Bm 09 issuu

► Åpner avløp ► Rørfornying ► Rørinspeksjon ► Slamsuging

926 78 000

08.00 – 18.00

les mer på

balt.no

ALEXANDER SKADBERG:

– IKKE LA OVERGRIPEREN VINNE

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTG AVE NR 9/2017 ONSDAG 10. MAI

KARIN HINDSBO:

– JEG BLIR TATT FOR BERGENSER I OSLO

HERMAN FRIELE:

– JEG DRIVES AV SMAKEN PÅ LIVET Fredag 12. mai

SE ALLE TILBUD horisont.no

Nattåpent KNALLGODE TILBUD Kl. 10-24

POGO POPS 30 ÅR:

– DET BEGYNTE MED BEATLES

Bli med på gøye aktiviteter og konkurranser hele dagen!

Kvä n um B e r ge n AS Villa Skjoldtun • Harald Skjoldsvei 75 • Rådal • Tel 99 55 76 55 www.kvanumbergen.no man-tors 10-17 • fre 10-16 • lør 11-15

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

ALT DU TRENGER ER LIDENSKAP Fellesnevneren for historiene vi forteller i da­ gens utgave av Bergensmagasinet er lidenskap.

Jeg var der. På Maxime i oktober 1992. Et bergensband hadde debutert på et nytt plate­ selskap med platen Pop Trip, og singelen The Great Fall roterte hyppig på radioen.

Tre unge gutter, med Langhaugen vide­ regående skole og musikkinteresse som felles­ nevner, ble introdusert via Even «Magnet» Jo­ hansen, og det skulle enda en tilfeldighet til før kontrakten med Ivar Dyrhaugs plateselskap

Hva er det som driver den tidligere borgermesteren av Bergen, som fremdeles investerer i nye og spennende prosjekter? var i boks. NRK-kjendisens datter spilte en ikke ubetydelig rolle. Hele historien om Pogo Pops kan du lese over syv sider i dagens utgave.

Fordi den ikke er blitt fortalt før, og fordi Frank Hammersland er en av Norges mest un­ dervurderte låtskrivere.

Anton Faugstad var 23 år gammel da han foretok sitt livs viktigste reise: Han dro fra Os­ terøy til Lyngbøveien på Laksevåg for å starte sin første kolonialforretning. I dag er det søn­ nen Arild som er sjef, og du kjenner familieb­ edriften som Safari Catering.

Herman Friele er 7. generasjon i handels­ familien. Han måtte jo bli kaffemann. Men hva drømte han om? Hva er det som driver den tidligere borgermesteren av Bergen, som frem­ deles investerer i nye og spennende prosjekter?

For noen er lidenskapen også en kamp. Det koster blod, svette og tårer å holde liv i bueko­ rpsene våre. Vi har møtt sjefene for de fire ko­ rpsene som jubilerer denne sommeren, og sam­ tidig gjort et dykk i korpsenes stolte historie.

For Petter Strand handlet lidenskap­ en om fotball. Først Manchester United og Ole Gunnar Solskjær. Senere Brann. Men klubben i Idrettsveien ringte aldri. Det gjorde Ole Gun­ nar Solskjær. På lørdag kommer begge til Sta­ dion for å slå Brann.

Danske Karin Hindsbos største lidenskap er kunst og kunstformidling. Hun ble head­ huntet til stillingen som KODE-direktør, og tiltrådte 1. januar 2014. Når hun nå forlater Bergen, etterlater hun seg fire kunstmuseer og tre komponistboliger som stadig setter nye besøksrekorder, og med nyrestaurerte Perma­ nenten (KODE 1) som kronen på verket.

Det alle de som er nevnt over har felles, er at den glødende lidenskapen er noe som lett smit­ ter over på andre. Musikk treffer oss der or­ dene slutter, Frieles livsglede inspirerer oss alle, buekorpsene får det til å svulme i brystene våre når de marsjerer rundt i bergensgatene, og fotball og kunst er begge noe som setter farge både på livet og hverdagene våre.

Ingen har likevel gjort mer inntrykk på oss denne gangen enn Alexander Skadberg. Hans største lidenskap er å stå på en scene og sette ord på vanskelige opplevelser fra eget liv.

23-åringen har nok å spille på, etter en op­ pvekst med seksuelt misbruk, rus og en alko­ holisert far. Budskapet hans treffer oss dypt, samtidig som han fremstår som en helt både i eget og andres liv. Ved å tørre å snakke om de vanskelige tingene, er det overgriperne som blir sittende igjen med skammen, ikke offeret.

Det handler om å tro på seg selv og sitt egen­ verd, om å ta de tøffe valgene, og slik kunne stå frem og være en som folk kan henvende seg til fordi de har opplevd lignende ting.

– Det koster så lite å gi litt tilbake, sier Skadberg.

Det har han helt rett i.

Alt du trenger er lidenskap.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

HOVEDSAKEN SETTER LYS PÅ TROLLENE – Min historie er ikke unik, men jeg tør å fortelle den, sier Alexander Skadberg. Etter en oppvekst med seksuelt misbruk, rus og en alkoholisert far reiser han nå landet rundt med en forestilling der han tar utgangspunkt i de vonde barndomsopplevelsene Side 4-9 GRUNDEREN STØRST PÅ CATERING I 1949 ble A. Faugstad Kolonial etablert i Lyngbøveien på Laksevåg. Dette var forløperen til Safari Catering, som er størst på catering i Bergen og i år regner med å omsette for 50 millioner kroner. Nå planlegger de nye lokaler i Olsvik.

Side 12-14 BERGENSEREN HØY PÅ LIVET – Jeg har en livsappetitt som er positivt ladet, hvor jeg står opp om morgenen og gleder meg til dagen og er genuint glad for livet og for å være frisk, og for at jeg er så heldig. Jeg står ikke opp til dagen og tenker helsiken, hvordan skal jeg greie meg, sier Herman Friele, som er 7. generasjon i den bergenske handelsfamilien som særlig har spesialisert seg innen kaffeproduksjon.

Side 17-21 FOTBALL DRØMMEN BLE VIRKELIGHET Petter Strand var på treningsleir med Sogndal da Ole Gunnar Solskjær ringte. – Jeg tenkte at det var en mulighet jeg ville gripe. Molde er en stor klubb, sier den tidligere Tertnes-spilleren som Brann holdt øye med, men aldri signerte. Nå gleder han seg til lørdag, når Molde møter Brann på Stadion.

Side 38-39 KULTUR SJØSETTER NYTT ALBUM – Uansett hva som skjer med Pogo Pops fremover, er det én ting som er sikkert: Jeg vil fortsette å komponere og fremføre musikk. Det er dette jeg kan, og dette jeg vil, sier Frank Hammersland. 19. mai kommer den nye Pogo Pops-platen, og dagen etter feires både den og bandets 30-årsjubileum med plateslippkonsert om bord på Statsraad Lehmkuhl.

Side 49-55 SETTER PRIS PÅ HØYLYTTE BERGENSERE – Den bergenske humoren er ikke selvhøytidelig, men inneholder tvert imot enormt mye selvironi.

Når du har en ironisk distanse, kan du rope så høyt du bare vil, sier Karin Hindsbo, som har falt pladask for det bergenske lynnet i tiden som KODE-direktør.

Nå venter nye utfordringer i Oslo.

Side 58-59

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 24. mai BERGENSMAGA SINE T

3

FORTELLER OM EGET LIV: – Meningen er å vise at det er greit å snakke om vanskelige ting; at du skal kunne se deg i speilet og tørre å si at «jeg er god nok», sier Alexander Skadberg.

– JEG VAR TAUS I 13 ÅR Alexander Skadberg (23) hadde en tøff oppvekst, med seksuelt misbruk, rus og en alkoholisert far. Nå reiser han landet rundt med en forestilling om psykisk helse, der han tar utgangspunkt i de vonde opplevelsene fra egen barndom.

4

BERGENSMAGASINET

– Min historie er ikke unik, men jeg tør å fortelle den. Jeg var taus i 13 år, så det er sykt at jeg nå kan reise rundt og holde foredrag om mine opplevelser.

H

an kommer mot meg som en verdens­ vant popstjerne, fylt til randen av selvtillit. Stilfullt kledd i svart (inkludert en rund filthatt), med ­ gullsmykke utenpå skjorten og solbriller som ikke er kjøpt på en bensinstasjon, er dette en ung mann som regelrett utstråler kulhet, og vet det.

Dette betyr ikke at han er arrogant, tvert imot. Du skal ikke snakke lenge med ham før du får et inntrykk av at Alexander Skadberg er en varm person med både hjerte og omtanke for ­andre.

FRA PROBLEMBARN TIL PROBLEMLØSER – Jeg ønsker å hjelpe barn og ungdom til å gå fra å være problembarn til problemløsere, slik som meg selv, sier han.

Veien frem dit har vært lang og tornefull, for å si det med en klisjé. Han kommer opprin­ nelig fra Cali, Colombias tredje største by med rundt to millioner innbyggere.

– Det eneste jeg vet om min biologiske mor, er at hun var prostituert, og ikke hadde mulighet til å ha meg, forteller han.

Da han var to-tre måneder gammel, ble han plassert på barnehjem. Her bodde han frem til han, 22 måneder gammel, ble adoptert av et ­velstående ektepar fra Bodø. Etter hvert som han vokste til, fant han ut at alt ikke var som det skulle i det nye foreldrehjemmet, tross en perfekt ytre fasade. Faren var alkoholiker, mens hans eldre bror ble tiltrukket av et kriminelt miljø ­ med rusmisbruk og utagerende adferd. Skad­ bergs egne problemer begynte tidlig.

– Jeg har tatt vare på meg selv siden jeg var ti år gammel. Ingen fikk være med meg hjem fra skolen; jeg visste aldri hvordan min far eller storebror var, forteller han.

KOM FULL PÅ SKOLEN – Når begynte noen å skjønne hvordan du hadde det?

– Det var etter at jeg begynte på ungdomssko­ len. Da jeg gikk i åttende klasse, kom jeg en dag på skolen etter å ha drukket kvelden før. Jeg var ikke akkurat edru, og læreren ba meg forlate skolen.

For Skadberg var dette både en vekker og et neder­lag. Han trivdes godt på skolen, siden dette var et fristed der han kunne være seg selv.

– Var du skoleflink?

– Nei, jeg ga litt faen, men jeg var der. Jeg likte best gym og kunst og håndverk.

Etter flere lignende episoder tok moren ­kontakt med barnevernet. Han ble da plassert i et midlertidig beredskapshjem, før han kom til Yttrabekken ungdomsheim i Mo i Rana.

– Jeg kunne gjort alt for min mor. Hun var tøff nok til å be om hjelp, i stedet for bare å la ting seile. Jeg forstod det ikke da; jeg var kjem­ pesint på henne. Men hadde hun ikke gjort det, ville jeg neppe ha sittet her i dag.

Etter seks måneder på Yttrabekken, flyttet han tilbake til foreldrehjemmet.

– Det gikk dårlig. Jeg kom inn i det samme miljøet, med alkohol og andre rusmidler. Så jeg ble flyttet tilbake til ungdomshjemmet, og ble boende der de neste tre årene.

MISBRUKT AV VOKSNE MENN – Ble du utsatt for vold og misbruk hjemme?

– Nei, ikke hjemme, det skjedde i det miljøet som jeg var i. Jeg ble misbrukt av voksne menn i en pedofiliring. Det var en svær greie da flere av dem ble pågrepet i 2011.

Alexander Skadbergs mor anmeldte overgrep­ ene allerede i 2006, men saken ble henlagt fordi det manglet bevis. Da pedofiliringen ble avslørt, kom de gamle sakene opp på nytt. «Nå har jeg egentlig lagt saken bak meg, og vil ikke gå mer inn i den», sa Skadberg da saken mot en av overgriperne kom for retten. Ifølge Avisa Nordland henviste Skad­ berg i stedet til politiavhørene. «Jeg reagerer på at verken jeg eller noen rundt meg har fått noe hjelp i løpet av den tiden det har tatt, foruten at jeg har fått en glimrende bistand­s­advokat», la han til.

– Hvordan kommer man seg videre etter slike opplevelser?

– Vel, jeg prøvde med terapi, men for min del har det aldri virket. Jeg liker å snakke direkte; det kan ikke en psykolog gjøre. For meg har det å holde foredrag om opplevelsene vært noe av det viktigste.

Dette begynte som en skoleoppgave på videre­ gående, der utfordringen var å skrive om seg selv under arbeidstittelen «hvem er du, og hvordan har du blitt deg». Han kjente at dette gjorde godt. Etter en kort studentkarriere ved Bergen hudpleieskole på Kokstad, tok han gradvis skrivingen opp igjen.

– Jeg gikk der i to uker, så det var 100.000 kroner rett ut vinduet, smiler han.

– Da var jeg 19 år. Jeg turde ikke si noe til mam­ ma, det var tabu å si at jeg hadde sluttet. Så jeg ble i Bergen, i en leid leilighet, og uten annen inntekt enn et studielån som jeg ikke hadde krav på.

TO ÅR I BERGEN Det korte studieoppholdet ble til to år i Norges vakreste by. Han prøvde seg først som telefon­ selger, men oppdaget fort at det ikke var noe han hadde talent for.

– Jeg jobbet i to måneder, og tjente så vidt 100 kroner. Sjefen ringte meg etter at jeg hadde sluttet, og spurte om han skulle ettersende ­lønnen. Jeg takket nei.

I stedet begynte han å skrive om livet sitt, og utviklet etter hvert teksten til et helt foredrag.

Han tenkte at dette er noe folk trenger å høre; det at noen tør å fortelle om vanskelige opplevel­ ser. Foredraget gikk på det å være oppvokst i et hjem der faren er alkoholiker og storebroren narkoman, og opplevelser fra innsiden av ­systemet, med barnevern og psykiatri.

– Jeg fikk en ekstra motivasjon etter at jeg pre­ senterte noe av det for fagpersoner, og så hvor grepet de ble. Min historie er ikke unik, men jeg tør å fortelle den. Jeg var taus i 13 år, så det er sykt at jeg nå kan reise rundt og holde foredrag om mine opplevelser. Hvem skulle trodd det om han som aldri snakket, sier han.

– Da jeg gikk på skolen, utmerket jeg meg ikke i noe, men for fem år siden skjønte jeg at mitt talent er å stå på en scene og formidle noe sterkt og virkningsfullt. Jeg er opptatt av å for­ telle den fulle historien, men på en kunstnerisk fin måte. Vi lever i et samfunn der vi ikke snakker om det som er vanskelig; der vi legger lokk over det som er tabu. Ting blir vanskelig å snakke om når man ikke kan snakke om dem.

BERGENSMAGA SINE T

5

TORE MÅ GJERNE KOMME PÅ SPORET: Dersom Tore Strømøy hadde ringt, ville Alexander Skadberg lagt alt annet til side. – Jeg er veldig klar på å finne ut mer om min biologiske familie, sier han.

SETTER LYS PÅ TROLLENE Det opprinnelige foredraget er siden bearbeidet og utviklet til forestillingen Mannen i speilet, som får norgespremiere i Fana kulturhus på førstkommende lørdag kl. 18.00.

– Du setter lys på trollene?

– Ja, og det er veldig viktig for meg at de som har gjort meg vondt ikke skal vinne. De trodde nok at de hadde seiret, men slik blir det ikke. Jeg skal seire.

– Hva ønsker du å oppnå med forestillingen?

– Meningen er å vise at det er greit å snakke om vanskelige ting; at du skal kunne se deg i speilet og tørre å si at «jeg er god nok». Jeg om­ taler det som «en læringsplattform».

– Blir du en slags terapeut?

– Den rollen vil jeg ikke ta på meg, jeg vil ­heller si at jeg blir en erfaringskonsulent fra mitt eget liv; en som folk kan henvende seg til fordi de har opplevd lignende ting.

– Du har en forståelse eller innlevelse fordi du har vært der selv?

– Ja, det er veldig bra sagt.

– Bruker du humor?

– Det er en viktig del av det hele. Uten humor kommer du ingen vei; da blir ting så utrolig ­alvorlige.

Han lener seg frem.

– Dessuten lærer du mye fortere når du ler, sier han.

6

BERGENSMAGASINET

– Det hender også at jeg gråter på forestillinger.

Da er jeg nede i den dypeste sonen av mitt liv.

Trikset da er å bare fortsette.

NORDNORSK OG VESTLANDSK LYNNE – Du er svært åpenhjertig om det du har gått gjennom. Har du hatt hjelp av den nordnorske bakgrunnen din?

– Nordlendinger er åpne og ærlige, men du kan være det og samtidig være lukket. Det er vanskelig å være ærlig om deg selv, så det er noe jeg har kjempet for å tørre.

– Er det noe allment norsk ved dette, at vi ikke tør å være åpne om oss selv?

– Jeg vil heller si allment menneskelig, det at vi ikke skal vise at vi er sårbare.

– Bergensere er også kjent for å være åpne. Er det lettere å prate om slike ting her?

– Vel, det er en grunn til at jeg har lagt show­ premieren til Bergen. Det var også her det begynte, i den perioden jeg bodde her. Dessuten er det en kjent sak at nordlendinger og bergensere kommer veldig godt overens. Jeg setter veldig pris på Bergen.

– Jeg kunne aldri gjort dette uten alle de unge talentene som medvirker. Det er bare folk fra Bergen som står for lyd, lys og produksjon; det er faktisk en eksamensoppgave for noen av dem.

Han ønsker dessuten å gi en ekstra honnør til Inga-Alice Næss Blaha og ektemannen Tor Blaha. Hun er leder for Natteravnene i Bergen sentrum og Landsforeningen mot stoffmisbruk, mens han er leder for Trappen motiveringssenter, som er et ettervernstilbud for rusavhengige som har vært i behandling eller fengsel.

– Ekteparet Blaha er grunnen til at jeg klarte å få et nettverk, og finne frem til de personer som gjorde at en tanke på et papir ble til min livsstil, sier han, som selv jobber frivillig for organisa­ sjonene Voksne for barn og Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Det koster så lite å gi litt tilbake.

Norgespremieren på forestillingen Mannen i speilet holdes i Fana kulturhus, lørdag 13. mai klokken 18.00. Mer informasjon: www.alexanderskadberg.no

TAKKER DE FRIVILLIGE Skadberg synes at det her er på sin plass å skryte av alle de frivillige kreftene som har hjulpet ham med forestillingen.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

Alle våres retter grilles på en ‘josper’ kullgrill

Se våres meny på www.rollogrock.no

Skostredet 14 E-post/booking: post@rollogrock.no Telefon: 55 31 55 55

FREMST: Formann Erik Næsgaard og hele 17. mai-komiteen går fremst i prosesjonen gjennom byen.

Næsgaard til venstre, tidligere formann, Arne Storetvedt, til høyre. (Foto: 17. mai-komiteen)

– BUEKORPSENE VÅRE SKAPER STEMNINGEN – Ingen hyller byen sin som bergensere, og det skal vi være stolte av, sier formannen i 17. mai-komiteen, Erik Næsgaard, som er den av medlemmene som har sittet lengst. Selv hyller han byens buekorps.

N

æsgaard er inne i sitt 29. år som medlem og andre år som formann.

Det er 30 medlemmer i komiteen, som alle representerer ulike organi­ sasjoner og institusjoner i Bergen.

Formannen er ikke redd for at vi blir for pat­ riotiske, på grensen til nasjonalistiske.

– I Bergen har det for eksempel aldri vært tema at innvandrere ikke skal få gå med sine flagg i prosesjonen. Vi har en inkluderende 17. mai-feiring her i byen, og nå er også innvan­ drerrådet representert i 17. mai-komiteen, på­ peker han.

TÅRER I ØYNENE – Hva er så spesielt med Bergen?

– Buekorpsene våre gjøre mye av stemningen.

Noen får jo tårer i øynene når de hører lyden av trommene og ser buekorpsene marsjere gjennom

8

BERGENSMAGASINET

byen. Så ja, vi har en spesiell følelse for hjembyen vår, men jeg synes ikke at det tipper over.

– Hvordan starter dagen for en komite-for­ mann?

– Fem på syv er det åpning av dagen i Dreg­ gen, og syv smeller festsalutten fra Skansen.

– Og så går det slag i slag?

– Ja, først er det morgenprosesjon fra Dreg­ gen, og klokken 10.30 starter hovedprosesjonen.

Og så kommer innslagene i høyt tempo med taler, konserter, oppvisninger, kapproing og ­ ­premieutdeling.

Halv elleve starter fakkeltoget, og klokken 23 blir det utdeling av premier for beste innslag i pros­ esjonene, samtidig som vardene på byfjellene ten­ nes, og fyrverkeriet smeller 23.15 på Fest­plassen.

BEGEISTRING – Hvert minutt er planlagt?

– Til den minste detalj. Så det er mye arbeid som ligger bak. Selv om vi har gjort dette noen år nå, skal alt gjennomgås på nytt og samarbeidet med ulike etater som Bergen kommune, Brann­ vesenet, Politiet og Havnevesenet er viktig.

– Hvorfor sa du ja til å arbeide i komiteen i 1989? – Speiderne hadde en representant den gangen, og da jeg ble forespurt sa jeg ja. Det har jeg aldri angret på. Jeg er født og oppvokst i Ber­ gen, og det er ikke vanskelig å føle begeistring for slike markeringer.

Klokken 07.00 smeller festsalutten fra Skansen.

Hele programmet for 17. mai i byen kan du lese på denne siden.

Tekst: Ove Landro

17. MAI-PROGRAMMET Kl. 06.55 Åpning for dagen i Dreggen Kl. 07.00 Festsalutt fra Skansen Kl. 07.00 Kiming fra kirkeklokkene i Domkirken, Korskirken og Mariakirken Kl. 07.00 Morgenprosesjon fra Dreggen: Akkompagnement av Krohnengen Brass Band og Lungegaardens Musikkorps.

