Bergensmagasinet nr 7

HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG! RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50

HOTELL-EVENTYRETS SISTE KAPITTEL

WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

U TG AV E N R 7/2016 ONSDAG 24. AUGUST

SMAKFULLT PÅ FESTNINGEN SKOLEBYRÅDEN PÅ HJEMMEBANE

VAULAR PRIVAT:

– ALLE VIL BLI SKUFFET Sjekk Gratis parkering under tak

HØSTENS NYHETER

73 butikker, spisesteder & treningssenter

I VÅRE BUTIKKER

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

NYE

D I R B Y H RAV4 o l og i n k e t d i r b y h lene med e d r o f v le p p O Miljøet lsen Kjøreoppleve

Lommeboken

RAV4 Hybrid Active S AWD, 197 hk 459 000,-, 2WD 419 000,-.*

Inkl. met.lakk og vinterhjul.

197 hk/est. 400 Nm • 0 – 100 på 8,3 sek • Tilhengervekt AWD Hybrid på 1 650 kg • Automatgir er standard *Inkl. frakt- lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: RAV4 HYBRID AWD fra 0,5 l/mil, 117 g/km, 9,2 mg/km RAV4 HYBRID 2WD fra 0,49 l/mil, 115 g/km, 7,1 mg/km.

Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Minde

Åsane

Voss

Sotra

Norheimsund

Kanalveien 111 Tlf.: 55 33 55 00

Myrdalsvn. 20 Tlf.: 55 33 48 00

Strandavn. 500 Tlf.: 56 52 30 20

Bleivassvegen 1 Tlf.: 56 31 33 80

Steindalsvn. 140 Tlf.: 56 55 04 55

jaegerbil.no

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

NORGE BLIR HISTORIE Jeg gjorde et av mine første intervjuer på Hotel Norge. Som ung Åsane Tidende-journalist hadde jeg fått i oppdrag å intervjue Jon Eikemo.

Skuespilleren er oppvokst på Breistein. Jeg var ­ ­nervøs, men Eikemo var generøs. Saken ble førstesideoppslag.

De fleste bergensere har et forhold til Hotel ­Norge. Noen har vært her på juleball, noen har vært her på julebord. Mange har 17. mai-minner fra hotellet, og det er ikke få bergensere som har vært innom enten i dåp, konfirmasjon eller ­bryllup. Hotellet har også vært arena for en rekke revyer. Min far ble dradd opp på scenen av ­Christine Koht.

Nå skal byens eldste hotell totalrenoveres. Når overnattingsstedet åpner igjen i 2018, er det med nye eiere og nytt navn. Alt det gamle vil være ­borte.

Navnet. Interiøret. Hjertet og sjelen. ­Kunsten skal auksjoneres bort. Lysekronen i resepsjonen likeså.

Arvesølvet er til salgs. Kom og kjøp.

Noe måtte selvsagt gjøres. Bygget var slitt i ­kantene. Malingen var matt. Matsalen var sliten og mett.

Det siste vet jeg godt, for det var der jeg satt da vi gjorde vårt første intervju for Bergens­magasinet.

Dagfinn Lyngbø så frem til premieren som på det tidspunktet lå noen måneder unna, mens han ­kastet blikk mot Ulriken og erkjente at han savnet Bergen. Når denne utgaven er på gaten, har ­komikeren p ­ remiere på Supersmud, som handler om hvordan vi alltid jager etter å bli bedre.

Og det er i dette jaget Hotel Norge nå må ­kapitulere. Og gi plass til noe større og flottere.

Hva hotelldirektør Georg Pommerenk ville sagt, aner vi ikke; da han åpnet Hotel Norge i 1885, var det nytt, luksuriøst og fremtidsrettet.

Om en uke er det samme hotellet historie.

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen

Ansvarlig redaktør: Ove Landro Ove@Bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor Magne@Bergensmagasinet.no Tlf: 92294877 Tips@Bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Faktura@Bergensmagasinet.no Annonser@Bergensmagasinet.no Velg spar syv

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

HOVEDSAKEN Slutten på en bergensepoke Om en uke stenger Hotel Norge dørene. Siste kapittel i hotell-eventyret som startet i 1885 er skrevet. 200 mennesker mister jobben.

Side 4-5

Ansv. redaktør Ove Landro

Daglig leder: Vegard Sletten Vegard@Bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Olaf Hatland Mediekonsulent olaf@bergensmagasinet.no Tlf. 47 66 58 81 Tore Masdal Mediekonsulent tore@bergensmagasinet.no Tlf. 90 86 25 38 Distribusjon: Appell Media AS Post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 100 450 Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

REPORTASJEN Kolon helt privat – Når over 30 prosent av elevene dropper ut eller stryker på videregående skole, er det et behov for en privatistskole som tenker utenfor boksen, sier daglig leder i Kolon, Rita Helleseth. Side 8-9 GRUNDEREN Bygger relasjoner – Vi lager en arena der medlemsbedriftene kan utveksle erfaringer, bygge vennskap og oppleve ting sammen. Slik kan de lage grobunn for langvarige forretningsmessige forhold, sier Trine Spord Thomassen og Kristin Jæger i Nordic Arena.

Side 12-13

BERGENSEREN Vaular på armlengdes avstand – Alle som tror jeg er snill, vil bli skuffet.

Alle som forventer at jeg er drøy, vil bli like skuffet, sier Lars Vaular. Og holder oss på avstand.

Side 17-19 PÅ VEIEN Mot nytt rekordår – Jeg blir lei meg når jeg tenker på hvor mange barn som lider og som ikke får den oppfølging som de fortjener. Det fins muligheter for alle, sier leder for FOG, Sissel Olsen.

Side 31-33 KULTUR Skrev avskjedssang Knut Glesnes i Fenrik Lane trodde hans narkomane søster skulle dø. Mens Iris lå i respirator, skrev lillebroren en sang som han skulle fremføre i begravelsen. Så våknet hun. side 42-43

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 7. september B ER G EN S M AG A S I N E T

3

NORGE STENGER DØRENE Da Hotel Norge åpnet dørene en sommerdag i 1885, bidro det til starten på en ny epoke i Bergens historie.

Onsdag i neste uke er det slutt, og tohundre ansatte har sin siste arbeidsdag.

HISTORIE: I løpet av 130 år har tusenvis av mennesker knyttet store og små opplevelser til Hotel Norge. På onsdag er det slutt. (Fotograf: C. A. Erichsen, Arkivet etter arkitekt Oscar Einar Schau, Bergen Byarkiv.)

H

otelldirektør Endre Olsens første minne fra Hotel Norge er fra han var 12 år og gikk på Hildemors danse­skole.

– Vi hadde juleball på Hotell Norge, husker han.

– Det var 3-4 ganger så mangee jenter som ­gutter der, så vi guttene måtte danse rundt med alle jentene, som knep oss i armen for å få oss vekk fra de andre. Jeg kom hjem med helt blå arm, erindrer Olsen med et smil.

I løpet av 130 år har tusenvis av mennesker knyttet store og små opplevelser til dette samling­ s­­­ punktet i vår by, som i dag har det offisielle navnet Radisson Blu Hotel Norge. I ­ hotellgründer Georg Pommerenks ånd har ­ ­hotellet tiltrukket seg gjester fra inn- og utland, men har også introdusert nye kulinariske og underholdende tilbud til bergenserene selv. ­ ­Pommerenks kjærlighet til kunst har også vært et av hotellets kjennetegn.

Byens eldste hotell skal totalrenoveres, og åpner igjen i 2018 med nye eiere og nytt navn. Olsen og de rundt 200 ansatte er spente på hvordan hotellet vil fremstå under ny hotelloperatør.

TOTAL FORNYELSE Sist hotellet gjennomgikk en total forvandling, var i årene 1961-64, og forvandlingen var da mer ekstrem enn den forestående. Den gang ble

4

B ER G EN S M AG A S I N E T

hotellet revet til grunnen og gjenoppbygget i den stilen vi kjenner i dag.

I 2015 bestemte Hotel Norges huseiere at ­hotelloperatøren Scandic skal overta driften fra Rezidor, som eier merkenavnet Radisson Blu. Dette skiftet skjer 1. september. Planen var i utgangspunktet å renovere i seksjoner slik at ­ ­hotellet skulle forbli åpent u ­ nder utbedringene, og at Scandic skulle overta de ansattes arbeid­s­ avtaler fra Rezidor.

Jubelen blant de ansatte over å få beholde­ ­jobbene sine var stor. Men i februar 2016 kom sjokkbeskjeden.

Av sikkerhetsmessige årsaker bestemmer ­huseierne at hotellet skal stenges helt under en lang periode av renovasjonen. Uten jobb for de ansatte å gå til, mener Scandic at overtakelsen ikke lenger dreier seg om en overføring av virksomhet, og vil ikke overta de ansattes ­ ­arbeidsavtaler. De ansatte må gå.

Endre Olsen overtok stillingen som hotelldirektør på «Norge» i april i år, etter 3,5 år som F&B-manager og to år som assisterende hotelldirektør. I sin nye stilling ble det Olsen som fikk den tunge oppgaven å si opp «Norges-folket», noe han er tydelig preget av.

– Siden huseierne og Rezidor ikke ble enige om leieavtale, så fant huseierne et annet alternativ.

Slikt går jo begge veier. Leiekontrakten var på

20 år, og usikkerhet rundt forlengelse av avtalen er del av grunnen til at Rezidor ikke har investert millioner i utbedring, forklarer Olsen, som sier han har hatt en tøff tid.

– Det har vært forferdelig vanskelig å ha ­jobben med å si opp alle sammen. Det har vært mye følelser. Noen av de ansatte har vært her i 30-40 år, og er på en måte selv blitt en del av hotellet og dets historie, forteller Olsen.

RIK PÅ HISTORIE Mot slutten av 1800-tallet økte antallet handelsreisende og turister til Bergen i forbindelse med industrialiseringen. Byens herberger og vertshus, gjestfrie privatpersoner og «bondestuer» med etasjesenger fylt med halm, oppfylte ikke lenger mange av de reisendes forventninger, hverken i antall ledige sengeplasser eller komfort.

Sommeren 1884 var det innlosjeringskrise i Bergen. Med en nyåpnet jernbanestrekning ­mellom Bergen og Voss, en fersk englandsrute mellom Bergen og Newcastle, og en økning i dampbåttrafikken og turistbåter, måtte noe gjøres. Den hotellkyndige Georg Pommerenk fikk dermed en idé.

Pommerenk var født i Hamburg, og var den første hotellverten i Bergen med faglig bakgrunn fra Europa. 41 år gammel ser Pommerenk nå sin anledning til åpne et fremtidsrettet hotell i

– Hotel Norge ligger ikke i sentrum i Bergen, det er sentrum i Bergen.

Bergen. Her skulle reisende hvile i luksuriøse og romslige omgivelser, inngå i intellektuelle samtaler om verdens nyheter, og nyte spennende kulinariske retter, festiviteter og kunst. Men i Pommerenks visjon skulle hotellet også være et «samfunnshotell» til glede og nytte for bergenserne selv.

Hotel Norge åpnet i 1885, og hadde 42 rom med til sammen 60 senger. Hotellet, som etterhvert skulle innlemme flere bygninger i kvartalet, bestod i utgangspunktet av to sammenbygde bolighus med fasade tegnet av arkitekt John Faye etter inspirasjon fra førsteklasses tyske hoteller.

Selv om hotellet ikke var byens første i europeisk stil, skulle det bli det som bidro mest til utviklingen av Bergens reiselivshistorie og hotellog restaurantbransje. Pommerenk skal blant annet ha vært den første til å utstyre sine gjester med en trykket guide og kart over Bergen, som han personlig delte ut som reaksjon på at folk mente hotellet lå for langt unna sentrum, som den gang lå rundt Vågen.

Med restaurant, kafe, vinstue, biljardrom, selskapsrom og konversasjonsrom, sikret også Pommerenk hotellets overlevelse i årets turistfattige måneder, som med været i Bergen jo stort sett var de fleste. I disse månedene kunne man i tillegg være «langtidsgjest», og få full kost og losji til mellom 50 og 80 kroner måneden.

Selskapsrom kunne leies til brylluper, middager og soiréer, og til sykurs og annet lurt.

Hotelldirektør Pommerenk priset sine tjenester moderat, for med sine egne ord å «erhverve mig mine ærede gjæsters velvilje». Og skulle det komme en pengelens kunstner innom, var det ikke ukjent at oppholdet eller regningen etter en tørst kveld i vinstuen ble oppgjort med et maleri til hotellets samling. Særlig begeistret var Pommerenk for bergenske og vestlandske kunstnere.

Dyktige hotellfolk fra kontinentet og fra gode hoteller i Norge, som Hotel Stalheim, ble ansatt.

Pommerenks plan var at kjøkkenet skulle stå for en hovedporsjon av hotellets inntekter, og han markedsførte derfor også sin restaurant og kafe til reisende som var innom byen for en dag, eller som bodde på private båter og flytende hoteller.

DA VERDEN KOM TIL BERGEN Blant Hotel Norges første gjester var den daværende britiske statsministeren William Gladstone og hans kone Annie Brassey. Under en ferie i august 1885 ble de invitert til lunsj på det nyåpnede hotellet, og besøket skulle bli en noe overmettende suksess. I sin reisejournal skrev Brassey at maten var «for treffelig tilberedet og servert», men at den var langt mer overdådig enn ventet. Det hovedsakelig fransk-kulinariske måltidet bestod nemlig av ni retter, og ble ganske så omfattende å få i seg.

Hotell Norge skulle raskt bli høyt ansett av reisende fra utlandet, og fikk snart også flere celebre gjester på besøk.

På en regnfull sommerdag i 1890 ankom to av verdenshistoriens mest kjente personer ved en tilfeldighet Hotel Norge samtidig. Bergensere gikk

STOLT: – Jeg er så stolt av å ha fått jobbe her, og er veldig stolt over den måten vi går ut herfra på, sier avtroppende hotelldirektør Endre Olsen.

mann av huse for å få et glimt av de to turistene, som var ingen ringere enn den franske ekskeiserinne Eugénie, aldrende enke til keiser Napoleon III, og erkehertug Frantz Ferdinand d'Este, som nettopp var utpekt til tronfølger i keiserriket Østerrike-Ungarn. Denne hendelsen ble beskrevet som dagen da «hele verden kom til Bergen». Lite skulle begeistrede bergensere vite at drapet på keiser Frantz Ferdinand 24 år senere skulle utløse Den første verdenskrig.

– ALLE HAR ET FORHOLD TIL HOTEL NORGE Siden Pommerenk sine dager har gründerens visjoner om turisme, et utmerket kjøkken og et samlingssted for bergensere blitt ivaretatt, noe Olsen kan bekrefte.

Hele Bergen har et forhold til Hotel Norge.

Juleballene er her fortsatt, og mange av oss har hatt sin dåps-, konfirmasjons- og bryllupsfest ved hotellet på Nedre Ole Bulls Plass. Det var her revytradisjonen startet, Festspillene har alltid vært nært tilknyttet hotellet, og det var også her en av byens første nattklubber åpnet.

– Vi har også vært en kjempestor lærebedrift for utrolig mye hotellfolk, jeg tror nesten samtlige kjøkkensjefer i byen har vært innom her, forteller Olsen.

Bergensere som hverken har sovet, spist eller drukket på hotellet, har gjerne likevel kommet innom en tur.

– Hotellet er en del av bybildet, alle går jo forbi her, skal du på toalettet så går du på Hotel Norge, og skal du hjem fra byen og taxikøene står langt oppover, så prøver man på å komme seg inn her, ler Olsen, men blir grepet av alvor igjen.

– Selv om hotellet ikke rives slik som på 60-tallet, så vil hotellet etter denne renovasjonen bli helt annerledes. Det som, bortsett fra oppsigelsene, kanskje er det leieste, er at huseierne har bestemt seg for å auksjonere bort kunsten og gjenstandene som hotellet er dekorert med, inkludert lysekronene i respesjonen, fremfor å bruke det i det renoverte hotellet. For oss som

jobber her blir det som å se at arvesølvet blir solgt, sier Olsen, og sier han selv alltid har vært opptatt av hotellets flotte historie.

STOLT AVTROPPENDE HOTELLDIREKTØR For Olsen blir det rart å gå forbi et stengt hotell, og å vite at atmosfæren og arbeidsstemningen han en gang følte på ikke lenger vil være der. Men han føler likevel en optimisme rundt hotellets fremtid.

– Jeg er så stolt av å ha fått jobbe her, men også over den måten vi går ut herfra på. Det har vært mye tårer, og en del sinne og for tvilelse, men det har ikke gått utover jobbene som skal gjøres.

Sengene blir oppredd, gjestene servert, og mange har ikke ønsket å slutte før helt til siste dag fordi de ønsker at ting skal bli gjort ordentlig. Hos oss har vi flere ansatte med ansiennitet over 30 år, og disse er også historiebærere for hotellet som kan fortelle om hvordan ting var. Uten dem må hotellet på en måte begynne helt på nytt igjen, sier Olsen.

Om hotellets fremtid tenker Olsen positivt, og er ikke bekymret.

– Med så mange gjester som vi har hatt, så blir det etter hvert slitasje, og det er flott at hotellet skal oppgraderes og få den posisjonen det bør ha.

Bergen er en snuhavn, med gjester som skal av og på båter, busser, fly og tog, og kanskje trenger en natts overnatting på hotell. Det er også blitt gjort en fantastisk jobb over mange år med å bygge Bergen som turistdestinasjon, og turistsesongen strekker seg lenger og lenger, i tillegg til at mange nordmenn har begynt å reise mer innenlands.

Den avtroppende hotelldirektøren tror ikke at en ny epoke vil endre på hotellets betydning for byen og bergenserne.

– Hotel Norge ligger ikke i sentrum i Bergen, det er sentrum i Bergen, smiler Olsen.

Kilde: ET LITE STYKKE NORGESHISTORIE, Carl O. Gram Gjesdal.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

5

Se verden med nye øyne

hybrid

electric

plug-in

Nyhet! Forhåndssalget har startet Hyundai har allerede tatt ledelsen ved å være de første som serieproduserer hydrogenelektriske biler som kun slipper ut rent vann. Nå kommer steg to i dette viktige arbeidet. Snart er IONIQ her med hele tre elektriske modeller; ren elbil, ladbar hybrid og hybrid. IONIQ blir den første bilen i verden med disse tre drivlinjene som alternativ. Først ut er IONIQ som hybrid-modell. I løpet av høsten lanseres også IONIQ som ren elbil. Forhåndssalget av begge modellene er godt igang. Les mer på hyundai.no

Foto: Margaret M. de Lange

Vi har bygget om og presenterer en helt ny butikk sammen med høstens nyheter torsdag 1. september. Velkommen.

Slettvoll Bergen, Christiesgate 5, telefon 55 32 50 00. Åpningstider: ma.-fr. 10.00-18.00, lø. 10.00-16.00. Instagram: @slettvoll_no Informasjon: www.slettvoll.com

LÆRING MED LEK OG MORO: Kolon ønsker å være en skole som er leken, humoristisk og ser verdien i å tenke annerledes. – Man skal tørre å være annerledes når det er nødvendig, sier daglig leder, Rita Helleseth. Fra venstre: Ina Rognaldsen, Ann Kristin Svartefoss, Christine Langeland Steira, Rita Helleseth og Marianne Wedholm.

IKKE HELT SOM ANDRE SKOLER De ble frarådet å starte en ny privatistskole i Bergen, men tok sats med sin idé.

Snart stod investorer og lærere i kø for å bli med.

