Bryggens_Venner_2019

Ã…RBOK 2019

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN

INNHOLD Målsetting for Bryggens Venner...................................................... 3 Målsetting for Stiftelsen Bryggen.................................................... 3 Leder Bryggens Venner..................................................................... 4 Leder Stiftelsen Bryggen.................................................................. 5 Turisttrafikk og besøkstall på Bryggen............................................. 6 Bryggen i bilder, før og nå................................................................. 9 Runene fra Bryggen.......................................................................... 12 Bryggen og stormflo.......................................................................... 14 Gravhellen over kjellerdøren – et lite Bryggemysterium.............. 20 Om ødeleggelsene av kystskogene i kjølvannet av fiskeriene og tørrfiskhandelen...................................................... 23 Bryggen leksikon................................................................................ 28 Magnus Lagabøtes Bylov................................................................... 29 Kva slags Bergen er 950 år i 2020?................................................ 30 Politisk vilje avg jør om bybanenkommer i tunnel bak Bryggen.... 32 Å flytte etter 150 år – hva betyr det for et museum?................... 36 Medlemsaktiviteter............................................................................ 39 Kjell Moberg – til minne................................................................... 49 Årsberetning for Bryggens Venner.................................................. 50 Årsregnskap for Bryggens Venner................................................... 54 Årsberetning for Stiftelsen Bryggen............................................... 56 Resultatregnskap for Stiftelsen Bryggen........................................ 60 Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen......................................... 63

STØTTEANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Amitec, Anders O Grevstad, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Bergen By Expert, Bergen Guideservice, Bergen Storsenter, Bryggen Husflid AS, Bryggen kunstskole, Bryggeloftet & Stuene restaurant, Bryggen Tracteursted, Friele Gruppen, Steinsenteret, Feriereiser Bergen, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, G. C. Rieber Fondene, Handelsbanken, J. H. Nævdal Bygg AS, Juhls’ Silver Gallery, Campelen, Jægergruppen, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, PWC, Radisson BLU, TING, Urheims Elektrokompani AS, Kjetil Sørensen AS, Teknisk Industrivern, Vestland fylkeskommune, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond .

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og Sparebanken Vest.

Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

2

BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE

MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.

Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdens­­kulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.

Bryggens Venner er venner for hele Bryggen.

Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen.

Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidrags­ytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedals­gården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende område begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffer­sone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger.

For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet: - Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.

- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.

- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.

- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.

- Fremme forskning om Bryggen, dens bygge­ skikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.

- Formidle kunnskap og forskningsresultater.

- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.

Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

3

BRYGGEN – EN SPENNENDE OPPLEVELSE? Har du gått inn gjennom passasjene og opplevd alle de ulike virksomhetene, som ligger her?

PET TER A. VISTED, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Du vil bli overrasket. Mangfoldet er stort og spenner fra bildende kunstnere, via keramikere, videre til steinbutikken med sine mange over­ raskende produkter, pipemaker, illustratører, smykkekunstnere, piercing- og tatoverings­ bedrifter til en fiskeutstyrsbutikk i verdensklasse.

Imidlertid er vi for tiden opptatt av arbeidet med HIA – Heritage Impact Assessment – eller buffer­­sone-problematikken for Verdensarvstedet Bryggen. Et tysk konsulentfirma skal jobbe med dette, og Bryggens Venner vil være særdeles aktiv i arbeidet

At vi også har verdens minste museum – Theta Muséet – er lite kjent for de fleste, men absolutt verd et besøk.

Våre medlemmer er Bryggens Venners viktigste ressurs og inspirasjonskilde. Styret ønsker derfor å engasjere seg mer i medlemsaktivitet og ikke minst jobbe med verving for å få flere medlemmer. Her kan alle hjelpe til.

Bryggen er også mye mer – World Heritage Site – Verdens Arv Sted – med en unik historie. Hus og bygningsrekker, som har stått her i mange år, riktignok hjemsøkt av brann, men bygget opp igjen etter samme mønster og metoder som tidligere.

På Bryggen er det eneste originale Hansakontoret, som er bevart i opprinnelig form.

Bryggens Venner tar vare på denne historien og formidler den videre på våre medlemsmøter, turer og ikke minst vår nye serie ”Bli kjent med din Brygge”, hvor vi kommer tett på historien og ikke minst på restaureringsarbeidet.

En bybane foran Bryggen vil ikke skape noe mer aktivitet, snarere tvert i mot. Det stopper 11 buss­ linjer foran Bryggen i dag, men det er helt andre virkemidler som må til for å få mer besøk hele året og ikke bare i turistsesongen, som til tider er plagsom og vi frykter over-turisme. Det kan reguleres.

4

Vi ønsker å øke engasjementet i AG09 – Arbeids-Gruppen av 2009 – og oppfordrer alle som vil bidra til å melde seg til styret, vår utmerkete sekretær, som sitter på Stiftelsen Bryggen, eller via vår hjemmeside.

Vi har forresten fått ny hjemmeside, som vi håper flere benytter seg av og besøker. Den er blitt godt mottatt.

Dessuten er vi meget aktive på Facebook, og ber alle om å ”like” og ”dele” stoff som er viktig og interessant.

Her er så mye spennende på gang at vi gleder oss til fremtiden.

Godt Brygge-år!

I DISSE TIDER Året vi legger bak oss var rikt på g jøremål, aktiviteter og milepæler knyttet til Bryggen og Stiftelsen Bryggens arbeid. Dette blekner i forhold til de utfordringene vi står overfor ‘i disse tider’.

KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Bryggen er blitt stillere enn vanlig. Stillere enn den har vært på mange år. Med tanke på det yrende liv som Bryggen har representert gjennom historien, er den kanskje til og med stillere enn den noen gang har vært? Borte er de tilreisende, og hjemmepublikumet holder seg også på trygg, sosial avstand. De av leietagerne som kan, arbeider hjemmefra. Stiftelsen Bryggens håndverkerne, som ivaretar de mest tradisjonsrike oppgavene på Bryggen, er imidler­tid fortsatt på plass, og kan utføre sitt arbeid under forhold der hensynet til helse og smittefare blir ivaretatt.

Stiftelsen Bryggens visjon er å ta vare på Bryggen for fremtiden. Dette er først og fremst knyttet til den fysiske sikringen av Bryggen og bygnings­ vernet, men hva er Bryggen uten liv og røre, uten alle som har sitt daglige virke der, og som skaper verdier innen sine respektive virksom­heter? Det er naturligvis ikke noe som appellerer til oss i det hele tatt. Koronakrisens effekt er – i overført betyd­ning – et varsel om et uønsket fremtids­ scenario. I den aktuelle situasjonen er det også en påminnelse om at Bryggens hverdag ikke må tas for gitt. Vi ønsker og trenger den gode pulsen som bare kan utgjøres av mennesker som arbeider og utvikler sine aktiviteter, slik at Bryggens rike tjeneste­tilbud opprettholdes.

Mang­foldet av aktivitet på Bryggen genererer leieinntekter som utgjør funda­mentet for Stiftelsen Bryggens evige innsats for restaurering og vedlikehold. Koronakrisen rokker ved dette.

Svært mange av våre leietagere blir påvirket i større eller mindre grad. Sviktende inntekter vil

forplante seg i verdikjeden, og vi må forvente at vi vil få våre utfordringer også. Vi vil arbeide aktivt for at våre leietagere skal få hjelp til å komme gjennom krisen til vi igjen kan gjen­ opprette en ny normal ‘på den andre siden’.

Et felles solidaritetsløft fra alle parter er helt nød­ vendig, og her ligger en utfordring til hver enkelt av oss om å bruke Bryggen aktivt og å støtte opp under virksomhetene her.

Hva bringer den nye normalen? All langtids­ planl­egging har sine utfordringer, og korona­ krisen har tilført elementer av usikkerhet som gjør det komplisert å se utover den nærmeste tidshorisonten. Dramatiske hendelser tvinger frem behov for omstilling, og denne krisen må forventes å tvinge frem det samme. Omstilling skaper muligheter, og i vår krystallkule er det i alle fall ett tema som står som temmelig opplagt; en langsiktig, bærekraftig utvikling. Det reiser en rekke, spennende spørsmål knyttet til frem­ tiden. Hvordan skal næringsvirksomhet på Bryggen forholde seg til krav til bærekraft?

Hva med håndteringen av det som frem til nå har vært et sterkt økende antall tilreisende?

Sentralt i dette ligger også det ansvaret som hviler på oss og de øvrige gårdeierne på Bryggen.

Nåtid eller fremtid; dette er en tid der solidaritet og hensynet til våre nære omgivelser er kommet i fokus. De samme forsiktighetsreglene som gjelder oss som individer kan overføres til Bryggen for at det fortsatt skal være et trygt sted for arbeid og adspredelse. Ta vare på deg selv – og Bryggen.

5

UTVIKLING I ANTALL BESØK PÅ BRYGGEN I ÅRENE 2005–2019 OG LITT OM STRATEGIER FOR EN BÆREKRAFTIG BESØKSFORVALTNING I et bærekraftig reiseliv arbeider man for at man gjennom turismen skal kunne ivareta miljøet og lokal kultur, ha mål om en positiv virkning for lokalbefolkningen, lokalmiljøets bedrifter og å gi turistene minnerike og gode opplevelser. Med Bryggen som et verdens­ kulturminne ligger det et særlig ansvar for oss som langsiktige forvaltere og eiere, sammen med myndighetene, å sørge for at reiselivet innrettes på en bærekraftig måte.

I dagens situasjon fremstår det viktig å få kontroll over besøksutviklingen og å hindre overturisme.

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

Utvikling i besøkstall på Bryggen

En oversikt over besøksutviklingen i Bryggens passasjer i perioden 2005 til 2019 er gitt i tabell 1. Tallene offentliggjøres i Årboken og deles med myndigheter og forvaltning. Utenom målinger av biltrafikken foreligger det, så langt vi kjenner til, ingen sikre tall for besøksstatistikk på front­ areal­ene. For 10 år siden ble det estimert av Visit Bergen at det årlige antall besøkende var i størrelses­­orden 2,5–3,0 mill. per år. Stiftelsen Bryggen har bl.a. i forbindelse med bybaneprosessen og oppstart av regulering, etterlyst adekvate tall som kan si noe om de utfordringer som vil ligge i fremtidig trafikkavvikling knyttet til en attrak­sjon som er såpass mye besøkt som Bryggen.

Tabell 1. Registrert utvikling i besøkstall i Bryggens passasjer i perioden 2005 til og med 2019. Årstall

Årstrafikk

Rel. endring i % (fra 2005)

2005

837 054

100,0

2006

840 147

100,4

2007

867 828

103,7

2008

911 156

108,9

2009

899 721

107,5

2010

938 957

112,2

2011

1 096 918

131,0

2012

1 173 449

140,2

2013

1 162 388

138,9

2014

1 228 492

146,8

2015*

1 384 600

165,4

2016*

1 459 000

174,3

2017*

1 690 000

201,9

2018*

1 834 000

219,1

2019*

2 020 000

240,4

* Stiftelsen Bryggen har gjennomført telling av antall besøkende helt siden 2005. Tellingen foregår ved bruk av tre «Tombra-tellere» plassert i hhv portal Jakobsfjorden, Bredsgården front og Bredsgården øst. Som tall for årstrafikk benyttes sumtall for de tre målerne. Årstrafikk for 2015 til 2019 er estimert på basis av drift i to tellere (front Bredsgården er ute av drift pga. restaurering av gjennomslagsbygning). Merk feil­ kilden som ligger i at trafikk i andre passasjer/porter som Bugården, Enhjørnings­gården, Holmedalsgården og Bryggestredet ikke telles med og at de som går inn i/ut av Bredsgården og Jakobsfjorden vil kunne telles flere ganger. Som et estimat for «egentrafikk» regner vi normalt all trafikk i januar måned x 12. I gjennomsnitt for måleperioden har denne trafikken utgjort 2 % av besøkstallet.

6

Fordeling besøk, Bryggen i Bergen

25

22,2

20

21,0

18,0

15 9,6

10 5 2,0

0

Januar

2,3

2,9

Februar

Mars

8,6

4,2

April

3,8

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

2,7

2,7

November Desember

Figur 1. Fordeling av besøk på Bryggen. Månedsoversikt. Tallene i y-aksen er angitt i prosent.

Besøk i «sommersesongen» (mai, juni, juli, august og september) utgjør 79,4 %, for «vintersesongen» 20,6 %.

Over et tidsspenn på 15 år har det vært mer enn dobling i antall besøkende på Bryggen. Vi ser at i de første seks årene med målinger var svingnin­ ger opp og ned med et besøkstall i underkant av 940 000 per år, men at det etter 2011 har vært en betydelig vekst i besøkstallet, og nå sist helt opp i over 2 mill. Det er vanskelig å spå noe sikkert om besøkstallet fremover.

Fordelingen over året fremstår som relativt lik og viser at nær 80 % av trafikken foregår i månedene mai til og med september, med størst antall besøk i hhv. juli, august og juni. Variasjons­koeffisienten i måleserien med relativ fordeling på måned er på gjennomsnittlig 9,4 %. Variasjonen er størst for mars med 15 % og minst for juni med 4 %.

De senere år har det relativt sett vært størst besøks­vekst i «skulder­sesongene», mars og april samt oktober, november og desember. Januar er den roligste måneden.

Fordeling over døgnet viser at hovedtrykket i sommersesongen er mellom klokken 12 og 14, men med stor variasjon fra dag til dag. Nærmere 80 % av trafikken foregår de fem timene mellom 11 og 16. Besøksvariasjonen fra dag til dag og fra time til time er stor. Maksimalt er det målt 38 600 besøkende på én dag. Målinger av års­ trafikk besøkende på Bryggen i perioden 2005– 2019 viser bl.a. sterk positiv korrelasjon med årlig antall solgte billetter på Fløibanen, antall over­nattinger for hotellene i Bergen, samt antall cruise­trafikk-passasjerer over Bergen havn.

Turiststrømmene følger samme mønster!

Vi har bl.a. forsøkt å dekomponere besøkstallene i forhold til fysiske rammer og i forhold til tids­

bruk. Vi legger til grunn at besøks­statistikken som er innhentet med samme metodikk i snart 15 år, gir dekkende, representative tall. Dags­ besøket i sommersesongen har steget fra ca. 3300 personer per dag i 2005 til ca. 7200 personer per dag i 2019, tilsvarende en tilstrøm­ning på 1439 personer per time i de 5 travleste timene av dagen. Forutsetter vi et besøkstall på 1439 personer/time, vil tilgjengelig passasjeareal være ca. 2000 m2 fordelt på 1439 personer eller ca. 1,5 m2 per besøkende.

Vi har per i dag begrenset kunnskap om hvor lang tid den enkelte besøkende eller spesifikke grupper benytter seg av i sine besøk på Bryggen. De tellinger vi gjennomfører, sier noe om besøks­ dynamikken, men gir begrenset med informa­sjon om hvor lang tid man tilbringer på Bryggen. Den sier heller ikke noe om hvor godt de besøkende trives! Generelt kan vi si at Bryggens passasjer utgjør et nokså lite og fortettet areal. Man gjør neppe store feil om man legger til grunn en variasjonsbredde i tidsbruken som strekker seg fra noen få minutter for de «minst interesserte» til flere timer for de som ønsker større innsikt, særlig de som gir seg tid til å besøke butikker, besøks­senter og de ulike virksomhetene.

Kapasiteten måles i antall besøkende per tids­ enhet (typisk antall per time eller antall per dag), og verdien som vi kan sette opp avhenger av samspillet mellom en rekke fysiske og adferds­ messige elementer (gå-hastighet, tids­for­sinkel­ser og køer, oppholdstider og kvalitetskrav mv.).

Kapasiteten beregnes normalt for en gitt strekning. Sterkt forenklet kan man forutsette at strekningen som blir tilbakelagt på Bryggen er på 7

ca. 250 m. Med en teoretisk, idealisert trafikk i to retninger og 1 m avstand mellom hver besøkende ligger en «øvre» kapasitets­grense på Bryggen i underkant av 500 personer inne i passasjene til enhver tid. I praksis vil det imidler­tid ofte dannes kø fordi mange ikke velger å følge hoved­ strømmene, og fordi besøks­grupper stopper opp i passasjene. Guide­grupper, sykler, rullestoler, elsparkesykler, barne­vogner, vare­leveranser etc. vil bl.a. kunne skape «propper» i systemet.

Bruker hver besøkende en halv time på Bryggen, blir midlere fart: 0,25 km/0,5 t = 0,5 km/t.

Omregnet tilsvarer det 0,14 m/s. Bruker man 45 minutter på løypen, blir midlere fart 0,25 km/ 0,75 = 0,33 km/t (0,092 m/s). Noen vil antakelig mene at den samlede kvalitative opplevelse av Bryggen betinger gode informa­sjons­skilt, tid til refleksjon samt muligheter for å finne fred og ro.

Det å kvantifisere den enkeltes motiver for besøket, er imidlertid vanskelig, og for brukerne er det et stort spenn i alder, nasjonalitet, bakgrunns­kunnskaper mv.

Kapasitet kan regnes på flere måter, men en enkel metode er: Pågangen til Bryggen er nå ca.

7200 turister hver dag i sommersesongen.

Ventetiden settes slik at 10 % bruker 2 timer på sitt besøk, resten bruker 30 minutter. Vektet gjennomsnittlig ventetid (w) blir da w = 0,1 (2) + 0,9 (0,5) = 0,65 min L = 7200 x 0,65 = 4680 turister per dag.

Kapasiteten på Bryggen, gitt at ovenstående forutsetninger er dekkende, tilsvarer et punkt­ estimat på 4680 besøkende per dag. Usikker­

heten i tidsbruken gir en kapasitetsgrense som ligger innenfor et intervall fra 4200 til 5150 besøkende per dag.

Noen refleksjoner om kapasiteten på Bryggen – besøkstall

Det er mange avveiinger som må gjøres ved besøkshåndtering, herunder hensynet til det vi kan kalle «kvantitetsmessig kapasitet» (antall besøkende per areal og tidsenhet), sikkerhets­ messige vurderinger (brannforebygging, evaku­ ering og beredskap) og slitasje. Med enkle til­ pasninger kan man se for seg et fortsatt høyt besøkstall, men det er noen åpenbare utfordringer.

På enkelte dager og tidspunkt der alle skal inn samtidig, må man dessverre kunne si at det utarter til situasjoner med «masse-turisme».

I det ligger det at vi de senere år har vært bekymret for opplevelsen den enkelte besøkende får av verdenskulturminnet.

Setter man f.eks. et tak for antall besøk inn i passasjene i sommer-månedene på ca. 800 000, tilsvarer det en øvre grense for ca. 5 000 per dag eller ca. 1 000 personer per time over de mest aktive timer på dagen. I sistnevnte situasjon vil de besøkende måtte regne med noe kø, slik det er på mange andre verdensarv-lokaliteter. For de fire siste årene viser våre besøkstall på Bryggen at en fiksert grense på 5 000 per dag, blir over­ skredet i om lag halvparten av dagene i sommer­ månedene. Det er en stor utfordring med såpass mange besøkende. Stiftelsen Bryggen samar­ beider nå med Bergen havn og med reiselivs­ aktører om tiltak for å forsøke løse utfordringene.

Din faghandel på fiskeutstyr Campelen på Bryggen AS | Bredsgården | 5003 Bergen | Tlf 55 32 88 93

8

BRYGGEN FØR OG NÅ RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Bredsgården, passasjen mot øst, 19.10. 1988. Merk betong­ dekke og tredekke over kisteveite midt i passasjen.

Foto: Arkiv, Stiftelsen Bryggen.

Bredsgårdens passasje anno februar 2020.

Nylagt tredekke, hele passasjen med dekke av tre.

Foto: Runar Grønlie.

Søndre og Nordre Bugården, samt Bugårdens portal med gårdsmerket Bumannen. Foto: Olai Schumann-Olsen, ca. 1918. [Kilde: Marcus, UiB/ubb-so-0112]

Søndre Bugården, portal med Bumannen, i bakgrunnen «SAS-hotellet», mars 2020.

Foto: Runar Grønlie.

9

Bellgården 7a rett etter Bryggebrannen 6. februar 1958.

Foto: Gustav Brosing 1958 [Kilde: Marcus, UiB/ubb-bros-00693].

Bellgårdens sjøstuer i mars 2020.

Foto: Runar Grønlie.

Takene på Bryggen rett i etterkant av frakteskipet Verboodes eksplosjon i 1944. Fotoet er tatt fra Nikolaikirkealmenningen og nordover. Pütterstuen oppe til venstre i bildet.

Foto: Rolv Norvin [Kilde: Marcus, UiB/ubb-ohk-014-037).

Takene på Bryggen slik de ser ut per mars 2020.

Pütterstuen med sine fire etasjer rager opp over de andre takene på Bryggen. Foto: Runar Grønlie.

10

Bakre del av takflatene på Bryggen, også sterkt skadet i eksplosjonsulykken i 1944. Foto: Rolv Norvin [Kilde: Marcus, UiB/ubb-ohk-014-035].

Fra Nikolaikirkealmenningen mot «Hetland­kjelleren» og tårnene på Mariakirken i bakgrunnen, mars 2020.

Foto: Runar Grønlie.

Fronten av Bellgården 7a, foto tatt mellom 1900-1910, med malehandler Gjerstsen. Atelier K. Knudsen [Marcus/UiB, ubb-kk-ncn-0323]

Fronten av Bellgården 7a, Eier: Bellgården AS. Foto: 27. mars 2020. Runar Grønlie.

11

FuþoRK – RUNENE FRA BRYGGEN – SPOR AV SKRIFT «Det kan med en gang slåes fast at runeinnskriftenes budskap vil komme til å stå sentralt ved den samlede vurdering av funnstoffet fra Bryggen. Det har formidlet en kontakt som de øvrige funn ikke makter å etablere, de er et epokeg jørende bidrag til og en viktig forutsetning for en fyldigere oppfatning av det lokale miljø i Bjørgvins gamle kjøpmannskvarter.»

KNUT HØIAAS, MUSEUMSPEDAGOG, BYMUSEET

Utgravingsleder på Bryggen, Asbjørn Herteig, forsto raskt hvilken unik funngruppe runeinn­ skriftene var. Ingen kunne på forhånd ha sett for seg mengden av runeinnskrifter som skulle dukke opp under utgravingene som startet etter brannen på Bryggen. Den første runeinnskriften ble funnet i 1957. Asbjørn Herteig beskriver en voldsom entusiasme etter hvert som stadig flere innskrifter blir funnet. Sivilarbeiderne fikk finner­lønn på 5 kroner for hvert runefunn, noe som tilsvarte en hel dagslønn. Da utgravingen var over var hele 670 funn registrert som rune­ innskrifter. Selv om vi fjerner 10–20 funn som neppe har noen runetegn, er dette uten tvil verdens største samling av runeinnskrifter. I tillegg hadde det blitt funnet syv innskrifter på søndre del av Bryggen mer enn 50 år tidligere.

Spor av skrift

Runer tenker vi i dag på som tegnene i rune­ rekken, runealfabetet eller fuþarken. Opprinne­ lig betyr ordet sannsynligvis mysterium eller hemmelig viten, og det er kanskje en av grunnene til at det for mange har vært knyttet mange forestillinger om mystikk og magi til all bruk av runer. Håvamål fremstiller guden Odin som runemesteren. For Odin er runene både magiske og praktiske. Selv om kristendommen for lengst var etablert da runeinnskriftene på Bryggen ble risset, finnes det likevel en innskrift som omtaler Odin og Tor: Hæil:sequ:ok:ihuhum:goqom qor:qik:qig:gi:oqen:qik:æihi Ver du vel faren og venleg til sinns. Måtte Tor ta imot deg. Måtte Odin eige deg.

I forhistorisk tid, før middelalderen, kan vi si at 12

runeinnskriftene ofte hadde en monumental funksjon. De er gjerne risset inn på stein, hadde gjerne en sentral plassering, viste til store begiven­­heter, og var ofte minneinnskrifter etter viktige personer i samtiden. I noen grad har de også hatt religiøst innhold. Disse innskriftene representerer med andre ord en overklasse­ kultur. Sammen med kristendommen kom det latinske alfabetet til Norge i starten av middel­ alderen. De latinske bokstavene blir nå over­ klassens skriftspråk, og det ville kanskje vært naturlig at bruken av runer raskt døde ut. Det motsatte hendte. Bruken av runer økte sann­ synligvis mye i denne perioden. Det kan se ut til at det var vanlige folk som nå tok over dette skrift­språket.

Det er stor variasjon i tekstene på runepinnene og andre gjenstander med runer. Her finnes blant annet dikt, handelsbrev, kjærlighets­ erklærin­ger, religiøse innskrifter og magi. De fleste innskriftene er nok laget av vanlige byboere, men ikke alle. På 1190-tallet risser den eldste sønnen til kong Sverre, Sigurd Lavard, inn det som må være en av Norges eldste kjente våpenbestillinger på en trepinne.

Vi må anta at de færreste av forfatterne egentlig kunne skrive, mange har kjent lydene til de enkelte tegnene og har ristet innskriftene som dermed ble en talenær skrift. For å tolke inn­ skriftene må innskriften dermed først transkri­ beres fra fuþark til latinsk alfabet (det vil bl.a. si at en þ blir til th). Deretter oversettes teksten fra en dialekt i middelalderen til normert norrønt – og derfra til moderne norsk.