Kl. 07.40 Morgenprosesjonen avsluttes på Festplassen med taler av teknikerformannen og en representant for russen Kl. 08.00 Bekransning av Chr. Michelsens statue Kl. 08.15 Minnehøytidelighet på Solheim Æreskirkegård og ved Nonneseter Minnehall Kl. 09.00 Nynorsk festgudsteneste i Bergen Domkirke.

Sang ved Nordlandskoret.

Kl. 10.15 Senest, er Hovedprosesjonen oppstilt på Koengen

Kl. 10.30 Etter «Leve Eidsvollsmennenes minne» og salutt fra Skansen, går Hovedprosesjonen den oppsatte rute Kl. 10.40 Avmarsjerer Flaggtoget og går den oppsatte rute Kl. 12.45 Taler på Vikingskipet etter hovedprosesjonen: Sandvikens Ungdomskorps spiller.

Kl. 12.30 Kapproingsprosesjon fra Kaigaten: Alvøens ­Musikkforenings spiller.

Kl. 13.00 Konsert i Tinghuset v/Studentersangforeningen Kl. 13.00 Matiné på Den Nationale Scene Kl. 13.00 Studentorkestre og -kor spiller og synger ved Den blå steinen, i Musikkpaviljongen, ved ­Sjømannsmonumentet og andre steder Kl. 13.30 Fallskjermhopp over Smålungeren Kl. 13.30 Klatring startes på Festplassen Kl. 13.30 Konsert i Musikkpaviljongen med Dragefjellets Musikkorps Kl. 14.00 Jolleseilas på Smålungeren Kl. 17.00 Konsert på Kong Olav Den 5. plass/Torgallmen­ningen (trappen ved Den blå steinen) med ­Manger Musikklag.

Kl. 18.00 Ettermiddagsunderholdning på Torgallmen­ningen. Slutt ca.

20.15.

Kl. 19.00 Underholdning på Festplassen (Vikingskipet). Slutt ca 22.45.

Kl. 19.00 Kirkekonsert i Korskirken. Gratis adgang. Kollekt til Kirkens Bymisjon ved utgangen.

Kl. 20.00 Gospelnight ved Gospel Bergen i Johanneskirken Kl. 20.15 Premieutdeling for kapproing på Torgalmen­ningen Kl. 22.30 Fakkeltog med akkompagnement av Alvøens Musikkforening.

Kl. 23.00 Premieutdeling for beste innslag i prosesjonene Kl. 23.00 Vardetenning på Byfjellene Kl. 23.15 Avslutning på Festplassen med fyrverkeri

STASJON FOR BORTKOMNE BARN OG FØRSTEHJELPSTASJON VED VIKINGSKIPET VED BERGEN RØDE KORS HJELPEKORPS.

Mangler du tenner eller sitter protesen løst?

Gruer du deg for å snakke i forsamlinger eller spise i sosiale lag fordi protesen sitter dårlig?

Tennene våre spiller en viktig rolle i hverdagen. Et fint og naturlig smil betraktes som god helse. Et fungerende tannsett gjør det også mulig å nyte maten vi liker.

Tennene bidrar til selvsikkerhet og gir oss mulighet til å holde oss aktive inn i alderdommen. En protese som er festet på implantater er mer stabil i munnen.

Paul-Arne Hordvik

Spesialist i oral protetikk MNTF Daglig leder

Åpent alle dager hele året mandag – fredag: 7 – 22 lørdag – søndag: 8 – 18 Telefon: 55 19 77 50 Du finner oss i Åsane Storsenter. Gratis parkering.

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

ALT TIL HUS & HAGE ALLTID LAVE PRISER! ALVDAL SKURLAG

Royal terrassebord

28

HVORFOR AVVENTE OG UTSETTE – LA PROFFEN TA JOBBEN!

28 x 120 mm. Farge: brun/grå.

LA

90

P RO F F E N

F E R DT I G U T F Ø R N

Pr. lm

A J BBE O

JOTUN

Trebitt Terrassebeis 3 liter. Ett strøk er nok. Inntil tre års vedlikeholdsintervall.

Stort fargeutvalg.

349,NILFISK

8 AV 10 ØNSKER HÅNDVERKERHJELP VED LEGGING AV NYTT TAK! Vi kan skaffe deg hjelp fra våre proff-kunder!

Be om komplett takpris i butikken.

1-STAVS

Høytrykksvasker E145.3-10 H X-TRA 145 bar. Kraftfull høytrykksvasker som løser alle rengjøringsoppgaver omkring hus, hage og bil, er utstyrt med teleskophåndtak som gjør vaskeren lett å oppbevare og transportere.

NÅ ER DET VÅRKAMPANJE PÅ TAK.

BERRY ALLOC ORIGINAL

Eik København laminatgulv

3690,-

269,-

11 mm.

LES MER PÅ BYGGERN.NO

46334377

47462641

BOSCH

BOSCH PROFESSIONAL

Sprøytepistol PFS 5000E Promo

Batteridrill GSR 18V LI

1200 W. Den kraftigste og mest anvendelige sprøytepistolen i sin klasse. Proft resultat både inne og ute – på en brøkdel av tiden. Leveres med malingsrører og to ekstra malingsbeholdere.

2 x 4,0 AH batterier.

2290,-

1590,-

49779145

51752184

Vinduer

50% på fabrikkens prislister JOTUN

Optimal Optiwhite 9 liter. Spesialmaling for hvite hus.

n mot Nestu

1298,De beste rådene Siden mange av oss som jobber i Bygger’n har bygd selv, er du garantert gode svar og god service. Kom gjerne innom når du trenger gode råd og veiledning.

RÅ

Håndverkere hjem til deg Vi har et godt nettverk innen håndverkerbransjen og formidler gjerne kontakt mellom deg og kvalifiserte fagfolk.

esland mot Fl

Lagunen Storsenter

580

Bygger’n Rådal

RÅDAL

Hjemkjøring Vi kjører varene hjem til deg for et lite tillegg i prisen.

Lån tilhenger Du kan låne tilhenger gratis på alle Bygger’n-butikker.

SKJOLD

546

Rådal Fanavegen 202. Tlf. 932 23 016

07-18 (09-15)

Straume Smålonane 1, tlf. 55 60 32 90

www.byggern.no Tilbudene gjelder t.o.m. lørdag 13. mai. Forbehold om trykkfeil og utsolgt.

07-19 (09-16)

T!

GRÜNDEREN

TO FILIALER: Anton Faugstad etablerte A. Faugstad Kolonial i Lyngbøveien på Laksevåg i 1949. Dette bildet er tatt utenfor den andre butikken som Faugstad åpnet i Lyngbøveien 45. Her er han sammen med sin kone Elna og medarbeider Ragna Lihaug. (Foto: Privat)

DET BEGYNTE MED EN REISE På slutten av 40-tallet dro Anton Faugstad fra Osterøy til Laksevåg som 23-åring for å starte butikk. I dag kjenner du familiebedriften som Safari Catering.

I

1949 ble A. Faugstad Kolonial etablert i Lyngbøveien på Laksevåg for 3500 kroner.

Det var forløperen til Safari Catering, som i år regner med å omsette for 50 millioner.

Anton Faugstad ble født i 1926, og vokste opp på Bruvik på Osterøy. Som barn hadde han to stoler og en bordplate i mellom dem. Han sto på den ene siden, «kunden» på den andre og fikk aldri nok av å leke butikk. Slik forsto bondesøn­ nen tidlig at det var kjøpmann han ville bli.

– Jeg fikk øye på en annonse for en liten bu­ tikk på Laksevåg. Problemet var at jeg var blakk; jeg eide ikke to flate øre, og min far lurte på om jeg var gal, sier Anton Faugstad i boken Mannen som lekte butikk.

1 2

BERGENSMAGASINET

HJELP FRA ONKEL Onkel Mons drev en treskofabrikk og garanterte for et banklån på 3500 kroner. 11 mars 1949 åpnet 23 år gamle Anton butikken Paul Jørs Eftf i et lite kjellerlokale i Lyngbøveien 28, og navnet ble raskt endret til A. Faugstad Kolonial. Senere skulle han åpne enda en butikk på Laksevåg. 91 år gamle Anton Faugstad bor forøvrig i sitt ­gamle hus på Lyngbø fremdeles.

Kjøpmannen var godt likt, og hadde selv lett for å komme i kontakt med folk. Han hadde lagt merke til én person spesielt. Elna Kristine ­pas­serte butikken til Anton hver dag på vei til jobb. I 1950 giftet de seg. Mens Anton hadde stått alene bak disken på Laksevåg, var de nå to,

TIDLIG UTE: Den aller første Safari –butikken i Loddefjord, på parkeringsplassen foran den første høyblokken, i påvente av åpningen av Loddefjord Torg.

70-TALLET: Den gul-oransje f­ argen på Loddefjord Torg på 70-tallet er det mange som husker.

SERVICE: Slik så det ut i ferskvaredisken på Loddefjord Torg i glansdagene.

ettersom han hustru sa opp sin gamle jobb. Og det var nok å gjøre; det var ennå noen år igjen før selvbetjeningsreformen.

På 60-tallet kom stadig flere selvbetjeningsbu­ tikker. Selv om mange var skeptisk til den nye utviklingen, var det slutt på handel over disk i 1964, og Faugstad fikk to nye kassaapparater.

Forøvrig samme år som Arild Faugstad kom til verden.

I 1970 var tre tusen leiligheter i ferd med å ­reise seg i blokkhøyde i Loddefjorddalen. Lodde­ fjord Torg skulle stå ferdig i 1973. Stadig flere eide egen bil, og parkeringsplass ved butikken var et av mange krav fra forbrukerne. Anton Faugstad ble spurt om han kunne tenke seg å åpne en butikk i Loddefjord, og han gjorde en avtale om å åpne en butikk der i det kommende senteret.

Problemet var at senteret først åpnet i 1973.

De første familiene flyttet inn i leilighetene ­allerede i 1971, og Faugstad fikk reist et midler­ tidig bygg på parkeringsplassen rett foran den første høy­blokken i Loddefjorddalen.

Nå trengte han et nytt navn.

SAFARI TIL LODDEFJORD – Det var ikke i mine tanker den gang, at Safari også skulle bli en kjede. Men jeg hadde lyst på et navn som kunne bli et begrep, noe som folk ville huske, sier Anton i boken Mannen som lekte ­butikk.

Han lagde lister med navneforslag, men alt ble forkastet. Til slutt ble han sittende og bla i et ­leksikon, og stoppet på Safari, med definisjonen «jakt og bærekaravane».

– Jeg så for meg alle kundene med varer og handlevogner på vei til kassen, og visste med ett at dette var det riktige navnet, sier Anton. Ordet safari betyr egentlig reise. Antons reise var en busstur fra Bruvik på Osterøy, via Lyngbøveien på Laksevåg til Loddefjorddalen.

I 1973 åpnet Loddefjord Torg dørene (fra før fantes Oasen og Sletten senter), og ble en umid­ delbar suksess.

En liten kolonialbutikk i en kjeller var nå blitt til 700 kvadratmeter, syv ganger større enn hva familien noen gang hadde drevet på Lyngbø. To kassaapparater skulle bli til ti, åtte ansatte ble etterhvert til 80. Mens omsetningen etter første

JAKT OG BÆREKARAVANE: – Jeg så for meg alle kundene med varer og handlevogner på vei til kassen og visste med ett at Safari var det riktige navnet, sier Anton. Som slo i et leksikon og fant Safari definert som «jakt og ­bærekaravane». Safari kan også bety reise. (Foto: Privat)

driftsår på Lyngbø i 1949 endte på 65800 kro­ ner, ende omsetningen i 1973 på vel 40 millioner kroner.

UNDER SAMME TAK I tiden som fulgte etablerte kjøpmannen flere ­butikker både i Olsvik og på Midtun, og etter­ hvert har flere butikker kommet til. At sønnen Arild skulle overta, var en glidende overgang, men tittelen som daglig leder fikk han i 1994. Da hadde Loddefjord Torg blitt til Vestkanten Stor­ senter, og i årene som kom vokste Safari gradvis.

Safari Catering ble etablert som eget selskap i 2001. Safari hadde eget pølsemakeri på Sotra, og dette ble flyttet til Olsvik i 2008 slik at alt ble sa­let under samme tak i det nyetablerte pro­duk­sjons­ anlegget Matlyst. I Safarihuset lages det nå alt fra pølser og pålegg til snitter og koldtbord.

– Vi så at alle dagligvarebutikkene ble like, for alle hadde de samme leverandørene. Da var tanken vår at vi skulle lage maten selv. Og det var nok en større jobb enn vi var klar over. Ingen kjente produktet, det koster masse penger å ­bygge en merkevare. Den største feilen vi gjorde

BERGENSMAGA SINE T

13

VOKSER: Safari er den største cateringbedriften i Bergen, og planlegger å bli enda større i nye l­okaler. – Målet er å få bygget opp cateringen til å bli en 100 millioners virksomhet, sier ­styreleder i Safarigruppen, Arild Faugstad (t.v.) og daglig leder i Safari catering, Egil Refsnes.

var at vi ikke brukte navnet Safari. Det ville vi hatt en større suksess med.

I 2012 overtok Norgesgruppen Safari-kjeden, og den siste lokale butikk-kjeden i Hordaland forsvant. Fra det tidspunktet var Safari et cater­ ing-selskap, men kundene savnet ferskvaredisk og Arild Faugstad savnet det å drive butikk. Konsep­ tet Safari Kjøtt ble født i 2014, og det er en kjøt­ tforretning etter god, gammel oppskrift, som sid­ en 2015 har vært å finne i Laksevåg ­senter.

STØRST I BERGEN I fjor ble Fana Catering kjøpt opp, og Safari ­Catering planlegger nå nye lokaler i Olsvik, og setter trolig spaden i jorden i slutten av denne måneden på en tomt like nedenfor dagens lokaler.

Faugstad reiser seg og peker ut av vinduet fra lokalene i Hallheimslien.

– Vi planlegger et bygg på 5000 kvadrat­ meter. Der skal cateringen flytte ned, og mål­

14

BERGENSMAGASINET

settingen er å flytte inn i løpet av våren 2018. Da rekker vi konfirmasjonssesongen det året. Dette gjør vi fordi vi har vokst ut av lokalene her oppe.

Bygget som vi sitter i vil bli brukt til produksjon for Matlyst, og det er det behov for. Vi satser på catering fremover, og ser på ulike andre mar­ keder som vi kanskje kan gripe tak i. Målet er å få bygget opp cateringen til å bli en 100 millio­ ners virksomhet.

Som ren cateringbedrift er Safari allerede størst i Bergen, og på denne tiden av året koker det i lokalet i Olsvik.

– Det er konfirmasjoner tre helger på rad nå, og vi leverer til 200 selskaper pr helg. Det meste leveres hjem til privatpersoner, men vi disponer­ er flere hus, og de er fulle. Så kommer bryllups­ sesongen gjennom hele sommeren, før høst­ sesongen kommer og vi nærmer oss julebord, forteller Arild Faugstad.

Safari catering kjøper råvarene hvor de vil, og selger på et helt åpent marked.

– Det er ingen som eier noen varestrøm her.

Dette styrer vi selv. I tillegg får vi altså lov til å produsere våre egne produkter, som vi benytter i cateringen. Vi produserer vårt eget pinnekjøtt, våre egne påleggsvarianter, og vi lager våre egne karbonader, sier Faugstad engasjert.

– Vi får et vogntog ned her med seks hundre lam hengende på en krok, og så skjærer vi ned lammene. Så går råvaren inn i produksjonen, og du har fått et ferdig og fantastisk produkt, som noen måneder senere serveres til våre kunder i cateringen. Da har du en veldig god kvalitetskon­ troll på det du holder på med, og det er utrolig viktig.

Og alt sammen skyldes at en ung mann ved navn Anton Faugstad dro på sin reise fra O ­ sterøy til Laksevåg på slutten av 40-tallet.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

ANNONSE

VI HAR KORT VENTETID!

En spesialistklinikk innen moderne behandling av åreknuter og åreknutesykdommer med tyngdefølelse, tretthetsfølelse og hevelsetendens, noe som over tid kan ha negativ effekt på mikrosirkulasjonen i huden rundt ankelen. Det kan oppstå misfarging av hud, eksem eller åpne sår, sier Schelp.

Sykdommen deles inn i seks stadier etter internasjonal klassifikasjon, og er nesten like vanlig blant menn som kvinner. Grunnet svangerskap Kan behandles på et tidlig stadium utvikler gjerne kvinner åreknuter tidligere enn Åreknuter rammer 25-30 prosent av den voksne menn. befolkningen i Norge. Risikofaktorer er alder, – Utviklingen skjer sakte, gjerne over fem til liten aktivitet, overvekt samt arvelighet. Rundt 30 år, men for å unngå senere 80 prosent av dem som får åreplager, anbefaler jeg alle å søke knuter, har det i familien.

– Tradisjonelt har behandling så tidlig som mulig, – Tradisjonelt har åreknuter åreknuter blitt bagatellisert sier Schelp. blitt bagatellisert i samfunnet i samfunnet som ufarlig, som ufarlig, og representert kun og representert kun et et kosmetisk problem, men i dag Ti års spesialutdannelse vet vi bedre, sier karkirurg Carl Å utdanne seg som spesialist kosmetisk problem, men Henrik Schelp. innen karkirugi tar rundt ti år i dag vet vi bedre.

Vitenskapelige undersøkelser etter legestudiet og turnustjehar påvist at også de uten kronineste. Schelp understreker hvor ske sår har redusert livskvalitet på grunn av sine viktig det er at en karkirurg kontinuerlig fortsetter å åreknuter. holde seg oppdatert innen de seneste metoder.

– Flere av mine pasienter synes det ser stygt ut – Jeg er én av fire som er verdensledende på og er stigmatiserende, man ønsker ikke å vise behandling med medisinsk lim. Denne teknikken beina på treningsstudioet eller på stranden, eller er den mest moderne, skånsomme og effektive bruke kjole om sommeren. Flere har også plager vi kan tilby. Da vi har stor erfaring med denne – Som ledende spesialistklinikk i Norge benytter vi alle moderne teknikker for å behandle åreknuter, sier ansvarlig karkirurg ved Volvat Medisinske Senter, Carl Henrik Schelp.

– Trygt, enkelt, skånsomt og uten behov for sykmelding.

teknikken, får vi jevnlig besøk av karkirurger fra ulike deler av Europa for å bli sertifisert innen denne teknikken.

Schelp har behandlet nærmere 5000 åreknutepasienter, og har siden 2012 vært ansvarlig karog årekirurg ved Volvat sine avdelinger i Oslo og Bergen. Da han skulle velge karriere, stod valget mellom å bli jagerpilot eller akuttkirurg, som senere utviklet seg til ønsket om å bli karkirurg.

– Det er svært krevende og spennende å operere på sirkulasjonsorganene, alt må skje raskt og veldig nøyaktig, og jeg fungerer godt når adrenalinet er høyt. Slik sett er en karriere som karkirurg ikke så ulikt den typen person man måtte vært som jagerpilot, smiler Schelp.

Volvat Medisinske Senter AS

Laguneveien 9, 5239 Rådal Telefon: 55 11 20 00 www.volvat.no

“

BERGENSEREN

RIK PÅ SMAK – Den første kaffen jeg smakte var med melk og sukker, det som i dag heter kaffe latte, sier forretningsmann, kaffekonge og tidligere bergensordfører Herman Friele.

POSITIVT LADET: – Når jeg står opp om morgenen, gleder jeg meg til dagen, og er genuint glad for livet og for å være frisk, sier Herman Friele.

B

ergensmagasinet møter Herman Friele på Frielegruppens hovedkontor i øverste etasje i Bradbenken 1, like over veien fra Statsraad Lehmkuhls faste kaiplass i Vågen. Ikke helt uventet tilbys vi en kopp kaffe før intervjuet begynner. En smule forlegen spør journalisten om hun kan få en kopp te i stedet, eller om forespørselen her, i Kaffikongens hovedsete, er som banning i kirken å regne.

– Hehe, neida, te er helt i orden, selv her! ler Friele, 7. generasjon i handelsfamilien Friele, som etter at grunnlegger Herman Friele kom til Bergen fra Tyskland på 1700-tallet har spesialisert seg særlig innen kaffeproduksjon.

VILLE BLI ARKEOLOG – Husker du den første gangen du fikk kaffe, og hvordan det smakte?

– Jeg tror det er som med alle andre, at det første jeg smakte var kaffe med melk og sukker, det som i dag heter kaffe latte. Det var den gang kaffen var for beisk, men jeg likte kaffesmak med sukker, og ikke fløte, men melk. Det var ingen som påtvang meg noen kopper med kaffe, da tror jeg det hadde slått i revers, smiler Friele.

– Du har hatt en allsidig karriere innen nær­ ings­liv, politikk og eiendom. Var det en selvfølge at du også skulle tre inn i kaffebransjen, eller drømte du en gang om å bli noe helt annet?

– Det var ikke forventet da jeg var liten at jeg skulle inn i kaffebransjen. Den gangen var det to ting jeg ville bli, og det var arkeolog eller jurist.

Det var de to tingene som interesserte meg, så det kunne blitt en av de to hvis jeg ikke tilfeldigvis hadde denne muligheten.

I tillegg til business og administrasjon, har Friele også studert engelsk og tysk.

– Skal man jobbe i internasjonal sektor, må man kunne språk, sier han.

– Jeg studerte i Amerika, og jobbet i Tyskland, Sveits og England med en blanding av kaffe og andre ting, blant annet i London som assistent innen produkter som silisium og magnesium.

Men hovedretningen orienterte seg for det meste om kaffe og internasjonal handel.

HOVEDSTAD FOR VERDISKAPING – Dine virksomheter har vært veldig bergens­ baserte, men du har samtidig alltid rettet blikket ut mot verden. Hvorfor det?

– For meg handler det om location, location og local knowledge. Jeg kjenner miljøet, kulturen og geografien i Bergen, og føler liksom at jeg gjør tingene riktig her. Jeg liker Bergen og er glad i Bergen, så hvorfor honen skal man flytte til Oslo? sier han.