8

B ER G EN S M AG A S I N E T

N

år over 30 prosent av elever dropper ut eller stryker på videregående skole, og når mange ikke dukker ­ opp til eksamen som de betaler for, eller oppnår karakteren de ønsker seg, så finnes det et behov for en privatistskole som tenker utenfor boksen.

Dette sier daglig leder i Kolon, Rita Helleseth, som sammen med sine fire medgründere med stor energi kommer Bergensmagasinet i møte i de lyse, fargerike lokalene like ved Bystasjonen.

I desember i fjor sa de opp sine daværende ­stillinger for å utvikle en privatistskole som utfordrer det tradisjonelle undervisningsformatet i norske skoler.

LÆRER PÅ ULIKE MÅTER Hos Kolon tilrettelegges det for at hver enkelt elev skal få et skreddersydd undervisnings­ program som hjelper dem å fullføre sitt vitnemål, forbedre sine karakterer eller ta påbygg som kan føre dem videre på karriereveien. Gründerne har sammenlagt mer enn 30 års erfaring med ­utdanning og kursvirksomhet, og deler en grun­n­ leggende tro på at elever lærer best om det tas hensyn til at de er individer.

Mennesker er forskjellige, og har dermed forskjellige måter å lære ting på. Mens noen ­ lærer best via såkalte tradisjonelle læremetoder, som å lese, notere og repetere, lærer andre bedre ved å lytte, se eller gjøre ting i praksis.

– Vi tilrettelegger undervisning basert på hver enkelt elev sine styrker, svakheter og behov, og vi bruker den nyeste og smarteste teknologien for å oppnå dette, sier HR-ansvarlig Ann Kristin Svartefoss.

Ved den nye privatistkolen kan elevene velge mellom rundt 40 ulike kurs, og mottar blant ­annet gratis leksehjelp, kurs i muntlig- og skriftlig eksamensmestring, karriererådgivning og hjelp til frivillig CV-oppbygging. Via personlig opp­ følging og samtaler med rådgiver, samt muligheter for dagsbesøk og arbeidserfaring i bedrifter av interesse, blir elevene også rustet til å velge riktig karriereretning etter fullført ­videregående.

– For oss er det viktig å hjelpe individet med å velge det rette for seg selv, og det kan ofte vise seg å være noe annet enn det de selv eller ­familien hadde tenkt, sier ansvarlig rådgiver Ina ­Rognaldsen.

IKKE ALLTID SOM PÅ TV Etter at Kolon åpnet i april i år, har flere elever fått observere og teste ut sine potensielle yrker.

– Vi arrangerte et besøk i Bergen fengsel for en jente som ønsket å bli fengselsbetjent, og opp­ levelsen overbeviste henne om at det var dette hun ville bli, forteller Ina. – Men vi har også hatt elever som har opplevd at virkeligheten er noe helt annet enn det de hadde forestilt seg. TV-serier som Grey’s ­ ­A natomy kan gi et falsk bilde av hvordan det for eksempel er å være lege, mens realiteten kanskje ikke er like glamorøs.

At vanlige og upersonlige karrieretester på skoler kan slå feil, har Ann Kristin selv et ­treffende eksempel på.

– Karrieretesten jeg tok på ungdomskolen konkluderte med at det var én eneste jobb jeg kunne få, og det var begravelsesagent. Min mor lo seg nesten i hjel, og sa at begravelsesbyrået ville gått konkurs innen en uke fordi det ville blitt altfor lystig med meg der, ler Ann Kristin.

GODE TEKNOLOGISKE VERKTØY Ved å utstyre lokalene med brukte møbler fra ABC Gjenvinning, tenker Kolon miljøvennlig, og har i tillegg spart 150.000 kroner. Pengene har de investert i moderne teknologi til klasse­ rommene, som skal gjøre undervisningen lettere og gøyere både for elever og lærere.

Med veggtavlen Smart Board kan læreren bruke internett og åpne dokumenter, pro­ grammer, videoer og bilder ved hjelp av dens berøringsskjerm, samt skrive notater direkte på innholdet. Et kamera som kun filmer læreren og veggtavlene formidler undervisningen live til dem som av ulike årsaker ikke har anledning til å være tilstede, eller som vil se undervisningen på nytt senere. Via en app kan elevene åpne, se og lagre alt på sin mobil, nettbrett eller laptop.

– Mange sliter med å følge med på alt som skjer i undervisningen og samtidig ta notater, og mange har kanskje bare en dårlig dag hvor de ikke helt klarer å være mentalt eller fysisk tilstede, sier ansvarlig for sosiale medier, ­ ­Marianne Wedholm.

– Ved å gjøre all undervisningen lett til­ gjengelig sørger vi for at ingen behøver å gå glipp av noe, og kan selv bestemme om de vil studere på dagtid, kveldstid eller i helgene. Men vi forsøker å gjøre det så inkluderende og sosialt her at studentene alltid foretrekker å komme hit.

Christine Langeland Steira er pedagogisk ­ansvarlig, og er stemmen bak Kolons podcast.

– Jeg elsker å snakke, og skulle egentlig vært komiker, men jeg har radiotryne, ler Christine.

– Ideen bak podcasten er at det er mange som husker ting bedre når det er noe de kan høre på, og innslag av humor hjelper. Vi har også en­ ­student som er veldig interessert i radio og media som har spurt om han kan få ta del i podcasten her. For ham blir dette en flott måte å få lærdom og erfaring på.

STOR INTERESSE FRA LÆRERE Da Marianne la ut en jobbannonse på Facebook om at Kolon søkte lærere, forventet hun ikke mange tilbakemeldinger. Responsen lot derimot ikke vente på seg.

– Det var utrolig mange lærere som tok ­kontakt, og vi har vært så heldige at vi kan plukke fra øverste hylle, sier Marianne.

– Lærerne har vært begeistret over å få jobbe med så gode læremetoder og verktøy, og for å få lov til å ha fokus på individet. En av våre elever gikk fra karakter 2 til 4 på en uke. Det viser at det vi gjør fungerer.

I Kolon sine lokaler er det plass til 60 elever om gangen. Målet er å hjelpe 400 elever i løpet av den kommende høsten, og 1500 elever i løpet av 2017.

sprudlende positive personligheter og en kjempegod idé, sier Christine.

Så lett ble det derimot ikke.

– Vi snakket altfor mye og rullet ut svære plansjer med altfor mye informasjon. Heller enn å sitte igjen med inntrykk av å bli tilbudt en ­fantastisk mulighet, satt investoren med følelsen av at en virvelvind hadde kommet gjennom ­kontoret, forteller Rita.

– Så vi måtte lære oss hvordan vi skulle pitche for å vinne, og det er noe som kan sammenlignes med hvordan vi lærer elever å gjøre det godt på en eksamen.

– Karrieretesten jeg tok på ungdomskolen konkluderte med at det var én eneste jobb jeg kunne få, og det var ­begravelsesagent. Min mor lo seg Ann Kristin Svartefoss nesten i hjel.

Uten tidligere gründererfaring måtte de også tenke nøye over hvilken type investor de ønsket å samarbeide med.

– Vi trengte en investor som hadde erfaring og suksess med mange selskaper, en som ville bruke sin tid og kompetanse til å få dette til å fungere sammen med oss. Men vi ble også klar over at personen måtte ha en lignende personlighet og verdier som oss, at de var leken, humoristisk og så verdien i å tenke annerledes, sier Ann Kristin.

Og gründerne fant til slutt sin drømmematch i investor Jon-Terje Lepsøy.

– Etter en stund ble vi så flinke til å presentere oss selv at det var mange investorer som var ­interessert i oss, og vi befant oss i en situasjon hvor vi kunne velge den vi ønsket. Det ble litt som i Jakten på kjærligheten, med «Vil du ha denne rosen», ler Christine.

OPPTAK EN UKE SENERE Hos Kolon er oppstartsdatoen den 29. august, bevisst satt en uke etter andre privatistskoler.

– Nå i august er det mange elever som får vite om de får en plass hos privatist eller ikke. Ved å sette oppstartsdato en uke etter at andre skoler har gitt svar, vil elever fortsatt ha anledning til å søke hos Kolon, sier Marianne.

Gründerne er glade for at de ikke lyttet til ­advarsler fra profesjonelle aktører i markedet om at den økonomiske konjunkturen i samfunnet ville gjøre det vanskelig å opprette en ny privatistskole.

– Det vi tilbyr er ikke en kopi, men et alternativ til det som allerede eksisterer av skoletilbud, og vi mente at dette ville interessere investorer og studenter. Det er vår ungdoms fremtid dette gjelder, og som navnet vårt symboliserer, så er det det som kommer etter Kolon som teller.

SOM I JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN – Da vi skulle finne en investor, så trodde vi at vi skulle sjarmere vedkommende i senk med våre

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

9

BLI KIWI PLUSS-KUNDE

7.5% BONUS PÅ ALL FERSK FRUKT OG GRØNT

Å over

0.000

SIWI PLUS kunder!

Registrer deg på kiwi.no

NÅ over

60KI0WI.P0LUS0S-0 kunder!

E

ALLERED

E ALLERED

0 380LE.M0M0ER! MED

også! g inn du Meld de l 2155 s KIWI ti Send sm

.00ER0!

39E0 DLEMM M

også! g inn du Meld de l 2155 s KIWI ti sm nd Se

VERDEN TRENGER MER ENERGI. JACOB (12) TROR SVARET ER PROMP OG RAP. Opplev Jacobs Prompinator og 10 andre inspirerende og interaktive oppfinnelser på VilVite 4.august – 28.september.

Prosjekt Fantasi er en idé-konkurranse i regi av Statoil og fem norske vitensentre der barn og unge ble invitert til å finne opp framtiden.

VI STØTTER MORGENDAGENS HELTER

GRÜNDEREN VIL SKAPE GODE MØTER: – Vårt mål er å lage et fristed der bedriftsledere kan by på seg selv og søke råd fra de andre, sier Trine Thomassen. – Jeg blir utrolig glad hver gang vi får dette til. Den verden vi har nå er full av alt annet enn det å faktisk møtes, legger Kristian Jæger til.

BEDRIFTSMINGLING SKAPER MER BUTIKK Nordic Arena har satt seg som mål å samle tre bedrifter fra hver bransje under samme nettverks-paraply.

D

enne lokale arenaen for «business to business» (B2B) drives av partnerne Trine Spord Thomassen og Kristian Jæger under slagordet «vi bygger ­relasjoner og skaper business».

– Vi lager en arena der medlemsbedriftene kan utveksle erfaringer, bygge vennskap og opp­leve ting sammen. Slik kan de lage grobunn

1 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

for langvarige forretningsmessige forhold, for­ klarer Thomassen.

ET STED FOR LEDERE – Er dere litt som et gammeldags laug?

– Nei, heller det motsatte, sier Jæger.

– Laugene bestod av folk fra samme yrke. For oss handler det derimot om å få med flest mulig

bransjer, for slik å gjøre nettverket mest mulig attraktivt.

– Det som skiller oss fra andre B2B-nettverk, er at vi vil ha med beslutningstakerne. Nordic Arena er et sted for ledere, der de kan møtes og utveksle erfaringer, sier Thomassen.

– Hvor møtes dere?

– Det varierer. Vi har alle mulige typer ­arrangementer, fra møtegrupper og fagdager til familiedager og turer, der lederne kan bli kjent på et litt annet plan enn det daglige.

FEM ÅR I BERGEN Nordic Arena startet opp i Trondheim i 2008, opprinnelig for å legge til rette for samarbeid ­ mellom næringsliv og enkeltutøvere, organisa­ ­ sjoner og arrangører innen idrett og kultur. S­ iden skapte de også et eget nettverk for trøndersk næringsliv, der det drives relasjons­ bygging på tvers av bransjer. Bergen og omegn-delen kom til i 2011, etter at Kristian Jæger ble spurt om å starte den.

– Vi feirer alltid Nordic Arena Bergens bursdag, som er 20. oktober, sier Jæger.

– Da inviterer vi alle medlemmene med ledsagere til stor bursdagsfest. Det blir som en familie.

Totalt har nettverket nå samlet 350 norske bedrifter som medlemmer. 70 av disse er i B ­ ergen og omegn. De fleste av disse er mest interessert i å knytte forbindelser innen egen region, men de største ser også muligheten for kjøp og salg i ­andre deler av landet.

VEKST I TRANGE TIDER – Alle er velkommen, men vi har satt et tak på maks tre bedrifter fra hver bransje, og gjerne fra litt ulike segmenter. Dette skal ikke være et bransjenettverk, men et kjøp og salg-nettverk.

Som eksempel nevner han bemannings­ be­ driftene Kelly Services, Proffice og Clockwork, som alle er medlemmer.

– De retter seg litt mot ulike områder, og utfyller hverandre i så måte godt innenfor samme bransje.

– Har dere med noen bedrifter fra oljebransjen?

– Ikke foreløpig, men det burde være mulig å få med noen. Mange innen oljen kunne hatt ­nytte av dette. Det viktigste er at det er en toveis greie, at det er bedrifter som har en balanse på både kjøp og salg. Slik sett utelukker nok dette enkelte aktører.

Både oljebransjen og norsk næringsliv opplever nå litt vanskelige tider. Da kan et slikt nettverk være nyttig.

– Medlemsmassen har økt i det siste, bekrefter Jæger, som synes dette er en litt spennende ­observasjon.

– I en slik tid er det lettere å snu seg til den sauen som lukter tobakk i lommen din enn å løpe etter den som du aldri når igjen.

– Ja, den ene delen av Jæger, Lexus Bergen, er med. Men vi har også med Møller bil, som er den største konkurrenten.

– Vi har det samme innen sikkerhetsbransjen, der både Securitas og Nokas er med, legger Thomassen til.

– Da er vi tilbake til det med å ha tre fra hver bransje. Noen har en styrke på en del av bransjen, andre på en annen, sier Jæger.

– Kan dette virke konkurransevridende? Hva sier EØS-avtalen til et slikt bransjenettverk?

– Vi har aldri opplevd at det har vært noen problemstilling. Både medlemsmasse og kontakt­ personer ligger åpent ute for alle å se. Jeg vil ­heller si at vi tenker litt omvendt, og litt større.

Alle lederne som er inne kommer med sitt ­nettverk, slik at kjøp og salg kan spre seg utover.

Det vi gjør, er å tilrettelegge for kjøp og salg.

LEVER FOR MEDLEMMENE – Er det et snev av idealisme i dette?

– Ja, på den måten at vi trives med å skape noe for andre. Vi liker mennesker, å treffe folk, å høre historiene deres. Slik sett er dette et strålende sted å være.

Kristian Jæger var som nevnt den som startet dette i Bergen. Han har nå satt seg selv i bak­ setet, og overlatt rattet til Trine Thomassen.

– Jeg takket ja til dette da muligheten kom, sier hun.

– Nordic Arena er helt i min ånd. Jeg har aldri hatt troen på å ringe kalde kundelister. Tenk å få lov til å være ute hos kundene hver dag, få være med på å promotere dem og tilrettelegge for at de skal lykkes. Det er en drømmejobb, sier hun.

– Jeg skal være «hon med vaflene», hun som reiser rundt med vaffeljern, og har vaffelrøre i vesken. Har du en stikkontakt, så er jeg i gang.

Det viktigste er å være grei med folk, å lytte til

FAKTA: • Nordic Arena Bergen er et treffsted for relasjonsbygging og utvikling av forretningsvirksomhet i Bergen og region vest.

• Nettverket fungerer som en arena hvor de personlige relasjonene knyttes og utvikles, og gjennom dette kan gjøre bedre og flere forretninger sammen.

• Medlemsbedriftene promoteres, eksponeres og profileres både internt i nettverket og eksternt i næringslivet.

• Firmaet er en B2B-arena («business to business») hvor medlemmene bygger samhold, vennskap og ambassadørgrad for hverandre.

• Mer informasjon: Nordicarenabergen.no

– Jeg har aldri hatt troen på å ringe kalde kundelister. hvilke utfordringer de har og se på hvordan vi kan være en forlenget arm.

Nettverket skal hjelpe medlemsbedriftene til å selge mer og kjøpe bedre. Dette oppnår de ved å hjelpe til med å gjøre bedriftene mer synlig, ­promotere de, være med og legge planer for de, og gi de muligheten til å presentere seg i interessante fora på arrangementer.

– Ingenting gir meg mer enn å se hvordan medlemsbedriftene våre lykkes. Det er det vi lever for.

TRE FRA HVER BRANSJE – Du er medeier av Jæger Automobil. Er din egen bedrift med i nettverket?

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

13

glødefisk

Ønskebrønn? Slangemur?

Fiskedam? Grill? Kosekrok?

Tårn? Sett fantasien i sving!

Nye tanker trenger ikke gå rett fram – de kan godt bevege seg i baner litt utenom det vanlige. En av årets nyheter fra Multiblokk er Kurveblokk, et spennende tilskudd til

familien av forskalingsblokker. Nå kan du forme fasongen på muren din akkurat slik du vil – sirkler, nisjer, runde hjørner. Kurvestein åpner et nytt fantasiunivers for den kreative!

Finn din forhandler på www.multiblokk.no

MULT047 fg annonse bo bygg og bo 210x275.indd 1

31.05.16 13.02

Du finner oss i Åsane Storsenter 4.etg.

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

Det smakfulle, vellykede måltidet –starter med råvarene!

Vi o g I var Arn t ønsker nye og gamle kunde r velko m men.

Prøv våre gode, hjemmelagde pølser og vårt eget Brakstadproduserte Eftf. AS pålegg ÅPNINGSTIDER: Man–Fre: 08.00–16.00 Lørdag: 08.00–13.30

Gode parkeringsmuligheter rett utenfor døren

Askøy

H. Brakstad Eftf. AS

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

veien

Her finner du oss

Leir sen

v ik å

Leirviksåsen 31, 5179 Godvik Tlf 55 93 66 75 – Faks 55 93 04 96 E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

BERGENSEREN

HJERTE FOR BERGEN: Den høye bergenseren har en god del tatoveringer, og han innrømmer at nesten samtlige har noe å gjøre med Bergen.

LARS VAULAR

DE BESTE TINGENE ER HEMMELIG Dersom du ikke fikk med deg Lars på Bergenfest, blir det mange gode muligheter fremover.

Planen er å spille mange konserter. Han jobber også med ny musikk, og røper at han har fokus på nye samarbeider denne gangen, uten at han vil nevne navn.

B ER G EN S M AG A S I N E T

17

– Prince var både mann og dame, han var sexy.

Han bannet mye. Han er en jeg tror på.

EVIG KJÆRLIGHET: Lars Vaular avsluttet Bergenfest-konserten med å gå frem til scenekanten og dele ut 12 røde roser til publikum. «Evig kjærlighet» betyr det – på blomsterspråket. (Foto: Øyvind Toft)

L

ars Vaular har en stor fanskare i hjembyen, og ble møtt av en fullsatt Plenen da han gikk på scenen under sommerens Bergenfest, der han, assistert av Kjetil Møster, Frode Flatland, Store P og Girson Dias, holdt bergenserne i ånde med hele perle­ raden av hits. Helt til slutt fikk hjemmepublikummet en av de største favorittene; Som i en siste dans, som han fremførte sammen med ­Loddefjords store sønn, John Olav Nilsen.

De to har også vært i studio og gjort en ny låt sammen. Begge artistene er en del av NMG/Ghuset, vennegjengen som jobber sammen for å lage bra musikk. De fleste av dem er fra Bergen.

– Folk sier at det var en bra konsert, men jeg var ikke så fornøyd selv. Jeg var i dårlig humør hele dagen, så kanskje det er derfor.

