Bergensmagasinet nr 22 | 2017 by Molvik

ANDRÉ MUNDAL:

SANDVIKSGUTTENS AMERIKANSKE EVENTYR

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTGAVE NR 22/2017 ONSDAG 20. DESEMBER

INGRID HOLM ANDERSEN:

BYENS NYE TV-PROFIL

DAGFINN LYNGBØ:

– JULAFTEN PÅ TORGET I BERGEN VAR MAGISK Velkommen til en hyggelig julehandel!

BOLIGUTBYGGING:

– BERGEN MEST RESTRIKTIV

Butikker, spisesteder & treningssenter

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

Julen er bedre med meny! SPAR 41%

00 99

ord.pris 169,00/kg

Kalkunfilet

ca 1,5 kg, naturell/marinert

Alle typer friske bær

Pinnekjøtt av lam, hele sider, Fanitullen – vårt eget merke

-30% Coca Cola/ Coca Cola Zero 8x1,5l, (9,08/l + pant)

VÅR JULEPRIS

24900 pr kg

Evergood kaffe SPAR 26%

10900

12 l. . rk g fø da o e .n m Y m EN sa M ne på re ill va st få Be og

agt er selvs Vi kutt or deg! siden f

2 ord.pris 149,00/pk .1 kl g. r a fø d o e er) .n m rdag Y m ve EN sa å h M ne ng p å e illi l p ar est til å vder b s f l Be og (gje

stort utvalg, 250g (79,60/kg)

SPAR 39–47%

1990

Kokelår, julepålegg og andre tradisjonelle ferskvarer fra vårt eget pølsemakeri i Oasen får du nå i alle våre butikker.

ord.pris 32,90– 37,90/pk

Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil. Tilbudene varer t.o.m. lørdag 23. desember.

LA OSS HANDLE FOR DEG! .

Bestill i vår nettbutikk på MENY.no Norges største utvalg av dagligvarer på nett – rett på døren.

ALLTID STØRST UTVALG

LA OSS HANDLE FOR DEG! Bestill i vår nettbutikk på MENY.no. Norges største utvalg av dagligvarer på nett - rett på døren.

ALLTID FERSKEST

ALLTID VÅRE BESTE PRISER

ALLTID PUNKTLIG

INNHOLD

Han som elsket og ble elsket, men så skjedde det noe, det kjølnet, en kjærlighet som når den var på sitt beste, nærmest tok dem til et religiøst sted, noe større enn dem selv, og hvert åndedrag de tok var Hallelujah.

BERGENSMAGASINET

HALLELUJAH Et lite drama har pågått i et hus på Vestlandet. En jente med krøller har hovedrollen, og jeg er fortelleren.

foran alle hun kjenner. Hun skulle synge Leonard Cohens Hallelujah.

Jeg vet ikke om du du har barn, om de er små eller store, og om du ikke har det, så har du selv vært det, og du husker hvordan alt var større og fargene var så sterke, hjertet tok så stor plass i den lille kroppen, du husker hvordan det er når det nærmer seg jul og forventningene til juleavslutningen på skolen fyller hvert eneste rom i kroppen, man kjenner det i magen, man kjenner det i brystet, det er ikke lenger langt der fremme, det er rett rundt hjørnet, kanskje du skulle være med i et skuespill, det var kanskje en liten rolle, eller kanskje du var en av de som prøvde å slippe, men som likevel måtte si noen ord, en setning, noe om Maria, noe om Josef, du stirret ned på skoene dine mens du siterte fra teksten, mekanisk og kun med et mål om å bli ferdig uten å dumme deg ut foran alle foreldrene, dine foreldre.

Vi må gå ut i fra at jentene ikke forstår teksten. Heller ikke læreren har reflektert mye over den. Og de færreste i salen analyserer poesien der de sitter tett sammen på avslutningen, og hører jentene fremføre Cohens tekst, som altså handler om «a cold and broken Hallelujah».

Eller kanskje du var en av dem som skinte, en av dem som kunne få foreldrene til å holde pusten og være helt stille mens hjertene deres hamret i brystet. Så kommer øyeblikket. Tre jenter i sine fineste kjoler. En mikrofon. En sang. Hallelujah. Man kan se at jentene er røde i kinnene. De kaster et og annet forsiktig blikk utover salen, men ingen av dem tør å hvile øynene på de voksne, de trekker blikket raskt tilbake. Faren til jenten merker at han er svett i håndflaten i det han uten å tenke over det legger to fingre på halsen, kjenner på den økende pulsen, og tenker Hallelujah. Et drag av alvor legger seg utenpå ansiktene til jentene, noen har sagt at de kunne bli hva de ville her i livet – det mest ubarmhjertige vi forteller våre håpefulle barn – for det stemmer vel ikke for alle?

Du kan se henne der fremme på scenen. Rød kjole. Blå øyne. Og lyse krøller. Det er helt stille blant foreldrene. En far holder pusten, og tenker Hallelujah. Men hva annet kan teksten handle om, enn kjærlighet som tok slutt? Her er heartbreak og her er bitterness og alt som er vondt når to mennesker går fra hverandre. «Love is not a victory march, it’s a cold and it’s a broken hallelujah». Han som elsket og ble elsket, men så skjedde det noe, det kjølnet, en kjærlighet som når den var på sitt beste, nærmest tok dem til et religiøst sted, noe større enn dem selv, og hvert åndedrag de tok var Hallelujah. Bygdens vakreste jente står på scenen med sin beste venninne og synger Hallelujah. De har øvd, pugget tekst, de har kranglet, de har vært fortvilet, og det holdt på å rakne, men tre jenter holdt ut og står der oppe foran alle foreldrene og synger Hallelujah. At faren begynner å gråte, betyr ikke så mye, det har han gjort i slike sammenhenger før, og denne julen fikk han det ikke til, kjærligheten tok slutt, akkurat da han trodde det var håp, var det i stedet over, og det rakner for ham nå mens datteren står der fremme og synger Hallelujah.

Først trakk den ene seg. Så den andre. Jenten kom hjem og fortalte alt sammen til sin far, hvordan de hadde øvd på jenterommet til den ene venninnen, og man kan se for seg hvordan hjertene deres tok inn alt, hvordan bilder ble skapt i de unge hodene, hvordan både stemmeleie og bevegelsene deres kopierte noe de hadde sett på Youtube, og så trakk hun ene seg, og det er greit, det er forståelig, men da enda en trakk seg, sto fortvilelsen i ansiktet på jenten, som hadde jobbet så hardt, vært så modig; hun skulle ta steget opp på en scene og synge på et språk som ikke er hennes eget,

Med en engels stemme synger hun «even though it all went wrong, I’ll stand before the Lord of Song, with nothing on my tongue but Hallelujah».

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

HOVEDSAKEN BERGEN BLIR TAPEREN Byrådet har et snitt på saksbehandlingen for private planprogram på 36 uker. – Så lenge Bergen kommune er den mest restriktive kommunen, vil trenden med at omegnskommunene vokser på bergenske skattepengers bekostning være økende, mener Opus-leder Nancy Jøssang. Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) erkjenner problemet, og svarer at de arbeider kontinuerlig for å få ned saksbehandlingstiden. Side 4-9 GRÜNDEREN FYRVERKERI FOR ALLE PENGENE – Vi satser på nydelig vintervær i hele romjulen. Da vet vi at alle som handler fyrverkeri får en fantastisk fin opplevelse, som vakkert runder av 2017 og ikke minst gir en nydelig inngang til 2018, sier Ossie Nordgreen i Tuwinor. I 2016 kunne selskapet med to faste årsverk bokføre et årsresultat på 2,8 millioner kroner. I år feirer bedriften femten år. Side 16-19 BERGENSEREN FRA SOLDAT TIL DIPLOMAT – Det absurde er at det på en måte kan føles mindre opprivende for meg personlig å måtte ta et liv i krig enn hvor tungt det innimellom er å jobbe med politikk. Noen ganger kan politikkens verden være så grusomt stygg og opprivende at en nærmest føler seg skitten innvendig, sier André Mundal, etter å ha vært 11 år i hæren og ni år i utenrikstjenesten. Side 20-25 KULTUR SYNGER OM GUTTELUS – Jeg lever og ånder med barneaktiviteter i hverdagen. Der sitter jeg og skriver på egne ting, men så er hodet fullt av kosedyr og nattasanger og henting i barnehagen. Så da tvang det seg på noen tekster som passer for barn, sier Dagfinn Lyngbø, som nettopp har utgitt sin første barneplate. Side 42-43 TULLER MED TRO Terje Sporsems nye humorshow får bergenspremiere like over nyttår. Siden det forrige showet hans het Krig, syntes han det var naturlig å fortsette med religion, siden det er med i bildet i alle kriger. Han langer ut i alle retninger, og endatil ateister får passet påskrevet. Men det meste handler om alt det meningsløse som presenteres som Guds ord. Side 52-53

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 24. januar BERGENSMAGA SINE T

– SÅ LENGE BERGEN ER MEST RESTRIKTIV, VIL KOMMUNENE FORTSETTE Å VOKSE PÅ VÅR BE – Detaljstyrt kommunal planlegging og lang saksbehandlingstid gjør at stadig flere bosetter seg i omegnskommunene, sier daglig leder i Opus, Nancy Jøssang.

GIGANTPROSJEKT LIGGER PÅ VENT: Marin Eiendomsutvikling ønsker å omdanne Laksevåg verft til et moderne bolig- og næringsområde med et omfang på rundt 1400 boliger og 90.000 kvadratmeter nytt næringsareal. Planprogrammet ble behandlet av fagetaten 16. september 2016, og har siden lagt på vent i byrådsavdelingen. Bergensmagasinet gjør oppmerksom på at bildet vi gjengir her ikke lenger samsvarer med de oppdaterte planene. (Illustrasjon: Nordic Office of Architecture)

BERGENSMAGASINET

– Bergen mangler konkrete virkemidler for å unngå å bli byen for de rike.

OMEGNS- KOSTNING

n gjennomgang av byrådets saksbehandlingstid for alle vedtatte private planprogram får dette tydelig frem. Der det forrige byrådet hadde et snitt på saksbehandlingen på rundt 13 uker, bruker sittende byråd i gjennomsnitt 36 uker fra fagavdelingen i kommunen har ferdigbehandlet saken og frem til byrådsavdelingen gjør vedtak. Dette står i grell kontrast til ordlyden i Forskrift for konsekvensutredninger, der det frem til i sommer het at «planprogrammet skal fastsettes innen ti uker etter frist for uttalelser» (i ny forskrift er ordlyden forandret fra «skal» til «skal normalt»). De ti ukene gjelder altså fra dato for høringsfrist. Dette betyr at antallet uker fagetaten bruker på behandling før det leveres til byrådsavdelingen kommer i tillegg til de 36 ukene byrådsavdelingen gjennomsnittlig bruker.

FAKTA PLANPROSJEKT PÅ LAKSEVÅG • Marin Eiendomsutvikling er grunneier og forslagsstiller for reguleringsplan for Laksevåg verftsområde 2 (gnr. 153, Bnr. 1). • Planen skal legge til rette for utfylling i sjø, samt omdanning av verftsområdet til sentrumsformål med bymessig bebyggelse. • Planarkitekt for prosjektet er Nordic Office of Architecture, mens planprogrammet er utformet av Opus Bergen. • Utbygger ser for seg 1400 boliger og 90.000 kvadratmeter nytt næringsareal (kontor, handel, tjenesteyting) i en bymessig bebyggelse. • Dette kommer i tillegg til de 93.000 m2 BRA med nytt næringsareal, inkludert parkering, som er hjemlet i gjeldende reguleringsplan.

BERGEN BLIR TAPEREN Det er dyrt og tar lang tid å fortette i den kompliserte eierstrukturen nær bybanestoppene. Boligkjøpere og leietakere må betale denne prisen, ikke utbyggerne, siden de bare er midlertidige «banker» underveis i plan- og byggesakene.

MARINT SAMLINGSPUNKT: KVUen peker på at Bergen, med sin nærhet til havet og internasjonalt ledende marine forskere, kan bli et samlingspunkt for marin forskning, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.

– Så lenge Bergen kommune er den mest restriktive kommunen, vil trenden med at omegnskommunene vokser på bergenske skattepengers bekostning være økende, mener Opus-leder Nancy Jøssang. Hun tror at dette vil øke ytterligere med kommunens nye bolig og fortettingsstrategi, og med negative konsekvenser for målet om å begrense biltrafikken. – Konsekvensen av denne politikken blir den motsatte av byrådens intensjon, så lenge virkemidlene til å redusere boligprisene ikke er på plass først. Fagetaten i Bergen kommune la frem Kommuneplanens arealdel (KPA) på høring i slutten av oktober, med høringsfrist 31. desember. Av denne går det frem at all fortetting i Bergen skal skje innenfor syv soner, nedfelt i et eget strategisk temakart fra Kommuneplanen 2015-2030 (Bergen mot 2030). Den tyngste utbyggingen vil skje fra Mindemyren og sørover mot flyplassen på Flesland. Det legges opp til en ambisiøs vekst, parallelt med en snuoperasjon i retning av å skape en gåog sykkelby og null økning i CO2-utslipp fra personbiler. Samtidig blir det vanskelig å nå målet med å få ned bilbruken når stadig flere bosetter seg i nabokommunene, og blir avhengig av å kjøre inn til jobben i Bergen. – Det er svært gledelig at byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti har høye ambisjoner, men Bergen

MARIN KLYNGE I BERGEN • I januar mottok Nærings- og fiskeridepartementet en konseptvalgutgreiing (KVU) der det anbefales at Havforsknings-instituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet samlokaliseres i ett nybygg. • Det pekes på at Bergens unike blanding av internasjonalt ledende marin forsknings-, nærings- og forvaltningskompetanse er i særklasse i Norge. Sammen med nærheten til havet er Bergen et perfekt samlingspunkt for marin forskning. • I tillegg er det behov for å finne bærekraftige løsninger på biologiske, miljømessige og teknologiske utfordringer innen marine næringer. Da kan en slik samlokalisering «gi bedre og raskere kobling mellom nye forskingsresultater og utvikling av regelverk», ifølge fiskeriminister Per Sandberg (Frp). • Regjeringen har lagt inn 10 millioner i 2018-budsjettet til det videre arbeidet med samlokaliseringen.

BERGENSMAGA SINE T

BOLIGUTBYGGING I BERGEN: – Så lenge Bergen er den mest restriktive kommunen, vil trenden med at omegnskommunene vokser på bergenske skattepengers bekostning være en økende trend. Vi vil sitte igjen med gjennomgangstrafikken, mens omegnskommunene får alle skatteinntektene, sier Nancy Jøssang. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

tildelt vervet som leder for Ressursgruppe Byutvikling i Bergen næringsråd. Målet med denne er å få i gang gode prosjekter der man, sammen med Bergen kommune, jobber mot et styrket Bergen sentrum. – Har dere noen konkrete prosjekter? – Opus har som nevnt et stort prosjekt på Laksevåg-siden, og mange langs Sandviken ut til og med Hegreneset. Vi har også kommet med et utspill om blå bybane. Det siste handler om en elektrisk drevet «sjøbuss», altså som en slags miljøvennlig ringvei inne i havnebassenget. Byrådet har allerede satt av midler til å jobbe med et slikt konsept. – «Motorveien» er der allerede, sier hun, og peker ut mot Byfjorden. Denne kan også ses i sammenheng med forslaget om å bygge en marin klynge i Bergen, slik Nærings- og fiskeridepartementet legger opp til, der Havforskningsinstituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet samlokaliseres i ett nybygg (se faktaboks).

kommune blir likevel taperen, mener Jøssang. – Bergen mangler konkrete virkemidler for å unngå å bli byen for de rike. For å sikre nødvendig vekst, savner vi også konkrete mål for nye arbeidsplasser i planperioden. – Vi vil sitte igjen med gjennomgangstrafikken, mens omegnskommunene får alle skatteinntektene. Dette er skattepenger som Bergen kunne brukt til svømmehaller, biblioteker og skoler, samt en bedre fordeling av velferdsgoder. Vi har noen bydeler som virkelig sliter.

UTBYGGINGSPLANER PÅ LAKSEVÅG Laksevåg bydel kom dårlig ut i fjorårets levekårsundersøkelse, blant annet med en høy andel syke og uføre. Opus har her utformet et planprogram for Laksevåg verft, som Marin Eiendomsutvikling ønsker å omdanne med bymessig bebyggelse. Det er snakk om en utbygging med et omfang på rundt 1400 boliger og 90.000 kvadratmeter nytt næringsareal (kontor, handel, tjenesteyting) i en bymessig bebyggelse. Byrådet vedtok 22. oktober 2015 at det kan settes i gang reguleringsarbeid på Laksevåg verft. I Strategisk temakart, vedtatt av bystyret, er dette området vedtatt som en del av det utvidede sentrumsbegrepet, der transformasjon og fortetting kan skje. Dette hovedprinsippet er også videreført i det overnevnte forslaget til ny KPA, samt i Strategisk planprogram for Laksevåg, som kommunen nylig har offentliggjort.

Verft ble behandlet av fagetaten 16. september 2016, og så sendt over til byrådsavdelingen. Godkjent planprogram vil gi grunnlag for utvikling av ny reguleringsplan med konsekvensutredning (KU). – Det er lenge siden vi har hørt noe om disse planene. Er det noe nytt her? – Det kan jeg ikke kommentere nå, siden vi er inne i en avgjørende fase vedrørende vedtak av planprogrammet, sier Jøssang, men gjentar at hun synes det er et positivt signal at byrådet nå flagger en ambisjon for Bergen sentrum. – Problemet med stor utbygging i randsoner, som Åsane og Lagunen-området, har vedvart i flere tiår, og gjort at vi får et døende bysentrum, sier hun. Dette er et fenomen som gjerne omtales som «smultringeffekten», der bydelenes store kjøpesentre langsomt dreper sentrumshandelen. Den eneste måten å snu dette på, er ved å legge til rette for at folk ikke bare jobber i byens sentrum, men også bor der. Opus har snakket med sentrale politikere og utbyggere på Voss, Sotra og i Nordhordland, som alle er enige om at hele regionen er tjent med et levende bysentrum i Bergen. – Både næring, politikere og innbyggere er omforent om dette, det samme er vi i Opus og Bergen næringsråd.

SENTRUM DØR, BYDELENE VOKSER Planprogrammet for utbyggingen av Laksevåg

BERGENSMAGASINET

Ved siden av at hun er leder for Opus, er Jøssang

– Det er gledelig at politikerne både nasjonalt og i Bergen igjen retter blikket mot sjøen, som er en viktig del av vår kulturhistorie her vest, sier hun. – Den teknologiske utviklingen er kommet så langt at vi snart kan innfri nasjonale mål om nullutslippssamfunnet. Sjøen kan brukes som en ressurs der vi kan hente energi, slik at det blir mulig å få på plass bolig, næring og kontorbygg der driften ikke er basert på fossilt brennstoff.

Der det forrige byrådet hadde et snitt på saksbehandlingen på rundt 13 uker, bruker sittende byråd i gjennomsnitt 36 uker. – Hvor langt frem er alt dette? – Det jobbes allerede med å få en blå bybane inn i Kommuneplanen, og Solberg-regjeringen har bevilget ti millioner til å utrede hvor den marine klyngen skal lokaliseres. Stedene som kan være aktuelle, er Hegreneset, Dokken, Laksevåg verft og Marineholmen. Uansett plassering, så handler dette om å dra nytte av Bergens heldige geografiske plassering. – Nærheten til sjøen og havet gir oss noen kjempefortrinn i det grønne skiftet. Teknologiske nyvinninger gjør det mulig å bruke havets ressurser på en helt ny måte inn mot byutvikling og nye arbeidsplasser. Det handler om å gjenreise Bergens posisjon som havby.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

«Her er det mye som skjer: Gull både høyt og lavt, både smell og hyl, og etter å ha sett hva Jubileum konkurrerer mot, er ikke panelet i tvil: Denne fortjener kveldens eneste sekser». «Så mye i ett batteri, er det litt «klasse 4» over det, fortsetter de, og viser altså til det mer potente kruttet forbeholdt proffene» En skikkelig jubileumsfeiring.

999,Kun kr. pr. stk.

Dinside.no 12/2016

Hvor får vi kjøpt dette batteriet? : SPORT NORGE LAGUNEN - ARKEN SENTER - GULLGRUVEN - HORISONT - BERGEN LÅSSERVICE AMIGA GARDEROBEN, GODVIK - ASKØY, JUVIK - SPAR HYLKJE - SPORT NORGE KNARVIK - REMA 1000 FREKHAUG

STØRST UTVALG - BESTE PRISER

– TIDEN HAR LØPT FRA BOLIGBYGGING PÅ JOMFRUELIG MARK Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) tror ikke boliglekkasjen til omegnskommunene fremover vil bli så stor som den har vært de siste ti årene, til tross for at Opus-leder Nancy Jøssang hevder at trenden er økende.

– Omegnskommunene er i ferd med å møte de samme strenge statlige kravene til redusert transportarbeid og stram arealpolitikk som Bergen kommune, sier Tryti. – Vi ser at Lindås, Fjell, Os og Vaksdal alle er i gang med sine egne sentrumsplaner, som egentlig er en fortettingspolitikk. Tiden har løpt fra boligbygging på jomfruelig mark, også i omegnskommunene.

ØNSKER IKKE BYSPREDNING

Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap):

BEKYMRET FOR LAVKONJUNKTUREN: – Bergen har allerede en vedtatt planreserve på nesten 10.000 boliger, og det er boligland til 40.000 boliger i det nye arealkartet, sier Anna Elisa Tryti, som er mer bekymret for lavkonjunkturen enn for tempoet i den fremtidige boligbyggingen. (Foto: Vidar Langeland/Bergen kommune)

Fortetting koster samfunnsmessig mindre enn byspredning. Byspredning krever flere veier, flere skoler og barnehager, og flere parkeringsplasser nær bykjernen. Tiden og pengene som familier bruker på reise i hverdagen øker også kraftig. I tillegg kommer påvirkningen på klima og biologisk mangfold, som det ikke er satt en prislapp på. – Boliger nær bykjernen er dyrere fordi folk heller vil bo der, i stedet for å pendle dyrt og langt. Vi stanser prisveksten ved å bygge flere boliger, og ved å bygge dem nær arbeidsplasser, skoler og barnehager, hvor folk ønsker å bo, sier Tryti. – Vi må også bygge varierte boliger, slik at alle befolkningsgrupper får boligene de trenger for

den livsfasen de er i. Dessuten strammer vi opp adgangen til å bygge i de mest perifere delene av kommunen, slik at de høye reisekostnadene til utkantene ikke lenger skal påvirke husprisene sentralt like kraftig. Et levende bysentrum skapes først og fremst ved økt bosetting og boligbygging i sentrum. Det er spesielt viktig å legge til rette for barnefamilier. – Hva vil byråden gjøre for å gjenskape et levende bysentrum i Bergen? – Vi må sikre oss at Bergen sentrum ikke blir som Venezia og Barcelona, der en stor del av de sentrumsnære boligene leies ut til turister. Med flere bybanelinjer og god bussfrekvens, samt flere boliger i et utvidet sentrum, vil flere komme til bykjernen igjen.

