Bm 14

ERNA SOLBERG:

SKRÅSIKKER STATSMINISTER

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTG AVE NR 14/2017 ONSDAG 30. AUGUST

GEIR HELLJESEN:

FOR FÅ SOM BEGEISTRER

FRANK AAREBROT:

SPÅR VALGET

Vennebyenshow Prøvekjør bilene Fotball-dart Sparkesykkel-løp Åsane Fotball

FAMILIEDAG

KNUT NÆRUM:

IBSEN PÅ SPEED

73

Butikker, spisesteder & treningssenter

Lørdag 9. september kl. 12-16

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

K v ä n u m B er g e n A S Villa Skjoldtun • Harald Skjoldsvei 75 • Rådal • Tel 99 55 76 55 www.kvanumbergen.no man-tors 10-17 • fre 10-16 • lør 11-15

248x365_20120109.indd 25

2017-06-12 14:11:46

INNHOLD

HOVEDSAKEN AAREBROT SER I KRYSTALLKULEN – Valgkamper påvirkes av nyhetsbildet, spesielt rett før valgdagen. Men forutsatt at ingenting skjer, så trenger jeg ikke å blankpusse krystallkulen for å se at Senterpartiet kommer til å gjøre et godt valg, sier Frank Aarebrot. Han tror også at Venstre havner under sperregrensen og at MDG ikke kommer over. – Hadde du spurt meg for et halvt år siden, ville jeg sagt at heller ikke SV ville komme over sperregrensen, men venstresidens fremgang i Europa tyder på at de klarer seg, legger han til.

Side 4-9

BERGENSMAGASINET

Å VIFTE MED TÆRNE Da Frank Aarebrot var valgobservatør under presi­ dentvalget i Romania i 1990, fikk han en aggressiv infeksjon i foten. Hjemme i Bergen fikk han påvist en skjelettspisende bakterie. Legene fant riktig antibi­ otika, men bakterien brøt ut på nytt flere ganger.

Etter den syvende gangen ba Aarebrot legene om å amputere foten, og siden har han hatt det han i ­B ergensmagasinet beskriver som fantomfølelser.

– Jeg kan vifte med de tærne jeg ikke har, sier Aarebrot.

I Norge i 2017 – sammenlignet med mange andre land – er vi mange som har fantomfølelser. Disse følelsene kommer ofte til overflaten når det nærmer seg valg. I Norge «vifter vi med tærne» rett som det er, enda de aller fleste av oss har det så bra at det nesten påkaller dårlig samvittighet.

Heldigvis er det noen som «vifter med tærne». For det motsatte av å vifte med tærne i lykkelandet Norge, er å slå seg på magen og være stappmette.

I Lykkelandet vet vi ikke hva det vil si å være på flukt. Blir vi syke, får vi hjelp. Er vi sulten, spiser vi.

De fleste får seg en jobb. I Norge er terrortrusselen lav, og når vi ser bilder av livredde mennesker som flykter i gatene i Barcelona, kjenner vi på den dårlige samvittigheten som kommer smygende innover oss i det vi skifter kanal for å se den nye krimserien.

Her er statsministeren i aller høyeste grad til­ regnelig. Dersom hun går av, er vi trygge på at den som overtar også er tilregnelig.

Værsyk er et ord som bare fins i Norge. Her har de aller fleste det så bra, så trygt og så komfortabelt at vi blir «syke» av været. Da flykter vi til Syden mens vi sukker over køen i sikkerhetskontrollen. Når vi endelig er i skyene og ikke har en eneste bekymring, ­husker vi heldigvis å klage på flymaten. Mens vi spiser.

Dette er våre fantomfølelser. For heldigvis er det noen som «vifter med tærne».

Den høyeste valgdeltagelsen etter krigen var i 1965, med 85.4 prosent oppslutning, da de borger­ lige partiene dannet Per Bortens regjering.

På 90-tallet, da min generasjon ble stemmeber­ ettiget, nærmere bestemt ved valget i 1993, falt valgdeltagelsen fra 83,2 prosent (1989) til 75,8 ­ prosent. Og siden har valgdeltagelsen aldri karret seg over 80 prosent - et prosenttall som inntil da hadde holdt seg sammenhengende siden Bortens tid.

Min flokk er født på 70-tallet, konfirmert på 80-tallet, og altså stemmeberettiget på 90-tallet.

CD-generasjonen, a-ha til topps på Billboard-listen, Take on me, take me on, Bobbysocks til topps i Grand Prix, la det swinge, la det rock’n roll, Grete Waitz til topps i New York-New York, if I can make it there, Veiviseren nominert til Oscar, joik har større kraft enn krutt, det var vi som slo England og var best i verden, Maggie Thatcher can you hear me, det var vi som vant VM i Oslo i 1982, Oddvar Brå banket Brezjnevs mann med brukket stav! Vi var verdensmestre. Look to Norway. Det var vi. Vi og Gro. Det var typisk norsk å være god.

Kanskje ble vi for mette, fornøyde og selvtilfredse?

Kan hende ble vi litt late. Og kanskje er det ikke så rart i verdens rikeste land.

Jeg vet ikke hvor smart det var av Jonas Gahr Støre å tiltre som statsminister direkte på tv, en måned før valget. Men meningsmålinger har lurt oss før og kan gjøre det igjen. Årets valg blir jevnt. ­Derfor må alle stemme under dette valget.

På valgdagen 11. september må vi alle vifte med tærne.

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

Ansv. redaktør Ove Landro

GRÜNDEREN 300 TØMRERE I ARBEID Siden oppstarten i 1991 har Åsane Byggmesterforretning utviklet seg til å bli en av fylkets ledende byggentreprenører, med 300 tømrere i arbeid. Men selv om vekst er viktig, er bedriften først og fremst opptatt av å bygge for fremtidige generasjoner. – Bygger vi noe, så skal kvaliteten være så god at ikke bare vi som lever i dag kan bruke det, men også generasjonene som kommer etter, sier daglig leder Frank Ståløy.

Side 16-17 BERGENSEREN 42 ÅR I NRK I løpet av fjernsynskarrieren har Geir Helljesen ledet mange programmer som har oppnådd ikonisk status, ikke minst noenogtjue valgsendinger på NRK, med stortingsvalget i 2009 som det siste i rekken. Mange husker nok også den thrilleraktige EF-avstemmingen i 1972, hvor han og Lars-Jacob Krogh hadde fått laget en diger pil av papp som de flyttet mellom «ja» og «nei» ettersom resultatet endret seg.

– Det var primitivt, men utrolig effektfullt, sier Helljesen.

Side 20-23 TEMA: VALG PÅ VEI TIL STORTINGET Bergensmagasinet har møtt representanter for alle de ni største partiene: Jette Christensen og Hadia Tajik (begge Ap), Peter Christian Frølich (H), Sondre Hansmark Persen, Terje Breivik og Idun Bortne (alle V), Silje Hjemdal (Frp), Jeanette Syversen (Rødt), Kjersti Toppe og Nils Bjørke (begge Sp), Arild Hemstad og Natalia Golis (begge MDG), Audun Lysbakken og Gina Barstad (begge SV) og Knut Arild Hareide (KrF).

Side 26-45 KULTUR «ET DUKKEHJEM» SOM DUKKETEATER – Bergenserne liker å bli fortalt hvordan de er. Når det skal så lite til for å glede dem, skulle det bare mangle at jeg ikke prøvde, sier Knut Nærum, som i på fredag har premiere på «Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter», med uærbødige tolkninger av den store norske dramatikerens verker. Blant annet fremføres De unges forbund i språkdrakt hentet fra tv-serien Skam, mens en kort-kort versjon av Et dukkehjem selvfølgelig settes opp som dukketeater.

Side 60-61

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 13. september B ER G EN S M AG A S I N E T

3

TRETTI TEMAER PÅ TRE TIMER «70 år på 70 minutter» var arbeidstittelen da Bergensmagasinet møtte Frank Aarebrot. Det skulle vise seg at vi fikk langt mer enn 70 minutter sammen med ham, mens tidsrommet vi snakket om ble mye mer begrenset enn 70 år. Temaene vi var innom var derimot omfattende, og dreide seg rundt alt fra norske ml-ere og profetier knyttet til årets norske stortingsvalg til storpolitikk og science fiction, og veldig mye mer. Ja, faktisk så mye at det som kommer på trykk her, trygt kan anses som en kortversjon av vår samtale.

70 ÅR OG PENSJONIST: – Det å fylle 70 oppfattet jeg bare som et irritasjonsmoment.

Jeg sluttet å glede meg til hver fødselsdag et sted mellom 50 og 60 år, sier Frank Aarebrot.

4

B ER G EN S M AG A S I N E T

D

en profilerte valgforskeren og politikkprofessoren ved Universitetet i Bergen fylte 70 på begynnelsen av året, og ved semesterslutt før somme­ ren gikk han av med pensjon.

– Du har holdt ditt siste foredrag for bergens­ studentene?

– Jeg tror ikke det. Men lønnsslippen min kommer nå fra Trygdekontoret.

Han tar seg til skjegget, og tenner den første i en lang kjede med sigaretter. Vi sitter på en uterestaurant på Bryggen og nyter en av denne sommerens altfor sjeldne solrike ettermiddager.

Frank Aarebrot er intenst og ordrikt til stede, men samtidig svært springende i vår samtale, en egenskap mange av hans studenter nok vil nikke gjenkjennende til.

– Så du kommer fortsatt til å undervise?

– Jeg håper det; om de har bruk for meg.

– Studentene holder deg ung?

– Ja, på den måten at jeg hele tiden må omstille meg til nye generasjoner. Du kan ikke fortsette å snakke på samme måten år etter år.

STUDENTER FØR OG NÅ – Hvordan vil du karakterisere den nåværende studentgenerasjonen?

– Det er en gammel vits om det som jeg synes er ganske dekkende, svarer han, og forteller om en som begynner som ung stipendiat en gang på 60­tallet.

Når vedkommende kommer inn i auditoriet om morgenen, reiser alle seg og hilser god mor­ gen. På 70­tallet har stipendiaten blitt amanuen­ sis. «God morgen, studenter» hilser han/hun.

Kun en av de fremmøtte reiser seg. Det er den tillitsvalgte, som skjeller amanuensen ut som en kapitalistlakei. Beviset? Alle vet jo at ingen mor­ gen er god under kapitalismen.

Så går tiden, og vi er fremme på begynnelsen av 2000­tallet. Amanuensen er nå blitt profes­ sor, og nærmer seg pensjonsalder. Etter å ha stavret seg inn i auditoriet, hilser vedkommende god morgen.

– Da åpner samtlige studenter laptopene, og skriver inn «god morgen» i notatene. Det er mye sannhet i den.

– Er det deg selv du forteller om her?

– Hehe. Meg også, selv om jeg aldri fikk med meg den tiden da studentene reiste seg og hilste god morgen. Men jeg hadde mine konflikter med ml­erne. Jeg underviste i statistikk, noe de mente var helt unødvendig, siden de uansett visste hva folket tenkte. Både jeg og min kollega Helge Øgrim ble tildelt galgeplass på Torgallmennin­ gen. Når revolusjonen kom, skulle vi henges på hver vår side av Sjøfartsmonumentet. Det er jeg stolt av.

POLITISK BLINDHET – Enkelte av professorene var vel også ml­ere?

– Noen, men ikke ved vårt fakultet. Her i Bergen holdt vi fortet, og stoppet jævelskapet.

– Kan du, nå i ettertid, forstå den politiske blindheten deres?

– Nei. Dette var tross alt snakk om høyt bega­ vede mennesker i en flere tusen år gammel tradi­ sjon, så jeg finner det uforståelig at de kunne bli så hjernevasket. Jeg kan forstå at folk i USA med lav utdanning kan finne på å stemme på Donald Trump, men jeg kan ikke skjønne at en velut­ dannet medisinerstudent som Pål Steigan kunne finne på å hylle Pol Pot. Man skulle jo tro at høyere utdanning ville være en vaksine mot eks­ treme ideologier.

George Orwells roman fra 1984 blir ofte oppfattet som en kritikk av totalitære ideologier, enten det er nazisme, kommunisme eller andre ismer. Språket er her et nyttig redskap når det gjelder å omskrive og definere virkeligheten.

«Kjærlighetsministeriet» er stedet der folk blir torturert, mens «fredsministeriet» tar seg av krig. Dette minner om det siste årets debatter om falske nyheter og alternative fakta.

– Dersom noe er fakta, så er alternativet til det løgn, slår Aarebrot fast.

– Hadde du, som valgforsker, forutsett Donald Trump som amerikansk president?

– Det er jo åpenbart at Støre drømmer om en regjering bestående av Sp, Ap og KrF. Dessuten tror jeg at et SV så vidt over sperregrensen neppe har lyst til å gå inn i regjering.

– Vel, de beregningene som jeg stoler på i USA ga ham 25 prosents sjanse til å vinne. En ameri­ kansk valgforsker jeg kjenner sa det slik, at der­ som det er 25 prosents sjanse for å bli overkjørt av en buss en morgen, så ville han blitt hjemme.

Meningsmålingene tok likevel ikke feil. Hillary Clinton fikk tross alt tre millioner flere stemmer enn Donald Trump.

VALGFORSKERENS PROFETIER – Det nærmer seg valg i Norge. Bør Erna Solberg begynne å telle på knappene?

– Valgkamper påvirkes av nyhetsbildet, spesielt rett før valgdagen. Men forutsatt at ingenting skjer, så trenger jeg ikke å blankpusse krystallkulen for å se at Senterpartiet kommer til å gjøre et godt valg, begynner han.

– Jeg tør også nesten vedde på at Venstre havner under sperregrensen og at MDG ikke

B ER G EN S M AG A S I N E T

5

– Frps hykleri består i at de er veldig opptatt av utlendinger som ikke klarer å tilpasse seg det norske samfunnet, men tenker ikke på de nordmennene som flytter ut av Norge.

Tenk om Thailand skulle generalisert bildet av nordmenn ut fra de som reiser dit.

kommer over. Hadde du spurt meg for et halvt år siden, ville jeg sagt at heller ikke SV ville komme over sperregrensen, men venstresidens fremgang i Europa tyder på at de klarer seg. Og KrF er rimelig trygge.

– Tror du KrF går til Ap? – Dersom Venstre faller under sperregrensen, vil det være lang vei frem til flertall på borgerlig side. Da kan jeg vanskelig seg for meg at KrF vil velge å gå inn i en maktesløs posisjon på borgerlig side i stedet for å ha en hånd på rattet. Det liker de. Og dersom Ap gir dem K­en i KRL­faget tilbake, kan vi ikke se bort fra at de vil ønske å tre inn i regjering med dem. Det er jo åpenbart at Støre drømmer om en regjering bestående av Sp, Ap og KrF. Dessuten tror jeg at et SV så vidt over sperregrensen neppe har lyst til å gå inn i regje­ ring.

Et problem for SV er at den amerikanske presi­ denten er «enig» med dem i to viktige saker.

– Trump liker ikke EU, og han er heller ikke særlig begeistret for NATO. For SV er dette et dilemma; det er vanskelig for dem å være tilhenger av Trumps verdensbilde. Så de må nok hamre på ulikheten, noe Rødt har oppdaget for lenge siden. Jeg tror at de har en mulighet.

Han tenker seg litt om, og tenner nok en siga­ rett. Argumentene strømmer ut av ham sammen med røyken; det er som om ordflommen og tobakkskyen veves sammen og danner mønstre i luften foran oss.

SOLBERG-REGJERINGENS SOMLING – Jeg kan si det slik at Arbeiderpartiet alltid vil stå fagbevegelsen nært. Dilemmaet er at dette er organisasjoner for folk som er i arbeid. De har en retorikk der de sier at de tar hensyn til de arbeids­ ledige, men i virkeligheten er de mest opptatt av de som er i arbeid. Så der har SV et marked. Der­ som de hadde gått til valg på å utjevne ulikheter, tror jeg at de kunne mobilisert mange i denne gruppen. De kunne for eksempel fremmet saken om en indeksregulert samfunnslønn. I et slikt segment vil det være viktige nyanseforskjeller mellom Ap og SV. – Senterpartiet kan fort bli en maktfaktor i en ny rødgrønn regjering. Er det ulvemotstanden som har gitt dem denne uventede veksten?

– Ulvesaken kom som manna fra himmelen, men den viktigste årsaken til Sps fremgang er nok den ellers handlekraftige Solberg­regjerin­ gens somling både med politireformen, region­ reformen og rasjonaliseringen av helsesektoren.

Først i år er det avgjort hvilke lensmannskon­ torer og lokalsykehus som skal legges ned, og hvilke fylker og kommuner som skal slåes sammen.

– Dette burde regjeringen ha gjort seg ferdig med i løpet av de to første årene, slik at de kunne vise til effektene; at folk er fornøyd. Nå blir det i stedet bare en påstand på valgdagen. Et gammelt norsk ordtak sier at du vet hva du har, og ikke hva du får.

6

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Hva med ulven?

– Den kommer bare på toppen av alle de andre sakene. Senterpartiet har alltid vært motstander av alle territorielle reformer, og kan skilte med høy legitimitet når det kommer til å beskytte distriktene. Ingen tviler på at de vil det beste for distriktene; der spiller Høyre på bortebane.

FRPS GENERALISERING Også Frp ser ut til å gjøre et godt valg i år, men da på den andre siden av den tradisjonelle dele­ linjen i norsk politikk. Samtidig virker de noe uforutsigbare når de truer med å trekke støtten til en borgerlig regjering de ikke selv er en del av.

– Frp er et litt rart parti, sier Aarebrot.

– På den ene siden er det svært opptatt av sosialpolitikk. De dukker alltid opp på Fattig­ huset sammen med Rødt. Samtidig går de inn for en form for liberalisme med minst mulig offent­ lig forbruk. Det henger ikke helt sammen.

Aarebrot reagerer også på partiets innvan­ dringspolitikk, som han mener er både pussig og hyklerisk.

– Frps hykleri består i at de er veldig opptatt av utlendinger som ikke klarer å tilpasse seg det norske samfunnet, men tenker ikke på de nord­ mennene som flytter ut av Norge. Tenk om Thai­ land skulle generalisert bildet av nordmenn ut fra de som reiser dit, i beste fall på konejakt, i verste fall pedofile, sier han.

– Og hva med alle de på sosialhjelp som lever herrens glade dager i Spania. En spansk sosio­ nom jeg snakket med sa at han hadde annet å gjøre enn å ta seg av barbeinte norske småbarn i gatene mens foreldrene sitter dritfulle på kafé.

Det er bildet spanjolene har fått av nordmenn.

Problemet med en slik analyse er at du baserer den på de som er minst veltilpasset. Dersom vi lager lover ut fra et slikt utgangspunkt, så går det ut over det store flertallet som tilpasser seg bra.

ARVEN ETTER GERHARDSEN – Du er selv medlem av Arbeiderpartiet. Føler du noen ganger at du møter deg selv i døren, når du skal opptre som en nøytral valgkommentator?

– Det har aldri vært noe problem. Tallenes tale er soleklar i meningsmålinger, uansett hva jeg måtte mene selv.

– Hvorfor meldte du deg inn i Ap? – Det har sammenheng med flere ting. Jeg vok­ ste opp i søndre bydel, som ble bygget opp etter krigen. Mange av de utbombede fra Nordnes og Laksevåg flyttet inn der. Så jeg ble nok tidlig preget av Arbeiderpartiets vellykkede bolig­ bygging.

Ved stortingsvalget i 1953 fikk Ap 70 prosent av stemmene i Aarebrots valgkrets. Kommu­ nistene (NKP) stod også sterkt, med 12 prosent.

I Laksevåg fikk NKP ordføreren.

– Venstresiden hadde massiv støtte i de bydelene. Endatil min bestefar, som var selvsten­ dig næringsdrivende murmester, stemte Ap, for­ teller Aarebrot.

Den unge Frank Aarebrot hadde fulgt såpass med at han visste at selvstendig næringsdrivende stemte Høyre, og spurte derfor bestefaren hvor­ for han heller stemte på Ap. Han svarte med å vise til at Einar Gerhardsen hadde innført Stat­ ens lånekassse for utdanning.

– Min bestefar tilhørte den generasjonen av pensjonister som brydde seg om andre, i motset­ ning til dagens pensjonister, som stort sett bryr seg om seg sjøl, sier han, og kommer med en refsende tordentale mot generasjonen han selv tilhører.

SVIKTER DE UNGE – De skyver minstepensjonistene foran seg, selv om de knapt finnes lenger. Sannheten er at pensjonistene har fått det mye bedre i de siste 30 årene, mens 20­åringene har fått det verre. Det er innført en rekke reformer for pensjonister, blant annet gratis tannpleie, mens de unge selv må betale både for tannlege, barnehage og skole­ fritidsordning. Dette fører til at samfunnets midler vris fra 20­åringer til 70­åringer.

Velstående eldre kjemper for å få barnebillett på bussen, mens unge sliter med å få hjulene til å gå rundt.

Noe av forklaringen på at det er blitt slik mener han er den generelt høye valgdeltagelsen blant eldre, og tilsvarende lave blant de unge.

Uansett mener han at dette er en situasjon som ikke kan vedvare. En del av løsningen kunne være å få tilbake en sosial boligpolitikk, slik det

– Den viktigste årsaken til Sps frem­ gang er nok den ellers handlekraftige Solberg­regjeringens somling både med politireformen, regionreformen og rasjonaliseringen av helsesektoren.

var før Willoch­regjeringen deregulerte borettslags­ leilighetene i 1982.

– Vi kunne laget samme system som i Sverige og Tyskland, med leierettigheter. Amerikanerne har også et interessant system som ble innført etter bankkrisen.

Dette heter «Rent to own», og fungerer slik at folk som ikke lenger kan betale huslånet, får fortsette å bo i leiligheten ved å betale husleie.

– Når de kommer tilbake i jobb, kan de fort­ sette å betale leie, men bruke deler av den som egenkapital. Her i Norge kunne vi gjort noe lignende ved å bygge leiligheter der folk betalte husleie de første ti årene, og deretter økte husleien slik at en del av den gikk til nedbetaling.

I stedet har vi fått en ordning der unge er avhen­ gige av rike foreldre som kan kausjonere for å kunne komme seg inn på boligmarkedet.

Høyres fjerning av arveavgiften er også en del

– Velstående eldre kjemper for å få barnebillett på bussen, mens unge sliter med å få hjulene til å gå rundt.

av dette bildet. Du betaler ikke lenger arveavgift når du mottar arv eller gave, men det kan være at du må skatte av gevinsten hvis du selger boligen uten å ha oppfylt kravene til eier- og botid.

– Dersom du innfrir kravet, og selger til markedspris, sitter du gjerne igjen med noen ­millioner i ren netto. Det er helt utrolig at det ikke skal være mulig å hente inn arveavgift på en slik transaksjon. Dette er penger som kunne vært brukt til å hjelpe de unge inn i boligmar­ kedet, til eksempel ved å øke barnetrygden. Det ville vært en veldig hjelp for mange.

TRUMP I FRI DRESSUR – Det norske stortingsvalget kommer ett år etter det amerikanske presidentvalget. Hvilken på­ virkning tror du dette har på norske velgere, med at vi har fått en såpass uforutsigbar og egosen­ trisk president plassert i Det hvite hus?

– Det er vanskelig å svare på, men jeg er i hvert fall overbevist om at de som snakker om en smitte­ effekt tar feil. Trump er så ekstremt merkverdig at jeg tror han faktisk har omvendt effekt.

Han viser til at Macron vant det franske valget på sterk støtte til EU, Merkel ser ut til å seile inn til seier i Tyskland, den høyreekstreme Wilders tapte valget i Nederland, og det samme så vi i Østerrike, der Bellen vant over Hofer.

– De som står på Trumps linje og vil bygge murer rundt Europa taper terreng, mener han.

– Trump skremmer både norske og europeiske velgere, samtidig som han selv tar grep som gjør USA irrelevant.

Trump trekker USA fra Trans-Pacific Partner­ ship (TPP), som er en avtale som skulle styrke

8

B ER G EN S M AG A S I N E T

amerikanerne på bekostning av kineserne.

Dermed ser Kina muligheter til å inngå handel­ savtaler over hele Asia. Her i Europa klarer han å fornærme alle lederne på NATO-møtet, og bringer slik Macron og Merkel tettere sammen.

ET SVEKKET USA – Merkel markerer seg nå på alle måter for å ta ledelsen i det regimet som har styrt verden siden andre verdenskrig. Så får amerikanerne heller leke krig i Midtøsten. Trump tror at all terror kommer fra Iran, til tross for at landet aldri noen gang har begått terror.

– Men de ydmyket USA under den 444 dager lange gisselkrisen i 1979-1981?

– Ja, men det er lenge siden. Problemet i dag er nok mer at Israel, med god grunn, frykter Irans atomprogram. USA allierer seg derfor med ­Saudi-Arabia, et land som undertrykker kvinner og halshugger folk på åpne plasser. Så mens amerikanerne holder frem med den vanvittige Midtøsten-politikken sin, så kan Europa bare ta avstand fra det.

– Det som skjer er at USA blir irrelevant. Jeg tror at amerikanerne vil skjønne det, og at de kommer tilbake med ordentlige politikere ved neste valg. Problemet da blir å ta tilbake den ­tidligere lederposisjonen.

– Tenker du at britene vil ta en lederrolle?

– Nei, de har nok med seg selv. Men Tyskland og Frankrike har til sammen en befolkning på snart 150 millioner, som er litt under halvparten av USA. Dersom Macron og Merkel gjennom­ fører reformer i løpet av det kommende året, så kan dette bli en spennende ny akse i Europa, og en farlig utfordring for amerikanerne.