Når Lars blir spurt om hva han husker best fra festivalen, må han innrømme at han egentlig ikke husker stort. Etter litt betenkningstid ­kommer han på noe fra slutten av konserten, der han som nevnt sang duett med John Olav Nilsen.

– Jeg husker at jeg tok med mikrofonstativet ut til John Olav, men glemte mitt eget, så vi måtte starte sangen på nytt, sier han og rister svakt på hodet.

– Også glemte jeg jakka mi på scenen, for det gjør jeg alltid.

MYE MUSIKK I BERGEN – Hvorfor tror du det er så mye talent i Bergen?

– Jeg vet ikke om det er så mye mer talent i Bergen enn andre steder. Men generelt er det mye musikk i Bergen.

Lars legger til at da han (og vennegjengen) startet sine karrierer, hadde de noe å kjempe mot. Det var så godt som ingen som rappa på norsk, og enda færre som rappa på bergensk.

– Hvorfor heter det NMG/G-huset?

– Det er hemmelig. De beste tingene er ofte hemmelig.

– Hvordan var det å spille på Bergenfest?

1 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

ALT GIR MENING, ELLER? Vaular har gitt ut EP-trilogien 666, delt inn i «Alt», «Gir» og «Mening». Selv forklarer han dette med at han hadde en del låter han gjerne ville plassere på to ulike album. Etter hvert bestemte han seg for at det måtte bli tre i stedet.

Også her er han selvkritisk. Han følte ikke at det gikk så bra, og mener at det siste albumet, «Mening», ironisk nok var det som ga minst mening. En ting er i hvert fall sikkert, gutten kan rime.

– Hvordan har du blitt så god på rim?

– Jeg har gjort det jævlig mye. Jeg har trent på det siden jeg var 16.

Han legger til at han på det siste albumet har rim som han skrev både da han var 16 og 20. På denne måten får han bruk for «gammelt ­materiale». Lars gestikulerer mens han forteller om de tre albumene. Innimellom kjenner han på tuppen av hårsveisen. Denne gangen er det ingen bollesveis, som han tidligere var kjent for. Nå er han blond og kortklipt.

– Har du et forbilde?

– Prince! Han var både mann og dame, han var sexy. Han bannet mye. Han er en jeg tror på.

Den høye bergenseren har en god del tato­ veringer, og han innrømmer at nesten samtlige har noe å gjøre med Bergen.

– Jeg er veldig opptatt av Bergen.

NAMEDROPPING FRA FORTIDEN Lars Vaular har skrevet en låt om Siv Jensen, den fikk navnet «Kem skjøt Siv Jensen».

– Den handler om media og politikere, og drakampen dem i mellom.

Han forteller at omtrent halvparten av alle som hører den, tror at han har skrevet en sang om at Siv Jensen dør, men det er kun fordi de ikke har hørt hele låten. De har ikke fått med seg hele teksten og hele historien.

I LY FOR REGNET: – Alle som tror jeg er snill vil bli skuffet, og alle som forventer at jeg er drøy vil bli like skuffet, sier Lars Vaular.

– Kan det snart bli en ny låt om en annen ­politiker?

– Nei, jeg blir fort lei av det. Jeg namedroppet litt på siste skive, men jeg prøver å ikke gjøre det så mye.

– Hva er det vi ikke vet om Lars som vi kanskje burde vite?

– Ingenting, jeg prøver å holde folk på en armlengdes avstand, sier han, og viser frem ­ håndflaten.

Etter hvert legger han til at han tror alle som tror han er snill vil bli skuffet, samtidig tror han alle som forventer at han er drøy vil bli like ­skuffet.

PENGER, BERØMMELSE OG PAPPAROLLE Rapperen fra Bergen har stiftet familie. Han har kone og en sønn på fire år.

– Hvordan er det å være rapper i tillegg til å være pappa?

– Helt vanlig. I begynnelsen tenkte jeg at jeg ikke skulle si stygge ting.

I følge Vaular varte ikke dette i mer enn rundt tre uker.

Har det gjort noe med imaget ditt å bli pappa?

– Jeg vet ikke, you tell me. Jeg forandrer meg hele tiden, sier han, og beveger raskt på ­skuldrene.

Så legger han til at mer penger og berømmelse er det som har endret han mest.

– Hva er det beste med å være pappa?

– Det er når du gjør noe ungen setter pris på.

– Det verste, da?

– Kommunikasjon. Vi snakker ikke helt samme språk.

Sønnen til Lars hører på musikken hans, og Lars sier han kan høre at det er pappa som ­synger. Noen ganger synger han med.

– Han er glad i musikk.

Hvordan tror du han ville beskrevet deg?

– Bæsj.

Lars Vaular er for tiden på norges- og danmarks­ turné, med stopp i Hammerfest på fredag og Mo i Rana på lørdag. Turneen går deretter videre til blant annet Ålesund (15. september, ­Fosnavåg (16. september) og Stavanger (22. september), før han avslutter i Århus (25. november).

Mer informasjon: larsvaular.no.

12

KJAPPE Drev med som barn: Fotball Drømte om å bli: Fotballspiller Leser hver dag: Internett Ser på: Internett og Vikings. Ser også på scener fra Sopranos på YouTube Favorittband: Fjorden Baby! (presiserer at det er favoritt rockeband) Favorittfilm: Blood in, Blood out Favorittbok: En bønn for Owen Meany Klarer meg ikke uten: Familie og venner Sjekker jevnlig på nett: Mail Kjører: Hardt God egenskap: Høflig Dårlig egenskap: Selvopptatt

Tekst og foto: Maria Ludvigsen

B ER G EN S M AG A S I N E T

19

reklame

Variasjon til inspirasjon Prøv vår innholdsrike

salatbar

14

90 pr. hg

“LIK” oss ok på Facebo de go re og få vå t. rs fø tilbud

Raskt, enkelt, nylaget og godt.

Påsmurte rundstykker og baguetter, kyllinglår, fleskepannekaker, lapskaus eller pasta.

Smaker akkurat som hjemmelaget. Fordi det er hjemmelaget.

Velkommen!

Du finner oss i underetasjen i Galleriet på Torgalmenningen Prøv noe nytt og eksotisk!

Vi har fått inn kjøtt av sebra, bison, bøffel, struts, kenguru og pattegris.

Boller og tebrød

3for

35,Lerøy Mat har kanskje byens beste matvareutvalg?

Vitra DINING KAMPANJE Kjøp 5 spisestoler, og vi spanderer

den 6. stolen.

Kampanjen gjelder alle varianter av Eames Plastic chair og HAL chair.

Kampanjen varer til 31.august.

by

Alt i utsøkt kvalitet og design

KiiL Bergen - Veiten 1 - tlf. 948 58 377 Åpningstider: 10-18 (torsdag til 19) Lørdag 10-16

www.kiil.no KiiL InteriørDesign - Øvre Torvgate 11,Gjøvik - tlf. 612 47 380 KiiL Oslo - Karl Johansgt. 31, (inng. Rosenkrantzgt.) - tlf. 465 05 434 KiiL Tromsø - Grønnegata 72-74 - tlf. 400 05 445

PÅ SJØEN

LAGER BØLGER PÅ LANDET Da Odd Arne Blindheim sjøsatte Havsportveka første gang i 2009, ville han sette Austrheim på kartet. Fire år senere ble arrangementet for stort. Arrangøren måtte endre kurs.

PÅ SJØEN: Han har vært aktiv padler selv, nå legger han til rette for andre. Det er stimulerende å bidra til å skape aktivitet, og det er også kjekt å kunne bruke kunnskapen på å tilrettelegge for andre, når en selv ikke er så aktiv lenger, sier Blindheim.

D

et tok helt av. Det kom nærmere 10.000 på det meste den uken, og det var tusen mennesker i partyteltet på lørdagen. Vi hadde aldri ambi­ sjoner om å være en musikk- og dansefestival, og bestemte oss for at vi ville rendyrke sporten, forteller Odd Arne Blindheim til Bergens­ magasinet.

Andre uken i august var han igjen på plass for å administrere Havsportveka i Austrheim ­kommune, nordvest for Bergen, hvor det bor 2800 mennesker. Før havsport-arrangementet så dagens lys var det ikke veldig mye aktivitet på øyene ut mot Nordsjøen.

Det var nettopp dette Blindheim ville gjøre noe med. Han hadde vært med på tv-produk­ sjonssiden under Ekstremsportveka på Voss i 2004, og mente det måtte være mulig å skape et lignende arrangement til havs.

UMIDDELBAR SUKSESS – Vårt konsept var å drive med mange idretter og egentlig se all sjøsport som en stor familie. Og så ville vi satse bredt, og ha med barn og ungdom. Det ble en suksess med det samme, og det

2 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

kom 2300 besøkende det første året. Etterhvert bare økte det, samtidig som vi var flinke til å markedsføre oss både inn mot pressen og i ­sosiale medier.

Det er ikke tilfeldig at Blindheim valgte seg Austrheim; han delte kontor med Ole Lysø, som var ordfører i Austrheim kommune fra 2003 til 2011; Lysø mente Blindheim måtte investere i kommunen, og Blindheim tok ham på ordet.

Han har tidligere kjøpt store områder i havgapet, og utviklet Kystlandsbyen. Han kjøpte også Mastrevik Torg, som han i fjor solgte til Coop eiendom.

Blindheim var daglig leder i Breidvik eiendom, men solgte firmaet i 2013. 1 september begynner han som aministrerende direktør i Henley IMH, etter tre år som partner i sel­skapet David Lock Associates.

– Det toppet seg i 2012. Når det kommer 10.000 besøkende krever det ekstra mye av oss, ikke minst med tanke på sikkerhet. Derfor bestemte vi oss året etter for å justere profilen og rendyrke sporten.Vi satset mer på kajakk, dykking, stand up-padling og windsurfing, forteller Blindheim.

I FJÆRESTEINEN SOM BARN Det er heller ikke tilfeldig at han er leder for et havsport-arrangement.

– Jeg vokste opp i fjæresteinen på Eidsvåg­ neset og var innom det meste innen havsport.

Derfor kjente jeg også folk i havsportmiljøet, noe som gjorde det lettere å skape en god ­organisasjon her ute på Austrheim. Øystein ­ Johansen, som da drev Sport & Fritid Norge i Alversund, ble med fra starten.

Det gjorde også lokale Stein-Ove Hoff og Øyvind Ullestad. ­ Sistnevnte er forøvrig også oppvokst på Eidsvågneset.

– Videre fikk vi klubbene med oss, som for eksempel Nordhordland padleklubb og Nordhordland dykkeklubb, samtidig som vi etablerte vår egen klubb som heter Seaway, som driver med seiling, windsurfing og kiting.

– Kunne Havsportveka vært arrangert andre steder?

– Nei, jeg tror ikke det med det konseptet vi har i dag. Det er helt unikt her. Det er stille og fint her inne ved Havsportsenteret, sam­ t idig som du har storhavet rett utenfor her på andre siden. Austrheim har et geografisk ­område som

FJÆRESTEINEN: – Jeg vokste opp i fjæresteinen på Eidsvågneset og var innom det meste innen havsport.

Derfor kjente jeg også folk i havsportmiljøet, noe som gjorde det lettere å skape en god organisasjon her ute på Austrheim.

FULLT HUS: Det toppet seg for Havsportveka i 2012. Da kom det 10.000 besøkende i løpet av uken. Det krever ekstra mye av oss, ikke minst med tanke på sikkerhet, sier Blindheim, som valgte å skifte kurs og satse mer på sport.

har gode forutsetninger for å­a­rrangere mange ulike sjøaktiviteter, mener Blindheim.

– Jeg mener Austrheim var en litt gjenglemt juvel. Vi ville sette bygden på kartet, og

– Når du ser gleden i barn og unges ansikt, så er det verdt alt arbeidet. det synes jeg vi har klart; nå vet mange flere hvor Austrheim er. Kommunen markedsfører også seg selv annerledes nå, med slagord som at «det er her det skjer» og «Havsportkommunen».

GÅR MED OVERSKUDD – Været er uforutsigbart?

– Ja, men det liker vi. Havsportveka skal være litt utfordrende og vind er en del av sporten. Windsurferne vil jo ha nettopp slike forhold. Dessuten det er liksom ikke så farlig om det regner; vi er jo på sjøen, og da blir man gjerne våt.

Austrheim og Havsportveka var arena for

NM i windsurfing i år med fire grener, og neste år blir det nordisk mesterskap i hav­ gapet nord for Bergen.

– Du er først og fremst en forretningsmann – hvorfor gjør du dette?

– Når du ser gleden i barn og unges ansikt, så er det verdt alt arbeidet. Det er stimulerende å bidra til å skape aktivitet, og det er også kjekt å kunne bruke kunnskapen på å tilrette­legge for andre, når en selv ikke er så aktiv lenger.

– Blir det butikk av dette?

– Vi har gått med overskudd hvert år med unntak av 2014 da partyteltet måtte evakueres på grunn av været, og vi mistet inntekter. Pengene vi tapte har vi forøvrig tjent inn igjen, og overskuddet investeres i programmet for neste år. Vi har en filosofi om å la overskudd gå tilbake i utvikling, og har planer om å ta nye steg med større ­a rrangement i fremtiden.

Tekst og foto: Ove Landro

FAKTA: • Odd Arne Blindheim er investor gjennom ­sel­skapet Ability Investment & Venture AS, og han er direktør og partner i selskapet Henley IMH i England.

• Blindheim har en rekke eier­interesser også i eiendom og anlegg knyttet til sport, blant annet et større utviklings­område i Isfjorden i ­Rauma kommune i Møre og Romsdal og golfbanene Rönnebäck, Sofiedals og Kvarnby, som er blant de ledende i Syd-Sverige, alle i Malmö kommune.

• Han er også engasjert som eier og styre­medlem i Norsk Kystkultur­akademi, med fokus på næring, forvaltning og utvikling av kyst­kultur og kyst­eiendom.

• Sitter som leder i Havsportlauget, som fremmer sjø- og havsport. I tillegg er han partner i Ocean­nordic, som er arrangør av events som Havsportveka, vannaktivi­ teter under Ekstremsportveko på Voss og en rekke andre arrangementer.

B ER G EN S M AG A S I N E T

23

PÅ HJEMMEBANE POLITIKER OG HOBBYKUNSTNER: Når skolebyråd Pål Hafstad Thorsen er kommet hjem, er det familien som får oppmerksomheten, her sammen med sin datter på ett og et halvt år.

På veggen henger et kunstverk som Thorsen malte for et par måneder siden.

PÅL HAFSTAD THORSEN:

OM BARN, HUND, POLITIKK OG INTERIØRDESIGN Når skolebyråd Pål Hafstad Thorsen skal utjevne sosiale forskjeller i bergensskolen, så gjør han litt som Robin Hood.

E

tter en travel uke i Rådhuset møter Pål Hafstad Thorsen (Ap) Bergensmagasinet på sin vei hjem med Bybanen. Bergensværet bøtter ned, men byråden for barnehage, skole og idrett vet å holde føttene tørre.

– Det første jeg gjorde da jeg ble byråd, var å kjøpe dressko i Goretex-materiale. En byråd kan jo ikke bli våt på beina og bli syk, det har vi ikke tid til om vi skal vi nå våre mål, smiler Thorsen.

Etter en tur innom barnehagen ved bybanestoppet på Slettebakken, triller turen videre med hans ett og et halvt år gamle datter til høyblokken hvor et litt spesielt intervju om skolepolitikk og interiørdesign venter.

SKILLER JOBB OG PRIVATLIV Vel inne i leiligheten i syvende etasje møtes vi av den glade men tissetrengte cockerspanielen Mimi. Med datteren under armen og en stor

24

B ER G EN S M AG A S I N E T

paraply tar Thorsen med seg Mimi ut i øsregnet for sitt lille ærend.

– Når jeg er ferdig på jobb, så konsentrerer jeg meg kun om familien, sier Thorsen, som har sittet i bystyret siden 2003.

– Jeg vet om flere politikere som har sittet på kontoret til langt på kveld og som har investert hele livet i politikken, men som har opplevd at relasjoner til familie og venner går i oppløsning.

Den dagen de er ferdige i politikken, står de på bar bakke, sier Thorsen.

Den 80 kvadratmeter store leiligheten på Slettebakken har Thorsen og hans samboer totalrenovert. Thorsen tok seg av arealplanleggingen, og øverste prioritet var å få mest mulig ut av det begrensede arealet de hadde til rådighet.

– Ettersom dette var en totalrenovasjon, så kunne vi være smarte med hvor vi installerte og plasserte ting i leiligheten. Vi er glade i å lage

mat, og har derfor nå god benkeplass hvor vår datter liker å sitte og følge med. Og så liker jeg å lage ting for hånd, og har blant annet arrangert hyllesystemet over sofaen med en slags 3D-effekt som jeg synes både ser bra ut og gir god plassutnyttelse.

GJØR SOM ROBIN Strategien om å skape mest mulig av det man har tilgjengelig, benytter Thorsen seg også av i sin stilling som skolebyråd.

– Det første jeg gjorde som ny skolebyråd, var egentlig å være litt Robin Hood. Jeg så på hvilke skoler som hadde de største behovene, sier Thorsen.

I Bergen mottar i utgangspunktet alle offentlige skoler like økonomiske midler fra kommunen. Noen skoler har en større andel elever som krever ekstra ressurser. Thorsen har derfor omfordelt noen av midlene for å hjelpe de skolene

S N E R E M M O S

GODBITER

som trenger det mest. Tiltaket skal hjelpe elevene som har de største utfordringene til å fullføre sine utdannelser, slik at de kan oppnå sine drømmer om hva de vil bli og samtidig bli godt fungerende individer som klarer seg selv i samfunnet.

– Ved å ta 0,5 prosent av budsjettet til alle skolene i Bergen og gi dette til skoler i områder med store levekårutfordringer, har vi økt antall lærerstillinger ved disse skolene. Nå teller vi hele 62 ekstra lærere som jobber på skoler hvor en høyere andel av elevene har spesielle utfordringer. Har man ikke friske penger å hive inn, så må man i en så alvorlig økonomisk situasjon prioritere innenfor de rammer man har. Vår fremtid er helt avhengig av at dagens ungdom blir produktive og glade arbeidere som kan konkurrere i et globalt marked, sier Thorsen.

Rabatt kr 81 800,Bürstner Nordic 580 TS 2016

Bürstner 660

375 000,-

789 900,-

LMC 745

Nordic edition 2016

NÅ:

1 091 200,-

ET FAMILIEORIENTERT HJEM Thorsen henter en klut fra kjøkkenet og begynner å tørke opp vann fra glasset hans datter nettopp har veltet utover spisebordet og ned på gulvet i stuen. Hunden Mimi kommer samtidig for å kreve nok en dose kos.

– Det er litt spesielt dette intervjuet, som kombinerer meg som politiker og meg som privatperson som må tørke opp søl og kose med en oppmerksomhetssyk hund, ler Thorsen.

I familiens hjem er det nettopp familien som er reflektert i valget av interiør. Lyse vegger kombinert med fargesterke bilder og møbler, familiebilder og bamser plassert høyt og lavt, og pyntegjenstander som symboliserer familiehistorie og familiekjærlighet, viser at i dette hjemmet er det energiske, gode følelser og funksjonalitet som prioriteres.

– Med en tenåring som spiller fotball i stuen, og en liten jente som smører syltetøy og leverpostei på møblene, så har vi ikke investert i en designsofa, ler Thorsen.