– Jeg har alltid hevdet, og med rette, at Bergen er en utrolig viktig by. Jeg kaller det hovedstaden for verdiskaping i Norge, mens forvaltning og sånt skjer i Oslo. Det er langs kysten verdiene skapes, innen shipping, olje, gass og havbruk, og vi må huske at det var sjøveien som var den farbare for hundre år siden, og at Bergen er en utadvendt by, som i århundrer har vært inter­ nasjonalt orientert, og fortsatt er det.

Friele tenker litt.

– Hvem er bergensere egentlig? Jeg mener at det var Holberg som sa, at bergensere er en underlig rase, sammensatt av reservedeler fra resten av Europa, av hollendere, tyskere, fransk­ menn og englendere, nordfjordinger og striler.

Alle etablerte seg jo her, og det er beine veien over vannet til andre steder, som England.

«Hvorfor skal ikke denne nye verden være vår?» tenkte vikingene. «Let’s conquer that island».

BERGENSMAGA SINE T

17

DA GULLET KOM HEM: Herman Friele i spissen for gullmarsjen for Sportsklubben Brann i 2007. (Foto: Torstein Aldin Thune)

SOLGTE TIL NEDERLAND Han har valgt å satse internasjonalt på salg av Friele-produkter, og i 2013 solgte Herman Friele ytterligere 45 prosent av bedriften til Douwe Egberts. Det nederlandske selskapet økte dermed sin eierandel til 90 prosent, mens Friele-familien satt igjen med kun 10 prosent.

– Douwe Egberts hadde vært minoritetseiere i Friele Kaffe AS i 25 år, og det var naturlig at det var de som skulle kjøpe majoriteten nå som sel­ skapet skulle utvikle seg videre, forklarer Friele.

– De er fantastisk flinke, og regnet i kaffe­ volum har de etter at de selv nylig ble kjøpt opp av nye eiere, gått fra å være tredje størst i verden, til å være størst i verden i dag.

– Ble majoriteten av selskapet solgt under forutsetninger?

– Ja. Den ene forutsetningen var at arbeids­ plasser i Norge skulle forbli her i minimum fem år etter salget.

Blant de tolv fabrikkene i konsernet rundt om i Europa, var Friele Kaffe den mest kostnadseffek­ tive, og da var det logisk og riktig at produksjonen ville fortsette og at alle arbeiderne skulle bli ivaretatt. I ettertid har ting gått enda bedre, og antall ansatte og investeringer har økt. Dermed blir fabrikken værende der kompetansen ligger, som er her i Bergen.

1 8

BERGENSMAGASINET

En annen viktig forutsetning, var at Douwe Egberts, som nå heter JDE Norge AS, skulle legge sin europeiske utvikling og produksjon av spesialkaffe under merkenavnet Barista Single Origin, til et nyopprettet senter i Bergen under navnet Friele Center of Excellence.

– Det var viktig for meg at det nye utviklings­ senteret lå i Bergen, fordi mens JDE Norge har høy faglig kompetanse innen økonomi og drift, så har vi i Friele en rendyrket faglig kompetanse med å utvikle spesialkaffer. Her er stor kunnskap om hvordan man skal sette sammen de forskjel­ lige kaffetypene og brenne dem for å få frem de rette aromaene og smakene. Friele er trend­ settende i hvordan kaffe skal smake, og i det ligger det både en mulighet og et ansvar.

ANDRE LAND, ANDRE SMAKER – Målgruppen her er altså spesielt kunder ute i Europa. Er det forskjell på folks kaffeganer fra land til land?

– Ja, hvert land har sin kaffestandard og foretrukne smak. I Norge liker vi en såkalt «sweet acidity», altså kaffe med en søt syrlighet.

I Danmark foretrekkes en mye mer brent og robust smak, mens i Finland liker de en mer ren syrlig smak. Vanlig kaffe i Norge er egentlig som en gourmet-kaffe i Amerika, så det er i utgang­

punktet et høyt nivå på den daglige kaffen i Norge, forklarer Friele.

– Er du født med spesielt gode smaksløker?

– Nei, jeg tør ikke si det, jeg tror heller at jeg har trent dem opp og utviklet dem.

Etter at den «originale» Herman Friele startet firmaet i 1799, har det vært innom mange bransjer, som shipping og import av huder, og drevet både engros- og detaljhandel i Stein­ kjelleren. Før kaffen ble populær, var Herman Friele først kjent som ølbrygger med byens den gangen nest største ølbryggeri.

– Du har selv vært styremedlem i Hansa, og er i dag største aksjonær og styremedlem i håndverksøl-bryggeriet 7 Fjell. Hvordan smaker den perfekte øl for deg?

– I likhet med kaffe liker jeg de mer lett­ drikkelige. Jeg liker øl som er litt rund, litt frisk, litt sitrusaktig, og som ikke har for mye bobler sånn at du begynner å gulpe før du vet ordet av det. Innen alkoholpolitikken er jeg ikke for avhold, men forkjemper av kulturdrikking. Det å helle innpå halvliter etter halvliter har ikke så mye for seg, men et håndverksøl kan man sitte og kose seg med, og drikke av vinglass. Da smaker det ekstra godt også.

– Uansett hvilken ramme man er født innenfor, så skal man ta ansvar for seg selv. Samfunnet kan legge forholdene til rette, men vi har selv ansvar for å være med og så, og ikke bare høste av det som andre har sådd.

ET KONSERVATIVT VERDISYN – Du har også engasjert deg i partiet Høyre, noe som kulminerte i årene 2003 til 2007 med rollen som ordfører i Bergen. Hvordan og hvorfor ble du involvert i politikken?

– I ungdomsårene var jeg med på å etablere Fana Unge Høyre, men politisk engasjert er ikke en definisjon jeg vil gi meg selv; jeg er heller mer samfunnsengasjert. Jeg tror på verdiene som Høyre står for, så jeg har mer et verdisyn enn et politisk syn.

– Hva er ditt verdisyn?

– Jeg har egentlig et såkalt konservativt verdisyn. Et sosialistisk syn er at det er samfunnet sitt ansvar å ta vare på deg, mens jeg har det verdisyn at det enda mer er et personlig ansvar, innenfor samfunnets rammer.

– Noen lesere vil gjerne påpeke, at dette kan være lett å si når man selv er født til gunstige omstendigheter?

– Jeg mener at uansett hvilken ramme man er født innenfor, så skal man ta ansvar for seg selv.

Samfunnet kan legge forholdene til rette, men vi har selv ansvar for å være med og så, og ikke bare høste av det som andre har sådd.

BORGERMESTER, IKKE ORDFØRER – Da du var ordfører foretrakk du tittelen borger­ mester. Hvorfor det?

– Borgermester er en gammel tittel i Bergen, som for meg betyr at man ikke bare er ordfører for noen, men har ansvaret for byens ve og vel og dermed alle innbyggerne – uansett politisk parti eller farge. «Borgermester» lyder for meg mer omfavnende og mye koseligere enn «ordfører», og derfor valgte jeg å jobbe under den tittel­paraplyen.

– På hvilke måter var du mer en borgermester enn en ordfører?

– Jeg ble inspirert av tidligere ordfører Eilert Eilertsen som jeg kjente, og tidligere politimester Rolf B. Wegner. De var begge synlig i gatene og var folkelige, hilste på og snakket med byens befolkning og skapte derved nærhet og trygghet.

Eilertsen satt én gang per måned på en benk på Torgallmenningen, hvor folk kunne møte ham. Friele mener at dette var en glimrende måte å gi byens befolkning sjansen til å møte ordføreren og ta opp problem direkte med ham.

– Det verste og mest frustrerende er når vi borgere føler oss urettferdig behandlet og ikke får tilgang til der beslutningene tas. Jeg kunne ikke si at «det der fikser jeg», men jeg hadde med meg en eller to medhjelpere, som noterte det som ble sagt, og vi tok temaene opp etterpå for løs­ ning på Rådhuset. Og akkurat som at Rolf B. Wegner gikk i full politimesteruniform for å være synlig, gikk jeg frem og tilbake på Torg­ allmenningen ikledd ordførerkjedet.

– Har du eksempler på opplevelser der?

– Jeg kom i kontakt med samfunnslag og mennesker som ikke har det så godt, inkludert kriminelle og sosialt dårlig stilte, som en stor del av befolkningen ikke helt har kunnskap om.

– Jeg husker godt en gang en barnehage som skulle nedlegges, og noen foreldre fikk med seg

EN SYNLIG ORDFØRER: – Akkurat som at Rolf B. Wegner gikk i full politimesteruniform for å være synlig, gikk jeg ikledd ordførerkjedet, sier Herman Friele. (Foto: Nina Aldin Thune)

BERGENSMAGA SINE T

19

pressen og ti barn som de pushet foran seg med plakater. Jeg synes det er litt sjofelt å bruke barn til lobbying om noe de ikke vet hva er for noe, og flere av dem hadde ikke en gang peiling på hvilken barnehage de gikk i og hvorfor de skulle møte meg. Men det var også en utrolig skjønn opplevelse, for det er alltid koselig å prate med barn.

OPTIMIST FOR BERGENS FREMTID – Hva var dine mål som ordfører, eller borger­ mester, i Bergen, og føler du at disse målene ble nådd?

– Jeg så på byen slik jeg ser på en bedrift. Du er nødt til å tenke økonomi, så hvis du ikke har overskudd, så kan du heller ikke hjelpe de som ikke har det så bra og gjøre de nødvendige grep, sier han.

– Bergen gikk på dundrende underskudd da jeg og Monica Mæland tok over lederskapet. Ekstra midler får du ved å drifte byen på riktig måte, ved å skape økte inntekter og holde kostnadene nede.

Det var for meg ganske elementært, men det var ikke akkurat god latin blant alle politiske partier å å få byen til å gå med overskudd. Mæland og jeg var et fantastisk team, og timingen passet til å komme med nye økonomiske modeller for å få gjort de tingene vi skulle. Og det lyktes vi med.

– Hvordan tror du Bergen vil utvikle seg fremover?

– Jeg liker Bergen og er glad i Bergen, så hvorfor honen skal man flytte til Oslo?

– Jeg er veldig optimist for Bergens fremtid. I motsetning til Stavanger, så er det en god balanse i næringsgrunnlaget her i det maritime, det marine og i alt som har med vann å gjøre, som vannkraft og fiskeoppdrett, olje og gass. Hvorfor Stavanger ble oljehovedstaden, er bare utrolig klossete håndverk av den politiske ledelsen i Bergen før oljealderen. Bergen burde vært det naturlige valget, foran Stavanger.

Frieles investeringer i eiendommer bidrar også til økte antall arbeidsplasser, blant annet gjennom det nyåpnede Hotel Zander K ved Jerbane­ stasjonen, der han eier 66 prosent. Hotellet driftes av deleier i bygget, Kjetil Smørås, som har bygget opp Zander K og andre unike hoteller i Bergen, rundt et merkevarebegrep med et bergensk sær­ preg.

– Zander K kom som en spennende mulighet, og etter god analyse, kom vi frem til at det der går vi for. Vi prøver å være mest mulig profesjo­ nell i våre analyser, men det er også viktig at man av og til kan stole på magefølelsen også.

opp noe. Etterhvert som man blir eldre blir man mer kritisk, sier Friele.

– Vi har jo også tapt litt penger histen og pisten når entusiasmen har tatt litt overhånd.

Hadde jeg vært min egen rådgiver, ville jeg oftere sagt; «fingrene fra fatet», men det er vanskelig å være rådgiver for seg selv, man blir aldri voksen nok i livet, det er en konstant læringsprosess.

– Har du noen gode råd til dem som går med en forretningside de vil sette ut i livet?

– Det er utrolig forskjell fra bransje til bransje, men det beste rådet er kanskje å være forsiktig med å motta råd. Rådgiveren går hjem klokken fire, og bryr seg vel egentlig ikke mer da om hva som skjer, mens den som mottar rådet skal vurdere og tolke og ligger våken til klokken tre om natten og tenker «himmel og hav, skal jeg eller skal jeg ikke», sier han.

– Jeg kan gjerne være konsulent og hjelpe til med å diskutere, men ikke være rådgiver. Det er et stort ansvar. Det du trenger, er å stole på klok, alminnelig bondekunnskap, for det er ingen som pløyer jorden for deg, det må du selv gjøre.

SOVNER PÅ TORSDAGSKONSERTEN – Det er tydelig at du i ordenes mest positive forstand har mye å styre med, og som tidligere styremedlem i Festspillene i Bergen i sammenlagt 16 år, er vi litt nysgjerrige på hvilke kulturelle tilbud du selv synes er kjekk å gå på?

– Jeg har ikke nødvendigvis så mye kunnskap om det kulturelle innhold innenfor Festspillene, men var mer opptatt av drift; å tolke hvilken samfunnsoppgave Festspillene skulle ha og hvor­ dan det var mulig å få mer offentlige og private midler, samt følge med i hvordan de utførte sitt mandat etter de gitte rammebetingel­ sene, sier han.

– Når det gjelder kulturelle preferanser, så er jeg utrolig enkel. Jeg er dessverre ikke interessert nok i Torsdagskonsertene, da går jeg heller på standup med Dagfinn Lyngbø, Christine Hope eller Marit Voldsæter. Jo tyngre kulturopplevelser det blir, jo mer lukker jeg øynene, eller ørene, ler Friele.

– Du har sagt at «søvn er bare et symptom på mangel på koffein». Er det kaffen som har gitt deg så stor energi til å drive med så mye forskjellig på en gang?

– Å steike, det hadde jeg glemt at jeg sa, den var ikke dum, den der! Men nei, kaffe har jo koffein, men jeg tror det ligger like mye i at jeg er så heldig å ha en livsappetitt som er positivt ladet. Når jeg står opp om morgenen, gleder jeg meg til dagen, og er genuint glad for livet og for å være frisk. Jeg tenker ikke «helsiken, hvordan skal jeg greie meg, i dag». Jeg er heldig, enkelt og greit, avslutter Herman Friele.

HELLER KONSULENT ENN RÅDGIVER – Hva blir ditt neste prosjekt?

– Jeg har det ikke sånn at jeg kan si at i dag vet jeg hva jeg gjør i morgen, men jeg prøver å ha et åpent øye og syn for muligheter hvis det dukker

20

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Britt Embry

Herman Frieles oppskrift på en perfekt kopp kaffe

ET EKSTRA TIPS: – Bruk noen ekstra kroner for å kjøpe den kaffen du liker best; den lille luksusen er du verdt. Dette vil forandre opplevelsen fra et «hm», til et «åh, den var god», sier Herman Friele.

(Foto: Julius Schorzman/CC BY-SA 2.0)

Du trenger: • En kaffemaskin som er godkjent av Norsk Kaffeinstitutt og med høy wattstyrke (ikke drypp, drypp, drypp, for da blir kaffen beisk) • Kaffefilter • God kaffe • Friskt, kaldt vann Du gjør: 1. Fukt selve kaffefilteret litt slik at det setter seg godt inntil veggene.

2. Bruk 60-70 gram kaffe per liter vann.

3. Ha i kaldt, friskt vann, og lag alltid litt mer enn du har tenkt å drikke. Slik blir ikke de siste dråpene overopphetet, og dermed beisk.

4. La ikke den nytraktede kaffen stå på platen lenger enn en halvtime. Etter dette begynner de beiske smakene å komme til.

FAKTA HERMAN FRIELE • Herman Friele er kjent for å ha bygget opp Friele Kaffe til å bli landets ledende kaffebrenneri.

• I perioden 2003-2007 var han ordfører i Bergen.

• Han har studert språk, økonomi og ledelse ved Norges handelshøyskole i Bergen og ved Babson College utenfor Boston.

• Videre har han studert kaffeindustri i Zürich, Hamburg, London, Colombia og Brasil.

• Hans yrkesbakgrunn er fra næringslivet, med hovedområde dagligvarebransjen og kaffe.

• Herman Friele har også arbeidet med finans og investeringer i bedrifter og eiendom.

• Mer informasjon: www.friele.no

VED KJØP AV NYTT KJØKKEN HOS OSS SPANDERER VI EN GRATIS ESPRESSO-/KAFFEMASKIN

der ett kjøkken pr. kunde t.om. 30. Juni 2017)

Modell C17KS61NO - Verdi 29.099,- I fargen sort (gjel

25% PÅ ALLE

HVITEVARER

RABATT (VED KJØP AV NYTT KJØKKEN T.O.M. 30. JUNI 2017) VI SKREDDERSYR VÅRE SKAP ETTER DINE MÅL:

- Fritt valg mellom 24 skrogfarger - Alt vårt trevirke kommer fra bæredyktig skogsdrift - Skuffene er levert med lekre glassider som standard & antisklimatter i alle skuffer.

- Mulighet for ekstra dype skap (Jumbo) - Høyere underskap som gir mer skapplass - 25 års garanti på alle bevegelige deler - Alle skap står på ben (Bredere enn standard, noe som gir bedre stabilitet på skrogene).

- 19mm standard tykkelse på alle skrog - De mest solide skapene i klassen

Om oss

Schmidt Kjøkken er Europas største kjøkkenkjede med over 700 butikker. Hos Schmidt er kjøkkenet hjertet i hjemmet. Der skal det være godt å være og kjøkkenet skal være praktisk å bruke. Som kunde hos Schmidt blir en konsulent med deg hjem for å måle opp ditt kjøkken og lager forslag som passer ditt hjem. Plassutnyttelse, funksjonalitet og design er de viktigste stikkordene for et Schmidt kjøkken.

Schmidt kombinerer fransk design med tysk kvalitet og produserer kjøkkenet etter millimetermål direkte fra fabrikken. Dette er så nøyaktig at Schmidt gir kundene 25 års funksjonsgaranti for sine kjøkken.

Schmidt kjøkken - Skreddersydde løsninger!

Våre åpningstider

Vi gjør totalrenovering - alt samlet ett sted.

Mandag - Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Fredag:

Adresse: Hylkjeflaten 18 Telefon: 55 53 00 00 – RING OSS FOR GRATIS TEGNETIME! Email: post@schmidt-bergen.no BARE 10 minutter unna Åsane Senter.

10:00 - 17:00 10:00 - 19:00 10:00 - 17:00 10:00 - 14:00

www.schmidt-kjokken.no

m

Annonse

MOTE & INSPIRASJON TIL 17. MAI

HUSET VERDI ligger midt i Sentrum, i Starvhusgaten, mellom Sunt og Bybanen.

Butikken er proppfull av de lekreste 17ende mai klær, og vi har et stort utvalg av kjoler til de fleste anledninger. God, personlig service står høyt i kurs hos oss.

Velkommen til å prøve de nye sommernyhetene fra blant andre: Iwear, Marc O`Polo, By Timo, Cathrine Hammel, Bitte Kai Rand, Weekend by Max Mara, Close to my Heart, Designers Remix, Rains og Becksøndergaard.

m

Starvhusgaten 3, 5014 Bergen Telefon: 55 32 42 00 Nettbutikk: miinto.no Instagram og facebook

Emil fører merker fra en rekke kjente leverandører, blant annet Gerry Weber, Part Two, Masai, Robell, Zerres, Søs Jensen og Blæst. Akkurat nå bugner det av flotte varer, og vi har blant annet et godt utvalg av antrekk til våren og sommerns festligheter.

Hos oss får du alltid personlig service og god hjelp til å finne det du er på jakt etter. Du finner oss i Markeveien 10, på Galleriet, Vestkanten, Lagunen, Bergen Storsenter, Oasen, Åsane Storsenter og Sartor Senter.

Fra 1991 har vi kledd opp unge og voksne damer i Bergen.

Vi er en godt etablert butikk med stor bredde innen mote.

Utvalget er stort, og vi har et veldig godt utvalg av bukser med supre merker som Cambio - MOS MOSH og Biancojeans!

Vi fører også Katrin Uri - Close to my Heart - OUI - Summum - Cavaletti - Jonny Was - Ruby Yaya m.m SKO fra NUDE BILLIBI - FITFLOP - VIAVAI. Og vi har et utvalg av vesker fra DEPECHE og AUNT & UNCLE.

m

www.emil.no

m

Strandkaien 18 Telefon: 55 23 36 90 www.zander.no Facebook : Zander AS

Noen få meter fra bybanestoppet på Nesttun ligger Ane Blich House. En vintageperle som og bugner over av mange lekre klesmerker som blant annet House of Dagmar, Rodebjer, Ganni, Hope og Billie & Me. Butikken representerer det feminine med litt edge, og byr på egenart, sjarm og god kundeservice. I tillegg til vintage, second hand og fashion finner du og kule sneakers fra Kastel, lekkert skodesign fra ATP, samt interiørfavoritter fra Bloomingville, Hay og Fuss.

Med solbriller fra Kaibosh og dansk smykkedesign fra RebekkaRebekka er det noe for enhver smak i dette skattekammeret. Ane Blich House holder åpent Man-Ons og Fredag kl. 10.00-18.00, Torsdager kl.10.00-20.00 og Lørdager fra kl.10.00-16.00. Torsdag 11. Mai er det Nattåpent på Nesttun, hvorpå Ane Blich House holder åpent til kl.22.00 med mange gode tilbud! Velkommen!

m

Nesttunvegen 98 Telefon: 406 77 034 Instagram/FB @aneblichhouse

Entrada er skobutikken med det lille ekstra.

Du finner oss i Veiten 2B, rett rundt hjørnet fra Klostergarasjen. Vår profil for sko & vesker er moderne design med høy kvalitet og god comfort. Sko for enhver smak; sporty, tøff eller klassisk stil. Den gode kundeopplevelsen sørger vår hyggelige betjening for.

– God service med fagkunnskap!

m

Telefon: 55 31 19 93 følg oss på Facebook og Instagram

Hans H er for mange et naturlig valg når det kommer til merkeklær. Utvalget strekker seg fra klassisk herremote til trendy mote. Vi har gjennom 115 år og fire generasjoner kunnet tilby et stort utvalg av kvalitet- og merkeklær til menn. I dag fører vi merker som Armani Jeans, Corneliani, Gant, Hansen & Jacob, Hugo Boss, Meyer, Oscar Jacobson, Polo Ralph Lauren, Stenstrøms med flere. Vi prøver også å føre et bredt utvalg av modeller og størrelser fra våre leverandører.

