Det å kunne kjøpe tjenester og leie skolelokaler etter behov i stedet for å måtte ha mange faste kostnader og for store lokaler for tidlig i vekstperioden har vært helt avgjørende for at vi har kunnet vokse fra 30 til 1.100 elever. Skolene har også alltid betalt

10

B ER G EN S M AG A S I N E T

markedspris for tjenestene de kjøper fra de andre selskapene – altså samme pris som eksterne kunder har betalt.

– Er kritikken berettiget?

– Det er ikke kritikk, men en diskusjon om hva som er markedspris for tjenestene som skolene kjøper inn. Det er enighet om at skolene fint kan kjøpe inn tjenester og leie lokaler fra nærstående selskaper – så lenge det skjer til markedspris.

Stridens kjerne var å fastsette hva som var markedspris for tjenestene og leie av skolelokaler i Bergen sentrum.

– Har omtalen vært skadelig for omdømmet?

– Hvis vi ser på søker- og elevtallene våre så har diskusjonen ikke vært skadelig for vårt ­omdømme. Siden 2012 har elevtallet vårt økt fra 800 til 1.100. Jeg tror elever og foreldre er mer opptatt av kvaliteten på skolen enn diskusjoner om hva som er nøyaktig markedspris på leie av lokaler og innkjøp av tjenester. Det at elevtallet har økt så voldsomt viser at vi driver gode skoler som både elever, foreldre og ansatte er fornøyde med.

Ved siden av at elevene skal lære noe, er Botnen opptatt av personlig kontakt, høflighet og gjensidig respekt. Som håndballtrener brukte Botnen samme strategi.

– I håndball som i undervisning og også blant kollegaer møter man presis. Det har med respekt for andre mennesker å gjøre. Jeg gjorde det helt klart for spillerne da jeg jobbet med å forbedre lag, at kom man for sent, så ble man ikke med i neste kamp. Å ikke oppføre seg og vise respekt, må få konsekvenser.

Men å beordre noen om hva de skal gjøre, kan ikke Botnen huske at han som sjef har måttet gjøre.

– Målet er at folk selv skal ønske å gjøre det bra. Til dags dato har jeg aldri måttet pålegge ansatte en arbeidsoppgave eller i hermetegn tvinge noen til å gjøre noe, fordi initiativet er der med den friheten man får.

– Det å hjelpe andre med å lære kunnskap og ferdigheter, og interessen for å se at andre lærer noe når du selv bidrar, har jeg alltid vært inte­ ressert i. Det er en indre tilfredshet på vegne av de det gjelder. Det er ikke sånn at jeg må ha så mange elever med så gode karakterer som mulig, men at de selv ser en positiv utvikling. Det er min belønning.

Tekst og foto: Britt Embry

ANNONSE

– ENKLERE Å TA FØRERKORTET – Mange tror det er vanskelig og skummelt å ta førerkortet. Positiv Trafikkskole vil gi deg en god opplevelse – hele veien, sier daglig leder Ove Sagen-Hafstad. Nå gjør dessuten bruk av film det enda enklere og mer effektivt.

– Hovedfokuset mitt nå blir å utvikle Teorifilm.no videre.

Det at elevene får mulighet til å forberede seg til kjøretimene ved å se filmer og løse teorioppgaver, og at ledsagerne har mulighet til å sette seg inn i hva elevene faktisk skal jobbe med, har blitt veldig populært, sier Sagen-Hafstad.

Han legger ikke skjul på at han noen ganger opplever at både elever og foreldre gruer seg litt til at ungdommen skal ta førerkortet. For eleven er det mye å sette seg inn i, og for den som skal øvelseskjøre med sønn eller datter kan det også være flere utfordringer.

VOKSNES UVANER – Det vi ser er at man som voksen kanskje har gjort seg noen uvaner i trafikken som man ikke er klar over selv, og som man ikke ønsker å lære videre til sitt eget barn.

Gjennom våre ledsagerkurs får man også råd om hvordan man skal kommunisere med poden, sier daglig leder.

Nå gjør han grep rundt driften på trafikkskolen for å gjøre privat øvelseskjøring enda mer effektiv. For etter å ha drevet Positiv Trafikkskole i 11 år, føler Ove Sagen-Hafstad at det er på tide å gi ansvaret for den faglige driften til andre. Sindre Aamelfot tar derfor over som faglig leder.

Aamelfot ønsker også å ha fokus på Teorifilm.no og ta det enda et steg videre.

Fageråsveien 2, 5067 Bergen

VIKTIG HJELPEMIDDEL – Jeg er stolt av å jobbe i en bedrift som har et så fantastisk produkt. Det er et veldig viktig hjelpemiddel for eleven, og ikke minst for ledsageren som får satt seg inn i hva eleven skal kunne og hva man trenger å øve på. Det er viktig med riktig mengdekjøring; det danner et godt grunnlag for trygg kjøring i fremtiden, og dette vil teorifilm. no kunne hjelpe med, sier Aamelfot.

Via Teorifilm.no vil du som elev få en unik mulighet til å forberede deg til kjøretimer, samt få mer effektiv privat øvelseskjøring. Teorifilm.no inneholder undervisningsfilmer av alle øvelser samt teoritester som er nødvendig for å nå myndighetenes mål for opplæring. Teorifilm.no er utviklet av Positiv Trafikkskole, og benyttes i dag av svært mange trafikkskoler og deres elever over hele landet.

Ved Positiv Trafikkskole vil du få gratis tilgang til Teorifilm.no så lenge du er aktiv elev.

Telefon: 469 78 888

mail: post@positiv-trafikkskole.no

Niro og Optima sw

Endelig som Plug-in Hybrider!

Sommertilbud!

VG, 4.7.17

Kjøp innen 31.8 og få første service gratis eller 3 års service til kun 4.900,-* Niro kommer i september med 58 km el. rekkevidde.

Optima sw nå med 62 km el. rekkevidde.

Niro Plug-in Hybrid fra kun

289.900,-

Optima sw Plug-in Hybrid fra kun

389.900,-

Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 8.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 29 g/km, forbruk fra 0,13 l/ mil v/bl. kjøring. *Gjelder Basic serviceavtale 3 år/45.000 km med bremsevask.

Bertel O. Steen Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 Bertel O. Steen Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosbergen.no

BØR DU SKIFTE REGNSKAPSFØRER?

U D R E G N E R TFå tilbud på regnskap innen

?

D L O H E K I DIKEHLiOLDS PARTNER LØSER DITT BEHOV! 31.8.17 ogV vær EDLmed trekningen BERGEN VavE treningsklokken Garmin Fenix 5.

Kjøper du vinduspuss, gulvbehandling eller hovedrengjøring innen 31.8.17 er du med i trekningen Vinn av en iPad Pro

Vinn iPad Pro

sportsklokke

Kontakt oss i dag!

Kontakt oss i dag!

Tlf: 06214 www.bergenvedlikehold.no post@bergenvedlikehold.no 53 69 91 00 www.ccregnskap.no Tlf: careconsulting@ccgroup.no

Care Companies® Care Consulting

Mangler du tenner eller protesen sitter løst?

Gruer du deg for å snakke i forsamlinger eller spise i sosiale lag fordi protesen sitter dårlig?

Tennene våre spiller en viktig rolle i hverdagen. Et fint og naturlig smil betraktes som god helse. Et fungerende tannsett gjør det også mulig å nyte maten vi liker.

Tennene bidrar til selvsikkerhet og gir oss mulighet til å holde oss aktive inn i alderdommen. En protese som er festet på implantater er mer stabil i munnen.

Paul-Arne Hordvik

Spesialist i oral protetikk MNTF Daglig leder

Åpent alle dager hele året mandag – fredag: 7 – 22 lørdag – søndag: 8 – 18 Telefon: 55 19 77 50 Du finner oss i Åsane Storsenter. Gratis parkering.

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

SPIS OPP MATEN – Hver og en av oss kaster 42 kilo matavfall i året. Det må vi gjøre noe med, sier Mette Nygård Havre i BIR. På lørdag inviterer hun til Den store restefesten.

I

fjor startet hun Facebook-­ siden Spis opp maten, og kommunikasjonssjefens private ­fokus på hvor mye mat vi kaster på grunn av best før-stemp­ lingen på varene, vekker stadig større interesse.

Det er hva vi gjør i hverdagen som er viktig for Nygård Havre.

Derfor tar hun også utgangspunkt i sin egen familie.

– Vi kaster altså 42 kilo mat i bosset hvert år. Det er ganske mye for hver og en av oss, og du kan jo gange opp hvis det bor flere andre i huset, sier Nygård Havre.

SMÅ TING I HVERDAGEN

SMÅ TING: – Det er mange små og enkle ting man kan gjøre i hverdagen, sier Mette Nygård Havre. (Foto: Vidar Langeland)

– Hva kan vi gjøre?

– Det er mange små og enkle ting man kan gjøre i hverdagen. Hos oss begynte vi med restetorsdag.

Jeg begynte å legge ut ting på min egen private Facebook-side hver gang vi hadde restetorsdag, og folk ble veldig motivert.

Havre forteller at rester fra middags­tallerkener er det vi kaster mest av, og det er også ofte den dyreste maten vi kjøper inn. Vi kaster også mye brødmat og frukt og grønt.

– Mange kjenner seg nok igjen her – hva kan man gjøre med brød?

– Du trenger ikke kaste det selv om det er blitt litt tørt. Du kan lage ostesmørbrød. Eller krutonger som du kan ha i en salat eller du kan ha det i en suppe. Men du kan også knuse brødet til det bare blir småsmuler, og så tar du det i ­fryseren og da kan du ha det på toppen av en grateng.

– Hva gjør vi med taco-rester?

Det er alltid noen lefser igjen?

– Det er masse du kan gjøre.

Kjøttdeigen kan du ha i omeletten dagen etter. Lefsene pleier vi å legge i fryseren, men du kan også steike de, slik at de nærmest kan spises som chips. Men det handler også om hvor mye man kjøper inn. Hvorfor handler vi inn så mye, har vi for god råd? Hvis vi ble flinkere til å planlegge og fordele all maten som vi ender opp med å kaste, så hadde ikke folk sultet. Det går enorme mengder mat i bosset, sier hun.

HANDLE FOR HELE UKEN Tenker du over hva og hvor mye du handler, og spiser opp maten, tar du også et miljøansvar.

– Det er mye snakk om klima og miljø og hva man selv kan gjøre for tiden, og en av de viktigste tingene du kan gjøre er faktisk å spise opp den maten som du handler inn. Det er en stor klimabelastning å produsere mat og transportere den, selv den kortreiste maten. Så der kan vi bli mye bedre.

– Det hjelper vel på lommeboken også?

– Ja, og det er kanskje en av de viktigste tingene vi kan kommunisere ut, at miljø og lommebok går hånd i hånd. Selv om det er store forskjeller i Norge når det gjelder inntekt, har mange råd til å kjøpe det man vil.

– Samtidig ser vi at folk har det så travelt at de ikke orker å lage handleliste for hele uken. Men hvis du bare gidder å omstrukturere litt, så vil du se at det både gir deg mer tid og du kan spare litt penger.

– Har du noen tips?

VELKOMMEN TIL VESTLANDETS BESTE MATOPPLEVELSER! Møt regionens dyktige lokalmatprodusenter fra sjø og land • Nyt småretter fra byens beste kokker • Møt UNESCO-gastronomibyer • Gratis, inspirerende matkurs hele festivalhelgen • Barnas Matfestival med minikokkekurs og mye gøy!

SE PROGRAM OG KJØP BILLETT: MATFEST.NO 14

B ER G EN S M AG A S I N E T

FAMILIEPROSJEKT: Det er hva vi gjør i hverdagen som er viktig for Nygård Havre. Derfor tar hun også utgangspunkt i sin egen familie. Her er hun sammen med barna Matilde og Oskar Nygård Havre.

– Det er mye snakk om klima og miljø og hva man selv kan gjøre for tiden, og en av de viktigste tingene du kan gjøre er faktisk å spise opp den maten som du handler inn.

IKKE DÅRLIG ETTER: På Q-meierienes melkekar­ tonger står det nå (Best før, men ikke dårlig etter).

Dette har skjedd etter påtrykk fra Mette Nygård Havre og hennes familie.

(Foto: Tove K. Breistein)

– Det beste tipset er å ta vare på alle kvitteringer når du lager mat en hel måned, og se hvor mye du bruker. Mange får sjokk. Da kan man lage en ukeplan for hver uke i måneden, og kanskje gå og handle bare en eller to ganger i uken. Da vil du se at du sparer mye penger. Hvis du i tillegg begynner å se etter den nedprisede maten i butikkene så kan du både spare penger og redde mat fra å bli kastet.

IKKE DÅRLIG ETTER Hun har altså satt seg som mål å endre folks tankesett, intet mindre. Og arbeidet har allerede båret frukter.

– Q-Meieriene har endret datomerkingen på melkekartongene til: (Best før, men ikke dårlig etter). Det er etter innspill fra meg og familien min. Vi pushet de, sier hun.

– Det tror jeg er viktig, de store produsentene må være flinke til å opplyse folk. Fordi folk er usikker; hva betyr egentlig best før og holdbar til? Datomerkingen kan være forvirrende, mener Havre, som opplyser at Q-meieriene kommer på Festplassen på lørdag.

For nå inviterer altså Mette Nygård Havre

Bergens befolkning med på det hun kaller Den store restefesten, og håper folk kommer og blir enda mer inspirert.

I samarbeid med BIR og Bergen kommune ­ønsker hun velkommen til et arrangement hvor kokker fra anerkjente restauranter skal lage reste­mat av mat som ellers kunne havnet i bosset.

Det blir matverksted for barn og Nygård Havre oppfordrer alle til å komme og lære seg å bruke sansene. Dessuten skal arrangøren vise det de kaller for en syklende dokumentar om matsvinn som heter «Utgått på dato». Den er regissert av Kieran Kolle og produsert av Elisabeth Kleppe.

VIKTIG Å NÅ BARNA Nygård Havre håper å se mange familier på Fest­ plassen.

– Siden jeg har to barn selv på åtte og elleve år, ser jeg hvor viktig det er å nå ut til akkurat den målgruppen. Det er jo de som vokser opp som er fremtiden, og vi må få barna våre til å endre holdninger. Jeg opplever at de allerede er veldig opptatt av dette. Og slik som det fungerer i dag, med sosiale medier, er de flinke til å spre dette

videre til sine venner, så på skolen hos oss er de blitt veldig engasjert.

– Min eldste er med rundt og holder foredrag.

Det er gøy å se hvor fort de blir engasjert og hvor raskt de får til endringer på sin skole. Begge er blitt gode til å bruke luktesansen. Før sommer­ ferien var det noen gutter i klassen til min datter som skulle ned og hente skolemelk, og de kom opp igjen og fortalte at det var masse melk som hadde gått ut på dato og derfor lot de melken stå.

Da var datteren min raskt nede for å sjekke, tok melken opp i klasserommet, luktet på den, smakte på den og fortalte at den var helt fin. Og da gikk de andre ned og hentet melk som var utgått på dato, og så drakk de også av den melken. Det er små ting i hverdagen som er ­viktig. Og for oss er dette blitt et familieprosjekt.

Den store restefesten arrangeres på Fest­plassen lørdag 19. august og starter klokken 12.00.

Tekst: Ove Landro

25,Valgfri 1/2 sub med Salami & Ost eller Ost & Skinke

B ER G EN S M AG A S I N E T

15

73

Butikker, spisesteder & treningssenter

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

KLAR FOR

Studiestart

www.horisont.no

#horisontshopping

Er du plaget med kløe eller andre hudlidelser?

Prøv Optima pH4

ANBEFAToLlaEaSs,

av Erlend spesialist i er hudsykdomm

• Ved kløe • Ved lett eksem • Ved lett psoriasis • På overflatesår Du får produktene hos Felleskjøpet Fôr & Fritid på Oasen senter Vi

ligger i 2. etg. ved biblioteket

Felleskjøpet Fôr & Fritid Oasen senter, 5147 Fyllingsdalen Man.-fre. 10-21 Lørdag 10-18 • Tlf.: 03520 • wwww.felleskjopet.no

Prøv Optima pH 4 FÔR & FRITID

• Ved kløe • Ved lett eksem • Ved lett psoriasis • På overflatesår Anbefalt av hudlege Erlend Tolaas OPTIMA PRODUKTER AS

www.optima-ph.no

ALT TIL HUS & HAGE ALLTID LAVE PRISER! Lagerførte ytterdører

25 % RABATT PÅ YTTERDØREr R

4290,-

28

FRA KR

på bestillinge fra fabrikk.

me.

Frakt kan tilkom

90 Pr. lm

ALVDAL SKURLAG

Royal terrasse 28 x 120 mm. Farge: brun/grå.

HVORFOR AVVENTE OG UTSETTE – LA PROFFEN TA JOBBEN!

NILFISK

1-STAVS LA

Høytrykksvasker E145.3-10 H X-TRA

P RO F F E N

T! F E R DT I G U T F Ø R N

145 bar. Kraftfull høytrykksvasker som løser alle rengjøringsoppgaver omkring hus, hage og bil, er utstyrt med teleskophåndtak som gjør vaskeren lett å oppbevare og transportere.

A J BBE O

3690,-

8 AV 10 ØNSKER HÅNDVERKERHJELP VED LEGGING AV NYTT TAK!

BOSCH PROFESSIONAL

Vi kan skaffe deg hjelp fra våre proff-kunder!

Be om komplett takpris i butikken.

47462641

Batteridrill GSR 18V LI

BERRY ALLOC ORIGINAL

Eik København laminatgulv

2 x 4,0 AH batterier.

2290,-

269,-

11 mm.

49779145

46334377

JOTUN OPTIMAL

Optiwhite maling 9 liter. Spesialmaling for hvite hus.

n mot Nestu

1298,De beste rådene Siden mange av oss som jobber i Bygger’n har bygd selv, er du garantert gode svar og god service. Kom gjerne innom når du trenger gode råd og veiledning.

RÅ

Håndverkere hjem til deg Vi har et godt nettverk innen håndverkerbransjen og formidler gjerne kontakt mellom deg og kvalifiserte fagfolk.

esland mot Fl

Lagunen Storsenter

580

Bygger’n Rådal

RÅDAL

Hjemkjøring Vi kjører varene hjem til deg for et lite tillegg i prisen.

Lån tilhenger Du kan låne tilhenger gratis på alle Bygger’n-butikker.

SKJOLD

546

Rådal Fanavegen 202. Tlf. 932 23 016

07-18 (09-15)

Straume Smålonane 1, tlf. 55 60 32 90

www.byggern.no Tilbudene gjelder t.o.m. lørdag 20. august. Forbehold om trykkfeil og utsolgt.

07-19 (09-16)

BERGENSEREN

KUNSTEN Å OVERLEVE – Premieren handler om å overleve, sier Marit Voldsæter. Og hun vet hva hun snakker om. I forbindelse med sitt nye show, Null i biologi, har hun gjort et dypdykk i nettopp biologi, evolusjon og kunsten å overleve.

H

un er født og oppvokst i en gate som heter Brinken i Fyllingsdalen.

– Du vet, sier Marit Voldsæter, like ved Kanadatunet.

Og jeg vet. For jeg vokste opp i gaten like ved.

– Vokste du opp i Huldretråkket? Det er et herlig navn, sier Marit. Vi er på fornavn med det samme. Halvveis inn i samtalen er det som om vi kunne ha gått i samme klasse. Det gjorde vi ikke, men vi gikk på samme skole, med noen års mellomrom. Og vi stod på samme scene i aulaen på Varden skole under sommer- og juleavslutning for foreldrene.

– Jeg sang Mil etter mil av Jahn Teigen, forteller hun.

– Og så ble det Ortun ungdomsskole? spør vi.

– Det året jeg skulle bli fjortis var det så mange unger i Dalen at vi ble sendt med busser til Nygård skole, til våre foreldres store fortvilelse.

De satte i gang aksjoner for å stoppe dette, uten at det hjalp. Vi ungene var kjempeglade; det var jo mye mer spennende å dra til byen for å gå på skole.

HUNDRE PROSENT UBEGAVET – Drev du med idrett?

– Jeg prøvde. Jeg er hundre prosent ubegavet i all idrett. Jeg er redd ballen. Jeg er treg. Leser ikke spillet. Gym var ikke min greie.

– Men hvor kom fotball-interessen fra da?

– Det handler egentlig mer om Brann enn om fotball.

– Jeg er hundre prosent ubegavet i all idrett. Jeg er redd ballen. Jeg er treg. L ­ eser ikke spillet. Gym var ikke min greie.

– Det kunne jo vært Fyllingen?

– Ja, og det var derfor det tok så lang tid før jeg ble Brann-supporter. Brann-supportere var kjipe med Fyllingen.

– I hvert fall den gangen?

– Ja, og det er egentlig slik fremdeles. De glemmer ikke så fort. De glemmer vel aldri noe når det gjelder akkurat det der. De er fremdeles sure på Ove Thue fordi han skrev en Fyllingen-sang, og jeg må innrømme at jeg ble litt sur på de, lenge. Men så klarte jeg ikke holde igjen lenger.

Jeg vil jo at Brann skal knuse Rosenborg og

2 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

Trondheim. For meg handler dette like mye om by-kampen. Ikke spør meg om en analyse. Eg vet jo ka det går i. Men det er andre som er flinkere med slike ting enn meg. For meg er Brann et følelses-prosjekt.

– Hvor tungt var det da Brann rykket ned?

– Jeg ble overrasket over reaksjonene mine. Jeg ble mer glad da vi tok gullet enn jeg hadde trodd.