– De fleste møblene har vi kjøpt på Ikea eller overtatt fra familiemedlemmer. Noen ting har jeg laget selv, eller vi har pusset opp gamle ting. Vi har gjort det samme på hytten vår i Øygarden, som vi sparte hardt for å kjøpe og dermed har ofret en litt større leilighet i byen for å ha, sier Thorsen.

På veggen over spisebordet henger det et stort og fargerikt abstrakt maleri.

– Det maleriet laget jeg for et par måneder siden.

Familie og venner ber meg ofte om å male noe for dem.

Jeg er som sagt glad i å gjøre ting med hendene, og under møter på jobb konsentrerer jeg meg best om hva som bli sagt når jeg samtidig tegner detaljerte tegninger på et ark, sier Thorsen.

Rabatt kr 40 600,Bürstner Nordic 580 TS 2016

Laika Ecovip 609

352 000,-

1 144 500,-

Bürstner Nexxo NÅ:

779 900,n.no

va / bergencara tlf. 55 39 17 00

Rabatt kr 30 000,Bürstner Nordic 650 TS 2016

Carado T 348 2016

Hymer B 704

425 600,-

709 000,-

1 358 700,-

LMC/Münsterland Maersto 675 D 2016

LMC/Münsterland Breezer 737 G

Hymer B 708

408 500,-

997 800,-

1 358 700,-

NÅ:

SKULLE BLI ELEKTRIKER Thorsen vokste opp på Løvstakken, og bodde i ungdomstiden også noen år på Møhlenpris. Foreldrene sendte ham på Steinerskolen på Paradis, som er en privatskole, og Thorsen trivdes godt der. De to siste årene av ungdomskolen valgte Thorsen på eget initiativ å fullføre på Ny-Kronborg skole, en offentlig videregående skole på Løvstakken, fordi han ønsket å være med barndomsvennene som han hadde sterke bånd til. Valget om å skifte skole skulle bli en viktig årsak til at Thorsen valgte en karriere i politikken.

– Jeg hadde godt av å komme inn i en offentlig skole og oppleve to vidt forskjellige verdener av klassiske sosiale levekår. Men jeg ble veldig skolelei, og var faktisk på nippet til å ikke fullføre videregående, så jeg kan forstå hvordan mange elever føler det i dag. Hadde skolene på min tid hatt mindre fokus på at det var allmenne og administrative fag på videregående som var den respektable veien å gå, så ville jeg ha tatt fagbrev som elektriker.

Den dagen Thorsen er ferdig med politikk, planlegger han å ta fagbrev.

– Jeg vil alltid mene at det er fagarbeiderne som er ryggraden i et samfunn, og heldigvis er det nå begynt å knyttes mer prestisje til disse yrkene, sier Thorsen.

Åpningstider: Man-ons: 9-17 Tors: 9-19 Fre: 09-17 Lør: 10-14 ar og h e t t y g! i n n b n s ie r i n r a ina Vi t t ig f s n gu

Hylkjeflaten 1, 5109 Hylkje Tlf.: 55 39 17 00

www.bergen-caravan.no2 5 B ER G EN S M AG A S I N E T

post@bergen-caravan.no

tlf. 55 39 17 00 / bergencaravan.no

– Jeg ble veldig skolelei, og var faktisk på nippet til å ikke fullføre videregående.

GLAD I KOS: Tre år gamle Mimi er også en pappajente, og er ganske glad i å bli fotografert.

Å SPÅ OM FREMTIDEN Samtidig som det i økende grad nå tilrettelegges for bedre utdanning av individet, må kommunen forsøke å spå hvilke jobber det vil bli mest behov for i fremtiden. Nedgangen i oljeindustrien har ført til at mange ungdommer som utdannet seg i den retningen sitter uten jobb, eller må jobbe med noe som ikke er relatert til deres evner og drømmer.

– Mange av barna som vokser opp i dag vil få jobber som ikke er oppfunnet ennå. Vi har derfor en utfordring med å forutse hvilke typer bedrifter og industrier fremtiden vil bringe, ­hvilke fag som må opprettes og hvordan elever på aller beste måte kan lære seg disse. Det er også viktig at vi politikere alltid samarbeider med lærere, pedagoger, foreldre og også eksperter som har gode teorier om hvor fremtiden vil føre oss, sier Thorsen.

Noen mål er derimot helt uavhengige av hvilken type arbeid fremtiden vil bringe. Når ­ datteren er gammel nok til å begynne på skolen, er Thorsen bestemt på at flere områder innen ­dagens skoler skal være forbedret.

– Det første som er viktig er at ansatte i barnehager skal videreføre sine kunnskaper om hvert enkelt barn sine styrker og svakheter til lærerne på skolen som barna skal gå på. På denne måten kan barnet i fra første dag få tilrettelagt ­opplæring, i stedet for at lærerne skal bruke trefire dyrebare år på selv å lære dette. Jeg er sikker på at bedre individuell oppfølging i barneskolen vil kunne få ned frafallet i videregående opplæring.

Thorsen viser til en tidligere revolusjon innen byens barnehager, som har ført til at 98 prosent av byens femåringer i dag går i barnehagen.

BARNAS BAGASJE – Fokus på individet er en hovedgrunn til at ­B ergen siden 2003 har tilbudt fire gratis timer

26

B ER G EN S M AG A S I N E T

3D-EFFEKT: Thorsen liker å lage ting med hendene, og har arrangert hyller fra Ikea over sofaen på en måte som benytter veggarealet på en kreativ og funksjonell måte.

med barnehage hver dag. Dersom foreldre ikke har råd til å sende barna i barnehagen, lærer heller ikke barna å sosialisere eller å snakke språket like godt som andre, og får dermed ikke like god bagasje med seg videre, sier Thorsen, og går ­videre til punkt to.

– Det andre som er viktig er at elever og lærere nå har et utrolig stort pensum de skal igjennom.

Mens nye fag tar plass i skoledagen, forblir også de gamle fagene, og arbeidsmengden og læringspresset blir til slutt veldig, veldig stort. Det er behov for å utvide skolehverdagen med flere ­undervisningstimer for elevene.

Thorsen forteller at vi pålegger barna som vokser opp nå enorme forventninger til å bære velferdssamfunnet videre.

– Vi må forsøke å klargjøre hvilke ferdigheter og kunnskaper som blir viktige i en stadig mer globalisert verden, vi må også følge med i utviklingen og bruken av smart teknologi i ­ klasse­rommet, og vi må fortsette trenden med at lærere ikke lenger står bak kateteret med en pekestokk, men deltar aktivt deltar i undervisningen ute i klasserommet, sier Thorsen.

Byråden er bekymret for det økende antallet barn som vokser opp i fattigdom. Her mener han byrådets omfordeling av ressurser til skoler innenfor levekårsområder vil spille en spesielt stor rolle. Han er også opptatt av skolebygningenes tilstand.

– Skoleforfallet er så utrolig omfattende og ­alvorlig, og vil kreve vedlikeholdsressurser. Et godt innemiljø i et sunt og trygt skolebygg er svært viktig, og foreldre skal kunne stole på at deres barn er i trygge hender, sier Thorsen.

Sist, men ikke minst, er byråden bekymret for det stadig økende problemet med mobbing.

– Vi få bukt med mobbekulturen, slik at alle kan føle seg inkludert og få gode forutsetninger på skolen til å lære godt. Med dagens media og

sosiale medier får ukulturen florere, er det blir en enorm utfordring for både elever, lærere, rektorer og foreldre å takle, sier Thorsen, som er glad for at hans datter vil vokse opp på Slettebakken hvor hun vil få anledning til å sosialisere med mennesker fra mange ulike samfunnsklasser og med ulike bakgrunner.

POKÉMON SOM EKSEMPEL Under sommerferien på hytten i Øygarden, ­oppdaget familien Pokemon Go, spillet som har fått tusenvis av nordmenn opp fra godstolen og ut på jakt etter såkalte Pokes; som også avslører et fakta om stedet de befinner seg på.

– Byen og naturen rundt oss er vår største gymsal. Jeg tror at lignende apper kan føre med seg et stort utviklingspotensiale innen fysisk ­aktivitet og teoretisk og praktisk utdannelse, sier Thorsen.

Den dagen Thorsens periode som skolebyråd er over, er det én ting han ønsker å huskes for.

– Jeg håper at jeg blir målt på at langt færre elever faller ut av videregående. Skal vi klare dette, må vi ha fokus på at hver eneste elev blir fanget opp, får tilpasset opplæring og mottar god rådgivning om hvordan hver enkelt kan bli fleksible, tilpasningsdyktige mennesker som ­jobber med det de liker og er gode til, i en verden som endrer seg i stadig økende fart.

Ytterdøren åpnes, og samboeren er kommet hjem. En begeistret datter sprer armene for en klem fra mamma. Nå er det helg, og på tide å legge politikken til sides for en stund.

Tekst og foto: Britt Embry

SALGET D U HAR VENTET PÅ!

, 0 0 0 4 R A P S

NÅ:

ER I GANG!

Codi 1000

6999,SPAR 4000,-

CODI 1000 hvilestol i tekstil Silje 950 Grey, sort disk 71x88, H 106 cm NÅ 6.999,- (før 10.999,-)

NÅ:

Tokyo hvilestol

2999,SPAR 2000,-

SPAR 2000,TOKYO hvilestol med nakkeregulering og fotpall i stoff Becca 39 Mulvarp med mørke ben B 78 cm, D 79 cm, H 107.5 cm NÅ 2.999,- (før 4.999,-) Nr. 202552

NÅ:

Easy hvilestol

8999,SPAR 4000,-

SPAR 4000,EASY regulerbar hvilestol i hud Fantasy svart, ben i eik, 72×84, H 104 cm NÅ 8.999,- (før 12.999,-)

NÅ:

Prince recliner

4499,SPAR 1500,-

SPAR 1500,PRINCE recliner i tekstil Cannes Stone, sort disk 76x92, H 101 cm NÅ 4.499,- (før 5.999,-)

Hos Bohus får du

KOMFORT, KVALITET OG GOD SALGERT DU HA VENTET PÅ!

SPAR 2000,-

DETER N LØNG SE ÅLE D HANÅ N !

NÅ:

Saturday U-sofa

9999,-

VELG MELLOM FLERE OPPSETT, STOFFER OG FARGER

SPAR 2000,-

SATURDAY U-sofa i stoff Troy lys granit, med wengefargede ben L 330 cm, H 84 cm NÅ 9.999,- (før 11.999,-) Nr. 110574 Tillegg for nakkestøtter pr. stk 699,-

25% RABATT

SPAR 5000,-

PÅ PA LM A OP

NÅ:

Nordic Share

14999,SPAR 5000,-

NORDIC Share hjørnesofa, i stoff Corsika lys grå, med skrå ben i hvitoljet eik 92x263, D 293 cm, H 81 cm NÅ 14.999,- (før 19.999,-) Nr. 165501/165503 Leveres som høyre- og venstreoppsett

PS ET T 8 I STOF

F SU PR IC E

NÅ:

Palma 1000 opps. 8

9749,SPAR 3250,-

PALMA 1000 oppsett 8 i stoff Suprice alle farger, velg armlen og ben 281x202, H 82 cm NÅ 9.749,- (før 12.999,-) Nr. 148527 15% rabatt på andre stoffer

DESIGN TIL BEST MULIG PRIS · Se våre spesialutstillinger på Skovby · Skovby - Scandinavias ledende produsent av spisebord og stoler · Skovby - Gjennomført design, tekniske finesser, høy kvalitet

T T A B A R % 6 3 PÅ SM 24 SPIS

EBO RD

SM 24 EMH spisebord inkl. 3 stk. ileggsplater 100x200/356 cm H 73 cm i NÅ 14.999,- (før 23.499, -) Nr. 135764 2405 EMH 3 stk. ekstra ileggsplater 52x100 cm NÅ 3.779,- (før 4.199,-) Nr. 135764 SM 64 EMH spisestol i hvitoljet eik og stoff Remix 133 NÅ 2.499,- (før 3.699,-) Nr. 173784 SM 88 EMH skjenk 190x47, H 87 cm NÅ 17.999,- (før 19.999,-) Nr. 135288 SM 84/85 skjenk og overskap 95x47, H 185 cm i hvitoljet eik NÅ 23.902,- (før 26.558,-) Nr. 135286 / 135280 10% rabatt på øvrige Skovby produkter

NÅ:

Corsica spisegruppe

11999,SPAR 3000,-

CORSICA spisegruppe: Spisebord, sofa og 3 stk. spisestoler NÅ 11.999,- (før 14.999,-) Nr. 199799 Spisebord 180x90, H 75 cm i antikk hvit og gråbeis, finert ask og MDF 4.999,- Nr. 199326 Spisestol 47x61, H 90 cm i grått stoff og gråbeisede ben 1.299,- Nr. 199328 Spisesofa 160x67, H 87 cm i grått stoff og gråbeisede ben 5.999,- Nr. 199327

NÅ:

Skovby spisebord

14999,SPAR 8500,-

NÅ:

Plateau spisegruppe

5999,SPAR 3696,-

PLATEAU spisebord i hvit høyglans m/1 klaff 160/220x90 cm. CECILIE spisestol i svart eller hvit PU med crome ben 43x43, H 96 cm. Bord + 4 stoler NÅ 5.999,- (før 9.695,-) BEGRENSET ANTALL

Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os, Stord

G N I R E D A R G GRATIS OPadPrass, verdi opptil 2104,-

• Jensen® Originale Sonesystem • Hel liggeflate • Ny 12,5 cm Aloy 2.0 fjærsystem med mykere skuldersone • Trippeltfjærende liggekomfort

til Latex overm

Ambassadør 150x200 cm

NÅ FRA: Designed for Sleep Comfort

AMBASSADØR kontinentalseng med SoftLine II overmadrass. Nå også med SoftLine III overmadrass til samme pris.Inkludert standard ben eller sokkel. I stoff Antrasitt 451 150x200 cm NÅ 16.999,- 180x200 cm NÅ 19.999,- 210x210 cm NÅ 28.999,Pris i andre farger 150x200 cm 19.999,- 180x200 cm 22.999,- 210x210 cm 32.999,FENIX PLUS hodegavl ved kjøp av seng NÅ FRA 4.870,- (kun hodegavl fra 6.499,-) CORONA nattbord i oljet eik 2.999,-

SPAR 1000,-

16999,SPAR 3000,-

SPAR 500,-

FJÆRER 2 L- forAGbedre komfort!

2på5alle%hodegRAavlBer AvedTkjøTp av seng NÅ:

Zen Fjord pocket 150x200 cm

4999,-

NÅ FRA: Zen Fjord pocket

rammemadrass

1999,-

SPAR 1000,-

ZEN FJORD POCKET kontinentalseng i stoff Cara lys grå m/6 cm stretch overmadrass og stålben.

Pocketfjærer i hovedmadrass. 150x200 cm NÅ 4.999,- (før 5.999,-) 180x200 cm NÅ 5.999,- (før 6.999,-) ZEN ARCTIC hodegavl ved kjøp av seng 150 cm NÅ 970,- 180 cm NÅ 1.120,(kun hodegavl 150 cm 1.299,- 180 cm 1.499,-)

SPAR 500,-

ZEN FJORD POCKET rammemadrass i stoff Cara lys grå med 6 cm stretch overmadrass uten ben.

75x200 cm NÅ 1.999,- (før 2.499,-) 90x200 cm NÅ 2.299,- (før 2.799,-) 120x200 cm NÅ 2.999,- (før 3.499,-) ZEN stålben sett à 4 stk 399,Rammemadrassen har 2 lag fjærer for bedre komfort

Bohus Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os, Stord

PÅ VEIEN

PÅ VERKSTEDET: Bak fra venstre: Eivind Helle, Petter Sæbø, Jonatan Nygard og Jokke Braathen. Foran: Sissel Olsen.

HANDLET PLUTSELIG OM NOE MER Da Sissel Olsen begynte å ta seg av ungdommer som hadde mistet fotfeste i hverdagen, handlet FOG om mer enn bilsport.

B ER G EN S M AG A S I N E T

31

– Det er for eksempel ikke slik at man må ha 5 eller 6 på skolen for å lykkes her i livet. Noen er teoretikere og andre er praktikere.

D

et er noen som tror FOG står for Fat Old Guys, men det stemmer ikke, smiler Olsen.

FOG feirer 15 år og Sissel Olsen har vært leder siden oppstarten. Hun har vært interessert i ­motorsport siden tenårene, og da hun senere giftet seg med en mann som delte ­interessen, tok en drøm sakte men sikkert form.

Så sto Eikås­ banen ferdig høsten 1999, med åpning året etter. Dermed hadde motorsport­ ­ interesserte fått sin arena i Bergen.

– Da var vi skilt, men vi var og er fremdeles like gode venner. Han bygget seg en bil og satte i gang med kjøring. Vår eldste sønn begynte å snakke om at han ville kjøre, og det ville jeg også. På slutten av 2000-tallet hadde jeg fått bygget meg en bil; vi kjøpte en bil til vrakpant og ribbet ut seter og inventar. Så fikk vi sveist inn et veltebur, og bilen ble bygget ganske fort. Nå kunne jeg endelig begynne å kjøre bilcross. Det var en Ascona C, og den hadde jeg i åtte år.

FOLK UTEN TILHØRIGHET – I 2001 var vi flere som gikk sammen og laget et team og et miljø hvor vi kunne møtes og prate og mekke. Vi kalte teamet for FOG, som står for Fort og Gale.

– I 2003 bestemte vi oss for å ta inn folk som ikke hadde tilhørighet så mange andre steder, og som gjerne hadde mistet fotfeste i hverdagen. Vi

32

B ER G EN S M AG A S I N E T

tok oss av dem, og fra da av handlet dette plutselig om noe mer.

– Det er et samfunnsansvar vi tar her, og det har alltid lagt meg nært hjertet. Jeg har vært ­innom fotballen også, og det har vært trist å se at det ble så mye topping av lag. Jeg så med egne øyne hvordan noen ikke nådde opp, og merket meg hvordan det virket inn på de som var med for å ha det gøy, de som var med på grunn av det sosiale.

Sissel Olsen mener at det er trivsel og den ­sosiale biten som er med på å bygge talenter på sikt; ikke den finten som noen behersker som 12-åring. Lederen mener det blir feil når man dyrker spisskompetanse til så unge spillere.

– Det er ikke det som er avgjørende for en idrettskarriere, uansett hvilken karriere man ­velger, hevder hun.

FELLESSKAPET – Det er fellesskapet og det sosiale. De må trives.

Og for barn og unge handler det om å bli sett; at noen er engasjert i det som akkurat de holder på med.

– Det kan være oppmerksomhet fra foreldre, en nabo, en trener eller skolen.

Vi vil alle bli sett, inkludert og bli tatt på alvor. I motorsport er du ikke det svakeste leddet ­lenger, det er kun deg det står på, du får ikke følelsen av at du ødelegger for de andre. Det gir

mye ­ adren­ a­ lin og kroppen får kjenne litt på spenning. De fleste trenger det, i hvert fall i tenårene, mener OIsen.

– Noen synes det er spennende å gå tre meter fra stupet på fjellet, mens andre trenger fart, action og lukten av eksos. Vi ser for mange ­ ­eksempler der ungdom i 12-årsalderen opplever at man ­ lager a- og b-lag, kompisgjengen blir splittet og selv blir man benkesliter. Disse finner du­­kanskje ofte igjen på sentrene rundt omkring fordi de ikke har tilhørighet noe sted. En del av dem tok jeg meg av og ga dem et tilbud, ­forteller damen, som har fagbrev i barn- og ­ungdomsarbeid i tillegg til to års utdannelse ­ innenfor rus og avhengighetsproblematikk.