Merkel er nok svært klar over mulighetene som åpner seg med den nye proteksjonistiske ­linjen fra USA. Da hun besøkte Mexico i juni, sa hun at hun hadde levd det meste av livet sitt bak en mur, og sammen med Mexicos president, ­Enrique Peña Nieto, tok hun til orde for en åpen og rettferdig handel mellom landene.

– Dersom amerikanerne tuller med Nafta­avtalen (North American Free Trade Arrange­ ment), kan et tettere samarbeid med Europa være spennende for Latin-Amerika. Portugal har allerede omfattende handel med Brasil.

STRATEGISPILL OG SCIENCE FICTION Nå har vi snakket lenge, uten at jeg har klart å komme tettere på personen Frank Aarebrot, hvem han er utenfor sin offentlige rolle. Så viser det seg også fort at det er et spørsmål der han, i motsetning til det aller meste annet, ikke har noe godt og utfyllende svar parat.

– Jeg er en ganske nerdete fyr som er opptatt av faget mitt, sier han.

– Dette gjelder for mange akademikere. Jeg har ingen hobbyer, bortsett fra at jeg liker godt å spille strategispill på datamaskinen, helst ­dersom de handler om stats- og sivilisasjonsbygging.

– Følger du med i Game of Thrones?

– Nei. Min kone har sagt at jeg ville elsket House of Cards, men jeg har ikke sett den heller.

Jeg har ikke tid til det. Men jeg er en stor fan av science fiction. Ikke så mye fantasy fiction, selv om jeg har lest både Tolkien og Harry Potter, men mer en type psykologisk og sosialviten­ skapelig science fiction.

Han setter stor pris på amerikanske forfattere som Philip K. Dick, Ray Bradbury, Kurt Vonne­

AAREBROT SPÅR VALGUTFALLET: – Valgkamper påvirkes av nyhetsbildet, spesielt rett før valgdagen. Men forutsatt at ingenting skjer, så trenger jeg ikke å blankpusse krystallkulen for å se at Senterpartiet kommer til å gjøre et godt valg, sier Frank Aarebrot. – Jeg tør også nesten vedde på at Venstre havner under sperregrensen og at MDG ikke kommer over. Hadde du spurt meg for et halvt år siden, ville jeg sagt at heller ikke SV ville komme over sperregrensen, men venstresidens fremgang i Europa tyder på at de klarer seg. Og KrF er rimelig trygge.

gut og Arthur C. Clarke. Sistnevnte er best kjent for å ha skrevet manuset til filmen 2001: A Space Odyssey (Stanley Kubrick, 1968), men Aarebrots favoritt fra ham er novellen The Nine Billion Names of God (1953). Den handler om to data­ eksperter som får i oppdrag fra et tibetansk kloster å lage en maskin som kan skrive ut alle tenkelige variasjoner av Guds navn. Ifølge en profeti vil verden gå under når dette er gjort.

De to frykter at munkene vil bli sinte på dem når datamaskinen har fullført oppdraget – uten at verden går under. De forlater derfor klosteret

– Etter at infeksjonen brøt ut for syvende gang, ba jeg legene om å amputere foten.

Det gikk de med på, så lenge jeg skrev under på at det var etter eget ønske.

like før de siste navnene skrives ut. På vei mot flyet hjem stopper de og ser opp på stjernehim­ melen. Overrasket ser de at den ene etter den ­andre av stjernene slukner.

– Temaet er det evige spørsmålet; hva om ­teologene har rett og vitenskapen tar feil, sier Aarebrot.

– Kjenner du til de tsjekkiske forfatterne Karel Capek og Stanislav Lem, som fant et slags sen­ surfritt fristed i science fiction?

– Åja. Jeg liker veldig godt Capeks «The ­Absolute at Large» (originaltittel: Továrna na absolutno, ­utgitt i 1922, journ. komm.), sier han.

VERDENS BESTE HACKERE Når det gjelder sensuren, så var også matematik­ ken et fristed i øst, spesielt hos russerne.

– Du kan ikke sensurere tall. Det faget som var totalt fraværende hos russerne den gangen, var mitt eget. Sosionomi fantes, men ikke statsviten­ skap. Men de var veldig stolte av romfarts­ programmet.

– Russland er vel fortsatt preget av totalitær ideologi?

– Jada, men de har likevel et imponerende høyt nivå på studentene. Det er noe rart med russerne. Til tross for all drikkingen og ­autoritære politikere, så er de likevel et kultur­ folk. Og russernes vitenskapelige kapasitet skal man være forsiktig med å undervurdere, sier han.

– Innen datateknologi og software står ikke russerne tilbake for noen, og det at de har d ­ yktige hackere forundrer meg ikke det minste.

Mye av dette skyldes CoCom (Coordinating Committee for Multilateral Export Controls), som varte fra 1947 til 1994. En rekke vestlige land boikottet i denne perioden all eksport av moderne teknologi til østblokkland. Dermed ble de nødt til å lage egne kopier. Og fikk de tak i vestlige maskiner, så var det gjerne utgåtte ­modeller som Commodore 64, Sinclair ZX80 og Atari 800 XL, gjerne uten manualer og ­programvare. Mange lærte seg derfor hacking og koding på den mest grunnleggende måten.

– De lærte seg etter hvert å kode på et vanvittig høyt nivå. Når Microsoft lanserte beskyttede programmer, kunne de gå inn og lese binærkoden.

En forarget russer sa at han kunne programmert Word på en tiendedel av plassen. Problemet var at kunnskapen med å pakke programmer ikke

var verdifull i Vesten, siden hardwaren utviklet seg så raskt. Men russerne kan pakking av pro­ gramvare, en kunnskap som er nyttig dersom man vil drive cyberkrigføring og sende virus.

VALGFORSKER MED YRKESSKADE – Du har selv vært utsatt for en aggressiv østeuro­ peisk infeksjon, men da på den fysiske måten.

Hva var det egentlig som skjedde med foten din?

– Hehe, jeg er den eneste valgforskeren med yrkesskade. Det skjedde i forbindelse med at jeg var valgobservatør under presidentvalget i ­Romania i 1990. En av tingene jeg deltok i, var å observere forhåndsstemmer på sykehus.

Det var dårlig stelt med hygiene der, og hjemme igjen fikk han påvist en aggressiv infeksjon fra en østafrikansk skjelettspisende bakterie.

– Heldigvis fant de den riktige antibiotikaen, men da hadde den allerede spist opp en tredjedel av foten.

Bakterien ble heller ikke fjernet av medisinen.

I stedet kapslet den seg inn, og brøt ut på nytt flere ganger, slik at han måtte inn til ny behand­ ling.

– Etter at infeksjonen brøt ut for syvende gang, ba jeg legene om å amputere foten. Det gikk de med på, så lenge jeg skrev under på at det var etter eget ønske.

– Hvordan er det å leve med protese der foten skulle vært? Hindrer den deg i det daglige?

– Nei, det går bra, men jeg har litt fantom­ følelser. Jeg kan vifte med de tærne jeg ikke har.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

9

SKOLE OG HELSE FORAN SKATTEKUTT

Stem Arbeiderpartiet

gi. anlig sebrin-

et. mmer.

Kampanjedager BADEROMSTILBEHØR

KAMPANJEDAGER 30. AUGUST – 16. SEPTEMBER 2017

TOALETTER

TOALETTER

Porsgrund Glow Rimfree

STILRENT, FUNKSJONELT O Porsgrund Glow Rimfree

VELDIG HYGIENISK 25 % HOS SVALLAND VVS

STILRENT, FUNKSJONELT OG 15.-25. JUNI 2016. Prisene gjelder så langt vår lagerbeholdning Den patentbeskyttede spylemekanismen sikrer effektiv spyling. Ingen spylekant, den sm VELDIG HYGIENISK rekker. Vi tar forbehold om fargeavvik og trykkfeil.

på baderomsserien Nova One & håndklær fra Zone

Smart-glasuren i skålen og Quick Release-funksjonen påden setet letter rengjøringen.

Den patentbeskyttede spylemekanismen sikrer effektiv spyling. Ingen spylekant, smussavvisende Smart-glasuren i skålen og Quick Release-funksjonen på setet letter rengjøringen.

med god 160 og ester. uten

k

HÅNDKLÆR

Rørleggeren med hjerte for faget

Tilbudet gjelder håndklær fra Zone i fargene Azure Blue og Dark Blue i Classic og Match-serien

Stort utvalg baderomsmøbler

Uten spylekant

÷2 5% HØST 1 767,- SALG fra Linn Bad, Dansani og Element

SÅPEDISPENSER Nå: 225,TANNKRUS Nå: 135,TOALETTBØRSTE Nå: 335,SØPPELBØTTE Nå: 525,Tilbudet gjelder Nova One i fargen Royal Blue.

HOS RØRLEGGEREN! ECOSTAT 1001 CL KAR/DUSJTERMOSTAT

Hygenisk og lett å rengjøre

Elegant termostat til badekar. Med skoldesperre.

- 30 % Før: 2 525,-

3 222,SPAR

5 000,-

60 % Opptil

999,-

VEGGSKÅL PORSGRUND GLOW RIMFREE

Ny og moderne Rimfree veggskål. Setet er ikke inkludert i prisen. Uten spylekant og med glatt overflate for enklere rengjøring og mindre smuss.

Før: 3 838,-

Husk toalettsete!

SHOWERAMA Nå: 1 490,- Før: 2 047,DUSJKABINETT str 90x90.

Komplett med termostatbatteri, VEGGSKÅL PORSGRUND GLOW RIMFREE Ny og moderne Rimfree veggskål. Setet er ikke inkludert hånddusj, i prisen. Uten spylekant og med glatt toppdusj overflate for enklere rengjøring og mindre smuss. og integrerte Før: 3 838,hyller.

PB GLOW SOFT CLOSE SETE

Soft close-setet lukkes sakte uten lyd.

ORAMIX TRYKKSTYRT DUSJBATTERI

Holder jevn temperatur uansett. Skoldesikker.

Hygenisk o Avtagbart toalettsete med myk lukking.

3 222,-

Før: 1 290,-

M602 BADEKAR Stilrent badekar som leveres med sluk og overløp. Toppkanten på M602A er 10 cm slik at man kan montere karkantbatteri etter eget ønske.

170x85x60 cm Nå: 10 990,- Før: 12 190,180x85x60 cm Nå: 11 690,- Før: 12 890,-

Uten spyle

892,-

BADEROMSBENK ESBADA HVIT BADEROMSSERIEN Forkrommet stål med polstret sete DANSANI INZO i hvit skai med praktisk oppbevaringshylle.

Priseks.: 100 cm med - 25 %Baderomsmøbel Før: 1 189,Canto porselensservant, integrerte grep og speil. comfort.no Førpris 16 625,- Nå 12 469,-

Husk toalettsete!

PB GLOW SOFT CLOSE SETE

avslag på en rekke varer

Soft close-setet lukkes sakte uten lyd.

Nå: 1 490,- Før: 2 047,-

1 1 990,-

HG Select Raindance E 360 showerpipe.

FERDIG MONTERT

På tide å pusse opp badet!

4.590,Pris uten sete.

SPAR

Våre rørleggere monterer alt vi selger

ORAS SAFIRA SERVANTBATTERI Opptil 50 % Førpris 1 037,- Nå 690,-

3 047,-

avslag på en rekke produkter til badet

9 990,-

Besøk oss også på Boligmessen i Vestlandshallen 1.990,8.-10. september for gode messetilbud!

- 25 %

Vi har fastpris på montering av et utvalg produkter for å gjøre det enkelt for deg. Pris gjelder montert produkt, inkludert PÅ ferdig EN REKKE BADEROMSMØBLER transport inntil 20 km t/r, samt gjeldende

FERDIG MONTERT

deler. Dette forutsatt at røropplegg er ferdig/ klargjort. Ekstra rør og deler utover tilkoblingspunkt kommer som tillegg. Elektrisk arbeid er ikke inkludert. Vi tilbyr også

TREVI BASIC KLOSETT M S-LÅS Gulvklosett med S-lås, avløp montering av alle produkter du får kjøpt hos til gulv og enkeltspyling. oss. Ta kontakt så kan vi sammen planlegge MACRO FJORD SEMI LUX DUSJKABINETT Pris uten sete. hvordan du kan oppnå best Før: mulig18 resultat Nå: 9 et 148,295,Førpris 2 490,- Nå 1 890,i hjemmet ditt.

- 50 %

Comfort Landås Svalland VVS

KAMPANJEDAGER 30. AUGUST – 16. SEPTEMBER 2017

STOR BADEROMSKAMPANJE 15. MARS – 1. APRIL 2017

BUTIKKNAVN Adresse/Postnummer/sted Telefonnummer/E-post

Nattlandsfjellet 1a | T: 55 55 77 99 www.comfort.no comfort.no DIN INSTA Man–Fre: 9-16 | Tors: 9-18 | Lør: 10–14 comfort.no

DIN INSTA

BUTIKKNAVN

Adresse Postnummer/sted Telefonnummer E-post

DIN FACEBOOK

DIN FACEBOOK

Avtagbart myk lukkin

– DET BLIR BORGERLIG FLERTALL. DET VET JEG. De siste meningsmålingene tyder på at landet går mot et regjeringsskifte etter valget. Erna Solberg mener derimot at den eneste meningsmålingen som teller, er utfallet på valgdagen.

KLAR FOR FIRE NYE ÅR: – Valget står mellom de rødgrønne, som ikke har fantasi til å drive offentlige tjenester bedre uten å øke skattene, og oss, som mener at vi kan levere bedre både på kvalitet og mengde uten å øke skattene, sier Erna Solberg.

D

et er bare noen dråper regn i luften idet undertegnede sammen med ­B ergensmagasinets fotograf spaserer i langsom marsjtakt opp gaten som har fått navn etter Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849). Han var en av «Bergen byes deputerede» til Riksforsamlingen på Eids­ voll 17. mai 1814, der han møtte for flertalls­ grupperingen Selvstendighetspartiet.

På toppen av gaten står den gamle stortings­ politikeren selv, i stivnet positur foran Bergen Museums hovedbygning, slik han har stått siden statuen av ham ble avduket 17. mai 1868. Like innenfor har det samlet seg en liten folkemengde.

MÅ KYSSE NOEN SJØLØVER Bevæpnet politi er også på plass, og i et mikro­ sekund lurer jeg på om de er i ferd med å pågripe de frekke museumstyvene, som nylig brøt seg inn på Historisk museum og forsynte seg grovt av vår felles kulturarv. Rundt 300 gjenstander skal

1 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

være borte, de eldste av dem inntil 2000 år ­gamle.

Men nei, politiet er der av en helt annen grunn, og det er vi også. Statsminister Erna Solberg er nemlig på besøk i hjembyen, og skal være gjeste­ taler på Universitetet i Bergens velkomst­seremoni for nye studenter. Hun tok selv cand.mag.graden sin her i 1986, med fagene sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk og sosial­ økonomi, samtidig som hun var forkvinne i daværende Bergen konservative studenterfor­ ening (nå Høyres studenter), og ble utnevnt til Universitetet i Bergens første «æresalumn» i 2014.

Det er derfor en statsminister i hjemmekjente omgivelser som tar imot oss inne på Godt Brød i Museumsbygningen. Hun erkjenner at det så langt har vært en slitsom innspurt på valgkampen.

– Det er ikke så mye hvert enkelt arrangement, som summen av mange dager med fullt program, sier hun.

– Arbeiderpartiets leder var overtent. Jeg tror ikke at det var bevisst, han var bare veldig giret.

– Og så må du vel kysse noen sjøløver under­ veis?

– Hehe. Jeg har jobbet på Akvariet, så det var litt derfor vi la valgkampåpningen dit. Poenget var også å snakke med de som har sommerjobb der. Det gjorde jeg også.

TROR PÅ BORGERLIG FLERTALL – Har Norge fortsatt en borgerlig regjering etter 11. september?

– Det er veldig tett mellom blokkene nå, men når dette intervjuet står på trykk, tror jeg ­meningsmålingene vil vise et borgerlig flertall.

Eller, jeg tror ikke, jeg vet.

– Det er en del uenighet på borgerlig side. Frp sier at de ikke vil være støtteparti til en regjering de ikke selv er en del av. Samtidig er det isfront mellom KrF og Frp, for så vidt også mellom ­Venstre og Frp. Er det fortsatt grunnlag for et samarbeid på borgerlig side?

– Slik er det når fire forskjellige partier går til valg på ulike saker. Valgkampen vil alltid ha mer fokus på det vi er uenige om. Men vi har fått til mye bra på disse fire årene, noe alle de fire ­borgerlige partiene kan være stolte av. Det er mitt grunnlag for videre arbeid. Vi bygger vei raskere og billigere, helsekøene går ned, og vi ser at elevene nå er på skolen, og at flere av dem gjennomfører.

Det siste bekreftes av tall fra Utdannings­ direktoratet, som viser at fraværet i den videre­ gående skolen har gått ned med hele 40 prosent etter at fraværsgrensen ble innført i fjor. For å få karakter i et fag kan elevene nå ikke ha mer enn ti prosent udokumentert fravær.

– Når dette intervjuet står på trykk, tror jeg meningsmålingene vil vise et borgerlig flertall. Eller, jeg tror ikke, jeg vet.

– Hva med de som ønsker å ta kjøretimer i skoletiden? Burde ikke de fått gyldig fravær?

– Det er gratis utdanning i Norge, noe som ­betyr at vi investerer mye for at elevene skal være på skolen. For meg er det da helt uhørt å ta fri fra skolen fordi man skal ha kjøretime.

TO JOKERE – Et borgerlig flertall ser ut til å være avhengig av at Venstre ikke faller under sperregrensen. Vil du oppfordre usikre velgere til å stemme Venstre?

– I den siste målingen jeg så lå Venstre over sperregrensen. Mitt råd er ellers at folk må stemme på det partiet de mener har riktig poli­ tikk. Dersom du vil ha Høyre-politikk, så må du

stemme Høyre, og blir det ikke borgerlig flertall, så blir det ikke det.

– Vil partiene på høyresiden kunne bli enige om en felles plattform?

– Dersom det blir borgerlig flertall, må de fire partiene finne ut av hverandre. I dag samarbei­ der vi om politikken, med to partier i regjering og to på Stortinget. Jeg er sikker på at vi også denne gangen vil klare å finne en løsning.

– MDG kan fort bli en joker, med evne til å samarbeide med begge sider?

– Min oppfatning er at innholdet i politikken deres plasserer dem tydelig på venstresiden. Så vårt utgangspunkt er de fire borgerlige partiene.

– KrF kan vel også bli en joker, i og med Støres frieri til dem?

– Det virker som om Ap har roet ned flørten nå, og funnet tilbake til det rødgrønne alterna­ tivet, etter at de fikk meningsmålinger som viste at de tapte velgere til SV på den.

SKEPTISK TIL STORKOALISJON – Hadde det vært mulig med en storkoalisjon i Norge, med en regjering bestående av Ap og Høyre?

– Nei. Høyre og Ap representerer de to hoved­ alternativene i norsk politikk. Det er derfor ­unaturlig å tenke at de kan sitte i regjering sam­ men.

– Merkel fikk det til i Tyskland?

– Ja, men utfordringen der var at det var van­ skelig å danne regjering.

Forbundskansler Angela Merkel har faktisk ledet to koalisjonsregjeringer mellom hennes eget CDU/CSU (kristendemokratene, tilsvarer det norske Høyre) og SPD (sosialdemokratene, tilsvarer norske Ap).

– Sist var det fordi SPD hadde tapt valget, men CDU/CSU manglet litt på rent flertall. Det var også vanskelig å finne noen andre å samarbeide med, siden partiet hennes representerer hele den borgerlige siden i Tyskland.

JOBB NR. 1 – Hvilke saker er de viktigste for Høyre i dette valget?

– Jobb nr. 1 er å skape nye jobber. Norge må omstille seg, vi trenger flere ben å stå på.

– På grunn av krisen i oljenæringen?

– Den har fremskutt dette. Oljenæringen har vært den store dynamoen, og kommer fortsatt til å være en stor næring, men det er ikke der ­veksten kommer. Den tror jeg vi kommer til å se innen alt annet du kan gjøre på havet. Innen ­privat sektor trenger vi først og fremst bedrifter som betaler skatt til det norske samfunnet.

– Samtidig er dere et parti som går inn for å redusere skattenivået?

– Ja, blant annet for de nye jobbene. Vi må ha lavere beskatning av gründerbedrifter for at de skal kunne ha kapital til å bygge opp arbeids­ plasser. Nå ser vi en ny optimisme i norsk økonomi, noe som gjør det ekstra viktig å ikke øke skattene.

– Bort sett fra det med redusert skattenivå, så høres du nå ut som en Ap-politiker. «Arbeid til alle er jobb nr. 1» er årets mantra fra den kanten?

– Ja, men problemet er du må ha en politikk for å kunne gjøre det. Jeg mener at Arbeider­ partiets politikk tvertimot motvirker til at det skapes nye jobber. De skryter av de skapte mange nye jobber i perioden fra 2004 og frem til finans­ krisen i 2008. Det er riktig at det var en veldig vekst da, en vekst som også tok seg opp igjen to år senere. Men nettoveksten bestod stort sett av arbeidsinnvandrere fra Polen, Litauen og inn­ leide selskaper fra hele Europa.

Etter Solbergs mening trengs det mye mer ­aktive tiltak for at folk utenfor arbeidslivet skal komme tilbake.

– Noe av det viktigste vil være å senke terske­ len for bruk av midlertidig ansatte, slik at flere kan få vist seg frem for arbeidsgiver.

VANT FOLKET Bergensmagasinets fotograf har til nå sittet tål­ modig og hørt på.

– Kan jeg stille et spørsmål? sier han, og forteller at han fikk med seg partilederdebatten på tv.

– Hvilken betydning tror du slike debatter har for utfallet av valget? spør han.

– Hovedtyngden av de som så debatten er i ­aldersgruppen 55+. De fleste av disse har nok ­allerede bestemt seg, svarer Solberg.

– Støre avbrøt deg en rekke ganger. Hva synes du om det? følger han opp.

– Arbeiderpartiets leder var overtent. Jeg tror ikke at det var bevisst, han var bare veldig giret.

Ungdommer og journalister synes slikt er mor­ somt, men jeg har lært at folk ikke liker det. Det oppfattes som arrogant og irriterende.

– Enkelte politikere er veldig ordrike, slik at det kan være nødvendig å bryte dem av, foreslår jeg.

– Ja, men da bør programlederen ta ansvar for å stoppe dem. Det gjorde de også.

– Hvordan vil du oppsummere partileder­ debatten?

– Det var en grei debatt. Vi vant folket, ser jeg.

Spørsmålet nå er hvem som vinner folket 11. ­september.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

13

FAMILIEVAREHUSET - alltid fornuftige priser

99,- 129,-

sparkjøp.no

ULL/MOHAIR CARDIGAN

349,Genser fåes også med V-hals

STR 37-42

299,- 299,-

PORSELENS KRUS

30% RABATT

ALT FRA

69,-

399 STR. XS-XL 5 FARGEVARIANTER

30% RABATT

ALL HÅRFARGE FRA

4 PK 2 PK

299,-

Fåes i 4 fargevarinter

Åsane - Bergen Sentrum - Drotningsvik Senter - Kokstad

Besøk

BERGEN KJØKKENSENTER

på

BOLIGMESSEN 8. - 10. SEPT

SALG PÅ VÅRE FRANSKE KJØKKEN:

Få 25 kr mer for hver 100-lapp du bruker

SALG PÅ VÅRE FRANSKE KJØKKEN:

Få 25 kr mer for hver 100-lapp du bruker

HØST-SALG starter på BOLIGMESSEN og varer frem til 16. oktober

Bergen Kjøkkensenter

Åpningstider:

Helleveien 228

Man-ons: 10-17

5039 Bergen

Torsdag:

10-19

post@bergen-kjokkensenter.no

Fredag:

10-16

www.bergen-kjokkensenter.no

lørdag:

10-15

GRÜNDEREN

BYGGER FOR GENERASJONER – Vår motivasjon er ikke ekstrem vekst, men å vokse jevnt med fokus på sunn drift og fornøyde ansatte og kunder, sier daglig leder i Åsane Byggmesterforretning, Frank Ståløy.

DAGLIG LEDER: Frank Ståløy har vært med siden selskapets start i 1991, først som tømrer, deretter som prosjektleder, og har de siste 14 årene vært daglig leder. I 2007 kom Ståløy med på eiersiden.

Å

sane Byggmesterforretning ble grunn­ lagt i 1991, og har siden da utviklet seg til å bli en av Hordalands ledende byggentreprenører. Men selv om vekst er viktig, er bedriften først og fremst opptatt av å bygge for fremtidige generasjoner.

– Vårt motto er «Bygg for generasjoner, i gene­ rasjoner». Bygger vi noe, så skal kvaliteten være så god at ikke bare vi som lever i dag kan bruke det, men også generasjonene som kommer etter, sier daglig leder Frank Ståløy.

FRA VANLIGE STUER TIL BERGENS STORSTUE Åsane Byggmesterforretning AS (ÅBF) holder til i relativt anonyme lokaler like ved Åsane busster­ minal, men anonym kan mange av selskapets rehabiliterings- og byggeprosjekter langt i fra sies å være.

Blant en lang liste tidligere og nåværende pros­ jekter hvor ÅBF har vært del- eller totalentre­ prenør, er de nye DnB-lokalene i Solheimsviken, Høyskolen på Kronstad, Nattland Oppveksttun, det nye sengebygget på Haraldsplass, og det nye terminalbygget på Flesland.

– Vi holder på med 25-30 store og små pro­ sjekter samtidig, og det er stor variasjon i typen oppdrag vi tar. Vi har for eksempel akkurat full­ ført nye Tveit kirke på Askøy, som jo må være den eneste kirken i Norge hvor 250 sitteplasser

16

B ER G EN S M AG A S I N E T

er for lite, sier Ståløy.

