Bm13 issu

PEPPERKAKEBYEN:

STØRRE ENN NOENSINNE HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG!

RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50 WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

U TG AV E N R 13/ 201 6 O N S D A G 16 . N O V E M B E R

KORRUPSJONSSIKTET DREVLAND

– JEG ER SÅ MYE MER

STAALESEN

– VARG VEUM ER MER NORDNESGUTT ENN MEG

OPPVEKSTEN | SIKTELSEN | FREMTIDEN

FESTSESONGEN ER I GANG Ta turen innom Bergens flotteste kjøpesenter!

73

Butikker, spisesteder og treningssenter

OLE EDVARD ANTONSEN:

FINNER JULEN OPP PÅ NYTT

Gratis parkering under tak.

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

NYE RAV4 HYBRID BESTANDIG HYBRIDTEKNOLOGI Dokumentert driftssikkerhet 20 års erfaring

RAV4 Hybrid Active S AWD 197 hk 459 000,-* RAV4 Hybrid Active S 2WD 197 hk 418 000,-* Privatleie kr 4 588,- per mnd. Startleie kr 61 131,-

AURIS Hybrid Active S 5 dørs kr 294.000,-

AURIS Hybrid Active S 5 dørs kr 310.000,-

Privatleie kr 2 973,- per mnd.

Startleie 19 000,-

Privatleie kr 2 954,- per mnd.

Startleie 25 000,-

Met.lakk og vinterhjul inkludert i prisen.

Jæger

Jæger

Inkl. frakt, reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg.

Forbruk**Renten blandet kjøring, utslipp CO2 AWD fra å 0,5 fra 117 g/km, fra 9,2 mg/km *Billån: 2WD fra 0,49 l/mil, fra 115for g/km, fra 7,1 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. **Renten er *Inkl. frakt,lev. lev.ogog reg. omk. Årsavgift kommer i tillegg. er subsidiert i 3 og år NOx: for deretter blil/mil, justert til normal salgsrente.

Låneeksempel subsidiert i 3 år for å blirente justert til normal salgsrente. Billån: 35%60 kontantandel.

1,95% Effer ektiv renteTinglysningsgebyr 4,7% 150 000,-/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp Yaris til 219.000 kr.deretter Nominell 1,95%. kontantbeløp 35 % Betinger = 76.650minimum kr. Lånetid mnd. mnd.Låneeksempel: avdrag 2.664Fastrente kr. effektiv rente 4,75%.

CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Vi tar forbehold om trykkfeil.

1.473 kr Etableringsgebyr 2.917 kr. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Minde

Åsane

Voss Minde

Kanalveien 111 Tlf.: 55 33 55 00

Myrdalsvn. 20 Tlf.: 55 33 48 00

Strandavn.

500 111 Bleivassvegen Myrdalsvn.

1 20 Steindalsvn.

Strandavn.

140 500 Kanalveien Tlf.: 56Tlf.: 52 30 31 33 55 80 33 48Tlf.: 00 56Tlf.: 55 04 56 55 52 30 20 55 20 33 55Tlf.: 00 56Tlf.:

jaegerbil.no

jaegerbil.no

SotraÅsane

Norheimsund Voss

Sotra

Norheimsund

Bleivassvegen 1 Tlf.: 56 31 33 80

Steindalsvn. 140 Tlf.: 56 55 04 55

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

Å GJØRE EN FORSKJELL Hun har gått fra sentrum av byen, hun har krysset Torget, spankulert over Bryggen, rundet hjørnet ved SAS-hotellet og på litt for høye hæler har hun tatt seg videre på brostein mot Sandviken og Bergensmagasinet, uten å riktig vite hva som venter henne. Mer presse, flere spørsmål, orker hun dette?

Trude Drevland gruer seg. Livet har, som i en vel­ komponert roman, tatt flere vendinger. Broren er død.

Mannen er i fengsel. Og Trude selv er siktet for korrup­ sjon. Kommentatorene er nådeløse. Som tidligere politiker og ordfører må hun tåle litt ekstra. Kan det bli verre? Ja, det kan det. Drevland risikerer å sitte i fengsel på 70-årsdagen.

Hva tåler et menneske? Hvordan takler man hver­ dagen? Hvordan går man videre?

I september i fjor ble det trykket nærmere tusen artikler om Trude Drevland. Også andre har vært i hardt vær. I oktober i år ble det skrevet nesten 4000 artikler om Therese Johaug. Hver dag i en hel uke var hun på forsiden til VGs papirutgave. I september 2013 ble det trykket over 500 artikler om politikeren Jan Sverre Stray. Gerd-Liv Valla toppet alt i 2007 med 25.000 artikler, ifølge tall fra Retriever.

Når det blåser slik - hva holder et menneske oppe? For Trude Drevland er svaret konkret: Barn, barnebarn og bergensere. For på veien over brostein og treverk på Bryggen og utover mot Sandviken – og ved Skanse­ dammen under fotograferingen – får Trude Drevland så mange vink, så mange klemmer, så mange lykke­ønsk­ ninger på veien at hun tar til tårene. En dame kommer bort til henne – sier ingenting – legger armene rundt henne, møter blikket hennes i to sekunder, et kort smil. Så går hun videre, uten å si et ord. Drevland gisper etter luft.

– Kjenner du disse menneskene? spør vi.

– Jeg har aldri møtt dem før, svarer hun.

Det kan være at hun blir tiltalt for korrupsjon. Det kan også være at hun blir funnet skyldig. Da kan det være på sin plass å minne om at Trude Drevland er så mye mer enn korrupsjonssiktet.

Noen mennesker gjør en forskjell. Trude Drevland er en slik person.

Uavhengig av statsadvokatens konklusjon.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

HOVEDSAKEN Mer enn korrupsjonssiktet – Jeg er blitt beskrevet og revet fra hver­ andre, og da dreier det seg om én siktelse som har vart siden 18. september 2015. Før det så levde jeg jo i 68 år, så jeg har vært så mye mer, sier Trude Drevland.

Side 4-7

INTERVJUET Pepperkakebyen feirer 25 år Det som begnte som en bondegård er blitt verdens største pepperkakeby. – Den er blitt en attraksjon i Bergen og det er vi selvsagt stolte over, sier mannen bak ideen og daglig leder i Bergen Sentrum as, Steinar Kristoffersen.

Side 26-27

BERGENSEREN Nordnesgutten – Vi hadde store, bilfrie arealer å boltre oss på, og var hele tiden ute og lekte. Det var ikke noe farlig her, det som var det farligste på Nordnes var at du kunne falle i sjøen, sier Gunnar Staalesen, som tok oss med i sin barndoms gater.

Side 11-15

KULTUR Å finne opp julen – Jeg prøver å finne opp julen på nytt hvert år, men ender som regel opp med 60-70 prosent av det samme som før, innrømmer Ole Edvard Antonsen som for første gang tar juleturneen sin med til Bergen og Johanneskirken.

Side 41-23

GRüNDEREN Ny kakebutikk på Minde – Mamma var ikke redd for at jeg knuste egg eller sølte mel overalt. Jeg fikk holde på og slapp hele tiden til på kjøkkenet, sier Charlene Jensen. Mandag åpnet hun sin kakefabrikk, og interessen har eksplodert.

Side 18-19

KULTUR Kunne Pink Floyd - fikk jobb Elektrisk Regn hadde høy status i Bergens rockemiljø, og holdt audition da de skulle ha ny gitarist. Kravet var at vedkommende måtte kunne spille Echoes av Pink Floyd. – Den kunne jeg, så da fikk jeg jobben, sier Sam Fossbakk, gitarist og låtskriver i det lokale retroprogbandet Professor Tip Top. Side 36-38

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 30. november BERGENSMAGA SINE T

3

GÅR OG GÅR OG GÅR: – Før jobbet jeg døgnet rundt, og bare datt ned i sengen da jeg kom hjem. Nå går og går og går jeg i stedet. Slik lufter jeg vettet, og får på en måte vekk alt som eksisterer av tunge tanker, sier Trude.

– JEG HAR VÆRT OG ER SÅ MYE MER ENN KORRUPSJONSSIKTET Trude Drevland sjekker nettaviser hver morgen i frykt for hva som kan stå der. Livet handler om å vente på siste nytt om korrupsjonssiktelsen. I Bergensmagasinet forteller den tidligere ordføreren om hva som har formet henne som menneske og hvordan hun takler den nye hverdagen.

4

BERGENSMAGASINET

J

eg er blitt beskrevet og revet fra hverandre i den ene meningsytringen etter den andre, og da dreier det seg om én siktelse som har vart siden 18. september 2015. Før det så levde jeg jo i 68 år, så jeg har vært så mye mer, sier Trude Drevland.

Vi møter henne en kald og frisk novemberdag i Sandviken. Korrupsjonssiktelsen henger over henne, og det skal vi snakke mer om. Men vi starter med Drevlands første møte med Bergen.

Vi skal til Fyllingsdalen.

ET VARMT MØTE MED BYEN På en varm sommerdag i 1981 flytter sykepleier og eneforsørger Trude Drevland og hennes ti år gamle sønn til Bergen. Med erfaring fra eldre­ omsorgen på ulike steder i landet, søker hun på og mottar en stilling som sykepleier ved Fyllings­ dalen sykehjem. Like ved, i en toroms høyblokks­ leilighet, skaper hun et hjem til seg og gutten sin.

Trude har allerede familie og venner i Bergen som skryter av byen, og snart skal Trude også utvide sin egen lille familie. I 1982 treffer hun sin nåværende ektemann, og de gifter seg i 1983.

Sommeren 1984 blir en liten jente født.

På 60- og 70-tallet jobbet Trude lenge som syke­pleier på Østlandet, før hun i 1978 flyttet nordpå igjen. Frem til sent på 70-tallet ble nord­ lendinger som ønsket å bo og jobbe sørpå, og

omsorg bringer henne relativt raskt inn i fylkets og byens politikk, hvor Trude ser en reell mulig­ het til å påvirke hverdagen for sykehjems­beboere både i Fyllingsdalen og i hele Bergen.

Kjærligheten hun føler for byen og bergenserne utvikler seg til et brennende hjerte. Kvinnen som har gjort karriere på å vise omsorg for andre, tar nå sats mot den ultimate omsorgsoppgaven for vår by - ordførerrollen.

Dagen da Trude Drevland for første gang tar ordførerkjedet rundt sin hals, tar hun samtidig på seg det øverste ansvaret for byens ve og vel. På godt og vondt.

LUFT UNDER VINGENE Trude Drevland ble født i Melbu, et lite sted med rundt 2000 innbyggere i Hadsel kommune i Vesterålen. Trude er attpåklatten i en søskenflokk på fire. Skuespiller Lars Andreas Larssen, som døde i 2014, var hennes bror, og tidligere ord­ fører i Nittedal, Vigdis Gjelsvik, hennes søster.

Eldstemann, Erik J. Larssen, kjent som «TomteLarssen», var lenge direktør for Bergen Tomte­ selskap.

Trudes hjerte for de eldre brakte henne tidlig inn på politikkens bane. Bergen er nemlig ikke den første kommunen der hun har stilt til valg som ordførerkandidat.

– Jeg sover ikke om nettene, fordi jeg er så redd for statsadvokatens avgjørelse. Hele tiden må jeg sjekke media; så snart de begynner å legge ut dagens saker på nett. spesielt på Østlandet, ofte behandlet som annen­ rangs borgere. Også bergensere kan være skep­ tiske til folk utenfra. Til tross for dette, så blir Trude møtt med hjertevarme; den første gnisten til hennes kjærlighetsforhold til Bergen tennes.

– Bergen har en lang historie med fiskehandel og båttrafikk nordfra. En historiker har fortalt meg at byen derfor har følt felleskap med og vært mer åpen for nordlendinger. Jeg har jo beholdt den nordnorske dialekten min. Bergensere er også høylytte og direkte, de sier ting som det er, og deler den samme galgenhumoren. Å vite hvor jeg har folk og å dele humoren, og særlig galgen­ humoren, er noe jeg virkelig har satt pris på. Jeg hadde vel ikke levd i dag uten den, sier Trude.

FREMTID I BERGEN Trude bestemmer seg for å skape sin fremtid i Bergen. Etterhvert blir hun styrer ved Fyllings­ dalen sykehjem, hvor hun benytter mye av sin arbeidstid og fritid både internt og eksternt for å bedre tilbudene og forholdene for de eldre.

Hennes brennende interesse for helse og eldre­

– Jeg var det første faste kvinnelige medlemmet i formannskapet i Hadsel kommune, en hjem­ kommune som jeg er stolt av. Melbu er kjent for sin fiskeindustri, og har jo vært krumtappen, og er det fortsatt, etter at Lerøy overtok fra Aker.

Det er ikke så mange som er klar over dette, men jeg stilte som ordførerkandidat for Høyre i Hadsel i 1979. Den gang som nå sist, så tapte jeg for Arbeiderpartiet, humrer Trude.

At Trude og hennes tre søsken skulle våge å ta sikte mot høydene, mener hun at for en stor grad er takket være deres foreldre. Trudes tidligste barndomsminne reflekterer dette.

– Det var på vinteren i Nord-Norge, når det er mørkere enn den mørkeste natt, også om dagen, erindrer Trude.

– Jeg var syv år gammel, og pappa syntes jeg var stor nok til å ake på en diger kjelke alene, en kjelke som vi ellers var åtte unger på. Den var umulig å styre, og gikk i en susende fart. Jeg fikk ake helt fra toppen av Lillebrekka litt oppe i fjellet, og nedover mot hovedgården, som i dag er museum. Da følte jeg at jeg var kommet over

FAKTA TRUDE DREVLAND • Høyre-politikeren Trude Harriet Larssen Drevland (født 27. mai 1947) satt som byråd for helse og sosial i Bergen kommune for perioden 20032007.

• Hun var varaordfører i 2007-2011, og satt som ordfører i perioden 20112015.

• 17. mai 2015 flyttet hun deler av byens nasjonaldagsfeiring fra Festplassen til Vågen, der hun stod for dåpen av cruiseskipet Viking Star.

• Senere kom det frem at hun hadde reist med privatfly, på reder Torstein Hagens regning, til Venezia for å være med på sjøsettingen av Viking Star, samt at hun hadde presset på overfor regjeringen for å hjelpe rederiet med å få norsk flagg på skipet.

• Saken fikk mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt, og sommeren 2015 gikk hun ut i ulønnet permisjon etter anklager om korrupsjon.

• For å unngå at saken skulle svekke Høyres sjanser, trakk hun seg fra lokalvalgkampen.

• To uker før valgdagen beordret Stats­advokaten i Hordaland ny etterforskning av saken. Avgjørelsen kom etter et oppslag i Bergens Tidende, der det kom frem at politiet aldri hadde etterforsket korrupsjonsanklagene mot henne.

• Like etter valget ble Trude Drevland, reder Torstein Hagen og havnedirektør Inge Tangerås siktet for grov korrupsjon.

• Politiet avsluttet sin etterforskning i sommer med å anbefale at Trude Drevland og Inge Tangerås tiltales for grov korrupsjon, og at saken mot rederen henlegges.

• Saken ligger nå hos Statsadvokaten i Hordaland, som har varslet at det vil bli tatt en avgjørelse før jul.

• I slutten av oktober lanserte Trude Drevland boken Litt privat, utgitt av Aschehoug forlag. Her tar hun et oppgjør både med bergenspolitiet, bergenspressen og partikollegaer, men går ikke inn på detaljer i det som kan ende opp som en straffesak

BERGENSMAGA SINE T

5

FOLK SMILER: – Det er klart at det har blitt mye av meg i det siste, og folk kan bli drittlei. Men hver gang jeg går utenfor døren, så opplever jeg noen som smiler og sier hei, sier Trude Drevland til Bergensmagasinet.

en kneik fra å være barn til bitte litt større. Jeg fikk en frihetsfølelse som kanskje har preget meg resten av livet.

Trude tenker litt.

– Jeg fikk liksom luft under vingene, og det var ganske viktig for foreldrene mine. Noen vil vel i dag mene at jeg har hatt litt for mye luft, smiler hun.

ET TYNT SKALL Øynene blir blanke, og stemmen begynner å skjelve. Vi er kommet til det vonde temaet, til smerten som Trude aldri i sitt liv så for seg at hun ville føle. Den fargerike fuglen som med luft under vingene ønsket å løfte Bergen til nye høyder, falt skadet ned til jorden. Kanskje hun fløy litt for nær solen.

– Angrer du på noe?

– Jeg har levd i snart 70 år, og selvfølgelig har

6

BERGENSMAGASINET

jeg angret på ting i livet. Men når det gjelder saken min, så er den for politi og statsadvokat, og ikke for noen andre, sier Trude Drevland.

– Jeg har måttet avfinne meg med situasjonen, med min mann som ikke er her, og siktelsen, for sånn er livet blitt. Jeg har ungene mine og barne­ barna mine, og forsøker å fylle dagene med avtaler. I dag holder jeg meg travel med avtalen som jeg skal til etter dette intervjuet, og at jeg skal bake tropisk aroma til barnebarna i kveld.

Det holder meg gående.

– Jeg får mye kjeft av min datter for at jeg ikke vil tenke lenger frem i tid, men det eneste som står i hodet på meg, er at det hver eneste dag, når som helst, kan komme et svar fra statsadvokaten, og hva det svaret vil være. Jeg har tenkt over alle mulige scenarioer. Jeg har hatt et såpass trangt fokus i over et år. Et såpass trangt og egoistisk fokus.

SOVER IKKE OM NETTENE Sjokkbeskjeden om at politiet i Bergen hadde siktet henne for grov korrupsjon, fikk hun via media. Når statsadvokatens avgjørelse tas, håper Trude at beskjeden denne gangen når henne først, via hennes advokat.

– Jeg sover ikke om nettene, fordi jeg er så redd for statsadvokatens avgjørelse. Hele tiden må jeg sjekke media; så snart de begynner å legge ut dagens saker på nett. Det er som om jeg har et tynt skall. Fasaden kan se sterk ut, men på innsiden har jeg det helt forferdelig, sier Trude, tydelig beveget.

En del av styrken i Trudes fasade kommer fra at hun alltid ønsker å se godt ut. Å føle seg bra på utsiden var til uvurderlig hjelp da hun etter siktelsen skulle opparbeide seg mot nok til å møte verden utenfor igjen.

– Jeg har fått mange bemerkninger, særlig fra

BÅTMEGLING

•

SERVICE/VINTEROPPLAG

•

FORSIKRING

•

BÅTFINANS

La båtdrømmen bli virkelighet Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet.

Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring.

Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS

C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

SÅNN ER LIVET BLITT: – Jeg har måttet avfinne meg med situasjonen, med min mann som ikke er her, og siktelsen, for sånn er livet blitt. Jeg har ungene mine og barnebarna mine, og forsøker å fylle dagene med avtaler.

mannlige journalister, om hvordan jeg kler og pynter meg. Men det er ingen som har spurt meg om hvorfor jeg liker å se bra ut, sier Trude.

– Hvorfor liker du å se bra ut?

– For det første, så gjør det at jeg føler meg vel. Jeg har alltid tjent mine egne penger, og har vært god til å sette sammen «stæsjet» jeg allerede har, slik at det alltid ser ut som om jeg går i noe nytt. For det andre, så følte jeg at når jeg pyntet meg, så viste jeg respekt overfor dem jeg skulle møte i min rolle som ordfører og representant for Bergen, og at jeg viste at jeg gledet meg til å møte dem.

Hun har forståelse for at noen kan mene at det har blitt litt mye Drevland, og at folk har meninger om henne.

– Herregud, folk må jo mene det de vil. Det er klart at det har blitt mye av meg i det siste, og folk kan bli drittlei. Men hver gang jeg går utenfor døren, så opplever jeg noen som smiler og sier hei, og som kommer bort og gir meg en klem. Jeg har alltid vært opptatt av å ha kontakt med grasrota. Min kjærlighet til byen begynte med en forelskelse, og er vel gått over til et evig forhold, et forhold som jeg tror og håper er gjen­ sidig, sier Trude.

8

BERGENSMAGASINET

– VI MÅ LØFTE HVERANDRE OPP Det er en sprek dame som møter Bergens­ magasinet. I den siste tiden har hun søkt mye ut i naturen.