Og jeg ble mer lei meg da vi rykket ned enn jeg hadde trodd. Begge deler innebar grining. Den 12. mann har en sang som gjør inntrykk på meg, som handler om gullet og heter «Velkommen hem», sier Marit, og synger: «Eg står oppe på Skansen, skuer utover by’n, han har eksplodert, drømmen er blitt virkelighet, klumpen i halsen vokser, eg visst’ikje det stakk så dypt, men Bergen og Brann er som to dråper vann, jeg kjenner det dypt i min sjel, velkommen hem...»

Hun fortsetter: – Når Ossie Nordgreen synger at klumpen i halsen vokser, kan du høre at han – store sterke mannen – faktisk har klump i halsen. Brann har nok ikke kjent godt nok til kulturen rundt klubben, og de har nok ikke forstått at det var og er så følelsesladet. På godt og vondt. Men nå gjør de det.

impulsstyrt. Ting ble veldig uforutsigbart. Hun sparket meg annenhver dag.

– Da Fyllingen rykket opp fant Tove ut at vi skulle lage revy. Og da skjønte jeg at her kan jeg slå til. Selv om hun sparket meg annenhver dag, nektet jeg å slutte. Jeg sa bare at «jeg skal være med».

– Du er litt sta?

– Ja. Og så var Ole Paus gjesteartist. Og det skal jo Tove ha æren for, det fikk hun til, å få med Paus på Fyllingsdalen Teater, hun var gal nok til å spørre. Jeg hadde skrevet en tekst og laget en figur som Ole Paus så, og som han syntes var vittig. Han sto i kulissene og hørte at folk lo av denne figuren, Jeanette – alenemoren fra ­Vadmyra. Etterpå fikk jeg jobb på Ole Paus sin revy her i by’n, og da begynte snøballen å rulle.

Det var på grunn av hon – Jeanette – at eg ble komiker. Vi lagde også en julekabaret på Den Stundesløse, og jeg lærte mye om hvordan du ­lager en forestilling.

– Så da har du lært gjennom å jobbe og skaffe deg erfaringer?

– Ja. Det fins ikke en komikerskole. Du kan gå på en revylinje på en folkehøyskole, men det er ikke helt det samme. Det fins jo også skrivekurs.

Men du får ikke på CV’en din at du er utdannet komiker.

ANTE IKKE HVA HUN SKULLE BLI – Om det ikke skulle bli fotballspiller av deg, skulle du kanskje bli skuespiller; du begynte på Fyllingsdalen Teater?

– Ja, men da var jeg blitt voksen, da var jeg tyve.

– Så hva drømte du om å bli da du var tenåring?

– Sannheten er at jeg ikke ante hva jeg skulle bli. Jeg fikk et slags artium og studiekompetanse og begynte på psykologi og engelsk. Men jeg var ikke strukturert nok til å studere på egenhånd; uten noe form for oppfølging skled jeg ut og begynte med teater i stedet. Det begynte med en audition til en statistrolle på DNS, og så kontaktet Tove Ringereide meg. Da begynte jeg på teateret i Fyllingsdalen. Der fikk jeg voksenroller, stort sett heks. Jeg har aldri spilt prinsesse. Jeg har alltid spilt rare roller.

– Ville du gjerne spilt prinsesse?

– Jeg var nok for gammel. Og jeg har heller aldri hatt noen prinsessedrømmer.

– Hva kan du si om ditt møte og samarbeid med Ringereide?

– Tove var kolossalt vanskelig. Hun var veldig

SUKSESSEN MED KVINNER PÅ RANDEN Kvinner på randen oppstod i Bergen i 1996 og bestod av Kjersti Berge, Elisabeth Moberg og Marit Voldsæter. Deres første oppsetning, Kvinner på randen av en oppskrytt aften, ble satt opp på Den Stundesløse og spilte for utsolgte hus i fire måneder. Oppfølgeren to år senere gikk i syv måneder, og denne gangen dro damene til Oslo.

En påfølgende norgesturne sørget for at over hundre tusen mennesker så forestillingen, og i 2001 vant trioen Komiprisen i klassen Beste ­ensemble. Kvinner på randen rir igjen i 2001 var også en suksess, og i 2005 holdt de sin avskjedsforestilling.

Da hadde de også rukket å sette opp sin egen serie på NRK, som mottok Gullruten i 1999.

S erien fikk en oppfølger, og i 2003 kom ­ kvinnenes tredje tv-serie, Taxi, Taxi.

– Jeg ble kjent med Elisabeth Moberg gjennom en tv-serie som Casablanca. Dette var helt i starten av TV2-oppstarten på begynnelsen av 90-tallet. Og så var det Hilde Sol Erdal og Arvid Ones som kontaktet meg, de var så lei av at

– At vi glemmer det negative og ofte husker det positive gjør at vi orker å holde på. Det er nyttig for oss. Ofte husker vi det positive fra en lang ferie, selv om det kanskje også var kjipt i løpet av ferien.

Det er sånn vi er. Og dette har nok også litt med biologien å gjøre.

Evolusjonen har utstyrt oss sånn. For at vi skal holde ut.

NULL I BIOLOGI: – Ja, jeg fikk null i biologi muntlig.

Jeg hadde jo skulket en del. Jeg ante ikke hva de snakket om. Så jeg måtte ta det opp igjen til høsten og da fikk jeg to, forteller Marit Voldsæter, som her besøker Akvariet.

underholdningsverdenen var så mannsdominert, og ville gjøre noe med det. Og de hadde jo helt rett. For eksempel husker jeg at da jeg skulle spille på sommerrevyen i Bergen, måtte jeg ta på meg fin kjole og synge den fine sangen. Det er ikke det som er vitsen med meg. Det kan andre gjøre bedre. Så Sol og Arvid ringte meg og hadde noen tanker og ideer, og jeg sa at hvis Moberg blir med og Kjersti Berge, som jeg ikke kjente på det tidspunktet, men jeg visste at hun hadde flyttet tilbake fra Oslo og spilt i gøye ting, så ble jeg med. Og så satte vi i gang.

– På den første øvingen laget vi en ABBApotpurri. Kjersti måtte være Benny, for hun hadde kort hår. Og både Moberg og jeg måtte være Anni-Frid for ellers så ble det urettferdig, for alle ville egentlig være den blonde og flotte Agnetha.

Ingen hadde tullet med ABBA før, og det var i

det hele tatt lenge siden noen hadde spilt ABBA – nå spilles jo ABBA hele tiden – men den gangen var ABBA flaut. Og så kom det tre damer på scenen som tullet med det som alle damer på min alder hadde gjort, stått i sofaen og mimet ABBA med hårbørsten som mikrofon. Det rablet for salen. Guttene satt og så på damene sine og skjønte ingenting. Men vi balanserte showet blant annet med et innslag som handlet om hvordan gutter er på pissoaret, sånn at alle fikk sitt. Vi skulle spille tre uker og det ble ti år.

– Er det helt slutt nå?

– Jeg skal på besøk til Moberg i dag, sier Voldsæter og smiler.

– Vi har sagt at vi skulle gi oss mens vi var på topp. Og det var vi jo på en turne i hver eneste krok i landet i 2006.

Moberg er med i et stykke med Sogn og Fjor-

dane Teater og skal konkurrere med Voldsæter i høst. Kjersti Berge er blitt daglig leder i Fargespill.

ALENE PÅ SCENEN – De siste ti årene har du stått alene på scenen – hvordan er det?

– Da vi hadde siste forestilling med Kvinnene på randen, så var det veldig emosjonelt, og jeg tenkte: Hva har jeg gjort. Vi kunne jo gjort et show til og reist rundt. Men så begynte jeg å jobbe med showet Med ræven i fatle, og jeg så at det var en del ting jeg ikke hadde fått gjort, litt sånn, eg driter i om eg er fylt førti, eg vil være Annie. Og det var veldig forløsende.

– Men jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv som jeg var på premieredagen. Jeg fikk i meg en halv skive, det var alt jeg orket. Så kommer den

B ER G EN S M AG A S I N E T

21

TILLIT: Etterhvert ble apene veldig tillitsfulle og satte seg på skuldrene til både Marit og fotografen.

første latteren, da er det akkurat som du tines litt og litt. Dessuten har jeg god kondis når det gjelder å overleve en hel forestilling, så du kommer deg gjennom det, og etterhvert ble det bare gøy. Men herregud så redd jeg var.

– Så kom det gode anmeldelser og mottakelsen fra publikum var bra?

– Ja da, det datt jo inn komipriser. Anmeld­ elsene i Bergen har vært litt forskjellig, mens jeg i Oslo har fått veldige gode anmeldelser. Bortsett

– Jeg ble overrasket over reaksjonene mine når det gjelder Brann. Jeg ble mer glad da vi tok gullet enn jeg hadde trodd. Og jeg ble mer lei meg da vi rykket ned enn jeg hadde trodd.

fra en i Aftenposten sist gang. Den var så forferdelig at Linn Skåber lagde kampanje på Facebook.

– Var anmeldelsen stygg?

– Det var ren slakt.

– Var den begrunnet eller bare bent frem stygg?

– Jeg har ikke lest den ordentlig. For jeg blir så lei meg. Men jeg har lest noe av det, og den er veldig slem. Men så fikk jeg fem i VG på det samme showet. Det var delte meninger.

– Tilbake til nervøsiteten, ble det bedre på de to neste showene?

2 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Ja, det ble bedre. Da hadde jeg fått selvtillit på at jeg kan stå alene på scenen, og den trenger du jo. Men jeg kommer til å være redd nå også.

Kjemperedd. Men det er bare på premieredagen det er så ille. Du har riktignok sommerfugler i magen hver gang, men de har jeg lært at du har brukt for. De skjerper deg. Du skal ikke bare en tur på kontoret. Folk har kjøpt billetter et halvt år i forveien, og da skal man ha noen sommerfugler. For meg handler det om respekt for det man gjør og for de som sitter i salen, så jeg er glad for de sommerfuglene.

TULLER MED MANNEN – Strøk du i biologi?

– Ja, jeg fikk null i biologi muntlig. Jeg hadde jo skulket en del. Jeg ante ikke hva de snakket om. Så jeg måtte ta det opp igjen til høsten og da fikk jeg to. Derfor fikk jeg artium.

– Vet du mer nå?

– Ja. Etter at jeg giftet meg med biologen.

– Er han faktisk biolog?

– Han er seniorforsker i biologi.

Jeg ler.

– Det er vittig.

– Ja, ekje det gøy? sier Voldsæter og smiler.

– Og fordi han er så pass lærd i biologi, så var det mange ting jeg lurte på og som jeg kunne spørre ham om. Og de svarene jeg har fått, er ikke de du tror. Og det syntes jeg var gøy. Og dette fortalte jeg regissør Ulfsby på et møte. Jeg sa at jeg hadde hengt meg opp i dette med bio­ logi, fordi det er noe helt annet enn man tror. Og da sa Ulfsby: «Da kaller vi showet for Null i ­biologi og du er lærer».

– Så nå er jenten som strøk i faget blitt interessert i biologi?

– Ja. Nå er biologi det gøyeste faget som fins.

– Hvordan jobber du?

– Det som skjer videre i arbeidet er at jeg sitter sammen med skrivegruppen og jobber frem ­tekster ut i fra et manifest som professoren har laget. Jeg kaller det for et manifest, men det er jo blitt et veldig betent ord. Han har skrevet et, kall det et fakta-skriv, som svarer på ting som vi lurer på. Og som vi kan bruke. Og så skriver vi vitser ut i fra det. Jeg er veldig opptatt av at det som jeg sier, som lærer, i biologi-timen skal stemme. Det skal være riktig. Det skal være fakta.

– Litt tilbake til det vi snakket om i sted; du skal tulle med Kvinner på randen. Kan du tulle med familie og venner også? Tuller du med mannen din?

– Jaja.

– Gir du beskjed på forhånd?

– Kvinnene vet om det. Men det går bare ut over meg. Eller det går litt utover Kjersti. Men det er hun som vinner til slutt. Og det er gjort med den dypeste kjærlighet.

Og under test-showet i Oslo var jeg litt spent, fordi jeg driver med litt kleint selvskryt. Men når østlendingene forstår ironien, så kommer de til å le av det her i Bergen også.

– Ler de av de samme vitsene i Oslo?

– Ja. Det gjør de. Og det synes jeg egentlig er litt rart, for vi er forskjellige.

Men det er én forskjell: Østlendingene er mer glad i namedropping og slarving om kjendiser.

Mens vi er mer glad i figurer, typer og karak­ terer.

TILBAKE: Marit Voldsæter gikk på Varden skole. Her er hun tilbake, og minnene strømmer på når konsulent på skolen, Hanne Marie Lilleheie, tar oss med på en liten omvisning på den rehabiliterte barneskolen i Fyllingsdalen.

Det gikk ikke så bra i biologitimene på skolen. Siden hun giftet seg med en seniorforsker i biologi har det endret seg. – Nå er biologi det gøyeste faget som fins, sier Marit.

Her er hun tilbake i klasserommet hvor hun en gang var elev. Men Varden skole er totalrenovert, den grønne tavlen er borte og skoleplassen er ikke til å kjenne igjen.

DET HANDLER OM Å OVERLEVE – Vi har snakket om nerver – har du fått en trygghet etterhvert?

– Joda, det har jeg. Denne forestillingen er så annerledes enn andre slike show, den tenderer mer mot teater. Det er på en måte en teaterfore­ stilling. Jeg har gjort noe nytt denne gangen, og jeg har troen på rammeverket og på tekstene. Og jeg har selvtillit på dette stoffet nå, og den skal jeg prøve å holde på så lenge jeg kan.

– Så selvtilliten forsvinner like før du skal på scenen?

– Den forsvinner ikke, men det andre overtar.

Selvtilliten ligger i bunnen, men akkurat når du går på så kjennes det ikke sånn. Da handler det om å overleve. Etterpå husker man alt det gode, det er det man fokuserer på. Og sånn er det vel i livet generelt også. Og det er derfor vi holder ut.

Og det er derfor du får et barn til. Selv har jeg ett barn, Ingri, og jeg er veldig glad for at jeg fikk henne. Mange får jo flere; jeg fatter det ikke, sier hun og smiler.

– At vi glemmer det negative og ofte husker det positive gjør at vi orker å holde på. Det er nyttig for oss. Ofte husker vi det positive fra en lang ferie, selv om det kanskje også var kjipt i løpet av ferien. Det er sånn vi er. Og dette har nok litt med biologien å gjøre også. Evolu­sjonen har utstyrt oss sånn. For at vi skal holde ut.

– Og du holder ut og fortsetter en stund til?

– Ja, så lenge folk vil ha meg. Nå er jeg blitt enogfemti, så jeg vet ikke hvor lenge man kan holde på med dette. Det er få damer i mitt yrke.

– Men det har blitt bedre?

– Mye bedre. Og det er bra. Selv om jeg må si

at det er i Oslo det koker. Jeg ser ikke den samme rekrutteringen blant kvinner i Stand up Bergen.

Her er det vel jeg og Christine Hope som holder på og vi «timer» det slik at showene ikke kolliderer, så vi spiller aldri samtidig. Og av rene komi-show som leier Ole Bull i et halvt år, så er det ikke så mange menn i Bergen heller, du har Dagfinn Lyngbø og Bjarte Hjelmeland.

VOKUBALUR – Kan du fortelle om drosjesjåfør-karakterene?

– Der er det mye improvisasjon. Vi var nervøse de første gangene vi skulle ta taxi etter at dette hadde gått på tv. Men det som er så vittig med taxisjåfører er at de sier bare: «Du vet du e jo helt make til han derre». Det er aldri de sjøl.

Vi ler.

– Det er veldig gøy å spille mann. Særlig taxi­ sjåfør. Det er noe av det gøyeste jeg har gjort. Vi merket jo at det traff noe.

– Det virker som at du koser deg med en slik rolle?

– Åh, ja. Og når jeg tar taxi så elsker jeg når de vil snakke om dette her. Det var en sjåfør som sa: «Folk hak’je greie på ting, du vet, de eier ikkje vokubalur.» Jeg underholdt under 100-årsjubileet til Bergen Taxi. De lo. De elsker å bli tullet med.

– Vi var inne på Brann innledningsvis: Hva sier du om Fredrik Haugen går gratis fra Brann?

– Softball var veldedighet. Det har ikke noe med mine penger å gjøre, og han skal uansett få en klem. Jeg vet at han jobber for at det ikke skal skje, at han skal gå gratis.

– I år har han endelig vist hva han kan?

– Ja, det er sant. Rikard Norling er det verste som har skjedd Brann. Makan til løkrull. Det Lars Arne har gjort er fantastisk. Han er den beste treneren vi kunne fått. Hvis du ser på det som har skjedd med klubben etter at han kom.

Han er den mest dedikerte treneren vi kunne fått. Jeg tror en av de beste kvalitetene han har er å få det beste ut av hver enkelt spiller. Det var griseflaks at vi fikk ham. Vibeke Johannessen har også gjort en fantastisk jobb, det samme gjelder Rune Soltvedt som sportssjef.

– De er striler, vet du. Vi trenger strilene.

– Hvor kommer Voldsæter-navnet fra?

– Det er jo min far sitt navn, og han er vokst opp i Ålesund. Stedet Voldsæter er i nærheten av Sykkylven på Sunnmøre. Professoren googlet seg frem til hvor Voldsæter ligger, så vi dro avgårde en gang. Dro på biltur, jakten på Voldsæter. Og vi fant stedet.

– Du snakker om mannen din nå?

– Ja. – Du kaller han for professoren?

– Ja. – Du gjør det dann og vann?

– Nei, jeg kaller han i grunnen bare for professoren.

Vi ler. Hun fortsetter.

– Han er jo faktiskt professor i biologi. For meg er det helt UFO.

Null i biologi har premiere på Ole Bull Scene onsdag 27. september.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

23

FAMILIEVAREHUSET - alltid fornuftige priser

! l l u s t e t i l Kva

sparkjøp.no

e t n e J & t t u G Flere farger

129 BODY

2 DELT FLEECESETT

199

4 mnd-5 år

Marine, rosa 2-8 år

Flere farger

149 TRØYE/LONGS

2 PK

PR. DEL 2-10 år

2 PK STRØMPEBUKSER

79

DISNEY PRINSESSESKO PRINCESS FRITIDSSKO

199 24-32

5 PK 5 PK SOKKER

49

50

CARS BLINKESKO CARS BLINKESKO

299 24-30

JOG

ser

Bergensvær?

VELOUR JAKKE & BUKSE PR. DEL

149

La deg inspirere av høstens herlige inneplagg.

S-XL

er

9

r

PENAL EKTE SKINN

79

K ER

9

50

O

! e kk pa nt de Stu

KVALITETSHÅNDKLÆR

69

DYNE & PUTE/ SENGESETT

298

70x140 cm

140x200 cm

JOGGEBUKSER HERRE

RS ESKO

99

Feel the Force!

30

99

JOGGEBUKSE

XS-3XL

50

TØFFE T-SKJORTER

129

Åsane - Bergen Sentrum - Drotningsvik Senter - Kokstad

TEMA SKOLE

SOV I TIMENE, JOBBET OM NETTENE Det var ikke utdanning Björn Myreze trengte for å starte opp sine suksessfulle medieselskaper. Det var lidenskap og enorm drivkraft.

SAUEFLOKK: – Jeg har inntrykk av at mange velger en utdanning fordi man ikke vet hva man vil bli. Det blir litt saueflokkmentalitet; man følger alle andre fordi man er usikker. Jeg synes bedrifter bør bli flinkere til å ta inn lærlinger, og praksis bør bli en større del av skolen, sier Björn Myreze.

S

jansen er stor for at du har sett minst ett av Björn Myrezes verk. Han har laget ­introen til Farmen, Premier League, Eurovision og en drøss av internasjonale tv-­ kanaler for å nevne noe, og står bak musikkvideoer og platecovere til flere av landets største artister. Det er imponerende nok i seg selv, men det må legges til at Björn Myreze er hundre prosent selvlært. Ingenting av 34-åringens kunn-

– Jeg fant min lidenskap så tidlig, at jeg så ikke poenget med å satse på fagene. Slik sett var videregående totalt bortkastet; jeg satt heller oppe om nettene og priori­ terte å jobbe med prosjektene mine. skap kommer fra skolebenken. Det har ikke skortet på lidenskap og motivasjon, men det var aldri fagene på videregående som fenget ham.

Fra ung alder har Björn visst at han skulle jobbe kreativt og skape selv, og dermed tok han saken i egne hender.

TIDLIG TEKNISK TALENT Det startet allerede i barndommen. Fascinasjonen og forståelsen for datamaskiner og teknologi har vært der så lenge han kan huske. I stedet for lego, fikk han datamaskin i byggesett av faren.

Sammen koblet de seg til bakkenettet og lagde en egen TV-kanal som ble sendt til naboene. Burs-

26

B ER G EN S M AG A S I N E T

dagshilsener og DJ-opptredener var noe av det som sto på menyen. I en alder av 14 år startet han selskapet Nexza Media med daværende Senkveld-programleder H. C. Andersen. De designet nettsider, og hadde kunder som TV2, NRK og Rubicon TV. Deretter lagde han XP – et kreativt nettsamfunn og samlingssted for designere og fotografer. To av dem jobbet i TV 2, hvor også Björn havnet rett etter videregående.

– Min gamle sjef i TV 2, Tormod Engelsen, var helt suveren. Det eneste han var opptatt av var det siste man hadde gjort, og han var svært flink til å fange opp talenter. Han var – og er – en ­stjerne, og ble min mentor under tiden i TV 2.

I TV 2 jobbet Björn blant annet som postprodusent og designer, før han gikk over til regi og foto. Etter nærmere to år i TV 2 var han med å starte design- og grafikkselskapet Gosu, som i dag heter Sixty. Selskapet gjør det godt, og har rundt 40 ansatte. I 2014 startet 34-åringen brandingselskapet MYREZE, som har kontor både i Bergen og Oslo. Selskapet produserer blant annet TV-grafikk og videoproduksjon for kunder som TV 2, TV Norge og Al Arabiya, i tillegg til å drive med merkevarebygging. Selskapet var med på produksjonen av det innovative TV Norge-programmet Lost In Time, som bød på virtuell gameshowunderholdning i realtid.