– Denne har vi nå utvidet til 550 sitteplasser.

Vi pleier å få være med på åpningen av de ulike tingene vi holder på med, og det er litt spesielt å få invitasjon til en gudstjeneste klokken 11 på en søndag, når kirken offisielt gjenåpner, smiler han.

Blant flere av bedriftens oppdrag er også bolig­ prosjekter som Elsesro Brygge ved Gamle Ber­ gen, hvor 80 nye leiligheter er under konstruks­ jon. Men fra vanlige stuer til Bergens storstue, fikk ÅBF i sommer et litt spesielt oppdrag i Grieghallen.

– I Grieghallen har vi jobbet med å lage nye øvingsrom til Harmonien. Der er det jo svært høye krav til lydtetthet, når den ene skal synge opera og den andre skal spille kontrabass, og ­ingen av dem skal høre hverandre. Så vi får nå litt forskjellig å bryne oss på, sier Ståløy.

SKIPPERTAK KAN BLI DYRE Ståløy kan fortelle at mange bygg fra 70-tallet ikke har god nok kvalitet.

– Det er altfor mange bygg som ble bygget for 30-40 år siden som ikke holder kvalitetsmessig stand. Det er fælt, men virkeligheten er at s­ pesielt offentlige bygg og skoler som ble bygget på 70-tallet må rives og bygges på nytt, som for ek­ sempel det nylig åpnede Nattland Oppveksttun.

Økonomisk er dette det største prosjektet vi har hatt så langt.

Men uansett hvor robust en bygning er skapt for å være, understreker den erfarne entre­ prenøren at godt vedlikehold alltid er en viktig faktor i hvor lenge en bygning vil stå, enten det er offentlig eller privat eid.

– Det er utrolig hvor fort ting forfaller om det ikke tas vare på. Hovedtyngden av vårt arbeid har vært mot det offentlige, som ikke har hatt gode økonomiske rammer til å ta vare på byg­ ningene sine. Da er et skippertak gjerne dyrere enn hvis du klarer å vedlikeholde underveis, sier Ståløy.

Sammen med Bergen kommune håper ÅBF å kunne bidra til en endring i fremtidens stand­ arder for kommunale bygg.

– Vi er blant fem av de største entreprenørene som Bergen kommune nå har bedt til møter sam­ men med offentlige byggherrer for å diskutere utfordringene, informerer Ståløy.

Håpet er å finne bedre løsninger for fremtiden, både kvalitetsmessig og økonomisk.

– Det kan hende at man i felleskap kan få mer for de samme pengene, for det er jo skattepen­ gene som brukes, spesielt innen det offentlige.

Da er det viktig at vi kan være samarbeids­ partnere og være på samme lag med samme mål, mener Ståløy.

«YOU'LL NEVER WORK ALONE»: – Det er de ansatte i ­bedriften som er mest verdifull, og for å gjøre en god jobb så må de ha det godt på jobb. Det er derfor viktig at alle ansatte skal føle seg inkludert, og få lov til å utvikle seg faglig, sier Ståløy, her sammen med Anne Marte Ørbeck.

FAKTA • Å sane Byggmesterforretning er blant de ledende byggentreprenørene i Hordaland, og feiret 25-årsjubileum i fjor.

• B edriften har 16 personer i administrasjonen og 250 tømrere.

• B yggmesterforretningen ­passerte 409 millioner kroner i omsetning i fjor, og kunne notere et resultat på 42 millioner.

• S er man på de siste fire ­årene under ett, kan byggmesterforretningen vise til et samlet overskudd på drøye 160 millioner kroner.

DE ANSATTE ER VIKTIGST Ståløy har vært med siden selskapets start i 1991, først som tømrer, deretter som prosjektleder, og har de siste 14 årene vært daglig leder. I 2007 kom Ståløy med på eiersiden, og det var rundt denne tiden at utviklingen i markedet gjorde at flere byggherrer etterspurte enterpriser med mange fag.

Basert på dette tok ÅBF valget om å utvikle seg til general og totalentreprenør med ansatte og rådgivere innen alle fag. ÅBF valgte derimot ikke å presse til endring så og si over natten.

– Vi kunne fått 50 prosent større omsetning på to år, men det ville gått utover masse kultur som vi har bygget i selskapet over tid, sier Ståløy.

– Hvis man ser på bedriften sin historie og suk­ sess, så er det de ansatte, enten de er byggeplas­ sledere, tømrere, ingeniører eller noe annet, som står på og ofrer seg for bedriften, og som ønsker å tilegne seg ny kompetanse både for å utvikle sine egne karrierer, som er verdien i selskapet, og for at bedriften skal være konkurransedyktig i et marked i endring, sier Ståløy.

– De siste tre årene er det 15 ansatte som har tatt mesterskole eller teknisk fagskole i tillegg til jobb for å kunne ta på seg større oppgaver. Vi støtter dem økonomisk i dette, fordi hvis ikke de ansatte kan utvikle seg i forhold til nye teknikker, lover og regler, og ikke minst det digitale, så taper vi jo alle. Vi kan ikke bli utgått på dato.

Mange av de ansatte har vært med siden start­ en, og i fjor var det hele 13 ansatte som fikk 25-års jubileumsklokke. Ståløy forteller at et høyt fokus på trivsel og det sosiale blant de ansatte er avgjørende.

som lager nettsiden vår at inntil jeg fjerner det, så skal det første folk ser på nettsiden være en ­Manchester United-logo. Og jeg kan jo ikke få gjort noe med det, for jeg har ikke styring på nett­ siden, ler Ståløy.

«YOU'LL NEVER WORK ALONE»

POSITIV FREMTID

– Halvparten av oss 16 i administrasjonen har vokst opp sammen og er en veldig tett gjeng, så for nye ansatte i hele bedriften kunne det fort vært sånn at de føler seg utenfor. Vi er derfor veld­ ig obs på at vi må slippe dem godt inn, sier Ståløy.

For at alle skal bli kjent og føle seg inkludert, passer ÅBF spesielt på at ansatte ved ulike bygge­ plasser som normalt ikke vil se hverandre i ­arbeidshverdagen, kan møte hverandre over for eksempel en fredagspils, en felles reise, et arrange­ ment, eller for de interesserte, en fotballtrening sammen med bedriftslaget.

– Er man fotballinteressert er trivselsfaktoren høy. Men mandagen kan være tøff for noen og bedre for andre, avhengig av hvilket lag man støt­ ter, ler Ståløy.

Som ihuga Liverpool-supporter, har Ståløy ­laget et uformelt slagord for bedriften, som spiller på Merseyside-lagets berømte «You’ll Never walk alone».

– Da jeg fikk slagordet «You'll never work alone» satt på bakruten på en arbeidsbil, sa han

– For noen år tilbake kom det en prognose for Bergen om at det ville være en nettoinnflytting til byen på 5000 mennesker årlig, som vil si 100 000 mennesker på 20 år. Tilveksten har derimot ikke vært i nærheten av dette, men er på rundt 2000 mennesker årlig. Vi håper jo at prognosene etter­ hvert slår til i Bergen, men byen anses nok for mange som dyrere å flytte til enn kommunene rundt, sier Ståløy.

Bedriften har også både store og mindre opp­ drag i nabokommuner som Askøy, Sotra, Fjell, Lindås, Meland, Os og Vaksdal.

– I dag har vi 300 tømrere i arbeid med både egne og innleide, og skal vi klare å holde alle i arbeid i fremtiden, så må det bygges. Men vi har mange gode samarbeidspartnere og flinke ansatte, og så lenge byen og kommunene rundt oss vokser, så må det bygges, og vi har all grunn til å være optimistiske, konkluderer Ståløy.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

17

FAMILIEDAG På Horisont, lørdag 9. september kl. 12-16

Sparkesykkel-løp med Apa Vennebyenshow

Prøvekjør bilene

Vennebyenshow, kjøretur med bilene, sparkesykkel-løp med VM maskotten Apa, & moro med Åsane Fotball!

Skytekonkurranse med Åsane-spillere

Bli med på en dag med mye moro sammen med våre venner i Vennebyen og Åsane Fotball. Her blir det sang, dans, konkurranser og vi kårer Åsanes presisjonskytter sammen med Huseklepp og co! Velkommen!

www.horisont.no

For mer informasjon se horisont.no

#horisontshopping DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

BERGENSEREN FORAN STORTINGET: – Valg er både morsomt og spennende, sier Geir Helljesen, som har vært med på å dekke noenogtjue norske valg for NRK.

FAKTA GEIR HELLJESEN • Født 1. juli 1939 i Bergen.

• Journalist i NRK fra 1968 til 2009.

• B est kjent som kommentator ved kommune- og stortingsvalg, samt dekningen av Nobels fredspris.

• Årets journalist i NRK (2005).

• Gullrutens hederspris for mangeårig journalistisk arbeid (2008).

• Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden (2009).

2 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

SAVNER POLITIKERE SOM KAN BEGEISTRE Idrett og politikk har mye felles. – Det handler om resultater, og det handler om å vinne, sier Geir Helljesen. Og så handler det om å begeistre. Det siste er et savn for NRK-legenden.

S

lik var det på Krohnsminde Idrettsplass i 1956. Russeren Vladimir Kuts skulle løpe 5000­meter mot briten Gordon Pirie.

Midt under den kalde krigen hadde slike oppgjør politiske overtoner; det var kommunis­ me mot demokrati.

En ung Geir Helljesen er tett på, for denne da­ gen er det faren hans som skal starte løpet. Det er da han ser det: Kuts bøyer seg ned og skriver 13.35 i grusen, og peker deretter på Pirie.

Verdensrekorden var den gang på 13.40. Pirie rister på hodet og peker tilbake på Kuts. De var begge verdensstjerner, men kunne ikke kommu­ nisere verbalt, siden de ikke kunne hverandres språk.

– Så går skuddet, og de setter av gårde. Kuts leder, liten og tett over den høye og tynne Pirie.

200 meter fra mål setter Pirie inn støtet og vinner med 13.36. Det var ny verdensrekord. Det var idrettshistorie. Og bare jeg hadde sett alt som foregikk, forteller Geir Helljesen. Åtte år inn i pensjonisttilværelsen er han frem­ deles en opptatt mann. Han er svært etterspurt som journalist, foredragsholder, møteleder og konsulent. – Det holder meg oppdatert, og jeg synes det er hyggelig at noen fremdeles har bruk for meg. Å sitte i sofaen og se fjernsyn er ikke noe for meg, sier han til Bergensmagasinet.

Han ble født i Bergen 1. juli 1939, tre måneder før Hitler invaderte Polen og startet andre verdenskrig. Men krigens redsler var han for liten til å fatte; han husker mest de gode tidene.

– Jeg bodde i Munkebotn, der Fjellveien begynner, ikke der den slutter. Det er litt viktig å få med, smiler han og tar en slurk varm sjokolade.

– Det var et fantastisk sted å vokse opp. Alle barna lekte ute, vi var bare hjemme til måltidene.

Vi laget en gateklubb vi kalte Kvikk, og hadde fotballturneringer mot Christinegård og Ytre Sandviken. Det var svære greier, resultater og tabeller ble trykket i Bergens Tidende.

Oppe ved Sandviken sykehus, det het Neeven­ gården den gang, var det en vei som var kull eller koksbelagt.

– Vi kalte den for Kolveien, og der hadde vi konkurranser i løp. Distansene ble målt, opp til 3000 meter. Det var vår egen idrettsbane.

Gateklubben Kvikk konkurrerte i alt mulig, for alle skulle ha en sjanse til å hevde seg. Det var tevlinger om hvem som gikk flest fjellturer om søndagene eller hadde det største herbarium.

Og, av alle ting, konkurranse i skjønnskrift!

Helljesen må le når han tenker tilbake.

– Det var en flott tid. Jeg gikk på Sandviken skole, men den er blitt aldershjem eller noe sånt i dag. Hadde jeg flyttet tilbake til Bergen, kunne sirkelen bli sluttet.

DA TØRKESTATIVET BLE BOMBET Som guttunge var han mye sammen med moren på familiens sommersted i Førde. Faren pleide å komme etter i helgene. Han tok båt fra Bergen til Vadheim og syklet derfra.

– Det var tre­fi re mil på dårlig grusvei. Han kom gjerne lørdag formiddag og dro tilbake søndag ettermiddag. Bil fi kk vi ikke før på mid­ ten av femtitallet.

– I min tid het det at det var en borgerplikt å stemme ved valgene.

I dag vet ikke folk hva ordet betyr.

Det var dog ikke bare solskinn i barndommen.

4. oktober 1944 var 154 britiske krigsfly på vei for å bombe tyskernes ubåtbunker i Nordre­ vågen. 1432 bomber ble sluppet over Bergen den dagen, men de fleste havnet på galt sted. Da det hele var over, var ubåtbunkeren like hel, mens Laksevåg hadde fått store materielle skader. 193 sivile ble drept, deriblant 61 barn. De fleste elever ved Holen skole. Men så skjedde noe utrolig.

– Fra vinduet så vi lysene fra flammene der borte. Tyskerne skjøt også på flyene fra Sandviken batteri, ikke langt fra hvor vi bodde. Et av de

B ER G EN S M AG A S I N E T

21

SAVNER PERSONLIGHETENE: – Jeg savner større personlig­ heter blant dagens politikere.

Tenk på alle de fargerike politikerne vi hadde på seksti- og sytti­ tallet; E­ inar Gerhardsen, John Lyng, Bent Røiseland og Trygve ­Bratteli, sier Geir Helljesen, her fra 2007 da Helljesen ledet valgnatten på NRK1 sammen med Nina Owing og Ingvild Bryn.

(Foto: Ole Kaland)

britiske bombeflyene var blitt skadeskutt og droppet lasten rett over Munkebotn, sikkert for å klare å komme seg hjem igjen, forteller han.

– Heldigvis hadde de fjernet sprengmekanis­ men, ellers er det ikke sikkert jeg hadde overlevd.

En bombe traff tørkestativet i hagen mellom vårt og naboens hus. En annen bombe traff en diger stein som fløy i en bue over taket og landet på dørmatten vår. Det var flaks at ingen fikk en granat gjennom hustaket. Da ville nok flere liv gått tapt.

HJALLIS PÅ MYRAVATNET Idrettsgleden har Helljesen bevart hele livet.

Faren hans jobbet i Kristian Jebsens Rederi hele sitt yrkesaktive liv (da rederiet ble delt mellom to sønner av Kristian Jebsen, ble faren med i det

– Alle ordentlige bergensere har gått i buekorps, vet du. som ble hetende Jebsengruppen – ledet av Atle Jebsen). Farens fritid ble brukt på idrettsadmi­ nistrasjon. Han var leder i Bergen Friidrettskrets, og mottok derfor to billetter til Branns hjemme­ kamper. På den måten fikk Geir se mye fotball de årene.

– Om søndagene gikk vi opp på fjellet i Sand­ viken, og over vidden ned til Brann Stadion. Det tok fire timer og var en kjempefin tur. Vi måtte starte tidlig, for på den tiden startet kampene klokken 13. Etter kampen gikk vi hjem til søndagsmiddag. Jeg har alltid likt å gå i fjellet, både sommer og vinter.

2 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

1. mars 1954 er en stor dag for skøyteentusias­ ter i Bergen. Verdensmesteren Hjalmar «Hjallis» Andersen skal gå oppvisningsløp på Myravatnet på Tveiterås. Det blir rene folkevandringen, og tjue tusen publikummere skaper bilkø fra Nygårdsbroen til Fana. Femtenåringen Geir er på plass, men klarer ikke å se isen en gang gjen­ nom menneskemylderet. Det er da han får en lys idé. Slik som Sakkeus i Bibelen klatrer han opp i et tre for å se mesteren.

– Det hjalp ingen ting, for jeg hadde null ut­ sikt. Jeg hørte speakeren jage publikum vekk fra isen fordi de var redde for at den skulle sprekke, og jeg hørte jubelbruset da Hjallis vant. Men jeg så ham ikke.

Hjallis vant 3000-meteren på fem minutter blank, nesten fem sekunder foran Sverre Haugli, som kom på andreplass. Det skulle gå femten år før Helljesen fikk møte Hjallis ansikt til ansikt.

– Det skjedde, av alle steder, på Filippinene.

Lengre avstand til vinteridrett er det vel vanske­ lig å tenke seg. Hjallis jobbet i handelsflåten med å kvalifisere norske sjøfolk til idrettsmerker og sånt. Vi kom i prat, og jeg fikk fortalt ham den historien. Det hadde vært en strålende dag. Jeg så ingen ting. Men jeg var der!

BUEKORPSGUTTEN Helljesen liker å snakke om barndommen i føde­ byen. Han forteller om leker og spill de drev med som for lengst er gått i glemmeboken. Plutselig slår han fast: – Alle ordentlige bergensere har gått i bue­ korps, vet du. Både jeg og brødrene mine har gått i Dræggens Buekorps. Jeg begynte som

tiåring og ble sjef da jeg var nitten. At det ble Dræggen var litt tilfeldig, mest fordi jeg hadde kamerater som gikk der.

Men å tilhøre Dræggen, når man bodde i Sandviken, var ingen spøk, for de måtte gjennom området til Sandvikens Bataljon for å komme til sitt eget område ved Mariakirken.

– Sandviksguttene skulte på oss da vi travet forbi. Var ikke Sandviken godt nok, liksom? Det ble nok litt mobbing og ukvemsord til tider, men slik er det bare. Jeg fikk nære og gode venner i buekorpset som jeg har beholdt, og jeg skriver ennå litt i medlemsbladet til Dræggen.

– Apropos skriver; når bestemte du deg for å bli journalist?

– Jo, nå skal du høre. Det var litt tilfeldig, det også. Som gymnasiast begynte jeg å levere litt stoff til Bergens Tidende og Morgenavisen, mest sport, selvfølgelig, men også andre ting. Jeg gikk på Tanks i Kong Oscarsgaten, og likte godt å skrive stil. Jeg hadde Arne Staalesen til norsk­ lærer, faren til krimforfatteren Gunnar Staalesen. Veldig dyktig i sitt fag, den mannen.

Ja, sønnen også, for så vidt. Det var en herlig tid, jeg husker…

Og der forsvinner Helljesen nedover Minnenes gate, hvor anekdotene kommer tette som hagl.

Etter litt prøving og feiling som student, endte han opp som cand. phil. med fagene statsviten­ skap, historie og engelsk.

FIKK NRK-JOBB – Jeg meldte meg på et kurs i fjernsynsproduks­ jon NRK holdt sommeren 1967, men jeg skjønte snart at sånne tekniske greier ikke var noe for

HELLJESEN I KJENT STIL: – Fra 1971 var jeg med i studio som kommentator, og jeg har vært med på å dekke noenogtjue norske valg fram til 2009, sier Helljesen.

(Foto: Anne Liv Ekroll)

Tenk på alle de fargerike politikerne vi hadde på seksti- og syttitallet; Einar Gerhardsen, John Lyng, Bent Røiseland og Trygve Bratteli, for å nevne noen.

Dette var personligheter alle mente noe om, og hadde et forhold til. Personene og personligheten til kandidatene spiller en stor rolle ved valg. Ja, den kan være helt avgjørende.

– Det er ikke så mange som bryr seg om å lese partiprogrammer, selv ikke politikere. Tenk på hvor populær og folkekjær Per Borten var, på tvers av partigrensene. Han hadde evnen til å kommunisere med velgerne.

Da høyrebølgen kom på begynnelsen av åtti­ tallet, var det med Kåre Willoch og Jo Benkow i lederskapet.

– Flinke politikere, begge to, men de kunne ikke kunsten å begeistre velgerne. Det kunne derimot finnmarkingen Erling Norvik, parti­ sekretæren som ikke ønsket å sitte i regjering.

Han hadde en fantastisk måte å være på som skapte glede og engasjement rundt seg. Norvik var en høyrebølge i seg selv. Men kanskje tar jeg feil. Når vi ser oss tilbake om noen år, finner vi nok sterke personligheter også blant dagens poli­ tikere. Men de var flere før.

AP I KOALISJON

meg. I stedet ble jeg anmodet om å søke en ledig jobb i Dagsrevyen, og jeg ble ansatt i januar året etter.

Der ble han værende i nesten 42 år. Først som allmennreporter, men snart som medlem av den politiske redaksjonen.

– Fra 1971 var jeg med i studio som kommen­ tator, og jeg har vært med på å dekke noenogtjue norske valg fram til 2009.

Et søk i fjernsynets arkiver avdekker en used­ vanlig bred og variert journalistisk karriere. Det virker som om Helljesen har møtt dem alle: ­Politikere fra inn- og utland, fredsprisvinnere, kunstnere og kongehus. Mange av programmene har oppnådd ikonisk status i NRK. For eksempel den spennende folkeavstemningen om EF i 1972, hvor han sammen med Lars-Jacob Krogh ledet seerne gjennom opptellingen, minutt for minutt.

– Vi hadde en diger pil av papp som vi flyttet på ettersom resultatet endret seg mellom ja og nei. Det var primitivt, men utrolig effektfullt visuelt sett. Det endte med et nei-flertall på 53,5 prosent. Det var en thriller, men jeg så snart hvilken vei det gikk ut fra hvilke kommuner som ikke var opptelt. Det var kommunene i NordNorge, og der var jo neisiden massiv. Den folkeavstemningen var en tøff tid for landet, for motsetningene var så steile, også innad i fami­ lier. Det var ikke på samme måte i 1994, selv om resultatet ble det samme.

Det norske valgsystemet er både enkelt og kompli­sert på samme tid. Mange ganger har små faktorer vippet resultatet i den ene eller andre retning ved jevne valg. Forhåndsstemmer og ut­ jevningsmandater er ofte tungen på vektskålen.

– Valg er både morsomt og spennende. La meg gi deg et eksempel fra nyere tid på hvor fort tin­ gene kan snu.

Han forteller om Jens Stoltenberg, som hadde en tøff start som partileder. Ved valget i 2001 fikk Arbeiderpartiet bare 24,1 prosent av stem­ mene, og det var det dårligste resultatet siden midten av 1920-tallet. Noe måtte gjøres fram mot neste valg dersom Ap skulle ha en sjanse til å komme i posisjon.

– De trengte å skape statsministeren Stolten­ berg. VG fikk et eksklusivt sommerintervju på Hvaler hvor Stoltenberg inviterte Senterpartiet og SV med i en koalisjonsregjering. Det hadde aldri skjedd før, Ap har alltid før villet regjere alene.

Sp hadde aldri sittet i en regjering til venstre for seg, og SV hadde aldri sittet i regjering. Men høsten 2005 slo de sine pjalter sammen, og gjen­ tok det i 2009. Det var en skillelinje i norsk poli­ tikk, og den har holdt seg siden.

– Men, og dette er interessant: Både i 2005 og 2009 hadde de borgerlige partiene prosentvis større oppslutning enn sosialistisk side. Men på grunn av valgsystemet, og fordi Ap sto sterkt i en del fylker som hadde mange mandater til Stortinget, fikk de flertall. I 2013, derimot, had­ de de borgerlige både prosentvis og mandatmes­ sig flertall.

og resultat forbløffende bra. I England har de bommet på de to siste valgene, samt folke­ avstemningen om Brexit.

– Ja, det er jo litt spesielt, for de har liksom vært et foregangsland på mange måter. Så bom­ mer de så totalt. Merkelige greier.

– Og fjorårets presidentvalg i USA? – Nei, det valget vil jeg ikke kommentere.

En sjelden pause oppstår i samtalen, en litt ­resignert timeout før Helljesen fortsetter: – I Norge har vi valgforsker Bernt Aardal.

Han er et fenomen, og er alltid objektiv i sine prognoser. Hans metode er å regne gjennom­ snittet av alle meningsmålingene, 8-10 stykker, og da stemmer det forbløffende bra med det ­endelige resultatet.

– Burde sperregrensen på 4 prosent vært just­ ert?

– Tja, jeg synes det er greit slik som det er.

Husk at sperregrensen først og fremst handler om retten til å få noen av de 19 utjevningsman­ datene, ikke om å komme inn på Stortinget. Der kan du havne som distriktsrepresentant selv om partiet ditt er under sperregrensen. Det er folket­ allet i ditt valgfylke som avgjør dette. Årets valg kan forresten bli litt i overkant spennende på grunn av forhåndsstemmene. Du kan forhåndsstemme til og med fredagen før val­ get, men siden det ikke er postombæring på lørd­ ager, er fristen for opptelling satt til tirsdag.

– Vi må altså i verste fall vente ett døgn etter valget for å vite hvem som har vunnet. Fullsten­ dig meningsløst og unødvendig. Det kunne lett vært unngått ved å forskyve fristen for forhåndsstemming til torsdag før valget. Ja, jeg sa ifra, men tror du valgdirektoratet brydde seg?

EN BORGERPLIKT Geir Helljesen tilhører den velgergruppen som er flinkest til å møte opp i stemmelokalene, nemlig de over 60. Ungdommens engasjement er han mer bekymret for.

– De stemmer gjerne når de fyller 18, for da er det nytt og spennende. Men så dabber det av.

Noe må gjøres med dette. Ting må legges bedre til rette, for eksempel å gjøre det lettere å forhåndsstemme på universitetene. I dag er det bare på Blindern du har en sånn mulighet.

Større polarisering skaper større interesse. I år har vi sakene om kommunesammenslåing og alle reformene som skaper debatt. Kanskje får velgerne i fremtiden større innflytelse over person­valg, enn tilfelle er i dag.

– Slik det er i dag har vi ingen ting vi skulle ha sagt, det er partiene som setter opp listene. Den makten gir de ikke fra seg frivillig, men jeg tror det vil presse seg fram for å få velgerne til stemme­urnen. I min tid het det at det var en ­borgerplikt å stemme ved valgene. I dag vet ikke folk hva ordet betyr.