– Jeg tar buss rundt omkring, og går i deler av naturen i bergensområdet som jeg aldri hadde tid til å gå i da jeg var heltidspolitiker. Før jobbet jeg døgnet rundt, og bare datt ned i sengen da jeg kom hjem. Nå går og går og går jeg i stedet. Slik lufter jeg vettet, og får på en måte vekk alt som eksisterer av tunge tanker, sier Trude.

At en person sin karriere og ettermæle skal defineres av kun én hendelse, synes hun er trist.

– Jeg håper at ingen noen gang er i tvil om at jeg aldri har tenkt på annet enn å jobbe for Bergens beste. Da kan jeg legge til at Trude er fullstendig underordnet.

Hun stikker ikke under en stol at hun er skuffet over mye av medias håndtering av saken.

– Media skriver sjelden om de positive tingene.

For mange virker det som om karakterdrap er det beste de vet; det at personer som ikke kjenner deg eller har møtt deg skal få synse og mene og rive deg i filler. Dette gjelder ikke bare meg. Jeg synes det kunne skrives mye mer om alt det positive som skjer i byen, for det er mye, og at vi

skal bli bedre til å løfte hverandre opp, sier Trude.

Men for nordlendingen er den humoristiske sansen heldigvis aldri langt unna. Hun husker en hendelse hvor hun bokstavelig talt måtte løftes opp.

Det er like før jul i 2015, og Trude går langs Bryggen. Det er glatt, og rett utenfor Bryggeloftet sklir hun plutselig, og slår hodet hardt i bakken.

Hun er borte i noen sekunder.Når hun kommer til seg selv, ser hun rett på to par herrelakksko.

«Lever du, Dreveland!?», sier den ene unge herremannen, på kav bergensk og med typisk feil uttale av hennes navn.

«Ja,» svarer Trude, «det skal mer til enn ett slag for å slå meg ut».

Tekst: Britt Embry Foto: Øyvind Toft

Velkommen til UNA restaurant.

Et hus dedikert til smak og opplevelser.

UNA betyr I ett, sammen og vår filosofi baserer seg på akkurat det – samspillet mellom mat og drikke.

Avhold ditt julebord hos oss, med tradisjonell julemat.

Eller hva med et lutefisklag?

KONTAKT OSS KJØKKEN & COCTAILBAR +47 400 04 636 una@unarestaurant.no 2 etg. Bryggen

Interoptik Bakketeig feirer 80 år!

Kampanjen ikke kan kombineres med andre rabatter og tilbud.

I jubileumsuken kan du velge mellom 80% på innfatninger eller 80% på glass.

Vaskerelven 30, Bergen. Tlf. 55 36 98 00

Tilbudet gjelder ved bestilling av komplett brille i perioden mandag 21. – lørdag 26. november.

Kun 1 brille pr kunde.

Øyro 15, Os. Tlf. 56 30 18 00

Ådnaveien 63, Indre Arna. Tlf: 55 53 08 30

BERGENSEREN

I BARNDOMMENS GATER Han lekte cowboy og indianer i ruinene fra eksplosjonsulykken, og opplevde et sterkt fellesskap i nærmiljøet under oppveksten på Nordnes. Vi ble med Gunnar Staalesen på vandring i barndommens gater.

BERGENSMAGA SINE T

11

– Vi hadde store bilfrie arealer å boltre oss på, og var hele tiden ute og lekte. Det var ikke noe farlig her, det som var det farligste på Nordnes var at du kunne falle i sjøen.

D «I Bergen er november gråmunken blant måneder. Snøen kommer senere.

Solen gjør en gjesteopptreden eller to. De fleste dagene er grå, og som oftest regner det. Ikke sommerens heftige, korte regnbyger; ikke oktobers lang­varige regnskyll, som fyller gateløp og kjellere med vann fordi de ansvarlige myndig­ hetene heller ikke dette året har fått bort høstløvet i tide; og heller ikke vårens lystige regn, som skyller de siste restene av vinter bort og vasker byen ren igjen.

I november er selv regnet tungsindig, som om det egentlig ville være snø, slik en litt fortapt tenåringsjente drømmer om en gang å bli prima ballerina.»

(UTDRAG FRA «STORESØSTER», KAPITTEL 8, GYLDENDAL 2016)

1 2

BERGENSMAGASINET

et er på en av novembers aller første dager at vi har avtalt å møte krim­ forfatteren. Normalt skulle man tro at solen kun gjorde gjesteopp­treden, der den lyser opp alle høstfargene i Nordnes­parken, men denne høsten har vært uvanlig. Turen innover i parken er eventyrlig på denne kalde, klare mor­ genen. Fargetoner i gult, rødt, brunt og oransje blinker fra løvet i trærne og på bakken. Nederst på pynten, nærmest sjøen, like foran den høye indianer­ totempelen, rusler han ettertenk­ somt bort­ over med skinn­ vesken over skulderen. Litt som en ensom ulv, og i brøkdelen av et sekund kan man nesten tro at det er Varg Veum som går der. Gunnar Staalesen stopper, og smiler.

– Jeg får ofte spørsmål om hvor mye jeg har brukt av meg selv i Varg Veum. Da er mitt klare svar at jeg har distansert ham fra meg. Jeg har gjort ham fem år eldre, og gitt ham en helt annen bakgrunn. Det ene vi har felles, er oppveksten på Nordnes. Jeg visste at hvis Varg Veum skulle tenke tilbake på noe fra barndommen sin så kunne jeg bruke min egen erindring om hvordan alt var på Nordnes på den tiden.

Staalesen peker ivrig i retning av Akvariet.

– Veum er en mer ekte Nordnes-gutt enn hva

Bård Breivik sa i sin tid at «du kan ikke flytte på et bekkalokk uten at det blir protester». Det er jo det som er det flotte med bergenserne, at vi er veldig engasjerte.

jeg selv er, for han ble født der borte i det som het Fritznersmauet. I området mellom Akvariet og blokkene vi bodde i, var det et helt kvartal som hadde overlevd krigen, og som var paradisisk med smitt og smau hvor vi kunne løpe og gjemme oss, spesielt om høsten når det var mørkt.

Det var ikke gitt at han skulle bli bergenser.

Moren kom fra Fredrikstad og faren fra Hauge­ sund. Tilfeldighetene ville det slik at faren fikk jobb i Bergen, og at Gunnar Staalesen rakk å bli født på Kvinneklinikken. Han har aldri bodd noe annet sted enn i Bergen, bortsett fra da han var i militæret.

– Vi bodde på Nesttun til jeg fylte seks år, men i 1953 ble jeg Nordnes-gutt, for da flyttet vi til Nordnesveien, i en av de første blokkene som ble reist på tomtene etter krigen. Vi var omgitt av ruiner. Tomtene vi bodde på var preget av bombin­ gen i 1940, og området innenfor oss ble ødelagt av eksplosjonsulykken i 1944. Den gangen tenkte vi ikke så veldig alvorlig på det. For oss var dette et lekeområde hvor vi kunne bygge cowboy­lands­ byer og indianerleire i sammen­raste kjellere.

GATEKRIGER Lenger oppe i parken lufter en turgåer hunden sin, men ellers er det stille mellom trærne.

Staalesen lar blikket streife over parkområdet gjennom mørke brilleglass.

– Vi hadde store bilfrie arealer å boltre oss på, og var hele tiden ute og lekte. Det var ikke noe farlig her, det som var det farligste på Nordnes var at du kunne falle i sjøen.

Vi lekte mye cowboy og indianere på den tiden, og som i alle bydeler i Bergen var det en del gatekriger mellom barna i de ulike gatene.

Han ler ved tanken.

– Hvordan foregikk gatekrigene?

– Det kunne være steinkasting, bortføringer og binding til trær. Jeg var et litt forsiktig barn og var alltid litt i bakgrunnen, men jeg var jo med på leken.

Han var tidlig kulturelt interessert, og valgte Lørdagsbarnetimen fremfor buekorpset. Nord­ næs Bataillon har likevel hatt en høy stjerne hos forfatteren, og han kommer alltid ut til Nordnes på stiftelsesdagen. Da møter han mange gamle klassekamerater, og andre bekjente fra barn­ doms­tiden.

– Vi var veldig mange barn i de store etter­ krigskullene. I hovedsak var dette et arbeider­ strøk. Mange av fedrene var sjøfolk, og de fleste av guttene dro til sjøs når de var ferdige med folkeskolen. Kvinnene var veldig sterke. Det var de som styrte huset når mannfolkene var til sjøs.

Leken kunne gå litt tøft for seg, men jeg ser tilbake på barndommen her som veldig flott.

SILDEÅRENE PÅ 50-TALLET Sjøen blinker blått rundt oss, som om vi står på en liten øy.

– Nordnes var den gangen som en landsby midt i byen?

– Ja, det var en adskilt bydel, for du har sjø på tre kanter, og den gangen hadde vi alt vi trengte

av butikker i nabolaget. De fleste beveget seg ikke bort fra Nordnes hvis de ikke hadde jobb et annet sted. Mødrene gikk kun ut av området om de skulle til Torget for å få tak i helt fersk fisk. Vi holdt oss for det meste her ute, bortsett fra hvis vi skulle på kino, teater eller gå tur på Fløien om søndagene. Du hører tilsvarende fra Sandviken, Nygårdshøyden og Møhlenpris, men her var det så geografisk isolert på grunn av sjøen.

Staalesen holder hånden opp for å skygge for solen, og speider utover mot den ene båten som er mulig å få øye på langt ute ved Askøybroen.

– Den gangen var det mye mer båttrafikk. Vi guttene visste hva alle båtene het. Vi så det på skorsteinene eller hørte det på lyden. Det var slepebåter, som dro forbi hele tiden. Amerika­ linjen, Englandsbåten, Hurtigruten; alle disse gikk fra Vågen. I de store sildeårene på 50-tallet kom fiskeskøytene søkklastet med sild inn på fjorden, og lastet det i bodene som ligger ned mot sjøen. Mange kvinner hadde sesongarbeid med å legge sild i tønner. Jeg ser for meg flokkene av kvinner som var på vei nedover her, de var godt kledd i regntøy og sjøstøvler. Det er et sånt bilde som jeg har på netthinnen fra de årene.

Han retter på vesken som henger over skul­ deren. Det er kaldt i luften selv om solen varmer.

Trærne kaster skygger på bakken, og det er fortsatt knapt et menneske å se i parken.

INSPIRERENDE MIL JØ Staalesen gikk på barneskolen på Nordnes i 7 år, og kullet hans var det første som fikk begynne på ungdomsskolen.

– Vi ble sendt på Rothaugen, og da tok vi Beffen til og fra skolen. Vi fikk egne klippekort, og det var stas å ta båten.

– Når begynte du å skrive?

– Som 12-åring skrev jeg dyrefortellinger, cowboyhistorier, en liten krim, og noen tegne­ serier. Hodet mitt ble veldig tidlig programmert inn på å dikte historier. Senere, da jeg begynte på Katten på 60-tallet møtte jeg et veldig inspi­ rerende miljø. Da begynte vi å bli politisk enga­ sjerte, og var aktive i gymnas­samfunnet Hugin hvor vi diskuterte og lærte å ta ordet i forsam­ linger. Jeg hadde noen veldig inspirerende kame­ rater der, Gerhard Stoltz for eksempel, som er både forfatter og billedkunstner, Hans Sande, som er forfatter og Torgrim Titlestad som er historiker. På andre skoler gikk Stig Holmås og Cecilie Løveid. Vi inspirerte hverandre, og leste opp tekster for hverandre.

– Du begynte å ta inn Bergen i det du skrev?

– Ja, det gjorde jeg allerede i debutboken, Uskyldstider som kom ut da jeg var 22 år gammel. De aller fleste forfattere skriver fra det landskapet eller den byen de kommer fra, så det var ikke noe unikt. Jeg kan heller ikke si at det var en veldig bevisst tanke den gangen. Det var fordi det var Bergen jeg hadde rundt meg, og som forfatter har jeg alltid likt å skrive visuelt, naturbeskrivelser, vær, og slike ting har jeg alltid trukket inn i bøkene mine. Etter hvert ble jeg mer historisk interessert i Bergen. Da jeg begynte

å skrive krim skulle jeg sende politietterforskerne mine rundt omkring i byen. Jeg ble alltid nysgjer­ rig på hva en gate het, og om det hadde foregått noe der som man kunne referere til i en bisetning.

BERGENSHISTORIE Ute av parkområdet, går vi oppover mot Nord­ nes­ veien. Staalesen viser frem kvartalet der Fritznersmauet lå.

– All trebebyggelse på Nordnes skulle rives, det var et vedtak i Bystyret i 1946. Ytre Markevei, Lille Markevei, alt skulle jevnes med jorden og erstattes med moderne blokker. Ettersom tre­ husene skulle rives var det ingen som brydde seg om å gjøre noe vedlikeholdsarbeid, og de var i veldig dårlig stand. Noen av dem ble revet midt på 60- tallet, og de siste tidlig på 70-tallet. Så laget de en idrettshall under her, med en liten park på taket slik det står nå. På oversiden ser du at trehusene ligger slik de lå den gangen, og alle disse husene husker jeg godt fra min barndom.

Vi stanser utenfor en grå boligblokk.

– Her er huset jeg bodde i fra jeg var 6 til jeg var 16. Jeg har egentlig bare 10 års fartstid på Nordnes, men regner meg som Nordnes-gutt, for det var en bydel man ble veldig bundet til, med et unikt fellesskap. I dette kvartalet fantes det meste, en brødbutikk, en melkebutikk der oppe, og en kolonialbutikk. Det var en helt annen liv og røre enn i dag, og det krydde av unger i gatene.

– Du har mye kunnskap om Bergen, og leder selv byvandringer i blant?

– Min far var historielektor, og gjennom ham fikk jeg en interesse for historie helt fra barn­ dommen av. Jeg ble kjent med Thomas Breivik, som var et vandrende leksikon og kunne alt om Bergen. Jeg likte å spasere med ham rundt i Bergen, og høre ham fortelle. Han holdt mange byvandringer for grupper, og da han døde i 1999 fikk jeg henvendelser om å overta byvandringene.

Jeg hadde på det tidspunktet gitt ut trilogien om Bergen, og ble vel en sånn «bergensekspert». Jeg sier det i anførselstegn for jeg kan mye etter hvert, men det er slikt som jeg har lært meg under­veis når jeg trenger det.

Staalesen kaster et blikk opp mot leiligheten han bodde i.

– Bergenstrilogien er mitt hovedverk. Jeg er lei for at min far aldri rakk å lese den før han døde.

Han leste bøkene mine og var stolt av det jeg fikk til, men trilogien ville han nok ha satt ekstra stor pris på.

– Du har laget et fiktivt Bergen for Varg Veum?

– Veums Bergen er farget av at det hører hjemme i kriminallitteraturen, men jeg prøver å være mest mulig autentisk og tro mot de stedene jeg beskriver. Jeg oppsøker bydelene og stedene jeg skal skrive om for å ta inn atmosfæren og detaljer som «hvordan utsikten er fra denne vinkelen». I hele forfatterskapet mitt har Bergen spilt en veldig viktig rolle som bakgrunnskulisse, men det er klart at jeg lager min egen skjønn­ litterære versjon av byen.

– Hva tenker du om Bergen i fremtiden?

– Det flotte med Bergen er at fra Torgallmen­ BERGENSMAGA SINE T

13

SENTRALE OG URBANE KONTORLOKALER K5 består av totalt 6.550 kvm med moderne kontorlokaler i et byrom omgitt av kunnskapsbasert næring og mangfoldig bebyggelse.

Lokalene holder gjennomgående høy standard, og eiendommen har et industrielt uttrykk med god takhøyde og store vinduer.

Fredrik Stenevik Eiendomsmegler 1

Telefon: 922 90 575

Vi har fra august 2017 ledig 3.500 kvm for små og mellomstore bedrifter. Her er det muligheter for dem som vil flytte rett inn, og dem som ønsker valgfrihet for å sette sitt eget preg på lokalene.

Birger Grevstad Gelco & Grevstad Eiendomsdrift

Hos oss får du en arbeidsplass som er urban, sentral og effektiv.

Telefon: 916 65 468

Ta gjerne kontakt for visning og mer informasjon !

www.kanalveien5.no

PEUGEOT 308 SW

ÅRETS FIRMABIL TIL ÅRETS PRIS PRISVINNEREN • Årets firmabil • Årets bil • Årets motor • “Best på garantivilkår” rangert av forbrukerrådet

351.600,-

Kampanjepris GT Line 130 hk automat Spar: 40.000,Leasing Vi Menn Bil

Klikk.no

Aftenposten.no

BT.no

Uke 35/2015

20.01.2015

11.11.2014

05.02.2015

*Leasing: Startleie/etabl.geb: 52.734 kr, 1.99% kampanjerente/nom.rente. Månedsleie: 2.695 kr og totalpris: 151.270 kr vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid, kjørelengde: 30.000 km. Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Drammen. CO2 utslipp 106 g/km.

Drivstofforbruk blandet kjøring 0,45 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

2.695,-* pr/mnd

KRYDDE AV BARN: Gunnar Staalesen vokste opp i Nordnesveien. Her foran et av nabohusene som var en snopebutikk den gangen.

Det krydde av barn i gaten, og hadde de en sjelden gang penger, løp de rett inn og snopte.

ningen kan man gå et kvarter i hver retning, så har du på en måte dekket Bergen sentrum. Det gjør at det er en veldig tilgjengelig by. Det vil aldri bli en storby på grunn av fjellene, men ligner mer et konglomerat av mellomstore byer. Byplanleg­ gerne har en utfordring, og det er viktig å få kollektivtrafikken til å fungere slik at man kan forflytte seg uten å måtte bruke bilen. Vi bor jo i en by der folk har sterke meninger. Bård Breivik sa i sin tid at «du kan ikke flytte på et bekkalokk uten at det blir protester». Det er jo det som er det flotte med bergenserne, at vi er veldig engasjerte.

Jeg er av natur optimist, og tror at folk vil det beste for hverandre og stedet de bor.

KULTURLIVET I BERGEN Staalesen er opptatt av at kulturlivet i Bergen er viktig for å opprettholde arbeidsplasser i flere næringer.

– Et eksempel er filmbransjen, hvor jeg var involvert i en periode. Varg Veum-filmene førte til et blomstrende miljø for filmarbeidere i de årene innspillingen pågikk, da kom jo folk fra andre deler av landet og la igjen penger i de ulike næringene i byen.

– Men så forsvant de igjen da filmene var ferdige?

– Ja, det er viktig å klare å opprettholde et slikt miljø.

– En helt ny tv-serie om Varg Veum er under utvikling?

– Ja, vi er i en søknadsprosess om finansiering, og jeg har lagt inn en klausul om at alt skal filmes i Bergen denne gangen. Å opprettholde en konti­ nuerlig filmvirksomhet i byen vil være viktig,

akkurat som det er viktig å ikke bare ha et stort teater i byen, men også mindre grupperin­ger og institusjoner. Vi har et rikt musikkmiljø, og også i forfattermiljøet er vi flinke til å støtte hverandre i arbeidet. Alt dette er med på å gjøre Bergen til en aktiv by.

Vi tar noen flere bilder, og Staalesen ser på ny opp mot vinduene i barndomshjemmet. En eldre mann passerer med en munter kommentar til krimforfatteren.

Staalesen smiler til mannen, som haster videre. Omvisningen fortsetter til vi kommer til Klosteret. Før vi avslutter lurer vi litt på hvor Nordnes’ grenser egentlig går.

Forfatteren ler hjertelig, og svaret kommer kjapt: – For å si det litt spøkefullt: Fundamentalistene sier at Nordnes’ grenser går ved Tollboden. De som er litt mer åpne sier at de går ved Klosteret, men jeg hører til de veldig liberale som sier at Nordnes begynner ved Muren.

Han hilser farvel, og med skinnvesken godt plassert over skulderen, går han videre ned gjen­ nom brosteinsgatene, og blir borte mellom smauene.

Like før han forsvinner, har han røpet at deler av neste Varg Veum-bok sannsynligvis vil foregå i Fyllingsdalen; en av de få bydelene Veum har til gode å utforske.