MYREZE har et tett samarbeid med det Oslo­baserte teknologiselskapet The Future Group.

– Har mangelen på utdanning noen gang vært en hindring for deg?

– Aldri, ler han.

– Ikke ett eneste sekund. Jeg husker en artik-

kel som ble skrevet om meg for mange år siden, med tittelen «Skoletaper ble toppdesigner». Det var et slag i trynet til min gamle norsklærer fra videregående, som sa at jeg aldri kom til å bli noe dersom jeg ikke skjerpet meg. For meg var gymnaset bare et svart hull. Jeg fant min lidenskap så tidlig, at jeg ikke så poenget med å satse på fagene. Slik sett var videregående totalt bortkastet; jeg satt heller oppe om nettene og priori­ terte å jobbe med prosjektene mine.

STUDERER FOR SEG SELV Allerede på ungdomsskolen, da de andre elevene tok skolebussen hjem, ble Björn kjørt til Flesland i taxi for å dra på møter i Oslo.

– På videregående satt jeg bakerst i klasserommet og sov i timene. Lærerne mine var ikke flinke nok til å bygge lagånd. Jeg holdt foredrag på Åsane gymnas for noen år siden, og da var skolen helt annerledes. På min tid opplevde jeg det som en forferdelig skole. Jeg hadde derimot noen fantastiske år på ungdomsskolen. Min daværende lærer, Terje Valen, var og er et stort forbilde. Han så elevene sine, og hans læremetode burde være pensum på lærerhøyskolen. Når jeg har gründet selskaper har jeg vært opptatt av å bygge team med mennesker som går godt sammen og inspirerer hverandre.

Et forsøk på å ymte frempå at han følgelig ikke kan så mye om historie og diktanalyse, blir raskt irettesatt. Det Björn er interessert i å lære seg, det lærer han seg.

– Jeg har alltid vært interessert i historie, og har sett timevis med dokumentarer. Jeg studerer

– Noe er feil når du gleder deg til pause fra det du holder på med.

visuell ekspansjon av livet. Folk var jo skeptisk til farge-TV, så mange vil nok være skeptisk til VR og AR før de ser hvilket fantastisk verktøy det er. Om ikke lenge vil det bli mulig å styre en hel oljeplattform fra et lite rom i Bergen, eller ta kjøreopplæringen virtuelt i en simulator i ditt eget hjem. Uavhengig av plattform, så handler det om nye og unike brukeropplevelser. Det er utrolig spennende å jobbe med.

JOBBEN MÅ ENGASJERE

MUSIKKVIDEO: Myreze har jobbet med mange artister og band. Her har han regi på en musikkvideo med Madcon.

(Pressefoto).

INTRO: Bjørn Myreze har blant annet laget introen til Farmen, Premier League og Eurovision.

(Pressefoto).

hele tiden for meg selv. For en måned siden bestemte jeg meg for å lære å produsere musikk.

Hver eneste kveld og natt har jeg studert det, så nå begynner jeg å komme inn i det. Man blir jo selvfølgelig aldri utlært, men jeg kan nok til at jeg og kjæresten kan produsere musikk sammen.

Jeg fulgte kanskje ikke så mye med i skoletimene, men jeg kunne enkelt omstrukturere og lage systemer for skolen. Å hacke meg inn og skrive ut

– Noen av de flinkeste jeg har møtt, har null utdanning. Se på mennesket, ikke papirene. prøver var ingen problem. Det gjorde jeg blant annet i heimkunnskap, så alle i klassen fikk god karakter. Heimkunnskapslæreren ble så stolt, ler han.

SE MENNESKET, IKKE PAPIRET Utdanningsnivå og CV er lite interessant når Björn selv ansetter. For ham er det viktigst å se etter personer som passer godt inn i miljøet.

– Jeg prøver å bli kjent med de som vil jobbe hos oss, og tar dem med på en prøveperiode for å se hvordan de passer inn. Man kan ha verdens beste utdanning eller ha jobbet i verdens beste firma, men det betyr ikke at du er verdens best kvalifiserte. For meg er det viktig at personen vi ansetter er et godt menneske som går godt sammen med teamet. Man kan ikke definere noen ut

fra papiret, og det er et område jeg synes samfunnet er for dårlig på. Noen av de flinkeste mennesker jeg har møtt, har null utdanning. Se på mennesket, ikke papirene.

Sammensetningen av personer i selskapet er noe av det Björn er mest stolt av.

– Den respekten folk har for hverandre i MYREZE opplever jeg som unik. Vi har klart å bygge et miljø der folk bygger hverandre opp. Et slikt miljø har jeg ikke sett andre steder.

STOLT AV RETNINGEN – Har du måttet forsvare valget ditt?

– Jeg er nok født med skylapper på, så hvis folk sier noe negativt får jeg det ikke med meg.

Det har nok vært noen i familie og slekt som ­mener at man bør få seg en saftig utdanning, men det har jeg aldri hørt på. Hvis noen kommer inn på tematikken, så prøver jeg ikke å skjule noe. Jeg er stolt av den retningen jeg har valgt.

Men det er klart, går du samme retning som jeg har gjort, skal du være ekstremt målbevisst.

Nøler du, er det ikke vits.

34-åringen har tatt lang sommerferie for å lade opp til en travel høst. Björn blir engasjert når han snakker om hva fremtidens teknologi kan få til.

– Vi står overfor en teknologisk revolusjon, og vi i MYREZE skal ut på en eventyrlig reise med prosjekter som er helt vanvittig spennende. Vi er godt i gang med AR (Augmented Reality) og VRgrafikk. Om noen år kommer folk til å gå rundt med linser med innebygget virtuell grafikk.

Skjermene vil forsvinne, og vi snakker om en

Björn håper samfunnet blir mer åpent for nye tenkemåter, og at man beveger seg bort fra tanken om at alle trenger lang utdanning.

– Jeg har inntrykk av at mange velger en utdanning fordi man ikke vet hva man vil bli. Det blir litt saueflokkmentalitet; man følger alle ­andre fordi man er usikker. Jeg synes bedrifter bør bli flinkere til å ta inn lærlinger, og praksis bør bli en større del av skolen. Den yngste ansettelsen vår var en sekstenåring, og vi måtte fortelle foreldrene hans at han var for flink til å gå på skole. De ble litt skeptiske, men jeg fortalte min historie og ansatte ham som lærling. Han gikk fra å ikke være så begeistret for skole til å bli kjempeflink, og nå jobber han med store inter­nasjonale prosjekter.

Björn Myreze håper folk slutter å bekymre seg.

– Det er mye press på at alle skal utdanne seg og finne sin retning i livet med det samme videre­ gående er ferdig. Man går fra å være barn til å måtte finne ut hva man skal gjøre for resten av livet mens man fremdeles er i tenårene. Livet er jo så kort. De 20 første årene dine i dagens samfunn skal du tilsynelatende finne deg selv, og så skal du være fastlåst med yrkesvalget til du er pensjonert, og deretter bruke de siste årene til å angre på at du gjorde noe som ikke engasjerte deg.

34-åringen synes det er trist når folk tyr til Facebook med statusoppdateringer som: «Endelig fredag» eller «Takk Gud for ferie».

– Noe er feil når du gleder deg til pause fra det du holder på med. Ingen yrker er feile, men du må finne noe du trives i. Jobben må ikke bare være en inntektskilde. Hvis du synes at jobben din er lite inspirerende, så gjør noe med det og finn noe du trives med. Du må kanskje gjennom en tøff økonomisk periode, men heller det enn å gå gjennom livet og kjede seg. Man bruker store deler av livet sitt på jobb. Min jobb er min hobby, så jeg har egentlig ikke jobbet en eneste dag i mitt liv.

VEIEN TIL MÅLET VIKTIGST Selv om Björn stortrives, blir han aldri helt fornøyd. Det er heller ikke målet.

– Ambisjonene mine har vært for høye i forhold til alderen min, så jeg hadde faktisk min midtlivskrise før jeg fylte 30. Jeg følte at jeg ikke hadde fått til noe. Men det å nå målene er ikke så interessant; det er reisen mot målene som teller.

Hver gang jeg når et mål, må jeg ha et nytt et.

– Man blir aldri fornøyd, så da får man heller nyte reisen mot målet.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

27

ANNONSE

NYTT KONSEPT: Livsstil er valgene vi tar og tingene vi gjør, og det å ha det godt og interiør går gjerne hånd i hånd. – Derfor har vi i år endret messens konsept fra interiør og bolig, til interiør og livvstil, sier prosjektleder, Hilde Hellebø Ward.

– VÅR LIVSSTIL DEFINERER HVEM VI ER Med nytt navn og ferskt fokus byr Interiør og Livsstilsmessen på en stor og inspirerende variasjon av utstillere, 27 – 29 oktober i Grieghallen. Årets tema er urbanisering og den urbane jungelen, og er en refleksjon av en voksende trend i vårt samfunn.

– Flere og flere velger å bo i bynære strøk, samtidig som vi ser et ønske om nærhet til naturen innenfor våre hjem. Bruk av bærekraftige materialer som tre, skinn, ull og silke er blitt viktigere i livsstilsvalgene vi tar, sier messens nye prosjektleder, Hilde Hellebø Ward.

– Uansett personlig smak og budsjett, ønskes alle velkommen til å la seg inspirere til et hjem de virkelig gleder seg over.

LIVSSTIL I FOKUS Årets messe finner sted i byens storstue Grieghallen fra 27. til 29. oktober. Som ny prosjektleder har Ward valgt å endre messens navn fra Interiør og Boligmessen til Interiør og Livsstilsmessen.

– Livsstil er alt vi spiser, drikker, kler oss med og gjør, lytter til, og ikke minst omgir oss med. Vår livsstil definerer hvem vi er. Dette inkluderer også vårt valg av interiør, sier Ward.

– Jeg håper at flere vil våge å være unik og tro mot seg selv, og la sitt interiør reflektere hvem de er og hva de gleder seg over. Det skal være deilig å komme hjem og bare ta inn over seg alt det gode rundt en.

ET UIMOTSTÅELIG TILBUD Etter 23 år i TV 2 valgte Ward i fjor å ta i mot frivillig sluttpakke.

Ward og ektemannen har i mange år brukt fritiden til å kjøpe, rehabilitere og innrede gamle hus. For Ward var muligheten til å gjøre denne lidenskapen om til karriere nå kommet.

– Samme dag som jeg med vondt hjerte sluttet i TV 2, gikk jeg på fjorårets Interiør og Boligmesse. Inspirert bestemte jeg meg så for å ta et kurs i hvordan jeg kunne starte min egen bedrift, forteller Ward.

For noen år tilbake kjøpte ekteparet en 500 år gammel ruin på øyen Vis i Kroatia. Sammen med byggmester, arkitekt og den kroatiske riksantikvaren rehabiliterte de den gamle herskapsgården med stor respekt for byggets historie og sjel. Etter sluttpakken var drømmen å kjøpe flere gamle ruiner på øyperlen, og leie dem ut til økoturisme for fjellgåere og matentusiaster, dyrke oliven og gi gjestene smaken av det gode liv.

Planen ble derimot satt litt på vent da Ward mottok forespørsel fra messearrangøren Possibility om å bli ny prosjektleder.

– Dette var et tilbud som ble vanskelig å si nei til. Jeg er folkelig, og har organisert og arrangert mange eventer i privat regi og i TV

2, og tror kanskje det er derfor jeg ble leid inn. Målet har vært å skape noe gøy og inspirerende, både for utstillerne og for publikum. Men planene på Vis skal fortsatt komme til liv, smiler Ward.

OPPNÅELIG FOR ALLE Vel så uimotståelig planlegges det også at årets messe skal bli.

I tillegg til å ta i mot kjente og store designere innen områder som møbler, smykkedesign, brilledesign og produsenter av kulinariske opplevelser, har Ward reist Vestlandet rundt på søken etter små interiørperler og individuelle butikker og produsenter.

– Det er viktig at forhandlere av interiør, møbel, design og livsstil møtes en helg, hvor produkter blir sett og satt på kartet, hvor kunder og forhandlere møtes, og hvor interiør og livsstilslidenskap formidles. Forskjellen i år er at vi har valgt å utvide messen og skape større publikumsappell, med større variasjon av utstillere som skal være oppnåelig for alle. Det er fokus på både design og funksjonalitet, uansett personlig smak, budsjett og fase i livet, sier Ward.

KORTREIST DESIGN Økt fokus på produkters levetid, er også et hovedtema i år.

– Vi ønsker det eksotiske velkommen, men også at vi i større grad retter oppmerksomheten mot kortreiste, vakre og tidløse møbler håndlaget i Norge, med kvalitet og design som vil vare i generasjoner, sier hun.

– Alle har sin historie. Jeg har engelsk mann og har hentet mye inspirasjon til vårt hjem i fra England, og har ellers reist mange steder som krydrer våre liv og interiøret vi har. Det trenger ikke å være dyrt, men godt for øyet å se på. Det er viktig når man innreder å gjøre det som er deg.

For mer informasjon kontakt: Hilde Hellebø Ward tlf. 992 77 750 / mail. hih.ward@gmail.com.

Salget DET STORE KVALITETS-

-43%

14 PÅ NORDIC OPPSETTER

· VELG MELLOM 7 FARG I STOFF CASA · VALGFRIE ARMLEN EVERK · LYST ELLER MØRKT TR

MANGE PENGER Å SPARE!

NORDIC DUO 14 H i stoff Casa blå, med skrå ben i hvitoljet eik 92x284, D 219 cm, H 81 cm NÅ 10.999,- (før 18.999,-) Nr. 205256/205257 Leveres som høyre- og venstreoppsett. MAMBO strikket puff 35x50x50 cm Dusty blue 50x50 cm, H 35 cm 999,- Nr. 202294

6999,EGON U-SOFA

EGON U-sofa med endeavslutning høyre, stoff Malmø lys grå L 285 cm, H 82 cm NÅ 6.999,- (før 8.999,-) Nr. 214974/214979. Leveres som høyre- og venstreoppsett

ASTRA spisestol i grå farge NÅ 499,- (før 699,-)

ASTRA SPISESTOL

499,-

SPAR

200,-

-40% PÅ ZEN POLAR RAMME

SPAR

, 0 0 0 8 , 10999 14 NORDIC DUO OPPSETT

SPAR

2000,Lagervare!

0x200 CM ZEN POLAR RAMME 12

zen

1499,-

SPAR

1000,-

ZEN POLAR 17 rammemadrass i stoff Cara antrasitt m/6 cm Arctic overmadrass u/ben 120x200 cm NÅ 1.499,- (før 2.499,-) Ben i svart bøk sett à 4 stk 399,-

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

-20% PÅ OPPSETT 1 I ALLE FARGER I STOFF POEM

JOHN LOUNGESOFA BLIR AKKURAT SLIK SOM DU VIL

JOHN er en moderne loungesofa med ulike heltrukne moduler som er enkle å sette sammen eller som kan brukes hver for seg.

JOHN oppsett 1 i stoff Poem turkis. B 240 cm, D 151 cm, H 73 cm NÅ 11.999,- (før 14.999,-) Leveres som høyre og venstre oppsett. Nr. 212153

ROMEO hjørnesofa, 2,5-seter+hjørne+2,5-seter, i alle farger i stoff Lido, med svarte metallben 282x282, D 97 cm, H 75 cm NÅ 11.999,- (før 14.999,-) Nr. 214996

ROMEO HJØRNESOFA

SPAR

7999,-

SPAR

, 0 0 0 3 11999,-

ROMEO 3-SETER SOFA

ROMEO 3-seter i ullstoff Wooly lys grå med svarte metallben 240x97, H 75 cm NÅ 7.999,- (før 8.999,-) Nr. 215002

SPAR

, 0 0 0 3 , 11999 JOHN OPPSETT 1

1000,-

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

KVALITETSMØBLER TIL KNALLPRISER PÅ BOHUSSALGET!

g l a S r e g n e p e g n Ma å spare!

7999,CRUZ HJØRNESOFA

CRUZ hjørnesofa, 2-seter+hjørne+3-seter, i stoff Muna blå med metallben 224x274, D 84 cm, H 84 cm NÅ 7.999,- (før 8.999,-) Nr. 203621

-15%

E NORDIC BRAGE BOKHYLL

5949,-

PÅ NORDIC ALEX I STOFF PACA

NORDIC ALEX HVILESTOL

5949,-

SPAR

1000,SPAR

1050,-

SPAR

1050,NORDIC BRAGE bokhylle eik/MDF hvitpigmentert lakk, m/1 skuff og 1 dør i hvit 62x42 , H 190 cm NÅ 5.949,- (før 6.999,-) Nr. 191570

NORDIC ALEX hvilestol i stoff Paca 8484 antracite, med svarte ben 79x93, H 93 cm NÅ 5.949,- (før 6.999,-) Nr. 208827

NORDIC POLA HVILESTOL

4999,NORDIC POLA hvilestol i stoff Poem dark blue med svarte ben 77x96, H 102 cm NÅ 4.999,- (før 6.499,-) Nr. 212147

SPAR

1500,-

ARD NORDIC ODENSE HIGHBO

4999,-

SPAR

2000,-

NORDIC ODENSE høy skjenk/lav vitrine i hvit/hvitoljet 120x40, H 140 cm NÅ 4.999,- (før 6.999,-) Nr. 173424

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

g l a S

% 4 4 L I T P OPpå Palmaserien

HØY KVALITET PÅ BOHUS!

OFF POEM PALMA OPPSETT 16 I ST

SPAR

, 0 0 0 6 , 12999 PALMA 7000 oppsett 16, puter i Pluss comfort, i alle farger i stoff Poem, ben 03 i krom 299x230, H 82 cm NÅ 12.999,- (før 18.999,-) Finnes i høyre- og venstreoppsett. ge FaFrFaargrgrgeee Fa

Mulighetene er uendelige Nr. 210171/210173 PALMA pall, pute i Pluss comfort, i alle farger i stoff Poem, ben 03 krom 65x100, H 43 cm NÅ 2.549,- (før 2.999,-) Nr. 210170 -15% i andre stoffer – og prisen fornuftig!

Farge FFarg FFaaarrgrgeee ge

Skreddersy din sofa!

Mulighetene er uendelige – og prisen fornuftig!

Farge

ge FaFrFaargrgrgeee Fa

Hva passer ditt behov og din stue? Det vet bare du – men vi kan likevel garantere deg en Palma-sofa skreddersydd ditt behov. Palma er Norges kanskje mest prisgunstige modulsofaer i denne klassen og du får den bare hos Bohus!