PERSONLIGHETEN AVGJØR – Hva synes du om dagens politikere?

– De er dyktige og kunnskapsrike teknokrater.

Selv savner jeg større personligheter blant dem.

MENINGSMÅLINGER OG SPERREGRENSER – Hva er det meningsmålingsinstituttene gjør rett her til lands? Som regel stemmer prognoser

Tekst og foto: Dag Arne Nilssen

B ER G EN S M AG A S I N E T

23

Bli kjent med hvordan bilen din reagerer på glatten - gratis enten du er NAF-medlem eller ikke Velkommen til Åpen dag på NAF Øvingsbane på Sotra!

Lørdag 9.september kl. 11 - 15 Registrering for glattbanekjøring innen kl. 14.

• • •

Bli kjent med hvordan du selv og bilen din reagerer på glatten Opplev nytten av bilbelte i vår kollisjonssimulator Ungdom over 16 år med trafikalt grunnkurs kan kjøre med ledsager

Din sak er vår sak NAF avd. Bergen og Omegn naf.no/bergen Tlf: 55 17 55 80

love our brands

40% Gjelder produkter merket med

Finn ditt nærmeste Boots apotek på boots.no Tilbudet gjelder f.o.m. 07.08.17 t.o.m. 03.09.17 og varer så langt lageret rekker.

Over 300 hverdagsprodukter til lave priser

-25%

FOSSLINE har levert kvalitetskjøkken til norske hjem siden 1955

på alle våre bestselgere

kjøkkendager HOS UNIK FYLLINGSDALEN Tapwell kjøkkenkraner

-25%

UNIK FYLLINGSDALEN unikvvs.no | T: 55 59 61 50 | facebook.com/unikvvs.no

TEMA VALG

HØYTEKNOLOGI FRA HORSØY: – Vi bruker mye energi på å beholde de som utvikler teknologien.

Det er et stort dilemma når vi mangler arbeid, sier Nils Arne Sølvik, admini­strerende direktør i OneSubsea. Her viser han Hadia Tjadik og Jette Christensen rundt i anleggene, der de setter sammen og tester høyteknologisk utstyr som må kunne brukes under ekstreme forhold.

AP PÅ HJEMMEBANE Bergensmagasinet ble med da Ap-politikerne Hadia Tjadik og Jette Christensen reiste på frierferd til Askøy og Sotra.

F

jell kommune og Askøy kommune har begge Ap-ordfører, og begge har opplevd krisen i oljenæringen på nært hold. ­A rbeiderpartiet tror at mye av probleme­ ne både de to omegnskommunene våre og resten av Norge opplever, kan løses ved å investere i ny teknologi og kompetanse.

– Regjeringen bruker mye mer enn forsvarlig av oljepengene til skattekutt for de rikeste. Vi kan ikke fortsette med dette, sier Jette Chris­ tensen, bosatt i Sandviken og Hordaland Aps andrekandidat ved årets stortingsvalg.

– Den viktigste saken for meg er arbeid til alle.

Arbeidsledighet er et onde både for dem det ­rammer og for samfunnet. Særlig ille er det for unge, som sliter med å komme seg inn i arbeids­ markedet.

JOBB NR. 1 SSBs arbeidskraftundersøkelse fra andre kvartal 2017 viser at arbeidsledigheten nå er på 4,4 prosent av arbeidsstyrken eller 123.000 personer.

På samme tid i fjor var 134.000 personer arbeid­

26

B ER G EN S M AG A S I N E T

sledige. Dette betyr at 11.000 flere personer har fått arbeid i løpet av det siste året.

Dette er uansett tall som betyr lite for de tid­ ligere ansatte ved bedriftene Hadia og Jette besøker på rundturen. Etter å ha startet dagen sammen med ledelse og ansatte ved Askøy lens­ mannskontor, der tema for samtalene var konse­ kvensene av politireformen og satsing på fore­ byggende arbeid, reiste vi til OneSubsea/ Schlumberger på Horsøy (Kleppestø), deretter Aker Solutions på Ågotnes; begge firmaer som er eksperter på effektiv utnyttelse av olje- og gassfelt, og begge firmaer som virkelig har fått merke nedgangen i olje- og gassektoren.

– Begge disse bedriftene har vært gjennom nedbemanninger på 400-500 arbeidstakere, sier Christensen, og legger til at mange av de som måtte gå innehar en kompetanse som er noe av nøkkelen til fremtidens Norge.

– Norges største konkurransefortrinn er den kunnskapen som folk besitter innen denne bransjen. De har vært ned på å skape de ­endringene Norge trenger, og da er det farlig å

slippe den kompetansen. Her må vi politikere på ­banen. Vi kan blant annet legge opp til å gi lån til bedrifter som opplever vanskelige tider, slik at de kan opprettholde kompetanseutviklingen og konkurransefortrinnene.

VERDIFULL KOMPETANSE – Er ikke dette uansett en bransje som er på vei til å fases ut?

– Til en viss grad, men den kommer til å fort­ sette å være viktige for norsk verdiskaping i mange tiår til. Dette handler i tillegg om å være forberedt på det neste industrieventyret for Norge. Dette er en kompetanse som også kan brukes innen annen teknologiutvikling.

Hadia Tajik er enig med sin partikollega. Hun viser blant annet til kompetanseoverførings-­ programmer, der man setter sammen prosjekt­ grupper av folk med bakgrunn fra ulike steder.

– Det britiske forskningsrådet kan vise til gode erfaringer med dette, sier hun.

Et annet tiltak hun har stor tro på, er å sikre mer aktivitet i bedriftene ved å bruke kom­

petansen deres til større statlige prosjekter. Ett slikt prosjekt handler om å legge fergeflåten om til elektrisk drift, et annet om å lukke oljebrøn­ ner.

– Poenget er å bruke kompetansen, i stedet for at vi mister den, sier hun.

– Norge trenger et verdiskapingsprogram for hav. Vi har en lang kystlinje med mange sterke industrimiljøer, der vi kan jobbe helt systematisk med teknologiutvikling og forskning, og slik skape nye arbeidsplasser knyttet til det maritime.

LANGT IGJEN TIL LIKELØNN Dette er et bilde som også handler om likestil­ ling. Tajik mener at en viktig årsak til den norske verdiskapingen er at norske kvinner i større grad enn i andre land deltar i arbeidslivet.

– Dette er noe av det som har gjort oss til et av verdens rikeste land, sier hun.

– Det er likevel et stykke igjen til norske kvin­ ner er på samme lønnsnivå som menn?

– Ja, dessverre. Det aktuelle tallet nå er at en gjennomsnittlig kvinnelønn er 84 prosent av det mennene tjener.

– Når blir det reell likelønn i Norge?

– Det er faktisk gjort utregninger basert på ­dagens tempo. Jeg tror det vil ta rundt 100 år.

Politisk er det viktig å jobbe for å heve statusen til de typiske kvinneyrkene. En del dette handler om alle deltidsstillingene i helsevesenet. Det blir aldri utlyst 18 prosent politistillinger, til tross for at de også jobber alle dager.

Intervjuet kommer på tampen av en hesebles­ ende dag for de to partitoppene. Hadia ser på klokken; om en time skal hun sitte på flyet til­ bake til Oslo. Skuldrene er likevel senket, og hun åpner for noen avsluttende spørsmål.

– Det viktige er at politiet kommer når folk trenger de, og at polititjenestene finnes nær der folk bor. For å få til det må vi styrke politi­distriktene.

Derfor har Arbeiderpartiet foreslått 200 millioner kroner mer enn regjeringen til p ­ olitidistriktene i vårt alternative budsjett for 2017.

– Vest politidistrikt dekker nå både Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden, samt Sogn og Fjordane fylke. Hvor blir det av nærheten da?

– Akkurat det synes jeg at politidirektoratet skal svare på. Og det bør de svare godt på. Klarer de ikke det, bør de tenke seg veldig nøye om.

REGNTUNGT FOLKEMØTE: Rundreisen med de to toppolitikerne ble avsluttet med et regntungt folkemøte i Straume idrettspark, der Hadia Tajik tok seg god tid til å lytte til de fremmøtte.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Vi hjelper deg å lykkes!

OLJEBORING I NORD – Hvem kommer dere til å søke regjeringssamar­ beid med?

– Vi er klare for å samarbeide med alle partiene som i dag er utenfor regjering, men i et eventuelt regjeringssamarbeid er det Sp, SV og KrF som er aktuelle.

– Kan SV og KrF være med i samme regjering?

– Det får vi diskutere etter valget. De som er opptatt av Ap-politikk, bør stemme på Ap. Vi kommer til å prioritere å samarbeide med de som setter arbeid til alle på agendaen.

– Får dere SV med på å bore etter olje i L ­ ofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe)?

– Vårt program sier at vi ønsker å konsekvens­ utrede Nordland 6 og avvente Nordland 7 og Troms 2 inntil den helhetlige forvaltningsplanen skal revideres. Det er vårt standpunkt.

– Vi startet dagen på Askøy lensmannskontor.

Hva synes du om det arbeidet de har fått til, blant annet med forebygging av kriminalitet?

– De er en hardtarbeidende gjeng som gjør et godt arbeid. Erfaringene deres er uhyre interes­ sante og viktige.

– Askøy er et av de lensmannskontorene som er kommet styrket gjennom politireformen. ­A ndre er ikke like fornøyde, ikke minst når det gjelder områdene som skal dekkes. Hva synes du om den enorme størrelsen på Vest politidistrikt?

Vi har ledige plasser for skoleåret 2017/2018. Åpen dag 12. september.

Har fysiske eller psykiske utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

B ER G EN S M AG A S I N E T

27

11. september er det stortings- og sametingsvalg i Norge

11

Forhåndsstemming til og med 8. september

For

Alle velgere kan forhåndsstemme i den kommunen der de oppholder seg.

Valgdagen må du stemme i den kommunen du er manntallsført.

Bergen kommune legger tilrette for at det skal være mulig å avgi stemme på sentrale steder i alle bydeler både i forhåndsstemmeperioden og på valgdagen.

Forhåndsstemmeperioden er fra torsdag 10. august til og med fredag 8. september.

For åpningstider se oppslag på stemmestedet eller www.bergen.kommune.no/valg

Forhåndsstemmelokaler

Innbyggerservice, Kaigaten 4 Hovedbiblioteket, sentrum Fana bibliotek Oasen bibliotek Landås bibliotek Loddefjord bibliotek Åsane bibliotek Ny-Krohnborg kultursenter UiB, Universitetsbiblioteket NHH, biblioteket Høgskulen på Vestlandet, Krohnstad Lagunen Storsenter Laksevåg Senter Sletten Senter Øyrane Torg IKEA Fanatorget * Haukeland universitetssjukehus*

(* fra 4. september)

Forhåndsstemming på institusjoner

I perioden 28. august - 8. september arrangeres det forhåndsstemming på en rekke institusjoner i Bergen kommune. Tidspunkt er kunngjort med oppslag på stedet og på kommunens nettsider.

Forhåndsstemme hjemme?

Dersom du pga. sykdom eller uførhet ikke har mulighet til å stemme i et stemmelokale, kan du be om å få forhånds-stemme hjemme i perioden 28. august - 8. september.

Søknadsfrist er 6. september.

Søknaden må inneholde: Navn, adresse, telefon, fødselsdato Du kan søke på en av følgende måter: Telefon: 55 56 55 56 / 55 56 64 04 Epost: valg@bergen.kommune.no Brev: Valget, Bystyrets kontor, Postboks 7700, 5020 Bergen

11. september får du kun stemme i den kommunen du er manntallsført.

Husk legitimasjon!

Du må vise gyldig legitimasjon for å få stemme. Det er ikke nødvendig med valgkort, men du sparer tid hvis du har det med.

Manntallet

Manntallet for stortingsvalget og Sametingets valgmanntall for Bergen kommune er lagt ut til offentlig ettersyn i Innbyggerservice i Kaigaten.

Manntallet for stortingsvalget Står du ikke i manntallet, kan du klage: 1. Om du er utelatt eller feilført i manntallet i kommunen, kan du kreve at valgstyret retter opp feilen.

2. Kravet skal være skriftlig og begrunnet.

3. Valgstyret kan oppdatere manntallet så lenge det er praktisk mulig.

Krav om retting i manntallet sendes til: Valget, Bystyrets kontor, Postboks 7700, 5020 Bergen eller valg@bergen.kommune.no Sametingets valgmanntall • •

Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra Sametingets valgmanntall i kommunen, kan kreve at Sametinget retter opp feilen. Kravet skal være skriftlig og begrunnet.

Sametinget kan oppdatere valgmanntallet så lenge det er praktisk mulig.

Valglokaler 11. september Alvøen skole - gymnastikkbygget Apeltun skole - hallen Bergen Rådhus, Kantinen Bønes arena - Bønes skole Eidsvåg skole - gymsal Fana kulturhus Frøyahallen Haukedalen skole - gymsal Haukeland skole - gymsal Haukelandshallen Hellen skole - gymsal Hordvik skole - gymsal Kaland skole - audioteket Kirkevoll skole - gymsal Kyrkjekrinsen skole - gymsal Laksevåghallen Landåshallen - gymsal 5 Liland skole - gymsal Lonehallen Lynghaug skole - gymsal Mjølkeråen skole - gymsal Nordneshallen Ny-Krohnborg skole- kultursalen Olsvikhallen Ortun skole - gymsal Paradis skole - gymsal Rollandshallen Rothaugen skole - studiehall Rå skole - aula Sandslihallen Slettebakken skole - gymsal Sædalen skole - idrettshall Tertnes skole - gymsal Vadmyra skole - gymsal Varden skole Vitalitetssenteret, Møhlenpris Ytre Arna skule Ådnamarka skule

Åpningstid fra kl 9.00 til kl 21.00.

Er du manntallsført i Bergen kommune, kan du stemme i det valglokalet i Bergen som passer deg best.

Stemmerett

Ved stortingsvalget skal det velges 16 representanter fra Hordaland, av totalt 169 stortingsrepresentanter.

Alle som er fylt 18 år innen utgangen av valgåret og er norske statsborgere, kan stemme ved stortingsvalg.

Det er en forutsetning at du står oppført i manntallet, som er listen over stemmeberettigede.

Alle v Valgd

Berg sentr

Forhå

For å

Forh

In H Fa O La Lo Å N U N H La La S Ø IK Fa H

(*

11.

H

Du m med

Ma

Mann i Innb

Mann

Står d 1.

2.

3.

Ved sametingsvalget velges det 4 representanter fra Sør-Norge valgkrets, som Bergen inngår i. Sametinget har totalt 39 representanter.

Krav o

For å kunne stemme ved sametingsvalget, må du være registrert i Sametingets valgmanntall. Alle samer som er fylt 18 år innen utgangen av valgåret, har rett til å registrere seg i sametingets valgmanntall.

•

Same

•

Krav om retting i Sametingets valgmanntall sendes til: Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok

Krav o

www.bergen.kommune.no/ valg

ww

Vil du ha Erna som statsminister må du stemme Høyre Nå er optimismen tilbake i Norge Ledigheten går ned og det skapes flere jobber. Det gir mer velferd, og vi kan gjøre mer for de som trenger det mest.

Vi ber om fire nye år for å gjøre mer av det som virker.

Valget står mellom trygg ledelse med Erna, eller et alternativ der SV, De Grønne og Rødt kan få stor innflytelse.

Vil du ha Erna som statsminister, må du stemme Høyre.

Høyre. Vi tror på Norge.

TEMA VALG

TIL KAMP MOT ALLE TÅPELIGE FORBUD – Vi lever i et fritt land hvor forbud kun bør brukes der det virkelig er gode argumenter for det, sier Peter Christian Frølich.

MENINGSLØST PÅBUD: – Det kokte i meg da jeg måtte rette meg etter det sosialistiske redningsvest-påbudet, sier Peter Christian Frølich.

(Foto: Privat)

S

tortingsrepresentanten fra Fanahamme­ ren ser fortsatt ut som en norsk versjon av Dorian Gray, med et ansikt upåvirket både av tidens tann og store sinnsbeve­­ gelser. Sannheten er at han fyller 30 i september, en dag som vil bli behørig markert både i Stor­ tingets justiskomite, der han sitter som medlem, og i Hordaland Høyre, der han er leder.

– Det er lurt å ha litt andre interesser og hobbyer ved siden av politikken, ellers er det lett å bli låst i en boble.

Det eneste som tilsynelatende kan forstyrre hans sinnsro, er hver gang Stortinget vedtar et nytt forbud. Så er også dette noe som ligger tett på faget hans. Frølich var nyutdannet jurist i 2012, og rakk så vidt å praktisere yrket før han ble ­valgt inn på Stortinget året etter. Senere har han vært medforfatter på en lærebok i kon­ traktsrett, som nå er del av pensum på de juri­ diske fakul­tetene i Norge.

3 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Det er lurt å ha litt andre interesser og hob­ byer ved siden av politikken, ellers er det lett å bli låst i en boble, sier han.

STORTINGET BESTEMMER I den siste tiden har det likevel blitt liten tid til annet enn poltikk, og slik blir det nok fortsatt fremover. Etter valget handler det enten om å finne seg til rette i en ny rolle som opposisjons­ politiker, eller å gå i forhandlinger om en felles regjeringsplattform sammen med Frp, KrF og Venstre.

– Må det egentlig være samarbeidsregjeringer?

– Ja. Tidligere var Ap såpass stort at de kunne danne regjering alene, men det politiske land­ skapet er endret, og folk må nå bli vant til to ting. Det ene er at koalisjonsregjeringer er kom­ met for å bli, det andre er at mindretalls­ regjeringer noen ganger går på nederlag i Stortinget. Avisene lager gjerne krigsoverskrifter når det skjer, men egentlig betyr det bare at det er Stortinget som bestemmer i Norge.

– Høyre har de siste fire årene ledet en mindre­ tallsregjering sammen med Frp. Har dere opp­

levd noen slike nederlag?

– Det beste eksempelet jeg kommer på da, er det sinnsykt tåpelige forslaget om å påby rednings­vester på alle som er i båt, som ble ved­ tatt mot våre og Frps stemmer. Selv i den minste robåt risikerer du bot.

– Hvorfor synes du at dette er tåpelig?

– Fordi jeg mener at vi lever i et fritt land hvor forbud kun bør brukes der det er virkelig gode argumenter for det, og der det er mulig å hånd­ heve. Her kriminaliseres en mengde uskyldige mennesker. Jeg var selv på vei ut på sjøen i en strandebarmer (17 fots robåt, journ. komm.) i sommer, og måtte inn igjen for å hente rednings­ vest. Det kokte i meg da jeg måtte rette meg etter det sosialistiske påbudet.

VIL FORBY FORBUD – De fleste forbud er vel relativt fornuftige?

– Noen skal vi ha, men da må de være godt begrunnet. En nerve i mitt politiske virke h ­ andler om at jeg vil få fjernet en rekke tåpelige forbud.

De har vi hatt mange av. Tenk bare på da det var forbudt med homofilt samvær. Vi har også hatt

forbud mot mer enn én tv-kanal, og på 80-tallet var det forbud mot skateboard. Som oftest handler det mest om styringskåte politikere fra venstresiden som er opptatt av å legge begrensninger på folks liv.

– Høyre/Frp-regjeringen fikk fjernet forbudet mot proffboksing. Samtidig har vi forskning som viser at samtlige boksere pådrar seg hjerneskade. Er ikke dette en sport, der utøverne faktisk bør beskyttes mot seg selv?

– Det er deres eget valg. Bokserne kjenner til risikoen, og får god oppfølging. Jeg ville neppe bok­ set selv, men det betyr ikke at jeg skal sitte på min høye hest og nekte andre ildsjeler i å utøve sin drøm.

Det er et stort paradoks når verdens største kvinne­ lige bokser kommer fra et land der det er ­forbudt å utøve sporten. Så jeg er glad for at vi fikk fjernet det forbudet.

– Narkotikamisbruk er også et eget valg, der brukerne kjenner til risikoen. Kommer dere til å ­legalisere narkotiske stoffer?

– Vi står på et program der narkotiske stoffer ikke bør være tillatt i Norge. Men vi er på gli når det gjelder synet på straff, uten at det betyr at vi oppfor­ drer folk til å ruse seg. Bruken av straff i forbindelse med narkotikamisbruk har vært et feilspor.

JA TIL TIGGERFORBUD NRKs dokumentarserie Folkeopplysningen hadde en episode der de stilte spørsmålet om cannabis «bare fører til batikk, eller også til lavere IQ, schizofreni og psykose».

– Det ble her lagt frem forskning som viser at ­alkohol er et langt større samfunnsonde enn canna­ bis, både når det gjelder kriminalitet, ruspåvirket kjøring og alvorlige sykdommer?

– Dette er bare nok et eksempel på at politikere som vil opprettholde et forbud bør ha gode grunner for det. Som nordmenn er vi født inn i et fritt sam­ funn, og de forbudene vi har skal være viktige, godt begrunnet og mulig å håndheve.

– Rusmidler bør vel fortsatt være forbudt bak ­rattet?

– Ja, selvfølgelig. Det er et klasseeksempel på et godt og velbegrunnet forbud. Mitt problem er den moralistiske symbolpolitikken. Den kan jeg ikke fordra. Et godt eksempel er sexkjøp. Selv om det er et samfunnsproblem som ingen liker, kan vi ikke fjerne det ved at politikere som tror at de er moralsk overlegne vedtar et forbud. Den frie viljen har alltid funnet veier forbi moralistiske politiske forbud.

– Hva med tigging? Flere i ditt parti mener at det bør forbys?

– Det er et godt spørsmål. Jeg mener at det her kan finnes gode lokale begrunnelser for et forbud, ­dersom man ser at tiggingen er organisert, og med­ fører kriminalitet og ordensproblemer. Jeg var saksordfører da Stortinget vedtok en lovendring ­ som åpner for slike lokale forbud der det er nødven­ dig. Os kommune har nettopp brukt den bestem­ melsen.

SKOLE, MILJØ OG LIBERALE RETTIGHETER Venstres tredjekandidat i Hordaland, Sondre Hansmark Persen er krystallklar på hvilke saker som står hans hjerte nærmest.

O

msorgen for samfunnets min­ ste står sentralt i partipro­ grammet for landets eldste og mest utrydningstruede parti.

«Barnehagen og skolen er våre vik­ tigste fellesinstitusjoner, og skal sikre alle barn gode muligheter til å leve sine liv slik de ønsker» heter det i partipro­ grammet.

INNSATS MOT BARNEFATTIGDOM – Jeg mener at vi må styrke lærerne både med et lønnsløft og med mer videreutdanning. Alle barn fortjener ­ lærere som gir de muligheten til å skape sin egen fremtid, sier Persen, og legger til at partiet også går inn for flere helsesøstre og skolepsykologer og en økt innsats mot barnefattigdom.

Den unge politikeren fra Bergenhus er også opptatt av sosiale og liberale rettigheter. Han går inn for en liberal og human ruspolitikk, og ser behovet for et styrket personvern på internett.

Dessuten brenner han for miljø, som er noe av en fanesak for Venstre.

– Vi må satse mer på buss, bane, tog og miljøvennlige biler, samt at vi må jobbe for et renere hav, fritt for plast og boss. Dessuten må Lofoten, ­Vesterålen og Senja holdes oljefritt for all fremtid.

GRØNNE ARBEIDSPLASSER Partiets førstekandidat, Terje Breivik fra Ulvik, er enig, men legger til at det også må bli flere ladestasjoner i Horda­ land, samt at det må bli enklere å skape nye grønne arbeidsplasser for seg selv og andre, med bedre sosiale rettigheter for gründere.

– Det bør i det hele tatt bli enklere å skape arbeidsplasser, mener han.

Idun Bortne fra Fana er nr. 2 på ­Venstres valgliste. Også hun har miljø langt oppe på agendaen, med krav om renere luft og bybane til alle bydeler.

Hun er også opptatt av god integrering av flyktninger.

SKOLE OG OPPVEKST: – Alle barn fortjener ­lærere som gir de muligheten til å skape sin egen fremtid, sier Sondre Hansmark Persen.

(Foto: Elias Dahl)

GRATIS BARNEHAGE – Vi må legge til rette for at de kan skape et nytt liv i Norge. Integreringen i samfunnet er en kontinuerlig prosess hvor vi blant annet må ta i bruk syssel­ setting og voksen- og språkopplæring som verktøy, sier hun.

Hennes viktigste sak er likevel, i lik­ het med Persen, skole og oppvekst, – Vi må gi gratis barnehage og SFO til de som trenger det mest, og det må bli bedre samsvar mellom foreldreper­ misjon og barnehageopptak, slik at foreldre kan velge det som passer dem og barnet best, sier hun.

– Når det gjelder skole, så må vi sikre trygge lærermiljø med nok lærere, der barna settes i sentrum. Arbeid mot mobbing skal være et voksenansvar.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

31

PEISKUPP hos Din Flamme nå!

S PA R

S PAR

4 000,-

3 190,R AIS VIVA 9 8 SORT

C ONT UR A 8 1 0 , FR A

MED S ID EG LASS, FRA

13 900,-

21 185,-

9 900,-

17 995,-

BESØK OSS PÅ MESSEN I VESTLANDSHALLEN 8. – 10. SEPT. S PA R

Med forbehold om evt. trykkfeil og utsolgte varer.

NYHET

S PAR

3 000,-

2 000,-

DAIS EKA I P O L A R 25

TER MATECH TT21RS, FRA

24 990,-

16 990,-

*

21 990,-

*inkl. standard montering

14 990,-

Butikk Loddefjord: Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9, 5178 Loddefjord.

Telefon 55 51 00 30.

SE FLERE TILBUD I BUTIKKEN.

www.sterkkommunikasjon.no

TO R S H I B A

Butikk Åsane: Nordre Langarinden 5.