1400 NYE BOLIGER PÅ LAKSEVÅG Utbyggingen av Laksevåg Verft, som Marin Eiendomsutvikling ønsker å omdanne med bymessig bebyggelse, kan innfri en del av ønsket om mer bynær fortetting. Som nevnt i intervjuet med Nancy Jøssang, er det snakk om rundt 1400 boliger og 90.000 kvadratmeter nytt næringsareal.

FAKTA KOMMUNEPLANENS AREALDEL • Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel bygger på overordnede føringer gitt gjennom statlige og regionale planer og retningslinjer. • Dokumentene understreker behovet for et bærekraftig utbyggingsmønster med kompakt bystruktur og nullvekst i biltrafikk. • Det betyr en byutvikling med høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, gode og tette sentrums- og bomiljøer, gange, sykkel og kollektiv som viktigste transportmidler og klare grenser mot grøntområder. • Det legges til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. For å nå dette målet, skal Bergen blant annet «videreutvikle en kompakt bystruktur med et nettverk av senterområder», utvikle senterområdene som «gåbyer med høy tetthet og kvalitet» og «styrke bydelene som særegne steder og fullverdige samfunn». • Mer informasjon: bergen.kommune.no/ kpa2016. STRATEGISK TEMAKART: All fortetting i Bergen skal skje innenfor syv soner, nedfelt i et eget strategisk temakart fra Kommuneplanen 2015-2030 (Bergen mot 2030). Den tyngste utbyggingen vil skje fra Mindemyren og sørover mot flyplassen på Flesland. Gule felter på kartet markerer kompakt byutvikling, røde sirkler er bydelssentre og blå felter er områder avsatt til arealkrevende næring. (Foto: Bergen kommune)

BERGENSMAGASINET

N E G N SESO ! G N A ER I G Planprogrammet for prosjektet ble behandlet av fagetaten 16. september 2016, og så sendt over til Trytis byrådsavdeling. – Hvor langt er planene om utbygging/ byutvikling av Laksevåg Verft kommet? – Grunneierne har ønsket å omregulere Laksevåg Verft til bolig og næring. Vi arbeider for tiden med å fastsette planprogram for verftsområdet, bekrefter byråden, uten å utdype saken ytterligere. – Det tar tid å bygge boliger i fortettingsområder. Samtidig trengs det flere boliger i Bergen nå. Er byråden bekymret for tempoet i den fremtidige boligbyggingen?

– Hele byutviklingsfeltet er sterkt prioritert av dette byrådet, og vi arbeider kontinuerlig for å få ned saksbehandlingstiden.

– Bergen har allerede en vedtatt planreserve på nesten 10.000 boliger, og det er boligland til 40.000 boliger i det nye arealkartet. Jeg er mer bekymret for lavkonjunkturen som har rammet bergensområdet. Det gjør det vanskeligere å realisere de transformasjonene vi ønsker.

LANG SAKSBEHANDLINGSTID – Byrådet bruker i gjennomsnitt 36 uker fra fagavdelingen i kommunen har ferdigbehandlet saken og frem til det gjøres vedtak. Hva vil du gjøre for å få saksbehandlingstiden ned på det nivået som ligger i forskriften, som er 10 uker fra høringsfrist? – Vi ønsker en sterkere offentlig styring, samtidig som vi ønsker en effektiv framdrift i både byggesaker og plansaker. Hele byutviklingsfeltet er sterkt prioritert av dette byrådet, og vi arbeider kontinuerlig for å få ned saksbehandlingstiden, lover hun. – I forhold til forrige byråd har vi omorganisert avdeling og etater, og tilført nye ressurser, sågar opprettet en ny etat; Byarkitekten. Det har lenge vært kapasitetsutfordringer på avdelingen, noe vi tok fatt i fra dag én. Jeg har vært opptatt av å sikre en stødig nyrekruttering og styrke Byrådsavdelingen faglig, og det vil la seg merke i løpet av det neste året.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

NYHEaTkk:e på dagskort

arn b Familiep / m o d g 2 un + e n s k o 2v Kun kr.

990,- pes online)

un kjø k n a k n e (Pakk

att på b a r e n i l å 10% on en.no l s a g d o e r i k i g e i . V w rt på ww o k s i e h e utvalgt

HJELLEMARKA III BOLIGFELT SOLRIKT OG SENTRALT PÅ SØFTELAND

NÆRHET TIL BÅDE NATUR OG SERVICETILBUD HAR GJORT HJELLEMARKA III TIL ET POPULÆRT STED Å BO, OGSÅ BERGENSERNE HAR FÅTT ØYNENE OPP FOR DENNE PERLEN AV ET BOLIGFELT SOM BEFINNER SEG LIKE OVER OS-GRENSEN. På Hjellemarka lll er Markhus Bolig AS i gang med å bygge mer enn 180 boliger, fordelt hovedsakelig på leiligheter, terrasseleiligheter og rekkehus. Hjellemarka lll boligfelt befinner seg et vakkert naturområde som skapt for rekreasjon og utendørsaktiviteter. Området innehar flere spennende turmuligheter og gang og sykkelstiene når helt til Lagunen, og til Os sentrum. Området byr på flere fine badeplasser og fantastiske forhold for kajakkpadling og

HJELLEÅSEN TERRASSE T3

kano, mens Oselva like ved er regnet som den beste lakseelven i Bergensregionen og nest beste sjøørret elv i Hordaland. På vintertid kan man sette pris på nærheten til de flotte preparerte skiløypene på Bontveit og Totland, eller gå på skøyter på islagte vann. Mulighetene for friluftsliv er mange. I Hjellemarka lll kan du bo i et moderne boligprosjekt, omkranset av vakker natur samtidig, som du har kort vei til arbeidsplasser og fasiliteter i Bergen, Kokstad, Sandsli og Os.

FOR SALG NÅ

Hjelleåsen Terrasse T3 består av 22 lekre terrasse leiligheter. Alle leilighetene har egen parkeringsplass i garasjeanlegg under bygget, som medfølger i kjøpesummen. De fleste leilighetene har store vestvendte terrasser, noen leiligheter har to eller tre terrasser. Priser fra kr. 1 890 000.- til kr. 5 940 000.-.

HJELLELIA

NYTT PROSJEKT

Hjellelia består av 24 moderne og praktiske leiligheter. Prosjektet inneholder mange små arealeffektive leiligheter som skapt for førstegangsetablerer, men også større leiligheter med 3 soverom for familier med større plassbehov. Alle leilighetene har en plass i garasjeanlegg som medfølger i kjøpesummen. Priser fra kr. 1 790 000.- til kr. 3 220 000.-. For mer info kontakt:

Les mer på vår hjemmeside:

Monica Helene Hansen Mob. 908 11 676, Tlf. 55 52 96 40 E-post: bolig@markhusbygg.no

www.markhusbygg.no

Normal har

åpnet på Oasen i Fyllingsdalen Vi gleder oss til å ønske deg velkommen

evarer Kj ente merk priser til fas te lave

Normale varer. Unormale priser.

KIRKENS BYMISJON 20 ÅR:

– LEVER FOR DE SMÅ ØYEBLIKKENE – Det er de små øyeblikkene som betyr noe, sier frivillighetskoordinator i Kirkens Bymisjon, Camilla Grimsby.

amen fra Sørlandet startet som frivillig i Kirkens Bymisjon i 1998, da var bymisjonen i Bergen ett år gammel. I år markerer organisasjonen sitt 20-årsjubileum, og som eksempel på et av de mange gode øyeblikkene, trekker Camilla Grimsby frem en hendelse i forbindelse med oppsetningen av La Boheme i Korskirken i høst. Det var nettopp i anledning 20-årsjubileumet at Kirkens Bymisjon satte opp operaen i samarbeid mellom profesjonelle musikere og sangere, og brukere og frivillige fra bymisjonen. Helge Jordal hadde regien.

VERD ALT SAMMEN – Da jeg kom opp på verkstedet Kre-aktiv møtte jeg Tommy, som hadde laget et maleri som ble brukt som rekvisitt i forestillingen, og som ellers jobbet blant annet med å lage kulisser og scene. Når man blir engasjert i et slikt prosjekt, så skifter man fokus, og du tenker mindre på rus og mer på prosjektet. Og det ble mye jobbing. Det at han fikk noe meningsfullt å jobbe med, og at man ser hvordan dette virker på folk, disse små øyeblikkene når du ser at et menneske lyser opp, er verd alt sammen, sier Camilla Grimsby. – Å gjøre noe kreativt sammen, og bruke kunst og kultur som virkemiddel for å skape aktivitet, kan være steget som gjør at du kanskje får en ny retning i livet. At du blir motivert til å gå til behandling, slik at du blir i stand til å ta en jobb, supplerer daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård. Begge understreker at det også er en del som ikke klarer å bryte ut av mønsteret.

Hun forteller at bymisjonen har 300 frivillige på listene, noen er veldig aktive, andre litt mindre. – Veldig mange av dem går i faste turnuser, og jeg tror nok at mange av dem har noen av det samme utgangspunktet som jeg; at man begynner å reflektere litt over hva man vil i livet. – Det handler om å gjøre det lille ekstra som ikke er forventet av deg, men som gjør stor forskjell. Det tenker jeg er veldig viktig. Vi ser det mer og mer at folk åpner øynene og tenker at vi må være med og bidra, og ikke bare tenke på oss selv.

DEN DÅRLIGE SAMVITTIGHETEN – Tror du rikdommen vår bidrar til dette, og kanskje også gir oss litt dårlig samvittighet? – Ja, det tror jeg. Desember er en spesiell måned der man kjenner på den dårlige samvittigheten. Man skal jo glede seg, men kanskje man ikke trenger å gi så mye. Selv har jeg i noen år tenkt på å si til mine nieser og nevøer at de ikke får noen gave, de får bare et bevis på at de har gitt noe til andre, for eksempel merkelappene som vi selger i Kirkens Bymisjon, der pengene går til et varmt måltid for en som deltar hos oss. Men det er ikke bare lett heller, hvem har lyst å bli den upopulære tanten som ikke kjøper gaver til barna? sier hun og smiler. Camilla skal jobbe som frivillig på julaften under den årlige julemiddagen i Korskirken, hvor 400-500 mennesker er i sving totalt. Rundt 80 av dem er frivillige. Det er mange som har lyst å være med på julaften, og alle får varm julemat, dessert, kaffe og kaker. Det gås også rundt juletreet, og i år skal Egil Eldøen synge O’ Helga Natt. – Føler du at jobben din gjør deg rikere som menneske?

– Men de klarer å være med på disse prosjektene, og de får et annet innhold i livet selv om de kanskje ikke klarer å komme seg ut av rusen. Selv om det bare var de timene, er det kanskje verd det likevel. For da har du kjent litt på det andre, som du kan gjøre, som er et alternativ til livet du lever, og som kanskje kan fungere som et mål, sier Grimsby.

– Ja, absolutt. Det føles som om det er det gode liv å få lov å være med å bidra, og det meningsfulle finner du her – i øyeblikkene i hverdagen.

– VELFERDSSTATEN ER UNDER PRESS – Hvordan ser 2018 ut og perspektivene fremover, Lynngård?

Hun legger ikke skjul på at hun er fornøyd med regijobben til Helge Jordal. – Jeg beundrer Jordal for at han er opptatt av å få alle med, og viser seg som en fin pedagog og en diakonal type. Han er flink til å se mennesker der de er.

DET LILLE EKSTRA Camilla begynte altså som frivillig året etter etableringen av Kirkens Bymisjon, og nå er hun frivillighetskoordinator. – Jeg liker blanding av mange forskjellige mennesker, det synes jeg er spennende. Derfor hadde jeg lyst til å jobbe på Kafe Magdalena i 2002, og jeg var med og startet den. – Hvorfor er det meningsfullt å jobbe her? – Det begynte kanskje allerede i tidlig ungdomstid. Jeg hadde en fetter som ruset seg, og jeg opplevde at han ikke fikk den hjelpen han trengte. Han ble liksom et problem og ikke Rune lenger. Det var leit å se hvordan han slet og hvordan han forsvant for oss. Jeg kjente et spesielt behov for å se ham, akseptere ham og holde ham innenfor. Der ble det nok sådd et frø, sier Grimsby.

1 2

BERGENSMAGASINET

– Vi håper å styrke vårt familiearbeid i en ny bydel: Vårt mål er at Home Start Familiekontakten skal komme i gang i Arna bydel i løpet av 2018. Vi trenger litt kommunal støtte for å få det til. Samtidig ser vi at vi må engasjere oss i eldre diakoni, fordi vi vet at andelen eldre bare vil øke i årene fremover. Velferdsstaten vil være under press, og myndighetene legger opp til at de eldre skal bo hjemme lengst mulig før de kommer på en institusjon. For noen eldre vil det være supert, dersom de har helse og nettverk, men vi risikerer at en god del mennesker vil kjenne på en økende grad av ensomhet, og der tenker jeg at vi kan spille en rolle blant annet med frivillige som drar hjem og besøker og henter folk, og inviterer til fellesskap og opplevelser på våre møteplasser. – Noe som også bekymrer oss er utviklingen på arbeidsmarkedet med automatisering og robotisering, og det stilles stadig høyere krav til kompetanse. Vi ser at flere mennesker faller utenfor, og derfor er vi opptatt av å fange opp de som står et stykke fra arbeidslivet og gi dem arbeidstrening, trygge dem sosialt, la dem oppleve mestring, og kanskje komme seg inn i arbeidslivet etterhvert. Kirkens Bymisjon skal dessuten flytte inn i nye lokaler i

DE VIKTIGE ØYEBLIKKENE: – Når man ser hvordan arbeid påvirker deltagerne våre og gir dem mening i hverdagen, og får oppleve øyeblikkene hvor de lyser opp, så er det verd alt sammen, sier frivillighetskoordinator i Kirkens Bymisjon, Camilla Grimsby.

februar, i Kong Oscars gate 62, som frem til sommeren i år var brukt av Kunsthøg-skolen i Bergen. – Vi ser frem til å flytte inn i et stort hus hvor vi kan samle flere av våre tiltak, samtidig som Kirkens SOS og Redd Barna skal bli en del av det fellesskapet. Dermed får vi også samlet flere organisasjoner i ett hus, og det tror vi blir bra. Arbeid og fellesskap er utvilsomt viktige stikkord.

– Begge deler er en viktig del av vår identitet. Arbeid er en viktig del av fellesskapet. Det å kjenne seg inkludert og nyttig er veldig viktig for at livet skal få mening og vekst. Jeg ønsker at flere skal få ta del i et arbeidsfellesskap. Da må vi dele på jobbene og inkludere også de som kanskje ikke passer inn i et A4-jobbformat. Vi lever jo også på jobben vår; hvor hadde jeg vært uten arbeidet mitt? spør Camilla Grimsby.

I Korskirken er alle velkommen på julaften, og dørene åpner klokken 16.30. Det blir gudstjeneste klokken 17, og alle får et varmt måltid klokken 18. Her blir det også dessert, kaffe og kaker, og dessuten underholdning fra scenen.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

ANNONSE

LEGE RETT HJEM PÅ DØREN Per Engum har jobbet 37 år som fastlege i Loddefjord. Nå har han blitt med i det nyoppstartede firmaet Huslegene, som tilbyr legetime hjemme hos pasienten.

En uutnyttet ressurs

Stort marked

– Det å komme hjem til folk gir mye informasjon om pasienten. Ved å være i huset danner man seg et øyeblikksbilde som gjør at jeg som lege kan intervenere på en riktig måte, sier Engum.

Rune Walle kan fortelle at etter kun seks måneder i drift, blir Huslegene allerede sett på som et godt supplement til de offentlige fastlegene.

Han er en av seks leger som foreløpig jobber i Huslegene; et privat fastlegekonsept som både tilbyr klinikker og hjemmebesøk i Bergensområdet.

– Vi er en avlastning for mange fastleger med lange ventelister. Hos oss for man time på dagen og betaler kun halvparten av hva man betaler hos andre private klinikker.

– Vi opprettet først klinikkene slik at pasientene eventuelt kan følges opp etter et hjemmebesøk. Deretter begynte vi praksisen med å dra hjem til folk, forteller administrerende direktør Rune Walle.

Han fikk ideen til Huslegene i 2015. I mai i år var de tre første klinikkene oppe og gikk, en på Slåtthaug i Fana, en i Bergen sentrum og en i Åsane. Nå har de også planer om å åpne flere filialer, blant annet på Sartor Senter på Sotra og en på Oasen. I løpet av 2018 er målet å bli landsdekkende.

Det kan være mange grunner til at folk trenger lege hjem. I omsorgsboliger, der beboerne ofte er avhengige av pårørende for å klare seg, er et hjemmebesøk fra legen gull verdt. Ved sykdom i barnehagen kan legen komme dit. Som småbarnsforeldre er det ikke alltid like lett å ta med barna til legen eller på legevakten. Også gamle eller folk som har problemer med å komme seg ut, kan ha behov for at legen kommer hjem til dem. - Hjemmebesøk fra fastlegen er en uutnyttet ressurs i det offentlige, sier Per Engum.

Klinikkene er store og lyse. Huslegene vil at pasientene skal føle seg trygge og ivaretatt når de kommer til time. – Dessuten er vi en av få i Norge som også har antibakterielle møbler, forteller Walle. Huslegene kjører gratis innenfor en radius på 15 kilometer fra klinikkene. Deretter koster det 15 kroner per kilometer. På hjemmesiden til firmaet kan du skrive inn ditt eget postnummer og se hvor mye timen vil koste deg totalt. – På den måten blir det ingen overraskelser for pasienten når det gjelder pris, sier Walle.

ANNONSE

VIKTIG TILBUD: Mange fastleger i det offentlige har så lange ventelister at pasienter må vente lenge på time. Hos Huslegene får man time på dagen hjemme hos seg selv.

FAKTA

Huslegene er en privat fastlegeordning som både tilbyr hjemmebesøk og time på klinikk. Fast pris på legetime på klinikken er 490 kroner.

FASTLEGEN PÅ BESØK: Torill Sannes Hanøy er glad for at fastlegen kunne komme hjem til dem og undersøke sønnen Patrick på 2,5 år. Patrick syntes også det var stas at legen var der.

Huslegene har samme rettigheter som vanlige fastleger når det gjelder henvisningsrett og innleggelsesrett. Huslegene har foreløpig tre klinikker: på Slåtthaug, i Bergen sentrum og i Åsane.

Føler seg trygg hjemme

Et viktig tilbud

Torill Sannes Hanøy er kjempefornøyd med tilbudet om å få fastlegen hjem til seg. Nå er det influensasesong og sønnen Patrick 2,5 år har hostet litt de siste dagene

Per Engum er glad for å kunne hjelpe de som kanskje ikke kommer seg til fastlegen ellers. Det er ikke første gang han jobber på denne måten. Frem til 1986 var det vanlig at legen kom hjem til pasienten. Da var hjemmebesøk en del av hverdagen til Engum.

– Det er veldig praktisk å få legen hjem her. Jeg tenker barn er roligere og tryggere I vante omgivelser. Da er det kanskje enklere for legen å undersøke dem. Hun synes dialogen med legen som sitter på sofaen sammen med dem er lett, og det er fint å kunne slippe ventetiden på et legekontor

– Jeg ser at det er stort behov der ute også i dag. En veldig vanlig problemstilling er at folk ikke har vært ute av huset på flere år. Terskelen for å oppsøke lege er høy. Da er det bra at vi kan senke terskelen og komme hjem til dem, avslutter han.

– Her hjemme er tonen mer avslappet. Jeg kommer definitivt til å benytte meg av dette tilbudet igjen, sier hun.

Tlf.: 55 99 11 55

E-post: post@huslegene.no

huslegene.no

GRÜNDEREN

EKSPLOSIV BUTIKK I 2008 tok Tuwinor en sjanse, vant og sendte fyrverkerisalget til himmels. I 2016 kunne selskapet med to faste årsverk bokføre et årsresultat på 2,8 millioner kroner. I år feirer bedriften femten år.

EKSPLOSIVT SALG: Tor Erik Van Der Linden (t.v.) og Ossie Nordgreen (t.h) startet Tuwinor i 2002. I 2008 kom Åge Lavik inn som markedssjef. Selskapet, som i år feirer 15 år, har gått med overskudd hvert år siden starten.

BERGENSMAGASINET

– Forbudet mot pinnerakettene var helt avgjørende. Folk holdt rakettene i hånden, eller satte dem i flasker som veltet; rakettene var egentlig ikke egnet til oppskyting.

ans Petter Wiggen var fyrverkerikongen i Bergen. I 30 år importerte han fyrverkeri fra Kina gjennom selskapet Tuwi Wiggen. Etter den spesielle 2000-markeringen i Bergen, ville han imidlertid gi seg, og gå over i granittbransjen. Tor Erik Van Der Linden var med i selskapet fra før, og inn kom også Ossie Nordgreen. De to var med Wiggen i to sesonger for å lære, og med formål om å kjøpe ut fyrverkeri-delen av firmaet.

LØVER I KINA – Jeg husker vi dro til Kina for å kjøpe svære løver av marmor, som Wiggen skulle importere til Norge og selge. Wiggen var en offensiv mann, så det ble handlet inn containere med stuesalonger, skiferfliser, listverk, smijernsgjerder og andre granittskulpturer i tillegg til løvene. Det året solgte vi alt mulig, og det var en meget innholdsrik periode, forteller Ossie Nordgreen. I 2002 kjøpte Tor Erik Van Der Linden og Ossie Nordgreen ut varelageret av fyrverkeri og etablerte sitt eget fyrverkeri-firma. – Vi ville begynne med blanke ark, men samtidig ikke endre for mye på et innarbeidet navn, så da valgte vi navnet Tuwinor. – Det som er spesielt med fyrverkeri er at du starter med å ta på deg kostnader et år, og så håper du at det blir nok inntekter som kommer på konto i januar og februar neste år; da blir det første året i en slik virksomhet krevende. – Du må jobbe for noe som du tror på og som du tenker skal gå greit. Men du vet ikke sikkert. Samtidig hadde vi med oss en ballast i kunde- massen, og vi var ganske trygge på at det skulle gå bra. Vi jobbet knallhardt, var usedvanlig varsom med kostnadene, og tjente penger allerede det første året, forteller Ossie Nordgreen.

NAVN FRA UNIVERSET Duoen ville bygge et varemerke. De jobbet sammen med et reklamebyrå, og kom til slutt frem til navnet Cosmos fyrverkeri. – Det er blitt varemerket vårt. Den gangen var det 6-7 andre aktører på markedet. Vi ville forsøke å bli lykkelig som liten, og se hvor langt vi kunne nå med to årsverk. I en bransje med relativ høy risiko mente vi at det kunne være smart å dempe ambisjonene den første tiden. Det første året omsatte selskapet for fem millioner, og kunne notere et pent driftsoverskudd på like over millionen. I årene som fulgte var omsetningen stabil, og selskapet satt igjen med et overskudd hvert år. Men det var først fra 2008 at det virkelig ble fart på salget. Da kom det også noen endringer i fyrverkerimarkedet i Bergen. Konkurrenten

Spectra hadde to eiere, og de gikk fra hverandre. – Da spurte vi om Åge Lavik derfra ville begynne å jobbe for oss, og han takket ja til en stilling som markedssjef. Vi forsto hverandre med det samme, og har siden den gang utfylt hverandre godt. Og Åges inntreden ga umiddelbart resultater, forteller Nordgreen. Fra 2007 til 2010 doblet Tuwinor omsetningen fra 6.8 til 12.2 millioner kroner, og med et driftsresultat på fire millioner to år på rad begynte selskapet for alvor å tjene penger midt i finanskrisen.