Farge FFarg FFaaarrgrgeee ge

Farge

STOFF-VALG 350 varianter

ARMLENER 5 forskjellige modeller

KOMFORT 2 forskjellige fasthetsgrader i putene

F ZENIT PALMA 8000 3+2 I STOF

9999,-

BEN 6 forskjellige modeller, høy eller lav

SPAR

8000,-

PALMA 8000 3 Duo (2 puter) + 2 seter, i alle farger i Zenit, ben 145B svart , D 88 cm, H 82 cm NÅ 9.999,- (før 17.999,-) Nr. 215224 PALMA pall 65x100 cm, Zenit 803 grå, ben 145B svart 100x65, H 43 cm NÅ 2.974,- (før 3.499,-) Nr. 210172 LAGERVARE -15% i andre stoffer. LIVORNO sofabord 120x60 cm i betong laminat, svart metall ben NÅ 4.499,- (før 4.999,-) Nr. 213508

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

TIL LAVE PRISER

-35%

PÅ MORE MODULSOFA I STOFF CASA OG NORDBY. GJELDER ALLE OPPSETT OG ARMLEN. VELG MELLOM MØRKE ELLER LYSE BEN

SPAR

, 0 7 2 8 , 15345 MORE BENTO OPPSET

MORE BENTO oppsett 1H i stoff Casa stone og wenge ben 152x353, D 228 cm, H 84 cm NÅ 15.345,- (før 23.615,-) Nr. 215238 -25% i andre stoffer

T1

-35% MORE BENTO oppsett 15, 3 seter+hjørne+divan, i stoff Nordby salt og pepper, wenge ben 152x377x 254 cm, H 84 cm NÅ 15.970,- (før 24.570,-) Nr. 212575 -25% i andre stoffer

SPAR

5999,- 2000,AMANDA HVILESTOL

AMANDA recliner med sving- og gyngefunksjon, i stoff Cannes beige, 79x91, H 102 cm NÅ 5.999,- (før 7.999,-) Nr. 180846 LAGERVARE

SPAR

4999,- 1000,PRINCE RECLINER

PRINCE RG 200 recliner med sving og gyng stoff Cannes Svart 76x92, H 101 cm NÅ 4.999,- (før 5.999,-) LAGERVARE

SPAR

, 0 0 6 8 , 0 7 159 MORE BENTO OPPSET

SPACE 5151 HVILESTOL

SPAR

9999,- 4000,SPACE 5151 hvilestol med Ergo Tilt, sving og regulerbar rygg og nakkepute i hud Prime svart med aluben 80x82 cm, H 101 cm NÅ 9.999,- (før 13.999,-) Nr. 208230 LAGERVARE

T 15

PALL TOK YO HVILESTOL M/FOT

SPAR

2999,- 2000,-

TOKYO hvilestol med nakkeregulering og fotpall i stoff Becca 39 muldvarp med mørke ben 78x79, H 107,5 cm NÅ 2.999,- (før 4.999,-) Nr. 202552

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

KJEMPESALG HOS BOHUS -15% MYE PENGER Å SPARE PÅ SPISESTUER! PÅ ZERMATT, ELLA OG CERVINIA

veres iseborder leog Zermflaertte sp ls i 4sttrørefre arger i

s l levere isestors Ella sp lig el kj fo 00 er og i e i over fe1r/ farg efarger! stof ellig e tr kj 4 fors

9999,ZERMATT SPISEBORD

ZERMATT spisebord med X-fot i gråoljet (LO88) 100x240, H 75 cm NÅ 9.999,- (før 11.999,-) Nr. 205350 Tilleggsplate 100x50 cm NÅ 1.399,- (før 1.699,-) Nr. 207282 ELLA spisestol i stoff Luiza 1/63 dark beige og ben i gråbeiset eik (nr 88) 46x60, H 90 cm NÅ 1.599,- (før 1.899,-) Nr. 207165 CERVINIA spisesofa i stoff Luiza 1/6 antrasitt og ben i grå eik 233x84, H 93 cm NÅ 9.499,- (før 11.499,-) Nr. 207291 LAGERVARE

SPAR

2000,-

999,LENNOX SPISESTOL

SPAR

, 0 0 0 6 , 9 1499 PPE ALEX ANDRA SPISEGRU

ALEXANDRA spisegruppe ovalt bord og 6 stk. INGRID spisestoler i beige stoff med hvite ben NÅ 14.999,- (før 20.999,-) 215226 ALEXANDRA spisebord ovalt inkl. 2 stk ileggsplater à 50 cm i antikk grå og hvit 105x160/260, H 75 cm NÅ 6.999,- (før 7.999,-) Nr. 206295 INGRID spisestol i beige stoff med hvite ben 52x63, H 94 cm NÅ 1.799,- (før 2.199,-) Nr. 212517

7999,SURREY SPISEBORD

SPAR

300,-

SPAR

2000,-

SURREY søylebord i brunt og hvitt antikkbehandlet tre 220x100, H 76 cm NÅ 7.999,- (før 9.999,-) Nr. 198670 SURREY tilleggsplate til søylebord 100x45 cm NÅ 1.399,- (før 1.599,-) Nr. 198663 LENNOX spisestol i beige stoff med brune ben 46x61, H 104 cm NÅ 999,- (før 1.299,-) Nr. 202417/213954

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

L PRESTIGE KONTINENTA OR AT INKL. FASTHETSREGUL

FRA

SPAR

, 8 9 9 0 1 999,-

29

Justterråfdaløstshteten EXACT FASTHETSREGULATOR MED PÅ KJØPET VERDI 10.998,-* • Jensen® Originale Sonesystem • Hel liggeflate • 14 cm Aloy 2.0 fjærsystem med mykere skuldersone • Generøs stopning

MED JENSEN EXACT KOMFORTJUSTERING KAN DU JUSTERE SENGEN SÅ DEN BLIR MYKERE ELLER FASTERE SENGEN BLIR MYKERE

SENGEN BLIR FASTERE

SENGEN ER NØYTRAL

PRESTIGE kontinentalseng i stoff natur 400 m/SoftLine III overmadrass og standard ben eller sokkel u/gavl. 150x200 cm 26.999,- 180x200 cm 29.999,*Gratis 2xExact ved kjøp av seng 180x200 cm verdi 10.998,- (Exact leveres ikke til 150x200 cm seng) FENIX DECOR sengegavl ved kjøp av seng NÅ FRA 5.174,- ( før 6.899,-) Tillegg i pris for Mistral sokkel som vist på bildet.

g l a S r e s s a r d a m å P hos Bohus!

• To lag med Exclusive Pocket fjærer • Naturlatex i stopning og overmadrass • Skuldersone og justerbar fasthet

OPUS kontinental i stoff Cliff med Superior Latex overmadrass inklusiv standard ben eller sokkel u/gavl.

160x200 cm NÅ 24.999,- (før 32.999,-) 180x200 cm NÅ 27.999,- (før 35.999,-) 210x210 cm NÅ 36.999,- (før 45.999,-) QUILT sengegavl i stoff Cliff ved kjøp av seng NÅ FRA 5.699,- (kun gavl fra 7.599,-)

FRA

SPAR

, 0 0 0 8 24999,OPUS KONTINENTAL

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

FRA

g l a S

SPAR

, 0 0 0 5 , 9 1199 L SCS 5050 KONTINENTA

asser På madrh hos Bo us!

Parteikrvjøapre!

L ag

• Flexisone pocketfjærer • 7 komfortsoner • 3 fasthetsgrader • Kantstabil • Vaskbart overmadrasstrekk

x200 CM ZEN FJORD RAMME 75

1799,-

SIGNATURE COLLECTION SLEEPING 5050 kontinentalseng med flexisone pocketfjærer og 7 komfortsoner i stoff Maya Antrasitt og Pulse latex/kaldskum overmadrass 50 inkl. svarte ben u/gavl. 150x200 cm NÅ 11.999,- (før 16.999,-) 180x200 cm NÅ 14.999,- (før 19.999,-) 180x210 cm NÅ 16.999,- (før 21.999,-) Sengegavl 102 m/knapper i stoff Maya Antrasitt ved kjøp av seng 150 cm NÅ 2.999,- (kun gavl 3.999,-) 180 cm NÅ 3.374,- (kun gavl 4.499,-)

SPAR

700,-

Laesgier3vstaørrree!lser

Lever

• Pocketfjærer

• Flatpakket - enkel å frakte • Pocketfjærer og 7 komfortsoner • 2 fasthetsgrader • Vaskbart overmadrasstrekk

zen ZEN FJORD 17 rammemadrass i stoff Cara antrasitt med 6 cm Arctic overmadrass uten ben 75x200 cm NÅ 1.799,- (før 2.499,-) Nr. 208420 90x200 cm NÅ 1.999,- (før 2.799,-) Nr. 208402 120x200 cm NÅ 2.499,- (før 3.499,-) Nr. 208405 Ben i svart bøk sett à 4 stk 399,- Nr. 208412

Lagervare

FR A

SPAR

4999,- 1000,-

ZEN FJORD KONTINEN

TAL

Lagervare ENTAL ZEN ATLANTIC KONTIN

zen

FRA

SPAR

, 0 0 0 2 6999,-

ZEN ATLANTIC kontinental i stoff Inari lys grå m/8 cm overmadrass og ben i svart bøk u/gavl. 150x200 cm NÅ 6.999,- (før 8.999,-) 180x200 cm NÅ 7.999,- (før 9.999,-) ZEN ATLANTIC sengegavl ved kjøp av seng 150 cm NÅ 1.124,- (kun gavl 1.499,-) 180 cm NÅ 1.199,- (kun gavl 1.599,- )

zen

• Flatpakket • Lett å frakte • Pocketfjærer

ZEN FJORD 17 kontinental i stoff Cara antrasitt m/6 cm Arctic overmadrass og ben i svart bøk u/gavl. 150x200 cm NÅ 4.999,- (før 5.999,-) 180 cm NÅ 5.999,- (før 6.999,- ) ZEN ARCTIC sengegavl ved kjøp av seng 150 cm NÅ 1.049,- (kun gavl 1.399,-) 180 cm NÅ 1.124,- (kun gavl 1.499,-)

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os , Stord - Når du skal kjøpe de viktige møblene

TEMA SKOLE

STORE HALLER, SMÅ ROM: I den gamle siloen, som ligger omringet av bygninger, har studenter og lærere skapt syv etasjer med alt fra store haller til små rom, hvor studentenes utforming av store og små prosjekter finner sted.

(Foto: Ove Landro)

ARKITEKTSKOLE I EN SILO Siden midten av 90­tallet har Bergen Arkitekthøgskole hatt sitt hjem i et syv etasjer høyt kornsilobygg ved Ludebryggen i Sandviken.

A

rkitektur handler ikke bare om det estetiske, men om helse, sikkerhet, kultur og sosialisering, og ikke minst om individets behov. God arkitektur er også blant det som står fremst i kampen mot global oppvarming, både i forebyggende tiltak, og i hvordan man til slutt skal takle konsekvensene av klimaendringer.

Ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) utdannes arkitekter innen det som kalles antropologisk, økologisk og inkluderende arkitektur.

– Vi tenker veldig på at subjektet må ses, og på hvordan man myndiggjør stemmen til menneskene, dyrene og omgivelsene som skal leve med arkitekturen rundt seg. Det er viktig å ikke bare få frem formgiveren og utbyggeren sin stemme og disses ofte rigide arkitektoniske og økonomiske rammer. Samtidig er det viktig å se på om det gjerne ikke er en menneskerett å kunne tasse rundt i t-skjorte inne hele året, sier rektor Cecilie Andersson.

SYV ETASJER Bergen Arkitekthøgskole er en privat skole grunnlagt i 1986 av professor og tidligere rektor

ved BAS, Svein Hatløy. Hans ønske var å skape et pedagogisk alternativ til de to statlige utdanningene ved NTNU i Trondheim og AHO i Oslo.

Idéen om subjektet i sentrum og såkalt Open Form/inkluderende arkitektur, er en formteori etablert av Oskar Hansen i Polen, og videreført i Norge av Hatløy.

– Vi har vært i dette bygget siden 1996, like før folk begynte å skjønne verdien av de sjønære industritomtene her. Det ville være ufattelig dyrt å rive siloen og fjerne massen, så det er sikkert derfor ingen andre ville ha det, smiler Andersson.

Selve skolebygget er i seg selv et langsiktig og kontinuerlig pågående prosjekt. I den gamle siloen har studenter og lærere skapt syv etasjer med alt fra store haller til små rom, hvor studentenes utforming av store og små prosjekter finner sted.

– Dette huset er av massivt tre, og det vi har bygget nytt, er ganske miljøvennlig. Man kjenner at det lukter treslag, og hører at det knirker i veggene når det plutselig er væromslag. Studenter og lærere er med i prosessen når vi nå for eksempel skal bygge heis, fordi vi får en student som bruker rullestol, sier Andersson.

Mange som passerer den enorme kornsiloen

på sin vei forbi Sandviksbodene, har kanskje ikke fått med seg at bygningen huser en av tre arkitekthøyskoler i Norge. På bygningen står nemlig ikke skolens navn.

– Vi har hele tiden en stor rullering av ting som kommer inn og blir bearbeidet, og skal ut igjen.

Utenifra kan det med alt av materialer som ligger rundt se ut som at noen jobber med noe, eller bare lagrer bosset sitt her, ler Andersson.

– Men i forhold til å ha navn på bygningen, så kunne vi kanskje trenge et lite skilt, men mange kommer inn bare fordi de er nysgjerrige, og de som ellers vil finne oss, gjør jo det. Vi bruker aldri en krone på publisering, men likevel får vi flere og flere søkere, smiler hun.

KOMMER FRA HELE VERDEN Per høsten 2015 var 483 arkitekter utdannet ved BAS. Skolen har i dag 150 studenter fra inn- og utland, med et fast lærerteam som omfatter professorer, førsteamanuenser og timelærere, og et nettverk av lærere og sensorer av praktiserende arkitekter og pedagoger fra hele verden. Studentene har egen tilgang til bygget skulle de få en lys idé en helg eller på nattestid, og kan benytte seg B ER G EN S M AG A S I N E T

37

TENKER BÆREKRAFT: Rektor Cecilie Andersson står i en trapp som hører til fra den gang bygget var et fôrblanderi.

I bakgrunnen ser man diplom­ utstillingen til Matyáš Cigler, og i forgrunnen arbeider av Marielle Nordnes. Skolen fremmer løsninger som er utenfor rigide arkitektoniske og økonomiske rammer, og som setter mennesker og natur i sentrum.

3 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

FREMMER INDIVIDUELL KREATIVITET: Utsnitt av diplomarbeidene til Matyáš Cigler, som har arbeidet med å forvalte og videreutvikle bruken av tre i et tradisjonelt treforedlingsområde i Tsjekkia.

I forgrunnen ser vi en modell skåret ut av ett stykke tre, som viser hvordan de nye volumene i et tresenter kan legges i terrenget. I bakgrunnen henger illustrasjoner tegnet på treplater.

av kjøkkenfasiliteter hvor det ofte sosialiseres rundt et felles måltid.

– Vi har over syv søkere per plass her, så det er vanskelig å komme inn, men slik er det generelt på arkitektutdanningene i Norge. Men siden vi er private, så må vi ikke ta inn et visst antall direkte fra videregående skole, så vi har arkitektstudenter i alle aldre, med ulik faglig bakgrunn og fra mange forskjellige land, som alle kommer hit og kan dele sine tanker, ideer, kunnskaper og erfaringer, sier rektoren.

– Det kommer også ofte delegasjoner fra mange ulike land for å lære mer om hvordan BAS fungerer, og om bergensk og norsk arkitektur.

systemer og situasjoner. Slik har de funnet spillerommet man på individuelt plan trenger for å være med å utforme og forstå hvordan det kan være å etablere menneskeverd og respekt for individene, og motvirke at det blir tredd ting nedover hodene på folk, sier Andersson.

– På arkitektskolen fokuserte vi på å tilnærme oss omgivelser på måter som respekterer mennesker, dyr og omgivelser på en ydmyk måte, hvor man ikke ødelegger for noen andre. Det kan i forhold til dyr være å utrede og studere fuglers behov og adferd, og bygge arkitetkur som er til fordel for fuglelivet, slik arkitektkontoret Biotop, med utspring i BAS, har fått til i Vardø.

INSPIRERT I KRAKOW

HISTORISK KUNNSKAP FOR FREMTIDEN

Cecilie Andersson tok selv sin mastergrad ved BAS. Siden har hun jobbet som arkitekt i Bergen og Stavanger, og med forskjellige prosjekter relatert til bygging, endring og planlegging. I 2012 fullførte hun sin doktorgrad ved NTNU om urbane landsbyer i den kinesiske byen Guangzhou. Hun har undervist ved BAS, NTNU og flere skoler i Kina, og er i dag rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.

Arkitekturens betydning for menneskers relasjoner til hverandre og sine omgivelser, oppdaget hun tidlig i livet.

– Allerede som ung så jeg mye spennende kunst og folk fra Krakow i Polen. Her var det en helt annen kulturell bevissthet og sivilisasjonsbevissthet, som var utfordret av den politisk vanskelige situasjonen. Dette var nok med på å trigge at de har forstått betydningen av åpenhet, og at de har utfordret dette innenfor lukkede

Ved å dra på lengre studieopphold i inn-og utland, lærer BAS-studenter hva ulike typer gammel og ny arkitektur kan bety for forkjellige mennesker, miljø og situasjoner.

Gjennom et femårig masterstudium der studentene drar på en rekke lengre feltopphold på Vestlandet, i Norge og andre steder i verden, utdanner skolen arkitekter med fokus på individ, samfunn, miljø, landskap, klima og bærekraft. Utdannelsen baserer seg på arkitektstudentens egne personlige evner, kreativitet og visuelle utrykk.

En svært viktig del av utdannelsen er bruk av historisk og lokal kunnskap i relasjon til byggeskikk og klima, i kombinasjon med fremtidens sosiale og klimamessige behov.

– Vi ser at mye av kulturarven vår ikke har fått anerkjennelse i nyere arkitektur, og at menneskers og omgivelsers behov gjerne ikke tas hensyn til. Et eksempel er behovet for naturlig

lys og plass, og ikke en slags bakgatearkitektur hvor man ser rett inn i naboens vegg, og gjerne mangler felles utearealer hvor man kan mosjonere og være sosial. Dette har med å skape gode rammer for sunne liv å gjøre, sier Andersson.

IVARETAR KULTURARVEN – Jeg tror at nordmenn i alt for stor grad har gått bort fra de gamle måtene å bygge bærekraftig på, og ser ikke at det ikke står mellom å bygge en hobbit-aktig huleboer-arkitektur, og high-tek, moderne eller konvensjonell arkitektur. I stedet burde man forstå potensialet av å utforske design på en måte som kan gi mer meningsinnhold, og samtidig være økologisk og bærekraftig, sier Andersson.

– Det finnes mange erfaringer og kunnskaper vi kan høste fra, og som vi opplever at studentene blir interessert i. Her får man en oppgave som man kan løse akkurat slik man vil, og vi ser mange spennende løsninger, nettopp fordi studentene er så forskjellige og får frihet til å løse oppgaven på sin egen måte.

Kunnskap om hvordan man kan bruke tradisjonelle vestlandske ressurser er noe BAS har vært med på å løfte frem.

– Grindbygg ser for eksempel gjerne ikke så raffinert eller avansert ut, men er sterke tradisjonelle bygninger med en innebygget fleksibilitet i strukturen som gjør at man kan bygge på og bygge på og forlenge i det uendelige, heller enn å være en lukket kasse slik mange bygninger er i dag, sier Andersson.

Men manglende kunnskap om hvordan slike bygninger oppføres, er et problem.

B ER G EN S M AG A S I N E T

39

SOLIDE MATERIALER: Rektor Cecilie An­ dersson står foran en brakevegg som står på en teglsokkel i bakgrunnen. Brakevegger ble ofte brukt på uthus i eldre tider her på Vestlandet. De gir god beskyttelse for regn og vind, men gir samtidig god lufting og gode tørkeforhold for blant annet høy.

Brake er det samme som einer, og selv om veggen ble satt opp for nærmere ti år si­ den, sitter fortsatt nålene fast på greinene.

– I Norge har vi gjort oss avhengige av gode utenlandske håndverkere, og uten dem hadde vi ikke klart å ivareta vår rike kulturarv når det gjelder å bygge og holde vedlike, for det er nesten ingen som søker seg inn på tømrerlinjen lenger.

Så vi er helt avhengige av at Polen utdanner gode tømrere som forstår utfordringene med vind og vær på Vestlandet, sier Andersson.

KAMP MOT GLOBAL OPPVARMING Hos BAS er lærerens oppgave å utvikle de personlige evnene til studenten på en måte hvor de kan brukes både lokalt og internasjonalt.

Arkitekter sitter nemlig i en av de viktigste posi­ sjonene hvis man skal redusere global oppvarming fra klimautslipp i planleggingsfasen, ressursvalg og byggeprosess, og deretter i bruk.

– Man trenger ikke bare å pakke seg inn i forskrifter og nasjonale standarder, men bli flinkere til å tenke nullutslipp og energi i et samfunns­ perspektiv der mindre utslipp kan føre til en livsstil som gir bedre rammer om gode liv. Energibehov varierer fra sted til sted, og det er for eksempel stor forskjell på isoleringsbehovene til et bygg i Røros, og et ute i havgapet. Man trenger heller ikke å tenke 200 kvadratmeter med full isolering, for på Vestlandet har man en kjempe­ rik arv av svalganger som kan beskytte oss mot vind og regn, for her er det sjelden kulden som gjør at vi blir tvunget inn.

For Andersson er det viktig å stille spørsmål ved hvor hensiktsmessig eller riktig noe faktisk er.

– Nå er det jo nesten blitt en menneskerett å ha sommertemperatur inne hele året, og ha auto­ matiske persienner som kommer ned hver gang solen skinner. Kvaliteter som vi gjerne heller bør søke, er å føle vinden og varmen. Og man må heller ikke glemme hvor god en ullgenser er, smiler hun.

At ting skal være holdbart både teknologisk, sosialt og materialmessig er alltid viktig. En miljø­ vennlig kilde til energi selv i regnfulle ­B ergen, er solcellepaneler.

– Mange tenker at solcellepaneler har liten ­effekt i Bergen, men faktisk så betyr alt regnet at de ikke blir nedstøvet, og dermed hele tiden er gode til å samle sollys. Nå lager de også sol-

4 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

cellepaneler som fungerer i dagslys, så skyer er ikke et problem.

SIKKERHET OG DEMOKRATISKE PRINSIPPER I tillegg til global oppvarming, er et økende relevant tema igjen å bevare befolkningens sikkerhet mot ulike typer fysiske angrep. Med angrep som i London, Nice, Berlin og Stockholm, må man som arkitekt igjen vurdere hvordan man kan ivareta folks sikkerhet i det offentlige rom uten å gå på kompromiss med vårt behov for å skape en demokratisk arena.

Bergen arkitekthøgskole arbeidet for et par år siden sammen med PST og Nasjonal sikkerhets­ myndighet om et masterkurs som så på disse ­tingene. Arbeidet resulterte i en stor bok som er kommet ut på et internasjonalt forlag. Bokens tittel er The City Between Security and Freedom, og i ­arbeidet med boken ble det hentet eksempler både fra Oslo og Bergen, men også fra London, Israel og Palestina.

– I krigføring vurderes bygningers strukturelle egenskaper. Ved å for eksempel angripe byg­ ningshjørner, har det vært mer sannsynlig at store deler av bygningen vil rase. Man må forstå forskjellige scenarioer. Man må lage både varige og midlertidige løsninger som for eksempel kan hindre en lastebil i å kjøre 20 meter til, og på den måten minimere det antallet mennesker den kan treffe. Man ser et helt arsenal av ulike pullerter som popper opp på strategiske steder i byene våre nå, kamuflert som blomsterpotter og fortausbenker, sier Andersson.

studier og prosjektledelse som ikke nødvendigvis ender opp i et bygg, men i å forstå mulighetene hvis man bruker ressursene som befinner seg ­innenfor en situasjon. I variasjonen av interessefelt i diplomarbeidene våre ser man dette tydelig, vi har for eksempel en student som undersøker hva havstigning vil føre til i et 50-årsperspektiv, i form av nye behov og dermed arkitektur som dekker disse behovene. Det er så mye faget kan brukes til, også i Bergen.

TUBAKUBA OG SENTRALBADET BAS bygger ganske mye til å være så l­iten, men aldri kommersielle prosjekter, kun prosjekter som utforsker potensial og gir et stort læringsutbytte til studentene.

– Våre prosjekter er gjerne i forbindelse med etterspørsel eller samarbeid med vår egen eller andre kommuner, men alltid med fokus på bruker­medvirkning i utformingen av prosjektet.

Dette har med å sette individet som skal leve med eller bruke arkitekturen i sentrum.