FAKTA GUNNAR STAALESEN • Født: 19.10.1947 • Familie: Gift, 2 barn og 2 barnebarn.

• Utdannelse: Cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1976, med fagene engelsk, fransk og allmenn litteraturkunnskap.

• Informasjonssekretær ved Den Nationale Scene 1972-73, og 1976-87.

• Debuterte som forfatter i 1969 med romanen Uskyldstider.

• Rivertonprisen 1975 for Rygg i rand, to i spann, Bokhandlerprisen 1989 for Falne engler, • Rivertonprisen 2002 for Som i et speil.

• Mest kjent for bøkene om privat­ detektiven Varg Veum, som er utgitt i 20 land.

• Utga i årene 1997-2000 en trilogi om Bergen gjennom det forrige århundre (1900 Morgenrød, 1950 High Noon og 1999 Aftensang).

• Ga i sommer ut en ny krim i Varg Veum-serien, Storesøster.

Tekst: Camila Liby Claussen Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

15

vestkanten.no

Nattåpent FREDAG 18. NOVEMBER TIL KL. 24.00

Se tilbudene på vestkanten.no

TIMETILBUD 100-kroners-tilbud

SUPERTILBUD HELE DAGEN

Kundeklubbtilbud

110 butikker | Badeland | Bowlinghall | Curling | Ishall | Treningssenter 16

BERGENSMAGASINET

Du finner oss i Åsane Storsenter 4.etg.

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

GRÜNDEREN

KAKEFABRIKK UTEN SAMLEBÅND Charlene Jensen slapp til på kjøkkenet fra hun var liten.

På mandag åpnet hun egen kakefabrikk på Minde. Allerede før åpningen har interessen eksplodert.

SKREDDERSYDDE KAKER: Har du en idé til en spesiell kake, kan Charlene Jensen og Madeleine Bjerregaard lage den for deg.

M

TRE-ETASJERS DÅPSKAKE

amma var ikke redd for at jeg knuste egg eller sølte mel overalt.

Jeg fikk holde på og slapp hele tiden til på kjøkkenet. Som 5-åring sto jeg alene og stekte pannekaker. Da jeg var 8-9 år bakte jeg mine egne bursdagskaker.

Charlene forteller om en glødende interesse for mat, der hun oppsøkte Google og Youtube for å lære seg forskjellige teknikker.

– Jeg fikk utforske og eksperimentere på kjøkkenet. Det har jeg alltid gjort. Jeg kunne for eksempel prøve ekstra vaniljesukker eller kanskje kardemomme i en kake det ikke egentlig skulle være kardemomme i. Mamma mente etterhvert at mine kaker smakte bedre enn hennes.

– Og så ble du konditor?

– Nei, jeg har ikke konditor-utdannelse, jeg er selvlært. Jeg har jobbet på Rema, jeg har jobbet i klesforretning og i en restaurant.

1 8

BERGENSMAGASINET

– Bortsett fra at din mor så deg - når forsto du at du hadde et talent?

– Jeg spiller i Sotra teaterlag, der jeg har pleid å ta med kaker på øving. Responsen har vært veldig god, og det hender jeg får telefoner fra noen av dem mens de baker, og da står jeg og guider dem gjennom bakingen via telefonen.

– En dag var det en fra teaterlaget som spurte om jeg kunne lage en dåpskake. Hun skulle ha en treetasjers kake med figurer på toppen. Planen var ganske omfattende med kyr og sauer og hester og griser og en traktor. Jeg satt i en uke bare med alle dyrene. Da kaken var ferdig la jeg et ut et bilde på Facebook.

Hun har også fått mye støtte av broren.

– Min bror, Øystein, driver cateringfirmaet Din anledning, og skrøt masse av kaken. Han mente at jeg hadde et talent og at jeg måtte gjøre noe med det. Det er jo dette folk vil ha, sa han.

SLIK BEGYNTE DET: Facebook-bildet av dåpskake, med gårdsdyr og traktor, førte til et ras av bestillinger.

Folk er litt lei av hvit dame. De vil ha kaker som er tilpasset deres egne ønsker.

KAKEBAKERDUO: – Vi klikket med en gang, sier Charlene Jensen om sin samarbeids­ partner, Madeleine Bjerregaard.

BANDASJE OG BÅRE: Hva med en førstehjelps­ kake som trøst etter at skituren har endt med gipset fot? Figurene ble laget til en jubileums­ kake for Røde Kors.

ØYEBLIKKETS KUNST: Noen av kakene er så vakre at det føles vanskelig å skjære i de.

Og han har rett. Folk er litt lei av hvit dame. De vil ha kaker som er tilpasset deres egne ønsker, og er ikke interessert i en standardkake som du får hos en baker. De vil ha noe unikt.

– Tilbake til dåpen - hvordan ble kaken din mottatt?

– Mange i dåpen kommenterte kaken og ville vite hvor hun hadde kjøpt den. Venninnen min la bildet på Facebook, og da rant det inn med bestillinger. På kort tid hadde jeg mottatt tyve bestillinger, og det er mye for én person. Alle kaker lages fra skratsj med naturlige råvarer. Det ble utrolig mye jobb, mange sene kvelder, men det gikk jo.

FRA HOBBY TIL BUTIKK I mai bestemte Charlene seg for at dette kunne hun gjøre butikk av. Hun fikk opprettet en nett­ side og en facebookside. Hun tenkte først at det sikkert ville dabbe litt av etterhvert som man nærmet seg juli og sommerferie.

– Men det viser seg at folk har dåp hele året, smiler Charlene.

Hun bakte seks-syv kaker hver helg fra juni til slutten av august. Siden mai har hun bakt hundre kaker. I begynnelsen gjorde hun alt på eget kjøkken.

– Men da det tok av fikk jeg låne min brors kjøkken i cateringfirmaet hans.

– Hva ble neste steg?

– Jeg måtte ha et større kjøkken. Jeg måtte ha lokaler. Men det er dyrt. Det var min bror som tipset meg om å kontakte noen store bedrifter og høre om de hadde en kantine og et kjøkken jeg kunne låne. Frydenbø på Minde svarte raskt. De ville at jeg skulle drive kantinen deres i tillegg, for deres ansatte og for alle leietakerne i bygget.

– Jeg måtte ha inn folk som kunne hjelpe meg.

Siren, min svigermor, ble med, men jeg måtte ha flere folk så jeg satte inn en annonse på NAV, og fikk 200 søkere. Madeleine Bjerregaard stakk seg ut; vi klikket med en gang.

bord, hyller og alt en kantine behøver. Her skal det smøres rundstykker med pålegg, det blir baguetter og varmretter. Alt kjøres parallelt med kakedriften. Den fortsetter bare å vokse.

– Vi deltok på en bryllupsmesse på Radisson SAS-hotellet som het Something blue og hadde med oss 600 smaksprøver. Vi fikk utrolig mange tilbakemeldinger der.

– Kan du forklare navnet for oss?

– Jeg ble døpt Charlene, men jeg har alltid blitt kalt for Charlie. Så da vi skulle finne et navn til bedriften ville vi ha noe som var gøy og noe som folk husker. Da ble det Charlie og Kake­ fabrikken.

Charlie og Kakefabrikken åpnet lokalene i Frydenbøgården på mandag 14. november og har åpent hver dag med unntak av søndag.

NOE SOM FOLK HUSKER Nå har de brukt de siste ukene på å bygge opp kjøkkenet med alt de trenger av utstyr, samt

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

19

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Roald Amundsen-kampanje

- kjøper du hos tide.no

Bestill innen 30.11.2016 og få kr. 5000,- i rabatt pr. person på Explorer-reiser fra 2017-2019*.

Kontakt oss på telefon 05505 eller epost: reiser@tide.no

*Gjelder ikke MS Nordstjernen

- Se også våre gruppereiser med Hurtigruten

FRA KUN

10.940,-

ØYHOPPING NORD-ATLANTEREN

BERGEN-CASABLANCA

20/8–2/9, 2017

13/9–26/9, 2017

En eksklusiv seiling med MS Spitsbergen, som starter på Arktisk største øy, Grønland. Videre går turen til Island etterfulgt av de mindre Færøyene og Shetlandsøyene. Anledning til å gå i land på de ulike stedene. Turen ender i Bergen.

På denne turen kombinerer vi en behagelig reise med MS Midnatsol, fra Bergen og helt til Casablanca, hvor vi mønstrer av. Turen vår fortsetter med buss gjennom Marocco til Spania. Underveis er vi innom Gibraltar, før vi flyr sammen hjem fra Malaga.

FRA

59.330,- Se ferie.tide.no for mer informasjon

FRA

31.150,- Se ferie.tide.no for mer informasjon Foto: Hurtigruten.no/Ivan Mervillier

MINIFERIE KUN

4.490,-

Foto: Hurtigruten.no

MINIFERIE KUN

4.490,-

ATLANTERHAVETS PERLER

JULETUR

21/9–1/10, 2017

20/12–31/12, 2017

Dette er en koselig seilas med MS Fram, som starter i Bergen og seiler Verdens vakreste sjøreise langs norskekysten kombineres med julefeiring om bord i MS nedover i Europa. På turen seiler vi innom både Amsterdam, Guernsey og Nordnorge. Her lar vi oss friste av deilig kortreist mat og hyggelig selskap i 12 dager om A Coruña. I Lisboa forlater vi båten, men vi blir i byen litt til, for å bli bedre bord, mens vi seiler forbi julepyntede byer og tettsteder langs kysten. kjent med Portugals hovedstad før vi flyr tilbake til Bergen.

FRA

29.990,-

FRA

Se ferie.tide.no for mer informasjon

11.913,- Se ferie.tide.no for mer informasjon

Kontakt oss på telefon 05505 eller epost: reiser@tide.no

tide.no

HØYLYTT UENIG: – I store og viktige saker er vi kanskje mer høylytt uenig enn man er andre steder, og som bergensere er vi mer direkte, sier leder for Bergen Næringsråd, Marit Warncke.

EN BEGEISTRET DIREKTØR Det kunne synes som om bergenserne var misfornøyd med alt: Torget, Akvariet, Bybanen og Brann. Da skrev Marit Warncke et brev som handlet om begeistring.

2 2

BERGENSMAGASINET

S

and­viksjenten er utdannet psyko­­log. Hun jobbet som senior­forsker ved Nutec, og var fra 1986 til 2006 direktør ved Falck Nutec. Siden har Marit Warncke vært administrerende direktør i Bergen Næringsråd.

Her har hun sammen med sine medarbeidere som mål å bidra til å fremme medlemsbedrifters behov og sikre gode vekstvilkår for næringslivet på Vestlandet. Det jobbes lokalt, regionalt og nasjonalt.

Bergen Næringsråd skal også sørge for for­utsig­ bare rammebetingelser, støtte til strategisk viktige næringer og dessuten bedrifter i eta­blerings­fasen.

Kort sagt: Næringsrådet skal løfte og inspirere.

TORGET OG AKVARIET Vi sitter i et hjørne på Storm Bar i Ole Bull-huset.

Ute skinner solen. Inne spiller Dagfinn Lyngbø på Ole Bulls hovedscene, Singel og Sand og Hordaland Teater mottar gode kritikker på Logen, øverst i gaten troner Den Nationale Scene, og ved siden av står Ausekarane på Ricksscenen hver eneste kveld. De skaper begeistring.

Og Branns sølv skaper entusiasme. Men det er ikke lenge siden alt så mørkt ut, i hvert fall om vi skulle tro overskriftene i avisene våre.

Bergen har vært gjennom et par år hvor det en stund så ut som om alt i byen gikk galt. Det stinket på Torget, det var dårlige arbeidsforhold på Akvariet, vi kranglet om Bybanen og Brann rykket ned.

Vi var filialbyen. Vi var tilfeldighetenes by.

Og kranglefantenes by. Den arrogante byen.

Fulle av oss selv.

– Jeg blir noen ganger så inderlig lei av alt dette negative fokuset, sier næringsrådslederen.

Det var da hun skrev leserinnlegget, som ble trykket i Bergens Tidende.

– Det var plutselig bare elendighet. Og så er det gjerne også slik at de gangene vi kommer på trykk i hovedstadspressen, så handler det om skandaler.

Et eksempel er styremøtet i Brann, der Kjell Tennfjord trakk seg etter 45 minutter. Et annet da Ragnhild Stolt-Nielsen ble dolket, og Martin Smith-Sivertsen tok over.

– Da hadde jeg inntrykk av at hele Norge

fulgte oss med stor og ikke så rent lite lattermild interesse, sier Warncke.

– I store og viktige saker er vi kanskje mer høy­lytt uenig enn man er andre steder, og som bergensere er vi mer direkte. Samtidig finnes det en del myter om Bergen og bergensere, og når disse mytene først eksisterer, blir det ofte slik at enhver negativ hendelse som passer i dette bildet, bare bidrar til å forsterke det ytterligere. Alt positivt som skjer drukner i negative overskrifter, for ingenting selger bedre enn konflikt og saftige skandaler, sier hun.

ØSTLENDINGENE – Bryr østlendingene seg egentlig om oss?

– De blåser i oss. Men vi er faktisk ikke så opp­tatt av dem heller. Samtidig er det slik at de viktigste beslutningene for Bergen tas i Oslo, i departementer og på Stortinget, og da er det viktig at vi som representerer Bergen er på og følger med. Og derfor er mediemangfold også viktig. Det sies at vi har større mediemangfold enn noensinne, men det stemmer ikke helt.

Stadig mer ligger bak betalingsmurer. Vi som hele tiden er avhengig av å være oppdatert, og derfor oppsøker nyheter, tar oss jo lett forbi disse murene, men svært mange er mer passive nyhetsmottakere. En fersk undersøkelse viser for eksempel at det er få saker fra distriktene som kommer på hovednyhetene til NRK. Og det som kommer på er gjerne kuriositeter ala «mann bet hund» Dette betyr at hele landet vårt stort sett speiles fra Oslogryten – Og da er vi inne på hvor TV2 skal ha sitt hovedkontor?

– Ja, det er viktigere enn mange kanskje forstår. Skal vi diskutere mediemangfold, må vi forstå at vi trenger en allmennkringkaster til, og den må ligge utenfor Oslo. Medieklyngen rundt TV2-huset har hatt en fantastisk vekst, og flere selskaper er blitt store internasjonale suksesser.

– Det å trekke proppen ut av dette nå, når det virkelig tar av, samtidig som vi snakker om hva vi skal leve av ved siden av oljen, er utrolig dumt sett fra et næringspolitisk ståsted, sier hun.

– For ikke å snakke om fra et kompetanse­ messig ståsted. Universitetet holder på å utvikle

flere nye masterstudier i tilknytning til denne medie­klyngen, og uansett hvordan du snur og vender på det, så er TV2 den sterkeste motoren i denne spennende nye næringsklyngen.

KLYNGER – Du er opptatt av klynger; helseklynger, grunderklynger og næringsklynger?

– Ja. En ting er å snakke sammen innenfor en bransje, men i dag vil nesten alt av næringsliv måtte tenke globalt, og dette skjer fortere enn noen kunne ane. Markedet er globalt, og man må konkurrere mot de beste i verden.

– Det handler om å være nær kunder, sam­ arbeids­partnere, konkurrenter og Forskning- og utviklingsmiljøer (FoU), om å kjenne hverandre, bryne seg på hverandre og utvikle nye ideer. Og nå må vi mer enn noen gang tenke på tvers av bransjer; kan noe av det vi har utviklet innen oljebransjen - som ligger helt i front teknologisk - overføres til hav­bruk eller helse? Vi må kunne bevege oss mellom bransjer på en helt annen måte enn før; det er egentlig så enkelt som at sammen er vi sterkere.

BERGENS BROADWAY Marit Warncke skuer utover Øvre Ole Bulls plass. Det er midt på dagen. Bergen er kledd i høstfarger.

– Vi er jo egentlig en liten filleby, sier hun og smiler.

– Stor nok til at vi har et spennende mangfold og liten nok til at det er kort vei mellom menneskene.

– Og så har vi vårt eget lille Broadway her med Ole Bull, Hordaland Teater, DNS og Ricks og Teatergarasjen. Det er utrolig kult med alt som skjer her. Men det skjer ikke av seg selv.

Sølvi Rolland og alle de andre her har jobbet beinhardt for å skape disse scenene og kreative miljøene.

– Men det hadde heller ikke vært mulig uten en befolkning som lar seg begeistre, engasjere og rive med, sier Warncke.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

23

PEISKUPP hos Din Flamme nå!

HØYDE 180 CM

Lekker oppbevaring av veden i herdet glass

1854,-

HØYDE 50 CM

649,HØYDE 100 CM

1198,-

17 600 CONTURA 556 STYLE, NÅ FRA

HØYDE 50 CM

649,-

! n e r e g l Bestse SPAR

SPAR

4 000,-

4 000,-

22 990 TOSHIBA DAISEKAI POLAR 35 - 7700W, NÅ FRA

Med forbehold om evt. trykkfeil og utsolgte varer.

2 000,-

30 900 CONTURA 35T HØY, NÅ FRA

inkl. standard montering

Kom til butikken og vi har flere tilbud til deg! Se også www.flamme.no Butikk Loddefjord: Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9, 5178 Loddefjord.

Telefon 55 51 00 30.

Butikk Åsane: Nordre Langarinden 5.

5131 Nyborg Telefon: 55 51 00 30.

Åpningstider: Man.– fre. 09 – 17 Tors. 09 – 19 Lørd. 10 – 14

www.sterkkommunikasjon.no

SPAR

BESTILL

INTERIØRKONSULENT For kun kr.

495,-

Bestilling før 30. nov .

Pris gjelder for inntil 2 timer med interiørveiledning.

Booking tlf. 907 74 635.

KLASSISK OG MODERNE INTERIØR SKAL DU INNREDE ET HJEM ER DET EN UTFORDRING I SEG SELV. DET ER MANGE VALG Å TA. MED VÅR LANGE OG BREDE ERFARING, GIR VI DEG GODE RÅD OG FORSLAG TIL DITT HUS, LEILIGHET ELLER FRITIDSBOLIG. VI HAR ET STORT UTVALG AV MØBLER, LAMPER, GARDINER, TAPETER, SOLAVSKJERMING MM.

GODE FØRJULSTILBUD!

Vakre Hjem leverer interiørkonsulent-tjenester i Bergen TA KONTAKT PÅ tlf 55126320 eller 90774635 ÅPNINGSTIDER: Man–fre 10–18, Torsdag 10–19, Lørdag 10–16

FØLG OSS PÅ FACEBOOK WWW.VAKREHJEMINTERIOR.NO

PEPPERKAKESJEFENE Det begynte som en liten bondegård på toppen av Galleriet.

Nå er gården blitt en by som fyller Sentralbadet og engasjerer hele Bergen.

Pepperkakebyen er 25 år.

BYGGES FRA GRUNNEN: – Så langt har vi fått plass til alle som vil være med, sier Steinar Kristoffersen, og trekker frem byarkitekten Kjersti Hjelmelands rolle for å bygge byen fra grunnen.

S

teinar Kristoffersen ble ansatt som mar­ keds­ koordinator og utstillingsleder for Galleriet i 1990. Kjøpesenteret midt i byen hadde et lokale på 500 kvadrat­meter i 5. etasje som de ønsket å fylle med aktiviteter, og askøymannen fikk jobben med å sørge for det.

Og det var der, i 5. etasje på Galleriet, at ideen om det som skulle bli verdens største pepper­ kake­by ble født.

– Det første året hadde vi direktesending med TV-Bergen der oppe i femte, og på den tiden var den lokale tv-stasjonen ganske stor. Det var et pionér-prosjekt med direktesending hver dag, forteller Kristoffersen.

EN BONDEGÅRD – Året etter så fant vi ut at vi skulle lage en gård der og la vekt på å skape en riktig bondegård­ stemning. Vi hadde høy som ungene kunne hoppe i, og vi hadde sauer, griser og haner og alt som hører en gård til. Allerede da hadde vi tanker om å bygge verdens største pepperkakeby, men på det tidspunktet lå den liksom litt i bakgrunnen; vi ante jo ikke hvilke dimensjoner byen etterhvert skulle få.