Det er liten tvil om at Sissel Olsen brenner for dette. Og hun peker på at det er flere folk som sliter med alkohol og narkotika enn man aner.

– Samfunnet vårt er blitt kynisk, og det er mange som ikke klarer å henge med på alle kravene.

– Det er for eksempel ikke slik at man må ha 5 eller 6 på skolen for å lykkes her i livet. Noen er teoretikere og andre er praktikere. Noen er ­begge deler. Men ungdommene må få vite at de kan utrette en god jobb selv om de ikke ­n ød­vendigvis er så teoretisk flinke på skolen.

MATEMATIKK PÅ VERKSTEDET – Jeg hadde en ungdom på verkstedet som skulle

FAKTA

FOG • FOG racing er et bilsportteam i Åsane som i år har 15-årsjubileum. Klubben har hatt godt tilsig av juniorer hvert år, og en del av de er blitt seniorkjørere og noen har også avansert videre til rallycross.

• Ungdom kan begynne å kjøre og trene bilcross fra det året de fyller 15, men de kan begynne med go-cart allerede fra fylte syv år. De mest ivrige ungdommene er i garasjen for å mekke bil fem dager i uken.

• Det er ganske utrolig å se hvor fort ungdommer kan lære seg mekanikk helt fra bunn av, og til å bli selvhjulpne mekanikere. Det vi håper på er at de skal tillegge seg en lærdom om at egeninnsats og det å hjelpe til i et fellesskap gir resultater, sier leder Sissel Olsen.

MOTOREN I SENTRUM: Jonatan Nygard trives rundt motoren.

• Gjennom flere år har dette teamet eksistert og ungdommer har fått være med i prosessen det tar å få bygget egen bil fra bunn av. De har gjennom et rusfritt miljø klart å få ungdommene til å samarbeide uavhengig av alder og forutsetninger for dette mekaniske arbeidet de har gitt seg i kast med.

• Voksne og ungdommer jobber målrettet.

Mange kjører biler de har bygd selv.

De reiser ut av byen for å treffe andre motorsportfolk og får kjøre på andre baner. Dette gir et fellesskap og en selvtillit til gruppen som er meget viktig for den enkelte ungdommen i teamet.

PÅ BANEN: Her gir Sissel Olsen full gass under damelandsfinalen i bilcross med tilsammen 81 damer på startstreken. (Foto: Privat)

fikse noe, og for å gjøre jobben skikkelig måtte han måle opp lengde, kurve og vinkel, og etterpå sa jeg til ham: Er du klar over hvor mye matte du nettopp gjorde? Det kan være ganske mye matte på et verksted, og ungdommene får en «boost» når de fikser dette gjennom praktisk arbeid.

– I dag er det så mange som sliter fordi de får en diagnose, for eksempel ADHD, dysleksi, dyskalkuli; det er ikke et problem, de må bare finne måter å løse hverdagen på. Skolen gir en A4-opplæring hvor det ikke er rom for andre veier å lære noe på enn det skolen har satt som mal. Noen trenger faktisk opplæring på en annen måte. Den gode gamle vaktmesteren reddet mange barn på skolen når han tok de med seg for å finne praktiske løsninger på ting.

– Sitter ADHD-diagnosen litt løst?

– Ja, det gjør den. Barn og unge får aksept for å tenke: «Det er ikke rart at jeg ikke fikser dette, for jeg har jo ADHD«. Og da stopper det der. Jeg mener at enhver kan lære seg å leve med ADHD hvis de bare får muligheten. Noen må medisineres, det ser jeg. Nå er ikke jeg lege, men jeg mener at det er flere som kan leve uten medisin dersom de får bedre tilrettelegging på skolen og hvis det er rom for å finne andre måter å jobbe på.

– Du snakker av erfaring?

– Ja, jeg har selv en sønn som har slitt med sine utfordringer, han hadde både dyskalkuli og

dysleksi, og ble stemplet som underyter i fjerde klasse; han slet jo både med å lese og regne, men det fins ingen som er bedre i praktiske ting.

Selvbildet ble trøkt ned i skosålen, helt til han kom på videregående og fikk en lærer som hadde en annen måte å undervise på, og sønnen vår kom hjem med helt andre karakterer.

– Jeg blir lei meg når jeg tenker på hvor mange barn som lider og som ikke får den oppfølging som de fortjener. Det fins nemlig muligheter for alle, men det krever et stykke arbeid, og det tar ikke skolen på alvor. Du kan ikke sette ungdommene i en bås bare fordi de ikke klarer å sitte i ro på stolen; det må være plass til alle kategorier, sier Olsen.

– Hvor mange er dere i FOG? – Vi er vel rundt 20 stykker tilsammen. Opp gjennom årene har det vært 50 stykker inn og ut, noen har fortsatt med bil og andre har gått lei.

Mange har gått gjennom den verste tenåringsperioden her hos oss og følt tilhørighet og fellesskap. Jeg treffer fremdeles ungdommer som sier de savner FOG-tiden på verkstedet med praktisk arbeid, men også vafler og skitpreik.

Første helgen i august kjørte hun bilcross igjen for første gang på mange år da hun deltok i damelandsfinalen med 81 damer på startstreken.

– Noen av de fremste i dagens motorsport, samt oss andre med litt rattrust, smiler Sissel.

To tredjeplasser og to femteplasser i heatene hennes ga ingen finaleplass.

– Jeg er likevel fornøyd. Det er viktig å vise at det er deltagelse i denne folkesporten som er overordnet.

– Folkesport?

– Ja, bilcross er folkesporten innen motorsport, der er det plass til alle. Man er kvalifisert dersom man har førerlisens og er aktiv BC-utøver, opplyser damen som har ingen ringere enn verdensmester Andreas Bakkerud som sponsor. Rallystjernens navn og bilde dekker hele taket på Sissels Ford Puma.

– Dette var hans måte å betale litt tilbake for hjelp og støtte, og jeg føler meg stolt som får bære denne logoen på taket av bilen min, smiler hun.

SPONSET AV BAKKERUD Selv kjører Sissel Olsen en gammel Renault Traffic.

– Jeg stuer inn masse greier og må ha en bil som kan trekke henger med nyttekjøretøy.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

33

GOD SMAK: – Ekte matopplevelser med fokus på rene og gode smaker er det jeg setter mest pris på, sier matfestivalsjef Gunnar Nagell Dahl.

MATFEST UTEN FIKSFAKSERI Første helgen i september inntar lokale matprodusenter på ny plenen på Koengen.

Bergensernes engasjement og nysgjerrighet løfter årlig nivået på Bergen matfestival, ­ifølge festivalsjef Gunnar Nagell Dahl.

B

ergen matfestival, også kjent som ­«Bønder i byd’n», er en videreføring av Vestlandske Bondestemna, som ble ­arrangert frem til slutten av 1980-årene.

Fylkesmannens avdeling for landbruk og mat står bak festivalen, som i en årrekke har invitert sultne hordalendinger til matfest. Da vi tok en prat med festivalsjef Gunnar Nagell Dahl to uker før festivalstart var det meste på plass, inkludert den uunngåelige spenningen.

– De siste fjorten dagene er de viktigste i alle festivaler; da er det for sent å finne på noe nytt.

EUROPEISK BESØK Men noe nytt har festivalledelsen allerede sørget for. Unesco Creative Cities, som Bergen nylig er blitt med i, er et nettverk av gastronomibyer over hele verden. Fem av disse er invitert til Bergen for å vise frem litt av sin mat og sin matkultur.

Dermed vil publikum få sjansen til å smake seg gjennom delikatesser fra matprodusenter fra Spania, Tyrkia, Sverige og Italia.

– Hele festivalen er basert på at produsentene selv står på sine egne stands, og det vil også ­gjelde for de som kommer på besøk fra Europa.

Det at publikum kan stille spørsmål direkte til produsentene har vært en av suksessfaktorene for matfestivalen i Bergen. Det gir en egen nærhet til produktene.

VERDIFULL DIALOG Dahl er matattaché hos Fylkesmannen i ­Hordaland, og er svært opptatt av den lokale matkulturen.

– Før var det industriprodusentene som styrte produktutviklingen, men i praksis lagde de bare

3 4

B ER G EN S M AG A S I N E T

kopier av seg selv og andre. Nå er det lokal­ produsentene som ligger fremst i produktutviklingen. For industribedriftene er det vanlig å påstå at maten er hjemmelaget; og slik sett tar de etter lokalprodusentene. Jeg opplever at folk ­ønsker å vite hvor maten kommer fra og hvor den er produsert.

Spørsmål er noe bergenserne har nok av.

– Bergensere er opptatt av mat. Det merker man på engasjementet. Mange av de som ­kommer på festivalen er interesserte i å få gode dialoger med utstillerne, og det gjør at utstillerne utvikler seg fra år til år. De får direkte tilbake­­­ melding fra publikum, og det er kjekt å se hvordan de besøkende responderer og tar i mot produktet. Dialogene engasjerer, og gjør utstillerne bedre.

AKTIVITETER FOR BARNA I tillegg til salg av lokalprodusert mat, arran­ geres det kokkeshow, matkurs og konkurranser.

Flere av byens beste restauranter er med, og det er duket for delfinale i den landsdekkende konkurransen Det norske måltid, som kårer ­landets beste mat- og drikkeprodukter.

For andre år på rad arrangeres matfestivalen på Koengen. Med rundt 100 utstillere er det ­n ødvendig med stor plass.

– Det er større plass og lettere å organisere sammenlignet med Bryggen. Det er også sikrere for publikum, som slipper å ta hensyn til trafikk og andre forstyrrende elementer, sier Dahl, og oppfordrer alle til å kjøpe billett på forhånd for å unngå køer.

Også barna blir godt tatt vare på under festivalen, med egne aktiviteter, konkurranser og matkurs.

– En stor del av publikummet er i 30-50-års­ alderen, og mange tar med seg hele familien.

Derfor har vi fokus på kjekke aktiviteter for ­barna, alt fra dyr til lekeapparater. Det skal være trivelig både for foreldre og barn. Hvis man ­involverer barna i matlaging, viser de interesse.

De fleste barn liker å smake og prøve ut nye råvarer, og de synes det er spennende å oppdage nye smaker.

GOD MAT ER EKTE RÅVARER – Hva er god mat for deg?

– God mat er mat som produseres av ekte råvarer, uten for mye fiksfakseri. Ekte mat­ opplevelser med fokus på rene og gode smaker er det jeg setter mest pris på.

I en tid hvor det fokuseres mye på kortreist og sunn mat, opplever festivallederen at stadig flere er villige til å reise litt for å få tak i de beste råvarene.

– De fleste handler sine matvarer på dagligvarehandelen, men jeg tror rundt 20 prosent av befolkningen gjerne drar et ekstra stykke for å sikre seg de beste produktene. Matbutikkene har heldigvis blitt flinkere til å få tak i lokalprodu­ sert mat, men særlig i høytidene og til store ­begivenheter opplever jeg at folk vil ha de ekte råvarene.

Bergen Matfestival holdes fra 2. september kl. 12.oo til 4. september kl. 17.00.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

HJEM: – Da vi landet på Festningen føltes det som om vi var kommet hjem, sier Charlotte R. Daae.

SJEF FOR LANDETS STØRSTE ØLFESTIVAL Når Bergen ølfestival i år arrangeres for femte gang, står 41 norske bryggerier klare til å by publikum på det beste fra sitt sortiment.

B

ergen ølfestival er landets største, og har siden starten i 2012 blitt arrangert samme helg som matfestivalen. Charlotte R. Daae (29) deler rollen som festivalsjef med Jonathan Krzywinski, og er ansvarlig for de over 100 frivillige som gjør at festivalen finner sted.

Under den aller første ølfestivalen i Bergen stilte ni bryggerier. I år har antallet økt til 41.

– Det er kun norske bryggerier som stiller ut, og vi får en fin blanding av de største industrielle bryggerne og de mindre mikrobryggeriene.

Dermed får publikum sjansen til å prøve nye øl, samtidig som de finner igjen sine gamle favoritter, forteller Daae.

STØRRE NYSGJERRIGHET Daae, som til daglig driver ølutsalget Humlen på Wergeland, har inntrykk av at bergenserne er glade i å prøve ut nye smaker og ølsorter.

– Jeg ser en tydelig utvikling hvor stadig flere blir mer nysgjerrig på øl, og gjerne vil teste ut nye typer.

Foruten selve smakingen og ølsalget, arrangeres det konkurranse i etikettdesign og hjemmebryggeri, foredrag og andre aktiviteter. Blant annet arrangeres ølbokbadet – hvor tre nye bøker om øl blir presentert av forfatterne. Knut Albert Solem presenterer «Norsk øl- og bryggeriguide»,

Lars Marius Garshold skal snakke om «Gårdsøl – det norske ølet», og «Brygg mer øl!» presenteres av Jostein Sæthre, Ingrid Elisabeth Skistad og Colin Eick.

I år som i fjor har matfestivalen og ølfestivalen gått sammen om arrangeringen på Bergenhus festning.

– Godt øl og god mat hører sammen, så det har vært naturlig å legge oss tett til matfestivalen og skape et godt samhold mellom de to festivalene.

Matfestivalen har fokus på gode, lokale råvarer og produsenter, noe vi også har med bryggeriene.

Bergen ølfestival samarbeider med flere spisesteder og barer om å spre god ølkultur og godt norsk øl. Under festivalen vil Bien Snackbar, Pingvinen og Bare vestland være til stede for å servere mat.

EGET FESTIVALØL I fjor var første gang festivalen ble arrangert på Bergenhus festning, og med over 20 000 besøkende ble det en stor suksess. I år regner de med enda flere folk.

– Det gikk over all forventning, og det føltes litt som at vi skapte festivalen på nytt. Vi har vært litt nomader på jakt etter riktig sted. Da vi landet på Festningen føltes det som om vi var kommet hjem. Det var en veldig god følelse å se at området fungerte så bra, og ikke minst å få

oppleve den gode stemningen blant publikum.

De siste årene har publikum fått sjansen til å smake et helt eget festivaløl. I år er det bryggeriet Northern & Co, fra Fedje, som har fått oppdraget.

– Festivalølet er inspirert av vinneren av hjemmebryggekonkurransen i fjor, og det anbefaler jeg alle å prøve.

– NYT DRÅPENE Selv om det konsumeres store deler øl i løpet av festivalhelgen, vet heldigvis publikum å oppføre seg.

– Det er alltid god stemning. Smaksglassene er små, og det handler om å ta det med ro og nyte dråpene.

Daae oppfordrer alle interesserte å kjøpe billetten på forhånd, og å studere områdekartet som blir tilgjengelig i god tid før festivalen. Har man smaksglass fra fjorårets festival, kan disse brukes på nytt. Ellers er det kun én ting som gjelder: – Ta med godt humør og vær rikelig øltørst.

Bergen ølfestival finner sted på Bergenhus Festning fredag og lørdag, 2.- 3. september.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

KUN NORSKE: – Det er kun norske bryggerier som stiller ut, og vi får en fin blanding av de største industrielle bryggerne og de mindre mikrobryggeriene.

Dermed får publikum sjansen til å prøve nye øl, samtidig som de finner igjen sine gamle favoritter, forteller lederen for Bergen ølfestival, Charlotte Daae.

B ER G EN S M AG A S I N E T

35

2014-10-annonse-festmat-115x157.pdf

Åpen gård

Rå og kokt bayonneskinke

Torsdag-fredag Lørdag kl. kl. 12-17 10-17 Lørdag kl. 10-17

Vi har hjemmelagde: ●

Pålegg

●

Spekemat mm.

Bergen Matfestival

●

Ferskt brød fra

2. – 4. september

Vi treffes på

Kulturbakeriet Storebø

11:25

Nye åpningstider: NyeTorsdag-fredag åpningstider: kl. 12-17

LØRDAG 27. AUGUST FRA KL 12.00 – 15.00

Pølser

15.10.14

I vår nye butikk har vi nå utvidet vårt varesortiment. ferskt brød I vår nye butikk harVivihar nå bl.a. utvidet fra Kulturbakeriet hverbrød helg. vårt varesortiment.

Vi harStorebø bl.a. ferskt fra Kulturbakeriet Storebø hver helg.

Vi har hjemmelagde: Pølser • Pålegg • Spekemat • mm.

Vi har hjemmelagde: Pølser • Pålegg • Spekemat • mm.

Påsketilbud!

Påsketilbud!

Rå og kokt bayonneskinke

●

1

C

M

Y

CM

Prøv våre egenproduserte, prisbelønte varer.

Vi røker på gamlemåten.

MY

CY

CMY

K

Bønesstranden tlf.915568914468 44 Bønesstranden 50 - 50 tlf.-55 www.bønesgårdsmat.no www.bønesgårdsmat.no Prøv våre egenproduserte prisbelønte varer.

Prøv våre egenproduserte prisbelønte varer.

Vi røker på gamlemåten.

Vi røker på gamlemåten.

Åpningstider butikk: Ons – fre 10.00 – 17.00 ● Lørdag 10.00 – 15.00 Bønesstranden 50 Tlf. 55 91 68 44 www.bønesgårdsmat.no

ALLE KAN FINNE FLINKE FOLK. VI FINNER DE SOM PASSER. I løpet av fire år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no

NYÅPNING! 1. september

Gamle og nye kunder ønskes velkommen til vårt nyoppussede og utvidede tannlegekontor på Bergen Storsenter.

Du finner oss i 4. etasje, med direkte inngang fra Bygarasjen.

KONTAKT OSS I DAG FOR TIMEBESTILLING!

Tlf: 55 30 17 20 www.minetenner.no Følg oss på Facebook

KULTUR

– Disse konsertene er utrolig motiverende. Elevene synes det er svinaktig gøy å stå på scenen, og selv får jeg et kick hver gang.

GLADE: – Musikk gjør folk glade. Jeg ser det på ­elevene mine også. Når de kommer første gang så er de gjerne ­trøtte. Men når de går så er de lettere til sinns, sier Blindheim-­ Hansen. Bak trommene: Kjell Marthin Søgnen.

OPPFYLLER ANDRES DRØMMER 21 år gammel dro Stig Blindheim-Hansen til USA for å studere musikk og følge sin egen drøm.

Nå driver han Feedback studios og hjelper andre å oppfylle sine drømmer.

3 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

ROCKESTJERNER: – På denne ene konserten får de oppleve å være rockestjerner for en kveld, sier Stig Blindheim-Hansen.

FAKTA • Feedback Studios er en musikkskole som holder til i Sandviken og som gir privat­ timer på gitar, bass, vokal, piano, ukulele og trommer.

• Skolen underviser barn, unge og voksne på alle nivåer, og holder dessuten også bandkurs.

• Med jevne ­mellom­rom arran­­geres det konsert på ulike scener i Bergen.

• Denne høsten vil Feedback Studios også henvende seg til bedrifter for å gi ansatte bandkurs.

S

om daglig leder i Feedback studios tilbyr Blindheim-Hansen gitartimer og kurs hvor man lærer å spille sammen med ­andre.

Selv har han spilt gitar i 26 år og drevet profe­sjonelt i 16 år i inn- og utland. 21 år ­gammel dro altså sunnmøringen til USA for å studere, og ­etter tre år kom han hjem med bachelor i musikk med utdanning som gitarist, musiker og kompo­ nist ved Universitetet i Nord Dakota.

I 2004 tok jazzbandet hans førsteprisen på Wisconsin Eau Claire College jazzfestival. Han mottok prisen for «Outstanding achievement in string performance» i 2005 for konserten han

– Vi oppfatter melodier allerede i mors liv, og vi vet at demente reagerer positivt på ­ usikk. Feedback studios skal være for alle. m

holdt som avgangseksamen, og samme år stod han på scenen med jazzbandet på den prestisjefulle Montreux jazzfestivalen i Sveits.