KULTUREN I ØSTEN – Folk sparer ikke penger på fyrverkeri. De vil uansett ha en god avslutning på året, sier markedssjef Lavik. – Samtidig hadde vi på dette tidspunktet begynt å bli bevisst på flere ting når det gjelder hvordan ting fungerer i Kina, påpeker Nordgreen. Sammen med Lavik og daglig leder Tor Erik Van Der Linden, drar han til Kina to ganger i året for å sikre den beste kvaliteten på produktene. – Et år for oss fungerer slik at først har du kineserne på besøk i januar og evaluerer fjoråret, samtidig som de får med seg et oppdrag på hva de skal forberede for neste sesong, slik at det er klart til vi reiser ned til dem i februar-mars. Da vi skal sette neste års ordre. Vi gjør mange tester og utvikler nye produkter før vi setter bestillingen. – Så skal det i produksjon, og deretter skal vi ned og ha kontroll av varene før disse sendes til Norge, forteller Nordgreen. Sammen med kollegene sine har han brukt tid på å bli kjent med menneskene og kulturen i Kina. – Etterhvert blir man jo kjent med kineserne. De er hardtarbeidende, men ikke veldig strukturerte. Du kan ikke si til en kineser at «det var et veldig bra produkt i år, vi skal ha nøyaktig det samme neste år». Da får du dårligere kvalitet neste år. – Det du må si er at «dette var veldig bra, men vi skal gjøre noen endringer til neste år. Og så må du sette alt på nytt igjen. Vi skal ha litt bedre kvalitet enn i fjor, og dette er det vi skal forbedre». Og du må sette struktur som sikrer alle detaljer. STERK PÅ VESTLANDET – Så vi dro inn til fabrikken, hilste på fabrikksjefen, og satte oss ned med pyroteknikerne. Vi har alltid med oss en mellommann som kan språket. Så snakket vi produktutvikling helt ned på detaljnivå, og gikk grundig til verks for å finne ut hva denne bestemte fabrikken var god på, for det varierer veldig fra fabrikk til fabrikk.

BERGENSMAGA SINE T

KUNST PÅ HIMMELEN: – Fyrverkeri er jo kunst på himmelen, mener styreleder i Tuwinor, Ossie Nordgreen.

Oppskytingen i forbindelse med Lysfesten og 17. mai er bare en liten del av omsetningen.

PINNEFORBUDET

– Vi greide etterhvert å se styrken og svakhetene til de ulike fabrikkene. Vi visste at dette var en suksessfaktor som mange av konkurrentene våre undervurderte og vi forstod hvor lettvint noen av de jobbet fra hotellresepsjonen når de skulle bestille. Og vi så jo at vi fikk en bedre kvalitet. Nordgreen og kollegene var trygge på at forbrukerne ville oppdage det, men de måtte også begynne å fortelle om det.

1 8

BERGENSMAGASINET

– Vi måtte få dem til å se etter. Det måtte ikke være slik at kunden skulle oppdage dette tilfeldig, for hvor ofte får du muligheten til å markedsføre fyrverkeri. I dagligvarebransjen kan du messe om budskapet ditt hver eneste dag, men her går det ett år mellom hver gang du får sjansen til å gi forbruker informasjon, sier styrelederen. – Og nå snakker vi om private kunder? – Ja, vi snakker kun om privatkunder.

Så kom forbudet mot pinneraketter i 2008. – Det som skjer i forkant er at bransjen møttes i et bransjeråd og sier at dette må vi avverge. Og da tenker vi: Hvordan skal vi håndtere dette. Skal vi satse på at vi får et års dispensasjon, eller skal vi gå motsatt vei? – Da opplevde vi at de fleste i bransjen ville satse på å få dispensasjon, og handlet raketter selv om de visste at det kom til å bli forbud. Vi sa nei, den sjansen tar vi ikke. Har myndighetene bestemt seg så blir det sånn. Tuwinor satset på å selge ut alt av pinneraketter det året. – Vi gikk ut til absolutt alle kundene våre og sa: «Hør her, dere får en forsterket rabatt på pinneraketter, men sørg for å selge de ut. Vi tar ingenting i retur». Det viste seg at dette var en strategi vi var alene om. På denne måten fikk våre kunder en god pris, og de kunne igjen gi en god pris til sine kunder. Samtidig hadde vi store plakater ute, og det ble en stor «salgsboost» av det hele, alle våre kunder var tomme for pinneraketter, og vi kunne begynne på nyåret med en frisk start. Dette slo positivt ut for både oss og kundene våre. Mens de fleste andre bedrifter har jevnt salg gjennom året, med ekstratrøkk i desember, er fyrverkeri-salget konsentrert på to dager. Det krever planlegging. – Ja, det er en spesiell bransje der hele året handler om å bygge opp en god logistikk for å få ut en årsomsetning på to dager. Du må rigge deg for hundre prosent salg, uten at du vet om det blir regn og storm på salgsdagene. Du må ta kostnadene og forberede deg som om solen skal skinne og du skal selge all-time-high. Og det skjer nesten aldri, forteller Nordgreen og Lavik. Samtidig er det ikke grenser for hva som kan påvirke salget av fyrverkeri. Da tsunamien slo innover Thailand 26. desember i 2004 og preget nyhetsbildet hele romjulen, fikk det konsekvenser for Tuwinor og resten av bransjen. – Statsminister Kjell Magne Bondevik og biskop Gunnar Stålsett går da ut og oppfordrer folk til å la være å kjøpe fyrverkeri og heller putte de pengene på en børse til støtte for tsunami-ofrene. Sett fra vårt ståsted ville det vært mer naturlig om Bondevik og biskopen i stedet oppfordret folk til å holde seg edru og putte penger på børsen. Folk tenkte: Dette skal vi gjøre. Og sånn ble det. – Vi handler varene våre i Østen, så for oss ble

– Statsminister Kjell Magne Bondevik og biskop Gunnar Stålsett gikk ut og oppfordret folk til å la være å kjøpe fyrverkeri og heller putte de pengene på en børse til støtte for tsunami-ofrene. Sett fra vårt ståsted ville det vært mer naturlig om Bondevik og biskopen i stedet oppfordret folk til å holde seg edru, og putte penger på børsen.

VOKSTE I FINANSKRISEN: Fra 2007 til 2010 doblet Tuwinor omsetningen fra 6.8 til 12.2 millioner kroner, og med et driftsresultat på fire millioner to år på rad begynte selskapet for alvor å tjene penger midt i finanskrisen.

det litt ulogisk at man skulle ta pengene fra Østen, og gi til Østen, legger Nordgreen til.

FOLKS HOLDNINGER – Hva tenker dere om skadene som følger med oppskyting av fyrverkeri? – De har gått nedover, men vi er enig innad i bransjen om at vi skal ha en nullvisjon på skader. I fjor var det 12 som ble skadet, året før var det 18, og året før der igjen var det 16 stykker. Da vi hadde pinneraketter var det 160 skader. De som har blitt alvorlig skadet de siste årene har ikke brukt sikkerhetsbriller. Nordgreen og Lavik støtter forbudet som kom i 2008. – Forbudet mot pinnerakettene var helt avgjørende. Folk holdt rakettene i hånden, eller satte dem i flasker som veltet; rakettene var egentlig ikke egnet til oppskyting. Sikkerheten var rett og slett ikke god nok, og dette var også på en tid da ingen brukte sikkerhetsbriller. – Øyelege Nils Bull på Haukeland Universitetssykehus satte også fokus på dette med sikkerhet,

og vi var jo enig. Vi ville selvsagt unngå skader, og som bransje sa vi at vi må gjøre noe med holdningene til folk. Har man klart å få folk til å bruke sykkelhjelm, så må vi få folk til å bruke sikkerhetsbriller også, sa vi. Og vi må selv finansiere det. Derfor deler vi ut gratis briller til alle som kjøper fyrverkeri. – Vi har også kommet med egen sikkerhetslunte. Det er en kraftig lunte, og det skal ikke være tvil om at batteriet er tent. Vi spurte etter dette hos produsentene i Kina, og vi brukte tid og prøvde mange lunter før vi kom frem til den vi har nå. Vi har også laget noen tennstaver som vi selger mer eller mindre til kostpris, slik at folk tenner riktig, sier Lavik. Tuwinor har også gjort endringer når det gjelder stjerneskudd. – Noen tenner på flere stjerneskudd samtidig, for eksempel med en fakkel. Da er det en sjanse for at du brenner deg på hånden. Derfor har vi fått festet en lapp på hvert stjerneskudd hvor det står: Tennes alene, forteller markedssjefen.

BLÅ HIMMEL – Hva tenker dere om selskapets fremtid? – Vi fokuserer stadig vekk på å gjøre produktforbedringer. Vi må utvikle oss. Samtidig må vi også gjøre forbedringer når det gjelder det sikkerhetsmessige. Dette henger sammen. – Tør dere spå hvordan dette året blir for selskapet? – Vi er optimister og satser på nydelig vintervær i hele romjulen, med klar stjernehimmel, fem cm snø og flau bris. Da vet vi at alle som handler fyrverkeri får en fantastisk fin opplevelse, som vakkert runder av 2017 og ikke minst gir en nydelig inngang til 2018. – Fyrverkeri er jo kunst på himmelen, og sånne forhold tjener denne kunsten best. Da smiler alle kundene fornøyd, og vi kan glede oss over at alt arbeidet vi har lagt ned det året hadde en hensikt, sier Ossie Nordgreen. Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

BERGENSEREN

– IKKE LA FRYKTEN STYRE LIVET – Jeg er mye mer redd for ikke å leve enn for å dø, sier André Mundal, en sandviksgutt som har opplevd mer enn de aller fleste av oss.

UTSIKT FRA ROTHAUGEN: – Jeg opplevde noen episoder i Kosovo, med våpen i hånd, som står i skarp kontrast til mitt nåværende liv som diplomat i dress, sier André Mundal, her tilbake foran skolen der han trådte sine barnesko. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

ndré Mundal flyttet hjem til Norge i sommer, etter å ha tjenestegjort syv år ved norske utenriksstasjoner; først ved ambassaden i Kabul, deretter i Rio de Janeiro, og de siste tre årene som første ambassadesekretær i Washington DC. Selv om han har møtt en rekke statsledere og spesielt utenriksministere, løpt kanossagang med statsminister Stoltenberg mellom intervjuer og fotoseanser, og slått av en høflighetsprat med navn som John McCain, Bernie Sanders og Hillary Clinton, er han ikke den som er i sentrum. Slik trives han også best.

TRUMP RINGER ERNA Mundal var også den som fikk ansvaret for å sørge for at det kom på plass en gratulasjonssamtale mellom statsminister Solberg og president Trump etter at han vant fjorårets amerikanske presidentvalg. – Du vet, den samtalen hvor media alltid må skrive om hvem som var først og hvem som var sist, og hvorvidt vi var før eller etter våre allierte. Det var en, tja, interessant oppgave, sier Mundal. – Du har nesten samme etternavn som tidligere visepresident Walter Mondale. Er dere i slekt?

2 0

BERGENSMAGASINET

– Ja, han er firmenningen til min farfar. Familien hans het Mundal før de dro til USA, der de amerikaniserte etternavnet til Mondale. Jeg møtte ham i forbindelse med at jeg skulle følge Børge Brende, som da var utenriksminister, til en æresmiddag daværende visepresident Joe Biden holdt for Walter Mondale. Mundal hadde ikke tenkt å være med inn, og ble stående i foajeen. En person kom da ut og sa at han kunne få plass ved bordet, og plasserte ham sammen med Mondales nærmeste familie. – Det var litt sprøtt. Da de så navneskiltet mitt, tok det helt av. Jeg møtte ham et halvt år senere i Minneapolis. Da hadde jeg med bilder fra da han besøkte Mundal i Fjærland, der slekten kommer fra. Walter er 89 år nå, men fortsatt hundre prosent til stede og engasjert. Vi snakket litt om familien og litt om politikk. Trump-fenomenet var allerede godt i gang, og han var sterkt kritisk til det som skjedde.

TJENESTEGJORDE I KOSOVO Veien frem til å være på hils med statsledere og ambassadører har vært lang og kronglete for Mundal. – Jeg gjorde det ikke sterkt på skolen. Det var

– Det de fleste frykter, er ting som minst sannsynlig vil skje med dem. Problemet er at frykt også får demokratiske konsekvenser. Den eneste som taper når en har frykt som ledestjerne, er en selv.

MUNDAL OG MONDALE: André Mundal er i familie med Walter Mondale, som var visepresident under Jimmy Carter. Navnet ble endret fra Mundal til Mondale da de utvandret til USA fra Sogn. Foto: Privat

MIDT I SKUDDLINJEN Det var relativt rolige forhold da Mundal kom til Kosovo på sensommeren i 2003, men i midten av mars året etter raknet det totalt, med opptøyer over hele landet og mange drepte. Eiendommer stod i brann, og det var trefninger overalt. Den norske styrken dro til et område rett sør for Pristina for å stanse albanerne fra å rykke inn i den serbiske byen Caglavica. Der ble de stående midt i mellom som en buffer, mens 12.000 kosovoalbanske demonstranter prøvde å bryte gjennom sperringene. En lastebil prøvde å bryte sperringen ved å kjøre inn i den med stor fart. Da den kosovoalbanske lastebilføreren ikke lot seg stoppe med varselskudd fra den norske styrken, ble han skutt. – På det tidspunktet var ordren klar; dersom noen utfører det som anses som dødelig vold mot våre folk, skal de tas ut. Sammen med en av sine soldater opererte Mundal et «massetjenestekjøretøy» med vannkanon på taket. Det gikk under navnet JernErna; oppkalt etter Erna Solberg; og var et pansret kjøretøy med beskyttende strekkmetall i vinduene og skjold foran.

først i militæret at jeg fikk mulighet til å vise mine sterke sider, ikke minst energien. Jeg har vel litt lett ADHD. Skolen ble bare fryktelig kjedelig for meg, med mye skulking og nedsatt ordens- og adferdskarakter. Mundal avtjente verneplikten ved den daværende Jegerbataljonen i Finnmark; en nyoppstartet avdeling der hovedoppgaven var å sinke russerne over Finnmarksvidden ved en invasjon. Deretter gikk det, billedlig talt, slag i slag, med påfølgende befalsskole, krigsskole og tjenestegjøring i Kosovo som del av den fredsbevarende innsatsstyrken Norwegian Task Force i årene 2003-2004. Dette var etter Kosovokrigen var over, og Norge hadde hele Kosovo som operasjonsområde. Gruppen Mundal ledet hadde en rekke oppdrag for UNOMPF (United Nations Office of Missing Persons Forensics). Disse oppdragene gikk ut på å finne omkomne fra krigen som beviser for de pågående rettssakene i Haag. Noen ganger måtte de fire seg ned i inntil 15 meter dype brønner på jakt etter lik. – Det å kaste folk i brønner var ganske utbredt under krigen. I begynnelsen satte jeg meg godt inn i saksdetaljene før vi løste et oppdrag, blant annet husker jeg hvordan en kvinne skulle ha blitt holdt levende over brønnen på eiendommen for så å bli sluppet nedi, og deretter pepret med stein og andre ting som lå på eiendommen.

– Vi stod midt på hovedveien, med albanere foran oss og norske soldater med skjold på begge sider, forteller han. Etter det dødelige skuddet var flere norske soldater blitt skadet. Det haglet med steiner og molotov cocktails, og også en norsk soldat ble skutt. Dermed måtte de norske soldatene på begge sider av veien trekke tilbake, mens JernErna ble stående igjen midt på veien. – Da sluttet vannkanonen å virke. Folk begynte å klatre på kjøretøyet, og jeg og sjåføren kom i en veldig skvis. Vi måtte bare komme oss vekk. Dørene lot seg ikke åpne, og vi kunne ikke rygge på grunn av faren for å ramme egne soldater, så da ba jeg sjåføren om å stå på hornet og kjøre fremover. Etter å ha kjørt 20-30 meter, begynte kulene å slå inn i siden på kjøretøyet. De kalte opp

FAKTA ANDRÉ MUNDAL (40) • Født i Bergen i 1977, og oppvokst i Sandviken. Bor nå i Moss (Jeløya) sammen med kone og katt. • Etter gymnaset avtjente André Mundal verneplikten ved Porsanger Jegerbataljon i Finnmark, for deretter å ta først befalsskolen i Harstad, dernest Krigsskolen i Oslo. • Fra 2003 til 2004 deltok han i en innsatsstyrke (task force) i Kosovo. Det gikk fra et rolig første halvår til opptøyer og harde kamper over hele regionen (nå landet) fra mars 2004. • I Kosovo var Mundal leder for en enhet som drev med såkalte «Work in Confined Spaces / Hazardous Environment Search Team»operasjoner, og samarbeidet mye med UNOMPF (United Nations Office of Missing Persons Forensics). Her hjalp han til med innhenting av informasjon til rettsrundene i Haag (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia). • Etter endt oppdrag i Kosovo tok han først en mastergrad i Internasjonale relasjoner ved University of New South Wales i Sydney, deretter en mastergrad i «Peace and Conflict Transformation» ved Universitetet i Tromsø. • Sommeren 2008 ble Mundal tatt opp som aspirant i Utenrikstjenesten, og har siden vært i UD; først med tjeneste ved ambassaden i Kabul (Afghanistan), deretter som nestleder for det norske konsulatet i Rio de Janeiro (Brasil). • De siste syv årene har han jobbet som første ambassadesekretær i Washington. Her jobbet han med NATO, Russland, Europa og Afghanistan/Pakistan; først 2,5 år med Obama i Det hvite hus og deretter et halvt år med Trump i førersetet. • Etter syv år i strekk i utlandet (ni år totalt) rundet Mundal og konen i sommer av med å bruke fire måneder på å seile Middelhavet på tvers fra Spania til Kroatia. • Nå skal han være hjemme i Norge i noen år mens han jobber i Utenriksdepartementet.

PÅ VEI INN TIL ISAFS HOVEDKVARTER I KABUL: – Til tross for omstendighetene hadde jeg en veldig bra tid i Afghanistan. Det er godt å få være en del av noe større og å få være nær utfordringene. Men også vondt å oppleve all elendigheten på nært hold, sier André Mundal.

BERGENSMAGA SINE T

Torget Servering ønsker deg en riktig god jul og inviterer deg inn til en smakfull matbit, drikke eller en spennende kamp på et av våre steder.

Åpningstider:

Lille juleaften: 11 - 16 Juleaften: Stengt 1. juledag: 21 - 03 2. juledag: 21 - 03 27. desember: Stengt 28. desember: Stengt 29. desember: 21 - 03 30. desember: 21 - 03 Nyttårsaften: Stengt 1. januar: Stengt For booking eller spørsmål: booking@theatro.no / 69 00 63 85 www.theatro.no Øvre Ole Bulls Plass 7, 5012 Bergen

Lille juleaften: 12 - 01 Juleaften: Stengt 1. juledag: 16 - 01 2. juledag: 16 - 01 27. desember: 16 - 01 28. desember: 16 - 01 29. desember: 15 - 02 30. desember: 12 - 02 Nyttårsaften: 16 - 02 1. januar: 16 - 01 For booking eller spørsmål: post@borskjelleren.no / 922 68 241 www.borskjelleren.no Vågsallmenningen 1, 5014 Bergen

Åpningstider:

Lille juleaften: Juleaften: 1. juledag: 2. juledag: 27. desember: 28. desember: 29. desember: 30. desember: Nyttårsaften: 1. januar:

12 - 03 (PL) Stengt 21 - 03 13 - 03 (PL - Boxing Day) 14 - 01:30 (PL) 14 - 01:30 (PL) 12 - 03 12 - 03 (PL) 12 - 03 (PL) 13 - (PL)

For booking eller spørsmål: post@metzbergen.no / 469 22 940 www.metzbergen.no Torget 7, 5014 Bergen

Lille juleaften: Juleaften: 1. juledag: 2. juledag: 27. desember: 28. desember: 29. desember: 30. desember: Nyttårsaften: 1. janaur:

12 - 03 (PL) 20 - 03 12 - 03 12 - 03 (PL - Boxing Day) 12 - 03 (PL) 12 - 03 (PL) 12 - 03 12 - 03 (PL) 12 - 03 (PL) 12 - 03 (PL)

For booking eller spørsmål: post@felixbergen.no / 410 72 000 wwww.felixbergen.no Torget 3, 5014 Bergen

– Dessverre er vi født inn i en verden og en menneskelig psyke der tilstedeværelse av konflikt og krig har vært naturlig, og der vi av den grunn må være villig til å bruke makt for å jobbe for fred.

FLYPLASSEN I KABUL: – Det var fryktelig trist å dra fra Afghanistan. Rett og slett fordi jeg bare kunne dra og legge alle problemene bak meg, i motsetning til alle rundt meg, sier André Mundal.

gjorde at militære styrker endte opp med å løse utfordringer som strengt tatt ikke kan løses med militærmakt, reflekterer han. – Jeg lurte på hvordan vi hadde havnet her; hva som var det politiske bakteppet, og kjente på at det var noe jeg ville dukke ned i og finne ut mer om. Dermed våknet en interesse for å lære om internasjonale relasjoner og politikk, og hvordan de store beslutningene ble tatt. Nettopp ferdig med sitt andre pliktår etter krigsskolen, søkte han derfor permisjon fra Forsvaret for å studere internasjonale relasjoner ved University of New South Wales i Sydney. Året etter tok han en mastergrad i «Peace and Conflict Transformation» ved Universitetet i Tromsø. Mot slutten av 2005 reiste han hjem til Oslo på juleferie, og var da innom Krigsskolen, der han tidligere hadde vært elev. – De spurte om da om jeg ville komme tilbake og jobbe der. Det sa jeg ja til, mot at jeg fikk fullføre mastergraden i Tromsø. Slik ble jeg han som studerte fred og konfliktløsning mens jeg utdannet offiserer i krigens kunst. Jeg har alltid vært glad i kontraster. avdelingen på samband, og fikk gjort klart til å returnere samme vei tilbake til egne styrker. Nå var alle ruter, speil og lys knust. Sjåføren så ingenting på grunn av alt som hadde festet seg til skjoldet, og måtte kjøre på muntlige anvisninger fra Mundal, samtidig som en jevn skur av stein og kuler slo inn i doningen. – Det føltes som å sitte inne i en buekorpstromme. Til slutt så vi den norske barrikaden åpne seg, og vi kom tilbake i egne rekker. Det var en helt gripende følelse.

Da Mundal kom hjem fra Kosovo i 2004, opplevdes det veldig trist. – Det var dessverre en lite verdig hjemkomst etter et år i tjeneste for Norge. Heldigvis er det ikke lenger slik i dag. Vi ble stuet inn på en klassisk gudsforlatt leir i hæren, der vi fikk et pizzastykke, og en ukjent oberst overrakte oss medalje og ønsket oss lykke til videre. Han mener dette var et resultat av det ambivalente forholdet Norge har hatt til å delta med soldater i militære operasjoner, samtidig som vi skal være en fredsnasjon.