5131 Nyborg Telefon: 55 51 00 30.

TILBUDENE GJELDER TIL 30. SEPTEMBER.

Åpningstider: Man.– fre. 09 – 17 Tors. 09 – 19 Lørd. 10 – 14 W W W. F L A M M E . N O

TEMA VALG

– FEMINISTENE HAR GLEMT INNVANDRERKVINNENE Frp-politiker Silje Hjemdals hjerte banker sterkest for samfunnets svakeste, enten det er eldre, ofre for seksuelle overgrep eller kvinner som blir pålagt å pakke seg inn i heldekkende klesplagg.

STÅR OPP FOR SAMFUNNETS SVAKESTE: Silje Hjemdal har markert seg som en både tydelig og uredd politiker, ofte til fordel for grupper som ikke har så mange sterke talspersoner.

U

ttaler du Frp litt fort, kan det som kommer over leppene både minne om en litt ufin kroppslyd og en ballong som tømmes for luft. Dette er poenger som er blitt utnyttet av karikaturtegnere, uten at det sier så mye om hvem eller hva dette partiet er eller står for.

Fremskrittspartiets andrekandidat i Horda­ land, Silje Hjemdal, passer uansett dårlig i et slikt bilde.

– Folk sier ofte til meg at jeg er for hyggelig til å være i Frp, åpner hun.

– Da svarer jeg at det bare er hyggelige folk hos oss.

Så er hun også en svært gladlynt person. Silje ler mye, og har markert seg som en både tydelig og uredd politiker, ofte til fordel for grupper som ikke har så mange sterke talspersoner. Hun er partiets gruppeleder på fylkestinget, og i bysty­ ret sitter hun som Frps fraksjonsleder i Helse- og sosialkomiteen.

KVALITET VIKTIGST Det siste passer henne godt, siden mye av det

3 4

B ER G EN S M AG A S I N E T

som diskuteres der er blant hennes fanesaker.

– Jeg er tilhenger av et godt offentlig helse­ tilbud, men vil samtidig at private og ideelle ­aktører i større grad skal kunne tilby sine tje­ nester, åpner hun.

– Før Ap avviklet de private sykehjemmene i Bergen, var de blant de beste både på pris og på hvilket tilbud de leverte til innbyggerne.

Hjemdal mener at det er kvaliteten på tjenest­ ene som må være avgjørende, og at det da er sunt å ha en konkurranse som stimulerer til å gi det lille ekstra. Om du ikke leverer, kan forbrukeren velge et annet sykehjem.

– Vi må ikke glemme at dette er hjemmet til de som bor der. Dette er mennesker som trenger god omsorg og pleie. Da er det ikke så viktig om det er offentlige eller private tilbydere. God pleie handler om å bli sett og ivaretatt.

En annen gruppe hun ønsker å være et talerør for, er barn som har vært utsatt for overgrep og familievold.

– Alle barn fortjener en trygg og god oppvekst.

Dark room-saken viser noe av omfanget. Jeg blir dårlig av å tenke på det, samtidig som det er

gledelig at politiet gjør en slik innsats for å ta overgriperne. Barn er avhengig av voksne som tør å ta ansvar og melde fra. Men vi trenger også et godt tilbud og oppfølging i etterkant.

– Hva kan dere politikere gjøre for å hjelpe?

– Først og fremst snakke om det; ha en åpen­ het og bevissthet rundt det. Statens barnehus er viktig; vi har et slikt tilbud i Bergen, med spesial­ kompetanse på oppfølging av barn. Ellers kan vi gå inn for strengere straffer. Jeg er åpen for både kjemisk kastrering og forvaring av folk som begår overgrep mot barn.

LIKESTILLING OGSÅ FOR INNVANDRERKVINNER – Frp har markert seg sterkt i flyktningpolitikken, ikke minst gjennom innvandrings- og integre­ ringsminister Sylvi Listhaug. Hva er ditt ståsted der?

– Norge trenger å ha en streng og rettferdig innvandringspolitikk. Det blir viktig også i årene fremover. Vi trenger tydelige stemmer som ­sender klare signaler ut til resten av verden, sier hun.

– Jeg har først og fremst tro på hjelp i nærom­ rådene. Så er det viktig at de vi tar imot blir bosatt og integrert på en god måte. Dette er et område der Bergen har fått flere utmerkelser. Vi har bosatt mange privat, og prøvd å unngå å lage ghettoer. Du har mange typer innvandring, men etter min ­mening er den største utfordringen å ta likestilling blant innvandrerkvinner på alvor.

Det siste er et område der Hjemdal mener at mange feminister har forsømt seg.

– Paroler om gratis tamponger og seks timers ­arbeidsdag er vel og bra, men vi må ikke glemme innvandrerkvinnene. Mange av dem lever under sterk sosial kontroll, med tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og en forventning om å dekke seg til. Dette burde vært uakseptabelt for kvinneorga­ nisasjonene.

INGEN SKATTEPENGER TIL TROSSAMFUNN I tråd med dette mener hun også at all støtte til trosog livssynssamfunn bør fjernes.

– Jeg liker ikke at mine skattepenger går til ­Islamsk råd, som ansetter en kommunikasjonsråd­ giver som bærer det ansiktsdekkende sløret niqab.

Støtte til slike organisasjoner bør være frivillig.

– Paroler om gratis tamponger og seks timers arbeids­ dag er vel og bra, men vi må ikke glemme innvandrer­ kvinnene. Mange av dem lever under sterk sosial kontroll, med tvangsekteskap, kjønns­lemlestelse og en forventning om å dekke seg til. Dette burde vært uakseptabelt for kvinneorganisasjonene.

– Er ikke dette prisen å betale for religionsfrihet?

– Det vi i Frp har sagt er at vi skal ivareta bygg av kulturhistorisk verdi. Dersom jeg har lyst til å gi penger til en moské eller en kirke, så skal det være noe som jeg velger selv.

– Så dere vil også fjerne støtten til Den norske kirke?

– Ja, de skal heller ikke få. Frp mener at religion er en privatsak, selv om vi selvfølgelig skal verne om vår kristne kulturhistorie.

– Er det ikke også en privatsak hvilke klesplagg man velger å ha på seg?

– Vi er et liberalt parti som har stor tro på frihet for enkeltmennesket. På en slik bakgrunn blir det feil å støtte at kvinner kan pålegges å leve i skjul bak heldekkende plagg. Det strider mot alle verdi­ ene vi står for i Norge.

– Sylvi Listhaug ønsker å forby hijab i barnesko­ len. Er du enig i det?

– Ja. Hijab tar barndommen fra jenter, og er ­indoktrinering av barn om at kjønnene har ulik ver­ di. Du ser aldri gutter som dekker seg til. Vi må stå fjellstøtt på at jenter, uavhengig av etnisk eller ­kulturell bakgrunn, er like mye verdt som sin bror eller fetter.

MER SKATT, MER VELFERD – Vanlige folk er i liten grad representert på Stortinget. De fleste er karrierepolitikere uten erfaring fra vanlige jobber, sier Jeanette Syversen, førstekandidat for Rødt i Hordaland.

I

nntil nylig jobbet hun på et vaskeri og renseri, og har selv sett hvordan arbeidslivet blir mer og mer brutali­ sert og urettferdig.

– Jeg vil på Stortinget for å represen­ tere arbeidsfolk, sier hun.

– Vi kan ikke lenger leve med at et lite mindretall eier produksjons­ midlene, utbytter de som skaper verdi­ ene og ødelegger livsgrunnlaget for framtidige generasjoner for å bygge opp sin egen rikdom og makt.

EN STEMME FOR RETTFERDIGHET Rødts hovedsak er å skape et vende­ punkt i kampen mot det de kaller for­ skjells-Norge.

– Den økonomiske eliten blir stadig rikere, mens tryggheten for et økende antall av oss smuldrer opp. En stemme til Rødt er en stemme for rettferdighet og mot økende forskjeller, mener Syversen.

Partiet har satt seg som mål å stoppe velferdsprofitørene; private selskaper som tjener seg rike på å drive barne­ hager, barnevernstjenester og eldreom­ sorg.

– Disse får store offentlige tilskudd, men for å kunne ta ut profitt, tilbyr de ofte langt dårligere lønns- og arbeids­ vilkår enn det offentlige, sier hun.

Partiet ønsker også å innføre en egen kvinnepott i tariffoppgjøret for å redu­ sere lønnsforskjellene, samt at de går inn for seks timers arbeidsdag, slik at det både blir flere arbeidsplasser og mer tid til hverandre. De ønsker også å åpne for at asylsøkere kan jobbe mens de venter på svar.

100.000 NYE ARBEIDSPLASSER Mest kontroversielt for mange av de som allerede har mer enn nok er likevel kravet om at det samlede skattenivået økes, slik at nedbygging av velferds­ staten stanses. De vil blant annet inn­ føre et høyere minstefradrag og økt skatt på store formuer.

Kampen mot fattigdommen går i det hele tatt som en rød tråd gjennom hele partiets program. De ser for seg en for­ dobling av barnetrygden, høyere sosial­hjelpssatser, en ny boligpolitikk,

NEI TIL LAUSARBEID: – Vi sier klart nei til lausarbeid og sosial dumping. Kravet er fast arbeid og tariffavtale til alle, sier Jeanette Syversen.

(Foto: Tormod Ytrehus)

der behovet for bolig ikke styres av spekulanter og økt konkurranse, og ikke minst fullstipendiering til alle stu­ denter.

– Hva er de viktigste sakene lokalt i Hordaland?

– Det går på det samme, men vi sier blant annet klart nei til lausarbeid og sosial dumping. Kravet er fast arbeid og tariffavtale til alle.

– Andre ting?

– Vi sier nei til EØS og salg av Norge.

– Det ble mye «nei»? Kan du avslutte med et soleklart «ja»?

– Det er enkelt. Vi sier ja til 100.000 nye klimavennlige arbeidsplasser i Norge. Vi vil bruke Statoil som red­ skap for å skape bærekraftig industri i blant annet fornybar energi. Vi må ut­ nytte den unike kompetansen vi har på Vestlandet, for å bygge opp ny og bærekraftig industri og næring.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

35

OFFICIAL HUB SPONSOR

N y t t m agasin 1. s ep t e m ber !

F I N N DE T I S E N T E R E T E L L E R PÃ… : w w w. ber gen s t or s en t er. no

BERGEN STORSENTER

TEMA VALG

– DET ER IKKE SLIK AT STORT ALLTID ER BEDRE Den viktigste saken for Hordaland Senterparti er kampen for distriktene, enten det handler om å stå opp mot kommunesammenslåinger, politireformen eller nedleggelser av lokalsykehus. Forøvrig mener de at ulven ikke hører hjemme i Norge.

TO TIL TINGET: Hordaland Senterparti har satt seg som mål å få både Kjersti Toppe og Nils Bjørke inn på S­­tortinget. – Neste mål er å skifte ut ­regjeringen, sier de to.

V

i mener at det må være folkeavstem­ minger i alle kommuner der det er snakk om sammenslåing, sier Kjersti Toppe, partiets førstekandidat fra Hordaland og nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Legen og seksbarnsmoren fra Åsane møter til intervju med Bergensmagasinet sammen med fylkespartiets andrekandidat, vossabonden Nils

– Skal vi diskutere kommunestruktur, må debatten være ærlig, der man også vurderer om noen kommuner er for store.

Bjørke, som også er kjent som styreleder i Matarena og tidligere leder av Norges bondelag.

Engasjementet hans for distrikts-Norge er varmt og ekte, og det kommer nok fra hjertet når han tidlig i vår samtale slår fast at folk som bor i små kommuner er de mest fornøyde.

3 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

ULVETID FOR DISTRIKTS-NORGE Senterpartiet har opplevd en sterk fremgang både på landsbasis og i Hordaland, og i skriv­ ende stund ser det ut som om både Toppe og Bjørke (på kampplass) er sikret stortingsplass etter valget.

– Er det ulvepolitikken deres som gjør at dere skyter fart på meningsmålingene?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi har ment det samme hele tiden. Ulven er et sidespor. Den er ikke utryd­ dingstruet, og stammen er heller ikke norsk.

– Vår rovdyrpolitikk bygger på prinsippet om bærekraftige stammer av alle de store rovdyrene, unntatt ulven, som vi mener at ikke hører hjemme i Norge, sier Toppe.

– Ulvedebatten nå handler om en arrogant reg­ jering som ikke hører på folket, og ikke følger opp stortingsvedtak om hvor du skal forvente å finne ulv.

Bjørke tror derimot at Sps vekst skyldes at ­partiet har vært tydelige på at de ønsker å opp­ rettholde tjenester nær der folk bor, enten det er snakk om lensmannskontor eller lokalsykehus.

– Geografien i Norge, med spredt bosetting, er

ikke lett å tilpasse til regjeringens normtall, sier Bjørke, og bruker turisme som illustrasjon på dette.

– Dersom reiseliv fortsatt skal være en vekst­ næring, trenger vi levende bygder, slik at det er attraktivt for turister å komme.

KAMPEN FOR LOKALDEMOKRATIET – Man kan vel fortsatt ha levende bygder selv om to nabokommuner slår seg sammen?

– For noen kommuner kan det være fornuftig å slå seg sammen, men vi mener at dette i så fall skal avgjøres lokalt.

– Senterpartiet mener at alle kommunesam­ menslåinger må avgjøres med en lokal folke­ avstemming. De som bor der vet selv best hvordan en sammenslåing vil fungere, sier Kjersti Toppe.

– Skal vi diskutere kommunestruktur, må ­debatten være ærlig, der man også vurderer om noen kommuner er for store. For Bergen foregikk det en vill debatt om å få med Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samtidig som det var uaktuelt å skille ut Arna. Vi må gjerne se på kommune­

grensene, men dette er ikke noe som skal bestemmes i Oslo. Det er ikke slik at stort alltid er bedre.

Toppe frykter også at kommunesammenslåingene og den nye regioninndelingen vil være en trussel mot lokaldemokratiet.

– Færre kommuner betyr et svekket folkestyre.

Erfaringer fra Danmark viser dette; avstanden til ­ folket er blitt større, og en del politiske beslutninger som før ble gjort lokalt avgjøres nå sentralt.

Hun mener at kampen for å redde lokalsykehusene minner om kommunereformen.

Helseminister Bent Høie (H) tok her til orde for at både Odda, Stord og Voss var for små til å ha akutt­ kirurgi.

– Høie satte en befolkningsgrense på 50.000. For­ slaget ble stoppet, men det skapte mye debatt. Han fikk både legeforeningen, sykehusene og Stortinget mot seg.

EN FREMTID UTEN OLJE – Vi må begynne å planlegge for en fremtid på Vestlandet uten olje allerede nå, sier Arild Hermstad, førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hordaland.

VIL RYDDE KYSTEN FOR PLAST: – En av våre viktigste saker i Bergen og på Vestlandet generelt er å rydde kysten for plast, sier Arild Hemstad. – Jeg er selv en ivrig fridykker, og blir opprørt over plasten som truer med å ta over og kvele livet i havet, legger Natalia Golis til.

«EG VEIT KORLEIS DET VAR» – Du møtte vel deg selv i døren da du tidligere i som­ mer gikk inn for å skrinlegge byggingen av et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde?

– Hehe, du har fått med deg det? Saken er nok litt annerledes enn den ble fremstilt i avisene.

En del av planen er å gjøre sykehuset i Kristiansund om til et distriktsmedisinsk senter.

– Senterpartiet var aldri for dette. Det jeg og Sp nå har sagt, er at vi får bygge et nytt sykehus i Molde, og samtidig opprettholde en sykehusavdeling i Kristian­ sund. Avstandene blir ellers for store.

Tilbake i 2011 var Sp involvert i en annen syke­ husstrid. Den gangen handlet det om nedleggelse av fødeavdelingen og ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus.

Mange husker fortsatt daværende kommunal- og regionalminster Liv Signe Navarsetes utbrudd da hun møtte illsinte lokalsykehus-forkjempere der. «Du veit ikkje kva du snakkar om, du veit ikkje kva du snakkar om. Det er eg som har vore i forhandlingar i lange dagar og lange netter i fleire timar lange telefonmøte» forsvarte Navarsete seg.

– «Eg veit korleis det var» sier Toppe på klingende nynorsk, og med et toneleie som viser at hun har full sympati for den tidligere Sp-lederen.

– Hvordan gikk det med Nordfjord sjukehus?

– Fødeavdelingen og kirurgisk avdeling ble lagt ned, men de har fortsatt en indremedisinsk avdeling og flere poliklinikker. Utgangspunktet den gangen var det samme som vi nå ser i Kristiansund; planen var å omgjøre sykehuset til et distriktsmedisinsk ­senter.

Lærdal sykehus var også truet med nedleggelse den gangen. Heldigvis ble det ikke noe av, og da Lær­ dalsøyri ble rammet av en storbrann i 2014, behand­ let dette sykehuset flere hundre pasienter for brannog røykskader.

– Tenk om Lærdal da hadde stått uten beredskap.

Vi kan ikke bare ha beredskap i de store byene, sier Toppe.

– Tunnelbrannene har også understreket behovet, ­siden man da må kunne sende inn folk fra begge sider, legger Bjørke til.

(Foto: Calle Huth)

D

en aller viktigste saken for MDG handler om å ta vare på fremtiden – noe som er ensbe­ tydende med å ta vare på klimaet.

– Det nytter lite hva vi beslutter av god politikk for landet vårt, hvis vi ikke er i stand til å stanse klimaendrin­ gene, sier Hemstad.

– Når vi har forpliktet oss til togradersmålet via Parisavtalen, betyr det at Norge ikke kan fortsette som før med å produsere olje og gass. Hver dråpe olje og gass som hentes ut fra norsk sokkel, blir sluppet ut som CO2 i atmosfæren. Det har vi ikke råd til.

OMSTILLING I OLJEBRANSJEN Miljøpartiet De Grønne har derfor satt seg som mål å fase ut oljeindustrien i løpet av 15 år.

– Vi må skape nye, trygge arbeids­ plasser for de som nå jobber i olje­ bransjen. Da kan vi også skape en trygg fremtid for barna våre.

Arild Hermstad er 50 år, vokst opp i Åsane, og var leder i Fremtiden i våre hender før han bestemte seg for å kaste seg inn i politikken. Han er MDGs førstekandidat fra Hordaland, og kan dermed også bli fylkespartiets første på Stortinget.

– Det kommer til å bli lagt merke til hvis jeg blir valgt inn, sier han, og lover å ta opp kampen for fullfinansiering av dobbeltspor på jernbanen både til Voss

og videre til Oslo, planlegging av høy­ hastighetstog mellom alle de store bye­ nei Norge, og mer penger til rassikring og opprusting av de veiene vi allerede har, i stedet for å bygge nye bilbroer og dyre firefelts motorveier på Vestlandet.

– Vi vil også satse sterkt på miljø­ vennlige elferger og elektriske hurtig­ båter. Her kan Hordaland bli verdens­ ledende, mener han.

PLASTFRITT HORDALAND Andrekandidat for MDG Hordaland er partiets fylkesleder, Natalia Golis fra Øystese. Hun er også nærings-og utviklingsansvarlig i Ulvik kommune, og brenner særlig for natur, havbruk og næringspolitikk.

– I Hordaland har vi fått merke på brutalt vis hvilken skade plastforurens­ ningen gjør med kysten og livet i havet, sier hun.

– Men det nytter ikke bare å plukke plastavfall. Vi må rett og slett slutte å produsere og bruke så mye plast at havene våre blir kvalt av det. Derfor har MDG lansert tiltak for å gjøre Hordaland plastfritt på tre år – og vi vil at Bergen skal bli hovedsete for en internasjonal konvensjon for å bekjempe plastforurensning.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

39

Silje Hjemdal 2. kandidat

Helge Andre Njåstad 1. kandidat

Les me på frp.nor

Følg oss p sosiale m å edier

STEM FRP 11. SEPTEMBER VI GÅR TIL VALG PÅ:

- Fortsatt sterk satsing på samferdsel - Videre reduksjon i helsekøene - Valgfrihet innen helse og omsorg - Streng, men rettferdig innvandringspolitikk - Fjerne eiendomsskatten

LES MER PÅ HORDALA NDFRP.NO

PEUGEOT 2008 SUV BEHERSKER ALLE FORHOLD

ACTIVE CITY BRAKE / MIRROR SCREEN / ÅRETS MOTOR PEUGEOT 2008 ALLURE 110HK AUTOMAT Kampanjepris kr Leasing

267.600,-

1.999,-*

pr. mnd.

Klasseledende automat og vinterhjul til kun kr Spar

26.000,-

4.900,-

PARKERINGSVARMER

kun 9.900,-

*Leasing: Startleie/etabl.geb. 57.635 kr. 1.99% kampanjerente/nom.rente. Månedsleie: 1.999 kr og totalpris: 131.114 kr vil variere med rentenivået.

3 års bindingstid, kjørelengde: 30.000 km. Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp 110 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring 0,48 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

FINN FREM SKØYTENE

ISKANTEN åpner opp igjen for sesongen 21. august

ÅPNINGSTIDER ISHALLEN Man - fre Lør Søn

kl 10-15.45 kl 10-18 kl 12-18

ÅPNINGSTIDER CURLING Man - fre Lør Søn

kl 10-22 kl 10-18 kl 12-18

*All curling må forhåndsbestilles.

Se iskanten.no

For mer informasjon om Iskanten se www.iskanten.no

pusse opp? bytte bolig? besøk norges største

boligmesse i vestlandshallen 8. - 10. sept.

Fredag kl. 12–19 Lørdag kl. 10–18 Søndag kl. 10–17 Voksne kr 100,– Honnør/student kr 50,– Barn under 16 år gratis

ALT til din bolig Inspirasjon / Eksperthjelp / Messetilbud NYHETER / DESIGN / MØBLER / SENGER / FARGE / INTERIØR BOLIG I UTLANDET / TRAPPER / GULV / TAK / HUS / HYTTER GARASJE / SMARTHUS / ELEKTRO / HÅNDVERKSTJENESTER SOLSKJERMING / HELSE / VELVÆRE / UTEMILJØ KJØKKEN / GARDEROBE / HVITEVARER / LYD / BILDE RÅDGIVNING / SIKKERHET / VARME / VENTILASJON ENØK / KONKURRANSER / BARNEPARK +++

Møt Otto & halvor – Nr. 11

t te b p p ? by

årgang

te

e s s e m

olig?

g i l o b

o pusse

, 17.

2017

ørs g es s t

be

or søk n

bolig puss

e opp

? by t

te b o

lig?

mess

søk n orge s stø t. i vestla p rste e s .

0 n 1 d s . h 8 a l n l e e n 8. Inspi l rasj ALT t 10. se on / E i l d i dshal olig d n u pt. n a k b l s b l i p o t t erth l i g s e b s e s j elp / iv / Me il din Voksne . 10–17

dent kr

ør/stu

– Honn

kr 100,

atis

de

un ,– Barn

50

Fred

gr r 16 år

ag kl

. 12–1

ag kl

Fredag

Inspir Vinn kjøkken og hvitevarer for opptil:

kjøk

ken

Møt

vinn

bolig

@boligmesse

. 10–1

7 Vo ksne

kr 10

0,– Ho

nnør

/stude

nt kr

50,–

mer

om ko

nkurr

anse

n på

side

/å p ngslispane 36

Barn

Nr. 11

– 20 17, 17. årgan g

e

unde

r 16 år

etilb

grat

is

ud

& ha

lvor

balln flotte prem ngsl ier i ippet

Les messeavisen på boligmesse.no

bergen / åsane #boligmesse

ag kl

vin

opptil:

messe

ball

.no

#boli

gmes

se

@boli

gmes

se

facebook.com/Boligmesse

n og

kjøkke

opptil:

00,-

arer for hvitev

150.0

er om

Les m

ransen

konkur

e 36

på sid

ane

/ ås ergen

b

se ligmes

se

igmes

.no

messe

bolig

#bol

@bo

1

se

igmes

m/Bol

ok.co

facebo

om/B

oligm

1

verdie Vinn

faceb

ook.c

KR r for

boligmesse.no

8 Sø nd

Otto

r halbverootgtee premier i t & o t n l t e f O Les

Les mer om konkurransen på boligmesse.no

Møt

og hvit evar

er for

150.000,-

. 10–1

Mess

E ER ES HÅNDV ER / D ILJØ TRAPP NYHET TLANDET / / ELEKTRO / ÆRE / UTEM ILDE S IU LV U /B E H IG V T L / R O B MA R / LYD SJON LSE S E E / R H A E / V J GARAS LSKJERMING OBE / HVITE E / VENTILA R M E R SO D A +++ R V A EPARK EN / G RHET / KJØKK ING / SIKKE NSER / BARN 150 .000 N A IV R G R ,D U RÅ / KONK ENØK Vinn

ag kl

NYHET BOLIG ER / DESIG N GARA I UTLANDET / MØBLE R SJE / SMAR / TRAPPER / SENGER SOLS THUS / FAR /G KJØK KJERMING / ELEKTR ULV / TAK GE / INTE RIØ KEN / /H O / H EL G RÅD G SE / V / HÅNDVER US / HYTT R IVNIN ARDEROB ELVÆ ER KSTJ ENØK G / SIKKER E / HVITEV RE / UTE ENESTER M A / KON KURR HET / VAR RER / LYD ILJØ M ANSE R / BA E / VENTI / BILDE LA RNEP ARK + SJON ++

ALT t perthjelp/ FARGE / INTERTIØTERR / Eks R / SENGER / HUS / HY ER asjon IGN / MØBLE / GULV / TAK RKSTJENEST

rdag 19 Lø

kl. 12–

nd 18 Sø kl. 10–

9 Lø rd

be

,-

29.378

esse

verd

ier f or KR

29.378

,-

TEMA VALG

TIL KAMP MOT HØYREKREFTENE – Denne valgkampen handler om fordeling av rikdom og ressurser. Alt annet er lynavledere, sier Audun Lysbakken.