Runetegn til latinske bokstaver inkebiørkunimerþaerikuarisþafakri Runerekken inkebiørkunimerqaerikuarisqafakri Normert norrøn/gammelnorsk Ingibjǫrg unni mér þá er ek var í Stafangri Moderne norsk Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger

Runerekken

Runerekken i seg selv finnes innrisset på mange pinner og i mange ulike varianter. Noen inn­ skrif­ter består av komplette runerekker, noen har mange feil, og andre igjen inneholder bare starten på runerekken.

Fuqorkhniastbmly

fuþorkhniastbmly

Denne innskriften har en perfekt runerekke. Dette er de 16 tegnene som ble brukt fra starten av middelalderen.

Eiermerker og handelsbrev

Den største gruppen av runeinnskrifter er det vi kan kalle eiermerker. Disse er lett gjenkjenne­ lige ut fra både formen på pinnene og selve inn­ skriftene. Innskriften er ofte veldig enkel, bare navnet og «eier», noen ganger også bare navnet.

ARnea

Arne eier

Det må ha vært vanlig å merke gjenstander man eide. Såpass vanlig er disse eiermerkene, at det i seg selv indikerer at ganske mange må ha behersket å lage innskrifter med runer.

Sannsyn­ligvis kan de fleste av disse innskriftene også knyttes til handelsvirksomhet.

En litt mer avansert form for runeinnskrifter er det vi kan kalle handelsbrev. Noen av disse er ganske korte i formen, men noen står for de lengste innskriftene fra Bryggen. Flere har også en skriftlighet som gjør at de like gjerne kunne stått skrevet på et pergament.

Religion

Middelaldersamfunnet var religiøst på en måte som kan være vanskelig å forstå dybden av i dag.

Dette finner vi også mange spor etter i innskrift­ ene fra Bryggen. Mange er skrevet på latin, men med runer, ikke bokstaver. Vi må regne med at en ganske liten del av befolk­ningen forsto eller kunne lese latin. Latin hørte innbyggerne stort sett i kirken, og bønner eller brudd­stykker av bønner har blitt skrevet ned slik de hørte dem.

Her Kyrie Eleison

Arven fra runene

De skriftlige, historiske dokumentene som er etterlatt oss fra middelalderen, er for det meste upersonlige, de har en formell oppbygning, og vi får ikke kontakt med personen som har skrevet dem. Det arkeologiske materialet har noe mer privat over seg; noen har drukket av dette begeret, skåret ut den figuren, lekt med denne ballen eller hatt på seg klærne som vi nå bare har rester av. Mange av runepinnene skiller seg fra resten av det arkeologiske materialet.

Her møter vi en tekst, skrevet av en person som tenkte akkurat den tanken, eller hadde hatt en spesiell opplevelse hun eller han ville skrive om.

Felles for dem alle er at det ikke var meningen at vi skulle finne dem. De har blitt risset, lest og kastet i bosset, eller mistet – for eksempel på do eller i en brann. Utgravingen på Bryggen og de enestående bevaringsforholdene som har eksi­ stert her forbinder på denne måten menneskene som levde her, i middelalderen med oss som er her i dag.

Fanabeltet øker skjønnheten din.

Prosten har bestilt salt, men kan ikke få det umiddelbart, ettersom selgeren ikke har saltvekt for øyeblikket; men prosten får tre skinn pergament som pant.

13

BRYGGEN OG STORMFLO. INTET NYTT UNDER SOLEN? To ganger etter nyttår 2020 har folk strømmet til Bryggen for å bivåne den store «syndefloden», uten å få tilfredsstilt nysg jerrigheten. Trist for noen, bra for andre.

Om alle sandsekkene og Brannvesenets nærvær g jorde noen forskjell?

Egentlig g jorde de trolig ikke det, men vi var i grenseland. La oss ta en nærmere kikk på noen tidligere stormflo-episoder og hvilke tiltak som er g jort for å hindre oversvømmelser foran verdenskulturminnet.

ELIN THORSNES, SIVIL ARKITEKT MNAL

Springflo og stormflo – også i gamle dager

Det er ikke første gang vi bergensere stimler sammen på Bryggen når Meteorologisk institutt og diverse journalister «hauser opp» situasjonen med løfter om store innsjøer på Bryggen.

De med brukbar hukommelse og som er gamle nok, ser straks for seg lange planker ut fra «Frisøren» og «Tobakken» i Bredsgården og barnehave­grupper på utflukt for å vasse over brosteinene så vannet sprutet.

Tallenes tale. Forsøk på klarg jøring av fakta

Høy flo blir varslet i så og så mange cm over ett

eller annet nullpunkt, som oftest SJØKART­ NULL (CD). Vannstanden blir trolig 240 cm, kunne vi høre og lese i januar og februar. Noen sjekket kanskje et kart med koter? Kote 1 (+100 cm NN54) snirkler seg langs rennesteinen rett foran verdensarv-klenodiet. Ville vannet stå nærmere 1,4 m oppover husveggene?

Og har man ikke snakket både om at et mulig bybanespor måtte ligge kanskje på kote +2,5 m og at dagens kai burde heves til minst kote +2 m? Er det høyt nok hvis floen 22. februar var på kote +2,4 m (+240 cm) og havet kan stige med mellom 20 og 70 cm de neste 50 årene? Slik

Fig 1. Sett dette før? Springflo i 1931. Massevis av folk og mye vann i og rundt det som i dag er Dreggehopen.

Maks flo senhøstes 1931 var «bare» på kote +122 cm. Kilde: ubb-kk-n-356-061_md.jpg 14

Fig 2. Ikke ekstremflo, men høyt nok til at ingen kom tørrskodd verken til frisøren eller tobakksbutikken uten å måtte «gå planken». Foto: Elin Thorsnes 19. mars 2007. kan man lett trå feil fordi man snakker med basis i forskjellige nullpunkt.

Derfor forsøker jeg her på litt opprydding. Det eldste bergenske nullpunkt for kartmåling var nordnes­null (nnn) Det var og er et fast­merke i en bratt bergvegg på vestsiden av Nordnes. Det ble laget i 1839. I 1884 ble punktet bekreftet og forbundet med en automatisk vann­standmåler.

I våre dager er en elektronisk måler plassert i et skur på Bradbenken.

På 1950-tallet bestemte noen at hele Norge skulle ha felles nullpunkt, NN54. Til alt hell stemte det nye nullpunktet med vårt gamle nordnesnull, så gamle og nye kart i Bergen burde stemme overens. For oss som av og til leter etter fakta i gamle kart, er slikt viktig. Havstiging og landheving hadde m.a.o. fulgt hverandre noenlunde i Bergen i lang tid.

innen 2017 skulle NN54 erstattes av et nytt høyde­system: Normal2000 = NN2000. I tillegg begynte flere offentlige etater, for eks Statens Kartverk, å angi høyder i MSL = middelvann 1996–2014.

Disse stemmer selvsagt ikke med NN54. NN54 er 3 cm lavere enn MSL og NN2000 er 7 cm høyere enn MSL. Utrolig nok stemmer «Middel­ vann­standnullpunktet» fra 1884 til 1954 med det nye MSL. Høyeste flo i Bergen noensinne ble ifølge Statens kartverk målt den 27. februar 1990 slik: NN54 +153 cm, MSL +150 cm og sjøkartnull: +240 cm. Det var den rekorden man trodde skulle bli slått i februar 2020.

Så enkelt er det likevel ikke, for på 1880-tallet ble det innført et nytt «middelvannstand-null­ punkt» som var ca 3 cm over nordnesnull og NN54. Alle eldre kaikart for Bryggen viser til dette «middelvannstandnullpunktet». Slik var det frem til 1954.

Fra 1954 til ca 2017 var NN54 enerådende. Alle landkart, kotekart for bygater, kumlokk og gesims­ høyder, så vel som turkart og fjelltopper hadde NN54 som nullpunkt. Bare draftene og andre sjøbunnkart forholdt seg til sitt eget nivå: Sjøkart­ null som lå/ligger ca 90 cm lavere enn NN54.

Men ingen lykke varer evig. Noen bestemte at

Fig 3. Foto tatt av Egil Reimers, trolig på rekorddagen 27.2. 1990. Vannet nådde kote +153 cm NN54. Slik var det den gang da. Bildet viser at vannet allerede var i ferd med å synke. Se våte spor på den gule kledningen og den gråblå døren. Kilde: UNIMUS, bilde 49.pfp.jpeg, 1990.

15

Nivået 11. februar 2020 ble slik: NN54: +152cm, MSL +149 cm og Sjøkartnull +239 cm.

Av en for meg, som arkitekt, helt uforståelig grunn snakker alle klimaekspertene og vær­ varslerne om flonivå i cm over sjøkartnull, mens «vanlige folk» snakker om høyder slik vi tolker våre «vanlige» kote-kart, uten egentlig å tenke over det, med NN54 som nullpunkt (på nye digitale kart kanskje MSL eller NN2000?). Ikke rart at vi blir forvirret og kanskje også litt engstelige?

Litt bryggehistorie 1

Hvorfor ligger Bryggen egentlig så lavt i terrenget? Hvorfor bygget våre nære forfedre bygningene opp igjen etter 1702-brannen på en så «kortsiktig» måte? Eller gjorde de egentlig det? De omfattende utgravingene etter 1955brannen viste med all tydelighet at Bryggen ble bygget opp igjen, gang på gang, på ruinene etter forrige brann, på ganske ustabile masser og lenger og lenger ut i Vågen for hver brann, i alle fall frem til brannen i 1476. Etter 1702-brannen ble front­bygningene relativt raskt gjenoppbygget på brann­restene av 1476-bygning­ene. Dårlig fundamen­tering førte til setninger og Brygge­ kjøp­mennene måtte med jevne mellom­rom heve bygningene i fronten, legge inn nye omfar laft i bunnen av veggene og nytt bolverk oppå det gamle. Datering av bolverk og tydelige verktøy­ spor i tømmeret levner liten tvil om denne stadige kampen mot setninger.

På 1870-tallet ble det gjennomført drastiske tiltak på Bryggen, fra Vetrlidsalmenning til Dreggs­ almenning. Gamle skakke, skjeve og ujevne fortau og plattinger foran bygningene ble masse­ utskiftet og erstattet av en ny sammen­hengende ferdselsåre på fastere masser, med vannrør og gassrør og brosteinsdekke. Nye kisteveite­kloakker i Brygge-passasjene ble ført ut i Vågen under den nye offentlige 11 alen (6,9 m) brede gaten langs veggliv. Utenfor den nye gaten ble de gamle private bolverksplattingene, skurene og vippe­ bom­mene beholdt. Mange bryggekjøp­menn benyttet samtidig sjansen til å heve og refunda­ mentere frontveggene på Brygge­stuene og bygge om lokalene sine til «moderne» butikker med speilglassruter og etterhvert med gass-bluss til belysning og gasskaminer til oppvarming.

Etter diverse kommunale vedtak i 1898–1900 ble hele søndre Bryggen revet, inklusive alle de private plattingene, vindebommene og skurene.

16

Det er lite å finne i eldre dokumenter om spring­ floproblematikken på Bryggen før år 1900, men i 1899 gjorde Formandskapet følgende vedtak: «Gaden langs Vaagen bliver at forhøie, saa at det sikres mod Oversvømmelse fra Sjøen.»

Kaifronten skulle ligge på kote +190 cm og fortauet foran de nye bygningene skulle ligge på ca kote +230 cm. Nye søndre Bryggen ble planlagt og bygget deretter, men Finnegården kom i klemme og kildene sier at gaten måtte heves 60 cm foran Finnegården.

Rundt år 1900 trodde nok de fleste at det bare var et tidsspørsmål før nordre del av Bryggen skulle bli revet. At så ikke skjedde, er vel de fleste glad for idag.

Litt bryggehistorie 2

I 1901 var den nye kaien ferdigbygget fra Vetrlids­­­almenning til det som da ble omtalt som «Cappebryggen».

For å få til en noenlunde brukbar overgang mellom søndre kai på kote +190 cm og den halvgamle gaten fra 1870-tallet foran nordre Bryggen, måtte det gjøres noen grep. Ekstra komplisert var det at man på 1880-tallet bygget jernbanespor ut til Festningskaien og dette sporet måtte ligge nesten flatt fordi vognene måtte trekkes av hester forbi Bryggen. Plattin­gen foran Holmedalsgården ble ekspropriert, og jernbane­ sporet ble lagt i en slak bue med jevnt fall mellom ny og gammel gate. Det var ikke nok og gaten måtte heves foran Bryggegårdene, hele 62 cm ved Holmedalsgårdens søndre hjørne, 37 cm foran Bellgården og 24 cm foran Jakobsfjorden før den nådde gammelt gatenivå foran Enhjørnings­ gården. Dette ble gjennom­ført i 1904. Gård­ eierene fikk litt økonomisk kompensasjon for å bygge om første etasjer og inngangspartier.

Kaiforlengelsen sto i stampe til 1917. Da finner vi en sak i Formandskapet slik: «Ang. Bevilgning til foreløpig paabegyndelse av Tyskebryggekaiens forlængelse til Dræggen og Dokkeskjærets utstikker, til utfydningsarbeider for prosjektert kaianleg ved Bontelbo og til fuldendelse av Kristianholms molo».

Dette førte til store og omfattende arbeider.

Illustrasjonen i fig 4 er fra den formann­skap­ saken.

I Saken sto følgende: «Kaien gives en høide av 1,90 m. over 0 og foreløpig vil kaiplanet faa et fald bakover til den falder sammen med den gamle gate. Se kart over Vaagen og tverprofil av Tyskebryggens forlengelse.»

Fig. 4. Plan og Snitt fra 1917 av den planlagte kaiutvidelsen. Kaifront på kotehøyde +190 cm, med jernbanespor ytterst. Snittet viser foreløpig profil tilpasset gaten foran Bryggegårdene i 1917, med rennestein og sluk omtrent der rennesteinen fortsatt ligger i dag, vist på kote +100 cm = omtrent som i dag og planlagt nytt rennesteinnivå på kote +215 cm og nytt fortausnivå foran stuene på kote +235 cm. Kilde: Bergen byarkiv.

Lite skjedde i felten før på begynnelsen av 1920tallet. På grunn av ny kai med tette masser måtte også kloakksystemet på Bryggen legges om.

Kisteveiter rett ut i Vågen gjennom bol­verket under treplattingene og priveter med avløp rett i Vågen i små avlukker inne i kaiskurene måtte erstattes av andre løsninger. Ny fellesledning for kloakk og regnvann ble gravd ned i gaten ved siden av vannledningen og gassledningen fra 1870. Kloakkrøret ble ledet rett ut i Vågen litt nord for Skur 11. Foran hver bryggepassasje ble det laget moderne kummer med jernlokk (bekka­lokk) der kisteveitene fra 1870 ble koblet sammen med kloakkrøret.

noen mm hvert år. Målinger indikerer at fortau og rennestein mv kan ha sunket i snitt nærmere 40 cm siden 1917.

På 1990-tallet skjønte flere at noe drastisk måtte gjøres for å redde verdensarvstedet. Et syste­ matisk måleprogram, initiert av Stiftelsen Bryggen, startet høsten 1999 og pågår fremdeles.

Trafikkomlegging og grunnvannsprosjekt

Kummenes kotehøyder, bunner og lokk, ble avmerket på offentlig kart i 1922. Anlegget ble ferdigstilt i 1925. Målinger i 2007 viste at kummene hadde sunket med i gjennomsnitt ca 24 cm fra 1925 til 2007. Det var tydelig å se at kummene hadde vært påskjøtet i høyden flere ganger etter 1925, bl.a. i 1939 og i 1964–65.

Ved tusenårsskiftet var behovet for kailagerplass og kaiskur nesten borte. Store lastebiler hadde overtatt. Denne tungtrafikken rett foran Bryggen ble sett på som en av årsakene til at bygnings­ massen på Bryggen fortsatte å synke. Våren 2003 ble derfor all biltrafikken flyttet utover på kaiområdet, bort fra bygningene. Samtidig begynte ekspertene å forstå at setning­ene også hadde sin årsak i synkende grunnvann­stand og et omfattende grunnvann­prosjekt er nå gjennom­­­­ført. Målingene viser at Bryggen fort­satt synker, men kanskje litt mindre enn før?

Kort fortalt: Til tross for masseutskiftinger mv har Bryggen fortsatt å synke, jevnt og trutt med

Samtidig settes nok en gang frontbygningene i stand og heves litt, nå på tradisjonell måte med 17

nye lag bolverk, men ikke så mye som tegning­en fra 1917, fig 4, viser.

Frontarealet ligger fortsatt langt under høyeste stormflonivå. Rennesteinens laveste punkt, rett foran Svensgården, ligger fremdeles på ca kote +100 cm NN54, ca 50 cm under stormflonivået 11. februar.

Om de jevnlige oversvømmelsene frem til 2007

Det var ikke lett å få kabalen til å gå opp omkring 1920. Toget ble de kvitt gjennom en ny jernbane­ tunell fra Lungegården til Bontellabo (Bontelbo) i 1921, men kaien ble aldri bygget som planlagt i kotehøyde +190 cm helt fra Vetrlidsalmenning til Dreggsalmenning. I Dreggen sto det mange gamle pakkhus helt frem til 1939 og kaihøyden og kjøreveien måtte tilpasses de litt eldre kai­ anleggene fra Dreggen til Skolten. Derfor kom stormfloen over kai­kanten i Dreggen i 1931, og derfor ligger frem­deles dagens Dreggekai lavere enn øvrige kaier. Se fig. 1 og fig 5.

Etter 1931 ble gaten hevet litt innerst i Dregge­ hopen slik at sjøvannet under «normal» spring­

flo ikke renner videre innover Bryggen. Hoved­ årsaken til de spektakulære oversvømmels­ene helt frem til 2007 var at floen stengte for utløpet av kloakken fra 1925, slik at sjøvann trengte inn i avløps­rørene og kloakk og regnvann stoppet opp og flommet ut av kummer og sluk og gamle kiste­­­veiter langs bryggefronten, slik det kan sees på fig 2 og 3.

Hvorfor ble ikke Bryggen oversvømmet i januar og februar 2020?

Svaret er enkelt: Fordi det ble gjort et omfattede arbeid på Bryggen i 2007 og 2008.Og hvorfor ble jeg som arkitekt og ikke VVS-ingeniør engasjert i dette oversvømmelse-prosjektet?

Da min ”Bryggekarriere” startet i Svensgården i 2006 ble Svensgården stadig hjemsøkt av over­ svømmelser. Det var uholdbart å sette i gang med rehabilitering og restaurering med vann overalt, nesten alltid.

Tilfeldighetene ville at jeg i 2006 allerede kjente flere i VA-etaten, og etatens eksperter var alle­ rede i gang med å drøfte hvordan brygge­ problemet skulle kunne løses. Dermed var vi i

Fig 5. Denne oversiktstegningen fra 2013 med høyder innmålt i 2006, gir et tydelig bilde av situasjonen. Her er kotehøyder langs kaifronten fra «Rundetårn» til Dreggekaien vist. Foran Finnegården var kaien på kote +180 cm.

I Dreggehopen +153 cm og ute på hjørnet av Dreggekaien bare +117 cm. Kotehøydene foran Bryggen er avmerket slik de var i 2006, men endringene til dagens kotehøyder er minimale. Derfor fantes sandsekker på kaien rundt Dreggehopen i februar. Der kunne det gått galt.

18

Fig 6: Pumpestasjonen på plass. Her sees også eldre brostein, trikkeskinner og mange rør og kabler.

Foto: Elin Thorsnes 20. august 2007. gang og knappe to år seinere var prosjektet i havn og Svens­gården tørrlagt. Å lede urenset kloakk rett i Vågen var tabu i 2006. Løsningen ble å skille kloakk og regn­ vann/overvann.

Siden 17. oktober 2007 er kloakken ført i tett rør helt til renseanlegget i Breiviken, uavhengig av flo og fjære, via en ny pumpestasjon nedgravd på plassen foran Holmedalsgården. Se fig 6.

Elektronikken er plassert inne i Skur 11.

Regnvannet blir nå samlet i ti små kummer langs veggliv og i flere sandfangsluk i renne­steinen og ført til en ny avskjærende overvanns­ledning med stakekummer i hver ende, og derfra i et eget rør ut i Vågen omtrent i rett linje ut fra Enhjørnings­ gården. På utløpet i kaimuren er det montert et spjeld/tilbakeslagsventil som hindrer flovann i å strømme baklengs inn gjennom røret. Ulempen er at dersom det regner mye mens floen er høy, så vil regnvannet kunne hope seg opp i rør og kummer og etter en stund komme opp gjennom ristene, men dette er «bare» regnvann og ikke kloakk. Hittil har dette fungert overraskende bra.

Det er plassert en ekstra kum på plassen foran Enhjørningsgården med plass til en «propellpumpe» dersom opphoping av regnvann skulle bli et problem i fremtiden.

Noen mindre uforutsette problemer har dukket opp. Stormflovann presses tydeligvis inn gjen­ nom kaimuren og ledes gjennom nyere grøfter med vannledninger og kabler i trekkerør langs kaifronten og derfra på tvers under vrimle­ plassen og inn i grøftene og vannlednings­ kummene foran Bryggegårdene, der vannet presses opp gjennom kumlokkene og derfra ut igjen i Vågen gjennom overvann-systemet fra 2007–08. I 2007 ble spillvann og overvann fra SAS-hotellet ledet nordover, bort fra verdensarv­ stedet. Dette er nok fortsatt et svakt punkt, for det oppsto dammer i og rundt rennesteinen foran hotellet både i januar og februar.

Krise ble det ikke den 11. februar 2020, men vi får håpe at ny stormflo-rekord lar vente på seg.

Kilder: • Bergen kommune, Oppmålingsavdelingen: Nettside i 2006 om høydemålinger.

• Bergens Tidende: Artikkel om nordnesnull 27.06.2014.

• Byarkivet: Diverse Byggesaker fra ca 1830 til ca 1980.

• Byarkivet: Diverse Formannskaps-saker fra ca 1965 til ca 1925.

• Eget saksarkiv og egne prosjekteregistreringer på Bryggen i 2006–2008.

• Statens Kartverk sin nettside om høydemålinger i nåtid og fortid.

• UiB. Markus og UNIMUS: Gamle fotografier av Bryggen.

19

GRAVHELLEN OVER KJELLERDØREN – ET LITE BRYGGEMYSTERIUM Bryggen er et bygningshistorisk skattkammer. Til de mer uvanlige skattene hører en g jenbrukt gravhelle, murt inn over en døråpning i steinkjelleren bakerst i Bellgården og Jakobsfjordens felles husrekke. Hvordan den havnet der, er ennå et lite mysterium. Derimot kan det nå avsløres hvem som en gang lå begravet under denne steinen.

ERLEND HOFSTAD, SENIORRÅDGJEVAR I VESTL AND FYLKESKOMMUNE

I arkitekturhistorien er spolier et begrep for bygningsdeler som er gjenbrukt i en annen sammenheng enn den de først ble laget for.

Deler kan være gjenbrukt på grunn av sin kunstneriske eller symbolske verdi, eller fordi de var brukbare byggematerialer som ennå kunne gjøre nytte. På Bryggen finnes begge typer spolier. Et eksempel på den første typen er det merkelige marmorhodet med tre ansikter, som sitter over Svensgårdens portal. Hodet regnes for å være en middelaldersk fremstilling av treenig­ heten, og stammer antagelig fra en eller annen revet middelalderkirke. Når det havnet i Svens­ gården, vet vi ikke, og heller ikke hvorfor: var det noen dypere tanke bak, eller bare til pynt?

høyre side – den siden som nå ligger innerst i veggen. Dermed er slutten av de fleste tekst­linjene borte. Det som i dag kan leses, er følgende: M… KIRELIG DATE… NILSKE MARTINE OLS… FÖDD 15D AUGUST 1…

DÖDD 10D DECEM 1…

HINIS MINDE WELSIG… AF …TERLEVENDE MO… OG SON DATTER SOM LO…

En spolie av et annet og mer jordnært slag finner vi i den store steinkjelleren bakerst i den midtre husrekken i Jakobsfjorden og Bellgården. I Bryggens husnummersystem heter kjelleren «Bygning 6-7c», men den er nok for mange best kjent som Hetland-kjelleren. Dette er den største av steinkjellerne på Bryggen, og den inneholder fire lagerrom. Hvert rom hørte til en av handels­ stuene i gården, og de har derfor hver sin inn­ gangs­dør utenfra. I langveggen mot nordvest er en dør, der overliggeren i døråpningen utgjøres av en stor steinhelle. Den er lagt slik at den stikker et godt stykke ut fra veggen og danner et slags vannbord over åpningen. Dimensjonene er store: hellen er i dag 170 cm lang, 72 cm bred og nær 7 cm tykk. Bøyer en seg ned inne i den lave åpningen og kikker opp, ser en rekker med fint hugde bokstaver på undersiden av hellen. Første og siste del av innskriften er skjult, siden kort­ endene av steinhellen er murt inn i veggen på hver side av døren. Steinen er dessuten kappet, slik at det mangler anslagsvis en femtedel langs 20

FA… Innskriften levner ingen til om at dette er grav­ steinen til en kvinne ved navn Nilske Martine.