NORGES ROLLE SOM FREDSNASJON – Fikk du noen reaksjoner i ettertid? – Nei. Jeg var naturlig nok redd da det stod på, men jeg hadde tro på våre egne styrker, og visste at soldaten i bilen var flink og hadde tro på seg selv. Du er mer redd for å feile enn for å dø når du er i en slik gjeng. Båndet er så sterkt; du vil levere, og gjøre din jobb så godt du kan.

– I min verden er ikke det noe motsetningsforhold. Jeg ønsker å leve i en verden uten bruk av militærmakt. Dessverre er vi født inn i en verden og en menneskelig psyke der tilstedeværelse av konflikt og krig har vært naturlig, og der vi av den grunn må være villig til å bruke makt for å jobbe for fred, sier han.

– Har du opplevd at medsoldater har blitt drept? – Ja. Ikke som jeg har vært i operasjon med, Men Forsvaret er som en stor familie. Dette illustreres kanskje best med at noen av dem som hadde det verst etter kampene i Kosovo, var dem som da tilfeldigvis hadde vært på perm hjemme i Norge.

– Det er selvfølgelig en lang og tung debatt om hvordan man kommer til det punktet politisk; hvilke beslutninger som skal tas og hvem som skal ta de; og da nærmer jeg meg min overgang til diplomatiet.

– Hvordan tar du det å miste kollegaer? – Det er alltid forferdelig. Jeg er veldig opptatt av at man anerkjenner den jobben som soldaten gjør. Soldaten kan ikke klandres for politikken; de er et verktøy som gjør en jobb på vegne av regjeringen.

«ONLY SOLDIERS CAN DO IT» Mundal underbygger tankerekken med et berømt sitat fra tidligere generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld (1905-1961): «Peacekeeping is not a job for soldiers, but only soldiers can do it». – Etter året i Kosovo satt jeg igjen med mange spørsmål, veldig mange. Spesielt rundt hvordan det internasjonale samfunn fungerte og hva som

LEDEROPPL ÆRING PÅ KRIGSSKOLEN Mundals rolle som instruktør på Krigsskolen var å utvikle den enkelte elevs lederegenskaper. Dette er noe som i dag også selges dyrt som «crash courses» til næringslivet, der de bruker tre dager på å lære opp ledere i det som krigsskole-elevene bruker tre år på. – For meg er lederutvikling som å trene en muskel. Det hjelper ikke å gå på helsestudio to dager i året. Du må utfordre deg selv jevnt og trutt på de sidene du ønsker å gjøre noe med. – Trenden i dag er vel at ledere må ha plass til empati? – Ja. I Forsvaret snakker man om situasjonsbestemt ledelse. Jeg er opptatt av at man må kjenne hele spekteret; det nytter ikke å være inkluderende når du blir skutt på og må ta gode beslutninger raskt. Etter to og et halvt år som lærer på Krigsskolen, søkte Mundal seg inn på Utenrikstjenestens aspirantkurs. Sammen med 13 andre ble han tatt opp der i 2008, og møtte straks en helt annen kultur enn den han var blitt kjent med i den spisse enden av Forsvaret. – Det å kunne gå langt og mestre å fryse og være kald var ikke lenger et viktig ideal, smiler han. – Nå ble det kanapeer i stedet? – Hehe. Det er gjerne det man liker å tro, men det var bare en helt annen type folk. I begynnelsen ble det helt absurd; det var bare folk med en helt annen bakgrunn enn meg. Kullet mitt bestod av jurister, en lege, statsvitere, en utdannet prest; hele spekteret.

BERGENSMAGA SINE T

TETT PÅ HILLARY: – Hillary Clinton får veldig mye ros fra menneskene hun har rundt seg, sier André Mundal, som har hilst på henne flere ganger i forbindelse med møter med norske ministre. Dette bildet tok han på et arrangement under fjorårets valgkamp.

SELFIE MED SANDERS: – Dette bildet ble tatt like etter at Bernie Sanders tapte nominasjonskampen mot Hillary Clinton. Jeg møtte ham utenfor kongressen. Som du ser er han ikke veldig blid, forteller André Mundal.

FRA KABUL TIL RIO DE JANEIRO Etter aspirantkurset (to år i Oslo) fikk han tjeneste på den norske ambassaden i Kabul. – Det føltes godt å få være en del av noe større og å få være nær utfordringene, men også vondt å oppleve all elendigheten på nært hold, forteller han. En fredag ettermiddag begynte det plutselig å riste i vinduet i stuen der han bodde. Det viste seg at en selvmordsbomber hadde angrepet butikken han handlet ukentlig i, og som bare lå hundre meter fra ambassaden. 15 personer ble drept.

deretter et halvt år med Trump i førersetet. – Min oppgave var å bidra til å holde norske beslutningstakere orientert om hva USA kom til å gjøre på mine ansvarsområder. Informasjonsinnhentingen besto i all hovedsak av kontakt med Det hvite hus, State Department og den amerikanske kongressen.

HUMANITÆR INTERVENSJON – Du har til sammen vært 11 år i hæren og ni år i utenrikstjenesten. Vil du si at respekt er et nøkkelord for måten verdens nasjoner skal møte hverandre?

– En av restaurantene vi frekventerte ble utsatt for det samme, og jeg møtte også flere personer som i ettertid ble drept. Det er en rar følelse å ha sittet i møte med en person med tusenvis av liv på samvittigheten, og som bare uker etterpå selv blir drept i samme rom som en selv nylig hadde møte med ham i.

– Respekt er et nøkkelord i alle relasjoner, sammen med engasjement; man må bry seg. Siden vi er så forunt som vi er her i Norge, mener jeg at vi må ha et sterkt engasjement for å ta et tak ute i verden. Jeg vil gjerne leve i en verden der du får hjelp om du, billedlig talt, faller om på fortauet.

Etter Afghanistan dro Mundal til Rio de Janeiro i Brasil, som ble hans lille pause fra krig, konflikt og fredsoperasjoner. Han fikk stilling som nestleder på det norske konsulatet, der han i perioden 2011-2014 jobbet med fremme av norsk næringsliv. – Dette var i årene Brasil fikk veldig mye internasjonal oppmerksomhet, og norske selskaper innenfor olje, gass og shipping strømmet til landet.

Under Kosovokrigen i 1999, da NATO gikk inn med flyangrep, var humanitær intervensjon en del av flere argumenter som ble brukt for hvorfor NATO måtte intervenere. Dette ble av mange ansett som en oppmyking av folkeretten ved å tillate militær intervensjon i en suveren stat som ikke ba om hjelp, men for å hjelpe mennesker i nød og hindre en humanitær katastrofe.

Neste stopp var USA, der han fikk tjeneste i Norges viktigste sikkerhetspolitiske ambassade i Washington DC. Herfra jobbet han med NATO, Russland, Europa og Afghanistan/Pakistan. Først 2,5 år med Obama i Det hvite hus og

BERGENSMAGASINET

– Vi satte mennesker høyere enn Statens suverenitet. Dette prinsippet var til dels også gjeldende i Irak og Afghanistan, selv om også andre folkerettslige prinsipper, som selvforsvar, var i bruk. I etterpåklokskapens navn er det nok få som

vil hevde at disse operasjonene har vært ubetingede suksesser, og erfaringene har nok også bidratt til at Vesten i dag vegrer seg for å gå tyngre inn i andre kriser. – Men vi får jo kun vite hva som ble resultatet av den løsningen vi valgte, hva som hadde skjedd hvis vi ikke gjorde noe, det får vi aldri vite. Dette er noe som provoserer meg i politikken til stadighet, altså argumentene om at alt hadde blitt bra hvis vi bare hadde gjort noe annet. Det blir aldri bare bra av å gjøre noe annet, slår han fast. – Det finnes kun ekstremt krevende og vanskelige løsninger på de store internasjonale problemstillingene, men vi må ikke miste motet for det. I dag er jeg redd for at vi kommer til å sitte og se på en del mer elendighet enn det vi har tillatt oss siden Rwanda i 1994. Som kjent ble mellom 800.000 og en million tutsier og moderate hutuer drept i det afrikanske landet i en periode på 100 dager, mens det internasjonale samfunn hadde nok med å diskutere om massakren i det hele tatt kunne kalles folkemord, fargen på eventuelle panserkjøretøyer de skulle sende, og hvem som skulle betale transportkostnadene. – Verden ble også sittende og se på under folkemordet på rundt 8.000 mannlige bosniske muslimer i Srebenica 11. juli 1995? – Absolutt. Hvilket også var sterkt medvirkende til at NATO senere intervenerte i Kosovo. Og da er vi tilbake til det med verdier; hvor mye urett kan vi sitte og se på, og fortsatt stå rakrygget, sier han.

PRESSEROMMET I DET HVITE HUS: – Jeg har vært i Det hvite hus svært mange ganger, også utenom jobb. Skal en få noe gjort må en komme så nær på beslutningstakere som mulig, sier André Mundal.

NÅR FRYKTEN BLIR LEDESTJERNE Når så soldater kommer begynner å komme hjem i kister, og vi opplever terror i og nært vårt eget land, kan det ta motet fra oss og tære på den nasjonale demokratiske viljen til å kjempe for noe større. Et kjerneord er frykt, og dens rolle i politikken. – Frykten er absurd; de fleste mennesker vil være enige i at frykt er en irrasjonell følelse, men svært mange vil likevel la seg begrense av dens destruktive kraft. Det de fleste frykter, er ting som minst sannsynlig vil skje med dem. Problemet er at frykt også får demokratiske konsekvenser. Den eneste som taper når en har frykt som ledestjerne, er en selv, filosoferer Mundal.

verden i dag. For å motvirke den kan det være lurt å tenke over hvordan du ønsker å se tilbake på livet ditt når du blir gammel. Selv vil jeg gjerne kunne se tilbake på at jeg fullførte drømmene mine, i stedet for å «safe» meg gjennom livet. Mundals grunntanke er at alle mennesker har et potensiale, og at sannsynligheten for at du treffer riktig tidlig i livet er forsvinnende liten. – Slutter du å være villig til å utfordre deg selv, vil du aldri treffe det stedet der du vil blomstre, der du føler at «her er jeg hjemme». Er man lykkelig der man er, så er alt supert. Men dersom det går dag etter dag der du kjenner på den følelsen, så gjør noe med det. Ikke vent til du går av med pensjon.

FRA SOLDAT TIL DIPLOMAT

– Det absurde er at det på en måte kan føles mindre opprivende for meg personlig å måtte ta et liv i krig enn hvor tungt det innimellom er å jobbe med politikk. Noen ganger kan politikkens verden være så grusomt stygg og opprivende at en nærmest føler seg skitten innvendig.

På det personlige plan kan dette handle om å ikke følge sine drømmer, ikke ta en reise, ikke skrive boken du ville skrive eller å bli værende i en situasjon man egentlig mistrives i. – Frykt var en viktig overlevelsesmekanisme i tusener av år, men har utspilt sin rolle i vår del av

– Er du fornøyd med dine egne valg? – Ja, det er jeg. Jeg trives veldig godt i utenrikstjenesten. Det er ikke grenser for hvilke utfordringer jeg får ta fatt på i UD. Samtidig er jeg nok i overkant søkende etter nye utfordringer, men heldigvis har vi i UD et globalt «indre» arbeidsmarked med jobbmuligheter i rundt 100 land. – Da har jeg et litt makabert siste spørsmål: Hva vil du at det skal stå på gravsteinen din? – Hehe. Jeg er mye mer redd for ikke å leve enn for å dø, for å si det med et kjent uttrykk. Det å være i live og det å leve er ikke det samme, sier han. En skulle tro at det var veldig stor avstand fra et liv i Hæren til et liv i Utenrikstjenesten, men slik ser ikke Mundal det. Han mener at det er samme mål, men at man har forskjellige verktøy.

NATO-SJEFEN PÅ BESØK: André Mundal har møtt Jens Stoltenberg mange ganger i løpet av tjenesten. Dette bildet er fra Washington DC, dagen etter at Stoltenberg hadde møtt Donald Trump i Det hvite hus.

– Jeg opplever naturlig nok tidvis manglende forståelse begge veier om hva som er motivasjonen og kulturen til den andre part. Da forsøker jeg så godt jeg kan å bygge en bro. Både i Forsvaret og i diplomatiet må du noen ganger akseptere at målet er større, og at du må gjennom noe som ikke er så greit. – Det absurde er at det på en måte kan føles mindre opprivende for meg personlig å måtte ta et liv i krig enn hvor tungt det innimellom er å jobbe med politikk. Noen ganger kan politikkens verden være så grusomt stygg og opprivende at en nærmest føler seg skitten innvendig.

VEIEN TIL EN BEDRE VERDEN Fugleperspektivet på norsk diplomati viser at vi opprettholder kontakt og relasjoner til et enormt spekter av aktører langs hele den mulige politiske aksen. Da sier det seg selv at den enkelte diplomat ikke kan være enig med alle disse. – Men det handler ikke om at jeg skal være enig, men om å knytte relasjoner, bygge nettverk og kanskje, på sikt, flytte brikkene den veien Norge ønsker, og gjøre verden til et bedre sted. – Jeg har stor tro på samtalens makt. Det er nok av grunner til å miste moten på veien, men det har vi ikke råd til. Det er ingen generalprøve dette her, det er livet, og mister vi blikket på hvor vi vil, så kan vi ikke forvente å komme dit heller.

Teks og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

Boliger med cloSe uP wine & dine På Skjoldnes bygger vi ikke bare flotte boliger. Vi tilrettelegger også for et herlig liv. Når den praktfulle Konow Lund Villaen står ferdig restaurert, blir den et lett tilgjengelig utested for våre beboere. Her kommer en flott vinkjeller som skal fylles med godsaker, sammenkomster og fine smaksopplevelser. Kommer du hjem fra jobb og vil bli servert tapas og et glass vin, har du tilbudet rett utenfor stuedøren. På uteserveringen kan du unne deg en sjønær forfriskning og nyte solnedgangen og folkelivet sammen med ektefelle, naboer eller besøkende. Høres ut som en sjelden ut-på-byen opplevelse. Kan bli en daglig ut-i-hagen opplevelse.

Remy André Brekke // Megler MNEF Tlf. +47 98 68 67 87 remy.brekke@privatmegleren.no

Karianne Hovden Igelkjøn // Megler MNEF Tlf. +47 91 00 11 61 khi@privatmegleren.no

Nye grunner til å velge Skjoldnes

Byggetrinn 2

SKjoldneS ByggetRInn 2 Boligene ligger på sjøsiden av miljølokket, like ved siden av byggetrinn 1. Her får du et moderne hjem med høy standard og komfort - lyst, barnevennlig og vakkert beliggende i tilknytning til Skjoldnes sitt flotte parkområde. Sørvestvendte uteterrasser gir fantastisk utsikt og optimale solforhold. Spennende boliger med mange attraktive tilleggsverdier på kjøpet. 2-roms. Priser fra kr 2.390.000,3-roms. Priser fra kr 3.790.000,4-roms. Priser fra kr 5.790.000,-

Kommer for salg i 1. kvartal 2018 Alt tilrettelagt for det gode Skjoldneslivet 220 meter langt miljølokk over motorveien. Flott park oppå lokket, med beplantning, plener, turstier, tennis- og badmintonbane, boulebane, ballbinge og lekeplasser. Nyrestaurert Konow Lund Villa med eget serveringssted, vinkjeller, uteservering, business lounge og gjestesuiter. Felles badehus/ båthus ved Nordåsvannet med badestrand, grillplass, brygge, kanoer og kajakker. Trivsel, aktivitet, trening, rekreasjon og opplevelser. - Skjoldneslivet kan umulig bli kjedelig!

Registrer din interesse nå - skjoldnes.no ta gjerne kontakt med våre eiendomsmeglere for mer informasjon!

Byggetrinn 1

25.12. Dj Remi O

26.12. Dj Srdjan

28.12. TBThursdays m/ Dj Srdjan

. ROMJULEN Pa CALIBAR

29.12. One Night In Paris m/Dj Remi O

30.12. Soldout Saturdays m/Dj Srdjan

31.12. Nyttårsfesten 2017 Billetter på TicketCo

ÅPNINGSTIDER: FRA KL. 22:00 ALLE DAGER

. a p n e l u j Rom r a B t e k e t o i l b i B

25.12. DJ ANDRE LJONES 26.12. DJ ÅSMUND BAKKE 27.12. ROMJUL LOUNGE

28.12. ROMJULS SHAKE 29.12. ANDRE LJONES 30.12. ÅSMUND BAKKE

31.12. NYTTÅRSFEST - BILLETTER PÅ TICKETCO DØRENE ÅPNER: 25.12/26.12 22:00 • 27.12/28.12 18:00 • 29.12/30.12 17:00 • 31.12 22:00 BOOKING AV BORD: TEL: 55 01 18 85 BOOKING@BIBLIOTEKETBAR.NO

Opplev den ultimate jolajazz-stemninga fredag 29.12 og sjekk inn på Jazzhotellet Park Hotel Vossevangen · Pris pr. pers i enkeltrom kun kr. 1.900,· Pris 2 pers i dobbeltrom kun kr 3.500,-

©VOSS PRENTEVERK

· 3-retters middag · Billett til strålande jazzartistar heile kvelden · Avslappande god natts søvn · Deilig frukost laurdag morgon

Park Hotel Vossavangen AS, Uttrågata 3, 5700 Voss, Tlf: (+47) 56 53 10 00 booking@parkvoss.no / elysee@parkvoss.no / www.parkvoss.no @parkhotelvossevangen

Spar

100,-

50,-

Ryggmassasjepute luksus

Dusjhøyttaler med LED-lys

149,Ord. pris 199,-

649,Ord. pris 749,-

BOXERE

3 2 FOR

@parkhotelvossevangen

Som vist på TV! Halvt ryggmassasjesete

1299,-

Besøk din nærmeste butikk eller enklereliv.no

– Vi trenger å løfte frem og hylle de personer, organisasjoner og bedrifter som våger og som fører byen vår videre.

VIL LØFTE BERGEN: – Bergen Awards er et arrangement for alle, der vi feirer alle byens gode krefter, sier Vegard Sletten.

Velkommen til romjulsåpent hos Bergen Caravan! Tradisjonen tro ønsker vi å invitere til romjulsfest hos oss på Bergen Caravan. Vi stiller med julestemning, gløgg, pepperkaker og gode tilbud. Velkommen!

www.bergen-caravan.no

Hylkjeflaten 1 • 5109 Hylkje • Tlf. 55391700

Åpningstider 27. desember kl 9 - 17 28. desember kl 9 - 19 29. desember kl 9 - 17 30. desember kl 10 - 14

Bergen Awards flyttes til Grieghallen:

– VI SKAL LØFTE BERGENSERNE Grunnet stor pågang flyttes årets Bergen Awards til Grieghallen. Dette blir andre gang denne hyllesten av alle byens gode krefter finner sted, og denne gangen utvides arrangementet med en egen pris til årets forsker/forskerteam.

nder den første Bergen Awards fylte vi Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen, og hadde 150 mennesker på venteliste. Vi har derfor valgt å øke kapasiteten på neste års prisutdeling, sier daglig leder i Bergensmagasinet, Vegard Sletten. Grieghallen er blitt med som samarbeidspartner til arrangementet, og har stilt Peer Gynt-salen til rådighet. Her blir det mulig å samle inntil 550 deltagere til Bergen Awards 2017, der det skal deles ut priser i hele 12 kategorier. Nytt av året er en egen pris til årets forsker/forskerteam, i regi av Universitetet i Bergen.

DET BESTE FRA BERGEN – Vi trenger å løfte frem og hylle de personer, organisasjoner og bedrifter som våger og som fører byen vår videre, samtidig som vi samler kultur, idrett, akademia og næringsliv til en sjelden sammenkomst, sier Sletten, som tok initiativet til denne prisen bare et halvt år inn i Bergensmagasinets eksistens. Ideen kom til ham etter mange år som aktiv i næringslivet i Bergen, blant annet med styreverv i Salgs- og reklameforeningen og medlemskap i Bergen næringsråd. – Bergen Awards skal være en prisutdeling i forlengelsen av alt Bergensmagasinet ønsker å være og å stå for, sier han, og viser til det publikasjonen vår har som visjon: «Å løfte frem gründere, talenter, og for øvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by». – Dette er en levende by full av mennesker som ønsker å gjøre sitt for å løfte oss alle opp og frem, enten det er gjennom kulturelle begivenheter, idrettsbragder, og nyskapende gründersatsinger. Det er et bilde som vi ønsker vi å få frem gjennom våre spalter.

– Det kan du si. Men jeg har savnet litt entusiasme i bybildet i senere år, ikke minst gjennom media. Folkefesten under Sykkel-VM i høst viste bergenserne på sitt aller beste frem for millioner av tvseere over hele verden, men jeg irriterte meg over hvor negative media var både i forkant og umiddelbart etter denne begivenheten. Vegard Sletten savnet en stemme som løftet frem og hyllet alt som er bra med byen vår, og det er litt der Bergensmagasinet har funnet sin plass. – Vi så at den stolen var ledig, og da valgte vi å ta den posisjonen, sier han. – Så Bergensmagasinet og Bergen Awards er kommet for å bli? – Det vil forundre meg om noe annet skjer. Det har gått bra så langt, og vi har flere spennende planer for tiden fremover.

EN BERGENSK TRADISJON – For Bergen Awards er det vel slik, at du trenger bare å gjøre ting to ganger her i Bergen for å skape en tradisjon? – Hehe. Du kan si det slik, at første gangen handlet litt om å prøve og feile. Når vi nå går i gang for andre gang, skal vi finpusse en del, og bruke erfaringene fra sist til å lage et enda bedre arrangement. For å dra arrangementet i land, har han alliert seg med en rekke lokale bedrifter, foreninger og organisasjoner. Som nevnt skal det deles ut 12 priser. Ti av dem er innenfor næringsliv, idrett, kultur og akademia, der det handler om å trekke frem de mest fremtredende innen hver kategori. I tillegg skal det deles ut to priser i åpne kategorier. Årets hederspris tildeles en person som over en årrekke har vært i front på sitt område, mens Årets ildsjel går til en person som har vist stor hjertevarme.

FAKTA BERGENSPRISEN 2017 • Bergensprisens visjon er å «motivere til bærekraftig utvikling innen kultur, idrett, politikk og næringsliv til byen og Bergensregionens beste». • Bergensprisen skal være en høythengende pris som skal gies til fremtredende personer, organisasjoner, bedrifter, lag og talenter som har utmerket seg i sitt virkefelt til nytte/glede for bergensregionen og bergenseren. • Bergensprisen deles ut av habile juryer som grundig har vurdert alternativene etter høyverdige prinsipper. • Bergensprisen involverer organisasjoner og foreninger i juryeringen, og tilrettelegger for en verdig prisutdeling og nettverksarena, der disse møtes på tvers av sine virke og interessefelt. • Bergensprisen deles ut en gang hvert år (medio februar). Arrangementet skal holde høy standard, og gi nominerte, vinnere og øvrig publikum en god opplevelse. • Juryer settes ned av organisasjoner og foreninger i Bergen med oppgave å nominere tre kandidater i aktuell kategori, samt kåre vinner. • Årets prisutdeling finner sted i Grieghallen fredag 16. februar fra kl. 19.00. Selve prisutdelingen foregår fra kl. 20.00 til 23.00. Etterpå blir det afterparty frem til kl. 02:00.