– Prosjektene våre skal på en eller annen måte være allmennyttige. Et eksempel er overnattingshytten Tubakuba på Fløyen, som er blitt shortlistet til en stor internasjonal arkitetkturpris som heter Mies Van der Rohe Awards. Det er ganske prestisjefylt til å være bygget av andreklasse­ studenter. BAS-studenter arbeidet i vår med en mulighetsstudie i forhold til ombygging av ­S entralbadet i Bergen, der de laget åtte forslag til hvordan de gamle lokalene kan benyttes som nytt danseteater, for å nevne noe.

FÅ ARKITEKTKONTORER I BERGEN

TID TIL GODE LØSNINGER

Det er få nyetablerte arkitektkontorer i Bergen, og de som er her har mange kontakter med utbygger og klientell.

– Det kan være vanskelig å være nyetablert her, men en arkitekt kan ta på seg mange ulike roller.

I Danmark har de for eksempel bevisst utdannet mange flere arkitekter enn de vet de har bruk for, fordi de kan ha mange andre roller i samfunnet.

En undersøkelse i Slovakia av alle som er utdannet de siste 20 årene, viser at de ­jobber innen 43 ulike yrkeskategorier, sier ­Andersson.

– Man kan jobbe med design av bygninger, men like mye med planlegging og mulighets­

– Vi får mange typer henvendelser, og noen av dem kan vi ta videre. Vi har jobbet med en del utbedringsprosjekter sammen med kommunen og Husbanken for å skape rekreasjonsmuligheter i bydeler. Vi tenker da helsefremmende både på materialbruk og hvordan man kan fremme ­psykisk og fysisk helse i et nabolag.

– Ved BAS har man tid til å tenke muligheter, og bruke tid på å undersøke mange gode og praktiske løsninger.

Tekst og foto: Britt Embry

På flyttefot?

-og vil bli kvitt litt skrot?

-og vil bli kvitt litt skrot?

På flyttefot?

Den mobile gjenvinningsstasjonen Den mobile gjenvinningsstasjonen

tar i mot gjenstander som ikke skal kastes i tar i mot -og gjenstander somlitt ikke skal kastes i vilgrunn bli kvitt skrot? bosspannet, på av størrelsen eller bosspannet, på grunn av størrelsen eller innholdet av miljøgifter. Du kan også innholdet av miljøgifter. Du kan også levere kildesortert avfall.

Den mobile gjenvinningsstasjonen levere kildesortert avfall.

tar i mot gjenstander som ikke skal kastes i Papp, plastemballasje, bosspannet, på grunn av størrelsen eller Papp, EE-avfall og farlig plastemballasje, avfall erog gratis EE-avfall farlig innholdet av miljøgifter. Du kan også å levere. avfall er gratis å levere. levere kildesortert avfall.

Papp, plastemballasje, EE-avfall og farlig avfall er gratis å levere.

i i

bir.no i bir.no 815 33 030 bir.no facebook.com/BIRrenovasjon 815 33 030 815 33 030 facebook.com/BIRrenovasjon facebook.com/BIRrenovasjon

VI HAR VI HAR VI HAR BRUKTHJØRNE BRUKTHJØRNE BRUKTHJØRNE HENT BRUKBARE BRUKBARE HENT TING HENTGRATIS BRUKBARE TING GRATIS

HER STOPPER BILEN: HER HER STOPPER STOPPER BILEN: BILEN: MANDAG MANDAG MANDAG TIRSDAG TIRSDAG TIRSDAG ONSDAG ONSDAG TORSDAG TORSDAG LØRDAG TORSDAG LØRDAG LØRDAG LØRDAG LØRDAG LØRDAG

15-19: 15-19: 15-19: 15-19: 15-19: 15-19: 15-19: 15-19: 15-19: 15-19: 10-12: 15-19: 10-12: 13-15: 10-12: 13-15: 13-15:

MØHLENPRIS MØHLENPRIS ved ved fotballbanen fotballbanen MØHLENPRIS ved GRIEGHALLEN motfotballbanen Nygårdsgaten GRIEGHALLEN mot Nygårdsgaten GRIEGHALLEN Nygårdsgaten KLOSTERET vedmot returpunktet KLOSTERET iived returpunktet SANDVIKEN Gjeble Pederssønsgate SANDVIKEN Gjeble Pederssønsgate DAMSGÅRDSVEIEN SANDVIKEN i Gjeble52 Pederssønsgate DAMSGÅRDSVEIEN 52 NØSTETORGET ved returpunktet DAMSGÅRDSVEIEN 52 NØSTETORGET ved returpunktet NØSTETORGET ved returpunktet

Vi hjelper deg å lykkes!

SA LONGTEPPER

Salongtepper TEPPEF VeggLItilSERvegg LØPER E Teppefliser TR A PPE TEPPER Løpere MATTER Trappetepper Matter VEGG TIL VEGG

Vi har ledige plasser for skoleåret 2017/2018.

Har fysiske eller psykiske utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

N or dåsdal e n 523 5 Rådal

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Tlf 55 13 86 50 25, www.teppesenteret.com

Tl f: 55 1 3 8 6 50 E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m

fa c eb o o k .c o m / t ep p es ent er et

@t ep p es ent er et

TEMA SKOLE

– ARKITEKTUR HANDLER FØRST OG FREMST OM MENNESKER Ved hjelp av god arkitektur ønsker arkitektstudent Bastian Haukefær å løse litt opp i norske sosiale floker. Inspirasjon har han allerede hentet i Tanzania og Brasil.

B

astian Haukefær er andreårsstudent ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS). Med hodet fullt av idéer og et ønske om å ­teste disse både i teori og i praksis, er friheten BAS gir sine studenter til selv å tenke og prøve ting ut en viktig årsak til at han valgte ­skolen.

– Den fra utsiden litt røffe murklossen av en bygning som står her er som en stor verktøykasse for hodet mitt. Det er et sted jeg kan være og utfolde alle ideene mine, og så er det ikke et ste­ rilt og ferdig produkt, for skolen er kontinuerlig under utvikling i seg selv. Det tror jeg fremmer vår utvikling som elever, sier Haukefær.

FELLESKAP I TANZANIA For Bastian Haukefær (25) fra Bergen har interessen for arkitektur alltid bodd i ham. Valget om å bli arkitekt kom mens han studerte i Tanzania.

– Det var da jeg jeg tok et bevisst valg om at det egentlig var arkitekt jeg ville bli, forteller han.

– Der nede fikk jeg en observerende rolle på samfunnet. Jeg traff noen lokale den første ­dagen. De var gjestfrie og inviterte meg til å bo med dem. Jeg ble introdusert for familien, og fikk reise rundt og jobbe på ulike byggeplasser sammen med dem. Jeg fikk se hvordan de bygger hjemmene sine, og så strukturen i samfunnet ut i fra hvilken kultur og klimakultur de hadde.

For Haukefær var det spesielt det sosiale ­aspektet ved måten de brukte en bestemt type arkitektur på, som fikk ham til å fundere.

– Det som fascinerte meg, er at mens vi har et statlig felleskap i Norge, så synes jeg vi mangler det sosiale felleskapet jeg i mye større grad så i Tanzania. Der har de ikke statlig felleskap og trygghet, men skaper blant annet gjennom bruk av fellesrom et eget felleskap innad i samfunnet.

Haukefær viser til et eksempel.

– Jeg kunne stå på en altan og se ned en hovedgate med dører inn på hver side som førte til en type bakgård, litt som en norsk arbeiderklassebakgård, men med litt primitive hushold med blikktak. Her kunne en familie bo sammen med andre, tilfeldige mennesker. Det var gjerne 2030 mennesker som aktivt jobbet sammen for å få små felleskap til å fungere innad i et større felleskap, der alle drar sin del av lasset for at ting skal gå rundt. Så jeg begynte å skrive søknaden til BAS mens jeg var der nede.

– EN REVOLUSJONÆR SKOLE – Hvorfor ønsker du å bli arkitekt?

– Det er jo et litt sånn filosofisk spørsmål som krever et litt utbredt svar, men enkelt forklart så handler arkitektur for meg først og fremst om mennesker, og et ønske om å kommunisere med-

42

B ER G EN S M AG A S I N E T

og skape rom for mennesker på en konkret måte.

Arkitektur er jo omgivelsene våre, det strekker seg utover kunstens verden til noe mer håndfast.

– Hvorfor valgte du BAS? – BAS appellerer til dette med mennesket i sent­rum og individet i felleskap, og det ga litt mer mening for min del. Lærerne ønsker ikke å utdanne 30 like arkitekter, men forholder seg til 30 forskjellige mennesker som kommer til å utvikle seg til 30 forskjellige arkitekter. Det ser jeg på prosjektene til medelevene mine. Vi får alltid samme oppgave, men med stor frihet for hvordan vi velger å løse den, så lenge vi kan forsvare ­valgene våre, sier Haukefær.

For Haukefær sin del fungerer de mer ukonven­ sjonelle læringsmetodene hos BAS svært godt.

– BAS virker nesten som en revolusjonær skole innad i det etablerte, og har en annen inngang til læring og skolesystem enn det jeg tidligere har vært vant til og erfart fra det norske skole­ systemet. Der hadde læring en mer rigid form, med gitte sannheter og gitte mål som man skulle nå. Og så kommer BAS med en inngang om at man må gjerne stille spørsmål og komme med egne svar.

At skolen fokuserer på både individ og felleskap, fikk Haukefær erfare allerede på sin andre skoledag.

Førsteklassingene reiser til øykommunen ­Solund, ytterst i Sognefjorden og lengst vest i Norge, og er borte i en hel måned. Her skal de forstå behovet for værskjul og at nettopp det er grunnlaget for bosetninger, fordi topografi, ­klima og ressurser er så viktige. De får restaurere gamle hus for å se hvordan de er blitt slitt, og hvordan byggerne har tenkt i forhold til vær og kultur. Studentene får reflektere og diskutere, samtidig som de skal gjøre boforholdene og de sosiale forholdene best mulig for seg selv og felleskapet mens de er der.

– Det var en veldig fin måte å bli kjent med de man skal jobbe med fremover, og fordi vi ble kastet rett ut i det, slapp vi en hel måned på ­skolen der vi bare gikk rundt og sa høflighetsfraser til hverandre, ler Haukefær.

Å L ÆRE AV HVERANDRE – Hva synes du om å ha så mange forskjellige lærere å forholde deg til?

– Jeg synes det fungerer veldig godt, og stoler veldig på integriteten til disse menneskene, og jeg opplever at de ønsker å utvikle deg mest mulig i den tiden de har med deg. Det hjelper at dette er noe de brenner for og ikke bare en jobb, og at i tillegg til å undervise, så har de sine egne prosjekter utenom som de kan dele kunnskap fra. Man oppfordres til å tenke selv, og kan spille

litt bordtennis frem og tilbake med ideer og disku­sjoner. Men man får høre det hvis man er på tulletur, ler Haukefær.

For noen år siden tilbrakte Haukefær et par måneder i Brasil. Dit kunne han tenke seg å dra igjen, da spesielt til Rio de Janeiro, men da med arkitektpennen i hånd.

– Er det noe i bergensk eller vestlandsk arkitektur som du tror kunne benyttes i Rio? Haukefær tenker seg om, og svaret vi får blir heller motsatt: hva kan vi på Vestlandet i større grad gjøre som i Rio? – Når det gjelder vestnorsk arkitektur, så ­synes jeg vi historisk sett har vært gode til å tilpasse oss klimaet og ressursene vi har hatt til rådighet. Det er viktig å skape bærekraftig arkitektur og ha et litt nøkternt fokus på hva

SOM EN VERKTØYKASSE: Inne i den enorme, men anonyme bygningen i bakgrunnen, ligger Bergen Arkitekthøgskole. – Skolen fungerer som en verktøykasse for hodene våre. Lærerne ønsker ikke å utdanne 30 like arkitekter, men forholder seg til 30 forskjellige mennesker som vil utvikle seg til 30 forskjellige arkitekter, sier andreårs-student, Bastian Haukefær.

man egentlig trenger og hvor mye plass man trenger. Det er stor forskjell på et hus og et hjem, et hus tror jeg alle kan klare å tegne med en blyant og et stykke papir. Men å skape et hjem krever nok en større samhandling med indi­ videne som skal bruke det.

– Det jeg lærte i favelaen, er at husene ser jo veldig kaotiske ut, men dersom huset ditt ser ­ferdig ut, så har du ikke råd til å lage det større i løpet av årene når familien vokser og nye genera­ sjoner kommer til. Så et uferdig hus er faktisk et tegn på at du ikke er så fattig, men kan bygge på og utvide med tiden, forteller Haukefær.

Tradisjonelle vestnorske grindbygg, som etter individets og felleskapets behov kan bygges på og forlenges i det uendelige, kan kanskje virke som en saga blott.

– Her tenker vi på en leilighet som noe som kan byttes ut om fem år, men i favelaen er et hjem noe som kan ekspanderes, og man tenker gjerne at less is more, og at funksjonalitet og bruk er viktigere enn å være ekstravagant. Jeg tror ikke vi skal glemme det her hjemme, i jakten på noe annet.

MÅ LØSNE LITT I FLOKENE At nordmenn kan være litt stive, er ikke en ­ukjent sak, og skyldes gjerne selvpåførte regler om hvordan man skal forholde seg til andre.

– Jeg tror at vi med arkitektur kan skape situa­ sjoner til å løsne litt i de anspente sosiale flokene vi nordmenn har. I Tanzania syntes de synd på meg da de spurte hvem jeg spiser frokost med her hjemme, og jeg sa at jeg pleier å ta med meg en

skive og spise den alene på bussen. For dem var det uforståelig å ikke spise frokost ute sammen med andre. Vi er jo redde for å sitte ved siden av hverandre på bussen her, og da er land som Brasil og Tanzania veldig fine læringssteder, ­ ­tenker Haukefær.

– Jeg tror at jo mer jeg opplever ute i verden, jo mer rustet vil jeg være til å kunne tilby Bergen noe litt ekstra. For meg er arkitektur ikke så mye et pensum, som en tilstedeværelse. Bergen er jo litt eksentrisk, og vi er jo litt tøffe i trynet, så jeg tenker at da kan arkitekturen i fremtiden gi ut­ trykk for det, smiler han.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

43

TEMA SKOLE

KUNST PÅ KATTEN Bergen Katedralskole ble grunnlagt i 1153. Det skulle bare mangle at en av Norges eldste skoler ikke hadde billedkunst som et av linjefagene.

UNGE KUNSTNERE: Bedømmelsen av verkene på eksamensutstillingen inngår som en del av studiets endelige karakter. Fra venstre: Gillian Boniface (lærer) sammen med avgangselevene Azharuddin Haque Mathenthiran, Karna Klausen Herland, Matias Vidnes Seip, Nora Tjomsland Korbosli, Maria Zachariassen, Ciprian Bangu og Marius Revang.

K

unst er et av linjefagene ved Inter­ natio­ nal Baccalaureate Diploma Programme (IB), forklarer kunst­ ­ lærer og avdelings­leder Gillian Boniface, som inviterte Bergensmagasinet til skolens eksamensutstilling like før ferien.

– IB er et krevende studieforberedende kurs, og passer for målrettede elever som ønsker en i nternasjonalt anerkjent videregående skole, ­ ­legger hun til.

All undervisning på denne linjen foregår på engelsk, og det blir stilt høye krav til selvstendig arbeid og refleksjon. Dette får vi bekreftet når vi møter tre av de unge kunstnerne som har levert verker til utstillingen.

JESUS SOM TINTIN – Jeg ville utfordre tanken om hva som er kunst, sier Matias Vidnes Seip fra Landås. Han har laget en stor tusjtegning basert på Den siste nattverden av Leonardo da Vinci, utført i en stil som ligger tett på de fransk-belgiske tegne­ seriene Sprint og Tintin.

– Tegneserier regnes vanligvis ikke som

4 4

B ER G EN S M AG A S I N E T

kunst, utdyper han, og forteller at verket, naturlig nok, har fått tittelen The Belgian Supper.

– Faren min har en stor tegneseriesamling, så jeg har vokst opp med mange av disse figurene, forteller han.

Det er uansett en inspirert idé, og gir en svært annerledes innfallsvinkel og blikk på et kunst­ verk som, i likhet med Mona Lisa, er så allment kjent at det mer er et symbol enn en kilde til ­refleksjon. Og er det ikke Mona Lisa selv som har satt seg på plassen til apostelen Johannes?

en internasjonal prestisjeskole. Mange herfra har studert videre i utlandet, blant annet på Oxford.

– Det er derfor jeg har plassert jordkloden på beltespennen. Når du er ferdig her, kan du ­studere videre hvor som helst i verden.

– Har du tenkt å studere i utlandet selv?

– Det var drømmen en gang, men planen min nå er å studere shipping management ved NTNU i Ålesund.

ASKØYBROEN I BLÅTT KJOLE AV SKOLEBØKER Nora Korbosli har også funnet inspirasjon i a ndres verker, men da noe så prosaisk som ­ skole­ bøker. Bønes-jenten har rett og slett ­k lippet a­vlagte skolebøker i stykker, side for side, og satt dem sammen til en kjole.

– Jeg kaller den for Graduation Gown, sier hun.

– Tanken er at skolebøkenes innhold er en rustning du bærer på deg etter eksamen, når du skal ut i verden.

Dette understrekes av at IB-linjen regnes som

Da er vi over i det maritime, og da passer det bra å avslutte med noen kommentarer fra askøyværingen Karna Klausen Herland. Hun står bak utstillingens mest iøynefallende bidrag, som er stort maleri av Askøybroen.

– Jeg ville vise hvor fin den er, forklarer hun.

Maleriet er utført i svart og dype blåtoner, noe som tradisjonelt forbindes med sorg og tristhet.

Herland har en helt annen opplevelse av farge­ valget.

– Jeg er veldig glad i blått, og ser på den som en farge av håp, sier hun.

TINTINS DISIPLER: Matias Vidnes Seip har laget en stor tusjtegning basert på Den siste nattver­ den av Leonardo da Vinci, utført i en stil som ligger tett på de fransk-belgiske ­tegneseriene Sprint og Tintin.

SKOLE MED LANG HISTORIE: Den gamle hovedbygningen i Kong Oscars gate blir nå restaurert og ombygget.

(Foto: Nina Aldin Thune)

FAKTA DER HAV OG HIMMEL MØTES: – Når du bor langs kysten, er du omgitt av blått, både fra havet og himmelen, sier Karna Klausen Herland, som har laget et stort maleri av Askøybroen.

BERGEN ­K ATEDRALSKOLE • G runnlagt av den katolske kirke i 1153 under navnet Schola Cathedralis Bergensis, med formål å utdanne prester. Gjennom de mange hundreårene siden har den vært kjent både som Schola Bergensis, Latinskolen og Den lærde skole.

• I dag er den en fylkeskommunal videregående skole med totalt 21 klasser og inntil 507 elever.

Disse er fordelt på fem klasser for minoritets­ språklige elever, 12 klasser på ordinær studiespesialisering (realfag, språk, samfunns­ fag, økonomi) og fire klasser på international baccalaureate.

• S istnevnte er, ifølge skolens hjemmeside, «et krevende studium for målrettede elever».

Undervisningsspråket er engelsk og det blir stilt høye krav til selvstendig arbeid og refleksjon.

Elever med IB-diplom er svært ettertraktet blant norske og internasjonale universiteter.

– Når du bor langs kysten, er du omgitt av blått, både fra havet og himmelen. Så det var tanken; jeg følte at det var den fargen som best uttrykker broen og det som omgir den.

– Hvorfor valgte du å søke på denne ­l injen?

– Det begynte med at jeg hadde en «pro et ­contra»-liste. Det avgjørende for meg var at jeg kunne studere kunst, samt at norskundervis­ n ingen kun består av å lese bøker.

– Får dere velge bøker selv?

– Til en viss grad, men læreren avgjør.

– Har du hatt noen store leseropplevelser, da?

– Åja. Jeg likte veldig godt å lese Sjur ­Gabriel av Amalie Skram. Den handler om en litt strilete verden, så der kjente jeg mye igjen, hehe. Dessuten tør hun å la det ende dårlig. Alt trenger ikke å ende bra hele tiden.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

• H ovedskolen i Kong Oscars gate ombygges nå til å romme 29 klasser med inntil 723 elever fra høsten 2018. I tillegg får skolen et nybygg i glass med bibliotek, noen klasserom, ny hovedinngang, samt at klasseromsfløyen skal rehabiliteres.

• F oruten hovedskolen består Bergen Katedral­ skole av en avdeling for voksenopplæring i Kalfarveien 2 (21 klasser med studiespesiali­ serende voksenopplæring) og avdeling Kyrre i Øvregaten 29 (individuelt tilpasset skoletilbud for unge med psykiske vansker).

KUNNSKAPSKJOLE: Nora Korbosli har laget en ­kjole av avlagte skolebøker. – Tanken er at skole­ bøkenes innhold er en rustning du bærer på deg etter eksamen, når du skal ut i verden, sier hun.

• E n rekke mer eller mindre kjente personer har gått på Bergen Katedralskole, blant andre: Ludvig Holberg, Petter Dass, Nicolai Wergeland, Johan Sebastian Cammer­meyer Welhaven, Ole Bull, Harald Sæverud, Helge Ingstad, Arnulf Øverland, Ingrid Espelid Hovig, Georg Johanne­ sen, Inge Lønning, Gunnar Staalesen, Frank H. Aarebrot, Eyvind Skeie, Erling Gjelsvik, Hans-Wilhelm Steinfeld, Dag Steinfeld, Karoline Krüger og Heikki Holmås.

• M er informasjon: hordaland.no/nb-NO/skole/ bergenkatedralskole.

B ER G EN S M AG A S I N E T

45

ANNONSE

– Alle fortjener en ny sjanse! Ønsker du å forbedre vitnemålet fra videregående?