EN GAMMEL GITAR PÅ LOFTET Han var ti år da han begynte å spille gitar. Faren hadde en gammel gitar på loftet som han hadde laget selv. Stig maste på faren om han ikke kunne kjøpe en ny og ordentlig gitar, men faren nølte til sønnens store fortvilelse. Men så en dag hørte han lyder fra stuen; faren hadde kjøpt ny gitar, og siden har Stig spilt.

Blindheim-Hansen underviste også mens han bodde i USA, og med blant annet gitar­ pedagogikk på studieplanen, var en ide og en drøm allerede under utvikling. Han bestemte seg for å ta «Introduction to business» mens planen tok form.

– Først tenkte jeg å starte et sted hvor man kunne komme og spille inn plate, men etterhvert så vokste interessen mer og mer for å undervise.

– Og alle kan komme, uansett alder?

– Jeg har ikke satt noe tak, nei. Jeg mener det

må være for alle. Vi oppfatter melodier allerede i mors liv, og vi vet at demente reagerer positivt på musikk, sier Blindheim-Hansen.

EGET HUSBAND – Musikk gjør folk glade. Jeg ser det på elevene mine også. Når de kommer første gang så er de gjerne trøtte. Men når de går så er de lettere til sinns, og etterhvert er det gjerne slik at de gleder seg til å komme og spille musikk.

– Nå er du terapeut, plutselig, mer enn musiker?

Han smiler.

– Ja, men musikk og terapi går hånd i hånd.

– Din kone er nestleder i Feedback studios?

– Ja, jeg hadde ikke klart dette uten Renate.

Hun har akkurat begynt å lære seg å spille bass, forresten.

Sønnen Sebastian (8) spiller gitar og Madeleine (4) øver seg på ukulele.

– Så nå kan vi snart starte husband, smiler Stig.

FÅR ET KICK Stig Blindheim-Hansen har knyttet til seg fem lærere i Feedback studios, et tall som øker med ytterligere to lærere til høsten. Han forteller at studioet så langt i år har hatt 88 elever. Han og de andre lærerne reiser også rundt på skoler for å undervise, og har blant annet vært på Askøy, Gimle skole, Hellen og Krohnengen skole.

Denne høsten vil Feedback Studios også ­henvende seg til bedrifter for å gi ansatte bandkurs.

– Rock’n roll-ledelse har jo vært en populær metafor innad i ledelsesteori, noe som beskriver bedrifter som er nytenkende og oppmuntrer til stort engasjement. Jeg tenker at rockeband er rock’n roll-ledelse i praksis, og vi tror bandkurs vil bidra til et bedre arbeidsmiljø og mer enga­ sjerte ansatte, sier Blindheim.

Feedback studios arrangerer to konserter i året for at elevene skal ha et mål å jobbe mot, og samtidig lære seg hvordan det er å fremføre ­ musikk på en scene foran et publikum.

– På denne ene konserten får de oppleve å være rockestjerner for en kveld. De er jo det. Det er rundt 200 mennesker i salen bestående av publikummere og andre elever. Målet er opplevelsen de får ved å opptre. Et eventuelt overskudd gir vi til Kirkens bymisjon, som jeg også jobber for.

– Disse konsertene er utrolig motiverende.

Elevene synes det er svinaktig gøy å stå på scenen, og selv får jeg et kick hver gang, innrømmer Blindheim-Hansen.

De to siste konsertene har vært på Inside og Garage, og det planlegges en ny konsert til høsten, men hvor det blir er ikke bestemt ennå.

ET ØYEBLIKKS PAUSE – Kan du fortelle om engasjementet ditt i Kirkens bymisjon?

– Jeg begynte å jobbe med musikkterapi i ­K irkens bymisjon i august i fjor i noe som heter Hallvardstuen, som er et lavterskel aktivitetstilbud for rusavhengige. Jeg ble tipset om stillingen og syntes det virket som en interessant jobb.

– Hva er målet med dette engasjementet?

– Målet mitt på Hallvardstuen er å ha musikk­ aktivitet som kan gi et øyeblikks pause, skape mestringsfølelse og åpne for god kommunika­ sjon. Jeg gir privattimer på alle instrumenter, bass, gitar, trommer og piano, og har jam og bandøvinger. Akkurat nå har jeg også et ­prosjekt der jeg spiller inn musikk av og med gjester, og håper dette kan bli en cd-utgivelse til våren, ­forteller feedback-sjefen.

Når det gjelder hvilken musikk han aller helst låner øret til selv, er han ikke så kresen. Men han stiller ett krav: – Jeg er glad i musikk rett og slett. Jazz, hardrock, klassisk – alt egentlig, så lenge det har en melodilinje i bunn.

Neste konsert med Feedback Studios blir på ­Inside Cafe lørdag 26. november.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

39

«Herlige humor-spark» VG

il S p i ll e s t ! ber m e t p e s 10.

«Velkommen til galehuset!»

BT

«God sjefskomikk» BA

«Vittig og vill» Dag og tid

«Humor på alvor» Klassekampen

«En herlig latterfest» Studvest

En absurd komedie av Lars von Trier, oversatt av Knut Nærum.

Billetter: www.dns.no | 55 60 70 80 | dns@dns.no

Med: Pål Rønning, Tormod Løvold, Katrine Dale, Susan Bugge Kambestad, Ane Skumsvoll, Marianne Nielsen, Frode Bjorøy, Jonatan Filip og Gerald Pettersen.

Regissør: Petter Næss | Scenograf og kostymedesigner: Åse Hegrenes Spilles mandag–fredag kl. 19.30 og lørdag kl. 18.00.

RENEX ER ET SERVICESELSKAP MED FOKUS PÅ MENNESKER OG TRIVSEL

VÅRT FOKUS «Kunder skal få riktig tjeneste til rett pris» Slikt skaper fornøyde medarbeider og fornøyde kunder.

Vårt mål er å bli den foretrukne leverandør av servicetjenester på Vestlandet. Våre kunder er meget tilfredse med vår service og oppfølging.

VÅRE TJENESTENER: RENHOLD, NÆRINGSMIDDEL RENHOLD, RENT TØRT BYGG (RTB), BYGGREN GJØRING, SPESIALRENHOLD, VAKTMESTERTJENESTE, HOTELRENHOLD, KANTINE- OG RIGGDRIFT.

BESØKSADRESSE: Jordalsveien 1 POSTADRESSE: Eidsvågbakken 1

5105 Eidsvåg i Åsane Tlf: 905 65 028

e-post: richard@renex.no www.renex.no

BLOMSTERPIKEN SOM GIKK SEG VILL – Jeg hadde tenkt å fremføre denne sangen i begravelsen din, sier Knut Glesnes til søsteren, Iris Glesnes. Begge strever med å holde tårene tilbake.

SYNGER FOR SØSTEREN: Solen titter et øyeblikk frem fra den regntunge Arna-himmelen når Knut Glesnes fremfører sangen for søsteren Iris Glesnes. «Du som sitter på din høye hvite hest / og rir der blomster ikke gror» synger han, så det ryster langt inn i sjelen.

F

enrik Lane, bandet der Kurt Nilsen først lærte å stå på en scene, slipper i dag den nye singelen Kommer du tilbake. Dette er en sang med en svært spesiell for­ ­ hi­ storie. Bergensmagasinet gir ordet til ­bandets vokalist, Knut Glesnes, som møter oss hjemme hos søsteren, Iris Glesnes.

– Sangen begynte med refrenget, der jeg synger «kommer du tilbake eller går du din vei nå». Det kom til meg da jeg besøkte deg på sykehuset.

Alle var der. Hele familien, presten og leger. Du

– Meningen var å fremføre sangen som en siste hilsen, i begravelsen hennes.

Heldigvis våknet Iris opp igjen. lå i respirator, og vi trodde at du skulle dø, sier han, og sender et forsiktig blikk bort mot ­søsteren.

– Bare si det. Det er ikke noe å holde hemmelig, sier søsteren.

VÅKNET PÅ SYKEHUSET Hendelsen de snakker om, skjedde for rundt ti år siden. Iris var tung narkoman, og var innlagt ­etter å ha tatt en overdose. Moren hadde funnet henne på gulvet hjemme, og Knut hadde reist hjem fra Trubadurfestivalen i Stavanger, der han

42

B ER G EN S M AG A S I N E T

skulle spille, for å ta farvel med søsteren. ­Meningen var å fremføre sangen som en siste hilsen, i begravelsen hennes. Heldigvis våknet Iris opp igjen.

– Da jeg våknet på sykehuset, skjønte jeg ­ingenting. Alle var der, forteller hun.

– Jeg husker at jeg tenkte at Iris ikke kunne gå herifra uten at jeg fikk ta farvel. Derfor skrev jeg denne sangen. Den var mitt farvel til Iris, sier Knut.

Søsterens rusmisbruk begynte med at hun ble behandlet for Crohns sykdom (morbus crohn).

Dette er en kronisk betennelsessykdom i magetarmkanalen grunnet forstyrrelser i immun­ forsvaret.

OPERERT 22 GANGER – Det er den vanlige historien, sier hun.

– Jeg er operert 22 ganger, og brukte mye smertestillende medikamenter. Til mer du ­bruker til mer må du ha, og til slutt nektet legen å gi meg mer. Da ble den første heroinsprøyten satt. ­Rusen kom med en gang, og etter det var det ingen­ting annet som hjalp. Det var veldig deilig å ikke føle noen ting.

Heroinrusen beskriver hun som litt av den samme følelsen du får når du blir full, bare at virkningen kommer mye fortere.

– Heroinrusen er bedre. Jeg tok heroin for å få den lille rusen.

– Er det en sosial rus?

– Nei, tvert imot. Den er veldig ensom, sier hun, og blir litt stille.

Hun pleide å ruse seg to ganger i døgnet eller mer, alt etter kvaliteten på stoffet. Priens lå på 200 kroner dosen, og det ble etter hvert vanskelig å finansiere misbruket med den lille uføretrygden hun mottok.

– Jeg måtte ty til ting som ikke var fullt så lovlig, sier hun, uten at hun ønsker å utdype ­ dette.

BA TIL GUD Veien tilbake til livet kom etter nyttårsaften i 2012.

– Jeg var så sliten; veide bare 43 kg, sier hun, og finner frem et bilde som ble tatt av henne på denne tiden.

Det er vanskelig å forstå at dette er samme person som den livsfriske kvinnen som nå sitter foran oss. På bildet er hun virkelig en skygge av seg selv. Luggen er klippet rett over med saks, kinnene er innsunkne, og blikket er som et såret dyrs.

Hun foldet hendene til bønn, og henvendte seg til Gud. «Skal det være noen vits nå, så gi meg et tegn», tenkte hun inni seg. Så, første virkedag etter nyttår, fikk hun brev fra Helse Bergen om at hun kunne få begynne på lege­ middelassistert rusbehandling (LAR). Ved hjelp av legemiddelet Subuxone fikk hun både bukt

– Jeg tok heroin for å få den lille rusen.

PÅ LIVETS LYSE SIDE: – Se så glad han er, hvordan han tar alt på strak arm.

Jeg tenker alltid at slik vil jeg ha min dag. Du kan ikke gå ut av huset og være sur, sier Iris Glesnes om Ole Brumm, som hun nylig har fått tatovert på armen.

DEN VONDE TIDEN: Det er vanskelig å forstå at dette bildet viser samme person som den livsfriske kvinnen som nå sitter foran oss. – Jeg var så sliten; veide bare 43 kg, sier Iris Glesnes. (Foto: Privat)

med rusavhengig heten – og ble smertefri.

– Det var helt utrolig. Jeg kunne faktisk begynne å leve igjen, sier hun.

EN TOM STOL Historien hennes har vært fortalt tidligere, først av Bygdanytt, senere av KK og TV2. Håpet hennes er at hun, ved å stå frem, kan gi håp til andre i samme situasjon. Knut Glesnes tenker det samme om sangen han har skrevet til henne.

– Da det stod på, hadde jeg aldri trodd at Iris kunne bli rusfri. Derfor er det så fint at sangen får denne historien med seg. Det er viktig å fortelle at det alltid finnes et håp.

Teksten tar utgangspunkt i familiens julefeiring. Alle er pyntet og klare til fest, unntatt Iris. Hun er ikke der.

– Det var en tom stol?

– Ja, det er veldig bra sagt. En stol som står tom. Jeg gav henne opp, hadde ingen tro på… vi stod alle på for henne i så mange år.

BRØT KONTAKTEN Han ser på henne, litt brydd.

– Jeg kom til et punkt der jeg ikke ville ha noe med deg å gjøre. Ringte jeg deg, så snakket du bare tull, og når jeg traff deg, var du helt ute.

Men jeg sa også at «den dagen du er rusfri, så er jeg den første som er tilbake», selv om akkurat det virket helt umulig.

– Jeg forstod det veldig godt. Den eneste jeg hadde noe særlig kontakt med i den tiden, var min mor. Hun inviterte meg ut.

– Hvordan føltes det, at familien avskrev deg?

– Jeg følte ingenting, tenkte bare at «nå gidder jeg ikke mer». Jeg stod med en og en halv fot i graven, og hadde nok vært død i løpet av den våren, dersom jeg ikke hadde kommet til behandling. Men ingenting kan gjøres om du ikke vil det selv.

– Tenkte du på selvmord?

– Ja, jeg satt mange ganger og vurderte det, spesielt det siste halve året før jeg ble rusfri. Det som holdt meg igjen, var at jeg tenkte at det må være noe annet. Jeg visste jo hvor bra livet kan være. Men ja, jeg tenkte mange ganger at det hadde vært bedre for familien min om jeg var død, at de hadde en grav å gå til.

LÅT MED BUDSKAP Knut brukte lang tid på å skrive Kommer du tilbake. Christer Unneland hjalp med teksten, og bandet har arrangert den sammen. Det er en gripende låt, og når refrenget setter inn, er det så hårene reiser seg på armene.

Dette er en låt som fortjener å bli hørt, både fordi den er bra og fordi den har et viktig budskap. Den tåler også ulik innpakning, noe som blir tydelig når Knut drar frem gitaren og fremfører den «unplugged» foran søsteren. Solen

titter et øyeblikk frem fra den regntunge Arna-himmelen. «Du som sitter på din høye hvite hest / og rir der blomster ikke gror» synger Knut, så det ryster langt inn i sjelen.

– Du var alltid kul, visste alt, og sa at du hadde kontroll, forklarer han etterpå.

– Virkeligheten var nok litt annerledes.

EN KJÆRLIGHETSERKLÆRING – Jeg visste om sangen litt før andre, sier Iris, og ser på Knut, litt blank i øynene etter hans intense fremførelse.

– Da tenkte jeg at, Gud og fader, er det sånn at dette enda henger i han. Jeg ble veldig rørt. Det kom ut fra intet.

– Sangen handler om savn, sorg, og faktisk glede. Nå har jeg fått min storesøster tilbake, sier Knut.

– Er det en kjærlighetserklæring?

– Ja, det vil jeg si. Sangen inneholder så mye av det jeg tenker. Jeg får klump i halsen når jeg spiller den.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

43

kantstein

mur Tilbudspris

Tilbudspris 90

kr 26

kr 49,-

pr stk

pr stk

Granitt kant 50 x 15 x 7 cm Tilbudspris: nå 49,- pr stk Ordinærpris: kr 69,- pr stk

tråkkheller

Kubbemur Tromlet Gråmix 27 x 20 x 14 cm Tilbudspris: kr 26,90,- pr stk (773,- pr m²) Ordinærpris: kr 36,- pr stk (959,- pr m²)

trinn Tilbudspris

Tilbudspris

kr 295,-

kr 97,-

pr stk

pr stk

Golden Grey Tråkkheller Str: 40x60x2,5 cm Tilbudspris: kr 97,- pr stk (398,- pr m²) Ordinærpris: kr 130,- pr stk (549,- pr m²)

sort matt pyntestein Pyntestein i sekk – 20kg Tilbudspris: sort matt kr 79,Andre farger kr 109,Ordinærpris: kr 159,-

Impala trinn finnes i 7 ulike størrelser, overflatene er saget/ flammet. Finnes også i sålebenk og flis.

Pris fra kr 295,- pr stk (30 x 120 x 2,5 cm)

ferdigplen

Tilbudspris

Tilbudspris

pr sekk

pr m2

kr 59,-

kr 79,-

Ferdigplen fra kr 59,- pr m2 Avhentet butikk, gjelder ved kjøp av hel pall av 80 m2

Morvikveien 7 - 5122 Morvik

Kolskogheiane 17, 5210 Os.

Telefon: 55 19 97 70 / Telefaks: 55 19 42 50 E-post: butikk@sandogsingel.no

Telefon: 56 57 22 00 / os@sandogsingel.no www.sandogsingel.no

Åpningstider: Mand, tirsd, onsd, fred: 07.00–18.00 Torsdag:

07.00–19.00 Lørdag:

08.00–15.00

VARIGHET 24 AUG – 3 SEPT

steinspekter.no

Gode plasser på SUPERSMUD med Dagfinn Lyngbø kombinert med en herlig 3-retters middag i Bocca restaurant. Vi har ledige datoer i oktober, november og desember: olebullscene.no

Bestilling Revy & Teaterservice på tlf 55 21 61 70 post@revyogteater.no

MØTES FØR OG ETTER FORESTILLING I BOCCA BAR

LYDEN I FRØDERS HODE – Det sa bare klikk. Jeg har fått frem akkurat den lyden jeg hadde i hodet, sier Frøder til Bergensmagasinet.

På fredag kom hennes debutalbum, og på torsdag i neste uke står hun på scenen i Bergen.

E DJEVELEN SITTER I DETALJENE: – Jeg er opptatt av små detaljer, slik som klangen i ord og setninger, noe som gjør at jeg bruker lang tid på låtene.

Alt må være riktig, sier Katrin Frøder.

tter en rad med sterke singler gjennom de siste årene er det en etterlengtet plate popstjernen fra Laksevåg debuterer med. Hun ser nå frem til å presentere den for hjemmepublikummet, etter en sommer der hun har vært å se på flere festivaler.

– Det var en veldig fin opplevelse å stå på Øyas hovedscene, sier hun, og trekker også frem S­ onny Alven-konserten på Slottsfjell (der hun, sammen med Ary, var gjestevokalist) som et av sommerens høydepunkter.

ORGANISK ELEKTROPOP Hennes egen musikk er en slags elektropop, med innslag av organiske elementer (elbass og ­trommer).

– Jeg synes det er fint med akustiske trommer; det skaper en fin blanding sammen med det elektroniske.

– Hva synger du om?

– Det går mye på minner. Låtene blir ofte en konklusjon på ting som jeg har opplevd.

– Er det vanskelige ting?

– Ja, noen ganger. Speed of Sound handler om et familiemedlem som døde; at man føler at den personen ikke er helt borte.

Dette var også den første låten hun skrev til det hun omtaler som «prosjektet». Den ble utgitt på singel i februar 2014, før hun visste om det ville bli et album. Det eneste som var klart, var at den var tett på det EDM-inspirerte «soundet» som hun drømte om.

– Jeg var en trist og melankolsk tenåring som bare hørte på 27-klubben.

4 6

B ER G EN S M AG A S I N E T

NÅ HAR DU EN UNIK MULIGHET TIL Å SIKRE DEG ETT AV BYENS BEDRE HJØRNER!