TOK DEN LEDIGE STOLEN – Trenger egentlig bergenserne å få styrket selvfølelsen ytterligere?

UTGAVE NR 8

VINFAGLIG TIDSSKRIF T OM VINER FR A CHILE , ARGENTINA , USA OG SØR-AFRIK A

Helt høst – rødt i glasset og vilt på bordet! GEIR SALVESEN:

– Det har vært anledninger hvor jeg ikke har visst om jeg skulle le eller gråte.

1000 STORIES

ZINFANDEL MØTER BOURBON

www.molvik.no

V INB RIS / 2017

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

PRODUKSJON AV TRYKKSAKER, REKLAME OG EMBALLASJE BERGEN, tlf: 55 55 20 20 OSLO, tlf: 21 66 69 27

Send e-post til knut@molvik.no og få et prisoverslag.

r å tt y N t d gen! o G er B

Forhandlere: Skann QR-koden og finn Fyrverkeriforhandleren nærmest deg!

ÅRETS NYHETER 2017

Det er Cosmos Fyrverkeri som leverer fyrverkeriet til den årlige Lysfesten i Bergen!

VINN Fyrverkeri*

verdi 5000,Skann QR-koden eller besøk vår Facebook for konkurransebetingelser. * Det er 18-års aldersgrense for å delta på konkurransen. Premien må hentes hos en Cosmos fyrverkeri-forhandler.

www.cosmosfyrverkeri.no

CosmosFyrverkeri

JULEGAVETIPS LEGO®

festival

Kom og bygg Barnas drømmeby! La kreativitet og skaperglede få utløp blant 1000-vis av LEGO® klosser. Vi har også større klosser for de yngste barna. Velkommen 30. september - 29. oktober!

Nord klassisk 600 g håndklær er produsert av langfibret, børstet bomull Pris fra 49,- til 349,-

Åpningstider Naturally European Ginger & Lime håndsåpe 129,-

Smedbo dusjhylle 895,Høstferie: Man-fre 10-18, lør-søn 10-17 9-15, lør-søn 10-17

Sminke- og barberspeil Ordinært: Tirs-fre med forstørrelse og LED-lys 1.610,-

vilvite.no

OLE BULL SCENE Håndklestativ 979,Toalettpapir- og reserverullholder 640,-

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 | showpakker.NO/BILLETTSERVICE.NO HOTELLPAKKE: 06154 /GRUPPE: 55 21 61 70 LAGUNEVEIEN 21 | SPELHAUGEN 6 Naturally European

unikvvs.no | T: 55 59 61 50 | facebook.com/unikvvs.no

Ginger & Lime håndkrem 115,-

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars. Har du fysiske eller psykiske utfordringer?

Velkommen til vår flotte utstilling på Milde, Like ved Arboretet

Søkn

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø.

✓ El ✓S ✓ IK ✓ På

✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus Mildeveien 99 5259 Hjellestad Epost: post@gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

BYENS NYE TV-ANSIKT Du har kanskje allerede plukket opp prøvesendingene deres, men i løpet av januar er det offisielt: Bergen har igjen fått sin egen lokaltv-kanal. En du kommer til å se ofte der, er Ingrid Holm Andersen.

NY PÅ SKJERMEN: – Inntil nå har jeg stått mest bak kamera. Jeg er også veldig komfortabel foran, men det viktigste er å fokusere på den som intervjues, og huske på at kameraet er seerne våre, sier Ingrid Holm Andersen.

eg gleder meg til å begynne, sier Andersen, som nettopp har fullført en bachelor i filmproduksjon ved Universitet i Bergen, og gjort det bra på en rekke mindre filmfestivaler med to kortfilmer hun har laget. Nå blir hun ansiktet utad når TV Vest skal etablere seg i Hordaland. – Inntil nå har jeg stått mest bak kamera. Jeg er også veldig komfortabel foran, men det viktigste er å fokusere på den som intervjues, og huske på at kameraet er seerne våre.

HÅPER PÅ ACTION – Hva er drømmeintervjuet? – Vel, jeg er veldig fan av å gjøre ting; ikke bare stille opp og intervjue, og gjerne ting som jeg vet lite om. Så jeg håper jeg får være med på litt action. – Kunne du gjort et intervju mens du hopper i fallskjerm? – Hehe. Gjerne det. Jeg er fornøyd dersom jeg får fylt bøkketlisten min på tv.

3 6

BERGENSMAGASINET

Hvor vidt hun får oppfylt dette ønsket får vi nok svar på utover våren. TV Vest er allerede godt etablert i Rogaland (unntatt Haugalandet/ Haugesund, som har egen lokaltv-konsesjon), der de ukentlig har 81.000 seere. Hvor mange husstander de når er uvisst, siden de sender via internett og kabeltjenester (Get, Canal Digital, Rikstv og Altibox). TV Vest har også en egen app til Apple-tv, og får snart en til Samsung.

Nå skal hun altså være med og bygge opp en lokal tv-kanal for Hordaland, noe vi her i Bergen ikke har hatt siden BTV trakk inn årene. Dette var en kanal med røtter tilbake til Bergen LokalTV, som startet opp i 1995. I 1997 etablerte de et samarbeid med TV Norge, og skiftet navn til TV Hordaland. I 2001 ble de en del av Bergens Tidende, etter hvert under navnet BTV, og drev frem til de la ned i 2009 (Thomas Thorsen, tidligere ansatt som produsent ved BTV/TV Hordaland, er for øvrig ansatt som redaktør for TV Vest Hordaland).

LOKAL-TV FOR HELE HORDALAND – Opplegget blir det samme i Hordaland, men antallet potensielle seere er mye større her, sier Line Lone Tofte, som ble ansatt som markedsansvarlig for TV Vest Hordaland 1. november. Hun har bakgrunn som bilselger, samt fra den daværende opplysningstjenesten Easy Connect (også kjent som 1890), som i dag driver mer med databaser og datalagring. – Det var en artig tid, der jeg følte at jeg var med og jobbet opp noe nytt, sier hun.

– Jeg er fornøyd dersom jeg får fylt bøkketlisten min på tv. – Lokal-tv hadde en sterk posisjon i det bergenske markedet den gangen, sier Tofte. Dette er en posisjon TV Vest Hordaland ønsker å gjenerobre. Dette vil de gjøre med daglige halvtimeslange sendinger som legges ut om ettermiddagen, og deretter går i loop frem til neste dag.

FAKTA TV VEST • 1989-1996: Mediesenteret starter den kommersielle fjernsynskanalen TV Vest. Kanalen videreformidler TV3 i Rogaland, og legger inn lokale plakater i reklameavbruddene. Faste daglige aktualitets- og underholdningssendinger. • 1996-1999: I samarbeid med TV Norge blåser TV Vests eiere (Stavanger Næringsforening og Stavanger Aftenblad) nytt liv i kanalen. • 1999-2007: Stavanger Aftenblad kjøper alle aksjene i TV Vest. I 2003 starter de prod-uksjon av den internasjonale sandvolley-ballruneringen i Stavanger for det internasjonale markedet, noe TV Vest har fortsatt med hvert år siden. • 2007-2009: Samarbeidet med TV Norge fases helt ut, og inntektene fra utleie av sendernett til TV Norge faller bort. TV Vest får ny frekvens, og starter med sendinger som går i loop (24 timer). Navnet endres i 2008 til TV Aftenbladet. I kjølvannet av finanskrisen legger Aftenbladet mediekonsern ned driften av kringkastet tv i 2009. • 2010-2014: En gruppe tv-medarbeidere fra Stavanger Aftenblad går ut og starter nytt selskap. De tar tilbake navnet TV Vest. Daglige nyhetssendinger blir erstattet med en mykere aktualitetsprofil. Etter fire og et halvt års drift går selskapet konkurs. Leverandører, eiere og bank tapte alt. • 2014-2017: Seks av de tidligere eierne kjøper konkursboet, og starter TV Vest opp igjen – men med færre ansatte. Kanalen har siden hatt en jevn økonomisk vekst, og kunne i fjor vise til en femdobling av driftsinntektene (fra 1,8 millioner i 2014 til 9,8 millioner i 2016) og et resultat før skatt på 465.000 kroner. • Mer informasjon: tvvest.no

INGEN BRYNE-KAMPER – Hva vil sendingene handle om? – Kort fortalt vil vi fokusere på kultur, politikk og litt idrett. Det blir ikke en nyhetskanal, mer slik at vi vil ta Hordaland på pulsen, der det viktigste er å ha saker som engasjerer seerne. – Vi kommer også til å se på den lokale musikkbransjen, legger Andersen til. – I Rogaland har de lørdagssending der de presenterer en jevn strøm av lokale musikkvideoer. Det er blitt en populær vorspielsending som vi gjerne kan gjøre også i Hordaland.

SA LONGTEPPER

Salongtepper Salongtepper Vegg vegg Salongtepper VEGG TILtil VEGG TEPPEF LItil SER Vegg vegg Teppefliser TEPPEF LI SER VeggE til vegg LØPER Teppefliser LØPER E Løpere TRTeppefliser A PPE TEPPER Løpere TRTrappetepper A PPE TEPPER MATTER Løpere Trappetepper MATTER Matter Trappetepper Matter Matter SA LONGTEPPER VEGG TIL VEGG

– Kommer dere til å ha noe stoff som er felles for begge fylker? – Nei, det eneste som muligens kan samkjøres, er tv-bingoen. – Så vi får ikke se Bryne-kamper? – Hehe. Nei. Heldigvis kommer vi til duk og dekket bord. Plattformen ligger klar; det eneste vi trenger å gjøre, er å lage stoffet og sende det til Rogaland. Ellers er alt vi trenger av vignetter og grafiske profiler klart, så vi slipper å finne opp hjulet på nytt.

Teks og foto: Magne Fonn Hafskor

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Nordåsdalen 25,86 5235 Tlf 55 13 50 Rådal N or dåsdal e n 25, Tlf 55 13 50 Rådal fa c eb o o k .c o m / Nordåsdalen 25,86 5235 www.teppesenteret.com 523 5 Rådal t ep p es ent er et N or dåsdal e n 25, www.teppesenteret.com Tlf 55 13 86 50 fa c eb o o k .c o m / Tl f: dåsdal 55 1 3 8e6 523 5 Rådal t ep p es ent er et N or n 50 25, www.teppesenteret.com fatcep ebpoes o kent .c oer m /et @ 523 5 Rådal ETl f:p ost: 55 1 p 3ost@te 8 6 50 p pes ent er et .c o m

Tl 55 1 3 8 6 50 p pes ent er et .c o m E-f:p ost: p ost@te E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m Åpningstider Torsdag Mandag-Onsdag, Fredag 10.00 – 20.00 10.00 – 17.00

t ep p es ent er et @t ep p es ent er et

@t ep p es ent er et Lørdag 10.00 – 16.00

ANNONSE

«KJØR´AN RETT I RÅDALEN» I Rådal i Fana mottar Ragn-Sells over 100 000 tonn avfall i året. De er en mester i å gjenvinne og gjenbruke det meste.

ALT SKAL GJENVINNES: Ragn-Sells prøver å gjenvinne så mye som 95 prosent av bilen når den saneres.

– Den litt eldre generasjonen husker da det var landdeponi for alt boss fra bergensområdet i Rådal. Det var hit alle kom, forteller Trond Leganger, regionsjef for Ragn-Sells på Vestlandet. Ragn-Sells er totalleverandør på gjenvinning og den største aktøren innen næringsavfall i Bergen. – Våre fokusområder er gjenvinning, gjenbruk og rådgivning, sier Leganger. Han er stolt av å sette miljøet først.

Skau kan fortelle at siden juni i år har selskapet fått inn over 900 biler som har blitt demontert og gjort om til nye materialer. – Vi driver også et pilotprosjekt på salg av brukte deler fra biler som ikke er for gamle. Hvis dette viser seg å være et stort marked ønsker vi å fortsette med dette på fast basis, sier regionsjefen.

Lange tradisjoner

Etter 20 år har Ragn-Sells nå tatt opp igjen bilsanering i Rådal, hvor målet er å gjenvinne over 95 prosent av bilen. Selskapet lever opp til sitt slagord, nemlig at alt er «en del av kretsløpet».

Ragn-Sells ble stiftet allerede i 1881 av Sellbergfamilien. I dag omsetter de for 1,5 milliarder kroner i året i Norge. I en årrekke har et av målene til selskapet vært å ha en materialgjenvinning på over 50 prosent, samtidig som at det som går til deponi skal utgjøre under en prosent.

– Felger, dekk, katalysatorer, olje og de alle fleste væskene går til materialgjenvinning, mens for eksempel bremsevæske går til energigjenvinning, sier fagansvarlig for bil- og farlig avfall, Einar Skau, også kalt «Einar container» blant kollegaer.

Som eneste selskap i Bergen sender blant annet Ragn-Sells avfallsgips til gjenvinning slik at det kan bli til ny gips. Trevirke kan enten bli til sponplater, eller bli brukt til energi bl.a til sementindustrien. Det kan også gå til energi i kraftverk. Papp- og plastavfall sendes til materialgjenvinning slik at prod-

ANNONSE

For oss i Ragn-Sells vil alltid ditt behov stå i sentrum, med vårt utvalg av tjenester er vi trygge på at du får den løsningen og servicen det er behov for. MILJØBEVISSTE: Fagansvarlig for bil- og farlig avfall Einar Skau og regionsjef for Vestlandet Trond Leganger, er stolte av å jobbe i en så miljøbevisst bedrift.

Bilopphugging Containerutleie Dekkgjenvinning EE-avfall Farlig avfall Smartbag avfallssekk Suge-/spyletjenester

Levering av masser Makulering Miljøsanering Sanering av merder VacuSan - Helsesektor Rådgivning Direkte mottak av avfall fra private og næreingsliv

KONTAKT: Tlf.: 08899 E-post: 08899@ragnsells.com Fanaveien 221, 5239 Rådal

PÅ ALERTEN: For å få flere til å levere den gamle bilen sin til gjenvinning tilbyr Ragn-Sells å hente den. De vil ikke at gamle biler skal ruste ned i naturen.

usentene som tar imot råvaren bruker den til nye produkter. Dette kalles sirkulærøkonomi. – Alt som blir sendt til gjenvinning er fullverdige gode råvarer til nye produkter og byggematerialer, sier Leganger. Det som ikke kan materialgjenvinnes avsettes til forbrenning lokalt i Rådal. Dette for å spare miljøet, og for å spare unødvendig transport på E16, bl.a til Sverige.

Totalleverandør Som totalleverandør har Ragn-Sells mange samarbeidspartnere. Blant annet er Fretex, Naturvernforbundet og Norges miljøvernforbund aktører de har tett samarbeid med. Det siste året har Ragn-Sells også vært sponsor av «Strandryddedagen» og mottaker av søppel som har blitt samlet inn langs kysten.

For å organisere avfallet har Ragn-Sells i underkant av 5000 containere og tilsvarende like mange beholdere på hjul. I tillegg kan diverse maskiner som komprimatorer og ballepresser leies eller kjøpes. Selskapet har 50 biler på veiene i Hordaland som henter og frakter avfall.

Tilbake til Rådal Med den nye aktiviteten bilgjenvinning, håper nå Ragns-Sells at enda flere vil benytte seg av muligheten å levere gamle biler til skroting i Rådal. – Vi vil være behjelpelig med frakt av biler til skroting, hvis det er et ønske. Dette er et insentiv for at flere skal tenke på miljøet. Dekk med felger kan leveres gratis og jernet som er igjen i bilene kan bli til noe nytt, sier Einar Skau. – Før i tiden visste alle hva man mente når man sa «kjør’an rett i Rådalen». Nå satser vi på at det gamle slagordet blir vanlig igjen, avslutter Trond Leganger.

HALLAIEN BERGEN! Bergensmagasinet har kommet ut i over halvannet år. Vi har laget 37 aviser, og vokser digitalt og på sosiale medier.

4 0

Det er vi som forteller de gode historiene fra byen vår. Det er vi som trykkes i over hundre tusen eksemplarer.

Vi er ikke dagsaktuell, men tidsaktuell. Ikke konfliktsøkende, men positiv.

Det er vi som skriver om mennesker som brenner for noe. Mennesker som vil gjøre en forskjell.

Vi er opptatt av å løfte mennesker, og interessert i å fortelle suksesshistorier.

Mennesker som setter fotavtrykk. Mennesker som forsøker å skape noe som er større enn seg selv. Vi vil fortelle, opplyse, oppmuntre, inspirere og bevege.

I dette ligger det ikke et premiss om at vi ikke skal stille kritiske spørsmål, men det er ikke det som er den primære motivasjonen vår.

BERGENSMAGASINET

Vi vil fortelle, opplyse, oppmuntre, inspirere og bevege.

Vi vil gjerne få lov til å takke for mottagelsen dere har gitt oss. Noen sender mail. Noen ringer. Andre stikker innom. Ordene varmer mer enn du aner, og vi gleder oss til fortsettelsen. Husk at du kan lese hver eneste utgave digitalt på Bergensmagasinet.no. Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Sees i 2018!

BERGENSMAGA SINE T

KULTUR

DET PERFEKTE LIV ER UMULIG Midt i en hektisk turné med showet Supersmud har Dagfinn Lyngbø klart å finne tid til plateinnspilling. Barneplaten Guttelus ble utgitt på hans bursdag 10. november.

JAKTEN PÅ DET PERFEKTE: – Før var det sånn at når noen hadde fint hus og dyr bil, så aksepterte vi det. Nå skal alle prøve å jobbe seg opp, vise at jeg er like god som dem. Det er en standardheving av livet som ikke er godt for de unge, sier Dagfinn Lyngbø. (Foto: Jannice Bårtvedt)

BERGENSMAGASINET

– Vi må tørre å la barn kjede seg mer; de trenger ikke å bli underholdt hele tiden, for det å kjede seg er en slags meditativ tilstand som gjør at hjernen, i alle fall i min verden, får utforske nye kreative idéer.

et er tidlig morgen i desember. En grå onsdag med sur vind og sludd. Dagfinn Lyngbø kommer rett fra P3morgen på Marienlyst, hvor han nok en gang nok en gang har promotert den nye platen. Låtene er blitt til som et biprosjekt til Supersmud, og for anledningen satte han sammen gruppen Dagfinn Lyngbøs Barneband. Her finner vi Bjarte Jørgensen på trommer, Kato Ådland på gitar og Kai Taule på bass. Innspillingen ble gjort i Havnelageret Studio på Dokkeskjærkaien, og på forskjellige hotellrom rundt om i landet. Låten Pappkartong ble til på et hotellrom i Førde. Da satt Dagfinn og Bjarne og rev i stykker papp for å lage lydeffekter.

ÆRLIGE TILBAKEMELDINGER – Musikken har alltid vært viktig for meg. Jeg gikk musikklinjen på videregående og sang i Ten Sing-kor på Askøy. Men det var trommeslager jeg drømte om å bli. I jazzband eller i et symfoniorkester, forteller den populære stand up-komikeren fra Askøy. – Hvorfor ble det barneplate? – Det er en naturlig konsekvens av hvordan jeg har det. Jeg lever og ånder med barneaktiviteter i hverdagen. Der sitter jeg og skriver på egne ting, men så er hodet fullt av kosedyr og nattasanger og henting i barnehagen. Så da tvang det seg nesten på noen tekster som passet for barn. Barna har vært med på hele prosessen, fra skisser på kassegitaren til ferdige sanger. Sammen med konemor Pernille Sørensen har han sønnene Lasse (6) og Ludvik (10). – Hva synes guttene om platen? – De liker den, men er ganske nøkterne. De tenker kanskje at alle foreldre lager en plate i ny og ne. Barn er veldig ærlige i tilbakemeldingene, du kan se det i ansiktet deres. Hvis de ikke synes det er morsomt, så ler de ikke. De får et alvorlig uttrykk i fjeset, sier Lyngbø, og illustrerer med å gi meg et fårete, tomt blikk.

forklare vanskelige ord. Hvis du synes det er interessant, vil barna synes det samme. Barn kan ha utbytte av all kunst og kultur. Det handler bare om at voksne må være med og vise at de også er nysgjerrige. Hjemme hos oss har vi lest alle Narnia-bøkene; ungene digger det universet. Det er noe eget ved den roen de får når de samles rundt en god historie. – Farsrollen er ikke noe du tar lett på? – Nei, den rollen har heldigvis endret seg positivt siden jeg selv var barn. Dagens fedre har mye mer kontakt med barna sine enn før. Vi bruker mer tid på dem. Men vi må tørre å la barn kjede seg mer; de trenger ikke å bli underholdt hele tiden, for det å kjede seg er en slags meditativ tilstand som gjør at hjernen, i alle fall i min verden, får utforske nye kreative idéer. Gi de fred til å kjede seg, og la de gå gatelangs og sparke ned et busskilt, hahaha.

FRITT SPILLEROM PÅ INTERNETT Noen GPS-tracker ungene og tror at de har full kontroll, men Lyngbø mener at den virkelige faren i dag ikke står bak en busk, men ligger i sosiale media. Det er der det er viktig å følge med på hva barna driver med, og der har vi voksne ofte ikke den kompetansen som trengs, barna ligger i forkant av oss. – På chatterommene og i forskjellige apper foregår det mobbing, trusler og det som verre er. Internett gjør det mulig å nå et barn mens det sitter på barnerommet hjemme, i sitt eget hus. Der, hvor det skal være aller tryggest. Det er et kjempeproblem. – Hva bør foreldre gjøre for å hindre dette? – Hjemme hos oss tok vi praten om internett og telefon veldig tidlig, og tar det jevnlig opp. Det er viktig å fortelle ungene at andre blir lei seg når man skriver stygge ting om dem. Det er så lett å skrive, men det sitter noen i den andre enden som blir berørt.

DET PERFEKTE LIV – Så sier de bare «ok», og går. Da forstår du at dette ikke var noe. Språket kan godt være litt voksent, bare melodien er fengende og teksten handler om noe de kan relatere seg til. Guttelus har mange forskjellige musikksjangre, og jeg håper platen kan fungere for voksne også.

I Supersmud tar Dagfinn Lyngbø opp problematikken med følelsen av å ikke strekke til. Spesielt hos de unge. Dette går på at vi alle har en forestilling om det perfekte liv som vi prøver å jobbe mot. Vi vil ha en bra jobb, en fin bil og gjøre de riktige tingene.

– LA BARNA KJEDE SEG

– I våre dager er dette blitt så ekstremt. Det er sånt enormt fokus på at alt skal være perfekt. Du skal være miljøvennlig, oppdra barna riktig og spise de riktige matvarene. Det blir et press, alt sammen.