Spørsmålet melder seg uvilkårlig: Hvem var hun?

Siden både etternavnet, fødsels- og dødsåret er ufullstendig, mangler steinen de vesentligste opplysningene for kunne identifi­sere henne.

Andre deler av innskriften antyder at gravminnet er reist av moren hennes: «kjærlig datter», «etter­ levende mor?». Det kan igjen bety at Nilske Martine døde ung. Med disse fragmen­tariske opplysningene kan det synes å være som en jakt på nålen i høystakken å finne ut hvem hun var.

Takket være de store mengdene med original­kilder som er publisert, transkribert og gjort søkbare på Arkiv­verkets nett-tjeneste Digital­arkivet, lar gåten seg likevel løse: Steinen har ligget over graven til Nilske Martine Olsdatter Dahl, og dødsåret er 1804. I ministerialboken for Korskirken finner en nemlig at Carnelsche Dahl ble gravlagt på kirke­ gården 22. desember 1804, «kl 12 slet».

At Carnelsche Dahl og Nilske Martine Ols… er den samme, er ikke åpenbart ved første blikk.

Flere forhold gjør likevel identifiseringen sikker.

Kirkeboken oppgir at hun er datter av den avdøde Ole Dahl. Det forsvunne etternavnet på gravsteinen kan ha vært Olsdatter, eventuelt Olsd. Dahl. Nilske er en kortform av Cornelske, en nederlandsk variant av Cornelia. Dette navnet var en del brukt i Bergen på 16- og 1700-tallet, og det var vanlig med mye variasjon både i stave­­måter og varianter av personnavn (Jan og Johan ble for eksempel brukt om hverandre).

Leter man litt videre i kirkebøkene, finner en også en innførsel for dåpen hennes. Nielsche Marthine, datter av høker Ole Ingebrichsen Dahl og Ane Andersdatter, ble døpt i Domkirken 20. august 1790. Fødselsdatoen er oppgitt som 15. august, og det stemmer med opplysningen på gravsteinen.

Mer enn dette vet vi ikke om Nilske selv. Men utfra Digitalarkivets kilder kan en pusle sammen et bilde av familien hennes og hvor de hørte hjemme i bysamfunnet. Nilske var foreldrenes førstefødte. De giftet seg i Domkirken i 1789, året før hun ble født. Ole var da en ungkar i slutten av 20-årene, født i Lærdal. Året før gifter­ målet hadde han tatt borgerskap i Bergen som høker, det vil si en kjøpmann som drev små­ handel. Ane var enke og noen år eldre enn sin nye ektemann. Foruten borgerbrev og hustru hadde Ole Dahl også skaffet seg den tredje ingrediensen som hørte med for en nyetablert borger, nemlig et eget hus. Det lå i Rosendals­ gården, en av sjøgårdene på nedsiden av Strand­ gaten litt innenfor Murallmenningen. Her, på adressen 11. rode nr. 16, finner vi familien i folketellingen fra 1801. Farens yrke oppgis som vertshusholder. Nilske hadde to yngre søsken, Anna på seks og Andreas på åtte. Sammen med dem bodde også Nilskes farfar Ingebrigt Olsen Dahl, samt tre tjenere – en dreng og to piker.

Som høker og vertshusholder hørte Ole Dahl i utgangspunktet til i borgerskapets nedre sjikt.

Han må imidlertid ha drevet det godt. I 1801 kjøpte han eiendommen 20. rode nr. 40 ved Torget, et toetasjes murhus med en av byens mest sentrale beliggenheter. Det står ennå i omog påbygget stand og har adressen Torget 7.

Vi må tro at fremtiden så lys ut for Nilske og hennes familie, men så skiftet lykken.

I desember 1802 døde Ole Dahl, bare 41 år gammel. To år senere ble altså Nilske selv ført til

Figur 1: Bygning 6-7c sett fra Bryggestredet.

Over døråpningen på langveggen, til venstre i bildet, synes den store steinhellen godt. graven. Farfar Ingebrigt fulgte etter i 1810, men med rundt 80 år ble han iallfall en gammel mann, også etter vår tids mål. Moren Ane giftet seg opp igjen i 1805 med borger Ole Samuelsen Aardahl, som forvirrende nok også ofte benevnes Ole Dahl. Hun døde i 1816, 59 og et halvt år gammel og ble gravlagt sammen med sin «første» Ole Dahl. Det vet vi, fordi deres felles gravstein ennå ligger på Domkirkegården. Med tanke på hvor ørliten andel som er bevart av de gravene som har fantes på byens kirkegårder, er det et bemerkelsesverdig sammentreff at vi ennå har to gravsteiner fra samme familie.

Gravsteinene til Nilske og hennes foreldre er også med på å fortelle om familiens posisjon i bysamfunnet. Hvordan man ble begravet, hang nært sammen med sosial status. Det aller mest standsmessige var å bli begravet inne i kirken, under kirkegulvet. Noen av de fornemste familiene hadde dessuten egne gravkapeller, bygget inne i eller inntil kirken. Innendørs begravelser ble imidlertid forbudt i 1805, og fra da av måtte også de høyest på rangstigen nøye seg med å ligge på kirkegården. Men fortsatt var det stor forskjell på de som lå på kirkegården rundt kirken, og det store flertallet som endte på en av fattigkirkegårdene. Noen tall fra 1804, samme år som Nilske døde, kan illustrere dette: I Korskirkesognet ble i løpet av året ti personer gravlagt «under stolene», det vil si under gulvet inne i kirken, 29 på Korskirkegården, og 248 personer på sognets fattigkirkegård, Martins­ kirkegården. (Martinskirken var frem til bybrannen i 1702 sognekirke for den indre 21

finnes på de gamle sentrumskirkegårdene, sammen med kors og gravplater av støpejern.

Ett spørsmål gjenstår: Når og hvordan havnet gravhellen over døren i steinkjelleren? Det må utvilsomt ha skjedd i forbindelse med en repara­ sjon eller ombygging, for bygningen er langt eldre enn gravhellen. Hvor gammel er uvisst, men det har vært foreslått at bygningen går tilbake til 1400-tallet. En annen mulighet er at den er fra midt på 1600-tallet; i 1652 ble nemlig stein fra den middelalderske vinkjelleren på Nikolaikirkeallmenningen brukt til et eller annet privat tiltak i Jakobsfjorden. Et kart fra 1750 viser iallfall at steinkjelleren da hadde akkurat samme størrelse og grunnplan som i dag.

Figur 2: Det meste av innskriften er godt synlig, men begynnelsen og slutten er murt inn i veggen, og høyre kant av steinen er kappet vekk. Navnet «Nilske Martine» kan leses i den andre tekstlinjen ovenfra. halvdelen av Bryggen, men ble ikke gjenreist etter brannen. Kirkegården ble senere overtatt av Korskirkens sogn. Den er i dag skoleplass for Christi Krybbe.) Nilske fikk med andre ord en forholdsvis eksklusiv begravelse.

Også utformingen av selve gravminnet varierte utfra stand og formue. Gravsteinen som er murt inn over kjellerdøren, har en fint hugget inn­ skrift, men rettskrivingen er haltende. Det er ikke spor etter andre former for dekor.

Gravsteiner som dette må vi tro hørte til midt på treet: finere enn et trekors, men ikke så fornemt som heller i marmor eller sandstein dekorert med ornamenter, eller stående steinstøtter med antikvartonisk utforming. Det er med få unntak gravminner av disse siste typene som ennå 22

Det var trangt om plassen på kirkegårdene, og gamle graver må ha blitt slettet kontinuerlig. De fleste bevarte gravminnene på sentrumskirke­ gårdene er derfor fra de siste tiårene før de gikk helt ut av bruk ved midten av 1800-tallet. Over­ flødige gravsteiner kunne håndteres på flere måter. De kunne gjenbrukes som gulv i kirkene, slik vi kan se i Mariakirken, eller som heller på kirkegårdene. Ennå i dag ligger en stor helle med delvis bevart innskrift i fortauet utenfor Korskirkens inngang mot Korskirke­allmen­ ningen. I Domkirken foreslo kirkevergen i 1766 å selge gamle gravsteiner som det ikke lenger fantes eiere til, og som derfor var kirkens eiendom. Noe lignende kan ha skjedd også ved andre tilfeller, og kanskje var det slik Nilskes gravhelle havnet på Bryggen. En annen mulig­ het er at graven ble fjernet i 1860- eller 70-årene, for gamle kart viser at Korskirke­ gården i denne perioden ble kraftig forminsket for å utvide gatene rundt. Kanskje vil ytterligere arkivunder­søkelser gi svaret. Vi kan uansett være takk­nem­lige for tidligere tiders gjenbruks­ kultur, som har gitt oss et av byens eldste bevarte gravminner – og et gløtt av en bergensk familieskjebne for mer enn 200 år siden.

Kilder: Kirkebøker, folketellinger, pantebøker og panteregistre for Bergen, tilgjengelige på www.digitalarkivet.no [lest 20.4. 2020] Ersland, Geir Atle (red.): Bryggenleksikon, tilgjengelig på www.prosjektbryggen.no [lest 20.4.2020] Ersland, Geir Atle: Das Kaufmannshaus. Det hanseatiske kontorets rettslokale og administrasjonshus i Bergen, Bergen 2011 Lidén, Hans-Emil og Ellen Marie Magerøy: Norges kirker.

Bergen. Bind 2, Oslo 1983

OM ØDELEGGELSENE AV KYSTSKOGENE I KJØLVANNET AV FISKERIENE OG TØRRFISKHANDELEN Med fremveksten av fiskeriene utover i middelalderen ble det langs kysten et stadig større behov for færinger, jekter, naust og brygger, og etterspørselen etter fisketønner og salt til konservering økte. Sammen med hard beitebruk og brenning tærte uttaket svært hardt på kystskogene. Over tid ble en stor ressurs­ utnytting i utmarka skjebnesvangert. Det førte mange steder til total avskoging.

Noen kjente og mindre kjente faktorer som har påvirket kystskogene er her omtalt. En romantisering om bærekraftige fiskerier og harmoniske kystlandskap kan også møtes med en annen historiefortelling!

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Torv som brensel

På Fedje he me så lite ris at vi må dengja ungane med torv!

Ordspråket over illustrerer på mange måter hvordan Norges kystbefolkningens virket og levde helt frem til 1930-tallet – torvstikking og torv som brensel var de fleste steder i de ytre kyststrøk standarden! Skogen var nedhogd, brent og nedbeitet, og avskrapning av humus, jord og torv ble enkelte steder ført så langt at myndig­ hetene så seg nødt til å legge ned forbud mot videre torvskjæring. Bjørkeris, lyng og gras ble fortært av smale og geit. Med dagens måle­stokk ville vi definert fortidens ørkenaktige kystland­ skap som økologisk katastrofeområde!

Mangel på trevirke og brensel har i mange hundre, kanskje tusenvis av år, vært en formi­ dabel utfordring for kystfolket og fiskerbonden, men så lenge man skaffet seg og familien mat og utkomme fra fisket og husdyrholdet, ble brensel­ forsyningen et mer sekundært spørsmål. Brensel kunne man jo alltids skaffe seg gjennom torv­ skjæring eller man kunne, om pengene strakk til, handle ved fra de mer skogrike bygdene.

På 1500-tallet er det regnet med at det største treforbruket innenlands var ved til brensel, hus-, båt- og skipsbygging, gjerdefang samt virke til tjære-, kalk- og saltbrenning og brenning av ved og kull for tilvirkning av råjern eller myrmalm.

Etter hvert ble oppgangssager og lokale bergverk avtagere av betydelige kvanta av trevirke. Svære

arealer av kystens skogbærende mark var da allerede blitt avskoget. Dette gjenspeiler seg da også i de første skogbeskrivelser som er gitt.

Peder Claussøn Friis (1545–1614) skriver bl.a. i «Norriges beskriffelse» ca. 1590 : Saa er oc nogen anden Platzer ude ved Haffsiden, som er Lister, Jederen, Karmesund etc., som iche er Schouff paa, hafuer dog for Hundred Aar eller thou Hundret veret schouff noch….». Biskopen under­vurderte nok litt. Avskoging mange steder langs kysten strekker seg 2500 år bakover i tid.

Materialer fra skogen

Vestlandet hadde på 1500-tallet flere fortrinn; store skogressurser av godt furutømmer, sjø­ veien gav rimelig transport og det var relativt kort vei til markedene i Europa. Teknologi

Lofotnaturen er pittoresk; blått hav, grønne bakker og steile, nakne fjellsider. Foto: Wikipedia.

23

Skreien henges for tørk over råvedstenger, to og to - på tradisjonelt vis. Foto: ukjent (postkort). knyttet til vass-saga eller oppgangssaga var i ferd med å bli kjent, det var godt om kraft fra elver og flom­bekker, samt det var god tilgang på sesong­ arbeids­kraft. Alt lå til rette for en sag­bruksboom, og de viktigste eksportmarkedene for planker, bjelker og sperr ble Skottland, England og Neder­ land. Men klondyke-stem­ningen fortapte seg etter hvert, tømmer-ressursene ble over­utnyttet.

Hovedbildet frem mot slutten av 1600-tallet var at grove og halvgrove trær i furuskogene langs kysten av Sørlandet og på Vestlandet i stort monn var hogd ut, det var lite gjenvekst og aktiviteten de neste århundrene måtte forflyttes innover til indre fjordstrøk og dalstrøk. Midt på 1600-tallet var det i underkant av 300 flomsager i drift vesta­ fjells med sterkt begrensa skur­mengde, mens det på Østlandet og på Agder nå var i drift hele 1200 sager som saget om lag 6,4 millioner bord.

Det er også viktig å sette søkelys på hvor hoved­ mengden av ressursuttaket fra kystskogen tok veien. Selv om trelasteksporten lokalt var viktig, var det et stort «hjemmeforbruk» som stod for brorparten av forbruket. Skogbruks­tellingen i 1927 for Hordaland kom bl.a. frem til at virkes­ forbruket på gårdene var fire ganger så stor som avvirkning av furutømmer levert til sagbrukene.

Fordelt på antall innbyggere var forbruket av gagn­virke, brensel og gjerdefang hhv. 0,11, 0,94 og 0,03 – til sammen 0,32 m3 per capita. Til 24

sammenligning var forbruket i Telemark 3,43 m3 og i Sogn og Fjordane 1,30 m3 per capita.

Saltbrenning

Før importsaltet ble tilgjengelig handelsvare måtte man skaffe saltet på annet vis, og salt­ brenning med inndamping av sjøvann og tang var metoden som ble anvendt. Langt nær alle hadde penger for å kunne kjøpe «bergsalt» eller «baysalt», som ble importert via handels­stuene på Bryggen. Bernt Lorentzen skriver i sin bok «Salt - Saltets historie i Norge», at utover fra 1400-tallet kom Trave-saltet på markedet via Hanseatene, men det hadde høy pris. Lenge valgte derfor bøndene, noen spesialisert som «saltkarle», å produsere eget salt. En rekke lokale navn langs kysten bærer med seg disse tradi­ sjonene; Salbu, Saltnes, Salten m.fl. Viktige distrikter for produksjon av salt i Norge som er omtalt i litteraturen er Hardanger, Ryfylke, Oslofjorden og Fosnes i Namdalen.

Absalon Pedersson Beyer nevner i ei fortelling saltet fra Hardanger i sitt verk «Om Norgiis Rige», nedskrevet omkring 1560. Han skriver: «..Udi Hardanger brender man maadelig godt salt, der vanker godt smør, fæ, lax, vildvare. Disse hardanger have i fordom tid verit saa rige, mande­lige og duelige, at de have seglet til Grønland, Island, Bjarmeland, oc ført dit salt, jern oc andre gode varer..». I sin

avhandling om utenriks­handelen fra det vesta­ fjelske Norge skriver Nedkvitne (1983) at salt­ importen fra kontinentet og til Bergen var viktig, men det foregår også noe salteksport fra Norge, bl.a. til Vesterhavs­øyene. Saltet var av stor betydning for å kunne konser­vere kjøtt, fisk og smør, og som i dag – for å smaksette maten.

Landsskylda eller skatten ble ofte betalt i form av smør – og usaltet smør harskner raskt. Så salt var på mange vis en nødvendighetsvare. Flere gårder eide gjerne en saltbu med saltkjele i lag.

Produksjonen gjennom inndampning av sjø­vann i saltkjeler eller saltpanner krevde mye ved.

Vannet i fjordene inneholdt gjerne på etter­ vinteren 25–30 g salt per liter. Om vinteren økte man saltgehalten i vannet ved å la det fryse for så å fjerne isskorpen. Skulle man få fremstilt ei tønne salt måtte man dampe inn om lag 40005000 liter med sjøvann, og vedforbruket var ifølge Sandmo minst 3 favner med tørr ved per tønne salt. En favn ved har målene 3 x 3 x 1 alen, eller 2,4 m3. Rundt regnet kan man si at for produksjon av ett tonn salt gikk det med 33 m3 sjøvann og 35 m3 (21 tonn) tørr ved. Tilveksten i lauvskogen i Hardanger ligger som regel rundt 0,3 m3 per daa. Ved en årsproduk­sjon av 1000 tønner salt gikk det med andre ord med virke fra et skogområde tilsvarende 8–10 000 dekar. I tillegg skulle man ha nok av ved, gjerdefang og bygningsvirke til gardens for­nøden­het. Det sier seg selv at over tid kunne et høyt produksjons­ volum bli kritisk for skogene lokalt. Saltet frem­ stilt ved koking i Norge var gjerne grått og grovt, og det kunne sjelden måle seg kvalitets­messig med baysaltet fra Portugal, Spania og Frankrike.

Lokalt foregikk det salt­produksjon i kjeler på Vestlandet helt frem mot 1820-tallet. Sogneprest Nils Jenssøn Winding, Kinsarvik, svarte følgende i 1743 på spørsmål fra det Danske Kanselii, bl.a. om saltbrenningen i distriktet: «..på en deel gaarder pleyer bøndene om våren at koge salt, som de gifver deres creaturer om sommeren, naar de malcker dem, men i samme salt er icke megen krafft..».

Jørgen Thormøhlen (1640–1708), handelsmata­ dor, reder, industri-gründer og slavehandler, etablerte gjennom privilegier saltverk/fabrikk på Møhlenpris fra 1682, med fire til fem saltpanner i drift. Den bærende ide var å gjøre om rimelig inndampet havsalt tilsatt grovt bergsalt til finsalt, en vare som kunne selges direkte eller ekspor­ teres for en høy pris. Et saltverk består normalt av to hoved-komponenter, gradérhus og koke­hus.

For å få opp saltgehalten, graderes sjøvannet før koking. I gradérhuset pumpet man opp sjø­vann og lot det i flere omganger risle over einerkjerr, tilsetter så gjerne bergsalt, før det anrikede saltet til slutt blir tørket og malt. Mye av industrivirk­ som­heten til Thormøhlen møtte utfordringer i 1690-årenes lavkonjunktur, og i 1696 var han konkurs. Saltfabrikken ble i 1719 overtatt av Claus Fasting, Thormøhlens sviger­sønn. Men driften kom egentlig aldri ordentlig på fote igjen, privilegiene opphørte og import­saltet ble det viktige. Det ble også etter hvert etablert nasjonal saltproduksjon på Vallø, Slagen ved Tønsberg, i drift fra 1739 frem til 1861. I 1830 og 40-årene var årsproduksjonen her 300–400 000 tønner salt, og i siste driftsfase tilsatte man også her bergsalt i produksjonen. Bergen ble på 1600-tallet en stor importhavn for salt fra Sør-Europa, særlig Spania, men også fra Vest-Frankrike og Portugal, og importen lå på ca. 30 000 tønner årlig. I tiårene etter Napoleons­krigene steg importen til om lag 100 000 tønner, da vesentlig spansk og fransk salt. Behovene økte parallelt med at klippfisk­ eksporten tok seg opp og sildefisket ble stadig viktigere langs norske­kysten. I 1874 var import­ volumet steget til 360 000 tønner. Mellom 1/3-del og halvparten av det norske importvolumet gikk over Bergen. I perioden 1901–50 ble det av A/S Norske Salt­kompani importert totalt 3 047 527 tonn salt. Både GC Rieber Salt AS for nærings­ midler og Saltimport AS for veisalt er i dag store bergens­baserte virksomheter innen den norske saltimporten.

Sperre-ris, vidje og råvedstenger

At det er en nær kobling mellom fiskeriene og bruken av skogen – og for Lofoten i særdeleshet, er kanskje ikke åpenbart for de fleste. Men fiskeriene har sideeffekter. Petter Dass skriver bl.a. i Nordlands Trompet (ca. 1696): Sin Gielder de tømret af Stænger og Raa De sperede Fisken og hengte derpaa To torsker de giør os en Spore Og paa det at Tallet kand noget forslaa See sex gange tyve de telle dig maa Saa regnes eet hundred’ at være For å kunne produsere tørrfisk av fornøden kvalitet og for riktig tørk på fisken blir rundfisk så vel som rotskjær (stor skrei fanget sent i sesongen) delt i to halvdeler slik at de henger i hop etter spolen, og deretter blir de hengt på 25

plass over råvedstenger. Store kvantum med slike stenger må skaffes fra skogstrøkene, og det var vanlig å benytte unge, slanke trær av gran eller furu til formålet. Storbåtlag fra Namdalen, Helgeland og Salten hadde gjerne med seg slike råvedstenger for salg ved ankomst til Lofoten.

Hjell består vanligvis av et par kraftige bukker, kalt marstokker eller neiper (suder), nedgravd i bakken. Over ligger kraftige parallelle bjelker, lengde 15–18 alen, kalt æser (av ås), og over æsene ligger det råvedstenger som fisken henges på, kalt rær (flertallsform av rå), vanlig­vis 9–10 alen lange unge spirer av gran. Under æsene kunne det ved behov settes opp loddrette støtter, ei stong. En slik hjelltype kalles for en råvedhjell, til forskjell fra den mer moderne hjelltype, pyramide-hjell, med fasong som et sadeltak, og med metallstenger til å henge fisken på.

Rundt 1860 ble spunnet hampesnøre tatt i bruk i fiskeriene, det hadde da blitt rimelig handels­vare.

Før den tid ble det brukt såkalt sperre-ris (sperris), rotskudd/tynnrøtter av bjørk. Sperris ble brukt for å knyte sammen fisken parvis med ei løkke (sperre) om spolen, til oppheng på

hjellen. Disse 3–4 mm tykke og ca. 50 cm lange røttene, blei gravd fram eller revet opp, skrapt reine, og gjerne lagt i sjøen for å mykne, før de blei vridd. Sperre-ris blei gjerne henta ut av skogen før telen la seg, vanligvis ble de gjort klare på høstparten. Ei vanlig bør med sperre-ris inneholdt 12 knipper av 100 stk. Årlig forbruk var betydelig. Rundt år 1800 angir Jens Kraft at fangstmengden på Lofotfisket var om lag 233000 våg rundfisk, der en gammel våg tilsvarer ca.

80 kg. (Petter Dass skriver: «…en vog, det er tredve Torske..». Vi snakker da om en fangst på ca. 7 millioner torsk. Andre har anslått antallet fanget skrei til 16 millioner stk. Uansett, om fisket var på 7, 12 eller16 millioner skrei, gikk det med mye sperre-ris, antakelig 3,5–8 millioner stk per år.

Forutsetter man at man kan skrape fram 5–10 sperre-ris per småbjørk og man forutsetter 100 småtre per dekar, så ser vi at det årlig i Lofoten blei snauet og gravd opp et areal på 5000–8000 daa med ungbjørk. I reali­teten var dette en spredt aktivitet som raderte ut ungskogen over for­mi­ dable arealer, og den kom på toppen av riss­ kjæring (fór til husdyra) og anna høsting.

Store mengder lyse (tran) i tønner lastes opp for transport til markedene i sør. Foto: Wilse, ca. 1910.

26

Rishogst og hogst av sperre-ris sammen med hardt utmarksbeite har skapt skogløse lier i Lofoten. Foto: Kohmann 1933.

Vidjer var halvannen meter lange rotskudd av vier eller av seig ungbjørk. Den tykkeste enden, ca. 5 tommer, var stiv og tilspissa, resten blei vridd og var bøyelig som et tau. Denne blei blant annet brukt til å tre torskehodene på, og vanlig ble det hengt 20 hoder på hver hank. Amund Helland har i sin oversikt over Nordlands amt regnet seg frem til at det årlige forbruket i Lofoten var på 150–200 000 vidjer. Med samme tetthet som gjelder antall stammer per dekar som ovenfor tilsvarer bare vidjeuttaket et areal på nærmere 2000 daa.

Ved til tranbrenning og til oppvarming av rorbuene

I Lofoten og i øvrige kystdistrikter trengtes det ikke bare ved til å varme opp hus og til mat­laging, det gikk også med store mengder såkalt «lys­breved».

Fra fisket fikk man også store mengder lever som man måtte varme opp eller «bre». En slik opp­ varm­ing krevde småved, gjerne godt tørket ris, slik at koketemperaturen ble høy. All tran benevnes gjerne «lyse», men kvaliteten deles gjerne i tre hovedtyper; «blank­tran» fra rå lever, «brun-blank­ tran» som fløtes av råleveren og «brun-tran» som kokes til lysolje eller tranolje. Tran eller lyse var et av fiskerienes hoved­produkter. Antall fiskere som deltok i Lofot­fiske har variert, i 1860 årlig deltok i over­kant av 20 000 personer. Ved-forbruket til en slik stor ansamling av folk i kalde vintermåneder var betydelig.