Vi har i tillegg et eget retteverksted med dyktige skreddere, slik at vi kan gjøre eventuelle tilpasninger både på fritidstøy og festantrekk.

I dag har vi butikker både i Strandgaten, Lagunen, Horisont, Vestkanten og Sartor.

Velkommen til en hyggelig handel.

m

Telefon: 55 335700 Instagram: hanshbergen Facebook: @hansh.bergen Nettadresse: hansh.no

Bella Donna har eksistert i snart 30 år, og er kjent for sine kreative, elegante og ofte fargerike smykker og sjal. Butikken ligger i Fortunen i Bergen (gamle Kina og Japan-husets lokaler), og smykkene du finner her, finner du ingen andre steder i Norge.

Her kan du finne unike designersmykker laget av fremstående europeiske designere, vintagesmykker, eller kreative kupp til en billig penge. Se også vår nettbutikk www.belladonna.no

m

Tårnplass 3 Telefon: 55 318259 www.belladonna.no Facebook: Bella Donna Tårnplass 3

FIRE STOLTE SJEFER: Alle er sjefer for buekorps med jubileum i år, fra venstre: Thomas Kyrkjebø (Sandviken Bataljon), Mathias Henriksen ­(Fjeldets ­Bataljon), Jørgen Moldestad (Nygaards Bataljon) og Sebastian Hjortland (Mathismarkens Bataljon).

LYDEN AV BERGEN Denne våren og sommeren har fire buekorps jubileum. Vi har dykket ned i historien til korpsene, og snakket med sjefene for de ulike jubilantene.

24

BERGENSMAGASINET

­Buene blir for øvrig nå erstattet av tregeværer, som blir lånt fra gymnastikklæreren, og korpset har fått nye farger – de som gjelder den dag i dag: rødt og hvitt.

Breder Gundersen, som på sin 50-årsdag i 1932 ble dekorert med korpsets høyeste ut­ merkelse: Ørneordenen i gull, begynte i Sand­ vikens Bataljon i 1893, og ble adjudant i år 1900.

Straks han ble medlem av Rådet, sørget han for å få lover trykt, og de har senere vært brukt av korpset, bare med små ­revisjoner.

SANDVIKENS BATALJON: FIKK IDEEN PÅ SKOLEVEIEN Sandviken Bataljon ble stiftet 17. mai 1857. Først i slutten av 1870-årene blir Sandviken innlemmet i Bergen by. Før den tid var det landsogn. Da var det ikke rart at sandviksguttene levde sitt liv uten særlig kontakt med omverdenen, Sandviksveien eksisterte heller ikke. Men på skole måtte gutt­ ene, og mange var de som gikk til Tanks skole inne i byen. Det var på skoleveien sandviks­ guttene fikk ideen til bue­korps. Der møtte de for første gang Dræggens Buekorps, som var ute og luftet sine faner. B ­ egeistringen var stor – og guttene ble enige om å stifte sitt eget korps ute i Sandviken.

STOLTZ SJEF Den 14-årige Søren Stoltz ble første sjef, han var eldste sønn av repslageren. Korpset ble stiftet på en haug i Hoffmannsgårdens utmark, som da naturlig nok fikk navnet «Thingvellir», mens selve den konstituerende forsamling ble døpt «Althinget».

Sandvikens Buekorps hadde sin første glans­ periode fra 1857 til 1863, men så ble stifterne etter hvert for gamle til slik lek, og korpset går mer eller mindre i oppløsning.

Fra midten av 1860-årene får Sandvikskorp­ set et helt annet preg. Det er gutter fra det brede lag, som det står i korpsets historie, som tar over.

De arbeider om hverdagene, også lørdagen, og ­derfor blir søndag korpsets samlingsdag.

Først i slutten av 1860-årene lysner det, ­guttene har penger nok til en beskjeden fane, som opprinnelig hadde inskripsjonen Sandvigens Buekorps. Men en gang i 1880-årene blir navnet endret til Bataljon, og det gjør man på den fikse måte, at et stykke tøy med ny tittel blir sydd på.

Sammenliknet med Ørnefanen, er nok flagget et meget beskjedent stykke malerkunst, men ­motivet med bue og sabel, kårde og hellebard forteller litt om hvordan korpset var ustyrt.

SANDVIKSNYTT Det første store jubileum i Sandviken ble feiret i 1907, da korpset fylte 50 år. Det ble en minnerik begivenhet under sjefen, Julius Moldestads ledelse. Det innløp flere telegrammer, blant ­annet fra vennene på Skansen. Festen for s­ oldatene ble holdt i Madam Felles hus, hvor­­korpsets effekter var oppbevart. Madam Felle var nemlig svært interessert i Sandvikens Bataljon, og reiste med på landtur i karjol til hun var 85 år.

Sandvikens Bataljon får sitt medlemsblad Sandviksnytt i 1934, og to år etter blir Sandviks­ hytten på fjellet bak Munkebotten innviet.

Besøket i Haugesund ga mersmak, og i 1938 ­reiser korpset sørover igjen sammen med S­ kansens Bataljon, denne gang begunstiget av herlig som­ mervær. Programmet i Haugesund er stort sett det samme i 1932, bortsett fra at det er Hauge­ sund Idrettslag som får og ikke gir pokal denne gang.

I 1957 feirer Sandvikens Bataljon sitt 100-års­ jubileum 12. mai i herlig vårvær. Hele Sandvik­ en, og spesielt Sandvikstorget, er pyntet til fest, og jubilanten, med Bjørn Nilsen som sjef, gjør et tiltalende inntrykk.

Sandvikens Bataljon deltok med imponerende oppslutning i jubileumsmarsjen over de sju høy­ der i 1970, og var selvfølgelig også en verdig ­representant for Sandviken med mange gamleka­ rer på Buekorpsenes Dag.

– STABIL OPPGANG

I dag er Thomas Kyrkjebø sjef, og korpset har i overkant av 40 gutter på linje, mot 33 i fjor.

– De siste fem årene har vi hatt stabil oppgang i antall soldater, og i rekrutteringsprosessen ­jobbes det inn mot dem som gjerne har eller har hatt medlemmer i familien fra før og venner. Vi har også forskjellige arrangementer for å skape et godt miljø, forteller Kyrkjebø.

Stiftelsesdagen er altså 17. mai, men selve markeringen for årets jubileum foregår først­ kommende lørdag, 13. mai.

FJELDETS BATALJON:

INSPIRERT AV DRÆGGEN Fjeldets Bataljon ble stiftet 22. mai 1857. Midt­ veis mellom Fløibanestasjonen og Skansen ligger Pitterhaugen, omkranset av lindetrær. Her har Fjeldets Bataljon sin standplass. Men da korpset ble stiftet, var det verken svinger eller platåer mellom Øvregaten og Skansen, bare en bratt bakke for uredde fotgjengere.

En dag hadde fjeldguttene vært ute i Dræg­ gen, skriver stifteren Georg Gjertsen, og sett på buekorpset der, og det var nok til at 18 gutter ble enige om å gå i gang med eget buekorps i Fjeldet.

Det ble bestemt at guttene skulle ha hvite bånd om lue og på benklær og alle skulle møte i ­lærsko første søndag etter dette vedtaket. Det møtte 20 gutter, og de valgte Georg Gjertsen som sjef og Bendik Rasmussen som 1. kaptein.

Oppe ved Nyegården til Hans Kleinow Mar­ tens annekterte guttene et halvferdig sommerfjøs og innredet det til korpsets private festning. For å holde nærgående Fiender borte, lånte de seg en kanon, som ble ladet med sand og småstein – og spesialkuler, laget av jord og kukaker. Fane fikk guttene først tre år senere. Det ble kjøpt inn 1 1/2 alen shirting til formålet, dessuten snor og spyd.

NITTI SOLDATER OG SYV SLAGERE

Fjeldets Bataljon var 100 år i 1957. Nitti soldater og syv slagere melder seg under korpsets fane, så alt ligger til rette for et strålende jubileumsår.

Selve jubileet ble feiret søndag 26. mai. Mellom Fløibanestasjonen og Christi Krybbe Skoler er det reist en flott æresport, som tydelig forteller om den store begivenhet. Ellers er ekstra flaggstenger reist overalt i strøket, og dekora­ sjoner med bjørk og småflagg skaper feststemning i smitt og smau. Klokken 08.00 er det oppstilling av 327 gamlekarer ved Tevannshollet i Bispeng­ gaten, mens korpset selv stiller på Pitterhaugen.

Etter gjensidige hilsener, sang og taler setter det

BERGENSMAGA SINE T

25

FAKTA • N ygaards Bataljon har allerede markert sitt 160-årsjubileum, og det skjedde lørdag 22. april.

• S andvikens Bataljon har også 160-årsjubileum, og markerer dette 13. mai.

• F jeldets Bataljon er det tredje buekorpset som i år feirer 160 år, og det skjer 20. mai.

• Mathismarkens Bataljon markerer sitt 130-årsjubileum 17. juni.

Kilde: Torstein Sletten, forfatter av boken «Buekorpsene i Bergen».

mektige tog seg i bevegelse rundt i strøket med kort opphold ved Minnetavlen, der Erling Johnsen taler og legger ned krans.

Ettermiddagens festspill utfolder seg på byens Festplass, der tusenvis av mennesker har innfun­ net seg når jubilanten kommer marsjerende.

Hovedtalen blir holdt av Magnus Lampe Olsen, som maner guttene til vern om Fjeldets stolte tradisjoner.

Senere var det jubileumsfest for de voksne, der Cato Harms holdt festtalen. Edvard Trampe Kindt, dattersønn til stifteren Georg Gjertsen, var og til stede og innrømmet i sin tale at han var nesten like nær knyttet til Fjeldets som til sitt eget korps på Nygård.

Randi Lindtner Næss, Lothar Lindtner og Malvin Myhre underholdt forsamlingen til langt på natt, og da først kunne man marsjere tilbake til Pitterhaugen for å gå den siste parade.

ETTER 100-ÅRSJUBILEET

Interessen for Fjeldets Bataljon holdt seg jevnt bra i årene etter 100-årsjubileet. Soldattallet har ligget på ca. 60, og det er nesten nok når plassen er så begrenset som på Pitterhaugen. Av og til har guttene fått låne plassen på Tanks Skole til sine øvelser, og der har det vært både fred og plass nok til alvorlig bataljonseksersis. Flere ganger har det vært på tale å delta i felles­opp­ visning med Sandvikens og Skansens batal­joner, men hittil har motet sviktet i siste fase. I 1971 hadde korpset fellesutmarsj til Stemme­ myren med den nyopprettede Wessel­engens ­Bataljon.

I 1963 får korpset ny fane av rød silkeduk fra Danmark, med byvåpenet brodert på av flittige fjelddamers hender. Flere ganger har landturen vært henlagt til Hardanger eller Voss i pinsen, og i 1971 gikk den til Stord. Korpset deltok i alle buekorpsarrangementer i forbindelse med ­byjubileet i 1970 og feiret selv sitt 110-års- jubi­ leum på Pitterhaugen i 1967.

– SLITER LITT

I dag er Mathias Henriksen sjef, og korpset har 38 gutter på linje, det er omtrent det samme som i fjor.

– For ti år siden, under 150-årsjubileumet, hadde korpset 51 gutter på linje, så vi har slitt litt, erkjenner Henriksen.

– Men vi jobber videre for å skape et godt ­miljø, og for at alle skal bli sett og ivaretatt, sier sjefen, som selv er inne i sin 15. sesong, bare 21 år til tross.

Stiftelsesdagen er 22. mai, men selve markerin­ gen for årets jubileum foregår lørdag, 20. mai.

26

BERGENSMAGASINET

NYGAARDS BATALJON

SØKTE REKRUTTER I BYEN Selve Nygårds-området hadde i lange tider vært skyte- og eksersisplass for voksne da korpset ble stiftet 14. juni 1857. Gutter var det ikke mange av på Nygård, som for det meste bestod av bonde­ gårder og beitemarker. Korpset måtte ­derfor søke sine rekrutter andre steder i byen, og det var guttene i sentrum, særlig Strandgaten og Øvre Torgalmenningen, som fylket seg om Nygaards-korpsets merke den første tiden.

Da korpset ble stiftet, valgte Nygaards-­ guttene navnet «Nygaards Buecorps. Den første sjefen var Albert Fougner, som sammen med ­ Wilhelm Frimann Meyer regnes som initia­ tivtaker til stiftelsen. Ellers var det nok helst Adolf Jahn (sjef 1862 og 1863) som ivret for ­ Nygård som samlingsplass, for der hadde fami­ lien traktørsted, hvor en kunne få konditorvarer, sukkertøy og pottøl – alt sammen populære ­saker hos unge mennesker.

De meniges utstyr fra starten av var pil, bue, kogger og tresabler, mens offiserene hadde stålsabler med håndtak av messing eller sølv.

Hodeplagget var enten skottlue eller chakot med hvite bånd på. Chakot’ene var en slags høye ­hatter av papp, de hadde skygge og var trukket med blått papir. Medlemstallet var ved starten ca. 30 gutter og alderen neppe over 12 år. Fane fikk guttene tegnelærer Jahn Emanuel Meyer ved Tanks skole til å male, og motivet var, som så ofte ellers på buekorpsfaner, Einar Tambar­ skjelve med buen.

FART MED TROYE

I 1872 under ledelse av William Troye ble det fart i korpset. Han hadde høstet stor berømmelse blant guttene som den som hadde berget Nygaards­ fanen under «Nygaardsslaget». I sesongen 1872 kommer også nummerflagg inn i rekkene, to eller tre må man anta, siden korpset

bare er kompani. Videre er begynnelsen av 70-årene en sterk periode for Nygaardskorpset.

Vi gjør et hopp til begynnelsen av 1980-årene.

Johan N. L. Blytt blir korpsets sjef i 1882, og han er en markant skikkelse i korpsets historie.

Blytt begynner med å se på lovene. Han starter også arbeidet med å skaffe ny fane. I 1883 er ­fi nansieringen i orden, og korpset får den første fane med Nygaards Bataljon som navnetrekk.

Bergens byvåpen er motivet, malt på vanlig lerretsduk. Videre blir hederstegn innført i ­ ­bataljonen – hederlig og orden. Og endelig får idretten en sentral plass på korpsets program, ja, Nygaards Bataljon hadde faktisk det første ­fotballag her i landet.

Johan N. L. Blytts innsats for Nygaards Bataljon er meget viktig, og med ham starter en ny dag for korpset. Ikke rart at man foretrekker å gjøre valgdagen i 1882, 18. april, til korpsets «nye» stiftelsesdag.

BLANT BYENS STØRSTE Vi gjør et solid hopp igjen til 22. april 1967: Nygaards Bataljon feirer sitt 110-årsjubileum i fullt vintervær. Men like fullt ble det en strålende fest med faneavsløring og en rekke andre kjærkomne gaver som trommer, buer. horn, tamburstokk, pengebeløp, medaljer og adresser.

77 soldater, ni slagere og elleve offiserer er medlemstallet i jubileumsåret, og det lover ikke særlig godt for fremtiden. I Fyllingsdalen har imidlertid nygaardsguttene fått nye venner.

Rekrutteringskorpset Varden Kompani blir stiftet 31. mai 1967 av aktive nygaardsgutter.

Vardens ekserserer om torsdagen, så guttene kan være med i Nygaards om lørdagen hvis de vil. Og det vil de fleste, viser det seg. 2. mars 1968 er 96 mann på linje, og dermed er krisen over for denne gang.

Sesongen 1971 har Nygaards Bataljon i alt 139 deltakere, hvorav 110 menige, 15 slagere og 14 offiserer. Dermed er det et av byens aller største korps.

– JOBBER HARDT I dag er Jørgen Moldestad sjef, og korpset har 74 gutter på linje, som er ti færre enn da korpset markerte 150 år for ti år siden.

– Det er ingen krisenedgang, men vi jobber hardt for holde tallet oppe. For oss er det viktig å understreke at i buekorps er alle velkommen uansett egenskaper og fasong, og alle skal føle seg velkommen og føle at alle har samme verdi, sier Moldestad.

Stiftelsesdagen er 18. april, men selve mar­ keringen for årets jubileum foregikk 22. april.

40 ÅRSJUBILEUM: Mathismarkens Bataljon oppstilt på Rothaugen skole ved korpsets 40-årsjubileum i 1927.

FJELDETS BATALJON: Sjefen for Fjeldets Bataljon, Mathias Henriksen, sammen med Sigurd (t.v.) og William.

1967. Alle Mathismarkens faner har en dyp blå farge, og de skiller seg derved markert ut fra ­andre buekorpsfaner.

MARKANT SJEF

MATHISMARKENS BATALJON: IMPONERENDE TILSLUTNING Mathismarkens Bataljon ble stiftet 15. juni 1887 og hører ikke til byens eldste buekorps, men har til gjengjeld hatt en tilslutning til sine tider som har vært ganske imponerende.

Korpsets første navn var Mathismarkens Kårdekorps, og bataljonen ble stiftet på bakplas­ sen til byggmester Herland i Absalon Beyers gate 25. Gjeble Pedersens gate var ennå ikke b ­ ebygget, så bak disse husene var det ikke annet enn utedo og åpen mark.

Kårdene kjøpte guttene på Bergenhus, hvor de også fikk låne høye militærtrommer. Første sjefen har familienavnet Marthinussen, men ­ gikk til daglig under navnet «Malaieren». Ellers var det til sammen 12 gutter som utførte den his­ toriske handling å stifte korpset. Allerede i 1887 fikk korpset sin første blå fane, og så var det ny «Blåmann» i 1891, 1894, 1903, 1912, 1947 og

En av de største sjefer i Mathismarkens historie er Harald Jensen, som blant annet gjorde seg sterkt gjeldende innen Søndagskorpsforbundet.

Da den berømmelige fellesutmarsj mellom syv av byens søndagskorps fant sted i 1915, var Harald Jensen nestkommanderende og ledet defileringen i Børneparken med sikker hånd. Han var med i Mathismarkens i 10 år og var sjef fra 1914 til 1916. Ved sin side hadde han en god mann i fanebæreren Malvin J. Berentsen, som i alle år var en av korpsets mest trofaste støtter og dertil en varm talsmann for søndagskorpsene i 17. mai-komiteen. Tilslutningen til Mathismarkens Bataljon var enestående i Harald Jensens tid – en enkelt gang stilte nærmere 500 gutter under ­korpsets faner. Det er rekord innen buekorpsenes verden.

Joachim Fauske var sjef da korpset feiret sitt første jubileum i 1927. Bataljonen kunne da feire sitt 40-årsjubileum og korpset fikk blant annet 24 hellebarder som gave fra brødrene Hagenes, som også forærte guttene eget landsted i Jor­ dalen i Åsane. Men det ble kostbart å holde et slikt sted, og derfor måtte det avhendes etter få års bruk.

Korpsets 50-årsjubileum ble feiret i 1937 i strålende sommervær. Strøket var pyntet til fest, musikken spilte, og bataljonen ga en flott ­oppvisning under sjefen, Reidar Knutsens dyk­ tige ledelse. Høydepunktet på dagen var soldat­ festen på Rothaugen skole.

TAPT UNDER KRIGEN Interessen for korpset holdt seg i 1938 og 1939, og sesongen 1940 tegnet likeledes godt. Men 9. april ble det brått slutt også for Mathis­markens.

Under krigen gikk korpsets viktigste eiendeler tapt, så det var et kjempeløft å få det i gang igjen i 1945. Men det gikk – og den korte sesongen ble avsluttet med en vellykket landtur.

1967 er igjen jubileumsår, Mathismarkens ­Bataljon fyller 80 år. Tilslutningen øker merk­ bart, enten det nå er fritidssenteret eller jubileet som virker. Sjefen dette året er Tor Lade og ut­ marsjen går til Åsatun i kulde og snø, men god underholdning hjelper på humøret. 17. mai teller korpset over 70 gutter.

Dagen sluttet på Planen med tale av Magnar Myrmel, så var det igjen defilering og parade – og et fulltonende «Ja, vi elsker» satte punktum for en strålende festdag.

– LØFTET OSS I dag er Sebastian Hjortland sjef, og korpset har 90 gutter på linje. I 2011 hadde korpset 107 gutter på linje og vant BA sin kåring for beste buekorps i 17. mai-toget, noe de gjentok i 2013.

– Men samtidig skal vi ikke lenger tilbake enn 2007 for å se hvilken jobb som er blitt gjort; det året var vi under 20 gutter på linje, og fra å være nesten nedlagt har vi løftet oss opp, og mange har gjort en god jobb de senere årene, sier Hjort­ land (17).

Stiftelsesdagen er 15. juni, men selve mar­ keringen for årets jubileum finner sted 17. juni.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

27

G RAT IS Makeupveiledning hos KICKS

SYKKELFEBER PÅ HORISONT!

Ta sykkel-lappen sammen med APA og mye annet moro ute på torget!

G RAT IS håndmassasje & hudanalyse hos APOTEK 1 EKSTRA GODE TILBUD FRA KL. 21-24 Se alle aktiviteter & tilbud horisont.no

VELKOMMEN TIL

Nattåpent FREDAG 12. MAI TIL KL. 24

Sjal, DAYS LIKE THIS kr. 299,-

Stort utvalg 17. mai buketter MESTERGRØNN fra kr. 150,-

Kjole, VIC kr. 1.399,-

Servietter, TILBORDS kr. 45,-

Kubbelys, NILLE kr. 21,90 pr. stk

Dresspakke (blazer, bukse, skjorte & slips) SELECTED kr. 2.999,- Belte kr. 399,95 Slipsnål kr. 199,95 Hankie kr.