9 av 10 anbefaler Metis Privatistskole. Vi hjelper deg!

Flere ungdommer og voksne opplever i dag økende krav til høyt karaktersnitt og tøffere krav til prestasjoner i forbindelse med skole, studier og arbeid.

Med lang erfaring innen rådgivning og privatistundervisning, og med bred kunnskap om hva som rører seg i arbeidsmarkedet, tilbyr Metis Privatistskole Bergen over 70 kurs på dag og kveld – med karaktergaranti.

– For svært mange er det nødvendig å ta privatistfag for å fullføre videregående eller komme inn på høyere utdanning. For mange gir også privatistfag flere valgmuligheter innenfor eksisterende karriere, og ved karriereskifte. Vårt mål er å hjelpe våre privatister med å lykkes, og som første skritt på veien tilbyr vi en uforpliktende og gratis rådgiversamtale, sier rektor Frode Rydland.

Fokus på rådgivning Rydland har jobbet i privatskoler i over 10 år.

– Kvaliteten ligger i klasserommet. Vi har flere lærere som har vært sensorer på nærmere tusen privatisteksamener, og som derfor virkelig vet hva som skal til for å gjennomføre en god eksamen, sier Rydland.

– Metis Privatistskole har spesialisert seg på rådgivning, og det er vel ikke et vitnemål eller kompetansebevis vi ikke har vært borti til nå, sier rådgiver Jeanette Kvamme.

Rådgiverne har lang erfaring fra både offentlige og private skoler, både i videregående og i høyere utdanning.

– Rådgiverne våre vet hva som finnes av muligheter, og skreddersyr løsninger som passer til privatistens ønsker, alder og situasjon, sier Rydland.

Han forteller videre at flere potensielle privatister får en aha-opplevelse i møte med rådgivere hos Metis Privatistskole.

Metis Privatistskole ikke forbedrer sine eksisterende karakterer i fag de har tatt andre steder, får privatisten tilbakebetalt kursavgiften.

Men gode karakterer kommer ikke av seg selv.

– Våre karakterer settes av eksterne sensorer, og det er dermed ikke Metis Privatistskole som setter karakterene selv. Fremgang avhenger av privatistens egen innsats, som sammen med vårt gode, helhetlige tilbud legger til rette for at privatisten skal oppnå bra resultater. Skulle privatisten derimot være uheldig og bomme på en oppgave på eksamen, kan karaktergarantien være god å ha, sier Rydland.

Sentrale og moderne skolelokaler Med høy kvalitet i alle ledd hos de ansatte er det også viktig at fasilitetene er gode. Hos Metis Privatist skole under vises det i moderne klasserom og i faglaboratorier. Privatist skolen ligger sentralt like ved Bergen Storsenter, med rask tilgang til tog, buss, bybane og parkering under tak. Skulle privatisten gå glipp av en time, er det i etterkant mulig å oppdatere seg på timens innhold, som læreren legger på nett via itslearning.

Nytt navn - enda bedre skole Høsten 2016 skiftet Akademiet Privatistskole navn til Metis Privatistskole, og er nå en del av det private utdanningskonsernet Metis Education AS. Metis Education er et bergensbasert utdanningskonsern, med skoler i Bergen, Oslo og Sandnes.

– Hovedkontoret er i Bergen, og det er vi selvsagt stolte over, sier rektor Rydland.

– Metis er en gudinne i gresk mytologi, og stod for verdiene visdom og dyktighet. Sånn sett kan vi si at skolens nye navn er inspirert av konseptet god rådgivning.

– Mange som kommer hit opplever at det finnes alternativer for dem som er langt bedre og enklere enn hva de tidligere hadde trodd eller visste om, sier Rydland.

Og visdom kommer ofte med årene.

Karaktergaranti

– Men grunnen til at vi gjør dette, er at det føles bra å kunne gjøre en forskjell for dem som opplever enormt karakterpress, for det er beintøft der ute nå. Metis Privatistskole er her fordi vi mener at alle for tjener en sjanse til å komme inn på drømmestudiet sitt.

Med base i moderne undervisningsmetoder og solid kompetanse hos rådgivere og lærere, tilbyr Metis Privatistskole en karaktergaranti; «bedre karakter eller pengene tilbake». Det betyr at dersom privatisten hos

Metis Privatistskole Metis er den eneste privatistskolen i Bergen med karaktergaranti. Bedre karakter, eller pengene tilbake.

Kursene starter i uke 34, og alle våre kurs gir deg rett til støtte i Lånekassen.

Som privatist hos Metis Privatistskole kan du: • Gjøre ferdig vitnemålet ditt • Forbedre karakterer på vitnemålet for å komme inn på drømmestudiet • Forbedre fag mens du går på videregående • Bytte ut fag på vitnemålet • Ta kurs inkl. timer med personlig lærer • Velge i et bredt kurstilbud med over 70 kurs på dag og kveld • Gå på en skole med sentral beliggenhet, rett ved Bystasjonen • Få undervisning i moderne undervisningslokaler i Lars Hilles gate 17A • Ta helårs- eller halvårkurs • Velge mellom klasseromsundervisning eller nettstudier • Ta påbygg til generell studiekompetanse, med eller uten fagbrev • Velge rabatterte fagpakker som dekker kravene til å komme inn på ingeniørstudier eller medisinstudier Vi har labkurs inkludert i kursprisen, og tilbyr seks timer i uken i gratis leksehjelp i matematikk.

Husk at du også kan sjekke snittet ditt på karakterkalkulatoren vår på: www.metis.no/privatist/ bergen/radgiving/karakterkalkulator Har du spørsmål? Ta kontakt for gratis rådgivningstime.

Epost: privatist.bergen@metis.no eller telefon 09 321.

www.metis.no

– Vi er alle godt erfarne, og når all vår erfaring blir lagt sammen, så blir det så mange år at det er nesten pinlig. Det er utrolig at vi kan være så unge og ha så mange års erfaring samtidig, ler Rydland.

PRIVATISTSKOLE

Alle våre retter grilles på en ‘josper’ kullgrill

Se vår meny på www.rollogrock.no

Skostredet 14 E-post/booking: post@rollogrock.no Telefon: 55 31 55 55

KORTTIDSPARKERING

AVGANG ANKOMST

Nærbilde av nivåene PARKERING HELIKOPTERTERMINAL

AVGANG

PARKERINGSHUS

ANKOMST

17. august kl. 04.00

NYE FLESLAND NYTT KJØREMØNSTER Torsdag 17. august åpner den nye flyterminalen og alle de nye veiene frem til den. Det betyr at du må stille om autopiloten når du skal til Flesland. Vi har skiltet godt, men trenger du hjelp, er vi der.

Den nye terminalen byr på store og positive forandringer for alle. Som bilist kjører du til avgang øvre nivå, mens ankomst

på

og korttidsparkering er på nedre nivå. Bybanen går selvfølgelig rett

inn i den nye terminalen. Buss og taxi får også egne traseer på begge nivåer, – alt for å gjøre tilbudet bedre.

Helikopterterminalen, parkeringshuset og de andre parkeringsområdene

har kjøremønster som før,

men med nye gangveier til flyterminalen.

Uansett hvordan du velger å reise, er du hjertelig velkommen til nye Flesland.

Mer utfyllende informasjon finner du på avinor.no/nyeflesland

GODE OPPLEVELSER FÅR STØRRE PLASS!

PLUG-IN HYBRID

Komplett utstyrt C-Klasse plug-in hybrid. Sportsbil for familien.

C 350 e AMG Pluss stv. inkl. vinterhjul Nå kr

3.990,- pr.mnd.

Spar 46.383,-

Kampanjerente 1 % Kjøpspris 553.000,-.

C 350 e AMG Pluss utstyr: • AMG Line • AIRMATIC luftfjæring • 7-trinns automatgir • Ryggekamera • LED hovedlys • Elektrisk bakluke • Metallic lakk

• • • • • • •

Hengerfeste Setekomfortpakke Kupevarmer med kjølefunksjon Forberedelse for Garmin Navigasjon DAB+ med bluetooth handsfree Sportsseter og sort taktrekk Vinterhjul på lettmetallfelger

• • • • •

Ambient lighting Midtarmlene og skiluke Parkeringsassistent 18” lettmetallfelger Sportsratt i skinn

C 350 e stv. fra kr 485.900,-. Finansieringstilbudet er basert på startleie/etabl. geb: 84.250,-, nom. kampanjerente 1 %. Leieperiode 36 mnd/30.000 km. Total leiekostnad kr 227.890,-.

Pris inkl. lev. Bergen. Termingebyr er inkl. Årsavgift kommer i tillegg. Alle priser inkl. mva. Rekkevidden vil variere avhengig av en rekke faktorer som kjørestil, varme- og kjølebehov, kjørerute og forvarming.Les mer på kampanje.mercedes-benz.no. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,21-0,24 l/mil. CO2-utslipp 48-55 g/km.

Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Tilbudet gjelder til 31. august 2017.

Bertel O. Steen Bergen - Åsane, tlf 55 39 3160, www.bosbergen.no Bertel O. Steen Bergen - Minde, tlf 55 20 54 00, www.bosbergen.no

Bergen MC Skole AS

Ring gratis grønt nr. 800 83 555

Ring gratis grønt nr. nær 800 555 Vi har kontor Brann83 Stadion

Opplæring personbil · Bil/tilhenger Motorsykkel

RING 55 59 85 50

www.rogstadtrafikkskole.no

MØTESTED ETTER AVTALE Opplæring personbil • Bil/tilhenger • Motorsykkel www.rogstadtrafikkskole.no

TEMA SKOLE

FØR FOTBALLEN TAR DEM I juni holdt Feedback Studios musikksommerskole for barn og unge i Bergen.

Bergensmagasinet dukket opp på dag tre, da var alle varme i trøyen og på vei mot stjernene.

SOMMERSKOLE: Denne gjengen, inkludert sjefen sjøl, trivdes på sommerskole. Fra venstre: Patrick Toftevåg-Nesset, Robin Toppe, Sebastian Blindheim-Hansen, Stig Blindheim-Hansen, Viktor J. Pedersen, Torstein Stene og Alexander Trageton.

F

eedback Studios er en musikkskole som året rundt tilbyr privattimer i flere instru­menter, på alle nivåer, de holder bandkurs og tilbyr innspilling. Du lærer teknikk og teori, innenfor alle stilarter. Sommerkurset på Krohnengen skole er ment som et alternativ til dem som kanskje ikke synes fotballskole er det gjeveste tilbudet, og som leter etter et mer kreativt opplegg. Kurslederne er Stig Blindheim-Hansen og Calle Hamre.

Blindheim-Hansen er daglig leder i Feedback Studios, profesjonell gitarist med musikkutdannelse fra USA, og har spilt i utallige musikkpro­ sjekter i inn- og utland. Han har ansvaret for 8-11-åringene denne uken. Calle Hamre, allsidig musiker og produsent, blandt annet kjent fra bandet ­Butterfly Garden, The Owens og Kong Klang, er sjef for 12-14-åringene.

DEN INSPIRERENDE VÅTE SOMMEREN Vi møter de to i lunsjen, i rommet til den yngste gruppen. Men blant de seks deltakerne er det flere som er mer interessert i å fortsette å spille fremfor å bruke all verdens tid på å spise. Derfor foregår intervjuet med et lydteppe bak av eksperi­ mentelle trommelyder, fordypende bass og inspi­ rerte gitarsoloer. Ingen spiller det samme.

– Vi er slett ikke imot fotball, sier Calle Hamre.

– Men det passer ikke alle. Vår erfaring er at dette sommerkurset er givende for mange. Og så er det mindre skader.

Målet for uken er at gruppene lager én låt hver, med tekst og musikk, og i tillegg øver inn et par sanger til. Torsdagen skal musikken fremføres på en konsert, for foreldre, venner og interes­ serte.

– Dessuten tar vi bandbilde og lager plakat, og

5 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

fredag gjør vi innspillinger av de egenlagde ­sangene og lager musikkvideo. Vi ønsker å gi dem hele bandfeelingen, sier Hamre.

Noe av det viktigste ved bandfeelingen, og det første som må på plass, er bandnavnet. De eldste heter The Evil Pigs. De yngste Summer Rock.

– Utgangspunktet for låtene er hvor leie vi har vært av den våte sommeren så langt. I dag kom plutselig solen, da måtte vi spise lunsj ute alle sammen. Sangen til Summer Rock handler forresten også om mat, om frokostblanding. Den er nok litt absurd, sier Blindheim-Hansen.

Å STYRKE MESTRINGSFØLELSEN Hamre snur seg med jevne mellomrom og prøver å dempe denne ukuelige musikalske viljen til å bli hørt, som fyller opp rommets akustiske kvote. Men han lar seg ikke akkurat opprøre om det bare går inn noen sekunder om gangen.

Dette er pur hverdag, og samtidig lyden av entusi­asme.

– Disse kursene handler ikke bare om musikk, men om sosialisering med andre. Det er fint å være hjemme og øve, men i et band er man avhengig av å treffes. Så kan man gå hjem og fortsette å øve etterpå. Det er kjekt å se når de møter hverandre, sier han. – Og så er det slik at alle skal ikke bli Michael Jackson. Elevene har mange ulike motivasjoner for å delta her.

En viktig grunntanke med sommerkurset er å styrke mestringsfølelsen til de unge.

– Når de oppdager at de er i stand til å lage en tekst, en melodi, få til et rim, kan de føle seg uovervinnelige. Mestring gir selvtillit, det er en indre belønning, i motsetning til det en har på konto, sier Hamre.

– Sosialiseringen er viktig, det er også den

s­ osiale tilhørigheten, sier Blindheim-Hansen og antyder med det at det knyttes også bånd, det opprettes en trygghet, man blir et spesifikt «vi» for en uke.

– Er dere to litt i slekt med misjonærer i deres virke for musikken?

– Det handler i alle fall om et ønske om å dele kunnskap og lidenskap, sier Hamre. – Dessuten er jo musikkens positive virkning på eksempelvis demente og prematurt fødte barn målbar, sier han, som for tiden også tar en master i musikk­ terapi ved Griegakademiet, UiB. – Generelt er det nedgang i antall barn som vil spille et instrument. Men vi har stor pågang, så vi ser jo at vi har en oppgave, sier Blindheim-­ Hansen.

– Det går nok litt i sykluser også, nå vil mange arbeide med lyd og produksjon, og jeg er glad for all aktivitet som har med musikk å gjøre. Men trekker de frem en Gibson-gitar, varmer det jo et musikerhjerte, sier Hamre.

EKSTREMØVING OG STEMNINGSENDRING En av dem som kan komme til å varme Hamres musikerhjerte, er Thorstein Bruvik Stene, som fyller 10 år 24. august. Hvis bursdagsønsket går i oppfyllelse.

– Jeg håper jeg får en Gibson til bursdagen min, sier han.

Han øver mye, og «ekstremt mye» når han er hjemme alene.

– Søsteren min liker ikke at jeg spiller så høyt.

Eller naboene. Jeg har spilt i band tidligere, på Kulturskolen. Her på kurset treffer jeg folk jeg ikke har møtt før, og vi jobber fint sammen!

Men noen ganger liker jeg bedre å spille alene, bare være inni meg.

De spiller Pink Floyds «Another Brick in the Wall». Den går litt dypt for vokalisten, burde hun gå opp en oktav? Her er ingen mørk sarkasme i klasserommet, bare løsningsorientering.

KONSENTRASJON: Her er det full konsentrasjon blant elevene Jakob Sundfør Krå-kenes, Frida Lade, og Vilde Almeland.

LÆRER: Calle Hamre er en av instruktørene i Feedback Studios. Selv er han snart plateaktuell med bandet Butterfly Garden.

STJERNE: Posering er også viktig når man skal bli rockestjerne. Dette kan Torstein Stene.

Jakob S. Kråkenes er 12 år, og er også veldig fornøyd med sommerskolen.

– Det er kjempegøy, jeg har lært mye som jeg ikke kunne fra før. Jeg spiller gitar, men vi bytter på her, så det kan også være trommer og bass.

Jeg har spilt med pappaen min før. Men det er gøy med band, en kan endre stemningen i sanger sammen. Til teksten kom alle med forslag, og så bygde vi den opp etter hvert.

– Hvor kom bandnavnet The Evil Pigs fra?

– Fra ingen steder og overalt samtidig.

EN FROKOSTBLANDING Å REGNE MED Nå skal det øves til konserten igjen, troppene samles. Vi blir værende igjen hos de yngste. Når alle har fått fatt på instrumentet sitt, blir lyden øredøvende, ikke ulikt når de store symfoniorkestrene stemmer og forbereder seg til konsert.

Ved et tidspunkt vil Blindheim-Hansen ta ordet, men trommisen hører det ikke for bare tromming. Blindheim-Hansen får til slutt kontakt, og sier mildt til forsamlingen: «Når jeg prater, da er vi helt stille.» Trommisen slår et slag på symbalen for å understreke poenget hans.

NRK Hordaland kommer for å lage radioinnslag. Journalist Per Vidar Raunholm rigger til opptak, står stille og lar lydbegivenhetene sive inn. Thorstein, som ønsker seg Gibson-gitar, står med plekteret i munnen og lav gitarføring.

Blindheim-Hansen gir signal til trommisen om å telle opp til den egenproduserte «Cereal». Den går i 4/4. De spiller en stund, det går veldig bra, så avbryter sjefen.

– Det er Em, Am, og så må vi huske den stoppen, på Em. De terper et par ganger akkurat på det stedet, så sitter det.

CEREAL Solen skinner på melken min Ikke så godt med frokostblanding som smaker drit Men i Bergen er det ikke slik, Her blir melken utvannet Og smaker fortsatt drit Ref: Cereal, cereal, cereal, Du er jammen ikke fin Senere tar de for seg en annen sang, den går i A, D og G («Highway to Hell»), da er det enda en avansert rytmisk utfordring – nå kommer det en tretakt midt inni en 4/4-låt.

– Vi må øve litt mer på slutten der. Fire slag, og så tre slag, og så tilbake til hovedrytmen.

Klarer vi å huske det? Det gjør de. 8–11-åringene er ikke tapt bak et notestativ.

En av dem ser at NRK-mannen bare står der, og spør: – Er det et poeng å ikke snakke?

– Det er dere som skal snakke, svarer han.

HVOR ER DU BLITT AV, GODE VÆR? Vi tar turen inn til den eldste gruppen, The Evil Pigs, og Calle Hamre. Her er synth, trommer, bass, gitarer. Birk presenterer seg og lurer på hva jeg har tenkt å skrive om ham, og foreslår selv «den beste gitaristen». Det er notert. Det ringer ut, men ingen reagerer, selvsagt, vi lever ikke i skoleverdenen nå, selv om vi er på en skole. Det sier gonnnggg! Calle Hamre sier avslappet: «Forsiktig med instrumentet.» Han har hørt et gonnnggg før. Han forteller en av jentene, Fiona, at hun blir nødt til å synge på «Sommerregn», og

hun kaster seg uti det. Så spiller de sin egen sommersang med demokratisk skapt tekst. Refrenget står på tavla. Denne går i dur, den andre gjengens sommersang gikk i moll.

SOMMERREGN Hva er sommer uten sol?

Slenger på sofaen med video Ingenting å finne på Venter på deg, kan du komme nå?

Ingen lek, ingen bader Sitter inne og leser blader Lei av kulde, lei av regn I år er sommeren altfor sein Ref: Hvor er du blitt av, gode vær?

Du som gror opp store trær Regn er det som hersker her Kan du snart la vær?

Etterpå byttes det på instrumenter, Jakob, som vi snakket med tidligere, får bassen. De spiller Pink Floyds «Another Brick in the Wall». Den går litt dypt for vokalisten, burde hun gå opp en oktav? Her er ingen mørk sarkasme i klasserommet, bare løsningsorientering. Til sist spiller de forsyne meg enda en sang, etter tre dagers sommerkurs, «Human».

– Hvordan har dere rukket alt dette? spør jeg når de er ferdige.

– Vi er effektive, sier Birk.

– De har en veldig god lærer, sier Calle Hamre.

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

51

KULTUR

TEATER MED TIMING Meir bordtennis og mindre ekkokammer, er slagordet til Solrun Toft Iversen, sjef ved Hordaland Teater.

NY SJEF: Hordaland Teater fekk i vår ny teatersjef, ho heiter Solrun Toft Iversen.

Dei har òg fått eit heilt nytt kontor i sentrum, i Teatergaten.

H

ordaland Teater fekk i vår ny teatersjef, Solrun Toft Iversen. Dei har òg fått eit heilt nytt kontor i sentrum, i Teatergaten, passande nok. Når eg kjem inn dit ein førsommardag, er det meir eller mindre tomt, med unnatak av eit par menneske og ein heil del pappeskar. Men midt på golvet i fellesrommet står eit bordtennisbord. Dét har dei fått opp.

– Ja, det var det viktigaste, seier Iversen. – Alle kunstnarar og kulturfolk som kjem innom her bør ta eit slag bordtennis før dei går igjen.

Det er altså ikkje duka for pling-plong-teater her, meir ping-pong. Det kan vel òg vere avslappande med ei slik innretning for sjefen sjølv, som kom inn i jobben under særskilde omstende. Hordaland Teater stod utan sjef i eitt år grunna leiarkonfliktar, Iversen sjølv var på den tida konstituert teatersjef ved Sogn og Fjordane Teater. Etter å ha blitt oppmoda om å søke sjefsstillinga ved Hordaland Teater, hoppa ho meir eller mindre inn i stolen utan tilløp, som i stille lengde.

– Det har vore overveldande, men på ein god måte. Det er spesielt å starte i ein jobb utan den vanlege planleggingstida. Vanlegvis har ein ­betre tid, til tankeprosessar for eksempel, kanskje har ein òg ein arbeidsperiode parallelt med sitjande sjef. No blei eg meir kasta inn i det.