– Det jeg liker best, er å skrive musikk sammen med folk som har samme musikksmak som meg. Alt det andre kommer i tillegg.

ALT FALT PÅ PLASS – Da jeg skrev Speed of Sound, visste jeg akkurat hvordan den skulle høres ut. Det sa bare «klikk».

Jeg følte at alt falt på plass, at jeg klarte å gjenskape den lyden jeg hørte i hodet.

På denne tiden var hun allerede et kjent navn, etter at hun gjorde singelen The Stockholm Syndrome sammen med Oslo-duoen CLMD (Carl Louis og Martin Alexander «Martin Daniele» Bjercke). Opprinnelig var dette en låt Frøder skrev sammen med svenske Sebastian Lundberg, og som hun slapp på singel sammen med Kish (Daniel Wold og Marius Njølstad).

CLMD-versjonen er en remixet utgave som det egentlig var meningen at skulle tilskrives henne.

– Jeg er veldig fornøyd med den, men følte det ble feil å utgi den under mitt navn, siden den ikke låt slik jeg ville laget den. CLMD gjorde den til sin egen.

GODT OG BLANDET Akkurat nå er hun mest opptatt av debutplaten, som, i tillegg til at den samler opp de fleste av singlene hennes (unntatt The Stockholm Syndrome, inneholder fem nye låter. Av disse tipper jeg at åpningssporet, Wild, blir neste singel; med slik k-k-k-kakofonisk trommeåpning, fyldig lydbilde og et refreng som virkelig får deg til å sveve.

– Jeg har jobbet sammen med mange ulike folk, der jeg tester ut mye forskjellig. Konseptet er min personlige smak. Det har vært viktig for meg å gjøre det så riktig for meg som mulig.

– Hva er den røde tråden?

– Å, jeg vet ikke om den er så tydelig. Kanskje stemmen min; min måte å synge på. Ellers er det nok godt og blandet.

ET DØENDE FORMAT – Er det noe poeng å gi ut et helt album i dag? Er ikke det en utdøende ting?

– Jeg synes at det er fint dersom man klarer å lage et bra album. Når jeg skriver, er det ofte med tanke på singler. Nettopp derfor er det veldig fint å kunne gi ut et album der det også er

plass til de låtene som ikke er laget som singler.

Jeg er veldig fornøyd med Wild, og den som kommer etterpå (Winter Song, journ. anm.). Jeg kaller den bare for «vinterlåten».

– Hva er dine favorittalbum?

– Å, det er flere. Min bror spilte Radka Toneffs Fairytales til meg. Den liker jeg godt. Jeg var en trist og melankolsk tenåring som bare hørte på 27-klubben (betegnelse på artister som døde da de var 27 år, journ.anm.).

– Jeff Buckleys Grace er helt fantastisk. På hytten gikk jeg mye for meg selv, mens jeg hørte på konsertplaten hans, Live at Sin-é. Jeg liker også godt Quiet is the New Loud med Kings of Convenience. Ellers har jeg hørt mye på Florence and the Machine. Men mitt absolutte favorittalbum er Amy Winehouses Back to Black.

Virkelig.

LIKER IKKE INTERVJUER Nå har vi pratet en stund, og den unge popstjernen vrir seg litt på stolen. Hun medgir at intervjuer faktisk er det hun liker minst ved musikkbransjen.

– Akkurat nå ønsker jeg bare å bli ferdig med alle intervjuene. Det blir så forutsigbart; det føles som om jeg først utleverer meg selv i et intervju, og så spiller en konsert for de som har lest om meg.

– Er det ikke det det handler om da; at musikk er en måte å utlevere seg selv på?

– Ja, men jeg er ikke en person som liker å gjøre det. Det jeg liker best, er å skrive musikk som jeg selv liker å høre på, sammen med folk som har samme musikksmak som meg. Alt det andre er noe som kommer i tillegg.

– Hva med konserter, liker du det?

– Å ja. Konserter er helt topp.

Frøder spiller på Det Akademiske Kvarter torsdag 1. september.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

MEGET PROFILERT LOKALE I MARKEVEIEN 4C BLIR LEDIG FOR NY LEIETAKER 01.01.2017.

Lokalet holder god standard og er godt egnet for butikk og servicerelatert virksomhet som for eksempel bank eller eiendomsmelger.

Området består stort sett av tilsvarende bygg med butikk/servering på gateplan og kontorer og leiligheter i etasjene oppover i bygget.

Lokalet er lett tilgjengelig enten du kommer med bil eller offentlig transport. Parkeringshus, buss og bybane i umiddelbar nærhet.

Med kun 100 meters gange ned Markeveien så er du på Torgalmenningen.

FINN-kode: 80107824 Ivar Gjærum tlf: 928 06 356

B ER G EN S M AG A S I N E T

47

PÅ ØRET HVEM SLAPP KATTEN INN?

RØLPEROCK FRA MØHLENPRIS

Frøder – Frøder (CD)

Shakanaka – Nothing at All (EP)

S

hakanakas EP-debut kom i begynnelsen av juni, og inneholder fire låter fremført på trommer og gitar. Det lyder muligens noe spinkelt, og slik låter det også. Produksjonen virker uferdig, litt garasjepreget, med lite trøkk og variasjon. Samtidig er det noe svært sjarmerende med måten de nærmer seg de enkle tre- til firegreps låtene.

Hør hvordan Violent Femmes-inspirerte Gone Fishing rekker å bråstoppe to ganger (!) i løpet av de halvannet minuttene den ­varer, slik at de to kompisene kan trekke pusten, eller det flotte ­ba-bap-bap-bap-­ba-ba-ba-refrenget på Nothing at All; sannsynligvis løftet rett fra Teardrop ­Explodes-låten Passionate Friend (Wilder, 1981).

De to referansene over borger for kvaliteten, resten handler om å få noen til å knotte litt bedre lyd for dem - uten å fjerne særpreget.

Magne Fonn Hafskor

D

et er et intenst og åpent blikk hun m ­ øter oss med på coveret, den unge bergensartisten Katrin Frøder, som nå er ute med debutalbumet. Ventetiden har vært lang, faktisk flere år, etter at vi først ble opp­ merksomme på henne da hun slapp den ­helektroniske klubbhiten The Stockholm Syndrome i 2013 (sammen med CLMD).

Begynnelsen på det nye albumet er svært bra, med store trommer, lekne lydeffekter – og albumets første frys på ryggen-øyeblikk når hun løfter oss himmelhøyt på refrenget – mens den elektroniske bølgeblikk-beaten understreker kjøre-med-åpne-vinduer-følel­ sen.

Hun fortsetter med Winter Song, som åpner nesten over i Enigma-land (noen som husker Sadeness?), bare at den er bedre. ­Tusen ganger bedre, rett og slett den beste start/stopp, hvem banker på? skru ned bassen er du snill slapp du katten inn?-låten jeg noensinne har hørt. Og det sier ikke lite.

Etter slike store utladninger er det bra med noen hvileskjær. På Air I Need synger hun slik grenseoverskridende ala Kate Bush, før en tung beat blander seg inn. En innertier på dansegulvet, og en glimrende låt å sette på når du innimellom bare ønsker å kjenne at du lever, at du puster, og at alt blir bedre med musikk til.

Fire tidligere singler kommer så rekke på rad: Keep Forever (med glødende og herlig overstyrt elektronikk i midtpartiet), nest-

4 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

en-balladene Over the Sea og Above it All, og intense Fighter. Deretter får vi Dopamine, som passerer på en rosa sky av kroppens eget lykkestoff, før det som må ­ være albumets hjerte smyger seg inn i øregangene. Jeg snakker om Ocean Youth, som åpner helt nedpå. Kun akkompagnert av trommer og litt lydeffekter synger hun om barndommens uskyld, da vi «played pirates» og «collected stones like diamonds».

Vakkert.

I vårt intervju med Frøder (se annet sted i magasinet) forteller hun at det var da hun skrev Speed of Sound at hun fant frem til sitt «sound». Den kom på singel i februar 2014, men føyer seg likevel fint inn mellom de nye låtene. I det hele tatt er det en svært helhetlig følelse på albumet, den lange produksjonstiden til tross.

Helt til slutt får vi klaverballaden Gates, med frosne bruddstykker av forvridde stemmer, enorme trommer og ekkofylte piske­ snerter. Sa jeg at hun synger praktfullt? Det gjør hun, selv om det ikke er stemmen som er hennes største instrument. Nei, det er den rike innfallsrike produksjonen, og måten hun nærmer seg hver låt som en ny mulighet (i stedet for bare å fylle en formel). Innimellom kommer det en slik plate som dette, der man ikke har annet valg enn å gi høyeste karakter. I dette tilfellet hadde den fortjent det selv om den bare var halvparten så god.

Magne Fonn Hafskor

FERDIGTYGGET OG TANNLØST Roosevelt – Roosevelt (CD)

S

inglene fra Köln-baserte Marius «Roosevelt» Lauber har truffet mange ører de siste årene, uten at de så langt har resultert i noe album.

Dette ble endret på fredag som var, da hans selvtitulerte debutplate ble sluppet på den ­respekterte indielabelen City Slang (Arcade Fire, CocoRosie, Junior Boys).

Alle singlene er med, inkludert den ferske ­Fever, Sea (2012), Elliot (2013) og de doble A-­ sidene Hold On / Night Moves (2015) og ­C olours / Moving On (2016). Slik sett består nesten hele albumet av singler, noe som på papiret høres ­lovende ut. For undertegnede blir dette likevel litt for ferdigtygget og tannløst, for å si det med et oksymoron. Lett å like, lett å glemme.

Magne Fonn Hafskor

pent å g n a L 10-1, l8ørdag

A-TAK AS

g torsdasøndag og 10-16) (ellers

Tar oppdrag innen taktekking, blikkenslagerarbeider og rehabilitering av hus

Verdens verste leieboer Eremittkrepsen knabber gjerne et helt hjem. Den fyller nemlig godt brukte sneglehus med seg og sitt. Husleieloven gjelder tydeligvis ikke under vann!

A-Tak AS holder til i Bergen og tar på oss oppdrag i hele Hordaland innen taktekking, blikkenslagerarbeid og rehabilitering av hus.

A-Tak AS leverer alle typer tak og har spesialisert seg på alle typer membrantekking, enten det gjelder mindre jobber for private eller store industribygg.

• • • • • • • • • • • • •

Skifer Takstein Takpanner Båndtekking, rutetekking Shingeltekking Asfalt takbelegg Takrenner, nedløp Snøfangere og annen taksikring Fjerne snø og is fra tak Korrugerte fasadeplater Belsgarbeid på tak og fasader Servicearbeid Rehabilitering av hus

Kontakt oss A-Tak AS, Johan Berentsen vei 41 Laksevåg Industrihus 5161 Laksevåg Tlf 55 34 03 40 post@a-tak.no www.a-tak.no

På Akvariet møter du diva-pingvinen Pingrid, den lynskarpe sjøløven Amy og den sjenerte steinbiten Bitten. Husk også å få med deg en smakfull opplevelse i Biologen Akvariet.

Her er det først og fremst gøy å være for små og store, men husk at du alltid risikerer å vekke LæreLysten!

akvariet.no Nordnesbakken 4, 5005 Bergen Tlf.: 55 55 71 71

Hos oss kan du slappe av, ta fotturar i fjellet, eller dagsturar til kjende turistmål i området, som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp. Vi har rom med fin utsikt, heimelaga mat og gode prisar. Alkoholfritt, familievennleg og roleg.

ARRANGEMENT HAUSTEN 2016 12. – 16. sept.: Vi over 60 Kåre Vølstad, Harry Andersen, Frank Helvin 16. – 18. sept.: Temahelg om tru og livsstil Kjell Markset 1. – 2.okt.: Bibelhelg v/NLM 21. – 23. okt.: Ekteparhelg 4. – 6. nov.: OASE-helg Kjell Rørstad 23. – 27. des.: Julefeiring

Velkommen til hotellet ”med fjorden i hagen”

Innvik Fjordhotell Misjonsheimen AS, 6793 Innvik. Tlf. 57 87 49 90, fax 57 87 49 99, e-post: post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

B ER G EN S M AG A S I N E T

49

PÅ SCENEN BASTIONEN, TORSDAG 18. AUGUST Publikum: Ca. 3000 «ALLE» KOM: – Det er så rart at alle er her, i hvert fall de fleste av dere. Og dere kom helt frivillig, sier Aurora til publikum.

– EG ELSKER DÅKKAR Halvannen time med Aurora på scenen er ikke som halvannen time med hvilken som helst annen artist. Hun inviterer deg med inn i sin helt egen hjertelig til stede-verden, der ingenting synes umulig.

B

astionen står tettpakket med folk alle­ rede en halv time før hun går på. Her står besteforeldre i følge med barnebarn, tenåringer, studenter, nyfor­ elskede par og godt voksne om hverandre.

Det eneste som er fraværende, heldigvis, er den evinnelige publikumspraten som har lagt sitt preg på mange av sommerens konserter. Her er det helt stille, bort sett fra enorm jubel etter de mest populære sangene.

STOR I USA På de roligste sangene, spesielt de to ekstranumrene, er det helt frys på ryggen-stille, omtrent som om det hun fremfører inneholder skjulte meldinger som vi trenger ekstra sterk konsentrasjon for å dekode.

Den første av disse er hennes gripende, nesten Radka Toneff-aktige tolkning av David Bowies Life on Mars?, en låt som, når du først har hørt den, aldri får nok av. Og ja, det er en underlig tekst som, noe preget av hippietidens vokabular, er fullpakket med skjulte referanser til datidens populærkultur. Auroras versjon fikk æren av å være avslutningslåt av tv-serien Girls’ sesong 5 i april, noe som sier litt om hvor stor den vevre lille popstjernen er blitt i USA.

BOWIES SORTI Og ja, jeg innrømmer det gjerne. Hun trenger ikke synge mer enn «it’s a god awful small ­affair» før hårene reiser seg på armene mine og det går kaldt nedover ryggen på meg. Hennes melankolske tolkning rører meg sterkt, og minner meg nok en gang på David Bowies ­ ­dramatiske sorti. Ja, han var en «Starman», han kom fra et helt annet sted enn oss dødelige, og dyrkes sannsynligvis som en gud på en fjern planet i en helt annen galakse.

Aurora kommer også fra et helt annet sted, og

5 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

da tenker jeg ikke på Os. Det synes rett og slett ufattelig at et slikt formidabelt talent kan komme fra det lille urbane tettstedet like utenfor byen vår, i hvert fall helt til hun åpner munnen og prater med publikum. Det gjør hun til gjengjeld mye, uten at det på noen måte ødelegger for ­konsertopplevelsen. Heller tvert imot.

Hennes vimsete, smånaive og humoristiske prat bidrar bare til å understreke talentet hennes.

Når hun synger de store sangene, som Warrior, Runaway, Conqueror og Running with the Wolves, har hun full kontroll, er helt i musikken med hele seg. Stemmen er praktfull; krystallklar – og med en spennvidde som virker utrolig når du ser henne.

AURORA SOM ORDFØRER Det er rett og slett en slik konsert der publikum føler at de er med på noe spesielt, at det er vår alles Aurora, vår egen verdensambassadør som vender tilbake til oss, ikke for å gjøre krav på noen jerntrone (selv om hun gjerne kunne gjort det; hun ville blitt en super bergensordfører), men for å vise oss at hun fortsatt, bak de store faktene og de fantastiske låtene, er den samme litt underlige lille jenten fra Os-bygden.

Selvfølgelig er det skuespill og selvfølgelig lar vi oss forføre. «Åh, det var gøy å se» sier hun etter den praktfulle We were going to do that (som, utrolig nok, ikke lenger er tilgjengelig på iTunes). «En som slo ut med armene da låten sluttet. Eg elsker dåkkar, det e’ så stort, eg har’kje lyst til at det skal ta slutt. Det er så kjekt at dåke er her fortsatt. Alle i bandet er herfra», (hun ser opp et øyeblikk), «bort sett fra omtrent halvparten».

Så får vi Under the Water, som låter slik bang bang kræsj, stor bass, tunge trommer, mens ­Aurora halvt danser, halvt hopper, med mikrofonstativet som ankerfeste. «Eg var veldig glad

i heavy metal da eg var liten» forklarer hun ­etterpå.

ET FANTASTISK SHOW Metalfolket gleder seg muligens enda mer over dynamiske Running with the Wolves, som deles inn i to seksjoner. Publikum tror et øyeblikk at den er over, mens Aurora stiller seg opp med ­ryggen mot oss. Etter en kunstpause på, ja, 10 sekunder?, fortsetter hun, først rolig, så tar hun ut alt hun har. Lyskasterne settes på publikum, som svarer med ekstatisk applaus.

Jeg kunne satt strek her, og gitt terningkast fem for det som var et helt fantastisk show. Men så nagler hun det altså fullstendig med to gripende ekstranumre. Hun innleder disse med en lang monolog, der vi blant annet får vite at hun har på seg helt nye sko, kjøpt for å få bukt med nervøsiteten før konserten. Nå har hun gnagsår på hælene, føler seg svett og andpusten, og er bustete på håret.

HER ER SÅ UNDERLIG Hun prøver, uten hell, å få av seg det brune skjerfet­ ­ /tøystykket hun har surret rundt livet.

«Det er kjempeirriterende, akkurat som når jeg ikke får av meg genseren fordi jeg har jakke over.

Slike ting får meg til å grine. Jeg liker å grine». Et snufs senere, og hun gjør seg klar til et ekstra­ nummer. «Nå tror eg at eg er klar» sier hun. «Vi kom tilbake, så vi skal gjøre en sang».

Dette er altså hennes melankolske tolkning av Bowies klassiske Life on Mars?, fremført kun akkompagnert av blått dryppende klavertoner.

Så kommer hele bandet inn igjen, og vi får det som ikke kan være annet enn hennes aller mest selvbiografiske låt: Through the Eyes of a Child.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

PEISKUPP hos Din Flamme nå!

nyhet

SPAR

4 000,-

21 985 RAIS VIVA 120 MED SIDEGLASS, NÅ FRA

24 900 CONTURA 596 STYLE HVIT, NÅ FRA

Med forbehold om evt. trykkfeil og utsolgte varer.

E

N

SJ

EKK PRIS

SPAR

SPAR

2 000,-

2 000,-

10 990 10 995 TERMATECH TT10G, NÅ FRA

MORSØ 6848 PÅ PIDESTAL, NÅ FRA

Kom til butikken og vi har flere tilbud til deg! Se også www.flamme.no Butikk Loddefjord: Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9, 5178 Loddefjord.

Telefon 55 51 00 30.

Butikk Åsane: Nordre Langarinden 5.

5131 Nyborg Telefon: 55 51 00 30.

Åpningstider: Man.– fre. 09 – 17 Tors. 09 – 19 Lørd. 10 – 14

www.sterkkommunikasjon.no

GENE N E P R MYE FO

SOLID STØPEJERNSOVN

PÅ KINO

SUICIDE SQUAD REGI: David Ayer Varighet: 2 timer 3 minutter Skuespillere: Will Smith, Jared Leto, Margot Robbie

SKRIK OG SKRÅL PÅ TOMGANG SVAKT MANUS: Historien engasjerer ikke nok i den første Suicide Squad-filmen.

I

et superheltunivers er ofte deres motstan­ dere, superskurkene, mer interessante personligheter enn heltene vi heier på. ­ ­Derfor dør de sjelden i fortellingene, slik at de kan dukke opp igjen gang på gang i historiene.

Som når myndighetene vil sette sammen et hemmelig lag av verstinger for å bekjempe enda verre skurker. Da hentes de ut av fengsler og fangehull, og sendes på selvmordsoppdrag med redusert straff som belønning. Om de overlever.