26

BERGENSMAGASINET

Kristoffersen inviterte barnehager til å lage pepperkakehus, og for hvert år ville stadig flere være med. Etterhvert måtte han kaste ut grisene og sauene; Pepperkakebyen tok mer og mer over.

I 1995 kom Norge Rundt og laget innslag fra Bergens nye miniatyrby. Både tysk og russisk tv kom også på besøk.

– Det ble et veldig spesielt prosjekt og det ble tidlig et fenomen med full rulle i hele desember.

Vi hadde et samarbeid med Redd Barna allerede den gangen. Det er kanskje en del som glemmer det, men dette er jo et veldedighets­ prosjekt, under­streker pepperkakesjefen.

REKORDÅRET I fjor omsatte Pepperkakebyen for tre millioner og satt igjen med et pent overskudd. Byen ga over 400.000 kroner til blant andre Redd Barna, SOS Barnebyer, Children At Risk Foundation og Flyktningehjelpen.

– Vi hadde rundt 100.000 besøkende, og det er nok rekord, selv om det er litt vanskelig å måle ettersom det er gratis for alle barn under tolv år og alle voksne ifølge med grupper og skoleklasser.

Pepperkakebyen har vokst og blitt større enn

noen hadde sett for seg. Den er blitt en attrak­ sjon i Bergen og det er vi selvsagt stolte over.

Men byen har skiftet adresse flere ganger. Da Steinar Kristoffersen overtok som daglig leder for Bergen Sentrum AS i 2008, skulle Pepper­ kakebyen flyttes fra Galleriet til bypavil­jongen midt på Torgallmenningen. Paviljongen sto imid­ ler­ tid ikke ferdig tidsnok, og Kristof­ fersen antydet at Pepperbyen måtte få en pause.

– Da ble det "katastrofestemning" og hele byen engasjerte seg i å skaffe lokaler. I siste liten tilbød Pallas Eiendom gratis lokaler i de gamle butikklokalene til Mekka ved inngangen til Sk­ ostredet, og situasjonen ble reddet.

RASERTE BYEN I 2008 var Pepperkakebyen for første gang på plass i paviljongen på Torgallmenningen, og i 2009 fikk den lille byen mer oppmerksomhet enn noen gang tidligere, etter at en ung mann, på vei hjem fra byen etter en fuktig kveld, tok seg inn i paviljongen og raserte hele Pepperkakebyen.

Hendelsen ble dekket verden rundt, blant annet av CNN og BBC. Mannen, som var på vei inn i militæret, hadde lite penger, og ble i Konfliktrådet

BERGEN I PEPPERKAKEBRUNT: Når vi besøker Kristoffersen og hans team to uker før åpningen, har byen allerede begynt å ta form FIRE BESTEBORGERE: Vi synes å dra kjensel på noen av disse bergensansiktene, uten at vi skal nevne navn.

PEPPERKAKER I PEPPERKAKEBYEN: En del av befolkningen i pepperkake­­byen er selvfølgelig kakemenn og damer.

dømt til den humane straffen å betale tohundre kroner i måneden til SOS Barnebyer i tre år.

– Vi ble på Torgallmenningen til og med 2011.

Det var vanskelig å få kontroll på luftfuktigheten der, og det er ikke ideelt når man har med pepperkaker å gjøre, så da banksalen i DNBbygget ble ledig, fikk vi flytte inn der i 2012 og 2013. Da lokalet ble opptatt igjen i 2014, måtte vi på let etter andre lokaler igjen. Heldigvis for oss ble Sentralbadet ledig i grevens tid.

Sentralbadet ble nedlagt 23. oktober 2014 med et stort stevne.

– Dagen etter var vi i gang her med å bygge og gjøre klart for Pepperkakebyen, forteller lederen.

Kristoffersen blir gjerne i Sentralbadet.

– Lokalene her fungerer ypperlig til store familieattraksjoner. Det er andre planer for lokalet, men vi håper at Pepperkakebyen kan bli del av løsningen. Det er bred politisk enighet om å få gjort Sentralbadet om til kulturhus, men det er en lang prosess, og det kom ikke med på stats­ budsjettet i år. For oss er det viktig å ha perma­ nente lokaler, ikke bare til Pepperkakebyen; vi har andre ideer, nok til å fylle et lokale hele året.

Vi kunne kjørt full drift her fra januar til

desember med arrangementer med bred publi­ kums­appell, sier Kristoffersen.

RESPONSEN TIL BARNA – Hvor mange er i sving her?

– Det er egentlig vanskelig å svare på. Noen gjør store jobber, andre gjør mindre jobber, men det er nok opp mot 30 mennesker i sving her.

Forberedelsene starter i oktober. Du går og kvier deg litt når sommeren er over, men så kommer du i gang og da er det veldig spesielt å holde på med. Spesielt når du ser responsen i ansiktet til barna og all den positive medieomtalen som vi har fått. Det er veldig givende å jobbe med et arrangement som både skaper glede og som bidrar til gode formål.

– Er det bare for barn?

– Nei, alle som vil kan være med og bidra. Du og Bergensmagasinet kan også levere hus til Pepperkakebyen. Så langt har vi fått plass til alle som vil være med, sier Kristoffersen og trekker frem byarkitekten Kjersti Hjelmelands rolle for å bygge byen fra grunnen og til det den er denne uken med åpning til helgen.

Når vi besøker Kristoffersen og hans team to

uker før åpningen har byen begynt å ta form, og konturene av både Ulriken og Fløyen er lett å se.

Sentralbadet synes å være perfekt for å bygge en liten by, og den gamle Sentralbadet-tribunen dan­ner grunnmuren i det som skal bli Fjellveien.

– Pepperkakebyen er spesiell for oss. Som sjef for Bergen Sentrum er det selvsagt viktig å lokke bergenserne til byen. Men når man ser resultatet, byen står klar og barn og voksne strømmer inn gjennom dørene, handler dette om så mye mer.

For oss er dette blitt en tradisjon som vi vil ivareta, sier Kristoffersen.

Han smiler svakt.

– Hvis det ikke blir noen Pepperkakeby blir det bråk. For svært mange er den forlengst gått inn som en del av de faste juletradisjonene.

Pepperkakebyen holder åpent hver dag fra 19. november til og med nyttårsaften, med unntak av 1. juledag. Utfyllende informasjon kan finnes på bergensentrum.no/pepperkak­ebyen

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

27

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

500,-

ELP AKUTTHJ RING 3 900 77 33 Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

Det klare alternativet til streng

Ta kontakt for en uforpliktende vurdering!

Usynlig tannregulering Invisalign er en nesten helt usynlig skinnebehandling som regulerer tennene ved hjelp av tilpassede, avtakbare og gjennomsiktige plastskinner. Annenhver uke byttes den skreddersydde tannskinnen med en ny for neste behandlingsperiode. Invisalign kan benyttes ved enkle kosmetiske behandlinger og mindre korrigeringer, og kan benyttes for å forbedre små feilstillinger som ”tipping” av tenner og trangstillinger. Hver tannskinne er skreddersydd for dine tenner.

Tennene vil gradvis bli flyttet, uke for uke, mot den forhåndsberegnede tannstillingen tannlegen bestemmer.

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 B E R G EKLEPPESTØ NSMAGA SINE T 29

A-TAK tilbyr følgende tjenester:

A-Tak As tilbyr følgende tjenester i hele Norge:

Alt innen tak: Stillas Tørris O Alle typer takstein O Takrenner/Beslag Tak Kalkblåsing O Skifer O Stillas Sandblåsing Maling OSalg O Rehabilitering og utleie.

Membran O PVC

Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum.

Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum.

A-Tak As Johan Berentzen vei 41 5160 Laksevåg TLF: 55 340 340 Faks: 55 94 19 60 post@a-tak.no

UANSETT TILSTAND, DIN BIL BLIR REN! SUPERVASK fra 599,-*

n Utvendig håndvask n Innvendig rengjøring, støv­

FØR

ETTER

FØR

ETTER

Vi reparerer også smålakk­skader og er god­kjent dekkverksted

dashfresh og gummifornyelse

ABSOLUTT 3 fra 2.999,-*

n Lakkrens og polering n Dyprens av seter, tak og tepper n Utvendig håndvask

FOR

KVALITET

n Vask av dører, karmer, felg­

rens, asfaltfjerning, dashfresh og gummifornyelse

AV

L

* avhengig av størrelse på bil

YDE KUN

R

suging, vindusvask

NØ

DE

n Innvendig rengjøring, støv­

Sentralt - like ved Bybanestopp

Absolutt Bilpleie AS - Møllensdalsveien 1 - 5009 Bergen - Tlf. 40 10 81 81 - www.absoluttbilpleie.no -

E P RISE

R

suging, vindusvask n Vask av dører, karmer, felg­rens,

Absolutt-Bilpleie

NY MODELL Før 699,-

199,-

Optiske røykvarslere 2-pkn.

MEKKPRIS 249,........................................................................

2 stk. optiske røykvarslere med trådløs seriekobling, rekkevidde inntil 60 m. 85 dB lydnivå. Batterier er ikke inkludert. (V.nr. 193483)

Brannslukker skum

MEKKPRIS 399,-

Begrenset antall!

........................................................................

Mäster lysestake 3L

Kun 70 stk. pr. butikk

MEKKPRIS 699,-

........................................................................

Høyde 40 cm. Bredde 23 cm. E5 sokkel.

Ledning m/bryter 2 meter. (V.nr. 193504)

6 liters skumapparat med DNV godkjenning. 21A, 144B. AFFFF skum. Total brukstid ca. 22 sekunder.

(V.nr. 183941)

Trallnor snørydder

...................................................

En lett og solid snørydder hvor alle komponenter er galvanisert. Avrundede innvendige hjørner bidrar til at snøen ikke fester seg til kassen. Leveres ferdig montert. (V.nr. 138184)

Mekkpris

149,Dørkrans .........................

Med 15 LED-lys. Ø 38 cm.

For bruk inne og ute.

Batteridrevet (batt. ikke inkl.). (V.nr. 183633)

Betlehemstjerne

MEKKPRIS 299,........................................................................

Flott Betlehemsstjerne i metall.

Høyde 34 cm. (V.nr. 189359)

Markslöjd Svaneholm lysestake

KAN BRUKES UTE

KAN BRUKES UTE

MEKKPRIS 399,-

.......................................................................................

Høyde 58 cm. Hvitmalt tre. Sokkel E 10, maks. 3W 34V. IP 20. (V.nr. 189213)

Girlander 60 LED-lys

LED lys batteri

Batteridrevet, med LED-lys.

Ledning 5 meter. (V.nr. 184306)

.........................................................................................

.........................................................

Mekkpris

299,Mekk Drotningsvik

MEKKPRIS FRA 49

90

Batteridrevet, til inne- og utebruk.

LED-lys. 8 minnefunksjoner. Timer 6 timer på / 18 timer av. 50 cm fra batterienhet til første pære. 7,5 cm mellom hver pære.

(V.nr. 187844-47)

Drotningsvik Senter Tlf. 33 69 79 00

Mekk Wergeland

LED lys 220 V

MEKKPRIS FRA 9990 ........................................................................................

220V LED-lys til inne- og utebruk. 3 meter til første pære. 7,5 cm mellom pærene.

(V.nr. 187849-50, 187852-53 og 187855-56)

Mekk Åsane

Toveis forgrener utendørs

MEKKPRIS 149,-

.........................................................................

IP 44. (V.nr. 150109)

Fageråsveien 2 Åsane Storsenter Tlf. 53 69 98 70 Tlf. 55 69 93 93

– MIN VERDEN ER MUSIKKEN OG DANSEN, OG JEG BRUKER KVELDENE MINE PÅ YOUTUBE. JEG LUKKER ØYNENE OG FLYR. Dette sier Hamsa. Han er 20 år og oppvokst i leiren Al Bas i Libanon. Har han noe til felles med oss? Det var dette forfatter Siri Thorson og fotograf Ingvild Festervoll Melien ville utforske, og som ble til boken Frihet på vent.

FLUKT FRA HVERDAGEN: – Min verden er musikken og dansen, og jeg bruker kveldene mine på Youtube. Jeg lukker øynene og flyr. Jeg opplever en blanding av glede og ro jeg ikke får på noen annen måte, sier Hamsa i boken (20).

Foto: Ingvild Festervoll Melien

I

Libanon bor det flere flyktninger per inn­ bygger enn i noe annet land i verden. Mer enn én og en halv million mennesker lever som flyktninger i Libanon, et land som er på størrelse med Rogaland fylke. En av dem er Ibrahim (16).

Slik åpner forordet i Frihet på vent, og derfra blir vi dradd inn i en verden og en hverdag som er fjernt fra vår egen. Vi møter Ibrahim, Hamsa og en rekke andre mennesker.

Boken er skrevet av Siri Thorson, og illustrert med bilder av Ingvild Festervoll Melien. Sist­ nevnte har en mor fra Bergen, en far fra Asker og bor selv på Eidsvågneset. Melien har jobbet som frilanser her i byen i flere år, blant annet for På Høyden og gatemagasinet Megafon.

For over et år siden ble Ingvild med Siri på en reise hun aldri vil glemme.

PAPPA VAR REDD – Siri og jeg gikk på folkehøyskole sammen og hun hadde et brennende engasjement for Midt­ østen. Hun startet et prosjekt som het Til Palestina for å vise hvordan folk har det på Vest­ bredden, og det er mange studenter som deltar hvert år. Siri har også bodd og jobbet et halvt år i en flyktningleir. Da hun bodde der så fikk hun ideen om at hun skulle formidle disse men­

32

BERGENSMAGASINET

neskenes historier; noen av dem har bodd der i 70 år og ingen vet om disse leirene engang, forteller Melien.

Det er fjerde generasjon palestinere som vokser opp som flyktninger i Libanon. De har fort­satt ikke et hjemland å vende hjem til.

– Det er Siri Thorsons prosjekt. Det er hun som har intervjuet disse menneskene, og det er deres fortellinger som er blitt til 35 historier fra innsiden av flyktningleirer. Siri er der jevnlig, jeg var der i en uke, sier fotografen.

– Var du redd?

– Pappa var nok mest redd, kanskje spesielt siden jeg var gravid da, så de ville ikke at jeg skulle dra. Men jeg tenkte at dette skal jeg gjøre.

Det er over et år siden nå, og jeg stolte på Siri. Jeg angrer ikke. Jeg har møtt mange fantastiske mennesker.

– Samtidig kjente man på frykten også. Vi så gutter ned i 12-årsalderen som gikk med gevær.

Da vi satt på et tak en kveld og spiste, var det plutselig noen som begynte å skyte nede på bakken, og jeg er jo ikke vant til det. Barna som jeg spiste med, derimot, var vant til det. De registrerte bare skuddene og gikk innendørs.

– Hva slags tilgang har de på informasjon?

– De har tilgang på internett og de har mobil­ telefoner. De følger godt med på nyhetene. Sam­

tidig kontrolleres mange av leirene i Libanon av militæret. Nå vet ikke jeg om alle leirene kontrol­ leres av de militære, men den leiren vi bodde i, Rashedieh, var kontrollert.

IBRAHIMS FORTELLING – Føler man noen ganger som journalist og fotograf at man trenger seg på disse familiene?

– Jeg følte at de var veldig takknemlig for at noen kom og ville fortelle deres historie.

Og for noen historier. Ibrahim er oppvokst i leiren Rashedieh og bor der fortsatt etter seksten år. Først kan man nesten få inntrykk av at livet hans ikke er annerledes enn for jevnaldrende på Vestlandet. Han sier: – De kveldene jeg liker aller best, er når brødrene mine og jeg drar ned til stranden for å lyse etter krabber.

Men så legger han til: – Jeg er redd for guttene som er ute og skyter om kveldene. Jeg er redd for at de skal skade familien min. Faren min sier at jeg ikke må gå ut når det er skyting utenfor huset vårt. Jeg gjør aldri det. Hva ville familien min gjøre hvis jeg ble skutt. Det ville ødelagt dem.

Da forstår man selvsagt at hans verden er ulik vår. Men den kan også ha likheter. For Ibrahim legger til:

FANTASTISKE MENNESKER: – Samtidig som jeg kjente på håpløsheten som flyktningene befinner seg i, møtte jeg mange fantastiske mennesker, sier fotograf Ingvild Festervoll Melien.

Foto: Ove Landro

– Når jeg er alene, hører jeg på musikk. Det er min flukt fra hverdagen. Musikken og fotballen og løpingen. Jeg løper fort.

Hamsa er 20 år og oppvokst i leiren Al Bas. Han sier dette: – Min verden er musikken og dansen, og jeg bruker kveldene mine på Youtube. Jeg lukker øynene og flyr. Jeg opplever en blanding av glede og ro jeg ikke får på noen annen måte. En opp­ levelse av frihet, langt fra virkeligheten. Musikken gir meg pusterommet jeg trenger for å trekke luften langt ned i lungene og føle at jeg lever, at jeg ikke bare er, ikke bare venter på noe, på noen, jeg vet ikke hva, men det er det jeg føler at så mange andre gjør. Venter.

Det er gripende lesning. Og sammen med bild­ ene til Melien kommer vi tettere på disse mennes­ kene enn noe nyhetsinnslag på tv vi har sett. Her får man innblikk i flyktningenes tanker, håp og drømmer; det gjør man ikke i en nyhets­sending.

som tenåringer i Norge, at den de er forelsket i også er forelsket i dem, og foreldre drømmer om at barna skal gjøre det godt på skolen. Så man finner drømmer og håp på mange ulike plan, sier Thorson.

distanse fra hverdagen. Så drømmen om å bli best av guttene i gaten i fotball, eller best blant venninnene til å danse, kan barn få oppfylt på samme måte som barn i Norge eller andre steder i verden.

LETER ETTER SVAR

Det blir boklansering for Frihet på vent i bok­ salongen på Litteraturhuset, mandag 21. novem­ ber, kl 19.30.

– Hvor lett eller vanskelig er det å få drømmen oppfylt?

– I boken forteller 80 år gamle Safa: – Det gjør noe med deg å flykte, å være på flukt, å ikke

Å KOMME HJEM Forfatter Siri Thorson er klar på hva hun ønsker å formidle.

– For meg ligger det en stor verdi i med­ menneskelige relasjoner - spesielt til dem som lever i en hverdag som er ganske fjernt fra vår egen. Jeg er opptatt av å skape relasjoner mellom mennesker og på den måten skape engasjement og interesse. Jeg tror det er lettere å bry seg om flyktninger hvis man opplever at flyktninger faktisk har noe til felles med en selv og den opplevelsen ønsker jeg at Frihet på vent kan skape. Jeg ønsker å gi stemmer til folk som sjelden blir hørt, men som kan gi oss viktige og nyttige innspill om ringvirkningene krig og konflikt kan skape og hva det vil si å være fratatt grunnleggende rettigheter og ikke minst friheten sin over lengre tid.

– Hvilke drømmer har de?

– Å bo i en flyktningleir er noe midlertidig.

Selv om mange som deler historiene sine i boken har bodd i den samme leiren i nesten 70 år, så er den grunnleggende drømmen alle fremdeles bærer på, det å komme hjem. Eller i det hele tatt å ha et ordentlig hjem og å ha frihet og rettigheter på lik linje med andre mennesker.

– Samtidig håper tenåringene, på samme måte

ha et hjem. Jeg ser det på barna mine, jeg ser det på barnebarna mine. De lengter. De håper. De leter etter svar, forutsigbarhet og trygghet, men opplever stadig at letingen ikke nytter.

– Safa har nok dessverre litt rett i det, sier forfatteren.

– Mange i leirene opplever gang på gang at alt de drømmer om - frihet, å reise, å få en jobb, å være trygg, blir nettopp det - en drøm. Heldigvis finnes det noen positive og viktige fritidstilbud i leirene som gir, spesielt barn og unge, en viktig

BYGGER I HØYDEN: – Flyktning­ leirene som har eksistert i flere tiår blir som små byer der det stadig må bygges på i høyden ettersom de ikke får mer plass på bakkenivå.

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Tekst: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

33

Annonse

Fotograf: Katrine Sunde.