Brunostskiven er spist, og kaffen drukket. Blodsukkeret stiger, og Lyngbø har snakket seg varm. – Når det kommer til kultur, kan man godt gi barna en utfordring. Men da må de voksne være med og høre på, eller lese for ungene. Du setter ikke en syvåring til å lese Narnia, men du kan godt lese Narnia for en syvåring, sier han.

Men for dem som vokser opp i dag mener han at det er annerledes. Det er ikke nok å være flink på skolen; de skal være flinke på alle områder i livet.

– Da kan man snakke om det som skjer, og

– Da kan jeg skjønne at mange unge sliter med

BERGENSMAGA SINE T

– Det har vært viktig for meg å vise at det å være menneske er å feile. Man må legge listen på et nivå man kan mestre. På den måten kan man positivt overraske seg selv, og ikke konstant bli skuffet.

TILBAKE I BERGEN: Dagfinn Lyngbøs Supersmud har solgt over 145.000 billetter. I januar er han og makker Bjarte Jørgensen tilbake på Ole Bull Scene. (Foto: Stand Up Norge)

prestasjonsangst. Standarden er blitt så høy at det er umulig å nå opp. Det har vært viktig for meg å vise at det å være menneske er å feile. Man må legge listen på et nivå man kan mestre. På den måten kan man positivt overraske seg selv, og ikke konstant bli skuffet, sier Lyngbø. – Før var det sånn at når noen hadde fint hus og dyr bil, så aksepterte vi det. De har det, men det har ikke vi. Ferdig med den saken. Men nå skal alle prøve å jobbe seg opp, vise at jeg er like god som dem. Det er en standardheving av livet som ikke er god for de unge.

JAGET ETTER SEKSERE Da Lyngbø gikk på skolen, husker han at det sjelden var flere enn to til tre stykker i klassen som hadde seks i noe fag. De fleste lå rundt fire. Nå mener han at jaget etter seksere blitt enormt, og flere og flere får dem. – Aldri før har ungdom vært smartere enn de er nå. De er høflige, gjør lekser og oppfører seg på alle måter. Likevel føler de selv at de ikke er gode nok. Skjønner du, det er et kjempeproblem! Jeg hørte om en gutt som var blitt utbrent, møtt veggen, måtte slutte på skolen og begynne å jobbe. Hadde historien skjedd på åttitallet, da jeg vokste opp, ville det handlet om én som ikke fikk det til. Kanskje hadde han lese/skrivevansker, eller stryk og nuggen i alle fag. Men denne karen fikk seksere i alle fag! Ingen var flinkere enn ham. Hva er det som skjer? Dette har gått feil vei! – Hvordan var din egen barndom på Askøy? – Jeg hadde en kjempefin barndom. Det heter seg at hvis du ikke husker så mye av barndommen, så har du hatt en fin barndom. Jeg husker nesten ingen ting før jeg ble 25 år, hahaha. Jeg følte meg nok litt alene, for jeg bodde på en gård inne i skauen. Men så gikk jeg gjennom den til bolig-

4 4

BERGENSMAGASINET

feltet, og der traff jeg kamerater. Barnehage har jeg aldri gått i, men jeg var i en sånn barnepark noen uker. Der hadde jeg ikke likt meg i det hele tatt tydeligvis, for jeg sto og gråt ved porten hver dag mamma hentet meg. Jeg hadde fått juling av en som het Leif, så jeg syntes det var helt forferdelig der. – Du har kanskje fremdeles en høne å plukke med Leif? – Ja, jeg har ikke gjort opp der ennå. Jeg skal nappe luen hans når jeg treffer ham.

«IKKE RØR GIFTSKAPET» – Hva ba dine foreldre deg passe deg for som liten? – Ikke så mye. Det var jo sånn gårdsproblematikk, eller skal jeg heller si gartneriproblematikk. Vi hadde et giftskap med forskjellige plantevernmidler, og foreldrene mine var veldig opptatte av at jeg ikke fikk røre det. Men ellers var jeg gårdsgutt og fikk prøve mange ting tidlig. Å kjøre traktor og bruke kangohammer og annet utstyr var helt greit. Bare jeg ikke rørte giftskapet. Jeg fikk nok stort sett gjøre som jeg ville. – Var du klassens moromann? – Nei, det var jeg ikke. Da vi hadde sånn klassegjenforening, sa læreren til meg at hun aldri hadde trodd at jeg skulle bli komiker eller noe sånt. Den så hun ikke komme. Jeg hadde nok mye rart i hodet, og tullet med kompisene, men ikke noe mer. Jeg stilte meg aldri opp foran klassen og søkte oppmerksomhet med slike ting, forteller han. – Folk tror ofte at standupere er morsomme hele tiden, men det er jo ikke det det går i. Man må ha noe å si; noe på hjertet som engasjerer. Å få en sal med fremmede til å le er noe annet enn å være klovn i vennegjengen.

MAGISK I BERGEN Det er hittil solgt 145.000 billetter til Supersmud, men snart er det juleferie. På julaften blir det pinnekjøtt hjemme hos Dagfinn Lyngbø. – Min kone er oppvokst med dyresteik på julaften, for hennes foreldre hadde ingen preferanser til ribbe. Derfor spiser vi reinsdyrsteik på førstedagen, og andredagen prøver jeg meg på sånn østlandsk svineribbe med svor og sånn. I oppveksten hans var førjulstiden veldig travel hjemme på gården. Hele familien jobbet seint og tidlig. – Hver adventstid sto vi på torget i Bergen og solgte, fra syv om morgenen til syv om kvelden. Det var slitsomt, men gøy også. Som liten pjokk kunne jeg få femti kroner i tips, rett i lommen! Juletreet hugget de i skogen, men det ble ikke pyntet før seint lille julaften sammen med resten av huset. – Vi måtte først gjøre klar salgsbilen til neste dag. Julaften sto vi på torget til halv to og solgte. Jeg husker at det var en helt spesiell stemning den dagen. Alt falt til ro, og alle var hyggelige og ønsket god jul. Det var helt unikt. Julaften på torget i Bergen var magisk. Dagfinn Lyngbø og Supersmud er tilbake på Ole Bull Scene med ekstraforestillinger fra 25. januar 2018.

Tekst: Dag Arne Nilssen Foto: Jannice Bårtvedt

Bredalsmalsmarken 15 kontorlokaler Fra ca. 500 - 5000 m² ledig for leie. Sentral plassering på Møhlenpris, rett ved Puddefjordsbroen, trafikknutepunkt og med gangbro over til Nygårdshøyden. Ta kontakt for en uforpliktende samtale eller visning.

• Kantine • • Møterom Kantine • Garderobe Møterom • • Parkering • Garderobe Parkering • • Fra ca. 500 m² • lokalene renoveres & leietaker • tilpasses Fra ca. ny 500 m² • Lokalene renoveres og tilpasses ny leietaker

BEFAS Næringsmegling I www.befas.no I E: jarle@befas.no I M: 91 72 23 77

● Har du smerter, svimmelhet eller andre plager som begrenser deg i hverdagen? Vi hjelper deg!

Har du smerter, svimmelhet eller andre plager som begrenser deg i hverdagen? Vi hjelper deg! Vårt fokus er å ● bidra til rask smertelindring ● bedre ditt funksjonsnivå.

Hos oss blir du undersøkt grundig i forhold til dine plager i muskel-skjelett systemet.

● Har du smerter, svimmelhet eller andre plager Ut fra dine forutsetninger og mål, skreddersyr vi et ved Tonus er statsautoriserte. personlig treningsprogram. som begrenser deg i hverdagen? Alle fysioterapeutene ● Tonus er en del av Olympiatoppen Vi hjelper deg! ● Alle fysioterapeutene ved Tonus er statsautoriserte. Vest-Norges idrettsmedisinske nettverk. ● bidra til rask smertelindring ● Tonus er en del av Olympiatoppen Vest-Norges idrettsmedisinske nettverk. ● Vi har avtale med samtlige forsikringsselskap. fokus å ● Vi har avtale med samtlige forsikringsselskap. ●Vårt bedre ditt er funksjonsnivå. ● Du trenger ● bidra til rask smertelindring ● Du trenger ingen henvisning fra diningen lege. henvisning fra din lege. ● Vi har ingen ventetid! ● Vi har ingen ventetid! ● bedre ditt funksjonsnivå.

Vårt fokus er å:

Hos oss blir du undersøkt grundig Ønsker du mer og utfyllende informasjon om vårt tilbud, Ønskertildu mer og utfyllende informasjon om vårt tilbud, i forhold dine plager i muskelHos oss blirtildu undersøkt i forhold se våregrundig hjemmesider: tonus.nodine se våre hjemmesider: tonus.no plager skjeletti muskel-skjelett systemet. Ut fra systemet. dine forTa kontakt på telefon: 55137030 utsetninger og mål, skreddersyr Ta kontakt på telefon: 55137030 eller epost: post@tonus.no Ut fra dine forutsetninger og mål, skreddersyr vi et vi et personlig treningsprogram. eller epost: post@tonus.no personlig treningsprogram. Wernersholmvegen 31 5232 Paradis

● Alle fysioterapeutene ved Tonus er statsautoriserte. ● Tonus er en del av Olympiatoppen Vest-Norges idrettsmedisinske nettverk. ● Vi har avtale med samtlige forsikringsselskap. ● Du trenger ingen henvisning fra din lege. 31 ●Wernerholmvegen Vi har ingen ventetid!

5232 Paradis

Ønsker du mer og utfyllende informasjon om vårt tilbud, se våre hjemmesider: tonus.no Ta kontakt på telefon: 55137030

www.tonus.no

.YBEGYNNERKURS STARTER I JANUAR Aktivitet, mestring, idrettsglede og et godt sosialt miljø

2 uker GRATIS prøvetid GRATIS drakt til juniorer tel. 948 948 45 - www.bjorgvinkarate.no

Egne flotte klubblokaler over REMA 1000 på Myrholtet i Fyllingsdalen

DAGBLADET

TØNSBERGS BLAD

MOSS AVIS

Ole Bull Scene 11. – 20. januar Bill: ticketmaster.no

God lokalmat-jul! Julen er en tid for kvalitet og tradisjoner. Og i Bergen & Omegn e vi nokke for oss sjøl – vi skal ha det på vår måte. Med dyp respekt for kvalitet og tradisjoner har vi derfor produsert varene sånn som vi vet at dere vil ha dem. Vel bekomme!

Her presenterer vi tre av våre stolte produsenter:

Vareutvalget til Bønes Gårdsmat omfatter ca 25 varesorter innen pølser, pålegg og middagsmat. Bønes Gårdsmat har vunnet mange priser for sine produkter de senere årene.

Fana Kjøtt består av fagutdannede pølsemakere med lang erfaring. Basert på gode, gamle resepter lager vi våre produkter fra bunnen av.

Marthas Delikatesser tilbyr et bredt spekter av påleggssalater og silderetter. Med et høyt innhold av kvalitetsråvarer framstår produktene våre som unike i dagens marked. CMYK

Raster effekt i dokumentet skal være 300 dpi Vennligst sjekk at “bluringen” som vist under blir skalert

«Vår filosofi er å aldri fire på kvaliteten, aldri!» Rune Bønes, Daglig leder

«Kvalitet er viktig for oss, og vi gjør vårt ytterste for at du som kunde skal bli fornøyd. Håper det smaker!» Tore og Bjarne Paulsen, Aktive eiere

«Kjekke folk frå Sotra blandar friske råvarer med heimelaga majones. Slikt blir det god salat av!» Ole Martin Høyland, Daglig leder

Vi er takknemlig for at så mange bergensere og striler har gjort det til vane å handle våre kvalitetsprodukter til hverdag og fest. Vi lover dere å fortsette å produsere mat & drikke med kvalitet i fokus. Du finner oss i din dagligvarebutikk. Med ønsker om en god jul!

— fra skog og fjell i Bergen

Godt Lokalt er et rikt mangfold av lokalmatprodusenter som samarbeider for å være tilgjengelig for forbruker, på en så rasjonell og kostnadseffektiv måte som mulig. Derfor er det ikke lenger nødvendigvis dyrere å kjøpe kortreist kvalitetsmat fra lokale produsenter.

TEATER PÅ PUB 26. januar blir det premiere på Norges kanskje første musikkteater på pub, med Hold om meg på Dr. Wiesener.

MOR OG SØNN: – Noe av det kjekkeste ved å være med er faktisk syngingen, sier Karsten Østerbø her sammen med medskuespiller Greta Madsen.

løpet av de fem årene Dr. Wiesener har holdt til i det ærverdige lokalet i Sandviken, har en rekke mennesker rukket å bli stamgjester. En av disse er Bjørn Simonsen. I tillegg til å frekventere puben titt og ofte, har han også vært styreformann for de mange aksjonærene som eier restauranten. Når Dr. Wiesener blir teaterscene med stykket Hold om meg i januar, er det med Simonsen som prosjektleder. – Rolf Nitter, som driver stedet, la merke til at jeg pratet med Morten Lorentzen, som er en kjent tekstforfatter og låtskriver fra Sandviken. Han har blant annet skrevet Førstereis, og vært i NRK og laget Hallo i uken. Rolf ba meg spørre Morten om å skrive et stykke for å fremføres her i restauranten. Tanken var å ha et helt eget teaterstykke som tilhører Dr. Wiesener.

brukte de musikk av det skotske rockebandet Glasvegas. Stykket er nå endret for å passe inn i Bergen, og McGill stiller som regissør. Alle skuespillerne er amatører, og stykket skal fremføres ved bordene og bardisken. – Morten har oversatt stykket til sandvikendialekt. Den opprinnelige musikken passet til Glasgow, mens vi nå bruker låter laget av Morten Lorentzen. Jan Eggum har skrevet melodien på en rekke av dem. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp Dr. Wiesener som setter opp musikkteateret. Puben har et rikt kulturtilbud, med alt fra konserter med Ole Paus til opera og coverband som Ping Floyd. Musikerne som skal brukes i forestillingen er profesjonelle. Gunnar Bjelland er kapellmester, og Helge Haugland og Tim Skjønberg spiller instrumentene.

FRA SKOTTLAND TIL SANDVIKEN Det viste seg at Morten allerede hadde et slikt stykke. Datteren Marianne McGill har studert regi i London, og bestilte et teaterstykke av faren som skulle fremføres på en skotsk pub. Der

4 8

BERGENSMAGASINET

Stykket har fått støtte av Kulturrådet og Bergen kommune. Og til tross for lite forhåndsreklame, var premieren utsolgt allerede ti minutter etter de første billettene ble lagt ut for

salg. Det blir plass til 70 gjester, og med tanke på at stykket spilles i selve restauranten, kan det bli trangt og intimt. Og desto mer spesielt. – Ingen skjønner helt hvordan vi skal få det til, ler Simonsen.

AMATØRSKUESPILL Skuespillerne er alle rekruttert på Dr. Wiesener, og har alle en eller annen form for tilhørighet til stedet. – Jeg fikk to uker på meg til å finne skuespillere, så da var det bare til å gå rundt på bordene for å finne de rette personene. Jeg klarte til og med å få rekruttert den ene bartenderen, Olav Tjensvoll, som jeg syntes passet så godt til rollen. Har du hørt at vi skal ha teater her? Ja. Kan du synge? Ja. Vil du være med? Ja. Også Greta Madsen var en av de rette. Hun husker godt forespørselen om å bli med. – Det var seint på kvelden, og jeg satt med vin i glasset. Så kom Bjørn bort, og jeg tenkte at

E R N E N KE IN

RÅ

PÅ

endelig skulle noen gi meg oppmerksomhet. Når han begynte å snakke, tenkte jeg først at jeg måtte få ham vekk fra bordet. Men jo mer han fortalte, jo mer interessert ble jeg. Jeg sa vel i grunnen først nei, men så hørte jeg hvem som hadde skrevet stykket. Og det at det skal settes opp her, gjør det veldig spennende. Så da ble det ja.

S OS

Hun skal spille moren til Karsten Østerbø (19), som har fått rollen som en obsternasig ungdom. Han er med i bergensbandet Melodont, og har derfor erfaring med sang. Det kommer godt med. – Noe av det kjekkeste ved å være med er faktisk syngingen, sier han. – Ved bruk av profesjonelle skuespillere risikerer man gjerne at fremføringen kan bli litt teatralsk, men ved å bruke amatører får man en ekthet, som man kanskje ikke ser så ofte på den profesjonelle scenen, forteller Simonsen.

HOLD OM MEG Stykket handler om seks personer som henger på puben i fritiden. Alle kjenner hverandre, og alle har sine egne historier. Etter hvert dukker det opp to personer som jobber i TV 2 Livsstil. De skal lage TV-serie, og ønsker å ha med de seks pubgjestene. – Scenen er selve restauranten, og vi kommer til å benytte kreativ lyssetting og god lyd. Stykket blir nok veldig annerledes enn det folk tror. Mye god humor og fine sangnumre er viktige ingredienser. Vi gleder oss. Ved å tenke økonomisk i alle ledd, klarer de å unngå at forestillingen blir et tapsprosjekt. – Vi har lav billettpris, men vi har også valgt å gjøre mye på billigst mulig måte, selvsagt uten å forringe kvaliteten. Skuespillerne får ingen lønn i prøveperioden, og lite under forestillingene. Når det gjelder lyd og lys, og de tre musikerne, har vi valgt det beste vi kan få. Forestillingen settes opp fem ganger i første omgang. De åtte skuespillerne har vært gjennom en rekke prøveperioder, og har brukt tiden på å bli kjent med manus og hverandre.

Bergen Kristne Grunnskole

AMATØRSKUESPILLERE: – Ved bruk av profesjonelle skuespillere risikerer man gjerne at fremføringen kan bli litt teatralsk, men ved å bruke amatører får man en ekthet, som man kanskje ikke ser så ofte på den profesjonelle scenen, forteller Bjørn Simonsen, som er prosjektleder.

Barne- og ungdomsskole forankret i kristne verdier

– Vi har jo egentlig ikke tid til dette, og vi gjør det jo på toppen av alt annet vi driver med i hverdagen. Men det er fryktelig gøy, og vi har møtt profesjonalitet i alle ledd, forteller Madsen. Prosjektleder Simonsen skal ikke spille i stykket selv, og anser seg som en slags vaktmester. – Jeg har stor interesse for musikk og teater, og det er det heldigvis flere som har. Det har kommet folk til meg og sagt; «hvorfor ble ikke jeg spurt om å bli med?». Vi tror dette er første gang i Norge man setter opp et musikkteaterstykke på denne måten, noe mange synes er spennende.

LÆRING

ET STED FOR ALLE – Hva er det som gjør Dr. Wiesener så unikt? – Dette stedet er jo veldig spesielt. Som du kanskje la merke til, så henger det ingen bilder på veggene. Det er fordi Nitter mener vi skal se menneskene, ikke på bildene. Han bruker heller penger på levende blomster, og på å skape en levende atmosfære. Dette er et sted for alle, og ved å sette opp et teaterstykke her vil man også treffe folk som ellers ikke går i teater.

OPPLEVELSE

Simonsen bor like i nærheten, så puben har vært et naturlig sted for å treffe venner og kjente. – Nå går jeg her for kvalitetens skyld. De har et fantastisk kjøkken, og en rekke interessante kulturtilbud. Her kan man sitte både inne og ute, og i tillegg er det moderate priser. Jeg tror dette var et av de få stedene som ikke økte prisene under sykkel-VM.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

www.bkgs.no

ERLEND ROPSTAD LILLE OLE BULL 9. JANUAR

HONNINGBARNA USF VERFTET 20. JANUAR LILLE OLE BULL 23. JANUAR

SILJE NERGAARD

GYNT - GRIEGHALLEN FRONTM3N PEER 27. JANUAR

11.08.2018

Koengen - Bergen

GÅTE

USF VERFTET 8. FEBRUAR

11.08.2018

JANOVE

Koengen - Bergen

USF VERFTET 9. FEBRUAR

USF VERFTET 10. FEBRUAR

USF VERFTET 28. FEBRUAR

MAGNUS GRØNNEBERG OLE BULL SCENE 6. MARS

LARS WINNERBÄCK

BERGENHUS FESTNING - BASTIONEN - 15. AUGUST

ÅGE ALEKSANDERSEN & SAMBANDET

USF VERFTET 13. APRIL

BERGENHUS FESTNING - BASTIONEN - 17. AUGUST

USF VERFTET 18. APRIL BERGEN LIVE PARTNER

KIM LARSEN & KJUKKEN

BERGENHUS FESTNING - BASTIONEN - 18. AUGUST

TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Eva Tuft Design - Foto: Lars Svenkerud - bussfoto: Tor- Egil Farestveit

leg

åv

eti

m i e H

Ei musikalsk vestlandskrønike,del : 1965-1975

PÅ HORDALAND TEATER I LOGEN: 16. FEBRUAR - 17. MARS AV: Marie Amdam, Marit Eikemo, Frode Grytten, Mari Hesjedal, Ragnar Hovland, Ingrid Jørgensen, Sigrid Moldestad, Bjørn Sortland, Finn Tokvam MED: Sigurd Sele, Claus Sellevoll, Sigrid Moldestad, Anne Wiig, Ljudmil Nikolov VOKSNE HERRERS ORKESTER: Thomas T. Dahl, Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Ole Marius Sandberg REGI: Solrun Toft Iversen SCENOGRAFI: Olav Myrtvedt, Tora Troe KOREOGRAF: Hilde Sol Erdal KOSTYMEDESIGN: Lise Christensen

BILLETTAR: www.hordalandteater.no / publikum@hordalandteater.no / 55 22 20 20 Hotellpakkar: showpakker.no eller tlf: 06154

Heim ann BA /3.indd 1

•

30.11.2017 15.25

RELIGIONSKRITIKER MED ENGLEVAKT – Jeg er født og oppvokst midt i sentrum av Ålesund, og ble påkjørt tre ganger før jeg var 12 år, forteller Terje Sporsem. Like over nyttår kommer han til Bergen med forestillingen Religion, der han tuller både med kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, ateisme og satanisme.

– Hver gang Dalai Lama kommer med en uttalelse, tenker de som driver Kremmerhuset at «det kan vi ha på en pute».

MER HUMOR PÅ VESTLANDET: – Folk ler mer på Vestlandet. Hjemme på Sunnmøre er holdningen slik at «dette har eg betalt penger for, og da skal eg farken meg kose meg også».

eg ble alvorlig skadet én av gangene, og innlagt på sykehus. Hadde det skjedd i USA, ville jeg vært rik nå. Ellers gikk det bra, og jeg ble dessuten veldig god i trafikkreglene, sier Terje Sporsem, som tar imot oss mens han er på Ole Bull Scene og gjør forberedelser til den kommende forestillingen. – Du bodde vel ikke så langt unna det berømte fuglefjellet i Ålesund, da? – Hehe. Folk snakker om det ennå, at de sprengte det for å få på plass et kjøpesenter. Alle husker hvor irriterte de var, ingen hvordan måkene dreit ned byen. Slik er det alltid, sier han, og gjør en grimase omtrent som en hvit måkeskit treffer ham på hodet. «Å gu’ kor koselig» sier han, på litt ekstra tilgjort sunnmørsk.