LOVER NY BOLIGPOLITIKK : – Norge har ikke lenger noen sosial boligpolitikk. Bostøtten er skåret ned, og Husbanken er ikke lenger et redskap for å sørge for bolig til alle, sier Audun Lysbakken.

Til høyre: Gina Barstad.

SV

er litt som Arbeiderpartiets lille­ bror. De må skrike litt ­h øyere for å få oppmerksom­ het, og vinner flest venner når de påpeker huller og mangler i storebrors skrå­ sikre argumentasjon.

Mange av deres trofaste velgere falt fra etter partiets åtte år (2005-2013) i regjering sammen med Ap og Sp, ikke minst på grunn av at de ble sittende på taburettene til tross for at Norge

– En bolig skal være til å bo i, og ikke noe du skal tjene deg rik på å spekulere i. sendte soldater til Afghanistan. Og som man vet, en taburett er et sittemøbel uten ryggstøtte.

Ved forrige stortingsvalg endte SV opp med kun 4,1 prosent av stemmene, noe som var mer enn en halvering siden de gikk inn i den rød­ grønne regjeringen, og en tredjedel sammen­ lignet med toppåret 2001, da de fikk 12,5 prosent. I årets valgkamp har partiet opplevd en

4 4

B ER G EN S M AG A S I N E T

liten opptur. I skrivende stund ligger de an til å få 5,2 prosent på landsbasis, noe som vil kunne gi dem ti mandater i Stortinget.

ØKENDE ULIKHET OG FOLKELIG URO – Etter at vi har slitt i mange år, er det gledelig å se at vi endelig har fremgang igjen, sier partileder Audun Lysbakken, som møter til intervju ­sammen med fylkespartiets leder Gina Barstad.

Begge er bergensere, og stiller til valg som ­henholdsvis første- og andrekandidat for Horda­ land SV. – Jeg har forstått det slik at du tilhører SVs venstreside, mens din forgjenger Kristin Hal­ vorsen tilhørte partiets høyreside?

– Som partileder vil jeg aldri gå inn på å defi­ nere fløyer i eget parti. Det jeg kan si, er at vi kommer til å stille tydelige og tøffe krav dersom vi skal gå inn i et nytt regjeringssamarbeid med Ap, sier han.

– Det viktigste for oss er å ta et skikkelig oppg­ jør med den økende ulikheten i Norge. Noen få på toppen krever stadig mer, samtidig som det blir flere og flere fattige.

Han viser til at Høyre/Frp-regjeringen gjen­ nom de siste årene i regjering har gjennomført mange urettferdige kutt som har rammet eldre og uføre, samtidig som det er gitt store skattelet­ telser til overklassen.

– Vi merker en stor folkelig uro, og har truffet mange som sier at de er bekymret over utviklin­ gen i arbeidslivet og på boligmarkedet.

KLASSESKILLE I BOLIGMARKEDET – Boligmarkedet er vel blitt slik, at det fungerer bra for de som allerede er inne?

– Det er riktig, og det skaper et helt forferdelig klasseskille mellom de som får hjelp fra foreldre til egenandelen og de som ikke har den mulig­ heten. SV mener at en bolig skal være til å bo i, og ikke noe du skal tjene deg rik på å spekulere i.

Slik Lysbakken ser det, så har ikke Norge lenger noen sosial boligpolitikk.

– Bolig er blitt noe som markedet skal ordne opp i. Dette rammer både de fattigste og de med normal inntekt. Resultatet blir større forskjeller og urettferdighet.

– Hvordan vil dere møte dette?

– Vi har lagt frem mange forslag til en helt ny boligpolitikk. I Nasjonal boligplan har vi ­ foreslått å bygge boliger som folk har råd til. Vi vil også ha o ­ rdninger der det er mulig å få Staten inn som deleier av boligen.

– Her i Bergen eier kommunen et tomteselskap som kunne kommet på offensiven med sosial boligbygging, sier Gina Barstad.

– I stedet ser vi at politikerne har meldt seg ut, og overlatt alt til markedet. Resultatet er skyhøy inngangsbillett for de unge i etableringsfasen og lukrative investeringsobjekter for de med mye fra før.

GOD GAMMEL SV-RETORIKK SV går derfor inn for hardere beskatning av bol­ iger du ikke bor i selv.

– Til og med enkelte Høyre-folk enige i at det vil være fornuftig, hevder Barstad.

– Samtidig er det viktig at vi rigger boligpoli­ tikken slik at eiendommene ikke faller i pris. Vi må ha en styrt overgang.

– Det er særlig store eiendommer som skal skatt­legges hardt. Et stort paradoks i dag er at det lønner seg å spekulere i fast eiendom i stedet for å starte bedrifter, legger Lysbakken til, og vi mistenker ham et øyeblikk for å ha brukt som­ merferien til å lese seg opp på Thomas Piketty.

Slik er det nok ikke. Undertegnede tipper at SVs partileder slukte alle de 800 sidene i «Kapi­ talen i det 21. århundre» allerede ved utgivelsen i 2014. Det han sier er derimot ikke noe annet enn god gammel SV-­ retorikk, slik mange har savnet og enda flere har glemt at de hatet. Men nå er altså partiet tilbake, og det tydeligvis i kampklar form.

– Jeg frykter at vi snart får et skikkelig krasj i bolig­markedet, fortsetter han.

– I dag er vi et av de mest forgjeldete folkene i ­Vesten. Årsaken til det er at vi har tillatt marke­ det i å ta fullstendig kontroll over boligsektoren.

DA SV BLE SATT PÅ GANGEN – Vil ikke en utstrakt offentlig boligbygging føre til ghettofisering, slik vi har sett i enkelte belast­ ede o ­ mråder i de svenske storbyene?

– Den store forskjellen på norske og svenske byer er at vi har vært bedre til å bygge blokker, rekkehus og eneboliger i de samme områdene.

Når det er sagt, så skulle jeg ønske at Ap-byrådet i Bergen gjorde mer som i Oslo, der de selger de kommunale boligene øst i byen, og kjøper seg opp andre steder.

– Har du sagt det til byrådsleder Harald Schjelderup?

– Ja, men han hører dessverre lite på SV, svarer Lysbakken, med klar adresse mot byrådsforhand­ lingene i 2015, da SV ble satt på gangen, og KrF invitert inn i varmen.

– Vi håper at det som skjedde da ikke gjentar seg nasjonalt.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

SMÅ SJANSER FOR AP-SAMARBEID – Dersom en sentrum/Høyre-regjering ikke blir mulig etter valget, vil vi søke andre gjennomslag for vår politikk, og mest sannsynlig velge opposisjon, sier Knut Arild Hareide.

D

e siste fire årene har KrF levd i en skyggetilværelse som mer eller mindre lojalt støtteparti til Frp/Høyre-regjeringen. Takken? I en debatt på NRK-programmet Politisk kvarter beskyldte Sylvi Listhaug (Frp) partileder Hareide for å «sleike ­imamer oppetter ryggen» – og nektet å beklage uttalelsen i ettertid.

– Jeg har stor forståelse for at det kan gå en kule varmt, men jeg er også en varm forkjemper for å kunne beklage etterpå. Det er jo det vi lærer barna våre, at når de har sagt noe dumt er det en god ting å be om unnskyld­ ning etterpå, kommenterer Hordaland KrFs førstekandidat til Bergensmaga­ sinet.

DE GODE VERDIENE – Er vi på vei mot en politisk debatt der man angriper person i stedet for sak?

– Det håper jeg virkelig ikke. Men dessverre er ikke personangrep noe nytt i norsk politikk eller offentlighet, det tar bare andre former og blir mer massivt med dagens sosiale medier.

Nettopp det at sosiale medier fører til så rask og bred spredning av uttalelser nå, gjør at vi burde være ekstra forsik­ tige med å gå etter person i stedet for sak.

Så er også KrF et parti som holder fanen høyt når det gjelder gode og ­positive verdier, enten det er snakk om internasjonal bistand, eldreomsorg eller barns oppvekstvilkår.

– Verdiene våre kan ikke tas for gitt.

KrF vil ta vare på den kristne kultur­ arven. Kjenner vi røttene våre, er vi også tryggere i møte med nye mennes­ ker og kulturer, sier han.

– KrF er opptatt av menneskeverd i alle faser i livet. Vi sier nei til tvilling­ abort, nei til aktiv dødshjelp, og ja til bedre hjelp og støtte til de som får barn med ekstra behov.

15 ELEVER PER L ÆRER – Hva tenker du om et eventuelt regjerings­samarbeid etter valget?

– Vi har sagt at vi vil ha en ny regjer­ ing bestående av sentrum og partiet

JA TIL HØYRE, NEI TIL FRP: – Etter at velgerne har gitt sin dom, må Erna velge mellom ­sentrum eller Frp, sier Knut Arild Hareide.

(Pressefoto)

Høyre, med Erna Solberg som stats­ minister. Dersom et slikt alternativ ikke blir mulig etter valget, vil vi søke andre gjennomslag for vår politikk, og mest sannsynlig velge opposi­sjon.

Hareide mener at en regjering av sentrumspartiene og Høyre også vil ­ være mer levedyktig enn en blå-blå reg­ jering uten garantier i Stortinget.

– Valgresultatet vil avgjøre dette, sier han.

En av de politiske sakene Hareide kjemper for, er større lærertetthet i grunnskolen.

– Jeg har besøkt mange skoler, og får ofte tilbakemeldinger om at det er be­ hov for flere lærere. Derfor er en av KrFs viktigste saker i denne valgkamp­ en at vi vil ha en grense på maks 15 elever per lærer i 1.-4.trinn, og maks 20 i 5.-10. trinn. Vi har allerede sørget for mer penger til lærersatsing de siste fire årene etter budsjettforhandlinger med regjeringen, men vi ser at vi må gå kraftigere verks for å sikre god nok lærertetthet.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

45

RING 55 13 17 10 FOR KOSTNADSFRITT BES

HØSTKAMPANJE Kassett markise med nedsenkbar kappe

OPPTIL

30%

RABATT PÅ ALL SOLSKJERMING UT SEPTEMBER

Pergola

Pergola

SØK OG UFORPLIKTENDE PRISVURDERING VI TILBYR: Kassett markise med nedsenkbar kappe

Zip Screen

• • • • • • • • • •

Markiser Pergola Parasoll Levegg Persienner Plisségardiner Duettgardiner Lamellgardiner Rullegardiner Screen

Uforpliktende tilbud Vi kommer på kostnadsfritt kundebesøk for måltagning og uforpliktende prisvurdering.

RING

55 13 17 10 Vi har byens største utstilling!

Hardangerveien 72, 5224 Nesttun

www.bergenmarkise.no

Åpningstider: Mandag-fredag: 08:00-16:00 Lørdag: 10:00-13:00

TIDENES STØRSTE BOLIGMESSE Andre helgen i september blir det Boligmesse i Vestlandshallen for sjette året på rad.

Ifølge arrangøren blir det den største messen de noen gang har hatt i Bergen.

MESSEFOLK: Arrangøren forventer 14.000 besøkende når 150 utstillere gjør klart for Boligmesse i Vestlandshallen denne helgen.

Foto: Bård Gundersen

B

oligmesse er en publikumsmesse hvor både ­lokale og internasjonale utstillere kjøper stand­ plass. Det er Compass Fairs som står bak ­messen som arrangeres i hele Norge, og i fjor omsatte selskapet for drøyt 93 millioner kroner. ­Resultatet før skatt har de siste to årene vært på over ti millioner.

Compass Fairs har arrangert denne messen i Norge i 20 år, og hvert år registrerer de at engasjementet for ­bolig og interiør peker oppover.

ANNERLEDES I SKANDINAVIA – Interessen for Boligmesse har vært stor helt siden starten, og øker stadig, bekrefter kommunikasjonsan­ svarlig, Ida Save.

– Ikke bare i Norge, men hele Skandinavia, skiller seg ut fra resten av Europa når det gjelder interessen for bol­ ig og interiør. Nedover i Europa er det kultur for å møte hverandre ute, mens vi i Skandinavia kommer mer på besøk til hverandre. Da er man også mer opptatt av hvordan det ser ut hjemme, sier Save.

En typisk besøkende på Boligmesse skal gjerne i gang med oppussing eller husbygging, og kommer for å få in­ spirasjon, eksperthjelp og gode tilbud fra flest mulig ­leverandører under ett tak.

ANSIKT TIL ANSIKT – Her kommer folk som skal pusse opp hjemme eller på hytten, enten det er inne eller ute. Årets messe vil være den største noensinne i Vestlandshallen med 150 utstil­ lere, sier Save, som forventer 14.000 besøkende i løpet av de tre dagene messen varer.

Dette til tross for at mange søker seg frem på nettet når de skal handle materiale eller utstyr i forbindelse med bygging eller oppussing.

– Vi lever naturligvis i en digital verden, og mange finner det de trenger gjennom internett, men vi ser også at folk vil møtes ansikt til ansikt og prate med erfarne fagfolk. Det er kanskje noe av hemmeligheten bak det faktum at vi har arrangert messer med stor suksess i tyve år, sier Save.

Det hjelper nok også på besøkstallene at Halvor Bakke og Otto Robsahm, kjent fra hvert sitt oppussing­ sprogram, kommer på messen. Bakke er kjent fra «Even­ tyrlig oppussing» på TV3, mens Robsahm er kjent som «Sinnasnekker’n». Førstnevnte kommer ­ fredag og ­lør­dag, mens du kan møte Robsahm lørdag og søndag.

Boligmesse finner sted i Vestlandshallen i Åsane, 8.-10. september.

Tekst: Ove Landro

4 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

BILL. MRK: STUDENT SØKER BOLIG Det er hard kamp om studentboligene, og mange prøver lykken på det private leiemarkedet.

Da gjelder det å bruke nettverket og ikke la seg presse inn i dårlige leieavtaler.

TIPS TIL DEG SOM LETER • V ær aktiv. Søk studentbolig, men let også via nettverket ditt og det vanlige leiemarkedet. Ikke sats alt på ett kort.

• Gå dine egne veier. Let etter bolig også utenfor de mest populære ­sentrumsområdene. Sjekk reisevei og reisetid med trikk, buss og bane.

• Sett opp flere boligalternativer når du søker studentbolig. Noen av boligene er mer populære enn andre og har alltid venteliste. Du kan søke om ­overflytting til disse i neste runde • Ikke mist motet. Hør med venner og kjente om du kan låne sofaen i begynnelsen av semesteret, eller gå sammen med noen for å leie privat.

FLERBRUKSROM: Elisabeth Lindberg fikk ikke studentbolig til semesterstart.

Hun bor på et kontor/treningsrom fram til september.

(Kilde: Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO))

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

H

er er det, et kombinert kontor og treningsrom. De har vært veldig ­ greie, sier fysikkstudent Elisabeth Lindberg (23) og sikter til familien som har latt henne dele rom med en ergometer­ sykkel under boligjakten.

Gode venner ble redningen da hun havnet for langt bak i køen til å få studentbolig til studie­ start. En lånt bod huser mesteparten av flyttelas­ set, mens det aller viktigste har fått plass i to kommodeskuffer. Før hun kom hit, bodde hun på stua hos ei venninne.

– Jeg ville egentlig bo i studentbolig, siden det er aller billigst. Det du finner på Finn, koster mer for mindre plass. Men så fant jeg ut at tanta til en kamerat skal leie ut kjelleren sin fra september, og jeg fikk den, sier Lindberg.

For mange studenter går boligjakt og studie­ start hånd i hånd. Godt ut i august sto over 12.000 studenter på venteliste for studentbolig i Norge, viser tall fra Norsk studentorganisasjon (NSO). På Vestlandet var 666 studenter i kø idet semesteret startet, ifølge Norges studentskip­ nader, som viser antall studenter i boligkø pr 11. august.

– Det er et presset boligmarked med for få ­studentboliger. Vi vet at mange studenter i de største byene sliter og søker bolig fra Hybel.no og lignende, sier nestleder Anne Helene Bakke i NSO.

medier har gjort det enklere å finne både bolig og samboere.

– Nettverk var det som hjalp meg da jeg sto uten bolig. Jeg postet i sosiale medier at jeg trengte et sted å bo i en måned, mens jeg venter på studentboligen. Da kan slektninger og kjente kjenne noen som kan hjelpe, sier Bakke.

Enkelte studentsamskipnader har «tak-over-­ hodet»-ordninger de første ukene. I Trondheim kan for eksempel studenter få rimelig hotellover­ natting mens de leter.

SKILL DEG UT BOFELLESSKAP Det er både økonomiske og sosiale grunner til at mange vil bo i kollektiv, og på nett finnes en rek­ ke annonser for rom i bofellesskap. På Hybel.no kan du i tillegg finne såkalte hybelvenner, andre som ønsker å bo i kollektiv og som du kan lete sammen med. Den norske portalen Uninite har tatt det enda lenger og matcher «roommates» med prinsipper lånt fra datingnettsteder.

Elisabeth Lindberg var heldig og fant en rime­ lig hybel for seg selv gjennom en kamerat.

– Neste steg hadde vært å legge ut en melding på Facebook eller noe: «Er det noen som trenger noen å bo med?", sier studenten.

Hun kjenner seg igjen i beskrivelser av et presset utleiemarked, der det gjelder å imponere både utleiere og potensielle samboere. Noen vil ha referanser, andre arrangerer Skype-intervjuer før visningen.

BRUK NETTVERKET Mange som venter på studentbolig, vil få plass senere i studieåret. Søker du bolig i det private markedet, finner du mye på nettsteder som ­Hybel.no, Finn.no og Uninite. Prisene varierer mye, men du bør belage deg på å måtte betale mer enn i studentbyene.

Det er også lurt å bruke nettverket sitt. Sosiale

private kontrakter som ikke åpner for oppsigelse innen studieåret i det hele tatt, og som studenten som svak part er tvunget til å godta på utleiers premisser, sier hun.

Utleiemegleren råder dem som leier sammen i bofellesskap, til å ha tydelige avtaler om forplik­ telser seg imellom. Bergen er blant byene med et hett utleiemarked i høst, og daglig leder Eirik Hove i Utleiemegleren Bergen advarer mot ut­ leiere som kjører budrunder.

RÅD PÅ VEIEN Bakke i NSO advarer mot å gå inn i leieforhold uten skikkelig kontrakt. Hun påpeker at det er viktig å sette seg inn i egne rettigheter.

– Pass på at depositumskontoen er en annen enn den du betaler leie til, og at du har rett til å si opp leiligheten innen rimelig tid. Det finnes

Hvis det er mange om beinet på visning, gjelder det å skille seg ut på en positiv måte. Utleie­ megleren anbefaler å ta med bolig-CV med bilde og dokumentasjon som lønnsslipp eller selvangi­ velse.

– Legg gjerne med referanser fra tidligere leieforhold og attester fra arbeidsgiver. Skriv en kort presentasjon om deg selv og andre som eventuelt skal bo i boligen, sier juridisk direktør Tor Q. Aaserød.

Andre gode tips er å møte presis på visningen, stille spørsmål og være engasjert. Hva er inklu­ dert i leien? Er det tillatt å male? Hvor kan man tørke klær? Det er nok av relevante spørsmål. Og etter visningen er det viktig å være tilgjengelig.

Private utleiere kan være skeptiske til å leie ut til studenter fordi de frykter mye bråk og festing, og korte leieforhold, forteller Aaserød.

– Men vår erfaring er at det sjelden er store problemer i disse leieforholdene. Dagens studenter fremstår på generelt grunnlag som ­ ­ryddige, ambisiøse og solide leietakere. Vi op­ plever sjelden utkastelser. Og får vi klager, er det stort sett på grunn av en litt for høylytt fest en helg, sier han.

Tekst: Siri Marte Kværnes / NTB

B ER G EN S M AG A S I N E T

49

Messedager i Åsane Søndagsåpent og utvidet åpningstid under hele Boligmessen .

Inntil 40% rabatt

Kampanjen varer t.o.m 10.september. Begrenset antall av noen modeller. Åpningstid 8.-10.september: Fredag 08-20 Lørdag 10- 18 Søndag 12-18

Lik oss på Vinn en utepeis

Litleåsvegen 47, 5132 Nyborg Tlf. 56 12 31 00 Post@bergenvarmesenter.no

www.bergenvarmesenter.no

Vinn en utepeis Nå får du 5.000,- i tilskudd fra Bergen Kommune, dersom du bytter ditt gamle Ildsted (fra før 1998), Nå får dufra 5.000,i tilskudd fra Bergen til en ny vedovn eller peis Bergen Varmesenter AS Kommune, dersom du bytter ditt gamle Ildsted (fra før 1998), til en ny vedovn eller peis fra Bergen Varmesenter AS Ordningen omfatter også ny innsats i din gamle åpne peis. Vi hjelper deg med hele prosessen.

Ordningen omfatter også ny innsats i din gamle åpne peis. Vi hjelper deg med hele prosessen.

Stand

F-TECH

BOLIGMESSE SOTRA ARENA BOLIGMESSE VESTLANDSHALLEN

147

Arctic Spas Vest AS - Bad i alle prisklasser

PUSSE OPP KJØKKENET? VI FORNYER DITT KJØKKEN PÅ ÉN DAG

Fuktig kjeller?

Stand

Besøk oss på BOLIGMESSEN i Vestlandshallen 8.–10. september Stand nr E-18

Nytt tak?

VI SKREDDERSYR Gratis befaring og tilbud!

151

Bad fra 39.900,-

Vi har gode messetilbud!

52.900,59.900,-

monier.no

Monier er Norges ledende leverandør av komplette EN LØSNING PÅ Vi renoverer ditt gamle kjøkken ved å skifte dører og takløsninger i tegl og betong. Vi stiller på Gjør Din Bolig Bedre setter inn nye moderne skuffesystemer med heldemping.

DITT FUKTPROBLEM med lokalVihåndverker som har spesialisert segtilpå våre kan bytte benkeplate og bygge opp tak. takløsninger.

STAND NR:

D-12

La deg inspirere på monier.no

Ta denne annonsen med til vår stand å få alle skuffefronter gratis ved bestilling av kjøkken.

30 års garanti på frostbestandighet, styrke og tetthet

DA_messeavis_108x152.indd 1

Norgeste mest solg

89.900,-

ter

uk Rotoravf

www.herjedalskjokken.no

SATURN 230 Stort bad med to deilige liggeseter.

God plass til 5 personer. Thermo isolert og vedlikeholdsfritt vinter kabinett.

12.01.2016 16:11:12

Stand

241

Fra 98.000,Arctic Spas Vest har et stort utvalg av motstrøms basseng i alle størrelser.

Vi hjelper deg gjerne med å finne det som passer deg best.

FRA 169.000,-

Arctic Spas Vest AS

Åsamyrane 82. 2. etg Frydenbøgården i Åsane.

Hordalands største butikk med over 15 bad utstilt.

Kontaktpersoner: Solveig Strømme Tlf 900 97 070 solveig@arcticspas.no

Frank Vedeld Tlf 91767946 vedeld@polarbad.no

Jostein Strømme Tlf 90618168 jostein@jostein.no

Åpningstider butikk: Man-tors 10-18Tors Fre 10-16 Man-fre 10-16 10-19 Lør 10-15

39 9

LAG ET GØYALT BARNEROM Stella (6) og Embla (1) fikk nye soverom som var innredet spesielt for dem. Det ble strandtema på det ene og beroligende drømmer på det andre.

D

et beste med rommet er sengen, synes Stella (6).

Køyesengen er formet som et hus, med oppholdsrom under, der hun har kjøkken og dukkestellebord. Store vinduer i «husveggen», og at det er høyt nok til at en seksåring kan stå oppreist, gir følelsen av et ordentlig.

– Under der leker vi familie, forteller Stella.

– Og så er det fint med tanke på rot, for man får samlet alt under sengen, supplerer mamma Jannicke Valen, som jobber som interiørstylist og driver bloggen aimforhappiness.com.

Sengen er laget av drivved og produsert i Ned­ erland.

– Vi planla egentlig hele rommet ut fra sengen, til og med hvor vinduet skulle være, forteller Valen.

STRANDHUS: Stella har fått et lite strandhus ut av sengen.

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

STRANDTEMA For et års tid siden flyttet familien inn i en bolig nær sjøen. Ikke så unaturlig da, kanskje, at Stel­ las rom fikk strandtema. Hun valgte selv ut den lyseblå fargen på veggen. I tillegg har hun fått en fargerik seilbåt hengende i taket, og et teppe formet som et paradis på gulvet, der hun hopper fram og tilbake.

– Vi ønsket et lekent og kreativt rom, for Stella er glad i å lage og finne opp ting, og tegne og skrive, sier Valen.

Derfor var det også viktig å ha en pult med god plass og godt med vinduslys. Rundt den henger bilder av Stellas venner og familie. I et hjørne står en rekke musikkinstrumenter, som det er lett å plukke opp for Stella enten hun vil spille afrikansk tromme, ukulele, xylofon eller keyboard.

BARNEHØYDE Lagringsplass er viktig.

– La alt ha sin plass, så er det enkelt å rydde opp, tipser Valen.

Stella har bokser, skap og skuffer til å skjule alle småtingene. Bokhyllene når hun selv opp til, de er bokser stablet oppå hverandre. Bjørg Owren,

52

B ER G EN S M AG A S I N E T

kreativ leder hos Informasjonskontoret for farge og interiør, minner om at det er viktig å ta hen­ syn til barnas høyde i innredningen.

– Barna vil jo også gjerne speile seg, de ønsker å nå opp til knaggen med jakken sin, og de ønsker å kunne ha sakene sine innen rekkevidde. Har du dette i bakhodet når rommet pusses opp, gjør du både barna og deg selv en tjeneste, sier hun.