Plastikkirurger ved Aleris i Bergen, fra venstre: Håvard Seland, Christian Busch og Marit Nordskar.

Fokus på et naturlig utseende «Det er ikke alltid så store inngrep som skal til, men for pasientens selvbilde kan det utgjøre en stor forskjell», sier spesialist i plastikkirurgi ved Aleris, Christian Busch. Aleris har klinikker for plastisk kirurgi og kosmetisk behandling ved sykehusene på Nesttun og i Marken.

I

november 2015 slo Teres og Aleris seg sammen, noe som innebærer at du nå møter Aleris både i Marken og på Nesttun (tidligere Teres Bergen). Sammenslåingen har ført til at Aleris nå er landets største fagmiljø innen plastikkirurgi.

Ved begge avdelingene i Bergen har Aleris også kosmetiske sykepleiere som tilbyr blant annet injeksjonsbehandling mot rynker og tapt volum, medisinsk hudpleie og laserbehandling. I Marken har de også hudleger, noe som gir et totaltilbud innen hudhelse.

Kosmetisk sykepleier Elise Heradstveit Schei forteller at de fleste som kommer til dem er vanlige mennesker med en sunn livsstil som ønsker et naturlig, friskt utseende som står til deres alder. Hun ønsker å få frem at mye kan gjøres med små grep.

–Det finnes i dag flere effektive kosmetiske behandlinger som gir god effekt uten av man behøver å gjennomgå kirurgiske inngrep, forklarer hun, men legger til at det også er

mange som bruker kosmetiske behandlinger som supplement for å få enda bedre resultater av plastisk kirurgi.

Opptatt av god informasjon – Vi vektlegger god og tilstrekkelig informasjon til pasientene gjennom hele prosessen, slik at de føler seg trygge, og har realistiske forventninger til resultatet, sier Busch, og legger til at pasientene som oppsøker klinikken stort sett har lest seg svært godt opp på forhånd, og innhentet erfaringer fra venner eller bekjente.

–Jobben til oss plastikkirurger er å informere, veilede og oppfylle pasienters ønsker. Det viktigste ved en operasjon er å utsette pasienten for minst mulig risiko og et best mulig resultat. Pasienten må selv bestemme om de ønsker en operasjon. Er legen eller pasienten i tvil om det er riktig å gjennomføre inngrepet blir det ingen operasjon, fortsetter Busch. Ønsker seg et naturlig resultat – Folk har mange fordommer når det kommer til plastikkirurgi, gjerne forsterket gjennom

ekstremtilfeller i kjendisenes verden. En del er nok av den oppfatning av at det er en bestemt type mennesker som benytter plastisk kirurgi, men våre pasienter skiller seg ikke ut på noen bestemt måte; de er kvinner og menn i alle aldersgrupper, de fleste med helt vanlige jobber og interesser. De kommer til oss for å få utført inngrep som ofte kan virke små, men som har stor betydning for livskvaliteten og hverdagen deres, forteller Busch.

Kvinner som ønsker ulike former for brystkirurgi er den raskest voksende pasientgruppen.

Noen kvinner ønsker f.eks. å gjøre noe med brystene etter endt graviditet og amming, mens andre har behov for å redusere brystene pga plager i rygg og nakke.

– Det er svært individuelt hva pasientene ønsker å få ut av et plastikkirurgisk inngrep, men felles for de aller fleste er et ønske om et naturlig utseende som passer til resten av kroppen. Det føles godt å kunne hjelpe folk til å bli mer fortrolige med sin egen kropp, avslutter Busch.

KULTUR

– Noe av moroa med de gamle synthene er at de er så uforutsigbare.

LYDLABORATORIUM I LOFTSTUEN: – Det er noe retrofuturistisk over gamle synther. De kan ikke sammenlignes med software. Håndverket er solid, de har en individualitet, og en uendelighet av lyder, sier Sam Fossbakk.

PÅ PROFESSORENS ROTELOFT – Det finnes så mye musikk som ikke er laget ennå, så det er bare å forsyne seg, sier Sam Fossbakk, gitarist og låtskriver i det lokale retroprogbandet Professor Tip Top.

3 6

BERGENSMAGASINET

PÅ ØVING MED PROFESSORENE: Professor Tip Top kom tidligere i år ut med sitt tredje album, Exobiology, utgitt på det relanserte bergensselskapet Apollon Records. Lørdag 26. november kan du se dem live.

LEGENDARISK LYDMASKIN: EMS Synthi ble brukt både av Tim Blake i Gong og Rick Wright i Pink Floyd.

TIDLØS MUSIKK: Tip Top Professor består av fire musikere med bakgrunn fra like mange musikkgenerasjoner. Fra venstre: Charles Wise, Stein Høgseth, Svein Magnar Hansen og Sam Fossbakk.

GJENFORENING MED GAMLEBANDET: Fredag 4. november spilte Elektrisk Regn gjenforeningskonsert på Garage, med samme besetning som på debutplarten Steinbyen (1982). (Foto: Privat)

P

rofessorenes låtskriver, gitarist og synthtrollmann, Sam Fossbakk, har bakgrunn fra et av byens aller mest legendariske band: Elektrisk Regn har, til tross for en beskjeden produksjon, overlevd gjennom allsang på talløse hybelfester.

Elektrisk Regns debutplate fra 1982, Stein­ byen, er i så måte et ikonisk bergensalbum som fortjener sin plass i platesamlingen ved siden av Radka Toneffs samtidige Fairytales (innspilt i Grieghallen) og The Aller Værste!s Material­trett­ het (1980).

PROG OG PUNK – Jeg var bandets tredje gitarist, husker han.

Dette var i 1979. Elektrisk Regn hadde høy status i miljøet, og holdt audition da de skulle ha ny gitarist. Kravet var at vedkommende måtte kunne spille Echoes av Pink Floyd.

– Den kunne jeg, så da fikk jeg jobben. Vi øvde på Midtun. Det var veldig gøy å spille med dem, både musikalsk og sosialt.

Elektrisk Regn bestod den gangen av Harald Pallesen (Moog), Harald Nilsen (bass), Tom Kogstad (trommer), Dennis Reksten (rytmegitar og vokal) og Sam Fossbakk (gitar).

– Var dere prog eller punk?

– Jeg tror vi var en blanding av symforock og new wave/punk. Øvingene kunne ende opp i vel­ dig lange jammer. Vi var litt eldre enn punk­ generasjonen.

GJENFORENING PÅ GARAGE – Steinbyen har holdt seg godt?

– Ja, Dennis hadde god teft; han laget slik freakish pop, med gode tekster. «Soundscapet» vårt var veldig Floyd og Hawkwind, med lange gitarsoloer og solide psykedeliske innslag. På konsertene hadde vi et psykedelisk lysshow, og det største PA-anlegget i Bergen. Det var selv­ bygget, ikke minst med hjelp av Pallesens elek­ troniske kunnskaper.

– Fredag 4. november spilte dere gjenforenings­ konsert på Garage, med besetningen fra Stein­ byen. Hvordan var det?

– Det var kjekt å spille sammen igjen. Vi spilte Bangla, Hallstein Helskev, Overdose, Naboen og Det er ikke sant. Det var stinn brakke, med mange folk fra rockemiljøet på 80-tallet. Publi­kum var storfornøyd, og hadde bare godord etterpå.

LIMSNIFFENDE PROFESSORER – Hva var ditt bidrag i Elektrisk Regn?

– Jeg spilte sologitar, og så bidro jeg litt til låtene, blant annet til Tipp Topp Ole. – Som så ble til Professor Tip Top? – Ja, på en måte. Tipp Topp Ole handler om å sniffe lim, som er en skikkelig lowdown og heslig opplevelse. Det føles omtrent som å bli stengt inne i en ballong, forklarer han.

– Jeg og Svein Manger satt og snakket om det, og HP Gundersen, som produserte debutplaten vår, kommenterte det surrealistiske i at vi to, som begge er akademikere, diskuterte noe så banalt. Slik kom navnet til; det var HP som kom på det. Han mente at vi var professorer.

Professor Tip Top kom tidligere i år ut med sitt tredje album, Exobiology, utgitt på det re­

lanserte bergensselskapet Apollon Records. På en måte slutter de her en sirkel, siden Steinbyen var den aller første platen på denne etiketten.

Inspirasjonen er også noe av den samme; de fire bandmedlemmene finner felles glede i å lytte til gamle plater fra prog- og krautrockband.

FIRE MUSIKKGENERASJONER – Gong- og Floyd-faktoren er høy. Jeg spiller på en gammel EMS Synthi av samme modell som ble brukt både av Tim Blake i Gong og Rick Wright i Pink Floyd. Brian Eno sa at lydene den lager er som å se på syre. Det blir veldig psyke­delisk.

– Hva liker du ellers å høre på?

– Det er så mye. Du kan legge til Hendrix, Led Zeppelin, Deep Purple, Van der Graaf Gene­ rator og Robin Trower, og veldig mye annet. Jeg liker tyske Cluster, de er veldig mye i samme divisjon som Pink Floyd.

– Når jeg kommer hjem fra jobb, tar jeg først en time på puten, deretter går jeg opp på loftet og spiller.

Kvartetten består av fire musikere med bak­ grunn fra like mange lokale musikkgenera­sjoner.

Svein Magnar Hansen er eldst. Han er vokalist og tekstforfatter, og var opprinnelig med i et lokalt 60-tallsband som het Broilers. Til daglig jobber han som psykolog.

Bassist Stein Høgseth har blant annet spilt med den avdøde visesangeren Anne Lorentzen, BERGENSMAGA SINE T

37

– Jeg bruker en time på å stille inn lyden av en ulv.

Det går ikke an å gjøre det på konsert.

jazzprog/softpop-bandet Det Store Eventyret og verdensmusikkbandet Syndikaina, mens bandets trommeslager, Charles Wise, er med i Ålesundsbandet Armchair Oracles, i tillegg til at han spiller i Telestar storband. Det samme gjør Sam Fossbakk, som også har vært innom bluesrock­ bandet Jumpin’ Jive. Han er i dag lektor ved Erdal ungdomsskole på Askøy, og bor i Sand­ viken.

OPPVEKST I INDIA – Jeg ble født på Lasarettet i 1957, og døpt i Sandviken kirke, forteller han.

– Vi bodde først i Solbakken ved NHH. Min far jobbet i Norad, og da jeg var ett år gammel, flyttet vi til India. Der bodde vi til jeg var fem. Jeg snakket litt malayalam (et såkalt dravidisk språk som snakkes mest i Sør-India, journ. komm.) da jeg kom tilbake, men har glemt det nå. Vi var i delstaten Kerala, som er et tamilsk område.

– Husker du noe fra India?

– Mest det at jeg hver dag var på stranden og svømte. En dag holdt jeg på å drukne. Min far svømte med meg på ryggen da vi ble tatt av en brottsjø. Han klarte akkurat å ta tak i ankelen min. Jeg hadde egen barnepike, og lærte mye språk fra henne. Ellers husker jeg at det kunne dukke opp giftige havslanger, og at jeg satte tau på krabber, og gikk tur med de.

– Har du vært tilbake?

– Nei, men jeg har tenkt å gjøre det. Jeg har en samling med indisk popmusikk på gamle 78plater, og er fortsatt veldig glad i indisk musikk.

– Du var tidlig ute, da; The Beatles oppdaget vel ikke indisk musikk før i 1966?

– Ja, men det jeg likte, var slik kitschy indisk filmpop, med sitar og kvinnelig vokalist. Det er veldig fint å høre på.

EN UENDELIGHET AV LYDER I musikkverdenen er det ikke så langt fra virtuos og drømmende indisk sitarspilling til kosmisk synthesizer-musikk fra tidlig 70-tall. Fossbakk liker godt begge deler, og når du trer inn i loft­ stuen hans hjemme i Sandviken, er det som å besøke studioet til et av de riktig gamle og inn­ røykte progbandene.

– Hvorfor er du så glad i de gamle synthene?

Hva er det med gammel prog? spør jeg, så impo­ nert av det jeg får se at jeg glemmer å ta et spørs­ mål av gangen.

– Vel, jeg blir ikke lei av det. Noe kan bli kitsch; det finnes mye dårlig prog. Men det beste er tidløst. Når det gjelder synther, så er det noe retrofuturistisk over de. De kan ikke sammen­ lignes med software. Det er litt som med gamle britiske biler. Håndverket er solid, de har en util­ siktet individualitet, og en uendelighet av lyder.

EMS Synthi har et «patchesystem», der du stikker små nåler inn i et mønster på 156 huller, mens de gamle Moog-synthene har ledninger som må kobles opp på ulike måter.

– Oscillatoren i seg selv er bare en lyd som genereres fra strømkilden, så utgangspunktet er veldig enkelt og organisk.

38

BERGENSMAGASINET

– Du liker ikke digitale synther?

– Nei. Noe av moroa med de gamle synthene er at de er så uforutsigbare.

SPILLER LITT HVER DAG – Keith Emerson sa at en Moog er umulig å stemme?

– Hehe. Det skjærer i ørene når du hører den falske soloen hans på Lucky Man (fra ELPs debutalbum, journ. komm.). Men det holdt den gangen. Robert Moog selv var nærmest religiøs i sitt forhold til lydene som kunne lages på den.

Han sa at det var «the voice of God».

– Tar du de gamle synthene med på konserter?

– Det går helt fint, det. Moogen også. Jeg har hatt den med på flere jobber.

– Hva vil du med musikken? Er det noe budskap i det du lager?

– Svein har sikkert et budskap, men for meg er musikken nok i seg selv; noe som er deilig å holde på med, og veldig hyggelig når andre også kan glede seg over det jeg spiller, sier han.

– Det finnes så mye musikk som ikke er laget ennå, så det er bare å forsyne seg; det er en utøm­ melig kilde. Jeg spiller litt hver eneste dag. Når jeg kommer hjem fra jobb, tar jeg først en time på puten, deretter går jeg opp på loftet og spiller.

Noe av dette finner veien til studio, sammen med resten av bandet. Deres tredje album kom som nevnt i høst, og er en plate som er hakket mer elektronisk enn tidligere, med sequencere, Mellotron og EMS Synthi.

ENORMT MANGE MULIGHETER – Jeg spiller mye EMS Synthi på albumet. Jeg synes den passer godt inn i lydbildet vårt, sam­men med bass, trommer og gitar.

– Den har ikke tangenter?

– Nei, men den kan kobles opp mot tangenter, eller brukes som en ren effektmaskin.

Fossbakk har blant annet gått dypt inn i noen av de lydeffektene som britiske Delia Derbyshire laget for skuespillet/filmen Hamlet (regi: Tony Richardson, 1969). For hver eneste lydsetting er det 16x16 muligheter, i tillegg til at lyden for­ andrer seg når du dreier litt på et filter.

– Alt er beskrevet på egne skjemaer, som jeg fant på EMS-klubbens tyske nettside, emssynthi. de. De har arkiver med gamle konserter og ting, fra like siden Peter Zinovieff (oppfinneren av EMS-synthene, journ. komm.) utviklet dette.

Patchene må stå på rett plass, og du må skru riktig på knottene. Jeg bruker en time på å stille inn lyden av en ulv. Det går ikke an å gjøre det på konsert.

Tip Top Professor kom tidligere i år ut med deres tredje album, Exobiology. Lørdag 26. november spiller de på BarBarista i Øvregaten 12, forsterket med Erik Halvorsen på tangenter.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

FAKTA SAM FOSSBAKK PÅ PLATE • Vendetta - Lobotomi / Herrens Pris (7" singel, Beirut Plater 1979): Gitar, komponist • Elektrisk Regn - Steinbyen (LP, Apollon Records 1982): Gitar, medkomponist • Elektrisk Regn - Sterkt stoff (konsertopptak fra Bergen) (LP, Apollon Records 1982): Gitar • El Regn - Hilsen El Regn (12" EP, Robot Records 1987): Gitar • Professor Tip Top - Are You Empirical?

(CD, FH Productions 2011): Gitar, synth, komponist • Professor Tip Top - Aoum (CD/LP, FH Productions 2012): Gitar, synth, komponist • The Last Hurrah!! - The Great Gig in the Sky (ett spor på samleplaten Return to the Dark Side of the Moon / Wish You Were Here) (CD/LP, Mojo Magazine 2011): Synth • The Last Hurrah!! - Mudflowers (CD/LP, Rune Grammofon 2015): Synth • Professor Tip Top - Exobiology (CD/LP, Apollon Records 2016): Gitar, synth, komponist

- alt det beste under samme tak

OLE BULL SCENE LEDIGE BILLETTER I NOVEMBER OG DESEMBER

Heine Totland & Gisle Børge Styve - Musikk e komme for å bli SPILLER I NOVEMBER OG DESEMBER

OLEBULLSCENE.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 01654 BESTILLING AV SHOWMENY I BOCCA RESTAURANT: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO

Ole Bull Scene - alt det beste under samme tak

BERGENSMAGA SINE T

39

Galdhøpiggen luksuspakke!

GALDHØPIGGEN Fantastisk komfort til uslåelig pris. Dyneog putepakke!

Toppkvalitets rutesydd dyne i ren, ederdunsliknende hvit moskusandedun. Ubeskrivelig gode puste- og isoleringsegenskaper. Verdens beste tilhørende sommerdyne og en fantastisk dunpute medfølger!

Ordinær samlet pris 7.397,-

RÅ helårsdyne i moskusandedun!

1499

2999

2 DYNER + PUTE

Dynenesce” “Rolls Roy

FOUR SEASONS Utrolig behagelig!

Anbefales!

Nå:

SPAR TOTALT 4398,-

Rutesydd med ekstra små ruter.

Lett og luftig, men likevel svært gode vinteregenskaper!

Ord. pris: 3.890,-

Dyne- og putepakke i andedun!

TAIGA 1 stk dundyne 1 stk dunpute Nå:

RONDANE DUNPUTE

NÅ: 175,-

BESSEGGEN DUNPUTE

NÅ: 449,-

Medium høy brukspute i andedun/andefjær. Vaskbar v/ 600C

799

50x70 cm. Nydelig trelags dunpute i moskusandedun!

Fin allbruksdyne til svært gunstig pris! Flott også til fritidsbolig/ gjestebruk.

Vårt tips som julepresang!

Trekk i 100% bomull.

Vaskbar ved 600C Ord. pris: 1.999,-

BJERREGAARD DAMASK NÅ: 299,-

Fantastisk kvalitetssengetøy i høy vevetetthet. Må oppleves!

EGYPTISK BOMULL

Uslåelige sengesett i 600 tråders vevetetthet. Kongen av bomull.

Besøk oss i vår nye nettbutikk:

www.dunofnorway.no

- eller på vårt midlertidige engrosutsalg på Nesttun: Dun of Norway AS Østre Nesttunvei 20.

(På baksiden av Nesttun Senter, ved inngangen til Coop)

Åpningstider: Man/fre 10.00 - 18.00 Torsdag 10.00 - 20.00 Lørdag 10.00 - 16.00

Spesialisten innen dyner - puter - sengetøy

Telefon: 970 92 950

NÅ: 599,-

– JEG PRØVER Å FINNE OPP JULEN PÅ NYTT HVERT ÅR Det er lenge siden en syv år gammel Ole Edvard Antonsen konsertdebuterte med Finn Eriksens Nana.

47 år og et alvorlig beinbrudd senere står han fortsatt regelmessig på scenen, og da aller helst i en julepyntet kirke.

I år er det ekstra stas, siden juleturneen hans for første gang også stopper i Bergen.

35 KONSERTER PÅ 35 DAGER: – Dersom det bare handlet om penger, så ville jeg ikke gjort det. Ja, julen er høysesong for mange artister, men så er det også den eneste høytiden med egen musikk fra alle sjangre, sier Ole Edvard Antonsen.

BERGENSMAGA SINE T

41

– Musikk begynner med lek og humor.

Når det ikke er moro, slår disiplinen inn.

D

en vidt anerkjente trompetisten var vant til å ha inntil 250 reisedøgn i året. Så, en tidlig vårdag i fjor, skled han på en snøflekk like utenfor inn­ gangsdøren, og pådro seg to kompliserte bein­ brudd. Åtte operasjoner, en lang og smertefull sommer i sykesengen og resten av fjoråret på krykker måtte til før han var helt tilbake.