Tønneband og kavel

For å holde liner og garn flytende krevdes kavel.

Kavel av glass kom først vanlig i bruk i Lofot­ fisket fra midten av 1800-tallet. Før glass­ kavelens tid brukte man gjerne kjerneved av selje (raudselje, Salix caprea) til kavel. Men også gran, furu og einer kunne benyttes til «fløit».

Kavelkjeppene var 55 cm lange og i den ene enden var det boret et hull for bendsel, der man gjerne benyttet hestetaggel for innfesting. Under lofotfisket måtte man ha med flere sett med seljekavel til garnene, da fløiten etter ei tid ble vasstrukken. Det er da kanskje ikke under­lig at det i tidligere tider kunne ligge store hauger med seljekavel overalt i Lofoten, for garnbruket.

Et båtlag på 6 mann (åttring, liten fembøring) trengte gjerne 600 kavel i sesongen. Regner man 2–3000 båtlag blir det en anselig mengde med vedskier av selje som måtte fremskaffes!

Tønnebånd for å reparere tretønner måtte være ca. 2 m lange og og fingertykke og man benyttet nordpå gjerne selje, hegg eller bjørk til dette formålet. Med stor bruk av tønner til rogn, tran, agn og til andre fornødenheter var dermed «bainnstaka» også en etterspurt trevare som måtte skaffes. Naustris, helst bjørkeris til under­ lag i naustene, samt materialer for å lage stø – landingsplasser for færingene, var andre bruks­ områder der det gikk med en del virke. Alt dette og mer til førte til kystens og Lofotens avskoging.

27

BRYGGEN LEKSIKON Utdrag fra Lyder Sagen og Herman Foss, Bergens Beskrivelse, anno 1824 BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BERGEN

§1 Kontoirets og Bryggens beliggenhed, bygning 3. Engelgaarden, med to handelsstuer – og størrelse Stildt: en staaende Engel.

«Kontoiret udgjør et eget quarteer af byen, der 4. Buegaarden, med fire handelsstuer – dels ved aapne pladse, deels ved Vaagen adskilles Stildt: en norsk bonde med en Øxe i haanden. fra de tilgrænsende quarteerer. Mod norden 5. Bredsgaarden, med fem handelsstuer. begrenses det af Drægsalmindingen; mot østen af 6. Eenhorns- eller Einars-Gaard, med to en lang 55 a 60 alen bred aaben strækning1, der handelsstuer. -Stildt: en Enhjørning. adskiller det fra Øvregaaden og som er indraget til 7. Svendsgaarden, med fire handelsstuer – haver; mot syden af den plads, hvor Torvet og Stildt: et hoved med tre ansigter.

Vetterlevsalminding støde sammen, hvilken 8. Jakobsfjorden og Belgaarden, med fire kaldes Bryggesporen2, mot vesten, af Vaagen. handelsstuer. Stildt: et hjortehoved Kontorets længde fra Dræggen til Bryggesporten 9. Holmedalsgaard, med fire handelsstuer. er omtrent 400 skridt. Det bestaaer af en eneste Etter denne følger det omtalte Stræde og rekke tre etasjes træbygninger, foran en temmelig Kjøbmannsstuen bred gade, der fordetmeste bestaar af bol­værk, beklædte med planker, støder ned til Vaagen, hvor 10. Kappen, med en handelsstue Utdrag fra Lyder Sagen og Herman Foss, Bergens Beskrivelse, anno 1824 der for hver bygning er oppreist en meget svær 11. Solegaarden, med tre handelsstuer – §1 Kontoirets og Bryggens beliggenhed, bygning og størrelse vippebom, et svært mastertre, hvorved i en Stildt: en forgyldt sol.

«Kontoiret udgjør et egetder quarteer af byen, aapne pladse, deels ved Vaagen adskilles fra jernkjede hænger en stærk bom, virker somder dels ved 12. Ravelsgaarden, med to handelsstuer de tilgrænsende quarteerer. Mod norden begrenses det af Drægsalmindingen; mot østen af en lang en ulikearmet vægtstang.

Foruden disse meget 13. Øvregaaden Leppen,ogmed handelsstuer 55 a 60 alen bred aaben strækning1, der adskiller det fra som erfire indraget til haver; hensigts­messigemotmaskiner at løfte varerogafVetterlevsalminding eller 14. Bratten, medhvilken fire kaldes handelsstuer syden af dentil plads, hvor Torvet støde sammen, 2 , motskure vesten, tett af Vaagen.

Kontorets længde Dræggen til Bryggesporten er omtrent i fartøier, findesBryggesporen tillige endeel ved søen, 15. fra Dramshusen, med fire handelsstuer 400 skridt. Det bestaaer af en eneste rekke tre etasjes træbygninger, foran en temmelig bred gade, forsynede med vinder – hjulet på sin bom..»

16. Finnegaard, med fire handelsstuer der fordetmeste bestaar af bolværk, beklædte med planker, støder ned til Vaagen, hvor der for hver bygning er oppreist en meget svær vippebom, et svært mastertre, hvorved i en jernkjede hænger en Quartereet bestaar af følgende Gaarde fra Hele dette quarteers særegne bygningsmaade stærk bom, der virker som en ulikearmet vægtstang. Foruden disse meget hensigtsmessige maskiner Dræggen til Bryggesporen: og indretninger ere særdeles som de til at løfte varer af eller i fartøier, findes tillige endeel skure tett ved søen, forsynede med vinder mærkelige – hjulet to på sin bom..»

1. Guldskoen med handelsstuer – eneste nuværende mindestegn om et Forbund, Stildt: en forgylt skoe. der i Indflytelse og Vælde aldrig har havt sin 2. Søstergaarden med to handelsstuer – skal lige…… have sit navn af to adelige søstre der ifølge sagnet byggede St. Maria kirke.

Bestemt ved forordning af 20de august 1703 2 Betyder Bryggens ende….

1

Figur 1. J.L.Dreiers prospekt (1817) fra Drægsalmenningen og sørover Bryggen.

28

Figur 1. J.L.Dreiers prospekt (1817) fra Drægsalmenningen og sørover Bryggen.

MAGNUS LAGABØTES BYLOV GUNNSTEIN AKSELBERG, PROFESSOR UIB

I regjeringstida til Magnus den 6. Håkonsson, med tilnamnet Lagabøte, norsk konge i perioden 1263– 1280, vart nokre av dei viktigaste og mest bane­ brytande juridiske lovene i norsk historie til. Det viktigaste juridiske lovarbeidet i denne perioden var Landsloven, som samla lovgjevinga i Noreg i éi felles lov for heile landet og som vart iverksett i 1274.

Tidlegare hadde Noreg hatt fire såkalla land­ skapslover. Storverket Landsloven samla Noreg til eit ‘juridisk rike’, og represen­terte – det mange meiner – den eigenlege samlinga av Noreg til eitt rike.

Magnus Lagabøte gav seg ikkje med Lands­loven, som i prinsippet ikkje galdt byane. Det neste store juridiske lovarbeidet hans var den såkalla Byloven, eller Magnus Lagabøtes bylov. Byloven galdt for Bergen. Den var ferdig og vart vedteken i 1276.

Noko seinare, utan at vi veit eksakt kva for år, fekk kvar av byane Nidaros, Tunsberg og Oslo sin sær­ lege redaksjon byloven med mindre tilpassingar.

På denne måten hadde ikkje berre heile landet fått ei felles gjeldande landslov, men byane hadde òg i all hovudsak fått ei felles bylov.

Magnus Lagabøtes bylov bygde på Landsloven, men dei to lovarbeida er likevel ikkje saman­fallande.

Byloven kom som utfyllande vedlegg til Lands­ loven. Ein stad mellom 30 og 50 prosent av reglane i dei to lovene er ulike. Byloven er utarbeidd med byen som eiga juridisk eining, i motsetnad til Lands­loven som i hovudsak omfattar landsbygda kring byane. Byloven regu­lerer dei tettbygde og urbane områda, medan Landsloven regulerer dei spreiddbygde og rurale områda. Byloven inneheld primært lover og reglar som galdt byane, kaup­ stadane, medan dei lovene og reglane som spesifikt galdt for landbygda og jordbruket, er utelatne.

Byloven er, som Landsloven, svært detaljregu­ler­ ande. Mange av lovreglane galdt bruk av utmarks­­ ressursar, krav til avstand mellom bygnader, til gatebreidde, og dessutan retnings­liner for kvar handverk og handel skulle finna stad. Øvregaten var handelsgata. I Vågsbunnen fanst skomakarar og garvarar. På Bryggen var det handel med tørr­fisk og kornvarar. I lova fanst òg retningsliner for korleis ein skulle kjøpa og selja i byen, og korleis ein skulle regulera avtalar om hyre og frakt av varer på skip til og frå byane. Her var dessutan retnings­ liner for korleis tjuvar og mordarar skulle gripast og straffast, og Byloven hadde reglar for korleis innbyggjarane skulle forvara byen i tilfelle krig.

Vidare regulerte Byloven brannvakt og vektar­

tenester, den regu­lerte vareprisar og byggje­for­ skrifter, og dessutan fanst det reglar som regu­lerte rettane og pliktene til utlendingane i Bergen.

På sett og vis var Byloven såleis også eit slags «danningsdokument» som sette retningsliner for korleis innbyggjarane i byen skulle «kle seg og te seg». Ideologisk sett uttrykte Byloven òg ørsmå spirer til komande tankegang om offent­leg og individuelt ansvar for med­menneskeleg og sosial omsorg.

Medan Landsloven bygde vidare på og «samla» dei fire landskapslovene – Gulatingsloven som galdt for Vestlandet, Frostatingsloven som galdt for Trønde­ lag, Eidsivatingsloven som galdt for det sentrale Austlandet og Borgartingsloven som galdt for landskapet rundt Viken – kjenner vi ikkje til noka konkret eldre bylovgiving for Bergen, som Byloven kunne byggja på. Likevel er det ikkje urimeleg at det i Bergen har funnest eldre lover, t.d. frå 1100-talet, som regulerte det stendig veksande bysamfunnet her.

På same måten som for Landsloven finst Byloven i fleire forskjellige handskrifter. Dei fleste av desse er formelt sett utfyllande tillegg til Landslova.

I dag kjenner vi 25 slike handskrifter.

Då Magnus Lagabøte heldt på med lovarbeidet sitt i den andre halvdelen av 1200-talet, var Bergen norsk ‘hovudstad’. Her heldt faren Håkon Håkons­ son (norsk konge 1217–1263) og sonen Magnus Lagabøte for det meste til i regjerings­periodane sine. Håkon Håkonsson bygde til dømes den mektige Håkonshallen ute ved Bryggen, og Magnus Lagabøte regjerte frå slottet sitt, kalla ‘Kastellet ved sjøen’. På 1500-talet vart kastellet omog utbygt til Rosenkrantztårnet. Det er difor naturleg at den nasjonalt sentrale Lands­loven og den nasjonalt viktige Byloven vart til her. Kongen og dei lov- og skrivekyndige jobba nok med Lands­ loven både i Håkonshallen og i slottet, Kastellet ved sjøen. Slik vert Bryggen og Bergen­hus til sentrale og viktige nasjonale monument.

Den gamle kongsgarden i Bergen, med Håkon­ hallen og «Kastellet ved sjøen», der både Land­loven og Byloven vart til, låg i forlenginga av Bryggen, eit område som eine og aleine av reint juridiske grunnar er eit av dei mest sentrale fysiske og intellektuelle monumenta i norsk historie. Her samla Magnus Lagabøte topp­kyndige juridiske spesialistar i samtida for å gje Noreg ei nasjonal landslov og ei nasjonal bylov som bygde på den internasjonalt og europeisk beste lovkunna som fanst i samtida.

29

KVA SLAGS BERGEN ER 950 ÅR I 2020?

GUNNSTEIN AKSELBERG, PROFESSOR UIB

Kva g jeld feiringa?

Bergen feirar 950-årsjubileum i år, i 2020, men kva er det eigenleg vi feirar 950 år for i år? Tyder det at Bergen er 950 år i 2020 eller tyder det at byen Bergen er 950 år i 2020? Og kva er skil­ naden på Bergen og byen Bergen? Og når vart Bergen til, og når vart byen Bergen til? Og kva er det eigenleg namnet Bergen namngjev? Slike spørsmål er sentrale i eit jubileumsår.

Eit vin-namn

Dersom vi ser reint språkleg på saka, så er namnet Bergen sett saman av dei to namne­ lekkane berg og en. Førstelekken berg, skulle vera grei nok, den tyder ‘berg’, ‘fjell’ eller ‘klippe’.

Andrelekken, en, kan sjå ut som ei grammatisk bestemt form, altså som en i dei bestemte formene «mannen» og «guten», men slik er det ikkje. Den andre namnelekken er derimot ei redusert form av eit opphavleg appellativ vin, med tydinga ‘grasmark, beite­mark’, ‘eng’ eller ‘grasslette’. I det opphavlege ordet vin er v-en fallen bort og i-en er redusert til ein e, slik at vi står tilbake med en. Namnet Bergen tyder altså ‘beitemarka/enga/grasmarka ved berget/fjellet’.

Sistelekken vin fanst i det eldre norrøne språket som eit appellativ, men det har gått ut or bruk som sjølvstendig appellativ rundt år 800. I den norrøne litteraturen finst ordet berre som saman­­­ setjingslekk i stadnamn. Desse stad­namna kallar vi vin-namn etter sistelekken, og det er ei stor gardsnamngruppe i Noreg på rundt 1000 namn.

Gardsnamn samansette med vin har i dei fleste tilfella opphavleg vore namn på ein mindre part av ein større gard. Når eldre større gardar vart delte opp tidleg i mellomalderen, kunne slike oppdelte gardpartar få namn samansette med nemninga vin. Dette ser vi svært godt på Voss, der det kryr av vin-gardar som er opphavlege oppdelte partar av ein eldre og mykje større gard. Udelte storgradar kallar vi for usamansette naturnamngardar som t.d. Li. Desse kallar vi for «morgardar» for dei oppdelte gardane. På Voss er morgardane lette å identifisera, men i Bergen har vi ikkje greidd å identifisera ein opphavleg «morgard» for namnet Bergen. Det er spekulert 30

på om den gamle kongsgarden Álrekstaðir, kan ha vore ein slik morgard. Det veit vi ingenting om, men då må i alle fall Álrekstaðir ha skift namn. Álrekstaðir er eit staðir-namn, og såleis yngre enn vin-namna. Staðir-namna er hovud­ sakleg knytte til vikingtida. Produktivitets­ perioden er ca. 600–1000.

Alder på namn og alder på agrar busetjing

Dei fleste gardsnamna som er samansette med nemninga vin, er blitt til i perioden frå rundt år 200 til rundt år 800 etter Kristus. Desse gards­ namna er laga til ein naturlokalitet på staden.

Før vi fekk gardsnamnet Bergen, har namnet namn­gjeve ei eng, grasmark eller grasslette.

Vin-namnet som namn på ein naturlokalitet, må vera eldre enn vin-namnet brukt som gardsnamn.

Frå naturlokalitet til gard

Ei slik namneutvikling fortel oss at namnet Bergen opphavleg må ha vore namn på ein naturlokalitet – ei naturleg eng, naturleg gras­ mark eller naturleg grasslette – og dinest er namnet blitt overført til ein gard og blitt eit gards­namn, eit vin-gardsnamn. Svært mange av gardsnamna har blitt til ved at namna opphavleg har namngitt ein naturlokalitet og så har dei blitt overført som namn på ein gard. Gards­namnet Bergen må såleis ha blitt til ein gong i perioden frå rundt 200 til rundt 800 etter Kristus.

Frå gard til tettstad

Den neste utfordringa vår er å tidfesta når gardsnamnet Bergen gjekk over for å vera eit gardsnamn til å bli eit tettstadnamn. Det veit vi heller ikkje presist, for overgangen frå gard til tettstad er ein prosess som kan ta mange år.

Bergen har i alle fall ikkje gått frå å vera ein gard den eine dagen til å bli ein by den neste utan noko mellomstadium. Det ville ha vore eit under av dei heilt store. Denne overgangen har derimot vore ein prosess med gradvis større og tettare busetjing. Kva vi skal kalla den prosessuelle mellom­­perioden frå gard til by, er eit termino­ logisk spørsmål. Om ein kallar ein den «strand­ sted» eller ikkje, er lite viktig i denne saman­ hengen. Arkeologiske utgravingar på Bryggen i Bergen fortel oss i alle fall at det må ha vore ein

større eller mindre tettstad her ein gong på overgangen mellom 800- og 900-talet.

Om denne tettstaden har vakse fram innom gards­valdet til garden Bergen, veit vi ikkje sikkert, men på grunn namneoverføringa, er det ikkje urimeleg at dét har skjedd. Frå å vera namnet på ein einskildgard, er altså Bergen blitt namnet på ein større eller mindre tettstad – utan at denne tettstaden er blitt ein by.

Frå tettstad til by

Det neste spørsmålet som då dukkar opp er: Når gjekk Bergen over frå å vera ein større eller mindre tettstad til å verta ein by? Det spørsmålet er også knytt til ein prosess. På eit eller anna tidspunkt har tettstaden Bergen blitt ein by. Kva tid dette skjedde, er avhengig av kva for krav vi set til at ein tettstad skal kunna kallast ein by, og ikkje minst kva for tidspunkt vi meiner at slike krav er innfridde. Slike krav kan variera frå tid til tid, og dei har nok vore annleis i mellom­ alderen enn dei er i dag. Sidan ei slik utvikling er knytt til ein urbaniserings-prosess som går over eit lengre tidrom, er dateringa knytt til ein periode og ikkje til eit bestemt tidspunkt eller til eit bestemt årstal.

Vanlege krav til at vi har med ein by å gjera, er som regel at det finst ei viss busetjing med hus som står tett, at det finst ein viss infrastruktur, at det finst visse servise-institusjonar, at det finst ei viss administrativ leiing eller styring, at det finst ein viss grad av kommunikasjon etc. etc.

Kva krav vi skal setja til Bergen i så måte, vil vera avhengig av kva for fagfelt vi representerer og kva for krav vi som einskildforskarar måtte setja – på grunnlag av dei dataa og den kunnskapen vi måtte ha byutvikling.

Alder på urban busetjing/by

Tidfestinga av overgangen frå tettstad til by vil såleis kunne variera nokså mykje ut frå kva for krav (faktorar) vi stiller til ein slik overgang, ut frå kva for data vi har. Ut frå slike analysar er nok året 2020 som feiring av Bergen by som 950-åring, verken spesielt korrekt eller spesielt ukorrekt. Hadde vi vurdert by-alderen på grunn­ lag av ein urban-strukturell-prosess, ville vi nok ha kome fram til ei «bydatering» som er eldre enn 950 år.

Juridisk bydatering

Når gamle byar vert daterte, er det ofte ut frå informasjon om at eit eller anna «statsover­ hovud» – ein konge eller ein fyrste – har gitt ein busetnad eller ein tettstad handelsprivilegium, byrettar eller bystatus. Dette har skjedd i eit eller anna heilt konkret år, eller det har skjedd i regjeringstida til ein eller annan konge eller fyrste. På grunnlag slike opplysningar – ofte dokumenterte i gamle diplom, dokument eller i forskjellige historieverk – har ein så fastsett alderen på vedkomande by. Slike heilt konkrete bydateringar – til eit heilt konkret år eller til éi spesifikk regjeringstid – er svært praktiske. Dei eliminerer alle refleksjonar av meir prosessuell karakter.

Kjelder til juridisk bydatering

Vi har ingen historiske samtidskjelder som fortel om noka «juridisk bygrunnlegging» av Bergen i 1070. Det næraste vi kjem er opplys­ningar frå tidleg på 1200-talet i dei skriftlege kjeldene «Morkinnskinna» (ca. 1220), «Fagrskinna» (ca. 1220) og «Heimskringla»(ca. 1220). Heims­ kringla fortel at «Ólafr konungr setti kaupstaðr i Björgvin», som kan tolkast som at Olav Kyrre gav Bergen byrettsleg status i regjeringstida si, som var 1067–93. Det ikoniske årstalet 1070 er deri­ mot frå om lag 1560 i den byhistoriske fram­ stillinga «Bergen Fundas». Kva kjelder den ukjende forfattaren av dette historie­verket byggjer på, er ukjent. Den nærmaste presise dateringa er altså kome til rundt 500 år etter år 1070.

Jakta på det «korrekte» grunnleggingsåret

Vi veit altså ikkje eksakt når Bergen blei by, verken i eit urbant-strukturelt eller i eit juridisk perspektiv, men vi har likevel eit «ikonisk» årstal 1070 som stammar frå 1560. Same kor mykje vi jaktar på det eksakte årstalet, vil vi nok ikkje finna det. Det næraste vi kjem noko som kan kallast «eksakt», er perioden 1067–93, og som byggjer på ei eller anna «rettsleg grunn­ legging», utan at vi veit noko presist om kva den inneber. Året 1070 blir nok berre eit meir eller mindre «byrettsleg symbolår». Men dersom eit jubileumsår skal feirast, er dét greitt nok det – berre vi hugsar på at det er eit byretts­leg symbol­år og ikkje ein reell uban-prosessuell periode. Den har nok starta mykje tidlegare.

31

POLITISK VILJE AVGJØR OM BYBANEN KOMMER I TUNNEL BAK BRYGGEN Føljetongen om bybanetrasé til Åsane fortsatte også i 2019. Det positive med den langvarige debatten er at langt flere har fått interesse for og kunnskap om verdensarvstedet Bryggen. Bryggen har flere ganger tidligere blitt reddet ved et nødskrik, og mye tyder på at det også kan skje denne gangen.

JANICKE RUNSHAUG FOSS. LEDER AV ARBEIDET MED BYBANEUTREDNINGENE/BYBANESAKEN OG ST YREMEDLEM I STIFTELSEN BRYGGEN

at de offentlige utredningene gir en forenklet og forskjønnet fremstilling av Bybanen og trasé over Bryggen.

Tidligere planer om at Bybanen samt bilene fra nord skulle kjøre over Bryggen, er forlatt, og arbeidet for å gjøre Bryggen fri for biler er intensivert. Det er politisk vilje som skal til for å fjerne gjennomgangstrafikken fra Bryggen.

En tunnelløsning vil nå langt flere beboere/ brukere, og bidra til at det kan realiseres.

Verken Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen eller Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland, tar stilling til hvilke trafikale løsninger som velges, men de tre organisasjonene er overbevist om at det er en feilvurdering å legge en tung bane tvers gjennom det historiske sentrum i Bergen, hvor Bryggen er helt sentral. En Bybane vil sementere trafikken over verdensarvstedet Bryggen i generasjoner fremover.

Hvitboken og de to tilleggsutredningene

Da kulturvernfaglige argumenter ble neglisjert, var det nødvendig også å sette søkelyset på konse­­­kvenser, økonomi og sikkerhet. De tre organisasjonene var derfor oppdragsgiverne for ”Hvitboken – Bryggen fri for bil, buss- og bane”, som ble presentert i november 2018. Den viser 32

Faglig dokumentasjon av tunnelalternativet er viktig.

Arbeidet med å finne gode tunnelløsninger har vært nedprioritert, og kommunevalget 9. september 2019 ville være avgjørende for om også tunnelalternativet ville bli regulert. Faglig og relevant dokumentasjon var da nødvendig, og det ble enighet om å utarbeide to tilleggsutred­ ninger med tung fagkompetanse innen sine felt.

Tilleggsutredning 1 «Bybane i tunnel gjennom sentrum» skisserer en realistisk tunnelløsning der en unngår problemstillingene i tidligere tunnelforslag. Løsningen gir også en orienter­ ende kostnadskalkyle over tunnelløsning vurdert opp mot å legge banen i dagen gjennom Bergens trange sentrum og over Bryggen.

Tilleggsutredning 2 viser de samfunns­økono­ miske konsekvensene ved de to traséalternativene.

Tilleggsutredning 1 «Bybane i tunnel g jennom sentrum» Fagansvarlige for tilleggsutredning 1 «Bybane i tunnel gjennom sentrum» er siv.ing. i geo­ teknikk og ingeniør geologi Jann Atle Jensen og siv.ing. og ingeniør i geologi Frode Arnesen.

Utredningen ble presentert i mai 2019 og skisserer en tunnelløsning som: • er langt rimeligere og beheftet med mindre usikkerhet enn trasé over Torget og Bryggen • er raskere og gir tidsbesparelse på strekningen Kaigaten–Sverresborg t/r på 9 minutter • frigjør verdifullt areal og hindrer at Bergen sentrum blir et anleggsområde i 6–7 år • i mindre grad berører eller påvirker kultur­ minner, grunnvann og kulturlag • muliggjør en rekke andre trafikkløsninger Bergen har skissert behov for • betyr byutvikling og betjener langt flere beboere, reisende og næringsvirksomheter • medfører langt mindre omlegging av infra­ struktur, herunder kabler, rør og ledninger • legger til rette for gående og syklende og gir vesentlig lavere risiko for trafikkulykker • øker driftssikkerheten og omgår utfordringer med stormflo og saltvannseksponering • muliggjør videreutvikling av Torget og ikke minst verdenskulturminnet Bryggen • hindrer at Bryggen kan komme på UNESCOs liste over truet verdensarv • muliggjør at Bybanen kan fungere som rygg­ raden i kollektivsystemet selv om sentrum stenges på grunn av store arrangementer.