SCENEDEBUT SAMME KVELD SOM DAGFINN LYNGBØ Egentlig skulle Sporsem bli skuespiller. Han søkte teaterskolen flere ganger, uten å komme inn. I stedet tok han et kurs i teatersport, og fikk en aha-opplevelse da han oppdaget at det var gøy å få folk til å le. I 1996 debuterte han som stand up-komiker på Kristian Kvart i Oslo, på

BERGENSMAGASINET

samme dag som Dagfinn Lyngbø. – Vi møttes da. Begge var kjempenervøse. – Dere er jo også ganske like, kommenterer Bergensmagasinets fotograf. – Takk, det har jeg hørt noen ganger. Jeg blir ofte tatt for å være enten Dagfinn Lyngbø eller Sivert Høyem. Fire år etter scenedebuten flyttet han til hovedstaden for å satse på en karriere som stand up-komiker. Siden har han levd av det. – Hvordan kom du med i TV2? – Jeg ble spurt, og ble værende der i mange år. Men jeg begynte i TVNorge, der jeg og Ørjan Burøe laget den Jackass-inspirerte humorserien Judas. – Og nå blir det religionshumor? – Ja. Premieren på showet var i januar i Oslo, men jeg har nå optimalisert det for byen jeg er aller mest glad i å spille i, ved siden av Ålesund. Jeg spilte på Ricks i 2013; det var en ufattelig herlig periode.

FIKK DRAPSTRUSLER – Er humoren annerledes her vest enn i Oslo?

– Nei, jeg synes ikke det er så stor forskjell, men folk ler mer her på Vestlandet. Folk har mer humor. Skal du ut å kose deg, så skal du ut å kose deg. Hjemme på Sunnmøre er holdningen slik at «dette har eg betalt penger for, og da skal eg farken meg kose meg også». Det er ikke tilfeldig at så mange lansdskjente humorister kommer fra Vestlandet. Det nye showet hans oppstod i forlengelsen av det forrige, som het Krig. Da sytnes han det var naturlig å fortsette med religion, siden det er med i bildet i alle kriger. For å forberede seg, har han brukt noen år på å lese seg opp på Bibelen, Koranen og andre religiøse tekster. I forkant av Oslo-premieren la han ut en promovideo på Youtube, der IS-lederen ble fremstilt som skaphomofil. – Den gikk viralt til hundre land, og jeg fikk meldinger som «Lions of the Kalifat, let’s go to Norway and find this fool». – Måtte du ha beskyttelse? – Nei, men jeg fikk noen råd om hjemmesikkerhet fra PST. Det var en absurd situasjon å være i. Samtidig viser det litt hvor viktig det er å tulle med dem.

BAKKENE VENTER! Showet hans langer egentlig ut i alle retninger, og endatil ateister får passet påskrevet. Men det meste handler om alt det meningsløse som presenteres som Guds ord. – Johannes Åpenbaring er en grusom bok, sier Sporsem, og siterer et av versene derfra: «Da svingte engelen sigden over jorden og skar av drueklasen og kastet druene i Guds vredes store vinpresse. Druene ble trampet til mos i vinpressen utenfor byen. Fra pressen fløt en strøm av blod som var så dyp at den ville nådd opp til bislet på en hest». – Det er ikke akkurat noe bilde på en god Gud.

Åpningstider i romjula 26. des. - 1. jan. 10:00 - 16:00

«ET HAV AV VISDOM» Han reagerer også på kvinnesynet i en del av de gamle religiøse tekstene, noe han tilskriver at de fleste store religionene oppstod i en tid da dette ikke var noe tema. – Religion kan være superbra for noen, men man trenger ikke prakke troen sin på andre. Det verste jeg vet er slike som oppfordrer til å gi uhemmet, så får du frelse, gjerne under mottoer som «Gud er ikke gnier» og «Jesus sier gi masse penger». Nei, Jesus sier ikke det. Noe av det siste han gjorde, var å storme Tempelplassen, og anklaget pengevekslerne for å gjøre den om til en røverhule. Slike ting irriterer meg. Cherrypicking fra religiøse tekster er en grusom greie. – Tar du scientologene også? – Jeg holdt på med det, men det ble for sykt. Du må ha spilt i veldig mange dårlige actionfilmer for å kunne tro på at krigsguden Xenu plantet mennesker i en vulkan. – Hva med Dalai Lama? Han er vel uangripelig? – Tvert imot. Dalai betyr «et hav av visdom». Da han ble innsatt som Tibets statsoverhode, var han 15 år gammel. Jeg vet ikke hvor mange 15-åringer du har møtt som vet så mye. – Han virker som en fin type? – For all del, men det er ikke alt han sier som er like dypt. Jeg innbiller meg at hver gang han kommer med en uttalelse, tenker de som driver Kremmerhuset at «det kan vi ha på en pute». Det er mye sånn «live life while you can». Dalai Lama er verdensmester i selvfølgeligheter. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

FAKTA TERJE SPORSEM • Norsk komiker og programleder fra Ålesund, bosatt i Oslo. • Debuterte som standupkomiker på Christian Kvart i Oslo i 1996. • I 2003 og 2004 ble han kjent for et større publikum da han var med på å lage den Jackass-inspirerte humorserien Judas, som gikk på TVNorge. • Har siden vært programleder for Grip mikrofonen, Skaperen, Zebra Grand Prix, Amatørenes aften og Artistgalla, vært deltaker i Skal vi danse og vært lagkaptein i humorprogrammet 9 av 10 nordmenn, alle på TV2. • På scenen har han satt opp soloshowene Mitt liv som Terje (2007), Krig (2012) og Religion, alle regissert av Per-Olav Sørensen (Kampen om Tungtvannet, Nobel). • Den siste i rekken, Religion, settes nå opp på Ole Bull Scene, i perioden 11.-20. januar. • Terje Sporsem har startet managementet iStage Entertainment sammen med komikerne Nils-Ingar Aadne, Dag Sørås og manager Stian Morten Pettersen. • Mer info: istage.no/terje-sporsem-religion

BERGENSMAGA SINE T

GI EN OPPLEVELSE TIL EN DU ER GLAD I VI HAR GAVEKORT I RES TAURANTEN OG PÅ RES TEN AV OLE BULL HUSET

OLE BULL SCENE

OPPLEVELSENE DU HUSKER

Ole Bull Scene HYSTERISK MORSOM (BA) BERGENSMAGASINET

MARIT VOLDSÆTER NULL i BIOLOGI EKSTRAFORESTILLINGER

LILLE OLE BULL FRA 8.MARS

ANDRÉ ULVESETER SPILLES FRA FREDAG 16. FEBRUAR

JANUAR FRA 18. S E L IL P S E BULL LILLE OL

GJØR KVELDEN KOMPLETT MED MIDDAG & BILLETT

RITA ERIKSEN

TRYGVE SKAUG OLE BULL SCENE SØNDAG 28. JANUAR

Con Amore

NORDIC TENORS SØNDAG 18. FEBRUAR PÅ LILLE OLE BULL

OLE BULL SCENE SØNDAG 11. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 15. APRIL

Reservasjon booking@olebullhuset.no 55321145 • olebullhuset.no

SPILLES FRA TORSDAG 12. APRIL

ÅRETS MORSOMSTE JULEGAVETIPS! BERGENSMAGASINET

BERGENSAVISEN

BERGENS TIDENDE

LOFOTPOSTEN

DRAMMENS TIDENDE

AFTENPOSTEN

DAGBLADET

ADRESSEAVISEN

MORGENKLUBBEN

AFTENPOSTEN

DAGBLADET

BERGENSAVISEN

BERGENSMAGASIN

AVISA NORDLAND

VINNER AV

KOMIPRISEN 2017 ÅRETS STANDUPKOMIKER

OVER

35.000 solgte

40.000 solgte OLE BULL SCENE Fre Fre Fre Lør fre lør fre fre fre Tor

15.12 15.12 12.01 13.01 19.01 20.01 26.01 02.02 09.02 22.02

OVER

bill.!

19:00 21:30 21:30 21:30 21:30 21:30 21:30 21:30 21:30 19:00

UTSOLGT! Få bill.! UTSOLGT! UTSOLGT! EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA! Få bill.!

Fre fre Lør fre Tor Fre Lør Tor Fre Lør

23.02 23.02 24.02 24.02 08.03 09.03 10.03 15.03 16.03 17.03

19:00 21:30 19:00 21:30 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00

SISTE SJANSE I BERGEN!

OLE BULL SCENE UTSOLGT! EKSTRA! UTSOLGT! EKSTRA! EKSTRA! Få bill.! Få bill.! EKSTRA! Få bill.! Få bill.!

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / 06154

TOR 18.01 TOR 18.01 fre 19.01 fre 19.01 lør 20.01 lør 20.01 lør 20.01 TOR 25.01 TOR 25.01 fre 26.01

18:30 21:00 18:30 21:00 16:30 18:30 21:00 18:30 21:00 18:30

UTSOLGT! Få bill.! UTSOLGT! UTSOLGT! EKSTRA! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! Få bill.!

fre 26.01 lør 27.01 lør 27.01 ons 07.11 tor 08.11 tor 15.11 fre 16.11 lør 17.11 fre 23.11 lør 24.11

21:00 18:30 21:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00

UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLgt! I SALG NÅ! I SALG NÅ! I SALG NÅ! I SALG NÅ! I SALG NÅ! I SALG NÅ! I SALG NÅ!

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / 06154

BESTILL GAVEKORt på TElefon 09901 AFTENPOSTEN STAND UP NORGE PRESENTERER

155.000 solgte bil l.!

OLE BULL SCENE Tor Fre Lør Lør Tor Fre Lør Lør

25.01 20:00 26.01 19:00 27.01 19:00 27.01 21:30 01.02 20:00 02.02 19:00 03.02 19:00 03.02 21:30

UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! Få bill! UTSOLGT! UTSOLGT! EKSTRA!

Tor Fre Lør Lør Tor Fre Lør Lør

08.02 20:00 09.02 19:00 10.02 19:00 10.02 21:30 15.02 20:00 16.02 19:00 17.02 19:00 17.02 21:30

UTSOLGT! UTSOLGT! EKSTRA! Få bill! UTSOLGT! EKSTRA!

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / 06154

Hjertelig velkommen til show! ♥ AFTENPOSTEN DAGBLADET

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

Dora Thorhallsdottir

HALDEN ARBEIDERBLAD

OVER

20.000 solgte bill.!

RICKS

OLE BULL SCENE

fre 02.03 19:00 I SALG NÅ! fre 09.03 19:00 I SALG NÅ! lør 03.03 19:00 I SALG NÅ! lør 10.03 19:00 I SALG NÅ!

Tor 04.10 19:00 I SALG NÅ! Tor 11.10 19:00 I SALG NÅ! Fre 05.10 19:00 I SALG NÅ! Fre 12.10 19:00 I SALG NÅ! Lør 06.10 19:00 I SALG NÅ! Lør 13.10 19:00 I SALG NÅ!

fre 02.11 19:00 I SALG NÅ! fre 09.11 19:00 I SALG NÅ! lør 03.11 19:00 I SALG NÅ! lør 10.11 19:00 I SALG NÅ!

BILLETTER: 55 55 31 31 / RICKS.NO

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / 06154

– RELIGION ER IKKE FARLIG – Det er flott når kirkerommet kan romme både prester i presteskjorter, buddhistmunken i sin oransje sari, og imamen med hodeplagg. Vi står der sammen fordi vi har et viktig felles anliggende, sier dialogprest Marianne Bergsjø Gammelsæter.

«SAMMEN FOR FRED» I JOHANNESKIRKEN: – Gjennom stemningsfull musikk, fredstekster, tenning av fredslys og barn fra ulike livssynstradisjoner som dannet et «lyshjerte» ble dette helt spesielt, sier Marianne Bergsjø Gammelsæter.

en norske kirkes forlengede arm i dialogfeltet i Bjørgvin bispedømme heter Bergen kirkelige dialogsenter (KDB). De er lokalisert i et lite lokale like overfor Mariakirken, og er et ressurssenter for trosog livssynsdialog. Historien deres begynner like etter terrorangrepet 22. juli 2011. Imamene fra Bergen moské møtte da domprost Jan Otto Myrseth på trappen til Domkirken, både for å vise støtte og som et initiativ til å stå sammen i den vanskelige tiden.

FELLESARRANGEMENT I KIRKEN KDB ble formelt stiftet 18. september 2011. Samme høst tok de initiativ til å etablere Samarbeidsrådet for trosog livssyn (STL) i Bergen. Dette fikk fort vind i seilene, og klarte å

5 6

BERGENSMAGASINET

samle 17 ulike trosog livssynssamfunn under samme paraply; alt fra humanetikere og ulike kristne menigheter til muslimer, buddhister og hinduer. – Vi jobber i to spor. Det ene handler om å være en møteplass for en litt mer meditativ kristen praksis. Det andre sporet er direkte trosog livssynsdialog, der vi samarbeider tett med STL om ulike temamøter og kulturarrangementer, forklarer daglig leder og dialogprest i KDB, Marianne Bergsjø Gammelsæter. Det siste innebærer blant annet et undervisningsprogram på asylmottakene, i samarbeid med UDI Vest og Bergen moské. – Dette er et fast program der jeg og imam Abdi-Ladif Abdilahi Ahmed, side om side, snakker om religionsdialog og trosfrihet i Norge.

De har også utviklet prosjektet Inter, som er tenkt som et dialogarbeid blant unge i studentalder. Fem unge menneskers personlige fortellinger om tro og livssyn er her blitt vevd sammen, med åpning for dialog i etterkant. Forestillingen har fått tittelen Min tro, og skal presenteres for elever ved videregående skoler i Hordaland. En annen viktig arena for dialog er Sammen for fred, et fellesarrangement som har blitt holdt to år på rad; i fjor i Mariakirken og nå sist i Johanneskirken 4. november, der kristne, muslimer, bahaiere, buddhister, jøder, humanetikere og andre tente fredslys og leste fredstekster fra hver sine tradisjoner.

RESPEKT FOR ULIKHETER – Jeg fikk ideen etter at jeg så at de gjorde noe lignende i Stavanger, sier Gammelsæter.

– Det aller dypeste i det vi driver med, alle vi som jobber med dialog, er et felles ønske om å forstå den andre.

SKAPER HÅP: – Vi trenger slike arrangementer der vi møtes i respekt og tillit, sier Marianne Bergsjø Gammelsæter. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Tanken er å kombinere musikk, stillhet og lystenning med opplesning av tekster fra ulike tradisjoner, alt under en felles fredstematikk. I og med at STL har klart å få til en god dialog mellom de ulike trosog livssynssamfunnene, ble de en viktig samarbeidspartner. – Det er spennende å skape et kulturarrangement der dette mangfoldet blir synlig, og i en setting med mulighet for å berøre ulike strenger. Vi måtte gå noen runder på det å holde arrangementet i et kirkerom, men klarte å samles om noe som er åpent for alle. – Var det noen som vegret seg for å delta, siden det holdes i en kirke? – Nei, vi landet godt på det. Det handler om å ha respekt for våre ulikheter. Dialog handler om tydelighet, og om å lytte til hverandre. Det er dét som er så flott, når kirkerommet kan romme både oss som er prester i presteskjorter, buddhistmunken i sin oransje sari, og imamen med hodeplagg. Vi står der sammen fordi vi har et viktig felles anliggende. Ulike religioner kan få frem mange følelser hos folk, og i vår tid har fremmedartet religionsutøvelse også skapt grobunn for uro, frykt, hat og vold. – Jeg tenker at til mer vi prøver å skyve religioner unna, til mer popper de mer ekstreme formene opp, særlig i sosiale medier, med de ekkokamrene som er der. Når vi går sammen slik som på Sammen for fred, så blir derimot mangfoldet tydelig.

TEKSTER OM FRED – Dere fokuserer mer på det som er likt? – Ja, i den forstand at vi har et felles anliggende i fredssaken. Ved å lese tekster om fred fra ulike religioner, får vi frem viktige ting som vi har felles. Det handler om overordnede temaer som nestekjærlighet, respekt og fred mellom mennesker. Dette er essensielle verdier som vi står sammen om. Selvfølgelig finnes det også politiske skillelinjer, også inn i den religiøse praksis og ideologi, men i Sammen for fred ønsker vi å få tydelig frem det vi er enige om. – Vi mennesker har en lang tradisjon med å slå hverandre i hodet med troen vår? – Ja, der har vi ikke noe å rose oss over. Men jeg er helt overbevist om at den eneste veien å gå er å møtes og snakke sammen, både på ledernivå slik STL gjør, der lederne for de ulike trossamfunnene møtes, men også på grasrotnivå. – Hva kan kristne lære av andre religioner? – Jeg mener at vi har mye å lære både av andre kristne og mennesker med et annet livssyn enn vårt eget. Mitt innsteg er nok der jeg jobber nå, med at jeg kommer med min tro og mitt livssyn. Jeg er nysgjerrig på å lære av de andre, og forventer at de vil lære av meg. Det aller dypeste i det vi driver med, alle vi som jobber med dialog,

er et felles ønske om å forstå den andre. – Hva har du lært? – Å det er så mye. Noe av det viktigste er at religion ikke er farlig, og at det ikke er noen motsetning mellom det å være tydelig på hvor jeg står og samtidig ta inn hva som er viktig for de andre. Jeg kjenner en dyp og stor glede over at det er mulig, og er takknemlig for at jeg får være en del av dette. Det beriker meg som menneske.

TROEN SKAPER SAMMENHENG – Blir du konfrontert med egne fordommer? – Absolutt. Jeg har ikke så mange erfaringer fra tidligere, der jeg har vært tett på andres ulike religioner. Det å møtes ansikt til ansikt som likeverdige mennesker gjør noe med fordommene nesten automatisk, sier hun. – Samtidig er fordommer noe som kommer og går. Neste gang jeg møter noe som oppleves truende for meg, kommer gjerne fordommene opp igjen. Vi er nødt til å avsløre vår egen frykt; sette navn på den og våge oss inn i den. – Dessverre får vi lite drahjelp fra våre politikere. Spesielt på høyresiden er det mange som gjør sitt beste for å opprettholde fryktkulturen. Det som dypere sett skjer da, er at folk fortsetter å leve med den frykten, gjerne i et håp om å få alle muslimer ut av landet. Jeg tror at noen helt ubevisst ønsker seg tilbake til en annen tid, før det kom innvandrere til Norge. Når slike tanker får leve videre, blir det vanskelig å drive dialogarbeid, både i menighetene våre og i samfunnet ellers. – Hva kan religion gi oss i dag? Jeg tenker på det å ha en tro? – For min egen del kjenner jeg på at det å ha en tro bærer håpet i seg. Troen min er noe som handler om noe mer enn meg selv, og som også er mer enn det jeg kan gripe med tanken. Den gir meg en annen forankring, gir meg håp og en trygghet som jeg kjenner er helt bærende i mitt liv. I vår tid, der mye er fragmentert og fremmedgjort; der mange lever sårbare liv; fordi så mye anerkjennelse skjer i sosiale medier; kjenner jeg på at det er godt for oss som samfunn å ha noe som både er røtter og omfatter alt dette. – Tenker du som en trygg havn? – Det er litt klisjéaktig. Nei, jeg tenker mer på det å skape sammenheng i livet; mellom det livet som har vært levd lenge før meg, og det som skal leves etter meg. Jeg liker godt det ordet; sammenheng. Jeg tror at vi mennesker trenger mer av det.

FAKTA KIRKELIG DIALOGSENTER • Kirkelig Dialogsenter Bergen (KDB) er et ressurs- og kompetansesenter for menigheter, organisasjoner, skoler og andre som er interessert i en folkelig forankret trosog livssynsdialog. • Senteret er lokalisert i Bergen, men ønsker også å være et faglig ressursenter for dialogarbeid i Hordaland og Sogn og Fjordane. • KDB ble formelt stiftet 18. september 2011 på bakgrunn av et lokalt initiativ. • Senteret er delfinansiert av midler fra Areopagos og Bjørgvin bispedømme. I tillegg har KDB noe støtte til enkeltprosjekter. • Høsten 2011 tok KDB initiativ til å etablere et Samarbeidsråd for trosog livssyn (STL) i Bergen. Initiativet var et resultat av den felles minnemarkeringen ved Den Blå Steinen etter tragedien 22. juli, der Den norske kirke, Bergen Moské og Human-Etisk Forbund deltok. • Samarbeidsrådet i Bergen består av representanter fra 17 ulike trosog livssynssamfunn, og ble formelt etablert 23. november 2011 i Bergen domkirke menighets lokaler. • Mer informasjon: kirkeligdialogsenter.no og trooglivssyn.no

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

ANNONSE ANNONSE

–– Alle sjanse! Alle fortjener fortjener en en ny ny sjanse! Ønsker du å forbedre vitnemålet fra videregående? Ønsker du å forbedre vitnemålet fra videregående? 9 av 10 anbefaler Metis Privatistskole. Vi hjelper deg! 9 av 10 anbefaler Metis Privatistskole. Vi hjelper deg! Flere ungdommer og voksne opplever i dag økende Flere ungdommer og voksne opplever dag økende krav til høyt karaktersnitt og tøffere kravi til prestakrav til høyt karaktersnitt og tøffere krav til prestasjoner i forbindelse med skole, studier og arbeid. sjoner medrådgivning skole, studier og arbeid. Med langi forbindelse erfaring innen og privatistMed lang erfaring innen rådgivning undervisning, og med bred kunnskapog omprivatisthva som undervisning, og med bred tilbyr kunnskap hva som rører seg i arbeidsmarkedet, Metisom Privatistskole rører seg i arbeidsmarkedet, tilbyr Metis Privatistskole Bergen over 70 kurs på dag og kveld – med Bergen over 70 kurs på dag og kveld – med karaktergaranti. karaktergaranti. – For svært mange er det nødvendig å ta privatistfag svært mange er det nødvendig å ta privatistfag for– åFor fullføre videregående eller komme inn på for å fullføre videregående eller komme inn på høyere utdanning. For mange gir også privatistfag høyere utdanning. For mange gir også privatistfag flere valgmuligheter innenfor eksisterende karriere, ﬂere valgmuligheter innenfor eksisterende karriere, og ved karriereskifte. Vårt mål er å hjelpe våre og ved karriereskifte. Vårt mål er å hjelpe våre privatister med å lykkes, og som første skritt på veien privatister med å lykkes, og som første skritt på veien tilbyr vi en uforpliktende og gratis rådgiversamtale, tilbyr vi en uforpliktende og gratis rådgiversamtale, sier rektor Frode Rydland. sier rektor Frode Rydland.