129,95 Dessko kr. 999,95 alt fra SELECTED

Sko, ÅSANE SKO kr. 1.199,-

Ja vi elsker Rødt, hvitt & blått

Sontell Champagnekjøler, KITCH´N veil. kr. 799,NÅ kr. 400,-

Rosendahl Grand Cru champagneglass, 6 stk KITCH´n veil. kr. 597,NÅ kr. 499,-

Flagg, NILLE Spekeskinke, melon og vannkringle, OBS

Eplebobler m/ bringebærsmak, MESTERGRØNN kr. 80,-

Kakespade, KITCH´N kr. 199,-

Saftdispenser, OBS fra kr. 99,-

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

www.horisont.no

#horisontshopping

FOTBALL PÅ GRENSEN – I Norge tar vi fritidstilbud for gitt; slik er det ikke her, sier Ole Michelsen, som jobber for en humanitær organisasjon på grensen mellom Thailand og Burma. Oppgave: Løfte barn og unge.

DUO: Her er Ole sammen med kollega Javier Almagro, i organisasjon PlayOnside.

(Foto: Privat)

O

le vokste opp i Haukedalsbotn og spilte fotball for Åsane. Han studerte samfunnsøkonomi, og begynte å ­jobbe for DnB. Etter seks år sa han opp jobben, solgte leiligheten og gjorde seg klar for å reise ut og se verden.

Nå jobber han med barn og ungdom som lever i fattigdom. Før påske arrangerte bergen­seren fotball­ turnering for 500 burmesiske og thailandske barn.

– DnB var en god arbeidsgiver, og jeg har fort­ satt kontakt med gamle kolleger, men tiden var inne for nye utfordringer, og aller først ville jeg reise et års tid.

– Så ringte Lise Ramstad?

– Ja, Lise er en god venninne, og hun driver en liten humanitær organisasjon som heter Gyaw Gyaw på grensen mellom Thailand og Burma.

Fokuset er bærekraftig sosial infrastruktur. Det vil si bygging av skoler, sovesaler, brønner, op­ plæringssentre, helseklinikker og annet som kommer hele befolkningen til gode. Da jeg for­ talte henne at jeg hadde sagt opp jobben min, inviterte hun meg for å være med og drive organ­ isasjonen hennes. Det var en utrolig mulighet for meg, som var veldig enkel å takke ja til. Jeg had­ de lyst å gjøre noe annerledes, så jeg dro i 2014.

SPILTE I ÅSANE Michelsen har spilt fotball i Åsane gjennom hele oppveksten, og de siste årene spilte han for et kameratlag i 6. og 7. divisjon som heter Vest­ kysten SK.

3 0

BERGENSMAGASINET

– Fotball har gitt meg mange venner, gleder, sorger og opplevelser opp igjennom årene, og gjennom det arbeidet jeg gjør nå får jeg bidra til at en ny og oppvoksende generasjon får positive opplevelser gjennom fotballen, sier Michelsen.

Han jobber for to organisasjoner, og pendler mellom den humanitære organisasjonen Gyaw Gyaw i Noh Bo og PlayOnside i Mae Sot. – Mae Sot er en liten thailandsk grenseby med 150.000 innbyggere kun noen få kilometer fra Burma. Som følge av den over 60 år lange borger­ krigen, har mange etniske minoriteter – som har blitt forfulgt av militærjuntaen – flyktet over grensen til nabolandet Thailand. Her bor de i enten en av de ni registrerte flyktningleirene langs grensen, eller som papirløse migranter i landsbyer i jungelen, eller i grensebyer som Mae Sot hvor de livnærer seg med strøjobber. Thai­ land har ikke ratifisert FNs flykt­nin­g­konvensjon fra 1951, og dermed har flyktningene begrensede rettigheter, de har blant annet ikke muligheten til å søke asyl. Burmesiske barn har ikke tilgang til det thailandske utdannings­systemet, derfor er det bare i vårt område 54 såkalte MLC, Migrant Learning Centers, som er deres eneste utdan­ ningsmulighet.

Sammen med Javier Almagro driver bergen­ seren organisasjon som altså heter PlayOnside.

Området kalles Lille Burma, ettersom beboerne i stor grad er burmesiske flyktninger og migrant­ er som bor bak fjellene på en åpen slette, 3-4 kilometer fra grenseovergangen til Burma. Byen

er preget av fattigdom, og mange har flyktet fra Burma til Thailand på grunn av jobbmuligheter, helsetilbud og sikkerhet. Det fins ni offisielle fly­ ktningleire drevet av FN, og mange har levd der siden 80-tallet.

– Jeg har aldri følt meg utrygg verken på bur­ mesisk eller thailandsk side, men det er vel det som kalles «white privilege», sier Michelsen.

KRAFTEN I IDRETTEN – Hva gjør dere i PlayOnside?

– Vi bruker fotball som et verktøy for integre­ ring, likestilling og utvikling. Gjennom et tett sa­ marbeid med de forskjellige læresentrene for mi­ granter, arrangerer vi fotballskoler, ukentlige treninger og kamper i helgene. Vi har satt opp en liga, og det skaper voldsom entusiasme. Vi har to fulltidsansatte trenere, to lokale burmesiske gutter, som har fått offisiell trenerutdanning. Målet er å fortsette å utdanne gode, unge trenere, både gutter og jenter, og tilby dem en lønn som de kan leve av.

– Hva gjør mest inntrykk på deg?

– Det er sterkt å se hvilken kraft som ligger i idretten, hvordan den kan være et verktøy for å bringe mennesker sammen. I Norge tar vi fritid­ stilbud for gitt, men slik er det ikke her nede.

Fotballinteressen er enorm, og det er spesielt å se gleden og entusiasmen fotball skaper. For oss er det viktig å skape en trygg og god arena for lek og moro, samtidig som vi lærer dem betydningen av fair play og vise respekt for både medspillere og motspillere.

– Det er sterkt å se hvilken kraft som ligger i idretten, hvordan den kan være et verktøy for å bringe mennesker sammen. I Norge tar vi fritidstilbud for gitt, men slik er det ikke her nede.

FOTBALL SOM VERKTØY: Ole Michelsen og Playonside ønsker å vise hvilken positiv effekt fotball kan ha både for barna og hele lokalsamfunnet. Fotball­ gleden er det ingenting å si på. (Foto: Privat)

JENTER: 500 barn deltar i fotballturnering hver helg, og av disse er 40 prosent jenter. – For noen år siden var det helt uhørt at jenter skulle spille fotball, forteller Michelsen.

TAKTIKKMØTE: Her holdes det taktikkmøte.

Legg merke til draktene.

Ole synes det er spesielt kjekt å se jentene spille fotball. Det var nemlig ingen selvfølge i Thailand eller Burma.

– Der har vi definitivt vært med på å bryte ned stigma og barrierer. For noen år siden var det helt uhørt at jenter skulle spille fotball, og denne holdningen henger litt igjen hos enkelte skoler og hos enkelte lærere. Men når de ser at andre jenter spiller, så ønsker de gjerne å ha et jentelag selv også. Så hvis man skal peke på én ting jeg er sp­ esielt stolt av, så er det nettopp dette. Det som er litt tungt å se, er alle barna som ikke får anled­ ning til å gå på skole. I vårt område er over 30 prosent av migrantbarna uten skolegang.

Å LØFTE MENNESKER – Dere har tre uttalte hovedmål?

– Det stemmer. Det første er det vi allerede har vært inne på: At jenter skal være med og spille fotball. Der har vi lykkes bra allerede. 500 barn deltar i fotballturnering hver helg, og av disse er 40 prosent jenter. For bare et par år siden var dette uhørt. Vi ser hvordan jentene får selvtillit, og vi ser at guttene forstår at også jentene kan, og slik lærer de også noe om likestilling.

– Det andre vi har hatt som mål, er integras­ jon med fotball som arena. Da snakker vi både om at barn og ungdom med bakgrunn fra Thai­ land og Burma møtes gjennom fotballen, men også at de forskjellige etniske gruppene i det bur­ mesiske samfunnet møtes. Barn har mindre for­ dommer enn voksne, så her er det viktig å gjøre

et godt arbeid. Vi jobber også med trenerutdan­ nelse for gutter og jenter i 18-23-årsalderen, der vi har fokus på å utvikle gode ledere og rolle­ modeller gjennom fotballen, og formidle verdier, slik at de i fremtiden kan bli gode ledere i lokalsamfunnet. Vi har allerede ansatt to per­ soner.

– Det tredje punktet er empowerment, som handler om å løfte menneskene, slik at de har innflytelse på sin egen situasjon og sine egne liv, gi dem muligheten til å ta egne avgjørelser, tro på seg selv og føle mestring.

Michelsen legger ikke skjul på at dette arbei­ det gir ham mye. Fotball har alltid vært en liden­ skap for ham, men samtidig bare en hobby.

– Nå få jeg lov til å jobbe med fotball, og se hvordan det har en god innflytelse på mennesk­ ers liv. Det er sterkt å se entusiasmen og idretts­ gleden blant barn og unge. Nå bygger vi også opp et team som identifiserer seg med de verdier vi har som organisasjon, og det er både menings­ fylt og spennende.

skoler akkurat nå, men flere har meldt sin inter­ esse og PlayOnside ønsker å gi alle mulighet­ en. – Målet vårt nå er å bygge opp en stabil og bærekraftig organisasjon med fokus på utdan­ ning gjennom fotball. Vi ønsker å nå ut til flere marginaliserte barn og unge, og gjennom fotbal­ len gi både læring og opplevelser. Vi har en gen­ uin tro på idrett som brobygger på tvers av kul­ turer, etnisitet og sosial status. Når vi spør Michelsen hva som driver ham, svarer han kont­ ant: – Å gi barn og unge muligheter. Å vise i prak­ sis hvilken positiv effekt fotball kan ha både på individnivå og på et lokalsamfunn.

Ole Michelsen kommer hjem til Bergen 11. mai sammen med kollega Javier Almagro, blant annet for å holde et foredrag for sponsoren BB Finans. Fredag 19. mai arrangere en veldedig­hets­konsert på Victoria Pub til inntekt for PlayOnside.

BLIR PÅ BURMA-GRENSEN Så lenge arbeidet gir resultater og det er gøy å drive med dette, så har han ikke noe hastverk med å komme hjem til Bergen igjen og jobbe på kontor.

Nylig var det avslutning for en lang periode, og 37 lag bestående av gutter og jenter i alderen 9 til 16 år spilte på en, for dem, stor stadion i Mae Sot. Michelsen og hans team jobber med 14

Tekst: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

31

Velkommen til fargerike mai-dager 72 butikker bugner av vår og god stemning

Kjole, KappAhl

Ordinære åpningstider*:

Kjole, Lindex Kjole, Match

9-21 (18)

Adresse: Strømgt. 8, 5015 Bergen Tlf: 55 21 24 60 E-post: informasjonen@bergenstorsenter.no

* Flere butikker og spisesteder har utvidede åpningstider.

Les magasinet på

bergenstorsenter.no

– eller hent deg et eksemplar på senteret

Bukse, Levis Genser, Carlings

Shopping i hjertet av Bergen

Bluse, Levis

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM

TEGN I TIDEN Vilde Winge i Norske Talenter har gjort nordmenn nysgjerrig på tegnspråk.

Det er en bølge som Signo Dokken har tenkt å surfe på.

FAKTA Signo Dokken er en vekst- og attføringsbedrift som gir arbeid til døve/hørselshemmede og døvblinde i Bergens-området. Fredag 12. mai arrangerer Signo Dokken Tegnspråk-dag på Torgallmenningen fra klokken 12-15. Der kan man lære seg enkle tegn, som for eksempel bokstavene i sitt eget navn, og navn på severdigheter i Bergen

TEGNSPRÅK-DAG: Markedsleder Lillian Larsen (t.h) og leder for tolketeamet Anne Elin Wergeland, forteller om en utfordrende hverdag for døve og hørselshemmede. På fredag arrangerer de Tegnspråk-dag i byen.

S

igno Dokken jobber med å få mennesker ut i ordinært arbeid, eller sørge for at de får et varig tilrettelagt arbeid i Dokkens egen bedrift.

Markedsleder Lillian Larsen og leder for tolke­ teamet Anne Elin Wergeland forteller om en utfordrende hverdag for døve og hørselshemmede.

TEGNSPRÅKLIG MILJØ – Døve trenger et trengspråklig miljø å være i.

Hørselshemmede ute i ordinært arbeid kan lett bli ensomme når ingen kan kommunisere på tegnspråk og det ville være til stor hjelp hvis flere hadde hatt mer kjennskap til det å være hørsels­ hemmet, sier Larsen.

– Når de andre kollegene sitter og prater i lunsjen sitter gjerne den døve alene og leser avisen. Bortsett fra den første dagen, da prøver alle å være imøtekommende og er ivrige, men det går fort over, legger Wergeland til.

– Jeg forstår det også, i en travel hverdag, men det er derfor det er så viktig med vår arbeidsplass.

Bare tenk på din egen arbeidshverdag. Bare det lille påfyllet som skjer mens du er på butikken og kanskje gjør en kort replikkveksling med noen; denne replikkvekslingen og det påfyllet får ikke døve, sier Anne Elin Wergeland.

– Så det er mange døve som sliter ute i det ordinære arbeidslivet. Og arbeidsmiljøet er veldig viktig for oss. Også for døve.

PLAKATER OG MESSEMATERIELL

BØLGEN I NORSKE TALENTER – Hva skjer på fredag?

– Vi arrangerer Tegnspråkdagen på Tor­ gallmen­ningen for å vise tegnspråket og kanskje fjerne mystikken. Det er mange som ikke kjenner til tegnspråk, og derfor tenker vi at vi skal ri litt på den tegn­språk-bølgen som er i Norge nå. Ikke minst med Vilde Winge som har en far som er døv, og derfor opptrer på Norske Talenter med populære sanger som hun har lært seg å tegn­ språktolke, blant andre Gabrielles «Ring meg».

Larsen og Wergeland mener det er viktig at folk kjenner til tegnspråket og forstår at det er et fullverdig språk, og at det ikke er farlig.

– Vi ser dessuten at noen aviser fremdeles skriver tegnespråk, døvespråk eller fingerspråk.

Og deler av pressen skriver døvstumme. Slike ting er sårende for døve. Vi snakker norsk. Døve snakker tegnspråk. Dette er viktig for en minoritetsgruppe; det handler om identitet, sier Wergeland.

Oppfordringen deres er enkel: – Kom og lær tegnspråk.

Fredag 12. mai arrangerer Signo Dokken Tegnspråk-dag på Torgallmenningen fra klokken 12-15.

Tekst og foto: Ove Landro

INSTAGRAMKONKURRANSE #AXAPOLAR

HVORDAN FÅR DU

HVERDAGSENERGI?

Del ditt bilde med oss på Instagram

#AXA Polar

VINN FLOTTE PREMIER!

BERGEN, tlf: 55 55 20 20 OSLO, tlf: 21 66 69 27

Roll Ups, messevegger og plakater gjør deg mer synlig på messer og arrangementer. Molvik skreddersyr din visuelle proil. www.molvik.no

ANNONSØRINNHOLD FRA BLOCK WATNE

“ Urbant og landlig ANNONSE:

i Fanagrenden

For familien Strano/Valland var det viktig med skole og barnehage i nærheten. Begge deler ligger i gangavstand fra boligfeltet.

PRODUSERT AV BT BRAND STUDIO FOR Drømmen om å bo på landet ligger i Fanagrenden, bare 25 minutter unna Bergen sentrum.

– Det er fint å bo på landet, spesielt når man nesten er i byen, sier Daniel Strano.

Han og samboer Ann Kristin Valland er svært fornøyd med kjøpet av ny bolig i Fanagrenden.

– Vi har små barn på to og fem år. Det var viktig for oss å ha skole og barnehage i nærheten. Begge deler ligger i gangavstand fra boligfeltet, sier Strano.

Fanagrenden ligger i Krokeidevegen, ikke langt fra Fana kirke. Boligprosjektet består

av 14 boenheter i fire rekkehus og en moderne tre-etasjers lavblokk. Nå legges de siste leilighetene i lavblokken ut for salg.

I nærheten av Fanagrenden finner du kjøpesenteret Lagunen og Bybanen.

Busstoppet ligger par minutters gange unna inngangsdøren din. Nærbutikk med det du trenger i det daglige, ligger også kort spasertur unna.

Grønt og urbant Flytter du til Fanagrenden, får du garantert den landlige følelsen uten å forlate det urbane.

– Potensielle kjøpere bør ta en tur og se på leilighetene med egne øyne. En slik plassering dukker ikke opp hver dag.

I landlige omgivelser nær Bergen, får du

én fot i byen og én på landet, sier Roy Ketil Eide, prosjektleder i Block Watne.

Leilighetene har en flott utsikt. Rett utenfor lavblokken renner Fanaelven sakte gjennom det idylliske landskapet. Når solen går ned, ser man silhuettene til trærne langs elvebredden.

– Mer idyllisk er det vanskelig å få det, sier Eide.

Solrikt og egen hageflekk Leilighetene har solrike balkonger i andre og tredje etasje. Også markterrassene i første etasjen får rikelig med sol.

Innvendig har leilighetene en rekke gode kvaliteter.

– Vi har fulgt arkitektens intensjoner så

ANNONSE

langt det er mulig. Skyvedører på fire meters lengde ut mot terrassen, slipper inn mye lys. Det samme gjør de store vinduene, forteller Eide.

Romfølelse står sentralt i prosjektet.

– Takhøyden er 2,7 meter – 25 centimeter over normalen. Vi har også montert glassrekkverk på terrassene.

Praktisk og funksjonelt Samboerparet Strano og Valland er svært fornøyd med den nye leiligheten.

– Alt er praktisk og funksjonelt lagt opp.

Til og med rengjøringen går som en lek nå, sier Strano og ler.

Med tre soverom, åpen kjøkkenløsning og

ANNONSØRINNHOLD FRA BLOCK WATNE

MANGE MULIGHETER: Populære Fana kulturpark er nærmeste nabo, og det er også kort vei til attraktivt turterreng, bade- og friluftsområder.

GOD PLASS: Den åpne stue- og kjøkkenløsningen er et flott allrom, med delvis skjermet arbeidsplass, god plass til både spisebord og salong, og utgang til balkongen.

GRØNN OASE: Fanagrenden er en grønn og skjermet oase rett ved Fana kirke – nydelig plassert i et veletablert boligområde ned mot Fanaelven. god plass, regner samboerparet at de blir boende en god stund.

Familien setter pris på at området er barnevennlig.

– Det er fordelen med å flytte inn i noe helt nytt. Standarden er helt topp, og utgifter til oppvarming og vedlikehold er lave, sier han, og skryter samtidig av utbygger Block Watne:

– Når eldstemann begynner på skolen, er undergrunnen på veien frem mot Kirkevold skole ferdig. Da slipper ungene å krysse den trafikkerte veien.

– Prosjektlederen har fulgt oss opp hele veien. Det gir en ekstra trygghet.

Barnevennlig Strano har ikke planer om å finne frem sparkel og maling i overskuelig fremtid.

– Oppussing er det deilig å glemme, spesielt for travle småbarnsforeldre som oss to, sier han.

Hele pakken Beboerne i Fanagrenden trenger ikke å dra langt fra utgangsdøren for å aktivisere seg.

Fana kulturpark er nærmeste nabo, badeog friluftsområder ligger behagelig nært og flotte Fanafjellet er perfekt for en søndagstur.

– Du trenger ikke å dra langt utenfor sentrum for å få mye for pengene. Bare spør oss i Fanagrenden.

Velkommen til Visning påvisningshelg Fanagrenden er i Fanagrenden 22. og 23.

11.05.17 kl. 18.00-19.00. april mellom klokken 13 og 15.

– Vi har ikke bare fått et flott sted å bo, vi fikk hele pakken, sier en fornøyd Strano og trekker frem en siste bonus:

ANNONSE

DRØMTE OM SOLSKJÆR, HÅPET PÅ BRANN Som liten gutt hadde Petter Strand United-drakt med Solskjær på ryggen. Nå har bergenseren Molde-drakt og Solskjær som trener.

På lørdag kan Morvik-gutten score mot Brann igjen.

FAST PÅ MOLDE: Petter Strand spiller fast på Molde, og er en meget anvendelig spiller for Ole Gunnar Solskjær.

(Foto: Svein Ove Ekornes/NTB Scanpix)

P

etter Strand er Tertnes-spilleren Brann så, men aldri signerte. På lørdag ser du ham på stadion. Som Molde-spiller og Solskjær-yndling. Veien til rosenes by gikk via en saftbygd i Sogn, og aldri via Idrettsveien.

At det skulle bli fotball på den lille gutten med den alt for store United-drakten var det aldri noen tvil om.

FOTBALL OG KONFIRMASJON – Petter var så opptatt av fotball at da han skulle i konfirmasjon til fetteren, så tok han med seg fotballsko og fotballnett; det kunne jo dukke opp en mulighet for å få spilt litt fotball, forteller faren, Viktor Strand.

Ungguttens trener i Tertnes, Jan Eivind Brud­ vik, tror fotballeventyret fortsetter for Strand.

– Petter har alt som skal til. Det er ikke sik­ kert at Molde blir siste stoppested for ham, sier Brudvik, som selv har spilt for Brann, Fana og Tertnes.

NM-KAMP MOT BRANN Strand vokste opp i Morvik i Åsane, og gikk gradene i Tertnes idrettslag. Som guttespiller hadde han sin egen far og Andreas Sundsbø som trenere, og allerede som 14-åring fikk han trene med A-laget under nevnte Brudvik. Året etter fikk han sin debut i 3. divisjon, bare 15 år gammel. Da Tertnes sitt juniorlag spilte NM-kamp mot Brann, var Petter banens beste med Branns trenerapparat langs sidelinjen. Det kom aldri noen telefon fra Idrettsveien.

38

BERGENSMAGASINET

Samme høsten ble han hentet til Fyllingsdalen på lån, og tenåringen spilte NM-semifinale mot Brann for laget fra Dalen, som vant 2-1. I junior­� -finalen mot Rosenborg noen uker senere vant Fyllingsdalen 3-2, og Petter var på ny markant i oppgjøret som ble spilt på Varden.

– Han hadde alt som skulle til. Petter var enormt treningsvillig, og han hadde en indre drivkraft. Det er sånne typer som blir god, sier Jan Eivind Brudvik.