• betyr at Bryggen fortsatt kan være reservetrasé når det er helt nødvendig

En fullsatt sal var imponert over den faglig grundige utredningen av tunnelalternativet.

Tilleggsutredning 2 «Bybane over Bryggen eller i tunnel – noen samfunnsøkonomiske betraktninger»

Fagansvarlig for tilleggsutredning 2 «Bybane over Bryggen eller i tunnel – noen samfunns­ økonomiske betraktninger» er Karl Rolf Pedersen, førsteamanuensis ved NHH. Det sentrale spørsmålet er: Hvilket alternativ er best i et samfunnsøkonomisk perspektiv?

Utredningen ble presentert ultimo august 2019 og konkluderer med at en tunnelløsning kommer klart best ut: • Anleggskostnadene (vidt definert) er lavere • Drifts- og vedlikeholdskostnadene er lavere • De reisende sparer tid • Støyproblemene er lavere • Den visuelle forurensingen er lavere • Risiko for liv og helse er lavere • Bidraget til utviklingen av annen trafikal infrastruktur er større • Dager med driftsstans er færre • Oppstart av drift kommer tidligere Uten gjennomgangstrafikk har Bryggen en unik mulighet til å videreutvikles og bli et vrimle­ område og arena for arrangementer og kultur­ historisk aktivitet hele året.

Siv.ing. i geoteknikk og ingeniør i geologi Jann Atle Jensen presenterer tilleggsutredning 1 «Bybane i tunnel gjennom sentrum».

Summerer en opp de kvantifiserte forskjellene mellom de to alternativene, får en minst 2,7 milliarder kroner i tunnelalternativets favør.

33

Mange politikere var møtt opp for bedre å bli kjent med innholdet i utredningene før valget. sendte de tre organisasjonene brev til gruppe­ lederne med en rekke spørsmål. Syv partier var tydelige på at de er IMOT bybane­trasé over Bryggen. Det er: Høyre, Senterpartiet (SP), Folkeaksjon Nei til mer Bompenger (FNB), Rødt (R), Fremskrittspartiet (Frp), Partiet De Kristne (PDK) og Piratpartiet. Pensjonistpartiet (PP) ble dessverre ikke forespurt, men har gitt klart uttrykk for det samme. MDG vil ha bybane primært i tunnel og over Bryggen sekundært.

Arbeidsgruppen for tilleggsutredning 2 «Bybane over Bryggen eller i tunnel – noen samfunnsøkonomiske betraktninger» hadde en rekke møter.

De syv partiene vil også arbeide for å ta tilbake bystyrevedtak fra juni 2014, nemlig bil- og banefri Bryggen, dersom det er et flertall for at dette kan sikres. Svarene varierte noe mht. om de vil ha bybane eller ikke.

Trekker en også inn andre samfunnsmessige effekter, er det sannsynlig at dette tallet dobles.

Høstens kommunevalg og behov for regulering av tunnelalternativet Målet var å ferdiggjøre tilleggsutredningene før valget, og salen var fullsatt da de ble presentert.

De politiske partiene var godt representert, og Bergens Tidende fulgte også opp med egne saker.

For bedre å kunne svare på hvilket syn de ulike partiene har på bybaneutbygging og trasévalg, 34

Nok en gang fullsatt sal. Publikum lytter engasjert til førsteamanuensis Karl Rolf Pedersen, fagansvarlig for tilleggsutredning 2 «Bybane over Bryggen eller i tunnel – noen samfunnsøkonomiske betraktninger».

Bryggens Venner har gjentatte ganger etterlyst en HIA (hvordan tiltaket kan påvirke de universelle og ulike verdier som skal beskyttes).

Tiltak på og ved et verdenskulturminne skal følges av en uavhengig HIA, og Bergen kommune lyste ut oppdraget ultimo oktober 2019. Fase 1 forventes klar i mars 2020 og fase 2 våren 2021, og vil gi viktige innspill i debatten og til tiltak som må gjennomføres.

Førsteamanuensis Karl Rolf Pedersen konkluderer med: «Summerer vi opp de kvantifiserte forskjellene mellom de to alternativene, får vi minst 2,7 milliarder kroner i tunnelalternativets favør.

Arbeiderpartiet (AP) svarte, mens Venstre og Kristelig Folkeparti (Krf) og SV unnlot å gi noen tilbakemelding. De fire partiene ønsker som kjent fortsatt at Bybanen skal gå over Bryggen.

Kommunevalget i september var et bybanevalg med et klart flertall mot Bybane over Bryggen, men verdensarvstedet Bryggen ble dessverre nok en gang degradert til en brikke i et politisk spill.

Regulering av tunnelalternativet er helt nød­ven­ dig for å unngå at Bybanen til Åsane kommer over Bryggen og at bybanesaken også blir en verkebyll i 2020. Et viktig steg på veien var de to representantforslagene i Bystyret 20. november 2019 der Rødt og SP og Høyre ba om at også tunnelalternativet fra Peter Motzfeldts­gate ble regulert.

En utredning på oppdrag fra et mindretallsbyråd som ønsker Bybanen over Bryggen er ikke en løsning. Den vil ha liten legitimitet, føre til forsinkelser og at debatten fortsetter. Hele 70 prosent av de som ønsker Bybanen til Åsane, vil legge traseen i tunnel bak Bryggen. Mindretalls­ byrådet må selv ta ansvar for at Bybanen mot Åsane nå er kommet i spill og kan bli forsinket.

«Mot Vågen» heter vinnerutkastet av arkitekt­ konkurransen som ble kåret 5. juli 2019.

Utkastet har flere gode innspill til organisering av Bryggen og Torget basert på det mandat og informasjon som ble gitt. Realitetene er nær­ mest tryllet vekk, og konsekvensene av økende hav­nivåstigning og andre usikker­hets­momenter er knapt berørt.

Ryggraden i Bergens kollektivtrafikk og muligg jør sentrumsutvikling

Utredningene viser at en dagløsning over Bryggen er beheftet med en rekke usikkerhets­ momenter. Bybanen skal være ryggraden i Bergens kollektivtrafikk, og stopp av den skinne­­­ gående banen får store konsekvenser for trafikk­ avviklingen og de nærmere 50 000 reisende som skal til og fra arbeid, skole, universitet, lege­ timer og kulturarrangement, eller videre med tog eller fly. Felles for dem er at de vil ha en bane som går ofte, med stor sikkerhet og ikke minst raskest mulig.

Hvor mange driftsstanser kan aksepteres?

Hva koster en robust buss- for baneløsning, og hvorledes kan det løses? Dette er viktige spørsmål som knapt er berørt.

Bybanesaken er kanskje den største og viktigste saken om hvordan Bergen og sentrum skal se ut de neste hundre årene. Et sentrum fri for tung­ trafikk gir en unik mulighet til sentrum­ utvikling gjennom å sikre, fornye og utvikle et flott byrom fra Torgalmenningen til Vågen, Bryggen og Øvregaten. Det er dagens politikere som avgjør sentrum og Bryggens fremtid.

Bryggens OUV (outstanding values), HIA (Heritage Impact Assesment) og arkitekt­konkurransen

På verdensarvkomitémøtet i Baku i juni 2019 ble det tydelig pekt på at en bybane kan ha negativ innvirkning på Bryggens OUV (outstanding values). Stiftelsen Bryggen og 35

Å FLYTTE ETTER 150 ÅR – HVA BETYR DET FOR ET MUSEUM? Å flytte er alltid en krevende prosess. Det koster tid og penger. Det må organiseres.

Alt må pakkes varsomt så ingenting blir knust under transporten. Flyttekartonger må bæres fra A til B. Og ikke minst: Du er nødt til å vurdere hver eneste ting du eier; skal du beholde eller kaste?

TOM HELLERS / DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE

Midthuset i hjertet av Bryggen. Foto: Museum Vest.

Under prosessen blir du også oppmerksom på hvor mye du har samlet siden den siste flytte­ runden. Det er vanligvis langt mer enn du tror!

I følge Statistisches Bundesamt i Tyskland (tilsvarer Statistisk Sentralbyrå i Norge) eier hver vesteuropeisk husholdning i gjennomsnitt 10.000 ting. Jo oftere du flytter, desto mindre eier du. Tenk deg da at du må flytte for første gang etter nesten 150 år med museumsdrift!

Flyttingen settes i gang

Denne situasjonen ble Det Hanseatiske Museum konfrontert med høsten 2017. Den endelige start­datoen for restaureringen av Finnegården ble satt til 1. oktober 2018. Museet hadde dermed omtrent ett år på å gjennomføre flyttingen.

36

Samtidig skulle driften opprettholdes så lenge som mulig for å redusere inntektstapet til et minimum. Vel, vi klarte det. Alle museums­ gjenstandene våre, både de som befant seg i utstillingene og de som var lagret i museets eget magasin, måtte pakkes ned, i noen tilfeller også registreres og flyttes skånsomt til andre magasin.

Museets utstillinger ble dokumentert med bilder og filmopptak for å sikre at Finnegården skulle være tilgjengelig for publikum også under stenge­­tiden. En hel kontainer med gamle møbler og interiør det ikke lenger var behov for, måtte kastes. Nye kontorer, nytt kjøkken og nytt møte­ rom måtte innredes både på Midthuset på Bryggen og på Schøtstuene. Under rydde­

har gjennom årene først og fremst vært på Finne­gården. Nå arbeides det for å utvikle Schøtstuene til et mer moderne museum tilpasset til de forventningene dagens publikum har. Samtidig skal vi bevare Schøtstuenes ånd.

Det betyr at vi skal følge visjonen Schøtstuenes grunnlegger, Christian Koren Wiberg, hadde da han skapte det stemningsfulle anlegget som mange bergensere og utenlandske gjester har blitt fascinert av siden 1938.

Et museum i utvikling Under flyttingen ble alle gjenstandene merket med et nummer. Foto: NIKU. prosessen ble det også gjort uventede oppdagel­ ser, deriblant deler av det som kan ha vært en brønnkant fra middelalderen, en museumsfører fra 1800-tallet (på fire språk!) og en hel samling med historiske dører.

Formidling i restaureringsperioden

I dag, ett og et halvt år senere, er restaurerings­ prosessen av Finnegården godt i gang. Men hva skjer nå med den museale formidlingen? Museet fortsetter også under stengetiden med å formidle Bryggens Hansa-historie. Etter at flytteprosessen ble avsluttet, har museet jobbet med to store prosjekter. For det første gjaldt det å gjenopprette normal drift og tilrettelegge for sommer­­sesongen 2019. Det ble også utviklet et nytt omvisnings­ tilbud med navnet «I hanse­atenes fotspor». Den 45-minutters historiske vandringen går daglig mellom Midthuset på Bryggen og Schøtstuene.

Som deltaker får du ikke bare innblikk i hanse­ atenes hverdag på Bryggen, men også en for­ ståelse for det omfat­tende hanseatiske handels­ nett­verket Bergen har vært en del av i mange århundrer. Det Hanse­atiske Museum og Schøt­ stuene sin historie er nemlig ikke bare lokal­ historie, men omfatter store deler av NordEuropa, alt fra England til Russland og fra Lofoten til hansabyen Køln i Tyskland.

Det andre store prosjektet museet har satt i gang, går på å utvikle et formidlingskonsept for de neste årene. Dette konseptet innebærer ikke bare nye utstillinger på Finnegården til nyåpningen i 2024/25, men også utvikling av Schøtstuene som museumsarena. Schøtstuene ble åpnet i 1938 og har gjennomgått få endringer siden den tid. Museets hovedfokus

Tar du turen til Schøtstuene i dag, vil du merke at ting har begynt å endre seg. I hageanlegget står det nå en moderne glasscontainer som midler­tidig fungerer som resepsjon, museums­ butikk og billettsalgssted. Trer du inn i inngangs­ hallen, hører du en lydkulisse som tar deg til­bake til hanseatenes tid. Her kan du også beundre en moderne installasjon av vakre ranke­malerier, som hanseatene tilbake på 1700-tallet pleide å dekorere byggene på Bryggen med. I de ulike stuene får du et innblikk i våre utstillinger som skal utvikles etter hvert.

Schøtstuene har fått en midlertidig resepsjon.

Foto: Museum Vest.

37

Formidling i Bredsgårdens schøtstue.

Foto: Museum Vest.

Utstillingene vil også inkludere ny kunnskap om Schøtstuenes historiske bygg. En bygg­ historisk undersøkelse utarbeidet av arkitektene Jan Lohne (Jan Lohne arkitekter) og Einar Mørk (Stiftelsen Bryggen) i 2019, har ført til ny og uventet kunnskap som på sikt vil inkluderes i formidlingen vår. Et viktig fokus er bevaring av kulturminner – et dagsaktuelt tema for museet nå som vår «største gjenstand», nemlig Finne­ gården, gjennomgår en totalrehabilitering.

På tross av at Finnegårdens dører er stengt for publikum, lønner det seg likevel å ta en tur dit.

I samarbeid med Bergen kommune og b+b

Gesellkleven i Finnegården. Alle gjenstandene ble flyttet til magasin. Foto: b+b arkiteker as/Sten Harald Wilhelmsen.

38

arkitekter har museet utviklet innholdsrike og informative plakater. Plakatene finner du på byggegjerdet foran museets fasade. Her kan publikum lese og lære om hansatiden, museets tilbud på Bryggen og Schøtstuene, samt restaureringsprosessen på Finnegården.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene befinner seg i dag i en spennende fase – og alle er hjertelig velkomne til å være med! Ta en kikk på hjemmesiden vår eller følg oss på Facebook for å vite mer om museets særegne situasjon. https://hanseatiskemuseum.museumvest.no/

Digital rankedekorasjon på Schøtstuene.

Foto: Museum Vest.

MEDLEMSAKTIVITETER

REISEBREV FRA BRYGGENS VENNERS TUR TIL FRANKENLAND – 25. - 29. APRIL 2019 Torsdag 25. april 2019 kl. 08.00 tok flyet av fra Flesland for å legge veien om Garde­ moen før vi kunne vende nesen sørover mot München lufthavn, «Franz Josef Strauss».

Der ble vi tatt imot av den svært dyktige guiden Reidun Alvestad Aschenbrenner.

HELGE KAURIN NILSEN, MEDLEM BRYGGENS VENNER

Det gamle rådhuset i Bamberg.

Sammen med bussfører Carola Stephan sørget hun for at vi kom oss sikkert og velorientert fram til det geografiske navet i årets opplegg. Årets bryggevenntur var den 13. i rekken, og målet denne gang var Franken – eller norrønt – Frakkland. Navet skulle være Dürer-Hotel i Nürnberg, og der var alle de 31 deltakerne vel fremme i to-tiden.

Rom ble tildelt før man snarlig spaserte mot sentrum for å innta lunsj på restauranten HeiligGeist-Spital: Alt lokalt, med frankisk potetsuppe, frankisk øl-gulasj og lokal iskrem. Etter lunsj fulgte vi guide Reidun på informativ spasertur i

det middelalderske sentrum av byen som trolig er på alder med Bergen – eller kanskje noen tiår eldre. De større kirkene ble beundret, og flere av deltakerne fikk anledning til å bevege den lykke­ givende ringen på Schönem Brunnen. Dagen ble avrundet med middag – egentlig kveldsmat – på restauranten Albrecht Dürer Stube i krysset mel­lom Agnes­gasse og Albrecht Dürer Strasse: Hovedrett andebryst.

Fredag morgen vandret vi ut gjennom bymurens Tiergärtnertor for å komme til bussen som skulle bringe oss nordover gjen­nom Hopfenland – humle­landet – og på enkelte strekk kjørte vi langs 39

MEDLEMSAKTIVITETER

Medlemmene på rundtur i Bamberg.

Main-Donaukanalen mot dagens mål: Bamberg.

Vel fremme og etter nødvendige toalettbesøk tok vi fatt på en interes­sant byvand­ring med verdens­ arv­stedet, byens domkirke – St. Peter og St. Georg som hoved­mål. Kirken er et overveldende middel­ alder­monument, og der ligger det helgenkårede keiserparet Kunigunde og Henrik II begravet.

Kirken har dessuten den eneste pavegraven i Tyskland – biskop Suidger av Bamberg, pavekåret som Clemens II i 1046 er gravlagt der. Sterkest inntrykk gjorde likevel den såkalte Bamberg­ rytteren fra første halvpart av 1200-tallet. - Fra St. Peter og St. Georg gikk spaserturen videre til Das Eckerts og lunsj midt ute i elven Regnitz som flyter ut i Main like i nærheten av Bamberg.

Bussen tok oss så tilbake til Nürnberg gjennom det samme landskapet – der den særdeles lukra­ tive humledyrkingen dominerer på deler av strekningen.

Lørdagen varte bussturen til Rothenburg ob der Tauber litt lenger enn fredagens tur, og været var noe mer grålig og vått enn dagen før. Likevel gav byen et umiskjennelig inntrykk av middel­alder, og dette til tross for at omlag 40 prosent av bebyggelsen ble ødelagt i mars 1945. Ikke minst føltes det helt spesielt å befinne seg på Plönlein i omslagsbildet på Jacob Løkkes Tysk grammatikk.

Guide Reidun styrte by- og bymurs­vandring samt besøk i St. Jakobi – med Kristi blodsdråpe som kostelig relikvie. Deretter lunsj på Reichs­ küchenmeister, der vi fikk se et mål på tre og en 40

kvart liter vin – en Meister­trunk - som borger­ mester Nusch skal ha drukket i ett for å redde byen fra general Tullys brannskatting i 1631.

Hvert år siden 1881 spilles hendelsen som teater i pinsen. Dessverre besøkte vi Rothenburg noen uker for tidlig til å kunne få dette med oss.

Rothen­burg ob der Tauber med bymur og bykjerne har plass på UNESCOs verdensarvliste, mens der Meister­trunk-spillet siden 2016 har vært på organisasjonens liste over immateriell kulturarv.

Besøk til Rothenburg .

MEDLEMSAKTIVITETER Søndag gikk turen nordøstover til Kulmbach og gjennom et noe mer kupert landskap enn mot Bamberg og Rothenburg. På den høyestliggende delen av strekningen var det faktisk falt nysnø om natten. Likevel kom vi hele og holdne frem til restaurant HAGLEITE i Kulmbach. Der ble vi mottatt av innehaverne gjennom 54 år, Frau Hannelore og Herrn Günter Limmer, i en etter­ hvert nokså tettpakket restaurant, men med fantastisk utsikt sørover mot Plassenburg. Som lunsj ble servert «Stockfish nach Altkulmbacher Art» - tradisjonell tørrfisk med løk, hvitt brød og ertepurè: Et avgjort utsøkt måltid, ledsaget av ypperlig lokalt øl eller Franken-vin – etter valg.

Dagens og turens høydepunkt ble likevel den 80-årige, omfangsrike, men energiske og enga­ sjerte Günter Limmers foredrag om lunsj­retten, om tørrfisken og tørrfiskens lokale historie.

Retten serveres fortrinnsvis på lang­fredag, men for Bryggens Venner gjorde man et unntak i så måte. Dessverre døde Herrn Limmers den 4. juni 2019, så sammen med byen Kulmbach og ledelsen av den tyske Bundes­verdienstorden lyser vi fred over hans minne: Det var en virkelig stor opplevelse å få lytte til hans inspirerte foredrag.

På vei tilbake til Dürer-Hotel tok dagens buss­ fører, Friedrich Albrecht, oss med på en ekstra sløyfe i Nürnberg til Parteitagsgelände: Der fikk vi dokumentert megalomanien hos ledelsen i Tusenårsriket. Det som ifølge GebirgsjägerOberst og Blutordenträger Richard Ernst hadde startet i 1920-årene med at der sommerstid vandret folk mot Nürnberg på alle stier, var utviklet til et gigantomant kompleks for å under­ streke nazismens og førerens ufor­likne­lige «stor­het». – I det gamle anlegget, sterkt preget

av tidens tann, er det bygget inn et dokumenta­ sjons­senter, men dette fikk vi dess­verre ikke besøkt.

Mandagen var avsatt til båttur på Donau fra Regensburg til Walhalla og med retur. På Donau møtte vi en av Torstein Hagens mange elvebåter, men for oss gikk det bra. Vi kom til under Walhalla som kneiser imponerende på Donaus nordre bredd med all sin marmor, sine trapper og sine søyler og alle sine skulpturer og byster av personer med særlig betydning for det tyske og for det tyske folk. Der snudde båten vår.

Underveis ble det storparten av turen servert lunsj. Og så var vi tilbake i Regensburg, i et vær ytterst lite egnet for byvandring. Men dette stoppet ikke Reidun, så der ble i hvert fall en plikttur til Domkirken. Hele det gamle Regens­ burg på begge sider av Donau er også å finne på UNESCOs verdensarvliste. Fra Regensburg ble vi kjørt til Franz Josef for å ta flyet hjem.

Den 13. bryggevennturen ble en flott opplevelse først og fremst takket være den overmåte dyktige guiden, Reidun Alvestad Aschenbrenner. Så takk til henne – og til reiselederne våre. Likevel ble det kanskje i overkant mye verdensarv på en gang, og kan hende overskygget alle disse imponerende inntrykkene følelsen av å delta i en reise hvis egentlige hensikt skulle ha vært å følge i Hansaens fotspor. Bare Günter Limmers tørr­fisk og hans sterkt engasjerte tørrfiskforedrag var et plaster her – og det eneste som kunne gi forståelse av hvor­ dan Hansaen i sin tid brakte den tørkede lofot­ torsken fra Bergen og sørover til langt sønnen­for det egentlige Hansa-land og de omkring 200 med­lemsbyene i Hansaen. De fleste av disse byene venter forresten fortsatt på Bryggens Venner.

Walhalla nær Regensburg ved Donau.

Kopi av Parthenon i Aten. Bygget av Ludvig 1 av Bayern i 1842.

41

MEDLEMSAKTIVITETER

ÅRSMØTE OG MEDLEMSMØTET 18. JUNI 2019 Tirsdag 18. juni 2019 var det tid for Bryggens Venners årsmøte, etterfulgt av medlemsmøte. Marinarkeolog Bård Gram Økland snakket om ”Fra Hjortspring­båten til Gokstadskipet” til rundt 90 medlemmer.

RITA BAKKEN L ARSEN, BRYGGENS VENNER

Styreleder Petter gir en påskjønnelse til Jann Atle Jenssen, s om hovedforfatter av vårt tunnel alternativ, samt til Janicke R og Karl Erik Foss.

Møtet ble avholdt i Kongesalen Radisson Blu Royal Hotel. Selve årsmøte ble åpnet av styre­ leder Petter Andreas Visted. Han gjennomgikk årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for 2018, som ble godkjent med akklamasjon.

Tradisjonen tro ble møtet avholdt i Kongesalen på Radisson Blu Royal Bryggen Hotell.

Styreleder Petter A. Visted ledet møtet og ønsket på nytt velkommen og ga litt generell orienter­ ing om aktiviteter på gang og annet.

Deretter var det valg. Petter Andreas Visted og Jan H. Sunde stod på valg som styremedlemmer og ble gjenvalgt. Petter Andreas Visted fortsetter som styreleder og Jan H. Sunde blir ny nest­ leder. Bodil Borchgrevink-Richardsen og Inger Gjesdahl ble gjenvalgt som varamedlemmer og Gerhard Runshaug ble gjenvalgt som revisor.

Deretter ønsket Janicke Runshaug Foss å opp­ lyse om arbeidet med å forhindre Bybanen over Bryggen. Spesielt viet hun de politiske partier, som er imot bybane over Bryggen, en del opp­ merksomhet. Slikt arbeid medfører mye bruk av ressurser og kløkt, noe hun er god på.

Etter årsmøtet ble det avholdt medlemsmøte.

Rundt 90 medlemmer var fremmøtt.

Etter innlegget ble hun takket for den store innsatsen hun har lagt i arbeidet ”Mot Bybane over Bryggen”.

Vår opprinnelige foredragsholder måtte dess­ verre melde forfall, men vi fikk en strålende erstatter fra Sjøfarts-muséet, marinarkeolog Bård Gram Økland, som snakket om ”Fra Hjort­ spring­båten til Gokstadskipet”.

Jann Atle Jensen, som hadde hovedansvaret for Tilleggsutredning 1 – Bybane i tunnel gjennom sentrum, ble også kalt fram, og begge fikk en behørig takk.

42

MEDLEMSAKTIVITETER

Marinarkeolog Bård Gram Økland.

Så var det tid for foredraget.

Marinarkeolog Bård Gram Økland er konser­ vator ved Bergens Sjøfartsmuseum, og har gode kunnskaper om eldre sjøfartshistorie i vikingtid og middelalder.

Han holdt foredraget «Fra Hjortspringbåten til Gokstadskipet».

Det er også et stort antall gjenstander fra denne perioden som er formet som båter.

Etter foredraget ble det tid for den tradisjonelle fiskesuppen, som alltid er like god. Det ble lodd­ salg, og trekking av vin og gaver. Vi avsluttet en vellykket kveld med Bryggesangen.