– Jeg måtte kansellere alt av konserter det neste halvåret, forteller Antonsen, som er på en lynvisitt i Bergen i forkant av juleturneen.

LAGET «NOT TO DO-LIST» – Hva brukte du pausen til?

– Jeg hadde trodd at jeg skulle gjort mer, men jeg hadde mye smerter, og orket lite.

– Så du fikk ikke, unnskyld uttrykket, trekke pusten?

– Jo, men det hadde jeg allerede gjort litt.

Etter at jeg fylte 49 år, stoppet jeg opp i fire måneder for å gjøre opp status. Jeg tenkte at jeg er heldig som har fått oppleve mye, forteller han.

– Mange i min alder får en «bucket list» over ting de må gjøre. Jeg gjorde det omvendte, og laget en «not to do-list». Det samme gjorde jeg overfor det persongalleriet som jeg forholder meg til, og utelukket de som ikke gir meg noe.

disiplinen inn. Det som bringer deg videre, er å ha noen å leke med. Jeg blir inspirert av å spille sammen med dyktige kollegaer, men konkurrerer bare med meg selv.

– Du har vært innom mange musikalske sjangere. Er det en del av det samme?

– Vel, den viktigste årsaken til det ligger nok i oppveksten min.

Hver sommer spilte hele familien hans til dans i Vang i Valdres. Første gangen Ole Edvard var med, var han bare syv år gammel. Både han og broren spilte da trompet sammen med farens danseorkester.

SPILTE AV SEG BUKSEN – Jeg husker at jeg var solist på Nana, som var B-siden til Finn Eriksens hitlåt Lappland. Der stod jeg og spilte foran 800 mennesker. Min mor hadde glemt å ta på meg seler, så til slutt stod jeg med buksa på knærne.

– Du spilte buksa av deg selv?

– Hehe. Ja, akkurat det var litt pinlig, husker jeg.

Under årets juleturné beholder nok trompe­ tisten buksene på. Første stopp blir i Bø i Telemark på førstkommende lørdag, og deretter går det hakk i hæl med totalt 35 konserter i løpet av 35 dager. Som gjester på årets turné har han med seg

ELSKER Å SPILLE: –Jeg kan leve uten trompeten, men ikke uten musikk, sier Ole Edvard Antonsen.

sammen, men Didrik Solli-Tangen filmet seansen og la videoen ut på Youtube.

– Den gikk viralt, og ble sett 250.000 ganger i løpet av et døgn, husker han.

– Vi har mye moro på turné, og tar oss gjerne tid og stopper når vi ser vakre steder. Norge har mye flott natur.

– Så det er ikke pengene som er det viktigste når du reiser på juleturné?

– Dersom det bare handlet om penger, så ville jeg ikke gjort det. Ja, julen er høysesong for mange artister, men så er det også den eneste høytiden med egen musikk fra alle sjangre. Det er derfor det finnes så utrolig mye fin julemusikk.

MUSIKK FOR ALLE SANSENE Dette er det åttende året på rad han reiser land og strand rundt og spiller julemusikk, under tittelen Desemberstemninger. Dette er også navnet på en dobbel-cd med julemusikk som han kom ut med i 2009. Før albumet kom ut, hadde han stort sett brukt førjulstiden til å reise på turné i Europa og spille barokkmusikk.

– Desember er en måned der det finnes stem­ ninger for alle sansene. Det er egne mat­ retter, lukter og visuelle inntrykk. Da jeg skulle lage juleplate, ønsket jeg å fange alt dette, forklarer han.

– Jeg er såpass allsidig musikalsk at jeg tenkte at jeg like godt kunne lage to plater; en med arrangementer for strykeorkester og Sølvguttene, og en med bandet mitt.

Sangsolistene på platen er Odd René Andersen, Ole Paus, Sigvart Dagsland, The Real Group, Charlotte Perelli, Guren Hagen, Malin Reitan, Julie Dahle Aagaard og Nora Brockstedt.

Det føltes naturlig å følge albumet opp med en egen juleturné, og siden har denne rullet og gått hvert eneste år.

– Vi er ti personer på veien, som reiser med tre personbiler og en truck fullastet med utstyr. Det er en stor investering, men jeg vil at vi skal kunne rigge ordentlig, slik at vi kan holde fullverdige konserter på alle steder vi stopper.

TEAM ANTONSEN

Da jeg hadde gjort denne øvelsen, kjente jeg meg 20 kilo lettere.

Han ble også flinkere til å prioritere hvilke jobber han ønsket å påta seg. Her satte han opp tre kriterier: Om det er kunstnerisk utfordrende, om det er noe som du kan utvikle deg på, og om det er økonomisk interessant.

LEK OG HUMOR – Julekonsertene treffer vel best på det siste kriteriet?

– Nei, faktisk ikke. Det kan jeg komme til­ bake til, for etter at jeg fylte 50, er det kommet inn et fjerde kriterium, som egentlig tar meg tilbake til der det begynte. Dette går på om det er show; om det er moro. Jeg har kommet frem til at jeg gjerne kan leve uten trompeten, men ikke uten musikk.

– «Does humour belong in music?» spør Frank Zappa i tittelen på en konsertplate utgitt i 1986. Er det dét du mener, at du vil ha mer plass til lek og moro?

– Ja, i aller høyeste grad. Det islandske ordet for konsert er «tónleikar». Musikk begynner med lek og humor. Når det ikke er moro, slår

4 2

BERGENSMAGASINET

Didrik Solli-Tangen og det unge stjerne­skuddet Stine Ulla Hole. Søndag 4. desember spiller han i Johanneskirken; dette blir også første gangen Antonsen spiller julekonsert i Bergen.

– Bergen er en utrolig vakker by, og det er alltid hyggelig å komme hit, sier han.

– Jeg har hele tiden hatt lyst til å ta juleturneen hit også, men det har bare ikke klaffet så langt; mest på grunn av logistikk. Vi spiller hver dag, og da kan vi ikke risikere å la oss stoppe av vanskelige fjelloverganger.

KONSERT I MINUSGRADER Noen ganger har teamet hans faktisk vært nødt til å ta natten til hjelp for å rekke neste by. For to år siden var de på vei fra Haugesund til Oslo, da de ble sittende i Austmannaliatunnelen og vente på kolonnekjøring over Haukeli. De kom der klokken halv ett om natten, og Antonsen ble straks betatt av den spesielle stemningen inne i den kunstige fjellhulen.

– Jeg gikk ut av bilen, og spilte O Helga Natt for alle i følget. Det var nydelig akustikk, så det tok helt av, forteller han.

Det var ingen andre der enn de ni som reiste

– Du veksler litt på sangsolister?

– Ja, men Didrik har hengt seg fast. Vi trives godt sammen. Han er klassisk skolert, og kan synge både lekent og seriøst. Stine Ulla Hole er også klassisk skolert. Hun synger fint, og er nå ute med singel.

Antonsen ønsker også å skryte litt av de andre han har med seg. Han er svært fornøyd med bandet, som består av Per Hillestad (trommer), broren Tom Erik Antonsen (bass) og Trond Akerø Kleven (tangenter). I tillegg har han med turneleder, lysmann og lydtekniker.

– Spiller dere det samme repertoaret på hver turné?

– Vel, jeg prøver å finne opp julen på nytt hvert år, men ender som regel opp med 60-70 prosent av det samme som før. Didrik er tenor, og må synge O Helga Natt, mens jeg spiller Vidda hver gang. Det er ikke en julemelodi, men mange forbinder meg med den. Dessuten passer den godt i rammen.

– Du kunne jo spilt Finn Eriksens Lappland også, siden du første er på Vidda?

– Hehe. Nei, jeg tror ikke det; heller ikke B-siden. Vi har egentlig alt for mye repertoar, så øvingene frem mot turnestart blir som et verdens­mesterskap i «kill your darlings».

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

JULEKONSERT I JOHANNESKIRKEN: – Bergen er en utrolig vakker by, og det er alltid hyggelig å komme hit, sier Ole Edvard Antonsen.

BERGENSMAGA SINE T

43

A Smarter Way To Repair

Avdeling i Åsane og Kokstad

Riper i lakken?

SMARTERE REPARASJON AV BILSKADER

6480 8198

6480 8197

MPS Micropaint Åsane Litleåsvegen 79, 5132 Nyborg asane@mpsmicropaint.no

MPS Micropaint Kokstad Kokstadvegen 31D, 5257 Kokstad kokstad@mpsmicropaint.no

Inkluderer vinterhjul, takstativ og skiboks

Klare for sesongstart Maiken C. Falla er verdens raskeste kvinnelige skiløper. I år stiller hun ekstra godt forberedt med sin splitter nye Kia Sportage – full av utstyr og preppet med den komplette vinterpakken. Nå får du som kjøper ny Sportage i utstyrsvariantene Active, Exclusive eller GT Line både vinterhjul, takstativ og skiboks inkludert i prisen. Med på kjøpet får du også Norges beste nybilgaranti på hele 7 år. Les mer og sjekk den imponerende utstyrslisten på kia.com.

Kia Sportage fullspekket med utstyr og vinterpakke fra 334.900,-

Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 7.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2utslipp fra 119 g/km, forbruk fra 0,46 l/mil v/bl. kjøring. *16” vinterhjul m/alufelger, takstativ i stål og Packline FX SUV skiboks. Tilbudet gjelder et begrenset antall 2016modeller på lager. Kampanjen gjelder til 31.12 eller så langt lageret rekker. Hovedsponsor for NSF Langrenn er Sparebank1.

BOS Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 www.bosasane.no BOS Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosminde.no

Foto: Rune Bendiksen

FÅ MED VINTERPAKKE! VERDI: 31.000,-*

Oppgrader til en tryggere hverdag!

OPPGRADER TIL ET TRYGGERE OG ENKLERE SIKRINGSSKAP I DAG! Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet?

Skift til automatsikringer og du behøver aldri mer: • frykte varmgang pga. dårlig tilskrudde sikringer frykte berøringsskade • • være usikker på hvilken sikring som er gått • tenke på reservelager av sikringer (ill. foto)

Samlet kampanjepris for utskiftning inkl.arbeid: kun kr

Vet du at 4 av 10 branner i Norge skyldes feil i det elektriske anlegget?

7.500,inkl. mva.

TILBUDET INNEHOLDER: 1 stk. Hovedsikring 2 x 32A – 63A Samt opp til 8 stk nye Jordfeilautomater, eksempelvis: 3 stk Jordfeilautomater 2 x 10A 4 stk Jordfeilautomater 2 x 16A 1 stk Jordfeilautomat 2 x 25A Ved andre effektbehov enn det som er tilbud, vil dette også kunne forhåndsprises.

VED BESTILLING AV DETTE KAMPANJETILBUDET INNEN 14 DAGER vil Dere også få tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr 600,- inkl mva.

Vi er også behjelpelig med å gi råd vedrørende energisparende tiltak for å få strømregningen din ned.

KONTAKT OSS! KONTAKT OSS! Tlf. 04090, tastevalg 2 (Region Vest) Åpningstid Man-Fred kl. 08.00 – 15.00 send e-post med din kontaktinfo til: kristian.karlsen@sonnico.no – Du vil da bli kontaktet i løpet av kort tid.

GÅR ÅRETS JULEFERIE TIL VARMERE STRØK? HUSK Å KJØPE REISEVALUTA FØR DU REISER, SÅ KAN DU GÅ RETT UT I SANDEN Med kontanter i lommeboken får du enda mer tid til bading og kos, bare sørg for å ha nok med deg. Da slipper du å lete etter minibanker og vekslingskontorer, som alle kan ha høye gebyrer. Det er jo ikke alle som tar kort i utlandet.

Valuta er den perfekte julegaven til den som har alt. Vi har over 60 typer valuta på lager! Hos oss kjøper du valuta gebyrfritt, og du kan også veksle tilbake uten gebyrer, bare husk kvitteringen.

Velkommen til oss i FOREX Bank i Bergen på Strandkaien 2B. Se www.forex.no for åpningstider og forhåndsbestilling av valuta.

SNAKKES I MORGEN Platen var ferdig, men manglet tittel. Helt til en kompis kastet ut en setning sent på kvelden.

AMBISJONER: – Vi har jo ambisjoner om at vi skal lage enda bedre musikk.

Vi vil jo bli bedre, og vi ønsker å komme videre og ønsker jo å utvikle oss, sier (fra høyre) Per Arne Fjeldstad, Frode Unneland og Petter Folkedal i Evig Din For Alltid. Frank Hammersland bor i Oslo og kunne ikke være med på intervjuet.

BERGENSMAGA SINE T

47

– Jeg kan ikke slutte å spille musikk, da kan jeg like godt legge meg ned og dø. Det er jo dette man lever for, det er dette man har mest lyst til å gjøre i hele verden.

P E T T E R F OL K E DA L

ikke stille til intervju. Bandet har bestemt seg for å gi ut ett album hvert år. Denne gangen er lydbildet markant annerledes.

– Vi hadde lyst å leke litt og se hva som kom ut av det. Nå synes jeg platene våre er varierte, men vi har kanskje ikke hatt med så mye synther før, sier Folkedal, og fortsetter: – Vi har laget tre plater hvor alle kom med noen sanger. Tidligere har vi ikke brukt så mye tid på å bearbeide låtmaterialet før vi har gått i studio, vi har gjerne hatt en øvingshelg der vi har øvd inn kanskje halvparten av låtene, og så er resten blitt til på de tre dagene vi bruker på å spille inn platen. Men denne gangen sa vi at nå må vi fornye oss litt. Og da var det sånn, ok, vi tar med oss flere synther når vi begynner å øve, og elektroniske trommer, litt sånn 80-talls­ trommer. Da er det en plan.

– Dette var også et forsøk på å få uttrykket mer helhetlig. Å få noen elementer som går igjen på hele platen, legger Fjeldstad til.

– Det er et litt mykere lydbilde?

– Ja, lettere, sier Fjeldstad.

– Pop-rock-lydbildet med gitarer har vi jo spilt alle sammen. Nå prøver vi vel å komme oss på tynn is, legger han til.

– Det er det som er gøy med dette bandet her.

Jeg har alltid spilt i band med klare profiler; Pompel, Sergeant Petter eller Savoy, hvor man har et ganske klart bilde av hva man holder på med.

Men Evig Din For Alltid er en helt annen greie der alle kan komme med sine ting. Og det er lov. Det er en frihet som jeg liker godt, sier Unneland.

AMBISJONER

E

vig Din For Alltid er aktuell med sitt fjerde album på like mange år. Da inn­ spillingen var ferdig og bandet kun manglet en tittel, kom en kamerat dem til unnsetning. Per Arne Fjeldstad forteller.

– Petter og jeg var på vei hjem fra konserten med Paul McCartney på Koengen, og tenkte oss en tur på Logen for å ta en øl. Mens vi ruslet gjennom byen, diskuterte vi hva platen skulle hete. Tidligere har vi brukt en av titlene på låtene, men denne gangen syntes vi ikke at det var noen av dem som funket. Kjetil, en kamerat av oss som ikke er musiker, sa: «Det må jo være grådig vanskelig å finne en tittel på platen. Hadde det vært lett så kunne dokkar jo bare kalt platen for hva som helst,

4 8

BERGENSMAGASINET

for eksempel «Snakkes i morgen». Da så jeg og Petter på hverandre og smilte. Og slik ble det.

– Og 10cc-likheten på coveret?

– Det var Frank (Hammersland) sin idé, og er håndtegnet av Helge Kvamme, forteller Petter Folkedal.

– Vi er alle fan av 10cc, og både Petter og jeg har coveret på veggen hjemme, sier Frode Unneland.

LYDEN AV SYNTH Evig Din For Alltid er altså det såkalte super­ bandet bestående av Per Arne «Piddi» Fjeldstad, Petter Folkedal, Frode Unneland og Frank Hammersland. Sistnevnte bor i Oslo, og kunne

– Kan dere fortelle mer om hvordan dere jobber, kommer dere til studio med ferdige låter eller er det skisser?

– Det er skisser, sier Unneland.

– Motorvei hadde vi spilt to ganger, og den andre gangen er den versjonen som er på den forrige platen. Og sånn er det med flere låter.

Tilbake til byen ble spilt inn etter tredje gangen, sier Folkedal.

– Men vi har jo hatt ambisjoner. Forrige gang hadde vi kanskje fem låter da vi kom i studio og resten var basert på ideer og skisser, og da sa vi at neste gang må vi være litt bedre forberedt.

Men så kom vi altså i studio med fire låter. Etter tre dager hadde vi åtte. Hvis noen har en ide til en låt, så begynner det å koke noe voldsomt og så tar det ikke så lang tid, litt prøving og feiling og Yngve som pisker oss litt, så finner vi formen på det, og da spiller vi låten inn, sier Fjeldstad.

– Vi har alltid gjort det sånn at vi begynner på en mandag, og så skal platen være ferdig mikset på fredag. Da knitrer det i Yngve sitt hode, da skal han mikse en hel plate på en dag, sier Folkedal.

– Dette høres stressende ut?

– Det er jo døgnet rundt-jobbing. Hodet fort­ setter også etter at du har lagt deg, sier Folkedal.

– Det er ikke så mye annet som skjer den uken, kan du si, uttaler Fjeldstad.

– Hva med Pur lykke, Folkedal – visste du at den skulle ha koring, for eksempel?

FIRE PLATER PÅ FIRE ÅR: Øverst fra venstre: Evig din for alltid (2013), Åtte minutter fra solen (2014), Tilbake til byen (2015) og det kommende Snakkes i morgen.

– Ja. Det gjorde vi på øvingen første gang. Det var en av de låtene vi hadde spilt noen ganger før.

– Lille Stines bidrag på Bakken er bratt da, Unneland?

– Nei, det var ikke planlagt. Jeg vet ikke hvem som kom på den ideen.

– Det var du, sier Fjeldstad.

– Å ja, ja, vi hadde flere gode forslag. Jeg er fan av henne og Norsk Tiger, jeg liker uttrykket hennes. Stine hadde operert ut en tann den dagen, så hun var litt preget av det. Så sier hun at hun har hørt på låten hele veien ut til studio i Sandviken, og at hun hadde et par ideer.

Så står hun og synger de ideene mens jeg står ved siden av henne – jeg får rett og slett gåsehud.

Jeg løper inn til Petter, og vi begynner å spille inn vokalene hennes mens Yngve sitter og mikser; dette var siste dagen.

DEADLINEPRESSET – Hva med Finne hjem – dette er kanskje den søteste Evig-låten vi har hørt, signert Frank Hammersland? Noen ganger kan man tenke seg at han er sukker mens dere andre er saltet i bandet?

– Han er nok den mest utpregede popkompo­ nisten av oss, sier Fjeldstad.

– Beveger denne låten seg i ytterkant av hva dere kan gjøre i dette bandet?

– Jeg synes ikke det, sier Folkedal.

– Frank er en kløpper på å skrive de pop­ greiene, sier Unneland.

– Er Evig fremdeles det gøyeste bandet i verden?

– Ja, jeg må tilbake til begynnelsen med Pompel for å finne noe som har vært like gøy, sier Fjeldstad.

– Men én plate i året, er det ikke slitsomt?

– Nei, sier Unneland.

– Det er utrolig fint å vite at vi skal spille inn en plate neste år; da har jeg ihvertfall det å se frem til.

Piddi Fjeldstad kjenner litt annerledes på det.

– På de siste platene har jeg skrevet låtene i siste liten. Rett før jeg skal i studio.

– Deadlinepresset?

– Ja. Det funker nok best for meg. Må jeg så skal jeg liksom klare å trøkke ut noe, tenker jeg.

Men hver gang tenker jeg også at neste gang skal jeg jobbe mer jevnt og trutt. Men så blir det på samme måten igjen og igjen.

– Det funker ikke å jobbe i siste liten for meg.

Men rett skal være rett. Tekstene til dette albumet ble skrevet på bussen fra Paradis til Sandviken, supplerer Folkedal.

– Vi var inne på Pur Lykke i sted, kan du fortelle litt om den, Folkedal?