Men alt dette, saman med flyttinga til Logen, gjer at eg tenkjer på det som ein ny start for ­teatret, at det blir eit nytt teater.

52

B ER G EN S M AG A S I N E T

MIDT I KULTURLØYPA Hordaland Teater har sidan 1988 hatt sete på Stend. Dei har vore profilerte som barne- og ungdomsteater, dokketeater, turnéteater og ­ nynorskteater. Men for enkelte byfolk som er bortskjemde med kulturtilbod rett rundt hjørnet i sentrum, har reisa til Stend fortona seg lang: først ti timar med buss, så båt for tog i eit par dagar, deretter Twin Otter over fjella, før ein endeleg var framme. No er flyttinga til – og ­ ombygginga av – Logen i gang, sentrumskontoret er på plass, og etter kvart skal teatret ikkje ha drift på Stend lenger.

– Det trur eg blir bra. Når vi er her no, kjem kunstnarar innom heile dagen, vi kjenner at vi er i løypa. I ein by skjer det så mykje meir, og eg trur det er viktig at vi er ein del av eit fagmiljø.

Når det gjeld ombygginga av Logen, var det naudsynleg med ei oppgradering. Publikum skal framleis merke at dei er på Logen, men dei kjem inn i eit nytt areal. Dei skal kunne vere der også utan å ha billett til ei førestelling. I foajeen skal det vere samtalar, opplesingar, og andre gjennomgangskonsept. Logen skal ikkje ligge i dvale, heller ikkje i ombyggingsperioden, lovar ho.

Samstundes skal Hordaland Teater halde fram å vere eit turnéteater. Sjølv om det tyder dobla aktivitet. Men Iversen meiner ikkje at teatret berre har livets rett om alt dei viser fram er ­eigenprodusert.

– Eg tenkjer at gjestespel er det ikkje noko i vegen for å ha. Berre det kjem publikum til gode, kunsten til gode, og så lenge vi som teater kan

stå inne for det, er det ikkje noko gale i å vise fram andre sine ting. Det er tvert om viktig å vere med på å formidle den gode kunsten. Sam­ tidig som vi skal bringe ut vårt, andre plassar.

Når Agnes Ravatns Fugletribunalet kjem hit i haust frå Sogn og Fjordane Teater, skal for eksempel Hordaland Teaters Skomakarens ­ draum til Sogn og Fjordane.

Gjennom ulike modellar ønsker ho òg å samar­ beide med Haugesund Teater, Rogaland Teater og Teatret Vårt i Molde, som er dei største vestlandsteatra. Og sjølvsagt med «storebror i Oslo», som ho kallar Det Norske Teatret, eller som ho rettare kallar sjefen der, Erik Ulfsby.

– Han har etablert ei nynorsk scene for samtids­spørsmål og samtidsteater, han er ikkje berre ein nostalgisk kulturforvaltar, seier ho, og impliserer samstundes at ho sjølv ikkje ønsker å berre vere ein nostalgisk kulturforvaltar.

KVEN ER VESTLENDINGEN? Sjølv har Iversen uttalt at ho vil forvalte eit teater som speglar kven vi er som vestlendingar. Men vestlendingen er jo òg bergensaren. Kan ei nynorsk scene midt i Bergen sentrum føre til ei identitetskrise for bergensaren, som tradisjonelt berre har to kjønn i sin grammatikk?

– He he, det handlar jo om korleis vi opplever den bergenske identiteten. Borgarskapet ligg framleis langt framme i panna når vi tenkjer på bergensarar. Men eg er frå Sotra, har studert i Bergen, noko veldig mange frå områda rundt byen har gjort, og gjer. Det er mange tilflyttarar

her, og minst like mykje nynorsk i bruk i Bergen som bokmål. Tida er forbi då det finbergenske dominerte. Men Hordaland Teater skal leggje vekt på å spele på nynorsk og på dialekt, og bergensk er også ei vestlandsk dialekt.

Ho seier at det finst mange spanande krefter i regionen både blant skodespelarar og regissørar, som det er naturleg å knyte til teatret. Samstundes er ho på vakt overfor ekkokammereffekten.

– Den vestnorske forankringa må òg ha motstand. Vi må møte verda utanfor og hente blikka deira inn, gjennom å hyre regissørar frå Danmark, til dømes, seier Iversen, som sjølv har ei dramaturgiutdanning frå Århus.

– Kva med satsinga på barn og unge, vil du halde den ved like?

– Ikkje like mykje. Vi vil produsere noko for barn og unge årleg, men meir enn å spele direkte ungdomsteater, vil vi kanskje finne ei litt friskare teaterform som gir ei anna oppleving – ledige sceneproduksjonar for unge og unge vaksne. Vi har elles den fantastiske dokkespelaren Ljudmil Nikolov ved teatret. Han blir sjølvsagt verande, han er ein skatt. I seg sjølv, men òg som ein som rekrutterer nye dokkespelarar, seier ho.

BAKGRUNN SOM FORDEL Iversen har sjølv vore tilsett på Den Nationale Scene som sjefdramaturg frå 2009–2016. Kva tenkjer ho om konkurransen med DNS framover?

– I tillegg til at det er naturleg med eit nynorsk teater i Vestlandets hovudstad, har eg tenkt at med det sjølvbildet ein har i Bergen, og rommet ein har, er byen stor nok til to seriøse teater i byen. Dei andre scenene er også seriøse, for all del, men dei er meir kommersielle, DNS og Hordaland Teater har eit anna oppdrag.

Som dramaturg er Iversen vand med å vere tett knytt til sjølve produksjonane; til korleis dei blir til, og kva dei blir til. Er dette utgangspunktet ein fordel å ha som sjef?

– Ja, det meiner eg. Ved sida av å vere sterk på språk og tekst, har eg veldig mykje prosesserfaring. Som sjef skal eg gje ressursar inn i produksjonen, delegere ansvar og oppgåver, då er det

ein fordel at eg har erfaring med korleis ein byggjer ei teaterførestelling. Eg respekterer biotopen eg går inn i, er organisk til stades. Det handlar om å vite kva ein er i: «No er det ein open fase, kva leitar vi etter no?». Av og til treng ein tid for å finne ut av ting.

DEN POTENTE VESTLANDSLITTERATUREN Når det gjeld kva ho ønsker å setje opp, vil ho ivareta den klassiske dramatikken, som Shakespeare og dei amerikanske realistane. Eit vitalt teater må også følge med på europeisk samtidsteater. Men aller mest vil ho sjå til Vestlandet.

Det er berre slik at Noreg ikkje druknar i samtidsdramatikarar. Det er ein grunn til at teatra ofte vel å dramatisere romanar; på det feltet er det meir å ta av. Solrun Toft Iversen har allereie sett opp Agnes Ravatns nemnde Fugletribunalet på Sogn og Fjordane Teater, som no kjem til Hordaland Teater. Ho kjenner ansvar for både å utvikle ny, norsk dramatikk, og for å gjere scenisk bruk av vestlandsforfattarane.

– Eg har sett i gang eit skriveprosjekt med tanke på å utvikle ny dramatikk, altså tekst skriven direkte for scene. Men det er òg naturleg for meg å sjå til dei vestlandske forfattarane, med tanke på å dramatisere noko av deira arbeid.

Dei unge vestlandsforfattarane har vind i segla for tida, seier ho og nemnar namn. Med fare for at dette er folk Iversen ikkje har tatt kontakt med enno, nemner eg dei ikkje vidare.

– Eg har sagt at vi skal ha ein urpremiere kvart år, og at det kan vere ei dramatisering av ei bok. Å ha ein årleg urpremiere vil leggje beslag på ein fjerdedel av budsjettet vårt. Men eg meiner det er ei særs viktig oppgåve, og med tanke på kor mange som er opptatte av den nye, vestlandske litteraturen for tida, trur eg heller ikkje det er noko høgrisikoprosjekt. Eg trur publikum vil ha det.

Personleg vil ho ha det. Ho seier at det er ein «coolness» over dette miljøet, ikkje noko støvete over dei.

– Vi kan ikkje snakke om eit elitistisk nynorskomgrep i dag, med desse representantane.

Ravatn for eksempel, er lite jålete. Og ho har eit

sterkt språksyn, og ein humor som er veldig potent.

UNDERDOG MED TEFT Med repertoaret til hausten varslar ho blant anna at det vestlandske populærorkesteret FinnErix legg sin årlege julebasarkonsert til Logen, men òg at det Oslo-baserte turnéteatret Statsteatret vil ha Hordaland Teater som si bergensscene i hennar sjefsperiode. Statsteatret har i si historiske teaterferd kome til episode 7, 1950 – Spionen, som vi får sjå på Logen til hausten.

Men det kompaniet speler ikkje akkurat på nynorsk?

– Nei, det gjer dei ikkje. Men dei tar føre seg Noreg si historie. Og dei tar med seg eit teatersyn som korresponderer veldig godt med mitt. Så det er fleire omsyn å ta, seier Iversen.

Festframsyninga 29. september på Logen blir ei førestelling samansett av ulike stemmer, tekstar, musikk, helsingar. Det kan gi ein peikepinn på kvar Hordaland Teater skal vidare, eller på kva for krefter dei har rundt seg. Iversen kan ikkje seie meir spesifikt om programmet, så langt.

– Eg ville sagt at det var fordi det var hemmeleg, men det er òg litt fordi det ikkje er ferdig planlagt, seier ho og ler.

– Men det blir ein type «fragment av vår nye framtid på Hordaland Teater»?

– Ja, det kan vere ein god arbeidstittel. Men det er altså så mange gode stemmer i sving, og ingen av dei kjennest introverte. Dei skriv og verkar for oss og vår samtid. Det skaper ein del av stoltheita eg kjenner, sjølv om teatret vårt er ein underdog. Eg ser rundt meg i dette kunstnarlandskapet og tenkjer: No hadde du god timing, Solrun!

Programmet for hausten på Hordaland Teater finn du på hordalandteater.no

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Øyvind Toft

EMBALLASJE, ESKER OG ETIKETTER BERGEN, tlf: 55 55 20 20 OSLO, tlf: 21 66 69 27

B ER G EN M AG A SINET 53 www.molvik.no Molvik har egen eskefabrikk og produserer din forpakning helt fra idé til Sferdig produkt.

Hva trenger du til ditt inngangsparti, støttemuren, terrassen eller i hagen?

Vi har det du trenger av kantstein, belegningstein, forskalingsblokk, parkstein, heller og basisblokk.

Forskalingsblokk .............kr. 25,00 pr. stk. / 208,- pr. m2 Parkstein grå .................kr. 2,50 pr. stk. / 125,- pr. m2 Parkstein farget ............. kr. 2,70 pr. stk. / 135,- pr. m2 Mini Trønder støttemur fra kr. 26,45 pr. stk. / 635,- pr. m2 Åpent mandag - fredag på Laksevågneset 5, Bergen

Tlf. www.olenbetong.no Tlf.48 5388 7799 5225 00 mail@olenbetong.no mail@olenbetong.no www.olenbetong.no

OLE BULL SCENE Tor Fre Lør Ons Tor Fre Lør Lør Ons

21.09 22.09 22.09 27.09 28.09 29.09 30.09 30.09 04.10

kl. 19.30 kl. 19:00 kl. 19:00 kl. 20:00 kl. 20:00 kl. 19:00 kl. 19:00 kl. 21:30 kl. 20:00

Vi finner de som passer.

I løpet av fem år har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid.

I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift?

Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no

FÅ BILL.!

FÅ BILL.!

UTSOLGT

Tor 05.10 kl. 20:00 Fre 06.10 kl. 19:00 Lør 07.10 kl. 19:00 FÅ BILL.!

Ons 11.10 kl. 20:00 Tor 12.10 kl. 20:00 Fre 13.10 kl. 19:00 Lør 14.10 kl. 19:00 FÅ BILL.! se www.olebullhuset.no for flere datoer!

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 | showpakker.NO/BILLETTSERVICE.NO HOTELLPAKKE: 06154 /GRUPPE: 55 21 61 70

VI HAR NÅ FLYTTET TIL MEDIA CITY BERGEN

Alle kan finne flinke folk.

UTSOLGT FÅ BILL.!

FÅ BILL.!

– SANGSTEMMEN MIN KOMMER FRA BERGEN I slutten av juli holdt den amerikanske sanger/låtskriveren Cody Lovaas en minikonsert på Apollon Platebar. I en kort samtale etterpå bedyret han at det edle metallet han har i strupen helt klart er noe han har fått fra den norske siden av familien.

skrev sine første sanger. 13 år gammel ble han «oppdaget» av Jason Mraz under en åpen mikrofon-opptreden i San Diego.

– Han kom bort til meg etterpå og sa at han ønsket å være mentor for meg. Siden har vi ­jobbet en del sammen, og han har introdusert meg for mange bransjefolk.

– Vet du hvorfor Jason Mraz ble interessert?

– Han likte veldig godt en av sangene mine.

Den het Hoping, og ble skrevet kvelden i forveien.

– Spiller du den fortsatt?

– Nei. Jeg skriver bedre sanger nå, svarer han selvbevisst, og forteller at han til nå har skrevet et sted rundt 150 egne sanger.

– Alt jeg skriver er sant, basert på mine egne opplevelser og livserfaringer. Jeg er en «story­ teller»; det å skrive sanger er min store lidenskap. Jobben min er å fremføre sangene på en slik måte at jeg får frem historien bak.

MINIKONSERT PÅ APOLLON: Amerikanerne har allerede omfavnet Cody Lovaas, og sørget for flere millioner Spotify-avspillinger av de to singlene hans.

MUSIKK OG SURFING

C

odys mor, Linn Løvaas, er fra Sarpsborg, mens morfaren, Haakon Løvaas, er født og oppvokst i Lappen like ved Haukeland Sykehus. Begge er til stede på konserten, sammen med venner og øvrig ­familie fra Bergen. Selv blir jeg stående og prate med hans far, Bradley Schlachter, som sier at han er dypt imponert over sønnens talent.

– Når han synger, er det som om han blir en annen, rett foran øynene mine. Jeg aner ikke hvor han henter det fra, sier han.

Den lille familien bor i San Diego, som er en storby (Amerikas åttende største) sørvest i ­California, og tett på Mexico både geografisk og kulturelt.

MUREN MOT MEXICO Faren er naturlig nok ikke særlig begeistret for Donald Trumps planer om å bygge en mur mot nabolandet like utenfor stuedøren hans.

– Donald Trump er valgt av folket, men han er ingen folkets president, sier han, mens sønnen gjør seg klar for «scenen» – noe som egentlig ­betyr å stille seg opp på avsatsen like over baren inne i den kombinerte platebutikken og vann­ hullet.

19-åringen åpner med debutsingelen Lie, og avslutter med den ferske singelen Bodies, som til sammen er alt det bråmodne talentet har utgitt så langt i karrieren. Innimellom får vi 3-4 egne sanger til, samt hans tolkninger av Ed Sheerans Thinking Out Loud og Leonard Cohens Halle­ lujah.

– Jeg liker veldig godt Kurt Nilsens versjon, sier han, og gir oss en tolkning som får armene

5 6

B ER G EN S M AG A S I N E T

til å stå rett opp på armene mine. Jeg snur meg til faren hans, og peker på armene mine. Han svarer med å peke på øynene sine, som svømmer i tårer.

Det slår meg at Cody både ser og høres ut som en ung Jeff Buckley, en artist som også har gjort en svært personlig tolkning av Hallelujah. I ­likhet med Buckley lukker Cody øynene når han synger, og lever seg langt inn i den svært poetiske teksten om stor stor kjærlighet som har stivnet i hverdag og rutine.

Stemmen hans er klokkeklar og svært dyna­ misk, og det slår meg at dette er en artist som har potensiale til å nå svært langt. Amerikanerne har allerede omfavnet ham, og sørget for flere ­millioner Spotify-avspillinger av de to singlene hans.

OPPDAGET AV JASON MRAZ Som 16-åring vant han prisen som «Best New Act» under San Diego Music Awards, den yngste som noensinne har vunnet den prisen, og ble ­invitert med på turné med Jason Mraz. Siden har han både varmet opp for Ziggy Marley og holdt egne konserter i LA, San Diego, San Francisco, San Jose og Ventura.

– Min mor har alltid sunget, og min bestefar.

Jeg tror sangstemmen min kommer her fra ­B ergen. Jeg elsker å være her, forteller han til Bergensmagasinet like etter minikonserten.

– Nå er det fem år siden sist, men i løpet av oppveksten besøkte vi Norge 14-15 ganger. Jeg elsker norsk kultur, har fått en del lojale fans her, og er stolt over å være halvt viking.

Cody Lovaas var bare syv år gammel da han

I det siste har han skrevet en del sanger sammen med den kanadiske låtskriveren og produsenten Michael Sonner. Den første de skrev sammen var Bodies, som ble sluppet på singel tidligere i sommer.

– Hva liker du best; å skrive alene eller sammen med andre?

– Begge deler. Jeg skriver gjerne konsepter ­basert på gitar-ideer. Noen ganger gjør jeg dem ferdig selv, andre ganger henter jeg inn en å skrive sammen med.

– Hvordan fungerer et slikt samarbeid?

– Det blir litt som å sette ild ved siden av ild.

Noen ganger, når jeg har skrevet en sang, tenker jeg at «dette ble bra». Dagen etter kan jeg si at «oh my gosh», hva tenkte jeg her? Når du skriver med en annen, kommer slike tilbakemeldinger umiddelbart, slik at du bare kan fortsette og fortsette.

Nå har vi sittet litt mer enn den halvtimen jeg ba om. Jeg runder av med å spørre om han har andre interesser ved siden av musikken.

– Jeg surfer, kommer det spontant.

– Surfingen gjør meg ydmyk og jordnær. It keeps me sane. Når du er ute i vannet, er du helt i elementenes vold. Bølgene er uforutsigbare, og kan kaste deg rundt på et øyeblikk.

– Kan surfing sammenlignes med musikk?

– Ja, det er fullstendig sammenlignbart. Du har den delen der dynamikken er lav, og du bare venter. Så kommer bølgen inn, som et refreng.

Fanger du den, gir den deg ditt livs største ritt.

Cody Lovaas slipper debut-EP i løpet av høsten.

Mer informasjon: codylovaas.com og facebook. com/codylovaas Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

ENGLER OVER MĂ˜HLENPRIS Musikalsk feelgood-teater om naboskap.

Av Bjørn Willberg Andersen

Den Nationale Scene fra 15. august til 23. august Stolte samarbeidspartnere:

Billettbestilling: 55 60 70 80 // www.dns.no Neptun

ARTGARDEN

B O C C A R E S TA U R A N T BLIR

D E T B L Å S E R O P P T I L S TO R M S TO R M K J Ø K K E N Å P N E R I AU G U S T OLEBULLSCENE.NO

Annonse

Den 17. og 18. august er det igjen duket for store opp­ levelser, når Harmonien starter sin musikalske sesong med to unike gratiskonserter på Torgallmenningen.

Harmonien er en del av bergensernes DNA Bergen Filharmoniske Orkester (www.harmonien.no) er Norges eldste orkester, og har banket i takt med bergensernes hjerter like siden det ble grunnlagt i 1765.

– Bergenserne har en bevissthet rundt Harmonien, som orkesteret heter på folkemunne. Vi har vært en del av bergensernes DNA siden starten, og vi har en veldig ambisjon om å være i samspill med omgiv­ elsene våre. Det betyr at vi kan tenke bredere rundt program og om hvor vi presenterer oss, sier admini­ strerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester, Bernt E. Bauge.

En stor milæpæl I helgen som var dro 250 musikere og sangere for å delta under de internasjonale festspillene i Edinburgh.

– Det er en stor milepæl for oss, og en knallstart på sesongen. Dette er en av de viktigste festivalene i Europa, og med så mange som reiser samtidig, er det kanskje den største kulturelle manifestasjonen fra Vestlandet internasjonalt, sier Bauge.

Men tross prestisjetung deltakelse, finnes det ingenting helt som et bergensk publikum.

– De to gratis sommerkonsertene på Torgallmen­ ningen er noe av det hyggeligste vi gjør hver sesong.

I fjor kom det 20.000 publikummere sammenlagt, så det var stinn brakke. Konsertene er også en fantas­ tisk måte å komme i kontakt med publikum som av ulike grunner ikke finner veien til Grieghallen, enda det ikke er noen grunn til å oppleve dørstokken inn til Bergens storstue som så høy, humrer direktøren.

En skjellsettende opplevelse På slutten av 70-tallet flyttet Bauge fra Trondheim til Bergen for å studere. Han ble raskt grepet av byen og musikken.

– Ved siden av studiene ved Handelshøyskolen i Bergen, var jeg en ivrig korsanger, og studerte piano med Ingebjørg Gresvik. Jeg opplevde Harmonien i det gamle Konsertpaleet sin siste sesong i ­78, og den skjellsettende begivenheten med åpningen i Grieghallen, et konserthus som var helt vanvittig

flott. Jeg nærmest bodde i Grieghallen under Festspillene, sier Bauge, som også fant tonen og giftet seg med en bergenser.

Bauge har i dag vært direktør for Bergen Filharmoniske Orkester i syv år, og var i over 20 år før dette direktør for den Norske Opera og Ballett i Oslo, der han var sentral i reisingen av det nye operahuset i Bjørvika.

To ulike konserter Torsdag 17. august kl 19.00 åpner Harmonien med mye artig og flott filmmusikk.

– Vi vil blant annet fremføre musikk fra Star Wars, Schindlers liste, Pirates of the Caribbean, Flåklypa, Harry Potter og Star Trek, så det er bare til å belage seg på mye decibel og fete fioliner, fabelaktige slagverkere, og ikke minst messinggruppen. I tillegg får publikum nærkontakt med musikere, solist og dirigent via en storskjerm på scenen. Så her kan man være trygg på at det blir en stor opplevelse! sier Bauge.