Det tok for seg – i hovedtrekk – nordisk skipsfart i jernalderen, inkludert vikingtiden. Vi fikk høre om utviklingen av skipsteknologi, men også om den rituelle bruken av skipene, som for eksempel gravskip.

Når vi studerer helleristninger fra bronse­alderen, kan vi se hvor viktig båter var for datidens mennesker. Det er mest båter som er avbildet på disse.

Medlemmene hygger seg.

Godt fremmøte og god stemning.

43

MEDLEMSAKTIVITETER

UNESCOS VERDENSARV – HVA ER DET FOR NOE? Bryggen feirer 40 års-jubileum som verdensarvsted den 26. oktober 2019.

I den anledning ønsket styret å vie vårt høstmøte den 24. september til verdens­ arv og hadde invitert Trond Taugbøl, spesialrådgiver hos Riksantikvaren.

PET TER A. VISTED, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Vi var så heldige at vi fikk den som kanskje har aller best kunnskap på området, nemlig senior­ rådgiver Trond Taugbøl fra Riksantikvarens kon­ tor til å foredra. Han er den hos Riksanti­kvar­en som jobber med verdensarv problema­tikk.

utdan­net arkitekt, har arbeidet hos Riksanti­ kvaren siden 1996. Den gang sto kun 4 steder i Norge på UNESCOs verdensarvliste. Urnes stavkirke og Bryggen i Bergen var de to første, innskrevet i 1979.

Vår styreleder Petter A. Visted ønsket velkom­men etter en litt strabasiøs start. Vi var lovet Konge­ salen, men et annet arrangement, som trakk ut, gjorde at vi måtte forflyttes til selskaps­lokalene i stuene i front – et ikke helt godt egnet lokale.

Logistikken var heller ikke helt på plass, med manglende barbetjening med mer.

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, forskning og kultur, opprettet etter 2. verdens­ krig. Et utgangspunkt var gjenoppbygging etter krigsskadene. Warszawa sentrum ble nesten utradert, og raskt gjenoppbygget som en kopi etter krigen. Tyskebryggen i Bergen ble sterkt skadet, og etter brannen i 1955 var mange stemt for å rive alt sammen.

Imidlertid ordnet forholdene seg og vi kunne starte møtet med tradisjonell informasjon om foreningens tilstand og aktiviteter.

Deretter fikk Sivert og Lorentz fra Mediehuset Bergen AS ordet. De gikk gjennom vår nye hjemmeside. Vår forrige var etter hvert litt utdatert og lite brukt og vi ønsket derfor en litt mer dynamisk utgave, hvilket våre to utmerkete fagkonsulenter kunne fremvise. Her var ny front­side med video over Bryggen og mange snedige funksjoner, som vi håper de fleste etter hvert vil ta i bruk. Vår nye hjemmeside fikk en god mottagelse, og oppdraget har vært utført på en eksemplarisk måte.

Seniorrådgiver Trond Taugbøl fikk så ordet og fortalte mange og spennende historier om Verdensarvprosjektet internasjonalt/nasjonalt og lokalt.

Han øste av sin kunnskap, som er enorm, på en glitrende måte. Alle de over 110 fremmøte var fulle av begeistring og hadde fått mye ny og spennende kunnskap.

Trond Taugbøl, 3. generasjons oslogutt og 44

Haag-konvensjonen av 1954 ble etablert for beskyttelse av kulturarven. Bygging av Aswan­ dammen i Nilen skulle sikre vann og kraft i Egypt, men ville føre til neddemming av nubiske templer. En storstilt internasjonal redningsaksjon gjorde at templet Abu Simbel ble flyttet og reddet i perioden 1964–1970.

Venezia­-charteret fra 1964 er det internasjonale charteret for bevaring og restaurering av monumenter og steder. ICOMOS ble etablert i 1965 som UNESCOs rådgivende organ. FN hadde sin første miljøkonferanse i 1972, og samme år vedtok UNESCO Konvensjonen om Verdens kultur- og naturarv. Konvensjonen forplikter statspartene. Steder/områder som skrives inn må ha OUV – fremragende universell verdi.

Per 2019 er 1121 steder/områder på listen, de fleste gjelder kulturarv. Nesten halvparten av alle objekter på listen er i Europa og NordAmerika.

Warszawas historiske sentrum og Bryggen ble innskrevet samtidig, men er sikret på to helt

MEDLEMSAKTIVITETER forskjellige måter. Warszawa er gjenoppbygget som en kopi, mens Bryggen blir restaurert etter prinsippet prosessuell autentisitet og vern gjennom bruk. Det er en utfordring at bygninger av tre ikke var omhandlet i Venezia-charteret, noe som medførte store problemer for bl.a. Den forbudte by i Kina og Nara-tempelet i Japan.

Bryggen er innskrevet etter kriterium iii: Vitnesbyrd om en kulturell tradisjon/sivilisasjon (levende eller utdødd), det vil si det Hanseatiske kontor, det eneste sted med den originale strukturen intakt.

Taugbøl kom såvidt inn på konflikten om bygging av bybane, og viste til Lahore i Pakistan med en tilsvarende problemstilling. Fortet og Shalamar Gardens ble innskrevet 1981, men kom på UNESCOs fareliste da byen planla Orange Metro Line rett foran hovedinngangen.

Etter intens lobbyvirksomhet overfor Verdens­ arvkomiteen ble det fjernet fra farelisten. Dette viser at bybaner er politikk!

Det ble servert tradisjonell fiskesuppe, meget god, solgt lodder og pratet.

Møtet ble avsluttet med utlodning og sang.

Ethvert verdensarvsted skal ha en buffersone.

Dette kravet gjaldt ikke da Bryggen ble inn­ skrevet i 1979, men må etableres.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER! Bryggen trenger deg! Du kan g jøre en forskjell. For bare 250 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke.

I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.

Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og g jøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning.

For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.

Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen.

Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.

Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444.

Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.

45

MEDLEMSAKTIVITETER

JULEMØTE 4. DESEMBER 2019 I Bryggens Venner elsker vi tradisjoner og slik ble vårt Julemøte i år også.

BODIL B RICHARDSEN/PET TER A. VISTED, BRYGGENS VENNER

Mariakirken var jo stengt i 5 år – så det var godt å følge opp de siste års julemøter – tradisjonen tro – kl 18.30. Det var 132 fremmøtte og nærmest full kirke.

Da kunne vår aktive styreleder – Petter A. Visted – ønske alle hjertelig velkommen til årets store møte med orgelspill, korsang, historier og ikke minst få høre det cembaloet, som Bryggens Venner i mange år har bidratt til oppussing av.

Kantor Karstein Askeland lot orgelet bruse – Bachs Preludium i G-dur.

Cembaloet ble vist frem – i all sin prakt, nyrestaurert og nystemt. Karstein Askeland orienterte om cembaloet, som er en del av Mariakirkens faste inventar. Vi fikk høre den vakre sarabande av Bach spilt av kantoren selv.

Biskopshavn Ungdomskor sang vakkert julen inn med følgende sanger: • Nå tennes tusen julelys • Det hev ei rose sprunge • Maria var en møy så ren • Personent hodie • This little babe • Det lyser i stille grender • Have yourself a merry little Christmas • Deilig er jorden Vårt medlem Tryggve Fett fremførte historien om ”Konsert hos de Underjordiske” – en løyerlig historie med mye humoristisk tilsnitt og fremført på Tryggves glitrende måte!

Fullsatt Mariakirke.

46

Vi avsluttet med å synge: ”Det kimer nå til julefest”.

Det var kollekt, som Bryggens Venner dobler – til kirkens arbeid, før vi i god stemning og skikke­­lig bergensvær beveget oss ned til Radisson Blu Hotell Bryggen. Her ønsket styre­ leder Petter Visted på ny velkommen og ga litt generell orien­tering om ulike aktiviteter mm., før han ga ordet til kveldens foredrags­holder Erling T. Gjelsvik, som kåserte livlig om ’Livet på Tyske­bryggen på 1500 -tallet. Et frem­ragende foredrag.

Så ble det servert den tradisjonelle tørrfiskretten med navnet ’Bryggen 1564’. Den smakte fortreffelig.

Vår julequiz var i år laget av Hanne Sofie Greve, som i fjor, men denne gangen var det snakk om Bergens skulpturer: hvor står de, hva heter de og hvem har laget dem. Vi takker Hanne Sofie for hennes utrettelige innsats.

Loddsalg og salg av Brygge-spillet ’Best i Byen’ gikk greit, før den store trekningen med veldig mange flotte gevinster.

Stemningen var hele kvelden meget god, og det var kjekt å få god hjelp av de to unge mennene (Sivert og Lorentz), som har laget hjemmesiden vår.

Vår styreleder takket for fremmøte og ønsket alle en riktig god og fredfull Jul, før vi sang ”Deilig er Jorden”.

Biskopshavn Ungdomskor sang vakkert julen inn.

MEDLEMSAKTIVITETER

BRYGGEN BESØKSSENTER – STATUS OG ERFARINGER FRA 2019 Etter at Bryggen Handel avsluttet sin virksomhet ble det høsten 2018 besluttet å flytte besøkssenteret fra Midthuset i Jakobsfjorden-Bellgården og til front­ bygningene i «Hjortegården 6a og b». Dette som et tiltak for å kunne nå flere besøkende på Bryggen med informasjon om verdenskulturminnet. Året 2019 er første driftsår på lokaliteten.

DIREKTØR BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Reetablering

Etter en del mindre tilrettelegginger i bygningen gjennom hvitting av vegger og maling av butikk­ interiører fra 1980-tallet, nytt gulv i front og en utbedringer på el-anlegget var lokalene klart til montering av utstillinger i mars. April måned ble benyttet til å flytte og til å lage og montere utstillinger, i hovedsak basert på de utstillinger som fantes på besøkssenteret i Midthuset. Et rom med fokus på bygningstekniske forhold og særlig istandsettingsarbeidene ble etablert innerst i lokalet. «Bryggenmodellen» ble hentet ned fra visitor-rommet og gir en flott innføring i Bryggens strukturer anno 1880. Oppstart for publikumsbesøk var 1.5.-2019.

Driftsfasen

Senteret har vært drevet med 7 dagers uke og med åpningstid fra 10:00–17:00 i perioden 1.5 til 30.9. I tillegg ble det besluttet å holde senteret åpent i forbindelse med 40-års jubileumsuken ultimo oktober 2019. På de travleste dagene med mange cruiseanløp i Bergen havn hadde vi to verter på jobb, ellers ble senteret dekket av en vert, med et ansvar for både formidling, salg og informasjonsarbeid. Følgende verter har vært ansvarlig for driften i 2019; Rita Bakken Larsen, Jan Andur Foss, Connie Moberg, Morten Sørensen og Henrik H. Andersen. Våre verter har forsøkt å registrere antall besøkende per dag, og vi estimerer at vi i løpet av sommersesongen 2019 har nådd frem med informasjon om verdenskulturminnet Bryggen til mellom 45 og 50 000 besøkende, dvs. et gjennomsnitt på ca.

400 besøkende per dag. Variasjonen i besøks­ tallet er stort; enkelte dager er besøket svært stort, andre dager forløper mer rolig. Noen gjester tilbringer mye tid og ønsker et vell av

informasjon om Bryggen, andre er bare innom for en rask titt på utstillingene.

Det fremstår som en klar fordel for å nå flest mulig besøkende at sentret er plassert i front på Bryggen. Det har i forhold til tidligere år vært en betydelig vekst i antall som har besøkt senteret.

Det fremstår også som meget positivt at vi har nådd frem med informasjon til såpass mange bergensere og vestlendinger. Besøkssenteret er i høyeste grad et lavterskel-tilbud, der det ikke kreves inngangspenger. Men det tilbys godt fagstoff og informasjonsmateriell om Bryggen.

Utstillingene er enkle. Det kunne åpenbart vært lagt ned mer arbeid i oversettinger og å få laget informasjonsmateriell på flere språk. Så langt har vi prioritert tekst på norsk og engelsk, men det foreligger en del guidebøker og materiell på fransk, tysk, spansk og italiensk.

Særlig i løpet av de første to månedene var det dominans av lokalt besøkende fra Bergen og omegn. Det har også vært tatt imot en god del grupper av barn og unge i mai og september.

Da det i 2019 har vært innstilt all aktivitet på Hanseatisk museum i Finnegården, og det heller ikke har vært åpne utstillinger på Bryggens museum, fremstår besøkssenteret som et kjærkomment og godt supplement.

Vi har for 2020 fremmet en søknad til Riks­ antikvaren om driftsstøtte for å kunne videre­ føre driften i besøkssenteret på samme nivå som for 2019, men i skrivende stund er det fortsatt uavklart om det i det hele tatt blir mulig å drifte senteret denne sesongen. Et besøks­ senter er viktig for Bryggen, ikke minst at det gjennom et besøkssenter kan foregå uavhengig og solid formidling – der kommersielle interesser er tonet ned til et minimum.

47

MEDLEMSAKTIVITETER

BLI KJENT MED DIN BRYGGE En viktig del av Bryggens Venners formål er å spre informasjon og kunnskap om aktivitetene på Bryggen.

PET TER A. VISTED, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Det foregår mye omkring, og på Bryggen og få kjenner til all aktivitet.

Bryggens Venner ønsker – i tillegg til sine vanlige medlemsmøter – å spre informasjon om annet enn det vi formidler på våre møter. Den Hanseatiske kultur i Bergen, ringvirkningene av Hansaen langs Norskekysten, bebyggelse og byplan, hvordan foregår det praktiske verne­ arbeidet, hva betyr Bryggens verdensarvstatus.

Dette er tema som vil ha interesse for mange.

Tett hjulpet av vår tidligere sjefarkitekt Einar Mørk, tok vi kontakt med nyutnevnt verdens­ arvkoordinator i håp om et samarbeid.

Dette syntes vanskelig, og vi i Bryggens Venner, sammen med Einar Mørk, laget et program på 6 møter med informasjon om forskjellige aktivi­ teter, som burde være av interesse for dem som jobber på Bryggen, eierne av bygningene, våre medlemmer og alle som er interessert i Bryggen.

Bergen Kommune og Vestland fylkeskommune har velvillig støttet prosjektet, noe vi er takk­nem­­ lige for.

Vårt første møte ble avholdt på Bryggen Tracteur­ sted den 05.11.2018 som et prøveprosjekt og kun for eiere, leietagere og de som jobber på Bryggen.

Temaet var ”Bryggen gjennom 900 år” foredrag ved professor Geir Atle Ersland – den som kanskje kjenner Bryggens historie aller best!

Ca. 40 personer stilte og møtet ble en kjempe­ suksess.

Professor Ersland tok oss gjennom de ulike epoker på en fremragende måte og spesielt engasjert, da dette er et yndlingsområde innen historieformidling. Gode illustrasjoner.

Vi kunne derved tilby medlemmer og alle interesserte det samme foredraget, samme opp­ legg, samme sted med aktiv hjelp av Bryggen Tracteursted.

48

MEDLEMSAKTIVITETER

Kjell Moberg – Til minne Med Kjell Mobergs bortgang har Bergen mistet en av sine største entusiaster – en ekte bergenser med glimt i øyet og stort engasjement på mange og ulike arenaer. Mest kjent var han som mangeårig Sko-Kjøpmann.

Han var sentral i Handelsforeningen, nå Bergen Næringsråd, bystyrerepresen­tant for Høyre fra 1995 til 1999 og leder for Bergen Senior Høyre fra 1999 til 2002.

Kjell var sentral innen mange frivillige organisasjoner, velforeninger og kultur­ engasjement.

Etter mangeårig innsats i Bergens Fekte­ klubb, stiftet han i 1969 Musketér Fekte­ klubb, en klubb som fremskaffet de beste norske fekterne. Han ble også presi­dent Norges Fekteforbund og utnevnt til æres­ medlem.

Som president i Ulriken Lions ledet han Røde Fjær-aksjonen og senere Krafttak mot Kreft.

I de senere årene var det spesielt Bryggen som sto sentralt i hans engasjement, her var så mye ugjort.

Han ble en inspirasjonskilde for oss og andre. Entusiasmen spredte seg, og han bidro med et oppkomme av idéer, som etablering av prosjekt ”Ung Bryggen” eller ”Design­bryggeriet, m.m.

Petter A. Visted Styreleder Bryggens Venner Styremedlem Stiftelsen Bryggen

Etter sin tid som styremedlem og senere styreleder gikk han i 2012 aktivt inn i ”AG09” – Aktivitetsgruppen av 2009 frem til 2017. Hans motto var: ”Yes – we can!” og det gjelder fortsatt.

Som følge av sitt utrettelige engasjement for Bryggen, søkte Bryggens Venner i 2012 om Kongens fortjenestemedalje til Kjell Moberg – en medalje han var svært stolt og takknemlig for å bli tildelt.

I tillegg til sitt store engasjement i Bryggens Venner, var han óg styremedlem i Stiftelsen Bryggen og Bryggen Museum.

Han arbeidet aktivt for å spre informasjon om Bryggen og doblet medlemstallet i sin styreperiode.

Vi i Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen vil være evig takknemlig for det utrettelige og formidable arbeid Kjell gjorde, og vil alltid ha hans engasjement med oss i vårt videre arbeid.

Vi lyser fred over Kjell Mobergs minne.

Janicke Runshaug Foss Tidligere styreleder Bryggens Venner Styremedlem Stiftelsen Bryggen

Kim Fordyce Lingjærde Styreleder Stiftelsen Bryggen

49

ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2019 Valgår 2019. Bybane har gått ig jen i alle partienes programmer og ble en av de ”hotte” sakene, som skapte mye oppmerksomhet og diskusjon. I tillegg til ”Hvitboken - Bryggen fri for bil, buss og bane” ble to tilleggsutredninger laget – T1 og T2 – om alternativ tunneltrasé og samfunnsøkonomisk analyse.

Begge ble sendt politikerne i Bergen kommune, Hordalands fylkeskommune og Hordalandsbenken på Stortinget.

Engasjementet rundt denne saken har vært stort, og er det fremdeles. Facebook har formelig ”kokt”, og så å si samtlige er enige med Bryggens Venner om ”ingen bybane over Bryggen”. Valg­ resultatet ble helt spesielt – meget uoversiktlig.

Medlemsverving, samt det å gi meningsfylt inn­ hold til medlemmene er for styret i Bryggens Venner et viktig og sentralt mål. Derfor håper vi 2020 kan bli et godt vervings-år for nye med­lem­ mer. Bryggen trenger engasjerte mennesker, som ønsker å bevare – for fremtiden!

Aktiviteter for medlemmene:

Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter: 1. Medlemstur: Frankenland : 25.–29. april.

Fulltegnet og en spennende tur til Bayern og Baden-Würtenberg – via München til Nürnberg.

2. Årsmøte/medlemsmøte 18. juni i Kongesalen på Radisson Blu Bryggen ble avholdt med påfølgende medlemsmøte hvor foredraget var: Fra Hjortespringbåten til Gokstadskipet ved arkeolog/forfatter Bård Gram Økland, som måtte steppe inn på kort varsel.

3. Høstmøte den 26. september ble en litt utenom-det-vanlige opplevelse med først en presentasjon av vår nye hjemmeside ved MediaHuset Bergen. Sivert og Lorentz viste de nye elementene, før vår utmerkete fore­ dragsholder Trond Taugbøl, spesialråd­giver hos Riksantikvaren med UNESCO og Verdensarv, som spesialfelt. ”Med fokus på Verdensarv” – relatert til vårt forestående 40-års-jubileum som Verdensarv i oktober 2019. Mye nytt og spennende.

4. Julemøte: ble avholdt i Mariakirken den 4. desember med vårt medlem Tryggve Fett, 50

som fremførte historien om de Under­ jordiskes konsert på Kirkebirkeland på 1600 tallet. Senere på Radisson Blu Bryggen fikk vi et tilbakeblikk på hvordan dagliglivet og i særdeles de unges leker ble utført på 15- og 1600-tallet. Et detaljrikt, informativt og spennende foredrag av vår egen forfatter Erling Gjelsvik.

I tillegg vår tradisjonelle quiz, denne gangen med bilder av ulike skulpturer i Bergen, fotografert av Hanne Sofie Greve, utlodning og sang.

Andre medlemsaktiviteter som tilbys Bryggens Venners medlemmer har vært mange, men her kan nevnes: • Ruinfestivalen 2019: 28. april. Arrangør var Barnas Kulturhus, Bryggens Venner var samarbeidspartner. En årlig aktivitet for hele familien – i alle aldre.

• Orienteringsmøte 6. juni på Hotel Opus XVI (tidl. Banco Rotto) om alternativ trasé i tunnel for Bybanen – Tilleggsrapport 1 (T1.).

Rapporten er utarbeidet av geolog/siv.ing. i geo­teknikk Jann Atle Jensen og siv.ing. i geo­ teknikk Frode Arnesen. Salen var fullsatt og engasjementet var stort. Konklu­sjon er at det blir vesentlig billigere og mer fleksibelt å legge banen i tunnel – stikk i strid med offentlige rapporter. Møtet ble ledet av styreleder i Bryggens Venner Petter A. Visted.

• Orienteringsmøte 28. august i Litteraturhuset om samfunnsøkonomisk analyse ved å legge en Bybane over Bryggen – T2 – utarbeidet av 1. amanuensis NHH Karl Rolf Pedersen og professor emeritus NHH Rolf Jens Brunstad.

Skremmende lesning, hvor alene å beslag­ legge areal til Bybane fra Kaigaten til Sandbro­

gaten vil ligge på godt over 5.000 millioner kr – 5 mrd. – ikke tatt med i noen rapporter fra det offentlige. Møtet ble ledet av styreleder i Bryggens Venner Petter A. Visted.

• ”Bli kjent med din Brygge” – vårt ekstra tilbud til våre medlemmer og andre interesserte for å komme tettere inn på historien og arbeidet med restaurering på Bryggen, fortsatte den 5. februar med tittel ”Tradisjonshåndverk på Bryggen” ved to av våre profesjonelle hånd­ verkere Tom og Marius. Det ble vist splitting av tømmer til laft, profileringsarbeid på snekker­­verkstedene og man fikk besøke et av husene under restaurering, hvor man fikk innblikk i både bolverkene, innfelling av laft, samt alt restaureringsarbeid knyttet til å bringe vegg, gulv og tak tilbake til det opp­ rinne­lige. På Tracteuren på Bryggen.

• 26. mars fortsatte vi med ”Bli kjent med din Brygge” ved professor Geir Atle Ersland, som denne gangen snakket om ”Ringvirkningene av den Hanseatiske handelskultur for Bergen med omland og kysten nordover i Norge». – Det ble stappfullt hus med over 70 tilstede, som hørte på en engasjert foredragsholder.

Igjen på Bryggen Tracteursted, som alltid stiller velvillig opp.

• 15. oktober i ”Bli kjent med din Brygge” var temaet : ”Betydningen av tørrfiskeksporten over Bryggen for bosettingen og utviklingen av fiske, jektefarten og handel i Nord-Norge” – ved spesialrådgiver Anders Haaland, Fiskeri­ muséet i Bergen. Spennende og meget enga­ sjerende for de over 70 fremmøtte. Tracteuren stilte igjen opp – stor takk til dem.

Vi har inngått avtale med Den Nasjonale Scene – DNS – og i 2019 hadde vi følgende forestillinger for våre medlemmer: • 5. og 7. februar – Hedda Gabler • 20. februar – Hvem er redd for Virginia Woolf • 7. mars – Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter • 9. og 10. april – Skipet De Zee Ploeg • 8. mai Begynnelse • 11. og 13. mai – Circus Absence • 3. september – Regn • 16. september og 19. oktober – Wendy og Peter • 7. november – Sørsiden • 13. desember – Evig søndag • 16. og 19. november – Min venn fascisten Det Vestnorske Teater

Styret i Bryggens Venner

Fra venstre: Petter A. Visted, Beate Roscher Salen, Gunnstein Akselberg, Bodil Borchgrevink-Richardsen, Inger Gjestdahl, Connie Moberg, Jan H. Sunde.

51

Stikk innom i Midthuset ble avviklet våren 2018.

I mai 2019 åpnet det nye Bryggen Besøkssenter i Jakobsfjorden (Hjortegården). Her vil vi igjen kunne gi våre medlemmer og besøkende et sted å møtes, få informasjon om Bryggen – i ny og utvidet form. Det er et håp og ønske at også Verdensarvsenteret etableres her.

Bidrag til Mariakirkens cembalo har stått sentralt i forbindelse med våre julemøter.

Innkommet beløp går uavkortet til restaurering av instrumentet, som nå er ferdig. En profesjo­ nell cembalobygger fra Tyskland har sluttført restaureringen og vår eminente kantor, Karstein Askeland, spilte på cembaloet på julemøtet – vakkert!

Korskolen i Biskopshavn Kirke sin ungdoms­ gruppe/pikekor sang meget vakkert for oss i Mariakirken.

Også i 2019 har vi bidratt til juletre foran Bryggen. Denne gang til lyssetting.

Styremøter og andre viktige saker

Det har vært avholdt 10 styremøter i 2019, hvorav 2 digitale, samt en rekke andre møter der styrerepresentanter har deltatt. Styreleder er med i Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen, sammen med Riksantikvaren, Fylkeskonser­vator, Byantikvar, direktør for Bymuseene, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Private Gårdeiere, reiselivs­ direktøren og sekretær er Verdensarv­koordinator Hege Bakke Alisøy. Rådet har hatt noen møter med hovedvekt på ”Forvaltnings­plan”.