Store kommoder og skap er en nødvendighet, men det er fint om barna kan ha de nederste skuffene og hyllene til sin disposisjon, mener Owren.

– La barna ordne selv, det er jo deres ting og leker. Det gir dessuten en mestringsfølelse å klare seg uten hjelp fra voksne, og kanskje lærer de seg å gi tingene fast plass også, sier hun.

I vinduskarmen hos Stella står Pez­figurer oppstilt på rekke og rad.

– Hun begynte å spare på dem, og så begynte samboeren min å sette dem opp. De er litt kule, egentlig, synes mor Valen.

LILLESØSTERS ROM Stella har en lillesøster på ett år, som også skulle få nytt rom.

– Der har vi valgt en litt roligere stil. Innslag av gammelrosa heller enn neonrosa, som Stella fikk, for eksempel, forteller Valen.

På babyrommet ønsket hun å skape en fin og litt drømmende stemning. Veggen ble malt grå og fikk påmalt gullstjerner flere steder. På veggen henger også en myk sky med dråper, og over

TEMA: Temaet som ble valgt for rommet til Stella var strand. Hun bestemte selv den lyseblå veggfargen.

ROM: Under sengen er det plass til både kjøkken og stellebord for små folk.

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

TILGJENGELIG: Hvis du vil at barnet skal lære seg å rydde, er det viktig at hyller og oppbevaring er tilpasset barnets høyde.

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

sengen en svane, tilsynelatende i fritt svev.

Pedagogiske elementer inkluderer to store plakater, en med alfabetet og en med tallene 1–9.

– Stella hadde plakatene før. Hun ble veldig interessert i bokstaver og tok lesingen kjapt, forteller mor.

For å lykkes med innredning av barnerom­ met råder Valen deg til å være oppmerksom på at rommet både må være egnet for lek og søvn, å ta barnets personlighet med i vurderingen, å ha godt med oppbevaring, la alt ha sin plass, og om mulig bruke et rom som ikke er for lite.

– Det er jo her det trengs plass til lek, sier hun.

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan /NTB

TRINNVIS OPPUSSING AV BARNEROM • Bestem de økonomiske rammene og stilen.

• Samle inn stoff- og fargeprøver, og lag en prøvetavle, altså en stor tavle der man fester bilder, stoffprøver og fargeprøver. Da blir ideene klarere.

• Vær oppmerksom på fargene: Farger som ligger ved siden av hverandre i fargesirkelen, går godt sammen, det gjør også fargen tvers ovenfor, som vil komplementere og kontrastere den første fargen. Én farge med ulikt innslag av hvitt eller svart kan også være spennende (ton-i-ton).

• Lag en plantegning der du skriver ned de nøyaktige målene på alle veggene i rommet.

• Klipp ut papirmodeller av møblene dine og alt annet som kan flyttes. Så kan du flytte dem rundt på plantegningen for å se hvordan de passer på forskjellige steder i rommet.

• Sjekk at det er plass til eventuelt nye, større møbler, og at det er tilstrekkelig oppbevaringsplass.

• Rydd rommet og sørg for god plass der du skal arbeide. Beskytt gulvene.

• Kjøp maling i små kvanta, mal firkanter på veggene, og bestem deg for farge først når malingen er tørr.

(Kilder: bøkene «Kreative barnerom» og «Fargerike barnerom»)

EMBALLASJE, ESKER OG ETIKETTER BERGEN, tlf: 55 55 20 20 OSLO, tlf: 21 66 69 27

B ER G EN M AG A SINET 53 www.molvik.no Molvik har egen eskefabrikk og produserer din forpakning helt fra idé til Sferdig produkt.

– Hvis vårt arrangement kan hjelpe foreldre til å inspirere ­barna til aktivitet, så blir jeg stolt på vegne av alle frivillige som bidrar til at Knarvikmila kommer i mål.

KORT VEI: – Knarvikmila ­arrangeres bare drøye tyve minutter fra ­Fløyfjellstunnelen, understreker daglig leder Eddie Ebbesvik. ­Arrangementet har 35-årsjubileum og er det s­ tørste løpet i regionen med unntak av Bergen City Marathon.

LØPSFESTEN FEIRER 35 ÅR Med over 8000 deltagere er Knarvikmila nesten like stor som Bergen City Marathon. I år feirer regionens vakreste løpsfest 35-årsjubileum, og familiearrangementet har aldri vært mer populært.

E

ddie Ebbesvik overtok som daglig leder for Knarvikmila i 2014. Da hadde ­Helge Brekke styrt arrangementet siden opp­ starten i 1982, og selv om grunderen har gitt fra seg sjefsjobben, har 73-åringen frem­ deles en hånd på arrangementet som arbeidende styreformann.

– Helge er helt unik og en utrolig motivator, sier Ebbesvik, som verdsetter den lokale oppslut­ ningen som løpet har, samtidig som han håper at flere bergensere deltar i år.

FOR HELE FAMILIEN For enda så flott det er å løpe i Fjellveien over Bergen by, over brostein på Nordnes og inn i folkehavet på Torget og i mål på Bergen City Marathon, kan Knarvikmila tilby noe helt ­spesielt, mener Ebbesvik.

5 4

B ER G EN S M AG A S I N E T

Løypen, med start i Knarvik, så over Hagel­ sundbrua, som knytter Knarvik og Flatøy sam­ men, inn på Nordhordlandsbrua hvor man snur, videre over Krosnessundbrua til Frekhaug og tilbake langs Salhusfjorden til Knarvik og mål­ passering på en fullsatt Knarvik stadion, har lokket deltagerne tilbake år etter år. Nå har de også fått full pott – fem stjerner – i den nye serti­ fiseringsordningen til det europeiske friidretts­ forbundet.

– Vi vet at vi har en flott trasé på halvmaraton.

Samtidig er det viktig for oss å få frem at vi ­legger opp til et allsidig tilbud for hele familien, med mange ulike aktiviteter. Knarvikmila har et tilbud for alle, med minimila og knøttemila for de minste, ungdomsløp, 5 kilometer, 10 kilo­ meter og halvmaraton til slutt, sier Ebbesvik.

– Hva er viktigst med Knarvikmila?

– Folkehelsen. Vi har en ambisjon om å inspi­ rere til at folk kommer i bedre form. Noen trener litt allerede, og kan forhåpentligvis bruke ­K narvikmila til å ta ytterligere steg og forbedre sin personlige rekord. Andre har ligget litt for mye på sofaen, og trenger et mål for å komme seg over dørstokken. Derfor er det så viktig for oss å ha et allsidig tilbud, slik alle finner noe som ­passer dem.

– Men det kjekkeste jeg vet er å se familiene som kommer. Hvis vårt arrangement kan hjelpe foreldre til å inspirere barna til aktivitet, så blir jeg stolt på vegne av alle frivillige som bidrar til at Knarvikmila kommer i mål, sier Ebbesvik ­engasjert.

Han forteller at deltagerne spenner fra forel­ dre med barna i bæremeis til kvinner og menn på 90 år. Samtidig kommer eliteløperne for å presse

tidene ned, som for eksempel dobbelt verdensmester i motbakkeløp, Stian Angermund-Vik.

500 FRIVILLIGE Ebbesvik er klar på at dugnadsjobben som gjøres av flere hundre frivillige er avgjørende, likeledes støtten fra næringslivet.

Hovedpremien er en el-bil fra Kverneland Bil, som blir trukket ut blant alle startnumrene. T ­ otalpakken er verd 300.000 kroner. Daglig l­ eder i Kverneland Bil, Kenneth Tveit, var aldri i tvil da arrangøren ringte.

– Knarvikmila har skapt en fest i Nordhordland over lang tid med gode verdier og holdninger som vi kjenner oss igjen i som bedrift. Selger vi flere biler ved å gi vekk en bil? Vel, vi bygger i hvert fall merkevaren Kverneland Bil, og vi assosierer oss med et arrange­ ment som representerer sunne og gode verdier, sier Tveit.

– Videre er det viktig for oss at selv om det kommer toppidrettsutøvere, er Knarvikmila først og fremst et idrettsarrangement for familien med en fantastisk ramme rundt, og Knarvik og Nordhordland blir des­ suten ettertrykkelig satt på kartet, mener Kenneth Tveit.

FAKTA • K narvikmila ble startet i 1982 av ildsjel og primus motor Helge Brekke, og blir arrangert av friidrettsklubben FIL-AKS77.

• 5 00 frivillige er i sving for å gjøre arrange­mentet minneverdig for nesten 8000 påmeldte.

• Eddie Ebbesvik tiltrådte som daglig leder i 2014.

• P rogrammet: Fredag 1. september: Ungdomsmila og Knarvik X-trem.

Lørdag 2. september: Yt-stafetten, 5 km og 10 km.

Søndag 3. september: Knøttemila og Minimila, Naturmila og Halvmaraton.

WARHOLM OG INGEBRIGTSEN I sommer har friidrett fått ekstra oppmerksomhet gjennom meget gode prestasjoner i verdensmesterska­ pet. Ebbesvik er ikke i tvil om betydning av VM-gul­ let til Karsten Warholm og bronsen til Filip Ingebrigt­ sen.

– Det betyr enormt mye. Friidrett er noe hele verden driver med, og så kommer lille Norge og tar gullet på 400 meter hekk i VM. Bronsen til Ingebrigtsen på 1500 meter er også sterk. Dette får stor eksponering i media, idretten blir enda mer attraktiv for spon­ sorene, som gjør at vi kan tilrettelegge bedre for utøverne og jeg tror det kan bidra til å øke rekrut­ teringen i norsk friidrett.

– Ellers mener jeg fremdeles at Vebjørn Rodals OLgull på 800 meter i 1996 er den største prestasjonen i norsk idrett, men både Warholm og Ingebrigtsen er helt der oppe, sier Ebbesvik.

Og når Knarvikmila-uken er over, gleder han seg til Sykkel-VM. – Sykkel-VM er like stort som OL på Lillehammer, og dette kommer til å skape store ringvirkninger for Bergen. Jeg registrerer selvsagt at det har vært en del klaging fra ulike hold, men når startskuddet går er jeg overbevist om at b ­ ergenserne vil skape folkefest. Det er vi gode på.

Men først er det Knarvikmila som gjelder.

– Jeg håper bergenserne er nysgjerrige på å prøve noe nytt. Det er faktisk bare drøye tyve minutter fra Fløyfjellstunnelen, sier han og smiler.

Knarvikmila arrangeres på Knarvik stadion fra 1.-3. september.

Tekst og foto: Ove Landro

Hva trenger du til ditt inngangsparti, støttemuren, terrassen eller i hagen?

Vi har det du trenger av kantstein, belegningstein, forskalingsblokk, parkstein, heller og basisblokk.

Forskalingsblokk .............kr. 25,00 pr. stk. / 208,- pr. m2 Parkstein grå .................kr. 2,50 pr. stk. / 125,- pr. m2 Parkstein farget ............. kr. 2,70 pr. stk. / 135,- pr. m2 Mini Trønder støttemur fra kr. 26,45 pr. stk. / 635,- pr. m2 Åpent mandag - fredag på Laksevågneset 5, Bergen

Tlf. www.olenbetong.no Tlf.48 5388 7799 5225 00 mail@olenbetong.no mail@olenbetong.no www.olenbetong.no B ER G EN S M AG A S I N E T 55 Ferdigbetong, ring Tlf. 48 88 99 64

NYTT BAD?

Vi tilbyr totalrehabili­ tering av bad, og innehar alle fagfelt

Gratis g befarin

VI UTFØRER OGSÅ: ˃Rehabilitering av fasader og piper F lislegging, pussing, muring og ˃ montering av ildsted ˃Støping og avretting av gulv

Tlf. 48205078 – Landåslien 43, 5097 Bergen

PLUG-IN HYBRID

Komplett utstyrt C-Klasse plug-in hybrid. Sportsbil for familien.

C 350 e AMG Pluss stv. inkl. vinterhjul Nå kr

3.990,-

pr. mnd.

Kampanjerente 1 % Kjøpspris 553.000,-.

Spar 46.383,-

C 350 e AMG Pluss utstyr: • AMG Line • AIRMATIC luftfjæring • 7-trinns automatgir • Ryggekamera • LED hovedlys • Elektrisk bakluke • Metallic lakk

• • • • • • •

Hengerfeste Setekomfortpakke Kupevarmer med kjølefunksjon Forberedelse for Garmin Navigasjon DAB+ med bluetooth handsfree Sportsseter og sort taktrekk Vinterhjul på lettmetallfelger

• • • • •

Ambient lighting Midtarmlene og skiluke Parkeringsassistent 18” lettmetallfelger Sportsratt i skinn

C 350 e stv. fra kr 485.900,-. Finansieringstilbudet er basert på startleie/etabl. geb: 84.250,-, nom. kampanjerente 1 %. Leieperiode 36 mnd/30.000 km. Total leiekostnad kr 227.890,-.

Pris inkl. lev. Bergen. Termingebyr er inkl. Årsavgift kommer i tillegg. Alle priser inkl. mva. Rekkevidden vil variere avhengig av en rekke faktorer som kjørestil, varme- og kjølebehov, kjørerute og forvarming.Les mer på kampanje.mercedes-benz.no. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,21-0,24 l/mil. CO2-utslipp 48-55 g/km.

Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Tilbudet gjelder til 31. august 2017.

Bertel O. Steen Bergen - Åsane, tlf 55 39 3160, www.bosbergen.no Bertel O. Steen Bergen - Minde, tlf 55 20 54 00, www.bosbergen.no

15% BONUS BLI KIWI PÅ ALL FERSK FRUKT OG GRØNT PLUSS-KUNDE Registrer deg på kiwi.no

SMAKSFEST FOR MATGLADE Savner du inspirasjon til hjemmets ukentlige meny? Da bør du ta en tur til Koengen denne helgen, der Norges største lokalmatfestival går av stabelen.

VENTER NYTT REKORDBESØK: Bergen Matfestival hadde 30.000 besøkende i fjor, og rundt 100 utstillere på festivalområdet, som også i år blir på Koengen/ Bergenhus Festning.

(Pressefoto)

5 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

FAKTA BERGEN MATFESTIVAL: • B ergen Matfestival arrangeres på Koengen/Bergenhus Festning fra 1.-3. september.

• Festivalen hadde i fjor 30.000 besøkende, og rundt 100 utstillere.

• Bergen er medlem av Unesco-nettverket City of Gastronomy, hvor byene skal samarbeide og dele erfaringer knyttet til mat, kreativitet og gastronomi.

• Åpningstider: Fredag 1. september kl. 12:00-23:00 (inkludert Unesco-middag i restaurantteltet), lørdag 2. september kl. 10:00-19:00 og søndag 3. september kl. 10:00-17:00.

• Bergen Ølfestival vil i år som i fjor bli arrangert i tilknyttet område til Bergen Matfestival.

• Matarena AS er ansvarlig arrangør for Bergen Matfestival. Dette selskapet ble etablert i 2014, og er eid av aktører fra sjømat- og landbruksnæringen.

• Mer informasjon: matarena.no, matfest.no og bergenolfestival.no

SUNT OG GODT: – Vi ønsker å inspirere til sunne matvaner, som er grunnleggende for god helse, læring og livskvalitet, sier Ingerid W. Wembstad.

(Pressefoto)

I år kommer det kokker og representanter fra både Chengdu (Kina), Dénia (Spania), Gaziant­ ep (Tyrkia), Parma (Italia) og Østersund ­(Sverige), og det vil bli mulighet for å prøve ut lokale spesialiteter fra alle disse byene. Festi­ valen arrangerer blant annet en stor Unesco­middag på fredagen, og denne vil være åpen for alle (men på egen billett).

GOD DRIKKE TIL GOD MAT Årets ølfestival er den sjette i rekken, og nok en gang utvides området.

EGET BARNEPROGRAM

V

i vet at mat og matkultur er viktig for mange. Med Matfestivalen løfter vi «Matbyen Bergen», og synliggjør det beste vi har av vår fantastiske lokal­ mat, sier festivalens prosjektleder, Ingerid W. Wembstad.

Så har hun også, sammen med kokker og lokalmatprodusenter, satt seg som mål å presen­ tere intet mindre enn Vestlandets beste matopp­ levelser.

EKTE MAT – Dyktige lokalmatprodusenter vil presentere et vell av gode smaker, og når de tre dagene er over, vil festivalgjengerne gå mette og fornøyde hjem med ny kunnskap om lokale råvarer – og føle ekte glede over ekte mat, lover hun.

Bergensregionen har flere internasjonalt aner­ kjente restauranter og et kokkefaglig miljø med stadig flere utøvere i verdensklasse. Flere av dis­ se får du oppleve under Bergen Matfestival.

Det vil også bli satt opp et stort restaurant­ telt, hvor Cornelius Sjømatrestaurant, Restau­ rant 1877, Bien, Marg og Bein, Colonialen og Bryggen Tracteursted vil servere de mest utsøkte retter, alt sammen laget med lokale råvarer.

– Her kan du sette deg ned, nyte de gode smakene, den sprudlende sideren og oppleve en herlig stemning og ekte matglede.

I tillegg henter festivalen internasjonal inspira­ sjon fra de inviterte gastronomibyene.

Bergen er medlem av City of Gastronomy, som er Unescos nettverk for å samarbeide og dele erfaringer knyttet til mat, kreativitet og ­ ­gastronomi.

Bergen Matfestival er både en handelsarena og et sted der du kan lære nye ting om mat.

– Festivalen skal spre kunnskap om sunn og bærekraftig mat, og ikke minst inspirere til hvordan man tar den i bruk og tilbereder den, forklarer Wembstad.

Blant annet vil det bli arrangert 50 gratis kurs som er åpne for alle – blant annet i silderetter, bruk av ramsløk, fiskesløying, surdeig, fermen­ tering, tang og tare, bifangst og mye mer. Disse vil finne sted inne i et eget «inspirasjonstelt».

Et annet populært innslag er «Barnas Mat­ festival», der det arrangeres minikokkekurs med sjømat og grønt i fokus, matkurs for barn og foreldre, smaksløypen «Den stiore matreis­ en» og quiz. I tillegg vil barna få møte både bonden og dyrene hennes/hans, få hoppe i høy, kjøre minitraktor og oppleve mye annet gøy.

Nytt av året er konkurransen «Fisk er godt for hode og kropp» for elever i barneskolene i Bergen. Elevene har her sendt inn forslag til sjømatmenyer, med fokus på lokale råvarer, og Ulsmåg og Kaland skole har gått videre til fina­ len. Christopher Haatuft, som er en av Bergens mest profilerte kokker og eier av Lysverket, ­leder konkurransejuryen.

Kokker fra Colonialen, Restaurant 1877, ­B ellevue og Engen Gruppen stiller som mentor­ er for finalistene, og klargjør dem for finalen, som avholdes på søndag.

– Tanken er at en slik konkurranse skal bidra til at barn og unge spiser mer sjømat og grønn­ saker, understreker festivalens prosjektleder.

Fiskeriminister Per Sandberg står for den offisielle åpningen av Bergen Matfestival på ­ fredag 1. september kl. 13.00. Festivalen avsluttes søndag 3. september kl. 17.00.

FINN DITT FAVORITTØL: De siste årene har ølfestivalene poppet opp som paddehatter i Norge, men Bergen Ølfestival er den ubestridte eneren.

D

et skal gjøres plass til 45 bry­ ggerier som kommer til å ser­ vere over 400 ulike øl, fortell­ er festivalsjef Charlotte Reksten Daa, som lover øl i alle mulige varianter.

Her kan du få fylt glasset med både pils og portere, søte øl, sure øl og sære øl. Mangfoldet er enormt. Norges største bryggerier kommer, det samme gjør de minste.

– Bergen Ølfestival er på mange måter historien om hva som har skjedd på ølfronten de siste årene, mener Daae.

– Nordmenn har gått fra å være et pilsdrikkende folkeslag til å få øynene opp for en verden full av smaker. Ølet har liksom alltid spilt en rolle på festivaler, men nå spiller det altså ­ hovedrollen.

Bergen Ølfestival arrangeres 1. og 2. september på Festningen, samtidig og inne på en del av det samme om­ rådet som Bergen Matfestival.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Tekst: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

59

KULTUR

BYGGMESTER NÆRUM Når Knut Nærum gir oss Ibsens samlede verker på 78 minutter, gjør han det ved å sneie innom Ibsens originaltekster her og der.

TOPPET: – Det er et toppet skuespillerlag DNS har satt til oppgaven. Og så er det spennende at Eirik del Barco Soleglad har regi, det er hans debut som regissør. Jeg har sett ham på scenen noen ganger, og han er en av de morsomste vi har, sier Knut Nærum, som denne høsten gir oss Ibsens samlede verker på 78 minutter.

(Foto: Fredrik Arff)

6 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Jeg har stått på hodet for å tekkes bergenserne. De liker å bli fortalt hvordan de er.

J

eg har stått på hodet for å tekkes bergen­ serne. De liker å bli fortalt hvordan de er.

Når det skal så lite til for å glede dem, skulle det bare mangle at jeg ikke prøvde, sier Knut Nærum.

Han er dramatikeren bak Henrik Ibsens sam­ lede verker på 78 minutter, som har premiere på Den Nationale Scene 1. september. Her boltrer skuespillerne Kjersti Elvik, Tormod Løvold og Kristian Berg Jåtten seg i Nærums Ibsen-ibland­ ede tekst, som er tidvis sterkt bergensvinklet.

Her nevnes for eksempel de tre store: Helge ­Jordal, Bjarte Hjelmeland og Bryggen, og når Byggmester Solness står og ser ut av vinduet ­sammen med Hilde Wangel, forklarer han henne at alt de ser har han bygd: Bybanen, Hotel Norge, Jernbanestasjonen i Bergen («som ikke må ­forveksles med Bergen Stasjon»).

– Det er et toppet skuespillerlag DNS har satt til oppgaven. Og så er det spennende at Eirik del Barco Soleglad har regi, det er hans debut som regissør. Jeg har sett ham på scenen noen ganger, og han er en av de morsomste vi har. Han har et godt grep om humor, vet hvordan humor funger­ er på en scene. Jeg gleder meg veldig til premi­ eren, både til det jeg kjenner til, og til overraskel­ sene jeg skal få, sier Nærum.

IBSEN KLARER SEG SELV. OGSÅ.

Det er ikke første gang han jobber med Ibsen.

Han spilte den unge Ibsen i dokumentarfilmen Henrik Ibsens år som maler fra 1979, og i teater­ oppsetningen En særling av en lærling, som handlet om Ibsens tid i Grimstad, der Nærum bodde på den tiden. Han har skrevet skuespillet Peer!, med utgangspunkt i Peer Gynt.

– Det var slik jeg ble gift. Jeg ble gitt ­t ilbudet om giftermål, og så slo jeg til.

– Så har jeg jo snublet gjennom Ibsen som s­tudent. Og jeg har vært med på å tape en Ibsen-quiz på radio for videregåendeelever, ­ konkurransen sto mellom Skien og Grimstad.

Det var bittert, men rettferdig. Jeg har sett mange Ibsen-stykker, noen av dem i flere ulike oppsetninger. Men jeg har ikke lest gjennom alt.

Og mitt stykke er jo heller ikke for folk som har lest eller sett alt av Ibsen.

– Har du ikke lest alt, selv som forarbeid til dette stykket?

– Nei. Jeg har brukt hukommelsen, den er brukbar, den. Så har jeg selvsagt slått opp, lest sekvenser, søkt på sitater og slikt. Jeg sneier ­innom Ibsens originaltekster her og der.

– I stykket ditt diskuterer skuespillerne også om Ibsen har noe å si oss i dag. Har han det, eller trenger han hjelp, som ved å filtreres gjennom Nærum?

– Jeg tror han klarer seg greit alene. Men Ibsen blir jo alltid spilt på en måte som er preget av den tiden vi lever i. Vi ser ikke Ibsen-forestillinger i dag hvor du kommer inn i en stue der det er

mange dører, og utenfor vinduet ser du hesteha­ gen, og bak der igjen fjellene og fossen. Mange dramatikere og regissører ser nok Ibsen også som et springbrett, som mulighet til å sette en egen dagsorden, fylle scenen med egne innfall.

Det er greit, det. Men i dette stykket er det sam­ tidig en diskusjon om hva teatret skal være. Skal vi presentere klassikerne slik de var i 1838, eller se dem i lys av dagens landskap? Kan vi bruke gamle tekster for å si noe om vår tid? Rollefig­ urene krangler om dette, innimellom ablegøyene.

VIRKELIG, NORA? Uten å vite hvordan dette blir løst på scenen – journalisten har bare lest manuset – har Nærum lagt opp til at De unges forbund spilles i Skamspråk (TV-serien), Peer Gynt gestaltes av norske partipolitikere, og John Gabriel Borkman, som man stadig hører går og går bekymret over ­gulvet på kontoret sitt i etasjen over, har fått besøk av Åndenes makt-teamet. Det vil kanskje bli vanskelig å spille dette stykket om ti år, med slike aktualitetsreferanser?

– Ja, helt klart, det er øyeblikkskunst, dette her.

– Hadde Ibsen slike samtidsreferanser, som vi ikke får øye på i dag?

– Jeg leste nettopp i forbindelse med søstrene Hjorth-romandebatten at Nora i Et dukkehjem hadde et faktisk forelegg. Hun er bygget på en kvinne som gikk fra sin mann. Denne damen var ikke spesielt fornøyd med å være blitt hoved­ person i et Ibsen-stykke. Det viser at man trenger ikke finne på alt når man skal skrive en klas­ siker, man kommer langt med å stjele fra virke­ ligheten.