– Han er en drøm for en hver trener. Det spill­ er ingen rolle hvor på banen du setter ham; han ­løser oppgaven. Du kan stole på ham hundre prosent, og du vet hva du får. Når lagkameratene tar fri, så trener han. Basisferdighetene er på plass, han har fart og han har en stor motor som gjør at han har en stor radius på banen.

FØRST SOGNDAL Men det ble aldri Brann. Petter dro til Sogndal for å gå på idrettslinjen, og kontaktet Tom ­Mangersnes for å få trene med klubben. Han ble først henvist til andrelaget hvor Tommy Øren var trener. Det tok bare måneder før han fikk sjansen til å trene med A-laget.

– Jeg skulle først trene med dem i en uke, men så ble en spiller syk og jeg ble bedt om å være med på treningsleiren. Etter det var jeg fast på laget, forteller Strand.

Faren husker godt hva som skjedde.

– Petter ringte fra Sogndal etter midnatt. Vi hadde lagt oss, så da telefonen ringte så sent, trodde vi noe var galt. Men så var det Petter som

lurte på om jeg kunne stille på Flesland klokken syv påfølgende morgen med passet hans, fortel­ ler Viktor.

En solskinnsdag i 2014 kom Brann til Foss­ haugane. Rødtrøyene ble sendt hjem igjen med 1-2 i sekken. Først scoret Mahatma Otoo for Sogndal på et brassespark, og deretter, minuttet før pause, skar Petter Strand fra venstre og ­innover på banen, dro til med vristen og ballen suste inn bak Øvretveit i Branns mål. Jakob ­Orlov scoret trøstemålet for Brann.

SÅ RINGTE SOLSKJÆR I februar 2016 var Strand på treningsleir med Sogndal på Kanariøyene da han fikk en telefon fra Molde. De ville at han skulle sette seg på ­flyet.

– Jeg tenkte at det var en mulighet jeg ville gripe. Molde er en stor klubb, og de var også vi­ dere i europacupen og skulle møte Sevilla. For meg var det også spennende at Solskjær var til­ bake i M ­ olde, forteller Strand.

Da han kom på Aker stadion tok barndoms­ helten i mot ham. Det var et minneverdig øye­ blikk for en spiller som hadde båret Solskjærs navn på ryggen som guttunge.

– Det var spesielt da han plutselig sto der og rakk meg hånden for å hilse, innrømmer Morvik­ gutten.

– Hvorfor har du lykkes du som fotballspiller?

– Jeg ville det veldig. Jeg gjorde vel det som skulle til og sa nei til andre ting. Jeg husker at kompiser dro på fest, mens jeg holdt meg unna.

BRANN: Her gjør Petter og søsteren Leni seg klar for cupfinalen i 2004 mellom Brann og Lyn.

SOLSKJÆR: – MENTALITETEN ER VIKTIGST

(Foto: Privat)

Petter har mange kvaliteter som vi ser etter i en fotballspiller, sier Molde-trener, Ole Gunnar Solskjær.

F SOLSKJÆR: Petter er Manchester United-fan. Som guttunge hadde han Ole Gunnar Solskjærs navn på drakten.

(Foto: Privat)

ørst og fremst har han en men­ talitet som er unik. Han har også en stor motor; det er som om han har et Duracell-batteri, han bare løper og løper, og han har fre­ kvens i fotarbeidet sitt, sier Solskjær.

Som både så Petter i aksjon og for­ hørte seg med andre før han bestemte seg.

– Jeg snakket mye med Eirik Bakke før vi hentet Petter hit, og jeg ble trig­ get av veien hans til eliteserien; hvor­ dan Petter har kjempet seg fram selv.

Nå har han kjempet seg helt opp hit til oss.

– Hvordan oppdaget du ham?

– Jeg følger jo litt med. Samtidig er Sogndal en klubb som vi har et veldig godt forhold til, og den sesongen da både Sogndal og Kristiansund Ball­ klubb rykket opp så fikk jeg sett P ­ etter ganske mye. Vi trengte den typen spiller. Da ringte jeg Eirik, og da han gikk god for mentaliteten til Petter ble vi heldigvis enige.

– Kan Petter spille på et enda høyere nivå?

– Ja, han har ferdigheter til det. Nå ble han skadet mot Sandefjord, så ­akkurat nå er jeg usikker på om vi får sett ham i Bergen, faktisk, men han er en spiller som kan snu kamper, han kan spille i veldig mange posisjoner, og er helt sikkert en spiller som for ­eksempel en Bundesliga-klubb kunne være interessert i. Jeg regner med at vi ser Petter høyere oppe enn elite­ serien etterhvert.

– Visste du at Petter som guttunge hadde en Manchester United-drakt med Ole Gunnar Solskjær på ryggen?

– Nei, det visste jeg ikke. Jeg visste ikke at han hadde United-drakt heller.

Bare at han var en United-fan. Jeg håper ikke dette har skapt et feil b ­ ilde, smiler Solskjær, og legger for ordens skyld til: – Petter er ett av de første navnene på lagoppstillingen uansett. Han er en meget god spiller, en super gutt og vi har et veldig godt forhold.

Tekst: Ove Landro

ALLTID SPESIELT PÅ STADION – Trente du mer enn andre?

– Ja, jeg gjorde nok det. Jeg trente stort sett hver dag, og så gikk jeg på idrettslinjen hvor jeg spilte fot­ ball, håndball, volleyball og basketball. Etterpå kunne jeg ta meg en tur alene på trening. Først i en ballbinge vi hadde i Morvik, og da jeg fikk meg scooter, så dro jeg opp til Åstveit. Noen ganger var det alene, noen ganger med en k ­ ompis, andre ganger med min far.

– Hva drømte du om?

– Som 12-14-åring var det nok Manchester Unit­ ed. Som 15-16-åring ville jeg bare bli så god som mulig og kunne leve av fotballen. Og så håpet jeg på Brann. Jeg husker godt NM-­kampen mot Branns juniorlag, og jeg så jo at det var folk der fra sportsk­ lubben.

– Har du sett Brann i år?

– Jeg så Lillestrøm-Brann på tv. Det virker som om de har tatt et steg og de ser bedre ut i år enn i fjor. Da var det defensive veldig bra. I år har de ut­ viklet sitt eget spill og det ser bra ut.

Men på lørdag viser bergenseren ingen nåde når han som Molde-spiller jakter nye poeng.­P ­etter gleder seg.

– Det er alltid spesielt å løpe utpå stadion­gresset.

Brann tar i mot Molde på Stadion lørdag 13. mai klokken 20.00. Allerede 16. mai er det ny kamp, og Sandefjord kommer til Bergen.

BRANN FØLGER STRAND – Vi visste om Petter, erkjenner sportssjef i Brann, Rune Soltvedt

J

eg var en av trenerne rundt kretslaget da han var guttespiller, og der var det mange gode spillere som Jonas Grønner, Bård Finne, Eirik Birkelund og Petter Strand. Petter dro til Sogndal foran 2014-sesongen og jeg ble sportssjef i desember 2014, så hvilke valg som ble gjort før det kan ikke jeg svare for.

Sportssjefen har ikke strøket den tidligere Tertnes-spilleren av blokken.

– Vi følger ham ennå vi, og ser at han gjør det veldig bra. Kanskje var det riktig av Petter å dra til Sogndal den gangen. Han har hatt en god utvikling; vi vet at det er en stor utfordring for unge spillere å komme til Brann sammenlignet med mindre klubber.

Brann så etter mer erfarne spillere etter en analyse av stallen.

– I 2014 hadde vi rykket ned og

s­ kulle spille i Obosligaen i 2015. Da gjorde vi samtidig en evaluering hvor vi så på sammensettingen av unge og mer erfarne spillere, og konkluderte med at vi må forsøke å bygge ut stallen med flere i alderen 24-28 år.

Samtidig hadde vi unge spillere som vi ville utvikle i nettopp den rollen som Petter har bekledd mest, som er indreløper-rollen. Så dette var ulike vurder­inger vi gjorde. Og så gikk han til Molde hvor han har kontrakt ut 2018-sesongen, og med vår økonomi så er ikke han tema, sier Rune Soltvedt.

– Men han er utvilsomt en god spiller, og fortsetter han utviklingen så hadde det vært kjekt å se ham i den røde drakten, smiler Soltvedt.

Tekst: Ove Landro

Tekst: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

39

OPPTUR PÅ LØVSTAKKEN Da Patricia Alme Flataker startet Løvstakken Opp i 2012 kom det 261 deltagere.

I fjor var tallet 1300. På lørdag håper hun på ny rekord..

F

lataker startet Løvstakken Opp i 2012 fordi hun var lei av å lese til eksamen, og hadde lyst til å finne på noe nytt.

– Jeg visste nok ikke hva jeg gikk til, men det har gått fint, sier Patricia få dager før hun skal arrangere løpet for sjette gang i samar­ beid med BFG Bergen løpeklubb.

MANGE MOTBAKKELØP Hun er ikke alene om å arrangere motbakkeløp i Bergen. Forrige helg ble Ulriken Opp arrangert, mens startskuddet for Fløyen Opp går 20. mai.

Gular er arrangør av sistnevnte løp, og har valgt å flytte det for ikke å komme for tett etter Bergen City Marathon.

Ulriken Opp har hatt rundt 700 påmeldte de siste to årene, og har sammen med Fløyen Opp merket nedgang.

For Løvstakken Opp er det motstatt.

FORAN SKJEMA – Vi hadde 500 påmeldte i fjor på denne tiden (5. mai), og nå har vi 800 påmeldte, så vi ligger langt foran skjema til å klare fjorårsrekorden på 1300, sier Flataker.

– Hvorfor har du lykkes?

– Jeg jobber med å profilere løpet hele året, både gjennom sosiale medier og med plakater.

Samtidig er dette et familiearrangement hvor alle kan være med, både barn, unge, voksne, eldre og funksjonshemmede. Vi ønsker å skape en folkef­ est med lav terskel, sier Patricia Flataker, og er på god vei til å klare nettopp det.

Løvstakken Opp arrangeres lørdag 13. mai, og du finner mer informasjon på løpets face­ bookside.

ANDRE LØP I BERGEN DENNE VÅREN OG SOMMEREN: Fløyen Opp, 20. mai Åsaneløpet, 21. mai Springkarusellen, 23. mai Hansastafetten, 24. mai Bergen Fjellmaraton, 1. juni X-run Bergen, 3. juni Sommerkarusellen, 5. juni Bergens Råeste, 8. juni Fløyelsløpet, 11. juni Gullfjellet Opp, 17. juni Fanafjellet Opp, 21. juni Stoltzekarusellen, 14. august Åsane Triathlon, 20. august Åsane løpskarusell, 24. august Maratonkarusellen, 26. august Styrkeprøven Rett Vest, 26. august Arnaløpet, 28. august

YOUTUBERNE

PREBZ & DENNIS STÅR PÅ SCENEN PÅ HOVEDTORGET KL.19!

NATTÅPENT GJØR ET KUPP!

TORSDAG TIL KL. 24 GJØR ET KUPP! Se noen av de gode timetilbudene fra 20-24 her:

MX-SPORT

SELECTED

BARNAS HUS MINI

APOTEK 1

Alle sko til ordinære priser

All strikk

All bambus

Ull

-30% -30% -40% -50% EMIL

KITCH’N

MCS

FELLESKJØPET

Alle dunjakker

Alle ordinære varer

Utvalgte varer opptil

Alle ordinære varer i butikken

-40% -25% -50% -30%

1 0 - 2 1 ( 1 0 - 1 8 ) M a t h a r a v v i ke n d e å p n i n g s t i d e r / w w w. o a s e n - s e n t e r. n o /

by

KUNDEKLUBB

VÅRE MEDLEMMER FÅR ALLTID DE BESTE TILBUDENE FØRST!

OASEN

IKKE MEDLEM ENDA?

Send OASEN til 2242 og registrer deg gratis!

NATTÅPENT Oasen 11 mai

-25% -30% på alle På alle sko varer

Rabatten gjelder av veiledende priser.

etter kl 21.00 Rabatten gjelder av veiledende priser.

Mx Sport Oasen tlf 55 16 13 71

Vi som kan

Stort utvalg og knalltilbud på fôr og utstyr!

kjæledyr!

Felleskjøpet Fôr & Fritid på Oasen senter Du finner oss i 2. etg. ved biblioteket

Torsdag, fredag og lørdag 11.-13. mai Appetitt, Labb, Matmons og alt fôr fra Royal Canin både til hund og katt.

Massevis av halsbånd, kobbel og seler fra Hurtta!

t n e p å Natt ag torsd i! a m .

1 1

-20% -30% Kl. 10.00 - 20.00 på alt i butikken

FÔR & FRITID Oasen Senter, Folke Bernadottes vei 52, 5147 Fyllingsdalen Åpningstider: Man.-fre. 10-21, lørdag 10-18 Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Kl. 20.00 - 24.00 på alt i butikken

Er du plaget med kløe eller andre hudlidelser?

Prøv Optima pH4

ANBEFAToLlaEaSs,

av Erlend spesialist i er hudsykdomm

• Ved kløe • Ved lett eksem • Ved lett psoriasis • Pü overflatesür Du für produktene hos Felleskjøpet Fôr & Fritid pü Oasen senter Vi

ligger i 2. etg. ved biblioteket

Felleskjøpet Fôr & Fritid Oasen senter, 5147 Fyllingsdalen Man.-fre. 10-21 Lørdag 10-18 • Tlf.: 03520 • wwww.felleskjopet.no

Prøv Optima pH 4 • Ved kløe • Ved lett eksem • Ved lett psoriasis • Pü overflatesür

Solpleie

50%

Anbefalt av hudlege Erlend Tolaas OPTIMA PRODUKTER AS

FÔR & FRITID

www.optima-ph.no

g

vĂĽr

Ta vare pĂĽ huden din!

Finn ditt nĂŚrmeste Boots apotek pĂĽ boots.no

EN SMÅTØS OG EN KJUAGUTT Jens Eikeset og Charlotte Reksten Daae satt på hver sin kant av byen og tenkte de samme tankene. Så møttes de.

SKÅLER FOR SAMARBEIDET: Bergen ølfestival og 7 Fjell bryggeri ble enige om at det er bedre å forene krefter enn å lage hvert sitt arrangement.

E

tter å ha blitt arrangert fem ganger på rad, har Bergen ølfestival vokst til å bli den største feiringen av norske bryggeri­ er. Festivalsjef Charlotte Reksten Daae følte likevel at de manglet noe; at også utenland­ ske bryggerier burde markeres. Så fikk hun nyss om at 7 Fjellbryggeri hadde planer om en egen internasjonal ølfestival.

– Vi satt på hver vår kant av byen med den samme ideen, sier Daae.

Etter en uformell samtale ble Bergen ølfestival og 7 Fjell bryggeri enige om at det er bedre å forene krefter enn å lage hvert sitt arrangement.

ØL FRA HELE VERDEN Bergen ølfestival og 7 Fjell bryggeri gikk derfor sammen om å arrangere den internasjonale ølfestivalen Bergen Craft Beer Fest. Tid og sted blir 19. og 20. mai på USF Verftet.

– Vi tar i bruk hele bygget, og er Norges første festival med smaksprøvene inkludert i billetten, sier Jens Eikeset, daglig leder ved 7 Fjell bryggeri.

Rundt 35 bryggerier kommer til å delta på festi­ valen, hvorav seks norske. Det blir ellers både islandsk, svensk, italiensk, estlandsk, tysk, britisk og amerikansk øl å få på inngangsbillet­ ten.

– Interessen for godt øl har økt mye siden vi startet Bergen ølfestival i 2012, så vi tenkte det var på tide med litt input fra utlandet. Dessuten er det utrolig gøy å lage festival, svarer Daae på vårt inngangsspørsmål nr. 1 («hvorfor gjør dere dette?»).

– Svaret er todelt fra vår side, sier Eikeset.

– For det første ser vi dette som en fin mulighet til å invitere alle de ekstremt hyggelige folkene vi treffer hvert år til verdens vakreste by. Det andre er at vi vil gi alle ølfantaster en mulighet til å smake på øl som ellers ikke er tilgjengelig i Norge.

280 ULIKE ØLTYPER Et av disse er det estlandske bryggeriet Vaat, som 7 Fjell ble kjent med i Tallinn i fjor under De 36. internasjonale Hansadagene.

– Bryggerimesteren deres var tolk for vår bryg­ gerimester, forteller Eikeset, som kort tid etter besøket i den estlandske hovedstaden invit­ erte Vaat til Bergen for å brygge med 7 Fjell.

– Nå inviterer vi dem enda en gang, slik at pub­ likum kan få prøve et øl de aldri har smakt før.

– Hvordan vil du karakterisere Vatt-ølet?

– De lager stort sett ekstremøl utenfor kom­ fortsonen til den jevne pilsdrikker. Det blir gjerne mye av den type øl på festival; mye stort, sært og sterkt øl.

Som tidligere nevnt, vil inngangsbilletten ink­ ludere smaksprøver på alle festivalens øltyper.

Dette er gjort for å åpne opp for at folk kan prøve flere ulike typer øl, i stedet for at de er bundet opp til et visst antall bonger.

– Med et weekendpass vil du ha 280 ulike øl tilgjengelig, lover Daae.

– Skal man skylle munnen mellom hver smaks­prøve?

– Ja, men det viktigste er å skylle glasset.

– Hva med å spytte ut, slik som på vinsmaking?

– Du kan gjøre det, men da får du ikke med deg hele smaksbildet.

ØL TIL MATEN – Kan øl ta plassen til vin i kombinasjon med et bedre måltid?

– Nei, det kan ikke ta plassen, siden det er ulike opplevelser. Det som er felles, er at det også med øl handler om å velge rett type til ulike matretter. Et kraftig kjøttmåltid tåler et ­humlerikt øl, mens lysere øl passer fint til fisker­ etter.

– Meksikansk øl er gjerne lyst. Hvordan synes dere at det passer til taco eller nachos?

– Lyst meksikansk øl på gjennomsiktige flask­ er er fjaseøl. Det er laget for å smake minst mulig, og det har de også klart, slår Eikeset fast.

– Mange foretrekker veldig humlerikt øl til sterk mat, sier Daae, som selv foretrekker en «amber ale» som 7 Fjells Kjuagutt.

– Maltsødmen er viktig, det at den får en god «kropp».

– Der ga du navn til sommerølet vårt, sier Eikeset, og noterer «sommerkroppen» på mo­ bilen.

– Det bør være en blond ale, svarer Daae.

– En blond ale med litt fyldig kropp.

Den internasjonale ølfestivalen Bergen Craft Beer Fest arrangeres 19. og 20. mai på USF Verftet. Mer informasjon: bergenolfestival.no og 7fjellbryggeri.com

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

45

Opplev Island og Færøyene Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene.

Temareiser for enkeltpersoner: Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Bilferie på Island

Pris fra kr 8.690,Inkl. fly, leiebil og 4 netter Pris per person når 2 reiser sammen Kart og forslag til severdigheter

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

Land og Saga

Reise 2. - 6. august 2017 Pris fra kr 14. 590,inkl. flyreise, overnatting, måltider og utflukter med guide på Island

Opplevelser på Færøyene

Rundreise med guide 7. - 11. august 2017 Pris per person fra kr 14.790,inkl. flyreise, overnatting, program med guide og måltider.

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

嘀椀 栀愀爀 猀琀漀爀琀 甀琀瘀愀氀最 愀瘀 搀攀欀欀 漀最 昀攀氀最攀爀 琀椀氀 昀漀爀渀甀昀琀椀最攀 瀀爀椀猀攀爀

㔀㔀 㤀㄀ 㔀㐀 瀀漀猀琀䀀猀洀愀爀琀搀攀欀欀⸀渀漀 眀眀眀⸀猀洀愀爀琀搀攀欀欀⸀渀漀 匀琀爀愀甀洀攀瘀攀椀攀渀 ㈀

DEN BESTE KVALITETEN

LOKALT PRODUSERT

UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD

De gode matopplevelsene får du hos oss STORT UTVALG AV BÅDE RÅVARER OG EGENPRODUSERTE FERDIGVARER, SOM HOS OSS KAN DU HANDLE DE

VÅRT EGET PÅLEGG,

SAMME KVALITETSVARENE SOM

SPEKEMAT, PINNEKJØTT,

VI LEVERER TIL BYENS BESTE

PØLSER OG POSTEIER.

RESTAURANTER, HOTELLER, CAFEER OG CATERINGSSEL-

Stort utvalg av smaksrik spekemat

Saftig kjøtt og gode pølser, utmerket til grilling

10 min kjøring fra sentrum Foto: Shutterstock

Vi har egen ferskvaredisk

Foto: Shutterstock

SKAPER TIL MEGET GODE PRISER

Mot Askøy

Mot Sotra

Gode smaker til gode priser

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no

Veibeskrivelse: – Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 – I første nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter

- alt det beste under samme tak

med Helge Jordal

24-27. mai Ole Bull Scene

MARIT VOLDSÆTER NULL i BIOLOGI

TORSDAG 24. AUGUST KLOKKEN 19.30

Gratis!

SØNDAGSMIDDAG I BOCCA RESTAURANT Sitt ned, slapp av, middagen er klar!

Premiere 21.09 Ole Bull Scene Presentert av Stand Up Norge

STORM I GLASSET

Barn spiser gratis fra egen meny (opp til 12 år) OPPVARMET TERRASSE

OLEBULLSCENE.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 06154 BESTILLING AV SHOWMENY I BOCCA RESTAURANT: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO 55321145

Ole Bull Scene - alt det beste under samme tak

PRISEN FOR POPEN Tenåringer som starter band er ikke noe uvanlig fenomen. Mer sjelden er det at de ­fremdeles spiller i samme band tretti år etter. I noen hektiske år på begynnelsen av nittitallet levde guttene popstjernedrømmen på godt og vondt i bandet Pogo Pops.

FAST TRIO I 30 ÅR: Frontmann og hovedkomponist Frank Hammersland husker både oppturer og nedturer sammen med Pogo Pops.