Bybanen: Det er vår tidligere styreleder Janicke, som leder arbeidet i Bybanegruppen, presse­ konferanser, og skriver kronikker, avisinnlegg, artikler og holder foredrag, Facebook-innlegg, m.m. har tatt mye tid og krevet store ressurser.

Det politiske bildet er overhodet ikke klart, med et mindre­talls­byråd. Det jobbes aktivt videre, se egen sak.

Arbeidsgruppen av 2009 – AG9 er en liten ”gjeng” med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig har de vært i utsending av Årboken m.m.

Vı trenger flere, som ønsker å være litt mer aktive for Bryggen, så ta kontakt med styreleder Petter eller styremedlem og leder i AG9 Connie Moberg.

52

Ny hjemmeside. Vår hjemmeside har vært lite i bruk og noe utdatert de senere årene, og vi valgte å gjennomføre prosessen med en ny og oppdatert hjemmeside, som vi håper vil bli mer brukt, da vi også har lagt inn påmelding til møter med betalingsløsning vi ikke hadde tidligere. Vi er godt fornøyde med MediaHuset Bergen, som leverandør.

Bryggens Venner samarbeider med mange både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, men også Den Nasjo­ nale Scene, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festning, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune m. fl.

Bedriftene på Bryggen. I 2019 har vi samar­ beidet med Bergen Sentrum AS for å markeds­ føre og promotere primært Bryggens kunstnere.

Det har vært arrangert tre spesielle ”åpen dag/ natt” for bedriftene på Bryggen, hhv den 7. september, 31. oktober og 7. desember. Doble sider i By-Avisen har skapt aktivitet og øket omsetning for våre flotte bedrifter på Bryggen.

Kom inn og se selv!

Styrerepresentasjoner:

Bryggens Venners styreleder Petter A. Visted sitter som styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Fortidsminneforeningen avd. Hordaland og Stiftelsen Fjelberg Prestegård. Tidligere styre­ leder Janicke R. Foss er fremdeles styremedlem i Stiftelsen Bryggen på vegne av Bryggens Venner – spesielt grunnet hennes store engasjement med Bybanen.

Regnskap og Budsjett:

Som venneforening er vår økonomi rimelig god og for 2019 genererer vi overskudd på kr 46.641,-, mot budsjettert kr 56.000,-. Vår egenkapital per 31.12.19 er på kr 1.299.259,-. Budsjettet for 2020 er lagt opp til en nøktern økning i inn­tektene og kostnadsnivå som i 2019. Dette gir et budsjett­ messig resultat på kr 36.000,-. Styret mener likevel at dette er forsvarlig da ekstra­ordinære kostnader bl.a. med Bybanen har vært betydelige, samt bidrag til en rekke prosjekter.

Medlemskontingent:

Det er rimelig å være medlem i Bryggens Venner, likevel ønsker styret å øke kontingenten til kr 300,- per år fra 2021, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig medlem­skap koster da 3.000,- kr. Dette blir lagt fram på årsmøtet

Kommunikasjon:

Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook, eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er også viktige for god forståelse av hva vi driver på med og bidrar med for våre medlemmer.

”Bli kjent med din Brygge”:

Vårt prosjekt fra høsten 2018 og 2019 fortsetter også i 2020 med uforminsket styrke. Det er fremdeles utrolige mengder med stoff og informa­sjon vi kan dele med medlemmer og interesserte.

Grasrotandel:

Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrot­andel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker Norsk Tipping. I 2019 ga dette oss kr 27.317,-.

Slike bidrag ønsker vi flere av og opp­fordrer alle til å bruke oss, som den de vil bidra til når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd, eller lignende.

Årbok 2019:

Koordinator for Årboken 2019 er nestleder i styret Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere.

Vi takker:

Spesielt våre annonsører gir oss muligheten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen kommune og andre fond og stiftelser som bidrar. Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Bryggen, medlemmene og Bergen. Tusen takk!

Medlemmer:

Det viktigste for å ”Ta vare på Bryggen for frem­ tiden” er medlemmer i vår kjære Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dem som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere så det viktige arbeidet vi er engasjert i!

Derfor oppfordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt medlem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap.

Bergen, januar 2020 Styret i Bryggens Venner Petter A. Visted Styreleder

MOLVIK GJØR «ALT» I EGET HUS! REKLAME ● TRYKKERI ● ESKEFABRIKK Kreative medarbeidere hjelper din bedrift i å nå sine mål gjennom riktige kommunikasjonsløsninger.

KONTAKT OSS FOR EN «PITCH» – DET KAN LØNNE SEG!

MOLVIK BERGEN: Hardangervegen 74, 5224 Nesttun TLF 55 55 20 20 MOLVIK OSLO: Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo TLF 21 66 69 27

www.molvik.no

53

ÅRSREGNSKAP 2019 BRYGGENS VENNER RESULTATRENGSKAP

2018

2019

Budsjett 2020

223 510

238 922

290 000

Prosjekter

81 360

114 656

105 000

Bidrag fra Norsk Tipping

24 443

27 317

28 000

Støtte årbok

93 750

116 000

100 000

23 907

20 000

423 063

520 802

543 000

Prosjektkostnader

111 516

92 510

120 000

Støtte til prosjekter

53 810

124 110

115 000

Prosjektkostnader Stikk Innom/Ag9

17 034

-

-

-

20 141

28 000

Møter

-7 846

15 237

5 000

Årbok

56 344

58 000

60 000

Inntekter Medlemskontingent

Andre inntekter Sum inntekter Kostnader

Prosjektkostnader Thetamuseet

Kontorutgifter

61 864

193 414

209 000

Sum Kostnader

292 722

503 412

537 000

Driftsresultat

130 341

17 390

6 000

13 421

29 251

30 000

143 762

46 641

36 000

Renteinntekter Rentekostnader Året resultat

54

BALANSE

2018

2019

1 051

28 346

1 323 189

630 532

-

819 533

1 324 240

1 478 411

71 622

179 152

1 108 856

1 252 618

143 762

46 641

1 324 240

1 478 411

Eiendeler Driftsmidler/fordringer Bankinnskudd Kortsiktige finansieringsinvesteringer Sum Eiendeler Gjeld og egenkapital Kortsiktig g jeld og avsetninger Egenkapital Ă…rets overskudd/underskudd Sum g jeld og egenkapital

Med forbehold om ürsmøtets godkjenning.

55

ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGEN 2019 Stiftelsen Bryggen eier 38 av 61 bygninger innenfor “Verdenskulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med forvaltningen er å ivareta bygningsmassen og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden.

Virksomhet og drift

Stiftelsen Bryggens restaurering- og vedlike­ holds­arbeid har vært omfattende i 2019. Største del av timeverkene har gått med til restau­rerings­ arbeidet i Bredsgården 1-2a og 2b, finansiert gjennom «Prosjekt Bryggen». Trekløveret 1-2a, 2a og 2b er tre bygninger i frontsonen av Breds­ gården hvor tilstanden var dårlig, skadeomfanget betydelig, og hvor man nå er inne i sluttfasen av en omfattende istand­setting, et arbeid som startet i 2016. Bygningene vil være ferdig istandsatt i 2020, men slutt­rapporteringsarbeidet vil nok foregå utover i 2021.

Jevnlig vedlikehold av bygningsmassen utgjør også en viktig del av Stiftelsens arbeid. På vedlikeholdssiden har det i 2019 vært utført en rekke viktige arbeider som motvirker forfall; ettersyn, ulike reparasjoner, vaske- og malings­ arbeider, skifte av slitt passasjedekke etc. (se egen liste i årsmelding). I tillegg er det utført arbeider med fornyelse og kontroll av el-anlegg i bygningene, ledelys og alarmanlegg mv.

Brann- og sikkerhetsarbeidet har også høyeste prioritert; FG-kontroll og utbedringer på sprinkleranlegg samt kursing og opplæring av leietakere i brannvern og brannbok. Stiftelsen Bryggen samarbeider med de øvrige gårdeiere på Bryggen om sikkerhetsforanstaltninger i sikkerhetsrådet. Vi utfører tjenester og drifter fellesarealer på Bryggen, i tillegg til overvåkning av porter, vedlikehold og service på sprinkler­ anlegg etc. I dette inngår også en del arbeids­ oppgaver som Stiftelsen tar på seg på vegne av fellesskapet.

Ut fra formålet og Bryggens verdensarvstatus har Stiftelsen Bryggen protestert mot Bergen kommunes planer om å legge en bybane over Bryggens frontarealer. Stiftelsen Bryggen har også brukt mye tid knyttet til myndighetenes 56

planer om å etablere en egen forvaltning av verdensarven. Stiftelsen har i 2019 hatt et godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvar, Fylkeskonservator og Riksantikvar.

Informasjon og formidling

Gjennom året 2019 har vi registrert i overkant av 2,0 millioner besøkende inn i passasjene på Bryggen, hvorav ca. 200 000 passeringer er «egentrafikk», fra ansatte og leietakere. Den omfattende interesse for verdenskulturminnet Bryggen er gledelig, men trafikkveksten og sommerbesøket vi har sett de siste årene har vært utfordrende når det gjelder sikkerhet, slitasje, forsøpling, toalettfasiliteter etc.

For å bidra i viktig informasjons- og formidlings­­ arbeid om Bryggen og verdensarven har Stiftelsen driftet et besøkssenter i Hjorte­gårdens frontbygninger, fra mai til september, og om lag 50 000 personer har vært innom. Vi tilrette­ legger og lager info-materiell om Bryggen og Stiftelsens arbeid på egne og andres nett­sider, til aviser, magasiner, fjernsyn og radio. Det har i år, som i tidligere år, vært utført mye godt informa­ sjonsarbeid gjennom foredrag, intervjuer, avis­ innlegg, mv. Vi har i 2019 fortsatt det gode samarbeidet med Bergen kommune om “Ka skal du bli”. Tilbakemelding­ene fra elever og skoler er meget gode. Stiftelsen Bryggen er vertskap for en rekke student­grupper fra høgskoler og universiteter og bistår med informasjon om Bryggen og Stiftelsens arbeid. Denne type aktiviteter er utvilsomt viktig for omverdens forståelse av hva vi gjør.

Det er avholdt 5 styremøter i 2019. I april var representanter fra styret og fagutvalg på en tredagers fagtur til Cordoba, Grenada og Malaga i Sør-Spania, der besøkshåndtering i forhold til kultur- og verdensarv var tema. Måten man håndterer og regulerer store folkemasser på, og

ikke minst hvordan man ivaretar lokal medvirk­ ning og aktivt bruker kulturminnet i reiselivsatsinger, er til ettertanke. I Fagutvalg og i Adm. og økonomiutvalg har det vært avholdt møter der bl.a. tiltak i buffersonen, utleie og eiendomsforvaltning, har blitt drøftet og behandlet. Utvalgene bidrar med viktige råd og innspill for administrasjonen og styre.

vedlikeholdsoppgaver, formidling, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brannsikkerhets­opp­ gaver. Om lag 0,5 årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rappor­ tering, mens 2,5 årsverk omfatter administra­ sjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, mv.

Redeg jørelse for regnskapet

Sykefraværet har i 2019 vært på totalt 10,5%.

Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 1,3%. Det er ikke rapportert om alvorlige arbeidsuhell eller skader i 2019.

Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt, og vi jobber fortløpende med tiltak for å styrke trivselen.

Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i. Prosjektene utgjør i det vesentlige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen.

Stiftelsen Bryggens ordinære drift og kjernevirk­ somhet for 2019 viser et overskudd på kr 274 312. Dette er et resultat noe sterkere enn i 2018.

I vurderingen av årets resultat bør det vekt­ legges at det av kapasitetsmessige forhold på personellsiden har vært en nedgang i anvendte midler fra Prosjekt Bryggen, samtidig som Stiftelsen har klart å holde driftskostnadene nede.

Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen

I samsvar med lovverket bekreftes det at forutset­ningen om fortsatt drift av Stiftelsen er lagt til grunn for utarbeidelsen av årsregn­skapet.

Styret mener at det ikke foreligger usikkerhet om fortsatt drift i 2020. Det er forventet en stabilitet vedr tilskudd til istand­settings- og sikringsarbeidet Utviklingen i leieinntektene har de senere år vært relativt stabil, men denne posten fremstår som noe mer usikker i tiden som kommer. Den likviditets­messige situa­ sjonen er god. Den bokførte egenkapitalen er på kr 6 548 763. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontantstrømmene.

Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid. Styret har lagt til grunn at overskuddet for 2019 tilføres Stiftelsens eiendomsfond og til egenkapitalen.

Personal og arbeidsmiljø

Stiftelsen Bryggen har i 2019 lønnet ca. 15,7 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 9,5 årsverk. Syv av disse har vært direkte engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen, mens 3,2 årsverk går med til drift- og

Selv om avtaleperioden er utløpt er Stiftelsen Bryggen koblet til IA-ordningen (inkluderende arbeidsliv), og følger de anbefalinger som her er gitt. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis for oppfølging av HMS-spørsmål. Det avholdes jevnlige møter mellom ledelsen og de ansatte.

Ytre miljø

Stiftelsen vektlegger at drift og vår virksomhet i minst mulig grad skal være en belastning for miljøet. Stiftelsen bestreber seg på å velge kort­ reist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er mulig og hensiktsmessig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeids­meto­ dikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile tradisjonell byggeskikk. Det innebærer blant annet bruk av råstoff og materialer som hentes i regionen og som tilvirkes med bl.a. øks på tradisjonelt vis. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor verne­forskriftenes rammer. Miljø­ sertifisering er initiert høsten 2019 og arbeidet trappes opp i 2020.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om mot­ standskampen i Norge under siste verdenskrig.

Stiftelsen vil rose Bryggens Venner som har lagt ned en stor innsats for å fremvise og drifte museet. Totalt har det vært registrert nærmere 500 besøkende i 2019.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen for fremtiden. I dette ligger det et 57

særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte den mot skade. Stiftelsen er også opptatt av at tradisjons­ håndverk kan blomstre og at et solid fag- og kompetansemiljø sikres for fremtiden.

Stiftelsen Bryggen håper at man fremover, til tross for noen dystre utsikter på kort sikt,

gradvis får vist frem og formidlet verdiene i verdenskulturminnet til flest mulig bergensere, nordmenn og tilreisende. Vi skal gjøre vårt for at så kan skje! Styret vil rette en særskilt takk til Stiftelsens ansatte for solid og god innsats gjennom året, der arbeidet preges av høyt faglig nivå og stor dyktighet.

Bergen, 21. april 2020

Kim Fordyce Lingjærde Styrets leder

Tryggve M. Fett Nestleder

Gudrun Mathisen Styremedlem

Helge Tveit Styremedlem

Petter A. Visted Styremedlem

Tom Gangstøe Styremedlem

Janicke Runshaug Foss Styremedlem

Bente Mathisen Styremedlem

Jan-Thore Urheim Styremedlem

58

Bernt-Håvard Øyen Direktør

Bryggen trenger din grasrotandel!

HVA ER GRASROTANDELEN? Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM? Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Bryggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Bryggen som et velholdt og levende kulturområde.

Bryggens Venner 59 37

RESULTATREGNSKAP FOR 2019 STIFTELSEN BRYGGEN 2019

2018

Avgiftspliktig omsetning og salg av tjenester

1

437 714

253 241

Tilskudd til prosjekter

1

9 656 851

11 292 866

Husleieinntekt

7 452 238

7 281 386

Annen driftsinntekt

1 034 966

1 191 818

Sum driftsinntekter

18 581 769

20 019 311

Bygningsmateriell Entreprenørkostnad Lønnskostnad

2

-1 089 127

-1 037 576

-1 604 994

-2 871 240

-9 801 187

-10 181 626

Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler

3

-486 232

-453 104

Annen driftskostnad

4

-5 134 297

-5 337 596

-18 115 836

-19 881 142

465 933

138 169

Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt

9 991

5 982

Annen finansinntekt

2 159

2 202

Sum finansinntekter

12 150

8 184

Annen rentekostnad

-204 040

-227 514

Annen finanskostnad

-269

-1 071

Sum finanskostnader

-203 771

-228 585

Netto finans

-191 621

-220 401

Ordinært resultat før skattekostnad

274 312

-82 232

Ordinært resultat

274 312

-82 232

Årsresultat

274 312

-82 232

200 000

0

74 312

-82 232

274 312

-82 232

Overføringer Overføringer til/fra fond Overføringer til/fra annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer

60

BALANSE

2019

2018

7 929 382

8 311 550

406 255

510 319

8 335 637

8 821 869

358 048

325 063

Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom

3

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner, ol.

Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre fordringer

7

Sum finansielle anleggsmidler

358 048

325 063

8 693 685

9 146 932

Varer

153 002

165 961

Sum varer

153 002

165 961

9 357 097

6 367 505

Sum anleggsmidler Omløpsmidler

Fordringer Kundefordringer

5

Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende

181 443 6 548 948

1 000 044

2 649 387

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

1 000 044

2 649 387

Sum omløpsmidler

10 701 351

9 364 295

19 395 036

18 511 227

Sum eiendeler

6

191 209 9 548 305

61

BALANSE

2019

2018

Grunnkapital

200 000

200 000

Sum innskutt egenkapital

200 000

200 000

4 700 000

4 500 000

Egenkapital og g jeld Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital Eiendomsfond Annen egenkapital

1 648 763

1 574 451

Sum opptjent egenkapital

6 348 763

6 074 451

9

6 348 763

6 274 451

8

5 228 673

3 635 106

5 228 673

3 635 106

5 256 250

5 781 250

Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig g jeld Gjeld til kredittinstitusjoner

7

Sum annen langsiktig g jeld

5 256 250

5 781 250

10 484 923

9 416 356

Leverandørg jeld

768 566

1 095 141

Skyldige offentlige avgifter

556 374

629 976

Annen kortsiktig g jeld

1 036 411

1 095 304

Sum kortsiktig g jeld

2 361 351

2 820 421

Sum g jeld

12 846 274

12 236 776

Sum egenkapital og g jeld

19 395 036

18 511 227

Sum langsiktig g jeld Kortsiktig g jeld

Bergen, 28. april 2020

62

STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2019 Siden innstiftingen i 1962, har Stiftelsen Bryggen vært en sentral aktør i Bryggens utvikling, i 58 år. Forvaltning, drift, istandsetting, vedlikehold og sikring av et stort kulturminne som Bryggen er omfattende, med et arbeid som strekker seg i mange ulike retninger og med mange personer og firmaer involvert.

Mange aktører g jør en stor og viktig innsats for å ivareta kulturminnet.

Bryggen – stabil utleiesituasjon, stor usikkerhet omkring besøksutvikling fremover

Stiftelsen Bryggen viderefører sin utleiepolitikk, der vi forsøker å opprettholde en stor bredde av aktiviteter og virksomheter innenfor de rammer kulturminnet og økonomien setter. Per i dag er fordelingen for våre leiearealer med utleie til om lag 70 virksomheter: ca. 25 % er kunst- og kunst­ håndverksbedrifter, 30 % er butikker/restau­ ranter/ foretak og nærmere 45 % er små- og mel­ lomstore firmaer med konsulenter, data­løsninger, design- og arkitekter, mv. Stiftelsens bærende virksom­hets­idé har siden oppstarten i 1962 vært «vern gjennom bruk». I det ligger det bl.a. at vi fremover ønsker å stimulere til at det skal være en god bredde av aktører og virksomhet på Bryggen.

Vi har for 2019, summert over hele året, passert over 2,0 millioner besøkende inn i passasjene

Tom høvler kledningsbord for Bredsgården, 1-2a.

på Bryggen. Det er ny besøksrekord! Tre-fjerde­ deler besøker oss i sommermånedene mai–sept.

Fra målingene startet i 2005 er årlig tilstrøm­ ning mer enn fordoblet. I skrivende stund synes utsiktene for sommersesongen 2020 meget usikre. Alt tyder på at en mangeårig vekst i til­ strømningen nå avløses av en svært brå ned­ gang. Utviklingen som vi ser konturene av illustrerer den sårbarheten som ligger i reise­ livsbransjen, og at det å ha «flere ben å stå på» i mange tilfeller er en klar fordel.

Sammen om verdensarven

En grunnleggende forutsetning for at kultur­ minner ivaretas på en god måte, er engasjerte eiere med «økonomiske muskler» til å gjennom­ føre tiltak. Stiftelsen samarbeider godt med de andre private gårdeierne, bl.a. i Bryggen sikker­ hets­råd. Vi må også nevne de mange firmaer og

63

enkeltmannsforetak som jobber sammen med oss i vedlikehold, sikring og restaurering.

Stiftelsen vil også fremheve et langvarig, tett og godt samarbeid med Bergen brannvesen, der det å sikre Bryggen mot ødeleggende branner er jobb nummer én. Byantikvaren, Bymiljøetaten og Bergen Vann er etater med fagpersoner som gjør en god og viktig innsats for Bryggens bevaring.

Stiftelsen Bryggen er opptatt av at man fremover på en enda bedre måte enn i dag får presentert verdensarvverdiene. For å klare det må det gode samarbeidet og samhandlingen mellom formid­ lingsaktørene løftes enda et hakk. Dialogen med våre naboer Hanseatisk Museum, Bryggen Museum og Forsvarsmuseet er god, og vi jobber videre med planer om små og store samarbeids­ prosjekt.

I 2018 ble arbeidet med Verdensarvråd og Fagråd på Bryggen iverksatt. Den bærende ide er at et Verdensarvråd med folkevalgte represen­ tanter fra hhv. Bergen kommune og Vestland fylke skal sette verdensarv og spørsmål rundt Bryggen på den politiske dagsorden, gjerne med saker helt opp til departementer, Storting og Regjering. Fagrådet skal være et samarbeids­ forum der aktuelle saker skal «myldre» og der viktige temaer skal forberedes til behandling av Verdensarvrådet. Foreløpig har funksjonstiden vært for kort til at man kan evaluere resultatene.

Det man kan si at er at med et stort antall

64

aktører; Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Bryggens Venner, Hanseatisk Museum, Bryggens Museum, Visit Bergen, UiB, Verdensarvkoordinator og med tre forvaltnings­ nivåer (Bergen kommune, Vestland fylke, Riksantikvaren), blir det å oppnå konsensus om enkeltsaker kanskje ikke så rett frem. Tiden vil vise om Fagråd og Verdensarvråd gir Bryggen de rammer og den oppmerksomhet verdenskultur­ minnet fortjener!

STIFTELSEN BRYGGENS ISTAND­ SETTINGS- OG SIKRINGSARBEIDER Arbeidene foregår innenfor «Prosjekt Bryggen», der Vestland fylkeskommune v/Fylkeskonser­ vator prioriterer prosjekter, behandler søknader og utfører kontroll på bruken av tilskuddsmidler.

Stiftelsen Bryggen som prosjekteier og tiltaks­ haver fremmer søknader på istandsetting og sikring og gjennomfører prosjektene. Prosjekter som har vært i gang i 2019 er:

Søndre Bredsgårdens sjøstuer. Bygning 1-2a PB-109.1 og Bygning 2a PB-109.2 samt Bygning 2b PB-109.3

Bygning 2a. Så godt som alle hovedarbeider med istandsetting av Bredsgården 2a er avsluttet. Det gjenstår kun toppstrøk linolje med malearbeider i frontfasaden inkl. innsetting av rundt vindu i gavl. Arbeidet med sluttrappor­tering er igang­ satt.

Takarbeid, Nico Schwab arbeider med takstein ned mot sløysen.

Nico og Tom i gang med høvling av kledningsbord. Foto: Runar Grønlie.

Bygning 1-2a. I 2019 har det vært gjennomført en god del arbeider med overflater i sjøstuene innendørs samt istandsetting av takkonstruk­ sjon, sløyser mot sør og nord samt ulike bygnings­­elementer i gjennomslaget. Utvendige arbeider med frontfasaden var ferdige og ble avdekket til Bryggens 40-årsjubileum som verdensarv, ultimo oktober. Paneler, tapet, list­ verk og ulike interiørdetaljer skal nå tilbake­føres og repareres for butikk, sjøstuer og sval­ganger.

Også for dette istandsettings­prosjektet har arbeidet med sluttrapportering så vidt startet opp, et arbeid som skal forsterkes de siste kvartaler i 2020.

hentet. Tapet på 60 x 60 cm klutepapir med hånd­trykket mønster etter 1790-talls tapetet er bestilt til rom 3.01. Lerret er bestilt til rom 2.04, 2.05 og fremre del av rom 2.01. Utlekting og klargjøring for remontering av paneler og plate­ underlag til tapet er påbegynt. Tilbake­føringen av interiørene er planlagt ferdig i første halvdel av 2020. Gulv til interiørene i 2. og 3. etasje ble produsert på tradisjonelt vis, hånd-høvlet.

Gulvene var så godt som ferdig montert ved utgangen av 2019. Det originale lofts-gulvet var i svært dårlig forfatning, men ble så godt det lot seg gjøre bevart partielt, bl.a. ble det benyttet tilfarere med overdekning med spon.