– Nei, det var bare en tanke som kom, slik det kanskje gjør for mange: «Faen, tiden flyr!», Og da kom den neste setningen: «Tiden har vinger på». Den kan jeg kanskje bruke til noe, og så hadde vi litt rådslagning i lunsjen, og skrev noen av linjene sammen. Men det er jo bare et bilde på at tiden går fort. Det er ikke noe dypere enn det.

Å LEVE AV MUSIKK – Hva drømmer dere om?

– Hvordan er det å være musiker nå, sammen­ lignet med tidligere?

– Jeg levde jo av det før, sier Folkedal.

– Jeg levde av det fra første soloplate i 2002, da var det fulltids arbeid i fem-seks år. Da fikk du noen kroner fra cd-salg, og så fikk man godt betalt for radiospilling.

– Ikke nå lenger?

– Det er vanskelig å i det hele tatt få radio­ spilling, pluss at de ikke betaler halvparten av det de gjorde.

– Jeg husker da det kom en sjekk i posten fra plateselskapet på grunn av platesalg, sier Unneland.

– Det er også en greie med at tettheten av band og artister er så mye større nå enn før, supplerer Fjeldstad.

– På 80-tallet var det en sensasjon hver gang et band kom ut med en plate; hadde du noe som hang i hop, så var det ikke vanskelig å få spille­ jobber. Fikk du spillejobb, så fikk du penger. På Hulen, første gang i 1982, fikk vi 4500 kroner og seks øl. Det var fast honorar for lokale band, og det var gode penger på den tiden. Da vi spilte der med Pompel i 1989, hadde det steget til 6000 kroner, uansett hvor mye folk som kom, forteller Fjeldstad.

– Det sank utover på 90-tallet, sier Folkedal.

– Nå er det så mange som skal ut på turne at det nesten er umulig å få seg spillejobber. Mange er så glade for å få spille at stedene ikke trenger å betale så mye.

20-ÅRINGER – Hva tenker dere om 20 år gamle artister som skal prøve å slå gjennom i dag?

– Det må være fryktelig vanskelig å være tyve og debutere og bli hørt i dag, sier Fjeldstad.

– Hvilke nye band fra Bergen liker dere?

– Jeg liker Hvitmalt Gjerde, sier Folkedal og kikker bort på Per Arne Fjeldstad, som er faren til vokalisten i Hvitmalt Gjerde, Johannes.

– Og Great News, legger han til.

– Silja Sol, sier Unneland.

– Og så er jeg veldig svak for Lars Vaular.

– Bærtur, sier Folkedal.

– Jeg har hørt mye på Razika; jeg liker ener­ gien deres, sier Fjeldstad.

– Nå nærmer det seg releasekonsert med Evig Din For Alltid, og dere har aldri hatt så mange låter å velge blant – hvem setter opp setlisten?

– Frank Hammersland.

Evig Din For Alltid slipper sitt fjerde album, Snakkes i morgen, fredag 25. november. Det blir releasekonsert på Garage 16. desember. Pompel & the Pilts (Per Arne Fjeldstad, Frode Unneland og Frank Hammersland) spiller på Ole Bull 26. desember sammen med Pogo Pops og Poor Rich Ones.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

FAKTA EVIG DIN FOR ALLTID • Bandet består av fire musikere med bakgrunn fra 90-tallets gullalder i popmusikk fra Bergen.

• Harald Frode Unneland (trommer og sang), har spilt trommer for både Savoy, Chocolate Overdose, Popium og Unge Frustrerte Menn. Frank Hammersland (bass og sang), Per Arne «Piddi» Fjeldstad (gitar og sang) og Petter «Sergeant Petter» Folkedal (gitar, tangenter og sang).

• Frank Hammersland (bass og sang) er mest kjent som vokalist/låtskriver i Pogo Pops/ Popium.

• Per Arne «Piddi» Fjeldstad (gitar og sang) er selveste Pompel i Pompel and the Pilts, og har senere gitt u en plate under navnet Syk Pike.

• Bandets yngstemann er Petter Folkedal (gitar, tangenter og sang), kjent under artistnavnet Sergeant Petter.

• Bandnavnet har de hentet fra femte episode av den norske komiserien Fleksnes, med Rolv Wesenlund i hovedrollen. Denne hadde premiere på NRK den 20. desember 1972, da norske tv-seere fortsatt kun hadde én kanal å forholde seg til.

• Episoden handler om at Marve Fleksnes prøver å finne seg en kvinne å dele livet med. Han tar initiativ og skriver brev, men det er ikke lett å finne noen. Han reiser til slutt til Drammen for å møte en dame.

• Kvartetten har til nå laget fire album sammen, alle utgitt av plateselskapet Apollon Records: Evig din for alltid (2013), Åtte minutter fra solen (2014), Tilbake til byen (2015) og det kommende Snakkes i morgen.

• Omslagsbildet på det nye albumet er en svart/hvitt-tegning inspirert av coveret til 10cc-albumet How Dare You? (1976), laget av Storm Thorgerson (Hipgnosis).

BERGENSMAGA SINE T

49

PÅ ØRET DEATH OF A LADIES MAN

LEONARD COHEN – You Want It Darker «Verdens mest vitale 82-årings nye album går Bowies siste opus en høy gang» skrev jeg på torsdag. Morgenen etter kom nyheten om at Leonard Cohen var død. Da gikk det kaldt ned­ over ryggen på meg. For You Want it Darker er en sorti som griper minst like sterkt som Black Star, ja, albumet blir nesten som en kommentar til det, ikke minst i tittelen.

Så åpner også ballet med tittellåten, som er inspirert av et brev han skrev til Marianne Ihlen, Oslo-kvinnen som han skrev So Long, Marianne til, like før hun døde døde i sommer. «Well Marianne it’s come to this time when we are really so old and our bodies are falling apart» skrev han, og lovet at han snart kom etter.

Dette er livstrett dommedagsblues så mørk at det ville vært umulig å ta ham helt på alvor, dersom han var yngre. «Hineni, hineni / I’m ready, my Lord» messer han, og lar den jødiske kantoren Gideon Zelermyer gjenta de drama­ tiske ordene, først ytret av Abraham når Gud roper ham til seg for å teste troen hans. Torsdag tenkte jeg også at dette vel er å ta litt sterkt i; 82 er jo ikke noen høy alder i dag?

Nå er det vanskelig å vite om Cohen her synger om en frafallen som vender tilbake til flokken, eller om det er en døende manns over­ givelse til skjebnen. Han bruker ofte bibelske bilder i tekstene, uten at han dermed føles som en kristen artist. Det er mer det at han øser fra all den menneskelige erfaring som er samlet mellom permene i Bøkenes bok, og bruker den poetisk for å kunne snakke om ting der mer hverdagslige ord og vendinger ikke gjør jobben.

Dette blir tydelig i gospelballaden Treaty.

«I’ve seen you change the water into wine / I’ve seen you change it back to water, too / I sit at your table every night / I try but I just don’t get high with you» synger han, og det føles like mye som et oppgjør med en tidligere elsker som et møte med Mesteren. Dette er også noe av storheten i Leonard Cohens tekster. Det er så

flott, føles så riktig, uten at du helt griper hva han egentlig synger om.

Så ja, det er en tilbakeskuende plate, farget av en artist med mye levd liv bak seg, og (det vet vi nå) svært lite fremtid foran seg. I’m Leaving the Table heter en av sangene, halvveis inn. Den kunne vært den siste, men det er som om lyset tennes på nytt etter denne. If I didn’t Have Your Love er en vakker kjærlighetsballade i slekt med Nick Caves Into My Arms, mens Traveling Light er en lys latino-inspirert hyllest til det å være underveis, akkompagnert av spansk gitar, sigøyner­fiolin og kvinnelig korist.

Min favoritt så langt (denne platen kommer jeg til å spille mye) er On the Level, som åpner med temaet fra Hallelujah, spilt på klaver. Du trekkes straks inn i alle assosiasjoner rundt denne sangen, som nærmest er bitt en klisjé etter at den ble myrdet av alskens artister (og gitt nytt liv, heldigvis, av Rufus Wainwright, Jeff Buckley og Susanna).

«I couldn’t feel, so I tried to touch» sang han den gangen. Nå, et halvt liv senere, angrer han.

«I turned my back on the devil / turned my back on the angel, too» beklager han. Alle livets veier går sammen i én.

Magne Fonn Hafskor

BRYTER LYDMUREN

TESTPILOT – Chuck Yeager – (CD)

Bergensbandet Testpilot platedebuterte i 2010, men er først nå klar med sin andre langspiller, etter å ha skiftet ut den ene gitaristen - og fått ny bassist etter at den forrige fikk en alvor­lig sykdom. Heldigvis har Pilot-familien mange medlemmer, og de fem våpenbrødrene har skrudd sammen en tungrockplate befriende fri for growling og øreblødende og tinnitusfremkallende diskantriffing.

50

BERGENSMAGASINET

Albumet er oppkalt etter den første piloten som fløy hurtigere enn lyden, en bedrift som nok er vanskeligere å gjøre etter for fem rockemusikere. Det er likevel en bra analogi, for når musikk blir groovy nok, er det ikke langt fra en følelse av å ha vinger, både for musikere og publikum. Og groove er det rikelig av her.

Det er tungt, rått og brutalt, med vegg til vegggitarer og en litt hes Lemmy-lignende vokalist.

Fire låter inn roer de det hele ned med The Letter, en nydelig, litt latinoinspirert (hør gitarduellen mot slutten) låt om en som gjør opp status etter et liv der vedkommende brukte tiden på å «chase the good times», og samtidig skapte en del smerte for sine nærmeste.

Rett etter kommer Off the Charts. Dette er en fengende rockelåt som, til tross for tittelen, er deres beste frieri til hitlistene. Freedom of Speech er også bra, men ikke like umiddelbart vorspiel-fengende. Dette er mer låten du setter på midt på festen, når stemningen dabber litt av. Etterpå kan du sette på Fighting Demons, og dere er klar for byen.

Magne Fonn Hafskor

NYTT LIV TIL GAMLE MASKINER

TIP TOP PROFESSOR - Exobiology – (CD/LP)

«Deres beste så langt» er ord som ligger langt fremme når jeg skal oppsummere professorenes nye album. Det er ord som egentlig ikke veier så tungt (vi sier det samme om hver nye utgave av Bergensmagasinet), og Tip Top Professor er jo også et band som, til tross for gode album, befinner seg et stykke utenfor det de fleste hører på. Det er synd, for dette er en gjeng som vet hva de holder på med.

Det er selvfølgelig et bra salgskort å nevne at albumet er mastret i Abbey Road Studios, og at lydbildet deres ligger et sted mellom gammel Gong (Daevid Allen-perioden), Pink Floyd og elektronika-pionerene i Tangerine Dream.

Legg til at Sam Fossbakk er en gudbenådet gitarist, som like gjerne spiller minimalistiske krautrock-riff som lange sjelfulle soloer (hør Procrastination Song!), og bildet skulle være noenlunde klart.

Vokalisten må også nevnes. Svein Magnar Hansen er eldstemann på laget, og spilte i band allerede på 60-tallet. Stemmen hans går fint inn i lydbildet, et sted mellom Jon Anderson (Yes) lyse falsett og Dave Lawsons (Greenslade) tilbakelente vennlighet. Skulle jeg pirke, ville jeg sagt at jeg savner litt dagen derpå-heshet, litt mer vrenge-sjela-blues.

Men det er uviktig; dette er så mye mer enn et alminnelig Stones-influert R&B-band. Her syder det i synther så gamle at du kan høre treet i dem; det siteres fritt fra gamle progklassikere (sett på Close to the Edge like etter River of Genes - og Eleanor Rigby etter When the Stars Were New, der til og med teksten siteres), og temposkiftene kommer hyppigere enn på en gjennomsnitts biltur fra Sentrum til Sandviken.

Noen av låtene er rett ut nydelige. Både Waves og avsluttende Final kunne gått rett inn på Pink Floyds siste album, uten at noen hadde stusset.

Det todelte tittelsporet også; det minner faktisk litt om tidlig Richard Pinhas, en artist som gjerne omtales som Frankrikes svar på Robert Fripp.

En drivende elektronisk rytme blandes her med «ekte» trommer, sval gitar (med nok et «sitat», denne gang fra Hendrix-låten Three Stones from the Sun) og svevende synther. Dette er musikken Major Tom skulle hatt stående på autoplay for å roe nervene, på vei mot det ytre (eller indre) rom.

Magne Fonn Hafskor

DEN SOM VENTER

HANNE KOLSTØ – Fest blikket – (CD)

Pressemeldingene vi mottar sammen med nye plater er ofte lange og ordrike, gjerne med opprams­ing av en rekke navn flankert med parenteser fulle av «store» navn. Slik er det ikke med Hanne Kolstø.

Hennes presse­melding er forbilledlig kort, og kan gjerne siteres i sin helhet: «Hanne Kolstø har laget et nytt album. Det heter «Fest blikket» og er på norsk».

Singelen Stein/Saks ble sluppet i forrige måned, og er en fin inngang til hennes syvende soloplate (inkludert konsertplaten Live at Tøyenkirken). Det låter stort og elektronisk, med en basstung rytmeboks og noen smygende fioliner rundt om­ kring, mens hun synger litt avslepent om «den einaste» som ikke «høyrer at eg kviskrar». Det er bare å håpe at vedkommende får med seg budskapet nå, når det spilles fra alle landets radioer.

To rom er også ute på singel. Nok en låt med et massivt lydbilde og personlig budskap (i hvert fall oppfatter jeg det slik, siden også denne adresseres til «du»). Deler av teksten høres ut som noe hun sier rett ut fra hodet, omtrent som om hun legger sin indre dialog ut for alle å høre. Modig, og ganske sugge­ rerende, siden ordflom­men hennes hugges frem som knappe Edda-dikt. «Prøv å ikkje tenk» avslutter hun.

Flere av låtene har et voldsomt dynamisk spenn, noe som gjør albumet velegnet til kjede­lige bilturer for å hente barna fra trening eller handle inn melk, ost og annet som kjøleskapet fort går tomt for. Bilen er det beste lytterommet, ikke fordi den har best lyd, men på grunn av måten man nærmest tvinges til deltagende lytting.

Noen favoritter vokser etter hvert frem. Jeg liker godt de instrumentale Prøv igjen og Mengde­trening, med leken bruk av gitar, fiolin, perkusjon, rytme­ bokser og klokkeklare synther, likeså Alt blir riktig, der et spartansk arrangement fylles opp med tung bass og enda en slik fritt assosierende tekst, på nydelig nynorsk, blant annet om å gå en kierkegaardsk «søndagstur på stua». «Eg klare ikkje stoppe» synger hun, og fortsetter i «gamle mønster, nye spor».

Min største favoritt er likevel Du rasar ut, som kommer helt mot slutten av platen. Nok en personlig tekst, adressert til nok et «du», og med et lydbilde som skifter fra det rå og upolerte til et mono­tont og nedtonet klavertema. Tematisk er dette Indoor Fire­ works (Elvis Costello) på norsk. Hvor kan hun gå etter en slik utblåsning?

Svaret gir hun selv. Ej veit kvar dag at du finst er tittelen på det Brian Eno-lignende musikk­stykket som får avslutte platen. «Ej ligg våken» gjentar hun noen ganger, før musikken toner ut. Forventning er alltid bedre enn innfrielse

PÅ TYNN IS

EVIG DIN FOR ALLTID – Snakkes i morgen – (CD)

Medlemmene i bandet er de samme. Produ­ sen­ten er den samme. Studioet er det samme.

Men lyden er annerledes, og man hører det allerede i åpningssekundene av Bakken e bratt, signert Frode Unneland.

Evig gikk i studio med flere synther enn før. I håp om å komme på tynn is. Med ambisjoner om å utfordre seg selv. Med et ønske om å utforske nye musikalske landskap.

Her er disco-synth, sveve-synth, popsynth, åttitalls-synth, sitar-synth (!) – men aldri uten at Evig-signaturen ligger og våker over pro­sjektet og holder musikerne i ørene,

og gjør dem gjen­kjennelig. Her må produsent Ynge Sætre kredi­teres for stødig arbeid.

Tonen settes allerede på åpningssporet, Bakken e bratt og ingen venter på deg lenger, med lilleStine på gjestevokal. Med tekstlinjer som «natten lager mørke linjer under øyne som e blå / skulle ha sovet, men må ut og gå» har Frode Unneland her levert en av de mer dystre og mørke bidragene til Evig-repertoaret.

Frank Hammersland leverer som vanlig de beste pop-låtene, og befester dette med sangen Med Vilje, før han på Finne hjem igjen bare bekrefter sin evne til å skrive uimotståelige refrenger.

Petter Folkedal er, som de fleste av oss, blitt eldre, og mener tiden har vinger på i Pur Lykke. Per Arne Fjeldstad er i vanlig form på Pedalen, og synger om en «Bleach-blond baby / du skal bli født på ny / vi skal jo alle / til et bedre sted og en større by».

Etter fire plater holder Evig-gjengen frem­ deles koken, og hvis det er tynn is-formelen som skal til for å holde dette prosjektet spennende, er det bare å fortsette en slik søken også inn i neste år.

For da kommer nemlig Evig Din For Alltid med plate nummer fem.

Ove Landro

A LONG STRANGE TRIP YELLO – Toy – (CD)

Gamlegutta i sveitsiske Yello er ute med sitt 13. album, syv år etter deres forrige langspiller (Touch Yello, 2009) og 37 etter debutsingelen I. T. Splash. «What a long strange trip it’s been» er tittelen på en Grateful Dead-samler fra 1977, men det kunne like gjerne stått som overskrift til hele Yellos platekarriere.

Boris Blank (64) og Dieter Meier (71) er på en måte to motsetninger. Dieter er dandyen med den dype bassrøsten; kanskje deres fremste kjenne­tegn, mens Boris opprinnelig så på seg selv som en elektronisk lydkunstner som fore­ trakk å jobbe alene. De fant hverandre gjennom en felles sans for knusktørr humor, og har siden holdt sammen - og gitt ut album etter album basert på samme formel: Elektroniske rytmer, enkle synthmelodier og vokal sunget fra nederst

i magen; innimellom flankert av kvinnelige gjestevokalister. De har hele tiden vært et rent studioband, og mange ble overrasket da de nå i oktober spilte fire utsolgte konserter i Berlin.

De er også glad i det eksklusive, og det nye albumet er å få både i en 14 låters standard­ utgave og en deluxe-versjon med tre ekstra låter. Ja takk, sier jeg. For selv om det er lenge siden jeg har spilt deres gamle plater, merker jeg fort at jeg har savnet dem. Det føles litt som å hilse på en gammel venn, og glede seg over at ved­ kommende fortsatt er den samme (det ultimate kompli­mentet til gode venner, men stikk motsatt til mer perifere bekjente).

Så ja, her er lite nytt å melde. Spiller du One Second (1987), Flag (1988) eller Baby (1991) like etter denne, så er ikke forskjellen så stor.

Det eneste må være at singlene deres var bedre før. Ingen av de tre som er kommet til nå er likevel dårlige; de er både fengende - og ypper­ lige å teste anlegget til. Bassen er dypere enn dyp, perkusjonen spissere enn spiss.

Så kanskje det bare er nostalgikeren i meg som heller setter på Vicious Games, The Race og Rubberbandman - samt mine hemmelige favoritter: Live at the Roxy (15 minutter i Yello heaven), Pinball Cha Cha (spretten karnevalslåt helt til sist på 1981-albumet Claro Que Si), og hele You Gotta Say Yes to Another Excess (1983) - som tar deg til «the Amazonas full of piranhas». Oh Yeah!

Magne Fonn Hafskor

Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

51

PÅ ØRET

MESSAGE FROM THE ACTION MAN

DIVERSE ARTISTER -LAZARUS (ORIGINAL CAST RECORDING) y – (CD/LP)

Endelig er det her, albumet som er intet mindre enn Black Star vol. 2, med Michael C. Hall (Six Feet Under, Dexter) i rollen som David Bowie. For en stemmeprakt han har, og som den karakter­skuespilleren han er klarer han også å legge den tett opp til Bowies egen. Det føles nesten som å få Bowie tilbake.