O

m vi ble sinte på hverandre, hadde vi brytekamper i bandet. Det var vår måte å slippe ut oppsamlet damp og aggresjon. Men Viggo var så jævlig svær at han var umulig å få i bakken, forteller Frank Hammersland.

Jeg møter ham på Youngstorget i Oslo en ­solfylt vårdag. Vi er bare et steinkast fra Café Mono, Rockefeller, John Dee og Sentrum Scene.

Det er spillesteder han kjenner fra utallige besøk, både som publikummer og utøvende musiker.

og punk, spesielt The Exploited og Cockney ­Rejects.

– Dette var musikken jeg vokste opp med; i dag kjøper jeg nesten bare jazz.

– Er det noen andre i familien som driver med musikk?

– Nei, det er bare meg. Jeg har nok ikke arvet den interessen fra noen. Kanskje bortsett fra min tipp-tipp-tippoldefar. Han skrev Sønner av Norge, og etter nesten to hundre år er den frem­ deles en hit.

SØNNER AV NORGE

MAMMAS GAMLE GITAR

– Mitt første musikalske minne er fra barndoms­ hjemmet på Kronstad. Jeg ligger borte ved skjenken og synger av full hals etter en kassett med The Beatles. Jeg husker latteren borte fra sofa­hjørnet, men skjønte ikke at det var liksom­ engelsken min de lo av. Min første plate kjøpte jeg som niåring. Det var This Year’s Model med Elvis Costello. Dette er artister jeg fremdeles ­setter svært høyt.

Senere hørte han mye på klassisk hardrock, som Deep Purple, Led Zeppelin og Uriah Heep,

På Gimle ungdomsskole fikk han Reidar Eldøen, Egil Eldøens far, til musikklærer.

– Han har betydd mye, for da lærte jeg å spille gitar. Hele klassen måtte slite seg gjennom Beauti­ful Brown Eyes og sånne ting, men det var en viktig læretid.

Det fantes nemlig også et øvingsrom med slagverk og elektriske instrumenter, og her inne begynte karrieren hans som musiker. Det var ­alltid manko på bassister, så derfor begynte han å spille bass. Rett og slett fordi det da var lett å

finne noen å spille med. Det ble hans hoved­ instrument, og har vært det siden.

– Jeg laget bass av min mors gamle kassegitar.

Saget og filte og satte på nye strenger; jeg tenkte ikke på at gitarhalsen kunne knekke. Men den tålte det. Jeg minnes skoledagene som en fin tid, og visste allerede at det var musikk jeg skulle drive med resten av livet. Har aldri tvilt på det.

BEGYNTE SOM DOOMSVILLE BOYS Etter ungdomsskolen begynte han på musikk­ linjen ved Langhaugen, men fullførte ikke. I ­stedet ble det jobb i matvarebutikk mens han drev med musikk på fritiden.

– Ønsket mitt var å starte eget band, det gjaldt bare å finne de rette folkene. Siden Even ­«Magnet» Johansen hadde gått i klassen min, spurte jeg ham om han kjente til noen nykom­ mere på skolen som kunne være interesserte i å spille i band. Han kom med en håndfull navn som jeg inviterte med på øving.

En uke senere var bandet dannet, med Vig­ go Krüger på gitar, Nicolai Hamre på trommer og Hammersland selv på bass. Denne besetningen

BERGENSMAGA SINE T

49

P-BAND FRA BERGEN: Pogo Pops er tilbake, og spilte blant annet på Ole Bull Scene 2. juledag i fjor i en konsert sammen med to andre bergensband på P: Poor Rich Ones og Pompel & the Pilts. (Pressefoto)

kan feire trettiårsjubileum denne våren. De meldte seg på en talentkonkurranse på Kronstad fritids­klubb i 1988, og måtte da finne på et navn på trioen.

– Vi kalte oss Doomsville Boys etter Rain­ makers­-låten Doomsville. Året etter var The Rainmakers i Bergen, og vi fikk være ­oppvarmere.

De ble henrykte da de fikk høre at de hadde in­ spirert tre tenåringer i Norge.

På Kronstadfestivalen kom de på andreplass etter Uncle Sam’s Wig Wam Party (som senere ble til The Rambelins).

– Noen år senere fikk dere Spellemann i kate­ gorien pop. A-ha var også nominert, men kan du huske den tredje nominasjonen?

– Nei. – Det var The Rambelins. Det er vel det som kalles karma?

– Hehe.

KAKEFINANSIERT EP – Dere utga en EP i 1990. Hvordan finansierte dere den?

– Det husker jeg godt. Vi fikk mødre og kjærester til å bake kaker som vi loddet ut. Vi kjørte rundt på Sotra, der Nicolai kommer fra, i

50

BERGENSMAGASINET

to biler fullastet med kaker. Så ringte vi på dører og holdt lotteri hvor man kunne vinne kake der og da. På den måten fikk vi inn 10.000 kroner, som var det produksjonen kostet.

Låtene Scooter Girl og The Great Fall ble senere spilt inn på nytt til den første Pogo ­ Pops-platen. På det tidspunktet hadde Hammers­ land skrevet mange låter, men de fleste ble vraket fordi de ikke holdt mål.

– Det er nå Pogo Pops blir startet?

– Ja, vi pleide å møtes på Wesselstuen for å drikke øl og spille dart. Det var der alle de store avgjørelsene ble tatt, som å skifte navn på ­bandet.

«Pogo» stod for det punkete og rocka, mens «pops» var popmusikk og fine melodier. De ville ha en ekstra gitar for å fylle inn og gi litt større lyd, og fikk inn Dominic O’Fahey på rytmegitar.

Men platekontrakt skulle vise seg å henge høyt. Frank og Nicolai dro til London med en hjemmelaget demo i bagasjen, og gikk fra platesel­ skap til plateselskap for å presentere bandet. Det hadde A-ha gjort ti år tidligere, med dårlig resultat i begynnelsen. «Bare legg igjen tapen, så hører dere fra oss», var svaret fra selskapene i London.

– Vi hørte selvsagt aldri fra dem mer. Også ­ orske selskaper var lunkne, spesielt om du kom n fra Bergen.

ENGELEN GRIPER INN Det var da Einar «Engelen» Engelstad på platebutikken Apollon grep inn. Han brukte sine kontakter i platebransjen for alt de var verd, og snakket Pogo Pops til et møte med Norsk plateproduksjon i hovedstaden.

– Erling Andersen i Norsk plateproduksjon skjønte ikke hvordan vi hadde klart å få til et møte, for de hadde signeringsstopp i selskapet.

BMG var på banen og sponset en ny prøveinn­ spilling i Sigma, men takket etterpå nei. På den tiden var Ivar Dyrhaug direktør i Norsk plate­ produksjon, og han hadde gitt datteren Hege jobben med å lytte til alle nye demoer som kom inn. Det var hun som først kicket på låtene til Pogo Pops.

– Jeg husker ennå telefonen jeg fikk fra Ivar Dyrhaug. Da måtte jeg virkelig ta meg sammen for å være rolig.

Det er underlig hvordan tilfeldigheter råder i livet. Kanskje ville vi aldri fått oppleve Pogo

DEN SPEDE BEGYNNELSEN: Doomsville Boys i 1988, fotografert av Geir Hopen Nødset. Han opplyser at bildet ble tatt til et intervju han gjorde med dem for BA. – Frank pusset opp leiligheten i Håkonsgaten, så vi brukte en arbeidslampe som fotolys. Vi ble venner over ­kjøkkenbordet mens han bodde der, forteller Nødset.

Pops om det ikke var for Magneten, Engelen og datteren til Dyrhaug.

POPSTJERNER OVER NATTEN I 1992 ble debutplaten Pop Trip utgitt til unison begeistring fra både kritikere og publikum. Pogo Pops var med ett landets nye pop-yndlinger, og de neste årene ble svært slitsomme for guttene.

– Vi hadde 180 reisedøgn i året, og vi spilte over hele Norge. Ikke bare på de vanlige sam­ funnshus og DH-kroer, men også på alle slags småplasser.

De hadde Jan Sollien som booking-ansvarlig på den tiden. Han var gammel danseband­ musiker, og kjente hver avkrok på kartet. Derfor visste han om steder å spille på som ingen hadde hørt om. Mottagelsen var som regel god, men noen ganger kunne det gå hardt for seg. Spesielt i trøndelagsbygdene kunne det være risikabelt å komme fra Bergen.

– Vi ble truet med juling, og ikke sjelden ven­ tet det en gjeng utenfor spillestedet som ville slåss. Da var det å styrte inn i bilen og komme seg vekk. Vi kjørte rundt i en Dodge van, mens utstyret ble fraktet i buss. Det var luksus for oss å slippe å bære og rigge de tunge sakene.

– Livet som popstjerner, skjønner jeg. Da ble det vel mye utagerende festing og knuste hotellrom?

– Neida, vi var snille gutter. Forresten, noen skadeoppgjør og ekstraregninger ble det, når jeg tenker meg om.

BIG IN JAPAN På den tiden reiste den japanske journalisten ­Yoshiko Watanabe rundt i Skandinavia på jakt etter band som passet for utgivelse på hjemme­ markedet. Hun falt for Pogo Pops, som dermed ble tilbudt lansering i Solens rike. Bandet ble ­invitert til Tokyo for promotering av musikken.

Det ble en lang og fuktig ferd fra Schiphol lufthavn i Amsterdam, og da flyet landet i Tokyo så alle fire fram til en myk hotellseng. Men plateselskapet hadde andre planer. De møtte opp på flyplassen sammen med fanklubben.

– Vi ante ikke at det eksisterte en fanklubb i Japan, men det var selvsagt gøy. Så kjørte de oss rett til fjernsynsstudio, hvor det første av en uen­ delig rekke av tulleintervjuer begynte.

Det var bare spørsmål av typen «hva er ­yndlingsfargen din?» og lignende. De måtte ha tolk hele tiden, for ingen kunne engelsk godt nok til å føre en samtale. Slik ble de pisket rundt hele uken i radio, fjernsyn og magasiner. Det var minst førti møter om dagen.

– Hele greia var helt uvirkelig. Jeg var over­ trøtt, og sov nesten ikke under hele oppholdet.

Men japanerne visste råd. De kom med et ­«oppvåkningssett» som kunne kjøpes på butik­ ken. Det besto av to tabletter, samt en miniatyr­ flaske med et lite sugerør. Først svelget du tablet­ tene, før du slurpet i deg eliksiren i flasken, og

vips var du lys våken, på hugget og klar til dyst.

Det virket som bare pokker! Har aldri funnet ut hva som var i de greiene.

SPELLEMANN PÅ DØRA Året etter gir de ut albumet Crash, og alt gjentar seg på nytt. Også den ble til i samarbeid med produsent Yngve Sætre i Bergen. Mottagelsen var god, og den solgte ganske bra. Dermed ble det ny turné og nok en tur til Japan.

– 1993 var også året da jeg flyttet til Oslo.

Det var selvfølgelig på grunn av en jente, men jeg har aldri angret. Jeg føler jeg har to hjem, og er ofte i Bergen. Den gangen syntes jeg det var godt å få være mer anonym på byen. Ikke så mange som på død og liv skulle fortelle deg noe hele tiden. Jenta fra den gang er for lengst borte, men selv om konen mi er bergenser, har vi valgt å bo i hovedstaden.

Albumet vinner Spellemann i kategorien pop, og treharpen blir straks donert til rockeklubben Garage, som dermed fikk nytt dørhåndtak. ­Barbie Bones hadde gjort tilsvarende året i ­forveien.

– Vi ønsket å hedre klubben som har betydd så mye for oss og andre ferske band.

På den tiden slapp ukjente band til på Hulen og på fritidsklubbene, men Garage var mye mer enn det.

– Der hadde vi en møteplass på dagtid og et spillested om kvelden. Jeg er glad for at stedet lever videre, selv om det så mørkt ut i fjor. Jeg synes det var en fornuftig bruk av prisen. Vi fikk bare én harpe på deling alle fire. På den måten fikk mange flere glede av trofeet.

DOMINIC TAKKER FOR SEG I 1995 dro Pogo Pops til London for å spille inn nytt album. Pure ble den første store nedturen for gruppen. Det var slakt over hele linjen, og dårlig platesalg.

De ønsket å eksperimentere litt med forskjel­ lige uttrykk på den tiden. Spesielt Viggo ville ha et mer rocka sound og mindre tradisjonell pop.

– Vi dro til London uten en lort; alt ble til i studio. I ettertid kan vi se at det ikke var så lurt, for vi ble heller ikke fornøyde med resultatet.

Det var en dårlig stemning i bandet og mye krangling og slåssing. Det å dele hotellrom med hverandre var utelukket. Hjemme igjen dro de rett til Norsk plateproduksjon for å spille master­ tapen for dem.

BERGENSMAGA SINE T

51

veien for å ordne forskjellig. Det ble helt jævlig.

Jeg kjenner meg godt igjen i filmen Lost in Trans­ lation, hvor Bill Murray ikke klarer å gjøre seg forstått noe sted. Til slutt satt jeg bare på hotell­ rommet, for det var ingen jeg kunne kommuni­ sere med. Jeg var så sliten og lei at jeg begynte å grine da de andre kom ned.

De hadde en del spillejobber, blant annet i ­Tokyo, Osaka og Yokohama. Men så skjedde det uforutsette ting. Rett før den siste spillejobben i Japan ble Viggo Krüger syk. Han fikk en psykisk knekk, og det var ikke snakk om å fortsette.

Bandet måtte ta en timeout på ubestemt tid. Den pausen skulle vare i ti år.

FOND FOR «UTDØENDE» KUNSTNERE FINANSIERTE EP-DEBUT MED KAKELOTTERI: – Vi fikk mødre og kjærester til å bake kaker som vi loddet ut, forteller Frank Hammersland.

På den måten fikk Doomsville Boys inn 10.000 kroner, som var det produksjonen kostet.

– De bare satt og måpte; «hva i helvete er dette?», liksom. De burde sendt oss rett i studio for å komme opp med noe bedre. I stedet valgte de å gi ut platen, og den gikk rett vest.

På den tiden sluttet Dominic O’Fahey i ban­ det. Det hadde ligget i luften en stund, og på en spillejobb i Ørsta møtte han ikke opp. Bandet ble dermed atter en trio.

– Jeg skal ta min del av skylden for at det endte så trist for Dominic. Vi var ikke flinke nok til å inkludere ham, og han følte seg nok som en outsider i bandet. Han fikk ikke slippe til så mye på den kreative siden heller. Vi andre tre hadde spilt sammen så lenge før han ble med, og var så ­sammensveiset som gjeng. Vi var for unge til å forstå hvordan han følte det. Vi har skværet opp i ettertid, men det er fremdeles vondt å tenke på.

BRÅSTOPP Stemningen i Pogo Pops var ikke lenger den samme. År med rovdrift på seg selv hadde satt sine spor. I tillegg var de uenige med platesel­ skapet om oppgjøret. De mente de fikk utbetalt for lite. Saken endte med forlik fem år senere.

Den neste platen ble et være eller ikke være for gruppen. I håp om ny kreativ input valgte de å skifte produsent.

– Vi endte hos Jørn Christensen i Rodeløkka Studio i Oslo. Etter floppen med Pure skulle popen tas tilbake, og jeg er svært fornøyd med Surf, som kom i 1996. Jørn kom med mange gode innspill, samtidig som han hadde respekt for bandets egenart og stil.

Det var mange gjestemusikere på platen, og på turné hadde de med Berit Lohne på keyboards for å få et større lydbilde.

– Og så var det klart for tredje tur til Japan?

– Ja, og denne gangen reiste jeg en uke i for­

52

BERGENSMAGASINET

Årene Pogo Pops lå brakk brukte Frank Hammers­land til andre musikalske prosjekter.

Han forbindes sterkt til band som The Love Connection, Popium og Evig Din For Alltid.

Han kom med soloplater i 1997 og 2007; den tredje kommer i år, og blir en dobbel vinylut­ givelse som inkluderer albumet So Easily ­Distracted fra 2007.

– Det finnes ikke på vinyl fra før, og det synes jeg det skal være. Det er en ren egoistisk av­ gjørelse, altså. Dessuten synes jeg at den platen fortjener et større publikum, da den kanskje er min beste utgivelse.

Så er også Hammersland vinyljunkie, og har forlengst satt cd-spilleren på loftet. Vinylsuget tilfredsstilles av platemesser og ekstravakter på platebutikken Big Dipper. Da er han i vinyl­ himmelen.

– Hvordan ble bandet Popium til?

– Jeg følte meg ensom og ville ha noen å spille med, så jeg slo meg sammen med gamle venner i Barbie Bones og Chocolate Overdose. Vi ga ut fire plater.

The Love Connection er et annet prosjekt som han har sammen med Marte Wulff og Thom Hell. De skal feire Paul McCartneys 75-årsdag på Rockefeller 18. juni sammen med mange ­andre artister.

– Jeg er musikalsk leder for kvelden, og tror det blir stas. Det er morsomt å hedre sine gamle ­forbilder.

– Evig Din For Alltid er nok et venneband?

– Det stemmer. Jeg hadde lenge lyst til å lage norske tekster, og det var det flere som tente på.

Vi startet i 2013, og målet er å gi ut en plate hvert år. Det spørs om det er mulig i år, for jeg har så mye annet å styre med. Bandet blir nok alltid et bergensfenomen. Vi har riktignok spilt i Høyanger og Oslo, men vi holder oss mest innen­ for De gule bussene.

– Så mange prosjekter, så mange plater. Det kan da ikke være økonomisk lønnsomt?

– Nei, det er ofte ikke rare greiene finansielt sett. Studioregningene betales ofte ned med spillejobber for å få balanse i regnskapet. Heldig­ vis finnes det fond man kan søke støtte fra, slik som FONO og Fond for utøvende kunstnere.

Eller Fond for utdøende kunstnere, som jeg kaller det.

POGO POPS VÅKNER TIL LIV I 2006 kom Pogo Pops sammen igjen i studio for å spille inn to nye spor til en samleplate.

– Vi hadde det gøy, og merket at vi hadde savnet Pogo Pops. Endelig fikk vi jobbe med HP Gundersen, for det hadde vi snakket om å gjøre i 20 år.

De bestemte seg for å gjøre mer sammen, og tre år senere hadde de klar albumet Where The Action Is. – Det var bare for moro skyld og for å doku­ mentere hva vi holdt på med. Platen kom i et lite opplag, og jeg tror ikke den solgte stort utenfor Bergen. Men det var stas å spille sammen, og vi fortsatte med å ta spillejobber hist og pist. ­Turnering har det ikke vært snakk om, til det er vi alt for opptatte med våre egne ting utenfor bandet.

I 2012 gikk de i studio med Yngve Sætre ig­ jen, og resultatet ble Darling Emm, Northern Girl. Den var et forsøk på å lage mer voksen og sofistikert popmusikk, og peker fram mot årets utgivelse, Love Is the Greatest Compass, som slippes på cd og vinyl 19. mai.

– Den nye platen er den beste vi har gjort, og vi er stolte av hva vi har fått til. Vi har mottatt interesse fra Tyskland om utgivelse. Og Kina, av alle steder. Men mest sannsynlig skjer det ingen ting. Mange år i bransjen har lært meg å ta slike signaler med en klype salt.

SLIPPEFEST PÅ STATSRAADEN Slippefesten for Love Is The Greatest Compass skal holdes om bord i Statsraad Lehmkuhl den 20. mai, som er dagen etter utgivelsen.

– Jeg har et helt spesielt forhold til seilskuten.

Det begynte sist Bergen var vertshavn for Tall Ships Race, og Pogo Pops var blant artistene som underholdt om kvelden. Det var da jeg fikk ideen om å gifte meg om bord. Jeg undersøkte om det var mulig, og fikk grønt lys. Det ble en magisk opplevelse.

– Før Silje og jeg ble viet på akterdekket, ­klatret mannskapet opp i mastene og sang shan­ ties for oss. Et vakkert minne fra en perfekt dag.

– Snart skal det nye albumet sjøsettes, for å holde oss til det maritime?

– Da skal den ut i verden, ja. Vi skal spille live ombord mens vi seiler ut Byfjorden. Det blir servert mat og drikke, og blir nok en hyggelig kveld. Uansett hva som skjer med Pogo Pops ­fremover, er det én ting som er sikkert: Jeg vil fortsette å komponere og fremføre musikk. Jeg har ingen plan B eller noen annen jobb å falle tilbake på. Det er dette jeg kan, og dette jeg vil.

Tekst og foto: Dag Arne Nilssen

POGO POPS ALBUM FOR ALBUM POP TRIP (1992) Hammersland: – De ville sende oss til Nidaros studio i Trondheim og la Bjørn Nessjø produsere, men da prote­ sterte vi. Platen skal lages i Bergen og Yngve Sætre skal pro­ dusere den! Heldigvis fikk vi det som vi ville.

P

op Trip var en oppsiktsvekkende sterk debut, som både forbauser og begeistrer 25 år etter utgivelsen. Hele 15 låter, som alle klokker inn rundt tre minutter, og kunne vært singelutgivelser nesten alle sammen. En hybrid av McCart­ neys vakre akkorder og energien fra XTC. Veldig britisk, noen år før britpop ble et begrep. Oasis ville fått en megahit med Swoon. Smart popmusikk der låtene er fulle av ­oppfinnsomme broer og mellomspill. Selvsikkert levert med tekster om gud, sex og livsbetraktninger. Dette er bra, og de er fullt klar over det selv. En lærebok i pop, med publikum­ syndlingene Man Inside My Head, The Great Fall og Scooter Girl. Men det er mer snacks her. Nok til hele kvelden.

En lærebok i pop.

CRASH (1993) Hammersland: – Alle låtene til Crash er laget etter debuten.