Av Et dukkehjem har Nærum laget dukke­ teater. I manuset står åpningsscenen slik:

Hei, alle barn! Jeg heter Noraaa! Jeg er vok sen, også er jeg gift med Torvald og nå er det snart jul og jeg skal gå ifra han. Men dere må love meg en ting. Ikke si til Torvald hvilken vei jeg gikk. Hvis han spør om jeg gikk ut gjennom den døra, så må dere si NEEEI. Og hvis han spør om jeg gikk ut gjennom DEN døra, så må dere si JAA. Kan dere love meg det? (…) Da går jeg. Et samliv mellom oss to vil aldri kunne bli et ekteskap. Ha det!

– Hvorfor har ingen andre tenkt på metatrikset å lage dukketeater av Et dukkehjem før?

– Det kan hende det er den typen idé der alle tenker at dette må være gjort før. Så er det bare jeg som har så tungt for det at jeg ikke er blitt stanset av den anfektelsen.

– Vildanden-versjonen din er veldig morsom, men du kunne også lagt den til Andeby, siden du er Donald-manusforfatter og alt?

– Det har jeg ikke tenkt på. Skrue som gross­ erer Werle kunne vært godt stoff. Det får bli ved neste korsvei!

(André Bjerke)-parodiene Døde menn går på ski og De dødes båt. I Klassekampen har han en spalte som heter «Lesing spart», der han gir leseren verker i kortform slik at man slipper å lese dem selv. Han har skrevet den legendariske Norsk litteraturhistorie, fritt etter hukommelsen.

Nå har han altså klemt Ibsen sammen til … ja, det gjenkjennelige. Ting kan tyde på at han har en forkjærlighet for parodiering og kompri­ mering av litteratur. Hva bunner dette i?

– Når det gjelder Henrik Ibsens samlede v ­ erker på 78 minutter er jo det et bestillingsverk. Det kan hende at jeg egentlig ikke er det minste inter­ essert. Men at jeg er blitt interessert gjennom oppdraget. Det var slik jeg ble gift. Jeg ble gitt tilbudet om giftermål, og så slo jeg til.

– Men bøkene dine er ikke bestillingsverk?

– Nei da. Og akkurat nå utforsker jeg sjang­ eren «hevn-hevn-roman», om en kvinne som ­oppdager at søsteren har skrevet en hevnroman over søsterens roman, og vil hevne seg med en roman. Jeg liker å leke med form, jeg er nok mer opptatt av det enn av innhold. Som Kjartan Fløgstad sier: Formen er den delen av innholdet som er mest politisk. Når det gjelder parodier, må man jo leke med ting som er kjent. Jamfør Nytt på nytt, der det ikke er noe poeng å vitse om nyheter som ingen har hørt. Eller å parodiere mennesker som ingen vet hvem er. Med mindre du er Are Sende Osen, som har en flott parodi på sin far. Men han er nok unntaket. Til sist dreier det seg vel om et lite innslag av klubbfølelse, at du får noe igjen. Du kan litt om Vildanden; det var noe med en livsløgn og et loft, og klarer du å bruke det, får du igjen for innsatsen. Satirepro­ grammer er jo belønning for å ha fulgt med i ­nyhetene, en påskjønnelse for et engasjement.

– Herborg Kråkevik hadde en gang en parodi på Jon Fosse, den var svært morsom, men ­kanskje mest for de innvidde, som kjenner hans væremåte?

– Jeg tror mange flere har et forhold til Fosse enn det er som har lest bøkene og sett dramatik­ ken hans. Mange synes nok at de kjenner ham uten å ha direkte erfaringer med ham. Her føler jeg for å sammenligne med Dracula – jeg visste godt hvem Dracula var mange år før jeg leste bøkene eller så filmene. Jeg kjente ham gjennom vitsetegninger og sketsjer. Humoren ble en for­ midler av originalen. Jan Erik Vold, bosatt i Sverige, uttalte en gang at den fremste kilden han hadde til norske nyheter, var satireprogrammet Hallo i uken.

Knut Nærum har ikke alltid vært på lag med Ibsen. Da han var i 20-årene syntes han Ibsen var gammeldags, oppstyltet og anstrengt.

– Det var noe tungt og påståelig i alvoret hans.

Nå leser jeg ham ikke sånn lenger. Når jeg ser en konstruksjon, setter jeg pris på den, og ser at den er djevelsk dyktig skrudd sammen. Dessuten handler de beste stykkene hans om ting folk fort­ satt bryr seg om og sliter med, avslutter Nærum.

LIKER Å LEKE MED FORM I andre utgivelser fra Nærums hånd har han par­ odiert norske forfattere, som i Bernhard Borge

Tekst: Ingvild Bræin

B ER G EN S M AG A S I N E T

61

- alt det beste under samme tak

HVER LØRDAG KL 14.00 I STORM BAR

VELKOMMEN TIL NYE STORM KJØKKEN & BAR OLEBULLHUSET.NO

En inspirerende arena På jakt etter gode opplevelser for ansatte eller kunder?

Se hva VilVite har å by på!

Teambuilding og kreativitet

Opplev engasjement og begeistring på lag­ konkurranser i utstil­ lingen vår – eller la kreativiteten få utløp på workshop i Skaperhagen!

Vi har noe for alle – uansett vær.

Familiedag med jobben

VilVite er full av lærerike aktiviteter som engasjerer alle – både barn og voksne.

Det gir gode, felles opplevelser! Legger du familiedag til oktober, får dere også med LEGO­festivalen vår.

SA LO N GTE PP E R

Salongtepper TEVegg P P E F L til I S Evegg R LØTeppefliser P E RE TRA P P E TE PP E R Løpere MATTE R Trappetepper Matter V E G G TI L V EGG

Kurs og konferanse

Visste du at VilVite også har gode møtelokaler?

Her er både auditorium for inntil 160 og møterom – som du også kan kombi­ nere med et inspirerende avbrekk i utstillingen vår eller smaksopplevelser fra Søtt+Salt.

Vite mer?

Se vilvite.no/bedrift eller ring Liv Inger 922 47 649 eller Siri 957 35 826.

Nordå s da l e n 5 23 5 Rå da l

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Tlf 55 13 86 50 25, www.teppesenteret.com

T l f : 5 5 1 3 8 6 50 E -pos t : pos t @ t ep p esent er et .c o m

fa c e book .c om/ te p p e se nte r et

@te p p e se nte r et

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

BLIR STÅENDE NÅR DOVRE FALLER LARS VAULAR: Loading…2 (EP)

HAR NOE HAN VIL SI DEG KOMMODE: Analog Dance Music På Eirik Glambek Bøes soloprosjekt Kommode, utgitt på bergensetiketten Brilliance, har han fått med seg barn­ domskameraten Øystein Gjærder ­Bruvik – og 16 andre musikere. Slik sett er det langt fra minimalistiske Kings of Convenience, duoen han ­hadde sammen med Erlend Øye.

Kommodes uttrykk går mer i ret­ ning sofistikert amerikansk vestkyst­ pop og sambajazz, noe som egentlig passer bra for en bergensmusiker. Det er ikke vanskelig å høre inspirasjon både fra Steely Dan og Stan Getz, for å si det slik, noe som passer bra til det vestlandske lynnet. Ja, vi er nok mer høyrøstede enn californiere flest, men det er i hvert fall ingen tvil om at Nordens latinere bor vest for Lang­ ­ fjella.

Det er en fin plate han har laget, til tider litt i mykeste laget, men det er bra håndverk og mange fine detaljer i lydbildet. Den første låten som får meg til å sperre opp ørene er The Ink in the Great Book of Music (bra tittel!), som både har en melodi/tema som setter seg på hjernen og et midtparti som deg river deg litt løs fra poptransen. Agent er også fin, med et fint dempet gitar­ tema i introen, gyngende The Cure-­ aktig bassrytme og Bøes innsmigrende stemme.

Noen stor vokalist er han ikke, og han sliter litt med engelskuttalen (noe som betyr absolutt ingenting, ref. Nils Bech), men han evner å gjøre det beste ut av den – som er å synge helt nedpå, med minst mulig strekk (hør I Feel Free, der han er tøff nok til å åpne nesten acapella), og gjerne på grensen til hvisking. Du trenger ikke rope høyt dersom du har noe på hjertet.

6 4

B ER G EN S M AG A S I N E T

Det er en mer breial Vaular som møter oss i Garasjen, åpningssporet på hans andre EP denne måneden. Med en kraftig housebeat og en tekst som er mer postulater («du blir veldig høyt belønnet med et godt renommé» og «kjøp eller salg er en demokratisk valgmulighet, det er den beste måten for å oppnå rettferdighet» er dette en låt som både sikter mot VG-listen, studentfesten og valglokalet. Tipper den gjør suksess alle tre steder. Og cred for at han fletter inn gitarriffet fra Prince-låten Kiss.

Next Level bør også få plass. Etter en upretensiøs preikeåpning, får vi den tyngste bassen noensinne i en Vaular-låt, mens bergensrapperen kjefter rundt i stereobildet. «Ka é det neste no?» bjeffer han.

Gangbangin’ gir derimot ikke undertegnede så mye; den høres ut som en langsom og ordrik norsk rappelåt, med autotune-sang og call/response-refreng. Big Data fortsetter langs samme gaten. Det er nok en sirupsballade, men rappingen er bedre her.

Heldigvis avslutter EPen med en skikkelig opptur. Vent litt, Voila er Vaular slik vi elsker ham, der han nærmest spytter ut teksten, pakket inn i store beats og Dr. Dre-blipper – uten at han snubler i ordene et eneste sted. Eller for å si det med Vaular: «Det er sånn det faller seg når Dovre faller».

NÅR JORDEN DRØMMER KSMISK: Magma (EP) Bergensetiketten Ploink står for musikk som sjelden kommer på andre lister enn de som DJer forbereder før en spillejobb. Ja, det er for det meste house/elektronika, en forholdsvis ansiktsløs sjanger der uttrykket betyr mer enn hvem som trykker på knottene, eller hvilket land de kommer fra. KSMISK består av Truls Kvam og Robin Crafoord, som også er kjent som duoen Trulz & Robin.

Den nye EPen deres er ment som en smakebit fra albumet Mikro­ meteorittene, som kommer i februar. Alle låttitlene spiller på ulike aspekter av vulkaner. Tittelsporet Magma er på nesten 13 minutter, og bygger seg langsomt og dramatisk opp, som en bunnløs gryte av rødglødende bergarter, frem mot et midtparti der en syntetisk togfløyte markerer at det er på tide å skifte spor.

Lava åpner så med å hamre bassen opp gjennom jordskorpen, mens synthen sender noen skarpe isflak i retning en langsomt flytende elv av smeltet stein. Dette er også en lang låt, uten at det er noe jeg legger merke til; det er som om den monotone beaten sammen med det fyldige lydbildet (det låter FETT) på en måte opphever tiden.

EPen avsluttes med Tuya, som er en beatløs instrumental, et slags ekkotungt lyddikt tilegnet en spesiell type flattoppet vulkan som dannes når lavaen bryter gjennom en isbre. Låten nærmest trygler om å bli billedlagt; gjerne flimrende og drømmeaktig, som de bildene du prøver å holde fast i før du bryter opp fra REM-søvnen, men som du glemmer i samme øyeblikk som du slår opp øynene.

LEKKER URBAN SOUL KRISTINE KILVIK: Paper Planes (EP) Tønsberg-artisten Kristine Kilvik vakte en del oppmerksomhet da hun slapp debutplaten The Symphony Of A Dawning Spring i januar 2015. Siden har det vært litt stille, men 25. august kom hun med ­oppfølgeren, en EP utgitt på det relativt nystartede bergensselskapet Raindrops Records.

Bergensmagasinet kan love fire ­sukkersøte poplåter der hun selv synger og spiller piano og gitar. Stemmen hennes minner litt om Carmel McCourt, uten hennes dype klangbunn av blues, men med stor kraft og tilstedeværelse og en nydelig heshet. Dette er urban soul, lekkert arrangert, og med småfikse detaljer i lydbildet (hør gitarpluk­ kingen på Show Up). Et talent å ha ørene åpne for.

HAR DU BYGGEPLANER? SPØR OSS – VI HJELPER DEG MED ALT FRA A TIL Å

Tak er rimeligere enn du tror – sjekk våre priseksempler på materialpakkene, og be om FERDIG UTFØRT-pris!

Komplett Icopal shingel-tak fra kr

21500,-

LA

*

P RO F F E N

2 saltak eks montering, takrenner og undertak/lekter. Komplett med lim og fot/møneplate.

TA

N

!

T R Ø F T U G I FERD

* Forutsetning: Material-prisen er basert på 140m

JOBB

E

Ikke avvent og utsett – la proffen ta jobben!

RING OSS FOR EN GRATIS OG UFORPLIKTENDE TAKSJEKK! Fra utsiden ser kanskje taket ditt bra ut – men vet du hvordan det står til under overflaten? Undersøkelser viser at hele 6 av 10 hustak har så høy slitasje at utbedringer må gjøres innen kort tid. (Kilde: Anticimex).

Husk – Taket er husets viktigste beskyttelse mot vær og vind.

Komplett Decra Classic-tak fra kr

49900,-*

* Forutsetning: Material-prisen er basert på 140m

2 saltak eks montering, takrenner og undertak/lekter. Komplett med stigetrinn og soilhatt.

8 AV 10 ØNSKER HÅNDVERKERHJELP VED LEGGING AV NYTT TAK! Vi samarbeider med de beste tømrerne i Fjell, Sund og Øygarden.

Sjekk våre priseksempler på materialpakkene, og be om FERDIG UTFØRT-pris i butikken!

HAR DU TAKPROSJEKT PÅ GANG – TA KONTAKT MED OSS!

Komplett Zanda Arktis-steintak fra kr

49000,-*

* Forutsetning: Gjennomsnittstak på 140 m2 saltak. Inneholder innfesting, takstige, tette/luftebånd, fuglelister, gavlstein. Undertak, lekter og takrenner er ikke inkl i beregningen. Montering og evt. frakt kommer i tillegg.

n mot Nestu

VI FORHANDLER MED KJENTE TAKLEVERANDØRER

De beste rådene Siden mange av oss som jobber i Bygger’n har bygd selv, er du garantert gode svar og god service. Kom gjerne innom når du trenger gode råd og veiledning.

RÅ

Håndverkere hjem til deg Vi har et godt nettverk innen håndverkerbransjen og formidler gjerne kontakt mellom deg og kvalifiserte fagfolk.

esland mot Fl

Lagunen Storsenter

580

Bygger’n Rådal

RÅDAL

Hjemkjøring Vi kjører varene hjem til deg for et lite tillegg i prisen.

Lån tilhenger Du kan låne tilhenger gratis på alle Bygger’n-butikker.

SKJOLD

546

Rådal Fanavegen 202. Tlf. 932 23 016

07-18 (09-15)

Straume Smålonane 1, tlf. 55 60 32 90

www.byggern.no Tilbudene gjelder t.o.m. lørdag 2. september. Forbehold om trykkfeil og utsolgt.

07-19 (09-16)

KAMPANJE HOS PREMIUM AUTOSPA

OPPTIL 50% AVSLAG Lakkbehandling Basic Spa (2-steg):

Ord. 2600,-

Nå 1900

Advanced Spa(3-steg):

Ord. 3800,-

Nå 2500,-

Exclusive Spa(4-steg):

Ord. 4800,-

Nå 3200,-

Premiun NanoX:

Ord. 6 000,-

Nå 3900,-

Premium Diamond:

Ord. 8 000,-

Nå 5200,-

P.Diamond & NanoX:

Ord.10 000,-

Nå 6400,-

Leahter Spa:

Ord.2200,-

Nå 1100,-

Interiør spa & Impregnering:

Ord.5000,-

Nå 2900,-

Lakkforsegling

Interiør Behandling

Kampanjen varer frem til 15. september.

Kontakt info: Avd.1 Åsamyrane 285/Nyborg ved esso Avd.2 Hagerupsvei 99/Storetveit ved Shell

Tlf: 46 44 44 86 Post@premiumautospa.no Man-fre 08.00-16.00

TRUDE DREVLAND:

– DEILIG MED LITT GLEDE I LIVET – Jeg tenkte at det var en herlig mulighet til å lære av en profesjonell danser, og at det hadde vært deilig med litt glede i livet, sier Trude Drevland. «Skal vi danse» har premiere på TV 2 lørdag 2. september.

SKAL DANSE: – Jeg har danset siden jeg begynte å gå på lokalet i Melbu som 15-åring. Jeg elsker dette, sier Trude Drevland og håper hun får være med lenge i «Skal vi danse».

Foto: Øyvind Toft

27­åringen satser nå alt på å komme til finalen i Skal vi danse sammen med Olafsen.

– Helene er godt trent og hun har «power» og energi. Det vi har jobbet med er å få frem det elegante helt ned på detaljnivå i armer, fingre og tær. Koreografi tar hun greit, og hun takler også rytme ­og temposkifte. Det vi snakker om er pynten, prikken over i’en, forklarer Nilsen.

– Hva tør du å forvente?

– I fjor var jeg og Camilla Pihl med i seks pro­ grammer, og jeg håper Helene og jeg kan være med lenger i år. Vi har ambisjoner om å komme over midten. Danseteknisk føler jeg vi er der vi skal være, og nå blir det spennende å se om Helene kommer gjennom tv­ruten. Men jeg er fornøyd så langt; hun er veldig treningsvillig og min jobb er kjempelett, skryter åsabuen.

SKAM-FAVORITT Helene Olafsen gleder seg, men innrømmer at oppladingen har vært spesiell og forventer at det blir tøft.

– Dans har så mange elementer som må på plass for at det skal bli bra. Folk tror jeg skal ta det så lett, men det er langt fra realiteten. Her må det jobbes mye! Med Klubbjakten på TV2 samtidig har treningen til nå ikke vært ideell, men Jørgen er en helt – og vi har benyttet oss av enhver ledige stund. Både hotellganger og puber i England har fått kjørt seg. Dansetreningene blir heldigvis morsommere og morsommere, noe jeg tror er et tegn på forbedring, men her må du faktasjekke med Jørgen, smiler Olafsen, og han bekrefter forbedringen.

Begge tror Cengiz Al, kjent fra serien Skam, blir en tøff konkurrent.

– Det virker som om det er sterkt felt i år, så jeg tar ikke lett på noe. Men Cengiz er en sole­ klar favoritt – han er danser fra før av, i tillegg til å være fryktelig skjønn, sier Olafsen.

D

revland har ikke meldt seg på TV2­programmet for å ryke ut i før­ ste avstemning, og er innstilt på å gi alt.

– Jeg tenkte at det var en herlig mulighet til å lære av en profesjonell danser, og at det hadde vært deilig med litt glede i livet, sier Drevland.

LENGST MULIG Hun trener beinhardt.

– Vi trener syv dager i uken, og minimum tre timer hver dag. Det er skikkelig tøft, men det går fremover for hver dag. Nå håper jeg bare ber­ genserne stemmer meg videre. Jeg vil være med lengst mulig.

– Har du noen favoritter blant konkurren­ tene?

– Favoritter er det folket som skal plukke ut! Men jeg elsker dette og vil være med lenge. Men jeg må

68

B ER G EN S M AG A S I N E T

jo si at jeg er blitt så glad i alle deltakerne og dansere at jeg synes de alle bør være med hele veien! smiler Drevland.

Det vil også Jørgen Nilsen fra Åsane. Norges­ mesteren i dansing har fått ansvaret med å trene og løfte frem Helene Olafsen, Oslo­jenten som har VM­bronse i Snowboardcross og som dokumenterte god form da hun var nær ved å vinne Mesternes Mester på NRK som første kvinne i vår.

TIL TOPPS? Jørgen Nilsen fra Åsane skal forsøke å lede Hele Olafsen til topps i «Skal vi danse».

– I fjor var jeg og Camilla Pihl med i seks programmer, og jeg håper Helene og jeg kan være med lenger i år, sier Nilsen.

Foto: TV 2

EN DANS PÅ PUBER Men da dansekonkurrentene trente i hovedsta­ den, dro Olafsen England rundt i «Klubbjakten» på TV2, og hadde ikke tid til å trene. Da hang dansepartner Nilsen seg på, og paret trente fra pub til pub.

Mannen fra Mjølkeråen har fjorten NM­titler i dans. Proffkarrieren er lagt på hyllen, men

Tekst: Ove Landro

JAZZ FOR SMÅ ØRER – Vår filosofi er å tilby konserter for barn på samme premisser som for et voksent publikum; med samme kvalitet og krav til formidling, sier festivalsjef for Bajazz, Edvard Mjanger.

KVALITETSMUSIKK FOR HELE FAMILIEN: Festivalens store trekkplaster er Miss Tati, som har fått æren av å avslutte festivalen. Bildet er fra hennes konsert på årets Nattjazz.

B

ajazzfestivalen har trukket fulle hus på Østre de to siste årene. Nå utvides festi­ valen. Kommende helg arrangeres festi­ valen på Cornerteateret på Møhlenpris for første gang, og Mjanger lover to dager med kvalitetsmusikk for hele familien.

altså en egen konsert for byens barn, som i frem­ tiden blir Bergens voksne konsertgjengere.

– Jazz for barn er et stort satsingsområde for oss, sier daglig leder for Bergen Jazzforum, Rog­ er Lygre Solvang.

BESTILLINGSVERK FRA CRAB IS CRAP LIVSGLAD OG DANSBAR SOULJAZZ Som avslutning på søndagen har festivalen også sikret seg byens egen soulstjerne, Miss Tati, som nylig slapp sitt kritikerroste album Finally Tati.

«Det er først og fremst livsglede hun proji­ serer, slik hun også gjør på konsertene, en smit­ tende opplagthet som er helt umulig å sitte stille til» skrev Bergensmagasinets anmelder om ­platen, og trillet en klar sekser.

Under sykkel-VM skal hun spille for hele ­B ergen, men allerede på søndag holder Miss Tati

Den årlige festivalen er av stor verdi for rekrut­ teringen til de omtrent 20 øvrige barnekonsert­ ene Bergen Jazzforum avholder resten av året, samtidig som de ønsker at den skal være en stor begivenhet i seg selv.

På årets utgave presenteres det et rikholdig program med kvalitetsmusikk for barn i alderen 0-10 år. Lekerommet med gjester og Meg og Kammeraten min, med noen av landets flotteste jazzmusikere i besetningen, kommer, samt at det blir tegneverksted med festivalkunstner Marie

Hjelmerud lørdag 2. september, og samspill­ konsert med Jazzbart på søndag 3. september.

Festivalen presenterer også bestillingsverket Hysj, laget av duoen Crab is Crap. Dette er et stykke som handler om lydene rundt oss. Vi følger de to trommeslagerne Øyvind-lys og ­ Øyvind-mørk (Øyvind Skarbø og Øyvind Hegg-Lunde) gjennom et døgn, der grensene blir utydelige mellom lyd og stillhet, mellom bråk og musikk, og mellom fantasi og virkelighet.

Bajazzfestivalen holdes i Cornerteateret på Møhlenpris lørdag 2. og søndag 3. september.

Mer informasjon: bergenjazzforum.no

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

69

a fr e r n m se m es ha ks utt Su lep l Li

v a t Set ver ! o 00 0 0 5

BESTEVENNER MED BLÅLYS Grieghallen 8 oktober - Kl 13 & 16

Billetter fra kr 75-225,www.TICKETMASTER.no

www.vennebyen.no

#1 på © 2017 City of Friends AS and its licensors. All rights reserved.

Høytrykks senteret på Damsgård

Vi feirer 20 år i Bergen, og ønsker at både gamle og nye kunder får ta del i feiringen

Profesjonelt utstyr som varer Høytrykkspylere A fra Foma / Kärcher OFFI PÅ D

A

STILBUD • M U

M

PR

SG Å R D FYLL

Foma PWC23 semiproff spyler

-20%

Beskjæringsutstyr Kärcher K5 og K7 til superpriser fra WOLF Garten

10

Max150bar med proffkoblinger

ÅR • JUBIL E inkl mva

ER

3.990,-

års Garanti

20% 20

Kärcher HD 5/13 Proff spyler

Max170bar med proffkoblinger

-20%

Kun

5.990,inkl mva

Stort utvalg!

-20% RABATT PÅ ALLE PRISER STIGA gressklippere Ariens flishogger Alle vaskemidler

I HELE BUTIKKEN, Stiga Gressklipper I HELE SEPTEMBER

Stort utvalg i varmtvannsvaskere

Markedets kraftigste Kan ikke kombineres med andre rabatter/tilbud.

80Volt batteri Kom innom og se vårt Fremdrift, oppsamler utvalg i snøfresere og bioklipp

Ariens Flishogger med motor

n n a m e en! t s For moll til

-20%

6.990,-

14.990

inkl mva

Stort utvalg i bensinklippere Hverdager Torsdag Lørdag

7:00 - 17:00 7:00 - 19:00 9:00 - 14:00

Vi har eget verksted/serviceavdeling

inkl mva

Elektrisk: 2.790,- / 7.290,Tlf 55 38 94 00 Damsgårdsveien 70

+

(tidligere Kärcher-bygget)

Gratis parkerinG proffia.no

Kampanjetilbud som overbeviser

Ytterdør uten sidefelt

fra 9.490 *

Automatisk garasjeport fra 10.490 *

Med forbehold om endringer og trykkfeil. * Veiledende priser inkl. mva. for kampanjestørrelser. Gjelder frem til 31.12.2017. Frakt til forhandler kommer i tillegg.

Informasjon om kampanjeproduktene finner du på www.hoermann.no.

Ytterligere informasjon får du hos din Hörmann-forhandler: 8. – 10. september finner du oss på Boligmessen i Vestlandshallen.

Kom innom standen vår for et ekstra godt tilbud denne helgen!

Liavegen 1 – 5132 Nyborg – 55 95 20 00 – lahtiporten.no