Da jeg satte tittelsporet på i redaksjonen, kom det krav om repeat så fort det tonet ut. Jeg tror samtlige hår på samtlige armer i vårt lille lokale stod rett opp.

Albumet er hentet fra off-Broadway-oppset­ningen av Lazarus, forestil­ lin­gen David Bowie jobbet frem sammen med Enda Walsh kort før han døde. Den hadde premiere i New York 7. desember i fjor, og hadde nettopp London-premiere på King’s Cross Theatre - der den spilles frem til 22. januar.

Stykket er basert på science fiction-romanen The Man Who Fell to

Earth (1963), skrevet av Walter Tevis. Den ble filmatisert av Nicolas Roeg i 1976, under samme tittel, og med David Bowie i hovedrollen som romvesenet som kommer til jorden for å finne vann. Hans egen planet er i ferd med å tørke opp, og dette er et desperat forsøk på å redde hjemplaneten.

Bowie var et perfekt valg for rollen som romvesenet, som tar navnet Thomas Jerome Newton, og filmen står seg fortsatt svært godt, 40 år senere.

Resten av albumet er ikke like hårreisende bra som den sterke åpningen, men byr på mye bra dersom du både elsker Bowie og musikaler. En nydelig versjon av Life on Mars? skiller seg ut, sunget av 15 år gamle Sophie Anne Caruso, som spiller rollen som Newtons muse. Selv om den er annerledes enn Auroras såre og gåsehudfrem­kallende tolkning, så er den minst like gripende.

All the Young Dudes får lignende behandling, fremført med rockeband, og sunget med den selvsikkerhet som forventes fra musikalnumre. Ian Hunter eier selvfølgelig denne, lite kan måle seg med Mott the Hoopleversjonen, ikke en gang Bowie selv klarte å matche den. Ellers får vi en perlerad av kjent og ukjent fra Bowies hånd. ’Heroes’ synges nydelig, nok en gang med Michael C. Hall, flankert kun av saksofon og klaver, og litt yndig sidevokal fra Sophie Anne Caruso.

Helt til slutt får vi fire «ekte» Bowie-låter, sunget av ham selv. Først Lazarus, som er samme versjon som på Black Star, deretter tre helt nye låter, som ifølge presseskrivet var noe av det siste han gjorde i studio.

Wow, julaften, bursdag, farsdag og navnedag samtidig. No Plan er en lengtende ørkenblues fra planeten i Blackstar-videoen, nesten så jeg kan se for meg en kvinne med kattehale luske rundt i studio. «Me alone / Nothing to regret / This is no place, but here I am» synger Bowie, omkranset av saksofon og skjelvende gitar, og med den samme sårbare og, ja, operatiske, stemmen som på Blackstar-platen. Killing a Little Time fortsetter i samme sporet. «I’m falling, man / I’m choking, man / I’m fading man» går teksten, frem­ført klagende og faktisk litt aggressivt.

Rosinen i pølsen spares helt til slutt. When I Met You er en velopplagt rocker fra et band og en artist i storform. Det høres ut som en slik inspirert jam som bare oppstår av seg selv når de rette musikerne samles, med en tekst som er like deler takk for alt til en elsker som en siste hilsen til fansen: «When I met you / I was too insane / Could not trust a thing / I was off my head / I was filled with truth / It was not God's truth / Before I met you».

Takk det samme, David Robert Jones. For å si det med dine egne ord: «I’m happy. Hope you’re happy too».

Magne Fonn Hafskor

LYDEN AV LIDENSKAP NILS BECH –Echo – (CD)

Ellers er det fjerde albumet hans nok et kapittel i fortellingen om en artist med Marc Almond (Soft Cell), Jimmy Sommerville (Bronski Beat, The Communards) og Anohni (Anthony and the Johnsons) som sine største forbilder, og som selv dyrkes av danske Lukas Graham.

52

BERGENSMAGASINET

Musikalsk lyder det som en korgutts møte med en verden av DDD (disco, drugs og death).

Beatsene er faretruende og taller­kenknusende store, synthriffene korte og presise, bassen buldrende et sted langt nede fra, slik vi er blitt vant til fra plate­selskapet DFA (LCD Sound­system, The Juan McLean), som nå har tatt Nils Bech under sine vinger.

Mellommenneskelige forhold har alltid stått sentralt i Nils Bechs musikk. Siden debuten Look Back i 2010 har 35-åringen fra Vikersund formidlet sin høyst originale musikk med hjertet utenpå brystet, og gitt oss dypere menneskelig innsikt gjennom ærlige og selvreflekterende tekster.

Singelen Waiting har du muligens hørt alle­ rede uten å vite det, siden den var lydsporet da NRKs suksesserie Skam i sommer promo­terte sin tredje sesong. Og ja, det handler om kjærlig­ heten, eller mangelen på den.

«Da jeg var i tjueårene, hadde jeg en naiv tanke om at når man først fant kjærligheten, så ville den løse alt og vare evig» sier Nils Bech selv,

og forteller at han ønsket å lage et album «hvor romantiske harmonier møter harde beats. Hvor det skifter brått mellom det vonde og det vakre, akkurat som i kjærligheten».

Store ord, altså, men slik er det, når følelsene lokker fornuften ut av det trygge skallet, og selvutleveringen handler like mye om å skape nytt håp som terapi. «I texted you, but still there’s no reply / I walked around your block like nearly every night / I checked if you are online» forteller han i Glimpse of Hope, der han lengter tilbake til sin tidligere elsker.

Det er nesten så jeg kjenner et stikk av den smerten han legger frem her. Men bare nesten.

Tross alt er det denne fortvilelsen, dette savnet, om det så bare er iscenesettelse og innlevelse, som gir best grobunn for den beste musikken, filmene, bøkene. Det kalles lidenskap, perfekt oppsummert av David Bowie i låten Soul Love (1972): «All I have is my love of love / And love is not loving».

Magne Fonn Hafskor

PÅ KINO

GUNNAR STAALESEN PÅ FILM Fortellingene om Varg Veum er Bergens største litterære suksess, og er spredd til store deler av verden.

De finnes i romaner, hørespill, filmer og tegneserier. Bare fiskesuppen mangler.

DEN PERFEKTE VEUM: Filmskaperne ønsket en yngre og mer sexy karakter enn romanseriens livstrette hovedperson. De hadde funnet ham i Trond Espen Seim, og mente han ville bli den perfekte Veum.

bruker samme skuespillere, samme crew, samme filmsett og samme politibiler i serie etter serie.

SEXY SKUESPILLER Staalesen var litt betenkt over planene. Han husket godt hvordan det hadde gått sist Varg Veum skulle overføres til film, og ville ha noen klausuler i kontrakten. Veum skulle være bergenser og handlingen måtte foregå i Bergen, for her lå selve sjelen i kriminalserien. Det var greit, fikk han høre.

Dessuten var ingen castet til hovedrollen ennå.

Senere fikk pipen en annen lyd, og produsent­ ene ønsket forandringer. Varg Veum i bøkene var for gammel og grå, de ønsket en yngre og mer sexy karakter. En som appellerte mer til kvinner og solgte flere kinobilletter. De hadde funnet ham i Trond Espen Seim, og mente han ville bli den perfekte Veum.

Seim var oslogutt, og de hadde ikke tenkt å bruke tid og penger på dialogprøver for at han skulle snakke bergensdialekt. Det gjaldt også for Bjørn Floberg, som skulle spille politimannen Hamre. Dette var helt uten betydning, mente produsentene. Dessuten klang bergensk så hardt og rart i østlandsører. Men handlingen skulle, som avtalt, foregå i Bergen.

BERGEN SOM HOVEDPERSON

D

et gikk ikke så bra første gang Varg Veum skulle gå til filmen. Forfatteren ble ikke enig med regissør Sølve Skagen om utformingen av manus, og trakk seg fra sam­ arbeidet. Likevel ble det filmatisering basert på boken Din, til døden, som er den andre i Varg Veum-serien.

GJENNOMSNITTS KRIMINALFILM Filmen fikk navnet Brun bitter, og kom ut i 1988.

Veum hadde her skiftet navn til Lex Larsen, ble advokat og flyttet til Oslo. Akevitten var skiftet ut med det krydrede brennevinet bitter, av mange kjent som den klassiske «dagen derpå»-medi­ sinen. Blåmandag ble det for filmen også, som fikk slappe kritikker og lave besøkstall.

Når sant skal sies, var dommen fortjent. Brun bitter ble en gjennomsnitts kriminalfilm man glemte fort. Bare Frank Krog i hovedrollen var et lyspunkt. Han ville blitt en flott og troverdig Varg Veum; passe jovial men en hard negl når det behøvdes.

FRODIG SKURKEGALLERI Rygg i rand, to i spann (1992) er mye bedre. Dette er riktignok ikke en spillefilm, men en fjern­ synsserie. Ikke handler det om Varg Veum heller, men om førstebetjentene Olsen og Jensen ved

Ikke et vondt ord om Trond Espen Seim, men noen Varg Veum ble han aldri.

Bergen politikammer, populært kalt Dumbo og Maskefjes. Frode Rasmussen spiller den sin­dige Dumbo, mens Maskefjes i Helge Jordals skikkelse er hans rake motsetning. Han sprader rundt som en bergensk inspektør Clouseau, høy på seg selv

og sin egen fortreffelighet. At han klarer å løse noe som helst, beror på flaks og tilfeldigheter.

Her var Staalesens univers godt ivaretatt, både koloritten, humoren og Bergen. At innendørs­ opptakene er gjort i NRKs studio i Nydalen, skal det et trenet øye til for å se. Skuespillerne var fra øverste hylle, selv til de minste rollene, og sjelden har publikum blitt presentert for et mer frodig skurkegalleri.

Her var Jon Eikemo som Spikaren, Frank Krog som Roger med beinet og Kaare Kroppan som Småbolle-Ludvik. Men prisen går til Wenche Foss for tolkningen av den fattig­ fornemme bergens­­ fruen Fru Flo. Hun er helt ubetalelig. Serien er tilgjengelig for alle på NRK nett-tv.

POLITIFILMFABRIKK ETTER SVENSK MODELL I 2005 solgte Gunnar Staalesen filmrettighetene til alle de tolv Varg Veum-bøkene som til da var utkom­met. Meningen var å lage like mange spille­ filmer av romanene. De fleste skulle opp på kino, noen skulle kun utgis på DVD, men alle skulle vises på fjernsyn. For å holde kostnadene nede, skulle innspillingene av flere filmer foregå parallelt med forskjellige regissører. De samme filmsettene kunne brukes flere ganger, og produksjonen ble mer intensiv og uten fordyrende dødtid.

Det var den svenske modellen som var for­ bildet. Der driver de politifilmfabrikk som pøser ut sjangerkriminal i hurtig tempo som hoved­ sakelig er beregnet for tv. Karakterene er lett gjenkjennelige og handlingen så ukomplisert at den treffer store seergrupper i hele Europa.

Produksjonen følger samlebåndsprinsippet, og merkevarene har som regel navn etter hoved­ personen i serien, slik som Irene Huss, Beck, Wallander, Winter eller Hamilton. Det hele er strømlinjeformet og kostnadsbesparende, og de

Dermed fotograferte de bergenske landemerker og signaturbygg i sol og regn, dagslys og kvelds­ mørke. Nok til å klippe inn i tolv filmer. Trond Espen Seim poserte i smau og fisketorg på vei inn og ut av sin produktplasserte SUV. Resten av innspillingen foregikk i Oslo.

Ikke et vondt ord om Seim som skuespiller, men noen Varg Veum ble han aldri. Gunnar Staalesen og Bergen var vasket ut av manus, og serien kunne like gjerne funnet sted i Oslo, Malmø eller Aalborg. Det var nok intensjonen også, med tanke på salg av filmene, men samtidig falt en viktig dimensjon bort. Staalesen hadde gjennom en mannsalder skildret utviklingen av en by og et samfunn sett nedenfra.

Varg Veum opplevde et Bergen langt fra festtalene til politikere og næringslivstopper, og det var et forhold med både hat og kjærlighet.

Staalesens Veum-serie var samfunnskritikk gjen­ nom kriminallitteratur i beste Sjöwall/Wahlöötradisjon. Bergen var ingen rekvisitt, men selve hovedpersonen i serien.

NYTT FORSØK I desember i fjor solgte atter en gang Gunnar Staalesen filmrettighetene til bøkene sine. Ikke bare til Varg Veum-serien, men til hele kriminal­ bokuniverset sitt, inkludert Dumbo og Maske­ fjes. Nå skal det ikke lages episodefilmer, men en lengre serie basert på karakterene. 70 millioner kroner skal legges på bordet, og gjør den dermed til Norges dyreste produksjon.

Denne gangen vil Staalesen ha en hånd på rattet og være med å utforme handling og replikker. Nå skal det være etter hans hode, og slik han har beskrevet det i bøkene sine. Han har også en gest til vestnorske filmarbeidere. Alt forog etterarbeid, samt all filming, skal foregå på Vestlandet. Det vil styrke miljøet og skaffe arbeidsplasser i flere år framover. Resultatet skal foreligge i 2018. Vi gleder oss.

Tekst: Dag Arne Nilssen

BERGENSMAGA SINE T

53

PÅ TAMPEN Nå kommer The Joker og Lex Luthor til Det hvite hus.

De mørke kreftene. Med silikondamer og den største gulrothentesveisen siden Bobby Charlton.

DUSTEFORBUNDET INNTAR DET HVITE HUS Trump blir den nye leder av den frie verden! Det største sjokket siden mordet på John F. Kennedy i 1963, eller i hvert fall siden Watergate-skandalen i 1972-1974. Totalt uventet, et utrolig, uvirkelig, urskremmende resultat. Et bånn håp­ løst, brutalt bombenedslag etter en kampanje med barbarisk bånnfiske i verdens barnsligste, men også viktigste land.

V

Illustrasjon: Sigve Solberg

erden som vi har kjent den er for­ andret, er i oppløsning. Psykologer trøster barn, norske politikere stotrer spake høflighetsfraser, men tenker at farlige gnisninger kan melde seg etter 20. januar 2017. Til og med før. Europa skjelver, verden skjelver. Mens russerne gnir seg i hendene, og kineserne likeens.

Langt utover politisk ukorrekthet har infam råskap vunnet frem, preget av intoleranse, intens æresskjelling, intetsigende propaganda, ille reak­ sjonær sexisme, intens arroganse. Dypt mørke, dum­ skap, dårskap, drittskap, dyster og depri­ merende egoisme – adjektivene tårner seg opp.

Ekkel egosentrisitet, enerverende mangel på dannelse, kunnskapsløshet, respektløshet for system, struktur, og samfunn. Taktfullhet, tradi­ sjoner og taus ettertanke er gått i bøtten. Duste­ forbundet kommer til Det hvite hus på nyåret. Det er ingen tvil. En ubrukelig idiot har stjålet presidentvervet, en uegnet, upresidentiell banditt.

Som Robert de Niro sa det: «He’s a punk, he’s a pig, he’s a bozo, he’s a national disaster, totally unfit to become president, what is this country coming to?»

Og stakkars Hillary, som overvurderte egen appell, som jobbet umenneskelig hardt i kam­ panjen, brukte utrolige summer fra Goldman Sachs, Morgan Stanley og de andre vennene fra Wall Street – ja, fra Water Street også, og hele nedre Manhattan.

Stakkars Hillary som «glemte» å dra til Wisconsin og sikre Milwaukee og Madison og Kenosha. Som «glemte» å spørre Bernie Sanders om å bli visepresidentkandidat. Hadde hun gjort det, hadde hun surfet hjem seieren. Hun var den best kvalifiserte kandidaten noensinne, men det var også hennes bane. Kvalifisert, men ikke valgbar.

Tim Kaine spratt rundt omkring, tapte vise­ presidentdebatten mot kjedelige og ultra­ tradi­ sjonelle Mike Pence. Nesten ikke mulig å forstå det heller. God i spansk, han Kaine, men spansk­ talende holdt seg i bekymringsfull grad hjemme.

Misjonærsønnen Kaine fra Minnesota ble for lett. Kaine var ikke Abel.

Og nå kommer The Joker og Lex Luthor til Det hvite hus. De mørke kreftene. Med silikon­ damer og den største gulrothentesveisen siden Bobby Charlton. Med tjukkasen Chris Christie, med sleipålen Rudy Guiliani, med spyttslikkeren Kellyanne Conway.

Som de franske filosofer sier: «Depresjonen og fremmedgjøringen overtas av sterk kvalme» (la nausee). Hva politikken blir, vet ingen. De vet det ikke selv en gang. Og det aller kvalmeste er Paul Ryan og de andre i det republikanske etablis­se­ mentet som nå løper om kapp tilbake til Donald.

Et pinlig skue. Politikerforakten når nye høyder.

Men er denne beskrivelsen helt korrekt, og er tiraden av mørke adjektiver helt dekkende? Nei. Problemstillingen er svært kompleks.

«Michigan Democrats» er et begrep fra Reagan-valgkampen mot Jimmy Carter i 1980.

Demokrater i industristatene som endte opp med å stemme republikansk. Av frykt for jobbene sine, redsel for avindustrialiseringen. Det hjalp neppe den gangen - under Reagan forsvant jobbene som øl i ørkenen.

Også i år skiftet hauger av folk side. De løy på meningsmålingene og stemte på Trump i despera­

Thorstein Selvik

sjon – og sikkert også i vanvare. Informa­sjons­ underskuddet kan være betydelig blant enkelte grupper. Folk leser ikke aviser lenger. De agerer i affekt mot egne interesser. Vi så det under Brexit, og vi så det igjen nå. I det bemerkelsesverdige året 2016. White trash krøp frem fra buskene.

Forlot metamfetamin-apparat­ ene, vekk med banjo og innavl – ut og stem på Trump. Og svar ikke på meningsmålingene, lur de jævlene. Til helvete med Washington.

Alle skravlehodene på CNN og andre kanaler tok feil. Statistikkguru Nate Silver tok feil. David Axelrod, Obamas legendariske kampanjeleder, tok feil. Det var ikke bare fattige hvite som støttet gulrothåret. Kvinnene lot seg ikke skremme vekk av Donalds mannssjåvinisme og ekle adferd. Det var neddiskontert på forhånd. Dette så ikke skravlehodene. Som om det var en overraskelse at en mann som eier rettighetene til Miss Universe og Miss USA er gal etter kvinner. Skravlehodene dummet seg ut, men viser liten ydmykhet. De skravler videre med sine skrive­ bordsteorier.

Skravlerne tilhører jo selv den forhatte eliten.

Hillary og hennes kampanje tok feil. Differan­ sen mellom kandidatene i dagene før valget til­ svarte bare standardavviket. Teknikken var gam­ mel­dags, og grunnlaget i menings­målingene var ustøtt. De blå demokratstatene var ikke så blå likevel, og vippe­ statene vippet feil vei. Selv Pennsylvania! Pennsyl­vania, et demokratisk arne­ sted. Selve grunnlovs­staten.

Hillary var for innsauset i etablissementet, for lite på bakkenivå, for opptatt av å please alle grupper. Knallhardt jobbet hun, og glem ikke at hun fikk flest stemmer, dog kun 218 mot Donalds 290 valgmenn (slik er valgordningen – vinneren tar alle valgmennene i flere stater). Dette betyr at USA er som to siloer med tykke murer. Landet er delt på midten, det er tragisk og virker låst.

Det var derfor Bernie Sanders var så viktig.

Han myket opp gigantlandet. Det er til å gråte av at hun ikke tok ham som visepresident. Sanders var som Woody Guthrie: «This land is your land, this land is my land. From California to the New York island. From the gulfstream waters to the redwood forests. This land was built for you and me».

Vi kunne trengt Woody med gitaren nå, gitaren med stickeren: This machine kills fascists.

BERGENSMAGA SINE T

55

COOL CLASSIC Nyhet 2016

Retro och Bistro, nu och då, trend och tradition, cool and classic

Kvänum B ergen AS Villa Skjoldtun • Harald Skjoldsvei 75 • Rådal • Tel 99 55 76 55 www.kvanumbergen.no man-tors 10-17 • fre 10-16 • lør 11-15

248x365_20120109.indd 20

2016-10-12 10:15:59