1 Elementer i og gradering av elv

Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de kommer fra, hvilken oppgave de har i Røde Kors og hvorfor de har meldt seg på dette vannredningskurset. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Korshistorie. Deltakerne kan gjerne også si litt om sine erfaringer med aktiviteter i eller ved elv.

Presentasjon av deltakerne kan gjerne gjøres i lagene.

2-3

Orientering om programmet og målsetting med kurset

Til slutt i åpningssekvensen presenteres kursprogrammet som ligger i kursmappa. Si gjerne litt kort om innholdet og arbeidsmetodene i kurset.

Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.

Praktiske opplysninger

Felles administrative opplysninger

• Overnatting • Bespisning • Nødutganger, brannslokkere brannvakt etc. • Ingen bruk av alkohol • Røyking • Medisinbruk hos deltakere, og eventuelle sykdommer som er følsomme for kulde og/eller stress • Gjennomgang av kursprogram og arbeidsmetoder kurset vil benytte • Oppdatering av deltakerliste • Evalueringsskjema

Sikkerhet og risiko i elv

Søk og redningsaksjoner i elv er noe av de mest risikofylte oppgaver som finnes innen redningstjenesten. Det samme gjelder kurs, trening og øvelser i elv.

Det å forstå risikoen og behovet for å følge regler rundt bruk av utstyr og prosedyrer er helt avgjørende for å unngå ulykker og dødsfall i elv. All opplæring og alt av sikkerhetsutstyr er der for vår sikkerhet.

Brudd på regler og/eller prosedyrer rundt sikkerhet i elv vil kunne medføre bortvising fra kurset.

Informasjon

Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass før kursdeltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse.

Kursåpningen gjøres av kursleder og faglig leder.

Aktivitet

«Icebreakers»

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 1 – 3 Film VELV kurs

Kursmateriell

Deltakerhefte Kursperm med bl.a. kursprogram og kursevalueringsskjema

Litteratur

Planverk i ettersøkning, Røde Kors Hjelpekorps

1 Elementer i og gradering av elv

Varighet

30 minutter.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • forstå de ulike risikoelementer i og ved elv • forstå metoden for gradering av elv

Undervisningsform

Teoretisk undervisning i plenum.

4a Kursinnhold

Risikovurdering av elv Gradering av elv

Risikovurdering av elv

All aktivitet i tilknytning til vann har en risiko All risiko kan begrenses helt eller delvis ved riktig opplæring og korrekt utstyr Sikkerheten til egne mannskaper er viktigere enn alt annet!

MISSION FIRST, SAFETY ALWAYS!

4b

Underspyling (undercut)

Elva lager sin egen vei i terrenget. Våre vakre daler er formet av elver gjennom millioner av år. Noen ganger passerer elva delvis eller helt under fjell eller steiner. På lik linje med «strainere» drar vannet oss den veien kreftene er sterkest. Det å kjenne igjen underspylte steiner og fjell er meget viktig, men dette tar det noe tid å lære seg.

Drivgods (strainer)

Trær og busker kan falle helt eller delvis ned i elva. Skulle vi ikke ha nok plass til å komme gjennom, vil vi kunne bli sittende fast, noe som er livsfarlig. Husk at vannet på overflaten beveger seg med noe mindre kraft enn det som er dypere. Dette medfører risiko for at du dras ned under hindringer i elva.

Lave dammer

Det finnes i Norge noen få slike lave dammer som blir kalt for drukningsmaskiner innen elveredning.

Selv flere meter etter selve damkanten blir vann ført tilbake og ned igjen. Dette virker som en evig vaskemaskin for det som havner der.

Vannet går over kanten og ned, så kommer det opp og går tilbake og møter vann som kommer ned kanten. Det skapes da en vaskemaskineffekt ved at ting som havner her roterer om og om igjen.

Strømskille

Strømskille oppstår der vann i bevegelse møter vann som står stille eller har en annen bevegelse, enten i retning eller fart. Strømskille oppstår på begge sider i bakkant av en stein som stikker opp ute i elva. Hvis det stikker en klippe ut i elva, dannes et strømskille ut fra dennes ytterpunkt i elva.

Strømskille ses ofte i elva som områder med «kokende» vann og er kileformet – smalt øverst og bredere jo lengre nedover du ser før det forsvinner.

Skal en krysse et strømskille for å svømme inn bak f.eks. en stein, så er det best å krysse dette så nært toppen som mulig. Der er bredden på det «kokende» vannet smalest og slikt kokende vann er veldig tungt å svømme gjennom.

Foss

Fosser dannes når vann renner over en bratt kant. De varierer fra noen cm høye og opp til flere hundre meter.

I dag padles det i fosser på over 40 meter, men dette er ekstremsport og krever lang planlegging og ikke mist ekstremt dyktige padlere.

Bølger, hull og valser

Alt som ikke er helt rett på elvebunnen og langs sidene vil skape bevegelser eller endringer i elva. En stein på bunnen vil presse vannet opp og over eller ut og til side. Dette skaper bølger og hull, alt avhengig av hvordan hindringen ligger i forhold til vannets hastighet og størrelsen på hindringen.

Valse er en større bølge som står og ruller vannet rundt.

Stryk

Stryk er betegnelsen på det området i en elv som ikke er stilleflytende, men med bølger og områder med hvitt vann.

Hovedstrøm

Hovedstrømmen er det området av elven der det går mest vann. Der er også normalt elven dypest. Hovedstrømmen er det området i elva med mest kraft.

Bakevje

Bakevje beskriver det rolige området som skapes på nedsiden av en hindring. Hindringen gjør at vannet må ta en omvei slik at området som ligger i skyggen for det rennende vannet får en vesentlig roligere bevegelse enn vannet som ikke blir hindret.