Slik som i denne første filmatiseringen av tegn­ eserien Suicide Squad.

Det begynner svært bra. Vi blir presentert for de forskjellige karakterene til lydsporet av klassisk rock som The Animals, Rolling Stones, AC/DC, Rick James og Creedence Clearwater Revival. Filmklippingen matcher perfekt til musikkens rytme og setter publikum i god­ ­ stemning. Det er karakterene Deadshot (Will Smith), Jokeren (Jared Leto) og Harley

TOPP ACTION: Matt Damon er Jason Bourne for fjerde gang.

ACTION SÅ DET HOLDER

F

or fjerde gang er Jason Bourne på flukt fra CIA, og som vanlig er hele verden tumleplass i den ville og nervepirrende jakten.

Denne gangen foregår handlingen i Reykjavik, Aten, Berlin og London, før dramaet topper seg i Las Vegas.

Egentlig er dette den femte filmen i serien ­basert på Robert Ludlums spionhelt, men forrige gang ønsket ikke Matt Damon å være med. The Bourne Legacy (2012) hadde Jeremy Renner i hovedrollen, og var en typisk spin-off. Nå er

52

B ER G EN S M AG A S I N E T

i­midlertid Damon tilbake, like snartenkt og hardtslående som vi husker ham.

Denne gangen lider han ikke av hukommelsestap, men husker tvert om svært godt hvordan han har blitt brukt som en brikke i CIAs skitne spill. Han utgjør derfor en sikkerhetsrisiko for byrået som direktøren Robert Dewey (Tommy Lee Jones) gjerne vil kvitte seg med. Han setter drapsmannen Asset (Vincent Cassel) på saken, og jakten fortsetter gjennom Europa.

Ingen er flinkere enn amerikanerne til å lage

Quinn (Margot Robbie) som har fått mest å spille på. De andre i gjengen forblir mer ano­ nyme gjennom hele historien, og det er en av svakhetene med filmen.

Regissør David Ayer har skrevet manus alene, og vi merker snart at han burde hatt hjelp til den jobben. Replikkene er til tider svake og i nnholdsløse, og de mangler punchline og ­ ­humor. Det som tydeligvis skulle være morsomt sagt, er det ingen i salen som ler av. Humoren faller steindød til jorden.

Den gode rytmen og flyten som filmen begynte med, avtar etter en times tid. Historien engasjerer ikke nok. Gjengen må nedkjempe noen steinmonstre som alle ser prikk like ut, og som totalt mangler personlighet. I tillegg er det sauset inn en heksehistorie for å utnytte spesialeffektene maksimalt. Men historien er ­ ikke god nok til å fenge, det blir for mye skrik og skrål på tomgang.

Det er synd, for utgangspunktet var svært bra. Superskurker av dette kaliber er et ­t akknemlig råstoff i hendene på en god manusforfatter. Kanskje neste gang?

Dag Arne Nilssen

JASON BOURNE REGI: Paul Greengrass VARIGHET: 2 timer 3 minutter SKUESPILLERE: Matt Damon, Tommy Lee Jones, Vincent Cassel, Alicia Vikander

høyteknologiske thrillere i denne sjangeren. Det er et overvåkingssamfunn der CIA kan styre strømforsyningen i hvilket som helst bygg i hele verden, og hacke seg inn i alle telefoner, com­ putere og overvåkingskameraer.

Ingen klarer å skjule seg, og alle er bare minutter fra å bli arrestert. Det gir en paranoid stem­ ning som denne filmserien har klart å utnytte til fulle. Men ingen maskiner kan matche den menneskelige hjerne, og Jason Bourne er en ­ mester i improvisasjon og så uforutsigbar at han ikke lar seg fange.

Det er tredje gang Paul Greengrass regisserer Matt Damon i denne rollen, og fremdeles holder det mål. Actionscenene er spektakulære, og en lynrask klipping holder adrenalinpumpen i gang gjennom hele filmen.

De som liker biljakt har også mye å glede seg til, for her er kan det visst varieres i det uendelige. En åpen slutt gir løfte om at eventyret ennå ikke har funnet sin slutt.

Dag Arne Nilssen

PÅ HJEMMEKINO DEADPOOL (USA, 2016) Regi: Tim Miller Varighet: 1 time 48 minutter Skuespillere: Ryan Reynolds, Morena Baccarin, Ed Skrein, T.J. Miller Blu-ray inneholder mye ekstramateriale om innspillingen

DE VOKSNES SUPERHELT

D

en frekke, barnslige, grovmunnede og morsomme Deadpool er nå kommet på hjemmekino. Superhelter blir aldri det samme etter dette.

Eventyret om Deadpool nullstilles i filmen, og vi blir presentert for en helt ny bakgrunns­ historie. Fremdeles heter helten Wade Wilson i sitt sivile liv, men her bruker manusforfatterne mye tid på å forklare mutasjonen som omskapte ham til Deadpool.

Ryan Reynolds karakter lever i et slags met­aunivers hvor han kan vitse om sin samtid, andre superhelter og snakke direkte til publikum. Det er banning og sexprat mellom de ballettaktige ­actionscenene, og ingen ting skal være politisk ­korrekt.

Deadpool dukket opp i tegneserier på begyn­ nelsen av nittitallet, og allerede den gang hadde han den røde drakten vi kjenner fra filmen. Han var en slags leiesoldat, eller samurai, og d ­ erfor hadde han to sverd på ryggen.

På film dukket han opp i 2009 i filmen X-men Origins: Wolverine; der de «ødela» karakteren

ved å gjøre ham om til skurk. Ryan Reynolds gikk over til erkerivalen DC Entertainment i 2011 og spilte hovedrollen i Green Lantern. Den filmen ble i­ngen suksess på kinomarkedet, og har siden ikke fått noen oppfølger.

Tim Miller var ekspert på data-animering, men hadde aldri laget spillefilm. Han hadde en visjon om hvordan Deadpool kunne presenteres, og sammen med manusforfatterne omskapte han hele figuren. De henvendte seg til et voksnere publikum og ville ha mer snert og humor i ­ ­replikkene.

Naken hud var de heller ikke fremmed for, selv om det automatisk ville gi filmen en R-rating av sensuren. Da fikk ikke personer under 17 år komme inn på kino i USA uten i følge av foresatte. Dette er noe filmselskapene liker dårlig, for det begrenser inntjeningen radikalt av denne type­­fi lmer. Derfor vendte de tommelen ned til pro­sjektet.

Miller ga seg ikke. Han ville vise hvordan han ved å blande animering og skuespillere kunne skape noe helt nytt. Derfor laget han en versjon

av den første scenen i filmen, der hvor Deadpool bekjemper en haug skurker inne i en SUV. Selv om den ble kanonbra, var selskapet like­ vel ikke overbevist. Men tilbakemeldingene de fikk etter at pitchen hadde «lekket» på internett, snudde stemningen totalt. Dette ville publikum ha mer av. Miller skulle få lage filmen, og ­problemet med Disneys familiekodeks løste de enkelt: De bare leide ut karakteren Deadpool til 20th Century Fox. Finansieringen var også et problem. Tim ­M iller fikk et budsjett på 58 millioner dollar, og det er ikke mye for denne type film. Til sammenligning kostet Captain America: Civil War 250 millioner dollar.

Innspillingen ble flyttet til Vancouver i C ­ anada for å spare penger, og de fikk jobben gjort. Ryan Reynolds var tilbake, og gjorde sitt livs største rolle som Deadpool. Suksessen var enorm; bare i løpet av åpningshelgen spilte den inn over det dobbelte av hva den kostet. Oppfølgeren ventes i 2018, og den filmen blir ikke lagd på sparebluss.

Dag Arne Nilssen

BROOKLYN (England/Irland/Canada 2015) REGI: John Crowley LAND: England/Irland/Canada 2015 VARIGHET: 1 time 51 minutter SKUESPILLERE: Saoirse Ronan, Emory Cohen, Domhnall Gleeson, Julie Walters, Jim Broadbent

KIOSKROMAN MED DYBDE

E

n liten filmperle legges ut for salg denne måneden. Brookyn er en morsom, rørende og vakker film som anbefales til alle.

Brooklyn har et plot så banalt som om det er hentet ut av underholdningslitteraturen. Ung­ jenta Eilis (Saoirse Ronan) forlater mor og søster i et femtitallsgrått Irland for å søke lykken i New York. Hun har jobb og går på kveldsskole, men hjemlengselen er sterk.

Så møter hun Tony (Emory Cohen), og livet blir lettere, men et uventet dødsfall tvinger henne hjem til Irland. Der blir hun kurtisert av Jim ­Farrel (Domhnall Gleeson), som er landsbyens mest attraktive ungkar. Dermed begynner Eilis å tvile på om hun skal reise tilbake.

Spenningen er bygd opp rundt den kjente klisjeen om kvinnen som trekkes mellom to

menn; en slik historie som vi forventer å finne i kioskserier og ukeblader. Men Brooklyn har mer dybde enn du forventer å finne slike steder. ­Filmen greier å opphøye det trivielle til kunst.

Filmen bygger på boka av samme navn skrevet av Colm Toíbín. Han er en av Irlands største nålevende forfattere, og er prisbelønt på begge sider av Atlanteren. Hans bøker kretser ofte rundt temaet irsk identitet og fremmedgjøring, og flere er filmatisert. Senere i år kommer filmversjonen av Return to Montauk, med Stellan Skarsgård i hovedrollen.

Men en god bok blir ikke nødvendigvis en god film. Da Brooklyn skulle overføres til lerret, ble Nick Hornby hyret inn. Han har gjort en ­fabelaktig god jobb med replikkene, som er der

på filmens premisser: Show, don´t tell. Man trenger ikke fortelle publikum det de utmerket godt ser selv.

Brooklyn er en svært vakker film. Fargene, kostymene og musikken tegner et svært tro­ ­ verdig tidsbilde, både av Brooklyn og Irland.

Skuespillerne er gode, fra amatører til tung­ vektere som Julie Walter og Jim Broadbent.

Men aller mest skinner Saoirse Ronan i hovedrollen. Prestasjonen ga henne nominasjon til ­Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i år, og den var virkelig fortjent. Brooklyn ble også nominert til beste film, og Hornby for å omsette bok til filmmanus, men de fikk ingen priser der, men i løpet av siste år har de vunnet tretti andre.

Publikum over hele verden elsker denne filmen.

Dag Arne Nilssen

B ER G EN S M AG A S I N E T

53

Herregård gråmix Vår mest solgte belegningsstein! Herregårdstein er en tromlet stein som gir uteromet et elegant og tidløst utseende. Den er velegnet til alle formål som belegningsstein tradisjonelt brukes til, både kjøre og gang arealer.

169

,00

pr m2

Knekkheller Knekkheller er lett å arbeide med og sluttresultatet blir fint med en levende overflate. Hellene knekkes i spor på toppen og man får en pen bruddkant som front. Knekkheller passer til støttemurer/pyntemurer. Mål 7x55x18cm.

550

Rådhusmur

,00

pr m2

Rådhusmur er svært fleksibel og dekorativ. Blokkene er tromlet og er godt egnet til murer, trapper, blomsterbed, utegrill, portstolper, kantstein mm. Det er anbefalt å lime muren med Heydi Steinlim. Mål 29x20x14,5cm.

29

,00

pr stk

Forskalingsblokk Forskalingsblokk erstatter tradisjonell forskaling. Den har et meget bredt bruksområde og er velegnet til alle typer mur. Forskalingsblokken armeres etter behov og fylles med betong. Mål 40x20x20cm.

Lønningsflaten 25, 5258 Blomsterdalen - Tlf 55 22 61 00 - www.nobi.no

19

,50 pr stk

Mandag - fredag 07 - 16 Lørdag 10 - 14

PÅ TAMPEN «To sound like Dalai Lama singing from the highest mountain top».

– Timothy Leary

50 ÅR MED PSYKEDELISK ROCK Psykedelia har hatt stor betydning for utviklingen av musikk, annen kunst og teknologi (ikke minst Silicon Valley og IT-industrien), og fortjener sitt musikkjubileum. Men hva er psykedelisk musikk og psykedelisk rock?

U

Illustrasjon: Sigve Solberg

ttrykket «gode vibber» stammer fra den psykedeliske subkulturen. Å fornemme visuelle, psykiske eller auditive vibrasjoner i et innbyrdes påvirkningsfelt av konstant flyt. Dette er essensen av den hallusinogene opplevelse.

Uttrykket psykedelisk ble først brukt i 1957 av psykiateren Humphrey Osmond, og da som en betegnelse på hallusinerende stoffer i en kontekst av psykoterapi. Det begynte med at forfatteren Aldous Huxley sendte Osmond et rim med et ord han hadde funnet opp: «To make this trivial world sublime, take half a gram of phanerothyme». «To fathom Hell or soar angelic, just take a pinch of psychedelic» svarte Osmond.

De to hadde da holdt kontakten i noen år, etter at Osmond skaffet Huxley det hallusinogene stoffet mescalin (et naturlig hallusinogen fra peyotekaktusen), og var med han mens han testet det. Huxley skrev i 1954 boken «The Doors of Perception» (tittelen er hentet fra et dikt William Blake skrev i 1793. En viss Jim Morrison tok for øvrig bandnavnet The Doors fra samme sitat) om opplevelsene.

LSD (lysergic acid diethylamide) er et narkotisk stoff med enda sterkere virkninger enn mescalin.

Det ble først syntetisert av Albert Hoffman i Sveits i 1938. CIA hadde på 50- og første del av 60-tallet et prosjekt kalt MKUltra, hvor virkningen av LSD ble testet på CIA-ansatte, soldater og studenter (blant annet på Stanford-universitetet).

Dette stoffet hadde avgjørende betydning, for musikken, for kunsten – for hele kulturen. Røttene og årsakene til fremveksten av denne kulturen finner vi i menneskets evige hang til rus, inspirasjon fra science fiction (Jefferson Airplane, Byrds) og alternative virkelighetsoppfatninger og påvirkning fra indianske og asiatiske kulturer. Det er snakk om kreativitet via lateral, vertikal og holistisk tenkning. Solidaritet og gruppetilhørighet. Letting the freak flag fly (David Crosby, Wavy Gravy).

Hippiekulturens arnested var den frie bohemog havnebyen San Francisco, der impulsene fra beat-generasjonens jazz og poesi ble forvandlet til blomsterbarnas (hippienes) eksperimenter med LSD, peyote, mescalin og rock’n roll. Denne kulturen brant sitt lys i begge ender og uten sikkerhetsnett. Altamont-konserten i desember -69 var bakrusen og bad-tripen etter Woodstockfestivalens (august-69) panegyriske renommé.

USA har alltid vært fylt av rare folk, og de rareste endte gjerne i California og Oregon, lengre vest kom man ikke. I hele landets historie har alternative samfunn vært dannet (kvekere, mormonere, menonitter). På 50- og 60-tallet hadde amerikansk middelklasseungdom dessuten mer penger enn ungdom i Europa. Og bedre tid.

De gnikket seg inntil svarte jazzfolk, i en blanding av fremmedgjøring, atomangst og behov for å være hip.

Etter at Beatles og Stones invaderte Amerika, ble allehånde poporkestre det hippe, og LSD og andre droger ble mer og mer til stede også i musikken. Noe av utfordringen er at psykedelisk musikk er en del av en tidsspesifikk antimaterialistisk stemningsbølge i den hvite middelklasseungdommen i Nord-Amerika og Vest-Europa.

Bare et fåtall latinos og afroamerikanere (Santana, Hendrix, Sly Stone) ble idoler for et stort sett blendahvitt antiautoritært opprør som afroamerikansk ungdom, med erfaringer fra borgerrettighetskampene og raseopptøyene i ghettoene, i noe mindre grad kjente seg igjen i.

Den naturlige kjerneperioden for psykedelisk musikk er 1965-1968. Strengt tatt kunne man

Thorstein Selvik

stoppet ved 1967. I 1968 avtok det raskt. Typiske indikatorer er Rolling Stones’ brå tilbakevending fra psykedelia (albumet Her Satanic Majesties Request) til r&b (Beggars Banquet), og Beatles’ stilskifte fra Sgt. Pepper/Magical Mystery Tour i -67, til The White Album i -68. Når 1968 likevel tilhører kjerneperioden, er det fordi en del plateselskaper ventet med å utgi ting som var innspilt i -67 til -68.

Etter hvert som 60-tallet nærmet seg slutten, oppstod det stilretninger som ofte fremstilles som psykedeliske, og som inneholder noen av de samme ytre formatene (for eksempel lysshow og malte nakne mennesker på scenen), men som likevel må sies å representere et stilbrudd. De får ofte «acid» koblet til stilen de representerer: acid prog (King Crimson med flere), acid spacerock (Hawkwind), acid folk (Marc Brierly) og acid progjazz (Nucleus).

I USA er det naturlig også å nevne garasjerocken, men denne er strengt tatt mindre psykedelisk, mer et forsøk fra amerikanske unggutter på å ligne britiske r&b-band. De ville komme raskt til penger, damer og berømmelse. Det gjelder blant annet The Seeds, The Shadows of Knight og The Sonics.

Psykedelisk funk representerer en annen tradisjon. Den er ikke knyttet til hvite, kulturelle undergrunnsmiljøer, men til svart amerikansk soultradisjon, og ligger mer i forlengelsen av Apollo-miljøet i New York, James Brown og etter hvert Motown (Marvin Gaye, Temptations). Den har en langt tydeligere politisk agenda enn psykedelisk musikk. At mange av disse musikerne havnet på det samme narkotikakjøret (blant andre Sly Stone) som mer tradisjonelle psykedeliske artister, endrer ikke dette.

Tysk krautrock, med 70-tallsband som Can, Neu! og Amon Düül II, var også påvirket, det samme gjelder Paisley Underground-kulturen på 80-tallet (The Three O’Clock, Dream Syndicate, Bangles), likeså 90-tallets Manchester-scene (Stone Roses, Happy Mondays, Oasis), samt en skokk amerikanske band det tiåret. Etter 2000 noterer vi oss Devendra Banhart, Fleet Foxes, Jonathan Wilson og mange andre. Begrepet «New Weird Americ» a omhandler dette.

Mennesket er et søkende vesen, og vil utvide forståelsen av indre og ytre universer. At psykedelia har klare destruktive sider, endrer ikke dette. Og ved ledende universiteter er atter LSD og andre hallusinogener i fokus, som hjelp ved kreft, alkoholisme og andre sykdommer.

Uavhengig av dette: Musikken er i hvert fall spennende. For å si det med Timothy Leary: «To sound like Dalai Lama singing from the highest mountain top».

B ER G EN S M AG A S I N E T

55

opplev nye s90 en ny æra innen design og innovasjon Vi kommer fra et annet sted.

Nå lanserer vi en helt ny Volvo hvor hver lille detalj har en grunn. En ny Volvo hvor alt vi kan om teknologi, design og sikkerhet er koblet sammen for at din kjøreopplevelse skal nå nye høyder. Med nye Volvo S90 har vi tatt steget inn i en ny æra.

Men vi vil aldri glemme hvor vi kommer fra.

BESTILL PRØVEKJØRING NÅ.

!

Made by Sweden frydenbo-bil.no

MINDE 55 59 97 00

ÅSANE 55 53 68 00

KJØKKELVIK 55 50 15 40

SANDANE 57 86 84 00

SOGNDAL 57 67 34 00

FØRDE 57 83 72 00

KRISTIANSAND 38 04 90 00

MANDAL 38 26 03 22