– Men sommerkonsertene er ikke en selvsagt ting, det er en kostbar operasjon med en svær scene, og vi takker Trond Mohn som gjør det mulig og er en sånn sjenerøs støttespiller.

Spiller Griegs «forbudte symfoni» Fredag 18. august kl. 19.00 er det musikk av Edvard Grieg som står på programmet. Han var selv dirigent for Harmonien i årene 1880 til 1882. Det vil bli mye kjent musikk, som Norsk dans nr. 2 (kjenningsmelodi­ en fra Norge Rundt), Peer Gynt-musikken og den vakre andresatsen i Griegs «forbudte symfoni».

– Det var Grieg selv som som skrev «må aldri oppføres» på partituret, visstnok fordi han etter å ha hørt en symfoni komponert av Johan Svendsen, plutselig følte at sin egen symfoni var underlegen, og derfor ikke måtte oppføres. Men den tåler absolutt å bli lyttet til, smiler Bauge.

– Norges nye verdensstjerne Fredagens store trekkplaster er stjernesopranen Lise Davidsen. Hun er opprinnelig fra Stokke, men begynte sitt sangerliv her i Bergen da hun gikk på Griegakade­ miet, før hun dro til København og studerte videre.

Etter å ha vunnet Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse, er hun blitt Norges nye verdens­ stjerne på sangerfronten.

– Hun gjør furore internasjonalt, og er vår solistprofil i den kommende sesongen, sier Bauge.

Sjefdirigent i verdensklasse Edward Gardner er Harmoniens sjefdirigent, og er konferansier begge dagene. Gardner har vært musikksjef ved English National Opera, og dirigerer jevnlig ved store europeiske og amerikanske operahus, som The Metropolitan i New York, La Scala i Milan og Paris Operaen, foruten mange fremstående symfoniorkestre.

– Det er et scoop å ha fått ham som sjefdirigent, musikalsk anfører og kaptein her. At han har Bergen som fast base er ganske eksepsjonelt, understreker Bauge.

Nå ser han frem til en fantastisk høst­ og vårsesong, med flere konserter med kjent filmmusikk, men først og fremst en stor serie med konserter fra det mer klassiske kjernerepertoaret, med stor musikk av blant andre Mozart, Verdi, Wagner, Tsjaikovski og mange flere.

Digitalt konserthus – Vi er opptatt av å være en tilgjengelig og åpen institusjon i dialog med omgivelsene. For dem som ikke kan komme på konsertene, har vi derfor også vår gratis strømmetjeneste Digitaltkonserthus.no, hvor man kan gå inn og oppleve et stort utvalg av våre konserter med førsteklasses lyd og bilde, sier Bauge.

Direktøren legger ikke skjul på sin begeistring for musikkåret vi har i vente.

– Jeg hadde som ung en drøm om å bli organist egentlig, men jeg er glad at jeg valgte som jeg gjorde, smiler han.

PÅ ØRET

SYMPATISK COUNTRYBLUES HOUSE BY THE LAKE: Out of the Woods (CD) Bak årets flotteste norske platecover (jeg gleder meg til vinylen!) skjuler det seg nok et flott album fra bergenske House by the Lake. Skiensmannen Sondre Strandskog Arnesen har også denne gangen fått med seg Monstereo-­ bassist Jørgen Stangeland Bach og Ekkolodd-medlemmene Mats Halvorsen (gitar, pedal steel, vokal) og Jarle Håland (trommer), og sammen skaper de mer av det vi fikk sist: Stemningsfull country/folkblues inspirert av artister/ band som Neil Young, Nick Drake, Bon Iver og Fleet Foxes.

Coverbildet er Arnesens eget foto av Salvador Dalis versjon av den amerikanske Frihetsstatuen. Denne står i den spanske byen Cadaques, og skiller seg fra originalen både i størrelse og utførelse: Der den amerikanske statuen kun holder frihetsfakkelen i den ene hånden, reiser denne begge hender mot himmelen, omtrent som om den triumferer over at hjemmelaget har vunnet, eller kanskje ment som et bilde på at «the land of the free» nå styres av en infantil og selvopptatt Twitter-konge, og at vi derfor må slåss dobbelt så hardt for våre verdier og rettigheter.

Albumets tittel spiller muligens på dette (noe ala at vi nå er ute i det åpne, der alt kan skje), men jeg tror bandet også sikter til at de har forlatt noe av folkpreget fra debutplaten Woodlands (2014). «Jeg ønsket å fokusere på andre instrumenter og arrangementer denne gangen, for slik å fange noe av tiden vi lever i» forklarer låtskriver/gitarist/ vokalist Sondre i det medfølgende presseskrivet.

Dette blir tydelig allerede på åpningslåten, They Gave Us Wings…, som gir oss halvannet minutt med lydcollage før et akustisk gitartema og koring overtar. Ikke egentlig en låt, mer en slags musikalsk overtyre som enten skremmer deg til å ta platen av før du har gitt den en sjanse eller får skrudd opp forventningene til hva dette er for noe. Belønningen følger i Hollow, som ble sluppet på singel allerede i fjor høst.

En flott låt, nært beslektet med både Team Me og Prefab Sprout på sitt aller beste, og med et refreng som setter seg på hjernebarken resten av dagen.

6 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

DIGITAL SKJELETTDANS JUANA MOLINA: Halo (CD)

Arnesens stemme er litt nasal, noe som både er sjarmerende og gjør at den er lett å kjenne igjen. Han har tydeligvis også bra strekk i den; her er ingen autotune-effekter, bare klokkeklar (og flerstemt) sang, og den kommer godt til sin rett på tittellåten, som er en langsom countryblues, med svale hammondorgeltoner, langsomt marsjerende trommer, tungt tilstedeværende bass, vektløs hawaiigitar og munnspillsolo ala Neil Young. En gripende og medfølende låt om (slik jeg oppfatter det) angsten for å møte kjærligheten etter lang tid alene.

Put Your Smile On er en dempet og melankolsk klaverballade, omsluttet av ordløs koring og dype cellotoner; ­Glacial Place et lite hakk mer uptempo, med et lydbilde som finner plass både for handclaps, krasjende symbaler, spenstige trommer, spinkelt klokkespill og gitarplukking, uten at det føles overlesset.

Både North Sea og This Old House er gode kandidater til albumets neste singel, begge låter som kommer til å vokse i takt med antallet avspillinger.

Til slutt får vi nok en langsom klaverballade, før platen toner ut i en fortsettelse av der den begynte, også tittel­ messig: …We Flew. Spilt på trøorgel, og omkranset av fuglekvitter, høres den ut som en begravelseshymne, og det er den kanskje også, ikke minst med tanke på det tvetydige coverbildet.

Denne kom i mai, og har fulgt meg hele sommeren; i bilen, i båten, på stranden; eller sittende på en benk mens jeg venter tålmodig på at mine døtre og kone skal få utløp for deres shoppingiver. Albumet er den tidligere argentinske tv-stjernens syvende ­etter debuten i 1996, og det er på høy tid at den folk/samba-influerte poptronicaen hennes når norske ører. De spanske tekstene er muligens et ­ problem, men heldigvis er Google Translate bare et tastetrykk unna.

Slik finner jeg fort ut at åpningslåten, Paraguaya, handler om å tilberede en kjærlighetsdrikk til den hun elsker, som så faller hemningsløst for henne.

Men siden kjærligheten ikke er ekte, klarer hun heller ikke å verdsette den, og reverserer derfor ­ trolldommen slik at han glemmer henne – og hun må leve videre med savnet etter den elskede.

Se den spesielle videoen, og for all del, hør ­sangen; dette er en av sommerens beste singler – innpakket i et dypt bassynth-riff, ekkoeffekter, ­ strykere og den flotte, litt dempede sangen hennes (minner litt om Astrud Gilberto, som sang en av tidenes aller beste sommersingler: The Girl from Ipanema).

To andre låter er også sluppet på singel. Lentisi­ mo Halo er akkompagnert av en sort/hvit kortfilm som ser ut som den er hentet rett ut fra et drømmelandskap. Musikken er mørk og dvelende, med nesten bare bassynth og stemme, samt litt støy­ effekter og gitar, mens teksten minner om en Neil Gaiman-novelle: Noen (eller noe) venter i mørket.

Cosoco er mer umiddelbar, mer som en vridd rockelåt, med et fremoverlent bassriff, gitar, boblende synth, monoton og hektisk perkusjon, og båret frem av den tiltalende stemmen hennes.

Stemmen ja, på flere av låtene bruker hun den mer som et instrument i dialog med de elektroniske lydene (hør til eksempel A00 B01), noe som gir hele platen en slags «organisk maskin»-følelse. Coveret er i så måte svært illustrerende, med to sinte øyne som stirrer sint på deg fra et hvitskrapt lårbein.

Dette er moderne skjelettdans for digitale lemmer.

EVIG SOMMER

Magne Fonn Hafskor

HARRY STYLES: Harry Styles (CD) Du skal ha vært veldig langt fra sivilisasjonen denne sommeren dersom du ikke har fått med deg Harry Styles (ex-One Direction) singel (og video) Sign of the Times, en fantastisk powerballade i slekt med det beste fra 70-talls-Bowie.

Albumet kom i mai, og byr på enda mer god pop. Two Ghosts, som kom på singel i forrige uke, når ikke samme høyder, men er en fin låt uansett når sommeren nærmer seg slutten, med nydelig drømmende gitar og en tekst om et forhold som tok slutt.

Woman handler om sjalusi («I don’t ever want to see you with him» synger han), og minner om gammel Elton John (med et riff ikke langt unna Bennie and the Jets), mens From the Dining Table er en akustisk gitarballade der han synger duett med seg selv, igjen om ensomheten etter et vondt brudd: «We haven’t spoke since you went away» klager han.

Problemet med mye av dette er at det er for pent, for friksjonsløst. Dette er en plate som hele familien kan like i de 40 minuttene det tar å spille den, og glemme like fort etterpå.

Unntaket er Sign of the Times. Den kan du spille neste ­sommer også.

MANNEN I SPEILET JOHN MORELAND: Big Bad Luv (CD) Tirsdag 29. august står John Moreland på Ole Bull Scene, en amerikansk country/ roots-artist som gjerne sammenlignes med både Steve Earle, Townes Van Zandt og Guy Clark. Dersom du liker bunn ærlige tekster, fremført med stor innlevelse til melodier som virker ­ hentet rett ut fra fellesarven, da bør du være der.

Moreland er ikke noe stort navn ennå, til tross for at flere av låtene hans har vært brukt i tv-serien Sons of Anarchy, samt at han gjorde en flott gjesteopptreden i fjor på The Late Show with Stephen Colbert.

Tittelen på hans fjerde soloplate er hentet fra en bok av Larry Brown, og handler om det samme som 99 prosent av poptekster: Kjærlighet, og da helst den ikke gjengjeldte typen. Låttitlene taler her sitt tydelige språk: Old Wounds, Love Is Not an Answer, Lies I Chose to Believe og No ­Glory in Regret, med tekster som går utenpå det meste.

«I used to say ’I love you’ / Then wonder who I’m talking to» synger han et sted, «Don’t it feel like the truth / Comes at the price of your youth?» et annet. Så, i platens siste låt, ser det ut som om han er klar til å ri inn i solnedgangen likevel, sammen med sin kjære: «Cause I’ve found a love that shines into my core / And I don’t feel the need to prove myself no more / And when I look into the mirror now, I see / A man I never knew that I could be».

UT FRA REDSKAPSBODEN TYLER, THE CREATOR: Scum Fuck Flower Boy (CD)

Odd Future-medlemmet er nå ute med sitt fjerde soloalbum, hans debut på et større selskap, uten at han har gitt slipp på kontrollen. Han har produsert selv, og har endatil designet et alternativt cover (inspirert av gamle kassettcover) i tillegg til et profesjonelt laget av legendariske Eric White. Temaet på begge coverne er travle honningbier, muligens et bilde på artisten selv, som bruker all sin tid på å lage musikk som både er søt og innsmig­ rende samtidig som den er nådeløst ærlig.

Eller kanskje det bare er ment som et bilde på kjærligheten (du vet, bien og blomsten). Tekstuniverset hans tyder på det; det handler veldig mye om ensomhet, ugjengjeldt kjærlighet og hans formidable egenskaper i sengehalmen – og tilsvarende lite om politikk og et endret USA. Tyler Gregory Okonmas tidligere Odd Future-kollega Frank Ocean er med på albumets andre singel, 911/Mr. Lonely (sammen med norske Anna of the North), noe som kanskje er en subtil måte å beklage tidligere homofobe uttalelser (i og med at Frank Ocean stod frem som bifil da han solodebuterte i 2012).

Så er dette også allerede beskrevet som Okonmas «coming out»-album: «I’ve been kissing white boys since 2004» rapper han i låten I Ain’t Got Time!. ­ Slikt skaper overskrifter (og platesalg), noe verden har visst like siden David Bowie og Lou Reeds lek med kjønns­ normer på begynnelsen av 70-tallet.

Musikalsk er ikke akkurat det så veldig spennende, bort sett fra at det viser en befriende uredd og åpen holdning som forhåpentligvis speiler seg i musikken.

Når det gjelder Lou Reed og (spesielt) David Bowie, så var det nettopp det musikalske som gjorde at verden tok full-

stendig av på dem: Både Ziggy Stardust og Transformer er album som har tålt tidens tann bedre enn det meste, og høres fortsatt ut som ballespark til resten av machorocken i dag, 45 år senere.

Tyler The Creator når nok ikke opp til de samme høyder, men da sammenligner jeg ham tross alt med to av rockhistoriens aller mest ikoniske plater. Scum Fuck Flower Boy er derimot en oppfinnsom og sampladelisk musikk et sted ­mellom soul, hiphop og electronica, med forbilledlig dypbass, mye synth og ­ganske monoton og entonig rapping fra sjefen sjøl.

Garden Shed skiller seg ut som albumets hjerte. Etter en luftig åpning med akustisk gitarklimpring, brede synthstrøk og innsmigrende vokal fra Estelle er dette en slik låt som blir litt bedre for hver gang du hører den. Teksten adresserer for øvrig nok en gang hans tiltrekning til andre menn – der en redskapsbod blir symbol på et sted der han kan gjemme unna de vanskelige følelsene: «That is where I was hidin’ / That was real love I was in / Ain’t no reason to pretend».

Av de tre singlene som er kommet så langt er nevnte I Ain’t Got Time! den beste. På et stødig komp, med mye perku­ sjonskrydder og tung bass er dette en fremoverlent sent-på-kvelden klubb-­banger.

Morsomt også at denne begynte som en studiolek hjemme hos Kanye West. Mens popguden tok en lur, tok Okonma helt av på utstyret der. «I started smacking, started clapping, making weird noises, added a boom boom boom, and I was gonna add a hook» forteller han i et ­intervju med musikkmagasinet Fader. Så spurte han Kanye om han ville si «I ain’t got tiiiiime» som hook, men fikk kontant avslag: «He didn't like it».

B ER G EN S M AG A S I N E T

61

a fr e r n m se m es ha ks utt Su lep l Li

v a t Set ver ! o 00 0 0 5

BESTEVENNER MED BLÅLYS Grieghallen 8 oktober - Kl 13 & 16

Billetter fra kr 75-225,www.TICKETMASTER.no

www.vennebyen.no

#1 på © 2017 City of Friends AS and its licensors. All rights reserved.

PÅ TAMPEN

DE MATERIELLE STUDENTENE Hvor ble det av idealer om miljøvern og fred?

A

Illustrasjon: Sigve Solberg

dam Smith, den salige og fromme skotske prest, sies å ha ment at en usynlig hånd klarerer forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer og tjenester. Det er en vidunderlig og automatisk mekanisme som driver økonomien og sørger for effektiv ressursutnyttelse (prissetting).

Den salige prest mente mye utover dette, og hadde nok en mer nyansert holdning til markeders adferd og effektivitet – men la gå, han sies å være mannen bak begrepet markedsmekanismen. Flott med markeder, det vet vi alle når vi skal selge bilen, båten, hytten og førstedagsstempelet fra farfar. Samt kjøpe dress på salg.

Men markeder består av individers adferd, og denne adferden kan gi seg de rareste og villeste utslag, det vet vi også mye om. At folk har sterk egennytte og karrer til seg, er muligens effektivt for ressursbruk, men ikke alltid like sjarmerende å bivåne.

Et avgjørende spørsmål i det kapitalistiske systemet i dag er nemlig begrepet egodrive og aspekter ved dette. Det positive med egodrive er lett å forstå. Satsing på nyskapende bedrifter krever stor personlig innsats, og utsikt til gevinst driver individene fremover. Men fordi produksjon, fordeling og konsum har medført skandaler og etiske dysfunksjoner, ikke minst i senere år, er det negative ved (overdrevet) egodrive i

økende grad synlig. Romskipet Jorden tåler snart ikke mer egodrevet konsum.

NHHs Andreas Cappelen med flere har forsket på økonomistudenter og økonomers opptatthet av penger – om disse gruppene er mer opptatt av penger enn folk flest. Surprise, surprise: Det er de. Sannsynligheten er selvsagt høy for at folk som studerer og driver med penger, liker penger. Folk som leser tusenvis av sider om materien, blir jo preget av det. Og teller man penger, er man jo ikke bare glad i å telle.

Men folk flest i Norge synes også i økende grad mer egofokuserte og materielt innstilte enn før. Dette kan jeg ikke bevise, men tegnene er etter mitt syn til stede, og jeg beveger meg synsende videre: Sekulariseringen av samfunnet har medført at materien i ganske stor grad erstatter ånd, og form fortrenger innhold. Folk (tror de) føler trygghet ved å eie ting, omgi seg med vakre og prestisjefylte gjenstander, tjene penger og til og med snakke om penger – det siste en ny ting i det historisk fåmælte, litt kalvinistiske Norge.

Man kan forstå at folk i unge år vil bygge opp prestisje og at det sosiale system i noen grad da er overflatefokusert – usikker ungdom sutter på merkevarene sine for å føle trygghet, føle seg vel i gruppen og alt det der. Men at folk i voksne år i økende grad synes å gjøre det samme – de gjemmer seg bak tingene, og materien blir et panser – er mer skuffende. Omtanken for andre svinner, man er i mindre grad mentalt og sosialt tilgjengelig. Man nikker avmålt til naboer og folk på gaten (ikke så mye det siste forresten), man møter opp på attraktive arrangementer for å «show face», men privatlivet lukkes til å inkludere noen få likesinnede vennepar hvor man liker å snakke om og vise frem tingene man eier.

Mange voksne synes, på en litt bisarr måte, å ha blitt mer glad i det materielle enn i mennesker. Dette er selvsagt ikke alene et norsk fenomen, velstandsutviklingen i mange land har vært sterk siden 70-80-tallet, og kanskje er dette

Thorstein Selvik

en side ved materiell overflod som er uunngåelig.

Inntil noe dramatisk eventuelt skjer.

Når den økonomiske uro har vært – og er – svært sterk i Europa og USA, skaper dette (naturlig nok) et ytterligere behov for økonomisk sikkerhet og for å forskanse seg bak materielle ting. Jada, dette er naturlig, men det er jo, som så ofte ellers, graden av adferd som er poenget.

Jeg stiller altså spørsmålet: Er vi blitt mer egoistiske og avstumpet? Jeg mener (riktig nok uvitenskapelig) at svaret er JA. Nøkternt sett kan man si at nordmenn er som andre lands mennesker. Mange hånte USA og

Mange voksne synes, på en litt bisarr måte, å ha blitt mer glad i det materielle enn i mennesker. andre stygge kapitalister på 60- og 70-tallet. Nå er vi blitt slik selv. Da TV2 startet opp i 1992, sa skeptikerne at kommersielt fjernsyn ville ha vanskelige kår i det nøkterne og friluftsorienterte Norge («folk gidder jo ikke sitte inne og se på TV her!»). La meg si det enkelt: De tok skammelig feil. Norge er blitt kommersialisert; vi tjener og bruker og kaster «like there was no tomorrow». Vi har latt Mammon tre inn i våre hjerter til bedemennenes chagrin.

En annen salig og berømt økonom, norskamerikaneren Torstein Veblen, skrev om behovet for «conspicuous consumption (utagerende og iøynefallende/synlig konsum) for at folk skulle føle at de levde, at de ble respektert og at de fikk sette fotavtrykk. Folk vil bli sett (dog ikke sett i kortene). Og tar vi med psykologen Abraham Maslow, som i 1943 publiserte artikkelen A Theory Of Human Motivation, hvor han presenterte sitt berømte og nærmest ihjelsiterte Maslows behovshierarki, da forklarer vi greit norsk konsumentadferd i hvert fall innen klassisk tenkning. Folk som blir materielt rikere, beveger seg fra overlevelsesstadiet via sikkerhetsstadiet og det følelsesmessige nivå (kjærlighet) til selvrealiseringsstadiet.

Men jeg synes ikke klassisk økonomi og psykologi helt hjelper; det virker som behovene faktisk i noen grad har endret seg. Folk er blitt mer, ikke mindre, primitive. Mat, sikkerhet og kjærlighet må vi ha, men ånden svinner så til fordel for feite biler og drøye hytter. Mens man knapt har hørt om Camus, Sartre og endog Ibsen. Og i hvert fall ikke lest dem. Hvorfor det er blitt slik, vet jeg en del, men ikke alt om. At Norge er et lite, tidligere fattig, land med begrenset selvtillit, hører vi jo fra tid til annen. Men jeg lurer likevel.

B ER G EN S M AG A S I N E T

63

SOLSKJERMING KAMPANJE

30%

Ut august 2017 for alle utvendige solskjermingsprodukter.

RING 55 13 17 10 Eller besøk oss i Hardangerveien 72.

Vi har byens største utstilling. www.bergenmarkise.no