Bakevja skapes på nedsiden av hindringen i le for strømmen. Bakevja finner du da mellom strømskiller bak en stein ute i elva eller mellom strømskille og en del av land som stikker ut i elva.

Lagdeling

En elv beveger seg med forskjellig hastighet. Noen deler går raskere og andre går saktere. Luftmotstand bremser det øverste laget samt at elvebunnen bremser det nederste laget. Elvekanten bremser også sidene av elva. En elv kan ha mange lag. Som oftest er det størst hastighet i de øvre lagene. Man finner større hastighet i yttersving enn i innersving av en elv. En båt med flat bunn vil drive saktere nedover en elv enn en person som ligger med kroppen i vannet. Dette resulterer i at personer som faller ut av en båt i elv som regel driver raskere enn båten nedover elva. Av samme grunn kaster vi alltid kasteline og annet redningsutstyr nedstrøms de vi skal bistå slik at disse får lettere tak i dette.

Gradering av elv

Alle områder av en elv kan graderes i en skala fra 1 til 6 • Graderingen er stigende med 1 som rolig og 6 som meget farlig • Graderingen endrer seg ofte med vannmengden i elva • Graderingen er laget utfra risiko for skade ved svømming i elva

5 Grad 1

Grad 2

Grad 3

Grad 4

Grad 5

Grad 6

Flatt med minimale bølger og enkle hindringer. Her svømmer du lett i land på egen hånd. Liten eller ingen risiko for skader om du svømmer her.

Små bølger som bryter, ingen eller kun små hindringer. Disse er ikke farlige å svømme gjennom. Liten risiko for skader om du svømmer her.

Brytende bølger, og en må manøvrere vekk fra enkeltstående hindringer. Det er sjelden skader om du må svømme her.

Lengre stryk, store bølger og større hindringer som er vanskelige å unngå. Å svømme her innebærer en viss risiko for skader.

Bare for de godt trente med riktig utstyr og kompetanse. Lange stryk med farlige bølger, hull og valser. Egenredning er meget vanskelig og en svømmetur gir stor risiko for skade.

Her er grensen for hva en kan overleve selv i en kajakk med alle de riktige forberedelsene. Svømmer du her kan resultatet være alvorlig skade eller død.

Informasjon

Dette er repetisjon fra «Kvalifisert elveredning» (KELV) så dette skal deltakere kunne fra før. Få derfor deltakerne til selv å fortelle om de ulike risikoene og hvordan gjenkjenne dem samt forslag på tiltak om en skulle havne i elva ved en feil.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 4 – 5

Kursmateriell

Deltakerhefte side 9 – 12

2 Utstyr for elveredning

Varighet

1 time.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • forstå hvordan alt av personlig utstyr fungerer og brukes korrekt • kjenne til den økte risikoen for hypotermi ved arbeid i elv

Undervisningsform

Teoriundervisning inne.

Kursinnhold

Personlig utstyr Om hypotermi

6

Personlig utstyr

Utstyr og sikkerhet henger nøye sammen. Bruk av sikkerhetsutstyr når vi befinner oss i eller ved elv kan redde livet vårt om vi en dag skulle være uheldige.

Flytevest, hjelm, fløyte, kniv, kasteline og drakt regnes i dag som absolutt minimumsutstyr ved søk og redning i og ved en elv.

Husk at det er tryggere å bruke sko med myk såle fremfor sko med hard såle. En hard såle vil ha lettere for å sette seg fast i en fotfelle.

Flytevest

Flytevest gjør det lettere for oss å holde hodet over vann slik at vi får pustet og sett bedre rundt oss. Vesten må være godkjent for bruk i elv. Oppblåsbare flytevester duger ikke da de mister oppdriften hvis du møter en skarp stein. Husk at alle flytevester skal ha en oppdrift på minimum på 70 N (størrelse Large)

Flytevest er en god livsforsikring!

Hjelm

Hjelm er den beste måten å beskytte hodet mot skader. Den bidrar også til å øke din synlighet i vannet. En tettere type hjelm bidrar også til å redusere varmetap fra hodet.

Fløyte

For å tilkalle oppmerksomhet under forhold med mye støy er fløyte et godt hjelpemiddel. Den skal henge fast i redningsvesten!

Raftingselskapene og mange andre har utarbeidet egne kommunikasjons-signaler ved bruk av fløyte. De vanligste signalene er:

1 blås = Stopp, eller oppmerksomhet mot meg 2 blås = Oppover, eller oppmerksomhet oppstrøms 3 blås = Nedover, eller oppmerksomhet nedstrøms 3 lange blås som repeteres = Ulykke, alle ut av elva, jeg trenger hjelp.

Kniv

Kniv kan være livreddende i en situasjon der vi har satt oss fast i tau. Kniven skal monteres på vesten for enklest tilgang ved behov. Når du bruker tau i nærheten av elv, skal du bestandig ha kniv tilgjengelig på kroppen.

En sammenleggbar sag er også et nyttig verktøy under redning i elv, særlig om det er trær og busker i veien.

Kasteline

Kasteline er det beste og viktigste verktøyet vi har til vannredning. Kastelina kan redde liv uten at du selv må bevege deg ut i vannet eller på noen måte risikere din egen sikkerhet.

Det finnes også kasteline med krok for å fange f.eks. tau i vannet. Denne er også nyttig om en ikke klarer å kaste kastelina over hele elva. Line med krok kan da kastes i møte.

7

Aktivitet i elv uten at kasteline er med, er mangel på kunnskap!