Fokus på rådgivning Fokus på rådgivning

Rydland har jobbet i privatskoler i over 10 år. Rydland har jobbet i privatskoler i over 10 år. – Kvaliteten ligger i klasserommet. Vi har flere lærere – Kvaliteten ligger i klasserommet. Vi har flere lærere som har vært sensorer på nærmere tusen privatistsom har vært sensorer på nærmere tusen privatisteksamener, og som derfor virkelig vet hva som skal til eksamener, og som derfor virkelig vet hva som skal til forfor å gjennomføre å gjennomføreenengod godeksamen, eksamen,sier sierRydland. Rydland. – Metis Privatistskole – Metis Privatistskolehar harspesialisert spesialisertseg segpå pårådrådgivning, ogogdet givning, deterervel velikke ikkeetetvitnemål vitnemåleller eller kompetanse kompetansbevis ebevivi s vikke i ikkehar havært r vær tborti bor ttil i tinå, l nå,sier s ie r rådgiver Jeanette Kvamme. rådgiver Jeanette Kvamme. Rådgiverne har Rådgiverne harlang langerfaring erfaringfra frabåde bådeoffentlige offentligeog og private skoler, både i videregående og i private skoler, både i videregående og høyere i høyere utdanning. utdanning. – Rådgiverne – Rådgivernevåre vårevet vethva hvasom somfinnes finnesavavmuligheter, muligheter, ogog skreddersyr skreddersyrløsninger løsningersom sompasser passertiltilprivatistens privatistens ønsker, alder situasjon,sier sierRydland. Rydland. ønsker, alderogogsituasjon, Han forteller Han fortellervidere videreatatflere flerepotensielle potensielleprivatister privatisterfår får enen aha-opplevelse aha-opplevelsei møte i møtemed medrådgivere rådgiverehos hosMetis Metis Privatistskole. Privatistskole. – Mange – Mangesom somkommer kommerhithitopplever oppleveratatdet detfinnes finnes alterna alter ntiver ativefor r fodem r demsom somerelangt r langtbedre bedreog ogenklere e n k le re enn hva dedetidligere enn hva tidligerehadde haddetrodd troddeller ellervisste vissteom, om,sier sier Rydland. Rydland.

Karaktergaranti Karaktergaranti Med base i moderne Med base i moderneundervisningsmetoder undervisningsmetoderog ogsolid solid kompetansehos hosrådgivere rådgivereog oglærere, lærere,tilbyr tilbyrMetis Metis kompetanse «bedrekarakter karaktereller eller Privatistskoleenenkaraktergaranti; karaktergaranti;«bedre Privatistskole pengene tilbake».Det Detbetyr betyratatdersom dersomprivatisten privatistenhos hos pengene tilbake».

Metis Privatistskole ikke forbedrer sine eksisterende Metis Privatistskole ikke forbedrer sine eksisterende karakterer i fag de har tatt andre steder, får privatisten karakterer i fag de har tatt andre steder, får privatisten tilbakebetalt kursavgiften. tilbakebetalt kursavgiften. Men gode karakterer kommer ikke av seg selv. Men gode karakterer kommer ikke av seg selv. – Våre karakterer settes av eksterne sensorer, og det – Våre karakterer settes av eksternesom sensorer, er dermed ikke Metis Privatistskole setterog det er dermed ikke Metis Privatistskole som karakterene selv. Fremgang avhenger av setter privatistens karakterene avhenger av privatistens egen innsats,selv. somFremgang sammen med vårt gode, helhetlige egen legger innsats,tilsom sammen med vårt gode, helhetlige tilbud rette for at privatisten skal oppnå bra tilbud legger til rette for at privatisten skal oppnå bra resultater. Skulle privatisten derimot være uheldig og resultater. Skulle privatisten derimot være uheldig og bomme på en oppgave på eksamen, kan karakterbomme på en oppgave på eksamen, kan karaktergarantien være god å ha, sier Rydland. garantien være god å ha, sier Rydland.

Sentrale og moderne skolelokaler Sentrale og moderne skolelokaler

Med høy kvalitet i alle ledd hos de ansatte er det Med høy kvalitet i alle ledd hos de ansatte er det også viktig at fasilitetene er gode. Hos Metis også viktig at fasilitetene er gode. Hos Metis Privatist skole under vises det i moderne klasserom Privatist skole under vises det i moder ne klasserom og i faglaboratorier. Privatist skolen ligger sentralt like og i faglaboratorier. Privatist skolen ligger sentralt like ved Bergen Storsenter, med rask tilgang til tog, buss, ved Bergen Storsenter, med rask tilgang til tog, buss, bybane og parkering under tak. Skulle privatisten gå bybane og parkering under tak. Skulle privatisten gå glipp av en time, er det i etterkant mulig å oppdatere glipp av en time, er det i etterkant mulig å oppdatere seg på timens innhold, som læreren legger på nett seg på timens innhold, som læreren legger på nett via viaitslearning. itslearning.

Nytt Nyttnavn navn--enda enda bedre bedre skole skole

Høsten Høsten2016 2016skiftet skiftetAkademiet Akademiet Privatistskole Privatistskole navn navn tiltilMetis Privatistskole, og er nå en Metis Privatistskole, og er nå en del del av av det det private private utdanningskonsernet utdanningskonsernetMetis Metis Education Education AS. AS. Metis MetisEducation Educationer eret etbergensbasert bergensbasert utdanningsutdanningskonsern, Bergen, Oslo Oslo og og Sandnes. Sandnes. konsern,med medskoler skoleri iBergen, ––Hovedkontoret Hovedkontoreter eri iBergen, Bergen, og og det det er er vi vi selvsagt selvsagt stolte over, sier rektor Rydland. stolte over, sier rektor Rydland. ––Metis Metiser eren engudinne gudinneiigresk gresk mytologi, mytologi, og og stod stod for for verdiene visdom og dyktighet. Sånn sett kan verdiene visdom og dyktighet. Sånn sett kan vi vi si si atatskolens skolensnye nyenavn navner erinspirert inspirert av av konseptet konseptet god rådgivning. rådgivning.

Metis Privatistskole Metis Privatistskole Metis er den eneste privatistskolen i Bergen med

Metis er den eneste privatistskolen i Bergen med karaktergaranti. Bedre karakter, eller pengene tilbake. karaktergaranti. Bedre karakter, eller pengene tilbake.

Kursene starter i uke 34, og alle våre kurs gir deg rett til Kursene starter i uke 4, og alle våre kurs gir deg rett til støtte i Lånekassen. støtte i Lånekassen. Som privatist hos Metis Privatistskole kan du: Som privatist hos Metis Privatistskole kan du: • Gjøre ferdig vitnemålet ditt • Gjøre ferdig vitnemålet ditt • Forbedre karakterer på vitnemålet for å komme inn • Forbedre karakterer på vitnemålet for å komme inn på drømmestudiet på drømmestudiet • Forbedre fag mens du går på videregående • Forbedre fag mens du går på videregående • Bytte ut fag på vitnemålet • Bytte ut fag på vitnemålet • Ta kurs inkl. timer med personlig lærer • Ta kurs inkl. timer med personlig lærer • Velge i et bredt kurstilbud med over 70 kurs på dag • Velge i et bredt kurstilbud med over 70 kurs på dag og kveld og kveld • Gå på en skole med sentral beliggenhet, rett ved • Gå på en skole med sentral beliggenhet, rett ved Bystasjonen Bystasjonen • Få undervisning i moderne undervisningslokaler • Få undervisning i moderne undervisningslokaler i Lars Hilles gate 17A i Lars Hilles gate 17A • Ta helårs- eller halvårkurs • Ta helårs- eller halvårkurs • Velge mellom klasseromsundervisning eller nettstudier • Velge mellom klasseromsundervisning eller nettstudier • Ta påbygg til generell studiekompetanse, med eller • Ta påbygg til generell studiekompetanse, med eller uten fagbrev uten fagbrev • Velge rabatterte rabatterte fagpakker fagpakker som somdekker dekkerkravene kravenetiltilåå • Velge komme inn på ingeniørstudier eller medisinstudier komme inn på ingeniørstudier eller medisinstudier Vi har har byens labkurs inkludert og tilbyr seks timer Vi beste tilbudi ikursprisen, matematikkfag for privatister i uken gratis leksehjelp matematikk. og hos ioss er også labkursi inkludert i kursprisen på realfag. Husk at at du du også også kan kan sjekke sjekke snittet snittetditt dittpå på Husk karakterkalkulatoren vår vår på: på: www.metis.no/privatist/ www.metis.no/privatist/ karakterkalkulatoren bergen/radgiving/karakterkalkulator bergen/radgiving/karakterkalkulator Har du du spørsmål? spørsmål? Ta Ta kontakt kontakt for forgratis gratisrådgivningstime. rådgivningstime. Har Epost: privatist.bergen@metis.no privatist.bergen@metis.noeller ellertelefon telefon09 09321. 321. Epost:

www.metis.no www.metis.no

Og Ogvisdom visdomkommer kommerofte ofte med med årene. årene. ––ViVier eralle allegodt godterfarne, erfarne, og og når når all all vår vår erfaring erfaring blir lagt sammen, så blir det så mange år at lagt sammen, så blir det så mange år at det det er nesten pinlig. pinlig.Det Deter erutrolig utroligat atvivi kan kan være være så så unge unge og ha så mange mangeårs årserfaring erfaringsamtidig, samtidig, ler ler Rydland. Rydland. ––Men Mengrunnen grunnentiltilat atvivigjør gjørdette, dette, er er at at det det føles føles bra bra ååkunne kunnegjøre gjøreen enforskjell forskjellfor fordem dem som som opplever opplever enormt enormt karakterpress,for fordet deter erbeintøft beintøftder der ute ute nå. nå. Metis Metis karakterpress, Privatistskoleer erher herfordi fordivivimener mener at at alle alle for fortjener tjener en en Privatistskole sjansetiltilååkomme kommeinn innpå pådrømmestudiet drømmestudiet sitt. sitt. sjanse

PRIVATISTSKOLE PRIVATISTSKOLE

DEN SPEKTAKULÆRE QUEEN-HYLLESTEN KAN NÅ OPPLEVES FOR ALLER SISTE GANG! “YPPERLIG MUSIKKTEATER!” ROCk AND ROll DREAMS “HVILKEN HYLLEST!” TØNSBERG BlAD

GRIEGHALLEN

HELT NYTT SHOW!

En hyllest til

FREDAG 23. FEBRUAR kl 21.00 BIllETTER I SAlG NÅ! BILLETTER: TICKETMASTER.NO

følg oss på facebook!

VÆR RASK OG SIKRE DEG “GOLDEN CIRCLE” OG EKSKLUSIVE “MEET & GREET” BILLETTER!

SUKSESSEN FORTSETTER! Etter tre år med “En storslått hyllest til Elvis” og “Blue Christmas” er den kritikerroste trioen Paal Flaata,Stephen Ackles og Vidar Busk klare for en ny suksess! Med sitt dyktige ensemble legger de snart ut på tidenes mest omfattende turné! På repertoaret står gospel og vi garanterer en gåsehud-opplevelse! PROSJEKtKOR undER lEdElSE av MaRit Og Jan RøShOl MEd SangERE fRa fana KyRKJEKOR, PaRaduR-daMEKOR, CantuS SORORuM- daMEKOREt fRa KORSKOlEn, ÅSanE KiRKE. MannSKOREt fRa fRiKiRKEn, fanatalEntER, fanaSOliStER M.fl.

ÅSANE KIRKE - BERGEN • FREDAG 2. FEBRUAR KL 19:00 FANA KIRKE - BERGEN • LØRDAG 3. FEBRUAR KL 19:00 BILLETTER : TIckETmasTER.no TLF 815 33 133

/elvisturne/

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

IRSKE ROCKERE I VANTE SPOR U2: Songs of Experience Et nytt album fra U2? Vanligvis vil jeg ikke løfte på et øyelokk, og bare komme med en kommentar av typen «jeg likte Zooropa, og Passengersalbumet, men falt av etter at Bono ble Jesus». Det forrige albumet, Songs of Innocence (2014) har jeg nesten ikke hørt på, med unntak for de nedstrippa akustiske versjonene som ligger til slutt på Deluxe-utgaven. De har til gjengjeld stått seg bra, og får frem en fin sårhet i Bonos stemme som er vanskelig å oppdage når han er på sitt mest pompøse. Nå er de altså tilbake, og det med et album flere omtaler som noe av det friskeste fra den kanten på, ja, flere tiår. At kvartetten fortsatt holder sammen (de feiret 40 år som band i fjor) er i seg selv imponerende; dette er en gjeng som har stått sammen i tykt og tynt. Ekstra tynt var det muligens i november 2014, da Bono ble alvorlig skadet i en sykkelulykke. Denne, sammen med uttynningen i rock- og populærmusikkens fremste rekker de siste årene, har fått den irske vokalisten til å tenke over sin egen dødelighet. Albumet er dermed lagt opp som en rekke personlige «brev» til folk og steder han holder kjært. Jeg husker at Carlos Castaneda gjorde noe lignende i den siste romanen han skrev, The Active Side of Infinity (1998). Nyheten om at han var død føltes nesten uvirkelig; ikke fordi han var spesielt ung (han ble 72 år), men fordi de klarsynte bøkene hans virket å være skrevet av en penn nesten hevet over verdslige begreper som tid og aldring. Slik var det vel på sett og vis også med den engelske poeten/mystikeren William Blake (1757-1827), som har gitt tittel til begge de to siste U2-platene. Blake-diktet The Fly (fra samlingen Songs of Experience, 1794) deler endatil både tittel og (delvis) tema med en kjent U2-singel: «If thought is life / And strength & breath; / And the want / Of thought is death» skriver Blake, «It’s no secret that a conscience can sometimes be a pest / It's no secret ambition bites the nails of success / Every artist is a cannibal, every poet is a thief; / All kill their inspiration and sing about the grief» fortsetter en bunn ærlig Bono noen hundreår senere. Nå synes det som om inspirasjonen har vendt tilbake. Albumet åpner med den hymneaktige Love Is All We Have Left, der Bono, kun flankert av keyboardist Andy Barstow (Lamb) og litt ustemt (!) autotune-koring fremfører en sår ballade som låter litt (også tekstmessig) som en fjern fetter av One, en låt som var selvskreven på alle mixtaper skrudd sammen av kjærlighetsforrvirrede unge menn på begynnelsen av 90-tallet. Så er det over i mer kjent terreng. De neste låtene sutrer og går, uten at de treffer så veldig (OK, You’re the Best Thing About Me har et catchy refreng og bra gitarlicks fra The Edge, men det er også det beste ved den). Jeg faller fort av når Bono skal mene ting så veldig. Summer of Love får meg derimot til å våkne. Dette er en høystemt og melodiøs rockelåt som er ypperlig å varme seg på nå når kulda setter inn og krakken dras bortåt glaset. Likeledes American Soul, med vegg-tilvegg-gitar ala Lenny Kravitz, klassisk Rolling Stones-groove og allsangrefreng. Jeg liker også Red Flag Day, som er litt i slekt med New Year’s Day. Der sistnevnte handler om en soldat på slagmarken som lengter hjem til sin kjære, handler denne om, tja, en marineløytnant på vei inn i et sjøslag, kanskje, som frykter det å miste sin kjære mer enn det å møte fienden (jeg bare gjetter her).

6 0

BERGENSMAGASINET

BANDET SOM HOLDER SAMMEN: Coverbildet på U2s nye album er tatt av Anton Corbijn, og viser Bonos sønn Eli og The Edges datter Sian som holder hender.

The Little Things That Give You Away er en sang som Bono, i et intervju med The Observer, resiterte en tekstlinje fra allerede i oktober 2014, altså før ulykken. Denne åpner som et brev til ham selv («The night gave you song / A light had been turned on / You walked out in the world / Like you belonged there»), og slutter med et oppgjør med hans egen tilmålte eksistens: The end is not dawning / It’s not coming / The end is here». Hadde de bare holdt på den fine åpningen, med In the Air Tonightrytmeboks, forsiktig bruk av ekko på The Edges kjente riffing og dype bassdrønn fra Adam Clayton. Men neida, nok en gang skal han ut på klatretur, langt opp i skyene. Har han ennå ikke funnet det han leter etter? Jeg vet ikke, selv finner jeg i hvert fall ikke annet enn et U2 i fin form, men med låter som de har skrevet hundre ganger før. Ikke så underlig, kanskje, sett i lys av årets The Joshua Tree-turné i og med 30-årsjubileet for deres aller mest populære album. Og slik er det; U2 er et band som selv har sørget for referansene. Så der The Joshua Tree, War, Achtung Baby og Zooropa alle er klassikere med reservert plass i rockehimmelen, er dette et album som kan anse seg heldig om det i det hele tatt får en plass i limbo. Den eneste låten som, etter mitt syn, peker fremover, er Kygos remix av You’re the Best Thing About Me. Den er heller ikke nyskapende, men Kygo er en mester i å finne frem til hva som fungerer best i en låt. Så hva er «the best thing about» U2? Jo, rett og slett pausene, avbruddene, der de kollektivt trekker pusten. Da kan alt skje.

«KEEP THE VAMPIRES FROM YOUR DOOR» ULVER: Sic Transit Gloria Mundi (EP) «Vi håper dette er av interesse da følgende musikere er tilknyttet deres nedslagsfelt: Tore Ylwizaker og Ivar Thormodsæter» åpner et av de hyggeligste presseskrivene jeg har mottatt i år. For en ny EP med Ulver er noe å glede seg over samme hvor musikerne deres har hjemstavn. De to første låtene ble ifølge vokalist Kristian Rygg liggende igjen «på tegnebrettet» etter at The Assassination of Julius Caesar ble ferdigstilt, og fortsetter i de samme sporene; en slags melodiøs og samtidig dyster Depeche Mode-inspirert technometal. I tillegg har de laget en coverversjon av Frankie Goes to Hollywoods julemarsipan-låt The Power Of Love, med nok egenart til å stå seg godt mot originalen. Det låter stort og ironifritt, med dyp dyp bass, en kort baklengs surklesolo fra gitaren og en vokalist som legger seg tettere på Dave Gahan enn Holly Johnson.

De nye låtene er, som sist, knottet av Martin «Youth» Glover (The Charlatans, The Cult, Dido, Erasure, The Verve), bassist i legendariske Killing Joke, senere den ene halvparten av duoen The Fireman (sammen med Paul McCartney). EPens latinske tittel betyr «slik forgår verdens storhet», og sies seremonielt hver gang Vatikanet innsetter en ny pave. Det slår meg at ordene kan være myntet på en mer verdslig statsleder i vår tid. Dessverre er ikke platen sluppet på fysisk format ennå, slik den fortjener. Hadde den vært det, skulle jeg sporenstreks kjøpt ti eksemplarer og lagt dem under treet til mine venner. Aller helst på julerød vinyl.

FØRJULSGAVE TIL FANSEN SUFJAN STEVENS: The Greatest Gift Fra 2001 til 2011 gledet Sufjan Stevens sine nærmeste venner med årlige jule-EPer (samlet utgitt i to flotte cd-bokser), der han tolket både klassiske julesanger og skrev noen nye. Dette var også år der alt den fargerike indieartisten tok i ble til gull, med albumene Illinoise (2005) og The Age of Adz (2010) som de fremste mesterstykkene. Hans nye album er mer en førjulsgave til fansen, selv om den har en tittel som nærmest trygler om å pakkes inn i glanset papir: The Greatest Gift Outtakes, Remixes, & Demos from Carrie & Lowell. Innholdet er akkurat hva tittelen lover, nemlig demoversjoner og remixer av låter fra hans mest personlige album, der han tar et ambivalent oppgjør med moren Carrie («when I was three, maybe four, she left us at that video store» synger han et sted) som døde av kreft i 2012, samt hyller stefaren Lowell, som i dag leder

Sufjans eget plateselskap, Asthmatic Kitty. Her er også fire «outtakes» som ikke kom med på Carrie & Lowell, samt en remix av ikke-album-singelen Exploding Whale. Som sagt, denne mixtapen er nok mest rettet mot fansen. Er du en av dem, vet du hva du får: Innsmigrende, melankolske og vennlige leirbålsanger fra 2000-tallets egen Neil Young, avvekslet av ekskursjoner ut i en villmark av techno, kosmisk funk og støylek. Og dersom du ikke har fått det med deg: Tidligere i år kom konsertplaten Carrie & Lowell Live, som også er lagt ut som konsertfilm på Youtube og Vimeo.

MELLOM HIMMEL OG HAV KIM MYHR: You / Me Siden den spede starten i 2009 har den uavhengige etiketten Hubro gitt ut rundt 90 langspillere med eksperimenterende musikk langt fra hitlistene; de aller fleste utgivelsene både på vinyl, cd og nedlasting. Hvordan det i det hele tatt er mulig i lille Norge er et mysterium i seg selv; jeg antar at svaret ligger i eksport til musikkinteresserte langt utenfor våre landegrenser. Plateselskapets siste utgivelse i år er et nytt album fra gitaristen Kim Myhr, som denne gangen har invitert med seg tre trommeslagere/ perkusjonister: Tony Buck (The Necks), Ingar Zach (Dans les Arbres) og Hans Hulbækmo (Broen, Skadedyr, Moskus). Bak det ECM-aktige platecoveret (fotografert av Tebbe Schöningh) skjuler det seg to vinylplatesidelange musikkstykker. Anslaget minner litt om John McLaughlins (Mahavishnu Orchestra, Shakti) soloplater fra slutten

av 70-tallet, denne fyldige og nesten orkestrale gitarlyden, laget ved hjelp av flere pålegg og forsiktig bruk av elektronikk. Så bærer det ut på et hav av vellyd, der du regelrett svømmer i smakfulle detaljer fra perkusjon (egentlig lite trommer, og der de er, høres det mer som svake drønn fra et sted langt borte mot horisonten) og ekkomaskin. Et repeterende gitarmotiv kommer og går (sorry for enda en referanse, men stykket «B» minner litt om Manuel Göttschings E2-E4), før det hele toner ut på fem minutter med bassdunking fra fjerne båtmotorer og høyfrekvent risling fra tempelbjeller og gamle knokler. Så blir det stille.

MYKE TONER FØR LEGGETID CHRISTINE SANDTORV: Stjerneteller: Stjerneskudd (EP) Ingen jule-EP, derimot fem rare og fine låter fra roteloftet til byens egen barnemusikk-dronning. To av sangene er hentet fra teaterproduksjonene Mørkemodig og Bæ Bæ Lille; de tre andre er ting som har blitt til overs fra Stjerneteller-serien hennes. Her er mye å glede seg over også for voksne, slik det gjerne er med den beste barnemusikken. Hun åpner med Kritt, som har en tekst som passer godt å spare til årets siste dag: «Ka om alle stjerneskudd og fyrverkeri / slukker i samme sekund / (…) / vil det gjelde fremdeles / det vi skrev på asfalt med kritt / du vil alltid være lyset i hjertet mitt». Mørkets dronning er, vel, mørkere. Den åpner med en dronende basstone og iskalde synthlyder, mens Sandtorv langsomt maler frem en fortelling du

ikke helt blir klok på om er skremmende eller trøstende. Nydelige blåtoner for barn, rett og slett. Myk og lodden og Snutt (med ordløs ba-da-da-pam-pa-sang) har begge noe sjarmerende indieaktig over seg, som om Knutsen og Ludvigsen møter The Cure. Engel er mer over i det konvensjonelle, en myk godnattsang fremført på gitar og klaver. Med en vennlig tekst og en melodi som lett setter seg i hjernebarken kan dette fort bli en ny favoritt på sengekanten for hennes minste fans.

BERGENSMAGA SINE T

BERGENSMAGASINET

Løsningen legges ut på www.bergensmagasinet.no den 27. desember.

BERGENSMAGA SINE T

Jul + gudstjeneste = sant Alle julegudstjenestene i vĂĽre 35 kirker i Bergen ďŹ nner du pĂĽ bergen.kirken.no God jul!