Siden laftet i sjøstuene har vært høvlet på inn­ siden bestemte vi oss for å «dykke» nærmere ned i et arbeid vi aldri hadde vært borti før. En studie som omfattet verktøyspor og arbeids­ prosesser med de historiske overflatene ble først initiert. Tapet krever slett underlag og med en remontering/kopiering av klutepapir konklu­ derte vi med at lafteprosessen må rundes av med høvling/bruk av pjål. Produksjon av ny høvel ble gjort, og arbeidet med «pjåling» ble utført med et godt resultat. En egen rapport om arbeidet er underveis. Tilbakeføring av de ulike interiørene har vist seg å være en tidkrevende jobb, ikke minst det å finne rette fagfolk til arbeidene.

Befaringer er gjennomført og pris­tilbud er inn­

I begynnelsen av 2020 skal nedre deler av passasjen fornyes, gjennom fjerning av pukk, justering av rørføringer og tilbakeføring av nytt plankedekke. Planprosessen her startet høsten 2019. Å kunne håndtere publikum og leietakere parallelt med sikre istandsettingsarbeider, er viktig i en passasje som vi i størst mulig grad ønsker å holde åpen for trafikk.

Mot slutten av 2018 ble vi klar over at det var oppstått en lekkasje i ventil i den store kommu­ nale kummen som ligger ca. 6 m ut fra Breds­ gårdens passasje og som forsyner sprinkler­ anlegget i Nordre og Søndre Bredsgården og Enhjørningsgården med vann. Dersom en slik 65

ventil blir utsatt for en stor belastning, f.eks. ved utløsning av anlegget, er det høy risiko for brudd i vannforsyningen. Vi anså dette som kritisk. På møte med ledelsen i Bergen Vann og sprinkler­ firma Anders O. Grevstad i januar 2019 ble bekymringene formidlet. Bergen Vann bestemte i mars 2019 å starte arbeidet med utskiftning av hovedkum, vannforsyning 400 mm, herunder ventil, påkobling forbruksvann og sprinkler. Fra denne storkummen går det inntaksledninger over til liten kum rett ved inngangen til Breds­ gården. Tidligere undersøkelser ved videofoto­ grafering i røret hadde gitt oss svar på at tilstand på inntaksledningen fra denne kummen og inn til forgreiningspunkt mellom sprinklerommene, var god. Når vi nå fikk tilgang fra stor-kummen, kunne endelig ytre del av ledningen sjekkes med inspeksjonskamera. Arbeidet med omkobling av vann, koordinering i forhold til flo, pumping av vann fra gravegrop, spyling etc. ble koordinert av Rolf Fanebust, firma A.O. Grevstad AS. Stiftelsen tok opp plankedekke, fotograferte og bisto prosjektet i forhold til praktiske løsninger. Bergen Vann hadde fire entreprenører i gang i en uke; graving, bort­ kjøring av masser, tilkjøring av kum, lukking av grop og reparasjon av steindekke. Et stort og viktig arbeid ble gjennomført på kort tid.

Bygning 2b. Forprosjektet og forundersøkelsene i prosjektet ble gjennomført høsten 2018 og det praktiske istandsettingsarbeidet startet for alvor opp i foråret 2019. Det er blitt skiftet ut råttent bolverk i svalgang mot nord, reparasjon av søyler og bjelker i svalgangspartiet mot nord er gjennomført, reparasjoner av råtne deler i lafte­ kasse oppover i etasjene mot sør er nå kommet godt i gang.

Mye laftetømmer er ferdig skantet og klargjort for lafting. Sørvesthjørnet rom 2.03, sørveggen rom 2.02, hele nordveggen og halve østveggen rom 3.02 har fått råteskadet laft skåret ut. Taket mot passasjen ble stemplet av for å gi mulighet for laftearbeidet. Nødvendige deler av tak er demontert og revet mot sør. Passasje mot Enhjørningen ble sikret med plater. Moderne plankerom (trolig 60-tallet) på svalen i 2. etasje ble fjernet og skal ikke tilbakeføres. Dermed blir svalen åpen i hele lengden her, slik den har vært på tidligere oppmålingstegninger. Stolper og rammer i alle etasjer har blitt skjøtet, skiftet ut eller tilbakeført på rett plass i løpet av høsten.

66

I arbeidets gang er det oppdaget at det har vært gjennomført store utskiftninger på stolper og rammer i 2. etasje, antakelig i forbindelse med omfattende reparasjoner midt på 1800-tallet.

Rammen må være jekket, nye stolper har fått tapp i topp og er skjøvet inn langs et glidespor i bunn. «Original»-bjelker har spor etter ramme inne på bjelkene, og er festet med treplugger.

Kledningen mot stolpene fremstår som «origi­ nale» 1700-talls håndhøvlete bord. Et tidligere gulv er også blitt skiftet ut, da det er spor etter treplugger i bjelkene. Arbeid med skjøting av noen bjelker i 3. etasje er utført. Mot slutten av året gikk det tid til planlegging og innhenting av anbud til «tak over tak» og planlegging av gjennom­føring og materialanskaffelser til opp­ byg­gingen av ny takkonstruksjon. Dette arbeidet skal utføres i løpet av 2. kvartal 2020. Det samme gjelder utgraving av passasje og tilbake­ føring av bolverk her (se 1-2a).

Det skal gjennomføres en omfattende repara­ sjon av takkonstruksjonen og ny tekking.

Bygningens hovedkarakter som lagerbygning ønsker Stiftelsen at skal opprettholdes.

«Stolpehuset»

Stiftelsen Bryggen valgte å gjennomføre et for­ prosjekt/forundersøkelser av Stolpehuset høsten 2018, for å klarlegge omfanget og kost­nader ved en istandsetting av huset de kommende år.

Råteskader på stolper, svak side­stabilitet og utfordringer med et tak som stadig rammes av skader fra overhengende parklind, er noen hoved­ elementer. Forprosjektet er per februar 2019 godkjent, et forhåndstilsagn er gitt og arbeidet er klart for oppstart på høst­parten i 2020.

Arne Hopland maler bokstaver på fronten i 1-2a.

Foto: Runar Grønlie.

Martin Aavik og Sondre Andersen i arbeid på loftet i 1-2a. Foto: Runar Grønlie.

Materialbanken

I et så omfattende istandsettingsprogram som Prosjekt Bryggen er tilgang på egnede bygge­ materialer av tre viktig. En del av de sortimenter som benyttes, er bestillingsvare med til dels lang leveringstid. Materialbank med lagringsplass til bolverkstømmer, bjelker, laftetømmer, nedrigget materiell og interiører etc., ligger ved tidligere Garnes garnisonleir i Arna. Materialbanken har i 2019 servet istandsettingsprosjektene i Breds­ gården på en god måte.

Felles brannsikring (PB-205)

3) Lufttrykkskabler i grunnen ble ved inspeksjon funnet å være morkne, etter 13 års bruk. For å sikre drift og funksjonalitet måtte det fore­tas omkobling av anlegget.

I korte trekk er det etablert fire kompressor­ stasjoner. Nye kompressorrom måtte etableres i Svensgården og Holmedalsgården. Ny kompres­ sor måtte kjøpes inn for rommet i Svensgården.

Vi har totaloverhalt og oppgradert en eldre kompressor for å ha som reserve. Nye luft­slanger og rørføringer til alle anlegg over bakken er kjøpt inn og montert.

Sprinklerutbedring gjennomføres i kjølvannet av tidligere FG-sprinklerkontroll. Arbeidene priori­ teres i forhold til de behov for reparasjoner/ utbedringer som her blir avdekket. I samråd med Bryggen sikkerhetsråd ble det besluttet å forsøke å først få lukket store avvik. Dette inn­ befatter f.eks. rør som står i spenn, utskift­ning av eldre sprinklerhoder, reparasjon motfall, feil oppheng etc.

Felles drift (PB-501)

Utover spesifikke utbedringer, bl.a. ”To kokker” i Enhjørningsgården, har hovedarbeidene i 2019 har vært knyttet til følgende forhold; 1) Spesielt lytte-apparatur ble anvendt på anlegget for å diagnostisere rørføringer og koblinger for luft-lekkasje.

2) Som en følge av FG-rapporter og 1 ble det kartlagt nokså mange luftlekkasjer som måtte utbedres.

For vektertjenester med overvåkning og vakt­hold foreligger det en funksjonskontrakt med NOKAS. Foruten lukking/åpning av porter omfatter tjenestene standard vekterarbeid, bortvisning av uønskede personer, natt-patruljer mv. På drift av sprinkleranlegg inngår postene sprinklerstrøm, overvåkning og kontroll/service samt FG-kontroll/ESS-kontroll. Vedlikehold/ service-arbeidene på anlegget blir utført av

Midlene stilles til disposisjon for følgende tre hovedoppgaver: i) Vakthold, innleide tjenester i overvåkning av Bryggen og sikringstjenester ii) Taksjekk og takkontroll av tak, mønepanner, takrenner, sløyser og nedløp iii) Drift av sprinkleranlegg (sprinklerstrøm, alarmer, årskontroll, FG-kontroll)

67

sprinklerfirma A.O. Grevstad AS. FG-kontroll gjennomføres av firma Dokumentert AS. Taksjekk ble gjennomført av blikkenslager i oktober/ november og rapporteres til andre gårdeiere/ Vestland fylke per februar 2020.

UTREDNING- FORSKNINGFORMIDLINGSPROSJEKTER

Historiske branntakster mv.

Arkitekt Elin Thorsnes er engasjert av Stiftelsen Bryggen for å gjennomgå (og dels transkribere) samt oppstille oversikter over bygningsfaglige forhold som fremkommer fra eldre brann­ takster, verditakster, kartforretninger, pante­ bøker og byggemelding som vedkommer Bryggen. Arbeidet skal være ferdig i 2020.

Setninger-setningsmålinger

På oppdrag fra Prosjekt Bryggen og Riksanti­ kvaren har ANKO AS i 2019 gjort nye nivelle­ menter for å måle setninger på Bryggen.

Målingene som utføres gir oss nøyaktige tall for x-y-z bevegelser for bygningene. Resultatene gjengis i Rapporter: Bryggen i Bergen.

Bevegelses­målinger. Rapp. ANKO AS.

Graving i grunnen-arkeologiske arbeider

NIKU v/Rory Dunlop har blitt konsultert vedr rapportering istandsettingsprosjekter i Breds­ gården 1-2a, 2a og 2b. I dette inngår bl.a fortolk­ ning av funn, kronologier på kulturlagene etc.

Det utarbeides arbeidsrapporter i forbindelse med de ulike prosjektene. For datering av tre­ virke, saltanalyse og jordprøver, benyttes renom­ merte fagaktører. Riksantikvaren er forvaltnings­ myndighet for tiltak som gjelder fredet bygrunn og behandler bl.a. dispensasjoner.

Theta-museet

Thetamuseet ligger på loftet i Enhjørnings­ gården og er et rekonstruert rom egnet for å formidle historien om motstandskamp under siste verdenskrig. Her hadde Theta-gruppen sin base og de sendte i krigens første to år radio­ meldinger til England om okkupasjons­maktens aktivitet. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de norske ungdommene som var involvert i arbeidet ble senere fengslet og torturert. For museet ble det i 2019 registrert nærmere 600 besøkende. For året 2020 er det inngått et samarbeid med Bryggens Venner om at venneforeningen fremover skal forestå den praktiske driften av museet.

68

Formidlingsoppgaver

Stiftelsens medarbeidere bidrar med en rekke fagforedrag/omvisninger/guidinger i løpet av året. I første rekke er det offentlig forvaltning og etater, studenter og forskningsmiljøer, kultur­ vernere, firmaer og skoleverk som ønsker vår bistand, der det formidles stoff om Bryggen, håndverket, bygningsmiljøet og istandsettings­ prosjektene. Samarbeidet med Bryggens Venner i prosjektet «Kjenn din Brygge», et tilbud til medlemmer og leietakere på Bryggen om å lære mer om kulturhistorien, er ført videre og har blitt godt mottatt.

Stiftelsen Bryggen har i år driftet besøkssenteret i frontbygningen i 6a, og senteret har vært bemannet daglig (fra mai til september) med egne guider. Det har vært ca. 50 000 besøkende innom senteret i løpet av 2019. Besøkssenteret selger bøker og informasjonsmateriell, og vi har bl.a. en utstilling med historiske verktøy fra Bryggen. Vi har nådd mange i front, ikke minst bergensere!

Stiftelsen drifter egne websider. I tillegg leverer vi fagstoff og info om våre aktiviteter til www. bryggensvenner.no og www.prosjektbryggen.no.

Godt fagstoff om håndverksfaglige forhold legges ut på bloggen Stiftelsen Bryggen hånd­ verk (https://bryggenhandverk.wordpress.com/) Agathe Hoff og Gudrun Mathisen deltok på Norges verdensarv sitt årsmøte på Vega i mai.

Bernt-Håvard Øyen og Petter Visted deltok på Nordisk verdensarv sitt nettverksmøte i Stock­ holm i september.

Stiftelsen Bryggen bruker en god del ressurser på deltakelse i ulike fora; gir høringsinnspill og kommentarer til kommunalt planarbeid etc.

I 2019 kan bl.a. nevnes evalueringsarbeid (PB), fagråd (for verdensarvrådet), sikkerhetsråd, deltakelse referansegrupper, forvaltnings­plan­ gruppe etc.

Opplæringstiltak på Bryggen

”Ka skal du bli” er et prosjekt hvor elevene skal bli presentert mulige yrkesvalg. SB har velvillig bidratt i dette arrangementet i mange år, der ungdommer i en aktivitetsdag i mars får prøve seg i tømringsfaget. Stiftelsen har hyppig besøk av grupper og enkeltpersoner som ønsker praksis innenfor tradisjonshåndverk – og så langt man har ressurser til det, prøver man å bidra.

Fra gjenåpningen av fronten 1-2a. Anne Berit Storheim forestår snorkutting med bile. Foto: Runar Grønlie.

Arrangementer

”Ruiner, hull og andre hemmeligheter” er et familiearrangement i april med fokus på stimu­ lering av barns lek og nysgjerrighet, bl.a. i «middel­aldermiljøet» på Bryggen. Stiftelsens ansatte sørger bl.a. for instruksjon og en stand­ plass med demonstrasjon av verktøy.

VEDLIKEHOLD Det er en lang liste over små og store vedlike­ holds­prosjekter som gjennomføres etter våre fdvprogrammer. I 2019 kan nevnes følgende aktiviteter som er medfinansiert av kommunalt tilskudd; - Vasking, skraping og maling av bygning 7e, Bellgården - Vasking, skraping og maling av gjennomslag, Enhjørningsgården/Bredsgården - Vasking og maling av front Holmedalsgården 8a - Utskifting av råteskadet og nedslitt planke­ dekke i Bredsgården, Jakobsfjorden og Holme­ dalsgården - Utbedringer og utbedringstiltak kloakk Bredsgården - Utbedring av eldre el. anlegg i Bellgården 7h

- Utbedringer av gulv 1b, Søndre Bredsgården - Spyling og vasking av dekke i Bryggestredet, Bredsgården, Bugården, Jakobsfjorden og Holmedalsgården - Sanering av gamle rør og nye rørføringer i to utleielokaler - Tilrettelegging i Eldhus for felles bosssortering på Bryggen (trevirke, metaller mv.)

- Tilrettelegging av rømningsveier og bruks­ endring, knyttet til kommunale pålegg for Escape-rom - Klargjøring av føringsveier (legge ned strekke­ rør) for brannalarm bygninger for Brygge­ stredet ø (sør for Tracteuren) - Utbedringer/fornyinger av eldre utelys; Jakobsfjorden/Bredsgårdens/Bryggestredet - Nedtak, skraping og sandblåsing, glassing og kitting av 38 takvinduer (smijern) på Bryggen Tilskuddet fra Bergen kommune som fordeles via Byantikvaren er av stor viktighet for at Stiftelsens har muligheter til å gjennomføre sårt tiltrengte vedlikeholdsarbeider på verdenskultur­ minnet. Stiftelsen Bryggen benytter anledning til å takke Bergen kommune for tildelingen i 2019.

- Utbedring av eldre el. anlegg 2. et. i Midthuset, Jakobsfjorden 6-7 a 69

Brannvern- og sikring

Stiftelsens styre

HMS-arbeid, IA-arbeid

Fagutvalgets medlemmer

Arbeidet koordineres av brannvernleder.

Oppgavene er bl.a. å føre ukentlig kontroll med sprinklersentral og å holde kontakten med brann­­ vesenet vedr innsatsplaner. I tillegg arrangerer Stiftelsen brann- og evakuerings­øvelser for alle som er leietakere på Bryggen, der også andre (eksterne) leietakere på Bryggen får anledning til å delta. Brannboken er i 2019 blitt tatt i bruk av alle våre leietakere, og med stor entusiasme.

Sikkerhetsrådet har ett møte i halv­året der spørs­ mål omkring brannverntiltak og sikkerhet tas opp. Brannvernleder og direktør møter for Stiftelsen Bryggen. Forvaltning og verdensarv­ koordinator deltar som bisittere.

Verneombud er Runar Grønlie. Stiftelsen har avtale med Salutis-senteret i Sandviken, bl.a. om vernerunder, førstehjelp, vaksinasjon og helse­ oppfølging mv.. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen deltar i IA (inkluderende arbeidsliv), og med opp­ følging og samarbeid opp mot NAV-Vestland.

Ansatte

Stiftelsens personale ved utgangen av 2019 var: Bernt-Håvard Øyen, direktør Christian Hjeldnes Senneseth, forretningsfører Agathe Hoff, arkitekt Hege Johansen Hauge, renholder Sondre M. Andersen, tømrer Jostein Henriksen, tømrer Inge Johan Børve, tømrer Rune Hofslundsengen, snekker Arne Hopland, tømrer Rasmus Nygaard, tømrer/vaktmester Marius T. Røbech, tømrer Pål Gangstøe, tømrer/brannvernleder Tom Gangstøe, tømrer Runar Grønlie, adm./arkiv, leietakere, vedlikehold Martin Aavik, tømrer Rita Bakken Larsen, adm./formidling Georgios Sokorelis, tømrer

70

Stiftelsens styre ved utgangen av 2019 var: Kim F. Lingjærde, styrets leder Tryggve M. Fett, nestleder, oppnevnt av Fortidsminneforeningen Gudrun Mathisen, styremedlem Helge Tveit, styremedlem Bente Mathisen, styremedlem Jan-Thore Urheim, styremedlem Petter Andreas Visted, styremedlem, Bryggens Venners representant Janicke Runshaug Foss, styremedlem, Bryggens Venners representant Tom Gangstøe, styremedlem, ansattes representant

Tryggve M. Fett (leder) Kim F. Lingjærde Siri S. Lexau Gudrun Mathisen Bente Mathisen) Jan Lohne Tom Gangstøe Agathe Hoff Bernt-Håvard Øyen

Administrasjons - og økonomiutvalgets medlemmer Kim F. Lingjærde (leder) Jan-Thore Urheim Helge Tveit Bernt-Håvard Øyen

Styremøter

Det har i 2019 vært avholdt fem ordinære styre­ møter. Antall saker til behandling har vært 32.

Revisor

Statsautorisert revisor Astri Vårdal reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper.

Velger du å dra på tur med Ferie

Vi kan gi deg tips og insp

Velger du å dra på tur m ed Ferie Reiser Bergen, er utvalget sto Storbyweekend, gruppereise Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

”Du ringer

Det handler om å snu utfordringer til muligheter

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

kpmg.no

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner” ”Du ringer, vi finner”

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbe

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

68

71

P.O. Box 4070 Sandviken, 5835 Bergen Tel.: 55 21 63 00, Fax: 55 21 63 05, e-mail: mailbox@jlmr.no

72

www.pwc.no

Spisskompetanse for sjømatindustrien Som sjømennene som seilte til og fra Bryggen i gamle dager, kan dagens selskaper i sjømatindustrien trenge assistanse til å navigere i både med- og motvind. PwC Seafood Industry Centre kan tilby både spisskompetanse og tverrfaglige team av personer med erfaring fra fiskeri og sjømat, som ellers jobber innen fagavdelingene for jus, rådgivning, transaksjonsstøtte og revisjon.

Skal selskapet deres ut i internasjonalt farvann, har PwC et globalt nettverk som står klart til å bistå.

For mer - se pwc.no, eller ta direkte kontakt med oss: Torben Foss, advokat & leder PwC Seafood Centre, Tlf 95261299, Torben.foss@no.pwc.com

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet, og et uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Bryggens_venner_134x105.indd 1

1/31/2012 7:52:20 PM

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser 75

Vi kan gi deg tips og inspirasjon

Storbyweekend, gruppereiser, cruis

”Du ringer, vi finn

E L E K T R O E N T R E P R E N Ø R E N

I

SENTRUM 65

Spar opptil 35% på strømregningen

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. autorisert elinstallatør Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner”

Installer varmestyrIng. motta enøk-støtte.

Spesialavtale for Vestbomedlemmer!

SIKKERHETSINSTALLASJONER

� � � �

� Energiøkonomisering � � � Varmegulv

Rehab. gamle anlegg Brannvarslingsanlegg

� Internkontroll � � Sikringsskap �

URHEIMS ELEKTROKOMPANI A/S

AUT.EL-INSTALLATØR • AUT.TELEINSTALLATØR 68

Chr. Michelsens gate 9, 5012 Bergen - Tlf. 55 90 44 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

ELFAG – NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER www.elfag.no - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

73

B. FRIELE & SØNNER AS

Bryggen 19 Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge.

Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen!

63

74

«Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiere som gjennom mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn.

Med en årlig omsetning på ca. 1.5 milliarder kroner og 300 motiverte og engasjerte medarbeidere, så er vi alltid beredt til å tjene våre mange faste og nye oppdragsgivere.

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105B, Mindeparken Postboks 3 Kristianborg, 5822 Bergen Tlf: 55 20 62 00

72

75

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

– K Vi fo om rh www.LAB.no inn and om ler for nors et k s go kif dt er tilb ud

76

Vi kan BRANNvern

www.teknisk-industrivern.no

BERGEN GUIDESERVICE AS – i hjertet av Bryggen! Besøk oss i Holmedalsgården 4

Alle typer arrangementer med og uten guide

– Transport, bespisning, underholdning – For bedrifter og private – Guiding hele året på 20 språk Kontakt oss på: info@bergenguideservice.no eller Tlf. 55301060 www.bergenguideservice.no

77

Elektroentreprenøren i Sentrum sentrum Elektroentreprenøren

Spar opptil 25% på strømregningen VARMEPUMPER - VÅR SPESIALITET

SIKKERHETSINSTALLASJONER √ Energiøkonomisering

√ Rehab. gamle anlegg

√ Varmepumper Felles måling

√ Varmegulv

√ Brannvarslingsanlegg

√ Internkontroll

URHEIMS ELEKTROKOMPANI AS Aut.El - installatør • Aut. Teleinstallatør Chr. Michelsens gate. 9, 5012 Bergen - Telefon: 55 90 44 20, Fax: 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane, 6, 5132 Nyborg - Telefon: 55 18 66 44 - E-post:kontakt@urheim.no

elfag.no - når du trenger elektriker

NORSK TELSEN 2011!

IF T S V A VINNER URS MENYPRIS LT MATKU

71

78 62

79

Byvandringer med pubstopp og bynøtter Bli med på oppdagelsesferd i gater og smau og hør om det særegne bergenske.

• Nordnes • Marken • Sandviken • Bryggen • Laksevåg • Holmen • Varg Veum mm.

Varighet ca 2 timer. Se vandringsmenyen på www.bergenbyexpert.no info@bergenbyexpert.no Telefon 55 70 60 88 Teatergaten 19, 5010 Bergen Det handler om Det handler om å snu utfordringer åtilsnu utfordringer muligheter til muligheter kpmg.no kpmg.no

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole Vi har foredragsvirksomheten for barn og voksne, utstillinger, FredagsAkademiet, kveldskole utleie avog Arent Meyers Kjeller for barn voksne, utstillinger, til selskaper, kurs m.m.Kjeller utleie av Arent Meyers

til selskaper, kurs m.m.

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 376 Vi er www.bryggenkunstskole.no stolte av og takknemlige for å kunne drive på 45 Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

69

69

80

Grieg Star is a fully integrated shipping company and owner of one of the world’s largest open hatch fleets. griegstar.com

A solid And dynamic pArtner 70

81

Inspirert av de nordiske landene, vår natur, kulinariske skatter og design. “ FOOD FROM THE FJORDS, FARMS AND FORESTS OF NORWAY ”

Bestill ditt bord i dag. +47 477 10 467 bergen@26north.no, www.26north.no/bergen

178330 BGOZH 26 North Ad (210x297).indd 3

82

18/02/2019 14.31

Anders O. Grevstad AS leverer og installerer alt innen rørtekniske anlegg og ventilasjon-/klimaanlegg, og har gleden av å bistå Bryggen med vedlikehold, reparasjoner og nyinstallasjon innenfor slokke/sprinkleranlegg.

Bryggen satser mye på brannsikkerhet og gir oss utfordringer, men i samarbeid med driftsAnders O. Grevstad er en tilgjengelig bedrift og har utover ordinær arbeidstid etablert en vaktordning der våre samarbeidspartnere får hjelp når det er behov for det.

Midtunhaugen 13A, 5224 Nesttun Tlf. 55 30 69 00 Vakttelefon: 90 30 69 30

www.grevstad.no

Et selskap i Allier Gruppen

83

BRYGGENS VENNER Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no