Jeg forstår ikke hvordan jeg fikk tid til det, siden jeg må sitte hjemme når jeg komponerer, og på den tiden var vi på veien hele tiden. Men tydeligvis har jeg vært litt hjemom likevel.

lt er hakket større og hvassere på Crash, fra inngangen med sekstitallspsykedelia i Miniature Sun til utgangen Veronica Says, som slutter med lyden av bergensk regnvær mot brostein. I tre minutter. Det er mer koring og sang­ pålegg, Viggos gitarer er tøffere, og tekstene handler om enda flere jenter. Instrumenteringen er mangedoblet siden sist, og omfatter nå trekkspill, fele, mandolin og klok­ kespill. Gjestemusikerne er også flere. Hør HP Gundersen spille pedal steel på det som høres ut til å være en Ray Davies-hyllest, This Time. Hør Tom Osberg spille verdens råeste munnspill på rockeren Just Like You. Musikken er variert og med mange flotte detaljer. Et lekkert album. Vant Spellemannsprisen i klassen pop.

A

Alt er hakket ­større og hvassere på Crash.

BERGENSMAGA SINE T

53

PURE (1995) Hammersland: – Denne platen ble til i en siderrus i ­London. Det var en vanskelig tid for bandet, og den dårlige stemningen har nok smittet over på musikken.

Ingen var fornøyde med resultatet, men i ettertid ser jeg litt mildere på den. Det var nok noe som måtte ut.

S

iderrus eller ikke, Pure har et ufortjent dårlig rykte som bandets enfant terrible. I dag hever vi ikke øyenbrynene over at folkemusikeren Øyvind Vabø ­spiller hardingfele sammen med Bjørn Torskes program­ merte synther. Dette var et album forut sin tid, og det virker helt relevant i dag, og Fly With Me, Join Me, ­Possesed og Slowdive er noen vakre freaks av skrudd og vindskeiv popmusikk. Pure er alt Bowie ikke fikk til med Tin Machine.

Pure er alt Bowie ikke fikk til med Tin Machine.

SURF (1996) Hammersland: – Vi ville ta popen tilbake, og jeg synes vi klarte det. Det var litt fuzz med plateselskap og penger på den tiden, og Alligators var et leggspark til bransjen. Det tror jeg ikke de skjønte.

D

et ble neppe utgitt noe bedre popalbum her til lands det året. Allerede fra første akkord i My Mind Explodes merker du magien. Innsmigrende ­melodier, himmelske gitarer, flott sang og koring, og ikke minst strykere. Sangene får dybde når melodien er solskinn og teksten regnvær. Borte er den cocky atti­ tyden fra tidligere, nå er stemningen blå og lengselsfull.

Og helt uimotståelig. Surf er et øde øy-album.

Sangene får d ­ ybde når melo­d ien er solskinn og teksten regnvær.

WHERE THE ACTION IS (2009) Hammersland: – En plate vi smøg ut for moro skyld.

Den kom og forsvant, stille og rolig. Viggo kom mer og mer med på låtskriversiden. Vi trakk og dro i hveran­ dres låter til det ble Pogo Pops ut av dem.

B

andet sier, «Hei, vi er tilbak», og kickstarter festen med Restarted and Restored, sangen som handler om dem selv. Disse låtene er ikke noe ræl de fant i skrive­ bordsskuffen, men elleve musikalske gullklumper fra bandets øverste hylle. Skal noe fremheves, må det bli de to americana-inspirerte Something to Remember og Right Train, Wrong Track. De er fra Himmelen. Viggo Krüger synger selv på sin personlige låt Curve Like That. Denne platen ble utgitt i 777 eksemplarer. Er den fortsatt å få kjøpt, så snakker vi om en kulturell ­skandale.

5 4

BERGENSMAGASINET

Elleve musi­kalske gullklumper fra ­bandets øverste hylle.

DARLING EMM, NORTHERN GIRL (2012) Hammersland: – Det var et fint album å lage, og vi jobbet med Yngve Sætre igjen. Du kan høre at vi forsøker å nå en sofistikert sound på platen. Det skal høres enkelt ut, selv om det ikke er det. Slik man lager popmusikk når man nærmer seg 50.

K

anskje man kan snakke om Pogo Pops før og ­etter Darling Emm? Her forsøker de å løfte bandet opp på et høyere nivå enn tidligere. De viser hva tre menn kan få til i et platestudio; her er lag på lag med gitarer og keyboards for å finne den store lyden. Det låter strøkent fra første tone. Aldri har Nicolai Hamre trommet bedre; her briljerer han med stor oppfinn­ somhet. Det nikkes til Prefab Sprout i Soaring With The Eagles og Elvis Costello i Parallels. Tittellåten og Man Out Of Time er blant Pogo Pops beste komposi­ sjoner, mens uptempo-låtene My Girl og Mystery Train lugger lytteren ut av boblen av pur vellyd.

Det låter strøkent fra første tone.

LOVE IS THE GREATEST COMPASS (2017) Hammersland: – Denne platen er veldig i slekt med den forrige, bare enda bedre. Vi føler at vi nå stadfester at Pogo Pops er gode, at vi har nådd et visst nivå i musik­ ken. Vi mestrer trioformatet og har aldri vært bedre live. Håper publikum er enige.

D

en nye plata til Pogo Pops er kanskje den minst tilgjengelige siden Pure, men om du gir den tid, vil du få mye igjen.

Bandet pleier å legge de beste bitene øverst, men denne gangen må du litt lenger ned i skålen for å finne godsakene. Det åpner med Bright Lights, som til tross for himmelsk koring fra Christine Sandtorv ­ og flott saksofonsolo av Jon Irabagon, ikke riktig vil feste seg. The Blue Beyond The Sea har den tøffeste bassen på denne siden av Paul McCartney, men heller ikke den har noen gåsehudfaktor. Seiersrekken begynner først på den tredje låten, og ­varer nesten ut hele platen. The Way It Goes fortjener tente lightere og allsang fra ti tusen publikummere. Så vakker er den.

Running er en spennende låt jaget fram av bassgitaren og sang fra Sandtorv og Hammersland. Atypisk Pogo Pops, men ­ stilig, stilig. Architect, In December, These Summer Days og This Is The Night er manna fra Den store popguden.

Dessverre holder det ikke helt i mål. ­Tittellåten og Curtains er sjokobønnene i marsipanskålen.

Men noen elsker sjokobønner.

Denne gangen må du litt lenger ned i skålen for å finne godsakene.

BERGENSMAGA SINE T

55

BÅTMEGLING BÅTMEGLING BÅTMEGLING

• • •

SERVICE/VINTEROPPLAG

•

FORSIKRING

SERVICE/VINTEROPPLAG SERVICE/VINTEROPPLAG

• •

FORSIKRING FORSIKRING

• • •

BÅTFINANS BÅTFINANS BÅTFINANS

Vi selger båten din !

La båtdrømmen bli virkelighet La båtdrømmen bli virkelighet La båtdrømmen bli virkelighet Selge båt - eller kjøpe båt?

Selge båt - eller kjøpe båt? Kom innom standnr. 316!

Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Velkommen til Bergen Marinesenter Velkommen til Bergen Marinesenter

Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergenersentrum, Bergen kjernevirksomhet meglingVågen. av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenters Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god med markedsføring, kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet.

Som båtmegler lang erfaringstort ivaretar vi kjøper og selgers profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele interesse landet samt byens beste beliggenhet.

Som kjøper dra nytte av våre og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring.

Selger tilbyskan goddu markedsføring, stortkontakter kundenettverk over hele samt byensfinansiering beste beliggenhet.

Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap omlandet båt, vedlikehold, og forsikring.

Kontakt oss for enduuforpliktende for sikkerhets skyld. om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring.

Som kjøper dra nytte av prat, våre og kunnskap Kontakt oss kan for en uforpliktende prat, kontakter for sikkerhets skyld.

Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS Bergen Marinesenter AS C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no Bergen Marinesenter AS C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

SLUTTER PÅ KODE: – Jeg ser frem til å åpne det nye museet i 2020, sier Karin Hindsbo, som 1. juni tiltrer som ny direktør for Nasjonalmuseet i Oslo.

BERGENSER FOR ALLTID Etter å ha ledet en fullstendig rehabilitering av Permanenten, kan man trygt si at avtroppende KODE-direktør Karin Hindsbo har skrevet seg inn i bergenshistorien for all fremtid.

N

år det gamle bygget til Vestlandske kunstindustrimuseum, nå kjent som KODE 1, åpner dørene på nytt 23. mai, settes det samtidig punktum for Karin Hindsbos tid som direktør for Kunst­ museene i Bergen (KODE). Ni dager senere ­starter hun i ny jobb som direktør for Nasjonal­ museet.

– Jeg gleder meg til nyåpningen av KODE 1.

Det er et stort prosjekt som har betydd mye for meg. Det blir et veldig flott bygg for hele Bergen, sier hun.

– Dette er vel også et prosjekt bergenserne kommer til å huske deg for?

58

BERGENSMAGASINET

– Jeg håper det. Jeg har vært med på prosjek­ tet fra start til slutt, men æren bør også gå til alle de som har bidratt for å få dette til.

HEADHUNTET TIL BERGEN Det gamle kunstindustrimuseet fra 1896 er fullstendig rehabilitert og bygget om. Hele fjerde etasje er åpnet opp, tak og klimaanlegg er nytt, og det blir museumsbutikk og restaurant med studiemagasiner der kunstgjenstander vises frem bak sikringsglass.

Sølvskatten (gullsmedkunst fra Bergen) og Singer-samlingen (europeiske og asiatiske anti­ kviteter, samt malerier av gamle mestre) blir

i­gjen gjort tilgjengelige for publikum, og til ­åpningen vil det også bli vist en ny utstilling med Dronning Sonjas egne verk innenfor grafikk og keramikk, i tillegg til et lite utvalg fra hennes ­private samling av kunsthåndverk.

KODE, som omfatter de fire museumsbyg­ gene langs Lille Lungegårdsvann (KODE 1, 2, 3 og 4), samt komponisthjemmene til Ole Bull, Harald Sæverud og Edvard Grieg, er et av Nor­ dens største museer for kunst og musikk. Karin Hindsbo ble headhuntet til stillingen som ny museumsdirektør, og tiltrådte 1. januar 2014. ­ Hun har en mastergrad i kunsthistorie fra­Uni­ versitetet i Århus, og var direktør for Sørlandets

– Den bergenske humoren er ikke selvhøytidelig, men inneholder tvert imot enormt mye selvironi. Når du har en ironisk distanse, kan du rope så høyt du bare vil.

kunstmuseum (Kristiansand) fra 2012 og frem til hun ble ansatt i KODE.

HAR SATT BESØKSREKORDER Her i Bergen har hun markert seg som en tydelig stemme både i avisenes debattspalter, og som en som tør å ta grep for å gjøre kunstfeltet spen­ nende for flere enn det tradisjonelle publi­kummet.

Dette har vist seg igjen i KODEs besøkstall, som årlig har kunnet vise til nye besøks­rekorder. Mest imponerende var fjorårets resultat på 220.000 besøkende, 18 prosent flere enn i 2015, og det altså til tross for at den ene museumsbygningen var stengt på grunn av rehabilitering.

Hindsbo mener at fremgangen delvis kan til­ skrives et målrettet arbeid med formidling, markedsføring og kommunikasjon, med flere omvisninger, nye konserttilbud og utvidete ­åpningstider. Samtidig mener hun at det økende besøkstallet forteller om behovet for de unike opplevelsene kunsten og musikken gir.

– Dette er en jobb med to oppdrag. Det hand­ ler både om forvaltning og formidling. Jeg synes det er viktig at flest mulig får komme hit og opp­ leve all den fine kunsten vi har her, utdyper hun.

– Du har vel også et takknemlig publikum, her i Norges fremste kulturby?

– Hehe. Ja, det er en god by å være i, og jeg tror vi kan få til enda bedre besøkstall, slik at KODE blir en del av folks standardrepertoar.

Det er noen flotte samlinger vi har her.

SMÅ INNKJØPSBUDSJETTER Store deler av samlingene er gaver fra private samlere, spesielt Rasmus Meyer (1858-1916) og Rolf Stenersen (1899-1978). KODE har også fått deponert deler av samlingene til Nicolai ­Tangen, Stein Erik «Rimi» Hagen og Christen Sveaas (Stiftelsen Bergenssølvet).

– Har det private næringsliv overtatt ans­ varet for å ta vare på de norske kunstskattene?

– Mye av det vi har er takket være private samlere. Jeg mener at vi burde hatt større offent­ lige budsjetter til innkjøp av kunst.

– Hvordan er dette i Danmark?

– Det er ikke store innkjøpsbudsjetter der ­heller. Carlsbergfondet kjøper veldig mye til det offentlige. I Norge har vi Sparebankstiftelsen DNB, som har deponert en stor samling med kunst av Nikolai Astrup hos oss.

– Du ville kanskje valgt annerledes, dersom du forvaltet innkjøpene selv?

– Ikke nødvendigvis. Generelt ville jeg aldri stått med eneansvar for innkjøpene. Det som kommer inn, skal kunne stå i evigheter. Når det gjelder Astrup-samlingen, så er dette noe vi aldri hadde fått til alene.

– EN LIVSBEKREFTENDE SKULPTUR – Hvordan oppdaget du selv kunsten? Jeg får et inntrykk av at dette er noe du har fått inn med morsmelken?

– Hehe. Ingen i min familie er kunstnere eller kunsthistorikere, men min mor har alltid interes­ sert seg for kunst. Jeg er oppvokst i

Køben­havn, i et hjem uten egen bil. Foreldrene mine er akademikere, og opptatt av økologi og bærekraft. Jeg har alltid lest mye, og sett mange filmer.

– Du er heller ikke redd for å slå et slag for kunsten, sier jeg, med henvisning til kontroversen rundt en skulptur av Tori Wrånes.

Dette var våren 2012, like etter at Hindsbo hadde tiltrådt i stillingen som direktør for Sør­ landets kunstmuseum i Kristiansand. Wrånes hadde levert skulpturen Fantasihjelmen til den nye kommunale barnehagen Roligheden. Denne forestiller en jente med en astronauthjelm som det strømmer en sky av leker ut fra. Det kom klage over at skulpturen, sett i en spesiell vinkel, kunne minne om et våpen. Skulpturen ble pakket inn i grønn plast, og noen måneder ­ ­senere ble den fjernet. Redningen ble Hindsbo, som kjøpte Fantasihjelmen inn til Barnas kunst­ museum i Kristiansand.

– Saken ble behandlet veldig raskt, og terror­ handlingene 22. juli året før gjorde det veldig vanskelig å få til en dialog. Jeg savnet en disku­ sjon der kunstens stemme ble hørt, sier Hindsbo, som mener at Fantasihjelmen er en livsbekreft­ ende skulptur.

HINDSBOS «BABY»: Når KODE 1 (Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum) gjenåpner 23. mai, er hele fjerde etasje åpnet opp, tak og klimaanlegg er nytt, og det blir museumsbutikk og restaurant med studiemagasiner. (Foto: KODE)

HØYLYTTE BERGENSERE På en måte bekrefter dette det inntrykket som hun gir i offentligheten. For Hindsbo kommer inn som en røver om natten i Kardemommeby, eller som en hai i korallrevet, utfordrer og røsker opp i idyllen og vanetenkningen. Når hun nå farter videre til andre steder, håper vi at avtryk­ ket etter henne her i Bergen blir stående en stund.

For det er ingen tvil om at Hindsbo er en per­ son som virkelig går i dybden på ting. I løpet av hennes tid ved KODE er det blant annet gjort store fundamentale løft på sikkerhet, forvalt­ ning og økonomi, noe som vil være av stor ­betydning i mange år fremover. Selv reiser hun heller ikke umerket fra Vestlandets hovedstad.

– Jeg ville vært her lenger, men det var umulig å si nei til Nasjonalmuseet. Det har vært gøy å komme på jobb her, hver eneste dag, til tross for regnet. Folk her har bare slått ut med armene og vært positive, sier hun.

– Bergen er en by med en litt høylytt stemn­ ing; det liker jeg. Den bergenske humoren er sterkt undervurdert; den er ikke selvhøytidelig, men inneholder tvert imot enormt mye selvironi.

Når du har en ironisk distanse, kan du rope så høyt du bare vil.

Hennes danske morsmål har også blitt foran­ dret av oppholdet her vest.

– Jeg bruker mange bergensuttrykk, som snop og boss, sier hun.

– Når jeg er i Oslo, blir jeg ofte spurt om jeg er bergenser.

FAKTA KODE 1 GJENÅPNER • KODE 1, tidligere Permanenten, er ­KODEs bygg for kunsthåndverk og design.

• Bygget, som ble oppført i 1896, er tegnet av arkitekt Henry Bucher fra Oslo som en monumental bygning i italiensk nyrenessanse.

• De to siste årene har bygningen gjennomgått en omfattende rehabilitering.

Til nyåpningen 23. mai har KODE 1 blant annet fått ny museumsbutikk, ny restaurant, nye formidlingsrom til barn og en kombinert fest- og konferansesal.

• Mer informasjon: kodebergen.no

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

59

Salgssuksessen Niro Hybrid:

Norges smarteste hybridkjøp

NYHET: Rio fra 196.200,Nødbremsesystem med fotgjengergjenkjenning • 1-liters turbo bensinmotor • varme i rattet

Stor utstyrspakke • Gunstig pris • Norges beste nybilgaranti på hele 7 år

Niro Hybrid fra 271.200,Niro Hybrid er en spenstig crossover med høy komfort og lekre linjer. En sprek 1,6 GDi bensinmotor sammen med en elmotor sørger for lavt forbruk og høy ytelse. Den lange akselavstanden gir en svært romslig kupé og du får utstyr som bl.a. bakkestartassistent, filskiftvarsler med LKAS, cruise control, automatisk klimaanlegg, varme i ratte og LED kjørelys.

Med på kjøpet får du Norges beste nybilgaranti på hele 7 år!

Soul Electric fra 222.900,Leken og stilfull • Romslig og fulladet med utstyr • 7 års garanti, også på batteriet!

Priser levert forhandler, årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 88 g/km, forbruk fra 0,34 l/mil v/bl. kjøring.

BOS Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 www.bosasane.no BOS Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosminde.no

SOLSKJERMING – UTEROM – GARASJEPORTER

FAMILIEVAREHUSET - alltid fornuftige priser BUNADSCAPE

499

FESTDR AK T M/SKJORTE

Sort og marine

1599

PARAPLY

sparkjøp.no

49

50

BUNADSKO DAME

149

str 36-42

? e t r jo k s a r t s k E

BUNADSKO HERRE

199

str 39-46

BUNADSKJORTE

299 str 34/36-46/48

29 9

FESTDRAKT

1299

Festdraktert pike og gut6 str 74-17

world

DRESSKO BARN

129 str 22-35

119 DEKK FESTBORDET! str 22-38

BUNADSKO BARN

VIMPLER FRA

99 Str. 150 cm

Vi har et stort utvalg av flagg og vimpler.

FLAGG FRA

199 Str. 150x70 cm

Åsane - Bergen Sentrum - Drotningsvik Senter - Kokstad

TEFLONDUKER FRA KUN

199

Annonse

Pusse opp?

Guide over håndverkere som kan hjelpe deg med hus og hytte

UKENS HÅNDVERKERE RØRLEGGER

Unik VVS har det du trenger innen rørleggertjenester.

Trenger du hjelp til reparasjoner, utskiftning eller montering/ nyinstallering av sanitærutstyr?

Våre erfarne rørleggere hjelper deg, enten du skal fikse litt eller fikse alt. Nytt bad eller nytt kjøkken? Besøk oss i våre butikker, så hjelper vi deg å velge. Vi har også egne håndverkere i alle nødvendige fag som hjelper deg å bli fiks ferdig.

VI STILLER PÅ KORT VARSEL

Spelhaugen 6, Telefon: 55 59 61 50 E-post: post@unikvvs.no www.unikvvs.no

MUR

Kaffeløsninger til din bedrift Det Bergenske Kaffeselskap leverer det meste innen kaffemaskiner, kaffeutstyr, vannautomater og forbruksvarer.

VI FYLLER 70 ÅR! Vi i Arthur J. Thorsen har siden 1947 utført alle typer murarbeid i Bergen og omegn. Vi tar på oss både store og små oppdrag, enten det er oppføring av næringsbygg eller eneboliger av mur. Vi er også totalleverandør av baderom, og tar alt innen mur-, puss- og flisearbeid.

Vår lange historie som murmesterfirma gir deg en trygghet om at ditt prosjekt er i gode hender.

Ved å bruke oss som leverandør er du sikret de beste prisene i markedet, de beste og mest innovative løsningene og en service mange misunner oss.

KONTAKT OSS I DAG FOR ET GODT TILBUD!

Øvre Kråkenes 27, Telefon: 55 32 21 21 E-post: murmester@arthur-thorsen.no www.arthur-thorsen.no

Det Bergenske Kaffeselskap AS Tlf 55 24 63 03 ❧ post@kaffeselskap.no

NYE PEUGEOT 3008 SUV ÅRETS BIL I EUROPA

FRA

299.900,NYSKAPENDE TEKNOLOGI / ADAPTIV CRUICE CONTROL / FOCAL PREMIUM HIFI-SYSTEM

En høyteknologisk bil hvor kompromissløs design og kvalitet er kombinert for å gi deg en helt unik kjøreopplevelse.

Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp fra 104 -129 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,40 - 0,58 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

ALLE KAN FINNE FLINKE FOLK. VI FINNER DE SOM PASSER. I løpet av fem år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no

CITROËN

– ENDELIG TILBAKE I ÅSANE

CITROËN NYE C3

CITROËN C4 GRAND PICASSO

CITROËN C4 CACTUS

NÅ OGSÅ MED KOMPLETT VAREBIL

CITROËN BERLINGO

CITROËN JUMPY

CITROËN JUMPER

Bertel O. Steen Bergen avd. Åsane er glad for å kunne representere Citroën i Åsane.

Vi er allerede på plass og har startet salget. Vi ønsker deg innom for en hyggelig bilprat og gode åpningstilbud.

Bertel O. Steen Bergen avd. Åsane Liamyrane 3, 5132 Nyborg tlf. 55 39 31 60, www.bosbergen.no